NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE NGU

UNDERSØKELSE
GEOLOGISKE
NORGES
paui/c1.-z
sary.(1-
Dcil-r
//o
NGU-rapport 89.081
Regional geokjemisk kartiegnr
Vest-Finnmark.
Gull 1 hekkemose, hekkesedi
og morene.
it
Postboks 3006 - Lade
7002 Trondheim
Tlf. (07) 92 16 11
Telefax (07) 92 16 20
NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE
Rapportm.
RAPPORT
ISSN 0800-3416
89.081
Åpen~R)ilqk
Regional geokjemisk kartlegging i Vest-Finnmark.
Gull i bekkemose, bekkesediment og morene.
Fodatter:
Oppdragsgiver
Tor Erik Finne
NGU Finnmarksprogrammet
Fylke:
Kommune:
Finnmark
Kartbladnavn
(M. 1:250 000)
Kartbladnr. og -navn (M. 1:50 000)
NoEdreisa, Karaslok, H mmerfest,
Honmingsvåg, Nordkapp
Forekomstens
SidetaW
navn og koordinater:
71
PUs:
40 kr
Kartbilag:
Feltarbeid utfort:
Juli-august 1985
ProsjeMm:
Rapportdato:
08-05-1989
Seles)5)nss.jef:
i.
42.1886.55
Sammendrag:
Den delen av Finnmark fylke som ikke ble omfattet av prøvetakingen for
Kordknlottprosjektets geokjemidel ble prSvetatt i regionnl skall i 1985.
PrSver av bekkemose, bekkesediment og morene er analysert mhp gull.
Fesultatene ble delt inn etter lokalitetens herggrunnsgeologi, og potensialef
for seks ulike grupper ble vurdert ved hielp av anrikningsfaktorer for de tre
ulike media.
Guliverdiene for morene peker ut grunnfjelisvinduel Kvænangen - Repparfjord
som viktigste interessnnte område. Innenfor dette området ligger også den
eneste Miteressante anomali på 40-80 ppb Au.
Det foreslås nye analvser for Å bekrefte funnene.
Emneord
Ceokjemi
Gull
Atomabsorpsjon
Bekkemose
Bekkesediment
Morenem4teriale
Berggrunn
Anomali
Faginpport
NGU-rapport 89.081.
Geokjemisk kartlegging i Vest-Finnmark.
Gull i bekkemose, bekkesedimenter og morene.
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING
Geologi
METODER
Feltprosedyre
Laboratorieprosedyre
Databehandling
RESSITATER
DISKSSJON
KONKLUSJON
REFERAESER
side
side
side
5
5
side
ride
side
ide
6
sHe
9
b
side
rUe 21
VEDLEGG
Vedlegg 1
Liste over prøver med koordinater, geologisk hodp, askeprosent
for bekkemose, og Au i bekkemose, bekkesediment og morene.
Vedlegg 2
Spredningsdiagram for dublettprøver av morene t.d.ti Nordland
og Troms, men analysert sammen mod Vestfinnmarkprøvene.
Vedlegg 3
Prdvenummerkart målestokk 1:1 million.
Vedlegg 4
Resultatkart. Konsentras,l,on
av Au i b
og morene.
k
1.
okkesediment
Vedlegg 5
Grafisk framstilling av beskrivende statistiske parametre
for tre medier i seks geologiske miljøer.
Vedlegg 6
Spredningsdiagram mellem Au i bekkesediment og Au i bekkemose,
mellom Au i morene og Au i bekkemose, og mellom Au behhosediment
og Au i morene.
PAFILER
n. tafilen for prøvenunmer, koord
ater, asketall oj analyse or ladd—t
- navnet F00001446.PATA.NGU.
NGU
89 081 sIde
3
INNLEDNING
Regional geokjemisk kartlegging av store deler av Finnmark fylke er
tidligere utført i Nordkalottprosjektets regi (Bølviken et al, 1986).
NGU og Statoil inngikk i 1985 en samarbeidsavtale om "Baryttleting i
Finnmark", NGU-prosjekt 2247. Dette prosjektet er bl a beskrevet av
Bølviken et al (1988). En del av prosjektet var å gjennomføre regional
geokjemisk kartlegging i den del av Finnmark fylke som ikke var dekket
av Nordkalottprosjektet. I den forbindelse ble det bl.a. samlet inn
prøver av bekkemose, bekkesediment og morene fra Vest-Finnmark (Je.g.er
1985). For dette omradet er det rapportert geokjemi i bekkesedimenel(HNO3-10st del av fraksjonen <0.18mm og totalinnhold i fraksj~n
9.60/0.18mm sp.v. > 2.96 g/cm3) av Finne og Sand (1986).
Det undersøkte området er ca 7300 km2. Undersøkelsen innbefatter 26
karLblad
i
1:50090-serien
(M
711):
1735-1
Silda.
1735 1I
2ksf3ordjflolen, 1735-111 Olderfjorden, 17..03-1V
Loppa, 1736-11 Sørv92.
1834-1 Afla, 1834-IV Flintfjellet, 1835-1 Seiland, 1835-11 Talvr,),
1835-111
øksfjord,
1835-IV
Stjernøya,
1836-1
Kamøya,
Sørøysundet, 1836-111 Sørøya, 1935-111 Sennalandet, 1935-1V Vargsund,
1936-I Sn)ifjorden, 1936-II Revsbotn, 1936-III Hammerfest, 2035-:v
Billefjord, 2036-1 MagerOysundet, 2036-111 Kokeln:. 2936-1V HavøysoLI,
2037-11 Nordkapp og 2137-111 Skarsvag. NOkkelkart or vist i Figui-1 .
Kartblad eom omfattee
uv denne rapport
er skravert.
F,
N)E;kkelk(Jrt
over det underskte
området.
Det ble prøvetatt 'nekkemose på i alt 115 lokaliteter.
11
r. )(votetthet pa 1 prøve pr sa 69 km2, Dokk6nedimentprAvor 110 sam:161)
fra 140 lokaliteter innen samme omrade. muns
S2-Cilf'L
N9U 89.681 nide
4
106 lokaliteter. (Hhv 1 prøve per 50 km2 og 1 prøve per 66 km2).
Innenfor Nordkalottområdet var prøvetettheten ca 1 prøve pr 30 km2.
Dette avviket skyldes svikt i finansiering og helikopteruhell under
feltarbeidet. Det ble av samme grunner heller ikke samlet inn
duplikatprøver i felt. Samtidig ble bekkemose nedprioritert i forhold
til bekkesedimenter, og for både bekkemose og morene gjelder at
prøvemediet ikke opptrer like hyppig som bekkedsediment i et pa
forhand fastlagt prøvetakingsmønster.
Geologi
Berggrunnsgeologien i det undersøkte området er dominert av de store
gabbromassivene pa øksfjordhalvøya og pa øyene Seiland, Stjernøy og
kaledonske
gneiser,
amfiholitter,
sandsteiner
og
2 0F0Ya;
g1immerskifre, samt grunnfjellsvinduet Repparfjord-Kvænangen.
METODER
Feltprosedyre.
Prøvene ble samiet i bekkel hvis dreneringsfelt la i stØrrelsesorden
5-30 km2. Prøvene av bekkemose ble vasket i felt og tørket
transport til NGU for videre bearbeiding. Bokke edimentprøvene b:ft
feltleiren siktet gjennom nylonduk 0.60 mm og 0.18 mm. Besge
fraksjonene ble delvis tørket i felt før do ble sendt til NGØ.
Moreneprøvene ble tatt i rimelig nærhet til Ickaliteten for
bekkeprøvene (<200 m), spadd opp fra C-horisont, hefridd for stein >2
cm og sendt til NGU.
Laboratoriepro edyre.
Mose.
Prøvene ble undersøkt og eventuelle småstein fjernet før forasking av
en del av prøven. Foraskihgen foregikk ved 4.30°Ci 20 timer ved NdM
under journalnummer 177/85. Asken ble lagret i plastglass. Fra hver
pr,3ve ble det veid 1nn 1.0 g for gullanalyse etter Meiers metcde
(Flarønning, 1982), etter at prøveserien først var randomisert.
Analysen ble
foretatt ved NGU under journalnummer 180/88, og
resultatene bie rapportert med referanse til aske.
Rekkesedimenter.
Fraksjonen <0.18 mm ble tørket ved ca ho 00 og tørrsiktet for a fjerne
eventuelle plusskorn. Det ble splittet ut 15 g sem ble malt, hvorfra 5
g ble veid inn til gullanalyse etter Meiers metode (Plarønning, 1982).
Analysen ble utført ved NGU under journalnummer 262/87, og de
utsplittede 15 g ble naturligvis randomisert før vidure beardæiding.
Morene.
Etter tørking av hele prøven ved ca 80 'C c/.;clkting, ble fi321cj
'Jnefl
<0.06 mm randontsert cammen med drøye ett tunen picver fra
Tromc. Et uttak av minimum 10 g ble sendt til ACME Laduratoilæs i
Canada for gull-analyne med flammet.V.cAAS ettd,r kenr,e./re/
/ng n 1
cølvperleme,toden. AGME's detekcjencgrennn eroppgi t, ti
ILpb.
NOU 89.081.side
Nordland og Troms ble det i felt tatt dublettprøver som ble sendt til
analyse sammen med de øvrige prøvene.
Databehandling.
Prøvestedene ble digitalisert fra kart i malestokk 1 50000 ved hjelp
av HP150 og Calcomp 9100 digitalitseringsbord.
For hver lokalitet ble det ut fra berggrunnsgeologisk kart 1:1 millnen
også registrert hvilken geologisk enhet soM dominerte i omgivelsene.
Som
klassifikasjonskode
ble
nummeret
i
tegnforklaringen
sa
berggrunnskartet benyttet.
Prvenumre, koordinater, askeprosent og analyseverdier ble samkjørt
ved edb. Au- konsentrasjonen i Mese referert til tørrstoff er
beregnet, og samvaraisjonen mellom gull i mose/aske og gull i
mosejtørrstoff er illustrert ved hjelp av spredningodiagram.
37 dublettpar av morene er studert med spredningsdiagrem og
gjennomsnittsberegninger. Symbolkart over resultatene er framotilt i
malestokk 1:1 mill. med HP-plotter.
For mose er det valgt
kartframstille resultatene reforert til aske. For do tre variablene
Au i moseaske, bekkesediment og morene ble det framstilt kumulative
frekvensfordelingsdiagram for hele rapportomradet. Het ble ogsa
beregnet minimum, maksimum, aritmetisk gjennemonitt, median og
standardavvik fer hele rapportomradet og for seks undergrupper baseFt
på berggrunnsgeologi.
Geologisk koding
For a danne grunner av lokaliteter med tilfredsstillende antall
observasjoner og noenlunde homogen otratigrafisk tilhoft:ghetbasert ya
den berggrunnsgeolcgiske klassifikasjcnen, ble det foretatt følgende
sammenslåing av koder:
Prekambrium - devon i Falelonidene
Dypbergarter, overveiende kaledonsk a2der
21 Granitt/granodieritt
30 Gabbro, metagabbro, amfibolitt..
31 Amfibolitt
32 Dioritt
34 Ultramafitter
Omdannede sedimentære bergarter: kambro ilor
50 Siltig leirskifer Med Ulike
60 Metagravakke cg leir/glimmorskifer
64 Leirskifer, alunskifer, E;Itstej
65 Glimmerskifor
66 Metagravakke og skifer, ogsa kv
Jntein
Omdannede sed
71 Glimmerskife
77 Kalkspatmarmor
rgarter
fylitt
2
NGU 59.661 61(i0,6
t koni:e. '1n:
Omdannede sedimentære bergarter/størkningsbergarter; senprekambrisk
101 Sandstein, kvartsitt, leirskifer, dolomitt
114 Kvartsskifer og meta-arkose
120 Metasandstein, stedvis migmatittisk
Omdannede bergarter; prekambrisk i de kaledonske dekker
140 Granittisk til tonalittisk gneis, gneiser
146 Bandet granodiorittisk gneis med amfibolittlag
1»40 Migmatitt og amfibolitt
151 Glimmergneis, stedvis migmatittisk
152 Ealkglimmerskifer, dolomitt, noe grønnstein
Grunnfjell
Dyp-, gang- og omdannede bergarter; proterozoisk alder
201 Amfibolitt, metmgabbro, gabbro
210 HJ1kstein.
marmor
213 Glimmerskifer ete.
214 Konglomerat
218 Metasandstein
228 Grønnstein, amfibodftt
For hver av de tro vartablene er det for hvert enkelt geologisk omrade
beregnet
en
annihn;ngsfaktoi
og
en
variasjonskoeffisiont.
Anrikningsfaktoren er definort som omradets arimetiske gjennomsnitt
dividert pa hele rappertomra dets gjonnomsnitt. Variasjonskoeffisienten
er definert scm standardavvfk divillertpa aritmetisk gjennomsnitt ftr
det enkelte omradet. Fardene er gjongitt nedenunder.
X gru
ppe
AF
VK =
SDgruppe
NCU 80.081 side
RESULTATER
Liste over analyseresultatene sammen med prøvens koordinater er gitt i
Vedlegg I.
Sammenhengen mellom gull
i mose/aske og
gull
mose/tørrstoff er vist i Figur 2.
Figur 2.
Samvariasjonen mellem gullinholdet i moseprøver fra Vest-Finnu
referert til aske og tørrstoff. N=112.
statistiske -1:a/
tetre.e for hele or.
,radet, sant fox de hlihe
gruppene berggrunnsk der er gitt i Tabell 2.
Figur 3 viser anrihn ngsfaktcr og variasjonskoeffisient fcr tre med:er
i seks ulike geologi ke miljøer (tall fra Tahell 2).
De
AuIVESTFINNMARK
BEKKEMOSE,BEKKESEDIMENTOOMORENE
A~mos
518,RI/8.8~
FAKTOR
GEOWG.SK
got
71 <14
681
35
605~147
50
UR
888
IJS
68
71-77
MS
5
101-120
MR
3M
BB
140-152
MR
B9
BO
201-228
MR
1384
55
UR
I LOWM
Figur 3.
Anrikningsfaktor
isient for bekkemose (P.1.1),
bekkesediment (P.S) morone (I.!R)
i seks ulike berggrunnsgeelogIske
miljøer (SEH4CMI2E KODS) i
-InnTt.ark
NSU 89.081 s
Tabell 2.
Statistiske parametre for 6 underområder samt hele
undersøkelsesområdet.
(Snitt=aritmetisk gjennomsnitt; S A= standardavvik;
AF=anrikningsfaktor; VR=variasjonskoeffisient).
Geologi Type Min
Maks
Snitt Median 5 A
Antall
AF
VK
21
21
21
34
34
34
RM
BS
MR
2.0
2.0
1.0
66.0
28.0
3.0
1956.
14.35
1.20
13
13
1
18.77
7.40
.57
25
31
20
1.10
1.04
0.43
0.96
0.52
0.43
50
50
50
66
66
06
RM
8s
MR
5.0
6.0
1.0
36.0
34.0
5.0
15.27
16.76
1.77
14
15
1
8.40
8.0o
1.24
15
17
13
0.86
1.22
0.62
0.55
0.48
0.70
71
71
71
77 Em
77 ES
77 MR
5.0
2.0
1.0
34.0
23.0
2.0
21.86
9.60
1.25
21
8
1
9.08
6.48
.40
7
lo
8
1.23
0.70
0.45
0.42
0.88
0.37
101 120
101 120
101 120
RM
RS
MR
3.0
2.0
1.0
31.0
38.0
43.0
16.00
14.33
2.73
16
12
i
8.64
8.21
6.45
37
49
37
0.90
1.04
0.99
0.54
0.57
2.36
140 152
140 152
140 152
BM
ES
MF
3.0
2.0
1.0
64.0
20.2
5.0
20.50
9.80
1.69
20
9
1
19.23
5.44
1.32
12
15
13
1.15
0.71
0.61
0.95
0.56
0.78
201 228
201 228
201 228
RM
RS
MR
9.0
3.0
1.0
28.0
70.0
85.0
17.44
14.11
7.47
16
12
2
7.13
15.21
21.48
16
18
15
0.08
1.02
2.71
0.41
1.08
2.88
21 228
21 228
21 228
3M
BS
MR
2.0
2.0
1.0
66.o
70.0
85.0
17.75
13.78
2.76
16
12
1
12.72
8.99
8.06
112
140
lo6
Spredningsdiagram for guliverdiene i dublettpar
av morene prøvetzatt i
Nordland og Troms, men analysert sammen med prøvene
fra Vestfinnmai
er gjengitt i Vedlegg 2.
Rart over lokalitetsnumre er gitt i Vedlegg 3 og
kart som viser
guilkonsentrasjonen i de tre media er gitt i Vedlegg
4.
I Vedlegg 5 er det vist en grafisk framstilling
av beskrivenje
statistiske parainetresom minimum- og maksinnflverdi,ari
tmutisk
og aritmetisk middel +/- standardavvik for hvert medium
i hvert av de
seks geologiske miljø.
Vedlegg 6 viser spredningsdiagram for gull
bekkemose
bekkesediment; mcrene vs.bekkemose og for bekkesed'i
t vs. morene.
NOM 89.081 side
DISKUSJON
Spredningsdiagrammet for Au-verdiene i chiplikatprøvenefr
a Nordland cg
Troms (Vedlegg 2) indikerer at reproduserbarheten er
dårlig for
moreneprøvene fra disse to fylkene.
Spredningsdiagrammet for Au i mose aske vs. trftrstoffvi
ser at det for
dette datasettet er likegyidig i hvilken form man
rapporterer
Au-konsentrasjonen. Samtidig kan det være en indikasjon
på at Au i
bekkemosen opptrer klastisk, og ikke skyldes ioner bundet
i mosens vev
eller adsobert pa dette. Et forhold som kan sios å unders
tøtte denne
synsmeten, er at det er en svak samvariasjon mellom
Au i bekkemose ag
Au i bekkesediment.
Det er liten samvaiiasjon mellom gullverdiene i de tre medien
e i derse
undersøkelsen. En stor del av ereaken kan nok tilskr
ives
reproduserbarhet pa grnnn av lave innvekter, ,:tend
et indikeres
samtidig at prøvene knyttet til bokkemiljøet er noe bedre
korrelert
med hverandre enn morenen er til hver av de to.
Ved prospektering etter malm i uukjent" omrade er valg
av prøvomed:dm
alltid en viktig avgjørelse. et vil derfor alltid være
en fordel a
kunne benytte flere medier, slik som her. Da har
man muligket for e
fange opp minaster etter ulike malmtyper i en og samme
underskels,
uten pa foinand a vite hva slags egenskaper forekomsten
har. En
anomali knyttet til vevet i bekkemose indikerer at minera
liseringen
lOses av agenser i naturmiljøet; for gull en indikasjon
pa at milittet
inneholder bromider eller andre løsningsmidler og komple
ksbindere. En
anomall som er knyttet til bekkesedimenter, og
sOM
ikke kan
reproduseres i morene, indikerer at forekomstens
dispersjon i
løsmassene sannsynligvis er av liten utstrekning. En anomal
i i merene
som Ikke fanges opp av de andre media, kan tolkes sem result
at av at
kildene for bekkesedimentene ikke er spesielt anrike
t, selå, im
bergrunnen har gitt obrhav til forhøyet nåva i morenen.
En anomali av sisfte typa er utvist i denne undersøkelse
n (lokalitet
1063 og 1026 i Vassbotndalen V av Alta). Den ligger ogsa
i den gruppen
av bergarter scm i følge anrikningsfaktorene er egnet som
oppføhf.ingi
bredere sammenheng.
Anrikningsfaktorer.
Basert på forntsetningen om at en malm
r:e.1 sti;rre sannsynlighrt
befinner seg i et omrade med gjennomgaende foriniyedeverdter
enn i et
omrade med lave verdier, er en høy anrikningsfaktor en
indikasjetnI t
et godt leteomrade. Samtidig kan variasjonskooffisienten
ndik no
det i det samme omradet har virket prosesser som konsen
tretter de
etters/kte grunnstoffene. En lav variasjrnskooffis:ent
jadikerer at
homca»nt omretie, mens en høy variasjonskoeffisient Indike
iatr at det
har virket konsentrerende prosesser innen omierlat.
denne undarst,(kelsen
er anrikningsfaktoren fyftst ,ergy-n,
t jtagnunnlag
av aritmotisk gjennomsnitt som sentralverdi for de uliko
gruppene crt
som helhet.
D.G.nne
gtennomsnittsberebningen (•1' f/Isem fek
bkstiatmt Itr/Ye enkeltobserv
asjener.
En
kontroliberogning
av
NGU 69.051 side LO
anrikningsfaktorene med bruk av medianverdi viser
at det ikke blir
vesentlige endringer.
Materialet viser at det i moreneundersøkelsen kun
er ett geologisk
milj8 som har markert høyere anrikningsfaktor enn andre
miljøen mens
det for bekkemose og bekkesedimenter ikke er noen
spesielt høye
anrikningsfaktorer.
Ser man bort fra betraktningsmaten med strengt a følge
gruppering av
lokaliteter
etter
berggrunnsklassifikasjon
og
beregnede
anrikningsfaktorer, og heller velger en mer tradis
jonell geografisk
vurdering av resul.tatene, vil endel andre anomal
im8nstre kunne
beskrives. Moreneprøvene pa Magerøya har forh8yet
gull-gehalt, og
dette er ogsa tilfelle i bekkesedimentene.
KONKLUSJON
Undersøkelsen er beheftet med svakheter hva kvalitetskon
troll angad
Like fullt er indikasjonen klar for morenens vedkemmende:
Tokalitetoe
i grunnfjellsomradene er de som viser høyere gullgehalt
enn de andre.
Nivaet på de høyeste prøvene er i samme størrelsesorden
som prøver fra
Karasjoks grønnsteinsbelte - et omrade som er gjenst
and for stsr
oppmerksomhet i guliprospekteringssammenheng. Dessut
en er nivaet i
morene og bekkesedimenter pa Magerøya forh8yet i forhol
d til omradots
gullverdier. Det b8r undersøkes om dette kan bekref
tes ved reanalyse
av aktuelle prøver, særlig viktig vil det være
a få reanalyso.t
prøvene som er ansmale i grunnfjellsomradet. Dersom prøvem
aterialet en
oppbrukt, bør omradet vurderes som oppf8lgingsområde
for geokjesi.
prøvetaking.
REFERANSER
Bølviken, B., Bergstr8m, J., Djørklund, A., Kontio,
M., Lehmuspelts,
P., Lindholm, T., Ottesen, R.T. Steenfelt, A., Volden
, 7.
1986:Geoehemioal atlas of Northern Fennoseandia, Geolog
jeal
surveys of Finland, Norway and Sweden.
Bølviken,
Finne
B., Olerud, 5.
Sand, K. og Sandstad, J.S.1588.
Baryttleting i Finnnnik, Sluttrapport. NGU-rarport
88.858,
,
T.E. og Sand, K. 1986. Regional geokjomisk kaitlerging
i VestFinnmark. Bekkesedimenter. NGU-rapport 86.20.3 (Js.
Flar8nning, A. 1982. Etterprøving av A.L. Meior'n
fer gull i geologisk materiale ved hHc'i
ahsorpsjon.
NGU-rapport 1898 B. 18s.
,Deger.
ø
1588 Geokjemisk prøvetaking
1985. NGU-rapport 85.197. 15s.
i Veo:
NGU 89.081 sidc iI
unalysemetode for
fkLnmelØs
?inn
rk
atom-
Feltrtjpott.
Prosj
nr
2247
22/47
Lok.
nr
1001
1002
2247
1003
2247
1004
2247
1005
2247
1006
2247
1007
2247
1008
2247
1009
2247
1010
2247
1011
2247
1012
2247
1013
2247 1014
2247
1015
2247
1016
2247
1017
:// 47 1018
2247
1019
:247
1020
22147
1021
2247
1022
247
1023
2247
1024
2247
1025
2247
1026
2247
1027
Y247
1028
2247
1029
2247
1030
2247
1031
2247
2.032
2247
1.033
2247
1034
2247
1035
2247
1036
2247
1037
2.:47 1038
, 039
;3247 1040
1041
2247
1042
2247
1043
1044
2247
2247
1045
2247
1046
2247
1C47
2247
1048
2247
2.049
2247
1050
I'247 1051
2247
1052
2247
1053
2247
1054
2247
1055
km øst
592.80
590.89
584.76
550.77
546.47
532.54
532.77
533.17
540.20
545.21
543.69
535.85
531.55
529.o4
529.17
516.57
520.47
520.62
512.77
522.16
526.22
550.50
553.05
560.59
560.51
566.64
563.60
568.77
574.02
564.85
56o.95
571.19
578.05
579.10
585.46
572.61
562.67
564.94
556.41
559.95
569.10
571.76
573.82
571.53
574.65
583.83
579.70
585.2(
580.51
605.72
609.00
609.82
612.82
662.8.2
587.41
km No dIJTM
7793.07
7792.02
7789.07
7780.28
7780.56
7781.68
7785.42
7790.00
7791.75
7790.84
7796.23
7797.01
7797.01
7709.09
7806.03
7806.81
7801.53
7798.o0
7793.75
7792.36
7787.00
7763.48
7761.30
7762.12
7762.47
7762.84
7756.57
7749.98
7784.31.
7748.o4
7743.56
7740.59
7746.55
7741.64
7741.89
7785.62
7782.57
7795.90
7802.79
7804.98
7800.92
7790.29
7807.78
7809.08
7820.06
7819H2
712.1.70
72303.85
.41
rffr.69
7781.72
7784.94
1775.07
7771.58
7772.26
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
24
34
34
34
34
I4
34
34
4
34
34
38
38
34
34
34
3.14
34
38
4
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
34
38
34
34
34
34
34
34
34
Geol
kode
NGU-rapport 89.081.
Anal.
Aske
A
nr
%
<
214
213
114
30
30
30
30
30
230
30
30
30
30
140
214
1.24
114
1 4
71
30
40
140
114
101
101
218
70756
70838
70893
70747
70897
70769
70814
70823
70759
70832
70930
70787
70807
20.9
53.0
38.8
21.8
47.7
49.7
62.2
40.6
39.2
31.2
36.9
39.9
39.4
28.0
21.0
27.0
63.0
15.0
22.0
7.0
18.0
23.0
66.0
51.0
32.0
42.0
70918
58.4
21.0
70889
70717
70746
19.9
24.0
74.7
47.0
64.0
7.0
70931
2 9.0
70752
64.1
1.6.8
70754
228
64 70800
50.4
240744 23.0
151
25.4
70867
114 70812
35.7
124 70844
60.0
214 70830
47.5
12.4 70806
39.8
114
70927
52.7
30 70727
60.9
30
34 70757
46.1
29 7 o785
45.5
38
34 79804
35.1
34 70801
63.2
30
J L4
38
34 70866
61.1
20 0 0863
52.4
34 70920
55.0
1H
y0809
42.9
214
152 70892
18.6
yl 31737
26.5
71.
11.4
25.0
25.0
17.0
7.0
18.0
12.0
8.0
4.0
3.0
4.0
4.0
2.0
7.0
2.0
10.0
5.0
3.0
7.0
3.0
3.0
6.o
5.0
Vedlegg I, H_de
BM T
PS
MR
pph Au
5.9
11.1
10.5
13.7
7.2
10.9
4.4
7.3
9.0
20.6
18.8
12.8
16.5
12.3
9.4
15.4
5.2
7.3
16.0
8.0
3.5
4.1
3.0
2.9
2.4
1.4
1.6
2.1
1.2
3.2
.9
3.5
3.2
1.8
3.7
1.6
1.3
1.1
1.3
-
6.0
3.0
17.0
1.0
24.0
1.0
14.0
9.0
9.0
26.0
13.0
1.0
12.0
1.0
11.0
13.0
1.0
13.0
1.0
17.0
13.0
11.0
2.0
12.0
13.0
9.0
1.0
12.0
1.0
23.0
1.0
8.0
1.0
16.0
1.0
12.0
1.0
15.0
1.0
12.0
1-0
15.0 85.0
19.0
2.0
17.0
1.0
20.0
1.0
15.0
5.0
19.0
4.0
11.0
6.o
30.0
3.0
19.0
1.0
16.0
5.0
18.0
1.0
11.0
1.0
16.0
1.0
26.0
1.0
21.0
2.0
28.0
1.0
23.0
1.0
20.0
21.0
6.0
3.o
2.0
1.0
3.0
1.0
3.0
2.0
2.0
23.0
1.0
2.0
1.6
2.0
1.0
2.0
2.0
4.0
1.o
4.0
2.0
Prosj
nr
221i7
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
22h7
2247
22447
2247
2247
2247
2247
227
1247
2-247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
22n7
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
22n7
22n7
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2-247
2247
2247
22n7
2147
28247
2247
2247
2247
22n7
2247
24247
Lok,
nr
1056
1057
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1o68
1069
1070
1071
10/2
1073
1074
1075
1076
10/7
1078
1079
1080
1081
1082
1083
1201
1202
1203
1204
1205
1206
1207
1208
1209
1210
12111
3212
1213
1214
1215
1216
1217
1218
1219
12-280
1221
1222
1223
1224
1225
1226
1227
km øst
6o5.49
606.96
610.97
609.84
595.87
570.31
575.47
570.48
550.71
555.64
556.78
547.93
584.26
590.55
543.11
546.58
543.76
538.78
538.91
550.94
563.79
577.55
579.06
598.24
597.21
589.30
589.42
424.06
602.57
602.66
465.62
461.23
45o.00
445.86
449.64
1153.08
451.76
438.72
14n7.25
444.65
440.35
439.96
441.58
415.60
415.29
414.62
572.99
426.55
417.29
411.94
608.98
596.21
604.56
413.47
412.51
km NordIUM
7794.54 34
7797.39 34
7798.52 34
7806.57 34
7795.87 34
7777.87 34
7773.49 34
7765.97 34
7786.98 34
7783.07 34
7777.27 34
7773.25 34
7778.09 34
7780.31 34
7823.35 34
7831.53 34
7834.96 34
7835.11 34
7836.39 34
7767.21 34
7774.87 34
7768.69 34
7761.84 34
7781.47 34
7772.06 38
7759.73 34
7746.78 34
7861.37 35
7827.94 34
7828.17 34
7879.09 35
7889.97 35
7893.17 35
7890.13 35
7888.91 35
7888.26 35
7873.65 35
7883.67 35
7881.99 35
7875.68 35
7874.56 35
7871.12 35
7867.18 35
7863.87 35
7866.21 35
7874.70 35
7837.90 34
7822.74 Ç3
7819.09 35
7817.67 35
7320.25 34
7810.01 34
7890.56 34
732'fl7'O 38
(855.37 35
Geol
kode
201
228
228
213
214
146
114
101
30
30
34
140
201
201
114
114
114
114
65
152
146
210
228
114
114
218
146
71
114
11L
60
21
60
120
60
50
50
149
6o
21
66
140
71
66
114
214
314
114
114
73
228
31
228
71
71
NOU-rapport 89.081.
Anal.
Aske
A
nr
%
c
70929
70743
70826
70764
70745
70854
70888
70710
70797
70894
70748
70891
70733
70908
70903
70906
70799
70761
70724
70822
70753
70922
36.6
31.5
35.7
31.6
44.0
47.3
46.6
28.1
55.0
55.6
59.1
64.9
26.1
42.2
49.9
21.4
77.5
52.5
58.7
61.9
55.2
64.6
70840
70780
70719
7078
70915
70768
70878
70868
70818
70730
70862
70805
46.4
18.0
38.6
66.7
26.5
58.0
22.9
6o.5
22.5
36.9
20.2
56.1
70882
70907
70916
70925
70715
79883
70834
79847
70861.
79794
70926
70-870
31.3
147.14
59.7
41.5
35.8
38.8
41.5
46.1
n4.2
26.2
20.9
34.5
11.0
11.0
30.0
10.0
10.0
11.0
14.0
28.0
13.0
3.0
4.o
3.0
14.0
9.0
8.0
16.0
4.0
17.0
28.0
16.0
18.0
16.0
25.0
31.0
4.0
36.0
18.0
12.0
16.0
30.0
25.9
16.0
23.0
20.0
18.0
14.0
11.0
29.9
23.9
27.9
12.0
2n.0
32.0
27.0
2.8.0
34.0
Vedlegg 1, side
BM T
BS
812
ppb Au
4.0
3.5
3.6
3.2
4.4
5.2
6.5
7.9
7.1
1.7
2.4
1.9
3.7
3.8
4.0
2.1
3.1
8.9
16.4
9.9
9.9
10.3
11.6
5.6
1.5
23.7
4.8
7.0
3.7
18.2
5.6
5.9
6.7
11.2
5.6
6.6
6.6
12.0
8.2
10.5
5.0
11.1
3.0 2.0
4.o 1.0
11.0
3.0
4.0 2.0
4.o 5.0
7.0 1.0
7.0 1.0
7.0 4o.o
6.0
7.0 1.0
7.0 2.0
4.o 1.9
4.o 1.9
70.0
3.0
5.0
5.0
11.0
6.0
4.o 1.3
1.2
12.0
17.0
10.0
9.0 1.2
7.0
7.0
16.0
1.o
9.0 1.9
8.0 1.
9.0 1.9
14.0
1.6
26.0
19.0
28.0 1.0
26.0
21.0
5.0
23.6
270
15.0
1.0
15.0
4.o
34.0
3.0
8.0
1.0
6.0 1.0
9.0
9.0 2.0
11.0
12.0
1.0
9.0 1.0
7.0 1.0
8.0 1.3
17.0
1.0
15.0
loo
15.0
1.0
17.0
1.0
7.1 15.0
1.0
5.9 23.0 1.0
11.7 13.0
Prosj Lok.
nr
nr
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
2247
1228
1229
1230
1231
1232
1233
1234
1235
1236
1237
1238
1239
1240
1241
1242
1243
1244
1245
12146
1247
1248
1249
1250
1251
1252
1253
1254
1255
1256
1257
1258
1259
km øst
410.21
572.69
565.51
563.62
558.59
552.14
548.46
545.93
552.24
551.75
555.81
565.96
571.15
577.38
573.12
580.52
580.73
581.62
577.99
584.6o
585.33
409.95
409.51
414.48
414.85
440.14
442.71
676.54
603.90
603.35
602.21
611.01
km NordUTM
7856.43 35
7836.66 34
7828.09 34
7834.90 34
7829.88 34
7832.62 34
7827.00 34
7837.51 34
7836.59 314
7840.45 34
7844.64 34
7845.44 34
7846.05 34
7844.46 34
7843.43 34
7846.59 34
7846.65 34
7850.06 34
7853.21 34
7853.35 34
7858.20 34
7853.67 35
7849.72 35
7845.02 35
7845.20 35
7888.65 35
7888.06 35
7887.48 34
7845.61 34
7845.39 34
7848.42 34
7829.85 34
NGU-rapport89.081. Vedlegg 1, side 3.
Geol Anal. Aske A
BM T
BS
MR
kode
nr
ppb Au ---->
% c
140
114
32
120
30
120
120
114
120
114
120
120
77
77
65
66
66
66
114
66
66
140
114
114
114
120
120
50
114
114
114
114
70905
70723
70811
70859
70716
70845
39.6
29.1
39.4
28.9
27.4
44.o
70714 22.1
70808 29.3
70901 12.4
70796 30.6
70819 38.6
70912
70857
70917
70828
70874
70913
70876
70767
70758
70841
70741
70817
70722
70932
70933
70934
15.2
41.3
21.0
37.5
65.3
33.2
36.7
27.9
58.5
18.4
27.1
42.0
29.7
27.7
27.5
32.3
34.0 13.5 11.0 2.0
26.0 7.6 22.0 1.0
13.0 5.1 23.0
10.0 2.9 29.0 3.0
23.0 6.3 21.0 1.0
17.0 7.5 22.0 6.0
- 36.0
- 19.0
21.0 4.6 14.0 1.0
25.0 7.3 11.0
20.0 2.5 - 10.0
22.0 6.7 4.0 1.0
- 8.0
13.0 5.0 18.0 1.0
- 14.0 2.0
9.0
1.4 13.0
8.0
3.3 12.0 1.0
17.0 3.6 8.o 1.0
15.0
5.6 12.0 3.0
5.0
3.3 7.0 1.0
20.0 6.6 20.0 1.0
6.0
2.2 18.0 1.0
10.0 2.8 9.0 1.0
6.0
3.5 2.0 1.0
28.0 5.2 11.0 22.0 6.0 - 1.0
10.0 4.2 22.0 1.0
23.0 6.8 23.0 1.0
14.0 3.9 13.0 1.0
19.0 5.2 10.0 2.0
15.0 4.8 38.0 1.0
NGU-rapport
89.081.
Vedlegg
fl
LIJ
**
<.06rim
*
MORENE
7
fl
Ci
fl
annie.
0
-4—
UJ
4LIJ
CD
Spredningsdigyram
lor dublettprøver gv morene
NordIgnd
og Troms, men gn“lyserl ngmmen med Ve.stiflumuTrkerevene.
0
+
1_1.1
g.
NGU-n-Ippor:: 89.081.
Ved:t.g
-
100
km
12.53
NNMARK
,
--
D D (7 \ / i : N i 1 i m NAi -—n
i \ ki,
v L. i ,t ...)
iH
n. i /
r-\.
r-
C
n 1C-T.
i \ r-t--\
.
‘•
(.2
.7)
122.9.7
...
Iipi‘ ,NI ois
j- (iork
_
14:ti»
, Io3,
(‘-'1,-i)
)74/043
i
Iol9
1020
,), J
10iit gh,„Hzi
-V
ICIOC
1.\„__/,
, 0
oY,
‘-:-----,\
11
1°0510O41
A _T).>-..,„(
los;
• 1079
KeT:l0.1",
1,»:5(9;l•---; lo8o
_7(04+79,76:10o217275
:00
z.: •Ic:3(); 77 .. »78
(:•[.'
'-/ (:/:,---;:._
-.... ,--„,,C,
i Dgi
•
9 •IO2fp /P-,
)
t..
:7
0
.
.S t
\
\
I ao;o7i
a:1:8:a3(;378/053‘5°82.
'0
1031
.103:1°3ti.
.
* ingli
/
i
Jz2.z
t
(-)
/
) c
r/r. o c
Ic
)
.
7,50.,
• 1
•105ori'D
53
_ „.,
.laz i
losz
lif>cc3'
le>cz
N.,
• r
• •10.5.(76513
sya
-
1
/
1065 I 7
) ' --•
• °3 tr
,.'\
V:(1)
\ii,
0o7
4.,;•6:/./
__,IQ43.._
.
\-1 ! iii0D, (040; elobsi
t ),,,,.... .>
,,,,,.. tom
. •
\. 2„,)
('
'I1--------'-12.23\\
,f7cAs
.10%
2
/'
r
„ blov7 .„../ Lzasi
0 • /059
lit7,L,,(08_)/
i ,i0% '''''_2
r0,6 -'27,7
n.
1 ,
IZzo 7
-k-
2
».±
1252
(77-1/42.1/,_.
IL.31432izuf-;---1 ,--,,---,C3i
107 • ,
083
I2.2%
90:
5 -,..
/T-23
1\
-,1
‘,..
\
'
243.5-61‘4‘724
7
Ia4Jj.,•
'h.h7
.7
• Ik
; ,24ki,f,._:1(12:Z,
loilf
—1-7-••'-\-‘1231,
.
i n
i O (3 \ !
)
4
s.1z3t.,
•?!12311_,--y-izi;
A
-\-1111:12i1
L
r S<)\\,12-1fil
2-
t-7.1:2-1I8zQb
/-1-----).
2...N_
j,-1
c
/1-..
Izi,94,-;
7
k
/
NCU-r:Ippori
89.0S1.
Vedl
100 km
71-ST
=IN\mAR<
•
LL
ØVRE GRENSE
:
18 25 39 83 >83
FREKVENSFORDEUNGS-DIAGRA
3
H 2
BEKKEMOSE
aske
Dob Au
Nv: 142
MII\j, 1
MAX,
I
u
0I
I
1C1
10
i
I
1 _1
LI2
10
GG
14
80.081.
øVRE GRENSE
:
10 18 25 39 83
BEKKESED I MENTEP
<0 . 18rnm nedmaLt
I 111r
'
1_1i
IiI12
10
ppb
I
,
>83
FREKVENSrORDLL
1888--D AGRAM
I
VedIegg
iiuJt
11)
10
Au
NGU—rappore
89.081.
Vedler,lr,
-:1 _
100 km
0
IN Ir_
c\s\,dt
1
f
I•
rz,'-i
ti...
4----
(t-
,.
\ »\
er-rrr
r'-.
L)‘"
j
i • -). tufliVriTi
,11r-ty;
V
11
•\
•
V.
_
/- a
a
4•
•
•
rr 9
is
\-•„_, •
.41$
I
•
•
`-zt<
SYMBOL
LØVRE
GRENSE :
V• • •
• • •• •
1 1 2 6 8 10 18 25 >25
FREKVENSFORDE=)-',11AGRAM
frH
L5
MORENE
<0 .0Gmm
2-2
nnn
h
L1
10
Ho
3
142
tN:r:
MAXr 80
2
,;ide
MIN
fleen
Ifla
VESTFINNMARK
BEKKEMOSE, BEKKESEDIMENT O
G MORENE
MIN
MAX
25312015
MEAN
17 13 7 10
8 37 49
MEAN-SD
MEAN+SO
27 12 15 13 16 18 15
o
60
fl
4,3
fl
fl
20
0
fl
0
GEOL
KODE
21-34
50-66
71-77
101-120140-152
201-228
.1:90'69
NGU-rapport 89.081.
let•V:
a >> sugyFru
r
(00
00
0
0
0
0
‹.)
r
00
CO
OCCOO
000
0