Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby Myrkdalen
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 www.cowi.no Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby Myrkdalen, Voss Kommune Rapport Januar 2011 Utgivelsesdato 12.01.2011 Utarbeidet Helge Henriksen og Oddmund Soldal Kontrollert Oddmund Soldal Godkjent . Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Terrengforhold og hydrologi 3 4 Vurdering av skredfare 4 5 Grunnundersøkelser 7 6 Vurdering av stabilitet til byggegrunn 10 7 Konklusjon 11 8 Referanser 11 VEDLEGG I Faresonekart for snøsørpeskred II Faresonekart for flomskred III Sikteanalyser (våtsikting) . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 1 1 Sammendrag Gjennom Nordplan AS har Voss Fjellandsby engasjert COWI AS til å utføre en overordnet geoteknisk vurdering av grunnforhold i forbindelse med en planlagt utvidelse av Voss Fjellandsby i Myrkdalen, Voss kommune. Løsmassetype og dyp til fjell er undersøkt i 7 prøvegroper samt i eksisterende utgravinger. Generelt for området gjelder at det er 0-3 meter med løsmasser til fast fjell. Utvalgte prøver er analysert for kornfordeling og klassifisert etter telefarlighet. I den øvre delen av området er fastlagret morene (teleklasse 2) eller fjell tilfredsstillende byggegrunn for små enheter (hytter), men der fjellet er forvitret må det pikkes eller sprenges bort. Finere masser, siltholdig morene og ren silt, dominerer nærmere Helgatun/RV13. Her er det opptil 2 meter myr over siltig morene eller silt. Massene har teleklasse 3 og 4, og det må utføres en omfattende masseutskiftning til faste og telesikre masser eller fjell. Større og tunge enheter må fundamenteres på fjell. Undersøkelser med georadar kan gi mer detaljert informasjon om dyp til fjell og volum masse som må fjernes. Planområdet er ikke utsatt for snøskred eller steinsprangfare. Mindre flom- og sørpeskred langs bekkeløp kan ikke utelukkes innenfor tidsperspektiver på 1000 og 5000 år. Aktiv og forebyggende behandling av snølaget gjennom kontinuerlig preparering og komprimering gir tilfredsstillende sikkerhetsnivå for sørpeskred i forhold til kravene i TEK10 § 7.3 for sikkerhetsklassene 2 og 3. Sikkerheten i forhold til små flomskred kan ivaretas gjennom tilstrekkelig overhøyde langs elveløp kombinert med kantvegetasjon. På grunn av snødekke under befaringen har vi ikke kunne gi en fullverdig vurdering av sannsynligheten for at jordskred kan utløses fra øvre deler av planområdet. Vi vurderer imidlertid faren for jordskred som liten, og at jordskred som eventuelt løses ut er små og lokale. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 2 2 Innledning COWI AS er engasjert av Voss Fjellandsby til å utføre en overordnet vurdering av grunnforholdene i en planlagt utvidelse av fjellandsbyen sør for Helgatun. Beliggenheten av det undersøkte området går fram av kartet (Fig.1). Helgatun Voss Fjellandsby Fig.1. Voss Fjellandsby og undersøkt område sør for Helgatun. Vurderingen bygger på en dags befaring i terrenget, 29. oktober 2010. Under befaringen ble det gravet opp 7 prøvegroper med gravemaskin. I tillegg var det relevant informasjon om grunnforholdene fra pågående gravearbeider flere steder i området. Fra tidligere er det gjort geotekniske grunnundersøkelser av Noteby (2001) sør for det undersøkte området (nåværende Voss Fjellandsby). . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 3 Fig.2. Kvartærgeologisk kart over området. Brune områder er myr, grønne områder er morene. Kilde: Norges Geologiske Undersøkelse (www.ngu.no). På det kvartærgeologiske kartet (Fig.2) er grunnforholdene angitt som tykk morene med enkelte myrområder. De blåhvite feltene på det topografiske kartet (Fig. 1) gir imidlertid et bedre bilde av utstrekningen på myrområdene. Den underliggende berggrunnen er en diorittisk gneis, som dels er løs og kraftig forvitret. 3 Terrengforhold og hydrologi Terrenget i området faller slakt mot sørøst. Høyest oppe er terrenghelningen noe brattere enn i de laveste delene (Fig.4 ). I området er det småvokst bjørkeskog med myrpartier. Mye av det hvite området på kartet (Fig.1) er myrlendt terreng. Det renner flere mindre bekker gjennom området. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby A 4 Feissgrovi A Fig.3. Kart som viser terrengforhold og lokalisering av prøvegroper 1-8. Linjen A-A angir terrengprofil. 4 Vurdering av skredfare Området er ikke markert som faresone i aktsomhetskart for snøskred og steinsprang (www.skrednett.no). Faresonekartene for snøskred omfatter ikke snøsørpeskred, som er skredmasser av sterkt vannmettet snø. De beveger seg med stort fart, og kan også føre med seg noe jord- og steinmateriale. Snøsørpeskred utløses fra en rekke områder der vann blir tilført og akkumuleres i snødekket. Vanligste utløsningsområder er kulper i bekkeløp, men snøsørpeskred kan også utløses fra åpne myrområder, terrengforsenkninger og i overganger mellom bratt og slakere terreng. De løses lettest ut der underlaget er bart fjell. Snøsørpeskred kan utløses fra områder med betydelig lavere terrenghelning enn der snøskred utløses. Utløsningen er oftest drevet frem av korte perioder med intens nedbør og stigende temperatur. Myrkdalen er et nedbørrikt . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 5 område hvor det kan komme mye nedbør i løpet av kort tid. Framskrevne klimamodeller antyder at både temperatur og nedbør kan øke i dette området, noe som gjør at økende hyppighet av snøsørpeskred kan forventes. I Myrkdalen har det tidligere gått snøsørpeskred på Skjervheim (1928) med tap av menneskeliv og ødeleggelse av bygninger. En del snøskredhendelser registrert i skrednett fra Myrkdalsområdet er trolig også snøsørpeskred. I planområdet skal det være bygninger som hører inn under sikkerhetsklassene 2 og 3 i TEK 10 (§ 7-3). Største nominelle sannsynlighet for skredhendelser mot bygninger og utvendig bruksareal for disse klassene er henholdsvis 10-3 (1/1000) og 2·10-4 (1/5000) pr. år. Begrepet nominell sannsynlighet innbærer en erkjennelse av at sannsynligheter for skred aldri kan bestemmes eksakt. Det vil alltid være en stor komponent av faglig skjønn, ikke minst i forbindelse med snøsørpeskred. Under befaringen så vi ingen spor i terrenget etter gamle snøsørpeskred, og vi har heller ikke fått opplysninger om at det har gått snøsørpeskred i området. I planområdet er det flere terrengtyper der snøsørpeskred teoretisk sett kan utløses. Dette inkluderer svakt hellende og åpne myrområder, områder med overgang fra slakere til brattere terreng, og elveløp. Vi regner med at potensielle utløsningsområder for snøsørpeskred i planområdets øvre og nordlige deler vil bli eliminert ved terrenginngrep og masseutskiftning i forbindelse med byggearbeider og veier. I vår vurdering har derfor kun basert oss på snøsørpeskred som utløses i bekkeløpene. Området er gjennomskåret av tre mindre bekker som kan føre snøsørpeskred. Like nord for området renner også Feissgrovi. Denne er så dypt nedskåret i løsmassene at snøsørpeskred ikke kan gå inn i planområdets nordlige del. Lengre nedstrøms er den mindre nedskåret med lav overhøyde og kan trolig føre snøsørpemasser inn i området nord for Helgatun. Bekkeløpene i selve planområdet er lite nedskåret. Dette indikerer liten vannføring og dårlig kapasitet til å føre snøsørpeskred. Men mindre snøsørpeskred kan likevel følge disse bekkeløpene og i enkelte tilfeller også forlate bekkeløpene. Sannsynligheten for dette er størst for det midterste bekkeløpet, som drenerer er større område av skråningen bak. Her kan det løses ut snøsørpeskred fra suksessivt høyere nivåer langs bekkeløpet. I Vedlegg 1 har vi tegnet inn våre vurderinger av områder for snøsørpeskred langs bekkeløpene med årlige sannsynligheter på 1/1000 og 1/5000. Vi har en avstand fra bekkeløpene på 10 meter for snøsørpeskred med sannsynlighet 1/1000 og 25 meter for skred med sannsynlighet 1/5000. Helt nederst langs elveløpet er denne sonen noe bredere. Den midtre og nederste delen av planområdet, sørlige delen av S1, regner vi som mest utsatt. Dette arealet skal tas i bruk som skiområde. Dersom preparering og komprimering av snømasser skjer kontinuerlig i vintersesongen, også i nedfartene langs den midterste bekken høyerere i terrenget, regner vi med at denne kontrollen av snødekket gir tilstrekkelig sikkerhet mot situasjoner som kan føre til snøsørpeskred. Bekkeløpet lengre nord, sør for Helgatun, foreslår vi sikres gjennom tilstrekkelig overhøyde, enten ved senking av elveløpet eller ved små ledevoller. For øvrig viser vi til Byggforskserien 311.126 (Sikringstiltak mot snø- og sørpeskred). Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følge av aktiv erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser. Siden . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 6 bekkene er små og renner gjennom relativt slakt hellende terreng vurderer vi sannsynligheten for at flomskred forlater elveløpene som liten. Langs det midterste og største elveløpet vurderer vi at små flomskred kan inntreffe både i et 1000 års og et 5000-års perspektiv. I Vedlegg 2 har vi tegnet inn våre vurderinger av områder som kan påvirkes av flomskred langs bekkeløpet med årlige sannsynligheter på 1/1000 og 1/5000. Vi har en avstand fra bekkeløpene på 10 meter for flomskred med sannsynlighet 1/1000 og 20 meter for skred med sannsynlighet 1/5000 langs det midterste elveløpet. Helt nederst langs elveløpet er denne sonen noe bredere. Vi vurderer sedimenttransporten under eventuelle flomskred som så beskjeden at det kun vil avsettes tynne lag med skredmateriale. Aktuelle sikringstiltak mot flomskred er senking av elveløpet der overhøyden mot terrenget er lav, gjerne i kombinasjon med etablering av passende kantvegetasjon. Det må ikke fjernes masser eller vegetasjon langs bekkeløpene som øker risikoen for at sedimenter under flomsituasjoner når utover elveløpet. Jordskred utløses normalt i skråninger med helningsvinkel > 30 grader, men kan også utløses ved helningsvinkler ned mot 25 grader dersom jordmassene har høyt finstoffinnhold slik at det kan bygges opp vanntrykk i jordlaget. I Figur 4 er det vist et terrengprofil gjennom planområdet. Terrenghelningen er slik at det kan utløses jordskred fra de høyere delene av profilet. Løsmassedekket er generelt tynt i dette området og det forventes ikke at store jordskred kan løses ut. Vi vurderer det foreløpig slik at sannsynligheten for at jordskred løses ut og treffer planlagt bebyggelse er < 10-3 pr. år. Under befaringen var dette området snødekt, og det kan derfor være løsmasseforhold som ikke er funnet. Terrenget består av en veksling mellom bratte og mindre bratte partier. Det er mulig at det ligger mer løsmasser der terrenget er mindre bratt. A 30° A Fig. 4. Terrengprofil (A-A) gjennom området. For lokalisering av profilet vises til Fig.3. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 5 7 Grunnundersøkelser Under befaringen innenfor det avmerkete området ble det anvist 7 lokaliteter hvor det ble gravet opp prøvegroper med gravemaskin. Prøvegropene ble gravd ned til fast fjell, evt. så dypt som mulig. Massetype og dyp til fast fjell ble også registrert i områder hvor det pågikk graving. Generelt er det en svakt uregelmessig fjelloverflate som er overdekket med 0-3 meter morene (Fig.6). Noen steder stikker det fjell opp i dagen. Den øverste delen av morenen er stedvis oksidert (Fig. 6; 9) som viser at det er relativt åpne masser med lite finstoff. Over morenen er det torv eller myrlag av varierende tykkelse. Den diorittiske gneisen har mye biotitt og er stedvis sterkt forvitret med gradvis overgang til overliggende morene. Nærmere Helgatun /RV13 dominerer finere masser i form av siltholdig morene og ren silt (Fig.7;8). Her er også løsmassedekket tykkest, og minst 2 meter. Prøvegrop 4 nådde ikke ned til fast fjell. I dette området er det også større myrpartier. Tabellen under gir en oppsummering av feltobservasjonene. Vedlegg III inneholder våtsikteanalyser for prøvene PG2,PG4, PG5, PG6 og PG8. Prøvegrop Dyp til Jordarter fjell PG1 1m PG2 1m 30 cm humusjord, noe oksidert/løs morene, fastlagret morene 40 cm humusjord, fastlagret grov morene. Oksidert parti i bunn av gropen. Noe kanaldrenering av vann i sprekker i morenen PG3 1m Myrjord over siltig morene. Flytende konsistens når våt PG4 >2m 200 cm myrjord over silt. Jordprøve Teleklasse Prøve nr. 1 T2 50 cm dyp Prøve nr. 2 T4 2.2 m dyp PG5 1,3 m 40 -50 cm humus/myrjord over siltig morene (Fig.5) Prøve nr. 3 T4 PG6 1m 30 cm myrjord/silt. Deretter morene med mye innslag av forvitringsmateriale. Prøve nr. 4 T2 PG7 1,2 m 60 cm myrjord. Sandig/siltig morene med forvitring i topplaget PG8 0.2- 1,3 m 10 cm humusjord, 30 cm oksidert morene, 90 cm fastlagret grå siltig morene 60 cm dyp Prøve nr. 5 T3 60 cm dyp Tabell 1. Oppsummering av feltobservasjoner fra prøvegropene. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 8 Fig.5 Prøvegrop 2 med 40 cm humusjord og fastlagret grå morene under Fig. 6 Utgravd område like sør for Myrkdalsstova som viser hvordan dyp til fjell varierer over korte avstander. Over fjellet ligger grå, fastlagret morene, som stedvis er kraftig oksidert. Vi antar dette skyldes kanaldrenering av vann gjennom små sprekker i morenen. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 9 Fig.7 Prøvegrop 3 med siltig morene. Massene er tette og makter ikke å drenere overflatevann som fyller opp gropen. Fig.8 Prøvegrop 4 med to meter myrjord over grå silt (helt nederst i gropen). . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 10 Fig.9 Prøvegrop 8, ved utgravd fundament for nytt skitrekk. Snittet viser varierende fjelldyp, fastlagret grå morene, oksidert morene og øverst 10 cm humusjord. 6 Vurdering av stabilitet til byggegrunn I de øvre delene av området er det generelt tynt (ca. 1 meter) morenedekke over fjell. Den fastlagrede morenen under myr/humuslaget og oksidert/forvitret morene evt. fjelloverflaten anses som tilfredsstillende byggegrunn for mindre enheter (hytter). Der fjellmassen er dypforvitret må den øverste delen sprenges bort. Dypforvitret fjell kjennetegnes ved at det kan plukkes løs med fingrene. Der morenemassene er oksidert (brunlig fare) er det størst sjanser for at fjellet under er forvitret. I de lavereliggende delene legges det opp til tett utbygging med tyngre enheter sør for Helgatun. I dette området er det myrjord over finere masser med teleklasse 3- 4, som er uegnet til byggegrunn. Det må utføres masseutskiftning ned til faste og telesikre masser eller fjell. Tunge bygg må fundamenteres på fjell. Lokal utrasning under graving kan forventes om det ikke gjøres stabiliserende tiltak. God drenering på oversiden av byggegroper er trolig nødvendig. Volum masser som må skiftes ut kan eventuelt bestemmes ved undersøkelser med georadar. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 7 11 Konklusjon Det er varierende løsmassetykkelse (0-3 m) i området. I øvre del og sørlige del er det generelt et tynt løsmassedekke. Fast morene anses som tilfredsstillende byggegrunn for mindre enheter (hytter). Dypforvitret fjell må sprenges bort. Sør for Helgatun er det myr og telefarlige masser Sør for Helgatun, eller i andre områder hvor det skal oppføres tunge bygg, må det utføres full masseutskiftning til fast fjell. Blottlagte jordskråninger må sikres under anleggsarbeidet. Innenfor tidshorisonter på 1000 og 5000 år kan sørpeskred og mindre flomskred langs elveløp ikke utelukkes. Kontroll med snødekket gjennom preparering/komprimering i aktuelt område for utløsning av sørpeskred vurderes å gi tilstrekkelig sikkerhet for den midtre/sørlige delen av området i forhold til kravene i TEK10 § 7.3. Vi forutsetter at snødekket holdes under kontroll vinter gjennom. Det små bekkeløpet sør for Helgatun kan sikres mot snøsørpeskred gjennom tilstrekkelig overhøyde- enten ved senking av elveløpet eller ved små ledevoller. Sikkerheten i forhold til flomskred kan ivaretas gjennom tilstrekkelig overhøyde langs elveløp i kombinasjon med kantvegetasjon. På grunn av snødekke under befaringen har vi ikke kunne gi en fullverdig vurdering av sannsynligheten for at jordskred kan utløses fra øvre deler av planområdet. Men vi anser jordskredfaren som liten, og at jordskred som eventuelt løses ut er små. 8 Referanser Norges Byggforskningsinstitutt 1995: Areal- og bebyggelsesplaner. Sikringstiltak mot snøog sørpeskred. Byggforskserien 311.126. Noteby AS 2001: Bygardslii/Ondrahaugen. Vurdering av stabilitet. Rapport 400708-1 . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 12 VEDLEGG: I Vedlegg 1: Faresoner for snøsørpeskred. Gul 1/1000, blå 1/5000. Vi anser at systematisk preparering/komprimering av snødekket vil forebygger sannsynligheten for snøsørpeskred slik at denne blir mindre enn 1/5000 pr. år. . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 13 VEDLEGG: II Vedlegg 2: Faresoner for flomskred. Brun 1/1000, gul 1/5000 . . Grunnundersøkelser Voss Fjellandsby 14 VEDLEGG: III Sikteanalyser (VÅTSIKTING) . Oppdragsnr. 3100151 Prosjektnummer 300973 Ansvarsområde 36040 Oppdragsnavn Prosjektnavn Ansvarlig Fosshaugane Campus Oppdrag For Eksterne Vegteknisk seksjon PG2 Prøvedata Prøvenr 1 Uttatt dato 09.11.2010 Uttatt kl. Uttakssted Terreng Analysetype Våtsikt Massetaknr Består av Reseptnr. Vanninnhold (%) 1,0 Humus (NaOH) Humus (Glødetap) 2,0 Fraksjon (mm) % <63µm av <20mm 33,4 % <20µm av <20mm 11,8 Finstoffinnhold f 27,27 Godkjent siktekurve Siktedata - Passert(%) µm Pr.nr. 1 mm 63 125 250 500 1 2 4 8 11,2 16 20 22,4 31,5 27,3 34,6 39,7 44,6 49,9 55,8 61,6 68,8 72,6 78,6 81,7 82,9 93,2 Leir Silt Middels Fin Grov Sand Middels Fin Grov Fin Grus Middels Grov 100 90 80 70 Passert (%) Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, 14445 Region Vest Korngradering 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 11,2 16 20 31,5 63 Maskevidde 1 Pr.nr Vegnr 1 Km/*profil HP * Sted:__________________ LABSYS web 2.5.7 - 01.12.2010 10:32 Avst.hk. Dybde (m) 0-0 Cu (* = Cu75) Jordart Grusig sandig siltig matriale Dato:________ TG 158,9 T2 Signatur:__________________ Side 1 av 1 Oppdragsnr. 3100151 Prosjektnummer 300973 Ansvarsområde 36040 Oppdragsnavn Prosjektnavn Ansvarlig Fosshaugane Campus Oppdrag For Eksterne Vegteknisk seksjon PG4 Prøvedata Prøvenr 2 Uttatt dato 09.11.2010 Uttatt kl. Uttakssted Terreng Analysetype Våtsikt Massetaknr Består av Reseptnr. Vanninnhold (%) 3,8 Humus (NaOH) Humus (Glødetap) 2,0 Fraksjon (mm) % <63µm av <20mm 82,0 % <20µm av <20mm 60,7 Finstoffinnhold f 82,02 Godkjent siktekurve Siktedata - Passert(%) µm Pr.nr. 2 Leir mm 63 125 250 500 1 2 4 8 82,0 83,4 84,6 86,7 96,8 97,5 98,6 99,7 Silt Middels Fin Grov Sand Middels Fin Grov Fin Grus Middels Grov 100 90 80 70 Passert (%) Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, 14445 Region Vest Korngradering 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 63 Maskevidde 2 Pr.nr Vegnr 2 Km/*profil HP * Sted:__________________ LABSYS web 2.5.7 - 01.12.2010 10:38 Avst.hk. Dybde (m) 0-0 Jordart Silt Dato:________ Cu (* = Cu75) TG 4,8 T4 Signatur:__________________ Side 1 av 1 Oppdragsnr. 3100151 Prosjektnummer 300973 Ansvarsområde 36040 Oppdragsnavn Prosjektnavn Ansvarlig Fosshaugane Campus Oppdrag For Eksterne Vegteknisk seksjon PG5 Prøvedata Prøvenr 3 Uttatt dato 09.11.2010 Uttatt kl. Uttakssted Terreng Analysetype Våtsikt Massetaknr Består av Reseptnr. Vanninnhold (%) 6,6 Humus (NaOH) Humus (Glødetap) 12,0 Fraksjon (mm) % <63µm av <20mm 51,3 % <20µm av <20mm 25,0 Finstoffinnhold f 37,65 Godkjent siktekurve Siktedata - Passert(%) µm Pr.nr. 3 mm 63 125 250 500 1 2 4 8 11,2 16 20 22,4 45 50 37,7 42,6 46,2 49,7 53,9 58,7 62,7 67,3 69,7 72,4 73,3 74,6 80,7 86,7 Leir Silt Middels Fin Grov Sand Middels Fin Grov Fin Grus Middels Grov 100 90 80 70 Passert (%) Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, 14445 Region Vest Korngradering 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 11,2 16 20 45 63 Maskevidde 3 Pr.nr Vegnr 3 Km/*profil HP * Sted:__________________ LABSYS web 2.5.7 - 01.12.2010 10:39 Avst.hk. Dybde (m) 0-0 Cu (* = Cu75) Jordart Grusig siltig sandig matriale Dato:________ TG 248,3 T4 Signatur:__________________ Side 1 av 1 Oppdragsnr. 3100151 Prosjektnummer 300973 Ansvarsområde 36040 Oppdragsnavn Prosjektnavn Ansvarlig Fosshaugane Campus Oppdrag For Eksterne Vegteknisk seksjon PG6 Prøvedata Prøvenr 4 Uttatt dato 09.11.2010 Uttatt kl. Uttakssted Terreng Analysetype Våtsikt Massetaknr Består av Reseptnr. Vanninnhold (%) 1,0 Humus (NaOH) Humus (Glødetap) 1,0 Fraksjon (mm) % <63µm av <20mm 35,7 % <20µm av <20mm 10,5 Finstoffinnhold f 32,83 Godkjent siktekurve Siktedata - Passert(%) µm Pr.nr. 4 mm 63 125 250 500 1 2 4 8 11,2 16 20 22,4 32,8 42,8 49,5 55,3 62,5 70,4 76,8 83,8 87,5 90,4 91,9 91,9 Leir Silt Middels Fin Grov Sand Middels Fin Grov Fin Grus Middels Grov 100 90 80 70 Passert (%) Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, 14445 Region Vest Korngradering 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 11,2 16 20 63 Maskevidde 4 Pr.nr Vegnr 4 Km/*profil HP * Sted:__________________ LABSYS web 2.5.7 - 01.12.2010 10:40 Avst.hk. Dybde (m) 0-0 Cu (* = Cu75) Jordart Sandig siltig grusig matriale Dato:________ TG 38,2 T2 Signatur:__________________ Side 1 av 1 Oppdragsnr. 3100151 Prosjektnummer 300973 Ansvarsområde 36040 Oppdragsnavn Prosjektnavn Ansvarlig Fosshaugane Campus Oppdrag For Eksterne Vegteknisk seksjon PG8 Prøvedata Prøvenr 5 Uttatt dato 09.11.2010 Uttatt kl. Uttakssted Terreng Analysetype Våtsikt Massetaknr Består av Reseptnr. Vanninnhold (%) 0,7 Humus (NaOH) Humus (Glødetap) 2,0 Fraksjon (mm) % <63µm av <20mm 30,7 % <20µm av <20mm 13,4 Finstoffinnhold f 23,36 Godkjent siktekurve Siktedata - Passert(%) µm Pr.nr. 5 mm 63 125 250 500 1 2 4 8 11,2 16 20 22,4 31,5 23,4 27,8 30,6 36,0 39,8 44,7 51,0 60,3 65,3 71,8 76,1 78,3 96,3 Leir Silt Middels Fin Grov Sand Middels Fin Grov Fin Grus Middels Grov 100 90 80 70 Passert (%) Prøvingslaboratorium: Hordaland - I henhold til H014 labprosess: 14426, 14433, 14434, 14445 Region Vest Korngradering 60 50 40 30 20 10 0 0,001 0,002 0,006 0,01 0,02 0,063 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 11,2 16 20 31,5 63 Maskevidde 5 Pr.nr Vegnr 5 Km/*profil HP * Sted:__________________ LABSYS web 2.5.7 - 01.12.2010 10:40 Avst.hk. Dybde (m) 0-0 Cu (* = Cu75) Jordart Grusig sandig siltig matriale Dato:________ TG 403,6 T3 Signatur:__________________ Side 1 av 1
© Copyright 2024