Kulturminnedokumentasjon Leaparken
Bergen kommune Kulturminnedokumentasjon Leaparken Utgave: 1 Dato: 2015-06-22 Kulturminnedokumentasjon Leaparken 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Bergen kommune Bergen kommune Kulturminnedokumentasjon Leaparken 1 / 22. jun. 2015 535949 – Reguleringsplan Leaparken barnehage, gnr. 159, bnr. 419 i Bergen Rune Fanastølen Tuft Plan og urbanisme Kulturminner Endre Sten Nilsen Kjersti Ingolvsdotter Vevatne www.asplanviak.no Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Bergen kommune for å utarbeide reguleringsplan for Leaparken på Årstad. I dag er deler av parken uregulert. Den nye reguleringsplanen skal legge til rette for å opprettholde parken, samt regulere den tidligere uregulerte skolen til barnehage. Rune Fanastølen Tuft har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Framsidebilde: Solhaug, udatert foto fra perioden før 1969. Ukjent fotograf. Kilde: Bergen kommune Bergen, 22/06/2015 Rune Fanastølen Tuft Oppdragsleder Bergen kommune Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Kvalitetssikrer Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 3 1 Innhold 2 3 4 5 Bakgrunn for planarbeidet .............................................................................................. 5 2.1 Bakgrunn................................................................................................................. 5 2.2 Intensjonen med planforslaget ................................................................................ 5 Mål og metode ............................................................................................................... 6 3.1 Mål .......................................................................................................................... 6 3.2 Metode .................................................................................................................... 6 3.3 Influensområder ...................................................................................................... 6 Kulturminner og kulturmiljø i planområdet ...................................................................... 7 4.1 Kjente kulturminneobjekt i databasar og register ..................................................... 7 4.2 Generell kulturhistorisk bakgrunn ............................................................................ 7 Gjennomgang av bygninger og anlegg i planområdet ....................................................11 5.1 Leaparken / Solhaug park ......................................................................................11 5.1.1 Bygningshistorie: .............................................................................................11 5.1.2 Bygningsbeskrivelse:.......................................................................................16 5.2 Solhaug skole / Lea hall .........................................................................................19 5.2.1 Bygningshistorie ..............................................................................................19 5.2.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................21 5.3 Gymbygget.............................................................................................................22 5.3.1 Bygningshistorie ..............................................................................................22 5.3.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................23 5.4 Gartnerboligen .......................................................................................................24 5.4.1 Bygningshistorie ..............................................................................................24 5.4.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................25 5.5 Vaskehuset ............................................................................................................26 5.5.1 Bygningshistorie ..............................................................................................26 5.5.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................27 5.6 Driftssentral ............................................................................................................27 5.6.1 Bygningshistorie ..............................................................................................27 5.6.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................27 5.7 Løe.........................................................................................................................27 5.7.1 Bygningshistorie ..............................................................................................28 5.7.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................28 5.8 Leskur (rives) .........................................................................................................29 Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 6 7 8 4 5.8.1 Bygningshistorie ..............................................................................................30 5.8.2 Bygningsbeskrivelse .......................................................................................30 5.9 Luftesjakter fra fjellhallene ......................................................................................30 5.10 Rømingsvei fra fjellhall ...........................................................................................31 Kulturminner og kulturmiljø i Influensområdet ................................................................32 6.1 Bruuns reperbane ..................................................................................................32 6.2 Sunde & Hansens reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk ............................33 6.3 Jernbanens kulturminner ........................................................................................34 6.4 Solheimsvannet......................................................................................................35 Oppsummering ..............................................................................................................36 7.1.1 Kunnskapsverdi...............................................................................................36 7.1.2 Opplevelsesverdi .............................................................................................36 7.1.3 Bruksverdi .......................................................................................................36 Litteratur og kilder..........................................................................................................37 Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 5 2 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 2.1 Bakgrunn Bergen kommune ønsker å etablere flere permanente barnehager i Bergen, og da spesielt i bydelene Bergenhus og Årstad. Den aktuelle eiendommen med eksisterende bygningsmasse sees på som en tjenlig lokalitet for etablering av barnehage. Det er et generelt behov for barnehageplasser i omtalte bydeler. Til hovedopptaket i 2013 fikk 74% av søkerne i Årstad plass i egen bydel. 2.2 Intensjonen med planforslaget I møte med Etat for byggesak og private planer 8. juli 2014 ble det besluttet at det skal utarbeides reguleringsplan for eiendommen. Planområdet foreslås regulert til barnehage og offentlig park med tilhørende infrastruktur. Antall barn og ansatte vil bli tilpasset muligheter i eksisterende bygningsmasse og uteområdets kapasitet. Det er satt i gang arbeid med å tilpasse eksisterende bygningsmasse, som har vært benyttet til ulike former for undervisningsformål siden 1920-tallet, til de krav som stilles til dagens barnehager. Eiendommens verneverdi er ivaretatt gjennom dialog med Byantikvaren og Grønn etat. Vi henviser til planbeskrivelsen for en beskrivelse av planprosessen. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 6 3 MÅL OG METODE 3.1 Mål Hovedmålet med kulturminnegrunnlaget er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, slik at dette kan legges til grunn ved utforming av reguleringsplanen for Leaparken. 3.2 Metode Denne utredningen omfatter en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Kartleggingen av kulturminner er basert på registreringer i Askeladden og bygningsregisteret SEFRAK, samt andre tilgjengelige dokumenter som biografien om Erik Grant Lea Gull og grønne skoger, diverse avisartikler og hovedfagsoppgaven til Synnøve Kløve-Graue. Byantikvaren sine kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Næringskorridoren (Bergen kommune 1997, aldri vedtatt), Kulturminnegrunnegrunnlag for Mindemyren 2013 og Antikvarisk dokumentasjon: Solhaug skole fra 2012 har vært viktig i arbeid med dette kulturminnegrunnlaget. Karen Holst fra Grønn etat har vært en viktig muntlig kilde. I dette dokumentet har historiske kart og bilder vært viktig som kilde. Fotografier uten oppgitt kilde er tatt av Asplan Viak. 3.3 Influensområder Tiltaksområdet består av områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved den planlagte utbyggingen, for eksempel anleggsveier, linjenett, kabler og riggområder som er kjent på dette tidspunktet. Områder der man venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene, er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø er disse forholdene omtalt. Influensområdet er vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte og visuelt av tiltak. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 7 4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I PLANOMRÅDET 4.1 Kjente kulturminneobjekt i databaser og register Innenfor plangrensen er det ingen kjente kulturminner i offentlige databaser. Det er ikke kjent bygninger registrert i SEFRAK i planområdet. I planens influensområde finnes det et identifiserte kulturminne; den fredete reperbanen på Fjøsanger. Beskrivelsen av parken og dens utforming vil være en viktig del av denne rapporten. Bygningsmassen er sammensatt og spenner fra den tidligere skolebygningen, bygget som en stor villa og ulike mindre tilleggsbygninger som gartnerbolig, lager, mm. De enkelte byggene vil bli beskrevet nærmere senere i rapporten. Vi viser også til Antikvarisk dokumentasjon Solhaug skole, utarbeidet av Byantikvaren i Bergen 2012 for en mer detaljert beskrivelse av skolebygget. 4.2 Generell kulturhistorisk bakgrunn Fra naturens side har Mindemyren og Solheimsviken vært fattig på naturgitte ressurser, og forutsetningene for landbruk har ikke vært gode. Det er få arkeologiske funn i området, og få kjente automatisk fredete kulturminner. Deler av området har vært beskrevet som en steinrøys. I Årstad sogn i gammel og ny tid utgitt i 1933 siterer Helland Madsen et reskript utstedt av Fredrik 5 en gang mellom 1746 og 1766. Her beskrives innbyggerne i Årstad kirkesogn; …beboes av Bønder, Kroe- og Handverks-Folk, Møllere og deslige… Gårdene lå under kirkemakten fram til disse i 1770-årene ble solgt til private eiere. Videre i boken vises det til Christopher Frimanns «Stiftelser og Gavebreve i Bergen Stift» av 1777, her angis de 16 gårdene som tilhører kirkesognet. Noen av disse kjenner vi igjen som lystgårder. I det videre er de opprinnelige navnene brukt. Lystgårdene er Aarstad, Krohnstad, Landaas og Slettebacken, Lien (senere Solheim), Uhren (senere Urdi) om lag en tredjedel av eiendommene. I et kart som viser Bergen og omlandet fra 1772 kan en se at det er et tegnet inn et noe høyere antall gårder. Årstad ble eget herred i 1837 med navn etter den gamle kongsgården Alrekstad som lå mellom foten av Ulriken og Store Lungegårdsvann. Herredet omfattet fra opprettelsen fjellområdene øst og sør for Bergen fra Ranen i nord til Nattlandsfjellet i sør, dalbunnen vestenfor fra Fløen til Nattland og Minde, samt Solheimsviken og Løvstakkens nordøstskråning. Den østlige delen av herredet hadde opprinnelig hørt under kongsgården, senere under Nonneseter kloster og deretter Lungegården, mens den vestlige delen, Solheim formelt hadde hørt under bispestolen inntil den 1774 ble solgt til Danckert D. Krohn. De beste jordbruksområdene tilhørte eiendommen Solheim gård, som lå i dalsiden opp mot løvstakken. I dalbunnen var opprinnelig flere vann forbundet med hverandre gjennom bekkefar og kanaler, og området var svært myrlendt. Haukelandsvannet er i dag drenert bort. Solheimvannet er delvis gjenfylt. Mot sør ligger Kristianborgvannet, Tveitevannet og Storetveitvannet. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 8 Utover på 1700-tallet begynte mange velstående borgere å fatte interesse for Årstad, hvor store områder lå vel til rette for utbygging av lyststeder. På denne tiden fikk også Årstad en ny veiforbindelse med byen og Fana, fra Solheimsviken til Nordåsvatnet. Veien fulgte omtrent den nåværende Løbergsveien, og ble bygd av Jon Mariager etter at han 1766 hadde overtatt hele Fjøsanger gård. Hovedveien til byen gikk ellers fortsatt lenger øst, over Kolstien og Fløen, nåværende Nattlandsveien-Haukelandsveien-Kalfarveien. I 1863 ble denne avløst som hovedvei av Fjøsangerveien rett øst og nedenfor Løbergveien. Fra midten av 1800-tallet begynte Bergen kommune å kaste sitt blikk på Årstad. Sterk befolkningsvekst i perioden 1877-1890, og mangel på byggbare tomter innenfor Bergen bys grenser, førte til at tomteprisene steg. Vossebanen som ble etablert på samme tid førte at det ble mulig å flytte ut av byen og pendle inn til den. I tillegg var det ulike skatteregler som gjorde det gunstig for rike bergensere å flytte ut til nabokommunene. I 1910 hadde lokaltoget 14 daglige avganger, og fra Nestun til byen brukte man ikke mer enn 20 minutter. I Årstad fantes det byggetomter både for industrireising og til boligbygging. Bergens Mekaniske Verksteder som i 1855 etablerte seg i Solheimsviken ble den klart største bedriften og hadde i 1875 400 mann i arbeid. Det kom etter hvert bedre veiforbindelse med Nygårdsbroen (1851), ny hovedvei, og noe senere tog. Det var ikke bare positivt for Årstad. Utbyggingen av til dels sterkt konjunkturfølsomme arbeidsplasser, sammen med raskt økende krav til infrastruktur i form av ulike kommunale tjenester, skapte sosiale og økonomiske problemer som herredet var dårlig rustet til å løse. Herredet manglet på slutten av 1800-tallet tjenester som brannvesen, politi og gate- og veibelysning, og det var strid om vannrettighetene i Møllendalselven. Alt dette førte til et økt press for å få en nærmere tilknytning til byen. Særlig ivrig var befolkningen i tettbebyggelsen ved Solheimsviken i å bli en del av Bergen, mens bøndene i den østlige delen av herredet heller ville inn under Fana. Til slutt vedtok Stortinget sammenslåing av Årstad og Bergen, med virkning fra 1. juli 1915. Figur 1. "Fra Natlandsbotten". Maleri av I.C. Dahl. Viser Bergensdalen og Årstad før utbygging og flytting av reperbanen Kilde: Kodebergen.no Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 9 Ved kommunesammenslåingen hadde Årstad herred 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km2. Spekulanter hadde kjøpt store områder med sikte på at Bergen skulle overta disse senere, bl.a. skipsreder Erik Grant Lea og konsortiet A/S Ny Bergen. En reguleringsplan for utbyggingen av Årstad og Finnbergåsen ble tegnet av arkitekt Olai Schumann Olsen. Finnbergåsen, områdene ved Haukelandsvannet og sør for Brann stadion var stort sett utbygd før 1940. Landås, noen områder av «gamle» Bergen og Fana ble fullført i slutten av 1960-årene. Dette er bolig- og servicestrøk med innslag av utdanningssentre, sykehuskomplekset på Haukeland, statsarkiv, idrettsanlegg, eldre- og sykehjem og mindre butikksentre. Langs vestsiden av Solheimsvannet er det utbygd for varelagre, større grossistfirmaer, postterminal og meieri blant annet. Årstad har fra å være en i hovedsak landbruksmark før 1850, blitt et strøk med store variasjoner. Strukturen og bygningenes karakter avspeiler tydelig skiftende tider, etter som utbyggingen har foregått i ulike stadier frem til fullføringen av Nattland i 1980-årene. Nå er det igjen store endringer på Årstad. Den nye høyskolen åpnet høsten 2014, og en ser i dag begynnelsen på en stor transformasjon av områdene fra Danmarksplass og mot sør. Figur 2. Foto fra omtrent 1915 mot Løvstakken. Rød pil marker Villa Solhaug. Kilde: UiB Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 10 Figur 3. Kart over Bergen og omegn 1907. Her ser man at det ikke er tegnet inn park eller badedam. Det mangler også flere hus som vi ut fra bilder fra 1902 ser ligger innenfor dagens park. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 11 5 GJENNOMGANG AV BYGNINGER OG ANLEGG I PLANOMRÅDET 5.1 Leaparken / Solhaug park 5.1.1 Bygningshistorie: De offentlige arkivene er svært mangelfulle fram til 1921, men parken blir beskrevet sporadisk i flere kilder. I boken Gartnernæringen i Norge fra 1935 skriver bygartner Rosenkilde at parken på Solhaug ble etablert i 1890-årene. I en artikkel i Bergen Aftenblad fra 1941, som ble skrevet i forbindelse med at bygartner Georg Rosenkilde ble pensjonist, omtales «Solhaugparken, som bare var et villniss da bygartneren kom i 1917». Det eldste kartet som viser området med bebyggelse er fra 1907, se figur 3. I dette kartet er det ikke tegnet inn noen park og her mangler også andre bygninger som vi kan se på fotografier fra 1902, se figur 4. Figur 4. Solhaug sett mot øst. Bilder er datert 1902 og er det tidligste daterte dokumentasjonen av Solhaug som er funnet i forbindelse med denne rapporten. Til høyre i bilde kan man se gartnerboligen, i dag velforeningens hus som et lite bygg med to tak. Kilde: Ukjent fotograf. Norsk folkemuseum, Digtaltmuseum.no Figur 5 er det eldste dokumentet som viser en park eller hage i området. Dette er et kart som viser eiendommen til Erik Grant Lea datert 7.2.1921. Man kan her se at det på dette tidspunktet finnes et nettverk av slyngende stier og plassdannelser rundt huset. Vi vet av andre kilder, bl.a. biografien over Lea, og fra flere foto, at det var en dam på tilstøtende Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 12 eiendom Lillesolheim 66, brukt av Lea til å bade. Dette er i dag en del av parken. Om dette var en del av hageanlegget på Lea sin tid er ikke dokumentert. Figur 5. Kart over Erik Grant Leas eiendom på Solhaug 1921. Her ser vi at det innenfor eiendommen rundt huset er et nettverk stier og plasser. Flere elementer fra dagens park og dammen vi vet Lea disponerte, er ikke tegnet inn. Vi kan også se at gartnerboligen / grendehuset ikke er knyttet til nettverket av stiene i parken og har egen tilkomst og adresse. Kilde: Bergen Kommune Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 13 Figur 6. Etterretningsfoto 1941. Villa Solhaug midt i bildet. Kilde: Bergen kommune Hagekunst er mer konservativ og stilendringer skjer saktere enn for arkitekturen, og kan derfor være vanskeligere å datere nøyaktig. Man kan derfor ikke daterer parken nøyaktig på bakgrunn av stilistiske trekk slik man ofte kan for bygninger. Ved å sammenligne kartet fra 1921 og 1956 ser man at parken har endret seg over tid. Alle mindre gangveiene tett på bolighuset er borte. Mens det finnes noen spor av tidlige elementer flere andre steder i parken. I figur 12 er de ulike elementene som kan gjenkjennes i eldre dokumenter datert slik at man kan se den historiske utviklingen av anlegget. Figur 7. Udatert bilde av parken og bygningene. Foto er tatt mellom 1941 og 1969. Kilde: Bergen kommune Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 14 Man ser i figur 12 at den sentrale adkomstveien fra Minde (rødt) og trapper, murer og stier mot vest og sør er fra perioden mellom 1899 og 1921 (blått). Etter at boligen ble omgjort til skole i 1922 og Finnbergåsen ble regulert og bygget ut i 1930-årene, må det ha vært en større omlegging og utvidelse av parken. Landskapsarkitekt Karen Holst i Bergen kommune omtaler parken som en woodland park1 og hun gir en beskrivelse av anlegget i et dokument laget i forbindelse med istandsettelsen av anlegget: …Det kan forklares som et stilisert skoglandskap med samspill og variasjon mellom bestand av trær, buskfelt, åpne plener og veier som slynger seg gjennom dette landskapet. Fjellet som naturlig kommer frem i dagen på tomten ble verdsatt og ivaretatt, og noen steder brukt som utgangspunkt for steinbed med herdige stauder og prydbusker, noe som var veldig moderne i tiden. Den naturlige topografien er utnyttet til det fulle og gjør parken ytterligere spennende og variert med mange store og små rom. Parken hadde et rikt planteutvalg. Der lekeparken ligger i dag var det opprinnelig en oval dam, og det var kjent at Erik Grant Lea pleide å bade der etter at han hadde vært på en av sine nattlige vandringer på Ulriken – før han fortsatte til kontoret i byen uten frokost… Figur 8. Barn ved dammen. I dag gjenfylt. Bilde fra ca. 1940. Kilde: Bergen Kommune De fleste av de bygde strukturene i parken fra før 1956 finnes i parken, og den opprinnelige formen kan i stor grad leses ut av terrenget. Det er gjort få endringer på strukturen siden 1941, men det er oppført noen nye bygg, nytt gymbygg, et leskur og en driftssentral. I tillegg er det under deler av parken tilfluktsrom, lagerhall og kontorer. Disse anleggene har rømningsvei og luftesjakter som er synlige i parken. Det meste av murer, trapper, rekkverk, steinbed og gangveier er bevart. En del av dette er derimot dårlig vedlikeholdt og ikke godt 1 Magne Bruun skriver i Norske hager gjenom tusen år om Woodland Gardens: … ulike former for naturhager som særlig i England fikk stor utbredelse. Hit hører lundhager («woodland Gardens») med undervegetasjon av rododendron og skogbunnsplanter og et rikt vårflor av løkblomster… Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 15 synlig i dag. Dette gjelder spesielt trappene og oppmurte gangveier og støttemurer som fører opp til bolighuset. Disse er i dag ikke i bruk som tilkomst bygningene. Disse elementene er delvis utført som tørrmur og er delvis murt med mørtel. Vi kan så vidt skimte trappen mot vest på et fotografi fra 1902, se figur 4 og 6. Vi må kunne konkludere med at dette tilhører et opprinnelig hageanlegg som er bygget samtidig med bolighuset. Figur 9. Trapp og mur mot vest Figur 10. Trapp og mur mot sør Fra sør mot nord, vest for huset går det en tørrmur som kan minne om en vei, se figur 9. Denne ligger som et skille mellom gressflaten og fjellet, og løper i nesten langs parken lengde. Det er ingen indikasjon på at denne finnes på før på kartet fra 1956, men vi kan se den på flyfoto fra 1941. Hensikten med denne muren kan være å lage en overgang mellom det «naturtomten» med fjellet i dagen og de flate plenene. Nord for skolen kan vi av kart se at det rundt 1950 var planer å utbedre skoleplassen. Synnøve Kløve – Graue skriver i sin hovedoppgave fra 1986 at parken er utført av Eide, Karen Holst har snakket med etterkommere av Rosenkilde som mener parken er laget av han. Eide etablerte sin praksis i Bergen i 1898, vi vet at Rosenkilde var i Bergen i 1900 og kom tilbake som bygartner i 1917. Både Rosenkilde og Eide var utdannet omtrent samtidig ved Vivorde og det var Eide som anbefalte Rosenkilde som bygartner, og vi vet de jobbet mye sammen etter Rosenkilde kom til Bergen. Både Kløve- Graue og Holst kan sålede ha rett. Figur 11. «Veien" går nord sør og finnes ikke i kilder før flyfoto datert 1941. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 16 5.1.2 Bygningsbeskrivelse: Leaparken / Solhaug-parken er på 44 daa og ligger på Årstad på en høyde midt i Bergensdalen. Midt i parken ligger det som opprinnelig var bygget som bolighuset til Gerdt Meyer-Brun og senere Erik Grant Lea. Fra 1922 var bygningen brukt som skole. Denne blir omtalt senere. Parken er i dag omringet av bebyggelse av ulik karakter. Mot sør genser parken til frittliggende villaer med hager fra omkring 1920. Mot øst grenser parken til Finnbergåsen og bakhagene til hagebyanlegget fra 1930-årene. Mot nord og vest er terrenget i parken brattere og har bratte skrent ned mot Svaneviksveien og Søren Jaabeæksvei. Langs Svaneviksveien og Søren Jaabæksvei ligger det i stor grad større boligog næringsbygg. Under parken langs Søren Jaabæksvei gbnr 159/131 har FAV eiendom lager og kontor. Fra parken er dette synlig gjennom to lufteventiler i parken. I fjellhaller under parken har Universitet i Bergen magasiner og Geitanger bygg har byggevareforetning. Disse har rømningsvei og luftesjakter som er synlige parkens østre del. Dette blir også omtalt i kapittel 5.9 og 5.10. De omkringliggende boligområdene er svært tett bebygget og danner en klar grense mot parken. Boligene i Finnbergåsen danner en vegg mot et større offentlig rom mellom bebyggelsen og den brattere naturhagen som finnes i deler av parken. Forskjellene mellom de store gressflatene og naturhagen med steinbed lager kontrast og ulike romlige situasjoner og strukturer i parken. Den tidligere villaen og senere skolen ligger omtrent midt i parken, på et av de høyeste punktene i denne delen av Bergensdalen. I dag ligger huset skjult blant tett vegetasjon og store trær; tidligere har bygget vært synlig fra lang avstand og ha hatt utsikt i alle retninger. Omkring villaen kan vi i eldre kartmateriale se at det har vært flere mindre gangveier og et hageanlegg tett på huset som i dag er borte. Det finnes ellers i parken et nettverk av bevarte gangveier, trapper, murer og andre opprinnelige strukturer som utsiktsplasser og lysthus. I parken er det oppført en rekke bygningen som i første rekke er knyttet til skolen og driften av parken. Disse omtales i kapittel 5.3 til 5.10. Steinbed og fjellhager var i perioden parken ble etablert, på moten og et utrykk som passet svært godt til det bratte og tidvis steinete terrenget rundt Bergen. Synnøve Kløve-Graue skriver i sin hovedfagsoppgave Hager og parker anlagt av Ingolf Eide fra 1986 og senere i Historiske hager at Ingolf Eide opparbeidet Leaparken og vi vet han i flere anlegg har arbeidet svært mye med fjellhager. I Leaparken er det flere eksempler på strukturer som tilsynelatende kan virke tilfeldig og naturlig, men dette er elementer som bevist er bevart og videreutviklet. Dette er synlig flere steder som steinbed med gamle stauder og steiner som må være flyttet til sin nåværende plassering. Disse er med på å underbygget utrykket av naturlig terreng, men samtidig lager dette struktur, siktakser og bruksmuligheter som sitteplasser. I dag er dette ikke tydelig. Man må ha kunnskap om dette for å finne disse elementene, men en bevist skjøtsel av disse delene av parken kan få dette fram igjen. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken Figur 12. Lite brukt sti i den vestlige delen av parken. 17 Figur 13. Steiner som kan være flyttet og plassert for å underbygge inntrykket av natur. Gjennom en analyse av ulike historiske kart og foto har vi i Figur 14 forsøkt å tidfeste de større endringene som er gjort. Den siste større strukturelle endringen av parken ble gjort før 1941, mens Georg Rosenkilde enda var by-gartner. Parkdammen ble fylt igjen noe senere og en lekeplass med uværskur ble etablert i den vestligste delen av parken i 1956 i forbindelse med at Parktanteforeningen etablerte en barnepark. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 18 Figur 14. kart 1956. Parken har endret struktur underveis og mye er blitt borte. Dette kartet er forsøk på å vise daterbare og kildebelagte elementer som fortsatt finnes i parken fra perioden 1907-1956.. Rødt før 1907. Blått før 1921. Grønt før 1941. Kilde: Berg Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 19 5.2 Solhaug skole / Lea hall Figur 15. Solhaug skole i dag. Bygningen er i dag hvit. Historisk har denne bygningen hatt flere farger og kun har den seneste tiden vært hvit. 5.2.1 Bygningshistorie For en mer utfyllende dokumentasjon se Byantikvarens kulturminnedokumentasjon for Solhaug skole. Huset skal være tegnet av engelske arkitekter, men det er ingen sikre kilder som bekrefter dette. Huset skal også ha vært tegnet i alen i England, men en misforståelse gjorde at bygget ble oppført i meter. Dette medførte at huset ble omtrent 30 prosent større enn planlagt. Det finnes heller ikke her primærkilder som bekrefter dette. Men i arbeid med huset kan det virke som deler av konstruksjonene er underdimensjonerte og planene stemmer ikke alle steder med fasadene. Det er eksempelvis opprinnelige innvendige vegger som ikke forholder seg til vindusplasseringer. Det er også oppført hjelpekonstruksjoner enten i forbindelse med byggingen eller svært kort tid etterpå. Stilmessig er huset ikke så lett å plassere. Det må kunne sies være en slags sveitserstil, store krysspostvinduer og mye snekkerglede. Samtidig har huset fire tårn. To kvadratiske mot øst og to åttekantede mot vest som ikke er typisk for stilen. Det er ingen forsøk på historisme eller dragestilelementer, slik man kan finne på både Edvard Griegs Troldhaugen eller det mer storslåtte Gamlehaugen til Michelsen. Innvendig er deler av det opprinnelig interiør bevart. Midt i huset er det en stor vinterhage med overlys, vindeltrapp og galleri, samt flere opprinnelige dører. I interiøret er det ellers elementer som fyllingsdører i sveitserstil og nyklassisistiske søyler og stukkatur. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 20 Byggherre for Solhaug var Gerdt Henrik Meyer Bruun (1873 – 1945) som kom fra en velstående famille, og var både fabrikkeier og politiker for partiet Høyre. Bruun var ordfører i Årstad herred i en periode, og han var handelsminister i Norge i perioden 1920- 21. Meyer Bruun måtte flytte reperbanene sine ut av sentrum og flyttet dem til Fjøsanger i 1895. På grunn av etableringen av Vossebanen og lavere skatt i Årstad Herred, var det praktisk å flytte ut av byen. Villaen utenfor byen gjorde han til en pioner, og han var en av de første som etablerte seg med fast bostedsadresse utenfor sentrum. Fra villaen som lå solrikt til på en høyde midt i Bergensdalen var det god utsikt over store deler av Bergensdalen. Reperbanen hans lå bare 300 meter mot vest i luftlinje. Meyer Bruun solgte eiendommen i 1916 til Erik Grant Lea (1892-1979) som var en av jobbetidens mest markante og myteomspunne skikkelser i Bergen. Han disponerte en rekke skip, gjorde store eiendomskjøp og etablerte aksje- og bankierforretning og flere forsikringsselskaper. Sommeren 1916 giftet Lea seg med Hilda Connor, og sammen flyttet de til Solhaug som ble døpt om til Lea Hall. I Bergen gikk og – går historien - fortsatt ut på at hun var indisk prinsesse. I realiteten var hun enke og datter av en britisk sanitetsmajor i Bangalore i India. Leahall fikk i 1919 installert sanitæranlegg og sentralvarme. Fra 1921 fikk Lea store økonomiske problemer og kjempet forgjeves mot økonomisk ruin og konkurs. Bergens Kreditbank som hadde pant i Lea Hall, solgte den til Bergen kommune i 1922. Siden da har bygget vært kjent som Solhaug skole. Bergen kommune kjøpte eiendommen for å bruke den til landets første lærerhøyskole. Lærerhøyskolen ble imidlertid lagt til Trondheim, og herskapsboligen ble ombygd til Solhaug barneskole. Det har vært kontinuerlig skole i bygget siden 1922, med 170 elever på det meste. Det ble i 1950 bygget til et uværskur og installert toaletter. I byggets vestlige del er det skader i konstruksjonene etter en brann en gang på 1990-tallet. Disse er tidligere forsøkt utbedret, og er ikke synlige i dag. Skolen ble avviklet i 2014. Den var tidligere en klar visuell forbindelse mellom Gerdt Meyer Bruuns bolighus og fabrikkanlegg hans langs Fjøsangerveien, i dag er dette ikke tydelig. Dette kommer av fortetting og storskala industribebyggelse i området mellom, men også vegetasjonen i parken som gjør det vanskelig å se reperbanen. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 21 Figur 16. Solhaug sett mot sør. Bilder er datert 1902 og er det tidligste daterte dokumentasjonen av Solhaug jeg har funnet. Det er mulig se antydninger til rekkverk mot vest. Dette er samme type rekkverk som fortsatt finnes rundt huset. Kilde: Ukjent fotograf. 5.2.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 24 x 20 meter og har to etasjer. Andre etasje har delvis skråtak og er fullt innredet. Det er fyrkjeller under deler av bygget, og det er krypkjeller under resten. Grunnmur består av naturstein, og mer eller mindre midlertidige forstøttninger i tørrmur under de indre bæreveggene. Yttervegger og bærende innervegger er i laft, sannsynligvis i sinknov. Huset har store krysspostvinduer og flere arker på taket med buede vinduer. Alle vinduer er skiftet, men den opprinnelig ytterdøren er bevart. Huset har kledning i både liggende og stående panel, hvor store deler er bevart. Huset har gjennom tiden hatt ulike farger, og kun de siste årene vært Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 22 hvitt. Taket er tekket med dråpeskifer, sink og har et overlys i glass. På taket er det arbeider i smijern. Figur 17. Solhaug skole etter leskuret bygget til i 1949. 5.3 Gymbygget Figur 18. Gymbygget sett mot vest fra skoleplassen Figur 19. Gymbygget sett mot øst fra parken 5.3.1 Bygningshistorie Bygningen er oppført som gymsal til Solhaug skole i 1969-70, og er ikke endret siden. Bygget inneholder gymsal, vindfang, toalett, kjøkken, garderobe, dusj og tørkerom. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 23 5.3.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 19,2 x 7,5 meter og er oppført på ringmur i betong. Yttervegger er i stenderverk, med modulbasert oppbygging. Vinduer med karmer i tre. Gymsal med parkettgulv, vegger og himling i furupanel og ribbevegger som sikring av de store vinduene mot vest. Figur 20. Arkitekttegning av gymbygget fra 1968, uten målestokk. Kilde: Bergen kommune Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 24 5.4 Gartnerboligen Figur 21. Lemstove i Leaparken. 5.4.1 Bygningshistorie Bygningen er oppført som bolighus. I et foto datert 26.06.1902 (Figur 4) kan man se «gartnerboligen» sør for Leahall. Huset er ikke tegnet inn på kart fra 1907, Figur 3. Huset er en liten lemstove, med midtgang og rom på hver side. Gartnerboligen er svært liten og har en stue på omtrent 3,5 ganger 3,5 meter mot sør og et mindre kammers mot nord. Midtgang med kjøkken og trapp til lem. Under stuen er det en murt kjeller. Det er klare tegn på at huset er bygget på mot øst og grunnplanet er i dag omtrent 54m2. En skissemessig oppmåling viser at bygget var omtrent 8 meter langt x 4 meter bredt, og ca. 36m2. Just Bing skriver i Aarstadbygden under 1700-tallet: Bergen historiske forening 1922, side 53; …Typisk pladsbebyggelse er paa Solheimsbakken 1780: en stue av tømmer med bilæggerovn udi, en forstue eller kjøkken med skorsten, en tømmret sengebod og en vedsval paa søndre side av huset i en lengde under tørvtak, en flor av tømmer med torvtak og en lade av stenderverk i samme lengde med torvtak, samt et lite smalehus. Det takseres for 36 rd… Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 25 Beskrivelsen til Just Bing kan passe godt til gartnerboligen i Leaparken. Det har ikke vært mulig å datere bygget videre. En videre bygningsarkelogisk undersøkelse kan gi utfyllende svar på datering. Bygningen var gjennom en større oppgradering på slutten av 1980-tallet. Kledning, vinduer og tak er skiftet. Over den lavere delen av bygget mot nord er det bygget nytt tak over det opprinnelige taket. 5.4.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 8 x 7 meter. Bygget er oppført på natursteinsmur. Kjeller mot sør. Pusset med sementbasert puss. Yttervegger i laft og mulig noe reisverk. Tak er tekket med profilerte aluminiumsplater med imitert taksteinsmønster. Nyere krysspostvinduer. Figur 22. Lemstove sett fra nord, påbygg mot øst Figur 23. Lemstove sett mot sør Figur 24. Lemstove, senere påbygg. Sett mot sørvest Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken Figur 25. Oppmålt plan. Uten målestokk. Kilde: Asplan Viak 26 Figur 26. Rekonstruert plan. Uten målestokk. Kilde: Asplan Viak 5.5 Vaskehuset Figur 27. Vaskehuset sett fra sør mot nord. 5.5.1 Bygningshistorie Bygget er ikke datert og finnes ikke på 1907-kartet. Bygget er oppført med detaljer i sveitserstil. Det er rimelig å anta at vaskehuset er oppført som driftsbygning til Solhaug. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 27 5.5.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen måler 7 x 5 meter. Bygget er oppført med full kjeller i slemmet naturstein. Yttervegger i andre etasje er utvendig panelt med liggende kledning. Taket er tekket med profilerte aluminiumsplater. Ingen opprinnelige vinduer eller dører er bevart. 5.6 Driftssentral Figur 28. Driftssentralen sett fra sør mot nord. Bygget er ikke i bruk. 5.6.1 Bygningshistorie Kartgrunnlaget viser at det tidligere har stått et mindre bygg der det i dag er oppført en driftssentral for Grønn etat. Det er uklart om huset er bygget på i bredden mot sør, eller om bygget slik det står i dag er av nyere dato. Huset er holdt i samme arkitektoniske utrykk som de andre omkringliggende driftsbyggene. 5.6.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen er 7 x 8 meter. Huset er oppført på ringmur i betong. Ytterveggene er panelt med liggende kledning. Taket er tekket med profilerte aluminiumsplater. Sidehengslede nyere vinduer 5.7 Løe Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 28 Figur 29. Løa sett mot sør. 5.7.1 Bygningshistorie Bygningen er ikke tegnet inn på situasjonsplan datert 28.05.1930, men finnes på senere kart. Flyfoto fra før 1970 viser at bygningen har tre saltak orientert nord-sør. Se figur Figur 5. I dag har bygningen saltak orientert øst-vest. Bygget er i bruk som lager og garasje. 5.7.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen er 16 x 6 meter. Huset er oppført på ringmur i betong. Ytterveggene er panelt med liggende kledning. Taket er tekket med profilerte aluminiumsplater. Sidehengslede nyere vinduer og dører. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 29 5.8 Leskur (rives) Figur 30. Leskur er bygget på mot nord. I dag står bygget ubrukt og skal rives i forbindelse med avvikling av lekeplassen. Figur 31. Arkitekttegning av leskur. Datert 1950. Uten målestokk. Kilde: Bergen kommune Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 30 5.8.1 Bygningshistorie Det ble oppført leskur for barnehagebarn vest parken i 1951. Dette ble opprinnelig oppført som et overdekket areal med åpning mot nord. Mot vest var det opprinnelig et lite kaggetoalett og et redskapsskjul. Bygget er senere blitt utvidet mot sør og det overbygde uterommet ble bygget igjen. Det har senere blitt installert vannklosett i bygget. Bygget er i dag ikke i bruk og skal rives i forbindelse med re-etablering av dam i parken. 5.8.2 Bygningsbeskrivelse Bygningen er 9 x 5 meter. Huset er oppført på ringmur i betong. Ytterveggene er panelt med liggende kledning. Taket er i dag tekket med profilerte aluminiumsplater. Sidehengslede vinduer. Opprinnelig var huset 9 x 3 meter, yttervegger i stående kledning og tekket med takstein. 5.9 Luftesjakter fra fjellhallene Figur 32. Luftesjakt vest i parken Figur 33. Luftesjakt midt i parken Under parken er det etablert flere fjellhaller og deler av parken mot Svanviksveien ligger på taket til kombinert lager og kontorbygg. Den nederste fjellhallen som ligger under Solhaug skole blir i dag blir brukt som byggevareforretning. Sørøst for skolen kommer det opp en luftesjakt i parken. Mot Svaneviksveien er det under deler av parken etablert et kombinert kontor og lagerbygg. På taket av dette bygget er parken reetablert og fra parken er de eneste synlige sporene to trekantete luftesjakter og et gjerde mot Svaneviksveien. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 31 5.10 Rømningsvei fra fjellhall Figur 34. Rømningsvei fra tilfluktsrom. Vil komme innenfor uteoppholdsarealet til den planlagte barnehagen. Blir ikke berørt av tiltakene. Under deler av parken er det etablert et større tilfluktsrom. Anlegget har inngang fra Svanviksveien utenfor parken. Rømningsvei for tilfluktsrommet er synlig i parken som en tilnærmet kvadratisk betongkonstruksjon. Fjellhallen er i bruk som lager. Rømningsveien er utført i malt betong, med luke og stige fra rømningsveien i stål. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 32 6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I INFLUENSOMRÅDET Kulturminner og kulturmiljø som er beskrevet i dette kapittelet er vurdert til å tilhøre planens influensområde, og som kan bli påvirket av tiltaket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, kulturhistoriske og visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. 6.1 Bruuns reperbane Figur 35. Flyfoto som viser reperbanen, sett mot vest. Kilde: Bing.com Reperbanene var en del av tekstilindustrien i Bergen, og fungerte som produksjonslokaler for tilvirkning av tau, trosser og kabler. På 1880-tallet arbeidet rundt halvparten av alle landets repslagerarbeidere i Bergen og omegn. Det var i 1860-årene 28 reperbaner i Bergen, i dag er det kun 2 igjen. Med overgangen fra seil til damp fra 1890-årene og utover, minket etterspørselen for tauverk og produksjonen gikk ned. Nær planområdet lå det opprinnelig to reperbaner, Sunde & Hansensbane (brant ned i 1996) og Bruuns reperbane. Bruun etablerte reperbanen (Askeladden id 87179), vest for Fjøsangerveien, omtrent 300 meter i luftlinje fra der han tre år senere bygget villaen Solhaug i 1898. Reperbanen ble satt sammen av to tidligere bygninger. Sørvigsbanen, bygd 1831-33, og Mathisenbanen fra 1856. Begge ble kjøpt av Gerdt Meyer-Bruuns far, Christen Bruun. I 1895 flyttet Gerdt Meyer Bruun dem til det som i dag er Fjøsangerveien 71. Opprinnelig var byggene om lag 190 meter og 97 meter lange målt ut fra kartgrunnlaget fra 1887. Bygningen lå mellom dagens Håkonsgate og Rosenberggaten, fra Teatergaten til vestre Torggate. Tomten på Årstad var godt egnet til å tilfredsstille både terrengmessige og transportmessige behov. Ved å flytte reperbanen ut til Årstad fikk Bruun muligheten til å utvide produksjonen, samtidig som verdifulle tomter i sentrum ble frigitt til andre formål. Knut Vidar Schjenken skriver i sin hovedoppgave i historie «Bergens ekspansjon mot sør 1890 – 1940» at reperbanen ble ekspropriert og måtte flyttes. Byantikvaren skriver at forbudet mot å bruke gass til å drive maskineriene var utgangspunktet for flyttingen. De to reperbanene ble satt sammen til dagens bane som er målt til 266 meter. Jan Lohne skriver i sin rapport om Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 33 anlegget fra 2009 at det ikke finnes en full oversikt over de historiske endringene og ombygningene som har funnet sted, men at det er indikasjoner på at den er utvidet i bredden i forbindelse med flyttingen. I perioden etter at reperbanen ble oppført i 1895, ble det fram til 1925 oppført mange nye bygninger i anlegget. Det er i tillegg til reperbanen også banehode, frembygning, fabrikkbygning, fyrhus, heistårn, innpakningsrom/verksted, «fargeri/tjæreri», garasje, lager, toaletter, «smie/snekkerverksted», stall og redskapshus, i alt 14 bygninger. Bygningene er ordnet i tre parallelle rekker, langs en intern gate. Til forskjell fra tidligere tiders reperbaner fikk repsalgeriene på Årstad innlagt elektrisitet som forbedret både arbeidsmiljø og produksjonsprosesser. Mye av arbeidet ble mekanisert, men framstillingsmåten gjorde at det fortsatt var behov for lange smale bygninger. Man kan si at bygningsformene for et repslageri var den samme som de aller første reperbanene i Bergen etablert tidlig på 1600-tallet. Anlegget gikk ut av bruk i 1980. I tiden etter dette har bygningene vært i bruk som lager, kontor og undervisning. Flere av bygningene har siden 2012 ikke vært i bruk. 6.2 Sunde & Hansens reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk I og nær planområdet har det, som tidligere beskrevet, ligget to reperbaner. Den ene, Sunde & Hansens reperbane er borte. Denne var lokalisert nært Brunns reperbane, på andre siden av Fjøsangerveien. Opprinnelig lå Sunde & Hansens reperbane der Grieghallen ligger i dag. Anlegget ble flyttet til Fjøsangerveien i 1916. Bygningen var lenge en av Norges største trebygninger. Reperbanen var i drift helt fram til 1975. I 1996 brant bygget, og restene ble fjernet, det er i dag ingen spor etter denne reperbanen. Bygningen lå mellom jernbanen og Fjøsangerveien. I forlengelsen av Sunde & Hansens reperbane ble Fagerheims not- og garnfabrikk reist i 1916. Den opprinnelige fabrikkbygningen med tårn er tegnet av Ingolf Danielsen. Det samlede anlegget som var eid av Sunde & Hansen, seinere Johan Hansens Sønner A/S, og besto av flere bygninger, bl.a. den over 270 meter lang reperbane og Fagerheim not- og garnfabrikk. I anlegget ble det produsert fiskeredskaper, kabelgarn, snøregarn m.m. I løpet av 1900-tallet økte fabrikken sin produksjon, og pendlere fikk bo blant annet i låven på Solheimsmyren. Rundt 1960 ble det bygget en ny fabrikk i betong, tegnet av arkitektene Alvsaker og Vaardal-Lunde. I dag brukes de gjenstående bygningene som verksted og kontorer. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 34 Figur 36. Fagerheim fabrikker i dag. Opprinnelig bygning fra 1916 til venstre i bildet. Bygget er i dag kontorer for Siemens. 6.3 Jernbanens kulturminner I 1875 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det skulle bygges jernbane mellom Bergen og Voss – den såkalte Vossebanen. Etableringen av denne banen var viktig for utviklingen av Årstad som forstad til Bergen. Arbeidene begynte samme år, og linjen ble fullført i 1883. Den første jernbanestasjonen i Bergen lå på vestsiden av Lille Lungegårdsvann. Sporet gikk deretter over Nygård, Strømmen og over til Solheimsviken. Fra Solheimsviken stasjon (ved dagens Bien bar) gikk sporet sørover gjennom tomten for dagens videregående skole på Danmarksplass, gjennom krysset Bjørnsonsgate/ Edvard Griegs vei, og videre tvers over Fabrikkgaten. Stasjonen ble anlagt på Minde og Fjøsanger (Byantikvaren 1997). Det første sporet var smalsporet med en bredde på 1067 mm, og er vist på Figur 3. Drøye 10 år seinere, i 1894, ble Bergensbanen vedtatt, og det ble deretter bestemt at banen skulle være breisporet. Arbeidet med omleggingen til normalspor med bredde på 1435 mm startet i 1904 og ble sluttført i 1909. I forbindelse med åpningen av Bergensbanen dette året, ble det bygget nytt jernbaneverksted på Kronstad, øst for Solheimsvannet, der den nye høyskolen i dag blir bygget. I ca. 1920 ble verkstedet utvidet med flere haller i nyromansk stil og vakre detaljer. I 1913 ble det bygget ny hovedjernbanestasjon i Bergen og jernbanetraseen ble lagt om til østsiden av Store Lungegårdsvann. Den gamle stasjonsbygningen ved Lille Lungegårdsvann og Solheimsviken stasjon ble nedlagt. I det nye jernbanestrekket ble Kronstad stasjon etablert, tegnet av arkitekt, Egill Reimers. I 1959 ble det vedtatt å bygge tunnel gjennom Ulriken. I august 1964 ble det nye sporet åpnet, og jernbanesporene over Minde ble et sidespor som nesten gikk ut av bruk. Dette endret forholdene for Minde mye – det tidligere sentrale stedet langs Bergensbanen ble nå avhengig av annen transport. I planens influensområde finnes det rester av det eldste jernbanesporet. Sporet gikk langs Solheimsvannet, krysset Fabrikkgaten og gitt til sentrum via Solheim viken og Strømmen. I dag finnes det kun små rester igjen av dette sporet, bl.a. bropilarer i Nygårdsstrømmen og i tunellen gjennom Nygårdshøyden. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 35 Figur 37. Jernbanen, Sunde & Hansens reperbane, bak denne Banehode og Frambygningen på Bruuns reperbane. Kilde: UiB 6.4 Solheimsvannet Det var tidligere en åpne kanal mellom Kristiansborgvannet og Solheimsvannet. Solheimsvannet er ikke direkte knyttet til planen, men er viktig grøntområde med kvaliteter som supplerer Leaparken. Dalbunnen vest for Leaparken var tidligere en del av område preget av myrlendt terreng. De siste hundre årene er området utviklet seg til å bli et stort næringsområdet. Solheimsvannet som har blitt delvis gjenfylt framstår i dag som et attraktivt grøntanlegg og er med å fortelle historien om den urbane utviklingen i området. Figur 38. Solheimsvannet i dag. Bergen kommune Figur 39. Solheimsvannet. Flyfoto tatt i 1952 fra nordvest. Kilde: UiB. Widerøe. Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 36 7 OPPSUMMERING I verdivurdering av kulturminner vurderes både kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Alle disse tre er aktuelle for planområdet. Ut fra et lokalt perspektiv mener vi at parken og bygningene samlet sett har middels til stor kulturhistorisk verdi. 7.1.1 Kunnskapsverdi Villa Solhaug har en svært kort levetid som bolighus /villa. Bare to familier har bodd i huset, men begge beboerne har vært viktig for lokalhistorien. Mannen som bygget Solhaug, Gerdt Meyer-Bruun fikk flyttet reperbanen ut til Fjøsanger og var en av de aller første til å utvikle næringslivet på Årstad. Han var både ordfører og minister. Neste beboer var Erik Grant Lea, en av jobbetidens myteomspunnede personer. Han ble veldig fort rik, og var det bare en kort periode. Han har likevel satt spor etter seg og parken er oppkalt etter han. Leaparken og villaen representer den tidlige utviklingen og bebyggelsen som kom i området etter bergensbanen ble etablert. Villaen var stor og av en sånn karakter at huset uten store endringer kunne brukes som skole. I over 90 år ble bygningen brukt til skole av ulik art. Grendehuset er et gammelt bolighus, sannsynligvis det eldste huset i området. Huset er en liten lemstove som er med på å fortelle historien om Årstad før området ble urbanisert. Leaparken har mange av de tidligere strukturene i behold. Som et eksempel på park etablert i Bergen rundt 1900 regnes den som verdifull. 7.1.2 Opplevelsesverdi Leaparken et viktig grøntområdet for nærområdet. Parken ligger mellom en tett boligbebyggelse og et stort industriområde. Parken har en struktur og arkitektur som bryter med omgivelsene. Deler av det opprinnelige landskapet er integrert i parken. Naturelementene framstår som viktige strukturer i parken og blir derfor viktig for å forstå det tidligere landskapet i Bergensdalen. Villa Solhaug er med sin spesielle utforming og plassering i parken et viktig bygg for lokalmiljøet. I dag er huset skjult i vegetasjon, men det har opprinnelig vært en tydelig landemerke dominerende på en høyde midt i Bergensdalen. 7.1.3 Bruksverdi Parken har uten tvil stor bruksverdi. I dag blir parken mye brukt som tur- og lekeområde av barnehager. Spesielt områdene vest i parken blir brukt som klatre- og lekeområde. De fleste bygningene i parken er i forholdsvis god stand. Bygningene sørøst i parken er lite brukt, men det virker som de tekniske er i god stand. Grendehuset som må være det eldste bygget burde vært undersøkt nærmere for om mulig si noe mer om alder og opprinnelig form. Bergen kommune Asplan Viak AS Kulturminnedokumentasjon Leaparken 37 8 LITTERATUR OG KILDER Asplan Viak Kulturminnegrunnlag del av Mindemyren. Bergen 2013 Bing, Just 1922. Bergen historiske forening skrifter. Nr 28. A/S John Grieg boktrykkeri og N. Nilssen & Søn. Bergen, 1922 Bruun Magne Norske hager gjennom tusen år. Andresen & Butenschøn AS. Oslo 2007 Byantikvaren i Bergen. Antikvarisk dokumentasjon Solhaug skole. Bergen 2012 Byantikvaren i Bergen. Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren. Bergen 1997 Helland Madsen Hjelpeprest A. Årstad Sogn i gammel og ny tid. A.S Lunde & CO. S Forlag 1933 Bergen Fossen, Anders Bjarne. Bergen byleksikon. Redaktør Hartvedt. Kunnskapsforlaget. Bergen 1999 Fylkesdelplan for kulturminne 1999 – 2010. Kulturminne – “Kultur viser veg”. Hordaland fylkeskommune. Bergen 1999. Kløve-Graue, Synnøve. Hager og parker anlagt av Ingolf Eide. Hovedfagsoppgave for landskapsarkitektur. Norges Landbrukshøgskole. 1986 Moe, Salvesen og Øvstad redaksjon. Historiske hager. En nordisk hagehistorisk artikkelsamling ved 100-årsferiringen av Musehagen i Bergen. Bergen Museums skrifter nr. 5 Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2000 Schjenken, Knut Vidar. Hovedfagsoppgave ved Universitet i Bergen. Bergens ekspansjon mot sør 1890 – 1940. En studie i boligbygging og byutvidelse. Bergen 2004 Tveit Norvald. Fra gull til grønne skoger. Historien om Erik Grant Lea. Gyldendal Norsk Forlag A/S. Oslo 1972 Nettressurs: Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. www.askeladden.no Bergen Byarkiv. www.bergenbyarkiv.no Universitetes billedsamling – Marcus. http://marcus.uib.no/home Muntlig kilde: Holst Karen, Bergen kommune, Grønn etat Bergen kommune Asplan Viak AS
© Copyright 2024