1. No category

Finansrapport 1. tertial 2015
Vedlegg til 1. tertialrapport 2015
1. tertial 2015
2
1. tertial 2015
Bakgrunn
I henhold til Rælingen kommunes finansreglement
skal en finansrapport forelegges kommunestyret til
orientering hvert tertial.
Nytt finansreglement ble vedtatt 31.8.2011. Innholdet
i det nye reglementet er stort sett likt som det gamle
men det stilles noen nye krav til innholdet i
rapporteringen, samt at rapporten for 3. tertial ikke vil
legges frem sammen med årsberetningen i juni, men
som en egen sak så fort som mulig etter nyttår.
Bortsett fra dette er de vesentligste innholdsmessige
endringene av reglementet:
 Andelen av porteføljen som kan ha forfall ila 12
mnd er fortsatt 40 %, men ordlyden er endret fra
SKAL til BØR.
 Det er innført en minsteandel for hvor stor andel
av låneporteføljen som skal ha fast rente (30 %).
 Det er innført begrensninger på gjennomsnittlig
kredittbindingstid for plasseringer på 1,5 år.
Låneporteføljen
Rælingen kommunes finansreglement gir rammer for
hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen
skal forvalte porteføljen med de begrensninger
reglementet legger på størrelse på enkeltlån,
gjennomsnittlig rentebindingstid på porteføljen og
instrumenter som kan benyttes.
Tabell 1 viser låneporteføljens sammensetning pr
30.04.2015. Tabellen inneholder både startlån/formidlingslån og lån til investeringer.
1 106,1 mill er lån til investeringer og 113,8 mill er
startlån/formidlings-lån.
Gjennomsnittlig rente på porteføljen ligger på 2,32 %,
hvilket er betydelig over både Norges Banks
styringsrente på 1,25 %, nominell 3 mnd NIBORrente (markedsrente) på 1,50 % og benchmarkrenta
på 1,53 % (se tabell 3). Benchmarkrenta er satt
sammen av 3 mnd NIBOR og 4 års swaprente med
en vekting slik at den skal matche durasjonen på
låneporteføljen. Årsakene til avvik vil derfor være at
kommunen enten har bundet renta gunstig/ugunstig,
at sammensetningen av låneporteføljen er
gunstig/ugunstig ift marginer på lånene eller at det er
forskjeller i renteperioder.
Tabell 2 er en stresstest av kommunens portefølje og
skal vise hvilket utslag et ”rentesjokk” på 2,0 % ville
hatt på netto finansutgifter. ”Lån med inntekt” viser
hvor mye av kommunens lån som dekkes av
startlån/formidlingslån (96 mill), selvkost (138 mill) og
ulike rentekompensasjonsordninger (91 mill).
Tabell 1 – Låneporteføljen
Långiver
Lånenummer
Husbanken
114981509
Husbanken
115007684
Husbanken
114868409
Husbanken
115036311
Husbanken
115088007
Husbanken
115134611
Husbanken
115164469
Husbanken
115223075
Husbanken
115240962
Husbanken
115284564
Husbanken
115318446
Kommunalbanken
20110485
Sparebank 1
NO 0010331903
Kommunalbanken
20140137
Kommunalbanken
20150154
Kommunalbanken
20140536
Kommunalbanken
20140355
KLP
8717.53.12334
Swedbank
Swap
Swedbank
Swap
Nordea
Swap
Nordea
Swap
DNB
Swap
DNB
Swap
Nordea
Swap
Nordea
Swap
Nordea
Swap
Nordea
Swap
Beløp
1 660 052
2 739 815
5 083 504
4 649 797
14 853 181
18 000 000
16 136 918
8 308 430
17 185 444
14 826 049
15 480 000
204 000 000
105 000 000
190 000 000
217 000 000
210 000 000
79 000 000
96 000 000
105 000 000
-105 000 000
100 000 000
-100 000 000
100 000 000
-100 000 000
100 000 000
-100 000 000
100 000 000
-100 000 000
1 219 923 190
Rente
2,28 %
2,28 %
2,28 %
2,28 %
2,28 %
2,28 %
2,55 %
2,28 %
2,28 %
2,28 %
2,28 %
1,37 %
4,45 %
1,36 %
1,36 %
1,48 %
1,47 %
2,53 %
1,02 %
4,45 %
3,78 %
1,23 %
3,89 %
1,23 %
3,53 %
1,23 %
3,12 %
1,23 %
2,32 %
Dura
sjon Vekt
0,2
0%
0,2
0%
0,2
0%
0,2
0%
0,2
1%
0,2
1%
2,2
1%
0,2
1%
0,2
1%
0,2
1%
0,2
1%
0,4
17 %
1,4
9%
0,4
16 %
0,4
18 %
0,4
17 %
0,1
6%
1,4
8%
0,1
9%
1,4
-9 %
2,4
8%
0,4
-8 %
0,4
8%
0,4
-8 %
3,4
8%
0,4
-8 %
8,9
8%
0,4
-8 %
1,5 100 %
Tabell 2 – Stresstest av porteføljen
Balanse
Gjeld med flytende rente
Gjeld med fast rente
Samlet bruttogjeld
Lån med inntekt
Bankinnskudd
Pengemarkedsfond
Ledig likviditet
Mulig tap vil utgjøre
59 %
41 %
100 %
100 %
0%
100 %
Balanse i Endrings Dura Beregnet
NOK
parameter sjon
tap
717 923
2,00 %
-14 358
502 000
1 219 923
-14 358
325 000
2,00 %
6 500
218 859
2,00 %
4 377
0
0
218 859
4 377
-3 481
Tabell 3 – Porteføljen vs reglementets begrensninger
Lån
Størrelse på enkeltlån ift totalportefølje
Andel med forfall neste 12 mnd
Andel med fast rente (minimum)
Gjennomsnittlig rentebindingstid
Plassering
Gjennomsnittlig kredittbindingstid
Gjennomsnittlig rentebindingstid
Lån med durasjon 1,5
Lån med durasjon 1,0
Lån med durasjon 4,0
Plassering (hittil i år)
Portefølje
18 %
35 %
41 %
1,5
Reglement
35 %
40 %
30 %
1,0 - 4,0
0,0
0,0
1,5
1,0
Portefølje
2,30 %
Benchmark
1,53 %
1,52 %
1,60 %
0,30 %
0,92 %
3
1. tertial 2015
Endringer i perioden
Det ble i mars refinansiert et lån på 217 000 000 i
Kommunalbanken. Ny långiver ble Kommunalbanken
frem til september 2015.
Renteutviklingen
Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 1,25 % i
sitt rentemøte i mars. Dette overrasket markedet og
de er nå «sikre» på at renta vil settes ned til 1,0 % i
juni.
Markedsrenta (3mnd NIBOR) har i 1.tertial variert
mellom 1,51 % og 1,21 %. Kommunen var heldige da
renta for kommende 6 mnd periode ble fastsatt nær
det laveste rentenivået i perioden og rentene steg ca
20 punkter i dagene rett etter rentefastsettelsen.
Internasjonalt er spørsmålet når USA vil heve sin
styringsrente. Det vurderes alt fra juni 2015 til ut i
2016 avhengig av økonomiske data. Den europeiske
– og japanske sentralbanken fortsetter sine støttekjøp
av statsobligasjoner. De lange rentene steg kraftig i
siste del av tertialet etter å ha nådd rekordlave nivåer.
10-åring eurorente var helt nede i 0,45 %.
Diagram 3 viser utviklingen for risikopåslag ved
opptak av lån for kommuner på ulike løpetider oppgitt
i antall rentepunkter. 10 rentepunkter utgjør 0,10 %.
Den viser tydelig hvordan markedet ønsker å ha
bedre betalt for å binde opp pengene sine for en
lenger periode. Det viser også at det vil være
vanskelig for kommunen å kunne matche
benchmarkrenten uten å ha en betydelig andel av
porteføljen som rulleres på korte løpetider om disse
markedsforholdene vedvarer.
Diagram 1 - Forfallsprofil fremstilt grafisk inkludert
startlån/formidlingslån
450 000 000
400 000 000
350 000 000
300 000 000
250 000 000
200 000 000
150 000 000
100 000 000
50 000 000
0
2015
2016
2017
2018
2019 og
utover
Diagram 2 - Renteutvikling
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
Foliorente
3 mnd Nibor
7 år Swaprente
10 år Swaprente
3 år Swaprente
Diagram 3 – Utvikling i risikopåslag ved låneopptak i
rentepunkter
Kilde: Weekly Credit Reports fra DNB Markets.
60
40
20
0
07
08
09
10
11
12
1 år
3 år
5 år
13
14
-20
-40
-60
-80
4
15
1. tertial 2015
Likvide midler
Tabell 4 – Plasseringer
I følge kommunens reglement kan ledige midler
plasseres i bank, sertifikater, obligasjoner eller
pengemarkedsfond/obligasjonsfond med tilfredsstillende kredittrating.
Plasseringer
DNB
Innskudd
Beløp
218 858 621
218 858 621
I finansreglementet står det spesifikt nevnt at
hensynet til lav kredittrisiko skal vektlegges. Det
gjelder også beløpsbegrensninger pr utsteder og
begrensninger i gjennomsnittlig bindingstid for de
likvide midlene. Rælingen kommune har ingen
langsiktige midler å plassere. Dette vil bli tatt inn som
et eget punkt om det blir aktuelt.
Tabell 5 viser Rælingen kommunes plasseringer pr.
30.04.2015. Alle midler står i bank, men det vurderes
løpende alternative plasseringer.
Reglementet krever at det skal lages prognoser på
likviditetsbehovet gjennom året, og kommunen har
ikke pr i dag på plass tilstrekkelige rutiner på dette
området. Likviditetsstyringen blir praktisert, men er
ikke formalisert og dokumentert tilstrekkelig.
Oppsummering
Risikoen på den totale porteføljen er vurdert til å
være lav.
5