1. No category

REGIONALAVDELINGA
Arkivnr:
2014/1512-39
Saksbehandlar:
Hans-Christian Engum
Saksframlegg
Saksgang
Utval
Fylkesutvalet
Fylkestinget
Saknr.
Møtedato
19.05.2015
09.06.2015
Vedtak av Regional plan for areal- og transport på Haugalandet
Samandrag
Fylkesutvalet i Hordaland vedtok 29.januar 2015 å sende planen på høyring og offentleg ettersyn.
Høyringsperioden var 1. februar til 20. mars 2015.
Planforslaget har vore på høyring, og det har kome fråsegn frå kommunar, statlege aktørar,
næringsorganisasjonar og private. Fråsegnene er samanstilt og kommentert, og det er foreslått nokre
endringar i planen som oppfølging av høyringa.
Mange høyringsinnspel uttrykker ei positiv grunnhaldning til planforslaget, men høyringa har også leia til at
det er tilrådd endringar på nokre punkt. For utfyllande informasjon om alle endringar – sjå rapport og vedlagt
forslag til endeleg plan.
Det er viktig å få fatta ein felles plan for heile Haugalandet som sikrar likebehandling av alle kommunane i
regionen. Det er likevel gjort eit skilje mellom dei areal- og transporttema som er tett integrert i regionen, og
tiltak som er direkte retta mot landbruksdrift. For Hordaland tilrår fylkesrådmannen at retningsliner for
landbruksdrift vert haldt utanfor. Dette skal ikkje kome i vegen for å få ein felles fungerande areal- og
transportplan for Haugalandet.
Hordaland fylkeskommune
REGIONALAVDELINGA
Agnes Mowinckels gate 5
PB 7900
5020 Bergen
Tlf: 55 23 90 00
e-post: [email protected]
www.hordaland.no
Org.nr. NO 938 626 367 mva.
Kontonr. 5201 06 74239
Side 2/9
Forslag til innstilling
1.
Fylkestinget i Hordaland vedtek «Regional plan for areal og transport på Haugalandet», datert
11.5.2015 med følgjande endring:
a) Retningsliner 29-34 om landbrukseffektiv drift gjeld ikkje for kommunene Etne og Sveio.
b) I unntak frå regional føresegn for handel i punkt 5a på side 32, kan arealgrensa bli auka frå
2
2
1000m til 2000m .
2.
Vedtaket føreset eit vedtak i Rogaland fylkeskommune som samsvarar med Hordaland fylkesting sitt
vedtak.
3.
Fylkestinget delegerer til Fylkesutvalet å gi samtykke til tiltak som kjem inn under regional føresegn for
handel. Samtykke skal givast i samråd med fylkesmannen i Hordaland og kommunar saka gjeld.
Rune Haugsdal
fylkesrådmann
Bård Sandal
fylkesdirektør regional utvikling
Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.
Side 3/9
Fylkesrådmannen, 10.05.2015
1. Bakgrunn
”Regional plan for areal og transport på Haugalandet” er ein revisjon av ”Fylkesdelplan for areal og
transport på Haugalandet” frå 2004. Planområdet dekker dei ni kommunane Bokn, Etne, Haugesund,
Karmøy, Sauda, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Planen skal bli vedteken både i Rogaland og
Hordaland fylkesting.
Fylkesutvalet i Hordaland vedtok 29.januar 2015 å sende planen på høyring og offentleg ettersyn.
Høyringsperioden var 1. februar til 20. mars 2015.
I samarbeid med kommunane, statlege etatar og representantar for regionalt næringsliv er det utarbeida eit
planforslag, basert på planprogrammet som vart vedteken i 2011 og på hovudstrategien «By og tettsted» frå
konseptutgreiinga.
Planforslaget har vore på høyring, og det har kome fråsegn frå kommunar, statlege aktørar,
næringsorganisasjonar og private. Fråsegnene er samanstilt og kommentert, og det er foreslått nokre
endringar i planen som oppfølging av høyringa.
Etter høyringa er det arrangert fellesmøte i prosjekt- og styringsgruppene, der ein kunne kommentere
handsaminga av fråsegnene og løfte fram moment i forkant av den politiske handsaminga i
fylkeskommunane.
Revidert planforslag, høringsrapport, og kommentarar frå styrings- og prosjektgruppene er lagt ved saken.
Planen vil erstatte «Fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet», i tillegg til føresegner for handel i
«Regional plan for attraktive senter i Hordaland» for kommunane Etne og Sveio.
For utfyllande informasjon om planforslaget som blei sendt på høyring – sjå sak til fylkesutvalsmøtet
29.januar 2015 (sak 22/2015).
Denne saka er koordinert med Rogaland fylkeskommune som er sekretariat i planarbeidet. Siste møter i
styrings- og prosjektgruppa vart arrangert for seint til at saka kunne bli handsama i fagutvala i Hordaland
fylkeskommune.
Side 4/9
2. Generelt om høyringa
Planforslaget blei i høyringa sendt til:

Alle kommunar i planområdet

Regionale statlege organ

Næringsorganisasjonar og handelsverksemder

Interesseorganisasjonar
Høyringa har i tillegg vore kunngjort i Haugesunds avis. Det blei invitert til eit ope høyringsmøtet 4. februar
2015. Det er i høyringsperioden motteke 25 høringsinnspel med 238 enkeltmoment.
I vedlegg 2 er alle enkeltinnspill sortert og kommentert. I vedlegg 2a er innspela sortert etter tema i planen,
slik at alle innspel om same tema står fortløpande. I vedlegg 2b er innspel frå kvar høyringspart samla for
seg. Fråsegnene er gitt i sin heilheit som vedlegg 5 i saka.
I innspela kjem det fram at det er semje om måla i planen, og i all hovudsak tilslutning til hovudgrepet som
planen representerer.
Samtidig er det ein del kommunar og næringsaktørar som meiner at graden av styring og detaljar i planen
er for høgt, og som frykter at dette vil avgrense den enkelte kommune eller næringsdrivande sine
mogelegheiter til lokal tilpassing og utvikling.
Vidare er det ønskjer om fleire senter på høgare nivå i senterstrukturen, mogelegheiter for meir handel
utanfor sentera, mindre styring med rekkjefølgje i utviklinga av bustadareal, lågare normer for tettleik,
mindre føringar for bukvalitet, større fleksibilitet for næringsetablering, og/eller mindre styring med forvalting
av LNF-områder.
På den annen side er det ønskjer om større ambisjonar i tilrettelegging for sykling, i utvikling av
kollektivtransporten, og i utbetring av vegnettet.
Kommentarar til alle høyringsinnspela, grunngjevingar for kvifor innspel eventuelt ikkje er imøtekome, og
skildring av dei endringar som er foreslått, er gitt i vedlegg 2. Kommentarar frå medlemmene i styrings- og
prosjektgruppene på handsaminga av høringsinnspela er gitt i referat frå felles styrings- og
prosjektgruppemøte 30. april (vedlegg 4).
3. Innspel til planforslaget og tilrådde endringar
Planforslaget er endra etter høyringa, og det er foreslått endringar i retningsliner, kart og tekst i
plandokumentet. Styrings- og prosjektgruppene ble orientert om dei tilrådde endringane 30. april. De
viktigaste endringsforslag er:

Graden av styring i planen er noe redusert. Ca 20 «skal-formuleringar er erstatta med «bør»,
formulert om eller fjerna.

Den skildrande teksten i plandokumentet er endra på ein del punkter (s. 11, 14, 31, 40, 45, 55, 58,
59, 73, 75).

Tre mindre sentre i Haugesund (knutepunkt i bystrukturen) er teken ut.

Større eller mindre endringar i retningslinjer om etablering av sentre, handelsomland,
dimensjonering av handel, fortetting, uteopphaldsareal, næringslokalisering, arealregnskap,
parkering, og tiltak i LNF-områder).

Nytt punkt om planlegging for oppfølging av Norheim/Raglamyr.

Fleire fylkesveier og båtruter i Sunnhordland er vist i kart.
Side 5/9

Matjord er spesifikt nemnt i mål og strategi for landbruk.
På felles styrings- og prosjektgruppemøte 30. april ga medlemmene kommentarar til handsaminga av
høyringsinnspela og kva dei særleg ville peike på til fylkestinga. I etterkant er det tatt ein ny gjennomgang
og foreslått endringar på ytterlegare punkter:




I retningsliner om senterfunksjoner blir det lagt til om eit punkt om publikumsretta funksjoner og at
besøks- eller arbeidsplassintensive funksjoner er omfatta av retningslina.
Bussrute Sveio-Haugesund blir definert som forstadsrute
I tekst om differensiering av riksvegnettet (s. 58) vert det presisert det at E134 er riksveg helt fram
til hamn og flyplass.
I tekst om vegnettet (s. 59) blir det presisert at ressursar til samferdsle i Sveio og Etne blir prioritert
gjennom regionale transportplan for Hordaland.
Alle endringane er innarbeida i plandokument datert 11. mai (vedlegg 1) og i vedlegg 2 om høyringsinnspel
og kommentarar til desse. I tillegg er retningslinene vist som eige vedlegg 3, og med samanstilling av
versjonar før og etter høyring.
Uavklarte innspel og diskusjonspunkt
Det er framleis knytt diskusjon til følgjande punkt:








Nokre av kommunane og næringsaktørar oppfattar at planen framleis er for sterkt styrande.
Frå nokre av kommunane er det ønskjer om fleire tettstadssentre eller høgare status for sine
sentre.
2
Etne og Sveio tar til orde for at det skal kunne bli etablert handel inntil 3.000 m også utanfor
senterområder.
Kommunane i dei bynære områda (inkludert Sveio) ønskjer større fleksibilitet i forhold til inndeling
av ledige bustadområde i utbyggingsfasar og vurdering av behov for relokalisering.
Karmøy ønskjer lågare normer for tettleik for bustadområde og mindre fokus på bukvalitet.
Sveio kommune meiner at utvikling av FV 47 må bli tydeleggjort betre i planen.
Etne og Sveio ønskjer ikkje at landbruksdelen skal bli gjort gjeldande for dei.
Vindafjord menier derimot at landbruk må være ein integrert del av planen (Vindafjord) og at planen
må være felles i Rogaland og Hordaland.
Ved høyringa av hovudstrategi-valet vinteren 2014, var det i stor grad tilslutning til «By og tettsted» som
hovudgrep for planarbeidet. Ut frå høyringsinnspela som no har kome, ser det fortsatt ut til å være brei
oppslutning til hovudstrategien, og ein felles oppfatning om at planen er i samsvar med denne.
Dette betyr ikkje at det er full semje om alle moment i planen, men at det likevel er ein felles erkjenning i
regionen om behovet for ein regional plan, og at planforslaget peiker ut ein viktig hovudretning for utviklinga
i regionen.
«By og tettsted» gir mogelegheiter for regional utvikling og handterer forventa vekst
Planforslaget blir vurdert til å leggje godt til rette for vekst og utvikling på Haugalandet. Regionen har store
arealreserver, der bustadareala er vurdert å kunne vare 30-60 år i den einskilde kommune, og
næringsareala mange steder kunne vare endå lenger.
Planens strategiar om prioritering og rekkjefølgje i bustadutbygginga og differensiert lokalisering av
næringsverksemder – er ikkje forventa å gi mangel på utviklingsareal. Hovudutfordringa blir snarare vurdert
til å ha vere det motsette – at god arealtilgang har bidrege til ein ekstensiv arealutvikling, som før Tforbindelsen vart etablert, ga høgare grad av «vekstsmerter» enn naudsynt. Med ein meir sentrumsretta
utvikling og sterkare satsing på miljøvennlig transport, vil slike utfordringar bli redusert, og regionen sine
mogelegheiter til å handtere vekst bli styrka. Samtidig vil store næringsareal langs hovudvegnettet fortsatt gi
Side 6/9
mogelegheiter for å ta i mot næringsetableringar med stort transportbehov og lågare grad av besøks- og
arbeidsplassintensitet.
Planen er vurdert til ikkje å gi sterkare styring enn naudsynt dersom utviklinga skal bli dreia mot
strategien «By og tettsted»
I valet mellom alternative hovudstrategiar for framtidig utvikling, bestemte styringsgruppa seg for å legge
"By og tettsted" til grunn, og vidareføring av dagens planer (0-alternativet) var blant alternativa som ble lagt
vekk. Valet inneber ein endring i forhold til godkjente fylkesdelplaner og kommuneplaner, med sterkare
satsing på sentrumsutvikling, lokaliseringsstyring og miljøvennlig transport.
Samanlikna med ambisjonsnivået i det konstruerte konseptet "By/tettsted", vurderer fylkesrådmannen i
verkemidlane i den regionale planen å være relativt svake. Det er berre den regionale planføresegna som
gir direkte styring overfor etableringar. Samtidig er det allereie godkjent mange planar og
utbyggingsområde som ikkje byggjer opp under "By og tettsted", og som ikkje blir ramma av føresegna.
Skulle ein realisert «By og tettsted» fullt ut, ville det sannsynligvis vært behov for regionale føresegn på
fleire område – slik som lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive verksemder, bustadbygging, og
jordvern. Styrings- og prosjektgruppene har gitt signaler om at kommunane ikkje vil være med på å ta i bruk
slike verkemiddel. Den regionale planen nyttar i staden retningsliner for kommunal planlegging, med rom for
detaljering på lokalt nivå. I praksis vil det difor vere svært mykje opp til den kommunale planlegginga kor
långt regionen kjem i å realisere målsettingane i planen.
En felles plan er grunnlaget for regionalt areal- og transportsamarbeid
Planforslaget består av ulike element som til saman dannar ein heilskapleg strategi - der bustadbygging,
lokalisering av handel og næringsverksemd, transportutvikling skal trekke i same retning. Dersom enkelte
kommunar skal kunne reservere seg frå ulike deler av planen, vurderer fylkesrådmannen at det vil svekke
både den geografiske og tematiske heilskapen og omsynet til likebehandling.
Fylkesrådmannen anbefaler difor ikkje at det vert opna for ulike retningsliner i forskjellige kommunar
innanfor det som er sentrale areal- og transporttema i planen. Ein slik differensiering vert oppfatta å svekke
planens legitimitet og gjøre det svært vanskeleg å ha ein felles oppfølging i form av eit regionalt ATPsamarbeid, eventuelt også felles bypakke/bymiljøavtale. Alternativa til å vedta ein plan som er felles på
sentrale planområder, er difor at det ikkje blir vedteken nokon plan, eller at det regionale areal- og
transportsamarbeidet blir definert til berre å omfatte deler av regionen. Dette vil i så fall vere uheldig for
Haugalandet som region.
Forventningar til planen sine verknader
Strategiane og verkemidla i planen er retta inn mot å bidra til sterkare by-, tettsteds- og grendesentre på
Haugalandet, kortare avstandar og auka gange, sykling og kollektivtransport. Planen skal først virke
gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner, samtidig som det allereie er godkjent mye areal som ikkje
bygger opp under «By og tettsted», og det er usikkerhet rundt andre utviklingstrekk. Det er forventa at det
vil ta noko tid før det kan komme større endringar og måloppnåing. Oppfølginga av planen må ha et
langsiktig perspektiv.
Vidare setter planen tydelegare krav enn før til strategisk planlegging, og dette vil auke behovet for plan- og
utviklingskompetanse, rettleiing og erfaringsutveksling i kommunane. Lokalisering av bustader,
arbeidsplassar og senterfunksjoner i by- og tettstadssentera kan også komme til å gi noe høgare
utbyggingskostnader samanlikna med utbygging på heilt nytt areal. Samla sett er det likevel forventa at den
auka måloppnåinga vil overstige dei utfordringane som kan oppstå.
Forventningar om fleire senter i senterstrukturen
Fleire kommunar har i høyringa ytra ønskje om å få inn fleire sentre på kartet. Det har vore ein lang prosess
knytt til å definere senterstrukturen på Haugalandet og fylkesrådmannen finn det riktig å ikkje opne opp for
fleire sentre no. Dersom til dømes Ekrene i Sveio skulle bli tatt inn, ville dette fort ha skapt krav om det
Side 7/9
same frå fleire andre kommunar. For å ivareta heilskapen i planen og målsettinga om å leggje til rette for ein
kompakt utvikling av regionen, er det ikkje tilrådd å auke talet på senter.
Ønska fokus på ulike vegsamband
Samferdselsdelen av planen gir overordna føringar for korleis transportnettet og arealutviklinga skal bli
samordna, men inneheld ingen enkelttiltak. Vidare oppfølging og konkretisering skal gjerast gjennom
nasjonale og regionale samferdselsplaner med tilhøyrande handlingsprogram.
Den regionale planføresegna er vurdert til å vere i tråd med «By og tettsted» og ein regionalisering
av nasjonal politikk
2
Etne og Sveio tar til orde for at det skal bli opna for handel inntil 3.000 m utanfor senterområder, og
2
næringsforeninga har spilt inn at dei meiner planforslagets grense på 1.000 m handel utanfor sentre er ein
innskjerping av nasjonal politikk.
Det den rikspolitiske føresegna fastset, er kort og godt at regionale planer skal bli lagt til grunn for
lokalisering av handel.
Regionaliseringa av den nasjonale politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i føremålet
med RPB – anvendt på lokale forhold. Formuleringa i § 3 om grense for handel utanfor sentrumsområder
2
på 3.000 m , er ei grense som gjeld i områder utan regional plan for senterstruktur og handel, noko som
per i dag berre omfattar Hedmark utanom Hamar. RPB fastset ikkje kor mykje handel regionale planar skal
tillate utanfor sentrumsområde – her må politikken som nemnt tilpassast lokale forhold.
Haugalandet er ikkje ein veldig stor region, og mange handelsetableringar er relativt små eller middels
store. Blant handelsetableringar som har kome på Haugalandet det siste tiåret, kan det sjå ut til at nærare
2
2
to tredeler er under 3.000 m . Eit eventuelt unntak om at handel opp til 3.000 m tillatast utanfor
senterområder, er forventa å gi store ringverknader og gi rom for at hovudtyngda av nye
handelsetableringar kan bli lokalisert utanfor sentera.
Ein slik utvikling blir vurdert til å ikkje å vere i tråd med føremålet i RPB eller med hovudstrategien "By og
tettsted" Forslag til regional planføresegn og unntak er vurdert til å ha fungert godt i ein større region enn
Haugalandet (Jæren), og det blir ikkje vurdert å vere grunnlag for ein meir liberal handtering på
Haugalandet – på bakgrunn av kunnskap om dagens utviklingstrekk vurderer fylkesrådmannen at det
snarare er tvert i mot.
For dei fleste senterområda gjeld det ikkje ein fast grense for kor mye handel som skal kunne bli etablert,
men handelen skal bli tilpassa sentera sitt handelsomland og nivå i senterstrukturen (unntak for
knutepunkta i bystrukturen i Haugesund som har fast grense). I tillegg vil det være mogelegheiter for
2
nærhandel inntil 1.000 m i bustadområde utanfor senterområde. Med ein så finmaska senterstruktur som
det er lagt opp til i planforslaget, blir det vurdert slik at sentera i regionen gir gode mogelegheiter for ein
vidare handelsutvikling på Haugalandet.
Rekkjefølgje og tettleik i bustadbygginga
I godkjente kommuneplaner, har kommunane på Haugalandet gjennomgåande bustadarealreserver for 3060 år, og alt kan ikkje bli bygga ut på ein gang. Planen legg difor opp til at område som gir høg
måloppnåiing bør ha høgast prioritet og bli bygga ut før andre område, og prinsippet om utbygging
«innenfra og ut» er lagt til grunn i både små og store sentre. I bynære områder er det gjort ein meir konkret
«fase-inndeling» av ledige bustadområde ut frå ein vurdering av områdenes nærleik til by- og
tettstadssentera, betyding for å styrke desse sentera, potensialet for miljøvenleg transport, og opplysningar
frå kommunane. Det er samtidig rom for at rekkjefølgja kan bli detaljert gjennom kommuneplanane og
tilhøyrande bustadbyggjeprogram. Ut frå storleiken på arealreserver og mogelegheiter for fortetting,
kombinert med mogelegheiter for lokal detaljering, vurderer fylkesrådmannen at det vil være rom for
tilstrekkeleg grad av lokale tilpassingar.
Side 8/9
Dersom fleire menneske skal oppnå korte avstandar, gå og sykle og ha nærleik til eit breiare
funksjonstilbod, vurderer fylkesrådmannen det vidare som sentralt at sentrumsnære og bynære
bustadområde blir utnytta godt, slik det er lagt opp til gjennom ein viss auke av i normene for tettleik. At
aukande behov for bustader er retta mot eldre og mindre hushald, gjer også at det kan ligge til rette for noko
høgare tettleik. Også på dette området gir planen rom for lokale tilpassingar gjennom kommunale strategiar
for fortetting.
Ein klar strategi for Norheim og Raglamyr er nødvendig for at ikkje Haugesund sentrum skal bli
svekka ytterligare
Forholdet mellom Haugesund sentrum og Norheim/Raglamyr har vore eit av dei mest sentrale spørsmåla i
planarbeidet, og er via mykje merksemd. For å styrke måloppnåiing i planen har det vore semje om å
prioritere utvikling av handel, senterfunksjoner og besøks-/arbeidsplassintensive verksemder i Haugesund
sentrum.
Ang. ønskjer om differensiering av landbruksdelen i planen
Når det gjeld landbruksdelen av planen, inneheld den to strategiar som begge skal bidra til langsiktig
landbruksdrift og ta i vare samanhengande landbruksmiljø og matjord:

Kapittel 4.6.1 Sikre samanhengande jordbruksmiljø og vern av matjord (retningslinene 27-28 og 3536).

Kapittel 4.6.2 Avgrense tiltak og aktiviteter som forstyrrar landbrukseffektiv drift (retningslinjene 2934)
Av disse to, er særleg 4.6.1 om kjerneområde/langsiktig grense og vern av matjord å være ein tett integrert
del av den andre arealforvaltninga omkring by og tettsteder i regionen. Ein eventuell differensiering av
planen Rogaland-Hordaland på disse punkta, blir vurdert til å innebere ein klår svekking av det felles arealog transportgrepet i planen.
Retningslinjer for tiltak som forstyrrar landbrukseffektiv drift vurderast også som viktige for å tydeliggjøre
prinsipp i landbruksforvaltninga, og bidra til langsiktige rammer for matproduksjon. Av omsyn til heilskap og
likebehandling, vil det det være ein klar fordel med felles regional forvaltning også på dette området. Det blir
likevel vurdert som mogeleg å oppretthalde eit regionalt samarbeid på andre areal- og transporttema, sjølv
om det eventuelt skulle oppstå regionale ulikheter på dette området.
4. Oppsummering
Fylkesrådmannen si samla vurdering
Planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet og i samsvar med krav i plan- og bygningslova
for utarbeiding av regional plan. Fylkesrådmannen har vurdert planforslaget i lys av innspela ein har fått i
høyringsperioden og foreslår nokre endringar av planen før endeleg vedtak.
Fylkesrådmannen finn det svært positivt at dei fleste høyringsinnspela sluttar seg til hovudgrepa i planen.
Dette legg eit godt grunnlag for vidare oppfølging av ein svært viktig plan for utviklinga av Haugalandet som
region. Fordi planen inneber ei tydeleg endring i strategi, er det svært viktig med likebehandling for alle
kommunane, og ein bør generelt unngå å differensiere retningsliner og føresegner i planen for ulike
kommunar, slik mellom anna Hordalandskommunane har bede om.
Det er likevel eit viktig skilje mellom deler av planen som råkar det funksjonelle bu- og arbeidsmarknaden
og felles areal- og transportproblemstillingar på den eine sidan, og meir interne retningsliner for effektiv
landbruksdrift. Med bakgrunn i at planstrategien for Hordaland 2012-2016 stadfestar at det skal bli utarbeidd
ein eigen plan for LNF-områda i Hordaland, finn fylkesrådmannen det naturleg at denne omfattar heile fylket
og lagar felles føringar. Fylkesrådmannen finn det difor riktig å trekke ut retningslinene 29-34 om
Side 9/9
landbruksdrift, men samtidig behalde retningslinene 27-28, og 35-36 som peiker på behovet for at
kommunane trekk langsiktige grenser mot jordbruksareal.
Føresegnene for handel i «Regional plan for areal- og transport på Haugalandet» vil erstatte føresegnene i
«Regional plan for attraktive senter» for kommunane Etne og Sveio. Fylkesrådmannen finn at det er gjort
gode vurderingar av lokale høve som ligg til grunn for føresegnene i planforslaget. Fylkesrådmannen vil
difor etter ein heilskapleg vurdering tilrå at den nye føresegna for handel blir vedteken felles for heile
planområdet. Fylkesrådmannen har merka seg sterke innvendingar frå kommunane i Hordaland om at ein
bør sjå føresegn for handel i lys av «Regional plan for attraktive senter» som har føresegner som gjeld heile
fylket. Fylkesrådmannen ser at det kan vere tenleg å opne for eit kompromiss med noko høgare grenser for
unntak.
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
1
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
Generelt
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
Generelt
Næringsorganisasjon
Generelt
Arkivnr.
Innsender
2
3
15/139-30 NHO Rogaland
4
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Generelt
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Generelt
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
Generelt
Statlig myndighet
Generelt
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
Generelt
15/139-8
Kommune
Hovedgrep
Kommune
Hovedgrep
Næringsorganisasjon
Hovedgrep
Statlig myndighet
Hovedgrep
5
6
7
15/139-12 Kystverket
8
9
Haugesund kommune
10
15/139-28 Tysvær kommune
11
15/139-15 Rogaland Bondelag
12
15/139-31 Statens vegvesen
13
14
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Statlig myndighet Differensiering by-land
Næringsorganisasjon
Differensiering by-land
Kommune
Detaljering og styring
15
15/139-24 Etne kommune
16
15/139-7
17
Sveio kommune
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
Detaljering og styring
Kommune
Detaljering og styring
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Det utsendte planforslaget gir god oversikt over mål og
utfordringer i regionen.
Arbeidet med "Regional plan for areal og transport på
Haugalandet" har vært en viktig prosess og viktig
planarbeid for å se nå-situasjon, utfordringer og
framtidsmuligheter på Haugalandet i en regional
sammenheng. Tysvær kommune slutter seg i hovedsak til
innholdet i planforslaget.
NHO Rogaland mener planen vil være et viktig og nyttig
dokument for utviklingen på Haugalandet, som vil kunne
bidra til å sikre regionen forutsigbarhet og
konkurransekraft.
Fylkesmannen støtter grepet om å utarbeide ein
regionalplan som et overordnet dokument som gir
grunnlag for samarbeid og samordning om felles mål på
areal- og transportutfordringene på Haugalandet.
Det er samlet sett gjennomført en god prosess og et godt
arbeid med regionalplan for areal og transport på
Haugalandet. Planforslaget inneholder alle de viktige
temaene som kan gi et godt felles verktøy for å nå de
samla målene for Haugalandet.
Formålet med planen er godt i samsvar med statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging.
Kystverket er positiv til at det er utarbeidet forslag til
regionalplan for Haugalandet.
Viktig at regionen gjennom en samlet areal- og
transportplan gjør seg klar til å møte utfordringer som
følge av infrastruktur og endrede rammebetingelser.
Haugesund kommune anser regionalplanen som et
hensiktsmessig rammeverk som samsvarer med
kommunens målsetting om byutvikling.
Tysvær kommune stiller seg bak hovedstrategien om å
satse på "by og tettsted". Et sterkt regionsenter er viktig
for at kommunene, tettstedene og bygdene rundt skal
fungere og være attraktive for bosetting og
næringsutvikling. Samtidig er regionbyen avhengig at et
sterkt og attraktivt omland for å opprettholde sine
funksjoner.
Satsing på "by og tettsted" virker som en fornuftig
tilnærming, også ut fra matproduksjon- og jordvernperspektiv.
Planen følger opp konsept 2 "By og tettsted" på en god
måte. Samlet inneholder planen menge gode virkemidler
for å få til en ønsket utvikling i sentrumsvekst, bolig- og
næringsbygging, transport og arealforvaltning.
Utfordringer med, og potensielle miljøgevinster av en ATPplanlegging varierer svært fra de mest urbane områdene
til de mer rurale strøkene (bl.a. indre del av Haugalandet).
Det kunne derfor ha vært ønskelig med en mer
differensiert tilnærming til denne problemstillingen i
planen.
Retningslinjene tar for lite opp i seg de geografiske
ulikhetene i regionen.
Planen er for detaljert. Føringene går utover det en
regional plan bør legge opp til av hensyn til kommunalt
ansvar og selvstyre. Planen er for sterkt styrende og må
endres til å være mer rettledende med anbefalinger. Dette
vil ansvarliggjøre kommunene i forhold til å oppfylle planen
gjennom egne kommuneplanprosesser.
Planen er for detaljert. Føringene går utover det en
regional plan bør legge opp til av hensyn til kommunalt
ansvar og selvstyre. Planen er for sterkt styrende og må
endres til å være mer rettledende med anbefalinger. Dette
vil ansvarliggjøre kommunene i forhold til å oppfylle planen
gjennom egne kommuneplanprosesser.
Flere av retningslinjene er for detaljerte, særlig
retningslinjene for boligbygging og landbruksområder.
Type
innspill
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Kommentar OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Vurdering
Vurdering
Behovet for attraktive sentre med god funksjonsdekning, korte avstander, møteplasser,
mulighet for gange/sykling og tilrettelegging for bokvalitet og folkehelse er allment og
gjelder både bygd og by. De generelle prinsippene er derfor aktuelle i alle deler av
regionen. Planen er mer konkret i de bynære områdene der veksten er størst, enn i
øvrige deler av regionen. For øvrig gir planen rom for lokale detaljering gjennom
kommuneplanleggingen.
Vurdering
Vurdering
Endring
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
1
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Kommune
Detaljering og styring
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
18
15/139-13 Karmøy kommune
19
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
20
15/139-30 NHO Rogaland
21
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
22
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
Detaljering og styring
24
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
15/139-24 Etne kommune
Rogaland-Hordaland
28
15/139-7
Sveio kommune
Vurdering
Kommunene virker å være enige om mange av de viktigste prinsippene for den
langsiktige areal- og transportutviklingen, og som støtter opp om "By og tettstedstrategien". Ulikheter kommunene i mellom ang. etablering av handel utenfor sentrene,
er nærmere omtalt under kap. 4.2.2.
Kommentar
Det er beklagelig at samferdselskapittelet er utarbeidet så
sent at det ikke har blitt gjenstand for drøfting og
bearbeiding i prosjektgruppen.
Kommune
Kommune
Rogaland-Hordaland
Vurdering
Vurdering
Prosess
27
Vurdering
Det vises til generelle vurderinger over om detaljering og styring i planen. For øvrig har
Haugalandet svært store reserver med godkjente bolig- og næringsarealer. Uten å øke
tettheten, er boligarealene vurdert å være tilstrekkelig for 30-60 år i den enkelte
kommune, og næringsarealene mange steder enda mer. Det vurderes derfor å være god
fleksibilitet for utvikling i regionen, og at hovedutfordringen har vært det motsatte - nemlig
å oppnå et utbyggingsmønster som bygger opp om vedtatte mål.
Statlig myndighet
Prosess
Endring
I 2012 ble det laget og sendt på høring en
situasjonsbeskrivelse med den hensikt å ha en omforent
forståelse av status. Etter høringen ble
situasjonsbeskrivelsen aldri revidert. Vi etterlyser en
revidert situasjonsbeskrivelse og mener denne burde
inngått som en del av planen.
Hordaland fylkeskommune bes ta stilling til virkninger og
oppfølging av planen - sett i forhold til andre regionale
planer i fylket. Det må vurderes om planen er i strid med
andre regionale planer i Hordaland.
Hordaland fylkeskommune bes ta stilling til virkninger og
oppfølging av planen - sett i forhold til andre regionale
planer i fylket. Det må vurderes om planen er i strid med
andre regionale planer i Hordaland.
Endring i planen
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
NHO Rogaland vil fremheve viktigheten av fleksibilitet og
omstillingsevne i planen. Planen ikke må bli til hinder for
utvikling, men snarere en vekstkatalysator. Hvis en legger
opp til en rigid tolkning av planen, vil den kunne bli et
hinder for regionen og næringslivet. Veksten vi har
opplevd i vår region har oversteget de forventningene man
hadde for 10-20 år siden. Det blir derfor viktig at planen får
tilstrekkelig fleksibilitet.
Prosess
Næringsorganisasjon
Endring
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring
Næringsorganisasjon
26
Type
innspill
Bruk av "skal" i retningslinjene signaliserer et høyere ambisjonsnivå enn "bør". Men også
ved "skal-formuleringer", må det i den konkrete plansaken vurderes hvor mye en
kommunal plan eventuelt avviker fra det som er retningslinjens innhold, før det eventuelt
kan fremmes innsigelse. Blant de retningslinjene som fylkesmannen nevner konkret,
vurderes særlig 10a å utgjøre et av hovedgrepene i planen, og der det ikke er ønskelig å
signalisere redusert ambisjonsnivå (boligbygging skal bygge opp om sentrene,
rekkefølge skal skje innenfra og utover). I denne retningslinjer vurderes det derfor
nødvendig å opprettholde formuleringen "skal". I de øvrige retningslinjene, og også
enkelte andre, foreslås det å erstatte med "bør".
For å styrke Haugalandets posisjon framover, bør
kommunene stå sammen om den overordnede areal- og
transportplanleggingen. Utgangspunktet for planen har
derfor vært bra. Høringsuttalelsene ser imidlertid ut til å
sprike i alle retninger, og vi frykter at planen vil virke
splittende og ikke samlende for kommunene i regionen.
Med så stor avstand i sluttfasen av planarbeidet, kan en
fornemme en prosess preget av at mange av aktørene
føler seg lite lyttet til underveis.
25
15/139-12 Kystverket
Planen må endres fra å være sterkt styrende til å være
mer veiledende. Generelt bør det brukes "bør"formuleringer i stedet for "skal".
Vi mener ordbruken i retningslinjene er for strenge. Det er
gjennomgående brukt ordet «skal». Det medfører at
kommunenes rom for å bruke skjønn tas bort.
Restriksjonene og detaljeringsgraden i høringsutkastet vil i
praksis flytte avgjørelser fra lokalt til regionalt nivå. Dette
kan være til hinder for lokal fleksibilitet. Næringslivet
trenger forutsigbare langsiktige rammer, men også
fleksibilitet.
Planen må ikke ha strengere regler enn Staten har krav
om i lover og forskrifter. Planen må endres fra å være
sterkt styrende, til å være veiledende. Dette vil gjøre
kommunene mer ansvarlege for å oppfylle intensjonene i
planen gjennom egne kommunalprosessar.
Retningslinjene er til dels detaljerte i forhold til å legge
krav til dokumentasjon og/eller tiltak på kommunene.
Fylkesmannen mener at det bare er retningslinjer som gir
uttrykk for hovedgrepene i planen som kan ha ordlyden
«skal», og dermed utgjøre grunnlag for innsigelse.
Fylkesmannen mener ordlyden i en del retningslinjer må
vurderes på nytt - sett opp mot hovedgrepene i planen og
rammene i plan- og bygningsloven, og flere steder må
ordlyden endres. Fylkesmannen viser konkret til
retningslinjene 2d om lokalisering av publikumsrettede
fellesfunksjoner i Ølen, 2e om utvalg av funksjoner i
områdesentre, 4 om retningslinjer for utforming av
bebyggelse, 10 a om prioritering og rekkefølge i
utbygging, 10b om boligbyggeprogram, 10c om
utbyggingspotensiale, 18 om arealregnskap og
arealutnyttelse for næringsområder, og 24b om
mobilitetsplaner
23
15/139-30 NHO Rogaland
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Vurdering
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
del retningslinjene med "bør", deriblant de
som nevnes i innspillet, (ikke 10a), og
ellers forenkle og korte ned en del av
retningslinjene.
Samferdselskapitlet var det siste som ble utarbeidet, og det har dermed vært mindre tid
til å diskutere og bearbeide dette i gruppene. Likevel er det relativt få innvendinger til
hovedstrategiene i kapitlet. Innspill om bedre kart, mer kolelktivtransport, arbeidsreiser
eller større detaljering i planen, er kommentert enkeltvis nedenfor.
En bearbeidet situasjonsbeskrivelse og vurdering av framtidig situasjon inngikk i
rapporten om alternative hovedstrategier ("konsept-rapporten") i februar 2014, og
sentrale elementer er også med i kap. 3 i plandokumentet om "utviklingstrekk og
utfordringer". Til grunn lå en betydelig kunnskapsinnhenting og analysearbeid. Det
oppfattes at kunnskapsgrunnlaget har vært tilstrekkelig til at planforslaget kunne
ferdigstilles.
Vurdering
Vurdering
Haugalandsplanen skiller seg fra en del regionale planer i Hordaland ved at den er
spesielt tilpasset en avgrenset region, og ikke skal dekke et helt fylke. I planarbeidet er
det også gjort et større analyse-arbeid enn i mange andre planer, og som har avdekket
en del utfordringer. For å møte disse utfordringene, har regionen blitt enig om å høyne
amisjonsnivået i forhold til tidligere planer, jf. hovedstrategien "By og tettsted". Dette har
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
2
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
29
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
Det kan se ut til at planen legger opp til en strengere og
mer detaljert arealforvaltning, enn f.eks. i regional plan for
areal og transport i Bergensregionen (jfr. planprogram og
fagrapport landbruk). Et resultat der Sveio og Etne har et
mer detaljert regime enn pressområdene i
Bergensregionen er unaturlig og uheldig. Det må være
samsvar i forvaltning og detaljeringsgrad mellom
Hordaland og Rogaland.
Rogaland-Hordaland
Type
innspill
Vurdering
30
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Rogaland-Hordaland
Etne ser ingen problemer i at planen kan bli ulik i de to
fylkene. I Hordaland må planen sees i forhold til andre
regionale planer.
Rogaland-Hordaland
Beskrivelse og retningslinjer i samferdselsdelen må
oppdateres i tråd med "Regional transportplan for
Hordaland".
31
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Vurdering
Endring
32
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Planen peker videre på viktigheten av at folk bor, handler
og jobber ”kortreist”. Selv om boområder, arbeidsplasser,
handel og offentlige tjenestetilbud ligger konsentrert, betyr
det ikke at alle bor, jobber og handler i nabolaget. Dette
var nok mer tilfelle i gamle industristeder.
1.3. By og tettsted
33
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet
2. Nasjonale
forventninger
11
34
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet
2. Nasjonale
forventninger
11
35
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
14
Det er en statlig målsetting at en større andel av
godstransporten skal gå på sjø, jfr. Nasjonal transportplan,
og regjeringen vil satse på styrking av
stamnetthavnregimet. I kapittel 2 under «Nasjonal
transportplan» bør det tilføyes: ”Det er en statlig
målsetting at en større andel av godstransporten skal gå
sjøveien.”
Det forventes at nasjonale føringer følges opp i regionale
planer. I kapittel 2 under «Nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging» bør det tilføyes:
”Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med
statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og
havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det
i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for
skipstrafikken”
Beskrivelsen av regionale konjunkturer og
regionforstørring er rett, men det er ikke beskrevet
utvikling av riksvegnettet nordover og lite om E134
østover. Vi foreslår at følgende tas med: "I arbeidet med
NTP 2018-27 har Statens vegvesen foreslått E134 som
én av to hovedtraséer øst-vest, samtidig som E39 skal
utvikles som ferjefri kyststamveg. E134 er anbefalt som
firefelts veg fra Helganeskrysset og til Aksdal (inkludert
eventuelt kollektivfelt), men E39 er anbefalt bygd ut med
fire felt og 110 km/t hele vegen fra sør til nord. I tillegg er
det nå startet opp en statlig kommunedelplan for
strekningen Bokn-Stord som vil legge premisser for Bokn
og Tysvær ."
Vurdering
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
3. Utviklingstrekk
Endring i planen
vært avgjørende for at planforslaget har fått en større konkretisering og detaljering. Det
vises til kommentarer om detaljering og styring i pkt. 15-21 for utdyping av dette. Dersom
flere regionale planer dekker samme forhold og geografiske område, og er i strid med
hverandre, er det den sist vedtatte planen som skal gjelde. Dette kan presiseres i vedtak
til planen.
Planområdet dekker en avgrenset region med et felles bo- og arbeidsmarked.
Planforslaget består av ulike elementer som til sammen danner en helhetlig strategi - der
strategier for boligbygging, lokalisering av handel og næringsvirksomhet,
transportutvikling og annen arealforvaltning skal trekke i samme retning. Dersom enkelte
kommuner skal kunne reservere seg fra ulike deler av planen, ville det svekke både den
geografiske og tematiske helheten og hensynet til likebehandling mellom kommunene.
Det vurderes derfor ikke som aktuelt å operere med ulike retningslinjer i ulike kommuner
innenfor det som er sentrale areal- og transporttema i planen. En felles plan på slike
sentrale områder legger grunnlaget også for felles oppfølging i regionen, herunder ATPsamarbeid mv. Alternativet til å vedta en plansom er felles på slike sentrale områder,
vurderes derfor å være at det ikke vedtas noen plan, eller at den bare vedtas i ett av
fylkene.
Regional transportplan for Hordaland omfatter hele Hordaland og har en annen inndeling
enn Haugalandsplanen - blant annet mindre fokus på gange, sykling og parkering.
Strategiene i Haugalandsplanen vurderes likevel ikke å være i strid med Hordaland sine
planer.
Økt mobilitet gir mulighet for å ta del i et større bo- og arbeidsmarked, og planen legger
til rette for at det fortsatt skal være pendling og interaksjon på tvers av
kommunegrensene på Haugalandet. Likevel er det gjennom reisevaneundersøkelsen
dokumentert klare sammenhenger mellom hvor nær tettstedssentrum folk bor og
konsekvenser for reiseavstander, gange/sykling og klimautslipp. Boligbygging i/nær
tettstedssentre gir sterkere sentrumsutvikling, kortere avstander til mange daglige behov,
mindre bilavhengighet og lavere kostnader til offentlig infrastruktur.
Tillegg
Tillegg
Tillegg
36
Fram til 2050 vil Rogfast, ferjefri kyststamveg E39 og
vintersikker E134 over Haukelifjell bli bygget. Tforbindelsen er allerede bygget og har gitt kortere
reisetider mellom store arbeidsplasskonsentrasjoner og
muliggjort næringsparken på Gismarvik.
Næringsforeningen er opptatt av hvordan vi kan
nyttiggjøre oss de betydelige investeringene på
infrastrukturen. Vi mener det er uheldig at prosjektene, og
mulighetene de gir, ikke er omtalt i planen.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Vurdering
På side 11 i plandokumentet er det gitt et selektivt utvalg av formuleringer fra nasjonale
mål og styringsdokumenter - rettet mot de mest sentrale temaene i planen. Mange av de
mest sentrale virkemidlene for å øke godstransport på sjø ligger utenfor planens område,
og dette momentet er derfor ikke tatt med i oversikten. Den regionale areal- og
transportutviklingen har likevel betydning for vegtilkomst til havn/godsterminaler. Det
foreslås derfor at dette punktet tas med på s. 11, men at øvrige punkt om godstransport
på sjø og farleder for skipstrafikken utelates.
Forslag til nytt punkt på s. 11:
”Fylkeskommunene og kommunene i
samarbeid med statlige fagmyndigheter
bidrar til at godsterminaler og havner
utvikles som effektive logistikknutepunkt"
Forslag til ny setning i siste avsnitt på s.
14: "Det er planlagt betydelige
investeringer på hovedvegene på og
omkring Haugalandet de kommende
tiårene. Dette inkluderer ferjefri
Avsnitt om "Regionforstørring" på s. 14 har hatt hovedfokus på konsekvenser som
kyststamveg E 39 med Rogfast mot
regionforstørring kan forventes å ha for arealutviklingen. Det er imidlertid rom også for å
Stavanger, Hordfast mot Bergen og
beskrive hvilke vegprosjekter som er de mest sentrale. Konkrete, framtidige standardvalg
standardheving over Haugalandet. I tillegg
på prosjektene vurderes ikke å være en del av regionale utviklingstrekk.
er E 134 foreslått som én av to
hovedtraséer øst-vest, og der en har
kommet lengst i planleggingen i
Vindafjord/Etne. Av disse prosjektene er
det Rogfast.....".
Når det ble gjort et så omfattende arbeid med å belyse alternative hovedstrategier for
planen, hadde det nettopp sammenheng med at det kunne være alternative måter å
møte den framtidige utviklingen på, og der transportutviklingen er en sentral del. I
arbeidet framkom det at regionen har godt med areal for å ta i mot en ønsket utvikling,
men at en vegbasert utvikling ville gi dårlig oppnåelse på en rekke nasjonale, regionale
og kommunale mål. En har derfor forsøkt å utarbeide en regional strategi for hvordan
tilgjengelige arealer skal utnyttes for å styrke regionen og samtidig håndtere framtidig
vekst på en best mulig måte. Som resultatet av dette, ble hovedstrategien "By og
tettsted" valgt. Det foreslås for øvrig å nevne de mest sentrale, framtidige
vegprosjektene i forbindelse med "utviklingstrekk og utfordringer", og med utgangspunkt i
innspill fra Statens vegvesen.
Det foreslås å nevne de mest sentrale
prosjektene i forbindelse med
"utviklingstrekk og utfordringer", og med
utgangspunkt i innspill fra Statens
vegvesen.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
3
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
37
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
15
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
1617
Type
innspill
Det er lagt til grunn høy vekstrate for befolkningsvekst, og
som er basert på fortsatt relativt høy arbeidsinnvandring til
regionen. Vi savner en nærmere begrunnelse, samt
vurdering av hvordan man skal håndtere usikkerheten
Vurdering
knyttet til dette. Det burde også vært sett nærmere på
hvilke bostedspreferanser/boligstandard denne gruppen
har, og om den avviker fra resten av befolkningen.
Fylkesmannen støtter analysen mht. drivkreftene bak
regionens utfordringer med by-/tettstedsspredning,
arealekstensiv planlegging og høy andel bilreiser. De grep
Bekreftelse
som lanseres om samhandling, funksjonslokalisering og
struktur på handel, vil kunne snu denne utviklingen i riktig
retning.
38
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Befolkningsprognosen er basert på at arbeidsinnvandring skal fortsette omtrent på
samme nivå som det siste tiåret. Beslutningen om å legge en slik prognose til grunn, ble
tatt ganske tidlig i prosessen - og der mange ønsket en mye høyere prognose. Selve
planforslaget vurderes likevel å være robust overfor en eventuelt lavere vekst ved at
prinsippene om "innenfra og ut" og ABC-lokalisering legger opp til utviklingen skal skje i
"rett rekkefølge", uavhengig av vekst-takt.
OK.
39
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
Det er vanskelig å tak på meningsinnholdet i kap. 3.4 om
at "Barn og unge i spredtbygde områder har gjerne lengre
reiseavstander til skole og aktiviteter enn i tettbygd strøk,
men tilretteleggingen for gående og syklende er ikke like
god alle steder" . Dette bør skrives om.
19
40
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
41
Statlig myndighet
4.1.1. ATP-samarbeid
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.1.1. ATP-samarbeid
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
Næringsorganisasjon
4.2.1. Senterstruktur
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
Fylkesmannen er enig i at det er behov for et felles ansvar
for gjennomføring av målene på areal- og
Bekreftelse OK.
transportområdet, og at det blir opprettet et ATPsamarbeid.
Statens vegvesen støtter forslaget om et ATP-samarbeid i
regionen og mener det er en god idé for å øke
samordningen mellom aktørene og øke sannsynligheten
Bekreftelse OK.
for en god måloppnåelse. Statens vegvesen bidrar gjerne
som samarbeidspart.
Tysvær kommune er positiv til at senterstrukturen deler
Inndelingen er ny i forhold til gjeldende fylkesdelplan, og hensikten har vært å kunne
inn i regionsenter, regiondelsenter, områdesenter og
Bekreftelse vurdere sentrenes rolle i forholdet til omlandet - også der dette kan gå på tvers av
grendesenter.
kommunegrenser.
23
42
43
44
15/139-30 NHO Rogaland
45
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Prinsippet om kategorisering i senterstrukturen er bra.
2
46
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
47
15/139-8
Haugesund kommune
25
2a
48
15/139-13 Karmøy kommune
Setningen er tungt formulert og foreslås endret.
Forslag til nytt avsnitt: "I spredtbygde
områder, og over lengre avstander, kan
det være en særlig utfordring å oppnå god
tilrettelegging for gående og syklende.
Fokus på å bedre trafikksikkerheten i
boligområder og omkring lokale
samlingspunkt er likevel viktig for trygghet
og mulighet til aktivitet".
Tysvær kommune er positiv til etablering av et forpliktende
ATP-samarbeid for å sikre gode samferdselstilbud, som
kan gi større regional påvirkningskraft, og som kan være
Bekreftelse OK.
en arena for samarbeid og erfaringsutveksling mellom
planmiljøene i regionen. Organisering og mandat for et
slikt arbeid bør være en del av planoppfølgingen.
4.1.1. ATP-samarbeid
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Endring
Endring i planen
2a
Bekreftelse OK.
Fylkesmannen støtter grepet om å dele inn i 5 senterBekreftelse OK.
kategorier, og er langt på veg enig i inndelingen av sentre.
Planen har en ryddig omtale av senterstruktur. Inndelingen
er en fin måte å strukturere sentrene på. Føringer for ulike
Bekreftelse OK.
sentertyper virker som en ryddig måte å oppnå struktur og
tilrettelegging for ønsket utvikling.
Omfang av "knutepunkter i bystrukturen" har vært løpende diskutert i planarbeidet. Det
Knutepunktene i bystrukturen i Haugesund bør være
kan være hensiktsmessig at antallet reduseres noe. Områder som ikke er
Kvala, Solvang og Austmannavegen tas
Hemmingstad/Meieriet, Gard, Fagerheim, Bleikemyr og
Endring
"knutepunkter", kan ha nærbutikk og nærservice inntil 1000 + 500 m2. Kommunen legger ut som "knutepunkt i bystrukturen".
Skåredalen, slik det foreslås i kommuneplanen.
opp til å håndtere den øvrige utviklingen gjennom områdeplaner.
Planen differensierer mellom de bynære områdene som har en sterkere vekst, og
regionen for øvrig. I vekstområdene stilles det andre krav til styring av veksten til
senterområder som kan gi grunnlag for korte avstander og miljøvennlig transport. Dette
har gjort at en på Karmøy har lagt opp til færre småsentre enn for eksempel i indre deler
Storasund og Stava bør ha status som tettstedsEndring
av regionen - sett i forhold til befolkningsmengden. Etablering av ytterligere sentre på
/grendesentre.
Karmøy vurderes å svekke muligheten for et mer arealeffektiv utbyggingsmønster og at
større andel av transportbehovet skal kunne dekkes med gange, sykling og
kollektivtransport. En videre utvikling av Storasund og Stava vil for øvrig lett komme i
konflikt med landbruksinteresser og andre arealbruksinteresser.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
4
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
49
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
3031
2a
Ekrene bør vises som tettstedssenter/grendesenter for å
sikre at området får en avgrenset, men hensiktsmessig
utvikling.
Endring
Den senere tids boligbygging på Rophus/Ekrene startet med noen få boliger i "Paradis"
ved Viksefjorden. Etter hvert har utbyggingen økt, og befolkningsveksten i området har
vært like sterk som i og omkring Sveio sentrum. Arealutnyttelsen er lav, og
boligutbyggingen er ikke kompakt, og med lav grad av samlokalisering mellom ulike
funksjoner. Utbyggingsmønsteret gir svakt grunnlag for gange/sykling/kollektivtransport,
og Sveio sør/Haugesund nord er blant de mest bilbaserte områdene i hele regionen, der
innbyggerne i stor grad baserer seg på Haugesund som sitt senter. Samtidig ønsker
kommunen at Sveio sentrum skal ha status som "regiondelsenter" på linje med langt mer
utviklede sentre i andre kommuner. Pr i dag har ikke Sveio et tilbud som faglig sett
kvalifiserer til en slik status, men betegnelsen er uttrykk for et politisk ønske om å satse
på Sveio sentrum som knutepunkt mellom Haugesund og Stord. I en slik sammenheng
kan funksjons- og handelsutvikling på Ekrene svekke grunnlaget for et sterkt Sveio
sentrum ved at det blir vanskelig å tiltrekke funksjoner begge steder på en gang. Det er
derfor viktig at Ekrene ikke kommer i konkurranse med Sveio sentrum.
Endring
Ved utarbeidelse av senterstrukturen i regional plan, er det forsøkt å se sentrenes
funksjon uavhengig av kommunegrenser, jf. senterbetegnelsene. Sentre høyt i hierarkiet
er stort sett sentre med et bredt funksjonstilbud, et større omland og/eller et uttrykk for
sentre det særlig er ønske å bygge opp om (boligbygging, handel,
funksjonsetableringer). Dersom slike prioriteringer skal ha verdi, kan ikke alle steder
prioriteres samtidig. Grunnlaget for betegnelsen regiondelsenter i Aksdal, var at
sentrumsutviklingen i Aksdal skulle prioriteres, mens øvrige sentre skulle ha lokale
funksjoner. Likere betegnelser på alle de tre sentrene i vestre del av Tysvær vil
undergrave denne prioriteringen. Videre kan ikke en regional plan fange opp alle nyanser
mht. lokal funksjonsfordeling, og som detaljeres i kommunale planer.
Endring
I høringsutkastet er Ølen definert som regiondelsenter, mens øvrige tettsteder i
Vindafjord er tettsteds-/grendesentre. Dette innebærer en prioritering om å styrke Ølen
som funksjonssentrum, mens de øvrige grendene stiller mer på linje. Til tross for sterk
befolkningsutvikling, er Ølen det av de større sentrene i regionen som har hatt den
svakeste handelsutviklingen det siste tiåret, og enda svakere enn Haugesund sentrum.
Tilbudet av andre funksjoner er derimot bedre. Dersom kommunen ønsker at Ølen skal
ha en sentral posisjon på indre deler av Haugalandet, vurderes det å være behov for en
tydelig prioritering. Befolkningsveksten i Ølen antas å ha sammenheng med konjunkturer
i det lokale næringslivet, slik at en ikke kan ta for gitt at befolkningsveksten fortsetter å
være like sterk i årene som kommer.
Endring
Forholdet mellom Haugesund sentrum og Norheim/Raglamyr har vært et av de sentrale
spørsmålene i planarbeidet, og er viet mye oppmerksomhet. Planforslaget er fundert på
omfattende kartlegginger, på innspill fra kommunene, på mål om styrking av Haugesund
sentrum og miljøvennlig transport, og på regional enighet om valg av hovedstrategien
"By og tettsted". På bakgrunn av dette, har det vært tilslutning til å prioritere utvikling av
handel, senterfunksjoner og besøks-/arbeidsplassintensive virksomheter i Haugesund
sentrum. Norheim og Raglamyr er store næringsområder som er egnet for mindre
besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet enn sentrum. Dersom Norheim og Raglamyr
skulle utvikles med handel og kontorer, ville de vanskeliggjøre utviklingen i sentrum, øke
bilavhengigheten i regionen ytterligere og undergrave muligheten for utvikling av effektiv
kollektivtransport. På samme måte ville en eventuell "sammenvoksing" av sentrum og
Norheim/Raglamyr legge til rette for en utflytende by-/tettstedsvekst langs
hovedvegnettet, øke bilavhengighet og biltransport, og svekke grunnlaget for kompakte
sentrumsområder og miljøvennlig transport.
Endring
Ølen og Ølensvåg har en avstand på ca 4 km, og med hver sine sentrumskjerner. "By og
tettsted" innebærer at begge tettstedene skal gis muligheter for en utvikling "innenfra og
ut", med korte avstander for de som bor i hvert tettsted. Ølen er imidlertid definert å ha
en større rolle (regiondelsenter) enn Ølensvåg, og dette gjenspeiles i strategier for
funksjonslokalisering. En utflytende tettstedsvekst langs hovedvegnettet vil bidra til å øke
bilavhengighet og biltransport, og svekke grunnlaget for kompakte sentrumsområder og
miljøvennlig transport.
50
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
2
4.2.1. Senterstruktur
Med henvisning til kommuneplanen, mener Tysvær det er
naturlig at Frakkagjerd, Nedstrand og Tysværvåg
defineres som områdesentre.
51
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
2a
4.2.1. Senterstruktur
Skjold og Vikedal defineres som områdesentre.
52
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
2a
4.2.1. Senterstruktur
Haugesund sentrum blir definert til også å omfatte
Raglamyr/Norheim.
53
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Næringsorganisasjon
4.2.1. Senterstruktur
3031
2a
Ølen og Ølensvåg bør være samlet i senterstrukturen,
med Ølen som kjerne.
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
3031
2a
Det kan skape en viss usikkerhet at Etne i planen for
Haugalandet får status som regiondelssenter, mens det i
regional senterplan for Hordaland kalles kommunesenter.
54
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Vurdering
Endring i planen
Etne er tett knyttet til Haugalandet når det gjelder bo-/arbeidsmarked og handel.
Ulikheten i betegnelser vurderes å ha mindre praktisk betydning for sammenligning av
Etne sin rolle i forhold til andre Hordalands-kommuner.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
5
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
55
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
3031
Fylkesmannen frarår at Norheim blir definert som
områdesenter – på grunn av dagens utforming av området
og nærheten til regionsenteret Haugesund sentrum. Det vil
svekke hovedgrepet i planen dersom det blir lagt til rette
for at Norheim kan konkurrere med regionsenteret.
2a, 8c Dersom Norheim likevel skal defineres som områdesenter,
må det tydeliggjøres at det ikke tillates utvidelse av
eksisterende handelsetableringer, eller lokalisering av nye.
Slik retningslinjene nå er formulert (2a og særlig 8 c),
ligger det åpning for å tolke at det kan komme nye
handelsetableringer på Norheim.
56
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
2
Begrepet «publikumsrettede funksjoner» i forbindelse med
senterstrukturen gir en uklar avgrensning av hvilke
funksjoner en kan plassere på ulike lokaliteter.
Fylkesmannen viser til reiselivsvirksomheter som
eksempel og anbefaler at begrepet endres til
«publikumsrettede og arbeidsplass-/besøksintensive
funksjoner». Vi mener dette gir en klarere og mer fornuftig
avgrensning, samtidig som det åpner for en konkret
vurdering i den enkelte plan- eller byggesak.
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
2d
Det er ikke rett tidspunkt for å ta stilling til om
publikumsrettede fellesfunksjoner for indre Haugalandet
skal lokaliseres i Ølen. Retningslinje 2 d, 2. ledd bør tas ut.
2e,f
Retningslinje 2 e og f om at det i sentre på lavere nivå ikke
skal etableres funksjoner som kan konkurrere med sentre
på høyere nivå, bør revurderes. Vurderes som umulig å
etterprøve og hindrer konkurranse.
57
15/139-24 Etne kommune
Type
innspill
Endring
Endring
Endring
58
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
59
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
3a
Størrelsen til sentrumsområdene bør ikke være faste for
hele regionen. Flere sentre trenger større utstrekning enn
anbefalt i planen.
Endring
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
3c
Retningslinje 3 c. om at nærbutikk ikke skal baseres på
forbipasserende langs hovedveg, må endres slik at den
ikke rammer turistrettede virksomheter.
3c
Siste setning i retningslinje 3 c om avklaring av prinsipper
for lokalisering av nærbutikk/nærservice gjennom
kommuneplanene går ikke fram som nødvendig.
Fylkesmannen mener at det er tilstrekkelig at
retningslinjen presiserer at nærbutikk/nærservice skal rette
seg mot lokale boligområder.
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
Norheim har hatt en sterk utvikling i detaljhandelen de senere år, selv om gjeldende
fylkesdelplan skulle begrense en slik utvikling. Handelsomsetningen i 2013 var nesten 60
% av Haugesund sentrum sin omsetning, mot under 40 % for 10 år siden, og under 25
% for 15 år siden. Det er en reell mulighet for at Norheim over tid kan nærme seg
Haugesund sentrum i handelsomsetning og bidra til å svekke sentrums regionale
posisjon ytterligere. Det foreslås å presisere formuleringen om at det ikke skal være tillatt
med utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet.
Forslag til ny formulering i pkt 8c: "I
Norheim områdesenter med Oasen,
Norheim næringsområde med Oasen, og i
Raglamyr næringsområde med Amanda
storsenter, tillates det ikke nyetablering
eller utvidelse av eksisterende
handelsvirksomhet."
Det foreslås å legge til begrepet "besøks/arbeidsplassintensive" i beskrivelsen av
Funksjoner som en normalt forventer å finne i et flerfunksjonelt sentrum, er av ulik
funskjoner i senterstrukturen i pkt. 1 og 2,
karakter, og flytting av kommunikasjon over på nett o.a., gjør at det vil variere om
slik at nytt begrep blir "publikumsrettet
funksjonene er publikumsrettet og/eller besøks- og arbeidsplassintensive. Ved bruk av
eller besøks-/arbeidsplassintensive
begge begrepene - "publikumsrettede funksjoner" og "besøks-/arbeidsplassintensive
funksjoner". Det foreslås i tillegg å ta med
funksjoner" - dekkes ulike typer av senterfunksjoner. Begrepene må sammenholdes med et antall eksempler på aktuelle funksjoner
formål i planen for øvrig for å gis en rett tolking.
i tekst-delen i plandokumentet på s. 31,
der de enkelte senter-kategoriene er
beskrevet.
Formuleringen i planforslaget er en videreføring av lignende retningslinje i gjeldende
plan, men har blitt avgrenset til bare å omfatte fellesfunksjoner som er
Formuleringen foreslås endret fra "skal" til
"publikumsrettede". Ølen vurderes å ha en sentral beliggenhet på indre Haugalandet i
"bør".
forhold til eksisterende tettsteder, befolkning og infrastruktur.
Retningslinje 2 om lokalisering av "publikumsrettede funksjoner" skal bidra til lokalisering
i senter som samsvarer med det omland funksjonene skal dekke. Hensikten er å legge
grunnlag for sterke sentre, godt funksjonstilbud i alle deler av regionen, kortere
avstander og økt miljøvennlig transport. Dersom prinsippet om samsvar mellom funksjon
og omland legges vekk, faller en del av hensikten med en senterstruktur bort. Dersom
det er konkrete forhold som vurderes å være utfordrende, anbefales dette eventuelt å
håndteres for seg - og uten at en trenger å svekke senterstrukturen som grep.
Endring
Senterstrukturen legger opp til at senterfunksjoner og handel skal lokaliseres i
tettstedssentrum og dimensjoneres ut fra lokalt omland. Hensikten er å gi rom for
styrking av eksisterende sentre og møteplasser, framfor bilbaserte konsepter langs
hovedvegen. Framtidig utbygging og omlegging av hovedvegnett utenom eksisterende
tettsteder, kan forsterke utfordringene på dette området. Mulige ønsker om utbygging
utenfor eksisterende tettsteder, der vegservice eventuelt kombineres med dagligvare og
annen detaljhandel eller service, kan skape utfordringer for etablerte virksomheter i
tettstedene. Samtidig finnes det eksempler på virksomheter (eksempelvis Åkrafjordtunet i
Etne) som i stor grad har vokst opp på grunnlag av forbipasserende trafikk, og der det i
mindre grad går utover eksisterende sentre. Erfaringsmessig kan denne type saker
håndteres ved hjelp av dispensasjon, og uten at det er nødvendig å endre hovedregelen.
Endring
Mens dagligvarebutikker tidligere lokaliserte seg i tettstedssentre og inne i boligområder,
er det en økende tendens til nyetableringer nær avkjøringer fra hovedvegnettet. Særlig
gjelder dette større forretninger, og som vel så mye baserer seg på forbipasserende som
det lokale grunnlaget. Utviklingen medfører økt bilavhengighet. For å kunne se
boligbygging og dagligvare-lokalisering i sammenheng, er det ønskelig at kommunene
har en helhetlig tilnærming til hvor de ønsker å tilrettelegge for nye etableringer, og der
det kan ligge til rette for korte avstander. Dermed kan en lettere unngå etableringer som
uthuler hovedregelen.
61
15/139-10
Endring i planen
Retn.l. 3a gir føringer om at sentrumsområder i tettstedene skal defineres gjennom
overordnede planer, og at avgrensningen bør være kompakt, slik at gange favoriseres
internt i sentrumsområdet. Sentre som spres ut over større avstander, kan føre til mer
Kommentar internkjøring, oppslitting, redusert "byliv" og møteplasser. Retningslinjene setter ikke
faste avstander/diameter for senteravgrensning, men det anbefales at senterområdet i
mindre byer har maks-avstand 4-600 m fra ytterkant til ytterkant, og forholdsvis mindre i
små tettsteder.
60
15/139-24 Etne kommune
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
6
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
62
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.2.2. Lokalisere
handel
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.2.2. Lokalisere
handel
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
15/139-7
5a
Høringsutkastet er veldig lik den vedtatte Jærplanen, og
ganske ulik «Regional plan for attraktive senter i
Hordaland». En stor forskjell er hvordan forholdet til
rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er behandlet.
Formålet med forskriften var å hindre etablering av
kjøpesentre på andre steder enn der dette var godkjent i
fylkesplaner eller fylkesdelplaner. Forslaget til regional
Reg. planbestemmelse er en innskjerping i forhold til statens
plan- krav og ikke en oppmykning i spesielle områder, som
best. staten la opp til da de vedtok forskriften. Dersom planen
blir vedtatt, vil det innebære stor forskjell mellom det som
blir tillatt for eksempel i Haugesund og det som blir tillatt
på Heiane på Stord (Hordaland: Inntil 3.000 m2 handel
utenfor sentre. Haugalandet: Nærbutikk på 1.000 m2 og
nærservice på 500 m2 utenfor sentre.) Det vil føre til
konkurransevridning over fylkesgrensa og et dårligere
tilbud for næringsdrivende på Haugalandet.
Endring
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
Endring
5a
Grense på 1.000 m2 handel utenfor senterområder er en
innskjerping av areal for handelsetableringer og i strid med
intensjonene i "Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for
kjøpesentre". Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Endring
5a
Grense på 1.000 m2 handel utenfor senterområder er en
innskjerping av areal for handelsetableringer og i strid med
intensjonene i "Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for
kjøpesentre". Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Endring
66
Sveio kommune
67
15/139-25
Haugaland
Handelspark
Grunneier/andre
4.2.2. Lokalisere
handel
"Regional plan for attraktive sentre i Hordaland" er nylig
vedtatt og er mye mer generell enn forslaget på
Haugalandet. Hordalands-planen gir ikke strengere
Reg.
arealregler enn statens krav gitt i lover og forskrifter. Vår
planstørste konkurrent ligger på Heiane på Stord, og det vil
best. virke konkurransevridende dersom de kan tilby
etableringer av bedrifter og konsepter som en ikke kan på
Norheim og Raglamyr.
15/139-24 Etne kommune
Kommune
5a
1.000 m2 handel utenfor sentre vurderes å være for lite
handlingsrom for forsvarlig utbygging av nærhandel med
tilhørende funksjoner. Må eventuelt avgrenses i
kommuneplanen til konkrete områder.
Rikspolitisk bestemmelse for lokalisering av kjøpesentre fastsetter kort sagt at regionale
planer skal legges til grunn for lokalisering av handel. Regionalisering av den nasjonale
politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i formålet med RPB – anvendt
på lokale forhold. Formuleringen i § 3 om grense for handel utenfor sentrumsområder på
3.000 m2 gjelder i områder uten regional plan for senterstruktur og handel, noe som pr i
dag bare omfatter Hedmark utenom Hamar. RPB fastsetter ikke hvor mye handel
regionale planer skal tillate utenfor sentrumsområder – her må politikken som nevnt
anvendes på lokale forhold. Haugalandet er ikke en veldig stor region, og mange
handelsetableringer er relativt små eller middels store. Blant handelsetableringer som
har kommet på Haugalandet det siste tiåret, kan det se ut til at nærmere to tredjedeler er
under 3.000 m2. Framtidig økning i netthandel og arealeffektivisering gjør at enda flere
etableringer forventes å kunne rommes innenfor et slikt areal. Et eventuelt unntak om at
handel opp til 3.000 m2 tillates utenfor senterområder, forventes å ville ha store
ringvirkninger og gi rom for at hovedtyngden av nye handelsetableringer kan lokaliseres
utenfor sentrene. En slik utvikling vurderes ikke å være i tråd hverken med formålet i
RPB eller med hovedstrategien "By og tettsted". Det er for øvrig riktig at den regionale
planbestemmelsen og unntakene er i planforslaget er i samsvar med Jæren-planen.
Både bestemmelsen og unntaket vurderes å ha fungert god der. Det vurderes ikke å
være grunnlag for en lokal differenisering for Haugalandet på dette punktet - snarere
tvert i mot.
Rikspolitisk bestemmelse for lokalisering av kjøpesentre fastsetter kort sagt at regionale
planer skal legges til grunn for lokalisering av handel. Regionalisering av den nasjonale
politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i formålet med RPB – anvendt
på lokale forhold. Formuleringen i § 3 om grense for handel utenfor sentrumsområder på
3.000 m2 gjelder i områder uten regional plan for senterstruktur og handel, noe som pr i
dag bare omfatter Hedmark utenom Hamar. RPB fastsetter ikke hvor mye handel
regionale planer skal tillate utenfor sentrumsområder – her må politikken som nevnt
anvendes på lokale forhold. Haugalandet er ikke en veldig stor region, og mange
handelsetableringer er relativt små eller middels store. Blant handelsetableringer som
har kommet på Haugalandet det siste tiåret, kan det se ut til at nærmere to tredjedeler er
under 3 000 m2 Framtidig økning i netthandel og arealeffektivisering gjør at enda flere
Vurdering
Rikspolitisk bestemmelse for lokalisering av kjøpesentre fastsetter at regionale planer
skal legges til grunn for lokalisering av handel. RPB fastsetter ikke hvor mye handel
regionale planer skal tillate utenfor sentrumsområder. Regionalisering av den nasjonale
politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i formålet med RPB – anvendt
på lokale forhold. Grensen for nærbutikk på 1.000 m2 vurderes å være i samsvar med
dette. Kommunene på Haugalandet har ellers ønsket at arealutviklingen skal bidra til å
styrke by- og tettstedssentrene i regionen - og skape attraktivitet på den måten.
Funksjonelle sentre med urbane kvaliteter, korte avstander og miljøvennlig transport, kan
være vel så viktig for lokal og regional attraktivitet som bilbaserte kjøpesentre.
Endring
Som hovedregel skal handel lokaliseres innenfor senterområder (regional
planbestemmelse), og den konkrete begrensningen på 1.000 m2 gjelder ikke i
sentrumsområder. I sentrene skal handelsarealet dimensjoneres i forhold til
befolkningsgrunnlaget (§ 6). I Etne er det definert fire større og små sentre i
senterstrukturen. Utbygging av handel i Etne utenom disse fire sentrene, forventes å ha
et ganske begrenset grunnlag. Grensen på 1.000 m2 handel utenfor sentre forventes
derfor å være tilstrekkelig i slike områder. Erfaringsmessig har en slik grense vært
tilstrekkelig handlingsrom for nærhandel i langt mer befolkningsrike områder enn det her
vil være snakk om.
68
4.2.2. Lokalisere
handel
Det foreslås en spesifisering i pkt 3d, der
det er nye tettstedssentre som kan
etableres, og dersom de er i tråd med
vedtatte mål.
Handel er viktig grunnlag for attraktive by-/tettstedssentre og for transportutvikling.
Forslag til retningslinjer for senterutvikling gir klare rammer
Samtidig kan det se ut til at det blir mindre behov for nytt forretningsareal i framtiden,
for fremtidig utvikling av handelsstruktur på Haugalandet.
ettersom netthandel øker, og en ser mer arealeffektive handelskonsepter. Dersom en
Vi merker oss særlig at nærbutikker får en
Bekreftelse
skal styrke by- og tettstedssentrene, vurderes det derfor å være enda viktigere enn før at
størrelsesbegrensning på 1000 m2 BRA, og at det settes
det som kommer av nytt forretningsareal, gis en lokalisering som bygger opp om målene
rammer for handel med plasskrevende varer.
i planen.
65
15/139-24 Etne kommune
Senterstrukturen i planforslaget er svært finmasket i forhold til sammenlignbare planer,
og det er også tatt med sentre i områder som ikke er utbygget ennå. Der det har vært
forslag om sentre, og disse likevel ikke er tatt med, har dette hatt en konkret
begrunnelse. Så langt en kan se, vurderes det derfor ikke å være behov for etablering av
ytterligere sentre i regionen. Planen har likevel en lang tidshorisont, og det kan være
hensiktsmessig å gi rom for endringer uten at det er nødvendig å endre hele planen.
Muligheten for nye sentre er likevel begrenset til nye utbyggingsområder, og der
sentrene er i tråd med regionale og kommunale mål. Det foreslås at det presiseres at det
er tettstedssentre/grendesentre/knutepunkter i bystrukturen det åpnes for, og ikke uten
videre nye sentre på et høyere nivå. Det vises for øvrig til Jæren-planen, som har åpning
for nye "lokalsentre".
3d
64
15/139-26
Endring i planen
Et av de viktigste grepene i planen er å definere
senterområder som støtter opp under ønsket utvikling på
Haugalandet. Fylkesmannen mener at retningslinje 3 d om
at det åpnes for etablering av nye sentre, bryter med
hovedgrepet i planen og er konfliktfylt i forhold til statlige
planretningsliner for bolig-, areal- og transportplanlegging
(SPR-BATP). Dersom retningslinjen opprettholdes, vil
Fylkesmannen vurdere planen som i strid med nasjonale
føringer.
63
15/139-20
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
7
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
69
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
5a
1.000 m2 handel utenfor sentre vurderes å være for lite
handlingsrom for forsvarlig utbygging av nærhandel med
tilhørende funksjoner. Må eventuelt avgrenses i
kommuneplanen til konkrete områder.
Endring
5a
I forslag til kommuneplan for Haugesund, er det lagt inn at
virksomheter med salg av biler, båter, landbruksmaskiner,
trelast og større byggevarer også kan romme salg av ikkeplasskrevende varer på maks 15 % av salgsarealet,
begrenset oppad til 1000 m2. Regionalplanen setter
tilsvarende begrensning på 500 m2.
Endring
70
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
71
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
Næringsorganisasjon
4.2.2. Lokalisere
handel
72
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
5b
Detaljeringsgraden som kan være nyttig i byer blir rigid og
underlig når en er utenfor disse områdene, f.eks.
begrensning om at det i virksomheter med plasskrevende
varer tillates solgt ikke plasskrevende varer på maksimalt
15 % av salgsarealet.
Detaljeringsgraden i regional planbestemmelse og
retningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handel
er for stor i ikke-bynære områder, jf. retningslinje 5b om
ikke plasskrevende varer på maksimalt 15% av
salgsarealet. Avgrensningane i areal og samla
dimensjonering kan vera til hinder for konkurranse i
handels- og servicenæringen.
Endring
4.2.2. Lokalisere
handel
Det er behov for at bensinstasjoner blir særlig omtalt.
Statlig myndighet
4.2.3. Planlegge
handel
6
Det er avgjørende at de definerte senterområdene ikke
konkurrerer med hverandre, og dette må sikres gjennom
blant annet dimensjonering av handel. Det er imidlertid
uklart hva begrepet «handelsomland» omfatter.
Fylkesmannen anbefaler at det blir nærmere definert hva
som er å regne som handelsomland for et senterområde.
Statlig myndighet
4.2.3. Planlegge
handel
7a
Teksten i retningslinje om regional handelsanalyse 7 a er
en forklarende tekst, og det bør vurderes om denne og
annen forklarende tekst i retningslinjene kan fjernes.
Endring
Kommune
4.2.3. Planlegge
handel
7
Dimensjonering av handel gjennom en regional
handelsanalyse virker unødvendig.
Endring
Kommune
74
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
75
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Tillegg
77
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.2.3. Planlegge
handel
7
Avgrensingene i areal og samlet dimensjonering kan være
til hinder for konkurranse og nyetablering.
Som hovedregel skal handel lokaliseres innenfor senterområder (regional
planbestemmelse) , og den konkrete begrensningen på 1.000 m2 gjelder ikke i
sentrumsområder. I sentrene skal handelsarealet dimensjoneres i forhold til
befolkningsgrunnlaget (§ 6). I Sveio er det definert tre større og små sentre i
senterstrukturen. Utover dette, er det kun på Ekrene at det er spilt inn noen ønsker om
utbygging av handel. Med tanke på ønsket om å styrke funksjonstilbudet i Sveio sentrum,
anbefales det ikke å legge opp til handels- og sentrumsutvikling på Ekrene - eller i andre
områder utenfor eksisterende sentre.
Enkelte virksomheter som selger plasskrevende varer ønsker å kunne tilby kundene en
del tilhørende utstyr, og som gjør at de kan gi et mer komplett tilbud. Imidlertid kan
omfanget av mindre, tilhørende varer i en del tilfeller bli så stort, at virksomhetene langt
på vei framstår som ordinær detaljhandel. 1.000 m2 salgsareal med småvarer i bil- eller
byggevare-butikker utenfor sentrum utgjør et betydelig areal, sammenlignet med
sentrumsbutikker innenfor samme bransje. En kartlegging av sentrumsbutikker viste at
de færreste har over 500 m2 bruksareal, og da inngår normalt også arealer til
kontor/lager etc. Eventuell økning av grensen på 500 m2 vil derfor kunne gå på
bekostning av muligheten til å opprettholde forretninger med tilsvarende vareutvalg i
tettstedssentrene.
"Ordinære" bensinstasjoner med hovedvekt på salg av drivstoff er normalt ikke definert
som detaljhandel og omfattes ikke av regional planbestemmelse med krav om
lokalisering i senterområder. Bensinstasjoner er likevel svært besøksintensive
virksomheter og kan ha stor lokal betydning som møteplass i mindre tettsteder. Dersom
bensinstasjoner også tilbyr andre typer varer og servicefunksjoner ("bransje-glidning"),
kan deres betydning for handel og "senter-dannelse" øke betydelig, og det kan bli behov
i hvert enkelt tilfelle for å vurdere om virksomhetene eller deler av dem likevel omfattes
av regional planbestemmelse eller retningslinjer om næringslokalisering - og for øvrig
hva som er en god tettstedsutvikling.
Det foreslås en formulering i pkt 6, om at
"sentrenes handelsomland omfatter
innbyggere i nærområdet til senteret,
avgrenset mot andre sentre".
Tillegg
76
15/139-13 Karmøy kommune
Endring i planen
Endring
73
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Vurdering
Hensikten med teksten i pkt. 7a er å presisere at regional handelsanalyse skal være et
verktøy som utvikles av regionale etater i Rogaland, og i samarbeid med kommunene,
og at ikke private aktører uten videre kan definere sine egne modellverktøy til å være
"regionale handelsanalyser".
Hensikten med at det skal være rimelig samsvar mellom handelstilbud og lokalt
befolkningsgrunnlag i sentrene, er å kunne støtte opp om sentrumsutvikling i alle deler
av regionen og å redusere veksten i biltransport. Gjeldende fylkesdelplan har allerede
krav om at større handelsetableringer skal være dimensjonert etter sentrenes
handelsomland. Det har imidlertid vist seg utfordrende å håndtere dette, og ulike
konsulenter tilbyr analyser og modeller som kan være vanskelig å forstå fullt ut, slik at
prosessene i verste fall har blitt oppfattet som "tallmagi". Det har derfor vært et ønske om
å få etablert en enklere modell som er lettere å forstå, og som kan håndteres også av
kommunene selv.
Hensikten med at det skal være rimelig samsvar mellom handelstilbud og lokalt
befolkningsgrunnlag i sentrene, er å kunne støtte opp om sentrumsutvikling i alle deler
av regionen og å redusere veksten i biltransport. Lignende krav har vært også i
gjeldende fylkesdelplan. Dersom det ikke settes noen krav til dimensjonering, kan det gi
rom for nyetableringer som øker bilavhengighet og i ytterste konsekvens "slår i hjel"
tilbudet i andre sentre. Det vil i så fall svekke det lokale funksjonstilbudet, og gi økt
transport og bilavhengighet. Så lenge de samme kravene til avgrensning og
dimensjonering gjelder i hele regionen, vurderes det ikke å svekke konkurranse.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
8
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
78
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.3. Planlegge
handel
7b
Fylkesmannen mener at regional handelsanalyse på
kommuneplannivå vil være krevende for kommunene og
ikke er en god løsning for å sikre at rett etablering kommer
på rett plass. Fylkesmannen mener derfor at retningslinje
7b må tas ut. Dersom det skal være en retningslinje om
handelsanalyse, mener vi det er tiltakshaver som skal
bære kostnadene, og analysen bør derfor gjøres på
reguleringsplannivå.
Type
innspill
Endring
Noe av hensikten med en handelsanalyse på kommune-nivå, er at det er lettere å se
flere sentre og hele kommunen i sammenheng, enn det som er mulig når en bare
analyserer ett og ett utbyggingsprosjekt. En metode som kan nyttes i kommunene gjør
det også mulig for kommunene selv å vurdere hva som er gode løsninger. Slik det har
vært til nå, der konsulenter gjennomfører handelsanalyser for enkeltstående
utbyggingsprosjekt, blir det svært vanskelig for kommunene å forstå og vurdere om de
har fått et godt beslutningsgrunnlag for videre utvikling.
Endring
I følge en kartlegging av forretningsareal i sentrene, er arealet i Oasen kjøpesenter
større en det samlede forretningsarealet som er i bruk til detaljhandel i Haugesund
sentrum. Samtidig forventes økende netthandel og mer arealeffektive handelskonsepter
å medføre at behovet for nytt forretningsareal vil bli redusert i framtida, sammenlignet
med den perioden som har vært. Videre utvikling av detaljhandelen i Norheim-Raglamyrområdet vil derfor stå i konflikt med mål om utvikling av Haugesund sentrum og andre
nærliggende tettstedssentre.
Endring
I følge en kartlegging av forretningsareal i sentrene, er arealet i Oasen kjøpesenter
større en det samlede forretningsarealet som er i bruk til detaljhandel i Haugesund
sentrum. Samtidig forventes økende netthandel og mer arealeffektive handelskonsepter
å medføre at behovet for nytt forretningsareal vil bli redusert i framtida, sammenlignet
med den perioden som har vært. Videre utvikling av detaljhandelen i Norheim-Raglamyrområdet vil derfor stå i konflikt med mål om utvikling av Haugesund sentrum og andre
nærliggende tettstedssentre. Norheim er ellers betydelig overdimensjonert mht. handel i
forhold til lokalt befolkningsgrunnlag og nivå i senterstrukturen - ikke minst når det gjelder
utvalgshandel (detaljhandel utenom dagligvare). Det er denne handelen som særlig gir
grunnlag for byutvikling, og der en forventer det skal være et ekstra godt tilbud i sentre
øverst i senterstrukturen (regionsenter og -delsenter) ved at disse dimensjoneres for en
høyere dekning i sitt omland enn sentre på lavere nivå. Ut fra eksisterende
konkurranseforhold og utviklingstrekk som omtalt, vurderes derfor Norheim å ha en
utvalgshandel flere ganger høyere enn det omlandet og nivå i senterstrukturen skulle
tilsi. Norheim har for øvrig hatt en sterk utvikling i detaljhandelen de senere år - til tross
for visse restriksjoner i gjeldende fylkesdelplan. Handelsomsetningen i 2013 var nesten
60 % av Haugesund sentrum sin omsetning, mot under 40 % for 10 år siden, og under
25 % for 15 år siden. Det er derfor en reell mulighet for at Norheim over tid kan nærme
seg Haugesund sentrum i handelsomsetning og bidra til å svekke sentrums regionale
posisjon ytterligere.
79
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.2.3. Planlegge
handel
8c
Det bør gis rom for en viss utvikling av etablerte
forretningssentre, herunder Norheim, og som kan gi
grunnlag for estetisk oppgradering og effektiv utnyttelse av
infrastruktur.
80
15/139-23 Olav Thon-gruppen
Grunneier/andre
4.2.3. Planlegge
handel
8c
81
Fylkesmannen i
15/139-20
Hordaland
Statlig myndighet
4.3.1. Boligbygging
10a
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.3.1. Boligbygging
10a
Næringsorganisasjon
4.3.1. Boligbygging
10a
Statlig myndighet
4.3.1. Boligbygging
82
83
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
84
Formuleringen i retningslinje 8c om at det ikke tillates mer
handel på Norheim/Raglamyr er for bastant, og vil være til
hinder for en naturlig utvikling og tilpasning av
områdesenteret Norheim. Det bør videreføres en
formulering som i gjeldende fylkesdelplan punkt 6.6.1: "
Dette skal likevel ikke være til hinder for mindre utvidelser
knyttet til en arronderingsmessig og/eller estetisk
opprustning av de allerede eksisterende sentrene" . Dette
vil gi mulighet for hensiktsmessige tilpasninger av
bygningsmasse og løsninger for bedring av varetransport,
trafikksikkerhet, endrede behov for eksisterende
virksomheter, estetikk m.m. Det bør også åpnes for en
mulig vekst i handelsareal dersom befolkningsgrunnlaget i
området øker så mye at det kan dokumenteres grunnlag
for det. Viser til at Norheim er definert som et
områdesenter hvor det er uttrykt ønske om fortetting både
når det gjelder boliger og arbeidsplasser.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Ser positivt på tiltakene for prioritering av boligbygging slik
disse er framstilt i planen - med førsteprioritet til ny
Bekreftelse OK.
boligutbygging som fortetting og transformasjon i
sentrumsområdene.
Prioritering av boligbygging i og nær større tettstedssentre utenfor byområdet er sentralt
Retningslinje 10 a. om prioritering av boligbygging
for å bygge opp om funksjonstilbudet i distriktene og gi grunnlag for en attraktiv
innenfra og ut omkring sentrene må ikke være til hinder for
Endring
tettstedsutvikling og mer variert boligstruktur. Planen gir samtidig mulighet for et mer
prioritering av boligbygging i mindre grender.
differensiert bosettingsmønster i spredtbygde områder, slik det også åpnes for i "Statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging".
Prinsippet om rekkefølge på utviklingen fra kjerne og ut er
Prinsippet om "innenfra og ut" gjelder for hvert enkelt tettsted og grend. Det betyr ikke at
bra, men ledig kapasitet i sentrene må ikke hindre utvikling Vurdering utvikling av mindre tettsteder skal stoppe opp i forhold til større, men at det også i de
i sentre på lavere nivå.
små tettstedene skal prioriteres en boligbygging som styrker senterdannelsen.
Fortetting, transformasjon og relokalisering av ubygde
Retningslinjene i planen gir grunnlag for økt fortetting ved en prioritering "innenfra og ut".
områder bør innarbeides som egne strategier for
I tillegg kan boligbyggeprogram og krav til boligtetthet øke arealutnyttelsen av ledige
boligbygging. I tillegg bør det vurderes å sette mål for
Tillegg
boligområder. Det er svært vanskelig på forhånd å sette gode styringsmål for fortetting
fortetting/transformasjon, eventuelt utarbeide
(eller også reisemiddelfordeling), og det er derfor bevisst at planen ikke gjør dette. Begge
retningslinjer.
deler inngår imidlertid som indikatorer for måling av måloppnåelse, jf. s. 75.
85
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
Kart om utbyggingsrekkefølge må få tydeligere fram at en
ønsker å starte med fortetting - ikke med fase 1, som er
bygging på ledig areal. Framstillingen gjør at det fort kan
oppstå misforståelser.
10b
I retningslinjene for boligutbygging fremstår det noe uklart
hvordan ledig boligareal utenfor bynære områder skal
behandles (gule områder i boligkart s. 40-41).
10c
Det er positivt at det i forslag til retningslinje 10 c åpnes for
Kommunene på Haugalandet har svært mye ledig boligareal - antatt varighet spenner fra
relokalisering av areal i kommuneplanen som har lavere
Bekreftelse omkring 30 til 60 år. Dersom en skal oppnå en mer by- og tettstedsrettet utvikling, er det
sentrumstilknytning og lavere potensiale for miljøvennlig
nødvendig at kommunene gjør grep mht. arealforvaltningen.
transport.
Endring
Tegnforklaringen på kart s. 40 er mindre tydelig enn teksten i plandokumentet s. 35-36.
Vurdering
Planen har generelle retningslinjer for prioritering av utbygging "innenfra og ut" omkring
alle sentre (10a). Det er imidlertid bare for de "bynære" områdene at det er laget en mer
konkret fase-inndeling for utbygging av ledige boligområder, og som er fargelagt på kart
s. 40-41. I øvrige deler av regionen må lignende prioritering og rekkefølge håndteres
gjennom kommuneplanleggingen.
86
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
Statlig myndighet
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
87
Fylkesmannen i
15/139-20
Hordaland
Endring i planen
Det foreslås å endre tegnforklaringen på
kart s. 40 i tråd med teksten i
plandokumentet s. 35-36, slik at det
framgår at fortetting er en del av 1.
prioritet, og at fortetting skal skje gjennom
alle faser 1-3.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
9
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
Arkivnr.
Innsender
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
88
89
90
11
91
4041
11
Type
innspill
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
Båndbyen Åkra-Kopervik bør innarbeides i planen.
Endring
15/139-8
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
Fagerheim Vest og Bergsodden bør flyttes til "Fase 2".
Områdene vurderes å styrke utviklingen av
kollektivaksene.
Endring
93
94
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
11
Tysvær er i utgangspunktet positiv til mål og strategier for
boligbygging. Kart med inndeling i utbyggingsfaser og
forslag til relokalisering bør kun være retningsgivende.
Rekkefølge og relokalisering er forhold som må vurderes i
forbindelse med kommuneplanleggingen.
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
Områder i Tysvær som er foreslått relokalisert (deler av
Skeiseid, Garhaug, Padlane og Slåttevik) bør merkes gult
eller blått (fase 2/3).
4041
Planforslaget legger til rette for at videre utvikling av
Tysværvåg/Slåttevik skal skje i tilknytning til et
sentrumstyngdepunkt. Definert tyngdepunkt ved E39
vurderes å være i konflikt med eksisterende E39 (støy og
barriere for stedsutvikling), og i liten grad i samsvar med
eksisterende sentrumsfunksjoner. Tyngdepunktet
anbefales å flyttes lenger nord for å være bedre i samsvar
med beliggenheten for eksisterende funksjoner og legge til
rette for en naturlig utvidelse av eksisterende
boligområder. Ved fremtidig utvikling av E39 vurderes
kollektivknutepuktet ikke å kunne ligge langs vegtraséen,
men forventes å følge tyngdepunkt for sentrumsutvikling noe som uansett vil være nord for fremtidig E39.
96
15/139-32
Opplysningsvesenets
fond
Grunneier/andre
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
Hovedstrategien "By og tettsted" innebærer utvikling av hvert enkelt tettsted for seg - ut i
fra sin regionale rolle, og "innenfra og ut". Kopervik, Åkra og Vea er tre separate
tettsteder med egne senterområder. Funksjonsutvikling i eksisterende senterområder, og
boligutbygging nærmest hvert enkelt senter, bidrar til kortere avstander og redusert
transportbehov, mens en mer utflytende utbygging på tvers av tettstedene og langs
hovedvegnettet øker avstander og bilavhengighet, og svekker grunnlaget for gode gang/sykkelvegnett og kollektivruter. Det er allerede godkjent svært mye utbyggingsareal i
Kopervik-Åkra-området, og som forventes å være tilstrekkelig for atskillige tiår. Først når
disse nærmer seg ferdig utbygd, vil det være behov for å se nærmere på videre
utviklingsstrategier.
Fagerheim Vest og deler av Bergsodden ligger såpass langt unna knutepunkter i
bystrukturen at de vil ha lavt potensiale for gange, sykling og også kollektivtransport og i
stor grad framstå bilbaserte. Innenfor byområdet bør det stilles høyere krav gang/sykkelpotensiale for nye boligområder enn i andre deler av regionen, og de nevnte
områdene bør derfor ikke ha prioritet for utbygging, men vurderes relokaliseret. Planen
legger for øvrig opp til at slik prioritering skal skje gjennom kommuneplanene (pkt. 11).
Ved valg av hovedstrategi for regional plan, var det enighet blant kommunene om å gå
vekk fra den utviklingsretningen som 0-alternativet med en videreføring av dagens planer
representerte. I stedet ble det valgt "By og tettsted", og i dette lå at kommunene i større
grad skulle prioritere utbygging omkring tettstedene og bygge innenfra og ut. Skal
strategi-valget ha noen reell funksjon, må det være vilje til å foreta endringer i dagens
Kommentar
planer. Inndeling i utbyggingsfaser og anbefalinger om relokalisering er gjort på faglig
grunnlag - basert på avstander og kunnskap om areal- og transport-sammenhenger i
regionen. Detaljeringen av dette skal imidlertid skje gjennom kommuneplanleggingen, og
fase-inndelingen er derfor ikke direkte styrende på samme måte som en regional
planbestemmelse.
95
15/139-28 Tysvær kommune
Endring i planen
Den grunnleggende arealdisponeringen i planen er
sammenfallende med forslag til kommuneplan for Karmøy,
Bekreftelse OK.
i hvert fall for områder det er realistisk å bygge ut i
overskuelig framtid.
Utbygging på Moksheim (vist som fase 2) er allerede i
Kategoriseringen av ledige boligområder er gjort ut fra en vurdering av nærhet til by- og
gang, og Spanne (vist som fase 3) forventes startet opp
Endring
tettstedssentrene, betydning for styrking av disse sentrene, potensialet for gange, sykling
snart.
og kollektivtransport, og opplysninger fra kommunene. For øvrig legger planen opp til at
Rekkefølgebestemmelser om utbygging av boligområder
den endelige rekkefølgen skal detaljeres gjennom kommuneplanene og tilhørende
oppfattes som unødvendig, og som i verste fall kan være
Vurdering
boligbyggeprogram.
til hinder for konkurranse i markedet.
Planarbeidet har vist at en utbygging i tråd med gjeldende planer ikke nødvendigvis
bidrar til å oppnå regionale og kommunale mål. Hovedstrategien "By og tettsted" er
Detaljeringen i plankart og retningslinjer må reduseres.
basert på en endring i utbyggingsstrategiene. Planen inneholder likevel ikke virkemidler
Det vises til kart for utbyggingsrekkefølge og retningslinjer
Endring
som gir direkte styring overfor vedtatte planer for boligbygging. Kart for
for bokvalitet og områder for lek og aktivitet.
utbygingsrekkefølge s. 40-41 er basert på kunnskap om lokale sammenhenger mellom
areal- og transportutvikling. Det er likevel gjennom kommuneneplanene og tilhørende
boligbyggeprogram at rekkefølgen endelig detaljeres.
92
Haugesund kommune
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring
Kategoriseringen av ledige boligområder er gjort ut fra en vurdering av nærhet til by- og
tettstedssentrene, betydning for styrking av disse sentrene, og potensialet for gange,
sykling og kollektivtransport. En ikke uvesentlig del av boligarealene i vestre Tysvær
vurderes å ha relativt lavt potensiale for miljøvennlig transport. Samtidig har Tysvær
betydelige arealreserver og høy enebolig-andel. Det vurderes derfor å være fullt mulig å
relokalisere en del av de mindre sentralt beliggende områdene, uten at dette trenger gå
utover boligbyggingen i Tysvær. Samtidig har kommunene anledning til å detaljere
faseinndeling og relokalisering gjennom kommuneplanleggingen og kommunale
boligbyggeprogram, og basert på prinsippene om prioritering av boligbyggingen
"innenfra og ut".
Endring
Bebyggelsen og funksjonene i Slåttevik-/Tysværvåg-området er til dels spredt, og det
eksisterer pr i dag ikke noe klart sentrumstyngdepunkt. Gjennom kommune- og
områdeplan, har kommunen lagt til rette for etablering av næring ved avkjørselen fra
dagens E39, slik at dette kan utvikles til et slags "midtpunkt" for Slåttevik-/Tysværvåg selv om det ikke er mange funksjoner der i dag. Dersom en skal oppnå en slags
sentrumsdannelse i området, vil det være nødvendig med en større samlokalisering
mellom boligbygging og funksjonslokalisering enn det som har vært tilfelle til nå.
Sentrumstyngdepunktet som er lagt i regionalplanen vurderes å være i tråd med
kommunale planer. Dersom E39 legges om, kan dette påvirke de lokale forholdene.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
10
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
97
Opplysningsvesenets
15/139-32
fond
98
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Grunneier/andre
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
Statlig myndighet
4.3.3. Arealutnyttelse
4041
12
Type
innspill
Forslag til rekkefølge i utbygging av boligområder i
Tysværvåg/Slåttevik fremstår som svært skjematisk
sammenlignet med dagens situasjon. Det er gode gangog sykkelforbindelser i området, og i praksis vil et større
område være innenfor sykkelavstand enn det som er
fremstilt. Det bør vurderes om prioriteringssone 2 og 3 kan
gjøres mer langstrakt for å legge til rette for utvidelse av
eksisterende boligområder, i stedet for å bygge opp helt
nye. Det gir lavere etableringskostnader og gjør at nye
anlegg kommer i nærmiljøet til eksisterende innbyggere.
Endring
Arealreservene i Slåttevik/Tysværvågområdet er store, sett i forhold til kommunens
planer om en ganske begrenset årlig utbygging. Dersom det skal være muligheter for en
klarere tettsteds- og sentrumsdannelse, må det prioriteres hvilke områder det skal satses
på. Bygging i alle områder på en gang, vil ikke gi noen klar sentrumsutvikling.
I forbindelse med tetthetskrav i boligbygging, anbefaler vi
at det nærmere defineres hvordan avstand til sentrum skal
måles.
Tillegg
Under overskriften "beregning av boligtetthet" på s. 43 i plandokumentet, er det
beskrevet at "Avstander måles fra midt i sentrumskjernen".
Planforslaget fokuserer på betydningen av korte avstander til daglige behov, muligheter
for gange og sykling, og økende behov for en mer variert boligtstruktur. I den
sammenheng er det sentralt at sentrumsnære boligområder gis en god arealutnyttelse,
og særlig i de litt større sentrene som kan tilby nærhet til et bredere funksjonstilbud. Ved
en mer detaljert differenisering i kommunale planer, kan enkeltområder gis en lavere
utnytting.
99
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.3. Arealutnyttelse
12
Kravene til tetthet i boligområder må ikke økes utover
gjeldende fylkesdelplan.
Endring
Næringsorganisasjon
4.3.3. Arealutnyttelse
12
Prinsippet om fortetting i sentrene er bra, men kravet til
arealutnyttelse i ikke-bynære strøk må reduseres.
Endring
Næringsorganisasjon
4.3.3. Arealutnyttelse
Prinsippet om fortetting i sentre er riktig og bra, men
kravet til arealutnytting utenfor byområdene bør reduseres
noe.
Endring
4.3.3. Arealutnyttelse
Haugesund har bygget tettere enn det gjeldende
fylkesdelplan la opp til. Vi mener derfor det ikke er behov
for ytterligere innskjerping i tetthetskravene. Dersom det i
Haugesund innføres for høye krav til tetthet, vil dette
kunne føre til at barnefamiliene etablerer seg i de andre
kommunene. Dagens normer gir mulighet for tilpassing i
hvert enkelt prosjekt, der man noen steder bygger
konsentrert og noen steder litt mindre tett.
Endring
100
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
101
15/139-30 NHO Rogaland
102
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
12
103
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
I forbindelse med satsingen «Haugesundregionen»
trekkes blant annet lave boligpriser fram som viktig for å få
unge mennesker med høyere utdanning til å flytte til
regionen. Prisnivået på boliger er i vår region svært
gunstig sett i norsk sammenheng, og i stor kontrast til våre
naboer i nord og sør. Foreslåtte retningslinjer vil føre til at
den gjennomsnittlige boligprisen på Haugalandet går opp.
Det mener vi er lite gunstig, da Haugalandet vil miste
nettopp et av dagens viktigste fortrinn fremfor andre
regioner.
4.3.3. Arealutnyttelse
104
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.3.4. Boligstruktur
105
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
39
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
39
For å beholde det gode samsvaret mellom tilbud og
etterspørsel på boligsiden, er det viktig å kunne bygge det
folk etterspør. På Haugalandet er det fortsatt slik at en stor
del av barnefamiliene etterspør og har råd til å bo i
rekkehus/eneboliger. Det er viktig at alle kommunene
også i fremtiden kan tilby et variert boligtilbud til en gunstig
pris.
Planen bør framheve betydningen av boligsosialt arbeid,
for eksempel ved å oppfordre kommunene til å ha en
aktiv boligpolitikk og vurdere eierskapsinvolvering for å
oppfylle boligsosial handlingsplan.
Vurdering
Vurdering
Dersom en skal oppnå et variert boligtilbud på Haugalandet, vil det være behov for å
bygge flere konsentrerte boliger - også utenfor Haugesund. Befolkningsprognoser
indikerer at det i framtida vil være et økende behov for en høyere andel mindre boliger
pga. høyere andel eldre og små husholdninger. Haugalandet har en svært høy
eneboligandel. Det forventes derfor å bli etterspurt flere konsentrerte boliger i regionen i
framtida.
Tillegg
Delmål og strategiar fra folkehelseplanen burde vært
bedre innarbeidet i planen.
Tillegg
Endring i planen
Det foreslås en endring i pkt. 12 som
åpner for at kommunen gjennom lokale
fortettingsstrategier kan "differensiere
tetthetskravene ytterligere, så lenge det
samlede utbyggingspotensialet ikke
reduseres".
Det foreslås en endring i pkt. 12 som
åpner for at kommunen gjennom lokale
Tetthetskravene i indre deler av regionen gjelder de litt større sentrene, og er de samme fortettingsstrategier kan "differensiere
tetthetskravene ytterligere, så lenge det
som er prioritert for utvikling av hovednett for gående og syklende. For å styrke disse
samlede utbyggingspotensialet ikke
sentrene er det ønskelig at sentrumsnære arealer utnyttes på en god måte. Ikke minst
reduseres".
gjelder dette sentre som ligger omgitt av landbruksjord - der det vil være utfordringer
med å ta i bruk mer areal. Befolkningsprognoser indikerer ellers at det i framtida vil være Det foreslås en endring i pkt. 12 som
betydelig underdekning av boliger rettet mot eldre og små husholdninger i særlg indre
åpner for at kommunen gjennom lokale
deler av regionen. Det bør derfor ligge til rette for at de aktuelle sentrene utvikles med en fortettingsstrategier kan "differensiere
større tetthet enn det som tidligere har vært tilfelle.
tetthetskravene ytterligere, så lenge det
samlede utbyggingspotensialet ikke
reduseres".
Forslag til tetthetskrav for Haugesund sentrum tilsvarer det som var gjennomsnittlig
tetthet i utbyggingen i årene etter at gjeldende plan ble vedtatt (2004-07). Forslag til nye
retningslinjer gir også noe økt tetthet i øvrige deler av Haugesund, der det har vært
bygget med lavere tetthet. Haugesund kommune sine mål om økt sentrumsutvikling, høy
sykkelandel og effektiv kollektivtransport, er vanskelig å kombinere med store eneboligfelter. Det kan likevel bygges eneboliger i enkeltområder, så lenge
boligsammensettingen differensieres og den samlede utbyggingen tilfredsstiller
tetthetskravene.
Planforslaget legger opp til at fortetting skal prioriteres høyere, og at nye arealer skal gis
en god utnyttelse. Økt arealutnyttelse gir også bedre utnyttelse av grunninvesteringer og
samfunnets infrastruktur. Kvadratmeterprisen ligger likevel høyere ved konsentrert
utbygging, men mindre boligstørrelser trekker i motsatt retning. Befolkningsprognoser
indikerer at det i framtida vil være et økende behov for mindre boliger pga. høyere andel
eldre og små husholdninger. Haugalandet har i dag en svært høy eneboligandel. Det
forventes derfor å bli etterspurt flere konsentrerte boliger i regionen i framtida.
106
15/139-10
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Planen har retningslinjer om at kommunene skal framskaffe kunnskap om
levekårsforskjeller, vurdere plantiltak for å utjevne slike forskjeller, og ellers at ny
utbygging skal ta hensyn til levekårssituasjonen i området. Vurdering av
eierskapsinvolvering mv. vurderes å høre hjemme innenfor andre typer planer.
Bokvalitet, sentrumsutvikling, redusert bilavhengighet og økt gange og sykling er sentrale
strategier i planen, og dette er forhold som har stor betydning for folkehelse. I tillegg er
det tatt med retningslinjer som mer spesifikt omtaler levekår, barns interesser,
uteoppholdsareal mv. Hensynet til folkehelse vurderes derfor å ha være godt ivaretatt i
planforslaget.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
11
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
107
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
Statlig myndighet
14b
Det er viktig at uteoppholdsareal, parker og friområder er
skjermet for trafikk/har trafikksikker atkomst, men bør
legges til rette for at atkomsten skal være hyggelig og
universelt utformet.
Tillegg
Det foreslås at det i pkt. 14 b presiseres at
atkomst skal være "egnet og trafikksikker".
14 d
Krav til minste felles uteoppholdsareal i retningslinje 14 d
virker høyt for områder i gangavstand til sentrum og for
andre område på grunn av store forskjeller mellom
arealtilgang og i bystruktur i de forskjellige kommunene.
Fylkesmannen anbefaler at det skilles mellom bynære
områder i for eksempel Haugesund, Karmøy og Tysvær,
og andre tettsteder.
Endring
Krav til minste felles uteoppholdsareal
foreslås redusert for områder i
gangavstand til sentrum (fra 50 til 30 m2),
og for andre områder (fra 75 til 50 m2).
Samtidig foreslås det at muligheten for
lokalisering av uteoppholdsareal utenfor
egen tomt, bare skal gjelde for
regionsenter og regiondelsentre.
109
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
110
Endring
Planen legger opp til at det skal være et kommunalt ansvar gjennom den kommunale,
overordnede planleggingen å sikre tilgang til en variasjon av større og mindre
lekeplasser og aktivitetsområder. Krav til bokvalitet, og særlig til "minste felles
uteoppholdsareal", skal i større grad sikres i det enkelte utbyggingsprosjekt.
Retningslinjene 14 og 15 er noe kortet
Erfaringsmessig kan det oppstå et betydelig press ved utbygging av enkeltprosjekter, og ned for å være enklere forståelig og å
som særlig kan gjøre det vanskelig å ivareta både barn og voksnes behov for uteareal og håndtere.
møteplasser - også i sentrumsområder. Krav til "minste felles uteoppholdsareal" vurderes
å være et hensiktsmessig redskap. Det er lagt opp til en fleksibilitet ved at inntil
halvparten av arealet kan dekkes utenfor egen tomt i de større sentrene.
Endring
Parallelt med økende grad av konsentrert boligbygging, har det i mange prosjekter vist
seg at det legges mindre vekt på å planlegge tilstrekkelig med uteområder av god
kvalitet. For å oppnå gode bomiljø, der det ligger til rette for trivsel og aktivitet, er det
behov for økt fokus på bokvalitet - også på Haugalandet. På bakgrunn av
høringsinnspillene, foreslås det likevel å redusere kravet til felles uteoppholdsareal
utenfor sentrumsområdene.
Detaljeringen i plankart og retningslinjer må reduseres.
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.5. Bokvalitet
39
14, 15 Det vises til kart for utbyggingsrekkefølge og retningslinjer
for bokvalitet og områder for lek og aktivitet.
111
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
Retningslinjene for bokvalitet vurderes å være for
14, 15 detaljerte. Kravene må tilpasses område og styres av den
enkelte kommune.
4.3.5. Bokvalitet
112
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
113
15
4849
114
15/139-13 Karmøy kommune
115
15/139-30 NHO Rogaland
Kommune
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
Næringsorganisasjon
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
117
118
15/139-31 Statens vegvesen
Detaljerte forhold som ballfelt, lekeareal og avstand til
disse, kan være vanskelig å vise i kommuneplan, og det er
heller ikke i tråd med loven å vise til kommunalteknisk
Endring
norm. Fylkesmannen anbefaler at andre setning tas ut, og
at siste setning om forankring blir endret til «retningslinjer
eller bestemmelser».
Det er positivt at det er utarbeidet overordnet prinsipp-kart
for lokalisering av næringsvirksomhet med basis i ABCBekreftelse
planlegging.
Retningslinjene 14 og 15 er noe kortet
ned for å være enklere forståelig og å
håndtere.
Setninger om innarbeiding i kommuneplanen gjennom retningslinjer eller
Det foreslås å ta ut setninger om
kommunalteknisk norm vurderes å være unødvendig. Retningslinjene i regional plan skal
innarbeiding i kommuneplanen.
på generelt grunnlag forankres i kommuneplanene
OK.
Lokalisering av arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter i sentrumsområder som
kan betjenes med gange, sykling og kollektivtransport, er et sentralt element i planen.
Styring av arbeidsplassintensive virksomheter
Lokalisering av slike virksomheter har svært stor betydning for reiseavstander,
(eksempelvis større kontorer) til senterområder, kan skape
transportetterspørsel, og om det er mulig å øke sykkel- og kollektivandelen. Det
Kommentar
utfordringer og ikke nødvendigvis tiltrekke nye
vegbaserte "konsept 1" var i større grad basert på utbygging i bilbaserte områder, mens
etableringer.
kommunene har valgt at planen skal bygge på hovedstrategien "By og tettsted". For
øvrig er det et betydelig fortettingspotensiale i by- og tettstedssentrene på Haugalandet
og muligheter for etablering av eksempelvis kontorer.
Strategien "rett næring på rett plass" er god. Planen må
Strategien om "rett næring på rett plass" skal detaljeres gjennom kommuneplanene. På
ikke være til hinder for fleksibilitet og lokal tilpassing der
Vurdering Haugalandet er det øvrig store reserver med ledig næringsareal og ellers
dette er nødvendig for etablering og vekst.
fortettingspotensial i sentrene.
Strategien "rett næring på rett plass" er bra, for det som
kan vedtas i en regional plan. Planen må ikke være til
Det er svært mye ledig næringsareal på Haugalandet - og som kan gi rom for framtidige
Vurdering
hinder for fleksibilitet og lokal tilpassing der dette er
næringsetableringer av ulike slag. Planen
nødvendig for etablering og vekst.
Det er store reserver av ledige bolig- og næringsareaøler på Haugalandet. Planforslaget
Fall i oljeprisen har gjort at mange jobber har forsvunnet
legger opp til relokalisering av enkelte boligområder, og at et par næringsområder tas ut,
fra regionen. Da er det viktig at regionen samlet er robust
men dette har mindre betydning for den totale arealtilgangen. Planen legger imidlertid
ved at det er attraktivt for nye virksomheter å etablere seg
Vurdering opp til at de eksisterende arealene skal få en best mulig utnyttelse, og en utvikling i tråd
her. Vår forse har vært god tilgang til arealer, lavere
med områdenes tilgjengelighet. Areal- og transportstrategiene forventes for øvrig å bidra
priser, og en generelt sett et lavere lønnsnivå enn våre
til lavere transportbehov og redusert kø-utvikling, noe som også har betydning for
naboer.
etableringss-attraktivitet.
116
15/139-16
Bokvalitet, sentrumsutvikling, redusert bilavhengighet og økt gange og sykling er sentrale
strategier i planen, og dette er forhold som har stor betydning for folkehelse. I tillegg er
det tatt med retningslinjer som mer spesifikt omtaler levekår, barns interesser,
uteoppholdsareal mv. Hensynet til folkehelse vurderes derfor å ha være godt ivaretatt i
planforslaget.
Tillegg
39
4.3.5. Bokvalitet
Endring i planen
Det bør framheves hvilke delmål og strategier som er valgt
for å utjevne sosiale helseforskjeller, og for å fremme
inkludering og deltagelse.
108
15/139-31 Statens vegvesen
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
17
Det er flott at lokalisering av næringsvirksomhet har fokus
på tilgjengelighet for sykling og gange, men det må også
være god kvalitet på tilbudet - f.eks. på sykkelparkering.
Tillegg
Det er satt konkrete krav til sykkelparkering for virksomheter i byområdet, og
kommunene skal sette lignende krav i bynære områder for øvrig (pkt. 26). For større
virksomheter skal det vurderes konkrete tiltak gjennom bruk av mobilitetsplan (pkt. 24b).
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
12
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
18a
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
19
Arkivnr.
Innsender
15/139-10
15/139-10
119
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
120
Retningslinje 18 om arealutnyttelse i næringsområder bør
forenkles for å bli mer oversiktlig, og andre halvdel av 18a
går fram som overflødig.
Krav til arealutnytting i næringsområda (19 b) bør
innarbeides i tabellen under 19 a. og det bør det vurderes
om det er tilstrekkelig å legge inn minimumskrav for
arealutnytting.
Type
innspill
Endring
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Retningslinjen er foreslått kortet ned for å gjøre den enklere å forstå.
Setning 2. i 18a om arealregnskap og 18c
om omdisponering av sjønære arealer
foreslås tatt ut.
Det foreslås å presisere hvilke
næringsområder som omfattes i pkt 19b
og å ta vekk makskrav for arealutnyttelse.
Endring
121
15/139-25 Vindafjord kommune
122
Kommune
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.4.2. Konkretisere
lokaliseringsstrategi
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.4.3. NorheimRaglamyr
123
Sjørelatert næring og transportårer på sjø må omtales
bedre i planen.
4849
Det er også positivt at det foreslås omdisponering av
eksisterende uutnyttet næringsareal innenfor avgrensning
av bynære områder.
Det er positivt at erfaringer med, og videre utvikling av
næringsområdene Norheim og Raglamyr er omtalt
spesielt.
Tillegg
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.4.3. NorheimRaglamyr
Bekreftelse
15/139-25
Haugaland
Handelspark
Grunneier/andre
4.4.3. NorheimRaglamyr
4.4.3. NorheimRaglamyr
Næringsforeningen mener at det bør lages en regional
planbestemmelse for det regionale næringsområdet
Norheim – Raglamyr. "Regionalt næringsområde" forstås i
denne sammenheng som et avgrenset område, der
detaljhandel, kjøpesentre og privat/offentlig tjenesteyting
kan etableres, dersom slik virksomhet ikke er ønskelig
eller praktisk mulig å etablere i regionsenteret. Raglamyr
og Norheim ligger nær regionsenteret, og med
befolkningsutvikling rundt, vil Raglamyr og Norheim kunne
fungere som områdesenter – men også over tid kunne
vokse sammen med regionsenteret. Det regionale
næringsområdet må ha høy tilgjengelighet med
kollektivtransport. Tilsvarende kan også gjøres i
kommunale næringsområder, jf. Aksdal/Frakkagjerd. En
regional planbestemmelse for Norheim – Raglamyr bør
ikke være for detaljert. Vi mener at Haugesund og Karmøy
bør lage en felles områdeplan for Norheim – Raglamyr,
der området gjennomgås og detaljeres på nytt.
126
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Det har vært sentralt i planen å få klarlagt hvordan Norheim og Raglamyr skal utvikles,
og forholdet mellom disse næringsområdene og Haugesund sentrum.
Tillegg
Videre utvikling av Norheim og Raglamyr, og forholdet til Haugesund sentrum, har vært
en sentral del av planarbeidet. Norheim/Raglamyr er delvis bebygd, men arealutnyttelsen
er ikke spesielt høy, og det er et betydelig utbyggings- og fortettingspotensiale i
områdene. Dersom områdene bygges ut med besøks- eller arbeidsplassintensive
virksomheter, vil dette kunne vanskeliggjøre byutvikling i Haugesund sentrum, øke
bilavhengigheten i regionen og undergrave mulighetene for styrking av kollektivtrafikken.
Regional plan legger derfor føringer for Norheim/Raglamyr basert på prinsippet om "rett
virksomhet på rett sted", og der det er foreslått en inndeling av området i tre
næringskategorier. Det er utformet en parkeringsstrategi i samsvar med
lokaliseringsstrategien. Det er likevel en del ubesvarte spørsmål som gir behov for
oppfølgende planlegging på lavere plannivåer og for lokal forankring, og der Norheim og
Raglamyr må sees som en helhet. Det vurderes derfor som en god idé å starte opp et
felles planarbeid for Haugesund og Karmøy sine områder på Norheim og Raglamyr enten som områdeplan eller som kommunedelplan. Det foreslås konkret at dette legges
inn som punkt i handlingsprogrammet.
Nytt pkt i handlingsprogrammet s. 74:
"Utarbeide felles plan for
næringsområdene på Norheim og
Raglamyr (kommunedelplan/områdeplan),
basert på mål og strategier i regional plan
og for å støtte opp om utviklingen av hele
byregionen i et langsiktig perspektiv.
Hovedansvar: Hgsd, Karmøy og RFK."
Endring
Norheim og Raglamyr er store næringsområder i ytterkant av byområdet. Områdene har
ikke spesielt høy tetthet av arbeidsplasser, men har sterk funksjon som målpunkt for
handel. På bakgrunn av områdets regionale betydning, er Norheim/Raglamyr omtalt i et
eget delkapittel i planforslaget, og med inndeling i tre næringskategorier etter
tilgjengelighet. Når det gjelder innspill om regional planbestemmelse, gir regionale planer
mulighet for bruk av et slikt virkemiddel. Dette er et sterkt juridisk virkemiddel som har
forrang framfor vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner, og der det kan fastsettes
forbud mot bygging som er i strid med nasjonale eller regionale hensyn og interesser.
Planforslaget inneholder et slikt virkemiddel bare for etablering og utvidelse av
handelsvirksomhet. Det har ikke vært diskutert bruk av regional planbestemmelse på
andre områder - det ville eventuelt vært krav til særlig varsling av dette. Når det gjelder
ønsket om en mer detaljert område- eller kommunedelplan for Norheim-/Raglamyrområdet, er dette lagt inn som eget punkt i handlingsprogrammet.
Nytt pkt i handlingsprogrammet s. 74:
"Utarbeide felles plan for
næringsområdene på Norheim og
Raglamyr (kommunedelplan/områdeplan),
basert på mål og strategier i regional plan
og for å støtte opp om utviklingen av hele
byregionen i et langsiktig perspektiv.
Hovedansvar: Hgsd, Karmøy og RFK."
Endring
Norheim og Raglamyr er store næringsområder i ytterkant av byområdet. Områdene har
ikke spesielt høy arbeidsplasstetthet, men har betydelig funksjon som målpunkt for
handel. På bakgrunn av områdets regionale betydning, er Norheim/Raglamyr omtalt i et
eget delkapittel i planforslaget. Regionale planer gir mulighet for bruk av såkalte "regional
planbestemmelse". Dette er et sterkt juridisk virkemiddel som har forrang framfor
vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner, og der det kan fastsettes forbud mot
bygging som er i strid med nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Planforslaget
inneholder et slikt virkemiddel bare for etablering og utvidelse av handelsvirksomhet. Det
har ikke vært diskutert bruk av regional planbestemmelse på andre områder - det ville
eventuelt vært krav til særlig varsling av dette. Når det gjelder ønsket om en mer detaljert
område- eller kommunedelplan for Norheim-/Raglamyr-området, er dette lagt inn som
eget punkt i handlingsprogrammet. For øvrig innebærer "By og tettsted"-grepet at hvert
senter skal utvikles som eget tyngdepunkt - innenfra og ut. "Sammenvoksing" av sentre
med flere kilometers avstand vil legge til rette for en utflytende by-/tettstedsvekst langs
hovedvegnettet, øke bilavhengighet og biltransport, og svekke grunnlaget for kompakte
sentrumsområder og miljøvennlig transport.
125
Norheim og Raglamyr er i ferd med å vokse sammen som
en regional destinasjon for handel og annet næringsliv.
Haugaland Handelspark mener derfor at området NorheimRaglamyr må defineres som et regionalt næringsområde
med en egen regional planbestemmelse. Detaljerte
bestemmelser for dette næringsområdet kan for eksempel
bestemmes gjennom en felles områdeplan som
Haugesund og Karmøy kommune utarbeider i fellesskap.
Med denne endringen vil planen være akseptabel.
Det foreslås ny setning nederst på s. 45:
"Det er også en god del virksomheter på
Haugalandet som er avhengig av å ligge
til sjø - både store og små. Tilgangen på
sjønære næringsareal, kai og mulighet for
sjøveis transport, vil være strukturerende
for disse."
Flere av kommunene på Haugalandet har svært mye ledig næringsareal, og ikke alt dette
Bekreftelse har en like hensiktsmessig lokalisering. Det bør derfor kunne vurderes å ta ut enkelte
områder og konsentrere utviklingen om andre.
124
Haugesund kommune anbefaler fylkestingene å vedta at
det startes opp et arbeid med en ny områdeplan for
Raglamyr i Haugesund og Karmøy kommuner i regi av
fylkeskommunen og de to kommunene. Raglamyr er et
stort og viktig område med mange til dels motstridende
interesser. Det er derfor viktig at det tas et samlet grep for
å sikre at utviklingen i dette området også støtter opp om
utviklingen av hele byregionen i et langsiktig perspektiv.
Lokalisering av virksomheter i kap. 4.4.1. har i utgangspunktet differensiert virksomheter
etter arbeidsplass- og besøksintensitet, og etter behov tilgjengelighet for gange/sykling,
kollektiv og biltransport. For en del virksomheter er imidlertid beliggenheten til sjø vel så
viktig, og sammen med muligheten for sjøveis transport. Dette utgjør et tilleggsmoment
når det gjelder lokalisering av slike virksomheter.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
13
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Grunneier/andre
4.4.3. NorheimRaglamyr
Retningslinjer 8c om at det ikke tillates mer handel på
Norheim/Raglamyr, og retningslinje 20 om ABC-inndeling
8c, 20
av Norheim/Raglamyr, må utgå og erstattes av pkt om
plan for nytt regionalt næringsområde.
4.4.3. NorheimRaglamyr
Haugaland handelspark viser til gjeldende fylkesdelplan,
der det ble lagt ut 150 daa nytt utbyggingsareal i området
Norheim-Raglamyr som følge av nærhet til Haugesund
sentrum og viktige regionale målpunkt. Området ble
betegnet som særlig godt egnet til nærings-/ offentlig
virksomhet med høy utnyttelse. Utbygging har trukket ut i
tid som følge av veiregulering, krav til
overvannshåndtering mv. Det er gjort store investeringer i
området basert på gjeldende fylkeskommunale og
kommunale planer, og Haugaland Handelspark forventer
forutsigbarhet fra myndighetenes side. Planforslaget vil
innskrenke bruken av eiendommene og på sikt også
kunne overkjøre rettskraftige reguleringsplaner.
4.4.3. NorheimRaglamyr
Fylkeskommunen er langt mer positiv til boligutvikling enn
til næringsutvikling. Haugaland Handelspark ønsker derfor
å omdisponere 40 daa fra næring til bolig, med konsentrert
boligbebyggelse mot eksisterende boligområder. Det gjør
at det blir mindre gjenstående næringsarealer. Dermed blir
det viktig for regionen at de gjenværende
næringsområdene har en fleksibel regulering.
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
127
Haugaland
15/139-25
Handelspark
128
15/139-25
Haugaland
Handelspark
Grunneier/andre
Type
innspill
Endring
Det vises til forslag om nytt punkt i handlinsgprogrammet om utarbeidelse av
kommunedelplan/områdeplan for Norheim/Raglamyr. Et slikt oppfølgende planarbeid må
bygge på de hovedstrategiene som planen trekker opp og detaljere og utfylle disse.
Vurdering
Gjeldende fylkesdelplan og mange av gjeldende kommuneplaner har hatt hovedfokus på
å legge til rette for en arealutvikling som minsker arealkonflikter - dvs unngå å bygge på
landbruksjord, kulturminner, friluftsområder mv. Regionen har tidligere hatt begrenset
vekst, og bevisstheten rundt vekstutfordringer, økende biltransport og bilavhengighet, har
ikke vært like høy. Det siste tiårets byspredning og relative svekkelse av
sentrumsområder har imidlertid gjort det nødvendig med økt fokus på samordning av
areal- og transportutviklingen og sentrumsrettet utbyggingsmønster. Dette gjelder ikke
bare på Haugalandet, men er felles for mange byregioner. I planforslaget legges det
derfor opp til en differenisering av Norheim-Raglamyr-området i tråd med de enkelte
delområders tilgjengelighetsprofil. Det legges likevel ikke opp til noen omdisponering av
næringsområder tilbake til LNF på Norheim-Raglamyr, slik at det fortsatt vil være mulig
med en differensiert utbygging innenfor rammene av planen.
Vurdering
I arbeidet med regional plan er det vist til Norheim sitt funksjonstilbud og nærhet til
boligområder som begrunnelse for status som områdesenter. Samtidig er Norheim svært
overdimensjonert mht handel, og videre boligbygging nær Norheim sentrum kan bidra til
å balansere dette noe bedre. Det er primært bebyggelse helt nær senteret som kan bidra
til å redusere områdets bilavhengighet og legge grunnlag for en mer "urban" utvikling av
området. Mer detaljerte vurderinger om eventuell endring av utbyggingsformål fra næring
til bolig, må gjøres på et lavere plannivå. Det er fortsatt en god del næringsareal
tilgjengelig i byområdet, og særlig når en inkluderer potensialet for fortetting og
transformasjon (egen fortettingsstudie).
Vurdering
Det vises til kommentarer ang. begrunnelse for begrensninger på handelsutviklingen på
Norheim. Selve Norheim sentrum med Oasen vurderes imidlertid å være egnet for
utvikling med publikumsrettede funksjoner rettet mot nærliggende områder og
arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter av lokal karakter. Regionalplanen
beskriver også at tilgangen til funksjoner i området og nærhet til kolltektivterminal gjør at
det ligger til rette for boligutvikling i de deler av Norheim som ligger nærmest sentrum.
129
15/139-25
Haugaland
Handelspark
Grunneier/andre
130
131
4.4.3. NorheimRaglamyr
Statlig foretak
4.5. Samferdsel
52
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.5. Samferdsel
53,
57,
58
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.5. Samferdsel
53,
57,
58
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.5. Samferdsel
15/139-29 Helse Fonna
132
133
134
135
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5. Samferdsel
Statlig myndighet
4.5.1. Differensiere
transport
Kommune
4.5.1. Differensiere
transport
136
15/139-20
137
Planen, sett i forhold til dens lange horisont, er for
detaljorientert og begrensende for utviklingen i områder
som f.eks Norheim.
Grunneier/andre
15/139-23 Olav Thon-gruppen
Fylkesmannen i
Hordaland
15/139-28 Tysvær kommune
Helse Fonna viser til kap. 4.5 om samferdsel og stiller seg
positiv til de mål som er satt for regionen.
Kartene i samferdelsdelen er mangelfulle. Det oppfattes
slik at en gjennom kartene allerede har tatt stilling til
framtidige samferdselstiltak. Det må legges vekt på å vise
alle viktige vegstrekninger i regionen.
Kartene i samferdelsdelen er mangelfull. Det oppfattes slik
at en gjennom kartene allerede har tatt stilling til framtidige
samferdselstiltak. Det må legges vekt på å vise alle viktige
vegstrekninger i regionen.
Forrige fylkesdelplan dannet grunnlaget for
Haugalandspakken, og en rekke utbedringer på riks- og
fylkesvegnettet blir nå finansiert med bompenger. Da
Haugalandspakken vil gå ut i 2023, mener vi det hadde
vært naturlig med en gjennomgang og eventuell
videreføring av bompengepakken i planen.
Planen har stort fokus på arealbruk. Rett arealbruk er
veldig viktig og legger grunnlag for miljøvennlig transport. I
tillegg må det legges vekt på attraktivitet i ønsket
transportform (attraktivt kollektivtilbud, attraktive
sykkelveger og attraktive gangveger).
Når det gjelder hovedveinettet, merker vi oss utfordringen
knyttet til regionforstørring gjennom riksveiutbygging som
tilrettelegger for mer biltransport, og utfordringene i
byområdene om å ta veksten i persontransport med G/S
og kollektivtransport. Vi støtter konklusjonen her om at i
byområdet Haugesund må veikapasitet og
fremkommelighet for personbil tilpasses slik at ikke
attraktiv sentrumsutvikling og mulighetene for styrking av
G/S-transport og kollektivtransport vanskeliggjøres.
Tysvær er positiv til en differensiering av virkemidlene på
samferdselssektoren.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Bekreftelse OK.
Endring
Endring
Tillegg
Kartene på s. 53, 57 og 58 er temakart som illustrerer henholdsvis differensiering av
virkemidler på samferdselssektoren, utvikling av kollektivtransport og differensiering av
riksvegnettet. Som bakgrunn i kartene for å gjøre dem lesbare, inngår grovmasket
geografi og vegnett, uten at dette har noe spesielt samsvar med strategier nevnt i
planteksten.
Omfanget av fylkesveier i bakgrunnen på
de nevnte temakartene er økt for at de
ikke skal oppleves som mangelfulle eller
tas til inntekt for prioriteringer som ikke er
gjennomført.
Samferdsels-delen i planen ligger på et overordnet nivå og legger rammer - både for
kommende samferdselsplaner og handlingsprom, og for eventuelt framtidige
transportpakker. Planen ligger ikke på et så detaljert nivå at den omtaler enkeltprosjekter.
Attraktivitet er viktig for bruken av kollektivtransport, sykkelveger og gangveger. Men det
er mange faktorer som bidrar eller reduserer attraktivitet, og det er vanskelig i en regional
Kommentar
plan å beskrive hva en vil legge vekt på i ulike prosjekter. Planlegging for attrakive
løsninger må derfor håndteres mer konkret i planer på lavere nivå.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
14
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
138
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.1. Differensiere
transport
Hovedtrekkene i transportstrategiene er veldig bra.
Statens vegvesen har forslag til større prioritering av
sykkel som fremkomstmiddel på arbeidsreiser. I tillegg
ønsker vi mer fokus på innfartsparkering. Vi foreslår
følgende tillegg: "Område 2 - Bynære hovedakser:
Prioritering av transportmidler bør omfatte sykkel: Kollektivsykkel-næring-personbil. Bør satse på effektive
sykkelveger inn mot store arbeidsplasskonsentrasjoner".
"Område 3 - Innenfor andre større tettsteder: Siste setning
om ikke å planlegge for begrenset bilkapasitet er tungt
forståelig - kan en skrive at transportkapasitet for bil skal
opprettholdes?" "Område 4 - Regionen for øvrig: Legge til
at en skal sikre attraktiv og trafikksikker skoleveg for
gående og syklende. Erstatte setning om tilgjengelighet
basert på biltransport med å opprettholde
transportkapasitet for personbil?"
54
139
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.5.1. Differensiere
transport
Grunneier/andre
4.5.1. Differensiere
transport
Statlig foretak
4.5.2. Gange og
sykling
Det er uheldig at Torvastad/Storasund ikke er prioritert for
tilrettelegging for sykkel og gange.
140
15/139-9
Svein Elling Austbø
Reagerer på fiendskapen mot bruken av bil. Uten tilgang
på bil, stopper alt opp, og husholdningene får ikke
hverdagen til å fungere. Transportplanen må derfor
baseres på en alminnelig bruk av bil.
Det er positivt at det foreligger en strategi om økt satsing
på gange og sykling på korte reiser innenfor tettstedene.
Foretaket har mål om at de ansatte skal kunne benytte
seg av sykkel til og fra jobb.
141
15/139-29 Helse Fonna
142
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
143
52
144
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
145
146
147
148
149
5354
Type
innspill
Tillegg
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Sykling på Haugalandet - også på arbeidsreiser - har størst potensiale på relativt korte
turer. Større byregioner har sammenhengende byområder over 10-15-20 km, mens langt
de fleste reiser i Haugesund byområde er under 6 km. Andre tyngre
befolkningskonsentrasjoner nær Haugesund er enten ikke veldig store, eller har en
avstand som gjør at en ikke kan forvente veldig høy sykkelandel. Ressursøkonomisk
vurderes det derfor å være hensiktsmessig at tilrettelegging for gange/sykling prioriteres
mest på reiser innenfor tettsteder. Formuleringer om ikke å planlegge for begrenset
bilkapasitet er tunft formulert - det foreslås en endring i tråd med vegvesenets forslag.
Siste setning for "Område 3" og "Område
4" i tabellen på s. 54 og pkt 22 s. 62
foreslås endret til "Opprettholde
transportkapasitet for bil".
Bebyggelsen i Torvastad/Storasund-området er relativt oppstykket og med lav tethet,
noe som innebærer et lavere potensiale for gange og sykling. Området betjenes også et
stykke på vei av funksjoner på Norheim og i Haugesund. Prioriteringen innebærer likevel
Endring
at det fortsatt skal satses på trafikksikkerhet og skoleveier mv. Eventuell høyere tetthet
og mer konsentrert bebyggelse kan på sikt styrke grunnlaget for gange og sykling på
flere typer reiser.
Planen legger ikke opp til å avvikle bilen som et sentralt transportmiddel. Men ved å
legge opp til en større andel gange/sykling og kollektivtransport der det er potensiale for
Vurdering
dette, vil en kunne opprettholde en bedre transportkapasitet på vegnettet og øke
måloppnåelsen både mht. sentrumsutvikling, miljø og folkehelse.
Haugesund sykehus er en regional arbeids- og besøksintensiv funksjon med sentral
beliggenhet. Planen legger opp til at det skal utarbeides hovedsykkelnett og
Bekreftelse
sammenhengende transportnett for gående som styrker gang- og sykkeltilgjengeligheten
i større tettsteder.
Strategi om å legge til rette for økt gange og sykling på
korte reiser innenfor tettstedene er grei, men kunne vært
mer ambisiøs. SVV foreslår at det skilles mellom gående
og syklende, og at det legges til tre nye underpunkt: "Lage
gangveger som er attraktive for alle aldersgrupper", "Lage
effektive sykkelveger på hovednettet i tettsted" og "Lage
effektive sykkelveger på aktuelle arbeidsreisestrekninger ".
Tillegg
I retningslinjene skilles det allerede mellom gående og syklende ved at det både skal
utformes hovedsykkelnett og sammenhengende transportnett for gående. Forslag om å
omtale "attraktive gangveger" og "effektive sykkelveger" vurderes å være ivaretatt
gjennom dette. Av arbeidsreisestrekninger, er det reiser innenfor tettsted som har høyest
potensiale for sykling, og dette ivaretas gjennom samme punkt om hovedsykkelnett.
Attraktivitet bør omtales i eget avsnitt (attraktive gang/sykkelveger, snarveger, opplevelser, holdninger).
Tillegg
Det har betydning for bruken at gangveger og sykkelnett oppleves som attraktive.
Hvordan en skal planlegge for attraktive løsninger, vurderes å måtte ivaretas på et lavere
plannivå.
Det er bra med ambisjon om plan for hovedsykkelnett og
sammenhengende transportnett for gående i større
tettsteder. Det er veldig bra om dette vises i
Haugesund kommune har utarbeidet forslag til hovedsykkelnett som del av
Tillegg
kommuneplanen. Dette er imidlertid ikke endelig vedtatt ennå. Planen legger opp til at
23a, b kommuneplanene. Fra før er det krav om plan for
hovedsykkelnett i tettsteder med mer enn 5000 innb.
tilsvarende skal utvikles i regiondelsentre, områdesentre og andre større tettsteder.
Hovednett for sykkel i sykkelbyen Haugesund/Karmøy
kunne gjerne vært vist i plandokumentet.
Sykling på Haugalandet - også på arbeidsreiser - har størst potensiale på relativt korte
Vi foreslår eget avsnitt om arbeidsreiser. Sykle til jobben
turer. Større byregioner har sammenhengende byområder over 10-15-20 km, mens langt
er aktuelt opp til 10-15 km. Et effektivt sykkelanlegg
de fleste reiser i Haugesund byområde er under 6 km. Andre tyngre
forutsetter separat system (egen sykkelveg eller
befolkningskonsentrasjoner nær Haugesund er enten ikke veldig store, eller har en
sykkelfelt). Sykkelparkering på arbeidsplass og holdeplass
Tillegg
avstand som gjør at en ikke kan forvente veldig høy sykkelandel. Ressursøkonomisk
for kollektiv, og fasiliteter (garderobe/dusj) på arbeidsplass
vurderes det derfor å være hensiktsmessig at tilrettelegging for gange/sykling prioriteres
er viktig. Samkjøring har også et stort potensiale, og
mest på reiser innenfor tettsteder. I retningslinjene skilles det allerede mellom gående og
eksisterende innfartsparkering på Mjåsund og Håvik
syklende ved at det både skal utformes hovedsykkelnett og sammenhengende
fungerer svært godt.
transportnett for gående. Gjennom krav til mobilitetsplan for større bedrifter, legger
Hvis 10-15 minutter legges til grunn som akseptabel
reisetid med sykkel, kommer en langt med el-sykkel. For
Kommentar planen opp til at større bedrifter også må ha et aktivt forhold til hvordan de kan
tilrettelegge for gange/sykling - herunder sykkelparkering og annen tilrettelegging.
arbeidsreiser aksepteres opp mot 30 min.
25b
Retningslinje om hovedsykkelnett i byområdet bør ha med
at sykkel skal separeres fra gående og motorisert trafikk.
Tillegg
Hensynet til at syklende skal separeres fra gående og motorisert trafikk langs
hovedsykkelnettet i byområdet, er omtalt i pkt. 25b.
Det bør tas inn et avsnitt om sykkelparkering. I tillegg til
60
26a, b minimumsnorm, bør det tas med en beskrivelse av kvalitet
Tillegg
Nærmere omtale av sykkelparkering vurderes å måtte håndteres på et lavere plannivå.
på sykkelparkering.
Utenfor tettsteder bør infrastruktur for sykkel og gange
I konkret utforming av hovedsykkelnett og transportnett for gående, må det vurderes
også sees i sammenheng med friluftsliv og folkehelseplan Kommentar hvordan ulike områder og ulike hensyn kan spille sammen på en god måte. Dette må
i tillegg til utbygging av vegnettet. Trygg og attraktiv
håndteres på mer detaljert plannivå.
skoleveg er også viktig.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
15
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
Det kunne vært tatt med eget avsnitt om god tilkomst for
gående/syklende til holdeplass/kollektivknutepunkt.
4.5.3. Kollektiv
Planen legger opp til å styrke kollektivtilbudet der
potensielt kundegrunnlag er størst og der det er reell
konkurranse mellom kollektivtransport og privatbilbruk,
bl.a. skisseres etablering av bybussnett som binder
sammen Haugesund sentrum med boligområder og
knutepunkt i ytre bydeler. Dette vil ventelig kunne få opp
den lave kollektivandelen.
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
150
15/139-31 Statens vegvesen
151
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
Tillegg
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.3. Kollektiv
4.5.3. Kollektiv
Forstadsruter Åkra-Aksdal er altfor lite ambisiøs i et 50årsperspektiv. Konkurransedyktig kollektivtransport må
innebære en mye større satsing med høy frekvens på
arbeidsreiser - ikke nok at det "baseres på
passasjervolumet". Pendlerstrømmene på disse
strekningene er tunge, og forstadsrutene må ha høy
frekvens i rushtidene. Avgangstidene må samordnes med
store arbeidsplasser som sykehus/høgskole. Det må også
tilrettelegges for kombinasjon med andre transportmidler.
4.5.3. Kollektiv
Manglende kollektivdekning brukes som argument for at
sentrale, lett tilgjengelige steder i regionen ikke bør
bygges ut. Kollektivtilbudet er imidlertid basert på hjul og
kan flyttes dit mennesker bor og arbeider.
153
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Planen bør ha mål om økt kollektivtrafikk også langs nye
vegsystemer som T-forbindelsen og Fv 47 NorheimRaglamyr.
4.5.3. Kollektiv
Kollektivtrafikken kommer aldri til å bli en bærende kraft i
transportsystemet, samme hvor lav billettprisen blir eller
ruteutvidelser vi får. Haugesund har mye arbeidskraft fra
nabokommunane, og de som arbeider i byen, har ikke noe
reelt alternativ til bilen når de skal til og fra.
156
15/139-9
Svein Elling Austbø
Grunneier/andre
Endring
Dersom kollektivsatsingen skal stå seg over tid, og skape forutsigberhet overfor øvrig
areal- og transportutvikling, må satsingen være robust og ta utgangspunkt i områder der
en vurderer at det er størst muligheter for å lykkes. Satsingen må også stå i forhold til det
som er av tilgjengelige ressurser på området. Dersom en lykkes med å snu utviklingen
og øke kollektivbruken, vil en gradvis kunne oppjustere ambisjonsnivået og muligens
utvide til flere ruter. Skal en få til noe slikt, vil det erfaringsmessig være behov for en mer
konsentrert og sentrumsrettet arealbruk, og også bruk av restriktive virkemidler overfor
personbiltrafikken i de sentrale områdene. For øvrig er kollektivtilbudet utformet for å
binde sammen nettopp by og tettsted i regionen.
Vurdering
Kollektivbruken på Haugalandet er svært lav, og strategiene for videre utvikling må ta
utgangspunkt i de områdene der kollektivtransporten har størst sjanse for å være et reelt
alternativ til personbil. I næringsområder som er tilrettelagt for høy bilbruk (langs
hovedveg, høy parkeringsdekning, relativt lav arealutnyttelse mv), vil det være vanskelig
for bussen å konkurrere med bilen. Samfunnets ressurser til drift av kollektivtransport er
ikke ubegrenset og må forvaltes på en ressursøkonomisk måte.
Endring
Ryggraden i kollektivtrafikken på Haugalandet er i dag skoleskyss og ungdom. Til tross
for befolkningsvekst i regionen, har antall kollektivreisende hatt svak utvikling. Dersom
ikke trenden bedrer seg, kan det være en reell mulighet for at kollektivtilbudet av
økonomiske årsaker må konsentrere seg om skoleskyss i enda større grad, og at øvrige
ruter må reduseres til et minimum. I en slik situasjon må planer for eventuell styrking av
kollektivtransporten ta utgangspunkt i de områder og reiserelasjoner der
kundegrunnlaget vurderes å være størst. Potensialet for nye markedsandeler vurderes å
være høyest på effektive pendlerruter inn mot arbeidsplasser i Haugesund sentrum, slik
bybussnettet og forslaget til kollektivnett for øvrig legger opp til. Forutsetningen for å
vurdere andre, mer perifere ruter på sikt, er at en først lykkes med å øke
kollektivandelene i kjerneområdet. Befolkningsgrunnlaget langs T-forbindelsen er relativt
lavt, og det er god biltilgjengelighet. Også langs Fv 47 Norheim-Raglamyr er
konsentrasjonen av arbeidsplaser langt lavere enn i sentrum, og biltilgjengeligheten og
parkeringsdekningen er meget høy. Konkurransesituasjonen for kollektivtrafikken er
derfor ikke spesielt god i disse områdene.
Vurdering
Gjennom en differensiering av transportstrategiene, legger en opp til å utvikle gange,
sykling og kollektivtransport i de områdene det er størst potensiale. Det vil fortsatt være
mange områder der bilen er det primære transportmiddelet.
157
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
57
Kart over kollektivtrafikk må endres. Bussruter til Skånevik
og Odda, Haukeliekspressen og hurtigbåt fra Skånevik må
med i kartet.
15/139-8
Kommune
4.5.3. Kollektiv
57
Anbefaler at det legges opp til forstadsrute mellom Sveio
sentrum og Haugesund. Bør være et mål å etablere gode
forstadsruter i alle tre hovedretningene rundt Haugesund.
158
Haugesund kommune
Det legges til "kollektivknutepunkt" nederst
i andre avsnitt på side 55 - i beskrivelsen
av målpunkt som infrastruktur for gående
og syklende skal binde sammen.
Vurdering
155
15/139-28 Tysvær kommune
Planforslaget inneholder strategier for økt gange/sykling generelt. En generell styrking av
mulighetene for gange og sykling, vil også tilrettelegge for å gå eller sykle til kollektivholdeplasser. Mer spesifikt om tilrettelegging for kombinasjoner mellom gange/sykling og
kollektivtransport, må håndteres på lavere plannivåer.
Dersom kollektivsatsingen skal stå seg over tid, og skape forutsigberhet overfor øvrig
areal- og transportutvikling, må satsingen være robust og ta utgangspunkt i områder der
en vurderer at det er størst muligheter for å lykkes. Satsingen må også stå i forhold til det
som er av tilgjengelige ressurser på området. Dersom en lykkes med å snu utviklingen
og øke kollektivbruken, vil en gradvis kunne oppjustere ambisjonsnivået og muligens
utvide til flere ruter. Skal en få til noe slikt, vil det erfaringsmessig være behov for en mer
konsentrert og sentrumsrettet arealbruk, og også bruk av restriktive virkemidler overfor
personbiltrafikken i de sentrale områdene. For øvrig er kollektivtilbudet utformet for å
binde sammen nettopp by og tettsted i regionen.
154
15/139-26
Endring i planen
Bekreftelse OK.
152
Dagens kollektivandel er lav. Sett i lys av dette, er det lite
ambisiøst å basere forstadsrutens tilbud på
passasjergrunnlaget. For å støtte "By og tettsted", bør
kollektivsatsingen være større og tydeligere.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring
Det kommersielle ekspressbusstilbudet på aksene Stavanger-Haugesund-Bergen og
Haugesund-Oslo utgjør et supplement til det regionale kollektivtilbudet langs deler av
hovedvegnettet, og dette blir fortløpende tilpasset markedssituasjonen. Dagens
ekspressbusstilbud utgjør et gode for de som bor langs de aktuelle aksene, men kan i
mindre grad tjene som grunnlag for en langsiktig samordning av areal- og
transportutviklingen og hensiktsmessig tettstedsutvikling.
Tillegg
Aksen nordover mot Sveio har et svakere grunlag for en effektiv kollektivtransport som
skal kunne være et alternativ til biltransport. Det er færre innbyggere og arbeidsplasser,
og bebyggelsen er mindre konsentrert innenfor gangavstand til eksisterende knutepunkt.
Det foreslås at regionale båtruter i
Sunnhordlandsbassenget legges inn i kart
over kollektivtrafikk, og bussruter til
Skånevik og Odda som del av regionale
bussruter. a
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
16
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
159
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
57
Båtruter til Feøy og Røvær må inkluderes i kollektivkartet.
Endring
160
Statlig myndighet
4.5.3. Kollektiv
57
Kart med vegnettet i figur 4.21 bør ha med vegnummer på
fylkesvegene også.
Tillegg
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
57
Hurtigbåtrute fra Ølen må vises i kartet.
Tillegg
15/139-8
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Statlig foretak
4.5.3. Kollektiv
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Et bedre kollektivtilbud, og med økt fleksibilitet, er
nødvendig for nå service og tjenestetilbud i Haugesund.
Tillegg
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Hurtigbåtforbindelsene til Stavanger og resten av Ryfylke
må opprettholdes minst på dagens nivå. Overganger
mellom båt og buss må tilrettelegges universelt.
Tillegg
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Ekspressbuss- og ekspressbåtruter må tas med som del
av det helhetlige kollektivtilbudet.
Endring
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Statlig myndighet
4.5.3.
Kollektivtransport
15/139-31 Statens vegvesen
161
162
Haugesund kommune
Det må etableres tilfredsstillende anløpsordning for
Vibrandsøy. Det må være et mål å betjene Risøy og
Hasseløy med bedre bybusstilbud på sikt.
Foretaket forventer at fylkeskommunen legger til rette for
at ansatte ved sjukehuset i større utstrekning enn i dag
kan benytte seg av en konkurransedyktig
kollektivtransport.
163
15/139-29 Helse Fonna
164
165
Endring
Kommentar
166
167
168
169
15/139-12 Kystverket
57
Planen bør ha strategier for bedre koordinering av ulike
kollektivtransporttilbud.
Det må legges til rette for en bedre kobling mellom
kollektivrutene i regionen, og en mer formålstjenlig
soneinndeling av kollektivtransporten.
Kystverket anbefaler at oversiktskart om kollektivtrafikken i
figur 4.21 også viser farledene og øvrige båtruter i
regionen, eksempelvis til Røvær, Arsvågen osv.
Tillegg
Endring
Tillegg
170
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
58
I henhold til mål for KVU, er E134 en nasjonal transportåre
med samme funksjon fra flyplass til Drammen, og har ikke
delt funksjon som beskrevet i figur 4.22. I den grad
funksjonen "sentral tilbringerveg til byregionen" kommer i
konflikt med "nasjonal transportåre", er det sistnevnte det
skal legges til rette for.
Endring
171
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
58
Setning om at "utviklingen av riksvegnettet bør videre skje
med fokus på trafikksikkerhet og rassikring" må strykes og
kan erstattes med tekst fra rutevise utredninger og
samfunnsmål for KVU Haugesund/E134.
59
Setning om "lite rom for større veiutbygginger i områder
som ikke har grunnlag for bompengefinansiering" er
skrevet ut fra Rogaland-ståsted og må endres.
Endring
172
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
Endring
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Kartet illustrerer hvilke ruter som forventes å ha potensiale som tyngre pendlingsruter
eller bidra til å knytte sammen større tettsteder i regionen. Lokale buss- og båtruter
utover dette er ikke illustrert i kartet. Det skal likevel fortsatt være et grunnleggende
kollektivtilbud også i øvrige deler av regionen.
Omfanget av fylkesveier i bakgrunnen på
Kartet i figur 4.21 er et illustrasjonskart som viser mest sentrale framtidige ruter. Omfang
de nevnte temakartene er økt for at de
av opplysninger i kartet må veies opp mot lesbarheten. På grunnlag av andre innspill, er
ikke skal oppleves som mangelfulle eller
omfanget av fylkesveger i kartet utvidet. Å legge inn vegnr i tillegg, er vurdert å gjøre
tas til inntekt for prioriteringer som ikke er
kartet vanskeligere å lese.
gjennomført.
Det foreslås at regionale båtruter i
Sunnhordlandsbassenget legges inn i kart
over kollektivtrafikk.
Planen omfatter mer overordnede strategier for utvikling av kollektivtilbudet. Mer
detaljerte vurderinger om grunnlaget for enkeltruter gjøres gjenom revisjoner av
rutestrukturen.
Planen legger opp til at Haugesund sentrum skal være målpunkt både for bybussnett,
forstadsruter og regionale bussruter.
Bussruta mellom Sauda og Haugesund er i planforslaget definert som "regionrute" med
ambisjon om utviling av et godt kollektivtilbud. Langsiktig utvikling må også sees i forhold
til passasjervolumet.
Båtuta mellom Sauda og Stavanger er i planforslaget definert som "regionrute" med
ambisjon om utviling av et godt kollektivtilbud. Langsiktig utvikling må også sees i forhold
til passasjervolumet.
Strategiene i planen for utvikling av kollektivnettet omfatter fylkeskommunenes
ansvarsområde og illustrerer hvor fylkeskommunene ser muligheter for videre utvikling.
Det kommersielle ekspressbusstilbudet på aksene Stavanger-Haugesund-Bergen og
Haugesund-Oslo utgjør et supplement til det regionale kollektivtilbudet langs deler av
hovedvegnettet, og dette blir fortløpende tilpasset markedssituasjonen. Dagens
ekspressbusstilbud utgjør et gode for de som bor langs de aktuelle aksene, men kan i
mindre grad tjene som grunnlag for en langsiktig samordning av areal- og
transportutviklingen og hensiktsmessig tettstedsutvikling.
Det kommersielle busstilbudet tilpasses fortløpende markedssituasjonen, og
fylkeskommunene har ikke styring med med tilbud og avganger på dette.
Fylkeskommunene kan likevel forsøke å tilpasse enkelte avganger på det øvrige
busstilbudet, slik at det bedre legges til rette for overganger. Dette gjøres på lavere
plannivå og gjennom justeringer av rutestrukturen.
Kartet i figur 4.21 viser ruter hvor fylkeskommunene ser muligheter for en styrking av
kollektivtransporten. Det inneholder derfor ikke alle lokale buss- og hurtigbåtruter i
regionen, og heller ikke farleder.
E134 er en del av en nasjonal transportkorridor som går fra Oslo/Drammen til
Haugesund, og som knytter opp havn og flyplass. Trafikken langs traséen er likevel av
ulik karakter, og det går et tydelig skille mellom trafikken øst og vest for kryssingspunktet
med E39 i Våg/Aksdal. Over Haukeli (ca 1.800 ÅDT) fungerer E 134 primært som
nasjonal transportåre som binder sammen Vest- og Østlandet, og med en relativt høy
andel tungtrafikk. Mellom Flyplass/havn og Våg/Aksdal fungerer E134 i all hovedsak for
regional og lokal trafikk inn/ut, og i noen grad gjennom byområdet. Trafikkbelastningen
ligger opp mot 16.000 gjennom byområdet, og med en lavere tungbilandel. Den
nasjonale transportstrømmen som har Haugesund flyplass Karmøy og Karmsund havn
som målpunkt er liten i forhold til de totale transportstrømmene. En del av de "nasjonale
transportstrømmene" har også fleksibilitet i forhold til valg av både kjøretidspunkt og
rutevalg (muligheter for å benytte E39 og T-forbindelsen fra Aksdal). De er derfor ikke
nødvendigvis avhengig av å benytte E 134 på strekningen Aksdal-flyplass/havn i den
mest belastede perioden og vurderes derfor å ha liten betydning for
dimensjoneringsbehovet på strekningen.
Avsnittet om "Vegkapasitet og tilgjengelighet" på s. 58 omtaler utvikling av
hovedvegsystemet og betydning for regionforstørring og bo-/arbeidsmarkeder, og at
dette har betydning for bilbruk og byutvikling. Den nevnte setningen er et tillegg, der det
også påpekes at trafikksikkerhet og rassikring har betydning. Når det gjelder foreslått
tekst om standardvalg, vurderes dette å være noe som håndteres på lavere plannivåer.
Når det gjelder mål for KVU Haugesund/E134, har dette arbeidet startet, men det er
mange ubesvarte spørsmål og tidlig å innarbeide dette i regional plan.
De regionale ressursene til samferdselsutvikling er ikke tilstrekkelige til å opprettholde
kvalitet og styrke sikkerhet på eksisterende fylkesvegnett, og samtidig bygge ut ny
fylkesveg i like stort omfang som det ønskes/forventes lokalt. Det er ikke satt noen
grense for hva som menes med "større", men hensikten er å tydeliggjøre at det må være
samsvar mellom hva som planlegges og det som er av tilgjengelige ressurser. Ressurser
til samferdsel i Hordaland vil for øvrig fortsatt bli prioritert gjennom regionale planer for
samferdsel i Hordaland og tilhørende handlingsplaner.
Det foreslås å omarbeide avsnitt om
"differensiering av riksvegnettet" s.59, slik
at det tydeliggjøres at E134 er en del av
nasjonal transportkorridor fra
Oslo/Drammen til Haugesund. Samtidig
beskrives det hvordan transportbruken og
transportutfordringene er svært forskjellige
øst og vest for kryssingspunktet med E39
i Våg/Aksdal, og hvordan delstrekningene
derfor må planlegges ulikt.
"Videre" erstattes med "i tillegg" i kapittel
om "Vegkapasitet og tilgjengelighet":
"Utviklingen av riksvegene bør i tillegg
skje med fokus på trafikksikkerhet og
rassikring."
Det legges til en setning på s. 59 om at
"Ressurser til samferdsel i Hordaland
prioriteres gjennom regionale planer for
samferdsel i Hordaland og tilhørende
handlingsplaner. "
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
17
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
173
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
Det må rettes opp i innholdet i kapitel 4.5.4 første avsnitt
på side 59, hvor det står at «hovedmengden av gods- og
næringstransporten på Haugalandet er veibasert».
59
174
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
59
Næringsorganisasjon
4.5.4. Utvikle vegnettet
58
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
58
175
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
176
15/139-12 Kystverket
177
15/139-5
Avinor
Statlig foretak
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-5
Avinor
Statlig foretak
4.5.4. Utvikle vegnettet
Statlig foretak
4.5.4. Utvikle vegnettet
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
178
179
15/139-29 Helse Fonna
180
15/139-13 Karmøy kommune
181
15/139-12 Kystverket
182
183
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
184
185
186
187
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
24b
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
26
Type
innspill
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Den aktuelle setningen var ment å omtale næringstransport internt i regionen - denne er i Setningen endres til "hovedmengden av
hovedsak veibasert. De store godsvolumene ut av regionen er imidlertid
gods- og næringstransport internt på
petroleumsprodukter og transporteres på sjø.
Haugalandet er veibasert".
Det er et regionalt mål å bidra til at innbyggere i distriktene kan ta del i et større
arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. På den annen side overstiger forventningene
Det oppleves å være en motstrid i planen mht. mål om å
til samferdselsinvesteringer langt de ressursene som er tilgjengelige. I noen tilfeller har
"knytte regionen sammen" og at det "ikke er rom for større
misforhold mellom ambisjoner i regionale planer og reell ressurstilgang bidratt til å
Kommenter
veiutbygginger i områder som ikke har grunnlag for
redusere planenes verdi som styringsredskap. Dette medfører i neste omgang at
bompengefinansiering" (s. 59).
strategisk planlegging i større grad må håndteres gjennom handlingsplaner i stedet. Fra
fylkeskommunenes side er det derfor ønskelig at regionale planer baserer seg på en
forståelse av hva som er realistisk ressursnivå.
De regionale ressursene til samferdselsutvikling er ikke tilstrekkelige til å opprettholde
Frasen "…i liten grad rom for større veiutbygginger…" er
kvalitet og styrke sikkerhet på eksisterende fylkesvegnett, og samtidig bygge ut ny
bekymringsfull, tross satsing på nasjonale
Vurdering fylkesveg i like stort omfang som det ønskes/forventes lokalt. Det er ikke satt noen
hovedkorridorer. En stor del av det samlede vegnettet er
grense for hva som menes med "større", men hensikten er å tydeliggjøre at det må være
fylkesveger - hvor går grensa for "større veiutbygginger"?
samsvar mellom hva som planlegges og det som er av tilgjengelige ressurser.
Havneområdene er viktige trafikknutepunkt mellom
sjøverts ferdsel og landtransport. I den forbindelse er det
viktig at det oppnås god fremkommelighet både på sjø og
"Sikre tilgjengelighet for næringstransporten" omtales på s. 58 som del av strategien om
tilførselsveiene på land slik at forholdene blir lagt til rette
Kommentar å "Utvikle vegnettet i tråd med behov for tilgjengelighet og trafikksikkerhet i ulike deler av
for effektive og sikre transportløsninger. Vi har merket oss
planregionen" (4.5.4).
at en av strategiene i planforslaget er å ”Sikre
tilgjengelighet for næringstransporten”.
Viktig at det legges til rette for å styrke nærings- og
Planarbeidet har vært et samarbeidsprosjekt med fokus på å utvikle en attraktiv region,
bosettingsgrunnlaget i regionen, herunder oppgradering
Kommentar
og dette har vært grunnlaget for utforming av mål, strategier og virkemidler.
av hovedvegnettet.
Behov for ny vegforbindelse fra Haugesund lufthavn til
Planen legger til rette for en differensiert samferdselsutvikling, tilpasset behov og
E134 mot Haugesund via Visnes, både av
Kommentar utfordringer i ulike deler av regionen. Strekningen fra flyplassen til Avaldsnes via Visnes
beredskapshensyn og for å øke kollektivandelen ved
vurderes å ha et beskjedent grunnlag for kollektivtrafikk.
lufthavnen.
Haugesund sjukehus er avhengig av at transportfirmaer
i byområdet er det hensikten at næringstransport skal prioriteres framfor personbil ved
har sikker og god tilkomst når de skal levere gods/varer.
Kommentar kapasitetsutvikling. Mer detaljert om tilgjengelighet til enkeltområder vil måtte håndteres i
Det forventes at fremtidige løsninger bidrar til å sikre
planer på lavere nivå.
tilkomsten til sjukehuset.
Samferdselsdelen av planen gir overordnede føringer for hvordan transportnettet og
Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres, slik at
arealutviklingen skal samordnes, men inneholder ingen enkelt-tiltak. Videre oppfølging
utbyggingen av Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest
Tillegg
og konkretisering gjøres gjennom nasjonale og regionale samferdselsplaner med
mulig.
tilhørende handlingsprogram.
Kystverket viser til nasjonale forventninger om at ”det tas
hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet
Samlet sett har Haugalandet store reserver av ledige næringsarealer - også nær sjø. På
og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares
regionalt nivå vurderes derfor hensynet til næringslivets utviklingsmuligheter å være godt
Kommentar
mot andre bruks- og verneinteresser”. Det er av stor
ivaretatt. Enkeltbedrifter kan likevel tenkes å oppleve utfordringer med
betydning for utviklingen av det maritime næringslivet at
arealbrukskonflikter, men dette må i så fall håndteres på et lavere plannivå.
det er tilgang til tilstrekkelig areal og mulighet for utvikling,
samt god fremkommelighet på land og sjø.
Sauda kommune ber om at tunnel mellom Sauda og Etne
Tillegg
blir vurdert som Ryfylke sin tilknytning til E 134.
Rv 13 bør vurderes å gå over Sandsfjord bru, inn til Sauda
Tillegg
og i tunnel fra Sauda til Etne og E 134.
Det må sikres vedlikehold på Nasjonal Turistvei SaudaRøldal, slik at den også i framtida kan kjøres med store
Tillegg
Utvikling av hovedinfrastrukturen i Ryfylke håndteres gjennom "Regional plan for areal og
kjøretøy.
transport i Ryfylke".
Det er vanskelig for Sauda å være del av et større
arbeidsmarked uten at tunnel Sauda-Etne realiseres og
uten at det blir gjort et betydelig utbedrings- og
Tillegg
rassikringsarbeid på Fv 520. Fram til dette er gjennomført,
må ferjekaien i Sauda settes i stand. Disse tre tiltakene
må legges inn i handlingsprogrammet.
Vi finner det også særlig positivt at det foreslås å settes
Tiltak som gjennomføres i større virksomheter kan ha stor betydning for å tilrettelegge for
krav til mobilitetsplan ved etablering av relativt større
Bekreftelse økt gange, sykling og kollektivtransport blant de ansatte. Mobilitetsplan er et verktøy for å
virksomheter.
identifisere aktuelle tiltak.
Det er positivt at det legges opp til mer restriktiv
Bekreftelse OK.
parkeringspolitikk i bynære områder.
Endring
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
18
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
188
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
26
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
26
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
26b
15/139-29 Helse Fonna
Statlig foretak
4.5.5. Parkering
26b
189
190
191
192
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
26b
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
26b
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
26 d
Statlig myndighet
4.5.6. Finansiering
193
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
194
195
15/139-31 Statens vegvesen
196
Mål 8 om "Friområder, landbruksområder…" bør utvides
med formuleringen "Matjord vernes for framtidig
matproduksjon", og med tilhørende strategi "Sikre vern av
matjord".
4.6. Landbruk
Kommune
4.6. Landbruk
Kart og retningslinjer for landbruk vurderes å være i tråd
med kommuneplanen og etablert praksis i
saksbehandlingen.
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6. Landbruk
Politiske signaler om større vekt på jordvern må følges
opp gjennom konkrete planvirkemidler.
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6. Landbruk
Planen etterlater et inntrykk av at utbyggingsformål
innenfor hovedretningen "by og tettsted" vil gis prioritet
bl.a. på bekostning av landbruksarealene.
197
15/139-13 Karmøy kommune
64
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Planen beskriver en satsing på kollektivtransporten som tar utgangspunkt i de områdene
Behov for parkering har stor sammenheng med
og rutene der en vurderer at det er størst sjanse for at kollektivtransporten kan være et
tilgjengelighet til kollektiv transport. Mange tomter ligger
alternativ til personbil. Haugalandet er imidlertid ikke en veldig stor region, og med høy
godt til i forhold til eksisterende bussholdeplasser, men det
biltilgjengelighet og parkeringsdekning er det ikke lett for bussen å konkurrere.
hjelper lite når bussen går veldig sjelden eller ikke
Endring
Kollektivsatsingen må derfor stå i forhold til forventet kundegrunnlag. Kravene til
trafikkerer holdeplassene i det hele tatt. Vi mener det bør
parkeringsdekning i planforslaget er tilpasset den type næringsvirksomhet som de
legges opp til et kollektivtilbud som bedre dekker de boenkelte næringsområdene er tilrettelagt for. En bevisst parkeringspolitikk er et sentralt
og arbeidsintensive områdene før en reduserer i dagens
virkemiddel for å stimulere til mer miljøvennlig transport.
parkeringsdekning.
Det må generelt utvikles tilbud av kollektive
Det er kun innenfor byområdet at det er satt konkrete parkeringskrav. For de større
transportløsninger - før restriksjoner på individuelle
tettstedene i inder del av regionen, er det kun en generell formulering om at "kommunale
transportløsninger. Parkering må i ikke-bynære områder
Vurdering
planer skal sette krav til parkering som bygger opp under mål om sentrumsutvikling og
ha høyere maksnorm enn foreslått. Her vil andre
økt andel miljøvennlig transport".
transportformer være mindre utviklet.
Planen differensierer ikke nok mellom byområder og
De konkrete parkeringskravene for næringsvirksomheter i pkt. 26b gjelder bare innenfor
områder som er mindre befolket. Et eksempel på dette er
byområdet Haugesund/fastlands-Karmøy og er tilpasset type næring som de aktuelle
parkeringsnormen. Denne kan håndheves strengere i
områdene tilrettelegges for. For bynære områder for øvrig, deriblant Kopervik, Åkra,
Vurdering
tettbefolkede områder med høy kollektivfrekvens og
Aksdal, Sveio mv.), er det retningslinje om at det skal fastsettes maks-krav for
kortere pendler avstander, men ikke i mindre
bilparkering og minimumskrav for sykkelparkering (26a), men de konkrete grensene skal
befolkningstette områder.
fastsettes gjennom kommunale planer
Haugesund sjukehus må defineres som besøksintensiv
arbeidsplass/virksomhet i forbindelse med krav til
Haugesund sykehus er en publikumsrettet, arbeidsplass- og besøksintensiv funksjon på
parkering. Parkering representerer en utfordring pr i dag.
Kommentar regionalt nivå. Mer detaljert om parkeringskapasitet og tilgjengelighet rundt sykehuset må
Foretaket forventer at fylkeskommunen/kommunen legger
imidlertid løses gjennom planer på lavere nivå.
forholdene til rette for bedre parkeringsmuligheter i
områdene rundt sykehuset.
Det må komme klarere fram i retningslinjene hvor mange
parkeringsplasser de ulike kategoriene av
Endring
næringsområder åpner for (26b), og kravene må i tillegg
framgå av retningslinjer for næringsområder (17, 19a).
Tidligere reguleringsplaner er i stor grad utformet med minimumskrav for bilparkering,
der det i beskjeden grad er forutsatt at miljøvennlig transport skal dekke deler av
Det er til dels veldig stor forskjell mellom de
transportbehovet. En kartlegging av parkeringsforholdene i Norheim/Raglamyr-området i
parkeringsbestemmelsene som foreslås i planen pkt. 26
Vurdering 2014, konkluderte med at dagens utbygging har stor overkapasitet på parkering i forhold
og det som ligger i gjeldende reguleringsplaner.
til hva som normalt er i bruk. Eventuelle forskjeller i parkeringskrav i forhold til eldre
planer, kan også ha sammenheng med hvilke næringer de enkelte parkeringskravene er
tilpasset.
Parkeringsavgrensning er et av de viktigste grepene i
samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og det er
fornuftig å legge opp til maksimalkrav på bilparkering og
Retningslinje 26d var kun av beskrivende karakter og hadde derfor lite funksjon i planen.
minimumskrav på sykkelparkering. Det bør ikke legges
Endring
Det foreslås derfor at denne fjernes.
opp til retningslinjer om at minimumskrav skal vurderes,
og heller ikke frikjøpsordninger. Retningslinje 26 d bør
derfor fjernes.
Godt samarbeid mellom aktørene er viktig ved en
eventuell bypakke, og dersom det blir aktuelt med
Kommentar OK.
bymiljøavtale for mellomstore byer.
Næringsorganisasjon
15/139-15 Rogaland Bondelag
Type
innspill
198
199
Endring i planen
Det foreslås at parkeringskrav i byområdet
tas inn som en del av 19b (i tillegg til 26b),
og med referanse til kap. 4.5.5. om
parkering.
Retningslinje 26d fjernes (gjelder at
minimumskrav og frikjøpsordninger
vurderes på kommunalt nivå).
Mål 8 gis et tillegg i tråd med forslaget:
Vern av matjord har et stadig sterkere fokus i nasjonal politikk. Blant regionale planer i
"Matjord vernes for framtidig
Rogaland, er det primært areal- og transportplanene som har virkemidler for bevaring av
Tillegg
matproduksjon." Strategi 4.6.1 gis et
landbruksjord. Det er derfor ikke urimelig at forvaltningen av landbruksområder og vern
tillegg i tråd med forslaget: "Sikre vern av
av majord tydeliggjøres.
matjord".
Retningslinjer for landbruk er utformet i samarbeid med en arbeidsgruppe, der
Bekreftelse representanter for kommunene og næringen har deltatt og gitt innspill ut fra lokale
forhold.
Planforslaget viderefører kjerneområde landbruk (prioriterte landbruksområder) fra
gjeldende fylkesdelplan, og det settes krav om at de skal innarbeides som hensynssoner
Vurdering i kommuneplanene (retn.l. 27). I tillegg skal kommunene trekke klare grenser mellom
utbyggings- og LNF-områder, og det innføres felles retningslinjer for forvaltning av LNFområdene (retn.l. 28-37).
Arealer som allerede er godkjent til utbygging i den enkelte kommune er vurdert å være
tilstrekkelig for 30-60 år, og enda mer hvis arealutnyttelsen økes. "By og tettsted"
vurderes derfor ikke å føre til nye arealkonflikter i nær framtid. På lengre sikt kan det
Vurdering imidlertid tenkes at hensynet til en kompakt tettstedsutvikling kan komme i konflikt med
tettstedsnært landbruk, og særlig i bynære områder og andre større tettsteder. I en slik
sammenheng vil langsiktige utbyggingsgrenser være avklarende for arealbruken, jf.
retn.l. 28 om at "kommunene skal trekke klare grenser".
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
19
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
200
Næringsorganisasjon
4.6. Landbruk
Statlig myndighet
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
Næringsorganisasjon
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
Statlig myndighet
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
Næringsorganisasjon
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
66
Næringsorganisasjon
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
66
Grunneier/andre
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
66
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
66
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-15 Rogaland Bondelag
201
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
66
202
15/139-15 Rogaland Bondelag
203
15/139-21 Mattilsynet
204
15/139-30 NHO Rogaland
205
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
15/139-32
Opplysningsvesenets
fond
206
207
208
209
210
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
211
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Det mangler en overordnet avklaring for prioritering
Planen viderefører kjerneområde landbruk (prioriterte landbruksområder) og godkjente
mellom utbygging og jordvern. Bondelaget anbefaler at det
utbyggingsområder. Det gis retningslinjer om at innarbeiding av kjerneområder og
foretas slik prioritering, gjerne gjennom bruk av regional
Tillegg
etablering av langsiktige grenser skal skje i kommuneplanene, men det innføres ikke
planbestemmelse og langsiktig grense for landbruk, jf.
tilsvarende grep på regionalt nivå, slik det eksemplevis er gjort i tilsvarende plan for
Nasjonale forventninger ("trekke klare grenser mot
Jæren.
jordbruksarealer").
Vi finner det positivt at det i planen er tatt inn kart som
viser kjerneområde landbruk og at det er foreslått
Bekreftelse OK.
27
retningslinje om at slike områder vises som hensynsoner i
kommuneplanenes arealdel.
Bondelaget foreslår at det vedtas en regional
Innføring av langsiktig grense for landbruk har vært vurdert i arbeidsgruppe landbruk. Det
planbestemmelse som definerer langsiktig grense for
ble vurdert at de godkjente arealreservene er store, samtidig som utbyggingspresset er
utbygging langs kjerneområde landbruk, og som gir
mindre enn for eksempel i Sør-Rogaland. En del av tettstedene er heller ikke i samme
forutsigbart resursgrunnlag for matproduksjon (jordvern),
grad omgitt av landbruksjord. I denne omgang bør det derfor være mulig å minimalisere
der dyrket jord gis minst samme prioritet for vern som
Tillegg
omdisponeringen av landbruksjord. Regional planbestemmelse for landbruk er ikke
viktige naturområder i grønnstrukturen.
tidligere innført i fylkene, heller ikke i områder med høyere press på landbruksområder.
Planbestemmelsen bør også sette krav til
Mulig bruk av planbestemmelser må varsles på forhånd, vanligvis gjennom
konsekvensutredning ved omdisponering av dyrket jord
planprogrammet, og må derfor eventuelt tas opp ved neste planrevisjon. Krav til KU…….
gjennom overordnet plan.
Haugalandet er et aktivt landbruksområde og har en
Hensynet til landbruksproduksjon er forsøkt ivaretatt gjennom kjerneområde landbruk og
vesentlig landbruksproduksjon. Det er derfor ønskelig at
Kommentar
retningslinjer for forvaltning av LNF-områder.
en tar hensyn slik at dyrket eller dyrkbare arealer i størst
mulig grad ivaretas også for fremtiden.
Jordvern er viktig, og det er positivt at en søker å sikre et
aktivt jordvern og sikre friluftsinteresser samtidig som en
forsøker å møte arealbehovene for boligbygging,
I nærheten av tettsteder vil det iblant kunne oppstå arealkonflikter mellom
næringsutvikling og transport i fremtiden. Det er viktig å
utbyggingsinteresser og bevaringshensyn - ikke minst i vekstområder. Det er likevel
sikre at verdifulle næringsklynger ikke begrenses i sin
Vurdering såpass mye ledige bolig- og næringsarealer på Haugalandet, at det bør være muligheter
utvikling. Det betyr at grensene for kjernevirksomhet
for god vekst innenfor godkjente arealer. Planforslaget har derfor tatt utgangspunkt i
landbruk og friluft ikke bør legges tett opp til
gjeldende planer - både når det gjelder bolig/næring, og mht. landbruk/grønnstruktur.
næringsområder eller klynger. Regionalplanen må ikke
skape hindringer for allerede etablerte virksomheter.
Flere av tettstedene i regionen er langt på vei bygget på landbruksjord, og for videre
Kjerneområde landbruk kan vera et nyttig virkemiddel for
utbygging er det vanskelig å unngå konflikt med jordvern. Likevel er det såpass mye
vern av den beste dyrka og dyrkbare jorda. Kjerneområde
ledige bolig- og næringsarealer i alle kommunene - i tillegg til fortettingspotensiale - at
Vurdering
landbruk må ikke ligge tett på utviklingsområder til næring
det bør være muligheter for god vekst innenfor godkjente områder. Planforslaget legger
eller bolig.
for øvrig at det er kommunene som gjennom kommuneplanene skal trekke langsiktige
grenser mellom utbygging og landbruk.
Kart for kjerneområde landbruk omfatter areal som inngår i
bebyggelsesstrukturen i Tysværvåg (kirke, gravplass,
Kjerneområde landbruk i Tysvær er lagt i samsvar med hensynssonene i
Endring
boligbebyggelse). Dette foreslås omdefinert til å ligge
kommuneplanens arealdel for Tysvær, og som ble utarbeidet så sent som i 2014.
utenfor kjerneområdet.
Kjerneområde landbruk er basert på kartlegging i gjeldende fylkesdelplan, og med
korrigeringer for vedtatte kommuneplaner og enkelte innspill om tilleggsområder.
Tilleggsområder i Tørsdal, Stokkedalen og
Tørsdal, Stokkadalan og Ølmedal defineres som
Endring
Tørsdal, Stokkadalen og Ølmedal var ikke tatt med i vurderingene i gjeldende plan. Av
Ølmedal inkluderes i kjerneområde
kjerneområde landbruk.
de tre områdene er det kanskje Ølmedal som har mest karakter av sammenhengende
landbruk.
landbruksområde.
Planforslaget viderefører kjerneområde landbruk (prioriterte landbruksområder) fra
gjeldende fylkesdelplan, og det settes krav om at de skal innarbeides som hensynssoner
Kjerneområde med tilhørende retningslinjer må defineres i
Vurdering
27
i kommuneplanene (retn.l. 27). Langsiktige grenser mellom LNF- og utbyggingsområder,
forbindelse med kommuneplanen.
skal trekkes gjennom kommuneplanene (pkt. 28).
Retningslinje 27, 2. ledd om at "spredt utbygging i
Hensikten med kjerneområdene er å gi landbruksnæringen forutsigbare arealvilkår i
kjerneområdene til formål utenfor landbruksnæringen
områder som er sentrale for matproduksjon. I slike områder bør hensynet til
Endring
27 tillates ikke" er for kategorisk. Foreslår ny formulering: "I
matproduksjon være overordnet, og utbygging bør derfor skje i henhold til godkjente
kjerneområdene skal en ta særskilte hensyn til
planer.
landbruksinteressene".
Fylkesmannen er enig i forslaget til retningslinjer 27 – 37
Bekreftelse OK.
27-37
for LNF-område.
Hensikten med retningslinjer for LNF-områdene har vært å legge grunnlag for lik
Vi har ingen merknader til retningslinjer for LNF-områdene
forståelse og en mer felles håndtering av landbrukssaker, og større forutsigbarhet for
Bekreftelse
28-37
i planen.
landbruksdrift. Retningslinjene er utarbeidet i en arbeidsgruppe med representanter for
kommunene og landbruksnæringen.
212
15/139-15 Rogaland Bondelag
Type
innspill
28a
I retn.l. 28a 1. ledd legges til "langsiktige": "Kommunene
skal trekke klare, langsiktige grenser mellom landbruks-,
natur og friluftsområder og utbyggingsområdene".
Endring
Det legges til "langsiktige" i pkt 28:
Grenser mellom LNF- og utbyggingsområder må være langsiktige dersom de skal kunne
"Kommunene skal i sine kommuneplaner
gi forutsigbarhet for landbruksnæringen.
trekke klare, langsiktige grenser…".
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
20
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
213
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Retningslinjer om LNF-områder bør tas ut av planen. Det
vises til regionale planer i Hordaland, som ikke er like
28-37 detaljerte på dette området.. Retningslinjene blir til dels
fanget opp av annet lovverk, og vurderes ikke å være
særskilt tilpasset forholdene i Etne.
Kommune
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Bygging av gårdshus nr. 2 bør tillates både på store og
29a,b mindre bruk, og for å fremme levende bygder. Dette er
viktig for at unge skal ha muligheter til å overta gårdsbruk.
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Retn.l. 32 bør endres til: "Gårdstilknyttet tilleggsnæring må
ikke være til vesentlig ulempe for den primære
landbruksproduksjonen" (tidl.: …for omkringliggende
eiendommer, og den må være tilknyttet
landbrukseiendommen").
Kommune
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Endring
214
15/139-28 Tysvær kommune
215
15/139-15 Rogaland Bondelag
32
Endring
15/139-28 Tysvær kommune
217
15/139-15 Rogaland Bondelag
Endring
Endring
Planen åpner for at det på fradelte tun eller passivt driftssenter kan gis bruksendring til
annen virksomhet for tidsavgrenset periode. Tidsbegrensningen skal bevare den
langsiktige prioriteringen av landbruksinteressene i tilfeller der det eventuelt kan oppstå
konflikter. Som hovedregel åpnes det ikke for dette på aktiv landbrukseiendom.
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
15/139-15 Rogaland Bondelag
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.7.1. Regional
grønnstruktur
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.7.1. Regional
grønnstruktur
Statlig myndighet
4.7.1. Regional
grønnstruktur
221
Det opprinnelige forslaget kan framstå uklart, ved at "bør" kan tolkes som at det i visse
tilfeller åpnes for varig endring, samtidig som det i siste del presiseres "ikke varig
endring". Bruk av "kan" vurderes som klargjørende.
Bør i retn.l. 33a erstattes med "kan":
"Eventuell bruksendring kan gis for
tidsavgrenset periode, ikke varig endring".
34a
Bør i retn.l. 34a, 3. ledd erstattes med "kan": "Godkjent
bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode". Stryke 4.
ledd om at "Varig endring kan vurderes etter at den
tidsavgrensede perioden er gått ut og driften ikke har
skapt konflikter med bl.a. naboer/landbruksdriften".
Endring
Bruk av "kan" vurderes å være mer presis formulering enn "bør". Ordlyden med bruk av
"bør" gjør at siste ledd om håndtering av varig endring vurderes å være unødvendig i
sammenhengen.
Foreslås å erstatte "bør" med "kan" i pkt
34a: "Eventuell bruksendring bør gis for
tidsavgrenset periode". Siste ledd om
varig endring foreslås tatt ut.
36c
70
38a
222
15/139-31 Statens vegvesen
223
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
73
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
73
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
75
Næringsorganisasjon
5. Gjennomføring
224
225
15/139-31 Statens vegvesen
226
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Det foreslås tillegg i pkt. 32: Bygdenæring
må ikke være til vesentlig ulempe for
landbruksdriften eller omkringliggende
eiendommer, og den må være tilknyttet
landbrukseiendommen."
Endring
Kan i retn.l. 36c erstattes med "skal": "...deponering skal
dyrkes opp.".
Endring
Tegnforklaring til siste kategori på kart over regional
grønnstruktur bør endres til "kjerneområde landbruk med
høyt prioritert grønnstruktur og/eller kulturverninteresser".
Endring
220
15/139-10
Det foreslås endring i pkt 29a: "På små
gardsbruk, eller bruk som ikke har
selvstendig drift, bør det ikke tillates
oppføring av mer enn én bolig."
Bør i retn.l. 33a erstattes med "kan": "Eventuell
bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode, ikke varig
endring".
219
Næringsorganisasjon
Endring i planen
33a
218
15/139-15 Rogaland Bondelag
Retningslinjer for LNF-områder er fremmet av en egen arbeidsgruppe på landbruk med
representanter fra kommunene og landbruksnæringen, og landbruksnæringen har
bekreftet sin tilslutning gjennom høringen. Hensikten med retningslinjene har vært å
bidra til større forutsigbarhet for landbruksdriften, lik forståelse i kommunene og felles
sakshåndtering i tråd med regelverket. Etne er en viktig landbrukskommune, med god
landbruksjord nær tettbebyggelsen, og der det er viktig at det mest mulig unngås tiltak
som kan svekke det langsiktige grunnlaget for landbruksdrift.
Planen legger opp til en restriktv forvaltning mht. boligbygging på fradelte tun, på spredte
boligeiendommer og bruk som ikke lenger er i drift. Hensikten er å bedre
forutsigbarheten og muligheter for rasjonell drift. Hovedregelen er også at det ikke skal
bygges flere boliger på små gardsbruk. Mange små gardsbruk har de senere årene gått
ut som selvstendige driftsenheter, og økende boligbygging på slike bruk, er ikke
nødvendigvis i tråd med langsiktig landbruksdrift. Det kan likevel vurderes unntak i
områder med særskilte bosettingshensyn. På aktive bruk gis det også åpning for bolig nr
to etter konkret vurdering. Formuleringen i pkt 29a er for øvrig endret i forhold til
planforslaget, ved at "tillates ikke" er byttet ut "bør det ikke tillates".
Etablering av tilleggsnæring vurderes å måtte sees i forhold til både den primære
landbruksproduksjonen og til omkringliggende eiendommer. Begrepet "Bygdenæring"
vurderes for øvrig å være bedre dekkende for aktuelle næringer enn "gårdstilknyttet
tilleggsnæring".
216
Det bør være lov å bruke ledige driftsbygninger til annen
33, 34
type næring enn gårdsdrift.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Rene gravemasser er en ressurs som i de fleste tilfeller kan brukes til forbedring av
produksjonsmulighetene på ulendt eller grunnlendt mark. I den grad deponering av slike
masser skjer på landbruksareal, er det rimelig at det stilles krav om at deponeringen skal
gjøres på en slik måte at produksjonsmulighetene forbedres. Dersom deponering skjer
utenfor landbruksareal, eller massene ikke gir grunnlag for oppdyrking, kan det imidlertid
være vanskelig å stille slikt krav.
Regional grønnstruktur i planen består av tre områdetyper. Den tredje områdetypen på
kart s. 70 er kalt "grønnstruktur m. høyt prioriterte landbruks- og/eller
kulturverninteresser" og ble avgrenset i forbindelse med gjeldende fylkesdelplan.
Områdetypen er ikke det samme som kjerneområde landbruk, selv om en del områder
inngår begge steder.
Det bør spesifiseres i retningslinje 38a at
landskapsvurderinger og kartlegging av biologisk
Tillegg
mangfold bør skje på kommuneplannivå.
Det bør være fokus på å binde grønnstrukturen sammen
Ved kartlegging av regional grønnstruktur ble det blant annet lagt vekt på å binde
med gang-/sykkelveg, på muligheter for vinterbruk, på å
Tillegg
sammen større grøntområder. Mye av regional grønnstruktur er for øvrig basert på
knytte sammen viktige målpunkt, og på etablering av
kommunale planer og kartlegginger av friluftsområder.
snarveger.
Bruk av langsiktig grense landbruk bør framheves som et
verktøy som blir anbefalt for kommende
Planen omfatter ikke en "langsiktig grense" på regionalt nivå som i Jæren-planen, der det
kommuneplanrulleringer. Vi foreslår nytt kulepunkt nederst
er grenser for utvikling rundt en del tettsteder. Men retningslinjene legger opp til at
på side 73: «Langsiktig grense blir brukt som et verktøy
Tillegg
kommunene gjennom kommuneplanleggingen skal trekke grenser mellom LNF- og
ved utarbeidelse av kommuneplaner for å gi tydelige
utbyggingsområder.
grenser mellom byggeområder, LNF/landbruksområder og
viktig grønnstruktur.»
Det er viktig at planen får en god forankring i kommunene,
Planen er resultate av en lang prosess, der kommunene har deltatt aktivt - både
samtidig som den har høy nytteverdi i arbeidet med
administrativt og politisk. Videre er det hensikten med etablering av ATP-samarbeid at
Kommentar
kommunal arealplanlegging og saksbehandling i lang tid
kommunene, regionale og statlige etater sammen kan ha et mer aktivt forhold til
framover.
gjennomføring av planen.
Tellepunkt for gående og syklende bør utvikles til en
Det vil være positivt å få til en fysisk måling av antall gående og syklende på sentrale
indikator for økt gange/sykling - dette vil komme som en
Tillegg
lenker, og som kan supplere data fra reisevaneundersøkelser.
del av sykkelby-avtalen.
Det vises til s. 74 i plandokumentet. I forbindelse med regionale planstrategier, som
Konkretisering av tid og prosess for rullering/revisjon av
Tillegg
utarbeides hvert fjerde år, skal det vurderes planleggingsbehov på regionalt nivå. I den
planen må implementeres.
Forslag til ny retn.l. 36c: "Deponering av
rene gravemasser på landbruksareal skal
utføres på en slik måte at
produksjonsmulighetene forbedres."
Det foreslås at retningslinje 37a (tidl. 38a)
innledes med "Som del av
kommuneplanarbeidet…"
Det foreslås at teksten nederst på side 73
omformuleres i tråd med retningslinjenes
pkt 28: "Trekke klare, langsiktige grenser
mellom landbruks-, natur og
friluftsområder og utbyggingsområder, og
sikre tilgang til tettstedsnær
grønnstruktur."
Det legges inn ny indikator for måling av
"Miljøvennlig persontransport i by" s. 75:
"Utvikling i gange/sykling".
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
21
VEDLEGG 2A: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRNIGER - SORTERT ETTER PLANTEMA.
Nr.
227
Arkivnr.
Innsender
15/139-30 NHO Rogaland
Gruppe av
innsendere
Næringsorganisasjon
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
NHO Rogaland savner klare tidshorisonter og plan for
rullering av planen.
Det er mange gode aktiviteter i handlingsprogrammet.
Planlegging av sammenhengende infrastruktur for
gange/sykling i større tettsteder kan utvides til også å
gjelde på potensielle arbeidsreise-strekninger.
Kommunene må også være med i samarbeid om
posisjonering og finansiering.
5. Gjennomføring
228
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
229
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Det vises til at planen vil innebære høyere krav til
planressurser og kompetansenivå i kommunene, økt
politisk styring, og mer krevende prosesser, og at
utbyggingskostnader og prisnivå på næring og bolig kan
komme til å stige. Vi kan ikke se at dette er noe regionen
og kommunene er tjent med. Uten at disse faktorene er
analysert, antar en at de positive sider av planen vil
overstige de utfordringer som oppstår. Dette bærer preg
av et storstilt økonomisk eksperiment en ikke aner
konsekvensen av. Dette er skuffende i en prosess som
hele tiden har utgitt seg for å være faktabasert. For
eksempel pekes arealknapphet på som en av de viktigste
driverne i boligprisstigningen en opplever flere steder i
landet.
6. Konsekvenser
Type
innspill
Tillegg
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
forbindelse vil det være aktuelt å ta opp behov for eventuell revisjon av areal- og
transportplanen. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig.
Kommunene legge inn som ansvarlig for
posisjonering og finansiering for
transportinfrastrukturen, sammen med
SVV og FK (i handlingsprogrammet pkt 9).
Endring
Vurdering
Fortetting i bebygde områder kan innebære mer krevende planprosesser enn bygging på
nytt areal, fordi det må tas hensyn til naboer og annen bebyggelse. Sentrumsbebyggelse
krever også mer omtanke i utformingen enn mer standardiserte bygg på nytt areal. Dette
kan øke kvadratmeterprisen på nye bygg, men gir også grunnlag for mer arealeffektiv
bebyggelse og utnyttelse. Strategier om økt fortetting må også sees i sammenheng med
prognoser om en høyere andel eldre og små husholdninger i befolkningen, og den
allerede høye eneboligdekningen som regionen har. En slik lokaliseringspolitikk gir også
rom for bedre utnyttelse av offentlig infrastruktur og ressurser. Sammenlignet med
enkelte større byregioner, vurderes det for øvrig ikke å være fare for arealknapphet på
Haugalandet, ettersom regionen har store reserver av ledige bolig- og næringsarealer.
230
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Illustrasjoner og kart
13
Det er gjennomgående vist til figur 3.1 side 13 for
avgrensning av «bynære områder», men denne figuren
viser imidlertid befolkningsendring 2008 – 2014.
Endring
Kartet som viser befolkningsvekst illustrerer hvorfor det er et større behov for
konkretisering av strategiene i planen i de ytre delene av regionen, i og med at så store
deler av den regionale veksten skjer der.
Det legges inn tilsvarende områdeavgrensninger på øvrige temakart
(senterstruktur, bolig, næring), slik at det
blir tydeligere hvilket område det refereres
til.
Endring
På en del kart i planen er deler av regionen beskåret - i tilfeller der det ikke er
kartopplysninger i disse områdene, og beskjæringen samtidig bedrer lesbarheten i
kartene. På to-siders kart for senterstruktur, bolig- og forretningsareal, og der det inngår
forklaringer og kartutsnitt, vil det gå merkbart utover lesbarheten dersom alle arealer i
regionen skal synes - også når det ikke finnes kartopplysninger. Enkelte andre temakart
kan imidlertid utvides til å omfatte hele arealet i regionen - uten at det har stor betydning
for lesbarheten.
En del temakart justeres for å omfatte
hele regionen, der det ikke går vesentlig
ut over lesbarhet.
231
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Illustrasjoner og kart
232
Fylkesmannen i
15/139-20
Hordaland
Statlig myndighet
Annet
233
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Annet
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Annet
Statlig myndighet
Annet
234
235
15/139-21 Mattilsynet
236
15/139-17 Forsvarsbygg
237
238
15/139-18 NVE
15/139-19 Jernbaneverket
Statlig foretak
Annet
Statlig myndighet
Annet
Statlig foretak
Annet
13, 53, Det er uheldig at indre delar av Etne kommune ikke vises
57, 58 på mange av kartene, se kart s. 13 (befolkning), 53, 57 og
mfl. 58 om samferdsel og tosiders temakart.
Endring i planen
Med bl.a. bakgrunn i klimaendringer, kunne det vært
Planen legger ikke opp til ny arealbruk, utover det som allerede ligger inne gjeldende
aktuelt med en omtale av risiko og sårbarhet i planen. Vi
Vurdering planer. Det fastlegges heller ikke ny infastruktur. Det er derfor ikke vurdert å være behov
viser til at dette er listet opp som utredningstema i
for en egen risiko- og sårbarhetsvurdering på dette plannivået.
planprogrammet.
Regjeringen arbeider med kommunereformen, der
formålet er å redusere antallet kommuner i Norge
betraktelig, og en del oppgaver kommer til å bli overført fra
Utfordringene med areal-, transport- og by-/tettstedsutviklingen vil ikke endres vesentlig,
fylkeskommunene til de største kommunene. Haugalandet
selv om det eventuelt skulle komme endringer i kommunestruktur eller oppgavefordeling.
er et av de mest aktuelle områdene for
Vurdering
I planarbeidet er det lagt vekt på å utforme mål og strategier som er relevante, uavhengig
kommunesammenslåing. Vi mener derfor dette temaet
av kommunegrenser.
burde vært omtalt i planen. Vi mener at det blir feil å vedta
en plan basert på gamle grenser og oppgavefordeling, og
at planen må utsettes til dette er klarlagt.
Den politiske styringsgruppen bestående av ordførere og
rådmenn bør bestå og brukes til mekling i plansaker der
Det er fylkesmannen som håndterer den formelle meklingen i plansaker, der det har vært
Kommentar
det ikke oppnås enighet mellom fylkesadministrasjonen og
innsigelse.
kommunene.
Det er et ønske om at det i arealdelen innarbeides en
Håndtering av drikkevannsinteresser framgår av annet regelverk og av planer som
passus om at der drikkevannsinteresser kommer i konflikt
Tillegg
berører drikkevannsressurser.
med andre interesser, skal drikkevannsinteressene være
overordnet.
Forsvaret har bare mindre arealbruksinteresser på
Haugalandet, herunder interesser i sjøområder til Bokn,
Karmøy, Utsira og Vindafjord. Vurderer at interessene kan Kommentar OK.
ivaretas videre ved rullering av arealplanene i den enkelte
kommune og har derfor ingen merknader til planforslaget.
NVE har ingen merknader til planen.
Kommentar OK.
Det ser ut til at denne planen ikke vil komme i konflikt med
jernbanen, og dermed har Jernbaneverket ingen spesielle Kommentar OK.
merknader til planforslaget.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
22
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
15
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Planen er for detaljert. Føringene går utover det en
regional plan bør legge opp til av hensyn til kommunalt
ansvar og selvstyre. Planen er for sterkt styrende og må
endres til å være mer rettledende med anbefalinger. Dette
vil ansvarliggjøre kommunene i forhold til å oppfylle planen
gjennom egne kommuneplanprosesser.
Detaljering og styring
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Rogaland-Hordaland
Vurdering
Vurdering
Haugalandsplanen skiller seg fra en del regionale planer i Hordaland ved at den er
spesielt tilpasset en avgrenset region, og ikke skal dekke et helt fylke. I planarbeidet er
det også gjort et større analyse-arbeid enn i mange andre planer, og som har avdekket
en del utfordringer. For å møte disse utfordringene, har regionen blitt enig om å høyne
amisjonsnivået i forhold til tidligere planer, jf. hovedstrategien "By og tettsted". Dette har
vært avgjørende for at planforslaget har fått en større konkretisering og detaljering. Det
vises til kommentarer om detaljering og styring i pkt. 15-21 for utdyping av dette. Dersom
flere regionale planer dekker samme forhold og geografiske område, og er i strid med
hverandre, er det den sist vedtatte planen som skal gjelde. Dette kan presiseres i vedtak
til planen.
30
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Rogaland-Hordaland
Etne ser ingen problemer i at planen kan bli ulik i de to
fylkene. I Hordaland må planen sees i forhold til andre
regionale planer.
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Rogaland-Hordaland
Beskrivelse og retningslinjer i samferdselsdelen må
oppdateres i tråd med "Regional transportplan for
Hordaland".
Endring
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
Det er ikke rett tidspunkt for å ta stilling til om
publikumsrettede fellesfunksjoner for indre Haugalandet
skal lokaliseres i Ølen. Retningslinje 2 d, 2. ledd bør tas ut.
Endring
31
57
2d
Vurdering
60
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
3c
Retningslinje 3 c. om at nærbutikk ikke skal baseres på
forbipasserende langs hovedveg, må endres slik at den
ikke rammer turistrettede virksomheter.
Endring i planen
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
27
Hordaland fylkeskommune bes ta stilling til virkninger og
oppfølging av planen - sett i forhold til andre regionale
planer i fylket. Det må vurderes om planen er i strid med
andre regionale planer i Hordaland.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring
Planområdet dekker en avgrenset region med et felles bo- og arbeidsmarked.
Planforslaget består av ulike elementer som til sammen danner en helhetlig strategi - der
strategier for boligbygging, lokalisering av handel og næringsvirksomhet,
transportutvikling og annen arealforvaltning skal trekke i samme retning. Dersom enkelte
kommuner skal kunne reservere seg fra ulike deler av planen, ville det svekke både den
geografiske og tematiske helheten og hensynet til likebehandling mellom kommunene.
Det vurderes derfor ikke som aktuelt å operere med ulike retningslinjer i ulike kommuner
innenfor det som er sentrale areal- og transporttema i planen. En felles plan på slike
sentrale områder legger grunnlaget også for felles oppfølging i regionen, herunder ATPsamarbeid mv. Alternativet til å vedta en plansom er felles på slike sentrale områder,
vurderes derfor å være at det ikke vedtas noen plan, eller at den bare vedtas i ett av
fylkene.
Regional transportplan for Hordaland omfatter hele Hordaland og har en annen inndeling
enn Haugalandsplanen - blant annet mindre fokus på gange, sykling og parkering.
Strategiene i Haugalandsplanen vurderes likevel ikke å være i strid med Hordaland sine
planer.
Formuleringen i planforslaget er en videreføring av lignende retningslinje i gjeldende
plan, men har blitt avgrenset til bare å omfatte fellesfunksjoner som er
Formuleringen foreslås endret fra "skal" til
"publikumsrettede". Ølen vurderes å ha en sentral beliggenhet på indre Haugalandet i
"bør".
forhold til eksisterende tettsteder, befolkning og infrastruktur.
Senterstrukturen legger opp til at senterfunksjoner og handel skal lokaliseres i
tettstedssentrum og dimensjoneres ut fra lokalt omland. Hensikten er å gi rom for
styrking av eksisterende sentre og møteplasser, framfor bilbaserte konsepter langs
hovedvegen. Framtidig utbygging og omlegging av hovedvegnett utenom eksisterende
tettsteder, kan forsterke utfordringene på dette området. Mulige ønsker om utbygging
utenfor eksisterende tettsteder, der vegservice eventuelt kombineres med dagligvare og
annen detaljhandel eller service, kan skape utfordringer for etablerte virksomheter i
tettstedene. Samtidig finnes det eksempler på virksomheter (eksempelvis Åkrafjordtunet i
Etne) som i stor grad har vokst opp på grunnlag av forbipasserende trafikk, og der det i
mindre grad går utover eksisterende sentre. Erfaringsmessig kan denne type saker
håndteres ved hjelp av dispensasjon, og uten at det er nødvendig å endre hovedregelen.
1
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
65
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
5a
Grense på 1.000 m2 handel utenfor senterområder er en
innskjerping av areal for handelsetableringer og i strid med
intensjonene i "Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for
kjøpesentre". Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Endring
68
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.3.1. Boligbygging
5a
10a
1.000 m2 handel utenfor sentre vurderes å være for lite
handlingsrom for forsvarlig utbygging av nærhandel med
tilhørende funksjoner. Må eventuelt avgrenses i
kommuneplanen til konkrete områder.
Endring
Retningslinje 10 a. om prioritering av boligbygging
innenfra og ut omkring sentrene må ikke være til hinder for
prioritering av boligbygging i mindre grender.
Endring
82
132
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.5. Samferdsel
53,
57,
58
Kartene i samferdelsdelen er mangelfulle. Det oppfattes
slik at en gjennom kartene allerede har tatt stilling til
framtidige samferdselstiltak. Det må legges vekt på å vise
alle viktige vegstrekninger i regionen.
57
Kart over kollektivtrafikk må endres. Bussruter til Skånevik
og Odda, Haukeliekspressen og hurtigbåt fra Skånevik må
med i kartet.
59
Setning om "lite rom for større veiutbygginger i områder
som ikke har grunnlag for bompengefinansiering" er
skrevet ut fra Rogaland-ståsted og må endres.
Endring
157
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Endring
172
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
Endring
208
27
Kjerneområde med tilhørende retningslinjer må defineres i
forbindelse med kommuneplanen.
27
Retningslinje 27, 2. ledd om at "spredt utbygging i
kjerneområdene til formål utenfor landbruksnæringen
tillates ikke" er for kategorisk. Foreslår ny formulering: "I
kjerneområdene skal en ta særskilte hensyn til
landbruksinteressene".
209
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
Vurdering
15/139-24 Etne kommune
Kommune
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring i planen
Rikspolitisk bestemmelse for lokalisering av kjøpesentre fastsetter kort sagt at regionale
planer skal legges til grunn for lokalisering av handel. Regionalisering av den nasjonale
politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i formålet med RPB – anvendt
på lokale forhold. Formuleringen i § 3 om grense for handel utenfor sentrumsområder på
3.000 m2 gjelder i områder uten regional plan for senterstruktur og handel, noe som pr i
dag bare omfatter Hedmark utenom Hamar. RPB fastsetter ikke hvor mye handel
regionale planer skal tillate utenfor sentrumsområder – her må politikken som nevnt
anvendes på lokale forhold. Haugalandet er ikke en veldig stor region, og mange
handelsetableringer er relativt små eller middels store. Blant handelsetableringer som
har kommet på Haugalandet det siste tiåret, kan det se ut til at nærmere to tredjedeler er
under 3.000 m2. Framtidig økning i netthandel og arealeffektivisering gjør at enda flere
etableringer forventes å kunne rommes innenfor et slikt areal. Et eventuelt unntak om at
handel opp til 3.000 m2 tillates utenfor senterområder, forventes å ville ha store
ringvirkninger og gi rom for at hovedtyngden av nye handelsetableringer kan lokaliseres
utenfor sentrene. En slik utvikling vurderes ikke å være i tråd hverken med formålet i
RPB eller med hovedstrategien "By og tettsted".
Som hovedregel skal handel lokaliseres innenfor senterområder (regional
planbestemmelse), og den konkrete begrensningen på 1.000 m2 gjelder ikke i
sentrumsområder. I sentrene skal handelsarealet dimensjoneres i forhold til
befolkningsgrunnlaget (§ 6). I Etne er det definert fire større og små sentre i
senterstrukturen. Utbygging av handel i Etne utenom disse fire sentrene, forventes å ha
et ganske begrenset grunnlag. Grensen på 1.000 m2 handel utenfor sentre forventes
derfor å være tilstrekkelig i slike områder. Erfaringsmessig har en slik grense vært
tilstrekkelig handlingsrom for nærhandel i langt mer befolkningsrike områder enn det her
vil være snakk om.
Prioritering av boligbygging i og nær større tettstedssentre utenfor byområdet er sentralt
for å bygge opp om funksjonstilbudet i distriktene og gi grunnlag for en attraktiv
tettstedsutvikling og mer variert boligstruktur. Planen gir samtidig mulighet for et mer
differensiert bosettingsmønster i spredtbygde områder, slik det også åpnes for i "Statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging".
Kartene på s. 53, 57 og 58 er temakart som illustrerer henholdsvis differensiering av
virkemidler på samferdselssektoren, utvikling av kollektivtransport og differensiering av
riksvegnettet. Som bakgrunn i kartene for å gjøre dem lesbare, inngår grovmasket
geografi og vegnett, uten at dette har noe spesielt samsvar med strategier nevnt i
planteksten.
Det kommersielle ekspressbusstilbudet på aksene Stavanger-Haugesund-Bergen og
Haugesund-Oslo utgjør et supplement til det regionale kollektivtilbudet langs deler av
hovedvegnettet, og dette blir fortløpende tilpasset markedssituasjonen. Dagens
ekspressbusstilbud utgjør et gode for de som bor langs de aktuelle aksene, men kan i
mindre grad tjene som grunnlag for en langsiktig samordning av areal- og
transportutviklingen og hensiktsmessig tettstedsutvikling.
De regionale ressursene til samferdselsutvikling er ikke tilstrekkelige til å opprettholde
kvalitet og styrke sikkerhet på eksisterende fylkesvegnett, og samtidig bygge ut ny
fylkesveg i like stort omfang som det ønskes/forventes lokalt. Det er ikke satt noen
grense for hva som menes med "større", men hensikten er å tydeliggjøre at det må være
samsvar mellom hva som planlegges og det som er av tilgjengelige ressurser. Ressurser
til samferdsel i Hordaland vil for øvrig fortsatt bli prioritert gjennom regionale planer for
samferdsel i Hordaland og tilhørende handlingsplaner.
Planforslaget viderefører kjerneområde landbruk (prioriterte landbruksområder) fra
gjeldende fylkesdelplan, og det settes krav om at de skal innarbeides som hensynssoner
i kommuneplanene (retn.l. 27). Langsiktige grenser mellom LNF- og utbyggingsområder,
skal trekkes gjennom kommuneplanene (pkt. 28).
Endring
Hensikten med kjerneområdene er å gi landbruksnæringen forutsigbare arealvilkår i
områder som er sentrale for matproduksjon. I slike områder bør hensynet til
matproduksjon være overordnet, og utbygging bør derfor skje i henhold til godkjente
planer.
Endring
Retningslinjer for LNF-områder er fremmet av en egen arbeidsgruppe på landbruk med
representanter fra kommunene og landbruksnæringen, og landbruksnæringen har
bekreftet sin tilslutning gjennom høringen. Hensikten med retningslinjene har vært å
bidra til større forutsigbarhet for landbruksdriften, lik forståelse i kommunene og felles
sakshåndtering i tråd med regelverket. Etne er en viktig landbrukskommune, med god
landbruksjord nær tettbebyggelsen, og der det er viktig at det mest mulig unngås tiltak
som kan svekke det langsiktige grunnlaget for landbruksdrift.
213
Retningslinjer om LNF-områder bør tas ut av planen. Det
vises til regionale planer i Hordaland, som ikke er like
28-37 detaljerte på dette området.. Retningslinjene blir til dels
fanget opp av annet lovverk, og vurderes ikke å være
særskilt tilpasset forholdene i Etne.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Omfanget av fylkesveier i bakgrunnen på
de nevnte temakartene er økt for at de
ikke skal oppleves som mangelfulle eller
tas til inntekt for prioriteringer som ikke er
gjennomført.
Det foreslås at regionale båtruter i
Sunnhordlandsbassenget legges inn i kart
over kollektivtrafikk, og bussruter til
Skånevik og Odda som del av regionale
bussruter. a
Det legges til en setning på s. 59 om at
"Ressurser til samferdsel i Hordaland
prioriteres gjennom regionale planer for
samferdsel i Hordaland og tilhørende
handlingsplaner. "
2
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
231
15/139-24 Etne kommune
Kommune
Illustrasjoner og kart
15/139-8
Kommune
Hovedgrep
13, 53, Det er uheldig at indre delar av Etne kommune ikke vises
57, 58 på mange av kartene, se kart s. 13 (befolkning), 53, 57 og
mfl. 58 om samferdsel og tosiders temakart.
9
Haugesund kommune
Haugesund kommune anser regionalplanen som et
hensiktsmessig rammeverk som samsvarer med
kommunens målsetting om byutvikling.
47
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
25
Endring
Haugesund kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
2a
Knutepunktene i bystrukturen i Haugesund bør være
Hemmingstad/Meieriet, Gard, Fagerheim, Bleikemyr og
Skåredalen, slik det foreslås i kommuneplanen.
Endring
5a
I forslag til kommuneplan for Haugesund, er det lagt inn at
virksomheter med salg av biler, båter, landbruksmaskiner,
trelast og større byggevarer også kan romme salg av ikkeplasskrevende varer på maks 15 % av salgsarealet,
begrenset oppad til 1000 m2. Regionalplanen setter
tilsvarende begrensning på 500 m2.
Endring
Fagerheim Vest og Bergsodden bør flyttes til "Fase 2".
Områdene vurderes å styrke utviklingen av
kollektivaksene.
Endring
93
4041
124
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.4.3. NorheimRaglamyr
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
158
57
Haugesund kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
15/139-8
Haugesund kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Kommune
Generelt
162
8
15/139-13 Karmøy kommune
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
57
På en del kart i planen er deler av regionen beskåret - i tilfeller der det ikke er
kartopplysninger i disse områdene, og beskjæringen samtidig bedrer lesbarheten i
kartene. På to-siders kart for senterstruktur, bolig- og forretningsareal, og der det inngår
forklaringer og kartutsnitt, vil det gå merkbart utover lesbarheten dersom alle arealer i
regionen skal synes - også når det ikke finnes kartopplysninger. Enkelte andre temakart
kan imidlertid utvides til å omfatte hele arealet i regionen - uten at det har stor betydning
for lesbarheten.
En del temakart justeres for å omfatte
hele regionen, der det ikke går vesentlig
ut over lesbarhet.
Omfang av "knutepunkter i bystrukturen" har vært løpende diskutert i planarbeidet. Det
kan være hensiktsmessig at antallet reduseres noe. Områder som ikke er
Kvala, Solvang og Austmannavegen tas
"knutepunkter", kan ha nærbutikk og nærservice inntil 1000 + 500 m2. Kommunen legger ut som "knutepunkt i bystrukturen".
opp til å håndtere den øvrige utviklingen gjennom områdeplaner.
Enkelte virksomheter som selger plasskrevende varer ønsker å kunne tilby kundene en
del tilhørende utstyr, og som gjør at de kan gi et mer komplett tilbud. Imidlertid kan
omfanget av mindre, tilhørende varer i en del tilfeller bli så stort, at virksomhetene langt
på vei framstår som ordinær detaljhandel. 1.000 m2 salgsareal med småvarer i bil- eller
byggevare-butikker utenfor sentrum utgjør et betydelig areal, sammenlignet med
sentrumsbutikker innenfor samme bransje. En kartlegging av sentrumsbutikker viste at
de færreste har over 500 m2 bruksareal, og da inngår normalt også arealer til
kontor/lager etc. Eventuell økning av grensen på 500 m2 vil derfor kunne gå på
bekostning av muligheten til å opprettholde forretninger med tilsvarende vareutvalg i
tettstedssentrene.
Fagerheim Vest og deler av Bergsodden ligger såpass langt unna knutepunkter i
bystrukturen at de vil ha lavt potensiale for gange, sykling og også kollektivtransport og i
stor grad framstå bilbaserte. Innenfor byområdet bør det stilles høyere krav gang/sykkelpotensiale for nye boligområder enn i andre deler av regionen, og de nevnte
områdene bør derfor ikke ha prioritet for utbygging, men vurderes relokaliseret. Planen
legger for øvrig opp til at slik prioritering skal skje gjennom kommuneplanene (pkt. 11).
Haugesund kommune anbefaler fylkestingene å vedta at
det startes opp et arbeid med en ny områdeplan for
Raglamyr i Haugesund og Karmøy kommuner i regi av
fylkeskommunen og de to kommunene. Raglamyr er et
stort og viktig område med mange til dels motstridende
interesser. Det er derfor viktig at det tas et samlet grep for
å sikre at utviklingen i dette området også støtter opp om
utviklingen av hele byregionen i et langsiktig perspektiv.
Tillegg
Videre utvikling av Norheim og Raglamyr, og forholdet til Haugesund sentrum, har vært
en sentral del av planarbeidet. Norheim/Raglamyr er delvis bebygd, men arealutnyttelsen
er ikke spesielt høy, og det er et betydelig utbyggings- og fortettingspotensiale i
områdene. Dersom områdene bygges ut med besøks- eller arbeidsplassintensive
virksomheter, vil dette kunne vanskeliggjøre byutvikling i Haugesund sentrum, øke
bilavhengigheten i regionen og undergrave mulighetene for styrking av kollektivtrafikken.
Regional plan legger derfor føringer for Norheim/Raglamyr basert på prinsippet om "rett
virksomhet på rett sted", og der det er foreslått en inndeling av området i tre
næringskategorier. Det er utformet en parkeringsstrategi i samsvar med
lokaliseringsstrategien. Det er likevel en del ubesvarte spørsmål som gir behov for
oppfølgende planlegging på lavere plannivåer og for lokal forankring, og der Norheim og
Raglamyr må sees som en helhet. Det vurderes derfor som en god idé å starte opp et
felles planarbeid for Haugesund og Karmøy sine områder på Norheim og Raglamyr enten som områdeplan eller som kommunedelplan. Det foreslås konkret at dette legges
inn som punkt i handlingsprogrammet.
Anbefaler at det legges opp til forstadsrute mellom Sveio
sentrum og Haugesund. Bør være et mål å etablere gode
forstadsruter i alle tre hovedretningene rundt Haugesund.
Tillegg
Aksen nordover mot Sveio har et svakere grunlag for en effektiv kollektivtransport som
skal kunne være et alternativ til biltransport. Det er færre innbyggere og arbeidsplasser,
og bebyggelsen er mindre konsentrert innenfor gangavstand til eksisterende knutepunkt.
159
15/139-8
Endring i planen
Bekreftelse OK.
70
15/139-8
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Båtruter til Feøy og Røvær må inkluderes i kollektivkartet.
Det må etableres tilfredsstillende anløpsordning for
Vibrandsøy. Det må være et mål å betjene Risøy og
Hasseløy med bedre bybusstilbud på sikt.
Viktig at regionen gjennom en samlet areal- og
transportplan gjør seg klar til å møte utfordringer som
følge av infrastruktur og endrede rammebetingelser.
Endring
Endring
Nytt pkt i handlingsprogrammet s. 74:
"Utarbeide felles plan for
næringsområdene på Norheim og
Raglamyr (kommunedelplan/områdeplan),
basert på mål og strategier i regional plan
og for å støtte opp om utviklingen av hele
byregionen i et langsiktig perspektiv.
Hovedansvar: Hgsd, Karmøy og RFK."
Kartet illustrerer hvilke ruter som forventes å ha potensiale som tyngre pendlingsruter
eller bidra til å knytte sammen større tettsteder i regionen. Lokale buss- og båtruter
utover dette er ikke illustrert i kartet. Det skal likevel fortsatt være et grunnleggende
kollektivtilbud også i øvrige deler av regionen.
Planen omfatter mer overordnede strategier for utvikling av kollektivtilbudet. Mer
detaljerte vurderinger om grunnlaget for enkeltruter gjøres gjenom revisjoner av
rutestrukturen.
Kommentar OK.
3
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
18
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
Planen må endres fra å være sterkt styrende til å være
mer veiledende. Generelt bør det brukes "bør"formuleringer i stedet for "skal".
Detaljering og styring
Kommune
2a
4.2.1. Senterstruktur
Storasund og Stava bør ha status som tettsteds/grendesentre.
Endring
Endring
Planen differensierer mellom de bynære områdene som har en sterkere vekst, og
regionen for øvrig. I vekstområdene stilles det andre krav til styring av veksten til
senterområder som kan gi grunnlag for korte avstander og miljøvennlig transport. Dette
har gjort at en på Karmøy har lagt opp til færre småsentre enn for eksempel i indre deler
av regionen - sett i forhold til befolkningsmengden. Etablering av ytterligere sentre på
Karmøy vurderes å svekke muligheten for et mer arealeffektiv utbyggingsmønster og at
større andel av transportbehovet skal kunne dekkes med gange, sykling og
kollektivtransport. En videre utvikling av Storasund og Stava vil for øvrig lett komme i
konflikt med landbruksinteresser og andre arealbruksinteresser.
Endring
Retningslinje 2 om lokalisering av "publikumsrettede funksjoner" skal bidra til lokalisering
i senter som samsvarer med det omland funksjonene skal dekke. Hensikten er å legge
grunnlag for sterke sentre, godt funksjonstilbud i alle deler av regionen, kortere
avstander og økt miljøvennlig transport. Dersom prinsippet om samsvar mellom funksjon
og omland legges vekk, faller en del av hensikten med en senterstruktur bort. Dersom
det er konkrete forhold som vurderes å være utfordrende, anbefales dette eventuelt å
håndteres for seg - og uten at en trenger å svekke senterstrukturen som grep.
58
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
2e,f
4.2.1. Senterstruktur
Retningslinje 2 e og f om at det i sentre på lavere nivå ikke
skal etableres funksjoner som kan konkurrere med sentre
på høyere nivå, bør revurderes. Vurderes som umulig å
etterprøve og hindrer konkurranse.
76
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.2.3. Planlegge
handel
7
Dimensjonering av handel gjennom en regional
handelsanalyse virker unødvendig.
Endring
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.2.3. Planlegge
handel
8c
Det bør gis rom for en viss utvikling av etablerte
forretningssentre, herunder Norheim, og som kan gi
grunnlag for estetisk oppgradering og effektiv utnyttelse av
infrastruktur.
Endring
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
79
88
89
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring i planen
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
48
15/139-13 Karmøy kommune
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Hensikten med at det skal være rimelig samsvar mellom handelstilbud og lokalt
befolkningsgrunnlag i sentrene, er å kunne støtte opp om sentrumsutvikling i alle deler
av regionen og å redusere veksten i biltransport. Gjeldende fylkesdelplan har allerede
krav om at større handelsetableringer skal være dimensjonert etter sentrenes
handelsomland. Det har imidlertid vist seg utfordrende å håndtere dette, og ulike
konsulenter tilbyr analyser og modeller som kan være vanskelig å forstå fullt ut, slik at
prosessene i verste fall har blitt oppfattet som "tallmagi". Det har derfor vært et ønske om
å få etablert en enklere modell som er lettere å forstå, og som kan håndteres også av
kommunene selv.
I følge en kartlegging av forretningsareal i sentrene, er arealet i Oasen kjøpesenter
større en det samlede forretningsarealet som er i bruk til detaljhandel i Haugesund
sentrum. Samtidig forventes økende netthandel og mer arealeffektive handelskonsepter
å medføre at behovet for nytt forretningsareal vil bli redusert i framtida, sammenlignet
med den perioden som har vært. Videre utvikling av detaljhandelen i Norheim-Raglamyrområdet vil derfor stå i konflikt med mål om utvikling av Haugesund sentrum og andre
nærliggende tettstedssentre.
Den grunnleggende arealdisponeringen i planen er
sammenfallende med forslag til kommuneplan for Karmøy,
Bekreftelse OK.
i hvert fall for områder det er realistisk å bygge ut i
overskuelig framtid.
Kategoriseringen av ledige boligområder er gjort ut fra en vurdering av nærhet til by- og
Utbygging på Moksheim (vist som fase 2) er allerede i
tettstedssentrene, betydning for styrking av disse sentrene, potensialet for gange, sykling
gang, og Spanne (vist som fase 3) forventes startet opp
Endring
og kollektivtransport, og opplysninger fra kommunene. For øvrig legger planen opp til at
snart.
den endelige rekkefølgen skal detaljeres gjennom kommuneplanene og tilhørende
boligbyggeprogram.
4
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
90
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
11
Rekkefølgebestemmelser om utbygging av boligområder
oppfattes som unødvendig, og som i verste fall kan være
til hinder for konkurranse i markedet.
Vurdering
11
Detaljeringen i plankart og retningslinjer må reduseres.
Det vises til kart for utbyggingsrekkefølge og retningslinjer
for bokvalitet og områder for lek og aktivitet.
Endring
91
4041
92
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
Båndbyen Åkra-Kopervik bør innarbeides i planen.
Endring
99
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
12
4.3.3. Arealutnyttelse
Kravene til tetthet i boligområder må ikke økes utover
gjeldende fylkesdelplan.
Endring
110
Detaljeringen i plankart og retningslinjer må reduseres.
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.3.5. Bokvalitet
39
14, 15 Det vises til kart for utbyggingsrekkefølge og retningslinjer
for bokvalitet og områder for lek og aktivitet.
114
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.5.1. Differensiere
transport
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-13 Karmøy kommune
Kommune
4.6. Landbruk
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
Generelt
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
139
180
197
1
164
165
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Kategoriseringen av ledige boligområder er gjort ut fra en vurdering av nærhet til by- og
tettstedssentrene, betydning for styrking av disse sentrene, potensialet for gange, sykling
og kollektivtransport, og opplysninger fra kommunene. For øvrig legger planen opp til at
den endelige rekkefølgen skal detaljeres gjennom kommuneplanene og tilhørende
boligbyggeprogram.
Planarbeidet har vist at en utbygging i tråd med gjeldende planer ikke nødvendigvis
bidrar til å oppnå regionale og kommunale mål. Hovedstrategien "By og tettsted" er
basert på en endring i utbyggingsstrategiene. Planen inneholder likevel ikke virkemidler
som gir direkte styring overfor vedtatte planer for boligbygging. Kart for
utbygingsrekkefølge s. 40-41 er basert på kunnskap om lokale sammenhenger mellom
areal- og transportutvikling. Det er likevel gjennom kommuneneplanene og tilhørende
boligbyggeprogram at rekkefølgen endelig detaljeres.
Hovedstrategien "By og tettsted" innebærer utvikling av hvert enkelt tettsted for seg - ut i
fra sin regionale rolle, og "innenfra og ut". Kopervik, Åkra og Vea er tre separate
tettsteder med egne senterområder. Funksjonsutvikling i eksisterende senterområder, og
boligutbygging nærmest hvert enkelt senter, bidrar til kortere avstander og redusert
transportbehov, mens en mer utflytende utbygging på tvers av tettstedene og langs
hovedvegnettet øker avstander og bilavhengighet, og svekker grunnlaget for gode gang/sykkelvegnett og kollektivruter. Det er allerede godkjent svært mye utbyggingsareal i
Kopervik-Åkra-området, og som forventes å være tilstrekkelig for atskillige tiår. Først når
disse nærmer seg ferdig utbygd, vil det være behov for å se nærmere på videre
utviklingsstrategier.
Planforslaget fokuserer på betydningen av korte avstander til daglige behov, muligheter
for gange og sykling, og økende behov for en mer variert boligtstruktur. I den
sammenheng er det sentralt at sentrumsnære boligområder gis en god arealutnyttelse,
og særlig i de litt større sentrene som kan tilby nærhet til et bredere funksjonstilbud. Ved
en mer detaljert differenisering i kommunale planer, kan enkeltområder gis en lavere
utnytting.
Det foreslås en endring i pkt. 12 som
åpner for at kommunen gjennom lokale
fortettingsstrategier kan "differensiere
tetthetskravene ytterligere, så lenge det
samlede utbyggingspotensialet ikke
reduseres".
Planen legger opp til at det skal være et kommunalt ansvar gjennom den kommunale,
overordnede planleggingen å sikre tilgang til en variasjon av større og mindre
lekeplasser og aktivitetsområder. Krav til bokvalitet, og særlig til "minste felles
uteoppholdsareal", skal i større grad sikres i det enkelte utbyggingsprosjekt.
Retningslinjene 14 og 15 er noe kortet
Erfaringsmessig kan det oppstå et betydelig press ved utbygging av enkeltprosjekter, og ned for å være enklere forståelig og å
som særlig kan gjøre det vanskelig å ivareta både barn og voksnes behov for uteareal og håndtere.
møteplasser - også i sentrumsområder. Krav til "minste felles uteoppholdsareal" vurderes
å være et hensiktsmessig redskap. Det er lagt opp til en fleksibilitet ved at inntil
halvparten av arealet kan dekkes utenfor egen tomt i de større sentrene.
Lokalisering av arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter i sentrumsområder som
kan betjenes med gange, sykling og kollektivtransport, er et sentralt element i planen.
Styring av arbeidsplassintensive virksomheter
Lokalisering av slike virksomheter har svært stor betydning for reiseavstander,
(eksempelvis større kontorer) til senterområder, kan skape
transportetterspørsel, og om det er mulig å øke sykkel- og kollektivandelen. Det
Kommentar
utfordringer og ikke nødvendigvis tiltrekke nye
vegbaserte "konsept 1" var i større grad basert på utbygging i bilbaserte områder, mens
etableringer.
kommunene har valgt at planen skal bygge på hovedstrategien "By og tettsted". For
øvrig er det et betydelig fortettingspotensiale i by- og tettstedssentrene på Haugalandet
og muligheter for etablering av eksempelvis kontorer.
Bebyggelsen i Torvastad/Storasund-området er relativt oppstykket og med lav tethet,
noe som innebærer et lavere potensiale for gange og sykling. Området betjenes også et
Det er uheldig at Torvastad/Storasund ikke er prioritert for
stykke på vei av funksjoner på Norheim og i Haugesund. Prioriteringen innebærer likevel
Endring
tilrettelegging for sykkel og gange.
at det fortsatt skal satses på trafikksikkerhet og skoleveier mv. Eventuell høyere tetthet
og mer konsentrert bebyggelse kan på sikt styrke grunnlaget for gange og sykling på
flere typer reiser.
Samferdselsdelen av planen gir overordnede føringer for hvordan transportnettet og
Arbeidet med ny Eikje-veg må prioriteres, slik at
arealutviklingen skal samordnes, men inneholder ingen enkelt-tiltak. Videre oppfølging
utbyggingen av Eikje/Døle/Skre kan komme i gang snarest
Tillegg
og konkretisering gjøres gjennom nasjonale og regionale samferdselsplaner med
mulig.
tilhørende handlingsprogram.
Kart og retningslinjer for landbruk vurderes å være i tråd
Retningslinjer for landbruk er utformet i samarbeid med en arbeidsgruppe, der
med kommuneplanen og etablert praksis i
Bekreftelse representanter for kommunene og næringen har deltatt og gitt innspill ut fra lokale
saksbehandlingen.
forhold.
Det utsendte planforslaget gir god oversikt over mål og
Bekreftelse OK.
utfordringer i regionen.
Bussruta mellom Sauda og Haugesund er i planforslaget definert som "regionrute" med
Et bedre kollektivtilbud, og med økt fleksibilitet, er
Tillegg
ambisjon om utviling av et godt kollektivtilbud. Langsiktig utvikling må også sees i forhold
nødvendig for nå service og tjenestetilbud i Haugesund.
til passasjervolumet.
Hurtigbåtforbindelsene til Stavanger og resten av Ryfylke
Båtuta mellom Sauda og Stavanger er i planforslaget definert som "regionrute" med
må opprettholdes minst på dagens nivå. Overganger
Tillegg
ambisjon om utviling av et godt kollektivtilbud. Langsiktig utvikling må også sees i forhold
mellom båt og buss må tilrettelegges universelt.
til passasjervolumet.
5
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
174
182
183
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-11 Sauda kommune
Kommune
4.5.4. Utvikle vegnettet
Type
innspill
59
185
16
Sveio kommune
Kommune
Planen er for detaljert. Føringene går utover det en
regional plan bør legge opp til av hensyn til kommunalt
ansvar og selvstyre. Planen er for sterkt styrende og må
endres til å være mer rettledende med anbefalinger. Dette
vil ansvarliggjøre kommunene i forhold til å oppfylle planen
gjennom egne kommuneplanprosesser.
Detaljering og styring
Vurdering
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
Vurdering
Haugalandsplanen skiller seg fra en del regionale planer i Hordaland ved at den er
spesielt tilpasset en avgrenset region, og ikke skal dekke et helt fylke. I planarbeidet er
det også gjort et større analyse-arbeid enn i mange andre planer, og som har avdekket
en del utfordringer. For å møte disse utfordringene, har regionen blitt enig om å høyne
amisjonsnivået i forhold til tidligere planer, jf. hovedstrategien "By og tettsted". Dette har
vært avgjørende for at planforslaget har fått en større konkretisering og detaljering. Det
vises til kommentarer om detaljering og styring i pkt. 15-21 for utdyping av dette. Dersom
flere regionale planer dekker samme forhold og geografiske område, og er i strid med
hverandre, er det den sist vedtatte planen som skal gjelde. Dette kan presiseres i vedtak
til planen.
Endring
Den senere tids boligbygging på Rophus/Ekrene startet med noen få boliger i "Paradis"
ved Viksefjorden. Etter hvert har utbyggingen økt, og befolkningsveksten i området har
vært like sterk som i og omkring Sveio sentrum. Arealutnyttelsen er lav, og
boligutbyggingen er ikke kompakt, og med lav grad av samlokalisering mellom ulike
funksjoner. Utbyggingsmønsteret gir svakt grunnlag for gange/sykling/kollektivtransport,
og Sveio sør/Haugesund nord er blant de mest bilbaserte områdene i hele regionen, der
innbyggerne i stor grad baserer seg på Haugesund som sitt senter. Samtidig ønsker
kommunen at Sveio sentrum skal ha status som "regiondelsenter" på linje med langt mer
utviklede sentre i andre kommuner. Pr i dag har ikke Sveio et tilbud som faglig sett
kvalifiserer til en slik status, men betegnelsen er uttrykk for et politisk ønske om å satse
på Sveio sentrum som knutepunkt mellom Haugesund og Stord. I en slik sammenheng
kan funksjons- og handelsutvikling på Ekrene svekke grunnlaget for et sterkt Sveio
sentrum ved at det blir vanskelig å tiltrekke funksjoner begge steder på en gang. Det er
derfor viktig at Ekrene ikke kommer i konkurranse med Sveio sentrum.
28
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
Hordaland fylkeskommune bes ta stilling til virkninger og
oppfølging av planen - sett i forhold til andre regionale
planer i fylket. Det må vurderes om planen er i strid med
andre regionale planer i Hordaland.
Rogaland-Hordaland
49
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
3031
Endring i planen
Det er et regionalt mål å bidra til at innbyggere i distriktene kan ta del i et større
arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. På den annen side overstiger forventningene
til samferdselsinvesteringer langt de ressursene som er tilgjengelige. I noen tilfeller har
Det oppleves å være en motstrid i planen mht. mål om å
misforhold mellom ambisjoner i regionale planer og reell ressurstilgang bidratt til å
"knytte regionen sammen" og at det "ikke er rom for større
Kommenter
redusere planenes verdi som styringsredskap. Dette medfører i neste omgang at
veiutbygginger i områder som ikke har grunnlag for
strategisk planlegging i større grad må håndteres gjennom handlingsplaner i stedet. Fra
bompengefinansiering" (s. 59).
fylkeskommunenes side er det derfor ønskelig at regionale planer baserer seg på en
forståelse av hva som er realistisk ressursnivå.
Utvikling av hovedinfrastrukturen i Ryfylke håndteres gjennom "Regional plan for areal og
Sauda kommune ber om at tunnel mellom Sauda og Etne
Tillegg
blir vurdert som Ryfylke sin tilknytning til E 134.
transport i Ryfylke".
Rv 13 bør vurderes å gå over Sandsfjord bru, inn til Sauda
Utvikling av hovedinfrastrukturen i Ryfylke håndteres gjennom "Regional plan for areal og
Tillegg
og i tunnel fra Sauda til Etne og E 134.
transport i Ryfylke".
Det må sikres vedlikehold på Nasjonal Turistvei SaudaUtvikling av hovedinfrastrukturen i Ryfylke håndteres gjennom "Regional plan for areal og
Røldal, slik at den også i framtida kan kjøres med store
Tillegg
transport i Ryfylke".
kjøretøy.
Det er vanskelig for Sauda å være del av et større
arbeidsmarked uten at tunnel Sauda-Etne realiseres og
uten at det blir gjort et betydelig utbedrings- og
Utvikling av hovedinfrastrukturen i Ryfylke håndteres gjennom "Regional plan for areal og
Tillegg
rassikringsarbeid på Fv 520. Fram til dette er gjennomført,
transport i Ryfylke".
må ferjekaien i Sauda settes i stand. Disse tre tiltakene
må legges inn i handlingsprogrammet.
184
15/139-7
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
2a
Ekrene bør vises som tettstedssenter/grendesenter for å
sikre at området får en avgrenset, men hensiktsmessig
utvikling.
6
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
66
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
5a
Grense på 1.000 m2 handel utenfor senterområder er en
innskjerping av areal for handelsetableringer og i strid med
intensjonene i "Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for
kjøpesentre". Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Endring
69
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
5a
133
15/139-7
Sveio kommune
Kommune
4.5. Samferdsel
Kartene i samferdelsdelen er mangelfull. Det oppfattes slik
at en gjennom kartene allerede har tatt stilling til framtidige
samferdselstiltak. Det må legges vekt på å vise alle viktige
vegstrekninger i regionen.
53,
57,
58
2
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
Generelt
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
Hovedgrep
Arbeidet med "Regional plan for areal og transport på
Haugalandet" har vært en viktig prosess og viktig
planarbeid for å se nå-situasjon, utfordringer og
framtidsmuligheter på Haugalandet i en regional
sammenheng. Tysvær kommune slutter seg i hovedsak til
innholdet i planforslaget.
Tysvær kommune stiller seg bak hovedstrategien om å
satse på "by og tettsted". Et sterkt regionsenter er viktig
for at kommunene, tettstedene og bygdene rundt skal
fungere og være attraktive for bosetting og
næringsutvikling. Samtidig er regionbyen avhengig at et
sterkt og attraktivt omland for å opprettholde sine
funksjoner.
10
40
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.1.1. ATP-samarbeid
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
1.000 m2 handel utenfor sentre vurderes å være for lite
handlingsrom for forsvarlig utbygging av nærhandel med
tilhørende funksjoner. Må eventuelt avgrenses i
kommuneplanen til konkrete områder.
Endring
Endring i planen
Rikspolitisk bestemmelse for lokalisering av kjøpesentre fastsetter kort sagt at regionale
planer skal legges til grunn for lokalisering av handel. Regionalisering av den nasjonale
politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i formålet med RPB – anvendt
på lokale forhold. Formuleringen i § 3 om grense for handel utenfor sentrumsområder på
3.000 m2 gjelder i områder uten regional plan for senterstruktur og handel, noe som pr i
dag bare omfatter Hedmark utenom Hamar. RPB fastsetter ikke hvor mye handel
regionale planer skal tillate utenfor sentrumsområder – her må politikken som nevnt
anvendes på lokale forhold. Haugalandet er ikke en veldig stor region, og mange
handelsetableringer er relativt små eller middels store. Blant handelsetableringer som
har kommet på Haugalandet det siste tiåret, kan det se ut til at nærmere to tredjedeler er
under 3.000 m2. Framtidig økning i netthandel og arealeffektivisering gjør at enda flere
etableringer forventes å kunne rommes innenfor et slikt areal. Et eventuelt unntak om at
handel opp til 3.000 m2 tillates utenfor senterområder, forventes å ville ha store
ringvirkninger og gi rom for at hovedtyngden av nye handelsetableringer kan lokaliseres
utenfor sentrene. En slik utvikling vurderes ikke å være i tråd hverken med formålet i
RPB eller med hovedstrategien "By og tettsted".
Som hovedregel skal handel lokaliseres innenfor senterområder (regional
planbestemmelse) , og den konkrete begrensningen på 1.000 m2 gjelder ikke i
sentrumsområder. I sentrene skal handelsarealet dimensjoneres i forhold til
befolkningsgrunnlaget (§ 6). I Sveio er det definert tre større og små sentre i
senterstrukturen. Utover dette, er det kun på Ekrene at det er spilt inn noen ønsker om
utbygging av handel. Med tanke på ønsket om å styrke funksjonstilbudet i Sveio sentrum,
anbefales det ikke å legge opp til handels- og sentrumsutvikling på Ekrene - eller i andre
områder utenfor eksisterende sentre.
Kartene på s. 53, 57 og 58 er temakart som illustrerer henholdsvis differensiering av
virkemidler på samferdselssektoren, utvikling av kollektivtransport og differensiering av
riksvegnettet. Som bakgrunn i kartene for å gjøre dem lesbare, inngår grovmasket
geografi og vegnett, uten at dette har noe spesielt samsvar med strategier nevnt i
planteksten.
Omfanget av fylkesveier i bakgrunnen på
de nevnte temakartene er økt for at de
ikke skal oppleves som mangelfulle eller
tas til inntekt for prioriteringer som ikke er
gjennomført.
Bekreftelse OK.
Bekreftelse OK.
Tysvær kommune er positiv til etablering av et forpliktende
ATP-samarbeid for å sikre gode samferdselstilbud, som
kan gi større regional påvirkningskraft, og som kan være
Bekreftelse OK.
en arena for samarbeid og erfaringsutveksling mellom
planmiljøene i regionen. Organisering og mandat for et
slikt arbeid bør være en del av planoppfølgingen.
43
Tysvær kommune er positiv til at senterstrukturen deler
inn i regionsenter, regiondelsenter, områdesenter og
grendesenter.
50
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
2
Med henvisning til kommuneplanen, mener Tysvær det er
naturlig at Frakkagjerd, Nedstrand og Tysværvåg
defineres som områdesentre.
Inndelingen er ny i forhold til gjeldende fylkesdelplan, og hensikten har vært å kunne
Bekreftelse vurdere sentrenes rolle i forholdet til omlandet - også der dette kan gå på tvers av
kommunegrenser.
Ved utarbeidelse av senterstrukturen i regional plan, er det forsøkt å se sentrenes
funksjon uavhengig av kommunegrenser, jf. senterbetegnelsene. Sentre høyt i hierarkiet
er stort sett sentre med et bredt funksjonstilbud, et større omland og/eller et uttrykk for
sentre det særlig er ønske å bygge opp om (boligbygging, handel,
funksjonsetableringer). Dersom slike prioriteringer skal ha verdi, kan ikke alle steder
Endring
prioriteres samtidig. Grunnlaget for betegnelsen regiondelsenter i Aksdal, var at
sentrumsutviklingen i Aksdal skulle prioriteres, mens øvrige sentre skulle ha lokale
funksjoner. Likere betegnelser på alle de tre sentrene i vestre del av Tysvær vil
undergrave denne prioriteringen. Videre kan ikke en regional plan fange opp alle nyanser
mht. lokal funksjonsfordeling, og som detaljeres i kommunale planer.
7
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
94
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
11
Tysvær er i utgangspunktet positiv til mål og strategier for
boligbygging. Kart med inndeling i utbyggingsfaser og
forslag til relokalisering bør kun være retningsgivende.
Rekkefølge og relokalisering er forhold som må vurderes i
forbindelse med kommuneplanleggingen.
Type
innspill
Kommune
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.3.5. Bokvalitet
Områder i Tysvær som er foreslått relokalisert (deler av
Skeiseid, Garhaug, Padlane og Slåttevik) bør merkes gult
eller blått (fase 2/3).
4041
Endring
111
Retningslinjene for bokvalitet vurderes å være for
14, 15 detaljerte. Kravene må tilpasses område og styres av den
Endring
enkelte kommune.
137
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.5.1. Differensiere
transport
Tysvær er positiv til en differensiering av virkemidlene på
samferdselssektoren.
Kommune
Planen bør ha mål om økt kollektivtrafikk også langs nye
vegsystemer som T-forbindelsen og Fv 47 NorheimRaglamyr.
4.5.3. Kollektiv
Endring
166
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Ekspressbuss- og ekspressbåtruter må tas med som del
av det helhetlige kollektivtilbudet.
Endring
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Planen bør ha strategier for bedre koordinering av ulike
kollektivtransporttilbud.
Tillegg
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Bygging av gårdshus nr. 2 bør tillates både på store og
29a,b mindre bruk, og for å fremme levende bygder. Dette er
viktig for at unge skal ha muligheter til å overta gårdsbruk.
15/139-28 Tysvær kommune
Kommune
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
33, 34
167
214
Endring
216
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Det bør være lov å bruke ledige driftsbygninger til annen
type næring enn gårdsdrift.
Kategoriseringen av ledige boligområder er gjort ut fra en vurdering av nærhet til by- og
tettstedssentrene, betydning for styrking av disse sentrene, og potensialet for gange,
sykling og kollektivtransport. En ikke uvesentlig del av boligarealene i vestre Tysvær
vurderes å ha relativt lavt potensiale for miljøvennlig transport. Samtidig har Tysvær
betydelige arealreserver og høy enebolig-andel. Det vurderes derfor å være fullt mulig å
relokalisere en del av de mindre sentralt beliggende områdene, uten at dette trenger gå
utover boligbyggingen i Tysvær. Samtidig har kommunene anledning til å detaljere
faseinndeling og relokalisering gjennom kommuneplanleggingen og kommunale
boligbyggeprogram, og basert på prinsippene om prioritering av boligbyggingen
"innenfra og ut".
Parallelt med økende grad av konsentrert boligbygging, har det i mange prosjekter vist
seg at det legges mindre vekt på å planlegge tilstrekkelig med uteområder av god
kvalitet. For å oppnå gode bomiljø, der det ligger til rette for trivsel og aktivitet, er det
behov for økt fokus på bokvalitet - også på Haugalandet. På bakgrunn av
høringsinnspillene, foreslås det likevel å redusere kravet til felles uteoppholdsareal
utenfor sentrumsområdene.
Retningslinjene 14 og 15 er noe kortet
ned for å være enklere forståelig og å
håndtere.
Bekreftelse OK.
155
15/139-28 Tysvær kommune
Endring i planen
Ved valg av hovedstrategi for regional plan, var det enighet blant kommunene om å gå
vekk fra den utviklingsretningen som 0-alternativet med en videreføring av dagens planer
representerte. I stedet ble det valgt "By og tettsted", og i dette lå at kommunene i større
grad skulle prioritere utbygging omkring tettstedene og bygge innenfra og ut. Skal
strategi-valget ha noen reell funksjon, må det være vilje til å foreta endringer i dagens
Kommentar
planer. Inndeling i utbyggingsfaser og anbefalinger om relokalisering er gjort på faglig
grunnlag - basert på avstander og kunnskap om areal- og transport-sammenhenger i
regionen. Detaljeringen av dette skal imidlertid skje gjennom kommuneplanleggingen, og
fase-inndelingen er derfor ikke direkte styrende på samme måte som en regional
planbestemmelse.
95
15/139-28 Tysvær kommune
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring
Ryggraden i kollektivtrafikken på Haugalandet er i dag skoleskyss og ungdom. Til tross
for befolkningsvekst i regionen, har antall kollektivreisende hatt svak utvikling. Dersom
ikke trenden bedrer seg, kan det være en reell mulighet for at kollektivtilbudet av
økonomiske årsaker må konsentrere seg om skoleskyss i enda større grad, og at øvrige
ruter må reduseres til et minimum. I en slik situasjon må planer for eventuell styrking av
kollektivtransporten ta utgangspunkt i de områder og reiserelasjoner der
kundegrunnlaget vurderes å være størst. Potensialet for nye markedsandeler vurderes å
være høyest på effektive pendlerruter inn mot arbeidsplasser i Haugesund sentrum, slik
bybussnettet og forslaget til kollektivnett for øvrig legger opp til. Forutsetningen for å
vurdere andre, mer perifere ruter på sikt, er at en først lykkes med å øke
kollektivandelene i kjerneområdet. Befolkningsgrunnlaget langs T-forbindelsen er relativt
lavt, og det er god biltilgjengelighet. Også langs Fv 47 Norheim-Raglamyr er
konsentrasjonen av arbeidsplaser langt lavere enn i sentrum, og biltilgjengeligheten og
parkeringsdekningen er meget høy. Konkurransesituasjonen for kollektivtrafikken er
derfor ikke spesielt god i disse områdene.
Strategiene i planen for utvikling av kollektivnettet omfatter fylkeskommunenes
ansvarsområde og illustrerer hvor fylkeskommunene ser muligheter for videre utvikling.
Det kommersielle ekspressbusstilbudet på aksene Stavanger-Haugesund-Bergen og
Haugesund-Oslo utgjør et supplement til det regionale kollektivtilbudet langs deler av
hovedvegnettet, og dette blir fortløpende tilpasset markedssituasjonen. Dagens
ekspressbusstilbud utgjør et gode for de som bor langs de aktuelle aksene, men kan i
mindre grad tjene som grunnlag for en langsiktig samordning av areal- og
transportutviklingen og hensiktsmessig tettstedsutvikling.
Det kommersielle busstilbudet tilpasses fortløpende markedssituasjonen, og
fylkeskommunene har ikke styring med med tilbud og avganger på dette.
Fylkeskommunene kan likevel forsøke å tilpasse enkelte avganger på det øvrige
busstilbudet, slik at det bedre legges til rette for overganger. Dette gjøres på lavere
plannivå og gjennom justeringer av rutestrukturen.
Planen legger opp til en restriktv forvaltning mht. boligbygging på fradelte tun, på spredte
boligeiendommer og bruk som ikke lenger er i drift. Hensikten er å bedre
forutsigbarheten og muligheter for rasjonell drift. Hovedregelen er også at det ikke skal
bygges flere boliger på små gardsbruk. Mange små gardsbruk har de senere årene gått
ut som selvstendige driftsenheter, og økende boligbygging på slike bruk, er ikke
nødvendigvis i tråd med langsiktig landbruksdrift. Det kan likevel vurderes unntak i
områder med særskilte bosettingshensyn. På aktive bruk gis det også åpning for bolig nr
to etter konkret vurdering. Formuleringen i pkt 29a er for øvrig endret i forhold til
planforslaget, ved at "tillates ikke" er byttet ut "bør det ikke tillates".
Planen åpner for at det på fradelte tun eller passivt driftssenter kan gis bruksendring til
annen virksomhet for tidsavgrenset periode. Tidsbegrensningen skal bevare den
langsiktige prioriteringen av landbruksinteressene i tilfeller der det eventuelt kan oppstå
konflikter. Som hovedregel åpnes det ikke for dette på aktiv landbrukseiendom.
Det foreslås endring i pkt 29a: "På små
gardsbruk, eller bruk som ikke har
selvstendig drift, bør det ikke tillates
oppføring av mer enn én bolig."
8
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
17
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
Flere av retningslinjene er for detaljerte, særlig
retningslinjene for boligbygging og landbruksområder.
Detaljering og styring
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
2a
Skjold og Vikedal defineres som områdesentre.
Endring
Endring
I høringsutkastet er Ølen definert som regiondelsenter, mens øvrige tettsteder i
Vindafjord er tettsteds-/grendesentre. Dette innebærer en prioritering om å styrke Ølen
som funksjonssentrum, mens de øvrige grendene stiller mer på linje. Til tross for sterk
befolkningsutvikling, er Ølen det av de større sentrene i regionen som har hatt den
svakeste handelsutviklingen det siste tiåret, og enda svakere enn Haugesund sentrum.
Tilbudet av andre funksjoner er derimot bedre. Dersom kommunen ønsker at Ølen skal
ha en sentral posisjon på indre deler av Haugalandet, vurderes det å være behov for en
tydelig prioritering. Befolkningsveksten i Ølen antas å ha sammenheng med konjunkturer
i det lokale næringslivet, slik at en ikke kan ta for gitt at befolkningsveksten fortsetter å
være like sterk i årene som kommer.
Endring
Forholdet mellom Haugesund sentrum og Norheim/Raglamyr har vært et av de sentrale
spørsmålene i planarbeidet, og er viet mye oppmerksomhet. Planforslaget er fundert på
omfattende kartlegginger, på innspill fra kommunene, på mål om styrking av Haugesund
sentrum og miljøvennlig transport, og på regional enighet om valg av hovedstrategien
"By og tettsted". På bakgrunn av dette, har det vært tilslutning til å prioritere utvikling av
handel, senterfunksjoner og besøks-/arbeidsplassintensive virksomheter i Haugesund
sentrum. Norheim og Raglamyr er store næringsområder som er egnet for mindre
besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet enn sentrum. Dersom Norheim og Raglamyr
skulle utvikles med handel og kontorer, ville de vanskeliggjøre utviklingen i sentrum, øke
bilavhengigheten i regionen ytterligere og undergrave muligheten for utvikling av effektiv
kollektivtransport. På samme måte ville en eventuell "sammenvoksing" av sentrum og
Norheim/Raglamyr legge til rette for en utflytende by-/tettstedsvekst langs
hovedvegnettet, øke bilavhengighet og biltransport, og svekke grunnlaget for kompakte
sentrumsområder og miljøvennlig transport.
52
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
2a
Haugesund sentrum blir definert til også å omfatte
Raglamyr/Norheim.
59
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.2.1. Senterstruktur
3a
Størrelsen til sentrumsområdene bør ikke være faste for
hele regionen. Flere sentre trenger større utstrekning enn
anbefalt i planen.
Retn.l. 3a gir føringer om at sentrumsområder i tettstedene skal defineres gjennom
overordnede planer, og at avgrensningen bør være kompakt, slik at gange favoriseres
internt i sentrumsområdet. Sentre som spres ut over større avstander, kan føre til mer
Kommentar internkjøring, oppslitting, redusert "byliv" og møteplasser. Retningslinjene setter ikke
faste avstander/diameter for senteravgrensning, men det anbefales at senterområdet i
mindre byer har maks-avstand 4-600 m fra ytterkant til ytterkant, og forholdsvis mindre i
små tettsteder.
73
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.2.2. Lokalisere
handel
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Det er behov for at bensinstasjoner blir særlig omtalt.
Endring i planen
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
51
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Tillegg
"Ordinære" bensinstasjoner med hovedvekt på salg av drivstoff er normalt ikke definert
som detaljhandel og omfattes ikke av regional planbestemmelse med krav om
lokalisering i senterområder. Bensinstasjoner er likevel svært besøksintensive
virksomheter og kan ha stor lokal betydning som møteplass i mindre tettsteder. Dersom
bensinstasjoner også tilbyr andre typer varer og servicefunksjoner ("bransje-glidning"),
kan deres betydning for handel og "senter-dannelse" øke betydelig, og det kan bli behov
i hvert enkelt tilfelle for å vurdere om virksomhetene eller deler av dem likevel omfattes
av regional planbestemmelse eller retningslinjer om næringslokalisering - og for øvrig
hva som er en god tettstedsutvikling.
9
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
121
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
Sjørelatert næring og transportårer på sjø må omtales
bedre i planen.
Tillegg
Hurtigbåtrute fra Ølen må vises i kartet.
Tillegg
Lokalisering av virksomheter i kap. 4.4.1. har i utgangspunktet differensiert virksomheter
etter arbeidsplass- og besøksintensitet, og etter behov tilgjengelighet for gange/sykling,
kollektiv og biltransport. For en del virksomheter er imidlertid beliggenheten til sjø vel så
viktig, og sammen med muligheten for sjøveis transport. Dette utgjør et tilleggsmoment
når det gjelder lokalisering av slike virksomheter.
161
57
168
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.5.3. Kollektiv
15/139-25 Vindafjord kommune
Kommune
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
Det må legges til rette for en bedre kobling mellom
kollektivrutene i regionen, og en mer formålstjenlig
soneinndeling av kollektivtransporten.
Endring
Tørsdal, Stokkadalan og Ølmedal defineres som
kjerneområde landbruk.
Endring
207
66
21
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
Planen må ikke ha strengere regler enn Staten har krav
om i lover og forskrifter. Planen må endres fra å være
sterkt styrende, til å være veiledende. Dette vil gjøre
kommunene mer ansvarlege for å oppfylle intensjonene i
planen gjennom egne kommunalprosessar.
Rogaland-Hordaland
Det kan se ut til at planen legger opp til en strengere og
mer detaljert arealforvaltning, enn f.eks. i regional plan for
areal og transport i Bergensregionen (jfr. planprogram og
fagrapport landbruk). Et resultat der Sveio og Etne har et
mer detaljert regime enn pressområdene i
Bergensregionen er unaturlig og uheldig. Det må være
samsvar i forvaltning og detaljeringsgrad mellom
Hordaland og Rogaland.
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.2.1. Senterstruktur
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
3031
2a
Ølen og Ølensvåg bør være samlet i senterstrukturen,
med Ølen som kjerne.
Tilleggsområder i Tørsdal, Stokkedalen og
Ølmedal inkluderes i kjerneområde
landbruk.
Vurdering
Vurdering
Haugalandsplanen skiller seg fra en del regionale planer i Hordaland ved at den er
spesielt tilpasset en avgrenset region, og ikke skal dekke et helt fylke. I planarbeidet er
det også gjort et større analyse-arbeid enn i mange andre planer, og som har avdekket
en del utfordringer. For å møte disse utfordringene, har regionen blitt enig om å høyne
amisjonsnivået i forhold til tidligere planer, jf. hovedstrategien "By og tettsted". Dette har
vært avgjørende for at planforslaget har fått en større konkretisering og detaljering. Det
vises til kommentarer om detaljering og styring i pkt. 15-21 for utdyping av dette. Dersom
flere regionale planer dekker samme forhold og geografiske område, og er i strid med
hverandre, er det den sist vedtatte planen som skal gjelde. Dette kan presiseres i vedtak
til planen.
Endring
Ølen og Ølensvåg har en avstand på ca 4 km, og med hver sine sentrumskjerner. "By og
tettsted" innebærer at begge tettstedene skal gis muligheter for en utvikling "innenfra og
ut", med korte avstander for de som bor i hvert tettsted. Ølen er imidlertid definert å ha
en større rolle (regiondelsenter) enn Ølensvåg, og dette gjenspeiles i strategier for
funksjonslokalisering. En utflytende tettstedsvekst langs hovedvegnettet vil bidra til å øke
bilavhengighet og biltransport, og svekke grunnlaget for kompakte sentrumsområder og
miljøvennlig transport.
53
15/139-16
Det foreslås ny setning nederst på s. 45:
"Det er også en god del virksomheter på
Haugalandet som er avhengig av å ligge
til sjø - både store og små. Tilgangen på
sjønære næringsareal, kai og mulighet for
sjøveis transport, vil være strukturerende
for disse."
Det foreslås at regionale båtruter i
Sunnhordlandsbassenget legges inn i kart
over kollektivtrafikk.
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
29
15/139-16
Det kommersielle busstilbudet tilpasses fortløpende markedssituasjonen, og
fylkeskommunene har ikke styring med med tilbud og avganger på dette.
Fylkeskommunene kan likevel forsøke å tilpasse enkelte avganger på det øvrige
busstilbudet, slik at det bedre legges til rette for overganger. Dette gjøres på lavere
plannivå og gjennom justeringer av rutestrukturen.
Kjerneområde landbruk er basert på kartlegging i gjeldende fylkesdelplan, og med
korrigeringer for vedtatte kommuneplaner og enkelte innspill om tilleggsområder.
Tørsdal, Stokkadalen og Ølmedal var ikke tatt med i vurderingene i gjeldende plan. Av
de tre områdene er det kanskje Ølmedal som har mest karakter av sammenhengende
landbruksområde.
Endring i planen
10
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
72
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.2.2. Lokalisere
handel
5b
Detaljeringsgraden i regional planbestemmelse og
retningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handel
er for stor i ikke-bynære områder, jf. retningslinje 5b om
ikke plasskrevende varer på maksimalt 15% av
salgsarealet. Avgrensningane i areal og samla
dimensjonering kan vera til hinder for konkurranse i
handels- og servicenæringen.
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.3.1. Boligbygging
10a
Prinsippet om rekkefølge på utviklingen fra kjerne og ut er
bra, men ledig kapasitet i sentrene må ikke hindre utvikling
i sentre på lavere nivå.
83
Endring
Vurdering
100
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.3.3. Arealutnyttelse
Fikse - Etne/Vindafjord
15/139-16
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
15/139-16
Endring
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
Strategien "rett næring på rett plass" er bra, for det som
kan vedtas i en regional plan. Planen må ikke være til
hinder for fleksibilitet og lokal tilpassing der dette er
nødvendig for etablering og vekst.
Vurdering
Det er svært mye ledig næringsareal på Haugalandet - og som kan gi rom for framtidige
næringsetableringer av ulike slag. Planen
4.5.4. Utvikle vegnettet
Frasen "…i liten grad rom for større veiutbygginger…" er
bekymringsfull, tross satsing på nasjonale
hovedkorridorer. En stor del av det samlede vegnettet er
fylkesveger - hvor går grensa for "større veiutbygginger"?
Vurdering
De regionale ressursene til samferdselsutvikling er ikke tilstrekkelige til å opprettholde
kvalitet og styrke sikkerhet på eksisterende fylkesvegnett, og samtidig bygge ut ny
fylkesveg i like stort omfang som det ønskes/forventes lokalt. Det er ikke satt noen
grense for hva som menes med "større", men hensikten er å tydeliggjøre at det må være
samsvar mellom hva som planlegges og det som er av tilgjengelige ressurser.
Det må generelt utvikles tilbud av kollektive
transportløsninger - før restriksjoner på individuelle
transportløsninger. Parkering må i ikke-bynære områder
ha høyere maksnorm enn foreslått. Her vil andre
transportformer være mindre utviklet.
Vurdering
Det er kun innenfor byområdet at det er satt konkrete parkeringskrav. For de større
tettstedene i inder del av regionen, er det kun en generell formulering om at "kommunale
planer skal sette krav til parkering som bygger opp under mål om sentrumsutvikling og
økt andel miljøvennlig transport".
175
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
58
189
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
Enkelte virksomheter som selger plasskrevende varer ønsker å kunne tilby kundene en
del tilhørende utstyr, og som gjør at de kan gi et mer komplett tilbud. Imidlertid kan
omfanget av mindre, tilhørende varer i en del tilfeller bli så stort, at virksomhetene langt
på vei framstår som ordinær detaljhandel. 1.000 m2 salgsareal med småvarer i bil- eller
byggevare-butikker utenfor sentrum utgjør et betydelig areal, sammenlignet med
sentrumsbutikker innenfor samme bransje. En kartlegging av sentrumsbutikker viste at
de færreste har over 500 m2 bruksareal, og da inngår normalt også arealer til
kontor/lager etc. Eventuell økning av grensen på 500 m2 vil derfor kunne gå på
bekostning av muligheten til å opprettholde forretninger med tilsvarende vareutvalg i
tettstedssentrene.
Prinsippet om "innenfra og ut" gjelder for hvert enkelt tettsted og grend. Det betyr ikke at
utvikling av mindre tettsteder skal stoppe opp i forhold til større, men at det også i de
små tettstedene skal prioriteres en boligbygging som styrker senterdannelsen.
Tetthetskravene i indre deler av regionen gjelder de litt større sentrene, og er de samme
som er prioritert for utvikling av hovednett for gående og syklende. For å styrke disse
sentrene er det ønskelig at sentrumsnære arealer utnyttes på en god måte. Ikke minst
gjelder dette sentre som ligger omgitt av landbruksjord - der det vil være utfordringer
med å ta i bruk mer areal. Befolkningsprognoser indikerer ellers at det i framtida vil være
betydelig underdekning av boliger rettet mot eldre og små husholdninger i særlg indre
deler av regionen. Det bør derfor ligge til rette for at de aktuelle sentrene utvikles med en
større tetthet enn det som tidligere har vært tilfelle.
Prinsippet om fortetting i sentrene er bra, men kravet til
arealutnyttelse i ikke-bynære strøk må reduseres.
12
116
15/139-16
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
26
4.5.5. Parkering
205
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-16
Fikse - Etne/Vindafjord
Næringsutvikling
Næringsorganisasjon
5. Gjennomføring
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Differensiering by-land
66
Kjerneområde landbruk kan vera et nyttig virkemiddel for
vern av den beste dyrka og dyrkbare jorda. Kjerneområde
landbruk må ikke ligge tett på utviklingsområder til næring
eller bolig.
Vurdering
226
Konkretisering av tid og prosess for rullering/revisjon av
planen må implementeres.
Tillegg
14
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Retningslinjene tar for lite opp i seg de geografiske
ulikhetene i regionen.
Vurdering
Endring i planen
Det foreslås en endring i pkt. 12 som
åpner for at kommunen gjennom lokale
fortettingsstrategier kan "differensiere
tetthetskravene ytterligere, så lenge det
samlede utbyggingspotensialet ikke
reduseres".
Flere av tettstedene i regionen er langt på vei bygget på landbruksjord, og for videre
utbygging er det vanskelig å unngå konflikt med jordvern. Likevel er det såpass mye
ledige bolig- og næringsarealer i alle kommunene - i tillegg til fortettingspotensiale - at
det bør være muligheter for god vekst innenfor godkjente områder. Planforslaget legger
for øvrig at det er kommunene som gjennom kommuneplanene skal trekke langsiktige
grenser mellom utbygging og landbruk.
Det vises til s. 74 i plandokumentet. I forbindelse med regionale planstrategier, som
utarbeides hvert fjerde år, skal det vurderes planleggingsbehov på regionalt nivå. I den
forbindelse vil det være aktuelt å ta opp behov for eventuell revisjon av areal- og
transportplanen. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig.
Behovet for attraktive sentre med god funksjonsdekning, korte avstander, møteplasser,
mulighet for gange/sykling og tilrettelegging for bokvalitet og folkehelse er allment og
gjelder både bygd og by. De generelle prinsippene er derfor aktuelle i alle deler av
regionen. Planen er mer konkret i de bynære områdene der veksten er størst, enn i
øvrige deler av regionen. For øvrig gir planen rom for lokale detaljering gjennom
kommuneplanleggingen.
11
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
19
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
24
Haugesundregionens
15/139-26
næringsforening
Næringsorganisasjon
Prosess
26
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Prosess
Vi mener ordbruken i retningslinjene er for strenge. Det er
gjennomgående brukt ordet «skal». Det medfører at
kommunenes rom for å bruke skjønn tas bort.
For å styrke Haugalandets posisjon framover, bør
kommunene stå sammen om den overordnede areal- og
transportplanleggingen. Utgangspunktet for planen har
derfor vært bra. Høringsuttalelsene ser imidlertid ut til å
sprike i alle retninger, og vi frykter at planen vil virke
splittende og ikke samlende for kommunene i regionen.
Med så stor avstand i sluttfasen av planarbeidet, kan en
fornemme en prosess preget av at mange av aktørene
føler seg lite lyttet til underveis.
I 2012 ble det laget og sendt på høring en
situasjonsbeskrivelse med den hensikt å ha en omforent
forståelse av status. Etter høringen ble
situasjonsbeskrivelsen aldri revidert. Vi etterlyser en
revidert situasjonsbeskrivelse og mener denne burde
inngått som en del av planen.
Endring
Vurdering
Vurdering
32
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
1.3. By og tettsted
Planen peker videre på viktigheten av at folk bor, handler
og jobber ”kortreist”. Selv om boområder, arbeidsplasser,
handel og offentlige tjenestetilbud ligger konsentrert, betyr
det ikke at alle bor, jobber og handler i nabolaget. Dette
var nok mer tilfelle i gamle industristeder.
3. Utviklingstrekk
Fram til 2050 vil Rogfast, ferjefri kyststamveg E39 og
vintersikker E134 over Haukelifjell bli bygget. Tforbindelsen er allerede bygget og har gitt kortere
reisetider mellom store arbeidsplasskonsentrasjoner og
muliggjort næringsparken på Gismarvik.
Næringsforeningen er opptatt av hvordan vi kan
nyttiggjøre oss de betydelige investeringene på
infrastrukturen. Vi mener det er uheldig at prosjektene, og
mulighetene de gir, ikke er omtalt i planen.
Vurdering
36
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Vurdering
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
Kommunene virker å være enige om mange av de viktigste prinsippene for den
langsiktige areal- og transportutviklingen, og som støtter opp om "By og tettstedstrategien". Ulikheter kommunene i mellom ang. etablering av handel utenfor sentrene,
er nærmere omtalt under kap. 4.2.2.
En bearbeidet situasjonsbeskrivelse og vurdering av framtidig situasjon inngikk i
rapporten om alternative hovedstrategier ("konsept-rapporten") i februar 2014, og
sentrale elementer er også med i kap. 3 i plandokumentet om "utviklingstrekk og
utfordringer". Til grunn lå en betydelig kunnskapsinnhenting og analysearbeid. Det
oppfattes at kunnskapsgrunnlaget har vært tilstrekkelig til at planforslaget kunne
ferdigstilles.
Økt mobilitet gir mulighet for å ta del i et større bo- og arbeidsmarked, og planen legger
til rette for at det fortsatt skal være pendling og interaksjon på tvers av
kommunegrensene på Haugalandet. Likevel er det gjennom reisevaneundersøkelsen
dokumentert klare sammenhenger mellom hvor nær tettstedssentrum folk bor og
konsekvenser for reiseavstander, gange/sykling og klimautslipp. Boligbygging i/nær
tettstedssentre gir sterkere sentrumsutvikling, kortere avstander til mange daglige behov,
mindre bilavhengighet og lavere kostnader til offentlig infrastruktur.
Når det ble gjort et så omfattende arbeid med å belyse alternative hovedstrategier for
planen, hadde det nettopp sammenheng med at det kunne være alternative måter å
møte den framtidige utviklingen på, og der transportutviklingen er en sentral del. I
arbeidet framkom det at regionen har godt med areal for å ta i mot en ønsket utvikling,
men at en vegbasert utvikling ville gi dårlig oppnåelse på en rekke nasjonale, regionale
og kommunale mål. En har derfor forsøkt å utarbeide en regional strategi for hvordan
tilgjengelige arealer skal utnyttes for å styrke regionen og samtidig håndtere framtidig
vekst på en best mulig måte. Som resultatet av dette, ble hovedstrategien "By og
tettsted" valgt. Det foreslås for øvrig å nevne de mest sentrale, framtidige
vegprosjektene i forbindelse med "utviklingstrekk og utfordringer", og med utgangspunkt i
innspill fra Statens vegvesen.
Det foreslås å nevne de mest sentrale
prosjektene i forbindelse med
"utviklingstrekk og utfordringer", og med
utgangspunkt i innspill fra Statens
vegvesen.
12
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
64
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.2.2. Lokalisere
handel
Høringsutkastet er veldig lik den vedtatte Jærplanen, og
ganske ulik «Regional plan for attraktive senter i
Hordaland». En stor forskjell er hvordan forholdet til
rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er behandlet.
Formålet med forskriften var å hindre etablering av
kjøpesentre på andre steder enn der dette var godkjent i
fylkesplaner eller fylkesdelplaner. Forslaget til regional
Reg. planbestemmelse er en innskjerping i forhold til statens
plan- krav og ikke en oppmykning i spesielle områder, som
best. staten la opp til da de vedtok forskriften. Dersom planen
blir vedtatt, vil det innebære stor forskjell mellom det som
blir tillatt for eksempel i Haugesund og det som blir tillatt
på Heiane på Stord (Hordaland: Inntil 3.000 m2 handel
utenfor sentre. Haugalandet: Nærbutikk på 1.000 m2 og
nærservice på 500 m2 utenfor sentre.) Det vil føre til
konkurransevridning over fylkesgrensa og et dårligere
tilbud for næringsdrivende på Haugalandet.
102
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.3.3. Arealutnyttelse
103
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.3.3. Arealutnyttelse
I forbindelse med satsingen «Haugesundregionen»
trekkes blant annet lave boligpriser fram som viktig for å få
unge mennesker med høyere utdanning til å flytte til
regionen. Prisnivået på boliger er i vår region svært
gunstig sett i norsk sammenheng, og i stor kontrast til våre
naboer i nord og sør. Foreslåtte retningslinjer vil føre til at
den gjennomsnittlige boligprisen på Haugalandet går opp.
Det mener vi er lite gunstig, da Haugalandet vil miste
nettopp et av dagens viktigste fortrinn fremfor andre
regioner.
4.3.4. Boligstruktur
For å beholde det gode samsvaret mellom tilbud og
etterspørsel på boligsiden, er det viktig å kunne bygge det
folk etterspør. På Haugalandet er det fortsatt slik at en stor
del av barnefamiliene etterspør og har råd til å bo i
rekkehus/eneboliger. Det er viktig at alle kommunene
også i fremtiden kan tilby et variert boligtilbud til en gunstig
pris.
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
Fall i oljeprisen har gjort at mange jobber har forsvunnet
fra regionen. Da er det viktig at regionen samlet er robust
ved at det er attraktivt for nye virksomheter å etablere seg
her. Vår forse har vært god tilgang til arealer, lavere
priser, og en generelt sett et lavere lønnsnivå enn våre
naboer.
104
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
117
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
12
Haugesund har bygget tettere enn det gjeldende
fylkesdelplan la opp til. Vi mener derfor det ikke er behov
for ytterligere innskjerping i tetthetskravene. Dersom det i
Haugesund innføres for høye krav til tetthet, vil dette
kunne føre til at barnefamiliene etablerer seg i de andre
kommunene. Dagens normer gir mulighet for tilpassing i
hvert enkelt prosjekt, der man noen steder bygger
konsentrert og noen steder litt mindre tett.
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring
Rikspolitisk bestemmelse for lokalisering av kjøpesentre fastsetter kort sagt at regionale
planer skal legges til grunn for lokalisering av handel. Regionalisering av den nasjonale
politikken gjennom regionale planer skal ta utgangspunkt i formålet med RPB – anvendt
på lokale forhold. Formuleringen i § 3 om grense for handel utenfor sentrumsområder på
3.000 m2 gjelder i områder uten regional plan for senterstruktur og handel, noe som pr i
dag bare omfatter Hedmark utenom Hamar. RPB fastsetter ikke hvor mye handel
regionale planer skal tillate utenfor sentrumsområder – her må politikken som nevnt
anvendes på lokale forhold. Haugalandet er ikke en veldig stor region, og mange
handelsetableringer er relativt små eller middels store. Blant handelsetableringer som
har kommet på Haugalandet det siste tiåret, kan det se ut til at nærmere to tredjedeler er
under 3.000 m2. Framtidig økning i netthandel og arealeffektivisering gjør at enda flere
etableringer forventes å kunne rommes innenfor et slikt areal. Et eventuelt unntak om at
handel opp til 3.000 m2 tillates utenfor senterområder, forventes å ville ha store
ringvirkninger og gi rom for at hovedtyngden av nye handelsetableringer kan lokaliseres
utenfor sentrene. En slik utvikling vurderes ikke å være i tråd hverken med formålet i
RPB eller med hovedstrategien "By og tettsted". Det er for øvrig riktig at den regionale
planbestemmelsen og unntakene er i planforslaget er i samsvar med Jæren-planen.
Både bestemmelsen og unntaket vurderes å ha fungert god der. Det vurderes ikke å
være grunnlag for en lokal differenisering for Haugalandet på dette punktet - snarere
tvert i mot.
Endring
Forslag til tetthetskrav for Haugesund sentrum tilsvarer det som var gjennomsnittlig
tetthet i utbyggingen i årene etter at gjeldende plan ble vedtatt (2004-07). Forslag til nye
retningslinjer gir også noe økt tetthet i øvrige deler av Haugesund, der det har vært
bygget med lavere tetthet. Haugesund kommune sine mål om økt sentrumsutvikling, høy
sykkelandel og effektiv kollektivtransport, er vanskelig å kombinere med store eneboligfelter. Det kan likevel bygges eneboliger i enkeltområder, så lenge
boligsammensettingen differensieres og den samlede utbyggingen tilfredsstiller
tetthetskravene.
Vurdering
Planforslaget legger opp til at fortetting skal prioriteres høyere, og at nye arealer skal gis
en god utnyttelse. Økt arealutnyttelse gir også bedre utnyttelse av grunninvesteringer og
samfunnets infrastruktur. Kvadratmeterprisen ligger likevel høyere ved konsentrert
utbygging, men mindre boligstørrelser trekker i motsatt retning. Befolkningsprognoser
indikerer at det i framtida vil være et økende behov for mindre boliger pga. høyere andel
eldre og små husholdninger. Haugalandet har i dag en svært høy eneboligandel. Det
forventes derfor å bli etterspurt flere konsentrerte boliger i regionen i framtida.
Vurdering
Dersom en skal oppnå et variert boligtilbud på Haugalandet, vil det være behov for å
bygge flere konsentrerte boliger - også utenfor Haugesund. Befolkningsprognoser
indikerer at det i framtida vil være et økende behov for en høyere andel mindre boliger
pga. høyere andel eldre og små husholdninger. Haugalandet har en svært høy
eneboligandel. Det forventes derfor å bli etterspurt flere konsentrerte boliger i regionen i
framtida.
Vurdering
Det er store reserver av ledige bolig- og næringsareaøler på Haugalandet. Planforslaget
legger opp til relokalisering av enkelte boligområder, og at et par næringsområder tas ut,
men dette har mindre betydning for den totale arealtilgangen. Planen legger imidlertid
opp til at de eksisterende arealene skal få en best mulig utnyttelse, og en utvikling i tråd
med områdenes tilgjengelighet. Areal- og transportstrategiene forventes for øvrig å bidra
til lavere transportbehov og redusert kø-utvikling, noe som også har betydning for
etableringss-attraktivitet.
Endring i planen
13
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
126
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.4.3. NorheimRaglamyr
Endring
Norheim og Raglamyr er store næringsområder i ytterkant av byområdet. Områdene har
ikke spesielt høy arbeidsplasstetthet, men har betydelig funksjon som målpunkt for
handel. På bakgrunn av områdets regionale betydning, er Norheim/Raglamyr omtalt i et
eget delkapittel i planforslaget. Regionale planer gir mulighet for bruk av såkalte "regional
planbestemmelse". Dette er et sterkt juridisk virkemiddel som har forrang framfor
vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner, og der det kan fastsettes forbud mot
bygging som er i strid med nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Planforslaget
inneholder et slikt virkemiddel bare for etablering og utvidelse av handelsvirksomhet. Det
har ikke vært diskutert bruk av regional planbestemmelse på andre områder - det ville
eventuelt vært krav til særlig varsling av dette. Når det gjelder ønsket om en mer detaljert
område- eller kommunedelplan for Norheim-/Raglamyr-området, er dette lagt inn som
eget punkt i handlingsprogrammet. For øvrig innebærer "By og tettsted"-grepet at hvert
senter skal utvikles som eget tyngdepunkt - innenfra og ut. "Sammenvoksing" av sentre
med flere kilometers avstand vil legge til rette for en utflytende by-/tettstedsvekst langs
hovedvegnettet, øke bilavhengighet og biltransport, og svekke grunnlaget for kompakte
sentrumsområder og miljøvennlig transport.
4.5. Samferdsel
Forrige fylkesdelplan dannet grunnlaget for
Haugalandspakken, og en rekke utbedringer på riks- og
fylkesvegnettet blir nå finansiert med bompenger. Da
Haugalandspakken vil gå ut i 2023, mener vi det hadde
vært naturlig med en gjennomgang og eventuell
videreføring av bompengepakken i planen.
Tillegg
Samferdsels-delen i planen ligger på et overordnet nivå og legger rammer - både for
kommende samferdselsplaner og handlingsprom, og for eventuelt framtidige
transportpakker. Planen ligger ikke på et så detaljert nivå at den omtaler enkeltprosjekter.
4.5.3. Kollektiv
Manglende kollektivdekning brukes som argument for at
sentrale, lett tilgjengelige steder i regionen ikke bør
bygges ut. Kollektivtilbudet er imidlertid basert på hjul og
kan flyttes dit mennesker bor og arbeider.
Behov for parkering har stor sammenheng med
tilgjengelighet til kollektiv transport. Mange tomter ligger
godt til i forhold til eksisterende bussholdeplasser, men det
hjelper lite når bussen går veldig sjelden eller ikke
trafikkerer holdeplassene i det hele tatt. Vi mener det bør
legges opp til et kollektivtilbud som bedre dekker de boog arbeidsintensive områdene før en reduserer i dagens
parkeringsdekning.
154
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
188
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
26
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
26b
Vurdering
Endring
193
229
15/139-26
Haugesundregionens
næringsforening
Næringsorganisasjon
Næringsorganisasjon
Det er til dels veldig stor forskjell mellom de
parkeringsbestemmelsene som foreslås i planen pkt. 26
og det som ligger i gjeldende reguleringsplaner.
6. Konsekvenser
Det vises til at planen vil innebære høyere krav til
planressurser og kompetansenivå i kommunene, økt
politisk styring, og mer krevende prosesser, og at
utbyggingskostnader og prisnivå på næring og bolig kan
komme til å stige. Vi kan ikke se at dette er noe regionen
og kommunene er tjent med. Uten at disse faktorene er
analysert, antar en at de positive sider av planen vil
overstige de utfordringer som oppstår. Dette bærer preg
av et storstilt økonomisk eksperiment en ikke aner
konsekvensen av. Dette er skuffende i en prosess som
hele tiden har utgitt seg for å være faktabasert. For
eksempel pekes arealknapphet på som en av de viktigste
driverne i boligprisstigningen en opplever flere steder i
landet.
Annet
Regjeringen arbeider med kommunereformen, der
formålet er å redusere antallet kommuner i Norge
betraktelig, og en del oppgaver kommer til å bli overført fra
fylkeskommunene til de største kommunene. Haugalandet
er et av de mest aktuelle områdene for
kommunesammenslåing. Vi mener derfor dette temaet
burde vært omtalt i planen. Vi mener at det blir feil å vedta
en plan basert på gamle grenser og oppgavefordeling, og
at planen må utsettes til dette er klarlagt.
233
Haugesundregionens
15/139-26
næringsforening
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Næringsforeningen mener at det bør lages en regional
planbestemmelse for det regionale næringsområdet
Norheim – Raglamyr. "Regionalt næringsområde" forstås i
denne sammenheng som et avgrenset område, der
detaljhandel, kjøpesentre og privat/offentlig tjenesteyting
kan etableres, dersom slik virksomhet ikke er ønskelig
eller praktisk mulig å etablere i regionsenteret. Raglamyr
og Norheim ligger nær regionsenteret, og med
befolkningsutvikling rundt, vil Raglamyr og Norheim kunne
fungere som områdesenter – men også over tid kunne
vokse sammen med regionsenteret. Det regionale
næringsområdet må ha høy tilgjengelighet med
kollektivtransport. Tilsvarende kan også gjøres i
kommunale næringsområder, jf. Aksdal/Frakkagjerd. En
regional planbestemmelse for Norheim – Raglamyr bør
ikke være for detaljert. Vi mener at Haugesund og Karmøy
bør lage en felles områdeplan for Norheim – Raglamyr,
der området gjennomgås og detaljeres på nytt.
134
15/139-26
Type
innspill
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Vurdering
Endring i planen
Kollektivbruken på Haugalandet er svært lav, og strategiene for videre utvikling må ta
utgangspunkt i de områdene der kollektivtransporten har størst sjanse for å være et reelt
alternativ til personbil. I næringsområder som er tilrettelagt for høy bilbruk (langs
hovedveg, høy parkeringsdekning, relativt lav arealutnyttelse mv), vil det være vanskelig
for bussen å konkurrere med bilen. Samfunnets ressurser til drift av kollektivtransport er
ikke ubegrenset og må forvaltes på en ressursøkonomisk måte.
Planen beskriver en satsing på kollektivtransporten som tar utgangspunkt i de områdene
og rutene der en vurderer at det er størst sjanse for at kollektivtransporten kan være et
alternativ til personbil. Haugalandet er imidlertid ikke en veldig stor region, og med høy
biltilgjengelighet og parkeringsdekning er det ikke lett for bussen å konkurrere.
Kollektivsatsingen må derfor stå i forhold til forventet kundegrunnlag. Kravene til
parkeringsdekning i planforslaget er tilpasset den type næringsvirksomhet som de
enkelte næringsområdene er tilrettelagt for. En bevisst parkeringspolitikk er et sentralt
virkemiddel for å stimulere til mer miljøvennlig transport.
Tidligere reguleringsplaner er i stor grad utformet med minimumskrav for bilparkering,
der det i beskjeden grad er forutsatt at miljøvennlig transport skal dekke deler av
transportbehovet. En kartlegging av parkeringsforholdene i Norheim/Raglamyr-området i
2014, konkluderte med at dagens utbygging har stor overkapasitet på parkering i forhold
til hva som normalt er i bruk. Eventuelle forskjeller i parkeringskrav i forhold til eldre
planer, kan også ha sammenheng med hvilke næringer de enkelte parkeringskravene er
tilpasset.
Vurdering
Fortetting i bebygde områder kan innebære mer krevende planprosesser enn bygging på
nytt areal, fordi det må tas hensyn til naboer og annen bebyggelse. Sentrumsbebyggelse
krever også mer omtanke i utformingen enn mer standardiserte bygg på nytt areal. Dette
kan øke kvadratmeterprisen på nye bygg, men gir også grunnlag for mer arealeffektiv
bebyggelse og utnyttelse. Strategier om økt fortetting må også sees i sammenheng med
prognoser om en høyere andel eldre og små husholdninger i befolkningen, og den
allerede høye eneboligdekningen som regionen har. En slik lokaliseringspolitikk gir også
rom for bedre utnyttelse av offentlig infrastruktur og ressurser. Sammenlignet med
enkelte større byregioner, vurderes det for øvrig ikke å være fare for arealknapphet på
Haugalandet, ettersom regionen har store reserver av ledige bolig- og næringsarealer.
Vurdering
Utfordringene med areal-, transport- og by-/tettstedsutviklingen vil ikke endres vesentlig,
selv om det eventuelt skulle komme endringer i kommunestruktur eller oppgavefordeling.
I planarbeidet er det lagt vekt på å utforme mål og strategier som er relevante, uavhengig
av kommunegrenser.
14
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Haugesundregionens
15/139-26
næringsforening
Næringsorganisasjon
Annet
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
Generelt
Arkivnr.
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
234
Type
innspill
20
15/139-30 NHO Rogaland
Detaljering og styring
Restriksjonene og detaljeringsgraden i høringsutkastet vil i
praksis flytte avgjørelser fra lokalt til regionalt nivå. Dette
kan være til hinder for lokal fleksibilitet. Næringslivet
trenger forutsigbare langsiktige rammer, men også
fleksibilitet.
23
44
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
Detaljering og styring
NHO Rogaland vil fremheve viktigheten av fleksibilitet og
omstillingsevne i planen. Planen ikke må bli til hinder for
utvikling, men snarere en vekstkatalysator. Hvis en legger
opp til en rigid tolkning av planen, vil den kunne bli et
hinder for regionen og næringslivet. Veksten vi har
opplevd i vår region har oversteget de forventningene man
hadde for 10-20 år siden. Det blir derfor viktig at planen får
tilstrekkelig fleksibilitet.
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.2.1. Senterstruktur
Prinsippet om kategorisering i senterstrukturen er bra.
Vurdering
I planarbeidet har en sett at gjeldende regionale og kommunale planer har gitt en
utvikling som ikke er i tråd med mål på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Det
siste tiåret har det mange steder vært lav tetthet, by-/tettstedsspredning, økte avstander
og økende bilavhengighet. Dette ble bekreftet gjennom ulike fagrapporer og en nærmere
analyse av utviklingstrekk (konsept-analyse). Kommunene og fylkeskommunene ble
derfor enige om å legge hovedstrategien "By og tettsted" til grunn for utforming av den
regionale planen. Strategien innebærer blant annet boligbygging i gangavstand til
sentrum og lokalisering av handel/kontor/service i by-/tettstedssentrum. Det ble
tydeliggjort at det ville være behov for en felles arealstrategi og gjennomgang av
gjeldende planer med tanke på sterkere lokaliseringsstyring for å oppnå dette.
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
Sammenlignet med ambisjonsnivået i "By/tettsted", vurderes likevel virkemidlene i den
regionale planen å være relativt svake. Det er bare den regionale planbestemmelsen for del retningslinjene med "bør" og forenkle
lokalisering av handel som gir direkte styring. På andre områder er det den kommunale og korte ned en del av retningslinjene.
planleggingen som er den viktigste arenaen for realisering av "By/tettsted". Det er
imidlertid allerede godkjent et betydelig omfang av reguleringsplaner som i mindre grad
bygger opp under "By/tettsted". Skulle en tatt steget helt ut, ville det derfor vært behov for
regionale planbestemmelser også for lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter og boligbygging, og muligens for jordvern. Det har imidlertid vært signaler
fra prosjekt- og styringsgruppen på at en ikke ønsket å ta i bruk slike virkemidler. Den
regionale planen benytter i stedet retningslinjer overfor den kommunale planleggingen.
Disse er noe endret siden høringsutkastet, blant annet ved en større bruk av "bør" i
stedet for "skal". Retningslinjene er fra før differensiert by-land, og gir i tillegg rom for
detaljering på lokalt nivå.
Vurdering
Det vises til generelle vurderinger over om detaljering og styring i planen. For øvrig har
Haugalandet svært store reserver med godkjente bolig- og næringsarealer. Uten å øke
tettheten, er boligarealene vurdert å være tilstrekkelig for 30-60 år i den enkelte
kommune, og næringsarealene mange steder enda mer. Det vurderes derfor å være god
fleksibilitet for utvikling i regionen, og at hovedutfordringen har vært det motsatte - nemlig
å oppnå et utbyggingsmønster som bygger opp om vedtatte mål.
Bekreftelse OK.
71
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
Detaljeringsgraden som kan være nyttig i byer blir rigid og
underlig når en er utenfor disse områdene, f.eks.
begrensning om at det i virksomheter med plasskrevende
varer tillates solgt ikke plasskrevende varer på maksimalt
15 % av salgsarealet.
Detaljering og styring
Endring
Enkelte virksomheter som selger plasskrevende varer ønsker å kunne tilby kundene en
del tilhørende utstyr, og som gjør at de kan gi et mer komplett tilbud. Imidlertid kan
omfanget av mindre, tilhørende varer i en del tilfeller bli så stort, at virksomhetene langt
på vei framstår som ordinær detaljhandel. 1.000 m2 salgsareal med småvarer i bil- eller
byggevare-butikker utenfor sentrum utgjør et betydelig areal, sammenlignet med
sentrumsbutikker innenfor samme bransje. En kartlegging av sentrumsbutikker viste at
de færreste har over 500 m2 bruksareal, og da inngår normalt også arealer til
kontor/lager etc. Eventuell økning av grensen på 500 m2 vil derfor kunne gå på
bekostning av muligheten til å opprettholde forretninger med tilsvarende vareutvalg i
tettstedssentrene.
Vurdering
Hensikten med at det skal være rimelig samsvar mellom handelstilbud og lokalt
befolkningsgrunnlag i sentrene, er å kunne støtte opp om sentrumsutvikling i alle deler
av regionen og å redusere veksten i biltransport. Lignende krav har vært også i
gjeldende fylkesdelplan. Dersom det ikke settes noen krav til dimensjonering, kan det gi
rom for nyetableringer som øker bilavhengighet og i ytterste konsekvens "slår i hjel"
tilbudet i andre sentre. Det vil i så fall svekke det lokale funksjonstilbudet, og gi økt
transport og bilavhengighet. Så lenge de samme kravene til avgrensning og
dimensjonering gjelder i hele regionen, vurderes det ikke å svekke konkurranse.
Endring
Tetthetskravene i indre deler av regionen gjelder de litt større sentrene, og er de samme
som er prioritert for utvikling av hovednett for gående og syklende. For å styrke disse
sentrene er det ønskelig at sentrumsnære arealer utnyttes på en god måte. Ikke minst
gjelder dette sentre som ligger omgitt av landbruksjord - der det vil være utfordringer
med å ta i bruk mer areal. Befolkningsprognoser indikerer ellers at det i framtida vil være
betydelig underdekning av boliger rettet mot eldre og små husholdninger i særlg indre
deler av regionen. Det bør derfor ligge til rette for at de aktuelle sentrene utvikles med en
større tetthet enn det som tidligere har vært tilfelle.
77
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.2.3. Planlegge
handel
7
Avgrensingene i areal og samlet dimensjonering kan være
til hinder for konkurranse og nyetablering.
101
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.3.3. Arealutnyttelse
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring i planen
Den politiske styringsgruppen bestående av ordførere og
rådmenn bør bestå og brukes til mekling i plansaker der
Det er fylkesmannen som håndterer den formelle meklingen i plansaker, der det har vært
Kommentar
det ikke oppnås enighet mellom fylkesadministrasjonen og
innsigelse.
kommunene.
NHO Rogaland mener planen vil være et viktig og nyttig
dokument for utviklingen på Haugalandet, som vil kunne
Bekreftelse OK.
bidra til å sikre regionen forutsigbarhet og
konkurransekraft.
3
Næringsorganisasjon
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Prinsippet om fortetting i sentre er riktig og bra, men
kravet til arealutnytting utenfor byområdene bør reduseres
noe.
Det foreslås en endring i pkt. 12 som
åpner for at kommunen gjennom lokale
fortettingsstrategier kan "differensiere
tetthetskravene ytterligere, så lenge det
samlede utbyggingspotensialet ikke
reduseres".
15
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.5.5. Parkering
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-30 NHO Rogaland
Næringsorganisasjon
5. Gjennomføring
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
Hovedgrep
Arkivnr.
Innsender
115
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
190
26b
204
66
Strategien "rett næring på rett plass" er god. Planen må
ikke være til hinder for fleksibilitet og lokal tilpassing der
dette er nødvendig for etablering og vekst.
Planen differensierer ikke nok mellom byområder og
områder som er mindre befolket. Et eksempel på dette er
parkeringsnormen. Denne kan håndheves strengere i
tettbefolkede områder med høy kollektivfrekvens og
kortere pendler avstander, men ikke i mindre
befolkningstette områder.
Jordvern er viktig, og det er positivt at en søker å sikre et
aktivt jordvern og sikre friluftsinteresser samtidig som en
forsøker å møte arealbehovene for boligbygging,
næringsutvikling og transport i fremtiden. Det er viktig å
sikre at verdifulle næringsklynger ikke begrenses i sin
utvikling. Det betyr at grensene for kjernevirksomhet
landbruk og friluft ikke bør legges tett opp til
næringsområder eller klynger. Regionalplanen må ikke
skape hindringer for allerede etablerte virksomheter.
Type
innspill
Vurdering
Vurdering
Vurdering
227
11
NHO Rogaland savner klare tidshorisonter og plan for
rullering av planen.
Satsing på "by og tettsted" virker som en fornuftig
tilnærming, også ut fra matproduksjon- og jordvernperspektiv.
196
Mål 8 om "Friområder, landbruksområder…" bør utvides
med formuleringen "Matjord vernes for framtidig
matproduksjon", og med tilhørende strategi "Sikre vern av
matjord".
Tillegg
Næringsorganisasjon
4.6. Landbruk
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6. Landbruk
Politiske signaler om større vekt på jordvern må følges
opp gjennom konkrete planvirkemidler.
Vurdering
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6. Landbruk
Planen etterlater et inntrykk av at utbyggingsformål
innenfor hovedretningen "by og tettsted" vil gis prioritet
bl.a. på bekostning av landbruksarealene.
Vurdering
Tillegg
198
199
200
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
Det mangler en overordnet avklaring for prioritering
mellom utbygging og jordvern. Bondelaget anbefaler at det
foretas slik prioritering, gjerne gjennom bruk av regional
planbestemmelse og langsiktig grense for landbruk, jf.
Nasjonale forventninger ("trekke klare grenser mot
jordbruksarealer").
Bondelaget foreslår at det vedtas en regional
planbestemmelse som definerer langsiktig grense for
utbygging langs kjerneområde landbruk, og som gir
forutsigbart resursgrunnlag for matproduksjon (jordvern),
der dyrket jord gis minst samme prioritet for vern som
viktige naturområder i grønnstrukturen.
Planbestemmelsen bør også sette krav til
konsekvensutredning ved omdisponering av dyrket jord
gjennom overordnet plan.
4.6. Landbruk
202
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
212
28a
215
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
32
I retn.l. 28a 1. ledd legges til "langsiktige": "Kommunene
skal trekke klare, langsiktige grenser mellom landbruks-,
natur og friluftsområder og utbyggingsområdene".
Retn.l. 32 bør endres til: "Gårdstilknyttet tilleggsnæring må
ikke være til vesentlig ulempe for den primære
landbruksproduksjonen" (tidl.: …for omkringliggende
eiendommer, og den må være tilknyttet
landbrukseiendommen").
Endring i planen
Strategien om "rett næring på rett plass" skal detaljeres gjennom kommuneplanene. På
Haugalandet er det øvrig store reserver med ledig næringsareal og ellers
fortettingspotensial i sentrene.
De konkrete parkeringskravene for næringsvirksomheter i pkt. 26b gjelder bare innenfor
byområdet Haugesund/fastlands-Karmøy og er tilpasset type næring som de aktuelle
områdene tilrettelegges for. For bynære områder for øvrig, deriblant Kopervik, Åkra,
Aksdal, Sveio mv.), er det retningslinje om at det skal fastsettes maks-krav for
bilparkering og minimumskrav for sykkelparkering (26a), men de konkrete grensene skal
fastsettes gjennom kommunale planer
I nærheten av tettsteder vil det iblant kunne oppstå arealkonflikter mellom
utbyggingsinteresser og bevaringshensyn - ikke minst i vekstområder. Det er likevel
såpass mye ledige bolig- og næringsarealer på Haugalandet, at det bør være muligheter
for god vekst innenfor godkjente arealer. Planforslaget har derfor tatt utgangspunkt i
gjeldende planer - både når det gjelder bolig/næring, og mht. landbruk/grønnstruktur.
Det vises til s. 74 i plandokumentet. I forbindelse med regionale planstrategier, som
utarbeides hvert fjerde år, skal det vurderes planleggingsbehov på regionalt nivå. I den
forbindelse vil det være aktuelt å ta opp behov for eventuell revisjon av areal- og
transportplanen. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig.
Bekreftelse OK.
15/139-15 Rogaland Bondelag
64
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Mål 8 gis et tillegg i tråd med forslaget:
Vern av matjord har et stadig sterkere fokus i nasjonal politikk. Blant regionale planer i
"Matjord vernes for framtidig
Rogaland, er det primært areal- og transportplanene som har virkemidler for bevaring av
matproduksjon." Strategi 4.6.1 gis et
landbruksjord. Det er derfor ikke urimelig at forvaltningen av landbruksområder og vern
tillegg i tråd med forslaget: "Sikre vern av
av majord tydeliggjøres.
matjord".
Planforslaget viderefører kjerneområde landbruk (prioriterte landbruksområder) fra
gjeldende fylkesdelplan, og det settes krav om at de skal innarbeides som hensynssoner
i kommuneplanene (retn.l. 27). I tillegg skal kommunene trekke klare grenser mellom
utbyggings- og LNF-områder, og det innføres felles retningslinjer for forvaltning av LNFområdene (retn.l. 28-37).
Arealer som allerede er godkjent til utbygging i den enkelte kommune er vurdert å være
tilstrekkelig for 30-60 år, og enda mer hvis arealutnyttelsen økes. "By og tettsted"
vurderes derfor ikke å føre til nye arealkonflikter i nær framtid. På lengre sikt kan det
imidlertid tenkes at hensynet til en kompakt tettstedsutvikling kan komme i konflikt med
tettstedsnært landbruk, og særlig i bynære områder og andre større tettsteder. I en slik
sammenheng vil langsiktige utbyggingsgrenser være avklarende for arealbruken, jf.
retn.l. 28 om at "kommunene skal trekke klare grenser".
Tillegg
Planen viderefører kjerneområde landbruk (prioriterte landbruksområder) og godkjente
utbyggingsområder. Det gis retningslinjer om at innarbeiding av kjerneområder og
etablering av langsiktige grenser skal skje i kommuneplanene, men det innføres ikke
tilsvarende grep på regionalt nivå, slik det eksemplevis er gjort i tilsvarende plan for
Jæren.
Tillegg
Innføring av langsiktig grense for landbruk har vært vurdert i arbeidsgruppe landbruk. Det
ble vurdert at de godkjente arealreservene er store, samtidig som utbyggingspresset er
mindre enn for eksempel i Sør-Rogaland. En del av tettstedene er heller ikke i samme
grad omgitt av landbruksjord. I denne omgang bør det derfor være mulig å minimalisere
omdisponeringen av landbruksjord. Regional planbestemmelse for landbruk er ikke
tidligere innført i fylkene, heller ikke i områder med høyere press på landbruksområder.
Mulig bruk av planbestemmelser må varsles på forhånd, vanligvis gjennom
planprogrammet, og må derfor eventuelt tas opp ved neste planrevisjon. Krav til KU…….
Endring
Det legges til "langsiktige" i pkt 28:
Grenser mellom LNF- og utbyggingsområder må være langsiktige dersom de skal kunne
"Kommunene skal i sine kommuneplaner
gi forutsigbarhet for landbruksnæringen.
trekke klare, langsiktige grenser…".
Endring
Etablering av tilleggsnæring vurderes å måtte sees i forhold til både den primære
landbruksproduksjonen og til omkringliggende eiendommer. Begrepet "Bygdenæring"
vurderes for øvrig å være bedre dekkende for aktuelle næringer enn "gårdstilknyttet
tilleggsnæring".
Det foreslås tillegg i pkt. 32: Bygdenæring
må ikke være til vesentlig ulempe for
landbruksdriften eller omkringliggende
eiendommer, og den må være tilknyttet
landbrukseiendommen."
16
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
217
15/139-15 Rogaland Bondelag
Næringsorganisasjon
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
15/139-15 Rogaland Bondelag
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
15/139-5
Avinor
Statlig foretak
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-5
Avinor
Statlig foretak
4.5.4. Utvikle vegnettet
Endring
Det opprinnelige forslaget kan framstå uklart, ved at "bør" kan tolkes som at det i visse
tilfeller åpnes for varig endring, samtidig som det i siste del presiseres "ikke varig
endring". Bruk av "kan" vurderes som klargjørende.
Bør i retn.l. 33a erstattes med "kan":
"Eventuell bruksendring kan gis for
tidsavgrenset periode, ikke varig endring".
34a
Bør i retn.l. 34a, 3. ledd erstattes med "kan": "Godkjent
bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode". Stryke 4.
ledd om at "Varig endring kan vurderes etter at den
tidsavgrensede perioden er gått ut og driften ikke har
skapt konflikter med bl.a. naboer/landbruksdriften".
Endring
Bruk av "kan" vurderes å være mer presis formulering enn "bør". Ordlyden med bruk av
"bør" gjør at siste ledd om håndtering av varig endring vurderes å være unødvendig i
sammenhengen.
Foreslås å erstatte "bør" med "kan" i pkt
34a: "Eventuell bruksendring bør gis for
tidsavgrenset periode". Siste ledd om
varig endring foreslås tatt ut.
Endring
Rene gravemasser er en ressurs som i de fleste tilfeller kan brukes til forbedring av
produksjonsmulighetene på ulendt eller grunnlendt mark. I den grad deponering av slike
masser skjer på landbruksareal, er det rimelig at det stilles krav om at deponeringen skal
gjøres på en slik måte at produksjonsmulighetene forbedres. Dersom deponering skjer
utenfor landbruksareal, eller massene ikke gir grunnlag for oppdyrking, kan det imidlertid
være vanskelig å stille slikt krav.
Forslag til ny retn.l. 36c: "Deponering av
rene gravemasser på landbruksareal skal
utføres på en slik måte at
produksjonsmulighetene forbedres."
36c
177
236
131
Statlig foretak
Annet
15/139-29 Helse Fonna
Statlig foretak
4.5. Samferdsel
15/139-29 Helse Fonna
Statlig foretak
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-29 Helse Fonna
Statlig foretak
4.5.3. Kollektiv
15/139-29 Helse Fonna
Statlig foretak
4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-29 Helse Fonna
Statlig foretak
4.5.5. Parkering
15/139-19 Jernbaneverket
Statlig foretak
Annet
Statlig myndighet
Generelt
52
163
179
191
26b
238
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
13
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet Differensiering by-land
37
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Kommentar
Planarbeidet har vært et samarbeidsprosjekt med fokus på å utvikle en attraktiv region,
og dette har vært grunnlaget for utforming av mål, strategier og virkemidler.
Planen legger til rette for en differensiert samferdselsutvikling, tilpasset behov og
Kommentar utfordringer i ulike deler av regionen. Strekningen fra flyplassen til Avaldsnes via Visnes
vurderes å ha et beskjedent grunnlag for kollektivtrafikk.
Forsvaret har bare mindre arealbruksinteresser på
Haugalandet, herunder interesser i sjøområder til Bokn,
Karmøy, Utsira og Vindafjord. Vurderer at interessene kan Kommentar OK.
ivaretas videre ved rullering av arealplanene i den enkelte
kommune og har derfor ingen merknader til planforslaget.
141
6
Kan i retn.l. 36c erstattes med "skal": "...deponering skal
dyrkes opp.".
Viktig at det legges til rette for å styrke nærings- og
bosettingsgrunnlaget i regionen, herunder oppgradering
av hovedvegnettet.
Behov for ny vegforbindelse fra Haugesund lufthavn til
E134 mot Haugesund via Visnes, både av
beredskapshensyn og for å øke kollektivandelen ved
lufthavnen.
178
15/139-17 Forsvarsbygg
Endring i planen
Bør i retn.l. 33a erstattes med "kan": "Eventuell
bruksendring kan gis for tidsavgrenset periode, ikke varig
endring".
219
Næringsorganisasjon
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
33a
218
15/139-15 Rogaland Bondelag
Type
innspill
15
Helse Fonna viser til kap. 4.5 om samferdsel og stiller seg
positiv til de mål som er satt for regionen.
Det er positivt at det foreligger en strategi om økt satsing
på gange og sykling på korte reiser innenfor tettstedene.
Foretaket har mål om at de ansatte skal kunne benytte
seg av sykkel til og fra jobb.
Foretaket forventer at fylkeskommunen legger til rette for
at ansatte ved sjukehuset i større utstrekning enn i dag
kan benytte seg av en konkurransedyktig
kollektivtransport.
Haugesund sjukehus er avhengig av at transportfirmaer
har sikker og god tilkomst når de skal levere gods/varer.
Det forventes at fremtidige løsninger bidrar til å sikre
tilkomsten til sjukehuset.
Haugesund sjukehus må defineres som besøksintensiv
arbeidsplass/virksomhet i forbindelse med krav til
parkering. Parkering representerer en utfordring pr i dag.
Foretaket forventer at fylkeskommunen/kommunen legger
forholdene til rette for bedre parkeringsmuligheter i
områdene rundt sykehuset.
Det ser ut til at denne planen ikke vil komme i konflikt med
jernbanen, og dermed har Jernbaneverket ingen spesielle
merknader til planforslaget.
Formålet med planen er godt i samsvar med statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging.
Utfordringer med, og potensielle miljøgevinster av en ATPplanlegging varierer svært fra de mest urbane områdene
til de mer rurale strøkene (bl.a. indre del av Haugalandet).
Det kunne derfor ha vært ønskelig med en mer
differensiert tilnærming til denne problemstillingen i
planen.
Det er lagt til grunn høy vekstrate for befolkningsvekst, og
som er basert på fortsatt relativt høy arbeidsinnvandring til
regionen. Vi savner en nærmere begrunnelse, samt
vurdering av hvordan man skal håndtere usikkerheten
knyttet til dette. Det burde også vært sett nærmere på
hvilke bostedspreferanser/boligstandard denne gruppen
har, og om den avviker fra resten av befolkningen.
Bekreftelse OK.
Haugesund sykehus er en regional arbeids- og besøksintensiv funksjon med sentral
beliggenhet. Planen legger opp til at det skal utarbeides hovedsykkelnett og
Bekreftelse
sammenhengende transportnett for gående som styrker gang- og sykkeltilgjengeligheten
i større tettsteder.
Kommentar
Planen legger opp til at Haugesund sentrum skal være målpunkt både for bybussnett,
forstadsruter og regionale bussruter.
i byområdet er det hensikten at næringstransport skal prioriteres framfor personbil ved
Kommentar kapasitetsutvikling. Mer detaljert om tilgjengelighet til enkeltområder vil måtte håndteres i
planer på lavere nivå.
Haugesund sykehus er en publikumsrettet, arbeidsplass- og besøksintensiv funksjon på
Kommentar regionalt nivå. Mer detaljert om parkeringskapasitet og tilgjengelighet rundt sykehuset må
imidlertid løses gjennom planer på lavere nivå.
Kommentar OK.
Bekreftelse OK.
Vurdering
Behovet for attraktive sentre med god funksjonsdekning, korte avstander, møteplasser,
mulighet for gange/sykling og tilrettelegging for bokvalitet og folkehelse er allment og
gjelder både bygd og by. De generelle prinsippene er derfor aktuelle i alle deler av
regionen. Planen er mer konkret i de bynære områdene der veksten er størst, enn i
øvrige deler av regionen. For øvrig gir planen rom for lokale detaljering gjennom
kommuneplanleggingen.
Vurdering
Befolkningsprognosen er basert på at arbeidsinnvandring skal fortsette omtrent på
samme nivå som det siste tiåret. Beslutningen om å legge en slik prognose til grunn, ble
tatt ganske tidlig i prosessen - og der mange ønsket en mye høyere prognose. Selve
planforslaget vurderes likevel å være robust overfor en eventuelt lavere vekst ved at
prinsippene om "innenfra og ut" og ABC-lokalisering legger opp til utviklingen skal skje i
"rett rekkefølge", uavhengig av vekst-takt.
17
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
38
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
1617
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
3031
Fylkesmannen støtter analysen mht. drivkreftene bak
regionens utfordringer med by-/tettstedsspredning,
arealekstensiv planlegging og høy andel bilreiser. De grep
som lanseres om samhandling, funksjonslokalisering og
struktur på handel, vil kunne snu denne utviklingen i riktig
retning.
54
63
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.2.2. Lokalisere
handel
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.3.1. Boligbygging
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
4041
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
4849
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.4.2. Konkretisere
lokaliseringsstrategi
4849
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.4.3. NorheimRaglamyr
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.5.1. Differensiere
transport
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.5.3. Kollektiv
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-20
Fylkesmannen i
Hordaland
Statlig myndighet
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
81
86
87
113
122
123
136
151
186
187
201
211
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
66
2a
Det kan skape en viss usikkerhet at Etne i planen for
Haugalandet får status som regiondelssenter, mens det i
regional senterplan for Hordaland kalles kommunesenter.
Type
innspill
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Bekreftelse OK.
Vurdering
Etne er tett knyttet til Haugalandet når det gjelder bo-/arbeidsmarked og handel.
Ulikheten i betegnelser vurderes å ha mindre praktisk betydning for sammenligning av
Etne sin rolle i forhold til andre Hordalands-kommuner.
Handel er viktig grunnlag for attraktive by-/tettstedssentre og for transportutvikling.
Forslag til retningslinjer for senterutvikling gir klare rammer
Samtidig kan det se ut til at det blir mindre behov for nytt forretningsareal i framtiden,
for fremtidig utvikling av handelsstruktur på Haugalandet.
ettersom netthandel øker, og en ser mer arealeffektive handelskonsepter. Dersom en
Vi
merker
oss
særlig
at
nærbutikker
får
en
Bekreftelse
5a
skal styrke by- og tettstedssentrene, vurderes det derfor å være enda viktigere enn før at
størrelsesbegrensning på 1000 m2 BRA, og at det settes
det som kommer av nytt forretningsareal, gis en lokalisering som bygger opp om målene
rammer for handel med plasskrevende varer.
i planen.
Ser positivt på tiltakene for prioritering av boligbygging slik
disse er framstilt i planen - med førsteprioritet til ny
Bekreftelse OK.
10a
boligutbygging som fortetting og transformasjon i
sentrumsområdene.
Planen har generelle retningslinjer for prioritering av utbygging "innenfra og ut" omkring
I retningslinjene for boligutbygging fremstår det noe uklart
alle sentre (10a). Det er imidlertid bare for de "bynære" områdene at det er laget en mer
Vurdering konkret fase-inndeling for utbygging av ledige boligområder, og som er fargelagt på kart
10b hvordan ledig boligareal utenfor bynære områder skal
behandles (gule områder i boligkart s. 40-41).
s. 40-41. I øvrige deler av regionen må lignende prioritering og rekkefølge håndteres
gjennom kommuneplanleggingen.
Det er positivt at det i forslag til retningslinje 10 c åpnes for
Kommunene på Haugalandet har svært mye ledig boligareal - antatt varighet spenner fra
relokalisering av areal i kommuneplanen som har lavere
Bekreftelse omkring 30 til 60 år. Dersom en skal oppnå en mer by- og tettstedsrettet utvikling, er det
10c
sentrumstilknytning og lavere potensiale for miljøvennlig
nødvendig at kommunene gjør grep mht. arealforvaltningen.
transport.
Det er positivt at det er utarbeidet overordnet prinsipp-kart
for lokalisering av næringsvirksomhet med basis i ABCBekreftelse OK.
planlegging.
Det er også positivt at det foreslås omdisponering av
Flere av kommunene på Haugalandet har svært mye ledig næringsareal, og ikke alt dette
eksisterende uutnyttet næringsareal innenfor avgrensning Bekreftelse har en like hensiktsmessig lokalisering. Det bør derfor kunne vurderes å ta ut enkelte
av bynære områder.
områder og konsentrere utviklingen om andre.
Det er positivt at erfaringer med, og videre utvikling av
Det har vært sentralt i planen å få klarlagt hvordan Norheim og Raglamyr skal utvikles,
næringsområdene Norheim og Raglamyr er omtalt
Bekreftelse
og forholdet mellom disse næringsområdene og Haugesund sentrum.
spesielt.
Når det gjelder hovedveinettet, merker vi oss utfordringen
knyttet til regionforstørring gjennom riksveiutbygging som
tilrettelegger for mer biltransport, og utfordringene i
byområdene om å ta veksten i persontransport med G/S
og kollektivtransport. Vi støtter konklusjonen her om at i
Bekreftelse OK.
byområdet Haugesund må veikapasitet og
fremkommelighet for personbil tilpasses slik at ikke
attraktiv sentrumsutvikling og mulighetene for styrking av
G/S-transport og kollektivtransport vanskeliggjøres.
Planen legger opp til å styrke kollektivtilbudet der
potensielt kundegrunnlag er størst og der det er reell
konkurranse mellom kollektivtransport og privatbilbruk,
bl.a. skisseres etablering av bybussnett som binder
Bekreftelse OK.
sammen Haugesund sentrum med boligområder og
knutepunkt i ytre bydeler. Dette vil ventelig kunne få opp
den lave kollektivandelen.
Vi finner det også særlig positivt at det foreslås å settes
Tiltak som gjennomføres i større virksomheter kan ha stor betydning for å tilrettelegge for
Bekreftelse økt gange, sykling og kollektivtransport blant de ansatte. Mobilitetsplan er et verktøy for å
24b krav til mobilitetsplan ved etablering av relativt større
virksomheter.
identifisere aktuelle tiltak.
Det er positivt at det legges opp til mer restriktiv
Bekreftelse OK.
26
parkeringspolitikk i bynære områder.
Vi finner det positivt at det i planen er tatt inn kart som
viser kjerneområde landbruk og at det er foreslått
Bekreftelse OK.
27
retningslinje om at slike områder vises som hensynsoner i
kommuneplanenes arealdel.
Hensikten med retningslinjer for LNF-områdene har vært å legge grunnlag for lik
Vi har ingen merknader til retningslinjer for LNF-områdene
forståelse og en mer felles håndtering av landbrukssaker, og større forutsigbarhet for
Bekreftelse
28-37
i planen.
landbruksdrift. Retningslinjene er utarbeidet i en arbeidsgruppe med representanter for
kommunene og landbruksnæringen.
18
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
232
Fylkesmannen i
15/139-20
Hordaland
Statlig myndighet
Annet
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Generelt
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Generelt
Med bl.a. bakgrunn i klimaendringer, kunne det vært
aktuelt med en omtale av risiko og sårbarhet i planen. Vi
viser til at dette er listet opp som utredningstema i
planprogrammet.
Fylkesmannen støtter grepet om å utarbeide ein
regionalplan som et overordnet dokument som gir
grunnlag for samarbeid og samordning om felles mål på
areal- og transportutfordringene på Haugalandet.
Det er samlet sett gjennomført en god prosess og et godt
arbeid med regionalplan for areal og transport på
Haugalandet. Planforslaget inneholder alle de viktige
temaene som kan gi et godt felles verktøy for å nå de
samla målene for Haugalandet.
4
5
22
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Statlig myndighet
4.1.1. ATP-samarbeid
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
23
2
55
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
Bekreftelse OK.
4.2.1. Senterstruktur
3031
4.2.1. Senterstruktur
Endring
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Det foreslås å endre bruken av "skal" i en
del retningslinjene med "bør", deriblant de
som nevnes i innspillet, (ikke 10a), og
ellers forenkle og korte ned en del av
retningslinjene.
2
Begrepet «publikumsrettede funksjoner» i forbindelse med
senterstrukturen gir en uklar avgrensning av hvilke
funksjoner en kan plassere på ulike lokaliteter.
Fylkesmannen viser til reiselivsvirksomheter som
eksempel og anbefaler at begrepet endres til
«publikumsrettede og arbeidsplass-/besøksintensive
funksjoner». Vi mener dette gir en klarere og mer fornuftig
avgrensning, samtidig som det åpner for en konkret
vurdering i den enkelte plan- eller byggesak.
3c
Siste setning i retningslinje 3 c om avklaring av prinsipper
for lokalisering av nærbutikk/nærservice gjennom
kommuneplanene går ikke fram som nødvendig.
Fylkesmannen mener at det er tilstrekkelig at
retningslinjen presiserer at nærbutikk/nærservice skal rette
seg mot lokale boligområder.
Endring
Norheim har hatt en sterk utvikling i detaljhandelen de senere år, selv om gjeldende
fylkesdelplan skulle begrense en slik utvikling. Handelsomsetningen i 2013 var nesten 60
% av Haugesund sentrum sin omsetning, mot under 40 % for 10 år siden, og under 25
% for 15 år siden. Det er en reell mulighet for at Norheim over tid kan nærme seg
Haugesund sentrum i handelsomsetning og bidra til å svekke sentrums regionale
posisjon ytterligere. Det foreslås å presisere formuleringen om at det ikke skal være tillatt
med utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet.
Endring
Det foreslås å legge til begrepet "besøks/arbeidsplassintensive" i beskrivelsen av
Funksjoner som en normalt forventer å finne i et flerfunksjonelt sentrum, er av ulik
funskjoner i senterstrukturen i pkt. 1 og 2,
karakter, og flytting av kommunikasjon over på nett o.a., gjør at det vil variere om
slik at nytt begrep blir "publikumsrettet
funksjonene er publikumsrettet og/eller besøks- og arbeidsplassintensive. Ved bruk av
eller besøks-/arbeidsplassintensive
begge begrepene - "publikumsrettede funksjoner" og "besøks-/arbeidsplassintensive
funksjoner". Det foreslås i tillegg å ta med
funksjoner" - dekkes ulike typer av senterfunksjoner. Begrepene må sammenholdes med et antall eksempler på aktuelle funksjoner
formål i planen for øvrig for å gis en rett tolking.
i tekst-delen i plandokumentet på s. 31,
der de enkelte senter-kategoriene er
beskrevet.
Endring
Mens dagligvarebutikker tidligere lokaliserte seg i tettstedssentre og inne i boligområder,
er det en økende tendens til nyetableringer nær avkjøringer fra hovedvegnettet. Særlig
gjelder dette større forretninger, og som vel så mye baserer seg på forbipasserende som
det lokale grunnlaget. Utviklingen medfører økt bilavhengighet. For å kunne se
boligbygging og dagligvare-lokalisering i sammenheng, er det ønskelig at kommunene
har en helhetlig tilnærming til hvor de ønsker å tilrettelegge for nye etableringer, og der
det kan ligge til rette for korte avstander. Dermed kan en lettere unngå etableringer som
uthuler hovedregelen.
61
15/139-10
Bruk av "skal" i retningslinjene signaliserer et høyere ambisjonsnivå enn "bør". Men også
ved "skal-formuleringer", må det i den konkrete plansaken vurderes hvor mye en
kommunal plan eventuelt avviker fra det som er retningslinjens innhold, før det eventuelt
kan fremmes innsigelse. Blant de retningslinjene som fylkesmannen nevner konkret,
vurderes særlig 10a å utgjøre et av hovedgrepene i planen, og der det ikke er ønskelig å
signalisere redusert ambisjonsnivå (boligbygging skal bygge opp om sentrene,
rekkefølge skal skje innenfra og utover). I denne retningslinjer vurderes det derfor
nødvendig å opprettholde formuleringen "skal". I de øvrige retningslinjene, og også
enkelte andre, foreslås det å erstatte med "bør".
Fylkesmannen støtter grepet om å dele inn i 5 senterBekreftelse OK.
kategorier, og er langt på veg enig i inndelingen av sentre.
Fylkesmannen frarår at Norheim blir definert som
områdesenter – på grunn av dagens utforming av området
og nærheten til regionsenteret Haugesund sentrum. Det vil
svekke hovedgrepet i planen dersom det blir lagt til rette
for at Norheim kan konkurrere med regionsenteret.
2a, 8c Dersom Norheim likevel skal defineres som områdesenter,
må det tydeliggjøres at det ikke tillates utvidelse av
eksisterende handelsetableringer, eller lokalisering av nye.
Slik retningslinjene nå er formulert (2a og særlig 8 c),
ligger det åpning for å tolke at det kan komme nye
handelsetableringer på Norheim.
56
15/139-10
Bekreftelse OK.
Fylkesmannen er enig i at det er behov for et felles ansvar
for gjennomføring av målene på areal- og
Bekreftelse OK.
transportområdet, og at det blir opprettet et ATPsamarbeid.
Statlig myndighet
Endring i planen
Planen legger ikke opp til ny arealbruk, utover det som allerede ligger inne gjeldende
planer. Det fastlegges heller ikke ny infastruktur. Det er derfor ikke vurdert å være behov
for en egen risiko- og sårbarhetsvurdering på dette plannivået.
Detaljering og styring
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
15/139-10
Vurdering
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Retningslinjene er til dels detaljerte i forhold til å legge
krav til dokumentasjon og/eller tiltak på kommunene.
Fylkesmannen mener at det bare er retningslinjer som gir
uttrykk for hovedgrepene i planen som kan ha ordlyden
«skal», og dermed utgjøre grunnlag for innsigelse.
Fylkesmannen mener ordlyden i en del retningslinjer må
vurderes på nytt - sett opp mot hovedgrepene i planen og
rammene i plan- og bygningsloven, og flere steder må
ordlyden endres. Fylkesmannen viser konkret til
retningslinjene 2d om lokalisering av publikumsrettede
fellesfunksjoner i Ølen, 2e om utvalg av funksjoner i
områdesentre, 4 om retningslinjer for utforming av
bebyggelse, 10 a om prioritering og rekkefølge i
utbygging, 10b om boligbyggeprogram, 10c om
utbyggingspotensiale, 18 om arealregnskap og
arealutnyttelse for næringsområder, og 24b om
mobilitetsplaner
41
45
Type
innspill
Forslag til ny formulering i pkt 8c: "I
Norheim områdesenter med Oasen,
Norheim næringsområde med Oasen, og i
Raglamyr næringsområde med Amanda
storsenter, tillates det ikke nyetablering
eller utvidelse av eksisterende
handelsvirksomhet."
19
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
62
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Statlig myndighet
Et av de viktigste grepene i planen er å definere
senterområder som støtter opp under ønsket utvikling på
Haugalandet. Fylkesmannen mener at retningslinje 3 d om
at det åpnes for etablering av nye sentre, bryter med
hovedgrepet i planen og er konfliktfylt i forhold til statlige
planretningsliner for bolig-, areal- og transportplanlegging
(SPR-BATP). Dersom retningslinjen opprettholdes, vil
Fylkesmannen vurdere planen som i strid med nasjonale
føringer.
Endring
6
Det er avgjørende at de definerte senterområdene ikke
konkurrerer med hverandre, og dette må sikres gjennom
blant annet dimensjonering av handel. Det er imidlertid
uklart hva begrepet «handelsomland» omfatter.
Fylkesmannen anbefaler at det blir nærmere definert hva
som er å regne som handelsomland for et senterområde.
Tillegg
7a
Teksten i retningslinje om regional handelsanalyse 7 a er
en forklarende tekst, og det bør vurderes om denne og
annen forklarende tekst i retningslinjene kan fjernes.
3d
4.2.1. Senterstruktur
74
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.3. Planlegge
handel
Statlig myndighet
4.2.3. Planlegge
handel
75
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
78
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.2.3. Planlegge
handel
7b
84
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.1. Boligbygging
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.3. Arealutnyttelse
98
12
105
Fylkesmannen mener at regional handelsanalyse på
kommuneplannivå vil være krevende for kommunene og
ikke er en god løsning for å sikre at rett etablering kommer
på rett plass. Fylkesmannen mener derfor at retningslinje
7b må tas ut. Dersom det skal være en retningslinje om
handelsanalyse, mener vi det er tiltakshaver som skal
bære kostnadene, og analysen bør derfor gjøres på
reguleringsplannivå.
Fortetting, transformasjon og relokalisering av ubygde
områder bør innarbeides som egne strategier for
boligbygging. I tillegg bør det vurderes å sette mål for
fortetting/transformasjon, eventuelt utarbeide
retningslinjer.
I forbindelse med tetthetskrav i boligbygging, anbefaler vi
at det nærmere defineres hvordan avstand til sentrum skal
måles.
Planen bør framheve betydningen av boligsosialt arbeid,
for eksempel ved å oppfordre kommunene til å ha en
aktiv boligpolitikk og vurdere eierskapsinvolvering for å
oppfylle boligsosial handlingsplan.
Tillegg
Retningslinjene i planen gir grunnlag for økt fortetting ved en prioritering "innenfra og ut".
I tillegg kan boligbyggeprogram og krav til boligtetthet øke arealutnyttelsen av ledige
boligområder. Det er svært vanskelig på forhånd å sette gode styringsmål for fortetting
(eller også reisemiddelfordeling), og det er derfor bevisst at planen ikke gjør dette. Begge
deler inngår imidlertid som indikatorer for måling av måloppnåelse, jf. s. 75.
Tillegg
Under overskriften "beregning av boligtetthet" på s. 43 i plandokumentet, er det
beskrevet at "Avstander måles fra midt i sentrumskjernen".
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
39
Delmål og strategiar fra folkehelseplanen burde vært
bedre innarbeidet i planen.
Tillegg
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
39
Det bør framheves hvilke delmål og strategier som er valgt
for å utjevne sosiale helseforskjeller, og for å fremme
inkludering og deltagelse.
Tillegg
Tillegg
106
107
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
14 d
112
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
15
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
18a
119
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Detaljerte forhold som ballfelt, lekeareal og avstand til
disse, kan være vanskelig å vise i kommuneplan, og det er
heller ikke i tråd med loven å vise til kommunalteknisk
norm. Fylkesmannen anbefaler at andre setning tas ut, og
at siste setning om forankring blir endret til «retningslinjer
eller bestemmelser».
Retningslinje 18 om arealutnyttelse i næringsområder bør
forenkles for å bli mer oversiktlig, og andre halvdel av 18a
går fram som overflødig.
Det foreslås en formulering i pkt 6, om at
"sentrenes handelsomland omfatter
innbyggere i nærområdet til senteret,
avgrenset mot andre sentre".
Endring
39
Fylkesmannen i
Rogaland
Det foreslås en spesifisering i pkt 3d, der
det er nye tettstedssentre som kan
etableres, og dersom de er i tråd med
vedtatte mål.
Noe av hensikten med en handelsanalyse på kommune-nivå, er at det er lettere å se
flere sentre og hele kommunen i sammenheng, enn det som er mulig når en bare
analyserer ett og ett utbyggingsprosjekt. En metode som kan nyttes i kommunene gjør
det også mulig for kommunene selv å vurdere hva som er gode løsninger. Slik det har
vært til nå, der konsulenter gjennomfører handelsanalyser for enkeltstående
utbyggingsprosjekt, blir det svært vanskelig for kommunene å forstå og vurdere om de
har fått et godt beslutningsgrunnlag for videre utvikling.
4.3.5. Bokvalitet
15/139-10
Senterstrukturen i planforslaget er svært finmasket i forhold til sammenlignbare planer,
og det er også tatt med sentre i områder som ikke er utbygget ennå. Der det har vært
forslag om sentre, og disse likevel ikke er tatt med, har dette hatt en konkret
begrunnelse. Så langt en kan se, vurderes det derfor ikke å være behov for etablering av
ytterligere sentre i regionen. Planen har likevel en lang tidshorisont, og det kan være
hensiktsmessig å gi rom for endringer uten at det er nødvendig å endre hele planen.
Muligheten for nye sentre er likevel begrenset til nye utbyggingsområder, og der
sentrene er i tråd med regionale og kommunale mål. Det foreslås at det presiseres at det
er tettstedssentre/grendesentre/knutepunkter i bystrukturen det åpnes for, og ikke uten
videre nye sentre på et høyere nivå. Det vises for øvrig til Jæren-planen, som har åpning
for nye "lokalsentre".
Endring
Statlig myndighet
Krav til minste felles uteoppholdsareal i retningslinje 14 d
virker høyt for områder i gangavstand til sentrum og for
andre område på grunn av store forskjeller mellom
arealtilgang og i bystruktur i de forskjellige kommunene.
Fylkesmannen anbefaler at det skilles mellom bynære
områder i for eksempel Haugesund, Karmøy og Tysvær,
og andre tettsteder.
Endring i planen
Hensikten med teksten i pkt. 7a er å presisere at regional handelsanalyse skal være et
verktøy som utvikles av regionale etater i Rogaland, og i samarbeid med kommunene,
og at ikke private aktører uten videre kan definere sine egne modellverktøy til å være
"regionale handelsanalyser".
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
109
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Planen har retningslinjer om at kommunene skal framskaffe kunnskap om
levekårsforskjeller, vurdere plantiltak for å utjevne slike forskjeller, og ellers at ny
utbygging skal ta hensyn til levekårssituasjonen i området. Vurdering av
eierskapsinvolvering mv. vurderes å høre hjemme innenfor andre typer planer.
Bokvalitet, sentrumsutvikling, redusert bilavhengighet og økt gange og sykling er sentrale
strategier i planen, og dette er forhold som har stor betydning for folkehelse. I tillegg er
det tatt med retningslinjer som mer spesifikt omtaler levekår, barns interesser,
uteoppholdsareal mv. Hensynet til folkehelse vurderes derfor å ha være godt ivaretatt i
planforslaget.
Bokvalitet, sentrumsutvikling, redusert bilavhengighet og økt gange og sykling er sentrale
strategier i planen, og dette er forhold som har stor betydning for folkehelse. I tillegg er
det tatt med retningslinjer som mer spesifikt omtaler levekår, barns interesser,
uteoppholdsareal mv. Hensynet til folkehelse vurderes derfor å ha være godt ivaretatt i
planforslaget.
Krav til minste felles uteoppholdsareal
foreslås redusert for områder i
gangavstand til sentrum (fra 50 til 30 m2),
og for andre områder (fra 75 til 50 m2).
Samtidig foreslås det at muligheten for
lokalisering av uteoppholdsareal utenfor
egen tomt, bare skal gjelde for
regionsenter og regiondelsentre.
Endring
Endring
Setninger om innarbeiding i kommuneplanen gjennom retningslinjer eller
Det foreslås å ta ut setninger om
kommunalteknisk norm vurderes å være unødvendig. Retningslinjene i regional plan skal
innarbeiding i kommuneplanen.
på generelt grunnlag forankres i kommuneplanene
Endring
Retningslinjen er foreslått kortet ned for å gjøre den enklere å forstå.
Setning 2. i 18a om arealregnskap og 18c
om omdisponering av sjønære arealer
foreslås tatt ut.
20
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
120
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
4.4.1. Rett virksomhet
Statlig myndighet
på rett sted
192
Fylkesmannen i
15/139-10
Rogaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.5.5. Parkering
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.6.2.
Landbrukseffektiv drift
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.7.1. Regional
grønnstruktur
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
4.7.1. Regional
grønnstruktur
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
73
15/139-10
Fylkesmannen i
Rogaland
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
73
194
210
220
221
70
223
224
Type
innspill
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Krav til arealutnytting i næringsområda (19 b) bør
innarbeides i tabellen under 19 a. og det bør det vurderes
Endring
19
om det er tilstrekkelig å legge inn minimumskrav for
arealutnytting.
Det må komme klarere fram i retningslinjene hvor mange
parkeringsplasser de ulike kategoriene av
Endring
26b
næringsområder åpner for (26b), og kravene må i tillegg
framgå av retningslinjer for næringsområder (17, 19a).
Parkeringsavgrensning er et av de viktigste grepene i
samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, og det er
fornuftig å legge opp til maksimalkrav på bilparkering og
Retningslinje 26d var kun av beskrivende karakter og hadde derfor lite funksjon i planen.
Endring
26 d minimumskrav på sykkelparkering. Det bør ikke legges
Det foreslås derfor at denne fjernes.
opp til retningslinjer om at minimumskrav skal vurderes,
og heller ikke frikjøpsordninger. Retningslinje 26 d bør
derfor fjernes.
Fylkesmannen er enig i forslaget til retningslinjer 27 – 37
Bekreftelse OK.
27-37
for LNF-område.
Regional grønnstruktur i planen består av tre områdetyper. Den tredje områdetypen på
Tegnforklaring til siste kategori på kart over regional
kart s. 70 er kalt "grønnstruktur m. høyt prioriterte landbruks- og/eller
grønnstruktur bør endres til "kjerneområde landbruk med
Endring
kulturverninteresser" og ble avgrenset i forbindelse med gjeldende fylkesdelplan.
høyt prioritert grønnstruktur og/eller kulturverninteresser".
Områdetypen er ikke det samme som kjerneområde landbruk, selv om en del områder
inngår begge steder.
Det bør spesifiseres i retningslinje 38a at
Tillegg
38a landskapsvurderinger og kartlegging av biologisk
mangfold bør skje på kommuneplannivå.
Bruk av langsiktig grense landbruk bør framheves som et
verktøy som blir anbefalt for kommende
Planen omfatter ikke en "langsiktig grense" på regionalt nivå som i Jæren-planen, der det
kommuneplanrulleringer. Vi foreslår nytt kulepunkt nederst
er grenser for utvikling rundt en del tettsteder. Men retningslinjene legger opp til at
på side 73: «Langsiktig grense blir brukt som et verktøy
Tillegg
kommunene gjennom kommuneplanleggingen skal trekke grenser mellom LNF- og
ved utarbeidelse av kommuneplaner for å gi tydelige
utbyggingsområder.
grenser mellom byggeområder, LNF/landbruksområder og
viktig grønnstruktur.»
Planen er resultate av en lang prosess, der kommunene har deltatt aktivt - både
Det er viktig at planen får en god forankring i kommunene,
administrativt og politisk. Videre er det hensikten med etablering av ATP-samarbeid at
samtidig som den har høy nytteverdi i arbeidet med
Kommentar
kommunene, regionale og statlige etater sammen kan ha et mer aktivt forhold til
kommunal arealplanlegging og saksbehandling i lang tid
gjennomføring av planen.
framover.
230
15/139-10
7
Fylkesmannen i
Rogaland
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet
Illustrasjoner og kart
Statlig myndighet
Generelt
13
Kystverket er positiv til at det er utarbeidet forslag til
regionalplan for Haugalandet.
25
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet
Statlig myndighet
Prosess
2. Nasjonale
forventninger
11
34
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet
2. Nasjonale
forventninger
11
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet
4.5.3.
Kollektivtransport
57
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
169
173
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring
Kartet som viser befolkningsvekst illustrerer hvorfor det er et større behov for
konkretisering av strategiene i planen i de ytre delene av regionen, i og med at så store
deler av den regionale veksten skjer der.
Det foreslås å presisere hvilke
næringsområder som omfattes i pkt 19b
og å ta vekk makskrav for arealutnyttelse.
Det foreslås at parkeringskrav i byområdet
tas inn som en del av 19b (i tillegg til 26b),
og med referanse til kap. 4.5.5. om
parkering.
Retningslinje 26d fjernes (gjelder at
minimumskrav og frikjøpsordninger
vurderes på kommunalt nivå).
Det foreslås at retningslinje 37a (tidl. 38a)
innledes med "Som del av
kommuneplanarbeidet…"
Det foreslås at teksten nederst på side 73
omformuleres i tråd med retningslinjenes
pkt 28: "Trekke klare, langsiktige grenser
mellom landbruks-, natur og
friluftsområder og utbyggingsområder, og
sikre tilgang til tettstedsnær
grønnstruktur."
Det legges inn tilsvarende områdeavgrensninger på øvrige temakart
(senterstruktur, bolig, næring), slik at det
blir tydeligere hvilket område det refereres
til.
Bekreftelse OK.
Samferdselskapitlet var det siste som ble utarbeidet, og det har dermed vært mindre tid
til å diskutere og bearbeide dette i gruppene. Likevel er det relativt få innvendinger til
Kommentar
hovedstrategiene i kapitlet. Innspill om bedre kart, mer kolelktivtransport, arbeidsreiser
eller større detaljering i planen, er kommentert enkeltvis nedenfor.
Det er en statlig målsetting at en større andel av
På side 11 i plandokumentet er det gitt et selektivt utvalg av formuleringer fra nasjonale
godstransporten skal gå på sjø, jfr. Nasjonal transportplan,
mål og styringsdokumenter - rettet mot de mest sentrale temaene i planen. Mange av de
og regjeringen vil satse på styrking av
mest sentrale virkemidlene for å øke godstransport på sjø ligger utenfor planens område,
stamnetthavnregimet. I kapittel 2 under «Nasjonal
Tillegg
og dette momentet er derfor ikke tatt med i oversikten. Den regionale areal- og
transportplan» bør det tilføyes: ”Det er en statlig
transportutviklingen har likevel betydning for vegtilkomst til havn/godsterminaler. Det
foreslås derfor at dette punktet tas med på s. 11, men at øvrige punkt om godstransport
målsetting at en større andel av godstransporten skal gå
på sjø og farleder for skipstrafikken utelates.
sjøveien.”
Det forventes at nasjonale føringer følges opp i regionale
På side 11 i plandokumentet er det gitt et selektivt utvalg av formuleringer fra nasjonale
planer. I kapittel 2 under «Nasjonale forventninger til
mål og styringsdokumenter - rettet mot de mest sentrale temaene i planen. Mange av de
regional og kommunal planlegging» bør det tilføyes:
mest sentrale virkemidlene for å øke godstransport på sjø ligger utenfor planens område,
”Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med
Tillegg
og dette momentet er derfor ikke tatt med i oversikten. Den regionale areal- og
statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og
transportutviklingen har likevel betydning for vegtilkomst til havn/godsterminaler. Det
havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det
foreslås derfor at dette punktet tas med på s. 11, men at øvrige punkt om godstransport
i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for
på sjø og farleder for skipstrafikken utelates.
skipstrafikken”
Kystverket anbefaler at oversiktskart om kollektivtrafikken i
Kartet i figur 4.21 viser ruter hvor fylkeskommunene ser muligheter for en styrking av
figur 4.21 også viser farledene og øvrige båtruter i
Tillegg
kollektivtransporten. Det inneholder derfor ikke alle lokale buss- og hurtigbåtruter i
regionen, eksempelvis til Røvær, Arsvågen osv.
regionen, og heller ikke farleder.
Det må rettes opp i innholdet i kapitel 4.5.4 første avsnitt
Den aktuelle setningen var ment å omtale næringstransport internt i regionen - denne er i
på side 59, hvor det står at «hovedmengden av gods- og
Endring
hovedsak veibasert. De store godsvolumene ut av regionen er imidlertid
petroleumsprodukter og transporteres på sjø.
næringstransporten på Haugalandet er veibasert».
Det er beklagelig at samferdselskapittelet er utarbeidet så
sent at det ikke har blitt gjenstand for drøfting og
bearbeiding i prosjektgruppen.
33
15/139-12 Kystverket
Det er gjennomgående vist til figur 3.1 side 13 for
avgrensning av «bynære områder», men denne figuren
viser imidlertid befolkningsendring 2008 – 2014.
Endring i planen
59
Forslag til nytt punkt på s. 11:
”Fylkeskommunene og kommunene i
samarbeid med statlige fagmyndigheter
bidrar til at godsterminaler og havner
utvikles som effektive logistikknutepunkt"
Forslag til nytt punkt på s. 11:
”Fylkeskommunene og kommunene i
samarbeid med statlige fagmyndigheter
bidrar til at godsterminaler og havner
utvikles som effektive logistikknutepunkt"
Setningen endres til "hovedmengden av
gods- og næringstransport internt på
Haugalandet er veibasert".
21
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
176
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
Havneområdene er viktige trafikknutepunkt mellom
sjøverts ferdsel og landtransport. I den forbindelse er det
viktig at det oppnås god fremkommelighet både på sjø og
tilførselsveiene på land slik at forholdene blir lagt til rette
for effektive og sikre transportløsninger. Vi har merket oss
at en av strategiene i planforslaget er å ”Sikre
tilgjengelighet for næringstransporten”.
Kystverket viser til nasjonale forventninger om at ”det tas
hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet
og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares
mot andre bruks- og verneinteresser”. Det er av stor
betydning for utviklingen av det maritime næringslivet at
det er tilgang til tilstrekkelig areal og mulighet for utvikling,
samt god fremkommelighet på land og sjø.
Haugalandet er et aktivt landbruksområde og har en
vesentlig landbruksproduksjon. Det er derfor ønskelig at
en tar hensyn slik at dyrket eller dyrkbare arealer i størst
mulig grad ivaretas også for fremtiden.
Det er et ønske om at det i arealdelen innarbeides en
passus om at der drikkevannsinteresser kommer i konflikt
med andre interesser, skal drikkevannsinteressene være
overordnet.
NVE har ingen merknader til planen.
Planen følger opp konsept 2 "By og tettsted" på en god
måte. Samlet inneholder planen menge gode virkemidler
for å få til en ønsket utvikling i sentrumsvekst, bolig- og
næringsbygging, transport og arealforvaltning.
Beskrivelsen av regionale konjunkturer og
regionforstørring er rett, men det er ikke beskrevet
utvikling av riksvegnettet nordover og lite om E134
østover. Vi foreslår at følgende tas med: "I arbeidet med
NTP 2018-27 har Statens vegvesen foreslått E134 som
én av to hovedtraséer øst-vest, samtidig som E39 skal
utvikles som ferjefri kyststamveg. E134 er anbefalt som
firefelts veg fra Helganeskrysset og til Aksdal (inkludert
eventuelt kollektivfelt), men E39 er anbefalt bygd ut med
fire felt og 110 km/t hele vegen fra sør til nord. I tillegg er
det nå startet opp en statlig kommunedelplan for
strekningen Bokn-Stord som vil legge premisser for Bokn
og Tysvær ."
58
181
15/139-12 Kystverket
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-21 Mattilsynet
Statlig myndighet
4.6.1. Kjerneområde
landbruk
15/139-21 Mattilsynet
Statlig myndighet
Annet
15/139-18 NVE
Statlig myndighet
Annet
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
Hovedgrep
203
235
237
12
35
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
14
Type
innspill
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
"Sikre tilgjengelighet for næringstransporten" omtales på s. 58 som del av strategien om
Kommentar å "Utvikle vegnettet i tråd med behov for tilgjengelighet og trafikksikkerhet i ulike deler av
planregionen" (4.5.4).
Samlet sett har Haugalandet store reserver av ledige næringsarealer - også nær sjø. På
regionalt nivå vurderes derfor hensynet til næringslivets utviklingsmuligheter å være godt
Kommentar
ivaretatt. Enkeltbedrifter kan likevel tenkes å oppleve utfordringer med
arealbrukskonflikter, men dette må i så fall håndteres på et lavere plannivå.
Kommentar
Tillegg
Hensynet til landbruksproduksjon er forsøkt ivaretatt gjennom kjerneområde landbruk og
retningslinjer for forvaltning av LNF-områder.
Håndtering av drikkevannsinteresser framgår av annet regelverk og av planer som
berører drikkevannsressurser.
Kommentar OK.
Bekreftelse OK.
Tillegg
Forslag til ny setning i siste avsnitt på s.
14: "Det er planlagt betydelige
investeringer på hovedvegene på og
omkring Haugalandet de kommende
tiårene. Dette inkluderer ferjefri
Avsnitt om "Regionforstørring" på s. 14 har hatt hovedfokus på konsekvenser som
kyststamveg E 39 med Rogfast mot
regionforstørring kan forventes å ha for arealutviklingen. Det er imidlertid rom også for å
Stavanger, Hordfast mot Bergen og
beskrive hvilke vegprosjekter som er de mest sentrale. Konkrete, framtidige standardvalg
standardheving over Haugalandet. I tillegg
på prosjektene vurderes ikke å være en del av regionale utviklingstrekk.
er E 134 foreslått som én av to
hovedtraséer øst-vest, og der en har
kommet lengst i planleggingen i
Vindafjord/Etne. Av disse prosjektene er
det Rogfast.....".
Endring
Forslag til nytt avsnitt: "I spredtbygde
områder, og over lengre avstander, kan
det være en særlig utfordring å oppnå god
tilrettelegging for gående og syklende.
Fokus på å bedre trafikksikkerheten i
boligområder og omkring lokale
samlingspunkt er likevel viktig for trygghet
og mulighet til aktivitet".
39
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
3. Utviklingstrekk
Det er vanskelig å tak på meningsinnholdet i kap. 3.4 om
at "Barn og unge i spredtbygde områder har gjerne lengre
reiseavstander til skole og aktiviteter enn i tettbygd strøk,
men tilretteleggingen for gående og syklende er ikke like
god alle steder" . Dette bør skrives om.
19
42
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.1.1. ATP-samarbeid
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.2.1. Senterstruktur
Setningen er tungt formulert og foreslås endret.
Statens vegvesen støtter forslaget om et ATP-samarbeid i
regionen og mener det er en god idé for å øke
samordningen mellom aktørene og øke sannsynligheten
Bekreftelse OK.
for en god måloppnåelse. Statens vegvesen bidrar gjerne
som samarbeidspart.
Planen har en ryddig omtale av senterstruktur. Inndelingen
er en fin måte å strukturere sentrene på. Føringer for ulike
Bekreftelse OK.
sentertyper virker som en ryddig måte å oppnå struktur og
tilrettelegging for ønsket utvikling.
46
85
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.3.2.
Utbyggingsrekkefølge
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.3.5. Bokvalitet
4041
108
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring i planen
14b
Kart om utbyggingsrekkefølge må få tydeligere fram at en
ønsker å starte med fortetting - ikke med fase 1, som er
bygging på ledig areal. Framstillingen gjør at det fort kan
oppstå misforståelser.
Endring
Det er viktig at uteoppholdsareal, parker og friområder er
skjermet for trafikk/har trafikksikker atkomst, men bør
legges til rette for at atkomsten skal være hyggelig og
universelt utformet.
Tillegg
Tegnforklaringen på kart s. 40 er mindre tydelig enn teksten i plandokumentet s. 35-36.
Det foreslås å endre tegnforklaringen på
kart s. 40 i tråd med teksten i
plandokumentet s. 35-36, slik at det
framgår at fortetting er en del av 1.
prioritet, og at fortetting skal skje gjennom
alle faser 1-3.
Det foreslås at det i pkt. 14 b presiseres at
atkomst skal være "egnet og trafikksikker".
22
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
Statlig myndighet
4.4.1. Rett virksomhet
på rett sted
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
118
15/139-31 Statens vegvesen
17
135
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
138
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
54
Hovedtrekkene i transportstrategiene er veldig bra.
Statens vegvesen har forslag til større prioritering av
sykkel som fremkomstmiddel på arbeidsreiser. I tillegg
ønsker vi mer fokus på innfartsparkering. Vi foreslår
følgende tillegg: "Område 2 - Bynære hovedakser:
Prioritering av transportmidler bør omfatte sykkel: Kollektivsykkel-næring-personbil. Bør satse på effektive
sykkelveger inn mot store arbeidsplasskonsentrasjoner".
"Område 3 - Innenfor andre større tettsteder: Siste setning
om ikke å planlegge for begrenset bilkapasitet er tungt
forståelig - kan en skrive at transportkapasitet for bil skal
opprettholdes?" "Område 4 - Regionen for øvrig: Legge til
at en skal sikre attraktiv og trafikksikker skoleveg for
gående og syklende. Erstatte setning om tilgjengelighet
basert på biltransport med å opprettholde
transportkapasitet for personbil?"
52
142
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
143
144
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
Tillegg
Statlig myndighet
Tillegg
Strategi om å legge til rette for økt gange og sykling på
korte reiser innenfor tettstedene er grei, men kunne vært
mer ambisiøs. SVV foreslår at det skilles mellom gående
og syklende, og at det legges til tre nye underpunkt: "Lage
gangveger som er attraktive for alle aldersgrupper", "Lage
effektive sykkelveger på hovednettet i tettsted" og "Lage
effektive sykkelveger på aktuelle arbeidsreisestrekninger ".
Tillegg
I retningslinjene skilles det allerede mellom gående og syklende ved at det både skal
utformes hovedsykkelnett og sammenhengende transportnett for gående. Forslag om å
omtale "attraktive gangveger" og "effektive sykkelveger" vurderes å være ivaretatt
gjennom dette. Av arbeidsreisestrekninger, er det reiser innenfor tettsted som har høyest
potensiale for sykling, og dette ivaretas gjennom samme punkt om hovedsykkelnett.
Attraktivitet bør omtales i eget avsnitt (attraktive gang/sykkelveger, snarveger, opplevelser, holdninger).
Tillegg
Det har betydning for bruken at gangveger og sykkelnett oppleves som attraktive.
Hvordan en skal planlegge for attraktive løsninger, vurderes å måtte ivaretas på et lavere
plannivå.
Tillegg
Haugesund kommune har utarbeidet forslag til hovedsykkelnett som del av
kommuneplanen. Dette er imidlertid ikke endelig vedtatt ennå. Planen legger opp til at
tilsvarende skal utvikles i regiondelsentre, områdesentre og andre større tettsteder.
Tillegg
Sykling på Haugalandet - også på arbeidsreiser - har størst potensiale på relativt korte
turer. Større byregioner har sammenhengende byområder over 10-15-20 km, mens langt
de fleste reiser i Haugesund byområde er under 6 km. Andre tyngre
befolkningskonsentrasjoner nær Haugesund er enten ikke veldig store, eller har en
avstand som gjør at en ikke kan forvente veldig høy sykkelandel. Ressursøkonomisk
vurderes det derfor å være hensiktsmessig at tilrettelegging for gange/sykling prioriteres
mest på reiser innenfor tettsteder. I retningslinjene skilles det allerede mellom gående og
syklende ved at det både skal utformes hovedsykkelnett og sammenhengende
transportnett for gående. Gjennom krav til mobilitetsplan for større bedrifter, legger
planen opp til at større bedrifter også må ha et aktivt forhold til hvordan de kan
tilrettelegge for gange/sykling - herunder sykkelparkering og annen tilrettelegging.
Det er bra med ambisjon om plan for hovedsykkelnett og
sammenhengende transportnett for gående i større
tettsteder. Det er veldig bra om dette vises i
23a, b kommuneplanene. Fra før er det krav om plan for
hovedsykkelnett i tettsteder med mer enn 5000 innb.
Hovednett for sykkel i sykkelbyen Haugesund/Karmøy
kunne gjerne vært vist i plandokumentet.
4.5.2. Gange og
sykling
4.5.2. Gange og
sykling
Vi foreslår eget avsnitt om arbeidsreiser. Sykle til jobben
er aktuelt opp til 10-15 km. Et effektivt sykkelanlegg
forutsetter separat system (egen sykkelveg eller
sykkelfelt). Sykkelparkering på arbeidsplass og holdeplass
for kollektiv, og fasiliteter (garderobe/dusj) på arbeidsplass
er viktig. Samkjøring har også et stort potensiale, og
eksisterende innfartsparkering på Mjåsund og Håvik
fungerer svært godt.
5354
146
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
147
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring i planen
Det er satt konkrete krav til sykkelparkering for virksomheter i byområdet, og
kommunene skal sette lignende krav i bynære områder for øvrig (pkt. 26). For større
virksomheter skal det vurderes konkrete tiltak gjennom bruk av mobilitetsplan (pkt. 24b).
Sykling på Haugalandet - også på arbeidsreiser - har størst potensiale på relativt korte
turer. Større byregioner har sammenhengende byområder over 10-15-20 km, mens langt
de fleste reiser i Haugesund byområde er under 6 km. Andre tyngre
befolkningskonsentrasjoner nær Haugesund er enten ikke veldig store, eller har en
avstand som gjør at en ikke kan forvente veldig høy sykkelandel. Ressursøkonomisk
vurderes det derfor å være hensiktsmessig at tilrettelegging for gange/sykling prioriteres
mest på reiser innenfor tettsteder. Formuleringer om ikke å planlegge for begrenset
bilkapasitet er tunft formulert - det foreslås en endring i tråd med vegvesenets forslag.
145
15/139-31 Statens vegvesen
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Planen har stort fokus på arealbruk. Rett arealbruk er
Attraktivitet er viktig for bruken av kollektivtransport, sykkelveger og gangveger. Men det
veldig viktig og legger grunnlag for miljøvennlig transport. I
er mange faktorer som bidrar eller reduserer attraktivitet, og det er vanskelig i en regional
tillegg må det legges vekt på attraktivitet i ønsket
Kommentar
plan å beskrive hva en vil legge vekt på i ulike prosjekter. Planlegging for attrakive
transportform (attraktivt kollektivtilbud, attraktive
løsninger må derfor håndteres mer konkret i planer på lavere nivå.
sykkelveger og attraktive gangveger).
4.5. Samferdsel
4.5.1. Differensiere
transport
Det er flott at lokalisering av næringsvirksomhet har fokus
på tilgjengelighet for sykling og gange, men det må også
være god kvalitet på tilbudet - f.eks. på sykkelparkering.
Type
innspill
Hvis 10-15 minutter legges til grunn som akseptabel
reisetid med sykkel, kommer en langt med el-sykkel. For
arbeidsreiser aksepteres opp mot 30 min.
25b
Retningslinje om hovedsykkelnett i byområdet bør ha med
at sykkel skal separeres fra gående og motorisert trafikk.
Siste setning for "Område 3" og "Område
4" i tabellen på s. 54 og pkt 22 s. 62
foreslås endret til "Opprettholde
transportkapasitet for bil".
Sykling på Haugalandet - også på arbeidsreiser - har størst potensiale på relativt korte
turer. Større byregioner har sammenhengende byområder over 10-15-20 km, mens langt
de fleste reiser i Haugesund byområde er under 6 km. Andre tyngre
befolkningskonsentrasjoner nær Haugesund er enten ikke veldig store, eller har en
avstand som gjør at en ikke kan forvente veldig høy sykkelandel. Ressursøkonomisk
Kommentar vurderes det derfor å være hensiktsmessig at tilrettelegging for gange/sykling prioriteres
mest på reiser innenfor tettsteder. I retningslinjene skilles det allerede mellom gående og
syklende ved at det både skal utformes hovedsykkelnett og sammenhengende
transportnett for gående. Gjennom krav til mobilitetsplan for større bedrifter, legger
planen opp til at større bedrifter også må ha et aktivt forhold til hvordan de kan
tilrettelegge for gange/sykling - herunder sykkelparkering og annen tilrettelegging.
Tillegg
Hensynet til at syklende skal separeres fra gående og motorisert trafikk langs
hovedsykkelnettet i byområdet, er omtalt i pkt. 25b.
23
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
Statlig myndighet
4.5.2. Gange og
sykling
Arkivnr.
Innsender
148
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Type
innspill
26a, b minimumsnorm, bør det tas med en beskrivelse av kvalitet
Tillegg
Nærmere omtale av sykkelparkering vurderes å måtte håndteres på et lavere plannivå.
på sykkelparkering.
Utenfor tettsteder bør infrastruktur for sykkel og gange
I konkret utforming av hovedsykkelnett og transportnett for gående, må det vurderes
også sees i sammenheng med friluftsliv og folkehelseplan Kommentar hvordan ulike områder og ulike hensyn kan spille sammen på en god måte. Dette må
i tillegg til utbygging av vegnettet. Trygg og attraktiv
håndteres på mer detaljert plannivå.
skoleveg er også viktig.
150
Det kunne vært tatt med eget avsnitt om god tilkomst for
gående/syklende til holdeplass/kollektivknutepunkt.
Tillegg
Planforslaget inneholder strategier for økt gange/sykling generelt. En generell styrking av
mulighetene for gange og sykling, vil også tilrettelegge for å gå eller sykle til kollektivholdeplasser. Mer spesifikt om tilrettelegging for kombinasjoner mellom gange/sykling og
kollektivtransport, må håndteres på lavere plannivåer.
Vurdering
Dersom kollektivsatsingen skal stå seg over tid, og skape forutsigberhet overfor øvrig
areal- og transportutvikling, må satsingen være robust og ta utgangspunkt i områder der
en vurderer at det er størst muligheter for å lykkes. Satsingen må også stå i forhold til det
som er av tilgjengelige ressurser på området. Dersom en lykkes med å snu utviklingen
og øke kollektivbruken, vil en gradvis kunne oppjustere ambisjonsnivået og muligens
utvide til flere ruter. Skal en få til noe slikt, vil det erfaringsmessig være behov for en mer
konsentrert og sentrumsrettet arealbruk, og også bruk av restriktive virkemidler overfor
personbiltrafikken i de sentrale områdene. For øvrig er kollektivtilbudet utformet for å
binde sammen nettopp by og tettsted i regionen.
Endring
Dersom kollektivsatsingen skal stå seg over tid, og skape forutsigberhet overfor øvrig
areal- og transportutvikling, må satsingen være robust og ta utgangspunkt i områder der
en vurderer at det er størst muligheter for å lykkes. Satsingen må også stå i forhold til det
som er av tilgjengelige ressurser på området. Dersom en lykkes med å snu utviklingen
og øke kollektivbruken, vil en gradvis kunne oppjustere ambisjonsnivået og muligens
utvide til flere ruter. Skal en få til noe slikt, vil det erfaringsmessig være behov for en mer
konsentrert og sentrumsrettet arealbruk, og også bruk av restriktive virkemidler overfor
personbiltrafikken i de sentrale områdene. For øvrig er kollektivtilbudet utformet for å
binde sammen nettopp by og tettsted i regionen.
Tillegg
Omfanget av fylkesveier i bakgrunnen på
Kartet i figur 4.21 er et illustrasjonskart som viser mest sentrale framtidige ruter. Omfang
de nevnte temakartene er økt for at de
av opplysninger i kartet må veies opp mot lesbarheten. På grunnlag av andre innspill, er
ikke skal oppleves som mangelfulle eller
omfanget av fylkesveger i kartet utvidet. Å legge inn vegnr i tillegg, er vurdert å gjøre
tas til inntekt for prioriteringer som ikke er
kartet vanskeligere å lese.
gjennomført.
Endring
E134 er en del av en nasjonal transportkorridor som går fra Oslo/Drammen til
Haugesund, og som knytter opp havn og flyplass. Trafikken langs traséen er likevel av
ulik karakter, og det går et tydelig skille mellom trafikken øst og vest for kryssingspunktet
med E39 i Våg/Aksdal. Over Haukeli (ca 1.800 ÅDT) fungerer E 134 primært som
nasjonal transportåre som binder sammen Vest- og Østlandet, og med en relativt høy
andel tungtrafikk. Mellom Flyplass/havn og Våg/Aksdal fungerer E134 i all hovedsak for
regional og lokal trafikk inn/ut, og i noen grad gjennom byområdet. Trafikkbelastningen
ligger opp mot 16.000 gjennom byområdet, og med en lavere tungbilandel. Den
nasjonale transportstrømmen som har Haugesund flyplass Karmøy og Karmsund havn
som målpunkt er liten i forhold til de totale transportstrømmene. En del av de "nasjonale
transportstrømmene" har også fleksibilitet i forhold til valg av både kjøretidspunkt og
rutevalg (muligheter for å benytte E39 og T-forbindelsen fra Aksdal). De er derfor ikke
nødvendigvis avhengig av å benytte E 134 på strekningen Aksdal-flyplass/havn i den
mest belastede perioden og vurderes derfor å ha liten betydning for
dimensjoneringsbehovet på strekningen.
Det foreslås å omarbeide avsnitt om
"differensiering av riksvegnettet" s.59, slik
at det tydeliggjøres at E134 er en del av
nasjonal transportkorridor fra
Oslo/Drammen til Haugesund. Samtidig
beskrives det hvordan transportbruken og
transportutfordringene er svært forskjellige
øst og vest for kryssingspunktet med E39
i Våg/Aksdal, og hvordan delstrekningene
derfor må planlegges ulikt.
Endring
Avsnittet om "Vegkapasitet og tilgjengelighet" på s. 58 omtaler utvikling av
hovedvegsystemet og betydning for regionforstørring og bo-/arbeidsmarkeder, og at
dette har betydning for bilbruk og byutvikling. Den nevnte setningen er et tillegg, der det
også påpekes at trafikksikkerhet og rassikring har betydning. Når det gjelder foreslått
tekst om standardvalg, vurderes dette å være noe som håndteres på lavere plannivåer.
Når det gjelder mål for KVU Haugesund/E134, har dette arbeidet startet, men det er
mange ubesvarte spørsmål og tidlig å innarbeide dette i regional plan.
"Videre" erstattes med "i tillegg" i kapittel
om "Vegkapasitet og tilgjengelighet":
"Utviklingen av riksvegene bør i tillegg
skje med fokus på trafikksikkerhet og
rassikring."
152
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.3. Kollektiv
Dagens kollektivandel er lav. Sett i lys av dette, er det lite
ambisiøst å basere forstadsrutens tilbud på
passasjergrunnlaget. For å støtte "By og tettsted", bør
kollektivsatsingen være større og tydeligere.
4.5.3. Kollektiv
Forstadsruter Åkra-Aksdal er altfor lite ambisiøs i et 50årsperspektiv. Konkurransedyktig kollektivtransport må
innebære en mye større satsing med høy frekvens på
arbeidsreiser - ikke nok at det "baseres på
passasjervolumet". Pendlerstrømmene på disse
strekningene er tunge, og forstadsrutene må ha høy
frekvens i rushtidene. Avgangstidene må samordnes med
store arbeidsplasser som sykehus/høgskole. Det må også
tilrettelegges for kombinasjon med andre transportmidler.
153
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
160
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.3. Kollektiv
57
Kart med vegnettet i figur 4.21 bør ha med vegnummer på
fylkesvegene også.
170
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
58
I henhold til mål for KVU, er E134 en nasjonal transportåre
med samme funksjon fra flyplass til Drammen, og har ikke
delt funksjon som beskrevet i figur 4.22. I den grad
funksjonen "sentral tilbringerveg til byregionen" kommer i
konflikt med "nasjonal transportåre", er det sistnevnte det
skal legges til rette for.
171
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet 4.5.4. Utvikle vegnettet
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.5.6. Finansiering
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
4.7.1. Regional
grønnstruktur
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
58
195
222
225
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Endring i planen
Det bør tas inn et avsnitt om sykkelparkering. I tillegg til
60
149
15/139-31 Statens vegvesen
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
75
Setning om at "utviklingen av riksvegnettet bør videre skje
med fokus på trafikksikkerhet og rassikring" må strykes og
kan erstattes med tekst fra rutevise utredninger og
samfunnsmål for KVU Haugesund/E134.
Godt samarbeid mellom aktørene er viktig ved en
eventuell bypakke, og dersom det blir aktuelt med
bymiljøavtale for mellomstore byer.
Det bør være fokus på å binde grønnstrukturen sammen
med gang-/sykkelveg, på muligheter for vinterbruk, på å
knytte sammen viktige målpunkt, og på etablering av
snarveger.
Tellepunkt for gående og syklende bør utvikles til en
indikator for økt gange/sykling - dette vil komme som en
del av sykkelby-avtalen.
Det legges til "kollektivknutepunkt" nederst
i andre avsnitt på side 55 - i beskrivelsen
av målpunkt som infrastruktur for gående
og syklende skal binde sammen.
Kommentar OK.
Tillegg
Ved kartlegging av regional grønnstruktur ble det blant annet lagt vekt på å binde
sammen større grøntområder. Mye av regional grønnstruktur er for øvrig basert på
kommunale planer og kartlegginger av friluftsområder.
Tillegg
Det vil være positivt å få til en fysisk måling av antall gående og syklende på sentrale
lenker, og som kan supplere data fra reisevaneundersøkelser.
Det legges inn ny indikator for måling av
"Miljøvennlig persontransport i by" s. 75:
"Utvikling i gange/sykling".
24
VEDLEGG 2B: HØRINGSINNSPILL, KOMMENTARER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I PLANEN - SORTERT ETTER HØRINGSINSTANS.
Nr.
Arkivnr.
Innsender
Gruppe av
innsendere
Tema i planen
228
15/139-31 Statens vegvesen
Statlig myndighet
5. Gjennomføring
Regional plan for areal og transport på Haugalandet, versjon 11. mai 2015.
Side Retn.l Sammendrag av høringsinnspill
Det er mange gode aktiviteter i handlingsprogrammet.
Planlegging av sammenhengende infrastruktur for
gange/sykling i større tettsteder kan utvides til også å
gjelde på potensielle arbeidsreise-strekninger.
Kommunene må også være med i samarbeid om
posisjonering og finansiering.
Type
innspill
Endring
Kommentar/vurdering av høringsinnspill
Endring i planen
Kommunene legge inn som ansvarlig for
posisjonering og finansiering for
transportinfrastrukturen, sammen med
SVV og FK (i handlingsprogrammet pkt 9).
25
VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Retningslinjer for senterutvikling
Retningslinjer for senterutvikling
1. Om retningslinjer for senterutvikling og lokalisering av handel
1. Om retningslinjer for senterutvikling og lokalisering av handel
Lokalisering av publikumsrettede funksjoner og handel skal bidra til sterke og kompakte by- og tettstedssentre i alle
deler av regionen - med et bredt spekter av publikumsrettede funksjoner og handelsvirksomhet.
Lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner og handel skal bidra til sterke og
kompakte by- og tettstedssentre med godt funksjonstilbud i alle deler av regionen - med et bredt spekter av
publikumsrettede funksjoner og handelsvirksomhet.
2. Senterstruktur og lokalisering av publikumsrettede funksjoner
2. Senterstruktur og lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner
a. Senterstruktur for Haugalandet:
Senterkategori Sentrum
Regionsenter
Haugesund sentrum
Regiondelsentre
Kopervik, Aksdal, Ølen, Sveio, Etne,
Sauda
Områdesentre
Åkra, Skudenes, Norheim, Føresvik,
og Skånevik sentrum
a. Senterstruktur for Haugalandet:
Senterkategori Sentrum
Regionsenter
Haugesund sentrum
Tettstedssentre, Vedavågen, Avaldsnes, Vormedal,
grendesentre
Kolnes, Førde, Auklandshamn,
Valevåg, Frakkagjerd, Slåttevik,
Hervik, Skjoldastraumen, Hinderåvåg, Nedstrand, Skjold, Knaphus,
Kårhus, Vikebygd, Bjoa, Ølensvåg,
Vikedal, Sandeid, Ølmedal,
Kyrping, Teigland, Utsira
Knutepunkter
i bystrukturen
Regiondelsentre
Kopervik, Aksdal, Ølen, Sveio, Etne,
Sauda
Områdesentre
Åkra, Skudenes, Norheim, Føresvik, og
Skånevik sentrum
Tettstedssentre, Vedavågen, Avaldsnes, Vormedal, Kolnes,
grendesentre
Førde, Auklandshamn, Valevåg,
Frakkagjerd, Slåttevik, Hervik,
Skjoldastraumen, Hinderåvåg, Nedstrand,
Skjold, Knaphus, Kårhus, Vikebygd, Bjoa,
Ølensvåg, Vikedal, Sandeid, Ølmedal,
Kyrping, Teigland, Utsira
Fagerheim, Kvala, Gard, Bleikemyr,
Solvang, Hemmingstad,
Austmannavegen, Skåredalen
Knutepunkter
i bystrukturen
b. Publikumsrettede funksjoner skal lokaliseres i sentrum av tettsted tilpasset det omland funksjonene skal dekke.
c. Haugesund sentrum skal være regionens bysentrum. Regionale publikumsrettede funksjoner, og lokale
publikumsrettede funksjoner for Haugesund, skal lokaliseres i Haugesund sentrum.
d. Viktige publikumsrettede funksjoner som bare gis på ett sted innenfor del av regionen, skal lokaliseres i
regiondelsenter. Publikumsrettede fellesfunksjoner for indre deler av Haugalandet skal fortrinnsvis lokaliseres i
Ølen sentrum.
e. Områdesentrene skal gi tilgang til et utvalg av publikumsrettede funksjoner for sitt nærmeste omland. Det skal
ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med regiondelsentrene.
f. I tettstedssenter, grendesenter og knutepunkt i bystrukturen, kan det etableres publikumsrettede funksjoner
som skal betjene lokalt bomiljø. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å konkurrere med andre sentre.
Fagerheim, Kvala, Gard, Bleikemyr,
Solvang, Hemmingstad/Meieriet,
Austmannavegen, Skåredalen
b. Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner skal lokaliseres i sentrum av tettsted tilpasset
det omland funksjonene skal dekke.
c. Haugesund sentrum skal være regionens bysentrum. Regionale publikumsrettede eller besøks/arbeidsplassintensive funksjoner, og lokale publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner for
Haugesund, skal lokaliseres i Haugesund sentrum.
d. Viktige publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner som bare gis på ett sted innenfor del av
regionen, skal lokaliseres i regiondelsenter. Publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive
fellesfunksjoner for indre deler av Haugalandet bør skal fortrinnsvis lokaliseres i Ølen sentrum.
e. I områdesentrene kan det lokaliseres skal gi tilgang til et utvalg av publikumsrettede eller besøks/arbeidsplassintensive funksjoner for senterets nærmeste omland. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å
konkurrere med regionsenter eller regiondelsentrene.
f. I tettstedssenter, grendesenter og knutepunkt i bystrukturen, kan det etableres publikumsrettede funksjoner
som betjener eget tettsted/grend/nærområde lokalt bomiljø. Det skal ikke etableres tilbud som vurderes å
konkurrere med andre sentre.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 1 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 3. Avgrensning av sentre i senterstrukturen
3. Avgrensning av sentre i senterstrukturen
a. Sentrumsformål skal avgrenses og dimensjoneres i kommuneplanens arealdel. Avgrensningen skal tilrettelegge
for kompakt utbygging som favoriserer gående. For tettstedssenter og grendesenter kan avgrensning også
gjøres gjennom kommunedelplan eller områderegulering.
b. For regionsenter, regiondelsentre og områdesentre bør det utarbeides sentrumsplaner for å avklare muligheter
for videre utvikling av sentrene.
c. Nærbutikk/nærservice skal lokaliseres slik at det betjener lokale boligområder og ikke baseres på
forbipasserende langs hovedveg. Nærbutikk/nærservice skal ikke konkurrere med sentre i senterstrukturen.
Prinsipper for lokalisering av nærbutikk/nærservice og tilknytning til lokale boligområder avklares og begrunnes i
kommune- eller kommunedelplan.
d. Nye sentre kan etableres i nye utbyggingsområder dersom det foreligger et dokumentert behov for dette.
Eksisterende senterområder kan utvides, forutsatt at utvidelsen bygger opp om ønsket by- og tettstedsutvikling.
Nye sentre og utvidelse av eksisterende sentre planlegges og begrunnes i samsvar med nedfelte mål i regional
plan og kommuneplaner. Endring av senterstrukturen behandles som del av kommuneplanens arealdel.
4. Utforming av bebyggelse
a. Sentrumsformål skal avgrenses og dimensjoneres i kommuneplanens arealdel. Avgrensningen skal ta
utgangspunkt i områder for lokalisering av handel og tilrettelegge for kompakt utbygging som favoriserer
gående gange innenfor sentrumsområdet. For tettstedssenter og grendesenter kan avgrensning også gjøres
gjennom kommunedelplan eller områderegulering.
b. For regionsenter, regiondelsentre og områdesentre bør det utarbeides sentrumsplaner for å avklare muligheter
for videre utvikling av sentrene.
c. Nærbutikk/nærservice skal lokaliseres slik at det betjener lokale boligområder og ikke baseres på
forbipasserende langs hovedveg. Nærbutikk/nærservice skal ikke konkurrere med sentre i senterstrukturen.
Prinsipper for lokalisering av nærbutikk/nærservice og tilknytning til lokale boligområder avklares og begrunnes i
kommune- eller kommunedelplan.
d. Nye tettstedssentre kan etableres i nye utbyggingsområder, dersom det foreligger et dokumentert behov for
dette og eksisterende senterområder kan utvides, forutsatt at utvidelsen dette bygger opp om ønsket en by- og
tettstedsutvikling Nye sentre og utvidelse av eksisterende sentre skal planlegges og begrunnes i samsvar med
nedfelte mål i regional plan og kommuneplaner. Endring av senterstrukturen behandles som del av
kommuneplanens arealdel.
Kommunene skal i overordnet plan gi retningslinjer for utforming av bygg, fellesområder og anlegg i
sentrumsområdene som tilfører kvaliteter til by-/tettstedssentrum, tilrettelegger for attraktiv stedsutvikling og innbyr
til økt gange og sykling. Krav til estetikk, arkitektonisk kvalitet, kulturminner, kulturmiljø, lokalklima og universell
utforming skal ivaretas. Forretningsbygg skal ha aktive, åpne og oppbrutte fasader i første etasje mot handlegater
og sentrale byrom, og med direkte innganger utenfra.
4. Utforming av bebyggelse
Kommunene skal i overordnet plan gi retningslinjer for utforming av bygg og fellesområder og anlegg i
sentrumsområdene som
 tilfører kvaliteter til by-/tettstedssentrum,
 tilrettelegger for attraktiv stedsutvikling
 og innbyr til økt gange og sykling.
Krav til estetikk, arkitektonisk kvalitet, kulturminner, kulturmiljø, lokalklima og universell utforming skal ivaretas.
Forretningsbygg bør skal ha aktive, åpne og oppbrutte fasader i første etasje mot handlegater og sentrale byrom,
og med direkte innganger utenfra.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 2 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Regional planbestemmelse og retningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handel Regional planbestemmelse og retningslinjer for lokalisering og dimensjonering av handel Regional planbestemmelse for lokalisering av handel:
Regional planbestemmelse for lokalisering av handel:
Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik
disse er lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan. Unntak for
nærbutikk og for varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, framgår av
retningslinjene.
Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik
disse er lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan. Unntak for
nærbutikk og for varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, framgår av
retningslinjene.
Regional plan med planbestemmelse erstatter «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» og
innebærer at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som er i strid med planbestemmelsen. Regional planbestemmelse
gjelder foran godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner.
Regional plan med planbestemmelse erstatter «Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre» og
innebærer at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som er i strid med planbestemmelsen. Regional planbestemmelse
gjelder foran godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner.
Virkning av regional planbestemmelse:
Virkning av regional planbestemmelse:
5. Unntak fra regional planbestemmelse om lokalisering av handel i sentrumsområder
5. Unntak fra regional planbestemmelse om lokalisering av handel i sentrumsområder
a. Nærbutikk og nærservice er et tilbud til det lokale bomiljøet utenom senterstrukturen. Nærbutikk er en eller flere
butikker med dagligvarer (handel med hovedvekt på mat og drikke), bakeri eller blomster. Nærservice er mindre
publikumsrettede virksomheter i selvstendige enheter som kan etableres i sammenheng med nærbutikk, slik
som frisør, kafé og apotek. Tilbudet kan ikke etableres hvis det vurderes å konkurrere med etablerte sentre.
Nærbutikk og nærservice har en arealbegrensning på inntil 1000 m2 BRA til handel og inntil 500 m2 BRA til
andre publikumsrettede virksomheter.
b. Innenfor næringsområder som er egnet for middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet (næringskategori 3
eller tilsvarende), kan kommunene avsette områder som skal romme salg av varegruppene biler, båter,
landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer i. Områdene skal avgrenses i kommuneplan med krav
om tilhørende bestemmelser som sikrer type handel, brutto forretningsareal, utnyttelsesgrad og
parkeringsdekning, jf. pkt 19 og 26. Ikke plasskrevende varer som naturlig tilhører de nevnte plasskrevende
varegruppene, tillates solgt på maksimalt 15 % av salgsarealet, begrenset oppad til 500 m2 BRA.
a. Nærbutikk og nærservice er et tilbud til det lokale bomiljøet utenom senterstrukturen. Nærbutikk er en eller flere
butikker med dagligvarer (handel med hovedvekt på mat og drikke), bakeri eller blomster. Nærservice er mindre
publikumsrettede virksomheter i selvstendige enheter som kan etableres i sammenheng med nærbutikk, slik
som frisør, kafé og apotek. Tilbudet kan ikke etableres hvis det vurderes å konkurrere med etablerte sentre.
Nærbutikk og nærservice har en arealbegrensning på inntil 1000 m2 BRA til handel og inntil 500 m2 BRA til
andre publikumsrettede virksomheter.
b. Innenfor næringsområder som er egnet for middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet (næringskategori 3
eller tilsvarende), kan kommunene avsette områder som skal romme salg av varegruppene biler, båter,
landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer i. Områdene skal avgrenses i kommuneplan med krav
om tilhørende bestemmelser som sikrer type handel, brutto forretningsareal, utnyttelsesgrad og
parkeringsdekning, jf. pkt 19 og 26. Ikke plasskrevende varer som naturlig tilhører de nevnte plasskrevende
varegruppene, tillates solgt på maksimalt 15 % av salgsarealet, begrenset oppad til 500 m2 BRA.
6. Generell retningslinje for dimensjonering av handel
a.For alle sentre i senterstrukturen gjelder at Samlet bruksareal til handel i hvert senter skal dimensjoneres i
samsvar med senteret sitt handelsomland og nivå i senterstrukturen for å sikre en balansert fordeling av handel og
unngå at sentre utkonkurrerer hverandre. Sentrenes handelsomland omfatter innbyggere i nærområder til senteret,
avgrenset mot andre sentre. Sentre på høyere nivå i senterstrukturen dimensjoneres for en høyere dekning av lokal
handelsetterspørsel enn sentre på lavere nivå.
6. Generell retningslinje for dimensjonering av handel
a. For alle sentre i senterstrukturen gjelder at samlet bruksareal til handel skal dimensjoneres i samsvar med
senteret sitt handelsomland og nivå i senterstrukturen for å sikre en balansert fordeling av handel og unngå at
sentre utkonkurrerer hverandre.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 3 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 7. Krav til regional handelsanalyse i bynære områder (avgrenset i figur 3.1 side 13)
7. Krav til regional handelsanalyse i bynære områder (avgrenset i kart s. 30 figur 3.1 side 13)
a. Regional handelsanalyse er et verktøy utviklet på regionalt nivå til bruk for dimensjonering av framtidig behov
for handelsareal i bynære områder i regionen, jf. figur 3.1. (side 13)
b. Som del av kommuneplanens arealdel, skal Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio kommuner dimensjonere
framtidig behov for bruksareal til handelsvirksomhet ved bruk av regional handelsanalyse. Det skal
dimensjoneres behov for samlet handelsareal i hele kommunen innenfor planperioden, og med fordeling på
hvert senter i bynære områder, og på områder for salg av varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast
og andre større byggevarer.
c. Ved etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet i bynære områder, skal det vurderes hvilke konsekvenser
etableringen kan få for det aktuelle senteret, og hvordan tiltaket kan påvirke fordelingen av handel mellom
nærliggende sentre. Dersom dimensjonering av samlet behov for handelsareal ved hjelp av regional
handelsanalyse ikke er gjennomført som del av kommuneplanen, jf pkt. 7b, skal dette utføres før saken sendes
på høring. Der det kreves konsekvensutredning iht. pbl. § 14, kan analysen inngå i denne.
Virksomhetsetableringer med areal under 1000 m2 BRA utløser ikke krav om regional handelsanalyse.
a. Regional handelsanalyse er et verktøy utviklet på regionalt nivå til bruk for dimensjonering av framtidig behov
for handelsareal, jf. pkt. 6. bynære områder i regionen, jf. figur 3.1. (side 13).
b. Som del av kommuneplanens arealdel, skal Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio kommuner dimensjonere
framtidig behov for bruksareal til handelsvirksomhet ved bruk av regional handelsanalyse. Det skal
dimensjoneres behov for samlet handelsareal i hele kommunen innenfor planperioden, og anbefalt fordeling på
hvert senter regiondelsenter, områdesentre og tettsteds-/grendesentre etter senteret sitt handelsomland og nivå
i senterstrukturen i bynære områder og på områder for salg av varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner,
trelast og andre større byggevarer.
c. Ved etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet i bynære områder (avgrenset i kart s. 30), skal det vurderes
hvilke konsekvenser etableringen kan få for det aktuelle senteret, og hvordan tiltaket kan påvirke fordelingen av
handel mellom nærliggende sentre. Dersom dimensjonering av samlet behov for handelsareal ved hjelp av
regional handelsanalyse ikke er gjennomført som del av kommuneplanen, jf pkt. 7b, skal dette utføres før saken
sendes på høring. Der det kreves konsekvensutredning iht. pbl. § 14, kan analysen inngå i denne.
Virksomhetsetableringer med areal under 1000 m2 BRA utløser ikke krav om regional handelsanalyse.
8. Nærmere om dimensjonering av handel i enkelte sentre
8. Nærmere om dimensjonering av handel i enkelte sentre
a. I Haugesund sentrum legges det ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer eller utvidelse av
handelsvirksomhet.
b. I hvert av knutepunktene i bystrukturen i Haugesund/ fastlands-Karmøy tillates etablert inntil 3.000 m2 samlet
bruksareal handel, inkludert dagligvare.
c. I Norheim næringsområde med Oasen og i Raglamyr næringsområde med Amanda storsenter tillates det ikke å
utvide eksisterende areal for å etablere ny handelsvirksomhet. Det tillates heller ikke å etablere andre
funksjoner av regional karakter. Videre utvikling av områdene er nærmere omtalt i pkt. 20 om «Norheim og
Raglamyr næringsområder».
a. I Haugesund sentrum legges det ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer eller utvidelse av
handelsvirksomhet.
b. I hvert av knutepunktene i bystrukturen i Haugesund/ fastlands-Karmøy tillates etablert inntil 3.000 m2 samlet
bruksareal handel, inkludert dagligvare.
c. I Norheim områdesenter med Oasen, Norheim næringsområde med Oasen, og i Raglamyr næringsområde med
Amanda storsenter, tillates det ikke nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet. å utvide
eksisterende handelsareal for å etablere ny handelsvirksomhet. Det tillates heller ikke å etablere
publikumsrettede, besøks- eller arbeidsplassintensive funksjoner andre funksjoner av regional karakter. Videre
utvikling av områdene Lokalisering av publikumsrettede eller besøks-/arbeidsplassintensive funksjoner er
nærmere omtalt i pkt. 2, og annen næringsvirksomhet er nærmere omtalt i pkt. 20 om «Norheim og Raglamyr
næringsområder».
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 4 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Retningslinjer for boligbygging Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Retningslinjer for boligbygging 9. Om retningslinjer for boligbygging
9. Om retningslinjer for boligbygging
Boligbyggingen skal bidra til korte avstander til daglige gjøremål, effektiv arealbruk, differensiert boligstruktur,
bokvalitet og gode bomiljø, og gi grunnlag for miljøvennlig transport.
Boligbyggingen skal bidra til korte avstander til daglige gjøremål, effektiv arealbruk, differensiert boligstruktur,
bokvalitet og gode bomiljø, og gi grunnlag for miljøvennlig transport.
10. Generelle retningslinjer for prioritering og rekkefølge i boligbyggingen
10. Generelle retningslinjer for prioritering og rekkefølge i boligbyggingen
a. Ny boligbygging skal bygge opp om eksisterende by-, tettsteds- og grendestruktur for å styrke denne.
Prioritering og rekkefølge i utbyggingen skal skje «innenfra og utover» i hvert by-, tettsteds- og grendesenter:
1. prioritet: Flere boliger i sentrum. Fortetting og transformasjon på allerede bebygd areal.
2. prioritet: Boliger i sentrumsnære områder med høy andel gange og sykling.
3. prioritet: Langsiktig rekkefølge-utvikling innenfra og utover i hvert tettsted.
I spredtbygde områder uten tettsteds- og grendesentre kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Prioritering og rekkefølge av boligbygging skal forankres ved første rullering av kommuneplanen.
b. Kommunene skal utarbeide boligbyggeprogram med rekkefølge for utbygging av de enkelte boligområdene i
kommuneplanperioden, inkludert områder for fortetting og transformasjon. Utbygging nær sentrum, og som kan
gi høy andel gange og sykling, skal prioriteres gjennomført tidlig i planperioden. Boligområder med lavere
prioritering bør avvente utbygging til høyere prioriterte områder er utbygd.
c. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, skal potensialet for boligbygging i godkjente byggeområder
gjennomgås, inkludert potensialet for fortetting og transformasjon. Basert på gjennomgang av arealpotensialet,
skal det vurderes muligheter for relokalisering av areal med lavere sentrumstilknytning og lavere potensiale for
miljøvennlig transport, og om det eventuelt er behov for nye boligområder innenfor planperioden.
11. Koordinert rekkefølge for utbygging av boligområder i bynære områder (avgrenset i figur 3.1 side 13)
Rekkefølge for utbygging av ledige boligområder i Haugesund og bynære deler av Karmøy, Tysvær og Sveio skal
baseres på faseinndeling 1-3 som illustrert i planen, jf. kart side 41. Rekkefølgen er basert på prioritering som
beskrevet i pkt 10 og skal detaljeres gjennom kommuneplanene. Arealer utenfor fase 1-3 skal vurderes relokalisert.
Fortetting og transformasjon på allerede bebygd areal kan skje i alle faser.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. a. Ny boligbygging skal bygge opp om eksisterende by-, tettsteds- og grendestruktur for å styrke denne.
Prioritering og rekkefølge i utbyggingen skal skje «innenfra og utover» i hvert by-, tettsteds- og grendesenter:
1. prioritet: Flere boliger i sentrum. Fortetting og transformasjon på allerede bebygd areal.
2. prioritet: Boliger i sentrumsnære områder med høy andel gange og sykling.
3. prioritet: Langsiktig rekkefølge-utvikling innenfra og utover i hvert tettsted.
I spredtbygde områder uten tettsteds- og grendesentre kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Prioritering og rekkefølge av boligbygging skal forankres ved første rullering av kommuneplanen.
b. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, skal potensialet for boligbygging i godkjente byggeområder
gjennomgås, inkludert potensialet for fortetting og transformasjon. Basert på gjennomgang av arealpotensialet,
Det bør det vurderes muligheter for relokalisering av areal med lavere sentrumstilknytning og lavere potensiale
for miljøvennlig transport, og om det eventuelt er behov for nye boligområder innenfor planperioden.
c. Kommunene bør skal utarbeide boligbyggeprogram med rekkefølge for utbygging av de enkelte boligområdene
i kommuneplanperioden etter prinsippet om utbygging «innenfra og utover», inkludert områder for fortetting og
transformasjon. Utbygging nær sentrum, og som kan gi høy andel gange og sykling, skal prioriteres gjennomført
tidlig i planperioden. Boligområder med lavere prioritering bør avvente utbygging til høyere prioriterte områder
er utbygd.
11. Koordinert rekkefølge for utbygging av boligområder i bynære områder (avgrenset i kart s. 40 figur 3.1
side 13)
Rekkefølge for utbygging av ledige boligområder i Haugesund og bynære deler av Karmøy, Tysvær og Sveio skal
baseres på faseinndeling 1-3 som illustrert i planen, jf. kart side 40-41. Rekkefølgen er basert på prioritering som
beskrevet i pkt 10 og skal detaljeres gjennom kommuneplanene. Arealer utenfor fase 1-3 skal vurderes relokalisert.
Fortetting og transformasjon på allerede bebygd areal kan skje i alle faser.
5 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 12. Arealutnyttelse i boligområder
12. Arealutnyttelse i boligområder
Kommunene skal stille krav til tetthet i boligbyggingen for å utnytte areal som bidrar til høy måloppnåelse. Krav til
tetthet gjelder både ved utbygging på ledig areal og ved fortetting/transformasjon på allerede bebygd areal.
Tetthetsnormene skal forankres ved første rullering av arealdelen til kommuneplanen og utarbeides som
bestemmelser:
Kommunene skal stille krav til tetthet i boligbyggingen for å utnytte areal som bidrar til høy måloppnåelse. Krav til
tetthet gjelder både ved utbygging på ledig areal og ved fortetting/transformasjon på allerede bebygd areal.
Tetthetsnormene skal forankres ved første rullering av arealdelen til kommuneplanen og utarbeides som
bestemmelser til kommuneplanen:
I og nær sentrum
Innenfor
tettsted og i
nærliggende
boligområder
for øvrig
Haugesund
Innenfor ca 1 km:
6-12 bolig/daa
Min. 3 bolig/
daa
Åkra, Kopervik,
Norheim, Aksdal
Innenfor ca 750 m:
4-8 bolig/daa
Ølen, Etne, Sauda,
Sveio, Skudenes, Vea,
Avaldsnes, Førre/Frakkagjerd, Vormedal,
Kolnes
Innenfor ca 500 m:
Min. 3 bolig/daa
Føresvik, Skånevik,
Slåttevik, Sandeid,
Vikedal, Skjold,
Ølensvåg
Innenfor ca 500 m:
Min. 2 bolig/daa
Bynære områder for
øvrig, jfr. figur 3.1
Min. 2 bolig/daa
I og nær sentrum
Innenfor
tettsted og i
nærliggende
boligområder
for øvrig
Haugesund
Innenfor ca 1 km:
6-12 bolig/daa
Min. 3 bolig/
daa
Min. 2,5 bolig/
daa
Åkra, Kopervik,
Norheim, Aksdal
Innenfor ca 750 m:
4-8 bolig/daa
Min. 2,5 bolig/
daa
Min. 2 bolig/
daa
Ølen, Etne, Sauda,
Sveio, Skudenes, Vea,
Avaldsnes, Førre/Frakkagjerd, Vormedal,
Kolnes
Innenfor ca 500 m:
Min. 3 bolig/daa
Min. 2 bolig/
daa
Føresvik, Skånevik,
Slåttevik, Sandeid,
Vikedal, Skjold,
Ølensvåg
Innenfor ca 500 m:
Min. 2 bolig/daa
Bynære områder for
øvrig, jfr. figur 3.1
Min. 2 bolig/daa
Krav til tetthet skal sees i forhold til tomtens utforming, terreng, og stedets karakter for øvrig. Ved utbygging i større
områder, kan enkeltområder ha lavere utnytting, så lenge samlet utbygging tilfredsstiller tetthetsnormen.
Krav til tetthet skal sees i forhold til tomtens størrelse, utforming, terreng, og stedets karakter for øvrig. Ved
utbygging i større områder, kan enkeltområder ha lavere utnytting, så lenge samlet utbygging tilfredsstiller
tetthetsnormen. Kommunen kan gjennom lokale fortettingsstrategier differensiere tetthetskravene, så lenge det
samlede utbyggingspotensialet opprettholdes.
13. Differensiert boligstruktur
a. Kommunene skal legge til rette for et differensiert boligtilbud i samsvar med forventet framtidig
befolkningsstruktur. Det skal særlig vurderes behov for flere leiligheter i by- og tettstedssentre.
b. I kommuneplanene bør det fastsettes krav til variasjon i boligtype og boligstørrelse i sentrumsnære områder for
å sikre sosialt stabile områder med en variert sammensetning av aldersgrupper og sosiale grupper. Boenheter
mindre enn 45 m2 anbefales ikke. Andelen mindre boligenheter innenfor et boligprosjekt/område bør
begrenses.
13. Differensiert boligstruktur
a. Kommunene bør skal legge til rette for et differensiert boligtilbud i samsvar med forventet framtidig
befolkningsstruktur. Det bør skal særlig vurderes behov for flere leiligheter i by- og tettstedssentre.
b. I kommuneplanene bør det fastsettes krav til variasjon i boligtype og boligstørrelse i sentrumsnære områder for
å sikre sosialt stabile områder med en variert sammensetning av aldersgrupper og sosiale grupper. Boenheter
mindre enn 45 m2 anbefales ikke. Andelen mindre boligenheter innenfor et boligprosjekt/område bør
begrenses.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 6 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 14. Bokvalitet
14. Bokvalitet
a. Kommunene bør framskaffe kunnskap om sosiale og geografiske levekårsforskjeller. I kommunal planstrategi
bør det vurderes behov for områdeplanlegging eller andre tiltak som kan styrke boligattraktivitet og levekår i
områder som kan ha opphopning av levekårsutfordringer.
b. Det skal stilles krav til estetiske hensyn i alt plan- og byggearbeid med fokus på styrking av identitet, tilføring av
områdekvalitet, tilpasning til omgivelsene, og kvalitet og bestandighet i materialbruk. Ved ny utbygging,
byomforming eller fortetting skal det tas hensyn til:
 Levekårssituasjonen i området
 Verneverdig historisk bebyggelse og bebyggelsesstrukturer
 Barns interesser, lekeområder, barnetråkk
 Eksisterende blå- og grønnstruktur
 Universell utforming av boliger og uteoppholdsareal
c.
Ved forslag til bebyggelse som er 8-10 etasjer eller høyere, og hvor gjennomsnittlig gesimshøyde er vesentlig
høyere (>30 %) enn omkringliggende bebyggelse, skal virkning på vind- og solforhold dokumenteres.
d. I kommuneplanens arealdel skal det defineres normer for minste felles uteoppholdsareal i bolig- og
sentrumsområder. Felles uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende areal, ha trafikksikker
adkomst fra boligene, være skjermet fra trafikk, forurensing og støy, og være tilfredsstillende belyst. Minimum
50 % av felles uteoppholdsareal skal ha sol ved vårjevndøgn klokken 15.00. Krav til minste felles
uteoppholdsareal pr bolig:
a. Det skal stilles krav til estetiske hensyn i alt plan- og byggearbeid Ved Ny utbygging, byomforming eller
fortetting bør skal det tas hensyn til:
 Levekårssituasjonen i området
 Verneverdig historisk bebyggelse og bebyggelsesstrukturer
 Barns interesser, lekeområder, barnetråkk
 Eksisterende blå- og grønnstruktur
 Universell utforming av boliger og uteoppholdsareal
 med fokus på styrking av identitet, tilføring av områdekvalitet, og tilpasning til omgivelsene, og kvalitet og
bestandighet i materialbruk.
 virkning på vind- og solforhold
Kommunene bør framskaffe kunnskap om sosiale og geografiske levekårsforskjeller og I kommunal planstrategi
bør det vurdere behov for områdeplanlegging eller andre tiltak for utjevning av slike forskjeller. som kan styrke
attraktiviteten boligattraktivitet og levekår i områder som kan ha opphopning av levekårsutfordringer
b. I kommuneplanens arealdel skal det defineres normer for minste felles uteoppholdsareal i bolig- og
sentrumsområder. Felles uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende areal, ha trafikksikker
adkomst fra boligene, være skjermet fra trafikk, forurensing og støy, og være tilfredsstillende belyst. Minimum
50 % av felles uteoppholdsareal skal ha sol ved vårjevndøgn klokken 15.00.
Krav til minste felles uteoppholdsareal pr bolig:
Område
Minste felles uteoppholds-areal pr boenhet
på terreng
Område
Minste felles uteoppholds-areal pr boenhet
på terreng
I Haugesund sentrum
Minimum 20 m2
I Haugesund sentrum
Minimum 20 m2
I andre sentrumsområder
Minimum 30 m2
Minimum 30 m2
I gangavstand til sentrumsområder
Minimum 50 m2
I andre sentrumsområder og
gangavstand til sentrumsområder
I andre områder
Minimum 75 m2
I gangavstand til sentrumsområder
Minimum 50 m2
I andre områder
Minimum 50 75 m2
I sentrumsområder kan inntil 50 % av felles uteoppholdsareal dekkes utenfor egen tomt og innenfor en avstand
på maksimum 200 meter. Det må kunne dokumenteres trafikksikker atkomst, tilfredsstillende krav til
arealstørrelse og kvalitet, og hvor mange boenheter som samlet baserer seg på det samme arealet for å
oppfylle normen.
e. Alle boenheter skal ha egnet privat uteplass som i størst mulig grad er skjermet for innsyn og har gode
solforhold.
f. I kommuneplanene bør det settes rekkefølgekrav for å sikre at grunnleggende sosial og teknisk infrastruktur er
på plass før brukstillatelse blir gitt.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. I regionsenterets og regiondelsentrenes senterområder kan inntil 50 % av felles uteoppholdsareal dekkes
utenfor egen tomt og innenfor en avstand på maksimum 200 meter. Det forutsettes må kunne dokumenteres
egnet og trafikksikker atkomst, og tilfredsstillende krav til arealstørrelse og kvalitet, og hvor mange boenheter
som samlet baserer seg på det samme arealet for å oppfylle normen.
c. Alle boenheter bør skal ha egnet privat uteplass som i størst mulig grad er skjermet for innsyn og har gode
solforhold.
d. Ved forslag til bebyggelse som er 8-10 etasjer eller høyere, og hvor gjennomsnittlig gesimshøyde er vesentlig
høyere (>30 %) enn omkringliggende bebyggelse, skal konsekvenser for lokale vindforhold analyseres.
e. I kommuneplanene bør det settes rekkefølgekrav for å sikre at grunnleggende sosial og teknisk infrastruktur er
på plass før brukstillatelse blir gitt.
7 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 15. Tilgang til områder for lek og aktivitet
15. Tilgang til områder for lek og aktivitet
Kommunen skal sikre at det i bolig- og sentrumsområder er tilgang til områder for variert lek og aktivitet for alle
aldersgrupper. Behov for ballfelt og sentralt lekefelt, og forbindelser til disse, bør vurderes og arealer innarbeides i
kommuneplan eller -delplan. Kravene skal utarbeides og forankres som retningslinjer eller kommunalteknisk norm:
Type areal
Dekker
antall
boliger
Minimum
størrelse
Anbefalt maks
avstand til bolig
Nærlekeplass (sandlekeplass)
4-25
150 m2
50 m
Områdelekeplass
(kvartalslekeplass)
25- 200
1500 m2
Aktivitetsflate (ballfelt)
150- 600
Rekreasjonsområde
(sentralt lekefelt)
a. Kommunen skal sikre at det i bolig- og sentrumsområder er tilgang til områder for variert lek og aktivitet for
alle aldersgrupper. Behov for ballfelt og sentralt lekefelt, og forbindelser til disse, bør vurderes og arealer
innarbeides i kommuneplan eller -delplan. Kravene skal utarbeides og forankres som retningslinjer eller
kommunalteknisk norm:
Type areal
Dekker
antall
boliger
Minimum
størrelse
Anbefalt maks
avstand til bolig
Nærlekeplass (sandlekeplass)
4-25
150 m2
50 m
150 m
25- 200
1500 m2
150 m
2500 m2
400 m
Områdelekeplass
(kvartalslekeplass)
600- 1200 6000 m2
500 m
Aktivitetsflate (ballfelt)
150- 600
2500 m2
400 m
Rekreasjonsområde
(sentralt lekefelt)
600- 1200 6000 m2
500 m
Kommunen kan vurdere lokalisering av lekeplasser og aktivitetsområder for flere boligområder under ett, der dette
vil gi en bedre kvalitativ utforming, og kravene til nærhet og trafikksikker atkomst ellers kan tilfredsstilles. I
boligområder der det kun legges opp til nærlekeplass, bør hensynet til større barns mer arealkrevende lek ivaretas
gjennom å sikre trafikksikker atkomst til parker og friområder med ballplasser og lignende. Større lekeområder,
herunder områdelekeplass, aktivitetsflate og rekreasjonsområde, bør være offentlig tilgjengelig
Arealkrav til lekeområder gjelder også der de går utover krav til minste felles uteoppholdsareal, jf pkt. 14b.
b. Behov for lekeområder skal ivaretas i forbindelse med den enkelte utbygging. Kommunen kan vurdere
lokalisering av lekeplasser og aktivitetsområder for flere boligområder under ett, der dette vil gi en bedre
kvalitativ utforming, og kravene til nærhet og trafikksikker atkomst ellers kan tilfredsstilles. Behov for større
lekeområder, og forbindelser til disse, bør vurderes i kommuneplan eller -delplan. I boligområder der det
kun legges opp til nærlekeplass, bør hensynet til større barns mer arealkrevende lek ivaretas gjennom å
sikre trafikksikker atkomst til parker og friområder med ballplasser og lignende. Større lekeområder,
herunder områdelekeplass, aktivitetsflate og rekreasjonsområde, bør være offentlig tilgjengelig.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 8 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Retningslinjer for næringsvirksomhet Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Retningslinjer for næringsvirksomhet 16. Om retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet
16. Om retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet
Lokalisering av «rett næringsvirksomhet på rett sted» skal bidra til effektiv bruk av attraktive næringsområder, god
tilgjengelighet til arbeidsplasser og funksjoner, redusert transportbehov, og styrket grunnlag for miljøvennlig
transport og sentrumsutvikling.
17. Generelle retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet
Lokalisering av «rett næringsvirksomhet på rett sted» skal bidra til effektiv bruk av attraktive næringsområder, god
tilgjengelighet til arbeidsplasser og funksjoner, redusert transportbehov, og styrket grunnlag for miljøvennlig
transport og sentrumsutvikling.
17. Generelle retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet
a. Lokalisering av næringsvirksomheter skal baseres på virksomhetenes areal- og transportegenskaper etter
prinsipp om «rett virksomhet på rett sted»:
A - Arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter i regionen skal lokaliseres i by- og tettstedssentre, med
høy tilgjengelighet for gange og sykling og lokalt god kollektivtilgjengelighet. Virksomhetene skal gis høy
arealutnyttelse og høy parkeringsdekning for sykkel.
B - Virksomheter med middels arbeids- og besøkstetthet skal lokaliseres integrert i by-/tettstedsstrukturen
og med god gang-/sykkeltilgjengelighet. Virksomhetene skal gis middels arealutnyttelse og høy
parkeringsdekning for sykkel.
C - Virksomheter med lav arbeids- og besøks- tetthet bør ha nærhet til hovedvegnettet og kan ha lavere
arealutnyttelse og lavere gang-/sykkeltilgjengelighet.
b. Kommunene skal gjennomføre en kategorisering av næringsområdene og vurdere rekkefølge i utbygging,
basert på strategi om «rett virksomhet på rett sted» og tilpasset lokale forhold. Kategoriseringen skal legges til
grunn for kommunenes egen planlegging, behandling av private planer, og tilrettelegging for næringsbygg.
a. Lokalisering av næringsvirksomheter skal baseres på virksomhetenes areal- og transportegenskaper etter
prinsipp om «rett virksomhet på rett sted»:
A - Arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter i regionen skal lokaliseres i by- og tettstedssentre, med
høy tilgjengelighet for gange og sykling og lokalt god kollektivtilgjengelighet. Virksomhetene skal gis høy
arealutnyttelse og høy parkeringsdekning for sykkel.
B - Virksomheter med middels arbeids- og besøkstetthet skal lokaliseres integrert i by-/tettstedsstrukturen
og med god gang-/sykkeltilgjengelighet. Virksomhetene skal gis middels arealutnyttelse og høy
parkeringsdekning for sykkel.
C - Virksomheter med lav arbeids- og besøks- tetthet bør ha nærhet til hovedvegnettet og kan ha lavere
arealutnyttelse og lavere gang-/sykkeltilgjengelighet.
b. Kommunene bør skal gjennomføre en kategorisering av næringsområdene og vurdere rekkefølge i utbygging,
basert på strategi om «rett virksomhet på rett sted» og tilpasset lokale forhold. Kategoriseringen bør legges til
grunn for kommunenes egen planlegging, behandling av private planer, og tilrettelegging for næringsbygg.
Lokalisering av handel og publikumsrettede funksjoner håndteres etter planbestemmelse og retningslinjer i kapittel
4.2.
Lokalisering av handel og publikumsrettede funksjoner håndteres etter regional planbestemmelse og retningslinjer i
kapittel 4.2.
18. Arealregnskap og arealutnyttelse i næringsområder
18. Arealregnskap og arealutnyttelse i næringsområder
a. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, skal potensialet for næringsbygging i godkjente byggeområder
gjennomgås, inkludert potensialet for fortetting og transformasjon. Arealregnskapet skal brukes for å vurdere
om næringsområdene i kommunen er over- eller underdimensjonert i forhold til regionale og lokale behov i
planperioden. Ved en eventuell overdimensjonering bør det vurderes om næringsområder skal tas ut av
kommuneplanen.
b. Kommunene skal innføre bestemmelser for arealutnyttelse i by- og tettstedsnære næringsområder for å sikre
effektiv arealbruk ut fra lokale forutsetninger.
c. Det skal vises tilbakeholdenhet med omdisponering av sjønære næringsareal til annet formål i bynære områder.
Ved forslag om omdisponering skal kommunen vurdere samlet tilgang til sjønært areal i kommunen og
regionen.
a. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, bør skal potensialet for næringsbygging i godkjente byggeområder
gjennomgås, inkludert potensialet for fortetting og transformasjon. Arealregnskapet skal brukes for å vurdere
om næringsområdene i kommunen er over- eller underdimensjonert i forhold til regionale og lokale behovene i
planperioden. Ved en eventuell overdimensjonering bør det vurderes å ta næringsområder skal tas ut av
kommuneplanen.
b. Kommunene bør skal innføre bestemmelser for arealutnyttelse i by- og tettstedsnære næringsområder for å
sikre effektiv arealbruk ut fra lokale forutsetninger.
c. Det bør vises tilbakeholdenhet med omdisponering av sjønære næringsareal til annet formål i bynære områder.
Ved forslag om omdisponering skal kommunen vurdere samlet tilgang til sjønært areal i kommunen og
regionen.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 9 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 19. Kategorisering av næringsområder i bynære områder (avgrenset i figur 3.1 side 13)
19. Kategorisering av næringsområder i bynære områder (avgrenset i kart s. 48 figur 3.1 side 13)
a. Lokalisering av næringsvirksomheter i Haugesund og bynære deler av Karmøy, Tysvær og Sveio skal baseres
på inndeling av næringsområder i kategori 1-5 som illustrert i planen på side 49. Inndelingen i kategorier er
basert på prioritering som beskrevet i pkt 17 og skal detaljeres gjennom kommuneplanene:
Nærings- Type område
kategori
Områder i kategorien
Nærings- Regionsenter med høy kollektivkategori 1 tilgjengelighet og gang-/sykkelpotensiale
Haugesund sentrum
Nærings- Andre større sentre med lokalt
kategori 2 høy kollektivtilgjengelighet og
gang-/sykkelpotensiale
Kopervik, Åkra og Aksdal
sentrum, og Norheim
sentrum/Oasen
a. Lokalisering av næringsvirksomheter i Haugesund og bynære deler av Karmøy, Tysvær og Sveio skal baseres
på inndeling kategorisering av næringsområder i kategori 1-5 som illustrert i planen på side 49. Inndelingen i
kategorier Kategoriseringen er basert på prioritering prinsipper som beskrevet i pkt 17 og skal detaljeres
gjennom kommuneplanene:
Tilrettelegges for type
virksomheter
Virksomheter med regionalt
høy arbeidsplass- og/eller
besøkstetthet
Virksomheter med lokalt
høy arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet
Nærings- Områder i by-/tettstedsstrukturen Kvalamarka, Killingøy,
kategori 3 med middels kollektivtilgjengeHasseløy, Risøy. Deler av
lighet og gang-/sykkelpotensiale Raglamyr/Norheim, Frakkagjerd og Bygnes
Virksomheter med middels
arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet
Nærings- Områder langs hovedvegnettet
kategori 4 og i ytterkant av by-/tettstedsstrukturen
Ekrene, Halsane, Storøy,
Storasund, deler av Norheim
og Raglamyr, Bø, Husøy,
flyplassen, Veasletta, Aksdal
næringspark. Deler av Frakkagjerd og Bygnes
Virksomheter med lavere
arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet
Nærings- Tyngre industriområder utenfor
kategori 5 by-/tettstedsstrukturen
Hydro, Gismarvik og Kårstø
Tyngre industribedrifter
b. Innenfor byområdet Haugesund og fastlands-Karmøy skal kommunene stille krav til arealutnyttelse i næringsog sentrumsområder tilpasset områdenes lokaliseringsstrategi. Kravene skal forankres ved første rullering av
arealdelen til kommuneplanen og utarbeides som bestemmelser:
Arealutnyttelse %-BRA (min – maks)
Næringskategori 1
Høy (160-250)
Næringskategori 2
Lokalt høy (100-160)
Næringskategori 3
Middels (80-120)
Næringskategori 4
Lavere (40-80)
Områder i kategorien
Tilrettelegges for type
virksomheter
Nærings- Regionsenter med høy kollektivkategori 1 tilgjengelighet og gang-/sykkelpotensiale
Haugesund sentrum
Virksomheter med regionalt
høy arbeidsplass- og/eller
besøkstetthet
Nærings- Andre større sentre med lokalt
kategori 2 høy kollektivtilgjengelighet og
gang-/sykkelpotensiale
Kopervik, Åkra og Aksdal
sentrum, og Norheim
sentrum/Oasen
Virksomheter med lokalt
høy arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet
Nærings- Områder i by-/tettstedsstrukturen Kvalamarka, Killingøy,
kategori 3 med middels kollektivtilgjengeHasseløy, Risøy. Deler av
lighet og gang-/sykkelpotensiale Raglamyr/Norheim, Frakkagjerd og Bygnes
Næringskategori
Nærings- Type område
kategori
Virksomheter med middels
arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet
Nærings- Områder langs hovedvegnettet
kategori 4 og i ytterkant av by-/tettstedsstrukturen
Ekrene, Halsane, Storøy,
Storasund, deler av Norheim
og Raglamyr, Bø, Husøy,
flyplassen, Veasletta, Aksdal
næringspark. Deler av Frakkagjerd og Bygnes
Virksomheter med lavere
arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet
Nærings- Tyngre industriområder utenfor
kategori 5 by-/tettstedsstrukturen
Hydro, Gismarvik og Kårstø
Tyngre industribedrifter
b. Innenfor byområdet Haugesund og fastlands-Karmøy skal kommunene gjennom bestemmelser til
kommuneplanene stille krav til arealutnyttelse i nærings- og sentrumsområder tilpasset områdenes
lokaliseringsstrategi. Kravene skal forankres ved første rullering av arealdelen til kommuneplanen og utarbeides
som bestemmelser:
Nærings- Områder i kategorien
kategori
Arealutnyttelse
%-BRA
Parkeringsdekning for
bil pr 100 m2 BRA, jf.
kap. 4.5.5.
Parkeringsdekning for
sykkel pr 100 m2 BRA,
jf. kap. 4.5.5.
Nærings- Haugesund sentrum
kategori 1
Høy (min 160
%-BRA)
Handel/service:
Maks. 0,9.
Kontor/annen
næring: Maks 1,2.
Min. 3
Nærings- Norheim sentrum/Oasen Lokalt høy
kategori 2
(min. 100 %BRA)
Nærings- Kvalamarka, Killingøy,
kategori 3 Hasseløy, Risøy, deler
av Raglamyr/Norheim
Middels (min 80
%-BRA)
Nærings- Deler av Norheim og
kategori 4 Raglamyr
Lavere (min
40%-BRA)
Arealkrevende handel,
industri, verksted,
lager: Maks. 0,5.
Overgangsordning for
etablert handel/service
og kontor/annen
næring: Som
næringskategori 1-2.
Krav til parkeringsdekning er nærmere omtalt i kap. 4.5.5.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 10 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 20. Norheim og Raglamyr næringsområder
20. Norheim og Raglamyr næringsområder
Norheim og Raglamyr næringsområder skal utvikles med ulike strategier for de enkelte delområder, avhengig av
tilgjengelighet og mulighet for sentrumsutvkling:
i. Norheim sentrumsområde ved Oasen kan videreutvikles med lokalt høy arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i henhold til næringskategori 2.
ii. Delområder langs hovedruter for kollektivtransporten innenfor Norheim-Raglamyr kan videreutvikles for
virksomheter med middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet, og med krav til arealutnyttelse og
parkeringsdekning i henhold til næringskategori 3.
iii. Øvrige delområder innenfor Norheim-Raglamyr kan utvikles med lavere arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet, herunder transport, lager og engros, og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i
henhold til næringskategori 4.
Lokalisering av handel og publikumsrettede funksjoner håndteres etter planbestemmelse og retningslinjer i kapittel
4.2.
Norheim og Raglamyr næringsområder skal utvikles med ulike strategier for de enkelte delområder, avhengig av
tilgjengelighet og mulighet for sentrumsutvkling, jf. kart s. 49:
iv. Norheim sentrumsområde ved Oasen kan videreutvikles med lokalt høy arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i henhold til næringskategori 2.
v. Delområder langs hovedruter for kollektivtransporten innenfor Norheim-Raglamyr kan videreutvikles for
virksomheter med middels arbeidsplass- og/eller besøksintensitet, og med krav til arealutnyttelse og
parkeringsdekning i henhold til næringskategori 3.
vi. Øvrige delområder innenfor Norheim-Raglamyr kan utvikles med lavere arbeidsplass- og/eller
besøksintensitet, herunder transport, lager og engros, og med krav til arealutnyttelse og parkeringsdekning i
henhold til næringskategori 4.
Lokalisering av handel og publikumsrettede funksjoner håndteres etter regional planbestemmelse og retningslinjer i
kapittel 4.2.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 11 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Retningslinjer for samferdsel Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Retningslinjer for samferdsel 21. Samordning av areal- og transportutvikling
21. Samordning av areal- og transportutvikling
Strategier og rekkefølge for utvikling og utbygging av statlig, regional og kommunal transportinfrastruktur skal
samordnes med regionale strategier og rekkefølge for by-/tettstedsutvikling og arealutvikling.
Strategier og rekkefølge for utvikling og utbygging av statlig, regional og kommunal transportinfrastruktur skal
samordnes med regionale strategier og rekkefølge for by-/tettstedsutvikling og arealutvikling.
22. Tilrettelegging for god tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport
22. Tilrettelegging for god tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport
I hele regionen skal transportinfrastrukturen (statlig, regional og kommunal) utvikles for å gi god tilgjengelighet,
trafikksikkerhet og styrke miljøvennlig transport. Utviklingsstrategiene, herunder strategier for utvikling av riks- og
fylkesvegnettet, differensieres mellom ulike deler av regionen, slik som beskrevet i tabellen nederst på siden.
I hele regionen skal transportinfrastrukturen (statlig, regional og kommunal) utvikles for å gi god tilgjengelighet,
trafikksikkerhet og styrke miljøvennlig transport. Utviklingsstrategiene, herunder strategier for utvikling av riks- og
fylkesvegnettet, differensieres mellom ulike deler av regionen, slik som beskrevet i tabellen nederst på siden.
Tabell: Utviklingsstrategier for å styrke tilgjengelighet, miljøvennlig transport og trafikksikkerhet. Område
Beskrivelse
Rammer for å styrke tilgjengelighet og miljøvennlig transport Rammer for å
styrke trafikksikkerhet
Område 1:
Haugesund
byområde
Haugesund og fastlands-Karmøy, inkludert hovedvegnettet
gjennom byområdet.
Transportutvikling skal bygge opp om
sentrumsutvikling/byutvikling. Klimaforliket legges til grunn, der
vekst i persontransport tas med gange, sykling og
kollektivtransport.
Rekkefølge for prioritering av transportutvikling og -kapasitet:
Gange – sykling – kollektiv – næring – personbil.
Område 2:
Bynære hovedakser
Tettstedene
Avaldsnes, Kopervik,
Åkra, Frakkagjerd og
Aksdal. Hovedaksene
inn til byområdet (E
134 fra Aksdal og FV
47/E134 fra Åkra og
Kopervik).
Område 3:
Innenfor andre
regiondelsentre,
områdesentre og
større tettsteder
Ølen, Etne, Sauda,
Sveio, Skudenes, Vea,
Føresvik, Skånevik,
Slåttevik, Sandeid,
Vikedal, Skjold,
Ølensvåg.
Område 4: Regionen for øvrig
Tabell: Utviklingsstrategier for å styrke tilgjengelighet, miljøvennlig transport og trafikksikkerhet. Område
Beskrivelse
Rammer for å styrke tilgjengelighet og miljøvennlig transport Rammer for å
styrke trafikksikkerhet
Utgangspunkt
i 0-visjonen.
Økt trafikksikkerhet for
alle trafikantgrupper.
Område 1:
Haugesund
byområde
Haugesund og fastlands-Karmøy, inkludert hovedvegnettet
gjennom byområdet.
Transportutvikling skal bygge opp om
sentrumsutvikling/byutvikling. Klimaforliket legges til grunn, der
vekst i persontransport tas med gange, sykling og
kollektivtransport.
Rekkefølge for prioritering av transportutvikling og -kapasitet:
Gange – sykling – kollektiv – næring – personbil.
Transportutvikling skal ikke vanskeliggjøre sentrumsutvikling.
Mest mulig av vekst i persontransport tas med gange, sykling og
kollektivtransport.
Rekkefølge for prioritering av transportutvikling og -kapasitet på
hovedaksene: Kollektiv – næring – personbil. Hovedfokus på
gange og sykling innenfor tettsted.
Område 2:
Bynære hovedakser
Tettstedene
Avaldsnes, Kopervik,
Åkra, Frakkagjerd og
Aksdal. Hovedaksene
inn til byområdet (E
134 fra Aksdal og FV
47/E134 fra Åkra og
Kopervik).
Transportutvikling skal ikke vanskeliggjøre sentrumsutvikling.
Mest mulig av vekst i persontransport tas med gange, sykling og
kollektivtransport.
Rekkefølge for prioritering av transportutvikling og -kapasitet på
hovedaksene: Kollektiv – næring – personbil. Hovedfokus på
gange og sykling innenfor tettsted.
Transportutvikling skal ikke vanskeliggjøre sentrumsutvikling.
Mest mulig av vekst i interntransport innenfor tettsted tas med
gange og sykling.
Hovedfokus på gange og sykling innenfor tettsted. Regionale
kollektivruter mellom større tettsteder.
Ikke planlegging for begrensning av transportkapasitet for
personbil.
Skoleskyss og grunntilbud kollektiv.
Tilgjengelighet baseres i stor grad på
biltransport.
Område 3:
Innenfor andre
regiondelsentre,
områdesentre og
større tettsteder
Ølen, Etne, Sauda,
Sveio, Skudenes, Vea,
Føresvik, Skånevik,
Slåttevik, Sandeid,
Vikedal, Skjold,
Ølensvåg.
Transportutvikling skal ikke vanskeliggjøre sentrumsutvikling.
Mest mulig av vekst i interntransport innenfor tettsted tas med
gange og sykling.
Hovedfokus på gange og sykling innenfor tettsted. Regionale
kollektivruter mellom større tettsteder.
Ikke planlegging for begrensning av Opprettholde
transportkapasitet for personbil.
Skoleskyss og grunntilbud kollektiv.
Tilgjengelighet baseres i stor grad på
biltransport.
Område 4: Regionen for øvrig
Utgangspunkt
i 0-visjonen.
Økt trafikksikkerhet for
alle trafikantgrupper.
a. For regionsenter, regiondelsentre, områdesentre og andre større tettsteder, jf. tabell i pkt. 22, skal det utvikles
et trafikksikkert og sammenhengende hovedsykkelnett og sammenhengende transportnett for gående innenfor
tettstedene. Sentrumsområdene skal være tilknyttet hovedsykkelnett, sammenhengende transportnett for
gående, og hovedrutenett for kollektivtransport der dette finnes. Nærservice skal ha tilknytning til lokalnett for
syklende og gående.
b. Infrastruktur for miljøvennlig transport skal vises i kommuneplan, kommunedelplan eller områdeplan. Planene
skal vise hovedrutenett for kollektivtransport, hovedsykkelnett og sammenhengende transportnett for gående
innenfor tettstedene.
a. For regionsenter, regiondelsentre, områdesentre og andre større tettsteder, jf. tabell i pkt. 22, skal det utvikles
et trafikksikkert og sammenhengende hovedsykkelnett og sammenhengende transportnett for gående innenfor
tettstedene. Sentrumsområdene skal være tilknyttet hovedsykkelnett, sammenhengende transportnett for
gående, og hovedrutenett for kollektivtransport der dette finnes. Nærservice skal ha tilknytning til lokalnett for
syklende og gående. Infrastrukturen for miljøvennlig transport skal vises i kommuneplan, kommunedelplan eller
områdeplan. Planene skal vise hovedrutenett for kollektivtransport, hovedsykkelnett og sammenhengende
transportnett for gående innenfor tettstedene.
23. Hovednett for miljøvennlig transport i tettsteder
23. Hovednett for miljøvennlig transport i tettsteder
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 12 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 24. Generelle krav til parkering i tettsteder
24. Generelle krav til parkering i tettsteder
a. For regionsenter, -delsentre, områdesentre og andre større tettsteder, jf. tabell i pkt 22, skal kommunale planer
sette krav til parkering som bygger opp under mål om sentrumsutvikling og økt andel miljøvennlig transport.
Innenfor tettstedene skal det settes mini- mums-normer for sykkelparkering i sentrumsområder,
næringsområder og konsentrert boligbebyggelse. Sentrumsområder bør planlegges for økt gange og sykling, og
med offentlig parkering i ytterkant av sentrum. Næringsparkering bør tilpasses kvartalsstrukturen. Normer for
parkering bør inngå i en helhetlig parkeringsstrategi.
b. I kommuneplanene skal det settes krav til mobilitets- plan ved etablering av virksomheter med > 50 ansatte eller
BRA > 1000m2. Mobilitetsplanen skal beskrive transporttilbudet i det aktuelle området, angi forventet
transportbehov og reisemiddelfordeling for virksomheten (ansatte og besøkende), og identifisere tiltak for å
stimulere til økt andel miljøvennlig transport.
c. I boligområder med konsentrert bebyggelse bør det legges til rette for felles parkering for å redusere konflikt
med uteoppholdsareal og gangsoner.
a. For regionsenter, -delsentre, områdesentre og andre større tettsteder, jf. tabell i pkt 22, bør kommunale planer
sette krav til parkering som bygger opp under mål om sentrumsutvikling og økt andel miljøvennlig transport.
Innenfor tettstedene bør skal det settes minimums-normer for sykkelparkering i sentrumsområder,
næringsområder og konsentrert boligbebyggelse. Sentrumsområder bør planlegges for økt gange og sykling, og
med offentlig parkering i ytterkant av sentrum. Næringsparkering bør tilpasses sentrums-kvartalsstrukturen.
Normer for parkering bør inngå i en helhetlig parkeringsstrategi.
b. I kommuneplanene bør skal det settes krav til mobilitetsplan ved etablering av virksomheter med > 50 ansatte
eller BRA > 1000m2. Mobilitetsplanen skal beskrive transporttilbudet i det aktuelle området, angi forventet
transportbehov og reisemiddelfordeling for virksomheten (ansatte og besøkende), og identifisere tiltak for å
stimulere til økt andel miljøvennlig transport.
c. I boligområder med konsentrert bebyggelse bør det legges til rette for felles parkering for å redusere konflikt
med uteoppholdsareal og gangsoner.
25. Prioritering av transportformer i bynære områder (avgrenset i figur 3.1 side 13)
25. Prioritering av transportformer i bynære områder (avgrenset i kart s. 53 figur 3.1 side 13)
a. I byområdet og innenfor tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal, gis gange, sykling og
deretter kollektivtransport hovedprioritet ved transport- og kapasitetsutvikling før næringstransport og
persontransport med bil.
b. I byområdet, og på hovedaksene inn til byområdet, skal framkommelighet for kollektivtransporten prioriteres i
hovedrutenettet. Langs hovedsykkelnett i byområdet skal syklende separeres fra gående og motorisert trafikk.
26. Restriktiv parkeringspolitikk i bynære områder
a. I byområdet og innenfor tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal, gis gange, sykling og
deretter kollektivtransport hovedprioritet ved transport- og kapasitetsutvikling før næringstransport og
persontransport med bil.
b. I byområdet, og på hovedaksene inn til byområdet, skal framkommelighet for kollektivtransporten prioriteres i
hovedrutenettet. Langs hovedsykkelnett i byområdet skal syklende separeres fra gående og motorisert trafikk.
26. Restriktiv parkeringspolitikk i bynære områder (avgrenset i kart s. 53)
a. Boligparkering ved konsentrert bebyggelse:
I byområdet og innenfor tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal, skal kommunene sette
maks-normer for bilparkering og minimums-normer for sykkelparkering i bolig- områder med konsentrert
bebyggelse.
b. Næringsparkering i byområdet:
Innenfor byområdet Haugesund/fastlands-Karmøy skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og
minimums-normer for sykkelparkering i nærings- og sentrumsområder. Kravene bygger opp om
lokaliseringsstrategi for næringsvirksomhet (næringskategori 1-4, jf. kart s. 49 og retningslinjer s. 51), der
næringsområdene planlegges for virksomheter med ulik arbeidsplass- og besøksintensitet. Kravene skal
forankres ved første rullering av arealdelen til kommuneplanen og utarbeides som bestemmelser:
a. Boligparkering ved konsentrert bebyggelse i bynære områder (avgrenset i kart s. 53):
I byområdet (avgrenset i kart s. 53) og innenfor tettstedene Avaldsnes, Kopervik, Åkra, Frakkagjerd og Aksdal,
skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og minimums-normer for sykkelparkering i boligområder
med konsentrert bebyggelse.
b. Næringsparkering i byområdet (avgrenset i kart s. 53):
Innenfor byområdet Haugesund/fastlands-Karmøy skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og
minimums-normer for sykkelparkering i nærings- og sentrumsområder. Kravene bygger opp om
lokaliseringsstrategi for næringsvirksomhet, jf. pkt 19: (næringskategori 1-4, jf. kart s. 49 og retningslinjer s. 51),
der næringsområdene planlegges for virksomheter med ulik arbeidsplass- og besøksintensitet. Kravene skal
forankres ved første rullering av arealdelen til kommuneplanen og utarbeides som bestemmelser:
Næringskategori
Næringsområder
Parkeringsdekning for bil
pr 100 m2 BRA
Parkeringsdekning for sykkel
pr 100 m2 BRA
Næringskategori
Næringsområder
Parkeringsdekning for bil
pr 100 m2 BRA
Parkeringsdekning for sykkel
pr 100 m2 BRA
Næringskategori 1
Haugesund sentrum.
Min. 3
Næringskategori 1
Haugesund sentrum.
Norheim sentrum/Oasen.
Min. 3
Næringskategori 2
Norheim sentrum/Oasen.
Handel/service:
Maks. 0,9.
Kontor/annen næring:
Maks 1,2.
Min. 3
Næringskategori 2
Handel/service:
Maks. 0,9.
Kontor/annen næring:
Maks 1,2.
Næringskategori 3
Kvalamarka, Killingøy,
Hasseløy, Risøy, næringsområder i søndre bydel og deler
av Raglamyr/Norheim
Min. 3
Næringskategori 3
Kvalamarka, Killingøy,
Hasseløy, Risøy, næringsområder i søndre bydel og deler
av Raglamyr/Norheim
Næringskategori 4
Deler av Norheim og Raglamyr
Min. 3
Næringskategori 4
Deler av Norheim og Raglamyr
Arealkrevende handel,
industri, verksted, lager:
Maks. 0,5.
Overgangsordning for
etablert handel/service og
kontor/annen næring:
Som næringskategori 1-2.
Næringsparkering i bynære områder:
I bynære områder for øvrig skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og minimums- normer for
sykkelparkering i nærings- og sentrumsområder. Kravene skal bygge opp om lokaliseringsstrategi for
næringsvirksomhet i de enkelte områdene.
d. Behov for minimumskrav for bilparkering og innføring av frikjøpsordninger vurderes i kommuneplanene.
Min. 3
Arealkrevende handel,
industri, verksted, lager:
Maks. 0,5.
Overgangsordning for
etablert handel/service og
kontor/annen næring:
Som næringskategori 1-2.
Min. 3
c.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. Min. 3
c.
Næringsparkering i bynære områder (avgrenset i kart s. 53):
I bynære områder for øvrig skal kommunene sette maks-normer for bilparkering og minimums- normer for
sykkelparkering i nærings- og sentrumsområder. Kravene skal bygge opp om lokaliseringsstrategi for
næringsvirksomhet i de enkelte områdene.
d. Behov for minimumskrav for bilparkering og innføring av frikjøpsordninger vurderes i kommuneplanene.
13 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Retningslinjer for Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) Retningslinjer for kjerneområde landbruk 27. Kjerneområde landbruk i kommuneplanene
27. Kjerneområde landbruk i kommuneplanene
Kjerneområde landbruk i regional plan skal vises som hensynsoner i kommuneplanen. Spredt utbygging i
kjerneområdene til formål utenfor landbruksnæringen, tillates ikke.
Kjerneområde landbruk i regional plan skal vises som hensynsoner i kommuneplanen. Spredt utbygging i
kjerneområdene til formål utenfor landbruksnæringen, tillates ikke.
Retningslinjer for Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) 28. Forvaltning av LNF-områder
a. Kommunene skal i sine kommuneplaner trekke klare grenser mellom landbruks-, natur og friluftsområder og
utbyggingsområdene. Det skal innarbeides retningslinjer for forvaltning av LNF-områdene i tråd med
retningslinjene gitt i regionalplan.
b. Verdifulle landbruks- natur- og friluftsområder samt viktige kulturlandskaps- og kulturminneområder skal
bevares mest mulig sammenhengende. Hensynet til biologisk mangfold skal vektlegges.
29. Gardshus på aktiv landbrukseiendom
a. På bruk med avgrensede ressurser og/eller ikke selvstendig drift, tillates ikke oppføring av mer enn én bolig.
Unntak kan vurderes i områder med særlige bosettingshensyn, eller på eiendommer hvor kulturverninteresser
tilsier vern av eksisterende bolig.
b. Behov for mer enn én bolig på gardsbruk i aktiv drift, må vurderes konkret og individuelt med bakgrunn i
bruksstørrelse og faktisk produksjonsomfang på søknadstidspunktet.
30. Nye driftsbygninger
Nye driftsbygninger skal som hovedregel plasseres som en integrert del av eksisterende tun. Bygningene må i
minst mulig grad bygges på dyrka jord. Eventuell byggesøknad som omfatter dyrka jord må dokumentere at
alternative plasseringer er vurdert. Riving av eldre driftsbygninger og gjenbruk av tomt, skal inngå i en slik
alternativvurdering. Hensynet til driftsmessige gode løsninger, arealforbruk, kulturminner, miljø-, forurensning- og
kulturlandskapshensyn og byggestetikk, er selvstendige moment som skal vurderes av kommunen ved
byggesaksbehandlingen.
31. Bruksrasjonaliseringer
a. Fradeling av tun ved salg av resteiendommen som tilleggsjord til nærliggende bruk, kan vurderes der en oppnår
en god bruksrasjonalisering av samfunnsmessig vekt. Fradeling av tun medfører bruksendring som krever
dispensasjon etter plan- og bygningsloven.
b. Størrelsen på fradelte tun skal avgrenses til bolig med naturlig tomt. Fradelt tun skal ikke inkludere
jordbruksareal.
c. Driftsbygninger skal ved fradeling som hovedregel følge tilleggsjorden. For driftsbygninger med liten driftsog/eller samfunnsmessig verdi, skal det vurderes vilkår om riving for delingssamtykket.
28. Forvaltning av LNF-områder
a. Kommunene skal i sine kommuneplaner trekke klare, langsiktige grenser mellom landbruks-, natur og
friluftsområder og utbyggingsområder. Verdifulle Landbruks- natur- og friluftsområder som er viktige for
matproduksjon, samt viktige kulturlandskaps- og kulturminneområder, skal bevares mest mulig
sammenhengende. Hensynet til biologisk mangfold skal vektlegges. Det skal innarbeides retningslinjer for
forvaltning av LNF-områdene i tråd med retningslinjene gitt i regionalplan.
29. Gardshus på aktiv landbrukseiendom
a. På bruk med avgrensede ressurser På små gårdsbruk, og/eller ikke eller bruk som ikke har selvstendig drift, bør
det ikke tillates ikke oppføring av mer enn én bolig. Unntak kan vurderes i områder med særlige
bosettingshensyn, eller dersom på eiendommer hvor kulturverninteresser tilsier vern av eksisterende bolig.
b. Behov for mer enn én bolig på gardsbruk i aktiv drift, må vurderes konkret og individuelt med bakgrunn i
bruksstørrelse og faktisk produksjonsomfang på søknadstidspunktet.
30. Bruksrasjonaliseringer Fradeling av tun
a. Fradeling av tun ved salg av resteiendommen som tilleggsjord til nærliggende bruk, kan vurderes der det
oppnås en god bruksrasjonalisering av samfunnsmessig vekt. Fradeling av tun medfører bruksendring som
krever dispensasjon etter plan- og bygningsloven.
b. Boligfortetting på fradelte tun, eller på spredte boligeiendommer i landbruksområdene, er ikke ønskelig av
hensyn til landbruksdriften tillates ikke. Unntak kan vurderes i de deler av planområdet hvor det er dokumentert
områder med særlige bosettingshensyn. Oppføring av bolig i LNF-områdene krever dispensasjon fra plan- og
bygningsloven
c. Størrelsen på fradelte tun bør skal avgrenses til bolig med naturlig tomt og Fradelt tun skal ikke inkludere
jordbruksareal.
d. Driftsbygninger bør skal ved fradeling som hovedregel følge tilleggsjorden. For driftsbygninger med liten driftsog/eller samfunnsmessig verdi, bør skal det vurderes vilkår om riving for delingssamtykket.
31. Gårdstilknyttet tilleggsnæring
Gårdstilknyttet tilleggsnæring Bygdenæring må ikke være til vesentlig ulempe for landbruksdriften eller
omkringliggende eiendommer, og den må være knyttet til landbrukseiendommen.
32. Gårdstilknyttet næring
Gårdstilknyttet tilleggsnæring må ikke være til vesentlig ulempe for omkringliggende eiendommer og den må være
knyttet til landbrukseiendommen.
32. Nye driftsbygninger
Nye driftsbygninger bør skal som hovedregel plasseres som en integrert del av eksisterende tun. Bygningene bør
og i minst mulig grad bygges på dyrka jord. Ved eventuell søknad om bygging på dyrka jord, må det Eventuell
byggesøknad som omfatter dyrka jord må dokumenteres at alternative plasseringer er vurdert. Det må også
vurderes å rive eldre driftsbygninger og gjenbruke tomta.herunder riving av eldre driftsbygninger og gjenbruk av
tomt, skal inngå i en slik alternativvurdering. Hensynet til driftsmessige gode løsninger, arealforbruk, kulturminner,
miljø-, forurensning- og kulturlandskapshensyn og byggestetikk, er selvstendige moment som skal vurderes av
kommunen ved byggesaksbehandlingen.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 14 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: 33. Bruk av ledige driftsbygninger på aktiv landbrukseiendom
a. Bruk av ledige bygninger til virksomhet ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet, tillates som hovedregel ikke.
Eventuell bruksendring bør kan gis for tidsavgrenset periode, ikke varig endring.
b. Bruk til formål ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet som krever større og varige investeringer i
eksisterende bygg, tillates ikke.
33. Bruk av ledige driftsbygninger på aktiv landbrukseiendom
a. Bruk av ledige bygninger til virksomhet ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet, tillates som hovedregel ikke.
Eventuell bruksendring bør gis for tidsavgrenset periode, ikke varig endring.
b. Bruk til formål ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet som krever større og varige investeringer i
eksisterende bygg, tillates ikke.
34. Bruk av ledige driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter
34. Bruk av ledige driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter
a. Bruksendring av eksisterende driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter, og som er egnet til
passiv næringsbruk (f. eks lager), kan vurderes. Bruken må være forenelig med landbruks- interessene i
området. Godkjent bruksendring bør gis for tidsavgrenset periode. Varig endring kan vurderes etter at den
tidsavgrensede perioden er gått ut og driften ikke har skapt konflikter med bl.a. naboer/land- bruksdriften.
b. Bruksendring for publikumsrettet virksomhet tillates som hovedregel ikke.
a. Eventuell bruksendring av eksisterende driftsbygninger på fradelte tun eller på passivt driftssenter, og som er
egnet til passiv næringsbruk (f. eks lager), kan vurderes. Bruken må være forenlig med landbruksinteressene i
området. Godkjent Eventuell bruksendring bør gis for tidsavgrenset periode. Varig endring kan vurderes etter at
den tidsavgrensede perioden er gått ut og driften ikke har skapt konflikter med bl.a. naboer/land- bruksdriften.
b. Bruksendring for publikumsrettet virksomhet tillates som hovedregel ikke.
35. Massefyllinger
35. Boligfortetting i LNF-områdene
Boligfortetting på fradelte tun, eller på spredte boligeiendommer i landbruksområdene, tillates ikke. Unntak kan
vurderes i de deler av planområdet hvor det er dokumentert særlige bosettingshensyn. Oppføring av bolig i LNFområdene krever dispensasjon fra plan- og bygningsloven.
36. Massefyllinger
a. Alle områder som vurderes brukt til deponering av rene gravemasser, skal behandles som saker etter plan og
bygningsloven og nødvendige særlover. Behandlingen må også omfatte krav om tiltak for å hindre forurensning
av vassdrag.
b. Regional grønnstruktur og restarealer i LNF-områdene, som myr, ugjødsla beite m.m., som er verdifulle for
biologisk mangfold, vannkvalitet og som gjen- værende landskapselementer, skal ikke benyttes til deponering
av masser.
c. Massedeponeringen skal utføres på en slik måte at arealet etter avsluttet deponering kan dyrkes opp til bedre
kvalitet enn før deponering.
a. Alle områder som vurderes brukt til deponering av rene gravemasser, skal behandles som saker etter plan og
bygningsloven og nødvendige særlover. Behandlingen må også omfatte krav om tiltak for å hindre forurensning
av vassdrag.
b. Regional grønnstruktur og restarealer i LNF-områdene, som myr, ugjødsla beite m.m., som er verdifulle for
biologisk mangfold, vannkvalitet og som gjenværende landskapselementer, skal ikke benyttes til deponering av
masser.
c. Deponering av rene gravemasser på landbruksareal skal utføres på en slik måte at produksjonsmulighetene
forbedres. Massedeponeringen skal utføres på en slik måte at arealet etter avsluttet deponering kan dyrkes opp
til bedre kvalitet enn før deponering.
36. Bevaring av matjord ved utbygging
Matjord fra nye godkjente byggeområder skal brukes som en ressurs på en bærekraftig og landbruksmessig
forsvarlig måte, for videre bruk til matproduksjon.
37. Bevaring av matjord ved utbygging
Matjord fra nye godkjente byggeområder skal brukes som en ressurs på en bærekraftig og landbruksmessig
forsvarlig måte, for videre bruk til matproduksjon.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. 15 VEDLEGG 3: REVIDERT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER ETTER HØRING, VERSJON 11. MAI 2015 Kolonne 1: Forslag til retningslinjer i høringsutkast, datert 29. Januar 2015: Kolonne 2: Revidert forslag til retningslinjer etter høring, versjon 11. Mai 2015: Retningslinjer for Regional grøntstruktur
38. Generelle retningslinjer for grønnstruktur
Retningslinjer for Regional grøntstruktur
37. Generelle retningslinjer for grønnstruktur
a. Kommunene bør gjennomføre landskapsvurderinger og kartlegging av biologisk mangfold som grunnlag for
fastsettelse av hensynssoner for landskap eller biologisk mangfold
b. Det skal trekkes klare og langsiktige grenser mellom utbyggingsområder og grønnstrukturen, der verdifulle
områder bevares mest mulig sammenhengende. Det skal legges vekt på å oppnå god sammenheng og
forbindelser mellom grønnstruktur innenfor og utenfor byggesonen også på tvers av kommunegrensene.
c. Fra boligområdene skal det være god tilgang til varierte og gode opplevelses- og aktivitetsområder - for å sørge
for plass for lek og variert friluftslivs- og idrettsaktivitet.
d. I kommunal planlegging skal det stilles krav til rekkefølge som sikrer at viktige forbindelser/ lenker i
grønnstrukturen etableres, opprettholdes eller gis en kvalitetsmessig forbedring før nye og nærliggende
utbyggingsområder tas i bruk
39. Innarbeiding av regional grønnstruktur i kommunale planer i bynære områder (avgrenset i figur 3.1 side
13)
Regional grønnstruktur skal innarbeides og detaljeres i kommuneplaner og reguleringsplaner basert på oppdatert
kunnskapsgrunnlag og lokale forhold.
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET, VERSJON 11. MAI 2015. a. Det skal Kommunene skal i sine kommuneplaner trekkes klare og langsiktige grenser mellom
utbyggingsområder og grønnstrukturen, der verdifulle områder bevares mest mulig sammenhengende. Det skal
legges vekt på å oppnå god sammenheng og forbindelser mellom grønnstruktur innenfor og utenfor
byggesonen - også der dette går på tvers av kommunegrensene.
b. Som del av kommuneplanarbeidet bør kommunene bør gjennomføre landskapsvurderinger og kartlegging av
biologisk mangfold som grunnlag for fastsettelse av hensynssoner for landskap eller biologisk mangfold.
c. Fra boligområdene skal det være god tilgang til varierte og gode opplevelses- og aktivitetsområder - for å sørge
for plass for som gir muligheter for lek og variert friluftslivs- og idrettsaktivitet.
d. I kommunal planlegging bør skal det stilles krav til rekkefølge som sikrer at viktige forbindelser/ lenker i
grønnstrukturen etableres, opprettholdes eller gis en kvalitetsmessig forbedring før nye og nærliggende
utbyggingsområder tas i bruk
38. Innarbeiding av regional grønnstruktur i kommunale planer i bynære områder (avgrenset i kart s. 70
figur 3.1 side 13)
I bynære områder (avgrenset i kart s. 70) skal regional grønnstruktur skal innarbeides og detaljeres i
kommuneplaner og reguleringsplaner basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag og lokale forhold.
16 VEDLEGG 4: REFERAT FRA FELLES STYRINGS- OG PROSJEKTGRUPPEMØTE 30. APRIL
REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET
REFERAT FRA FELLESMØTE I STYRINGS- OG PROSJEKTGRUPPENE
Dato:
Tid:
Sted:
30. april 2015.
Kl. 08.00 – 09.15.
Scandic Maritim Hotell, Haugesund.
Tilstede fra styringsgruppen:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Organisasjon
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Haugesund kommune
Haugesund kommune
Karmøy kommune
Karmøy kommune
Bokn kommune
Etne kommune
Sauda kommune
Sveio kommune
Tysvær kommune
Utsira kommune
Vindafjord kommune
Navn
Fylkesordfører Janne Johnsen
Fylkesvaraordfører Terje Halleland
Tom Tvedt
Per Kåre Foss
Arne Bergsvåg
Anita Garlid Johannesen
Ordfører Petter Steen
Varaordf. Sven Olsen
Ordfører Aase Simonsen
Varaordf. Susan Elin Borg
Ordfører Kyrre Lindanger
Ordfører Sigve Sørheim
Ordfører Frode Sulen
Ordfører Ruth Eriksen
Ordfører Harald Stakkestad
Ordfører Marte Eide Klovning
Ordfører Ole Johann Vierdal
Til stede
X
X
Gustav Løge Fosse
X
X
X
X
X
X
X
X
Kristine Aurdal
X
X
Tilstede fra prosjektgruppen:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Organisasjon
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Hordaland
Statens vegvesen, Region Vest
Statens vegvesen, Region Vest
Statens vegvesen, Region Vest
Kystverket Vest
Fiskeridirektoratet Region Sør
Haugesundregionens Næringsforening
Haugesund kommune
Haugesund kommune
Karmøy kommune
Tysvær kommune
Tysvær kommune
Vindafjord kommune
Sauda kommune
Bokn kommune
Utsira kommune
Etne kommune
Sveio kommune
Navn
Christine Haver
Bernt Østnor
Gottfried Heinzerling
Rasmus Davidsen
Hans Christian Engum
Anette Mokleiv
Morten Sageidet
Berit Karin Rystad
Oddrun Lund
Tone Stople
Ivar Thorkildsen
Anne Britt Ottøy
Leni Marie Lisæther
Rolf Sjursen
Elisabeth Kynbråten
Vigleik Winje
Jarle Stunes
Bjørn Bruaset
Linda Olsen
Anne Sofie Sandvik
Jostein Overskeid
Hans Faye
Atle Grimsby
Erik Kvalheim
Åse Aleheim
Til stede
X
X
X
X
X
X
X
X
Bente Fuglseth
X
Rolf Børseth
X
X
X
X
X
Wictor Juul
Jan Erik Nygaard
Tor Erling Skare
X
X
VEDLEGG 4: REFERAT FRA FELLES STYRINGS- OG PROSJEKTGRUPPEMØTE 30. APRIL
MERKNADER TIL INNKALLING OG REFERAT
Det var ingen merknader til innkallingen.
Det var ingen merknader til referatet.
S-SAK 20/14: INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER OG FORSLAG TIL ENDRINGER I
PLANEN
Saken gjelder
Etter høringen av «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» er det gjort enkelte endringer
i planforslaget. Hensikten med møtet var å gi styrings- og prosjektgruppene anledning til å
kommentere behandlingen av høringsinnspillene – og eventuelt løfte fram momenter de særlig vil
påpeke overfor fylkesutvalg og fylkesting. Kommentarer/anbefalinger legges inn i referatet fra møtet,
og som følger med sakspapirene til fylkesutvalg og fylkesting.
Bakgrunn
Rogaland og Hordaland fylkeskommuner har tatt «Regional plan for areal og transport på
Haugalandet» opp til behandling og hatt planforslaget ute til høring. Det har kommet 25
høringsuttalelser med 238 enkelt-momenter. Høringsuttalelsene er kommentert, og det er gjort enkelte
endringer i planen. Kommentarer til høringsuttalelsene, beskrivelse av endringer, og revidert
plandokument var sendt ut før møtet.
Orientering fra Rogaland og Hordaland fylkeskommuner
Rogaland fylkeskommune orienterte innledningsvis om hovedtrekkene i høringsinnspillene som har
kommet inn, sentrale punkter, hvordan disse har blitt vurdert, og endringer som er gjort etter høringen.
I sammenstillingen av høringsinnspillene (vedlegg 5a og 5b til møtet) er enkelt-punkter i alle
høringsinnspill gjengitt, og med tilhørende kommentarer.
Tilslutning til hovedgrep:
Generelt er det bred tilslutning fra høringsinstansene til hovedgrepet og planens oppfølging av «By og
tettsted»-strategien. Det er også tilslutning til å etablere et fast ATP-samarbeid for oppfølging av
arbeidet.
Innvendinger om for sterk styring:
Mange av innvendingene som har kommet, dreier seg om at planen oppfattes som styrende, med
mange «skal-formuleringer» og høy detaljeringsgrad, og at dette begrenser rom for lokale tilpasninger
eller utviklingsmuligheter. Dette påpekes generelt, og spesifikt på enkelt-tema som
senterstruktur/antall og størrelse på sentre, styring av handel utenfor sentre, prioritering og rekkefølge
i boligbygging, krav til bokvalitet, strategi for næringslokaliseringer, parkeringsnormer, og
retningslinjer for tiltak i LNF-områder. Rogaland fylkeskommune har i sine kommentarer vist til at de
senere års utvikling på flere områder ikke har vært i tråd med nasjonale, regionale og kommunale mål.
Det har derfor vært tilslutning til hovedstrategien «By og tettsted», og som omfattet behov for å endre
dagens planer for å styrke by-/tettstedsutviklingen, gi korte avstander og mer miljøvennlig transport.
Ambisjonen om å dreie utviklingen, kombinert med de store arealreservene som allerede er planlagt,
vurderes reelt sett å gi behov for sterkere virkemidler enn det som er lagt inn i planen. Det er likevel
gjort enkelte endringer i høringsforslaget ved at en del «skal-formuleringer» har blitt omformulert eller
endret til «bør». Gjennom kommunale planer har for øvrig kommunene ytterligere rom for
detaljeringer.
Innspill om sterkere samferdsel-satsing:
Videre er det innspill fra en del høringsinstanser med ønsker om en tydeligere satsing på vegutbygging
og prioritering av enkelt-strekninger, og om høyere ambisjoner, større fleksibilitet og større detaljering
i satsing på kollektivtransport og sykling. Rogaland fylkeskommune har svart at det må være samsvar
mellom planleggingen og tilgjengelige ressurser dersom planer skal være reelle styringsverktøy.
Planen er lagt på et strategisk nivå, og vurdering av enkelt-prosjekter og detaljering vil komme i
VEDLEGG 4: REFERAT FRA FELLES STYRINGS- OG PROSJEKTGRUPPEMØTE 30. APRIL
handlingsprogram og planer på lavere nivå. Kollektivtransporten i regionen er på et kritisk nivå, og
satsingen for å snu dette må starte der potensialet for høyere markedsandeler er størst.
Ønske om differensiering i planen mellom Rogaland og Hordaland:
I forlengelse av at planen oppfattes som styrende, ønsker Sveio og Etne at det skal gjøres en
differensiering i planen mellom Rogaland og Hordaland. Dette begrunnes med at Hordaland
fylkeskommune allerede har regionale planer for eksempelvis senterstruktur og handel. Spesifikt
ønskes det at retningslinjer for landbruk ikke blir en del av planen i Hordaland, og det ønskes åpning
for større handelsetableringer utenfor sentrene. Rogaland fylkeskommune har sett det som en
utfordring dersom det skulle vedtas ulike planversjoner i de to fylkene. Planen utgjør et helhetlig arealog transportgrep, der de enkelte temaene henger sammen. Endringer i sentrale areal- og transporttema
vil svekke helheten, åpne for forskjellsbehandling mellom kommunene, og vanskeliggjøre en felles
oppfølging av planen gjennom ATP-samarbeid, bymiljø/bypakke mv.
Vurderinger fra Hordaland fylkeskommune:
Hordaland fylkeskommune orienterte om sine vurderinger av høringsinnspillene. De ser Haugalandet
som en felles region, og at det er viktig at areal- og transportgrepene i planen er felles for hele
regionen. Regionalplanavdelingen slutter seg til felles vurderinger framført av Rogaland.
Når det gjelder landbruksdelen av planen, vurderer Hordaland at denne ikke på samme måte er
integrert i det samlede areal- og transportgrepet, og at det derfor kan være rom for avvik mellom
Rogaland og Hordaland på dette området. Landbruk er viktig i forhold til areal og transport med tanke
på omdisponering av landbruksjord, men Hordaland vurderer at dette ivaretas selv om en tar
landbruksdelen ut av planen. Det ble også vist til at Hordaland skal starte opp et arbeid med plan for
LNF-områder i fylket, og at landbruk ville bli håndtert der. Retningslinjer som går mer på utvikling av
landbruksdriften vurderes å være mindre knyttet til areal og transport. De vil derfor anbefale at
landbruks-kapitlet ikke blir gjeldende for Hordaland.
Innspill fra styrings- og prosjektgruppene til revidert planforslag
Etne kommune:
 Etne kommune er fornøyd med signalene fra Hordaland fylkeskommune om at de vil anbefale
en deling når det gjelder landbruksdelen av planen. Oppfatter at i Haugalandsplanen er
argumentasjon fra Jæren flyttet opp til Haugalandet, og at landbruksdelen omfatter elementer
fra annet lovverk, og som ikke bør stå «dobbelt opp». Ønsker ikke byggeforbud, men å kunne
ha mindre byggefelt.
 Etne deler Sveio sin oppfatning om at det bør tillates 3.000 m2 handel også utenfor
sentrumsområder.
 Ønsker å endre setning om at «innenfor fylkeskommunale budsjettrammer er det i liten grad
rom for større veiutbygginger i områder som ikke har grunnlag for bompengefinansiering.»
Oppfatter at dette ikke hensyntar planlagte prosjekter i Hordaland.
Svar fra Hordaland fylkeskommune: Foreslår å legge til en setning om at «Regionalplan for
transport i Hordaland» fortsatt gjelder.
Haugesund kommune:
 Haugesund er fornøyd med at innspill om oppfølgende planlegging på Norheim/Raglamyr er
tatt til følge. Behov for å se nærmere på hva det skal være anledning til å utvikle i disse
områdene.
 Kommunen ønsker større fleksibilitet med hensyn til hvilke boligområder som havner i
hvilken fase/relokalisering ved vurdering av «innenfra og ut».
 Ønsker at ruten Sveio-Haugesund blir forstadsrute – tilsvarende som rutene fra Tysvær og
Karmøy. Viser til lang planhorisont og at pendling fra Sveio ikke ser ut til å være så mye
lavere enn fra Tysvær.
 Viser til at dersom en mener en vil bygge en tettere region med mer miljøvennlig transport, så
må en gjøre noe med det. Skal en ha en plan, så må den på en eller annen måte være styrende.
VEDLEGG 4: REFERAT FRA FELLES STYRINGS- OG PROSJEKTGRUPPEMØTE 30. APRIL
Karmøy kommune:
 Karmøy mener det er behov for planen og at den på mange måter er grei. Planen må imidlertid
i større grad være rettledende og ikke styrende. Må være rom for lokalt skjønn. Generelt høy
detaljeringsgrad i planen.
 Retningslinjer om tetthet vurderes å være for strenge. Det oppfattes at den markedsstyrte
boligbyggingen har fungert godt, og at boligbyggingen stort sett har kommet i tettstedene.
 Ønsker at det skal tas hensyn til muligheter for å bygge opp en båndby Kopervik-Åkra.
Sveio kommune:
 Sveio kommune er enig i hovedintensjonen med planen.
 Glad for at Hordaland anbefaler en differensiering mht landbruk. Skjønner ikke hvorfor
landbruk er med i en areal- og transportplan.
 Forventer at Ekrene får status som tettstedssenter. Kan ikke se at Ekrene har større negativ
betydning for Sveio enn Kolnes vil ha for Haugesund, eller Frakkagjerd for Aksdal.
 Har ikke sett noen gode argumenter for at det ikke skal kunne tillates 3.000 m2 handel utenfor
sentrumsområder. Bør være like regler på Haugalandet og i Sunnhordland.
 Viser til avgrensning av «bynære områder» som omfatter områdene opp til Sveio, i tillegg til
Aksdal og Kopervik/Åkra. Dette bør medføre at tilførselsveien fra Sveio også gis høyere
prioritet.
 Ferja fra Buavåg bør vises sammen med båtruter i kollektiv-kart.
Tysvær kommune:
 Tysvær kommune støtter hovedgrepet om å prioritere tettsteder, gange/sykling mv.
 Tysvær ønsker å legge ut en del boligfelt, og viser til at noen av disse er markert grå i
utbyggingsrekkefølgen (skal vurderes relokalisert).
 Kommunen mener at det er stor forskjell mellom sentre innenfor kategorien «tettsteds/grendesentre» og ønsker å oppgradere Frakkagjerd, Slåttevik og Nedstrand til områdesentre.
Mener dette er mer i tråd med disse sentrenes funksjon.
Vindafjord kommune:
 Vindafjord mener det er viktig å synkronisere planer i de to fylkene, ikke bare i ytre strøk,
men også mellom Vindafjord og Etne.
 Planen oppfattes å være for detaljert.
 Næringslivet føler at de blir bundet, kjenner uro for enda en begrensende plan. Utrygg på hva
handelsanalyse vil innebære.
 Landbruk må være med i en helhetlig plan for areal og transport. Areal som benyttes til bolig
og vei er ofte i utgangspunktet landbruk. Henstiller til fylkeskommunene å se nærmere på
landbruksdelen i fellesskap.
Statens vegvesen:
 Statens vegvesen er opptatt at E134 ivaretar funksjon som nasjonal transportåre helt fram til
havn/flyplass, selv om dette ikke er den dominerende trafikken. Dersom funksjonen deles, kan
det påvirke håndtering i NTP. Viser for øvrig til KVU-arbeidet, som omfatter denne
strekningen.
Haugesundregionens næringsforening:
 Næringsforeningen frykter planen vil resultere i mange innsigelser og mye byråkrati. Det er
mange «skal» i planen, og få som er endret til «bør» etter høringen.
Styringsgruppens konklusjon
Styringsgruppens medlemmer oversender sine anbefalinger til Rogaland og Hordaland
fylkeskommuner i forbindelse med sluttbehandling og vedtak av «Regional plan for areal og transport
på Haugalandet».
VEDLEGG 4: REFERAT FRA FELLES STYRINGS- OG PROSJEKTGRUPPEMØTE 30. APRIL
S-SAK 21/14: ORIENTERING OM PROSESSEN VIDERE
Saken gjelder
Styrings- og prosjektgruppene ble kort orientert om møtedager for sluttbehandling av planen.
Diskusjon i styringsgruppa


Rogaland fylkeskommune vet av erfaring at det i sluttbehandlingen kan oppsto forhold som
gjør det ønskelig med et ekstra møte rett før endelig behandling i fylkestingene.
Fylkeskommunen vil derfor holde åpen muligheten for et møte 8. juni. En kommer nærmere
tilbake til sted og tidspunkt for et slikt mulig møte.
Haugesund kommune mente det kunne være aktuelt med møte – avhengig av hva som
kommer opp mot slutten av prosessen. Haugesund mente også det er viktig for kommunene å
ha trygghet for at det oppnås likelydende vedtak i de to fylkestingene på sentrale deler av
planen og oppfordret politisk ledelse i begge fylkeskommunene til dialog i forkant av
sluttbehandlingen for å sikre dette. Stilte også spørsmål om det kan være en idé med en
befaring til sentrale områder i forbindelse med sluttbehandlingen?
Styringsgruppens konklusjon
Styringsgruppa anbefaler at politisk ledelse i Rogaland og Hordaland fylkeskommuner har en dialog i
forkant av sluttbehandlingen av planen, med tanke på å oppnå felles vedtak i de to fylkestingene.
Det settes av tid for et mulig møte 8. juni, dersom det skulle være behov for dette før behandling i
fylkestingene.