MTA plan (MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN) HAFSLUND

 MTA plan (MILJØ‐, TRANSPORT‐ OG ANLEGGSPLAN) Ny 132 kV kraftledning mellom Dyrløkke transformatorstasjon i Frogn kommune og Tegneby transformatorstasjon i Vestby kommune HAFSLUND NETT Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Innhold
1. 2. 3. 4 INNLEDNING .................................................................................................................................... 2 1.1. Bakgrunn ................................................................................................................................. 2 1.2. Formål og innhold ................................................................................................................... 3 1.3. Miljøoppfølging og avvik ......................................................................................................... 3 1.4. Revisjon av planen ................................................................................................................... 3 FORUTSETNINGER ........................................................................................................................... 4 2.1. Overordnede retningslinjer ..................................................................................................... 4 2.2. Byggherre, entreprenør og underentreprenør/‐leverandør ................................................... 5 2.3. Organisering ............................................................................................................................ 5 2.4. Informasjon ............................................................................................................................. 5 MILJØHENSYN UNDER ANLEGGSARBEIDET ..................................................................................... 6 3.1. Transport ................................................................................................................................. 6 3.2. Terrenginngrep og terrengskader ........................................................................................... 7 3.3. Trasérydding ............................................................................................................................ 8 3.4. Særskilte tiltak ......................................................................................................................... 8 3.5 Sikring av anleggsområde ...................................................................................................... 14 3.6. Støy ........................................................................................................................................ 14 3.7. Forurensing og avfall ............................................................................................................. 15 3.8. Landbruk ................................................................................................................................ 15 3.9. Naturmiljø og verneområder ................................................................................................ 16 3.9.1 Fugl og dyr ..................................................................................................................... 16 3.9.2 Flora og vegetasjon ....................................................................................................... 17 3.9.3 Svartlistede arter ........................................................................................................... 17 3.10. Friluftsliv og jakt ................................................................................................................ 17 3.11. Kulturminner ..................................................................................................................... 17 3.12. Riving av eksisterende kraftledning .................................................................................. 20 3.13. Opprydding ........................................................................................................................ 20 AVBØTENDE TILTAK FOR DRIFTSFASEN ......................................................................................... 21 4.1 Miljøseksjoner ....................................................................................................................... 21 4.2 Hensyn til sårbart fugleliv ...................................................................................................... 21 4.3 Begrenset skogrydding .......................................................................................................... 21 HafslundNett
Endeligplan
Side1
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Vedlegg Vedlegg 1 Konsesjonstillatelsen. Vedlegg 2 Høringsinstanser Vedlegg 3 Kart Vedlegg 4 Vann‐nett, naturbase, faktaark Vedlegg 5 Policy for ytre miljø og samfunnsansvar Vedlegg 6 Kulturminner Vedlegg 7 HMS‐organisasjon 1. INNLEDNING
Miljø‐, transport‐ og anleggsplanen (MTA ‐ plan) utgjør en del av prosjektets helse‐, miljø‐ og sikkerhetsplan (HMS‐plan). MTA ‐ planen følges opp som en del av kontrakten med entreprenøren og vil være på agendaen på hvert byggemøte. Entreprenøren er ansvarlig for å informere Hafslund Nett ved miljøhendelser som kan føre til kontraktsmessige konsekvenser i forhold til framdriftsplaner for bygging av kraftledningen. Byggherre og entreprenør skal peke ut en person som er ansvarlig for å observere og handle i forbindelse med miljøhensyn og miljøhendelser. MTA ‐ planen er forpliktende for entreprenøren, underentreprenører og Hafslund Nett. 1.1.Bakgrunn
Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE) ga 8.februar 2013 Hafslund Nett konsesjon for bygging og drift av en ny dobbelkurs 132 kV kraftledning mellom Dyrløkke og Tegneby transformatorstasjoner. Det er gitt konsesjon for å bygge etter traséalternativ 1‐2‐2A‐2C‐1. Alternativet innebærer gjenbruk av eksisterende ledningstrasé mellom Dyrløkke – Vestby nord og Hølen ‐ Tegneby. Mellom Vestby nord (før kryssing av E6 ved eksisterende avgrening inn til Vestby transformatorstasjon) og fram til Hølen (Gjølstad før kryssing av Hølendalen) bygges ledningen i ny trasé langs med og på vestsiden av E6. Se kart i vedlegg 1. Kraftledningen berører kommunene Frogn, Ås og Vestby i Akershus fylke. Kraftledningen skal etter planen bygges i perioden høst 2015 ‐ vår 2017. Dagens kraftledning rives når den nye ledningen er satt i drift. For å opprettholde strømforsyningen til Vestby i anleggsperioden, må ny ledning bygges seksjonsvis. Riving av gammel ledning vil utføres fortløpende. Som ledd i planarbeidet er det i høringsperioden mottatt høringssvar fra berørte kommuner, Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Gjennom konsesjonsvedtaket har NVE fastsatt krav om å etterkomme innspill fra disse etatene. Kravene gjengis gjennom MTA ‐ planen som avbøtende tiltak. Lovpålagt kulturminneundersøkelse jf. Kulturminnelovens § 9, gjennomføres av konservatoren i Akershus fylkeskommune i perioden vinter ‐ vår 2015. Hensyn til natur og miljø skal sikres i alle faser av byggeprosjektet. Det legges opp til en systematisk planlegging, rapportering og miljøoppfølging under hele anleggsperioden. Anleggsperioden inkluderer også riving av eksisterende kraftledning. HafslundNett
Endeligplan
Side2
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
1.2.Formåloginnhold
Denne MTA ‐ planen gjelder for bygging av ny 132 kV dobbelkurs kraftledning mellom Dyrløkke, Vestby‐Såner og Tegneby transformatorstasjoner, samt riving av eksisterende tremastledning når ny ledning er satt i drift. Planen er utarbeidet i samråd med Frogn, Ås og Vestby kommune, og regionale myndigheter. Berørte grunneiere og rettighetshavere har hatt MTA ‐ planen på høring. I vedlegg 2 vises en oversikt over høringsinstanser og en oppsummering av de innspill som er gitt til MTA ‐ planen. MTA ‐ planen beskriver hvordan hensyn til miljøet skal ivaretas i anleggsfasen, blant annet gjennom restriksjoner for transport av personell og materiell. Planen beskriver også krav til opprydding etter at anleggsarbeidet er avsluttet. MTA ‐ planen beskriver også transportvirksomhet for anleggsarbeidet og angir bestemte miljømål for de enkelte fagtema. Viktige problemstillinger beskrives, krav definert av myndigheter eller byggherre, og tiltak for oppfølging av mål og krav. Miljøstyring og miljøoppfølging i byggeperioden skal bidra til å oppfylle Hafslund Netts policy for ytre miljø og samfunnsansvar. Miljøkravene i dette prosjektet tilsvarer også EUs generelle miljøkrav. Dette dokumentet beskriver vesentlige miljøforhold, men gir ikke en eksakt spesifisering av alle miljøhensyn som må tas ved bygging av anlegget. Entreprenøren, underleverandører og ansatte skal følge norske lover og forskrifter. MTA ‐ planen fokuserer på de viktigste miljøspørsmålene i prosjektet, og gir nærmere beskrivelse av hvordan man skal opptre i områder med restriksjoner. Transportsystem og områder med restriksjoner er spesifisert i vedlegg 4, og er avmerket på vedlagte kart i målestokk 1: 10 000. 1.3.Miljøoppfølgingogavvik
Miljøoppfølgingen er en integrert del av Hafslund Netts policy for ytre miljø og samfunnsansvar. Alle brudd på krav som er beskrevet i MTA ‐ planen vil bli betraktet som avvik. Hafslund Nett og NVE kan uten konsekvenser stoppe alle aktiviteter som forårsaker avvik inntil avbøtende tiltak er iverksatt, eller at entreprenøren presenterer akseptable korrigerende tiltak. Alvorlige brudd på bestemmelsene i MTA ‐ planen kan bli politianmeldt. 1.4.Revisjonavplanen
MTA ‐ planen vil bli revidert ved behov. Planen kan ikke fravikes uten NVEs godkjennelse. Hafslund Nett som ansvarlig skal informere entreprenøren om revisjoner av MTA ‐ planen. Entreprenøren er ansvarlig for å informere underleverandører, og for at underleverandørene etterkommer bestemmelsene i MTA ‐ planen.
HafslundNett
Endeligplan
Side3
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
2. FORUTSETNINGER
2.1.Overordnederetningslinjer
Miljøkrav i anlegget og anleggsvirksomheten er gitt med bakgrunn i: 

Konsesjons‐ og ekspropriasjonstillatelsen fra Norges vassdrags‐ og energidirektorat, vedlegg 1. Hafslund Netts policy for ytre miljø og samfunnsansvar, vedlegg 5. I tillegg har andre myndigheter, grunneiere og berørte interesser gitt innspill til miljøkrav for ledningsprosjektet og anleggsfasen. Relevante krav er innarbeidet i MTA ‐ planen. Se vedlegg 2 for oversikt over høringsinstanser og innspill til MTA ‐ planen. De generelle kravene som er gitt i MTA ‐ planen gjelder for hele anlegget. I tillegg er det gitt spesielle krav/hensyn til enkelte viktige områder/tema (se vedlegg 4). Sentralt lovverk En rekke lover med forskrifter har relevans for anleggsarbeidet i forbindelse med bygging av kraftledninger. Overtredelse av bestemmelsene i regelverket kan medføre sanksjoner. Under gis et utdrag av aktuelt regelverk: 




















Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Energiloven Forsyningsforskriften Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan‐ og bygningsloven) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) Norsk rødliste 2006 Lov om friluftslivet (friluftsloven) Lov om luftfart (luftfartsloven) Vegloven Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Lov om kulturminner (kulturminneloven) Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T‐1442) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann‐ og eksplosjonsvernloven) Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Lokale restriksjoner for vern av drikkevannskilder Lov om jord (jordloven) Lov om skogbruk (skogbruksloven) Hafslund Netts retningslinjer for vedlikehold av ledningstraséer HafslundNett
Endeligplan
Side4
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
2.2.Byggherre,entreprenørogunderentreprenør/‐leverandør
Definisjoner Byggherre: Hafslund Nett Prosjektleder: Håvard Bårli Hafslund Netts sikkerhetsansvarlig /SHA‐ koordinator: Baard Nordby Rådgivende konsulent: Utfører prosjektering av kraftledningen. Entreprenør: Foretak som er engasjert av Hafslund Nett for å utføre et spesifisert arbeid. Underentreprenør/underleverandør: Foretak som er engasjert av entreprenør for å utføre et spesifisert arbeid. Generelt Entreprenøren og underentreprenøren/‐leverandøren plikter å gjøre seg kjent med og følge norske lover og forskrifter som er relevant for utbyggingsprosjektet. Entreprenør og underentreprenør/‐leverandør skal gjøre seg kjent med innholdet i MTA ‐ planen, og er forpliktet til å overholde de kravene som er beskrevet i planen. 2.3.Organisering
Både Hafslund Nett og entreprenøren skal ha navngitte personer som er ansvarlig for miljøoppfølgingen. Ansvarspersonene skal fremgå i Hafslund Netts og entreprenørens respektive organisasjonsplaner. Se organisasjonskart HMS under vedlegg 7. Arbeidene skal organiseres med stedlig anleggsledelse hos entreprenøren gjennom en ansvarlig person som følger opp alle tiltak på stedet. Hafslund Nett som byggherre stiller egen byggeleder som kontrollorgan. Byggeleder avholder byggemøter etter på forhånd avtalt sekvens. Uforutsette hendelser i plan‐ og anleggsfasen skal rapporteres gjennom Hafslund Nett sitt system for RUH (Rapport for Uønsket Hendelse). Hendelsen behandles umiddelbart av Hafslund Nett som setter krav om nødvendig tiltak for å lukke avviket. Miljøoppfølging skal være et fast punkt på agendaen i byggemøtene, på lik linje med fokus på helse‐, miljø‐ og sikkerhetstiltak (HMS). Det skal kunne kommuniseres på norsk eller engelsk språk. Hafslund Nett vil i løpet av anleggsperioden gjennomføre både varslede og uanmeldte HMS‐
/anleggsbefaringer og revisjoner. 2.4.Informasjon
Hafslund Nett har hovedansvaret for å sørge for god informasjon til lokale myndigheter, grunneiere og øvrige lokalbefolkning nær anlegg, før og under anleggsvirksomheten. Hafslund Nett skal sette opp opplysningsskilt med informasjon om anleggsarbeidene ved sentrale utfartssteder nær anleggsområdet. HafslundNett
Endeligplan
Side5
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
3. MILJØHENSYNUNDERANLEGGSARBEIDET
3.1.Transport
Oversikt over veiene og riggområdene som stilles til rådighet for entreprenøren er vist på kart i vedlegg 3. Områder med restriksjoner er angitt på kart i vedlegg 4. Mål All transport på bakken og i luften skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre fare eller være unødig til hinder for annen ferdsel i området. Generelle krav Hafslund Nett er ansvarlig for alle avtaler og kontakt med grunneierne om bruk av permanente veier og transportruter i terrenget. Transport skal foregå på veier og områder som angitt i vedlegg 3. Det er begrensninger knyttet til terreng‐ og helikoptertransport. Terrengtransport er bare tillatt i forbindelse med rydding og hogst av traséen, og nødvendig transport av maskiner og utstyr til mastefundamentering, mastemontasje og strekking av liner. Tilsvarende behov gjelder også for riving av den gamle ledningen. Transportrutene i terrenget skal primært være innenfor rettighetsbeltet til ledningstraséen (inntil 20 meter ut til hver side, regnet fra ledningstraséens senterlinje). Der framkomst i terrenget hindres av bratte skrenter, bløte myrer, områder med hensynskrevende forekomster slik som kulturminner etc. vil det kunne være nødvendig å gå utenfor denne sonen. Transportrute utenfor ledningstraséen skal da merkes. Merkingen utføres av Hafslund Nett i samarbeid med entreprenøren. Det er ikke tillatt å bruke terrenggående kjøretøy til personelltransport utenfor midlertidig opparbeidede eller permanente veier. Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, for eksempel vedvarende dårlig vær som hindrer helikoptertrafikk, kan Hafslund Nett gi tillatelse til annen terrengtransport enn det som er beskrevet over (også transport av personell). Slik terrengtransport må avtales særskilt med Hafslund Nett for hvert enkelt tilfelle, og avgrenses til tid og sted. Fartsgrensen på private veier og skogsbilveier settes til 30 km/t dersom ikke lavere grense er skiltet. Ved transport på skogsveier og traktorveier skal alle grinder og bommer lukkes etter passering. Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal ikke være til hinder for allmenn ferdsel. Transport vinterstid Snøscooter eller annet beltegående kjøretøy beregnet for snø, kan brukes til transport, også personelltransport, på snøføre. Transportløyper for bruk med snøscooter skal om mulig gå i ledningstraséen. Løypene skal planlegges og etableres i samarbeid mellom entreprenør og byggherre. Terrengtransport i forbindelse med byggearbeider Ferdselen i terrenget skal planlegges slik at antall enkeltturer til hvert mastepunkt begrenses til et minimum. Bruk av eksiterende og egnede ferdselsårer skal prioriteres. Entreprenøren skal fortrinnsvis bruke kjøretøy med lavt marktrykk for å redusere faren for strukturskader og jorderosjon. Tyngre maskiner skal fortrinnsvis ha belter eller flere hjulpar. HafslundNett
Endeligplan
Side6
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Terrengtransport i forbindelse med trasérydding I forbindelse med trasérydding skal nødvendig terrengtransport av trevirke mellom ledningstraséen og opparbeidet vei, foregå langs traséer som på forhånd er merket i terrenget og om nødvendig også er ryddet. Det er ikke mulig på forhånd å oppgi eksakt hvor all kjøring vil foregå. Dette vil blant annet være avhengig av vær og føreforhold. Det kan også være kjørespor eller enkle traktorveier/sleper i terrenget som ikke er kjent, men som viser seg hensiktsmessig å bruke. Kartfestede traséer må derfor betraktes som veiledende. Helikoptertransport Landingsplasser for helikopter avtales mellom Hafslund Nett og entreprenøren. Entreprenør og helikopterselskap plikter selv å innhente nødvendige tillatelser, og står selv ansvarlig for de ulemper/skader som måtte oppstå som følge av helikoptertransporten. Helikoptertransporten skal fortrinnsvis følge ledningstraséen. Helikoptertransport med hengende last skal ikke forekomme direkte over bebyggelse eller hovedvei. Helikoptertransport med hengende last skal også begrenses, så langt det er praktisk mulig, over registrerte drikkevannskilder. 3.2.Terrenginngrepogterrengskader
Terrenginngrepene vil hovedsakelig være i forbindelse med graving for fundamentering til kraftmastene. For adkomst til fundamentplassene (masteplassene) vil det enkelte steder være nødvendig å opparbeide anleggsvei. I tillegg kan det oppstå terrengskader i forbindelse med rydding, avvirkning og uttransport av tømmer i traséen, og ved all transport av maskiner og materiell til og fra mastepunktene. I forbindelse med ferdsel under anleggsarbeidene som omfatter selve kraftledningen, legges det vekt på å benytte de samme veiene som ble benyttet til skogavvirkingen. Mål Transporten knyttet til traséryddingen og anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at unødige terrengskader unngås og varige sår i terrenget minimaliseres. Tilbakefylling etter fundamentarbeider skal utføres slik at overflaten blir mest mulig lik tilgrensende areal. Generelle krav Det skal legges vekt på å unngå kjøreskader i terrenget. Ved slik transport skal en legge vekt på å unngå skader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. Transport på myr bør unngås. I områder med bæresvak mark bør kjøring med ordinær lastetraktor unngås. Det bør her benyttes lette beltegående maskiner. Ved uttransport av trevirke, kan trevirke som et alternativ vinsjes ut med vinsjepanne. Entreprenøren skal så raskt som mulig utbedre skader på terreng og ikke‐permanente veier, både for å unngå påfølgende erosjonsskader og for å legge til rette for rask etablering av ny vegetasjon. Sporskade er definert som et sammenhengende spor på minimum 30 cm dybde over 10 meters lengde. Sporskader skal utbedres snarest. Entreprenøren har ansvaret for at anleggs‐ og riggområder fortløpende, og før området forlates, istandsettes til opprinnelig eller naturlig stand, med mindre annet er avtalt med Hafslund Nett. Ved graving rundt fundamenter/mastepunkt(avgrenset til 10 meter rundt hvert mastepunkt) skal toppdekke og matjord tas vare på og legges tilbake etter avsluttet arbeid. Steiner legges slik at de HafslundNett
Endeligplan
Side7
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
dekkes til av finere masser. Det skal brukes fiberduk under midlertidige massedeponier ved mastepunkter der en har sårbar vegetasjon og vegetasjonstyper som krever år på å etablere seg. Hafslund Nett skal fortløpende godkjenne at anleggsskader er tilfredsstillende istandsatt. Permanente veier og riggområder vil bli istandsatt av Hafslund Nett i etterkant av anleggsarbeidet, og så langt som mulig tilbakeført til opprinnelig standard. 3.3.Trasérydding
Skogsentreprenøren har ansvar for at vegetasjonsryddingen blir skånsomt utført. Forskrift om bærekraftig skogbruk som omtaler krav til hvordan miljøhensynet skal etterkommes både i forbindelse med hogst og ferdsel i terrenget skal etterkommes. Turstier, skiløyper, bekker, elver, vann og åpne grøfter skal ryddes for hogstavfall fortløpende under hogsten. Alt trevirke i salgbare dimensjoner til sagtømmer‐ og massekvalitet transporteres til egnet velteplass ved bilvei. Typisk vil dette være virke med toppdiameter over 7 cm. Hogstavfall, med samlebetegnelsen GROT (greiner og topper) tas ut til bioenergi, i de tilfeller hvor dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Trevirke som har vanskelig adkomst, ikke er økonomisk nyttbart eller at faren for terrengskader ved adkomst er av stor betydning, skal kvistes og bli liggende i terrenget. 3.4.Særskiltetiltak
Gjennom konsesjonsprosessens høringsrunde med NVE sitt påfølgende vedtak er det fremlagt særskilte hensyn som skal etterkommes. Traséen berører ingen naturvernområder, men omtaler ulike tiltak der hvor den passerer naturområder. Disse omtales nedenfor. Det vises videre til kap. 3.11 som blant annet omtaler fylkeskonservatorens registeringer som også skal hensyntas. Miljøvennlig vegetasjonsrydding Så fremt sikkerheten for ledningen ivaretas skal lav undervegetasjon på sidene av masterekken beholdes slik at tverrsnittet på traséen danner en U‐profil. Det settes igjen vegetasjonsskjermer mot bebyggelse og veier der hvor dette er praktisk mulig. Dette i henhold til krav i konsesjonsvedtaket fra NVE. Vegetasjon søkes også beholdt i overgangssoner mot andre kraftledninger, vassdrag, stier, veier og bebyggelse. Plassering av mastepunkt For ikke å påføre jordbruket flere driftsmessige ulemper en nødvendig, forsøkes mastene plassert i eiendomsdeler og på teiger hvor det ikke er dyrkbart. Mastepunkt plasseres i dialog med fylkeskonservatoren for unngå å berøre kulturminner. . Riving av dagens kraftledning Riving av eksisterende ledning skal utføres slik at dette medfører minst mulig fare for skade på miljø og arealer. Kravene er beskrevet i egen spesifikasjon som gjelder for entreprenørarbeidene. Liner tromles inn, stolper i dyrket mark tas opp i sin helhet. Stolper i skog og utmark kappes under terrengnivå. Stag og bardunfester i fjell brennes av ved overflaten. Isolatorer og annet småmateriell HafslundNett
Endeligplan
Side8
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
skal fjernes i sin helhet. Alt materiell som avhendes leveres på godkjent mottak for miljøsortering. Alle spor og skader settes i stand. Amfibiedam Kykkelsrud ID: BN00050148 Amfibiedam, tidligere registrert som salamanderdam. Høy vegetasjon rundt dammen hugges, men kantsonen mot dammen med lavere vegetasjon bevares. Vegetasjon felles ikke ut i dammen. Det må settes igjen noe vegetasjon med røtter som er viktig å bevare for å sikre unødvendig avrenning av næringsstoffer til dammen. Stammer og GROT fjernes minst 50 meter fra dammen. Dam ved Kykkelsrud HafslundNett
Endeligplan
Side9
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Rik edellauvskog ved Klommestein vest ID: BN00051879 Åkerholme og teig mot bergvegg med innslag av eik, ask og spisslønn. Dersom hensynet til ledningens sikkerhet tillater det, settes trær igjen, spesielt trær som kommer minst 4 meter under fasehøyde og ikke er til hinder for bygging av ledningen. Gammel fattig edellauvskog ved Klommestein ID: BN00051979 / ID BN00051979 Eik i rent bestand. Begge bestandene ligger til side og utenfor ledningstraséen og vil ikke utgjøre problem for ledningen. Tursti ved Haveråsen. Ved foten av Haveråsen går en tursti (se kart nedenfor med tursti merket som sort linje/blå prikker). Det tas spesielt hensyn til denne stien både under detaljplanleggingen og i anleggsperioden. Det vil si at om mulig plasseres det ikke mastepunkt i nær tilknytning til stien. Entreprenøren skal i anleggsfasen sørge for at stien er ryddet og tilgjengelig når arbeidet avsluttes for dagen. Når arbeidene avsluttes i området skal stien være i minst samme forfatning som før anleggsstart. Tursti Haveråsen HafslundNett
Endeligplan
Side10
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Prøvetakingsbrønner ved Haveråsen. I det samme området som turstien finnes også brønner for vannprøvetaking. Dette som følge av avrenning fra en fylling oppe i Haveråsen. For at brønnene ikke påføres skade, kontaktes Frogn kommune før anleggsstart for å påvise brønnene og beskrive eventuelle sikringstiltak. Gråor‐heggeskog ved gården Kinn Søndre ID: BN00051980 Forekomsten strekker seg på nordsiden av Drøbakveien, langs bekken i kommunedelet mellom Ås og Vestby. Ny kraftledning skal bygges i samme trasé som dagens kratleding. Traséen skal imidlertid utvides med ca. 10 meter til hver side. Dersom hensynet til ledningens sikkerhet tillater det, settes trær igjen, spesielt trær som kommer minst 4 meter under fasehøyde og ikke er til hinder for bygging av ledningen. Område med forekomst Gråor‐heggeskog ved Kinn Søndre HafslundNett
Endeligplan
Side11
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Kolstad østre ID: BN00051987 Eik i rent bestand. Bestanden ligger til side og utenfor ledningstraséen og vil ikke komme i berøring med ledningen. ID BN00051988 Åkerholme rett på østsiden/inntil ledningstraséen med eik og ask, god aldersspredning, største eik måler 50 cm i diameter. Dersom hensynet til ledningens sikkerhet tillater det, settes trær igjen, spesielt trær som tydelig benyttes til hekkeplasser og kommer minst 4 meter under fasehøyde og dermed ikke er til hinder for bygging og drift av ledningen. Vestby kirke og prestegård Plassering av master og innbyrdes avstand mellom master ved Vestby kirke og Vestby prestegård tilpasses, slik at visuelle virkninger begrenses så langt som mulig. Mastenes runde utforming gir et mer helhetlig tredimensjonalt uttrykk, uavhengig hvilken vinkel masten sees fra. Dette skaper harmoni, ref. NVE veileder «9‐2009, Landskapstilpasset mastedesign». NVE sin veileder «Landskapstilpasset mastedesign» er benyttet som for føringer for valg av mastetype og masteplassering. Det vises for øvrig til fotomontasjer i konsesjonssøknaden med visuelle effekter. Traséen langs E6 Kraftmastene forsøkes tilpasset og plassert slik at ledningens visuelle virkninger langs E6 mellom Vestby – Hølendalen blir gunstigst mulig. Det vises også her til fotomontasjer i konsesjonssøknaden samt NVE veileder «9‐2009, Landskapstilpasset mastedesign». Rovfuglbiotop Vurdere å unngå konflikt med mulig rovfuglbiotop ved Rødshagen. NVE sin veileder «Fugl og kraftledninger» omtaler tiltak som kan hindre fugledød. Dokumentet er benyttet i vurderingene om for eksempel bruk av jordline i områder med registreringer av ulike fuglebiotoper. Dersom hensynet til ledningens sikkerhet tillater det, settes trær igjen, spesielt trær som tydelig benyttes til hekkeplasser og kommer minst 4 meter under fasehøyde og dermed ikke er til hinder for bygging og drift av ledningen. Gårdsbruk Håkonsbråten Traséen forbi bruket Håkonsbråten er lagt i eiendomsgrensen på vestsiden av bruket for å muliggjøre plass for bolig. Løsningen er godkjent av grunneier. Hølendalen Området langs elva Såna har et rikt dyreliv. I de omkringliggende skogsområdene er det blant annet registrert hekkende dvergspett. Rik løvskog, særlig knyttet til kantsoner mot vann- og vassdrag (gjerne med ravineformer) er
trolig et av de viktigste leveområdene for dvergspett. Området langs Såna er samtidig
lokaliteter med svært høy tetthet av hekkende fugl. HafslundNett
Endeligplan
Side12
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Dersom hensynet til ledningens sikkerhet tillater det, settes trær igjen, spesielt trær som tydelig benyttes til hekkeplasser og kommer minst 4 meter under fasehøyde og dermed ikke er til hinder for bygging og drift av ledningen. I bunnen av dalen, langs elveløpet vil de strømførende linene bli hengende 15‐20 meter over vannspeilet. Det vil si at det ikke er nødvendig å rydde all vegetasjonen langs elveløpet. All hogst utføres i løpet av høst og tidlig vinter, altså utenfor dvergspettens hekkeperiode. Utklipp fra Follokart.no som viser dagens linestrekk og mastepunkt over elva Såna i Hølendalen HafslundNett
Endeligplan
Side13
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
3D model av kommende linestrekk over elva Såna i Hølendalen. Spennet blir ca. 100 meter lengre en dagens spenn. 3.5
Sikringavanleggsområde
Mål Anleggsområdene skal sikres for å unngå skader på personell, materiell og tredje person. Generelle krav Entreprenøren er ansvarlig for å sikre alle anleggsområder slik at bygging av ny kraftledning eller riving av eksisterende kraftledning, ikke forårsaker utilsiktede skader på personell, materiell eller tredje person. Det skal utføres en sikker jobbanalyse (SJA) i forkant av alle arbeidsoperasjoner. Arbeidsoperasjoner som krever utkobling/tiltak på spenningsførende kraftledninger, skal godkjennes av Hafslund Driftssentral. Alle adkomstveier og riggplasser som er merket på anleggsplanen skal skiltes med fareskilt beregnet for bruk på anleggsområde. I tillegg skal det benyttes underskilt merket «Anleggsområde – bygging av kraftledning». Anleggsområder som forlates uten tilsyn, skal sperres av med hinder. Åpne grøfter, fundamentgroper osv. skal sperres av med gjerder på inntil 1,5 meter. Entreprenøren er ansvarlig for å sette ut vakter med radio‐/kommunikasjonssamband, samt vurdere behov for fysiske hinder, ved inn‐/uttrekking av liner til kraftledningen. Maskiner som er tilknyttet anleggsområdet, men som ikke er i aktiv bruk, skal parkeres og låses/sikres på egnet parkeringsplasser. For øvrig vises det til en fartsgrense på inntil 30 km/t på private veier og skogsbilveier dersom ikke annet er skiltet. Fartsgrense på kommunale veier følger offentlig skilting. 3.6.Støy
Generelle krav Entreprenøren skal senest 1 uke før oppstart varsle politimyndighet, grunneier og naboer før bruk av eksplosiver. Entreprenøren informerer berørte parter slik at nødvendige tiltak i forhold til husdyr kan iverksettes. HafslundNett
Endeligplan
Side14
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Støy fra helikoptertransport kan virke sjenerende. Som hovedregel skal det bare flys innenfor tidsrommet kl. 07‐19, mandag til lørdag. Vanskelig værforhold kan gjøre det nødvendig å fly utenfor disse tidene. 3.7.Forurensingogavfall
Generelle krav Entreprenøren skal unngå forurensing, og plikter å følge norske lover, regler og forskrifter for håndtering av avfall og miljøfarlige produkter. Entreprenøren skal utarbeide en avfallsplan for all anleggsvirksomhet. Planen skal presenteres på et eget skjema (skjema kun på norsk) og sendes til den enkelte kommune for godkjenning. Hafslund Nett kan være behjelpelig med å fylle ut skjemaet. De viktigste kravene er: 

Klassifisering og beregninger av vekt/volum av materialer som skal avhendes. Fremlegging av kvitteringer fra godkjent avfallsmottak og forklaring på eventuelt avvik fra beregnet vekt/volum. Drivstoff og olje/petroleumsprodukter skal lagres i låste containere. Lagring og håndtering av olje/ petroleumsprodukter skal ikke skje på steder med fare for forurensning av drikkevann. Entreprenøren skal ha beredskap for å kunne håndtere og samle opp lekkasje av olje/ petroleumsprodukter både fra lager og fra maskiner. Entreprenøren plikter å ta spesielle hensyn nær vann og vassdrag for å unngå forurensning. Dette inkluderer erosjon som følge av transportaktivitet. Bålbrenning og brenning av alle former for avfall er strengt forbudt. Drikkevannskilder De kommunale drikkevannskildene i området er dels grunnvannskilder og dels overflatekilder. Ingen primære overflatekilder ligger nært traséen eller anleggsområdene. Kart over vannkilder i Frogn, Ås og Vestby kommune er vist i vedlegg 4. Det foreligger ingen oversikt over private brønner i de berørte kommunene. Med få unntak ligger anleggsområdene og ledningstraséen i stor avstand fra bolighus og hytter, og risikoen for forurensning av private brønner anses for å være liten. Det skal vises spesiell aktsomhet ved arbeid nær drikkevannskilder og vassdrag i nedbørsfelt til vannkilder. Se også kapittel 3.1 vedrørende restriksjoner for helikoptertransport. 3.8.Landbruk
Prosjektering Under detaljprosjektering av kraftledningen skal det så langt det lar seg gjøre forsøkes å plassere mastepunktene slik at disse beslaglegger minst mulig dyrkbart areal og samtidig skaper minst mulig HafslundNett
Endeligplan
Side15
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
ulempe for jordveiens drifter. Hafslund Nett ivaretar dette for oppnåelse av best mulige løsninger gjennom dialog med prosjekterende og grunneier/rettighetshaver. Bygging Ulempene for landbruket i anleggsperioden skal begrenses og risiko for varige pakkeskader på dyrka jord skal reduseres. Entreprenøren skal sørge for at maskiner og utstyr er rengjort før adkomst til anleggsplassen. Dette gjelder også ved transport av maskiner, utstyr og materiell inn og ut av Norge. Entreprenøren skal sikre anleggsområdet, riggområder og byggegroper mot skader på mennesker og husdyr. Entreprenøren skal påse at grinder og bommer holdes stengt, og at grinder, bommer og gjerder ikke påføres skader. Entreprenøren skal utbedre eventuelle skader på grinder, bommer og gjerder umiddelbart. Entreprenøren skal gjennomføre trasérydding, anleggsarbeid og transport i skogsområder på en slik måte at det blir lite skader på gjenstående trær, og slik at faren for jorderosjon blir begrenset. Kjøring på dyrka jord For å redusere risikoen for varige pakkeskader skal entreprenøren unngå kjøring på dyrka jord når den har dårlig bæreevne. Det skal tilstrebes å redusere pakkeskader i det øverste jordsjiktet ved å redusere lufttrykket i dekkene, og begrense pakkingen i de dypere jordlag ved å redusere akseltrykket. Tiltak for å hindre spredning av floghavre På eiendommer der det drives såkornproduksjon, plikter entreprenøren å rengjøre alle anleggsmaskiner før disse benyttes på eiendommer der det drives jordbruk. Grunneier skal varsles minst to dager før anleggsarbeidene igangsettes på eiendommen, og skal – om ønskelig – gis anledning til å kontrollere rengjøringen av de maskiner som vil bli benyttet. 3.9.Naturmiljøogverneområder
Mål Trasérydding, anleggsarbeid og transport skal gjennomføres slik at det tas nødvendig hensyn til sårbar flora og fauna, med spesiell fokus på rødlistearter. Se vedlegg 4 for oversikt over registrerte funn rødlistede arter i umiddelbar nærhet til ledningstraseen. 3.9.1 Fuglogdyr
Det er registret flere dyretråkk for både små‐ og storvilt som berøres av ledningstraséen. Tråkkene skal etter hogst være frie for kvist og annet hogstavfall. Kjørespor istandsettes i henhold til gjeldende krav. Generelle krav Entreprenøren skal unngå anleggsarbeid og transport i kjente reirområder i hekketiden for spesielt sårbare arter, foruten i parringstiden for orrfugl og storfugl. Eventuelle tilpasninger kan ved behov gjøres i samråd mellom byggherre og ornitolog. I kapittel 3.4 er det beskrevet stedsspesifikke hensyn som skal tas i anleggsperioden. HafslundNett
Endeligplan
Side16
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Bruk av fugleavvisere For å redusere faren for fuglekollisjoner, vil det på utsatte steder vurderes å bruke fugleavvisere på topplinen. Se kapittel 4.2. 3.9.2 Floraogvegetasjon
I områder med sårbar vegetasjon, skal det utvises ekstra omtanke. Entreprenøren skal så langt som mulig begrense terrenginngrep og fjerning av vegetasjon som kan medføre stor skade på flora og øvrig vegetasjon/miljø. 3.9.3 Svartlistedearter
I Frogn, Ås og Vestby kommuner forekommer det svartlistede plantearter (uønsket i Norge). Entreprenøren skal ikke flytte jordmasser i områder med svartlistede arter. Det stilles også krav til å rengjøre redskaper og maskiner godt ved ferdsel i områder med svartlistede arter, slik at frø ikke fester seg og spres til nye spiresteder. En oversikt over svartlistede arter finnes i artsdatabanken. Faktaark om kanadagullriss, parkslirekne, lupin, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø ligger i vedlegg 4. 3.10.
Friluftslivogjakt
I Frogn, Ås og Vestby kommuner vil anleggsarbeidet og ledningstraséen berøre områder som er attraktive for friluftsliv. Eventuell jakt i området kan bli berørt av anleggsarbeidet. Mål Anleggsarbeidet skal ikke unødig forstyrre friluftsaktiviteter. Skånsom terrengbehandling og riktig anleggsutforming skal gjøre at områdene som blir berørt av ledningsutbyggingen, fortsatt vil være attraktive for friluftsaktiviteter. Generelle krav Transport skal foregå som beskrevet i kapittel 3.1 og som vist på kart i vedlegg 3. Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal ikke være til hinder for allmenn ferdsel. Entreprenøren skal sørge for at stier/løyper som er berørt av transport istandsettes og ryddes så raskt som mulig etter bruk. Det skal tas hensyn til lokale jaktinteresser så langt det er økonomisk og praktisk forsvarlig. Hafslund Nett avklarer interesser og mulige konflikter, og eventuelle tiltak som skal iverksettes i samråd med lokale jaktlag. Hafslund Nett informerer entreprenøren om avtalte tiltak, og entreprenøren er ansvarlig for at tiltakene blir gjennomført. 3.11.
Kulturminner
Det skal utvises stor forsiktighet i områder med kulturminner/kulturmiljøer. All transport, lagring av materialer og opphold av personell skal foregå på en slik måte at kulturminner og kulturmiljøer ikke skades. For å unngå konflikt med anleggsarbeidet, anbefales det at enkelte kulturminner/kulturmiljøer merkes og avsperres. Våren / forsommeren 2015 ble det gjennomført kulturminneundersøkelser i ledningstraseen av Akershus fylkeskommune v/fylkeskonservatoren. HafslundNett
Endeligplan
Side17
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Det ble gjort flere registreringer i tilknytning ledningstraséen (se også vedlegg 6): Id nr 58339 Gravfelt på 35/1 Linnestad (Vestby)
Gravfeltet som består av fem gravhauger ligger på en åkerholme bevokst med bjørk og furu og
omgis av dyrket mark i sør, nord og vest. I øst er det en gressbevokst, åpen flate. Lokaliteten er
automatisk fredet. Gravfeltet må sikres i anleggsfasen. Hogst må avklares med fylkeskommunen.
Ta kontakt før oppstart.
Id nr 51374 Gravfelt på 37/1 Haugen (Frogn)
Gravfeltet består av fem gravhauger. Det ligger på vestre side om Drøbakveien, starter ca. fem
meter fra veien, i et skogsområde som grenser mot dyrket mark i sør. Området er bevokst med en
del furu og bjørk og det er mye kratt. To av gravhaugene er tydelige i terrenget, en er gravd ut og
fylt med vann. To er mindre tydelige og delvis ødelagt. Lokaliteten er automatisk fredet.
Gravfeltet må sikres i anleggsfasen. Hogst må avklares med fylkeskommunen. Ta kontakt før
oppstart.
Id nr 51378 Gravhaug på 38/1 Galby østre (Vestby)
Lokaliteten består av en gravhaug. Den ligger i skog mellom dyrket mark i øst og en kraftgate i
vest. Gravhaugen er tydelig i terrenget, men er bevokst med noe furu og en del kratt, så som
terrenget rundt haugen. Lokaliteten er automatisk fredet. Gravhaugen må sikres i anleggsfasen.
Hogst må avklares med fylkeskommunen. Ta kontakt før oppstart.
Id nr 41672 Gravfelt på 38/1 Galby østre (Vestby)
Gravfeltet består av tre gravhauger, hvorav en ligger på vestre side av veien og to på østre side.
Den som ligger vest for veien har oval form og er tydelig i terrenget. Her er det åpen terreng med
noe lav kratt. De to som ligger øst for veien er mindre tydelige. De ligger i skog med mye kratt.
Lokaliteten er automatisk fredet. Gravfeltet må sikres i anleggsfasen. Hogst må avklares med
fylkeskommunen. Ta kontakt før oppstart.
Id nr 213249 Gravrøys på 47/1 Li (46/1, 46/2, 46/3) (Vestby)
Lokaliteten består av en gravrøys. Den ligger på en liten forhøyning i en kraftgate og er bygget
opp av stein på størrelse 0,2-0,6 meter. Gravrøysen har en størrelse på ca. 11x15 meter er bevokst
av gress og bregner. Lokaliteten er automatisk fredet. Gravrøysen må sikres i anleggsfasen. Hogst
må avklares med fylkeskommunen. Ta kontakt før oppstart.
Id nr 10134 Rydningsrøysfelt på 73/23 Kjenn nordre (Vestby)
Lokaliteten består av et ukjent antall rydningsrøyser, ved tidligere registrering var det 58 stykker.
Lokaliteten er fra nyere tid og er ikke fredet.
Id nr 77701 Dyrkningsflate på 151/4 Gjevelstad (Vestby)
Lokaliteten består av en dyrkningsflate fra nyere tid. Den er ikke fredet.
Id nr 213250 Boplass fra steinalder på 4/5 Rød søndre (Vestby)
Lokaliteten består av en boplass fra eldre steinalder. Den ligger i et nord-sør orientert skogsbelte
som omgis av dyrket mark i alle retninger. Boplassen er lokalisert ved flintfunn i prøvestikk og er
ikke synlig på overflaten. Lokaliteten er automatisk fredet. Boplassen må sikres i anleggsfasen.
Hogst må avklares med fylkeskommunen. Ta kontakt før oppstart.
HafslundNett
Endeligplan
Side18
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
Id nr 39533 Steingjerde på 149/9 Gjølstad (166/4) (Vestby)
Lokaliteten består av et steingjerde fra nyere tid. Lokaliteten er ikke fredet.
Id nr 80318 Boplass fra steinalder på 141/1 Skøien søndre og 142/2 Skøien
nordre (Vestby)
Lokaliteten består av en boplass fra eldre steinalder. Den ligger på nordvest-sørøst orientert flate
som i sør, øst og nordøst heller ned mot beitesmark. I vest går det en nord-sør orientert traktorvei
gjennom boplassen og enda noen meter lenger vest går det et steingjerde i samme retning.
Bortenfor steingjerdet går det en anleggsvei som avgrenser boplassen i vest. Boplassen er
lokalisert ved flere flintfunn fra en tidligere registrering og to nye flintfunn fra denne registrering.
Lokaliteten er automatisk fredet. Boplassen må sikres i anleggsfasen. Hogst må avklares med
fylkeskommunen. Ta kontakt før oppstart.
Id nr 213320 Steingjerde på 141/1 Skøien søndre og 142/2 Skøien nordre
(Vestby)
Lokaliteten består av et steingjerde fra nyere tid. Den sørligste delen av gjerdet går gjennom den
automatisk fredete lokaliteten med id nr 80318, men lokaliteten som utgjør steingjerdet er ikke
fredet.
Id nr 51368 Gravrøys på 139/1 Ulfski og 140/1 Eik (Vestby)
Lokaliteten består av en gravrøys som ligger på toppen av en lav fjellknaus i en kraftgate. Den er
dårlig markert og utydelig i terrenget. Gravrøysen er kun noen desimeter høy og er bygget av
bruddstein på størrelse 20-40 cm. Den er bevokst med einer, lyng og lav. Lokaliteten er
automatisk fredet. Gravrøysen må sikres i anleggsfasen. Hogst må avklares med
fylkeskommunen. Ta kontakt før oppstart.
Id nr 59015 Rydningsrøysfelt på 148/1 Karder (73/24) (Vestby)
Lokaliteten består av et ukjent antall rydningsrøyser, ved tidligere registrering var det 22 stykker.
Lokaliteten er fra nyere tid og er ikke fredet.
Id nr 213319 Steingjerde på 148/1 Karder (Vestby)
Lokaliteten består av et steingjerde fra nyere tid. Lokaliteten er ikke fredet.
Id nr 213253 Steingjerde på 148/1 Karder (Vestby)
Lokaliteten består av et steingjerde fra nyere tid. Lokaliteten er ikke fredet. Øvrige spesielle krav: Flåtorva Gnr 147, bnr 1 Søndre Kjenn (Vestby)
Viktig myr som ikke skal skades. Kjøring ut på myra ikke tillatt Mål Virksomheten knyttet anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at inngrep i kulturminner og kulturmiljøer unngås. Generelle krav Hafslund Nett er ansvarlig for at automatisk fredede kulturminner og relevante nyere tids kulturminner er merket i terrenget. Ingen aktivitet eller ferdsel er tillatt innenfor avmerkede HafslundNett
Endeligplan
Side19
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
områder. Entreprenøren plikter å unngå transport over, og skade på, kjente kulturminner og kulturmiljøer. Dersom entreprenøren under anleggsarbeidet støter på ukjente kulturminner, plikter han straks å stanse arbeidet og umiddelbart varsle Hafslund Nett. Hafslund Nett varsler fylkeskonservatoren i Akershus. Entreprenøren må godta eventuelle justeringer av transportplanen som pålegges av kulturminnemyndighetene. 3.12.
Rivingaveksisterendekraftledning
Generelle krav Riving av gammel ledning omfattes av de samme MTA‐krav som for bygging av ny ledning. Eksisterende kraftledning består av både galvaniserte stålmaster og kreosotimpregnerte tremaster. Den nye kraftledningen skal bygges seksjonsvis og riving av den gamle kraftledningen må tilpasses dette.  Stålmaster med fundamenter fjernes i sin helhet.  Tremaster i løsmasse skal fjernes i sin helhet. Det inkluderer også bardunankre og fjellbolter.  Tremaster nedsprengt i fjell kappes under terrengnivå/fjelloverflaten. Stag og fjellbolter kappes i overflaten.  Tremaster på stag fjernes i sin helhet. Det inkluderer også stag og/eller fjellbolter. Fundamentgroper tilbakefylles med løsmasser og topplag etableres tilsvarende terrenget for øvrig. Grasbakke skal tilsås. For master som fjernes fra dyrket mark skal grunneier/driver av dyrket mark kontaktes for særskilt å avtale istandsetting, planering eller tilsåing av mark. Materiellet fraktes ut av terrenget enten med helikopter eller tilsvarende maskiner som benyttet for anlegget for øvrig. Entreprenøren skal oppgi navn på godkjent mottak hvor demontert materiell skal avhendes. Se også kapittel 3.7. 3.13.
Opprydding
Riggområdene og anleggsområdene skal til en hver tid være ryddige og holdes i en tiltalende form. Lagring av produkter og avfall skal skje på en måte som ikke fører til forurensning, og slik at verken mennesker eller dyreliv kan bli skadet. Alt avfall skal sorteres og transporteres til avfallsanlegg, som angitt i kapittel 3.7. Ved mastepunktene og andre steder med nødvendig terrenginngrep skal det tas vare på matjord og toppdekke. Etter endt arbeid skal jorda og toppdekket plasseres tilbake slik at synlige inngrep blir så små som mulig. HafslundNett
Endeligplan
Side20
Ny132kVkraftledningDyrløkke‐Tegneby.Miljø‐,transport‐oganleggsplan.
4
AVBØTENDETILTAKFORDRIFTSFASEN
4.1 Miljøseksjoner
Kraftledningen har ingen spesifikke miljøseksjoner ut over vilkår i konsesjonsvedtaket fra Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE). 4.2
Hensyntilsårbartfugleliv
I spesielt utsatte spenn er det mulig å montere fugleavvisere på topplinen for å gjøre linen mer synlig for fugl. Det har imidlertid ikke fremkommet opplysninger om etablerte fugletrekk på tvers av kraftledningstraséen som krever slikt vern. Hvis det fremkommer dokumenterte opplysninger i form av ornitologiske rapporter eller tilsvarende faglige vurderinger i MTA‐planens høringsprosess som tilsier behov for montasje av fugleavvisere vil dette bli vurdert. 4.3
Begrensetskogrydding
En ryddet ledningstrasé er mange steder, og på avstand, det mest synlige inngrepet i tilknytning til en kraftledning. Det skal alltid tilstrebes å sette igjen lavere trær, slik at en unngår en total rydding av traséen. Se kapittel 3.4 for spesifisering. ***** HafslundNett
Endeligplan
Side21