Sakliste til møte i utvalg for oppvekst- og
Nærøy kommune Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst- og kultursaker Møtested: Kolvereid skole Dato: 14.04.2015 Tidspunkt: 10:00 Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Joar Olav Grøtting på telefon 91 86 95 90, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Joar Olav Grøtting utvalgsleder Liv Elsa Leirvik utvalgssekretær Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Saker til behandling PS 5/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte i utvalg for oppvekst- og kultursaker 09.02.15 PS 6/15 Referatsaker RS 1/15 Retningslinjer for helsefremmende barnehager Saker til behandling PS 7/15 Referatsaker delegerte vedtak RSD 27/15 Natan F. Gebremeskel - svar på søknad om plass i SFO 2014/2015 RSD 28/15 Kaleb Mesgen Tedros - svar på søknad om plass i SFO 2014/2015 RSD 29/15 Emily Natalie Riise-Haraldsø - svar på oppsigelse av plass ved Kolvereid SFO RSD 30/15 ***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om spesialundervisning X RSD 31/15 ***** ***** ***** - oversendelse av klage på vedtak om spesialundervisning X RSD 32/15 Lucas Lande - svar på søknad om plass i SFO 2015/2016 RSD 33/15 Lars Sandneseng - svar på søknad om barnehageplass 2014/2015 RSD 34/15 Delegasjonssaksnr. 34/15 - slettet RSD 35/15 Delegasjonssaksnr. 35/15 - slettet RSD 36/15 Delegasjonssaksnr. 36/15 - slettet RSD 37/15 Delegasjonssaksnr. 37/15 - slettet RSD 38/15 Delegasjonssaksnr. 38/15 - slettet RSD 39/15 ***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om spesialundervisning Saker til behandling PS 8/15 Rapport fra nasjonale prøver 2014 PS 9/15 Årsmelding for oppvekst og kultur PS 10/15 Entreprenørskapsplan for skolen i Nærøy X Saker til behandling Saker til behandling PS 6/15 Referatsaker RS 1/15 Retningslinjer for helsefremmende barnehager Saker til behandling PS 7/15 Referatsaker delegerte vedtak RSD 27/15 Natan F. Gebremeskel - svar på søknad om plass i SFO 2014/2015 RSD 28/15 Kaleb Mesgen Tedros - svar på søknad om plass i SFO 2014/2015 RSD 29/15 Emily Natalie Riise-Haraldsø - svar på oppsigelse av plass ved Kolvereid SFO RSD 30/15 ***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om spesialundervisning RSD 31/15 ***** ***** ***** - oversendelse av klage på vedtak om spesialundervisning RSD 32/15 Lucas Lande - svar på søknad om plass i SFO 2015/2016 RSD 33/15 Lars Sandneseng - svar på søknad om barnehageplass 2014/2015 RSD 34/15 Delegasjonssaksnr. 34/15 - slettet RSD 35/15 Delegasjonssaksnr. 35/15 - slettet RSD 36/15 Delegasjonssaksnr. 36/15 - slettet RSD 37/15 Delegasjonssaksnr. 37/15 - slettet RSD 38/15 Delegasjonssaksnr. 38/15 - slettet RSD 39/15 ***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om spesialundervisning Saker til behandling Saker til behandling Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/355-2 Saksbehandler: Siri Holm Lønseth Dato: 08.04.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/15 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 14.04.2015 Sak: Rapport fra nasjonale prøver 2014 Bakgrunn Høsten 2014 ble det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Målet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolene lykkes i å utvikle elevenes ferdigheter innen lesing, regning og deler av faget engelsk. Resultatet av prøvene er et verktøy for å styrke arbeidet med skolens og lærernes underveis vurdering. I tillegg skal informasjonen fra prøvene brukes til kvalitetsutvikling på alle nivå. Resultatene gir et lite bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har, det er derfor viktig å se dette i sammenheng med annen relevant informasjon om skolen. De nasjonale prøvene er utviklet ut i fra målene i læreplanen for 4. og 7. trinn, og gjennomføres på høsten kort tid etter at elevene er begynt i 5., 8., og 9. trinn. Inntil nå har ikke de nasjonale prøvene gitt mulighet til å sammenligne resultater over tid. Med endringer som gjøres fra 2014 vil det være mulighet til å sameligne over tid fra og med prøvene gjennomført i 2015. Endringene gjør også prøvene til et mye bedre verktøy for å støtte hver enkelt elev, da det nå er mulig å se hvilke oppgaver på hvilke mestringsnivå hver enkelt elev har lyktes med. Resultatene fra de nasjonale prøvene er nå publisert på skoleporten.no . Alle resultatene for hele landet, fylker, kommuner og skoler over publiseringsgrensen fines der. Vurdering Resultatene presenteres nedenfor både i en geografisk sammenligning av gjennomsnittet og av hvert enkelt mestringsnivå. Diagrammet for gjennomsnitt viser elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen av mestringsnivåene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på hvert mestringsnivå. De totale resultatene på landsbasis er normalfordelte. I gjennomsnitt scorer Nærøy under landsgjennomsnittet og snittet i Nord-Trøndelag på alle prøver. Nord-Trøndelag som helhet scorer under, eller på landsgjennomsnittet. Det er en gjennomgående tendens at det er en overvekt av elever på de laveste mestringsnivåene i Nærøy sammenlignet med landsgjennomsnittet. Særlig er resultatene i lesing på 5. og 8. trinn, og engelsk i 5. trinn utfordrende. For lesing 5. trinn ligger det nasjonale gjennomsnittet innenfor standardavviket for Nærøy. Likevel er 37.8% av eleven på mestringsnivå 1 sammenlignet med 23.2% på landsbasis. For lesing i 8. klasse ser vi at 23.5% på mestringsnivå 1 mot 8.8% på landsbasis, i tillegg er det ingen elever på nivå 5. Det er da heldig å se en rimelig lav andel elever på nivå 1 på 9. trinn. I engelsk på 5. trinn er 44% av elevene på mestringsnivå 1. Nasjonale prøver 5. trinn Lesing Regning Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn Lesing 8. trinn Regning Engelsk Nasjonale prøver 9. trinn Lesing Regning Rådmannens forslag til vedtak: Resultatene fra nasjonale prøver tas til orientering. Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/327-1 Saksbehandler: Siri Holm Lønseth Dato: 08.04.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/15 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 14.04.2015 Sak: Årsmelding for oppvekst og kultur Vedlegg: 1 Årsmelding NUS 2014 2 Årsmelding Kolvereid skole 2014 3 Årsmelding Nærøysundet skole 2014 4 Årsmelding Abelvær oppvekstsenter 2014 5 Årsmelding Oplø oppvekstsenter 2014 6 Årsmelding Foldereid oppvekstsenter 2014 7 Årsmelding Gravvik oppvekstsenter 2014 8 Årsmelding Kolvereid barnehage 2014 9 Årsmelding Værum Barnehage 2014 Bakgrunn Skoler, barnehager og kulturenheten i Nærøy kommune avlegger årsmelding etter avsluttet regnskapsår. Årsmelding 2014 er gitt på fastsatt mal utformet med utgangspunkt i budsjettet. Årsmeldingene for enhetene i oppvekst- og kulturavdelinga beskriver: Vurdering av ressurssituasjonen Vurdering av barnehage- og skolefritidstilbud Barnehage- og skoleanlegg – vurdering av situasjonen vedr. bygninger og uteområde. Økonomi – vurdering av situasjonen og spesielle utfordringer Skolenes og barnehagenes utviklingsmål og vurdering av måloppnåelse Vurdering av arbeidet med satsningsområder Vurdering av foreldremedvirkning og annet samarbeid. Personalutvikling, personalarbeid, arbeidsmiljø, HMS. Årsmeldinger for skoler og barnehager for 2014 legges frem for Utvalg for oppvekst- og kultursaker til orientering. Vurdering Årsmeldingene fra skolene og oppvekstsentra er delvis grunnlag for oppvekst og kulturavdelingas årsmelding i den samlede årsmeldinga fra Nærøy kommune for 2014, men enhetenes årsmeldinger går mer detaljert inn i, og forteller mer utfyllende om drifta på enheten og er således et viktig supplement til avdelingens årsmelding. Årsmeldingene gir et godt innblikk i det arbeidet som utføres i skoler, barnehager og i kulturenheten i Nærøy kommune, samt gir et godt utgangspunkt for planlegging av den videre driften og budsjettarbeidet i avdelingen. Rådmannens forslag til vedtak: Årsmeldinger for skoler og barnehager 2014 tas til orientering. Årsmelding for Nærøy ungdomsskole budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Ressurssituasjon på Nærøy ungdomsskole var god i vårhalvåret, og utfordrende i høsthalvåret. Mye skyldes kombinasjonen av budsjettår og skoleår og at disse starter til forskjellig tid. Skoleåret 2013/14 ble planlagt våren 2013, mens budsjettrammene for siste halvår ikke var klare. For Nærøy ungdomsskole innebar budsjettet for 2014, reduserte rammer i forhold til 2013, men innsparingen var vanskelig å gjennomføre i vårhalvåret. Tilsettingsforhold varer vanligvis i et skoleår, og fagfordeling på ulike trinn gjennomføres også på årsbasis. Det var vanskelig å redusere bemanning og antall elevgrupper i januar, 2014, noe som gjorde at det på høsthalvåret måtte spares ekstra. Ettersom vi overtar elevgrupper fra andre skoler har vi i tida budsjettrammene fordeles, delvis liten oversikt over de faglige og atferdsmessige utfordringene knyttet til elevgruppa vi overtar høsten etterpå. Når det gjelder administrasjonsressursen er den lik tidligere år, og det må den også være grunnet økt byråkratisering av skolen knyttet til andelen enkeltvedtak, krav til planverk og systematisk skoleledelse som kreves i dagens skole. På driftsiden har vi forholdt oss til budsjett og gjennomført medbestemmelsesprosesser i forhold til innkjøp både av inventar, utstyr og lærebøker. Skolen bruker mye penger på bussing av elever, knyttet til faget utdanningsvalg, og hospitering i videregående skole, i forbindelse med utprøving av ulike studieretninger. Her koster skolen skyss for elever på 9. og 10. trinn til våre nærskoler, YNVS, Val videregående og Olav Duun. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Ved oppstart høsten 2014 hadde vi en nedgang i elevtall uten at behovet for ressurser endret seg betydelig. Dette skyldtes i hovedsak, stort behov for spesialundervisning knyttet til elever med store individuelle behov. Vi har derfor hatt et merforbruk på 500 000 kroner i 2014, som knyttes til art 10101, lønn faste stillinger lærere. 2.2 Vikarutgifter. Skolen har forsøkt å spare på bruken av vikarer ettersom vi visste at vi hadde et overforbruk i forhold til faste tilsatte lærere. Det har bidratt til bedre kontinuitet ved fravær, og lite bruk av tilfeldige vikarer. Vårt forbruk i knytte til art 10201, vikarlønn ved sykdom er på 220 000 kr, mens refusjonen ved sykdom, art 17100, refusjon sykepenger er på 583 470 kr. Art 10206, vikarlønn ved møter og kurs har blitt betraktelig høyere enn budsjettert, ettersom det i 2014 er etablert nettverksarbeid mellom skolene i Ytre Namdal, samtidig som vi har deltatt i nasjonal kompetanseheving knyttet til ungdomstrinnet. Vi deltar også i prosjektet ”ungdomstrinn i utvikling”, men her overføres det statlige midler til kursutgiftene. 2.3 Driftspostene. Forbruket på så og si alle driftsposter er innenfor budsjett. 2.4 Inntektsposter. Skolen har inntekt på mopedopplæring. Dette er trafikalt grunnkurs som tilbys til elever på 10. trinn mot en egenandel, samt praktisk mopedopplæring som ble gjennomført med 30 elever våren 2014, mot en egenandel. Skolen har også inntekt på kantinedrift, men inntekten dekker ikke opp lønn til kantinemedarbeider og innkjøpte varer. Ser en bort fra lønnsutgiftene til drift, er inntekten på kantina 60 000 kr i året. Skolen har også fått overført 2 268 305 fra Staten, knyttet til styrking av lærertettheten ved skolen. I 2014 fikk tilskuddet en helårsvirkning, som utgjør 1 900 000 kr. Resten av tilskuddet knyttes til prosjektmidler og penger til videreutdanning av lærere. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Skolen har gjennom 2014 satset bevisst på inkludering av alle elever i klassene og derfor endret organiseringen av lærerressursene i fag. Vi har flyttet spesialundervisningen inn i klassene, for svært mange elever, og heller vært flere ansatte i fag som matematikk, norsk og engelsk. Det har bidratt til at det ordinære tilbudet har blitt styrket, noe som har ført til at behovet for enkeltvedtak for mange elever har falt bort. Behovet for spesielt tilrettelagt undervisning har vi løst innenfor lærerressursene i klassene, og på den måten fått til en fleksibel tilpassing som kan favne flere elever. I tillegg ser vi at det er positivt for svake elever å få strekke seg etter de som sosialt og faglig er sterkere. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre denne praksisen ettersom det også krever mer av lærerne i form av samarbeid, flere må ha kunnskap om alle elevene, og bruk av varierte arbeidsmåter. I år er andelen elever som har spesialundervisning på 7,8 %. Vurdering av situasjonen (ressurssituasjonen, særskilte utfordringer, m.v.) Enkeltelever med store atferdsproblemer og kognitive vansker kan være en utfordring å takle ettersom det er krevende både menneskelig og ressursmessig. Settes vi i en situasjon der elever krever oppfølging av en voksen både i timer og friminutt, samt at de krever et alternativt faglig opplegg, så har ikke skolen ressurser til dette. Vi mangler fagkompetanse hos ansatte for å kunne mestre en slik undervisningssituasjon og vi opplever i slike enkelttilfeller at en voksenressurs ikke blir konstruktivt benyttet til annet enn tilsyn og det og ”forfølge” elever. Ved slike tilfeller er vi avhengig av et tett samarbeid med andre instanser, f. eksempel barnevern, men vi føler i vekslende grad at denne utfordringen står skolen alene om. 4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning Skolen tilbyr leksehjelp for elever som er minoritetsspråklige og som ikke har foreldre hjemme som kan hjelpe dem med leksene. Leksehjelp gis to ganger i uken til to elevgrupper (4 og 3 elever) fra de tre trinnene. Leksehjelp gis av assistenten som arbeider på trinnet, som en del av elevenes enkeltvedtak knyttet til § 2.8 i Opplæringsloven. Alle elevene som har fått dette tilbudet benytter seg av det. Personale (bemanning og kompetanse): Leksehjelpen gis av to barne- og ungdomsarbeidere som til daglig arbeider med de samme elevene. 5. Skoleanlegget Vi er svært fornøyd med utformingen av skolen og uteområdet. Noen utbedringer må likevel gjennomføres; taket lekker på to steder, noe som byggherre skal utbedre. I tillegg er dører og låskasser til dører, av dårlig kvalitet og ødelegges stadig eller går i vranglås, eller kan ikke lukkes. Universell utforming er heller ikke ferdigstilt, noe som haster å få ordnet til høsten 2015, når en blind elev starter ved skolen. Vi gir kontinuerlig tilbakemelding til DUA på feil/ mangler. 5.1 Vedlikehold av bygninger Vedlikehold beskrives også i punkt 1. 5.2 Vedlikehold av uteområdet Vedlikehold av uteområdet gjennomføres kontinuerlig, men ettersom det meste er nytt, har det ikke vært nødvendig med store tiltak. Vi har påpekt markering av handicap-parkering inne i skolegården, og at det er behov for utvendig skilting, som viser navnet på skolen. I tillegg ønskes det også et skilt ved innkjøringen til Kolvereid sentrum som viser veg til skoler og idrettsanlegg. 6. Måloppnåelse Skolens vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2014/2015 er beskrevet i skolens målkort. Målsettingene i målkortet er beskrevet i egne planer for hvert enkelt område, og sier noe om mål og kjennetegn på måloppnåelse. Skolen har laget planer for: Omdømmebygging i kommunen, Ytre Namdal og Nord Trøndelag. Brukertilfredshet, hos elever og foreldre. Folkehelse hos elever og medarbeidere. Tilstedeværelse hos personalet. Økonomistyring Enkelte mål er også nedbrutt i en plan for lesing på skolen, plan for entreprenørskap, og plan for kompetanseheving og en plan for trivsel. Skolen har som målsetting at ingen elever skal ligge på nivå 1 i lesing og regning på nasjonale prøver på 9.trinn. Dette er en ”hårete målsetting” ettersom mange elever har lav lesekompetanse på 8.trinn. Likevel er dette en opprettholdt målsetting også framover, ettersom vi vet at grunnleggende ferdigheter er viktig å mestre for å lykkes i senere utdanningsvalg. Rapport for nasjonale prøver 2014 viser skolens resultater. Skolen har en egen plan for folkehelse, der målet er at hver elev skal være aktiv minst en halv time hver dag. Dette målet realiseres delvis hos de elevene som også er mest aktive i kroppsøving og de som har valgt fysisk aktivitet som valgfag. Alle elevene er også ut og går en kort tur på 10 – 15 minutter hver morgen, for å fremme aktivitet. Dette gjennomføres uansett vær og føre, og det favner alle elevene. Dette er et tiltak som videreføres også i 2015. I tillegg tilbyr vi sunn mat i skolens kantine, og vareutvalget her er gjennomgått sammen med kommunens folkehelsekoordinator, noe som bidro til gjennomføringen av noen endringer. Måloppnåelse for en noen av de andre delområdene beskrives under punkt 9 (trivsel og mobbing blant elevene § 9-a i Opplæringsloven), og punkt 15, trivsel og arbeidsmiljø blant ansatte. 7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Entreprenørskap Skolen arbeider etter den vedtatte entreprenørskapsplanen, og planen ivaretas gjennom undervisningen i alle fag. I tillegg vektlegges entreprenørskap i faget utdanningsvalg, samt i fordypningsfaget ”arbeidslivsfag” som tilbys elever på 8. og 10. trinn. Entreprenørskap gjennomsyrer også organisasjonen Nærøy ungdomsskole, og skolevurdering med fokus på å forbedre og om nødvendig forandre prosesser og arbeidsmåter, gjennomføres jevnlig i kollegiet. Premis Dette området ivaretas i hovedsak av skolens rådgiver og sosiallærer, samt i fagplanene knyttet til alkohol, narkotika og tobakk. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Dette er beskrevet i punkt 6. Gården som pedagogisk ressurs Våren 2014 var det en elev på 9.trinn som benyttet seg av dette tilbudet, mens det i høsthalvåret er en elev på 8. trinn som er på gården en dag pr. uke. Tilbudet elevene får er knyttet til elevens individuelle opplæringsplan, og evalueres jevnlig. Ny giv Skolen har skolert til sammen 11 lærere i forhold til Ny Giv der hovedområdene er regning eller lesing. Metodikken knytter seg til hvordan lærere kan bidra til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert for å øke motivasjonen og mestringsfølelsen hos elevene jmf. Strategi for ungdomstrinnet (2012) 8. IKT i skolen. Skolen har kontinuerlig brukt opp alle tildelte midler på investeringsbudsjettet knyttet til IKT utstyr. På tross av dette er maskinvaren som er tilgjengelig for elevene ikke tilfredsstillende. På alle trinn kreves det IKT kompetanse hos elevene, og all trening mot skriftlige eksamener er på pc. Våren 2015 kreves det også, som en del av matematikkeksamen, at elevene skal beherske programvaren Geogebra, og besvare på et gitt antall oppgaver i dette programmet. Det innebærer ikke bare et behov for maskinvare, men krever også programvare og kompetanse hos ansatte til å gi opplæring i bruk av programmet. Til nå har vi greid å gjennomføre kompetanseheving hos ansatte ved å benytte egne kursholdere eller ved å skolere noen ansatte som igjen holder kurs for de resterende lærerne. Utviklingen på dette området er svært hurtig, og det kreves også kommunal kapasitet og kompetanse for å skape gode undervisningsforhold for lærerne. Innenfor dette området er det også vanskelig å lage planer med klare mål ettersom kravene og dermed behovene er i stadig endring. Kommunen mangler en egen IKT-plan for oppvekst, noe som vi mener det er behov for. 9. Elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. For å måle hvor godt elevmiljøet er ved skolen kan en benytte indikatorene; trivsel, har du noen å være sammen med og har du blitt mobbet på skolen den siste uka eller den siste måneden, fra elevundersøkelsen som ble gjennomført ved utgangen av 2014 på alle trinn ved NUS. Totalt sett viser svar som elevene har gitt på undersøkelsen, at de trives godt på skolen og føler seg trygge i klassen sin. Så å si alle elevene på 8, og 9.trinn sier at de trives svært godt på skolen. Det gjør også elevene på 10.trinn, men der er det noen få som sier at de ikke trives så veldig godt. På spørsmålet om de har noen å være sammen med i friminuttene så svarer så å si alle elevene at de har det. På 8. og 9. trinn så gjelder det alle elevene som har besvart undersøkelsen. På spørsmålet angående mobbing, har denne andelen som sier at de har blitt mobbet, sunket 2014, og ingen på 8. og 9. trinn sier at de blir mobbet flere ganger i uka eller en gang i uka. Noen (3-4) elever sier at de har blitt mobbet en til tre ganger i måneden av elever fra andre trinn enn de selv går på. Skolen følger selvfølgelig opp de svarene vi får og forsøker å kartlegge hvilke elever som har følt seg krenket og sette inn tiltak hvis det er behov. Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Skolemiljøutvalget har bestått av to foreldre, to ansatte, to fra kommunen (inkludert rektor), og 4 elever (leder og nestleder i elevråd, samt en elev fra 8. og 9.trinn). Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: Skolemiljøutvalget hadde 4 møter i 2014. Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: Skolen fattet 6 enkeltvedtak knyttet til § 9-a i 2014. 10. Elevpermisjoner Rektor har ikke en oversikt over innvilgede permisjoner, ettersom kontaktlærer kan innvilge permisjon gitt for en dag, mens rektor behandler søknader for 2 dager eller mer. I 2014 ble alle permisjoner innvilget i henhold til opplæringsloven § 2.11. Samtidig må det nevnes at skolen har en tett oppfølging på elever som nærmer seg 10 % eller 19 dager fravær i skoleåret. Da gjennomføres det i første omgang møter med elev og foreldre sammen med kontaktlærer og rektor, der elevens fravær både årsak og tiltak, drøftes. 11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Med tanke på budsjettering kommer denne prosessen litt for seint i gang til at det skal ha noen reell innflytelse på hvordan de økonomiske rammene for skolene fordeles. Når budsjettet for høsthalvåret legges, har ikke ungdomsskolen god nok innsikt i hvilke behov enkelte elever har. At 25 % av årets elever på 8.trinn har svært lav lesekompetanse, hadde vi ingen kunnskap om, da budsjettet for 2014 ble lagt. For svært ressurskrevende elever, der det også er nødvendig med kompetanseheving hos personal som skal arbeide med elevene, gjennomføres møter mellom barneskole og ungdomsskole, allerede mens eleven går på 5. -6. trinn. Rutinemessig gjennomfører rektor eller andre medarbeidere ved NUS, møter med ulike representanter som kan gi viktig informasjon om elevene som skal starte på ungdomsskolen. Følgende møter gjennomføres av representanter fra ungdomsskolen, først og fremst rektor: Møter mellom ungdomsskolen og helsesøstre på de ulike barneskolene. Gjennomgang av spesialundervisningsressurser som er tildelt til årets 7.trinn med skolene og PPT. Ansvarsgruppemøter i vårhalvåret på barneskolen, der ungdomsskolen deltar. Møter med kontaktlærere på alle barneskolene. Møter med elevene på de største skolene. Møter mellom kontaktlærere på barneskole og på ungdomsskole. Foreldremøte i juni med elever og foreldre. I tillegg gjennomfører barneskolene et treffpunkt for alle 7. klassinger på alle skolene i Nærøy. 12. Foreldremedvirkning Skolen gjennomfører møter med foreldre en gang pr halvår hvert skoleår. Alle klasser velger to klassekontakter, der en av dem får medlemskap i FAU. Leder for FAU velges av foreldrerådet på årsmøtet for FAU. FAU består derfor av totalt 9 foreldre. Rektor deltar også på møtene til FAU. FAU arrangerer temamøter for foreldre på de ulike trinnene en gang i semesteret i tillegg til at foreldrene har arbeidsoppgaver knytte til ulike skolearrangement etter et årshjul. Skolen oppfatter at samarbeidet med foreldrene er godt. I 2014 hadde foreldrerådet 7 møter. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Samarbeidsutvalgets sammensetning er etter retningslinjene i Opplæringsloven, og består av 2 foreldrerepresentanter, 2 elevrepresentanter (nestleder og leder i elevråd), 2 representanter fra de ansatte og 2 kommunerepresentanter (inkludert rektor). 13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Samarbeidet med tverretatlige tjenester er godt og nært. Skolen samarbeider mye med PPT om enkeltelever som har spesielle behov. Helsesøster har en fast arbeidsdag i uka på skolen, og har jevnlig samarbeid med lærere og sosiallærer. Barnevernet møter ved behov på saker knyttet til enkeltelever der de er involvert. Skolen har også møteplassen ”Samarbeidsteam”, som består av 3 representanter fra de ulike trinnene på NUS, samt helsesøster, en representant fra PPT, sosiallærer, rådgiver og rektor. Samarbeidsteam har cirka 6 møter i skoleåret, og tar for seg aktuelle saker knyttet til enkeltelever eller elevgrupper, som oppstår gjennom året. 14. Kompetanseutvikling. Skolen har i stor grad greid å etterkomme de kompetansekrav som stilles for å kunne undervise i ungdomsskolen, gjennom rekruttering og videreutdanning. Likevel er vi ikke flere ansatte enn at det merkes tydelig når viktig kompetanse forsvinner gjennom pensjonering eller ved skifte av arbeidsplass. Engelsk (og matematikk) er fag der vi mangler noen medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse (minimum 60 studiepoeng) for å kunne ha nok lærere til alle elevgruppene. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng): I skoleåret 14/15 er det tre lærere som tar videreutdanning. Områdene er naturfag (30 stp), pedagogikk for synshemmede (30 stp) og folkehelse (30 stp). Utdanningen i naturfag dekkes av den nasjonale satsingen på kompetanseheving. Skolen prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Skolen har et klart behov for engelskkompetanse i neste skoleår. Årsaken er i hovedsak permisjoner hos ansatte med engelskutdanning. 15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Rektor vurderer arbeidsmiljøet ved NUS som godt. Vi har bevisst arbeidet med å øke trivselen blant ansatte ettersom vi i de siste årene har rekruttert inn svært mange nye medarbeidere som skal fungere sammen som et kollegium. Vi har også etablert en del faste samarbeidsfora som benyttes ukentlig for å fremme samarbeidet og delingen av kunnskap mellom ansatte. Assistenter er også med i dette samarbeidet, noe som leder oppfatter som viktig. Skolen har en aktiv klubb (Utdanningsforbundet), og eget verneombud. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Ja. Nærøy ungdomsskole, den 15.03.15 …Kirsti Sandnes Fjær… Årsmelding for Kolvereid skole budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Generelt sett ligger forbrukspostene for Kolvereid skole sin del på et svært nøkternt nivå, i noen tilfeller på et nivå som er for lavt. Dårligst stilt er vi på IKT-sida. Slik vi ligger an der er vi på ingen måte i stand til å oppfylle målene i kunnskapsløftet. Elevmaskinene må for en stor del skiftes ut, og vi burde ha hatt et klassesett med nettbrett. For året 2014 ble andre skoler i kommunen prioritert i forhold til IKT, men det har medført at kommunens største skole nå ligger veldig dårlig an i forhold til IKT, og dette er meget beklagelig med henblikk på at det her vil være gjennomgående mangel på en av de grunnleggende ferdighetene. Utover det som går på forbruk føler vi behov for økning i merkantil bemanning, samt at administrasjonsressursen burde ha vært underlagt en vurdering med henblikk på økning. Kolvereid skole er kommunens største skole, samtidig som vi er mottaksskole for et betydelig antall fremmedspråklige elever, deriblant flyktninger. Delegasjonsvedtaket har også gitt enhetslederne en god del nye oppgaver som det ikke er tatt høyde for. Flytting av administrative oppgaver til et lavere nivå bør medføre at lavere nivå også får en økt ressurs til å utføre oppgavene. Slik situasjonen er må tida brukes til å administrere, det blir mangel på tid til å lede. Pedagogisk ledelse blir ikke gjennomført på en tilfredsstillende måte. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Avsatte poster til lønn er i bra balanse. Overforbruk på lønn ved sykdom og lønn ved fødselspermisjon (skole) må ses i sammenheng med refusjon av sykepenger og refusjon av fødselspenger. Midlertidig ansatte, annen lønn og ekstrahjelp har en sammenheng med overføringer fra innvandringstjenesten og lærlingetilskudd. For SFO-delen er det godt samsvar mellom faste lønninger og det som er budsjettert. Lønn midlertidig ansatte, ekstrahjelp og vikarlønninger må ses i sammen heng med refusjoner av sykepenger og i forhold til at SFO har økte inntekter i form av foreldrebetaling 2.2 Vikarutgifter. Kolvereid skoles utgifter til vikarer ligger høyt. Vi har Fremdeles noen langtidssykemeldte som det er usikkert med når de vil være tilbake i jobb. I disse tilfellene vil det være refusjoner som dekker vikarlønn. Utover det har vi deltatt i nettverkssamlinger, utdanning og kurs, «Sol», «Alle teller», «Psykiske vansker» «Ny giv». Dette medfører vikarutgifter og med en del kortidssykemeldinger og en del andre nødvendige kurs, vil skolen ha en utfordring i forhold til vikarinnleie i perioder. 2.3 Driftspostene. Driftspostene for Kolvereid skole utgjør ingen stor del av budsjettet. Her trenger vi gjennomgående mere. Flere av postene på drift er ikke brukt opp med henblikk på sparing gjennom hele året. Etter pålegg om streng budsjettkontroll vil det også være disse postene det er mulig å gjennomføre tiltak for å holde kontroll med utgiftene i budsjettet. 2.4 Inntektsposter. Når det gjelder inntekter så har vi her et godt overskudd, til tross for at vi ser en svikt i forhold til budsjettet når det gjelder momskompensasjon. Refusjon av sykepenger og fødselspenger går i mot postene 10201 og 10202. Videre har vi inntekt som refusjon fra staten og fra fylkeskommunen. Gjelder utdanning og kursvirksomhet. Fra innvandringstjenesten er overført 810000, som går i forhold til lønn av ansatte som jobber med barn med flyktningestatus. Dette vil være norsklærere, språkassistenter, miljøarbeider samt til forbruksmateriell og innkjøp av programvare. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Ved Kolvereid skole jobber vi mot å få andelen «spespedelever» ned. Vi ønsker å benytte oss av tolærersystem der vi kan for å kunne dele klasser i mere hensiktsmessige grupper og mere etter behov. Likevel ser vi at vi ikke når målene, særlig når det gjelder tidlig innsats. Vi har elever som krever stor ressurs av voksne, blant annet 3 autister og en elev som vil få diagnosen. Utover det har vi elever med spesifikke lærevansker som dysleksi som krever særskilt opplegg. Vi har også en blind elev som i tillegg har hørselstap, og så vil vi få nye elever som krever ressurs i den nye førsteklassen, bl.a en elev med hørselstap. En tilfredsstillende bemanning på 1. og 2. trinn vil være to kontaktlærere på klassen samt en assistent som grunnbemanning. Utover det må det bemannes opp i forhold til elever med særskilte behov. Vi når derfor ikke skoleeiers målsetning om tilpasset opplæring og tidlig innsats slik resurssituasjonen er pr. i dag. 4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning Ved Kolvereid skole har vi for inneværende skoleår lagt om tilbudet på leksehjelp til å gjelde 4-7. trinn. I tillegg gis det tilbud til alle elever med flyktningestatus, også de minste. Dette mener vi gir et bedre tilbud og en bedre utnyttelse av ressurser. Til sammen er det 31 elever, ca15% av elevene som benytter tilbudet. Elevene fordeler seg på 5 ulike grupper, bl.a. i forhold til språk. Personale (bemanning og kompetanse): Leksehjelptilbudet bemannes med tre lærere og tre assistenter. To av assistentene er språkassistenter, arabisk, somali og tigrinia. 5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget Uteområdet er generelt ikke tilpasset elever på 1-7 samt SFO og trenger vedlikehold. En del av lekeapparatene utsettes for stor slitasje og må skiftes ut. Det er lite rom, for det innafor budsjettet. 5.1 Vedlikehold av bygninger Det er store bygningsmessige utfordringer både i doktorveien1 og i Øvre Kirkåsen 12. 5.2 Vedlikehold av uteområdet Uteområdet trenger tilpasninger/oppgraderinger for 1-7. klasse og SFO. Gjerding mot trafikkerte veier er påkrevd. 6. Måloppnåelse 1. Alle elever ved Kolvereid skole skal bli funksjonelle lesere og ha god måloppnåelse i lesing, skriving og regning. Lesing skriving og regning inngår i alle fag. Alle lærere er lese, skrive og regnelærere. Måloppnåelse: Etter å gått gjennom resultatene for NP 2014 ser vi at vi ikke når målene våre. Elevene våre er for svake i grunnferdighetene inneværende skoleår, samtidig som vi som avgiverskole til ungdomstrinnet , ikke er fornøyd med resultatet. 2. Alle elever ved Kolvereid skole skal utvikle god sosial kompetanse gjennom PALS. PALS er vårt store gjennomgripende satsingsområde og generelt må vi si at vi har lyktes med denne satsinga. Her mener vi å ha god måloppnåelse for de fleste elevene. 7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Pals: er vårt gjennomgripende satingsområde gjennom mange år. Vi føler at vi har implementert dette godt både blant voksne og elever. PALS vil fortsatt være satsingsområde for oss, i likhet med skolene i Ytre Namdal for øvrig. Vi deltar i nettve4rkssamlinger og i denne sammenhengen er mobbing prioritert område innen PALS. Entreprenørskap: Entreprenørskapsplanen skal være integrert i alle fag og på alle trinn. 7. trinn har bl.a. elevbedrift som sitt hovedområde. Øvrige trinn bruker ellers de ulike delene av entreprenørskapsplanen i sin undervisning. Premis: Satsing i 7. trinn, men ikke ønskelig i inneværende skoleår på grunn av at det har vært fokus på andre sosiale tiltak på trinnet dette skoleåret. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet): Går inn i skolens generelle arbeid, både på SFO, gjennom mat og helsefaget og i fysisk fostring daglig Gården som pedagogisk ressurs: Har vært benyttet til en særskilt krevende elev. Økonomisk utfordrende, godt tilbud. Ny giv: Vi har utdannet lærere i «ny giv pedagogikk», for å kunne ha en ekstra innfallsvinkel i forhold til tilpassa opplæring. 8. IKT i skolen/barnehagen. Kolvereid skole når ikke målet om IKT som grunnleggende ferdighet. Målene i Kunnskapsløftet oppnår vi ikke. Dette skyldes PC-park som er moden for utskifting, mangel på programvare og mangel på kompetanse. Satsing på øvrige skoler i Nærøy har plassert Kommunens største skole i en IKT-messig bakevje. 8. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Skolen har et generelt godt elevmiljø men det forekommer likevel hendelser som krever tiltak. Ingen enkeltvedtak er skrevet på bakgrunn av §9a dette året. Vi har i midlertid barnevernstiltak på elever og oppfølging i ansvarsgrupper og heime. Skolen har sosiallærer som jobber mye opp mot elever som har sosiale vansker, heime eller på skolen. Helsesøster har fast kontordag på skolen. Innafor PALS er mobbing prioritert område, samt at det jobbes kontinuerlig forebyggende i alle klasser mot mobbing. God klasseledelse og struktur er nøkkelfaktorer for et godt elevmiljø. Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Leder Joar Grøtting, sekretær Jon Jarholm. Videre 3 foreldrerepresentanter og to representanter fra elevrådet. Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 3. Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: 0 10. Elevpermisjoner Antall søknader om permisjoner i 2014: 55 Antall innvilgede permisjoner i 2014: 55 11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Vi har faste rutiner, faste møter omkring overgang. Elever som har særskilte behov ivaretas ekstra, planlegges i god tid og sammen med øvrige instanser som har tiltak på eleven Beskriv kort enhetens rutiner for overgang til/fra enheten. Vi har godt innarbeidede rutiner. Møter på ledelsesnivå og på kontaktlærernivå. Nonstop Nærøy er et treff for alle 7. klassinger i Nærøy, der en av skolene samler alle i 7. kl til en aktivitetsdag. Alle elever starter i en helt ny klasse på NUS. Neste skoleårs skolestartere har rutinemessig innskriving og førskoledager der de får treffe sine nye klassekamerater og bli kjent med voksne i klassen. 12. Foreldremedvirkning Det er fast møter for kontaktlærere og foreldrerepresentanter hver høst. Klasseforeldremøter og foreldresamtaler hver høst og vår. Utover det deltar foreldre i samarbeidsutvalgsmøter og møter i SMU. Rektor møter i FAU sine møter. Skolen har et godt fungerende og engasjert FAU. Ved behov settes det opp møter for elever som trenger det, også i forhold til samarbeid med andre etater. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Leder Joar Grøtting, sekretær Jon Jarholm. To representanter fra skolen, en fra andre ansatte, tre foreldrerepresentanter. 13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Vi har fast rutiner for samarbeid med andre etater. Når det gjelder PPT så er rutinene under revisjon. Barnevern samarbeider vi med ved behov. Det er meldt «relativt mange» bekymringsmeldinger fra Kolvereid skole. Vi har lav terskel for bekymringsmeldinger. Helsesøster har kontor og fast kontortid på skolen. Går inn i bl,a ansvarsgrupper på enkeltelever og har elever til samtaler. 14. Kompetanseutvikling. Kolvereid skole har et kollegium med høy faglig kompetanse. Vi har mangel på kompetanse i musikk, spesped og IKT. Dette vil være prioritert ved hovedutlysinga av stillinger i vår. Andelen menn er ønskelig å høyne. Pr d.d. er andelen menn ca 10%. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng):6 av personalet tar videreutdanning 3 psykisk helse barn og ungdom (10 stp) 1 engelsk 30stp, 1 naturfag 30 stp, 1 rektorutdanning 30 stp. Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Behov IKT, spesped og musikk, minst 30 stp hver. 15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Kollegiet er godt og det er humor på arbeidsplassen. Det fysiske arbeidsmiljøet preges av variabelt inneklima, trangboddhet på arbeidsrom og klasserom. Vernerunde er prioritert. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Ja. Kolvereid skole, den 13.03.15 Jon Jarholm Årsmelding for Nærøysundet skole budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Skolen hadde i 2014 en tilfredsstillende timeressurs til undervisning. Skolen klarte i 2014 å gi elevene et godt tilpasset opplæringstilbud med de rammene den hadde. Ledelsesressursen ved skolen er på 84,41 %. Dette bør den fortsatt være da oppgavene til rektor ikke ser ut til minke. Skolen har et godt samarbeidende kollegium som er godt kvalifisert. Dette kollegiet gjør en utmerket jobb. Formelle kvalifikasjoner dekker stort sett alle fag i grunnskolen. Det hadde vært ønskelig at noen hadde videreutdanning i engelsk. Skoleassistentene er også viktige og dyktige arbeidstakere for skolen. Skolen sin renholder gjør en utmerket jobb. Det er skinnende rent ved skolen takket være henne. Skolen har godkjente lærebøker i alle fag, men noen læreverk er veldig slitt og moden for utskifting. I 2014 ble det kjøpt inn et klassesett med pulter og stoler. Skolen har nå nye pulter på alle trinn. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Budsjetterte lønnsutgifter på lærere og assistenter var samlet på 6 575 167 kr. (Art 10101 og 10104 tjeneste 20208 og art 10100 og 10104 tjeneste 21508.) Regnskaper på de samme artene viser et forbruk på 6 862 412 kr. Skolen har et merforbruk på 287 245 kr. Merforbruket skyldes i hovedsak at det var budsjettert for lave utgifter på disse artene. I tillegg tok skolen i mot en lærling hvor lønnsutgiftene ikke var budsjettert. 2.2 Vikarutgifter. Budsjetterte vikarutgifter var samlet på 187 000 kr. Regnskapet viser et forbruk på 198 060 kr. Et merforbruk på 11 060 kr. Merforbruket er svært lite sette i lys av vikarbehovet ved en langtidssykemelding høsten 2014. 2.3Driftspostene. Disse går i balanse. Skolen burde brukt penger på nye lærebøker. 2.4 Inntektsposter. De budsjetterte inntektene var på 256 400 kr. Regnskapet viser at inntektene er på 1038775 kr. Inntektsdelen er altså 782 375 kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak tre forhold. Det ene er refusjon fødselspenger, det andre er refusjon sykepenger og det tredje er refusjon fra andre kommuner. Regnskap 2014 Budsjett 2014 Økt inntekt 2014 Refusjon fødselspenger -147 527 0 147 527 Refusjon sykepenger -222 071 0 222 071 Ref. fra andre kommuner -353 781 -42 000 311781 I budsjettarbeidet sitter ikke rektor på informasjon om eventuelle fødselspermisjoner, om det er noen som blir alvorlige syke eller om det kommer elever som har hjelpebehov fra andre kommuner. Dette er årsaken til at disse inntektene ikke var lagt inn i budsjettet. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Elevene som PPT tilrådde timer til spesialundervisning fikk disse innvilget i 2014. Skolen gir et tilpasset opplæringstilbud til alle elevene. På alle klassetrinn lages ukeplaner. Hvert klassetrinn har igjen ulike planer som er tilpasset de ulike elevene på trinnet. Ulikhetene på planene går i hovedsak på mengde og vanskegrad. Styrkingstimene går til klasser/grupper med økt behov. 4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning SFO ved skolen fungerte godt. Ingen elever benyttet helårstilbudet våren 2014. Fem elever benyttet helårstilbudet i SFO høsten 2014. Leksehjelpsordningen fungerer bra, men det er få elever som benytter denne. Årsaken til at få elever benytter leksehjelpsordningen skyldes problemene med skyss. Fra høsten 2014 var det elever på 5. – 7. trinn som fikk tilbud om leksehjelp. Hvor stor andel av elevene benytter disse tilbudene? SFO. Skoleåret 2013/2014 var det 11 elever som hadde plass i SFO. I skoleåret 2014/2015 er 14 elever som har SFO plass. 5 av disse har helårstilbud. Leksehjelp. Av totalt 54 elever er det bare 7 elever som benytter leksehjelpordningen. Personale (bemanning og kompetanse): I tillegg til leder arbeider 2 assistenter på SFO. En av disse er utdannet barne- og ungdomsarbeider og den andre har godkjent deler av førskolelærerutdanningen. De har god kompetanse på SFO drift. 5. Skoleanlegget 5.1 Vedlikehold av bygninger Innvendig er skolebygningene jevnt over i god forfatning. Tak over gammel inngang på nord – øst siden av gammelbygningen må repareres før det ramler ned. Gymnastikksalen trenger en oppussing både inn- og utvendig. Garasjeport til garasje bak gymnastikksalen bør byttes. Gymnastikksalen ble malt opp på sommeren i 2014. Flott. 5.2 Vedlikehold av uteområdet. Vaktmester hjalp til med noe av vedlikeholdet på uteområdet. Skolen har ballbinge, grusbane, drivhus med grønnsakshage og et uteområdet som gir god mulighet for frie leikeaktiviteter. 6. Måloppnåelse Skolens vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2014/2015 Gjennomføre 6. skoleår med PALS. Viser til punkt 6A og de sentrale satsingsområdene. Implementere og etterleve leseplanen som ble tatt i bruk i 2013. Leseplanen etterleves. Alle elever har daglige leseøkter på skolen og leselekse heime. På småskoletrinnet gjennomføres lesekvarten. (Foresatte må skrive under på at eleven har lest heime eller at eleven har blitt lest for.) Det leses i alle fag. To lærere har blitt kurset i systematisk observasjon av lesing. Entreprenørskap. Fortsette arbeidet med lokal bedrift og videreutvikle dette. Ha elevbedrifter på minst et klassetrinn. Har partnerskapsavtale med Sinkaberg-Hansen A/S. 5. klassen var på en dags bedriftsbesøk på Marøya og personalsjef F. Lauritsen ved SinkaBerg-Hansen informerte om bedriften for de samme elevene på skolen. Samarbeidet er formalisert. Det er elevbedrifter på 6. og 7. klassetrinn. Økt innsats for mer fysisk aktive elever. Elevene er aktive i friminuttene. Det er fotball i ballbingen og på grusbanen. Slåball på plenen øst for skolen og ellers stor aktivitet. Skolen benytter ”Fagervollen” som er et uteskole område som ligger 2 km fra skolen i retning Holand. Elevene på småskoletrinnet går dit minst en gang hver fjortende dag. Ellers har skolen ikke innført et system med daglig fysisk aktivitet for alle elevene. Skulle vi ha gjort det måtte vi ha tatt undervisningstid fra alle fag. I en tid hvor det er fokus på faglig utbytte har vi ikke tatt oss tid til den daglige trimmen. Målet er oppnådd for hovedtyngden av elevene. 7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Pals Skolen er inne i sitt sjette år med satsing på PALS. Skolens framdriftsplan for PALS arbeidet er fulgt. Lærerne har annenhver uke faste PALS møter. Målet er fortsatt å redusere atferdsproblematikk ved å ha fokus på og innlæring av positiv atferd. Problematferden ved skolen er lav selv om vi fortsatt har noen få episoder med enkeltelever. De voksne har blitt flinkere til å ta elevene i det gode de gjør. Elevene kjenner reglene for de ulike områdene og de vet også hva som forventes av dem. Når en elev bryter en regel for riktig atferd får denne en ”hendelsesrapport”. Rektor får denne ”hendelsesrapporten” og registrerer hendelsen. Rektor har dermed oversikt over alle regelbrudd ved skolen. Rektor vet hvilke elever som får anmerkninger, hvorfor de får dem og hvem av de voksne som skriver dem ut. Skolen har sitt eget atferdsstøtteteam som består av fire personer. Dette atferdsstøtteteamet har utarbeidet individuelle atferdsstøtteplaner for to elever. Skolen har månedlige møter for hver av de 2 elevene med atferdsstøtteplan. Møtene er delt i to. Først er det et arbeidsmøte hvor atferdsstøtteteamet og lærerne/assistentene som har eleven deltar. Hvis det er behov deltar helsesøster og/eller PPT på arbeidsmøtet. I den andre delen av møtet deltar også foresatte og elev. På grunn av de hyppige møtene med ansatte, heimen og eleven klarer vi å følge opp den enkelte elev med atferdsstøtteplan på en god måte. Denne oppfølgingen er hovedårsaken til at vi i 2014 ikke hadde enkeltvedtak etter opplæringsloven § 9A. De ansatte har vært med på drøftinger og de vet hvordan regler/rutiner skal oppfattes og etterleves. Felles holdninger og tilnærmet like reaksjoner fra de ansatte på ønsket/uønsket elevatferd er viktig. Nærøysundet skole har på grunn av PALS blitt en mer samkjørt skole. De ansatte er en mer samstemt gruppe. Rektor er veldig fornøyd med framgangen og resultatene av PALS arbeidet. Entreprenørskap (grunnskolene) Viser til skolens punkt 5 om måloppnåelse. Premis Kjærlighet og grenser” for elever og foresatte på 7. klasse ble ikke gjennomført i 2014. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Viser til skolens punkt 5 om måloppnåelse. 8. IKT i skolen. På datarommet finnes 14 stk stasjonære pcer som har nettilgang. Ellers har skolen 16 bærbare elevpcer som også har nettilgang. På alle disse pcene er det lagt inn programvare som brukes i spesialundervisningen. Skolen fikk kommunale midler til innkjøp av nye pcer til elever og ansatte. I tillegg har skolen kjøpt inn 2 stk SmartBoard. I 2014 ble det også kjøpt inn 12 Ipader. Skolen har nå et klassesett med 25 Ipader. IKT kompetansen blant personalet er noe varierende, men alle lærere bruker IKT daglig og alle planer blir laget digitalt. Skriftlig kommunikasjon lærerne imellom foregår i all hovedsak digitalt. Læringsplattformen Its learning benyttes. Noen klasser bruker IKT mer enn andre, alt etter kunnskapene til den enkelte lærer. Nettsidene til læreverkene brukes jevnlig i undervisningen. 9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Skolens fysiske miljø. Vi vet at mange av elevene på de eldste trinnene ikke er fornøyd med toalettforhold og garderobeforhold i gymnastikksalen. I skrivende stund er resultatene fra elevundersøkelsen i 2014 ikke offentliggjort. Disse offentliggjøres 12.3.15. Skolens psykososiale miljø. Vi voksne mener at elevmiljøet ved skolen har bedret seg etter at vi begynte å jobbe med PALS. Skolen har egne planer for de elevene som har atferdsvansker. Alle regelbrudd som oppdages blir registrert og dokumentert. Heimene blir informert om regelbrudd. Læringsmiljøet har vært godt i 2014 fordi det har blitt mer ro i klassene, vi kommer raskere i gang med undervisningen og de ansatte har større forventninger til elevene. Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Camilla Vågan (politisk valgt) Ida Bertine Arnøy (elevrepresentant) Kristoffer tangen (elevrepresentant) Veronica Johansen (foreldrerepresentant) Ann Mari Sørensen (foreldrerepresentant) Bente Buvarp (ansatt) Tor A Larsen (sekretær og rektor) Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 2 Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: 0 Skolens arbeid med PALS og atferdsstøtteplaner er årsaken til dette. Viser her til punkt 7A PALS og den grundige jobben vi gjør med noen enkeltelever 10. Elevpermisjoner Antall søknader om permisjoner i 2014: 26 (gjelder søknader for to dager eller mer) Antall innvilgede permisjoner i 2014: 26 (gjelder søknader for to dager eller mer) 11. Overgang barnehage – barneskole. Det er gjennomført ”innskolings-dager” for skolebegynnerne vinteren/våren 2014 med 7 økter på skolen. Tilbudet er populært blant skolebegynnerne og deres foreldre – samt for elevene på 1. trinn som er vertskap for førskolebarna. Skolestarterne høsten 2014 var bra kjent med lokaler, sin kontaktlærer og noen andre voksne ved skolen. Skolen mener at vi er dyktige i arbeidet med overgangen barnehage -skole. 12. Overgang barneskole – ungdomsskole. Her ble i hovedsak ungdomsskolens program fulgt. NUS ved rektor har svært gode rutiner for oppfølging av elevene fra barneskolene. Ungdomsskolen ble informert om de enkelte elevers behov for tilrettelegging på ungdomsskolen av kontaktlærer ved Nærøysundet skole 13. Foreldremedvirkning Før hvert foreldremøte samtaler kontaktlærer og klassekontakter for å sette opp sakliste for foreldremøtet. Rektor informerer kontaktlærerne om saker som rektor ønsker de skal ta opp på foreldremøtene. Elevenes individuelle arbeidsplan inneholder informasjon fra kontaktlærer og gir samtidig mulighet for tilbakemelding fra foresatt. Foresatte skal skrive under på at de har fått opplysningene på elevens arbeidsplan. Rektor deltok på alle møter sammen med FAU i 2014. Styret i FAU består av en av klassekontaktene fra hver klasse. Generell vurdering av situasjonen Skolen opplever fortsatt ikke at foreldreengasjementet er spesielt stort når det gjelder innhold, resultater og kvalitet i skolen. Rektor opplever større engasjement fra foreldrene når det gjelder saker som leikemuligheter i friminutt, elevtrivsel og forhold på bussen. Hovedtyngden av foreldrene stiller opp på dugnader på skolen. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2013/2014: Camilla Vågan (politisk valgt) Berge Hasfjord (elevrepresentant) Tine Sørensen (elevrepresentant) Ellinor Ramfjord (foreldrerepresentant) Vidar Hasfjord (foreldrerepresentant) Bente Buvarp (ansatt) Trude T Skage (ansatt) Tor A Larsen (sekretær og rektor) 14. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Helsesøster har ca. 20 faste kontordager ved skolen. Skolen opplever at samarbeider med helsesøster er svært godt. Det er et ønske at helsesøster er mer til stede ved skolen. PPT har ikke faste kontordager ved skolen, men de er jevnlig innom for å følge opp enkeltelever som skal utredes eller for å delta i ulike møter om enkeltelever. Skolen opplever at samarbeidsviljen og samarbeidsklimaet er godt med PPT. De ansatte der stiller opp når skolen har behov for det. Skolen samarbeider godt med barnevernstjenesten når det er naturlig. Vi opplever at samarbeidet og hjelpen fra barnevernstjenesten er god og klart bedret de siste år. Skolen føler at den får hjelp fra BUP, men det er krevende å få svar og holde kontakten med BUP. 15. Kompetanseutvikling. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng): 0 Skolens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Leseopplæring. Minst 30 studiepoeng Engelsk. Minst 30 studiepoeng 16. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøet ved skolen er godt. Det er en lett tone mellom alle ansatte. Sykefraværet er fortsatt lavt. Medarbeidersamtaler har blitt gjennomført med alle. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Ja, men det er noen år siden verneombudet hadde HMS – opplæring. Nærøysundet skole den 9.3.15 Tor Arve Larsen rektor Årsmelding for Abelvær oppvekstsenter budsjettåret 2014 1 Vurdering av ressurssituasjonen Personalsituasjonen med tilstrekkelig rammetimer og faglig kompetanse og utdanning er god. Vi har flere lærere i delstillinger og det kan være utfordrende på kontinuiteten og den interne kommunikasjonen i perioder. Leder valgte å si opp funksjon som Entreprenørskapskontakt i kommunen på grunn av for mange roller og ansvarsoppgaver som vanskelig lot seg kombinere. Opplever nå at det var en riktig beslutning i forhold til den funksjonen og lederansvaret. De budsjetterte rammene til drift er lave og noen større investeringer er det ikke rom for innenfor den ramma vi har nå. IKT sida har vært prisgitt de felles overføringene vi har fått hittil og det melder seg stadig nye og økte behov for IKT utstyr både hos personalet og barnegruppen på skolen og i barnehagen. En årlig budsjettpott på IKT burde hver enhet ha hatt inn i driftsbudsjettet sitt som kunne favne om denne utgiften der. Mål om samkjøring på svømmeopplæringa har vi fått til denne høsten/vinteren da elevtallet ble lavere og vi kunne bruke en felles buss til Kolvereid. Vårens svømmeopplæring måtte gjennomføres delt på små og mellomtrinn og utgiftene ble noe større enn vi ønsket. Vi måtte bruke to busser til svømmehall på Kolvereid. Vi fikk et merforbruk på kr 4 000,- på ekskursjonsregnskapet vårt. Det totale regnskapsresultatet viser at Abelvær oppvekstsenter har brukt 97 % av budsjettet og har et mindre forbruk på kr 102 000 enn forventa. 2 Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Regnskapsresultatet på lønn faste stillinger for lærere og assistenter på hele senteret viser at vi holdt oss innenfor budsjettert ramme. På tjenestene isolert sett så hadde barnehagen en merforbruk på 5 %, mens skole hadde et mindre forbruk på 1 % og SFO et mindre forbruk på 21 %. Lønnsutgiftene til barnehagen var noe underbudsjettert, det ble så i høst foretatt en budsjettregulering som dekket inn noe av avviket, ikke alt. Totalt hadde vi et mindre forbruk på lønn på kr 36 000 for hele ansvarsområdet. 2.2 Vikarutgifter. Barnetallet i barnehagen har variert veldig gjennom hele dette året og på våren var det mange barn i barnehagen og bemanninga måtte holdes etter det barnetallet. Etter høstens oppstart var det noe færre barn og det ble da plutselig overbemanning og som vi ikke umiddelbart fikk gjort noe med. Vi hadde kapasitet i egen bemanning til å dekke eventuelle vikarbehov. Regnskapet til vikarutgifter totalt balanserte godt, etter at refusjon for sykepenger er tatt med. 2.3 Driftspostene. Totalt sett så har vi et mindre forbruk, selv om noen arter har merforbruk. 2.4 Inntektsposter. Inntekstpostene vi har budsjettert med er foreldrebetaling på barnehage, SFO og matpenger på begge tjenestene. I barnehagen har vi tatt inn ca.kr 13.000,- mer enn forventa på foreldrebetaling og mat, mens matutgiftene var på kr 2000,- mer enn vi forventa. På SFO fikk inn kr 2 000,- mindre enn forventa på mat. Andre inntekstposter er oppgjør for deltakelse på studie Psykisk helsevern for barn og unge gjennom oppvekstprogrammet og dekning av skolefrokost av FAU. 3 Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Vi har ikke hatt elever med ressurser til spesialundervisning verken i barnehage eller skole i 2014. Vi er små enheter og vi imøtekommer alle barna med tilpassa stimulering og opplæring, og vi i arbeider aktivt med tidlig innsats gjennom tiltak i barnehagen og skolen. 4 Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning SFO tilbudet gis i barnehagen for elever på 1.-4.trinn. Tilbudet følger årsplanen til barnehagen. Tilbudet på onsdager som er heldagstilbud er styrka med egne tilrettelagte aktiviteter, og da et samarbeid med de eldste barna i barnehagen. Det har vært to av 9 mulige elever som har benyttet seg av tilbudet på våren 2014, mens kun en elev av 5 mulige benyttet tilbudet denne høsten. Det er helårstilbudet som foretrekkes. Leksehjelpsordningen gis hver onsdag fra 11.30-13.30 for 4.-7.trinn. Det er 5 av 7 mulige som benytter seg av ordningen. Vi har en lærer som leksehjelper. Etter erfaringer med at det var de eldre elevene som trengte leksehjelp så valgte vi å legge leksehjelpordningen på 4.-7.trinn. Dette er en ordning som vi opplever fungerer bra. 5 Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget 5.1 Vedlikehold av bygninger Kort vurdering av situasjonen – generell tilstandsbeskrivelse samt gjerne en vurdering av lokalenes egnethet/funksjon/behov for bygningsmessige tiltak ut over ordinært vedlikehold. Totalt sett er senteret godt vedlikeholdt og har god tilstandsbeskrivelse. Innvendig fikk senteret utbedret sitt Mat- og Helserom i 2013 og avtrekksvifter over stekeovnene ble montert i 2014. Utvendig er det deler av bygget og flere vinduer på bygget har et stort behov for skraping og maling. Hvis ikke dette skjer medfører det at kostnadene blir langt større. Det er lekkasje på tak/vegg mellom nytt og gammelt bygg. Taket på den eldste delen av bygget er meget dårlig. Det er fare for lekkasjer og det har falt og kan falle skiferstein ned i uteområdet. Det er nå deler av uteområdet som er sperret av på grunn av den faren. Eiendomsavdelinga \ drift og utvikling i kommunen har plan om å få utbedret taket i 2015. Rømningsdøra i 1.etasje er ødelagt og burde vært skifta. Innendørs er det neste som en nå bør sette fokus på, er sløydsalens renovering – og utformingsbehov, da sett i relasjon til de pedagogiske oppgavene i kunst- og håndverksfaget. Enkelte klasserom og ganger er slitte og burde ha vært malt opp. 5.2 Vedlikehold av uteområdet. Kort vurdering av situasjonen, spesielt i forhold til lekeapparater – for øvrig en generell tilstandsbeskrivelse. Uteområdene er også preget av flere variasjoner i underlag for å bevege seg på og det er bra. Vi har et flott uteområde med mange nye leikeapparater som gir muligheter til variasjon i utfoldelse. De nye apparatene er godkjente og trenger oppfølging for å bevare sikkerheten. Vi har fortsatt noen gamle apparater som har større vedlikeholdsbehov. Det som nå er den største utfordringa i uteområdet er at det mangler. Flere lyspunkt er defekte og vi har blitt lovet utbedringer i lengre tid. Både barnehagen og skolen starter dagen sin tidlig og det er ikke forsvarlig på vinterstid å ha det så mørkt i uteområdet. 6 Måloppnåelse Visjon for hele senteret: Miljø for alle og alle for miljø! Delmål 1. Elevenes utbytte av opplæringa, forvaltning og skolebasert vurdering Vi har stor fokus på dette med elevens utbytte av opplæringa da gjennom arbeid med fokus på at elevene skal kjenne til hva som er forventa av dem, underveisvurdering og arbeid med lokale læreplaner. Vi arbeider med dette området, men vi vil og må fortsette med i hele 2015. Delmål 3; Grønt flagg, Folkehelsearbeid; rus, psykisk helse, sunt kosthold, fysisk aktivitet, Entreprenørskapsarbeid. Det har blitt jobbet godt med ”Grønt Flagg” på hele senteret og vi ble på våren 2014 sertifisert. Vi ønsker å videreføre dette arbeidet og ny prosjektplan er laget med mål om kildesortering og såing som tema for 2015. Vi har faste miljørådsmøter og en elev som er miljøsjef. Dette arbeidet gjelder hele senteret Høsten 2014 satte vi opp ”Prøysenforestilling” for hele senteret høsten 2014. Dette arbeidet virket meget positivt for miljøet. Forestillinga ble vist fram for foreldrene før jul. Som et rusforebyggende arbeid vil. 6.-7.trinn gjennomføre deler av ”Kjærlighet og grenser” våren 2015. Opplegget var basert på at også heimene skulle delta på kveldstid, noe dem ikke viste noen interesse for å delta på. Så kun et opplegg med elevene vil bli gjennomført dette skoleåret. Så vil en forsøke å få med å få i stand hele opplegget inkludert med foreldrene neste skoleår. Gjennom faget mat og helse på skolen jobbes det aktivt med sunn mat- tradisjoner i praksis og holdninger. I flere fag og gjennom bl.a PALS og programmet ”Det er mitt valg” jobbes det aktivt mot styrking av den psykiske og fysiske helsen blant elevene. Entreprenørskapsarbeid er lagt inn i årsplanene og gjennomføres derifra. 7 Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Pals (barneskolene) PALS er et av satsingsområdene og dermed utviklingsmålene for 2014-15. Viser til evaluering av utviklingsmålene i punkt 6 LØFT(barnehagen) Barnehagen jobber med LØFT, gjennom skrytemøter, skrytekortene og positive tilbakemeldinger til barna. Entreprenørskap (grunnskolene) Abelvær oppvekstsenter har implementert den kommunale entreprenørskapsplanen på alle trinn i fagårsplanene. Skolen jobber også aktivt med å tenke nye løsninger og arbeidsmåter i opplæringa for at læringseffekten og utbytte skal bli enda bedre for elevene. Premis Viser til punkt 6. Skolen har ”Det er mitt valg” som verktøy og skal gjennomføres på hele skolen. Dette verktøyet vil virke positivt og styrker holdningsarbeidet blant elevene. Barnehagen har sin egen handlingsplan for oppfølging ved mistanke om rus i heimen. Den følges opp og de ansatte har loggføring på ting som uroer bekymrer, som følges opp om det blir nødvendig. Skolen har også innført loggføring. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Barnehagen jobber etter den helsefremmende planen. De ansatte i barnehagen deltok på ei samling om dette temaet på HINT våren 2014 og på høstens felles planleggingsdag. Barnehagen vil videreføre samarbeidet med folkehelsekoordinator våren 2015 for ytterligere styrking av dette arbeidet. De har blitt gjennomført Fiskesprell med barnegruppa. 5.-7.trinn vil ha fiskesprell i mat og helsefaget denne våren 2015. Med tanke på å styrke fysisk aktiviteten og kroppsøvingsfaget så har vi ansatt faglærer i kroppsøving på skolen. 8 IKT i skolen/barnehagen. Alle lærere i barnehagen og skolen har egne bærbare maskiner. Assistentene har en felles bærbar maskin. Vi har kjøpt inn både elev og lærermaskiner og gamle lærermaskiner er gjort om til elevmaskiner. Vi har IKT kontakt ved skolen som har ansvaret for IKT. Vedkommende har tatt datakortet for ei tid tilbake og kompetansen innfrir skolens behov. Barnehagen: Barnehagen har egen bærbar maskin som holder kravene til den type aktiviteter de har. Skolen: Skolen har pr dags dato 10 elevmaskiner. Vi har kjøpt inn maskiner som står fast på to klasserom der det er montert projektorer. Vi har også kjøpt inn og montert høytalere til på disse to romma. Hadde et mål om at alle lærere som bruker IKT mye burde ha hatt hver sin dockingstasjon. Det har vi ikke klart å innfri. To nye fotoapparat er kjøpt inn, et til barnehagen og et til skolen. Ipader i opplæringa var ønskelig, både i barnehagen, skolen, administrasjon og lærerne. Det har vi valgt å utsette til kommunen får en felles strategi på innkjøp og bruk av Ipader. 9 Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Barne- og elevmiljøet er trygt og godt! Det er et lite miljø som virker oversiktlig. Ingen tilfeller av mobbing avdekket i mobbeundersøkelsen på skolen i høst. Alle elevene er aktive i friminuttene og gir uttrykk for at de er trygge i miljøet. Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: To møter Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: Ingen 10 Elevpermisjoner Antall søknader om permisjoner i 2014: 2 søknader mottatt Antall innvilgede permisjoner i 2014: 2 permisjoner innvilget 11 Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Barnehagen og skolen er i samme bygget og det er helt naturlig med pedagogisk samarbeid. Barnehagen og skolen har en samarbeidsplan om overgangstiltak. Det er satt opp felles sentertimer hver 4.uke der samarbeidstiltak drøftes, planlegges og evalueres. Til enheten skole; Barnehagen og skolen samarbeider om overgangen gjennom faste aktiviteter for alle førskole - og skolebarna gjennom hele året, gjennom ulike tema. Skolen gir tilbud om førskoleuke /tilbud til skolestarterne. Den gjennomføres årlig, som regel tidlig i mai. Det å strekke ut dette opplegget noe mer over tid har vi konkludert med ikke er nødvendig, for vi samarbeider så mye gjennom hele året. Det er drøftingsmøter mellom det pedagogiske personalet om enkeltbarnet og hva som er viktig for 5-årsklubben å arbeide med. Ved at vi er organisert som senter så har senterleder tidlig kjennskap til enkeltbarnet og dens utfordringer. Senterleder kan være med å påvirke styrkinger, innhold og satsinger som kan styrke overgangen. Gjennom organiseringa har vi felles visjon og kan jobbe mot en rød tråd i arbeidet hele barnehage- og skoleløpet. Det samarbeides med barnehagen(e) som har barn som er skolestartere hos oss om førskoledagene. Informasjon om enkeltbarnet hentes inn etter samtykke fra foresatte. Fra enheten til NUS; Senteret jobber aktivt med det faglige læringsutbyttet og for å gjøre overgangen til ungdomstrinnet god. Vi motiverer og oppmuntrer elevene til det å gå over på ungdomstrinnet. Vi observerer og fanger opp elevenes syn på overgangen og kan være med å trygge overgangen gjennom dialoger. Helsesøster involveres også i dette arbeidet. Vi tar initiativ til møter der det gjennomføres overgangssamtaler med NUS og PPT om enkelt elever med spesielle behov. Vi har ikke hatt behov for slike møter. Vi deltar vi på den generelle faglige drøftinga NUS tar initiativ til. Det har ikke vært gjennomført på flere år. Det er et ønske om at dette gjeninnføres. Skolen bruker mye tid på å forberede 7.trinnet mot vårens ”Non Stop” tilbud. Dette tilbudet er også meget verdifullt for overgangen. Her får elevene bli kjent med noen nye fjes som igjen virker betryggende på skolestarten. Skolen bidrar aktivt for at NUS sin interne plan blir godt forankret blant lærerne på trinnet, elevene og foreldrene. Skolen er aktiv pådriver for at trinnet her på skolen organiserer elevkvelder der jevnaldrende inviteres og bidrar aktivt til å motivere alle elevene til også å delta på andre skoles invitasjoner. Vi ser av erfaring at flere treffpunkt trygger overgangen både bra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole. Det er også viktig å få opp møteplassene for lærere på barnetrinnet og ungdomstrinnet igjen. 12 Foreldremedvirkning Valg av nye foreldre- og klassekontakter skjer på vårens foreldre - og klasseforeldremøter. Rektor inviterer foreldre - og klassekontaktene til møte raskt etter oppstarten om høsten. Rektor gjennomgår foreldre og klassekontaktrollen i disse funksjonene og orienterer en del om satsinger som senteret har for det neste samarbeidsåret. Rektor har også som mål å innkalle til første Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalgsmøtet innen de tre første ukene på høsten. Rektor gjennomgår da først hva utvalgene skal jobbe med og mot. Foreldrene har her stor mulighet til påvirkning av retninger for året. Innen utgangen av september skal felles foreldremøte for barnehage og skole gjennomføres. Senteret og foreldrene samarbeider om innholdet. Det å ha et felles møte så tidlig på høsten kan være nyttig for å få informert og delt den felles orienteringa for hele senteret samtidig. Noe samkjøring av kveld med et foreldremøte for enten barnehagen eller klassetrinnene gjennomføres om det lar seg gjøre, for dermed å spare kvelder for foreldrene. Barnehage, klassevise foreldremøter for barnehagebarna, 1.-4. og 5.-7.trinn gjennomføres noe senere. Heimene har anledning til å komme med sitt syn på tiltak i barnehagen eller på skolen og for fritida. Årsplanene for skolebarna ligger på Its learning og kan hentes ned av foreldrene der eller at de får dem av oss om de ber om det. Barnehagens årsplan deles ut etter at den først er tatt opp med foreldrene, så tatt opp og vedtatt i Samarbeidsutvalget. Det gjennomføres to utviklingssamtaler med alle heimene gjennom året. Disse samtalene har enkeltbarnet som fokus. Heimene til skolestarterne innkalles til en oppstartsamtale med kontaktlærer innen de første ukene på høsten. Generell vurdering av situasjonen Foreldremedvirkninga er generell god. Ønsket er at FAU ser viktigheten av økt innsats og stimulering av aktiviteter også på fritida for barna på senteret, men det er få foreldrepar å dele arbeidet på og belastinga kan bli fort stor på noen få om ikke alle foreldrene stiller opp og hjelper til. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:1 representant fra undervisningspersonalet, 1 representant fra barnehagepersonalet, 2 representanter fra foreldrerådet, 2 representanter fra elevene, 1 representant fra de andre ansatte,1 representant fra kommunen og rektor som kommunal representant. 13 Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Vi har hatt noe samarbeid med PPT og barnevernet i 2014. Samarbeidet har vært godt. Helsesøster har faste møtedager her og vi får da naturlige treffpunkt for nyttige drøftinger. Tannlegetjenesten hadde vi ikke samarbeid med i 2014. Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og tverretatlige instanser. Det er kun helsesøster vi har faste dager på samarbeid med. PPT kommer hit om vi melder inn behov. Barnevernet var her på våren 2014 og gjennomgikk hvordan barnevernet jobber og hvordan vi skal melde inn bekymringsmeldinger. Utover det har vi samarbeidet med barnevernet slik som det forventes vi skal gjøre iht. lovverket. 14 Kompetanseutvikling. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/ barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng): Rektor fullførte 10 studiepoeng ”Psykiske helsevern for barn og unge ” i desember 2014 i regi av oppvekstprogrammet og HINT. Denne våren er det ingen som deltar på noen etter eller videreutdanning. Rektor kom inn på stipendordning i den statlige videreutdanninga i faget engelsk, men valgte å avstå fra tilbudet da det vanskelig lar seg lå gjennomføre sammen med rektor/senterlederansvaret. Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): En assistent fullførte barne- og ungdomsarbeiderfaget våren 2014. En assistent til vil fullføre det samme faget i februar 2015. Skolen har ingen lærere med formell utdanning i engelsk og musikkfaget. Så skolen har da et behov for lærere med formell utdanning i disse fagene. Flere lærere med norsk og naturfag i sitt fagfelt er også ønskelig. Pedagogisk leder deltar på den kommunale kompetansehevinga i samarbeid med Dronning Maud dette året. 15 Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Etter signaler fra verneombudet med flere på senteret har bildet av arbeidsmiljøet endret seg noe fra i fjor. Årsaken til dette kan være flere forhold og som vi må få gjort noe med. Vi er en liten og sårbar enhet på mange vis. Gjennom våre ansvarsområder har og er vi nødt til å foreta noen upopulære grep og slike grep påvirker fort vårt arbeidsmiljø på godt og ondt. Både når det gjelder innad og utad i organisasjon. Vi er i ferd med å legge en plan for å dette arbeidet og vil søke hjelp av arbeidslivssenteret eller Aktimed /BHT for å hjelpe oss videre i dette arbeidet. Arbeidstakerne meddelte at omgangsformen og tonen var god på arbeidsplassen i fjor, så vi får forsøke å hente ut hva som er forandret og komme videre mot et bedre arbeidsmiljø. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS- opplæring? Ja. Abelvær oppvekstsenter, den 13.02.15 Kari L. Hestad Underskrift ÅRSMELDING - BUDSJETTÅRET 2014. fra Oplø oppvekstsenter 1. Vurdering av ressurssituasjonen I 2014 kom vi ut med et underforbruk på lærerlønn. En lærer hadde innvilget 20 % reduksjon i sin stilling halve skoleåret. Dette ble mulig da ni elever hadde kortdag på skolen på onsdager. Småtrinnet med tre elever hadde fri onsdager. Ved fravær i faste stillinger i forbindelse med utdanning, møter, kurs eller sykdom, har vi liten tilgang på vikarer. Dette gjør at vi slår sammen klasser noen ganger. Vi kom ut med underforbruk her også. Den administrative ressursen er på 35 %. Den bør ikke reduseres mer. Selv om elevtallet går litt ned, så er budsjettarbeid, rapporteringer, møter og kurs i samme størrelsesorden som tidligere, og like tidkrevende. Rektor går også inn som vikar ved fravær av lærere. Vi har kjøpt inn nødvendig undervisningsmateriell og skolebøker. Utover det har vi utvist forsiktighet mht innkjøp og anskaffelser, etter rådmannens anbefaling. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for oss å sende elevene på kulturelle aktiviteter. Høsten 2014 hadde høy kulturell aktivitet i forbindelse med Vrimmel-festivalen. IT-utstyret har fungert greit, og det har ikke blitt foretatt innkjøp dette året. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1Lønnsutgifter. Underforbruk i lønnsutgifter, grunnet reduksjon i stilling, og ikke benyttet SFO-tilbud. 2.2Vikarutgifter. Ved fravær har det ikke vært så mange vikarer å sette inn. 2.3 Driftspostene. På noen poster er det overforbruk, men det er justert med underforbruk på andre poster. 2.4 Inntektsposter. Ingen inntekt, da SFO-tilbudet ikke er benyttet. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Vi gir elever med enkeltvedtak det tilbudet vedtaket tilsier. Vi deler også inn elever på tvers av trinn i grupper ei økt pr. dag, for å gi bedre tilpasset opplæring til den enkelte. Oplø har ingen lærere med spesialpedagogisk utdanning. 4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning Leksehjelptilbudet ble utvidet fra skoleåret 2014/15 til å gjelde alle trinn i grunnskolen, 2 timer pr. uke. 7 elever benyttet tilbudet. Ingen benytter SFO-tilbudet skoleåret 2014/15 Personale (bemanning og kompetanse): Assistenten har ansvaret for leksehjelpa. 5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget 5.1 Vedlikehold av bygninger Nytt tak ble lagt på administrasjonsfløya i 2013, og nytt innvendig tak ble satt opp i 2014. Taket på gymsal ble skadet i uvær, og nytt tak ble lagt. Innetemperaturen i klasserommene er lav i vinterhalvåret grunnet gamle og utette vinduer. Manglende solskjerming gjør at temperaturen i rommene er høy i sommerhalvåret. 5.2 Vedlikehold av uteområdet Idrettsplassen er ujevn og nedgrodd. Den er i behov av høvling. Blomster og pyntebusker tar foreldre og skolen ansvaret for å holde i orden. Det er et par huskestativ ved oppvekstsenteret, disse blir kontrollert av vaktmester og lærere. Elevene bruker naturen rundt skolen, klatrer i trær og leker i skogen og bergene. 6. Måloppnåelse Hovedmål: Skolen skal arbeide aktivt for å skape et godt oppvekst – og læringsmiljø. Vi skal sette kunnskaper, ferdigheter og holdninger sentralt i tilbudet. I personalgruppa jobber vi aktivt for felles grunnsyn som skal resultere i like reaksjonsformer, som igjen skal skape trygghet og et godt læringsmiljø. Handlingsplaner mot mobbing, ordensreglement, elevmedvirkning og foreldresamarbeid er gode verktøy til bruk i arbeidet. Vi har miljøtimer med alle elevene samla for å styrke arbeidet. Vurderingsforskriften fra 2009 er også et redskap for å skape gode læringsprosesser, og den benytter vi aktivt til for forbedret måloppnåelse. Måloppnåelse: Med få elever har vi god oversikt over den enkelte eleven, og mener vi kan gi hver enkelt god tilpassa opplæring på et tidlig tidspunkt. Vi har tatt grep til forbedringer etter forholdsvis lav score på nasjonale prøver de to siste årene. Dette har vi gjort ved å gi den enkelte tilpassa pensum etter elevens eget nivå, og inndeling i grupper etter nivå. Resultatene ser ut til å bli bedre. Delmål: Bruk av PALS-modellen, videreutvikle entreprenørskap på alle trinn og videreføre bedre vurderingspraksis. PALS: Vi jobber fortsatt etter PALS-metoden. Vi har ingen elever med atferdsutfordringer. Entreprenørskapsplanen blir fulgt opp og jobba med. Gjennom skoleåret jobbes det med små prosjekter. Eksempler er telysaksjon, underholdning (sang) på tilstelninger utenfor skolen, senterlunsj, andre tiltak internt på skolen. Vi samarbeider med bedrift, idrettslag, saniteten og Setran besøksgård. Samarbeidet med FAU/SU/Skolemiljøutvalg er godt. Vurderingspraksis: Vi jobber hele tida med videreutvikling av praksisen etter forskriften av 2009, der vi har fokus på vårt arbeid med elevenes utbytte av opplæringa, og hvordan vi jobber med underveisvurdering. 7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Pals (barneskolene) Personalet jobber etter metodens prinsipper, og vi kan si at ved Oplø har vi få utfordringer angående atferd. Entreprenørskap (grunnskolene) Viser til punkt 6. Premis Det ble informert og invitert til ”Kjærlighet og grenser”. Ingen i foreldregruppa ønsket å være med på dette opplegget. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Vi har i mange år jobbet med sunt kosthold ved oppvekstsenteret. Vi har daglige gåturer, samt et avbrudd midt på dagen med øvelser i styrke/tøying/koordinasjon, i tillegg til kroppsøving og turer. Til sammen bruker vi om lag 30 minutter om dagen på dette. Elevene er aktive i friminuttene, og benytter ofte terrenget rundt skolen der de løper, hopper og klatrer. Om vinteren har de tilgang på utstyr så de kan ake, noe som blir benyttet flittig når forholdene ligger til rette. Målekortene benyttes fortsatt. 8. IKT i skolen/barnehagen. Datautstyret holdes oppdatert. Det er en datamaskin til hver elev, fordelt på stasjonære og bærbare pc’er. Alle lærerne har hver sin maskin. Tett samarbeid med it-avdelinga gjør at drifting av utstyret fungerer tilfredsstillende. 9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Vi har et godt skolemiljø. Med få elever er miljøet godt synlig, og vi kjenner til hva som skjer i elevgruppa til enhver tid. Elevene er flinke til å støtte hverandre, og de løser uenighet seg imellom på en god måte. Det er sjelden lærer må gripe inn. Med innføring av PALSmodellen har vi hatt god støtte fra PP-tjenesten for å opprettholde et godt psykososialt miljø. Foreldrene er også med i dette arbeidet, med ulike arrangementer som styrker elevmiljøet ved skolen. Skolemiljøutvalget har også gode innspill på hvordan det gode miljøet skal ivaretas. På skolen gjennomfører vi miljøtimer med hele skolen samlet. Vi gjennomfører mange tiltak i løpet av året som skal være med på å opprettholde et godt skolemiljø. FAU har på kveldstid mange arrangementer som styrker miljøet blant elever og foresatte. Det er ikke kommet inn noen form for klager, verken skriftlig eller muntlig til rektor, som har krevd enkeltvedtak. Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Her har Oplø tidligere søkt om dispensasjon fra opplæringsloven om kravet om sammensetning, da elev- og foreldregruppa er liten. Sammensetninga er som følger: Undervisningspersonale: 1 Foreldrerådet: 2 Elever: 2 Andre ansatte: 1 Kommunen: 1 Rektor: 1 Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 2 Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: Ingen 10. Elevpermisjoner Antall søknader om permisjoner i 2014: 1 Antall innvilgede permisjoner i 2014: 1 11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Det er ingen barnehage på stedet. Vi har førskoledager for skolestartere, 1-2 dager på våren før skolestart. Vi ber med oss skolestartere på aktivitetsdager når det passer slik. Overgangen barnetrinnet/ungdomstrinnet: De faste overgangsmøtene mellom kontaktlærer og NUS er informative. Det er bra at vi får tilbakemeldinger på forventninger til elevene, slik at vi kan ha fokus på dette gjennom hele mellomtrinnet. Rektor på NUS møter på vår skole til overgangsmøte når vi har elever med spesielle behov. Vi synes denne ordningen fungerer godt. 12. Foreldremedvirkning Foreldrene gjennomfører trivselstiltak og arrangement i løpet av året; dette styrker båndene mellom hjem og skole. Ellers har vi samarbeid hvor foreldrene får medvirke; kontakttimer to ganger pr. år, 2-3 foreldremøter, aktivitetsdager, dugnad, og avslutninger. FAU/skolemiljøutvalget, SU og klassekontakter er organer som foreldrene benytter seg av i ulike saker når de måtte ønske det. Kontakttimene er viktige treffpunkt for samarbeid med heimen. Ellers er foreldrene velkomne innom når det skulle være, og vi er lydhøre for ønsker og behov slik at vi samarbeider om enkelteleven. De foreldrene som har mulighet, deltar sammen med skolen på ulike turer gjennom året. De fleste foreldrene er flinke til å ta kontakt hvis det er noe de er usikre på. De aller fleste foreldrene er nøye med å møte opp til kontakttimer som skolen tilbyr, og de fleste møter opp på foreldremøter. Skolen har et godt samarbeid med de ulike utvalg. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Det er samme sammensetning som skolemiljøutvalget, bortsett fra en representant fra andre ansatte, noe som ikke er påkrevd. 13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Vi har et godt samarbeid med PPT/BUP/barnevern. Vi har møter med PPT 2-4 ganger pr år, og ellers ved behov. Ellers har vi jevnlig telefonkontakt når utfordringer oppstår. Helsesøster har faste dager på Oplø i løpet av året, som ivaretar elevenes rettigheter og behov. Vi har god dialog med helsesøster. Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og tverretatlige instanser. Helsesøster avtaler faste treff på skolen inntil et halvt år av gangen. PPT/BUP/barnevern avtaler neste møte mellom hver gang de er på skolen. 14. Kompetanseutvikling. Oplø har en kontaktlærer som er utdannet allmennlærer. Timelærer er i ferd med å ta allmennlærerutdanning, etter å ha jobbet i skolen siden 1987. Konstituert rektor er allmennlærer med tilleggsutdanning i engelsk og samfunnsfag. Assistent er ufaglært, men har lang erfaring fra barnehage og skole. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng): Rektor tok et emne i nordisk litteraturhistorie, 7,5 stp ved NTNU i 2014. Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Spesialpedagogikk Barne- og ungdomsarbeider 15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøet er godt, det er en god og åpen tone mellom de ansatte. Sykefraværet er lavt. Det er utarbeidet beredskapsplan for alvorlige hendelser og oversendt politiet. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Verneombud har gjennomført HMS-opplæring. Oplø oppvekstsenter, den 13.03.15 Anette Eliassen Årsmelding for Foldereid oppvekstsenter budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Barnehagen Ressurssituasjonen i barnehagen ved Foldereid oppvekstsenter var i 2014 tilfredsstillende. Barnehagen flyttes i 2015 til samme bygning som skolen, barnehagen vil da få ett nytt lokale i tillegg til et nytt uteområde. Det er sannsynlig at dette vil medføre et økt behov for investering i inventar og utstyr, samt lekeapparater til uteområdet. Barnehagen har hatt til sammen 3,2 årsverk i tillegg til styrerressursen som er tillagt leder ved oppvekstsenteret. Barnehagen har i året 2014 hatt 14 barn. Barnehagen flyttes i 2015 til samme bygning som skolen, dette medfører at barnehagen vil få ett nytt lokale i tillegg til et nytt uteområde. Det er sannsynlig at dette vil medføre et økt behov for investering i inventar og utstyr, samt lekeapparater til uteområdet. Skolen Ressurssituasjonen på skolen ved Foldereid oppvekstsenter var i 2014 tilfredsstillende. Skolen har hatt til ca. 5,4 årsverk til undervisning, dette er inkludert spesialundervisning finansiert av andre kommuner. Til ledelsen av oppvekstsenteret er det avsatt 0,75 årsverk, dette er inkludert styrerressursen i barnehagen. Skolen har i tillegg 1 årsverk med assistent, ca. 16% av denne ressursen er finansiert av andre kommuner. I 2014 har skolen klart å gi elevene et tilfredsstillende opplæringstilbud innenfor disse rammene. Administrasjonsressursen ved oppvekstsenteret oppleves som noe knapp da den skal dekke både skole og barnehage i tillegg til leders undervisningsoppgaver. Skolen har ikke hatt noen større investeringer i inventar eller utstyr i 2014. Ressursene har i hovedsak vært brukt til å erstatte utrangert utstyr. Det har vært og er et stort behov for investering i datautstyr og fremvisningsutstyr. Det har ikke vært mulig innenfor rammene i 2014 å gjøre noen investering på dette området. Oppvekstsenteret har fremover ett behov for å erstatte arbeidspulter til ansatte som ikke er tilfredsstillende, samt investering i flere arbeidsplasser i forbindelse med at barnehagen flyttes til samme bygning som oppvekstsenteret. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Barnehagens budsjetterte lønnsutgifter for 2014 var på kroner 1 172 016,-. Regnskapet viser et forbruk på kroner 1 193 124,92. Dette gir et overforbruk på litt under 2%. Skolens budsjetterte lønnsutgifter samlet for lærere og assistenter for 2014 var på kroner 2 629 643,-. Regnskapet viser et forbruk på kroner 2 787 813,60. Dette gir et overforbruk på ca. 6%. Økte lønnsutgifter i 2014 skyldes at det har kommet nye fosterhjemsplasserte barn med krav på spesialundervisning til oppvekstsenteret. Dette refunderes av barnas hjemkommuner og kommer inn som inntekt under en annen budsjettpost. 2.2 Vikarutgifter. Oppvekstsenteret har i 2014 hatt store vikarutgifter og har et stort overforbruk i forhold til budsjettet. Dette skyldes i et uforutsett høyt sykefravær. 2.3 Driftspostene. Enkelte poster har i 2014 hatt et overforbruk grunnet uforutsette kostnader, andre driftsposter har derfor bevisst blitt holdt nede slik at det samlet sett skulle gå i balanse. 2.4 Inntektsposter. Hovedinntektsposten vår er refusjon fra andre kommuner. Dette gjelder barn som er plassert i fosterhjem i vår skolekrets. Vi hadde budsjettert for lite på denne posten. Dette skyldes at et barn kom flyttende etter at budsjettet var lagt. Foreldrebetalingen i barnehagen var noe høyere enn beregnet. Dette skyldes også tilflytting av barn etter at budsjettet var lagt. Samlet sett så gikk Foldereid Oppvekstsenter med ca. 250 000,- i overskudd. Dette er penger vi egentlig skulle ha brukt, men da dette overskuddet skyldtes uventede inntekter fikk vi ikke benytte det grunnet kommunens samlede økonomiske situasjon. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring –” Tidlig innsats” Elever som PPT tilrådde timer til spesialundervisning fikk disse innvilget i 2014. Skolen gir et tilpasset opplæringstilbud i alle fag. Skolen har brukt ressurser der de satte rammer har tillatt det, til styrking der det har vært behov. Skolen har gitt styrket språkopplæring til flere fremmedspråklige elever. 4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning Foldereid Oppvekstsenter tilbyr leksehjelp 1 time etter skoletid på mandag og torsdag. Det er vår assistent som er utdannet barne- og omsorgsarbeider som har ansvaret for dette tilbudet. Det har vært 9 elever fra 1.-4.klasse som har benyttet seg av tilbudet. Dette utgjør over halvparten av elevene på 1.- 4.klasse som til sammen er 17 elever. SFO tilbudet gis i barnehagen. I slutten av 2014 fikk vi to barn på SFO. Barna inngår da som en del av barnegruppa i barnehagen. Dette har i 2014 ikke utløst noen ekstra ressurs. Bemanningen i barnehagen forsøker så godt det er mulig å legge til rette for leksegjøring og andre aktiviteter tilpasset skolebarna. 5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget 5.1 Vedlikehold av bygninger Barnehagen Barnehagebygget er generelt nedslitt. I slutten av 2014 ble startet ombygging av en del av skolen til ny barnehage. Barnehagen skal etter planen flytte inn i skolen i løpet av sommeren 2015. Barnehagen vil da få nyoppussede og funksjonelle lokaler. Skolen Skolebygget har pr. 2014 store behov for renovering. Store deler av bygget har ikke hatt vesentlige oppgraderinger siden det ble bygd. Bygget har ingen solavskjerming og ikke ventilasjonsanlegg, noe som gir dårlig inneklima og for høy temperatur i alle klasserom i perioder med sol. Bygget bærer tydelig preg av alder og generell slitasje. Vegger er dårlig isolert og mange vindu er dårlig isolert og trekker. Dette medfører at bygget blir kaldt når utetemperaturen synker. I forbindelse med påbegynt ombygging av aktivitetsfløyen ved skolen til barnehage i 2014 blir det noe oppussing av lokaler som også blir benyttet av skolen. Nærmere bestemt inngangsparti, samt nye, sårt tiltrengte, elevtoaletter. Gang mellom de ansattes pauserom og barnehagen blir også renovert. Det blir i forbindelse med renovering av gang bygd et nytt toalett tilpasset bevegelseshemmede. I tillegg til dette vil det til sommeren 2015 bli etterisolert og byttet vindu på vegg mot øst og sør. I tillegg vil det bli montert solavskjerming på vindu vendt mot sør. På vegg mot nord blir vindu i første etasje byttet, men vindu i andre etasje vil ikke bli byttet og veggen blir ikke etterisolert. Etter igangsatt renovering er fullført vil skolens tilstand være kraftig forbedret. Allikevel vil vegg mot nord, med vindu, fortsatt ha behov for renovering, samt noen klasserom og gangarealer. I forbindelse med bygging av nytt toalett tilpasset bevegelseshemmede har det blitt tatt areal fra skolekjøkkenet. Dette har resultert i at skolekjøkkenet har mistet en gruppearbeidsplass og vil trenge ombygging for å kunne brukes hensiktsmessig. Skolekjøkkenet har i tillegg ikke blitt renovert siden det ble bygd. 5.2 Vedlikehold av uteområdet Barnehagen og skolen har felles uteareal med diverse lekeapparater, sandkasser, husker og lekestue. Det er også grusbane og ballbinge på skolens område som benyttes av både barnehagebarna og skolebarna. Vi har generelt sett et stort uteområde med mange muligheter. Vi har også områder som ligger rundt oppvekstsenteret som vi får benytte oss av. I forbindelse med flytting av barnehagen vil den få ett nytt utområde. Det vil bli flyttet noen lekeapparater til det nye uteområdet, men det vil sannsynligvis bli behov for noen investeringer i forbindelse med det nye området. 6. Måloppnåelse Barnehagens vedtatte målsetting for barnehageåret 2014/2015 Felles hovedmålsetting for alle barnehager i Nærøy kommune er: Barnehagehverdagen skal preges av voksne som har fokus på barns egne ressurser og behov. I tillegg skal det vektlegges psykisk helse, fysisk aktivitet, danning og sunne matvaner. Som delmål har barnehagen på Foldereid valgt å vektlegge arbeid med LØFT (løsningsfokusert tilnærming av barn). De ansatte i barnehagen jobber godt og evner å se hvert enkelt barn i hverdagen. De jobber systematisk med fagområdene i rammeplanen og alle ansatte har klare ansvarsoppgaver de jobber med. Vi har fortsatt stort fokus på fysisk aktivitet. De har faste turdager hver uke. I tillegg til vanlig lek inne og ute, benytter de også gymsalen og bassenget til fysisk aktivitet. Dette er meget positive tiltak. Foreldregruppa har gitt uttrykk for at de setter stor pris på at det legges til rette for fysisk aktivitet hver dag. Sunne matvaner jobbes det også med hver dag. Barnehagen er matpakkefri, og det tilbys variert og sunn mat hver eneste dag. I tillegg serveres det også frukt flere ganger hver dag. Barnehagen har valgt å jobbe med LØFT. Det jobbes hver dag med dette ved at de ansatte fokuserer på det positive og det barna faktisk får til. Det er lite fokus på det negative og det barna ikke mestrer. Dette oppleves som veldig positivt for utviklingen til barna, og det gir også en mye mer positiv og god hverdag for både barna og de ansatte. Skolens vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2014/2015 Vårt hovedmål: Ved Foldereid oppvekstsenter ønsker vi å oppnå en positiv skolekultur som styrker elevenes skolefaglige og sosiale kompetanse. For å nå dette har vi noen delmål vi har valgt å jobbe med: Arbeide systematisk med Pals Trygt læringsmiljø, nullvisjon mot mobbing. Hjelpe barn som trenger mer støtte for å tilpasse seg skolens sosiale normer og regler. Fortsette arbeidet med bedre vurderingspraksis Pals Vi mener vi har god måloppnåelse når det gjelder våre mål. Det jobbes systematisk med Palsprogrammet, og vi mener at dette gir elevene en nyttig og god grunnholdning. Trygt læringsmiljø, nullvisjon mot mobbing. Vi jobber hele tiden for å legge til rette for at alle skal ha et trygt læringsmiljø. Vi er bevisste på at voksne skal være tydelige, og det skal være ro i timene. Vi er også opptatt av at elevene skal vite hva som skal skje i løpet av skoledagen, slik at de er forberedt på programmet. Dette oppleves som trygt for elevene. Vi har gjennom pals-arbeidet utarbeidet klare og tydelige klasseromsregler. Disse kjenner elevene godt til, og de er klar over konsekvensene hvis de ikke følges. Vi har ikke fått noen negative kommentarer fra elevene på at vi har disse reglene. Vi oppfatter det slik at elevene synes det er forutsigbart og greit. De vet hva de skal forholde seg til, og de opplever at alle ansatte gjør det samme. Alle følger de samme reglene og konsekvensene. Dette er med på å øke tryggheten. Vi jobber hele tiden for å forebygge mobbing. Vi har til enhver tid to voksne ut i friminuttene. Økt voksentetthet er med på å minske sjansene for mobbing, da dette for det meste foregår når de voksne ikke er til stedet. I tillegg belønner vi positiv atferd. Vi deler ut bra-kort når noen gjør noe bra. Det kan for eksempel være at noen inviterer noen med i leken, at noen viser omsorg for andre eller sier noe fint til en annen. Vi prøver dermed hele tiden å vise elevene hvilken atferd vi ønsker. Oppstår det konflikter eller tendenser til krenkende atferd, blir dette tatt tak i umiddelbart. Da er det samtaler med elever, foreldre kalles også inn til samtale om nødvendig. Avhengig av hva saken dreier seg om, blir det satt i gang tiltak for å bedre situasjonen. Det jobbes også med å utarbeide en ny og bedre mobbeplan. Hjelpe barn som trenger mer støtte for å tilpasse seg skolens sosiale normer og regler Som nevnt tidligere så har skolen gjennom pals-arbeidet utarbeidet regelmatriser for alle arenaer på skolen: Det er for eksempel klasseromsregler, gangregler, garderoberegler og regler for skolegården. Vi opplever at disse reglene har vært med på å gjøre hverdagen enklere for de som trenger litt ekstra støtte. Selv om reglene egentlig har eksistert i alle år, så har de aldri vært nedskrevet og tydeliggjort på samme måte før. Ikke alle voksne håndterte problemer og regelbrudd på samme måte heller på grunn av at man var litt usikker på hva som egentlig var lov. Alle kan reglene, men hvis noen glemmer seg får de en påminnelse på regelen. Elevene får da et valg; enten velge å følge regelen, eller ikke. Velger de å ikke følge regelen, så vet de at det følger en konsekvens. Da er det ikke like morsomt å teste grenser lenger, og det er heller ingen vits i å prøve å sette de ansatte opp mot hverandre. Alle følger de samme reglene. Dette gjør at det er enkelt å vite hvordan man skal oppføre seg, og det gir en trygghet for elevene. Fortsette arbeidet med bedre vurderingspraksis Skolen legger vekt på å gi god vurdering underveis i skoleåret og etter hvert halvår. Det gjennomføres 2 elevsamtaler og 2 foreldresamtaler hvert skoleår. Det skrives også grundige halvårsvurderinger. Disse går vi igjennom sammen med foreldrene på foreldresamtalene. Det gis også underveisvurdering både skriftlig og muntlig. De ukentlige målene står på ukeplanene slik at det er tydelig hva som skal vurderes. Vi kommer til å fortsette arbeidet med dettet temaet, da vi må utarbeide et bedre og felles system for dokumentasjon på underveisvurderingen. Vi ønsker å ha et mest mulig effektivt system som fungere i det daglige arbeidet. Foldereid Oppvekstsenter har også utarbeidet et felles målekort: Visjon Nærøy - Foldereid Oppvekstsenter Verdier Målsetting (Hva ønsker vi å oppnå?) Suksessfaktorer (Hva må til for å lykkes?) Måleparametre (Hva/ hvordan skal vi måle om vi lykkes?) Samfunn Attraktiv for bosetting Attraktiv for næringsEtablering -Være et godt oppvekstsenter, sikre kvalitet i opplæringa. Formidle denne aktiviteten og kvaliteten til omverdenen. -Gjennomføring av entreprenørskapsplanen (elevbedrift). Elevene må bli kjent med de muligheter som finnes på heimplassen. Skape tilknytning. Brukertilfredsheten, måles gjennom elev- og foreldre-undersøkelsen. -antall positive omtalelser i media - Hvor mange elevbedrifter? Tjenester og brukere Styrket folkehelse Høy brukertilfredshet -Legge vekt på fysisk aktivitet og sunt kosthold (matpakkefri barnehage) -samarbeid med idrettslaget, utmarkslaget, saniteten osv. -arbeide for et godt psyko-sosialt miljø. (PALS) -Trivsel og fellesskapsfølelse -”vi må se hverandre i hverdagen”, gi ros Elevsamtaler og foreldresamtaler -antall aktiviteter i samarbeid med lag og foreninger -vi må utnytte de ressursene vi har, og holde oss innenfor de tildelte rammene. Netto driftsresultat Ledere og medarbeidere Høy tilstedeværelse Økonomi og styring God prioritering iht politiske mål og vedtak Medarbeidersamtaler, brukerundersøkelser, fravær Prestasjonsmål (Hva skal vårt ambisjonsnivå være?) - 100% gjennomføring av undersøkelsene - Minst 5 positive medieoppslag hvert år - Minst en ny elevbedrift hvert år. - God helse og trivsel – lite fravær. Minst tre ulike samarbeid med lag og foreninger hvert år. -”å være den beste arbeidsplassen” - 100% gjennomføring av undersøkelsene. -6,5% sykefravær 0% avvik Vi mener at vi har god måloppnåelse på målene som er satt i målekortet. Mange av disse punktene kommenteres under neste punkt. 7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Pals (barneskolen) Vi jobber fortsatt med pals. Vi har avsatt møtetid for kontaktlærerne og rektor en gang hver fjortende dag. Vi mener det er lurt med tanke på å klare å holde arbeidet i gang. Vi avtaler også da hvilke regler som skal repeteres framover. Hver tredje uke på mandag morgen samles hele skolen for felles regelgjennomgang. Da er det lærerne som dramatiserer reglene. Både hvordan man skal gjøre ting, og hvordan det ikke skal gjøres. Med dette felles arrangementet sikrer vi at alle klasser får samme informasjonen, samtidig som at det blir litt morsomt. Løft (barnehagen) Barnehagen jobber fortsatt med Løft. Vi synes dette er fint i og med at man kan se likheter med pals-systemet. Barnehagen bruker smilefjes i stedet for Bra-kort, men da kjenner 5åringene igjen systemet da de kommer på skolen. Vi synes det er fint å ha fokuset på det positivet, det motiverer også barna til å ta de rette valgene. Entreprenørskap (grunnskolen) Vi følger kommunens entreprenørskapsplan. Kan nevne at 5.-7.klasse på våren 2013 hadde ei veldig fin elevbedrift. Under en idémyldring kom de fram til at de ønsket å ordne i stand en vårfest på Krambua kafé for beboerne ved Vårtun. De gjorde masse forarbeid med å samle inn flasker, snakke med Vårtun for å høre hva som burde stå på menyen, ordnet med skyss for beboerne osv. De fikk også til et samarbeid med Longaards lokalmat, hvor de fikk kurs i både matlaging, servering samt borddekking. De laget også all maten i samarbeid med kokken Bjørnar Longård. De sto også for underholdning. Prosjektet ble etter hvert utvidet, slik at de solgte også middag for bygdas innbyggere samme ettermiddag. Dette var et fantastisk prosjekt med et glødende engasjement fra elever og ansatte. Premis Foldereid oppvekstsenter har hatt 2 lærere på kurs i Kjærlighet og Grenser på vårhalvåret 2014. Opplegget Kjærlighet og Grenser ble startet senhøsten 2014 og avsluttes på vårhalvåret 2015. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Foldereid Oppvekstsenter har laget en egen folkehelseplan som vi jobber etter hele året. Vi mener vi gjør veldig mye bra, både i forhold til sunt kosthold og fysisk aktivitet. Både barnehagen og skolen har dette som store satsningsområder for både barna og de ansatte. Vi viderefører vår folkehelseplan. 8. IKT i skolen/barnehagen. Skolen har ca. 11 bærbare pc-er til elevbruk. Noen av disse er nye, men flere er modne for utskifting. Der er også ønskelig med økning av antallet elevpc-er. Vi har også 6 nettbrett som skal brukes i alle klasser samt i spesialundervisning. Lærerne har med noen få unntak forholdsvis nye pc-er. Når det gjelder barnehagen, så har de ett nettbrett og en gammel bærbar pc. Vi har stort behov for flere projektorer og lerret på klasserommene da det brukes mer og mer data og internett i undervisningen. Det blir mer brukt hvis dette står tilgjengelig hele tiden. Nå har vi en gammel og uforholdsmessig stor projektor som skal brukes av alle. Da går det mye tid til opprigging av utstyr. Alle elevpc-er har installert programvare for bruk i spesialundervisning. Personalets IKT-kompetanse er noe varierende, men stigende. Vi har i 2014 hatt en økt bruk av Itslearning, og har nå alle arbeidsplaner digitalt på læringsplattformen. Vi har også tatt i bruk Visma Flyt og fører nå både fravær og vurderinger inn i dette skolesystemet. 9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Skolen: Det fysiske miljøet: I 2012 ble det foretatt inneklimamålinger ved Foldereid Skole. Resultatene viser at det er for høye temperaturer i klasserommene samt for høyt CO2 nivå. Dette skyldes mangel på ventilasjonsanlegg og utvendig solavskjerming. Dette har en innvirkning på læringsmiljøet, da det kan være vanskelig å konsentrere seg i et varmt klasserom med dårlig luft. Det har også i 2012 vært foretatt en tilstandsrapport av skolebygget. Denne rapporten viser store behov. Det er nå bevilget penger og oppgraderingen av skolebygget er startet. Det vil bli solavskjerming på alle klasserom, samt nye vindu og etterisolering av yttervegg i forbindelse med klasserom. Det psykososiale miljøet: Det psykososiale miljøet ved Foldereid Oppvekstsenter oppleves generelt å være godt. Elevene omgir seg i trygge og gode omgivelser. Vi har et flott uteområde som legger til rette for fysisk aktivitet både sommer og vinter. Vi har også et godt samarbeid med barnehagen, og vi registrerer gode relasjoner mellom barna i barnehagen og elevene på skolen. De store tar hensyn til de små, og skolebarna har også meddelt at de setter pris på tiden de får sammen med de små i barnehagen. Vi jobber også systematisk og godt med Pals for å legge til rette for et godt læringsmiljø og et godt sosialt miljø. Vi oppmuntrer og belønner positiv atferd, og vi opplever gode resultater. Elevene liker å ha faste rammer, da vet de hva de må forholde seg til. Dette er en trygghetsfølelse for barn. I tillegg gjør det godt for elevene å få positiv anerkjennelse på det de faktisk er gode på. Alle blir sett, og vi har valgt å benytte oss av ”bra-kort” som det synlige bevis på positiv tilbakemelding. Vi har også 2 lærere ute i hvert friminutt, noe som fungerer godt som et forebyggende tiltak mot konflikter i friminuttene. Høsten 2014 ble det utarbeidet en ny mobbeplan for Foldereid oppvekstsenter. Barnehagen: Det fysiske miljøet: Barnehagen ligger i trygge omgivelser skjermet fra trafikk. De benytter samme uteområde som skolen, og har mange muligheter til å utforske nærmiljøet på en trygg måte. Det er i 2012 også foretatt en tilstandsrapport av barnehagebygget. Denne rapporten avdekker store behov for renovering. Barnehagen er bestemt flyttet inn i skolebygget og denne prosessen ble startet på høsten 2014 med renovering og ombygging av aktivitetsfløyen på skolen til barnehage. Innflytting i nyrenoverte lokaler er planlagt til sommeren 2015. Det psykososiale miljøet: Det psykososiale miljøet i barnehagen oppleves som godt og det er en barnegruppe på 14 elever som det meste av tiden fungerer godt sammen. Det er svært få konflikter og de største barna er hensynsfulle ovenfor de minste. De ansatte legger til rette for mye aktivitet, både ute og inne. De har faste turdager, aktiviteter i gymsal og vanntilvenning i bassenget. De har også språk- og tallopplæring som en naturlig del av barnehagehverdagen. De legger også stor vekt på å ha rolige matstunder med fokus på sunn mat. Barnehagen er en matpakkefri barnehage, og barna får velge blant sunn og variert mat. Det jobbes systematisk med LØFT, hvor de ansatte roser og bekrefter hendelser og handlinger som viser at barna er på rett vei. De gir konkrete tilbakemeldinger og passer på å fortelle de foresatte om disse ”lysglimtene” mens barna hører på. Det er fokus på det positive, og dette har svært god innvirkning både på arbeidsmiljøet og utviklingen av et godt barnemiljø. Oppvekstsenteret har også en god del aktiviteter og arrangementer i løpet av skoleåret som er positivt for et godt barne- og elevmiljø. Det er ulike samarbeid mellom skole og barnehage, samarbeid mellom trinn og samarbeid skole og hjem. Eksempler på dette er nyttårsball, uhjelpsdag, elevbedrifter og Kjærlighet og grenser. Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Vi har på grunn av små forhold søkt om dispensasjon om å få redusert antall medlemmer i skolemiljøutvalget. Det har vi fått innvilget, så nå ser sammensetningen slik ut: Representanter Undervisningspersonalet Barnehagepersonalet Foreldrerådet Elever Andre tilsatte Kommunen Rektor Til sammen Skolemiljøutvalg 1 representant 2 representanter 2 representanter 1 representant 1 representant 7 representanter Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 1 møter. Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2013: Ingen enkeltvedtak. 10. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Det er samarbeid mellom 5-årsklubben i barnehagen og 1. og 2. klasse. 5 åringene blir invitert på skolen flere ganger i løpet av vårhalvåret før de skal starte på skolen. Dette går veldig greit, og i og med at forholdene er så små og at vi har felles uteområde, så kjenner de fleste hverandre godt fra før. Vi har også en fadderordning på skolen der 6. klassingene er faddere for 1.kl. 6.klasse får da et spesielt ansvar for å bidra til at skolestarterne får det fint på skolen. Denne oppgaven har de også i 7. klasse. Når våre 7.klassinger skal over til ungdomsskolen har vi et overgangsmøte med lærerne på Nærøy ungdomsskole. I tillegg pleier vi å avtale i forbindelse med Tine-stafetten at elevene får en omvisning på ungdomsskolen. Det blir også arrangert 7.klassetreff på våren. Da får elevene møte sine kommende medelever. Har vi overgangselever som har ansvarsgruppe eller lignende så inviterer vi ungdomsskolen med på et slikt møte før overgangen til ungdomsskolen. 11. Foreldremedvirkning Oppvekstsenteret har et godt samarbeid med foreldrene og FAU. Det er foreldresamtaler og foreldremøter både i barnehagen og på skolen. Foreldrene deltar på dugnader, og de inviteres til avslutninger og andre arrangement i løpet av året. For eksempel inviteres foresatte til Lucia-feiring i barnehagen, u-hjelpsdag og juleverksted på skolen. Nå har vi akkurat startet arbeidet med å revidere den gamle mobbeplanen. Her kommer vi til å inkludere foreldrene, både i FAU og skolemiljøutvalg. Vi føler vi har et tett samarbeid med heimene, og vi oppfordrer dem til å ta kontakt med skolen hvis det er noe de lurer på eller vil ta opp. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Vi har på grunn av små forhold søkt om dispensasjon om å få redusert antall medlemmer i samarbeidsutvalget. Det har vi fått innvilget, så nå ser sammensetningen slik ut: Representanter Samarbeidsutvalg Undervisningspersonalet 1 representant Barnehagepersonalet 1 representant Foreldrerådet 2 representanter Elever 2 representanter Andre tilsatte 1 representant Kommunen 1 representant Rektor 1 representant Til sammen 9 representanter 12. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Vi opplever et generelt godt samarbeid med både ppt, barnevern og helsesøster. Vi har halvårsplaner over hvilke datoer helsesøster kommer. Vi har også godt samarbeid med barnevern fra ulike kommuner, samt PPT fra vår egen kommune. Vi har også faste ansvarsgruppemøter med ulike instanser. 13. Kompetanseutvikling. Vi har godt utdannet, pedagogisk bemanning på skolen. Når det gjelder barnehagen så ansatte vi en førskolelærer som pedagogisk leder fra 01.08.14. vi har i tillegg to barne- og ungdomsarbeidere med fagbrev i barnehagen. Vi har også en ansatt i barnehagen som tar utdannelse til barne- og ungdomsarbeider gjennom oppvekstsenteret. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2013/2014 (fag og studiepoeng): Leder fullførte høsten 2014 utdanningen ”ledelse i skolen” som utgjør 30 studiepoeng. I tillegg har 1 lærer fullført ”Ny-Giv”- utdannelse innen lesing og regning. Dette utgjør 7,5 studiepoeng. Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Oppvekstsenteret prioriterer å få utdannet barnehagepersonale og har en ansatt under utdannelse til barne- og ungdomsarbeider. 14. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøet oppleves stort sett som godt både i barnehagen og på skolen. Det er en lett tone blant de ansatte, og det er mye humor. Både på skolen og i barnehagen har det delvis vært en del sykemeldinger som har ført til at vi leid inn en del vikarer. For barnehagen har situasjonen vært stabil fra høsten 2014. Skolen: På grunn av dårlige vinduer, manglende solavskjerming og ventilasjonsanlegg er ikke arbeidsforholdene optimale for de ansatte. Arbeidsrommet til lærerne og rektors kontor oppnår alt for høye temperaturer når solen står på. Når det blåser ute, trekker vinduene veldig. Dette er svært uheldig for de som har arbeidsplass nærmest vinduene som da sitter i trekk. I tillegg kommer det vann i vinduskarmene når det regner. Barnehagen Det er fortsatt et stort ønske om et låsbart skap for personalets eiendeler og verdisaker. Verneombudet og leder har gjennomført 40-timers HMS-opplæring. Espen Skauvik Foldereid oppvekstsenter, den 15.03.2015 Årsmelding for Gravvik oppvekstsenter budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Vurdering av forholdet mellom tildelte ressurser og ressursbehov. Spesielle utfordringer i forhold til personale/personellsituasjonen, ledelsesressursen, generelt om økonomi (skolemateriell, lærebøker, lekeutstyr, inventar, ekskursjoner, kontor, data m.m.) Barnehagen har i 2014 hatt nok personale i forhold til antall barn. Styrer har 30 % lederressurs, og arbeider i 80 % stilling. Fra vinteren 2014 til barnehageårets slutt hadde alle ansatte i barnehagen fagkompetanse. Fra høsten 2014 har vi ansatt en ny assistent i vikariat uten fagkompetanse. Hun holder nå på med utdanning innen barne- og ungdomsarbeider faget. Barnehagen har et knapt budsjett som gir lite rom for de store innkjøpene på inventarsiden og forbrukssiden. Det er svært lite som blir innkjøpt av lekeutstyr og materiell til barna. . Privatbiler blir brukt for å kunne dra på turer og arrangement. Senterleder har en ressurs på 100 %, 50 % brukes til administrasjon. Behovet for vikar har vært stort i 2014, spesielt på vårparten. Vi har hatt sykemelding fra januar – august i 100 % på en arbeidstaker. Dette er på tross av refusjoner kostbart. Personalsituasjonen er ellers stabil ved oppvekstsentret, vi har lærere, assistenter og pedagoger med god kompetanse. Alle har ikke godkjent kompetanse for trinnet de arbeider på, men pedagogikken er basis for alle uten det som er nevn ovenfor. Dette er lærer med pedagogisk kompetanse og musikkutdannelse. Ellers har de utdanning som allmennlærere. Musikk, Kunst og håndverk og mat og helse er fag vi fremdeles ikke har komplette læreverk i. Skolen har lekeutstyr for ute bruk sammen med barnehagen da vi nytter felles uteomeråde. Posten for inventar og utstyr har dette året vært tilstrekkelig.. På ekskursjonssiden går det meste av potten til kjøring på svømming. Vi har også dette året bevisst valgt å ta alle elevene på svømming på samme dag i høsthalvåret. Både for å spare penger og for å kunne unytte personalet best mulig. Turer i næromerådet har skolen for det meste ”utnyttet” Strømlinjen ved starten på dagen og ved dagens slutt for å spare ressurser som forrige år. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 Budsjettet for Gravvik Oppvekstsenter var i 2014 på 3. 735.000 kr. Av dette har vi brukt 3.637 000 kr. dette tilsvarer et forbruk på 97 % av budsjettert beløp. Skolen har et forbruk på 99 %. Oppvekstsentret har følgende tjenester 20103, barnehagen, forbrukt 100 % av budsjettet, 20203, skolen, forbrukt 99% av budsjettet, 21503, SFO, 17000 mer i inntekt enn forbruk, 22303, forbrukt 73% av budsjettert beløp. 2.1 Lønnsutgifter. Vi har ei bemanning på 200 % i Gravvik barnehage, 20 % i SFO og 330 % på Gravvik skole. I tillegg kommer administrasjonsressursen til senterleder på 50 % Lønnsutgiftene i faste stillinger i Gravvik barnehage har et avvik på 124 000 kr i mindre forbruk enn budsjettert. Dette skyldes minimum med personale på vårparten. På skolen er det et merforbruk på lønn i faste stillinger for lærere på 58 000. Dette skyldes nok i hovedsak lønnsøkninger og ansiennitetshopp for noen av våre ansatte. Vi har forholdsvis høye lønnsutgifter ved Gravvik Oppvekstsentrer da lærerne har god ansiennitet og god utdanning. 2.2 Vikarutgifter. En ansatt gikk ut i svangerskaps permisjon og vi har vikarutgifter her på 104 000 kr, og en refusjon på 141 000 kr. Ved sykemeldinger, svangerskapspermisjon og egenmeldt fravær har vi vært nødt til å sette inn vikar. Dette har gitt store vikarutgifter for Oppvekstsentret. Vi har brukt rundt 450 000 kr i vikarutgifter på enheten. Det har vært en del vikarutgifter i forhold til videreutdanning, interne nettverk i kommunen og kursing gjennom Oppvekstprogrammet i norsk (Sol) og matematikk (Alle teller). 2.3 Driftspostene. I barnehagen er det godt samsvar mellom budsjett og forbruk. Når det gjelder skolen er det også godt samsvar på de fleste postene. De største avvikene finner en på bilgodtgjørelse 11600. Dette er et resultat av deltakelse på nettverk i engelsk, norsk og matematikk hvor samlingene holdes rundt omkring i kommunene. I tillegg vil det koste en del i bilgodtgjørelse til Steinkjer på Sol, norsk i forbindelse med Oppvekstprogrammet. Vi har et betydelig mindre forbruk på utgifter til ekskursjoner , skyssutgifter der vi har brukt Strømlinjen hvor det brukes liten buss tilpasset vårt elevtall. 2.4 Inntektsposter. Vi har en del inntektsposter på SFO og Barnehage. Disse postene har kommet ut med et overskudd i forhold til budsjetterte beløp. Foreldrebetalinga i Gravvik Barnehage ble budsjettert med 145 000 kr, men vi endte på ei inntekt på 149 000 kr. Salg av melk og frukt hadde ei inntekt på 18 000 kr, men var budsjettert med 15.000 kr. Så selv om barnetallet har svingt, har det likevel vært stabilt når en ser året under ett. Når det gjelder SFO har de fleste i småskolen benyttet seg av dette tilbudet, og vi har hatt ei økning på 18.000 kr i foreldrebetaling i forhold til situasjonen når vi la budsjettet. Vi hadde personer på vårhalvåret 2014 som var heltidssykemeldt og gradert sykemeldt. Inntekta her utgjorde 305 000 kr fordelt på barnehage, skole og SFO. På høsten 2014 har vi ikke hatt sykemeldinger. Refusjoner fødselspenger utgjør 141 000 kr. Barn i fosterhjem har hatt stor betydning for vårt resultat. Refusjoner fra andre kommuner utgjør 186 000 kr. Dette er inntekter som var med i beregninga når vi økte bemanninga med noen prosent i høst. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Vi har dette året disponert sju uketimer til spesialundervisning etter enkeltvedtak på to elever. Fra høsten 2014 fikk vi tilsatt en lærer med master i spesialpedagogikk som har ansvar og oppfølging av disse elevene. Hun er også kontaktlærer for dem. Elevene har blitt fulgt opp av denne læreren også i andre fag enn det de har enkeltvedtak på. Elevene på skolen følges opp med planer og får tilpasninger i fagene der det trengs. I barnehagen har ingen barn enkeltvedtak. Der nyttes observasjonsmetoden ”Alle med ”på de minste under 3 år. Et hjul hvor det skraveres det de kan, kan mindre. Jobber da med barna som har hull i hjulet – setter opp plan for hvordan barnet skal nå målene og hvilke tiltak vi skal bruke. Viktig å avdekke om det ikke er noe fysisk – hørsel, syn, motorisk m.m. over 3 år brukes TRAS – fungerer på samme måte som alle med. Mio blir brukt i tillegg for å kartlegge ennå bedre dersom noen har en vanske. Askeladd – testen blir tatt på alle skolestartere. Observasjonene går på språk, motorikk, sosial fungering m.m 4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning Skolefritidstilbudet gis i barnehagen der det er både plass og bemanning i forhold til tilbudet. Sfo barna går inn i den vanlige barnehage dagen på morgen, ettermiddag og heldag. De deltar på måltid og aktiviteter som barnehagen har på disse tidspunktene. Barna har størst behov for frilek etter en lang skoledag. Barna trives og ønsker å være på SFO. En egen SFO plan er under utarbeiding. Alle benytter seg av leksehjelptilbudet vi tilbyr. I småskolen har fem av åtte elever skolefritidstilbud. Tilbudet holdes i barnehagen. Personale (bemanning og kompetanse):På leksehjelpsordninga er det assistent og lærer som har ansvar for tilbudet. 5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget Generelt er tilstanden på byggene bra. Hele bygningsmassen er malt de siste årene og de fleste av vinduene er skiftet ut på skolebygget. Vinduene som gjenstår, er vinduene i gangene ut mot skoleplassen. Bygningene er det gjort lite med dette året. Dører som er en del nedslitt på deler av bygget er det heller ikke gjort noe med. Byggene her er selvsagt ikke laget for dagens skole og barnehage, men når en ser på barnetall i både skole og barnehage har vi ikke plassproblemer, og rommene fungerer greit. Dusjer og garderober i kjelleren har fremdeles behov for en oppgradering. Det er behov for en del maling og oppussing. Vi har hatt lite vaktmestertjeneste dette året da vaktmesteren skal ha en dag her på oppvekstsentret, men behov andre plasser kan det gå noen uker uten vaktmestertjeneste. Vaktmesteren har også hatt plenklipping rundt om på kommunens eiendommer i sommerhalvåret. 5.1 Vedlikehold av uteområdet Gravvik Oppvekstsenter har et stort uteomeråde skole og barnehage kan nytte. Vi har områder hvor vi har benker, uteplass, akebakke, fotballbinge, huskestativer, osv. Dette området er greit og formålstjenlig., men det trengs litt pussing på noen av apparatene. Asfalten er blitt en del nedslitt. Skolen og barnehagen har en felles gapahuk ved Heggdalsvatnet som i samarbeid med FAU trenger en oppgradering. 6. Måloppnåelse Mål for skolen Hovedmål: elevene skal få gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Oppfølginga av ”Kunnskapsløftet” skal være en prioritert oppgave. Det har i 2014 vært arbeidet godt med å gi elevene lese - strategier og bedre leseforståelsen. Vi er ikke fornøyd med resultatet på de nasjonale prøvene 2014, vi hadde dette året to elever på 5 trinn. Vi har et mål om at ingen elever skal være på nivå en. Elevene dette året er på nivå en og to. Vi har i 2014/15 arbeidet systematisk med lesing i alle fag, Opplegget går ut på å skaffe elevene lesestrategier og læringsstrategier. De følger et opplegg kalt BISON. Gi elevene individuell oppfølging for å øke læringsresultatene Vi er kommet godt i gang med dette arbeidet. Gjennom samtaler, skriftlighet i utviklingssamtalene og framovervurdering blir den enkelte elev gitt veiledning i hvordan han / hun kan arbeide for å øke læringsresultatene. Elevene skal få positive holdninger til fysisk aktivitet og gode spisevaner. Skolen har fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Viser til punkt beskrevet under folkehelse. Gjøre elevene ansvarsbevisste og skapende. Oppvekstsentret har Grønt Flagg sertifisering. Gjennom dette arbeidet har vi som mål at barna skal ta ansvar, skape forståelse for hvordan ulike prosesser foregår, gjøre dem miljøbevisste og være med på å skape et bærekraftig miljø. 1.2 Delmål Sette inn tiltak for å oppnå et godt læringsmiljø der vi fokuserer på trivsel, respekt, empati, høflighet, orden og oppførsel, arbeide for klare grenser og konsekvenser Nedenfor vil jeg si litt om arbeidet med pals. Vi er på det fjerde året og har startet med arbeidet med barna. Det er i tillegg arbeidet med å systematisere tiltak for å ha et godt psykisk og psykososialt miljø på skolen. Spesielt med tanke på å oppfylle paragraf 9a i opplæringsloven. Det er arbeidet med konsekvenser på tvers av klassene. Innlæring av regelmatrisen, gjentatte øvinger. Konsekvenser ved regelbrudd. Gjennomført sosiogram, hvem leker med hvem. Sosiogramskjema for å kartlegge hvem elevene helst vil samarbeide med i skolearbeid. Det kan være andre elever de ønsker å samarbeide med, enn hvem de leker ute sammen med. Tar med lista fra forrige år over arbeidet for å skape bedre læringsmiljø på skolen: - Internkontroll: Bedriftshelsetjeneste, Fysisk kartlegging i samarbeid med leder, styrer, vaktmester - felles arrangement temaer for alle barna på skolen og barnehagen, turer, akedag, aktivitetsdag - plan for håndtering av mobbing, system/ veiledning for oppfølging for personale - nyttårsball - grønt flagg - karneval - inspeksjonsplan - foreldremøter - elevsamtaler - foreldresamtaler/ utviklingssamtaler - pals - lekeplasskontroll med vaktmester - Felles måltider - Det er mitt valg ( har vært lite fokus på dette i år. - elevbedrift - trivselskvelder - elevunderøkelsen - Intern undersøkelse på skolen - Trivselsboks - Årshjul for oppfølging av 9a i opplæringsloven. Gi elevene mestringsfølelse ved å øke fokuset på individuell tilpasning. Det har blitt skrevet individuelle, tilpassede planer for elever som ikke mestrer tema og når mål etter kunnskapsløftet. . Elever får tilpassede planer for å få en mestringsfølelse. Sette opp kriterier for bedre vurderingspraksis Dette er noe vi arbeider kontinuerlig med. Vi har fra høsten 2014 gått over fraskriftlig vurdering høst og vår til å ha dette som en basis for utviklingssamtalene. Det er satt opp kriterier for måloppnåelse i alle fag. Sette fokus på elevmedvirkning i planlegging og gjennomføring av arbeidet på skolen Skolen har et etablert elevråd og elevbedrift. Det er satt opp oppgaver som elevrådet skal planlegge og ha ansvaret får. Klassene blir tatt med på råd i planlegging av arrangementer. Elevrådet har arbeidet godt og planlagt arrangement og tatt opp saker som angår skolemiljøet dette året Videreutviklebruken av IKT i undervisninga på alle trinn. Fortsatt satsning på entrepenørskap -/elevbedriftsarbeid Skolen har gitt lærer som har ansvaret for elevbedrift en time pr uke av rammetimetallet til entrepenørskapsarbeid og elevråd tid til dette arbeidet. Elevrådet består av elever fra både 1.3. trinn og 5.-7. trinn. Elevrådet arbeider med saker etter initiativ fra dem og saker de får fra lærerne/rektor. Elevrådet ved skolen har ansvar for arrangement etter en plan skolen har. Viser ellers til sentrale satsningsområder. Fortsette med ”Grønt Flagg ”- arbeidet og arbeide for å beholde ”Grønt Flagg” sertifikatet. Gravvik oppvekstsenter er miljøsertifisert, og vi mottok det grønne flagget første gang i 2005. Årets tema har vært kildesortering, utvikling av uteomeråde med felles gapahuk barnehage/skole. Fortsette med planting, kompostering, såing av grønnsaker. Mål for barnehagen ”Barnehage hverdagen skal preges av tydelige voksne som har fokus på barns ressurser, dannelse og behov.Danning, psykisk helse, fysisk aktivitet og sunne matvaner skal vektlegges i hverdagen. De ansatte tar i bruk verktøyet pedagogisk dokumentasjon for å nå hovedmålsettinga. Gjennom bruk av pedagogisk dokumentasjon får den voksne økt innsikt i, og forståelse for barns utvikling. Det er viktig at vi drøfter og reflekterer over hvilke holdninger og verdier som skal prege vårt arbeid med barna. Vi ønsker å synliggjøre det arbeidet vi utfører, og vi har behov for å utvikle det pedagogiske arbeidet med utgangspunkt i eventuelle endringer som har oppstått. Gjennom pedagogisk dokumentasjon kan vi synliggjøre praksisen - hva barnet sier og tenker, hva den voksne gjør og sier i samspill med barnet. Dokumentasjonen kan synliggjøre virksomheten overfor foreldrene, fremme foreldrenes deltakelse i barnehagen, og være med å utvikle foreldresamarbeidet. I periodeplaner blir målene konkretisert i forhold til tema vi jobber med. Vi tar utgangspunkt i rammeplan, fagområder og lovverket. 7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Pals (barneskolene) Innlæring av regelmatrisen, gjentatte øvinger. Konsekvenser ved regelbrudd. Gjennomført sosiogram, hvem leker med hvem. Sosiogramskjema for å kartlegge hvem elevene helst vil samarbeide med i skolearbeid. Det kan være andre elever de ønsker å samarbeide med, enn hvem de leker ute sammen med. Løft (barnehagen): Barnehagen jobber ut fra hovedprinsippet i å knipe barna i gode gjerninger og å ha fokus på den adferden vi ønsker. Det jobbes også parallelt med tema ”mitt valg” dette går på sosial kompetanse Entreprenørskap (grunnskolene) Fagplanen i entreprenørskap er i bruk ved skolen. Den er implementert i fagplanene våre. Det rulleres etter delingsmodell og aktivitetene gjennomføres. Planen er til stor hjelp i arbeidet med at alle får en felles plattform. Dette har blitt gjort høsten 2014. Elevbedrift: Elevbedrifta har deltatt på julemesse som Gravvik ungdomslag arrangerte hvor de solgte ulike produkter. De hadde stand under ”Internasjonal dag” i Nærøy kommune. De har vært medarrangør for kirkekonsert i Gravvik kirke 1. desember. Elevbedrifta inviterte Ole Edvard Antonsen, Didrik Solli-Tangen og deres crew til middagsservering på skolen i forkant av konserten. De hjalp også til med innbæring av utstyr i kirka. Vi har gjennomført Smart trafikk programmet. Premis Vi har deltatt med to lærere i opplæringa av programmet ” Kjærlighet og grenser”. Vi har planlagt opplegg med foreldre og elever på våren 2015, men etter en undersøkelse om interesse fra foreldrene ser det ut til at opplegget vil bli kjørt kun på elevene. Det har blitt utarbeidet en plan for helsefremmende barnehager som har blitt godkjent i kommunen. Det jobbes ut fra dette skjemaet og har funnet ut hvor vi trenger å bli enda bedre på i forhold til barna, personalet og barnehagen. Vi har beredskapsplaner på hvordan vi skal forholde oss til rus. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) På Oppvekstsentret har en folkehelseplan i forhold til sunn kost og fysisk helse. Den innbefatter planfestede aktiviteter nedfelt i Oppvekstsentrets planer som aktivitetsfremmende turer, faste aktiviteter, aktiviteter i gymsal, nytte hele bygda som turområde og ekskursjoner. Dette er gjennomført i 2014, i tillegg har skolen fast fysisk aktivitet 20 minutter hver dag og barnehagen har turgrupper. Planen og arbeidet vi har gjort, legger opp til tiltak som er med på å styrke elevenes og barnehagebarna sin fysiske helse. Barnehagen er matpakkefri og satser på sunn mat. Dette gjelder også ved feiringer av bursdager. Skolen har siden påske i 2014 hatt matpakkefri en dag pr. uke. Denne blir betalt av FAU, men skolen kjøper inn. FAU har vedtatt at sunne måltid, sunne matpakker skal være en del av folkehelseplanen, og ved kos skal det være sunne alternativer. 8. IKT i skolen/barnehagen. Det er i 2014 innkjøpt en skriver til elevnettet og en skanner til bruk i spesialundervisninga. Skolen har god tilgang på datamaskiner. Vi har maskiner til bruk for alle lærerne og god dekning på elevsiden. Når det gjelder kompetanse har en lærer kompetanse gjennom masteroppgave med temaet IKT - baserte verktøy som hjelpemidler for dyslektikere i grunnskolen, to har halvårsenhet i Ikt for lærere. Skolen benytter mest programvare gjennom ulike nettsteder med pedagogisk innhold, vi har også noen enkle programmer på CD - rom. I tillegg nytter vi Lingdys, lingspeak og Lingright som inneholder syntetisk tale. Vi bruker også IT`s learning som læringsplattform. 9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Barne og elevmiljøet på skolen er jevnt over godt. Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:1 rep. kommunen, senterleder, 1 rep lærere, 3 rep. foreldre, 2 rep elever Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014:Vi har hatt 3 møter i skolemiljøutvalget i 2014/15. Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: Med bakgrunn i opplæringsloven §)A har vi gjort enkeltvedtak i forhold til en elev. 10. Elevpermisjoner Antall søknader om permisjoner i 2014:3 søknader om permisjoner Antall innvilgede permisjoner i 2014: 3 søknader innvilget 11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Overgangen til Nærøy Ungdomsskole er initiert fra ungdomsskolen, de legger strategien på dette. Dette er for øvrig et godt opplegg og følges opp med foreldremøter og samtaler mellom kontaktlærerne fra avgiverskolen og kommende kontaktlærer på NUS. I tillegg møtes alle 7. klasseringer til Non - stopp på ulike skoler med opplegg for å bli bedre kjent. Mange skoler arrangerer elevkvelder myntet på mellomtrinnet eller 7. klassinger. Dette for å skape en lettere overgang for de kommende 7. klassingene. I følge rammeplan 5.1 s. 59. Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Barnehagen har et nært samarbeid med skolen – dette er viktig for tryggheten for den enkelte skolestarter. Viktig at de får kjennskap til skolen og skolens regler. Barna er derfor på førskole opplegg for å bli kjent med skolen og opplegget .Våren før skoleklubben i barnehagen skal starte på skolen har vi felles møte hele personalgruppa hvor vi i barnehagen gir informasjon til skolen. Da vi er et oppvekstsenter har vi mulighet til å gi informasjon uten spesielt samtykke fra foreldrene. Skolestarterne deltar på førskole i skolens regi. Noen fra barnehagen følger dem om det er nødvendig. Når høsten kommer går vi gjennom TRAS – skjema med kontaktlærer til skolestarterne Ellers i løpet av året har skoleklubben samarbeid med 1 – 3. klasse. Skoleklubben tar del i aktiviteter på skolen. Skole og barnehage har felles tema sammen, turer, aktiviteter m.m. Barnehagen har også mulighet til å bruke rom på skolen. 12. Foreldremedvirkning Det holdes felles foreldremøter høst og vår, enten med spesielle temaer eller saker initiert av foreldre eller skole \ barnehage. Enhetsleder har jevnlig kontakt med leder for FAU. Foreldre samtaler minst to ganger pr. år, gjennomføres av styrer og kontaktlærere. På oppvekstsentret har vi et årshjul for rutiner for samarbeidet med FAU og foreldremøter. Denne planen innbefatter rutiner i forhold til skolens arbeid med Opplæringslovens paragraf 9a, rutiner i forhold til elevsamtaler og utviklingssamtaler. Barnehagen og skolen har felles foreldremøter høst og vår, men også møter som gjelder bare den ene enheten. Samarbeidet med FAU og foreldrene føler vi at er positivt på skolen og i barnehagen. Alle foreldrene møter på samtaler og det er god deltakelse på foreldremøtene. Vi på Oppvekstsentret føler vi har en god dialog med foreldrene og at det er stor interesse for skolen i bygda. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: E pol. representant, senterleder, en representant fra lærerne, en representant ansatte barnehage, en representant foreldre skolen, en representant foreldre barnehage, to elev representanter 13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Skolen og barnehagen har et godt samarbeid med helsesøster som har faste møter på Oppvekstsentret etter en oppsatt plan. Helsesøster har også hatt opplegg i forhold til matpakke og sunn mat. Hun har jevnlige samtaler med elever etter behov og samtaler med senterleder. Vi har også et nært samarbeid med PPT gjennom Pals opplegget og systemrettet tiltak i forhold til mobbing. Det er jevnlig kontakt angående bekymringer om enkeltbarn. Vi har et godt samarbeid med barnevernet. Vi synes ikke samarbeidet angående elever plassert i fosterhjem har fungert etter intensjonene. Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og tverretatlige instanser. 14. Kompetanseutvikling. Generell vurdering av enhetens kompetanse i forhold til de behov enheten har. Dette skoleåret deltar vi på kompetanseutvikling initiert av Oppvekstprogrammet. Alle de ansatte ved Oppvekstsentret har kompetanse eller er tar fagbrev i forhold til faget i forhold til våre behov. Vi mangler fremdeles kompetanse i engelsk og mat og helse. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng): En ansatt tar videreutdanning skoleåret 2014/15 i faget ”andrespråkspedagogikk ”. Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Engelsk, 30 studiepoeng 15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljøet på begynnelsen av 2014 var preget av mye fravær og sykemeldinger ved Oppvekstsentret. Men arbeidsmiljøet har vært godt, vi forsøker å ha arenaer hvor vi treffes utenom arbeidstid. Dette kan være sammenkomster og personalmøter for å styrke samholdet mellom skole og barnehagepersonalet. Gjennom den periodiske planen for folkehelsearbeidet, samarbeid med bedriftshelsetjenesten, har vi gjennomført teambildingskurs for de ansatte. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS - opplæring? Ja Verneombud har gjennomført 40 timers kurs i HMS , leder har 40-timers kurs, men som leder har rektor gjennomført HMS kurs for ledere. Årsmelding for Kolvereid barnehage budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Vurdering av forholdet mellom tildelte ressurser og ressursbehov. Spesielle utfordringer i forhold til personale/personellsituasjonen, ledelsesressursen, generelt om økonomi (skolemateriell, lærebøker, lekeutstyr, inventar, ekskursjoner, kontor, data m.m.) Ledelsesressurs: Ledelsesressursen er en 100 % administrativ stilling, siden mai 2014 har jeg hatt styrer ansvar for både Kolvereid og Værum barnehage. Det har vært viktig for meg å bruke ledelsesressursen på best mulig måte, slik at vi fortsatt har høy kvalitet på tilbudet vi gir i Kolvereid barnehage. Jeg planlegger, gjennomfører og evaluerer i lag med medarbeiderne, slik at vi kan tilby et best mulig miljø, der vi gir barna et helhetlig tilbud med leik og læring. Det er viktig for meg å ha høy tilstedeværelse. Jeg har gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte januar 2014. Personell: Kolvereid barnehage har seks avdelinger med barn i alderen 9 mnd.- 6 år. Vi er en populær barnehage og vi fikk også i 2014 flere søknader og vi tok inn alle barna som søkte. I forhold til målekortet 2014, så kan vi si at vi har nådd målet om å gi tilbud til alle barn som søkte til vår barnehage. Personalets sammensetning og kompetanse er meget god. Den gjenspeiler seg i utdanning og erfaringer som de har i sin profesjon som ped.leder, barne- og ungdomsarbeidere, fagarbeidere og assistenter med lang erfaring. På grunn av mer inntak av barn, ser vi at pr. 15. desember 2014, at vi har for lite pedagogisk bemanning, og har fått innvilget dispensasjon fra utdanningskravet. Vi har også for lite leke og oppholdsareal for å kunne imøtekomme etterspørselen av barnehageplasser til vår barnehage. Det er viktig å drive barnehagen etter dagens lover og regler, så vi bør strebe etter dette ved hovedopptaket 2015. Vi er utsatt for høyt sykefravær også i 2014. Ofte har vi flere som er borte samtidig,, og det er utfordrende å finne vikarer, så belastningen på de som er igjen på avdelinga er til tider stor. Jeg har i tidligere årsmeldinger skrevet at jeg kunne ha tenkt meg fire ansatte i grunnbemanning på hver avdeling. Dette for å kunne gi barna som er på avdelingene et kvalitetstilbud, selv ved sykefravær blant ansatte. Dette er et prosjekt som jeg fortsatt ønsker at vi skal satse på i Kolvereid barnehage. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Vi budsjetterte med 7.5 millioner i lønn faste stillinger og vi har pr. 31.12.14 et forbruk på 99 %, så i år er vi i tråd med budsjettet. 2.2 Vikarutgifter. Til tross for arbeid med sykefravær, er dette fortsatt høyt i 2014. Men vi er pr. 31.12.14 i tråd med budsjett. 2.3 Driftspostene. Driftspostene er blitt brukt og vi har gjort det beste ut av de midlene vi har fått tildelt. 2.4 Inntektsposter. Vi har i løpet av 2014 fått inn mer inntekter enn budsjettert på foreldrebetaling av barnehageplass, samt refusjoner fra stat og fylkeskommune. Dette er budsjett regulert pr. 31.12.14. 2.5 Avvik regnskap – budsjett pensjonskostnad. Ved årsavslutning ble det foretatt avstemming av pensjonskostnader og pr. 31.12.14,ligger en andel av pensjonspremien budsjettert på ansvar 800, mens tilhørende kostnad er fordelt på bl.a ansvar 240. Dette kommer ikke fram på regnskapsrapport for Kolvereid barnehage pr. 31.12.14. Drift av barnehager er utfordrende å budsjettere, da barnetallene ofte endrer seg gjennom året, men for 2014 ble det en bra balanse mellom budsjett og regnskap. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Vurdering av situasjonen (ressurssituasjonen, særskilte utfordringer, m.v.) Vi arbeider målrettet med tidlig innsats og det er viktig for oss å arbeide systematisk med hvert enkelt barn, slik at vi kan gi de utfordringer og støtte for å nå nye mål. Dette arbeidet lykkes vi best med når vi deler barnegruppa i smågrupper. Vi har også egne språkgrupper for barn av flyktninger, slik at de kan lære seg norsk før skolestart. Vi foretar både uformelle og formelle observasjoner, slik at vi får dokumentert vårt arbeide og så tidlig som mulig avdekke læringsvansker. Vi tar ansvar og henviser til våre samarbeidsinstanser når dokumentasjon og uformell observasjon tilsier det. 4. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget Ansvar og oppfølging av skoleanlegget er underlagt FDV-enheten. Innspill i forhold til vedlikehold og renoveringsoppgaver rettes dit. Det som etterspørres her er hovedsakelig en kort generell statusrapport. 4.1 Vedlikehold av bygninger Kort vurdering av situasjonen – generell tilstandsbeskrivelse samt gjerne en vurdering av lokalenes egnethet/funksjon/behov for bygningsmessige tiltak ut over ordinært vedlikehold. Endelig kan vi si at ventilasjon og varme på bygget er kommet i orden. Bygningsmessig er barnehagen noe slitt både utvendig og innvendig og vi ser at vi har for lite leke og oppholdsareal for å kunne tilfredsstille søknader om barnehageplass i nær framtid. Mangler fortsatt tilfredsstillende sol- avskjerming på barnehagens midt parti. 4.2 Vedlikehold av uteområdet Kort vurdering av situasjonen, spesielt i forhold til lekeapparater – for øvrig en generell tilstandsbeskrivelse. Vårt ute- område er veldig bra. Det som gjenstår er at gjerdet rundt barnehagen ikke er godkjent i forhold til lekeplass kontrollen. Vi trenger også å få kjøpt inn støtdempende matter under lekestativene, da sanden under ikke lenger tilfredsstillende. 5. Måloppnåelse Barnehagens vedtatte målsetting for barnehageåret 2014/2015 I følge målekortet for 2014, ser vi at vi har nådd målet om å bli en attraktiv barnehage, som tilbyr fleksible plasser og vi ser på 2014 som et positivt år, med tanke på at vi har tatt imot alle barn som har blitt søkt inn hit. Vi har også kommet langt på målet om et sunt kosthold i barnehagen og vi har kommet godt i gang med i arbeidet med helsefremmende barnehager. Vi arbeider aktivt med vårt mål om å øke kvaliteten på vårt pedagogiske og innholdsmessige tilbud. 6. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Løft Vi arbeider med LØFT daglig i barnehagen og vi ser at positive tilbakemeldinger til barna, gjør at de har tro på seg selv, tar vare på hverandre og er gode til å samhandle. Premis Vi jobber aktivt med våre handlingsplaner og vi ser resultater av arbeidet, da vi er blitt flinkere til å SE barn som har det vanskelig hjemme og blitt flinkere til å ta signaler på alvor. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Vi har kommet langt på målet om et sunt kosthold i barnehagen og vi har kommet godt i gang med i arbeidet med helsefremmende barnehager. Vi har opprettholdt antallet turdager for barna, og vi bruker bassenget en dag i uka til vanntilvenning for barna. 7. IKT i skolen/barnehagen. Ikt i barnehagen er det området som vi ikke har prioritert å bruke driftsmidler på, vi fikk ikt midler i 2014, slik at vi kunne kjøpe en ipad til barnehagen, denne blir brukt i språkgruppene. 8. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Vi har en aktiv barnegruppe, og vi har prioritert mye av vårt arbeid i smågrupper med barna. Barna har ulike ståsted, så det er vår oppgave å gi et tilbud som fremmer hvert enkelt barns behov. Vi gjennomgår rutineplan to ganger i året. 9. Overgang barnehage – barneskole Vi har en plan for overgang barnehage-skole. Vi har også samarbeidsmøter med skolen. Vi savner en tilbakemeldingskultur fra skolen, slik at vi kunne få vite noe om hvordan skolestarten har vært for ”våre” 6-åringer og evt. hva vi kunne ha gjort for å forbedrede de enda bedre på skolehverdagen. 10. Foreldremedvirkning Beskriv kort enhetens rutiner for foreldremedvirkning: Vi har en foreldregruppe som er engasjert og som kommer med forslag og innspill til oss. Vi føler at vi har en god dialog med foreldrene, de medvirker i det daglige, på foreldresamtaler og foreldremøter. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: To foreldrerepresentanter og to ansatte representanter, samt styrer i barnehagen. 11. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Vi samarbeider med instansene gjennom ansvarsgrupper, samt at vi har brukt kommunens drøftingsteam, der vi har drøftet saker anonymt. 12. Kompetanseutvikling. Vi har nettverk for barnehagestyrere i Nærøy som er et nyttig forum for å diskutere barnehage. Ped.ledere og barnehagestyrere i Nærøy startet høsten 2014 opp med et kompetansehevingsprosjekt i samarbeid med Dronning Maud i Trondheim, dette prosjektet var meget bra for vår barnehage og vi gleder oss til fortsettelsen i 2015. Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning barnehageåret 2014/2015 (fag og studiepoeng): 2 ansatte tar desentralisert barnehagelærer utd. 1 ansatt tar fagbrevutdanning. Barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng): Vi trenger flere barnehagelærere til kommunen vår. 13. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Vi har et internkontroll system som fungerer godt. Vi samarbeider med Aktimed og vi har beredskapsplaner som ivaretar barn og voksnes sikkerhet. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Ja Kolvereid barnehage, den 15.mars 2015 Siv Øren Styrer Kolvereid barnehage Årsmelding for Kolvereid Værum budsjettåret 2014 1. Vurdering av ressurssituasjonen Ledelsesressurs: Fram til mai-14 var det 100 % styrer stilling på Værum barnehage. I perioden fra mai og fram til nytt barnehage år i 2015, vil styrer ved Kolvereid barnehage være styrer for Værum barnehage. Dette har ført til at fagarbeiderne på Værum barnehage har fått mye ansvar, de har gjort en veldig bra jobb for barna i barnehagen. Vi har hatt felles personalmøter med Kolvereid barnehage. Personell: Værum barnehage har to 100 % fagarbeider stillinger og en 50 % stilling som ped.leder. Det har vært en økning i antall barn i løpet av året, dette har ført til mer kostnader på lønn. Vi ser pr. 15. desember 2014 at vi har for lite pedagogisk bemanning, og har søkt om dispensasjon. Det er viktig å drive barnehagen etter dagens lover og regler, så vi bør nok ansatte en styrer på Værum barnehage fra høsten 2015. Generelt om økonomi: Det kan se ut som at ved budsjett arbeidet 2013, at det ble beregnet et noe lavt budsjett for 2014. 2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014 2.1 Lønnsutgifter. Lønnsutgiftene var budsjettert med 949401,- og ved årets slutt var det brukt 1.142.228,-. Et merforbruk på 20 %. Dette kan skyldes noe lavt budsjett i forhold til reelle lønnskostnader. 2.2 Vikarutgifter. Vikarlønn ved sykdom, var budsjettert med 20.000,- og pr.31.12.14, hadde det blitt brukt 31.585,-. Her er det ikke kommet inn noe refusjon sykepenger. 2.3Driftspostene. Det er generelt et overforbruk på driftspostene. 2.4Inntektsposter. Det kan se ut som at inntektspostene er for høyt budsjettert i forhold til realitetene. 3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats” Vi arbeider målrettet med tidlig innsats og det er viktig for oss å arbeide systematisk med hvert enkelt barn. Vi foretar både uformelle og formelle observasjoner, slik at vi får dokumentert vårt arbeide og så tidlig som mulig avdekke læringsvansker. Vi tar ansvar og henviser til våre samarbeidsinstanser når dokumentasjon og uformell observasjon tilsier det. 4. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget 4.1 Vedlikehold av bygninger Værum barnehage har tilholdssted i de gamle lokalene til tidligere Værum oppvekstsenter, her er det utfordringer med ventilasjon. 4.2 Vedlikehold av uteområdet Utearealet ved Værum barnehage tilfredsstiller ikke kravene til forhold til lekeplasskontrollen. Her bør det gjøres en oppgradering i løpet av 2015. 5. Måloppnåelse Barnehagens vedtatte målsetting for barnehageåret 2014/2015 Det er ikke skrevet målkort for Værum barnehage 2014. Men målene i årsplan for Værum barnehage er nådd. 6. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder. Løft Vi arbeider med LØFT daglig i barnehagen og vi ser at positive tilbakemeldinger til barna, gjør at de har tro på seg selv, tar vare på hverandre og er gode til å samhandle. Premis Værum barnehage følger handlingsplanene til Kolvereid barnehage. Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet) Værum barnehage har det siste halvåret av 1024, kommet godt i gang med arbeidet med sunn kost, de har ”sukkerfrie” bursdagsfeiringer og serverer fiskeprodukter på varmlunsj en gang i måneden. En fast turdag i uka, har fungert godt gjennom hele året. 7. IKT i skolen/barnehagen. Vi fikk tildelt ikt midler i 2014, slik at vi fikk kjøpt 1 stk. ipad. 8. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A. Det har vært en økning i antallet barn i Værum barnehage. 9. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole Skolestarterne er på førskoledager ved Nærøysundet skole. 10 Foreldremedvirkning Fau ved Værum barnehage fungerer veldig bra. Foreldregruppen er engasjerte og vi føler at vi har en god dialog med foreldrene, de medvirker i det daglige, på foreldresamtaler og foreldremøter. Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Tre foreldre rep. og to ansatte rep., samt styrer. 11. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste o.a.). Vi samarbeider med instansene som er nevnt ved behov. Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og tverretatlige instanser. 12. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet Internkontoll systemet fungerer bra. Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Ja. Værum barnehage, den 15.mars 2015 Siv Øren Styrer Kolvereid og Værum barnehage Nærøy kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/26-16 Saksbehandler: Siri Holm Lønseth Dato: 08.04.2015 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/15 Utvalg for oppvekst- og kultursaker 14.04.2015 Sak: Entreprenørskapsplan for skolen i Nærøy Vedlegg: 1 Entreprenørskapsplan for skolen i Nærøy Bakgrunn Arbeidet med utvikling av entreprenørskapsarbeid i skolen i den formen arbeidet har hatt inntil nylig startet skoleåret 2008-09. Kari L. Hestad fikk da 10 % ressurs som nettverksleder for å koordinere entreprenørskapsarbeidet i skolene lagt inn i sin stilling. Hver skole avsatte en liten lærerressurs som har ansvar for å være med å sikre at det foregår entreprenørskap på enheten. Disse utgjør entreprenørskapsnettverket i kommunen, og har arbeidet for å utvikle satsingen. Bakgrunnen for denne satsinga var en bestemt statlig, fylke- og kommunal satsing. Entreprenørskap i skolen har vært et satsningsområde i planene for oppvekst- og kultur. Entreprenørskapsarbeidet endret seg med denne satsningen fra rent arbeid med elevbedrifter til entreprenørskapsarbeid som en tverrfaglig aktivitet og som en arbeidsmåte i opplæringen. Nettverket så da behovet for en felles plan for alle skolene for å sikre at satsingen på entreprenørielle aktiviteter ble gjennomført. Det er også en målsetning at elevene på barnetrinnet skal ha gjennomført de samme aktivitetene når de begynner i ungdomsskolen. Ønsket om et plandokument kom også fra oppvekst- og kultursjefen til nettverket. Ønsket i kommunens satsning var blant annet at barn og unge i Nærøy skulle bli godt kjent med egen kommune, lokalmiljø og næringsliv. Dette skal være med på å gjøre elevene i stand til å være nyskapende og se muligheter i eget nærmiljø slik at de ser mulighetene ved å bli, eller komme tilbake til kommunen. Deltakere i Entreprenørskapsnettverket i Nærøy. Entreprenørskapsnettverket har bestått av Dagrun Laugen fra Foldereid oppvekstsenter, Jorunn Dolmen fra Gravvik oppvekstsenter, Harald Riise fra Nærøysundet skole, Stine Hestvik fra Oplø oppvekstsenter, Jon Jarholm fra Kolvereid skole, Brynjulf Flasnes fra Nærøy ungdomsskole og Kari L. Hestad fra Abelvær oppvekstsenter. Ungt Entreprenørskap Nettverket i Nærøy har samarbeidet med UE (Ungt Entreprenørskap). UE har utarbeidet flere programmer som blir benyttet på skolene. UE har også sammen med YtNaBi utarbeidet vurderingskriterier for entrepreniørielle aktiviteter som har blitt vist frem på messer og som kan brukes i det videre arbeidet. YtNaBi Nettverksleder har deltatt i nettverket YtNaBi (Ytre Namdal og Bindal). Disse møtene har hatt hovedfokus på de årlige entreprenørskapsmessene i distriktet hvor skolene kan stille ut sitt entreprenørskapsarbeid. Det er snakk om Kystbymesse og Lauvsprettmesse eller Ørretfestival. Delt kompetanse Nettverksleder har deltatt på ei messe i Bodø for å presentere satsingen. Denne er unik i og med at det er utarbeidet en plan i vårt eget nettverk, og at vi samarbeider interkommunalt om entreprenørskapsarbeidet. Partnerskapsavtaler Nettverket har en felles Partnerskapsavtale for skolene med Nærøy kommune om aktiviteter på 7.trinn. Flere politikere har sagt seg villig til å være ressurspersoner i programmet Vårt lokalsamfunn. Det er opp til skolene å ha andre samarbeid med næringsliv, lag og foreninger eller privatpersoner. Plandokumentet Plandokumentet er nå fullført, men dokumentet vil fortsette å endre seg i tiden fremover. Planen er tilpasset fagplanene og læringsmålene i læreplanen, dermed må den tilpasses etter hvert som disse endrer seg. For å kunne videreutvikle dette arbeidet er det viktig å holde trøkk på utviklingsarbeid i nært samarbeid med det øvrige samfunnet, og spesielt næringslivet. Plandokumentet må evalueres og revideres jevnlig. Entreprenørskapsarbeid er dynamiske prosesser og det er da selvfølgelig at planen også må være dynamisk. Nettverksleders tanker videre Våren 2014 sa nettverksleder opp sin stilling. Det opplevdes vanskelig å kombinere med senterlederjobben. Arbeidet med planen og videreutviklingen av satsningen er krevende og veldig viktig. Arbeidet med å få til en plan hadde tatt meste av tiden, og videreutvikling av innholdet og det nytenkende har måtte hvile noe. En satsning ved siden av planen har vært internasjonalt samarbeid. Dette arbeidet var nesten i boks, men strandet i at det var den enkelte skole som måtte etablere samarbeidet og ikke nettverket som vi hadde som utgangspunkt. Internasjonalt samarbeid må være et av satsingsområdene videre! Det bør være en ressurs til nettverksleder som er stor nok til at vedkommende har mulighet til å delta på næringsmesser m.m. Det er viktig at en person får en ressurs til å holde trøkket oppe i skolene, og samtidig får være med i nytenking og kreative prosesser i samfunnet som kan trekkes inn i nettverket. Nettverket bør få til et tettere samarbeid med næringslivet, og la elevene være aktivt nytenkende i det som skjer i samfunnet. Å løfte entreprenørskap og ha entreprenørielle arbeidsmetoder i fagene i skolen er og blir viktig framover. Dette arbeidet styrker motivasjonen til læring blant elevene. Nettverket har valgt å treffes i vår for å ferdigstille planen, og har avtalt et nytt møte til høsten. Rådmannens forslag til vedtak: Planen for entreprenørskapsarbeid for skolene i Nærøy tas til orientering. 1. Innledning 2. Definisjon av begrepet entreprenørskap 3. Nasjonale styringsdokumenter 3.1 Kunnskapsløftet 3.2 Læringsplakaten 3.3 Kunnskapsløftets generelle del og fagplandel 3.4 Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014 4. Entreprenørskap i Nærøy kommune 4.1 Tilstandsrapport for skolene 2013. 4.2 Budsjett for Nærøy kommune 2014 4.3 Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal 2010-2015 4.4 Ungdomskonferansen 27.1.11 5. Vurdering 5.1 Elevvurdering 5.2 Vurderingskriterier (UE) for elevbedrifter 6. Samarbeidspartnere 6.1 Partnerskapsavtaler 6.2 Ungt entreprenørskap (UE) 6.3 Internasjonalisering 7. Entreprenørskapskontaktene 8. Rullering av planen 9. Fagplandel 9.1 Plan for 1.-4. klasse 9.2 Plan for 5.-7. klasse 9.3 Plan for 8.-10. klasse 10. Vedlegg 2 1. Innledning Planen sier noe om hvilke verdier, kompetanse og kunnskap elevene i vår kommune skal utvikle og få på de ulike klassetrinn. Planen er viktig for kommunikasjon mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevene vil ha med seg et felles kunnskapsgrunnlag fra barnetrinnet og grendeskolene til ungdomstrinnet sentralisert på Kolvereid. Elementene i planen er forpliktende og skal innarbeides i de lokale læreplanene. Holdninger, praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i entreprenørskap, vektlegges i fagene nevnt i læreplanen. Entreprenørskap skal vurderes på lik linje med annet elevarbeid i fagene. Ungt Entreprenørskap (UE) sammenfatter disse fire hovedmotivene for entreprenørskap: *Grundermotiv. Skolen skal bidra til at unge fatter interesse for muligheten til å skape egen arbeidsplass og til å påvirke eget livsmiljø. *Distriktspolitisk motiv. Skolen skal bidra til at barn og unge blir kjente med og etter hvert tar i bruk lokale ressurser. *Næringsutviklingsperspektiv. Skolen skal bidra til å utdanne ungdom til et arbeidsliv i stadig endring, noe som krever nytenking og omstilling. *Allmennpedagogiske motiv. Skolen skal bidra til at elevene utvikler viktige ferdigheter og holdninger som kreativitet og evne til samarbeid. Men entreprenørskap i utdanningen er også en måte å lære på. ”Å lære ved å gjøre” gir elevene mening og innhold og bidrar til et stimulerende læringsmiljø. Entreprenørskapsopplæringen i grunnskolen skal ha hovedfokus på å utvikle elevenes evne til å stole på seg selv, ta ansvar og få muligheten til å prøve og feile. Elevene skal prøve ut sin kreativitet og utforskertrang. I tillegg skal de utvikle sine sosiale ferdigheter og evnen til å samarbeide. Gjennom kjennskap til hjemstedets egenart får elevene utvikle sin identitet og tilhørighet. For å forstå kulturelle og økonomiske ressurser i lokalmiljøet, vil arbeidet med elevbedrift stå sentralt. Ungt Entreprenørskap har flere undervisningsprogrammer som elevene kan jobbe med. Planen forutsetter arbeid med programmene og dette danner et felles grunnlag for alle elevene fra 1.-10. klasse i Nærøy kommune. 3 2. Definisjon av begrepet entreprenørskap Når vi snakker om entreprenørskap i skolen, mener vi å gjøre elevene i stand til å tenke selv, reflektere, innovere, prøve og feile, men det handler også om å skape noe, samt se verdiene i og nyttegjøre seg av ressursene som omgir oss. ”Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomiske sammenheng.” ( St.meld.nr. 7, 2008-2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge.) Entreprenørskap som arbeidsmetode Opplæringa skal ha entreprenørielle arbeidsmåter som gir elevene muligheter til medvirkning, problemløsning, prøving og feiling, nytenkning, kreativitet, samarbeidsøvelser, vurderinger, evalueringer, kritisk tenkning og ansvarliggjøring i alle fag. Økonomisk entreprenørskap Sett i et globalt perspektiv hvor arbeidsledigheten er økende og behovet for nye næringer er stort, er økonomisk entreprenørskap viktig. Det er et skrikende behov for bærekraftig utdanning. Og det er viktig med opplæring på et tidlig stadium. Elever som er kjent med økonomisk entreprenørskap lærer de ulike delene i det å starte bedrift, hvordan skrive forretningsplan, budsjett, regnskap, inntekter, mva osv. De har også erfaring med å drive egne elevbedrifter. Undersøkelser viser at de som har erfaring fra elevbedrifter lykkes langt større som selvstendige næringsdrivende. Forskning viser at elever som jobber med entreprenørskap trives langt bedre i skolen, har økt motivasjon for læring, mindre fravær, bedre samarbeidsevne og problemløsningsevne og bedre kameratskap (Inger Karin Røe Ødegård førsteamanuensis og forfatter i pedagogikk). Det er ulike programmer hos Ungt Entreprenørskap(UE), blant annet: ”Vårt lokalsamfunn, økonomi og karrierevalg, og elevbedrift m.fl.”, dette er fine programmer som kan brukes som metode for å lære om ulike typer entreprenørskap, som økonomisk entreprenørskap. Sosialt entreprenørskap En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt. Sosialt entreprenørskap er på sitt beste når den ser ressurser der andre ser problemer. (Leder Katinka G. Leiner, i Ferd Sosiale Entreprenører). Sosialt entreprenørskap kan også dreie seg om ulike tiltak uten at det er definert et sosialt problem på forhånd. Det kan være tiltak for bygdeutvikling, økt trivsel og bolyst. Som igjen fører til inkludering, samhold og er med på å forebygge sosialt utestenging og mobbing. 4 3. Nasjonale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 22 2010-2011. Man konstaterer at elevenes generelle motivasjon for tradisjonelt skolearbeid faller med alderen. For å snu denne utviklinga kom Kunnskapsdepartementet i 2010-2011 med St.meld. nr. 22 Motivasjon, mestring og muligheter, der ungdomstrinnet gjennom mer praktisk retta opplæring og valgfagmuligheter skal forsøke å snu denne utviklinga. En skole for framtida! - Dagens elever og studenter som skal skape fremtidens verdier og arbeidsplasser. - Barn og unge er nøkkelen til bolyst og livskraftige samfunn. Samarbeidet mellom skoler og arbeidsog næringslivet er viktig for at flere skal kunne skape sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap er avgjørende. - Å satse på entreprenørskap i utdanningen, er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenking i etablerte og nye virksomheter. Utsagn gitt av tidligere ministre. 3.1 Kunnskapsløftet Begrepet entreprenørskap nevnes ikke i K06s generelle del, men i Læringsplakaten og fagdelen. Den generelle delen omhandler hvordan elevene skal kunne bli et meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisst og integrert menneske. Alle disse egenskapene må sies å kunne falle inn under hva man ønsker å oppnå med entreprenørskap i skolen og dens muligheter i arbeidsmåtene. 3.2 Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket) fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) 5 stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren (Oppl.l. kap. 10) medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge (Den generelle delen av læreplanverket) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte 3.3 Kunnskapsløftets generelle del og fagplandel I K06s generelle del finner vi flere områder fremmes og styrkes av entreprenørskapsarbeid; • sosial- og kulturell kompetanse • motivasjon for læring og læringsstrategier • elevmedvirkning • tilpasset opplæring og likeverdige muligheter • læreres og instruktørers kompetanse og rolle • samarbeid med hjemmet • samarbeid med lokalsamfunnet Læreplaner for de enkelte fagene. Entreprenørskap og entreprenørskapstankegang finnes nedfelt i mange fagplaner for grunnskolen og er en arbeidsmåte og et mål i utdanningen. Eksempler på fag hvor entreprenørskap er nevnt: samfunnsfag, kunst og håndverk, mat og helse. Undervisningsoppleggene innpasses i de lokale årsplanene. Ferdigheter og kunnskaper vektlegges under spesifikke fagområder nevnt i læreplanen. Entreprenørskap skal vurderes på lik linje med annet elevarbeid i fagene (se kapittel 5). Begrepet entreprenørskap nevnes flere ganger i fagplandelen i K06: Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. (Læreplan i Samfunnsfag, føremål) Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design. (Læreplan i Kunst og håndverk, formål) Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. (Læreplan i Kunst og håndverk, hovedområder: Design) Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet. (Læreplan i Mat og helse, hovedområder: Mat og forbruk) Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. (Læreplan i Utdanningsvalg, formål) 6 Viktige faktorer for å fremme entreprenørskap. Entreprenøropplæringa forutsetter et nært samarbeid med lokalsamfunnet. Gjennom samarbeid vil skole, lokalt næringsliv og kulturliv bli bedre kjent med hverandre. Felles arenaer gir elevene innsyn i arbeidslivet og praktisk arbeidserfaring. En sentral effekt er økt rekruttering til arbeidslivet. Et mål er å gi gode muligheter for at eleven tar utdanning som kan komme hjemplassen til nytte og dermed styrke bosettingen. I samarbeidet mellom skole og næringsliv står partnerskapsavtalen sentralt. En partnerskapsavtale er en langsiktig og gjensidig forpliktende avtale mellom skolen og bedrifter og organisasjoner i det lokale arbeids- og næringsliv. 3.4 Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014 Styringsmekanismene i utdanningssystemet. I St.meld. nr. 44 2008-2009, Utdanningslinja, foreslås tiltak for å bidra til ei mer virkelighetsnær og praksisretta opplæring. Her står styrking av entreprenørskap i skole og samarbeid mellom skole og arbeidsliv sentralt. Handlingsplanen ”Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014” følger opp Strategien for entreprenørskap i utdanningen som ble lansert i 2004 og revidert i 2006 (Se mulighetene og gjør noe med dem!) Målet med planen er: ” … å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet. Norge skal være ledende internasjonalt innenfor entreprenørskap i utdanningen.” Læreplanene for fag i grunnskole og videregående opplæring er forskrifter som skolene er pliktige til å følge. Generell del i K06, læringsplakaten, prinsipper for opplæringen og læreplanene for fagene er grunnlaget for opplæringen. Hver enkelt skole har årsplaner og halvårsplaner for opplæringen som ofte sier noe om hvordan opplæringen skal organiseres og gjennomføres. Den enkelte lærer har didaktisk frihet og metodefrihet for opplæringen, men er også bundet av lokale planer som for eksempel entreprenørskapsplanen. Siden 2006 har staten satt av ressurser til høyskoler og universiteter med lærerutdanning som fokuserer på ulike tilbud innen entreprenørskap. Dette kan være; etterutdanningskurs, hospiteringsordninger, utviklingsarbeid, erfaringsutveksling eller andre former for kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i grunnopplæringen. En kunne også tenke seg større lokalt fokus på å søke midler til etterutdanning og prosjekter i entreprenørskap for elever og lærere. (Kompetanse for kvalitet, Erasmus+ e-Twinning m.m. Se kapitlet om Internasjonalisering og vedlegg i kapittel 10). 7 4. Entreprenørskap i Nærøy kommune Gjennom arbeid med kommuneplanens samfunnsdel i 2013-1024, ble det utledet en visjon. Visjonen skal beskrive en ønsket framtidig tilstand – et framtidsbilde for kommunen. Nærøy kommune – muligheter, mangfold og samhold For å kunne gi visjonen forankring så blir entreprenørskapsarbeid i skolen viktig i årene framover. Entreprenørskap i skolen videreføres som en sentral arbeidsform i grunnskolen. 4.3 NYN: Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal 2010-2015 Utdrag fra gjeldende strategi for NYN 2010-2015: ”Regionalt næringsliv har arbeidstakere med fagtradisjoner og -kompetanse. Kompetanseinnhold og -nivå i framtidig næringsvirksomhet vil være vesentlig for å opprettholde og videreutvikle konkurransefortrinn i de bedriftsmiljøer som eksisterer, og for å fremme nødvendig nyskaping. Nyskapings- og utviklingsarbeidet innebærer økt innsats på flere områder. Det er en forutsetning at en styrker kompetansen innen de strategiske innsatsområdene. Formalkompetansen bør heves, og det må drives aktiv lederutvikling og gründerutvikling. Næringslivet må sikres rekruttering, og kvinner og ungdom må involveres i nyskapings- og utviklingsarbeidet. Entreprenørskap blant unge bør være et fokusområde i hele perioden.” (Marit Dille 10.5.2012.) I plandokumentet for NYN finner vi i kapittel 7.1 Kompetanse, følgende formuleringer: ”Entreprenørskap blant unge bør bli et programområde i hele perioden. Kompetanse anses som en av de viktigste faktorene for å lykkes med framtidig næringsutvikling. Næringslivet i regionen har kompetansebehov på ulike nivåer. Entreprenørskap i skolen, er ett av områdene som bør prioriteres. Utgangspunktet for dette utviklingsområdet er at vi må ha et langsiktig perspektiv i arbeidet med kompetansekrevende tiltak, videre at tiltakene også møter de behov det enkelte satsningsområde har. Det blir spesielt viktig at ungdommen også blir prioritert i dette arbeidet. Det er blant disse vi legger grunnlaget for fremtiden. Skoleverket vil her få en sentral rolle, spesielt på ungdomstrinnet og i den videregående skole kan en legge grunnlaget for yrkesvalg og videre utdanning. Her trenger vi en skole som opprettholder og skaper engasjement hos elevene, stimulerer nysgjerrighet, sikrer at alle elever lykkes, motiverer til videre utdanning og til å bli interessert i å utvikle sin egen kommune.” 8 4.4 Ungdomskonferansen 2011 27.1.11. ble Ungdomskonferansen for Ytre Namdal arrangert. I oppsummeringa finner vi følgende: Punktet ”Den gode skole – elevenes innflytelse på læringsmetoder og læringsmuligheter i skolen” fikk høy rangering med mange stemmer, fordi at denne målsettinga var viktig å jobbe mot. Det var også flere viktige målsettinger som indirekte kan ha virkning på entreprenørskapsarbeidet. Det var klart at elevene ønsket mer praktisk skolegang og alle verktøyene i entreprenørskapsplanen tilsier at skolen kan være med på å nå på dette målet. 5. Vurdering 5.1 Elevvurdering Alle elever fra 1. klasse har rett på vurdering. Vurderingsformene er underveisvurdering, halvårsvurdering, sluttvurdering og egenvurdering. I vurdering rettes fokus mot utviklingsperspektivet gjennom vurdering for læring. Vurdering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i entreprenørskap skal være en del av vurderingen. Det forutsettes at hver skole utarbeider vurderingskriterier for entreprenørskapsarbeidet. Vi viser til Vurderingsforskriften kapittel 3 i Opplæringsloven. 9 5.2 Vurderingskriterier for elevbedrifter (UE) Forslag til kjennetegn på måloppnåelse i EB på YtNaBi Stand Høy måloppnåelse Middels måloppnåelse Lav måloppnåelse Presenterer produktet på en klar og tydelig måte Presenterer produktet på en grei måte Presenterer produktet Veldig ryddig og gjennomtenkt i forhold til produktet Standen er ryddig og oversiktlig Standen appellerer til målgruppen for produktene Produkt Tverrfaglighet Innovativt produkt Produktet er tydelig rettet mot målgruppen Innovativt produkt Produktet er rettet mot målgrupper. Gjennomtenkt design Vise til en grundig prosess fram til ferdig produkt Vise til en enkel prosess fram til ferdig produkt Bedriften klarer å trekke inn flere læringsmål fra flere fag i jobbingen og får dette tydelig fram i presentasjonen Bedriften klarer å trekke inn læringsmål fra noen fag i forbindelse med jobbingen og gir uttrykk for dette i presentasjonen God forretningsmodell Budsjett foreligger Samarbeid med næringsliv Viser sammenheng med produktet og bedriften Flott utført og gjennomtenkt design. Jobbet med Jobbsøknader Bedriften har samarbeidsavtaler med flere forskjellige næringsaktører Bedriften har benyttet næringslivet eller veiledere fra næringslivet for å forbedre og utvikle driften. Standen er ryddig og enkel Forretningsmodell foreligger Budsjett foreligger Bedriften har samarbeidsavtale med en næringslivsaktør. Kjent produkt Produktet har en målgruppe. Enkel design Bedriften har jobbet innenfor et par av fagene under jobbingen med elevbedrift Forretningsmodell eller budsjett foreligger Bedriften har benyttet seg av veileder og viser til det. Bedriften har en veileder fra næringslivet som har bidratt til å forbedre driften 10 6. Samarbeidspartnere For å kunne gjennomføre fagplandelen i sin helhet, bør det alt etter behov samarbeides med enkeltpersoner, offentlige etater, privat næringsliv, Nærøy kommune, utdanningsinstitusjoner, UE, SIU, lag og foreninger og andre. 6.1 Partnerskapsavtaler For at samarbeidet skal bli forpliktende og forutsigbart for de involverte, oppfordres skolene til å inngå partnerskapsavtaler med konkret innhold, varighet og ansvarsfordeling. Her legger vi ved forslag til partnerskapsavtale fra UE som kan brukes. Egne varianter kan også lages. 11 PARTNERSKAPSAVTALE …………………… skole inngår med dette partnerskap med Partene har lagt opp ett fast samarbeid for elevene på mellomtrinnet for å gi elevene større innsikt i det lokale arbeids- og næringsliv. Målet er å gi elevene økt forståelse av næringslivets oppgaver i samfunnet,, gi elevene erfaring med arbeid i en lokal bedrift ogg et bedre grunnlag for å gjøre realistiske yrkes- og utdanningsvalg. Samarbeidet er en del av skolens entreprenørskapsarbeid og er konkretisert i skolens årsplaner. Partene innarbeider avtalen i sine virksomhetsplaner og har jevnlig kontakt for å evalue evaluere, forbedre og videreutvikle samarbeidet. Avtalen gjelder for perioden . Avtalen tas opp til revisjon Partnerskapet innebærer: Bedriftsrepresentant som foreleser i 5.-7. 5. klasse en gang pr. skoleår. Forberedte bedriftsbesøk for 5. og 6. klasse en gang pr. skoleår. Samarbeid om tema- og prosjektarbeid, prosjektarbeid etter avtale. Bedriftsrepresentant som mentor m i elevbedrift, etter avtale. Presisering av avtalen, se vedlegg. Bedriftens kontaktperson: Skolens kontaktperson: ……………………….., 08.04.2015 For Firmaet ______ For skolen 12 6.2 Ungt entreprenørskap (UE) Nærøy kommune samarbeider med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskaps visjon: ”UE skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier” Samarbeidsavtalen med UE er treårig interkommunal avtale og styres gjennom Kystgruppen. Kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy er en del av denne interkommunale avtalen. Høsten 2013 ble det inngått en ny treårig samarbeidsavtale med UE. Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Gjennom den europeiske organisasjonen JA-YE Europe samarbeider UE nært med sine søsterorganisasjoner i om lag 40 land i Europa. Ungt Entreprenørskap består av et nasjonalt sekretariat (UE Norge) og 17 fylkesorganisasjoner. Organisasjonen ble etablert 21. oktober 1997 og tilbyr i dag programmer for hele utdanningsløpet fra grunnskolen til høyere utdanning. Alle programmene gjennomføres i samarbeid med lokalt næringsliv. Ungt Entreprenørskaps formål er – i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører – å: Utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv Gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet Fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet Gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet Styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene Stimulere til samarbeid over landegrensene Inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ungt Entreprenørskap skal ikke drive kommersiell virksomhet. Ungt Entreprenørskap har følgende tre kjerneverdier: 1. Framtid: Styrke unge menneskers evne og kompetanse til å mestre framtida. Være en drivkraft for verdiskaping og nyskaping. Gi viktige bidrag til å skape livskraftige lokalsamfunn og global bærekraftig utvikling 2. Samspill: Lære barn og unge å samarbeide. Være en forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner i spennet mellom skole, arbeids- og næringsliv. Skape møteplasser og bygge nettverk; lokalt, nasjonalt og internasjonalt 13 3. Skaperglede: Gi unge mennesker muligheter til å utvikle kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Motivere unge mennesker til å tenke nytt og til å skape verdier Benytte "Lære ved å gjøre" i sentrum for all aktivitet. Entreprenørskap i utdanning er – og må nødvendigvis være – et samspill mellom mange aktører. Organisasjonen befinner seg i et dynamisk møtepunkt mellom offentlige og private virksomheter og mellom skole, arbeidsliv og næringsliv. Samspillet mellom alle disse aktørene er det helt spesielle med Ungt Entreprenørskap. (http://www.ue.no 10.03.2011) 6.3. Internasjonalisering. Internasjonalisering i grunnopplæringa. ”I Norge øker andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn, derfor øker også antall elever og lærlinger med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Dette mangfoldet representerer både en ressurs og en utfordring for skoler og lærebedrifter. Dette medfører også behov for økt vektlegging av skolens ansvar for å fremme respekt, toleranse og demokratisk tenkning.” (St. meld. nr. 14, 2008-2009). I den generelle delen av læreplanen (LK06) er betydningen av det internasjonale perspektivet fastslått allerede i innledningen. Her er det internasjonale aspektet ved opplæringen knyttet til samvirke og samhørighet på tvers av landegrenser. Det er også lagt opp til at den internasjonale dimensjonen ivaretas i grunnopplæringen. I beskrivelsene av det meningssøkende menneske og allmenndannede menneske blir internasjonalisering nevnt. Det samme finner vi i Prinsipper for opplæringa. ”Ifølge de føringene som er lagt i læreplanverket, må de internasjonale perspektivene være en integrert del av det daglige arbeidet i alle fag og i hele opplæringsløpet.” I Stortingsmelding nr. 14, 2008-2009 fastslo regjeringen at skolen sto over for en utfordring: ”I en kunnskapspolitikk som tar utgangspunkt i det faktum at samfunnet i økende grad er flerkulturelt og internasjonalt, må internasjonalisering av grunnopplæringen i Norge gis økt prioritet. Et sentralt moment på dette området er å tydeliggjøre og videreutvikle det internasjonale og det flerkulturelle aspektet ved innholdet i opplæringen, styrke fremmedspråkopplæringen og legge større vekt på utvikling av holdninger som gir grunnlag for interkulturell og internasjonal samhandling” (St. meld. nr. 14, 2008-2009). Departementet foreslo følgende tiltak: • Bidra til økt bruk av EU-programmer for skole- og elevsamarbeid og utveksling innenfor grunnopplæringen. Bedre tilgangen til informasjon og rådgivning omkring EUprogrammene. • Sørge for at Norge søker aktiv deltakelse i nye internasjonale samarbeidsprogrammer rettet mot skolen, og at ordninger blir utnyttet på en god måte. 14 Gjennom Erasmus + søknader kan skolene etablere ulike samarbeidsprosjekter med andre land. Det er kun skolene som kan være søkere på Erasmus + prosjekt. Grunnskolen i Nærøy kommune har ambisjoner om å igangsette internasjonalisering i opplæringa. Det foreligger en sluttrapport fra forprosjektet ”Internasjonalisering i entreprenørskapsopplæringa”. I rapporten konkluderes det med at forprosjektet har gitt grunnskolen økt kompetanse på internasjonalisering, spesielt gjennom nettverksmøter, internasjonalt seminar og skrivekurs. Det skal nå være en større mulighet for å arbeide videre med internasjonalisering i opplæringa. (Sluttrapport: Internasjonalisering i entreprenørskapsopplæringa, 31.10.14). Se ulike samarbeidsprosjekter nevnt i kapittel 10. 7. Entreprenørskapskontaktene Hver skole skal ha en entreprenørskapskontakt som skal være en aktiv pådriver i entreprenørskapsarbeidet på den enkelte skole, utvikling og evaluering av planarbeidet i kommunen. Entreprenørskapskontakten skal ha nødvendig tidsressurs for å kunne utføre arbeidet. Ansvaret for at kontakten har nødvendig tidsressurs ligger hos rektorene. En ser for seg at entreprenørskapskontaktene fortsatt inngår i et nettverk med minst to samlinger per skoleår. 8. Rullering av planen Når planen har fungert i minst to år, skal erfaringene og de utfordringene skolene møter bli tatt opp på den enkelte skole og i nettverket for entreprenørskap. Planen skal så revideres. Våren 2015, før planlegging av neste skoleår, skal fagplandelen første gang evalueres og revideres. Planen bør være dynamisk og aktuell. Fagplandelen i kapittel 9 er en lokal fagplan med læringsmål som skolene skal følge og gjennomføre, arbeidsmåtene kan selvsagt varieres. At læringsmålene er forpliktende, medfører at alle elevene på barnetrinnet i Nærøy har samme utgangspunkt når de starter på ungdomstrinnet. 15 FAGPLANDEL 9. Plan for entreprenørskap i utdanningen for Nærøy kommune 9.1 Plan for 1.-4. klasse Plan for entreprenørskap på småtrinnet i Nærøy kommune. 1. klasse. Familien. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin (4.kl) - Få kunnskap om ulike familietyper med utgangspunkt i sin egen og de andre elevenes sine familier. - Intervju, slektstre, besøk på gravsted, fotografier av familien. - Foredrag/fortelle om familien sin. - Samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar - Presentere familien sin. i familieformar, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der - Bruke begrepene fortid, føresette har samme nåtid og framtid. kjønn, og familiar med fleire sett føresette (4.kl) - Planlegge og gjennomføre en hyggelig kveld eller dag for klassen og familiene. - Trekke inn besteforeldregenerasjonen og få fram informasjon om deres barndom (gamle leker, skoledagen, fritiden, gamle bilder). - Tegne seg selv og familien sin om 20 år. - Våre familier (1.-4. UE) - Lag en et arrangement og ha ansvar for gjennomføringen (kan presentere stoff de har jobbet under temaet). 16 1. klasse. Klasseråd/miljøtime. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis (4.kl). - Jobbe med demokrati, medansvar og involvering. - Rollespill for å belyse demokrati ved å benytte kontraster (eks. diktatur, despoti og demokrati). - Lage ei liste over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene (4.kl). - Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjerelser i skulesamfunnet (4.kl). - Opplæring i møtestruktur og referatskriving. - Ha faste timer (minimum en time pr. måned). - Innføring i møtestruktur (ordstyrer, enkel sakliste, lærer skriver referat). - Tema for timene fra elevene eller lærer må ha noe i bakhånden. - Steg for steg. - PALS. - Samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere gjevande og konfliktfylte (4.kl). - Drøfte oppfatninger av rettferd (4.kl). 17 1.klasse. Gjenbruk. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (4.kl). - Utføre kildesortering i praksis. - Bretting av melkekartonger. - Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer (4.kl). - Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting (4.kl). - Delta i returkartong-lotteriet (seks kartonger brettes inn i en kartong og merkes med navn og telefonnummer). - Sortering av avfall (matavfall, melkekartonger, papir, restavfall). - Kompostering, skolehage. - Grønt Flagg 18 2. klasse. Yrker. Mål i K06 Lokal læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Fortelje om sin eigen familie ein til to menneskealdrar siden, og om korleis levevis og levekår har endra seg (4.kl). - Få kunnskap og kjennskap om yrker blant foreldrene i klassen. - Bedriftsbesøk / besøk i klassen. - Skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no (4.kl). - Intervju (felles spørsmål for alle elevene). - Lage en informasjonsbrosjyre eller en plakat om yrkene til foreldrene. (Vær varsom). 19 2. klasse. Klasseråd/miljøtime. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis (4.kl). - Jobbe videre med demokrati, medansvar og involvering. - Få oppgaver som kommer klassen til gode (f.eks. ansvar for å organisere en leik i friminuttene). - Lage ei liste over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene (4.kl). - Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjerelser i skulesamfunnet (4.kl). - Samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere gjevande og konfliktfylte (4.kl). - Drøfte oppfatninger av rettferd (4.kl). - Videreføring i møtestruktur og referatskriving. - Innføring i møteledelse og referatskriving. - Lære å lede møtene. - Faste timer (minimum en time pr. måned). - Velge en sekretær som skriver referat for hver møte. - Velge møteleder som leder møtene. - Tema fra elevene, eller lærer har noe i bakhånden. - Steg for steg. - PALS. 20 2. klasse. Gjenbruk. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Mål: - Kunne finne nye bruksområder for ting vi ellers ville ha kastet. - Arbeider i forhold til gjenbruk av blikkbokser, glass (lage oppbevaringsbokser/glass til godteri, lekefigurer, binderser osv.). - Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (4.kl). - Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer (4.kl). - Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting (4.kl). - Utføre kildesortering. - Redesign. - Oppfordre til sortering av blikkbokser og glass både på skolen og hjemme. - Besøk fra avfallselskap med tanke på blikkbokser/glass og gjenbruk / resirkulering / redesign. - Grønt Flagg. 21 2. klasse. Kulturarrangement. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Kjenne igjen de norske myntene og bruke de i kjøp og salg (2.kl). - Gjennomføre kulturarrangement med elevplanlegging og voksenstyring. - U-hjelp, innsamling, foreldrekveld, besteforeldrekveld osv. - Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg (4.kl). - Delta i praktisk bruk av penger. - Nemne dager, måneder og enkle klokkeslett (2.kl). - Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett (4.kl). - Planlegging og gjennomføring av kjøp og salg på arrangement. - Planlegge og gjennomføre underholdning. - Lage invitasjoner og skrive plakater. - Delta i framføring med sang, samspill og dans (2.kl). - Framføre sang, spill og dans i samhandling med andre (4.kl). - Planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering (4.kl). 22 3. klasse. Hjemstedet/heimplassen. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Sette navn på og plassere heimstedet, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på tegninger, kartskisser eller modeller (4.kl). - Gi kunnskap om nærmiljøet. - Arbeide fra de nære ting til det mer fjerne. - Beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen (4.kl). - Identifisere seg med nærmiljøet. - Bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg (4.kl). - Skape tilknytning til nærmiljøet. - Lokale stedsnavn. - Stedsnavn knyttet til topografi og funksjon for menneskers virksomhet gjennom tidene. - Hva er unikt, spesielt, eller merkverdig ved hjemstedet, hjemkommunen, osv.? - Hva skjer av fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet? Presentere aktivitetene. 23 3. klasse. Klasseråd og elevråd. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis (4.kl). - Gi kunnskap og ferdigheter gjennom arbeid med demokrati, medansvar og involvering. - Øve på hvordan man stemmer, eventuelt ved avstemning. - Lage ei liste over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene (4.kl). - Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjerelser i skulesamfunnet (4.kl). - Samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere gjevande og konfliktfylte (4.kl). - Drøfte oppfatninger av rettferd (4.kl). - Deltakelse i klasseråd og elevråd. - Trene på møteprosedyre, med sakliste, referatskriving, hvordan man skal be om ordet etc. - Forslagsliste til PALS-belønning. - Øve på å ta valg og være bevisst på konsekvensene av valgene. - Få oppgaver som kommer klassen til gode (f.eks. ansvar for å organisere en leik i friminuttene). - Faste timer (minst en time pr måned). - Tema fra elevene eller lærer har noe i bakhånden. - Bli bedre kjent med en annen kultur via samhandling med de i nærmiljøet som har en annen kulturbakgrunn. - Steg for steg. - PALS. 24 3. klasse. Gjenbruk. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (4.kl). - Kunne finne nye bruksområder for ting vi ellers ville ha kastet / redesign. - Arbeide med gjenbruk av kartonger, juicekartonger, sylinderruller. - Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer (4.kl). - Utføre kildesortering. - Oppfordre til sortering av drikkekartonger både på skolen og hjemme. - Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting (4.kl). - Deltakelse i returkartong-lotteriet. - Grønt Flagg. 25 3. klasse. SMART. Gjennomføre en forenkla utgave av Smart-programmet (UE). Mål i K06 Mål for programmet SMART Forslag til læringsaktiviteter - Kartlegging av lokalt næringsliv. - Gir elevene kunnskap og erfaring om hvordan de kan utvikle nye løsninger på problemer de finner i nærmiljøet. - Følge opplegget til SMART fra UE. - Evne til problemløsning og kreativ løsning. - Hva finnes av bedrifter og hva slags tjenester yter disse. - Bevissthet om eget nettverk. - Dra på bedriftsbesøk. - Forståelse av nødvendigheten av verdiskapning. - Bevisstgjøring over hvorfor vi har de næringer som vi har i vårt lokalsamfunn. - Gjør greie hva et samfunn er og hvordan mennesker fungerer sammen i et samfunn. - Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis. (K06 Samfunnsfag) - Gjør seg kjent i eget lokalmiljø. - Nysgjerrighet og utforskingstrang. 26 4. klasse. Kommunen. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Sette navn på og plassere hjemstedet, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på tegninger, kartskisser eller modeller (4.kl). - Arbeide fra de nære ting til det mer fjerne. - Ta bilder. Lage brosjyre over hjemsted/kommune/fylke. - Skape identitet til nærmiljøet og kommunen. - Lage en PowerPoint-presentasjon. - Beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen (4.kl). - Bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg (4.kl). - Hva er positivt med hjemstedet, kommunen osv.? - Hva skjer av fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet og i kommunen? - Hvilke muligheter ser dere for barn, unge og voksne i kommunen din? - Primærnæringer – avtale med aktuelle parter om produksjon av matvarer. - Lage kart, eller modell med forskjellig type materiale. - Benytte sang og musikk som er særpreget/har sitt opphav på heimstedet. Presentasjon med både bilde, film, lyd og faktaopplysninger. - Belyse en historisk skueplass via drama. - Skrive ned lokale sagn og lage illustrasjoner. 27 4. klasse. Klasseråd og elevråd. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis (4.kl). - Arbeide med demokrati, medansvar og involvering. Videreføre arbeidet fra 3.klasse: - Deltakelse i klasseråd og elevråd. - trene på møteprosedyre, med sakliste, referatskriving, hvordan man skal be om ordet etc. - Lage ei liste over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene (4.kl). - Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjerelser i skulesamfunnet (4.kl). - Samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere gjevande og konfliktfylte (4.kl). - Drøfte oppfatninger av rettferd (4.kl). - Øve på å ta valg og være bevisst på konsekvensene av valgene. - Faste timer (minst en time pr måned). - øve på hvordan man stemmer, eventuelt ved avstemning. - Forslag til PALS-belønning. - Få oppgaver som kommer klassen til gode (f.eks. ansvar for å organisere en leik i friminuttene). - Tema fra elevene, eller lærer har noe i bakhånden. - Bli bedre kjent med en annen kultur via samhandling med de i nærmiljøet som har en annen kulturbakgrunn. - Steg for steg. - PALS. 28 4. klasse. Gjenbruk. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (4.kl). - Kunne finne nye bruksområder for ting vi ellers ville ha kastet / redesign. - Reproduksjon av klær. - Lage f.eks. kosedyr, vesker, pennal. - Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer (4.kl). - Lære hvordan vi kan ta vare på klær så de varer lengre. - Lære seg enkel håndsøm ved lapping av små hull og ved omsying av klær. - Utføre kildesortering. - Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting (4.kl). - Se muligheten i at andre kan bruke det vi selv vil kaste. - Tenke gjenbruk ved at brukte klær kan brukes av andre (leveres ved innsamling av klær, levering til bruktbutikker). - Arrangere ”bytte-dag” eller loppemarked på skolen. 29 4. klasse. Kulturarrangement. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Kjenne igjen de norske myntene og bruke de i kjøp og salg (2.kl) - Arrangementet gjennomføres med elevplanlegging og mindre voksenstyring - U-hjelp, innsamling, foreldrekveld, besteforeldrekveld osv. - Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg (4.kl). - Nemne dager, måneder og enkle klokkeslett (2.kl). - Planlegging og gjennomføring av kjøp og salg på arrangement. - Delta i praktisk bruk av penger. - Planlegge og gjennomføre underholdning. - Lage invitasjoner og skrive plakater. - Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett (4.kl). - Delta i framføring med sang, samspill og dans (2.kl). - Framføre sang, spill og dans i samhandling med andre (4.kl) - Planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering (4.kl) 30 Plan for entreprenørskap på mellomtrinnet i Nærøy kommune. 9.2. Plan for 5.-7. klasse 5. klasse Vårt lokalsamfunn fra Ungt Entreprenørskap (UE). Mål i K06 Vårt lokalsamfunn Forslag til læringsaktiviteter Mål for programmet Hva er et lokalsamfunn? - Gjør greie hva et samfunn er og hvordan mennesker fungerer sammen i et lokalsamfunn. - Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis. - Kjennskap til hva et lokalsamfunn er. - Følge opplegget til Vårt lokalsamfunn fra UE. - Identifisere folk, butikker, og annen aktivitet i et lokalsamfunn - Gjør seg kjent i eget lokalmiljø. Hva finnes av bedrifter og hva slags tjenester yter disse. - Se likheter og forskjeller mellom sitt eget lokalsamfunn og andres. - Kjennskap til hva som gjør vårt lokalsamfunn spesielt. - Nysgjerrighet og utforskertrang. - Dra på bedriftsbesøk. - Bevisstgjøring over hvorfor vi har de næringer som vi har i vårt lokalsamfunn. - Samarbeidspartnere. 31 5. klasse SMART fra Ungt Entreprenørskap (UE). Idetrening og skaperglede. Mål i K06 SMART Forslag til læringsaktiviteter Mål for programmet - Kartlegging av lokalt næringsliv. - Gjør greie hva et samfunn er og hvordan mennesker fungerer sammen i et samfunn. - Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis. - Gir elevene kunnskap og erfaring om hvordan de kan utvikle nye løsninger på problemer de finner i nærmiljøet eller blant folk de kjenner. Trafikale utfordringer - Følge opplegget til Smart fra UE. SMART-Trafikk (UE) - Evne til problemløsning og kreativ løsning. - Gjør seg kjent i eget lokalmiljø. Hva finnes av bedrifter, og hva slags tjenester yter disse. - Bevissthet om eget nettverk. - Dra på bedriftsbesøk. (K06 Samfunnsfag) - Forståelse av nødvendigheten av verdiskapning. - Nysgjerrighet og utforskertrang. - Bevisstgjøring på hvorfor vi har de næringer som vi har. - Samarbeidspartnere. - Partnerskapsavtaler. - Elevbedrift (se elevbedrift 7. kl.). 32 5. klasse Klasseråd og elevråd. Elevrådet kan bestå av elever fra småtrinn + mellomtrinn. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter 1. Selvstendighet og samarbeid. - Skape positive relasjoner mellom elever. Elevkvelder. Et par ganger i året. - Utvikle sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Juleverksted. - Fremme medbestemmelse i skolehverdagen. Elevrådet og noen foreldre Desember. Elevrådet og kontaktlærere på alle trinn. - Mot mobbing. - Trygghet og sosial tilhørighet. - Øke kreativitet og skaperglede. - Styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. 2. Medvirkning. - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ. Karneval i februar. Elevrådet og kontaktlærer. Nyttårsball i januar, elevrådet og kontaktlærer. Aktivitetsdager ute og inne høst, vinter og før avslutning. Ansvarlig elevrådet og kontaktlærere. Påskelunsj. ” .. kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø”. Skolefrokost. Arrangeres 5. 6. ganger i året. Elevrådet, FAU og kontaktlærer. (K06). 33 6. klasse SikkSakk Europa fra Ungt Entreprenørskap (UE). Ressurser – bruk og forbruk. Mål i K06 SikkSakk Europa Forslag til læringsaktiviteter Mål for programmet - Sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og andre verdensdeler. (K06 Samfunnsfag) - Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved bruk av digitale verktøy. (K06 Samfunnsfag) - Gir elevene forståelse for hvordan de kan påvirke gjennom bevissthet om eget ressursbruk. - Hvordan eget lokalmiljø og land i Europa utnytter og er avheng av sine ressurser. - Viktige naturressurser i Norge. - Hva som må til for å få gjennomslag i eget marked. - Følge opplegget til Sikksakk Europa fra UE. - Bli kjent med ei lokal bedrift som eksporterer varer til Europa, eks. fiskeoppdrett. - Besøk fra bedrifta. De forteller om sin virksomhet og hvilke kvalifikasjoner som kreves. - Ekskursjon til bedrifta. - Partnerskapsavtale. - Elevbedrift (se elevbedrift 7. kl.). 34 6. klasse Klasseråd og elevråd. Elevrådet kan bestå av elever fra småtrinn + mellomtrinn. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter 1. Selvstendighet og samarbeid. - Skape positive relasjoner mellom elever. - Elevkvelder. Et par ganger i året. - Utvikle sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. - Juleverksted. - Fremme medbestemmelse i skolehverdagen. Elevrådet og noen foreldre Desember. Elevrådet og kontaktlærere på alle trinn. - Mot mobbing. - Trygghet og sosial tilhørighet. - Øke kreativitet og skaperglede. - Styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. 2. Medvirkning. ” .. kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø”. (K06). - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ. - Karneval i februar. Elevrådet og kontaktlærer. - Nyttårsball i januar, elevrådet og kontaktlærer. - Aktivitetsdager ute og inne høst, vinter og før avslutning. Ansvarlig elevrådet og kontaktlærere. Påskelunsj. - Skolefrokost. Arrangeres 5. 6. ganger i året. Elevrådet, FAU og kontaktlærer. 35 7. klasse Nærøy kommune. Hovedmålet er at en god del av elevene etter gjennomføring kan se på Nærøy kommune som en aktuell arbeidsgiver for dem. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Kartlegging av kommunal virksomhet. - Skaffe seg kunnskap om kommunen som forvaltningsnivå. - Kartlegging av tjenester i kommunal sektor. - Gjør greie for hva et samfunn er og hvordan mennesker fungerer sammen i et samfunn. - Utvikle positive holdninger til kommunal sektor som et område med muligheter. - Utforske hva som kreves for at et samfunn skal holde fram og eksistere. - Forstå forholdet mellom kommune og innbyggere som utgangspunkt for egen aktivitet. - Bli kjent med kommunen som arbeidsplass. Kjennskap til noen yrker. - Besøk fra kommuneledelsen (rådmann, kontorsjef) informasjon om hvilke tjenester kommunen yter og hvilke kvalifikasjoner som kreves for å arbeide i kommunen. - Dra på besøk til administrasjonen i Nærøy kommune. - Ha kunnskap om de viktigste kommunale oppgavene. - Vite litt om utviklinga, for eksempel hvor mange tilsatte før og no. - Elevene er ute på en kommunal enhet. f.eks. barnehage, SFO, Flyktningstjenesten. - Bli kjent med hvilke plikter og ytelser som innbyggere i Nærøy kommune. - Delta i arbeidsoppgaver. - Bli kjent med faktorer som bidrar til utvikling og nyskapning. - Delta på en arbeidsplass, se ulike yrkesgruppers tilknyting til arbeidsplassen. - Samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv. - Jobbskygging. - Gjennomføre intervju og skrive en rapport. - Bør sees i sammenheng med øvrige besøk på Kolvereid i forbindelse med for eksempel svømming, bibliotekbesøk, konserter eller bedriftsbesøk. - Forutsigbarhet i samarbeidet sikres ved forankring i en skriftlig partnerskapsavtale. - Elevbedrift (se elevbedrift 7. kl.). 36 7. klasse Elevbedrift. Gjennomføres i løpet av mellomtrinnet eller på tvers av klassene på mellomtrinnet. Her må det gis rikelig rom for egne valg på den enkelte skole. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter - Kartlegging av lokalt næringsliv. - Kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. Etablere elevbedrift. - Bli kjent i nærmiljøet og utvikle tilhørighet. - Tenke og jobbe kreativt. - Gi elevene opplevelser som gir utgangspunkt for forståelse av elevens og skolens rolle i lokalsamfunnet. - Utforske hva som kreves for at et samfunn skal holde fram og eksistere. - Samarbeide og fungere i team. - Stole på seg selv. - Se mulighetene for læring på andre arenaer enn i klasserommet. - Følgje opplegget til “Elevbedrift” fra Ungt Entreprenørskap. - Bidra til å se mulighetene i lokalressurser og aktiv deltakelse i utforming av for eksempel kultur og fritidsliv i kommunen. - Lage et eller flere produkter for salg. - Samarbeid med lokalt næringsliv. - Utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk. - Partnerskapsavtale: - Ekskursjon til bedrifta. - Samarbeid med lokalt arbeids– og næringsliv. - Folk fra bedrifta forteller om sin virksomhet og hvilke kvalifikasjoner som kreves. - Selge tjenester eller produkter til bedrifta. - Entreprenørskapsmesse. - Arrangere hyggekvelder for bygda og andre. 37 7. klasse Tverrfaglig arbeid. Presentasjon av hjemstedet som utveksles mellom skolene. Elevene viser den i forbindelse med Nonstop Nærøy som arrangeres for sjueldeklassingene ved grendeskolene om våren. Kan også inneholde en enkel presentasjon av elevene i nærmiljøet sitt. (Ivareta personvern). Mål i K06 Hjemstedet mitt Forslag til læringsaktiviteter Mål for undervisninga - Kartlegging av lokalt miljø og næringsliv. - Kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. Lage og legge fram en presentasjon av hjemstedet. - Bli kjent i nærmiljøet og utvikle tilhørighet. - Tenke og jobbe systematisk med digitale verktøy. - Elevene lager presentasjonen ved hjelp av ulike digitale verktøy. - Utforske hva som kreves for at et samfunn skal holde fram og eksistere. - Samarbeide og fungere i gruppe. - Presentasjon i forbindelse med Nonstop Nærøy om våren. - Stolthet og bevisstgjøring omkring eget nærmiljø. - Se mulighetene for læring på andre arenaer enn i klasserommet. - Utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk. - Samarbeid med lokalt arbeids– og næringsliv. - Bidra til å se mulighetene i lokale ressurser og presentere arbeids-, service- og fritidsmuligheter i eget nærområde. - Presentasjonen og framlegget plasseres i klassens årsplan og vurderes. 38 7. klasse. Klasseråd og elevråd. Elevrådet kan bestå av elever fra småtrinn og mellomtrinn. Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter 1. Selvstendighet og samarbeid. - Skape positive relasjoner mellom elever. Elevkvelder et par ganger i året. - Utvikle sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. - Mot mobbing. - Trygghet og sosial tilhørighet. Juleverksted. - Fremme medbestemmelse i skolehverdagen. - Øke kreativitet og skaperglede. 2. Medvirkning. ” .. kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø”. (K06). Elevrådet, kontaktlærere, foreldre i desember. - Styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Karneval i februar. Elevrådet og kontaktlærer. Nyttårsball i januar. Elevrådet og kontaktlærer. - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ. Aktivitetsdager ute og inne høst, vinter og før avslutning. Elevrådet og kontaktlærere. Påskelunsj. Skolefrokost / skolemåltid. Elevrådet, FAU og kontaktlærer. 39 Plan for entreprenørskap på ungdomstrinnet i Nærøy kommune. 9.3 Plan for 8.-10. klasse. 8.klasse Yrker i mitt nærmiljø: Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Samfunnsfag *lære hvordan mennesker nyttiggjør seg naturgrunnlaget i lokalsamfunnet Utdanningsvalg *presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker *reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger *vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen Naturfag * varierte læringsmiljøer som (…)ekskursjoner til museer(…)og bedrifter vil berike opplæringen og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon(formål) Norsk *språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andres kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring - Skape stolthet og kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. *Næringer i Nærøy (tverrfaglig prosjekt); elevene arbeider i grupper, fordyper seg generelt i yrker og arbeidsliv på hjemstedet og spesielt med intervju/fokus i en bedrift. Presentasjon - En rød tråd fra barneskolens arbeid med ”Vårt Lokalsamfunn”/”Smart” (5.kl.) og ”Heimstedet mitt”(3.+7.kl) som presenteres på ”Nonstop Nærøy” for 7.klassingene - Tenke og jobbe systematisk med digitale verktøy Vilbli.no, utdanning.no, jobbfeber.no, - Samarbeide og fungere i gruppe. - Utnytte egne kunnskaper, ferdigheter, erfaringer og nettverk. - Lære seg å ta kontakt med næringslivet, søke jobbmuligheter, *Næringer i Ytre Namdal; Filmen ”Båten” og museumsløypa på Norveg med fokus på yrker og arbeidsliv i fortid, nåtid og framtid – båtproduksjon/kystfiske * Ta interessetester * ”Familietreet”; bevisstgjøring rundt yrker i familien *”Mitt liv”; oppgave for mer bevisstgjøring om seg selv *”Leveromskartlegging”; oppgave om seg selv i nåtid og fortid *Jobbskygging; alle skygger en trygg bekjent på jobb en dag (logg) 40 8. klasse Elevmedvirkning: Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Samfunnsfag ”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.(…)Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap” Læreplan i Elevråd Selvstendighet og samarbeid * Ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg * Planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller * Skrive og legge fram møtereferat * Drøfte hva god møtekultur er * Diskutere begrepene toleranse og kompromiss Medvirkning * Ta opp og legge fram saker som angår elevene, i ulike organer i og utenfor skolen * Drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser * diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg * drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati * Kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø Norsk – muntlige tekster *lede og referere møter og diskusjoner RLE *drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og rettigheter http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevmedvirkning - Skape positive relasjoner mellom elever - styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter - nulltoleranse mot mobbing - øve på å ta valg og være bevisst på konsekvensene - lære møtestruktur og debatt-teknikker * øvelser for bedre relasjoner i gruppen *foreta valg av tillitselever med vara * delta i skolevalg * alle øver seg på å skrive innkalling, sakliste, møtereferat * alle øver på å be om ordet * trene på avstemmingsteknikker * arbeide for skolekatalog * arbeide for positive aktiviteter i friminutt - Fremme medbestemmelse i skolehverdagen - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ - arbeide med demokrati, medansvar og involvering * tillitselever deltar i elevråd og noen i ulike utvalg/komiteer * elevundersøkelsen * Nus-representanter i NUR * leder/nestleder møter skolens ledelse *delta på/observere et politisk møte *gjennomføre spørreundersøkelse vedr.valg og presentere 8. klasse. Kunst og håndverk: Mål i K06 *Å tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv.(KHV) *Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser. (KHV) *Stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer. (KHV) Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Kunne tegne ved hjelp av topunktsperspektiv. Tegning av ting i nærmiljø. Hvordan brukes dette i nærmiljøet? Finne ulike typer logoer, skilt og piktogrammer. Lage nye utgaver. 41 8. klasse. Musikk: Mål i K06 Musisere *bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter *øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk Komponere *notere egenprodusert musikk ved hjelp av (…)tradisjonell notasjon *skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter *bruke digitalt opptaksutstyr Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Kunne synge og spille melodisk, harmonisk og rytmisk på instrumenter Trene seg i å synge og spille ulike melodier på blokkfløyte, gitar og tromme/ulike rytmeinstrumenter Kunne skrive noter i komposisjon og bruke tre akkorder (og tekst) i komposisjon av egen blues Sangtentamen Lage/komponère egen dans i gruppe Synge og spille egenkomponert blues Bruke digitale hjelpemidler til opptak av lyd (og bilde) introduksjon av Audacity og GarageBand Dansetentamen Notere ned noter på noteark eller digitalt på musescore Digitalt opptak av lyder eller egen komposisjon 42 9. klasse Elevmedvirkning Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Samfunnsfag ”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.(…)Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap” Læreplan i Elevråd Selvstendighet og samarbeid * Ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinlegg * Planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller * Skrive og legge fram møtereferat * Diskutere begrepene toleranse og kompromiss * Gjør rede for begrepet gruppeprosess og ulike gruppeprosesser * Drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Medvirkning * Ta opp og legge fram saker som angår elevene, i ulike organer i og utenfor skolen * Drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser * diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg * drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati * Gjør rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet * Diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet * Kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø Norsk – muntlige tekster *lede og referere møter og diskusjoner Samfunnskunnskap * gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati RLE *drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og rettigheter - Skape positive relasjoner mellom elever - styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter - nulltoleranse mot mobbing - øve på å ta valg og være bevisst på konsekvensene - lære møtestruktur og debatt-teknikker - elevens rolle i ulike grupper/samfunn * øvelser for bedre relasjoner i gruppen *foreta valg av tillitselever med vara * delta i skolevalg * alle øver seg på å skrive innkalling, sakliste, møtereferat * alle øver på å be om ordet * trene på avstemmingsteknikker * arbeide for skolekatalog * arbeide for positive aktiviteter i friminutt - Fremme medbestemmelse i skolehverdagen - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ - arbeide med demokrati, medansvar og involvering - drøfte medium og meninger, blant annet ungdommens bruk av sosiale medier * tillitselever deltar i elevråd og noen i ulike utvalg/komiteer * elevundersøkelsen * Nus-representanter i NUR * leder/nestleder møter skolens ledelse *lage et lokalradioinnslag om 200årsjubileet 1814 eller Nærøy kommune 60 år *leve en dag uten ytringsfrihet, uten rettigheter, storyline og praktisk prøve av diktatur, http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevmedvirkning 43 9. klasse. Yrker og utdanning i vår region: Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Samfunnsfag *lære hvordan mennesker nyttiggjør seg naturgrunnlaget i lokalsamfunnet Utdanningsvalg *presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker *reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger *vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen Naturfag * varierte læringsmiljøer som (…)ekskursjoner til museer(…)og bedrifter vil berike opplæringen og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon(formål) Norsk *språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andres kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring * vise hvordan tekster (f.eks. jobbsøknad) kan bygges opp på ulike måter - Kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. - bedre kjennskap til det lokale næringslivet Delta på utdanningsmesse (m/logg) Refleksjonsoppgaver/tester i heftet ”Min Framtid” Ta interessetester - Lære seg å ta kontakt med næringslivet, søke jobbmuligheter Hospitere i videregående 2 dager (logg) - Tenke og jobbe systematisk med digitale verktøy. Hospitere i bedrift 3 dager (m/logg), skrive CV og jobbsøknad - Samarbeide og fungere i gruppe. Grundercamp (UE) - Utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk. 44 9. klasse Elevbedrift: Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Generell del: *utvikle meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte menneske Samfunnsfag * leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift * samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap *utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi Matematikk *setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi * gjennomføre undersøkelser og bruke ulike databaser Norsk * gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner tilpasset ulike mottakere * lede og referere møter og diskusjoner *bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i sammensatte tekster Mat og helse * utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt * Entreprenørskap som skapende prosess, frå idè til ferdig produkt Kunst og håndverk * utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag * utvikle entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske ved design * stiliser motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer *lage funksjonelle bruksgjenstander *dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner * kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap Utdanningsvalg * økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap - Skape og utvikle produkter/tjenester * øvelser i opplegget ”elevbedrift” fra Ungt Entreprenørskap - samarbeide i team * Kickoff gründer-intro med besøk fra lokalt næringsliv - se ressurser og muligheter i nærmiljøet * undersøke markedet for bedriften mht produkter/tjenester - samarbeide med eksisterende næringsliv * etablere bedrifta - lære seg å ta kontakt med eksisterende næringsliv * kontakt med mentorbedrift fra eksisterende næringsliv - elevens rolle i ulike grupper/samfunn * lage produkter/forberede tjenester * markedsføre produktet/tjenesten * selge produkter/utføre tjenester * delta på YTNABI * skrivearbeid og logg knyttet til aktiviteten * 45 9. klasse. Kunst og håndverk: Mål i K06 *Bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer. (KHV) *Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. (KHV) *Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur. (KHV) Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Kunne samarbeide med andre. Testing av ulike typer. Hvilke typer broer har vi i nærmiljø? Brobyggingsprosjekt. Bygg broer med ulike konstruksjoner Kunne lage noe etter en bestilling. Gipsmaskeprosjekt. Lag en gipsmaske ev eget ansikt. 9. klasse. Musikk: Mål i K06 Musisere *bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter *øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk Komponere *notere egenprodusert musikk ved hjelp av (…) tradisjonell notasjon *skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter *bruke digitalt opptaksutstyr til å manipulere til og sette sammen egne komposisjoner Lokale læringsmål Kunne synge og spille melodisk, harmonisk og rytmisk på instrumenter Kunne skrive noter i komposisjon og bruke flere akkorder/rytmer og tekst i komposisjon av egen låt eller rap Lage/komponère egen dans i gruppe Bruke digitale hjelpemidler til opptak av lyd (og bilde) introduksjon av Audacity og Garageband Forslag til læringsaktiviteter Trene seg i å synge og spille ulike melodier på blokkfløyte, gitar og tromme/ulike rytmeinstrumenter, eventuelt andre/egne instrumenter Sangtentamen Notere ned noter på noteark eller digitalt på musescore Synge og spille/rappe egen komposisjon Dansetentamen Digitalt opptak av egen komposisjon (låt/rap) 46 10. klasse Elevmedvirkning Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Samfunnsfag ”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.(…)Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap” Læreplan i Elevråd Selvstendighet og samarbeid * Ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinlegg * Planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller * Skrive og legge fram møtereferat * Diskutere begrepene toleranse og kompromiss * Gjør rede for begrepet gruppeprosess og ulike gruppeprosesser * Drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering * Gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger Medvirkning * Ta opp og legge fram saker som angår elevene, i ulike organer i og utenfor skolen * Drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser * diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg * drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati * Gjør rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet Samfunnskunnskap * gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte * Diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet * Kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø * gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Norsk – muntlige tekster *lede og referere møter og diskusjoner RLE *drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og rettigheter *samtale om og forklare hva religion er og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter *vise evne til dialog(...)og vise respekt for ulike religioner og livssyn - Skape positive relasjoner mellom elever * øvelser for bedre relasjoner i gruppen *foreta valg av tillitselever med vara * delta i skolevalg * alle øver seg på å skrive innkalling, sakliste, møtereferat * alle øver på å be om ordet * trene på avstemmingsteknikker - styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter - nulltoleranse mot mobbing - øve på å ta valg og være bevisst på konsekvensene - lære møtestruktur og debatt-teknikker - elevens rolle i ulike grupper/samfunn - Fremme medbestemmelse i skolehverdagen * arbeide for skolekatalog * arbeide for positive aktiviteter i friminutt * tillitselever deltar i elevråd og noen i ulike utvalg/komiteer * elevundersøkelsen * Nus-representanter i NUR * leder/nestleder møter skolens ledelse - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ - arbeide med demokrati, medansvar og involvering - drøfte medium og meninger, blant annet ungdommens bruk av sosiale medier *utforske og prøve ut et (tros-)samfunn eller en religion/livssyn i praksis, eventuelt lage sin egen religion/livssyn/trossamfunn - storyline? http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevmedvirkning 47 10. klasse. Yrke og utdanning i vår region: Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Utdanningsvalg *reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger *vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøvingen - Kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. - bedre kjennskap til det lokale næringslivet - Lære seg å ta kontakt med næringslivet, søke jobbmuligheter - Tenke og jobbe systematisk med digitale verktøy. - Samarbeide og fungere i gruppe. - Utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk. Delta på utdanningsmesse (m/logg) Mål i K06 Lokale læringsmål Forslag til læringsaktiviteter Mat og helse * planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle * Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Matematikk *setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi Kunst og håndverk * designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon *Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Musikk * øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk * skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter - Skape positive relasjoner mellom elever * elever i grupper på 10.trinn planlegger og forbereder Juleballet Refleksjonsoppgaver/tester i heftet ”Min Framtid” Ta interessetester Hospitere i videregående 2 dg (logg) Økonomi og karrierevalg(UE) 10. klasse. Kulturarrangement: Juleball - styrke samarbeidsevne og sosiale ferdigheter * lager plakater/informerer - elevens rolle i ulike grupper/samfunn * - Utvikle evne og vilje til å ta initiativ * alle elever lager mat i grupper * 8.og 9.står for underholdning, i tillegg til elever på 10.trinn * 48 10. klasse. Kunst og håndverk: Mål i K06 *Beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskapning. (KHV) *Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner. (KHV) *Skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv. (KHV) *Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk. (KHV) *Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. (KHV) *Forklare hvordan klima, kultur, og samfunnsforhold påvirker ulike konstruksjoner, valg av materiale, form, uttrykk og symbolfunksjon. (KHV) Lokale læringsmål Ta i bruk ting i nærmiljøet som kanskje ville ha blitt kastet. Forslag til læringsaktiviteter Gjenbruksoppgave på 10.trinn. Fokus på gjenbruk og redesign. Skal dokumenteres i en multimediapresentasjon. Ta i bruk tekst, bilder og film. Kunne dokumentere? Hva kreves? Teknologi og designprosjekt. Rottefellebil Utforske muligheter. Hva kreves, og hva vil gi best resultater, og hvorfor? Drageprosjekt 10. klasse. Musikk: Mål i K06 Musisere *bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter *øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk Komponere *notere egenprodusert musikk ved hjelp av (…)tradisjonell notasjon *skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter *bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner Lokale læringsmål Kunne synge og spille melodisk, harmonisk og rytmisk på instrumenter Kunne skrive noter i komposisjon og bruke flere akkorder/rytmer og tekst i komposisjon av egen låt eller rap Forslag til læringsaktiviteter Trene seg i å synge og spille ulike melodier på blokkfløyte, gitar og tromme/ulike rytmeinstrumenter, eventuelt andre/egne instrumenter Sangtentamen Notere ned noter på noteark eller digitalt på musescore Lage/komponère egen dans i gruppe Synge og spille/rappe egen komposisjon Bruke digitale hjelpemidler til opptak av lyd (og bilde)og program for å mikse egne komposisjoner Dansetentamen Bruke GarageBand til digitale opptak og miksing av egne komposisjoner 49 10. klasse. Tverrfaglige tema: Realfagsuke. Norsk. Engelsk. Kunst og håndverk. Samfunnsfag. Mål i KL06 Naturfag: Forskerspiren *planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte *skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler *forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Teknologi og design *ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet *Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess *Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike *planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff *forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen *forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder *gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt *gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene Lokale læringsmål Lære å lodde Lære å sette sammen komponenter i en elektrisk krets Aktiviteter Stødighetsspillet Energikamp Mangfold i naturen Prøvegarnsfiske Vannprosjekt Elevøvinger Lego Education -Feltarbeid -Forskning i praksis -Boksbil/fly med motor -Rottfellebilen -Energikamp -Elevøvinger -Lego Education -Undersøke Nærøys geologiske utvikling. (Lego prosjektet er tverrfaglig med naturfag, matematikk, samfunnsfag, engelsk, KHV) *friidrettsøvelser med matematikk (regne lengde på skjevt kast, regne gjennomsnittsfart på 60m/100m etc.) Matematikk: *utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur (matematikk) (…)opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening (formålet) Tall og algebra *bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design Geometri *analysere, også digitalt, egenskaper ved to - og tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger Måling *anslå og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og kunne bruke og endre målestokk *velge passende måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerhet Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk *gjennomføre undersøkelser og bruke ulike databaser til å søke etter og analysere statistiske data og utvise kildekritikk *ordne og gruppere data, finne og drøfte median, 50 typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy Norsk Muntlige tekster *uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon *lede og referere møter og diskusjoner *vurdere egne og andres muntlige framføringer *gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster *bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid *bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Engelsk Språklæring *bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig Kommunikasjon *forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner *presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer *lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere *bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte *kommunisere via digitale medier Kunst og håndverk (…)utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag(…)faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner (fra formålet) Design *bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser *bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram *tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler *stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer *lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk Visuell kommunikasjon *Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner Samfunnsfag ”Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap(…)på denne måten vil faget, gjennom stimulering av nysgjerrighet, undring og skapende arbeid, bidra til å styrke elevenes evne til å forstå seg selv, mestre sin verden og motiver til ny innsikt og livslang læring” (formålet) Geografi *forklare hvordan mennesker nyttiggjør seg naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og andre land i verden Samfunnskunnskap *planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosess og resultater *planlegge, gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosess og resultater 51 10. Vedlegg SIU (Senter for internasjonalisering og utdanning) Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid gjennom heile utdanningsløpet. SIU er et statlig forvaltingsorgan under Kunnskapsdepartementet. Internasjonalisering gjennom mobilitet og prosjekter Studieturer, utvekslingsopphold og samarbeidsprosjekter Internasjonalisering i grunnopplæringen innebærer i mange tilfeller studieturer utenlands, utvekslingsopphold for hele eller deler av elevgrupper og ulike typer av samarbeidsprosjekter rettet mot både elever og lærere. Mange aktiviteter har et solidaritetsperspektiv eller er tverrfaglige. Oftest tar oppleggene utgangspunkt i språk og/eller samfunnsrelaterte fag. Aktivitetene dreier seg ofte om et solidaritetsprosjekt drevet i regi av en skole eller en klasse i samarbeid med en skole eller en klasse i et annet land. Andre organisasjoner som gir norske elever, lærere og instruktører støtte på ulike måter, er Europarådet, Nordisk ministerråd og ASPnet 1, som er UNESCOs skolenettverk. Ideelle støtte- og hjelpeorganisasjoner som for eksempel Fredskorpset, FN-sambandet og Norsk Folkehjelp er også aktører som yter hjelp og støtte til slike internasjonale aktiviteter i skolene. Operasjon Dagsverk, som ble startet av ungdom i 1964, er et eksempel på et prosjekt som har solidaritet i fokus. Operasjon Dagsverk drives med støtte fra sentrale myndigheter der bl.a. Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) bidrar. I forbindelse med Operasjon Dagsverk gjennomfører flere av skolene en internasjonal uke. Noen skoleeiere sørger for at skolene har utarbeidet planer og strategier for sitt internasjonaliseringsarbeid. I flere tilfeller er skolene selv initiativtakere til å ta del i ett eller flere tiltak som innebærer studieturer, prosjekter eller utveksling. Det er størst aktivitet på de videregående skolene, men det finnes mange eksempler på aktiviteter også i grunnskolen. I mange tilfeller mangler imidlertid helhetlige og konsistente planer for hvordan slikt internasjonaliseringsarbeid kan drives. Arbeidet er gjerne drevet av ildsjeler og er personavhengig, og ofte lite helhetlig. Det er likevel positivt at mange av aktivitetene er preget av kreativitet, innovasjon, fantasi og glød. Ofte bygger aktivitetene på enkeltlæreres initiativ og/eller interesse innenfor et fag eller et fagområde. Resultatene av dette arbeidet er at elevene opparbeider kunnskap om og innsikt i andre kulturer og språk. Det må være en forutsetning at slike turer og utvekslingsopplegg med utenlandske skoler er godt forankret i læreplaner og kompetansemål. Turene kan vanskeliggjøre realiseringen av andre kompetansemål ved at de tar mye tid og er ressurskrevende. Den enkelte 52 fylkeskommune/kommune, skole og lærer har imidlertid et ansvar for å sørge for at opplegget ligger innenfor de kravene som følger av læreplaner og regelverk. Erasmus + for skole og barnehage Hva Strategiske partnerskap for skoler og barnehager er fleksible prosjekter der norske skoler, barnehager og andre institusjoner og organisasjoner som jobber mot skole- og barnehagesektoren, kan samarbeide med partnere fra andre europeiske land. De strategiske partnerskapene kan variere i størrelse fra enkle samarbeidsprosjekter mellom små organisasjoner (f.eks. skoler og barnehager) til større prosjekter med fokus på utvikling og utveksling av nyskapende resultater. Mål Strategiske partnerskap skal bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningen og kan omfatte aktiviteter som: Utvikler og prøver ut nye læringsmetoder og læringsmateriell og sprer disse på en god måte Fremmer læringen av nøkkelkompetanser, inkludert grunnleggende ferdigheter, entreprenørskap, fremmedspråk og digitale ferdigheter. Øker samarbeidet mellom utdanning, opplæring og arbeidsliv Styrker kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte Støtter samarbeid mellom regionale utdanningsmyndigheter for å sikre at utdanning og opplæring blir en integrert del av den lokale og regionale utviklingen. Hvordan Strategiske partnerskap for skoler kan være: Skolepartnerskap: Et prosjekt mellom minst to skoler eller barnehager fra to programland. Regio partnerskap: Et prosjekt mellom minst to regionale eller lokale utdanningsmyndigheter. Fra hvert land må det også være med en barnehage eller skole og en annen organisasjon eller institusjon som er involvert i opplæring. Strategiske partnerskap: Et større prosjekt mellom minst tre organisasjoner fra tre forskjellige programlandsom samarbeider om et tema rettet mot skolesektoren. Strategiske partnerskap kan også være tverrsektorielle ved at aktivitetene og resultatene bidrar til å øke kvaliteten på opplæringen innen flere sektorer. Hvem Alle institusjoner og organisasjoner som arbeider i eller med skole og barnehagesektoren kan delta i strategiske partnerskap, enten som koordinator eller partner, for eksempel: Barnehager, grunnskoler, videregående skoler, lærerutdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter, bedrifter, frivillige organisasjoner og kulturskoler. 53 Alle programland deltar på like fot innenfor Erasmus+. Dette gjelder de 28 EU-landene, de tre EØS/EFTA-landene og i tillegg Tyrkia og Makedonia. I Erasmus+ er det altså mulig med partnerskap mellom skoler i eksempelvis Norge, Island og Tyrkia. For mer informasjon om samarbeid med Sveits, les her. Hva kan man få støtte til Kostnadene som påløper i de enkelte prosjektene, vil variere avhengig av hvilke resultater man ønsker å oppnå. Alle prosjekter kan søke om støtte til prosjektledelse og implementering og til transnasjonale prosjektmøter. Når det gjelder de øvrige kostnadskategoriene i budsjettet, må det grunngis hvorfor de er nødvendige for å oppnå resultatene og/eller produktene. Mobilitet av elever, lærere og andre som deltar i prosjektet, kan finansieres innenfor rammen av et strategisk partnerskap. Mobilitetene må være relevante for målene til det strategiske partnerskapet. Partnerskap kan også inkludere partnere fra land utenfor EU/EØS, så sant disse bidrar med en tilleggsverdi. Mobilitet for ansatte Ansatte ved skoler og barnehager kan få støtte til å hospitere i en skole/barnehage i Europa eller til å delta på europeiske etterutdanningskurs. Lærere kan også få støtte til å undervise ved en skole/barnehage i Europa. Samarbeid med land i Europa Det finnes en rekke tiltak som legger til rette for samarbeid med våre naboland i Norden og andre land i Europa, uavhengig av EUs utdanningsprogram. Støtteordningene spenner over alle utdanningsnivå og favner både samarbeid på institusjonsnivå og tiltak for enkeltpersoner. Nordplus horisontal Nordplus horisontal skal bidra til samarbeid mellom utdanningssektorene, og støtte tverrsektorielle nettverk og prosjekter. Programmet skal støtte innovative prosjekter som går på tvers av tradisjonelle kategorier og sektorer, og som kan ta opp andre, nye, bredere og mer komplekse problemstillinger og utfordringer. Nordplus horisontal er Nordisk ministerråds utdanningsprogram for støtte til tverrsektorelt samarbeid innenfor utdanning i Norden og Baltikum. Nordplus Junior Gjennom Nordplus junior kan barnehager, grunnskole og videregående skole få støtte til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Norden og Baltikum. Nordplus junior er Nordisk ministerråds utdanningsprogram for støtte til samarbeid innenfor barnehage- og 54 skolesektoren i Norden og Baltikum. Programmet gir for eksempel støtte til mobilitet for elever og lærere, samt prosjekt- og nettverkssamarbeid. Målet til Nordplus junior er å styrke og utvikle samarbeid, samt å skape nettverk av barnehager, grunnskoler og videregående skoler fra de deltakende landene. Dette vil føre til en økt utvikling av kvalitet og fornyelse i sektoren. Hvem kan delta? Elever, lærere og annet pedagogisk personell innenfor barnehager, grunnskoler og videregående skoler kan delta. Andre organisasjoner eller institusjoner, som jobber med utdanning innenfor skolen i Norden og Baltikum, kan også delta i programmet. Hvordan søke? Søknader leveres elektronisk gjennom SIUs søknadssystem Espresso. For tilgang til Espresso og mer informasjon om programmet, se hjemmesiden til Nordplus. Elever og lærlinger må forhøre seg ved egen institusjon om muligheter for utveksling gjennom Nordplusprogrammet. eTwinning eTwinning er en av EUs aktiviteter for å styrke fremmedspråk i opplæringen og etterutdanne lærere i pedagogisk og samarbeidsrettet bruk av IKT. eTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid på nett for lærere og elever i hele Europa. Gjennom programmet har alle skoler tilgang til et europeisk pedagogisk nettverk, samarbeidsplattform og veiledningsressurser. 55 56
© Copyright 2024