Sakliste til møte i utvalg for oppvekst- og

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
Møtested:
Kolvereid skole
Dato:
14.04.2015
Tidspunkt:
10:00
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Joar Olav Grøtting
på telefon 91 86 95 90, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av
varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Joar Olav Grøtting
utvalgsleder
Liv Elsa Leirvik
utvalgssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Saker til behandling
PS 5/15
Godkjenning av protokoll fra forrige møte i utvalg for
oppvekst- og kultursaker 09.02.15
PS 6/15
Referatsaker
RS 1/15
Retningslinjer for helsefremmende barnehager
Saker til behandling
PS 7/15
Referatsaker delegerte vedtak
RSD 27/15
Natan F. Gebremeskel - svar på søknad om plass i SFO
2014/2015
RSD 28/15
Kaleb Mesgen Tedros - svar på søknad om plass i SFO
2014/2015
RSD 29/15
Emily Natalie Riise-Haraldsø - svar på oppsigelse av plass
ved Kolvereid SFO
RSD 30/15
***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om
spesialundervisning
X
RSD 31/15
***** ***** ***** - oversendelse av klage på vedtak om
spesialundervisning
X
RSD 32/15
Lucas Lande - svar på søknad om plass i SFO 2015/2016
RSD 33/15
Lars Sandneseng - svar på søknad om barnehageplass
2014/2015
RSD 34/15
Delegasjonssaksnr. 34/15 - slettet
RSD 35/15
Delegasjonssaksnr. 35/15 - slettet
RSD 36/15
Delegasjonssaksnr. 36/15 - slettet
RSD 37/15
Delegasjonssaksnr. 37/15 - slettet
RSD 38/15
Delegasjonssaksnr. 38/15 - slettet
RSD 39/15
***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om
spesialundervisning
Saker til behandling
PS 8/15
Rapport fra nasjonale prøver 2014
PS 9/15
Årsmelding for oppvekst og kultur
PS 10/15
Entreprenørskapsplan for skolen i Nærøy
X
Saker til behandling
Saker til behandling
PS 6/15 Referatsaker
RS 1/15 Retningslinjer for helsefremmende barnehager
Saker til behandling
PS 7/15 Referatsaker delegerte vedtak
RSD 27/15 Natan F. Gebremeskel - svar på søknad om plass i SFO 2014/2015
RSD 28/15 Kaleb Mesgen Tedros - svar på søknad om plass i SFO 2014/2015
RSD 29/15 Emily Natalie Riise-Haraldsø - svar på oppsigelse av plass ved
Kolvereid SFO
RSD 30/15 ***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om
spesialundervisning
RSD 31/15 ***** ***** ***** - oversendelse av klage på vedtak om
spesialundervisning
RSD 32/15 Lucas Lande - svar på søknad om plass i SFO 2015/2016
RSD 33/15 Lars Sandneseng - svar på søknad om barnehageplass 2014/2015
RSD 34/15 Delegasjonssaksnr. 34/15 - slettet
RSD 35/15 Delegasjonssaksnr. 35/15 - slettet
RSD 36/15 Delegasjonssaksnr. 36/15 - slettet
RSD 37/15 Delegasjonssaksnr. 37/15 - slettet
RSD 38/15 Delegasjonssaksnr. 38/15 - slettet
RSD 39/15 ***** ***** ***** - svar på klage på vedtak om
spesialundervisning
Saker til behandling
Saker til behandling
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/355-2
Saksbehandler: Siri Holm Lønseth
Dato:
08.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
8/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
14.04.2015
Sak:
Rapport fra nasjonale prøver 2014
Bakgrunn
Høsten 2014 ble det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Målet med de
nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolene lykkes i å utvikle elevenes ferdigheter
innen lesing, regning og deler av faget engelsk. Resultatet av prøvene er et verktøy for å
styrke arbeidet med skolens og lærernes underveis vurdering. I tillegg skal informasjonen fra
prøvene brukes til kvalitetsutvikling på alle nivå. Resultatene gir et lite bilde av de
ferdighetene og den kompetansen elevene har, det er derfor viktig å se dette i sammenheng
med annen relevant informasjon om skolen. De nasjonale prøvene er utviklet ut i fra målene i
læreplanen for 4. og 7. trinn, og gjennomføres på høsten kort tid etter at elevene er begynt i
5., 8., og 9. trinn.
Inntil nå har ikke de nasjonale prøvene gitt mulighet til å sammenligne resultater over tid.
Med endringer som gjøres fra 2014 vil det være mulighet til å sameligne over tid fra og med
prøvene gjennomført i 2015. Endringene gjør også prøvene til et mye bedre verktøy for å
støtte hver enkelt elev, da det nå er mulig å se hvilke oppgaver på hvilke mestringsnivå hver
enkelt elev har lyktes med.
Resultatene fra de nasjonale prøvene er nå publisert på skoleporten.no . Alle resultatene for
hele landet, fylker, kommuner og skoler over publiseringsgrensen fines der.
Vurdering
Resultatene presenteres nedenfor både i en geografisk sammenligning av gjennomsnittet og
av hvert enkelt mestringsnivå. Diagrammet for gjennomsnitt viser elevenes skalapoeng og
usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der
hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater.
På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå
1 er lavest. Presentasjonen av mestringsnivåene viser en oversikt over prosentvis fordeling av
elever på hvert mestringsnivå. De totale resultatene på landsbasis er normalfordelte.
I gjennomsnitt scorer Nærøy under landsgjennomsnittet og snittet i Nord-Trøndelag på alle
prøver. Nord-Trøndelag som helhet scorer under, eller på landsgjennomsnittet. Det er en
gjennomgående tendens at det er en overvekt av elever på de laveste mestringsnivåene i
Nærøy sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Særlig er resultatene i lesing på 5. og 8. trinn, og engelsk i 5. trinn utfordrende. For lesing 5.
trinn ligger det nasjonale gjennomsnittet innenfor standardavviket for Nærøy. Likevel er
37.8% av eleven på mestringsnivå 1 sammenlignet med 23.2% på landsbasis. For lesing i 8.
klasse ser vi at 23.5% på mestringsnivå 1 mot 8.8% på landsbasis, i tillegg er det ingen elever
på nivå 5. Det er da heldig å se en rimelig lav andel elever på nivå 1 på 9. trinn. I engelsk på
5. trinn er 44% av elevene på mestringsnivå 1.
Nasjonale prøver 5. trinn
Lesing
Regning
Engelsk
Nasjonale prøver 8. trinn
Lesing 8. trinn
Regning
Engelsk
Nasjonale prøver 9. trinn
Lesing
Regning
Rådmannens forslag til vedtak:
Resultatene fra nasjonale prøver tas til orientering.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/327-1
Saksbehandler: Siri Holm Lønseth
Dato:
08.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
9/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
14.04.2015
Sak:
Årsmelding for oppvekst og kultur
Vedlegg:
1 Årsmelding NUS 2014
2 Årsmelding Kolvereid skole 2014
3 Årsmelding Nærøysundet skole 2014
4 Årsmelding Abelvær oppvekstsenter 2014
5 Årsmelding Oplø oppvekstsenter 2014
6 Årsmelding Foldereid oppvekstsenter 2014
7 Årsmelding Gravvik oppvekstsenter 2014
8 Årsmelding Kolvereid barnehage 2014
9 Årsmelding Værum Barnehage 2014
Bakgrunn
Skoler, barnehager og kulturenheten i Nærøy kommune avlegger årsmelding etter avsluttet
regnskapsår.
Årsmelding 2014 er gitt på fastsatt mal utformet med utgangspunkt i budsjettet.
Årsmeldingene for enhetene i oppvekst- og kulturavdelinga beskriver:
 Vurdering av ressurssituasjonen
 Vurdering av barnehage- og skolefritidstilbud
 Barnehage- og skoleanlegg – vurdering av situasjonen vedr. bygninger og uteområde.
 Økonomi – vurdering av situasjonen og spesielle utfordringer
 Skolenes og barnehagenes utviklingsmål og vurdering av måloppnåelse
 Vurdering av arbeidet med satsningsområder
 Vurdering av foreldremedvirkning og annet samarbeid.
 Personalutvikling, personalarbeid, arbeidsmiljø, HMS.
Årsmeldinger for skoler og barnehager for 2014 legges frem for Utvalg for oppvekst- og
kultursaker til orientering.
Vurdering
Årsmeldingene fra skolene og oppvekstsentra er delvis grunnlag for oppvekst og
kulturavdelingas årsmelding i den samlede årsmeldinga fra Nærøy kommune for 2014, men
enhetenes årsmeldinger går mer detaljert inn i, og forteller mer utfyllende om drifta på
enheten og er således et viktig supplement til avdelingens årsmelding.
Årsmeldingene gir et godt innblikk i det arbeidet som utføres i skoler, barnehager og
i kulturenheten i Nærøy kommune, samt gir et godt utgangspunkt for planlegging av den
videre driften og budsjettarbeidet i avdelingen.
Rådmannens forslag til vedtak:
Årsmeldinger for skoler og barnehager 2014 tas til orientering.
Årsmelding for Nærøy ungdomsskole budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Ressurssituasjon på Nærøy ungdomsskole var god i vårhalvåret, og utfordrende i høsthalvåret.
Mye skyldes kombinasjonen av budsjettår og skoleår og at disse starter til forskjellig tid.
Skoleåret 2013/14 ble planlagt våren 2013, mens budsjettrammene for siste halvår ikke var
klare. For Nærøy ungdomsskole innebar budsjettet for 2014, reduserte rammer i forhold til
2013, men innsparingen var vanskelig å gjennomføre i vårhalvåret. Tilsettingsforhold varer
vanligvis i et skoleår, og fagfordeling på ulike trinn gjennomføres også på årsbasis. Det var
vanskelig å redusere bemanning og antall elevgrupper i januar, 2014, noe som gjorde at det på
høsthalvåret måtte spares ekstra. Ettersom vi overtar elevgrupper fra andre skoler har vi i tida
budsjettrammene fordeles, delvis liten oversikt over de faglige og atferdsmessige
utfordringene knyttet til elevgruppa vi overtar høsten etterpå.
Når det gjelder administrasjonsressursen er den lik tidligere år, og det må den også være
grunnet økt byråkratisering av skolen knyttet til andelen enkeltvedtak, krav til planverk og
systematisk skoleledelse som kreves i dagens skole.
På driftsiden har vi forholdt oss til budsjett og gjennomført medbestemmelsesprosesser i
forhold til innkjøp både av inventar, utstyr og lærebøker.
Skolen bruker mye penger på bussing av elever, knyttet til faget utdanningsvalg, og
hospitering i videregående skole, i forbindelse med utprøving av ulike studieretninger. Her
koster skolen skyss for elever på 9. og 10. trinn til våre nærskoler, YNVS, Val videregående
og Olav Duun.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter.
Ved oppstart høsten 2014 hadde vi en nedgang i elevtall uten at behovet for ressurser endret
seg betydelig. Dette skyldtes i hovedsak, stort behov for spesialundervisning knyttet til elever
med store individuelle behov. Vi har derfor hatt et merforbruk på 500 000 kroner i 2014, som
knyttes til art 10101, lønn faste stillinger lærere.
2.2 Vikarutgifter.
Skolen har forsøkt å spare på bruken av vikarer ettersom vi visste at vi hadde et overforbruk i
forhold til faste tilsatte lærere. Det har bidratt til bedre kontinuitet ved fravær, og lite bruk av
tilfeldige vikarer. Vårt forbruk i knytte til art 10201, vikarlønn ved sykdom er på 220 000 kr,
mens refusjonen ved sykdom, art 17100, refusjon sykepenger er på 583 470 kr. Art 10206,
vikarlønn ved møter og kurs har blitt betraktelig høyere enn budsjettert, ettersom det i 2014 er
etablert nettverksarbeid mellom skolene i Ytre Namdal, samtidig som vi har deltatt i nasjonal
kompetanseheving knyttet til ungdomstrinnet. Vi deltar også i prosjektet ”ungdomstrinn i
utvikling”, men her overføres det statlige midler til kursutgiftene.
2.3 Driftspostene.
Forbruket på så og si alle driftsposter er innenfor budsjett.
2.4 Inntektsposter.
Skolen har inntekt på mopedopplæring. Dette er trafikalt grunnkurs som tilbys til elever på
10. trinn mot en egenandel, samt praktisk mopedopplæring som ble gjennomført med 30
elever våren 2014, mot en egenandel.
Skolen har også inntekt på kantinedrift, men inntekten dekker ikke opp lønn til
kantinemedarbeider og innkjøpte varer. Ser en bort fra lønnsutgiftene til drift, er inntekten på
kantina 60 000 kr i året.
Skolen har også fått overført 2 268 305 fra Staten, knyttet til styrking av lærertettheten ved
skolen. I 2014 fikk tilskuddet en helårsvirkning, som utgjør 1 900 000 kr. Resten av tilskuddet
knyttes til prosjektmidler og penger til videreutdanning av lærere.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Skolen har gjennom 2014 satset bevisst på inkludering av alle elever i klassene og derfor
endret organiseringen av lærerressursene i fag. Vi har flyttet spesialundervisningen inn i
klassene, for svært mange elever, og heller vært flere ansatte i fag som matematikk, norsk og
engelsk. Det har bidratt til at det ordinære tilbudet har blitt styrket, noe som har ført til at
behovet for enkeltvedtak for mange elever har falt bort. Behovet for spesielt tilrettelagt
undervisning har vi løst innenfor lærerressursene i klassene, og på den måten fått til en
fleksibel tilpassing som kan favne flere elever. I tillegg ser vi at det er positivt for svake
elever å få strekke seg etter de som sosialt og faglig er sterkere. Vi arbeider kontinuerlig med
å forbedre denne praksisen ettersom det også krever mer av lærerne i form av samarbeid, flere
må ha kunnskap om alle elevene, og bruk av varierte arbeidsmåter. I år er andelen elever som
har spesialundervisning på 7,8 %.
Vurdering av situasjonen (ressurssituasjonen, særskilte utfordringer, m.v.)
Enkeltelever med store atferdsproblemer og kognitive vansker kan være en utfordring å takle
ettersom det er krevende både menneskelig og ressursmessig. Settes vi i en situasjon der
elever krever oppfølging av en voksen både i timer og friminutt, samt at de krever et
alternativt faglig opplegg, så har ikke skolen ressurser til dette. Vi mangler fagkompetanse
hos ansatte for å kunne mestre en slik undervisningssituasjon og vi opplever i slike
enkelttilfeller at en voksenressurs ikke blir konstruktivt benyttet til annet enn tilsyn og det og
”forfølge” elever. Ved slike tilfeller er vi avhengig av et tett samarbeid med andre instanser, f.
eksempel barnevern, men vi føler i vekslende grad at denne utfordringen står skolen alene om.
4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
Skolen tilbyr leksehjelp for elever som er minoritetsspråklige og som ikke har foreldre
hjemme som kan hjelpe dem med leksene. Leksehjelp gis to ganger i uken til to elevgrupper
(4 og 3 elever) fra de tre trinnene. Leksehjelp gis av assistenten som arbeider på trinnet, som
en del av elevenes enkeltvedtak knyttet til § 2.8 i Opplæringsloven.
Alle elevene som har fått dette tilbudet benytter seg av det.
Personale (bemanning og kompetanse): Leksehjelpen gis av to barne- og ungdomsarbeidere
som til daglig arbeider med de samme elevene.
5. Skoleanlegget
Vi er svært fornøyd med utformingen av skolen og uteområdet. Noen utbedringer må likevel
gjennomføres; taket lekker på to steder, noe som byggherre skal utbedre. I tillegg er dører og
låskasser til dører, av dårlig kvalitet og ødelegges stadig eller går i vranglås, eller kan ikke
lukkes. Universell utforming er heller ikke ferdigstilt, noe som haster å få ordnet til høsten
2015, når en blind elev starter ved skolen. Vi gir kontinuerlig tilbakemelding til DUA på feil/
mangler.
5.1 Vedlikehold av bygninger
Vedlikehold beskrives også i punkt 1.
5.2 Vedlikehold av uteområdet
Vedlikehold av uteområdet gjennomføres kontinuerlig, men ettersom det meste er nytt, har
det ikke vært nødvendig med store tiltak.
Vi har påpekt markering av handicap-parkering inne i skolegården, og at det er behov for
utvendig skilting, som viser navnet på skolen. I tillegg ønskes det også et skilt ved
innkjøringen til Kolvereid sentrum som viser veg til skoler og idrettsanlegg.
6. Måloppnåelse
Skolens vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2014/2015 er beskrevet i skolens målkort.
Målsettingene i målkortet er beskrevet i egne planer for hvert enkelt område, og sier noe om
mål og kjennetegn på måloppnåelse.
Skolen har laget planer for:
 Omdømmebygging i kommunen, Ytre Namdal og Nord Trøndelag.
 Brukertilfredshet, hos elever og foreldre.
 Folkehelse hos elever og medarbeidere.
 Tilstedeværelse hos personalet.
 Økonomistyring
Enkelte mål er også nedbrutt i en plan for lesing på skolen, plan for entreprenørskap, og plan
for kompetanseheving og en plan for trivsel.
Skolen har som målsetting at ingen elever skal ligge på nivå 1 i lesing og regning på nasjonale
prøver på 9.trinn. Dette er en ”hårete målsetting” ettersom mange elever har lav
lesekompetanse på 8.trinn. Likevel er dette en opprettholdt målsetting også framover,
ettersom vi vet at grunnleggende ferdigheter er viktig å mestre for å lykkes i senere
utdanningsvalg. Rapport for nasjonale prøver 2014 viser skolens resultater.
Skolen har en egen plan for folkehelse, der målet er at hver elev skal være aktiv minst en halv
time hver dag. Dette målet realiseres delvis hos de elevene som også er mest aktive i
kroppsøving og de som har valgt fysisk aktivitet som valgfag. Alle elevene er også ut og går
en kort tur på 10 – 15 minutter hver morgen, for å fremme aktivitet. Dette gjennomføres
uansett vær og føre, og det favner alle elevene. Dette er et tiltak som videreføres også i 2015.
I tillegg tilbyr vi sunn mat i skolens kantine, og vareutvalget her er gjennomgått sammen med
kommunens folkehelsekoordinator, noe som bidro til gjennomføringen av noen endringer.
Måloppnåelse for en noen av de andre delområdene beskrives under punkt 9 (trivsel og
mobbing blant elevene § 9-a i Opplæringsloven), og punkt 15, trivsel og arbeidsmiljø blant
ansatte.
7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Entreprenørskap
Skolen arbeider etter den vedtatte entreprenørskapsplanen, og planen ivaretas gjennom
undervisningen i alle fag. I tillegg vektlegges entreprenørskap i faget utdanningsvalg, samt i
fordypningsfaget ”arbeidslivsfag” som tilbys elever på 8. og 10. trinn.
Entreprenørskap gjennomsyrer også organisasjonen Nærøy ungdomsskole, og skolevurdering
med fokus på å forbedre og om nødvendig forandre prosesser og arbeidsmåter, gjennomføres
jevnlig i kollegiet.
Premis
Dette området ivaretas i hovedsak av skolens rådgiver og sosiallærer, samt i fagplanene
knyttet til alkohol, narkotika og tobakk.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Dette er beskrevet i punkt 6.
Gården som pedagogisk ressurs
Våren 2014 var det en elev på 9.trinn som benyttet seg av dette tilbudet, mens det i
høsthalvåret er en elev på 8. trinn som er på gården en dag pr. uke. Tilbudet elevene får er
knyttet til elevens individuelle opplæringsplan, og evalueres jevnlig.
Ny giv
Skolen har skolert til sammen 11 lærere i forhold til Ny Giv der hovedområdene er regning
eller lesing. Metodikken knytter seg til hvordan lærere kan bidra til å gjøre undervisningen
mer praktisk og variert for å øke motivasjonen og mestringsfølelsen hos elevene jmf. Strategi
for ungdomstrinnet (2012)
8. IKT i skolen.
Skolen har kontinuerlig brukt opp alle tildelte midler på investeringsbudsjettet knyttet til IKT
utstyr. På tross av dette er maskinvaren som er tilgjengelig for elevene ikke tilfredsstillende.
På alle trinn kreves det IKT kompetanse hos elevene, og all trening mot skriftlige eksamener
er på pc. Våren 2015 kreves det også, som en del av matematikkeksamen, at elevene skal
beherske programvaren Geogebra, og besvare på et gitt antall oppgaver i dette programmet.
Det innebærer ikke bare et behov for maskinvare, men krever også programvare og
kompetanse hos ansatte til å gi opplæring i bruk av programmet. Til nå har vi greid å
gjennomføre kompetanseheving hos ansatte ved å benytte egne kursholdere eller ved å skolere
noen ansatte som igjen holder kurs for de resterende lærerne. Utviklingen på dette området er
svært hurtig, og det kreves også kommunal kapasitet og kompetanse for å skape gode
undervisningsforhold for lærerne. Innenfor dette området er det også vanskelig å lage planer
med klare mål ettersom kravene og dermed behovene er i stadig endring.
Kommunen mangler en egen IKT-plan for oppvekst, noe som vi mener det er behov for.
9. Elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
For å måle hvor godt elevmiljøet er ved skolen kan en benytte indikatorene; trivsel, har du
noen å være sammen med og har du blitt mobbet på skolen den siste uka eller den siste
måneden, fra elevundersøkelsen som ble gjennomført ved utgangen av 2014 på alle trinn ved
NUS. Totalt sett viser svar som elevene har gitt på undersøkelsen, at de trives godt på skolen
og føler seg trygge i klassen sin.
Så å si alle elevene på 8, og 9.trinn sier at de trives svært godt på skolen. Det gjør også
elevene på 10.trinn, men der er det noen få som sier at de ikke trives så veldig godt.
På spørsmålet om de har noen å være sammen med i friminuttene så svarer så å si alle elevene
at de har det. På 8. og 9. trinn så gjelder det alle elevene som har besvart undersøkelsen.
På spørsmålet angående mobbing, har denne andelen som sier at de har blitt mobbet, sunket
2014, og ingen på 8. og 9. trinn sier at de blir mobbet flere ganger i uka eller en gang i uka.
Noen (3-4) elever sier at de har blitt mobbet en til tre ganger i måneden av elever fra andre
trinn enn de selv går på. Skolen følger selvfølgelig opp de svarene vi får og forsøker å
kartlegge hvilke elever som har følt seg krenket og sette inn tiltak hvis det er behov.
Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Skolemiljøutvalget har bestått av to foreldre, to ansatte, to fra kommunen (inkludert rektor),
og 4 elever (leder og nestleder i elevråd, samt en elev fra 8. og 9.trinn).
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014:
Skolemiljøutvalget hadde 4 møter i 2014.
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014:
Skolen fattet 6 enkeltvedtak knyttet til § 9-a i 2014.
10. Elevpermisjoner
Rektor har ikke en oversikt over innvilgede permisjoner, ettersom kontaktlærer kan innvilge
permisjon gitt for en dag, mens rektor behandler søknader for 2 dager eller mer. I 2014 ble
alle permisjoner innvilget i henhold til opplæringsloven § 2.11. Samtidig må det nevnes at
skolen har en tett oppfølging på elever som nærmer seg 10 % eller 19 dager fravær i skoleåret.
Da gjennomføres det i første omgang møter med elev og foreldre sammen med kontaktlærer
og rektor, der elevens fravær både årsak og tiltak, drøftes.
11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Med tanke på budsjettering kommer denne prosessen litt for seint i gang til at det skal ha noen
reell innflytelse på hvordan de økonomiske rammene for skolene fordeles. Når budsjettet for
høsthalvåret legges, har ikke ungdomsskolen god nok innsikt i hvilke behov enkelte elever
har. At 25 % av årets elever på 8.trinn har svært lav lesekompetanse, hadde vi ingen kunnskap
om, da budsjettet for 2014 ble lagt.
For svært ressurskrevende elever, der det også er nødvendig med kompetanseheving hos
personal som skal arbeide med elevene, gjennomføres møter mellom barneskole og
ungdomsskole, allerede mens eleven går på 5. -6. trinn.
Rutinemessig gjennomfører rektor eller andre medarbeidere ved NUS, møter med ulike
representanter som kan gi viktig informasjon om elevene som skal starte på ungdomsskolen.
Følgende møter gjennomføres av representanter fra ungdomsskolen, først og fremst rektor:
 Møter mellom ungdomsskolen og helsesøstre på de ulike barneskolene.
 Gjennomgang av spesialundervisningsressurser som er tildelt til årets 7.trinn med
skolene og PPT.
 Ansvarsgruppemøter i vårhalvåret på barneskolen, der ungdomsskolen deltar.
 Møter med kontaktlærere på alle barneskolene.
 Møter med elevene på de største skolene.
 Møter mellom kontaktlærere på barneskole og på ungdomsskole.
 Foreldremøte i juni med elever og foreldre.
I tillegg gjennomfører barneskolene et treffpunkt for alle 7. klassinger på alle skolene i
Nærøy.
12. Foreldremedvirkning
Skolen gjennomfører møter med foreldre en gang pr halvår hvert skoleår. Alle klasser velger
to klassekontakter, der en av dem får medlemskap i FAU. Leder for FAU velges av
foreldrerådet på årsmøtet for FAU. FAU består derfor av totalt 9 foreldre. Rektor deltar også
på møtene til FAU.
FAU arrangerer temamøter for foreldre på de ulike trinnene en gang i semesteret i tillegg til at
foreldrene har arbeidsoppgaver knytte til ulike skolearrangement etter et årshjul.
Skolen oppfatter at samarbeidet med foreldrene er godt.
I 2014 hadde foreldrerådet 7 møter.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Samarbeidsutvalgets sammensetning er etter retningslinjene i Opplæringsloven, og består av 2
foreldrerepresentanter, 2 elevrepresentanter (nestleder og leder i elevråd), 2 representanter fra
de ansatte og 2 kommunerepresentanter (inkludert rektor).
13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Samarbeidet med tverretatlige tjenester er godt og nært. Skolen samarbeider mye med PPT
om enkeltelever som har spesielle behov. Helsesøster har en fast arbeidsdag i uka på skolen,
og har jevnlig samarbeid med lærere og sosiallærer. Barnevernet møter ved behov på saker
knyttet til enkeltelever der de er involvert.
Skolen har også møteplassen ”Samarbeidsteam”, som består av 3 representanter fra de ulike
trinnene på NUS, samt helsesøster, en representant fra PPT, sosiallærer, rådgiver og rektor.
Samarbeidsteam har cirka 6 møter i skoleåret, og tar for seg aktuelle saker knyttet til
enkeltelever eller elevgrupper, som oppstår gjennom året.
14. Kompetanseutvikling.
Skolen har i stor grad greid å etterkomme de kompetansekrav som stilles for å kunne
undervise i ungdomsskolen, gjennom rekruttering og videreutdanning. Likevel er vi ikke flere
ansatte enn at det merkes tydelig når viktig kompetanse forsvinner gjennom pensjonering eller
ved skifte av arbeidsplass. Engelsk (og matematikk) er fag der vi mangler noen medarbeidere
med tilstrekkelig kompetanse (minimum 60 studiepoeng) for å kunne ha nok lærere til alle
elevgruppene.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag
og studiepoeng):
I skoleåret 14/15 er det tre lærere som tar videreutdanning. Områdene er naturfag (30 stp),
pedagogikk for synshemmede (30 stp) og folkehelse (30 stp). Utdanningen i naturfag dekkes
av den nasjonale satsingen på kompetanseheving.
Skolen prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Skolen har et klart behov for engelskkompetanse i neste skoleår. Årsaken er i hovedsak
permisjoner hos ansatte med engelskutdanning.
15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Rektor vurderer arbeidsmiljøet ved NUS som godt. Vi har bevisst arbeidet med å øke trivselen
blant ansatte ettersom vi i de siste årene har rekruttert inn svært mange nye medarbeidere som
skal fungere sammen som et kollegium.
Vi har også etablert en del faste samarbeidsfora som benyttes ukentlig for å fremme
samarbeidet og delingen av kunnskap mellom ansatte. Assistenter er også med i dette
samarbeidet, noe som leder oppfatter som viktig.
Skolen har en aktiv klubb (Utdanningsforbundet), og eget verneombud.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring?
Ja.
Nærøy ungdomsskole, den 15.03.15
…Kirsti Sandnes Fjær…
Årsmelding for Kolvereid skole budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Generelt sett ligger forbrukspostene for Kolvereid skole sin del på et svært nøkternt nivå, i
noen tilfeller på et nivå som er for lavt. Dårligst stilt er vi på IKT-sida. Slik vi ligger an der er
vi på ingen måte i stand til å oppfylle målene i kunnskapsløftet. Elevmaskinene må for en stor
del skiftes ut, og vi burde ha hatt et klassesett med nettbrett. For året 2014 ble andre skoler i
kommunen prioritert i forhold til IKT, men det har medført at kommunens største skole nå
ligger veldig dårlig an i forhold til IKT, og dette er meget beklagelig med henblikk på at det
her vil være gjennomgående mangel på en av de grunnleggende ferdighetene.
Utover det som går på forbruk føler vi behov for økning i merkantil bemanning, samt at
administrasjonsressursen burde ha vært underlagt en vurdering med henblikk på økning.
Kolvereid skole er kommunens største skole, samtidig som vi er mottaksskole for et betydelig
antall fremmedspråklige elever, deriblant flyktninger. Delegasjonsvedtaket har også gitt
enhetslederne en god del nye oppgaver som det ikke er tatt høyde for. Flytting av
administrative oppgaver til et lavere nivå bør medføre at lavere nivå også får en økt ressurs til
å utføre oppgavene. Slik situasjonen er må tida brukes til å administrere, det blir mangel på tid
til å lede. Pedagogisk ledelse blir ikke gjennomført på en tilfredsstillende måte.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter. Avsatte poster til lønn er i bra balanse. Overforbruk på lønn ved sykdom og
lønn ved fødselspermisjon (skole) må ses i sammenheng med refusjon av sykepenger og
refusjon av fødselspenger. Midlertidig ansatte, annen lønn og ekstrahjelp har en sammenheng
med overføringer fra innvandringstjenesten og lærlingetilskudd. For SFO-delen er det godt
samsvar mellom faste lønninger og det som er budsjettert. Lønn midlertidig ansatte,
ekstrahjelp og vikarlønninger må ses i sammen heng med refusjoner av sykepenger og i
forhold til at SFO har økte inntekter i form av foreldrebetaling
2.2 Vikarutgifter. Kolvereid skoles utgifter til vikarer ligger høyt. Vi har Fremdeles noen
langtidssykemeldte som det er usikkert med når de vil være tilbake i jobb. I disse tilfellene vil
det være refusjoner som dekker vikarlønn. Utover det har vi deltatt i nettverkssamlinger,
utdanning og kurs, «Sol», «Alle teller», «Psykiske vansker» «Ny giv». Dette medfører
vikarutgifter og med en del kortidssykemeldinger og en del andre nødvendige kurs, vil skolen
ha en utfordring i forhold til vikarinnleie i perioder.
2.3 Driftspostene. Driftspostene for Kolvereid skole utgjør ingen stor del av budsjettet. Her
trenger vi gjennomgående mere. Flere av postene på drift er ikke brukt opp med henblikk på
sparing gjennom hele året. Etter pålegg om streng budsjettkontroll vil det også være disse
postene det er mulig å gjennomføre tiltak for å holde kontroll med utgiftene i budsjettet.
2.4 Inntektsposter. Når det gjelder inntekter så har vi her et godt overskudd, til tross for at vi
ser en svikt i forhold til budsjettet når det gjelder momskompensasjon. Refusjon av
sykepenger og fødselspenger går i mot postene 10201 og 10202. Videre har vi inntekt som
refusjon fra staten og fra fylkeskommunen. Gjelder utdanning og kursvirksomhet. Fra
innvandringstjenesten er overført 810000, som går i forhold til lønn av ansatte som jobber
med barn med flyktningestatus. Dette vil være norsklærere, språkassistenter, miljøarbeider
samt til forbruksmateriell og innkjøp av programvare.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Ved Kolvereid skole jobber vi mot å få andelen «spespedelever» ned. Vi ønsker å benytte oss
av tolærersystem der vi kan for å kunne dele klasser i mere hensiktsmessige grupper og mere
etter behov. Likevel ser vi at vi ikke når målene, særlig når det gjelder tidlig innsats. Vi har
elever som krever stor ressurs av voksne, blant annet 3 autister og en elev som vil få
diagnosen. Utover det har vi elever med spesifikke lærevansker som dysleksi som krever
særskilt opplegg. Vi har også en blind elev som i tillegg har hørselstap, og så vil vi få nye
elever som krever ressurs i den nye førsteklassen, bl.a en elev med hørselstap. En
tilfredsstillende bemanning på 1. og 2. trinn vil være to kontaktlærere på klassen samt en
assistent som grunnbemanning. Utover det må det bemannes opp i forhold til elever med
særskilte behov. Vi når derfor ikke skoleeiers målsetning om tilpasset opplæring og tidlig
innsats slik resurssituasjonen er pr. i dag.
4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
Ved Kolvereid skole har vi for inneværende skoleår lagt om tilbudet på leksehjelp til å gjelde
4-7. trinn. I tillegg gis det tilbud til alle elever med flyktningestatus, også de minste. Dette
mener vi gir et bedre tilbud og en bedre utnyttelse av ressurser.
Til sammen er det 31 elever, ca15% av elevene som benytter tilbudet. Elevene fordeler seg på
5 ulike grupper, bl.a. i forhold til språk.
Personale (bemanning og kompetanse): Leksehjelptilbudet bemannes med tre lærere og tre
assistenter. To av assistentene er språkassistenter, arabisk, somali og tigrinia.
5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
Uteområdet er generelt ikke tilpasset elever på 1-7 samt SFO og trenger vedlikehold. En del
av lekeapparatene utsettes for stor slitasje og må skiftes ut. Det er lite rom, for det innafor
budsjettet.
5.1 Vedlikehold av bygninger
Det er store bygningsmessige utfordringer både i doktorveien1 og i Øvre Kirkåsen 12.
5.2 Vedlikehold av uteområdet
Uteområdet trenger tilpasninger/oppgraderinger for 1-7. klasse og SFO. Gjerding mot
trafikkerte veier er påkrevd.
6. Måloppnåelse
1. Alle elever ved Kolvereid skole skal bli funksjonelle lesere og ha god måloppnåelse i
lesing, skriving og regning. Lesing skriving og regning inngår i alle fag. Alle lærere er lese,
skrive og regnelærere.
Måloppnåelse: Etter å gått gjennom resultatene for NP 2014 ser vi at vi ikke når målene våre.
Elevene våre er for svake i grunnferdighetene inneværende skoleår, samtidig som vi som
avgiverskole til ungdomstrinnet , ikke er fornøyd med resultatet.
2. Alle elever ved Kolvereid skole skal utvikle god sosial kompetanse gjennom PALS.
PALS er vårt store gjennomgripende satsingsområde og generelt må vi si at vi har lyktes med
denne satsinga. Her mener vi å ha god måloppnåelse for de fleste elevene.
7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Pals: er vårt gjennomgripende satingsområde gjennom mange år. Vi føler at vi har
implementert dette godt både blant voksne og elever. PALS vil fortsatt være satsingsområde
for oss, i likhet med skolene i Ytre Namdal for øvrig. Vi deltar i nettve4rkssamlinger og i
denne sammenhengen er mobbing prioritert område innen PALS.
Entreprenørskap: Entreprenørskapsplanen skal være integrert i alle fag og på alle trinn. 7.
trinn har bl.a. elevbedrift som sitt hovedområde. Øvrige trinn bruker ellers de ulike delene av
entreprenørskapsplanen i sin undervisning.
Premis: Satsing i 7. trinn, men ikke ønskelig i inneværende skoleår på grunn av at det har
vært fokus på andre sosiale tiltak på trinnet dette skoleåret.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet): Går inn i skolens generelle arbeid, både på SFO,
gjennom mat og helsefaget og i fysisk fostring daglig
Gården som pedagogisk ressurs: Har vært benyttet til en særskilt krevende elev.
Økonomisk utfordrende, godt tilbud.
Ny giv: Vi har utdannet lærere i «ny giv pedagogikk», for å kunne ha en ekstra innfallsvinkel
i forhold til tilpassa opplæring.
8. IKT i skolen/barnehagen.
Kolvereid skole når ikke målet om IKT som grunnleggende ferdighet. Målene i
Kunnskapsløftet oppnår vi ikke. Dette skyldes PC-park som er moden for utskifting, mangel
på programvare og mangel på kompetanse. Satsing på øvrige skoler i Nærøy har plassert
Kommunens største skole i en IKT-messig bakevje.
8. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Skolen har et generelt godt elevmiljø men det forekommer likevel hendelser som krever tiltak.
Ingen enkeltvedtak er skrevet på bakgrunn av §9a dette året. Vi har i midlertid
barnevernstiltak på elever og oppfølging i ansvarsgrupper og heime. Skolen har sosiallærer
som jobber mye opp mot elever som har sosiale vansker, heime eller på skolen. Helsesøster
har fast kontordag på skolen. Innafor PALS er mobbing prioritert område, samt at det jobbes
kontinuerlig forebyggende i alle klasser mot mobbing. God klasseledelse og struktur er
nøkkelfaktorer for et godt elevmiljø.
Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Leder Joar Grøtting, sekretær Jon Jarholm. Videre 3 foreldrerepresentanter og to
representanter fra elevrådet.
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 3.
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: 0
10. Elevpermisjoner
Antall søknader om permisjoner i 2014: 55
Antall innvilgede permisjoner i 2014: 55
11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Vi har faste rutiner, faste møter omkring overgang. Elever som har særskilte behov ivaretas
ekstra, planlegges i god tid og sammen med øvrige instanser som har tiltak på eleven
Beskriv kort enhetens rutiner for overgang til/fra enheten. Vi har godt innarbeidede
rutiner. Møter på ledelsesnivå og på kontaktlærernivå. Nonstop Nærøy er et treff for alle 7.
klassinger i Nærøy, der en av skolene samler alle i 7. kl til en aktivitetsdag. Alle elever starter
i en helt ny klasse på NUS.
Neste skoleårs skolestartere har rutinemessig innskriving og førskoledager der de får treffe
sine nye klassekamerater og bli kjent med voksne i klassen.
12. Foreldremedvirkning
Det er fast møter for kontaktlærere og foreldrerepresentanter hver høst. Klasseforeldremøter
og foreldresamtaler hver høst og vår. Utover det deltar foreldre i samarbeidsutvalgsmøter og
møter i SMU. Rektor møter i FAU sine møter. Skolen har et godt fungerende og engasjert
FAU. Ved behov settes det opp møter for elever som trenger det, også i forhold til samarbeid
med andre etater.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: Leder Joar Grøtting, sekretær
Jon Jarholm. To representanter fra skolen, en fra andre ansatte, tre foreldrerepresentanter.
13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Vi har fast rutiner for samarbeid med andre etater. Når det gjelder PPT så er rutinene under
revisjon. Barnevern samarbeider vi med ved behov. Det er meldt «relativt mange»
bekymringsmeldinger fra Kolvereid skole. Vi har lav terskel for bekymringsmeldinger.
Helsesøster har kontor og fast kontortid på skolen. Går inn i bl,a ansvarsgrupper på
enkeltelever og har elever til samtaler.
14. Kompetanseutvikling.
Kolvereid skole har et kollegium med høy faglig kompetanse. Vi har mangel på kompetanse i
musikk, spesped og IKT. Dette vil være prioritert ved hovedutlysinga av stillinger i vår.
Andelen menn er ønskelig å høyne. Pr d.d. er andelen menn ca 10%.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag
og studiepoeng):6 av personalet tar videreutdanning 3 psykisk helse barn og ungdom (10 stp)
1 engelsk 30stp, 1 naturfag 30 stp, 1 rektorutdanning 30 stp.
Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Behov IKT, spesped og musikk, minst 30 stp hver.
15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Kollegiet er godt og det er humor på arbeidsplassen.
Det fysiske arbeidsmiljøet preges av variabelt inneklima, trangboddhet på arbeidsrom og
klasserom. Vernerunde er prioritert.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring? Ja.
Kolvereid skole, den 13.03.15
Jon Jarholm
Årsmelding for Nærøysundet skole budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Skolen hadde i 2014 en tilfredsstillende timeressurs til undervisning. Skolen klarte i 2014 å gi
elevene et godt tilpasset opplæringstilbud med de rammene den hadde.
Ledelsesressursen ved skolen er på 84,41 %. Dette bør den fortsatt være da oppgavene til
rektor ikke ser ut til minke.
Skolen har et godt samarbeidende kollegium som er godt kvalifisert. Dette kollegiet gjør en
utmerket jobb. Formelle kvalifikasjoner dekker stort sett alle fag i grunnskolen. Det hadde
vært ønskelig at noen hadde videreutdanning i engelsk.
Skoleassistentene er også viktige og dyktige arbeidstakere for skolen.
Skolen sin renholder gjør en utmerket jobb. Det er skinnende rent ved skolen takket være
henne.
Skolen har godkjente lærebøker i alle fag, men noen læreverk er veldig slitt og moden for
utskifting.
I 2014 ble det kjøpt inn et klassesett med pulter og stoler. Skolen har nå nye pulter på alle
trinn.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter.
Budsjetterte lønnsutgifter på lærere og assistenter var samlet på 6 575 167 kr. (Art 10101 og
10104 tjeneste 20208 og art 10100 og 10104 tjeneste 21508.) Regnskaper på de samme
artene viser et forbruk på 6 862 412 kr. Skolen har et merforbruk på 287 245 kr.
Merforbruket skyldes i hovedsak at det var budsjettert for lave utgifter på disse artene. I
tillegg tok skolen i mot en lærling hvor lønnsutgiftene ikke var budsjettert.
2.2 Vikarutgifter.
Budsjetterte vikarutgifter var samlet på 187 000 kr. Regnskapet viser et forbruk på 198 060
kr. Et merforbruk på 11 060 kr. Merforbruket er svært lite sette i lys av vikarbehovet ved en
langtidssykemelding høsten 2014.
2.3Driftspostene.
Disse går i balanse. Skolen burde brukt penger på nye lærebøker.
2.4 Inntektsposter.
De budsjetterte inntektene var på 256 400 kr. Regnskapet viser at inntektene er på 1038775
kr. Inntektsdelen er altså 782 375 kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak tre
forhold. Det ene er refusjon fødselspenger, det andre er refusjon sykepenger og det tredje er
refusjon fra andre kommuner.
Regnskap 2014 Budsjett 2014
Økt inntekt 2014
Refusjon fødselspenger
-147 527
0
147 527
Refusjon sykepenger
-222 071
0
222 071
Ref. fra andre kommuner -353 781
-42 000
311781
I budsjettarbeidet sitter ikke rektor på informasjon om eventuelle fødselspermisjoner, om det
er noen som blir alvorlige syke eller om det kommer elever som har hjelpebehov fra andre
kommuner. Dette er årsaken til at disse inntektene ikke var lagt inn i budsjettet.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Elevene som PPT tilrådde timer til spesialundervisning fikk disse innvilget i 2014. Skolen gir
et tilpasset opplæringstilbud til alle elevene. På alle klassetrinn lages ukeplaner. Hvert
klassetrinn har igjen ulike planer som er tilpasset de ulike elevene på trinnet. Ulikhetene på
planene går i hovedsak på mengde og vanskegrad. Styrkingstimene går til klasser/grupper
med økt behov.
4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
SFO ved skolen fungerte godt. Ingen elever benyttet helårstilbudet våren 2014. Fem elever
benyttet helårstilbudet i SFO høsten 2014.
Leksehjelpsordningen fungerer bra, men det er få elever som benytter denne. Årsaken til at få
elever benytter leksehjelpsordningen skyldes problemene med skyss. Fra høsten 2014 var det
elever på 5. – 7. trinn som fikk tilbud om leksehjelp.
Hvor stor andel av elevene benytter disse tilbudene?
SFO. Skoleåret 2013/2014 var det 11 elever som hadde plass i SFO. I skoleåret 2014/2015 er
14 elever som har SFO plass. 5 av disse har helårstilbud.
Leksehjelp. Av totalt 54 elever er det bare 7 elever som benytter leksehjelpordningen.
Personale (bemanning og kompetanse):
I tillegg til leder arbeider 2 assistenter på SFO. En av disse er utdannet barne- og
ungdomsarbeider og den andre har godkjent deler av førskolelærerutdanningen. De har god
kompetanse på SFO drift.
5. Skoleanlegget
5.1 Vedlikehold av bygninger
Innvendig er skolebygningene jevnt over i god forfatning.
Tak over gammel inngang på nord – øst siden av gammelbygningen må repareres før det
ramler ned. Gymnastikksalen trenger en oppussing både inn- og utvendig.
Garasjeport til garasje bak gymnastikksalen bør byttes. Gymnastikksalen ble malt opp på
sommeren i 2014. Flott.
5.2 Vedlikehold av uteområdet.
Vaktmester hjalp til med noe av vedlikeholdet på uteområdet. Skolen har ballbinge,
grusbane, drivhus med grønnsakshage og et uteområdet som gir god mulighet for frie
leikeaktiviteter.
6. Måloppnåelse
Skolens vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2014/2015
Gjennomføre 6. skoleår med PALS.
Viser til punkt 6A og de sentrale satsingsområdene.
Implementere og etterleve leseplanen som ble tatt i bruk i 2013.
Leseplanen etterleves. Alle elever har daglige leseøkter på skolen og leselekse heime. På
småskoletrinnet gjennomføres lesekvarten. (Foresatte må skrive under på at eleven har lest
heime eller at eleven har blitt lest for.) Det leses i alle fag. To lærere har blitt kurset i
systematisk observasjon av lesing.
Entreprenørskap. Fortsette arbeidet med lokal bedrift og videreutvikle dette. Ha elevbedrifter på
minst et klassetrinn.
Har partnerskapsavtale med Sinkaberg-Hansen A/S. 5. klassen var på en dags bedriftsbesøk på
Marøya og personalsjef F. Lauritsen ved SinkaBerg-Hansen informerte om bedriften for de samme
elevene på skolen. Samarbeidet er formalisert.
Det er elevbedrifter på 6. og 7. klassetrinn.
Økt innsats for mer fysisk aktive elever.
Elevene er aktive i friminuttene. Det er fotball i ballbingen og på grusbanen. Slåball på
plenen øst for skolen og ellers stor aktivitet. Skolen benytter ”Fagervollen” som er et uteskole
område som ligger 2 km fra skolen i retning Holand. Elevene på småskoletrinnet går dit
minst en gang hver fjortende dag.
Ellers har skolen ikke innført et system med daglig fysisk aktivitet for alle elevene. Skulle vi
ha gjort det måtte vi ha tatt undervisningstid fra alle fag. I en tid hvor det er fokus på faglig
utbytte har vi ikke tatt oss tid til den daglige trimmen.
Målet er oppnådd for hovedtyngden av elevene.
7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Pals
Skolen er inne i sitt sjette år med satsing på PALS. Skolens framdriftsplan for PALS arbeidet
er fulgt. Lærerne har annenhver uke faste PALS møter.
Målet er fortsatt å redusere atferdsproblematikk ved å ha fokus på og innlæring av positiv
atferd.
Problematferden ved skolen er lav selv om vi fortsatt har noen få episoder med enkeltelever.
De voksne har blitt flinkere til å ta elevene i det gode de gjør.
Elevene kjenner reglene for de ulike områdene og de vet også hva som forventes av dem. Når
en elev bryter en regel for riktig atferd får denne en ”hendelsesrapport”. Rektor får denne
”hendelsesrapporten” og registrerer hendelsen. Rektor har dermed oversikt over alle
regelbrudd ved skolen. Rektor vet hvilke elever som får anmerkninger, hvorfor de får dem og
hvem av de voksne som skriver dem ut.
Skolen har sitt eget atferdsstøtteteam som består av fire personer. Dette atferdsstøtteteamet
har utarbeidet individuelle atferdsstøtteplaner for to elever. Skolen har månedlige møter for
hver av de 2 elevene med atferdsstøtteplan. Møtene er delt i to. Først er det et arbeidsmøte
hvor atferdsstøtteteamet og lærerne/assistentene som har eleven deltar. Hvis det er behov
deltar helsesøster og/eller PPT på arbeidsmøtet. I den andre delen av møtet deltar også
foresatte og elev. På grunn av de hyppige møtene med ansatte, heimen og eleven klarer vi å
følge opp den enkelte elev med atferdsstøtteplan på en god måte. Denne oppfølgingen er
hovedårsaken til at vi i 2014 ikke hadde enkeltvedtak etter opplæringsloven § 9A.
De ansatte har vært med på drøftinger og de vet hvordan regler/rutiner skal oppfattes og
etterleves. Felles holdninger og tilnærmet like reaksjoner fra de ansatte på ønsket/uønsket
elevatferd er viktig. Nærøysundet skole har på grunn av PALS blitt en mer samkjørt skole.
De ansatte er en mer samstemt gruppe. Rektor er veldig fornøyd med framgangen og
resultatene av PALS arbeidet.
Entreprenørskap (grunnskolene)
Viser til skolens punkt 5 om måloppnåelse.
Premis
Kjærlighet og grenser” for elever og foresatte på 7. klasse ble ikke gjennomført i 2014.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Viser til skolens punkt 5 om måloppnåelse.
8. IKT i skolen.
På datarommet finnes 14 stk stasjonære pcer som har nettilgang. Ellers har skolen 16 bærbare
elevpcer som også har nettilgang. På alle disse pcene er det lagt inn programvare som brukes
i spesialundervisningen.
Skolen fikk kommunale midler til innkjøp av nye pcer til elever og ansatte. I tillegg har
skolen kjøpt inn 2 stk SmartBoard. I 2014 ble det også kjøpt inn 12 Ipader. Skolen har nå et
klassesett med 25 Ipader.
IKT kompetansen blant personalet er noe varierende, men alle lærere bruker IKT daglig og
alle planer blir laget digitalt. Skriftlig kommunikasjon lærerne imellom foregår i all hovedsak
digitalt. Læringsplattformen Its learning benyttes.
Noen klasser bruker IKT mer enn andre, alt etter kunnskapene til den enkelte lærer.
Nettsidene til læreverkene brukes jevnlig i undervisningen.
9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Skolens fysiske miljø. Vi vet at mange av elevene på de eldste trinnene ikke er fornøyd med
toalettforhold og garderobeforhold i gymnastikksalen. I skrivende stund er resultatene fra
elevundersøkelsen i 2014 ikke offentliggjort. Disse offentliggjøres 12.3.15.
Skolens psykososiale miljø. Vi voksne mener at elevmiljøet ved skolen har bedret seg etter at
vi begynte å jobbe med PALS. Skolen har egne planer for de elevene som har atferdsvansker.
Alle regelbrudd som oppdages blir registrert og dokumentert. Heimene blir informert om
regelbrudd. Læringsmiljøet har vært godt i 2014 fordi det har blitt mer ro i klassene, vi
kommer raskere i gang med undervisningen og de ansatte har større forventninger til elevene.
Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Camilla Vågan (politisk valgt)
Ida Bertine Arnøy (elevrepresentant)
Kristoffer tangen (elevrepresentant)
Veronica Johansen (foreldrerepresentant)
Ann Mari Sørensen (foreldrerepresentant)
Bente Buvarp (ansatt)
Tor A Larsen (sekretær og rektor)
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 2
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: 0
Skolens arbeid med PALS og atferdsstøtteplaner er årsaken til dette. Viser her til punkt 7A PALS og den grundige jobben vi gjør med noen enkeltelever
10. Elevpermisjoner
Antall søknader om permisjoner i 2014: 26 (gjelder søknader for to dager eller mer)
Antall innvilgede permisjoner i 2014: 26 (gjelder søknader for to dager eller mer)
11. Overgang barnehage – barneskole.
Det er gjennomført ”innskolings-dager” for skolebegynnerne vinteren/våren 2014 med 7
økter på skolen. Tilbudet er populært blant skolebegynnerne og deres foreldre – samt for
elevene på 1. trinn som er vertskap for førskolebarna. Skolestarterne høsten 2014 var bra
kjent med lokaler, sin kontaktlærer og noen andre voksne ved skolen. Skolen mener at vi er
dyktige i arbeidet med overgangen barnehage -skole.
12. Overgang barneskole – ungdomsskole.
Her ble i hovedsak ungdomsskolens program fulgt. NUS ved rektor har svært gode rutiner for
oppfølging av elevene fra barneskolene.
Ungdomsskolen ble informert om de enkelte elevers behov for tilrettelegging på
ungdomsskolen av kontaktlærer ved Nærøysundet skole
13. Foreldremedvirkning
Før hvert foreldremøte samtaler kontaktlærer og klassekontakter for å sette opp sakliste for
foreldremøtet.
Rektor informerer kontaktlærerne om saker som rektor ønsker de skal ta opp på
foreldremøtene.
Elevenes individuelle arbeidsplan inneholder informasjon fra kontaktlærer og gir samtidig
mulighet for tilbakemelding fra foresatt. Foresatte skal skrive under på at de har fått
opplysningene på elevens arbeidsplan.
Rektor deltok på alle møter sammen med FAU i 2014. Styret i FAU består av en av
klassekontaktene fra hver klasse.
Generell vurdering av situasjonen
Skolen opplever fortsatt ikke at foreldreengasjementet er spesielt stort når det gjelder
innhold, resultater og kvalitet i skolen. Rektor opplever større engasjement fra foreldrene når
det gjelder saker som leikemuligheter i friminutt, elevtrivsel og forhold på bussen.
Hovedtyngden av foreldrene stiller opp på dugnader på skolen.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2013/2014:
Camilla Vågan (politisk valgt)
Berge Hasfjord (elevrepresentant)
Tine Sørensen (elevrepresentant)
Ellinor Ramfjord (foreldrerepresentant)
Vidar Hasfjord (foreldrerepresentant)
Bente Buvarp (ansatt)
Trude T Skage (ansatt)
Tor A Larsen (sekretær og rektor)
14. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Helsesøster har ca. 20 faste kontordager ved skolen. Skolen opplever at samarbeider med
helsesøster er svært godt. Det er et ønske at helsesøster er mer til stede ved skolen.
PPT har ikke faste kontordager ved skolen, men de er jevnlig innom for å følge opp
enkeltelever som skal utredes eller for å delta i ulike møter om enkeltelever. Skolen opplever
at samarbeidsviljen og samarbeidsklimaet er godt med PPT. De ansatte der stiller opp når
skolen har behov for det.
Skolen samarbeider godt med barnevernstjenesten når det er naturlig. Vi opplever at
samarbeidet og hjelpen fra barnevernstjenesten er god og klart bedret de siste år.
Skolen føler at den får hjelp fra BUP, men det er krevende å få svar og holde kontakten med
BUP.
15. Kompetanseutvikling.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag
og studiepoeng): 0
Skolens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Leseopplæring. Minst 30 studiepoeng
Engelsk. Minst 30 studiepoeng
16. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Arbeidsmiljøet ved skolen er godt. Det er en lett tone mellom alle ansatte. Sykefraværet er
fortsatt lavt.
Medarbeidersamtaler har blitt gjennomført med alle.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring?
Ja, men det er noen år siden verneombudet hadde HMS – opplæring.
Nærøysundet skole den 9.3.15
Tor Arve Larsen
rektor
Årsmelding for Abelvær oppvekstsenter budsjettåret 2014
1 Vurdering av ressurssituasjonen
Personalsituasjonen med tilstrekkelig rammetimer og faglig kompetanse og utdanning er god.
Vi har flere lærere i delstillinger og det kan være utfordrende på kontinuiteten og den interne
kommunikasjonen i perioder.
Leder valgte å si opp funksjon som Entreprenørskapskontakt i kommunen på grunn av for
mange roller og ansvarsoppgaver som vanskelig lot seg kombinere. Opplever nå at det var en
riktig beslutning i forhold til den funksjonen og lederansvaret.
De budsjetterte rammene til drift er lave og noen større investeringer er det ikke rom for
innenfor den ramma vi har nå. IKT sida har vært prisgitt de felles overføringene vi har fått
hittil og det melder seg stadig nye og økte behov for IKT utstyr både hos personalet og
barnegruppen på skolen og i barnehagen. En årlig budsjettpott på IKT burde hver enhet ha
hatt inn i driftsbudsjettet sitt som kunne favne om denne utgiften der.
Mål om samkjøring på svømmeopplæringa har vi fått til denne høsten/vinteren da elevtallet
ble lavere og vi kunne bruke en felles buss til Kolvereid. Vårens svømmeopplæring måtte
gjennomføres delt på små og mellomtrinn og utgiftene ble noe større enn vi ønsket. Vi måtte
bruke to busser til svømmehall på Kolvereid. Vi fikk et merforbruk på kr 4 000,- på
ekskursjonsregnskapet vårt.
Det totale regnskapsresultatet viser at Abelvær oppvekstsenter har brukt 97 % av budsjettet
og har et mindre forbruk på kr 102 000 enn forventa.
2 Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter.
Regnskapsresultatet på lønn faste stillinger for lærere og assistenter på hele senteret viser at
vi holdt oss innenfor budsjettert ramme.
På tjenestene isolert sett så hadde barnehagen en merforbruk på 5 %, mens skole hadde et
mindre forbruk på 1 % og SFO et mindre forbruk på 21 %.
Lønnsutgiftene til barnehagen var noe underbudsjettert, det ble så i høst foretatt en
budsjettregulering som dekket inn noe av avviket, ikke alt.
Totalt hadde vi et mindre forbruk på lønn på kr 36 000 for hele ansvarsområdet.
2.2 Vikarutgifter.
Barnetallet i barnehagen har variert veldig gjennom hele dette året og på våren var det mange
barn i barnehagen og bemanninga måtte holdes etter det barnetallet.
Etter høstens oppstart var det noe færre barn og det ble da plutselig overbemanning og som vi
ikke umiddelbart fikk gjort noe med. Vi hadde kapasitet i egen bemanning til å dekke
eventuelle vikarbehov.
Regnskapet til vikarutgifter totalt balanserte godt, etter at refusjon for sykepenger er tatt med.
2.3 Driftspostene.
Totalt sett så har vi et mindre forbruk, selv om noen arter har merforbruk.
2.4 Inntektsposter.
Inntekstpostene vi har budsjettert med er foreldrebetaling på barnehage, SFO og matpenger
på begge tjenestene.
I barnehagen har vi tatt inn ca.kr 13.000,- mer enn forventa på foreldrebetaling og mat, mens
matutgiftene var på kr 2000,- mer enn vi forventa. På SFO fikk inn kr 2 000,- mindre enn
forventa på mat.
Andre inntekstposter er oppgjør for deltakelse på studie Psykisk helsevern for barn og unge
gjennom oppvekstprogrammet og dekning av skolefrokost av FAU.
3 Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Vi har ikke hatt elever med ressurser til spesialundervisning verken i barnehage eller skole i
2014.
Vi er små enheter og vi imøtekommer alle barna med tilpassa stimulering og opplæring, og vi
i arbeider aktivt med tidlig innsats gjennom tiltak i barnehagen og skolen.
4 Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
SFO tilbudet gis i barnehagen for elever på 1.-4.trinn.
Tilbudet følger årsplanen til barnehagen. Tilbudet på onsdager som er heldagstilbud er styrka
med egne tilrettelagte aktiviteter, og da et samarbeid med de eldste barna i barnehagen.
Det har vært to av 9 mulige elever som har benyttet seg av tilbudet på våren 2014, mens kun
en elev av 5 mulige benyttet tilbudet denne høsten. Det er helårstilbudet som foretrekkes.
Leksehjelpsordningen gis hver onsdag fra 11.30-13.30 for 4.-7.trinn.
Det er 5 av 7 mulige som benytter seg av ordningen. Vi har en lærer som leksehjelper.
Etter erfaringer med at det var de eldre elevene som trengte leksehjelp så valgte vi å legge
leksehjelpordningen på 4.-7.trinn. Dette er en ordning som vi opplever fungerer bra.
5 Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
5.1 Vedlikehold av bygninger
Kort vurdering av situasjonen – generell tilstandsbeskrivelse samt gjerne en vurdering av
lokalenes egnethet/funksjon/behov for bygningsmessige tiltak ut over ordinært vedlikehold.
Totalt sett er senteret godt vedlikeholdt og har god tilstandsbeskrivelse. Innvendig fikk
senteret utbedret sitt Mat- og Helserom i 2013 og avtrekksvifter over stekeovnene ble
montert i 2014.
Utvendig er det deler av bygget og flere vinduer på bygget har et stort behov for skraping og
maling. Hvis ikke dette skjer medfører det at kostnadene blir langt større.
Det er lekkasje på tak/vegg mellom nytt og gammelt bygg. Taket på den eldste delen av
bygget er meget dårlig. Det er fare for lekkasjer og det har falt og kan falle skiferstein ned i
uteområdet. Det er nå deler av uteområdet som er sperret av på grunn av den faren.
Eiendomsavdelinga \ drift og utvikling i kommunen har plan om å få utbedret taket i 2015.
Rømningsdøra i 1.etasje er ødelagt og burde vært skifta.
Innendørs er det neste som en nå bør sette fokus på, er sløydsalens renovering – og
utformingsbehov, da sett i relasjon til de pedagogiske oppgavene i kunst- og håndverksfaget.
Enkelte klasserom og ganger er slitte og burde ha vært malt opp.
5.2 Vedlikehold av uteområdet.
Kort vurdering av situasjonen, spesielt i forhold til lekeapparater – for øvrig en generell
tilstandsbeskrivelse.
Uteområdene er også preget av flere variasjoner i underlag for å bevege seg på og det er bra.
Vi har et flott uteområde med mange nye leikeapparater som gir muligheter til variasjon i
utfoldelse. De nye apparatene er godkjente og trenger oppfølging for å bevare sikkerheten.
Vi har fortsatt noen gamle apparater som har større vedlikeholdsbehov.
Det som nå er den største utfordringa i uteområdet er at det mangler. Flere lyspunkt er
defekte og vi har blitt lovet utbedringer i lengre tid. Både barnehagen og skolen starter dagen
sin tidlig og det er ikke forsvarlig på vinterstid å ha det så mørkt i uteområdet.
6 Måloppnåelse
Visjon for hele senteret: Miljø for alle og alle for miljø!
Delmål 1.
Elevenes utbytte av opplæringa, forvaltning og skolebasert vurdering
Vi har stor fokus på dette med elevens utbytte av opplæringa da gjennom arbeid med fokus
på at elevene skal kjenne til hva som er forventa av dem, underveisvurdering og arbeid med
lokale læreplaner. Vi arbeider med dette området, men vi vil og må fortsette med i hele 2015.
Delmål 3; Grønt flagg, Folkehelsearbeid; rus, psykisk helse, sunt kosthold, fysisk aktivitet,
Entreprenørskapsarbeid.
Det har blitt jobbet godt med ”Grønt Flagg” på hele senteret og vi ble på våren 2014
sertifisert. Vi ønsker å videreføre dette arbeidet og ny prosjektplan er laget med mål om
kildesortering og såing som tema for 2015. Vi har faste miljørådsmøter og en elev som er
miljøsjef. Dette arbeidet gjelder hele senteret
Høsten 2014 satte vi opp ”Prøysenforestilling” for hele senteret høsten 2014. Dette arbeidet
virket meget positivt for miljøet. Forestillinga ble vist fram for foreldrene før jul.
Som et rusforebyggende arbeid vil. 6.-7.trinn gjennomføre deler av ”Kjærlighet og grenser”
våren 2015. Opplegget var basert på at også heimene skulle delta på kveldstid, noe dem ikke
viste noen interesse for å delta på. Så kun et opplegg med elevene vil bli gjennomført dette
skoleåret. Så vil en forsøke å få med å få i stand hele opplegget inkludert med foreldrene
neste skoleår.
Gjennom faget mat og helse på skolen jobbes det aktivt med sunn mat- tradisjoner i praksis
og holdninger. I flere fag og gjennom bl.a PALS og programmet ”Det er mitt valg” jobbes
det aktivt mot styrking av den psykiske og fysiske helsen blant elevene.
Entreprenørskapsarbeid er lagt inn i årsplanene og gjennomføres derifra.
7 Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Pals (barneskolene)
PALS er et av satsingsområdene og dermed utviklingsmålene for 2014-15.
Viser til evaluering av utviklingsmålene i punkt 6
LØFT(barnehagen)
Barnehagen jobber med LØFT, gjennom skrytemøter, skrytekortene og positive
tilbakemeldinger til barna.
Entreprenørskap (grunnskolene)
Abelvær oppvekstsenter har implementert den kommunale entreprenørskapsplanen på alle
trinn i fagårsplanene.
Skolen jobber også aktivt med å tenke nye løsninger og arbeidsmåter i opplæringa for at
læringseffekten og utbytte skal bli enda bedre for elevene.
Premis
Viser til punkt 6.
Skolen har ”Det er mitt valg” som verktøy og skal gjennomføres på hele skolen. Dette
verktøyet vil virke positivt og styrker holdningsarbeidet blant elevene.
Barnehagen har sin egen handlingsplan for oppfølging ved mistanke om rus i heimen. Den
følges opp og de ansatte har loggføring på ting som uroer bekymrer, som følges opp om det
blir nødvendig.
Skolen har også innført loggføring.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Barnehagen jobber etter den helsefremmende planen. De ansatte i barnehagen deltok på ei
samling om dette temaet på HINT våren 2014 og på høstens felles planleggingsdag.
Barnehagen vil videreføre samarbeidet med folkehelsekoordinator våren 2015 for ytterligere
styrking av dette arbeidet.
De har blitt gjennomført Fiskesprell med barnegruppa.
5.-7.trinn vil ha fiskesprell i mat og helsefaget denne våren 2015.
Med tanke på å styrke fysisk aktiviteten og kroppsøvingsfaget så har vi ansatt faglærer i
kroppsøving på skolen.
8 IKT i skolen/barnehagen.
Alle lærere i barnehagen og skolen har egne bærbare maskiner. Assistentene har en felles
bærbar maskin.
Vi har kjøpt inn både elev og lærermaskiner og gamle lærermaskiner er gjort om til
elevmaskiner.
Vi har IKT kontakt ved skolen som har ansvaret for IKT. Vedkommende har tatt datakortet
for ei tid tilbake og kompetansen innfrir skolens behov.
Barnehagen:
Barnehagen har egen bærbar maskin som holder kravene til den type aktiviteter de har.
Skolen:
Skolen har pr dags dato 10 elevmaskiner.
Vi har kjøpt inn maskiner som står fast på to klasserom der det er montert projektorer. Vi har
også kjøpt inn og montert høytalere til på disse to romma.
Hadde et mål om at alle lærere som bruker IKT mye burde ha hatt hver sin dockingstasjon.
Det har vi ikke klart å innfri.
To nye fotoapparat er kjøpt inn, et til barnehagen og et til skolen.
Ipader i opplæringa var ønskelig, både i barnehagen, skolen, administrasjon og lærerne. Det
har vi valgt å utsette til kommunen får en felles strategi på innkjøp og bruk av Ipader.
9 Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Barne- og elevmiljøet er trygt og godt! Det er et lite miljø som virker oversiktlig. Ingen
tilfeller av mobbing avdekket i mobbeundersøkelsen på skolen i høst. Alle elevene er aktive i
friminuttene og gir uttrykk for at de er trygge i miljøet.
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: To møter
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014: Ingen
10 Elevpermisjoner
Antall søknader om permisjoner i 2014: 2 søknader mottatt
Antall innvilgede permisjoner i 2014: 2 permisjoner innvilget
11 Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Barnehagen og skolen er i samme bygget og det er helt naturlig med pedagogisk samarbeid.
Barnehagen og skolen har en samarbeidsplan om overgangstiltak. Det er satt opp felles
sentertimer hver 4.uke der samarbeidstiltak drøftes, planlegges og evalueres.
Til enheten skole;
Barnehagen og skolen samarbeider om overgangen gjennom faste aktiviteter for alle førskole
- og skolebarna gjennom hele året, gjennom ulike tema.
Skolen gir tilbud om førskoleuke /tilbud til skolestarterne. Den gjennomføres årlig, som regel
tidlig i mai. Det å strekke ut dette opplegget noe mer over tid har vi konkludert med ikke er
nødvendig, for vi samarbeider så mye gjennom hele året. Det er drøftingsmøter mellom det
pedagogiske personalet om enkeltbarnet og hva som er viktig for 5-årsklubben å arbeide med.
Ved at vi er organisert som senter så har senterleder tidlig kjennskap til enkeltbarnet og dens
utfordringer. Senterleder kan være med å påvirke styrkinger, innhold og satsinger som kan
styrke overgangen.
Gjennom organiseringa har vi felles visjon og kan jobbe mot en rød tråd i arbeidet hele
barnehage- og skoleløpet. Det samarbeides med barnehagen(e) som har barn som er
skolestartere hos oss om førskoledagene. Informasjon om enkeltbarnet hentes inn etter
samtykke fra foresatte.
Fra enheten til NUS;
Senteret jobber aktivt med det faglige læringsutbyttet og for å gjøre overgangen til
ungdomstrinnet god. Vi motiverer og oppmuntrer elevene til det å gå over på
ungdomstrinnet.
Vi observerer og fanger opp elevenes syn på overgangen og kan være med å trygge
overgangen gjennom dialoger. Helsesøster involveres også i dette arbeidet.
Vi tar initiativ til møter der det gjennomføres overgangssamtaler med NUS og PPT om enkelt
elever med spesielle behov. Vi har ikke hatt behov for slike møter.
Vi deltar vi på den generelle faglige drøftinga NUS tar initiativ til. Det har ikke vært
gjennomført på flere år. Det er et ønske om at dette gjeninnføres.
Skolen bruker mye tid på å forberede 7.trinnet mot vårens ”Non Stop” tilbud. Dette tilbudet
er også meget verdifullt for overgangen. Her får elevene bli kjent med noen nye fjes som
igjen virker betryggende på skolestarten.
Skolen bidrar aktivt for at NUS sin interne plan blir godt forankret blant lærerne på trinnet,
elevene og foreldrene.
Skolen er aktiv pådriver for at trinnet her på skolen organiserer elevkvelder der jevnaldrende
inviteres og bidrar aktivt til å motivere alle elevene til også å delta på andre skoles
invitasjoner.
Vi ser av erfaring at flere treffpunkt trygger overgangen både bra barnehage til skole og fra
barneskole til ungdomsskole.
Det er også viktig å få opp møteplassene for lærere på barnetrinnet og ungdomstrinnet igjen.
12 Foreldremedvirkning
Valg av nye foreldre- og klassekontakter skjer på vårens foreldre - og klasseforeldremøter.
Rektor inviterer foreldre - og klassekontaktene til møte raskt etter oppstarten om høsten.
Rektor gjennomgår foreldre og klassekontaktrollen i disse funksjonene og orienterer en del
om satsinger som senteret har for det neste samarbeidsåret.
Rektor har også som mål å innkalle til første Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalgsmøtet
innen de tre første ukene på høsten. Rektor gjennomgår da først hva utvalgene skal jobbe
med og mot. Foreldrene har her stor mulighet til påvirkning av retninger for året.
Innen utgangen av september skal felles foreldremøte for barnehage og skole gjennomføres.
Senteret og foreldrene samarbeider om innholdet. Det å ha et felles møte så tidlig på høsten
kan være nyttig for å få informert og delt den felles orienteringa for hele senteret samtidig.
Noe samkjøring av kveld med et foreldremøte for enten barnehagen eller klassetrinnene
gjennomføres om det lar seg gjøre, for dermed å spare kvelder for foreldrene.
Barnehage, klassevise foreldremøter for barnehagebarna, 1.-4. og 5.-7.trinn gjennomføres
noe senere. Heimene har anledning til å komme med sitt syn på tiltak i barnehagen eller på
skolen og for fritida. Årsplanene for skolebarna ligger på Its learning og kan hentes ned av
foreldrene der eller at de får dem av oss om de ber om det. Barnehagens årsplan deles ut etter
at den først er tatt opp med foreldrene, så tatt opp og vedtatt i Samarbeidsutvalget.
Det gjennomføres to utviklingssamtaler med alle heimene gjennom året. Disse samtalene har
enkeltbarnet som fokus. Heimene til skolestarterne innkalles til en oppstartsamtale med
kontaktlærer innen de første ukene på høsten.
Generell vurdering av situasjonen
Foreldremedvirkninga er generell god. Ønsket er at FAU ser viktigheten av økt innsats og
stimulering av aktiviteter også på fritida for barna på senteret, men det er få foreldrepar å dele
arbeidet på og belastinga kan bli fort stor på noen få om ikke alle foreldrene stiller opp og
hjelper til.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:1 representant fra
undervisningspersonalet, 1 representant fra barnehagepersonalet, 2 representanter fra
foreldrerådet, 2 representanter fra elevene, 1 representant fra de andre ansatte,1 representant
fra kommunen og rektor som kommunal representant.
13 Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Vi har hatt noe samarbeid med PPT og barnevernet i 2014. Samarbeidet har vært godt.
Helsesøster har faste møtedager her og vi får da naturlige treffpunkt for nyttige drøftinger.
Tannlegetjenesten hadde vi ikke samarbeid med i 2014.
Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og
tverretatlige instanser.
Det er kun helsesøster vi har faste dager på samarbeid med. PPT kommer hit om vi melder
inn behov. Barnevernet var her på våren 2014 og gjennomgikk hvordan barnevernet jobber
og hvordan vi skal melde inn bekymringsmeldinger. Utover det har vi samarbeidet med
barnevernet slik som det forventes vi skal gjøre iht. lovverket.
14 Kompetanseutvikling.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/ barnehageåret 2014/2015
(fag og studiepoeng):
Rektor fullførte 10 studiepoeng ”Psykiske helsevern for barn og unge ” i desember 2014 i
regi av oppvekstprogrammet og HINT.
Denne våren er det ingen som deltar på noen etter eller videreutdanning. Rektor kom inn på
stipendordning i den statlige videreutdanninga i faget engelsk, men valgte å avstå fra tilbudet
da det vanskelig lar seg lå gjennomføre sammen med rektor/senterlederansvaret.
Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
En assistent fullførte barne- og ungdomsarbeiderfaget våren 2014. En assistent til vil fullføre
det samme faget i februar 2015.
Skolen har ingen lærere med formell utdanning i engelsk og musikkfaget. Så skolen har da et
behov for lærere med formell utdanning i disse fagene. Flere lærere med norsk og naturfag i
sitt fagfelt er også ønskelig.
Pedagogisk leder deltar på den kommunale kompetansehevinga i samarbeid med Dronning
Maud dette året.
15 Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Etter signaler fra verneombudet med flere på senteret har bildet av arbeidsmiljøet endret seg
noe fra i fjor. Årsaken til dette kan være flere forhold og som vi må få gjort noe med.
Vi er en liten og sårbar enhet på mange vis. Gjennom våre ansvarsområder har og er vi nødt
til å foreta noen upopulære grep og slike grep påvirker fort vårt arbeidsmiljø på godt og ondt.
Både når det gjelder innad og utad i organisasjon.
Vi er i ferd med å legge en plan for å dette arbeidet og vil søke hjelp av arbeidslivssenteret
eller Aktimed /BHT for å hjelpe oss videre i dette arbeidet.
Arbeidstakerne meddelte at omgangsformen og tonen var god på arbeidsplassen i fjor, så vi
får forsøke å hente ut hva som er forandret og komme videre mot et bedre arbeidsmiljø.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS- opplæring? Ja.
Abelvær oppvekstsenter, den 13.02.15
Kari L. Hestad
Underskrift
ÅRSMELDING - BUDSJETTÅRET 2014.
fra Oplø oppvekstsenter
1. Vurdering av ressurssituasjonen
I 2014 kom vi ut med et underforbruk på lærerlønn. En lærer hadde innvilget 20 % reduksjon
i sin stilling halve skoleåret. Dette ble mulig da ni elever hadde kortdag på skolen på
onsdager. Småtrinnet med tre elever hadde fri onsdager.
Ved fravær i faste stillinger i forbindelse med utdanning, møter, kurs eller sykdom, har vi
liten tilgang på vikarer. Dette gjør at vi slår sammen klasser noen ganger. Vi kom ut med
underforbruk her også.
Den administrative ressursen er på 35 %. Den bør ikke reduseres mer. Selv om elevtallet går
litt ned, så er budsjettarbeid, rapporteringer, møter og kurs i samme størrelsesorden som
tidligere, og like tidkrevende. Rektor går også inn som vikar ved fravær av lærere.
Vi har kjøpt inn nødvendig undervisningsmateriell og skolebøker. Utover det har vi utvist
forsiktighet mht innkjøp og anskaffelser, etter rådmannens anbefaling.
Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for oss å sende elevene på kulturelle aktiviteter.
Høsten 2014 hadde høy kulturell aktivitet i forbindelse med Vrimmel-festivalen.
IT-utstyret har fungert greit, og det har ikke blitt foretatt innkjøp dette året.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1Lønnsutgifter.
Underforbruk i lønnsutgifter, grunnet reduksjon i stilling, og ikke benyttet SFO-tilbud.
2.2Vikarutgifter.
Ved fravær har det ikke vært så mange vikarer å sette inn.
2.3 Driftspostene.
På noen poster er det overforbruk, men det er justert med underforbruk på andre poster.
2.4 Inntektsposter.
Ingen inntekt, da SFO-tilbudet ikke er benyttet.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Vi gir elever med enkeltvedtak det tilbudet vedtaket tilsier. Vi deler også inn elever på tvers
av trinn i grupper ei økt pr. dag, for å gi bedre tilpasset opplæring til den enkelte. Oplø har
ingen lærere med spesialpedagogisk utdanning.
4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
Leksehjelptilbudet ble utvidet fra skoleåret 2014/15 til å gjelde alle trinn i grunnskolen, 2
timer pr. uke. 7 elever benyttet tilbudet.
Ingen benytter SFO-tilbudet skoleåret 2014/15
Personale (bemanning og kompetanse): Assistenten har ansvaret for leksehjelpa.
5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
5.1 Vedlikehold av bygninger
Nytt tak ble lagt på administrasjonsfløya i 2013, og nytt innvendig tak ble satt opp i 2014.
Taket på gymsal ble skadet i uvær, og nytt tak ble lagt. Innetemperaturen i klasserommene er
lav i vinterhalvåret grunnet gamle og utette vinduer. Manglende solskjerming gjør at
temperaturen i rommene er høy i sommerhalvåret.
5.2 Vedlikehold av uteområdet
Idrettsplassen er ujevn og nedgrodd. Den er i behov av høvling.
Blomster og pyntebusker tar foreldre og skolen ansvaret for å holde i orden. Det er et par
huskestativ ved oppvekstsenteret, disse blir kontrollert av vaktmester og lærere. Elevene
bruker naturen rundt skolen, klatrer i trær og leker i skogen og bergene.
6. Måloppnåelse
Hovedmål: Skolen skal arbeide aktivt for å skape et godt oppvekst – og læringsmiljø. Vi skal
sette kunnskaper, ferdigheter og holdninger sentralt i tilbudet.
I personalgruppa jobber vi aktivt for felles grunnsyn som skal resultere i like
reaksjonsformer, som igjen skal skape trygghet og et godt læringsmiljø. Handlingsplaner mot
mobbing, ordensreglement, elevmedvirkning og foreldresamarbeid er gode verktøy til bruk i
arbeidet. Vi har miljøtimer med alle elevene samla for å styrke arbeidet.
Vurderingsforskriften fra 2009 er også et redskap for å skape gode læringsprosesser, og den
benytter vi aktivt til for forbedret måloppnåelse.
Måloppnåelse: Med få elever har vi god oversikt over den enkelte eleven, og mener vi kan
gi hver enkelt god tilpassa opplæring på et tidlig tidspunkt. Vi har tatt grep til forbedringer
etter forholdsvis lav score på nasjonale prøver de to siste årene. Dette har vi gjort ved å gi
den enkelte tilpassa pensum etter elevens eget nivå, og inndeling i grupper etter nivå.
Resultatene ser ut til å bli bedre.
Delmål: Bruk av PALS-modellen, videreutvikle entreprenørskap på alle trinn og videreføre
bedre vurderingspraksis.
PALS: Vi jobber fortsatt etter PALS-metoden. Vi har ingen elever med atferdsutfordringer.
Entreprenørskapsplanen blir fulgt opp og jobba med. Gjennom skoleåret jobbes det med
små prosjekter. Eksempler er telysaksjon, underholdning (sang) på tilstelninger utenfor
skolen, senterlunsj, andre tiltak internt på skolen. Vi samarbeider med bedrift, idrettslag,
saniteten og Setran besøksgård. Samarbeidet med FAU/SU/Skolemiljøutvalg er godt.
Vurderingspraksis: Vi jobber hele tida med videreutvikling av praksisen etter forskriften av
2009, der vi har fokus på vårt arbeid med elevenes utbytte av opplæringa, og hvordan vi
jobber med underveisvurdering.
7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Pals (barneskolene)
Personalet jobber etter metodens prinsipper, og vi kan si at ved Oplø har vi få utfordringer
angående atferd.
Entreprenørskap (grunnskolene) Viser til punkt 6.
Premis
Det ble informert og invitert til ”Kjærlighet og grenser”. Ingen i foreldregruppa ønsket å være
med på dette opplegget.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Vi har i mange år jobbet med sunt kosthold ved oppvekstsenteret. Vi har daglige gåturer,
samt et avbrudd midt på dagen med øvelser i styrke/tøying/koordinasjon, i tillegg til
kroppsøving og turer. Til sammen bruker vi om lag 30 minutter om dagen på dette. Elevene
er aktive i friminuttene, og benytter ofte terrenget rundt skolen der de løper, hopper og
klatrer. Om vinteren har de tilgang på utstyr så de kan ake, noe som blir benyttet flittig når
forholdene ligger til rette. Målekortene benyttes fortsatt.
8. IKT i skolen/barnehagen.
Datautstyret holdes oppdatert. Det er en datamaskin til hver elev, fordelt på stasjonære og
bærbare pc’er. Alle lærerne har hver sin maskin. Tett samarbeid med it-avdelinga gjør at
drifting av utstyret fungerer tilfredsstillende.
9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Vi har et godt skolemiljø. Med få elever er miljøet godt synlig, og vi kjenner til hva som skjer
i elevgruppa til enhver tid. Elevene er flinke til å støtte hverandre, og de løser uenighet seg
imellom på en god måte. Det er sjelden lærer må gripe inn. Med innføring av PALSmodellen har vi hatt god støtte fra PP-tjenesten for å opprettholde et godt psykososialt miljø.
Foreldrene er også med i dette arbeidet, med ulike arrangementer som styrker elevmiljøet ved
skolen. Skolemiljøutvalget har også gode innspill på hvordan det gode miljøet skal ivaretas.
På skolen gjennomfører vi miljøtimer med hele skolen samlet. Vi gjennomfører mange tiltak
i løpet av året som skal være med på å opprettholde et godt skolemiljø. FAU har på kveldstid
mange arrangementer som styrker miljøet blant elever og foresatte. Det er ikke kommet inn
noen form for klager, verken skriftlig eller muntlig til rektor, som har krevd enkeltvedtak.
Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Her har Oplø tidligere søkt om dispensasjon fra opplæringsloven om kravet om
sammensetning, da elev- og foreldregruppa er liten. Sammensetninga er som følger:
Undervisningspersonale: 1
Foreldrerådet:
2
Elever:
2
Andre ansatte:
1
Kommunen:
1
Rektor:
1
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 2
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014:
Ingen
10. Elevpermisjoner
Antall søknader om permisjoner i 2014: 1
Antall innvilgede permisjoner i 2014: 1
11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Det er ingen barnehage på stedet. Vi har førskoledager for skolestartere, 1-2 dager på våren
før skolestart. Vi ber med oss skolestartere på aktivitetsdager når det passer slik.
Overgangen barnetrinnet/ungdomstrinnet: De faste overgangsmøtene mellom
kontaktlærer og NUS er informative. Det er bra at vi får tilbakemeldinger på forventninger til
elevene, slik at vi kan ha fokus på dette gjennom hele mellomtrinnet. Rektor på NUS møter
på vår skole til overgangsmøte når vi har elever med spesielle behov. Vi synes denne
ordningen fungerer godt.
12. Foreldremedvirkning
Foreldrene gjennomfører trivselstiltak og arrangement i løpet av året; dette styrker båndene
mellom hjem og skole. Ellers har vi samarbeid hvor foreldrene får medvirke; kontakttimer to
ganger pr. år, 2-3 foreldremøter, aktivitetsdager, dugnad, og avslutninger.
FAU/skolemiljøutvalget, SU og klassekontakter er organer som foreldrene benytter seg av i
ulike saker når de måtte ønske det. Kontakttimene er viktige treffpunkt for samarbeid med
heimen. Ellers er foreldrene velkomne innom når det skulle være, og vi er lydhøre for ønsker
og behov slik at vi samarbeider om enkelteleven. De foreldrene som har mulighet, deltar
sammen med skolen på ulike turer gjennom året.
De fleste foreldrene er flinke til å ta kontakt hvis det er noe de er usikre på. De aller fleste
foreldrene er nøye med å møte opp til kontakttimer som skolen tilbyr, og de fleste møter opp
på foreldremøter. Skolen har et godt samarbeid med de ulike utvalg.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Det er samme sammensetning som skolemiljøutvalget, bortsett fra en representant fra andre
ansatte, noe som ikke er påkrevd.
13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Vi har et godt samarbeid med PPT/BUP/barnevern. Vi har møter med PPT 2-4 ganger pr år,
og ellers ved behov. Ellers har vi jevnlig telefonkontakt når utfordringer oppstår.
Helsesøster har faste dager på Oplø i løpet av året, som ivaretar elevenes rettigheter og
behov. Vi har god dialog med helsesøster.
Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og
tverretatlige instanser.
Helsesøster avtaler faste treff på skolen inntil et halvt år av gangen.
PPT/BUP/barnevern avtaler neste møte mellom hver gang de er på skolen.
14. Kompetanseutvikling.
Oplø har en kontaktlærer som er utdannet allmennlærer. Timelærer er i ferd med å ta
allmennlærerutdanning, etter å ha jobbet i skolen siden 1987. Konstituert rektor er
allmennlærer med tilleggsutdanning i engelsk og samfunnsfag. Assistent er ufaglært, men har
lang erfaring fra barnehage og skole.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag
og studiepoeng):
Rektor tok et emne i nordisk litteraturhistorie, 7,5 stp ved NTNU i 2014.
Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Spesialpedagogikk
Barne- og ungdomsarbeider
15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Arbeidsmiljøet er godt, det er en god og åpen tone mellom de ansatte. Sykefraværet er lavt.
Det er utarbeidet beredskapsplan for alvorlige hendelser og oversendt politiet.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring?
Verneombud har gjennomført HMS-opplæring.
Oplø oppvekstsenter, den 13.03.15
Anette Eliassen
Årsmelding for Foldereid oppvekstsenter budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Barnehagen
Ressurssituasjonen i barnehagen ved Foldereid oppvekstsenter var i 2014 tilfredsstillende.
Barnehagen flyttes i 2015 til samme bygning som skolen, barnehagen vil da få ett nytt lokale
i tillegg til et nytt uteområde. Det er sannsynlig at dette vil medføre et økt behov for
investering i inventar og utstyr, samt lekeapparater til uteområdet.
Barnehagen har hatt til sammen 3,2 årsverk i tillegg til styrerressursen som er tillagt leder ved
oppvekstsenteret. Barnehagen har i året 2014 hatt 14 barn.
Barnehagen flyttes i 2015 til samme bygning som skolen, dette medfører at barnehagen vil få
ett nytt lokale i tillegg til et nytt uteområde. Det er sannsynlig at dette vil medføre et økt
behov for investering i inventar og utstyr, samt lekeapparater til uteområdet.
Skolen
Ressurssituasjonen på skolen ved Foldereid oppvekstsenter var i 2014 tilfredsstillende.
Skolen har hatt til ca. 5,4 årsverk til undervisning, dette er inkludert spesialundervisning
finansiert av andre kommuner. Til ledelsen av oppvekstsenteret er det avsatt 0,75 årsverk,
dette er inkludert styrerressursen i barnehagen. Skolen har i tillegg 1 årsverk med assistent,
ca. 16% av denne ressursen er finansiert av andre kommuner. I 2014 har skolen klart å gi
elevene et tilfredsstillende opplæringstilbud innenfor disse rammene.
Administrasjonsressursen ved oppvekstsenteret oppleves som noe knapp da den skal dekke
både skole og barnehage i tillegg til leders undervisningsoppgaver.
Skolen har ikke hatt noen større investeringer i inventar eller utstyr i 2014. Ressursene har i
hovedsak vært brukt til å erstatte utrangert utstyr. Det har vært og er et stort behov for
investering i datautstyr og fremvisningsutstyr. Det har ikke vært mulig innenfor rammene i
2014 å gjøre noen investering på dette området. Oppvekstsenteret har fremover ett behov for
å erstatte arbeidspulter til ansatte som ikke er tilfredsstillende, samt investering i flere
arbeidsplasser i forbindelse med at barnehagen flyttes til samme bygning som
oppvekstsenteret.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter.
Barnehagens budsjetterte lønnsutgifter for 2014 var på kroner 1 172 016,-. Regnskapet viser
et forbruk på kroner 1 193 124,92. Dette gir et overforbruk på litt under 2%. Skolens
budsjetterte lønnsutgifter samlet for lærere og assistenter for 2014 var på kroner 2 629 643,-.
Regnskapet viser et forbruk på kroner 2 787 813,60. Dette gir et overforbruk på ca. 6%. Økte
lønnsutgifter i 2014 skyldes at det har kommet nye fosterhjemsplasserte barn med krav på
spesialundervisning til oppvekstsenteret. Dette refunderes av barnas hjemkommuner og
kommer inn som inntekt under en annen budsjettpost.
2.2 Vikarutgifter.
Oppvekstsenteret har i 2014 hatt store vikarutgifter og har et stort overforbruk i forhold til
budsjettet. Dette skyldes i et uforutsett høyt sykefravær.
2.3 Driftspostene.
Enkelte poster har i 2014 hatt et overforbruk grunnet uforutsette kostnader, andre driftsposter
har derfor bevisst blitt holdt nede slik at det samlet sett skulle gå i balanse.
2.4 Inntektsposter.
Hovedinntektsposten vår er refusjon fra andre kommuner. Dette gjelder barn som er plassert i
fosterhjem i vår skolekrets. Vi hadde budsjettert for lite på denne posten. Dette skyldes at et
barn kom flyttende etter at budsjettet var lagt. Foreldrebetalingen i barnehagen var noe
høyere enn beregnet. Dette skyldes også tilflytting av barn etter at budsjettet var lagt.
Samlet sett så gikk Foldereid Oppvekstsenter med ca. 250 000,- i overskudd.
Dette er penger vi egentlig skulle ha brukt, men da dette overskuddet skyldtes uventede
inntekter fikk vi ikke benytte det grunnet kommunens samlede økonomiske situasjon.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring –” Tidlig innsats”
Elever som PPT tilrådde timer til spesialundervisning fikk disse innvilget i 2014.
Skolen gir et tilpasset opplæringstilbud i alle fag. Skolen har brukt ressurser der de satte
rammer har tillatt det, til styrking der det har vært behov. Skolen har gitt styrket
språkopplæring til flere fremmedspråklige elever.
4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
Foldereid Oppvekstsenter tilbyr leksehjelp 1 time etter skoletid på mandag og torsdag. Det er
vår assistent som er utdannet barne- og omsorgsarbeider som har ansvaret for dette tilbudet.
Det har vært 9 elever fra 1.-4.klasse som har benyttet seg av tilbudet. Dette utgjør over
halvparten av elevene på 1.- 4.klasse som til sammen er 17 elever.
SFO tilbudet gis i barnehagen. I slutten av 2014 fikk vi to barn på SFO. Barna inngår da som
en del av barnegruppa i barnehagen. Dette har i 2014 ikke utløst noen ekstra ressurs.
Bemanningen i barnehagen forsøker så godt det er mulig å legge til rette for leksegjøring og
andre aktiviteter tilpasset skolebarna.
5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
5.1 Vedlikehold av bygninger
Barnehagen
Barnehagebygget er generelt nedslitt. I slutten av 2014 ble startet ombygging av en del av
skolen til ny barnehage. Barnehagen skal etter planen flytte inn i skolen i løpet av sommeren
2015. Barnehagen vil da få nyoppussede og funksjonelle lokaler.
Skolen
Skolebygget har pr. 2014 store behov for renovering. Store deler av bygget har ikke hatt
vesentlige oppgraderinger siden det ble bygd. Bygget har ingen solavskjerming og ikke
ventilasjonsanlegg, noe som gir dårlig inneklima og for høy temperatur i alle klasserom i
perioder med sol. Bygget bærer tydelig preg av alder og generell slitasje. Vegger er dårlig
isolert og mange vindu er dårlig isolert og trekker. Dette medfører at bygget blir kaldt når
utetemperaturen synker.
I forbindelse med påbegynt ombygging av aktivitetsfløyen ved skolen til barnehage i 2014
blir det noe oppussing av lokaler som også blir benyttet av skolen. Nærmere bestemt
inngangsparti, samt nye, sårt tiltrengte, elevtoaletter. Gang mellom de ansattes pauserom og
barnehagen blir også renovert. Det blir i forbindelse med renovering av gang bygd et nytt
toalett tilpasset bevegelseshemmede. I tillegg til dette vil det til sommeren 2015 bli
etterisolert og byttet vindu på vegg mot øst og sør. I tillegg vil det bli montert solavskjerming
på vindu vendt mot sør. På vegg mot nord blir vindu i første etasje byttet, men vindu i andre
etasje vil ikke bli byttet og veggen blir ikke etterisolert.
Etter igangsatt renovering er fullført vil skolens tilstand være kraftig forbedret. Allikevel vil
vegg mot nord, med vindu, fortsatt ha behov for renovering, samt noen klasserom og gangarealer.
I forbindelse med bygging av nytt toalett tilpasset bevegelseshemmede har det blitt tatt areal
fra skolekjøkkenet. Dette har resultert i at skolekjøkkenet har mistet en gruppearbeidsplass og
vil trenge ombygging for å kunne brukes hensiktsmessig. Skolekjøkkenet har i tillegg ikke
blitt renovert siden det ble bygd.
5.2 Vedlikehold av uteområdet
Barnehagen og skolen har felles uteareal med diverse lekeapparater, sandkasser, husker og
lekestue. Det er også grusbane og ballbinge på skolens område som benyttes av både
barnehagebarna og skolebarna. Vi har generelt sett et stort uteområde med mange muligheter.
Vi har også områder som ligger rundt oppvekstsenteret som vi får benytte oss av.
I forbindelse med flytting av barnehagen vil den få ett nytt utområde. Det vil bli flyttet noen
lekeapparater til det nye uteområdet, men det vil sannsynligvis bli behov for noen
investeringer i forbindelse med det nye området.
6. Måloppnåelse
Barnehagens vedtatte målsetting for barnehageåret 2014/2015
Felles hovedmålsetting for alle barnehager i Nærøy kommune er:
Barnehagehverdagen skal preges av voksne som har fokus på barns egne ressurser og behov.
I tillegg skal det vektlegges psykisk helse, fysisk aktivitet, danning og sunne matvaner.
Som delmål har barnehagen på Foldereid valgt å vektlegge arbeid med LØFT
(løsningsfokusert tilnærming av barn).
De ansatte i barnehagen jobber godt og evner å se hvert enkelt barn i hverdagen. De jobber
systematisk med fagområdene i rammeplanen og alle ansatte har klare ansvarsoppgaver de
jobber med. Vi har fortsatt stort fokus på fysisk aktivitet. De har faste turdager hver uke. I
tillegg til vanlig lek inne og ute, benytter de også gymsalen og bassenget til fysisk aktivitet.
Dette er meget positive tiltak. Foreldregruppa har gitt uttrykk for at de setter stor pris på at
det legges til rette for fysisk aktivitet hver dag.
Sunne matvaner jobbes det også med hver dag. Barnehagen er matpakkefri, og det tilbys
variert og sunn mat hver eneste dag. I tillegg serveres det også frukt flere ganger hver dag.
Barnehagen har valgt å jobbe med LØFT. Det jobbes hver dag med dette ved at de ansatte
fokuserer på det positive og det barna faktisk får til. Det er lite fokus på det negative og det
barna ikke mestrer. Dette oppleves som veldig positivt for utviklingen til barna, og det gir
også en mye mer positiv og god hverdag for både barna og de ansatte.
Skolens vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2014/2015
Vårt hovedmål: Ved Foldereid oppvekstsenter ønsker vi å oppnå en positiv skolekultur som
styrker elevenes skolefaglige og sosiale kompetanse.
For å nå dette har vi noen delmål vi har valgt å jobbe med:
Arbeide systematisk med Pals
Trygt læringsmiljø, nullvisjon mot mobbing.
Hjelpe barn som trenger mer støtte for å tilpasse seg skolens sosiale normer og regler.
Fortsette arbeidet med bedre vurderingspraksis
Pals
Vi mener vi har god måloppnåelse når det gjelder våre mål. Det jobbes systematisk med Palsprogrammet, og vi mener at dette gir elevene en nyttig og god grunnholdning.
Trygt læringsmiljø, nullvisjon mot mobbing.
Vi jobber hele tiden for å legge til rette for at alle skal ha et trygt læringsmiljø. Vi er bevisste
på at voksne skal være tydelige, og det skal være ro i timene. Vi er også opptatt av at elevene
skal vite hva som skal skje i løpet av skoledagen, slik at de er forberedt på programmet. Dette
oppleves som trygt for elevene. Vi har gjennom pals-arbeidet utarbeidet klare og tydelige
klasseromsregler. Disse kjenner elevene godt til, og de er klar over konsekvensene hvis de
ikke følges. Vi har ikke fått noen negative kommentarer fra elevene på at vi har disse reglene.
Vi oppfatter det slik at elevene synes det er forutsigbart og greit. De vet hva de skal forholde
seg til, og de opplever at alle ansatte gjør det samme. Alle følger de samme reglene og
konsekvensene. Dette er med på å øke tryggheten. Vi jobber hele tiden for å forebygge
mobbing. Vi har til enhver tid to voksne ut i friminuttene. Økt voksentetthet er med på å
minske sjansene for mobbing, da dette for det meste foregår når de voksne ikke er til stedet. I
tillegg belønner vi positiv atferd. Vi deler ut bra-kort når noen gjør noe bra. Det kan for
eksempel være at noen inviterer noen med i leken, at noen viser omsorg for andre eller sier
noe fint til en annen. Vi prøver dermed hele tiden å vise elevene hvilken atferd vi ønsker.
Oppstår det konflikter eller tendenser til krenkende atferd, blir dette tatt tak i umiddelbart. Da
er det samtaler med elever, foreldre kalles også inn til samtale om nødvendig. Avhengig av
hva saken dreier seg om, blir det satt i gang tiltak for å bedre situasjonen. Det jobbes også
med å utarbeide en ny og bedre mobbeplan.
Hjelpe barn som trenger mer støtte for å tilpasse seg skolens sosiale normer og regler
Som nevnt tidligere så har skolen gjennom pals-arbeidet utarbeidet regelmatriser for alle
arenaer på skolen: Det er for eksempel klasseromsregler, gangregler, garderoberegler og
regler for skolegården. Vi opplever at disse reglene har vært med på å gjøre hverdagen
enklere for de som trenger litt ekstra støtte. Selv om reglene egentlig har eksistert i alle år, så
har de aldri vært nedskrevet og tydeliggjort på samme måte før. Ikke alle voksne håndterte
problemer og regelbrudd på samme måte heller på grunn av at man var litt usikker på hva
som egentlig var lov. Alle kan reglene, men hvis noen glemmer seg får de en påminnelse på
regelen. Elevene får da et valg; enten velge å følge regelen, eller ikke. Velger de å ikke følge
regelen, så vet de at det følger en konsekvens. Da er det ikke like morsomt å teste grenser
lenger, og det er heller ingen vits i å prøve å sette de ansatte opp mot hverandre. Alle følger
de samme reglene. Dette gjør at det er enkelt å vite hvordan man skal oppføre seg, og det gir
en trygghet for elevene.
Fortsette arbeidet med bedre vurderingspraksis
Skolen legger vekt på å gi god vurdering underveis i skoleåret og etter hvert halvår. Det
gjennomføres 2 elevsamtaler og 2 foreldresamtaler hvert skoleår. Det skrives også grundige
halvårsvurderinger. Disse går vi igjennom sammen med foreldrene på foreldresamtalene. Det
gis også underveisvurdering både skriftlig og muntlig. De ukentlige målene står på
ukeplanene slik at det er tydelig hva som skal vurderes. Vi kommer til å fortsette arbeidet
med dettet temaet, da vi må utarbeide et bedre og felles system for dokumentasjon på
underveisvurderingen. Vi ønsker å ha et mest mulig effektivt system som fungere i det
daglige arbeidet.
Foldereid Oppvekstsenter har også utarbeidet et felles målekort:
Visjon
Nærøy - Foldereid Oppvekstsenter
Verdier
Målsetting
(Hva ønsker vi å
oppnå?)
Suksessfaktorer
(Hva må til for å
lykkes?)
Måleparametre
(Hva/ hvordan skal vi
måle om vi lykkes?)
Samfunn
Attraktiv for
bosetting
Attraktiv for
næringsEtablering
-Være et godt oppvekstsenter, sikre
kvalitet i opplæringa. Formidle
denne aktiviteten og kvaliteten til
omverdenen.
-Gjennomføring av
entreprenørskapsplanen
(elevbedrift). Elevene må bli kjent
med de muligheter som finnes på
heimplassen. Skape tilknytning.
Brukertilfredsheten,
måles gjennom elev- og
foreldre-undersøkelsen.
-antall positive
omtalelser i media
- Hvor mange
elevbedrifter?
Tjenester og
brukere
Styrket
folkehelse
Høy
brukertilfredshet
-Legge vekt på fysisk aktivitet og
sunt kosthold (matpakkefri
barnehage)
-samarbeid med idrettslaget,
utmarkslaget, saniteten osv.
-arbeide for et godt psyko-sosialt
miljø. (PALS)
-Trivsel og fellesskapsfølelse
-”vi må se hverandre i hverdagen”,
gi ros
Elevsamtaler og
foreldresamtaler
-antall aktiviteter i
samarbeid med lag og
foreninger
-vi må utnytte de ressursene vi har,
og holde oss innenfor de tildelte
rammene.
Netto driftsresultat
Ledere og
medarbeidere
Høy
tilstedeværelse
Økonomi og
styring
God prioritering
iht politiske
mål og vedtak
Medarbeidersamtaler,
brukerundersøkelser,
fravær
Prestasjonsmål
(Hva skal vårt
ambisjonsnivå
være?)
- 100%
gjennomføring av
undersøkelsene
- Minst 5 positive
medieoppslag
hvert år
- Minst en ny
elevbedrift hvert
år.
-
God helse og
trivsel – lite
fravær.
Minst tre ulike
samarbeid med
lag og foreninger
hvert år.
-”å være den
beste
arbeidsplassen”
- 100%
gjennomføring av
undersøkelsene.
-6,5% sykefravær
0% avvik
Vi mener at vi har god måloppnåelse på målene som er satt i målekortet.
Mange av disse punktene kommenteres under neste punkt.
7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Pals (barneskolen)
Vi jobber fortsatt med pals. Vi har avsatt møtetid for kontaktlærerne og rektor en gang hver
fjortende dag. Vi mener det er lurt med tanke på å klare å holde arbeidet i gang. Vi avtaler
også da hvilke regler som skal repeteres framover. Hver tredje uke på mandag morgen samles
hele skolen for felles regelgjennomgang. Da er det lærerne som dramatiserer reglene. Både
hvordan man skal gjøre ting, og hvordan det ikke skal gjøres. Med dette felles arrangementet
sikrer vi at alle klasser får samme informasjonen, samtidig som at det blir litt morsomt.
Løft (barnehagen)
Barnehagen jobber fortsatt med Løft. Vi synes dette er fint i og med at man kan se likheter
med pals-systemet. Barnehagen bruker smilefjes i stedet for Bra-kort, men da kjenner 5åringene igjen systemet da de kommer på skolen. Vi synes det er fint å ha fokuset på det
positivet, det motiverer også barna til å ta de rette valgene.
Entreprenørskap (grunnskolen)
Vi følger kommunens entreprenørskapsplan.
Kan nevne at 5.-7.klasse på våren 2013 hadde ei veldig fin elevbedrift. Under en idémyldring
kom de fram til at de ønsket å ordne i stand en vårfest på Krambua kafé for beboerne ved
Vårtun. De gjorde masse forarbeid med å samle inn flasker, snakke med Vårtun for å høre
hva som burde stå på menyen, ordnet med skyss for beboerne osv. De fikk også til et
samarbeid med Longaards lokalmat, hvor de fikk kurs i både matlaging, servering samt
borddekking. De laget også all maten i samarbeid med kokken Bjørnar Longård. De sto også
for underholdning. Prosjektet ble etter hvert utvidet, slik at de solgte også middag for bygdas
innbyggere samme ettermiddag. Dette var et fantastisk prosjekt med et glødende engasjement
fra elever og ansatte.
Premis
Foldereid oppvekstsenter har hatt 2 lærere på kurs i Kjærlighet og Grenser på vårhalvåret
2014. Opplegget Kjærlighet og Grenser ble startet senhøsten 2014 og avsluttes på vårhalvåret
2015.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Foldereid Oppvekstsenter har laget en egen folkehelseplan som vi jobber etter hele året. Vi
mener vi gjør veldig mye bra, både i forhold til sunt kosthold og fysisk aktivitet. Både
barnehagen og skolen har dette som store satsningsområder for både barna og de ansatte. Vi
viderefører vår folkehelseplan.
8. IKT i skolen/barnehagen.
Skolen har ca. 11 bærbare pc-er til elevbruk. Noen av disse er nye, men flere er modne for
utskifting. Der er også ønskelig med økning av antallet elevpc-er. Vi har også 6 nettbrett som
skal brukes i alle klasser samt i spesialundervisning. Lærerne har med noen få unntak
forholdsvis nye pc-er. Når det gjelder barnehagen, så har de ett nettbrett og en gammel
bærbar pc. Vi har stort behov for flere projektorer og lerret på klasserommene da det brukes
mer og mer data og internett i undervisningen. Det blir mer brukt hvis dette står tilgjengelig
hele tiden. Nå har vi en gammel og uforholdsmessig stor projektor som skal brukes av alle.
Da går det mye tid til opprigging av utstyr. Alle elevpc-er har installert programvare for bruk
i spesialundervisning.
Personalets IKT-kompetanse er noe varierende, men stigende. Vi har i 2014 hatt en økt bruk
av Itslearning, og har nå alle arbeidsplaner digitalt på læringsplattformen. Vi har også tatt i
bruk Visma Flyt og fører nå både fravær og vurderinger inn i dette skolesystemet.
9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Skolen:
Det fysiske miljøet: I 2012 ble det foretatt inneklimamålinger ved Foldereid Skole.
Resultatene viser at det er for høye temperaturer i klasserommene samt for høyt CO2 nivå.
Dette skyldes mangel på ventilasjonsanlegg og utvendig solavskjerming. Dette har en
innvirkning på læringsmiljøet, da det kan være vanskelig å konsentrere seg i et varmt
klasserom med dårlig luft. Det har også i 2012 vært foretatt en tilstandsrapport av
skolebygget. Denne rapporten viser store behov. Det er nå bevilget penger og oppgraderingen
av skolebygget er startet. Det vil bli solavskjerming på alle klasserom, samt nye vindu og
etterisolering av yttervegg i forbindelse med klasserom.
Det psykososiale miljøet: Det psykososiale miljøet ved Foldereid Oppvekstsenter oppleves
generelt å være godt. Elevene omgir seg i trygge og gode omgivelser. Vi har et flott
uteområde som legger til rette for fysisk aktivitet både sommer og vinter. Vi har også et godt
samarbeid med barnehagen, og vi registrerer gode relasjoner mellom barna i barnehagen og
elevene på skolen. De store tar hensyn til de små, og skolebarna har også meddelt at de setter
pris på tiden de får sammen med de små i barnehagen. Vi jobber også systematisk og godt
med Pals for å legge til rette for et godt læringsmiljø og et godt sosialt miljø. Vi oppmuntrer
og belønner positiv atferd, og vi opplever gode resultater. Elevene liker å ha faste rammer, da
vet de hva de må forholde seg til. Dette er en trygghetsfølelse for barn. I tillegg gjør det godt
for elevene å få positiv anerkjennelse på det de faktisk er gode på. Alle blir sett, og vi har
valgt å benytte oss av ”bra-kort” som det synlige bevis på positiv tilbakemelding.
Vi har også 2 lærere ute i hvert friminutt, noe som fungerer godt som et forebyggende tiltak
mot konflikter i friminuttene.
Høsten 2014 ble det utarbeidet en ny mobbeplan for Foldereid oppvekstsenter.
Barnehagen:
Det fysiske miljøet: Barnehagen ligger i trygge omgivelser skjermet fra trafikk. De benytter
samme uteområde som skolen, og har mange muligheter til å utforske nærmiljøet på en trygg
måte. Det er i 2012 også foretatt en tilstandsrapport av barnehagebygget. Denne rapporten
avdekker store behov for renovering.
Barnehagen er bestemt flyttet inn i skolebygget og denne prosessen ble startet på høsten 2014
med renovering og ombygging av aktivitetsfløyen på skolen til barnehage. Innflytting i
nyrenoverte lokaler er planlagt til sommeren 2015.
Det psykososiale miljøet: Det psykososiale miljøet i barnehagen oppleves som godt og det
er en barnegruppe på 14 elever som det meste av tiden fungerer godt sammen. Det er svært
få konflikter og de største barna er hensynsfulle ovenfor de minste. De ansatte legger til rette
for mye aktivitet, både ute og inne. De har faste turdager, aktiviteter i gymsal og
vanntilvenning i bassenget. De har også språk- og tallopplæring som en naturlig del av
barnehagehverdagen. De legger også stor vekt på å ha rolige matstunder med fokus på sunn
mat. Barnehagen er en matpakkefri barnehage, og barna får velge blant sunn og variert mat.
Det jobbes systematisk med LØFT, hvor de ansatte roser og bekrefter hendelser og
handlinger som viser at barna er på rett vei. De gir konkrete tilbakemeldinger og passer på å
fortelle de foresatte om disse ”lysglimtene” mens barna hører på. Det er fokus på det positive,
og dette har svært god innvirkning både på arbeidsmiljøet og utviklingen av et godt
barnemiljø.
Oppvekstsenteret har også en god del aktiviteter og arrangementer i løpet av skoleåret som er
positivt for et godt barne- og elevmiljø. Det er ulike samarbeid mellom skole og barnehage,
samarbeid mellom trinn og samarbeid skole og hjem. Eksempler på dette er nyttårsball, uhjelpsdag, elevbedrifter og Kjærlighet og grenser.
Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Vi har på grunn av små forhold søkt om dispensasjon om å få redusert antall medlemmer i
skolemiljøutvalget. Det har vi fått innvilget, så nå ser sammensetningen slik ut:
Representanter
Undervisningspersonalet
Barnehagepersonalet
Foreldrerådet
Elever
Andre tilsatte
Kommunen
Rektor
Til sammen
Skolemiljøutvalg
1 representant
2 representanter
2 representanter
1 representant
1 representant
7 representanter
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014: 1 møter.
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2013:
Ingen enkeltvedtak.
10. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Det er samarbeid mellom 5-årsklubben i barnehagen og 1. og 2. klasse. 5 åringene blir
invitert på skolen flere ganger i løpet av vårhalvåret før de skal starte på skolen. Dette går
veldig greit, og i og med at forholdene er så små og at vi har felles uteområde, så kjenner de
fleste hverandre godt fra før.
Vi har også en fadderordning på skolen der 6. klassingene er faddere for 1.kl. 6.klasse får da
et spesielt ansvar for å bidra til at skolestarterne får det fint på skolen. Denne oppgaven har
de også i 7. klasse.
Når våre 7.klassinger skal over til ungdomsskolen har vi et overgangsmøte med lærerne på
Nærøy ungdomsskole. I tillegg pleier vi å avtale i forbindelse med Tine-stafetten at elevene
får en omvisning på ungdomsskolen. Det blir også arrangert 7.klassetreff på våren. Da får
elevene møte sine kommende medelever. Har vi overgangselever som har ansvarsgruppe
eller lignende så inviterer vi ungdomsskolen med på et slikt møte før overgangen til
ungdomsskolen.
11. Foreldremedvirkning
Oppvekstsenteret har et godt samarbeid med foreldrene og FAU.
Det er foreldresamtaler og foreldremøter både i barnehagen og på skolen. Foreldrene deltar
på dugnader, og de inviteres til avslutninger og andre arrangement i løpet av året. For
eksempel inviteres foresatte til Lucia-feiring i barnehagen, u-hjelpsdag og juleverksted på
skolen.
Nå har vi akkurat startet arbeidet med å revidere den gamle mobbeplanen. Her kommer vi til
å inkludere foreldrene, både i FAU og skolemiljøutvalg. Vi føler vi har et tett samarbeid med
heimene, og vi oppfordrer dem til å ta kontakt med skolen hvis det er noe de lurer på eller vil
ta opp.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Vi har på grunn av små forhold søkt om dispensasjon om å få redusert antall medlemmer i
samarbeidsutvalget. Det har vi fått innvilget, så nå ser sammensetningen slik ut:
Representanter
Samarbeidsutvalg
Undervisningspersonalet
1 representant
Barnehagepersonalet
1 representant
Foreldrerådet
2 representanter
Elever
2 representanter
Andre tilsatte
1 representant
Kommunen
1 representant
Rektor
1 representant
Til sammen
9 representanter
12. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Vi opplever et generelt godt samarbeid med både ppt, barnevern og helsesøster. Vi har
halvårsplaner over hvilke datoer helsesøster kommer. Vi har også godt samarbeid med
barnevern fra ulike kommuner, samt PPT fra vår egen kommune. Vi har også faste
ansvarsgruppemøter med ulike instanser.
13. Kompetanseutvikling.
Vi har godt utdannet, pedagogisk bemanning på skolen. Når det gjelder barnehagen så ansatte
vi en førskolelærer som pedagogisk leder fra 01.08.14. vi har i tillegg to barne- og
ungdomsarbeidere med fagbrev i barnehagen. Vi har også en ansatt i barnehagen som tar
utdannelse til barne- og ungdomsarbeider gjennom oppvekstsenteret.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2013/2014 (fag
og studiepoeng):
Leder fullførte høsten 2014 utdanningen ”ledelse i skolen” som utgjør 30 studiepoeng.
I tillegg har 1 lærer fullført ”Ny-Giv”- utdannelse innen lesing og regning. Dette utgjør 7,5
studiepoeng.
Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Oppvekstsenteret prioriterer å få utdannet barnehagepersonale og har en ansatt under
utdannelse til barne- og ungdomsarbeider.
14. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Arbeidsmiljøet oppleves stort sett som godt både i barnehagen og på skolen. Det er en lett
tone blant de ansatte, og det er mye humor. Både på skolen og i barnehagen har det delvis
vært en del sykemeldinger som har ført til at vi leid inn en del vikarer.
For barnehagen har situasjonen vært stabil fra høsten 2014.
Skolen:
På grunn av dårlige vinduer, manglende solavskjerming og ventilasjonsanlegg er ikke
arbeidsforholdene optimale for de ansatte. Arbeidsrommet til lærerne og rektors kontor
oppnår alt for høye temperaturer når solen står på. Når det blåser ute, trekker vinduene
veldig. Dette er svært uheldig for de som har arbeidsplass nærmest vinduene som da sitter i
trekk. I tillegg kommer det vann i vinduskarmene når det regner.
Barnehagen
Det er fortsatt et stort ønske om et låsbart skap for personalets eiendeler og verdisaker.
Verneombudet og leder har gjennomført 40-timers HMS-opplæring.
Espen Skauvik
Foldereid oppvekstsenter, den 15.03.2015
Årsmelding for Gravvik oppvekstsenter budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Vurdering av forholdet mellom tildelte ressurser og ressursbehov. Spesielle utfordringer i
forhold til personale/personellsituasjonen, ledelsesressursen, generelt om økonomi
(skolemateriell, lærebøker, lekeutstyr, inventar, ekskursjoner, kontor, data m.m.)
Barnehagen har i 2014 hatt nok personale i forhold til antall barn. Styrer har 30 %
lederressurs, og arbeider i 80 % stilling.
Fra vinteren 2014 til barnehageårets slutt hadde alle ansatte i barnehagen fagkompetanse. Fra
høsten 2014 har vi ansatt en ny assistent i vikariat uten fagkompetanse. Hun holder nå på med
utdanning innen barne- og ungdomsarbeider faget.
Barnehagen har et knapt budsjett som gir lite rom for de store innkjøpene på inventarsiden og
forbrukssiden. Det er svært lite som blir innkjøpt av lekeutstyr og materiell til barna. .
Privatbiler blir brukt for å kunne dra på turer og arrangement.
Senterleder har en ressurs på 100 %, 50 % brukes til administrasjon. Behovet for vikar har
vært stort i 2014, spesielt på vårparten. Vi har hatt sykemelding fra januar – august i 100 % på
en arbeidstaker. Dette er på tross av refusjoner kostbart. Personalsituasjonen er ellers stabil
ved oppvekstsentret, vi har lærere, assistenter og pedagoger med god kompetanse. Alle har
ikke godkjent kompetanse for trinnet de arbeider på, men pedagogikken er basis for alle uten
det som er nevn ovenfor. Dette er lærer med pedagogisk kompetanse og musikkutdannelse.
Ellers har de utdanning som allmennlærere. Musikk, Kunst og håndverk og mat og helse er
fag vi fremdeles ikke har komplette læreverk i. Skolen har lekeutstyr for ute bruk sammen
med barnehagen da vi nytter felles uteomeråde. Posten for inventar og utstyr har dette året
vært tilstrekkelig.. På ekskursjonssiden går det meste av potten til kjøring på svømming. Vi
har også dette året bevisst valgt å ta alle elevene på svømming på samme dag i høsthalvåret.
Både for å spare penger og for å kunne unytte personalet best mulig. Turer i næromerådet har
skolen for det meste ”utnyttet” Strømlinjen ved starten på dagen og ved dagens slutt for å
spare ressurser som forrige år.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
Budsjettet for Gravvik Oppvekstsenter var i 2014 på 3. 735.000 kr. Av dette har vi brukt
3.637 000 kr. dette tilsvarer et forbruk på 97 % av budsjettert beløp. Skolen har et forbruk på
99 %. Oppvekstsentret har følgende tjenester 20103, barnehagen, forbrukt 100 % av
budsjettet, 20203, skolen, forbrukt 99% av budsjettet, 21503, SFO, 17000 mer i inntekt enn
forbruk, 22303, forbrukt 73% av budsjettert beløp.
2.1 Lønnsutgifter.
Vi har ei bemanning på 200 % i Gravvik barnehage, 20 % i SFO og 330 % på Gravvik skole.
I tillegg kommer administrasjonsressursen til senterleder på 50 %
Lønnsutgiftene i faste stillinger i Gravvik barnehage har et avvik på 124 000 kr i mindre
forbruk enn budsjettert. Dette skyldes minimum med personale på vårparten. På skolen er det
et merforbruk på lønn i faste stillinger for lærere på 58 000. Dette skyldes nok i hovedsak
lønnsøkninger og ansiennitetshopp for noen av våre ansatte. Vi har forholdsvis høye
lønnsutgifter ved Gravvik Oppvekstsentrer da lærerne har god ansiennitet og god utdanning.
2.2 Vikarutgifter.
En ansatt gikk ut i svangerskaps permisjon og vi har vikarutgifter her på 104 000 kr, og en
refusjon på 141 000 kr. Ved sykemeldinger, svangerskapspermisjon og egenmeldt fravær har
vi vært nødt til å sette inn vikar. Dette har gitt store vikarutgifter for Oppvekstsentret. Vi har
brukt rundt 450 000 kr i vikarutgifter på enheten. Det har vært en del vikarutgifter i forhold til
videreutdanning, interne nettverk i kommunen og kursing gjennom Oppvekstprogrammet i
norsk (Sol) og matematikk (Alle teller).
2.3 Driftspostene.
I barnehagen er det godt samsvar mellom budsjett og forbruk. Når det gjelder skolen er det
også godt samsvar på de fleste postene. De største avvikene finner en på bilgodtgjørelse
11600. Dette er et resultat av deltakelse på nettverk i engelsk, norsk og matematikk hvor
samlingene holdes rundt omkring i kommunene. I tillegg vil det koste en del i bilgodtgjørelse
til Steinkjer på Sol, norsk i forbindelse med Oppvekstprogrammet. Vi har et betydelig mindre
forbruk på utgifter til ekskursjoner , skyssutgifter der vi har brukt Strømlinjen hvor det brukes
liten buss tilpasset vårt elevtall.
2.4 Inntektsposter.
Vi har en del inntektsposter på SFO og Barnehage. Disse postene har kommet ut med et
overskudd i forhold til budsjetterte beløp.
Foreldrebetalinga i Gravvik Barnehage ble budsjettert med 145 000 kr, men vi endte på ei
inntekt på 149 000 kr. Salg av melk og frukt hadde ei inntekt på 18 000 kr, men var
budsjettert med 15.000 kr. Så selv om barnetallet har svingt, har det likevel vært stabilt når en
ser året under ett. Når det gjelder SFO har de fleste i småskolen benyttet seg av dette tilbudet,
og vi har hatt ei økning på 18.000 kr i foreldrebetaling i forhold til situasjonen når vi la
budsjettet. Vi hadde personer på vårhalvåret 2014 som var heltidssykemeldt og gradert
sykemeldt. Inntekta her utgjorde 305 000 kr fordelt på barnehage, skole og SFO. På høsten
2014 har vi ikke hatt sykemeldinger. Refusjoner fødselspenger utgjør 141 000 kr.
Barn i fosterhjem har hatt stor betydning for vårt resultat. Refusjoner fra andre kommuner
utgjør 186 000 kr. Dette er inntekter som var med i beregninga når vi økte bemanninga med
noen prosent i høst.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Vi har dette året disponert sju uketimer til spesialundervisning etter enkeltvedtak på to elever.
Fra høsten 2014 fikk vi tilsatt en lærer med master i spesialpedagogikk som har ansvar og
oppfølging av disse elevene. Hun er også kontaktlærer for dem. Elevene har blitt fulgt opp av
denne læreren også i andre fag enn det de har enkeltvedtak på. Elevene på skolen følges opp
med planer og får tilpasninger i fagene der det trengs.
I barnehagen har ingen barn enkeltvedtak.
Der nyttes observasjonsmetoden ”Alle med ”på de minste under 3 år. Et hjul hvor det
skraveres det de kan, kan mindre. Jobber da med barna som har hull i hjulet – setter opp plan
for hvordan barnet skal nå målene og hvilke tiltak vi skal bruke. Viktig å avdekke om det ikke
er noe fysisk – hørsel, syn, motorisk m.m. over 3 år brukes TRAS – fungerer på samme måte
som alle med. Mio blir brukt i tillegg for å kartlegge ennå bedre dersom noen har en vanske.
Askeladd – testen blir tatt på alle skolestartere. Observasjonene går på språk, motorikk, sosial
fungering m.m
4. Skolefritidstilbudet og leksehjelpsordning
Skolefritidstilbudet gis i barnehagen der det er både plass og bemanning i forhold til tilbudet.
Sfo barna går inn i den vanlige barnehage dagen på morgen, ettermiddag og heldag. De deltar
på måltid og aktiviteter som barnehagen har på disse tidspunktene. Barna har størst behov for
frilek etter en lang skoledag. Barna trives og ønsker å være på SFO. En egen SFO plan er
under utarbeiding.
Alle benytter seg av leksehjelptilbudet vi tilbyr. I småskolen har fem av åtte elever
skolefritidstilbud. Tilbudet holdes i barnehagen.
Personale (bemanning og kompetanse):På leksehjelpsordninga er det assistent og lærer som
har ansvar for tilbudet.
5. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
Generelt er tilstanden på byggene bra. Hele bygningsmassen er malt de siste årene og de fleste
av vinduene er skiftet ut på skolebygget. Vinduene som gjenstår, er vinduene i gangene ut mot
skoleplassen.
Bygningene er det gjort lite med dette året. Dører som er en del nedslitt på deler av bygget er
det heller ikke gjort noe med. Byggene her er selvsagt ikke laget for dagens skole og
barnehage, men når en ser på barnetall i både skole og barnehage har vi ikke plassproblemer,
og rommene fungerer greit. Dusjer og garderober i kjelleren har fremdeles behov for en
oppgradering. Det er behov for en del maling og oppussing. Vi har hatt lite vaktmestertjeneste
dette året da vaktmesteren skal ha en dag her på oppvekstsentret, men behov andre plasser kan
det gå noen uker uten vaktmestertjeneste. Vaktmesteren har også hatt plenklipping rundt om
på kommunens eiendommer i sommerhalvåret.
5.1 Vedlikehold av uteområdet
Gravvik Oppvekstsenter har et stort uteomeråde skole og barnehage kan nytte. Vi har områder
hvor vi har benker, uteplass, akebakke, fotballbinge, huskestativer, osv. Dette området er greit
og formålstjenlig., men det trengs litt pussing på noen av apparatene. Asfalten er blitt en del
nedslitt. Skolen og barnehagen har en felles gapahuk ved Heggdalsvatnet som i samarbeid
med FAU trenger en oppgradering.
6. Måloppnåelse
Mål for skolen
Hovedmål:
 elevene skal få gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Oppfølginga av
”Kunnskapsløftet” skal være en prioritert oppgave.
Det har i 2014 vært arbeidet godt med å gi elevene lese - strategier og bedre leseforståelsen.
Vi er ikke fornøyd med resultatet på de nasjonale prøvene 2014, vi hadde dette året to elever
på 5 trinn. Vi har et mål om at ingen elever skal være på nivå en. Elevene dette året er på nivå
en og to. Vi har i 2014/15 arbeidet systematisk med lesing i alle fag, Opplegget går ut på å
skaffe elevene lesestrategier og læringsstrategier. De følger et opplegg kalt BISON.
 Gi elevene individuell oppfølging for å øke læringsresultatene
Vi er kommet godt i gang med dette arbeidet. Gjennom samtaler, skriftlighet i
utviklingssamtalene og framovervurdering blir den enkelte elev gitt veiledning i hvordan han /
hun kan arbeide for å øke læringsresultatene.
 Elevene skal få positive holdninger til fysisk aktivitet og gode spisevaner.
Skolen har fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Viser til punkt beskrevet under folkehelse.
 Gjøre elevene ansvarsbevisste og skapende.
Oppvekstsentret har Grønt Flagg sertifisering. Gjennom dette arbeidet har vi som mål at barna
skal ta ansvar, skape forståelse for hvordan ulike prosesser foregår, gjøre dem miljøbevisste
og være med på å skape et bærekraftig miljø.
1.2 Delmål
 Sette inn tiltak for å oppnå et godt læringsmiljø der vi fokuserer på trivsel, respekt,
empati, høflighet, orden og oppførsel, arbeide for klare grenser og konsekvenser
Nedenfor vil jeg si litt om arbeidet med pals. Vi er på det fjerde året og har startet med
arbeidet med barna. Det er i tillegg arbeidet med å systematisere tiltak for å ha et godt psykisk
og psykososialt miljø på skolen. Spesielt med tanke på å oppfylle paragraf 9a i
opplæringsloven. Det er arbeidet med konsekvenser på tvers av klassene. Innlæring av
regelmatrisen, gjentatte øvinger. Konsekvenser ved regelbrudd. Gjennomført sosiogram,
hvem leker med hvem. Sosiogramskjema for å kartlegge hvem elevene helst vil samarbeide
med i skolearbeid. Det kan være andre elever de ønsker å samarbeide med, enn hvem de leker
ute sammen med.
Tar med lista fra forrige år over arbeidet for å skape bedre læringsmiljø på skolen:
- Internkontroll: Bedriftshelsetjeneste, Fysisk kartlegging i samarbeid med leder, styrer,
vaktmester
- felles arrangement temaer for alle barna på skolen og barnehagen, turer, akedag,
aktivitetsdag
- plan for håndtering av mobbing, system/ veiledning for oppfølging for personale
- nyttårsball
- grønt flagg
- karneval
- inspeksjonsplan
- foreldremøter
- elevsamtaler
- foreldresamtaler/ utviklingssamtaler
- pals
- lekeplasskontroll med vaktmester
- Felles måltider
- Det er mitt valg ( har vært lite fokus på dette i år.
- elevbedrift
- trivselskvelder
- elevunderøkelsen
- Intern undersøkelse på skolen
- Trivselsboks
- Årshjul for oppfølging av 9a i opplæringsloven.
 Gi elevene mestringsfølelse ved å øke fokuset på individuell tilpasning.
Det har blitt skrevet individuelle, tilpassede planer for elever som ikke mestrer tema og når
mål etter kunnskapsløftet. . Elever får tilpassede planer for å få en mestringsfølelse.
 Sette opp kriterier for bedre vurderingspraksis
Dette er noe vi arbeider kontinuerlig med. Vi har fra høsten 2014 gått over fraskriftlig
vurdering høst og vår til å ha dette som en basis for utviklingssamtalene. Det er satt opp
kriterier for måloppnåelse i alle fag.
 Sette fokus på elevmedvirkning i planlegging og gjennomføring av arbeidet på skolen
Skolen har et etablert elevråd og elevbedrift. Det er satt opp oppgaver som elevrådet skal
planlegge og ha ansvaret får. Klassene blir tatt med på råd i planlegging av arrangementer.
Elevrådet har arbeidet godt og planlagt arrangement og tatt opp saker som angår skolemiljøet
dette året
 Videreutviklebruken av IKT i undervisninga på alle trinn.
 Fortsatt satsning på entrepenørskap -/elevbedriftsarbeid
Skolen har gitt lærer som har ansvaret for elevbedrift en time pr uke av rammetimetallet til
entrepenørskapsarbeid og elevråd tid til dette arbeidet. Elevrådet består av elever fra både 1.3. trinn og 5.-7. trinn. Elevrådet arbeider med saker etter initiativ fra dem og saker de får fra
lærerne/rektor. Elevrådet ved skolen har ansvar for arrangement etter en plan skolen har.
Viser ellers til sentrale satsningsområder.
 Fortsette med ”Grønt Flagg ”- arbeidet og arbeide for å beholde ”Grønt Flagg”
sertifikatet.
Gravvik oppvekstsenter er miljøsertifisert, og vi mottok det grønne flagget første gang i 2005.
Årets tema har vært kildesortering, utvikling av uteomeråde med felles gapahuk
barnehage/skole. Fortsette med planting, kompostering, såing av grønnsaker.
Mål for barnehagen
”Barnehage hverdagen skal preges av tydelige voksne som har fokus på barns
ressurser, dannelse og behov.Danning, psykisk helse, fysisk aktivitet og sunne matvaner skal
vektlegges i hverdagen.
De ansatte tar i bruk verktøyet pedagogisk dokumentasjon for å nå hovedmålsettinga.
Gjennom bruk av pedagogisk dokumentasjon får den voksne økt innsikt i, og forståelse for
barns utvikling. Det er viktig at vi drøfter og reflekterer over hvilke holdninger og verdier
som skal prege vårt arbeid med barna. Vi ønsker å synliggjøre det arbeidet vi utfører, og vi
har behov for å utvikle det pedagogiske arbeidet med utgangspunkt i eventuelle endringer som
har oppstått. Gjennom pedagogisk dokumentasjon kan vi synliggjøre praksisen - hva barnet
sier og tenker, hva den voksne gjør og sier i samspill med barnet. Dokumentasjonen kan
synliggjøre virksomheten overfor foreldrene, fremme foreldrenes deltakelse i barnehagen, og
være med å utvikle foreldresamarbeidet. I periodeplaner blir målene konkretisert i forhold til
tema vi jobber med. Vi tar utgangspunkt i rammeplan, fagområder og lovverket.
7. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Pals (barneskolene)
Innlæring av regelmatrisen, gjentatte øvinger. Konsekvenser ved regelbrudd. Gjennomført
sosiogram, hvem leker med hvem. Sosiogramskjema for å kartlegge hvem elevene helst vil
samarbeide med i skolearbeid. Det kan være andre elever de ønsker å samarbeide med, enn
hvem de leker ute sammen med.
Løft (barnehagen): Barnehagen jobber ut fra hovedprinsippet i å knipe barna i gode gjerninger
og å ha fokus på den adferden vi ønsker. Det jobbes også parallelt med tema ”mitt valg” dette
går på sosial kompetanse
Entreprenørskap (grunnskolene)
Fagplanen i entreprenørskap er i bruk ved skolen. Den er implementert i fagplanene våre. Det
rulleres etter delingsmodell og aktivitetene gjennomføres. Planen er til stor hjelp i arbeidet
med at alle får en felles plattform. Dette har blitt gjort høsten 2014. Elevbedrift: Elevbedrifta
har deltatt på julemesse som Gravvik ungdomslag arrangerte hvor de solgte ulike produkter.
De hadde stand under ”Internasjonal dag” i Nærøy kommune. De har vært medarrangør for
kirkekonsert i Gravvik kirke 1. desember. Elevbedrifta inviterte Ole Edvard Antonsen, Didrik
Solli-Tangen og deres crew til middagsservering på skolen i forkant av konserten. De hjalp
også til med innbæring av utstyr i kirka. Vi har gjennomført Smart trafikk programmet.
Premis
Vi har deltatt med to lærere i opplæringa av programmet ” Kjærlighet og grenser”. Vi har
planlagt opplegg med foreldre og elever på våren 2015, men etter en undersøkelse om
interesse fra foreldrene ser det ut til at opplegget vil bli kjørt kun på elevene. Det har blitt
utarbeidet en plan for helsefremmende barnehager som har blitt godkjent i kommunen. Det
jobbes ut fra dette skjemaet og har funnet ut hvor vi trenger å bli enda bedre på i forhold til
barna, personalet og barnehagen. Vi har beredskapsplaner på hvordan vi skal forholde oss til
rus.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
På Oppvekstsentret har en folkehelseplan i forhold til sunn kost og fysisk helse. Den
innbefatter planfestede aktiviteter nedfelt i Oppvekstsentrets planer som aktivitetsfremmende
turer, faste aktiviteter, aktiviteter i gymsal, nytte hele bygda som turområde og ekskursjoner.
Dette er gjennomført i 2014, i tillegg har skolen fast fysisk aktivitet 20 minutter hver dag og
barnehagen har turgrupper. Planen og arbeidet vi har gjort, legger opp til tiltak som er med på
å styrke elevenes og barnehagebarna sin fysiske helse.
Barnehagen er matpakkefri og satser på sunn mat. Dette gjelder også ved feiringer av
bursdager.
Skolen har siden påske i 2014 hatt matpakkefri en dag pr. uke. Denne blir betalt av FAU, men
skolen kjøper inn. FAU har vedtatt at sunne måltid, sunne matpakker skal være en del av
folkehelseplanen, og ved kos skal det være sunne alternativer.
8. IKT i skolen/barnehagen.
Det er i 2014 innkjøpt en skriver til elevnettet og en skanner til bruk i spesialundervisninga.
Skolen har god tilgang på datamaskiner. Vi har maskiner til bruk for alle lærerne og god
dekning på elevsiden. Når det gjelder kompetanse har en lærer kompetanse gjennom
masteroppgave med temaet IKT - baserte verktøy som hjelpemidler for dyslektikere i
grunnskolen, to har halvårsenhet i Ikt for lærere. Skolen benytter mest programvare gjennom
ulike nettsteder med pedagogisk innhold, vi har også noen enkle programmer på CD - rom. I
tillegg nytter vi Lingdys, lingspeak og Lingright som inneholder syntetisk tale. Vi bruker også
IT`s learning som læringsplattform.
9. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Barne og elevmiljøet på skolen er jevnt over godt.
Skolemiljøutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:1 rep. kommunen, senterleder, 1 rep
lærere, 3 rep. foreldre, 2 rep elever
Antall møter i skolemiljøutvalget i 2014:Vi har hatt 3 møter i skolemiljøutvalget i 2014/15.
Antall enkeltvedtak fattet med bakgrunn i opplæringsloven § 9A i 2014:
Med bakgrunn i opplæringsloven §)A har vi gjort enkeltvedtak i forhold til en elev.
10. Elevpermisjoner
Antall søknader om permisjoner i 2014:3 søknader om permisjoner
Antall innvilgede permisjoner i 2014: 3 søknader innvilget
11. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Overgangen til Nærøy Ungdomsskole er initiert fra ungdomsskolen, de legger strategien på
dette. Dette er for øvrig et godt opplegg og følges opp med foreldremøter og samtaler mellom
kontaktlærerne fra avgiverskolen og kommende kontaktlærer på NUS. I tillegg møtes alle 7.
klasseringer til Non - stopp på ulike skoler med opplegg for å bli bedre kjent.
Mange skoler arrangerer elevkvelder myntet på mellomtrinnet eller 7. klassinger. Dette for å
skape en lettere overgang for de kommende 7. klassingene.
I følge rammeplan 5.1 s. 59.
Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage
til skole.
Barnehagen har et nært samarbeid med skolen – dette er viktig for tryggheten for den enkelte
skolestarter. Viktig at de får kjennskap til skolen og skolens regler.
Barna er derfor på førskole opplegg for å bli kjent med skolen og opplegget .Våren før
skoleklubben i barnehagen skal starte på skolen har vi felles møte hele personalgruppa hvor vi
i barnehagen gir informasjon til skolen. Da vi er et oppvekstsenter har vi mulighet til å gi
informasjon uten spesielt samtykke fra foreldrene. Skolestarterne deltar på førskole i skolens
regi. Noen fra barnehagen følger dem om det er nødvendig.
Når høsten kommer går vi gjennom TRAS – skjema med kontaktlærer til skolestarterne
Ellers i løpet av året har skoleklubben samarbeid med 1 – 3. klasse. Skoleklubben tar del i
aktiviteter på skolen. Skole og barnehage har felles tema sammen, turer, aktiviteter m.m.
Barnehagen har også mulighet til å bruke rom på skolen.
12. Foreldremedvirkning
Det holdes felles foreldremøter høst og vår, enten med spesielle temaer eller saker initiert av
foreldre eller skole \ barnehage. Enhetsleder har jevnlig kontakt med leder for FAU. Foreldre
samtaler minst to ganger pr. år, gjennomføres av styrer og kontaktlærere. På oppvekstsentret
har vi et årshjul for rutiner for samarbeidet med FAU og foreldremøter. Denne planen
innbefatter rutiner i forhold til skolens arbeid med Opplæringslovens paragraf 9a, rutiner i
forhold til elevsamtaler og utviklingssamtaler.
Barnehagen og skolen har felles foreldremøter høst og vår, men også møter som gjelder bare
den ene enheten. Samarbeidet med FAU og foreldrene føler vi at er positivt på skolen og i
barnehagen. Alle foreldrene møter på samtaler og det er god deltakelse på foreldremøtene. Vi
på Oppvekstsentret føler vi har en god dialog med foreldrene og at det er stor interesse for
skolen i bygda.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015: E pol. representant, senterleder, en
representant fra lærerne, en representant ansatte barnehage, en representant foreldre skolen, en
representant foreldre barnehage, to elev representanter
13. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Skolen og barnehagen har et godt samarbeid med helsesøster som har faste møter på
Oppvekstsentret etter en oppsatt plan. Helsesøster har også hatt opplegg i forhold til matpakke
og sunn mat. Hun har jevnlige samtaler med elever etter behov og samtaler med senterleder.
Vi har også et nært samarbeid med PPT gjennom Pals opplegget og systemrettet tiltak i
forhold til mobbing. Det er jevnlig kontakt angående bekymringer om enkeltbarn.
Vi har et godt samarbeid med barnevernet. Vi synes ikke samarbeidet angående elever
plassert i fosterhjem har fungert etter intensjonene.
Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og
tverretatlige instanser.
14. Kompetanseutvikling.
Generell vurdering av enhetens kompetanse i forhold til de behov enheten har.
Dette skoleåret deltar vi på kompetanseutvikling initiert av Oppvekstprogrammet. Alle de
ansatte ved Oppvekstsentret har kompetanse eller er tar fagbrev i forhold til faget i forhold til
våre behov. Vi mangler fremdeles kompetanse i engelsk og mat og helse.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning skole-/barnehageåret 2014/2015 (fag
og studiepoeng): En ansatt tar videreutdanning skoleåret 2014/15 i faget
”andrespråkspedagogikk ”.
Skolen/barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Engelsk, 30 studiepoeng
15. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Arbeidsmiljøet på begynnelsen av 2014 var preget av mye fravær og sykemeldinger ved
Oppvekstsentret. Men arbeidsmiljøet har vært godt, vi forsøker å ha arenaer hvor vi treffes
utenom arbeidstid. Dette kan være sammenkomster og personalmøter for å styrke samholdet
mellom skole og barnehagepersonalet.
Gjennom den periodiske planen for folkehelsearbeidet, samarbeid med bedriftshelsetjenesten,
har vi gjennomført teambildingskurs for de ansatte.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS - opplæring? Ja
Verneombud har gjennomført 40 timers kurs i HMS , leder har 40-timers kurs, men som leder
har rektor gjennomført HMS kurs for ledere.
Årsmelding for Kolvereid barnehage budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Vurdering av forholdet mellom tildelte ressurser og ressursbehov. Spesielle utfordringer i
forhold til personale/personellsituasjonen, ledelsesressursen, generelt om økonomi
(skolemateriell, lærebøker, lekeutstyr, inventar, ekskursjoner, kontor, data m.m.)
Ledelsesressurs:
Ledelsesressursen er en 100 % administrativ stilling, siden mai 2014 har jeg hatt styrer ansvar
for både Kolvereid og Værum barnehage. Det har vært viktig for meg å bruke
ledelsesressursen på best mulig måte, slik at vi fortsatt har høy kvalitet på tilbudet vi gir i
Kolvereid barnehage.
Jeg planlegger, gjennomfører og evaluerer i lag med medarbeiderne, slik at vi kan tilby et best
mulig miljø, der vi gir barna et helhetlig tilbud med leik og læring. Det er viktig for meg å ha
høy tilstedeværelse. Jeg har gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte januar 2014.
Personell:
Kolvereid barnehage har seks avdelinger med barn i alderen 9 mnd.- 6 år. Vi er en populær
barnehage og vi fikk også i 2014 flere søknader og vi tok inn alle barna som søkte. I forhold
til målekortet 2014, så kan vi si at vi har nådd målet om å gi tilbud til alle barn som søkte til
vår barnehage.
Personalets sammensetning og kompetanse er meget god. Den gjenspeiler seg i utdanning og
erfaringer som de har i sin profesjon som ped.leder, barne- og ungdomsarbeidere,
fagarbeidere og assistenter med lang erfaring.
På grunn av mer inntak av barn, ser vi at pr. 15. desember 2014, at vi har for lite
pedagogisk bemanning, og har fått innvilget dispensasjon fra utdanningskravet. Vi har
også for lite leke og oppholdsareal for å kunne imøtekomme etterspørselen av
barnehageplasser til vår barnehage. Det er viktig å drive barnehagen etter dagens lover
og regler, så vi bør strebe etter dette ved hovedopptaket 2015.
Vi er utsatt for høyt sykefravær også i 2014. Ofte har vi flere som er borte samtidig,, og det er
utfordrende å finne vikarer, så belastningen på de som er igjen på avdelinga er til tider stor.
Jeg har i tidligere årsmeldinger skrevet at jeg kunne ha tenkt meg fire ansatte i
grunnbemanning på hver avdeling. Dette for å kunne gi barna som er på avdelingene et
kvalitetstilbud, selv ved sykefravær blant ansatte. Dette er et prosjekt som jeg fortsatt ønsker
at vi skal satse på i Kolvereid barnehage.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter.
Vi budsjetterte med 7.5 millioner i lønn faste stillinger og vi har pr. 31.12.14 et forbruk på 99
%, så i år er vi i tråd med budsjettet.
2.2 Vikarutgifter.
Til tross for arbeid med sykefravær, er dette fortsatt høyt i 2014. Men vi er pr. 31.12.14 i tråd
med budsjett.
2.3 Driftspostene.
Driftspostene er blitt brukt og vi har gjort det beste ut av de midlene vi har fått tildelt.
2.4 Inntektsposter.
Vi har i løpet av 2014 fått inn mer inntekter enn budsjettert på foreldrebetaling av
barnehageplass, samt refusjoner fra stat og fylkeskommune. Dette er budsjett regulert pr.
31.12.14.
2.5 Avvik regnskap – budsjett pensjonskostnad.
Ved årsavslutning ble det foretatt avstemming av pensjonskostnader og pr. 31.12.14,ligger en
andel av pensjonspremien budsjettert på ansvar 800, mens tilhørende kostnad er fordelt på bl.a
ansvar 240. Dette kommer ikke fram på regnskapsrapport for Kolvereid barnehage pr.
31.12.14.
Drift av barnehager er utfordrende å budsjettere, da barnetallene ofte endrer seg gjennom året,
men for 2014 ble det en bra balanse mellom budsjett og regnskap.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Vurdering av situasjonen (ressurssituasjonen, særskilte utfordringer, m.v.)
Vi arbeider målrettet med tidlig innsats og det er viktig for oss å arbeide systematisk med
hvert enkelt barn, slik at vi kan gi de utfordringer og støtte for å nå nye mål. Dette arbeidet
lykkes vi best med når vi deler barnegruppa i smågrupper. Vi har også egne språkgrupper for
barn av flyktninger, slik at de kan lære seg norsk før skolestart.
Vi foretar både uformelle og formelle observasjoner, slik at vi får dokumentert vårt arbeide og
så tidlig som mulig avdekke læringsvansker. Vi tar ansvar og henviser til våre
samarbeidsinstanser når dokumentasjon og uformell observasjon tilsier det.
4. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
Ansvar og oppfølging av skoleanlegget er underlagt FDV-enheten. Innspill i forhold til
vedlikehold og renoveringsoppgaver rettes dit. Det som etterspørres her er hovedsakelig en
kort generell statusrapport.
4.1 Vedlikehold av bygninger
Kort vurdering av situasjonen – generell tilstandsbeskrivelse samt gjerne en vurdering av
lokalenes egnethet/funksjon/behov for bygningsmessige tiltak ut over ordinært vedlikehold.
 Endelig kan vi si at ventilasjon og varme på bygget er kommet i orden.
 Bygningsmessig er barnehagen noe slitt både utvendig og innvendig og vi ser at vi
har for lite leke og oppholdsareal for å kunne tilfredsstille søknader om
barnehageplass i nær framtid.
 Mangler fortsatt tilfredsstillende sol- avskjerming på barnehagens midt parti.
4.2 Vedlikehold av uteområdet
Kort vurdering av situasjonen, spesielt i forhold til lekeapparater – for øvrig en generell
tilstandsbeskrivelse.
Vårt ute- område er veldig bra. Det som gjenstår er at gjerdet rundt barnehagen ikke er
godkjent i forhold til lekeplass kontrollen.
Vi trenger også å få kjøpt inn støtdempende matter under lekestativene, da sanden under ikke
lenger tilfredsstillende.
5. Måloppnåelse
Barnehagens vedtatte målsetting for barnehageåret 2014/2015
 I følge målekortet for 2014, ser vi at vi har nådd målet om å bli en attraktiv
barnehage, som tilbyr fleksible plasser og vi ser på 2014 som et positivt år, med
tanke på at vi har tatt imot alle barn som har blitt søkt inn hit.
 Vi har også kommet langt på målet om et sunt kosthold i barnehagen og vi har
kommet godt i gang med i arbeidet med helsefremmende barnehager.
 Vi arbeider aktivt med vårt mål om å øke kvaliteten på vårt pedagogiske og
innholdsmessige tilbud.
6. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Løft
Vi arbeider med LØFT daglig i barnehagen og vi ser at positive tilbakemeldinger til barna,
gjør at de har tro på seg selv, tar vare på hverandre og er gode til å samhandle.
Premis
Vi jobber aktivt med våre handlingsplaner og vi ser resultater av arbeidet, da vi er blitt
flinkere til å SE barn som har det vanskelig hjemme og blitt flinkere til å ta signaler på alvor.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Vi har kommet langt på målet om et sunt kosthold i barnehagen og vi har kommet godt i gang
med i arbeidet med helsefremmende barnehager. Vi har opprettholdt antallet turdager for
barna, og vi bruker bassenget en dag i uka til vanntilvenning for barna.
7. IKT i skolen/barnehagen.
Ikt i barnehagen er det området som vi ikke har prioritert å bruke driftsmidler på, vi fikk ikt
midler i 2014, slik at vi kunne kjøpe en ipad til barnehagen, denne blir brukt i språkgruppene.
8. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Vi har en aktiv barnegruppe, og vi har prioritert mye av vårt arbeid i smågrupper med barna.
Barna har ulike ståsted, så det er vår oppgave å gi et tilbud som fremmer hvert enkelt barns
behov. Vi gjennomgår rutineplan to ganger i året.
9. Overgang barnehage – barneskole
Vi har en plan for overgang barnehage-skole. Vi har også samarbeidsmøter med skolen. Vi
savner en tilbakemeldingskultur fra skolen, slik at vi kunne få vite noe om hvordan
skolestarten har vært for ”våre” 6-åringer og evt. hva vi kunne ha gjort for å forbedrede de
enda bedre på skolehverdagen.
10. Foreldremedvirkning
Beskriv kort enhetens rutiner for foreldremedvirkning:
Vi har en foreldregruppe som er engasjert og som kommer med forslag og innspill til oss. Vi
føler at vi har en god dialog med foreldrene, de medvirker i det daglige, på foreldresamtaler
og foreldremøter.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
To foreldrerepresentanter og to ansatte representanter, samt styrer i barnehagen.
11. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Vi samarbeider med instansene gjennom ansvarsgrupper, samt at vi har brukt kommunens
drøftingsteam, der vi har drøftet saker anonymt.
12. Kompetanseutvikling.
Vi har nettverk for barnehagestyrere i Nærøy som er et nyttig forum for å diskutere
barnehage. Ped.ledere og barnehagestyrere i Nærøy startet høsten 2014 opp med et
kompetansehevingsprosjekt i samarbeid med Dronning Maud i Trondheim, dette prosjektet
var meget bra for vår barnehage og vi gleder oss til fortsettelsen i 2015.
Antall av pedagogisk personale som tar videreutdanning barnehageåret 2014/2015 (fag og
studiepoeng):
2 ansatte tar desentralisert barnehagelærer utd.
1 ansatt tar fagbrevutdanning.
Barnehagens prioriterte behov for kompetanseutvikling (fag og omfang/studiepoeng):
Vi trenger flere barnehagelærere til kommunen vår.
13. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Vi har et internkontroll system som fungerer godt. Vi samarbeider med Aktimed og vi har
beredskapsplaner som ivaretar barn og voksnes sikkerhet.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring?
 Ja
Kolvereid barnehage, den 15.mars 2015
Siv Øren
Styrer
Kolvereid barnehage
Årsmelding for Kolvereid Værum budsjettåret 2014
1. Vurdering av ressurssituasjonen
Ledelsesressurs:
Fram til mai-14 var det 100 % styrer stilling på Værum barnehage. I perioden fra mai og fram
til nytt barnehage år i 2015, vil styrer ved Kolvereid barnehage være styrer for Værum
barnehage. Dette har ført til at fagarbeiderne på Værum barnehage har fått mye ansvar, de har
gjort en veldig bra jobb for barna i barnehagen. Vi har hatt felles personalmøter med
Kolvereid barnehage.
Personell:
Værum barnehage har to 100 % fagarbeider stillinger og en 50 % stilling som ped.leder. Det
har vært en økning i antall barn i løpet av året, dette har ført til mer kostnader på lønn. Vi ser
pr. 15. desember 2014 at vi har for lite pedagogisk bemanning, og har søkt om dispensasjon.
Det er viktig å drive barnehagen etter dagens lover og regler, så vi bør nok ansatte en styrer på
Værum barnehage fra høsten 2015.
Generelt om økonomi:
Det kan se ut som at ved budsjett arbeidet 2013, at det ble beregnet et noe lavt budsjett for
2014.
2. Kommentarer til regnskapsresultatet for 2014
2.1 Lønnsutgifter.
Lønnsutgiftene var budsjettert med 949401,- og ved årets slutt var det brukt 1.142.228,-. Et
merforbruk på 20 %. Dette kan skyldes noe lavt budsjett i forhold til reelle lønnskostnader.
2.2 Vikarutgifter.
Vikarlønn ved sykdom, var budsjettert med 20.000,- og pr.31.12.14, hadde det blitt brukt
31.585,-. Her er det ikke kommet inn noe refusjon sykepenger.
2.3Driftspostene.
Det er generelt et overforbruk på driftspostene.
2.4Inntektsposter.
Det kan se ut som at inntektspostene er for høyt budsjettert i forhold til realitetene.
3. Spesialundervisning – Tilpasset opplæring – ”Tidlig innsats”
Vi arbeider målrettet med tidlig innsats og det er viktig for oss å arbeide systematisk med
hvert enkelt barn. Vi foretar både uformelle og formelle observasjoner, slik at vi får
dokumentert vårt arbeide og så tidlig som mulig avdekke læringsvansker. Vi tar ansvar og
henviser til våre samarbeidsinstanser når dokumentasjon og uformell observasjon tilsier det.
4. Barnehage-/ skole-/oppvekstsenteranlegget
4.1 Vedlikehold av bygninger
Værum barnehage har tilholdssted i de gamle lokalene til tidligere Værum oppvekstsenter, her
er det utfordringer med ventilasjon.
4.2 Vedlikehold av uteområdet
Utearealet ved Værum barnehage tilfredsstiller ikke kravene til forhold til lekeplasskontrollen.
Her bør det gjøres en oppgradering i løpet av 2015.
5. Måloppnåelse
Barnehagens vedtatte målsetting for barnehageåret 2014/2015
Det er ikke skrevet målkort for Værum barnehage 2014. Men målene i årsplan for Værum
barnehage er nådd.
6. Kort beskrivelse av status i forhold til arbeidet med sentrale satsningsområder.
Løft
Vi arbeider med LØFT daglig i barnehagen og vi ser at positive tilbakemeldinger til barna,
gjør at de har tro på seg selv, tar vare på hverandre og er gode til å samhandle.
Premis
Værum barnehage følger handlingsplanene til Kolvereid barnehage.
Folkehelse (sunn kost og fysisk aktivitet)
Værum barnehage har det siste halvåret av 1024, kommet godt i gang med arbeidet med sunn
kost, de har ”sukkerfrie” bursdagsfeiringer og serverer fiskeprodukter på varmlunsj en gang i
måneden. En fast turdag i uka, har fungert godt gjennom hele året.
7. IKT i skolen/barnehagen.
Vi fikk tildelt ikt midler i 2014, slik at vi fikk kjøpt 1 stk. ipad.
8. Barne- /elevmiljøet – Oppfølging av Opplæringslovens § 9A.
Det har vært en økning i antallet barn i Værum barnehage.
9. Overgang barnehage – barneskole og barneskole – ungdomsskole
Skolestarterne er på førskoledager ved Nærøysundet skole.
10 Foreldremedvirkning
Fau ved Værum barnehage fungerer veldig bra. Foreldregruppen er engasjerte og vi føler at vi
har en god dialog med foreldrene, de medvirker i det daglige, på foreldresamtaler og
foreldremøter.
Samarbeidsutvalgets sammensetning skoleåret 2014/2015:
Tre foreldre rep. og to ansatte rep., samt styrer.
11. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid (PPT, barnevern, helsesøster, skolehelsetjeneste
o.a.).
Vi samarbeider med instansene som er nevnt ved behov.
Beskriv eventuelle faste rutiner for samarbeid som er avtalt med andre tverrfaglige og
tverretatlige instanser.
12. Arbeidsmiljøet - helse, miljø og sikkerhet
Internkontoll systemet fungerer bra.
Har leder og verneombud gjennomført 40-timers HMS-opplæring?
Ja.
Værum barnehage, den 15.mars 2015
Siv Øren
Styrer
Kolvereid og Værum barnehage
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2014/26-16
Saksbehandler: Siri Holm Lønseth
Dato:
08.04.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
10/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
14.04.2015
Sak:
Entreprenørskapsplan for skolen i Nærøy
Vedlegg:
1 Entreprenørskapsplan for skolen i Nærøy
Bakgrunn
Arbeidet med utvikling av entreprenørskapsarbeid i skolen i den formen arbeidet har hatt
inntil nylig startet skoleåret 2008-09. Kari L. Hestad fikk da 10 % ressurs som nettverksleder
for å koordinere entreprenørskapsarbeidet i skolene lagt inn i sin stilling. Hver skole avsatte
en liten lærerressurs som har ansvar for å være med å sikre at det foregår entreprenørskap på
enheten. Disse utgjør entreprenørskapsnettverket i kommunen, og har arbeidet for å utvikle
satsingen.
Bakgrunnen for denne satsinga var en bestemt statlig, fylke- og kommunal satsing.
Entreprenørskap i skolen har vært et satsningsområde i planene for oppvekst- og kultur.
Entreprenørskapsarbeidet endret seg med denne satsningen fra rent arbeid med elevbedrifter
til entreprenørskapsarbeid som en tverrfaglig aktivitet og som en arbeidsmåte i opplæringen.
Nettverket så da behovet for en felles plan for alle skolene for å sikre at satsingen på
entreprenørielle aktiviteter ble gjennomført. Det er også en målsetning at elevene på
barnetrinnet skal ha gjennomført de samme aktivitetene når de begynner i ungdomsskolen.
Ønsket om et plandokument kom også fra oppvekst- og kultursjefen til nettverket.
Ønsket i kommunens satsning var blant annet at barn og unge i Nærøy skulle bli godt kjent
med egen kommune, lokalmiljø og næringsliv. Dette skal være med på å gjøre elevene i stand
til å være nyskapende og se muligheter i eget nærmiljø slik at de ser mulighetene ved å bli,
eller komme tilbake til kommunen.
Deltakere i Entreprenørskapsnettverket i Nærøy.
Entreprenørskapsnettverket har bestått av Dagrun Laugen fra Foldereid oppvekstsenter,
Jorunn Dolmen fra Gravvik oppvekstsenter, Harald Riise fra Nærøysundet skole, Stine
Hestvik fra Oplø oppvekstsenter, Jon Jarholm fra Kolvereid skole, Brynjulf Flasnes fra
Nærøy ungdomsskole og Kari L. Hestad fra Abelvær oppvekstsenter.
Ungt Entreprenørskap
Nettverket i Nærøy har samarbeidet med UE (Ungt Entreprenørskap). UE har utarbeidet flere
programmer som blir benyttet på skolene. UE har også sammen med YtNaBi utarbeidet
vurderingskriterier for entrepreniørielle aktiviteter som har blitt vist frem på messer og som
kan brukes i det videre arbeidet.
YtNaBi
Nettverksleder har deltatt i nettverket YtNaBi (Ytre Namdal og Bindal). Disse møtene har
hatt hovedfokus på de årlige entreprenørskapsmessene i distriktet hvor skolene kan stille ut
sitt entreprenørskapsarbeid. Det er snakk om Kystbymesse og Lauvsprettmesse eller
Ørretfestival.
Delt kompetanse
Nettverksleder har deltatt på ei messe i Bodø for å presentere satsingen. Denne er unik i og
med at det er utarbeidet en plan i vårt eget nettverk, og at vi samarbeider interkommunalt om
entreprenørskapsarbeidet.
Partnerskapsavtaler
Nettverket har en felles Partnerskapsavtale for skolene med Nærøy kommune om aktiviteter
på 7.trinn.
Flere politikere har sagt seg villig til å være ressurspersoner i programmet Vårt lokalsamfunn.
Det er opp til skolene å ha andre samarbeid med næringsliv, lag og foreninger eller
privatpersoner.
Plandokumentet
Plandokumentet er nå fullført, men dokumentet vil fortsette å endre seg i tiden fremover.
Planen er tilpasset fagplanene og læringsmålene i læreplanen, dermed må den tilpasses etter
hvert som disse endrer seg. For å kunne videreutvikle dette arbeidet er det viktig å holde
trøkk på utviklingsarbeid i nært samarbeid med det øvrige samfunnet, og spesielt
næringslivet. Plandokumentet må evalueres og revideres jevnlig. Entreprenørskapsarbeid er
dynamiske prosesser og det er da selvfølgelig at planen også må være dynamisk.
Nettverksleders tanker videre
Våren 2014 sa nettverksleder opp sin stilling. Det opplevdes vanskelig å kombinere med
senterlederjobben. Arbeidet med planen og videreutviklingen av satsningen er krevende og
veldig viktig. Arbeidet med å få til en plan hadde tatt meste av tiden, og videreutvikling av
innholdet og det nytenkende har måtte hvile noe. En satsning ved siden av planen har vært
internasjonalt samarbeid. Dette arbeidet var nesten i boks, men strandet i at det var den
enkelte skole som måtte etablere samarbeidet og ikke nettverket som vi hadde som
utgangspunkt. Internasjonalt samarbeid må være et av satsingsområdene videre!
Det bør være en ressurs til nettverksleder som er stor nok til at vedkommende har mulighet til
å delta på næringsmesser m.m. Det er viktig at en person får en ressurs til å holde trøkket
oppe i skolene, og samtidig får være med i nytenking og kreative prosesser i samfunnet som
kan trekkes inn i nettverket. Nettverket bør få til et tettere samarbeid med næringslivet, og la
elevene være aktivt nytenkende i det som skjer i samfunnet. Å løfte entreprenørskap og ha
entreprenørielle arbeidsmetoder i fagene i skolen er og blir viktig framover. Dette arbeidet
styrker motivasjonen til læring blant elevene.
Nettverket har valgt å treffes i vår for å ferdigstille planen, og har avtalt et nytt møte til
høsten.
Rådmannens forslag til vedtak:
Planen for entreprenørskapsarbeid for skolene i Nærøy tas til orientering.
1. Innledning
2. Definisjon av begrepet entreprenørskap
3. Nasjonale styringsdokumenter
3.1 Kunnskapsløftet
3.2 Læringsplakaten
3.3 Kunnskapsløftets generelle del og fagplandel
3.4 Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014
4. Entreprenørskap i Nærøy kommune
4.1 Tilstandsrapport for skolene 2013.
4.2 Budsjett for Nærøy kommune 2014
4.3 Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal 2010-2015
4.4 Ungdomskonferansen 27.1.11
5. Vurdering
5.1 Elevvurdering
5.2 Vurderingskriterier (UE) for elevbedrifter
6. Samarbeidspartnere
6.1 Partnerskapsavtaler
6.2 Ungt entreprenørskap (UE)
6.3 Internasjonalisering
7. Entreprenørskapskontaktene
8. Rullering av planen
9. Fagplandel
9.1 Plan for 1.-4. klasse
9.2 Plan for 5.-7. klasse
9.3 Plan for 8.-10. klasse
10. Vedlegg
2
1. Innledning
Planen sier noe om hvilke verdier, kompetanse og kunnskap elevene i vår kommune skal utvikle og få
på de ulike klassetrinn. Planen er viktig for kommunikasjon mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Elevene vil ha med seg et felles kunnskapsgrunnlag fra barnetrinnet og grendeskolene til
ungdomstrinnet sentralisert på Kolvereid. Elementene i planen er forpliktende og skal innarbeides i
de lokale læreplanene. Holdninger, praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i
entreprenørskap, vektlegges i fagene nevnt i læreplanen. Entreprenørskap skal vurderes på lik linje
med annet elevarbeid i fagene.
Ungt Entreprenørskap (UE) sammenfatter disse fire hovedmotivene for entreprenørskap:
*Grundermotiv. Skolen skal bidra til at unge fatter interesse for muligheten til å skape egen
arbeidsplass og til å påvirke eget livsmiljø.
*Distriktspolitisk motiv. Skolen skal bidra til at barn og unge blir kjente med og etter hvert tar i bruk
lokale ressurser.
*Næringsutviklingsperspektiv. Skolen skal bidra til å utdanne ungdom til et arbeidsliv i stadig
endring, noe som krever nytenking og omstilling.
*Allmennpedagogiske motiv. Skolen skal bidra til at elevene utvikler viktige ferdigheter og
holdninger som kreativitet og evne til samarbeid. Men entreprenørskap i utdanningen er også en
måte å lære på. ”Å lære ved å gjøre” gir elevene mening og innhold og bidrar til et stimulerende
læringsmiljø.
Entreprenørskapsopplæringen i grunnskolen skal ha hovedfokus på å utvikle elevenes evne til å
stole på seg selv, ta ansvar og få muligheten til å prøve og feile. Elevene skal prøve ut sin
kreativitet og utforskertrang. I tillegg skal de utvikle sine sosiale ferdigheter og evnen til å
samarbeide. Gjennom kjennskap til hjemstedets egenart får elevene utvikle sin identitet og
tilhørighet. For å forstå kulturelle og økonomiske ressurser i lokalmiljøet, vil arbeidet med
elevbedrift stå sentralt.
Ungt Entreprenørskap har flere undervisningsprogrammer som elevene kan jobbe med. Planen
forutsetter arbeid med programmene og dette danner et felles grunnlag for alle elevene fra 1.-10.
klasse i Nærøy kommune.
3
2. Definisjon av begrepet entreprenørskap
Når vi snakker om entreprenørskap i skolen, mener vi å gjøre elevene i stand til å tenke selv,
reflektere, innovere, prøve og feile, men det handler også om å skape noe, samt se verdiene i og
nyttegjøre seg av ressursene som omgir oss.
”Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid,
identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og
målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomiske sammenheng.”
( St.meld.nr. 7, 2008-2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge.)
Entreprenørskap som arbeidsmetode
Opplæringa skal ha entreprenørielle arbeidsmåter som gir elevene muligheter til medvirkning,
problemløsning, prøving og feiling, nytenkning, kreativitet, samarbeidsøvelser, vurderinger,
evalueringer, kritisk tenkning og ansvarliggjøring i alle fag.
Økonomisk entreprenørskap
Sett i et globalt perspektiv hvor arbeidsledigheten er økende og behovet for nye næringer er stort, er
økonomisk entreprenørskap viktig. Det er et skrikende behov for bærekraftig utdanning. Og det er
viktig med opplæring på et tidlig stadium. Elever som er kjent med økonomisk entreprenørskap lærer
de ulike delene i det å starte bedrift, hvordan skrive forretningsplan, budsjett, regnskap, inntekter,
mva osv. De har også erfaring med å drive egne elevbedrifter. Undersøkelser viser at de som har
erfaring fra elevbedrifter lykkes langt større som selvstendige næringsdrivende.
Forskning viser at elever som jobber med entreprenørskap trives langt bedre i skolen, har økt
motivasjon for læring, mindre fravær, bedre samarbeidsevne og problemløsningsevne og bedre
kameratskap (Inger Karin Røe Ødegård førsteamanuensis og forfatter i pedagogikk).
Det er ulike programmer hos Ungt Entreprenørskap(UE), blant annet: ”Vårt lokalsamfunn, økonomi
og karrierevalg, og elevbedrift m.fl.”, dette er fine programmer som kan brukes som metode for å
lære om ulike typer entreprenørskap, som økonomisk entreprenørskap.
Sosialt entreprenørskap
En sosial entreprenør er en person som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en
ny løsning. De drives av det å skape sosiale resultater, og er opptatt av å organisere aktiviteten rundt
løsningen sin på en måte som gir levedyktighet for løsningen på lang sikt. Sosialt entreprenørskap er
på sitt beste når den ser ressurser der andre ser problemer. (Leder Katinka G. Leiner, i Ferd Sosiale
Entreprenører).
Sosialt entreprenørskap kan også dreie seg om ulike tiltak uten at det er definert et sosialt problem
på forhånd. Det kan være tiltak for bygdeutvikling, økt trivsel og bolyst. Som igjen fører til
inkludering, samhold og er med på å forebygge sosialt utestenging og mobbing.
4
3. Nasjonale styringsdokumenter
Stortingsmelding nr. 22 2010-2011.
Man konstaterer at elevenes generelle motivasjon for tradisjonelt skolearbeid faller med alderen. For
å snu denne utviklinga kom Kunnskapsdepartementet i 2010-2011 med St.meld. nr. 22 Motivasjon,
mestring og muligheter, der ungdomstrinnet gjennom mer praktisk retta opplæring og
valgfagmuligheter skal forsøke å snu denne utviklinga.
En skole for framtida!
- Dagens elever og studenter som skal skape fremtidens verdier og arbeidsplasser.
- Barn og unge er nøkkelen til bolyst og livskraftige samfunn. Samarbeidet mellom skoler og arbeidsog næringslivet er viktig for at flere skal kunne skape sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap er
avgjørende.
- Å satse på entreprenørskap i utdanningen, er viktig for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent
arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenking i
etablerte og nye virksomheter.
Utsagn gitt av tidligere ministre.
3.1 Kunnskapsløftet
Begrepet entreprenørskap nevnes ikke i K06s generelle del, men i Læringsplakaten og fagdelen. Den
generelle delen omhandler hvordan elevene skal kunne bli et meningssøkende, skapende,
arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisst og integrert menneske. Alle disse
egenskapene må sies å kunne falle inn under hva man ønsker å oppnå med entreprenørskap i skolen
og dens muligheter i arbeidsmåtene.
3.2 Læringsplakaten
Skolen og lærebedrifta skal:






gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent
individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5 og den generelle delen av
læreplanverket)
stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og
lærlingane/lærekandidatane (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)
stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne
til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)
stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen
identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing
og demokratisk deltaking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket)
leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan
gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap.
22 og den generelle delen av læreplanverket)
fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle
delen av læreplanverket)
5





stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren (Oppl.l. kap. 10)
medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn
og unge (Den generelle delen av læreplanverket)
sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og
læring (Oppl.l. kap. 9a)
leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i
skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)
leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte
3.3 Kunnskapsløftets generelle del og fagplandel
I K06s generelle del finner vi flere områder fremmes og styrkes av entreprenørskapsarbeid;
• sosial- og kulturell kompetanse
• motivasjon for læring og læringsstrategier
• elevmedvirkning
• tilpasset opplæring og likeverdige muligheter
• læreres og instruktørers kompetanse og rolle
• samarbeid med hjemmet
• samarbeid med lokalsamfunnet
Læreplaner for de enkelte fagene.
Entreprenørskap og entreprenørskapstankegang finnes nedfelt i mange fagplaner for grunnskolen og
er en arbeidsmåte og et mål i utdanningen. Eksempler på fag hvor entreprenørskap er nevnt:
samfunnsfag, kunst og håndverk, mat og helse. Undervisningsoppleggene innpasses i de lokale
årsplanene. Ferdigheter og kunnskaper vektlegges under spesifikke fagområder nevnt i læreplanen.
Entreprenørskap skal vurderes på lik linje med annet elevarbeid i fagene (se kapittel 5).
Begrepet entreprenørskap nevnes flere ganger i fagplandelen i K06:




Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og
entreprenørskap. (Læreplan i Samfunnsfag, føremål)
Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter,
institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget
spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design. (Læreplan i Kunst og håndverk,
formål)
Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon
og entreprenørskap. (Læreplan i Kunst og håndverk, hovedområder: Design)
Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette
hovudområdet. (Læreplan i Mat og helse, hovedområder: Mat og forbruk)
Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra
til å skape grunnlag for entreprenørskap. (Læreplan i Utdanningsvalg, formål)
6

Viktige faktorer for å fremme entreprenørskap.
Entreprenøropplæringa forutsetter et nært samarbeid med lokalsamfunnet. Gjennom
samarbeid vil skole, lokalt næringsliv og kulturliv bli bedre kjent med hverandre. Felles
arenaer gir elevene innsyn i arbeidslivet og praktisk arbeidserfaring. En sentral effekt er økt
rekruttering til arbeidslivet. Et mål er å gi gode muligheter for at eleven tar utdanning som
kan komme hjemplassen til nytte og dermed styrke bosettingen. I samarbeidet mellom skole
og næringsliv står partnerskapsavtalen sentralt. En partnerskapsavtale er en langsiktig og
gjensidig forpliktende avtale mellom skolen og bedrifter og organisasjoner i det lokale
arbeids- og næringsliv.
3.4 Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014
Styringsmekanismene i utdanningssystemet.
I St.meld. nr. 44 2008-2009, Utdanningslinja, foreslås tiltak for å bidra til ei mer virkelighetsnær og
praksisretta opplæring. Her står styrking av entreprenørskap i skole og samarbeid mellom skole og
arbeidsliv sentralt. Handlingsplanen ”Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere
utdanning 2009-2014” følger opp Strategien for entreprenørskap i utdanningen som ble lansert i
2004 og revidert i 2006 (Se mulighetene og gjør noe med dem!) Målet med planen er:
” … å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder
i utdanningssystemet. Norge skal være ledende internasjonalt innenfor entreprenørskap i
utdanningen.”
Læreplanene for fag i grunnskole og videregående opplæring er forskrifter som skolene er pliktige til
å følge. Generell del i K06, læringsplakaten, prinsipper for opplæringen og læreplanene for fagene er
grunnlaget for opplæringen. Hver enkelt skole har årsplaner og halvårsplaner for opplæringen som
ofte sier noe om hvordan opplæringen skal organiseres og gjennomføres. Den enkelte lærer har
didaktisk frihet og metodefrihet for opplæringen, men er også bundet av lokale planer som for
eksempel entreprenørskapsplanen.
Siden 2006 har staten satt av ressurser til høyskoler og universiteter med lærerutdanning som
fokuserer på ulike tilbud innen entreprenørskap. Dette kan være; etterutdanningskurs,
hospiteringsordninger, utviklingsarbeid, erfaringsutveksling eller andre former for
kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i grunnopplæringen. En kunne også tenke seg større
lokalt fokus på å søke midler til etterutdanning og prosjekter i entreprenørskap for elever og lærere.
(Kompetanse for kvalitet, Erasmus+ e-Twinning m.m. Se kapitlet om Internasjonalisering og vedlegg i
kapittel 10).
7
4. Entreprenørskap i Nærøy kommune
Gjennom arbeid med kommuneplanens samfunnsdel i 2013-1024, ble det utledet en visjon. Visjonen
skal beskrive en ønsket framtidig tilstand – et framtidsbilde for kommunen.
Nærøy kommune – muligheter, mangfold og samhold
For å kunne gi visjonen forankring så blir entreprenørskapsarbeid i skolen viktig i årene framover.
Entreprenørskap i skolen videreføres som en sentral arbeidsform i grunnskolen.
4.3 NYN: Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal 2010-2015
Utdrag fra gjeldende strategi for NYN 2010-2015:
”Regionalt næringsliv har arbeidstakere med fagtradisjoner og -kompetanse. Kompetanseinnhold og
-nivå i framtidig næringsvirksomhet vil være vesentlig for å opprettholde og videreutvikle
konkurransefortrinn i de bedriftsmiljøer som eksisterer, og for å fremme nødvendig nyskaping.
Nyskapings- og utviklingsarbeidet innebærer økt innsats på flere områder. Det er en forutsetning at en
styrker kompetansen innen de strategiske innsatsområdene. Formalkompetansen bør heves, og det må
drives aktiv lederutvikling og gründerutvikling. Næringslivet må sikres rekruttering, og kvinner og
ungdom må involveres i nyskapings- og utviklingsarbeidet. Entreprenørskap blant unge bør være et
fokusområde i hele perioden.” (Marit Dille 10.5.2012.)
I plandokumentet for NYN finner vi i kapittel 7.1 Kompetanse, følgende formuleringer:
”Entreprenørskap blant unge bør bli et programområde i hele perioden.
Kompetanse anses som en av de viktigste faktorene for å lykkes med framtidig næringsutvikling.
Næringslivet i regionen har kompetansebehov på ulike nivåer. Entreprenørskap i skolen, er ett av
områdene som bør prioriteres.
Utgangspunktet for dette utviklingsområdet er at vi må ha et langsiktig perspektiv i arbeidet med
kompetansekrevende tiltak, videre at tiltakene også møter de behov det enkelte satsningsområde har.
Det blir spesielt viktig at ungdommen også blir prioritert i dette arbeidet. Det er blant disse vi legger
grunnlaget for fremtiden. Skoleverket vil her få en sentral rolle, spesielt på ungdomstrinnet og i den
videregående skole kan en legge grunnlaget for yrkesvalg og videre utdanning. Her trenger vi en skole
som opprettholder og skaper engasjement hos elevene, stimulerer nysgjerrighet, sikrer at alle elever
lykkes, motiverer til videre utdanning og til å bli interessert i å utvikle sin egen kommune.”
8
4.4 Ungdomskonferansen 2011
27.1.11. ble Ungdomskonferansen for Ytre Namdal arrangert. I oppsummeringa finner vi følgende:
Punktet ”Den gode skole – elevenes innflytelse på læringsmetoder og læringsmuligheter i skolen”
fikk høy rangering med mange stemmer, fordi at denne målsettinga var viktig å jobbe mot. Det var
også flere viktige målsettinger som indirekte kan ha virkning på entreprenørskapsarbeidet. Det var
klart at elevene ønsket mer praktisk skolegang og alle verktøyene i entreprenørskapsplanen tilsier at
skolen kan være med på å nå på dette målet.
5. Vurdering
5.1 Elevvurdering
Alle elever fra 1. klasse har rett på vurdering. Vurderingsformene er underveisvurdering,
halvårsvurdering, sluttvurdering og egenvurdering. I vurdering rettes fokus mot
utviklingsperspektivet gjennom vurdering for læring. Vurdering av kunnskaper, ferdigheter og
holdninger i entreprenørskap skal være en del av vurderingen. Det forutsettes at hver skole
utarbeider vurderingskriterier for entreprenørskapsarbeidet. Vi viser til Vurderingsforskriften kapittel
3 i Opplæringsloven.
9
5.2 Vurderingskriterier for elevbedrifter (UE)
Forslag til kjennetegn på måloppnåelse i EB på YtNaBi
Stand
Høy måloppnåelse
Middels måloppnåelse
Lav måloppnåelse
Presenterer produktet på en klar
og tydelig måte
Presenterer produktet på en
grei måte
Presenterer produktet
Veldig ryddig og gjennomtenkt i
forhold til produktet
Standen er ryddig og oversiktlig
Standen appellerer til
målgruppen for produktene
Produkt
Tverrfaglighet
Innovativt produkt
Produktet er tydelig rettet mot
målgruppen
Innovativt produkt
Produktet er rettet mot
målgrupper.
Gjennomtenkt design
Vise til en grundig prosess fram til
ferdig produkt
Vise til en enkel prosess fram til
ferdig produkt
Bedriften klarer å trekke inn flere
læringsmål fra flere fag i
jobbingen og får dette tydelig
fram i presentasjonen
Bedriften klarer å trekke inn
læringsmål fra noen fag i
forbindelse med jobbingen og
gir uttrykk for dette i
presentasjonen
God forretningsmodell
Budsjett foreligger
Samarbeid med
næringsliv
Viser sammenheng med
produktet og bedriften
Flott utført og gjennomtenkt
design.
Jobbet med Jobbsøknader
Bedriften har samarbeidsavtaler
med flere forskjellige
næringsaktører
Bedriften har benyttet
næringslivet eller veiledere fra
næringslivet for å forbedre og
utvikle driften.
Standen er ryddig og enkel
Forretningsmodell foreligger
Budsjett foreligger
Bedriften har samarbeidsavtale
med en næringslivsaktør.
Kjent produkt
Produktet har en målgruppe.
Enkel design
Bedriften har jobbet innenfor
et par av fagene under
jobbingen med elevbedrift
Forretningsmodell eller
budsjett foreligger
Bedriften har benyttet seg av
veileder og viser til det.
Bedriften har en veileder fra
næringslivet som har bidratt til
å forbedre driften
10
6. Samarbeidspartnere
For å kunne gjennomføre fagplandelen i sin helhet, bør det alt etter behov samarbeides med
enkeltpersoner, offentlige etater, privat næringsliv, Nærøy kommune, utdanningsinstitusjoner, UE,
SIU, lag og foreninger og andre.
6.1 Partnerskapsavtaler
For at samarbeidet skal bli forpliktende og forutsigbart for de involverte, oppfordres skolene til å
inngå partnerskapsavtaler med konkret innhold, varighet og ansvarsfordeling.
Her legger vi ved forslag til partnerskapsavtale fra UE som kan brukes. Egne varianter kan også lages.
11
PARTNERSKAPSAVTALE
…………………… skole
inngår med dette partnerskap med
Partene har lagt opp ett fast samarbeid for elevene på mellomtrinnet for å gi elevene større innsikt i
det lokale arbeids- og næringsliv. Målet er å gi elevene økt forståelse av næringslivets oppgaver i
samfunnet,, gi elevene erfaring med arbeid i en lokal bedrift ogg et bedre grunnlag for å gjøre
realistiske yrkes- og utdanningsvalg. Samarbeidet er en del av skolens entreprenørskapsarbeid og er
konkretisert i skolens årsplaner.
Partene innarbeider avtalen i sine virksomhetsplaner og har jevnlig kontakt for å evalue
evaluere, forbedre
og videreutvikle samarbeidet.
Avtalen gjelder for perioden
. Avtalen tas opp til revisjon
Partnerskapet innebærer:
Bedriftsrepresentant som foreleser i 5.-7.
5. klasse en gang pr. skoleår.
Forberedte bedriftsbesøk for 5. og 6. klasse en gang pr. skoleår.
Samarbeid om tema- og prosjektarbeid,
prosjektarbeid etter avtale.
Bedriftsrepresentant som mentor
m
i elevbedrift, etter avtale.
Presisering av avtalen, se vedlegg.
Bedriftens kontaktperson:
Skolens kontaktperson:
……………………….., 08.04.2015
For Firmaet
______
For skolen
12
6.2 Ungt entreprenørskap (UE)
Nærøy kommune samarbeider med organisasjonen Ungt Entreprenørskap.
Ungt Entreprenørskaps visjon: ”UE skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier”
Samarbeidsavtalen med UE er treårig interkommunal avtale og styres gjennom Kystgruppen.
Kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy er en del av denne interkommunale avtalen.
Høsten 2013 ble det inngått en ny treårig samarbeidsavtale med UE.
Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med
skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og ungdoms kreativitet,
skaperglede og tro på seg selv.
Gjennom den europeiske organisasjonen JA-YE Europe samarbeider UE nært med sine
søsterorganisasjoner i om lag 40 land i Europa. Ungt Entreprenørskap består av et nasjonalt
sekretariat (UE Norge) og 17 fylkesorganisasjoner. Organisasjonen ble etablert 21. oktober
1997 og tilbyr i dag programmer for hele utdanningsløpet fra grunnskolen til høyere
utdanning. Alle programmene gjennomføres i samarbeid med lokalt næringsliv.
Ungt Entreprenørskaps formål er – i samspill med skoleverket, næringslivet og andre
aktører – å:
 Utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv
 Gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet
 Fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet
 Gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet
 Styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene
 Stimulere til samarbeid over landegrensene
 Inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng
Ungt Entreprenørskap skal ikke drive kommersiell virksomhet.
Ungt Entreprenørskap har følgende tre kjerneverdier:
1. Framtid:



Styrke unge menneskers evne og kompetanse til å mestre framtida.
Være en drivkraft for verdiskaping og nyskaping.
Gi viktige bidrag til å skape livskraftige lokalsamfunn og global bærekraftig utvikling
2. Samspill:



Lære barn og unge å samarbeide.
Være en forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner i spennet mellom skole, arbeids- og
næringsliv.
Skape møteplasser og bygge nettverk; lokalt, nasjonalt og internasjonalt
13
3. Skaperglede:



Gi unge mennesker muligheter til å utvikle kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.
Motivere unge mennesker til å tenke nytt og til å skape verdier
Benytte "Lære ved å gjøre" i sentrum for all aktivitet.
Entreprenørskap i utdanning er – og må nødvendigvis være – et samspill mellom mange
aktører. Organisasjonen befinner seg i et dynamisk møtepunkt mellom offentlige og private
virksomheter og mellom skole, arbeidsliv og næringsliv. Samspillet mellom alle disse
aktørene er det helt spesielle med Ungt Entreprenørskap. (http://www.ue.no 10.03.2011)
6.3. Internasjonalisering.
Internasjonalisering i grunnopplæringa.
”I Norge øker andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn, derfor øker også antall elever og
lærlinger med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Dette mangfoldet representerer både en ressurs og
en utfordring for skoler og lærebedrifter. Dette medfører også behov for økt vektlegging av skolens
ansvar for å fremme respekt, toleranse og demokratisk tenkning.” (St. meld. nr. 14, 2008-2009).
I den generelle delen av læreplanen (LK06) er betydningen av det internasjonale
perspektivet fastslått allerede i innledningen. Her er det internasjonale aspektet ved
opplæringen knyttet til samvirke og samhørighet på tvers av landegrenser. Det er også lagt
opp til at den internasjonale dimensjonen ivaretas i grunnopplæringen. I beskrivelsene av
det meningssøkende menneske og allmenndannede menneske blir internasjonalisering
nevnt. Det samme finner vi i Prinsipper for opplæringa.
”Ifølge de føringene som er lagt i læreplanverket, må de internasjonale perspektivene være en
integrert del av det daglige arbeidet i alle fag og i hele opplæringsløpet.”
I Stortingsmelding nr. 14, 2008-2009 fastslo regjeringen at skolen sto over for en utfordring:
”I en kunnskapspolitikk som tar utgangspunkt i det faktum at samfunnet i økende grad er flerkulturelt
og internasjonalt, må internasjonalisering av grunnopplæringen i Norge gis økt prioritet. Et sentralt
moment på dette området er å tydeliggjøre og videreutvikle det internasjonale og det flerkulturelle
aspektet ved innholdet i opplæringen, styrke fremmedspråkopplæringen og legge større vekt på
utvikling av holdninger som gir grunnlag for interkulturell og internasjonal samhandling”
(St. meld. nr. 14, 2008-2009).
Departementet foreslo følgende tiltak:
•
Bidra til økt bruk av EU-programmer for skole- og elevsamarbeid og utveksling
innenfor grunnopplæringen. Bedre tilgangen til informasjon og rådgivning omkring EUprogrammene.
•
Sørge for at Norge søker aktiv deltakelse i nye internasjonale samarbeidsprogrammer
rettet mot skolen, og at ordninger blir utnyttet på en god måte.
14
Gjennom Erasmus + søknader kan skolene etablere ulike samarbeidsprosjekter med andre
land. Det er kun skolene som kan være søkere på Erasmus + prosjekt.
Grunnskolen i Nærøy kommune har ambisjoner om å igangsette internasjonalisering i
opplæringa. Det foreligger en sluttrapport fra forprosjektet ”Internasjonalisering i
entreprenørskapsopplæringa”. I rapporten konkluderes det med at forprosjektet har gitt
grunnskolen økt kompetanse på internasjonalisering, spesielt gjennom nettverksmøter,
internasjonalt seminar og skrivekurs. Det skal nå være en større mulighet for å arbeide
videre med internasjonalisering i opplæringa. (Sluttrapport: Internasjonalisering i
entreprenørskapsopplæringa, 31.10.14). Se ulike samarbeidsprosjekter nevnt i kapittel 10.
7. Entreprenørskapskontaktene
Hver skole skal ha en entreprenørskapskontakt som skal være en aktiv pådriver i
entreprenørskapsarbeidet på den enkelte skole, utvikling og evaluering av planarbeidet i
kommunen.
Entreprenørskapskontakten skal ha nødvendig tidsressurs for å kunne utføre arbeidet.
Ansvaret for at kontakten har nødvendig tidsressurs ligger hos rektorene.
En ser for seg at entreprenørskapskontaktene fortsatt inngår i et nettverk med minst to
samlinger per skoleår.
8. Rullering av planen
Når planen har fungert i minst to år, skal erfaringene og de utfordringene skolene møter bli
tatt opp på den enkelte skole og i nettverket for entreprenørskap. Planen skal så revideres.
Våren 2015, før planlegging av neste skoleår, skal fagplandelen første gang evalueres og
revideres.
Planen bør være dynamisk og aktuell. Fagplandelen i kapittel 9 er en lokal fagplan med
læringsmål som skolene skal følge og gjennomføre, arbeidsmåtene kan selvsagt varieres. At
læringsmålene er forpliktende, medfører at alle elevene på barnetrinnet i Nærøy har samme
utgangspunkt når de starter på ungdomstrinnet.
15
FAGPLANDEL
9. Plan for entreprenørskap i utdanningen for Nærøy kommune
9.1 Plan for 1.-4. klasse
Plan for entreprenørskap på småtrinnet i Nærøy kommune.
1. klasse.
Familien.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Bruke begrepene fortid,
nåtid og framtid om seg
selv og familien sin (4.kl)
- Få kunnskap om ulike
familietyper med
utgangspunkt i sin egen og de
andre elevenes sine familier.
- Intervju, slektstre, besøk på gravsted,
fotografier av familien.
- Foredrag/fortelle om familien sin.
- Samtale om oppgåvene til
familien og om variasjonar - Presentere familien sin.
i familieformar, inkludert
åleineforsørgjarfamiliar,
storfamiliar, familiar der
- Bruke begrepene fortid,
føresette har samme
nåtid og framtid.
kjønn, og familiar med
fleire sett føresette (4.kl)
- Planlegge og gjennomføre
en hyggelig kveld eller dag for
klassen og familiene.
- Trekke inn besteforeldregenerasjonen
og få fram informasjon om deres
barndom (gamle leker, skoledagen,
fritiden, gamle bilder).
- Tegne seg selv og familien sin om 20 år.
- Våre familier (1.-4. UE)
- Lag en et arrangement og ha ansvar for
gjennomføringen (kan presentere stoff
de har jobbet under temaet).
16
1. klasse.
Klasseråd/miljøtime.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Samtale om respekt og
toleranse og motvirke
mobbing i praksis (4.kl).
- Jobbe med demokrati,
medansvar og involvering.
- Rollespill for å belyse demokrati ved å
benytte kontraster (eks. diktatur,
despoti og demokrati).
- Lage ei liste over normer
som regulerer forholdet
mellom menneske og samtale
om konsekvensar ved å bryte
normene (4.kl).
- Utforme og praktisere reglar
for samspel med andre og
vere med og ta demokratiske
avgjerelser i skulesamfunnet
(4.kl).
- Opplæring i møtestruktur
og referatskriving.
- Ha faste timer (minimum
en time pr. måned).
- Innføring i møtestruktur (ordstyrer,
enkel sakliste, lærer skriver referat).
- Tema for timene fra elevene eller
lærer må ha noe i bakhånden.
- Steg for steg.
- PALS.
- Samtale om toleranse og om
korleis møte mellom ulike
kulturar kan vere gjevande og
konfliktfylte (4.kl).
- Drøfte oppfatninger av
rettferd (4.kl).
17
1.klasse.
Gjenbruk.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Føre en enkel dialog om
samvittighet, etiske leveregler
og verdier (4.kl).
- Utføre kildesortering i praksis.
- Bretting av melkekartonger.
- Beskrive hvordan og drøfte
hvorfor vi kildesorterer (4.kl).
- Gi eksempel på et kretsløp i
naturen med utgangspunkt i
biologisk nedbryting (4.kl).
- Delta i returkartong-lotteriet
(seks kartonger brettes inn i en
kartong og merkes med navn og
telefonnummer).
- Sortering av avfall (matavfall,
melkekartonger, papir, restavfall).
- Kompostering, skolehage.
- Grønt Flagg
18
2. klasse.
Yrker.
Mål i K06
Lokal læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Fortelje om sin eigen familie
ein til to menneskealdrar
siden, og om korleis levevis og
levekår har endra seg (4.kl).
- Få kunnskap og kjennskap
om yrker blant foreldrene i
klassen.
- Bedriftsbesøk / besøk i klassen.
- Skape forteljingar om
menneske i fortida og snakke
om skilnader og likskapar før
og no (4.kl).
- Intervju (felles spørsmål for alle
elevene).
- Lage en informasjonsbrosjyre
eller en plakat om yrkene til
foreldrene. (Vær varsom).
19
2. klasse.
Klasseråd/miljøtime.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Samtale om respekt og
toleranse og motvirke mobbing
i praksis (4.kl).
- Jobbe videre med demokrati,
medansvar og involvering.
- Få oppgaver som kommer
klassen til gode (f.eks. ansvar for
å organisere en leik i
friminuttene).
- Lage ei liste over normer som
regulerer forholdet mellom
menneske og samtale om
konsekvensar ved å bryte
normene (4.kl).
- Utforme og praktisere reglar
for samspel med andre og vere
med og ta demokratiske
avgjerelser i skulesamfunnet
(4.kl).
- Samtale om toleranse og om
korleis møte mellom ulike
kulturar kan vere gjevande og
konfliktfylte (4.kl).
- Drøfte oppfatninger av
rettferd (4.kl).
- Videreføring i møtestruktur
og referatskriving.
- Innføring i møteledelse og
referatskriving.
- Lære å lede møtene.
- Faste timer (minimum en
time pr. måned).
- Velge en sekretær som skriver
referat for hver møte.
- Velge møteleder som leder
møtene.
- Tema fra elevene, eller lærer
har noe i bakhånden.
- Steg for steg.
- PALS.
20
2. klasse.
Gjenbruk.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Mål:
- Kunne finne nye bruksområder
for ting vi ellers ville ha kastet.
- Arbeider i forhold til gjenbruk av
blikkbokser, glass (lage
oppbevaringsbokser/glass til
godteri, lekefigurer, binderser
osv.).
- Føre en enkel dialog om
samvittighet, etiske leveregler
og verdier (4.kl).
- Beskrive hvordan og drøfte
hvorfor vi kildesorterer (4.kl).
- Gi eksempel på et kretsløp i
naturen med utgangspunkt i
biologisk nedbryting (4.kl).
- Utføre kildesortering.
- Redesign.
- Oppfordre til sortering av
blikkbokser og glass både på skolen
og hjemme.
- Besøk fra avfallselskap med tanke
på blikkbokser/glass og gjenbruk /
resirkulering / redesign.
- Grønt Flagg.
21
2. klasse.
Kulturarrangement.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Kjenne igjen de norske myntene
og bruke de i kjøp og salg (2.kl).
- Gjennomføre
kulturarrangement med
elevplanlegging og
voksenstyring.
- U-hjelp, innsamling,
foreldrekveld, besteforeldrekveld
osv.
- Løse praktiske oppgaver som
gjelder kjøp og salg (4.kl).
- Delta i praktisk bruk av
penger.
- Nemne dager, måneder og
enkle klokkeslett (2.kl).
- Bruke FNs barnekonvensjon for
å forstå barns rettigheter og
likeverd og kunne finne
eksempler i mediene og ved bruk
av Internett (4.kl).
- Planlegging og gjennomføring av
kjøp og salg på arrangement.
- Planlegge og gjennomføre
underholdning.
- Lage invitasjoner og skrive
plakater.
- Delta i framføring med sang,
samspill og dans (2.kl).
- Framføre sang, spill og dans i
samhandling med andre (4.kl).
- Planleggje og gjennomføre ein
fest i lag med andre i samband
med ei høgtid eller ei anna
markering (4.kl).
22
3. klasse.
Hjemstedet/heimplassen.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Sette navn på og plassere
heimstedet, heimkommunen,
heimfylket og landet sitt på
tegninger, kartskisser eller modeller
(4.kl).
- Gi kunnskap om nærmiljøet.
- Arbeide fra de nære ting til
det mer fjerne.
- Beskrive landskapsformer og
geografiske nemningar ved å utforske
landskapet nær skulen og heimen
(4.kl).
- Identifisere seg med
nærmiljøet.
- Bruke bilete, film og andre kjelder
for å fortelje om viktige landskap og
landskapsformer i Noreg (4.kl).
- Skape tilknytning til
nærmiljøet.
- Lokale stedsnavn.
- Stedsnavn knyttet til topografi
og funksjon for menneskers
virksomhet gjennom tidene.
- Hva er unikt, spesielt, eller
merkverdig ved hjemstedet,
hjemkommunen, osv.?
- Hva skjer av fritidsaktiviteter i
lokalsamfunnet? Presentere
aktivitetene.
23
3. klasse.
Klasseråd og elevråd.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Samtale om respekt og
toleranse og motvirke mobbing
i praksis (4.kl).
- Gi kunnskap og ferdigheter
gjennom arbeid med
demokrati, medansvar og
involvering.
- Øve på hvordan man stemmer,
eventuelt ved avstemning.
- Lage ei liste over normer som
regulerer forholdet mellom
menneske og samtale om
konsekvensar ved å bryte
normene (4.kl).
- Utforme og praktisere reglar
for samspel med andre og vere
med og ta demokratiske
avgjerelser i skulesamfunnet
(4.kl).
- Samtale om toleranse og om
korleis møte mellom ulike
kulturar kan vere gjevande og
konfliktfylte (4.kl).
- Drøfte oppfatninger av
rettferd (4.kl).
- Deltakelse i klasseråd og
elevråd.
- Trene på møteprosedyre, med
sakliste, referatskriving, hvordan man
skal be om ordet etc.
- Forslagsliste til PALS-belønning.
- Øve på å ta valg og være
bevisst på konsekvensene av
valgene.
- Få oppgaver som kommer klassen til
gode (f.eks. ansvar for å organisere en
leik i friminuttene).
- Faste timer (minst en time pr
måned).
- Tema fra elevene eller lærer har noe
i bakhånden.
- Bli bedre kjent med en annen kultur
via samhandling med de i nærmiljøet
som har en annen kulturbakgrunn.
- Steg for steg.
- PALS.
24
3. klasse.
Gjenbruk.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Føre en enkel dialog om
samvittighet, etiske leveregler
og verdier (4.kl).
- Kunne finne nye
bruksområder for ting vi ellers
ville ha kastet / redesign.
- Arbeide med gjenbruk av
kartonger, juicekartonger,
sylinderruller.
- Beskrive hvordan og drøfte
hvorfor vi kildesorterer (4.kl).
- Utføre kildesortering.
- Oppfordre til sortering av
drikkekartonger både på skolen og
hjemme.
- Gi eksempel på et kretsløp i
naturen med utgangspunkt i
biologisk nedbryting (4.kl).
- Deltakelse i returkartong-lotteriet.
- Grønt Flagg.
25
3. klasse.
SMART.
Gjennomføre en forenkla utgave av Smart-programmet (UE).
Mål i K06
Mål for programmet SMART
Forslag til læringsaktiviteter
- Kartlegging av lokalt
næringsliv.
- Gir elevene kunnskap og
erfaring om hvordan de kan
utvikle nye løsninger på
problemer de finner i nærmiljøet.
- Følge opplegget til SMART fra UE.
- Evne til problemløsning og
kreativ løsning.
- Hva finnes av bedrifter og hva
slags tjenester yter disse.
- Bevissthet om eget nettverk.
- Dra på bedriftsbesøk.
- Forståelse av nødvendigheten
av verdiskapning.
- Bevisstgjøring over hvorfor vi har
de næringer som vi har i vårt
lokalsamfunn.
- Gjør greie hva et samfunn er
og hvordan mennesker
fungerer sammen i et
samfunn.
- Forklare sammenhenger
mellom naturressurser,
næringer, bosetting og
levevis.
(K06 Samfunnsfag)
- Gjør seg kjent i eget lokalmiljø.
- Nysgjerrighet og
utforskingstrang.
26
4. klasse.
Kommunen.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Sette navn på og plassere
hjemstedet, heimkommunen,
heimfylket og landet sitt på
tegninger, kartskisser eller
modeller (4.kl).
- Arbeide fra de nære ting til det
mer fjerne.
- Ta bilder. Lage brosjyre over
hjemsted/kommune/fylke.
- Skape identitet til nærmiljøet og
kommunen.
- Lage en PowerPoint-presentasjon.
- Beskrive landskapsformer og
geografiske nemningar ved å
utforske landskapet nær
skulen og heimen (4.kl).
- Bruke bilete, film og andre
kjelder for å fortelje om
viktige landskap og
landskapsformer i Noreg
(4.kl).
- Hva er positivt med hjemstedet,
kommunen osv.?
- Hva skjer av fritidsaktiviteter i
lokalsamfunnet og i kommunen?
- Hvilke muligheter ser dere for
barn, unge og voksne i
kommunen din?
- Primærnæringer – avtale med
aktuelle parter om produksjon av
matvarer.
- Lage kart, eller modell med
forskjellig type materiale.
- Benytte sang og musikk som er
særpreget/har sitt opphav på
heimstedet. Presentasjon med
både bilde, film, lyd og
faktaopplysninger.
- Belyse en historisk skueplass via
drama.
- Skrive ned lokale sagn og lage
illustrasjoner.
27
4. klasse.
Klasseråd og elevråd.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Samtale om respekt og
toleranse og motvirke
mobbing i praksis (4.kl).
- Arbeide med demokrati,
medansvar og involvering.
Videreføre arbeidet fra 3.klasse:
- Deltakelse i klasseråd og
elevråd.
- trene på møteprosedyre, med
sakliste, referatskriving, hvordan
man skal be om ordet etc.
- Lage ei liste over normer
som regulerer forholdet
mellom menneske og samtale
om konsekvensar ved å bryte
normene (4.kl).
- Utforme og praktisere reglar
for samspel med andre og
vere med og ta demokratiske
avgjerelser i skulesamfunnet
(4.kl).
- Samtale om toleranse og om
korleis møte mellom ulike
kulturar kan vere gjevande og
konfliktfylte (4.kl).
- Drøfte oppfatninger av
rettferd (4.kl).
- Øve på å ta valg og være
bevisst på konsekvensene av
valgene.
- Faste timer (minst en time pr
måned).
- øve på hvordan man stemmer,
eventuelt ved avstemning.
- Forslag til PALS-belønning.
- Få oppgaver som kommer klassen
til gode (f.eks. ansvar for å
organisere en leik i friminuttene).
- Tema fra elevene, eller lærer har
noe i bakhånden.
- Bli bedre kjent med en annen
kultur via samhandling med de i
nærmiljøet som har en annen
kulturbakgrunn.
- Steg for steg.
- PALS.
28
4. klasse.
Gjenbruk.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Føre en enkel dialog om
samvittighet, etiske
leveregler og verdier (4.kl).
- Kunne finne nye bruksområder
for ting vi ellers ville ha kastet /
redesign.
- Reproduksjon av klær.
- Lage f.eks. kosedyr, vesker, pennal.
- Beskrive hvordan og drøfte
hvorfor vi kildesorterer
(4.kl).
- Lære hvordan vi kan ta vare på
klær så de varer lengre.
- Lære seg enkel håndsøm ved lapping
av små hull og ved omsying av klær.
- Utføre kildesortering.
- Gi eksempel på et kretsløp
i naturen med utgangspunkt
i biologisk nedbryting (4.kl).
- Se muligheten i at andre kan
bruke det vi selv vil kaste.
- Tenke gjenbruk ved at brukte klær
kan brukes av andre (leveres ved
innsamling av klær, levering til
bruktbutikker).
- Arrangere ”bytte-dag” eller
loppemarked på skolen.
29
4. klasse.
Kulturarrangement.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Kjenne igjen de norske
myntene og bruke de i kjøp og
salg (2.kl)
- Arrangementet
gjennomføres med
elevplanlegging og mindre
voksenstyring
- U-hjelp, innsamling, foreldrekveld,
besteforeldrekveld osv.
- Løse praktiske oppgaver som
gjelder kjøp og salg (4.kl).
- Nemne dager, måneder og
enkle klokkeslett (2.kl).
- Planlegging og gjennomføring av
kjøp og salg på arrangement.
- Delta i praktisk bruk av
penger.
- Planlegge og gjennomføre
underholdning.
- Lage invitasjoner og skrive plakater.
- Bruke FNs barnekonvensjon
for å forstå barns rettigheter og
likeverd og kunne finne
eksempler i mediene og ved
bruk av Internett (4.kl).
- Delta i framføring med sang,
samspill og dans (2.kl).
- Framføre sang, spill og dans i
samhandling med andre (4.kl)
- Planleggje og gjennomføre ein
fest i lag med andre i samband
med ei høgtid eller ei anna
markering (4.kl)
30
Plan for entreprenørskap på mellomtrinnet i Nærøy kommune.
9.2. Plan for 5.-7. klasse
5. klasse
Vårt lokalsamfunn fra Ungt Entreprenørskap (UE).
Mål i K06
Vårt lokalsamfunn
Forslag til læringsaktiviteter
Mål for programmet
Hva er et lokalsamfunn?
- Gjør greie hva et samfunn
er og hvordan mennesker
fungerer sammen i et
lokalsamfunn.
- Forklare sammenhenger
mellom naturressurser,
næringer, bosetting og
levevis.
- Kjennskap til hva et lokalsamfunn
er.
- Følge opplegget til Vårt lokalsamfunn
fra UE.
- Identifisere folk, butikker, og
annen aktivitet i et lokalsamfunn
- Gjør seg kjent i eget lokalmiljø. Hva
finnes av bedrifter og hva slags
tjenester yter disse.
- Se likheter og forskjeller mellom
sitt eget lokalsamfunn og andres.
- Kjennskap til hva som gjør vårt
lokalsamfunn spesielt.
- Nysgjerrighet og utforskertrang.
- Dra på bedriftsbesøk.
- Bevisstgjøring over hvorfor vi har de
næringer som vi har i vårt
lokalsamfunn.
- Samarbeidspartnere.
31
5. klasse
SMART fra Ungt Entreprenørskap (UE). Idetrening og skaperglede.
Mål i K06
SMART
Forslag til læringsaktiviteter
Mål for programmet
- Kartlegging av lokalt
næringsliv.
- Gjør greie hva et samfunn
er og hvordan mennesker
fungerer sammen i et
samfunn.
- Forklare sammenhenger
mellom naturressurser,
næringer, bosetting og
levevis.
- Gir elevene kunnskap og erfaring
om hvordan de kan utvikle nye
løsninger på problemer de finner i
nærmiljøet eller blant folk de
kjenner.
Trafikale utfordringer
- Følge opplegget til Smart fra UE.
SMART-Trafikk (UE)
- Evne til problemløsning og kreativ
løsning.
- Gjør seg kjent i eget lokalmiljø. Hva
finnes av bedrifter, og hva slags
tjenester yter disse.
- Bevissthet om eget nettverk.
- Dra på bedriftsbesøk.
(K06 Samfunnsfag)
- Forståelse av nødvendigheten av
verdiskapning.
- Nysgjerrighet og utforskertrang.
- Bevisstgjøring på hvorfor vi har de
næringer som vi har.
- Samarbeidspartnere.
- Partnerskapsavtaler.
- Elevbedrift (se elevbedrift 7. kl.).
32
5. klasse
Klasseråd og elevråd. Elevrådet kan bestå av elever fra småtrinn + mellomtrinn.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
1. Selvstendighet og samarbeid.
- Skape positive relasjoner
mellom elever.
Elevkvelder. Et par ganger i året.
- Utvikle sin evne til å uttrykke
selvstendige meninger og sin
evne og vilje til å samarbeide.
Juleverksted.
- Fremme medbestemmelse i
skolehverdagen.
Elevrådet og noen foreldre
Desember. Elevrådet og
kontaktlærere på alle trinn.
- Mot mobbing.
- Trygghet og sosial tilhørighet.
- Øke kreativitet og
skaperglede.
- Styrke samarbeidsevne og
sosiale ferdigheter.
2. Medvirkning.
- Utvikle evne og vilje til å ta
initiativ.
Karneval i februar. Elevrådet og
kontaktlærer.
Nyttårsball i januar, elevrådet og
kontaktlærer.
Aktivitetsdager ute og inne høst,
vinter og før avslutning. Ansvarlig
elevrådet og kontaktlærere.
Påskelunsj.
” .. kartlegge, gjennomføre og
vurdere konkrete tiltak for å
skape et inkluderende og
læringsfremmende miljø”.
Skolefrokost. Arrangeres 5. 6.
ganger i året. Elevrådet, FAU og
kontaktlærer.
(K06).
33
6. klasse
SikkSakk Europa fra Ungt Entreprenørskap (UE). Ressurser – bruk og forbruk.
Mål i K06
SikkSakk Europa
Forslag til læringsaktiviteter
Mål for programmet
- Sammenligne likheter og
forskjeller mellom land i
Europa og andre
verdensdeler.
(K06 Samfunnsfag)
- Planlegge og presentere
reiser til Europa og andre
verdensdeler ved bruk av
digitale verktøy.
(K06 Samfunnsfag)
- Gir elevene forståelse for hvordan
de kan påvirke gjennom bevissthet
om eget ressursbruk.
- Hvordan eget lokalmiljø og land i
Europa utnytter og er avheng av sine
ressurser.
- Viktige naturressurser i Norge.
- Hva som må til for å få gjennomslag
i eget marked.
- Følge opplegget til Sikksakk
Europa fra UE.
- Bli kjent med ei lokal bedrift
som eksporterer varer til Europa,
eks. fiskeoppdrett.
- Besøk fra bedrifta. De forteller
om sin virksomhet og hvilke
kvalifikasjoner som kreves.
- Ekskursjon til bedrifta.
- Partnerskapsavtale.
- Elevbedrift (se elevbedrift 7. kl.).
34
6. klasse
Klasseråd og elevråd. Elevrådet kan bestå av elever fra småtrinn + mellomtrinn.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
1. Selvstendighet og samarbeid.
- Skape positive relasjoner
mellom elever.
- Elevkvelder. Et par ganger i året.
- Utvikle sin evne til å uttrykke
selvstendige meninger og sin
evne og vilje til å samarbeide.
- Juleverksted.
- Fremme medbestemmelse i
skolehverdagen.
Elevrådet og noen foreldre
Desember. Elevrådet og
kontaktlærere på alle trinn.
- Mot mobbing.
- Trygghet og sosial tilhørighet.
- Øke kreativitet og
skaperglede.
- Styrke samarbeidsevne og
sosiale ferdigheter.
2. Medvirkning.
” .. kartlegge, gjennomføre og
vurdere konkrete tiltak for å
skape et inkluderende og
læringsfremmende miljø”.
(K06).
- Utvikle evne og vilje til å ta
initiativ.
- Karneval i februar. Elevrådet og
kontaktlærer.
- Nyttårsball i januar, elevrådet og
kontaktlærer.
- Aktivitetsdager ute og inne høst,
vinter og før avslutning. Ansvarlig
elevrådet og kontaktlærere.
Påskelunsj.
- Skolefrokost. Arrangeres 5. 6.
ganger i året. Elevrådet, FAU og
kontaktlærer.
35
7. klasse
Nærøy kommune. Hovedmålet er at en god del av elevene etter gjennomføring kan se på Nærøy
kommune som en aktuell arbeidsgiver for dem.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Kartlegging av kommunal
virksomhet.
- Skaffe seg kunnskap om
kommunen som forvaltningsnivå.
- Kartlegging av tjenester i
kommunal sektor.
- Gjør greie for hva et samfunn
er og hvordan mennesker
fungerer sammen i et samfunn.
- Utvikle positive holdninger til
kommunal sektor som et område
med muligheter.
- Utforske hva som kreves for at
et samfunn skal holde fram og
eksistere.
- Forstå forholdet mellom
kommune og innbyggere som
utgangspunkt for egen aktivitet.
- Bli kjent med kommunen som
arbeidsplass. Kjennskap til noen
yrker.
- Besøk fra kommuneledelsen
(rådmann, kontorsjef) informasjon
om hvilke tjenester kommunen
yter og hvilke kvalifikasjoner som
kreves for å arbeide i kommunen.
- Dra på besøk til administrasjonen
i Nærøy kommune.
- Ha kunnskap om de viktigste
kommunale oppgavene.
- Vite litt om utviklinga, for
eksempel hvor mange tilsatte før
og no.
- Elevene er ute på en kommunal
enhet. f.eks. barnehage, SFO,
Flyktningstjenesten.
- Bli kjent med hvilke plikter og
ytelser som innbyggere i Nærøy
kommune.
- Delta i arbeidsoppgaver.
- Bli kjent med faktorer som bidrar
til utvikling og nyskapning.
- Delta på en arbeidsplass, se ulike
yrkesgruppers tilknyting til
arbeidsplassen.
- Samarbeid mellom kommunen og
lokalt næringsliv.
- Jobbskygging.
- Gjennomføre intervju og skrive en
rapport.
- Bør sees i sammenheng med
øvrige besøk på Kolvereid i
forbindelse med for eksempel
svømming, bibliotekbesøk,
konserter eller bedriftsbesøk.
- Forutsigbarhet i samarbeidet
sikres ved forankring i en skriftlig
partnerskapsavtale.
- Elevbedrift (se elevbedrift 7. kl.).
36
7. klasse
Elevbedrift.
Gjennomføres i løpet av mellomtrinnet eller på tvers av klassene på mellomtrinnet. Her må det gis
rikelig rom for egne valg på den enkelte skole.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
- Kartlegging av lokalt
næringsliv.
- Kunne se ressurser, behov og
muligheter i eget nærmiljø.
Etablere elevbedrift.
- Bli kjent i nærmiljøet og
utvikle tilhørighet.
- Tenke og jobbe kreativt.
- Gi elevene opplevelser som gir
utgangspunkt for forståelse av elevens
og skolens rolle i lokalsamfunnet.
- Utforske hva som kreves
for at et samfunn skal holde
fram og eksistere.
- Samarbeide og fungere i
team.
- Stole på seg selv.
- Se mulighetene for læring
på andre arenaer enn i
klasserommet.
- Følgje opplegget til “Elevbedrift” fra
Ungt Entreprenørskap.
- Bidra til å se mulighetene i
lokalressurser og aktiv deltakelse i
utforming av for eksempel kultur og
fritidsliv i kommunen.
- Lage et eller flere produkter for salg.
- Samarbeid med lokalt næringsliv.
- Utnytte egne kunnskaper,
erfaringer og nettverk.
- Partnerskapsavtale:
- Ekskursjon til bedrifta.
- Samarbeid med lokalt
arbeids– og næringsliv.
- Folk fra bedrifta forteller om sin
virksomhet og hvilke kvalifikasjoner
som kreves.
- Selge tjenester eller produkter til
bedrifta.
- Entreprenørskapsmesse.
- Arrangere hyggekvelder for bygda og
andre.
37
7. klasse
Tverrfaglig arbeid.
Presentasjon av hjemstedet som utveksles mellom skolene. Elevene viser den i forbindelse med
Nonstop Nærøy som arrangeres for sjueldeklassingene ved grendeskolene om våren. Kan også
inneholde en enkel presentasjon av elevene i nærmiljøet sitt. (Ivareta personvern).
Mål i K06
Hjemstedet mitt
Forslag til læringsaktiviteter
Mål for undervisninga
- Kartlegging av lokalt miljø
og næringsliv.
- Kunne se ressurser, behov og
muligheter i eget nærmiljø.
Lage og legge fram en presentasjon
av hjemstedet.
- Bli kjent i nærmiljøet og
utvikle tilhørighet.
- Tenke og jobbe systematisk med
digitale verktøy.
- Elevene lager presentasjonen ved
hjelp av ulike digitale verktøy.
- Utforske hva som kreves
for at et samfunn skal holde
fram og eksistere.
- Samarbeide og fungere i gruppe. - Presentasjon i forbindelse med
Nonstop Nærøy om våren.
- Stolthet og bevisstgjøring
omkring eget nærmiljø.
- Se mulighetene for læring
på andre arenaer enn i
klasserommet.
- Utnytte egne kunnskaper,
erfaringer og nettverk.
- Samarbeid med lokalt arbeids–
og næringsliv.
- Bidra til å se mulighetene i lokale
ressurser og presentere arbeids-,
service- og fritidsmuligheter i eget
nærområde.
- Presentasjonen og framlegget
plasseres i klassens årsplan og
vurderes.
38
7. klasse.
Klasseråd og elevråd. Elevrådet kan bestå av elever fra småtrinn og mellomtrinn.
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
1. Selvstendighet og samarbeid.
- Skape positive relasjoner
mellom elever.
Elevkvelder et par ganger i året.
- Utvikle sin evne til å uttrykke
selvstendige meninger og sin
evne og vilje til å samarbeide.
- Mot mobbing.
- Trygghet og sosial tilhørighet.
Juleverksted.
- Fremme medbestemmelse i
skolehverdagen.
- Øke kreativitet og
skaperglede.
2. Medvirkning.
” .. kartlegge, gjennomføre og
vurdere konkrete tiltak for å
skape et inkluderende og
læringsfremmende miljø”.
(K06).
Elevrådet, kontaktlærere, foreldre i
desember.
- Styrke samarbeidsevne og
sosiale ferdigheter.
Karneval i februar. Elevrådet og
kontaktlærer.
Nyttårsball i januar. Elevrådet og
kontaktlærer.
- Utvikle evne og vilje til å ta
initiativ.
Aktivitetsdager ute og inne høst,
vinter og før avslutning. Elevrådet og
kontaktlærere.
Påskelunsj.
Skolefrokost / skolemåltid. Elevrådet,
FAU og kontaktlærer.
39
Plan for entreprenørskap på ungdomstrinnet i Nærøy kommune.
9.3 Plan for 8.-10. klasse.
8.klasse
Yrker i mitt nærmiljø:
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Samfunnsfag
*lære hvordan mennesker nyttiggjør seg
naturgrunnlaget i lokalsamfunnet
Utdanningsvalg
*presentere lokalt arbeids- og næringsliv og
vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen
valgte utdanningsprogram og yrker
*reflektere over og presentere utdanninger og
yrker i forhold til egne interesser og
forutsetninger
*vurdere videre valg av utdanning og yrke
basert på erfaringer fra utprøvingen
Naturfag
* varierte læringsmiljøer som (…)ekskursjoner
til museer(…)og bedrifter vil berike
opplæringen og gi rom for undring,
nysgjerrighet og fascinasjon(formål)
Norsk
*språklig selvtillit og trygghet i egen kultur
som grunnlag for utvikling av identitet, respekt
for andres kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse
og livslang læring
- Skape stolthet og kunne se ressurser,
behov og muligheter i eget nærmiljø.
*Næringer i Nærøy (tverrfaglig prosjekt);
elevene arbeider i grupper, fordyper seg
generelt i yrker og arbeidsliv på hjemstedet
og spesielt med intervju/fokus i en bedrift.
Presentasjon
- En rød tråd fra barneskolens arbeid
med ”Vårt Lokalsamfunn”/”Smart”
(5.kl.) og ”Heimstedet mitt”(3.+7.kl)
som presenteres på ”Nonstop Nærøy”
for 7.klassingene
- Tenke og jobbe systematisk med
digitale verktøy
Vilbli.no, utdanning.no, jobbfeber.no,
- Samarbeide og fungere i gruppe.
- Utnytte egne kunnskaper, ferdigheter,
erfaringer og nettverk.
- Lære seg å ta kontakt med
næringslivet, søke jobbmuligheter,
*Næringer i Ytre Namdal; Filmen ”Båten”
og museumsløypa på Norveg med fokus på
yrker og arbeidsliv i fortid, nåtid og framtid
– båtproduksjon/kystfiske
* Ta interessetester
* ”Familietreet”; bevisstgjøring rundt yrker
i familien
*”Mitt liv”; oppgave for mer bevisstgjøring
om seg selv
*”Leveromskartlegging”; oppgave om seg
selv i nåtid og fortid
*Jobbskygging; alle skygger en trygg
bekjent på jobb en dag (logg)
40
8. klasse
Elevmedvirkning:
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Samfunnsfag
”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til
forståing av og oppslutning om grunnleggjande
menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling
og til aktivt medborgarskap og demokratisk
deltaking.(…)Verdien av medborgarskap og
utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige
dimensjonar i samfunnskunnskap”
Læreplan i Elevråd
Selvstendighet og samarbeid
* Ta personlig standpunkt, fremme og argumentere
for en sak og lage et debattinnlegg
* Planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for
ulike grupperoller
* Skrive og legge fram møtereferat
* Drøfte hva god møtekultur er
* Diskutere begrepene toleranse og kompromiss
Medvirkning
* Ta opp og legge fram saker som angår elevene, i
ulike organer i og utenfor skolen
* Drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning
og delta i beslutnings- og valgprosesser
* diskutere hva det innebærer å representere andre
som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike
utvalg
* drøfte innholdet i begrepene samarbeid,
medvirkning og demokrati
* Kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak
for å skape et inkluderende og læringsfremmende
miljø
Norsk – muntlige tekster
*lede og referere møter og diskusjoner
RLE
*drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og
rettigheter
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevmedvirkning
- Skape positive relasjoner mellom
elever
- styrke samarbeidsevne og sosiale
ferdigheter
- nulltoleranse mot mobbing
- øve på å ta valg og være bevisst på
konsekvensene
- lære møtestruktur og debatt-teknikker
* øvelser for bedre relasjoner i gruppen
*foreta valg av tillitselever med vara
* delta i skolevalg
* alle øver seg på å skrive innkalling,
sakliste, møtereferat
* alle øver på å be om ordet
* trene på avstemmingsteknikker
* arbeide for skolekatalog
* arbeide for positive aktiviteter i friminutt
- Fremme medbestemmelse i
skolehverdagen
- Utvikle evne og vilje til å ta initiativ
- arbeide med demokrati, medansvar og
involvering
* tillitselever deltar i elevråd og noen i
ulike utvalg/komiteer
* elevundersøkelsen
* Nus-representanter i NUR
* leder/nestleder møter skolens ledelse
*delta på/observere et politisk møte
*gjennomføre spørreundersøkelse vedr.valg
og presentere
8. klasse.
Kunst og håndverk:
Mål i K06
*Å tegne hus og rom ved hjelp av
topunktsperspektiv.(KHV)
*Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid
med bilder ut fra egne interesser. (KHV)
*Stilisere motiver med utgangspunkt i egne
skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og
piktogrammer. (KHV)
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Kunne tegne ved hjelp av
topunktsperspektiv.
Tegning av ting i nærmiljø.
Hvordan brukes dette i nærmiljøet?
Finne ulike typer logoer, skilt og
piktogrammer. Lage nye utgaver.
41
8. klasse.
Musikk:
Mål i K06
Musisere
*bruke musikkens grunnelementer, symboler
for besifring og akkordprogresjoner i spill på
instrumenter
*øve inn og framføre et repertoar av musikk og
dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk
musikk
Komponere
*notere egenprodusert musikk ved hjelp av
(…)tradisjonell notasjon
*skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i
musikkens karakter
*bruke digitalt opptaksutstyr
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Kunne synge og spille melodisk,
harmonisk og rytmisk på instrumenter
Trene seg i å synge og spille ulike melodier
på blokkfløyte, gitar og tromme/ulike
rytmeinstrumenter
Kunne skrive noter i komposisjon og
bruke tre akkorder (og tekst) i
komposisjon av egen blues
Sangtentamen
Lage/komponère egen dans i gruppe
Synge og spille egenkomponert blues
Bruke digitale hjelpemidler til opptak
av lyd (og bilde) introduksjon av
Audacity og GarageBand
Dansetentamen
Notere ned noter på noteark eller digitalt på
musescore
Digitalt opptak av lyder eller egen
komposisjon
42
9. klasse
Elevmedvirkning
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Samfunnsfag
”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til
forståing av og oppslutning om grunnleggjande
menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling
og til aktivt medborgarskap og demokratisk
deltaking.(…)Verdien av medborgarskap og
utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige
dimensjonar i samfunnskunnskap”
Læreplan i Elevråd
Selvstendighet og samarbeid
* Ta personlig standpunkt, fremme og argumentere
for en sak og lage et debattinlegg
* Planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for
ulike grupperoller
* Skrive og legge fram møtereferat
* Diskutere begrepene toleranse og kompromiss
* Gjør rede for begrepet gruppeprosess og ulike
gruppeprosesser
* Drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering
Medvirkning
* Ta opp og legge fram saker som angår elevene, i
ulike organer i og utenfor skolen
* Drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning
og delta i beslutnings- og valgprosesser
* diskutere hva det innebærer å representere andre
som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike
utvalg
* drøfte innholdet i begrepene samarbeid,
medvirkning og demokrati
* Gjør rede for barn og unges plikter og rettigheter i
samfunnet
* Diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for
flertallsvedtak og respekt for mindretallet
* Kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak
for å skape et inkluderende og læringsfremmende
miljø
Norsk – muntlige tekster
*lede og referere møter og diskusjoner
Samfunnskunnskap
* gje døme på og drøfte demokrati som styreform,
gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i
Noreg og bruke digitale kanaler for utøving av
demokrati
RLE
*drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og
rettigheter
- Skape positive relasjoner mellom
elever
- styrke samarbeidsevne og sosiale
ferdigheter
- nulltoleranse mot mobbing
- øve på å ta valg og være bevisst på
konsekvensene
- lære møtestruktur og debatt-teknikker
- elevens rolle i ulike grupper/samfunn
* øvelser for bedre relasjoner i gruppen
*foreta valg av tillitselever med vara
* delta i skolevalg
* alle øver seg på å skrive innkalling,
sakliste, møtereferat
* alle øver på å be om ordet
* trene på avstemmingsteknikker
* arbeide for skolekatalog
* arbeide for positive aktiviteter i friminutt
- Fremme medbestemmelse i
skolehverdagen
- Utvikle evne og vilje til å ta initiativ
- arbeide med demokrati, medansvar og
involvering
- drøfte medium og meninger, blant
annet ungdommens bruk av sosiale
medier
* tillitselever deltar i elevråd og noen i
ulike utvalg/komiteer
* elevundersøkelsen
* Nus-representanter i NUR
* leder/nestleder møter skolens ledelse
*lage et lokalradioinnslag om 200årsjubileet 1814 eller Nærøy kommune 60
år
*leve en dag uten ytringsfrihet, uten
rettigheter, storyline og praktisk prøve av
diktatur,
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevmedvirkning
43
9. klasse.
Yrker og utdanning i vår region:
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Samfunnsfag
*lære hvordan mennesker nyttiggjør seg
naturgrunnlaget i lokalsamfunnet
Utdanningsvalg
*presentere lokalt arbeids- og næringsliv og
vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen
valgte utdanningsprogram og yrker
*reflektere over og presentere utdanninger og
yrker i forhold til egne interesser og
forutsetninger
*vurdere videre valg av utdanning og yrke
basert på erfaringer fra utprøvingen
Naturfag
* varierte læringsmiljøer som (…)ekskursjoner
til museer(…)og bedrifter vil berike
opplæringen og gi rom for undring,
nysgjerrighet og fascinasjon(formål)
Norsk
*språklig selvtillit og trygghet i egen kultur
som grunnlag for utvikling av identitet, respekt
for andres kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse
og livslang læring
* vise hvordan tekster (f.eks. jobbsøknad) kan
bygges opp på ulike måter
- Kunne se ressurser, behov og
muligheter i eget nærmiljø.
- bedre kjennskap til det lokale
næringslivet
Delta på utdanningsmesse (m/logg)
Refleksjonsoppgaver/tester i heftet ”Min
Framtid”
Ta interessetester
- Lære seg å ta kontakt med
næringslivet, søke jobbmuligheter
Hospitere i videregående 2 dager (logg)
- Tenke og jobbe systematisk med
digitale verktøy.
Hospitere i bedrift 3 dager (m/logg), skrive
CV og jobbsøknad
- Samarbeide og fungere i gruppe.
Grundercamp (UE)
- Utnytte egne kunnskaper, erfaringer
og nettverk.
44
9. klasse
Elevbedrift:
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Generell del:
*utvikle meningssøkende, skapende,
arbeidende, allmenndannende, samarbeidende,
miljøbevisste og integrerte menneske
Samfunnsfag
* leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift
ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik
bedrift
* samfunnsfaget skal gjere det lettare for
elevane å forstå verdien av teknologi og
entreprenørskap
*utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi
Matematikk
*setje opp enkle budsjett og gjere berekningar
omkring privatøkonomi
* gjennomføre undersøkelser og bruke ulike
databaser
Norsk
* gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner
tilpasset ulike mottakere
* lede og referere møter og diskusjoner
*bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk
i sammensatte tekster
Mat og helse
* utvikle, produsere, gje produktinformasjon
og reklamere for eit produkt
* Entreprenørskap som skapende prosess, frå
idè til ferdig produkt
Kunst og håndverk
* utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og
håndlag
* utvikle entreprenørskap og samarbeid med
bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I
tverrfaglig samarbeid om design og teknologi
bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske
ved design
* stiliser motiver med utgangspunkt i egne
skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og
piktogrammer
*lage funksjonelle bruksgjenstander
*dokumentere eget arbeid i
multimediapresentasjoner
* kjennskap til materialer, problemløsning og
produksjon kan danne grunnlag for innovasjon
og entreprenørskap
Utdanningsvalg
* økt forståelse av arbeidslivets krav om
kunnskap og kompetanse og bidra til å skape
grunnlag for entreprenørskap
- Skape og utvikle produkter/tjenester
* øvelser i opplegget ”elevbedrift” fra Ungt
Entreprenørskap
- samarbeide i team
* Kickoff gründer-intro med besøk fra
lokalt næringsliv
- se ressurser og muligheter i
nærmiljøet
* undersøke markedet for bedriften mht
produkter/tjenester
- samarbeide med eksisterende
næringsliv
* etablere bedrifta
- lære seg å ta kontakt med
eksisterende næringsliv
* kontakt med mentorbedrift fra
eksisterende næringsliv
- elevens rolle i ulike grupper/samfunn
* lage produkter/forberede tjenester
* markedsføre produktet/tjenesten
* selge produkter/utføre tjenester
* delta på YTNABI
* skrivearbeid og logg knyttet til
aktiviteten
*
45
9. klasse.
Kunst og håndverk:
Mål i K06
*Bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike
materialer. (KHV)
*Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon
for form og funksjon. (KHV)
*Diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer
har framstilt mennesker gjennom tidene, og
bruke dette som utgangspunkt for eget
skapende arbeid med portrett og skulptur.
(KHV)
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Kunne samarbeide med andre.
Testing av ulike typer.
Hvilke typer broer har vi i nærmiljø?
Brobyggingsprosjekt. Bygg broer med ulike
konstruksjoner
Kunne lage noe etter en bestilling.
Gipsmaskeprosjekt. Lag en gipsmaske ev
eget ansikt.
9. klasse.
Musikk:
Mål i K06
Musisere
*bruke musikkens grunnelementer, symboler
for besifring og akkordprogresjoner i spill på
instrumenter
*øve inn og framføre et repertoar av musikk og
dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk
musikk
Komponere
*notere egenprodusert musikk ved hjelp av
(…) tradisjonell notasjon
*skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i
musikkens karakter
*bruke digitalt opptaksutstyr til å manipulere
til og sette sammen egne komposisjoner
Lokale læringsmål
Kunne synge og spille melodisk,
harmonisk og rytmisk på instrumenter
Kunne skrive noter i komposisjon og
bruke flere akkorder/rytmer og tekst i
komposisjon av egen låt eller rap
Lage/komponère egen dans i gruppe
Bruke digitale hjelpemidler til opptak
av lyd (og bilde) introduksjon av
Audacity og Garageband
Forslag til læringsaktiviteter
Trene seg i å synge og spille ulike melodier
på blokkfløyte, gitar og tromme/ulike
rytmeinstrumenter, eventuelt andre/egne
instrumenter
Sangtentamen
Notere ned noter på noteark eller digitalt på
musescore
Synge og spille/rappe egen komposisjon
Dansetentamen
Digitalt opptak av egen komposisjon
(låt/rap)
46
10. klasse
Elevmedvirkning
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Samfunnsfag
”Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til
forståing av og oppslutning om grunnleggjande
menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling
og til aktivt medborgarskap og demokratisk
deltaking.(…)Verdien av medborgarskap og
utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige
dimensjonar i samfunnskunnskap”
Læreplan i Elevråd
Selvstendighet og samarbeid
* Ta personlig standpunkt, fremme og argumentere
for en sak og lage et debattinlegg
* Planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for
ulike grupperoller
* Skrive og legge fram møtereferat
* Diskutere begrepene toleranse og kompromiss
* Gjør rede for begrepet gruppeprosess og ulike
gruppeprosesser
* Drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering
* Gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom
beskrivelser og vurderinger
Medvirkning
* Ta opp og legge fram saker som angår elevene, i
ulike organer i og utenfor skolen
* Drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning
og delta i beslutnings- og valgprosesser
* diskutere hva det innebærer å representere andre
som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike
utvalg
* drøfte innholdet i begrepene samarbeid,
medvirkning og demokrati
* Gjør rede for barn og unges plikter og rettigheter i
samfunnet
Samfunnskunnskap
* gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og
drøfte verdien av at dei blir respekterte
* Diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for
flertallsvedtak og respekt for mindretallet
* Kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak
for å skape et inkluderende og læringsfremmende
miljø
* gje døme på og drøfte demokrati som styreform,
gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i
Noreg og bruke digitale kanaler for utøving av
demokrati
Norsk – muntlige tekster
*lede og referere møter og diskusjoner
RLE
*drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og
rettigheter
*samtale om og forklare hva religion er og vise
hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter
*vise evne til dialog(...)og vise respekt for ulike
religioner og livssyn
- Skape positive relasjoner mellom
elever
* øvelser for bedre relasjoner i gruppen
*foreta valg av tillitselever med vara
* delta i skolevalg
* alle øver seg på å skrive innkalling,
sakliste, møtereferat
* alle øver på å be om ordet
* trene på avstemmingsteknikker
- styrke samarbeidsevne og sosiale
ferdigheter
- nulltoleranse mot mobbing
- øve på å ta valg og være bevisst på
konsekvensene
- lære møtestruktur og debatt-teknikker
- elevens rolle i ulike grupper/samfunn
- Fremme medbestemmelse i
skolehverdagen
* arbeide for skolekatalog
* arbeide for positive aktiviteter i friminutt
* tillitselever deltar i elevråd og noen i
ulike utvalg/komiteer
* elevundersøkelsen
* Nus-representanter i NUR
* leder/nestleder møter skolens ledelse
- Utvikle evne og vilje til å ta initiativ
- arbeide med demokrati, medansvar og
involvering
- drøfte medium og meninger, blant
annet ungdommens bruk av sosiale
medier
*utforske og prøve ut et (tros-)samfunn
eller en religion/livssyn i praksis, eventuelt
lage sin egen religion/livssyn/trossamfunn
- storyline?
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Elevmedvirkning
47
10. klasse.
Yrke og utdanning i vår region:
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Utdanningsvalg
*reflektere over og presentere utdanninger og
yrker i forhold til egne interesser og
forutsetninger
*vurdere videre valg av utdanning og yrke
basert på erfaringer fra utprøvingen
- Kunne se ressurser, behov og
muligheter i eget nærmiljø.
- bedre kjennskap til det lokale
næringslivet
- Lære seg å ta kontakt med
næringslivet, søke jobbmuligheter
- Tenke og jobbe systematisk med
digitale verktøy.
- Samarbeide og fungere i gruppe.
- Utnytte egne kunnskaper, erfaringer
og nettverk.
Delta på utdanningsmesse (m/logg)
Mål i K06
Lokale læringsmål
Forslag til læringsaktiviteter
Mat og helse
* planleggje og gjennomføre måltid i samband
med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle
* Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg,
vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er
ein viktig arena for samarbeid og utvikling av
sosial kompetanse hos elevane.
Matematikk
*setje opp enkle budsjett og gjere berekningar
omkring privatøkonomi
Kunst og håndverk
* designe produkter ut fra en kravspesifikasjon
for form og funksjon
*Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og
håndlag fra det enkle til det mer avanserte er
viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til
utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte
mulighet til å oppleve gleden ved å skape og
mestre.
Musikk
* øve inn og framføre et repertoar av musikk
og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk
musikk
* skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i
musikkens karakter
- Skape positive relasjoner mellom elever
* elever i grupper på 10.trinn planlegger og
forbereder Juleballet
Refleksjonsoppgaver/tester i heftet ”Min
Framtid”
Ta interessetester
Hospitere i videregående 2 dg (logg)
Økonomi og karrierevalg(UE)
10. klasse.
Kulturarrangement: Juleball
- styrke samarbeidsevne og sosiale
ferdigheter
* lager plakater/informerer
- elevens rolle i ulike grupper/samfunn
*
- Utvikle evne og vilje til å ta initiativ
* alle elever lager mat i grupper
* 8.og 9.står for underholdning, i tillegg til elever
på 10.trinn
*
48
10. klasse.
Kunst og håndverk:
Mål i K06
*Beskrive livsløpet til et produkt og vurdere
konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og
verdiskapning. (KHV)
*Dokumentere eget arbeid i
multimediapresentasjoner. (KHV)
*Skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et
forbrukerperspektiv. (KHV)
*Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere
kvaliteten på eget håndverk. (KHV)
*Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et
produkt ved hjelp av skisser og digital programvare.
(KHV)
*Forklare hvordan klima, kultur, og samfunnsforhold
påvirker ulike konstruksjoner, valg av materiale,
form, uttrykk og symbolfunksjon. (KHV)
Lokale læringsmål
Ta i bruk ting i nærmiljøet som kanskje ville
ha blitt kastet.
Forslag til læringsaktiviteter
Gjenbruksoppgave på 10.trinn.
Fokus på gjenbruk og redesign.
Skal dokumenteres i en multimediapresentasjon.
Ta i bruk tekst, bilder og film. Kunne
dokumentere? Hva kreves?
Teknologi og designprosjekt.
Rottefellebil
Utforske muligheter. Hva kreves, og hva vil
gi best resultater, og hvorfor?
Drageprosjekt
10. klasse.
Musikk:
Mål i K06
Musisere
*bruke musikkens grunnelementer, symboler
for besifring og akkordprogresjoner i spill på
instrumenter
*øve inn og framføre et repertoar av musikk og
dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk
musikk
Komponere
*notere egenprodusert musikk ved hjelp av
(…)tradisjonell notasjon
*skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i
musikkens karakter
*bruke digitalt opptaksutstyr og
musikkprogram til å manipulere lyd og sette
sammen egne komposisjoner
Lokale læringsmål
Kunne synge og spille melodisk,
harmonisk og rytmisk på instrumenter
Kunne skrive noter i komposisjon og
bruke flere akkorder/rytmer og tekst i
komposisjon av egen låt eller rap
Forslag til læringsaktiviteter
Trene seg i å synge og spille ulike melodier
på blokkfløyte, gitar og tromme/ulike
rytmeinstrumenter, eventuelt andre/egne
instrumenter
Sangtentamen
Notere ned noter på noteark eller digitalt på
musescore
Lage/komponère egen dans i gruppe
Synge og spille/rappe egen komposisjon
Bruke digitale hjelpemidler til opptak
av lyd (og bilde)og program for å mikse
egne komposisjoner
Dansetentamen
Bruke GarageBand til digitale opptak og
miksing av egne komposisjoner
49
10. klasse.
Tverrfaglige tema: Realfagsuke. Norsk. Engelsk. Kunst og håndverk. Samfunnsfag.
Mål i KL06
Naturfag:
Forskerspiren
*planlegge og gjennomføre undersøkelser for å
teste holdbarheten til egne hypoteser og velge
publiseringsmåte
*skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere
rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler
*forklare betydningen av å se etter sammenhenger
mellom årsak og virkning og forklare hvorfor
argumentering, uenighet og publisering er viktig i
naturvitenskapen
Teknologi og design
*ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som
gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen
og vurdere produktenes funksjonalitet og
brukervennlighet
*Teste og beskrive egenskaper ved materialer som
brukes i en produksjonsprosess
*Gjøre rede for elektroniske
kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte
samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av
slike
*planlegge og gjennomføre forsøk med
påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en
blanding og analyse av ukjent stoff
*forklare betydningen av å se etter sammenhenger
mellom årsak og virkning og forklare hvorfor
argumentering, uenighet og publisering er viktig i
naturvitenskapen
*forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi
fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
*gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid,
energi og effekt
*gjennomføre forsøk med lys, syn og farger,
beskrive og forklare resultatene
Lokale læringsmål


Lære å lodde
Lære å sette sammen
komponenter i en elektrisk
krets
Aktiviteter
 Stødighetsspillet
 Energikamp
 Mangfold i naturen
 Prøvegarnsfiske
 Vannprosjekt
 Elevøvinger
 Lego Education
-Feltarbeid
-Forskning i praksis
-Boksbil/fly med motor
-Rottfellebilen
-Energikamp
-Elevøvinger
-Lego Education
-Undersøke Nærøys geologiske utvikling.
(Lego prosjektet er tverrfaglig med
naturfag, matematikk, samfunnsfag,
engelsk, KHV)
*friidrettsøvelser med matematikk (regne
lengde på skjevt kast, regne
gjennomsnittsfart på 60m/100m etc.)
Matematikk:
*utforske, eksperimentere med og formulere
logiske resonnement ved hjelp av geometriske
idear, og gjere greie for geometriske forhold som
har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og
arkitektur (matematikk)
(…)opplæringen veksler mellom utforskende,
lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og
ferdighetstrening (formålet)
Tall og algebra
*bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og
variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk
og teoretisk problemløsning og i prosjekter med
teknologi og design
Geometri
*analysere, også digitalt, egenskaper ved to - og
tredimensjonale figurer og anvende disse i
forbindelse med konstruksjoner og beregninger
Måling
*anslå og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal,
overflate, volum og tid, og kunne bruke og endre
målestokk
*velge passende måleenheter, forklare
sammenhenger og regne om mellom ulike
måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og
målemetoder i praktisk måling, og drøfte presisjon
og måleusikkerhet
Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk
*gjennomføre undersøkelser og bruke ulike
databaser til å søke etter og analysere statistiske
data og utvise kildekritikk
*ordne og gruppere data, finne og drøfte median,
50
typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og
presentere data med og uten digitale verktøy
Norsk
Muntlige tekster
*uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere
hva som er saklig argumentasjon
*lede og referere møter og diskusjoner
*vurdere egne og andres muntlige framføringer
*gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner,
tolkende opplesing, rollespill og dramatisering,
tilpasset ulike mottakere
Skriftlige tekster
*bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og
systematisering av eget arbeid
*bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og
massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og
referere til benyttede kilder
Engelsk
Språklæring
*bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig
Kommunikasjon
*forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke
ulike emner
*presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige
temaer
*lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere
sjangere
*bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og
kritisk måte
*kommunisere via digitale medier
Kunst og håndverk
(…)utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og
håndlag(…)faget gir muligheter for utvikling av
entreprenørskap og samarbeid med bedrifter,
institusjoner og fagpersoner (fra formålet)
Design
*bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med
bilder ut fra egne interesser
*bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
*tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle
digitale opptak og vurdere bruk av egne
virkemidler
*stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i
arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer
*lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere
kvaliteten på eget håndverk
Visuell kommunikasjon
*Dokumentere eget arbeid i
multimediapresentasjoner
Samfunnsfag
”Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes
forståelse for betydningen av teknologi og
entreprenørskap(…)på denne måten vil faget,
gjennom stimulering av nysgjerrighet, undring og
skapende arbeid, bidra til å styrke elevenes evne til
å forstå seg selv, mestre sin verden og motiver til
ny innsikt og livslang læring” (formålet)
Geografi
*forklare hvordan mennesker nyttiggjør seg
naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i
Norge og andre land i verden
Samfunnskunnskap
*planlegge, gjennomføre og presentere
samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere
arbeidsprosess og resultater
*planlegge, gjennomføre og presentere
samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere
arbeidsprosess og resultater
51
10. Vedlegg
SIU (Senter for internasjonalisering og utdanning)
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og
informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid gjennom heile utdanningsløpet.
SIU er et statlig forvaltingsorgan under Kunnskapsdepartementet.
Internasjonalisering gjennom mobilitet og prosjekter
Studieturer, utvekslingsopphold og samarbeidsprosjekter
Internasjonalisering i grunnopplæringen innebærer i mange tilfeller studieturer utenlands,
utvekslingsopphold for hele eller deler av elevgrupper og ulike typer av
samarbeidsprosjekter rettet mot både elever og lærere. Mange aktiviteter har et
solidaritetsperspektiv eller er tverrfaglige. Oftest tar oppleggene utgangspunkt i språk
og/eller samfunnsrelaterte fag. Aktivitetene dreier seg ofte om et solidaritetsprosjekt drevet
i regi av en skole eller en klasse i samarbeid med en skole eller en klasse i et annet land.
Andre organisasjoner som gir norske elever, lærere og instruktører støtte på ulike måter, er
Europarådet, Nordisk ministerråd og ASPnet 1, som er UNESCOs skolenettverk. Ideelle
støtte- og hjelpeorganisasjoner som for eksempel Fredskorpset, FN-sambandet og Norsk
Folkehjelp er også aktører som yter hjelp og støtte til slike internasjonale aktiviteter i
skolene.
Operasjon Dagsverk, som ble startet av ungdom i 1964, er et eksempel på et prosjekt som
har solidaritet i fokus. Operasjon Dagsverk drives med støtte fra sentrale myndigheter der
bl.a. Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) bidrar. I
forbindelse med Operasjon Dagsverk gjennomfører flere av skolene en internasjonal uke.
Noen skoleeiere sørger for at skolene har utarbeidet planer og strategier for sitt
internasjonaliseringsarbeid. I flere tilfeller er skolene selv initiativtakere til å ta del i ett eller
flere tiltak som innebærer studieturer, prosjekter eller utveksling. Det er størst aktivitet på
de videregående skolene, men det finnes mange eksempler på aktiviteter også i
grunnskolen.
I mange tilfeller mangler imidlertid helhetlige og konsistente planer for hvordan slikt
internasjonaliseringsarbeid kan drives. Arbeidet er gjerne drevet av ildsjeler og er
personavhengig, og ofte lite helhetlig.
Det er likevel positivt at mange av aktivitetene er preget av kreativitet, innovasjon, fantasi og
glød. Ofte bygger aktivitetene på enkeltlæreres initiativ og/eller interesse innenfor et fag
eller et fagområde. Resultatene av dette arbeidet er at elevene opparbeider kunnskap om og
innsikt i andre kulturer og språk. Det må være en forutsetning at slike turer og utvekslingsopplegg
med utenlandske skoler er godt forankret i læreplaner og kompetansemål. Turene kan vanskeliggjøre
realiseringen av andre kompetansemål ved at de tar mye tid og er ressurskrevende. Den enkelte
52
fylkeskommune/kommune, skole og lærer har imidlertid et ansvar for å sørge for at opplegget ligger
innenfor de kravene som følger av læreplaner og regelverk.
Erasmus + for skole og barnehage
Hva
Strategiske partnerskap for skoler og barnehager er fleksible prosjekter der norske skoler,
barnehager og andre institusjoner og organisasjoner som jobber mot skole- og
barnehagesektoren, kan samarbeide med partnere fra andre europeiske land. De strategiske
partnerskapene kan variere i størrelse fra enkle samarbeidsprosjekter mellom små
organisasjoner (f.eks. skoler og barnehager) til større prosjekter med fokus på utvikling og
utveksling av nyskapende resultater.
Mål
Strategiske partnerskap skal bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningen og kan omfatte
aktiviteter som:

Utvikler og prøver ut nye læringsmetoder og læringsmateriell og sprer disse på en
god måte

Fremmer læringen av nøkkelkompetanser, inkludert grunnleggende ferdigheter,
entreprenørskap, fremmedspråk og digitale ferdigheter.

Øker samarbeidet mellom utdanning, opplæring og arbeidsliv

Styrker kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte

Støtter samarbeid mellom regionale utdanningsmyndigheter for å sikre at utdanning
og opplæring blir en integrert del av den lokale og regionale utviklingen.
Hvordan
Strategiske partnerskap for skoler kan være:



Skolepartnerskap: Et prosjekt mellom minst to skoler eller barnehager fra to
programland.
Regio partnerskap: Et prosjekt mellom minst to regionale eller lokale
utdanningsmyndigheter. Fra hvert land må det også være med en barnehage eller
skole og en annen organisasjon eller institusjon som er involvert i opplæring.
Strategiske partnerskap: Et større prosjekt mellom minst tre organisasjoner fra tre
forskjellige programlandsom samarbeider om et tema rettet mot skolesektoren.
Strategiske partnerskap kan også være tverrsektorielle ved at aktivitetene og resultatene
bidrar til å øke kvaliteten på opplæringen innen flere sektorer.
Hvem
Alle institusjoner og organisasjoner som arbeider i eller med skole og barnehagesektoren
kan delta i strategiske partnerskap, enten som koordinator eller partner, for eksempel:
Barnehager, grunnskoler, videregående skoler, lærerutdanningsinstitusjoner,
utdanningsmyndigheter, bedrifter, frivillige organisasjoner og kulturskoler.
53
Alle programland deltar på like fot innenfor Erasmus+. Dette gjelder de 28 EU-landene, de
tre EØS/EFTA-landene og i tillegg Tyrkia og Makedonia. I Erasmus+ er det altså mulig med
partnerskap mellom skoler i eksempelvis Norge, Island og Tyrkia. For mer informasjon om
samarbeid med Sveits, les her.
Hva kan man få støtte til
Kostnadene som påløper i de enkelte prosjektene, vil variere avhengig av hvilke resultater
man ønsker å oppnå. Alle prosjekter kan søke om støtte til prosjektledelse og implementering og til transnasjonale prosjektmøter. Når det gjelder de øvrige
kostnadskategoriene i budsjettet, må det grunngis hvorfor de er nødvendige for å oppnå
resultatene og/eller produktene.
Mobilitet av elever, lærere og andre som deltar i prosjektet, kan finansieres innenfor
rammen av et strategisk partnerskap. Mobilitetene må være relevante for målene til det
strategiske partnerskapet.
Partnerskap kan også inkludere partnere fra land utenfor EU/EØS, så sant disse bidrar med
en tilleggsverdi.
Mobilitet for ansatte
Ansatte ved skoler og barnehager kan få støtte til å hospitere i en skole/barnehage i Europa
eller til å delta på europeiske etterutdanningskurs. Lærere kan også få støtte til å undervise
ved en skole/barnehage i Europa.
Samarbeid med land i Europa
Det finnes en rekke tiltak som legger til rette for samarbeid med våre naboland i Norden og
andre land i Europa, uavhengig av EUs utdanningsprogram. Støtteordningene spenner over
alle utdanningsnivå og favner både samarbeid på institusjonsnivå og tiltak for
enkeltpersoner.
Nordplus horisontal
Nordplus horisontal skal bidra til samarbeid mellom utdanningssektorene, og støtte
tverrsektorielle nettverk og prosjekter. Programmet skal støtte innovative prosjekter som
går på tvers av tradisjonelle kategorier og sektorer, og som kan ta opp andre, nye, bredere
og mer komplekse problemstillinger og utfordringer. Nordplus horisontal er Nordisk
ministerråds utdanningsprogram for støtte til tverrsektorelt samarbeid innenfor utdanning i
Norden og Baltikum.
Nordplus Junior
Gjennom Nordplus junior kan barnehager, grunnskole og videregående skole få støtte til
samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Norden og Baltikum. Nordplus junior er
Nordisk ministerråds utdanningsprogram for støtte til samarbeid innenfor barnehage- og
54
skolesektoren i Norden og Baltikum. Programmet gir for eksempel støtte til mobilitet for
elever og lærere, samt prosjekt- og nettverkssamarbeid. Målet til Nordplus junior er å styrke
og utvikle samarbeid, samt å skape nettverk av barnehager, grunnskoler og videregående
skoler fra de deltakende landene. Dette vil føre til en økt utvikling av kvalitet og fornyelse i
sektoren.
Hvem kan delta?
Elever, lærere og annet pedagogisk personell innenfor barnehager, grunnskoler og
videregående skoler kan delta. Andre organisasjoner eller institusjoner, som jobber med
utdanning innenfor skolen i Norden og Baltikum, kan også delta i programmet.
Hvordan søke?
Søknader leveres elektronisk gjennom SIUs søknadssystem Espresso. For tilgang til Espresso
og mer informasjon om programmet, se hjemmesiden til Nordplus. Elever og lærlinger må
forhøre seg ved egen institusjon om muligheter for utveksling gjennom Nordplusprogrammet.
eTwinning
eTwinning er en av EUs aktiviteter for å styrke fremmedspråk i opplæringen og etterutdanne
lærere i pedagogisk og samarbeidsrettet bruk av IKT. eTwinning legger til rette for
pedagogisk samarbeid på nett for lærere og elever i hele Europa. Gjennom programmet har
alle skoler tilgang til et europeisk pedagogisk nettverk, samarbeidsplattform og
veiledningsressurser.
55
56