Innhold:
1.
2.
3.
4.
Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken
Vurdering av kriminalitetsutviklingen
Vurdering av straffesaksbehandlingen
Statistikkvedlegg med politidistrikts tall om anmeldte lovbrudd, saksbehandlingstid,
oppklaringsprosent, restanser (ikke påtaleavgjorte, eldre enn 3 måneder)
1. Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken
Ikrafttredelse av ny straffelov den 1. oktober 2015 medførte en rekke endringer i politiets
driftsstatistikk. Fra og med 1. november 2015 vil månedsrapportene som er kilder blant annet for
dette produktet genereres etter ny straffelov. En viktig konsekvens av endringen er manglende
sammenlignbarhet mellom statistikk før og etter innføringen av ny straffelov. Skillet mellom
forseelser og forbrytelser ble opphevet 1. oktober 2015. Dette medfører endringer i en rekke
statistikker. Den nye loven bringer også med seg i overkant av 400 nye statistikkgrupper. De
gamle statistikkgruppene er fremdeles gjeldende i nye saker der gjerningstidspunkt er før 1.
oktober 2015. For å kunne sammenlikne statistikk for kriminalitetsutvikling og resultater vil man
måtte inkludere forseelsene i statistikk som gjelder tiden før 1. oktober 2015.
Målene for politidistriktene har i stor grad vært knyttet til forbrytelsessaker. Resultater etter
1.10.15 må sammenliknes med det samlede resultatet for forseelser og forbrytelser fra tiden før.
Ved sammenlikning av statistikk for særskilte kriminalitetstyper, er det verd å merke seg at
enkelte straffbare forhold er tilordnet en annen kriminalitetstype etter ny straffelov enn etter
gammel. I dette notatet ser vi betydningen av en slik endring for økning i økonomiske lovbrudd.
Dette skyldes i stor grad endring i ny straffelov der bedrageri nå er tilordnet økonomi, etter
gammel straffelov var bedrageri tilordnet vinning.
2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen
Det har blitt anmeldt 326 662 lovbrudd per 1.desember 2015. Kriminaliteten fordeler seg som
vist i diagrammet under. Den største andelen var som alltid vinningskriminalitet (39 %).
Trafikklovbrudd var den nest største kategorien lovbrudd (16 %) og deretter narkotika (13 %).
Andelen voldslovbrudd (8 %) var den fjerde største kategorien. Antall lovbrudd viste en nedgang
på 5,8 % når 11 måneder i 2015 sammenlignes med samme periode i 2014.
2
Notat om kriminalitet og straffesaksbehandling, Politidirektoratet, desember 2015
Distriktene som har tydeligst relativ nedgang i lovbrudd (omkring/over 10 %) sammenlignet med
samme periode i fjor var Hordaland-, Sogn og Fjordane-, Troms -, Vestfinnmark- og
Østfinnmark politidistrikt. Det var også en fortsatt tydelig nedgang i Oslo politidistrikt (-8,4 %).
Som figuren på under viser, er det nedgangen i vinningslovbrudd som betyr mest for den totale
nedgangen det siste året. Nedgangen var på 11,8 %. Noe av nedgangen skyldes at bedrageri som
før var tilordnet vinning, nå er tilordnet økonomi etter ny straffelov. Det var også en tydelig
nedgang i narkotikalovbrudd (-7,7 % fra samme tid i fjor). Antall anmeldelser for seksuallovbrudd
økte derimot tydelig (19,4 %), det samme gjorde anmeldte økonomilovbrudd (26,3 %). Økningen
i seksuallovbrudd skyldes, som tidligere rapportert, blant annet flere anmeldelser for kjøp av
seksuelle tjenester hittil i 2015 enn på samme tid i fjor. Det har også vært en tydelig økning i
anmeldelser som gjelder seksuelle omgang og handling med barn under 16 år (koder fra gammel
straffelov). Den store økningen for økonomiske lovbrudd skyldes i hovedsak endringer i ny
straffelov der bedrageri, som etter gammel straffelov var tilordnet vinning, nå er tilordnet
økonomi. I hovedstatistikkgruppen bedrageri, skattesvik og lignende økonomisk kriminalitet var det
1 530 anmeldelser pr. 1.desember 2015.
Figuren under viser videre at det har vært en nedgang i anmeldte lovbrudd i november 2015
sammenlignet med måneden før, mens det sammenlignet med starten av 2015 har vært en tydelig
økning i antallet. Utviklingen i 2015 ligner den som var i 2014.
3
Notat om kriminalitet og straffesaksbehandling, Politidirektoratet, desember 2015
3. Vurdering av straffesaksbehandlingen
Saksbehandlingstid
Ved utgangen av november 2015 var saksbehandlingstiden for alle lovbrudd 95 dager. Dette er
syv dager kortere enn på samme tid i fjor. Da var det 102 dager samlet for forseelser og
forbrytelser. Før ny straffelov ble iverksatt har saksbehandlingstiden i hovedsak blitt oppgitt kun
for forbrytelser.
Saksbehandlingstiden varierer mye fra distrikt til distrikt, fra 73 dager i Troms politidistrikt til 130
i Vestoppland politidistrikt. Ulikhetene er blant annet avhengig av hva slags kriminalitet distriktet
har mye av.
Oppklaringsprosent
Oppklaringsprosenten for landet som helhet var 53,7 % for alle lovbrudd pr 1.desember 2015.
Det er 1,8 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor, da den var 51,9 % samlet for forseelser
og forbrytelser. Også oppklaringsprosenten ble før ny straffelov oppgitt kun for forbrytelser.
Oppklaringsprosenten varierer mye fra distrikt til distrikt. Fra 38,7 % i Oslo politidistrikt til 72 %
i Østfinnmark politidistrikt. Også oppklaringsprosenten avhenger blant annet av hva slags
kriminalitet distriktet har mye av.
Når narkotikasaker var trukket ut var oppklaringsprosenten nasjonalt 48,9 % for alle lovbrudd pr
1.desember i år.
Restanser
Pr 1.desember var det 36 7411 restanser eldre enn tre måneder, ikke påtaleavgjorte, i
politidistriktene. Av disse var omtrent 7 750 eldre enn 12 måneder. For alle restansene var det en
tydelig nedgang fra forrige måned. Sammenlignet med samme tid i fjor, har det vært en nedgang
på omtrent 4 500 for saker eldre enn tre måneder, mens for de eldste sakene var det en nedgang
på ca. 300 saker.
1
Kilde: PSV 1.12.15
4. Statistikkvedlegg
5
Notat om kriminalitet og straffesaksbehandling, Politidirektoratet, desember 2015