Saksliste ()
INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum 23.03.2015 Kl 17:00 på Rådhuset i Sætre Møterom Holmen i 2. etg Eventuelt forfall meldes til Gry Løberg, telefon 32 22 0495 – 91 75 73 73 [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Gry Løberg og Håkon Bergø Side1 SAKSLISTE: Saksnr 1/2015 2/2015 3/2015 Godkjenning av protokoll Kommunale målsetninger for hjorteviltforvaltninga i Hurum kommune. Sluttbehandling. 9/21 Hurum - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Side2 1/2015Godkjenningavprotokoll Side3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Sak nr. Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr 2/2015 Utvalg Natur- og landbruksnemnda i Hurum Møtedato 23.03.2015 Kommunale målsetninger for hjorteviltforvaltninga i Hurum kommune. Sluttbehandling. Rådmannens forslag til vedtak: Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune» vedtas som det foreligger. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: - Høringsuttalelse fra Hurumhalvøya elgvald. - Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune». Utredning: Natur- og landbruksnemnda i Hurum vedtok 01.12.2014 å sende et utkast til «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune» ut på høring. For nærmere beskrivelse av høringsdokumentets innhold og bakenforliggende vurderinger henvises det til saksfremlegg for sak 19/2014 i Natur- og landbruksnemnda. Det var ønske om å legge frem tilsvarende saker for alle av landbrukskontorets kommuner samtidig. Høringsdokumentene for Lier, Røyken og Hurum ble lagt ut på de respektive kommuners hjemmesider når alle dokumentene var godkjent av kommunenes politiske utvalg, under «høringer» / «kunngjøringer» 1. desember 2014. I tillegg var alle høringssakene samlet på landbrukskontorets nettsider. Et eget brev med informasjon om høringa ble sendt ut 5. desember til totalt 41 adressater (jaktvald, grunneierlag, J&FF, landbrukets særorganisasjoner m.fl.). Frist for å komme med innspill var satt til 1. februar 2015. Ved høringsfristens utløp hadde det i de tre kommunene kommet inn totalt to innspill. Det ene innspillet var fra Hurumhalvøya storvald, og gjaldt Hurum kommune. Det andre innspillet kom fra en privatperson og gjaldt elgforvaltning generelt i alle kommuner. Innspillene HURUMHALVØYA ELGVALD Side4 Storvaldet sier i sitt innspill at «Målsetningene til Hurumhalvøyas Elgvald må gjenspeiles i kommunens målsetninger». I praksis har storvaldet målsetninger for planperioden på flere felter, bl.a. konkrete delmål for slaktevekter på kalv, slaktevekter på ungdyr, produksjon og beitegrad på ROS-vekster. Disse målene settes ved inngangen til hver planperiode og gjør at storvaldet har retningslinjer for egen forvaltning. Storvaldet skriver i sitt innspill at «Disse målene vil måtte endres i takt med forvaltningsbehovene». Storvaldets hovedmålsetninger er mer generelle, og i tråd med de kommunale målsetningene som blei sendt på høring. Storvaldets hovedmål om å «ivareta elgbestandens og leveområdets produktivitet og mangfold» er indirekte det samme som høringsdokumentets elgmålsetning nr 1. Såfremt beitene ikke er begrensende for elgstammen vil også andre arter knyttet til ulike lauvsuksesjoner ivaretas gjennom at en andel lauvtrær vokser opp og blir store. Det kan vurderes om storvaldets målsetning kan tas inn som 1. avsnitt i punkt 1 og at det eksisterende punkt 1 i høringsdokumentet legges inn som avsnitt 2 under det samme punktet. Punkt 1 under «hovedmålsetninger for elgforvaltningen» vil i såfall kunne se slik ut: 1) Forvaltning av elg skal legge til rette for at elgbestanden og leveområdets produktivitet og mangfold ivaretas. Det er en målsetning at tilgang på fôr ikke skal være en begrensende faktor for elgstammens produktivitet eller helse. Storvaldets målsetning om at «Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser som næring i jordbruk, skogbruk, fruktdyrking, rekreasjon og samferdsel» er identisk med høringsdokumentets målsetning nr 4. Rådmannen ønsker et overordnet styringsdokument som skal brukes for å legge ytre rammer for den lokale forvaltningen. Rammene skal peke ut ønsket retning på forvaltningen, og storvaldet som står for den lokale forvaltningen må forholde seg til disse overordnede målsetningene. I praksis må altså storvaldets konkrete delmål trekke i den retningen som de kommunale målene dikterer, ikke omvendt. Det kan diskuteres hvorvidt det kunne vært flere tallfestede mål, men ønsket er et styringsdokument som ikke må rulleres med få års mellomrom. Rådmannen mener at et mål om økt slaktevekt på kalv vil forutsette en rekke av de forvaltningsmessige grepene storvaldet skisserer i sin plan. PRIVAT Ole Kristian Solbergs innspill, fra epost 02.01.2015, gjengis i sin helhet: «For å oppnå en sunn elgstamme i Røyken, Hurum og Lier kommune må det skytes mer elg. Smart avskytning er et nøkkelord. Det gjelder å la de største og sterkeste dyra overleve og formere seg videre. Og de svake bør avlives ved så human jakt som mulig. De sterkeste overlever slik det ville vært uten jegere. Da vil genene fra de sterkeste oksene formelere[?] seg med genene fra de sterkeste kuene. Da vil man få et sterkt og sunnt avkom. Det anbefales også at ku med tvillinger fredes. Store okser må til alle jegeres forferdelse fredes. Det man ser ved dagens elgstamme er ganske simpelt at det er for mye elg og for lite mat. Da går slaktevekten på dyra ned. Sterkere avskytning = færre dyr. Færre dyr = større matfat til de gjenværende dyra. De vil få dekket sitt matbehov og bli store og sterke.» Solberg peker på flere viktige momenter innen forvaltningen. Det konstateres at utkastet til målsetninger poengterer at det skal være riktig forhold mellom mattilgang og antall individer i elgstammen. Dette er det tatt høyde for i punktene 1 og 2 i hovedmålsetninger for elgforvaltningen. Når det gjelder utformingen av elgstammen spilles det inn at det man bør få frem store okser, og at avskytningen bør konsentreres om de små dyra. Dette er momenter Side5 som har vært diskutert tidligere. Konklusjonen har vært at konkrete, forvaltningsmessige grep kan tas fortløpende hvert år, som et ledd i å nå målet om økte slaktevekter, jfr. pkt. 3 i målsetningene. Konklusjon Det har vært liten interesse for høringen, og svært få innspill når man ser alle tre kommuner under ett. Innspillene fra en privatperson er i tråd med momenter som har vært diskutert under utarbeidelsen av høringsdokumentet. Rådmannen mener at hovedmomentene i innspillet er i tråd med foreslåtte hovedmålsetninger, og at det ikke er behov for endringer som en følge av dette innspillet Når det gjelder storvaldets innspill, mener rådmannen at det ikke er nødvendig at de til enhver tid tallfestede målsetningene i valdets plan gjenspeiles i de kommunale målsetningene. Forutsetningen er at begge dokumenter trekker i samme retning. Rådmannen ber om tilbakemelding på om punkt 1 under «hovedmålsetninger for elgforvaltningen» skal endres noe. Utover dette mener rådmannen storvaldets tallfestede mål vil være et ledd i å oppnå de kommunale målsetningenes punkt 3 for elgforvaltning – økte kalvevekter. Rådmannen foreslår å vedta målsetningene som de foreligger i dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune», men ønsker som nevnt en tilbakemelding på om punkt 1 under målsetningene for elg skal justeres i tråd med storvaldets innspill. Side6 Hurumhalvøyas Elgvald 3475 Sætre 14.01.2015 Lier Kommune Landbrukskontoret SAKSNR 13/3354 – HØRINGSUTTALELSE FOR KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN HURUM KOMMUNE Målsetningene til Hurumhalvøyas Elgvald må gjenspeiles i kommunens målsetninger. Vi viser til våre bestandsplan for periode 2013-2015 hvor vår hovedmålsetning er å ivareta elgbestandens og leveområdets produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessige bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser som næring i jordbruk, skogbruk, fruktdyrking, rekreasjon og samferdsel. Våre tallfestede delmål er for perioden - Kjønnssammensetningen skal være imellom 1,5 og 2:1 Kjønnsfordelingen av felt vilt skal være 50 % av hvert kjønn Snittvektene på kalv bør være minst 60 kg Snittvektene på ungdyr bør være opptil minst 125 kg Kalv pr. kuforholdet bør være på 0,65 kalv pr. ku Øke andelen ROS arter som er høykvalitetsfôr for elgen. Dvs Beitegraden skal ikke overstige 40 % etter endt 3 års periode. Irregulær avgang skal reduseres, med målrettet avskyting på små dyr og dyr i dårlig kondisjon Disse målene vil måtte endres i takt med forvaltningsbehovene. Vennlig hilsen Hurumhalvøyas Elgvald Styret Side7 Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Hurum kommune. Side8 1 Innhold BAKGRUNN .........................................................................................................................................3 Hjemmelsgrunnlaget ...................................................................................................................3 JAKT I HURUM ....................................................................................................................................3 Rådyr ..........................................................................................................................................3 Hjort ...........................................................................................................................................4 Elg ...............................................................................................................................................4 UTFORDRINGENE ................................................................................................................................5 Naturens bæreevne ....................................................................................................................5 Skogskader................................................................................................................................ 11 Skade på jordbruksvekster ........................................................................................................ 12 Påkjørsler .................................................................................................................................. 12 Jegerinteresser.......................................................................................................................... 14 Annet ........................................................................................................................................ 14 MÅLSETNINGER ................................................................................................................................ 15 Generelt mål for hjorteviltforvaltningen........................................................................................ 15 Rådyr ............................................................................................................................................ 15 Hjort ............................................................................................................................................. 15 Elg................................................................................................................................................. 16 Side9 2 BAKGRUNN Hjorteviltforvaltningen har vært i kontinuerlig endring ettersom ny viten og kunnskap har vært tatt inn i forvaltningen. Mens hovedmålsetningen på 70-tallet var å øke antall hjortevilt, ser man nå at høye stammer har ført til konflikter som beiteskader og bilpåkjørsler. I tillegg ser man på elg at sterk konkurranse har ført både produksjonsrate og kalvevekter nedover i takt med at beitene har vært overutnyttet, noe som også er i ferd med å gjøre seg gjeldende blant hjorten på Vestlandet. Forvaltningsstrategiene har endret seg med tiden, og det har ikke alltid vært like klart nøyaktig hva som har vært målsetningen. Hjemmelsgrunnlaget Det har tidligere vært anbefalt at kommunene skulle ha egne målsetninger for forvaltningen av de ulike hjorteviltartene, men dette har i liten grad vært fulgt opp med egne dokumenter. I praksis har alle kommuner måttet vurdere bestandsnivå og ulike konflikter når kvotene skal tildeles det enkelte år, men uten at de konkrete målene nødvendigvis har vært nedfelt i eget vedtak. Ved endringen av hjorteviltforskriften i 2011 kom det inn en egen bestemmelse med krav om at det skal utarbeides kommunale målsetninger for forvaltningen av hjorteviltartene (hjorteviltforskriftens §3): «Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målet skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.» JAKT I HURUM Det er åpnet for jakt på elg, hjort og rådyr i kommunen. Mens det har vært jaktet på elg og rådyr i lengre tid, ble det åpnet for jakt på hjort først i 2009. Mens rådyr og elg finnes i hele kommunen, later det til at hjorten har tyngdepunktet i sin utbredelse i områdene XXXXXXX. Rådyr Fellingstallene for rådyr har i gjennomsnitt det siste tiåret ligget på drøyt 80 dyr årlig [min-maks 58101]. Det er pr 2013 godkjent 36 rådyrvald i kommunen. Arealene på valdene varierer mye, og vi finner vald fra ca 650 daa tellende areal til vald med ca 9000 daa. Tabell 1: Nøkkeltall - rådyrjakta i Hurum 2005-2013 År 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Fellingstillatelser 163 161 157 128 128 127 193 377 377 Felte dyr 113 102 100 91 95 100 65 64 86 Figur 1: Fellingstillatelser og felte dyr i Hurum 2005-2013 (jfr. tab. 1). Stiplet linje angir tidspunkt hvor flere store vald søkte om, og fikk innvilget, kvotefri jakt. Antall fellingstillatelser utstedt sank dermed merkbart uten at det var lagt opp til endret avskytning. Side10 3 Tabell 2: Rådyrvald i Hurum - valdstruktur. Tellende valdareal Antall vald 500-999 daa 9 1000-1499 daa 9 1500-1999 daa 7 2000-4999 daa 12 5000-9999 daa 2 10000 -> 2 Ved vald med areal på mer enn 20 x minstearealet er det i lovverket åpnet for å tildele kvotefri jakt. I Hurum er det offisielle minstearealet 500 dd, hvilket betyr at det er et arealkrav på 10.000 daa for kvotefri jakt. Det er pr 2014 to vald som har søkt om, og fått godkjent, kvotefri jakt. Disse disponerer totalt ca 55.000 daa, noe som utgjør ca 45% av alt godkjent rådyrareal i kommunen. Hjort Etter at det ble åpnet for hjortejakt i 2009 er det felt totalt 9 dyr. De to første årene det var åpnet for jakt ble det felt hhv 3 og 4 dyr. I 2011 og 2013 ble det ikke rapportert om felte dyr, mens det i 2012 ble felt 2 individer. Det er kun ett hjortevald i Hurum kommune. Dette er identisk med Storvaldet for elg som disponerer det meste av jaktbart areal innen kommunen. Elg Det meste av det jaktbare storviltarealet i kommunen administreres i dag gjennom Hurumhalvøya elgvald (ca 120.000 daa). I tillegg er det ett ett-dyrsvald (3.000 daa). Sett elg pr. jegerdag, Hurum 1 0,9 Sett pr dagsverk 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Figur 2: Elgstammens utvikling i Hurum kommune 1995-2013, basert på sett elg-skjemaer. Side11 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 0 4 Bestandsutvikling Hurum - 2 regioner 1,2 Sett elg pr dagsverk 1 0,8 Sør-vest 0,6 Nord-øst 0,4 0,2 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 3: Bestandsutvikling i sør-vest vs nord-øst i perioden 2007-2013. Tallene er uttrekk fra sett elg-registreringer. Elgstammen nådde toppen i 1998 da en gjennomsnittsjeger så 0,9 elg pr dagsverk. I perioden etter 1998 er stammen senket, og det ble i 2013 sett 0,35 dyr pr dagsverk. Sett elg-data viser at tettheten av dyr har vært størst øst i kommunen (Figur 3). I perioden 2008-2012 ble det i gjennomsnitt felt 48 dyr årlig [min-max 40-58]. I 2013 ble uttaket senket til 27 dyr. Tabell 3: Elgvald i Hurum – valdstruktur. Tellende valdareal Antall vald <5.000 daa 5.000-> 1 1 UTFORDRINGENE Når man skal forvalte de ulike hjorteviltartene vil ulike interessegrupper ofte ha motstridende ønsker, og målet må være en forvaltning som ivaretar ulike ønsker. Det må søkes kompromisser for å minimerer konfliktene mellom de ulike interessegruppene. Her følger noen av utfordringene. Naturens bæreevne Som man ser av Feil! Fant ikke referansekilden., Figur 4: Hjortestammens utvikling, her representert ved felte dyr i hhv hele landet (rød strek) og Buskerud (blå strek) i perioden 1892-2012. og Figur 5 har stammene av alle hjorteviltartene økt markant fra 1970-tallet. Mens rådyrstammen lot til å få en knekk på 90-tallet, ligger stammene av elg og hjort fortsatt historisk høyt både på nasjonalt og regionalt nivå. Side12 5 Hjorten fikk relativt nylig fotfeste på Østlandet, og bestandsutviklingen man ser i Buskerud samsvarer med utviklingen i hele landsdelen. Det ble for eksempel i 2001 felt 114 hjort under ordinær jakt i Buskerud, mens det i 2009 ble felt 352 dyr. Dette er en tredobling i løpet av få år. Ettersom situasjonen er ny, har det vært gjort lite forskning på artens påvirkning på beitevekster og annet dyre- og planteliv på Østlandet. 6 Figur 4: Hjortestammens utvikling, her representert ved felte dyr i hhv hele landet (rød strek) og Buskerud (blå strek) i perioden 1892-2012. Rådyret er historisk sett en ny art i den norske naturen, og den etablerte seg rundt Oslofjorden først ut på 1900-tallet (1910-1920). Bestandsutvikling, her representert med fellingsstatistikk fra SSB, ses i Figur 5. Side13 7 Figur 5: Antall rådyr felt i Norge og Buskerud i perioden 1927-2012. Rød graf (Norge) leses av til venstre, mens blå graf (Buskerud) leses av til høyre. Det er flere faktorer som har bidratt til veksten i elgstammen, men flateskogbruket fra 60-tallet og rettet avskytning fra 70-tallet anses som de viktigste. Frem til 2. verdenskrig ble det årlig felt ca 1100 elg på landsbasis. Årlig antall felte dyr var økt til 10.000 i 1975, mens tallet for 1980 – fem år senere – var 19.000 dyr. I 1999 var tallet igjen fordoblet, og det ble felt nesten 40.000 dyr. Årlige fellinger har fra 2001 ligget på ca 36.000 dyr [min-max 34.643-38.564] på landsbasis. Side14 8 Figur 6: Bestandsutvikling på elg, her representert ved fellingstall fra SSB. Rød graf viser tall for hele landet og leses av til v. Blå graf viser Buskerud, og leses av til h. Bestandsøkningen startet allerede etter krigen, men skjøt først fart etter at det ble vanlig med mer effektive maskiner i skogbruket på 60-tallet. Mens man tidligere bedrev ulike former for plukk- eller småflatehogst, hadde man på 60-tallet kapasitet til å hogge store flater. Her skjøt lauvet og elgstammen fart parallelt utover på 70- og 80-tallet. Samtidig gikk man inn med rettet avskytning i elgforvaltningen. Prinsippet bak rettet avskytning er at man kan øke en bestands produksjon (antall kg kjøtt eller antall dyr) ved å endre kjønns- og alderssammensetningen. I praksis ble dette gjort ved at man i starten var meget restriktivt med å tillate ku-skyting. Ettersom en okse kan bedekke flere kyr under brunsten, og det er kyrne som produserer kalver, førte et lavt uttak av kyr til en formidabel vekst. I de seinere år har man sett at slaktevektene på elg har sunket på Østlandet. Seinere års elgbeiteregistreringer på Østlandet har konkludert med at de mest lukrative beiteplantene rogn, osp og selje («ROS-artene») har vært overbeitet. Forskere er i hovedsak enige om at en høy elgstamme over tid har senket beitepotensialet, og at dette er en av flere faktorer som kan forklare vektnedgangen ( Side15 Figur 8) og nedgangen i produksjon i elgstammen. Det er i Hurum gjennomført elgbeitetaksering i 2005, 2009 og 2013 (Figur 7). Registreringene har antydet bedring i beitegrunnlaget i takt med senket elgstamme (jfr. Figur 2). 9 Figur 7: Elgbeiteregistrering i Hurum 2005, 2009 og 2013. Grønne, gule og røde felter angir hhv lavt, middels og høyt beitepress. Arbeidet ble gjennomført av FAUN Naturforvaltning AS, og illustrasjoner er hentet fra FAUNs sluttrapporter. Side16 Figur 8: Slaktevekter på elg i Buskerud i perioden 2001-2013. Rød linjer er lineære trendlinjer for perioden. 10 Figur 9: Slaktevekter på kalver i Hurum sammenlignet med resten av fylket, delt opp i regionene NORD, MIDT og SØR. Ser man på hele fylket under ett veide en oksekalv ca 62 kg i 2013. En gjennomsnittlig oksekalv i Hurum samme år veide47 kg. Man må ha i bakhodet at det ikke felles et stort antall kalver i Hurum, og følgelig vil enkeltdyr få mye å si for gjennomsnittet: I 2013 ble det kun felt to oksekalver i kommunen på hhv 38 og 56 kg. Trenden er allikevel at kalvene i Hurum er lettere enn i andre områder i fylket, inkludert i region SØR hvor slaktevektene fra Hurum er inkludert. Side17 Skogskader Store deler av kommunen er bevokst med furu som er en viktig beiteplante for elgen vinterstid (Figur 10). Det er rapportert om beiteskader på furuforyngelse uten at det er foretatt noen grundig kartlegging av omfanget av problemet. Det later til i hovedsak å dreie seg om de østlige områdene i kommunen, noe som reflekteres av beitetakseringene hvor også beiting på yngre furu inngår i materialet (jfr. Figur 7). 11 Figur 10: Treslagsfordeling i Hurum kommune. Oversikt hentet fra Skog og landskap sine nettsider. Side18 Skade på jordbruksvekster Det drives fruktproduksjon enkelte steder i kommunen, i all hovedsak i Storsand-området. Her er det jevnlig konflikter knyttet til rådyr- og elgbeiting i frukthagene. Problemene oppstår særlig vinterstid når hjorteviltet trekker ned fra høyereliggende områder. Rådyret beiter i hovedsak knopper og mindre kvister om vinteren, og påvirker i hovedsak kommende vekstsesongs avling. Elgen beiter på grovere kvistmateriale, noe som har potensial for en mer langvarig effekt. Spesielt på yngre trær er slik beiting alvorlig ettersom treets form påvirkes. Elgen står i realiteten for en form for beskjæring som kan påvirke trærnes form og svekke produksjonsevnen ut livsløpet. I tillegg kan kraftig beiting ta livet av yngre trær med liten kvistmasse. Tilsvarende problemer oppleves også i barmarksesongen på grønnsaks- og kornarealer og arealer det produseres oljevekster. Særlig oppstår skader under seinsommer og tidlig høst. Når elg beiter på salat og kål har den en tendens til å ta èn bit av hver plante. Dette kan medføre skader på store arealer, ettersom planter med beiteskader ikke kan selges til konsum. Når flere elg samles på et jorde hvor det produseres havre eller oljevekster vil beiting og tråkking over tid kunne medføre store skader. Mange av arealene hvor skadebeiting er et problem vil vanskelig kunne forsvares å gjerde inn hvis man vektlegger økonomiske hensyn. Beiteproblematikken kan være vanskelig å håndtere. I 2012 ble prosjektet «Forebygging av viltskader i frukthager» gjennomført av Norsk Landbruksrådgivning Viken og Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Prosjektet tok sikte på å kartlegge mulige tiltak for å hindre beiteskader på produksjonsarealer, og å finne ut hvorvidt det finnes kostnadseffektive tiltak som faktisk har effekt for å hindre slike skader. Konklusjonen var at det i realiteten kun er høye og kraftige gjerder og felling som kan bøte på problematikken. Jordbruksprodusentene har i en presset økonomisk situasjon tradisjonelt hatt liten lyst til å investere i dyre gjerdeløsninger, og det er til nå ikke funnet tilfredsstillende avbøtende alternativer (luktestoffer, skremsler o.l). Påkjørsler De langt fleste påkjørsler skjer på «ringveien» Rv 281 (Sætre-Tofte-Klokkarstua) og Rv289 (strekningen Klokkarstua-Sætre). Påkjørsler av rådyr forekommer i hele kommunen, men i noe større grad i øst enn i vest. Mange rådyr trekker ned mot fjordområdene vinterstid, og de dyrene som trekker ned mot Oslofjorden trekker samtidig ned mot Rv281 hvor de fleste påkjørslene skjer. Elgpåkjørsler skjer også i hele kommunen, med den største ansamlingen av påkjørt elg på et Figur 11: Faksimiler DT og R&H Avis. Side19 12 begrenset område på strekningen Mølla-Klokkarstua på Rv 281 (Figur 12). I motsetning til rådyrene, skjer det flere påkjørsler av elg i vest enn i øst. 13 Figur 12: Registrerte påkjørsler av hjortevilt i Hurum kommune 2000-2013. Side20 Jegerinteresser Mens samfunnet generelt har relativt liten oppmerksomhet rettet mot hjorteviltet, er jegerne den gruppen som åpenbart nyter godt av en høy hjorteviltstamme. Konfliktene knyttet til jegerinteressene vil ofte følge naturlig av at denne interessegruppa normalt vil være i opposisjon til andre grupper som ønsker lave viltstammer (jordbruksprodusenter, skogeiere, trafikanter mm). Gruppen har tradisjonelt vært tydelig representert og aktivt med i utforming av hjorteviltforvaltningen, og har gjennom dette arbeidet vært med på å legge til rette for de de hjortevilttetthetene vi har i Norge i dag. Konfliktene mellom jegerinteressene og andre interesser dukker gjerne til overflaten når det er snakk om å ta ut skadegjørende hjortevilt utenfor ordinær jakttid, og når det er snakk om å senke viltstammene gjennom ordinær jakt. Annet Fra tid til annen opptrer akutte konflikter mellom hjortevilt og mennesker. Kommunen blir gjerne kontaktet av politi, publikum eller andre offentlige instanser når slike hendelser inntreffer. Trafikkfarlige dyr Når hjortevilt, og da særlig elg, oppholder seg nær høyt trafikkerte veier opprettes kontakt med politiet. Normalt vil det la seg gjøre å drive dyrene til skogs eller de forsvinner av seg selv, men det blir i det enkelte tilfellet alltid vurdert om skadepotensialet er så høyt at dyrene bør avlives på stedet. Denne vurderingen foretas normalt sammen med politiet. Aggressive dyr Det hender også at elg slår seg til i bebygde områder og skaper utrygghet. Slike dyr vil normalt bli forsøkt drevet til skogs, men i enkelte tilfeller opptrer dyrene så aggressivt at de blir felt for å hindre skade på person. Side21 14 MÅLSETNINGER Generelt mål for hjorteviltforvaltningen De ulike hjorteviltartene er en ressurs. Det er et mål at forvaltningen av artene skal gi en avkastning i form av økonomi, jakt og opplevelse samtidig som kompromisser må søkes for å holde konflikter mellom hjortevilt og andre interesser (beiteskader, påkjørsler o.l.) på et akseptabelt nivå. *** 15 Rådyr Det oppholder seg til enhver tid et stort antall rådyr i tilknytning til kulturlandskapet. Disse kan erfaringsmessig gjøre stor skade gjennom beiting i frukt-, bær- og og grønnsakshager. I tillegg kan revirmarkerende bukker gjøre stor skade gjennom markering og feiing av gevir på unge frukttrær. Påkjørsler av rådyr er videre et kontinuerlig problem. Det er ikke et mål å senke rådyrstammen generelt. Man bør kunne ivareta alle interesser gjennom en differensiert forvaltning: I områder med stort og vedvarende beitepress, påkjørsler og andre konflikter kan stammen forsøkes senket lokalt gjennom en relativt høy kvote, mens man i områder med lite konflikter kan opprettholde en høy rådyrstamme. I et normalår skal tildeling av fellingstillatelser for ordinær jakt følge minstearealet. Ved ønske om høyere eller lavere uttak kan man fravike minstearealet med inntil 50% (forskrift om forvaltning av hjortevilt, §9). Minstearealet for rådyr i Hurum er 500 daa. Ved ønske om økt uttak kan man følgelig fravike minstearealet med inntil 50% nedad og tildele inntil èn tillatelse pr 250 daa. Hovedmålsetning for rådyrforvaltningen Det er en målsetning å minimere skader forvoldt av rådyr. Dette forsøkes løst gjennom differensiert tildeling av fellingstillatelser for ordinær jakt: I områder med stort beitepress, årvisse påkjørsler e.l. kan det tildeles flere dyr pr arealenhet enn i områder med lavere skadepress og – potensiale. *** Hjort Gjennom å beite bark av den sopputsatte grana, har hjorten stort potensiale for å gjøre skade i granskog. Fra Vestlandet vet man videre at hjorten øver stort beitepress på frukt- og grønnsakshager, ved siden av å beite hardt på grasmarker. Ettersom man i nedre Buskerud har lang erfaring med beitepress fra de øvrige hjorteviltartene, er det lite ønskelig med en høy hjortestamme i tillegg. Hovedmålsetning for hjorteforvaltningen Det er en målsetning å holde hjortestammen på et lavt nivå. Dette gjennomføres med en høy tildeling av fellingstillatelser under ordinær jakt. Side22 Elg Hovedmålsetninger for elgforvaltningen 1) Det er en målsetning at tilgang på fôr ikke skal være en begrensende faktor for elgstammens produktivitet eller helse. 2) Elgbeitene bør takseres hvert 3.-5. år slik at utviklingen i fôrtilgang kan kartlegges. For bestandsplanområdet bør det takseres i forkant av rullering av bestandsplanen. 3) Det er en målsetning at slaktevektene skal stabiliseres og over tid økes. Slaktevekter skal registreres kontinuerlig. 4) Elgstammen skal forvaltes slik at konfliktnivået (herunder påkjørsler og beiteskader på inn- og utmark) holdes på et akseptabelt minimum. 5) For å hindre skade på jordbruksproduksjoner skal uttak av stasjonær elg i, eller i tilknytning til, kulturlandskapet prioriteres under ordinær jakt. Side23 16 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saksmappe nr: 2015/108 Arkiv: 9/21 Sak nr. Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr 3/2015 Utvalg Natur- og landbruksnemnda i Hurum Møtedato 23.03.2015 9/21 Hurum - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1, 9 og 11 gis det konsesjon til Kristin Meinich Hvam på eiendommene gbnr. 9/21, 9/31, 9/41 og 9/96 i Hurum kommune med følgende vilkår. Eiendommene skal sammenføyes til en enhet. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning Sammendrag Kristin Meinich Hvam, bosatt i Asker, søker om konsesjon på eiendommene gbnr 9/21, 9/31, 9/41 og 9/96. I konsesjonssøknaden er det Sand og Singel AS / AS Betong Companiet som står som overdragelere. Partner revisjon var revisor for A/S Betong Companiet og kan bekrefte at: A/S Betong-companiet ble slettet 12. Desember 2014 Kristin Meinich Hvam var eneaksjonær på avviklingstidspunktet. Samtlige av selskapets eiendeler tilfalt derfor henne Sand og Singel AS ble innfusjonert i A/S Betong-companiet i 1996. Samtlige av selskapets eiendeler tilfalt ved fusjon A/S Betong-companiet Vedlegg Søknad Uskifteattest Bekreftelse fra Partner Revisjon Gårdskart Oversiktskart Side24 Bakgrunn Kristin Meinich Hvam, bosatt i Asker, søker om konsesjon på eiendommene gbnr 9/21, 9/31, 9/41 og 9/96. I konsesjonssøknaden er det Sand og Singel AS / AS Betong Companiet som står som overdragelere. Det er Sand og Singel AS org nr 932 489 880 som står som hjemmelshaver på eiendommene. Opprinnelig var det søkers mann Stein Aage Tore Hvam som sto som eier av selskapene, men etter at han døde i 2010 er det nå Kristin Meinich Hvam som har overtatt boet i uskifte. gbnr 9/31 og 9/41 gbnr 9/21 gbnr 9/96 Produktiv skog Annet og bebygd Sum 48,3 3,8 52,1 49,8 0,8 50,6 5,6 0,6 6,2 103,7 5,2 108,9 Gbnr 9/31 og 9/41 er den samme teigen. I flg matrikkelen står Sand og Singel AS også som fester på to festetomter. Gbnr 9/4/80 som ble opprettet i 1950. Grunneier er Vivi Mørk Jørgensen Gbnr 9/4/95 som ble opprettet i 1955. Grunneier er Vivi Mørk Jørgensen Sand og Singel AS har vært fester siden tomtene ble opprettet. Det er ikke oppgitt i matrikkelen størrelse på festetomtene og om de er bebygd eller ei. Søker oppfordres til å ta kontakt med Hurum kommune for å finne ut hvor festetomtene ligger samt størrelsen på de slik at disse kan overdras på et senere tidspunkt. Figur 1. De tre teigene konsesjonssøknaden omhandler. Ved oppslag i Brønnøysundregisteret får en ikke treff på Sand og Singel AS. Det samme gjelder A/S Betong Companiet. Det var derfor ikke mulig å se hvem som egentlig eier Sand og Singel AS eller AS Betong Companiet. Søker ble derfor bedt om å dokumentere dette. Partner revisjon var revisor for A/S Betong Companiet og kan bekrefte at: A/S Betong-companiet ble slettet 12. Desember 2014 Kristin Meinich Hvam var eneaksjonær på avviklingstidspunktet. Samtlige av selskapets eiendeler tilfalt derfor henne Side25 Sand og Singel AS ble innfusjonert i A/S Betong-companiet i 1996. Samtlige av selskapets eiendeler tilfalt ved fusjon A/S Betong-companiet Regelverk Konsesjonsloven: I henhold til konsesjonsloven § 4 må det søkes konsesjon på bebygd eiendom når eiendommen er over 100 dekar, samt at arealet på fulldyrka og overflatedyrka jord overstiger 25 dekar. Erverv av overnevnte eiendom krever derfor konsesjon. Konsesjonslovens formålsparagraf (§1) lyder som følgende: ”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.” I konsesjonsloven § 5 står det om boplikt for nær slekt og odelsberettiget: ”Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen et år og selv bebor den i minst 5 år.” I rundskriv M-2/2004 står det at boplikten kan anses som oppfylt når en bor på naboeiendommen. «Etter omstendighetene vil boplikten måtte anses oppfylt når erververen bor på naboeiendommen. Det kan for eksempel være tilfellet hvor en ikke er i tvil om at det er hensiktsmessig å drive den aktuelle eiendommen fra naboeiendommen. Forutsetningen er da at eieren bor på naboeiendommen i den perioden bo- og driveplikten varer. Det kan ikke oppstilles noe krav om at eieren av den eiendommen bo- og driveplikten gjelder for også er eier av naboeiendommen.» I § 9, som omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: ”Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. § 11, om vilkår for konsesjon; ”Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være personlig plikt for eier.” Naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8 til 12” legges til grunn Side26 som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.” Det refereres til Naturmangfoldslovens bestemmelser i §§ 8 til 12 under; § 8. Kunnskapsgrunnlaget ”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.” § 9. Føre-var-prinsippet. ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.” § 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. ”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.” § 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ”Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.” § 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. ”For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.” Vurdering KONSESJONSLOVEN: Konsesjonssøknaden vurderes etter konsesjonslovens formålsparagraf og avgjøres etter forholdene som gjelder spesielt for landbrukseiendommer (§ 9). 1. Pris Da søker allerede eier eiendommene, men kun skal overføre de på seg er det ikke foretatt noen takst. Det er i søknaden oppført en verdi på kr 500 000,Dekar Pris Produktiv skog 161 kr 500 000 Pris pr dekar kr 3 106 Rådmannen har ikke gjort noen verdivurdering i denne saken. Side27 2. Hensyn til bosetting Eiendommene er ubebygde og skogsmark. Å innvilge konsesjon til søker vil ikke påvirke bosetningen i området. 3. Driftsmessig god løsning De omsøkte skogteigene har tidligere vært sandtak, men produksjonen opphørte for en del år tilbake. Det foreligger ingen planer for eiendommene. 4. Skikket til å drive eiendommen Eiendommene skal ikke drives og søker har ikke oppgitt sine kvalifikasjoner 5. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Driften av eiendommen skal ikke endres. Omsøkt erverv ser ikke ut til å ha noen negative konsekvenser for kulturlandskapet. NATURMANGFOLDLOVEN: Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen og derfor ingen konsekvenser som gir grunnlag for vurderinger etter naturmangfoldloven. Konklusjon Konsesjonssøknaden må til for å få overført hjemmel på riktig eier etter at Sand og Singel AS ble overført il A/S Betong-companiet hvor Kristin Meinich Kvam sto som eneeier. A/S Betong-companiet opphørte i desember 2014. Kristin Meinich Kvam gis dermed konsesjon. Søker oppfordres til å ta kontakt med Hurum kommune for å finne ut hvor festetomtene gbfnr. 9/4/80 og 9/4/95 ligger, samt størrelsen på dem slik at disse kan overdras på et senere tidspunkt. Side28 Statens landbruksforvaltning Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningenpå side 3 og 4. Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Tilordførereni Hurum kommune (den kommune der eiendommen ligger) Søknad om konsesjon eiendommen. Det bes Skjøte, kjøpekontrakt, dokumenter forefigger. Søkerens skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Fødselsnr. (11 siffer) 1 Kristin Meinich Hvam 181044.31042 Adresse Organisasjonsnr. 2 Vestre vei 107 B, 1397 Nesøya Telefonnr. 3 (8 siffer) 4 5 Fødselsnr. Adresse Organisasjonsnr. Vestre vei 107 B, 1397 Nesøya 910 563 114 efler rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr, , bnr., festenr Gnr. 9, bnr. 21,bnr. 31, bnr. 41 (9 siffer) e I.) og bnr. 96 i Hurum kommune leiesum pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlig verdi Kjøpesum for løsøre K1-Kommune 8 (11 siffer) Sand & Singel AS/AS Betong-Companiet Kjøpesum/ 7 [email protected] navn Elendommen(e)s 6 E-postadresse 66777766 Overdragerens (9 siffer) Fylke Hurum L 14-? Arealets størrelse Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal 9 Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog 10 Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri o.I.) Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (gai, Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate im Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) middels eller darlig) 11 Annen bebyggelse Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00 SLF - 359 B Elektronisk utgave av 07.09 Statens Iendbnibfortaltning -Arb.".1~ Side29 Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kom munen? 13 Ja I tilfelle hvilke: Nei Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år fast eiendom i andre kommuner? 14 Ja I tilfelle hvilke: Nel Beskriv hvordan eiendorn men brukes i dag (gjelder erliervet la 15 bruksejendom, beskriv elendommens drift) L. Erververens planer for bruk av eiendom men - 1 16 Spesielt for jord- og skogbrukseiendommer(landbrukseiendommer) Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og brir, på søkerens tidligere eiendom 17 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) 18 Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen 5 - fem - år i sammenheng? innen 1 - ett - år og deretter selv bebo eiendommen 19 i minst Ja Nei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven § 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja I tilfelle hvilke: Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere 21 Dato Dato , OS10 22 Overdragerens underskrift Søkerens underskrift 17 Underretning om avgjørelsen bes sendt: s"7"),..,q‘: z-3,f ( (.; c - Bilagsfortegnelse; Skjemaet Spørsmål er tilgjengelig på internett: www.slf.dep.no under «Skjema» om utfylling kan rettes til kommunen. og htt ://blanketter.dss.de SLF-359 B .no 2-2 Side30 Eventuelle tilleggsopplysninger: RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses.onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til komm unen der eiendommen ligger. Overdragelser som ikke trenger konsesjon Det følger av konsesjonsloven §§ 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord uten å søke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsformål, og annet ubebygd areal som er utlagt til annet enn landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift. Erverv fra nær fam ilie og erververe med odelsrett er også unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som følger av reglene i § 4 første ledd nr. 1-4 og § 5 første ledd nr. 1 og 2 skal godtgjøres ved skjema for egenerklæring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig på www.slf.dep.no under "Skjema". Egenerklæringen skal følge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skjøte eller lignende) når dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erklæringen videre til kommunen, som fører kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten på grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss størrelse er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i fem år. Dette gjelder eiendommer som har mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller har bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, eller har bebyggelse under oppføring hvor tillatelse til oppføring av helårsbolig er gitt. Hvis du ikke skal bosette deg innen fristen på ett år, må du søke konsesjon. Du må da krysse av i felt 19 for å gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen til at du søker konsesjon. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på www.slf.deo.no og www.lovdata.no. Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. Side31 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til å redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 Både overdrager og du som søker konsesjon må oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret fås oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen flere gårds- og bruksnummer, må alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter § 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel grusrettighet, utbyggingskontrakt 0.1.). I felt 7 gis opplysning om kjøpesummen for eiendommen. Gjelder søknaden konsesjon på leie av eiendommen, skal leiesummen per år oppgis. Dersom erververen har overtatt eiendommen ved arv eller gave, skal antatt verdi fylles inn i feltet for dette. Hefter det kårytelser på eiendommen, skal verdien av disse oppgis. Som eksempel på kårytelser kan nevnes borett og naturalier (melk, poteter, ved, snørydding). Kårforpliktelser som ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som 5-årig verdi. Ytterligere opplysninger om omfattende kårytelser som borett og lignende, bl.a. om påregnelig varighet, forutsettes å gå frem av kjøpekontrakt eller fremkomme i saksutredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. Dersom løsøre følger med i overdragelsen, skal verdien oppgis i feltet for dette. Du trenger ikke fylle ut felt 7 dersom du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendom men. I felt 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. I felt 9 skal opplysninger om eiendommen(e)s totalareal fylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per år. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen o.l. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. I felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus , kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter 0.1.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene 12-16 Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett 0.1. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i komm unen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendommen blir brukt i dag. For landbrukseiendommer skal det fremgå om eiendommen drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. I felt 16 skal erververen opplyse hva eiendommen skal brukes til. Eksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksformål eller industri. Feltene 17-21 Skal eiendom men du søker konsesjon på nyttes som tilleggsjord til eiendom du eier fra før, må du oppgi gårds- og bruksnummer på denne eiendommen. I felt 18 skal du opplyse om hvilken teoretisk utdannelse og praktisk erfaring innen jordog skogbruk du har. Det trenger ikke å fylle ut felt 18 hvis du har overtatt eiendommen konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendom men. I felt 19 må du krysse av for om du vil forplikte deg til å bosette deg på eiendommen innen ett år og selv bo der i minst fem år i sammenheng. Er ervervet i utgangspunket konsesjonsfritt på grunn av ekteskap, slektskap eller odelsrett, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen, jf punkt A, må du krysse av for dette alternativet i felt 19. Du kan gi nærmere opplysninger om bakgrunnen for hvorfor du ikke skal bosette deg på eiendommen på side 3, under "Eventuelle tilleggsopplysninger", eller vedlegge eget brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, skal det i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes om det er nødvendig med delingssamtykke etter § 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). I felt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i komm unen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. Felt 22 Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige - personer under 18 år eller umyndiggjorte —må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger. Side32 Morud&Partnere HURUMKOMMUNE Hurum drift/Plan og samfunn nr. Ar,saksnr.Dok 2014 2 3 DES. Hurum Kommune Ark.kode Rådhuset i Hurum Saksbeh Avd Oslo, 20.12.02014 Nordre Sætreveien 1 2475 SÆTRE Søknad om konsesjon for eiendommene gnr. 9, bnr. 21, bnr. 31, bnr. 41 og bnr. 96 i Hurum kommune På vegne av Kristin Meinich Hvam oversendes vedlagt utfylt konsesjonsskjema for behandling hos dere. Eiendommene er eiet av AS Botong-Companiet Deres behandling som søker er eier av ifølge. skifteattest. av saken imøtesees. Med vennlig hilsen Morud & Partnere Partner/Eiendomsmegler ktndomsmeg1ing AS MNEF 900 45 902 Vedlegg Morud & l'artucre Eiendornierliug387b Ulleval StAdion Sognwelen -7()13. N(1.3 0,10 23 011 65 ( 11 23 H(, (,5 www.morud.no I l\llI ullevaal(c(morucl.no Org.nr.: %36568bb 31VA k I Side33 ASKER OG BÆRUM TINGRETT USKIFTEATTEST 10-019109DFA-AHER/1 net_atte_steresat Stein Aage Tore Hvam fødselsnr. 18.08.1942 36302 Vestre vei 109, 1397 Nesøya er meldt å være død 20.01.2010. Gjenlevende ektefelle Kristin Meinich Hvam, Født 18.10.1944 •, Vestre vei 109, 1397 Nesøya, har overtatt boet i uskifte på de vilkår soM er fastsatt i arveloven av 3. mars 1972nr. 5 kap. 1. ker og Bæ u tingrett, (/. 0 M-2.2010 ( 7 ,7 (3 Side34 Side35 Markslag (AR5) 13 klasser 0 20 40 60m Målestokk 1 : 3000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 11.03.2015 GRUNNEIENDOM 0628-9/21 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) Side36 0.0 0.0 0.0 0.0 37.0 12.8 0.0 0.0 0.0 0.1 0.0 0.7 0.0 50.6 bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal- 0.0 statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. 49.8 Arealressursgrenser Eiendomsgrenser 0.1 0.7 50.6 Grunneiendom 0628 - 9/21 0 200 400 600m Markslag (AR5) 13 klasser Målestokk 1:20000 ved A4 stående utskrift Dato: 2015-03-11 10:10:57 - Side 1 av 1 Side37
© Copyright 2025