Minoritetsspråklige i videregående opplæring
Minoritetsspråklige i videregående opplæring - En oversikt over gjeldende regelverk og veiledninger Publisert 25.11.11 Redigert 20.02.15 Forord Norge utvikler seg til et samfunn preget av etnisk mangfold. Det innebærer at en relativt stor andel elever i videregående opplæring er minoritetsspråklige, altså at elevene har et annet morsmål enn norsk og samisk (jf. Opplæringslova § 3-12). Flere elever har kort botid i Norge og noen har mangelfull opplæring fra sitt hjemland før de begynner i videregående opplæring. Om heftet Oppland fylkeskommune har i dette heftet samlet informasjon om lover, forskrifter og andre retningslinjer knyttet til minoritetsspråklige elever i videregående opplæring. Målsetningen er at heftet skal være et hjelpedokument med tydelige prosedyrer for arbeidet med minoritetsspråklige elever i den videregående opplæring. Heftet avgrenses til å gjelde minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i skole og bedrift. Det omhandler i utgangspunktet ikke minoritetsspråklige elever i voksenopplæring. Heftet er et webbasert format og oppdateres kontinuerlig. Redaktør: Åslaug Enger Olsen, Stine Lien-Nasir Foto: Jørgen Skaug 2 Innhold Minoritetsspråklige i videregående opplæring 1 - En oversikt over gjeldende regelverk og veiledninger 1 1. Inntak og søking til videregående opplæring 4 1.1 Oppholdstillatelse 4 1.2 Vilkår for inntak til videregående trinn 1 5 1.3 Hvordan søke inntak til videregående opplæring 6 1.4 Hvem skal søke ved ordinært inntak 6 1.5 Hvem kan søke inntak etter individuell behandling 7 2. Kartlegging 8 3. Særskilt språkopplæring § 3-12 9 3.1 Rett til særskilt språkopplæring 9 3.2 Enkeltvedtak 10 3.3 Læreplaner 11 3.3.1 Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge .............................................................................................................. 11 3.4 3.5 3.3.2 Læreplanen i grunnleggende norsk ...................................................................... 11 3.3.3 Læreplan i innføringstilbud .................................................................................. 12 Mulige organisatoriske grep 12 3.4.1 Omdisponering av 280 timer ved studieforberedende utdanningsprogram ....... 12 3.4.2 Omdisponering av 25 prosent av timetallet......................................................... 13 3.4.3 Bruk av timer til fremmedspråk ved studieforberedende programfag ................ 13 3.4.4 Bruk av timer fra faget prosjekt til fordypning .................................................... 15 Særskilt språkopplæring i innføringstilbud 16 3.5.1 Målgruppe – nyankomne minoritetselever .......................................................... 16 3.5.2 Ikke søkbart tilbud................................................................................................ 17 3.5.3 Hensikt og mål med innføringstilbud ................................................................... 17 4. Spesialundervisning 18 5. Rett til utvidet tid i videregående opplæring 18 5.1 Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid 18 5.2 Fritak fra halvårsvurdering i innføringstilbud 19 6. Eksamen i norsk som andrespråk 19 7. Minoritetsspråklige lærlinger og lærekandidater 21 8. Kontaktinformasjon 22 9. Aktuelle nettsider 23 3 1. Inntak og søking til videregående opplæring Informasjon om videregående opplæring på flere språk finnes på www.vilbli.no. For direkte link til nettsiden se ”Aktuelle nettsider s.23. 1.1 Oppholdstillatelse For å kunne søke inntak til videregående opplæring, må søkeren ha gyldig oppholdstillatelse. Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak. Fylkeskommunen kan likevel velge å ta inn søkere i påvente av vedtak. Hvis en asylsøker blir tatt inn til videregående opplæring, har ikke eleven rett til å fullføre skoleåret dersom eleven får avslag på søknad om oppholdstillatelse (jf. forskrift til Opplæringslova § 63). Ungdom fra de nordiske landene eller barn av arbeidstakere fra andre EØS-land har rett til videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra hjemlandet. Vanligvis må søkeren være folkeregistrert i Oppland før søknadsfristen for å bli vurdert for inntak. Søkere som kommer til Oppland etter fristen, må straks ta kontakt med Inntakskontoret for informasjon og eventuelt utfylling av søknadsskjema. 4 1.2 Vilkår for inntak til videregående trinn 1 Minoritetsspråklig ungdom med lovlig opphold i Norge, har rett til inntak til et utdanningsprogram på Vg1 dersom søkeren kan dokumentere at han/hun fyller et av følgende vilkår, jf. forskrift til Opplæringslova § 6-13: a b c Er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd. Dette vil si at eleven er skrevet ut av norsk grunnskole og fått vitnemål. Har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Søkere som hevder de har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet etter bokstav b, må selv dokumentere dette eller grunngi at det er sannsynlig at han/hun oppfyller kravet. Om folkekommunen ikke finner vilkåret oppfylt, skal saken sendes til kommunen som avklarer om søkeren har tilsvarende realkompetanse etter bokstav c. Har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4A-1 og denne forskrifta § 4-33. - Kommunen har ansvaret for å vurdere om søkeren har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring etter bokstav c. Kommunen gjennomfører en vurdering av realkompetansen til søkeren fatter ett enkeltvedtak der det går fram om søkeren oppfyller vilkåret i bokstav c etter kravene i § 4-33, jf. opplæringslova § 4A-1, eller om søkeren trenger mer grunnskoleopplæring. Det stilles ingen krav til ferdigheter eller norskkunnskaper ved inntak til videregående opplæring for søkere som fyller vilkåret for inntak etter bokstav a og b i forskrift til Opplæringslova § 6-13. Uavhengig av norskkunnskaper er 3 – 5 år rammen for hvor mange år man kan få videregående opplæring. Elever med manglende norskkunnskaper som får muligheten til å gjennomføre grunnleggende norskopplæring før videregående opplæring anbefales å benytte seg av dette, for å kunne få et tilfredsstillende utbytte av videregående opplæring. 5 1.3 Hvordan søke inntak til videregående opplæring Dersom søkeren har norsk personnummer, registrerer eleven søknaden påwww.vigo.no ved hjelp av . Dersom søkeren ikke har norsk personnummer må det fylles ut papirsøknad. Skjemaet ligger under www.oppland.no ved videregående opplæring eller på www.vilbli.no. Når en skal søke om inntak til videregående opplæring kan man enten søke ordinært inntak eller inntak etter individuell vurdering. 1.4 Hvem skal søke ved ordinært inntak Minoritetsspråklige søkere med vitnemål fra norsk grunnskole og som har karakterer i mer enn halvparten av fagene og dermed kan konkurrere seg inn i det ordinære inntaket. Minoritetsspråklige søkere som har fullført Vg1 eller Vg2 med karakterer, og søkere som søker Vg2 eller Vg3. Søkere som skal sende inn ordinær søknad, blir behandlet på samme måte som ikkeminoritetsspråklige søkere, og vitnemålet/ kompetansebeviset gir grunnlag for inntak. Dersom det er informasjon om eleven som bør videreføres, for eksempel at eleven har behov for særskilt språkopplæring, er det viktig at dette kommer frem i overgangsskjema. Overgangsskjema Overgangsskjema og rutinebeskrivelser for bruk av overgangsskjema ligger under ”aktuelle dokumenter” på www.oppland.no ved videregående opplæring/inntak. 6 1.5 Hvem kan søke inntak etter individuell behandling Minoritetsspråklige søkere med fullført grunnskole fra utlandet, der karaktergrunnlaget ikke er sammenlignbart med det norske. Minoritetsspråklige søkere som har vedtak om særskilt språkopplæring etter Opplæringslova § 2-8 og på bakgrunn av dette mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene. Minoritetsspråklige søkere som har vedtak om særskilt språkopplæring etter Opplæringslova § 2-8. Asylsøkere. Minoritetsspråklige elever som gjennomgår grunnskole for voksne i hjemkommunen på søkertidspunktet. Minoritetsspråklige elever som har behov for spesialundervisning. Hvis en minoritetsspråklig elev søker inntak etter individuell behandling må følgende legges ved søknaden: Utskrift av søknad som er registrert på www.vigo.no, eventuelt søknadsskjema på papir. Utfylt vedleggsskjema for minoritetsspråklige søkere. Hjelpeinstans må alltid oppgis på skjemaet (den instans/person som hjelper søkeren med utfylling av søknaden). Dokumentasjon på oppholdstillatelse. Dokumentasjon på norskopplæring. Vitnemål/dokumentasjon fra grunnskole. Vitnemål fra utlandet må være oversatt til norsk eller engelsk. Halvårsvurdering (eventuelt sluttvurdering) og pedagogisk rapport fra grunnskole/videregående opplæring dersom søkeren går på skole på søketidspunktet. Elever som har behov for spesialundervisning må også legge ved utfylt skjema for inntak etter individuell vurdering og sakkyndig vurdering fra PPT. 1. februar: Søknadsfrist til individuelt inntak 1. mars: Søknadsfrist for ordinært inntak Søknadsskjema og alle vedlegg finnes under www.oppland.no/vgo/skjema eller på www.vilbli.no. Søknad med vedlegg sendes i 2 eksemplarer innen 1. februar. 7 2. Kartlegging Den enkelte skole skal før det fattes vedtak om rett til særskilt språkopplæring kartlegge elevenes ferdigheter i norsk (jf. Opplæringslova § 3-12). Det anses som hensiktsmessig at faglærer i norsk foretar kartleggingen. PPT kan bistå skolen med utvikling av systemrettet arbeid for minoritetsspråklige elever. Kartleggingen skal bidra til å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for tilpasset opplæring og se behovet for særskilt språkopplæring. Elevenes ferdigheter i norsk skal også kartlegges underveis i opplæringsløpet for å vurdere om eleven har utviklet tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å kunne følge ordinær opplæring i skolen. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) anbefaler at minoritetsspråklige elever kartlegges med utgangspunkt i både UDIRs kartleggingsmateriell for minoritetsspråklige ”Språkkompetanse i grunnleggende norsk” og UDIRs ”Kartleggingsmateriale for nyankomne minoritetsspråklige ungdommer”. Grunnen til at det anbefales å benytte disse to kartleggingsmaterialene er fordi det gir muligheten til å kartlegge både elevers lese- og skrivekompetanse i norsk og elevens kompetanse i andre fag. Dette vil bidra til å angi hvilke fag og områder eleven har behov for ekstra oppfølging. For mer informasjon, veiledning og lenker til disse kartleggingsmaterialene, se ”Aktuelle nettsider” s. 23. I tillegg finnes det kartleggingsmateriell på NAFO sine hjemmesider, bl.a. prøver som kartlegger leseferdigheter på forskjellige språk, tilgjengelig fra www.nafo.hioa.no 8 3. Særskilt språkopplæring § 3-12 3.1 Rett til særskilt språkopplæring Elever i videregående opplæring som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt norskopplæring dersom de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Denne retten gjelder frem til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. Målet er at eleven skal følge den ordinære undervisningen så raskt som mulig. Varighet av behov for særskilt språkopplæring kan dermed ikke forhåndsbestemtes, men vurderes med utgangspunkt i kartlegging underveis. Den særskilte språkopplæringen skal ikke vare lengre enn 2 år. Hvis det er nødvendig, kan eleven også ha rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (jf. Opplæringslova § 3-12). Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går på. Fra august 2012 ble det lovfestet at det er mulig å organisere egne grupper, klasser eller skoler for nyankomne minoritetselever jf. § 3-12 i Opplæringslova, et såkalt innføringstilbud. De nye lovbestemmelsene gir en begrenset rett for skoleeier til å gjøre unntak fra Opplæringslova § 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, fra Opplæringslova § 8-1 om retten til å gå på nærskolen, og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet (UDIR). Dette gir skoleeier en anledning til å organisere tilbud for minoritetsspråklige elever friere enn tidligere innenfor eksisterende skoletilbud. Se mer om innføringstilbud i kapittel 3.5. 9 3.2 Enkeltvedtak Myndighet til å fatte enkeltvedtak er i Oppland fylkeskommune delegert til rektor ved den enkelte videregående skole. I enkeltvedtaket skal det gjøres rede for hvilke kartleggingsmateriale som er benyttet og resultater av kartleggingen. Det skal gis en individuell begrunnelse for elevens behov for særskilt språkopplæring og det skal gjøres rede for organisering, innhold og omfang av opplæringen. Vedtaket hjemles i Opplæringslova § 312 og kan bare gis for ett år av gangen, inntil to år. Før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal det jf. forvaltningsloven § 16 gis forhåndsvarsling til eleven og eventuelt foreldre. Eleven skal gjøres kjent med saken og gis mulighet for å uttale seg innen en nærmere angitt frist (jf. forvaltningsloven § 17). Når det tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring er dette et enkeltvedtak som kan påklages. Jf. § 3-12 kan skoleeier gjøre unntak fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet for elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i innføringstilbud. Det trengs dermed ikke å fattes et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslov § 5-1 for å gjøre avvik fra læreplanverket som tidligere. Har eleven et mer omfattende behov enn hva som kan dekkes innenfor et innføringstilbud, se kapittel 4 om ”Spesialundervisning”. Enkeltvedtak og veileder for særskilt språkopplæring Mal og veileder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring ligger under ”aktuelle dokumenter” på www.oppland.no ved videregående opplæring/inntak. 10 3.3 Læreplaner Særskilt norskopplæring kan enten gjennomføres med utgangspunkt i den ordinære læreplanen i norsk, med tilpasninger, eller med utgangspunkt i læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter”. 3.3.1 Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Den midlertidig fastsatte læreplanen for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge kan kun benyttes i opplæring på Vg1og Vg2 i skoleåret 2014-2015. For å kunne få opplæring etter læreplanen må elevene ha rett til særskilt norskopplæring etter Opplæringslova § 3-12 og ha kortere enn seks års botid i Norge. Elever som får opplæring etter den midlertidige fastsatte læreplanen 2014-2015, vil også kunne få opplæring og sluttvurdering etter denne planen som elever på Vg2 og Vg3. Læreplanen er likeverdig med ordinær norskplan. Den ligger nær opp til ordinær norskplan når det gjelder innhold og struktur, men legger opp til at elevene skal lære mye på kort tid, og er tilpasset elever med en annen språk- og kulturbakgrunn. Planen skiller seg fra ordinær norskplan på disse punktene: inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv gir støtte til å forstå norsk språk og kultur trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur 3.3.2 Læreplan i grunnleggende norsk Læreplanen i grunnleggende norsk er nivåbasert etter ferdigheter og er ikke aldersbasert. Hensikten med denne læreplanen er å gi en støtte til opplæring i norsk til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Eleven skal følge den ordinære læreplanen i norsk så raskt det er mulig. Det er også utarbeidet læreplaner i morsmål for språklige minoriteter. Disse læreplanene er også nivådelt og aldersuavhengig. Elever som får opplæring etter læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter” skal ikke vurderes med karakter og det er ikke et eksamensfag. Eleven må få vurdering med karakter etter ordinær læreplan i norsk for å få vitnemål. Dersom eleven ikke oppnår vurdering med karakter etter ordinær læreplanen i norsk, vil ikke eleven få vitnemål fra videregående opplæring. Eksamensordningen norsk som andrespråk er basert på ordinær læreplan. Elever som tar eksamen i norsk som andrespråk vil få karakter etter ordinær 11 læreplan og kan få vitnemål. For mer informasjon og henvisning til læreplanene, se ”Aktuelle nettsider” s. 23. 3.3.3 Læreplan i innføringstilbud Elever som har vedtak om særskilt språkopplæring i innføringstilbud har muligheten til å få opplæring etter de læreplanmål som eleven har gode nok norskkunnskap til å kunne få opplæring i. Skolen står ganske fritt til å lage et opplæringsløp ut i fra ulike læreplanmål som vil være til det beste for eleven for på sikt kunne mestre et ordinært løp. Det vil også være mulighet for å benytte i læreplanen ”Grunnleggende norsk for språklige minoriteter”. Eleven har fortsatt mulighet til å gå i et innføringstilbud uten at det gjøres avvik fra læreplanen. Avvik fra læreplanen kan medføre at eleven ikke kan få halvårsvurdering i perioden han eller hun deltar i innføringstilbudet, i ett eller flere fag. 3.4 Mulige organisatoriske grep I det følgende vises det til enkelte mulige organisatoriske grep som Utdanningsdirektoratet viser til i Rundskriv 8- 2010 Kunnskapsløftet - fag - og timefordeling og tilbudsstruktur. Vedtak om særskilt språkopplæring ligger til grunn for de organisatoriske forslagene. 3.4.1 Omdisponering av 280 timer ved studieforberedende utdanningsprogram Minoritetsspråklige elever har anledning til å kunne bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet kan fordeles over tre år. Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer, er at eleven fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i Opplæringslova § 3-1, og at vedkommende i tillegg har Mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet. En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette. Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen. 12 3.4.2 Omdisponering av 25 prosent av timetallet Skoleeier ved rektor på den enkelte videregående skole kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Omdisponering av timer kan bare skje mellom fag med nasjonal læreplan og forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket. Dersom det skal kunne gjøres avvik fra læreplanen må kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning følges. En slik omdisponering av timetallet må ta utgangspunkt i den enkelte elev og krever samtykke fra elev/lærling/foresatte. Dette betyr at det ikke er mulig å disponere disse timene for hele skoler eller grupper av elever. Omdisponeringen er ikke en rettighet og forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Omdisponering av timer avtales skriftlig, vanligvis ikke lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. 3.4.3 Bruk av timer til fremmedspråk ved studieforberedende programfag Minoritetsspråklige har muligheten til å benytte seg av privatistordningen i forhold til fellesfaget fremmedspråk. Det er etablert en privatistordning i en rekke språk som det ikke gis opplæring i. Antall språk som det er mulig å ta privatisteksamen i er noe begrenset i forhold til tidligere. Elever som ønsker det kan, i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av disse språkene. Privatister som går opp til eksamen i fremmedspråk nivå II programfag behøver ikke å avlegge eksamen i fremmedspråk nivå I. Privatister som går opp til eksamen i fremmedspråk nivå III programfag behøver ikke å avlegge eksamen i fremmedspråk nivå II. For mer informasjon om dette se www.udir.no. 13 14 3.4.4 Bruk av timer fra faget prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning (PTF) er et fag hvor man har muligheten til å tilrettelegge innhold og nivå etter elevens evner og behov, framtidig yrkesutøvelse og interesser. Med utgangspunkt i kompetansemål fra nasjonal læreplan fra Vg3 utarbeider skolen lokal læreplan hvor språkopplæring kan vektlegges. Tilbudene bør inkludere muligheten for organisering av opplæring i arbeidslivet eller ved en annen skole. PTF skal ikke svekke elevens rettigheter i forhold til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. For mer informasjon om prosjekt til fordypning se Udirs ”Prosjekt til fordypning”, En veileder for dere som skal legge forholdene til rette for elevene i PTF” på www.udir.no. Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 gir retningslinjer for vurderingsarbeidet. Viser også til NAFOs nettsider for informasjon om bruk av timer fra faget PTF på http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO. For mer informasjon om mulige organisatoriske løsninger av særskilt språkopplæring, se nettsidene til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 15 3.5 Særskilt språkopplæring i innføringstilbud Fra 1.8.2012 er det lovfestet at det er mulig å organisere egne grupper, klasser eller skoler for nyankomne minoritetselever jf. § 3-12 i Opplæringslova, et såkalt innføringstilbud. Veileder Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder: ”Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever”. 3.5.1 Målgruppe – nyankomne minoritetselever Kunnskapsdepartementet har i Prop. 84 L (2011-2012) uttalt hvem som er å anse som nyankommen i Opplæringslovas forstand. Departementet uttaler at eleven kan regnes som nyankommen selv om han eller hun har bodd i Norge en stund før opplæringspliktig alder, eller dersom eleven kom sent i grunnskoleløpet og skal begynne i videregående opplæring. Departementet mener at begrepet nyankomne ikke bør tidfestes konkret, men at det i seg selv innebærer en viss avgrensning i tid. Den videregående skolen må vurdere om eleven har behov for et innføringstilbud. Et integreringshensyn skal veie tungt dersom eleven allerede har bodd i Norge en stund. I relasjon til om en elev kan betegnes som nyankommen eller ikke, mener departementet at regelverket ikke skal være til hinder for et innføringstilbud som både skoleeier og elev/foreldre ønsker og mener er til det beste for eleven (UDIR). 16 3.5.2 Ikke søkbart tilbud Et innføringstilbud etter § 3-12 er ikke søkbart. Dette betyr at eleven er tilknyttet et utdanningsprogram og bruker av sin rett til videregående opplæring. Basert på kartlegging er innføringstilbud et tilbud skolene kan gi til elevene om det vurderes til å være for hans eller hennes beste. Det er frivillig og eleven kan takke nei til tilbudet. 3.5.3 Hensikt og mål med innføringstilbud Lovendringen, nytt femte ledd følger første ledd om rett til særskilt språkopplæring: ”til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen” (jf. Opplæringslova §3-12, 1 ledd). Hensikten med et innføringstilbud er å gi elevene gode nok norskferdigheter til å kunne følge den ordinære undervisningen. Innføringstilbud gir skolene en mulighet til å organisere egne klasser eller grupper hvor det gis et opplæringstilbud som er tilpasset ut i fra de ulike elevenes ferdigheter i norsk. Alle organisatoriske grep skal ta hensyn til den enkelte elevs ferdigheter og behov. Kartleggingen gjort i forkant er derfor veldig viktig. Som skolens øvrige elever skal også elever i innføringstilbud tilegne seg de grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg skriftlig, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og ha digitale ferdigheter. Alle disse områdene må derfor inngå i et innføringstilbud (UDIR). Regelverket er fleksibelt og gir skolene mulighet til å gjøre avvik fra læreplanen. Samtidig som elevene kan følge ordinær undervisning hvis tilpassing muliggjør det. Dersom skolens kartlegging viser at eleven har gode ferdigheter for eksempel i matematikk må skolen vurdere om det er til det beste for eleven å delta i ordinær klasse i matematikkfaget, eller i innføringstilbudet. Dette gjør at et innføringstilbud ikke må være på heltid, men deler av et utdanningsprogram. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring i et innføringstilbud kan regnes som heltidselev selv om timeplanene ikke dekkes opp med fullt timeantall. Skolen har gjort en helhetsvurdering av elevens opplæringsbehov som for eksempel har resultert i vg1 over to år. Selv om første året da ikke utgjør fullt timeantall, vil eleven fortsatt regnes som heltidselev. Hvis en elev tar vg1 over to år har han eller hun mulighet til å søke om utvidet rett etter opplæringslova §3-1 femte ledd . 17 4. Spesialundervisning Retten til spesialundervisning etter Opplæringslova § 5- 1 gjelder alle elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Årsaken til at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har ikke betydning for å inneha denne rettigheten. For mer informasjon om retten til spesialundervisning vises det til Utdanningsdirektoratets ”Veileder Spesialundervisning” og www.vilbli.no. 5. Rett til utvidet tid i videregående opplæring Minoritetsspråklige elever med enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring, har jf. Opplæringslova § 3-1 rett til å søke om et fjerde og femte år i videregående opplæring dersom eleven har behov for det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. Denne retten gjelder for elever som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i Opplæringslova, rett til opplæring i og på tegnspråk etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskilt språkopplæring etter § 3-12. Ved søknad om utvidet opplæringstid skal det foreligge en sakkyndig vurdering av den enkelte elevs særlige behov, som er utarbeidet av PPT og legges ved søknaden til eleven. Utvidet tid søkes om samtidig som det søkes om inntak for kommende skoleår, og søknaden behandles i forbindelse med inntaket. 5.1 Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid Elever som har vedtak i henhold til § 3-12 Særskilt språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar – innføringstilbud, kan søke om utvidet tid etter oppllæringslova § 3-1, 5.ledd. Dette gjelder elever som har vedtak om spesial undervisning, elever med vedtak om særskilt språkopplæring etter § 3-12, elever som har rett på opplæring i eller på tegnspråk og elever som har rett på opplæring i punktskrift. Elever som har vedtak om utvidet tid etter § 3-1, 5. ledd, kan søke om fortrinnsrett ved inntaket etter forskrift til opplæringslova § 6-19 Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tid. Dette innebærer at søkeren får fortrinnsrett til å komme inn på samme vg1 på nytt, og sikrer dermed at eleven kan følge vg1 over to år. Tilsvarende bestemmelse finnes for vg2 og vg3 jf. forskrift til opplæringslova § 6-32. 18 Elever som har enkeltvedtak om utvidet tid etter Opplæringslova § 3-1 femte ledd, og som trenger flere år på vg1, skal tas inn til vg1 på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering jf. § 6-19 i forskrift til opplæringslova. Søkeren skal tas inn før inntaket etter poeng. For inntak til vg2 eller vg3 gjelder tilsvarende regler som er hjemlet i § 6-32 i forskrift til opplæringslova. 5.2 Fritak fra halvårsvurdering i innføringstilbud Elever som får hele eller deler av opplæringen sin i innføringstilbud etter vedtak om særskilt språkopplæring § 3-12, kan fritas fra halvårsvurdering i fag hele perioden han eller hun er i innføringstilbudet, eleven følger da ikke ordinær læreplan. Når eleven går over til ordinær læreplan kan ikke elevene fritas fra kravene til standpunktvurdering, jf. forskrift § 3-21. Opplæringslova gir mulighet for fritak fra halvtårsvurdering i de fagene som gis i et innføringstilbud. Standpunktkarakteren som eleven får på kompetansebeviset vil vise «IV» (ikke vurdering) i det eller de fagene dette gjelder. Standpunktkarakter skal gis i fag som ikke er en del av innføringstilbudet. Eleven skal ha standpunktkarakter i fag som har vært en del av et innføringstilbud når han eller hun har kompetanse nok til å ta faget som ordinært. 6. Eksamen i norsk som andrespråk Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring kan få skriftlig eksamen i norsk som andrespråk. Ordningen angår minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge som ikke har tilstrekkelige språk- og kulturkompetanse i norsk til å avlegge eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Kort botid er i forbindelse med denne ordningen å forstå som inntil 6 års botid når eksamen avlegges. Unntatt fra kravet om kort botid er elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter Opplæringslova § 3-12. De har rett til å avlegge skriftlig eksamen etter overgangsordningen uansett botidens lengde. Ordningen gjelder for elever som skal opp til sentralt gitt skriftlig eksamen på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, og til lokalt gitt skriftlig eksamen på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne overgangsordningen er en dispensasjonsordning som er forlenget inntil en permanent ordning er etablert for denne elevgruppen. Elever som tar eksamen i norsk som andrespråk vil få vurdering med karakter etter ordinær læreplan og kan få vitnemål. For mer informasjon, se http://www.udir.no. 19 20 7. Minoritetsspråklige lærlinger og lærekandidater For å kunne bli lærling eller lærekandidat må man ha oppholdstillatelse i Norge og dermed også ha norsk personnummer. Oppholdstillatelsen må innebære at man har rett til å arbeide for at man kan bli lærling. Enkelte oppholdstillatelser gir ikke rett til å arbeide. Det kommer frem av vedtaket om oppholdstillatelse om personen har rett til å arbeide eller ikke. Dersom tillatelsen ikke gir rett til å arbeide, må det fremme ny søknad om en oppholdstillatelse som gir rett til arbeid. For informasjon om oppholdstillatelse og arbeidstillatelse se nettsiden www.udi.no eller ta kontakt med Opplysningstjenesten i UDI. Overenskomsten mellom de nordiske landene med avtale om at ungdom fra de nordiske landene har rett til videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra hjemlandet, gjelder kun for opplæring i skole og altså ikke lærlinger, jf. Artikkel 1 i ”Nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå”. Rettigheter og plikter for lærlinger og lærekandidater gjelder og er lik for alle lærlinger/lærekandidater. Jf. opplæringslov § 3-12 gjelder rett til særskilt språkopplæring for opplæring i skole. Lærekandidater som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter Opplæringslova kapittel 5. For mer informasjon om lærlinger og lærekandidater vises det til nettsiden www.oppland.no under ”videregående opplæring/ opplæring i bedrift” og til nettsiden www.vilbli.no. 21 8. Kontaktinformasjon Inntakskontoret diskuterer gjerne ulike problemstillinger og enkeltsaker i forhold til inntaksprosessen og arbeidet med minoritetsspråklige i videregående opplæring. Vi vil forsøke å hjelpe alle som tar kontakt med oss. Tlf: 612 89 200 E-post: [email protected] [email protected] Hanna Diesen Øvre E-post: [email protected] Telefon: 61 28 92 53 Mobil: 41 44 72 20 Åslaug Enger Olsen E-post: [email protected] Telefon: 61 28 92 19 Stine Lien-Nasir E-post: [email protected] Telefon: 61 28 93 20 Mobil: 97 61 69 50 22 9. Aktuelle nettsider Vilbli.no: Informasjon om videregående opplæring på flere språk: http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/014603?Niva=V&Return=WA_kurstilbud&TP =22.11.11&Artikkel=014603&Area=0&Expand=1 vilbli.no, informasjon om minoritetsspråklige søkere: http://www.vilbli.no/4daction/WA_Artikkel/?Niva=V&TP=07.11.11&Bok=013694&Artikk el=014568 NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring): http://nafo.hioa.no/ Kartleggingsmateriale fra UDIR, ”Språkkompetanse i grunnleggende norsk”: http://www.udir.no/upload/kartleggingsprover/UDIR_kartleggingsmateriell_bm_301007 .pdf Kartlegging av leseferdighet på forskjellige morsmål: http://morsmal.no/no/2797kartlegging-av-leseferdighet-pa-forskjellige-morsmal Midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring i med kort botid i Norge: http://www.udir.no/kl06/NOR9-01/ Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter: http://www.udir.no/kl06/NOR7-01/ Veiledning til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Norsk-medkort-botid/ Læreplan i morsmål for språklige minoriteter: http://www.udir.no/kl06/NOR8-01/ Veiledning til læreplanen i morsmål for språklige minoriteter: http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/Veiledning_morsmal_sprak_min.pdf UDIR: Eksamensform norsk som andrespråk: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamenvideregaende/Endringer-ogovergangsordninger/Overgangsordninger/Overgangsordningen-i-norsk-som-andresprak/ UDIR: Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/Vurdering/Vitnemal-ogkompetansebevis/Artikler_vitnemal/Foring-av-vitnemal-og-kompetansebevis-forvideregaende-opplaring-2015/ Opplæringslova: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html Forskrifter: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html UDIR: Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. http://www.udir.no/Upload/Lov_regelverk/Veiledere/Veileder_Innforingstilbud_020712 .pdf?epslanguage=no Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX), profiler for basisferdigheter til ulike jobber: http://www.vox.no/no/Kompetansemal/Profiler-for-basisferdigheter/ 23 Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon: http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/veileder_regelverk_sprakmin.pdf?epslanguage= no 24 25
© Copyright 2024