Kristiansands utfordringsbilde 2015
RÅDMANN Kristiansands utfordringsbilde 2015 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter FOTO: SVEIN TYBAKKEN 1 Innholdsfortegnelse 1. UTVIKLINGSTRENDER, GLOBALT OG NASJONALT UTFORDRINGSBILDE ................ 4 2. RAMMEBETINGELSER OG STYRING ............................................................................. 7 2.1 Økonomiske rammebetingelser .................................................................................... 7 2.1.1 Frie inntekter ......................................................................................................... 7 2.1.2 Skattesvikt og økt sosialhjelpskostnader ............................................................... 8 2.1.3 Vedtatte økonomiske handlingsregler .................................................................... 9 2.2 Kostnader knyttet til demografiske endringer ..............................................................11 2.3 Statlige reformer og pålegg .........................................................................................12 3 STRUKTURELLE FORHOLD ............................................................................................16 3.1 Befolkning ...................................................................................................................16 3.1.1 Kristiansand i det regionale bildet .........................................................................16 3.1.2 Befolkningsutvikling i Kristiansand ........................................................................18 3.1.3 Alderssammensetning ..........................................................................................19 3.1.4 Flerkulturell befolkning ..........................................................................................24 3.2 Næring og innovasjon .................................................................................................25 3.2.1 Næringsstruktur – lokalt utfordringsbilde ...............................................................25 3.2.2 Sårbarhet og robusthet i næringsstrukturen ..........................................................27 3.2.3 Nyskaping/entreprenørskap/innovasjon ................................................................28 3.3 Utdanning og forskning ...............................................................................................28 3.4 Attraktiv by ..................................................................................................................30 3.5 Arbeidskraftbehov .......................................................................................................31 4. FOLKEHELSE OG LEVEKÅR ..........................................................................................33 4.1 Demografi ...................................................................................................................34 4.2 Helse og levevaner .....................................................................................................34 4.3 Samfunnsdeltagelse ...................................................................................................42 4.3.1 Arbeidsledige........................................................................................................42 4.3.2 Inntektsulikheter ...................................................................................................46 4.3.3 Uføretrygdede ......................................................................................................48 4.3.4 Likestilling, inkludering og mangfold .....................................................................49 4.4 Kompetanse................................................................................................................52 4.4.1 Høyere utdanning .................................................................................................52 4.4.2 Ferdigheter i grunnskolen .....................................................................................53 4.4.3 Unge utenfor - fullført videregående skole ............................................................53 4.5 Godt bomiljø ...............................................................................................................55 4.5.1 Støy ......................................................................................................................55 4.5.2 Forurensning i by ..................................................................................................56 4.5.3 Radon...................................................................................................................59 4.5.4 Utemiljø i boligområder .........................................................................................60 2 4.5.5 Kulturtilbud i lokalområder ....................................................................................60 4.5.6 Flytting i boligområder ..........................................................................................61 4.5.7 Kriminalforebygging – trygghet .............................................................................62 4.5.8 Skadeforebygging - ulykkesstatistikk ....................................................................66 4.6 Oppvekst.....................................................................................................................66 4.6.1 Trivsel og ferdigheter i barnehage og skole ..........................................................67 4.6.2 Psykisk helse........................................................................................................67 4.6.3 Sosial ulikhet ........................................................................................................67 4.6.4 Omsorgsovertakelser ...........................................................................................68 5. AREAL OG UTBYGGING .................................................................................................69 5.1 Arealdisponering .........................................................................................................69 5.1.1 Klimavennlig bystruktur.........................................................................................69 5.1.2 Arealendringer og utbyggingspress ......................................................................71 5.1.3 Klimatilpassing og risikoutsatte arealer .................................................................74 5.2 Utbyggingsbehov ........................................................................................................75 5.2.1 Bolig .....................................................................................................................75 5.2.2 Skole og barnehage .............................................................................................80 5.2.3 Vannforsyning og annen infrastruktur, ..................................................................81 5.2.4 Transportsystemet (luftfart, jernbane, havn) .........................................................81 6. KONSEKVENSER FOR KOMMUNES OPPGAVELØSNING ...........................................84 6.1 Digitalisering og teknologisatsing ................................................................................84 6.2 Kostnader knyttet til mer miljøvennlig transport - konsekvenser ved byspredning .......84 6.3 Gode og effektive planprosesser .................................................................................85 6.4 Utvikling av et mer bærekraftig lokalsamfunn ..............................................................85 6.5 Endringer i alderssammensetning - bolig- og tjenesteplanlegging for et aldrende samfunn ......................................................................................................................86 6.6 Behov for omfordeling, forebygging, innovasjon ..........................................................87 6.7 Tidlig innsats ...............................................................................................................88 6.8 Kommunes robusthet (resilience) for å takle utfordringer ............................................88 3 Bakgrunn Dette dokumentet beskriver noen hovedutfordringer for Kristiansand med ståsted september 2015. Dokumentet er bakgrunnsdokument for årlig handlingsprogramarbeid, kommunal planstrategi 2016 og kommunens overordna planarbeid. Dokumentet og er ment å være et oppslagsverk på tema og justeres årlig. Årets dokument inneholder også en samlet folkehelseoversikt for Kristiansand pr september 2015 slik Folkehelseloven stiller krav om hvert 4. år. (kap 4) Statistikk og bearbeidet statistikk finnes også på Kristiansands hjemmeside: Statistikkportalen Utfordringsbildet tar for seg status og utviklingstrekk for viktige tema innenfor samfunns- og arealutvikling i Kristiansand, herunder kommunens økonomiske rammebetingelser, ressurssituasjon og utfordringer knyttet til forvaltning og tjenestetilbudet. Utfordringer omhandler noe som peker fremover, altså en situasjon i fremtiden som vil ha en høy grad av usikkerhet i seg. Det omhandler noe som det kan knyttes prioriteringer til, de sakene man er opptatt av i Kristiansand. Utfordringer er gjerne beskrevet som gapet mellom hva man ønsker skal skje og hva man pr i dag ser av hindringer for å realisere disse. De viktigste områdene er tema som følger av vedtatt politikk i kommuneplanen og oppfølgende handlingsplaner, og gir bare mening å beskrive dersom kommunen har kompetanse og mulighet til å møte utfordringene. Rolleavklaring er viktig for å synliggjøre kommunens myndighet og handlingsrom for å kunne få til ønsket endring. Kommunen har ulike roller i arbeidet med samfunnsutviklingen: Kommunen som tjenesteprodusent Kommunen som myndighetsutøver Kommunen som samfunnsaktør Som myndighetsutøver og tjenesteprodusent har kommunen fullt ut beslutningsmyndighet over virksomheten. Som samfunnsaktør har kommunen en rolle som tilrettelegger, pådriver, døråpner, samarbeidspart og nettverksbygger. Når kommunen opptrer som aktør står man på likefot med andre sentrale aktører og er avhengig av et samarbeid med flere for å lykkes. Dokumentet omhandler utfordringer og muligheter som gjelder: styringsmessige og tjenestespesifikke forhold som angår kommunen som virksomhet, økonomiske rammebetingelser, ressurser, organisering og samspill med andre (kap.1 og kap.6) strukturelle forhold (befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting) og som man bare i liten grad kan påvirke (kap.3) kulturelle forhold (samfunnsutvikling og tjenestetilbud) som man kan påvirke, men hvor en ikke nødvendigvis kan styre alt (kap.4) Arealdisponering og utbygging som man kan påvirke og styre (kap.5) Vi spør og spør Og tallene svarer Men ikke om fiolinene Eller lykken mellom to armer. Da hoster det på skjermen: -uklart spørsmål. Spør igjen. Rolf Jacobsen 1985 4 1. UTVIKLINGSTRENDER, GLOBALT OG NASJONALT UTFORDRINGSBILDE Utlandet påvirker norsk økonomi gjennom etterspørsel, utenlandske styringsrenter og internasjonale priser. Dette påvirker blant annet norsk eksport, norsk valutakurs og importert inflasjon. Det økonomiske bildet er nå et annet enn det vi har vært vant til de siste 10–15 årene. Norge har lagt bak seg en periode preget av kraftig vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien. Etterspørselen har vært trukket opp takket være en høy oljepris og petroleumsnæringens behov for varer og tjenester fra fastlandsøkonomien (Revidert nasjonalbudsjett 2015). SSB har anslått at nærmere 30 000 jobber innen petroleumsnæringen kan forsvinne i Norge, eller rundt 20 % av arbeidsplassene i næringen (februar 2015). Agder har et variert næringsliv der vekst i verdiskapingen i det siste er knyttet til petroleumsnæringen og prosessindustrien. Næringsstrukturen gjør landsdelen sårbar. For å bidra til fremtidig vekst og verdiskaping er det avgjørende å styrke arbeidet med kompetanseutvikling og omstillingsevne og fremme utvikling av nye næringer. Dette er sannsynligvis en av de største enkeltutfordringer som regionen står overfor. Det vil gi betydelige omstillingsutfordringer for næringsutvikling og offentlige tjenester de neste 20 årene. Nå er petroleumsnæringen i en nedgangsfase og det vil få konsekvenser for landsdelen. Nedgangen forventes å føre til økt arbeidsledighet i Kristiansand og regionen. Globaliseringen medfører gradvise internasjonale integreringer og utveksling av informasjon, handel og kultur. Det betyr at verden stadig blir mindre fordi man kan kommunisere bedre og mer effektivt på tross av geografisk avstand, og en får et mer og mer flerkulturelt samfunn. Økt globalisering medfører også økt konkurranse om å tiltrekke seg næringsaktiviteter og kompetent arbeidskraft. Her er byregionene sentrale aktører. I tiåret 2000–2010 kom 97 prosent av en samlet netto nasjonal folketallsvekst på drøyt 310 000, i storbyregionene, som utgjør halvparten av landets innbyggere. Folketallet i de norske storbyene forventes å stige relativt kraftig fram mot 2030. I følge en ny regioninndeling fra 2011 hadde byregionene Oslo-, Kristiansand-, Stavanger-, Bergen- og Trondheimsregionen ca. halvparten av landets befolkning i 2011(NIBR 2013). De siste års utvikling viser og at det er her den største befolkningsveksten har skjedd og det er stor innpendling. Figur 1 Innpendling til storbyregionene 2011. Kilde NIBR 2013 Urbaniseringen fører til økonomisk aktivitet og større behov for kommunale tjenester, og behov for mer samordnet og bærekraftig infrastruktur og transporttilbud. Den tiltagende urbaniseringen gir økt press på kommunenes begrensede arealer og ressurser. Befolkningsveksten bør håndteres innenfor bærekraftige økonomiske og miljømessige rammer, og arealplanlegging må ta hensyn til interessene til både nye og eksisterende befolkningsgrupper. Dette krever gode transportsystemer og 5 utbyggingsmønster og målrettet styring av den helhetlig areal- og transportpolitikken, samt innsats for å utløse potensiale for verdiskaping og innovasjon. Styrken ved den nordiske samfunnsmodellen er samspillet mellom offentlig sektor og næringslivet og at det ikke er så store inntektsforskjeller. Men en ser at gapet mellom de som har mye og de som har lite, øker. Nasjonalt understrekes behovet for at det offentlige effektiviserer ressursbruk i tjenestene. Innovasjon i offentlig sektor er nødvendig. Kompetanse og teknologi må utvikles. Dette krever tett samspill mellom offentlige og private aktører, forskningsmiljøer, sluttbrukere og myndigheter. Høyt lønnsnivå utfordrer vår konkurranseevne på de fleste områder, og vi må jobbe smartere. Hensynet til globale og lokale miljøutfordringer forutsetter også en bedre samordning. Kristiansandsregionen har et fortrinn ved at mange unge vil komme inn i arbeidsmarkedet i årene som kommer. Befolkningssammensetningen er kjennetegnet ved at andelen yngre (0-24år) ligger over gjennomsnittet, andel yrkesaktive befolkning ligger under landsgjennomsnittet, og andel 80+ under landsgjennomsnittet. Her skiller Kristiansandsregionen (og Stavangerregionen) seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere unge enn eldre i regionen, og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig i de neste årene. Dette er både en mulighet og en utfordring. Det er viktig at regionen evner å skape nye attraktive arbeidsplasser til den unge befolkningen for å unngå at disse flytter ut eller blir gående uten arbeid. Den kraftige veksten i andel eldre i befolkningen, kombinert med relativt færre i yrkesaktiv alder vil uavhengig av dette gi kommunene store utfordringer frem mot 2030 og 2040. Konsekvensene vil inntreffe noe senere på Sørlandet enn andre steder i landet på grunn av en forholdsvis ung befolkning. «Eldrebølgen» kommer som beregnet, og er ikke en bølge, men starten på en utvikling som gir varig endring i befolkningssammensetningen. Endringen vil gi store rekrutteringsutfordringer og situasjonen vil påvirke verdiskapningen og velferdsutviklingen i samfunnet. Nye nasjonale reformer medfører nye oppgaver til kommunene. Ny kommunereform forutsetter mer robuste kommuner som grunnlag for å overta flere oppgaver fra staten. Kommunene forventes å overta stadig flere oppgaver fra sykehus og det statlige barnevernet. Stortingsmelding nr. 26 om fremtidens primærhelsetjeneste (2014-2015) varsler endringer i regelverk og finansieringsordninger for å stimulere til blant annet mer samlokaliserte og teambaserte helse- og omsorgstjenester i kommunene. Et sentralt tema er tilgjengelige lavterskeltilbud og raskere og mer helhetlige tjenester innen psykisk helse og rus, samt nye og forsterkede tiltak innen omsorgsfeltet. Gjennom samhandlingsreformen er kommunenes rolle forsterket og tydeliggjort når det gjelder forventninger til økt helsefremmende og forebyggende innsats. En hovedintensjon er at den forventede veksten i behov innen helsetjenesten i størst mulig grad skal finne sin løsning i kommunene. Hvis kommunene trekkes i retning av mer behandlingstunge og personellintensive tjenester, gjennom endret oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltingsnivåene, vil dette gi økte utfordringer både når det gjelder prioritering og rekruttering. Sterk vekst i antall eldre betyr isolert sett flere med behov for omfattende helse- og omsorgstjenester. Selv om mange eldre opplever å ha god helse og klare seg bra, vil utviklingen innebære en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer og eldre som har mange sykdommer samtidig. Estimater som er gjort for Kristiansand tilsier at antall mennesker med demens vil dobles innen 2040. Dette vil stille andre krav til både tjeneste- og kompetanseutvikling. Klimaproblemet er en av de største utfordringene verden står overfor, og utslippene av klimagasser må raskt ned. Det krever store endringer i energiforsyningen, industrien, transportsektoren, skogforvaltningen og matproduksjonen. Nyere forskning viser at med dagens utvikling i klimagassutslipp, så vil temperaturen ha steget med 3 grader innen år 2100. Nær alle verdens land har sluttet seg til målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Til nå har 56 land inklusiv Norge, levert sine nasjonale klimamål til FN. Samlet sett er disse målene langt fra tilstrekkelige for å nå togradersmålet. Mye forskningsbasert kunnskap er gjort og gir et godt grunnlag for politikkutforming. Likevel har de globale utslippene av klimagasser økt med over to prosent per år fra 2000-2010. Om togradersmålet skal overholdes må veksten stanses på få år, og deretter erstattes av en varig reduksjon i utslippene i størrelsesorden tre prosent per år i gjennomsnitt fram mot 2050. Dersom implementeringen av nye utslippsreduserende tiltak utsettes til 2030, vil den nødvendige reduksjonen i utslippene mellom 2030 6 og 2050 være på om lag seks prosent per år. Dette vil være mer krevende og kostbart på lang sikt, og viser at det er avgjørende at ytterlige utslippsreduserende tiltak blir igangsatt i løpet av de neste årene. Den globale oppvarmingen skjer om lag dobbelt så raskt i Arktis. Nordishavet kan være nært isfritt på sommeren innen 2050. Havet blir varmet opp, og utvides som følge av oppvarmingen. Sammen med økt tilførsel av vann fra smeltende is fører dette til at havet stiger. Siden 1850 har det gjennomsnittlige globale havnivået steget med om lag 19 centimeter. FNs klimapanel har beregnet at havet vil kunne stige med inntil en meter dette århundret, om en ikke lykkes med kraftige globale utslippskutt. Klimaendringen de siste tiårene har allerede hatt virkninger på natur og mennesker. I Norge har utslippene økt med 3,5 % siden 1990 og det er observert mange effekter av klimaendringer, både på land og i vann. Klimaendringer og samfunnsendringer skjer parallelt, og samfunnsendringen vil i stor grad forme vår sårbarhet for klimaendringer. Regjeringa har gitt føring om at alle kommuner skal integrere klima- og energiplanlegging i sitt vanlige planarbeid, og må ta hensyn til dette både ved fremtidig næringsutvikling og gjennomføring av tiltak. Ekstreme nedbørsmengder, økt vind med opptil orkan i vindkastene gjør det nødvendig å analysere om vitale funksjoner har nødvendig kapasitet. En av flere konsekvenser er økt risiko for lengre strømbrudd og brudd i tele og kommunikasjonsnettet, noe som vil ha stor innvirkning på samfunnet. Det globale bildet har blitt mer komplekst og uoversiktlig. Det 21.århundre har blitt kalt «The Century of disaster». På verdensbasis har det vært dobbelt så mange ulykker og katastrofer i det første tiåret av dette århundre sammenliknet med det siste tiår i det forrige århundre. Europa er ikke noe unntak, og det er lite som tyder på at dette kommer til å endre seg. Flere etniske, religiøse og ideologiske konflikter har skapt økt flyktningstrøm til Europa. Ikke siden 2.verdenskrig har det vært så mange flyktninger som det er nå. I oktober 2015 var det rundt 24 000 registeret asylsøkere i Norge (UDI). Det er tidenes høyeste tall i Norge. Det er kommunene som utfordringen om å ta imot flyktningene og bosette disse. Kristiansand driver eget asylmottak med 200 plasser og har tilbudt UDI 150 nye. En annen konsekvens av disse konfliktene er at det har gitt en grobunn for økt bruk av vold og ekstremisme, ofte finansiert av transnasjonale kriminelle nettverk, organisasjoner og grupper. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er et område som har vært i fokus nasjonalt og lokalt. Ifølge PST utgjør militante islamister den største trusselen hva gjelder nasjonal sikkerhet. Det økende antallet bekymringsmeldinger som politiet og sikkerhetstjenesten i Agder mottar på dette området understreker at ekstrem islamisme er en utfordring, også på Sørlandet. (Grunnlagsdokument fra PST-Agder 8.august 2015). 7 2. RAMMEBETINGELSER OG STYRING 2.1 Økonomiske rammebetingelser 2.1.1 Frie inntekter De økonomiske rammebetingelser styres i stor grad av staten gjennom veksten i de frie inntektene. Dette består av skatteinntekter og rammetilskudd, der skatteinntektene utgjør den største delen. Overføringene fra staten er avhengig av landssnittet, og dersom Kristiansand ligger under landssnittet får kommunen utjevnet noe av dette, såkalt «inntektsutjevning». I tillegg så styres handlingsrommet av de politiske prioriteringene som vedtas lokalt. Figuren nedenfor viser at Kristiansand kommune i 2014 hadde frie inntekter per innbygger på 44 884 kr. Dette er noe lavere enn de øvrige 9 største kommunene i landet (ASSS kommuner) som i snitt hadde 46 572 kr per innbygger. Figur 2: Frie inntekter pr. innbygger 2012-2014 Kilde: SSB KOSTRA tall I 2014 hadde kun Fredrikstad, Sandnes og Trondheim lavere netto driftsutgifter per innbygger enn Kristiansand. Kristiansand hadde 48 715 kr mot snittet til de øvrige 9 største kommunene på 49 389 kr per innbygger. Dette er en endring fra tidligere år der Kristiansand som regel har hatt høyere utgifter enn snittet av de andre kommunene: 8 Figur 3: Netto driftsutgifter pr. innbygger 2012-2014 Kilde: SSB KOSTRA tall 2.1.2 Skattesvikt og økt sosialhjelpskostnader Utviklingen i oljerelaterte virksomheter på Sørlandet vil gi økt arbeidsledighet og sannsynligvis økte kostnader og reduserte inntekter for Kristiansand kommune spesielt i forhold til sosialhjelp og skatteinngang. Økning i sosialhjelpsmottakere Det er pr. 1. tertial 2015 en økning av antall sosialhjelpsmottakere sammenlignet med samme periode som i 2014. Dette medfører et forventet underskudd på om lag 25 mill. kr isolert sett. Gjennomsnittlig antall brukere pr. 1.tertial 2015 er på 1008. Samme periode i 2014 var det 927 gjennomsnittlig antall brukere. Dette tilsvarer en økning på 8,7 %. Rådmannen er meget bekymret for at disse tallene vil stige utover høsten og inn i 2016. Skattesvikt Skatteinngangen i Kristiansand de siste 10 årene har som hovedregel vært høyere enn for landet, men både i 2012 og 2011 var veksten vesentlig lavere. I 2013 var skatteveksten per innbygger fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet, men totalt sett høyere enn landssnittet fordi befolkningsutviklingen har vært positiv. (Skattevekst 5,9 % mot 5,7 % for landet). I 2014 var også skatteveksten pr innbygger fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet, men totalt sett høyere enn landssnittet fordi befolkningsutviklingen har vært positiv (skattevekst 2,4 % mot 2,0 % for landet): 9 Figur 4. Skatt pr. innbygger 2008 – 2014 Kommunesektoren fikk i 2014 en samlet skattesvikt på 2,3 mrd. kr. Kristiansand kommune er bekymret for skatteinngangen fremover med tanke på den negative utviklingen i arbeidsmarkedet i regionen. Dette betyr økte økonomiske utfordringer for regionen som må tas hensyn til i utarbeidelse av handlingsprogram fremover. Arbeidslivskriminalitet Reduserte skatteinntekter er også en konsekvens av arbeidslivskriminalitet. Dette er en kriminalitetsform som øko-krim varsler stor økning av i fremtiden. Dette omhandler flere kriminalitetstyper som bedrageri, svart arbeid, korrupsjon, hvitvasking m.m. I arbeidet med Kristiansand kommunes kriminalitetsforebyggende plan er det avdekket utfordringer knyttet til dette feltet. I følge tilsynsmyndighetene anslås det å være et betydelig anslag av arbeidslivskriminalitet også på Agder. 2.1.3 Vedtatte økonomiske handlingsregler Kristiansand kommune har i de siste årene hatt en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene. Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys, og innbyggernes forventinger er også økende. På denne bakgrunn har bystyret vedtatt følgende overordnede måltall for økonomistyring i Kristiansand kommune: 1. Kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene dvs. om lag 120 mill. kr. 2. Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. 3. Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs.5,3 milliarder kroner. Dette henger også sammen med vedtatt mål og strategi i kommuneplanen i forhold til: «Kommunens økonomiske handlefrihet skal økes og sikre et så godt velferdstilbud for kommunens innbyggere som mulig innenfor de økonomiske rammene». 10 Korrigert netto driftsresultat handlingsprogram 2015-2018 Kristiansand kommune benytter resultatbegrepet «korrigert netto driftsresultat», der endring på budne fond og pliktig overføring fra drift til investering for momskompensasjon knyttet til investeringer trekkes ut. Bystyret har vedtatt en målsetting om at korrigert netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene dvs. om lag 120 mill. kr. Resultatene de siste årene viser at kommunen er langt unna denne målsettingen. Det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet, er å redusere netto lånegjeld. Dette vil gradvis lette presset på driften og gi en mulighet for å nå målet om økt netto driftsresultat. I vedtatt handlingsprogram økes korrigert netto driftsresultat fra 19,3 mill. kr i 2015 til 65,9 mill. kr i 2018 det vil si til om lag av 1,1 % av driftsinntektene. Mål: 2 % av inntektene 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015 2016 2017 2018 Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2018 (i mill. kr)Kilde: Handlingsprogram 2015-2018 Størrelsen på det sentrale disposisjonsfondet I henhold til strategien i kommuneplanen og vedtak i bystyret bør det sentrale disposisjonsfondet gradvis bør opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter, dvs. 120 mill. kr. Det er ved utgangen av 2014 kun 12,4 mill. kr på det sentrale disposisjonsfondet – noe som er den laveste reserven noen gang: 140 Mål = 110 mill. kr 120 100 mill. kr 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2018. Anslag 2014 Kilde: Handlingsprogram 2015-2018 11 Prognosen pr. 2. tertialrapport 2015 er at det står igjen 36 mill. kr på det sentrale disposisjonsfondet pr. 31.12.2015. Netto lånegjeld Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt betydelig. Kristiansand har den nest høyeste lånegjelden av de 10 største kommunene pr. innbygger og lånegjelden var i 2014 på 5,290 milliarder kr som er litt under bystyrets vedtatte gjeldstak på 5,3 milliarder kr. Hovedutfordringen har vært at veksten i de frie inntektene har blitt brukt til å betale renter og avdrag på lån. I tillegg blir ikke økningen i befolkningsveksten kompensert fullt ut. I vedtatt handlingsprogram 2015-2018 øker netto lånegjeld med 20 mill. kr nominelt fra 2015 til 2018. I faste priser reduseres netto lånegjeld med 355,6 mill. kr. 5 500 Mål < 5,3 mrd.kr 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 Netto lånegjeld Tak på netto lånegjeld Figur 7: Netto lånegjeld 2008-2018 (i mill. kr) Kilde: Handlingsprogram 2015-2018 2.2 Kostnader knyttet til demografiske endringer I tillegg til vedtatte innsparingskrav er ikke sektorene fullt ut kompensert for demografiendringer. I følge beregninger som KS har gjort vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 68 mill. kr årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2015. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 27 mill. kr årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 24 mill. kr til grunnskole, om lag 9 mill. kr til øvrige sektorer og om lag 8 mill. kr til barnehager. Situasjonen for Kristiansand er at vi tvert imot må kutte budsjettrammene. Økte rente- og avdragsutgifter og høyere pensjonsutgifter medfører at mesteparten av økningen i de frie inntektene «spises opp». I tillegg er kommunen nødt til å legge opp reserver for å ta høyde for økte kostnader i pleie- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten framover. 12 Figur 8: Demografikostnader 2016-2021. Kilde: ASSS rapport for 2015 Demografikostnadene for 2016 på de ulike sektorene: 1000 kr Pst Grunnskole 31 488 2,4 Pleie og omsorg 24 078 1,5 Helsetjeneste 3 595 1,4 Sosiale tjenester 4 311 1,4 Barnevern 2 437 1,2 Barnehager -1 455 -0,2 Sum 64 454 1,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 64 mill. kr. Av dette utgjør grunnskole om lag 31 mill. kroner, pleie og omsorg om lag 24 mill. kr, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 1 mill. kr. 2.3 Statlige reformer og pålegg Regjeringen legger opp til å revidere inntektssystemet i 2016 med virkning fra om med 2017. Endringene for 2016 kan tyde på at de politiske elementene i inntektssystemet vil kunne slå positivt ut (økt veksttilskudd og redusert småkommunetilskudd). Det vil i revisjonen også bli vurdert om flere kommuner skal få storbytillegg. Dette hadde for Kristiansand gitt en merinntekt på over 30 mill. kr i dagens system. Kommunesektoren vil fra og med 2017 få tilført en del av inntektsskatten. Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for Kristiansand. Redusert aktivitet i oljenæringen kan medføre at omleggingen ikke slår positivt ut for Kristiansand, noe som tidligere beregninger tydet på. Regjeringen har også varslet endringer vedrørende kommunenes mulighet for eiendomsskatt for verk og bruk. Redusert eiendomsskattegrunnlag kan gi en effekt på om lag 10 mill. kr for Kristiansand kommune. Det er foreslått ny finansieringsordning for private barnehager i statsbudsjettet for 2016. Omleggingen vil ikke medføre vesentlige endringer for Kristiansand. Regjeringens strategi 2015-2017 barn som lever i fattigdom inneholder 64 ulike tiltak der ansvaret for videre oppfølging er lagt til flere departementer. 13 NOU 2015:8, Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Det ventes i 2016 en Stortingsmelding og lovendringer som vil få stor betydning for innholdet i skolen. Ny folkehelsemelding, primærhelsemeldingen, omsorgsplan 2020 og arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan vil gi viktige føringer for helse- og sosialarbeidet fremover. Dette gjelder både utvikling og drift allerede i perioden 2016-2019. Folkehelsemeldinga understreker ytterligere forventningene til at kommunene styrker det helsefremmende og forebyggende arbeidet på alle områder. Meldingen likestiller psykisk helse med fysisk helse i folkehelsearbeidet, og presiserer satsing på psykisk helse- og rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Forebygging av ensomhet, utvikling av sosial støtte og samarbeid med frivillig sektor understrekes. Regjeringen vil legge til rette for helsevennlige valg, øke mulighetene for aktiv og sunn alderdom, og sikre det tverrsektorielle bidraget i folkehelsearbeidet. Nærmiljø og lokalsamfunnsutvikling fremheves. Fra og med 2017 skal kommunen ha tilpasset seg forskriftsendringen som stiller krav til blant annet organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Dette vil innebære et omfattende og kostnadskrevende omstillingsarbeid. Primærhelsemeldinga, Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, varsler endringer i kommunenes tjenester med formål å sikre mer helhetlige tjenester og bedre samordning av tjenestene. Plikten til å utvide det kommunale øyeblikkelig- hjelp- døgn-tilbudet til også å omfatte rus- og psykisk helsefeltet skal innføres fra 2017. Det er også varslet at kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter på rus- og psykisk helsefeltet skal innføres fra tidligst 2017. Dette vil utfordre kommunen faglig; det kan også få økonomiske konsekvenser. Overføring av ansvar for større deler av rehabiliteringsfeltet kan også bli krevende for kommunen. Det samme gjelder krav til organisering av tverrfaglige team og oppsøkende behandlingsteam. Regjeringen har også startet et arbeid med å vurdere dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet med ny kommunestruktur og St. meld. nr. 14 (2014-2015) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner, vil ha stor betydning for kommunens samlede utviklingsarbeid og muligheten til å løse utfordringene også på helse- og omsorgsfeltet. Konkret er det vedtatt at følgende oppgaver skal overføres til kommunene: Ansvar for tannhelsetjenesten Tilskudd til frivillighetssentraler Tilskudd til etablering i egen bolig mv Vigsler og notarialbekreftelser Godkjenning av svømmehaller Enkelte mindre oppgaver innen klima- og miljøforvaltningen For følgende oppgaver legges det opp til forsøksordninger/ prøveordninger der større ansvar kan legges til kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse: Distriktpsykiatrisk sentre (DPS) Oppgaver innen barnevernet Kommunene i Knutepunktet har alt gjort vedtak om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune for Barnevernstjenesten i Kristiansandsregionen der Kristiansand blir vertskommune, men vurder ikke å søke om DPS- modellutprøving. På en rekke andre områder har Stortinget vedtatt at eventuell overføring av oppgaver til kommunene skal vurderes eller utredes nærmere. Dette gjelder bl.a.: Større ansvar for rehabiliteringstjenestene som i dag utføres av spesialisthelsetjenesten Større grad av samordning innen familievernet Naturlig balanse mellom statlige og kommunale oppgaver innen arbeidsrettede tiltak og hjelpemidler Pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn Finansiering for pasienttransport 14 Større finansieringsansvar for skoleskyss Oppgaver i tilknytning til plan- og bygningsloven, bl.a. dispensasjonssaker Økt selvstyre innenfor skiltpolitikken Diverse politioppgaver Oppgaver i tilknytning til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv Ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge på regionalt folkevalgt nivå. Stortingsflertallet viser til gjeldende forsøkslov der regjeringen kan vurdere slike forsøk der det er godtgjort at alle berørte elever blir minst like godt eller bedre ivaretatt enn før. Ansvaret for kollektivtrafikken skal også som hovedregel fortsatt ligge på regionalt nivå, men kan overføres til større kommuner på visse vilkår forutsatt at det inngås et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig tilbud i regionen. Statlige planretningslinjer (28.9 2014) for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging erstatter rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging fra 1993. Målet er å få til en mer samordnet planlegging og mer effektive planprosesser. Bakgrunnen for den nye retningslinjen er den store veksten i byer og større tettsteder som gir behov for mange nye boliger, samtidig som det fører til press på arealer og infrastruktur og gir utfordringer for klima, helse og miljø. Retningslinjene skal danne grunnlag for en planlegging som bidrar til utvikling av bærekraftige byer og tettsteder, legger til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremmer helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Videre skal planlegging av arealbruk og transportsystem fremme god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling og en effektiv samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, juni 2015 vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Regjeringen vektlegger bedre samarbeid, målrettet planlegging og økt bruk av IKT i planleggingen. Kommunene er gitt økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser i planleggingen. Kommunene har ansvar for å identifisere viktige verdier for naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og ivaretar disse i planleggingen. Fylkestingene har behandlet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 - 2021, med tiltaksprogram og handlingsprogram. Planen er oversendt Klima- og miljødepartementet for endelig vedtak (2016). Vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Formålet med planen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene (innsjøer, bekker, elver, kystvann og grunnvann). Alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp miljømålene ved å legge dem til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen setter også frister for når miljømålene skal være oppnådd. Miljødirektoratet har sendt forslag til innskjerping av grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet på høring. Endringer kan bli gjeldene fra 2016. Bakgrunnen er at ny kunnskap om helseeffekter viser at svevestøv er skadelig ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt. Det er et stort gap mellom nivåene som er ansett som trygg luft og grenseverdiene som fremkommer i forurensningsforskriften. Flere norske byer har nivåer av luftforurensning som kan påvirke befolkningens helse og føre til utvikling/forverring av sykdom og forkorte levetiden. Regjeringen la 29. mai 2015 frem filmmeldingen, Stortingsmelding 30 (2014-2015) En framtidsrettet filmpolitikk. Den legger blant annet vekt på at det er ønskelig med sterke regionale filmmiljøer. Prøveordningen med filmfond fra 2008 erstattes med en permanent tilskuddsordning med statstilskudd til 2-3 konsoliderte regionale filmfond. Regjeringen mener en slik konsolidering er nødvendig for å skape regionale kraftsentre som kan utgjøre en reell motvekt til filmmiljøet i det sentrale Østlandsområdet. 15 Fuzz et slikt regionalt filmfond med tilhørighet på Vestlandet som nå inviterer til samarbeid med Kristiansand kommune, Arendal kommune og begge agderfylkene. At Sørlandet «melder seg inn» i det regionale filmfondet på Vestlandet er i tråd med den konsolideringspolitikken regjeringen legger opp til. Gjennom et slikt partnerskap, vil fondet kunne innhente privat risikovillig kapital også fra Sørlandet og filmprosjekter med tilknytning til Sørlandet kan søke om finansiering fra Fuzz, Kommunene er gjennom Nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme (juni 2014) bedt om å sikre både beredskap og forebyggingsarbeidet innen dette området. Regjeringen ønsker bred innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er nødvending med tidlig innsats fra en rekke aktører for å øke muligheten til å lykkes i det forebyggende arbeidet. 16 3 STRUKTURELLE FORHOLD 3.1 Befolkning 3.1.1 Kristiansand i det regionale bildet Norge har siden 1960-tallet opplevd en betydelig sentralisering inn mot de store byregionene. Lite tyder på at denne trenden vil snu. Kristiansandsregionen har et integrert bo- og arbeidsmarked. Mellom 24 og 48 % av arbeidsstyrken i omegnskommunene til Kristiansand pendler daglig til Kristiansand. Alle kommunene utenom Kristiansand har netto utpendling. Kristiansand har 20 % flere arbeidsplasser enn sysselsatte i kommunen. 84 % av sysselsatte med bosted Kristiansand jobber i Kristiansand. Mellom 40 og 50 % av arbeidstakerne i Søgne, Songdalen og Vennesla, og mellom 20 og 30 % i Iveland, Birkenes og Lillesand har sin arbeidsplass i Kristiansand. Figur 9: Innpendling til Kristiansand fra nabokommuner i prosent 2014. Kilde SSB, Kristiansand kommune Dette setter store krav til at kommunene evner å se utviklingen i et regionalt perspektiv. Ut fra et klimaperspektiv og næringsutviklingsperspektiv må vi bo tettere, en økning av transportbehov må løses med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Dette setter store krav til en samordnet planlegging og utvikling av bolig- og næringsområder, infrastruktur og kollektivtrafikk i den funksjonelle byregionen. Agder har hatt positiv befolkningsvekst og næringsutvikling de siste 10-15 år, men veksten har vært ulikt fordelt. Den sterkeste veksten har vært i kommunene i Knutepunkt Sørlandet, og dernest i et belte langs kysten fra Mandal til Arendal. Flankene i øst og vest har hatt liten vekst og til dels stagnasjon. Regionen har en sentral rolle som drivkraft for utviklingen av landsdelen. Regionen er tyngdepunkt mellom Stavanger og Oslo/østlandsregionen Grenland/Vestfold. Prosentvis var befolkningsveksten i 2014 i Kristiansand høyere enn for eksempel Oslo og Bergen. Men Kristiansandsregionen er en liten byregion, og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og Oslo er vesentlig større. En grov regioninndeling basert på fylker der Oslo = Oslo, Akershus, Østfold viser følgende utvikling fra 1987-2015: 17 Figur 10: Sammenligning av befolkningsvekst fra 1986 mot basisår for Osloregionen, Stavangerregionen, Agder, Trøndelag og Hordaland. Kilde: SSB, bearbeidet av Kristiansand kommune Stavanger- (Rogaland) og Oslo-regionen har hatt den klart største prosentvise veksten, med Agder og Hordaland med ca. 25 % vekst. Trøndelag (Nord- og Sør) har hatt ca. 20 % befolkningsvekst. Det må jobbes offensivt for å sikre at den sterke veksten øker slik at regionen blir attraktiv for kompetent arbeidskraft og næringslivet og for øke verdiskapingsvekst per innbygger. Regionen har på en del grunnleggende faktorer for næringsutvikling, som sysselsetting og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn de øvrige storbyregioner. Vekstmålet skal omfatte hele regionens utvikling og inkludere hele byregionens befolkning, både sysselsatte og de som står utenfor arbeidslivet. Diagrammet nedenfor viser befolkningsutviklingen i Kristiansand, Knutepunktet, begge Agderfylkene og Agder betraktet som en region, fra 1995: Figur 11: Befolkningsvekst i Kristiansand sammenlignet med Agder og knutepunktkommunene i prosent fra 1995. Kilde SSB, Kristiansand kommune. Kristiansand, og Knutepunkt Sørlandet uten Kristiansand har hatt en sterkere vekst enn Agder som helhet, og særlig mye sterkere enn Agder når kommunene i Knutepunkt Sørlandet blir holdt utenom. Innen Knutepunkt Sørlandet (unntatt Iveland) finnes det data på flyttestrømmene innad siden 2005: 18 Figur 12: Flytteballansen mellom 6 knutepunktkommuner 2005 -2014. Kilde Kristiansand kommune. Kristiansand hadde i 2005 en positiv netto flyttebalanse mot nabokommunene. Deretter følger en periode på seks år med netto flyttetap, så igjen en viss gevinst i 2013, deretter et netto flyttetap på 70 personer i 2014. En del flytting til Lillesand er en faktor i dette bildet. 3.1.2 Befolkningsutvikling i Kristiansand Innbyggertallet i Kristiansand var pr 1.1.2015 87 446 innbyggere og pr 1.1. 2014 på 85 983 innbyggere. Innvandring er den viktigste faktor i befolkningsøkningen i Kristiansand. I 2014 hadde Kristiansand netto innvandring fra utlandet på 651 personer, og en netto innflytting fra andre kommuner i Norge på 397. Som vist ovenfor var flyttebalansen overfor Knutepunkt Sørlandet på -70 i 2014. Kristiansand hadde dermed en netto innflytting fra landet for øvrig på 467 i 2014. Det betyr at innvandringen fra utlandet er den største faktor i befolkningsøkningen, deretter kommer fødselsoverskuddet på 409, og deretter innenlands nettoinnflytting. Dataene bakover viser at dette har vært tilfelle også de fleste årene siden 1998. Nettoflyttingen innenlands var svært beskjeden fra 2006 til 2011, blant annet på grunn av negativ flyttebalanse med nabokommunene. Figur 13: Nettoinnvandring og fødselsoverskudd som del av befolkningsøkningen i Kristiansand 1998 – 2015. Kilde SSB. Fremover legges det til grunn fortsatt vekst, men det vil være noe mindre fruktbarhet* (*SSB; hvor mange barn kvinner faktisk får) og lavere netto innflytting enn årene siden 2010. Figuren nedenfor 19 viser utviklingen fra 1998 til 2015 og framskrevet prognose (Kompas) til 2029. I følge kommunens egen prognose med basisår 2015 (SSB’ s nye prognose kommer først i 2016) vil Kristiansand nå 100.000 innbyggere i 2029. Figur 14: Nettoinnvandring og fødselsoverskudd som del av befolkningsøkningen i Kristiansand 1998 – 2015 med framskrevet prognose for vekst 2029 (prognose Kompas)Kilde Kristiansand kommune. Befolkningsveksten fordelt på bydeler (delområder) Veksten i Kristiansand er ujevnt fordelt, men de fleste bydeler (SSB def; delområder) i Kristiansand vokste i innbyggertall i 2014. Bare Ytre Vågsbygd har hatt nedgang og i Ålefjær er det status quo. Figur 15: Befolkningsvekst i personer, fordelt på bydeler i Kristiansand 2013 - 2014. Sterkes grønn = størst vekst. Kilde SSB, bearbeidet av Kristiansand kommune. 3.1.3 Alderssammensetning Befolkningsprognoseframskrivningen mot 2020 og 2030 viser at kommunen står foran store utfordringer knyttet til demografi. Figuren nedenfor viser utviklingen for de enkelte aldersgrupper fra 2009 til 2021 med utgangspunkt (null-punkt) i 2015. 20 Figur 16: Befolkningsutvikling 2009-2021. Kilde SSB. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 7 prosent fra 2015 til 2021. Dette tilsvarer en økning på om lag 460 barn eller om lag 75 barn per år. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 11 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 1.190 barn eller om lag 200 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 125 barn. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 prosent frem mot 2021. Dette tilsvarer en økning på om lag 1.770 personer eller om lag 290 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med 1.393 personer. Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på omlag 7.400 personer, eller med om lag 1.230 per år. I 2021 forventes folketallet å være rett i underkant av 95.000 personer. Kristiansand har en noe yngre befolkning enn gjennomsnitt for landet. Kristiansandsregionen (og Stavangerregionen) har et fortrinn og skiller seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere unge enn eldre i regionen og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig de neste årene. Opp mot 30 % flere unge skal inn i arbeidsmarkedet enn de som skal ut av det. Hvis tiårsgruppenes andeler i Kristiansand deles med de samme gruppenes andeler i henholdsvis Knutepunktet og hele landet, får vi en indeks for hver gruppe. Figur 17: Sammenligning mellom 10-årsgrupper i Kristiansand med kommunene i Knutepunkt Sørlandet og mot resten av landet. Kilde Kristiansand kommune. Figurene over viser at 80+ er noe sterkere representert i Kristiansand enn i Knutepunktkommunene, og gruppene 0-19 litt svakere representert. I forhold til landet ellers er innslaget av de samme gruppene noe sterkere, og særlig gruppen 20-29 år gjør seg sterkere gjeldene enn i landet som helhet. 21 Frem til 2020 vil det være en moderat økning i andelen eldre over 80 år i Kristiansand kommune. I årene fra 2020 til 2025 blir denne økningen betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Denne omtalte «Eldrebølgen» kommer som beregnet og er ikke en bølge, men starten på en utvikling som gir varig endring i befolkningssammensetningen. Endringen vil gi store rekrutteringsutfordringer og situasjonen vil påvirke verdiskapningen og velferdsutviklingen i samfunnet. 250% 230% 210% 190% 170% Menn 67-79 år 150% Menn 80-89 år 130% Menn 90 år + 110% Kvinner 67-79 år 90% Kvinner 80-89 år 70% Kvinner 90 år + 50% 30% 10% -10%2014 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 18: Befolkningsprognose.Prosentvis befolkningsvekst i aldersgrupper fra 67 år fordelt på kjønn, sammenlignet med 1.1.2014 (SSB, MMMM). I alle aldergrupper over 67 år er det menn som vil ha størst prosentvis vekst fremover. På områder der kjønnssammensetning har relevans for planlegging og utvikling av tilbud må dette perspektivet tas hensyn til. Antall personer i Kristiansand over 66 år vil i 2040 være rundt 20 300. Til sammenligning var det per 1.1.2014 10 751 innbyggere over 66 år i Kristiansand. Det blir altså nær en dobling fram til 2040. Prognosene tilsier at det i aldersgruppen 80 år og eldre vil være ca. 7 000 personer i 2040. Til sammenligning var dette tallet 3 455 personer per 01.01. 2014. 22 3400 3200 3000 2800 2600 2400 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2014 Menn 80-89 år Menn 90 år + Kvinner 80-89 år Kvinner 90 år + 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 19: Befolkningsutvikling i aldersgruppen 80 år og eldre fordelt på kjønn 2014 – 2040 (SSB, MMMM). Den kraftige veksten i andelen eldre i befolkningen, kombinert med relativt færre i yrkesaktiv alder er det som vil gi kommunen den største utfordringen frem mot 2030 og 2040. Dette uttrykker samfunnets aldersbæreevne. Perspektivmeldingen 2013 (Meld.St.12 (2012-2013)) fremstiller det såkalte generasjonsregnskapet som viser hvor mye vi betaler inn og hvor mye vi får tilbake fra det offentlige gjennom et livsløp. I gjennomsnitt mottar barn, ungdom og eldre mer fra det offentlige enn de betaler inn, mens de yrkesaktive i lønnet arbeid stort sett betaler inn mer enn de får tilbake det samme året. De som er i arbeid, betaler for de som ikke er det. For de unge og de eldre går regnskapet i minus. De unge får gratis utdanning, mens de eldre mottar pensjoner og flere helse- og omsorgstjenester enn resten av befolkningen. Figuren nedenfor viser hvordan generasjonskontrakten så ut i 2010 for de ulike alderskullene. Vi mottar ytelser til vi er rundt 20 år, deretter arbeider vi frem til vi er i midten av 60-årene, for så å motta ytelser frem til vi dør. Som det fremgår av figuren, er utgiftene til eldre klart større enn inntektene fra de som er i arbeid. Men siden det er flere i arbeid (ca. 2,6 millioner personer ved inngangen til 2014) enn det er alderspensjonister (ca. 800 000 personer) går «regnestykket» opp. De kommende tiårene vil antallet alderspensjonister øke langt raskere enn antallet i arbeid og vil øke den årlige forsørgerbyrden for den arbeidende delen av befolkningen. Figur 20: Netto overføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 (i 1 000 kr), Norge. Kilde: Meld. St. 12 (2012-2013). 23 Etter denne modellen kan befolkningssammensetningen i Kristiansand i 2014 og 2040 fremstilles som i figuren nedenfor: Figur 21: Befolkningssammensetning i Kristiansand i 2014 og 2040 basert på SSBs mellomalternativ. Figuren viser at andelen eldre øker samtidig som andelen i yrkesaktiv alder synker. I gjennomsnitt mottar barn, ungdom og eldre mer fra det offentlige enn de betaler inn. Det private ulønnede omsorgsarbeidet har en viktig rolle i omsorgen for eldre. Utvikling og dimensjonering av kommunale tjenester må ta hensyn til denne faktoren, selv om den er vanskelig å beregne effekten av frem i tid. Mange eldre med hjelpebehov får omsorg fra familie og andre private i tillegg til kommunale tjenester. NOU 2011:11, «Innovasjon i omsorg» la til grunn proporsjonal vekst i familieomsorgen. I SSB Rapport 2014/14 (Holmøy et al., 2014) er dette drøftet nærmere. Det er mye usikkerhet relatert til å beregne omfanget av dette arbeidet, men det er estimert at det på landsbasis utføres 100.000 årsverk. Dette tallet har vært stabilt lenge. Det konkluderes i rapporten med at det er lite sannsynlig at forholdet mellom familieomsorg og offentlig omsorg vil holde seg uendret. Helse- og omsorgsdepartementet forholder seg derfor, ifølge SSB, i sine beregninger, til at antall årsverk i familieomsorg vil forbli på dagens nivå – ikke øke. Dette begrunnes med betydelige endringer i forholdstall mellom yrkesaktive og eldre (aldersbæreevne) og mellom andelen av den mest hjelpetrengende eldre befolkningen (85 år og eldre) og deres barn (50-66 år). Det siste forholdet betegnes som familieomsorgskoeffisienten, og er et uttrykk for antallet potensielle familieomsorgsgivere og omsorgstrengende eldre. Grunnen til at de to aldersgruppene inngår i dette målet er at eldre over 85 år har de største omsorgsbehovene i befolkningen, og aldersgruppen 50 – 66 er de som i størst grad yter omsorg til eldre i familien. Endringer i familieomsorgskoeffisienten vil særlig gjøre seg gjeldende fra 2025. 24 14 12 10 8 Norge Kristiansand 6 4 2 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 22: Familieomsorgskoeffisienten: Antall personer 50–66 år per antall personer 85 år og eldre i Kristiansand kommune sammenliknet med landet. 1990 – 2014 er faktiske tall. 2015-2040 SSB, MMMM. 3.1.4 Flerkulturell befolkning I Kristiansand bor det mennesker fra 161 land (fødeland). Innvandrere som er født i Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, eller Oseania utenom Australia og New Zealand, utgjør størst andel av befolkningen. Slettheia (19 %), Kvadraturen/Eg (14 %), Grim (13 %), Hellemyr (11 %), Tinnheia (10 %). Totalt utgjør innbyggere født i denne landgruppen, som tidligere ble kalt ikkevestlige innvandrere, 8 % av befolkningen i Kristiansand. Det er en utfordring og en mulighet å dra nytte av den ressursen innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn utgjør, i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Generelt er det lavere deltakelse i arbeidslivet blant mennesker som har innvandret til Norge, spesielt fra Asia, Tyrkia, Afrika, LatinAmerika, Europa utenom EU/EFTA, eller Oseania utenom Australia og New Zealand, enn for mennesker som er født i Norge (SSB). Tilknytning til arbeidsmarkedet, og inntekt, varierer imidlertid med hvor de kommer fra, innvandringsbakgrunn og botid i Norge. Dette gjelder sannsynligvis også for Kristiansand. Det må også antas at den lave deltakelsen i arbeidslivet har innvirkning på innvandreres levekår. Se også kapittel 4.3.1 Arbeidsledige og 4.3.2 Inntektsulikheter. Alderssammensetningen i de to innvandrergruppene – tidligere kalt vestlige/ ikke-vestlige innvandrere – er forskjellig. Følgende diagram er laget på grunnlag av befolkningstall 1.1.2014 og viser tiårsgruppenes andel innen hver befolkningsgruppe etter vestlig/ikke vestlig bakgrunnsland (fødeland): 25 Figur 23: Tiårsgruppens andeler innen hver befolkningsgruppe etter vestlig/ikke-vestlig bakgrunnsland (fødeland) i 2014. Kilde SSB bearbeidet av Kristiansand kommune. Barn og eldre over 60 år utgjør en mindre andel i den ikke-vestlige gruppen enn i den vestlige. 3.2 Næring og innovasjon 3.2.1 Næringsstruktur – lokalt utfordringsbilde Kristiansand har et variert næringsliv, og flere næringsklynger i verdensklasse. Med klynge menes her en geografisk konsentrasjon av bedrifter og institusjoner som er knyttet sammen på ulike måter. Næringene er svært ulike med tanke på samlet omsetning, ansatte, sysselsetting og inntjening. Figur 24: Arbeidsplassutvikling. Hovedgrupper i Kristiansand 2012 -2014. Kilde SSB. 26 Som tabellen ovenfor viser har industrien hatt en vekst i sysselsettingen de siste tre årene, og vært den næringen som har økt mest. Kategorien omfatter verdensledende teknologibedrifter innenfor oljeog gassteknologi samt prosessindustri. Næringens utvikling de siste årene har hatt store positive ringvirkninger for andre næringer i regionen. For eksempel har varehandel, transport og overnatting blitt påvirket positivt av den høye aktiviteten i industrien i landsdelen. I løpet av de siste tiårene har oljeteknologibedriftene i NODE-klyngen opplevd rekorder i omsetning, ordrereserver og lønnsomhet, og det har vært en sterk vekst i sysselsatte. Leverandørindustrien innenfor olje- og gassteknologien har stått for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning, og en tredjedel av næringens eksport fra Norge. NODE-klyngen har nå 75 medlemmer fra bransjen og tilgrensede områder. I 2014 fikk klyngen GCE status (Global Centre of Expertise) som er det høyeste nivået i det nasjonale programmet for næringsklynger. GCE status gis kun til modne klynger som allerede har et systematisk samarbeid innad i klyngen, men også internasjonalt med FoU-institusjoner og andre. I løpet av det siste året har situasjonen endret seg kraftig. OPEC landene produserer mer olje enn på lenge, samtidig som at USA nå produserer så store mengder skiferolje at de snart er selvforsynte. Som følge av dette har oljeprisen falt historisk sterkt og fort, noe som påvirker landsdelens industri gjennom lav ordreinngang og kanselleringer av kontrakter. Norwegian Innovation Clusters – statlig finansiert klyngeprogram som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon, består av norske klynger på tre nivåer: - Global Centres of Expertise (GCE) - verdensledende klynger med potensiale til vekst i internasjonale markeder Norwegian Centers og Expertise (NCE) - bidrar til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i norske klynger Arenaprogrammet - stimulerer til økt innovasjon og samarbeid mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer, og offentlige aktører Figur 25: Ulike statlig finansierte klyngeprogrammer som skal bidra til verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon. Prosessindustrien er fortsatt sterk i Kristiansandsregionen, og flere steder i Agderfylkene. Næringen har hatt redusert lønnsomhet de siste årene, men bedriftene har satt i gang ulike tiltak for å møte utfordringene. De har arbeidet systematisk med forbedringsprosesser og innovasjon, og det har vært en omfattende FoU-innsats for å redusere energi- og ressursforbruk og miljøutslipp. Den sterke dollaren presser også råvareprisene ned. Ikke bare oljeprisen er lav, men også aluminium og nikkel synes å ha et tilbudsoverskudd. Likevel har industrien klart å beholde sin posisjon på verdensmarkedet gjennom mange år. Flere av virksomhetene er utenlandsk eid, noe som viser at Sørlandet har kompetanse som etterspørres globalt. Regionens prosessindustribedrifter er organisert i EYDE-nettverket som består av 25 medlemmer og har fått NCE-status i 2015. Med NCE-status, bedriftenes satsning på FoU og innovasjon samt økt fokus på grønn teknologi har denne næringen gode forutsetninger for positiv utvikling de neste årene. En annen viktig næring i landsdelen er IKT-næringen som består av mange små selskaper i Kristiansand og Agder. Til forskjell fra andre næringer har den ikke noen lokomotivselskaper i regionen. Enkelte av bedriftene har også hatt permitteringer og oppsigelser i 2015. IT-klyngen Digin består av 72 virksomheter med til sammen over 1000 ansatte som står for omsetting på ca. 1,75 mrd kr omsetning. Flere av bedriftene i IKT klyngen har sin styrke innen IT- sikkerhet som en antar får en stadig viktigere plass. I 2015 fikk Digin ikke forlenget perioden i Arena klyngeprogrammet og mister dermed to millioner kroner i årlig støtte. Konsekvensene og veien videre er under utredning. Å ha sterke IKT miljøer er viktig fordi IKT løfter lønnsomhet, produktivitet og effektivitet i virksomhetene. IKT næringene kan bidra til å løse fremtidens utfordringer både innenfor industri og leverandørindustri, men også samfunnsutfordringer som klima, helse og omsorg. Mer enn 100 bedrifter av reise-, opplevelse- og kulturnæringen på Sørlandet samarbeider i Arena USUS prosjektet. Mange av virksomhetene i klyngen befinner seg i Kristiansand, de største er Kristiansand dyrepark og Color Line. Opplevelsesindustrien er en viktig vekstnæring på Sørlandet, selv om næringene står for en liten andel av verdiskapningen i regionen. Bransjene preges av lav 27 lønnsomhet, og store sesongsvingninger. Sommersesongen er den viktigste for reiselivsnæringen og har den siste tiden hatt en positiv utvikling. Både med tanke på beleggsprosent og inntekter per tilgjengelige rom og antall besøkende. Næringen har imidlertid store utfordringer med å skape aktivitet gjennom året. Det har vært tendenser til at feriesesongen på Sørlandet utvides, og det er en liten økning i aktivitet i skuldersesongene, mye grunnet en bevist satsing av klyngens største medlem Dyreparken. Bransjen påvirkes også av utenforliggende forhold som vær og kronekurs, og vil også påvirkes av nedgangen i oljenæringen. Varehandelen i landsdelen er konsentrert i og rundt Kristiansand, og har de siste to årene holdt seg stabil til tross for åpning av Skandinavias største kjøpesenter (i Sørlandsparken). Detaljvarehandelen i Kristiansand har hatt en samlet økning på 4,2 % fra 2013 til 2014. På sonenivå er det Sørlandsparken og Lillesand sentrum som har hatt den største økningen fra 2013 til 2014 på hele 7,6 %. Kristiansand sentrum hadde i samme periode en økning på 1,4 %, og øker dermed for fjerde året på rad. Lund opplevde en nedgang på 1,6 %, og har sitt fjerde år med reduksjon i omsetning (Varehandelsrapporten 2015 Agder). Figur 26: Detaljvarehandel på sonenivå i Kristiansandsregionen. Kilde: Sparebank1,SR bank Bygg- og anleggsnæringen er viktig både for Kristiansand og regionen for øvrig. Det har gjennom de siste 10 årene vært en betydelig vekst i antall ansatte frem til 2011 men en svak reduksjon de siste fire årene. Bransjen er den nest største etter olje og gass-leverandørindustrien målt i antall ansatte. Store nye veiprosjekter skal gjennomføres i landsdelen slik som utbygging av E39 mellom Kristiansand og Ålgård. Det kan gi gode muligheter for regionens bygg og anleggsbransje. I tillegg legges statens nye selskap for hovedveibygging, Nye Veier AS til Kristiansand. Det viser at konsentrasjon av kunnskapsvirksomheter bidrar til å tiltrekke seg virksomheter med høye krav til spesialistkompetanse. 3.2.2 Sårbarhet og robusthet i næringsstrukturen Oljeteknologiindustrien har over lengre tid utgjort den største andelen av omsetningen i Kristiansandsregionen. Dette har i stor grad bidratt til regionens sterke vekst, men gjør regionen også sårbar for konjunkturer i dette markedet. Nå er næringen i en nedgangsfase og det vil få konsekvenser for landsdelen. Høy tilgjengelighet av olje på verdensmarkedet har ført til en så lav oljepris at mange nye prosjekter er utsatt eller kansellert. Lav oljepris får store konsekvenser. En lang rekke større oljeog gassprosjekter tilsvarende 20 milliarder fat olje er satt på vent inntil feltutbyggingen blir mer lønnsomt. Dette rammer særlig teknologibedriftene på Sørlandet. Det forventes en fortsatt nedgang i næringen. Både omsetning og antall arbeidsplasser vil reduseres i løpet av 2015 og 2016. Per september 2015 er det varslet 1100 oppsigelser som vil effektueres innen utgangen av 2015. Ringvirkningene av nedgangen vil ramme underleverandører i flere bransjer. 28 Figur 27: Konjunkturbarometer for Sør- og Vestlandet, Sparebank1, SR-Bank 9/2015. Næringen må omstille seg, og nedgangen forventes å føre til økt arbeidsledighet i Kristiansand og regionen. Etterspurt kompetanse og faglærte arbeidere har de siste årene blitt trukket fra andre bransjer til bedre betalte jobber innenfor oljeteknologien. Med større ledighet i regionen som følge av nedgang i oljenæringen får andre bransjer enklere tilgang til god og relevant kompetanse. Det er grunn til å tro at de første som går av de fast ansatte er ufaglærte men etter hvert vil også ansatte med høyere utdanning få oppsigelser. Det er en utfordring å beholde kompetent arbeidskraft i regionen. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er viktige konkurransefaktorer for norsk næringsliv. Og kan være avgjørende for omstilling i eksisterende næringer eller som grunnlag for nye næringer (St.meld.nr 7 20014). Samlet sett er likevel nivået på industrisysselsetting vesentlig høyere på Agder enn i landet for øvrig. Agder er en sterk industriregion, men svakere i kunnskapsservice (kunnskapstunge servicebedrifter)(UiA Ris-Center, Utfordringer for Agder 2015). 3.2.3 Nyskaping/entreprenørskap/innovasjon Kristiansandsregionen har i mange år ligget blant topp 10 regioner i NHOs Nærings NM med tanke på nyetableringer. Denne måler blant annet etableringsfrekvens og antall nye foretak. I de siste årene har imidlertid regionen falt en del ned på statistikken og er nå blant de middels gode. I samme NHOmåling under kategorien vekst i næringslivet kommer Kristiansandsregionen ut blant de dårligste sammen med blant annet Arendalsregionen. Dette er bekymringsverdig og viser at det er nødvending med et sterkere fokus på tiltak som kan forbedre innovasjonsarbeidet i regionen. 3.3 Utdanning og forskning Kristiansand konkurrerer med de andre og større byregionene om å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft og skape vekst. Forskning viser at byregioner med høy verdiskaping og høy lønn gir attraktivitet. Kommunen må samarbeide med relevante aktører for å tiltrekke og beholde talenter og viktig kompetanse i regionen. Det er en utfordring i regionen å kunne tilby attraktive jobber for begge i et parforhold. Befolkningen på Agder og i Kristiansand har et lavere utdanningsnivå sammenliknet med andre byer. Tabellen under viser at flertallet i byen har videregående skole som sin høyeste utdannelse, mens andelen med lang universitets- og høyskoleutdannelse er relativt lav. 29 45 40 35 30 5 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 10 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 15 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 20 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 25 Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 0 Figur 28: Utdanningsnivå i kommunen i prosent 2014, SSB Tabell: 09429. Kun 35,9 % av sysselsatte i Kristiansand har høyere utdanning (lang og kort). Formell utdannelse er en viktig faktor i samfunnsutviklingen og har stor betydning for økonomisk utvikling og omstillingsevne. Siden Kristiansand fikk universitet i 2007 har antallet studenter økt fra 5700 studenter og 540 ansatte til ca. 11 000 studenter og 1000 ansatte. Til tross for dette dekker Agders egen utdanningskapasitet kun 80 % av det som er Agders naturlige behov (Utfordringer for Agder 2015). Dette viser at regionen må tiltrekke seg arbeidskraft med høyere utdannelse for å få den kompetansen som trengs. I tillegg til å tiltrekke seg arbeidskraft med høyere utdannelse er det viktig å beholde den kompetansen som eventuelt blir frigitt i forbindelse med nedgangen i oljenæringen. Norge og Agder er sårbare for svingninger i det globale markedet. For å få til en bærekraftig utvikling, må Agder være i stand til å utvikle og ta i bruk ny og aktuell kunnskap. 90 prosent av forskningsmidlene i Norge går til Oslo, Bergen og Trondheim (Sørlandsutvalget 2013). Agderfylkene stod for til sammen 2,4 prosent av landets samlede FoU-aktivitet i 2012. For næringslivet er denne andelen noe høyere, mens den er lavere for universitets- og høgskolesektoren (U&H) og instituttsektoren. Det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet på Agder skjer i Kristiansandsområdet. Totalt sett ligger imidlertid FoU-aktiviteten i næringslivet betydelig under det en skulle forvente ut fra næringsstruktur. Det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet foregår innenfor metallvare- og maskinindustrien. Regionens leverandørindustri driver kontinuerlig produktutvikling, noe som ofte ikke avspeiles i statistikken på grunn av systematisk underrapportering. Figur 29: Forskning, utvikling og innovasjon i Agder. Kilde: FoU-strategi på Agder 2014. ¹ FoU-utgifter i næringslivet per sysselsatt i næringslivet. ² Andel tilsagn fra Innovasjon Norge med innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå. ³ 2011. Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012 Figur 28 over viser Agderfylkenes profil på åtte utvalgte FoU- og innovasjonsindikatorer sammenlignet med profilen for Norge. Indikatorene "FoU-utgifter totalt per innbygger" og "FoU som andel av fylkets 30 bruttoprodukt" gir et uttrykk for det samlede omfanget av FoU-aktivitet i fylket. Beskrivelsen må sees i lys av strukturen av næringslivet og i forskningsinstitusjonene i fylket. Indikatoren «FoU-utgifter i UoHsektoren per innbygger» gir høye tall i fylker med mange læresteder, mens fylker med en lite utbygget sektor vil skåre lavt. Tilsvarende vil strukturen i næringslivet ha stor betydning for indikatoren «FoUintensitet i næringslivet». Agder har ett universitet og flere regionale avdelinger av nasjonale forskningsinstitutt (NIVA, Havforskningsinstituttet og Bioforsk). De regionale avdelingenes FoUaktivitet blir imidlertid rapportert inn under hovedkontorets aktiviteter. Dette gjelder også for deler av FoU-aktivitetene til bedrifter i Agder som er del av et nasjonalt/internasjonalt konsern. I perioden 2001–2012 har det vært en realnedgang på omlag 9 prosent i den samlede FoU-aktiviteten i Agder, og Agder er blant fylkene som har den største tilbakegangen i perioden. Tilbakegangen skyldes at det har vært en betydelig nedtrapping av FoU-aktiviteten i næringslivet, blant annet innenfor IKT-næringen tidlig på 2000-tallet. På den annen side har det vært en meget sterk vekst i universitetsog høgskolesektoren med godt over dobling i realvekst, mens det i instituttsektoren har skjedd nesten en firdobling. Men siden disse to sektorene i utgangspunktet har vesentlig mindre FoU-aktivitet enn næringslivet, har denne veksten ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for nedgangen i næringslivet (FoU-strategi på Agder 2014). 3.4 Attraktiv by Å utvikle en attraktiv by som også er med å styrke regionen, handler ikke bare om å tilrettelegge for verdiskaping. Byen må også ha kvaliteter som gode velferd, gode oppvekstsvilkår og kulturtilbud, gode forbindelser til andre byer og arbeidsmarkeder og legge til rette fysiske rammevilkår for å utvikle en attraktiv studieby, og utdanningsinstitusjonene må kunne tilby relevante utdanningstilbud. Universitetet i Agder er viktig for byens attraktivitet. Søkningen til UiA er fortsatt god, med en betydelig økning i førsteprioritetssøkere gjennom Samordna opptak og søkere til studiene i lokalopptaket i 2014. Studentsamskipnaden og studentorganisasjonene har utviklet studie- og studentmiljøet i Agder i positiv retning. Studiene ved UiA har fått et godt omdømme, etter hvert også utenfor Agder. ( Studentundersøkelsen) Kommunen og universitetet har en felles visjon om å utvikle Kristiansand fra by med universitet til en universitetsby og at universitetskulturen skal smitte av på byen slik at det oppstår subkulturer og etableres arenaer for alternative miljøer. Strategiske byplangrep for å utvikle byen og styrke Kristiansands urbane kvaliteter og Kvadraturen i denne retningen, er et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig fokus og god samordning på tvers av enheter og sektorer og i tett dialog med andre aktører. Viktigste byplanutfordring fremover er å få utviklet aksen mellom campus og Kvadraturen/Lund torg i tråd med vedtatte strategier. Rollen som kultursentrum i landsdelen gir Kristiansand særlige utfordringer på kulturfeltet. En rekke større, viktige institusjoner trenger forutsigbar medfinansiering fra vertskommunen. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet er en suksess som har løftet byens kulturtilbud til et nytt nivå. Det er fortsatt behov for å styrke Kvadraturen som kulturarena, og det store potensialet på Odderøya kan utvikles i betydelig grad. Kulturaksen fra Kunstmuseet til Kilden og Odderøya inneholder de fleste av byens viktigste kulturinstitusjoner og -arenaer. Vedtaket om å plassere museumsbygg på Odderøya, og planene om å ta i bruk siloen til kunstformål, kan gjøre nordenden av øya til et helt unikt område med en samling av tilbud innen kunst, kultur og historie som få andre byer kan vise maken til. Kristiansand folkebibliotek har allerede tatt rollen som en uavhengig debattarena, og det vil komme mer egnede fasiliteter som styrker denne funksjonen ytterligere. Realisering av Domkirkekjelleren som kulturarena vil også bidra til at området får betydelig økt attraktivitet. Festivaler og større arrangementer har en viktig betydning som visningsarena for lokale aktører. Samtidig er de en arena for frivillig innsats som bidrar til tilhørighet, samhold og eierskap blant store grupper av befolkningen. Slike store kulturarrangementer skaper også liv i byen og trekker besøkende til Kvadraturen, med tilhørende omsetningsøkning for handelsstand, restaurantbransje og hoteller. Kommunen har de siste årene profesjonalisert egen rolle som medspiller og tilrettelegger for arrangører, men det er fortsatt store muligheter for enda flere og større arrangementer. Nytt kongressenter står snart ferdig i kvartal 42, og markedsføringen av Kristiansand som vertsby må 31 styrkes og samordnes. Det er også behov for at økonomiske ressurser er tilgjengelig slik at festivaler kan bruke tid på å befeste sin posisjon, og kommunal medfinansiering kan tilbys nye initiativ. En annen viktig faktor for byens attraktivitet er boligtilbudet. Den årlige og månedlige prisveksten på boliger er fortsatt lavere i Kristiansand enn for alle de andre storbyene. Prognoser for utvikling av boligpriser i de større byene viser at god arealreserve med overbud av boliger sammen med forventninger om befolkningsvekst slår positivt ut for Kristiansand. 3.5 Arbeidskraftbehov Ved å fremskrive antall sysselsatt med snitt økning sysselsatte i Knutepunktet siden år 2000 får en fram et bilde av arbeidskraftsituasjonen fremover. Kommunen har oppdatert prognosen for Kristiansand med basisår 2014, mens for de andre Knutepunktkommunene er SSB’ s 2014 4xMprognoser (middels fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring) lagt til grunn. Knutepunktet: SSB 4xM-prognose befolkning justert for historisk sysselsettingsfrekvens - fremskrivning av sysselsatte utfra arbeidssted 110000 100000 90000 Arbeidsstyrke 16-74 80000 70000 Sysselsatte 50000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 60000 Figur 30: Framskrivning av sysselsattebehov ut fra arbeidsted i Knutepunktet og arbeidsstyrkens 16-74 år. Kilde SSB, bearbeidet av Kristiansand kommune. I prognosen for Kristiansand er det lagt til grunn redusert netto innflytting. Slik sett skulle det også vært lagt inn en reduksjon i framskrivningen av sysselsettingen. På den annen side vil stadig flere eldre – med tilnærmet en dobling av omsorgstyngden frem mot 2040 – innebære betydelig økt behov for arbeidskraft. Det er umulig å forutsi dette eksakt, men manglende arbeidskraft vil på tross av konjunkturnedgang akkurat nå, utgjøre en stor utfordring, spesielt på noe lengre sikt. Når det gjelder volum er det imidlertid ingen tvil om at behovet for årsverk i pleie- og omsorgssektoren vil øke betydelig. Det vil på ingen måte kunne oppfylles uten at det utvikles ny metodikk og andre, mindre personellintensive måter å løse oppgavene på enn i dag. SSB-rapport 2014/14 (Holmøy et al., 2014) gir sammen med Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» og Stortingsmelding 12 «Perspektivmeldingen» indikasjoner på behovet for arbeidskraft i helse- og sosialsektoren framover. Disse kildene gjør at det er mulig å danne seg et bilde av hvilken effekt endringsdrivere og påvirkningsfaktorer vil ha på tjenestebehov og rekrutteringsmuligheter. Graden av familieomsorg, omtalt i kapittel 3.1.2 vil påvirke behovet for årsverk ganske betydelig Figur 31 nedenfor illustrerer estimert utvikling i behov for antall årsverk til pleie- og omsorgstjenester frem mot 2060. De to grafene viser utviklingen forutsatt henholdsvis konstant eller proporsjonal familieomsorg (Estimatene er basert på den nasjonale prosentvise veksten i familieomsorg som er vist i figur 22) Utgangspunktet for estimatene er KOSTRA-tall for 2010. Kristiansand hadde i 2010 1 948 årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten. Forutsatt en proporsjonal familieomsorg og alt annet uendret, viser estimatet et behov tilsvarende ca. 2 700 årsverk i 2030 og 3 400 årsverk i 2040. Hvis 32 man legger til grunn konstant familieomsorg, vil imidlertid behovet for årsverk endre seg til om lag 3 300 i 2030 og 4 500 i 2040. 250% 200% 150% Proporsjonal familieomsorg Konstant familieomsorg 100% 50% 0% 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Figur 31: Prognostisert prosentvis økning i behov for årsverk innen pleie- og omsorgstjenesten for hele landet frem til 2060. To alternativer. Kilde: SSB 2014/14. Siden store endringer i befolkningssammensetning er et globalt fenomen medfører dette at behovet for helsepersonell vil øke i alle land. En del av bemanningsutfordringene i norsk helsevesen er til nå løst ved å importere fagutdannet helsepersonell. Mange av disse kommer fra Norges naboland, men det er også mange som kommer fra land med langt dårligere helsesystemer og større utfordringer knyttet til demografiske endringer enn Norge. For å begrense «hjerneflukt» og tapping av sårt tiltrengt helsefaglig kompetanse er det i WHO-regi opprettet «WHO Global Code of Practice on the International Recruitment of Health Personnel», som offentlige og private helseaktører er etisk forpliktet til å følge (Prop. 1 (2006-2007)) Rekrutteringsstrategier må forholde seg til dette. 33 4. FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Dette kapittelet viser forhold av betydning for Kristiansands folkehelsestatus pr september 2015. Det er stor sammenheng mellom levekår og folkehelsestatus. En stor del av kommunens innbyggere har gode levekår og Kristiansand har generelt god folkehelse. Kommunens levekår er i mange tilfeller som i regionen ellers, og i de fleste tilfeller ligger kommunen godt an sammenlignet med landsgjennomsnittet. På en del områder har Kristiansand kommune levekårsutfordringer som gjenspeiler problematikk som er felles for større norske byer. På andre områder gjenspeiler situasjonen regionale utfordringer. I dette kapittelet kommenteres levekårsindikatorene - negative og positive - som er særlig viktig å følge i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det kommunale utfordringsbildet innen folkehelse er begrenset av en beskjeden tilgang på kvalitetsmessig gode data på kommunalt nivå. Der det har vært mulig fremstilles data på kommunenivå og for et så bredt utsnitt av befolkingen som mulig. For noen områder fremstilles data bare for en utvalgt befolkningsgruppe, f.eks. ungdom. Folkehelse defineres som: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid: er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseloven stiller krav til kommunen om å drive et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Denne loven er sammen med helse- og omsorgstjenestelovens forebyggingsbestemmelser de rettslige virkemidlene for å nå samhandlingsreformens mål om å fremme folkehelse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir samfunnet som helhet, grupper og enkeltindivider muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over liv og levekår. Folkehelseloven forplikter kommunen til å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og kommunene skal fastsette overordnede mål og tiltak som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står ovenfor. Kommunen har deretter plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene. Dette arbeidet skal igjen være kunnskapsbasert slik at en vet at igangsatte tiltak gir ønsket effekt på de forhold som må påvirkes. Som utgangspunkt for å beskrive status for folkehelse i kommunene utgir Nasjonalt folkehelseinstitutt hvert år en folkehelseprofil for kommuner og fylker. Statistikk som belyser helseforhold i befolkningen er i stor grad basert på registre for dødsårsaker og helseregistre som kartlegger sykdomstilstander. Dermed blir ikke forekomst av god helse kartlagt på tilsvarende måte. Kristiansand har i dette arbeidet valgt ut hovedindikatorer definert på kategoriene: demografi, helse, samfunnsdeltakelse, miljø og fysiske omgivelser, kompetanse og oppvekst, sosiale og økonomiske forhold, og skadeforebygging. Innen disse kategoriene arbeider kommunen med å fremskaffe data på følgende indikatorer som virker inn på folkehelsen: Demografi: Helse: Samfunnsdeltakelse: Oppvekst og Kompetanse: Sosiale og økonomiske forhold: Miljø og fysiske omgivelser: Skadeforebygging: alderssammensetning, etnisk sammensetning, kjønnssammensetning. levevaner, selvopplevd helse, forventet levealder, forbruk av helsetjenester, KMI (kroppsmasseindeks) yrkesdeltakelse, inntektsulikhet, unge utenfor. fullført videregående skole, utdanningsnivå selvopplevd trivsel i skole, omsorgsovertakelse, andel barn under fattigdomsgrensa I denne kategorien er det utviklet en felles indikator som kan beskrive et «godt bomiljø». Ulykkesstatistikk, bl.a. innen trafikk, hjemmet, arbeid, fritid, drukning, brann, fyrverkeri mm. 34 Data fremstilles og oppdateres løpende på kommunens statistikkportal. Høsten 2015 er det opprettet en analysegruppe i regi av Knutepunkt Sørlandet som tar for seg å analysere data og å se på samvariasjon mellom valgte indikatorer. 4.1 Demografi Demografiske indikatorer med betydning for folkehelsen er beskrevet i kapittel 3.1. Dette omhandler blant annet befolkningssammensetning, befolkningsvekst- og utvikling og flyttemønstre. I et folkehelseøyemed blir det særlig viktig å følge med på: forholdet mellom det økende antall eldre i pensjonsalder og de relativt færre yrkesaktive den økende andel eldre over 80 år med tilsvarende økende forekomst av sykdom og funksjonstap endringen i befolkningssammensetningen med flere innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk De demografiske mål er dessuten viktig grunnlagsinformasjon i vurdering av øvrig folkehelseinformasjon og tolkningen av denne. 4.2 Helse og levevaner Helse I den eldste delen av befolkningen forekommer ofte flere sykdommer samtidig. Kommunen mangler pålitelige tall på kommunenivå for en rekke helseforhold som er av stor betydning for den enkelte og for kommunens tjenestetilbud, som for eksempel aldersdements. Folkehelseprofilen angir forbruk av fastlege- og legevaktstjenester som indikator for noen sykdommer, men dette vurderes som utilstrekkelig til å ta stilling til reell forekomst av sykdommene i befolkningen. Med noen unntak, som for eksempel hoftebrudd, er også forbruk av sykehustjenester upresise indikatorer for sykdomsforekomst, fordi forbruket varierer mye mellom sykehusene uten at dette kan forklares av ulikheter i sykdomsforekomst i befolkningen. Demografisk framskriving av antall personer med demens i Kristiansand kommune, basert på nasjonale beregninger, viser en stor økning i forekomst av demens frem mot 2030 og 2040. Dette er det enkeltstående utviklingstrekket som vil få størst konsekvenser når det gjelder behovet for helse- og omsorgstjenester fremover. Det er foreløpig lite som tyder på gjennombrudd i forebyggende tiltak mot demens. 2 400 2 200 2 000 1 800 70-74 år 1 600 1 400 75-79 år 1 200 80-84 år 1 000 85-89 år 800 90 år + 600 Totalt 400 200 0 2014 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 32: Framskriving av antall personer med demens i Kristiansand basert på prosentfordeling ut fra nasjonale beregninger som presentert tidligere (SSBs MMMM-alternativ). 35 Antallet personer med demens vil dobles i den norske befolkningen fram til 2040 (Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse) Det finnes ikke pålitelige lokale tall på demensforekomst i Kristiansand. En gjennomgang av beboere på sykehjem i 2009 viste at opp mot 90 % av beboerne hadde en kognitiv svikt, tilsvarende demenstilstander. Dette forholdet har ikke endret seg. På landsbasis regner en med at 80 % av beboere i sykehjem har demens og at minst 10 % av de som mottar hjemmetjenester har demens (Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse) En har ikke pålitelige tall lokalt når det gjelder demensforekomst blant mottakere av hjemmetjenester. Av de ca. 70 000 som har demens i Norge i dag, anslås at ca. 33 000 bor i eget hjem. Forekomst av mange sykdommer samtidig, øker med alder. Det vil utfordre kommunen når det gjelder tverrfaglig kompetanse og utvikling av tjenestetilbud som er tilpasset økt forekomst av eldre brukere med et komplekst sykdomsbilde. Figur 33: Antall kroniske sykdommer fordelt etter aldersgrupper. Kilde: Barnett et. al, Lancet 2012. Forventet levealder i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene, og er 77,8 år for menn og 82,3 år for kvinner i 2015. Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er større i Kristiansand (6,1 år) enn i Norge (4,8 år). Dette er en indikator på at sosiale helseforskjeller i kommunen er større enn i landet som helhet. 84 82 leveår 1999-13 80 78 76 Sandnes… Bergen kvinner Tromsø… Stavanger… Trondheim… Kristiansand… Fredrikstad… Drammen… Skien kvinner Oslo kvinner Sandnes menn Tromsø menn Trondheim… Bergen menn Stavanger… Kristiansand… Oslo menn Skien menn Drammen… 72 Fredrikstad… 74 Figur 34: Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel for menn og kvinner 1999-2013 sammenlignet med de 10 største byene. 36 Selvopplevd helse og livskvalitet Kommunen har ikke opplysninger på kommunenivå om hvordan den voksne befolkningen i kommunen opplever sin egen helse og livskvalitet, men Ungdata (2014) har kartlagt dette på ungdomstrinnet. De fleste ungdommer har det bra, men særlig jenter angir misnøye med eget utseende. Figur 34: Andelen som svarer «litt fornøyd» eller «svært fornøyd» på spørsmål om hvor fornøy de er med ulike sider av livet, ungdomstrinnet 2014. Kilde: Ungdata. Livstidsforekomsten av psykiske lidelser i Norge er totalt sett mellom 30 og 50 % for begge kjønn, men det er betydelige kjønnsforskjeller i forekomst av enkeltlidelser. Mellom 10 og 20 % av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet. Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge. Alvorlig depresjon var i 2010 den nest viktigste årsaken til år levd med helsetap i verden, og angstlidelser den sjuende viktigste årsaken. Forekomst av depresjon og angstlidelser er dobbelt så høy hos kvinner som hos menn. De fleste som har slike plager, har tilbakevendende plager gjennom livet. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til å bli varig arbeidsufør tidlig i livet. Det er flere som bruker vanedannende medikamenter mot søvnforstyrrelser og angst i kommunen sammenliknet med landet som helhet. Antall brukere av medikamenter mot depresjon er stabilt og likt med fylket og landet. Det er mye vanligere at kvinner enn menn bruker medikamenter mot søvnforstyrrelser, angst og depresjon. Allerede på ungdomstrinnet er det store forskjeller mellom jenter av gutter med tanke på forekomst av depresjonssymptomer, men resultatene for Kristiansand skiller seg ikke fra resten av landet. En utdyping av dette bildet finnes i nylig framlagt Speilmelding. 37 Figur 36: Andel som angir hhv lav og høy grad av depresjonssymptomer, ungdomstrinnet 2014. Kilde: Ungdata Sammen med psykiske lidelser er lidelser i muskel- og skjelettsystemet den vanligste årsaken til sykefravær og arbeidsuførhet. Det er særlig i aldersgruppen som nærmer seg pensjonsalder at lidelser i muskel- og skjelettsystemet er årsak til arbeidsuførhet. Vi har ikke pålitelige tall for samlet forekomst av disse lidelsene på kommunenivå, kun selvrapporterte symptomer i Ungdataundersøkelsen på ungdomstrinnet. Informasjon om tidlig død (før 75 års alder) gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Selv om hjerte- og karsykdom sammen med kreft fortsatt er den vanligste dødsårsaken i kommunen og i landet ellers, er dødeligheten av hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag er fallende i aldersgruppen under 75 år. Det er lavere forekomst av tidlig død av hjerteog karsykdom i Kristiansand sammenliknet med landet som helhet. Figur 37: Andel døde av hjerte- og karsykdom 0-74 år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Det er langt flere menn enn kvinner som bruker medikamenter mot diabetes. Kristiansand har litt lavere antall brukere av slike medikamenter enn landsgjennomsnittet. Antall brukere er økende. Årsakene til dette kan være øket oppmerksomhet om diagnostikk og behandling av tilstanden, og at flere voksne har overvekt eller fedme. 38 Kreft er en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. I Kristiansand er det høyere forekomst av nye tilfeller av lungekreft enn i landet ellers. Dette har sammenheng med tidligere røykevaner i befolkningen. Kreft er vanligst i den eldste delen av befolkningen, og dødeligheten av kreft i aldersgruppen under 75 år er svakt fallende. Fordi andelen av den eldste delen av befolkningen vil øke vil det likevel bli stadig flere som får kreftsykdom. Figur 38: Nye tilfeller av lungekreft, 10 års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Figur 39: Dødelighet av kreftsykdom 0-74 år alders- og kjønnsstandardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikk. For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket. Et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil gi smitte i befolkningen, slik at også uvaksinerte blir beskyttet. Kommunen har stabilt høy vaksinasjonsdekning. 39 Levevaner På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler i nasjonale registre. I Folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte gi informasjon om levevaner i befolkningen. Røyking er en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg får mange sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Dagligrøykere dør i snitt 10 år tidligere enn ikke-røykere. 25 % av dagligrøykerne dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne overtar snus noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. For voksne har kommunen bare opplysninger om andel kvinner som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger. Figur 40: Andel røykere ungdomstrinnet 2014. Kilde: Ungdata Kommunen har svært lite kunnskap om befolkningens kostholdsvaner på kommunenivå. Kunnskap om befolkningens måltidsrytme, måltidssammensetning og sosial ramme for måltidene i alle livsfaser vil kunne gi verdifull informasjon om muligheten til å fremme helse, læring og trivsel - og forebygge sykdom. Det finnes egenrapporterte data fra ungdomstrinnet for måltidsvaner. 40 Figur 40: Andel som hver dag spiser frokost, lunsj og middag. Ungdomstrinnet, 2014. Kilde: Ungdata Kommunen har heller ikke gode, lokale data for i hvilken grad befolkningen er fysisk aktiv, det er store feilkilder ved selvrapporterte data. Hos barn er gutter i mer aktivitet enn jenter. Objektivt målt fysisk aktivitetsnivå viser fall i aktivitet fra 6 år til tidlig voksen alder. Nasjonale tall viser at objektivt målt fysisk aktivitet er høyere hos kvinner enn menn, men i aldersgruppen 20–64 år er det bare 35 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene som oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen 20–69 år, men synker etter dette. Kommunen har ikke gode data for fysisk aktivitet på kommunenivå, men på ungdomstrinnet angir de fleste elevene selv at de er i regelmessig fysisk aktivitet. Årsakene til overvekt er sammensatte, men har blant annet sammenheng med arv, kosthold og aktivitetsvaner. I Norge har ett av seks barn overvekt eller fedme, én av fem voksne har fedme og langt flere har overvekt. Disse tilstandene øker risikoen for diabetes type 2 og en rekke andre kroniske sykdommer. Overvekt og fedme har økt i befolkningen de siste tiårene, men det er tegn til at utviklingen har flatet ut hos barn. Det finnes ikke gode, oppdaterte tall for forekomst av overvekt og fedme i kommunen. For voksne finnes kun tall for andelen menn på sesjon med overvekt eller fedme i prosent av alle menn som møter på sesjon fram til 2009. Da var andelen med overvekt eller fedme på 22,4 %, i landet som helhet 25,5 %. Skolehelsetjenesten registrerer høyde og vekt ved skolestart og i 3. og 8. klasse, men det er ikke ennå lagt til rette for å hente ut oversikt over forekomst av overvekt eller fedme på kommunenivå. Alkoholforbruket i Norge har øket med 40 % de siste 20 årene. Alkohol er i tillegg til nikotin i særklasse det vanligste rusmiddelet. Tilgangen til alkohol er den viktigste faktoren som kan bidra til å regulere forbruk og dermed også skadevirkninger av misbruk. Ved norske somatiske sykehus er 15-20 % av innleggelsene rusrelaterte. Alkoholinntak kan påvirke effekten av mange legemidler som er i vanlig bruk i store deler av den eldre befolkningen. Det er en tendens til at ungdom bruker mindre alkohol enn tidligere og at eldre bruker mer enn tidligere. Tall fra Ungdata-undersøkelsen bekrefter tidligere rapporter fra Rusvaneundersøkelsen om at bare en liten del av ungdom jevnlig bruker alkohol. Kommunen har ikke lokale tall for den øvrige delen av befolkningen. 41 Figur 42: Andel som drikker alkohol, ungdomstrinnet 2014. Kilde: Ungdata Narkotikamarkedet er internasjonalt, økonomien er svært omfattende og nært forbundet med voldskriminalitet. Cannabis er det vanligste av illegale rusmidler. Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner, og kan utløse psykoser hos disponerte personer. I Danmark er det vist at halvparten av de som ikke gjennomfører videregående skole bruker cannabis. I Kristiansand er det en nedgang i andel unge som angir å bruke eller ha brukt cannabis. Kommunen har ikke data på kommunenivå for bruk av cannabis for voksne og eldre ungdommer. 4 % av elevene på 10. trinn har prøvd cannabis siste 12 mnd. Figur 43: Andel som har gjort dette siste 12 mnd., ungdomstrinnet 2014. Kilde Ungdata. 42 4.3 Samfunnsdeltagelse Figur 43 under viser at Kristiansand scorer dårligere enn landsgjennomsnittet på flere sentrale levekårsindikatorer. Her kommenteres noen av de indikatorene som er særlig viktig å følge i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, med tanke å utjevne sosial ulikhet i helse. Fullført utdanning vgs eller mer 30 - 39 år 2013 Frafall videregående skole (vgs) 1,5 Lavinntekt EU60 0-17 år 1,0 Dødelighet 0-74 år, per 100 000 innbygger Uføretrygdede 18-44 år 0,5 Sosialhjelpsmottakere 2566 år Uføretrygdede 45-66 år Sosialhjelpsmottakere 1824 år Kristiansand Norge Figur 44: Forholdet mellom Kristiansand kommune og Norge på utvalgte indikatorer som har betydning for sosial ulikhet i helse. EU 60: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Gjennomført utdanning er en sentral faktor ikke bare for helse, men som inngang til yrkesdeltakelse, god inntektssikring som igjen gir mulighet for trygge boforhold osv. Muligheten for deltakelse i samfunnet, påvirkning og valg i eget liv fordeler seg ikke likt i en befolkning. Sosiale ulikheter følger mønstre: De som har høyere sosioøkonomisk posisjon lever lengre og er friskere enn de som har færre ressurser. Dødelighetsforskjellene er eksempelvis mye større mellom de nederste inntektsgruppene enn mellom de lengre opp. En relativt liten forbedring av inntekten ser dermed ut til å kunne ha stor betydning for helsen i de nedre inntektslagene (Dahl, 2014). 4.3.1 Arbeidsledige Antall arbeidsledige er en sentral indikator når sysselsettingen i kommunen måles, men er også en viktig faktor i et folkehelseperspektiv. Lav tilknytning til arbeidslivet gjør mennesker mer utsatt for levekårsproblemer. Figur 45: Årsgjennomsnitt antall ledige i Kristiansand 1988 -2014. Kilde SSB/Kristiansand kommune. 43 Med et langt tidsperspektiv – 26 år – går ledigheten i bølger. Siden 2008 og ytterligere fra 2012, har arbeidsledigheten økt, og økningen har vært høy det siste året. Det forventes at ledigheten fortsetter å øke gjennom 2015 og inn i 2016 som følge av nedgangen oljenæringen. Konjunkturskiftet har antagelig medført en del friksjons-ledighet, dvs. ledighet som følge av behov for omstilling. 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Figur 46: Antall helt ledige i prosent av arbeidsstyrken august 2015 sammenlignet med de 10 største byene. Kilde ASSS. En annet viktig kunnskapskilde til befolkningens sysselsettingsgrad er hvor stor andel som faktisk er sysselsatt. Andelen sysselsatte 72,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 ASSS 69,7 % 69,9 % 69,6 % 69,6 % 69,6 % Kristiansand 68,2 % 67,9 % 67,2 % 67,1 % 67,0 % Drammen 66,6 % 66,7 % 65,8 % 65,5 % 65,6 % Fredrikstad 64,1 % 63,9 % 63,6 % 63,0 % 62,7 % Figur 47: Utvikling av sysselsettingsandel i ASSS-kommunene alder 15-74 år. Kilde ASSS. Både Kristiansand, Drammen og Fredrikstad ligger lavere enn ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) -snittet i andelen sysselsatte av befolkningen 15-74 år. Trenden er at Kristiansand og Fredrikstad har den mest fallende sysselsettingsandelen. I gjennomsnitt for ASSS – kommunene falt sysselsettingsgraden med 0,1 prosentpoeng fra 69,7 % til 69,6 %. I Kristiansand falt sysselsettingsandelen med 1,2 prosentpoeng fra 68,2 % til 67 %. Dette viser at andelen sysselsatte i Kristiansand har en sterkere nedgang enn i ASSS-kommunene samlet sett. 44 Innvandrernes sysselsettingsgrad er interessant, bl.a. i et integreringsperspektiv. Kristiansand har fått en forverret situasjon sammenlignet med andre kommuner når det gjelder sysselsettingsandelen blant innvandrere. Noe av årsaken til dette kan være at Kristiansand har en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land. Andel sysselsatte, alle innvandrere 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % 50,0 % 48,0 % 46,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 ASSS 60,9 % 62,2 % 62,4 % 63,0 % 63,4 % Kristiansand 60,1 % 59,9 % 59,6 % 58,9 % 58,6 % Fredrikstad 53,0 % 54,9 % 55,5 % 54,7 % 55,2 % Drammen 56,8 % 58,3 % 57,6 % 58,0 % 58,8 % Figur 48: Utviklingen i sysselsettingsandelen blant innvandrerbefolkningen i alderen 15-74 år. Figur 49: Utvikling av sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrer i prosent fra 2001-2014. Kilde SSB, bearbeidet av Kristiansand kommune. Det er et markant skille mellom «vestlige» (gruppe 1) og «ikke-vestlige» (gruppe 2) innvandrere. Kristiansand 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Alle innvandrere 60,1 % 59,9 % 59,6 % 58,9 % 58,6 % -1,5 Gruppe 1 69,7 % 69,9 % 70,3 % 70,4 % 71,0 % 1,3 Gruppe 2 55,2 % 54,7 % 53,9 % 52,5 % 51,5 % -3,7 45 Sysselsettingsgraden har gått noe ned for den ikke-vestlige gruppen. Dette er en utfordring. Generelt er det lavere deltakelse i arbeidslivet blant mennesker som har innvandret til Norge, spesielt fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, eller Oseania utenom Australia og New Zealand, enn for mennesker som er født i Norge. Dette gjelder sannsynligvis også for Kristiansand. Det må også antas at den lave deltakelsen i arbeidslivet har innvirkning på innvandreres levekår. 60,0 % 55,0 % Aksetittel 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 ASSS 53,9 % 54,5 % 54,6 % 55,0 % 55,6 % Kristiansand 55,2 % 54,7 % 53,9 % 52,5 % 51,5 % Fredrikstad 44,0 % 44,4 % 45,2 % 44,2 % 45,8 % Drammen 51,1 % 51,6 % 50,9 % 51,1 % 52,1 % Figur 50: Utviklingen i sysselsettingsandelen på blant ikke-vestlige innvandrere sammenlignet med ASSS-snittet og Fredrikstad og Drammen. Kilde ASSS. Fra å ha en høyere sysselsetting i gruppen ikke-vestlige innvandrere enn ASSS-snittet, har andelen falt en del under snittet de siste årene. Sysselsettingsprosenten i Kristiansand har gått noe ned for menn de siste årene, men svakt økende for kvinner. Ledighetsbildet viser nå at andel menn har økt det siste halve året. I motsetning til «normalen» som er om lag 52 % ledige menn og 48 % kvinner, så har en nå en fordeling på 60 % menn og 40 % kvinner. Denne utvikling har i første rekke sin forklaring i nedgangen i oljerelatert virksomhet som representerer en mannsdominert bransje. Det er også her vi finner mye av forklaringen på den økte ledigheten. Det finnes også noe økt ledighet blant de unge. Figur 51: Sysselsettingsprosent etter kjønn 2000 – 2014. Kilde SSS, Kristiansand kommune. 46 4.3.2 Inntektsulikheter Utfordringer på sosialhjelp Som figuren nedenfor viser har veksten i antall sosialhjelpsmottakere vært sterk i perioden 2012 til 2014. Antall mottakere har økt med 683 personer fra 2012 til 2014, noe som utgjør 37 % vekst. Nettoutgiftene har økt med omlag 30 millioner kroner i samme periode og vokser omtrent i takt med mottakerantallet. I 2015 har veksten stoppet opp og har stabilisert seg på samme nivå som siste halvdel av 2014. 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 Totalt 2010 18-24 år 2011 2012 25-66 år 2013 2014 Figur 52: Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere, etter aldersgrupper, 2006-2014 Et interessant mål er å se på hvor stor andel sosialhjelpsmottakere det er i forhold til innbyggertall 18-66 år. For ASSS samlet sett øker andelen på sosialhjelp fra 3,5 til 3,8. i perioden 2012-2014. Kristiansand har den største økningen i andel av befolkningen som mottar sosialhjelp i perioden. Andel soshj. mottakere av innb. 18-66 år 6 5 4 3 2 1 0 2012 FRE 4,6 BÆR 2,9 OSL 4,0 DRA 4,5 KRI 3,4 SAN 2,8 STA 3,4 BER 3,8 TRD 3,2 TRØ 2,7 Snitt 3,5 2013 5,0 2,7 4,0 4,9 3,9 2,9 3,6 3,7 3,4 3,1 3,7 2014 4,6 2,6 4,4 4,5 4,5 3,3 3,7 3,7 3,8 3,3 3,8 Figur 53: Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen 18-66 år. Prosent. 2012-2014. Kristiansand er blant byene med høyest andel av befolkningen som mottakere av sosialhjelp, med 4,5 prosent. Kristiansand har også den sterkeste veksten i sosialhjelpsmottakere når en justerer for behov i befolkningen. 47 Ressursbruken innenfor samlede sosial tjenester er ikke spesielt høy for Kristiansand. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på hele sosialtjenesten i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at der er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kristiansand kommune ligger på gjennomsnittet for de 10 største kommunene i landet når det gjelder ressursbruken innenfor samlede sosial tjenester (ASSS-kommunene) 1,4 Ressursbruksindikator 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kristiansan Sandnes d 1 0,942 Fredrikstad Bærum Oslo Drammen 2014 0,819 0,947 1,033 0,825 2013 0,953 0,983 1,007 0,877 0,953 0,894 2012 0,933 1,035 0,99 0,896 0,976 0,872 Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 1,139 1,103 1,157 1,036 1,116 1,108 1,139 0,969 1,036 1,12 1,158 0,983 Figur 54: Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner 2012-2014. Kristiansand har den høyeste andelen ungdommer på sosialhjelp i 2014 av sammenlikningskommunene. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Andel soshj. mottakere 18-24 år av innb. 18-24 år 2012 FRE 6,7 BÆR 3,3 OSL 3,9 DRA 7,0 KRI 6,9 SAN 5,5 STA 5,7 BER 4,7 TRD 4,3 TRØ 4,8 Snitt 5,3 2013 8,0 3,5 3,8 7,7 7,1 5,3 5,7 4,7 4,7 5,6 5,6 2014 6,9 3,3 4,5 6,3 7,3 6,1 6,0 4,8 5,6 5,8 5,7 Figur 55: Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år av innbyggere i alderen 18-24 år. Prosent. 2012-2014. For ungdom er det supplerende sosialhjelp som øker mest. Ungdommen får i større grad supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i 2012. Dette er en positiv utvikling med tanke på at forholdsvis flere har tilknytning til inntektsgivende aktivitet. Allerede i alderen 21-25 år har mellom 70 % og 80 % av mottakerne en sosialhjelpshistorikk. Sosialhjelpsanalysen viser at andelen helt nye brukere er noe redusert fra 2012 til 2014, noe som kan indikere en høyere «gjengangerproblematikk» i 2014 enn i 2012. Både arbeidsledighet og sysselsettingsandel har betydning for antallet sosialhjelpsmottakere, og kan forklare deler av veksten innenfor sosialhjelp. Det er imidlertid grunn til å tro at dette ikke forklarer 48 hele veksten, men dette er svært viktig å følge med på fremover relatert til utviklingen i ledighet i Kristiansandsregionen siste tiden. Veksten i sosialhjelpsmottakere er like høy blant mottakere som er født i Norge som blant bosatte flyktninger, mens det er lavere vekst blant andre innvandrere. Andelen av sosialhjelpsmottakere som er født i Norge utgjør 58 % av alle mottakere i perioden. Det ser ut til at det er noe økning i antallet bosatte med lang botid i Norge som mottar sosialhjelp, og at avgangen fra sosialhjelp tar noe lengre tid i 2014 enn i 2012. Tall fra Kongsgård skolesenter viser at andelen flyktninger i opplæringsspor 1 har økt i perioden. Dette er opplæringsløpet for de med svakest forutsetninger. Det indikerer noe høyere problematikk og barrierer for integrering. Få bosatte flyktninger tar ut kommunale helse -, omsorgs - og oppfølgingstjenester, noe som antageligvis er en indikasjon på underforbruk av tjenester heller enn et uttrykk for helseproblematikken for gruppen. Ved å gjøre en enkel test av en variabel (univariat regresjon) av sammenhengen mellom sysselsettingsandel og andel sosialhjelpsmottakere av den samme befolkningen (15-74 år), får en frem at sysselsettingsandelen i stor grad påvirker andelen sosialhjelpsmottakere. Analysen er basert på tall fra alle ASSS-kommunene i perioden 2010-2014. Sammenhengen er signifikant på 5 % signifikansnivå, noe som uttrykker sterk sammenheng. Andelen sosialhjelpsmottakere svinger i takt med arbeidsløsheten. 680 av 2539 sosialhjelpsmottakere har barn (i 2014) Denne gruppen øker med 45 % i perioden fra 2012-2014, en økning som er større enn for mottakergruppen samlet sett. Antall barn i husholdninger med sosialhjelp øker fra 949 til 1432 i perioden noe som er en vekst på 50 % fra 2012 til 2014. Veksten er klart sterkes i gruppen som er født i Norge. Dette er utfordrende med tanke på å bryte sosial mønstre mellom generasjoner. 4.3.3 Uføretrygdede Kristiansand (rød kurve i figuren 56 nedenfor) hadde den største hyppigheten av uføretrygdede for vel 10 år siden blant sammenlignbare byer. Nå skjer det en positiv utvikling ved at hyppigheten går markant ned, noe som skjer også i de fleste andre byer. I det siste har den igjen gått noe opp. Fredrikstad og Skien har ikke hatt samme positive utvikling, og har nå større hyppighet enn Kristiansand. Kommunen har en utfordring ved at de fleste sammenlignbare kommuner stadig har lavere hyppighet av uføre 18-44 år enn Kristiansand. Uførestrygdede 18-44år - prosent -2003-12 4,5 4 Fredrikstad Oslo 3,5 3 2,5 2 1,5 Drammen Skien Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen 1 Trondheim Tromsø Figur 56: Utviklingen av uføretrygdede 18-44 år i prosent fra 2003 -2012 sammenlignet med de ti største byenen i Norge. Kilde SSB. 49 4.3.4 Likestilling, inkludering og mangfold Likestilling omfatter både kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Hovedmålet for kommunens arbeid for likestilling er at alle, uansett kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering skal ha samme mulighet for samfunnsdeltakelse. Kommunen har behov for at alle innbyggerne kan bidra til utvikling av byen. Som største by i regionen vil Kristiansand være en foregangskommune når det gjelder likestilling, inkludering og mangfold. (Bystyret25.3 2015: «Det er mennesker det handler om! Strategi for likestilling, inkludering og mangfold i Kristiansand 20152022»). I likestillingsarbeidet som helhet er muligheten for samfunnsdeltakelse for alle grupper sentralt, både fordi det er nødvendig for at demokratiet skal fungere og fordi det er rettferdig. Folkehelsestrategier som å styrke verdier som gir enkeltindivider og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og egen situasjon er også sentrale i likestillingsarbeidet. Regionen og kommunen er preget av et kjønnsdelt, og etnisk delt, arbeidsmarked der kvinner og innvandrere dominerer i det offentlige og i barnehage, - grunnskole- og omsorgssektoren mens menn, med etnisk norsk opprinnelse, dominerer i tekniske yrker, toppledelse og privat sektor. Målene om rekruttering av medarbeidere med funksjonsnedsettelse er ikke nådd. For å bedre balansen i yrkeslivet er det viktig å jobbe målrettet, systematisk og langsiktig. Det er særlig viktig å jobbe med bevisstgjøring blant unge når det gjelder å oppmuntre dem til å ta yrkes- og framtidsvalg som baserer seg på deres egne interesser og anlegg uavhengig av annen bakgrunn. Likestilling mellom kjønnene Kvinner har generelt lavere tilknytning enn menn til arbeidslivet. ( kapittel 4.3.1 arbeidsledige) Kristiansand og Sørlandet spesielt store utfordringer når det gjelder kvinners deltidsarbeid og tilknytning til arbeidslivet, og tilknytningen i Kristiansand er lavere enn i de andre storbyene. Arbeidslivet og utdanningsvalgene bærer preg av tradisjonelle kjønnsroller. Færre kvinner enn menn er i lønnet arbeid, de velger oftere yrker med lavere lønnsnivå og jobber mer deltid enn menn. Alle disse faktorene fører til at kvinner har lavere inntekt enn menn, og dette virker inn på levekårene. Figur 57: Sysselsatte per 4.kvartal bosted Kristiansand, etter kjønn og næring. Kilde SSB (SN2007). 50 Statistisk sentralbyrå (SSB) har en årlig indeks der kommunene sammenliknes i forhold til utvalgte indikatorer. Dermed kan man følge med på utviklingen fra år til år på disse indikatorene, og sammenlikne seg med andre kommuner. Figur 58: Indeks for kjønnslikestilling. Sammenligning av score mellom Kristiansand og større byer i 2013. Kilde SSB. Siden Kristiansand er den største byen i regionen, er det interessant å sammenlikne resultatene på indeksen med de andre storbyene. Kristiansand befinner seg, når det gjelder de fleste indikatorene, blant byene med lavest skår. Byen peker seg negativt ut når det gjelder deltidsarbeid og kvinnelige representanter i bystyret, men også når det gjelder utdanningsprosent i videregående skole, kvinnelige ledere og kjønnsbalansert næringsstruktur. Dette til tross for at det de siste årene har vært arbeidet målrettet for bedre resultater når det gjelder flere av utfordringene indeksen peker på, spesielt den utstrakte bruken av deltidsarbeid, de kjønnsdelte utdanningsvalgene og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette kan tyde på at ting tar tid, og at innsatsen må intensiveres. Indeksen endrer seg i tråd med resultater fra alle kommunene, og det er krevende for en kommune å oppnå høyere skår siden alle kommunene i hovedsak har de samme utfordringene og gjør en innsats for å forbedre seg. Når det gjelder utviklingen for Kristiansand by, viser sammenstillingen nedenfor (figur 59) at det ikke er skjedd store endringer i løpet av de to siste årene. Den viser en liten framgang når det gjelder deltidsarbeid. Dette er også en utfordring det har vært jobbet målrettet med i flere år, og sammenliknet med de andre storbyene ligger Kristiansand helt på bunnen her. Når det gjelder kommunestyre, ble kvinneandelen økt ved siste kommunevalg, slik at det blir spennende å se om denne bedringen er markant nok til å gjøre utslag på indeksen. 51 Figur 59: Kristiansands score på likestillingsindeksene 2012-2013. Kilde SSB. Sammenlignet med nabokommunene i Knutepunkt Sørlandet kommer Kristiansand rimelig godt ut. Med unntak av uttak av fedrekvoten og andel kvinner i kommunestyret har Kristiansand høyere skår enn de andre kommunene: Figur 60: Kommunene i Knutepunkt Sørlandets score på likestillingsindeksene 2012-2013. Kilde SSB. Likestillingsutfordringene på Agder er størst i mindre kommuner. Som indeksen viser har Kristiansand by og Sørlandet spesielt store utfordringer når det gjelder kvinners deltidsarbeid – og tilknytning til arbeidslivet. I organisasjonen Kristiansand kommune jobbet i 2014 68 % av kvinnene og 34 % av mennene deltid dvs mindre enn 100 % stilling. Den høye graden av både ufrivillig og frivillig deltid er en utfordring, og det er nødvendig med ytterligere tilrettelegging, holdningsarbeid og samarbeid med fagorganisasjonene for å øke graden av kvinners deltakelse i yrkeslivet. Dette gjelder også innvandreres deltakelse, (se kapittel 4.3.1 og 4.3.2) og deltakelsen for mennesker med funksjonsnedsettelser. Lav tilknytning til arbeidslivet gjør mennesker mer utsatt for levekårsproblemer. Når det gjelder tjenesteproduksjonen, er et høyt antall deltidsarbeidende problematisk også av hensyn til brukere og pårørende. Dessuten er det en utfordring for samfunnet at kvinner, innvandrere og mennesker med funksjonsnedsettelser i liten grad preger arbeidsliv og samfunnsprosesser. 52 Kristiansand har gjennom mange år bosatt en høy andel flyktninger i forhold til andre kommuner. I de senere årene har en stadig større andel ikke-vestlig bakgrunn med lite skolegang. Dette er en hovedårsak til at andelen som fortsetter i videre utdanning eller kommer inn på arbeidsmarkedet etter endt introduksjonsprogram nå er redusert betydelig. Sett i lys av den høye andelen som forventes å bli bosatt i kommende år og utsiktene på arbeidsmarkedet, vil utfordringen forsterkes. Utdanningsnivå og ferdigheter har ikke bare betydning for vekst og verdiskaping, men er en viktig faktor når en skal se på muligheten for god helse. 4.4 Kompetanse 4.4.1 Høyere utdanning Andelen med grunnskole som høyeste utdanning ligger i Kristiansand på 24,3 %. Dette er litt færre enn landssnittet, men på nivå med de 10 ASSS-kommunene. Utdanningsnivå for foreldrene har stor betydning for barnas prestasjoner i grunnskolen og deres forutsetninger for å kunne fullføre videregående skole og høyere utdanning. Samtidig med at stadig færre avslutter sin utdanning med bare grunnskole, øker gruppen som fullfører høyere utdanning. På landsbasis har mer enn hver fjerde person en utdanning på universitets- og høgskolenivå, og utdanningsnivået (regnet som antall personer med universitets- eller høyskoleutdannelse) er høyest i universitetsfylkene. I følge SSB har kvinner generelt høyere utdanningsnivå enn menn i alle fylker. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det også slik at en større andel kvinner enn menn har høyere utdanning. Mens 20 prosent av kvinnene i alderen over 16 år har en høyere utdanning, gjelder dette bare for 16 prosent av mennene. Tallene er noe lavere enn for befolkningen generelt. I aldersgruppene 25-29 år og 30-39 år er andelene med høyere utdanning i Norge på henholdsvis 41 og 42 prosent, mens den for norskfødte med innvandrerforeldre er henholdsvis 37 og 38 prosent. Figur 61: Utvikling av utdannelsesnivå, videregående eller høyere, alder 30 -39 år («foreldregenerasjonen»)– 2013 sammenlignet med de større byene i Norge. Kilde SSB. Utdanningsnivået når det gjelder lang høyere utdanning i Agder og Kristiansand ligger under landsgjennomsnittet. Kristiansand er hovedsete for Universitetet i Agder, og utdanningsnivået til sysselsatte er naturlig nok høyere enn ellers i regionen. Det er imidlertid langt flere sysselsatte som har utdanning fra videregående skole som høyeste utdanning i Kristiansand (43 %), sammenlignet med de andre storbyene. Andel sysselsatte med bachelorgrad (universitets- og høyskolenivå 4år) er på nivå med de andre storbyene (29 %), mens andelen sysselsatte med mastergrad (Universitets- og høyskoleutdanning over 4 år) i Kristiansand (9 %) ligger på landsgjennomsnittet og dermed betydelig lavere enn i storbyene samlet (15 %). 53 45 40 35 30 25 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 5 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 10 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 15 Oslo kommune Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hele Landet 20 Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 0 Figur 62: sammenligning av utdannelsesnivået i de 6 største byene i Norge og landsgjennomsnittet 2014. Kilde SSB. 4.4.2 Ferdigheter i grunnskolen De faglige ferdighetene i grunnskolen i Kristiansand er bedret de siste to årene og ligger jevnt med storbyene som har tilsvarende utdanningsnivå. Fremgangen i grunnskolepoeng er tydelig og Kristiansand ligger for eksempel i 2015 høyere enn Oslo. Grunnskolepoeng har også vist seg som en viktig indikator for gjennomføring av videregående skole senere i elevens liv. Imidlertid er det potensiale for betydelig faglig forbedring. Indikatorer på blant annet trivsel og mobbing viser at de sosiale ferdighetene er på et godt nivå. FLiK-satsingen har som ett av tre effektmål å øke både det faglige og sosiale utbyttet. Språkutvikling i barnehage er også en svært viktig faktor som det satses målrettet på å forbedre. Barn og voksne med minoritetsbakgrunn kan se ut til å ha de største utfordringene med hensyn til skoleresultater og utgjør derfor en risikogruppe. Andelen voksne innvandrere uten skolegang har økt markant de siste tre årene. Statlige tilskuddsordninger til kommunens arbeid med denne gruppen er ikke tilstrekkelig til at denne gruppen tilegner seg god nok kompetanse for videre utdanning og arbeidsliv. Dette skaper ikke minst utfordringer for deres barn i møte med grunnskolen, der foreldre ikke kan bidra. Egen kvalitets- og utviklingsmelding beskriver utfordringsbildet med hensyn til ferdigheter i grunnskolen ytterligere. 4.4.3 Unge utenfor - fullført videregående skole Behovet for ufaglært arbeidskraft har lenge vært fallende og er beregnet til å være kun 16 % av arbeidsstyrken i 2030. Det er derfor viktig å øke andelen som gjennomfører videregående skole og kvalifiserer seg til arbeid. Gjennomføring i videregående skole her en avgjørende forutsetning for muligheter til videre utdanning og arbeid. Frafall i videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet og øker risikoen for uføretrygd og dårligere levekår og helse. Blant elever fra familier med lavt utdanningsnivå er andelen som faller fra høyere, sammenliknet med elever fra familier med høyt utdanningsnivå. Dette gjelder også elever som starter på høyere utdanning. Grunnskolepoeng er en viktig indikator for gjennomføringsmulighetene. I 2012 var andelen av elever og lærlinger tilhørende Kristiansand kommune som fullfører videregående skole etter 5 år på 71 %. I 2013 økte andelen til 77 %, mens den i 2014 ligger på ca. 75 %. Det er noe over andelen i fylket. Se tabell. 54 Kristiansand Vest-Agder 2007-12 71 % 71,4 % 2008-13 77 % 73,4 % 2009-14 75 % 74, % Figur 63: Andel elever som har gjennomført videregåendeskole innen en 5 års-periode. Kilde SSB, 2014. Andelen som fullfører og består VG 1 har ligget relativt stabilt på ca. 83 % de siste 4 årene. Imidlertid har siste års kull i grunnskolen (10. trinn 2013/14) en bekymringsfull tilbakegang til ca. 79 % gjennomføring. NAV erfarer at mange av de unge som er i risiko for å droppe ut av skolen har helsemessige utfordringer, ofte relatert til psykiske og sosial problemer. Funn som er gjort i forbindelse med helseog sosialsektorens sosialhjelpsanalyse utført i juni 2015 bekrefter dette. En gjennomgang av journaler til 30 ungdommer som er falt utenfor arbeid eller utdanning og som mottar sosialhjelp som hovedinntekt (6 måneder eller mer) viser at 90 % av disse ikke hadde fullført videregående skole og at mange hadde utfordringer knyttet til psykisk helse og rusproblematikk. I arbeidet med å hindre frafall fra videregående skole og sikre rask helsehjelp så tidlig som mulig for å hindre utenforskap, vil den tverrsektorielle innsatsen være viktig fremover. Fra SSB har kommunen fått data om hvordan det har gått med henholdsvis de som begynte videregående grunnkurs i oktober 2006 og 2009, fordelt på hovedstudieretning og kjønn. Det ses da på andelen som har fullført innen fem år – etter kjønn og hovedstudieretning. Figur 64: Kull oktober 2006 Fullført videregående skole etter kjønn og hovedretning. Normert tid, eller innen 5 år. Kilde SSB. 55 For 2009-kullet er det tilsvarende diagrammet slik: Figur 65: Kull oktober 2009:Fullført videregående skole etter kjønn og hovedretning. Normert tid, eller innen 5 år. Kilde SSB Disse dataene viser flere ting. Det er en markant forskjell mellom kjønnene, i det flere jenter gjennomfører videregående skole, og mellom hovedstudieretningene, høyere gjennomføringsgrad på studieforberedende enn på yrkesfag. Det er videre en markert positiv utvikling fra 2006 til 2009-kullet for jenter på yrkesfag. Guttene heger etter. Dette kan henge sammen med at guttene har mindre tilgang til relevant lærlingeplass. En naturlig målsetning blir da at denne positive utviklingen fortsetter. Et statistisk usikkerhetsmoment her er hvor mye som skyldes naturlige variasjoner. Kommunens tverrsektorielle folkehelsemål om å redusere frafall i videregående skole og at færre unge er i NAV-systemet, bør sikre et felles og tydelig fokus på denne store utfordringen. Etter hvert regner kommunen med å få en stadig mer solid tidsserie som kan si oss noe relativt sikkert om utviklingen. Den enkelte ungdomsskole har nå fått verktøy for å kunne analysere hvordan det har gått med «sine elever» i videregående skole, både med hensyn til frafall og karakterutvikling. Dette vil bli gjenstand for systematisk oppfølging på den enkelte skole og fra sentralt nivå. 4.5 Godt bomiljø 4.5.1 Støy Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Negative helsevirkninger av støy er knyttet til støy som en stressfaktor som kan påvirke atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Senere tids forskning antyder også en sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-karsykdom. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Hørselsskadelig støy er ikke bare relatert til arbeidssituasjoner, men forekommer også på fritiden. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy. De viktigste støykildene er vegtrafikk, fly, jernbane, industri og bygg og anlegg. Av disse er vegtrafikk den klart største kilden. Det er estimert over 10 000 tapte friske leveår hvert år som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser på grunn av vegtrafikkstøy i Norge. Dette tilsvarer mer enn 6 mrd. kroner i velferdstap pr. år. Stortinget har vedtatt at støyplagen skal reduseres. Støyplagen for de støyutsatte boligene i 1999 skal reduseres med 10 prosent innen 2020. I tillegg skal antall mennesker som er utsatt for støynivåer over 38 dB(A) innendørs reduseres med 30 prosent i 2020 ut fra situasjonen i 2005. Kommunen har laget støykart for støy fra veitrafikk, industri (Glencore), havn (Kongsgårdbukta), Kjevik flyplass og skytebaner. Kartet (fig. 66) er utarbeidet og oppdatert i forbindelse med revisjon av kommuneplan i 2011. Tabellen baserer seg på årlige oppdaterte data om hvor folk bor og viser hvor 56 mange som er utsatt for støy, hvor mange som bor i rød sone, og gul sone. Rød sone er definert som et område hvor det ikke er tilrådelig å anlegge ny støyfølsom bebyggelse (herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) og i gul sone kan dette vurderes sammen med avbøtende tiltak. Figur 66: Støykart med hensynssoner for støy. Kilde Kommuneplan for Kristiansand 2011-2022. Nivå Indikator i % 2010 2011 2012 2013 2014 2015 B Andel personer utsatt for støy Andel personer bosatt i rød sone Andel personer bosatt i gul sone 23,0 % 2,3 % 23,1 % 2,2 % 23,1 % 2,1 % 23,2 % 2,2 % 23,2 % 2,2 % 23,2 % 2,2 % 20,7 % 20,9 % 20,9 % 20,9 % 20,9 % 21,0 % C Figur 67: Andel personer utsatt for støy i rød og gul sone: Kilde Støykart Kristiansand kommuneplan 2011 -2022 Som en ser av tabellen over har prosentandelen av personer som er utsatt for støyplager ikke blitt redusert fra 2010 til 2015, selv om Stortinget har vedtatt at støyplagen for støyutsatte boliger og antall mennesker som er utsatt for støynivåer over 38 dB(A) innendørs skal reduseres innen 2020. Det anbefales derfor at det gjennomføres et utredningsarbeid om hvordan man kan redusere støyplager og hvilke tiltak som bør gjennomføres. 4.5.2 Forurensning i by Ved å bo i en stor by som Kristiansand vil forurensning åpenbart i varierende grad påvirke bomiljøet. Kvaliteten på lufta vi puster inn varierer blant annet med avstand til høyt trafikkerte veier og veistøv, vedfyring vinterstid, vind og vær og helt lokal topografi. Grunnen kan være forurenset fra tidligere tiders virksomheter, eller ha høyt innhold av naturlig forekommende forbindelser som forurenser. 57 Dumping av avfall og etablering av «villfyllinger» er skjemmende og kan bidra til uheldig forurensning av grunn og vann. I en tettbefolket by må avløpsvannet renses for ikke å forurense fjorden og risikere smitte. Tilstanden på avløpsledninger og dimensjonering kan være utfordrende. De fleste innbyggerne i Kristiansand er koblet mot kommunalt avløpsnett mens for enkelte bydeler der avløpsnettet ikke er utbygd, er avløpsrensing håndtert av enkelthusholdninger. Det regner stadig mer som følge av klimaendringene. I en forurenset by med tette flater ledes overvannet til sjøen, enten på overflaten eller via overvannsnettet. Kommunen mangler kunnskap om betydningen av denne avrenningen. Luft Ren luft er viktig for trivsel og helse, og generelt er luftkvaliteten i Kristiansand god. Vinterstid kan imidlertid perioder med fint og stabilt vær eller inversjon (situasjon på vinteren med stillestående, kald og skitten luft på bakkenivå under lave tåkeskyer/lokk) føre til høyere nivåer av luftforurensning, slik at noen personer kan få helseplager. Det er dokumentert at både eksponering for luftforurensning over kort og lang tid medfører økt risiko for helseskade. Eksponering over lang tid medfører størst omfang av helsebelastning for befolkningen. Dette gjelder spesielt personer med luftveislidelser eller hjerte/karsykdommer. Lokal luftforurensning har også negativ virkning på vegetasjon og økosystemer. Tiltak rettet mot luftforurensning kan også ha positive ringvirkninger på andre miljøområder. For eksempel vil tiltak som reduserer bruk av personbiler også føre til redusert støy og utslipp av klimagasser. Målinger av luftkvalitet i Kristiansand sentrum tyder på at nivåene ikke har vært så høye at dagens krav i forurensningsforskriften overskrides. Det er imidlertid et stort gap mellom nivåene som er ansett som trygg luft og grenseverdiene som fremkommer i forurensningsforskriften. Grenseverdiene vurderes derfor og gjøres gradvis strengere, og første nye og strengere grenseverdier blir sannsynligvis gjeldende allerede fra 2016. Dersom grenseverdier for luftkvalitet overskrides, må kommunen ha ressurser til å gjøre nødvendige tiltak. I Kristiansand er det etablert to målestasjoner for overvåkning av lokal luftkvalitet. Det måles nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10). Den ene er plassert i krysset Vesterveien/Vestre Strandgate, og den andre ved Stener Heyerdahls park. Målestasjonen ved Vestre Strandgate er en gatestasjon med tett trafikk. Målestasjonen ved Stener Heyerdahl parken skal gi uttrykk for den gjennomsnittlige luftkvaliteten som personer i sentrale deler av Kristiansand utsettes for (bybakgrunn). Resultater av luftkvalitetsmålinger utført ved de to målestasjonene er vist i figurene under. Figur 68: Resultater av luftkvalitetsmålinger ved de to målestasjonene i Kristiansand. Dagens grenseverdier i forurensingsloven overholdes. I henhold til forskrift, skal døgngrenseverdier for svevestøv (PM10) ikke overskrides mer enn 35 ganger i året. 58 Figur 69: Resultater av luftkvalitetsmålinger ved de to målestasjonene i Kristiansand. Grenseverdier i forurensningsforskriften overholdes. Årsgrenseverdi for NO2 i henhold til forskrift er 40 µg/m³. En viktig kilde til luftforurensning i byen er veitrafikk. En annen betydelig kilde lokalt og på bakkenivå, er vedfyring. Gamle vedovner med dårlig forbrenning fører til høye utslipp av sot og støv. Også andre kilder, som industri og utslipp fra skip, utgjør betydelig bidrag til luftforurensning. Kommunen trenger mer kunnskap for å kunne si noe mer om hvor mange mennesker som utsettes for økt risiko for helseplager relatert til luftforurensning. Det jobbes derfor med kartlegging av luftforurensing (kilder, bidrag, spredning) og utarbeidelse av luftsonekart som anbefalt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Grunn Forurenset grunn, historisk- og av nyere dato, er kartlagt i Kristiansand. Miljødirektoratet har etablert en database som samler informasjon om forurenset grunn. Kommunen har etablert et aktsomhetskart hvor det stilles krav til undersøkelser dersom det skal graves på eiendommen. Hovedhensikten med dette er å sikre at forurenset masse ikke spres, og at det blir ryddet på de mest forurensede lokalitetene. Det er utfordrende å etablere sonen med områder hvor man har mistanke om grunnforurensning på riktig nivå, fordi med mer detaljerte kartlegginger lærer man stadig mer om grunnforholdene i byen. Aktsomhetskartet ble etablert i 2005, og revideres for tredje gang i løpet av høsten 2015. Figur 70: Aktsomhetskart for grunnforurensing. Kilde Kristiansand kommune. 59 Avfall Det produseres stadig mer avfall. For 25 år side produserte en Kristiansander 170 kg avfall i året. I dag (2014) har dette økt til omlag 540 kg. Det er to hovedaspekt knyttet til avfall på avveie. Det er skjemmende når det etableres villfyllinger, og dumping av avfall kan medføre forurensning av grunn og vann. Det kan være vanskelig å avdekke hvem som er «forurenser». Det er etablert gode innsamlingsog behandlingsløsninger for husholdningsavfall i Kristiansand. Dette underbygges av en Benchmarkingsundersøkelse i regi av Avfallnorge (2014). Avfallsselskapet samlet i 2014 inn rundt 100 kg mer husholdningsavfall per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det er sannsynlig å anta at dette bidrar til å forebygge avfall på avveie. Hovedutfordringen på dette feltet handler om bevissthet rundt forbruk og forbruksendring, informasjon om ordningene som tilbys, og kanskje aller mest mobilisere innbyggere og næringsdrivende til å ta ansvar for avfallet sitt. Vannforvaltning – vannregion Agder Kristiansand er en del av vannregion Agder. Regionen har mye godt vann, men ut fra de strenge kravene som vannforskriften stiller er ca. 80 % vannforekomstene i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden 2016 – 2021. Sur nedbør er den største utfordringen i Agder. De øvrige hovedutfordringene er: krypsiv, vannkraftregulering, forurensede sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriområder og eutrofiering(økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter) av kysten. I forvaltningsplanene (Regional plan og tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 – 2021) er det gitt føringer for hvordan myndigheter skal jobbe med forbedring av vannkvalitet. Planen setter også frister for når miljømålene skal være oppnådd. Ren Kristiansandsfjord Kristiansandsfjorden var tidligere svært forurenset av miljøgifter. Mer enn 200 millioner kroner er investert for å gjøre fjorden giftfri. Resultatene fra miljøovervåkingen utført av NIVA i 2012 viser at fjorden er i bedring, men det er ennå et stykke frem til målet i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand. Til tross for utslippsreduksjoner og opprydningstiltak forurenses fjorden stadig fra kilder på land. Overvann fra vei, byområder og grunn vasker med seg eventuell forurensning direkte ut i vannet. Klimaendringer med mer og kraftigere nedbør forsterker denne effekten. Det er behov for å få kartlagt og kvantifisert betydningen av de forskjellige tilførselskildene til Kristiansandsfjorden for å få mer kunnskap og prioritere riktige tiltak. Private avløpsrenseanlegg gir forurensingsutfordringer Ikke alle innbyggerne har mulighet å koble seg på kommunal avløpsnett og må håndtere avløpsvannet sitt selv. I Kristiansand er det ca. 800 private avløpsrenseanlegg. Kommunen har liten oversikt over tilstanden på anleggene. Undersøkelser i andre kommuner viser at rundt 80 % av anleggene ikke tilfredsstiller dagens rensekrav. Tilstanden på mange private anlegg er ikke tilfredsstillende og eiere mangler ofte kunnskap. Kommunen har liten oversikt over private brønner fordi det ikke er registreringspliktig. Dårlig avløpsrensing kan forurense drikkevann. Også badeplasser, friluftsliv og generell tilstand til vannresipient blir påvirket negativt av dårlig renset avløpsvann. 4.5.3 Radon Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs er radonkonsentrasjonen lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og konsentreres i innemiljøet. Eksponering for radon i inneluften øker risikoen for å få lungekreft, men risikoen for å bli syk er liten hos mennesker som aldri har røykt. Risikoen for å bli syk er høyest for dem som aktivt røyker eller har røykt. Det er anslått at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge (Statens strålevern). Det er gjennomført en rekke radonmålinger i kommunen. Kristiansand peker seg ikke spesielt ut verken i positiv eller negativ retning i forhold til resten av landet. Det er ingen deler av kommunen vi kan ”friskmelde”, dvs. at i alle deler av kommunen er det radonforekomster som i enkelte hus kan gi høye verdier. Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse har laget et aktsomhetskart for radon som er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I Kristiansand kommune baserer kartet seg på forholdsvis få målinger. Et område kan markeres med 60 «høy aktsomhet» for radon selv om bare to av ti målinger har verdier over øvre anbefalte grenseverdi 3 (200 Bq/m ). I Kristiansand bor opp mot halvparten av befolkningen i disse områdene. Uansett må det foretas målinger i hver enkelt bolig. Kartene kan ikke brukes til å forutsi verdiene. 4.5.4 Utemiljø i boligområder Gode muligheter for å være aktiv i nærmiljøet er viktig for innbyggernes helse. Kommunen har utviklet et helhetlig system for lokalisering og utforming av arealer for lek, rekreasjon og utendørs idrett som er forankret i kommuneplanens bestemmelser. Bestemmelsene er knyttet til arealer som skal etableres med regelmessige frekvenser, og gjelder ikke for overordnet grønnstruktur og natur i nærmiljø. I kommuneplanen gis det bestemmelser om arealkvalitet, arealstørrelser og utbyggingsfrekvens, så vel som mer detaljerte bestemmelser om funksjoner og fysisk utforming, gitt i Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune. Det er også gitt bestemmelser om oppgradering av eksisterende arealer ved fortettinger eller transformasjon av utbyggingsområder. Kommunens mål er å samlokalisere flest mulig funksjoner for lek, rekreasjon og idrett, for dels å øke attraktiviteten på områdene, og dels å få mest mulig sambruk på arealet, og ikke minst, for å oppnå god areal- og driftsøkonomi. Tilrettelagte arealer for lek og aktivitet i nærmiljøene er delt inn i nærmiljøparker, kvartalslekeplasser og sandlekeplasser. Kommunen har valgt lokalisering av nærmiljøparker/kvartalslekeplasser og sandlekeplasser som viktig indikator for godt bomiljø i kommunes folkehelsearbeid. Utfordringsbildet er i hovedsak slik: En rekke boliger mangler leketilbud innenfor kommuneplanens avstandskrav, og en rekke lekeplasser er heller ikke i samsvar med kommunens normaler. Utfordring blir da å sikre tilgang til lek for flest mulig boliger gjennom reguleringsplaner for fortettinger og transformasjoner, og dette må nødvendigvis skje over tid. En rekke boligområder har samtidig betydelig overkapasitet på lekearealer, jf. at avstandskrav er endra og en i større grad sambruker lekeareal. Det er både unødvendig og kostnadskrevende med overkapasitet. Prinsippsak om lekearealer angir hvordan gradvis tilpasning til kommuneplanbestemmelsene skal skje, men det er nødvendig at en starter denne prosessen innen rimelig tid. Kommunen må etablere gode rutiner for hvordan rekkefølgekrav til oppgraderinger i eksisterende anlegg, og særlig oppgraderinger av nærmiljøparker på skoler skal håndteres. Det er viktig med medvirkning og samarbeidsrutiner som både sikrer skolen medvirkning og nødvendig innflytelse i detaljplanprosessen, samtidig som en sikrer at ny bebyggelse bidrar forholdsmessig til at grønn infrastruktur i nærmiljøet. 4.5.5 Kulturtilbud i lokalområder Det er viktig å dyktiggjøre befolkningen for kulturell deltakelse og skapende virksomhet. Det lokalt initierte kulturlivet utgjør sentrale mestringsarenaer, særlig for barn og unge. Kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer er blant hjørnesteinene i denne kulturelle grunnmuren. Forskningen viser at folks bruk av kulturtilbud har klar sammenheng med tilgjengeligheten. Samtidig er det slik at de med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. En utjevning av disse skjevhetene, og en langt bedre gjenspeiling av den internasjonale byen er sentrale utfordringer. I denne sammenheng er lokalområdenes tilbud om åpne møteplasser som fritidsklubber, øvingslokaler for ulike kulturuttrykk, idrettsanlegg, utstyrslager og ferietilbud av stor betydning. En åpen møteplass defineres som en sosial arena hvor alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår. I tillegg er tilskudd til frivillige organisasjoner av avgjørende betydning for kulturtilbudet i lokalområdene. Kristiansand har i lang tid vært i front i Norge når det gjelder kommunale kultur- og fritidstilbud for barn og unge. Anleggsdekningen er forholdsvis god, selv om enkelte lokalområder mangler anleggstyper. Den store utfordringen er imidlertid at alder og slitasje gjør viktige arenaer og bygg dårlig egnet for en videreutvikling av tilbudet. I nye utbyggingsområder er det en utfordring å ha tjenestetilbudet og arenaene klare til bruk fra og med innflyttingstidspunktet. 61 4.5.6 Flytting i boligområder Et godt bomiljø kjennetegnes bl.a. av stabilitet og variert boligtilbud. Flyttestatistikk kan si en del viktig om bydelenes stabilitet, både når det gjelder totalbefolknings botid og barnefamiliers tendens til å velge eller velge bort bydelen som oppvekststed for barna. Figur 71: Utflyttingsrate fra bolig i prosent, alle aldre i delområder. Snitt fra 1993 -2013. Kilde Kristiansand kommune. Figuren ovenfor viser at i snitt flytter litt over 25 % av innbyggerne i Kvadraturen/Eg ut av boligen. Kvadraturen/Eg er den bydelen som har størst utflytting. Det behøver ikke bety at mange kan oppleve høy livskvalitet her; godt bomiljø er tross alt bare en av flere levekårsdimensjoner. Det er mange, særlig eldre og unge voksne som finner bydelen attraktiv. Figur 72 nedenfor viser at ca. 47 % av barna 0-6 år flytter ut av boligen hvert år. Kvadraturen/Eg har stor trendutflytting av de minste barna. Dette kan være en av flere grunner til at bydelen oppfattes som lite egnet for oppvekst for barn. Figur 72: Utflyttingsrate fra bolig i prosent for barn 0-6 år i delområder. Snitt fra 1993 -2013. Kilde Kristiansand kommune. Ved å se på begge diagrammer, framkommer det at Slettheia, Grim, Lund, og Hånes er noe mer urolige enn de øvrige, både mht. totalbefolkningen og gruppen 0-6 år. Men Slettheia har blitt mye mer stabil i perioden kommunen henter snittet ifra, parallelt med etablering av mange familier med innvandrerbakgrunn, som gjerne har et annet forhold til blokk og oppvekst enn etnisk norske. Variert botilbud er også en del av et godt bomiljø. Ulike boligtyper tiltrekker seg ulike aldersgrupper, og kontakt mellom generasjonene er gunstig for oppvekst, læring og trivsel. Også når en del får behov for en enklere bolig, og samtidig har slått rot i lokalmiljøet, er det viktig at en kan skifte bolig uten å måtte bryte de bånd og det miljø en har blitt en del av. 62 Bydelene i Kristiansand er svært forskjellige med hensyn til variert boligsammensetning. Enkelte bydeler har en svært ensidig enebolig- og rekkehusstruktur, mens andre har et betydelig innslag av blokkleiligheter. Kommunen har kjørt flyttestatistikk omkring dette siden 1993, og får dermed et ganske godt grunnlag for å si noe om hvorvidt de som flytter ut av boligen finner en bolig-løsning innen samme bydel. Det ses mellom annet på innenflytting som prosent av utflytting. Figur 73: Intraflytting etter alder i utvalgte delområder som prosent av utflytting. Kilde Kristiansand kommune. Diagrammet viser at Hellemyr har svak evne til å fange opp de over 60 år som flytter ut av boligen. Mosby kommer heller ikke særlig godt ut. Tinnheia har er betydelig innslag av leiligheter, men det er bare de høyeste blokkene som har heis. Kvadraturen/Eg kommer best ut når det gjelder boligtilbud til eldre som vil flytte til bydelen, men svakest av samtlige bydeler overfor småbarnsfamilier som ønsker større bolig. Kommunen har en utfordring når det gjelder å gi voksne og eldre et dekkende boligtilbud i alle bydeler når behovet for boligforenkling inntrer, eller forberedes av den enkelte. Indeksert mot kommunesnittet (blå linje) er sammensetningen av boligtyper i f.eks. Mosby og Hellemyr slik ( rød linje): 4.5.7 Kriminalforebygging – trygghet Nasjonalt sett har det vært en markant nedgang i kriminalitet siden 2000 års skiftet.(SSBSamfunnspeilet 2011/5-6). Denne trenden gjelder også for Kristiansand. Vinningsforbrytelser står for den største nedgangen, men er fortsatt den kriminalitetsformen som utgjør flest anmeldelser med om lag 50 % av all registrert kriminalitet i Kristiansand. 63 Figur 74 Antall forbrytelser i Kristiansand 2009-2014. Kilde Agder politidistrikt. Figuren nedenfor viser at til tross for nedgang i kriminaliteten er Kristiansand byen hvor det er registrert flest anmeldelser for kriminalitet pr. 1000 innbyggere, nest etter Oslo. Figur 75: Antall anmeldte forbrytelser i Kristiansand 2007-2014 pr. 1000 innbyggere.Kilde SSB. Tabellen under spesifiserer anmeldte forbrytelser på sakstyper i Kristiansand (Agder politidistrikt): REG.ÅR ANNEN NARKOTIKA SEDELIGHET SKADEVERK UNDERSØKELSESSAKER VINNING VOLD 2009 217 1355 88 488 162 4327 2010 169 1193 76 356 148 4022 2011 211 1239 62 454 155 3410 2012 193 1115 57 372 160 3395 2013 198 1297 56 300 176 3309 2014 pr. 12.11 184 1173 69 233 130 2955 581 562 581 584 600 466 ØKONOMI TOTALSUM 205 7423 131 6657 196 6308 215 6091 178 6114 161 5371 64 Figur 76: Antall forseelser i Kristiansand 2007-2013 pr. 1000 innbyggere.Kilde SSB. Når det gjelder vold og trusler ligger hele regionen høyt sammenlignet resten av landet og er det fylket som etter Finnmark topper statistikken. Se figur under. Figur 77: Voldskriminalitet anmeldt etter gjerningssted (fylke og kommunestørrelse) 2014 pr 1000 innbyggere. Kilde SSB. Kristiansand er også kjennetegnet med store utfordringer knyttet til narkotikakriminalitet – en kriminalitetsform som har hatt en sterk økning de siste 20 årene. Kristiansand har hatt en betydelig nedgang i barne- og ungdomskriminalitet og er mer enn halvert i omfang siden 2009. Dette er en positiv trend som gjelder for hele landet, men nedgangen er enda større i Kristiansand (Trendrapporten 2014). 65 Sammenholdt med Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand harmonerer bildet som viser en markant nedgang i ungdom som drikker, røyker og bruker narkotika (NOVA 2007). Det er likevel verdt å nevne at det fortsatt er store utfordringer rundt noen få mindreårige (under 18) som begår gjentatt kriminalitet, og de er ofte kjennetegnet med store sammensatte utfordringer (Trendrapport 2014). Lovbruddene som begås av barn og ungdom i Kristiansand er mye konsentrert rundt Kvadraturen. Det er særlig narkotikasaker, vinningskriminalitet og voldssaker som dominerer i Kvadraturen hva gjelder barn og ungdom. Dette til tross for at få ungdommer bor der. Kriminaliteten fordeler seg jevnt på ukedagene og måneder (Kristiansand kommune Trendrapport 2014). Mye av kriminaliteten som blir begått i Kristiansand er det unge menn mellom 18 og 24 år som står for. Mens byen registrer en markant nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten har kriminalitet for aldersgruppen 18 – 24 vært stabilt høyt. Dette støttes av nasjonale undersøkelser. Her fremkommer det at unge menn ikke bare er høyt representert som gjerningsmenn, men også ofre. Nasjonale undersøkelser viser at menn er overrepresentert som gjerningsmenn innen alle kriminalitetsformer. Mens kvinner som oftest er høyest registrert i saker som omhandler vold i nære relasjoner er menn som oftest høyest representert i vold i det offentlige rom. Totalt sett er det flest menn som er registrert som ofre og som gjerningsmenn (SSB). Figur 78: Vold i nære relasjoner i Norge, fordelt på kjønn. Kilde SSB. Som figuren ovenfor om vold i nærmiljø etter kjønn viser, oppgir kvinner imidlertid i langt større grad enn menn å bli urolig for vold og trusler i nærmiljøet til tross for at det er menn som totalt sett er mest utsatt. Mens det er nedgang i registrert kriminalitet på de fleste kriminalitetsformene i Kristiansand registrerer politiet en økning i anmeldte forhold innen vold i nære relasjoner. Dette gjenspeiles også i antall barnevernssaker som barnevernet i Kristiansand jobber med hvor 1 av 3 meldinger gjelder familievoldssaker. Politidirektoratet anslår imidlertid at kun 25 % av alle saker som omhandler vold i nære relasjoner blir avdekket. Det vil si at mørketallene for dette feltet er store. 66 4.5.8 Skadeforebygging - ulykkesstatistikk Trafikkulykker Når det gjelder trafikkulykker i Kristiansand har kommunen tilgang til politiregistrerte data for trafikkulykker: 180 160 Sykkelulykke 140 120 Mc ulykke 100 80 Fotgjenger eller akende involvert 60 40 Bilulykke 20 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 Figur 79: Trafikkulykker i Kristiansand fordelt på ulike trafikantgrupper fra 2005-201. Kilde Agder politidistrikt. Tabellen under viser, antall skadete i trafikkulykker i Kristiansand med ulik alvorlighetsgrad fram til 2014. trafikkulykker Antall lettere skadet Antall alvorlig skadet Antall meget alvorlig skadet Antall drepte i ulykker 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 115 98 121 83 114 101 103 85 69 16 10 5 9 10 6 2 4 1 1 0 1 2 1 0 2 0 0 1 2 1 0 3 3 2 3 0 - Forebygging av skader og ulykker er et innsatsområde der målrettede kunnskapsbaserte innsatser viser hurtige, målbare resultat. Samfunnskostnader Skader og ulykker innebærer store samfunnskostnader. En TØI-rapport fra 2007 slår fast at hjem- og fritidsulykker koster 167 milliarder kroner pr år, i tillegg kommer arbeids- og trafikkulykker. Transportøkonomisk institutt har beregnet verdien av statistiske liv og ulykkenes samfunnskostnader (TØI-rapport 1053c/2010). For Kristiansand vil totalkostnadene for perioden 2004-2013 beløpe seg til ca. 2,4 mill kr. 4.6 Oppvekst Tidlig innsats og tverrfaglig samhandlig i forhold til barn og unge må styrkes og bli enda bedre. Økt fokus på forebyggingsaspektet er nødvendig og det bør settes inn målrettede tiltak i forhold til psykisk helse. Organisering av tjenester i oppvekstsektoren gir et godt grunnlag for styrket samhandling i sektoren og mange gode prosesser er i gang. Etableringen av familiens hus er et viktig bidrag for å gi koordinerte og mer helhetlig tjenester. Betydningen av tidlig intervensjon, forebygging og koordinert tjenester er godt belyst i NOU rapporten « Trygg oppvekst- helhetlig organisering av tjenester for barn og unge» (KS-rapport 1502). I primærhelsemeldingen (regjeringen.no) er det beskrevet «Den nobelprisvinnende amerikanske økonomiprofessoren James Heckman har dokumentert at å investere i gode utdannings, forebyggings- og helsetjenester til barn og unge er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Å 67 forebygge, avdekke og avverge tidlig og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er derfor avgjørende for dem det gjelder og for samfunnets bærekraft.» ICDP er et tverretatlig målrettet tiltak som skal forebygge psykososiale vansker hos barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre eller andre omsorgspersoner. For foreldre med innvandrerbakgrunn er programmet med å bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdier de møter i det norske samfunnet. Programmet har også god effekt ift forebygging av æres kultur og vold knyttet til unge jenter. Det har vært en jevn deltakelse på ICDP programmet, i 2014 deltok 37 foreldre til totalt 93 barn. ICDP er evaluert både nasjonalt og internasjonalt til å ha god effekt. 4.6.1 Trivsel og ferdigheter i barnehage og skole Gode oppvekstvillkår er viktig for barn og unge. Evaluering underveis i prosjektet «Flik» viser en positiv utvikling av barns opplevelse av opphold i barnehage. Den samme trenden ser man i skole. Et unntak fra undersøkelsen er at jenter rapporterer om økt opplevelse av sosial isolasjon. Andelen barn som går i barnehage er stabilt fra 2013 til 2014. Gruppen som peker seg ut med redusert deltakelse er barn med minoritetsbakgrunn. Andelen minoritetsbarn i barnehage er redusert med over 4 % fra 2009 (Statistikkportal Kristiansand kommune) til 2013. Det å gå i barnehage er en del av integreringsprosessen og kan ses i sammenheng med barn og unge utenfor. Fra 01.01.16 endres i betalingssatser i barnehage og for familier med inntekt under 405 000 kr. kan det søkes om redusert foreldrebetaling. Søknaden gjelder også for gratis kjernetid for fire og femåringer inntil 20 timer pr. uke. En differensiering av foreldrebetaling kan gjøre noe med deltakelsen. Det er en utfordring at skolefritidsordningen (SFO) ikke er inntektsregulert. Familier med lav inntekt velger bort dette tilbudet fordi det er relativt kostbart sett opp mot den tiden barnet oppholder seg der. Deltakelse i SFO er en del av sosialisering med jevnaldrende og et viktig supplement i integrering i fellesskapet. 4.6.2 Psykisk helse Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført i 2014 viser at ungdom rapporterer om høy trivsel i skole, likeledes rapporteres det om høy deltakelse i fritids aktiviteter og hele 87 % på 9. trinn trener ukentlig. Utfordringene som løftes frem i samme rapport er at 11 % av ungdommene rapporterer depressive symptomer. Jenter rapporterer tre ganger så høy hyppighet som gutter. Ungdata viser at 30 % av jenter mellom 13-15 år har forsøkt selvskading. 4.6.3 Sosial ulikhet Kristiansand har en noe høyere andel barn enn landsgjennomsnittet som lever i lavinntektsfamilier og i familier med enslige forsørgere(Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofil Kristiansand 2015) Det er en økning i andel fattige familier fra 2002 til 2012. I 2014 blir det anslått at ca. 1400 barn i Kristiansand lever i familier som mottar sosialhjelp, det er en økning på 51 % fra 2012 til 2015. (se også kapittel 4.3.2 Inntektsulikheter) På samme måte som omsorgssvikt beskrives å vare i generasjoner, er det godt dokumentert at foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå, helse og bruk av offentlige støtteordninger overføres mellom generasjoner. Statistisk sentralbyrå har i en studie fra 2009 (Sosiale forhold og kriminalitet) vist at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå, regnet i antall år, og barnas utdanningsnivå. Likeså synes det å være en klar sammenheng ved at barn som bodde i husholdninger der det var økonomiske problemer under oppveksten også i stor grad har vanskeligheter med økonomien når de er voksne. Det er en utfordring at det kommer i overkant av 150 voksne analfabeter per år til kommunen og tradisjonelt sett har de mange barn. Med mindre foreldrene lykkes i sin språk og skrive/leseopplæring vil barna få lite hjelp til skolearbeid. Det vil også vanskeliggjøre et skole- hjem samarbeid. 68 4.6.4 Omsorgsovertakelser Barnevernet i Kristiansand har de siste årene redusert antallet omsorgsovertakelser. Det er usikkert hva som er årsaken til reduksjonen, men man vet at det vil finnes naturlige variasjoner i antall omsorgsovertakelser fra år til år. Store barnerike familier kan endre dette bilde fra ett år til et annet. I tillegg har barnevernet gjennomgått saker for å se på tiltak for å veilede/ støtte barn og familier slik at man unngår omsorgsovertakelser. 69 5. AREAL OG UTBYGGING 5.1 Arealdisponering (forholdet mellom bebygd og ubebygd areal) Klimabyen er et av tre satsingsområder i kommuneplanen. Det er nær sammenheng mellom klimautfordringene og kommunens arealdisponering. Det handler både om tilpassing til endret klima og hvordan kommunen kan legge til rette en arealutvikling som bidrar til nedgang i utslipp av klimagasser. Kommunen har prioritert følgende tema/kategorier for å følge med på utviklingen i arealdisponeringen: klimavennlig bystruktur og klimavennlig transportsystem. 5.1.1 Klimavennlig bystruktur Utvikling av fortettingspolitikken i Kristiansand Arealekspansjonen har vært stor i norske byer og tettsteder de siste 40 årene. Samfunnsutviklingen med sterk økning i mobiliteten har gitt et utbyggingsmønster som omfatter stadig større områder, gir økt trafikk, forurensing, økt areal- og energiforbruk og som ofte kommer i konflikt med friluftsinteresser. Kristiansand har hatt samme utvikling som ellers i landet. Boligbyggingen som følge av etterkrigstidens store befolkningsvekst ble i hovedsak løst som nye utbyggingsområder. Fortetting skjedde i hovedsak som saneringsprosjekter og nybygg i Kvadraturen. Siden 1990-tallet har arealutvikling som reduserer transportbehovet og fortetting i sentrale strøk og i områder med god kollektivdekning hatt strekt fokus i planleggingen i Kristiansand. Transportplanarbeidet for Kristiansand 1990 – 94, Miljøbyprosjektet 1993 – 2000, retningslinjer for fortetting (1997) var alle sentrale planoppgaver. Kommunedelplanene for Vågsbygd (2000) og Lund (2005) la også opp til fortetting. Kommuneplanene av 2000, 2005 og 2011 videreførte hovedprinsippene om at samordnet arealbruk og transportsystem, også grønnstruktur, er overordnet all arealplanlegging i kommunen. Konsekvensutredningen i kommuneplanen 2011 konkluderte med at arealforbruket og transportbehovet skal begrenses gjennom byutvikling og fortetting i sentrale bystrøk, kombinert med en videre forsiktig og konsentrert feltutbygging i nye områder. Det søkes en høy utnyttelse i utbyggingsområdene i og rundt bydels- og områdesentrene, langs bussmetroen og i knutepunkt. Utvikling av tettstedsarealer i Kristiansand - sammenligning med andre kommuner 2 Pr. 1.1.2014 var tettstedsarealet i Kristiansand 36,42 km . 96 % av Kristiansands befolkning bor innenfor tettstedet. Kristiansand kommune har siden 2002 hatt en relativ sterk øking i tettstedarealet og har en lavere innbyggertetthet sammenlignet med Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bergen, Drammen og Sandnes. Utviklingen har skjedd på tross av stor oppmerksomhet når det gjelder fortetting og målsettingen om reduksjon av transportbehovet. Fortsatt byspredning i Kristiansand vil gi økte utfordringer på alle områdene innen klimavennlig bystruktur, og dessuten økte kostnader knyttet til drift av en rekke kommunale tjenester. I perioden 2002-2012 økte tettstedsarealet i Kristiansand med 14 %. Fra 2013-2014 økte tettstedsarealet med 0,9 %. Økningen i tettstedsareal er, for begge periodene, høyt sammenlignet med de sju største kommunene som har belønningsavtale med staten og som er aktuelle for bymiljøavtaler (all persontransportvekst i de store byregionene skal tas med kollektiv, gange og sykkel). 70 Figur 80: Tabellen som viser vekst i tettstedsareal, antall bosatte i tettsted og antall innbyggere i store byer i Norge i perioden 2013-2014*. Kilde SSB. (*Statistisk sentralbyrå har forbedret og justert metoden for avgrensing av tettsteder.) Dette innebærer brudd i tidsserien slik at utviklingen av tettstedsarealer og antall bosatte innenfor tettstedsarealene før og etter 2013 ikke er direkte sammenlignbare. Det er vanskelig å finne ut om endringene skyldes SSB sin endring i metode eller endret arealpolitikk) 2 Kristiansand skiller seg også klart fra de nevnte kommunene når det gjelder antall innbyggere pr km tettstedsareal. Av bymiljøavtalebyene er det bare Fredrikstad, Sarpsborg, Skien og Porsgrunn som har 2 færre innbyggere pr. km enn Kristiansand. Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bergen, Drammen og Sandnes har alle klart større innbyggertetthet enn Kristiansand. I tillegg har de i større eller mindre 2 grad hatt en utvikling i retning av økt antall bosatte per km tettstedsareal. Kristiansand hadde enn 2 nedgang i innbyggere pr. km fra 2002-2012 på 0,8 %. 2013-2014 hadde Kristiansand en økning i innbyggertettheten. Figur 81: Bosatte i tettsted per km2 tettsted i Kristiansand sammenlignet med andre store kommuner. Kilde Kristiansand kommune. Befolkningsvekst i avstand fra Kvadraturen Det er en vedtatt målsetting at flere skal bo og/eller arbeide i Kvadraturen. Gjennomsnittlig avstand fra bosted til Kvadraturen (Nedre torv) benyttes som indikator på å analysere fortetting og byspredning. Beregningene viser at gjennomsnittlig avstand målt langs vei, til Kvadraturen er i underkant av 6 km. 71 Dette har endret seg lite i perioden 2011-2015. Men det betyr ikke at veksten er jevnt fordelt. Figuren under viser at omtrent halvparten av veksten fant sted opp til 6 kilometer fra Kvadraturen. En fjerdedel av veksten var mellom ti og tolv kilometer fra Kvadraturen. Eksempler på slike områder er Lauvåsen og Dvergsnes. Figur 82: Befolkningsvekst i perioden 2011-2015 i avstand (langs vei) fra Kvadraturen. Kilde Kristiansand kommune. Boligarealreserve og byspredning Gjeldene kommuneplan åpner for ytterlige vekst i kommunens tettstedareal/byspredning. Kartet under viser at store planlagte utbyggingsområder på Kroodden, Dvergsnes sør, Tømmerstø felt Fidje øst, Lauvåsen, Benestad og Hamrevann alle ligger utenfor dagens tettstedsareal, og vil bidra til at byen spres. Den store boligarealreserven i øst vil føre til forskyving av tyngdepunktet østover. Figur 83: Eksisterende tettsted vist på kommuneplan for Kristiansand 2011 - 2022. 5.1.2 Arealendringer og utbyggingspress Arealendringer og utbyggingspress er den viktigste påvirkningsfaktoren for truet natur, kulturmiljø og landbruksareal. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventer regjeringen at kommunene identifiserer viktige verdier for naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og 72 kulturmiljø, og ivaretar disse i planleggingen. Kommunen har godoversikt over viktige landbruksareal, naturmiljø og kulturminneverdier. Landbruk i bykommunen Kommunene har ansvar for å sikre viktige jordbruksområder og legger til rette for nye og grønne næringer. Ca. 3 % (9000 daa) av arealet i Kristiansand er dyrket mark (inkludert overflatedyrket mark og innmarksbeiter). Dyrket mark er en viktig og begrenset ressurs. Det aller meste av jordbruksarealet er i bruk. Jordbruk er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene (dyrka, dyrkbar jord samt beiteressurser i inn- og utmark.) Jordbruksarealene er viktige både som grunnlag for landbruksnæringen matproduksjon og kulturlandskap. Fortsatt landbruksdrift og -utvikling i landbruket krever at det foreligger forutsigbarhet i blant annet når det gjelder tilgang på arealer. Kommunens største og mest sammenhengende jordbruksområder ligger i Tveit og Torridal, men også i Vågsbygd og Randesund er det jordbruks- og kulturlandskapsområder. Kristiansand er en by i vekst. Ønske om en mest mulig samlet utbygging rundt eksisterende by/tettsted skaper utfordringer i arbeidet med å ivareta jordressursene for fremtiden. Erfaringsmessig taper jordvernet i konkurranse med byutvikling i Kristiansand. Det er stort byggepress også på gode jordbruksområder. Viktige arealer for matproduksjon går tapt. Kongsgårdjordene 38 daa, Bjørndalssletta 64 daa og Eg 80-90 daa er eksempel på viktig landbruksjord som er eller planlegges omdisponert til andre formål. Landbruket i Kristiansand er et småskalalandbruk med mange eiere, få drivere og mye leiejord. Manglende bevissthet om dyrka mark som ressurs og at den ikke er fornybar, er en utfordring. Nedbygging av dyrka mark kan sjelden kompenseres ved å dyrke opp nye arealer, da en tar av jordressursene. Små enheter blir ikke mer lønnsomme om det tillates oppdeling av landbrukseiendommene, ved for eksempel generasjonsskifter. Eksisterende veier og bebyggelse er kanskje den største pådriveren til ytterligere nedbygging av landbruksjord. Lokalisering av ny bebyggelse og nye veier, gir føringer for fremtidig utbygging. Adkomst til nye byggeområder berører ofte dyrkamark selv om selve utbyggingsområdet ikke omfatter dyrka mark. Naturmangfold Kommunen har gode rutiner når det gjelder å vurdere og å sikre naturmangfoldhensyn i kommunal plan- og byggesaksbehandling. Friluftsliv Kristiansand har hatt inntegnet markagrense på kommuneplankartet siden 1995. Formålet med markagrensen er å sikre store naturområder til rekreasjon for befolkningen. Markagrensen sikrer også dyrelivet for arter som har krav til størrelse på leveområder, som elg, hjort, og rådyr. Ved kommuneplanrevisjonen i 2011 ble grensa betydelig endret. De mest omfattende endringene var at Kroodden og Hamrevannområdet ble tatt ut som markaområde og innlemmet i byggesonen. Det ble samtidig definert markagrense i Tveit. Marka og friluftsområdene i strandsonen er avsatt som LNFområder med hensynssone friluftsliv. Kommuneplanen vektlegger at marka skal forvaltes etter flerbruksprinsipper som imøtekommer ulike brukere. Naturvern og friluftsliv skal vektlegges. Kristiansand kommune er en by i utvikling og vekst. Det betyr at viktig nærturterreng og korridorer er presset for nedbygging. Kartfesting av viktige nærområder, snarvei- og turløypeprosjekter og sikring av friluftsområder er viktige bidrag for å unngå at sammenhengende natur og landskapsområder og korridorer ut til disse fragmenteres, avstenges eller utbygges. Kristiansand kommune er en av de mest aktive kommunene i landet på å sikre arealer til friluftsformål i samarbeid med Miljødirektoratet. Samarbeidet med statlige myndigheter om kjøp av spesielt viktige friluftsområder og korridorer fra boligområder og ut i marka og strandsone må videreføres. Strandsone I 100–metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I 100-metersbeltet langs sjøen, er det med enkelte unntak, bygge- og deleforbud inntil annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. 73 Viktige friluftsområder i strandsonen er sikret gjennom oppkjøp eller gjennom inngåelse av avtaler. Store områder er innlemmet i skjærgårdsparken. Med økt utbygging og økt befolkning er det en utfordring å legge til rette for at allmennheten skal ha tilgang til strandarealer og båtplasser. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Annen bygningstype 259 263 283 304 315 321 329 331 334 342 347 Fiskeri- og landbruksbygning 87 87 89 90 91 91 92 92 92 92 92 Industri og lagerbygning unntatt fiskeri og landbruk 276 277 282 290 306 318 322 327 331 332 335 Garasje og uthus til bolig 3005 3044 3107 3164 3210 3245 3287 3312 3363 3390 3417 Fritidsbolig 1139 1146 1151 1161 1170 1182 1190 1198 1208 1220 1228 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 1546 1559 1588 1612 1637 1650 1672 1689 1712 1742 1757 Koie, seterhus og lignende Bolig Figur 84: Utvikling av bygging i strandsonen i Kristiansand. Kilde SSB. Arealer som ikke er påvirket av menneskelige inngrep anses som tilgjengelig for friluftsliv. Til tross for færre nye bygg og minsket økning i bebygd areal sammenlignet med tidligere år, krymper fortsatt de delene av strandsonearealet i Norge som er tilgjengelig for friluftsliv. Antall bygninger i strandsona langs sjøen i Kristiansand øker jevnt. Pr 1.1.2015 var det 7180 bygninger i strandsona, inklusiv igangsatte bygg. Dette er 864 flere bygninger en i 2005. Nesten halvparten av bygningene er i gruppen garasje og uthus til bolig, som også inkluderer anneks, sjøboder, naust og båthus. I denne gruppen er det 412 flere bygninger i 2012 enn i 2005. Ca. 25 % av bygningene er boliger og ca. 17 % fritidsboliger. Storparten av de nye bygningene ligger i tettbebygd strøk og er utbygd i samsvar med gjeldende reguleringsplaner. Friluftsinteressene sikres best mulig i planene gjennom regulering til grøntstruktur og opparbeidelse av badeplasser og kyststier. Dette innebærer at friluftsinteressene sikres på tross av nedbygging i strandsonen. Kommunedelplan for Flekkerøy, deler av strandsonen, ble etter mange års behandling, vedtatt av Miljøverndepartementet i 2011. Departementets vedtak åpner for at kommunen etter en konkret vurdering kan det gis dispensasjon for innredning av kjøkken og evt. soverom og dispensasjon for bruk til beboelse/overnatting i sjøbuer godkjent før 22.2.1995 omtalt som de ”historiske” sjøbuene. Allmennhetens ferdselsrettigheter var sentrale i planarbeidet og Miljøverndepartementets behandling av innsigelser til planen. I godkjenningsvedtakene stilles det bl.a. krav om fjerning av sjikanøse stengsler Det inngås avtaler om rettigheter til etablering av kyststi der det er mulig og relevant på den aktuelle eiendommen når områdene reguleres eller når søknader om bruksendring eller nye byggesaker behandles. Opparbeiding av kyststier skjer først når det foreligger avtaler for flere sammenhengende parseller. Avtaler gjennom enkeltsaksbehandling. Dette innebærer at det fortsatt er utfordringer å få opparbeidet sammenhengende kyststi. Kulturmiljø Kommunen har et klart mål om at Kvadraturens identitet må tas vare på og sikres. Kvadraturplanen gir føringer for nye bygg om estetisk utforming og om å ta hensyn til omgivelsenes karakter. Selve strukturen etter den gamle renessansebyplanen er godt etablert og utfordres sjelden. Utfordringen i Kvadraturen ligger i spenningsfeltet bevaring av bygninger kontra utvikling, herunder modernisering av bygg og krav i teknisk forskrift, og utbygging av Kvadraturen som landsdelssenter, spesielt i den delen 74 av city som ligger i murbyen. Gjennom tidkrevende reguleringsprosesser avklares dette og i noen tilfeller fører det til at vernede hus rives. 5.1.3 Klimatilpassing og risikoutsatte arealer Klimaendringene vil prege arealforvaltning lokalt i økende grad framover, jo mer temperaturen stiger, jo mer øker risikoen for at klimaendringene får alvorlige og irreversible konsekvenser. Klimatilpasning vil være viktig for å redusere risiko for at klimaendringer skal medføre store kostnader eller tap av liv. Naturbaserte næringer som landbruk, fiske og turisme er særlig utsatt. Avhengig av bl.a. hvordan klimagassutslippene blir framover, er følgende en aktuell utvikling for Kristiansand og Sørlandet (Klima i Norge 2100, Miljødirektoratet): Temperaturstigning frem mot 2100 – Sørlandet: Vinter: Økning 4.5 ºC (usikkerhet 2.8 – 6.5 ºC) Sommer: Økning 2.5 ºC (usikkerhet 1.5 – 3.8 ºC) Nedbør frem mot 2100 – Sørlandet: Vinter: Økning på ca. 25 % (usikkerhet 10 – 50 %) Sommer: Usikkert om økning eller reduksjon, men økt nedbørintensitet (korttidsregnskyll). Antall tilfeller av intens nedbør (timesnedbør over 4 mm) er mer en doblet siden 1975 ved målestasjon i Sømskleiva, Kristiansand. Hav og havnivåstigning frem mot 2050 og 2100 Rapporten Klima i Norge 2100 gir en samlet presentasjon av havnivåendringer i Norge ut fra tilgjengelige data. Rapporten inkluderer framskrivinger og ekstremverdier (stormflonivåer) med 66 % sannsynlighet. Rapporten presenterer tre forskjellige framskrivninger hvor kommunen har lagt til grunn det høyeste utslippsnivå for å følge «føre var» prinsippet. For det verste scenariet vil Kristiansandregionen ha en framskriving i tidsperioden 2081-2100 på 77 cm over middelvannstand. Framskrivinger for år 2300 spenner fra mindre enn 1 meter til mer enn 3 meter avhengig av nivå på klimagassutslipp i fremtiden. Stormflo Stormflohendelser er havnivåstigning som følge av lavtrykk kombinert med pålandsvind. Kombinert med generell havnivåstigning vil dette føre til økt risiko for oversvømmelse. For Kristiansand vil følgende gjelde: Med 20 års gjentakelsesintervall vil stormflo utgjøre ca. 1 meter Med 200 års gjentakelsesintervall vil stormflo utgjøre ca. 1,13 meter Med 1000 års gjentakelsesintervall vil stormflo utgjøre ca. 1,24 meter Framskrivninger av stormaktivitet er ansett som svært usikre, og er derfor ikke tatt i betraktning i rapporten, men de ekstreme høydene vil også endre seg dersom middelvannstanden endrer seg. Stormflonivået vil altså stige tilsvarende en fremtidig havnivåstigning. En viktig konsekvens av den forventede havnivåstigningen er at sannsynligheten for å overstige dagens stormflonivå kan øke dramatisk. Vi kan forvente at gjentakelsesintervallene vil bli overskredet i opp til 40 ganger av de gjenstående år i dette århundre. Det vil si at vi kan forvente stormflo på 1,13 meter omtrent hvert 2-3 år i dette århundre. Kommunens planlegging tar hensyn til havnivåstigning og stormflo med kotehøyde 3 meter på nye bygg. Bygg som ligger lavere bør risikovurderes for å være rustet for havnivåstigning og hyppigere stormflo. Flom og ras Kortvarig intens nedbør kan gi overbelastning av overvannsystemet, stikkrenner og bekker, og føre til lokale flommer. Økt nedbørintensitet som følge av klimaendringer vil forsterke behovet for å forebygge slik overbelastning. Kommunedelplan for avløp har vist at det er behov for en betydelig økt innsats på 75 dette området. Områder som ligger i nærheten av vassdrag er mest sårbare for mye nedbør. Kommunen har god oversikt over dette. Hundre millimeter nedbør på kort tid vil gi problem i Kristiansand. Tett drenering med tilstopping av inntak/rør som følge av kvister og trær, eller liggende vil gi utfordringer selv ved mindre nedbør. I november 2014 førte 53 millimeter på fire timer til store oversvømmelser ved sykehuset som følge av tett rist. Økt nedbørintensitet vil også medføre økt risiko for skred noe som må tas hensyn til i planlegging av både infrastruktur og bebyggelse. Stor og/eller oftere vannmetting i jord og løsmasser vil kunne medføre ras eller utglidning i skråninger som ikke har vært ansett som spesielt rasutsatt. Kommunen har gode rutiner på at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser og redegjøres for håndtering av overvann, kapasitet på avløpsanlegg og alternative flomveier ved utarbeidelse av private reguleringsplaner. 5.2 Utbyggingsbehov 5.2.1 Bolig Arealreserve I kommuneplanen 2011 – 2022 er det anslått at kommunen har en utbyggingsreserve på omtrent 16.000 boliger. I utkast til boligprogram 2016 – 2019 er reserven oppdatert til å utgjøre om lag 16500. I utbyggingsreserven inngår både ferdig regulerte områder og områder som krever ytterligere avklaringer i reguleringsplan. Reserve som kan realiseres innenfor en tidsramme på 1 – 2 år er anslått til å være ca. 2000 boliger. Kommunens vedtatte målsetting i utbyggingspolitikken om en mulig årlig tilrettelegging av ca. 750 boliger kan dermed ivaretas. Forutsetning for å kunne sikre en høy realisering er at kommunen etter hvert må ta et større ansvar for planlegging og gjennomføring av felles infrastrukturtiltak. Dette omfatter tiltak knyttet til fortetting og transformasjonsområder. Omfang og konsekvens av økt kommunalt engasjement avklares og drøftes for hvert enkelte utbyggingsprosjekt ved inngåelse av utbyggingsavtale. En god arealreserve for boliger innenfor tradisjonelle feltområder og fortettings/transformasjonsområder øker muligheten for å oppnå kommuneplanens målsetting om å utvikle et godt og variert boligtilbud. 76 Figur 85: Estimert boligbehov og boligreserve fram til år 2040. Kilde SSB og Kristiansand kommune. Figuren ovenfor viser klart at vi allerede i dag vil ha god reserve og overkapasitet, og at over halvparten av boligetableringene fram til 2040 kan skje innen tettsted. Boligarealreserven er pr. i dag tilstrekkelig. Utfordringen er om det blir realisert tilstrekkelig antall boliger. Byggeaktivitet og boligbehov Byggeaktiviteten har de siste årene variert fra 360 til over 800 boliger per år. Variasjonene skyldes blant annet at det fra år til annet igangsettes større leilighetsprosjekter, som utgjør vesentlige volum på statistikken. Tilrettelegging og bygging av nye boliger i Kristiansand skjer i hovedsak i privat regi. Per 1.1.2015 var kommunens innbyggertall 87446 personer. For å møte behovet for boliger skal kommunen fortsatt legge til rette for etablering av boliger, ca. 750 boliger pr. år. Det skal fortsatt legges til rette for boliger i nærheten av senter og kollektivakser, og fortettinger. Boligproduksjonen varierer stort fra år til år. Når prosjekter igangsettes nå, er det ofte med et større antall enheter i en etappe, enn tidligere. Dette omfatter både fortettinger og feltutbygginger. Eksempel på dette er leilighetsprosjekter innenfor utbyggingsområdet Tangen (byggeprosjekter på 100 - 150 enheter) og delområder innenfor feltområde Justneshalvøya (20 – 60 boenheter). Denne form for utbygging gir økte utfordringer til kapasitet på eksisterende og planlagt infrastruktur. Spesielt dersom en åpner opp for igangsetting innenfor for mange områder samtidig. 77 Figur 86: Forventet befolkningsutvikling og boligbehov pr. 2014. Kilde: SSB pluss bearbeiding av Kristiansand kommune. Prognosene viser at Kristiansand vil ha befolkningsøkning i årene framover, men økningen er avtakende, og den prosentvise økningen er synkende. Dette skyldes i hovedsak en forventning om redusert netto innflytting og forventet lavere fødselstall. (Kommunens prognoser) Figur 87: Innmeldt planlagt boligutbygging i forhold til estimert boligbehov, illustrert med forventet befolkningsvekst. Kilde SSB pluss bearbeiding av Kristiansand kommune. 78 Med den innmeldte boligbyggingen og prognosene for framtidig befolkning viser prognosene at kommunen har boligarealreserve for mange år framover. Boligfordeling Fra år 2000 har kommunen i økende grad søkt å tilrettelegge for at boligbyggingen skal skje i eller i tilknytning til eksisterende byggeområder. Disse områdene er søkt tilrettelagt for høy utnyttelse. Mer enn halvparten av igangsatt boligbebyggelse de siste 5 år ligger innenfor allerede utbygde områder. Dette er knyttet til områdene Kvadraturen (Tangen, Elvebredden, Nybyen), Lund (Oddemarka) og i Vågsbygd senterområde. Likevel vil en vesentlig del av boligbyggingen i Kristiansand de neste årene kunne skje via feltutbygginger og ved at nye arealer i randsonen til kommunen tas i bruk. Utnyttelsen i de nye områdene er imidlertid høyere enn tidligere. Boligsammensetning i Kristiansand har fra gammelt av vært dominert av enebolig-bebyggelse. Dette var den dominerende utbyggingsformen fram til midten av 1990 tallet. Etter dette har Kristiansand, i tråd med statlige føringer, fått en dreining i arealpolitikken med en økt tilrettelegging av konsentrerte småhus og leiligheter knyttet til metro, knutepunkt og senterområder. Boligtype Boligmassen i Kristiansand domineres av eneboliger, tomannsboliger og småhus. Kristiansand har en stor enebolig-/småhusandel sammenlignet med andre store byer. Dette har sammenheng med en lang boligtradisjon og tilrettelegging for å eie egen bolig. Figur 88: Boligtypesammensetning eksisterende boliger per 2014. Kilde SSB. 79 Figur 89: Årlig igangsatte boliger fordelt på boligtype i Kristiansand. Kilde SSB. Figuren ovenfor viser at det varierer med hensyn til hvilke boligtyper som realiseres. Fra å være en kommune der det bygges og tilrettelegges mest for eneboliger, er situasjonen nå at mer enn 50 % av byggingen utgjør leiligheter/bofellesskap. Utviklingen sees på som positiv ved at den gir grunnlag for et mer variert boligtilbud i kommunen. Bygging og tilrettelegging av småhus og leiligheter preger aktiviteten for øyeblikket. Dette imøtekommer delvis forventet etterspørsel og trend om økende antall en-husholdninger. De siste par årene har realiseringen av leiligheter utgjort den dominerende andel boliger som er igangsatt. Leilighetsandelen har i de siste årene utgjort ca. 60 % av det som er søkt realisert. Fra utbyggersiden stilles det nå spørsmål om en har et overbud av nye leiligheter. Kommunens administrasjon mener at det fortsatt er behov for etablering av leiligheter. Dette er begrunnet ut fra areal- og transporthensyn og ut fra den sammensetning kommunen har på dagens boligmasse. Men selv om tilbudet og salget av leiligheter i sentrale strøk kan vise en metning, er det indikasjoner på at det ute i bydelene er behov for leiligheter. Prisutvikling Boligprisene i Kristiansand (brukte boliger) er lavere enn gjennomsnittet for øvrige norske storbyer, men er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet. Den årlige og månedlige prisveksten på boliger er fortsatt lavere i Kristiansand enn for alle de andre storbyene. Prisveksten i Kristiansand på årsbasis er (april 2015) +1,2 % prosent, mens den på landsbasis er + 1,3 %. Prognoser for utvikling av boligpriser i de større byene viser at god arealreserve med overbud av boliger sammen med forventninger om befolkningsvekst slår positivt ut for Kristiansand. For å bidra til å gjøre bygging av boliger og prisnivå mindre konjunkturutsatt, er det i kommuneplanen forutsatt at kommunen i økende grad skal ha en mer aktiv rolle ved utbyggingen av boligområder. Kommunen er aktør i boligmarkedet ved erverv av strategiske eiendommer og utvikling og realisering av områder til boligformål. Det er i gjeldende politikk lagt opp til det skal tilrettelegges for en boligproduksjon tilsvarende ca. 750 boligenheter per år. Bolig for vanskeligstilte Bolig, sammen med helse, utdanning og inntektssikring betegnes som de fire grunnpilarene i den norske velferdspolitikken. Mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet kan ha problemer med å skaffe seg bolig eller å bevare et godt boforhold over tid. Det boligsosiale arbeidet viser at dette særlig gjelder enslige som har utfordringer når det gjelder psykisk helse eller rusmiddelavhengighet. Dette er 80 innbyggere som det i stor grad er aktuelt å tilby kommunal utleiebolig og de trenger som regel også helsetjenester. Bosettingsarbeidet rettet mot flyktninger viser at det har vært et økende behov for større familieboliger, men også boliger til enslige. En stor del av dette løses gjennom god samhandling opp mot det private leiemarkedet, men kommunal boligmasse er aktuelt å bruke som virkemiddel rettet mot enkelte målgrupper blant annet gjennom et utviklingsarbeid som tar sikte på å sette flere vanskeligstilte på boligmarkedet i stand til å eie sin egen bolig. Den aktuelle flyktningsituasjonen i Europa er et aspekt som må tas hensyn til spesielt i planleggingen av boligarbeidet de neste årene. Kristiansand Boligselskap KF anskaffer og forvalter utleieboliger til målgruppene som er prioritert til kommunal bolig gjennom boligsosial handlingsplan. Det er utfordrende å sikre at kommunen til enhver tid har boligmasse tilpasset brukergruppenes ulike behov. Det er også utfordrende å sørge for at tjenestetilbudet er koordinert med boligarbeidet slik at vanskeligstilte på boligmarkedet opplever at de får individuelt tilpassede tjenester. Målsettingen er at så mange som mulig skal bli i stand til å håndtere sin egen bosituasjon, gjennom et godt koordinert boligarbeid i kommunen og et velfungerende privat leiemarked hvor kommunen kan ha en rolle som formidler og tilrettelegger. 5.2.2 Skole og barnehage Barnehage Kristiansand har full barnehagedekning. Utbygging av barnehager skjer på bakgrunn av prognoser for kommunen som helhet (SSB) og behov i den enkelte bydel (kommunens prognoser). En utfordring er at SSB-prognosene kommer hvert andre år og at det er til dels stor divergens mellom disse og lokale prognoser. Fra 2016 og fremover legges det til grunn at det ikke blir særlig vekst i barnetallet 1-5 åringer, til tross for at SSB-prognosen fra 2014 viste noe annet. Det er derfor god barnehagehagekapasitet i kommunen som helhet, men noe skjevfordelt mellom bydeler/områder. Det er ellers mange andre forhold enn barnetallet som påvirker behovet for barnehageplasser. Gratis kjernetid, inntektsgraderingsordninger, kontantstøtte, utvidelse av retten til barnehageplass (på vei mot flere opptak) er reformer som er kommet i senere tid og som har en etterspørselseffekt vi ikke helt kjenner. På denne bakgrunn ser en for seg en moderat utbygging av nye barnehageplasser. Skole Befolkningsprognosene viser en betydelig og jevn årlig vekst i elevtallet 6-15 år fra ca. 10.200 elever i 2015 til ca. 11.250 i 2027. Elevtallet forventes å øke med over 1000 elever de neste 12 årene. Samlet sett har kommunen en del ledig kapasitet til å håndtere store deler av veksten. I enkelte utbyggingsområder vil det imidlertid bli behov for å utvide kapasiteten. På grunn av skolestrukturen i Kristiansand med mange relativt små skoler, vil eksisterende skoler søkes utvidet fremfor å bygge nye. Områdene det ventes å bli behov for utvidelser de neste 6 årene vil være: - Lund på barnetrinnet (Wilds Minne/Lovisenlund) - Lund/Kongsgård Gimlekollen/Justvik på ungdomstrinnet (Havlimyra) - Ytre Randesund/Dvergsnes på ungdomstrinnet (Holte) - Ytre Randesund på barnetrinnet (Kringsjå) På lengre sikt, og avhengig av utbygging til boliger, ventes utvidelsesbehovene å gjelde: - Hånes/Tveit avhengig av Lauvåsen/Hamrevann - Ytre Vågsbygd barnetrinnet avhengig av Kroodden (Voiebyen skole) - Indre Randesund ungdomstrinn avhengig av Benestad (Haumyrheia) I handlingsprogramperioden 2016 – 2019 er tre av skolene med behov for rehabilitering ferdige (Fagerholt, Torridal og Justvik). I tillegg Mosby i løpet av 2020. Resterende utfordringer med hensyn til rehabilitering gjelder i hovedsak Fiskå skole og skolebygningene på Åsane og Voie. Før det tas stilling til hvordan behovene på Fiskå og Åsane løses, må det utredes muligheter for å endre skolestruktur slik at skoler eventuelt kan legges ned. 81 5.2.3 Vannforsyning og annen infrastruktur, Utbygging øst for Topdalsfjorden er den største utfordringen for infrastruktur på vann og avløp. Det er i kommuneplanen lagt inn utbyggingsområder som ved full utbygging langt overskrider kapasiteten på vannforsyningen til bydelen. I tillegg er allerede avløpsnettet overbelastet på grunn av stor innlekking av overvann, noe som medfører at vannmassene går på utsiden av røret ved nedbør. Det er på østsiden derfor behov for å dimensjonere opp eksisterende vann- og avløpsnett og nytt overføringsanlegg for avløp fra Hånes til Odderøya (supplerer dagens ledning fra Korsvik til Tangen). Etter hvert som utbygging skrider frem er det behov for å etablere ny vannforsyning fra Lillesand. Samlet sett er det anslått et investeringsbehov for å løse ovennevnte utfordringer på ca. 950 mill. kr. Avløpshåndtering på Flekkerøya er en annen utfordring som det jobbes med å løse. Overføringskapasiteten fra øya til Bredalsholmen renseanlegg er begrenset og ved videre utbygging må det bygges flere/større overføringsledninger. Generelt vil det i overskuelig fremtid være utfordringer med å holde tritt med å bytte ut gamle og dårlige ledninger for både vann og avløp. I tillegg til at klimaendringer gir mer nedbør og dermed utløser behov for å separere regnvann (overvann) fra avløp, å øke dimensjonen på eksisterende overvannsrør eller finne alternative metoder for håndtering av store vannmengder (åpne bekker, økt bruk av blågrønne løsninger, mm). Totalt har kommunen ca. 1500 km med vann, avløp og overvannsrør. 5.2.4 Transportsystemet (luftfart, jernbane, havn) Klimavennlig transportsystem Bussbruken har svingt mye de siste årene. I perioden 2003-2008 økte bussbruken med 8,7 % i Kristiansandsregionen. I 2009 falt bussbruken med 4,6 %, for så å øke igjen. Fra 2009 til 2012 økte bussbruken med 4,6 % for rutene i Kristiansandsregionen samlet, metrorutene økte med 6,9 %. Hovedårsaken til ny vekst er økte tilskudd til bussdrift i form av belønningsmidler fra staten i perioden 2009-2012. Mye av økningen de to siste årene har kommet på Metro-rutene i Kristiansand. I 2013 økte busstrafikken samlet sett med 4,4 %, noe av veksten antas å kunne forklares med omleggingen til tidsdifferensierte bomtakster i september 2013. Sykkeltrafikken, basert på statistikk fra E 18 Vesterveien, viste en økning på 16 % i perioden 20042008. Sykkeltrafikken stagnerte i 2009, men har økt igjen i 2010 og 2011. I perioden 2009-2011 har økningen vært 3,5 %. Statistikken for sykkeltrafikken er ustabil, men det arbeides med forbedringer. Bedre statistikk er viktig for å kunne måle effekten av vedtatt politikk. I den første belønningsavtalen mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen var målsettingen at veksten i biltrafikken på innfartsårene til Kristiansand skulle stoppes fra og med 2010. Og videre at rushtidstrafikken skulle reduseres med 5 % innen 2012, sammenlignet med 2008. Statistikken viste at biltrafikken ble redusert med 1,4 % fra 2009-2011. Rushtidstrafikk ble redusert med 1,1 % fra 2008-2011. I 2013 ble det inngått en ny belønningsavtale for årene 2013-2016, og i september 2013 ble bomtakstene i bomringen tidsdifferensiert. Målsettingen i gjeldene belønningsavtale er at personbiltrafikken ikke skal øke i avtaleperioden. Sammenlignet med referanseåret 2012 var trafikken over døgnet redusert med 1,1 % og rushtrafikken redusert med 3,4 % ved utgangen av 2014. Ved å se begge belønningsavtalene i sammenheng har målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken blitt oppfylt siden 2008. Stortingsmeldingen om nasjonal transportplan 2014-2023 foreslår helhetlige bymiljøavtaler som virkemiddel for å nå målsettingen om at all persontransportvekst i de store byregionene skal tas med kollektiv, gange og sykkel. I samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og nabokommunene arbeides det nå med søknad om bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Bymiljøavtalen vil koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale tiltak og planer for å håndtere fremtidig transportbehov og styrke Kristiansand som regionens transportknutepunkt innenfor rammen av målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken. En vesentlig utfordring er å sikre statlig medfinansiering i tillegg til bominntekter, kommunale og fylkeskommunale bidrag. I tillegg blir det viktig å svare på statens utfordring knyttet til 82 arealpolitikken som trafikkbegrensende virkemiddel. Basert på statlige dokumenter og uttalelser vil arealpolitikken bli en avgjørende faktor for å få god uttelling i konkurransen om de statlige pengene. Infrastruktur i byregionen Gode transportsystemer i regionen er en forutsetning for et effektivt felles bo- og arbeidsmarked. For å redusere sårbarhet og sikre forutsigbar trafikkavvikling er det behov for mye vegbygging de kommende årene. Samferdselstiltakene medfører store planoppgaver både innen oversiktsplanlegging og detaljplanlegging. Det pågår nå et omfattende arbeid med å planlegge ny infrastruktur for å møte en kraftig vekst i transportetterspørselen som forventes å komme de nærmest årene. Transportkorridor 3 mellom Oslo-Kristiansand-Stavanger binder sammen det største sammenhengende befolkningsområdet i Norge. En kraftig modernisering og oppgradering av infrastrukturen i denne transportkorridoren er nødvendig for å sikre velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner i landsdelen og bidra til viktig avlasting av presstendensene i Oslo-regionen: Svake punkter er E-18 Tvedestrand-Arendal, Varoddbroa, vei til Kjevik, Gartnerløkka-krysset Breimyrvegen/ E39 og E39 Kristiansand-Lyngdal. E39 mellom Kristiansand og Stavanger er særlig ulykkeutsatt med uakseptabelt stort antall drepte og hardt skadde. Klimatiske forhold og topografi medfører uforutsigbar og dårlig fremkommelighet vinterstid. Transportnettet gjennom Kristiansand er sårbart for hendelser. Strekningen Breimyrveien til Søgne grense og Søgne grense – Lindelia samt E-39-Ålgård er avgjørende for trafikkavviklingen i østre del av fylket. Det pågår planarbeider for vegsystemet i Kristiansand og E39 vestover. Gjennomføringen av planarbeidene er avgjørende for å komme i betraktning ved prioritering av veiselskapets portefølje og i arbeidet med å inngå bymiljøavtale som avløser Samferdselspakke 1 for Kristiansandsregionen. Jernbanetransport Siden 2007 har det vært nedgang i antall passasjerer mellom Kristiansand og Oslo. NSB har i 2015 økt antall avganger mellom Kristiansand og Stavanger og Kristiansand og Oslo. Ruteforbedringen har gitt trafikkvekst. Infrastrukturen utgjør likevel en klar utfordring for videre tilbudsforbedringer. Dette gjelder også for godstransporten på jernbanen som har tapt markedsandeler i det siste. En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen med en ny trasé mellom Brokelandsheia og Porsgrunn vil kunne redusere reisetiden fra Kristiansand til Oslo til under fire timer. Det er startet KVU (konsekvensutredning)for denne sammenkoblingen og innenfor jernbaneområdet er fortgang i etableringen av denne banestrekningen den viktigste saken. Utfordringen består i at Gartnerløkka ligger inne i NTP med bevilgning og forventes å bli finansiert av Bymiljøavtalen, mens jernbanestasjonen så langt ikke har noen bevilgning. Havn Det er en nasjonal målsetning om at større andel gods skal overføres til sjøbasert transport. Kristiansand havn har hatt jevn vekst av passasjerer og gods de senere årene. Antall passasjerer har økt fra 1,2 millioner i 2005 til 1,27 millioner i 2013, en liten nedgang fra året før. Den totale godsmengden med ferge har økt fra i underkant av 350 000 tonn til 492 892 tonn i samme tidsrom, også for gods var det en liten nedgang fra 2012. I 2013 fortsatte veksten på containerterminalen. Antall containere (TEU) gjennom container terminalen var i 2013 48 652, en økning på 9,4 % fra 2012. Målt i tonn økte trafikken i containerterminalen med 3,9 % sammenlignet med 2012. Det er viktig å merke seg at antall anløp ble redusert med 12,9 %, noe som viser at skipene blir større og antall containere som lastes/losses ved hvert anløp øker. Denne trenden vil stille nye krav til utformingen av terminalen. Kristiansand havn har direkte tilknytning til jernbane og hovedveisystemet langs kysten mot Oslo og er utpekt som en av landets fem nasjonale havner for intermodal transport (kobling mellom ulike transportmidler). Det er viktig at Kristiansand havn får en god infrastrukturtilknytning både til fremtidig E18/E39 løsning, til Langemyr godsterminal og jernbane både kort og lang sikt. Med gjennomført Gartnerløkkaprosjekt vil det kunne bygges moderne lastespor for direkte omlasting mellom ferje og jernbane. Da vil det kunne etableres en tilnærmet sømløs jernbaneforbindelse mellom Kristiansand vie 83 ferja og det kontinentale jernbanenettet i Hirtshals. For å legge grunnlaget for ønsket omstrukturering av godsmarkedet gjennom økt konkurransekraft for multimodale transporter er det behov for å styrke havnas evne til å gjennomføre nødvendige investeringer i infrastruktur. Avklaring av arealbehov for ny havn i Kongsgård/Vige vil bli avklart i ny kommunedelplan. Viktige utfordringer er å sikre langsiktig arealbehov, en forutsigbar plan for etablering av ny containerterminal og andre terminaltyper innenfor en realistisk finansiering og at havneterminalen kan utvikles med minst mulig negative konsekvenser for omkringliggende områder. Flytrafikk Kjevik er landsdelens hovedlufthavn. Arendal lufthavn Gullknapp har i 2013 fått konsesjon til å drive ruteflygninger. En samlet landsdel står bak å utvikle Kjevik som en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Dette innebærer at flyplassen må har en teknisk- og publikumstandart som tilfredsstiller dagens og fremtidens behov. Siden 2008 har trafikken økt med totalt 17,0 %, hvorav 12,8 % innenriks og 26,5 % utenriks. Antall innenrikspassasjerer viste en liten nedgang i 2013. Samtidig var nedgangen i passasjerer mindre enn nedgangen i innenriks avganger, altså bedret belegget på avgangene seg. Utenrikspassasjerer økte mer enn antall avganger, og antall utenrikspassasjerer økte mer enn nedgangen i innenrikspassasjerer. Pga. det begrensede antallet utenlands avganger/destinasjoner er det en nær sammenheng mellom utviklingen i antallet innenriks- og utenrikspassasjerer. Flere utenriks avganger/destinasjoner gjør at færre trenger reise via Gardermoen. Det er fortsatt behov for oppgradering av bygningsmassen, flere reisedestinasjoner og flere avganger for å utvikle flyplassen videre. Blant regionens næringsliv er det en stor andel som mener dagens utenriks flytilbud ikke er godt nok. Av hensyn til videre utvikling av regionens næringsliv er etablering av nye ruter/økt frekvens til relevante utenriksdestinasjoner en hovedutfordring. I Transportetatenes forslag til NTP 2014-2023 har Avinor prioritert ny utenlandsterminal på Kjevik. Ny veg til Kjevik er under planlegging og vil være et diskusjonstema i ny Bymiljøavtale. Hvorvidt Gullknapp vil tappe Kjeviks markedsgrunnlag er så langt uklart, men kan bli en utfordring i en region med mange innenriks transporttilbud og et begrenset marked. Figur 90: Utvikling i antall flybevegelser og passasjerer over Kjevik lufthavn. Indeksert 1994=100.Kilde Avinor. 84 6. KONSEKVENSER FOR KOMMUNES OPPGAVELØSNING Utfordringsbildet for Kristiansand vil ha konsekvenser for hvordan kommunen må prioritere, endre og fornye måten det jobbes på. I dette kapitelet blir noen hovedproblemstillinger kommentert. 6.1 Digitalisering og teknologisatsing Kristiansand kommune har en ambisjon om å være en regional drivkraft innenfor digitalisering og IKT. Digitaliseringsprogrammet skal sikre en helthetlig satsning og utvikling av digitale løsninger i kommunen. Dette betinger at de kommunale systemene kommuniserer godt seg imellom og kan utveksle informasjon på tvers av sektorer. Programmet består av flere prosjekter som blant annet skal bidra til digitalt førstevalg for kommunens innbyggere. I 2016 videreføres arbeidet med å få kommunens innbyggere til å ta i bruk digital postkasse, optimalisere infrastrukturen, få et fremtidsrettet og riktig skalert sikkerhetsmiljø for sikker og fleksibel digital samhandling med innbyggere og næringsliv. Videre jobbes det med etablering av DIFIs «id-Porten» og «MinSide» på kommuneportalen. Dette betyr behov for kompetanseheving, innføring av metodeverk og kartlegging av prosesser. Det pågående arbeidet med digitalisering påvirker ressursbruken og prioriteringen i alle enheter i sektoren og setter krav til samhandling internt i sektoren, men også mellom sektorer. Den demografiske utviklingen fører også til endrede krav og forventninger til organisering, innhold og omfang av botilbud og tjenester til eldre. Velfersteknologi og hverdagsrehabilitering er sentrale element i en slik utvikling. Det er avgjørende at kommunen lykkes med utprøving og implementering av ehelse og velferdsteknologi. Kommunen er langt framme når det gjelder IKT i arealplanleggingen. Våren 2015 ble ny digital kartløsning tatt i bruk. Kartløsningen gir innbyggerne god tilgang til kommuneplan og reguleringsstatus. Dette bidrar til å forenkle planprosesser og byggesøknader. Kommunen har kartdata for mange ulike tema som er tilgjengelig for kommunens saksbehandlere. På noen tema er det utfordring å holde kunnskapen oppdatert. Det er en utfordring å sikre at teknologisatsingen kommer som resultat av behovs-, kunnskaps- og medarbeiderdrevne innovasjonssatsinger, framfor å være teknologi- eller leverandørdrevet. Det krever systematisk bruk av metoder for innovasjon og framtidsrettet behovskartlegging. Kristiansand kommune har siden 2015 blitt med som partner i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes innovasjons- og konkurranseevne, slik at de er i stand til å dekke oppdragsgivers fremtidige behov og dermed sikrer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Dette blir et viktig utviklingsområde for hele kommunen framover. Kristiansand ønsker å videreutvikle seg som en toneangivende offentlig oppdragsgiver ved å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk og operativt virkemiddel i moderniserings- og innovasjonsarbeidet. Det er aktuelt å benytte seg både av regionale, nasjonale nettverk og internasjonale støtteordninger og nettverk. Denne utviklingen krever et tett samarbeid mellom sektorer og fagområder internt i kommunen. 6.2 Kostnader knyttet til mer miljøvennlig transport - konsekvenser ved byspredning Mye av satsingen på å bedre busstilbud har blitt finansiert av belønningsmidler. Det er derfor en utfordring i årene fremover å sikre videre finansiering både av det eksisterende tilbudet og forbedringer i fremtiden. Det blir derfor viktig å få på plass en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen når dagens belønningsavtale opphører. Utover klima- og miljøproblematikk har byspredning en lang rekke konsekvenser for befolkning, næringsliv og kommuneøkonomi. Det blir lengre mellom hver bruker av helse- og sosialtjenester, færre skolelever per km2, vanskeligere og dyrere å tilby et konkurransedyktig kollektivtilbud osv. 85 Som følge av at avstanden internt i kommunen øker lengden på vegnettet, vannforsyningen, kloakknettet og el-nettet. For en gitt befolkningsstørrelse fører byspredning til større kommunale utgifter enn om byen er tettere, utgifter som veltes over på innbyggere og næringsliv. For den enkelte innbygger og næringslivet betyr byspredning økte tidskostnader og utgifter ved transport til ulike gjøremål. 6.3 Gode og effektive planprosesser Fortetting og bytransformasjon er en sentral strategi for å lage en klimavennlig bystruktur. Det er en utfordring at både planprosessene og gjennomføringen av fortettingsprosjektene er mer kompliserte enn mange av de tradisjonelle feltutbyggingene (byspredning). Fortettingsplaner er utfordrende når det gjelder planløsning og krever mer tid og ressurser. Spørsmålet er om kommuneplanbestemmelser og kommunale normaler er tilpasset fortettingsplanlegging og bytransformasjon. Når det gjelder gjennomføring av fortettingsprosjekt er det utfordringer knyttet til planlegging og realisering av nødvendig infrastruktur. Dette kan være mekanismer for bidrag, offentlig eller felles privat gjennomføring av fellestiltak som flere prosjekter trenger, og/eller koordinering mot tiltak som ligger på det statlige eller fylkeskommunale veinettet. Mange eldre reguleringsplaner i Kristiansand er mangelfulle når det gjelder utnyttelsesgrad. Departementet har uttalt at reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad i realiteten ikke gir hjemmel til ny utbygging. Dette medfører mange dispensasjonssaker. Bildet kompliseres ytterligere med endringer i plan- og byggingsloven som gir rett til utbygging av mindre tiltak uten byggesøknad og nabovarsel forutsatt at de er i samsvar med plan. For å få full nytte av denne forenklingen i plan- og bygningsloven bør en del av reguleringsplanene oppdateres. 6.4 Utvikling av et mer bærekraftig lokalsamfunn Gjennom arealplanleggingen må det tilrettelegges for et mer sosialt bærekraftige samfunn der innbyggerne kan leve et godt og helsefremmende liv som fremmer sosial integrasjon. Det må tilrettelegges for infrastruktur som sikre innbyggerne bomuligheter i sitt nærmiljø gjennom et livsløp. Boligplanlegging må ta hensyn til utviklingen i familiestruktur og faktorer med tanke på å motvirke ensomhet og bygge opp under innbyggernes selvstendighet og ressurser. Det må skapes gode og trygge plasser der folk møtes i nærmiljøet. Møteplassene skal oppleves inkluderende, innbydende og aktivitetsskapende, og arealer, bygg og infrastruktur må være universelt utformet. Planlegging og lokalisering av sykehjem og ulike omsorgstilbud med ønsket synergieffekt og effektiv tjenesteyting, er en krevende oppgave som skal løses frem mot 2020. Opprettholdelse av «normalitetsprofilen» i nærområdene er et vesentlig hensyn samtidig som tilknytning og interaksjon med nærmiljøet antakelig blir mer betydningsfull enn tidligere med tanke på bærekraftig tjenesteutvikling, økt innslag av frivillighet og nært samarbeid med pårørende til tjenestemottakere. (Folkehelseinstituttet, 2014) Av den totale private omsorgen som ytes i samfunnet, utgjør den familiebaserte omsorgen om lag halvparten. Av denne igjen står ektefelle for mesteparten. Med økt levealder vil dette ha størst betydning med tanke på trivsel og mindre ensomhet, men ikke så mye med hensyn til behovet for praktisk bistand. Videre kan nye familiekonstellasjoner med flere forhold gjennom livet, virke inn på familieomsorgen på måter en ikke har nok erfaring med enda. Det man derimot har oversikt over og kunnskap om, er hvordan andelen enpersonshusholdninger kan være en indikator når det gjelder ensomhet, inaktivitet og økt risiko for kognitiv svikt. Ensomhet, fall og kognitiv svikt er hovedtruslene mot en god helse for eldre. Dette vil derfor være viktige målgrupper for helsefremmende og forebyggende tiltak (NOU 2011:11, 2011) Kunnskap om bosted er viktig med tanke på lokalisering og tilrettelegging av helsefremmende tiltak som skal ha lav terskel for deltakelse. Det er en forholdsvis stor andel enpersonshusholdninger i aldergruppen 45-69 år i Kristiansand. Hvis denne statusen vedvarer eller øker, vil man få en større andel eldre som bor alene, enn hva tilfellet er i dag. Dette er en utvikling som bør følges lokalt med tanke på nærmiljøtiltak og innsats rettet mot risikogrupper. Kommunen har oversikt over antall enpersonshusholdninger på levekårssonenivå, som kan aggregeres til bydeler. Det er forholdsvis store variasjoner mellom bydeler. Dette er viktig kunnskap med tanke på byutvikling som legger til rette for å skape sosial puls og gode lokale møteplasser som motvirker ensomhet. 86 100 % 6 eller flere personer 80 % 5 personer 60 % 4 personer 40 % 3 personer 20 % 2 personer 1 person 0% 1960 1970 1980 1990 2001 2011 Figur 91: Økningen i antall enpersonshusholdninger over tid på landsbasis. Kilde SSB. 6.5 Endringer i alderssammensetning - bolig- og tjenesteplanlegging for et aldrende samfunn Illustrasjonen nedenfor viser bosetting i ulike bydeler i Kristiansand for eldre over 80 år +, fra 2014 2030 og fra 2014-2040. Det er basert på framskriving uten flytting, og er ikke en prognose. Det fremgår at det også blir store endringer fra 2030 til 2040. Illustrasjonene poengterer at geografiske forhold er viktige element å ta hensyn til ved planlegging av innretning og lokalisering av fremtidige helse- og omsorgstjenester. Det er viktige hensyn ved utvikling av bærekraftige lokalmiljø som er lagt til rette med tanke på at de eldste innbyggerne i Kristiansand kommune kan bo trygt og godt hjemme lengst mulig. Figur 92: framskrivinger, uten flytting, av antall eldre over 80 år i ulike bydeler i Kristiansand. 2014 - 2030 og 2014-2040. Kilde SSB, bearbeidet av Kristiansand kommune. Det er behov for å systematisere kunnskap om lokale forhold som indikerer hvordan man kan optimalisere befolkningens muligheter til å klare seg selv og bo trygt i egen bolig så lenge som mulig: Kunnskap om bygningsmasse, infrastruktur, fasiliteter i leilighetsanlegg, muligheter for teknologisk og fysisk tilrettelegging, lokalmiljø, rekreasjonsmuligheter og kulturtilbud mv. Oversikt over 87 flyttemuligheter mellom enebolig og leilighet innenfor det kjente bomiljøet, er viktig å ha kjennskap til og tilrettelegge for med tanke på å forebygge unødvendig bolig- og miljøskifte på sårbare tidspunkt i livet. Tilknytning til bosted er en faktor man vet varierer: Størst opplevelse av tilknytning og ønske om å bli værende i nærmiljøet finner man i de ytre delene av byen. Bosatte i Kvadraturen har en svakere tilknytning (HEPRO, 2006) NOVA (rapport 17/14 «Planer for et aldrende samfunn) fastslår at kommunal boligpolitikk som legger til rette for fortetting og nye boligområder i sentrale strøk, gir viktige bidrag til en mer effektiv eldreomsorg. Samme effekten har kommuner som lykkes med å etablere samarbeid med private selskaper som bygger boliger for seniorgruppen. I tillegg til dette kan bruk av velferdsteknologi og andre former for boligtilpasning utsette og redusere behovet for heldøgnsomsorgsplasser. Eldreboligpolitikken betegnes som et område med et stort uforløst potensiale, ikke minst med tanke på å redusere belastningen på offentlige budsjetter. I Kristiansand har det den siste tiden vært mange positive initiativ fra private aktører som bidrar vesentlig i utviklingen av fremtidsrettede boligtilbud til den eldre delen av befolkningen. I tillegg til dette kommer effektene av en markant utbygging av leilighetskomplekser med livsløpsstandard, i sentralt beliggende områder. Kommunen trenger kunnskap om hvordan dette innvirker på etterspørsel og behov for kommunale boliger og tjenester. Dette er usikkerhetsfaktorer som gjør framskrivning og planlegging av det kommunale bolig- og institusjonstilbudet utfordrende. Offentlig og privat samarbeid og utprøving av nye bolig- og tjenesteformer er nødvendig med tanke på en bærekraftig utvikling. Stortingsmelding nr. 14: «Kommunereformen- nye oppgaver til større kommuner» (Meld.St.14 (20142015)) foreslår at kommunen skal få større lokal råderett over de boligsosiale virkemidlene til etablering og tilpasning av bolig. Virkemidler som stimulerer til tilrettelagt boligbygging og utbedring av eksisterende boligmasse er viktig for kommunens boligsosiale utviklingsarbeid fremover. 6.6 Behov for omfordeling, forebygging, innovasjon En svekkelse av aldersbæreevnen vil gi rekrutteringsutfordringer og det vil påvirke verdiskapningen og velferdsutviklingen i samfunnet. Sterk vekst i antall eldre betyr isolert sett flere med behov for omfattende helse- og omsorgstjenester. Utjevning av ulikhet i helse og tiltak rettet mot fattigdomsproblematikk kan bidra til at kommunen bedrer sine muligheter til å håndtere de demografiske utfordringene. Gjennom systematisk prioritering av innsats kan gapet mellom det økte behovet for tjenester og den fremtidige mangelen på personell bli mindre. Næringsutvikling og bærekraftig regionsutvikling er svært viktig med tanke på hvilke rammebetingelser den kommunale tjenesteutviklingen vil få fremover. Rekrutterings- og sysselsettingssituasjonen i regionen vil også være avgjørende for hvor store prioriteringsutfordringene blir i kommunen. Kommunen vil få økte og mer komplekse prioriteringsutfordringer knyttet til rollen som samfunnsaktør. Omfattende vekst i behov og etterspørsel etter tjenester på helse- og omsorgsfeltet kan true det brede samfunnsansvaret kommunen har. Kommunens hovedoppdrag slik det følger av samhandlingsreformen, er å øke innsatsen i folkehelsearbeidet og sikre mer helsefremming og forebygging. Dette oppdraget er i liten grad sikret gjennom økonomiske insitamenter. Det er avhengig av kontinuerlig prioritering i den enkelte kommune. Når kommunene trekkes i retning av behandlingstunge oppgaver, viser erfaring og forskning at dette kan ta oppmerksomhet og vri ressurser bort fra helsefremmende tiltak og tidlig innsats. For å kunne håndtere den demografiske utviklingen er det en forutsetning å lykkes med strategier og tiltak som gjør at befolkningen kan bo trygt og godt hjemme så lenge som mulig, slik at behov for omfattende omsorgstiltak utsettes. Kostnadsutfordringen tilsier at behovet for økte investeringer bør dempes og veksten i personellintensive tjenester må reduseres. Helse- og omsorgstjenestene må planlegges ut fra analyser og kunnskap om hvilken dimensjonering og sammensetning av hjemmetjenester, institusjonsplasser, korttidsplasser, omsorgsboliger og andre tilrettelagte boligtilbud som vil gi den beste bærekraften. 88 Kristiansand kommunes viktigste fortrinn innenfor helse- og omsorgsfeltet, med tanke på å håndtere den demografiske utfordringen, er knyttet til kostnadseffektiv omsorgstjeneste. Tjenesten er kjennetegnet ved god utnyttelse av tiltakskjeden og strategisk utvikling av hjemmebaserte tjenester over lang tid. Fortrinnene kommunen har må bevares parallelt med at krevende omstillings- og utviklingsarbeid gjennomføres. Dette forutsetter at kommunen må ha en organisering, ledelse og kompetanse som er tilpasset behovet for innovasjon og gjennomføringskraft. Kommuner har på grunn av store krav til kontinuerlig omstilling og effektivitet, alltid vært innovative men har ikke alltid jobbet systematisk og målrettet med innovasjon. Dette behovet øker når utfordringene blir stadig mer komplekse og må finne sine løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Kunnskap om innovasjonsprosesser og hvordan de kan ledes og organiseres, er avgjørende for kommuners mulighet til å løse de store utfordringene innen helse- og omsorgsfeltet. 6.7 Tidlig innsats Utfordringene overfor barn og unge må møtes gjennom systematisk tidlig innsats i forhold til definerte risikogrupper, som minoritetsspråklige, lavinntektsfamilier, familier med spesielle helseutfordringer, og ikke minst i forhold til barn som ikke mestrer grunnleggende ferdigheter i skolen. Innsatsen må rettes mot de arenaene som er avgjørende for barns oppvekst, helsestasjon, barnehage, skole, fritid. Satsingen på barn og unge må ha et langsiktig perspektiv og tiltakene må være kunnskapsbaserte. 6.8 Kommunes robusthet (resilience) for å takle utfordringer Forebygging er nasjonens viktigste oppgave når det gjelder hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, felles sikkerhet og den enkeltes trygghetsfølelse. Kriser må forberedes og imøtekommes ved bruk av de samlede nasjonale ressursene. De må ha tydelige strukturer, klare ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, private og offentlige institusjoner, og med tilstrekkelig kompetanse på alle nivåer. Den nye loven om kommunens beredskapsplikt stiller større krav til både kartlegging og håndtering av større uønskede hendelser. Beredskapsprinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke stiller tydelige krav til at kommunens tjenesteapparat må klare å håndtere kriser og samvirke med interne og eksterne aktører. Dette har bidratt til at kommunen i langt større grad må ha et høyere fokus på beredskap og samfunnssikkerhet. Det å forberede seg på det uventede er svært komplekst, og det er mange sektorer og styringsnivåer som påvirkes i en slik type hendelse. Det er derfor viktig å ha et system og et samfunn som jobber godt sammen, både før og under og etter en slik hendelse. De stadige endringene i klimaet bidrar til at kommunen må evaluere dagens kapasitet til både kritisk infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner. Særlig fokus må rettes mot kommunens sårbare grupper. Kommunen må evaluere evne og kapasitet ved uønskede hendelser som for eksempel lengre strømog eller telebrudd. Manglende kunnskap og informasjon kan føre til sosial uro og forvirring blant publikum generelt, men spesielt hos sårbare grupper som eldre, fremmedspråklige og de som har behov for oppfølging i det daglige. Organisasjonen må bli bedre rustet til å forebygge og håndtere uønskede hendelser, og tilpasse tjenester frem til kritiske samfunnsfunksjoner er gjenopprettet. I tillegg til å bli bedre som organisasjon, har prosjektet fokus på økt samarbeid og bedre kommunikasjon mellom alle relevante aktører fra både frivillige, privat og offentlig sektor.
© Copyright 2024