1. No category

Klæbu kommune
MØTEINNKALLING
Formannskapet
Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen
Møtedato: 12.03.2015
Tid: 09:00
Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til
tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: [email protected]
Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at
varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
25/15
14/1120
Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage
26/15
12/821
Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim
sørøst - valg av trase
27/15
11/217
Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til
planprogram
28/15
15/44
Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng
29/15
11/257
Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 – utvidelse av
ramme
30/15
12/3
Avtale - leie av parsell fra gnr.18 bnr. 2
31/15
14/1060
Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen
32/15
15/156
Stønader hjelpetiltak fra NAV
33/15
15/174
Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt
- Høring
34/15
13/1205
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8
Befaring ifbm. sak 25/15: “Byggesak - gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken – klage”.
Oppmøte på stedet kl. 08.30.
Klæbu, 5.3.2015
ordfører
Sak 25/15
Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage
Formannskapet
Saksbehandler: Frode Solbakken
Utvalgssaksnr. Utvalg
25/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling:
Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder kommunens vedtak FSK BYG
206/14, datert 09.01.2015.
Begrunnelse:
Utbyggingen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Det er ikke oppstått vesentlig
endrede forutsetninger som tilsier at utbygging ikke kan gjennomføres etter gjeldende
reguleringsplan. Flytting av vegtrase, støyskjerm og setningsskader er vurdert og
behandlet i forbindelse med byggesøknaden. Klagen inneholder ikke nye opplysninger
som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak.
SAKSUTREDNING
Vedlegg:
1. Oversiktskart.
2. Situasjonsplan.
3. Reguleringsplan for skole, kulturhus mv, datert 17.01.2002.
4. Reguleringsbestemmelser.
5. Reguleringsplan for Skarpsnovegen, datert 18.06.2001.
6. Reguleringsbestemmelser.
7. Støyutredninger i forbindelse med byggesak Holtegården, datert 05.10.2007.
8. Støyutredning i forbindelse med utbygging av Miljøgata og Hallsetbakken, datert
23.10.2014.
9. Søknad, datert 21.12.2014.
10. Søknad revidert 08.01.2015.
11. Vedtak, datert 09.01.2015.
12. Svar på merknader, datert 21.12.2014.
13. Klage, datert 26.01.2015.
14. Bilder fra klagen.
Saksopplysninger:
Rambøll AS søkte på vegne av Klæbu kommune om igangsetting av VA-anlegg i Miljøgata
og Hallsetbakken samt opparbeidelse av Miljøgata og Hallsetbakken.
Side 3 av 30
Sak 25/15
Det ble mottatt nabomerknader fra bl. a Holtegården borettslag i forbindelse med nabovarsling
av søknaden.
Tillatelse til tiltak ble gitt 09.01.2015.
Klage på vedtaket fra Holtegården borettslag ble mottatt 26.01.2015.
Klagens innhold:
Klager peker på punkt 3, 4 og 5 i nabomerknaden som fortsatt står sentralt.
Klager sier at Hallsetbakken øst for Tine Bugges veg 1B må flyttes minst 5 m østover slik at
yttergrense vei/fortau blir minst 6 m fra grunnmuren til bygget. Begrunnelsen er risikoen for
setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges
veg 1B øst/vest 1.etg.
Klager peker også på urimelig og belastende innsyn til leiligheten i Tine Bugges veg 1B.
Det vil være 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk.
De samme problemstillingene vil også gjelde for Tine Bugges veg 3B 1. etg.
Klager krever støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges veg 1B, rundt hjørnet mot øst
og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges veg 3B.
Samlet vurdering, konklusjon:
Oppsummert inneholder klagen to krav. Det ene er at vegtraseen for Hallsetbakken flyttes
minimum 5 m lenger unna Holtegården. Det andre er oppsetting av støyskjerm. I tillegg
uttrykkes det bekymring for setningsskader.
Vedtaket bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a plassering av veg og bygninger er
vurdert og ulike hensyn er avveid. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for
utnytting av arealet på motsatt side og tilpasning av vegtraseen til terrenget. Spørsmålet om
flytting av vegtrase ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen
inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon.
I forbindelse med byggesaken for Holtegården, byggetrinn 1, ble det gjennomført en
støyutredning, datert 05.10.2007. Byggetillatelse ble gitt under forutsetning av at avbøtende
tiltak på bygget ble gjennomført, slik at støynivå følger departementets retningslinjer og
byggteknisk forskrift. I arbeidet med avtale om erverv av grunn fra fellesareal i Zakarias
Brekkes veg ble det foretatt en støyvurdering. Utredningen fra Rambøll viser en noe større gul
sone ved Holtegården. Dette skyldes at det er lagt inn antatt større trafikkmengde (ÅDT) for
Hallsetbakken, men det er ikke oppstått endret situasjon i Hallsetområdet for
utbygging/trafikk som skulle tilsi at forutsetningene er endret. Spørsmålet om støyskjerm ble
behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye
opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon
Rådmannen mener at kommunen ikke er pliktig til å sette opp støyskjerm i dette tilfellet.
Dette er likevel ikke til hinder for at borettslaget selv søker om og får oppsatt støyskjerm..
Side 4 av 30
Sak 25/15
Status for berørte bygningers tilstand er blitt kartlagt før anleggsarbeidet startet, for å kunne
avklare om det evt. har oppstått skader på bygningsmassen som følge av anleggsarbeidet.
Dersom klagen ikke fører fram, vil saken bli oversendt Fylkesmannen for endelig
klagebehandling.
Side 5 av 30
Sak 26/15
Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av
trase
Formannskapet
Saksbehandler: Roald Klausen
Utvalgssaksnr. Utvalg
/
Kommunestyret
26/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar:
1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning
av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for reservevann
via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen.
2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som
egen sak i kommunestyret for godkjenning.
3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved
hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer.
4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen.
5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt
hovedalternativ.
SAKSUTREDNING
Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet.
Vedtaket av 13.12.2012 sier:
“Kommunestyrets vedtak
1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim
kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles
reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger.”
Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende
kostnadsvurderinger.
Vedlegg
1. Forstudie – desember 2012.
2. Foreløpig rapport fra forprosjekt – Multiconsult februar 2015.
3. Kart som viser utredede trasealternativer.
4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller.
Side 6 av 30
Sak 26/15
5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av reservevannsforsyning
mellom Trondheim og Klæbu.
6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv
sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann.
Saksopplysninger
Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12, ref. 12/821-7/9:
Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er underlagt
Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE
(personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE. Dette
medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet forurensningsforskriften §
14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres
vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing
vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til
sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % av nåværende
tillatelse.
Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune.
Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med:
1. Kvalitetssikring av forstudien.
2. Alternativsvurderinger
3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen.
I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser
alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE
(personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040.
I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt “0” og A. De nye alternativene er døpt B
og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en
beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til
foreløpig rapport (vedlegg 2).
Alternativ “0”- lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg på
Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref. strategi
1 i forstudien.
Alternativ A – bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med
avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i
samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til
Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning i
Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua.
 Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset.
 Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til
Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som
Side 7 av 30
Sak 26/15
pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til
påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen.
 Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til
Ostangen.
Alternativ B – bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover
langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i
samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med
vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er
inntatt i sammenligningsgrunnlaget.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som
beskrevet i alternativ A.
 Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til
Amundsdalen.
Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv
885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt
reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til
hovedledninger ved Tanem bru.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og
Lysklett som beskrevet i alternativ A.
 Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved
påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet.
 Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå
via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen.
 Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett
til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres.
Medvirkningsprosesser:
Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i
første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er
avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for
nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet.
Forutsetning for sammenligning av alternativene:
I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de
ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er
løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen
Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke skille
det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette med
hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller ikke.
Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9 millioner
kroner i dagens verdi.
Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste
tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er
Side 8 av 30
Sak 26/15
Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en
direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle
alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det
bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i
ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag.
Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med
Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til
strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som
muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke
avsluttet med hensyn til dette punktet.
Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av eternitt
på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet for dette,
en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018. Det gjøres
av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik
såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget.
I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av alternativene
sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte
avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for
kostnadene for avkloakkering av ulike områder.
I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større
sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til
tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i
vedleggene 7 (kart) og 8.
Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og
avløpsgebyrene for perioden 2015-2021.
I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under.
Boligvekst fra 2015-2040
Boligvekst i
antall boliger
Område
Inndeling
Tanem- GranmoHaugamyra/Torvmarka
Vest
Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum
Gjellan-Trøåsen
Øst
Øvrig vekst
Sum
*Det presiseres at dette er potensialet per i dag.
840
446
1 200
22
*2 508
Andelsøkning
[i %]
Justert andel for
2040 [i %]
33,5 %
17,8 %
47,8 %
0,9 %
100 %
40 %
20 %
40 %
Fordelt over
100 %
Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få et
mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra
Tanemsiden og for sentrum.
Side 9 av 30
Sak 26/15
Boligvekst i perioden 2015-2018:
For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes
anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene.
Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I
forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I
forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige
forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket.
I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå
forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller oppretting
for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva prosjektet strengt tatt
må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann.
Vurdering
Kostnadsvurderinger:
Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette
utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende
økonomiplanperiode for både vann og kloakk.
Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for
prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling
mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme.
Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]:
Alt
Forstudie
Forprosjekt
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
"0"
85 300
106 625
*93 033
*116 291
A
62 800
78 500
87 220
109 025
B
90 132
112 665
C
94 411
118 014
* Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %.
I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et
tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det
også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle
hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av
vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre
langs fv.
Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen
mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter
forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser
helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng blir
valgt. I tabellen under er kostnadsbildet justert i henhold til ovennevnte betraktninger.
Side 10 av 30
Sak 26/15
Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]:
Alt
Justerte kostnader
Andel Klæbu inkl.mva**
Antatt andel Klæbu
[i %]
Snitt lav-høy
Eks.mva
Inkl.mva
Lav
Høy
Eks.mva
Inkl.mva
"0"
93 033
116 291
100,0 %
100,0 %
93 033
116 291
A
91 620
114 525
72,5 %
82,5 %
74 206
92 757
B
98 332
122 915
70,0 %
80,0 %
76 949
96 186
C
99 911
124 889
65,0 %
77,5 %
71 187
88 983
** Usikkert før endelig avtale er på plass.
Alternativ “0” er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt
tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt “0” vil også medføre ca 2
millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og C
vurderes videre.
For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn.
Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan
avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6.
Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner]
Bostad/
Lysklettgårdene/ Sum
Alt Nordset
Rønningen Storugla
Lysklett
Holtvegen
utbygging
A
4 250
625
11 250
6 000
3 750
25 875
B
4 250
625
9 500
500
3 750
17 625
C
4 250
625
9 500
500
1 250
15 125
I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og Lysklett.
Alternativ B og C vurderes derfor videre.
Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner]
Alt
Justerte kostnader
Kostnader sideanlegg
Sum utbyggingskostnader
hovedanlegg
inklusive sideanlegg
Antatt andel Klæbu
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
B
76 949
96 186
14 100
91
049
113 811
17 625
C
71 187
88 983
12 100
83 287
104 109
15 125
Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander vil
vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i
størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette
som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som følge
av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp.
I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi
noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer
rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en god
del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom sentrum og
Side 11 av 30
Sak 26/15
rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes til Ostangen
og så pumpes opp til Lysklett derfra.
Konklusjon kostnadsvurderinger:
Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin å
gå på med hensyn på fordeling.
Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer med
en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som
vegvesenet også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over sannsynlig
kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved konklusjonen.
Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter:
I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger
(VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den
eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved
Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med
omlegging av VA-ledninger også der.
Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra Haugdalsbekken,
det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og ned til Ostangen
RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og videre inn i
hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen igjen. Dette
betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering av
eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til
høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen og
derfor være kostnadsbesparende.
Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være
formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av
eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre til
at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje.
I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken strømningsretning
vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet
som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå
ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med direkteføring til høydebassenget,
vil i så måte være det beste alternativet for å gi en blandeeffekt.
Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C.
Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent.
Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn:
Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i dette
prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både framkommelighetsmessig,
men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett
som det største hovedfokuset, et fokus som ble forsterket via avsatte midler i næværende
handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil med den måten VA-ledningene legges være
til hjelp for senere tilrettelegging av bedre forhold for gående og syklende. Mye av
Side 12 av 30
Sak 26/15
ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av vegen hvor det da med enkle grep kan legges
asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett og til Kambrua, samt for C med tillegg fra
Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke denne metoden kun i Amundsdalen.
Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til
Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i
utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C
være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre
langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken.
I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og
nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd
til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe billigere
tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil kunne sørge
for en bedre forsyningssikkerhet.
Endelig konklusjon og anbefalinger:
Alternativ C anbefales valgt.
Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir sett på i denne sammenhengen, da
vegvesenet vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet for
eternittledningen.
Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra
sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt
som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i
forbindelse med VA-prosjektet.
Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for
vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp.
Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt
kommunestyret når denne foreligger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført,
vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se
henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en
omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann.
Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021:
Avløpsposter
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum
Investeringer[i mill.kr]
10,18 30,665
29,29 19,998
8,05
8,5
7,5 114,183
Gebyrutvikling [i kr]
4 935
+416
+340
+458
+409
+124
+126 +1 873
+37,9
Gebyrutvikling [i %]
*
+8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70
Side 13 av 30
Sak 26/15
Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021:
Vannposter
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum
Investeringer [i mill.kr]
6,72 16,435
18,26 10,553
2,95
2
4
60,918
4 599
Gebyrutvikling [i kr]
+276
+263
+403
+205
+5
+25 +1 177
+25,6
Gebyrutvikling [i %]
*
+6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42
*gebyr fastsatt
Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter trappes
den noe ned for avløp og stabiliseres for vann.
Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring
vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser.
Side 14 av 30
Sak 27/15
Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram
Formannskapet
Saksbehandler: Geir Magne Sund
Utvalgssaksnr. Utvalg
27/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Formannskapet vil peke på at Vassfjell Pukkverk, sammen med andre massetak, medfører
omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette skaper stort behov for utbedring, herunder bygging
av gang- og sykkelveg.
Fv 704-prosjektet er ikke fullfinansiert. Formannskapet vil derfor gi signal om at også andre
finansieringsmuligheter enn bompenger og offentlige bidrag må vurderes nærmere i tida
framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av disse mulighetene, kombinert med
rekkefølgekrav.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Forslag til planprogram, dat. 30.01.2015
Saksopplysninger
Norconsult AS har på vegne av Franzefoss Pukk AS startet arbeidet med detaljregulering for
utvidelse av Vassfjell Pukkverk. Det er bedt om eventuelle innspill til planarbeidet innen
13.03.2015, jf. vedlagte planprogram. Når planprogrammet er fastlagt, vil forslag til plan med
konsekvensutredning bli utarbeidet, og deretter sendt på høring.
Utvidelsen av pukkverket medfører i seg selv ikke utvidet drift i form av mer uttak pr. år.
Hensikten er å legge til rette for at pukkverket kan drives i flere år.
Av forslaget til planprogram framgår bl.a. at reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli
koordinert med planleggingen av Fv 704. Det framgår i denne forbindelse at forslaget vil
omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell Pukkverk.
De tema som skal utredes i planarbeidet omfatter bl.a. landskapsbildet.
Side 15 av 30
Sak 27/15
Vurdering
Rådmannen vil spesielt trekke fram at Vassfjell Pukkverk, sammen med annen
massetaksvirksomhet, medfører en omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette er en vesentlig
årsak til at det er stort behov for utbedring, herunder gang- og sykkelveg.
Tungtrafikken er en stor bidragsyter gjennom bompenger til Fv 704-prosjektet. Prosjektet er
imidlertid ikke fullfinansiert. Fylkestinget har i vedtak 25.02.2015 gitt aksept for videre
planlegging og utbygging innenfor en kostnadsramme på 400 mill kr. Finansiering SandmoenRøddekrysset er utsatt i påvente av planer og finansiering knyttet til godsterminal på Torgård.
Rådmannen mener det er riktig å gi signal om status for finansieringen av Fv 704, og at ulike
finansieringskilder må vurderes i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en
av flere muligheter, kombinert med rekkefølgekrav.
Rådmannen har ikke merknader til de tema som foreslås utredet i planarbeidet.
Side 16 av 30
Sak 28/15
Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng
Formannskapet
Saksbehandler: Tore Flatmo
Utvalgssaksnr. Utvalg
28/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Formannskapet viser til at Klæbu kommune ikke har avklart den framtidige bruken av
eiendommen. På den bakgrunn vil formannskapet, på nåværende tidspunkt, ikke åpne for salg
av eiendommen.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1)Forespørsel om kjøp, datert 07.01.2015
2)Kartutsnitt, datert 07.01.2015
3)Uttalelse/forespørsel fra Idar Indset, datert 25.02.2015
Saksopplysninger
Sprengstart MC har i brev av 07.01.2015 henvendt seg til Klæbu kommune med forespørsel
om kjøp av tilleggsareal til klubbens eiendom gnr.42 bnr. 43 i Nideng. Arealet er på ca 6 da,
og ønskes ervervet fra kommunens eiendom gnr. 42 bnr.1.
Klæbu kommune har tidligere solgt eiendommen 42/43 til Sprengstart MC. Eiendommen og
det arealet som ønskes ervervet er avmerket på vedlagte kartutsnitt.
Arealet er ifølge “Skog og landskap” vist som fulldyrka jord av god kvalitet.
Vurdering
Rådmannen vil peke på at kommunen tidligere har avslått forespørsler om salg begrunnet i
uavklarte planmessige forhold, hensynet til fylkesveien og områdets uavklarte framtidige
reguleringsstatus. Så lenge kommunen ikke har avklart framtidig bruk og hvilke behov
kommunen selv vil ha for arealene, er det rådmannens oppfatning at dette taler mot salg av
hele eller deler av eiendommen. Rådmannen er også kjent med at det er andre interessenter til
arealene, jfr. brev fra Idar Indset av 25.02.2015, hvilket understreker at et eventuelt salg bør
være en åpen salgsprosess. Rådmannen vil derfor fraråde at det på nåværende tidspunkt åpnes
for salg.
Side 17 av 30
Sak 28/15
Økonomiske og administrative konsekvenser
Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.
Side 18 av 30
Sak 29/15
Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 – utvidelse av ramme
Formannskapet
Saksbehandler: Tore Flatmo
Utvalgssaksnr. Utvalg
/
Kommunestyret
29/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar utvidet investeringsramme på kr. 1,1 mill kr til oppgradering av
formålsbygg og utleieboliger for 2015. Investeringsbudsjettet utover vedtatt ramme styrkes
med kr. 1, 1 mill kr som dekkes ved tilsvarende utvidelse av lånerammen for 2015.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1) F-sak 9/15 – Fordeling av investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger for 2015
– møte 05.02.2015.
Saksopplysninger
Formannskapet behandlet i møte 05.02.2015, sak 9/15, fordelingen av avsatte midler,
kr.2.000.000,- til standardheving av formålsbygg og utleieboliger for 2015.
Fordelingen er foretatt etter følgende kriterier fastsatt av rådmannen:
1)
2)
3)
4)
Sluttføring av igangsatte tiltak.
Lukking av avvik knyttet til pålegg fra tilsynsmyndigheter
Tiltak der det er lagt føringer i budsjett eller handlingsplan.
Større utbedringer knyttet til bygningenes funksjonalitet.
Basert på disse kriteriene er investeringsmidlene for 2015 fordelt slik:
Tiltak:
Tiltak i kriterie 1
Tiltak i kriterie 2
Tiltak i kriterie 3
Totalt:
Kostnad inkl.mva
120.000
1.180.000
700.000
2.000.000
Side 19 av 30
Sak 29/15
Det er videre innmeldt behov for ytterligere kr.2.700.000 under kriterie 4: Større utbedringer
knyttet til byggenes funksjonalitet.
Med bakgrunn i forutsetningene i f-sak 9/15, har rådmannen gjennomført et arbeid for å se på
hvilke av tiltakene under dette kriteriet som kan utsettes til 2016 og konsekvensene av en slik
utsettelse.
Følgende tiltak er vurdert under kategori 4 i f-sak 9/15:
Tiltak
Kostnad inkl Konsekvenser dersom tiltaket ikke
mva
gjennomføres
Totalrehabilitering av leilighet
Leiligheten kan ikke leies ut. Tapte
pga unormal stor slitasje og
800.000
leieinntekter. Det er i tillegg stort behov
angrep av skadedyr
for leiligheten.
Lydisolering av kontorer til
Fortsatt problemer med
psykiatri og rehabilitering.
150.000
lydgjennomtrengning. Dette er ikke
tilfredsstillende av hensyn ti hverken
arbeidsmiljø eller brukere av tjenestene.
Ungdomsskolen: asfaltering av
Tiltaket er planlagt og forutsatt
skoleplassen.
250.000
gjennomført i 2015. Skoleplassen er svært
nedslitt.
Sykehjemmet: nytt
Fortsatt inneklimaproblemer.
ventilasjonsanlegg til
500.000
kjøkkenet.
Oppgradering av renseanlegg i
Dagens anlegg er underdimensjonert. I
svømmehallen.
500.000
ytterste konsekvens kan svømmehallen bli
stengt i kortere eller lengre perioder.
Totalt for kriterie 4:
2.700.000
Vurdering
Etter en gjennomgang av konsekvenser av en utsettelse er det konkludert med at nytt
ventilasjonsanlegg til kjøkkenet på sykehjemmet kan vente til 2016. Lydisolering av kontorer
til psykiatri og rehabilitering kan reduseres til en investering på kr.50.000,- for å få tatt de
viktigste grepene. Resten av investeringen forutsettes gjennomført i 2016.
Oppgradering av renseanlegg ved svømmehallen er det funnet rom for ved omprioriteringer i
driftsbudsjettet, og tiltaket vil bli gjennomført som planlagt.
Rehabilitering av leilighet bør gjennomføres pga stor etterspørsel og for å unngå for stort tap
av leieinntekter.
Asfaltering av skoleplassen ved ungdomskolen bør også gjennomføres av hensyn til bl.a.
sikkerhet og funksjonalitet. Det er også viktig å understreke at tiltaket har vært planlagt med
henblikk på realisering i 2015.
Side 20 av 30
Sak 29/15
Ut fra dette er det rådmannens tilrådning at investeringsrammen til oppgradering av
formålsbygg og utleieboliger for 2015, utvides til å omfatte følgende tiltak:
Tiltak
Rehabilitering av leilighet
Asfaltering av skoleplass - ungdomsskolen
Lydisolering av kontorer
Totalt:
Kostnad inkl. mva
800.000
250.000
50.000
1.100.000
Økonomiske og administrative konsekvenser
Tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er anført i saken.
Side 21 av 30
Sak 30/15
Avtale - leie av parsell fra gnr.18 bnr. 2
Formannskapet
Saksbehandler: Tore Flatmo
Utvalgssaksnr. Utvalg
30/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Formannskapet vedtar å godkjenne foreliggende avtale, datert 19.02.2015, mellom Tomas
Gunnes og Klæbu kommune, om leie av parsell på 375 m2 fra gnr. 18 bnr. 2.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1)Forslag til avtale, datert 19.02.2015
2)Kartutsnitt, datert 15.05.2014.
Saksopplysninger
Tomas Gunnes henvendte seg i november 2014 til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp
av et areal på 375 m2 fra kommunens eiendom gnr. 18 bnr. 2 som tillegg til boligtomt i
Tanemsbruvegen 156.
Behovet for større tomt er begrunnet i hensynet til parkering og oppstilling av tunge kjøretøy
og hengere.
Det omsøkte arealet ligger i området rundt kommunens driftsenhet, og er i sin tid ervervet for
å ha tilstrekkelig areal til lagring av utstyr, og som framtidig reserveareal dersom det skulle bli
behov for utvidelser av bygg elller nye tekniske anlegg.
Arealet har så langt ikke vært tatt i bruk.
Det er foretatt en administrativ vurdering av framtidig behov for arealene til driftsenhetens
oppgaver. Det er knyttet betydelig usikkerhet til framtidens behov både når det gjelder
lokalisering og nye bygg eller tekniske anlegg. På den bakgrunn er det konkludert med at et
salg ikke er ønskelig, men at en leieavtale med akseptabel oppsigelsesfrist kan aksepteres.
Tomas Gunnes har respondert positivt på et slikt forslag.
Side 22 av 30
Sak 30/15
Det er utarbeidet forslag til leieavtale hvor hovedtrekkene er som følger:
 Avtale om leie inngås for et angitt areal på 375 m2 med rett for leietaker til oppfylling
og tilrettelegging til parkering for tunge kjøretøy.
 Leier må selv ta alle kostnader med oppfylling og eventuelle kostnader med
tilbakeføring av området, og har i tillegg det objektive ansvaret i tilknytning til
kvaliteten på de massene som brukes til planering og oppfylling.
 Årlig leie er fastsatt med bakgrunn i arealenes kvalitet, og er fastsatt med utgangspunkt
i gjennomsnittlige leiepriser for Trøndelag, kfr. Statens Landbruksforvaltnings
prisundersøkelse.
 Dersom kommunen selv må tiltre arealene i forbindelse med utbygging eller
sikringsarbeider, er oppsigelsesfristen 2 måneder.
Spørsmålet om oppfylling er forelagt byggesakskontoret, som har konkludert med at
oppfyllingen ikke er søknadspliktig, og at det er tilstrekkelig med tillatelse fra grunneier.
Den generelle aktsomhetsplikten gjelder dersom det oppstår usikkerhet med hensyn til
grunnforholdene.
Vurdering
Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne foreliggende forslag til avtale, og legger
da avgjørende vekt på følgende forhold:
 Kommunen har ikke behov for arealet i overskuelig framtid
 Arealet vil ved tilbakeføring til kommunen som grunneier høyst sannsynlig ha en
høyere standard enn ved avtaleinngåelsen
 Avtalen legger til rette for utøvelse av næringsvirksomhet
Økonomiske og administrative konsekvenser
Avtalen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som er anført i
saken.
Side 23 av 30
Sak 31/15
Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen
Formannskapet
Saksbehandler: Kjersti Utne
Utvalgssaksnr. Utvalg
31/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Formannskapet vedtar å avslå søknaden om tilskudd til å dekke strømutgifter til lysløype i
Lauvåsen for 2015, men vil vurderer søknaden i forbindelse med behandling av budsjett for
2016.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Søknad om dekning av strømutgifter til lysløype i Lauvåsen
Saksopplysninger
Klæbu kommune mottok i november 2014 søknad fra Klæbu idrettslag om tilskudd til å dekke
deres utgifter til strøm i lysløypa i Lauvåsen. Søknaden kom inn etter at arbeidet med forslag
med budsjett for 2015 var igangsatt, og ble derfor ikke med i den vurderingen.
Klæbu idrettslag søker om 20.000 kr til å dekke strømutgiftene.
Vurdering
Lysløypa i Lauvåsen er mye brukt for skigåere når føret ligger tilrette for det. Lysløypa er
åpen for alle innbyggere. Det er et viktig og godt tiltak for at innbyggere kan komme seg ut til
trening og natur etter at det er mørkt.
Enhet for kultur, idrett og fritid ser ikke rom for å dekke dette tilskuddet innenfor den avsatte
rammen av de 150.000 kroner som ytes til drifts- og aktivitetstilbud til lag og organisasjoner.
Med mange lag og organisasjoner som søker på kulturmidlene, vil det å benytte ressurser
herfra til strøm i skiløypa, oppleves som urimelig.
Idrettslaget mottar fra før tilskudd både til oppkjøring av skiløyper på 162.000 kroner og
dekning av utgifter til veg opp til Gjenvollhytta med 40.000 kroner. I tillegg er det Klæbu
kommune som betaler det årlige bidraget til leie av grunn for skiløype, som til sammen utgjør
ca. 10.000 kroner.
Side 24 av 30
Sak 31/15
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ikke dekning for disse utgiftene innenfor budsjett for 2015 for enheten kultur, idrett og
fritid.
Side 25 av 30
Sak 32/15
Stønader hjelpetiltak fra NAV
Formannskapet
Saksbehandler: Roar Aune
Utvalgssaksnr.
/
32/15
5/15
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Utvalg for helse og omsorg
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
05.03.2015
Utvalg for helse og omsorgs innstilling
Legges fram i møtet.
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar å opprettholde vedtakene om ikke å indeksregulere satser for
økonomisk stønad for 2014 og 2015. Kommunestyret ber rådmannen vurdere å bringe satsene
tilbake på nivået for statlige veiledende satser f.o.m. 2016.
SAKSUTREDNING
Saksopplysninger
NAV Klæbu har ansvar for utbetaling av økonomisk stønad etter «Lov om sosiale tjenester i
NAV». Dette gjelder § 18 «Stønad til livsopphold» og § 19 «Stønad i særlig tilfeller».
Stønaden kan gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.
I tillegg utbetales det kvalifiseringsstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram etter § 19
«Kvalifiseringsstønad». Kvalifiseringsstønad skal på årsbasis være lik to ganger
folketrygdens grunnbeløp.
Arbeids- og sosialdepartementet kommer årlig med et rundskriv som omhandler
stønadsnivået.
«Rundskriv A-1/2014 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2015»:
Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av
stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i
lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk
stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven.
De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006.
Side 26 av 30
Sak 32/15
Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i
konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 pst.). De veiledende retningslinjene er
fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015 (satser gjeldende fra 1. januar
2014 i parentes):
Enslige
kr 5 700
(kr 5 600)
Ektepar/samboere
kr 9 500
(kr 9 300)
Person i bofellesskap
kr 4 750
(kr 4 650)
Barn 0-5 år
kr 2 200
(kr 2 150)
Barn 6-10 år
kr 2 900
(kr 2 850)
Barn 11-17 år
kr 3 700
(kr 3 600)
De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær,
kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre
sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig,
strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet,
men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som
varierer mye.
Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.
Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en
skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd.
De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når
de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende
retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal
utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva
mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået
og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5
om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende
retningslinjer.
Klæbu kommune har ikke justert sine satser for utmåling av økonomisk stønad de 2 siste år.
Det betyr at vi i 2015 fortsatt opererer med de samme satsene som i 2013.
Disse er:
Enslige
Ektepar/samboere
Person i bofellesskap
Barn 0-5 år
Barn 6-10 år
Barn 11-17 år
5.500,9.100,4.550,2.100,2.800,3.500,-
Klæbu kommune ligger nå ca. 4 % under de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk
stønad. Mange av våre nabokommuner følger de veiledende satsene (Skaun og Malvik),
Trondheim ligger noe over på tilskudd til barn og Melhus ligger noe under.
Side 27 av 30
Sak 32/15
En justering av dette vil naturlig nok måtte medføre en 4 % økning i utgiftene til dette
formålet.
Det er for 2015 budsjettert med 3.337.000,- kr. til økonomisk stønad. Legger en til grunn at
en benytter de statlige veiledende satsene vil det medføre en ekstra kostnad på 133.480,- kr.
Vurdering
Rårmannen vil i respekt for lovlig fattede vedtak ikke be kommunestyret omgjøre sine vedtak
om ikke å indeksregulere satsene for 2014 og 2015. Rådmannen ser heller ikke muligheten for
inndekning av merkostnadene, men kan vurdere å bringe satsene opp på anbefalt nivå fra og
med 2016.
Side 28 av 30
Sak 33/15
Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring
Formannskapet
Saksbehandler: Steinar Lianes
Utvalgssaksnr. Utvalg
33/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt Høring – brev av 2.3.2015
2. Politistasjon Sør – prosjektrapport
Saksopplysninger
Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til
administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til
1.5.2015.
Vurdering
Etter rådmannens syn er saken politisk, og anbefaler utarbeidelse av høringssvar på politisk
nivå. En tverrpolitisk gruppe kan evt. settes ned.
Side 29 av 30
Sak 34/15
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8
Formannskapet
Saksbehandler: Steinar Lianes
Utvalgssaksnr. Utvalg
34/15
Formannskapet
Møtedato: 12.03.2015
Møtedato
12.03.2015
Rådmannens innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Oppdatert versjon av oversikt over eiendommer – legges fram i møtet.
Referat fra arbeidsgruppens møte 11.mars – legges fram i møtet.
Side 30 av 30
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Frode Solbakken
Arkivsaksnr-dok.nr: 14/1120-7
Arkiv: GNR 1885 8
Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage
Rådmannens innstilling:
Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder kommunens vedtak FSK BYG
206/14, datert 09.01.2015.
Begrunnelse:
Utbyggingen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Det er ikke oppstått vesentlig
endrede forutsetninger som tilsier at utbygging ikke kan gjennomføres etter gjeldende
reguleringsplan. Flytting av vegtrase, støyskjerm og setningsskader er vurdert og
behandlet i forbindelse med byggesøknaden. Klagen inneholder ikke nye opplysninger
som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak.
SAKSUTREDNING
Vedlegg:
1. Oversiktskart.
2. Situasjonsplan.
3. Reguleringsplan for skole, kulturhus mv, datert 17.01.2002.
4. Reguleringsbestemmelser.
5. Reguleringsplan for Skarpsnovegen, datert 18.06.2001.
6. Reguleringsbestemmelser.
7. Støyutredninger i forbindelse med byggesak Holtegården, datert 05.10.2007.
8. Støyutredning i forbindelse med utbygging av Miljøgata og Hallsetbakken, datert
23.10.2014.
9. Søknad, datert 21.12.2014.
10. Søknad revidert 08.01.2015.
11. Vedtak, datert 09.01.2015.
12. Svar på merknader, datert 21.12.2014.
13. Klage, datert 26.01.2015.
14. Bilder fra klagen.
Saksopplysninger:
Rambøll AS søkte på vegne av Klæbu kommune om igangsetting av VA-anlegg i Miljøgata
og Hallsetbakken samt opparbeidelse av Miljøgata og Hallsetbakken.
Det ble mottatt nabomerknader fra bl. a Holtegården borettslag i forbindelse med
nabovarsling av søknaden.
Tillatelse til tiltak ble gitt 09.01.2015.
Klage på vedtaket fra Holtegården borettslag ble mottatt 26.01.2015.
Klagens innhold:
Klager peker på punkt 3, 4 og 5 i nabomerknaden som fortsatt står sentralt.
Klager sier at Hallsetbakken øst for Tine Bugges veg 1B må flyttes minst 5 m østover slik at
yttergrense vei/fortau blir minst 6 m fra grunnmuren til bygget. Begrunnelsen er risikoen for
setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges
veg 1B øst/vest 1.etg.
Klager peker også på urimelig og belastende innsyn til leiligheten i Tine Bugges veg 1B.
Det vil være 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og
biltrafikk.
De samme problemstillingene vil også gjelde for Tine Bugges veg 3B 1. etg.
Klager krever støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges veg 1B, rundt hjørnet mot øst
og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges veg 3B.
Samlet vurdering, konklusjon:
Oppsummert inneholder klagen to krav. Det ene er at vegtraseen for Hallsetbakken flyttes
minimum 5 m lenger unna Holtegården. Det andre er oppsetting av støyskjerm. I tillegg
uttrykkes det bekymring for setningsskader.
Vedtaket bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a plassering av veg og bygninger er
vurdert og ulike hensyn er avveid. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for
utnytting av arealet på motsatt side og tilpasning av vegtraseen til terrenget. Spørsmålet om
flytting av vegtrase ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen
inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon.
I forbindelse med byggesaken for Holtegården, byggetrinn 1, ble det gjennomført en
støyutredning, datert 05.10.2007. Byggetillatelse ble gitt under forutsetning av at avbøtende
tiltak på bygget ble gjennomført, slik at støynivå følger departementets retningslinjer og
byggteknisk forskrift. I arbeidet med avtale om erverv av grunn fra fellesareal i Zakarias
Brekkes veg ble det foretatt en støyvurdering. Utredningen fra Rambøll viser en noe større
gul sone ved Holtegården. Dette skyldes at det er lagt inn antatt større trafikkmengde (ÅDT)
for Hallsetbakken, men det er ikke oppstått endret situasjon i Hallsetområdet for
utbygging/trafikk som skulle tilsi at forutsetningene er endret. Spørsmålet om støyskjerm ble
behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye
opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon
Rådmannen mener at kommunen ikke er pliktig til å sette opp støyskjerm i dette tilfellet.
Dette er likevel ikke til hinder for at borettslaget selv søker om og får oppsatt støyskjerm..
Status for berørte bygningers tilstand er blitt kartlagt før anleggsarbeidet startet, for å kunne
avklare om det evt. har oppstått skader på bygningsmassen som følge av anleggsarbeidet.
Dersom klagen ikke fører fram, vil saken bli oversendt Fylkesmannen for endelig
klagebehandling.
1
2C
2B
KOORDINATSYSTEM: EUREF 89, UTM 32
HØYDEREFERANSE: NN 1954
A
2A
Arbeidstegning
Rettelse
ARBEIDSTEGNING
Revisjon
Fase
Fag
System
Type
18.12.2014
Dato
B01
Løpenummer
Rambøll - Region Midt-Norge
Mellomila 79 - 7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60
Etasje
SAMF
KLÆBU KOMMUNE
Miljøgate Klæbu
Bygg
OVERSIKTSTEGNING
Kompleks
PND
Tegnet
SFN
Kontrollert
SFN
Godkjent
Status
DATO: 05.09.2013
TEGN: PND
KONTR: SFN
1350004435
Oppdragsnummer
Dokumentansvarlig
Filnavn
LAY_B.dwg
Målestokk
A
Revisjon
1:1000 (A1)
Prosjektfase
Y 575000
Y 574900
Y 574800
Y 574700
Y 574600
Y 574500
Y 574400
Y 574300
Y 574200
X 7020100
X 7020000
TEGNFORKLARING
PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL
SPESIALOMRÅDER(PBL § 25 1.ledd nr.6)
BYGGEOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.1)
Frisiktsone
X 7019900
Område for offentlig formål
Område med hjemmel for bru
Annet byggeområde, blandet formål
OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.3)
STREKSYMBOLER MV.
Planens begrensning
Kjøreveg
Formålsgrense
Annen veggrunn, snøopplag
Avgrensning av frisiktsoner
Byggegrense
Gang-/sykkelveg, fortau
X 7019800
BL
Torg/parkeringsplass
Byggelinje
Regulert parkeringsfelt
Avkjørsel
FRIOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.4)
Park
Kartgrunnlag i M: 1:1 000
Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000
Friområde
Ekvidistanse 1 m
Kartmålestokk 1:2000
X 7019700
Klæbu
kommune
REGULERINGSPLAN
Kartblad:
Skole, kulturhus mv
Kartprodusent:
MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER
SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
SAKSNR.
Kommunestyrets vedtak:
Formannskapet
0001/02
17.01.02
13.12.01
2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker
Offentlig ettersyn fra 05.07.01 til 07.09.01
1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
0101/01
06.12.01
0060/01
19.06.01
PLANEN UTARBEIDET AV:
SIGN.
02.07.01
15.02.02
15.04.02
Revisjon 1
2
3
X 7019600
DATO
Asplan Viak
03.05.01
PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.
K2002001
Reguleringsbestemmelser for
REGULERINGSPLAN FOR SKOLE, KULTURHUS M.V.
Planens dato:
Det faste planutvalget:
Kommunestyret:
§1
03.05.2001 – sist endret 15.04.02
1. gang 19.06.01, 2. gang 06.12.01
17.01.02
Planens intensjon
Planens intensjon er
- å legge til rette for utbygging av ny barneskole og fortetting av midtre del av Hallsetområdet.
- å fastlegge sammenhenger innen sentrumsområdet – mellom sentrum og Hallset-området
og innen Hallset-området internt.
Planen er en presisering av formål innen rammene av Kommunedelplan for Hallset-området.
§2
•
•
•
•
•
•
Planens hovedformål
Byggeområde offentlig bebyggelse.
Byggeområde boliger.
Byggeområde blandede (ikke bestemte) formål.
Friområde.
Trafikkområde veg: miljøgate.
Trafikkområde gangveg: torg.
§3
Forholdet til kommunedelplanen.
Innen planområdet erstatter denne plans plankart kommunedelplanens plankart.
Kommunedelplanens tekstdel (intensjon, retningslinjer, bestemmelser) skal fortsatt gjelde som
tillegg til disse bestemmelser.
Betegnelsen kommunen betyr i bestemmelsene kommunen som planmyndighet etter Plan- og
bygningsloven.
§4
Byggeområde offentlige bygninger (O1, O2, O3)
Innenfor området O1 kan oppføres skole og barnehager med tilhørende anlegg.
Parkeringsbehovet skal løses for O1 og O2 felles.
Maksimum gesimshøyde for O1 og O2 er 11m der terreng er lavest. (3 etasjer).
O1 - Skole:
Byggegrenser/-linjer: Bebyggelsen må ha fundament plassert i BG 1 og/eller lenger vest.
Deler av bebyggelsen bør ha fasade i BG 2.
Planen viser hjemmel for bruforbindelse, åpen eller innelukket, til kulturhuset. Det skal være
fri høyde min. 3,0m under en bruforbindelse.
Skolebygningen skal ha inngangsparti både til regulert torv og på nedre nivå. Det skal være
kjøreadkomst til inngang på nedre nivå.
1
Det kreves dokumentert ved byggesøknad at innendørs støynivå følger departementets
retningslinjer. Utendørs støynivå for sentrale deler av skolens uteområde skal også vurderes
og tilfredsstille retningslinjene.
O1 – Barnehager m.v.:
Maksimum gesimshøyde 6,5m der terreng er lavest. (2 etasjer).
Innenfor området O2 kan oppføres offentlige bygninger med allmennyttige formål, med
tilhørende anlegg.
Innen området skal det opparbeides parkering for både O1 og O2.
Innenfor område O3 kan det bygges stopp-/parkeringslomme for personbiler.
§5
Byggeområder blanda formål (K9, K10, K11)
Bebyggelse skal som hovedregel være sammenhengende langs gate. Frittliggende boliger skal
ikke tillates.
K9: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, herunder boliger og
forretningsvirksomhet, i sin helhet eller blandet. Det skal likevel uansett være
forretningsformål i 1.etasje mot gata. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan
føre til særlige ulemper for omgivelsene.
Det kreves dokumentert ved byggesøknad at innendørs støynivå følger departementets
retningslinjer.
Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning.
Maksimum gesimshøyde 9m der terreng er lavest, dvs. der terreng er på samme høydenivå
som fylkesvegen (3½ etasje). Forøvrig maksimum gesimshøyde 6,5 m over terreng.
Bebyggelse skal ikke ha utstikkende balkonger mot gata.
K10: Området kan nyttes til kontor, mindre verkstedsaktvitet og barnehage. Formål kan
gjelde hus i sin helhet eller blandet. Kommunen (som planmyndighet) kan nekte virksomhet
som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Maksimum gesimshøyde 3,5m
der terreng er lavest. (1 etasje). Eksisterende nordfløy kan påbygges med en etasje i tillegg,
med gesimshøyde inntil 7 m over terreng.
K11: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, herunder boliger og
næringsvirksomhet, i sin helhet eller blandet.
Maksimum gesimshøyde 5,5m der terreng er lavest. (2 etasjer).
For hver bolig kreves min. 1 parkeringsplass på egen grunn eller i fellesanlegg innen samme
felt. For et større antall boliger avsettes dessuten et mindre antall ved adkomst, egnet for
besøkende.
Dersom området benyttes til boliger, skal det sentralt i K11 opparbeides sandlekeplass med
areal inntil 500m2.
Før byggetillatelse gis, kan kommunen kreve bebyggelsesplan for området. Krav om slik plan
vil være begrunnet i behov for å fastlegge arealer for lek og parkering.
§6
Offentlige trafikkområder
Innenfor området skal anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger med skulder og
snøopplag. Planen viser målsatt både opparbeidet bredde (asfaltert/gruslagt) og full bredde
(inkl. skulder/snøopplag).
2
Vegenes sideterreng (snøopplag innenfor formålsgrensene annet trafikkområde) skal formes
sammen med tilliggende terreng. I byggeplanfasen skal det utarbeides terrengplaner i større
målestokk der dette anses nødvendig eller når kommunen krever det. Sideterrenget skal tilsås
og beplantes. Der det grenser til park/friområde skal det skjøttes som del av dette.
Fylkesvegen skal kunne bygges om til ”miljøgate”, dvs strekning hvor kjøretrafikken
nedprioriteres i forhold til gang- og sykkeltrafikk på langs og tvers, ved bruk av fysiske tiltak.
Vegens underinndeling i kjørebane, gangareal og annet trafikkområde skal i denne forbindelse
ses som veiledende. Avvik fra den viste underinndeling skal ikke utløse krav om
reguleringsendring.
5 hovedkrysningspunkt for gangtrafikk skal kunne opparbeides på fylkesvegen, der plankartet
viser, med ulike fysiske tiltak knytta til opphøyde gangfelt. Det skal lages og behandles
separat opparbeidelsesplan for slike tiltak. Planen skal forelegges Sør-Trøndelag Vegkontor til
godkjenning.
§7
Spesialområde frisiktsone
Innen sonen skal det ikke stikke opp sikthinder høyere enn 0,5m, målt i forhold til
tilgrensende vegers planum.
§8
Friområde park
All tre- og buskvegetasjon skal bevares, skjøttes og etter behov erstattes. Terrenget skal
endres som vist i sammenheng med etablering av gangforbindelse. Det skal utarbeides en
egen opparbeidelsesplan for tiltaket, som viser terrengendring og beplantning.
§9
Felles bestemmelser
Grad av utnytting, er vist som BYA på plankartet. BYA defineres som bebygd areal i forhold
til totalt areal innenfor aktuelt formålsfarget delområde.
Ved søknad om oppføring av ny bebyggelse skal geoteknisk dokumentasjon vedlegges.
Området skal være lett tilgjengelig for funksjonshemmede.
3
Y 574600
Y 574400
X 7019600
X 7019400
TEGNFORKLARING
PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL
FELLESOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.7)
BYGGEOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.1)
Felles avkjørsel
Områder for boliger
Felles lekeplass
Offentlig bebygg
KOMBINERTE FORMÅL (PBL § 25 2.ledd)
Annet byggeomr, blandet formål
Kontor/Offentlig/Industri
OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.3)
Overnatting/Kontor
Kjøreveg
STREKSYMBOLER MV.
Annen veggrunn, snøopplag
Planens begrensning
Gang-/sykkelveg, fortau
Formålsgrense
Regulert tomtegrense
X 7019200
Torg, parkeringsplass
Grense for krav om bebyggelsesplan
Byggegrense
FRIOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.4)
Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår
Friområde
Bebyggelse som forutsettes fjernet
Regulert kant kjørebane
Park
Regulert kjørefelt
Anlegg for lek
Eiendomsgrense oppheves
SPESIALOMRÅDER (PBL § 25 1.ledd nr.6)
Frisiktsone
Kartgrunnlag i M: 1:1 000
Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000
Bevaringsområder
Ekvidistanse
1m
Kartmålestokk 1:2000
Klæbu
kommune
REGULERINGSPLAN
Kartblad:
Skarpsnovegen
Kartprodusent:
MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER
SAKSNR.
FSK 9/09
13.01.09
Kommunestyrets vedtak:
4. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker
Offentlig ettersyn fra 08.03.01 til 18.04.01
3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker
0027/01
0038/01
18.06.01
31.05.01
0005/01
01.02.01
2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker
Offentlig ettersyn fra 26.06.00 til 08.09.00
1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
0106/00
07.12.00
0048/00
25.05.00
SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Mindre vesentlig reguleringsendring - FL3, Zak. Brekkes veg 10 og 12
X 7019000
PLANEN UTARBEIDET AV:
Asplan Viak
05.05.2000
DATO
SIGN.
PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.
K2001002
Reguleringsbestemmelser for
REGULERINGSPLAN FOR SKARPSNOVEGEN
Planens dato:
05.05.2000
Det faste planutvalget: 1. gang: 25.05.00
2. gang: 07.12.00
ny beh.: 01.02.01 og 31.05.01
Kommunestyret:
18.06.01
Mindre vesentlig reguleringsendring for Storhagenvegen 1, gjelder for
reguleringsbestemmelsene § 5, K9, vedtatt av Formannskapet 24.06.04.
§1
Planens intensjon
Planens intensjon er
- å legge til rette for feltutbygging og fortetting av søndre del av Hallset-området.
- å fastlegge sammenhenger innen sentrumsområdet – mellom sentrum og Hallset-området
og innen Hallset-området internt.
Planen er en presisering av formål innen rammene av Kommunedelplan for Hallset-området.
§2
•
•
•
•
Planens hovedformål
Byggeområde boliger. Dels med og dels uten plankrav.
Byggeområde blandede formål, til dels også kombinert med formål bevaring.
Friområde, til dels også kombinert med formål bevaring.
Trafikkområde veg.
§3
Forholdet til kommunedelplanen.
Innen planområdet erstatter denne plans plankart kommunedelplanens plankart.
Kommunedelplanens tekstdel (intensjon, retningslinjer, bestemmelser) skal fortsatt gjelde som
tillegg til disse bestemmelser.
Betegnelsen kommunen betyr i bestemmelsene kommunen som planmyndighet etter Plan- og
bygningsloven.
§4
Byggeområder boliger
Maksimalt utbygd areal i BYA er angitt for hvert delområde.
For hver bolig kreves min. 1 parkeringsplass på egen grunn eller i fellesanlegg innen samme
felt. For et større antall boliger avsettes dessuten et mindre antall ved adkomst, egnet for
besøkende.
B2.1: For felt B2.1 skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før utbygging. Den skal vise
bebyggelse med plassering, etasjetall, adkomster, private og felles uteareal samt
parkeringsløsninger.
Bebyggelsesplanen skal vise en minimumstetthet på TU = 45%, garasjer og evt. p-kjeller
ikke medregna.
1
Bebyggelsesplanen skal vise et sammenhengende lekeareal på 1500 m2. Dette skal være felles
for delområdene B2.1 og B2.2.
Bebyggelsesplanen skal vise offentlig trafikkområde – gang -og sykkelveg gjennom området,
i Storhagenvegens forlengelse. Gangvegen kan være integrert i delområdets adkomst- og
trafikkmønster, men må ha en direkte føring ¨for å være egnet for gjennomgangstrafikk.
Bebyggelsesplanens utbyggingsform og husplasseringer skal være begrunnet i dokumentert
tilstrekkelig geoteknisk undersøkelse.
Det kan ikke iverksettes tiltak i marken før de nødvendige arkeologiske undersøkelser er
gjennomført og området er frigitt.
Rekkefølgebestemmelse: Ny bebyggelse kan ikke tas i bruk før planens viste opprusting av
kryssområdet Hallsetbakken / Skarpsnovegen er utført.
B2.2: Planen viser rammer for fortetting. Om det velges andre former for fortetting eller
fornyelse av større deler av delområdet, skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før
utbygging. Den skal vise bebyggelse med plassering, etasjetall, adkomster, private og felles
uteareal samt parkeringsløsninger. Bebyggelsesplanen skal ikke vise lavere utnytting enn
reguleringsplanen, inkludert inntegnet fortettingspotensiale. Ny bebyggelsesplan behøver ikke
forutsette reguleringsplanens innregulerte felles adkomst/parkering FA1.
B2.3: Bebyggelse skal ha saltak med møneretning parallelt med terrenget. Balkonger på
bygning skal ikke ha utstikk mer enn 2m fra bygningskroppen. Bebyggelse skal ha
kjøreadkomst fra Hallsetbakken, og kan ha gangadkomst fra Hallsetbakken og fra gangveg øst
for tomta.
B2.4 - 6: Eksisterende bygninger skal bevares og tillates bare ombygd eller utbedret dersom
eksteriøret, herunder vindustyper, holdes uendret. Alle søknadspliktige arbeider skal
forelegges antikvarisk myndighet før byggetillatelse kan gis. Gjerder er søknadspliktige.
B11, B12, B13, B14: Nybygging, til- og ombygging skal skje slik at områdets karakter
bevares. Bebyggelse langs gata skal ha saltak med møneretning parallelt med denne. Balkong
på bygning skal ikke ha utstikk mer enn 2m fra bygningskroppen. Bebyggelse kan være i
maks 3 etasjer. Innen B12, areal avmerket for parkering, kan oppføres garasjer, inntil 3m fra
formålsgrense mot fylkesveg.
Trær i B11 langs Zakarias Brekkes veg inngår i planen og skal ikke fjernes eller skades.
§5
Byggeområder blandede formål, til dels også kombinert med formål bevaring.
K1-6: Området kan nyttes til boliger, kontor, mindre verkstedsaktvitet, forsamlingslokaler og
offentlig formål. Formål kan gjelde hus i sin helhet eller blandet. Kommunen (som
planmyndighet) kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for
omgivelsene.
Eksisterende bygninger skal bevares og tillates bare ombygd eller utbedret dersom eksteriøret,
herunder vindustyper, holdes uendret.
Alle søknadspliktige arbeider skal forelegges antikvarisk myndighet før byggetillatelse kan
gis.
2
K7: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, i sin helhet eller blandet.
Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for
omgivelsene.
Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning – på egen tomt eller samordnet med K8.
Spesialområde frisiktsone: Bebyggelse skal ikke ha balkonger, plattinger eller takutstikk,
vegetasjon eller gjerde med høyde mer enn 0,5m over Hallsetbakkens planum ved inngang til
krysset (= ca. C +147,5).
K8: Innenfor området kan oppføres bebyggelse med formål industri, kontor eller offentlige
formål, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre
til særlige ulemper for omgivelsene.
Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning – på egen tomt eller samordnet med K7.
K9: Innenfor området kan oppføres bebyggelse med formål overnattingssted, kontor, mindre
verkstedsaktivitet og boliger, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som
etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene.
Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning – på egen tomt eller samordnet med K1-6
og/eller B2.1.
§6
Offentlige trafikkområder
Innenfor området skal anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger med skulder og
snøopplag. Planen viser målsatt både opparbeidet bredde (asfaltert/gruslagt) og full bredde
(inkl. skulder/snøopplag).
Vegenes sideterreng (areal innenfor formålsgrensene annet trafikkområde) skal formes
sammen med tilliggende terreng. I byggeplanfasen skal det utarbeides terrengplaner i større
målestokk der dette anses nødvendig eller når kommunen krever det. Sideterrenget skal tilsås
og beplantes.
For anlegg gjennom park med formål bevaring, skal det sikres gjennom byggeplan og fysiske
beskyttelser at trær ikke blir beskadiget på stamme eller i rotsonen.
Det skal tas sikte på at annet trafikkareal mellom Skarpsnovegen og parken skjøttes som del
av parken.
Gang- og sykkelveg gjennom delområde B2.1, og forbindelse til eksisterende undergang
under Skarpsnovegen, skal reguleres inn i bebyggelsesplan (se plankrav i §4).
Rastrert del av gang- og sykkelveg i enden av FA2 skal være tillatt for kjøreadkomst til
Skarpsnovegen 15 og 17.
”Torg” og rastrert del av gang- og sykkelveg fra ”torg” skal være tillatt for kjøreadkomst til
K1-6 og K9 (Storhagenvegen 1).
§7
Spesialområde frisiktsone
Innen sonen skal det ikke stikke opp sikthinder høyere enn 0,5m, målt i forhold til
tilgrensende vegers planum.
3
§8
Friområde park
All tre- og buskvegetasjon skal bevares, skjøttes og etter behov erstattes, med sikte på
bevaring og evt. styrking av institusjonsparkens karakter (seminaret). Anlegg av gangstier i
parken skal framstå som integrert i parken. Trerekka langs Skarpsnovegen skal skjøttes som
tilhørende parken. Se ellers §6.
§9
Friområde
Grøntområdet mellom planområdets to hovednivåer: All tre- og buskvegetasjon skal bevares
og etter skjønn skjøttes.
Lekeplass vest for Zak. Brekkes veg skal i nødvendig grad skjermes/gjerdes inn mot
fylkesvegen og tilgrensende parkeringsarealer.
§ 10
Fellesområder
Felles adkomster er generelt felles for eiendommer/adresser som ligger direkte til. FA2 er
også felles for Skarpsnovegen 15 og 17.
Felles adkomst og parkeringsplasser FA1 er felles for delområde B2.2.
Felles lekeareal FL1 og FL2 er felles for delområde B2.2.
Felles adkomst og parkeringsplasser FA3 er felles for fjernvarmeanlegget og virksomheter i
underetasjen i område K8.
Felles adkomst og parkeringsplasser FA4 er felles for Zakarias Brekkes veg 1 og 3.
Felles adkomst og parkeringsplasser FA5 er felles for B11, unntatt Zakarias Brekkes veg 1 og
3. Det kan oppføres garasjer på arealet, inntil 3m fra formålsgrense mot fylkesveg.
Felles lekeareal FL3 er felles for B13 og B14.
§ 11
Felles bestemmelser
Bygninger som skal rives må dokumenteres ved grov oppmåling og fotografering fra alle
sider.
Grad av utnytting, vist som BYA på plankartet, defineres som bebygd areal i forhold til totalt
areal innenfor aktuelt formålsfarget delområde.
Asplan Viak
rev.
rev.
rev.
rev.
27.04.00
08.06.00
11.01.01
10.02.01
25.06.01
sr
sr
sr
sr
gms
4
Oppdragsgiver
Klæbu kommune
Rapporttype
Støyutredning
Dato
2014-10-23
RUNDKJØRING,
MILJØGATE KLÆBU
STØYUTREDNING
2 (11)
STØYUTREDNING
Oppdragsnr.:
1350004435
Oppdragsnavn:
Klæbu miljøgate - Støyutredning
Dokument nr.:
C-rap-001
Filnavn:
C-rap-001 Klæbu miljøgate - Støyutredning
Revisjon
0
Dato
2014-23-10
Utarbeidet av
Håkon H. Rake
Kontrollert av
Åsmund Flagstad
Godkjent av
Håkon H. Rake
Beskrivelse
Støyutredning
Revisjonsoversikt
Revisjon
Rambøll
Mellomila 79
Pb 9420 Sluppen
NO-7493 TRONDHEIM
T +47 73 84 10 00
F +47 73 84 10 60
www.ramboll.no
Rambøll
Dato
Revisjonen gjelder
STØYUTREDNING
3
INNHOLD
1.
INNLEDNING ........................................................................... 4
2.
2.1
2.2
2.3
STØY, MILJØ OG DEFINISJONER ............................................. 4
Miljø ......................................................................................... 4
Støy – en kort innføring .............................................................. 4
Definisjoner ............................................................................... 4
3.
MYNDIGHETSKRAV.................................................................. 5
4.
4.1
4.2
BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG...................................... 7
Trafikkdata og nøkkeltall ............................................................. 7
Beregningsmetode og inngangsparametere ................................... 8
5.
5.1
RESULTATER OG KONKLUSJON................................................ 9
Støysonekart ............................................................................. 9
FIGUROVERSIKT
Figur
Figur
Figur
Figur
Figur
Figur
1
2
3
4
5
6
Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. ..................... 5
Angivelse av anvendte vegparsellere............................................... 7
Støysonekart over dagens situasjon, 4 meter ................................... 9
Støysonekart med miljøgate, 4 meter ............................................10
Støysonekart med miljøgate, 1,5 meter .........................................11
Støysonekart med miljøgate og tett gjerde, 1,5 meter .....................11
TABELLOVERSIKT
Tabell
Tabell
Tabell
Tabell
Tabell
Tabell
1
2
3
4
5
6
Definisjoner brukt i rapporten. ...................................................... 4
Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier................... 6
Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder .......... 6
Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder............ 7
Nøkkeltall for vegparseller. ........................................................... 8
Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. ................................... 8
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1:
2:
3:
4:
Støysonekart,
Støysonekart,
Støysonekart,
Støysonekart,
dagens situasjon, 4 meter
miljøgate, 4 meter
miljøgate, 1,5 meter
miljøgate og gjerde, 1,5 meter
Ramboll
4 (11)
1.
STØYUTREDNING
INNLEDNING
I anledning utarbeidelse av detaljprosjekt for etableringen av miljøgate og to rundkjøringer i
Klæbu Kommune, har Rambøll fått i oppgave å foreta en støyutredning for Klæbu kommune.
Støyutredningen omhandler ny avkjøring på planlagt rundkjøring i sørligste ende av planområdet.
Støyutredningen er basert på trafikktall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB), informasjon fra Klæbu
kommune om fremtidige bebyggelse og tegninger av miljøgate med plassering fra
detaljprosjektering.
2.
STØY, MILJØ OG DEFINISJONER
2.1
Miljø
Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet
som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen
kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta
vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til
støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille
områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.
2.2
Støy – en kort innføring
Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i
hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy.
Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den
svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca.
800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette
medfører fysisk smerte i ørene.
Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En
endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en
fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre
faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.
For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået
øke eller minske med ca. 10 dB. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst
subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd.
Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av
befolkningen som er sterkt plaget av støy.
2.3
Definisjoner
Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten.
Lden
Rambøll
A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med
5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed
hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir
produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag
til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler
om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen).
Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som
STØYUTREDNING
5
årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den
skal alltid beregnes som frittfeltverdier.
3.
Lp,Aeq,T
Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over
en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer.
Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et
gjennomsnittlig lydnivå over døgnet.
L5AF
A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms og
som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt
periode.
Frittfelt
Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik
at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.
Støyfølsom bebyggelse
Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.
A-veid
Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de
frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges
forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor
hørselen har lav følsomhet.
ÅDT
Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per
år delt på 365 døgn.
MYNDIGHETSKRAV
I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med
hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til
akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for
å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy
henviser NS 8175 videre til grenseverdier i ” Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor.
LOVVERK
FORSKRIFTER
TEK
Teknisk forskrift
[TEK97, TEK07, TEK10]
Plan- og
bygningsloven
VEILEDERE
Veiledning til teknisk
forskrift
Kap. 8.4 Lydforhold og
vibrasjoner
T-1442
M-128
Retningslinje for
behandling av støy i
arealplanlegging
Veileder til
Miljøverndepartementets
retningslinje
STANDARDER
NS 8175
Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike
bygningstyper
Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder.
T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå
rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone:

Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering
av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
Ramboll
6 (11)
STØYUTREDNING

Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende
tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.
Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier.
Støysone
Gul sone
Støykilde
Veg
Utendørs støynivå
55 Lden
Rød sone
Utendørs støynivå
Utendørs støynivå
Utendørs støynivå
i nattperioden kl.
i nattperioden kl.
23 - 07
23 - 07
70 L5AF
65 Lden
85 L5AF
L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene.
Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt.
Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra
utendørs lydkilder.
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder
Type brukerområde
Målestørrelse
Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre
Ld eller Lde,
utendørs lydkilder
Lp,AFmax,95,
Lp,ASmax,95,
Lp,ALmax, (dB) for
Klasse C
Nedre grenseverdi
for gul sone
støysone
Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk
menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest
utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.
Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.
Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er
avsatt til opphold og rekreasjonsformål.
Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske
grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom
støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig
tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt
kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet
areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone
bør likevel følgende forhold innfris


Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning,
for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides
Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal
med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune.
Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for
boliger.
Rambøll
STØYUTREDNING
7
Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.
Type brukerområde
Målestørrelse
I oppholdsrom fra utendørs lydkilder
Lp,A,24h (dB)
I soverom fra utendørs lydkilder
Lp,AFmax (dB)
Natt, kl 23-07
Klasse C
30
45
Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer.
Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt.
4.
BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG
4.1
Trafikkdata og nøkkeltall
Det aktuelle planområdet og anvendte vegparseller er presentert i figur 2 med eksisterende
vegparseller i rødt og ny vegparsell i oransje. Den inntegnede rundkjøringen og vegparsell D
eksisterer ikke i dag, men er en del av planen om etablering av miljøgate fra rundkjøringen og
gjennom Tine Bugges veg. Trafikktallene for vegparsell A, B og C er hentet fra Nasjonal
Vegdatabank (NVDB) og stammer fra 2013. Trafikktallene for vegparsell D er estimert med
bakgrunn i total fremtidig bebyggelse på 300-500 boenheter i området som vil komme til å
anvende vegen. Anslaget på totalt antall boenheter er basert på informasjon fra Klæbu
kommune. Alle trafikktall er prognosert frem til 2030. Andelen tungtrafikk er estimert med
bakgrunn i gjennomsnittlige verdier for fylkesveger og kommunale veger. Informasjon om
geometri og plassering av rundkjøring og avkjøring til Hallsetbakken er hentet fra tegninger i
detaljprosjekteringen, disse er planlagt å ligge noe lavere i terrenget enn dagens situasjon.
Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk
beregningsmetode for vegtrafikkstøy1. De anvendte trafikktallene for hver vegparsell er
presentert i tabell 5.
Figur 2 Angivelse av anvendte vegparseller. Eksisterende vegparseller i rødt og ny vegparsell i oransje
1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.
Ramboll
8 (11)
STØYUTREDNING
Tabell 5 Nøkkeltall for vegparseller. Traséene korresponderer med de i figur 2. Tallene for alle veiene er
prognosert til år 2030.
ÅDT
Prognosert
Hastighet
Hastighet
(telleår)
ÅDT (2030)
(telleår)
(telleår)
A
1100
1400
40 km/t
30 km/t
10 %
B
1000
1300
40 km/t
40 km/t
10 %
C
3400
4300
40 km/t
40 km/t
10 %
D
-
1750
-
30 km/t
5%
Vegtrasé
4.2
Tungtrafikkandel
Beregningsmetode og inngangsparametere
Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en
3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med
Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6.
Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.
Egenskap
Verdi
Refleksjoner, støysonekart
1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate)
Markabsorpsjon
Generelt: 1 (”myk” mark, dvs. helt
lydabsorberende).
Vann, veier og andre harde overflater: 0
(reflekterende)
Refleksjonstap bygninger, støyskjermer
1 dB
Søkeavstand
1000 m
Beregningshøyde, støysonekart
4 m og 1,5 m
Oppløsning, støysonekart
5x5m
Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra
fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes
(refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens
refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt.
Rambøll
STØYUTREDNING
5.
RESULTATER OG KONKLUSJON
5.1
Støysonekart
9
Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for
fargeinndelingen er i henhold T-1442. Alle støysonekartene er også lagt til som fullside vedlegg
for bedre lesbarhet. Det er beregnet et støysonekart som dokumenterer dagens situasjon uten
rundkjøring og miljøgate, med fremskrevne trafikktall. Dette er gjort med beregningshøyde på 4
meter over terreng. Beregningshøyde på 4 meter er standard beregningshøyde ved
støyutredninger hvor boliger vurderes. For situasjonene med etableringen av ny rundkjøring,
miljøgate og avkjøring til Hallsetbakken er det beregnet tre støysonekart. Det er ett støysonekart
med 4 meter beregningshøyde og to støysonekart med 1,5 meter beregningshøyde, for å vurdere
uteoppholdsareal, hvor den ene situasjonen har et tett gjerde med høyde 1,5 meter inntil
vegen/rundkjøringen.
Figur 3 viser støysonekart for dagens situasjon uten miljøgate og rundkjøring, 4 meter over
terreng. Figur 4 viser støysonekart med beregningshøyde på 4 meter over terreng med
etableringen av miljøgate og rundkjøring. Ved å sammenligne figur 3 og 4 kan man se at
støysituasjonen endrer seg lite for områdene hvor det per i dag eksisterer veg. Etableringen av
ny avkjøring til Hallsetbakken gir økt støymengde for boliger nærmest denne. Boligen som ligger
sør for den nye avkjøringen til Hallsetbakken og øst for rundkjøringen (midt i figuren), vil få en
noe mer utsatt gavlfasade mot Hallsetbakken. Ved etableringen av ny avkjøring til Hallsetbakken
vil denne fasaden være i gul støysone.
Figur 3 Støysonekart over dagens situasjon iht. T-1442 med beregningshøyde på 4 meter
Ramboll
10 (11)
STØYUTREDNING
Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring og miljøgate, 4 meter over terreng.
Figur 5 viser støysituasjonen 1,5 meter over terreng med etablering rundkjøring og miljøgate.
Mye av utearealet foran boligene nærmest rundkjøringen vil være i gul støysone. Boligen sør for
avkjøringen til Hallsetbakken vil ha støyutsatt uteareal. Den nye rundkjøringen planlegges og
ligge noe lavere i terrenget enn dagens vegsystem. Dette medfører at det er nødvendig med en
støttemur langs den sør-østlige kanten av rundkjøringen og deler av den nye avkjørselen. Langs
denne støttemuren er det nødvendig å ha gjerde. I figur 4 er det etablert et tett gjerde med
høyde 1,5 meter langs støttemuren til rundkjøringen og avkjøringen til Hallsetbakken. Effekten
av dette gjerdet er at uteoppholdsarealer for boligen midt i figuren blir liggende i hvit støysone.
Rambøll
STØYUTREDNING
11
Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring og miljøgate, 1,5 meter over terreng
Figur 6 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring, miljøgate og tett gjerde mot veg, 1,5
meter over terreng.
Ramboll
1
Støysonekart - Klæbu, 4 meter over terreng uten rundkjøring
Oppdragsnummer: 1350004435
Viktige beregningsparametere:
Beregningsmetode: Nordisk
beregningsmetode for støy fra vegtrafikk
Enhet: Lden (iht T-1442(2012))
Trafikktall: Se rapport
Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 meter
65
Støynivå Lden dB(A)
65
55
>
>
<=
65
55
55
Tegn og symboler
Høydekote
Veiakse
Emisjonslinje
Veioverflate
Bebyggelse
Lengde Skala 1:642
0
3
6
12
18
m
Dato: 22.10.2014
Rambøll Norge AS
Mellomila 79, 7493 Trondheim
Tlf.: 73 84 10 00
2
Støysonekart - Klæbu, 4 meter over terreng med rundkjøring
Oppdragsnummer: 1350004435
65
Viktige beregningsparametere:
55
Beregningsmetode: Nordisk
beregningsmetode for støy fra vegtrafikk
Enhet: Lden (iht T-1442(2012))
Trafikktall: Se rapport
Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 4 meter
Støynivå Lden dB(A)
>
>
<=
65
65
65
65
55
55
Tegn og symboler
Høydekote
Veiakse
Emisjonslinje
Veioverflate
Bebyggelse
55
Lengde Skala 1:642
0
3
6
12
18
m
55
Dato: 22.10.2014
Rambøll Norge AS
Mellomila 79, 7493 Trondheim
Tlf.: 73 84 10 00
3
Støysonekart - Klæbu, 1,5 meter over terreng med rundkjøring
Oppdragsnummer: 1350004435
Viktige beregningsparametere:
65
65
Beregningsmetode: Nordisk
beregningsmetode for støy fra vegtrafikk
Enhet: Lden (iht T-1442(2012))
Trafikktall: Se rapport
Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 1,5 meter
Støynivå Lden dB(A)
>
>
<=
65
65
65
65
55
55
Tegn og symboler
Høydekote
Veiakse
Emisjonslinje
55
Veioverflate
Bebyggelse
Lengde Skala 1:642
0
3
6
12
18
m
Dato: 22.10.2014
Rambøll Norge AS
Mellomila 79, 7493 Trondheim
Tlf.: 73 84 10 00
4
Støysonekart - Klæbu, 1,5 meter over terreng med rundkjøring og tett gjerde
Oppdragsnummer: 1350004435
Viktige beregningsparametere:
65
65
Beregningsmetode: Nordisk
beregningsmetode for støy fra vegtrafikk
Enhet: Lden (iht T-1442(2012))
Trafikktall: Se rapport
Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter
Antall refleksjoner: 1
Beregningshøyde: 1,5 meter
Støynivå Lden dB(A)
>
>
<=
65
65
65
55
65
55
55
Tegn og symboler
Høydekote
Veiakse
Emisjonslinje
Veioverflate
Bebyggelse
Tett gjerde
Lengde Skala 1:642
0
3
6
12
18
m
Dato: 22.10.2014
Rambøll Norge AS
Mellomila 79, 7493 Trondheim
Tlf.: 73 84 10 00
Klæbu kommune
Eiendom og kommunalteknikk
Rambøll Norge AS
Postboks 9420 Sluppen
7493 TRONDHEIM
[email protected]
Vår ref.
Saksbehandler/enhet
14/1120-3-GNR 1885 8
FSO/EIEN/KOM
Deres ref.
Dato
09.01.2015
TILLATELSE TIL TILTAK
Gjelder:
Byggested:
Tiltakshaver:
Veg og VA mm.
Miljøgata og Hallsetbakken.
Klæbu kommune
Delegasjonssak:
Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som sak nr.
FSK BYG 206/14.


Kommunen gir tillatelse til tiltaket i samsvar med tegninger, kart og beskrivelser
mottatt 22.12.2014 og revidert søknad mottatt 08.01.2015, jf. plan- og bygningsloven
(pbl) § 20-1.
Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under
avsnittet «Ansvar og kontroll».
Tillatelsen gis på følgende vilkår:
1.
Gebyr for behandling må være innbetalt.
2.
Alle fagområder i tiltaket må være dekket med ansvar og kontroll.
3.
Støttemur og gjerde mot Zakarias Brekkes veg er delvis plassert innenfor tidligere regulert
sikttrekant. Det forutsettes at høyde og utforming opprettholder nødvendig sikt.
Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende
lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen.
Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på
byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan
gjennomføres.
Postadresse:
Postboks 200
7541 KLÆBU
Besøksadresse:
Vikingvegen 8
7540 Klæbu
Telefon:
72 83 35 00
Telefaks:
72 83 35 01
E-post:
[email protected]
Ansvar og kontroll
Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett, og ev. nye eller endringer etteranmeldes jf
byggesaksforskriften §§ 8-1 og 8-2:
Ansvarsoppgave:
Ansvarlig foretak
Faglig leder
Ansvarsrett
Rambøll Norge
AS
Lokal
Sentral
Godkj.
Sentral
Rambøll Norge
AS
Sentral
Søbstad AS
Sentral
NGI
Sentral
Rambøll Norge
AS
Sentral
Ansvarlig
søker
SØK
Tkl. 2
Ansvarlig
prosjekt
PRO
Tkl. 2
Uteareal og
landskapsutforming.
Geoteknikk.
Tkl. 3
Vann- og
avløpsanlegg.
Ansv.kont. f.
prosjekt
KPR/KONT
Ansvarlig
utførende
UTF
Ansv.kont.
f.utførelse
KUT/KONT
Tkl. 3
Innmåling og
utsetting.
Grunnarbeid og
landskapsutforming.
Anleggsgartner.
Vann- og avløp.
Tkl. 2 KONT
Geoteknikk.
Tkl. 2 KONT
Geoteknikk.
Naboforhold
Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 21-3,
og det er registrert merknader fra CTM Eiendom AS, Klæbu sparebank, Zakarias brekkes veg
1-7, Holthegården borettslag, Sameiet Holthegården og Klæbu legesenter. Merknadene er
kommentert og besvart av søker.
Bygningsmyndigheten har gjennomgått alle merknader og søkers kommentar/oppfølging.
Flere av punktene i merknadene er imøtekommet i revidert plan. Det er for øvrig verdt å
merke seg at det ikke foreligger søknad om dispensasjoner, slik at tiltaket skal gjennomføres i
samsvar med godkjent regulering og TEK10.
Uttalelse /godkjenning fra andre myndigheter, jf pbl § 21-5 og SAK § 6-2
Hvem
Merknad
Vegmyndighet - Statens vegvesen
Tillatelse gitt.
Plangrunnlag
Eiendommen omfattes av:
Reguleringsplan for skole, kulturhus mm (K2002001).
Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for skole, kulturhus mv, Holthegården nord
(K2009001).
Reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum (K2008003).
Reguleringsplan for Skarpsnovegen (K2001002).
Beliggenhet og høydeplassering
Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. For
plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 2, jf standarden ”Plassering og
beliggenhetskontroll”.
Kart- og koordinatliste (sosi-fil) for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig
brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl § 21-10.
Sikkerhet mot fare
Tiltaket er plassert i en kvikkleiresone. Det er krav om uavhengig kontroll på området
geoteknikk for å ivareta sikkerheten, jf TEK10 kap. 7.
Vann- og avløp
Tilknytningspunkt for vann og avløp skal kontrolleres av kommunen.
Forholdet til annen lovgivning og private rettsforhold
Denne tillatelse er gitt i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Det er en forutsetning for
tiltaket/bruken at det innhentes nødvendige andre tillatelser, dersom dette følger av annen
lovgivning eller privatrettslige forhold, jf pbl § 21-6.
Øvrige merknader:
1.
Det skal undersøkes om det ligger ledninger, kabler og lignende hvor tiltaket skal være,
eller om tekniske innretninger på/ved tomten kommer i konflikt, før arbeidet påbegynnes.
Eventuell omlegging/flytting av disse må skje etter nærmere avtale med den etaten de hører
under.
2.
VA-anlegg innmåles på åpen grøft (høyder i NN2000) med alle detaljer for oppdatering av
ledningskartet. Kommunens retningslinjer for anleggsrapport VA skal følges.
3.
Geotekniker må konsulteres ved tvilsomme/vanskelige grunnforhold. Ansvarlig foretak skal
sørge for at behovet blir vurdert fortløpende, og ev. kontakte geotekniker.
4.
Ferdigattest eventuelt midlertidig brukstillatelse utstedes etter søknad om ferdigattest1 fra
ansvarlig søker.
5.
Før tilbakefylling i kloakk og overvannsgrøft skal kommunen varsles for ev. kontroll av
tilkobling.
1
NB! Ved søknad om ferdigattest (blankett 5167) skal det sendes inn:
Hva (ev. blanketter ligger på hjemmesiden til direktoratet for byggforvaltning:
http://www.dibk.no, eller direkte fra http://byggeregler.dibk.no/blanketter).
Kontrollerklæring
Målsatte tegninger as built. Innmålt situasjon på SOSI-format.
Blankettnr
5149
Ferdigattest (tegninger av utført tiltak og endelig plassering)
Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av plan- og
bygningsmyndighetene når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om
ferdigstillelse, jf pbl § 21-10.
Plan- og bygningsmyndighetene skal ha tegninger som viser tiltaket slik det er utført.
Eventuelle endringer fra tidligere godkjente tegninger skal identifiseres, slik at plan- og
bygningsmyndighetene kan vurdere endringene før ferdigattest gis, jf byggesaksforskriften §§
8-1 og 8-2.
Plan- og bygningsmyndighetene kan unntaksvis utstede midlertidig brukstillatelse når
vilkårene i plan- og bygningsloven § 21-10 foreligger.
Vedrørende tidsbegrensninger for tillatelse og klagebehandling
Arbeidet må igangsettes senest 3 år etter at tillatelse er gitt. Arbeidet må ikke innstilles for
lengre tid enn 2 år, jf. plan- og bygningslovens § 21-9.
Avgjørelsen kan i medhold av plan- og bygningslovens § 1-9 påklages til fylkesmannen i SørTrøndelag innen 3 uker fra den dag melding om denne avgjørelse er kommet fram til søkeren.
Klagen skal sendes til Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu. Den skal være
undertegnet, angi det vedtak som det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de
grunner De vil anføre for klagen. Begrunnelsen for vedtaket og nærmere veiledning for å
kunne klage gis av bygningsmyndighetene.
Vedrørende gebyr for behandling
Det vil bli fakturert et behandlingsgebyr i henhold til gjeldende gebyrregulativ for Klæbu
kommune. Gebyret sendes i eget brev.
Gebyrets størrelse:
Intern kode
11.094,- kr Ihht. reg.
Herav saksbehandlingsgebyr:
11.094,- kr B 5
216
Generelt
Det gjøres videre oppmerksom på kommunens plikt til å gå tilsyn med hjemmel i pbl § 25-1,
hvilket innebærer at tilsyn kan og vil skje, enten ved å kreve innsyn i dokumenter eller ved
fysisk oppmøte på den enkelte byggeplass. Det oppfordres derfor allerede nå til å ta vare på
alle dokumenter i saken.
Det vises ellers til hjemmesiden http://www.klabu.kommune.no for spørsmål vedrørende
gebyrer m.m.
Ta gjerne kontakt med undertegnede ved spørsmål, eller helst per epost til:
[email protected]
OG med kopi til
[email protected]
Med hilsen
Elisabeth Høyem
Kommunalsjef
Frode Solbakken
saksbehandler
Kopi til:
 Drift og vedlikehold (DOV) vedrørende grave- og tilknytningsarbeider
 CTM Eiendom AS
 Klæbu sparebank
 Zakarias Brekkes veg 1-7
 Holthegården borettslag
 Sameiet Holthegården
 Klæbu legesenter
Vedlegg:
1. Orientering om klageadgang
2. Svar på nabomerknader. Revidert plan sendes kun på e-post etter anmodning.
Svar på nabomerknader – Miljøgate og Hallsetbakken
Det er mottatt 5 nabomerknader i forbindelse med utsending av nabovarsel til naboer av prosjektet
miljøgate og Hallsetbakken i Klæbu. I tillegg har det kommet bemerkning fra Statkraft angående
deres fjernvarmenett i området som må hensynstas.
CTM Eiendom – CTM Lyng AS – Hallsetbakken 4
Er det planlagt skilting fra legekontoret, til de større virksomhetene som ligger i Hallsetbakken mv? Er
det ikke det, ønsker vi, hvis det er mulig og dere er rette instans, at det tas med skilting fra
rundkjøringen til CTM Lyng AS
Svar:
Det er ikke planlagt slik skilting. Kommunen vil i størst mulig grad benytte områdeskilt ved kryss og
rundkjøringer. I dette tilfellet “Hallset” i retning nye Hallsetbakken. I tillegg vil kommunen vurdere
en løsning der skilt med oversikt over bedrifter, institusjoner m.m. i Hallset-området samles på ett
punkt, ved kryss med Zakarias Brekkes veg.
Klæbu sparebank
Banken ønsker avklart følgende punkter:
1) Klæbu Sparebank leier ut deler av bygget til øvrige leietakere, blant annet politiet. Vil arbeidene
som er varslet helt eller delvis medføre begrensninger i parkering på vår eiendom?
2) Vil adkomst gjennom inn og utkjøring mot vår eiendom reduseres eller på annen måte påvirkes?
3) Vår virksomhet forutsetter at vi til enhver tid har en jevn strømtilførsel. Vil de arbeider som skal
gjennomføres påvirke dette?
4) Videre er vi helt avhengig av datakommunikasjon, vil gravearbeidene på noe tidspunkt påvirke
tilgangen av dette?
5) Ved utskiftingen av vann og avløp; vil det medføre behov for endringer på vår eiendom med
påfølgende kostnader?
6) Påvirkes tomtegrensene inn mot vår eiendom?
7) Antall parkeringsplasser utenfor legekontoret på motsatt side av veien ser ut til å reduseres. Hvor
er det tenkt at besøkende til legekontoret skal parkere? Vi opplever allerede i dag at besøkende til
legekontoret legger beslag på parkering utenfor banken. Er utfordrende i forhold til vårt behov
for parkering for egne kunder og leietakere.
Svar:
1) Det vil ikke bli begrensing på parkering
2) Adkomsten vil bli begrenset i perioder under anleggsarbeidet. Det skal lages en plan for
trafikkavvikling som tar hensyn til adkomstforhold til bedrifter langs veien i anleggsperioden
3) Det skal i utgangspunktet ikke utføres arbeid som påvirker strømforsyning. Hvis det mot
formodning er behov for utkobling/omkobling av strøm vil dette varsles i god tid.
4) Det skal i utgangspunktet ikke utføres arbeid som påvirker datakommunikasjon.
5) Eventuell omlegging av vann og avløp vil ikke medføre ekstra kostnader for banken. Det er ikke
avklart om det er nødvendig med tiltak på eiendommen.
6) Som utgangspunkt vil tiltaket ikke berøre areal utover det som er regulert til trafikkformål, og
ferdig anlegg vil ikke gå utover det som er i bruk til veianlegg i dag. Hvis det likevel skulle bli
behov for å gjennomføre arbeider utenfor regulert trafikkformål, vil arealet bli istandsatt og
tilbakeført til tidligere bruk. Eventuelt busskur vil bli stående utenfor asfaltkant, men fortsatt
innenfor areal regulert til trafikkformål. Der det er etablert fylkesvei, er arealet i prinsippet
fylkeskommunal grunn.
7) Parkeringsløsningen vil bli endret. På grunn av siktkrav i kryss og avkjørsler, og behovet for å
beholde busstopp, vil det bli bygd 4 kantparkeringsplasser på bankens side av veien, og 2 HCplasser ved legekontoret. Kapasiteten økes dermed fra 5 i dag til 6 kantparkeringsplasser i
området. For øvrig vil det bli bygd flere innendørs parkeringsplasser i forbindelse med
Holthegårdens 2. byggetrinn, samt noen få plasser på fellesareal nord for dette byggetrinnet.
Naboer i Zakarias Brekkes v. 1-7
Utdrag av nabomerknad gjengitt her, for fullstendig nabomerknad se eget vedlegg:
1) Krav om at arbeidet utsettes på grunn av lite informasjon i forkant av utsendt nabovarsel, selv om
det er bedt om slik informasjon.
2) Mistanke om setningsskader etter bygging av Holtegården. Vi krever derfor å få en grundig
geoteknisk undersøkelse av grunnen der den nye vegen kommer før arbeidet settes i gang. Denne
skal også ta hensyn til vibrasjoner etter ferdigstillelse av veg.
3) Eksakte eiendomsgrenser skal måles opp av en landmåler.
4) Parkeringsplasser skal tegnes inn, det skal være sikret nok parkeringsplasser mens arbeidet pågår
og det skal være minst 8 parkeringsplasser når arbeidet er ferdig.
5) Vi setter krav om støyvegg rundt hele parkeringsplassen, evt. med tak
6) Det må settes opp ny hekk eller et gjerde
7) Vi mener at det tas mer av eiendommen enn tidligere opplyst. Konfererer med advokat om våre
rettigheter i forbindelse med dette og ønsker derfor arbeidet utsatt.
8) Vi kommer sannsynligvis til å få et verditap for våre leiligheter som konsekvens av den nye veien.
En erstatning av tapt markedsverdi vil derfor være av vesentlig betydning.
9) Vi forventer også erstatning for de deler av vår eiendom som kommunen tar av. Eventuelt om
kommunen kjøper det som tilhører oss.
Svar:
1) Det er gitt informasjon i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Det har i etterkant av
utsendt nabovarsel vært holdt tre møter med de berørte beboerne i Zakarias brekkes v. Det er
gitt betydelig informasjon og oppnådd en god dialog i denne forbindelse. Det er ikke ønskelig at
prosjektet utsettes.
2) Se eget geoteknisk notat vedlagt. Dette avklarer at stabiliteten for det ferdige tiltaket er
tilfredsstillende, og at anleggsarbeidene ikke påvirker områdestabiliteten i betenkelig grad.
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
Beboerne må likevel påregne rystelser som følge av anleggsarbeidene. Kommunen vil sørge for at
status for berørte bygningers tilstand blir kartlagt før arbeidene starter.
Eiendomsgrensene vil bli endelig fastlagt og oppmålt etter at anlegget er ferdig i aktuelt område.
Kravet er fulgt opp i revidert plan.
Det vil bli satt opp et gjerde mellom parkeringsarealet og Hallsetbakken/rundkjøringen. Gjerdet
vil ifølge støyberegning medføre en betydelig reduksjon av støyen.
Det settes opp gjerde ved parkeringsareal. Der eksisterende vegetasjon berøres langs
eiendommen Zakarias Brekkes v. 1-7, vil arealet bli tilsådd og beplantet.
Behovet for erverv av areal framgår av egne grunnervervskart, og er beregnet til henholdsvis 217
og 8 m2. Ervervet ivaretas gjennom egen avtale som kommunen avklarer med eierne.
Den nye veien vil medføre endringer, men samtidig en oppgradering av området. Et eventuelt
spørsmål om erstatning avklares ikke gjennom behandlingen av søknad om tiltak.
Erstatning for erverv av areal tas opp i egen avtale som kommunen avklarer med eierne, jf. pkt.
7.
Holthegården Borettslag og sameiet Holthegården
Utdrag av nabomerknad:
1) Det kreves at HC-parkeringen beholdes utenfor legesenteret
2) Det kreves at grunnforholdene under veien konstrueres og bygges for å tåle den trafikkmengden
og de vektklassene den er ment for.
3) Yttergrense vei (Hallsetbakken) skal være minst 6 m fra nærmeste grunnmur i Tine Bugges v. 1 og
3 for å unngå setningsskader i bygningsmassen. Det minnes spesielt om teknisk rom i Tine Bugges
v. 1 syd.
4) Tine Bugges v. 1 Øst – svingen flyttes minst 6 m lenger øst (6 m fra yttergrense grunnmur).
5) Det kreves støyskjerming i Hallsetbakken mot sør og øst. Leilighetene mot disse sidene har
oppholdsrom, soverom og uteareal som må bli hensyntatt. De har også tun/gårdsplass beregnet
for lek og opphold som må beskyttes mot støy og forurensning. Utforming og høyde ønsker de å
komme tilbake til.
6) Grunnforholdene bekymrer, spesielt i forhold til setningsskader. Kommunen inviteres til en
befaring for å gjennomgå bygningsmassen og dokumentere eventuelle setningsskader før
arbeidet starter.
Svar:
1) HC-parkering inngår nå i planen.
2) Oppbygging er dimensjonert iht. håndbok N200 fra Statens vegvesen, i forhold til oppgitt
belastning/trafikkmengde.
3) Søknaden bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a. plassering av veg og bygninger er
nærmere vurdert og ulike hensyn er avveid. Godkjent plassering og utforming av Holthegårdens
1. byggetrinn er basert på forutsetningene i planen. Hensynet til bygningsmassen skal ivaretas
ved utførelsen som vil bli kontrollert av geolog. Eventuell spunting/annen forstøtning vil avklares
i byggeperioden.
4) Søknaden bygger på gjeldende reguleringsplan. En flytting av vegen vil ha betydelige
konsekvenser for utnyttingen av arealet på motsatt side og tilpasningen av vegtraseen til
terrenget. I forbindelse med bygging av 1. byggetrinn behandlet formannskapet 05.10.2006
søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen. Vedtaket medførte krav om at bygget skulle
trekkes 1,4 m fra byggelinjen mot fylkesvegen. Rådmannen ble i denne forbindelse bedt om å
vurdere justering av vegtraseen nord og øst for eiendommen med sikte på å kompensere for tap
av grøntareal. Rådmannen har verken i forbindelse med mindre reguleringsendring, vedtatt
12.11.2009, eller i andre sammenhenger gått inn for å endre eller justere traseen for
Hallsetbakken.
5) Det foreligger ikke vesentlig endrede forutsetninger med hensyn til utbygging i Hallset-området
etter at Holthegårdens 1. byggetrinn ble godkjent. Fra COWI AS foreligger en støyutredning
datert 05.10.2007. Denne inneholder et støykart som i hovedsak viser gul sone ved byggets
sørfasade og i en stripe på ca. 6-7 m bredde videre oppover langs den nye Hallsetbakken.
Utredningen inneholder også konkrete anbefalinger med hensyn til uteareal og fasadetiltak. I
rammetillatelse og igangsettingstillatelse henholdsvis 11. og 19.10.2007 er det stilt krav om at
bygget må utføres i samsvar med støyrapporten fra COWI AS, slik at støynivå ligger innenfor
departementets retningslinjer. I ny støyutredning utarbeidet av Rambøll, datert 23.10.2014, er
det tatt utgangspunkt i en noe større trafikkmengde. Støykartet antyder derfor en breiere gul
sone langs Hallsetbakken, altså mer inn på utearealene mellom leilighetsbyggene. Ut fra en
samlet vurdering av utredningene og at utbyggingen av Holthegården har vært basert på at
Hallsetbakken skal legges om, ser vi ikke behov for at det skal gjennomføres ytterligere tiltak.
6) Kommunen vil sørge for at status for berørte bygningers tilstand blir undersøkt og fastlagt før
anleggsarbeidet starter, og at rapporten fra dette blir oversendt eierne av bygget.
Klæbu legesenter
Legesenteret er blitt kjent med at parkeringsplassene ved legekontoret er tatt ut i ny tegning. De
stiller krav om at det opprettholdes 5 plasser, og har sendt over en skisse der disse er plassert langs
miljøgata og på samme side som legekontoret. Kravet er basert på stort behov for parkering for
forflytningshemmede (2 plasser), for andre pasienter (2 plasser) og for av- og påstigning for drosje.
Svar:
Planen er rettet opp slik at det nå er vist 2 HC-plasser like ved og på samme side av miljøgata som
legekontoret. På grunn av hensynet til sikt i avkjørsler og sterkt ønske om å opprettholde busstopp,
som også medfører siktkrav, er det ikke mulig å innpasse flere parkeringsplasser på denne siden av
gata. For å oppnå en tilfredsstillende parkeringsdekning er det i tillegg planlagt 4 plasser på motsatt
side. Kapasiteten økes dermed fra 5 i dag til 6 kantparkeringsplasser i området. For øvrig vil det bli
bygd flere innendørs parkeringsplasser i forbindelse med Holthegårdens 2. byggetrinn, samt noen få
plasser på fellesareal nord for dette byggetrinnet. Løsningen er godkjent av Statens vegvesen.
Når det gjelder på- og avstigningsplass for drosjer, foreslår vi at dette ordnes i tilknytning til
eksisterende avkjørsel til parkeringsgarasjen, på fortausareal eller delvis på areal inn mot bygget,
men uten at dette vises konkret på planen.
Klæbu kommune
Eiendom og kommunalteknikk
Klæbu 26.01.2015
Deres ref.
14/1120-3-GNR 1885 8
ANKE PÅ VEDTAK
Styret i Holthegården BL har i styremøte 13. januar 2015 besluttet å anke Klæbu kommunes
vedtak om å gjennomføre utbyggingen av miljøgata og Hallsetbakken etter gjeldende planer.
Vi viser i denne sammenheng til brev fra Holthegården BL til Klæbu kommune datert
29.10.2014 der vi peker på noen krav som må være innfridd for å ivareta trivsel, miljø og
sikkerhet til beboerne i Tine Bugges vei 1-3.
Det er spesielt punktene 3, 4 og 5 i våre tidligere krav som fortsatt vil stå som sentrale
punkter for å ivareta hensynet til dette.
Hallsetbakken øst for Tine Bugges vei 1B må flyttes minst 5m østover slik at yttergrense
vei/fortau blir minst 6 meter fra grunnmuren til bygget. Det er flere tungtveiende grunner
for dette blant annet risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av
uteområdet for leiligheten i Tine Bugges vei 1B øst/vest 1.etage er av vesentlig betydning.
Denne leiligheten vil bli svært høyt belastet ved gjennomføring med gjeldende planer. Her
vil anvendelse av uteareal bli urimelig forringet når veiskulderen kun blir anlagt mellom 2,5
og 3 meter fra terrassen til denne leiligheten. Det vil videre gi et urimelig og belastende
innsyn til leiligheten slik at følelsen av integritet og intimsone innenfor leilighetens vegger
blir ødelagt.
Det er 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk som
vil oppfattes som svært generende. Disse vinduene er inn mot soverom, kjøkken og stue.
Det er videre verdt å merke seg at veien og fortauet har/får en høyde som er høyere en
gulvet i leiligheten.
I tillegg blir veiskulderen ca. 1m fra bygningens grunnmur som er anlagt 4m fra leilighetens
yttervegg mot øst så her må det tas høyde for fremtidige setningsskader.
Når det gjelder leiligheten i Tine Bugges vei 3B 1.etage mot sør og øst har vi samme
problemstillingen som er beskrevet i Tine Bugges vei 1B og vi vil derfor opprettholde de
samme kravene til støyskjerming også for denne leiligheten.
Med bakgrunn i støy, miljø og innsyn kreves det støyskjerming fra vestre veranda i Tine
Bugges vei 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges vei 3B
Tunet mellom bygningene er beregnet som lekeplass for barn og et sosialt møtested for
beboerne i Holthegården og det er derfor viktig for oss å ivareta disse interessene.
Per Arne Sundfær
Styreformann Holthegården BL
mob: 414 60 717
Epost: [email protected]
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Roald Klausen
Arkivsaksnr-dok.nr: 12/821-24
Arkiv: M13
Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av
trase
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar:
1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning
av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for
reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen.
2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som
egen sak i kommunestyret for godkjenning.
3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres
ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte
retningslinjer.
4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen.
5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt
hovedalternativ.
SAKSUTREDNING
Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet.
Vedtaket av 13.12.2012 sier:
“Kommunestyrets vedtak
1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim
kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles
reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet
foreligger.”
Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende
kostnadsvurderinger.
Vedlegg
1. Forstudie – desember 2012.
2. Foreløpig rapport fra forprosjekt – Multiconsult februar 2015.
3. Kart som viser utredede trasealternativer.
4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller.
5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av
reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu.
6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv
sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann.
Saksopplysninger
Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12,ref 12/821-7/9:
Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er
underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE
(personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE.
Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet
forurensningsforskriften § 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og
eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing."
For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et
biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt
tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse.
Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune.
Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med:
1. Kvalitetssikring av forstudien.
2. Alternativsvurderinger
3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen.
I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser
alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE
(personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040.
I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt “0” og A. De nye alternativene er døpt
B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en
beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til
foreløpig rapport (vedlegg 2).
Alternativ “0”- lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg
på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref.
strategi 1 i forstudien.
Alternativ A – bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med
avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i
samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til
Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning
i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua.
 Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset.
 Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til
Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som
pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til
påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen.
 Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til
Ostangen.
Alternativ B – bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover
langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i
samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med
vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er
inntatt i sammenligningsgrunnlaget.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som
beskrevet i alternativ A.
 Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til
Amundsdalen.
Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv
885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt
reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til
hovedledninger ved Tanem bru.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og
Lysklett som beskrevet i alternativ A.
 Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved
påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet.
 Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå
via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen.
 Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett
til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres.
Medvirkningsprosesser:
Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i
første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er
avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for
nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet.
Forutsetning for sammenligning av alternativene:
I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de
ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er
løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen
Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke
skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette
med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller
ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9
millioner kroner i dagens verdi.
Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste
tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er
Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en
direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle
alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det
bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i
ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag.
Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med
Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til
strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet
som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå
ikke avsluttet med hensyn til dette punktet.
Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av
eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet
for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018.
Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik
såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget.
I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av
alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte
avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for
kostnadene for avkloakkering av ulike områder.
I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større
sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til
tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i
vedleggene 7 (kart) og 8.
Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og
avløpsgebyrene for perioden 2015-2021.
I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under.
Boligvekst fra 2015-2040
Boligvekst i
Område
Inndeling
antall boliger
Tanem- GranmoHaugamyra/Torvmarka
Vest
840
Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum
446
Gjellan-Trøåsen
Øst
1 200
Øvrig vekst
22
Sum
*2 508
*Det presiseres at dette er potensialet per i dag.
Andelsøkning
[i %]
Justert andel for
2040 [i %]
33,5 %
17,8 %
47,8 %
0,9 %
100 %
40 %
20 %
40 %
Fordelt over
100 %
Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få
et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra
Tanemsiden og for sentrum.
Boligvekst i perioden 2015-2018:
For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes
anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene.
Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I
forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I
forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige
forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket.
I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå
forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller
oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva
prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann.
Vurdering
Kostnadsvurderinger:
Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette
utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende
økonomiplanperiode for både vann og kloakk.
Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for
prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling
mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme.
Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]:
Alt
Forstudie
Forprosjekt
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
"0"
85 300
106 625
*93 033
*116 291
A
62 800
78 500
87 220
109 025
B
90 132
112 665
C
94 411
118 014
* Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %.
I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et
tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det
også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle
hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av
vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre
langs fv.
Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen
mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter
forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser
helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng
blir valgt, grunnet større reservevannstrygghet. I tabellen under er kostnadsbildet justert i
henhold til ovennevnte betraktninger.
Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]:
Alt
Justerte kostnader
Andel Klæbu inkl.mva**
Antatt andel Klæbu
[i %]
Snitt lav-høy
Eks.mva
Inkl.mva
Lav
Høy
Eks.mva
Inkl.mva
"0"
93 033
116 291
100,0 %
100,0 %
93 033
116 291
A
91 620
114 525
72,5 %
82,5 %
74 206
92 757
B
98 332
122 915
70,0 %
80,0 %
76 949
96 186
C
99 911
124 889
65,0 %
77,5 %
71 187
88 983
** Usikkert før endelig avtale er på plass.
Alternativ “0” er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt
tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt “0” vil også medføre ca 2
millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og
C vurderes videre.
For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn.
Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan
avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6.
Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner]
Bostad/
Lysklettgårdene/ Sum
Alt Nordset
Rønningen Storugla
Lysklett
Holtvegen
utbygging
A
4 250
625
11 250
6 000
3 750
25 875
B
4 250
625
9 500
500
3 750
17 625
C
4 250
625
9 500
500
1 250
15 125
I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og
Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre.
Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner]
Alt
Justerte kostnader
Kostnader sideanlegg
Sum utbyggingskostnader
hovedanlegg
inklusive sideanlegg
Antatt andel Klæbu
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
B
76 949
96 186
14 100
91 049
113 811
17 625
C
71 187
88 983
12 100
83 287
104 109
15 125
Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander
vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i
størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette
som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som
følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp.
I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi
noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer
rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en
god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom
sentrum og rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes
til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra.
Konklusjon kostnadsvurderinger:
Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin
å gå på med hensyn på fordeling.
Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer
med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som
Statens vegvesen også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over
sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved
konklusjonen.
Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter:
I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger
(VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den
eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved
Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med
omlegging av VA-ledninger også der.
Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra
Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og
ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og
videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen
igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering
av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til
høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen
og derfor være kostnadsbesparende.
Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være
formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av
eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre
til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje.
I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken
strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet
til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet.
Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med
direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en
blandeeffekt.
Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C.
Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent.
Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn:
Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i
dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både
framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og
sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble
forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil
med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre
forhold for gående og syklende. Mye av ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av
vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett
og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke
denne metoden kun i Amundsdalen.
Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til
Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i
utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C
være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre
langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken.
I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og
nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd
til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe
billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil
kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet.
Endelig konklusjon og anbefalinger:
Alternativ C anbefales valgt.
Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir vurdert i denne sammenhengen, da
Statens vegvesen vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet
for eternittledningen.
Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra
sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt
som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i
forbindelse med VA-prosjektet.
Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for
vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp.
Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt
kommunestyret når denne foreligger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført,
vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se
henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en
omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann.
Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021:
Avløpsposter
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum
Investeringer[i mill.kr]
10,18 30,665
29,29 19,998
8,05
8,5
7,5 114,183
Gebyrutvikling [i kr]
4 935
+416
+340
+458
+409
+124
+126 +1 873
+37,9
Gebyrutvikling [i %]
*
+8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70
Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021:
Vannposter
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum
Investeringer [i mill.kr]
6,72 16,435
18,26 10,553
2,95
2
4
60,918
4 599
Gebyrutvikling [i kr]
+276
+263
+403
+205
+5
+25 +1 177
+25,6
Gebyrutvikling [i %]
*
+6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42
*gebyr fastsatt
Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter
trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann.
Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring
vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser.
RAPPORT
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
OPPDRAGSGIVER
Trondheim kommune og Klæbu kommune
EMNE
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu
til Trondheim og reservevannforsyning fra
Trondheim til Klæbu
DATO / REVISJON: 12. mars 2015 / 00
DOKUMENTKODE: 416647-RIVA-RAP-001
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag
fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.
Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten
Multiconsults skriftlige samtykke.
Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes
til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig
har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg
beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse
eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult
eller eventuell annen opphavsrettshaver.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 2 av 50
RAPPORT
416647-RIVA-RAP-001
OPPDRAG
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
DOKUMENTKODE
EMNE
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til
Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim
til Klæbu
TILGJENGELIGHET
OPPDRAGSGIVER
Trondheim kommune
OPPDRAGSLEDER
Lars Petter Risholt
KONTAKTPERSON
Hilde Bellingmo
UTARBEIDET AV
Lars Petter Risholt
KOORDINATER
SONE:UTM32 ØST: 573050 NORD: 7021250
ANSVARLIG ENHET
3034 Midt VA-teknikk
GNR./BNR./SNR.
4 / 1 / 1 / Klæbu
Åpen
SAMMENDRAG
I en forstudie fra 20XX ble det konkludert med at en tilknytting til VA-nettet i Trondheim er beste løsning for spillvann
og reservevann for Klæbu kommune. Forstudien anbefalte hovedtrase fra Ostangen langs Nidelva til ledningsnett
nedenfor Tillerbrua i Trondheim. I dette forprosjektet er det i tillegg vurdert to alternative løsninger for hovedtrase
langs FV885 Amunddalsvegen. Alternativene langs FV885 koster mer enn alternativet langs Nidelva, men ved å legge
hovedtraseen langs FV885 oppnår en å føre reservevannsledningen nærmere sentrum med mulighet for direkte
tilknytting til høydebassenget på Lauvåsen, en sikrere hydraulisk løsning for spillvannsavløpet og tilknyttingsmulighet
for nordre deler av Klæbu der det ellers på sikt hadde vært nødvendig med nye lokale anlegg på den samme
strekningen.
Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Overføringsledning ned til den
nye Amunddalsledningen løser spillvannsutfordringene på Bratsberg. Det legges samtidig vannledning mellom
Amunddalen og Bratsberg, Det pågår et parallelt arbeid for styring av vannforsyningen i området fra Eklesbakken til
Bratsberg. Ledningen til Amunddalen gir flere muligheter for sammenkobling i framtida.
Den nye hovedvannledningen mellom Trondheim og Klæbu får en kapasitet på ca 50 l/s. Det bygges
trykkøkningsstasjon ved kommunegrensa i Amunddalen for å utjevne trykkforskjellen mellom nettet i Trondheim og
høydebassenget i Klæbu sentrum. Det skal bygges trykkreduksjonsventil i stasjonen for å kunne overføre vann fra
Klæbu til Trondheim.
Spillvannet fra sentrale deler av Klæbu samles til renseanlegget på Ostangen ved Nidelva. I den nye avløpsløsningen
pumpes spillvannet opp Sunndalen til sentrum og høybrekket ved Aunet. Videre blir det selvfall langs FV885 til
Kambrua i Trondheim der en ny pumpestasjon pumper til Eklestrøa og dykkerledning over Nidelva til eksisterende
hovedledningsnett i Trondheim.
Samlet anleggskostnad er etter en usikkerhetsanalyse beregnet til 71 mill kr og en prosjektkostnad på 98 mill kr
inkludert alle påslag for byggherrekostnader og grunnerverv. I forprosjektet er det laget et forslag til fordeling av
kostandene med 78 % på Klæbu (77 mill kr) og 22 % (21 mill kr) på Trondheim ut fra nytten av de ulike
delstrekningene i prosjektet. Dette kan endre i forhandlinger mellom kommunene, særlig om Trondheim finner å ville
ha mulighet til å bruke grunnvann fra Klæbu som krisevann om hovedkilden Jonsvatnet og reservevannkilden Benna
settes ut av drift samtidig.
REV.
DATO
BESKRIVELSE
UTARBEIDET AV
KONTROLLERT AV
MULTICONSULT | Sluppenveien 15 | Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim | Tlf 73 10 62 00 | multiconsult.no
GODKJENT AV
NO 910 253 158 MVA
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning ............................................................................................................................................................................ 7
1.1 VA i Klæbu ............................................................................................................................................................................. 7
1.1.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7
1.1.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7
1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet .......................................................................................................................... 7
1.2.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7
1.2.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7
1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet ................................................................................................................................. 8
1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune .............................................................................. 8
1.3.2 Prosjektgruppe ......................................................................................................................................................... 8
1.3.3 Møter og befaringer................................................................................................................................................. 8
2
Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider .................................................................................................................. 9
2.1 Forstudie ............................................................................................................................................................................... 9
2.2 Kartgrunnlag ......................................................................................................................................................................... 9
2.2.1 Grunnkart ................................................................................................................................................................. 9
2.2.2 Ledningskart............................................................................................................................................................. 9
2.2.3 Kabelkart .................................................................................................................................................................. 9
2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer .................................................................................................................. 9
2.4 Bunnkartlegging i Nidelva ..................................................................................................................................................... 9
2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen....................................................................................... 10
2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken ............................................................... 10
2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser .................................................................................................................................... 10
3
Dimensjoneringsgrunnlag ................................................................................................................................................... 10
4
Alternativsvurderinger ........................................................................................................................................................ 11
4.1 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken ............................................................................ 13
4.1.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 13
4.1.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 15
4.1.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 17
4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken ...................................... 18
4.2.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 18
4.2.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 19
4.2.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 20
4.3 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua – Kvetabekken ................................. 21
4.3.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 21
4.3.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 21
4.3.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 23
4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ .................................................................. 23
4.4.1 Kostnadsberegning ................................................................................................................................................ 23
4.4.2 Utbyggingskostnader ............................................................................................................................................. 23
4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader .............................................................................................. 27
4.4.4 Valg av alternativ ................................................................................................................................................... 28
5
Forprosjekt anbefalt alternativ ........................................................................................................................................... 29
5.1 Dimensjonering ................................................................................................................................................................... 29
5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse .................................................................................................................................. 29
5.1.2 Spillvann – modellberegning .................................................................................................................................. 30
5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken .................................................................................................................... 30
5.1.4 Frostsikring............................................................................................................................................................. 30
5.2 Pumpestasjoner .................................................................................................................................................................. 32
5.2.1 Pumpestasjon Ostangen ........................................................................................................................................ 32
5.2.2 Pumpestasjon Kambrua ......................................................................................................................................... 35
5.2.3 Trykkøkningsstasjon ............................................................................................................................................... 39
6
Kostnader valgt alternativ................................................................................................................................................... 39
6.1 Kostnadsoverslag ................................................................................................................................................................ 39
6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag .................................................................................................................................................. 39
6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen ................................................................................................................. 39
6.2.2 Resultat av analysen .............................................................................................................................................. 40
6.3 Årskostnader ....................................................................................................................................................................... 41
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 4 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
6.3.1
6.3.2
6.3.3
6.3.4
6.3.5
6.3.6
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Varianter av alternativ C ........................................................................................................................................ 41
Rente og nedskrivingstid ........................................................................................................................................ 41
Årskostnader alternativ C1 .................................................................................................................................... 41
Årskostnader alternativ C2 .................................................................................................................................... 43
Årskostnader alternativ C3 .................................................................................................................................... 44
Årskostnader sideanlegg i Klæbu ........................................................................................................................... 46
7
ROS-analyse vannforsyning ................................................................................................................................................. 47
7.1 Gjennomføring av ROS-analysen ........................................................................................................................................ 47
7.2 Resultat av analysen ........................................................................................................................................................... 47
8
Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging .................................................................................................................... 48
8.1 Faseinndeling ...................................................................................................................................................................... 48
8.2 Framdriftsplan .................................................................................................................................................................... 48
9
Referanser .......................................................................................................................................................................... 49
FIGURLISTE
Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. ................................................................................................................................................ 12
Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). ... 31
Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). ....................................................................................... 31
Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). ................... 32
Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under
herrene til venstre. ........................................................................................................................................................... 33
Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. ........................................................ 34
Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. ..................................................................................... 34
Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. ....................................................................................................... 35
Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. ............................................................ 36
Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. ..................................................................................................... 37
Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. .................................................................................................................... 38
Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). ... 40
Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. ............................................................................................................................ 48
TABELLISTE
Tabell 4.1 Hovedalternativer ............................................................................................................................................ 13
Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua ........................................................................ 15
Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken .............................................................................. 16
Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen ............................................................................. 16
Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A. ...................................................... 17
Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B ................................................. 19
Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B ......................................................... 19
Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B. ...................................................... 20
Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset ....................................................................................... 22
Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett ........................................................................................ 22
Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C ....................................................... 22
Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ................................... 24
Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ...... 25
Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks
mva. .................................................................................................................................................................................. 26
Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. ................................................................................................ 27
Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. .......................................................................... 27
Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra
boligeiere fratrukket), kr eks mva. .................................................................................................................................... 28
Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader................................................................................ 41
Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 42
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 5 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 42
Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 43
Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 44
Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 45
Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 45
Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. .................................................................... 46
Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................................ 46
Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet............................................................. 47
Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader............................................................................................................ 48
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Grunnundersøkelser, oversiktstegning
Innmålte kummer
Hydrauliske beregninger fra DHI
Kostnadsoverslag
Dimensjonering av loddbelastning for kryssing over Nidelva
Ostangen renseanlegg, tegninger grunnplan og bassenger
Pumpeberegning Ostangen
Masseoppsett for RIV, RIE og konstruksjon for Kambrua pumpestasjon
Usikkerhetsanalyse kostnadsoverslag, Anslag
ROS-analyse vannforsyning
Tegningshefte med egen tegningsliste
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 6 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
1
multiconsult.no
1 Innledning
Innledning
Klæbu kommune har krav om etablering av reservevannforsyning og oppdragering av
spillvannsrenseanlegget. I en forstudie fra 2013 ble det anbefalt å overføre spillvannet til
ledningsnettet i Trondheim i stedet for å bygge nytt høygradig renseanlegg og samtidig etablere
reservevannforsyning fra Trondheim.
I dette forprosjektet er anbefalt hovedtrase fra forstudien langs Nidelva forprosjektert og
kostnadsberegnet i tillegg til alternative løsninger langs FV885 Amunddalsvegen.
1.1
VA i Klæbu
1.1.1 Spillvann
Spillvann fra sentrale deler av Klæbu samles i Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Fra vestsida av
Nidelva kommer spillvannet i 200 mm dykkerledning fra Tanem. Fra sørlige deler av sentrum pumpes
spillvannet fra Haugdalen til Ostangen. Resten av sentrum kloakkeres med gravitasjon ned Sunndalen
og langs nedre del av Osbekken til Ostangen. Innløpene fra Tanem og sentrum måles kontinuerlig på
renseanlegget.
Det er bare noen få fellesledninger i avløpsnettet, men målingene på renseanlegget viser at nettet
fører mye fremmedvann i våte perioder.
Utenom de sentrale områdene har bebyggelsen separate avløpsløsninger.
Klæbu kommune forventer en fordobling av folketallet til 12000 innbyggere fram mot 2040 i tillegg til
nyetablering av næringsvirksomhet og ny travbane.
1.1.2 Vannforsyning
Klæbu forsynes med grunnvann fra Fremokilden i Melhus kommune vi en xx km overføringsledning
høydebassenget som ligger i sentrum. Vestsiden av Nidelva forsynes i dag via en egen avgreining fra
overføringsledningen. Høydebassenget i sentrum har vannspeil på kote 205. Det er mulig å forsyne
Tanem-området fra høydebassenget ved sette i drift en trykkøkningsstasjon på vestsida av elva.
1.2
VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet
1.2.1 Spillvann
Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. De siste
årene har det vært en del boligbygging i området, og det forventes en økning fra 350 til 600 pe i
perioden fram til 2040.
I områdene Vestre Bratsberg og Eklestrøa har bebyggelsen separate avløpsanlegg.
1.2.2 Vannforsyning
Eklestrøa er tilknyttet Steinan høydebasseng med vannspeil på kote 193. Overføringsledningen fra
Steinan til Kolstad går over Bjørkmyr, knapt tre kilometer fra Eklestrøa. På strekningen fra Bjørkmyr
er det noen kumstrekk med 150 mm ledninger som begrenser kapasiteten.
Bratsbergområdet forsynes fra Reinås høydebasseng gjennom en xx km overføringsledning.
Kapasiteten på overføringssystemet er begrenset, og Trondheim kommune planlegger og
gjennomfører oppgradering av vannforsyningen i Bratsbergområdet i et eget prosjekt. Det planlegges
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 7 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
1 Innledning
et nytt høydebasseng på ca kote 230 og ny trykkøkningsstasjon Rannli for tilknytting ved Eklestrøa.
Det vil gi tosidig forsyning til Bratsberg.
1.3
Gjennomføring av forprosjektarbeidet
1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune
Begge kommunene har behov for nye avløpsløsninger, og kommunene vil tjene på å samarbeide om
en felles løsning. På grunnlag av forstudien besluttet kommunene å gå videre med et felles
forprosjekt. Oppstartsmøtet ble avholdt 1. april 2014.
1.3.2 Prosjektgruppe
Forprosjektarbeidet er utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Trondheim kommune med
Multiconsult engasjert som konsulent.
Prosjektgruppen har bestått av:
Hilde Bellingmo, Trondheim kommune, prosjektleder
Roald Klausen, Klæbu kommune, VA
Andreas Ellingsson, Trondheim kommune, VA
Konstantinos Kalomoires, Trondheim kommune, geoteknikk
Kristin Langset, Trondheim kommune, prosjektsekretær
Lisbeth Jamtli, Multiconsult, VA
Lars Petter Risholt, Multiconsult, VA
Ytterligere personell fra Trondheim kommune, Klæbu kommune og Multiconsult har deltatt i
arbeidet. Trondheim kommune har utført grunnundersøkelser for flere av traseene. DHI (hydraulisk
dimensjonering og analyser), Safetec (ROS-analyse vannforsyning) og Trondheim oppmåling har
deltatt som underleverandører for Multiconsult.
1.3.3 Møter og befaringer
I forprosektarbeidet har det vært 19 prosjektmøter og fem fagmøter for geoteknikk/ingeniørgeologi,
samt ett grunneiermøte og ett særmøte om Amunddalen med Statens vegvesen og NVE.
Det er utført ROS-analyse i form av en gruppesamling ledet av Safetec, samt en Anslag
usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget. Trondheim bydrift og Dovre entreprenør bidro i Anslaget i
tillegg til prosjektgruppens medlemmer.
Det er gjennomført flere fellesbefaringer:
Amunddalen sammen med Statens vegvesen og NVE
Strekningen Krokan - Nordset
Strekningen Ostangen – Osbekken – Lysklett
Sjøskogbekken pumpestasjon
Ostangen renseanlegg
I tillegg har Multiconsult befart store deler av de resterende traseene.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 8 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
2
multiconsult.no
2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle
arbeider
Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider
Her presenteres grunnlagsmaterialet fra tidligere arbeider og grunnlag som er opparbeidet i løpet av
forprosjektperioden.
2.1
Forstudie
Forprosjektet bygger på forstudien utarbeidet av Rambøll i 2013. Her ble det konkludert med at det
er en bedre løsning å overføre spillvannet til Trondheim enn å bygge nytt avløpsrenseanlegg i Klæbu.
Samtidig ga det mulighet til å føre fram ledning for reservevannforsyning.
Forstudien ga også anbefaling om trasévalg med hovedtrase fra Ostangen og nedover langs Nidelva
til Kambrua og videre til tilknytting av vannledningen ved Eklestrøa og spillvannsledningen til
avløpsledningen fra Tiller vest for Nidelva ved Kvetabekkens utløp. Dette valget var utgangspunktet
for forprosjekteringen og benevnes alternativ A i alternativsvurderingene.
2.2
Kartgrunnlag
2.2.1 Grunnkart
Det er innhentet og tilrettelagt grunnkart i flere deler fra Trondheim og Klæbu ettersom prosjektet
har utvidet seg til å omfatte større områder. Trondheim kommune gikk over til høydereferansen
NN2000 i 2011, mens Klæbu kom etter i mai 2014 etter prosjektets oppstart. Trondheim kommune
konverterte kartgrunnlaget i Klæbu slik at vi fikk et sammenhengende kartgrunnlag.
2.2.2 Ledningskart
Trondheim Bydrift framskaffet digitalt VA ledningskart og kumkort for aktuelle områder i Trondheim.
For Klæbu har prosjektgruppen fått tilgang til ledningsplaner fra det aktuelle området.
2.2.3 Kabelkart
Digitalt kartgrunnlag for telekabler og strømforsyning er innhentet fra Telenor og Trønder-Energi.
2.3
Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer
Amundbekken ligger på grensa mellom Klæbu og Trondheim. Kartgrunnlaget i de to kommunene
viste noe ulikt forløp på bekken, og Trondheim kommune fikk utført innmåling av bekkekantene for å
få et enhetlig grunnlag der ledningsanlegget skal plasseres mellom bekk og veg eller i vegen der det
ellers ikke er plass.
Det er utført innmåling av aktuelle VA-kummer på Bratsberg og ved Kvetabekken, samt stikkrenner.
Kumkort for innmålte VA-kummer finnes i vedlegg 2.
2.4
Bunnkartlegging i Nidelva
Trondheim og Klæbu kommuner har kartlagt bunntopografien fra Ostangen på tre strekninger:
1. Fra Ostangen nedover Nidelva til Krokan med tanke på muligheter for å legge ledninger i
fylling langs elvebredden eller på elvebunnen.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 9 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
3 Dimensjoneringsgrunnlag
2. Fra Nordset ned forbi Amundbekkens utløp med tanke på å legge ledning i elva fra Nordset
forbi Kambrua.
3. For elvekryssingen fra Eklestrøa over til vestsida av Nidelva.
2.5
Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen
Det har skjedd flere utglidninger langs bekken i Amunddalen de senere årene. Statens vegvesen har
fått utført geotekniske undersøkelser og sikringstiltak i etterkant av utglidningene (Rambøll, 2010a
og b). Alle grunnboringer og rapporter fra SVVs arbeid er gjort tilgjengelig for forprosjektet.
NVE har utarbeidet detaljplan for sikring av bekken fra Kambrua opp til Solemsbekken (NVE, 2012).
Sikringen skal utføres ved å fjerne 800 mm av eksisterende bekkebunn og erstatte massen med
sprengstein i bunn og sider opp til 2 m over bunnen.
Det er intensjonen at VA-ledningene på strekningen skal utføres samtidig med sikringen i bekken. Det
er gjennomført felles befaring og møte med SVV og NVE for å avklare rammene for VAprosjekteringen i forhold til sikringsprosjektet. Koordinering med sikringsprosjektet blir en viktig
premiss for detaljprosjekteringen av VA-ledningene på strekningen.
2.6
Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken
Trondheim kommune arbeider med oppgradering av VA-nettet i Bratsbergområdet. Det gjelder
særlig forsyningssikkerheten for vann og Rambøll er engasjert for å planlegge ny løsning med styrket
forsyning og høydebasseng i området (Rambøll, 2014).
2.7
Gjennomførte grunnundersøkelser
Trondheim kommunes geotekniske seksjon har planlagt og gjennomført grunnundersøkelser.
Det er utført grunnboringer på følgende strekninger:
•
Kambrua – Tillerbrua, både i skråningen øst for fylkesvegen og i driftsvegen langs Nidelva.
•
Tillerbrua – Eklestrøa – Nidelva
•
Nidelva – Kvetabekken
•
Solemsbekken – Kambrua
•
Bratsberg - Amunddalen
•
Kambrua – Nordset - Fjæremsplassen
Det må gjennomføres grunnboringer til grunnlag for detaljprosjektering av strekninger der det så
langt ikke foreligger.
3
Dimensjoneringsgrunnlag
Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder
seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Vanntrykket i
tilknyttingspunktet i Trondheim er på kote 193 (Steinan høydebasseng). Høydebassenget i klæbu
ligger med vannspeil på kote 205. Det må bygges en trykkøkningsstasjon for å kunne overføre vann
fra Trondheim til Klæbu og stasjonen må ha trykkreduksjonsventil for overføring av vann fra Klæbu til
Trondheim.
Klæbu kommune har i dag ca 6000 innbyggere, og det forventes en fordobling av innbyggertallet
fram mot 2040. Geografisk fordeling av PE-belastningen finnes i Figur 4.1.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 10 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Klæbu kommune opplyser at vannforbruket er på 20 - 25 l/s (Myhr, 2015). Det tilsvarer et spesifikt
vannforbruk på ca 325 l/pe·d. Det tyder på stor grad av lekkasjer i vannledningsnettet. Med
fordobling av befolkningen kan det forventes et vannbehov på opp mot 40 l/s i maksimaldøgn i 2040,
avhengig av hvor stor lekkasjeandelen er på det tidspunktet.
Reservevannledningen må være i permanent bruk for å unngå forringelse av vannkvaliteten i
ledningen. Ved lang oppholdstid er det fare for oppvekst av bakterier. Ledningsdimensjonen må være
stor nok til å kunne forsyne hele befolkningen i 2040, samtidig bør den ikke være for stor med tanke
på oppholdstiden.
Klæbu har omtrent bare separatsystem på avløp. Måling av tilrenningen på renseanlegget viser
imidlertid stor økning i tilrenningen ved regn og snøsmelting. Det forutsettes at
fremmedvannsandelen reduseres fram mot 2040 og dimensjonerende spillvannsavløp settes til det
dobbelte av forventet vannforbruk, 100 l/s.
4
Alternativsvurderinger
Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder
seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur.
Det er spillvannsoverføringen som i stor grad er førende for trasévalg. Det etterstrebes at vannet skal
gå mest mulig med selvfall. I tillegg til pumping er det mulig å bruke dykkerledninger der
vannføringen i trykksatte avløpsledninger drives av høyere vannstand på oppstrømssida enn på
utløpssida. Avløpsledninger må ha stor nok kapasitet i tillegg til at de skal være selvrensende. Det vil
si at vannføringen må være så stor at vannet kan dra med seg partiklene som kommer inn i
ledningssystemet og «renser» ledningene minst en gang per døgn.
Tre hovedalternativer A, B og C er vurdert i forprosjektet.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 11 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 12 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Tabell 4.1 Hovedalternativer
Alternativ
Beskrivelse
A
Hovedtrasé langs Nidelva fra Ostangen til Nordset og videre via Kambrua til
Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen
og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett.
Sidetrasé for avløp fra Kambrua opp Amunddalen langs FV885 til FV924
Bostadvegen. Avgreining opp til Bratsberg i området ved Leiråkervegen der
kommunegrensa/Amundbekken krysser fylkesveg 885.
B
Hovedtrasé fra Ostangen opp langs Osbekken til Lysklett og ned langs FV885 til
Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med
spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I Klæbu
avsluttes vannledningen ved Lysklett det den kan tilknyttes eksisterende ledning i
Rønningsvegen/Bostadvegen.
C
Hovedtrasé fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland til Hallset og lang sfv885 til
høybrekk ved Aunet, så ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der
vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting
til Trondheim kommunes ledningsnett.
I forprosjektet er det utført flere modellberegninger for å vurdere de ulike alternativene. Gitt de
topografiske og geotekniske forholdene viser beregningene at det må etableres to større
pumpestasjoner, en i området Ostangen/Osbekken og en ved Kambrua.
I alternativ A samles alt spillvann fra sentrale Klæbu og Tanem på Ostangen og pumpes derfra.
Alternativene B og C gir flere muligheter for spillvannstransporten bort fra sentrum.
Hvert av hovedalternativene B og C har flere underalternativer for ulike pumpeløsninger fra Klæbu
sentrum. Det må i alle tilfeller etablere pumpestasjon i området Ostangen/Osbekken, men det er
mulig å redusere pumpingen ved å bygge ledningsgrøft langs fv885 helt fram til Klæbu sentrum og
pumpe spillvannet fra sørdelen av sentrum direkte til høybrekket ved Aunet og la spillvannet fra det
planlagte boligområdet Gjellan-Trøåsen gå med selvfall (eventuelt i dykkerledning) til Aunet og så
videre nedover langs fv885 til Kambrua.
4.1
Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken
4.1.1 Topografi og grunnforhold
Ostangen - Kambrua
Ostangen ligger på kote 101. Ved Fjæremsfossen er terrenget på kote 117 og terrenget stiger på
videre i traseen. I forstudien er det her foreslått borhull gjennom fjellet på to strekninger. Videre er
det foreslått borhull under Fjæremsplassen og dykkerledning forbi Nordset til Kambrua, og så
selvfallsledning og ny dykkerledning over Nidelva til Kvetabekken.
Fra Ostangen til Krokan kan ledningene legges i elva eller i sprengsteinfylling langs elvekanten.
Fyllinga vil da kunne brukes som en tursti langs den ellers utilgjengelige elvebredden. En modellering
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 13 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
av steinfyllinga på strekning viser at det er behov for ca 17 000 m³ stein, dvs en kostnad på ca 3 mill
kr, og det er da atskillig rimeligere å legge ledningene i elva på strekningen.
Fjellforløpet ved Fjæremsfossen er ikke kartlagt, men det antas ut fra terrengformasjonene at det her
er mulig med borhull i fjell. Ved Fjæremsplassen viser grunnundersøkelsene imidlertid at det er langt
til fjell og et borhull vil kunne komme i overgangen mellom løsmasser og fjell. Bruk av borhull er da
ikke mulig.
Kambrua - Kvetabekken
For å få nok trykkhøyde til å ha dykkerledning fra Kambrua til Kvetabekken må ledningen opp i
skråningen øst for fylkesveg 885 ved Kambrua. Her er det utført grunnundersøkelser som viser at det
ikke er tilrådelig å anlegge ledningsgrøft langsetter skråningen. Den geoteknisk beste løsningen er å
legge ledningsgrøfta i driftsvegen langs forbygningen til Nidelva nedover mot Tillerbrua. Det betyr at
det må bygges en avløpspumpestasjon ved Kambrua som pumper spillvannet forbi Tillerbrua og opp
til nødvendig høyde ved Eklestrøa for at spillvannet skal kunne gå i dykkerledning fra Eklestrøa over
Nidelva og til tilknyttingspunktet for spillvann ved utløpet av Kvetabekken.
Bratsberg - Amunddalen
På Bratsberg er det i dag et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Ny spillvannstrase
starter ved infiltrasjonsanlegget der spillvannet samles i dag. Traseen legges vestover i skrånende
terreng på nedsiden av Bratsbergvegen. Traseen trekkes nedenfor gården Østre Sætran og så
nedover mot dalen i grensa mellom Østre og Vestre Sætran. Det er utført grunnundersøkelser i
traseen og det forventes noe fjellgrøft på strekningen. Fra en samlekum nedenfor Vestre Sætran
legges en trasé vestover og krysser grusvegen oppe ved Bratsbergvegen og går videre langs sørsida
av Bratsbergvegen til Vestre Bratsberg. Traseen vestover kan ikke gå i grusvegen på grunn av
siltholdig grunn med poreovertrykk. Fra samlekummen og ned til Amunddalen legges ledningene i
grusvegen.
Solemsbekken - Kambrua
Statens vegvesen og NVE skal erosjonssikre bekken med sprengstein på denne strekningen.
Ledningen legges mellom bekken og vegen der det er plass. Som andre alternativ legges ledningene i
sprengsteinsfylling i forbindelse med sikringsarbeidene. Det tilstrebes å få en toppbredde på tre
meter på fyllinga i høyde med kjørebanen slik at fyllinga senere kan utgjøre fundamentet for gang/sykkelveg på strekningen.
Bekkens tverrsnitt skal ikke bli mindre etter sikring og utlegging av sprengsteinsfylling for ledningene
enn minste tverrsnitt i dag. Tredje alternativ er å legge ledningene i vegskulderen.
De første 1150 m av strekningen fra Solemsbekken er i Klæbu og traseen krysser kommunegrensa
der Amundbekken krysser fylkesvegen i stikkrenne nedenfor Leiråkervegen. I dette området
tilknyttes spillvannsledningen fra Bratsberg. Videre nedover til Kambrua går følger kommunegrensa
bekken, og ledningen blir liggende på Trondheimssida.
Grunnundersøkelsene på strekningene viser at det er nødvendig med spunting på en 30 m strekning
mellom Solemsbekken og kommunegrensa (TK, referanse).
Bekken heves mellom Leiråkervegen og kommunegrensa for å unngå spunting. Det medfører at
stikkrenna under Leiråkervegen må graves opp og legges høyere og vegfylling bygges opp på nytt.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 14 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
4.1.2 Ledningsframføring
Ostangen - Kambrua
I forstudien er spillvannssystemet nedover langs Nidelva foreslått bygget som dykkersystem hele
vegen fra Klæbu til tilknyttingen i Trondheim. I vedlegg 3 er det vist hydrauliske modellberegninger
av ny ledning langs elva fra Ostangen til Kambrua. Lengdeprofilet fra Ostangen til Kambrua viser at
det må etableres spylemagasiner på kote 120 for å få nok fart på vannet for selvrensing av ledningen
på grunn av høybrekket ved Fjæremsfossen. Strukturen på ledningsnettet med flere grener opp til
sentrum ville ført til behov for flere magasiner og komplisert styring, også med tanke på avløpet i
dykkerledning fra Tanem som må inn på samme system. Det tilrådes ikke å gå videre med en slik
løsning.
En mulig løsning er ombygging av Ostangen til pumpestasjon. Med en pumpekapasitet på 68 l/s i 355
mm PE-ledning og en pumpesump på 33 m³ vil det være mulig å oppnå selvrensende vannføring fra
Ostangen til Kambrua.
Fra Ostangen legges ledningen i elva og videre som pumpeledning til et høybrekk ved
Fjæremsfossen. Videre som selvfallsledning i borhull til Fjæremsplassen der ledningen må gå i åpen
grøft over høyden, det vil si en ny dykkerledning. Fra Fjæremsplassen over Nordset til Kambrua blir
det en 1,7 km lang dykkerledning. Videre fører vi ledningen i vegen og over Kambrua. Her er det en
alternativ løsning å legge ledningene i elva fra Nordset.
Vannledningen legges langs spillvannsledningen. Trykkøkningsstasjon kan bygges ved Ostangen. Med
alternativ A må vannledningen bygges ca 350 m videre til østenden av Tanemsbrua der det ligger en
større vannledning med forbindelse opp til høydebassenget.
Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua
Fra
Til
0
25
975
1000
1550
1930
2050
2370
3070
3350
3840
25
975
1000
1550
1930
2050
2370
3070
3350
3840
4040
Lengde
25
950
25
550
380
120
320
700
280
490
200
Fra Ostangen ut i elva
Elveledning
Opp fra elva
Trykkledning til høybrekk over åker
Borhull, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft i skog, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft over åker dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft i veg, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft i veg, SP PVC315 og V 280 PE
Kambrua - Kvetabekken
Det bygges pumpestasjon med kapasitet på 100 l/s ved Kambrua. Høydeforskjellen til utløpet av
pumpeledningen ved Eklestrøa ligger ca 6 m høyere enn pumpesumpen. Fra pumpestasjonen legges
ledningen i driftsvegen langs Nidelva. Det blir et lavpunkt der det anlegges en kum med armatur på
pumpeledningen for eventuell uttapping. Sør for Tillerbrua går traseen over et område tilrettelagt for
fisking for bevegelseshemmede. Krysses Tillerbruvegen med åpen grøft og videre langs fylkesvegen
opp til Eklestrøa der pumpeledningen avsluttes i en kum. Her ligger det i dag en felles slamavskiller
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 15 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
for bebyggelsen i området. Denne kan nå kuttes ut og avløpet føres til den samme kummen som
pumpeledningen.
Ved Eklestrøa knyttes vannledningen til eksisterende vannledning i ny kum.
Fra Eklestrøa til Kvetabekken anlegges spillvannsledningen som dykkerledning. Elvekryssingen
forankres med kummer i begge ender og belastningslodd ute i elva. Ledningen spyles ned i bunnen.
De hydrauliske beregningene viser at det ikke er nødvendig med spylemagasin for å få selvrensende
vannføring i dykkerledningen når en legger inn 14 m³ vannvolum i pumpestasjonen ved Kambrua.
Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken
Fra
Til
0
0
1100
1275
1285
1600
1780
2070
2235
2230
2480
2490
2520
1600
1100
1275
1285
1600
2520
2060
2240
2470
2470
2490
2520
Lengde
1600
1100
175
10
315
920
280
170
235
240
10
30
PSP PE100 355 og V PE100 280
I driftsveg/traktorveg
Fiskeplass
Kryssing Tillerbruvegen
Langs Bratsbergvegen
Gravitasjon/dykkerledning 355 PE100 SDR17
I sti
I elv
I og langs veg
Reetablering gjerde
Kryssing Kvetabekken
I terreng
Tilknytting eksisterende kum
Bratsberg - Amunddalen
Fra Bratsberg og ned til Amunddalen blir det et enkelt gravitasjonssystem på avløp. Det legges
minimumsdimensjon for spillvann. Det blir lite fall på lange deler av strekningen fra
infiltrasjonsanlegget og maksimalhastigheten er under 0,5 m/s i flere ledningsstrekk. Det er da fare
for at ledningene ikke blir selvrensende og at de må driftes med regelmessig spyling.
Som del av styrkingen av vannforsyningen i Bratsbergområdet legges det med 160 mm vannledning.
Denne tas også med ned til Amunddalen, selv om tilknytting der ikke er med i dagens plan for
vannforsyningen i Bratsbergområdet. Men det gir muligheter for framtidig å kunne knytte Bratsberg
til Vannforsyningsnettet i nordlige Klæbu med tanke på gjensidig leveringssikkerhet.
Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen
Fra
Til
0
335
432
1540
Bratsberg vest
0
420
416647-RIVA-RAP-001
335
435
1540
1570
420
450
Lengde
335
100
1108
30
VL160 SP200 i grusveg
VL160 SP200 i åker
VL160 SP200 i terreng/beitemark/åker, noe fjellgrøft
VL160 Kryssing Bratsbergv
420 VL160 SP200 over beitemark
30 VL160 SP200 i grusveg
12. mars 2015 / 00
Side 16 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
450
680
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
230 VL160 SP200 i åker langs Bratsbergv
Solemsbekken - Kambrua
I alternativ A legges det spillvannsledning for avløp fra nordre deler av Klæbu (Rønningen, Storugla og
Bostad) og Bratsberg i Trondheim nedover langs Amundbekken i 2,5 km lengde.
Det er lite fall på strekningen og med den beskjedne tilknyttingen viser modellberegningen at
ledningen ikke blir selvrensende. Det er derfor nødvendig å bygge et spylemagasin i enden på
ledningen fra Bratsberg ved kommunegrensa. Spylemagasinet må ha et volum på 14 m³ for å gi
selvrensing helt ned til Kambrua. Magasinet foreslås bygget som 14 m 1000 mm betongrør med en
reguleringskum i utløpet
Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A.
Fra
Til
0
0
30
200
440
480
540
850
1150
1150
1150
1980
2030
1980
2030
2070
2120
2170
2200
1150
30
200
440
480
540
1150
1130
2470
Lengde
1150
30
170
240
40
60
610
280
1320
1980
2030
2070
2030
2070
2120
2170
2200
2320
830
50
40
50
40
50
50
30
120
SP 250 PVC og V 160 PVC
I vegkant
I fylling mellom bekk og veg
I vegkant
Kryssing av FV over/ved kulvert
I eksisterende sikringsmasser
I fylling mellom bekk og veg
Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv.
SP 250 PE
Spylemagasin av 1000 betongrør Qmax-V og reguleringskum
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
4.1.3 Sideanlegg
Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For
Alternativ A er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 17 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid.
4.2
Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua –
Kvetabekken
4.2.1 Topografi og grunnforhold
Ostangen - Lysklett
Det er ca 2 km fra Ostangen langs Osbekken til høybrekket på Lysklett. De første drøyt 400 meter fra
Ostangen innover dalen langs bekken er det relativt flatt. Spillvann fra sentrum samles i Sunndalen ca
350 m oppstrøms samløpet mellom Sunndalsbekken og Osbekken. Det er da mulig å bygge
pumpestasjonen 400 m inn i dalen der Osbekken vinkler av i retning Lysklett og få en kortere
pumpeledning med mindre trykktap og energiforbruk. I så fall må dykkerledningen fra Tanem til
Ostangen forlenges innover dalen og det må bygges og opprettholdes permanent veg inn til
pumpestasjonen. Klæbu kommunes driftsavdeling opplyser at dykkerledning fra Tanem må spyles
rutinemessig for å opprettholde kapasiteten. Det er mulig at selvrensingen blir bedre etter hvert som
utbygging gir større belastning på ledningen, men det vil bli en periode med større behov for spyling
og den forlenges med 400 meter. Klæbu kommune ønsker å beholde bygningsmassen på Ostangen
og ser helst at Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon.
NVE har sikret Osbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og ca 650 meter oppover. Det er
mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen.
Videre oppover mot Lysklett er det ikke gjort grunnundersøkelser. Osbekken ligger i en ravinedal og
det er sannsynlig at det vil være områder med geotekniske utfordringer for framføring av anleggsveg
og VA-grøft. Behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen. Ved Vangsmoen
krysser traseen Rønningsvegen ved stikkrenna for Vangsmobekken og fortsetter langs bekken fram
mot Amunddalsvegen ca 350 m fra krysset med Rønningsvegen.
Lysklett - Solemsbekken
Fra Lysklett kan avløpsvannet gå med selvfall ned til Kambrua. Fra Lysklett til Solemsbekken legges
ledningene langs fylkesvegen. Ledningene legges i størst mulig grad i sprengsteinsfylling langs vegen
for å redusere gravekostnadene, unngå kostnader for gjenoppbygging av veg og samtidig bygge
fundament for framtidig gang-/sykkelveg. På noen strekninger må ledningene likevel legges i
vegskulderen fordi vegen ligger på toppen av høy skråning eller nærføring til bekk eller skjæring.
Ved Ulset har vegen et lite høybrekk. Det medfører at ledningsgrøfta blir 4,5 m dyp gjennom
bakketoppen.
De siste 240 m ned mot Solemsbekken må ledningene føres langs en gjenlagt bekk. Traseen til den
gjenlagte bekken er ikke kartlagt i detalj. VA-ledningene må sannsynligvis legges inn i vegen på
strekningen.
Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes
geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og
sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det behov for
spunting på 10 % av strekningen.
Solemsbekken - Kambrua
Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 18 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Kambrua - Kvetabekken
Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold.
4.2.2 Ledningsframføring
Ostangen - Lysklett
Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken
under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs bekken. Fra stedet der sikringsarbeidene er
avsluttet bygges anleggsveg langs traseen og VA-grøft langs bekken.
Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen til bekkeskillet
Osbekken/Sunndalsbekken.
Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B
Fra
Til
0
0
10
100
625
1630
1630
2000
10
100
625
1630
2000
Lengde
2000
10
90
525
1005
PSP 355 PE100 SDR11
Fra Ostangen ut i elva
I Nidelva/Osbekken
I sikringsmasser
Langs Osbekken/Vangsmobekken
Kryssing vegfylling
370 Langs/over åker til fylkesvegen
Lysklett - Solemsbekken
Det brukes 315 PVC for spillvann og vannledning 280 PE100 på strekningen. Vannledningsgrøfta
starter i krysset med Rønningsvegen mens spillvannsledningen starter 360 m lengre ned der
pumpeledningen fra Ostangen kommer opp. Fra krysset med Rønningsvegen går grøftetraseen i
gangveg i 120 meter.
Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B
Fra
Til
-360
-225
-240
0
50
200
740
1000
1525
Lengde
-240
120 V 280 PE100 i fylling langs vegen
Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen
0
240 V 280 PE100 i gangveg
50
50 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
200
150 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
740
540 SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg
1000
260 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
1525
525 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
Rørbru over Solemsbekken
Solemsbekken - Kambrua
I alternativ B legges hovedledningene på denne strekningen. Med avløpet fra sentrum unngår en
problemer med selvrensing og det er ikke nødvendig med spylemagasin som for alternativ A.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 19 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Traseen går i mange kurver langs bekken det foreslås derfor å bruke 355 mm PE100 SDR17 som kan
legges i kurve som spillvannsledning. PE-ledningen må ha lys innside. PE-ledning og kummer på PEledning koster noe mer enn ved bruk av PVC, og materialvalget kan vurderes på nytt i
detaljprosjekteringen.
Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B.
Fra
Til
0
0
30
200
440
480
540
850
1150
1980
2030
1980
2030
2070
2120
2170
2200
2470
30
200
440
480
540
1150
1130
1980
2030
2070
2030
2070
2120
2170
2200
2320
Lengde
2470
30
170
240
40
60
610
280
830
50
40
50
40
50
50
30
120
SP 355 PE100 SDR17 og V 280 PE100 SDR11
I vegkant
I fylling mellom bekk og veg
I vegkant
Kryssing av FV over/ved kulvert
I eksisterende sikringsmasser
I fylling mellom bekk og veg
Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv.
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
I terreng mellom bekk og veg
I fylling mellom bekk og veg
Kambrua - Kvetabekken
Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring.
4.2.3 Sideanlegg
Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For
Alternativ B er det i tillegg mulig å legge opp til tilknytting av områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
•
Ulset
•
Lysklett
Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 20 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
4.3
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua –
Kvetabekken
4.3.1 Topografi og grunnforhold
Ostangen - Hallset
Det er 1920 m fra Ostangen langs Osbekken til fylkesvegen ved Hallset.
I avsnitt 4.2.1 er tilrenningen til renseanlegget på Ostangen beskrevet. Ombygging av renseanlegget
til pumpestasjon vurderes som foretrukket løsning også for alternativ C.
NVE har sikret Osbekken og Sunndalsbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og 1600 meter
oppover i bekkesystemet. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede
etablert anleggsveg på strekningen. De siste 300 meter oppover til fylkesvegen går over åker.
Det er ikke utført grunnundersøkelser, og behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av
strekningen der det ikke er utført sikring.
Hallset - Lysklett
Delstrekningen er 1570 m og ender 360 m nedenfor krysset med Rønningsvegen. Ledningsgrøfta skal
ligge langs vegen i eksisterende gang-/sykkelveg, fylling langs vegen eller i vegkanten der det vil koste
mindre å grave i vegen enn å etablere fylling.
Fra der pumpeledningen kommer opp fra Ostangen ved Hallset stiger vegen i 250 meter til høybrekk
ved Aunet. Videre er det mulighet for selvfallsledning helt ned til Kambrua.
Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes
geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og
sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det slik at det ikke er
behov for spesielle tiltak ved graving av grøft på strekningen.
Lysklett - Solemsbekken
Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold.
Solemsbekken - Kambrua
Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold.
Kambrua - Kvetabekken
Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold.
4.3.2 Ledningsframføring
Ostangen – Hallset
Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken
under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs Osbekken og Sunndalsbekken. Det må
opparbeides anleggsveg på strekningen som ikke er erosjonssikret.
Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen og langs Osbekken og
Sunndalsbekken og opp forbi Rydland.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 21 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset
Fra
Til
0
10
100
1620
10
100
1620
1920
Lengde
10
90
1520
300
PSP 355 PE100 SDR11, fra Ostangen ut i elva
PSP 355 PE100 SDR11, i Nidelva/Osbekken
PSP 355 PE100 SDR11, i sikringsmasser
PSP 355 PE100 SDR11, over åker til fylkesvegen
Hallset - Lysklett
Reservevannsledningen avsluttes i endepunktet ved Hallset. Videreføring av ledningen inn til
sentrum er ikke del av forprosjektet. Pumpeledningen fra Ostangen fortsetter opp til høybrekket. Der
går det over til selvfall i 315 PVC.
Det er vist ledning fra ny pumpestasjon i Haugdalen gjennom sentrum til Hallset på oversiktstegninga
for alternativene i Figur 4.1. Pumpingen fra Haugdalen er ikke inkludert i forprosjektet. Det er mulig
både å koble sammen pumpingen fra Haugdalen og Ostangen i felles trykkledning fra Hallset til Aunet
eller å føre ledningen fra Haugdalen helt fram til høybrekket. Dette avkjøres ved
detaljprosjekteringen.
Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett
Fra
Til
0
130
280
380
880
1100
1350
1340
130
280
380
880
1100
1340
Lengde
130
150
100
500
220
240
SP PE355 og V 280 PE100, i fylling
SP PE355 og V 280 PE100, langs veg/i busslomme
SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling
SP PVC315 og V 280 PE100, i vegkant
SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling
SP PVC315 og V 280 PE100, i g/s-veg, veg og busslomme
Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen
230 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling
1570
Lysklett - Solemsbekken
Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Det er likt som for alternativ
B foruten vannledningen som er tatt med opp til krysset med Rønningsvegen i alternativ B.
Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C
Fra
Til
0
50
200
740
1000
1525
416647-RIVA-RAP-001
50
200
740
1000
1525
Lengde
50
150
540
260
525
SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg
SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
Rørbru over Solemsbekken
12. mars 2015 / 00
Side 22 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Solemsbekken - Kambrua
Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring.
Kambrua - Kvetabekken
Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring.
4.3.3 Sideanlegg
Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For
Alternativ C er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
•
Lysklett
•
Lysklettgårdene/Holtvegen
•
Gjellan-Trøåsen uten å gå via Ostangen med pumping, samt vannforsyning
•
Haugdalen (sentrum sør-øst) uten å pumpe via Ostangen
•
Reservevannsledning helt fram til Lauvåsen høydebasseng
•
Utfasing av eternitt hovedvannledning fra nord til sentrum
Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid.
4.4
Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ
4.4.1 Kostnadsberegning
Det tre alternativene er kostnadsberegnet for anleggskostnader, og overslagene vurderes å ha en
usikkerhet på 20 %. Det er gitt påslag for byggherrekostnader som omfatter pris- og lønnsstigning i
anleggsperioden, finansieringskostnader, honorar for prosjektering og kommunenes egen
administrasjon og prosjektledelse, byggeledelse, gebyrer med mer.
For anbefalt alternativ er det gjennomført en usikkerhetsanalyse etter ANSLAGS-metoden.
Usikkerhetsanalysen er rapportert i kapittel 6.
4.4.2 Utbyggingskostnader
Kostnadsberegningen er basert på forprosjekterte mengder og enhetspriser for Trondheimsregionen
på 2015-nivå. Enhetsprisene ble gjennomgått i forbindelse med usikkerhetsanalysen.
Under presenteres tabeller med oppsummerte kostnadstall for de tre alternativene. Detaljene for
hver delstrekning finnes i vedlegg 4.
I forprosjektarbeidet er det gått ut fra en prosentvis fordeling av kostnadene mellom kommunene ut
fra nytten de to kommunene har av de ulike delstrekningene og installasjonene. For de nedre felles
delene er det brukt fordeling 60/40 mellom Klæbu og Trondheim, mens det er brukt fordeling30/70
fro den lokale avløpsledningen i Amunddalen fra kommunegrensa ned til Kambrua.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 23 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva.
Post
SUM
SUM
Beskrivelse
Bratsberg
–Amunddalsvegen
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
– Kvetabekken
Tot. kostnad
alt. A langs
Nidelva
Graving
m/oppstøtting/borhull
10 520 025
1 033 000
311 250
1 410 065
502 223
488 040
14 264 603
Pumpestasjon/
spylemagasin
7 256 217
0
222 000
0
5 319 062
0
12 797 279
Tilførte masser i
ledningssonen
1 171 398
334 110
273 240
729 000
441 269
195 464
3 144 481
Rør og kummer
7 438 705
1 485 000
399 000
2 585 900
3 564 750
1 201 387
16 674 742
Gjenfylling, vegoppb. og
overskuddsmasser
2 357 495
1 850 458
1 222 800
1 352 148
1 180 000
601 885
8 564 785
Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift, 10 %
2 874 000
470 000
243 000
608 000
1 101 000
249 000
5 545 000
Anleggskostnad eks.
påslag
31 617 839
5 172 568
2 671 290
6 685 113
12 108 303
2 735 776
60 990 888
Pris- og lønnsstigning, 5 %
1 581 000
259 000
134 000
334 000
605 000
137 000
3 050 000
Uforutsett, 20 %
6 324 000
1 035 000
534 000
1 337 000
2 422 000
547 000
12 199 000
Anleggskostnad
39 522 839
6 466 568
3 339 290
8 356 113
15 135 303
3 419 776
76 239 888
949 000
155 000
80 000
201 000
363 000
82 000
1 830 000
Honorar, administrasjon,
gebyrer med mer, 10 %
3 162 000
517 000
267 000
669 000
1 211 000
274 000
6 100 000
Byggeledelse, 5 %
1 581 000
259 000
134 000
334 000
605 000
137 000
3 050 000
Prosjektkostnad
45 214 839
7 397 568
3 820 290
9 560 113
17 314 303
3 912 776
87 219 888
100 %
30 %
0%
60 %
60 %
Klæbu
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
– Kvetabekken
Tot. Kostnad
alt. A langs
Nidelva
Finansieringskostnader
(byggelånsrenter), 3 %
SUM
SolemsKommune
bekken -grensa kommunegr Kambrua,
lokal SP og V lokal SP
Ostangen Fjærem Kambrua
Klæbuandelandel av
strekninger:
100 %
SolemsKommuneBratsberg
bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua,
dalsvegen
lokal SP og V
lokal SP
Post
Beskrivelse
Ostangen Fjærem Kambrua
SUM
Anleggskostnad
39 522 839
6 466 568
1 001 487
0
9 080 382
2 051 066
58 122 341
SUM
Prosjektkostnad
45 214 839
7 397 568
1 145 487
0
10 387 382
2 346 066
66 491 341
0%
0%
70 %
100 %
40 %
40 %
Trondheim
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
– Kvetabekken
Tot. Kostnad
alt. A langs
Nidelva
Trondheimandel av
strekninger:
Ostangen Fjærem Kambrua
SolemsKommuneBratsberg
bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua,
dalsvegen
lokal SP og V
lokal SP
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
0
0
2 337 803
8 356 113
6 054 921
1 368 710
18 117 547
SUM
Prosjektkostnad
0
0
2 674 803
9 560 113
6 926 921
1 566 710
20 728 547
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 24 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva.
Post
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Osbekken Lysklett
Lysklett Solemsbekken
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kommunegrensa Kambrua
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. B
Osbekken
Lysklett
1 410 065
2 936 500
4 470 893
1 397 205
432 310
502 223
488 040
11 637 235
Pumpestasjon/
spylemagasin
0
4 656 217
2 600 000
0
0
5 319 062
0
12 575 279
Tilførte masser i
ledningssonen
729 000
1 077 300
879 395
614 503
579 215
441 269
195 464
4 516 146
Rør og kummer
2 585 900
1 956 522
3 398 000
2 675 000
2 824 000
3 564 750
1 201 387
18 205 559
Gjenfylling, vegoppb. og
overskuddsmasser
1 352 148
30 000
3 374 667
1 731 822
2 092 830
1 180 000
601 885
10 363 351
Forsikring, sikkerhetsst.,
rigg og drift, 10 %
608 000
1 066 000
1 472 000
642 000
593 000
1 101 000
249 000
5 731 000
6 685 113
11 722 539
16 194 954
7 060 530
6 521 355
12 108 303
2 735 776
63 028 569
334 000
586 000
810 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 151 000
Uforutsett, 20 %
1 337 000
2 345 000
3 239 000
1 412 000
1 304 000
2 422 000
547 000
12 606 000
Anleggskostnad
8 356 113
14 653 539
20 243 954
8 825 530
8 151 355
15 135 303
3 419 776
78 785 569
Finansieringskostnader
(byggelånsrenter), 3 %
201 000
352 000
486 000
212 000
196 000
363 000
82 000
1 892 000
Honorar, administrasjon,
gebyrer med mer, 10 %
669 000
1 172 000
1 619 000
706 000
652 000
1 211 000
274 000
6 303 000
Byggeledelse, 5 %
334 000
586 000
810 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 151 000
Prosjektkostnad
9 560 113
16 763 539
23 158 954
10 096 530
9 325 355
17 314 303
3 912 776
90 131 569
0%
100 %
100 %
100 %
60 %
60 %
60 %
Klæbu
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Osbekken Lysklett
Lysklett Solemsbekken
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kommunegrensa Kambrua
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. B
Osbekken
Lysklett
Beskrivelse
Graving
m/oppstøtting/borhull
SUM
Anleggskostnad eks.
påslag
Pris- og lønnsstigning, 5 %
SUM
SUM
Klæbuandelandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
0
14 653 539
20 243 954
8 825 530
4 892 013
9 080 382
2 051 066
59 746 483
SUM
Prosjektkostnad
0
16 763 539
23 158 954
10 096 530
5 596 013
10 387 382
2 346 066
66 002 417
100 %
0%
0%
0%
40 %
40 %
40 %
Trondheim
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Osbekken Lysklett
Lysklett Solemsbekken
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kommunegrensa Kambrua
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. B
Osbekken
Lysklett
Trondheimandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
8 356 113
0
0
0
3 259 342
6 054 921
1 368 710
19 039 086
SUM
Prosjektkostnad
9 560 113
0
0
0
3 729 342
6 926 921
1 566 710
24 129 152
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 25 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva.
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. C
Ostangen
Sunndalen
Hallset
432 310
502 223
488 040
9 784 895
0
0
5 319 062
0
12 575 279
661 055
614 503
579 215
441 269
195 464
5 010 248
2 792 000
2 974 000
2 675 000
2 824 000
3 564 750
1 201 387
20 593 559
0
1 856 500
3 239 349
1 731 822
2 092 830
1 180 000
601 885
12 054 533
608 000
887 000
552 000
1 371 000
642 000
593 000
1 101 000
249 000
6 003 000
6 685 113
9 752 749
6 075 483
15 082 206
7 060 530
6 521 355
12 108 303
2 735 776
66 021 513
334 000
488 000
304 000
754 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 301 000
Uforutsett, 20 %
1 337 000
1 951 000
1 215 000
3 016 000
1 412 000
1 304 000
2 422 000
547 000
13 204 000
SUM Anleggskostnad
8 356 113
12 191 749
7 594 483
18 852 206
8 825 530
8 151 355
15 135 303
3 419 776
82 526 513
Finansieringskostnader
(byggelånsrenter), 3 %
201 000
293 000
182 000
452 000
212 000
196 000
363 000
82 000
1 981 000
Honorar, administrasjon,
gebyrer med mer, 10 %
669 000
975 000
608 000
1 508 000
706 000
652 000
1 211 000
274 000
6 603 000
Byggeledelse, 5 %
334 000
488 000
304 000
754 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 301 000
9 560 113
13 947 749
8 688 483
21 566 206
10 096 530
9 325 355
17 314 303
3 912 776
94 411 513
0%
100 %
100 %
100 %
100 %
60 %
60 %
60 %
Klæbu
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Sunndalen Hallset
Hallset Lysklett
Lysklett Solemsbekken
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kommunegrensa Kambrua
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
- Tiller
Tot. Kostnad
alt. C
Sunndalen
Lysklett
SUM Anleggskostnad
0
12 191 749
7 594 483
18 852 206
8 825 530
4 892 013
9 080 382
2 051 066
63 487 427
SUM Prosjektkostnad
0
13 947 749
8 688 483
21 566 206
10 096 530
5 596 013
10 387 382
2 346 066
72 628 427
100 %
0%
0%
0%
0%
40 %
40 %
40 %
Trondheim
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Sunndalen Hallset
Hallset Lysklett
Lysklett Solemsbekken
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kommunegrensa Kambrua
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
- Tiller
Tot. Kostnad
alt. C
Sunndalen
Lysklett
SUM Anleggskostnad
8 356 113
0
0
0
0
3 259 342
6 054 921
1 368 710
19 039 086
SUM Prosjektkostnad
9 560 113
0
0
0
0
3 729 342
6 926 921
1 566 710
21 783 086
Post
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Sunndalen Hallset
Hallset Lysklett
Lysklett Solemsbekken
1 410 065
1 121 900
196 350
4 236 803
1 397 205
0
4 656 217
0
2 600 000
Tilførte masser i
ledningssonen
729 000
1 111 110
678 633
Rør og kummer
2 585 900
1 976 522
Gjenfylling, vegoppb. og
overskuddsmasser
1 352 148
Forsikring, sikkerhetsst.,
rigg og drift, 10 %
Beskrivelse
Graving
m/oppstøtting/borhull
Pumpestasjon
SUM
Anleggskostnad eks.
påslag
Pris- og lønnsstigning, 5
%
SUM Prosjektkostnad
Klæbuandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
Trondheimandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Solemsbekk Kommune- kommunegrensa grensa
Kambrua
Side 26 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader
Kostnaden for alternativene oppsummeres som følger:
Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva.
Totalt
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Ostangen – Fjærem –
Nordset – Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Osbekken –
Lysklett – Solemsbekken
– Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Sunndalen –
Hallset - Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua – Kvetabekken
Anleggskostnad
78 785 569
78 785 569
82 526 513
Prosjektkostnad
87 219 888
90 131 569
94 411 513
Alternativ A har lavest utbyggingskostnad. Det er ikke utført komplette grunnundersøkelser for noen
av alternativene, så det hefter usikkerhet med alle tre.
Hydraulisk sett er B og C bedre enn A. A har flere og lengre dykkerledninger. Modellberegningen av
alternativ A viser at systemet skal fungere, men A kan medføre mer behov for driftsinnsats i form av
spyling og eventuell pluggkjøring av dykkerledningene. Trase A, som kan kreve mer drift, går gjennom
mer utilgjengelig terreng enn B og C som i større grad følger fylkesvegen.
I alle tre alternativene må avløpsvannet pumpes fra Ostangen. Løftehøydene er større for alternativ
B og C. Ved alternativ B og C må det installeres særlig kraftige pumper, mens A ligger i området som
er vanlig for avløpspumping. Løftehøyde, nødvendig installert effekt på pumpene og energiforbruk er
vist i tabellen under. Ved alternativ C trenger ikke avløpsvannet fra Haugdalen og spillvannet fra
Gjellan-Trøåsen gå via Ostangen.
Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene.
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Ostangen – Fjærem
– Nordset –
Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Osbekken –
Lysklett – Solemsbekken
– Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Sunndalen –
Hallset - Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua – Kvetabekken
Antall pe 2018
6000
6000
4000
Antall pe 2040
12000
12000
6400
Total løftehøyde
29 m
56 m
51 m
Installert effekt
40 kW
80 kW
60 kW
61 000 kWh
137 000 kWh
112 000 kWh
Energiforbruk 2018*
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 27 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
Energiforbruk 2040*
*
123 000 kWh
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
275 000 kWh
179 000 kWh
Ved tilrenning på 300 l/pe·d
For alternativ C er det forutsatt at Haugdalen pumpestasjon pumper til Hallset/Aunet i stedet for
Ostangen som i dag. Haugdalen løfter i dag vannet 31 meter, og det blir ganske likt om det pumpes til
Hallset/Aunet.
Med alternativ C får en lagt reservevannledningen nærmere sentrum. Ledningen må være i
permanent drift. Den beste løsning er å føre ledningen helt fram til høydebassenget på Lauvåsen. Da
kan Jonsvatnet fra Trondheim blandes med det hardere vannet fra Fremo og gi gunstigere
bruksegenskaper for abonnentene.
Alternativ B og C gir mye større muligheter for å tilknytte sideanlegg til hovedledningene. Klæbu
kommune har gjort kostnadsvurderinger av mulige sideanlegg
Samlet kostnadsoppsett for hovedanlegg og sideanlegg er som følger:
Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med
anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva.
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Ostangen – Fjærem –
Nordset – Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Osbekken
– Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Sunndalen
– Hallset - Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua –
Kvetabekken
Prosjektkostnad
hovedanlegg
87 219 888
90 131 569
94 411 513
Nordset
2 043 000
2 043 000
2 043 000
Rønningen
-258 000
-258 000
-258 000
Bostad/Storugla
5 511 000
2 761 000
2 761 000
Lysklett
2 616 000
-1 884 000
-1 884 000
Lysklettgårdene/Holtvegen
2 602 000
2 602 000
102 000
Sum
99 733 888
95 395 569
97 175 513
4.4.4 Valg av alternativ
Når en tar med sideanleggene i betraktningen er utbyggingskostnaden for de tre alternativene
relativt like med alternativ B som lavest, 1,8 mill kr lavere enn alternativ C. Alternativ B og C er
gunstige med tanke på strømningstekniske forhold, mens alternativ C har best tilgjengelighet for drift
av anlegget. I tillegg har alternativ C fordeler med tanke på VA-tilknytting for utbyggingsområdet
Gjellan-Trøåsen, samt at eternittledningen på vannforsyningen kan fases ut. Om
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 28 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
overføringsledningen forlenges til høydebassenget gir det muligheter for at Trondheim kan bruke
overføring av grunnvann fra Klæbu vannverk som reservevann for sør-østlige deler av kommunen
eller som krisevann for større deler av byen om Trondheims hovedvannkilde Jonsvatnet og
reservevannkilden Benna, som begge er overflatevann, må tas ut av drift samtidig.
Alternativ C anbefales.
5
Forprosjekt anbefalt alternativ
Trasé og systemelementer for alternativ C er beskrevet i kapittel 4.
5.1
Dimensjonering
5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse
DHI har utført nettanalyse for valgt alternative med modellen MIKE URBAN med utgangspunkt i
Trondheim vannmodell som ble rekalibrert i 2014. Se vedlegg 3 for presentasjon av
modellresultatene. Modellen er utvidet for nye ledninger mot Bratsberg og Klæbu, samt fra Fremo
vannverk til Klæbu.
Det er utført analyser for plassering og dimensjonering av trykkøkningsstasjon, trykktap/kapasitet på
overføringssystemet og for oppholdstid/vannalder for reservevannsledningen.
Trykkøkningsstasjon
Tilknyttingspunktet i Trondheim har vann fra Steinan høydebasseng på kote 193. Ved Nidelva ligger
traseen ned mot kote 70. Vanntrykket kan da komme opp i 120 mvs i dette området, og framtidig
avgreining til Nordset må ha trykkreduksjonsventil.
Høydebassenget på Lauvåsen i Klæbu ligger på kote 205. Trykkøkningsstasjonen bør da ligge i
området fra kote 125 til kote 130. En plassering i bakken nord for Lysklett, sør for golfanlegget, er
mulig.
Trykktap og kapasitet på overføringen
Det er tatt utgangspunkt i en overføringsledning av 280 PE100 SDR11 med innvendig diameter på
229 mm.
Mellom Bjørkmyr og Eklestrøa er det to strekninger på til sammen 750 meter med dimensjon på 150
mm som er svært begrensende for kapasiteten. Modelleringen viser at ved en vannføring på 27 l/s
150-ledningene et trykktap på over 60 mvs. Det forutsettes at Trondheim kommune skifter ut disse
to ledningene før idriftsettelse av reservevannsledningen.
Med 50 m løftehøyde i pumpestasjonen kan overføringen gi forsyning på 40 l/s til Klæbu. Om
lekkasjene holdes på samme nivå som i dag, og det unngås lekkasjer i nye områder, vil
trykkøkningsstasjon med kapasitet på 40 l/s for 50 mvs gi nok kapasitet for 12000 PE i 2040.
Oppholdstid
Simuleringen viser at ved overføring av 16 l/s blir oppholdstiden oppunder 70 timer. Tilsvarende ved
overføring av 8 l/s er maksimalt 90 timer, dvs over tre og et halvt døgn, Det er ikke noen absolutt
grense for oppholdstid i ledningsnettet, men med 8 l/s begynner oppholdstiden å bli lang. Det
anbefales å ha en permanent overføring på 10 l/s..
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 29 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
5.1.2 Spillvann – modellberegning
I modellberegningen i vedlegg 3 er det vist beregninger både for dagens og framtidig tilrenning. Noen
resultater fra modellberegningen:
•
Selvrensing av ledningene oppnås uten hjelp av spylemagasiner.
•
Valgte dimensjoner fungerer både med dagens belastning og i framtidig situasjon.
•
I modellen er det lagt inn pumping fra Ostangen og Haugdalen til høybrekket ved Aunet. Det
må brukes 400 mm selvfallsledning de første 350 m fra høybrekket før 315 mm PVC får nok
kapasitet.
•
Selvrensing oppnås i dykkerledningen over Nidelva ned å pumpe et sumpvolum på 14 m³
med 65 l/s opp til utløpskum ved Eklestrøa på kote 80.
5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken
Elvekryssingen utføres med rørledning av helsveiset 355 PE100 SDR 17. Ledningen senkes til bunnen
med bolteløse betong belastningslodd og spyles ned i løsmassene på bunnen. Senteravstanden blir
2,3 m for lodd med vekt på 210 kg i luft. Dimensjonering av loddbelastning finnes i vedlegg 5.
Ledningen graves ned i elvebreddene. Begge breddene er erosjonssikret med stein. Sikringsmassene
reetableres etter gravingen. Det kontrolleres at eksisterende sikringsmasser har d50 over 400 mm og
at sikringen blir over 520 mm tykk.
På hver side støpes bendene fast i kummer som gir tilgang til ledningen.
5.1.4 Frostsikring
Frostfri dybde beregnes normalt med utgangspunkt frostnedtrenging i masser av sand, grus og stein
for 100-års frostmengde. Vannledninger i Trondheim skal ligge med 1,8 m overdekking (Trondheim
kommunes VA-norm). Det er kaldere i Klæbu enn i Trondheim med en 100-års frostmengde på 24000
frosttimer og årsmiddeltemperatur på 4,5 °C mot Trondheims 19000 og 5,3 °C (Statens vegvesen,
2014a). Med Klæbus frostmengde er 100-års frostnedtrenging 2,1 m (Statens vegvesen, 2011).
Det tilstrebes å holde overdekkingen stor nok som frostsikring. Vannledningen skal ha en permanent
vannføring på 10 l/s og spillvannsledningen over dobbelt så står vannføring. Vannet avgir varme og
reduserer frostdybden. Hovedledningene er ca 10 km lange. Et tillatt temperaturfall på 1 °C på
strekningen tilsvarer en varmeavgivelse fra vannledningen på 4 W/m og 8 W/m for
spillvannsledningen, se Figur 5.1. Det tåles da noe mindre enn 2,1 m overdekking.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 30 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV,
1976).
Punkt og strekninger med liten overdekking må isoleres. Figur 5.2 viser at om en regner
varmeavgivelse på 8 W/m, kan en bruke 10 cm isopor som isolasjon ved 0,5 m overdekking. Ved
kryssing over stikkrenner i Amunddalsvegen må det isoleres med 10 cm isopor i kasse rundt
ledningene i ca 8 m lengde.
Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976).
Ut fra Figur 5.2 framgår det at en varmeavgivelse på 4 w/m kompenserer for frostmengden i Klæbu
på 24000 frosttimer til å tilsvare ca 15000 frosttimer. Det reduserer frostdybden med ca 25 %, se
figur for frostnedtrenging i sand og grus, og overdekking på 1,8 m kan brukes for hovedledningene i
Klæbu. Frostnedtrenging i sprengstein kan regnes som 30 % større enn i sand og grus (NTNF og SVV,
1976).
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 31 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976).
5.2
Pumpestasjoner
Det er tre pumpestasjoner i alternativ C, to avløpspumpestasjoner og en trykkøkningsstasjon vann.
5.2.1 Pumpestasjon Ostangen
For pumping fra Klæbu ble det først sett på mulighet for å bygge pumpestasjonen ved Osbekken, ca
400 m opp i dalen. Dette med tanke på mindre løftehøyde og friksjonstap i pumpeledningen. Det ble
utarbeidet kostnadsoverslag for dette alternativet.
Med en slik løsning måtte dykkerledningen fra Tanem forlenges. Driftsavdelingen i klæbu spyler
denne ledningen jevnlig for å opprettholde kapasiteten. Behovet for spyling vil trolig reduseres når
tilknyttingen til ledningen økes og den oftere vil få selvrensende vannføring. En forlenging av
ledningen kunne ha gitt mer problemer med ledningen, selv om utløpsnivået hadde blitt senket. I
tillegg er det fra Klæbu kommunes side ønske om å beholde anlegget på Ostangen som en av to
baser for VA-driften. I tillegg unngår en å etablere strømforsyning innover dalen og å holde
adkomstveg til pumpestasjonen åpen vinterstid.
Ombygging av Ostangen renseanlegg
Det er gjennomført en befaring til Ostangen renseanlegg for å se på mulighetene for ombygging av
renseanlegget til pumpestasjon, men det er ikke utarbeidet forprosjekt for ombygging.
Det er god plass i anlegget. Tegning av bassengplassering og branntegning av grunnplanet finnes i
vedlegg 6. I dag har renseanlegget mottak av septikslam. Det synes mulig å bygge om
septikbassenget og slamlager I og II til kjeller med tørroppstilte pumper og bruke
forsedimenteringsbassenget som pumpesump. Da må slamlagrene og septikmottaket tas ut av drift i
byggeperioden. Deler av avvanningsrommet på grunnplanet bygges om til pumperom. VVS og elinstallasjoner må bygges om til formålet.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 32 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager
under herrene til venstre.
Det er lite sannsynlig at en slik ombygging vil bli rimeligere enn å bygge en ny pumpestasjon.
Beregnede byggekostnader på 4,7 mill kr for å bygge stasjonen ved Osbekken er brukt i de videre
beregningene.
Pumpedimensjonering
Pumpeledningen fra Ostangen til Aunet blir 2180 m lang og høydeforskjellen er 46 meter.
I dag er tilrenningen fra ca 6000 pe. I 2040 vil nedslagsfeltet ha fra 6400, 9600 eller 12000 pe,
avhengig av hvilken løsning som velges for pumping fra Haugdalen og for spillvannsavløp fra GjellanTrøåsen, se avsnitt 6.3.1 for de ulike alternativene. Videre forutsettes at spillvann fra Gjellan-Trøåsen
ikke føres ned til Ostangen, og at dimensjonerende tilrenning blir for 6400 pe eller 9600 pe, blir 55 l/s
eller 80 l/s.
Løftehøyde er stor og i grenseland for vanlige avløpspumper med turtall på 1485 omdreininger per
minutt. Et eksempel på en mulig pumpeløsning er vist i figuren under for 315 og 355 mm PE100
SDR11 pumpeledninger og Flygt NZ3301 pumper. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på
55 kW.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 33 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Trykktap Hg + Hf [m] for Q
80.00
70.00
60.00
50.00
315
m 40.00
355
30.00
P-NZ 3301
20.00
2 stk P-NZ 3301
10.00
0.00
15
30
45
l/s
60
75
Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1.
Friksjon Tau [N/m²] for Q
10.00
9.00
8.00
7.00
N/m²
6.00
5.00
315
4.00
355
3.00
2.00
1.00
0.00
15
30
45
l/s
60
75
Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen.
Diameter på pumpeledningen må holdes så stor som mulig for å minimere friksjonstapet samtidig
som en må oppnå stor nok hastighet for selvrensing. Figur 5.5 og Figur 5.6 viser at nødvendig det er
mulig å oppnå nok kapasitet for 6400 pe med løsningen med 355 mm pumpeledning. Oppholdstid i
ledningen blir under 4 timer med dagens tilrenning. Pumpeberegningen for Ostangen finnes i vedlegg
7.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 34 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Beregningen er konservativ med ruhet på k = 1,0 i pumpeledningen. Med eventuell jevnlig
pluggkjøring kan pumpeledningen holdes glattere, og med k = 0,2 vil kapasiteten med 2 pumper i
drift være 75 l/s. Da vil det også være mulig å bruke denne pumpeinstallasjonen for 9600 pe, om
nødvendig kan en ta i bruk noen av bassengene på Ostangen til utjevningsvolum.
5.2.2 Pumpestasjon Kambrua
Avløpsvannet må pumpes fra Kambrua til Eklestrøa. Et areal i skrånende terreng ved
bussholdeplassen ved Kambrua er valgt som tomt for pumpestasjonen, se Figur 5.7.
Pumpestasjonstomta er oppmålt til grunnlag for prosjekteringen.
Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua.
Følgende tegninger beskriver pumpestasjonen:
•
GH200 Pumpestasjon Kambrua – Planskisse
•
O001 Utomhus pumpestasjon Kambrua
•
K001 Pumpestasjon Kambrua – Plan
•
K002 Pumpestasjon Kambrua – Snitt
•
I01 VVS–tekniske anlegg, Plan 1
•
I02 VVS–tekniske anlegg, Kjeller
•
I10 Plantegning elektriske installasjoner, Plan 1
•
I11 Plantegning elektriske installasjoner, Plan kjeller
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 35 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Pumpeinstallasjon
Pumpeledningen fra Kambrua til Eklestrøa 1720 m lang og høydeforskjellen er 9 meter.
Pumpesystemet dimensjoneres for 12700 pe i 2040 og en pumpekapasitet på 100 l/s.
I Figur 5.8 er det vist en mulig løsning med ledningskarakteristikker for 355 PE100 SDR11
pumpeledning med ruhet på 0,2 og 1,0 og ei og to pumper i parallell. Eksempelet her er vist med
karakteristikken til pumpa Flygt NZ3171 MT. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 22
kW. Grafen viser at to pumper i parallell har kapasitet på 100 l/s når ruheten i pumpeledningen
holdes på 0,2.
Det oppnås en skjærspenning på 2 N/m² ved en vannføring på ca 35 l/s. Fra oppstart er det mulig å
kjøre en slik pumpeinstallasjon på redusert turtall for lavere friksjonstap og likevel oppnå selvrensing
i pumpeledningen.
k=1,0
k=0,2
1P
2P
Friksjon tau
40.0
20
18
35.0
16
30.0
25.0
12
Løftehøyde (m)
20.0
10
8
15.0
Friksjon, (N/m²)
14
6
10.0
4
5.0
2
0.0
0.0
20.0
40.0
60.0
80.0
100.0
0
120.0
Vannmengde
(l/s)
Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning.
Pumpestasjon layout
Pumpestasjonen bygges som plassbygd konstruksjon med tørroppstilte pumper i pumpekjeller ved
siden av pumpesumpen. Pumpesumpen skal ha et volum mellom start og stopp på 14 m³ for at
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 36 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
pumpestasjonen skal kunne gi selvrensing i nedstrøms dykkerledning. Det bygges sand- og steinfang
på innløpet. Sand-/steinfanget skal ha stål sugerør med hurtigkobling på utsiden av bygget. Plan og
snitt av pumpestasjonen finnes på tegning GH200, plan for pumpekjeller er vist på Figur 5.9.
Pumpeledningen vil få et lavbrekk og det monteres derfor en lufteventil på pumpestokken.
Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller.
Arkitektur/landskap
Det er utarbeidet situasjonsplan og forslag til utforming av stasjonen. Situasjonsplanen finnes på
tegning O001. Adkomst blir fra fylkesvegen med oppstillingsplass på stasjonens plan 1 mellom
pumpestasjonen og fylkesvegen.
Stasjonen blir liggende i skrånende terreng og driftsvegen som går ned fra bussholdeplassen må
legges om. Snitt med fasader mot sør-øst og nord-vest finnes i Figur 5.10.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 37 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua.
Konstruksjon
Stasjonen bygges i plassbygd betong. Se tegninger K001 og K002. Masseoppsett og kostnadsoverslag
finnes i vedlegg 8.
Elektroinstallasjon
Stasjonen vil få strømforsyning fra ny nettstasjon på motsatt side av fylkesvegen. Et luftstrekk over
tomta må sannsynligvis legges om.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 38 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
Elektroinstallasjon finnes på tegninger I10 og I11 og beskrivelse av elektro og tele-anlegg finnes i
vedlegg 8.
Ventilasjon, varme og sanitær
VVS-tekniske anlegg er vist på tegning I01 og I02 og beskrevet i kostnadsoppsett i vedlegg 8.
5.2.3 Trykkøkningsstasjon
Trykkøkningsstasjonen må dimensjoneres for full forsyning til Klæbu ved utfall av forsyningen fra
Fremo i framtidig situasjon med 12000 innbyggere, dvs et vannbehov på 40 l/s. Ved vannføring på 40
l/s må trykkøkningsstasjonen løfte vannet tilsvarende friksjonstapet i ledningen fra Bjørkmyr til
Klæbu, ca 50 m, i tillegg til forskjellen i trykknivå mellom Trondheim og Klæbu på 12 m. Det gir et
effektbehov til pumping på ca 30 kW i framtidig situasjon.
I permanent drift skal stasjonen overføre 10 l/s. Ved 10 l/s er effektbehovet langt lavere, ca 3 kW.
Trykkøkningsstasjonen er ikke forprosjektert med tegninger og mengdeoppstilling. Trondheim
kommune har bygd noen tilsvarende stasjoner, og basert på anbudspriser fra disse stasjonene anslås
byggekostnader for trykkøkningsstasjonen å komme på 2,6 mill kr.
Modellberegningene i vedlegg 3 viser at stasjonen bør ligge i området mellom kote 125 og 130. Det
betyr at trykkøkningsstasjonen må ligge i området sør for golfanlegget før bakken opp mot Lysklett.
6
Kostnader valgt alternativ
6.1
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag for utbygging av alternativ C finnes i avsnitt 4.4.2. I kostnadsoverslaget er det lagt
på 20 % for uforutsette kostnader.
6.2
Usikkerhetsanalyse Anslag
6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen
Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget basert på Statens vegvesens
metodikk Anslag (Statens vegvesen, 2014b ). Usikkerhetsanalysen er rapportert i vedlegg 9.
Usikkerhetsanalysen ble gjennomført som et forberedt gruppearbeid med en prosessleder og
medhjelper (datastøtte). Deltakere var representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune,
Dovre entreprenør og Multiconsult.
I Anslagsarbeidet vurderes anleggskostnadene for hver del av anlegget med utgangspunkt i
kostnadsoverslaget uten påslag for rigg og drift og uforutsett. Kostnadsoverslaget er basert på
mengder og enhetspriser. Som første del av gruppearbeidet ble enhetsprisene gjennomgått og
kostnadsoverslaget for hver delstrekning oppdatert. Så ble kostnadsoverslaget for delstrekningen
vurdert av gruppen i forhold til innholdet, og mest sannsynlig kostnad for delstrekningen bestemt, i
de fleste tilfellene likt med kostnadsoverslaget.
Det er en kjensgjerning at de fleste byggeprosjekter blir dyrere enn beregnet, og overskridelser kan
bli store mens besparelser som oftest er av mindre art. Neste steg av Anslaget er for gruppen å angi
hvor lav kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller en gjennomfører et slikt prosjekt, og tilsvarende angi
hvor høy kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller. En sitter da igjen med tre verdier for hver delstrekning,
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 39 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
en som er den mest sannsynlige kostnaden, toppunktet på grafen i Figur 6.1, en lav og en høy i hver
ende av grafen. Det brukes en høyreskjev gammafordeling for å beskrive sannsynligheten for å ende
på verdiene i intervallet mellom høy og lav verdi.
Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen,
2014b).
Programmet beregner så en forventningsverdi for hver delstrekning ved å vekte kostnader med
sannsynlighet. Forventningsverdien tar da høyde for at byggeprosjekter oftere får høyere enn lavere
kostnader. Medianverdien, P50, er det punktet i sannsynlighetsfordelingen der halvparten av arealet
under kurven ligger til venstre og den andre halvparten til høyre, dvs. 50-prosentkvartilet, P50.
Resultatet fra Anslaget presenteres som P50 og forventet verdi.
Etter gjennomgang av kostnadene for hver delstrekning, gjøres en vurdering av byggherrekostnader
som prosentvise påslag for planlegging og prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse og
byggelånsrente, grunnerverv i form av faktiske kostnader og usikkerhetsfaktorer i forhold til
planlegging og prosjektering, kompleksitet, markedssituasjon, plunder og heft og uforutsett. Alle
disse forholdene gis også sannsynlig, høy og lav verdi.
Til slutt kjøres en Monte Carlo simulering av utførelsen av alle delstrekningene. Utfallet av kostnaden
til delstrekningene regnes som uavhengige av hverandre, dvs at det ikke er noe mønster i
overskridelser eller innsparinger mellom delstrekningene. Det blir satt sammen kostnader for hver
delstrekning der det velges tilfeldige verdier for kostnaden ut fra sannsynlighetsfordelingen. Dette
kjøres typisk 1000 ganger og gir et statistisk grunnlag for å utarbeide en sannsynlighetsfordeling for
sluttsummen for hele prosjektet (Statens vegvesen, 2014b).
6.2.2 Resultat av analysen
Det er brukt år 2015 som prisnivå.
P50-kostnad er beregnet til 98,08 mill kr, mens forventet kostnad er 98,46 mill kr. Standardavviket et
10,36 mill kr, og det er 94 % sannsynlighet for at den totale prosjektkostnaden vil ligge mellom 78,46
mill kr og 117,69 mill kr.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 40 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
For detaljer fra usikkerhetsanalysen henvises det til vedlagte rapport i vedlegg 9.
Etter gjennomføringen av usikkerhetsanalysen er det gjort noen mindre endringer i ledningstraseer
og pumpestasjoner slik at den totale prosjektkostnaden i overslaget for sannsynlig kostnad er
redusert fra 94,7 mill kr til 94,3 mill kr. Differansen er liten og det er valgt å ikke revidere Anslagrapporten i forhold til dette.
6.3
Årskostnader
6.3.1 Varianter av alternativ C
Ved beregning av årskostnader er det tatt utgangspunkt i kostnadsoverslaget med de mest
sannsynlige kostnadene for hver delstrekning. Pumping i trykkøkningsstasjonen er ikke tatt med i
årskostnadene.
Pumping Kambrua-Eklestrøa er likt for alle tre alternativene. Det er tre mulige løsninger for pumping
fra Klæbu, og det gir følgende alternativer:
C1) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Gjellan-Trøåsen føres ned til
Ostangen. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet.
C2) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Fra Ostangen pumpes det
opp til Aunet i to trinn med en ekstra pumpestasjon i Sunndalen med adkomst fra
Hjelmvegen, Ostangen-Hjelmvegen og Hjelmvegen-Aunet. Gjellan-Trøåsen pumpes fra
Hjelmvegen.
C3) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. Gjellan-Trøåsen
går med selvfall til Aunet. Ostangen pumpes direkte til Aunet.
6.3.2 Rente og nedskrivingstid
Klæbu kommune og Trondheim kommune bruker forskjellig rente og nedskrivingstid ved beregning
av årskostnader, som vist i Tabell 6.1.
Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader
Klæbu
Trondheim
2,52 %
5,0 %
Pumper
20 år
25 år
Bygninger (pumpestasjoner)
20 år
40 år
Ledningsanlegg
40 år
100 år
Rente
Klæbu kommune baserer renten på 3-årig rente fra Norges bank og legger på 1 %.
Videre er årskostnad for alternativene C1, C2 og C3 beregnet for begge kommunenes kombinasjon av
rente og nedskrivingstid.
6.3.3 Årskostnader alternativ C1
Alternativ C1:
•
Pumping Kambrua-Eklestrøa.
•
Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 41 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
•
Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen.
•
Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet.
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
Nedskrivningsregler Klæbu
Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
20
0.0643
Rente
Nedskrivingstid
20
0.0643
Strømpris
Nedskrivingstid
40
0.0400
Total
Kapitalkostnad
Total
0.0252
1 kr/kWh
Klæbu
Klæbu
Trondheim
Trondheim
kr 72 897 320
Årskostnad
kr 21 439 348
Årskostnad
kr 94 336 668
Årskostnad
Ledningsanlegg
40
kr 76 354 012
kr 3 051 910
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 18 396 493
kr 926 873
Bygg avløpspumpest
20
kr 8 359 313
kr 537 240
kr 6 497 526
kr 378 664
kr 1 861 787
kr 108 502
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 236 765
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 142 762
kr 1 777 073
kr 126 088
kr 444 268
kr 31 522
Trykkøkningsstasjon
20
kr 3 718 002
kr 238 950
kr 3 718 002
kr 216 678
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 42 469
kr 1 057 464
kr 53 278
Strøm Ostangen
40 år
kr 4 768 750
kr 190 609
kr 2 578 198
kr 129 898
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 57 398
kr 1 346 264
kr 78 458
Drift Avløpspumpest
kr 300 000
Sum
kr 5 335 669
kr 89 751
kr 5 231
kr 240 000
kr 60 000
kr 4 732 758
kr 1 294 778
Nedskrivningsregler Trondheim
Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
25
0.0544
Rente
Nedskrivingstid
40
0.0400
Strømpris
Nedskrivingstid
100
0.0275
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
0.050
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
kr 94 336 668 Årskostnad
kr 72 897 320 Årskostnad
kr 21 439 348 Årskostnad
100
kr 76 354 012
kr 3 846 955
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 18 396 493
kr 926 873
Bygg avløpspumpest
40
kr 8 359 313
kr 487 165
kr 6 497 526
kr 378 664
kr 1 861 787
kr 108 502
Tekniske anlegg
40
kr 3 684 000
kr 214 697
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
Pumper, avløp
25
kr 2 221 341
kr 157 610
kr 1 777 073
kr 126 088
kr 444 268
kr 31 522
Ledningsanlegg
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 42 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
Trykkøkningsstasjon
40
kr 3 718 002
kr 216 678
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
kr 3 718 002
kr 216 678
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 61 921
kr 1 062 500
kr 61 921
Strøm Ostangen
40 år
kr 4 768 750
kr 277 914
kr 4 768 750
kr 277 914
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 83 688
kr 1 346 264
kr 78 458
Drift Avløpspumpest
Sum
kr 89 751
kr 5 231
kr 300 000
kr 240 000
kr 60 000
kr 6 184 194
kr 4 889 417
kr 1 294 778
6.3.4 Årskostnader alternativ C2
Alternativ C2:
•
Pumping Kambrua-Eklestrøa.
•
Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag.
•
Fra Ostangen pumpes det opp til Hjelmvegen.
•
Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen.
•
Fra Hjelmvegen pumpes det opp til Aunet.
Nedskrivningsregler Klæbu
Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
20
0.0643
Rente
Nedskrivingstid
20
0.0643
Strømpris
Nedskrivingstid
40
0.0400
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
101 086 668 Årskostnad
0.0252
1 kr/kWh
Klæbu
72 897 320 Årskostnad
Trondheim
Trondheim
21 439 348 Årskostnad
Ledningsanlegg
40
kr 81 817 312
kr 3 270 281
kr 57 957 519
kr 2 316 593
kr 23 859 793
kr 953 688
Bygg avløpspumpest
20
kr 9 379 981
kr 602 836
kr 6 231 495
kr 400 488
kr 3 148 486
kr 202 348
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 236 765
kr 2 947 200
kr 189 412
kr 736 800
kr 47 353
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 142 762
kr 1 777 073
kr 114 210
kr 444 268
kr 28 552
Trykkøkningsstasjon
20
kr 3 984 033
kr 256 047
kr 3 984 033
kr 256 047
Pumpebygg Hjelmv.
20
kr 6 000 000
kr 385 610.28
kr 6 000 000
kr 385 610
Pumper Hjelmvegen
20
kr 1 050 000
kr 67 481.80
kr 1 050 000
kr 67 482
Driftskostnader
Ledningsanlegg
416647-RIVA-RAP-001
0.50 %
kr 409 087
12. mars 2015 / 00
kr 289 788
kr 119 299
Side 43 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
Bygg
0.50 %
kr 46 900
kr 31 157
kr 15 742
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 42 469
kr 1 062 500
kr 42 469
Strøm Ostangen
40 år
kr 1 379 235
kr 55 129
kr 1 379 235
kr 55 129
Strøm Hjelmvegen
40 år
kr 2 825 926
kr 112 954
kr 2 825 926
kr 112 954
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 57 398
kr 1 346 264
kr 53 810.88
Drift Avløpspumpest
Sum
kr 89 751
kr 3 587
kr 360 000
kr 300 000
kr 60 000
kr 6 159 719
kr 4 710 729
kr 1 448 991
Nedskrivningsregler Trondheim
Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.
År
Alt C1
Annuitet
Nedskrivingstid
25
0.0544
Rente
Nedskrivingstid
40
0.0400
Strømpris
Nedskrivingstid
100
0.0275
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
kr 101 086 668 Årskostnad
0.050
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
kr 72 897 320 Årskostnad
kr 21 439 348 Årskostnad
Ledningsanlegg
40
kr 81 817 312
kr 4 122 213
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 23 859 793
kr 1 202 131
Bygg avløpspumpest
20
kr 9 379 981
kr 546 648
kr 6 231 495
kr 363 160
kr 3 148 486
kr 183 488
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 214 697
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 157 610
kr 1 777 073
kr 126 088
kr 444 268
kr 31 522
Trykkøkningsstasjon
20
kr 3 984 033
kr 232 182
kr 3 984 033
kr 232 182
Pumpebygg Hjelmv.
20
kr 6 000 000
kr 349 669
kr 6 000 000
kr 349 669
Pumper Hjelmvegen
20
kr 1 050 000
kr 74 500
kr 1 050 000
kr 74 500
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 409 087
kr 289 788
kr 119 299
Bygg
0.50 %
kr 46 900
kr 31 157
kr 15 742
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 61 921
kr 1 062 500
kr 61 921
Strøm Ostangen
40 år
kr 1 379 235
kr 80 379
kr 1 379 235
kr 80 379
Strøm Hjelmvegen
40 år
kr 2 825 926
kr 164 690
kr 2 825 926
kr 164 690
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 83 688
kr 1 346 264
kr 78 458
Drift Avløpspumpest
Sum
kr 89 751
kr 5 231
kr 360 000
kr 300 000
kr 60 000
kr 7 018 183
kr 5 339 410
kr 1 678 772
6.3.5 Årskostnader alternativ C3
Alternativ C3:
•
Pumping Kambrua-Eklestrøa.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 44 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
•
Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet.
•
Fra Ostangen pumpes det direkte til Aunet
•
Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet.
Nedskrivningsregler Klæbu
Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
20
0.0643
Rente
Nedskrivingstid
20
0.0643
Strømpris
Nedskrivingstid
40
0.0400
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
0.0252
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
kr 94 336 668 Årskostnad
kr 72 897 320 Årskostnad
kr 21 439 348 Årskostnad
Ledningsanlegg
40
kr 76 354 012
kr 3 051 910
kr 57 957 519
kr 2 316 593
kr 18 396 493
kr 735 317
Bygg avløpspumpest
20
kr 8 359 313
kr 537 240
kr 6 497 526
kr 417 585
kr 1 861 787
kr 119 654
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 236 765
kr 2 947 200
kr 189 412
kr 736 800
kr 47 353
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 142 762
kr 1 777 073
kr 114 210
kr 444 268
kr 28 552
Trykkøkningsstasjon
20
kr 3 718 002
kr 238 950
kr 3 718 002
kr 238 950
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
Strøm vannpumpest
kr 21 900
kr 21 900
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 057 464
kr 42 267
kr 1 057 464
kr 42 267
Strøm Ostangen
40 år
kr 2 578 198
kr 103 052
kr 2 578 198
kr 103 052
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 57 398
kr 1 346 264
kr 53 810.88
Drift Avløpspumpest
Sum
kr 89 751
kr 3 587
kr 300 000
kr 240 000
kr 60 000
kr 5 247 910
kr 4 133 735
kr 1 114 176
Nedskrivningsregler Trondheim
Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
25
0.0544
Rente
Nedskrivingstid
40
0.0400
Strømpris
Nedskrivingstid
100
0.0275
Kapitalkostnad
Ledningsanlegg
0.050
1 kr/kWh
Total
Total
Klæbu
Klæbu
kr 94 336 668
Årskostnad
kr 72 897 320 Årskostnad
Trondheim
Trondheim
kr 21 439 348 Årskostnad
100
kr 76 354 012
kr 3 846 955
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 18 396 493
kr 926 873
Bygg avløpspumpest
40
kr 8 359 313
kr 487 165
kr 6 497 526
kr 378 664
kr 1 861 787
kr 108 502
Tekniske anlegg
40
kr 3 684 000
kr 214 697
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 45 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
Pumper, avløp
25
kr 2 221 341
kr 157 610
kr 1 777 073
kr 126 088
Trykkøkningsstasjon
40
kr 3 718 002
kr 216 678
kr 3 718 002
kr 216 678
kr 444 268
kr 31 522
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 057 464
kr 61 627
kr 1 057 464
kr 53 278
Strøm Ostangen
40 år
kr 2 578 198
kr 150 253
kr 2 578 198
kr 129 898
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 83 688
kr 1 346 264
kr 78 458
Drift Avløpspumpest
Sum
kr 89 751
kr 5 231
kr 300 000
kr 240 000
kr 60 000
kr 6 056 239
kr 4 732 758
kr 1 294 778
6.3.6 Årskostnader sideanlegg i Klæbu
Sideanleggene i Klæbu omfatter områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
•
Lysklett
•
Lysklettgårdene/Holtvegen
Kapitalkostnadene regnes med utgangspunkt utbyggingskostnad med fradrag for anleggsbidrag,
mens driftskostnadene regnes med utgangspunkt i utbyggingskostnaden.
Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu.
Sideanlegg Klæbu
Kapitalkostnad
Ledningsanlegg
Driftskostnader
Ledningsanlegg
Sum sideanlegg
Levetid
40
kr 2 764 000
0.50 % kr 15 125 000
Årskostnad
kr 110 479
kr 75 625
kr 186 104
Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim.
Sideanlegg Klæbu
Kapitalkostnad
Ledningsanlegg
Driftskostnader
Ledningsanlegg
Sum sideanlegg
416647-RIVA-RAP-001
Levetid
100
Årskostnad
kr 2 764 000
kr 139 259
0.50 % kr 15 125 000
12. mars 2015 / 00
kr 75 625
kr 214 884
Side 46 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
7
ROS-analyse vannforsyning
7.1
Gjennomføring av ROS-analysen
multiconsult.no
7 ROS-analyse vannforsyning
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) brukes av de viktigste samfunnssektorene som et
beslutningsverktøy for iverksetting av forebyggende tiltak innenfor gitte økonomiske rammer, og å
kartlegge beredskapsbehovet (Mattilsynet. 2006).
I forprosjektet er det gjennomført ROS-analyse for reservevannsledningen fra Trondheim til Klæbu.
ROS-analysen ble ledet av Safetec gjennomført med en gruppesamling med representanter fra Klæbu
kommune, Trondheim kommune, Multiconsult og Safetec. Safetec har utarbeidet rapport fra ROSanalysen. Rapporten finnes i vedlegg 10.
7.2
Resultat av analysen
Analysen avdekket en del hendelser med liten risiko og en del hendelser med middels risiko. Det er
ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen ble det heller ikke avdekket
sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt.
Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i
Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim.
Det ble identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet:
Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet.
Kommentar
Identifiserte forhold
1
2
3
4
Kontakte netteier angående sårbarhet ved
lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon
ved lynnedslag).
Kontakte netteier angående redundans i
kraftforsyning til ny og eksisterende
pumpestasjon.
Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer
for å forsyne enkelte forbrukere som bor i
spesielt sårbare områder.
Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn
det som normalt er behovet i tilsvarende
prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og
gode nok vurderinger av frostsikring. Man må
også forsikre seg om at man gjør gode nok
vurderinger rundt strømningshastighet i
vannledningen og frost. Dersom ny
reservevannforsyning også skal fungere som
hovedvannforsyning, så vil
strømningshastigheten i eksisterende
416647-RIVA-RAP-001
Reservevannsledningen skal gi permanent
forsyning fra Trondheim til nordlige deler av
Klæbu. Ledningen kan også brukes for
forsyning fra Klæbu i retning Trondheim. Det
gir økt sikkerhet for alle abonnenter i nordlige
Klæbu.
Ved bygging av sideanlegg fra hovedledningen
vurderes etablering av ringsystem.
Se frostvurdering i avsnitt 5.1.4.
12. mars 2015 / 00
Side 47 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
8 Faseinndeling og framdriftsplan for
utbygging
vannforsyningsledning fra Fremo reduseres.
Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må
vurderes nærmere.
8
Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging
8.1
Faseinndeling
Det er naturlig å starte nederst for å kunne ta I bruk anleggene etter hvert som de bygges.
NVE og SVV ønsker å utføre sikringen av bekken i Amunddalen så snart som mulig, og VA-anlegget på
strekningen planlegges utført samtidig som sikringen. Prosjektgruppen hatt møter med NVE og SVV
omkring dette. Trafikkavvikling og sammenhengende utlegging av sprengstein til sikring av bekken og
fylling for VA/gs-veg gjør at felles gjennomføring er hensiktsmessig. Men det er ikke avtalt noe med
tanke på felles entreprise for VA-anlegg og sikring. Avklaringer omkring dette må startes etter
kommunenes vedtak om utbygging.
Videre tas delstrekning for delstrekning oppover mot Klæbu. Det er forventet større trykk i
anleggsbransjen i distriktet når bygging av E6 sørover fra Trondheim kommer i gang. Da kan det være
hensiktsmessig å dele opp prosjektet i flere entrepriser slik at det blir overkommelig for de mindre
entreprenørene.
Et annet moment er å få fordelt utbyggingskostnadene noenlunde jevnt utover anleggsperioden.
8.2
Framdriftsplan
Det tas sikte på oppstart av anleggsarbeider høsten 2015 og ferdigstilling sommeren 2018. Figur 8.1
viser et forslag til framdriftsplan.
Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging.
Framdriftsplanen gir fordeling utbyggingskostnader som vist i Tabell 8.1
Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader.
Klæbu
Kambrua-Kvetabekken
Kambrua pumpest
416647-RIVA-RAP-001
60 %
60 %
2015
kr 0
kr 0
12. mars 2015 / 00
2016
kr 7 326 555
kr 4 803 936
2017
kr 0
kr 0
2018
kr 0
kr 0
Side 48 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
Solemsb-kommunegr
Kommunegr- Kambrua
Bratsberg- Amunddalen
Trykkøkningsstasjon
Hallset- Solemsb
Ostangen- Hallset
Ostangen pumpest
Sum
Inkl mva
100 %
60 %
0%
100 %
100 %
100 %
100 %
kr 0
kr 3 516 746
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 3 516 746
kr 4 395 933
multiconsult.no
9 Referanser
kr 10 959 900
kr 2 344 498
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 25 434 889
kr 31 793 611
kr 0
kr 0
kr 0
kr 2 826 447
kr 28 176 460
kr 0
kr 0
kr 31 002 907
kr 38 753 633
kr 0
kr 0
kr 0
kr 1 413 223
kr 0
kr 7 589 040
kr 7 834 640
kr 16 836 903
kr 21 046 129
Trondheim
2015
2016
2017
2018
Kambrua-Kvetabekken
40 %
0
4 884 370
0
0
Kambrua pumpest
40 %
0
3 202 624
0
0
Solemsb-kommunegr
0%
0
0
0
0
Kommunegr- Kambrua
40 %
2 344 498
1 562 998
0
0
Bratsberg- Amunddalen 100 %
0
9 676 640
0
0
Trykkøkningsstasjon
0%
0
0
0
0
Hallset- Solemsb
0%
0
0
0
0
Ostangen- Hallset
0%
0
0
0
0
Ostangen pumpest
0%
0
0
0
0
Sum
2 344 498
19 326 632
0
0
Inkl mva
2 930 622
24 158 291
0
Kostnadstallene i Tabell 8.1 er fra usikkerhetsananlysen og er fordelt innenfor anleggsperioden fra
framdriftsplanen. Disse kostnadene inkluderer planlegging og prosjektering og grunnundersøkelser
som vil komme i forkant av utførelsen.
9
Referanser
Rambøll
2010a
NVE Midt-Norge, Utglidning i Amundsdalen, Klæbu, Rapport nr 01, 7.1.2010.
NVE
2012
Tiltak i vassdrag, Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i
Amunddalen, Detaljplan, 3.9.2012.
Rambøll
2010b
NVE Region Midt, Utglidning i Amundsdalen, Geoteknisk vurdering av
stabilitet og sikringstiltak, oppdrag nr 6090687, Rapport nr 02, 18.2.2010.
Rambøll
2014
Nettsimulering Bruråk – Eklesbakken, 4.4.2014.
Myhr
2015
Personlig meddelelse fra Nils Børje Myhr, Klæbu kommune.
Mattilsynet 2006
Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – Veiledning, mai 2006.
Trondheim
kommune
Trondheim kommune VA-norm,
http://www.va-norm.no/VA-norm/Kommuner/Trondheim
Statens
vegvesen
2014a
Statens vegvesen håndbok N200 Vegbygging, juni 2014.
Statens
vegvesen
2014b
Statens vegvesen håndbok R764 Anslagsmetoden, juni 2014.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 49 av 50
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
9 Referanser
Statens
vegvesen
2011
Statens vegvesen håndbok 018, Vegbygging, januar 2011.
NTNF og
SVV
1976
Frost i jord, sikring mot teleskader, Norges teknisk-naturvitenskapelige
forskningsråd og statens vegvesens utvalg for Frost i jord, november 1976.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 50 av 50
MULTICONSULT/TRONDHEIM KOMMUNE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV NY
RESERVEVANNFORSYNING MELLOM
TRONDHEIM OG KLÆBU
HOVEDRAPPORT
ST-10195-3
www.safetec.no
www.safetec-group.com
www.abs-group.com
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
Type dokument:
Hovedrapport
Rapporttittel:
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu
Kunde:
Multiconsult/Trondheim kommune
OPPSUMMERING:
Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene
Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Safetec er engasjert for
å gjøre en enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu, som
en del av prosjekteringsarbeidet som Multiconsult utfører for Trondheim kommune.
Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det
er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket
sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt.
Den nye reservevannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning.
Ingen tiltak er påkrevet, men det er likevel identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i
det videre planarbeidet, fordi de både kan gi redusert risiko, og gi andre gevinster for prosjektet.
Dokument nr.
ST-10195-3
Forfattere
S. Anda, Ø. Skogvang
Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt.
Rev.
Dato
1.0
2.0
Grunn for rev.
Kontrollert
Godkjent
28.01.2015 Utkast
G. Aa. Dahle
E. M. Rokstad
11.02.2015 Endelig rapport
G. Aa. Dahle
E. M. Rokstad
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side i
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
Innhold
1
INNLEDNING .................................................................................................................................... 1
1.1
Bakgrunn ................................................................................................................................. 1
1.2
Formål...................................................................................................................................... 1
1.3
Omfang og avgrensninger ....................................................................................................... 1
1.4
Forutsetninger og antakelser .................................................................................................. 2
1.5
Terminologi ............................................................................................................................. 2
1.6
Analysegruppens sammensetning .......................................................................................... 3
2
METODIKK ....................................................................................................................................... 4
3
SYSTEMBESKRIVELSE ....................................................................................................................... 7
3.1
Krav .......................................................................................................................................... 7
3.2
Kort beskrivelse av prosjektet ................................................................................................. 9
4
FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING ....................................................... 12
5
RISIKOHÅNDTERING/TILTAK .......................................................................................................... 14
6
USIKKERHET ................................................................................................................................... 15
7
KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ................................................................................................. 16
8
REFERANSER .................................................................................................................................. 17
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side ii
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
1 INNLEDNING
1.1
Bakgrunn
Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene
Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Multiconsult skal gjøre
prosjektering for prosjektet, der Trondheim kommune er oppdragsgiver. Som en del av prosjekteringsoppdraget er Safetec engasjert for å gjøre enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen
fra Trondheim til Klæbu.
1.2
Formål
ROS-analysen har følgende formål:
1.3
-
kartlegge potensielle farlige forhold og sårbarheter
-
beskrive og stedfeste risikoen (sannsynlighet og konsekvens)
-
avdekke behov og foreslå tiltak knyttet til identifiserte risikoer
-
oppsummere og rangere risikoer i risikomatrise
-
være en beslutningsstøtte for implementering av tiltak
-
grunnlag for nærmere vurdering i beredskapsanalyse
Omfang og avgrensninger
Prosjektet gjelder «Forprosjekt VA. Tiller–Bratsberg–Klæbu, spillvanns- og reservevannløsning».
Spillvann er ikke dekket av denne ROS-analysen, denne gjelder kun for reservevannløsningen.
Analysen avgrenses i utgangspunktet til det geografiske planområdet i dette forprosjektet. Analysen
dekker bare reservevannforsyningen, det vil si at spillvannledningen dekkes ikke av denne ROSanalysen.
Den delen av vannledningen som ligger utenfor planområdet er ikke omfattet av analysen.
Analysen omhandler risiko for abonnenter (3. person) og samfunn, ikke personrisiko for vannverkets
ansatte eller risiko for akutt forurensning som ikke berører vannforsyningen.
Analysen avgrenses i utgangspunktet til den nye vannledningen for drikkevann (med det som følger
med av kummer, grøfter, fyllinger etc. i dens nære omgivelser).
I risikoanalysen kan vi foreslå, begrunne og anbefale tiltak som bør gjennomføres. Om et tiltak blir
gjennomført er en beslutning som kan avhenge også av andre forhold som ikke er behandlet i
risikoanalysen. Beslutningen om tiltaket skal gjennomføres eller ikke er utenfor omfanget av analysen.
Beredskap og systemer for å levere tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer
i fredstid, og ved krig, det vil si ved et langvarig bortfall av både hovedvannkilden og reservevannfor-
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 1
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
syning, er ikke dekket av denne analysen. (Vannverkseier gjennomfører nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeider beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid.)
1.4
Forutsetninger og antakelser
Det forutsettes at:
-
1.5
drikkevannsforskriften er kjent
reservevannledning og spillvannledning legges ved siden av hverandre og følger samme trasé
høydebassenget i Klæbu (kote 205 moh) ligger høyere enn Steinan høydebasseng (kote 190
moh), slik at det må etableres en pumpestasjon for å få frem vannet opp til Klæbu
drikkevannet kan ledes i begge retninger, slik at pumpestasjonen også vil måtte ha trykkreduksjonsutsyr
NVE gjør erosjonssikring langs Amundbekken
anleggsarbeidet i Amundsdalen oppover fra Kambrua utføres samtidig med NVEs planlagte
ras- og flomsikringsarbeider langs Amundsbekken
vannledningen følger fylkesveg 885 videre mot Klæbu, stort sett i fylling (som kan bli en
fremtidig gang- og sykkelveg)
vannet som tilføres avgrenset system ikke er forurenset
trykket i planlagt reservevannledningen vil være høyere enn i omgivelsene under normal drift
en del abonnenter i området mellom Tillerbrua og Klæbu vil få vann fra reservevannledningen
som sin primære vannkilde
Terminologi1
Beredskap
planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller
andre uønskede hendelser på best mulig måte (NOU 2000:24 og NOU 2006:6,
Ref. 1 og 2).
Risiko
En kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens ved en (uønsket) hendelse.
Risikoanalyse
Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til samt
konsekvenser av disse.
Sårbarhet
Et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en
uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin
virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (NOU 2000:24)
Sårbarhetsanalyse
En systematisk gjennomgang av et system med den hensikt å vurdere
systemets evne til å motstå trusler og overleve uønskede hendelser, ved å
identifisere trusler og risiko og evaluere evne til stabilisering av systemet.
Helhetlig ROS-analyse En vurdering av
1
Terminologi i henhold til retningsgivende standarder og veiledninger for ROS-analyser og risikovurderinger (Ref.
3, 4, 5, 6 og 7).
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 2
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
1.6
1)
hvilke uønskede hendelser som kan komme til å skje,
2)
sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil inntreffe,
3)
sårbarhet ved systemer som påvirker sannsynligheten og
konsekvensene,
4)
hvilke konsekvenser hendelsen eventuelt vil få, og
5)
usikkerheten knyttet til vurderingene, det vil si hvor god kunnskap vi
har om fenomenene som skal vurderes.
Analysegruppens sammensetning
Deltakerne i analysen er vist i Tabell 1.1.
Oppstartsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 12.01.2015. Arbeidsmøtet ble
gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 14.01.2015.
Tabell 1.1
Deltakere i møtene
Navn
Stilling
Firma
Lars Petter Risholt
Oppdragsleder
Multiconsult
Hilde Bellingmo
Prosjektleder
Trondheim kommune
X
Andreas Ellingsson
Kommunalteknikk
Trondheim kommune
X
Kristin Langset
Prosjektsekretær
Trondheim kommune
X
Roald Klausen
Vann- og avløp
Klæbu kommune
X
Lisbeth Jamtli
Oppdragsmedarbeider, vann
og avløp
Multiconsult
X
Bjørn Bjerkli
Arbeidsleder, vann og avløp
Trondheim kommune
X
Shaima Ali Alnajim
Geotekniker
Trondheim kommune
X
Konstantinos Kalomoiris
Geotekniker
Trondheim kommune
Sigbjørn Anda
Sikkerhetsingeniør
Safetec
X
X
Øystein Skogvang
Senior sikkerhetsingeniør
Safetec
X
X
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Oppstartsmøte
Arbeidsmøte
X
X
X
Side 3
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
2 METODIKK
Metodikken som er benyttet for denne risiko- og sårbarhetsanalysen baserer seg på NS 5814 (Ref. 3).
I tillegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen og direktoratets temaveileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging –
kartlegging av risiko og sårbarhet også benyttet i arbeidet (Ref. 4 og 5). Kravene (anbefalinger, «børkrav») til hvordan en ROS-analyse innen vannforsyning gjennomføres er beskrevet i Mattilsynets
veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (Ref. 6).
Hovedkilden til informasjon om risikoer, sårbarheter og tiltak er det gjennomførte arbeidsmøtet. Den
overordnede prosessen er illustrert i Figur 2.1.
1. Beskrive analyseobjekt, formål og
vurderingskriterier
2. Identifisere sikkerhetsproblemer
3. Vurdere risiko
4. Foreslå tiltak
5. Dokumentere
1. Oppstart, definere omfang og
forventninger, innhente datagrunnlag, avklare
akseptkriterier, avklare skala for sannsynlighet
og konsekvens.
2. Arbeidsmøte, sjekklister.
3. Årsaksbeskrivelse, konsekvensbeskrivelse,
fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens,
risikomatrise.
4. Utforming av anlegg, tekniske tiltak, tiltak
rettet mot personell, vedlikeholdsmessige
tiltak, beredskap.
5. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og
resultater, rapportutkast, høringsrunde,
endelig rapport.
Figur 2.1 Trinn i grovanalyse
For de mest kritiske sikkerhetsproblemene skal risikoen vurderes. De viktigste resultatene oppsummeres i en risikomatrise som angitt i Tabell 2.1:
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 4
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
Tabell 2.1
Risikomatrise med sannsynlighets- og konsekvensbeskrivelser
Konsekvens
Sannsynlighet
K1 Liten
K2 Middels
K3 Stor
K4 Svært stor
S4 Svært stor
S3 Stor
S2 Middels
S1 Liten
Beskrivelser av sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser er vist i Tabell 2.2:
Tabell 2.2
Beskrivelse av sannsynlighetsklasser
Sannsynlighetsklasse
Kriterier
S1: Liten sannsynlighet
a: Hendelsen er ukjent i bransjen
b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes
c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig
S2: Middels sannsynlighet
a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år
b: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde
for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste 10-50 år
c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig
S3: Stor sannsynlighet
a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig
b: Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller
hendelsen har nesten inntruffet
c: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i
vannverket i løpet av de neste 1-10 år
d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet
S4: Svært stor sannsynlighet
a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket
b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 5
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
Tabell 2.3
Beskrivelse av konsekvensklasser
Konsekvensklasse
Kriterier
K1: Liten konsekvens
a: Kvalitet: Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes
b: Leveranse: Ubetydelig påvirkning
c: Omdømme & økonomi: Omdømme ikke truet, eller økonomisk
tap mindre enn 5% av årlig kostnader
K2: Middels konsekvens
a: Kvalitet: Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav
b: Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder
c: Omdømme & økonomi: Omdømme truet, eller økonomisk tap 510 % av årlig kostnader
K3: Stor konsekvens
a: Kvalitet: Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse
b: Leveranse: Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder
c: Omdømme & økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller
økonomisk tap 10-20 % av årlig kostnader
K4: Svært stor konsekvens
a: Kvalitet: Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse,
drikkevannsforskriftens §18 trer i kraft
b: Leveranse: Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene
c: Omdømme & økonomi: Omdømme langvarig tapt, eller
økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnader
Det er valgt å benytte identiske beskrivelser av konsekvens- og sannsynlighetsklasser som i
Mattilsynets veileder. Selv om man benytter like konsekvens- og sannsynlighetsklasser skal man
uansett likevel være svært varsom med å sammenligne risikoer som er identifisert og vurdert i
forskjellige analyser, fordi formål, omfang, forutsetninger med mer kan være svært forskjellige, og
vurderingene av risikoer og sårbarheter vil da kunne være gjort på ulike grunnlag.
Mattilsynets veileder angir følgende akseptkriterier, direkte knyttet til fargene i matrisen:
-
Rød: Risiko må reduseres – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er
nødvendig.
Gul: Aktiv risikohåndtering – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak
vurderes, samvirke med andre aktører utredes.
Grønn: Forenklet risikohåndtering – opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av
barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling).
I tillegg angis det for denne analysen at løsninger som ikke er i henhold til de foreslåtte
minimumskravene som er angitt i veilederen og gjengitt i kapittel 3.1, kan medføre en uakseptabel
risiko, enten det gjelder eksisterende løsninger eller den nye vannledningen med tilhørende ny
infrastruktur.
Vedlegg A, analyseskjema, beskriver nærmere de ulike risikoene og sårbarhetene som er vurdert, mens
hovedfunnene er oppsummert i kapittel 4 og 5 i denne rapporten.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 6
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
3 SYSTEMBESKRIVELSE
Systembeskrivelsen består av to deler. Først blir de overordnede kravene til drikkevannet og
vannforsyningen gjennomgått, deretter går vi inn i beskrivelser og kart for å vise den planlagte
løsningen for vannforsyningen fra Trondheim til Klæbu.
3.1
Krav
§ 11 i drikkevannsforskriften (Ref. 7) beskriver krav til leveringssikkerhet og beredskap for normale
forhold:
«Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for
å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.
Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging
og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann
også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.»
Dette er krav til helheten i forsyningen av drikkevann. Den nye vannledningen
representerer bare en av flere komponenter i den helheten som skal sikre drikkevann av
god kvalitet under normale forhold, og i avvikssituasjoner hvor en eller flere kilder er ute
av drift, i kortere eller lengre tid.
§ 13 i drikkevannsforskriften beskriver krav til materialvalg og dimensjonering av transportsystem og
vannbehandlingsanlegg
«Materialer i transportsystem, internt fordelingsnett og vannbehandlingsanlegg
med videre som direkte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, må ikke kunne avgi stoffer til vannet som kan medføre fare for
helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper.
Transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert
og tilrettelagt slik at:
1. vannbehandlingen fungerer tilfredsstillende og kravene til drikkevannskvalitet overholdes også ved maksimalt vannforbruk og under perioder
med ugunstigst råvannskvalitet,
2. kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og -mengde kan opprettholdes
under reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold med
mer.»
Dette innebærer at transportsystemet og tilhørende anlegg er bygget med tilstrekkelig
redundans og kapasitet, slik at det er mulig å gjøre vedlikehold (korrigerende og
forebyggende), og samtidig opprettholde tilstrekkelig vannforsyning og vannkvalitet til
abonnentene.
Mattilsynets veiledning, Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, del B, ROS-analyse (Ref. 6),
anbefaler et ambisjonsnivå for grunnleggende sikkerhetstiltak, med konkrete krav til:
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 7
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
-
Nødvann
Kraftforsyning
Brannvann
Sikring av informasjon og eiendom
Tilbakestrømningsvern
Dette gjelder for helheten i vannforsyningen, og for de berørte abonnentene i Klæbu må disse kravene
sees i sammenheng med følgende forhold:
-
eksisterende beredskap for forsyning av nødvann
eksisterende vannforsyning fra høydebassenget med grunnvann fra Fremo
den kvaliteten vannet i den nye ledningen vil få, først og fremst fra Trondheim, men også fra
Klæbu når strømretningen for vannet går fra Klæbu til Trondheim
Alle disse tre punktene er utenfor omfanget av analysen. Krav til kraftforsyning, sikring av informasjon
og eiendom samt krav til tilbakestrømningsvern er relevant for prosjekteringen av den nye
vannledningen. Følgende anbefalinger gis i veiledningen:
«Kraftforsyning
•
Vannforsyningen bør tilrettelegges slik at bortfall av ordinær
strømforsyning i inntil tre døgn ikke påvirker leveransen nevneverdig
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at strømbrudd med
varighet på inntil en uke bør vurderes. Aktuelle tiltak kan være egne eller
avtalefestede nødstrømaggregater, utnyttelse av høydebasseng, batteristrøm
(UPS) for styringssystemer mv. For vannverk som er avhengig av høydebasseng
for å opprettholde normal forsyning i et definert tidsrom, skal det etableres
rutiner som til enhver tid sikrer nødvendig fyllingsnivå i basseng.»
«Brannvann
•
•
Vannverket bør kunne forsyne brannvann til ordinær brannslokking, dvs.
20 l/sek i boligbebyggelse, og 50 l/sek i annen bebyggelse med mindre
kommunal ROS avdekker ytterligere behov.
Eier av sårbart objekt har ansvaret for vannbehovet til brannslukking og
sprinkleranlegg utover vannverkets ordinære forsyning, for eksempel ved
at det etableres lokalt basseng med pumpeanlegg.»
«Sikring av informasjon og eiendom
•
•
Detaljert geografisk informasjon om vannforsyningssystemer og
beredskapsplaner bør som hovedregel ikke være fritt tilgjengelig på
internett.
Kritiske installasjoner som vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner og
høydebasseng bør sikres mot uønsket inntrengning. Sikkerhetstiltakene
bestemmes ut fra en lokal vurdering.»
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 8
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
«Tilbakestrømningsvern
Det er forbudt å forurense vannforsyningen, og brudd på bestemmelsen kan
medføre bøtlegging og erstatningsansvar. Vannverkeier har i dag ingen hjemmel
til å pålegge tilbakestrømningsvern.
•
•
•
3.2
Overtrykk i ledningssystemene bør i størst mulig grad opprettholdes, også
ved redusert vannkvalitet og når kokeanbefaling er gitt.
Vannverket bør informere abonnenter som håndterer farlige eller
forurensende stoffer om risiko for tilbakestrømning til offentlig ledningsnett.
Abonnenter som medfører en risiko for forurensning, bør ha tilstrekkelig
tilbakestrømningsvern.»
Kort beskrivelse av prosjektet
Beskrivelsene er basert på informasjon fra konkurransegrunnlaget, og informasjon fremkommet på
oppstartsmøtet og arbeidsmøtet.
Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene
Klæbu – Bratsberg- Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu.
Forprosjektet skal omhandle overføring/tilknytting av avløp fra Bratsberg (Eklesbakken og Bratsberg
sentrum) og Klæbu kommune til Tiller i Trondheim kommune. Tilknytningspunkt vil være eksisterende
avløpsledning ved Kvetabekkens utløp i Nidelva. Videre skal forprosjektet omfatte vannledninger som
i hovedsak legges i samme grøft som avløpsledningen.
På bakgrunn av tidligere utført forstudie har Klæbu kommune vedtatt at de vil gå videre med en løsning
som medfører at avløpsvannet fra Klæbu kommune føres til Trondheim (Høvringen renseanlegg), slik
at blant annet Ostangen renseanlegg kan nedlegges. Videre kan da Klæbu kommune få reservevann
fra Trondheim. Trondheim og Klæbu kommuner vil gå videre i samarbeidet ved å få utarbeidet et
forprosjekt som bygger på dette. Forprosjektet skal gi grunnlag for endelig beslutning i de to
kommuner om realisering av prosjektet.
Området som berøres omfatter en strekning på ca. 7,5 km, og har utfordringer knyttet til bl.a.
grunnforhold og topografi.
Ledningene for spillvann og drikkevann vil legges i samme grøft og fylling langs hele strekningen. Fra
Kambrua vil vannledningen følge Amundbekken og fylkesveg 885 som går tett ved hverandre oppover
i den trange Amundsdalen. Her planlegger NVE et større erosjonssikringsarbeid, for å sikre dalsidene,
vegen og elva mot alvorlige konsekvenser ved ekstremvær, flom og ras. Ledningene for spillvann og
drikkevann legges i deres plastrede fyllinger på deler av strekningen. Dermed utføres nødvendig sikring
av vannledningene i samme vending. Dette stiller imidlertid krav til koordinering i planlegging og
gjennomføring, noe både kommunene, Multiconsult og NVE allerede har igangsatt. Videre mot Klæbu
legges de nye ledningene i hovedsak i en ny fylling langs fylkesvegen, en fylling som legges til rette for
at det en gang i fremtiden skal kunne anlegges gang- og sykkelveg på den. Ellers legges ledningene i
vegskulderen.
Det er kvikkleire i området, som vist i Figur 3.1. Vegen, bekken og området i Amundsdalen er utsatt for
ras, steinsprang og jordskred, spesielt ved store nedbørsmengder, og en har erfart rashendelser som
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 9
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
har ført til at vegen må stenges, men en har ikke erfart rashendelser som har vært så omfattende at
vegen har fått skader. Ved flom vil vannstanden kunne gå opp til vegdekket i enkelte punkt.
Figur 3.1 Kart fra skrednett.no, viser at vannledningene planlegges lagt gjennom aktsomhetsområder med kvikkleire i
grunnen. Rødskravering angir høy faregrad, oransje angir middels faregrad, omtrentlig plassering av vannledningene. Amundsdalen er den trange dalen mellom Bratsbergåsen og Nordsetrønningen.
Det meste av Klæbu får i dag drikkevann fra grunnvannskilde på Fremo, via høydebassenget, som vist
på Figur 3.2. Høydebassenget ligger på kote 205 moh. Det er planlagt en sammenkobling mellom den
nye reservevannledningen og dette høydebassenget, og siden Trondheimsvannet forsynes via Steinan
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 10
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
høydebasseng på kote 193, er det behov for både pumpeutstyr (for å få Trondheimsvannet opp til
Klæbu når vannets strømretning er mot Klæbu) og trykkreduksjonsutstyr (for å få Klæbuvannet ned
mot Trondheim når vannets strømretning er fra Klæbu) et sted underveis. Dette er planlagt installert i
en pumpestasjon som vil bli plassert i Amundsdalen vest for kvikkleiresonen Storugla, (Figur 3.1 og
Figur 3.3).
Figur 3.2 Klæbu sentrum, med høydebassenget litt til venstre i kartutsnittet. Reservevannledningen kommer inn nordfra ved
Hallset.
Figur 3.3 Pumpestasjon med pumpeutstyr og trykkreduksjonsutstyr plasseres ved den blå trekanten til høyre på figuren.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 11
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING
En mer detaljert beskrivelse av identifiserte uønskede hendelser, risiko- og sårbarhetsvurderinger er
vist i vedlegg A.
De identifiserte uønskede hendelsene med ID er vist i Tabell 4.1. Det er disse numrene som er brukt i
risikomatrisen i Tabell 4.2
Tabell 4.1
Uønskede hendelser med ID.
ID
Uønsket hendelse
1
Skader pga. lokalt lynnedslag
2
Strømutfall
3
Utfall av telefonsignal
4
Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet)
5
Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen
6
Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen
7
Feil på kum
8
Ras med konsekvens for vannledningen
9
Ras med konsekvens for pumpestasjon eller andre installasjoner langs traséen
10
Flom
11
Frost (det kan være 10 grader kaldere i Klæbu enn i Trondheim)
12
Isgang i elv/bekk med konsekvens for vannforsyning.
Tabell 4.2
Risikomatrise
Konsekvens
Sannsynlighet
K1 Liten
K2 Middels
S2 Middels
3, 5
11
S1 Liten
7
1, 2, 6, 12
K3 Stor
K4 Svært stor
S4 Svært stor
S3 Stor
4, 8, 9, 10
Risikomatrisen viser at det ikke er noen risikoer i det røde området (stor risiko), noen i det gule
området og en god del risikoer i det grønne området med liten og akseptert risiko.
De fleste uønskede hendelsene vil bli håndtert på en tilfredsstillende måte med eksisterende beredskap, uten at det merkes hos sluttbruker.
Et eksempel på en sårbarhet som kan gi en utfordringer i håndteringen av uønskede hendelser er den
planlagte kommunikasjonen mellom de tekniske systemene i pumpestasjonen og ved høydebassenget
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 12
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
i Klæbu. I dag er det planlagt at disse systemene skal kommunisere via GSM-nettet. Ved et langvarig
strømbrudd vil GSM-nettet kunne falle ut, og da vil det ikke være mulig å styre pumper og
trykkreduksjonsanlegg i pumpestasjonen ved Amundsdalen fra høydebassenget i Klæbu, og omvendt.
Da vil heller ikke anleggene kunne fjernstyres, men de kan opereres manuelt ved at en operatør kjører
de to anleggene manuelt, og kjører bil i mellom. Alternativt kan de opereres manuelt av en person på
hvert sted som kommuniserer på radio. Den alternative løsningen for fjernstyring og kommunikasjon
mellom anleggene er med kabel som ligger langs vannledningen, i samme grøfter og fyllinger. Denne
løsningen har andre svakheter, slik som at det ved et ras eller mindre utglidninger i grunnen er stor
sannsynlighet for brudd i kabelen, og man er likevel tilbake til alternativet med manuell styring på de
to lokasjonene. Selv om det vil ta noe tid å komme seg til de to stedene ved en eventuell uønsket
hendelse som krever det, vil situasjonen kunne komme under kontroll raskt nok til at det bare vil
medføre mindre konsekvenser for abonnentene, og i de fleste tilfeller bare for en liten gruppe av
abonnenter.
Flere uønskede hendelser vil bli fanget opp av redundansen i de tekniske systemene, eller kunne
håndteres av en operatør innen rimelig tid, før det får så store konsekvenser at tilstrekkelig
vannforsyning og vannkvalitet til abonnentene ikke kan opprettholdes (Tabell 4.3):
Tabell 4.3
Kort om håndtering av en del av hendelsene
Hendelser fanget opp av redundans
Hendelser som håndteres av operatør
Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for
vannforsyningen
Utfall av telefonsignal
Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for
vannforsyningen
Frost
Feil på kum
Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet)
Strømutfall
Ras med konsekvens for vannledningen
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Skader pga. lokalt lynnedslag
Side 13
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK
For en del av hendelsene med liten risiko er det foreslått risikoreduserende tiltak som vil kunne gi
ytterligere risikoreduksjon og andre gevinster hvis de blir gjennomført. Tiltak for disse risikoene er ikke
påkrevet, men kan gi gevinster for prosjektet som det er verdt å vurdere i forprosjektet og/eller i den
videre planleggingen.
For alle hendelsene med middels risiko (gult område) vil risikoen i hovedsak håndteres av
forebyggende tiltak og barrierer som allerede er planlagt og ligger inne som en del av de planlagte
løsningene, mens det for noen av disse er foreslått tiltak utover det som allerede er planlagt.
Følgende forslag til tiltak er fremkommet gjennom analysen:
1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved
lynnedslag).
2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon.
3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt
sårbare områder.
4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende
prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også
forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen
og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil
strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke
konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere.
Detaljer om tiltakene og hvilke risikoer og sårbarheter de er rettet mot er beskrevet i vedlegg A.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 14
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
6 USIKKERHET
Når analysen i hovedsak baserer seg på arbeidsmøtet som er gjennomført, blir en sårbar med tanke på
deltakere og kompetansen som er dekket. Usikkerhet knyttet til dekkende kompetanse vil det alltid
være i kvalitative analyser som baserer seg på arbeidsmøter, men i dette tilfellet er usikkerheten
knyttet til dette vurdert til ikke å være større enn det en må regne med i denne typen analyse.
Deltakerne i arbeidsmøtet representerer kompetanse fra ulike berørte fagfelt, og det ansees som lite
sannsynlig at vesentlige forhold og/eller tiltak ikke er medtatt.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 15
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER
Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det
er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket
sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt.
Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i
Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim.
Det er identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet:
1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved
lynnedslag).
2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon.
3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt
sårbare områder.
4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende
prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring Man må også
forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen
og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil
strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke
konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 16
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
8 REFERANSER
1
NOU 2000:24; Et sårbart samfunn.
2
NOU 2006:6; Når sikkerheten er viktigst.
3
Standard Norge; Norsk standard NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger.
4
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Veileder til helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse i kommunen; 2014.
5
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Temaveileder, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet; 2011.
6
Mattilsynet; Veiledning; Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen; 2006.
7
Helse- og omsorgsdepartementet; Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften); FOR-2001-12-04-1372, ikrafttredelse 01.01.2002.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 17
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
Type dokument:
Vedlegg A - Analyseskjema
Rapporttittel:
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu
Kunde:
Trondheim Kommune
Dokument nr.
ST-10195-3
Forfattere
S. Anda, Ø. Skogvang
Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt.
Rev.
Dato
1.0
2.0
Grunn for rev.
Utført
Kontrollert
28.01.2015 Utkast
S. Anda
G. Aa. Dahle
11.02.2015 Endelig rapport
S. Anda
E. M. Rokstad
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 1
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
Innhold
1
INNLEDNING .................................................................................................................................... 3
2
ANALYSESKJEMA ............................................................................................................................. 4
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 2
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
1 INNLEDNING
I forbindelse med forprosjekt for reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu har Safetec
utarbeidet en enkel ROS-analyse. Dette vedlegget viser funnene i ROS-analysen, og dokumenterer
identifiserte farer/uønskede hendelser, risikovurdering og forslag til tiltak.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 3
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
2 ANALYSESKJEMA
ID
Uønsket hendelse
Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer)
1
Lokalt lynnedslag
Kan føre til strømbrudd, men kan også skade andre elektriske
installasjoner, for eksempel styringssystemet.
2
3
4
5
6
7
S-nivå
K-nivå
Risiko
Forslag til tiltak
S1
K2
grønn
Kontakte netteier angående
sårbarhet til lynnedslag (skade på
elanlegg i pumpestasjon ved
lynnedslag).
S1
K2
grønn
Kontakte netteier angående
redundans i kraftforsyning til ny
og eksisterende pumpestasjon.
Den planlagte pumpestasjonens styringssystem er normalt avhengig
av GSM. Mulig at GSM dekning faller bort, men driftssentral vil få
alarm på at det ikke mottas signal fra pumpestasjon.
S2
K1
grønn
Forurensning av
vannforsyning
(innenfor
planområdet)
Vann vil renne ut av ledning ved brudd pga. høyere trykk i vannforsyningsledning (uansett strømningsretning).
Gårdsbruk i området kan ha pumpe på tankbil som potensielt kan
medføre forurensning (ved å pumpe vann tilbake), men flere
hendelser må inntreffe, og det skal uansett være tilbakeslagsventiler i
slike systemer slik at dette unngås (selv om disse naturligvis kan
svikte).
S1
K3
gul
Teknisk feil i
pumpestasjonen uten
konsekvens for
vannforsyningen
Ny pumpestasjon vil få et redundant pumpesystem med to eller tre
pumper. Disse vil ikke gå på full kapasitet.
S2
K1
grønn
Teknisk feil i
pumpestasjonen med
konsekvens for
vannforsyningen
Se punkt 5. Dersom den nye pumpestasjonen totalsvikter, vil man
kunne opprettholde vannforsyningen slik den er i dagens situasjon.
Skulle begge pumpestasjoner svikte samtidig vil det være nok vann i
høydebassenget til ca. to døgns forbruk.
S1
K2
grønn
Feil på kum
Kan bli feil ved sabotasje (Kambrua/Nordset mest sårbart)
S1
K1
grønn
Strømutfall
Utfall av telefonsignal
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Et strømutfall kan blant annet skyldes lynnedslag.
Side 4
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
ID
Uønsket hendelse
Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer)
8
Ras med konsekvens
for vannledningen
Størst fare risiko forbundet med erosjonsras. Sannsynligheten for
erosjonsras begrenses, fordi NVE gjør utbedringer langs
Amundsdalbekken. Overflateras vil sannsynligvis ikke påvirke
vannledningen. Ledningen vil ligge i vegskulder og vil derfor være
beskyttet, men hvis først vegen «sklir», så vil det også bli brudd på
vannledningen. Jordskjelv kan også forårsake ras. En lekkasje fra
vannforsyningsledningen vil gå ned i Amundsdalbekken, og derfor
sannsynligvis ikke medføre ras.
S1
K3
gul
Ras med konsekvens
for pumpestasjon eller
andre installasjoner
langs traséen
Se punkt 8. Et ras som tar med seg pumpestasjonen vil ha størst
konsekvens. Et ras som tar en kum vil ha større konsekvens enn et ras
som fører til brudd på vannforsyningsledningen, fordi avstanden
mellom nærmeste isolerende kummer vil være større når det er en
kum som er tatt ut enn om det er brudd i ledningen.
S1
K3
gul
Skader pga. flom
Gir kun konsekvenser i kombinasjon med andre uønskede hendelser. I
normalsituasjon ligger kummer over bekken. Vann over vannledning
medfører ikke forurensning, fordi det må være brudd samtidig.
Trykket vil sannsynligvis være høyere i vannledningen.
S1
K3
gul
9
10
11
Skader pga. streng
kulde og frost (det kan
være 10 grader kaldere
i Klæbu enn i
Trondheim)
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Det dimensjoneres for 100-års returperiode. Frostproblematikk kan
håndteres med å gi høyere strømningshastighet på vannet når det ev.
trengs. (Lokalt i Amunddalen er det ofte betydelig lavere
temperaturer enn andre steder i Trondheim og Klæbu. Dette må sees i
sammenheng med NVE-tiltakene her. Rassikringstiltakene kan føre til
at frost trenger lett ned i grunnen). Type masse i grunnen er
avgjørende for hvor isolerende den er. Reservevannledningen skal
legges frostfritt mesteparten av strekket. Ellers skal
reservevannledning isoleres.
S-nivå
K-nivå
Risiko
Forslag til tiltak
Vurdere å legge dobbel ledning
fra kummer for å forsyne enkelte
forbrukere.
S2
K2
grønn
Man må se litt nærmere på frost i
dette prosjektet enn tilsvarende
prosjekt. Frostsikring må gjøres
nøye nok. Man må også passe på
at man gjør gode nok vurderinger
rundt strømningshastighet og
frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som
hovedvannforsyning, så vil
strømningshastighet i
eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres.
Hvilke konsekvenser det
eventuelt kan få må vurderes
nærmere.
Side 5
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
ID
Uønsket hendelse
Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer)
12
Isgang i elv/bekk med
konsekvens for
vannforsyning.
Lite sannsynlig at isgang vil ha konsekvens for vannforsyningen, fordi
det de aller fleste stedene er en betydelig høydeforskjell mellom
normal vannstand i bekken og vannledningen.
S-nivå
K-nivå
Risiko
S1
K2
grønn
Forslag til tiltak
En oppsummering er vist i risikomatrisen under:
Konsekvens
Sannsynlighet
K1 Liten
K2 Middels
S2 Middels
3, 5
11
S1 Liten
7
1, 2, 6, 12
K3 Stor
K4 Svært stor
S4 Svært stor
S3 Stor
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
4, 8, 9, 10
Side 6
Vann- og avløpsplan Klæbu 2015-2021
1:50000
© Norkart AS
04.03.2015
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Geir Magne Sund
Arkivsaksnr-dok.nr: 11/217-32
Arkiv: L12
Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram
Rådmannens innstilling
Formannskapet vil peke på at Vassfjell Pukkverk, sammen med andre massetak, medfører
omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette skaper stort behov for utbedring, herunder bygging
av gang- og sykkelveg.
Fv 704-prosjektet er ikke fullfinansiert. Formannskapet vil derfor gi signal om at også andre
finansieringsmuligheter enn bompenger og offentlige bidrag må vurderes nærmere i tida
framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av disse mulighetene, kombinert med
rekkefølgekrav.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Forslag til planprogram, dat. 30.01.2015
Saksopplysninger
Norconsult AS har på vegne av Franzefoss Pukk AS startet arbeidet med detaljregulering for
utvidelse av Vassfjell Pukkverk. Det er bedt om eventuelle innspill til planarbeidet innen
13.03.2015, jf. vedlagte planprogram. Når planprogrammet er fastlagt, vil forslag til plan
med konsekvensutredning bli utarbeidet, og deretter sendt på høring.
Utvidelsen av pukkverket medfører i seg selv ikke utvidet drift i form av mer uttak pr. år.
Hensikten er å legge til rette for at pukkverket kan drives i flere år.
Av forslaget til planprogram framgår bl.a. at reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli
koordinert med planleggingen av Fv 704. Det framgår i denne forbindelse at forslaget vil
omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell Pukkverk.
De tema som skal utredes i planarbeidet omfatter bl.a. landskapsbildet.
Vurdering
Rådmannen vil spesielt trekke fram at Vassfjell Pukkverk, sammen med annen
massetaksvirksomhet, medfører en omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette er en vesentlig
årsak til at det er stort behov for utbedring, herunder gang- og sykkelveg.
Tungtrafikken er en stor bidragsyter gjennom bompenger til Fv 704-prosjektet. Prosjektet er
imidlertid ikke fullfinansiert. Fylkestinget har i vedtak 25.02.2015 gitt aksept for videre
planlegging og utbygging innenfor en kostnadsramme på 400 mill kr. Finansiering
Sandmoen-Røddekrysset er utsatt i påvente av planer og finansiering knyttet til godsterminal
på Torgård.
Rådmannen mener det er riktig å gi signal om status for finansieringen av Fv 704, og at ulike
finansieringskilder må vurderes i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en
av flere muligheter, kombinert med rekkefølgekrav.
Rådmannen har ikke merknader til de tema som foreslås utredet i planarbeidet.
Franzefoss Pukk AS
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk Reguleringsplan og
konsekvensutredning
Forslag til planprogram
2015-01-30 Oppdragsnr: 5145402
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning
Rev.
00A
Dato:
2015-01-30
Beskrivelse:
Forslag til planprogram
Utarbeidet av:
Ingvild Tillerbakk
Fagkontroll
John S. Skjøstad
Godkjent
John S.
Skjøstad
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 2 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Innhold
1
Innledning
6
1.1
Bakgrunn
6
1.2
Formål
6
1.3
Tiltakshaver
6
1.4
Grunneiere
7
1.5
Gjeldende planstatus
7
1.6
Krav om konsekvensutredning
7
1.7
Prosess
7
2
Rammebetingelser og planstatus
8
2.1
Rammebetingelser
8
2.1.1 Regelverk
8
2.2
8
Gjeldende planer
2.2.1 Retningslinjer for fremtidig utnyttelse av pukk- og
grusressursene i Trondheimsregionen
2.2.2 Kommuneplanens arealdel
9
2.3
Utredninger og planforslag
10
2.4
Konsesjon og tillatelser
13
3
Eksisterende forhold
14
3.1
Beliggenhet
14
3.2
Geologi – ressursens kvalitet
15
3.3
Vassfjell Pukkverk
16
3.3.1 Virksomheten
16
3.3.2 Uttaksområdet og dagens drift
16
3.3.3 Årlig uttak
18
3.3.4 Plan for avslutning drift
18
4
Beskrivelse av tiltak
19
4.1
Planavgrensning
19
4.2
Pukkverket
20
4.2.1 Foreslått utvidet uttaksområde
20
4.2.2 Drift
21
5
Antatte problemstillinger og utredningsbehov
22
5.1
Metode
22
5.2
0-alternativet
22
5.3
Konsekvenser for miljø
22
5.3.1 Landskapsbilde
22
5.3.2 Kulturminner
23
5.3.3 Naturmangfold
23
5.3.4 Forurensning
24
5.4
26
Konsekvenser for samfunn
5.4.1 Naturressurser
Planprogram - Høringsutkast
8
26
2015-01-30 | Side 3 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
5.4.2 Nærmiljø, friluftsliv samt barn og unge
27
5.4.3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
27
6
Planprosess og fremdrift
29
6.1
Planprosess
29
6.2
Samråd og medvirkning
29
6.3
Innspill og merknader ved høring av planprogrammet
30
7
Vedlegg
31
1. Planomriss oppstart
31
2. Planomriss Tiltaksområde
31
Figurliste
Figur 2-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2012 – 2024. Markagrensa
markert med rødt. (Kilde: Trondheim kommunes kartløsning)
Figur 2-2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel - Melhus kommune. Uthevet
brunt område er avsatt for fremtidig regulering av steinbrudd. (Kilde:
Melhus kommune)
Figur 2-3 Kartskisse fra Jernbaneverkets lokaliseringsutredning som viser
logistikknutepunkt med tilhørende infrastruktur på Torgård (Kilde:
Jernbaneverket 2015)
Figur 2-4 Planområdet for reguleringsplan fv 704 fra Sandmoen til Tanem.
(Kilde: Statens vegvesen)
Figur 3-1 Vassfjell pukkverk i kommunen samt mer detaljert vist på luftfoto
(Kilde: Gis Link, kartlag NGU grus og pukk)
Figur 3-2 Oversiktskart over grus og pukkressurser Vassfjell pukkverk (Kilde:
NGUs database for grus og pukk)
Figur 3-3 Snitt av steinbruddet, som viser paller (fjellhyller) og uttaksnivå.
(Kilde: Driftsplan, 18.03.2009)
Figur 3-4 Prinsippskisse for pall og vinkel i steinbruddet (Kilde: Franzefoss)
Figur 4-1 Planavgrensning – Reguleringsplan for Vassfjell Pukkverk.
Figur 4-2 Område avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og
område for ønsket utvidelse (Kart: Planomriss, tiltaksområde).
Figur 4-3 Plassering for dagens område for mellomlagring/prosessering er
angitt med grønt, fremtidig med gult.
Figur 5-1 Naturressurser i området: Pukk - Dyrka mark - Skog (Kilde: GisLink)
Planprogram - Høringsutkast
9
10
11
12
14
15
17
18
19
20
21
27
2015-01-30 | Side 4 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Forord
Franzefoss Pukk AS er tiltakshaver for planlagt utvidelse av Vassfjell pukkverk i
Trondheim kommune. Tiltaket fremmes for planmyndighetene som privat
reguleringsplan med konsekvensutredning.
Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens
forskrift om konsekvensutredninger av 1.juli 2009, og Trondheim kommunes
planveileder, samt i tråd med tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte med
Trondheim kommune datert 23.06.2014.
Forslag til planprogram er utarbeidet av Norconsult AS, ved oppdragsleder John
Stephen Skjøstad og oppdragsmedarbeider Ingvild Tillerbakk.
Spørsmål til planprogrammet kan rettes til Franzefoss Pukk AS ved:
Alf Broeng,
Fagsjef Plan Franzefoss Pukk AS
[email protected]
Tlf: 995 89 175
eller
John Stephen Skjøstad
Oppdragsleder Norconsult AS
[email protected]
Tlf: 45 63 69 44
Uttalelser til programmet sendes skriftlig til
John Stephen Skjøstad
Norconsult AS
Klæbuvn 127b, 7031 Trondheim
eller:
[email protected]
Frist for uttalelser: 13. mars 2015.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 5 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
1
1.1
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Innledning
BAKGRUNN
Franzefoss Pukk AS sitt steinbrudd på Vassfjell ble startet opp omkring år 1969.
Vassfjell pukkverk drives etter driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning og etter
gjeldende lover og forskrifter, men området er ikke regulert med reguleringsplan.
Langsiktig planlegging og sikring av uttaksområder for grus og pukkressurser er viktig for å hindre
nedbygging av nasjonalt viktige forekomster som Vassfjell Pukkverk, for å dekke samfunnets
behov for slike ressurser samt for å unngå arealkonflikter og problemer i forhold til andre
samfunnsinteresser. Med bakgrunn i dette ønsker nå Franzefoss Pukk AS å regulere området for
fremtidig drift.
1.2
FORMÅL
Det skal utarbeides en privat detaljreguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens § 12-3.
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en utvidelse av dagens område for
råstoffutvinning i Vassfjell pukkverk. Dagens godkjente uttaksdybde på kote 155 m foreslås senket
til 115 m. Områdets størrelse er ca. 220 dekar. Den foreslåtte utvidelsen av bruddet er anslått å
utgjøre ca. 20 mill. tonn stein, noe som vil medføre en forlengelse av driftstiden på ca. 30-35 år.
Franzefoss Pukk AS har konsesjon for slambearbeiding. I henhold til denne foregår det i dag
mellomlagring / prosessering av organisk materiale som jord, torv, kvist, flis, trevirke, slam, etc. på
et ca. 30 dekar stort område i den nordøstre delen av dagens pukkverk. Det foreslås å flytte denne
aktiviteten sørover til det utvidede uttaksområdet etter at steinen er tatt ut her.
1.3
TILTAKSHAVER
Tiltakshaver er Franzefoss Pukk AS. Planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning
utarbeides av Norconsult AS.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 6 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
1.4
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
GRUNNEIERE
Planen omfatter eiendommene Furuåsen, 312/1 og 2, gnr 309 bnr 1 og 5, samt gnr 312 bnr 7.
Franzefoss Pukk AS har leieavtale med fire av grunneiere og vil inngå leieavtale med Trondheim
kommune.
1.5
Gnr/bnr
Hjemmelshaver
312/1
Gunn-Solveig Gjesmo Molde
312/2
Alf Ketil Nygård
309/1
Ivar Katmo
309/5
Trondheim kommune
312/7
Aud Olsen
GJELDENDE PLANSTATUS
Planområdet går ut over område avsatt til råstoffutvinning i gjeldende kommuneplan. Se kapittel
2.2.2 Kommuneplanens arealdel.
1.6
KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING
Som grunnlag for reguleringsplanen skal det fastsettes et planprogram som beskriver hvilke
konsekvenser som skal utredes og nødvendig omfang.
Etter forskrift om konsekvensutredninger § 2, bokstav f i vedlegg 1, skal blant annet følgende tiltak
alltid konsekvensutredes:
2. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar
samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, samt
torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar.
3
Kravet utløses da tiltaket innebærer et mulig uttak på over 2 millioner m masse.
1.7
PROSESS
I henhold til plan- og bygningsloven § 12-8, 2. og 3.ledd ble det avholdt oppstartsmøte med
Trondheim kommune 23.06.2014, hvor grunneiere, tiltakshaver og Trondheim kommune ved
Byplankontoret deltok. Planarbeidet ble anbefalt igangsatt, og kommunen vil bistå i arbeidet.
Det har vært samråds- og informasjonsmøter med relevante myndigheter, naboer, grunneiere og
interesseorganisasjoner 25.11.2014, før forslag til planprogram sendes på høring.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 7 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
2
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Rammebetingelser og planstatus
2.1
RAMMEBETINGELSER
2.1.1
Regelverk
Følgende juridiske rammebetingelser i form av lover, forskrifter og retningslinjer er de viktigste i
prosessen og utforming av reguleringsplanen for Vassfjell pukkverk.
Lover
 Plan- og bygningsloven
 Kulturminneloven, Naturmangfoldloven og evt andre lover som skal ivareta miljø- og
samfunnsinteresser som pukkverksvirksomheten kan komme i konflikt med
 Mineralloven
Forskrifter
 Forskrift om konsekvensutredninger
 Forskrift til mineralloven
 Forurensningsforskriftens kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand
og singel
Retningslinjer
 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)
1
 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
2.2
GJELDENDE PLANER
2.2.1
Retningslinjer for fremtidig utnyttelse av pukk- og grusressursene i
Trondheimsregionen
Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen vedtok 27.09.2006 retningslinjer for utnyttelse av
pukk- og grusressursene i Trondheim, Klæbu, Malvik, Stjørdal, Skaun, Orkdal, Melhus og Midtre
Gauldal kommuner.
Disse interkommunale retningslinjene framgår av rapportene "Grus og pukk i Trondheimsregionen
del 1 og 2", som er veiledende for ressursforvaltning og arealplanlegging i regionen.
Disse dokumentene beskriver blant annet strategier, fremtidsbilder og retningslinjer for fremtidig
utnyttelse av grus- og pukkressursene i Trondheimsregionen.
1
Fastsatt ved kgl. res. av 26.09 2014, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 6-2.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 8 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Strategier fra planen:
2.2.2

Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i
Trondheimsregionen.

Det skal være en klar strategi å satse på få store uttak/ utvide eksisterende uttak, framfor å
åpne nye uttak.
Kommuneplanens arealdel - Trondheim
Foreslått planområde ligger innenfor markagrensa i Trondheim kommune. I kommuneplanens
arealdel 2012-2024 er eksisterende område avsatt til råstoffutvinning (om lag 220 daa), mens
utvidelse berører områder avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNF).
Figur 2-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2012 – 2024. Markagrensa markert med rødt.
(Kilde: Trondheim kommunes kartløsning)
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 9 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
2.2.3
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Kommuneplanens arealdel – Melhus
Kommuneplanens arealdel 2013-2025 ble vedtatt av Melhus kommunestyre 16. desember 2014.
Tilgrensende arealer til Vassfjell pukkverk er avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNFR-områder).
Det er i tillegg vist hensynssoner for ras- og skredfare, friluftsliv og båndlegging for regulering til
steinbrudd rett sør for pukkverket.
Vassfjell pukkverk
Figur 2-2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel - Melhus kommune. Uthevet brunt område er avsatt
for fremtidig regulering av steinbrudd. (Kilde: Melhus kommune)
2.3
UTREDNINGER OG PLANFORSLAG
Jernbaneverket: Lokaliseringsutredning for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen
Jernbaneverket anbefaler i sin utredning datert 14.01.2015 å lokalisere nytt logistikknutepunkt
(godsterminal for omlasting mellom veg og jernbane) i Trondheimsregionen på Torgård. En
beslutning om Torgård må etter Jernbaneverkets syn baseres på et mål om fullt utbygd løsning
med tunnel i
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 10 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Vassfjellet.
Jernbaneverkets lokaliseringsutredning beskriver bl.a. vurdering av konsekvenser for
naturressurser, herunder pukkforekomsten. Lokaliseringen på Torgård vil kunne påvirke framtidige
uttaksmengder av stein fra Vassfjell pukkverk.
Vassfjell pukkverk
Figur 2-3 Kartskisse fra Jernbaneverkets lokaliseringsutredning som viser logistikknutepunkt med
tilhørende infrastruktur på Torgård (Kilde: Jernbaneverket 2015).
Jernbaneverket har lagt frem to alternativer på Torgård, alternativ 1A og 1C. Samlet konsekvens av
ikke-prissatte konsekvenser for begge alternativene omhandler Vassfjellet pukkverk. Alternativ 1A
vil gi begrensninger på utvidelsen av Vassfjell pukkverk. Alternativ 1C setter ikke de samme
begrensningene for pukkverket, og bedømmes av Jernbaneverket til å være et noe bedre alternativ
ut fra pukkverkets interesser. Beslaget av fulldyrket jord er dobbelt så stort i alternativ 1C, og
Jernbaneverket bedømmer konsekvensen for naturressurser for begge alternativene som stor
negativ.
Reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli koordinert med Jernbaneverkets videre planlegging
av logistikknutepunktet.
Statens Vegvesen: Reguleringsplan fylkesveg 704 fra Sandmoen via Tanem til Tulluan
Fylkesveg 704 (Brøttemsvegen) er en viktig fylkesveg som binder Trondheim og Klæbu kommune
sammen. Det er 21 km fra Trondheim sentrum til Klæbu kommunesenter via fv. 704 og E6.
Vegstrekningen mellom Sandmoen og Tulluan er om lag 9 km, hvorav 3 km i Trondheim kommune
og 6 km i Klæbu kommune. Sør-Trøndelag Fylkeskommune er vegeier og prosjekteier.
Ny fylkesveg 704 mellom Sandmoen og Tulluan skal bedre atkomsten mellom Trondheim og
Klæbu, spesielt i forhold til store planlagte næringsområder på Tulluan i Klæbu.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 11 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Planforslaget vil også omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell
pukkverk.
Statens vegvesen er i gang med å utarbeide planforslag for strekningen Sandmoen – Tanem med
sikte på innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027. Reguleringsplanleggingen for pukkverket vil
bli koordinert med dette arbeidet.
Vassfjell pukkverk
Figur 2-4 Planområdet for reguleringsplan fv 704 fra Sandmoen til Tanem. (Kilde: Statens
vegvesen)
Trondheim kommune: Reguleringsplan Skjøla pukkverk
Det er igangsatt planarbeid for ytterligere utvidelse av Skjøla pukkverk, med varsel om oppstart og
høring av planprogram datert 13.12.2011. Planprogram stadfestet 26.11.2013.
Planområdet for Skjøla berører ikke planområdet for Vassfjell pukkverk.
Trondheim kommune: Kommunedelplan for Tiller
Planforslaget, høringsforslag datert 15.11.2011, omfatter bl.a. 850 dekar nye næringsområder på
Kvenild og Torgård for arealkrevende industri- og lagervirksomhet. Markagrensa foreslås revidert
og 358 dekar landbruksareal på Kvenildstrøa og Torgård foreslås omdisponert.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 12 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Ved revisjon av markagrensa er friluftslivets interesser prioritert samt også hensynet til
naturmangfold. Ved vurderingen av jordvernet er det lagt vekt på dyrkamarkas potensial for
matproduksjon.
Planen vil medføre ytterligere endringer i nærområdet, fra jordbruksareal til næringsareal med
tilhørende transport.
Figur 2-5 Kommunedelplan for Tiller - Planomriss i mørkegrønt til venstre, Rådmannens forslag til
planlagt arealbruk i den sørlige delen til høyre. (Kilde: Trondheim kommune). Vassfjell
pukkverk markert med sirkel.
2.4
KONSESJON OG TILLATELSER
Konsesjon i henhold til konsesjonsloven er gitt av Landbruksdepartementet den 08.07.1982 og
ligger til grunn for dagens drift.
Utslippstillatelse etter Forurensingsloven er gitt av Statens Forurensingstilsyn den 16.05.1984 og
ligger til grunn for dagens drift.
Tillatelse til mottak, behandling og mellomlagring av organisk avfall er gitt av Fylkesmannen i SørTrøndelag den 05.07.2012.
Pukkverket drives i dag etter driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Franzefoss
har søkt om driftskonsesjon for pukkverket i desember 2014.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 13 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
3
3.1
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Eksisterende forhold
BELIGGENHET
Vassfjell pukkverk ligger sør i Trondheim kommune, nært opptil kommunegrensene til Klæbu
kommune og Melhus kommune. Pukkverket ligger sør for fv 704 Brøttemsvegen og områdene
omkring pukkverket er i stor grad skogs- og myrareal.
Trondheim har 3 større pukkforekomster; Vassfjellet pukkverk, Lia pukkverk og Skjøla pukkverk.
Alle disse er klassifisert som meget viktige ressurser og viktige forsyningskilder, og dekker det
meste av kommunens behov for pukk. Forekomstene er av god kvalitet, dette gjelder særlig
2
Vassfjellet, hvor Franzefoss har uttak (NGU-rapport 2002.043) .
Figur 3-1 Vassfjell pukkverk i kommunen samt mer detaljert vist på luftfoto (Kilde: Gis Link, kartlag
NGU grus og pukk)
2
Trondheim kommune: Saksfremlegg - arkivsak 05/26056
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 14 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
3.2
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
GEOLOGI – RESSURSENS KVALITET
I Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) database over grus og pukk blir ressursen klassifisert
som nasjonalt viktig. Ressursen beskrives som følgende:
Pukkverket driver på bergartene gabbro og grønnstein. Den mekaniske styrken til pukken er
meget god. Rikelige reserver for mange års drift. Ubetydelig overdekning. Bruddet er
betydelig utvidet siden førstegangsregistreringen i 1985. Det er flere nivå i bruddet. Fra
øverste plan tippes sprengt materiale i fjellsjakt ned til knuseanlegget.
Figur 3-2 Oversiktskart over grus og pukkressurser Vassfjell pukkverk (Kilde: NGUs database for
grus og pukk)
Ressursene i Vassfjell pukkverk har følgende bruksområder:

Bygg og vegbyggingsmateriale, følger NS-EN 13242 og Hb N200 Vegbygging.

Sertifisert iht. 12620 Tilslag for betong.

Sertifisert iht. 13043 Tilslag for asfalt.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 15 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
3.3
VASSFJELL PUKKVERK
3.3.1
Virksomheten
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Pukkverket er en godkjent leverandør av vegbyggingsmaterialer, materialer til bygg og anlegg,
asfalt- og betongtilslag og jernbanepukk.
Det tas i mot sprengstein utenfra for bearbeiding i pukkverket fra ulike veg- og jernbaneprosjekter
og andre bygg- og anleggsprosjekter.
I tillegg til pukkverksdrift foregår det også annen virksomhet på området:
3.3.2

Produksjon av vekstjord

Mottak, behandling og mellomlagring av organisk avfall, som avløpsslam, hageavfall og
hestegjødsel.
Uttaksområdet og dagens drift
Uttaksområdet for råstoffutvinning i kommuneplanen dekker totalt et areal på ca. 220 dekar. Det er
omtrent 16,5 millioner tonn fast fjell innenfor bruddgrensen. Med produksjon på 600.000 tonn/år
tilsvarer dette drift i omtrent 25-30 år.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 16 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Bruddet er stort sett drevet ut til yttergrensen for bruddet i vest til kotenivå ca 240 m. På grunn av
tilpasning til eksisterende terreng og naturlig avrenning er det gått noe ut over denne grensen i vest
og i sør.
Bryting av stein ved Vassfjell foregår i dagen som kraterbrudd. Fra dagens uttaksnivå på kote 215
m. tippes sprengt materiale i fjellsjakt ned til grovknuseanlegget inne i fjellet og transporteres på
bånd ut til finknuseanlegget på industriområdet. Laveste nivå i bruddet vil være kote 155 m iht
dagens konsesjon.
I den nordøstre delen av dagens uttaksområde foregår det i dag mellomlagring/ prosessering av
organisk materiale som jord, torv, kvist, flis, trevirke, slam, etc. på et ca. 30 dekar stort område.
Denne aktiviteten binder opp driften i denne delen av uttaksområdet
Hovedtrekk fra driftsplan:

Det er omtrent 16,5 millioner tonn fast fjell innenfor bruddgrensen. Med produksjon på
600.000 tonn/år tilsvarer dette drift i omtrent 25-30 år.

Laveste nivå i bruddet er satt til 155 m.

Bruddet drives slik at innsyn fra omgivelsene blir minst mulig

Massetransporten skjer gjennom sjakt i bunnen av bruddet

I godkjent driftsplan er det tatt utgangspunkt i 15 meter høye paller. Endelig pallvegg er
o
o
satt 10 på kast. Hyllene/ sikringshyllene er lagt slik at totalvinkelen ikke overstiger 50 i
noen deler av dagbruddet.
Figur 3-3 Snitt av steinbruddet, som viser paller (fjellhyller) og uttaksnivå. (Kilde: Driftsplan,
18.03.2009)
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 17 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Figur 3-4 Prinsippskisse for pall og vinkel i steinbruddet (Kilde: Franzefoss)
3.3.3
Årlig uttak
Uttak fra pukkverket varierer med marked, men det har de siste år vært et uttak på rundt 600.000
tonn/år.
3.3.4
Plan for avslutning drift
3
Etter minerallovens § 49 Sikringsplikt skal området være varig sikret når arbeidene avsluttes.
Minerallovens § 50 Opprydningsplikt pålegger undersøker, utvinner og driver av
mineralforekomster å sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at
disse er avsluttet.
Reguleringsplanen skal vurdere alternativer for etterbruk/tilbakeføring av området når drift
avsluttes. Mulig etterbruk kan f.eks. være industri/næring, massedeponi eller revegetering til
grøntområde.
3
LOV-2009-06-19-101 Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 18 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
4
4.1
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Beskrivelse av tiltak
PLANAVGRENSNING
Kartet nedenfor viser forslag til avgrensing av planområde for planarbeidet.
I nord grenser det mot Vegdekkes asfaltverk, fv 704 og dyrka mark. I øst følger grensa fjellfoten om
lag 260-280 moh I sør er plangrensa sammenfallende med kommunegrensa mot Melhus. I vest
avgrenser bonitetsgrensa mot dyrka mark og fv 737 (Røddevegen) planområdet. I ytterkantene av
planområdet er det satt av områder for skjermvegetasjon.
Deler av eiendommen 312/7 inngår ikke i planområdet.
Figur 4-1 Planavgrensning – Reguleringsplan for Vassfjell Pukkverk.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 19 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Innenfor det foreslåtte planområdet skal det avsettes nødvendige areal til:






Utvidelse av område for råstoffutvinning
Driftsfunksjoner for pukkverket
Tilknytning til offentlig vegnett
Nødvendig visuell avskjerming av pukkverket
Nærings-, industri- og lagervirksomhet (etter innspill fra grunneier)
Skjermvegetasjon
4.2
PUKKVERKET
4.2.1
Foreslått utvidet uttaksområde
Tiltakshaver forslår å utvide dagens område for råstoffutvinning i Vassfjell pukkverk. Dagens
godkjente uttaksdybde på ligger på kote 155 m. Det foreslås at ny uttaksdybde i regulert
uttaksområde settes til kote 115 m. Det vil da kunne bores selvfall på dreneringsvannet ut av
bruddet.
Anbefaling om høyder ved bruddgrense vil inngå som en del av reguleringsplanen.
Ønsket utvidelse av uttaksområde i bruddet er anslått å utgjøre ca. 20 mill. tonn stein, noe som vil
medføre en forlengelse av driftstiden på ca. 30-35 år.
Figur 4-2 Område avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, og område for ønsket
utvidelse (Kart: Planomriss, tiltaksområde).
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 20 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Område for mellomlagring/ prosessering av organisk materiale foreslås flyttet til det utvidede
uttaksområdet, etter at steinen er tatt ut i dette området (Se Figur 4-3.)
Figur 4-3 Plassering for dagens område for mellomlagring/prosessering er angitt med grønt,
fremtidig med gult.
Eksakt størrelse på uttaksområdet for pukk og område som avsettes til skjermvegetasjon
(hensynsone / sikringssone) fastsettes i reguleringsplanen.
4.2.2
Drift
Intern transport av knuste steinmasser skjer via sjakt i bunnen av bruddet.
Pukkverket har kommunalt vann og avløp. Det er lagt frem nye ledninger til området som tilsier at
det skal være tilstrekkelig VA-kapasitet for ytterligere tilknytning.
Planene for pukkverket har lang tidshorisont. Ved godkjent reguleringsplan vil det utarbeides ny
driftsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal revideres
hvert femte år og vil fange opp endringer både i teknologi og markedssituasjon.
Det vil fortsatt være aktuelt å ta i mot sprengstein for bearbeiding i pukkverket fra ulike
anleggsprosjekter utenfra.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 21 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
5
5.1
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Antatte problemstillinger og utredningsbehov
METODE
Planforslaget med tilhørende konsekvensutredning vil omhandle ett alternativ: Utvidelse av
eksisterende pukkuttak og etablering av ny nærings-, industri- og lagervirksomhet, som beskrevet i
kap 4. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet.
I konsekvensutredningen brukes en forenklet metodikk for vurdering av ikke-prissatte
konsekvenser med utgangspunkt i Statens vegvesen Håndbok V712 Konsekvensanalyser.
5.2
0-ALTERNATIVET
Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av 0-alternativet. Uttak og drift
av pukkverket i henhold til gjeldende konsesjon legges til grunn for dette. For nærmere beskrivelse
av 0-alternativ, se kapittel 3.3.2.
Utover dette er 0-alternativet en framskrivning av situasjonen i området med utgangspunkt i
vedtatte planer.
5.3
KONSEKVENSER FOR MILJØ
5.3.1
Landskapsbilde
Eksisterende situasjon
Steinbruddet drives som et kraterbrudd og er derfor lite synlig fra omkringliggende områder både i
Trondheim kommune og Melhus kommune.
Mulige konsekvenser
Utvidelse av uttaket vil kunne medføre konsekvenser for landskapsbilde, både i form av
fjernvirkning (synlighet på lang avstand) og nærvirkning (synlighet på kort avstand).
Utredningsbehov
Fjernvirkning, inkludert mulige avbøtende tiltak, skal vurderes og illustreres. Illustrasjonsmaterialet
skal blant annet vise fjernvirkning ved ulike etapper av bruddet, og hvordan skråningskanter
etappevis skal tilbakeføres. Maks utnytting som tillates innenfor planen skal illustreres. 3D-modell
skal brukes for å få frem virkninger av tiltaket.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 22 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
5.3.2
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Kulturminner
Eksisterende situasjon
Det er ikke kjente kulturminner innenfor planområdet, men det er registrert kulturminneverdier, til
dels verdifulle, i nærområdet. Områdene rundt Torgård er særlig rikt på bosetningsspor, med funn
at dyrkingslag fra forhistorisk tid, langhus datert fra yngre steinalder og frem til og med vikingtid,
4
samt kokegroper og gravfunn.
Pilegrimsleden passerer vest for planområdet.
Mulige konsekvenser
Det er et visst potensiale for kulturminner skjult under dyrket mark i planområdets nordligste del.
Det er også et visst potensiale for utmarkskulturminner i deler av randsonen omkring eksisterende
steinuttak.
Utredningsbehov
De arkeologiske forholdene på stedet avklares så tidlig som mulig i planprosessen gjennom
søkesjakting og visuelle registreringer.
Det skal gjennomføres kulturminneregistreringer etter § 9 dersom Sør-Trøndelag fylkeskommune
vurderer det som nødvendig for å oppfylle undersøkelsesplikten. Sør-Trøndelag fylkeskommune
har som regional kulturminnemyndighet ansvar for å utføre de arkeologiske registreringene/
kartleggingene. Utover de tiltak som fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle
undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av temaet. Temaet vil bli omtalt
og rapport fra en eventuell kulturminneregistrering vil bli vedlagt konsekvensutredningen.
5.3.3
Naturmangfold
Eksisterende situasjon
I tilgrensende områder til pukkverket er det registrert viktige vilttrekk (Leinstrandkorridoren) og
naturbeitemarker.
Mulige konsekvenser
Tiltaket vil berøre områder som kan ha store verdier for naturmangfoldet i form av naturbeitemarker
og hjortevilttrekk. Utvidelsen av pukkverket kommer i konflikt med Leinstrandkorridoren, den mest
intakte viltkorridoren som forbinder Bymarka med andre skogsområder rundt byen. Trondheim og
Melhus kommuner påpeker viktigheten av å bevare denne.
Utredningsbehov
Det skal redegjøres for hvordan Leinstrandkorridoren kan sikres slik at forbindelsen til Bymarka
opprettholdes. Planforslaget skal ses i sammenheng med viltovergangen som bygges over E6-sør.
4
NORARK – Utgraving på Torgårdsletta: http://norark.no/undersokelse/utgraving-pa-torgardsletta
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 23 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Tiltaket skal så langt det er relevant i forhold til tiltaket vurderes i tråd med bestemmelsene i
naturmangfoldloven om kunnskapsgrunnlaget (§8), føre-var-prinsippet (§9), samlet belastning
(§10) kostnader ved miljøforringelse (§11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§12)
5.3.4
Forurensning
Eksisterende situasjon
Vassfjell pukkverk ligger i et skogs- og myrområde, med lite bebyggelse i influensområdet.
Eventuell forurensning av omgivelsene er knyttet til støy, utslipp til luft samt avrenning til vann og
vassdrag.
Følgende rapporter er utarbeidet tidligere:




Rapport med støyberegninger og støysonekart utarbeidet den 18/11-2011 av Sweco
Delrapport støvnedfall utarbeidet i oktober 2014 av NTNU, Institutt for geologi og bergteknikk
Sammenstilling av resultatene for vannprøver fra oktober 2014 utført av Multiconsult
Prøvetakingsprosedyre for vann utarbeidet 31/8-2012 av Franzefoss
Støy og vibrasjoner
Støykilder i pukkverket er godt skjermet fra omgivelsene på grunn av bruddkant og bruddets høyde
i terrenget.
Det er gjennomført støyberegninger av virksomheten ved pukkverket i 2011. Vurderingene er utført
iht T-1442 og grenseverdier for støy fra forurensningsforskriften, kap 30, er brukt som
vurderingsgrunnlag.
Det er utarbeidet en støyrapport (2011) og laget støykart for 3 forskjellige driftsperioder på døgnet.
For den normale driftssituasjonen (kl 0700-1530) og om sommeren (kl 0700–1700) viser
beregningene at ingen boliger ligger i rød støysone (uegnet til støyfølsom bebyggelse) og én bolig
ligger i gul støysone (støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir
tilfredsstillende lydforhold). Beboer i gul sone ønsker ikke støytiltak. For ekstremsituasjonen (drift
mellom kl 0600-2200), som opptrer sjeldent, vil 5 boliger ligge i gul støysone.
Basert på resultatene fra støyvurderingene er det besluttet at man ikke vil ha drift på anlegget frem
til kl 2200. Det vil utarbeides nye støysonekart for å vurdere muligheten for drift kl 0600-1900.
Vibrasjoner fra driften av pukkverket er knyttet til sprengningsvirksomheten.
Støvutslipp til luft
Utredningene og vurderinger som gjøres for lokal luftkvalitet og luftforurensninger både fra arbeidet
i et massetak og transport av masser, gjøres ut fra et helsemessig perspektiv i henhold til kravene
for lokal luftkvalitet i Forurensningsforskriftens kapittel 7 samt retningslinjene for behandling av
luftkvalitet i arealplanlegging i T-1520. Dette gjelder for både folk som bor og oppholder seg i og i
nærheten av planområdet. I tillegg kommer vurderinger for vegetasjon og dyreliv. I tillegg gjelder
krav i forurensningsforskriften, kap 30, som regulerer miljøkonsekvenser fra pukkverksdrift.
Aktiviteten i forbindelse med massehåndtering og dagbrudd vil kunne forårsake flukt av støv til
nærområdet samt utslipp til luft fra dieseldrevne anleggsmaskiner og kjøretøy.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 24 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Det er i slutten av august 2014 igangsatt støvmålinger hos de to nærmeste naboene til anlegget.
ågeIht til krav i forurensningsforskriften, kap 30, skal målingene gjennomføres i løpet av 1 år, og
prøver skal tas ut en gang i måneden. Ut fra resultatene fra støvnedfallsmålingene vil også
mengden svevestøv estimeres.
Tiltak for å hindre støvspredning som følge av transport til og fra pukkverket er bruk av feiebil fast
to ganger pr uke. Ved behov blir veien fuktet med klorkalsium for å binde støvet.
Avrenning til vann og vassdrag
Pukkverksdrift vil medføre noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som dreneres
gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra
pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Nitrogen kommer fra sprenging samt fra udetonert
sprengstoff som fester seg til steinen som lagres i pukkverket.
Det er siden 2011 gjennomført vannovervåking for å vurdere påvirkningen fra pukkverket på
bekken ved Brøttemsveien og Røddeveien. Det tas prøver i bekken, oppstrøms og nedstrøms
anlegget. Det har tidligere vært enkelte overskridelser på grenseverdien for partikler (målt som
suspendert stoff). Derfor er det gjennomført flere tiltak på pukkverket i 2013 og 2014. Det ser ut
som tiltakene har hatt god effekt, men dette skal verifiseres ved kommende vannmålinger. Dersom
det blir behov, vil ytterligere tiltak vurderes gjennomført sammen med Skjøla pukkverk og Veidekke
asfaltanlegg
Nitrogenkonsentrasjonen i bekken er noe forhøyet, men ikke høyere enn normalt fra pukkverk.
Nitrogenet vil sannsynligvis ikke medføre negative konsekvenser i bekken.
Det pågår også en vannovervåking i forbindelse med lagring av slam fra kommunale renseanlegg i
bruddet.
Mulige konsekvenser
Støy og vibrasjoner
Når bruddet åpnes opp mot sør og vest vil dette kunne medføre økt støybelastning sammenlignet
med dagens situasjon og medføre konsekvenser for nærmiljøet.
Eventuell vibrasjonskonsekvenser vil bli beskrevet. Rystelser fra pukkverksdriften sees i forhold til
tilgrensende kvikkleiresoner, se avsnitt 5.4.3.
Støvutslipp til luft
Tiltaket vil sannsynligvis ikke forandre støvbelastningen på nærmiljøet nevneverdig. Det er særlig
produksjonen og i noen grad lagringen av pukk på industriområdet, som medfører støvflukt. Det vil
ikke være noen forandring i denne aktiviteten i fremtiden. Aktivitetene i bruddet generer lite støv og
i tillegg er det relativt lang avstand fra bruddet til de nærmeste naboene.
Avrenning til vann og vassdrag
I den første fasen av utvidelsen vil overvannet ledes samme vei som ved dagens drift. Det antas da
at tiltaket ikke vil medføre andre virkninger enn ved dagens drift.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 25 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
I den siste fasen, når bunnen av bruddet blir lavere enn kote 155 m, vil fallforholdene medføre at
overvannet må tas ut mot vest gjennom boret hull til bekken langs Røddeveien. Bekken går
gjennom en kvikkleiresone.
Utredningsbehov
Støy og vibrasjoner
Det skal gjennomføres støyberegninger for ny driftsituasjon. Det er behov for å utføre
støyberegninger for Vassfjell pukkverk sin totale aktivitet på området, inkludert trafikkstøy på
Brøttemsveien mellom Sandmoen og pukkverket. Støyutredning utføres iht. forskrift T-1442
«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging».
Behov for aktuelle lokale støyskjermingstiltak skal vurderes. Støy fra virksomheten skal håndteres i
henhold til grenseverdiene i forurensningsforskriftens § 30-7.
Støvutslipp til luft
Forholdet til omkringliggende bebyggelse med tanke på støv skal beskrives for ny driftsituasjon
Tiltak for mulig reduksjon av utslipp til luft vil bli vurdert og beskrevet. Utgangspunktet for
vurderingene vil være støvmålingene som er satt i gang.
Avrenning til vann og vassdrag
Det skal redegjøres for avrenning og tiltak for å hindre utvasking av finstoff, slik at det ikke blir
skadelige utslipp til bekken ved Røddeveien. Tilsvarende sedimenteringstiltak som ved dagens drift
vil kunne etableres for å redusere evt negative konsekvenser..
Franzefoss har etablert prøvetakingsprosedyrer for avrenningsvann fra pukkverksdriften.
Resultater fra dette overvåkningsprogrammet vil gi et viktig grunnlag for vurderingene.
Belastning på influensområdet til Jesmokilden / Leinstrand vassverk kartlegges. Evt. behov for
avbøtende tiltak innarbeides. Det redegjøres for erosjon i bekken som følge av avrenning fra
virksomheten.
5.4
KONSEKVENSER FOR SAMFUNN
5.4.1
Naturressurser
Eksisterende situasjon
Den største naturressursen innenfor planområdet er pukkforekomsten. I planområdet drives det i
dag landbruk på en liten del av området. Landbruksarealet er klassifisert som fulldyrka jord. Det er
også noe skog i planområdet.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 26 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Figur 5-1 Naturressurser i området: Pukk - Dyrka mark - Skog (Kilde: GisLink)
Mulige konsekvenser
Regulering av området vil medføre omregulering av noe dyrka mark til næring/industri/lager.
Konsekvenser for landbruk og skogbruk vurderes.
Tiltaket vil ha en positiv konsekvens i form av at en nasjonalt viktig pukkressurs sikres langsiktig
utnytting.
5.4.2
Nærmiljø, friluftsliv samt hensyn til barn og unge
Eksisterende situasjon
Planområdet ligger i innenfor markagrensa med planlagte landbruks-, natur- og friluftsområder
omkring. Vassfjellet er et viktig turområde for Trondheimsregionen.
Det ligger noen boliger i nærområdet til pukkverket.
Mulige konsekvenser
Områdets verdi, samt konsekvenser av tiltaket, for nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til
barn og unge, vurderes.
5.4.3
Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som del av
reguleringsplanen.
Analysen gjøres i henhold til krav i forskrift om konsekvensutredning og plan- og bygningsloven
§ 4-3. Forhold til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 27 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
På oppstartsmøtet med Trondheim kommune ble det utarbeidet et forslag til tema som skal
inngå i analysen. Disse legges til grunn. I tillegg til de temaer som allerede er omtalt i
planprogrammet, gjelder dette også

Beredskap, herunder: Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy, slokkevannsforsyning og
sikring av området

Virksomhetsrisiko: Trafikksikkerhet/ transport, ødeleggelse av kritisk infrastruktur,
brann-/eksplosjon og sprengningsfare

Sårbar infrastruktur: Høyspent/transformator
Det vil bli vurdert hvilke tiltak som må settes i verk for overvåking av rystelser som kan påvirke
nærliggende kvikkleireområder.
5.4.4
Tilgrensende planer
Jernbaneverket har utredet konsekvenser for logistikk-knutepunkt, se omtale i kapittel 2.3. Alt
planmateriale ligger tilgjengelig på Jernbaneverkets nettsider.
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 28 av 31
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
6
6.1
Planprosess og fremdrift
PLANPROSESS
Dette forslaget til planprogram, beskriver grunnlaget for reguleringsplanarbeidet herunder
konsekvensutredningene, samt den videre planprosessen. Konsekvensutredningene vil inngå i
det endelige planforslaget; bl.a. vil relevante avbøtende tiltak bli innarbeidet i planen.
Forslag til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og
legges ut til offentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist for innspill. Varsling av planoppstart
skjer samtidig, jf. PBL. § 8-3, § 11-13 og § 12-9.
For reguleringsplaner som omfatter massetak skal planprogrammet forelegges Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard til uttalelse før fastsetting, jf. forskrift og
konsekvensutredning § 7 tredje ledd.
Reguleringsplanen utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven, og Trondheim kommunes
veileder for utarbeidelse av private planforslag.
6.2
SAMRÅD OG MEDVIRKNING
Samråd- og medvirkningsprosessen gjøres i samsvar med plan- og bygningsloven og
Trondheim kommunes planveileder.
Berørte offentlige myndigheter og organisasjoner varsles om igangsetting av planarbeid og bes
om å komme med innspill, jf. info om varsling
Det skal avholdes samrådsmøte med berørte parter og offentlige myndigheter, samt
informasjonsmøte med naboer og interesseorganisasjoner.
Plan- og bygningslovens krav til medvirkning følges gjennom

Varsel av planoppstart med forslag til planprogram

Høring av planprogram

Utsending av fastsatt planprogram til alle parter som har gitt uttalelse

Samråd før høring av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 29 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
6.3
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
INNSPILL OG MERKNADER VED HØRING AV PLANPROGRAMMET
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 30 av 31
Utvidelse av Vassfjell Pukkverk - Reguleringsplan og konsekvensutredning | Feil! Fant ikke referansekilden.
7
Oppdragsnr.: 5145402
Dokument nr.: 1
Revisjon: 00A
Vedlegg
1. PLANOMRISS OPPSTART MED TILTAKSOMRÅDE
Planprogram - Høringsutkast
2015-01-30 | Side 31 av 31
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Tore Flatmo
Arkivsaksnr-dok.nr: 15/44-2
Arkiv: 611
Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng
Rådmannens innstilling
Formannskapet viser til at Klæbu kommune ikke har avklart den framtidige bruken av
eiendommen. På den bakgrunn vil formannskapet, på nåværende tidspunkt, ikke åpne for
salg av eiendommen.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1)Forespørsel om kjøp, datert 07.01.2015
2)Kartutsnitt, datert 07.01.2015
3)Uttalelse/forespørsel fra Idar Indset, datert 25.02.2015
Saksopplysninger
Sprengstart MC har i brev av 07.01.2015 henvendt seg til Klæbu kommune med forespørsel
om kjøp av tilleggsareal til klubbens eiendom gnr.42 bnr. 43 i Nideng. Arealet er på ca 6 da,
og ønskes ervervet fra kommunens eiendom gnr. 42 bnr.1.
Klæbu kommune har tidligere solgt eiendommen 42/43 til Sprengstart MC. Eiendommen og
det arealet som ønskes ervervet er avmerket på vedlagte kartutsnitt.
Arealet er ifølge “Skog og landskap” vist som fulldyrka jord av god kvalitet.
Vurdering
Rådmannen vil peke på at kommunen tidligere har avslått forespørsler om salg begrunnet i
uavklarte planmessige forhold, hensynet til fylkesveien og områdets uavklarte framtidige
reguleringsstatus. Så lenge kommunen ikke har avklart framtidig bruk og hvilke behov
kommunen selv vil ha for arealene, er det rådmannens oppfatning at dette taler mot salg av
hele eller deler av eiendommen. Rådmannen er også kjent med at det er andre interessenter
til arealene, jfr. brev fra Idar Indset av 25.02.2015, hvilket understreker at et eventuelt salg
bør være en åpen salgsprosess. Rådmannen vil derfor fraråde at det på nåværende tidspunkt
åpnes for salg.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Tore Flatmo
Arkivsaksnr-dok.nr: 11/257-36
Arkiv: 151
Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 – utvidelse av ramme
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar utvidet investeringsramme på kr. 1,1 mill kr til oppgradering av
formålsbygg og utleieboliger for 2015. Investeringsbudsjettet utover vedtatt ramme styrkes
med kr. 1, 1 mill kr som dekkes ved tilsvarende utvidelse av lånerammen for 2015.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1) F-sak 9/15 – Fordeling av investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger for
2015 – møte 05.02.2015.
Saksopplysninger
Formannskapet behandlet i møte 05.02.2015, sak 9/15, fordelingen av avsatte midler,
kr.2.000.000,- til standardheving av formålsbygg og utleieboliger for 2015.
Fordelingen er foretatt etter følgende kriterier fastsatt av rådmannen:
1)
2)
3)
4)
Sluttføring av igangsatte tiltak.
Lukking av avvik knyttet til pålegg fra tilsynsmyndigheter
Tiltak der det er lagt føringer i budsjett eller handlingsplan.
Større utbedringer knyttet til bygningenes funksjonalitet.
Basert på disse kriteriene er investeringsmidlene for 2015 fordelt slik:
Tiltak:
Tiltak i kriterie 1
Tiltak i kriterie 2
Tiltak i kriterie 3
Totalt:
Kostnad inkl.mva
120.000
1.180.000
700.000
2.000.000
Det er videre innmeldt behov for ytterligere kr.2.700.000 under kriterie 4: Større utbedringer
knyttet til byggenes funksjonalitet.
Med bakgrunn i forutsetningene i f-sak 9/15, har rådmannen gjennomført et arbeid for å se på
hvilke av tiltakene under dette kriteriet som kan utsettes til 2016 og konsekvensene av en slik
utsettelse.
Følgende tiltak er vurdert under kategori 4 i f-sak 9/15:
Tiltak
Kostnad inkl Konsekvenser dersom tiltaket ikke
mva
gjennomføres
Totalrehabilitering av leilighet
Leiligheten kan ikke leies ut. Tapte
pga unormal stor slitasje og
800.000
leieinntekter. Det er i tillegg stort behov
angrep av skadedyr
for leiligheten.
Lydisolering av kontorer til
Fortsatt problemer med
psykiatri og rehabilitering.
150.000
lydgjennomtrengning. Dette er ikke
tilfredsstillende av hensyn ti hverken
arbeidsmiljø eller brukere av tjenestene.
Ungdomsskolen: asfaltering av
Tiltaket er planlagt og forutsatt
skoleplassen.
250.000
gjennomført i 2015. Skoleplassen er svært
nedslitt.
Sykehjemmet: nytt
Fortsatt inneklimaproblemer.
ventilasjonsanlegg til
500.000
kjøkkenet.
Oppgradering av renseanlegg i
Dagens anlegg er underdimensjonert. I
svømmehallen.
500.000
ytterste konsekvens kan svømmehallen bli
stengt i kortere eller lengre perioder.
Totalt for kriterie 4:
2.700.000
Vurdering
Etter en gjennomgang av konsekvenser av en utsettelse er det konkludert med at nytt
ventilasjonsanlegg til kjøkkenet på sykehjemmet kan vente til 2016. Lydisolering av kontorer
til psykiatri og rehabilitering kan reduseres til en investering på kr.50.000,- for å få tatt de
viktigste grepene. Resten av investeringen forutsettes gjennomført i 2016.
Oppgradering av renseanlegg ved svømmehallen er det funnet rom for ved omprioriteringer i
driftsbudsjettet, og tiltaket vil bli gjennomført som planlagt.
Rehabilitering av leilighet bør gjennomføres pga stor etterspørsel og for å unngå for stort tap
av leieinntekter.
Asfaltering av skoleplassen ved ungdomskolen bør også gjennomføres av hensyn til bl.a.
sikkerhet og funksjonalitet. Det er også viktig å understreke at tiltaket har vært planlagt med
henblikk på realisering i 2015.
Ut fra dette er det rådmannens tilrådning at investeringsrammen til oppgradering av
formålsbygg og utleieboliger for 2015, utvides til å omfatte følgende tiltak:
Tiltak
Rehabilitering av leilighet
Asfaltering av skoleplass - ungdomsskolen
Lydisolering av kontorer
Totalt:
Kostnad inkl. mva
800.000
250.000
50.000
1.100.000
Økonomiske og administrative konsekvenser
Tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er anført i saken.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Tore Flatmo
Arkivsaksnr-dok.nr: 12/3-3
Arkiv: 611
Avtale – leie av parsell fra gnr. 18 bnr. 2
Rådmannens innstilling
Formannskapet vedtar å godkjenne foreliggende avtale, datert 19.02.2015, mellom Tomas
Gunnes og Klæbu kommune, om leie av parsell på 375 m2 fra gnr. 18 bnr. 2.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1)Forslag til avtale, datert 19.02.2015
2)Kartutsnitt, datert 15.05.2014.
Saksopplysninger
Tomas Gunnes henvendte seg i november 2014 til Klæbu kommune med forespørsel om
kjøp av et areal på 375 m2 fra kommunens eiendom gnr. 18 bnr. 2 som tillegg til boligtomt i
Tanemsbruvegen 156.
Behovet for større tomt er begrunnet i hensynet til parkering og oppstilling av tunge kjøretøy
og hengere.
Det omsøkte arealet ligger i området rundt kommunens driftsenhet, og er i sin tid ervervet for
å ha tilstrekkelig areal til lagring av utstyr, og som framtidig reserveareal dersom det skulle
bli behov for utvidelser av bygg elller nye tekniske anlegg.
Arealet har så langt ikke vært tatt i bruk.
Det er foretatt en administrativ vurdering av framtidig behov for arealene til driftsenhetens
oppgaver. Det er knyttet betydelig usikkerhet til framtidens behov både når det gjelder
lokalisering og nye bygg eller tekniske anlegg. På den bakgrunn er det konkludert med at et
salg ikke er ønskelig, men at en leieavtale med akseptabel oppsigelsesfrist kan aksepteres.
Tomas Gunnes har respondert positivt på et slikt forslag.
Det er utarbeidet forslag til leieavtale hvor hovedtrekkene er som følger:
 Avtale om leie inngås for et angitt areal på 375 m2 med rett for leietaker til
oppfylling og tilrettelegging til parkering for tunge kjøretøy.
 Leier må selv ta alle kostnader med oppfylling og eventuelle kostnader med
tilbakeføring av området, og har i tillegg det objektive ansvaret i tilknytning til
kvaliteten på de massene som brukes til planering og oppfylling.
 Årlig leie er fastsatt med bakgrunn i arealenes kvalitet, og er fastsatt med
utgangspunkt i gjennomsnittlige leiepriser for Trøndelag, kfr. Statens
Landbruksforvaltnings prisundersøkelse.

Dersom kommunen selv må tiltre arealene i forbindelse med utbygging eller
sikringsarbeider, er oppsigelsesfristen 2 måneder.
Spørsmålet om oppfylling er forelagt byggesakskontoret, som har konkludert med at
oppfyllingen ikke er søknadspliktig, og at det er tilstrekkelig med tillatelse fra grunneier.
Den generelle aktsomhetsplikten gjelder dersom det oppstår usikkerhet med hensyn til
grunnforholdene.
Vurdering
Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne foreliggende forslag til avtale, og legger
da avgjørende vekt på følgende forhold:
 Kommunen har ikke behov for arealet i overskuelig framtid
 Arealet vil ved tilbakeføring til kommunen som grunneier høyst sannsynlig ha en
høyere standard enn ved avtaleinngåelsen
 Avtalen legger til rette for utøvelse av næringsvirksomhet
Økonomiske og administrative konsekvenser
Avtalen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som er anført i
saken.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Kjersti Utne
Arkivsaksnr-dok.nr: 14/1060-3
Arkiv: 223 C22
Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen
Rådmannens innstilling
Formannskapet vedtar å avslå søknaden om tilskudd til å dekke strømutgifter til lysløype i
Lauvåsen for 2015, men vil vurderer søknaden i forbindelse med behandling av budsjett for
2016.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Søknad om dekning av strømutgifter til lysløype i Lauvåsen
Saksopplysninger
Klæbu kommune mottok i november 2014 søknad fra Klæbu idrettslag om tilskudd til å
dekke deres utgifter til strøm i lysløypa i Lauvåsen. Søknaden kom inn etter at arbeidet med
forslag med budsjett for 2015 var igangsatt, og ble derfor ikke med i den vurderingen.
Klæbu idrettslag søker om 20.000 kr til å dekke strømutgiftene.
Vurdering
Lysløypa i Lauvåsen er mye brukt for skigåere når føret ligger tilrette for det. Lysløypa er
åpen for alle innbyggere. Det er et viktig og godt tiltak for at innbyggere kan komme seg ut
til trening og natur etter at det er mørkt.
Enhet for kultur, idrett og fritid ser ikke rom for å dekke dette tilskuddet innenfor den avsatte
rammen av de 150.000 kroner som ytes til drifts- og aktivitetstilbud til lag og organisasjoner.
Med mange lag og organisasjoner som søker på kulturmidlene, vil det å benytte ressurser
herfra til strøm i skiløypa, oppleves som urimelig.
Idrettslaget mottar fra før tilskudd både til oppkjøring av skiløyper på 162.000 kroner og
dekning av utgifter til veg opp til Gjenvollhytta med 40.000 kroner. I tillegg er det Klæbu
kommune som betaler det årlige bidraget til leie av grunn for skiløype, som til sammen
utgjør ca. 10.000 kroner.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ikke dekning for disse utgiftene innenfor budsjett for 2015 for enheten kultur, idrett og
fritid.
E
.
' El
Dokld.14013349(14/1060-1)
m_,_........._.....‘_...__.\._.,M..,-.W.w.-«..-.-
Søknadom deknng a strømul fl
VgI‘ f" 'If-F
lysløypa Lauvéstlen
It‘./[\..«;
v
g en
I
'Tur
I [Ål å
l
'
i Mffzzf
i”
l “z
Klæbu kommune
O1 Llfyjicicii
P.b. 200
7541 Klæbu
Klæbu
Klæbu, 19. november
2014
IL
Pb 72
7541
Klæbu
Søknad
om dekning
av strømutgifter
Klæbu IL ønsker å videreutvikle
i lysløypa
Lauvåsen
Lauvåsen.
til ett friluftsområde
for hele Klæbu.
Klæbu IL har i høst
rydda deler av den gamle hoppbakken i Lauvåsen, slik at den på ny kan
benyttes til friluftsaktiviteter.
Klæbu IL Ski har gjennom mange år lagt ned en formidabel dugnadsinnsats for å få til
lysløypa i Lauvåsen slik den er i dag.
Dette har også vært et tungt økonomisk
løft for Klæbu IL Ski.
Lysløypa er åpen for alle som ønsker å gå på ski, og lyset står på hver kveld når snøen
kommer.
Klæbu IL synes ikke det er riktig at vi skal bære strømutgiftene for noe som kommer alle i
Klæbu til gode.
I tilknytning til lysløypa har vi også ei bu som barnehagen kan benytte.
Strømutgiftene for lysløypa er på cirka kr.20.000,- i året.
Vi mener det ville vært rimelig at Klæbu kommune hadde tatt på seg strømkostnadene for ei
lysløypa som hele allmuen har nytte av.
Klæbu IL Ski er inne i en tung økonomisk periode, og vi vil derfor be om at disse utgiftene
blir dekket også for inneværende sesong.
Håper på positiv tilbakemelding.
Ta kontakt ved evt. spørsmål eller kommentarer.
'1,
l
en
l
i
11 hilsen.
Lars Roan
Leder Klæbu IL
Kopi : Klæbu Idrettsråd
Klæbu IL
Postboks 72
7541 Klæbu
Vår hovedsponsor
å
I
älzifrhu
Spiwebaflk
Hjemmeside: www.klabuil.no
Epost: [email protected]
Org.nr.:
970295879
Komo: 4358.20.05401
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Roar Aune
Arkivsaksnr-dok.nr: 15/156-1
Arkiv: 223
Stønader hjelpetiltak fra NAV
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar å opprettholde vedtakene om ikke å indeksregulere satser for
økonomisk stønad for 2014 og 2015. Kommunestyret ber rådmannen vurdere å bringe
satsene tilbake på nivået for statlige veiledende satser f.o.m. 2016.
SAKSUTREDNING
Saksopplysninger
NAV Klæbu har ansvar for utbetaling av økonomisk stønad etter «Lov om sosiale tjenester i
NAV». Dette gjelder § 18 «Stønad til livsopphold» og § 19 «Stønad i særlig tilfeller».
Stønaden kan gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.
I tillegg utbetales det kvalifiseringsstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram etter § 19
«Kvalifiseringsstønad». Kvalifiseringsstønad skal på årsbasis være lik to ganger
folketrygdens grunnbeløp.
Arbeids- og sosialdepartementet kommer årlig med et rundskriv som omhandler
stønadsnivået.
«Rundskriv A-1/2014 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2015»:
Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av
stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og
velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 – 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i
lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk
stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven.
De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden
2006.
Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i
konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 pst.). De veiledende retningslinjene er
fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015 (satser gjeldende fra 1. januar
2014 i parentes):
Enslige
kr 5 700
(kr 5 600)
Ektepar/samboere
kr 9 500
(kr 9 300)
Person i bofellesskap
kr 4 750
(kr 4 650)
Barn 0-5 år
kr 2 200
(kr 2 150)
Barn 6-10 år
kr 2 900
(kr 2 850)
Barn 11-17 år
kr 3 700
(kr 3 600)
De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær,
kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre
sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som
bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i
livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da
dette er utgifter som varierer mye.
Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.
Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en
skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 18 første ledd.
De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når
de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende
retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal
utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva
mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået
og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, Hovednummer 35 – 2012 punkt 4.18.1.5
om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende
retningslinjer.
Klæbu kommune har ikke justert sine satser for utmåling av økonomisk stønad de 2 siste år.
Det betyr at vi i 2015 fortsatt opererer med de samme satsene som i 2013.
Disse er:
Enslige
Ektepar/samboere
Person i bofellesskap
Barn 0-5 år
Barn 6-10 år
Barn 11-17 år
5.500,9.100,4.550,2.100,2.800,3.500,-
Klæbu kommune ligger nå ca. 4 % under de statlige veiledende retningslinjene for
økonomisk stønad. Mange av våre nabokommuner følger de veiledende satsene (Skaun og
Malvik), Trondheim ligger noe over på tilskudd til barn og Melhus ligger noe under.
En justering av dette vil naturlig nok måtte medføre en 4 % økning i utgiftene til dette
formålet.
Det er for 2015 budsjettert med 3.337.000,- kr. til økonomisk stønad. Legger en til grunn at
en benytter de statlige veiledende satsene vil det medføre en ekstra kostnad på 133.480,- kr.
Vurdering
Rårmannen vil i respekt for lovlig fattede vedtak ikke be kommunestyret omgjøre sine vedtak
om ikke å indeksregulere satsene for 2014 og 2015. Rådmannen ser heller ikke muligheten
for inndekning av merkostnadene, men kan vurdere å bringe satsene opp på anbefalt nivå fra
og med 2016.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Steinar Lianes
Arkivsaksnr-dok.nr: 15/174-2
Arkiv: X31 &13
Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring
Rådmannens innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt Høring – brev av 2.3.2015
2. Politistasjon Sør – prosjektrapport
Saksopplysninger
Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til
administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til
1.5.2015
Vurdering
Etter rådmannens syn er saken politisk, og anbefaler utarbeidelse av høringssvar på politisk
nivå. En tverrpolitisk gruppe kan evt. settes ned.
Kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal
Deres referanse
Vår referanse
2014/03886-5 011.2
Dato
02.03.2015
Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt Høring
Politimesteren i Sør-Trøndelag besluttet i juni 2013 med bakgrunn i NOU 2012:14 Rapport
fra 22.juli-kommisjonen og NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens
utfordringer, Politianalysen, å utrede og igangsette et arbeid for et bedre og mer
oppgaverettet politidistrikt.
Høsten 2013 nedsatte politimesteren et lokalt prosjekt med formål å utrede organisatoriske
forhold som kan bidra til å fremme politidistriktets evne til å løse sitt samfunnsoppdrag på
en hensiktsmessig måte. Prosjektet avleverte sin rapport i januar 2014. Med utgangspunkt i
rapporten besluttet politimesteren at det skulle etableres et nytt prosjekt med hovedmål å
organisere hver region som en administrativ driftsenhet med en driftsenhetsleder
(regionlensmann/-stasjonssjef) og en straffesaksansvarlig i hver region.
Fullmakten til å beslutte regionvise driftsenheter ligger til Politidirektoratet, men det er
organisatoriske endringer som forutsetter medbestemmelse gjennom forhandlinger etter
Hovedavtalen § 13. Forhandlingene skal gjennomføres mellom Politidirektoratet og
arbeidstakerorganisasjonene sentralt. Før saken oversendes Politidirektoratet for avgjørelse
skal berørte kommuner få mulighet til å avgi et høringssvar.
Prosjektet leverte en rapport vedrørende regionene 2 og 3 i august 2014 til styringsgruppa
ved politimesteren. Rapporten ble deretter oversendt til berørte kommuner på høring, og i
desember 2014 oversendt til Politidirektoratet for endelig avgjørelse.
I september 2014 ble det nedsatt et prosjekt som fikk i mandat å vurdere en administrativ
driftsenhetsstruktur for Heimdal politistasjon, Klæbu lensmannsdistrikt og Melhus
lensmannsdistrikt. En flytting av Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra region 3 skulle også
utredes. Prosjektet fikk navnet Politistasjon Sør.
Prosjektet har levert sin rapport til styringsgruppa ved politimesteren, og den oversendes
berørte kommuner på høring.
Sør-Trøndelag politidistrikt
Politimesteren, besøk: Gryta 4
Post: Postboks 2475 Sluppen, 7005 Trondheim
Tlf: 73 89 90 90 Faks: 73 52 31 91
E-post: [email protected]
Org. nr.: 983998631
Bankgiro: 7694 05 11484
2
Høringsfrist settes til 1. mai 2015.
Med hilsen
Nils Kristian Moe
Politimester
Gunnar Smeby
Administrasjonssjef
Vedlegg: Prosjektrapport
Saksbehandler:
Bjørn Ivar Ustad
Tlf: 73899959
Politistasjon Sør
Prosjektrapport
Sør-Trøndelag politidistrikt
1. Bakgrunn og forankring .................................................................................... 3
1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 3
1.2 Mandat.............................................................................................................................. 3
1.3 Mål ................................................................................................................................... 4
2. Organisering av prosjektet ................................................................................ 4
2.1 Prosjektorganisasjonen..................................................................................................... 4
2.2 Milepæler ......................................................................................................................... 5
2.3 Arbeidsform og aktiviteter ............................................................................................... 6
3. Sammendrag...................................................................................................... 6
4. Politiets rolle og oppgave i kommunene........................................................... 7
4.1 Generelt ............................................................................................................................ 7
4.1.1 Politi og samfunn .......................................................................................................... 7
4.1.2 Forventet befolkningsutvikling mot 2040 ..................................................................... 7
4.1.2.1 Befolkningsutvikling Heimdal krets fram mot 2040.................................................. 7
4.1.2.2 Befolkningsutvikling Melhus kommune fram mot 2040 ........................................... 8
4.1.2.3 Befolkningsutvikling Klæbu kommune frem mot 2040............................................. 8
4.1.2.4 Befolkningsutvikling Midtre Gauldal kommune frem mot 2040............................... 8
5. Dagens organisering .......................................................................................... 8
5.1 Operativ tjeneste............................................................................................................... 9
5.2 Etterforskning................................................................................................................... 9
5.3 Sivile gjøremål og forvaltning........................................................................................ 10
6. Fremtidig organisering .................................................................................... 12
6.1 Driftsenhetsledelse ......................................................................................................... 12
6.1.1 Ledelse av operativ tjeneste ........................................................................................ 13
6.1.2 Ledelse av etterforskning ............................................................................................ 13
6.1.3 Ledelse av sivile gjøremål og forvaltning ................................................................... 14
6.2 Operativ tjeneste............................................................................................................. 14
6.2.1 Sivilt målrettet arbeid mot narkotikakriminalitet ........................................................ 15
6.2.2 UEH............................................................................................................................. 15
6.2.3 Innsatsledelse .............................................................................................................. 16
6.3 Etterforskning................................................................................................................. 16
6.4 Sivile gjøremål og forvaltning........................................................................................ 19
7. Flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1......................................... 20
7.1 Fordeler .......................................................................................................................... 20
7.2 Ulemper .......................................................................................................................... 21
7.3 Konklusjon ..................................................................................................................... 21
8. Fremtidig samlokalisering............................................................................... 22
9. Gevinster.......................................................................................................... 22
2
1. Bakgrunn og forankring
1.1 Bakgrunn
I Sør-Trøndelag politidistrikt har det tidligere vært gjennomført utredninger for
regionalisering av regionene 2, 3 og 4. I region fire har resultatet blitt et Fosen
lensmannsdistrikt. I region 2 og 3 har det ikke skjedd noen formelle strukturendringer som
følge av at kommuner ikke anbefalte politimesterens anbefaling om regionalisering og
sammenslåing.
Politimesteren i Sør-Trøndelag etablerte i 2012 et prosjekt som skulle utrede mulighetene for
sammenslåing av Heimdal politistasjon, Melhus lensmannsdistrikt og Klæbu
lensmannsdistrikt til ett politistasjonsdistrikt. Prosjektet konkluderte med at det ville være
mange fordeler med en slik sammenslåing.
I juni 2013 besluttet politimesteren med bakgrunn i NOU 2012:14 Rapport fra 22.julikommisjonen og NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer,
Politianalysen, å utrede og igangsette et arbeid for et bedre og mer oppgaverettet politidistrikt.
Arbeidet ledet til at politimesteren i februar 2014 etablerte et prosjekt med hovedmål å
organisere en administrativ driftsenhet i hver av regionene 1, 2 og 3. Politimesteren besluttet
at endringen først skulle gjennomføres i region 2 og 3. Region 1 med to politistasjoner og fire
lensmannsdistrikter skulle behandles etter at region 2 og 3 var ferdig utredet.
Etablering av administrativ driftsenhet med en regionlensmann i hver av regionene 2 og 3 er
nå ferdig utredet og oversendt Politidirektoratet for endelig avgjørelse. Med utgangspunkt i
dette arbeidet og prosjektet i 2012, ønsker politimesteren i Sør-Trøndelag utredet muligheten
for å etablere en administrativ driftsenhet sør i region 1 bestående av Heimdal politistasjon,
Melhus lensmannsdistrikt og Klæbu lensmannsdistrikt. Prosjektet skal også vurdere om det av
politifaglige grunner vil være hensiktsmessig å flytte Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra
region 3 til region 1.
Hensikten med å etablere en administrativ driftsenhet er å skape en robust enhet sør for
Trondheim sentrum for bedre å kunne ivareta beredskapen i politidistriktet og dermed legge
grunnlaget for en mer effektiv bekjempelse av kriminalitet og økt trygghet i befolkningen.
1.2 Mandat
Prosjektet skal utrede og komme med forslag til etablering av en administrativ driftsenhet
bestående av Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannsdistrikter med
driftsenhetsleder (politistasjonssjef/lensmann) og straffesaksansvarlig med de fullmakter som
kreves med hensyn til felles budsjett og tydelig ansvarsfordeling. Modellen må sikre en
organisering som danner grunnlag for enhetlig og samordnet ledelse.
Prosjektet skal også utrede fordeler og ulemper knyttet til en flytting av Midtre Gauldal
lensmannsdistrikt fra region 3 til region 1, alternativt innlemming av Midtre Gauldal
lensmannsdistrikt i den administrative enheten bestående av Heimdal politistasjon, Melhus og
Klæbu lensmannsdistrikter.
3
Prosjektet skal utrede fordeler og ulemper med etablering av en administrativ driftsenhet.
Mulige negative konsekvenser skal identifiseres og tiltak for å redusere disse skal foreslås.
Det skal foreligge gevinstplaner knyttet til hvert forslag.
Prosjektet skal skissere mulige alternativer med tanke på en fremtidig samlokalisering av
enhetene i en ny politistasjon Sør, herunder inngår å liste fordeler og ulemper ved de ulike
alternativer/muligheter.
1.3 Mål
Oppdrag til prosjektet
Endringene har som mål å utvikle et mer kunnskapsbasert og effektivt politi som har evnen til
kontinuerlig forbedring og utvikling. Prosjektgruppen skal utrede og foreslå en organisasjon
med enhetlig og samordnet ledelse ved å innføre en administrativ driftsenhet med
regionlensmann/-stasjonssjef og straffesaksansvarlig. Det må gjennomføres gode prosesser
lokalt som involverer både ledere og medarbeidere gjennom drøfting med
arbeidstakerorganisasjonene. I tillegg skal de berørte kommuner gis mulighet til å avgi en
høringsuttalelse. Det skal foreligge gevinstplaner knyttet til endringsforslagene.
Effektmål
Prosjektet skal sikre:
Bedre måloppnåelse
Bedre kvalitet på etterforskning
Bedre ressursutnyttelse
Bedre styring og ledelse
Styrket beredskap
Kritiske suksessfaktorer
Følgende faktorer er avgjørende for at endringene skal bli vellykket:
Forståelse i organisasjonen vedrørende behovet for gjennomføring av endringer
Tett involvering av linjeorganisasjonen
Best mulig overgang mellom prosjekt og linjeorganisasjon
Forslaget til endringer er forankret i ledergruppa i politidistriktet
Evne til prioritering og beslutning i ledergruppa
Tilstrekkelig informasjon og kommunikasjon i prosjektet
Evne til å styre og sikre framdrift i prosjektet
Tilstrekkelig kapasitet, faglig kompetanse og endringskompetanse i prosjektet
Involvering fra arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten
Dialog med berørte kommuner
2. Organisering av prosjektet
2.1 Prosjektorganisasjonen
I forprosjektet som ble igangsatt i juni 2013 opprettet politidistriktet en styringsgruppe
bestående av representanter fra politidistriktets ledelse, arbeidstakerorganisasjonene og
vernetjenesten.
Styringsgruppe
Fra arbeidsgiversiden:
Politimester Nils Kristian Moe (leder)
Administrasjonssjef Gunnar Smeby
4
Politiinspektør Per Morten Brobakke
Leder FOE visepolitimester Marit Fostervold Johansen
Politistasjonssjef Arve Nordtvedt
Lensmann Rune Halvorsen
Fra arbeidstakerorganisasjonene:
Liv Råd, Norsk Tjenemannslag (NTL)
Vidar Johnsen, Politiets Fellesforbund (PF)
Elisabeth Eriksen, Norsk Politilederlag (NPL)
Hans Vang, Politijuristene (PJ)
Ebbe Brødreskift, Hovedverneombud
Prosjektgruppe
Det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av ledere, ansatte, representanter fra
arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten ved de berørte enheter. Prosjektgruppen har
vært delt inn i tre delprosjekter, henholdsvis sivile gjøremål og forvaltning, etterforskning og
operativ tjeneste. Prosjektleder var utnevnt på forhånd.
Bjørn Ivar Ustad, prosjektleder
Lensmann Ketil Stene, Klæbu lensmannskontor
Politibetjent Bjørn Rune Sellgren, Klæbu lensmannskontor
Lensmann/Konst. stasjonssjef Monica Brækken, Melhus lensmannskontor/Heimdal pst.
Politioverbetjent Grethe M. Fossum, Melhus lensmannskontor
Politiførstebetjent Rune Røddesnes, Melhus lensmannskontor
Politibetjent Andreas Nilsen, Melhus lensmannskontor
Politibetjent Tommy Aune, Melhus lensmannskontor
Konsulent Berit Uvsløkk, Melhus lensmannskontor
Konsulent Janne Dalseg, Heimdal politistasjon
Politioverbetjent Marit Johanne By, Heimdal politistasjon
Politioverbetjent Elisabeth Kalvøy, Heimdal politistasjon
Politibetjent Roar Sæther, Heimdal politistasjon
Politibetjent Else Stokkebø, Heimdal politistasjon
Politibetjent Espen Konstad, Heimdal politistasjon
Politiførstebetjent Svein Erik Halvorsen, Midtre Gauldal lensmannskontor
Politibetjent Odd Fløttum Bones, Midtre Gauldal lensmannskontor
Konsulent Kjellrun Haugen, Midtre Gauldal lensmannskontor
Politibetjent Geir Stenkløv, Oppdal lensmannskontor
2.2 Milepæler
Følgende milepælsplan gjelder for prosjektet:
TILTAK
TID
STATUS
M-1
Prosjektmandat vedtatt av styringsgruppa
39/2014
OK
M-2
Orienteringsmøte med representanter fra berørte enheter
OK
M-3
Prosjektgruppe etablert
M-4
Møte i prosjektgruppa – mandatforståelse, milepælsplan m.m.
39/2014
26.9.
40/2014
3.10.
42/2014
15.10.
OK
OK
5
M-5
Milepælsplan presenteres styringsgruppa
M-6
Arbeidsmøter i prosjekt og delprosjekter
M-7
Foreløpig rapport presenteres styringsgruppa
M-8
Prosjektrapport ferdigstilles
M-9
Prosjektrapport oversendes kommunene for høring
M-10 Høringsfrist
42/2014
16.10.
42-51
2014
5/2015
26.1.
6/2015
6.2.
7/2015
M-11 Lokal drøfting
15/2015
10.4.
18/2015
M-12 Oversendelse til POD for avgjørelse
19/2015
M-13 Ny organisering
OK
OK
OK
?
2.3 Arbeidsform og aktiviteter
Prosjektgruppa har hatt tre møter. Prosjektet har vært delt inn i tre delprosjekter, henholdsvis
sivile gjøremål og forvaltning, etterforskning og operativ tjeneste. Hvert delprosjekt har hatt
flere arbeidsmøter, og prosjektleder har deltatt på noen møter i delprosjektene.
Det har i hele prosjektperioden vært fokus på informasjon til de ansatte. Det er viktig at de
ansatte er informert om arbeidet i prosjektet, samtidig som de får anledning til å komme med
innspill under veis.
3. Sammendrag
Prosjektet foreslår at det etableres en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal
politistasjon, Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter under ledelse av en driftsenhetsleder med
fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. I tillegg foreslås det at det etableres en ordning
med en fagansvarlig for henholdsvis etterforskning, operativ tjeneste og sivile gjøremål og
forvaltning. I den nye organiseringen skal dagens lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikt
bestå med hver sin lensmann/politistasjonssjef.
Flere punkter i rapporten dreier seg om vurderinger rundt fremtidig organisering ved en
samlokalisering og etablering av politistasjon Sør, men i første omgang handler det om å
etablere en administrativ driftsenhet som en overgangsordning.
Prosjektet har også vurdert forhold knyttet til en eventuell samlokalisering av enhetene. De
positive effektene som oppnås ved å etablere en administrativ driftsenhet forsterkes ytterligere
ved en samlokalisering.
Prosjektet foreslår ikke en flytting av Midtre Gauldal lensmannsdistrikt fra region 3 til region
1, eller alternativt en innlemming i den nye administrative driftsenheten bestående av Heimdal
politistasjon, Melhus og Klæbu lensmannsdistrikter. Årsaken ligger i at fordelene synes å
være færre enn ulempene, og da spesielt i forhold til region 3.
6
4. Politiets rolle og oppgave i kommunene
4.1 Generelt
I St.meld. nr. 42 (2004-2005) ”Politiets rolle og oppgaver” er det lagt rammer for politiets
rolle og virksomhet i samfunnet. Sammen med øvrige styringssignaler fra
Justisdepartementet, Politidirektoratet og Riksadvokaten danner disse rammene for forholdet
mellom politi og samfunn (Politiet mot 2020).
4.1.1 Politi og samfunn
Politiet er en del av et samfunn i stadig utvikling. Kriminaliteten og måten den bekjempes på
forandrer seg. Befolkningen vokser og blir mer geografisk konsentrert. Ny teknologi skaper
nye muligheter, men også nye utfordringer. Dette stiller nye krav til politiet. Vi opplever en
befolkningsvekst, økt sentralisering av befolkningens bosettingsmønster og til dels markante
endringer i befolkningssammensetningen. Kriminalitetsbildet blir også mer komplekst og
sammenvevd, bl.a. gjennom mer grenseoverskridende og organisert kriminalitet. I sum er
dette utviklingstrekk som i betydelig grad endrer rammebetingelsen for, og stiller nye krav til
politi- og lensmannsetaten (NOU 2013:9 Politianalysen).
4.1.2 Forventet befolkningsutvikling mot 2040
Innbyggertallet i Norge stiger. Befolkningen pr. 1.1.2014 var ca. 5,1 millioner, og i følge
befolkningsfremskrivingene (mellomalternativet NNNN) til Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil
den øke med ca. 23,8 % til ca. 6,3 millioner i 2040. Noe som utgjør en årlig vekst på 0,9 %.
En voksende befolkning vil gi en høyere etterspørsel etter politiets tjenester.
Befolkningsfremskrivingene viser også betydelige endringer i befolkningssammensetningen.
Både etnisk og aldersmessig sammensetning vil endres. Eldre mennesker er underrepresentert
i kriminalstatistikken, mens noen innvandrergrupper er overrepresentert. En befolkning med
en større andel eldre kan tale for mindre kriminalitet i fremtiden, mens en økning i noen
innvandrergrupper kan tale for en økt kriminalitet. En mer heterogen befolkning med hensyn
til nasjonal opprinnelse og kultur stiller nye krav til politiet i møte med befolkningen. Politiet
må sikre et godt samarbeid og god forebygging i hele befolkningen. Aldersutviklingen i
befolkningen er også relevant for politiets oppgaver og utvikling, både når det gjelder
kriminalitetsutvikling og med hensyn til hvilke polititjenester befolkningen vil etterspørre.
Behovet for polititjenester er nært knyttet til hvor folk bor. Hvor befolkningen vil bosette seg i
fremtiden vil derfor være en viktig inngangsverdi for å kunne si noe om hvordan behovet for
polititjenester geografisk vil endres i fremtiden. En stadig større andel av befolkningen bor og
arbeider i byer eller større byregioner. Dette er stabile utviklingstrekk som forventes å
fortsette. Det er viktig at politiet er til stede der og når publikum etterspør politiets tjenester.
Politiet må kunne bygge tillit og kommunisere effektivt med befolkningen (NOU 2013:9
Politianalysen).
4.1.2.1 Befolkningsutvikling Heimdal krets mot 2040
I kommuneplanen til Trondheim kommune 2012-2024 foreslås det utvikling av større
boligområder ved Kattem og Vestre Lund, samt på Tiller. Pr. 1. januar 2014 var det 45 101
innbyggere i Heimdal krets. I Trondheim kommunes befolkningsprognose for 2014 beregnes
det en befolkningsvekst på 14 427 i perioden 2014–2040 i Heimdal krets. Dette er en økning
på 32 % for hele perioden, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekstvekst
på 1,23 %. Til sammenligning er det forventet en gjennomsnittlig årlig befolkningsøkning på
0,98 % for hele kommunen.
7
4.1.2.2 Befolkningsutvikling Melhus kommune mot 2040
Med sin beliggenhet som randkommune til Trondheim langs E6 har Melhus en attraktiv
beliggenhet med betydelig befolkningsvekst. Pr. 1. januar 2014 var innbyggertallet 15 844. I
følge SSB sin befolkningsfremskriving beregnes det en befolkningsvekst på 5 249 i perioden
2014-2040. Dette er en økning på 24,9 % for hele perioden, noe som tilsvarer en
gjennomsnittlig årlig vekst på 0,96 %.
4.1.2.3 Befolkningsutvikling Klæbu kommune mot 2040
Pr. 1. januar 2014 var det registret 5 970 innbyggere i Klæbu, og i følge SSB sin
befolkningsfremskriving beregnes det en befolkningsvekst på 1 850 i perioden 2014-2040.
Dette er en økning på 23,6 % for hele perioden, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
vekst på 0,91 %.
4.1.2.4 Befolkningsutvikling Midtre Gauldal kommune mot 2040
Pr. 1. januar 2014 var det registrert 6 361 innbyggere Midtre Gauldal, og i følge SSB sin
befolkningsfremskriving beregnes det en befolkningsvekst på 2 658 i perioden 2014-2040.
Dette er en økning på 29,5 % for hele perioden, som igjen tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
vekst på 1,13 %.
5. Dagens organisering
Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter tilhører i dag region 1 i SørTrøndelag politidistrikt. En region som for øvrig består av Sentrum politistasjon og Malvik og
Selbu og Tydal lensmannsdistrikter.
Midtre Gauldal lensmannsdistrikt tilhører i dag region 3, som for øvrig består av Holtålen,
Røros, Oppdal og Rennebu lensmannsdistrikter.
Faktatall for driftsenhetene:
Driftsenhet
Innbyggere*
Heimdal
45 101
Melhus
15 844
Klæbu
5 970
Midtre Gauldal
6 361
* Innbyggere pr. 1. januar 2014
Ansatte (politi/sivil)
30 (27/3)
16 (12/4)
6 (4/2)
9 (7/2)
Registrerte forhold i PO* i perioden 1.1.2013 til 27.10.2014
Totalt antall meldinger
Heimdal Klæbu Melhus Midtre Gauldal Sum
7 841
705
2 378
973
11 897
Meldinger hvor det er knyttet ressurs til
Heimdal Klæbu Melhus Midtre Gauldal Sum
4 071
289
964
369
5 693
* PO er politiets loggføringsverktøy
8
5.1 Operativ tjeneste
I dag er Heimdal politistasjon, Melhus lensmannskontor og Klæbu lensmannskontor godt i
gang med å samarbeide om den operative tjenesten gjennom felles arbeidsplan og
vaktsamarbeid. Samarbeidet startet våren 2012, da det ble besluttet at det skulle startes opp
døgnkontinuerlig patruljetjeneste på sørsiden av Trondheim. For å få dette til måtte det
samarbeides på tvers av de tre driftsenhetene, og etableres en tjenesteordning med 18
stillinger.
Den døgnkontinuerlige patruljebilen var i gang høsten 2012. Til å begynne med var det en
svak motstand fra de som deltok på arbeidsplanen, men denne motstanden avtok raskt, og
man opplevde at det operative mannskapet på tvers av enhetene fremstod som svært positive.
Det kom raskt positive tilbakemeldinger fra andre interne samarbeidspartnere, herunder
operasjonssentralen og Sentrum politistasjon, som opplevde at patruljebilen på sørsiden av
Trondheim fremstod som forutsigbar og svært tilgjengelig. Det kom også positive
tilbakemeldinger fra publikum, som opplevde mer tilstedeværende synlig politi, og man antok
at dette virket positivt og styrket publikums trygghetsfølelse. Både Heimdal politistasjon og
Klæbu og Melhus lensmannskontorer har gode resultater i form av høy oppklaringsprosent og
kort saksbehandlingstid gjennom god oppgaveløsning og tilstedeværelse.
Straksetterforskningen er også styrket gjennom døgnkontinuerlig patruljetjeneste.
Utfordringene rundt å ha et tett samarbeid med felles arbeidsplan, er at det i dag er tre
forskjellige ledelseskulturer på tre driftsenheter. Alle har lokale tiltaksplaner, ulike budsjett og
til dels forskjellig målstyring. Seksjonsleder for vakt og forebyggende på Heimdal
politistasjon har fram til i dag tatt mest ansvar for at den operative døgnkontinuerlige
tjenesten, på tvers av driftsenhetene. Dette har sammenheng med at Heimdal politistasjon har
den største styrken av operativt mannskap på felles arbeidsplan. I og med at ansvaret ikke er
formalisert, møter man utfordringer med ulik ledelseskultur, målstyring og resultatoppnåelse.
Utrykningsenheten (UEH) sør for Sentrum politistasjon utgjør i dag 21 % av den totale UEHstyrken i Sør-Trøndelag politidistrikt. UEH-leder ser for seg at rekrutteringen til UEH den
nærmeste framtid i stor grad vil skje fra region 1 utenfor Sentrum politistasjon. Resultatet kan
bli at UEH Sør vil utgjøre ca. 35 % av den totale UEH-styrken. I dag er mannskapet
organisert i to lag fordelt på de fire driftsenhetene Heimdal politistasjon, Klæbu, Melhus og
Orkdal og Agdenes lensmannskontorer.
Heimdal, Klæbu og Melhus samarbeider i dag innen narkotikabekjempelse. I enkelte saker
fungerer dette godt, men det kan selvsagt bli bedre. Driftsenhetene har god kontroll på sine
måltall og har høy aktivitet innenfor fagfeltet. Den nye Uro-gruppen ved Heimdal
politistasjon, som består av to polititjenestemenn, har gitt resultater. Det er ingen tvil om at
gruppa har mer enn nok å gjøre. Det er fortsatt et større potensial hvor samarbeidet på tvers av
enhetene kan bli bedre ved å utnytte potensialet gruppen besitter.
5.2 Etterforskning
Driftsenhetene Klæbu lensmannskontor, Melhus lensmannskontor og Heimdal politistasjon er
i dag selvstendige enheter som alle har fullt saksansvar. Enhetene etterforsker ca 3400 (2013)
saker til sammen, hvorav Heimdal har ca 2500 saker, Melhus ca 600 saker og Klæbu ca 300
saker.
9
I de siste årene er det etablert et særskilt samarbeid mellom Heimdal politistasjon og Klæbu
lensmannskontor på straffesakssiden på grunn av at alle tjenestemenn ved Klæbu
lensmannskontor jobber turnus. Samarbeidet går ut på at Heimdal politistasjon innehar det
formelle ansvaret for oppfølging av straffesaker i Klæbu lensmannsdistrikt. I praksis
etterforsker Klæbu egne saker, men straffesaker følges opp av etterforskningsleder på
Heimdal ved turnusfravær.
Når det gjelder totale straffesaksutgifter for disse tre enhetene så beløper dette seg til ca. 1,7
millioner med en fordelingsnøkkel som følger: Heimdal ca 68 %, Melhus 20 % og Klæbu
12 %.
I dag har alle enhetene totalt ni etterforskere som jobber med straffesaker på heltid. I tillegg
sitter det en etterforskningsleder både på Melhus og Heimdal. I Klæbu leder lensmannen
etterforskningen.
Melhus har en ren etterforsker og en politioverbetjent. I tillegg brukes politibetjenter som
etterforskere, men i begrenset omfang da de jobber turnus og styrker opp helgeberedskapen
innenfor operativ tjeneste. I denne rapporten er slik tjeneste eller tjenestepersonell omtalt som
oppstyrkertjeneste eller oppstyrkere. Det samme gjelder etterforskere ved Heimdal
politistasjon som arbeider som oppstyrkere ved kriminalvakta ved Sentrum politistasjon.
Heimdal har i dag egen etterforskningsseksjon som ledes av en politioverbetjent.
Etterforskerne jobber hver tredje helg som oppstyrkere ved kriminalvakta ved Sentrum
politistasjon. Klæbu har to oppstyrkere inkludert lensmannen som jobber med etterforskning.
5.3 Sivile gjøremål og forvaltning
Sivil rettspleie
I dag har lensmannen i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal ansvaret for den sivile rettspleie i
sitt geografiske område. Melhus har full saksportefølje. Klæbu har bistand fra Namsfogden
med hensyn til utlegg og tvangsfullbyrdelse. Forliksråd behandles lokalt og gjeldsordning
behandles av Melhus. Midtre Gauldal har bistand fra Røros til behandling av utlegg og
tvangsfullbyrdelse, forliksråd behandles lokalt og gjeldsordning behandles av Melhus. Melhus
har gjeldsordning også for Selbu og Tydal, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros. Ved
tidligere sykemelding har Midtre Gauldal bistått Melhus med forliksråd og Midtre Gauldal
har forliksråd for Holtålen.
I dag er det samarbeid på tvers av enhetene. Erfaringen tilsier at saker kan løses uavhengig av
hvor sakene oppstår og hvor saksbehandler sitter, selv om det er den lokale lensmann som
juridisk er ansvarlig for saken. I enkelte tilfeller har også lovverket vært benyttet og gitt annen
lensmann fullmakt til å behandle saker i et annet distrikt. Det har da dreid seg om
lensmannsskjønn og naturskader. Saksbehandlere har vært fleksible og møtt opp på andre
enheter bl.a. for å avvikle forliksråd. Med dagens ordning er det samarbeid på tvers, og
enkelte av saksbehandlerne har jevnlig dialog og faglig utveksling pr. telefon.
Dagens organisering medfører sårbarhet blant annet ved sykemeldinger, og eventuell bistand
til hverandre er betinget av enighet i ledelsen. I dag ledes de sivile innen sivil rettspleie av en
lensmann. Det er få lensmenn som har fagkompetanse innen sivil rettspleie. Det samarbeides
også på tvers av regionene. En felles administrativ driftsenhet er ikke til hinder for videre
samarbeid. Midtre Gauldal samarbeider i dag med andre enheter i region 3. Selv om Midtre
10
Gauldal flyttes til region 1, vil det være mulig å ha en støttefunksjon for region 3 både med
hensyn til ledelse og fagmiljø. Saksmengden til region 3 er tatt med i statistikken for å
synliggjøre omfanget av arbeidsmengde.
Statistikk sivil rettspleie 2013
Lensmannsdistrikt
Forlik
Utlegg
Gjeld
Andre*
Sum alle saker
Melhus
338
932
9
477
1756
Klæbu
126
397
6
230
759
Midtre Gauldal
156
359
6
62
583
Oppdal
104
324
2
128
558
Rennebu
43
129
1
55
228
Holtålen
29
105
3
45
182
Røros
99
296
4
77
476
* Stevnevitneforkynnelser og annen tung tvang, for eksempel fravikelser og tilbakelevering.
De fleste saksbehandlere har flere oppgaver og funksjoner, og en stor utfordring er at det ikke
er jevn produksjon gjennom hele året. Det skal tas beslutninger som har stor innvirkning på
publikum sin privatøkonomi. Det er uheldig for publikum, som i mange tilfeller er sårbare
personer, at vi ikke har god nok fremdrift i saksbehandlingen. Med dagens ordning ser vi at
publikum forholder seg til den saksbehandler de blir henvist til, uavhengig av kontor. En av
konsekvensene vil kunne være at vi på enkelte områder har for få eller for mange
saksbehandlere som sitter med de samme oppgavene, og det vil være behov for endring av
oppgaver hos enkelte. Det er behov for kartlegging av kompetansebehov og
planlegging/spesialisering.
For å kunne beregne årsverk til sivil rettspleie er det innhentet opplysninger fra Namsfogden i
Trondheim. Ut fra saksbehandling på heltid er det beregnet antall saker pr. årsverk.
Forliksråd:
Utlegg:
Annen tvang:
Gjeldsordning:
1000-1200 saker.
1000-1500 saker.
700 saker.
50 saker.
Forvaltning
Pass
Det er i dag to passkiosker ved Heimdal politistasjon, en ved Melhus lensmannskontor og en
ved Midtre Gauldal lensmannskontor. Med dagens lokaliteter er det ikke rom for utvidelser
for å kunne samle all passbehandling på et sted.
Statistikk passutstedelser
Driftsenhet
2013
Heimdal
7789 (2 kiosker)
Melhus
3799 (1 kiosk)
Midtre Gauldal
1996 (1 kiosk)
Sentrum
Klæbu lensmannskontor har ikke passkiosk.
Pr. 01.11.14
6839 (2 kiosker)
2282 (1 kiosk)
972 (1 kiosk)
14774
11
Våpenforvaltning
Våpensøknader saksbehandles ved Heimdal politistasjon og Klæbu lensmannskontor.
Våpensaker fra Melhus saksbehandles ved Midtre Gauldal lensmannskontor. Politidistriktet
ønsker å sentralisere våpenbehandlingen, men det er foreløpig ikke besluttet. Dagens ordning
viser at det ikke har noen betydning hvor sakene behandles.
Våpensøknader
2012
2013
2014
Heimdal
Melhus
Klæbu
Midtre Gauldal
Sentrum
878
289
64
228
510
876
313
74
192
531
898
168
69
307
573
Tabellen viser en oversikt over søknader de tre siste år. Sakene for Melhus har vært behandlet
av Midtre Gauldal det siste året, noe som også gjenspeiles av statistikken. For å vise hvilken
mengde vi behandler er det også tatt med oversikt fra forvaltningsseksjonen v/Sentrum
politistasjon.
Andre forvaltningsoppgaver
I tillegg til pass- og våpenforvaltning er det forvaltningsoppgaver knyttet til registrering av
dødsfall for Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, kjøresedler, hittegods, forkynnelser,
vandelskontroll for førerkort, sentralbord m.m. I tillegg er det forvaltningsoppgaver knyttet til
uttalelser i forbindelse med salgs- og serveringsbevilling, søknader om ulike arrangementer
og uttaleleser til barnevern m.m. Flere av disse oppgavene kan føre til at det må fattes
negative vedtak, noe som anses for å være mer krevende saksbehandling. Det kreves god
kunnskap og det er i mange tilfeller tidkrevende.
Det er også mange henvendelser både på telefon og ved personlig oppmøte. Dette dreier seg
om alt fra råd og veiledning til publikum til mottak av anmeldelser.
6. Fremtidig organisering
6.1 Driftsenhetsledelse
Den administrative driftsenheten ledes av en driftsenhetsleder
(politistasjonsstasjonssjef/lensmann) med fullt personal-, resultat- og budsjettansvar. I tillegg
vil vedkommende være ansvarlig for polititjenesten i eget politistasjons-/lensmannsdistrikt.
De øvrige av dagens driftsenhetsledere vil være fagansvarlige i sitt eget distrikt under ledelse
av driftsenhetslederen. En av disse bør utpekes som driftsenhetslederens faste stedfortreder,
og det bør etableres et lederforum. De av dagens driftsenhetsledere som fratas administrative
oppgaver skal i utgangspunktet gå inn i den operative styrken med mindre de blir ansatt i noen
av de øvrige lederstillingene i den nye driftsenheten.
Funksjonen som leder for den administrative driftsenheten er av ren administrativ karakter.
Av den grunn er det i utgangspunktet ikke av vesentlig betydning hvor i regionen denne
funksjonen plasseres. Stillingen skal i likhet med de øvrige lederfunksjonene i den nye
administrative driftsenheten lyses ut blant de som allerede er ansatt i regionen. Det betyr at
driftsenheten ikke blir tilført nye stillinger.
Det foreslås at leder for den administrative driftsenheten plasseres ved Heimdal politistasjon,
og at politioperativ leder og etterforskningsansvarlig plasseres på samme sted. Dette valget
12
fremstår som naturlig ut fra størrelsen på politistasjonsdistriktet og dagens posisjon i
samarbeidsregionen. I fremtiden vil dette endres med en politistasjon Sør, hvor alle ansatte vil
være samlokalisert.
6.1.1 Ledelse av operativ tjeneste
En administrativ driftsenhetsledelse vil si at vi får en felles operativ leder som skal styre den
totale operative innsatsen sør for Trondheim sentrum. Operativ leder må være samlokalisert
med driftsenhetslederen og leder for etterforskning.
Fordelene ved en felles operativ ledelse, er at man får en felles ledelseskultur. Ledelsen vil ha
muligheten til mest mulig lik behandling og oppfølging av medarbeiderne som jobber på
felles arbeidsplan/turnus. Den operative lederen får et legitimt personellansvar for den
operative styrken. Resultatoppnåelse, målstyring og budsjett blir likt, og man slipper
utfordringene med forskjellige lokale tiltaksplaner og lokale mål, samt ulik praksis av
relasjonsledelse.
Det vil også bli praktisert en rettvis og lik behandling av medarbeiderne, herunder søknader
om ferie og sykefravær med mer. Kompetansebygging ut fra den enkelte medarbeider og
driftsenheten sine behov vil i større grad være målstyrt og bygge fagmiljø innenfor den
operative tjenesten i den hensikt å styrke denne tjenesten sør for Trondheim sentrum. Man kan
da bygge en robust operativ tjeneste med komplementære ferdigheter, slik at man kan nå
fastsatte mål for regionen og politidistriktet. Det vil være en fordel for samarbeidet internt i
politidistriktet, herunder operasjonssentral, UEH, og Sentrum politistasjon at de får en felles
ledelse å forholde seg til.
I og med at man blir en større og mer robust administrativ driftsenhet med flere operative
medarbeidere, vil det være naturlig at den operative ledelsen også består av vaktlagsledere,
som kan være med på å målstyre tjenesten og følge opp med oppdragsutsetting, herunder
paroler. Dette vil også styrke ledelseskulturen i organisasjonen gjennom å jobbe enhetlig for å
nå politidistriktets overordnede mål.
Formålet med en administrativ driftsenhet sør for Trondheim sentrum må være å utøve en
bedre polititjeneste og oppgaveløsning enn vi har i dag. Med en felles ledelse vil man fremstå
med en mer samlet polititjeneste i regionen, og yte enda bedre servise til publikum.
I en administrativ driftsenhet vil personellet være lokalisert på tre forskjellige steder, og det
kan bli en utfordring for leder å holde kontakt med det personellet som er lokalisert på de to
øvrige enhetene. Når politistasjon Sør er etablert i nye lokaler vil ikke dette lengre være et
problem.
6.1.2 Ledelse av etterforskning
Uavhengig av hvilken modell for organisering som velges må det være en leder for all
etterforskning/etterforskningsansvarlig som stedplasseres sammen med driftsenhetsleder og
leder for operativ tjeneste. For å få til en tjenesteytende, publikumsorientert og
kostnadseffektiv etterforskning bør det i tillegg være tre etterforskningsledere som håndterer
et slikt omfang av saker som det er i de tre enhetene i dag. En etterforskningsleder bør ha
ansvaret for arbeidsmiljø, økonomi og spesiallover, den andre familievold og sedelighet og
den tredje vinning og narkotikaforbrytelser.
13
Hver enkelt faggruppe bør ha integrert påtale ved driftsenheten. Dette er viktig for at
saksbehandlingstiden skal bli lavest mulig og straffesakskjeden mest mulig effektiv. I dag
brukes det ofte uforholdsmessig mye tid på å komme i kontakt med ansvarlig jurist, blant
annet på grunn av stor fysisk avstand.
6.1.3 Ledelse av sivile gjøremål og forvaltning
Vi ser at de sivile og forvaltningsmessige oppgavene kan utføres uavhengig av
stedsplassering. Det avventes lovendring med hensyn til stedlig namsmann, noe som kan
medføre endringer innen den sivile rettspleien. Det bør være en fagansvarlig leder for sivile
gjøremål og forvaltning, og vedkommende bør være plassert der hvor arbeidsmengden er
størst og hvor det er flest saksbehandlere. Dette for blant annet å være mest mulig tilgjengelig.
Et annet moment som er viktig når det gjelder plassering av leder er etablering av lederteam.
Det er av stor betydning at leder har tett dialog med regionlensmann/stasjonssjef hva angår
måloppnåelse og arbeidsfordeling.
6.2 Operativ tjeneste
Ved å etablere en administrativ driftsenhet vil man oppnå en enhetlig behandling av
utstyranskaffelser på tvers av enhetsgrensene, og felles målsetninger på tvers av de gamle
driftsenhetsgrensene. Man vil også ha mulighet for bedre koordinering av samarbeidet
mellom etterforskning, operativt og forvaltning. Det brukes mindre kapasitet på organisering
av den operative tjenesten med en ansvarlig. Den ansvarlige for operativ tjeneste bør
disponere operative mannskaper med operativ tjeneste som hovedarbeidsoppgave, uansett
tjenestested. Operative på lensmannskontor bør gis mulighet til i noen grad å spesialisere seg
på operativ tjeneste, noe som utelukker stor grad av straffesaksoppfølging. På den måten er
det lett å se flere positive effekter av sammenslåingen administrativt. Det forebyggende
tilbudet vil bli mer likt over kommunegrensene med operativ fellesledelse. Det skal være
større muligheter for kompetansespredning innen både operativt og forebyggende med en
administrativ sammenslåing av enhetene.
Ved å etablere en administrativ driftsenhet kan enkelte ansatte oppleve at kontakten med
øverste leder blir vanskeligere, i og med at ikke alle ansatte er samlet under samme tak. Det er
også vanskelig å se for seg en positiv effekt med tanke på større fagmiljø før de aktuelle
enhetene er samlokalisert.
De største gevinstene og fordelene ved en felles operativ polititjeneste vil man kunne hente ut
ved en samlokalisering av driftsenhetene sør for Trondheim sentrum i en politistasjon Sør. Da
vil man ha samlet alt operativt mannskap på et sted. Felles oppmøtested og paroler vil da være
naturlig, noe som vil styrke den operative tjenesten gjennom enhetlig kultur og målstyring,
samt enhetlig relasjonsledelse og felles forståelse i oppgaveløsning og kompetansedeling. En
samlokalisering vil gjøre at politiet fremstår som en robust driftsenhet, som bidrar til at man
kan yte en enda bedre service til publikum og en bedre rustet polititjeneste på sørsiden av
Trondheim. Vi vil få samlet en svært kompetent operativ polititjeneste hvor en stor andel
inngår i UEH. Det bør også bli egne vaktlagsledere, som kan være med å målstyre den
operative tjenesten i forhold til kriminalitetsbildet.
En samlokalisering av de tre enhetene vil føre til et større, mer robust og effektivt
arbeidsmiljø, som vil være mindre sårbart ved ulike typer fravær. Gjennomsnittskvaliteten på
operativt utstyr ved enheten kommer til å være høyere. Samlokalisering i et spesialisert bygg
fører til bedre fysisk arbeidsmiljø, mer effektive utrykninger og større sikkerhet internt. For
politidistriktet vil samlokaliseringen føre til et robust enkeltalternativ til Sentrum politistasjon
14
hvis denne skulle ”settes ut av spill” ved en eventuell kritisk hendelse. Det blir bedre
informasjonsflyt mellom de operative mannskapene ved samlokalisering, særlig i de tilfellene
der de forskjellige driftsenhetene i dag avløser hverandre.
Ved samlokalisering av alt operativt personell kan man i en startfase oppleve at
lokalkunnskapen hos den enkelte kan være noe varierende. Dette er imidlertid et forhold som
relativt raskt vil bedres gjennom aktiv patruljevirksomhet.
6.2.1 Sivilt målrettet politiarbeid
De tre driftsenhetene har allerede i dag kommet ganske langt når det gjelder felles
administrativ ledelse på dette feltet. Med en administrativ driftsenhet vil det bli enklere å øke
innsatsen på dette området. Bakgrunnen for dette er å kunne opprettholde arbeidet over tid, og
å kunne drifte større og tyngre straffesaker. Målet er å bekjempe vinningskriminalitet,
økonomisk kriminalitet og andre saker hvor behovet for kontinuerlig oppfølging vil være
aktuelt. Gruppen kan etterrette og ha oversikt over ulike miljøer blant annet med tanke på å
avdekke ekstreme holdninger og radikalisering.
Sivil tilnærming ved skarpe oppdrag vil stå meget sentralt i hverdagen. Derfor er det viktig at
samarbeidet og nærheten med den operative styrken blir styrket. En felles administrativt
ledelse vil gi gevinster i form av felles plan, felles økonomi, bedre ressursutnyttelse,
fagmiljøer, målrettet tjeneste og felles måltall. En ledelse hvor ting blir gjort på samme måte i
hele regionen.
Den store gevinsten vil først komme ved en samlokalisering gjennom bedre utnyttelse av
ressursene.
Utfordringer ved samlokalisering kan i en overgangsfase være kulturforskjeller og usikkerhet
blant ansatte.
6.2.2 UEH
Med økt fokus på politiets evne til håndtering av skarpe og akutte oppdrag, kan man se
utfordringer med at enkelte UEH-mannskaper som jobber på lensmannskontor har andre
tidkrevende arbeidsoppgaver i den daglige tjenesten. Opprettelse av en administrativ
driftsenhet vil kunne medføre en mer enhetlig styring av UEH-personell og deres
arbeidsoppgaver. Dette vil gi bedre beredskap, både hva angår kvalitet og kvantitet.
Ved en sammenslåing til en felles administrativ driftsenhet kan én operativ leder lettere kunne
samkjøre fellestreninger og planlagte aksjoner for regionens UEH-mannskaper.
For mannskapet vil situasjonen fortone seg omtrent slik som det fungerer i dag. Felles
operativ leder vil sitte på et annet sted enn der mannskapene på de to andre enhetene befinner
seg. Dette vil kunne være utfordrende i forhold til behov og oppfølging av personellet, all den
tid personellet er lokalisert ved hver sin driftsenhet. Erfaringsoverføring mellom vaktsettene
vil være vanskelig så lenge mannskapene har forskjellige oppmøtested. Eventuelt fellesutstyr
vil være plassert på en av enhetene. Det vil innebære at noe tid går med til avhenting og
levering av utstyret, som igjen går utover tiden utstyret er tilgjengelig for bruk.
Fordelene fra en eventuell administrativ enhet videreføres ved en samlokalisering. Felles
oppmøtested for mannskapet muliggjør en turnus som ivaretar en UEH-patrulje på hjul så ofte
som mulig. Dette skaper forutsigbarhet for operasjonssentralen som styrer patruljene på
oppdragene. Man ser for seg en økt bruk av denne ressursen, som igjen fører til økt
15
motivasjon blant UEH-mannskapene. Det vil bli et større fagmiljø og erfaringsutveksling.
Stasjon Sør vil i større grad bli et attraktivt tjenested for kvalifisert UEH-personell.
Samlokalisering forenkler organisering og gjennomføring av treninger og andre
fellesaktiviteter for UEH-lagene.
6.2.3 Innsatsledelse
Det er opprettet en distriktsdekkende innsatslederfunksjon (U-05) underlagt Fellesoperativ
enhet. Denne funksjonen er enda ikke fullt ut bemannet, men er planlagt fullført 1.6.2015.
Dette innebærer at innsatsledelse primært vil håndteres av U05.
Det er pr. tiden ingen forhåndsdefinert innsatsledelse utover instruksverkets generelle
bestemmelse om at stedlig eldste tjenestemann fyller denne rollen når flere tjenestemenn
jobber sammen.
6.3 Etterforskning
Modeller i en administrativ driftsenhet
For at politidistriktet skal bli mer effektivt i å forebygge og bekjempe kriminalitet, øke
kvaliteten på etterforskningen, være mer tjenesteytende, publikumsorientert og
kostnadseffektiv utredes organiseringen av etterforskingen i en administrativ driftsenhetenhet
og en eventuell fremtidig samlokalisering. Vi vil innledningsvis påpeke at det ikke vil være
en fullgod løsning med administrativ enhet. Den vil først være tilstede ved en eventuell
samlokalisering.
Vi har valgt å se på tre modeller i forhold til en administrativ driftsenhetenhet:
Modell 1; alle etterforskere samlet i en enhet.
Modell 2; etterforske i team. Et eksempel kan være at en enhet har ansvar for alle
familievoldssaker og en annen enhet har ansvar for narkotikasaker.
Modell 3; dagens organisering, dvs en blanding av orden og etterforskning på de ulike
enhetene.
Modell 1
Denne organiseringen gir større fagmiljø og økt spesialisering. Den bidrar til at det blir
enklere for etterforskningsleder å lede etterforskningen, og den skaper nærhet til
mannskapene. I et større fagmiljø blir det enklere å foreta lik prioritering i saker, noe som
igjen vil kunne skape økt forståelse hos publikum og egne ansatte.
Et større fagmiljø vil generere økt kunnskap og kompetanse innen hvert saksfelt. Også innen
faget etterforskningsledelse vil man da få økt kunnskap og læringsoverføring. En slik
organisering vil også kunne skape bedre arbeidsmiljø. Det vil fremme økt sosialisering, felles
kunnskap og målsetninger, økt forståelse for hverandres hverdag og muligheter for
spesialisering.
Ved Klæbu og Melhus lensmannskontor er det ofte utfordringer med tanke på nok ressurs i
krevende saker. Dette vil i økt grad bli ivaretatt ved denne modellen. Dagens organisering, der
enkelte tjenestemenn jobber både med operative og etterforskningsmessige oppgaver, fører
ofte til avbrudd i etterforskningen grunnet operative og akutte hendelser. Ved at etterforskere
skjermes og jobber kun med straffesaker vil man unngå dette, men det betinger et minimum
antall etterforskere.
16
Et minus med dagens organisering og lokalisering er at det i dag ikke finnes lokaler som kan
huse alle som jobber operativt og alle som jobber med etterforskning på de tre enhetene.
Organiseringen medfører at noen må bytte arbeidssted for å få samlet etterforskerne. Enkelte
vil kunne føle et negativt aspekt ved endrede arbeidsoppgaver, og det faktum at man kommer
inn i en annen kultur eller være med å danne en eventuell ny kultur.
Personell som tidligere har jobbet både operativt og med etterforskning vil i en slik modell i
større grad måtte velge et ensidig spor, og gi slipp på allsidigheten som mange foretrekker i
dagens organisering med å jobbe både med etterforskning og operativt arbeid.
Ved en samlokalisering av etterforskere vil det dannes et betydelig skille mellom vakt og
beredskap og etterforskning i og med at de da er stedsplassert på forskjellige steder. Enkelte
medarbeidere kan oppleve større grad av styring ved at man fjerner noe av allsidigheten i
arbeidsoppgavene.
Modell 2
Her vil operative og etterforskere jobbe i samme lokaler og høste erfaring og informasjon fra
hverandre. Man får lik saksbehandling innen hvert enkelt saksfelt og lik prioritering av saker.
Ved å jobbe i spesialiserte team vil fagkompetansen sitte sammen, og man høster erfaring av
hverandre.
Ulempene med en slik organisering er at man ikke samarbeider på tvers av teamene, noe som
kan være en forutsetning i enkelte saker. Fagmiljøet blir forholdsvis begrenset og utstyr må
fordeles på flere steder. Enkelte medarbeidere fremhever i dag fordelen med å jobbe med et
variert saksfelt som positivt.
Modell 3
Dagens organisering gir stort rom for variert polititjeneste for de ansatte. Det er tett samarbeid
mellom de som jobber operativt og de som jobber med etterforskning. Her deltar alle sammen
på de samme parolene og de samme møtene som er felles for enhetene.
Gruppen fremhever utveksling av lokal kunnskap og nærhet til publikum og
samarbeidspartnere som svært positivt. Ved dagens organisering beholder alle ansatte sine
opprinnelige oppmøtesteder og jobber med de samme kollegene som tidligere.
Måten vi er organisert på i dag gir ikke den største gevinsten med tanke på å utnytte
tilgjengelig ressurs og kapasitet innen etterforskning. På de tre enhetene finner man
forholdsvis begrenset fagmiljø og stort fravær av spesialisering og spesialkompetanse. Man
ser også at i flere saker og innen flere saksfelt blir det ulike prioriteringer av hvor mye man
legger i hver enkelt sak og hvilke saker som prioriteres.
I dag jobber samtlige oppstyrkere hver tredje helg, og dette generer naturlig nok en del fri.
Dette kan medføre utfordring i saker som trenger tett oppfølging. Ansatte som jobber som
oppstyrkere på det operative har også en tendens til å bli dratt mellom etterforskning og
operativ tjeneste, noe som begrenser nødvendig kontinuitet. Man ser også at dagens operative
som jobber med etterforskning er mye borte i forbindelse med trening og operative kurs.
Kvalitet på etterforskningen vil øke dersom personell med økt faglig kunnskap etterforsker
saker. Samfunnet er i endring og saker blir mer komplekse, og dette stiller da følgelig større
krav til hver enkelt etterforsker og til ledere som skal drifte saker.
17
Ved at det sitter et begrenset antall etterforskere på de ulike enhetene fremstår man lite robust
under hendelser som krever politiinnsats utover daglig drift. Det hender ukentlig at det ikke er
etterforskere til stede ved Klæbu lensmannskontor, og dette medfører lite forutsigbarhet for
publikum som møter for å anmelde forhold til politiet.
Generelt om organiseringen av etterforskning i en administrativ driftsenhet
Organiseringen av etterforskningen bør i en administrativ driftsenhetenhet ligge til den
enheten som har flest straffesaker. Dersom dette ikke er mulig er alternativet å dele
etterforskerne på de to største enhetene. En etterforskningsleder bør sitte på den nest største
enheten og resterende ledere på den største. For å få nok antall etterforskere må/bør de som
jobber som oppstyrkere på lensmannskontor gå inn og bli rene etterforskere så lenge de ikke
jobber som oppstyrkere på helg ved Sentrum politistasjon.
Dersom publikum skal anmelde forhold bør dette gjøres på det stedet der det er flest
etterforskere samlet. En må ved modell tre se på nærheten til kriminalvakten og Sentrum
politistasjon da etterforskere på den administrative enheten må påregne og ta arrestavhør og
følge opp saker og gjengangere ukentlig. For å drive mest kostnadseffektiv bør enheten ligge
nært sentrum da det brukes mer ressurs i tid og penger jo lenger etterforskningsenheten ligger
unna sentralarresten, og der flest antall straffesaker har sitt hovedområde. Etterforskning
genererer ofte ransakinger og andre etterforskningsskritt ute.
Etterforskningsledelsen skal ha ansvaret for en felles innkurv med straffesaker samt driften
for etterforskning av de tre enhetene. Felles innkurv med straffesaker inneholder alle saker inn
til Heimdal, Klæbu og Melhus, og etterforskningsledelsen vurderer fortløpende
alvorlighetsgraden i sakene. Prioriteringen foretas uavhengig av lokalisering av det straffbare
forhold. Det blir da ikke lenger noen grenser mellom enhetene når det gjelder koding av saker
på hver enkelt enhet. Den nye felles etterforskningsenheten vil etterforske ca. 3500 saker.
Ansvarlig for etterforskning/etterforskningsledere bestemmer til enhver tid hvilke typer
saker/problemområder som skal prioriteres i samråd med leder for operativ tjeneste og jurist.
Antall etterforskere:
Vi foreslår at i ny organisasjon bør ikke operativ styrke ha etterforskningsansvar. Skal man få
kontinuitet i etterforskningen, og saksbehandlingstiden lavest mulig, bør etterforskerne kun
være etterforskere og være mest mulig tilstede på politistasjon Sør.
Tiltak for å redusere negative konsekvenser
Tiltak for å redusere de negative konsekvensene er først og fremst et lederansvar. Det må
implementeres i organisasjonen at en administrativ enhet er bestemt, og at det bør jobbes for
en sammenslåing under samme tak.
Et annet tiltak som kan være med på å redusere de negatvite konsekvensene er hele tiden å
fokusere på det positive med en administrativ enhet og en eventuell samlokalisering.
Utredningen viser at de positive konsekvensene er flere enn de negative. Det kan gjøres
gjennom samlinger intern på enhetene der man ufarliggjør endringer, forteller om planene,
fremtiden og fordelene. Den administrative enheten vil trolig bli mest merkbar for
etterforskere og sivile. De er mer stedsplassert og mindre mobile enn vakt og beredskap, som
er ute i tjeneste. For å få en så positiv og ensartet kultur som mulig må man se mulighetene og
ikke begrensningene. Her må leder gå foran som et positivt eksempel.
18
6.4 Sivile gjøremål og forvaltning
Ved etablering av en administrativ driftsenhet for Heimdal, Klæbu og Melhus vil det være
Melhus og Klæbu som har sivil rettspleie. Et alternativ er at saksbehandlere fortsatt jobber fra
sitt opprinnelige tjenestested, og at det legges til rette for oppfølgningsmøter/fordelingsmøter
der alle samles.
Et annet alternativ kan være at man samler alle som jobber med sivil rettspleie på en enhet.
Dette vil ha påvirkning på forvaltningsoppgaver og må derfor sees i sammenheng. Det å
kunne starte med utvikling av et fagmiljø vil være lettere dersom ansatte med samme saksfelt
sitter samlet, dette gjelder også for forvaltning. Det vil også gjøre det enklere å utøve ledelse.
Vi vil i større grad kunne sørge for en riktig fordeling av oppgaver, oppfølgning av kvalitet og
riktig saksbehandlingstid. Det vil også gi mulighet for å utvikle kompetanse og erfaring på de
områder hvor vi allerede er gode, og det kan legges bedre til rette for kompetanseoverføring.
Dette vil heve kvaliteten på våre oppgaver og gi publikum en bedre tjeneste.
I dag ledes de sivile innen sivil rettspleie av en lensmann. Det er få lensmenn som har
fagkompetanse innen dette fagfeltet. Ved å etablere en felles administrativ enhet vil ledelse av
de sivile gjøremål kunne styrkes med en fagansvarlig, og det kan i større grad legges til rette
for faglig utvikling og oppfølgning. Det vil samtidig være mulig å etablere ordninger og
turnuser som reduserer sårbarhet ved forskjellige typer fravær.
Det vil bli mer likartet praksis på saksbehandling og prioritering, og derigjennom blir
behandlingen av publikum lik. Kvalitetskontroll kan bedre settes i system, og på den måten
blir rettsikkerheten bedre. Både sivile gjøremål og forvaltning kan bedre koordineres og det
kan i større grad legges til rette for sesongbetonte oppgaver når belastninger kan fordeles på
flere. Det vil samtidig være mindre fare for at viktige oppgaver i perioder kan bli
nedprioritert. Kommunikasjon og informasjonsflyt kan også organiseres på en bedre måte.
Det erfares i dag at ikke alle nyheter/orienteringer når frem til saksbehandlere. Det kan legges
bedre til rette for formidling av viktig informasjon og kompetansehevende tiltak.
En samlokalisering vil forsterke de positive effektene av en administrativ enhet ytterligere.
Det vil lette ledelse, oppfølgning og utvikling av fagmiljø innen både sivil rettspleie og
forvaltning. Det vil gjøre det mer forutsigbart for publikum å ha en enhet og forholde seg til
innen alle fagfelt.
Ved etablering av en felles administrativ enhet bør saksbehandling av våpensaker være
sentralisert til en enhet. Det bør være flere saksbehandlere som har dette som fagområde,
blant annet på grunn av fordelene med et fagmiljø.
Dagens ordning er avhengig av ”generalisten” innen sivile gjøremål og forvaltning. De sivilt
tilsatte har i dag et bredt kompetanseområde og kan ”litt om alt”. En ny ordning kan bli mer
rigid i forhold til oppgaver og spesialisering kan i noen tilfeller føre til ensformig arbeid.
Dette kan unngås ved å ha en turnus hvor alle deler på noen oppgaver, som for eksempel
sentralbord og passekspedering. Ved etablering av avdelinger kan det oppstå skott mellom
sivilt tilsatte og politi, noe som i utgangspunktet ikke er ønskelig. Faren for at dette skal skje
kan reduseres ved at det etableres felles treffpunkt for alle grupper ansatte, som for eksempel
paroler og fellesmøter.
19
7. Flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1
Midtre Gauldal sin geografiske posisjon gjør at man kan se for seg at enheten kan flyttes til
region 1. Samtidig er det verdt å merke seg at det ikke blir mer ressurs ved en slik flytting,
men heller en omfordeling av ressurs fra distriktet mot Trondheim by. Region 1 trenger mer
ressurs for å kunne bemanne patruljebil nr. to som er tiltenkte å ligge sør på E6 for å sikre
beredskapen sørover. Beredskap i sørlige og midtre deler av Gauldalen, samt mot Oppdal og
mot Røros, sikres best ved dagens regioninndeling. Beredskap handler om at politiet befinner
seg i nærområdet når hendelsen inntreffer.
Ressursene på Midtre Gauldal vil kunne bidra til å gjøre region 1 mer robust og handlekraftig
som administrativ enhet, samtidig som tilbudet, både i forhold til beredskap, etterforskning og
sivile gjøremål i region 3, vil kunne bli skadelidende. Et eksempel på dette vil være en
svekket beredskap i hele region 3 gjennom lengre utrykningstid for patruljer som ligger
bynært sett i forhold til at patruljen har sitt primære arbeidsområde i region 3. Nærhet er også
viktig for å kunne etterforske med god kvalitet.
Parallelt med prosessen rundt Politistasjon Sør pågår det en regionaliseringsprosess i region 3.
Denne prosessen innebærer blant annet opprettelsen av en administrativ enhet for hele region
3, med regionlensmann, straffesaksansvarlig og operativ leder. Det er ønskelig at denne
prosessen gjennomføres slik at gevinster av foreslåtte tiltak evalueres før man foretar en
vurdering av en flytting av Midtre Gauldal. En regionalisering i region 3 vil ikke la seg
gjennomføre med tiltenkte gevinster uten at Midtre Gauldal er en del av regionen.
Region 1 sitt samarbeid sørover med region 3 vil være like godt og fruktbart med Midtre
Gauldal som en del av region 3. Dette som et resultat av opprettelsen av en administrativ
driftsenhetenhet i hver region med en tydeligere ledelse og enklere beslutningsveier.
For å ta stilling til en flytting av Midtre Gauldal til region 1, alternativ en innlemming i den
administrative driftsenheten, har vi valgt en punktvis fremstilling av fordelene og ulempene
med en slik flytting. Punktene er ikke uttømmende, og flere av punktene for en
flytting/innlemming i region 1 vil også ha den samme kraft ved at Midtre Gauldal
opprettholder dagens posisjon og inngår i regionaliseringsprosessen i region 3. Det er derimot
betydelig flere negative følger ved en flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1 i
forhold til en opprettholdelse av dagens situasjon.
Det er som kjent stor enighet i region 1 om en felles lokalisering i en Politistasjon Sør. Noen
av punktene under må ses i lys av en fremtidig etablering av Politistasjon Sør, og Midtre
Gauldal sin frykt for at de som driftsenhet på sikt vil kunne bli samlokalisert med nevnte
politistasjon.
7.1 Fordeler
• Region 1 får flere mannskaper til å sette inn på vakt og beredskap. Det vil gjøre
Politistasjon Sør mer robust og handlekraftig som enhet. Det blir ikke flere hoder av
en slik flytting, og totalressursen blir den samme.
• Midtre Gauldal vil tilhøre en større region. Det kan gi større muligheter til
spesialisering, og en bedre og mer spisset polititjeneste.
20
•
•
Mannskapene ved Midtre Gauldal vil kunne få en kompetanseheving i møte med
større fagmiljøer, samt større muligheter til karriere. Dette vil kunne øke motivasjonen
hos mannskapene.
Det vil bli et mer enhetlig politi på E6 aksen (forutsettes at Rennebu og Oppdal også
flyttes/innlemmes i region 1).
7.2 Ulemper
• Ulempene for befolkningen i Midtre Gauldal vil bli større enn for de som bor i nedre
del av Gauldalen i forhold til nærhet til politiet. Det vil bli en forflytting av ressurser
fra midtre og søndre deler av Gauldalen og inn til mer sentrumsnære områder.
• Nærpolitiet i Midtre Gauldal, deler av Holtålen og Rennebu fases ut, da
samlokalisering trolig vil være neste prosess i region 1. Beredskap betyr at politiet
befinner seg i nærområdet. Dette vil ikke være tilfellet i et område fra Kvål i nord til
Haltdalen i øst og Ulsberg i sør.
• For at region 3 skal fremstå som robust og levere en troverdig polititjeneste, trengs
Midtre Gauldal i region 3. Oppdal vil være svært sårbar ved å stå alene når det gjelder
etterforskning og sivile gjøremål. I beredskapssammenheng vil ikke Oppdal kunne stå
på egne bein. Patruljer fra Midtre Gauldal vil ha betydelig kortere responstid til
Oppdal enn enheter fra region 1 og Orkdal. Kort responstid er en forutsetning for god
kvalitet på arbeidet også sett ut fra et etterforskningsperspektiv.
• Hvis Midtre Gauldal blir lagt under Politistasjon Sør, får dette konsekvenser for
Oppdal. Under forutsetning av en flytting/innlemming av Midtre Gauldal i region 1,
bør det derfor også vurderes å legge hele region 3 inn under samme administrative
enhet.
• Patruljer fra region 1 vil for det meste bestå av unge tjenestemenn som ikke ønsker og
ikke er motivert for en tjeneste i distriktet. De vil arbeide bynært med kort responstid
hvor oppdragsmengden er stor og oppdragene ”spennende”. Resultatet blir mindre
politi ute i distriktene, og Sør-Trøndelag politidistrikt vil ikke kunne oppfylle
Politidirektørens mål om ”et nærpoliti som er rask på stedet og gjøre en god jobb når
det trengs”.
• Usikkerhet i forhold til hvordan oppgavene innen sivile gjøremål og forvatning blir
ivaretatt. Dagens ordning i region 3 er svært god med kort saksbehandlingstid og god
kvalitet i arbeidet. Tilbudet til publikum er svært godt, også når det gjelder
tilgjengelighet.
7.3 Konklusjon
Det er vanskelig å se for seg region 3 uten Midtre Gauldal. Dette med bakgrunn i at verken
Røros eller Oppdal kan stå utenfor en region/administrativ driftsenhet. Skal politimesteren
kunne gi befolkningen en troverdig polititjeneste, og samtidig bevare en region/administrativ
enhet som henger sammen, vil det være påkrevd og fortsatt ha Midtre Gauldal i region 3.
Dette vil være viktig selv om Røros inngår et formelt og forpliktende vaktsamarbeid med
Nord-Østerdal. Røros vil tilhøre Sør-Trøndelag politidistrikt, og er avhengig av en tilknytning
til eget distrikt gjennom en region/administrativ driftsenhet.
Fordelene ved å flytte/innlemme Midtre Gauldal i region 1 vil være langt færre enn fordelene
med å opprettholde dagens struktur med Midtre Gauldal som en del av region 3. Vi anbefaler
at Midtre Gauldal i fremtiden inngår i regionaliseringsprosessen i region 3, og at fremtidig
regionlensmann og leder for region 1 utreder og iverksetter et mer formelt samarbeid slik at
21
det blir bedre ressursutnyttelse, bedre styring og ledelse, bedre kvalitet på etterforskningen og
styrket beredskap. Dette er mulig innenfor dagens regioninndeling.
8. Fremtidig samlokalisering
En fremtidig samlokalisering av Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus
lensmannskontorer vil kreve nye lokaler. Ingen av dagens lokaliteter har tilstrekkelig
kapasitet.
Prosjektgruppen mener at lokalisering av ny politistasjon Sør bør være så nært E6 som mulig.
Enkel utrykningsvei er av stor betydning. Samtidig er det viktig at den plasseres slik at den
når flest innbyggere så raskt som mulig, og der oppdragmengden er størst. Kravet til enkel
kommunikasjon til hele ansvarsområdet for politistasjonen må også ivaretas. En plassering for
langt sør vil sannsynligvis øke trykket på Sentrum politistasjon. Hensikten må derimot være å
avlaste Sentrum. Det foreslås derfor at en ny politistasjon Sør plasseres innenfor et geografisk
område med en nordlig avgrensning ved Johan Tillers vei og en sydlig avgrensning i Melhus
sentrum. Bygging av ny E6 mellom Tiller og Melhus ligger blant annet til grunn for dette
forslaget. For øvrig mener prosjektgruppen at det er vanskelig å være detaljert i forhold til
konkret plassering i og med at man ikke har full oversikt over aktuelle tilbydere. Dette er
forhold som må vurderes nærmere i et eventuelt fremtidig byggeprosjekt.
Flere momenter i denne rapporten peker på at en samlokalisering vil være det beste
alternativet. Dette har blant annet sammenheng med dagens lokaliteter ved Heimdal
politistasjon. Det er også pekt på at de største gevinstene ved etablering av en administrativ
driftsenhet først oppnås ved en eventuell samlokalisering.
Ved etablering av politistasjon Sør må det bygges nye lokaler som kan romme en moderne
politistasjon. I dag er det i overkant av 50 ansatte ved de tre enhetene som skal
samlokaliseres. Det foreligger allerede indikasjoner på at det vil være aktuelt å styrke denne
delen av politidistriktet med ytterligere ressurs. Det betyr at en ny stasjon må romme
minimum 70 ansatte, med muligheter for en utvidelse til inntil 100 ansatte. Politistasjonen må
blant annet ha innendørs garasjeanlegg for minimum 15 tjenestebiler. I tillegg må det
planlegges med utendørs parkering for både besøkende og ansatte i og med at politistasjonen
foreslås etablert innenfor et geografisk område hvor det muligens ikke vil være offentlige
parkering i nærheten.
9. Gevinster
Regionsamarbeidet ble etablert i 2002 i forbindelse med etablering av Sør-Trøndelag
politidistrikt. Den største endringen med ny regionmodell vil være knyttet til administrativ
ledelse. Den foreslåtte modellen vil gi mer ensartet ledelse som vil komme både publikum,
samarbeidspartnere og de ansatte til gode. Ikke minst vil dette gjelde i forhold til tydelige
prioriteringer, som igjen vil heve kvaliteten på de tjenester som leveres.
Ny regionmodell med en regionlensmann og fagansvarlige ledere vil føre til tydeligere
prioriteringer, tettere oppfølging og bedre kvalitet. Innenfor fagområdet etterforskning vil
dette først og fremst bety en tydeligere prioritering av etterforskningsoppgavene, som igjen vil
føre til redusert saksbehandlingstid og høyere oppklaringsprosent. Den
etterforskningsansvarlige vil få oversikt over alle straffesakene i hele regionen og vil dermed
ha muligheten til å foreta klare prioriteringer blant annet i samråd med ansvarlig jurist. Dette
22
vil være prioriteringer som går på hva som skal etterforskes og hvor mye ressurs som skal
settes inn på den enkelte sak. Måloppnåelsen er allerede meget god ved driftsenhetene, men
ved å etablere en administrativ driftsenhet vil det være et potensial for å bedre resultatene
ytterligere.
De endringer som foreslås vil føre til en stryking av det operative tjenestetilbudet ved at
ledelse og koordinering av tjenesten bedres. Dette vil igjen gi seg utslag i bedre
publikumsservise og styrket forebygging gjennom mer målrettet patruljevirksomhet.
Innenfor sivile gjøremål og forvaltning vil man med den nye regionmodellen i større grad
kunne overholde saksbehandlingsfrister og redusere saksbehandlingstiden totalt. Kvaliteten på
saksbehandlingen bør også bli bedre. Dette avhenger i en viss grad av om man lykkes med å
etablere fagmiljøer, noe som anbefales sterkt.
23
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Steinar Lianes
Arkivsaksnr-dok.nr: 13/1205-58
Arkiv: 026
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8
Rådmannens innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Oppdatert versjon av oversikt over eiendommer – legges fram i møtet.
Referat fra arbeidsgruppens møte 11.mars – legges fram i møtet.