Rådmannens forslag til
1 Rådmannens forslag til Strategidokument 2016 - 2019 2 RÅDMANNENS FORSLAG TIL STRATEGIDOKUMENT 2016-2019 FOTO, OMSLAG Ove Wettavik ILLUSTRASJONSBILDER Jarle A. Melby, Gunnar Berven, Helene Fagervold PAPIR Multidesign DESIGN Ove Wettavik, Arbeid og aktivitet, Larvik kommune TRYKKERI Arbeid og aktivitet, Larvik kommune www.aok-larvik.no OPPBYGGING AV STRATEGIDOKUMENTET Strategidokumentet 2016-2019 består av tre dokumenter: HOVEDDOKUMENTET: STØTTEDOKUMENT: DEL 1: Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer • Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020. Ståstedsanalyse: • Demografi, tjenestestatistikk og økonomiske nøkkeltall. • Utfordringsbildet for perioden 2016-2019. • Hovedprofil og prioriteringer i forslaget. • Planstrategi for perioden. Kommunebarometeret: • Til nettsiden som viser resultatene fra Kommunebarometeret: http://kommunal-rapport.no/2015/06/ kommunebarometeret-2015-endeligtabell. DEL 2: Tjenest- og rapporteringsområder • Tjenesteområdet Kultur og oppvekst. • Tjenesteområdet Helse og omsorg. • Tjenesteområdet Areal og teknikk. • Tjenesteområdet Eiendom. • Rapporteringsområdet Interne funksjoner. DEL 3: Organisasjon DEL 4: Økonomiplan 2016-2019 VEDLEGGET: • Omtale av de tiltak som inngår i dokumentets Del 2. • Innspill fra Larvik kirkelige fellesråd (LKFR). • Innspill fra Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS). 3 4 HOVEDDOKUMENTET VEDLEGGET Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer. Forslag til tiltak. I denne delen gjengis vedtatt mål og strategier for perioden 2012-2020, slik dette er vedtatt i Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020. Videre beskrives kort hvilket utfordringsbilde en ser for perioden, og som forslaget forholdet seg til. Deretter beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvordan en vil følge opp de to hovedutfordringene (befolkningsvekst og kompetanse/utdanning) og hvordan en vil følge opp de fire målområdene. Til slutt tas det stilling til rullering av gjeldende planstrategi, hvilke planer er det behov for å utarbeide i perioden, som oppfølging av planstrategien i Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020. Tjeneste- og rapporteringsområder. I denne delen beskrives tjenesten, utfordringer, mål, effektmål, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert tjeneste- og rapporteringsområde. Inndelingen følger modell for administrativ organisering. De fire tjenesteområdene samsvarer med ansvarsområdet til de fire kommunalsjefene. Under hvert tjenesteområde omtales kort de enkelte virksomheter, som samsvarer med administrativ organisering av styringsnivå 2 (virksomhetslederne). I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative virksomhetene som bidrar til denne tjenesten. Politisk styring, sentral stab/støtte, NAV og diverse overføringer er samlet under rapporteringsområdet Interne funksjoner. Alle endringstiltak, med økonomiske konsekvenser, er omtalt i vedlegget. For hvert tiltak henvises det til et nummer i vedlegget, hvor tiltaket er nærmere belyst. Organisasjon Her beskrives kort status når det gjelder organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Videre hvilke utfordringer en ser framover, hvilke mål en vil arbeid mot og hva slags effekt en vil oppnå for disse målområdene. Til slutt beskrives hvilke innsatsområder en vil prioritere i perioden. Økonomiplan Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen 2016-2019. Inneholder omtale av tiltakene i hoveddokumentet. Tiltakene er sortert i 5 grupper: • Kultur og oppvekst. • Helse og omsorg. • Areal og teknikk. • Eiendom. • Interne funksjoner. Under hvert område er det en tiltaksliste med driftsog investeringstiltak. Tiltakene er gitt et nummer som samsvarer med nummeret tiltaket har fått i hoveddokumentet. Larvik Kirkelige Fellesråd. Innspillet fra Larvik Kirkelige Fellesråd er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Overføring til Larvik kirkelig fellesråd». Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS). Innspillet fra Kontrollutvalget i Larvik kommune er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Revisjon og kontrollutvalg». STØTTEDOKUMENTET Ståstedsanalyse for Larvik kommune. Oppdatert analyse etter samme mal som i dokumentet som ble lagt fram ved behandlinga av «Rammer for Strategidokumentet 2016-2019» i juni 2015. Dokumentet inneholder: demografiutvikling, tjenestestatistikk og økonomiske nøkkeltall. Kommunebarometeret: Kommunebarometeret inngår ikke ståstedsanalysen, men en kan gå til resultateten for Larvik kommune ved å gå til følgende nettside: http://kommunal-rapport.no/2015/06/ kommunebarometeret-2015-endelig-tabell 5 FAKTA OM LARVIK 6 AREAL 534,5 km2 0,14% DEMOGRAFI 43 506 0,84% 78,3 år 82,2 år areal innbyggere pr. 1.1.2015 forventet levealder ved fødsel, menn andel av fastlandsNorge andel av landets folketall 0,57% befolkningsøkning 1.1.2014 - 1.1.2015 12,5% andel med innvandrerbakgrunn forventet levealder ved fødsel, kvinner HELSE OG LEVEKÅR 19% barn av enslige forsørgere 14% andel av kvinner som røyker NÆRING OG SYSSELSETTING 1,8 601/497 Økning i arbeidsplasser i 2014 arbeidsledige 15-74 år jan./sept. 2015 5,2% andel befolkning over 80 år 24,5% pendelere ut av bostedskommune 4,1% andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år 7 UTDANNING OG KOMPETANSE 1 624 elever ved Thor Heyerdahl Videregående skole 7 160 innbyggere med høyere utdanning, 2014 BOLIGER 19 786 privathusholdninger 2,15 personer per privathusholdning 156 ferdigstilte boliger 2014 KULTUR, IDRETT OG FRITID 84 8 94 746 181 852 SAMFERDSEL 22 000 247 8 250 2 300 registrerte personbiler km vei med fast dekke antall lyspunkt langs kommunal vei og gate parkeringsplasser frivillige lag og foreninger som mottar tilskudd idrettsanlegg kinobesøk besøk på bibliotek FAKTA OM LARVIK 2 948 årsverk i kommunen 71% 7,76% sykefravær årsevaluering 2 746 NOK per innbygger % 98,1% 951 NOK undervisningsmateriell per elev 14,8 gjennomsnittelig gruppestørrelse grunnskole 1 - 10 trinn 89,7% andel barn 1-5 år med barnehageplass andel elever i grunnskole med spesialundervisning 35,2% ansatte med barnehagelærerutdanning andel undersøkelser som fører til tiltak 89% 5,4% andel barn med barnevern- stillinger med fagutdanning KULTUR 368 sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer andel elever med direkte overgang til videregående skole 6,8 45,3% SOSIAL OG BARNEVERN hele stillinger 7,8 SKOLE OG BARNEHAGE ORGANISASJON 8 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunal barnehage 84 antall frivillige lag og foreninger som mottar X 414 elevplasser i musikk- og kulturskole TEKNISKE TJENESTER 9 39 530 34 92,1% innbyggere forsynt av behandlet vann av innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning gjennomsnittelig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 og 12 ukers frist, dager X 761 PLEIE OG OMSORG kommunalt disponerte boliger (leid og innleide) 100% plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner ??% kommunale boliger tilgjengelig for rullestolbruker 82,5% brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov (langvarig) 34 24 bygningsbranner 25,4% 11,5% plasser i skjermet enhet for personer med demens 14,5% plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 3,3 67-79 år 10,1% 80 år og over mottakere av omfattende bistandsbehov hjemmetjenester 67 år og eldre gjennomsnittelig antall tildelte timer per uke hjemmesykepleier 16 623 mottakere av trygghetsalarm 252 mottakere av støttekontakt mottakere av brukerstyrt personlig assistent 10 INNHOLD BAKGRUNN, UFORDRINGER OG PRIORITERINGER 14 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 15 Utfordringsbildet for perioden 2016-2019 17 Hovedprofil og prioriteringer i perioden 20 Fire målområder 23 Effektmål26 Planstrategi for perioden 27 TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST 32 Profil og prioriteringer 34 Mål og innsatsområder 36 Netto ramme tjenesteområde 38 Ramme investeringer 40 Stab-støtte 41 Kultur, idrett og fritid 43 Skole 45 Barnehage 48 Barne- og ungdomstjenester 50 Larvik Læringssenter 52 TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG 54 Profil og prioriteringer 56 Mål og innsatsområder 57 Netto ramme tjenesteområder 60 Ramme investeringer 62 Stab-støtte 63 Virksomhet for funksjonshemmede 66 Arbeid og aktivitet 68 Psykisk helse og avhengighet 70 Sykehjem 72 Larvik helsehus 74 Hjemmetjenester 76 11 TJENESTEOMRÅDE: AREAL OG TEKNIKK 78 Profil og prioriteringer 80 Mål og innsatsområder 80 Netto ramme tjenesteområde 83 Investeringsprosjekter85 Stab-støtte 86 Larvik Brannvesen 87 Landbruk 88 Arealplan 89 KMT Forvaltning 90 KMT Øya 91 Byggesak 92 Geodata 93 TJENESTEOMRÅDE: EIENDOM 94 Profil og prioriteringer 96 Mål og innsatsområder 96 Netto ramme tjenesteområde 98 Ramme investeringer 100 Stab-støtte 103 Bygg og prosjekter 104 Renhold 105 Drift og vedlikehold 106 Utvikling og forvaltning 107 12 RAPPORTERINGSOMRÅDE: INTERNE FUNKSJONER 108 Profil og prioriteringer 110 Mål og innsatsområder 111 Netto ramme tjenesteområde 113 Ramme investeringer 117 Sentral Stab-støtte 118 Folkevalgte styringsorganer 120 Revisjon og kontrollutvalg 121 Fellesutgifter 122 NAV 123 Hovedinntekter 124 Finansielle transaksjoner 125 Overføring til Larvik kirkelige fellesråd 126 Overføringer til andre etter vedtak/avtale 127 ORGANISASJON 130 Overordnet organisasjonsutvikling 131 ØKONOMIPLAN 2016-2019 134 Økonomisk oversikt drift 135 Kommentarer137 Økonomisk oversikt investeringer 139 Investeringsprosjekter141 Lånegjeldsutvikling147 Forvaltning av gjeldsporteføljen 148 Kommunens arbeidskapital, langsiktige gjeld og fondsmidler 149 Finansieringslån150 Startlån til videre utlån 151 Garantiforpliktelser152 13 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 14 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Kommunestyret vedtok gjeldende plan i møte 22. mai 2013, sak 069/13. I gjeldende plan er to mål gitt spesiell oppmerksomhet for perioden: • Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. • Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videre framgår av planen hvilke kjennetegn en ønske å utvikle for følgende fokusområder: • Engasjement og alles deltakelse. • Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd. • Et like verdig liv for alle. • Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar. Planen inneholder ønsket effekt på ni indikatorer: • Omdømme, frivillig aktivitet, befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplassdekning, arbeidsplasser, frafall fra videregående skole, boligbygging og energiforbruk. Planen fastlegger hvilke strategiområder en vil benytte: • Ledelse (hvor godt leder vi), ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte), partnerskap (har vi forpliktende partnerskap med våre viktigste partnere), økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser), bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur), teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) og arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/ brukere). Planen fastlegger planmodell, langsiktig planstrategi og overordnet arealstrategi: • Planstrategien fastlegger hvilke planer som skal utarbeides for å nå mål på prioriterte politikkområder. 15 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012-2020 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 16 Bærende prinsipper i arealstrategien er: • Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. • Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. • Miljøvennlig transportsystem: Sentrums-nær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. Godt politisk og administrativt lederskap forutsetter at kommunenes rolle i norsk forvaltning ivaretas ved at de fire søylene som kommunens oppdrag baseres på, forstås og respekteres. Godt politisk og administrativ lederskap forutsetter et hovedfokus på HVA og HVORFOR, mens HVORDAN i størst mulig grad bør overlates til et samspill mellom fagmiljøer og de berørte. Et tydeligere fokus på hva en ønsker kommunen skal lykkes med, forutsetter også mindre oppmerksomhet - med tilhørende ressursbruk - på det som er mindre viktig for Larvik. Kommunenes rolle i norsk forvaltning bygger på fire søyler: • Ivareta det lokale folkestyret. • Yte velferdstjenester. • Utøve myndighet. • Bidra til samfunnsutvikling. For perioden 2016 til 2019 er det knyttet følgende utfordringer og muligheter til de ulike søylene: IVARETA DET LOKALE FOLKESTYRET Lokaldemokratiet er en fundamental del av et godt fungerende demokrati. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Med kommuner som ramme gir lokaldemokratiet innbyggerne muligheter for deltakelse og engasjement i det offentlige livet. Kommunene representerer nærhet og muligheter for innflytelse. Det er innbyggerne som velger lokalpolitikere, som i neste omgang tar viktige lokale beslutninger. Gjennom nærhet mellom velgerne og de valgte har innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen. Innbyggerne kan reagere på offentlige beslutninger overfor valgte representanter både lokalt og regionalt. Det klassiske verdigrunnlaget for et lokalt selvstyre er demokrati, frihet og effektivitet. Dette er verdier som er tett sammenkoblet. Kommunenes frihet i den lokale politikkutformingen gir mulighet for lokal tilpasning, effektiv utnyttelse av ressursene og gjør det meningsfullt å delta i den lokalpolitiske prosessen. Kommunene er imidlertid gitt ansvar for sentrale velferdsoppgaver som er knyttet til nasjonalpolitiske mål, og det er derfor også behov for statlig styring av kommunesektoren for å sikre at disse blir ivaretatt og at ulikheten i tilbudet fra kommunene ikke blir for ulikt. Mulige utfordringer i perioden: • Sikre innbyggernes medvirkning i store pågående plan- og utviklingsprosesser. • Gode rammer for folkevalgte prosesser. Muligheter i perioden: • Arbeide frem nye former for medvirkning og engasjement hos innbyggere. • Sikre god opplæring av folkevalgte og etablere gode arenaer for samhandling og dialog. 17 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER UTFORDRINGSBILDET FOR PERIODEN 2016-2019 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 18 YTE VELFERDSTJENESTER Kommunene har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere. De har blant annet ansvar for grunnskoleopplæringen, barnehager, sosialtjenesten, primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgsoppgaver. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktige i folks hverdag. Kommunene er derfor sentrale for å bygge grunnleggende legitimitet til lokaldemokratiet. Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en avgjørende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Nærhet til innbyggerne gir kommunen bedre forutsetninger enn staten for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Behovene for, og ønskene om, hvilke oppgaver som skal prioriteres kan variere fra kommune til kommune. Kjennskap til innbyggernes behov og ønsker gir muligheter til å prioritere ressursene i samsvar med innbyggernes preferanser. Kommunenes brede oppgaveportefølje gir også gode forutsetninger for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Resultatet er løsninger der ressursene blir brukt i samsvar med lokale behov. Samtidig er det viktig, spesielt når det gjelder sentrale velferdstjenester, at hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet sikres. Det er derfor nødvendig med en viss statlig styring for å ivareta hensynet til likeverdighet i tjenestetilbudet. Mulige utfordringer i perioden: • Tilpasse kommunens velferdstjenester til endringene i befolkningssammen- setningen i Larvik (forholdsmessig flere eldre innbyggere). • Møte økte forventninger og krav om kvalitet og kvantitet i tjenestene uten økte økonomiske rammer til å møte dette (eks. innen helse/omsorg og barnevern). • Sikre kompetente fagmiljøer og god samhandling i tjenestene. • Følge opp kommunereform og nye oppgaver (eks. rehabilitering, tannhelse, psykisk helse). Muligheter i perioden: • Innovasjon i tjenestene, fokus på utvikling og mot til nytenkning. • Prioritere tydelig, samt holde fast ved planer, mål og valgt retning for utvikling av tjenester. • Utvikle kommunen som attraktiv arbeidsplass og utvikle godt lederskap. UTØVE MYNDIGHET Kommunene er myndighetsutøvere i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. På mange områder har kommunene myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Begrunnelsen for å legge myndighetsoppgaver til kommunene er ofte at de krever utøving av lokalt skjønn, enten politisk eller administrativt. Samtidig er innbyggernes rettssikkerhet en begrunnelse for statlig styring av kommunesektoren. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes. For eksempel stiller forvaltningsloven krav til habilitet, og setter frister for saksbehandlingstid. Krav om habilitet innebærer at den som behandler saken skal være upartisk, og at det er en viss avstand mellom de som fatter beslutninger og de beslutningen gjelder. Avgjørelser som fattes skal være i tråd med lover og forskrifter. Dette stiller krav til kompetanse hos saksbehandleren Mulige utfordringer i perioden: • Ivaretakelse av rettsikkerhet og likebehandling kan utfordres av et økende press fra ulike særinteresser og prioritering fra medieoppslag. • Store krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning. BIDRA TIL SAMFUNNSUTVIKLING I tillegg til rollene som demokratisk aktør, velferdsprodusent og myndighetsutøver har kommunene en viktig funksjon i å utvikle lokalsamfunnet, det vil si å være en samfunnsutvikler. Rollen som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor skal bidra til å skape nye muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenheng, da kommunene er sentrale som tilretteleggere for nyskaping og næringsutvikling. Dette kan gjøres gjennom å skape møteplasser for næringslivet i kommunen, og stimulere til etablerervirksomhet. Kommunen kan ta med næringslivet på råd når næringsplaner/nærings- saker er til drøfting/behandling. Kommunene er gitt et stort handlingsrom som samfunnsutvikler både i forhold til frivillig sektor og næringslivet. Kommunene må ivareta denne rollen og jobbe utadrettet i forhold til andre aktører. Dette er nødvendig for at kommunene skal kunne fylle rollen som lokal samfunnsutvikler. Mulige utfordringer i perioden: • Sikre befolkningsutvikling og verdiskaping som er nødvendig for å utvikle et bærekraftig samfunn som er posisjonert for framtiden. • Ubalanse i alderssammensetningen i befolkningen – for få unge innbyggere. • Øke andelen innbyggere med høyere utdanning. • Sikre en utvikling som bidrar til at kommunens inntekter er på nivå med andre bykommuner i regionen. Muligheter i perioden: • Utvikle en tydeligere posisjon for økt tilflytting og næringsvekst gjennom arbeidet med tiltakene i vedtatt kommunikasjonsplattform. • Samle krefter og bygge arenaer for samhandling med næringsliv og frivillige aktører, for og nå fastsatte mål innen næring og byutvikling. 19 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Muligheter i perioden: • Sikre en tydelig rolleforståelse og respekt mellom de ulike aktører i utøvelse av myndighet. • Utvikle gode og robuste fagmiljøer.. BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 20 HOVEDPROFIL OG PRIORITERINGER I PERIODEN HOVEDUTFORDRINGER I tillegg til ståstedsanalysen for Larvik kommune, oppdatert pr. juli 2015, og vurdering av prognoser ved fremleggelse av 2. tertialrapport for 2015, bygger Strategidokumentet 2016-2019 på vedtatt overordnet og langsiktig kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020: • Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. • Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. I det følgende beskrives hvordan det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden 2016-2019. BEFOLKNINGSVEKST Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig. Med en forventet lavere nasjonal vekst er dette et svært ambisiøst mål for Larvik. Nasjonal folkevekst 1. halvår 2015 tilsier en årsvekst på 0,60 % i 2015. Vekst i Larvik 1. halvår tilsier en årsvekst i 2015 på 0,86 %, gitt at veksten i 2. halvår blir som 1. halvår. Det er ikke presisert ved fastsettelsen av målet om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er en målgruppe i vedtatt kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden 2016-2019 som skal bygge opp under økt befolkningsvekst: • Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst. Larvik kommune har deltatt i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål var å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv og bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som er tilført gjennom forskningsprosjektet bør legges til grunn for en målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er utarbeidet en modell som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne er allerede gitt oppmerksomhet i arbeidet med næringsplanen, og vil bli lagt til grunn også i oppfølging av vedtatt kommunikasjonsplattform. I analysen som er utført for Larvik pekes det spesielt på at vekst i næringslivet/ arbeidsplasser er den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. • Utvikle attraktive byer og tettsteder. Kommunedelplanen for Larvik by og Stavern by ble fullført i 2015. Kommunedelplanene avklarer rammer for disponering av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig er planprogram for utvikling av Indre havn vedtatt, og dette planarbeidet vil fortsette i 2016. Det er nå etablert en «gårdeierforening», organisatorisk knyttet til Larvik by, og denne kan bli et viktig virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om dette arbeidet i perioden, da en attraktiv by er svært sentralt for å bli en attraktiv bokommune, jfr. også tilbakemelding fra potensielle tilflyttere slik dette kom fram i arbeidet med kommunikasjonsplattformen. Drift av By-lab vil bli et sentralt element i arbeidet med å utvikle en mer attraktiv by. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ble ferdigstilt i 2015. I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsområdene fastlegges. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon. Arbeidet med mulighetsstudiet for helhetlig transportløsning 21 • Boligplanlegging - boligbygging. Kommuneplanens arealdel er revidert med et særlig fokus på bolig og næring. Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i langsiktig planarbeidet for utvikling av attraktive boområder med fokus på barnefamilier. Det er god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by, og disse prosjektene er viktig for fortetting av byen jfr. vedtatt arealstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel. Disse prosjektene er vesentlige for å utvikle et mer urbant by-tilbud, noe som er tillagt stor vekt i målgruppen for befolkningsveksten. Ny boligplan ble planlagt vedtatt 2015 og denne fastlegger strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er i planen fastlagt hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig er det vedtatt at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligbygging. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid når det gjelder oppfølgingen av mål om boligbygging i perioden. • God infrastruktur. Det planlegges i perioden frem til 2030 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til Telemark etter at motorvei til Oslo-området nå er ferdigstilt. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess der alle transportmyndigheter deltar, og som skal ferdigstilles i 2016. Videre skal det i 2016 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2016, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Torp flyplass er også svært viktig infrastruktur for Larvik og regionen for å utvikle en god stedsattraktivitet. Larvik må derfor i perioden engasjere seg i en positiv utvikling av Torp flyplass, og sikre at vei og bane er godt koblet opp mot flyplassen sett fra Larvik. Det er til slutt viktig å sikre en strategisk utvikling av Larvik havn, som en regional havn hvor det som er av størst interesse for Larvik er hvordan havna bidrar til verdiskaping i næringslivet og etablering av arbeidsplasser i Larvik og regionen. • Nye arbeidsplasser. Undersøkelser viser at Larvik kommune over noe tid har hatt for liten vekst i antall nye arbeidsplasser sett opp mot faktisk befolkningsvekst. Vedtatte tiltak i næringsplanen, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL, blir sentralt. Næringsplanen ble vedtatt i 2015, og det blir oppfølging av denne som blir viktig i perioden. Utviklingen med nyetableringer og antall arbeidsplasser var positiv i 2015, og det er svært sentralt at denne utviklingen fortsetter i årene som kommer. Det er flere spennende næringslokaliseringer hvor Larvik er et aktuelt valg, noe som ville gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og arbeidet med kommunikasjonsplattformen blir viktig i dette perspektivet. Næringsplanen vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden, og administrasjonen er styrket fra 2016 for å kunne følge opp vedtatte planer og ambisjoner. • Kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling. Kommunestyret vedtok kommunikasjonsplattform for vekst og utvikling i 2015, med tilhørende tiltaksplan for 2015-2017. Det blir viktig å følge opp ambisjonene i plattformen i perioden, og gjennomføre tiltaksplanen. Selv om kommunen må lede an i dette arbeidet forutsetter et godt resultat et godt samarbeid mellom kommunen og andre samfunnsaktører. Etablering av www.larvik.no som en god plattform blir viktig for kommunen i 2016. Samordnet innsats fra kommunen, og spesielt næringslivet, gis stor oppmerksomhet. Et styrket informasjonsarbeid mot innbyggerne om utvikling av kommunen inngår i kommunikasjonsplattformen for vekst og utvikling, i tillegg til å være en del av kommunens generelle informasjonspolitikk. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER for Larvik by er samordnet med mulighetsstudiet for jernbanestasjonslokalisering, og er et svært viktig element i videreutvikling av byens attraktivitet. Disse planene/ tiltakene skal samlet bidra til en fremtidsrettet byutvikling. 22 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER ØKT UTDANNING - KOMPETANSE Utdanningsnivået i befolkningen i Vestfold er ikke på høyde med landsgjennomsnittet, og Larvik kommer dårligst ut i Vestfold. For landet er tallene for fullført utdanning som følgende pr, 1 okt. 2014: • Videregående skole 41,3 %. Universitet og Høgskole 31,4 %. For Vestfold er tallene: • Videregående skole 44,2 %. Universitet og Høgskole 28,2 %. For Larvik er tallene: • Videregående skole 45,6 %. Universitet og Høgskole 25,1 %. Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden 2016-2019 som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over 16 år: • Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst». Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i oppvekst» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp i 2015 og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god oppvekst, inkludert god læring. • Campus Larvik – et senter for høyere utdanning og økt kompetanse. Kommunestyret vedtok våren 2015 å etablere et aksjeselskap sammen med private aktører: Campus Larvik. Selskapets oppgave er å bidra til å heve utdanningsnivået i kommunen. Selskapets resultater vil i perioden være viktig opp mot målet om økt utdanning/høyere kompetanse, og må derfor gis oppmerksomhet. • Tilgang til høyere utdanning. Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur opp mot høgskolene i henholdsvis Buskerud/ Vestfold og Telemark, som i løpet av 2015 skal fusjonere til en høgskole for Vestfold, Buskerud og Telemark. Med Inter City til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygd E18, vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til tilbudene fra den nye høgskolen. Utbygging av ny infrastruktur tilsier at det blir naturlig å knytte noe sterkere bånd til tilbudet som gis fra Porsgrunn, da reiseavstanden dit blir svært effektiv med IC og motorvei. Kommunen må forholde seg aktivt til den nye høgskolen med alle dens studiesteder, og bidra til at tilbudene som gis er godt kjent blant kommunens innbyggere, med størst fokus på de unge. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik når det gjelder utvikling av kompetansemiljøer. • Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring. I næringsplanen er det støttet opp om hovedmålet om høyere utdanning ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som nettopp skal rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Link arbeider mot dette næringsmiljøet lokalt, og Larvik har her naturgitte forutsetninger i form av blant annet Larvik havn. Det blir også viktig i perioden å sikre god kunnskap om behov for lokal tilrettelegging for kompetanseintensive bedrifter i vekst, sikre utvikling av bomiljøer som er attraktive for unge tilflyttere med kompetanse og støtte opp under satsing på PI park, Mattepark og Newtonrom som kan styrke realfagskompetanse. FIRE MÅLOMRÅDER ENGASJEMENT OG ALLES DELTAKELSE Vedtatt i samfunnsplan 2013-2020 Kjennetegn: • I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et enda bedre omdømme, der hovedbudskapet er at Larvik er et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som gir stor livskvalitet. • Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune. • Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i foreningslivet og at det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik. • Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål. • Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten. • Kulturarv- og aktivitet vises med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme. Oppfølging i Strategidokumentet 2016-2019 • Det etableres arenaer for dialog og engasjement som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. • By-lab bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by. • Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. • Sikre forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, boligog næringsutvikling blant annet i FNL. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for 2012-2020 opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden 2016-2019, og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden - 2016: 23 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 24 NATUR-, MILJØ- OG KULTURARVEN ER MITT OG DITT ANSVAR Vedtatt i samfunnsplan 2013-2020 Kjennetegn: • I Larvik er det moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett. • I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret. • I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av beste kvalitet. • Natur- og friluftskvalitetene og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere. • Larvik er én kommune. Kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser. • Larviks kulturarv gjennom alle tider sikres gjennom vern, aktiv bruk og formidling. Oppfølging i Strategidokumentet 2016-2019 • Vektlegge et miljøvennlig trafikksystem i «mulighetsanalysen for helhetlig trafikkløsning for Larvik by», og i «mulighetsanalysen for stasjonslokalisering for jernbane». • Gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. • Det avklares gjennom planer og prosjekter hvordan kommunens rike kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet. Kaupang, Herregården/Tollerodden og Oddane Fort er eksempler på områder som må få en strategisk avklaring og mulig oppfølging i 2016. ET LIKE VERDIG LIV FOR ALLE Vedtatt i samfunnsplan 2013-2020 Kjennetegn: • Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne bidrar etter evne og får etter behov. Tjenestene fra Larvik kommune er samordnet og tilpasset brukerens behov. • Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig. • Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning. • Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår. • Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat. • Larvik fremstår som et interkulturelt samfunn. Oppfølging i Strategidokumentet 2016-2019 • Følge opp strategier i plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester» . • Behandle «Helhetlig plan for oppvekst» og videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. • Videreføre det tverrfaglige fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. VEKST OG VERDISKAPING SOM FORUTSETNING FOR GOD VELFERD Kjennetegn: • Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, god kollektivdekning, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud. • Larvik kommune er kjent for sin kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid basert på toleranse, teknologi og talent, og sitt arbeid med næringsklynger. • Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold. • Tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø og bidrar til økt tilflytting til Larvik. • Et progressivt boligsosialt arbeid i Larvik gir grunnlag for ytterligere vekst og verdiskaping gjennom generell høy takt i boligbyggingen. • By- og sosialutvikling er en kontinuerlig prosess. Innbyggere, lag, foreninger og nærmiljø er inkludert i arbeidet. 25 BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Vedtatt i samfunnsplan 2013-2020 Oppfølging i Strategidokumentet 2016-2019 • Gjennomføring av handlingsprogrammet til vedtatt næringsplan gis oppmerksomhet i hele perioden og forankres gjennom partnerskapet Forum for næringsutvikling i Larvik (FNL). • Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Kommunikasjonsplattformen legges til grunn for dette arbeidet, som gis oppmerksomhet i hele perioden. • By-utvikling gis større oppmerksomhet i en samhandling med blant annet gårdeierforeningen med mål om å styrke det helhetlige sentrumsproduktet. BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 26 EFFEKTMÅL Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020 opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjoner for disse effektindikatorene for utgangen av 2019. Befolkningsvekst Boligbygging antall boenheter Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % pr år i 2019. Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2019, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i 2019. Arbeidsplassdekning Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2019 som for 2013, kWh: 53 225 475. Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 3000 til om lag 2500 personer i 2019. Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet Arbeidsplasser I 2019 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i 2019. Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2019 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. PLANSTRATEGI FOR PERIODEN Planprosesser er en av strategiene som benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen som er vedtatt, hvilke planarbeid som pågår, samt hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. PLANGRUNNLAG: Oversikt over de planer som gjelder/ er vedtatt og ligger til grunn for daglig drift og prioriteringer i utvikling av samfunn og tjenester: Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): • • • • • • • • • • Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020, K-sak 069/13, 22.05.2013. Kommuneplanens arealdel 2015-2027. K-sak 109/15, 16.09.15. Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027. K – sak 107/15, 16.09.15. Kommunedelplan for Stavern by 2015-2027. K – sak 108/15,16.09.15. Kommunedelplan for strekningen E18 Bommestad – Sky, K-sak 030/09, 30.03.2009. Kommunedelplan ny E18 strekningen Sky - Telemark grense, K-sak 007/06, 15.02.2006. Kommunedelplan for Rv 303 ny tunnel gjennom Torstrand. K-sak 0124/96, 28.08.1996. Kommunedelplan for transport (Transportplanen). K-sak 0118/96, 28.08.1996. Kommunedelplan for jernbanen Farriseidet - Telemark grense. K-sak 104/12, 20.06.2012. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2013-2016, k-sak 161/12, 24.10.2012. • Rullering av handlingsprogram 2015, K-sak 132/15, 21.10.2015. • Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern, K-sak 125/11, 19.10.2011. • Kommunedelplan for steinressurser 2013-2025, K-sak 050/12, 18.04.2012. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER PLANSTRATEGI 2016-2019 27 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 28 Temaplaner: • Barnehageplan. K- sak 105/15,16.09.15 • Næringsplan 2015-2020. K – sak 037/15, 25.03.15 • Boligplan 2015-2020. K – sak 038/15,25.03.15 • Plan for framtidens helse- og omsorgstjenester. K-sak 078/14, 18.06.2014. • Klima- og energiplan 2014-2022. K-sak 139/13, 23.10.2013. • Plan for framtidig skolestruktur. K-sak 076/13, 19.06.2013. • Strategiplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen 2013-2016. K-sak 011/12. • Tiltaksplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen 2013-2016. K-sak 060/13, 22.05.2013. • Plan. Vold i nære relasjoner i barnefamilier. K-sak 167/11, 07.12.2011. • Forvaltningsplan for Rakke. K-sak 065/10, 17.06.2010. • Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2012-2015. K-sak 041/12, 14.03.2012. • Vedlikeholdsplan for kirker og kulturbygg. • Plan for smittevern. K – sak 224/07, 12.12.07 • KOU 2010/1: Folkehelsearbeidet. K-sak 101/10, 08.09.2010. • KOU 2013: Vann og avløp. K-sak 088/13, 19.06.2013. • KOU 2013: Vei og trafikk. K-sak 089/13, 19.06.2013. • KOU Avfall 2014-2017. K-sak 135/13, 23.10.2013. • KOU Trafikksikkerhet 2014-2017. K-sak 134/13, 23.10.2013. • KOU Handelsanalyse Larvik. K – sak 083/14, 18.06.14 • Program mot levekårforskjeller og barnefattigdom. K-sak 079/14,18.06.14 PLANER UNDER ARBEID: Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner): • Kommunedelplan for camping 2015-2027; (Startet opp 2013, siste k-sak 128/15, 21.10.2015). • Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013, siste k-sak 072/15, 17.06.2015). • Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). • Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). • Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014). • Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014). • Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2015). Temaplaner: • Kulturplan. (Startet opp i 2014). • Plan for helhetlig oppvekst. (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet). • Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær. BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Oversikt av planer som er under utarbeiding, og som vil inngå i framtidig plangrunnlag når disse er ferdig behandlet. 29 BAKGRUNN, UTFORDINGER OG PRIORITERINGER 30 ANALYSE AV BEHOV FOR NYE PLANER I PERIODEN 2016-2019: Vurdering av planbehovet for perioden 2012-2020 fremgår av vedtatt planstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020. Vedtatt planstrategi for perioden 2015-2018 fremgår av vedtatt Strategidokument 2015-2018. Det er sistnevnte planstrategi som nå skal rulleres, da sett opp mot hva som er gjennomført så langt av vedtatt strategi for 2015-2018 og perioden 2012-2020. Jfr. Plan- og bygningslovens (PBL)§ 10.1 skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, tjenesteområdenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager for kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om den gjeldende kommuneplanens samfunnsdel, eller deler av denne, skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i perioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jfr. kapittel 11 i PBL. Med bakgrunn i at kommunestyret i løpet av 2016 skal behandle kommunal planstrategi bør en ved denne behandlingen ikke legge for mange føringer for planbehovet fremover. Kommunestyret vedtok i september Kommuneplanens arealdel samt KDP Larvik by og KDP Stavern. Det pågår i tillegg store arealplanprosesser knyttet til Indre Havn og Martineåsen, og prosesser knyttet til helhetlig trafikkløsning for Larvik og jernbanestasjon i Larvik by. Det er god avklaringer for boligbygging, og flere store prosjekter er planavklart, samt noen allerede under realisering. I løpet av 2016 vil det foreligge oppdaterte temaplaner for alle de store tjenesteområdene, samt for bolig- og næringspolitikk. Tidlig i 2016 sluttføres «Kulturplan» og «Plan for helhetlig oppvekst». Etter vedtatt planstrategi for hele perioden gjenstår helhetlig plan for frivillighet/ partnerskap og for de kommunaltekniske tjenestene. Rådmannen vil derfor i all hovedsak kun foreslå at fokus rettes mot å fullføre de planer som er i prosess, og som også er knyttet til vedtatt ambisjon om befolkningsvekst og utdanning/kompetanse. Unntaket er at rådmannen foreslår utarbeidet ny «Temaplan for integrering av innvandrerbefolkningen». Dette begrunnes med at situasjonen for temaet har endret seg så mye siden planen med tilhørende tiltaksplan ble vedtatt at det er behov for en rullering av planen på et tidligere tidspunkt. Fra gjeldende planstrategi for 2015-2018 er det i rådmannens forslag til planstrategi for 2016-2019, ikke innarbeidet finansiering for følgende planarbeid; • Kommunal områdeplan for Kvadraturen i Stavern (ikke midler til finansiering). • Kommunal områdeplan for småbåthavner (ikke midler til finansiering). • Formingsveileder for bygninger, gater og byrom i Stavern (ikke midler til finansiering). Disse planene inngår derfor ikke i planstrategi for perioden 2016-2019, og må vurderes nærmere ved gjennomgang av samlet framtidig planbehov opp mot kommunens mål og utfordringer i 2016 jfr. tekst over. 31 Kommuneplanens samfunnsdel: • Planstrategi – Kommuneplanens samfunnsdel (2016). Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: • FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid»). • Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl. stasjonslokalisering. (høy prioritet mulig oppstart årsskiftet 2016/2017). • Kan utløse behov for ny sentrumsplan for Larvik. Prioriterte temaplaner: • FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid»). • Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer/KOU for fagområdet). • Plan for integrering av innvandrerbefolkningen (2016, erstatter vedtatt plan for perioden 2013-2016). Utredningsbehov: • Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2016). • Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet (20152016). • Utredning av byggehøyder i Larvik sentrum (2017). • Utrede behovet for omkjøringsveg forbi Tjøllingvollen (2017). BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER NYE PLANER I PERIODEN 2016-2019: 32 TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST 33 Netto ramme i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 Stab - støtte 3 206 4 704 4 704 4 704 4 704 68 770 65 443 65 145 65 250 65 259 Skole 448 516 452 268 456 348 456 348 456 348 Barnehage 293 092 282 585 283 769 287 824 291 988 Barne- og ungdomstjenester 98 794 104 051 104 051 104 051 104 051 Larvik Læringssenter 17 161 18 421 18 421 18 421 18 421 929 538 927 472 932 438 936 598 940 771 Kultur, idrett og fritid Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger KULTUR OG OPPVEKST Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: KULTUR OG OPPVEKST 34 PROFIL OG PRIORITERINGER OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK: • Skolebruksplan K-sak 076/13 ble vedtatt juni 2013 (progresjon i planen er som vedtatt). Torstvedt skole er beregnet ferdig til innflytting 1.1.17. Det må startes et arbeid med rullering av skolebruksplanen i 2016. Administrasjonen vil foreslå at videre oppfølging av vedtaket vedr Brunla ungdomsskole/Stavern skole tas i forbindelse med rulleringen. Melding om dette kommer til politisk behandling i november 2015. • SIKT3 K-sak 086/15 er vedtatt. Det ligger ikke inne driftsmidler til gjennomføring av dette vedtaket i Strategidokumentet 2016 – 2019, men investeringsmidler er lagt inn med 2,67 mill kr. Videre gjennomføring av driftstiltak er avhengig av omprioriteringer og omstilling innenfor virksomhetsområdet, men gjennomføringstempoet vil bli redusert. • KST – 104/15 Fysisk aktivitet med er vedtatt. Det ligger ikke inne midler (kr 460 000 i 2016 og 1 mill kr i 2017 og videre) til gjennomføring av vedtaket. Saken gjelder fysisk aktivitet i fagene uten at noen av kompetansemålene i fag endres. Dette krever økt kompetanse og nye arbeidsmetoder i skolen. Virksomhetsområde skole ser ingen mulighet til å iverksette dette arbeidet uten den kompetanseheving og utstyrsinnkjøp som er skissert i planen. • KST – 144/14 Kompetanseplan for Larvikskolen med 1 mill kr er vedtatt. Det ligger ikke inne øremerkede midler til gjennomføring av dette vedtaket i Strategidokumentet 2016 – 2019. Kompetanseplanen legger opp til en oppfølging av ansatte for å oppfylle de nye kompetansekravene. Videre er det kompetanseheving i forhold til SIKT 3 og ikke minst videre oppfølging av Ledelse for læring. Ledelse for læring er 15 studiepoeng til teamledere. Dette er et samarbeid med KS med OU midler og BI. Etterutdanning for å oppfylle kompetansekravene har så langt i stor grad hvert finansiert av statlige midler, men det krever en kommunal andel. Den kommunale andelen må tas av rammen før fordeling til skolene. • KST – 104/15 Skolefrukt. Det ble bevilget midler kun ut 2015. Det ligger ikke inne midler (2,85 mill kr) til videreføring av dette vedtaket i Strategidokumentet 2016 – 2019. 35 • Oppfølging av Barnehagebruksplanen vedtatt i september 2015. Investering i Byskogen barnehage er lagt inn med 18 mill kr i Strategidokumentet 2016-2019. • Vedtak 079/14: Plan for radikalisering og voldelig ekstremisme – vedtatt i kommunestyret sept. 15. Økning av SLT-koordinatorstilling løses innen eksisterende rammer (utgift på kr 320 000 fordeles mellom virksomhetsområdene). • Utvidet leieareal LLS kr 1 048 000 – leie av tilleggslokaler Nansetgata og Pakkhuset, inkl driftskostnader til renhold, strøm mm. Dekkes innenfor tjenesteområdet KO ved trekk i rammene til virksomhetsområdene og stab. Dette trekket kan reduseres ved eventuelle økninger i de statlige overføringene. Dette har rådmannen mer kunnskap om ved årsskiftet 2015/2016. • Aktiv Larvik kr 100 000. I Strategidokumentet 2015-2018 pkt 4 «Vedtakets verbalpunkter» er det vedtatt under pkt 20: «Larvik kommune viderefører engasjementet med «Aktiv Larvik» for 2015 og videre». Effektuering av dette vedtaket medfører en utgift på kr 100 000 pr år forutsatt ferietilbud. Det ligger ikke inne midler i Strategidokumentet til videreføring fra 2016 KULTUR OG OPPVEKST • KST – 139/14 Etter en interpellasjon i Kommunestyret søkte Larvik om å bli realfagskommune. Larvik ble valgt ut som den eneste kommunen i Vestfold. Realfagskommune har prosjektperiode ut 2016. Arbeidet er i gang. Det legges opp til videreføring av realfagssatsningen for de andre skolene etter 2016. Prosjektet finansieres av eksterne prosjektmidler. KULTUR OG OPPVEKST 36 MÅL OG INNSATSOMRÅDER Utfordringer Tjenesteområdet Kultur og oppvekst legger kommuneplanens samfunnsdel (2012-2020) til grunn for sine prioriteringer. Tjenesteområdet vil kunne bidra innenfor alle de fire samfunnsmålene: • Engasjement og alles deltakelse. • Vekst og verdiskapning som forutsetning for god velferd. • Et like verdig liv for alle. • Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar. Tjenesteområdene er viktige både for barn, unge, voksne og eldre i forhold til bla folkehelse, forebygging, deltakelse, kompetanse, inkludering og livskvalitet. For aldersgruppen 0-16 år er det viktig at helhet, sammenheng, koordinering, tverrfaglighet og individuell tilpasning er knyttet til de tjenesteområdene denne gruppen har behov for. Derfor er en plan for helhetlig oppvekst viktig og vil bli utarbeidet i tett samhandling mellom de aktuelle virksomhetshetsområdene. Nettopp samhandling innenfor, og mellom, virksomhetsområdene vil være hovedfokus i tiden fremover. Ny organisering løser i seg selv ingen utfordringer dersom en ikke evner å samarbeide og samhandle for å få tilgang til de synergieffektene som kan ligge der. God og tett lederoppfølging er viktig der kommunens verdier danner basis for hvordan en skal samhandle både internt og eksternt. De økonomiske realitetene for årene fremover tilsier ikke at en kan basere seg på en økning av driftskostnadene innenfor tjenesteområdet. Samtidig er det viktig at lovpålagte tjenester blir prioritert for å sikre brukernes rettigheter på en forsvarlig måte. Rammebetingelsene fra staten kan også endre seg, noe som utfordrer den kommunale finansieringen. Flere tiltak innenfor barnevernstjenesten må i den forbindelse vurderes slik at en sikrer forsvarlige og kostnadseffektive tjenester. Kulturområdet må levere gode tjenester selv, men også være i tett dialog med frivillige lag og organisasjoner. En fremtidig kulturplan har som ambisjon å være et viktig verktøy videre for kulturutvikling, medvirkning og deltakelse, men også for byutvikling og attraksjon. Mål for hovedtjenesten Stab - støtte Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Det gjøres ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Det gjøres gjennom brukerfokus og gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Skole Mål 2: Elever som går ut av grunnskolen har faglig og sosial kompetanse til å møte kravene i videregående utdanning. Mål 3: Resultatene på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk har progresjon. Mål 4: Elever i larviksskolen opplever at vurdering av prestasjoner og arbeid brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse. Mål 5: Elever i larvikskolen trives på skolen og opplever trygghet og sosial tilhørighet. Barnehage Mål 6: Økt nærvær av ansatte i barnehage. Mål 7: Bedre læringsmiljø i barnehagen. Mål 8: Barn i barnehager skal ikke oppleve mobbing. Barne- og ungdomstjenester Mål 9: Barn og unge har god psykisk og fysisk helse. Mål 10: Barne – og ungdomstjenester er en lærende organisasjon som jobber med kontinuerlig forbedring. Både skolebruks- og barnehagebruksplanen viser at det er store utfordringer fremover for å sikre rasjonelle, robuste og fremtidsrettede bygg som gir god kvalitet på tjenestene innenfor barnehage og skole. Kapasiteten må være tilpasset de prognosene en ser fremover. Betydelige investeringer har blitt bevilget, og bør vurderes bevilget også fremover, for å få de byggene både barn, elever og ansatte bør ha for å drive i tråd med de ambisjonene Larvik kommune har innenfor disse tjenesteområdene. Voksnes behov for ferdigheter og kompetanse, enten det er språklige ferdigheter eller faglig kompetanse, må møtes med gode, profesjonelle tjenester tilpasset den enkeltes behov og i samhandling med andre aktører. Økning i antall elever legger press på de arealer læringssenteret disponerer. Larvik Læringssenter Mål 11: Larvik Læringssenter skal skape et inkluderende, profesjonelt og utviklingsorientert læringsmiljø. Kultur idrett og fritid Mål 12: Kultur, idrett og fritid skal videreutvikle de kvalitativt gode tjenestene rettet mot nye grupper, særlig for barn/unge, helse/omsorg og innvandrere. 37 Effektmål for hovedtjenesten Larvik Læringssenter gode resultater innenfor virksomhetsområdene knyttet til tjenesteområdet Kultur og oppvekst. gjennomsnitt på norskprøver. Effektmål 15: 25 elever avlegger grunnskoleeksamen på Voksenopplæringa, tre nye BKA kurs igangsettes, og 30 deltakere får grunnskole som en del av Introduksjonsprogrammet. Effektmål 16: Elever som har vært i Kombinasjonsklassen, dropper ikke ut av videregående opplæring og fullfører og består på normert tid. Effektmål 17: Medlemmene på VERKET uttrykker bedring av sin egen psykiske helse gjennom aktivitet og medlemskap på VERKET. Dette vises i årlig brukerundersøkelse og systematisk evaluering av aktivitetene gjennom året. Effektmål 1: Stab og støtte skal bidra til å understøtte Skole Effektmål 2: Andelen elever som har gjennomført VG1 er høyere enn gjennomsnittet av de siste 3 foregående årene. Resultatene presenteres med tall for de tre siste år. Effektmål 3: Det er 5 % færre elever på laveste mestringsnivå. Effektmål 4: Det er grønt nivå på indikatoren for vurdering på alle skoler (PULS) noe som betyr at man har tilfredsstillende oppfølging av vurderingsforskriften. Effektmål 5: Det er grønt nivå på indikatoren for trivsel på alle skoler (PULS) noe som betyr at man har tilfredsstillende oppfølging av læringsmiljøet. Barnehage Effektmål 6: En regelmessig og tett dialog med ikkekommunale barnehager sikrer kompetansedeling, refleksjon og mer samstemt pedagogisk praksis til beste for barna i barnehagen. Effektmål 7: Sykefraværet i barnehagene er redusert med 2 % fra et nivå på 10 %. Barne- og ungdomstjenester Effektmål 8: 10 familier med spedbarn har gjennomført tidlig intervensjonsprogrammet «Føre var». (Tett, tverrfaglig oppfølging i familier med flere risikofaktorer). Effektmål 9: Ungdataundersøkelsen viser en nedgang i andel ungdomsskoleelever med depressivt stemningsleie og ensomhet, fra 14 % til 12 %. Effektmål 10: Nedgang på 10 % i antall omsorgsovertakelser i barnevernet fra 14 (2014). Effektmål 11: 95 % vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet (0-16 år). Effektmål 12: Medarbeiderundersøkelsen i barne- og ungdomstjenester viser et snitt på 4,2 (tilfredsstillende over 4,0). Effektmål 13: Alle avdelingene i Barne – og ungdoms- tjenester har et effektivt system for forbedringsarbeidet. Effektmål 14: Norskskolens deltakere ligger over lands- Kultur, idrett og fritid Effektmål 18: Kultur, idrett og fritid videreutvikler flere kvalitativt gode tjenester rettet mot nye grupper, særlig for barn /unge, helse/omsorg og innvandrere (økt antall deltakere). KULTUR OG OPPVEKST Stab - støtte KULTUR OG OPPVEKST 38 Netto ramme tjenesteområde inkl tiltak i økonomiplanen 2016-2019 Kultur og oppvekst 2016 2017 2018 2019 3 670 3 670 3 670 3 670 Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra 2015 Tekniske justeringer (overføring levekårsmidler, organisasjonsendringer innen tjenesteområde samt kompensasjon lønnsoppgjør ) 1 034 1 034 1 034 1 034 Netto ramme stab-støtte 4 704 4 704 4 704 4 704 67 476 67 476 67 476 67 476 50 50 50 50 -2 080 -2 080 -2 080 -2 080 0 -400 -400 -400 98 200 305 314 -100 -100 -100 -100 65 443 65 145 65 250 65 259 445 912 445 912 445 912 445 912 4 807 4 487 4 487 4 487 0 3 500 3 500 3 500 2 600 3 500 3 500 3 500 618 618 618 618 -869 -869 -869 -869 Kultur, idrett og fritid 16/basis, videreført ramme fra 2015 Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer samt kompensasjon lønnsoppgjør) Teknisk justering, organisatoriske endringer, støttekontakt til helse og omsorg Slaget på Nesjar, Se vedlegget KO-03 Husleie sliperiet, indeksregulering Se vedlegget KO-04 Kultur, idrett og fritid, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Se vedlegget KO-01 Netto ramme Kultur, idrett og fritid Skole 16/basis, videreført ramme fra 2015 Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer, driftsteknikker Torstvedt skole og barnehage samt kompensasjon lønnsoppgjør) Økt antall lærere Se vedlegget KO-05 Tidlig innsats i grunnskolen Se vedlegget KO-06 Skole, nye tiltak i perioden Ny naturfagstime Se vedlegget KO-07 Reduksjon elever i private skoler Se vedlegget KO-08 Rammereduksjon Se vedlegget KO-01 Netto ramme Skole -800 -800 -800 -800 452 268 456 348 456 348 456 348 39 Barnehage 16/basis, videreført ramme fra 2015 289 118 289 118 289 118 1 765 1 700 1 700 1 700 Reversering i ekstern husleie midlertidige lokaler. Se vedlegget KO-11 0 -2 700 -2 700 -2 700 Tilskudd til ikke- kommunale barnehager Se vedlegget KO-12 -11 280 -7 331 -3 276 888 401 401 401 401 38 38 38 38 2 971 2 971 2 971 2 971 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 872 872 872 872 -300 -300 -300 -300 282 585 283 769 287 824 291 988 Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer, driftsteknikker Torstvedt skole og barnehage samt kompensasjon lønnsoppgjør) Barnehage, nye tiltak i perioden Gratis kjernetid 4-5 åringer Se vedlegget KO-13 Informasjons- og rekrutteringsarbeid foreldre med lav inntekt og minoritetsspråklige. Se vedlegget KO-14 Fleksibelt barnehageopptak Se vedlegget KO-15 Økt maksimalpris barnehager Se vedlegget KO-16 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling Se vedlegget KO-17 Rammereduksjon Se vedlegget KO-01 Netto ramme Barnehage KULTUR OG OPPVEKST 289 118 40 Barne- og ungdomstjenester KULTUR OG OPPVEKST 16/basis, videreført ramme fra 2015 98 589 98 589 98 589 98 589 1 512 1 512 1 512 1 512 Økte egenandeler Se vedlegget KO-18 2 400 2 400 2 400 2 400 Helsestasjon- skolehelsetjeneste og jordmortjeneste Se vedlegget KO-19 1 701 1 701 1 701 1 701 -150 -150 -150 -150 104 051 104 051 104 051 104 051 17 175 17 175 17 175 17 175 1 395 1 395 1 395 1 395 -150 -150 -150 -150 18 421 18 421 18 421 18 421 927 472 932 438 936 598 940 771 2018 2019 Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer samt kompensasjon lønnsoppgjør) Barne- og ungdomstjenester, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Se vedlegget KO-01 Netto ramme Barne- og ungdomstjenester Larvik Læringssenter 16/basis, videreført ramme fra 2015 Tekniske justeringer (husleie LLS, innsparing forsikringer samt kompensasjon lønnsoppgjør) Larvik Læringssenter Rammereduksjon Se vedlegget KO-01 Netto ramme Larvik Læringssenter Netto ramme tjenesteområde Ramme investeringer i 1 000 kr i økonomiplanperioden 2016-2019 Kultur og oppvekst, investeringstiltak 2016 2017 Stab- støtte, Stafettloggen Se vedlegget KO-02 150 0 0 0 Sum Stab- støtte 150 0 0 0 2 670 0 0 0 500 500 500 500 Sum Skole 3 170 500 500 500 Brutto ramme investering Kultur og oppvekst 3 320 500 500 500 Skole, Sikt 3 Se vedlegget KO-09 Skole, IKT, Opprettholde standard Se vedlegget KO-10 STAB-STØTTE • SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak). • Oppvekstkoordinator (fra 1.1.16). RAPPORTERINGSOMTALE: • Barnehagemyndigheten følger opp kommunens ansvar som myndighetsutøvelse ift Barnehageloven med forskrifter. • Bidra til kommunikasjonsstrategien og utviklingsarbeid knyttet til kommunikasjon og omdømme i Larvik kommune • Kvalitetsfunksjonen skal følge opp at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for funksjonen er: • Innholdsproduksjon og publisering i digitale kanaler og sosiale medier • Generell kompetanseheving i organisasjonen knyttet til kommunikasjonsfeltet • • Kvalitetssikring: Sørge for at virksomhetene løser sine oppgaver i tråd med overordnede føringer • Systematisk kvalitetsarbeid • Virksomhetsstyring (i samarbeid med virksomhetsleder) • Identifisere forbedringsområder • Sette i verk tiltak • Sikre at tiltakene har effekt Kommunikasjon- og informasjonsfunksjonen skal bidra positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Hovedfokus for funksjonen er: • Bidra til å formidle noe av det som foregår i tjenesteområdet både i interne kanaler og til massemediene gjennom aktivt å vurdere, produsere og popularisere nyhetsstoff • Bidra til en tydelig og åpen kommunikasjon eksternt mot media, samfunnet for øvrig og internt i Larvik kommune • SLT-koordinator (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) er lagt inn under kommunalsjef for å sikre god kommunikasjon og oppfølging innenfor alle virksomhetsområdene og kunne bidra strategisk. SLT-koordinator vil også bidra sterkt inn mot planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. • Oppvekstkoordinatoren skal bla bidra til gjennomføring av Plan for helhetlig oppvekst, økt koordinering av tjenestene innenfor Kultur og oppvekst inn mot barn og unge, implementering av Stafettloggen (system for tett oppfølging av barn og unge) og gjennomføring av felles prosjekter innenfor tjenesteområdet. KULTUR OG OPPVEKST Består av • Barnehagemyndighet. • Funksjon for kvalitetssikring. • Funksjon for kommunikasjon og informasjon. 41 KULTUR OG OPPVEKST 42 Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Identifisere, avklare og planlegge tiltak slik at funksjonene gir ønsket effekt innen hovedfokusområdene. Innsatsområde 2: Iverksette og utvikle tiltakene på en slik måte at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer og at de bidrar positivt i arbeidet med å profilere virksomhetene på en profesjonell og god måte. Innsatsområde 3: Bidra i nettverkene «Kvalitet» og «Kommunikasjon». Innsatsområde 4: God myndighetsutøvelse innenfor barnehageområdet i tråd med lovmessige krav. Netto ramme drift i 1 000 kr Stab-støtte 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 4 704 4 704 4 704 4 704 0 0 0 0 4 704 4 704 4 704 4 704 Sum inntekter Sum KULTUR, IDRETT OG FRITID VIRKSOMHETSOMTALE: Bibliotekets virksomhet er regulert av Lov om folkebibliotek med endringer av 1. januar, 2014, Bibliotekplan for Vestfoldbibliotekene og virksomhetens egen virksomhetsplan. Biblioteket skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, tilbudene skal gjøres kjent og være tilgjengelig for alle. Brukerundersøkelser gir Larvik bibliotek meget høy score på servicenivå og kompetanse hos de ansatte. Arrangementene og bibliotekets tilgjengelighet er også høyt verdsatt av bibliotekets brukere. Larvik bibliotek er et Litteraturhusbibliotek med stor vekt på rollen som uavhengig møteplass, arena for offentlig samtale og debatt, og byens sted for litteraturformidling. Arbeidet med å rekruttere nye brukere er derfor et viktig mål slik at flest mulig kan benytte seg av denne arenaen og møteplassen. Larvik Kulturskole bygger på grunnskoleloven, hvor kommunene i 1997, gjennom grunnskoleloven, ble pålagt å ha et offentlig musikk- og kulturskoletilbud i kommunen. Kulturskolen fikk ny rammeplan høsten 2014 med den overordnede hensikt å konsolidere kulturskolen som skoleslag. Undervisningen på Larvik kulturskole er fordelt på musikk, visuelle kunstarter, musikkteater, småbarnsgrupper, samt gruppebasert undervisning i barnehager, på enkelte skoler og innenfor pleie og omsorg. Det gis også tilbud til elever med spesielle behov. Larvik kulturskole ønsker å legge vekt på et mangfoldig tilbud som treffer godt i barne- og ungdomskulturen. Kulturskolen vil gi et kunstfaglig opplæringstilbud som så mange barn og unge i Larvik som mulig vil benytte seg av. Kulturskolen ønsker å ta vare på de tradisjonelle kunstfagene samtidig som skolen er innovativ og nyskapende i forhold til andre tilbud og uttrykk, samt å styrke Larvik kulturskole som sosial møteplass. • Fritid. • Øvrig kultur. Etterspørselen fra barn og unge i Larvik kommune som ønsker å benytte seg av tilbudene til Larvik kulturskole er stor og økende. Det ses derfor fortløpende på alternative organiseringsformer for å gi så mange som mulig en plass ved skolen. Det er imidlertid en utfordring å gi alle et faglig og pedagogisk forsvarlig tilbud, noe som medfører venteliste på enkelte av aktivitetene ved skolen. Innenfor idrett og friluftsliv er Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2013 – 2016, retningsgivende og sentral. Handlingsplanen i denne inneholder visjon, mål og tiltak samt handlingsprogram for de kommende år. I handlingsplanen forsøkes det å balansere behovet for forutsigbare gode rammebetingelser for idretts- og friluftslivsforeningene med utviklingstiltak innenfor frivillighet, anlegg, arrangement, talentutvikling, kompetanse, samhandling, folkehelse samt barns og ungdoms fysiske aktivitet. I tråd med dette er et overordnet mål å tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år. Det viser seg at omtrent 60 % av befolkningen under 20 år er medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjoner og dette tallet ønsker man å forbedre ytterligere. Totalt er ca. 40 % av befolkningen tilsluttet idretts- og friluftslivsorganisasjonene i Larvik. Annen kultur omfatter tilskudd til lag og foreninger og øvrig tilskuddsforvaltning innenfor kulturområdet. Kulturskrinet gir tilbud til alle barn i grunnskolen. ”Den kulturelle spaserstokk” gir tilbud til eldre innenfor og utenfor institusjonene. Her ligger også ansvaret for andre kulturarrangement, og 17. mai komiteene administreres av avdelingen. Andre arrangementer er i regi av frivillige organisasjoner, men støttes økonomisk. Avdeling fritid har hatt tre hovedområder. Støttekontakttjenesten, tilrettelagt fritid og Fabrikken, Kongegata 1. Støttekontakttjenesten bygger på lov om Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester § 3-2 pkt.6,b) Andre helse- og omsorgstjenester om personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Tjenesten er vedtatt overført Helse og omsorg fra 1.1.16. KULTUR OG OPPVEKST Består av • Bibliotek. • Kulturskole. • Idrett. 43 KULTUR OG OPPVEKST 44 Tilrettelagt fritid har et stort antall fritidsgrupper der brukere kan møte uten at de må ha et vedtak. Mange av gruppene ved avdeling Fritid er driftet og koordinert i samarbeid med foreninger og frivillige. Der er igangsatt to nya treningsgrupper for aldersgruppen 13 år og oppover. Fabrikken, Kongegata 1. er en åpen og dynamisk møteplass hvor ungdommen kan møtes og være kreative med veiledning av voksne. Fabrikken er en trygg arena hvor ungdommene blir sett og ivaretatt. Fabrikken har en styrke ved at man både kvalitativt og kvantitativt kan følge opp ungdommen ut ifra antall besøkende. Fabrikken er åpen tre dager i uken og det utarbeides en aktivitetskalender for hvert semester. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke attraktiviteten og besøkstallet til Larvik bibliotek. Innsatsområde 2: Øke aktiviteten blant barn og unge som selv ikke finner fram til de organiserte og uorganiserte tilbudene. Innsatsområde 3: Sikre at aktivitet og anlegg er tilpasset de ulike gruppers behov og ønsker, særlig de som i dag driver lite idrett og friluftsliv. Innsatsområde 4: Etablere og videreutvikle et tilbud i Larvik kulturskole som legger til rette for at flere barn og ungdom ønsker kunstfaglig opplæring. Innsatsområde 5: Styrke frivillige lag og foreninger, utvikle organisasjonsform og øke aktivitet og deltagelse. Netto ramme drift i 1 000 kr Kultur idrett og fritid 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 74 439 74 141 74 246 74 255 Sum inntekter -8 996 -8 996 -8 996 -8 996 Sum 65 443 65 145 65 250 65 259 SKOLE VIRKSOMHETSOMTALE: Planen «Kvalitet i skolen» viderefører den røde tråden i utviklingsarbeidet i larvikskolen. Visjonen «Læring først, alt annet etterpå» blir utdypet og konkretisert i mål, effektmål, satsingsområder og tiltak. De sentrale kvalitetsområdene er vurdering, grunnleggende ferdigheter, læringsmiljø, foreldresamarbeid og ledelse. Tiltakene omfatter utvikling i tre dimensjoner rettet mot: elevers læring, lærerens læring og skolens kvalitetsvurdering. Elevens læring er i sentrum, samtidig som lærerens rolle og profesjonalitet i læringsarbeidet i sterk grad er tydeliggjort. Det skal være fortsatt fokus på vurdering for læring, klasseledelse, lærende møter, lærende nettverk, kollegaveiledning og ledelse av læring. Skolebasert vurdering. Skolene har i løpet av 2015 gjennomført kvalitetsvurderinger. Dette er i tråd med krav i opplæringsloven. Arbeidsmåten er lagt opp etter kunnskapsbaserte metoder i utviklings- og forbedringsarbeid som er bestemt for larvikskolen og som er innøvd i alle skolene i satsingene «Vurdering for læring» og «Ungdomstrinn i utvikling». Skoleeier vil ha videre oppfølging med prosessveiledning i bruk av kvalitetsvurderingsverktøyene PULS og VOKAL. Skolebesøk. Våren 2015 startet skoleeier opp med å møte praksisfeltet og gjennomførte skolebesøk på utvalgte skoler. Fokusområder avklares med rektorgruppen i forkant og er sentrale tema som elevenes læringsresultater, trivsel, lærernes undervisningspraksis i klasserommet og skolens kollektiv læring og utvikling. Skolebesøk vil videreutvikles i perioden. Økt læring for alle elever med digitale verktøy. Alle lærere er kjent med iktplan.no, som er plan for øving av digitale ferdigheter på 1.-10. trinn. Juni 2015 ble planen SIKT3, «Det digitale hamskiftet i larvikskolen» vedtatt i • 15 Skole Fritidsordninger (SFO) knyttet til skoler med barnetrinn. • Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). • Fellesområde for grunnskole. kommunestyret. SIKT3 skal sikre den digitale utviklingen i larvikskolen de neste årene. Det er også laget en strategisk plan med visjonen om at elevene i Larvik skal ha en «sm@rt digital skolehverdag», der man finner mange aktiviteter som anbefales utført i skolene. Målet er økt læring og satsingen har klar sammenheng med klasseledelse, vurderingsarbeid, innlæring av grunnleggende ferdigheter, psykososialt læringsmiljø, varierte arbeidsmåter, tilpasset opplæring og læreplaner. Den digitale tilstanden i larvikskolen er klarlagt, retning er valgt og ambisjonsnivå er lagt. Kompetanseutvikling for ledere. Larvik kommune har inngått et samarbeid med (Kommunenes sentralforbund) KS og (Bedriftsøkonomisk institutt) BI med studietilbud i «Ledelse av læring» for teamlederne i larvikskolen, 15 studiepoeng. Teamledere skal tilegne seg kompetanse og trene på ferdigheter knyttet til ledelse av læring på egen skole. Skoleeier vil i samarbeid med rektorgruppen følge opp for best mulig utbytte for studentene og skolenes utvikling. Høsten 2016 søkes fire rektorer inn på «rektorskolen». Kompetanseutvikling for lærere. Larvikskolen har siden 2010 hatt 73 lærere og 10 tospråklige lærere med i videreutdanning i ulike fag. Skoleåret 2015/2016 skal larvikskolen ha 15 lærere og 3 tospråklige lærere på videreutdanning. Strategien er at læreren som studerer, deler av sin kunnskap på egen skole for å spre ny kunnskap og skape et kollektivt løft. Larvikskolen har nå, basert på sannsynlige behov, laget en kompetanseplan for de neste 10 årene. Kompetanseplanen er politisk vedtatt, KS juni 2015. KULTUR OG OPPVEKST Består av • 11 barneskoler. • 4 barne- og ungdomsskoler. • 4 ungdomsskoler. • Verdensmesteren (introduksjonsskole for minoritetsspråklige barn i grunnskole- alder). 45 KULTUR OG OPPVEKST 46 Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) Undersøkelser viser at det er lite mobbing i larvikskolen, men det forekommer. Det er nulltoleranse for mobbing. Arbeidet med sosialkompetanse med helART i skolemiljøet intensiveres og det settes et større fokus på å avdekke mobbing i skolene. Arbeidet følges opp med tiltak i henhold til Opplæringsloven §9a. I VIS prosjektet (2015-16 ) skal det utvikles verktøy og tiltak som kan implementeres i barnehagenes og skolenes videre arbeid for å forebygge mobbing. En rekke aktiviteter vil foregå lokalt i den enkelte skole og på SFO. Skolene lager sine egne handlingsplaner i september 2015. Realfagskommune. Larvik er en av 34 kommuner i Norge som ble plukket ut til å delta i regjeringens realfagssatsing. «Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at realfagskommunene skal ha en helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager. Kommunene skal også samarbeide med lokalt næringsliv og sentrale og lokale kompetansemiljøer innen realfag.» Verdien av å se hele læringsløpet fra barnehage og til videregående skole vektlegges. Newton-rommet er et "verktøy" for å oppleve realfag på en spennende måte. Målet er å bidra til å styrke realfag og teknologiske fag i skolen i tråd med læreplanene. Mattepark er under etablering i Hammerdalen. 3 skoler deltar i Lektor2 ordningen og 2 skoler er med i «den naturlige skolesekken». Alle skolene har tilgang til regneprogrammet Kikora på mellomtrinn og ungdomstrinn. SFO, skolefritidsordning. Det er satt i gang et arbeid for et tettere samarbeid mellom skole og SFO. Siktemålet er en kvalitetsvurdering av innholdet i dagens SFO og å peke på retning og muligheter for fornyelse av innholdet i SFOtilbudet for elevenes beste. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Kultur, Idrett og fritid i form av kulturskolen, biblioteket, haller og grøntanlegg. Rektor er ansvarlig for SFO ordningen på den enkelte skole. PPT vil fortsatt arbeide for økt tilpasset opplæring gjennom systemrettet arbeid i skolene. Bedre tilpasset opplæring vil gi bedre læring for elevene og færre henvisninger til PPtjenesten. Dette vil frigjøre tid som PPT kan bruke på skolene mot systemrettet arbeid. PPT vil i samarbeid med skolene holde fokus på å heve kvaliteten på spesialundervisningen. Viktige elementer i dette arbeidet er: «Alle elever hører til» Alle elever trenger utfordringer og bli stilt krav til» «Foreldre og skole må samarbeide» Verdensmesteren mottaksskole (VM), arbeider for en god start i grunnskolen for alle nyankomne minoritetsspråklige barn. Det må vektlegges gode overganger fra VM og ut til nærskolen. I tillegg skal det være kompetanseoverføring fra VM til de andre skolene. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) er vedtatt av fylkestinget og et forpliktende dokument for Larvik. Planen brukes til å videreutvikle et godt samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole. Planen legger vekt på å se hele læringsløpet fra barnehage til fullført og bestått videregående skole. IKO modellen søkes implementert i eksisterende rutiner. IKO modellen står for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Planen vektlegger kvalitet i opplæringen og gode sammenhenger mellom de ulike institusjonene. 47 KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Realfag Helhetlig og strategisk arbeid for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole. Arbeidet skal være kunnskapsbaserte med blant annet fagnettverk og lærende møter som verktøy for å nå målene. Innsatsområde 2: Ledelse av læringsarbeid Videreutdanning for teamledere »Ledelse av læring» med oppfølgingsplan for rektorer og skoleeier. 4 rektorer starter på rektorskolen høst 2016. Innsatsområde 3: Økt læring med digitale verktøy Strategisk plan «sm@rt digital skolehverdag» og SIKT 3 skal synliggjøres og brukes retningsgivende på alle skoler. Ferdigheter fra iktplan.no skal være synlig i alle årsplaner. SIKT 3 planen iverksettes på bakgrunn av bevilgninger i Strategidokumentet 2016 – 2019. Lærerne skal få opplæring i relevant digital didaktikk og skylagringstjenesten google clasrom. Innsatsområde 4: Vennskap, inkludering og sosial kompetanse (VIS) Gjennomføring av VIS prosjektet er oppfølging av skolenes handlingsplaner. Dokumentasjon og rutiner i forhold til arbeidet i handlingsplan mot mobbing skal gjennomgås og fornyes. Netto ramme drift i 1 000 kr Skole 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 517 736 521 816 521 816 521 816 Sum inntekter -65 468 -65 468 -65 468 -65 468 Sum 452 268 456 348 456 348 456 348 KULTUR OG OPPVEKST 48 BARNEHAGE Består av • 18 kommunale barnehager. • Tilskudd til 21 ikke- kommunale barne- hager. VIRKSOMHETSOMTALE: Barnehagene i Larvik skal fremstå som gode, trygge og omsorgsfulle arenaer for barns sosiale og faglige læring og utvikling. Barnas primære behov i i barnehagen er omsorg, trygghet, respekt og tilhørighet, og sammen har personalet ansvaret for å bidra til at barna får dekket de grunnleggende behovene. Det er viktig for barnas utvikling og trivsel at hele personalet bidrar og samarbeider om å utvikle barnehager med høy kvalitet. Kommunen implementerer HEL ART i alle barnehager og i dette arbeidet er det et spesielt fokus på at alle voksne fremstår på en helhetlig og konsekvent måte. Målet med Hel Art i barnehagen er å utvikle de voksnes relasjonskompetanse og at de sammen fremstår som gode rollemodeller for barn. De voksne må kommunisere felles, tydelige og forståelige regler og grenser til barna og hele personalet må følge dette lojalt opp. Videre bidrar Hel ART modellen til å utvikle barns sosiale kompetanse, medvirkning og relasjonskompetans. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Barn trenger å inngå i stimulerende samspill for å utvikle seg optimalt. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen. Derfor er det viktig at personalet gjennom holdningsskapende arbeid og konkret handling skaper et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø som forebygger mobbing. Barns trivsel er de voksnes ansvar og rammeplanen for barnehagen uttrykker at barnehagen har en samfunnsoppgave i «tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Planen Kvalitet i barnehage er under utarbeidelse og planenes intensjon er å skape kvalitativt gode barnehager som fremmer barns helse, trivsel, læring og utvikling. Planen vil følge opp arbeidet som er gjort i Kvalitet i Oppvekst og sikre gode overganger mellom barnehage og skole og et helhetlig læringssyn. I tillegg vil rammeplanens føringer om innhold og sju fagområder legges til grunn for planen. De sju fagområdene er: • Kommunikasjon, språk og tekst • Kropp, bevegelse og helse • Kunst, kultur og kreativitet • Natur, miljø og teknikk • Etikk, religion og filosofi • Nærmiljø og samfunn • Antall, rom og form Parallelt med utarbeidelsen av Planen «Kvalitet i barnehagen» vil kvalitetsverktøyet PULS bli implementert i barnehagen. Puls er et nettbasert helhetlig system for kvalitetsvurdering som gjør det enklere å vurdere kvaliteten i barnehagene mer systematisk og målrettet enn vi gjør i dag. Det er viktig å se om de mål og de tiltak som blir prioritert gir den ønskede effekt og at de bidrar til økt kvalitet. 49 Innsatsområde 1: Spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn Innsatsområde 4: VIS vennskap, inkludering og sosial kompetanse Økt fokus på nytt lovverk, rutiner og gjennomføring av det spesialpedagogiske området i barnehage. Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom kommunale og ikkekommunale barnehager og PPT. Gjennomføring av VIS prosjektet, oppfølging av de enkelte barnehagenes handlingsplaner for prosjektet. Innsatsområde 2: Lavere sykefravær – økt nærvær. Det er høyt sykefravær i barnehagene. Det er startet opp et prosjekt med deltakelse fra barnehage, utdanningsforbundet, HMS og personal for å se på tiltak som kan øke nærværet. Innsatsområde 5: Realfagskommune Helhetlig og strategisk arbeid for å forbedre ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole. Arbeidet skal være kunnskapsbaserte med blant annet fagnettverk og lærende møter som verktøy for å nå målene. Innsatsområde 3: De yngste i barnehagen. Et kompetanseprosjekt for å bedre ivareta de yngste barna i barnehagen. Fellers kompetanseheving for ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Tett samarbeid med PPT, Helse og psykologtjenesten i kommunalområdet Kultur og Oppvekst. Tilskudd ikke-kommunale barnehager, tall i 1 000 kr 2016 2017 2018 2019 153 029 156 978 161 033 165 197 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 314 185 315 369 319 424 323 588 Sum inntekter -31 599 -31 599 -31 599 -31 599 Sum 282 585 283 769 287 824 291 988 Tilskudd ikke- kommunale barnehager Netto ramme drift i 1 000 kr Barnehage KULTUR OG OPPVEKST Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: KULTUR OG OPPVEKST 50 BARNE- OG UNGDOMSTJENESTER Består av • Jordmortjeneste. • Helsestasjonstjeneste, 0 – 5 år. • Skolehelsetjeneste i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole. • Helsestasjon for ungdom, 13 – 23 år. • Åpen barnehage. • Smittevern. • Home-Start familiekontakten Larvik. • Psykologtjenester. • Mødregrupper. VIRKSOMHETSOMTALE: Barne- og ungdomstjenester skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst med god omsorg i et helsefremmende miljø som grunnlag for sosial kompetanse, god helse, læring og mestring. Nyere forskning viser at trygg tilknytningen til stabile, omsorgsfulle foreldre og det tidlige samspill mellom barnet og foreldrene er avgjørende for barnets helse og utvikling. Den tidlige innsatsen, fra graviditeten av, er derfor et viktig innsatsområde. Jordmortjenesten er styrket, hjemmebesøk til alle nyfødte er prioritert, nye metoder for å kartlegge barnets utvikling og omsorgssituasjon i helsestasjonen er prøvd ut gjennom forskningsprosjektet KVIK (Kartleggingsverktøy i kommunen). Det tverrfaglige prosjektet «Føre var» prøver ut en modell for tidlig, tverrfaglig oppfølging i familier med flere risikofaktorer for barnets utvikling. Tilbudet i mødregruppene er utvidet. Barnets utvikling, samspill mor/barn og mødrenes utdanning /arbeid er i fokus. De åpne barnehagen er en arena for støttende sosiale nettverk, erfaringsutveksling og lek. 251 barnefamilier med førskolebarn (51 fedre og ulike nasjonaliteter) benyttet tilbudet i 2014. Home-Start familiekontakten koordinerer frivillig hjelp i familier (17 familier i 2014) med førskolebarn som opplever en belastende hverdag. Foreldreveiledning er satt i system og er et tilbud til alle foreldre. 108 foreldre gjennomførte kurset «trygghetssirkelen» (COS-P) i 2014. Tilbakemeldingene viser at dette bidrar til at foreldrene opplever seg mer • Barneverntjeneste – tjenester til barn og unge i hjemmet, 0 – 18 år. • Barneverntjeneste – tjenester til barn og unge utenfor hjemmet, 0 – 18 år. • Barneverntjeneste – tjenester til ungdom i ettervern, 18 - 23 år. • Gyda ressurssenter. • Boliger til enslige mindreårige flyktninger. • Vertskommune for barneverntjenester i Lardal kommune. kompetente, har større forståelse for barnets behov og mer trygghet i foreldrerollen. Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at andelen unge (ungdomsskole) med psykiske vansker er høyere enn i landet som helhet. Psykologtjenestene er et lavterskel psykologtilbud som gir korttidsbehandling ved psykiske vansker (153 barn/unge i 2014) og veiledning til foreldre og ansatte i barnehage og skole. Programmet for skolehelsetjenesten er revidert og det er lagt inn tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse, eks psykologisk førstehjelp. Psykolog er tilgjengelig på videregående skole. Helsesøster har et samarbeid med ungdomsklubben «fabrikken» og er tilgjengelig for ungdommene ukentlig. Barneverntjenesten og Boligene for enslige mindreårige flyktninger deltar i prosjektet «Mitt liv». Dette er et nasjonalt utviklingsarbeid for et bedre barnevern, gjennom at barn og unge får god informasjon, får si sin mening, blir tatt på alvor og får mer innflytelse i sitt eget liv. Samarbeidet med barnevernproffene (ungdom med erfaring fra barnevernet) lokalt fortsetter. De har innflytelse på systemnivå og gir konkrete innspill til tjenestene. Ungdomsundersøkelsen 2013 viser at andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landet som helhet. 51 Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Gyda ressurssenter er i drift. 64 ungdommer fikk et tilbud i 2014, fordelt på opphold i bofellesskapet, midlertidige plasseringer, ambulerende tjenester, tilsyn og kursdeltakelse. 7 akutt/hasteplasseringer er unngått. Bruke ressursene og kompetansen i barnets slekt og utvidet nettverk. Hovedområdene for kompetanseheving er traumebevisst omsorg/stress, nyere hjerneforskning/spedbarns forskning, kunnskap om barnets utvikling, foreldreveiledning (COS-P) og Kvello modellen: Kvaliteten på undersøkelsen i barneverntjenesten skal bedres ved å kartlegge risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som påvirker barns omsorgssituasjon som grunnlag for rett tiltak. Kvaliteten på kartlegging av barnets utvikling i helsestasjonen er bedret ved utprøving og implementering av kunnskapsbaserte metoder. LEAN er iverksatt som metode for kontinuerlig forbedring og bedre internkontroll i saksbehandlingen i barneverntjenesten. Innsatsområde 1: Tidlig innsats med kraftfulle, virksomme tiltak målrettet mot de yngste barna; fra graviditet og de første leveårene Innsatsområde 2: Lett tilgjengelig psykisk helsetilbud til alle barn og unge. Innsatsområde 3: Foreldreveiledning. Innsatsområde 4: Brukermedvirkning i et empowermentperspektiv. Innsatsområde 5: Innsatsområde 6: Identifisere tidstyver og jobbe smartere for å frigjøre tid til primæroppgavene og tilgjengelighet for barn og unge. Innsatsområde 7: Samordning og sammenhengende tjenester. Innsatsområde 8: Faglig oppdatering og evaluerte tjenester. «Våre barn» prosjektet har som mål å rekruttere fosterhjem i barn og unges familie og utvidede nettverk. Kontinuitet og kvalitet i barnets omsorgssituasjon skal sikres. Netto ramme drift i 1 000 kr Barne- og ungdomstjenester 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 160 992 160 992 160 992 160 992 Sum inntekter -56 941 -56 941 -56 941 -56 941 Sum 104 051 104 051 104 051 104 051 KULTUR OG OPPVEKST Levekår og sosiale ulikheter har betydning for barnets oppvekst. De sosiale forskjellene i helse danner en gradient; jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse og mestring. Barn i familier med lav utdanning, dårlig økonomi og liten tilknytning til arbeidslivet har dårligere utgangspunkt for egen helse (psykisk og fysisk), læring og mestring. Det er et mål at alle barn og unge skal ha like muligheter. Gjennomført skolegang er et satsningsområde. En stor andel av ungdom i barnevernets ettervern og boligene for enslige mindreårige flyktninger gjennomfører videregående skole, utdanning og er i jobb. Mange har sommerjobber som fører til videre jobbmuligheter. Helsesøster og barnevernspedagog deltar i samarbeidet NAV18-24 hvor målet er utdanning, jobb eller annen sysselsetting for ungdom i NAV. KULTUR OG OPPVEKST 52 LARVIK LÆRINGSSENTER Består av • Voksenopplæringa med Kombinasjonsklassen. • Norskskolen med mor/barn-gruppa. • Verket. VIRKSOMHETSOMTALE: Alle tjenesteområder i Larvik læringssenter opplever økt etterspørsel. Som en midlertidig løsning grunnet plassmangel, har Larvik læringssenter måttet utvidet areal i Nansetgata 5 og på Tollboden (pakkhusdelen) fra høsten 2015. Det har også vært gjennomført omorganisering internt i Larvik læringssenter slik at Kombinasjonsklassen nå hører til avdeling Voksenopplæringa med en felles ledelse. Deler av elevgruppen til Norskskolen er flyttet ned til Voksenopplæringa for å starte på grunnskole tidligere som en del av norskopplæringen i Introduksjonsprogrammet. Norskskolen inkl. mor/barn: Norskskolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere og flyktninger etter Introduksjonsloven. Norskopplæring gis til personer som har rett og plikt til slik opplæring, bare rett, bare plikt eller ingen av delene. Norskskolen plasserer årlig ut elever i språktrening i ulike kommunale enheter og private virksomheter. Deltakerne avlegger elektroniske norskprøver på ulike nivåer, og resultatet av denne viser hvilket språknivå deltakeren befinner seg på ut fra en skala fra A1, A2, B1. Fra desember 2015 er det mulig å avlegge prøve også i B2 elektronisk. Norskskolen har et prosjekt i samarbeid med VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) der målet er å effektivisere norskopplæringen slik at deltakere som kartlegges til å håndtere en rask progresjon når målet om B2 i løpet av ett år. Voksenopplæringa med Kombinasjonsklassen: Voksenopplæringa gir opplæring til voksne som etter Opplæringslova har rett til fornyet grunnskoleopplæring. Voksne med slik rett har også rett til rådgivning for å kartlegge sitt opplæringsbehov, og rett til en opplæring som er tilpasset sin kompetanse og behov for progresjon. Voksenopplæringa gir også spesialundervisning til de som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. Dette inkluderer også de som har rett til logopeditjenester etter Opplæringslova. Det er egen logoped ansatt på Voksenopplæringa. Voksenopplæringa gir også opplæring i grunnleggende ferdigheter til deltakere i TOPP i Helse- og omsorgstjenestene og i Larvik kommunale renhold sitt utdanningsprogram. Dette er prosjektmidler fra den nasjonale BKA-satsningen (Basiskompetanse i arbeidslivet). Kombinasjonsklassen: Larvik kommune v/Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune v/ Thor Heyerdahl videregående skole(THVS) har siden 2011 hatt et forsøk, godkjent etter Opplæringslova § 1-4 om et opplæringstilbud ved THVS til minoritetsspråklige ungdommer mellom 16 og 19 år som ikke har faglig og/eller norskspråklig kompetanse til å følge et ordinært studieprogram i den videregående skole. Dette er ofte elever som har kommet til Norge i sen ungdomsskolealder. I Kombinasjonsklassen får elevene opplæring i fem fag og kroppsøving i tillegg og elevene avlegger grunnskoleeksamen for voksne når de er klare for det. Det er kontinuerlig inntak hele året. I september 2015 ble det klart at det skal utarbeides et høringsforslag som innebærer en lovendring i Opplæringsloven slik at det gjøres mulig for alle landets kommuner og fylkeskommuner å drive etter modell av Kombinasjonsklassen. Verket: VERKET er et tilbud for personer og grupper som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet. VERKET tilbyr et bredt og variert aktivitetstilbud innenfor data, malerkurs, design, musikk. Det er også en åpen kafe på VERKET og en egen butikk for salg av produkter fra VERKET. VERKET samarbeider med flere instanser for aktivisering og oppfølging av enkelte med spesielle behov og som trenger mer eller mindre individuell oppfølging. Samarbeidspartnere er psykiatrien, skoler, Oppfølgingstjenesten på videregående og NAV. Flere har blitt kanalisert videre i tiltak, utdanning eller arbeid. Verkets kafe er fra høsten 2015 godkjent som bedrift for 53 Andre tjenester fra Larvik læringssenter: • ICDP – foreldreveiledningsprogram der målet er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre/andre omsorgspersoner i deres omsorgsrolle (samspillet) og å bygge bro mellom omsorgsgivers omsorgsverdier og de verdier de møter i det norske samfunnet. Det er nå veiledere på til sammen ni språk. Programmet tilbys i samarbeid med Barne- og ungdomstjenester. • • • FLEXID -et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Det har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i deres situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer. FARGESPILL i samarbeid med Kultur, idrett og fritid - flerkulturelt kunstnerisk prosjekt der 130 barn og unge fra over 28 forskjellige land, inkludert Norge, medvirker. De representerer flere religiøse retninger, og har svært ulik alder og bakgrunn. Det settes opp en profesjonell forestilling årlig i Kulturhuset Bølgen. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Håndtere økende etterspørsel etter norskopplæring og grunnskoleopplæring til flykninger og asylsøkere. Innsatsområde 2: Sikre prosjektet «Utdanning for arbeid» over i ordinær drift og prøve ut en pilot ved at deltakere med liten skolebakgrunn får grunnskole tidlig i introduksjonsprogrammet. Innsatsområde 3: Få til en etablert ordning med Kombinasjonsklassen utover forsøksperioden. Innsatsområde 4: Tilby kurs i grunnleggende ferdigheter. Innsatsområde 5: Utvide samarbeidet om BKA-prosjekter med LKE -renhold og TOPP-prosjektet i helse og omsorg og etablere kontakt med andre aktuelle samarbeidspartnere for BKA. Innsatsområde 6: Redusere ventelister på aktivitetstilbudet på Verket. Innsatsområde 7: Videreføre prosjekt Redesign inn i drift. MIKS i samarbeid med Helse og omsorg - Et opplæringsløp for minoritetsspråklige med både undervisning og kombinert språk- og arbeidspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Netto ramme drift i 1 000 kr Larvik Læringssenter 2016 2017 2018 2019 40 491 40 491 40 491 40 491 Sum inntekter -22 071 -22 071 -22 071 -22 071 Sum 18 421 18 421 18 421 18 421 Sum utgifter KULTUR OG OPPVEKST lærekandidater i restaurant- og matfag. Verket har 270 aktive medlemmer og 20 personer på venteliste. Det er eget aktivitetstilbud for asylsøkere i mottak finansiert av Larvik mottak. For hvert semester lages det en aktivitetskalender. HELSE OG OMSORG 54 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG 55 Netto ramme i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 81 429 106 867 116 867 118 267 118 267 116 071 121 981 126 981 126 981 126 981 42 734 43 523 43 523 43 523 43 523 181 421 183 967 181 217 181 217 181 217 Psykisk helse og avhengighet 48 728 50 998 50 498 50 648 50 648 Larvik helsehus 82 855 79 153 74 153 74 153 74 153 Hjemmetjenester 191 528 190 294 187 044 187 044 187 044 Netto ramme tjenesteområde 744 768 776 783 780 283 781 833 781 833 Stab-støtte Virksomhet for funksjonshemmede Arbeid og aktivitet Sykehjem * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger HELSE OG OMSORG Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: HELSE OG OMSORG 56 PROFIL OG PRIORITERINGER OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK Kst sak 078/14 Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Tidligere vedtatte planer: plan for legetjenesten, plan for psykisk helse og demensplanen er innbakt i plan for fremtidens helse og omsorgstjenester. Smittevernplan og Helse og sosial beredskapsplan er egne planer. KST 173/11: Oppstartsak boligplan – utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder. Følgende tiltak har rådmannen ikke funnet rom til: • Nødvendig oppussing av lokaler til legevakten, det er estimert en økning på 1-1,5 mill kr. • Stilling for arbeid mot vold i nære relasjoner kr 600 000 jamfør plan for fremtidens helse og omsorgstjenester. • Ny stilling for barneergoterapeut kr 750 000. • Utbyggingen av omsorgsboliger i plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester utover det som ligger i budsjettet • Ytterligere styrking av legetjenesten i sykehjemmene. 57 Innenfor tjenesteområdet skjer det løpende et omstillingsarbeid og tilpasninger for en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Det holdes stillinger ledige, samarbeides på tvers av virksomhetene og søkes og mottas statlig finansiering av tiltak. Det er lagt inn effektiviserings/innsparingstiltak på kr 1,5 mill kr. Det er gjort ved innsparinger i tjenestekontoret, boligkontoret og staben. I tillegg er det gjort effektiviseringstiltak i virksomhet for funksjonshemmede og arbeid og aktivitet. Det er gjennomført forhandlinger som har redusert kjøp av tjenester og det vil i 2016 bli tatt en total gjennomgang av bilparken og administrering av den, med mål om en mer effektiv ressursutnyttelse. MÅL OG INNSATSOMRÅDER Utfordringer: • Larvik kommune har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. • Helseproblemer har direkte sammenheng med sosial ulikhet. Larvik kommune har høyere andel arbeidsledige, uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og lavinntektsfamilier enn fylket og landet for øvrig. • Behovene for tverrfaglige tjenester øker i takt med mer avansert behandling og tidligere utskrivning fra sykehus jamfør samhandlingsreformen. • Yngre tjenestemottakere med omfattende behov vokser både på landsbasis og i Larvik kommune. • Mennesker med psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse og rusavhengighet har vesentlig kortere levetid enn normalbefolkningen og vil trenge omfattende tjenester på et tidlig tidspunkt. • Antall boliger og kvalitet på boligene for vanskeligstilte dekker ikke dagens behov. Mange trenger veiledning/opplæring i det å mestre egen bosituasjon. • Antall personer med demens øker i årene fremover og bør fanges tidlig opp og møtes med et differensiert tilbud og alternative boformer. • Behovet for sykehjemsplasser er stort og ut i fra dagens modell er det for få langtidsplasser. • Det er behov for økt kompetanse og kapasitet i sykehjemmene. • Øyeblikkelig hjelp tilbud innen psykisk helse og rus og betaling for overliggerdøgn for denne pasientgruppen innføres i 2017. • Det er 35 unge voksne som trenger bemannede boliger. • Legevaktens lokaler er ikke i tråd med dagens standard og sikkerhetsbehov. • Mangel på arbeid og aktivitet som behandling for mennesker med psykiske lidelser og rusavhengig. • Pasientjournalsystemene tilfredsstiller ikke dagens behov. HELSE OG OMSORG Løpende omstilling og effektivisering. HELSE OG OMSORG 58 Mål for hovedtjenesten Kommunestyret vedtok 18.06.2014: Bærekraftige tjenester – omsorg og bolig Plan for fremtidens helse- og omsorgstjenester: Mestring i Mål 6: Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan alle livets faser. skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse i dagliglivets oppgaver får god opplæring og veiledning. Larvik vurderer i samarbeid med andre kommuner i Vestfold å utrede heldøgnsomsorg for mennesker med demens etter landsbykonseptet fra Nederland. Hovedmålet i planen er: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser. Gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Målene er knyttet til de seks hovedområdene i planen. Barn- og unge med behov for helse og omsorgstjenester Mål 1: Barn og unges behov fanges opp og møtes med forebyggende arbeid og gode tjenester. Forsterket forebyggende innsats Mål 2: Helse og omsorgstjenesten bidrar til forebygging av sykdom, økt livsglede og mestring. Mål 3: Hjemmerehabilitering i hele kommunen bidrar til at innbyggere klarer seg lenger uten hjelp eller med mindre hjelp fra kommunen. Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs Mål 4: Larvik skal videreutvikle og samkjøre pårørendetilbudene i kommunen. Frivillige i tjenestene skal få nødvendig opplæring og tas godt imot. Samarbeidet med frivilligsentralen systematiseres og styrkes. Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser Mål 5: Innbyggere opplever livsglede og mestring i alle livsfaser. Hverdagsmestring og fokus på «Hva er viktig for deg?» skal prege helse og omsorgstjenestens møte med alle brukere, pasienter og pårørende. Samhandlingsreformen Mål 7: Kommunen styrker samarbeidet med Sykehuset gjennom SØK prosjektet og med et særlig fokus på psykisk helse og rusproblemer og akuttmedisinske tjenester. Det planlegges et godt øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker med psykiske lidelser samt et system for mottak av utskrivningsklare pasienter med psykiske helseplager og avhengighetsproblemer som er klart ved inngangen av 2017. 59 Effektmål 1: Barn som pårørende fanges opp og deres Effektmål 6: Bruk av velferdsteknologi i henhold til behov møtes, det opprettes barnekontaker i virksomheter der det er barn som er pårørende, minst fire av virksomhetene skal opprette barnekontakt. Flere ungdommer får tidlig og vellykket intervensjon med ruskontrakt når de er i faresonen for rusmisbruk. 80 % gjennomfører ruskontrakten. vedtatt plan. Antall innbyggere som har tatt i bruk velferdsteknologiske hjelpemidler øker. Antall GPS’er til mennesker med kognitiv svikt øker fra 40 til 70 i 2016. Antall trygghetspakker øker fra 25 til 80. Larvik kommune deltar aktivt i minst tre utviklingsprosjekter i det innovative forskningssenteret (ISF) Fremtidens helse. Effektmål 2: Antall læring og mestringstilbud sammen Effektmål 7: Utjevne sosiale ulikheter i helse Bedre med brukerorganisasjonene øker. I 2016 opprettes minst 5 nye ulike lærings- og mestringstilbud. kommunens folkehelseprofil innenfor minimum 2 indikatorområder på Folkehelseinstituttets folkehelsebarometer. Effektmål 3: Kommunen har et godt mottaks- og oppfølgingsapparat for utskrivningsklare pasienter, og visjonen er å ta i mot alle pasienter den dagen de er utskrivningsklare. I 2016 er målet at antall pasienter som blir liggende på sykehuset etter at de er utskrivningsklare (overliggerdøgn) halveres fra et gjennomsnitt på 16 overliggerdøgn i måneden til 8 overliggerdøgn i gjennomsnitt per måned. Effektmål 4: Arbeidet med helhetlige og trygge pasientforløp videreføres med spesielt fokus på systematisk mottak- og oppfølging av pasienter. Null samhandlingsavvik mellom sykehus og kommune tilknyttet mottak av pasienter. Effektmål 5: Bostedsløse skal ikke vente mer enn tre måneder på tildeling av fast bolig. Effektmål 8: Gjennom systematisk og tverrsektorielt fallforebyggende arbeid redusere omfanget av hoftebensbrudd i befolkningen med 10 % innen 2018. I Larvik kommune er antallet pt mellom 80-90 tilfeller pr år. Effektmål 9: Øke andelen ansatte i pleie og omsorg med helsefaglig utdanning fra 81 % til 84 %. HELSE OG OMSORG Effektmål for hovedtjenesten 60 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i økonomiplanperioden 2016-2019 Helse og omsorg 2016 2017 2018 2019 80 890 80 890 80 890 80 890 HELSE OG OMSORG Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjett tekniske justeringer grunnet endringer i organisasjonen, forsikringer, lønnsoppgjør mm. 3 293 3 293 3 293 3 293 Fastleger og turnusleger overført fra Larvik Helsehus 18 675 18 675 18 675 18 675 Teknisk justering oraganisatoriske støttekontakt fra kultur, idrett og fritid 2 080 2 080 2 080 2 080 Rådgivning og veiledning i boligplanlegging for mestring i alle livets faser Se vedlegget HO-02 600 600 600 600 KST 190/14 Kameratklubben, støtte til nytt kjøkken i 2015 Se vedlegget HO-03 -200 -200 -200 -200 1 965 1 965 1 965 1 965 Styrking av helse og omsorg Se vedlegget HO-04 0 3 500 0 0 Husebyjordet, bemannede omsorgsboliger, drift fra 2017 Se vedlegget HO-10 0 1 700 5 000 5 000 Dronningensgate, drift fra 2017 Se vedlegget HO-12 0 4 800 6 400 6 400 -436 -436 -436 -436 106 867 106 867 118 267 118 267 116 938 116 938 116 938 116 938 Budsjett tekniske justeringer 5 465 5 465 5 465 5 465 Virksomhet for funksjonshemmede: Valmueveien, drift 8 leiligheter Se vedlegget HO-09 5 400 5 400 5 400 5 400 -5 000 0 0 0 -821 -821 -821 -821 121 981 121 981 121 981 121 981 Stab-støtte Nye tiltak i perioden Statsbudsjettet, Brukerstyrt personlig assistent BPA Se vedlegget HO-05 Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 Netto ramme Stab-støtte Virksomhet for Funksjonshemmede 16/basis, videreført ramme fra 2015 Virksomhet for Funksjonshemmede, nye tiltak i perioden Økningen på Valmueveien tas ut i 2016, omdisponert innen H&O Se vedlegget HO-09 Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 Netto ramme Virksomhet for funksjonshemmede 61 Arbeid og aktivitet 16/basis, videreført ramme fra 2015 42 763 42 763 42 763 624 624 624 624 137 137 137 137 43 523 43 523 43 523 43 523 46 142 46 142 46 142 46 142 Budsjett tekniske justeringer 500 500 500 500 Psykologstilling til psykisk helse- og rusomsorg i kommunen, se vedlegget HO-11 100 350 500 500 750 0 0 0 3 545 3 545 3 545 3 545 -39 -39 -39 -39 50 998 50 498 50 648 50 648 179 993 179 993 179 993 179 993 1 364 1 364 1 364 1 364 2 750 0 0 0 -141 -141 -141 -141 183 967 181 217 181 217 181 217 Budsjett tekniske justeringer Arbeid og Aktivitet, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 Netto ramme Arbeid og aktivitet Psykisk helse og avhengighet 16/basis, videreført ramme fra 2015 Psykisk helse og avhengighet, nye tiltak i perioden Styrking av Psykisk helse Se vedlegget HO-04 StrDok 2016-2019: Bedre rusomsorg Se vedlegget HO-13 Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 Netto ramme Psykisk helse og avhengighet Sykehjem 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjett tekniske justeringer Sykehjem, nye tiltak i perioden Styrking av Sykehjem Se vedlegget HO-04 Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 Netto ramme Sykehjem HELSE OG OMSORG 42 763 HELSE OG OMSORG 62 Larvik helsehus 16/basis, videreført ramme fra 2015 82 690 82 690 82 690 82 690 Budsjett tekniske justeringer -1 353 -1 353 -1 353 -1 353 -18 675 -18 675 -18 675 -18 675 Statsbudsjettet: Øyeblikkelig hjelp, øremerket tilskudd inn i rammetilskudd. Se vedlegget HO-14 11 546 11 546 11 546 11 546 Presteløkka –omdisponering av Økning Valmueveien, tas ut i 2016, 5 000 0 0 0 Fastleger og turnusleger overført til Fellesfunksjoner Larvik helsehus, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 Netto ramme Larvik helsehus -55 -55 -55 -55 79 153 74 153 74 153 74 153 190 326 190 326 190 326 190 326 362 362 362 362 -1 750 -3 500 -3 500 -3 500 1 500 0 0 0 Hjemmetjenester 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjett tekniske justeringer Hverdagsrehabilitering implementeres i Larvik kommune, se vedlegget HO-15 Hjemmetjenester, nye tiltak i perioden Overført til tiltaket hverdagsrehabilitering Se vedlegget HO-16 Rammereduksjon Se vedlegget HO-01 -145 -145 -145 -145 Netto ramme Hjemmetjenester 190 294 187 044 187 044 187 044 Sum Helse og omsorg 776 783 780 283 781 833 781 833 Ramme investeringer i 1 000 kr i økonomiplanperioden 2016-2019 Helse og Omsorg, investerings tiltak 2016 2017 2018 2019 5 500 4 000 4 000 4 000 Alarmanlegg, sykehjem, se vedlegg HO-07 800 0 0 0 Inventar/utstyr, Helse og omsorg, se vedlegg HO-08 115 0 0 0 6 415 4 000 4 000 4 000 Stab-støtte Ny omsorgsteknologi, se vedlegg HO-06 Brutto ramme investering Helse og Omsorg STAB-STØTTE • Oppfølging Det Nasjonale aldersmenn for sjømenn. • Forsking og utvikling. • Velferdsteknologi/Ikt og administrative støttefunksjoner. • Utviklingsprosjekter. VIRKSOMHETSOMTALE: Boligkontoret: Boligkontoret har en økning i antall søknader om leie av bolig, og vil i 2015 få 450-500 søknader. Etter økningen i egenkapitalkravet hos bankene merkes en noe mindre etterspørsel etter startlån. Antall innvilgende lån vil ligge på ca 80 i 2015, men en samlet utlånsum på ca 55 mill kr. Boligkontoret har oppgaven med låneforvaltning. Boligkontoret behandler ca 50 søknader om boligtilskudd til etablering, og vil utbetale ca 7 mill kr. Ca 30 søkere av boligtilskudd til tilpasning vil få utbetalt vel 1,1 mill kr. Bevilgningen fra Husbanken til denne ordningen er kr 300 000 lavere enn i 2014, også Husbankens utbetalinger av bostøtte er lavere enn i 2014. Boligkontoret behandler nå ca 1 250 søknader om bostøtte, og det utbetales ca 24 mill kr. Boligkontoret behandler ca 30 søknader om «Kommunal bostøtte i omsorgsbolig» hvert år, om lag kr 400 000 totalt i årlig utbetaling. Boligkontoret har forvaltningen av ca 700 kommunalt disponerte utleieboliger og har overtatt tildelingsansvaret for 225 omsorgsboliger i borettslag fra Tjenestekontoret. Antall innleide boliger fra private er 46 boenheter. Det gjennomføres årlig ca 1 300 befaringer og besøk med boveiledning. Boligkontoret oppretter en stilling som boligrådgiver i 2016, i tråd med vedtatt økonomiplan. Boligrådgiver skal gi rådgivning og veiledning i boligplanlegging for mestring i alle livets faser. Det er lagt inn en innsparing på kr 250 000 på boligkontorets driftsbudsjett. Tjenestekontoret: Tjenestekontoret har som mål å tenne og fremme de enkeltes egne drivkrefter med mål om egenmestring. For de som er i behov av kommunale helse- og omsorgstjenester skal avdelingen tilstrebe ressurseffektive og koordinerte tjenester med rett tiltak til rett tid. Kontoret har de første 8 månedene i 2015 tatt imot 990 utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, det vil bli 1 500 på årsbasis og gjennomsnittlig 125 i måneden. God samhandling med sykehuset og internt i kommunen er avgjørende for en god overføring. De 8 første månedene er det gjennomsnittlig 152 overliggerdøgn som kommunen må betale for, prognosen for året er 228 døgn. Tjenestekontoret behandler ca 5 000 søknader per år, samt koordinerer uttak av utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten. Tjenestekontoret er kommunens koordinerende enhet, som er en lovpålagt tjeneste. I tillegg drifter avdelingen den nylig rettighetsfestede ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA), herunder følges 15 arbeidsledere og 28 assistenter opp. I budsjettet er det lagt inn en styrking av BPA ordningen med 1,965 mill kr i tråd med statsbudsjettet. Det er samtidig lagt inn en besparing på 100 000 kr i tjenestekontorets driftsbudsjett. HELSE OG OMSORG Består av • Boligkontoret. • Tjenestekontoret. • Miljørettet helsevern. • Kommuneoverlege. • Kvalitetsrådgiver. • Fastleger. • Friskliv/mestring/SØK. 63 HELSE OG OMSORG 64 Friskliv/mestring/SØK i samarbeid med Lardal kommune Koordinering av kommunens folkehelsearbeid. Til denne enheten er det lagt koordinering av kommunens bidrag som partner i et Innovasjonsbaserte forskningssenteret- Fremtidens helse. Dette senteret er finansiert av forskningsrådet og har følgende mål: Fremskynde implementering og spredning av pasientsentrerte innovasjoner som endrer pasientforløp, leverandørsystemer, gir teknologistøttet selvledelse til pasienten og øker vekst i helseindustrien. Kommuneoverlege og fastleger Frisklivsentralen åpnet i 2015 og er et tilbud til personer og grupper som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Pårørendesenteret er et tilbud til pårørende med veiledning, kurs og nettverk. Det er under utvikling et lærings- og mestringssenter i samarbeid med pasientorganisasjoner og frivillige. Det legges til rette for samarbeid med selvhjelpsgrupper – angstringer. I 2016 vil det være et fokus på selvmordsforebyggende arbeid. Samarbeidet med Sykehuset i Vestfold er et eget satsingsområde organisert i samhandlingsprosjektet SØK- samme om økt kvalitet. Larvik skal være en foregangskommune i god samhandling. Miljørettet helsevern og helsemessig beredskap Avdelingen har 3 medarbeidere – til sammen 1,6 årsverk samt kommuneoverlegen som er tilknyttet teamet som medisinsk-faglig ansvarlig/rådgiver. Folkehelseloven kap. 3 angir kommunens ansvarsområder innenfor miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Tilsyn, rådgiving, uttalelser og behandling av klagesaker er sentrale oppgaver for avdelingen. Avdelingen koordinerer videre Helse- og omsorgs beredskapsplaner og beredskapsarbeid regulert gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter. Oppdatering av helseberedskapsplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser, planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser, kompetanse utvikling i virksomhetene samt deltagelse i kommunens sentrale beredskapsnettverk er sentrale oppgaver. 40 % stilling som folkehelsekoordinator er tillagt Helse -og omsorg og innplassert i kommunalsjefens fellesfunksjoner. Stillingens hovedoppgaver er knyttet til å koordinere kommunens arbeid med utarbeidelse og oppdatering av folkehelseoversikter, bidra til tverrsektoriell kompetansebygging, informasjon internt og eksternt samt oppfølging av partnerskapsavtalen om folkehelse med Vestfold Fylkeskommune. I 2015 ble to delte stillinger samlet slik at kommunen fikk ansatt kommuneoverlege i full stilling. Ansvaret for fastleger og turnusavtaler ble overført til kommuneoverlegen. Dette er årsaken til økningen i budsjettet for stab og støttefunksjoner. Utviklingsprosjekter og kompetanseoppbygging Det er etablert eget forskning og utviklingsteam for å ivareta og styrke nødvendig fagutvikling og kompetansebygging innen HO området. Formålet er å bidra til økt læring på arbeidsplassen. Det gjøres via e-læring med opprettet portal for ledere og ansatte, kurser og undervisning ute i avdelingene slik at det gjøres der ansatte og brukere er. FoU-teamet utfører konkret opplæring av nødvendig, ny kompetanse og teknologi som støtter opp under formålet for hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, demens, kvalitet i legemiddelhåndtering, grunnleggende kompetanse på sykdomslære hos de brukere og pasienter vi bistår. Det er eksempelvis om KOLS, diabetes, kreft, slag. Teamet driver språkopplæring og tilpassing av minoritetsspråklige til omsorgstjenestefaget via vårt tilbud MIKS. MIKS har 17 deltakere høstsemesteret 2015, og representerer 11 land: Bulgaria, Cuba, Eritrea, Etiopia, Filippinene, Litauen, Polen, Slovakia, Somalia, Spania og Vietnam. Et tiltak som har stor betydning for integrering og tilpassing av innvandrere. Teamet driver egen fagutdanning av ufaglærte som vil bli helsefagarbeidere. Det er det 8. kullet vi har nå og det er i dag 53 elever under utdanning ut 2016. 65 Innsatsområde 3: Boligbehov imøtekommes for de som ikke selv kan skaffe bolig. Boligene skal ha en minstestandard og god geografisk spredning. Personer som trenger økt kompetanse på dagliglivets oppgaver får boveiledning og får økt mestring og kompetanse. Teamet består av personell til utvikling og utprøving av velferdsteknologi, elektroniske fagsystemer: Profil og Infodoc, helsenett samt elektronisk personellplanlegging og rapportering (GAT). Teamet dekker også støttefunksjoner i forhold til personalarbeid, innkjøp og økonomi til alle virksomhetene i helse og omsorg. Innsatsområde 4: Utvikle en utvidet og bedre krisehåndteringskompetanse med spesielt fokus på ledelse og informasjon. Bruk av velferdsteknologi har et særlig fokus på økt trygghet, selvstendighet for innbyggerne og innovasjon av tjenestetilbudet som følge av dette. Her er trygghetsalarmer, GPS og elektronisk medisindosetter noen av de mest sentrale hjelpemidlene. Innsatsområde 5: Bedre kommunens folkehelseprofil innenfor minimum 2 indikatorområder. Innsatsområde 6: Økt bruk av velferdsteknologi for å befolkningens trygghet og egenmestring. Være aktiv i innovasjon av tjenestetilbudet gjennom deltagelse i forskningssenteret Fremtidens helse. I 2016 skal det etableres samhandling med brannstasjonen for røykvarslere tilknyttet trygghetsalarmer med varsling direkte til brannsatsjonen som vil gi økt trygghet i hjemmet. Innsatsområde 7: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Videreutvikle frisklivsentral, pårørendesenter og Læringsog mestringssenter i samarbeid med Lardal kommune og i nært samarbeid med frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. Innsatsområde 1: Innsatsområde 8: Styrke kompetansen til ansatte med spesielt fokus på brukernes helsetjeneste, hverdagsmestring. Samle e-læring slik at den er lett tilgjengelig for alle ansatte. Det utformes en årlig kvalitetsmelding, som skal bidra til større åpenhet mellom administrasjon/tjenesteområdet Helse og omsorg, og innbyggere/politikere i Larvik kommune. Meldingen skal årlig ferdigstilles i løpet av første kvartal, og skal inneholde rapporteringer/indikatorer knyttet til kvalitet, samt tjenesteområdets forbedrings- og læringsarbeid knyttet til identifiserte utfordringer. Innsatsområde 2: Det er etablert god struktur for fagsystemer i helse og omsorg og kommunen får en godkjent elektronisk pasientjournal (EPJ) Netto ramme drift i 1 000 kr Stab-støtte 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 157 999 167 999 169 399 169 399 Sum inntekter -51 132 -51 132 -51 132 -51 132 Sum 106 867 116 867 118 267 118 267 HELSE OG OMSORG Velferdsteknologi og øvrige støttefunksjoner HELSE OG OMSORG 66 VIRKSOMHET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Består av • Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig). • Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig). • Avlastning (avlastningsbolig eller privat). • Koordinering av hjelpetiltak. • Veiledning til pårørende og foreldre. VIRKSOMHETSOMTALE: Utfordringer i tjenesten: Virksomheten gir tjenester til ca 350 brukere med utviklingshemming, mange av disse med dobbeltdiagnoser som inkluderer somatikk og psykiske/- fysiske utfordringer. Virksomheten har p.t. ca 320 medarbeidere fordelt på ca 188 årsverk. Tjenester for barn og unge Tjenesten omfatter avlastning i bolig, totalt 7 døgnavlastningsplasser som yter tjenester til 51 brukere, i tillegg administrerer tjenesten om lag 75 private avlastningstiltak. Det er også siste året etablert et nytt tilbud om råd og veiledning til foreldre som et forebyggende tiltak. Det totale omfanget av tjenester til barn og unge er ca 130 som inkluderer også koordinatoroppdrag. Ambulante tjenester: Mesteparten av tjenestene utføres ambulant der folk bor i egne hjem. Denne tjenesten i er all hovedsak organisert omkring tre personalbaser. Det er om lag 120 brukere som mottar ambulante tjenester. I tillegg organiseres det koordinatoroppdrag til om lag 20 personer. Tjenester i bolig m/ døgnbemanning: Virksomheten disponerer 10 samlokaliserte boliger med til sammen 77 boenheter som har heldøgns bemanning. Denne tjenesten organiserer blant annet tjenester til ressurskrevende brukere som i dag omfatter 37 personer. Høsten 2016 åpnes en ny bemannet bolig med 8 leiligheter i Valmueveien. I tillegg kjøper virksomheten tjenester fra andre kommuner og private foretak i svært begrenset omfang. Tjenesten har opp mot 35 brukere som er unge voksne og bor i foreldrehjemmet, de fleste av disse avventer nye boliger m/ døgnbemanning. Etablering av ny omsorgsbolig med døgnbemanning i 2016 vil åpne muligheter for at noen av de hjemmeboende vil kunne få tilbud. Tjenesten har i tillegg store utfordringer knyttet opp mot den eldre brukergruppen, og på sikt ville det være ønskelig å organisere tjenesten i egen avdeling knyttet opp mot et sykehjem. Da ville en kunne trekke veksler på kompetansen i sykehjem og gi gruppen et godt omsorgstilbud. Dette vil generere 5-7 nye botilbud i allerede eksisterende omsorgsleiligheter med døgntjenester hvilket ville være gunstig med tanke på å møte den voksende gruppen som bor i foreldrehjemmet. Tjenesten har i tillegg begynt arbeidet med etablering av 4-5 omsorgsleiligheter knyttet opp mot et allerede eksisterende botiltak m. døgnbemanning. Dette vil kunne driftes med mindre ressurser knyttet opp mot eksisterende personalbase og være en meget god og økonomisk effektiv måte å utvide kapasiteten på. Nedskjæring fra 1. tertial i 2015 på kr 750.000 er videreført i budsjettet for 2016. Valmueveien åpner 1. juni og beboere flyttes gradvis inn i løpet av sommeren og høsten 2016. 67 HELSE OG OMSORG Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Øke antall tilrettelagte boliger med bemanning for målgruppen. Innsatsområde 2: Veiledning til foreldre som har barn med store behov. Innsatsområde 3: Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Innsatsområde 4: Kontinuerlig tjenesteutvikling i enheten med fokus på kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, med særlig fokus på hverdagsmestring. Innsatsområde 5: Videreføre og effektuere tiltak i tråd med kompetansebaserte bemanningsplaner som styringsverktøy. Netto ramme drift i 1 000 kr Virksomhet for Funksjonshemmede 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 153 158 153 158 153 158 153 158 Sum inntekter -31 177 -31 177 -31 177 -31 177 Sum 121 981 121 981 121 981 121 981 HELSE OG OMSORG 68 ARBEID OG AKTIVITET Består av • Arbeids-/aktivitetstilbud funksjons- hemmede. • Aktivitetstilbud til mennesker med psykiske helseutfordringer. • Støttesamtaler til begge grupper. • Kompetanseheving til begge grupper. • Samarbeid med virksomhet for funksjonshemmede, spesielt når det gjelder personer med farlig adferd. • Sosial arena for eldre og andre (nærmiljøsentrene). • Veiledning. VIRKSOMHETSOMTALE: Huset Arbeid og Kvalifisering: Grønn Omsorg Virksomheten gir tjenester til ca 150 brukere med ulik type funksjonshemming både medfødt og ervervet. Virksomheten gir også tilbud til ca 100 personer med psykiske helseutfordringer. I tillegg er det ca 1 900 besøkende på nærmiljøsentrene (eldresentrene) hver uke. Virksomheten har p.t. ca 80 medarbeidere fordelt på ca 62 årsverk. Tjenesten som ytes omfatter brukergrupper som personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Tjenesten gis med vedtak i § 3.2.5- Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Virksomheten skal sikre tjenester innenfor arbeid og produksjon som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverd og deltakelse. Tjenesten er arbeidsrettet for de aller fleste. For de med en multifunksjonshemming er tilbudet mer rettet mot trening, opprettholdelse av ferdigheter og nyinnlæring i forhold til dagliglivets ferdigheter (ADL ferdigheter). Arbeids- og aktivitetstilbudet gis innenfor følgende områder: • Snekker- og utetjenester • Interiør og design • Ved og aktivitet • Kantine/matlaging • Vedlikehold og bilpleie • Grafisk design og trykking • Gressklipping Er et sosialt møtested hvor brukermedvirkning og empowerment er viktige verdier for å fremme bedre psykisk helse. Huset kan tilby kurs, selvhjelpgrupper, individuelle samtaler og arbeidstrening. De arbeider aktivt med å fremme bedre psykisk helse, blant annet gjennom undervisning og jevnlige foredrag. Grønn Omsorg tilbyr aktivitet og arbeid på Langrønningen Gård, for mennesker med psykiske problemer, som er tilpasset den enkeltes behov og ferdigheter. Nærmiljøsentrene (Eldresentrene) Eldre-/nærmiljøsentrene skal gi den enkelte opplevelse av sosialt felleskap, læring, utvikling og glede. Formålet er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Nåværende eldresentra er egnet til å gi også andre innbyggere mulighet for å delta i de aktiviteter som foregår. Eldresentrene er i stor grad bygget på frivillighet og lokal tilknytting. Dette utvikles videre og stimuleres aktivt. Nærmiljøsentrene er lokalisert følgende steder: • Buktasenteret • Nalum eldresenter • Bøkeskogen eldresenter • Tårngården eldresenter • Gloppesenteret • Nanset eldresenter 69 HELSE OG OMSORG Administrering av lærlingordningen: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Virksomheten administrerer lærlingene i Larvik kommune. I samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor velges lærlingene ut og fordeles til de respektive virksomhetene. Virksomheten har oppfølging ved sykefravær og ulegitimert fravær og i de tilfellene hvor lærlingen ikke er egnet eller sliter faglig. Innsatsområde 1: Økt antall aktivitetsplasser i privat /offentlig sektor Innsatsområde 2: Utvide kompetansen til brukere i tråd med hverdagsmestring Innsatsområde 3: Omstillingsbehov: Utvide muligheten for at andre målgrupper kan bidra/ delta i aktivitetene på dagens eldresentre som skal bli aktivitetssentre for nærmiljøet Virksomheten må være forberedt på å gi tilbud til flere grupper. Særlig innenfor rusfeltet er det et økende behov. Opptrappingsplanen innenfor rusfeltet kan muligens gi nye friske midler til arbeids- og aktivitetstiltak. Arbeid som helsefremmende faktor innenfor psykisk helse er også et fokusområde. Flere med ervervet hjerneskade vil også ha rett til rehabiliteringstjenester. Mer sammensatte og komplekse diagnoser/tilstander vil også kreve en mer omfattende og bredere kompetanse blant de ansatte. Virksomheten har ansatt flere med treårig høgskoleutdanning siste årene. Det legges også vekt på at det kommer flere med adferdsutfordringer. Dette krever høy kompetanse, men også stor grad av sikkerhet ved utføring av tjenestene. Innsatsområde 4: Øke samarbeidet med brukere, pårørende og frivillige organisasjoner i utforming av tjenestetilbudene Innsatsområde 5: Utvide antall plasser for personer med behov for ressurskrevende tjenester Innsatsområde 6: Legge til rette for lavterskelplasser til rusavhengige Netto ramme drift i 1 000 kr Arbeid og aktivitet 2016 2017 2018 2019 57 208 57 208 57 208 57 208 Sum inntekter -13 685 -13 685 -13 685 -13 685 Sum 43 523 43 523 43 523 43 523 Sum utgifter HELSE OG OMSORG 70 PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Består av • Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig). • Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig). • Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak. • Lavterskel helsetjenester (psykologhjelp, KID-kurs (depresjonsmestring) og KIB-kurs (leve med belastning). I statsbudsjettet er det lagt inn en opptrapping for en bedre rusomsorg, med 3,54 mill kr til Larvik. Av dette tilskuddet går 3 mill kr til å finansiere tiltak til ekstra ressurskrevende brukere i tjenesten. Tjenesten fikk bevilget 3 mill kr i 1. tertial 2015, men tiltaket ble ikke videreført i økonomiplanen for 2016. Overføringen fra staten bidrar derfor til en videre sikring av driften av igangsatte tiltak til ekstra ressurskrevende pasienter og en ytterligere styrking av tjenesten i 2016. I økonomiplanen er det lagt inn en styrket bemanning i Dronnningensgate når den står klar i 2017. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten gir tjenester til ca 400 brukere med psykiske lidelser. Av disse har ca 150 et alvorlig rusmiddelproblem i tillegg. Virksomheten har pt ca 110 medarbeidere fordelt på ca 80 årsverk. Ambulante tjenester: Mesteparten av tjenestene utføres ambulant der folk bor i egne hjem. Deler av den ambulante tjenesten gir integrert oppfølging til personer med både rus- og psykiske lidelser, ROP-team. Enkelte medarbeidere er spesialisert på ungdom og har et tett samarbeid med politiet og pårørende. Familieteamet, som gir tjenester til personer som har hjemmeboende barn, ble etablert i 2015. Teamet gir tjenester til ca 50 familier med til sammen 100 hjemmeboende barn. • Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). • Heldøgns omsorg korttids- og langtids plasser. • Boveiledning. Tjenester i bolig: Virksomheten disponerer 3 samlokaliserte boliger med til sammen 24 boenheter som har heldøgns bemanning. Her bor blant annet 7 personer med behov for ekstra ressurskrevende tjenester. To personer bor og får tjenester i private foretak. Det etableres nå et nytt enetiltak i kommunen for en av disse. I tillegg er det to sentrumsnære boliger med til sammen 15 boenheter som har bemanning i deler av døgnet. En ny bolig med plass til 7 personer som har behov for heldøgns omsorg er under planlegging. Virksomheten drifter en sykehjemsavdeling ved Yttersølia sykehjem med 12 plasser. Kompetansen på denne avdelingen utvikles for å ta imot personer som er rusavhengige og for å svare opp tiltakene i samhandlingsreformen. LAR-pasienter: Larvik har nå 58 personer i LAR-behandling og 44 av disse er over 40 år. Aldersrelaterte kognitive og somatiske problemer opptrer betydelig tidligere for LAR-gruppen og de har kortere levealder enn personer utenfor LAR. Enkelte av disse vil ha behov for spesielt tilrettelagte heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Somatiske og psykiske aldersrelaterte problemer starter ofte ved 45 år. Norge har nå den første generasjon LAR-pasienter som blir eldre. 71 HELSE OG OMSORG Omstillingsbehov: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Ny opptrappingsplan på rusfeltet ventes nå i høst. Det forventes overføring av midler til nye tiltak i kommunene. Foreløpig vet man at samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter, også innen psykisk helse og rus. Dette vil tydeliggjøres ved at regjeringen innfører betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2017. Den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud vil også omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra 2017. Regjeringen vil styrke tjenestetilbudet i kommunene ved å innføre krav om psykologkompetanse fra 2020. Virksomheten er i startfasen på dette arbeidet ved at det er opprettet 2 psykologstillinger delfinansiert med prosjektmidler. En psykologspesialist er ansatt og en stilling er utlyst. I tillegg er det ansatt en erfaringskonsulent. Denne stillingen er fullfinansiert av prosjektmidler og har som hensikt å bidra til å øke kompetansen på virksomhetens samarbeid med pårørende og brukere. Dette er et prioritert område fra regjeringen. Styringssignaler fra regjeringen tilsier at 2016 og framover blir år med mye omstillingsarbeid. Innsatsområde 1: Tidlig innsats gjennom lavterskel helsetilbud (inkl. psykologhjelp) til personer med behandlingsbehov ved kortvarige, milde til moderate lidelser. (Som eksempelvis enkle angstlidelser, mild-moderat depresjon, enkle traumelidelser og livskriser). Innsatsområde 2: Videreutvikle tidlig intervensjonstiltak for barn/unge hvor det er mistanke om eller som er i utvikling av psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer. (SØK-prosjekt, ruskontrakter) Innsatsområde 3: Tilrettelegge tjenester for eldre rusavhengige og LARpasienter med store og sammensatte behov. Øke fokus på somatisk helse. Innsatsområde 4: Trappe opp samarbeidet med brukere, pårørende og frivillige organisasjoner i utforming av tjenestetilbudene Innsatsområde 5: Planlegge for iverksetting av tiltak i samhandlingsreformen for psykisk helse og rus fra 2017. Herunder døgntilbud til utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig hjelp. Innsatsområde 6: Videreføre hverdagsmestring som grunnleggende ideologi og praksis. Netto ramme drift i 1 000 kr Psykisk helse og avhengighet 2016 2017 2018 2019 68 191 67 691 67 841 67 841 Sum inntekter -17 193 -17 193 -17 193 -17 193 Sum 50 998 50 498 50 648 50 648 Sum utgifter HELSE OG OMSORG 72 SYKEHJEM Består av • Sykehjemmene Yttersølia, Rekkevik, Furuheim, Byskogen, Kvelde, Tjølling, Stavern og Grevle. • Korttidsplasser i institusjon. • Avlastning i institusjon. • Langtidsplasser i institusjon. • Avdelinger for personer med demens. • Trygghetsavdeling. • Dagsentra. Rådmannen har lagt inn en styrking av virksomheten med 2,75 mill kr i 2016. Dette for å kunne styrke bemanningen i perioder med økte behov. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomheten ivaretar 272 sykehjemsplasser, med differensierte funksjoner. I tillegg kommer trygghetsavdelingen med 8 plasser. Virksomheten har pt 289 årsverk, ivaretatt av ca 550 ansatte. Fremtidige utfordringer i tjenestebehov er avgjørende for virksomhetens innsatsområder. «Hva er viktig for deg?», er grunnleggende praksis og ideologi i brukerperspektiv til pasienter i sykehjem og i demensomsorg. Dette innebærer en dreining mot behandling, rehabilitering og mestring, samt trygghet, pleie og omsorg for de mest sårbare. Dette krever brukermedvirkning, involvering og økt kompetanse mot et målrettet helhetlig pasientforløp, i tråd med nasjonale føringer. Sykehjem korttid: Det arbeides videre med å samle korttidsplasser i enkelte avdelinger, for økt fokus på målrettet kartlegging, oppfølging og mestring. Korttidsplasser er også benyttet til avlastning for pårørende med ekstra stor omsorgstyngde. • • • • • • Dagsentra for personer med demens. Dagaktivitetstilbud «Inn på tunet». Dagaktivitetstilbud «Villa kveldssol». Demensteam; utredningsteam. Felles produksjonskjøkken (LKC). Driftsfunksjon alle kommunens sykehjemsbygg. • Felles vaskeri. Sykehjem langtid: Alle bofelleskap for personer med demens er omgjort til institusjonsplasser. Dette har vært nødvendig for å følge opp lovverk knyttet til tvangsvedtak, jf. Kpt. 4A i pasient og brukerrettighetsloven. Det er pr i dag en hovedandel av personer med demens eller en betydelig kognitiv svikt også i somatiske sykehjemsavdelinger. Dette utfordrer kompleksiteten i oppfølgingsbehov, kompetansenivået og bemanningsressursen i alle sykehjemsavdelingene. Aldersutviklingen i årene som kommer tilsier at denne situasjonen vil forsterkes fremover. Økt satsning på valgmuligheter i type boform for personer med demens er nødvendig, slik at belastningen på og behovet for omsorg i eksisterende sykehjemsplasser kan avstemmes. Dagaktivitetstilbud – til personer med demens: Det er etablert dagaktivitetstilbud for personer med demens på flere nivå, noe som beskrives og videreføres i Handlingsplan for fremtidens helse- og omsorgstjenester 2014-2020. Fagplan demens rulleres i 2016 for å samstemme og følge opp føringer gitt i Demensplan 2020. Det forventes en økning i antall personer med demenstilstander i denne tidsperioden og et variert oppfølgings- og dagtilbud, med fleksibilitet i tiltak, åpningstider og avlastningsmulighet er viktig tiltak. 73 Innsatsområde 4: Våre sykehjem må i årene som kommer i større grad innstilles på å dekke et sammensatt og kompetansekrevende behov for sykehjemsplasser. Dette utfordrer allerede eksisterende ressursnivå i sykehjem, og heving av ressursnivå vil være avhengig av økt økonomisk ramme for virksomheten. Fokus fremover vil i tillegg være avdelingsledelse, holdningsarbeid og etisk refleksjon, kompetanseheving, rekruttering og kontinuitet som avgjørende for å utnytte sykehjemsplasser best mulig. Det er et overordnet mål at innbyggere opplever ivaretakelse, medvirkning og forutsigbarhet når sykdom rammer og dette er spesielt viktig når man er sykehjemspasient og i stor grad avhengig av andres hjelp. Starte etablering av alternative boformer for personer med demens, som alternativ til eller utsettelse av behov for sykehjemsplass, konkret vurderes planlagte omsorgsboliger på Husebyjordet og etablere Tjølling sykehjem og omliggende omsorgsboliger som et ressurssenter med differensiert bo- og tjenestetilbud til personer med demens. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 6: Innsatsområde 5: Kvalitet i sykehjem, ved oppfølging av kommunerevisjonens rapport Kvalitet i sykehjem, og ta i bruk et enhetlig pasientforløp i virksomheten. Pasientforløpet skal være planlagt, evaluert og dokumentert slik at styringssystemer gir etterprøvbare tjenester og rom for kontinuerlig evaluering, læring og forbedring. Fokusere på kompetanseutvikling hos medarbeidere for å møte krevende og kompliserte sykdomstilstander hos pasienter i sykehjem. Virksomhetens eksisterende og kommende kompetansebehov for å møte morgendagens utfordringer, må kartlegges og følges opp med kompetansehevende tiltak med mål å etablere gode rutiner for rekruttering, nyansattopplæring og oppfølging, slik at virksomheten har riktig kompetanse for å løse sine oppgaver. Innsatsområde 1: Koordinere tidlig innsats og støttefunksjon til nydiagnostiserte personer med demens og deres pårørende, brukermedvirkning og involvering. Innsatsområde 2: Etablering av Larvik kommune som «Et demensvennlig samfunn», som gir samfunnsmessig verdiskapning og bygger opp kompetansen i befolkningen generelt. Innsatsområde 3: Utvide og koordinere dagsentertilbud til personer med demens, i samsvar med pårørendes avlastningsbehov slik at pårørende opplever et tilrettelagt og differensiert avlastningstilbud og behovet for mer omfattende omsorgstjenester utsettes. Netto ramme drift i 1 000 kr Sykehjem 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 247 541 244 791 244 791 244 791 Sum inntekter -63 574 -63 574 -63 574 -63 574 Sum 183 967 181 217 181 217 181 217 HELSE OG OMSORG Omstillingsbehov: HELSE OG OMSORG 74 LARVIK HELSEHUS Består av • Legevakt. • Ambulant sykepleieteam. • Leger i institusjon. • Heldøgnsomsorg i spesialiserte sykehjemsplasser: • Kommunale akutt døgnavdeling. • Avklaringsavdeling. • Lindrende avdeling. • Korttidsavdeling. • Døgn og dagrehabilitering ved Preste løkka rehabiliteringssenter. Rådmannen foreslår i egen sak å utnytte hele Presteløkka til pasienter med behov for trening, trygghet og rehabilitering. Dette innebærer en styrking av budsjettet med 5 mill kr i 2016. VIRKSOMHETSOMTALE: Larvik interkommunale legevakt har beredskap 24/7, med fast ansatte leger og sykepleiere. Ambulant team bistår alle avdelinger i Helse og omsorg med avansert observasjoner, vurdering og behandling, og er et ledd i å redusere innleggelser på sykehus i henhold til samhandlingsreformen. Spesialiserte sykehjemsplasser lokalisert til Byskogen sykehjem rommer øyeblikkelig hjelp plasser (også kalt Kommunale akutte døgnsenger), avklaringsplasser - for pasienter som skrives ut fra sykehus og fortsatt trenger tett medisinsk oppfølging, observasjon og behandlingsplasser for lindrende behandling, samt korttidsplasser. Presteløkka rehabiliteringssenter tilbyr tverrfaglig rehabilitering både i heldøgnsplasser, dagtilbud og gruppeaktiviteter. Presteløkka er et kompetansesenter for rehabilitering som skal bidra til kompetanseheving i hele Helse- og omsorgssektoren. Helsehuset er med i flere delprosjekt knyttet til SØK prosjektet, et samarbeid med SiV for å gi bedre og mer sømløse tjenester lokalt og sikre helhetlige pasientforløp. • Forebyggende helsearbeid og gruppeaktiviteter i regi av Presteløkka rehabiliteringssenter. • Oppfølging av Samhandlingsreformen. Utfordringer: Utvide rehabiliteringskapasitet ved å ta i bruk ledige lokaler på Presteløkka. Dette vil også bidra til flere sykehjemsplasser og kunne avlaste de øvrige sykehjemmene. Legevakten er i behov av omfattende oppgradering og ombygging for å ivareta krav til sikkerhet for personalet og pasienter, og for å kunne drifte i henhold til hygienisk og funksjonell moderne standard. Dette vil være en betydelig kostnad. Det er ønskelig å forbedre organisering av KAD plasser og avklaringsplasser for å sikre kapasitet til å både ta i mot pasienter fra sykehuset og kunne ta øyeblikkelig hjelp innleggelser på kveldstid og i helg. Dette krever også tett samarbeid med legevakten, samt en ordning med sykehjemsleger i beredskap lørdag og søndag. Videre er tverrfaglig tilnærming i hele forløpet avgjørende for gode og effektive pasientforløp og riktig bruk av institusjonsplassene. 75 Innsatsområde 4: Videreutvikle Presteløkka som kompetansesenter for rehabilitering i nært samarbeid med Sykehuset i Vestfold (Kysthospitalet). Bidra til kompetanseheving innen rehabilitering i hele omsorgstjenesten. Innsatsområde 1: Innsatsområde 5: Rett tilbud til rett pasient på rett sted. Videreutvikle kompetanse og riktig bruk av KAD plassene og avklaringsplassene. Styrket legebemanning og beredskap på helg, tettere samarbeid mellom KAD avdeling og legevakten. Tverrfaglig tilnærming og samarbeid med tjenestekontoret og andre avdelinger i tidlig fase for å sikre effektive pasientforløp Videreutvikle kommunelegetjenestene med fokus på kvalitet, kontinuitet og kompetanse. Innsatsområde 6: Legevakten initierer tettere samarbeid med Virksomhet Psykisk helse og avhengighet om å møte personer med psykiske lidelser og rusavhengighet også utenfor vanlig kontortid. • Bygge kompetanse på legevakten til å møte disse pasientene. • Bidra i planlegging av akutt døgntilbud til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Innsatsområde 2: Legevakten utvikles til en funksjonell og oppdatert legevakt, som gir god behandling og der sikkerhet for pasienter og personale ivaretas. Daglegevakten videreutvikles og skal romme vaksinasjonskontor og helsetjenester til asylsøkere. Triage som metode implementeres og skal bidra til økt kvalitet og kompetanse. Innsatsområde 3: Presteløkka skal være et integrert ledd i kommunens rehabiliteringssatsing. • Utvide antall rehabiliteringsplasser ved å ta i bruk de 7 ledige pasientrommene. • Etablere lavterskeltilbudet «trygghet og trening» i pasienthotellarealet med 8 senger. • Utvide antall treningsgrupper og dagrehabilitering. Netto ramme drift i 1 000 kr Larvik helsehus 2016 2017 2018 2019 90 283 85 283 85 283 85 283 Sum inntekter -11 130 -11 130 -11 130 -11 130 Sum 79 153 74 153 74 153 74 153 Sum utgifter HELSE OG OMSORG Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: HELSE OG OMSORG 76 HJEMMETJENESTER Består av • Hjemmesykepleie i hele Larvik kommune. • Praktisk bistand. • Nærmiljøsenter (Hjemmetjenester, sykehjem og dagsenter) på Søbakken og Kvelde. • Omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Virksomhetens budsjett er styrket for å iverksette hverdagsrehabilitering, det er forventet at dette i løpet av de neste årene skal innspares ved reduksjon i behov for hjemmetjenester. Virksomheten har lagt til rette for gode systemer, opplæring og ansettelser i 2015. Hverdagsrehabilitering for hele kommunen var før i full drift først på slutten av året, det er derfor ikke realistisk å ta ut effekten allerede i 2016. Rådmannen har derfor styrket hverdagsrehabiliteringen med 1,5 mill kroner i budsjettet for 2016. VIRKSOMHETSOMTALE: 12 hjemmetjenesteavdelinger: Helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, praktisk bistand og opplæring, svar og utrykning Trygghetsalarmer (ambulant eller i bolig med heldøgns omsorg). Virksomhetens hjemmetjenesteavdelinger gir døgnkontinuerlige tjenester til ca 1 200 pasienter i alle aldre med forskjellige diagnoser og behov. Virksomheten har pt ca 250 årsverk. Nærmiljøsenter Søbakken: Helsetjenester i hjemmet, Sykehjem (12 plasser), praktisk bistand, praktisk bistand og opplæring, svar og utrykning Trygghetsalarmer Ambulante tjenester: Mesteparten av tjenestene ytes i pasientens hjem. Dette inkluderer tverrfaglige tjenester som sykepleie, praktisk bistand, ergoterapi, fysioterapi, tilrettelegging hjelpemidler og oppfølging av kreftkoordinator. • • • • • • Natt-tjeneste. Hjelpemiddelsentral. Ergoterapitjenester. Fysioterapitjenester. Hverdagsrehabilitering. Kreftkoordinator. Ergo, fysio og hjelpemidler: -Ergoterapitjenester, -Fysioterapitjenester, -Hjelpemidler, -Syn og hørsel kontakt, -Logoped, -Hverdagsrehabilitering (Motorteam) og hverdagsmestring. Avdeling ergo, fysio og hjelpemidler inngår i tverrfaglige team rundt noen av disse pasientene, i tillegg til tjenester til egne pasienter, og tjenester til pasienter i andre virksomheter. Avdelingen har ansvar for iverksetting, drift og oppfølging av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i Helse og Omsorg. Kreftkoordinator: Kreftkoordinator har en virksomhetsovergripende rolle. Natt tjeneste: Ambulerende helsetjenester, fagansvar/ tilsyn for flere institusjoner, svar og utrykning Trygghetsalarmer. Tjenester i boliger med heldøgns omsorg: Virksomheten ivaretar bemanning og tjenesteytingen til pasienter som på bakgrunn av sitt tjenestebehov, er tildelt bolig i disse samlokaliserte leilighetene. Dette er ofte pasienter med omfattende tjenestebehov. Sykehjem: Virksomheten drifter en sykehjemsavdeling ved Søbakken sykehjem med 12 plasser. Trygghetsalarmer: Virksomhetens avdelinger monterer, svarer opp og rykker ut på trygghetsalarmer. 77 Innsatsområde 5: Barn og unges behov for tjenester fanges opp og møtes med gode tjenester, gjennom å styrke ergoterapeut ressursen mot barn. Målet er å ivareta barn og unges behov for tjenesten, slik at disse kan unngå/ begrense et redusert funksjonsnivå som voksne. Innsatsområde 1: Implementering av hverdagsmestring som begrep og fokus på pasientens ressurser hos alle ansatte. I møte med pasienten skal alle ansatte ha fokuset « Hva er viktig for deg?» Målet er at innbyggerne opplever livsglede og mestring også når de rammes av sykdom og helseplager. Innsatsområde 6: Koordinere tidlig innsats og støttefunksjon til nydiagnostiserte personer med demens og deres pårørende. Brukermedvirkning og involvering er viktige innsatsområder. Dette må ses i sammenheng med formalisering og etablering av Larvik kommune som «Et demensvennlig samfunn», noe som vil ha en viktig samfunnsmessig verdiskapning og bygge opp kompetansen i befolkningen generelt. Målet er at innbyggere opplever ivaretakelse, medvirkning og forutsigbarhet når sykdom rammer. Innsatsområde 2: Hverdagsrehabilitering implementeres og innarbeides som en tverrfaglig tjeneste i virksomheten, og i Helse og Omsorg. Målet er at innbyggerne kan leve lengre i eget liv og utsette/redusere hjelpebehov fra kommunen. Innsatsområde 3: Implementere og ta i bruk et enhetlig pasientforløp i virksomheten, gjennom bruk av TQM som styrings og avvikssystem. Planlagt, evaluert og dokumentert individuelt i Profil. Målet er at styringssystemer som gjennom daglig bruk, gir etterprøvbare tjenester og skaper rom for kontinuerlig evaluering og forbedring. Innsatsområde 4: Medarbeidere; Fastsette standard for, - kartlegge og planlegge for virksomhetens eksisterende og kommende kompetansebehov for å møte morgendagens utfordringer. Målet er å etablere gode rutiner for rekruttering, nyansattopplæring og oppfølging, slik at virksomheten har riktig kompetanse for å løse sine oppgaver. Netto ramme drift i 1 000 kr Hjemmetjenester 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 205 496 202 246 202 246 202 246 Sum inntekter -15 202 -15 202 -15 202 -15 202 Sum 190 294 187 044 187 044 187 044 HELSE OG OMSORG Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: AREAL OG TEKNIKK 78 TJENESTEOMRÅDE AREAL OG TEKNIKK 79 Netto ramme i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 Stab - støtte 6 862 8 077 8 077 8 077 8 077 25 283 25 453 25 453 25 453 25 453 Landbruk 2 949 2 977 2 977 2 977 2 977 Arealplan 14 390 6 154 6 154 6 154 6 154 -74 079 -64 914 -64 782 -59 007 -69 007 KMT-Øya 29 886 31 989 31 989 31 989 31 989 Byggesak -1 751 -1 856 -1 856 -1 856 -1 856 Geodata 3 688 3 185 3 185 3 185 3 185 Netto ramme tjenesteområde 7 228 11 066 11 199 16 973 6 973 Larvik Brannvesen KMT-Forvaltning * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger AREAL OG TEKNIKK Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: 80 PROFIL OG PRIORITERINGER AREAL OG TEKNIKK OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK • Kommuneplanens arealdel. • Kommunedelplan for Larvik. • Kommunedelplan for Stavern. Planene ivaretar kommunens arealpolitikk og danner grunnlag for befolknings- og næringsvekst. MÅL OG INNSATSOMRÅDER Områdeplan for Martineåsen og Tenvik Utfordringer Planmidler er ikke videreført i Strategidokumentet 20162019. Bevilgningen er ikke videreført i 2016 og videre i økonomiplanperioden. Bevilgende midler i prosjektet i 2015 vil ikke fullt ut bli brukt opp. Hvor omfattende den ubenyttede delen av bevilgningen vil være er fortsatt uklart. For ikke å forsinke fremdriften i prosjektet vil rådmannen komme tilbake og foreslå en gjenbevilgning i 2016 av det som ikke benyttes i 2015. Dette vil skje i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2015 eller ved behandlingen av 1. tertialrapport. Klima- og energiplan Tiltakene lagt inn i Strategidokument 2014-2017 er videreført i perioden. Mulighetsanalyse for helhetlig trafikkløsning i Larvik og forstudie til IC-trase fra Sandefjord grense til Farriseidet Arbeidene er koordinert og i rute. Områdeplan for Indre havn Arbeidet er godt i gang og er koordinert mot punktet over. Målet er å ha planen vedtatt 2017. Bevilgningen er ikke videreført i 2016 og videre i økonomiplanperioden. Bevilgende midler i prosjektet i 2015 vil ikke fullt ut bli brukt opp. Hvor omfattende den ubenyttede delen av bevilgningen vil være er fortsatt uklart. For ikke å forsinke fremdriften i prosjektet vil rådmannen komme tilbake og foreslå en gjenbevilgning i 2016 av det som ikke benyttes i 2015. Dette vil skje i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2015 eller ved behandlingen av 1. tertialrapport. Areal og teknikk skal være innovative og kundefokuserte i sitt oppdrag. Areal og teknikk skal bidra til oppnåelse av vedtatte mål gjennom etablering av dialogarenaer, tilpassede tjenester for å legge til rette for næringsog befolkningsvekst og gjennom gode planer for en fremtidsrettet utvikling. Arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet kan bidra til dette. Et samarbeid mellom Areal og teknikk som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor kan skape nye og spennende muligheter for utviklingen av lokalsamfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenhengen. Areal og teknikks rolle som samfunnsutvikler fordrer også at virksomheten utvikles som en god og nyskapende arbeidsplass hvor de ansatte er med på laget. Like viktig som å være en samfunnsutvikler er rollen innenfor samfunnssikkerhet. Å ivareta befolkningens trygghetsfølelse og å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner omfattes av begrepet samfunnssikkerhet. I den brede tilnærmingen er samfunnssikkerhet for det første å kunne identifisere risiko. Dernest å forebygge og håndtere så vel dagligdagse som ekstraordinære hendelser. For det tredje innebærer samfunnssikkerhet å forhindre at mindre hendelser blir så mange at det går ut over samfunnet. Areal og teknikk er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger og har på mange områder myndighet til å fastsette påbud og forbud eller gi tillatelser, tilskudd og bevillinger. Dette er disposisjoner som kan være bestemmende for enkeltindividers, bedrifters eller organisasjoners rettigheter og plikter. Dette stiller krav til juridisk og faglig kompetanse i organisasjonen. 81 Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal virksomheten utvikle sin attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Det gjøres ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Virksomheten gjør dette gjennom bruker- og kundefokus; samt å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Areal og teknikks utfordringsbilde spenner fra: • Å utnytte teknologiske løsninger på en bedre og bredere måte. • Å ha en differensiert og profesjonell kundebehandling. • Å ha en stadig synkende veikapital. • Å bidra til å redusere trafikkulykker. • Sikker og tilfredsstillende leveranse av vann og avløp. • Å levere beredskap og forebyggende tiltak. Uavhengig av små og store utfordringer innen de enkelte virksomhetsområder vil hovedutfordring til Areal og teknikk være summen av de forventninger som stilles til virksomheten og evnen til å levere. Mål for hovedtjenesten Stab-støtte og Miljøforvaltning Mål 1: Gjennom kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid, bidra til atferdsendringer hos befolkningen, i næringslivet og hos alle ansatte i Larvik kommune for å redusere energiforbruk og klima-gassutslipp. Landbruk Mål 1: Oppfylle statens forventninger til kommunen innenfor landbruksforvaltning. Mål 2: Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken. Arealplan Mål 1: Løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. KMT Øya og Forvaltning Mål 1: Sikre tilfredsstillende fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Mål 2: Fremme folkehelse, trivsel, fysisk aktivitet og friluftsliv. Mål 3: Sikre levering av drikkevann med godkjent kvalitet i tilstrekkelig mengde og med god leveringssikkerhet. Mål 4: Utbygging og drift av avløpsvann slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav. Mål 5: Hente avfall fra forbruker, og viderelevering til godkjent sluttbruker slik at en oppnår mest mulig gjenvinning. Mål 6: Gjennomføre rehabilitering av vann- og avløpsledninger i henhold til vedtatte planer, med forutsatt kvalitet, i henhold til oppsatt fremdriftsplan og gjeldende lover og regler. Mål 7: KMT skal gjennom målrettet arbeid innenfor sine ansvarsområder; vei, vann, avløp, skilting, park og skjærgårdstjeneste sørge for kostnadseffektive og gode nok løsninger slik at de som bor i og besøker kommunen opplever at Larvik kommune har tilfredsstillende kontroll innenfor de nevnte ansvarsområdene. Mål 8: Alle medarbeidere skal være seg bevisst sin rolle som omdømmebygger og samfunnsutvikler gjennom å ha kunnskap og fokus på helheten og kvaliteten i oppdraget til virksomhetene. Byggesak Larvik Brannvesen Mål 1: Vise høy kompetanse, i form av kunnskap, erfaringer godt organisert og effektiv beredskap. Mål 2: Liv, miljø og verdier skal kunne vernes gjennom et godt organisert forebyggende brannvern og tilsyn. Geodata Mål 1: Liv, miljø og verdier skal kunne reddes gjennom en og holdninger, til våre kunder. Mål 1: Være en sentral medspiller for at Larvik kommune skal utføre tjenesteproduksjon på en fremtidsrettet og effektiv måte. AREAL OG TEKNIKK Brukerne av Areal og teknikks tjenester er kompetente, forventningsfulle og vil bruke teknologiske løsninger i større og større grad i fremtiden. AREAL OG TEKNIKK 82 Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Klima og energiplanen skal bidra til at Larvik kommune blir en attraktiv, livskraftig og levende kommune Effektmål 2: Mannskap disponibelt til innsats er til enhver tid dimensjonert etter ROS-analysen og samsvarer med beredskapsordningen Effektmål 3: Forebyggende innsats og tilsyn gjennomføres der behovet er størst Effektmål 4: Alle prøver av drikkevannet skal oppfylle krav til vannkvalitet Effektmål 5: Utbygging og drift av avløpsvann skal ligge godt innenfor myndighetenes krav til fjerning av fosfor med minimum 90 % Effektmål 6: Redusere antall drepte/skadde i trafikken med 5 % Effektmål 7: Utøve forebyggende vedlikehold slik at antall utrykninger ifm. vannlekkasjer og kloakk reduseres med 10 % i perioden (2016-19). Effektmål 8: Arbeide for at veivedlikehold og asfaltering intensiveres slik at veikapitalen beholdes på minimum dagens nivå (2015). Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i økonomiplanperioden 2016-2019 Areal og teknikk 2017 2018 2019 8 511 8 511 8 511 8 511 66 66 66 66 -500 -500 -500 -500 8 077 8 077 8 077 8 077 24 983 24 983 24 983 24 983 470 470 470 470 25 453 25 453 25 453 25 453 2 847 2 847 2 847 2 847 130 130 130 130 2 977 2 977 2 977 2 977 10 536 10 536 10 536 10 536 Budsjettekniske justeringer, omregulering etterbruk skolebygg, se vedlegget AT-04 -500 -500 -500 -500 Budsjettekniske justeringer, andre 224 224 224 224 Områdeplan Martineåsen og Tenvik, se vedlegget AT-05 -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 Områdeplan For Indre havn, se vedlegget AT-06 Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjettekniske justeringer Stab-støtte, nye tiltak i perioden Rammereduksjon Areal og teknikk, se vedlegget KO-01 Netto ramme Stab- støtte Larvik Brannvesen 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjettekniske justeringer Netto ramme Larvik Brannvesen Landbruk 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjettekniske justeringer Netto ramme Landbruk Arealplan 16/basis, videreført ramme fra 2015 Arealplan, endring av tidligere års vedtak -1 500 -1 500 -1 500 -1 500 Mulighetsanalyse helhetlig transportløsning Larvik, se vedlegget AT-07 -700 -700 -700 -700 Kommunal områdeplan Faret, se vedlegget AT-08 -100 -100 -100 -100 Kommuneplanens arealdeler og 2 byplaner, se vedlegget AT-09 Netto ramme Arealplan -300 -300 -300 -300 6 154 6 154 6 154 6 154 83 AREAL OG TEKNIKK 2016 84 KMT Forvaltning AREAL OG TEKNIKK 16/basis, videreført ramme fra 2015 -74 481 -74 481 -74 481 -74 481 800 800 800 800 VAR: Fjerne del av budsjettert bruk av fond 1 600 2 500 0 0 Endring i avsetning til/bruk av fond vann 5 008 3 687 2 778 2 778 Endring i avsetning til/bruk av fond avløp 999 3 636 2 759 2 759 Endring i avsetning til/bruk av fond renovasjon 109 1 610 1 671 1 671 Budsjettekniske justeringer, andre 631 631 631 631 Endring gebyrer vann, endring ift basis 2016 -6 974 -6 474 -6 474 -6 474 Endring gebyrer avløp, endring ift basis 2016 -3 013 -6 513 -6 513 -6 513 Endring gebyrer renovasjon, endring ift basis 2016 0 -800 -800 -800 Gang- og sykkelvei Helgeroa-Stavern, se vedlegg AT-11 0 0 10 000 0 10 192 10 192 10 192 10 192 VAR: Fjerne budsjettert negativ avsetning KMT Forvaltning, endring av tidligere års vedtak KMT Forvaltning, rådmannens forslag Endring VAR-rammen 2016 KST 130/15 Skøyteis på torget, se vedlegget AT-24 Netto ramme KMT Forvaltning 215 430 430 430 -64 914 -64 782 -59 007 -69 007 31 731 31 731 31 731 31 731 243 243 243 243 16 16 16 16 31 989 31 989 31 989 31 989 -2 073 -2 073 -2 073 -2 073 217 217 217 217 -1 856 -1 856 -1 856 -1 856 2 994 2 994 2 994 2 994 191 191 191 191 3 185 3 185 3 185 3 185 11 066 11 199 16 973 6 973 KMT Øya 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjettekniske justeringer KMT Øya, rådmannens forslag Endring VAR-rammen Netto ramme KMT Øya Byggesak 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjettekniske justeringer Netto ramme Byggesak Geodata 16/basis, videreført ramme fra 2015 Budsjettekniske justeringer Netto ramme Geodata Netto ramme Areal og teknikk INVESTERINGSPROSJEKTER 2016 2017 2018 2019 0 5 500 0 0 400 0 0 0 70 0 0 0 470 5 500 0 0 Digitalt eiendomsarkiv, se vedlegg AT-10 4 620 0 0 0 Sum Arealplan 4 620 0 0 0 12 200 10 500 10 500 10 500 Torstvedt skole, trafikkløsning, se vedlegg AT-14 6 850 0 0 0 Herregården - Karistranda VA, se vedlegg AT-15 4 500 0 0 0 20 000 0 0 0 Veier, asfaltering 2016, se vedlegg AT-17 5 000 5 000 5 000 5 000 Parkering Bøkeskogen, se vedlegg AT-18 2 000 0 0 0 Roberg bro, Husebyveiein, se vedlegg AT-19 3 600 0 0 0 Bjønnesbrygga utbedring, se vedlegg AT-20 750 0 0 0 0 2 500 0 0 Trafikksikkerhet Sky skole, se vedlegg AT-22 1 000 0 0 0 Fontene torget, se vedlegg AT-23 2 000 0 0 0 630 0 0 0 0 6 500 6 500 0 42 050 33 350 31 500 31 500 Vannledning Gopledal-Bjørndalen, se vedlegg AT-27 3 700 0 0 0 Vannledning Solstad syd-Varden, se vedlegg AT-28 2 300 0 0 0 0 0 3 000 0 50 750 31 050 29 800 29 800 1 400 0 0 0 40 000 0 0 0 Sum KMT-Forvaltning 198 730 88 900 86 300 76 800 Sum Areal og teknikk 203 820 94 400 86 300 76 800 85 Tjenesteområde Areal og teknikk Ny beredskapsbåt, se vedlegg AT-02 Nødnett, utstyr og infrastruktur, se vedlegg AT-03 Sum Larvik Brannvesen Veiformål, se vedlegg AT-13 Skredsikring Faret, se vedlegg AT-16 Ny feiebil Øya; se vedlegg AT-21 Skøyteis på torget, se vedlegg AT-24 Veier, Lia, oppgradering, se vedlegg AT-25 Rehabilitering vann, se vedlegg AT-26 Ny spylebil , se vedlegg AT-29 Rehabilitering avløp, se vedlegg AT-30 Avløp, Solstad syd-Varden, se vedlegg AT-31 KMT, ny gjenvinningsstasjon husholdningsavfall, se vedlegg AT-32 AREAL OG TEKNIKK Ny stigebil, se vedlegg AT-01 AREAL OG TEKNIKK 86 STAB-STØTTE Består av • Funksjon for kvalitetssikring. • Funksjon for kommunikasjon og informasjon. • Forvaltning og saksbehandling etter særlovverket. • Bindeledd og ressurs for strategisk satsning innenfor miljøarbeidet i Larvik kommune. • Miljøforvaltning. VIRKSOMHETSOMTALE: Kommunen har en langsiktig strategi for klima- og energiarbeidet gjennom klima- og energiplanen. Denne er et verktøy for å styre utviklingen i en retning som forebygger klimaendringer og tilpasning til kommende klimaendringer. Miljøarbeidet i kommunen må være en del av alle virksomhetsområder og det må arbeides i et langsiktig perspektiv. Kvalitetsfunksjonen skal følge opp at virksomhetene og tjenenesteproduksjonen foregår i tråd med de overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for funksjonen vil være å sørge for at virksomhetene løser sine oppgaver i tråd med overordnede føringer (kvalitetssikring), systematisk kvalitetsarbeid, virksomhetsstyring (i samarbeid med virksomhetsleder), identifisere forbedringsområder, sette i verk tiltak og sikre at tiltakene har effekt. Det blir i perioden etablert en tverrfaglig samordning for å ivareta kommunens ansvar hva angår tilpasning til klimaendringer i planleggingen og utbygging. Med dette samarbeidet vil man kunne ivareta et føre- var prinsipp med hensyn til konsekvenser av klimaendringer på en mer optimal og helhetlig måte. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Være pådriver og bidra til gjennomføringen av handlingsprogrammet i klima- og energiplanen innen utgangen av 2017. Det vil bli gjennomført kartlegging av særlig rasfarlige og stormflo utsatte områder. Dette vil kunne benyttes i overordnet ROS og planlegging, slik at Larvik kommune har bedre kompetanse på å gjennomføre riktige tiltak i kommunen hva gjelder tilpasning til klimaendringer. Innsatsområde 2: Være pådriver og bidra til at tjenesteproduksjonen foregår i tråd med overliggende strategier og systemer. Hovedfokus for kommunikasjon- og informasjonsfunksjonen skal være å bidra inn i det interne kommunikasjonsarbeidet. Det nye intranettet vil være funksjonens primære kommunikasjons- og informasjonskanal. Innsatsområde 3: Være pådriver og bidra til kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid innen tjenesteområdene. Innsatsområde 4: Bidra til oppbyggingen av nytt kvalitetssystem. Netto ramme drift i 1 000 kr Stab-støtte 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 8 277 8 277 8 277 8 277 -200 -200 -200 -200 8 077 8 077 8 077 8 077 Sum inntekter Sum LARVIK BRANNVESEN • Feiing av fyringsanlegg. VIRKSOMHETSOMTALE: Beredskapen er utstyrt for: • Brannslukning. • Redning (frigjøringsutstyr, overflateredning, båt, vinsj, Det er viktig å gi kommunens innbyggere en høy grad av sikkerhet når det gjelder brann og ulykkesvern. Organisering av det forebyggende arbeid og beredskapsarbeid skal bidra til at alle som bor og oppholder seg i kommunen skal oppleve trygghet. Beredskapens innsatsstyrke er døgnkasernert med 6 mannskaper. Det er i tillegg etablert et regionalt avtalebasert samarbeid som sikrer en robust, slagkraftig og kompetent beredskap for små og store hendelser. Brannforebyggende arbeid skal gjennom tilsyn, informasjon og deltakelse bidra til fokus på sikkerhet og miljø. • • • • • • • • etc, Larvik har ikke dykkerberedskap). Utslipp (oljelenser, kjemikalieverndrakter). RITS (rednings innsats til sjøs) – spesialutstyr for innsats ved brann om bord på skip. Hjertestartere plassert i mannskapsbiler. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Brannvesenets primæroppgaver: • Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak • • AREAL OG TEKNIKK Består av • Brann- og ulykkesberedskap. • Forebyggende brannvern og tilsyn. 87 Innsatsområde 1: i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. Være innsatsstyrke ved brann. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Etter anmodning å yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Videreutvikle brannvesen-samarbeid i regionen generelt, og se spesielt på samarbeid med Sandefjord. Innsatsområde 2: Gjennomføre forebyggende arbeid etter risiko/sårbarhetsvurdering og behovsfeiing i tilstrekkelig omfang slik at fyringsanlegg fungerer som forutsatt. Netto ramme drift i 1 000 kr Larvik Brannvesen 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 33 844 33 844 33 844 33 844 Sum inntekter -8 390 -8 390 -8 390 -8 390 Sum 25 453 25 453 25 453 25 453 AREAL OG TEKNIKK 88 LANDBRUK Består av • Lovforvaltning inkludert arealplaner. • Tilskuddsforvaltning. • Tjenesteyting. VIRKSOMHETSOMTALE: I forbindelse med søknader om bygdeutviklingsmidler, søknader til Innovasjon Norge, er det Landbruk som veileder og gir uttalelse til søknader samt kontrollerer tiltakene og foretar utbetaling av tilskudd, lån og rentestøtte. Kontroll av tiltak og utbetaling fra den enkelte skogeiers skogfond godkjennes av virksomheten. Virksomhetsområde Landbruk har utstrakt kontakt med brukere og driver service/rådgivning innenfor en rekke fagfelt i landbruket. Det gjelder i hovedsak innenfor lovgivningen og tilskuddsordningene, men også innenfor gjødsling og overdragelse av landbrukseiendommer. Landbruk har arbeidsoppgaver innenfor både jordbruk og skogbruk. Viltforvaltningen er i utgangspunktet lagt til Landbruk, men er inntil videre lagt under miljøvernsjefen på bakgrunn av et ønske fra politisk nivå. Lovforvaltningen gjelder hovedsakelig delingssaker etter jordloven og konsesjonssaker, dels med priskontroll, etter konsesjonsloven. Saker om boplikt, både på landbrukseiendommer og for boliger etter kommunal forskrift til konsesjonsloven, er også lagt til Landbruk. Søknader om bygningstiltak på landbrukseiendommer og nydyrking behandles også. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: I forbindelse med behandlingen av innspill til kommuneplanen og utarbeidelse av reguleringsplaner som berører LNF-områder, utarbeider virksomhetsområdet landbruksfaglige uttalelser til planene. Overholde statlige frister for kommunens saksbehandling innenfor statlige tilskuddsordninger. Innsatsområde 2: Gi god service/informasjon til kommunens innbyggere innenfor virksomhetens fagområder. Gjennom vedtak innenfor en rekke tilskuddsordninger bidrar Landbruk til at gjeldende landbrukspolitikk gjennomføres i praksis. Den viktigste tilskuddsordningen som er delegert kommunen, er produksjonstilskudd i jordbruket. Andre tilskuddsordninger er: spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) og regionalt miljøprogram (RMP) med 27 forskjellige ordninger. Tilskudd til drenering av dyrka jord ble innført som ny tilskuddsordning i 2013. Netto ramme drift i 1 000 kr Landbruk 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 3 181 3 181 3 181 3 181 -204 -204 -204 -204 2 977 2 977 2 977 2 977 Sum inntekter Sum AREALPLAN 89 • Utarbeidelse og behandling av områdeplaner og detaljerte reguleringsplaner. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Det må fortsettes å bygge en profesjonell prosjektorganisasjon som kan arbeide målrettet med utviklingen av Larvik by og nye, store boligområder rundt byen, Indre havn, framtidig ny jernbane gjennom byen, veg- og havneproblematikk etc. Innsatsområde 1: Larvik er på vei inn i store planoppgaver som vil ha betydelige konsekvenser for utformingen av byen. Gjennom dialog finner en løsninger som bidrar til vekst som grunnlag for velferd for den enkelte, næringslivet og samfunnet generelt. Det gjøres på en effektiv, forutsigbar og fleksibel måte. Innsatsområde 2: Arealplan møter fremtidens utfordringer med en arealstrategi som har følgende bærende prinsipper: • Bærekraftig utbyggingsmønster. • Tydelig senterstruktur. • Miljøvennlig transportsystem. Utarbeide overordnede arealplaner og utredninger i henhold til vedtatt kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. En helhetlig overordnet arealplanlegging skal ivareta og styrke innbyggernes helse i et langsiktig perspektiv. Netto ramme drift i 1 000 kr Arealplan 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 8 594 8 594 8 594 8 594 Sum inntekter -2 440 -2 440 -2 440 -2 440 Sum 6 154 6 154 6 154 6 154 AREAL OG TEKNIKK Består av • Utarbeidelse av kommunens arealplaner med tilhørende utredninger. • Behandling av private planforslag. AREAL OG TEKNIKK 90 KMT FORVALTNING Består av • Vann, avløp og renovasjon. • Veier. • Parker og friområder. • Prosjektering. VIRKSOMHETSOMTALE: Virksomhetsområdet er Larvik kommunes plan- og forvaltningsenhet innen kommunaltekniske tjenester. prosjekter i henhold til vedtatte planer hvert år. Effekten av organisasjonen er å sikre framkommelighet på de kommunale veiene, legge til rette for trygg ferdsel – bidra til en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Kommunen har ca 1 100 km med ledninger, hvorav ca. 500 km vannledning, 200 km overvannsledning og 400 km avløpsledninger. Kommunen har vel 100 kloakkpumpestasjoner, 3 renseanlegg for avløp og ett hovedvannverk. Det skal sikres at innbyggerne får rent og nok vann, at avløpsvannet føres til godkjent renseanlegg slik at belastningen på resipienten holdes innenfor gjeldende miljøkrav og at avfallet blir hentet fra forbruker og videreleveres til godkjent sluttbruker slik at en oppnår mest mulig gjenvinning. Kommunen har ansvar for å vedlikeholde og drifte 9 800 dekar friområder, 300 dekar parker og ca 50 lekeplasser. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Larvik kommune har stor andel med asbestsement ledninger, hovedsakelig på vann. Utskifting av disse er et prioritert område. Hittil er nesten halvparten av ledningene skiftet ut, hovedsakelig i grisgrendte strøk. Framover vil det bli skiftet ut færre m pr. år, fordi en kommer mer inn i boligog sentrumsstrøk (gjelder ikke Larvik sentrum). Rehabilitering av vann- og avløpsledninger for å ha en tilfredsstillende leveringssikkerhet og kvalitet i ledningsnettet. Innsatsområde 2: Tilfredsstillende fremkommelighet på veinettet og trafikksikkerhetsarbeid mot en nullvisjon. Kommunen har ansvaret for å drifte og vedlikeholde 270 km med kommunale veier, 32 km med gang- og sykkelveier og 9 200 gatelys, i tillegg gjennomføres trafikksikkerhets- Innsatsområde 3: Avklare fremtidig struktur av kommunale park og friområder. Innsatsområde 4: Prosjekter leveres med riktig kvalitet, oppsatt fremdriftsplan og budsjett. Netto ramme drift i 1 000 kr KMT Forvaltning Sum utgifter Sum inntekter Sum 2016 2017 2018 2019 131 887 134 078 146 093 136 093 -196 801 -198 860 -205 101 -205 101 -64 914 -64 782 -59 007 -69 007 KMT ØYA 91 AREAL OG TEKNIKK Består av • Skjærgårdstjenesten. • Parker/Friområder. • Vei. • Vann og avløp. VIRKSOMHETSOMTALE: Alle medarbeidere i KMT Øya skal være seg bevisst sin rolle som omdømmebygger og samfunnsutvikler gjennom å ha kunnskap og fokus på helheten og kvaliteten i oppdraget til virksomheten. Virksomhetsområdet er Larvik kommunes operative enhet innen kommunaltekniske tjenester. Tjenestene spenner over et vidt område og gjennomføres i samarbeid med andre kommunale virksomheter, organisasjoner, næringsliv og innbyggerne i Larvik kommune. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Skjærgårdstjenesten sørger for badebøyer, badetrapper, badeflåter, brygger på friområder, tømmer og frakter søppel til land fra holmer og skjær. Innsatsområde 1: Park sørger for at alle trives i sitt nærmiljø. Det er klipping av plener, planting og vanning av blomster, beskjæring av trær/busker, reparasjon av benker og bord som alle benytter. Økt kompetanse og økt utnyttelsesgrad på maskiner og utstyr gjennom anskaffelse av ny teknologi og oppgradering av eksisterende utstyr med tilstrekkelig opplæring. Innsatsområde 2: Vei utfører for vedlikehold av asfaltveier, grusveier og G/S veier. Oppgavene er klipping av vegetasjon langs veier, feiing, reparasjon av skader, grøfting, skilting, sluktømming, brøyting/bortkjøring av snø i sentrum, strøing. Bevisstgjøring innenfor HMS-arbeid gjennom fokus på hygienekrav, sikre arbeider ved vei, vann og avløp og arbeide for å oppdatere KMT Øyas fasiliteter til dagens krav. Innsatsområde 3: Optimalisere organisasjonen slik at ansvar og myndighet delegeres til rett nivå og at kompetanse og tilgjengelige ressurser utnyttes best mulig innenfor budsjetterte rammer. Vann utfører vedlikehold på alt ledningsnett som Larvik kommune eier. Det innebærer reparasjon av vannlekkasjer i løpet av kort tid, drifte og reparere brannhydranter, vedlikehold/reparasjon av kummer og ventiler. Avløp drifter og reparerer ledningsnett og kummer slik at det ikke renner avløpsvann ukontrollert ut i naturen. KMT Øya skal gjennom målrettet arbeid innenfor sine ansvarsområder; vei, vann, avløp, skilting, park og skjærgårdstjeneste sørge for kostnadseffektive og gode nok løsninger slik at de som bor i og besøker kommunen opplever at Larvik kommune har tilfredsstillende kontroll innenfor de nevnte ansvarsområdene. Innsatsområde 4: Søke etter bedre balanse mellom oppgaver og ressurser innenfor park gjennom tydeligere prioritering, ansettelser og/eller eventuelt å overlate ansvar for drift og vedlikehold til andre; private, vellag og næringslivet. Innsatsområde 5: Alt av biler og maskiner skal være gulmalt og rene og utearbeidende medarbeidere skal være likt uniformert og vise velvillighet og engasjement overfor publikum. Netto ramme drift i 1 000 kr KMT Øya 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 41 976 41 976 41 976 41 976 Sum inntekter -9 987 -9 987 -9 987 -9 987 Sum 31 989 31 989 31 989 31 989 AREAL OG TEKNIKK 92 BYGGESAK Består av • Saksbehandling etter Plan- og bygningsloven. • Saksbehandling etter Friluftsloven. • Saksbehandling etter Forurensningsloven. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Effekten av virksomhetsområdet skal gjenspeiles i: • Et variert botilbud, med gode bomiljøer, gode innvendige planløsninger og tilstrekkelige uteoppholdsarealer. • Boligfortetting i bysentra og tettbygd strøk skal skje med kvalitet. • God service overfor næringsaktører og andre brukere er viktig sammen med tilgjengelighet og effektiv saksbehandling. Innsatsområde 1: Behandle søknader innenfor gitte tidsfrister. Innsatsområde 2: Økt fokus på tilsyn i byggesaker. Innsatsområde 3: Gjennom gode rutiner for samarbeid internt, legge til rette for god flyteffektivitet og forutsigbarhet. Rammene for virksomheten følger av lovgivningen og av overordnede planer som er vedtatt av kommunestyret, i første rekke de ulike arealplanene samt samfunnsdelen av kommuneplanen. Ved behandlingen av byggesøknadene skal blant annet følgende områder ivaretas: bygningssikkerhet/gode planløsninger/bomiljø, energiløsninger, universell utforming, estetikk og arealøkonomisering. I utslippssakene vil Byggesak ivareta miljøhensynet på best mulig måte. Allmenhetens rett til ferdsel og opphold i utmarksområdene og herunder stillingtagen til konflikter knyttet til definisjonen av blant annet innmark/utmarksbegrepet omfattes også av byggesak sitt ansvarsområde. Byggesak omfatter dessuten veiledning til brukerne – som gis i forhåndskonferanser og av servicesenteret. Tilbakemeldinger gjennom god dialog med bygge- og anleggsbransjen gir verdifulle innspill til forbedring. Netto ramme drift i 1 000 kr Byggesak 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 9 934 9 934 9 934 9 934 -11 790 -11 790 -11 790 -11 790 -1 856 -1 856 -1 856 -1 856 Sum inntekter Sum GEODATA 93 • Behandle seksjonering av eiendom. • Levere opplysninger om eiendom via Infoland. • Behandling av krav om sammenslåing av eiendommer. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Ved å ta i bruk ny teknologi for å stedfeste geografiske data, skal Geodata sørge for at kommunes innbyggere nyter godt av dette til støtte for en bærekraftig utvikling og en effektiv tjenesteproduksjon for hele kommunen. Innsatsområde 1: Fortsette utviklingen av effektive og forutsigbare prosesser for oppmålingssaker, adressetildelinger, seksjoneringssaker og leveranser til Infoland til beste for brukerne, med fokus på dialog og tempo. Geodata utfører saksbehandling etter plan- og bygningsloven, lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), delingsloven og eierseksjonsloven m.fl. Det avholdes oppmålingsforretninger, utarbeides matrikkelbrev og målebrev. Geodata er lokal matrikkelmyndighet og fører Matrikkelen, med oppdaterte opplysninger om eiendommer, adresser og bygninger. I tillegg kommer også ansvaret for eierseksjonering, vurdering av konsesjonsfritak ved eiendomssalg, og tildeling av nye veinavn og adresser. Geodata har ansvaret for kommunens kartverk, og administrerer kart på internett tjenesten og infoland for salg av kartdata og megleropplysninger. I tillegg til ren saksbehandling er det en høy grad av service til kunder og brukere i form av råd og veiledning, herunder en del rettslige spørsmål vedrørende eiendom og tinglysing. Innsatsområde 2: Høyne kompetanse og kvalitetssikring av matrikkelføringen, og ha tilstrekkelig overlapp av mannskaper til å overholde lovpålagte tidsfrister. Innsatsområde 3: Forvalte og videreutvikle kart og registre til nytte for kommunens saksbehandlere, publikum og utbyggere. Netto ramme drift i 1 000 kr Geodata 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 8 280 8 280 8 280 8 280 Sum inntekter -5 095 -5 095 -5 095 -5 095 Sum 3 185 3 185 3 185 3 185 AREAL OG TEKNIKK Består av • Behandling av kart- og oppmålingssaker etter matrikkelloven. • Føring av Matrikkelen. • Vedta nye veinavn og foreta tildeling av adresser. EIENDOM 94 TJENESTEOMRÅDE EIENDOM 95 Netto ramme i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 Stab-støtte 3 865 4 003 4 003 4 003 4 003 -1 854 -1 778 -1 778 -1 778 -1 778 -79 -45 -45 -45 -45 12 484 12 450 12 835 12 835 12 835 6 428 5 936 5 436 5 436 5 436 20 844 20 567 20 452 20 452 20 452 Bygg og prosjekter Renhold Drift og vedlikehold Utvikling og forvaltning Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger EIENDOM Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: EIENDOM 96 PROFIL OG PRIORITERINGER OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK • Klima- og energiplan. • Barnehageplan. • Boligplan. • Næringsplan. MÅL, INNSATSOMRÅDER Utfordringer Eiendomsvirksomheten i Larvik kommune utgjør en vesentlig del av den totale virksomheten. Totalt er det ca 234 000m2 under forvaltning. Bygningsmassen spenner fra gamle kulturbygg, skoler med forskjellige byggetrinn til topp moderne skoler og barnehager. Eiendomsvirksomheten har også vedlikeholdsansvaret for ca 800 boliger, hvorav ca 400 er egeneide. Den samlede forsikringsverdien av eiendomsmassen utgjør ca 4,3 milliarder kroner. Årlig brukes anslagsvis 135 millioner kroner til forvaltning, drift og vedlikehold inklusiv energikostnader. Årlige investeringsbudsjetter knyttet til utvikling, nybygg og eiendommer utgjør 3-400 millioner kroner. Bygg og lokaler er en sentral innsatsfaktor for å sikre gode og effektive tjenester som kommunen skal yte til sin befolkning. Eiendomsvirksomheten i Larvik kommune står overfor utfordringer knyttet til både vedlikehold, effektiviseringsbehov og løpende tilpasning av bygningsmassen i forhold til nye og endrede behov innen de øvrige tjenesteområdene. En vellykket håndtering av disse utfordringene krever gode styringsverktøy, rutiner og strategier. Etterslepet av vedlikehold må reduseres for å bevare og øke verdien av eiendomsmassen. En aktiv, profesjonell og effektiv forvaltning skal sikre optimalisering av den eiendomsmassen som kommunen til enhver tid er eier og leier av. Mål for hovedtjenesten Virksomhet: Bygg og prosjekter Mål 1: Utvikle og gjennomføre framtidsrettede areal- og kostnadseffektive bygg. Mål 2: Være en pådriver for gode brukermedvirkningsprosesser. Mål 3: Øke bruk av IKT og Smart hus teknologi for å effektivisere kommunens bygg. Virksomhet: Renhold Mål 1: Innføre nødvendig dataverktøy for å ivareta INSTA 800. Mål 2: Redusere langtidssykefraværet. Mål 3: Effektivisere driften ved hjelp av økt samarbeid på tvers av virksomhetene. Virksomhet: Drift og vedlikehold Mål 1: Ivareta helse, miljø og sikkerhet i kommunens bygg. Mål 2: Utføre verdibevarende vedlikehold. Mål 3: Videreføre sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. Mål 4: Styrke energiledelse for å gjennomføre energibesparende tiltak. Virksomhet: Utvikling og forvaltning Mål 1: Utføre eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning som gir kommunen optimal eiendomsutnyttelse. Mål 2: Anskaffe de til enhver tid bestilte kommunale utleieboliger. 97 EIENDOM Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Ingen kommunale bygg skal anvende fossilt Effektmål 6: Antall lokasjoner utgjør i 2015 ca 105 stk. Det brensel som primær (grunnlast) energikilde etter 2016. Pr 2014 er det to bygg som har dette som primær energikilde. er et mål å redusere antall lokasjoner i strategiperioden. Effektmål 2: Vedlikeholdskostnader pr m utgjorde i 2014 Disse skal reduseres i strategiperioden. 2 kr 53 pr m2. Eiendom har som mål i perioden å redusere bygningsmassen, samt øke vedlikeholdet pr m2. Dette for å ivareta verdiene, samt bremse vedlikeholdsetterslepet. Sammenlignet med andre kommuner i Vestfold (Sandefjord kr 94 og Tønsberg kr 118 pr m2) har Eiendom som mål i løpet av perioden å øke vedlikeholdsmidler til kr 100 pr m2. Effektmål 3: Vedlikeholdsetterslepet på formålsbygg ble i 2014 registrert til ca 225 mill kr. Ved å benytte bevilgede investeringsmidler til skole og andre formålsbygg strategisk, har virksomheten som mål å bremse vedlikeholdsetterslepet i kommende periode. Effektmål 4: Formålsbygg utgjør i 2015 ca 166 000 m2. Det er et mål å øke arealeffektiviteten i formålsbygg i strategiperioden. Effektmål 5: Uutnyttede arealer utgjør i 2015 ca 18 000 m2. Det er et mål å redusere andelen uutnyttede arealer i strategiperioden. Effektmål 7: Renholdskostnadene var i 2014 kr 182 pr m2. Effektmål 8: Renhold skal gjennom langsiktig arbeide senke langtidssykefraværet i strategiperioden. Effektmål 9: Redusere energiforbruk i kommende investeringsprosjekter og eksisterende formålsbygg i strategiperioden med 20% fra siste referansetall KOSTRA 2014, 180 kWh/m2. EIENDOM 98 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i økonomiplanperioden 2016-2019 2016 2017 2018 2019 3 967 3 967 3 967 3 967 Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra 2015 Tekniske justeringer (lønnsoppgjør, oppgaveendringer, innsparing forsikring etc) 36 36 36 36 -36 252 -47 253 -58 828 -70 518 -1 810 -1 810 -1 810 -1 810 32 32 32 32 -1 778 -1 778 -1 778 -1 778 -183 -183 -183 -183 553 553 553 553 -415 -415 -415 -415 -45 -45 -45 -45 13 616 13 616 13 616 13 616 -931 -931 -931 -931 265 650 650 650 -500 -500 -500 -500 Statlig satsing på vedlikehold i 2016 Se Vedlegget EIE-24 4 200 -4 200 0 0 0 Netto ramme Drift og vedlikehold 12 450 12 835 12 835 12 835 Netto ramme Stab-støtte Bygg og prosjekter 16/basis, videreført ramme fra 2015 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Netto ramme Bygg og prosjekter Renhold 16/basis, videreført ramme fra 2015 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Teknisk justering overført renholdstilling til Helse og omsorg Netto ramme Renhold Drift og vedlikehold 16/basis, videreført ramme fra 2015 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring, bevilgning 2015 til tomme lokaler, etc) Teknisk justering, driftstekniker Torstvedt skole og barnehage, overføring fra Skole og Barnehage Drift og vedlikehold: Nye tiltak Andel innsparing Eiendom, Redusert vedlikehold i 2016. Se Vedlegget EIE-23 99 Utvikling og forvaltning 16/basis, videreført ramme fra 2015 5 714 5 714 5 714 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) 23 23 23 23 Teknisk justering, overført fra Areal og Teknikk, Omregulering etterbruk skolebygg i 2016 500 0 0 0 Endring fra 2015, reduksjon, nedlagt barnehage Se Vedlegget EIE-41 -300 -300 -300 -300 Netto ramme Utvikling og forvaltning 5 936 5 436 5 436 5 436 Netto ramme Eiendom 20 567 20 452 20 452 20 452 EIENDOM 5 714 100 Ramme investeringer i 1 000 kr Tiltak 2016 2017 2018 2019 Rammebevilgning, kommunale bygg, Se Vedlegget EIE-01 20 000 20 000 20 000 20 000 Rammebevilgning, oppgradering skolebygg, Se Vedlegget EIE-02 10 000 10 000 10 000 10 000 15 0 0 0 EIENDOM Bygg og prosjekter Solstad barnehage, ombygging og utvidelse, Se Vedlegget EIE-03 Mesterfjellet skole, ny 1-10 skole, Se Vedlegget EIE-04 335 0 0 0 Utskifting av oljefyrer, Se Vedlegget EIE-05 1 820 1 000 0 0 Guriskogen Vest - kjøp og regulering av tomter, Se Vedlegget EIE-06 1 500 0 0 0 Solstad Vest - regulering og salg av tomter, Se Vedlegget EIE-07 2 560 0 0 0 Torstvedt, ny 1-7 skole, Se Vedlegget EIE-08 90 258 27 188 0 0 Torstvedt skole, inventar, Se Vedlegget EIE-09 14 300 0 0 0 Torstvedt barnehage, Se Vedlegget EIE-10 11 762 403 0 0 1 500 0 0 0 22 660 24 500 0 0 0 2 000 0 0 Brunla og Stavern skole, samlokalisering, Se Vedlegget EIE-14 21 200 38 000 0 0 Brunla og Stavern skoler, samlokalisering, inventar og utstyr, Se Vedlegget EIE-15 0 4 000 0 0 Borgejordet barnehage - Nytt ventilasjonsanlegg, Se Vedlegget EIE-16 600 0 0 0 30 650 23 625 0 0 Torstvedt barnehage, inventar og utstyr, Se Vedlegget EIE-11 Ny barnehage i Byskogen, Se Vedlegget EIE-12 Ny barnehage i Byskogen, inventar, Se Vedlegget EIE-13 Stavern Idrettspark Kaken, Se Vedlegget EIE-17 Valmueveien 9 - nye utleieboliger, Se Vedlegget EIE-18 6 324 0 0 0 Husebyjordet - nye omsorgsboliger, Se Vedlegget EIE-19 16 250 6 316 0 0 Festiviteten - investeringer, Se Vedlegget EIE-20 14 700 10 000 12 574 0 5 000 15 000 15 000 0 Investeringer ifm EPC-kontrakter, Se Vedlegget EIE-21 Ny Tun barnehage, Se Vedlegget EIE-22 0 0 1 000 1 000 Bygg og prosjekter 271 434 182 032 58 574 31 000 Tiltak 2016 2017 2018 2019 Private bedrifter - til tilfluktsrom, Se Vedlegget EIE-25 40 0 0 0 Bommestadhallen - Nytt idrettsgulv Se Vedlegget EIE-26 25 0 0 0 Vikingveien 4 - Nytt ventilasjonsanlegg, Se Vedlegget EIE-27 20 0 0 0 Ra ungdomsskole, nytt SD anlegg, Se Vedlegget EIE-28 101 Drift og vedlikehold 0 0 0 520 0 0 0 Grevle sykehjem, nytt kjøleanlegg og SD-anlegg, Se Vedlegget EIE-30 530 0 0 0 Tjølling sykehjem, nye lyskilder, Se Vedlegget EIE-31 310 0 0 0 Furuheim sykehjem, brannsikring og kjøling, ventilasjon, Se Vedlegget EIE-32 580 0 0 0 1 250 0 0 0 430 0 0 0 1 850 0 0 0 75 0 0 0 Berg skole, nytt ventilasjonsanlegg, SD-anlegg, dører, Se Vedlegget EIE-37 600 0 0 0 Mellomhagen ungdomsskole, nye dører, Se Vedlegget EIE-38 1 450 0 0 0 Tjodalyng skole, nytt ventilasjonsanlegg, nye vinduer, Se Vedlegget EIE-39 1 430 0 0 0 750 0 0 0 9 910 0 0 0 Stavern sykehjem, nytt ventilasjonsaggregat med kjøling, Se Vedlegget EIE-33 Yttersølia sykehjem, nytt kjøleanlegg, Se Vedlegget EIE-34 Østre Halsen skole, nye vinduer og dører, Se Vedlegget EIE-35 Jordet skole, nye vinduer og dører Se Vedlegget EIE-36 De fem kulturhus/Herregården, Se Vedlegget EIE-40 Drift og vedlikehold EIENDOM 50 Tjodalyng skole, rømningsvei fra bassengkjeller, Se Vedlegget EIE-29 102 Ramme investeringer i 1 000 kr Tiltak 2016 2017 2018 2019 EIENDOM Utvikling og forvaltning Hoffsgate 35 C - nye utleieboliger, Se Vedlegget EIE-42 5 350 0 0 0 Rammebevilgning - kjøp av kommunale utleieboliger, Se Vedlegget EIE-43 26 000 26 000 26 000 26 000 Rammebevilgning - kjøp av kommunale flyktningeboliger, Se Vedlegget EIE-44 26 000 26 000 26 000 26 000 Utvikling og forvaltning 57 350 52 000 52 000 52 000 342 694 234 032 98 000 83 000 Eiendom STAB-STØTTE 103 EIENDOM Består av • Økonomisk støtte og rådgivning. • HR, arkiv og arkivrutiner. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Områdets hovedformål er å legge til rette systemer og rutiner slik at man oppnår de strategiske målene som eiendom har satt seg på kort og lang sikt. Innsatsområde 1: Bidrag til ny HR struktur i kommunen. Innsatsområde 2: Bidra til implementering, opplæring og bruk av TQM. Innsatsområde 3: Effektivisere Plania (FDV) for å hente ut gevinster for hele område eiendom. Netto ramme drift i 1 000 kr Stab - støtte 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 4 003 4 003 4 003 4 003 0 0 0 0 4 003 4 003 4 003 4 003 Sum inntekter Sum EIENDOM 104 BYGG OG PROSJEKTER Består av • Inneha byggherrefunksjonen for Larvik kommune i bygge- og utviklingsprosjekter. • Delta i prosjektutvikling og strategi i tidlig fase i utviklingsprosjekter. • Være prosjektansvarlige og byggherrens prosjektleder i byggeprosjekter. • Administrere og gjennomføre brukeravklaringer. • Programmering og mulighetsstudier. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Bygg og prosjekter innehar byggherrefunksjonen for Larvik kommune i de prosjekter som bestilles fra rådmannen. Området omfatter også deltagelse i prosjektutvikling og strategi i tidlig fase i utviklingsprosjekter. I tillegg til virksomhetsleder består virksomheten i dag av 3 fast ansatte prosjektledere og 1 prosjektassistent. I tillegg leies inn prosjektledere ved behov. Ellers vises det til stortingsmelding nr 28, vedtatt i Stortinget 15.juni 2012, som gir føringer og tydelige målsetninger for offentlige utbyggere. Innsatsområde 1: En god konseptutvikling i tidlig fase. Innsatsområde 2: Utvikle og effektivisere prosesser for handtering av byggherrerollen, samt videreutvikle et kvalitetssystem for virksomhetsområdets ansvarsområder/oppgaver. Innsatsområde 3: Videreutvikle energi- og klimavennlige løsninger prosjektene i samsvar med gitte rammevilkår. Netto ramme drift i 1 000 kr Bygg og prosjekter 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 3 622 3 622 3 622 3 622 Sum inntekter -5 400 -5 400 -5 400 -5 400 Sum -1 778 -1 778 -1 778 -1 778 i RENHOLD 105 EIENDOM Består av • Daglig og periodisk renhold av egne og innleide bygg. • Verdibevarende renhold/vedlikehold. • Hovedrent. • Byggvask. • Samarbeid med andre enheter i LK / nye leveransemuligheter. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Renhold skal være en aktør som sørger for å holde byggene forskriftsmessig rene og presentable. Det er et mål å være den virksomheten som med stolthet skal kunne sikre at kommunen fremstår som innbydende i forhold til både hva som sees og hva som oppfattes. Virksomheten har ca 70 årsverk fordelt på 95 ansatte. Disse rengjør totalt ca 150 000m2 bygg og er fordelt på skoler, barnehager, familiesentra, idrettshaller, kulturbygg og administrasjonsbygg. Virksomheten utfører også renhold etter bestilling fra andre aktører i kommunen. Innsatsområde 1: Opplæring av driftskoordinator og operative renholds ledere i Plania. Innsatsområde 2: Systematisk revisjon i forhold til INSTA 800 kontroller. Innsatsområde 3: Flere menn innenfor renhold. Netto ramme drift i 1 000 kr Renhold 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 3 074 3 074 3 074 3 074 -3 119 -3 119 -3 119 -3 119 -45 -45 -45 -45 Sum inntekter Sum EIENDOM 106 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Består av • Teknisk drift. • Egne boliger. • Stiftelsesboliger. • Drift av bioenergianlegg. • Håndverk. VIRKSOMHETSOMTALE: Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Virksomhetsområdet Drift og vedlikehold har det totale drifts- og vedlikeholdsansvaret for alle kommunalt eide bygg, på totalt ca 214 000 m2 bygningsmasse, som spenner fra gamle kulturbygg, skoler med forskjellige byggetrinn til topp moderne skoler og barnehager. Dette krever stadig tilførsel av ny kompetanse og evne til fornyelse. Det blir også leid inn ca 13 900 m2 med administrasjonsbygg, 4 000 m2 med kulturbygg og 2 500 m2 med barnehager. Ved siden av dette har virksomheten også vedlikeholdsansvar for ca 400 kommunalt eide boliger, samt levering av vedlikeholdstjenester til Larvik kommunale boligstiftelse (ca 400 boliger). Virksomhetsområde består totalt av 24 ansatte, derav 1 virksomhetsleder, 6 bygningsansvarlige, 1 energirådgiver, 1 prosjektleder, 10 bygg-driftere og 5 håndverkere. Innsatsområde 1: Videreutvikling av FDV systemet. • Ferdigstille digitaliseringen av bygningsmassen. • Utvide brukergruppene til å gjelde driftsteknikere skole. Innsatsområde 2: Utrede muligheter for å inngå EPC kontrakter (Energy Performance Contract), energibesparelse kontrakter. Innsatsområde 3: Innføre sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg. • Implementere digital brannbok i FDV systemet. • Implementere rutiner, prosedyrer og sikkerhetsinstrukser i TQM. • Gjennomføre en systematisering av eldre bygninger iht. klassedeling. • Det vurderes hvilke bygg som skal ha en brannstrategi i etterkant av gjennomført risikovurdering. Netto ramme drift i 1 000 kr Drift og vedlikehold 2016 2017 2018 2019 39 729 35 914 35 914 35 914 Sum inntekter -27 278 -23 078 -23 078 -23 078 Sum 12 450 12 835 12 835 12 835 Sum utgifter UTVIKLING OG FORVALTNING EIENDOM Består av • Eiendomsutvikling. • Salg og kjøp av eiendom. • Effektiv utnyttelse av eksisterende eiendom. • Strategisk vurdering av kortsiktige og langsiktige behov for bygg og tomteareal. • • • • • VIRKSOMHETSOMTALE: Eiendomsforvaltning. Utleieforvaltning av egne bygg. Innleie av bygg og lokaler. Utleie og innleie av grunn. Være kommunens representant som grunneier. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Virksomheten har ansvaret for å utvikle egen eiendom, anskaffe og selge eiendom, samt forvalte den eiendomsmasse som kommunen til enhver tid er eier og leier av. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av eiendomsutnyttelsen. Det foretas kortsiktige og langsiktige behovsvurderinger, herunder gjennomføring av salg. Det arbeides kontinuerlig med vurdering av behov for innleide bygg. Det anskaffes kontinuerlig boliger for utleie til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Dette gjøres i samarbeid med Boligkontoret og NAV. Innsatsområde 1: Alle kontrakter legges inn i Planias utleiemodul. Innsatsområde 2: Optimalisere anskaffelsen av bestilte boliger til flykninger og økonomisk vanskeligstilte. Innsatsområde 3: Effektivisere arealbruken, samt avhende eiendommer som ikke lenger tjener kommunens behov. Netto ramme drift i 1 000 kr Utvikling og forvaltning 107 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 15 489 14 989 14 989 14 989 Sum inntekter -9 553 -9 553 -9 553 -9 553 Sum 5 936 5 436 5 436 5 436 INTERNE FUNKSJONER 108 TJENESTEOMRÅDE INTERNE FUNKSJONER 109 Netto ramme i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 66 598 61 061 60 011 59 711 59 711 Folkevalgte styringsorganer 9 805 8 175 9 675 8 175 9 975 Revisjon og kontrollutvalg 3 160 3 186 3 186 3 186 3 186 Fellesutgifter 80 424 130 225 118 815 130 225 118 815 NAV 65 186 64 933 64 933 64 933 64 933 -2 108 862 -2 194 287 -2 208 970 -2 234 510 -2 251 656 140 801 150 566 167 678 171 972 204 555 Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd 24 885 25 142 25 142 25 142 25 142 Overføringer til andre etter vedtak/avtale 15 626 15 112 15 312 15 312 15 312 -1 702 378 -1 735 888 -1 744 219 -1 755 856 -1 750 029 Sentral stab- støtte Hovedinntekter Finansielle transaksjoner Netto ramme tjenesteområde * 2015 tall er regulert budsjett pr. oktober eks. avskrivninger INTERNE FUNKSJONER Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: INTERNE FUNKSJONER 110 PROFIL OG PRIORITERINGER OPPFØLGING AV PLANER OG VEDTAK Kommuneplanens samfunnsdel: Oppføling av planen framgår av kap.1 i Strategidokumentet. Hovedfokus er ambisjon om befolkningsvekst og økt kompetanse, samt de fire samfunnsmålene. Kommune- styret skal innen ett år etter konstituering behandle planstrategi, og da ta stilling til om kommuneplanens samfunnsdel skal revideres helt eller delvis. Næringsplanen: I all hovedsak vil strategiene bli fulgt opp innen rammene av vedtatt økonomiplan. Ut over dette nevnes spesielt: • Det vises til egen sak om Verdiskapingsinitiativet, hvor kommunens andel i finansieringen årlig er kr 400 000. Dette er et «Vestfold-prosjekt», og tidligere fulgt opp i økonomiplanen med kr 300 000. Siden rammen ikke er styrket ytterligere i forslaget, betyr dette kr 100 000 må finansieres innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering. • • Det er tidligere lagt inn en styrking av næringsarbeidet med stilling som næringsrådgiver. Det ble lagt inn halvårsvirkning fra 2015, kr 500 000. Rammen er ikke styrket fra 2016, noe som betyr at de økte utgiftene må finansieres innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering. Videreføring av Campus Larvik for årene 20152017 ligger inne for året 2016 i forslaget, mens det i gjeldende økonomiplan ligger tilsvarende midler også for året 2017. Siden selskapet nå er etablert og kommunens økonomiske forpliktelse begrenser seg til et ytterligere tilskudd på kr 980 000, dersom øvrige aksjoner bidrar iht aksjefordeling, har rådmannen tatt ut midlene for 2017. Kommunikasjonsplattform: Kommunestyret vedtok tiltaksplanen tilknyttet kommunikasjonsplattformen i sitt møte i juni 2015. Det er ikke i forslaget lagt inn midler til oppfølging av tiltakene i kommunikasjonsplattformen for årene 2016 og 2017 slik dette er vedtatt i tiltaksplanen, med 1 mill kr pr år. Dette betyr at tiltakene vil bli gjennomført så langt dette lar seg gjøre innen samlet ramme for rapporteringsområdet «Interne funksjoner» ved omstilling/omprioritering. Det største tiltaket i tiltaksplanen er drift av nettstedet www.larvik.no, og dette vil bli lansert tidlig i 2016 som planlagt. Boligplanen: I all hovedsak vil og kan strategiene bli fulgt opp innen rammene av vedtatt økonomiplan. Det er ikke lagt inn nye tiltak med økonomiske konsekvenser i forslag til Strategidokument 2016-2019. De fleste tiltakene er av karakter «adferd», og omhandler derved mer endring av prosedyrer og hva en engasjerer seg i. Tiltaksplan for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen. Det ble i oktober rapportert på framdrift i gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for årene 2014-2016. I all hovedsak vil tiltaksplanen bli fulgt opp innen rammene av vedtatt økonomiplan. Kommunestyrets vedtak ved behandling av rapporten i møte 21.10.2015 gir føringer for oppfølging når det gjelder lærlinger og migrasjonsrådgiver. Rådmannen har etablert et fagnettverk med representanter for alle tjenesteområdene som løpende ivaretar oppfølging av tiltaksplanen. Ut fra endret situasjon når det gjelder omfang av nye innvandrere til landet og Larvik, foreslår rådmannen under planstrategi i kapittel1 at planen rulleres tidligere enn planlagt. Kaupang – justert formidlingskonsept. Det vises til egen sak om videre prosess for beslutning og realisering av formidlingskonsept ved Kaupang som fremmes parallelt med Strategidokumentet der kommunestyret skal ta stilling til endelig investeringsramme og eventuelt økt eierbidrag til Vestfoldmuseene. Avsatt investeringsbeløp i Strategidokumentet 2015-2018 er forskjøvet til 2016 og videre utover i perioden. 111 Kommunestyret har ved behandlinga av planprogrammet for Områdeplan for Indre Havn, og ved sak om kommunens videre satsning på Thor Heyerdahl sagt at kommunen skal engasjere seg i utredning av et forprosjekt for et Heyerdahlsenter. Det er i rådmannens forslag lagt inn kr 300 000 i 2016 til oppfølging av dette utredningsarbeidet. Det settes som en forutsetning at det blir etablert et partnerskap der også andre aktører bidrar økonomisk til utredningsarbeidene. Det legges fram sak for kommunestyret der det redegjøres nærmere for forprosjektet mht omfang og innretning. Diverse overføringer etter avtaler og vedtak Det vises til egen oversikt over dette under rapporteringsområdet «Overføringer til andre etter vedtak/avtale». Rapporteringsområdet har reelle utbetalinger om lag kr 400 000 ut over budsjettrammen, siden beløpene justeres opp iht avtalene, mens det ikke er lagt inn kompensasjon for dette i budsjettforslaget. Avtalene vil bli fulgt opp, noe som vil si at merutgiftene må dekkes inn innen samlet ramme for «Interne funksjoner». MÅL OG INNSATSOMRÅDER Utfordringer Kapasitet til å initiere og drifte forpliktende og målrettede partnerskap som bidrar til å styrke befolknings- og næringsvekst, følge opp kommunens interesser i regionale og nasjonale prosesser og til å utarbeide gode analyser som kan legges til grunn for strategiske beslutninger i rollen som samfunnsutvikler. Kapasitet i saksbehandling som sikrer at rollen som myndighetsutøver ivaretas på en god måte. Bruk av ny teknologi i styrings- og rapporteringssystemene, slik at dette er effektivt, fleksibelt og sikrer god styringsinformasjon. Gode støtte- og stabsfunksjoner for kommunalsjefer og virksomhetsledere som bidrar til effektiv oppgaveløsning hvor fokuset i tjenestene er rettet mot tjenestekvalitet i et brukerperspektiv. Kvalitet og kvantitet i integreringsarbeidet ved ankomst av et større antall flyktninger enn tidligere. Sysselsetting og aktivisering av arbeidsledige om arbeidsledigheten stiger, og aktivisering av personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Mål for hovedtjenesten Sentral stab og støtte Mål 1: Inneha kompetanse, teknologi og kapasitet som sikrer god faglig støtte i utvikling av tjenestene og effektive og gode styringssystemer. Mål 2: God og tilgjengelig informasjon og service til brukere og innbyggere. Mål 3: Skatteinnkreving som sikrer et «rent» næringsliv og et korrekt bidrag til velferdssamfunnet etter de lover og regler som gjelder. Fellesutgifter Mål 4: Avsette tilstrekkelig i økonomiplanen til dekning av økte pensjons- og lønnskostnader, slik at stabilitet i tjenestetilbudet sikres. NAV Mål 5: NAV Larviks hovedmål er å kvalifisere brukere for arbeid og utdanning med det formål å forsørge seg selv. Innbyggere i Larvik skal ha rett ytelse til rett tid. Hovedinntekter Mål 6: Øke skatteinntektene, slik at en kommer over 92 % av landsgjennomsnittet. Ressurser til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenester og samfunn, noe som samlet gir en god internkontroll. Effektiv intern informasjon via et rollestyrt intranett og god og relevant informasjon og dialog med innbyggerne via internett og sosiale medier. INTERNE FUNKSJONER Heyerdahl-senter INTERNE FUNKSJONER 112 Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Minimum 75 % av virksomhetslederne er fornøyd med sentraladministrasjonenes støtte- og stabsfunksjoner. Effektmål 2: Minimum score 5 (maksimal score er 6) i kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Effektmål 3: Det gis 100 % kompensasjon for økte pensjons- og lønnsutgifter og konsekvens av lønnsoppgjør. Effektmål 4: Minimum 50 % av deltagerne i kvalifiseringsprogrammet går over i ordinær utdanning eller arbeid. Effektmål 5: Minimum 50 % av deltagerne i introduksjonsprogrammet går over i ordinær utdanning eller arbeid. Effektmål 6: Minimum 94 % innfordret restskatt. Netto ramme tjenesteområde inkl tiltak i økonomiplanen 2016-2019 Interne funksjoner 2017 2018 2019 65 044 65 044 65 044 65 044 1 026 1 026 1 026 1 026 Prosjekt Campus Larvik utgår fra 2017 (tidligere forutsatt 2018). Se Vedlegg IF-01 0 -750 -750 -750 Deltagelse i «Verdiskapningsinitiativet Se Vedlegget IF-02 0 0 -300 -300 300 0 0 0 -4 809 -4 809 -4 809 -4 809 Stab-støtte 16/basis, videreført ramme fra 2015 Tekniske justeringer (lønnsoppgjør, oppgaveendringer, innsparing forsikring etc) Stab-støtte: Nye tiltak i perioden: Prosjekt etablering Heyerdahlsenter Se Vedlegget IF-03 Skatteoppkreverfunksjonen sentraliseres (fra Statsbudsjettet) Se Vedlegget IF-04 Innsparing Sentrale administrative funksjoner. Se Vedlegget IF-05 Netto ramme Stab-støtte -500 -500 -500 -500 61 061 60 011 59 711 59 711 9 776 9 776 9 776 9 776 46 46 46 46 -1 800 -1 800 -1 800 0 Folkevalgte styringsorganer 16/basis, videreført ramme fra 2015 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Folkevalgte styringsorganer: Nye tiltak i perioden Kommunevalg 2015, redusert ramme i årene 2016, 2017 og 2018 Se Vedlegget IF-16 Stortingsvalg 2017 Se Vedlegget IF-17 Valg, endring i ansvar for utsendelse av valgkort (fra Statsbudsjettet) Se Vedlegget IF-18 Netto ramme Folkevalgte styringsorganer 1 500 152 152 152 152 8 175 9 675 8 175 9 975 113 INTERNE FUNKSJONER 2016 INTERNE FUNKSJONER 114 Revisjon og kontrollutvalg 16/basis, videreført ramme fra 2015 3 160 3 160 3 160 3 160 26 26 26 26 3 187 3 187 3 187 3 187 16/basis, videreført ramme fra 2015 101 598 101 598 101 598 101 598 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) -32 320 -32 320 -32 320 -32 320 19 397 7 987 19 397 19 397 Effekt av innsparinger. Se Vedlegget IF-20 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 Tiltak for særlig ressurskrevende brukere Se Vedlegget IF-21 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000 4 000 4 000 4 000 -7 410 Til dekning lønnsoppgjør 2016 Se Vedlegget IF-23 49 000 49 000 49 000 49 000 Egenkapitalinnskudd KLP Se Vedlegget IF-24 -1 450 -1 450 -1 450 -1 450 130 225 118 815 130 225 118 815 66 375 66 375 66 375 66 375 557 557 557 557 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 7 000 7 000 7 000 7 000 Revisjon og kontrollutvalg: Nye tiltak i perioden Regulering fra 2015 til 2016 Netto ramme Revisjon og kontrollutvalg Fellesutgifter Pensjonsutgifter, endringer i vedtatt budsjett 2015-2018 Se Vedlegget IF-22 Fellesutgifter: Nye tiltak i perioden Pensjonsutgifter, endring 2016-2019 Se Vedlegget IF-22 Netto ramme Fellesutgifter NAV 16/basis, videreført ramme fra 2015 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) NAV: Nye tiltak i perioden Økonomisk sosialhjelp reduseres, fra Strategidokument 2015-2018 Se Vedlegget IF-25 Økonomisk sosialhjelp, økning 2016 Se Vedlegget IF-26 Integreringstilskudd, økning Se Vedlegget IF-27 Netto ramme NAV -7 000 -7 000 -7 000 -7 000 64 933 64 933 64 933 64 933 Hovedinntekter 16/basis, videreført ramme fra 2015 -2 120 303 -2 120 303 -2 120 303 Rammetilskudd, Se Vedlegget IF-28 -36 252 -47 253 -58 828 -70 518 Skatt på inntekt og formue Se Vedlegget IF-29 -33 197 -42 989 -53 342 -63 798 44 782 1 797 1 797 152 305 457 457 Rentekompensasjon kirkebygg Se Vedlegget IF-30 9 19 28 28 Rentekompensasjon sykehjem Se Vedlegget IF-30 73 143 210 210 Rentekompensasjon omsorgsboliger Se Vedlegget IF-30 137 277 421 421 50 50 50 50 -5 000 0 -5 000 0 -2 194 287 -2 208 970 -2 234 510 -2 251 656 142 249 142 249 142 249 142 249 4 777 17 453 27 331 40 603 784 16 901 16 901 16 901 0 0 0 0 2 757 -8 925 -14 509 4 803 150 566 167 678 171 972 204 555 Hovedinntekter: Nye tiltak i perioden Rentekompensasjon GR-97, investering i skolebygg Se Vedlegget IF-30 Rentekompensasjon skoleanlegg Se Vedlegget IF-30 Avsetning omsorgsboligfond Se Vedlegget IF-31 Ressurskrevende tjenester, økte inntekter Se Vedlegget IF 32 Netto ramme Hovedinntekter Finansielle transaksjoner 16/basis, videreført ramme fra 2015 Finansielle transaksjoner: Nye tiltak i perioden Diverse renter og avdrag eksterne lån Se Vedlegget IF-33 Primæroppgavefondet Se Vedlegget IF-34 Renteinntekter og –utgifter Husbanken, Startlån Se Vedlegget IF 35 Disposisjonsfond Se Vedlegget IF-36 Netto ramme Finansielle transaksjoner 115 INTERNE FUNKSJONER -2 120 303 116 Overføring Larvik kirkelige fellesråd INTERNE FUNKSJONER 16/basis, videreført ramme fra 2015 Teknisk justering (lønnsoppgjør, innsparing forsikring etc) Netto ramme Overføring Larvik kirkelige fellesråd 24 441 24 441 24 441 24 441 701 701 701 701 25 142 25 142 25 142 25 142 16 627 16 627 16 627 16 627 -150 -150 -150 Overføringer til andre etter vedtak/avtale 16/basis, videreført ramme fra 2015 Overføringer til andre etter vedtak/avtale: Nye tiltak i perioden Tilskudd til Vestfoldfestspillene Se Vedlegget IF-40 Tilskudd til Vestfoldmuseene, endring fra 2015. Se Vedlegget IF-41 118 118 118 118 Larvik skytterlag, tilskudd i 2015, ramme reduseres i 2016. Se Vedlegget IF-42 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 Maritim utstilling i 2015, redusert ramme 2016 Se Vedlegget IF-43 -345 -345 -345 -345 Avtale om rettsforlik utgår Se Vedlegget IF-44 -170 -170 -170 -170 350 350 350 167 678 171 972 204 555 Overføring til Krisesenteret, økning fra 2017 Se Vedlegget IF-45 Netto ramme Overføringer til andre etter vedtak/avtale 150 566 Ramme investeringer i 1 000 kr 2016 2017 2018 2019 Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg, Se Vedlegget IF-06 1 000 1 000 1 000 1 000 Intern låneordning, Se Vedlegget IF-07 2 500 2 500 2 500 2 500 Web utviklingsprosjekter, Se Vedlegget IF-08 2 500 1 000 1 000 1 000 Formidlingssenter Kaupang, Se Vedlegget IF-09 2 000 6 150 6 150 0 Oppgradering Tele- og datanettet, Se Vedlegget IF-10 2 000 2 000 2 000 2 000 Kabel Bommestad-Kvelde, Se Vedlegget IF-11 2 000 0 0 0 Websak: ny funksjonalitet og integrasjon, Se Vedlegget IF-12 200 200 200 200 Investeringer, Bølgen Kulturhus, Se Vedlegget IF-13 200 200 200 200 Agresso versjon Milestore 3, Se Vedlegget IF-14 500 0 0 0 Tolkeprogram (fagsystem), Se Vedlegget IF-15 400 0 0 0 13 300 13 050 13 050 6 900 Egenkapitalinnskudd KLP, Se Vedlegget IF-24 6 500 6 500 6 500 6 500 Sum Fellesutgifter 6 500 6 500 6 500 6 500 Rehabilitering kirkegårder, Se Vedlegget IF-39 3 500 3 500 3 500 3 500 Sum Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd 3 500 3 500 3 500 3 500 Sum Interne funksjoner 23 300 23 050 23 050 16 900 117 Stab-støtte Fellesutgifter Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd INTERNE FUNKSJONER Sum Stab-støtte INTERNE FUNKSJONER 118 SENTRAL STAB-STØTTE Består i hovedsak av: • Rådmann og assisterende rådmann • Kommuneadvokaten • Økonomiavdelingen • HR-avdelingen OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDET: • Til kommuneadvokaten ligger funksjoner som: alle saker som føres for retten, alle politianmeldelser, juridisk bistand i anskaffelsesprosesser, kvalitetssikring av kontrakter, eierskapsoppfølging, juridisk støtte til ledere i hele organisasjonen. • Til stabsavdelingen ligger funksjoner som: politisk sekretariat, felles postmottak, arkivtjenesten, webtjenester, samfunnssikkerhet og beredskap, bestillerfunksjon bolig, flere utviklingsprosjekt, implementering av LEAN, kvalitetssystemet, kommunikasjon og overordnet samfunnsutvikling. • Til økonomiavdelingen ligger i tillegg til ansvaret for styringsog rapporteringsdokumentene, innkjøpsfunksjonen og sekretærfunksjonen for styret i Primæroppgavefondet. Videre inngår regnskapskontoret, lønningskontoret og skatteoppkreveren. • Til IT-avdelingen ligger IT- og telefoniløsninger, samt rådgiving overfor rådmannen og øvrig ledelse i optimal bruk av ny teknologi. • Samfunnskontakt • Stabsavdelingen • IT-avdelingen • Til HR-avdelingen ligger alle elementer i «HE-kjeden» fra rekruttering til avvikling. Avdelingen forestår alle drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjoner som har medlemmer blant kommunens ansatte. Avdelingen har også ansvar for bedriftshelsetjeneste for kommunen. • Samfunnskontakt består av fire tjenesteområder; Tolketjenesten, Servicesenteret, Alkoholbevilling og kontroll og Frivilligsentral. Servicesenteret er første linjes brukerstøtte på alle kommunale tjenester og ivaretar store deler av kommunens informasjonsplikt overfor innbyggere/kunder. Tolketjenestens oppgave er å skaffe tolk og oversette for alle som trenger det. Alkoholbevilling og kontroll saksbehandler saker iht Alkoholloven og Serveringsloven. 119 INTERNE FUNKSJONER Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Styrking av informasjonstjenesten og forbedret kommunikasjon med ansatte, brukere, innbyggere og media. Innsatsområde 2: Ta i bruk teknologi som effektiviserer og styrker kvaliteten i styring og rapportering. Innsatsområde 3: Behandle Kommuneplanens samfunnsdel første året i ny kommunestyreperiode, samt følge opp ambisjonene i vedtatte planer for vekst og utvikling. Innsatsområde 4: Etablere og utvikle en HR-avdeling som sikrer at hele «HRverdikjeden» ivaretas ut fra at ansatte er den viktigste forutsetningen for å gi gode tjenester. Netto ramme drift i 1 000 kr Stab-støtte 2016 2017 2018 2019 78 794 77 744 77 744 77 744 Sum inntekter -17 734 -17 734 -17 734 -17 734 Sum 61 061 60 011 59 711 59 711 Sum utgifter INTERNE FUNKSJONER 120 FOLKEVALGTE STYRINGSORGANER Består i hovedsak av: • Godtgjørelser og utgifter i forbindelse kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. • Utgifter i forbindelse med valg. • Støtte til kommunestyregruppene. • Tilskudd til æresborgere. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDET: Omfatter utgifter iht «Godtgjørelse til folkevalgte» med virkning fra 28.10.2015. Faste godtgjørelser, møtegodtgjørelser, ledergodtgjørelser, tapt arbeidsfortjeneste, utgifter omsorgsansvar, dekning av internett og nettbrett, aviser, telefongodtgjørelser og skyssutgifter. I tillegg kommer representasjonsutgifter for ordfører, mindre gaver fra ordfører ved jubileer osv. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Ordfører. Varaordfører. Kommunestyret, 35 medlemmer. Formannskapet, 11 medlemmer. Komiteene, 33 medlemmer. Kontrollutvalget, 5 medlemmer. Planutvalget, 9 medlemmer. Fondsstyret, 3 medlemmer. Gruppelederne, 8 partier. Komitéer, 3 ledere. Det foreslås å justere folkevalgte styringsorganer i 2016 med midler fra lønnsreserven. De endringer som følger i ulike godtgjørelsessatser er et resultat av justering i ordførergodtgjørelsen. Det er derfor greit å betrakte dette på linje med et lønnsoppgjør og dermed justere de Planutvalgsleder. Administrasjonsutvalget, 11 medlemmer. Kontrollutvalget for alkoholomsetning, 7 medlemmer. Leder av fondsstyret. Eldrerådet, 7 medlemmer. Rådet for funksjonshemmede, 9 medlemmer. Innvandrerrådet, 8 medlemmer. Klagenemnda, 5 medlemmer. Valgkomitéen, 8 medlemmer. Viltnemda, 5 medlemmer. tekniske virkningene med midler fra den avsatte potten til lønnsoppgjør. Rådmannen vil derfor innarbeide en styrking av folkevalgte styringsorganer i 2016, tilsvarende virkningen av de justeringer som nå gjøres i lønn og godtgjørelser for politikere. Netto ramme drift i 1 000 kr Folkevalgte styringsorganer 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 8 425 9 773 8 425 10 225 -250 -250 -250 -250 8 175 9 674 8 175 9 975 Sum inntekter Sum REVISJON OG KONTROLLUTVALG 121 INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: • Godtgjørelser og utgifter til Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (sekretariat for kontrollutvalget i Larvik kommune). • Overføring til Telemark kommunerevisjon IKS. Kontrollutvalget behandlet forslag til budsjett 2016 for kontroll og tilsyn i Larvik kommune i møte 08.09.2015. Dette er gjengitt i Vedleggsheftet. Netto ramme drift i 1 000 kr Revisjon og kontrollutvalg 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 3 186 3 186 3 186 3 186 0 0 0 0 3 186 3 186 3 186 3 186 Sum inntekter Sum INTERNE FUNKSJONER 122 FELLESUTGIFTER Består i hovedsak av: • Pensjonsutgifter. • Avsetning til lønnsoppgjør 2016. • Kommunestyrets tilleggs- bevilgningskonto. • Andre fellesutgifter (hovedtillitsvalgte/verneombud, porto, KS-kontingenter, felles lisenser/annonser). OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE: Økonomiske nøkkeltall: Pensjon – løpende premie: KLP 9,41 % Pensjon – løpende premie: SPK 11,15 % Lønnsvekst 2016: 2,7 % Utfordringer: Det er en viktig premiss, og dermed en betydelig utfordring, at partene i lønnsoppgjøret forhandler fram avtale om lønnsoppgjør som holder seg innenfor rammen på 2,7 %. Dette får også betydelig virkning for de direkte pensjonskostnadene og for reguleringspremien allerede i 2016. Videre er det en utfordring knyttet til at rentenivået ikke stiger utover de budsjetterte forutsetningene. Netto ramme drift i 1 000 kr Fellesutgifter Sum utgifter Sum inntekter Sum 2016 2017 2018 2019 131 151 119 741 131 151 119 741 -925 -925 -925 -925 130 225 118 815 130 225 118 815 NAV 123 INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: • Opplysning, råd og veiledning. • Økonomisk sosialhjelp. • Kvalifiseringsprogram. • Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. • Gjeldsrådgiving. • Midlertidig botilbud. VIRKSOMHETSOMTALE: NAV Larvik yter kommunale tjenester etter NAV loven, lov om sosiale tjenester i NAV, og introduksjonsloven. Enheten skal kvalifisere til arbeid og utdanning ved å bruke kommunale og statlige virkemidler i samarbeid med tilliggende enheter. Formålet er å gjøre den enkelte selvforsørget og gi bedre levekår i befolkningen. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger gis til brukere som bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og som i henhold til introduksjonsloven vurderes til rett og plikt til deltagelse. Programmet er 2-årig, men kan forlenges med inntil 1 år. Bruker skal kvalifiseres for arbeid eller videre utdanning. Brukeren mottar introduksjonsstønad. Enheten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer til brukere som har behov for det. Videre har kontoret tilbud om gjeldsrådgiving. De som ikke kan sørge for livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, kan ha krav på økonomisk sosialhjelp. Enheten skal også yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot ungdom for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. Innsatsområde 2: NAV Larvik har plikt til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv. Sammen med næringslivet og ulike utdanningsaktører vil NAV videreføre og videreutvikle innsatsen mot innvandrere med bakgrunn fra land utenfor EØS, for at den enkelte bruker skal få kompetanse som gir varig tilknytning til arbeidslivet. Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet kan gis til brukere som er, eller står i fare for å bli, langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Programmet skal være arbeidsrettet og kvalifisere for arbeid eller utdanning. Programmet er ettårig, men kan forlenges med inntil ett år når særlige og hensiktsmessige grunner tilsier dette. Brukeren mottar kvalifiseringsstønad. Innsatsområde 3: Etablere et kommunalt midlertidig botilbud med boveilederfunksjon, og sammen med andre kommunale virksomheter øke overgangen fra midlertidig til varig bolig. Innsatsområde 4: Ha fokus på NAVs kommunale tjenester som kan oppleve økt press dersom arbeidsledigheten stiger. Netto ramme drift i 1 000 kr NAV 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 110 482 110 482 110 482 110 482 Sum inntekter -45 549 -45 549 -45 549 -45 549 Sum 64 933 64 933 64 933 64 933 INTERNE FUNKSJONER 124 HOVEDINNTEKTER Består i hovedsak av: • Skatt. • Rammetilskudd fra staten. • Rentekompensasjonsinntekter. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDET: I Larvik er det fortsatt slik at: • Gjennomsnittlig skatteprosent 2011-2013 pr innbygger er 85,3 % for Larvik. Gjennomsnittet for Vestfold ligger på 87,0 %. Dokumentasjonen er hentet fra Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015 (Grønt hefte). • • Lav befolkningsvekst gir dårlig uttelling inntektssystemet Den skattbare inntekten pr skattyter er lav Lav andel yrkesaktive i prosent av befolkningen i Med denne sammensetningen av utfordring/utgangspunkt vil resultatet i stor grad være knyttet til inntektsnivået, både absolutt inntektsnivå og inntektsnivået i betydningen «andel innenfor dagens inntektssystem». Befolkningsendringen har i perioden 2011-2014 vært på gjennomsnittlig 0,48 % pr år. Gjennomsnitt for Vestfold er på 1,04 % pr år og gjennomsnitt for landet er på 1,26 % pr år. Alle tall regnet fra 1. januar 2011 til 1. januar 2014. Netto ramme drift i 1 000 kr Hovedinntekter 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 1 375 1 375 1 375 1 375 Sum inntekter -2 195 662 -2 210 345 -2 235 885 -2 253 031 Sum -2 194 287 -2 208 970 -2 234 510 -2 251 656 FINANSIELLE TRANSAKSJONER • • • • • OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE : Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån beregnes ut fra den mengde lån kommunen har og hvilke nye lån som foreslås i perioden frem til 2019. Renteforutsetningene er tatt fra Kommunalbankens «Budsjettrenter 2016-2019», som igjen er en vurdering av blant annet de estimatene Norges Bank og SSB legger til grunn. Avdrag beregnes ut fra tidligere vedtak om maksimal avdragstid. Renter på bankinnskudd. Andre renteutgifter, forsinkelsesrenter mv. Avkastning av Primæroppgavefondet. Avsetninger til disposisjonsfond. Finansiering av investeringer. I investeringsbudsjettet finansieres alle investeringsprosjektene samlet på rapporteringsområdet. Det gjøres ved opptak av lån, kompensert merverdiavgift og frie fondsavsetninger. Ekstern finansiering og bundne fond føres på tjenesteområdenes enkeltprosjekter. Netto ramme drift i 1 000 kr Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån) og andre renteberegninger baserer seg delvis på oppgaver og beregninger fra eksterne banker eller følger de forutsetninger som tas for den enkelte ordning. Dette er omtalt under de ordningene dette gjelder. Avkastning av Primæroppgavefondet følger kommunestyrets tidligere vedtak og fases helt ut av budsjettet fra og med 2017. Avsetninger til disposisjonsfond gjøres for å disponere årlige resultater til frie disponible driftsmidler, blant annet som en reserve i forhold til ikke-budsjetterte utgifter, nødvendige merutgifter osv. Netto ramme drift i 1 000 kr Finansielle transaksjoner 2016 2017 2018 2019 Sum utgifter 180 924 182 783 189 137 224 358 Sum inntekter -30 357 -15 105 -17 165 -19 803 Sum 150 566 167 678 171 972 204 555 INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: • Rente- og avdragsutgifter på kommunens egne lån. • Rente på inn- og utlån av Husbankmidler (Startlån). • Internlån, refunderte renter og avdrag fra enheter. 125 INTERNE FUNKSJONER 126 OVERFØRING TIL KIRKELIG FELLESRÅD Består i hovedsak av: • Overføring til Larvik kirkelige fellesråd. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE : Overføringene til Larvik kirkelige fellesråd skjer delvis som et resultat av de bestemmelsene i kirkeloven som definerer hva kommunen skal dekke av drift i fellesrådet. Videre er bevilgningen styrt av de planer og vedtak det lokale fellesrådet gjør og den lokale politiske behandlingen og prioriteringen av disse. Larvik kirkelige fellesråd har i sitt møte 22. oktober vedtatt «Handlingsplan 2016-2019». Dette dokumentet er tatt inn i strategidokumentet som et vedlegg. I dokumentet foreslår fellesrådet at overføringene fra Larvik kommune økes. Rådmannen har i forslaget til strategidokument for 2016 – 2019 gjort en totalvurdering av fellesrådets ønsker opp mot de samlede ønskene fra de øvrige delene av den kommunale virksomheten. Det er ikke funnet rom for noen økning i rammene for Larvik kirkelige fellesråd. Netto ramme drift i 1 000 kr Overføring til Larvik kirkelig fellesråd Sum utgifter Sum inntekter Sum 2016 2017 2018 2019 25 142 25 142 25 142 25 142 0 0 0 0 25 142 25 142 25 142 25 142 OVERFØRINGER TIL ANDRE ETTER VEDTAK/AVTALE • Kjøp av VTA-plasser. • Overføring av driftstilskudd som følge av statlige og interkommunale avtaler. • Andre avtaler. OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDE: Det overføres midler etter vedtak/avtale, tall i 1 000 kr: Prosjekt 2016 2017 2018 2019 LINK (Eierskap) 2 000 2 000 2 000 2 000 Høyskole – Tollboden 223 223 223 223 Høyskole – Pakkhuset 223 223 223 223 LHK – Sponsorstøtte (Avtale) 400 400 400 400 START Vestfold, etablererprogrammet 104 104 104 104 20 20 20 20 The Thor Heyerdahl Institute 256 256 256 256 Gea Norvegica geopark 315 315 315 315 Reiselivsutvikling 850 850 850 850 Thor Heyerdahls barndomshjem 200 200 200 200 Incest-senteret, tilskudd 200 200 200 200 iVekst, kjøp av vta-plasser (Avtale) 1 912 1 912 1 912 1 912 Krisesenteret, tilskudd 2 301 2 651 2 651 2 651 Larvik museum, overføringer (Eierskap) 4 486 4 486 4 486 4 486 Overføring til IKA Kongsberg (Eierskap) 1 528 1 528 1 528 1 528 40 40 40 40 KIV - Kommunesamarbeidet i Vestfold 283 283 283 283 Vestfoldfestspillene AS (Eierskap) 150 0 0 0 15 491 15 691 15 691 15 691 Ungt entreprenørskap Radio Sentrum (Avtale) Overføringer til andre etter vedtak/avtale INTERNE FUNKSJONER Består i hovedsak av: • Tilskudd for å stimulere til økt nærings- og samfunnsutvikling. • Overføringer til interkommunale selskaper. 127 INTERNE FUNKSJONER 128 Utfordringer: Følge opp eierskap, medlemskap og avtaler Følge opp og påvirke at tilsiktet ambisjon ved selskap, medlemskap og avtaler innfris. Avtalene justeres for pris- og lønnsstigning, mens for kommunens egne tjenester forventes det effektivisering/ innovasjon – og det gis derfor ikke kompensasjon for prisstigning. Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Følge opp vedtak fra «Eierskapsmelding 2012» Netto ramme drift i 1 000 kr Overføring til andre etter vedtak/avtale Sum utgifter Sum inntekter Sum 2016 2017 2018 2019 15 112 15 312 15 312 15 312 0 0 0 0 15 112 15 312 15 312 15 312 129 INTERNE FUNKSJONER ORGANISASJON 130 ORGANISASJON Rådmannens ledergruppe består ved inngangen til 2016 av; rådmannen, assisterende rådmann, kommunalsjef for kultur og oppvekst, kommunalsjef for helse og omsorg, kommunalsjef for areal og teknikk og kommunalsjef for eiendom. Kommuneadvokat, økonomisjef og HR-sjef vil tiltre i relevante saker. Etablering av HR-avdelingen er i prosess, og er planlagt operativ tidlig i 2016. Nøkkeltall: • • Styringsnivå 2 består av ledergruppene til dem som inngår i rådmannens ledergruppe (virksomhetsledere og ledere i sentral stab/støtte). Styringsnivå 3 består av ledergruppene til virksomhetslederne og ledere i sentral stab/støtte. Totalt sykefravær i 2014 var på 7,02 %, mens det i 2013 var på 7,73 %. Totalt fravær pr 2. tertial 2015 var på 6,56 %, mot 5,56 % pr 2. tertial 2014. Resultat fra Arbeidsmiljøundersøkelsen 2014 (skala fra 1 til 6, hvor 1 er tilfredshet «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad»): • • • • • • • • • • • • • Årlig evaluering av det administrative lederskapet i medarbeiderundersøkelsen viser gode resultater, spesielt tatt i betraktning den økonomiske og administrative omstilling som er gjennomført, og det faktum at kommunens økonomiske ressurser til de ulike tjenesteområdene i all hovedsak er lavere enn hva som er situasjonen for de nærmeste bykommunene. Ansatte pr kategori: Organisering av arbeidet = 4,6 Innhold i jobben = 5,0 Fysiske arbeidsforhold = 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene = 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling = 5,0 Nærmeste leder = 4,6 Medarbeidersamtale = 4,9 Overordnet ledelse = 4,0 Faglig og personlig utvikling = 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger = 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass = 4,8 Helhetsvurdering = 4,6 Årlig evaluering av ansattes tilfredshet for øvrig vurderes også som tilfredsstillende, spesielt ut fra de forhold som nevnes i avsnittet over. • Rådmannens ledergruppe: • Helhetsvurdering = 4,0 Larvik kommune er en IA-virksomhet. Det er viktig med god oversikt, analyse og oppfølging av sykefraværet. En er også rimelig tilfreds med at sykefraværet er lavere enn i de andre bykommunene i Vestfold. Det er viktig å forstå at det bare er en andel av det totale sykefraværet som er påvirkelig fra rådmannen, altså at fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Kommunen har gode rutiner og egen bedriftshelsetjeneste som fokuserer på sykefraværet, og som jevnlig oppdaterer rådmannen og kommunalsjefene på status og behov for tiltak, på organisasjonsnivå eller på tjenestenivå/virksomhetsnivå. Fra og med 2015 benyttes en nyutviklet forskningsbasert medarbeiderundersøkelse fra Kommuneforlaget/KS. Denne gjennomføres i månedsskiftet oktober/november. Kommunen utvikler nå det administrative styrings- og rapporteringssystem over på en ny teknisk plattform, og dette arbeidet planlegges fullført i 2016. I dette arbeidet oppdateres alle prosesser slik at de er tilpasset ny administrativ organisering, og de endringer ny ledergruppe ønsker å gjennomføre. Kvalitetssystemet ivaretar også det ansvaret rådmannen har for en godt utviklet internkontroll. 131 ORGANISASJON OVERORDNET ORGANISASJONSUTVIKLING ORGANISASJON 132 Utfordringer: • Rekruttere, utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft • Godt internt og eksternt samarbeid • Godt lederskap • Sikre effektive og gode prosesser Innsatsområder Prioriterte utviklingstiltak i perioden: Innsatsområde 1: Videreutvikle programmet for lederutvikling for s t y r i n g s nivå 2 og 3. Benytte tverrfaglige nettverk til utvikling og samordning på prioriterte tema fra rådmannen. Mål og ønsket effekt for hovedtjenestene som inngår i rapporteringsområdet: Innsatsområde 2: Mål 1: Utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft. Ønsket effekt: Innsatsområde 3: • Resultatet i årlig medarbeiderundersøkelse på faktor 7 «Relevant kompetanseutvikling» er på minst xx. Effektmålet for 2016 kan først settes når ny undersøkelse er gjennomført første gang i 2015. Mål 2: Utvikle et godt arbeidsmiljø. Ønsket effekt: • • Resultatet i årlig medarbeiderundersøkelse på «Helhetsvurdering» er på minst xx. Effektmålet for 2016 kan først settes når ny undersøkelse er gjennomført første gang i 2015. Årlig sykefravær skal fortsette å ligge under gjennomsnittet for bykommunene i Vestfold, og totalt under 7 %. Mål 3: Utvikle et godt lederskap. Ønsket effekt: • Resultatet i årlig medarbeiderundersøkelse på faktor 5 «Mestringsorientert ledelse» er på minst xx. Effektmålet for 2016 kan først settes når ny undersøkelse er gjennomført første gang i 2015. Mål 4: Effektive prosesser. Ønsket effekt: • • Lavere utgiftsnivå til administrasjon enn gjennomsnitt for kommunegruppe 13 i KOSTRA. Ansatte oppgir at det er god opplæring i og tilgang til standardiserte prosesser i kommunens kvalitets- system. Implementere nytt rollestyrt kvalitetssystem integrert med nytt intranett. Et videreutviklet kvalitetssystem som ivaretar en god internkontroll. Forsterket opplæring i kommunens sentrale IKT-systemer for å oppnå høy effektivitet. Dilemmatrening i alle tjenester med fokus på elementene i kommunens etiske retningslinjer. Utvikle LEAN- og DI-kompetanse i alle virksomheter som metode for forbedring av arbeidsprosessene i kvalitetssystemet. (DI=Diversity Icebreaker) Innsatsområde 4: Månedlig rapport og analyse fra HR-avdelingen til rådmannen og kommunalsjefene. Oppfølgingsbehov avklares i månedlige møter mellom medlemmene i rådmannens ledergruppe og leder av HR-avdelingen. 133 ORGANISASJON ØKONOMIPLAN 2016-2019 134 ØKONOMIPLAN 2016-2019 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tall i 1 000 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Budsjett Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 -97 721 -93 874 -102 709 -102 709 -102 709 -102 709 -312 969 -343 548 -321 022 -321 022 -321 022 -321 022 -312 911 -202 358 -191 217 -182 017 -182 017 -182 017 -1 118 255 -1 110 207 -1 146 459 -1 157 460 -1 169 035 -1 180 725 -73 946 -58 360 -86 628 -85 517 -84 130 -84 130 -5 770 -520 -1 172 -1 172 -1 172 -1 172 -916 107 -992 261 -1 025 458 -1 035 250 -1 045 603 -1 056 059 -2 837 678 -2 801 128 -2 874 665 -2 902 947 -2 940 288 -2 957 434 1 407 973 1 370 948 1 458 653 1 458 688 1 458 838 1 460 638 Sosiale utgifter 408 054 387 761 432 290 420 880 432 290 420 880 Varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon 353 225 449 241 399 457 402 514 404 386 404 395 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 370 049 341 573 316 803 320 602 324 657 328 821 Overføringer 248 146 146 316 159 520 159 470 169 470 159 470 Avskrivninger 110 233 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter -23 129 -25 959 -26 681 -26 681 -26 681 -26 681 Sum driftsutgifter 2 874 550 2 669 880 2 740 043 2 735 474 2 762 961 2 747 524 Brutto driftsresultat 36 872 -131 248 -134 621 -167 474 -177 327 -209 910 Renteinntekter og utbytte -19 316 -27 772 -26 163 -10 911 -12 971 -15 609 Gevinst finansielle instrumenter -56 196 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på lån -359 -525 -410 -410 -410 -410 Sum eksterne finansinntekter -75 871 -28 297 -26 573 -11 321 -13 381 -16 019 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Eksterne finansinntekter ØKONOMIPLAN 2016-2019 Prosjekt Regnskap 135 ØKONOMIPLAN 2016-2019 136 Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 84 494 79 133 67 438 68 122 73 697 86 692 Tap finansielle instrumenter 2 010 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 60 886 71 622 85 959 98 816 105 178 108 093 206 210 210 210 210 210 147 596 150 965 153 607 167 148 179 086 194 995 Resultat eksterne finanstransaksjoner 71 725 122 668 127 034 155 827 165 705 178 976 Motpost avskrivninger -110 233 0 0 0 0 0 -1 636 -8 580 -7 588 -11 647 -11 622 -30 934 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -50 275 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -4 698 0 -400 -400 -400 -400 Bruk av bundne driftsfond -23 058 -19 591 -21 300 -5 559 0 0 Sum bruk av avsetninger -78 031 -19 591 -21 700 -5 959 -400 -400 Overført til investeringsregnskapet 3 669 0 0 0 0 0 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 3 615 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 38 205 27 364 29 281 17 599 12 015 31 327 Eksterne finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Utlån Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Økonomiplan Bruk av avsetninger Avsetninger Avsatt til bundne driftsfond 31 210 807 7 7 7 7 Sum avsetninger 76 699 28 171 29 288 17 606 12 022 31 334 Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk -2 968 0 0 0 0 0 Kommentarer til hovedoversikten Anbefalt størrelse på netto driftsresultat for sektoren har i mange år ligget på om lag 3 %. Denne anbefalingen er i løpet av de siste årene redusert til 1,75 %, bla. på bakgrunn av det lave rentenivået. Anbefalt størrelse på netto driftsresultat på om lag 1,75 % må ses på som en rettesnor for kommunenes økonomistyring, under forutsetning av at dagens realkapital skal erstattes med en viss grad av egenfinansiering. I hvilken grad denne rettesnoren bør følges av den enkelte kommune vil altså bero på lokale vurderinger og prioriteringer. Kommunens inntektsnivå, økonomiske reserver og utviklingen i kommunens forpliktelser fremover, vil også påvirke en vurdering av hvor stort netto driftsresultat skal være. Størrelsen på netto driftsresultat samt bruken av bundne fond på vann- og avløpsområdet, gir et grunnlag for avsetninger til disposisjonsfond. Dette uttrykker en ubenyttet handlefrihet. Sett i forhold til størrelsen på kommunens økonomi er denne avsetningen fortsatt beskjeden. Dersom den budsjetterte avsetningen gjennomføres vil avsetningen til disposisjonsfond i løpet av 2016 kunne bli på ca 84 mill kr. I forslaget er det et netto driftsresultat på 7,6 mill kr i 2016, 11,6 mill kr i 2017 og i 2018 og 30,9 mill kr i 2019. Ved behandlingen av rammesaken i kommunestyrets juni-møte, jf sak 092/15, gjorde kommunestyret følgende vedtak: «1. Realvekst i de frie inntektene skatt og statlig rammetilskudd budsjetteres for 2016 i tråd med de signalene som gis i kommuneproposisjonen og ut fra det som kan avledes av de forutsetninger statsbudsjettet har om frie inntekter. For årene 20172019 budsjetteres det med ca 1% realvekst. 2. Det budsjetteres med et netto driftsresultat i 2016 på ca 0,5%. For 2017 og etterfølgende år settes som mål at det budsjetteres med positive netto driftsresultater som stiger med 0,3 prosentpoeng pr år.» I forhold til vedtakets punkt 2 har det ikke vært mulig å gjennomføre dette fult ut. Det er i det foreslåtte opplegget et netto driftsresultat på 0,3 % i 2016, 0,4 % i 2017 og 2018 og 1,0 % i 2019. Et lavere og mer langvarig lavere rentenivå enn det som er lagt til grunn i sist vedtatte økonomiplan, samt bedrete renteforutsetninger ved fornyelse av fastrentelån eller inngåelse av rentebytteavtaler, har de siste årene medført en betydelig reduksjon i kostnadene til renter og avdrag. Ved inngangen til 2016 synes det som om sikkerheten for et langvarig og lavt rentenivå er ytterligere øket. Det er derfor gjort ytterligere justeringer i forhold til renteforutsetningene i gjeldende økonomiplanperiode. I forhold til strategidokumentet for 2015-2018 gjøres det en del endringer i renteforutsetningene. For allerede opptatte lån budsjetteres det med en rente på 2,40 % i 2015, 2,40 % i 2016, 1,96 % i 2017, 1,84 % i 2018 og 2,03 % i 2019. For nye lån er det forutsatt en rente på 1,33 % i 2016, 1,38 % i 2017, 1,68 % i 2018 og 2,05 % i 2019. For eksisterende lån baserer dette anslaget seg på faktisk lånerente i dagens portefølje og en antatt renteutvikling ved fornyelse av de ulike typene lån fremover i perioden. For nye lån baserer forslaget seg på Kommunalbankens «Budsjettrenter 2016-2019» som er et sammendrag av Norges Bank, SSB og renteantagelser i markedet. Kommunalbankens anbefalte budsjettrenter er også blitt brukt ved utarbeidelsen av strategidokument 2015-2018. Det lave rentenivået medfører også ved fremleggelsen av strategidokumentet for 2016-2019 at låneopptakene fremstår som «billigere og billigere». Dette inntrykket forsterkes av at kommunens gjeld betjenes med lavest mulig avdrag, såkalt minsteavdrag. Minsteavdraget beregnes ut fra investeringenes levetid og er i det fremlagte forslaget avrundet til 32 år. Minsteavdraget blir endelig beregnet i forbindelse med avleggelsen av regnskapet hvert år. Rentenivået er i 2015 nok en gang historisk lavt. Det er bred oppfatning om at rentenivået vil holde seg lavt også fremover i perioden. De «lange rentene» gjenspeiler dette, Pr 29. oktober 2015 er renten på 5 og 10 års norske statsobligasjoner på hhv 1,04 og 1,55 %. Finansinstitusjonenes og fagøkonomenes uenighet går på hvor lenge rentenivået vil holde seg så lavt som i dag, når stigningen vil komme og hvor høyt et «normalt» rentenivå vil ligge i fremtiden. Disse anslagene synes å forskyve seg lenger og lenger inn i fremtiden i takt med at rentenivået fortsatt er lavt og synkende. Dersom forutsetningene for renten i perioden økes med ett prosentpoeng for nye lån, i forhold til det som er lagt inn, vil konsekvensen være at rentebelastningen øker med 40,4 mill kr i økonomiplanperioden, gitt at ikke gjeldsnivået endres. 137 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Kravet i kommuneloven er i dag at netto driftsresultat skal være tilstrekkelig til å dekke nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger er inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk, lovpliktige avsetninger av typen udisponerte øremerkete tilskudd eller overskudd på selvkosttjenester, og avsetninger av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning. Avsetninger av hensyn til god kommunal økonomistyring kan være avsetninger til å foreta investeringer med en viss egenfinansiering, eller avsetninger for å møte svingninger i inntekter eller utgifter som nevnt i avsnittet over. Det kommer imidlertid klart fram av forarbeidene til kommuneloven at det ikke er krav om at det skal avsettes midler som dekker opp for avskrivningene av de varige driftsmidlene. Det er her lagt til grunn at slike avsetninger må skje etter lokale behov. I tråd med dette vedtaket er det lagt inn en realvekst i de frie inntektene på 1 % for årene 2017 til 2019. Dette er innenfor den veksten som har vært i kommuneopplegget de siste årene. ØKONOMIPLAN 2016-2019 138 Dersom også rentenivået på eksisterende lån økes med 1 prosentpoeng vil den samlede merbelastningen på renter bli 122,4 mill kr i fireårsperioden. Det er ikke sannsynlig at dette skal skje, bl.a. fordi eksisterende lån i en viss grad har fast rente, men beregningen gir et uttrykk for nivået på den renteusikkerheten som knytter seg til kommunens gjeld. Et «normalrentenivå» som ligger to prosentpoeng over det som er forutsetningen i dag, er på sikt ikke usannsynlig. Rentebelastningen i kroner, regnet på nye lån, ville i så fall raskt øke med drøyt 80 mill kr i perioden samlet. Det ligger ingen type kompensasjon i inntektssystemet for denne typen renteøkninger og finansieringen må i utgangspunktet tas gjennom å omprioritere innenfor kommunens ordinær drift. I budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 er de fleste driftsmessige forutsetninger og bindinger som lå i økonomiplan 2015-2018 videreført. De siste årene har det stort sett vært mulig for enhetene å holde sine budsjetterte økonomiske rammer gjennom året og dermed kommunens samlede utgiftsnivå i tråd med de disponible inntektene. Denne problemstillingen jobbes det kontinuerlig med og det rapporteres på status i de tertialvise rapporteringene til kommunestyret. En del forhold er knyttet til strukturelle problemer, et reelt økende behov som kommunen ikke selv styrer osv, er med på å presse budsjettrammene og skape utfordringer for driften. Noen av de områdene rådmannen vurderer å ha størst utfordringer knyttet til budsjettrammene er foreslått tilført mindre styrkinger av budsjettet i perioden. I følge tilgjengelig data og analyse, må det legges til grunn at de tjenestelige utfordringene synes å være størst innenfor pleie- og omsorgsområdet. Endrede statlige krav for budsjettering og regnskapsføring av investeringer Staten har i løpet av de siste årene gjort en endring i kravene til hvordan kommunene og fylkeskommunene skal budsjettere og regnskapsføre investeringer. Forenklet sagt skal ubrukte midler på investeringer ved årsskiftet inndras og gjenbevilges året etter, i den grad kommunestyret vil gjenbevilge midlene. Investeringsbudsjettet gjøres dermed til et ett-årig løp og kommunestyret må ta stilling til det faktiske investeringsvolum i budsjettåret. Foruten dette skal overskridelser eller ikke-finansierte deler av en investering som er gjennomført i regnskapsåret, måtte dekkes opp. Finansieringen av alle investeringer skal ses under ett. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale, regnes alle finansieringsmidler som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Ut fra dette fremmer rådmannen også ved denne anledningen forslag til gjenbevilgninger på investeringer. Det vises også til nærmere omtale av økonomiske nøkkeltall og utvikling i vedleggsdokumentet. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tall i 1 000 Budsjett Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Salg av driftsmidler og fast eiendom -2 951 0 0 -5 493 -5 489 -5 305 Andre salgsinntekter -2 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -2 537 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift -30 819 -82 794 -71 657 -47 078 -19 470 -11 440 Statlige overføringer -6 136 -12 000 -19 729 -20 000 -8 000 -8 000 Andre overføringer -3 668 0 0 0 0 0 -82 0 0 0 0 0 -46 193 -94 794 -91 386 -72 571 -32 959 -24 745 Lønnsutgifter 3 382 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 1 030 0 0 0 0 0 Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon 273 847 545 449 513 521 318 704 202 754 167 560 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon 36 621 0 0 0 0 0 Overføringer 140 92 644 75 357 50 778 23 170 15 140 Renteutgifter og omkostninger 355 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 315 375 638 093 588 878 369 482 225 924 182 700 Inntekter Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Sum utgifter ØKONOMIPLAN 2016-2019 Regnskap 139 ØKONOMIPLAN 2016-2019 140 Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Avdrag på lån 44 169 23 432 20 696 23 353 26 535 29 717 Utlån 45 734 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 Kjøp av aksjer og andeler 6 247 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500 Dekning av tidligere års udekket 20 442 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne investeringsfond 2 370 0 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 118 962 99 932 97 196 99 853 103 035 106 217 Finansieringsbehov 388 144 643 231 594 688 396 764 296 000 264 172 -323 773 -619 699 -567 392 -372 404 -268 454 -233 260 -2,4 0 0 0 0 0 -42 585 -23 432 -21 699 -24 360 -27 546 -30 912 -3 669 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond -10 247 0 -5 497 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond -355 100 -100 0 0 0 -380 632 -643 231 -594 688 -396 764 -296 000 -264 172 7 512 0 0 0 0 0 Finansieringstransaksjoner Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Sum finansiering Udekket INVESTERINGSPROSJEKTER Tall i 1 000 2017 2018 2019 2 670 0 0 0 500 500 500 500 3 170 500 500 500 Stafettloggen 150 0 0 0 Sum Stab-støtte, Kultur og oppvekst 150 0 0 0 3 320 500 500 500 Ny omsorgsteknologi 3 000 4 000 4 000 4 000 Sum Stab Helse og Omsorg 3 000 4 000 4 000 4 000 Sum Helse og omsorg 3 000 4 000 4 000 4 000 0 5 500 0 0 Ny beredskapsbåt 400 0 0 0 Sum Larvik Brannvesen 400 5 500 0 0 Digitalt eiendomsarkiv 4 620 0 0 0 Arealplan 4 620 0 0 0 Veiformål 10 500 10 500 10 500 10 500 3 000 0 0 0 20 000 0 0 0 Veier, asfaltering 2016 5 000 5 000 5 000 5 000 Parkering Bøkeskogen 2 000 0 0 0 Roberg bro, Husebyveiein 3 600 0 0 0 Bjønnesbrygga utbedring 750 0 0 0 0 2 500 0 0 Trafikksikkerhet Sky skole 1 000 0 0 0 Fontene torget 2 000 0 0 0 630 0 0 0 0 6 500 6 500 0 35 050 33 350 31 500 31 500 0 0 3 000 0 Rehabilitering avløp 39 450 31 050 29 800 29 800 KMT, ny gjenvinningsstasjon husholdningsavfall 29 000 0 0 0 Sum KMT-Forvaltning 151 980 88 900 86 300 76 800 Sum Areal og teknikk 157 000 94 400 86 300 76 800 Tjenesteområde Kultur og oppvekst SIKT 3 Grunnskole, IKT Sum Skole Sum Kultur og oppvekst Tjenesteområde Helse og omsorg Tjenesteområde Areal og teknikk Ny stigebil Herregården - Karistranda VA Skredsikring Faret Ny feiebil Øya Skøyteis på torget Veier, Lia, oppgradering Rehabilitering vann Ny spylebil ØKONOMIPLAN 2016-2019 2016 141 Tall i 1 000 142 2016 2017 2018 2019 Rammebevilgning kommunale bygg 20 000 20 000 20 000 20 000 Rammebevilgning oppgradering skolebygg 10 000 10 000 10 000 10 000 1 000 1 000 0 0 Torstvedt skole 90 258 27 188 0 0 Torstvedt skole, inventar 14 300 0 0 0 Torstvedt barnehage 11 762 403 0 0 1 500 0 0 0 20 000 24 500 0 0 Ny Barnehage i Byskogen, inventar 0 2 000 0 0 Brunla og Stavern skoler, samlokalisering 0 38 000 0 0 Brunla og Stavern skoler, inventar og utstyr 0 4 000 0 0 Stavern Idrettspark Kaken 30 000 23 625 0 0 Valmueveien 9, nye utleieboliger -3 276 0 0 0 Husebyjordet - nye omsorgsboliger 14 400 6 316 0 0 Festiviteten, investeringer 10 000 10 000 12 574 0 5 000 15 000 15 000 0 0 0 1 000 1 000 224 944 182 032 58 574 31 000 26 000 26 000 26 000 26 000 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Tjenesteområde Eiendom Utskifting av oljefyrer Torstvedt barnehage - inventar og utstyr Ny barnehage i Byskogen Investeringer ifm EPC-kontrakter Tun Barnehage i Kvelde Sum Bygg og prosjekter Rammebevilgning, kjøp av kommunale utleieboliger Rammebevilgning, kjøp av kommunale flyktningeboliger 26 000 26 000 26 000 26 000 Sum Utvikling og forvaltning 52 000 52 000 52 000 52 000 276 944 234 032 110 574 83 000 Kabel Bommestad-Kvelde 2 000 0 0 0 Oppgradering Tele- og datanettet 2 000 2 000 2 000 2 000 Formidlingssenter Kaupang 2 000 6 150 6 150 0 Web utviklingsprosjekter 1 000 1 000 1 000 1 000 Websak: ny funksjonalitet og integrasjon 200 200 200 200 Agresso versjon Milestore 3 500 0 0 0 Investeringer, Bølgen 200 200 200 200 Rammebevilgning, inventar og utstyr diverse bygg 1 000 1000 1 000 1 000 Intern låneordning 2 500 2 500 2 500 2 500 11 400 13 050 13 050 6 900 Sum Eiendom Rapporteringsområde Interne funksjoner Sum Stab-støtte Tall i 1 000 2017 2018 2019 Egenkapitalinnskudd KLP 6 500 6 500 6 500 6 500 Sum Fellesutgifter 6 500 6 500 6 500 6 500 Rehabilitering kirkegårder 3 500 3 500 3 500 3 500 Sum Overføringer til Larvik kirkelige fellesråd 3 500 3 500 3 500 3 500 21 400 23 050 23 050 16 900 461 664 355 982 224 424 181 200 Sum Interne funksjoner Sum investeringsprosjekter Kommunestyrets vedtatte opplegg til investeringsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 er vist i punkt 5.06 i dette avsnittet. Samlet finansieringsramme for skole, barnehage, tomt og nødvendig utstyr/inventar er på nærmere 500 mill kr. Videre er det lagt opp til VAR-investeringer i 2016 på om lag 150 mill kr, inkludert gjenbevilgninger. Øvrige større investeringer i 2016 er bla kjøp av kommunale utleieboliger, Stavern Idrettspark Kaken, kjøp/bygging av kommunale boliger og flyktningeboliger. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2016-2019 med i alt 1,22 milliarder kr, når Husbanklån til videre utlån holdes utenfor. Dette er samlet sett en svak nedgang i investeringsvolumet, sammenlignet med strategidokumentet for 2015-2018. Ved behandling av strategidokumentet for 2015-2018 vedtok kommunestyret å bevilge 10 mill kr til oppgradering av skolebygg hvert år i perioden. Dette er videreført i perioden. I budsjettet for 2016 legges det opp til å investere for ca 576 mill kr (inkl. 114 mill kr i gjenbevilgninger). Den største enkeltinnvesteringen er også i 2016 knyttet til Torstvedtskolen med nærmere 120 90 mill kr, inkludert barnehage og investeringer i inventar og utstyr. Finansiering investeringer: Tall i 1 000 2016 2017 2018 2019 0 -5 493 -5 489 -5 305 -57 627 -47 078 -19 470 -11 440 -397 537 -302 404 -198 454 -163 260 Avdrag borettslag/stiftelser -840 -840 -840 -840 Avdrag andre lån -163 -167 -171 -355 -5 497 0 0 0 -461 664 -355 982 -224 424 -181 200 Salg av bygning (inkl. grunn) Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Bruk av eksterne lån Bruk av ubundet investeringsfond Finansiering investeringer 143 ØKONOMIPLAN 2016-2019 2016 144 INVESTERINGSPROSJEKTER FRA 2015 SOM FULLFØRES I 2016: (i 1 000 kr) ØKONOMIPLAN 2016-2019 Prosjekt 2016 Tjenesteområde Helse og omsorg Ny omsorgsteknologi 2 500 Alarmanlegg, sykehjem 800 Inventar/utstyr, Helse-omsorg 115 Sum Stab-støtte 3 415 Sum Helse og omsorg 3 415 Areal og teknikk Nødnett-utstyr og -infrastruktur 70 Sum Larvik Brannvesen 70 Gjenvinningsstasjon husholdningsavfall 11 000 Herregården-Karistranda VA 1 500 Solstad Syd-Varden VA, etappe 1 3 700 Gopledal-Bjørndalen, vannledning 3 700 Rehabilitering vann 7 000 Rehabilitering avløp 11 300 Veiformål 1 700 Torstvedt skole, trafikkløsning 6 850 Sum KMT-Forvaltning 46 750 Sum Areal og teknikk 46 820 Tjenesteområde Eiendom Solstad barnehage, ombygging og utvidelse 15 Mesterfjellet skole, ny 1-10 skole 335 Valmueveien 9, nye utleieboliger 9 600 Guriskogen Vest, kjøp og regulering tomter 1 500 Ny barnehage 2 660 Husebyjordet, nye omsorgsboliger 1 850 Brunla/Stavern skole, samlokalisering Utskifting av oljefyrer 21 200 820 Festiviteten, investeringer 2014-2016 4 700 Solstad Vest, regulering og salg av tomter 2 560 Borgejordet barnehage, nytt ventilasjonsanlegg 600 Stavern Idrettspark Kaken 650 Sum Bygg og prosjekter 46 490 (i 1 000 kr) Prosjekt 2016 40 Bommestadhallen, nytt idrettsgulv 25 Vikingveien 4, nytt ventilasjonsanlegg 20 Ra u- skole, nytt SD anlegg 50 Tjodalyng skole, rømningsvei fra bassengkjeller 520 Grevle sykehjem, nytt kjøleanlegg Rakke og SD anlegg 530 Tjølling sykehjem, nye lyskilder 310 Furuheim sykehjem, ny brannsikring og kjøl/vent 580 Yttersølia sykehjem, nytt kjøleanlegg Østre Halsen skole, nye vinduer og dører Jordet skole, nye vinduer og dører Berg skole, nytt ventilasjonsanlegg, SD-anlegg, dører 1 250 430 1 850 75 600 Mellomhagen u-skole - Nye dører 1 450 Tjodalyng skole, nytt ventilasjonsanlegg, nye vinduer 1 430 De fem kulturhus/Herregården 750 Sum Drift og vedlikehold 9 910 Hoffsgate 35 C, nye utleieboliger 5 350 Sum Utvikling og forvaltning 5 350 Sum Eiendom 61 750 Rapporteringsområde Interne funksjoner: Web utviklingsprosjekter 1 500 Tolkeprogram (fagsystem) 400 Sum Sentral stab-støtte 1 900 Sum Interne funksjoner 1 900 Sum ubrukt 2015 som overføres til 2016 113 885 Finansiering Tall i 1 000 Prosjekt 2016 Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet -14 030 Bruk av eksterne lån -99 855 Sum Finansielle transaksjoner Prosjektet «Private bedrifter, tilfluktsrom» har en brutto ramme på kr 140 000, der kr 100 000 dekkes fra bundne fond. -113 885 «Prosjektet Hoffsgate 35 C, nye utleieboliger» har en brutto ramme på kr 6 693 000, der 1 343 000 dekkes av statstilskudd (Husbankmidler). ØKONOMIPLAN 2016-2019 Private bedrifter, til tilfluktsrom (ref) Stavern sykehjem, nytt vent-aggregat m/kjøling 145 ØKONOMIPLAN 2016-2019 146 Husbankmidler, finansielle transaksjoner: Tall i 1 000 2016 2017 2018 2019 70 000 70 000 70 000 70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 Avdrag Startlån til Husbanken 20 696 23 353 26 535 29 716 Avdrag Startlån til kommunen -20 696 -23 353 -26 535 -29 716 0 0 0 0 Husbankmidler til utlån Fra Husbanken Sum Husbankmidler Innenfor Husbankområdet foreslås det at den årlige låneopptaksrammen for Startlån settes til 70 mill kr. Dette er en det samme som i sist vedtatte økonomiplan. Eventuelle tap på utlån blir dekket av et eget tapsfond. Fondet tilføres midler fra kommunens ramme for boligtilskudd fra Husbanken innenfor en ramme på 1 % av utestående lånemengde. For kommunen er det derfor liten risiko forbundet med disse utlånene. Faktiske regnskapsførte tap er svært små og betydelig under den avsatte reserven til dekning av dette. Lånerammen vil lette tilgangen i forhold til boligkjøp for etablerere og kan begrense utgiftene til sosialhjelp ved at folk kan kjøpe egen bolig og dermed få muligheter til å søke bostøtte. Bruk av lån: Tall i 1 000 2016 2017 2018 2019 -242 037 -186 004 -82 154 -49 960 -52 000 -52 000 -52 000 -52 000 -103 500 -64 400 -64 300 -61 300 Finansiering Husbankmidler -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 Gjenbevilgning investeringer, ubrukt i 2015 overføres til 2016 -99 855 0 0 0 -567 392 -372 404 -268 454 -233 260 Investeringsprosjekter ekskl VAR, selvfinansierende boliger og Husbankmidler/ Startlån Finansiering selvfinansierende boliger Finansiering VAR-investeringer Sum lån LÅNEGJELDSUTVIKLING Det vises også til omtalen av gjeldsutvikling i analysedokumentet. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2016-2019 på i alt 1,22 milliarder kr for Larvik kommune, Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån er da holdt utenfor. Den årlige låneopptaksrammen for Startlån er vedtatt med 70 mill kr. Dette er det samme som de seneste årene. Lånerammen vil lette tilgangen for boligkjøp for etablerere og kan begrense utgiftene til sosialhjelp ved at folk kan kjøpe egen bolig og dermed få muligheter til å søke bostøtte. Opplegget for investeringer med låneopptak I kommunen innebærer en netto lånegjeldsøkning med nærmere 1,2 milliarder kr i 2019 i forhold til utgangen av 2014. Dette er da regnet etter fradrag for budsjetterte avdrag. Gjeldsøkningen i perioden 2016-2019 er på ca 763 mill kr netto. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad i perioden 2016-2019 på til sammen ca 115 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i 2019. Utviklingen i kommunens lånegjeld i perioden 2012-2019 er vist i figuren under (i mill kr): Samlet lånegjeld vil ved utgangen av 2019 passere 3,5 milliarder kroner, tilsvarende over 79 500 kr pr innbygger, iht de fremskrivninger om økt innbyggertall som er vist i vedlegget. Lånegjelden i % av brutto driftsinntekter vil da ligge på ca 118 %. Betjening av lånegjelden representerer en betydelig og økende belastning i kommunens driftsbudsjetter i perioden 2016-2019. Dette skjer i en periode med rekordlavt rentenivå, noe som representerer en betydelig negativ risiko i forhold til en fremtidig renteoppgang. Utvikling i kommune lånegjeld Tall i mill kr ØKONOMIPLAN 2016-2019 I økonomiplanen er det for 2016 innarbeidet en rente på 2,40 % ved fornyelse av låneopptak med rentebindingsavtaler og 1,33 % for lån som har flytende rente. For 2017 er det innarbeidet en flytende rente på 1,38 %, i 2018 1,68 % og for 2019 2,05 %. Nye lån og lån med nye rentebetingelser er beregnet i henhold til dette. 147 ØKONOMIPLAN 2016-2019 148 FORVALTNING AV GJELDSPORTEFØLJEN Larvik kommunes gjeld består i hovedsak av lån i Kommunalbanken og lån direkte plassert i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det tatt opp lån i KLP og gjennom kommunens bankforbindelse DnB. Spesifikasjon av låneporteføljen er vist i tabell. Lånenes løpetid varierer fra 3 til 25 år med både flytende og fast rente. En stor del av låneporteføljen er avdragsfrie lån. Regnskapsførte avdrag gjøres i henhold til kommunestyrets vedtak om minimumsavdrag. Det betyr at avdragstiden for hele låneporteføljen til Larvik kommune er på 31 år. Bindingstid For å forvalte gjeldsporteføljen vedtok kommunestyret i møte den 12.12.2001, KST 155/01: «Reglement for finansforvatning i Larvik kommune». Reglementet ble tatt opp til ny behandling i KST 072/10 i møte 18.06.2010. Reglementet ble da fastholdt. I henhold til reglementet skal bindingstiden for lånerenten holdes innenfor følgende rammer: Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1 år 30 % 40 % 50 % Større enn 1 år/mindre enn 3 år 10 % 20 % 30 % Større enn 3 år/mindre enn 5 år 15 % 25 % 35 % Større enn 5 år/mindre enn 10 år 5% 15 % 25 % Porteføljens normale posisjon betegnes som «referanseportefølje». Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Kommunens lånegjeld eksklusiv formidlings-lån (Startlån i Husbanken) vil pr 31.12.2015 være på 2 765 mill kr med en gjennomsnittlig rente på ca 2,8 %. Låneporteføljen hadde ved utgangen av 2 tertial 2015 en durasjon på 2,25 år og ligger dermed innenfor de rammer for bindingstid som er Bindingstid vedtatt i finansstrategien (mellom 1,5 år og 3,5 år). Dette er en reduksjon siden 31.12.2014 hvor durasjonen var på 2,99 år. Det går fram av oversikten at kommunens rentebinding er innenfor de intervaller som er vedtatt. Det arbeides aktivt med låneporteføljen slik at bindingstid og andre betingelser i størst mulig grad kan tilpasses rentenivået på en optimal måte. Låneporteføljens rentebindingstid ved utgangen av 2. tertial 2015 er: Andel av porteføljen Mindre enn 1 år 40 % Større enn 1 år / Mindre enn 3 år 24 % Større enn 3 år / Mindre enn 5 år 25% Større enn 5 år / Mindre enn 10 år 11% Det er pr i dag ikke anledning til å gjøre rentebindinger ut over ti år. Rådmannen vil vurdere om dette bør innarbeides som en mulighet i strategien. Denne vurderingen legges frem for kommunestyret i egen sak i 2016 der strategien for forvaltning av kommunens gjeld vil bli foreslått slått sammen med strategien for forvaltning av midlene i Primæroppgavefondet, i et nytt finansreglement. Revisor har tatt opp denne problemstillingen og anbefaler klart at kommunen har et finansreglement som dekker både innlån og forvaltning av fondsmidler. KOMMUNENS ARBEIDSKAPITAL, LANGSIKTIGE GJELD OG FONDSMIDLER Tall i 1 000 Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 809 349 856 932 856 932 856 932 856 932 856 932 Langsiktig finansieringslån 2 338 777 2 750 681 3 162 115 3 365 703 3 458 978 3 514 545 Pensjonsforpliktelser (+4 %) 3 614 959 3 759 557 3 909 940 4 066 337 4 228 991 4 398 150 344 421 394 267 441 205 485 487 526 587 564 504 6 298 157 6 904 505 7 513 260 7 917 527 8 214 556 8 477 199 Disposisjonsfondet 44 867 78 374 106 098 139 420 173 025 173 025 Disposisjonsfondet - POF 27 405 17 405 17 405 17 405 17 405 17 405 Bundet driftsfond 79 390 59 799 38 499 7 021 7 028 7 028 Ubundet Investeringsfond 13 101 6 603 6 603 6 603 6 603 6 603 Ubundet Investeringsfond - POF 688 312 688 312 688 312 688 312 688 312 688 312 Lån av POF-fondet -50 031 -50 031 -50 031 -50 031 -50 031 -50 031 8 052 8 152 8 052 8 052 8 052 8 052 811 097 808 614 814 938 838 260 849 875 881 202 Prosjekt Arbeidskapital * Økonomiplan Langsiktig gjeld Formidlingslån Sum langsiktig gjeld Kommunekassas fondsmidler Bundet investeringsfond Sum fondsmidler *Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. I budsjett 2016 er arbeidskapitalen satt lik hva arbeidskapitalen er ved utgangen av oktober 2015. I denne oppstillingen er det ikke forutsatt noen endring i arbeidskapitalen i årene fremover. ØKONOMIPLAN 2016-2019 Regnskap 149 ØKONOMIPLAN 2016-2019 150 FINANSIERINGSLÅN Renter og avdrag eksisterende lån Forutsetninger: * Rente: 2,40% i 2015, 2,40% i 2016, 1,96% i 2017, 1,84% i 2018 og 2,03% i 2019 * Avdragstid: Lånegjelden nedbetales over 32 år fra 2016. Sammendrag Forutsetninger: * Rente nye lån: 2,20% i 2015, 1,33% i 2016, 1,38% i 2017, 1,68% i 2018 og 2,05% i 2019. * Avdragstid: Lånegjelden nedbetales over 32 år fra 2016. * Minimumsavdrag 2016 er beregnet til 73,1 mill kr. Startlån til videre utlån STARTLÅN TIL VIDERE UTLÅN Sammendrag 151 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Forutsetninger: * * Rente nye lån: 2,20% i 2015, 1,33% i 2016, 1,38% i 2017, 1,68% i 2018 og 2,05% i 2019. * Avdragstid: Nye lån tilbakebetales over 22 år uten avdragsfri periode. Det er beregnet avdrag med halv årseffekt det året lånet tas opp. Årsaken til dette er at startlånene som regel tildeles i flere deler gjennom året. * Renten for nye lån beregnes for 9 måneder det året lånet tas opp. ØKONOMIPLAN 2016-2019 152 GARANTIFORPLIKTELSER Garantier gitt av kommunen, nedkvittert pr 31.12.2014 Garanti gitt til Garantibeløp Garantien utløper Larvik kommunale boligstiftelse (Løveskogen) 5 682 067 15.08.31. Larvik kommunale boligstiftelse (Brannvaktsgt.) 9 000 000 15.07.31. Larvik kommunale boligstiftelse (Ohlsebo) 1 832 865 01.03.25. Larvik kommunale boligstiftelse (Torstvedt) 1 652 088 01.01.28. Larvik kommunale boligstiftelse (Husbanken/sykehjem) 8 082 025 Stiftelser Borettslag Frøytun Borettslag 10 520 19 03.11.31. Frøytun Borettslag II 9 556 004 03.05.32. Nedre Nanset Borettslag 7 200 561 16.06.31. Lundebakken Borettslag 23 538 974 15.06.32. Yttersølia Borettslag 19 805 670 15.06.32. 5 165 984 01.03.20. 309 500 01.07.22. Veldre foreldrelagsbarnehage (Eventyrskogen) 5 167 714 01.10.31. Tveteneåsen foreldrelagsbarnehage(Skattekista) 5 327 186 01.11.31. Tveteneåsen foreldrelagsbarnehage(Skattekista) 849 551 01.11.21. Trollsteinen barnehage 1 940 00 20.02.40. 8 316 204 20.11.54 Private barnehager/andelsbarnehager Larvik foreldrelagsbarnehage(Gapatrosten) Bakkebygrenda Barnehage Andre garantier Ika Kongsberg interkommunale arkiv (7,90 %) Garantier på leie av boliger, dokumentasjon fra NAV 12 131 209 Vestfold og Telemark Krematorium IKS 16 193 880 Det Nasjonale Aldershjem for sjømenn 16 429 166 Sum garantier Larvik kommune har ikke hatt tap på garantier i 2014. Larvik Kulturhus Bølgen og Larvik Havn har ingen garantier. 168 700 842 153 ØKONOMIPLAN 2016-2019 ANSVARLIG UTGIVER ANSVARLIG UTGIVER Larvik kommune Larvik kommune Postboks 2020, Postboks 2020, 3255 Larvik 3255 Larvik 33 17 33 17 1010 0000 LARVIK.KOMMUNE.NO LARVIK.KOMMUNE.NO
© Copyright 2024