2. tertialrapport januar - august 2015

2. Tertialrapport
Januar – august 2015
2
INNHOLD
INNLEDNING ............................................................................................................................................ 5
ØKONOMISK STATUS PR. AUGUST OG PROGNOSE FOR 2015 .............................................................. 19
FOREBYGGENDE STRATEGIER................................................................................................................ 41
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL ................................................................................................... 45
PLANSTRATEGI................................................................................................................................... 45
MÅL, STRATEGIER OG TILTAK ............................................................................................................ 47
TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER ........................................................................................ 67
RAPPORTERINGSOMRÅDER .................................................................................................................. 71
RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER........................................................................ 71
BARNEHAGE ...................................................................................................................................... 77
SKOLE ................................................................................................................................................. 81
OPPVEKST .......................................................................................................................................... 85
ARBEID OG KVALIFISERING ................................................................................................................ 89
HELSE OG OMSORG ........................................................................................................................... 95
KULTUR OG BYUTVIKLING ............................................................................................................... 101
TEKNISKE TJENESTER ....................................................................................................................... 107
3
4
INNLEDNING
2. Tertialrapport er administrasjonens andre rapportering i 2015 vedr. oppfølging av
Kommuneplanens handlingsdel 2015–2018 til Kommunestyret.
Prognose for året er basert på tjenestenes tilbakemelding pr. august 2015.
Hovedhensikten med å rapportere og gi Kommunestyret anledning til å justere mål og
virkemiddelbruk er på kort sikt å holde fokus og gjennomføringskraft på viktige vedtatte
strukturtiltak som boligsosialt arbeid og bygging av omsorgstrappa, samt prioritere
arbeidsmiljømessige forhold i organisasjonen. På lengre sikt skal prioriteringene bidra til å få budsjett
2015 i balanse og styrke arbeidet med å få en bærekraftig økonomi i Svelvik kommune.
Rådmannen framlegger her i 2. Tertialrapport forslag til en justering av de prioriteringer som ble
vedtatt i ”Kommuneplanens handlingsdel 2015–2018” og 1. Tertialrapport 2015, basert på
utviklingen i perioden april – august 2015.
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommunestyret har vedtatt følgende prioriteringer i perioden 2015 - 2018:

Justere driften for å ivareta en bærekraftig økonomistyring

Sikre framtidig vekst- og velferdsutvikling

Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjonen
Rådmannen vurderer at det er en riktig utvikling innen alle områdene. Kvalitet og framdrift i en rekke
arbeid (eks. nærværsarbeidet) er betinget økt kapasitet og kompetanse i organisasjonens stab- og
støttefunksjoner.
En av hovedambisjonene i kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018 er å videreføre
kommunestyrets vedtak for budsjett 2014, herunder sette kraft bak kommunestyrets vedtak i
Kommuneplanens samfunnsdel. Følgende strategier følges:

Kontinuerlig og rask endring av tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår befolkning har

Bred satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid

Investering i våre medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmiljø

Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus på kvalitet, effektivitet og
brukertilfredshet

Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra 2008 – 2013 skal være nedbetalt i 2018
Pr. 2. Tertial 2015 rapporteres det i hovedsak om resultat i tråd med vedtatte ambisjoner. Unntak for
dette er organisasjonens evne til å prioritere internkontrollarbeidet.
5
Økonomi
Rådmannen vurderer at den økonomiske situasjonen i Svelvik kommune er under kontroll. Det drives
imidlertid med meget små marginer og uten økonomisk buffer/dispossisjonsfond grunnet vår ROBEKstatus. Det er derfor ikke rom for større endringer/justeringer i rammene uten at dette baserer seg
på realistiske vurderinger og frigjøring av midler før reallokering.
Brukere
Våre systemer for systematisk innhenting av innspill fra våre brukere er mangelfulle og det er derfor
en sterk ambisjon om å intensivere dette arbeidet, både med hensyn til brukerfora, brukerdialog og
brukermedvirkning. Det arbeides godt i enkelte avdelinger – men så langt i 2015 har det ikke vært
mulig å avsette ressurser til et systematisk og målretta arbeid med dette.
Organisasjon
Organisasjonsutviklingen skal bidra til effektivisering, arbeidsglede og kvalitet i
tjenesteproduksjonen. Arbeidet pågår som en kontinuerlig prosess. En forenklet modell for
organisasjonsutviklingsarbeidet kan fremstilles slik, med hovedfokus på gjensidig styrkende arbeid
for robuste strukturer og god organisasjonskultur:
STRUKTUR
KULTUR
• Internkontroll
• Organisasjonskart
• Planmodell
• Styringssystem
• Møteplasser
• Årshjul
• Digitalisering
• Kontorplassen
• ...
• Lederskap
• Medarbeiderskap
• Etikk
• Arbeidsformer
• Forenkling
• Kompetanse
• Kommunikasjon
• Omdømme
• Partnerskap
•...
…og kultur «spiser» struktur til frokost…
Det er iverksatt arbeid med en større organisasjonsgjennomgang i 2015/2016. I første rekke
omhandler omsorgstjenestene våre, der det er under drøfting nye strukturer på tjenestenivå.
Tilsvarende for rådmannsfunksjonen, der det pågår en gjennomgang for å vurdere kompetanse -og
kapasitetsbehov for tjenestenes og organisasjonens stab- og støttefunksjoner.
6
Som del av arbeidet vil nytt organisasjonskart drøftes og implementeres, tentativt fra 01.01.2016.
Valgt organisering skal til en hver tid søke å styrke organisasjonens evne og mulighet til å nå vedtatte
mål.
Omstillings- og utviklingsarbeid
Rådmannen vurderer at gjennomføring og resultat av følgende prosjekter i særlig grad vil avgjøre
kvaliteten i omstillings- og utviklingsarbeidet i perioden:
Tidlig innsats og økte ressurser til tilpasset oppl æring
Hensikten med innsatsen er å redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i
skole og barnehage.
Arbeidet er prosjektorganisert i skole- og barnehagetjenesten i mars 2015. Prosjektgruppen består av
ansatte i skole og barnehage og ledes av rektor ved Tangen skole. Prosjektgruppen leverte sin første
delrapport sommeren 2015. Gruppen har pekt ut 9 områder det er viktig å videreutvikle og eventuelt
iverksette tiltak i forhold:

Holdningsendringer

Menneskesyn og bruk av didaktisk relasjonsmodell

Økt satsing på klasseledelse

Kvalitet i det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagen

Kvalitet på undervisningen

Sikre overganger

Samarbeid skole-hjem

Sikre kompetanse i personalet

Fokus på fravær
Prosjektgruppen vil gjenoppta arbeidet høsten 2015, og det planlegges å utvide prosjektet ved å
knytte andre tjenester til. Dette fordi arbeid med tidlig innsats må involvere alle tjenester som
arbeider med barn- og unge for å lykkes. Det vil i denne sammenhagen også være nødvendig å se på
organisering av prosjektet når det utvides til et større og bredere område.
Gode arbeidstidsordninger
Ny turnus i helse- og omsorgstjenestene skal gi et kvalitetsløft gjennom bedret effektivitet, flere
heltidsstillinger og økt brukertilfredshet.
Det er etablert ny langvaktsturnus for bofellesskaper med oppstart fra 28.9.15. Turnusen har gitt
grunnlag for å gi større stillinger til fast ansatte, samt at all møtevirksomhet er lagt inn i
7
arbeidsplanen. Dette bidrar til å skape en forutsigbarhet i økonomien, tjenestetilbudet og for de
ansatte.
Helse- og omsorgstjenestene har ønsket å se på en langvaktsturnus for hele tjenesten.
Langvaktsturnus er en arbeidstidsordning som er godt utprøvet i bofellesskaper, men grunnet en
annen arbeidsform vurderes belastningen på personalet bli annerledes i sykehjem og
hjemmetjeneste. Hjemmesykepleien og Døgnkontinuerlig ønsker å se på en arbeidstidsordning som
er innført i Drammen Kommune – en samarbeidsturnus. En slik arbeidstidsordning vil skape større
fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstidsordningen vil også bidra til
mindre ufrivillig deltid.
Tjenestekontoret
Arbeidet med gjennomgang av vedtak som fattes for å sikre en riktig prioritering av ressursene i
helse- og omsorgstjenestene er viktig for å sikre en effektiv bruk av ressursene innenfor vedtatt
budsjettramme. Tjenestekontoret skal være en pådriver for å sikre at tverrfaglige aspekter ivaretas
for brukere med sammensatte behov.
Helse og Omsorg opplever stor pågang på kommunens hjemmebaserte tjenester, og vil utvikle bedre
rutiner for dialog mellom tjenesteutøvere og tjenestekontoret, slik at alle tjenester som utføres er i
tråd med det faktiske behovet til den enkelte innbygger, den enkelte tiltaksplan og vedtakene som
ligger til grunn.
KS Storbynettverk har ved PVC-rapporten: ”Ressursbruk i pleie og omsorgssektoren, betydningen av
organisering, ledelse og kultur” – identifiserer følgende forhold ved kultur og ledelse som ser ut til å
særlig påvirkning på ressursbruk innfor pleie og omsorgssektoren.

Relasjon og nærhet mellom bestillerfunksjon og hjemmetjenesten (samt andre utøvere)

Samarbeid på tvers som preges av respekt og gjensidig tillit

Visjonære ledere med tydelige verdier som går foran som rollemodeller

Nær og velfungerende relasjon mellom politisk og administrativ ledelse (faglig fokus,
forutsetning for å kunne gjennomføre nødvendige grep).
Helse og omsorg vil vurdere disse forholdene i OU-prosess høsten 2015.
Status på vedtak fra 1.tertial
Vedtakene er implementert fortløpende, med følgende spesifiseringer:
Gang- og sykkelveier
”2. c: Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Vestfold Fylkeskommune om
finansieringsordning for gang- og sykkelveier. Finansutgifter kan økes med inntil kr. 100.000,-.
Inndekning innarbeides i 2. tertial når avtale er inngått.”
8
Det er signert avtale med Vestfold fylkeskommune vedrørende kommunalt drifttilskudd, og
kommunal byggherrerepresentasjon. Det er utført nabovarsling, det er ikke mottatt merknader.
Dette innebærer at saken bør kunne fremmes som en dispensasjonssak fra plankravet i
kommuneplanen. Det arbeides med anbudsdokumenter for utlysning av konkurranse på Doffin.
Teknisk har tett kontakt med prosjektansvarlig i Statens vegvesen.
Avtalen med vegvesenet tilsier at sykkelveien skal være ferdigstilt i okt 2016 forutsatt at
anbudsprisene ikke overgår det fastlagte budsjettet.
Gang- og sykkelvei Markveien
Siden rapportering 1. tertial er det fattet et prinsippvedtak for bruk av utbyggingsavtaler. Dette
vedtaket gir kommunen mulighet til å benytte fond i tilknytning anleggsbidrag fra utbygger som må
oppfylle krav i kommunale planer. For Markveien betyr dette at vi lovlig kan opprette et
trafikksikkerhetsfond hvor midlene kan stå frem til kommunen kommer til en løsning i forhold til
gang/sykkelvei-problematikken i området.
Svelvik kirkelige fellesråd
Det er etablert samarbeid med tekniske tjenester. Det arbeides med mulighet for sambruk og
oppbevaring av vedlikeholdsutstyr med oppstart mars 2016.
Inntak av lærlinger
”2.d. Det avsettes kr. 100.000,- til finansiering av nytt inntak av lærlinger i 2015.”
Implementert. Svelvik kommune har per august 6 lærlinger; 5 innen omsorgsarbeid og 1 barne- og
ungdomsarbeider
Tilrettelegging for hørselshemmede
”3. b: Tilrettelegging av rådhuset/kommunestyresalen for hørselshemmede innvilges med inntil
100.000,-”
Tiltaket er planlagt gjennomført medio september.
Saldering
”4. Rådmannen bes om å foreslå tiltak på inntil 2,5 millioner kroner for saldering av antatt
underdekning i budsjettet for 2015.
a. Forebyggende tiltak i alle tjenester skal skjermes i størst mulig grad.
b. Saldering av budsjett fremlegges i 2. tertial.”
Utfordringene i 2015 har i stor grad vært knyttet til sviktende skatteinntekter, mange
akuttplasseringer i barnevernet og en stigende etterspørsel etter tjenester etter helse- og
omsorgstjenester. I 1. tertial vedtok kommunestyret at rådmannen i 2. tertial skulle legge frem
salderingsforslag tilsvarende 1 % av driftsrammen for å sikre budsjettbalanse ved årets slutt.
9
Siden 1. tertial har det vært en negativ utvikling i noen tjenester og en mer positiv økonomisk
utvikling i andre tjenester. Alle tjenester har levert sine innspill til innsparinger i tråd med
kommunestyrets vedtak. Rådmannen vurderer at det ikke er noen innsparingsforslag som trenger
eksplisitte politiske vedtak, men at salderingsbehovet løses innenfor rammene av rammestyring og
rådmannens fullmakter. Det fremlegges derfor en samlet oversikt over de tiltak som er iverksatt eller
under iverksettelse:










Innstramning i bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid.
Holde stillinger vakant der hvor det er mulig
Salg av sykehjemsplasser til andre kommuner
Omlegging av turnus i Brinchs gate bofellesskap
Utsettelse av innkjøp
Avvente planlagt vedlikehold
Tjenester med overskudd på driften forventes å holde dette året ut. Budsjettrammen endres
ikke, men en forventning om at overskuddet skal bli minimum det prognosen viser pr.
august.
Sentrale avsetninger til kompetanseutvikling fryses ut året.
Avvikling av avtale med posten om henting/bringing av post til rådhuset. Gjøres av egne
ansatte og som del av tiltak i arbeid og kvalifisering.
Avvikle bruk av eksterne tiltakskonsulenter i barnevernet og i stedet benytte forebyggende
avdeling til dette arbeidet.
Rådmannen vurderer samlet sett at Svelvik kommune i 2015 skal komme i mål med et budsjett i
balanse, men vil samtidig understreke bekymringen om at det innen enkelte fagområder er store
utfordringer med å tilpasse seg den til enhver tid gjeldende budsjettramme. Relativt store
budsjettoverskridelser på noen områder fører også til at ambisjonsnivået innen andre felt må
reduseres betraktelig.
Innføring av nytt HR-system og utfordringene knyttet til dette har også medført at utviklingsarbeid
som rådmannsfunksjonen skulle utføre har blitt nedprioritert. Dette gjelder blant annet mer
systematisk nærværsarbeid, lederstøtte og overordnet HMS-håndbok.
Ny arbeidsmiljølov
”5. Ny arbeidsmiljølov, vedtatt i Stortinget 07.04.15 og med iverksettingstidspunkt 01.07.15, legges til
grunn for arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune. Kommunestyret understreker følgende:
a. Faste stillinger skal være hovedregelen.
b. Det skal tilstrebes å tilby arbeidstakere hele stillinger dersom de ønsker det.”
Ordningen praktiseres.
Flyktninger
”6. Svelvik kommune skal motta inntil 24 flyktninger i 2015.
10
a. Mottak av flyktninger forutsetter at det er mulig å fremskaffe egnede boliger, herunder
kjøp av boliger, innenfor de økonomiske rammebetingelser som staten stiller til disposisjon.
b. For å lykkes med bosettingen må det være på plass ordninger som gjennom tett oppfølging
kan bidra til inkludering og integrering, slik at vi ivaretar menneskene som kommer på en god
måte.
c. Rådmannen skal rapportere til kommunestyret om status for anskaffelse av egnede boliger
og ordninger for inkludering og integrering i 2. tertial. ”
Det er så langt skaffet leiligheter og hus som gjør det mulig å bosette ca 12 personer. Det har vært
god pågang fra personer som ønsker å være flyktningguider, og som har møbler og klær de ønsker å
gi til flyktningene.
I perioden 2011-2015 har Svelvik kommune tatt i mot 25 flyktninger. Det å skulle ta i mot 24
personer innenfor en kort periode, krever en annen organisering, kapasitet og kompetanse enn det vi
har i dag.
Siden vedtaket om mottak av flyktninger i 1. tertial 2015 har tilstrømningen av flyktninger til Norge
økt betraktelig som følge av situasjonen i Syria. Dette vil føre til at kommunesektoren i årene
fremover vil måtte bosette et stadig større antall flyktninger. Rådmannen foreslår i denne saken at
Svelvik kommune skal fatte et prinsippvedtak om at Svelvik kommune skal arbeide for å bosette det
antall flyktninger som IMDI kommer med anmodning om at skal bosettes, men hvor rådmannen
fortløpende orienterer ordfører før bosetting iverksettes.
Økonomiske virkemidler
Tilskudd til kjøp av utleieboliger
Husbanken bidrar med inntil 40 % av kjøpesummen for utleieleiligheter til personer som er
vanskeligstilte på boligmarkedet. For å få en husleie på rundt kr. 5.000,- inkludert vedlikehold for
leilighet/hus kan innkjøpssum ikke overstige 2,1 millioner kroner.
Tilskudd til mottak av flyktninger
Ved mottak av flyktninger yter IMDI et tilskudd til kommunen over 5 år. I mottaksåret er summen av
tilskudd kr. 213900,- og til sammen kr. 821600, - over 5 år. Det gis tillegg for enslige mindreårige
flyktninger og funksjonshemmede.
ÅR
Integreringstilskudd
1
2
3
4
5
Sum
182 000
210 000
152 000
82 000
70 000
696 000
Tilskudd norsk/
samfunnsfag
31 900
57 800
35 900
125.600
11
Rammetilskudd
46 000
46 000
46 000
46 000
184 000
Skatt
I tillegg til direkte tilskudd for den enkelte flyktning hvert år vil rammetilskuddet øke som følge av
innvandringen hvis dette er en netto befolkningsøkning i kommunen.
I ethvert regnestykke som skal ta stilling til om de økonomiske rammebetingelser som staten stiller til
rådighet er tilstrekkelig vil avhenge av flere faktorer:
1. Yrkesdeltakelse etter gjennomført introduksjonsprogram
2. Behovet for kommunale tjenester
3. Kommunens evne til å bistå den enkelte flyktning med å kvalifisere seg til arbeidslivet.
Etter ankomst vil nyankomne flyktninger begynne på Introduksjonsprogrammet som er en basis
innføring i norsk samfunnsliv og skal gjøre brukerne klare for yrkeslivet etc. og varer i 2 år. I noen
tilfeller kan programmet utvides til 3 år.
I denne perioden vil de motta introduksjonsstønad tilsvarende ca. kr. 204.000,- pr. år før skatt. Etter
skatt skal introduksjonsordningen dekke husleie og nødvendige levekostnader. For en enslig voksen
flyktning vil regnestykket se slik ut:
Netto inntekt pr. måned
Husleie
Levekostnader SIFO-budsjett
Sum
14 000
-5 000
-8 000
1 000
I prinsippet vil altså integreringstilskuddet fra IMDI dekke husleie og levekostnader for en voksen
flyktning, behov for andre tjenester vil måtte dekkes av kommunens ramme.
Rådmannen mener mottak av flyktninger er et felles samfunnsansvar som Svelvik kommune må bidra
til å løse, selv om det fra et økonomisk bærekraftperspektiv er usikkert.
Integrering av nyankomne flyktninger er et bærende element for at det å ta i mot såpass mange nye
flyktninger skal lykkes. Dette er bakgrunnen for at introduksjonsprogrammet tas tilbake til egen
kommune, etter at det i noen år har vært kjøpt i Drammen og de siste årene fra Sande kommune. En
lokal tilknytning gjennom introduksjonsprogrammet vil bidra til at den enkelte blir raskere kjent og
trygg i eget nærmiljø, koblingen til andre tjenester blir enklere og kompetanse i egen organisasjon
styrkes. Med introduksjonsprogrammet i Svelvik kommune vil det også være enklere å koble
deltakerne til kommunale tjenester slik at det kan gis arbeidstrening etc.
I all hovedsak vil hvordan man lykkes med å få flyktninger ut i arbeidslivet være avgjørende for om
det vil være et økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig prosjekt.
Miljøfyrtårn
”7. Svelvik kommune avvikler ordning med sertifisering av kommunens virksomheter som
miljøfyrtårn. Kommunestyret forutsetter at kommunens virksomheter uavhengig av dette viderefører
det påbegynte arbeidet.”
12
Støa barnehage har to utdannede miljøsertifisører, derfor valgte de å resertifisere barnehagen våren
2015. Ebbestad og Berger valgte å ikke resertifisere barnehagene. Alle barnehager opprettholder
etablerte rutiner for miljøtiltak.
Tømmerås skole og Tangen skole er begge blitt resertifiserte som Miljøfyrtårnskole i 2015.
Barn som lever i fattigdom
”8. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere regjeringens strategi "Barn som lever i fattigdom"
og rapportere i 2. tertialmelding hvilke tilskudd det søkes om.”
Regjeringens strategi er bakgrunnen for flere tiltak som er igangsatt i Svelvik kommune rettet mot
barn som lever i fattigdom og/eller deres familier. Under er det listet opp tiltak, noen av dem søkes
det tilskudd til. Det er potensial for å øke bruken av tilgjengelige tilskuddsordninger.
Tiltak
Bostøtte til barnefamilier og andre
flerpersons husstander
Tilskudd til utleieboliger for utsatte
grupper
Utstyrsbanken
Folkebibliotek
Styrke språkforståelse blant
minoritetsspråklige barn i
barnehagen
Gratis kjernetid i barnehager
Svømmeopplæring for elever med
innvandrebakgrunn
Koordinert og tverrfaglig hjelp til
utsatte barn og unge under 24 år
Samarbeid med og formidling av
tilbud fra eksterne aktører, med
mål om å forebygge og redusere
fattigdom blant barn og
barnefamilier som er i kontakt med
de sosiale tjenestene i NAV
Inkludering i idrettslag
Aktivitetsplikt for mottakere av
sosialhjelp
Forsøk med NAV veieleder i
Søknad
NAV informerer om muligheten til å søke bostøtte gjennom
Husbanken.
Her søkes tilskudd fra Husbanken
Det søkes midler til innkjøp av sports- og friluftsutstyr som innbyggere
kan låne gratis
Tilskudd fra kulturdepartementet til biblioteket, tilbud som er gratis
og et lavterskeltilbud
Tilskudd tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn i
barnehagen.
For barnehagen er det innført moderasjonsordninger for foresatte
med lav inntekt (under 473.000) De skal max betale 6 % av inntekt. I
tillegg er det innført gratis kjernetid 20t/uke for 4- og 5 åringer med
foresatte som tjener under 405.000.
Sande og Svelvik kommune sender en felles søknad om tilskudd til
svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever i
grunnskoleopplæring.
NAV har et koordinert og tverrfaglig samarbeid med bla videregående
skoler, oppfølgingstjenesten og ungdomsskolen som skal bidra til at
færre ungdommer dropper ut av skolen, og får tidlig bistand.
Røde kors: har ulike aktiviteter for barn og familier, sommer leir og
gaveutdeling til jul.
Kiwanis: tilrettelegger for Opplevelseskortet som gir barn i familier
med anstrengt økonomi gratis adgang til ulike aktiviteter og
opplevelser, som for eksempel kinobesøk, inngang på innebadet i
Drammen, bowling kveld mm.
NAV informerer om ulike fritidsaktiviteter som fins i kommunen,
håndball, fotball, ridning, turn.
Der det er behov dekker NAV kontingent.
NAV jobber aktivt for å aktivisere alle brukere som mottar sosialhjelp.
Det er opprettet lavterskeltilbud som skal ivareta aktivitetsplikten i
kommunen. Det samarbeides på tvers av tjenester som bidrar med
aktivitetstilbud.
For å forebygge sosial dumping, forebygge dropout, bekjempe
13
videregående skole
Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
Startlån
fattigdom og utstøting fra arbeidslivet har NAV opprettet NAV-loser i
alle videregående skoler. Tiltaket innebærer også styrking av
samarbeidet med skole, barnevern, politi og oppfølgingstjenesten
KVP brukes som virkemiddel i NAV (KVP er et 100 % tilbud om
opplæring og arbeidstrening som gir oppfølgingen den enkelte trenger
for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Deltakere mottar
lønn)
Virkemiddel fra Husbanken hvor vanskeligstilte på boligmarkedet
settes i stand til å eie egen bolig
MOT-kommune
”9. Svelvik kommune tiltrer som MOT-kommune fra 01.01.16. Økonomiske konsekvenser innarbeides i
budsjett 2016.”
Arbeidet er igangsatt. For mer informasjon, se Samfunnsmål 8.2.3.
Lysløype på Berger
”10. Kommunestyret ber rådmannen om å innhente nødvendig dokumentasjon i saken om Lysløype
på Berger og å vurdere tiltak for å søke realisering til evnt. behandling i 2. Tertial. ”
Det er initiert til dialog mellom partene med så langt har det ikke lykkes å finne en løsning.
Kapasitet 3. klassetrinn
”11. Kommunestyret har merket seg at kapasiteten på 3. klassetrinn for skoleåret 2015-16 kan bli
sprengt. Kommunestyret ber derfor administrasjonen om å utarbeide en løsning med sikte på å
etablere en 4. parallell på dette trinnet snarest mulig, og seinest fra 1.1.2016.”
Arbeidet er igangsatt. Etter innspill fra rektorene og tjenesteleder for skole vil rådmannen anbefale
kommunestyret at det gjøres en vurdering mht utvikling i elevtallet i forbindelse med budsjettet og
kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019. Rådmannen vil etter innspill fra rektorene og
tjenesteleder for skole også anbefale at implementering av nye paralleller gjøres fra skolestart i
august 2016. Dette for å sikre best mulig kvalitet i valgte løsninger. Rådmannen vil legge inn ressurser
i budsjett 2016 til å øke lærertettheten på de årstrinn der kapasiteten er presset våren 2016, inntil ny
ordning er på plass skolestart høsten 2016. Dette for å sikre best mulig kvalitet i valgte løsninger.
Kommunereform
Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om å bedre velferdstjenester der folk bor, nå
og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre og trygge barnehager for barna våre. Det
handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest; barn
som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller
utenfor.
14
Kommunereformen handler om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv
daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god
planlegging til det beste for innbyggerne.
Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for
kommunens arbeid:

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Styrket lokaldemokrati
Kommunestyret i Svelvik har fattet en rekke vedtak i saken, og det er nå lagt til rette for drøftinger
med de av våre nabokommuner som ønsker å bygge en ny kommune sammen med oss.
Framdrift
Reformarbeidet har følgende framdrift fram mot fristen som er satt for når søknad må sendes:
VEDTAK RETNINGS-VALG: JUNI 2015



Unikt vedtak i den enkelte kommune
Vedtak fattet i Drammen og Svelvik sept. 2014 (Om kommuner i Drammens-regionen)
Felles utredningsarbeid levert juni 2015
VEDTAK INTENSJONS-AVTALE: HØST 2015


Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner
Vedtak fattet i Drammen og Svelvik des. 2014
FELLES ANBEFALING OM SAMMEN-SLÅING: HØST 2015 - MAI 2016



Felles anbefaling om sammenslåing til respektive bystyrer/ kommunestyrer utarbeidet av
styringsgruppe (SG) bestående av utvalg for samarbeidende kommuner.
SG Drammen/Svelvik har invitert tilstøtende kommuner til samarbeid.
Det må settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og arbeid mellom vedtak
intensjonsavtale og vedtak om ny kommune. Anbefalt tid min 6- 8 mnd. Oppstart av arbeidet må
skje rett etter valget 2015.
VEDTAK NY KOMMUNE: JUNI 2016



Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra styringsgruppen.
Vedtaket tløser oversendelse av søknad om sammenslåing
Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse innen 01.07.2016
15
Strategier i arbeidet
Kommunereformutvalget i Svelvik (Formannskapet og gruppeledere) er opptatt av å bruke tiden fram
til ny kommune på best mulig vis. Det arbeides etter følgende fire strategier:
MÅL:
Demokratisk og effektiv
styring, planlegging og
forvaltning i ny
kommune
Søke samarbeid med KS
og UiO og invitere
kommuner til å delta i
FoU-arbeid med å utrede
og debattere alternative
arenaer, institusjoner og
ordninger for styrket
lokaldemokratisk styre
Bygge på lokale styrker
(eks. Gjestebud) og felles
ambisjoner/tradisjoner i
andre og
omkringliggende
kommuner
MÅL:
Bidra i en inkluderende
prosess der flest mulig
kommuner i
Drammensregionen får
avklart sitt retningsvalg
Mulighetsstudie. Felles
utredningsarbeid for Lier,
Drammen, Øvre Eiker,
Nedre Eiker, Sande og
Svelvik kommuner
Kunnskapsgrunnlag med
fokus på potensiale for
vekst og utvikling i ny
kommune; gode
tjenester og større
verktøykasse for god
regional- og
lokalsamfunnsutvikling.
MÅL:
Bygge sterke lokale
møteplasser, idretts- og
kulturinstitusjoner,
fremme lokal identitet,
kunst og kultur
Strategiprosesser for å
for å tydeliggjøre Svelvik
sine kvaliteter og
identitet.
Prioritere innsats i
henhold til vedtatte
planer, strategier og tiltak
for området
Vurdere å bygge opp
under vedtatt
lokalsenterstrategi i
Drammen
16
MÅL:
Svelvik kommune skal
være likvid, ha en sunn
drifts- og
investeringsøkonomi,
være ute av ROBEKregisteret og kunne
avvikle eiendomsskatt i
2018
Gjennomføre vedtatt
strategi fra
Kommuneplanens
handlingsdel 2014 – 2017
mht rammestyring,
realisme, forsvarlighet,
omstilling og
effektivisering, prioritere
arbeid for tidlig innsats,
forebyggende strategier,
arbeidstidsordninger og
kompetanseutvikling
Foreslåtte endringer i Kommuneplanens handlingsdel, drift- og
investeringsbudsjettet for 2015
Budsjett i balanse
Rådmannen vurderer at den økonomiske situasjonen er krevende. Det er under gjennomføring
salderingstiltak i tjenestene i henhold til vedtak i 1. Tertialrapport. Effekten av salderingstiltakene
vurderes som tilstrekkelige, og det siktes derfor inn mot et budsjett i balanse i 2015 og nedbetaling
av underskudd i tråd med vedtatt plan.
Styrke barnevernet og helse- og omsorgstjenestene
Som en følge av den økonomiske utviklingen i 2015 foreslås det å styrke rammen til barnevernet med
0,5 millioner kroner og helse- og omsorg med 1,0 millioner kroner. I tillegg foreslås det å styrke
budsjettrammen til eksterne helsetjenester med 0,25 milllioner kroner til å dekke avregning for
pasientskadeerstatninger. Inndekning gjøres ved at avsetning til lønnsoppgjør og pensjon reduseres
tilsvarende. Lønnsoppgjør og pensjonskostnader har i 2015 blitt lavere enn forutsatt ved inngangen
til året.
God regnskapsskikk
For å levere i tråd med bestemmelsene i regnskapsforskriften ber rådmannen om å få fullmakt til å
avsette ubrukte investeringsmidler i 2015 til ubundet fond investeringsmidler og regulere budsjettet
for prosjekter hvor det er avvik mellom regnskap og budsjett.
Tar imot flyktninger
Rådmannen anbefaler at Svelvik kommune viderefører sin politikk og tar det samfunnsansvaret det
er å ta i mot flyktninger og på det viset er med på å avhjelpe den ekstraordinære situasjonen som
situasjonen i Syria har skapt i hele Europa. Rådmannen inviterer også kommunestyret til å fatte et
prinsippvedtak om å ta imot det antall flyktninger årlig som IMDI anmoder kommunen om og om å se
på muligheten for å benytte kommunalt eide lokaler til midlertidig bosetting av flyktninger. Det
forutsettes statlig finansiering og drifting av et slikt midlertidig botilbud.
Gode oppvekstsvilkår
Alle tjenester, andre offentlige instanser, ansatte og privatpersoner har et selvstendig ansvar for å
melde til barnevernet hvis det er bekymring for barns oppvekstvilkår. Rådmannen foreslår at
kommunestyret ber om en rapport som kartlegger årsaker og foreslår tiltak for å bidra til at alle
tjenester ivaretar sin lovpålagte plikt om å sende melding til Barnevernet ved slik bekymring.
01.09.15.
Gro Herheim, rådmann
17
18
ØKONOMISK STATUS PR. AUGUST OG PROGNOSE FOR 2015
Positive utviklingstrekk












God kontroll på utviklingen i kostnadene, selv om det for noen tjenester er en betydelig øket
etterspørsel etter tjenester.
Finanskostnadene synkende som følge av lavt rentenivå.
Barnevernstjenesten har normalisert situasjonen etter et første kvartal med mange
akuttplasseringer.
Skoletjenesten leverer et budsjett i balanse i tråd med forutsetningene ved omlegging til ny
skolestruktur.
De aller fleste tjenestene leverer med overskudd eller i balanse. Tett og god oppfølging av
tjenestene månedlig gir resultater.
Pensjonskostnadene marginalt lavere enn budsjett.
Bedret likviditetssituasjon sammenlignet med 2014.
Reduserte kostnader til ressurskrevende brukere som følge av reforhandlede kontrakter.
Salg av kapasitet ved Svelvik sykehjem som ikke benyttes til egne innbyggere.
Avsatt reserve til dekning av lønnsoppgjøret i 2015 tilstrekkelig.
Alle tjenester har iverksatt eller har under iverksetting tiltak som skal sikre budsjettmessig
balanse ved årets slutt.
God søkning til stillinger som utlyses.
Utfordringsbilde











Skattesvikt i forhold til budsjett.
Sterk økning i etterspørselen etter tjenester innen hjemmebaserte tjenester.
Fortsatt høye utbetalinger til økonomisk sosialhjelp, samtidig som utbetalingene til
Kvalifiseringsprogrammet og Introduksjonsordningen for flyktninger øker.
Utfordrende å fremskaffe nok boliger til å ta i mot flyktninger i henhold til vedtak som
kommunestyret fattet i 1. tertial 2015.
Høyt sykefravær i noen tjenester.
Manglende kapasitet/ressurser til å sikre tilfredsstillende fremdrift i noen av de tyngre
utviklingsprosjektene.
Liten fleksibilitet i enkelte av tjenestene når en stor andel av budsjettrammen er bundet opp
i enkeltvedtak til brukere med store behov.
Økende arbeidsledighet kan føre til et økende press på NAV i tiden fremover.
Barnevernet har et aktivitetsnivå per dags dato som er innenfor budsjettrammen, men flere
store undersøkelsessaker som kan ende med dyre omsorgsovertakelser.
Fortsatt mange plasser i barnehage som kjøpes utenfor egen kommune.
Lav søkning til SFO og dermed et stadig behov for å tilpasse bemanningen.
19
Prognose pr. august
Prognoseutvikling 2015
Januar Februar Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
Folkevalgte organer
200
200
250
300
Rådmannsfunksjon
200
200
300
500
500
975
590
Felles utgifter
100
100
200
500
500
350 2 072
Barnehage
250
250
-931
-45
Skole
-600
-600 -1 000
-600
-600
243
109
Oppvekst
- -1 000 -1 000 -1 000
-700
-700
-550 -1 190
Arbeid og kvalifisering
-750
-750
-153
10
Helse og omsorg
-750
-750 -2 420 -3 365
Kultur og byutvikling
50
584
Tekniske tjenester
500
500
Vann og avløp
Skatt, finans og årsoppgjør -1 115 -1 115 -1 115
-700
-700
-700
-465
-465
Sum
-1 115 -2 415 -2 415 -2 200 -2 050 -2 050 -2 151
-900
Pr. august meldes det om et merforbruk på årsbasis på 0,9 millioner kroner. Tabellen over viser
endringene i prognosen fra januar til august og for noen av tjenestene er det relativt store utslag.
Prognosen inkluderer nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd med 9,9 millioner kroner
og en skattesvikt for året på 1,25 millioner kroner. Forpliktelsen i forhold til nedbetaling av
akkumulert underskudd er på 8,9 millioner kroner i 2015 og den foreløpige ambisjonen er således at
det skal nedbetales ytterligere 1,0 millioner kroner.
Alle tjenester har levert sine forslag til salderingstiltak slik at budsjettet totalt skal gå i balanse og alle
tjenester har innarbeidet i sine prognoser det som anses som realistisk å klare i 2015. På slutten av
dette kapitlet redegjøres det for hvilke salderingstiltak som er iverksatt.
Folkevalgte organer
Pr. august meldes det om et overskudd i 2015 på 0,3 millioner kroner. I forhold til 1. tertial er dette
en bedring med tilsvarende beløp og årsaken er:


Lavere aktivitet knyttet til kommunereformen enn forutsatt.
Avvikling av valg noe under budsjett.
Politisk aktivitet gjennom 3. tertial utover oppsatte møter vil kunne føre til noe dårligere resultat.
Rådmannsfunksjonen
Pr. august er det forventet et overskudd på 0,6 millioner kroner. Dette er en bedring med 0,3
millioner kroner fra 1. tertial. Hovedårsaken til overskuddet skyldes:


Utsettelse av ansettelse controller med ansvar for helse og omsorg utsatt til 2016.
Ikke budsjettert sykefravær som ikke er erstattet med vikar.
20


Avventet bruk av hele potten til kompetansemidler for og kunne se an den økonomiske
situasjonen for kommunen som helhet.
Noe høyere inntekter enn budsjettert i forhold til fakturagebyrer.
Endringen i prognose fra juli til august skyldes en teknisk justering av budsjettramme mellom
tjenestekontoret og Svelvik helsehus.
Fellesutgifter
Pr. august meldes det om et overskudd på årsbasis på 2,1 millioner kroner, noe som er en forbedring
med 1,9 millioner kroner sammenlignet med 1. tertial. Hovedårsaken til overskuddet er:
 Avregning for reguleringspremie pensjon og amortisering av premieavvik pensjon lavere enn
budsjettert.
 Noe lavere lønnsvekst i 2015 enn forutsatt og dermed blir ikke hele lønnsreserven brukt opp.
 Som følge av flere elev-pc’er, oppdatering av fagprogrammer etc. gjør at det blir et lite
merforbruk knyttet til IKT-drift.
Rådmannen foreslår i 2. tertial å bruke ubenyttet lønnsreserve til å styrke Helse og omsorg med 1,0
millioner kroner og barnevern med 0,5 millioner kroner. Dette er ikke ”friske midler”, men en
tilpasning av budsjettrammen til allerede påløpte kostnader.
Eierskap
Svelvik kommuner har eierskap/samarbeidsløsninger med mange ulike organiseringsformer. Dette er
AS’er, Interkommunale selskaper, §27-selskaper, vertskommunesamarbeid, avtaler om tjenestekjøp
og rent administrative samarbeid. Rådmannen har under utarbeidelse en eierstrategi for de
selskapene som Svelvik kommune er involvert i og disse vil fremlegges for kommunestyret
fortløpende i 2016. Det mest presserende er å få utarbeidet en eierstrategi for Drammensregionens
IKT og denne er under utarbeidelse sammen med de andre eierkommunene.
For øvrig er administrasjonen i ferd med å bygge opp en nettside med nøkkelinformasjon om
selskaper/samarbeid som Svelvik kommune er engasjert i. Melding til kommunestyret om resultatet
av dette arbeidet vil fremlegges så snart det er ferdigstilt.
Barnehage
Barnehagene melder om et budsjett i tilnærmet balanse (kr. – 45.000,-). I forhold til prognose 1.
tertial er dette en uendret situasjon, mens det i forhold til rapportering for juli er en forbedring med
0,9 millioner kroner. Utviklingstrekkene for tjenesten kan oppsummeres på følgende måte:



Resultat bedret med 0,25 millioner kroner som følge av avregning av resultat for private
barnehager i 2014. Det var avsatt kr. 250.000,- i ekstra tilskudd til Tømmerås barnehage som
følge av regnskapsresultat 2014, men denne avsetningen var ikke nødvendig å benytte.
Avsetning er derfor inntektsført i 2015.
Innføring av nye moderasjonsordninger ser ut til å holde innenfor de økonomiske rammer
som staten har stilt til rådighet.
For 2 halvår er det forutsatt en reduksjon fra 20 barn i andre kommuner i 1. halvår til 8 barn i
2. halvår. Endringen innebærer en positiv virkning i forhold til budsjettert antall på 11 barn
under forutsetning av at det ikke ”dukker opp” nye brukere i perioden. Ukjente endringer
kan rokke ved prognosen for året.
21


Høyt sykefravær i barnehagene med mye langtidsfravær. Som del av innsparingstiltakene er
det en restriktiv bruk av vikarer.
Det er også innført innkjøpsstopp ved barnehagene med unntak av helt nødvendig materiell.
Antall barn med enkeltvedtak
Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp
Andel HELTIDSBARN under 3 år i %
Antall barn på venteliste uten tilbud
Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk)
Antall barn fra andre kommuner
Antall barn i andre kommuner




2014
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
11
11
11
12
15
18
9 326
9 326
9 326
9 715
11428
11428
34,5 % 32,3 % 32,3 % 35,5 % 35,60 % 35,40 %
9
11
11
10
11
10
100,4 % 100,9 % 100,9 % 101,4 % 101.1% 100,40 %
0
0
0
0
0
0
14
14
14
14
15
15
Jun
19
11625
35 %
9
101 %
0
15
Jul
19
11625
35 %
9
101 %
0
20
Aug
12
10446
28,3 %
3
92,9 %
0
8
Antall barn med spesialpedagogisk hjelp er økende i 2015, men er noe redusert i
høsthalvåret i forhold til vårhalvåret.
Per august var det 3 barn på venteliste (uten rettigheter).
Barnehagene har redusert driften med 7 plasser fra august, men har likevel noe ledig
kapasitet. Ut fra nye søknader i september forventes full oppdekning fra oktober.
Antall barn i andre kommuner som Svelvik kommune må betale for er redusert fra 20 i
vårhalvåret til 8 i høsthalvåret. Årsaken til dette er inntak i egne barnehager og at 6 åringer
begynner på skole.
Skole
Tjenesten melder pr. august 2015 om et budsjett med et overskudd på 0,1 millioner ved årets slutt.
Første hele driftsår med ny skolestruktur ser ut til å komme i havn i henhold til de økonomiske
kalkylene. I forhold til 1. tertial er det en forbedring av prognosen med 0,7 millioner kroner og
utviklingen kan forklares slik:








Ingen elever ved Frydenhaug skole i Drammen høsten 2015.
Stram bruk av vikarer.
Noe innsparinger på tildelte kompetansemidler. Alle som har søkt om videreutdanning har
fått dette innvilget, men det har ikke vært nok søkere til å bruke opp potten.
Merforbruk SFO, men allikevel bedring av resultat i forhold til tidligere år.
Nedbemanning av assistentressurser som følge av færre barn som benytter SFO-ordningen
enn det som var forutsatt i budsjettet.
Færre barn plassert i andre kommuner gjennom barnevernet og som fører til lavere utgifter
til grunnskoleopplæring.
Ubenyttede midler til utvikling av Svelvik-skolen søkes overført til 2016.
Tjenesten har fått tildelt kr. 400.000,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Midler som ikke
benyttes i 2015 overføres til 2016.
22
Des. 14
Svelvik
kommune
1. tertial 15
Svelvik
kommune
2. tertial 15
Svelvik
kommune
Anta l l kl a s s er
32,0
32,0
31,0
Anta l l el ever
793,0
791,0
767,0
Gjennoms ni ttl i g a nta l l el ever pr kl a s s e
24,3
24,3
24,5
Anta l l brukere SFO
98,0
92,0
92,0
1 068,0
979,5
1 073,0
Anta l l el ever med s pes i a l undervi s ni ng
91,0
93,0
94,0
Andel el ever med s pes i a l undervi s ni ng
11,5 %
11,8 %
12,3 %
Anta l l a s s i s tentti mer ti l s pes .ped
376,0
382,0
474,0
Anta l l undervi s ni ngs ti mer (uke) tota l t
Anta l l peda gogti mer ti l s pes .ped
207,0
198,5
235,0
Andel peda gogti mer i % a v undervi s ni ngs ti meta l l
19,4 %
20,3 %
21,9 %
34,0
32,0
15,0
Anta l l el ever s prå kl i ge mi nori teter - §2.8
Anta l l peda gogti mer ti l s prå kl i ge mi nori teter - §2.8
52,5
43,5
25,0
Andel peda gogti mer i % ti l s prå kl i ge mi nori teter - §2.8
4,9 %
4,4 %
2,3 %








Måleindikatorer for skole rapporteres 3 ganger i året. Det er lite variasjoner fra måned til
måned og et av rapporteringstidspunktene er nå sammenfaller med skolenes rapportering til
Utdanningsdirektoratet. Det betyr at tallene som rapporteres pr. 2. tertial er de samme som
er rapportert til direktoratet pr. 1.oktober.
Antall klasser høsten 2015 er 1 færre enn ved utgangen av 2014 da det var fire 10.klasser
som avsluttet skolegangen i juni 2015. I tillegg til ordinært klassetall har Tangen skole en
velkomstklasse for elever uten tidlige norkskunnskaper.
Antall elever i grunnskolen har sunket noe ved Tangen skole og Svelvik ungdomsskole, mens
det er flere elever ved Tømmerås skole. Totalt sett er det færre elever høsthalvåret 2015 enn
det var i høsthalvåret 2014. Nedgangen er på 1,8%
Gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er nå 24,5 mot 24,3 i 2014. Innenfor disse tallene er
det variasjoner mellom skolene og mellom klassetrinn. På Tømmerås skole er det store
grupper på alle trinn, mens det er noe mer kapasitet på Tangen skole.
Antall elever med spesialundervisning har økt fra 91 til 94 fra 2014 til 2015, en svak økning
fra 11,5 til 12,1%
21,9 % av pedagogtimene benyttes til spesialundervisning mot 19,4% i 2014. Grunnen til
denne økningen er at Svelvik kommune har opprettet et spesialpedagogisk tilbud i egen
kommune. Dette lå ikke inne i tallene for 2014. Dersom vi trekker ut dette timetallet viser
tallene at timer til spesialundervisning i ordinær opplæring har endret seg fra 19,4% til 20%
For hver pedagogtime til spesialundervisning benyttes det 2 assistenttimer.
Antall brukere av SFO har gått ned fra 98 ved utgangen av 2014 til 92 ved utgangen av
2.tertial.
Oppvekst
Oppvekst har fra 01.07.15 ikke vært en egen tjeneste. Helsestasjon har organisasjonsmessig vært
knyttet til Arbeid og kvalifisering, mens barnevern, forebyggende team og kommunelegen har vært
tilknyttet rådmannsfunksjonen.
Samlet sett meldes det om et merforbruk på 1,2 millioner kroner. Dette er en forverring i forhold til
1. tertial med 0,2 millioner kroner. Hovedårsaken til en prognose med et så stort merforbruk er et
23
stort antall akuttplasseringer i barnevernet i januar/februar og en del pålagte tiltak gjennom
fylkesnemnd/tingretten. Gjennom året er det flere plasseringer utenfor kommunen som er avviklet
og barnevernet varsler at det er flere saker som blir avsluttet i løpet av høsten og at resultatet
dermed vil bli noe forbedret.
Helsestasjonen driver i 2015 med et lite overskudd som følge av ledige lønnsmidler, mens folkehelse
og eksterne helsetjenester drives i balanse. Dette er budsjetter med relativt liten andel variable
kostnader og mulighet for store avvik.
Antall konsultasjoner 0-6 år helsestasjon
Antall konsultasjoner skolehelsetjenesten
Antall barn i fosterhjem
Herav i forsterkede fosterhjem
Antall barn med hjelpetiltak (i familien)
- herav barn over 18 år
Antall barn i institusjonsplasser
Sum antall barn med barnevernstiltak
Bekymringsmeldinger - nye barn
Antall henlagte bekymringsmeldinger
Antall undersøkelsessaker under arbeid (akkumulert)
Antall undersøkelsessaker avsluttet uten tiltak
Antall undersøkelsessaker avsluttet med tiltak
Antall undersøkelsessaker over frist
Tilsynsbarn fra andre kommuner, alle fosterhjem i Svelvik





Jan
195
311
27
22
33
3
60
12
1
11
32
Feb
186
126
27
22
33
3
60
7
4
3
1
31
Mar
144
218
27
22
33
3
60
7
1
6
7
1
30
Apr
171
151
26
22
33
3
59
6
2
4
1
30
Mai
208
177
26
22
33
3
59
4
2
15
29
Jun
Jul
Aug
212
129
230
78
22
85
21
19
19
17
16
16
47
42
43
3
3
3
68
61
62
13
3
5
6
1
2
7
10
10
3 8 27
26
25
Barnevernet hadde ved utgangen av 2014 65 barn med ulike typer tiltak, mens det ved
utgangen av august er 62 barn med ulike tiltak.
I januar var det 27 barn som var plassert i fosterhjem, mens det ved utgangen av august var
plassert 19 barn i fosterhjem.
Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet har øket fra 33 i januar til 43 i august. Dette er en
ønsket utvikling og i tråd med strategien om tidlig innsats.
Pr. august er det 10 undersøkelsessaker under arbeid og det har vært en sak som i løpet av
2015 har gått over frist på 3 (6) måneder.
Antall barn i fosterhjem fra andre kommuner er redusert fra 32 i januar til 25 i august.
Bekymringsmeldinger til
barnevernet
Barnet selv
Mor/far
Familie for øvrig
Barneverntjenesten
Nav
Barneverns- vakta
Politi
Barnehage
Helsestasjon
Skole
PPT
Psykiskhelse barn og unge
Psykiskhelse voksne
Familievernkontoret
Oppfølgingtjenesten rus
Krisesentret
Andre/ andre offentlig
tjenester
Sum
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
0
18
2
4
0
15
12
5
5
12
0
0
0
0
0
0
8
3
7
1
9
1
9
10
2
2
12
0
0
0
0
0
0
6
2
16
0
7
2
6
14
3
3
7
0
0
0
0
1
0
10
0
9
10
11
3
6
9
3
3
17
0
0
0
0
1
0
8
3
8
7
8
0
10
7
7
7
12
0
0
0
0
0
0
8
1
11
2
10
4
0
21
3
7
15
0
0
0
0
1
0
7
0
1
0
10
5
7
7
3
5
10
0
0
0
0
0
0
16
81
62
71
80
77
82
64
24
Alle tjenester, andre offentlige instanser, ansatte og privatpersoner har et selvstendig ansvar for å
melde til barnevernet hvis det er bekymring for barns oppvekstvilkår. Tabellen over viser hvilke
instanser som har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet i perioden 2008-2014. Generelt sett
kan det sies at de kommunale tjenesteyterne har vært underrepresentert i antall meldinger til
barnevernet. For noen avdelinger ses det en oppgang i antall meldinger etter at det er satt fokus på
meldingsplikten. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen i tertialmeldingen at kommunestyret ber
om en rapport som kartlegger årsaker og foreslår tiltak for å bidra til at alle tjenester ivaretar sin
lovpålagte plikt om å melde til Barnevernet dersom det er bekymringer mht barns oppvekstvilkår.
Arbeid og kvalifisering
Pr. august melder tjenesten om et budsjett i balanse for 2015. Det er et lite merforbruk
(kr.240.000,-) i NAV, mens bolig og aktivitet samt psykisk helse har marginale mindreforbruk.


NAV har fortsatt utfordringer knyttet til høye utbetalinger til økonomisk sosialhjelp, selv om
det i juli og august har vært en viss nedgang.
Noe av årsaken til nedgangen i økonomisk sosialhjelp i juli og august er at bruken av
introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger har tatt seg opp.
Antall samlet mottakere av sosialhjelp
Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned
Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Antall mottakere av sosialhjelp som har trygd
Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd
Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24
Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24
Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned)
Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned)




Jan
85
8 569
45
52,9 %
28
32,9 %
8,0
9,4 %
4
5
Feb
76
9 918
40
52,6 %
25,0
32,9 %
7,0
9,2 %
4
6
Mar
98
10 558
44
44,9 %
34,0
34,7 %
6,0
6,1 %
4
7
Apr
97
7 509
50
51,5 %
30,0
30,9 %
6,0
6,2 %
3
7
Mai
94
9 649
49
52,1 %
31,0
33,0 %
7,0
7,4 %
3
9
Jun
89
10 132
43
48,3 %
28,0
31,5 %
8,0
9,0 %
3
12
Jul
86
9 703
43
50,0 %
26
30,2 %
7,0
8,1 %
3
12
Aug
67
10 366
35
52,2 %
19
28,4 %
8,0
11,9 %
2
10
Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er 67 i august, mens det gjennom året har vært et
gjennomsnitt på 87.
Samtidig som antall mottakere har gått ned har gjennomsnittlig utbetaling pr. mottaker gått
opp. I august mottok hver person kr. 10.366,-, mens det i 2015 som helhet har vært et
gjennomsnitt på kr. 9.555,-. I og med nedgangen i antall mottakere følger det naturlig at
gjennomsnittlig utbetaling samtidig øker.
Bruken av Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt meget lavt, 2 deltakere i august, og dette er
uheldig med tanke på at dette skal være et verktøy for å få folk ut i arbeid.
Antall mottakere av sosialhjelp for personer mellom 18 og 24 år har vært stabilt gjennom
året og har variert fra 6 til 8 personer.
25
Økonomisk sosialhjelp - akkumulert
6 000
5 488
5 150
5 000
4 410
3 993
4 000
4 814
4 593
3 644
3 373
2 899
2 697
3 000
2 119
1 869
2 000
1 1361 265
1 000
618 646
Januar
Februar
Mars
April
2014
Mai
Juni
Juli
August
2015
Pr. august er det samlede utbetalingene 0,3 millioner kroner eller 6,5 % høyere enn ved samme
periode i 2014. Noe av årsaken kan tilskrives et relativt stort mottak av flyktninger i 2014 og utgifter
til bl.a tannhelsetjenester for disse.
Kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad
1800
1556
1600
1110
1200
902
1000
729
800
555
600
408
400
200
1334
1315
1400
30
244 231
110 130
309
579
490
652
751
821
378
0
2014
2015
Bruken av KVP og Introduksjonsprogrammet er mer enn doblet siden august i 2014, men det er her
Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger som har stått for denne økningen.
26
Helse og omsorg
Tjenesten melder pr. august om et merforbruk i størrelsesorden 3,4 millioner kroner. Dette er en
forverring i forhold til juli måned og utviklingen gjennom året har vært dårlig. Hovedårsakene til
dette er:








Stor økning i antall vedtakstimer innen hjemmetjenesten.
Antall besøk hos brukere økt kraftig gjennom året.
Økte vikarutgifter gjennom innleie til tilfeldige vakter i sommerferieavviklingen.
Økt oppdragsmengde i Brinchs gate bofellesskap.
Fortsatt relativt høyt sykefravær.
Forverring av helsetilstand for flere brukere og dermed behov for ekstra bemanning i
bofellesskapet.
Forsinket innføring av ny turnus i bofellesskap og hjemmetjenester.
Tidvis lavt belegg ved sykehjemmet og en turnus tilpasset 40 beboere.
Rådmannen foreslår i 2. tertial en styrking av budsjettrammen for helse og omsorg med 1,0 millioner
kroner.
Antall vedtakstimer hjemmesykepleie
Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie
Antall snittbesøk pr mnd
Antall vedtakstimer Praktisk bistand
Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand
Antall brukere som mottar begge tjenester
Antall brukere som mottar tjenesten Tryghetsalarm
Antall langtidsplasser belagt
Antall korttidsplasser belagt
Antall korttidsplasser solgt





Februar
1 464
901
4 382
375
318
37
91
26
13
1,5
Mars
1 760
1 118
4 967
412
332
39
89
26
9
1,4
April
1 801
1 084
5 006
397
327
41
93
26
11
2,3
Mai
1 997
1 273
5 612
405
383
40
98
26
8
3,1
Juni
2 138
1 335
5 705
359
339
42
96
26
7
2,0
Juli
August
2 100
2 298
1 308
1 428
5 799
6 270
366
370
218
333
40
42
95
96
26
26
7
7
2,0
2,2
Antall vedtakstimer praktisk bistand har vært relativt stabilt gjennom året og i august var det 370
timer.
Gjennomsnittlig belegg på sykehjemmet har vært lavt gjennom året og i august var 33 av 40
plasser belagt. Av disse var 2,2 plasser i gjennomsnitt solgt til Sande kommune.
Gjennomsnittlig antall vedtakstimer hjemmesykepleie pr. måned i 2015 er 1.675, mens status pr.
august er 2.298 timer.
Av antall vedtakstimer til hjemmesykepleie er det kun 1.428 timer som er dokumentert
gjennomført, noe som innebærer en gjennomføringsgrad på 62 %. En av de største utfordringene
innen helse og omsorg er mangelfull dokumentering av hva som utføres, pleietyngde og hva som
ikke utføres. Uten et bedre datagrunnlag blir antakelsen om at hjemmetjenesten har for liten,
korrekt eller for stor bemanning i forhold til vedtaksmengden kun kvalifisert gjetning.
Oslo kommune har innført fritt brukervalg både på praktisk bistand og hjemmesykepleie og i
deres modell ligger det inne følgende forutsetninger:
Direkte brukertid hjemmesykepleie: 54 %
Direkte brukertid praktisk bistand: 65 %
Andel av vedtak som skal gjennomføres: 80 %
27
Det som ikke er direkte brukertid benyttes til reisetid, medisinhåndtering, møter, kurs,
dokumentasjon etc. Andel av vedtak som skal gjennomføres er satt til 80 % fordi det alltid er
noen brukere som er på ferie, bortreist på dagen de skulle hatt bistand, hos lege, innlagt på sykehus,
innlagt på korttidsopphold sykehjem etc.
Hvis det i Svelvik tas utgangspunkt i samme forutsetninger vil behovet for årsverk i hjemmetjenesten
være:
Hjemmesykepleie
Antall timer pr. årsverk
Antall timer pr. årsverk tilgjengelig
Antall vedtakstimer
Antall vedtakstimer rapportert utført
Andel vedtakstimer som utføres
Antall vedtakstimer som utføres
Behov antall årsverk - vedtak - 80 %
Behov antall årsverk - vedtak - faktisk utført
Månedlig Årlig
154
83
2 250
1400
80 %
1 800
22
17
1 846
997
27 000
16 800
80 %
21 600
22
17
Med samme utregningsmåte som Oslo kommune vil altså bemanningsbehovet være 22 årsverk i
hjemmesykepleien og dette er i tråd med den bemanningen man har. Hvis det derimot tas
utgangspunkt i det som faktisk rapporteres utført vil det være et bemanningsbehov på 17 årsverk.
Helse- og omsorg har igangsatt tiltak for å bedre dokumentasjonen i tjenesten og noe av dette er:
 Skape en forståelse for at dokumentasjon er viktig i flere henseender; rettsikkerhet for
brukere og ansatte, rettferdig fordeling av ressurser, inntektsnivå for kommunen etc.
 Opplæring i bruk av terminalene som brukes til dokumentasjon.
 Skape forståelse for og betydningen av at tjenesteutøver må forholde seg strikt til vedtakene
som er fattet av tjenestekontoret.
Kultur og byutvikling
Tjenesten melder om et overskudd i 2015 på 0,6 millioner kroner. I forhold til første tertial er dette
en bedring med tilsvarende beløp.
Hovedårsaker:
 Vakante stillinger
 Tilbakeholdelse av driftsmidler
Tekniske tjenester
Tjenesten melder om et overskudd på 0,5 millioner kroner. I stor grad kan dette tilskrives følgende
forhold:

Innsparing energibudsjett.
28

Tilbakeholdelse av vedlikeholdsmidler.
Det har i tjenesten vært et antall vakante stillinger som nå er under ansettelse, men dette har ført til
at noen prosjekter ikke har den fremdrift som er ønskelig. Samtidig vil dette høyst sannsynlig gi et
høyere overskudd enn det som er angitt i 2. tertial.
Nærværsarbeid
Nærværsrapport ettersendes fordi det er problemer med å få ut riktige tall fra HR-systemet.
Leverandør vil bistå.
Lønns- og pensjonskostnader
Lønnskostnader 2014/2015
140 000
124 257
118 050
120 000
106 470
101 875
100 000
88 234
87 216
84 187
83 734
80 000
68 545
66 290
60 000
51 195
49 256
33 913
31 710
40 000
20 000
15 884
14 297
-
Januar
Februar
Mars
April
2014
Mai
Juni
Juli
August
2015

Vekst i lønnskostnader fra 2014 til 2015 har vært på 5,25 %

Hensyntatt normal lønnsutvikling og avslutning av samarbeid med Sande om felles lønns- og
regnskapskontor, og dermed ansettelse av regnskaps- og lønnsmedarbeidere i Svelvik
kommune igjen er utviklingen innenfor normal uvikling.

Lønnsoppgjør 2015 noe lavere enn det som var budsjettert.
29
Akkumulerte pensjonskostnader
14 000
12 000
1000 kr.
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
-




Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
2013
1 184
2 341
4 139
5 325
6 499
8 423
9 692
10 922
2014
1 347
2 814
4 446
6 040
7 616
9 136
10 761
12 287
2015
1 483
3 178
4 842
6 472
8 170
9 832
11 475
13 139
Økning i pensjonskostnadene fra år til år er en stor utfordring for hele kommunesektoren.
Fra 2014 til 2015 har regnskapsført kostnad økt med 6,9 %.
Anslag for 2015 fra KLP og SPK viser at kostnaden i 2015 blir lavere enn det som ble lagt til
grunn i budsjett for 2015, men allikevel langt høyere enn det lønnsutviklingen skulle tilsi.
I 2015 ligger pensjonskostnaden på ca. 18 % av pensjonsgivende inntekt.
Overtid, ekstrahjelp og vikarer
12 000 000
11 804 883
11 800 000
11 600 000
11 400 000
11 212 637
11 200 000
11 008 478
11 000 000
10 800 000
10 600 000
2013
2014
30
2015

Pr. august 2015 er regnskapsførte utgifter til overtid, vikarer og ekstrahjelp ca. 0,2 millioner
kroner lavere enn ved samme periode i 2014 og 0,8 millioner kroner lavere enn i 2013.
Det har vært en bevisst strategi å få ned utgiftene til vikarer, ekstrahjelp og overtid og heller tilby
utvidede stillinger i helse- og omsorg. Utgiftene er i noen grad flyttet fra variable til faste
lønnskostnader.
Skatt og rammetilskudd
Skatteinngang Svelvik kommune
100 000
90 000
80 000
1000 kr
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
-
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
2014-akkum.
17 589
17 909
41 398
42 030
67 158
68 579
85 431
87 226
2015-akkum.
18 258
18 871
41 792
44 139
70 820
72 226
89 715
91 992
2015-bud.
18 524
18 961
43 174
43 904
71 471
73 221
89 412
91 016
I prognosen for skatteinntektene er det tatt høyde for en svikt på 1,25 millioner kroner. I revidert
nasjonalbudsjett er det forutsatt en vekst i skatteinntektene i forhold til 2014 med 4,6 %. Pr. august
er det en nasjonal skattevekst på 4,8 % etter sterke skattetall både i juli og august. Selv om
skatteinntektene for landet som helhet nå ligger over anslaget i revidert nasjonalbudsjett er det sterk
usikkerhet knyttet til utviklingen i skatteinntektene i årets 4 siste måneder.
Isolert sett har Svelvik kommune en vekst på 5,4 % og skatteregnskapet viser at det er merinntekter
pr. august på kr. 976.000,-. I og med at Svelvik er en lavinntektskommune vil
inntektsutjevningsordningen føre til at kun 10 % av merinntektene ”blir igjen” i Svelvik.
Årsoppgjørsdisposisjoner
I avsetning til nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd er budsjettet på 9,91 millioner
kroner og i tillegg er det avsatt kr. 385.000,- i udisponerte midler fra kommunestyrets
budsjettbehandling. I prognosen er det forutsatt at udisponerte midler fra kommunestyrets
budsjettbehandling står som et overskudd ved årets slutt. I avtale med kommunal- og
moderniseringsdepartementet er minimum nedbetaling i 2015 8,9 millioner kroner.
31
Finansforvaltning
Låneportefølje pr. 2. tertial 2015
400 000 000
361 389 034
350 000 000
377 096 408
375 747 557
230 153 487
229 136 727
146 942 921
146 610 830
321 759 683
300 000 000
250 000 000
200 000 000
208 224 183
155 466 472
150 000 000
100 000 000
205 922 562
113 535 500
50 000 000
2013
2014
Fast Rente
1. tertial 2015
Flytende Rente
2. tertial 2015
Sum

Pr. 2. tertial 2015 er total låneportefølje for Svelvik kommune på 375,7 millioner kroner,
hvorav 229,1 millioner kroner (61 %) er sikret med fast rente og 146,8 millioner kroner (39 %)
er med flytende rente.

Finansreglementet angir at minimum 50 % av låneporteføljen skal være sikret med fast rente
og dette betyr at denne forutsetningen er oppfylt med god margin.

Etableringslån fra Husbanken (startlån) utgjør 78,3 millioner kroner (21 %) av total
låneportefølje.

Økningen i låneportefølje de senere årene er først og fremst knyttet til øket aktivitet i forhold
til etableringslån fra Husbanken og investeringer i vann- og avløp. Dette er investeringer som
i liten grad gir en økning i risikoen som Svelvik kommune er eksponert for.
Saldo 31/12-2013 Saldo 31/12-2014 Saldo 30/4-2015 Saldo 31/8-2015 Rentesats
Fast Rente
208 224 183
205 922 562
230 153 487
229 136 727
2,97 %
Flytende Rente
113 535 500
155 466 472
146 942 921
146 610 830
1,72 %
Sum
321 759 683
361 389 034
377 096 408
375 747 557
2,39 %
Gjennomsnittlig rentesats på lånene er på 2,39 %. Synkende renter gjennom 2015 viser at det ville
vært økonomisk gunstig å la en større andel av låneporteføljen ha flytende rente, men behovet for
sikkerhet i en krevende økonomisk situasjon har vært tungtveiende samtidig som finansreglementet
angir at minimum 50 % av lånene skal være med fast rente.
32
Rådmannen vurderer fortløpende om det er hensiktsmessig å sikre en større andel av
låneporteføljen.
Finansforvaltningen skal:

ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av
kommunens tilgjengelige ressurser med sikte å kunne gi et best mulig tjenestetilbud

sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling

bidra til stabilitet og langsiktighet
Risikobilde:
Kredittrisiko
Svelvik kommune har store verdier lånt ut til innbyggerne gjennom startlån. Historisk sett har det
ikke vært tap knyttet til disse utlånene, men økende arbeidsledighet gjør at risikoen anses som
økende. Fortsatt anses risikoen som lav til moderat.
Likviditetsrisiko
Risikoen for at Svelvik kommune ikke kan omsette sine eiendeler raskt og omsette til likvider anses
som relativt stor, men sannsynligheten for at noen eiendeler skal måtte omsettes anses som liten.
Finansieringsrisiko
Risikoen for at Svelvik kommune ikke får finansiert sine investeringer anses som liten.
Renterisiko
Risikoen for at verdien på gjelden skal endres kraftig som følge av renteendringer anses som liten
siden en stor andel av låneporteføljen er sikret med fastrentelån. Det anses at det er en lav til
moderat risiko for at verdien på eiendelene endres markant som følge av endringer i rentemarkedet.
Valutarisiko
Svelvik kommune er ikke eksponert for risiko i forhold til valutamarkedet.
33
Likviditetsutvikling
Likviditetsutvikling
60 000 000
50 000 000
40 000 000
30 000 000
20 000 000
10 000 000
0
-10 000 000
-20 000 000
-30 000 000
-40 000 000
-50 000 000
1.1.
15.1. 29.1. 12.2. 26.2. 12.3. 26.3. 9.4.
23.4. 7.5.
2014
21.5. 4.6.
18.6. 2.7.
16.7. 30.7. 13.8. 27.8.
2015
Svelvik kommune har fortsatt en stram likviditet og må til tider trekke på kredittfasilitet som
kommunen har med DnB, men likviditeten er betydelig forbedret siste år.

I årets åtte første måneder har det vært 173 bankdager og hvor gjennomsnittlig saldo på
konto har vært 7,1 millioner kroner. I samme periode for 2014 var gjennomsnittlig saldo på
konto -3,95 millioner kroner.

En bedring i gjennomsnittlig likviditet i årets 8 første måneder på 11 millioner kroner
samtidig som det ikke er tatt opp nye lån betyr at det er en meget positiv utvikling.
Likviditeten vil fortsette å være stram i flere år fremover, men positive driftsresultater over flere år
vil innebære at den akutte likviditetskrisen letter litt år for år.
Likviditetsutfordringen er større i årets siste tertial enn i årets to første tertial som følge av
reguleringspremie pensjon, etterskuddsbetaling av årets lønnsoppgjør og høyere lønnsutbetalinger i
desember måned.


Svelvik kommune har ikke plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd.
I og med at det ikke er plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd betyr dette at
Svelvik kommune ikke er eksponert for valutarisiko eller risiko knyttet til aksje- eller
pengemarkedet.
Rådmannen vurderer fortløpende om Svelvik kommune i perioder skal plassere overskuddslikviditet i
andre finansielle instrumenter for å bedre avkastningen, men vil se en bedret likviditet i lengre
perioder før dette blir aktuelt. Rådmannen vil fortløpende orientere kommunestyret hvis det foretas
en endring i Svelvik kommunes investeringsstrategi.
34
Investeringsprosjekter
Prosjektnavn
Arbeid og kvalifisering
Helse og omsorg
Kultur og byutvikling
Rådmannsfunksjon
Skole
Tekniske tjenester
Vann og avløp
Sum
Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
517 742
17 000 000
16 482 258
800 000
800 000
-217 260
2 030 000
2 247 260
1 083 147
2 315 000
1 231 853
324 720
1 549 000
1 224 280
826 375
6 830 000
6 003 625
1 697 164
10 432 000
8 734 836
4 231 888
40 956 000
36 724 112
Pr. august 2015 er det kun 10,33 % av investeringsmidlene som er benyttet. Tabell over viser alle
investeringer eksklusive etableringslån, egenkapitalinnskudd KLP og salg av eiendom.
Fellesnevneren for mange av prosjektene er:




Prosjektene iverksettes sent i året av likviditetsmessige hensyn
Manglende kapasitet til å styre mange prosjekter samtidig
Forsinkelser i forhold til opprinnelig fremdriftsplan
Nye momenter kommet til i 2015 som gjør at oppstart skyves ut i tid eller at prosjektene
foreslås avviklet.
I henhold til regnskapsforskriftene skal budsjettet reguleres slik at avviket mellom regnskap og
budsjett er minst mulig ved årets slutt. Rådmannen foreslår derfor at fullmakt til å forestå slik
justering delegeres rådmannen og at budsjettendringene rapporteres til kommunestyret i
årsevalueringen.
Arbeid og kvalifisering
Prosjektnr. Prosjektnavn
06022
BSA Lille Åsgata 3
Totalt Arbeid og kvalifisering



Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
517 742
17 000 000
16 482 258
517 742
17 000 000
16 482 258
Påløpte kostnader i 2014 knytter seg til prosjektering og tegning av samlokaliserte boliger på
gamle tomten til Svelvik barnehage.
Økonomiske kalkyler for prosjektet viser at det ikke vil være økonomisk bæreevne i et
prosjekt med omsorgsboliger og at det for noen ressurskrevende brukere er bedre å kjøpe
tjenester fra private tilbydere både fra et kvalitetsmessig og økonomisk perspektiv.
Rådmannen foreslår i saken at prosjektet fortsatt gjennomføres, men med en innretning i
form av kommunale utleieboliger, avlastningsbolig og personalbase for Brinchs gate.
35
Helse og omsorg
Prosjektnr. Prosjektnavn
04009
06690




Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
Velferdsteknologiske hjelpemidler
Oppgradering sykehjem
-
750 000
50 000
750 000
50 000
-
800 000
800 000
Det er ikke benyttet noe av ressursene til velferdsteknologiske hjelpemidler i 2015 og det
planlegges heller ikke å benytte noe resten av året.
Helse og omsorg er av den oppfatning at tjenesten først bør utrede nærmere ulike
problemstillinger knyttet til innføring av velferdsteknologi:
o Informasjonssikkerhet
o Ansvar for oppetid for IKT-utstyr
o Personvern
o Kompetanse hos personalet til å benytte det
Ulike problemstillinger knyttet til innføring av velferdsteknologi diskuteres blant
eierkommunene av D-ikt.
Oppgradering av sykehjem – bevilgning foreslås overført til prosjekt 06604 Påkostninger
bygninger.
Kultur og byutvikling
Prosjektnr. Prosjektnavn
05001
05002
06663
06670
06673
06606






Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
Svelvik sentrum - opprustning
Spillemidler - egenfinansiering
Fossekleiva - nytt tak
Kommunal veigrunn
Fossekleiva kultursenter - samarbeidsprosjekt
Løypemaskin
14 210
-231 470
-
1 000 000
250 000
400 000
130 000
250 000
1 000 000
250 000
-14 210
400 000
361 470
250 000
-217 260
2 030 000
2 247 260
Prosjekt 05001 Svelvik sentrum – opprustning er under iverksetting og prosjektplan er
utarbeidet. Midlene benyttes i sin helhet.
Prosjekt 05002 – Spillemidler egenfinansiering – Prosjektet må sees i sammenheng med
prosjekt 06606. Prosjektet er budsjettert to ganger. I og med at det ikke er kommet i stand
noen avtale mellom grunneier og Berger IL om bruk av lysløype er prosjektet uaktuelt.
Avvikles i 2015 og videreføres ikke.
Prosjekt 06606 – Løypemaskin – Se kommentar over.
Prosjekt 06663 – Fossekleiva nytt tak – Sees i sammenheng med prosjekt 06673.
Prosjekt 06670 – Kommunal veigrunn – Kr. 200.000,- benyttes i 2015. Restbevilgning søkes
overført til 2016.
Prosjekt 06673 – Fosskleiva kultursenter – Midler benyttes i 2015.
36
Rådmannsfunksjon
Prosjektnr. Prosjektnavn
01001
EDB-felles
01008
Inventar og utstyr - administrasjon
Totalt Rådmannsfunksjon


Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
1 045 009
1 815 000
769 991
38 138
500 000
461 862
1 083 147
2 315 000
1 231 853
Prosjekt 01001 EDB-felles gjelder applikasjonsinvesteringer og kjernenvesteringer i D-ikt,
samt oppgraderingsprosjekt for Agresso HR og økonomi.
Prosjekt 01008 Inventar og utstyr – administrasjon. Midlene vil bli benyttet i 2015. Foreløpig
er det oppgradering av møteromsfasiliteter i rådhuset som er utført.
Skole
Prosjektnr. Prosjektnavn
01003
Elevmaskiner
02008
Lærebøker Svelvikskolen
Totalt Skole


Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
246 720
1 049 000
802 280
78 000
500 000
422 000
324 720
1 549 000
1 224 280
Prosjekt 01003 Elevmaskiner benyttes fullt ut i 2015. Restbevilgning fra 2014 overført i tråd
med vedtak i kommunestyret og dekker faktura for påløpte kostnader i 2014.
Prosjekt 02008 Lærebøker Svelvikskolen er det benyttet kr. 78.000,- pr. august 2015.
Resterende midler overføres til 2016/2017. Årsaken til dette er fremlagt NOU 2015:8
Fremtidens skole. NOU’en kan få innvirkning på læreverk etc. og inntil dette er avklart er det
lite hensiktsmessig med en ytterligere samordning av læreverk i skolen. Læreverk i norsk,
engelsk, KRLE er allerede samordnet på barnetrinnet.
37
Tekniske tjenester
Prosjektnr. Prosjektnavn
06676
06003
06019
06021
06024
06600
06604
06622
06623
06633
06640
06642
06643
06654
06656
06675
06679
06680
06686
06689
06691
06692
06693
06694
06695
06911











Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
Digitalisering av tegninger - eiendomsmasse
Sikkerhetsarbeid dammer
Parkklipper
Tilstandsvurdering kommunale bygninger
Snøscooter
Oppgradering gatelys
Påkostninger av bygninger
Asfaltering
Trafikksikkerhet
Bryggefront ved Bryggetorget
Intern byggeledelse
Trafikksikkerhetsprogram
Asfaltering
Strøapparat
Oppgardering Eikdammen
Rådhuset - drenering
Ny avfallshåndtering
Bil Eiendom
Utelager ungdomsskole
Ny skolestruktur 2014
Ombygging Berge skole
Tilfluktsrom
Oppgradering sandsilo Brenna
Oppgradering SD-anlegg
Bergerbanen - forstøtningsmur
Kjøp av fast eiendom
-6 838
110 940
56 690
34 563
176 615
19 860
12 050
70 518
308 762
43 215
-
200 000
250 000
56 000
250 000
200 000
200 000
415 000
824 000
100 000
100 000
546 000
200 000
150 000
700 000
110 000
31 000
500 000
1 096 000
120 000
100 000
200 000
30 000
452 000
200 000
250 000
62 838
250 000
89 060
200 000
358 310
789 437
100 000
100 000
369 385
-19 860
-12 050
200 000
150 000
629 482
110 000
31 000
500 000
787 238
-43 215
120 000
100 000
200 000
30 000
452 000
826 375
6 830 000
6 003 625
Prosjekt 06676 – Digitalisering av tegninger – eiendomsmasse. Prosjektet iverksettes ikke i
2015 og foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06003 – Sikkerhetsarbeid dammer. Prosjektet iverksettes ikke i 2015 og foreslås
overført til 2016.
Prosjekt 06019 – Parkklipper. Avsluttes i 2015.
Prosjekt 06021 – Tilstandsvurdering kommunale bygninger. Prosjektet iverksettes ikke i 2015
og det foreslås at midlene inndras.
Prosjekt 06024 - Snøscooter – Innkjøp foretatt. Resterende midler trekkes inn.
Prosjekt 06026 – Avhending dammer – Prosjektet iverksettes ikke i 2015 og foreslås overført
til 2016.
Prosjekt 06600 – Oppgradering gatelys – Gjennomføres i 2015. Eventuelle restmidler foreslås
overført til 2016.
Prosjekt 06604 – Påkostninger av bygninger – Gjennomføres i 2015. Eventuelle restmidler
foreslås overført ti 2016.
Prosjekt 06022/06043 – Asfaltering – I overkant av kr. 500.000,- vil bli benyttet i 2015 og
resterende midler foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06623 – Trafikksikkerhet – Iverksatt i 2015, men alle midler vil ikke bli benyttet
innen årets slutt. Resterende midler foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06633 – Bryggefront ved bryggetorget – Prosjektet ikke iverksatt og det foreslås at
prosjektet ikke videreføres.
38
















Prosjekt 06640 – Intern byggeledelse – Benyttes fortløpende. Eventuell restbevilgning
foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06642 – Trafikksikkerhetsprogram – Prosjektet avsluttes og sees i sammenheng med
prosjekt 06623.
Prosjekt 06643 – Asfaltering – Prosjektet avsluttes og overføres til prosjekt 06622.
Prosjekt 06654 – Strøapparat – Midlene vil bli benyttet i 2015.
Prosjekt 06656 – Oppgradering Eikdammen – Iverksettes ikke i 2015 og midlene foreslås
overført til 2016.
Prosjekt 06675 – Oppgradering rådhuset – Prosjekt iverksatt i 2015, men vil ikke kunne
sluttføres før i 2016. Resterende midler foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06679 Ny avfallshåndtering – Utføres i 2015 og eventuelt resterende midler
overføres ikke til 2016.
Prosjekt 06680 – Bil eiendomsavdeling – Midler overført fra 2014. Overføres ikke til 2016.
Prosjekt 06686 – Utelager ungdomsskole – Noe arbeider iverksatt, men det foreslås at
restbevilgning sees i sammenheng med prosjekt uteområder på skole.
Prosjekt 06689 – Ny skolestruktur 2014 – En rekke arbeider er iverksatt og vil avsluttes i
2015. Foreslås at eventuell restbevilgning overføres til prosjekt uteområde skole.
Prosjekt 06691 – Ombygging Berger skole – regnskapsførte utgifter skal overføres til prosjekt
06689.
Prosjekt 06691 – Tilfluktsrom – Prosjektet er iverksatt, men vil ikke bli ferdigstilt.
Restbevilgning foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06693 – Oppgradering sandsilo Brenna – Arbeidene under oppstart, avsluttes i 2015.
Prosjekt 06694 – Oppgradering SD-anlegg – Energistyringssystem for kommunale bygg.
Foreslås overført til 2016.
Prosjekt 06695 – Bergerbanen forprosjekt ny forstøtningsmur – Iverksettes ikke i 2015, men
foreslås videreført til 2016.
Prosjekt 06911 – Kjøp av fast eiendom – Prosjektet innebærer både kjøp og salg av eiendom.
Eventuell restbevilgning foreslås overført til 2016.
39
Vann og avløp
Prosjektnr. Prosjektnavn
06026
06006
06016
06025
06027
06312
06315
06316
06317
06318
06319
06684
06685
06696
Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning
Avhending dammer - vurdering
Oppgradering nett - vann
Husvannmålere til alle
Oppgradering nett - avløp
Oppgradering pumpestasjoner
Bokerøya
Skjønheim avløp
Avløp - tilknytning 59-65
Bokerøya - PLS
Oppgradering nett - Nordre Brennagata/Poppelveien
Oppgradering nett - Nyveien /Fjordgløttv./Briskeveien
Værstasjon Bokerøya
Sonevannmålere
Bil Avløp
107
121 804
424 107
100 489
807 795
110 827
132 035
-
120 000
2 345 000
632 000
3 883 000
500 000
200 000
300 000
725 000
1 000 000
186 000
191 000
350 000
120 000
2 344 893
510 196
3 883 000
500 000
200 000
300 000
300 893
899 511
-807 795
-110 827
53 965
191 000
350 000
1 697 164
10 432 000
8 734 836
Prosjektene innen vann- og avløp må sees i sammenheng. Bevilgninger til oppgradering nett skilles
på ulike prosjektnumre, men behandles som en bevilgning. Resterende bevilgninger foreslås overført
til 2016.
40
FOREBYGGENDE STRATEGIER
Kommunestyret har i Kommuneplanens samfunnsdel 2012 – 2024 og i Kommuneplanens
handlingsdel 2015 – 2018 løftet fram det forebyggende arbeidet som et prioritert innsatsområde.
Under følger rapportering mht de midler Kommunestyret avsatte i budsjettarbeidet 2015 mht
strategier og tiltak for forebyggende arbeid:
Gang- og sykkelvei
”Planlegging og prosjektering strekningen Skjønnheim – Sand – Berger.”
Tekniske tjenester arbeider kontinuerlig med å forbedre trafikksikkerheten langs FV319. Strekningen
Kroksveien/Høyen /Sand er særlig i fokus. Statens vegvesen har satt ned fartsgrensen til 70/kmt.
Tekniske tjenester har meldt strekningen Skjønheim- Sand inn til fylkeskommunens
handlingsprogram for 2018-2021 og håper at fylkeskommunen vil prioritere dette strekket. Tekniske
tjenester har møte med fylkeskommunen 22. sept. hvor saken og andre forhold ved fylkesveiene vil
drøftes.
Helse og omsorg
”Helsefremmende omsorgstilbud gjennom for eksempel fokus på fysisk aktivitet,
deltagelse/møteplasser, den kulturelle spaserstokken og sang/musikk. Rådmannen bes legge frem
sak for omsorg- og oppvekstutvalget og kommunestyret før iverksetting.”
Det legges med dette fram sak til OO/KST. Grunnet beløpets størrelse ( 100.000,-) og fare for sen
iverksetting er tiltakene implementert. Det er lagt til rette for en bedret koordinering av
deltagelse/møteplasser ved at aktivitør ved Svelvik sykehjem oppretter samarbeid og nettverk
utenfor egen organisasjon. På denne måten sikrer vi at flere arrangementer blir tilgjengelig for flere.
Det kan være en utfordring å koordinere transport for de brukerne som ønsker å delta på de ulike
aktivitetene. Dette må vi vurdere å finne en permanent løsning på. Saken vil drøftes med OO før
evnt. videreføring.
Svelvikskolen
”Skoleutviklingsprosjekter som styrker Svelvikskolen. Midlene disponeres av omsorg- og
oppvekstutvalget. Rådmannen bes legge frem sak for omsorg- og oppvekstutvalget og
kommunestyret om retningslinjer for tildeling av midlene.”
Det legges med dette fram sak til OO/KST. Grunnet beløpets størrelse og fare for sen iverksetting er
tiltakene implementert. I budsjett for 2015 avsatte kommunestyret kr. 100.000,- i budsjettperioden
til skoleutviklingsmidler i Svelvikskolen. Det er ønskelig å benytte disse midlene til arbeid med
prosjektoppfølging og utvikling av nødvendige felles rutiner og systemer for kvalitetsoppfølging slik
skolen er pålagt å ha i henhold til opplæringsloven.
I 2015 er det igangsatt flere store utviklingsprosjekter i Svelvikskolen: Prosjektet om tidlig innsats,
veilederkorps fra Utdanningsdirektoratet, Vurdering for læring og Utvikling av skolenes uteområder.
41
Disse prosjektene vil alle fortsette i årene framover mot 2018. Videre er det vesentlig å få på plass
felles rutiner, reglement og systemer for kvalitetsoppfølging av elevenes læring. Vi er også kjent med
at det vil komme nasjonalt tilsyn til Svelvikskolen i perioden 2016 eller 2017 på følgende områder:
Skolens arbeid med elevenes læringsutbytte av opplæringen, skolebasert/virksomhetsbasert
vurdering og forvaltningskompetanse.
Innen de to første tilsynsområdene er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å ha et godt
oppfølgingssystem.
Det vurderes derfor som avgjørende å styrke og intensivere arbeidet med kvalitetsutvikling og
oppfølging av prosjekter i tiden framover. Skoletjenesten har på bakgrunn av dette også fått tildelt
kr. 400.000,- i moderniseringsmidler for 2015 fra Fylkesmannen til en kvalitetsutvikler som skal
arbeide med disse områdene og være en lederstøtte til skolene i dere struktur- og kvalitetsarbeid.
Saken vil drøftes med OO før evnt. videreføring.
Svømmeopplæring
”Bassengets åpningsperiode utvides med 4 uker (ref. læreplanens mål i 1-10 klasse.)”
Åpningstidene i svømmehallen er utvidet med 4 uker, fra 2 til 3 måneder i i hht budsjettvedtaket.
Frivillig innsats
”Stimuleringsmidler tildeles av omsorg- og oppvekstutvalget til frivillige organisasjoner i Svelvik som
prioriterer å etablere og videreutvikle møteplasser for alle, herunder også idrett.”
Kommunestyret avsatte kr. 200.000 i frivillighetsmidler i forbindelse med kommuneplanens
handlingsdel 2015-2018, budsjett 2015 med mål om å etablere og videreutvikle møteplasser for alle,
herunder idrett.
Midlene ble lyst ut i april og det kom inn 19 søknader, hvorav 17 fikk tildelt midler. Det ble fremmet
sak for Omsorg og oppvekstutvalget 26. mai (sak 7/15) og det ble utarbeidet melding til
kommunestyret 15. juni.
Følgende lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper fikk tildelt midler i 2015;

Den Gode Hensigt – sommermusikalen

Pensjonistforeningen – diverse arrangement.

Filosofisk kafe – honorar til foredragsholder

Batteriøya Velforening – videreføring av arbeid med petanque bane.

Venner av Eikeveien 17 – beplantning/forskjønnelse rundt lysthuset.

Vassåsens venner – diverse utstyr

Lettere Helse v/ Gro Aronsen – tilskudd til arrangementet PULS.

Svelvik musikkorps – åpent arrangement i forbindelse med 90 års jubileum.
42

Trulsestranda Vel – utstyr til grillplass.

FAU ungdomsskolen – utendørs sjakkspill.

Tangen veterankorps – diverse utstyr

Øvre Svelvik Vel – lekeapparater/forskjønning av fellesområde.

Beboere i Fasansvingen – utstyr til lekeplass.

Svelvik sykleklubb - opparbeiding av pumptrac bane for barn og unge

Svelvik kajakklubb - nye båter/utstyr

Berger Museumsforening og Berger museum – etablering av digital møteplass +
arrangement.
NAV 18-24
”Utrede ordninger for unge (18 – 24 år) i samarbeid med NAV med sikte på arbeid/aktivitet før videre
avklaringer.”
Alle unge i alderen 18-24 som oppsøker NAV, eller som NAV blir gjort kjent med gjennom ulike
samarbeidspartnere, skal inn i et oppfølgingsprogram hos NAV Svelvik.
Programmet består av kartlegging, veiledning, informasjon om rettigheter og plikter. For å sikre at
tilstrekkelig informasjon når ut, vil det utarbeides en informasjonsfolder om tiltak for ungdom.
Informasjonsfolderen skal gi en samlet oversikt over offentlige tjenestenes ansvar, virkemidler og
tiltak som kan bidra til å motvirke at ungdom faller utenfor skole og arbeidsliv.
I oppfølgingsteamet vil det også legges til rette for ulike aktiviteter som for eksempel:

Jobb kafé for ungdom. Her bistår Nav med jobb søk, utarbeide søknader, cv og ulike
rekrutterings firmaer og næringslivet blir invitert til å informere om arbeidsmarkedet, ledige
stillinger i nærområdet, direkte rekruttering og andre ulike aktiviteter som bidrar til
arbeidsrettet aktivitet.

Som et ledd i oppfølgingen vil NAV kjøpe inn 5 pc er som ungdom skal kunne benytte til å
søke jobber, registrere seg på NAV.no, søke skoler, brukes til undervisning for de med
lese/skrivevansker, eller annen opplæring som kvalifiserer ungdom til å komme inn på
arbeidsmarkedet eller skole.

Oppfølgingsteamet vil også jobbe for at aktivitetsplikten for ungdom som henvender seg til
NAV blir ivaretatt gjennom oppmøte ved Åsgaten 8.
43
44
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Tabellen viser målene vedtatt i kommuneplanens handlingsdel og budsjett for 2015.
Trafikklys- metoden benyttes for rapportering på årsprognose;
= vil ferdigstilles i løpet av året
= er delvis gjennomført eller fortsatt under arbeid ved årets slutt
= vil ikke ferdigstilles i løpet av året
PLANSTRATEGI
Nr.
Planoppgave
Ansvar
Kommuneplanens arealdel (delvis revidering
i 2015, evt ytterligere rullering vurderes i fbm
kommunal planstrategi)
Kommuneplanens handlingsdel – med
årsbudsjett (KHD)
Årlig rullering.
Kultur og
byutvikling
Status
Kommuneplan
3
4
Vedtatt 7/9
Rådmann
Rammesaken vedtatt 7/9.
Arbeidet med KHD følger vedtatt rutine.
Helse og
omsorg
Forberedelser til Omsorgsplan er påbegynt, vil
ferdigstilles i løpet av 2016.
Kultur og
byutvikling
Revidering av plan er ikke påbegynt på grunn
av prioritering av kommuneplanens arealdel.
Tiltaket overføres til 2016 og det utarbeides en
temaplan for Idrett og friluftsliv inkl. en
kartlegging av dagens situasjon.
Tema- og kommunedelplaner
5
8
Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk
handlingsplan) (ny)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og
områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv
(revideres)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Det vil også gjennomføres møte med
lag/foreninger for å tydeliggjøre kommunens
årshjul vedrørende spillemidler.
9
10
Boligsosial handlingsplan (revideres)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Kultur- og utviklingsstrategi (ny)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Arbeid og
kvalifisering
Kultur og
byutvikling
Forberedelser starter opp høsten 2015.
Inntil planen er revidert vil det jobbes etter
handlingsprogrammet fra gjeldende plan.
Under arbeid
Det er til nå gjennomført prosess i
kulturavdelingen med den hensikt å avklare
kultur sin rolle i fremtiden. Frivilligsentralen
inngår.
Innbyggere vil involveres i prosessen høsten
2015. Planen ferdigstilles i 2016.
Reguleringsplaner – Kommunens planer
14
Ny reguleringsplan Syvertsvollen
Formål: Nærsenter, kombinert bolig/næring
Kultur og
byutvikling
45
Syvertsvollen et avsatt til kombinert formål
bolig/næring/allmennyttig i kommuneplanens
arealdel.
Det foreslås at kommunen ikke regulerer
området selv.
15
Endring av reguleringsplan Tømmerås Trostemyra (Brenna) B5. Formål: Bolig, ny
adkomst
Kultur og
byutvikling
16
Endring av reguleringsplan Tømmeråsen Vest
Formål: Fornyelse av gammel
reguleringsplan. Bolig/boligsosiale prosjekt
Kultur og
byutvikling
17
Ny reguleringsplan Isdamveien
Formål: Regulere fra industri til boligformål
Kultur og
byutvikling
18
Endring av reguleringsplan for Berger,
Fossekleiva ref. bestemmelser for bruk til
bolig/næring.
Formål: Tydeligere bestemmelser for
kombinert formål næring/bolig.
Hovet (på grensa til Sande)
Formål bolig.
Kultur og
byutvikling
Endring av reguleringsplan for tidligere
Ebbestad skole
Formål: boliger for
unge/førstegangsetablerere.
Kultur og
byutvikling
19
Jf.
vedtak
k.st
64/14
Kultur og
byutvikling
Regulert til boligformål.
Eksisterende reguleringsplan for atkomst er
under ny vurdering.
Målgruppe er unge i etableringsfasen.
Varsel om oppstart av endring av
reguleringsplan mars 2014.
Utsatt til 2016 jf. sak 64/14
Det foreslås å utsettes planarbeidet inntil
videre og at området beholdes som
arealreserve ved fremtidige behov.
Varslet planoppstart.
Det foreslås at kommunen ikke regulerer
området selv, men at området blir lagt for salg
med krav om reguleringsplan.
Ikke påbegynt.
Det skal først gjøres en ny vurdering i samråd
med Sameiet i Fossekleiva om det er behov for
en tydeliggjøring av bestemmelsene for
kombinert formål bolig/næring.
Planarbeid skal skje i samarbeid med Sande
kommune. Er planlagt i 2018 (jf
kommuneplanens handlingsdel 2015-2018)
En av grunneierne har tatt kontakt med ønske
om å utvikle området. Administrasjonen har
opprettet kontakt med Sande kommune.
Ebbestad skole er avsatt til boligformål i
forbindelse med kommuneplanens arealdel.
Administrasjonen anbefaler at området selges
etter gjennomført arkitektkonkurranse for
området, med en klausul om at prosjektet må
utvikles i henhold til vedtak i kommunestyret
(boliger for unge) og vinnerutkastet.
Alternativt/midlertidig bør kommunestyret
vurdere å tilby bygget til IMDI mht på det
nasjonalt akutte behovet for økt kapasitet mht
midlertidig bosetting av flyktninger.
Jf. oppfølging
av pkt.1
i Boligsosial
handl.plan
Åsgaten (tidl. Svelvik Barnehage)
Detaljert reguleringsplan for boligformål Omsorgsboliger.
Jf. oppfølging
av pkt.
3.1.4
under
samf.mål
Grunnane – tomtedelingsplan
Kultur og
byutvikling
Under arbeid
Oppstartmøte reguleringsplanarbeid sept.
2014.
Planforslaget er varslet og fristen er ute. En del
naboprotester. Orienteringsmøte for naboer
avholdes. Forberedelse til 1. gangs behandling.
Kultur og
byutvikling
Under arbeid
Forhandling med interessenter pågår.
Taksering for å igangsette salg av del av
området er foretatt.
Det er utarbeidet en fremdrift- og
aktivitetsplan. Hovedmål med salg er å få
midler til å dekke prosjekteringskostnadene for
hele området.
Formål næring.
46
MÅL, STRATEGIER OG TILTAK
Her gis status for tiltakene fra Kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 som gjelder 2015.
Tiltak fra 2014 som ikke er gjennomført eller som skal videreføres er også tatt med (merket 2014 i
første kolonne)
Vekst og utvikling
1
1.1
Samfunnsmål: Økt og balansert
befolkningsvekst
Ansvar
Status
Tilrettelegge for økt boligbygging
1.1.1
Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt
Kultur og
byutvikling
1.1
2014
Det er utarbeidet et konsept med sikte
på realisering av Svelvik Brygge
Rådmannen
Vedtatt 7/9
Svelvik kommune har vært i dialog med
Sameiet for Svelvik Papirfabrikk for å vurdere
grunnlag for å igangsette et prosjekt med sikte
på å utarbeide et helhetlig konsept for
området. Det har vært gjennomført flere
møter mellom partene.
Svelvik kommune søkte regionale
utviklingsmidler fra Vestfold fylkeskommune til
utarbeidelse av et helhetlig konsept for
realisering av ”Svelvik Brygge”. Svelvik
kommune fikk kr. 200 000 til arbeidet. Etter
flere møter med sameiet har dialogen ikke ført
frem. Rådmannen finner det hensiktsmessig og
avslutte samarbeidet og søke Vestfold
fylkeskommune om omdisponering av midlene
til andre sentrumsprosjekter. Bakgrunnen er at
rådmannen ikke kan forsvare bruk av offentlige
midler til en privat aktør når det ikke
sannsynliggjøres en samfunnsmessig gevinst i
prosjektet. Likeledes bør alle private
tiltakshavere behandles likt, og det er ikke stilt
midler til disposisjon for en slik politikk.
1.2
1.2.1
1.2.3
Styrke kommunens rolle som pådriver og
tilrettelegger i boligutviklingen
Kommunens rolle i fht boligutvikling er
avklart Strateginotat framlegges
Videreføre dialog med utbyggere/investorer
Kultur og
byutvikling
Kommuneplanens arealdel og kapittel ”Spille
på lag” avklarer kommunens rolle i forhold til
boligutvikling. Det utarbeides av den grunn
ikke eget strateginotat.
Kultur og
byutvikling
Dialog med utbyggere/investorer er en
kontinuerlig prosess. Kommunens rolle og
virkemidler synliggjøres i kommuneplanens
arealdel i kap. ”Spille på lag”. Det er utarbeidet
en rutine for å sikre en god og effektiv prosess
internt i organisasjonen ved planarbeid. Dette
implementeres i ordinær drift.
47
1.3
1.3.1
1.3.2
1.4
1.4.1
2
2.1
2.1.1.
2.1.4
2.2
2.2.1
2.2.2
Sikre en variert boligmasse og sirkulasjon i
boligmassen
Det er utarbeidet en analyse over boligtyper i
kommunens ulike tettsteder for å få en
variert boligmasse samt sikre sirkulasjon
Boligsosial profil er sikret i alle
utbyggingsprosjekter gjennom gode interne
rutiner og bestemmelser i Kommuneplanens
arealdel
Legge til rette for å få flere unge og
barnefamilier til kommunen
Det er avklart hvordan kommunen kan bidra
for å markedsføre boligprosjekt for unge
Samfunnsmål: Svelvik skal være
attraktivt som bosted og besøksmål
Tilrettelegge gode transportløsninger for
pendlere
Det er gjennomført en pendlerundersøkelse
for å kartlegge markedspotensial for
ekspressbuss til Oslo
Fortsette samarbeidet om Fv 319
Prioritere Svelvik sentrum som levende
møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i
eksisterende områder + bruke kulturarven
som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre,
bevare og videreutvikle Svelviks
særegenheter knyttet til sentrum
Det er utarbeidet en mulighetsstudie med
sikte på samlokalisering av offentlige
publikumsrettede og frivillige aktiviteter i
området Kinogården/SBV/Storgata 55
Det er lagt planer for hvordan Kirkeparken
skal utvikles, inkl. forstudie inv/driftskostnader
Kultur og
byutvikling
Utsatt til 2016 jf. sak 64/14
Administrasjonen vurderer at innsatsområdet
er ivaretatt i kommuneplanens arealdel og at
det ikke er behov for en analyse av boligtyper i
kommunens ulike tettsteder.
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Boligsosial profil er innarbeidet i
planbeskrivelse og bestemmelser i
kommuneplanens arealdel.
Under arbeid. Vil for øvrig ses i sammenheng
med arbeidet med kommunens
informasjonsstrategi, og det er ønskelig å se på
nye måter å gjøre dette på i tett samarbeid
mellom plan- og kulturavdelingen.
Ansvar
Status
Rådmannen
Ikke påbegynt.
Rådmannen
Planarbeidet er beregnet å skulle være ferdig
våren 2017.
Kultur og
byutvikling
Mulighetsstudie er utarbeidet og fremmes for
politisk behandling i 2015.
Kultur og
byutvikling
Under arbeid.
Bytorggruppa (Svelvik Næringsråd m.fl) har
initiert og er eier av prosjektet. Svelvik
kommune bistår og samarbeider, og har derfor
lagt målet inn i Kommuneplanens handlingsdel
og budsjett.
Det har ikke vært framdrift i prosjektet siden
forrige rapportering, kommunen tilpasser seg
Bytorggruppa, siden dette er deres prosjekt.
2.2.5
Det er lagt planer for hvordan
Snekkerbekken kan utvikles, inkl forstudie
inv./driftskostnader
Kultur og
byutvikling
2.2.8
Det er lagt planer for hvordan branngatene i
sentrum skal utvikles, inkl. forstudie
Kultur og
byutvikling
48
Det er utarbeidet planer for hvordan
Snekkerbekken kan utvikles. Videre utvikling
ses i sammenheng med utvikling av området
Kinogården/SBV og Storgata 55.
Plan for utvikling av branngatene foreligger. I
kommuneplanens handlingsdel 2016-2019,
inv./driftskostnader
2.2.11
2.2.15
Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er
kartlagt
Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til
kystledhytte
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
budsjett 2016 vil administrasjonen foreslå å
realisere/tilgjengeliggjøre en branngate årlig i
perioden.
Har ikke vært prioritert, vurderes i fbm
Kommuneplaensn handlingsdel 2016-2019
Det jobbes for at Kystledhytta blir offisielt
åpnet høsten 2015.
Arkitekt er engasjert av Oslofjorden friluftsråd
(OF) og tegninger er klare. Det er gitt
rammetillatelse til prosjektet.
Det ble hold åpent møte om Kystledhytta 24/3.
OF informerte om ordningen med Kystledhytte
og arkitekt presenterte tegninger.
Prosjektet har vært ute på anbud og det er tre
firmaer som har meldt interesse. Kostnadene
ble dyrere enn først antatt noe som har gjort at
prosjektet har blitt noe forsinket i tid. Arbeidet
er imidlertid igangsatt igjen og det tas sikte på
å ferdigstille prosjektet slik at Kystledhytta kan
åpnes sommeren 2016.
Øvre Svelvik Vel ønsker å se på muligheten for
samarbeid med OF om en driftsavtale. Svelvik
museumsforening og andre enkeltpersoner har
meldt sin interesse og følger prosjektet.
2.2.19
2.2.21
2.3
2.3.1
2.3.2
2.3.4
Det er utarbeidet en helhetlig strategi for
utvikling av kaifronten i sentrum inkl.
forstudie inv./driftskostnader
Det er utredet behov for formålsbygg
Kultur og
byutvikling
Medlemmer i Svelvik museumsforening har
intervjuet innbygger med kjennskap til byggets
historie. Historien kommer med i Årboka for
Svelvik 2015.
Har ikke vært prioritert, vurderes i fbm
Kommuneplaensn handlingsdel 2016-2019
Rådmannen
Det planlegges en totalgjennomgang mht
behov i 2016.
Videreføre utgivelse av ”Årbok for Svelvik” i
samarbeid med historielag og
museumsforeninger
Videreutvikle samarbeidet med
foreninger/lag om gjennomføring av
historiske vandringer - ”Månedens post”
Kultur og
byutvikling
Årets utgave skal være ferdig trykket 15/11.
Kultur og
byutvikling
Det er planlagt 6 turer i 2015. Det legges opp
til fellestur med kjentmann og arrangement i
forbindelse med hver månedens post.
Videreføre markering og felles 17.mai-tog i
sentrum
Kultur og
byutvikling
Gjennomført.
Det er avholdt flere møter med FAU på
skolene, korps/kor og Vegard Sveiven som var
årets konferansier.
Styrke fellesskapet og vi-følelsen i Svelvik
Det ble besluttet at arrangementet
tilbakeføres til Kirketrappen etter ønske fra
innbyggere og foreningsliv bl.a. i forbindelse
med møtet om utvikling av sentrum. Slik ble
også kranspåleggingen tatt tilbake som en
viktig del av programmet.
De siste årene har kommunen stått ansvarlig
for den offisielle delen av programmet
49
(barnetog i sentrum og arrangementet på
kirketrappen). Det bør før planleggingen av
neste års 17.mai gjøres en vurdering av
alternative ansvarsfordelinger for avvikling av
arrangementet.
2.3.5
2.4
2.4.3
2.4
2014
Sette fokus på og videreutvikle positive tiltak
som styrker fellesskap og ”vi-følelse”
Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og
ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende
områder
Kartlegge nærmiljøaktiviteter på Berger og
Ebbestad
Statuttene for byggeskikkprisen er revidert.
Skole og
barnehage
Ordfører er leder av 17. maikomiteen og har en
viktig rolle.
Planlagt møte i mai måtte utsettes. Nytt møte
berammes høsten 2015
Møtet skal identifisere tiltak og ev. plan for
iverksettelse av nye tiltak
Kultur og
byutvikling
Kartleggingen starter i forbindelse med
arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi.
Kultur og
byutvikling
Kartleggingen vil fortsette gjennom arbeid med
Barnetråkk 2016 som vil ha fokus på barnas
nærmiljø.
Revidering av byggeskikkprisen videreføres i
forbindelse med KHD 2016.
Avdeling for plan og byggesak opplever stor
pågang i forhold til private reguleringsplaner. I
tillegg har kommunen egne planer som skal
prioriteres. Det er viktig at vi holder en god flyt
og dette arbeidet prioriteres i perioden.
2.5
2.5.1
Synliggjøre, bevare og videreutvikle
Fossekleiva og Bergers kulturmiljø
Videre ekstern finansiering er sikret
2.5.2
Byggeprosjektene i Fossekleiva er videreført i
perioden (avhengig av ekstern finansiering)
2.5.3
Berger museum er offisielt åpnet
2.5.4
Fossekleiva kultursenter holder åpent fra mai
– nov:
24/5-18/8 – Nasjonalmuseets
vandreutstilling ”Under 40”
4/9-2/11 – Nasjonalmuseets vandreutstilling
”Dysthe design”
2.5.5
Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på
Berger er stoppet
2.5.6
Digital informasjon om kulturmiljøet på
Berger er tilgjengelig
2.5
2014
Fornminner (gravrøyser, gravkammere) er
sikret, i samarbeid med Sande kommune
Rådmannen
Tekniske
tjenester
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
50
Se samlet tekst i fht Fossekleiva under tabellen
for Vekst og utvikling
Se samlet tekst i fht Fossekleiva under tabellen
for Vekst og utvikling
Gjennomført
Berger museum ble åpnet 20/6 ved
Fylkesordfører i Vestfold og ordførere i Svelvik
og Sande kommuner.
Berger museum jobber kontinuerlig med å
utvikle innholdet i museet.
Kultursenteret betjenes ved at daglig leder ble
ansatt i 50 % stilling fra 15.04.15.
Daglig leder samarbeider tett med
prosjektansvarlig fra Vestfoldmuseene. Det ble
også ansatt to verter til sommersesongen.
Det er inngått avtale med ”For smakens skyld”
om drift av Kafe Jebsen for 2015 og 2016.
Gjennomført
Sikring er utført av eier etter pålegg fra
kommunen.
Er påbegynt.
Historier er lagt inn i internettbasen
Digitaltfortalt.no, og er tilgjengelig via QRkoder. Vil arbeides videre med i ordinær drift.
Har ikke vært prioritert, vurderes i fbm
Kommuneplaensn handlingsdel 2016-2019
2.6
Ha fokus på positiv omdømmebygging
2.6.1
Gjennomføre 10 tiltak som synliggjør,
bevisstgjør og videreutvikler Svelviks
kvaliteter, og for å framsnakke Svelvik
Kultur og
byutvikling
2.6.4
Det er etablert informasjonssentral for
besøkende til Svelvik i forbindelse med SOA
Arbeid og
kvalifisering
2.6.5
Det er utarbeidet felles brosjyre om de
kommunale barnehagene, på flere språk
Barnehage
3
3.1
3.1.1
3.1.2
3.1.3
3.1.4
Samfunnsmål: Svelvik skal være
attraktivt for næringsvirksomhet
Styrke kommunens rolle som pådriver og
tilrettelegger i næringsutviklingen
Videreføre samarbeid i:

D5 (Drammensregionens femkommunesamarbeid)

Vestregionen

Osloregionen

Buskerudbyen

DNF (Drammen næringslivsforening)

Næringssamarbeidet i Vestfold
Fortsette samarbeidet med Svelvik
Næringsråd
Fortsette samarbeidet med
Handelsstandsforeningen
Grunnane næringsområde er tilgjengelig for
næringsaktører som ønsker å kjøpe
næringsareal
Ansvar
Rådmannen
Rådmannen
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Rådmannen
51
Under arbeid.
Sentrumskalender er utarbeidet, felles visuell
profil for Svelvik er under implementering og
”Gjestebud” fortsetter å sette Svelvik på
kartet.
Nyttig info om Svelvik er tilgjengelig i butikken
hos SOA. Et eget ”Svelvikvindu” viser hva som
skjer i byen. Svelvikportalen og andre tjenester
er oppfordret til å bruke denne arenaen for å
spre informasjon.
Innholdsmessig er kvalitetsbrosjyren ferdig
utarbeidet. Det jobbes nå med layout,
oversettelse til engelsk og polsk, og trykking.
Arbeidet vil ferdigstilles i høst.
Status
Kontinuerlig arbeid.
Se for øvrig under innsatsområdet for regional
utvikling
Svelvik kommune har fast observatørrolle i
styremøter og samarbeider gjennom konkrete
prosjekter som skiltgruppas utsmykking med
lyssetting av rundkjøringa, opplysning av
høyspentmaster m.v.
Tjenesten er tilgjengelig for
Handelstandsforeningen ved behov.
I tillegg samarbeids det nå om vinterlys i
Storgata og fast strømuttak i Kirkeparken (til
bruk ved arrangementer)
Arbeid og kvalifisering v/ SOA er medlem av
Handelstandsforeningen og vil delta på
fellesarrangementer. Etter ønske fra
Handelsstanden om at SOA skal holde mer
åpent, holder kommunen butikken åpen på
markedsdager. I tillegg er det inngått avtaler
på FrivilligBørs hvor innbyggere bidrar til å
holde åpent noen torsdager og lørdager.
Det er utarbeidet en fremdrift- og
aktivitetsplan.
Svelvik kommune er i forhandlinger om salg av
2 tomter på til sammen 6 daa. Hovedmål med
salg er å få midler til å dekke
prosjekteringskostnadene for hele området.
Fossekleiva
Fossekleiva kultursenter og Berger museum driftes og utvikles i samarbeid mellom Svelvik kommune,
Sande kommune og Vestfoldmuseene.
Samarbeidet er prosjektorganisert med en styringsgruppe og tre komiteer; driftskomitè, byggkomitè
og en museumskomitè. I april 2015 ble det ansatt en daglig leder i 50 % stilling.
Innhold
Fossekleiva kultursenter åpnet 24. mai og Berger museum åpnet 20. juni. I perioden 20.juni16.august var Fossekleiva kultursenter og Berger museum for første gang i samdrift. Besøkstallet i
den aktuelle perioden har vært ca.2600, noe som tilsvarer fjoråret i samme periode. Flere større
arrangementer er planlagt for høsten 2015.
Erfaringer fra sesongen så langt er at enkeltarrangement trekker flest besøkende og at man med
fordel kan ha en større bredde og variasjon i utstillingene. Dette vil også bidra til at besøkende stadig
tilbys nye opplevelser og ønsker å komme tilbake. Dette vil ha fokus i planlegging av neste års
sesong. Dette er også grunnen til at det ble utarbeidet et naboskapskort som ga fri adgang til alle
arrangementer i sommersesongen.
Berger museum åpnet i nye lokaler 20. juni. Vestfoldmuseene er inne som drivere av museet og
hovedmål er å formidle den unike industrihistorien på Berger som både er av nasjonal og
internasjonal interesse. De lokale historiene om hvordan livet levdes på Berger vil få plass i
utstillingen, men vil formidles på en annen måte en tidligere.
Butikken og Kafé Jebsen har samme åpningstider som resten av huset. Butikken har en lite men godt
vareutvalg bestående av Bergerpledd og kunst fra lokale kunstnere. Butikken skal videreutvikles i
samarbeid mellom muséet og kultursenteret.
Utvalg av arrangementer fra mai - august:

Under 40 – ung norsk arkitektur (utstilling) inkl. omvisninger med Berit Myrvold.

Den kulturelle skolesekken – workshops og foredrag med arkitekt Joakim Skajaa

Åpning av Berger museum

Ny norsk klesdesign (utstilling i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo).

Jazzkonserter

Fossekleiva for kids (familiedager).

Temadag; ølbrygging og ølsmaking (samarbeid med Berger øl og For smakens skyld).
Bygg
Det gjenstår en del arbeid for å ferdigstille Berger museum, og for å ferdigstille fellesarealer omkring
inngangsparti og oppvarming. Byggprosjektet er delt i 2 faser; der fase 1 ferdigstilles høsten 2015.
52
Fase 2 igangsettes når finansiering er i orden og det arbeides med å finne eksterne
finansieringsmuligheter:
Fase 1
Fase 2
Hoveddel av bygningsmessige tilpasninger
Nytt elektrisk anlegg for museet, oppdaterting i kultursenter
Ventilasjon i museum, heis og trapp fra kafe til museum
HC-adkomst ved kafe
Nytt teknisk rom
Energibrønner
Varme og ventilasjon
Kostnad: 6 mill. ¨
Finansiert.
Kostnad: 6 mill
Finansiering er ikke
avklart.
Sentrum
Kommunestyret har avsatt kr. 1 mill årlig i perioden 2015-2018 til opprusting av sentrum (tiltak
05515005 Opprusting av sentrum):
”Sentrum er et satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Utvikling av et attraktivt og levende
sentrum er viktig for kommunens innbyggere og for å styrke ”vi-følelsen”. Investeringsmidlene skal
realisere ulike sentrumsprosjekter i samarbeid med beboere/gårdeiere/næringsdrivende/lag og
foreninger”.
I påvente av endelig behandling av kommuneplanens arealdel har det ikke vært igangsatt konkrete
prosjekter til opprusting av sentrum tidligere. Følgende tiltak er under planlegging og gjennomføring
høsten 2015:
Tiltak
Kyststi/promenade sentrum
Vinterlys / permanent strøm
kirkeparken
Realisere branngate (skilting)
Beplantning
Spesifikasjon
Tilgang til sjøen og koblingen mellom sjøen/strømmen og Storgata er av
innbyggerne trukket frem som en viktig kvalitet i indre sentrum.
I forbindelse med utvikling av Bjørnstadsenteret skal det etableres en
Kyststi/promenade fra Snekkerbekken til Doktorparken. Svelvik kommune
samarbeider med Jensen Eiendomsutvikling om etablering av denne.
Det avsettes midler for å sikre kvalitet og bruk av vedlikeholdsfrie
materialer før Svelvik kommune overtar Kyststien etter bygging.
Svelvik sentrum er prioritert som levende møteplass. Svelvik har også som
mål å gi besøkende positive førsteinntrykk.
For å skape hyggelige møteplasser og mer liv i sentrum på vinterstid
samarbeider Svelvik kommune med Svelvik handelstandsforening om
belysning av 35 trær langs Storgata i høst/vinterhalvåret. Det utarbeides
egen avtale for dekning av driftskostnader + vedlikehold.
Ved arrangementer i Kirkeparken er det en utfordring med tilgang til strøm
og det leies inn midlertidige løsninger både til Svelvikspillet, Julemarked,
17. mai etc. Det avsettes midler til etablering av fast løsning og Svelvik
kommune er i dialog med Den Gode Hensigt.
Branngatene er en av Svelvik sentrums viktigste kvaliteter og det er satt
som mål å synliggjøre, bevare og videreutvikle disse.
Det avsettes midler til skilting av den ene branngaten i samarbeid med
”Skiltgruppa” (Svelvik Næringsråd)
Det skal asfalteres på Juve Næringspark i løpet av høsten 2015. Deler av
området skal settes av til skatepark. Midlene benyttes til beplantning for å
stramme opp gatestrukturen og for å skille mellom hva som er
aktivitetsområde og parkering.
Tiltaket bidrar til å ta vare på og videreutvikle kvaliteter i sentrum jf.
arealdelen.
53
Lyssetting av mastene
Utsmykking i rundkjøring
Svelvik kirke - renovering av
tårnuret
Svelvik Næringsråd er eier av prosjektet.
Svelvik kommune har mål om å prioritere prosjekter som setter Svelvik på
kartet og bidrar med midler til prosjektstøtte.
”Skiltgruppa” (Svelvik næringsråd) er eiere av prosjektet om utsmykking av
rundkjøringen.
Svelvik komme har mål om å gi besøkende positive førsteinntrykk og
utsmykking av rundkjøringen bidrar til dette.
Flere innbyggere har reagert på at tårnuret lenge har vært ute av drift.
Kirken og tårnuret er viktig for Svelvik sin identitet.
Den norske kirke har søkt om økonomisk støtte. Svelvik kommune setter av
midler til renovering lysmarkering.
Refleksjon i fht satsningsområdet Vekst og utvikling:
Det har i perioden vært stort fokus på samfunnsutvikling, ambisjonene er høye og tiltakene mange.
Så langt er det brukt mye tid på å legge et solid fundament for arbeidet, i dialog og prosess med
innbyggere og næringsliv. Nå er tiden inne for å realisere mål som er satt og prioritere rekkefølgen
for hva som skal gjennomføres når. For å sikre gjennomføring og kvalitet i arbeidet må innsatsen
harmonere med tilgjengelig kapasitet og ressurser. Det innebærer at det vil være nødvendig å foreta
prioriteringer i større grad enn det hittil er gjort i kommuneplanens handlingsdel og budsjett.
Engasjementet i Svelvik er stort og sammen med innbyggere og næringsliv har vi fått til mye!
Engasjementet gir store muligheter, samtidig utfordrer det organisasjonen på å klare å ta i mot og
legge godt nok til rette for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats.
Vi ønsker å ta i mot og tilrettelegge for frivillighet og engasjement, samtidig må vi tydeligere definere
arbeidsområder ut i fra hvor kommuneorganisasjonen har kapasitet til å ta i mot og følge opp frivillig
innsats på tilfredsstillende måte.
54
Klima og miljø
4
4.1.1
Samfunnsmål: Redusere behovet for
bilkjøring
Tilrettelegge for økt bruk av
kollektivtransport
Informasjonstiltak for å øke kollektivbruken
Rådmannen
4.1.2
Det er igangsatt prøveordning med nattbuss
Rådmannen
4.1
4.2
4.2.1
5
5.1
5.1.1
6
6.1
6.1.3
6.1.4
6.2
6.2.1
Ansvar
Status
Pga manglende kapasitet er dette ikke
påbegynt.
Pga manglende kapasitet er dette ikke
påbegynt.
Tilrettelegge for å bygge gang- og
sykkelveier
Tiltak inngår i trafikksikkerhetsplanen.
Samfunnsmål: Bygge mer klima og
miljøvennlig
Redusere bruken av energi og tilrettelegge
for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale
energikilder
Utrede mulig utnyttelse av Svelvikstrømmen
som fornybar energikilde
(Tidevannskraftprosjektet)
Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle
arealer og naturressurser på en bærekraftig
måte
Sikre kulturlandskapet og verne sårbar
natur
Ansvar, roller og oppgaver i krise-,
samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet
er gjennomgått og implementert
Kriseplanen er rullert
Sikre verdifulle rekreasjonsområder og
sammenhengende grønnstrukturer
Det er utarbeidet oversikt over
rekreasjonsområder og allmenninger i
Svelvik. Prioriterte rekreasjonsområder
innarbeides i Kommunedelplan for kulturhus,
m.v.
Ansvar
Rådmannen
Ansvar
Tekniske
tjenester
Tekniske
tjenester
Kultur og
byutvikling
Status
Under arbeid.
Planer for et test- og kompetansesenter ved
Svelvikstrømmen er under utvikling, og et
nettverk med fagmiljø og akademia er etablert.
Det søkes midler til forprosjekt og
hovedprosjekt. Prosjektet fortsetter i 2016.
Status
Rollen som beredskapskoordinator i
kommunen er lagt til tjenesten ”Tekniske
tjenester”. Det jobbes med å bygge opp
struktur og ressurser for å løse dette arbeidet.
Tiltakskort 1; ”Kriseark for rask
krisehåndtering” er oppdatert. Varslingslister
er ajourført. Kriseplanen som helhet skal
gjennomgås og rulleres før utgangen av 2016.
Å få oversikt over rekreasjonsområder er
igangsatt (gjennom Vestfold fylkeskommune).
Målet har ikke vært ytterligere fulgt opp fordi
arbeidet med kommuneplanens arealdel har
vært prioritert. Det er usikkert hvilken
fremdrift som er mulig, jf kapasitet til andre
prioriterte oppgaver.
Refleksjon i fht satsningsområdet Klima og miljø:
Gjennom kommuneplanens arealdel er det laget bestemmelser og retningslinjer som sikrer
ivaretakelse av klima og energitemaer i planleggingen.
For øvrig er samfunnssikkerhet og beredskap et prioritert innsatsområde inn i 2016.
55
Levekår
7
7.1
7.1.1
7.1.3
7.1.6
Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har
god helse lenger
Legge til rette for fysisk aktivitet og
helsefremmende tiltak
Det er skaffet oversikt over innbyggernes
helsetilstand og kommunediagnose
Det er opprettet frisklivssentral
Skolenes uteområder er tilrettelagt slik at de
fremmer god fysisk aktivitet i ulike årstider
Ansvar
Oppvekst
Oppvekst
Skole
Status
Folkehelseoversikt vil foreligge 01.11.15.
Frisklivssentral er et lavterskeltilbud i
omsorgstrappa. Siden omsorgstrappa vil
bygges gjennom arbeidet med omsorgsplanen,
er det naturlig at frisklivssentral inngår i denne
og prioriteres i arbeidet.
Det er utarbeidet idéskisse for uteområdet på
Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole.
Uteområdet skal tilrettelegges for fysisk
aktivitet og fungere som læringsarena og et
supplement til teoretisk læring. Opparbeidelse
vil skje trinnvis, første trinn er påbegynt.
Tangen skole har noen tanker for sitt
uteområde. Det er planlagt innkjøp av noen
lekeelementer.
7.1.8
Deltagelse i forskningsprosjekt for å fremme
inntak av grønnsaker blant barnehagebarn
Barnehage
Skolenes uteområder vil utvikles videre og
innarbeides i kommuneplanens handlingsdel
2016-2019
Barnehagene har fått bekreftet deltakelse i
BRA-prosjektet, som omhandler barns inntak
av grønnsaker. 2015 - 2017
Det er utarbeidet egen informasjonsbrosjyre
for barnehagene; ”Bevegelsesglede, lek og
smaksopplevelse”. Denne skal trykkes opp på
tre språk for bl.a. utdeling til foresatte og
ansatte.
Det ble avviklet felles
personalmøte/foreldremøte for alle
barnehager 22.04.15 hvor dette var tema. Her
ble det benyttet både eksterne
foredragsholdere og egne krefter.
Begge tiltakene er knyttet opp mot
kompetansemiljøer ved universitet og
høgskole.
8
8.1
8.1.1
8.2
8.2.1
Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik
Legge til rette for boformer og – områder
som fremmer sosial kontakt og tilhørighet
Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid
skal brukes som aktivt virkemiddel
Styrke sosial nettverksbygging og
inkludering
Videreutvikle barsel- og foreldregrupper for
nyfødte
Ansvar
Arbeid og
kvalifisering
Oppvekst
56
Status
Vil inngå i Boligsosial handlingsplan.
Helsestasjonen startet i mars åpent baby – og
småbarnstreff. I løpet av høsten 2015 vil vi
invitere til dette en fredag i måneden. Vi vil
legge opp til at forskjellig yrkesgrupper
kommer og snakker om aktuelle temaer.
8.2.2
8.2.3
Videreutvikle gruppetilbud for
småbarnsforeldre
Det er etablert aktive og felles rutiner for
arbeid med et trygt og inkluderende
skolemiljø i Svelvikskolen
Oppvekst
Skole
Usikker framdrift grunnet kapasitet og utvikling
av tjenestetilbud.
Rutiner for arbeid med skolemiljø vil
ferdigstilles innen utgangen av året.
”Mitt valg”
Programmet ”Mitt valg” fra Lions er innført i
barneskolene.
”Mitt valg” er et program for utvikling av
læringsmiljøet og sosial og emosjonell
kompetanse hos elevene.
Alle lærere er skolert i opplegget. Det legges
opp til skolering av andre ansatte høsten 2015
MOT
I 1.tertail ble det vedtatt å innføre MOT som et
forebyggende tiltak i arbeidet med gode
oppvekstvilkår for unge i Svelvik.
Svelvik ungdomsskole har fått oppdraget og vil
arbeide mot en tiltredelse fra 1.1.16
MOT er et program for ungdom som
bevisstgjør og styrker ungdommers mot – til å
leve, bry seg og si nei. MOT har effekt på flere
områder: Ungdoms selvtillit, optimisme og
mot. MOT forebygger hyppig mobbing,
mistrivsel, gruppepress, ensomhet og
rusmisbruk.
8.2.4
Det er igangsatt stimuleringstiltak for å få
familier til å søke barnehageplass – alle barn i
barnehage
Barnehage
57
PALS
Svelvikskolen har besluttet å innføre PALS som
felles program for et godt læringsmiljø.
Skolene vil gå i ulik takt i denne innføringen da
de i dag har svært ulik ståsted i dette arbeidet.
Tangen skole har innarbeidet modellene og
prinsippene i skolehverdagen, mens Tømmerås
og ungdomsskolen ennå er helt i startfasen.
PALS står for positiv adferd, støttende
læringsmiljø og samhandling og utvikler og
bygger et godt læringsmiljø for alle skolens
elever, ansatte, ledelse og foreldre gjennom
positiv handling og deltakelse. Modellen er
utviklet ved universitetet i Oregon og
videreutviklet og tilpasset norske forhold av
Atferdssenteret knyttet til Universitetet i Oslo.
Berger skole var pilotskole. PALS kan vise til
gode forskningsmessige effekter.
Det ble i forkant av hovedopptak sendt ut brev
til foresatte av 11 barn som vi visste hadde
barnehageplass i andre kommuner. Målet var å
redusere refusjoner til andre kommuner. Kun
ett av disse barna søkte plass i Svelvik.
Refusjonskrav for vårhalvåret viste imidlertid
at antall barn i andre kommuner var 20 i
vårhalvåret. 7 av disse barna har blitt tildelt
plass i Svelvik fra august, 5 barn begynner på
skole, og 8 barn har fortsatt plass i andre
kommuner.
Barnehagene har utarbeidet en
kvalitetsbrosjyre som bl.a. skal benyttes for å
markedsføre kommunens barnehager overfor
småbarnsforeldre. (Tiltak 2.6.5)
8.2.7
Det er etablert brukerutvalg /
pårørendemøter
8.2.8
Det er etablert møteplasser, som er åpne for
alle, men spesielt rettet mot utsatte grupper
Arbeid og
kvalifisering
8.2.9
Ordningen med ”Opplevelseskort” til barn og
unge er videreført.
Revidere rutiner for mottak av flyktninger
Arbeid og
kvalifisering
8.2.11
8.3
8.3.1
9
9.1
9.1.1
Legge til rette for bredde i organiserte og
uorganiserte aktivitetstilbud
Det er søkt eksterne midler med mål om å
utlyse ”Frivillighetsmidler 2015”
Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre
lokalsamfunn (frivillighet)
Stimulere frivillige til aktivt å bidra til
positive tiltak i lokalmiljøet
Det er avklart hvordan de som henvender
seg til kommunen med ønske om å bidra
frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i
nærmiljøet
9.1.2
Frivillig Børs er videreført som et årlig
arrangement
9.1.3
Valgfagprogrammet ”Innsats for andre” er
videreutviklet, i samarbeid med Svelvik
ungdomsskole
Helse og
omsorg
Gjennomført.
Faste avtaler 3 ganger pr år
Det er etablert en felles arena i Åsgaten 8 som
er et lavterskel aktivitetstilbud for innbyggere
som benytter tilbud fra NAV,
Voksenopplæringa, psykisk helse/rus og bolig
og aktivitet.
Gjennomført, i samarbeid med Kiwanis.
Arbeid og
kvalifisering
Under arbeid
Ferdigstilles høsten 2015
Kultur- og
byutvikling
Frivillighetsmidler består av midler avsatt i
budsjett + midler som søkes eksternt.
Det rapporteres på bruk av midlene avsatt i
budsjettet foran i dokumentet.
Eksterne midler avhenger av om kommunen
får innvilget søknader, hvilke beløp som evt
innvilges. I tillegg vil det variere hva det er
mulig å søke eksterne midler til.
Det ble søkt eksterne midler i 2015
(”restmidler” fra LUK prosjektet), men det ble
ikke innvilget da kommunen har midler igjen
fra tidligere. Resterende LUK-midler er planlagt
brukt til sentrum, derfor er to søknader om
Frivillighetsmidler dekket av disse. De
omhandlet sentrum;

Svelvik Bys Vel - Sentrumskalender
 Lettere Helse – tilskudd til arrangementet
PULS i sentrum
Ansvar
Status
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
58
Frivilligsentralen har gode rutiner for å ta imot
nye frivillige og ivaretakelse av de som i dag er
frivillige.
Rutiner er utarbeidet for bruk av Svelvik
kommunes organisasjon og implementeres i
løpet av høsten 2015.
Arbeid og kvalifisering har avklart hvordan ta i
mot frivillige, i første omgang i fht å bidra
overfor flyktninger.
Planlagt gjennomført 12. november 2015.
De to siste skoleårene har 9 og 10 trinn hatt
valgfaget ”Innsats for andre” 1,5 skoletimer
hver uke. Valgfaget har vist seg til å være
populært.
Ungdommene har fått delta i arbeidsoppgaver
ved flere ulike tjenester; kirken, sykehjemmet,
SFO og barnehagene. Ved Frivilligsentralen har
ungdommene hatt oppgaver som
dataopplæring for seniorer og forberedt
rullatorfestival.
Utfordringen ligger i egen organisasjon i
forhold til å legge til rette for oppgaver som er
nyttige for både ungdommene og de som
møter dem.
Svelvik ungdomsskole, Frivilligsentralen og
andre aktuelle tjenester avklarer videre
utvikling og samarbeid høsten 2015.
10
10.1
10.1.1
Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt
utgangspunkt for å mestre voksenlivet
Legge til rette for at alle barn og unge
opplever faglig og sosial mestring
Sosial kompetanseplan for barnehagene er
revidert
10.1.5
Det er gjennomført en vurdering av
organisering og innhold i spesialundervisning
10.1.6
Svelvikskolen har nødvendig utstyr og gir
elevene god digital opplæring
Ansvar
Barnhage
Skole og
barnehage
Skole
Status
Arbeidet påbegynnes høsten 2015 og
sluttføres våren 2016.
Prosjektet ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig
innsats” er igangsatt og beskrives nærmere
under rådmannens innledning og overskriften
”Omstillings- og utviklingsarbeid”
Det er etablert ressursgruppe for digital
utvikling i Svelvikskolen. Gruppen har som
mandat å være pådriver, rådgiver, iverksetter
og følge opp den digitale utviklingen i skolen.
Representant fra D-IKT deltar i gruppen.
Alle skolene tilbyr digital opplæring og følger
IKT-plan som er utarbeidet av Drammen
kommune
Svelvikskolen har utarbeidet plan for rullering
og innkjøp av PC til elever og ansatte. Innkjøp
gjennomføres i henhold til denne, innenfor
vedtatt budsjettramme.
Skolene innfører gradvis nye digitale
programmer til bruk i opplæringen. Kikora
(dataverktøy i matematikk) er nytt program fra
skolestart 2015.
Eksamen i norsk, engelsk og deler av
matematikk gjennomføres nå digitalt.
10.1.8
Innføring av «Lærerløftet»
Pedagoger i Svelvikskolen tilbys etter- og
videreutdanning i basisfag
Skole
Alle lærere har fått tilbud om etter- og
videreutdanning gjennom statens satsing
”kompetanse for kvalitet”
Dette skoleåret har 4 lærere startet
videreutdanning. Viser til mer informasjon
under rapporteringsområdet for skole.
10.1.13
10.1
”Åpen barnehage”, et gratis leke- og
samværtilbud for barn i alderen 0-6 år i følge
med en omsorgsperson, er etablert.
Kommunestyrevedtak 10/2:
Barnehage
Barnehage
59
Tiltaket vil fortsette i 2016
Arbeidet er ikke påbegynt. Barnehagetjenesten
vil vurdere muligheter innenfor bevilgede
rammer og mulige kombinasjonsløsninger
innen nasjonale krav og lokale ønsker og
behov.
Det er ikke registrert spesiell etterspørsel etter
et slikt tilbud, men med tanke på mottak av
nye flyktninger med barn i aktuell alder vil
arbeidet med å opprette en slik arena få en
sterkere prioritet.
Barnehagenes arbeid med ny struktur på
hjemmesiden er sluttført.
2014
Barnehagene skal ikke benytte Fronter, men vil
vurdere andre digitale løsninger som er bedre
tilpasset barnehagens drift og samarbeidsform
med foresatte. Støa barnehage har som en
forsøksordning tatt i bruk egen blogg i sitt
informasjonsarbeid mot foresatte.
Skole og barnehage i Svelvik skal lage en plan
for hjemmesiden til Svelvik kommune,
sosiale medier og læringsplattformen Fronter
skal brukes. Dette er viktig for å bedre
dialogen mellom skole og hjem og med
hensyn til omdømmebygging.
Tjenesteleder barnehage og representant for
SFO har deltatt i utviklingsprosjekt sammen
med D-IKT om forenklet digitalisert
søkerprosedyre og automatisert brukerdialog
rundt barnehageopptak og skole- og SFOinnmelding - ”Rett på nett”
Arbeidet sluttføres i løpet av oktober, og nytt
system tas i bruk innen utgangen av 2015.
Oversendes til Omsorg- og oppvekstutvalget
til håndtering.
10.2
10.2.1
10.2.2
11
Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal kunne
velge utdanning og arbeid, på tvers av
fylkesgrenser
Det er etablert en ordning slik at unge fra
Svelvik kan velge å søke videregående skole i
Buskerud på lik linje med unge som bor i
Buskerud, for linjer som ikke er tilgjengelige
ved Sande videregående skole
Det er etablert en ordning som gir
arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV
like rettigheter i Buskerud og Vestfold
Arbeid og
kvalifisering
Alle som søker linje som ikke tilbys ved Sande
videregående skole skal nå få tilbud om plass i
Buskerud
Ble gjennomført i 2014
Ansvar
Status
Oppvekst
Tiltaket inngår som del av satsingen i
prosjektet ”Fra spesialundervisning til tilpasset
opplæring”
Utvikle gode organiseringsformer og sikre
koordinert og samordnet innsats for barn og
unge med særlige behov
Det er etablert lavterskel aktivitetstilbud for
sårbare unge
Arbeid og
kvalifisering
11.2.2
Det er etablert en struktur som sikrer tett
dialog med oppfølgingstjenesten
Arbeid og
kvalifisering
11.2.4
Utarbeide beslutningsgrunnlag for
helsefremmende og forebyggende arbeid
med fokus på å vurdere levekårsindikatorene
med sammenlignbare kommuner.
11.2.5
Prosjekt ”Forebyggende barnevern”
videreføres
11.2.6
Det er etablert nettverk for ansatte i skolene
for utvikling av kvalitetsheving i arbeid med
barn og unge med særlige behov
Ikke gjennomført. Vil inngå i prosjektet ”Tidlig
innsats”
Er etablert. NAV deltar i ansvarsgruppemøter
med bl.a. oppfølgingstjenesten, Sande VG
skole m.fl.
Svelvik deltar i arbeidet med regional
folkehelseoversikt i Vestfold, både i
referansegruppa og som pilotkommune.
Folkehelseoversikten skal være ferdig til
01.11.2015.
Arbeidet har hatt en meget positiv utvikling
siden april. Arbeidet er ikke prosjektorganisert,
men utvikles gjennom konkret og praktisk
forbedringsarbeid i tjenesten. Det orienteres
jevnlig i OO om arbeidet. Ny barnevernleder
forventes å tiltre i oktober.
Det er etablert en nettverksgruppe med
representanter fra hver skole + PPT, som skal
ha særlig fokus på opplæring og utbytte til
elever med spesialpedagogiske behov.
Gruppens mandat er å være en rådgivende
11.1
11.1.2
11.2
11.2.1
Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og
unge med særlige behov
Tidlig identifisering av behov og
igangsetting av tiltak for barn og deres
familier
PPT har styrket innsatsen for tilpasset
opplæring.
Oppvekst
Oppvekst
Oppvekst
Skole
60
11.2.8
11.2.9
12
12.1
12.1.1
12.2
12.2.1
Verktøyet SAMPRO (for koordinering av
arbeid med individuell plan) er
implementert.
Delta som samarbeidskommune for utvikling
av oversiktsarbeid innen folkehelse i regi av
Helsedirektoratet og Vestfold
fylkeskommune
Helse- og
omsorg
Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og
til riktig tid (omsorgstrappa)
Det er opprettet forebyggende team for
eldre
Helse- og
omsorg
Det er utredet strategier og rutiner for vilkår
tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosiallån
12.2.6
Det er utredet behov for velferdsteknologi i
private boliger og institusjon
12.3.2
12.3.3
12.3
2014
Oppvekst
Samfunnsmål: Forutsigbare og
tilfredsstillende tilbud til en voksende
gruppe omsorgstrengende
Kartlegge framtidige omsorgs- og
kompetansebehov
Det er kartlagt behov for rekruttering av
helsepersonell
12.2.3
12.3
Helse og
omsorg
Igangsette aktive tiltak for å utvikle,
rekruttere og beholde kompetanse innen
helse- og omsorgstjenesten
Det er etablert avtaler om
hospitering/utveksling av sykepleiere med
f.eks sykehuset.
Ansatte i Helse og omsorg har økt
kompetanse i bruk av velferdsteknologi
Det er lagd en plan for å rekruttere og ivareta
lærlinger innen helse og omsorgfaget
Ansvar
Arbeid og
kvalifisering
Helse og
omsorg
Helse og
omsorg
Helse og
omsorg
Helse og
omsorg
61
gruppe for kvalitet og utvikling innen det
spesialpedagogiske område og
være pådrivere, iverksettere og følge opp
arbeidet på den enkelte skole i samarbeid med
ledelsen
Sampro (elektronisk system for Individuell
plan) er nå implementert og i drift.
Prosjektet ble avsluttet juni, men Vestfold
fylkeskommune står til rådighet for å bistå til
kommunen ved behov, fram til
Folkehelseoversikten er ferdigstilt.
Status
Dette må ses på i sammenheng med de øvrige
tjenestetilbudene i Helse og Omsorg. Helse og
Omsorg har som mål å starte opp dette
arbeidet høsten 2015.
Under arbeid.
Prosjektet ses i sammenheng med den
pågående OU-prossesen høsten 2015.
Det vil bli kartlagt hvordan vi kan frigjøre
ressurser til å etablere tjenesten. Vurderes
iverksatt i 2016
Under arbeid.
I forbindelse med tilsyn fra fylkesmannen i
Vestfold, ble rutiner for vilkår tilknyttet
økonomisk sosialhjelp og sosialt lån utarbeidet.
Implementering av rutine er under arbeid.
Målet er å sikre kontinuerlig vurdering i den
enkelte brukers bolig. Tjenesten bygger opp
kompetanse på området og deltar i
interkommunale nettverk. Vi ser at det er
hensiktsmessig å ikke være først ute som liten
kommune, da det avdekkes mange
utfordringer med teknologien hos andre
kommuner.
Dialogen er opprettet med Vestre Viken i
forbindelse FOU-samarbeidet. Vestre Viken vil
se på ulike løsninger/muligheter. Avventer
tilbakemelding.
Tre ansatte har startet opp videreutdanning i
velferdsteknologi høsten 2015.
Rekrutteringsplan vil utarbeides i løpet 2015.
Refleksjon i fht satsningsområdet Levek år:
Mange av tiltakene i samfunnsdelen er rettet inn mot innbyggere som har særlige utfordringer. Det
er framover viktig å ha mer fokus på tiltak som er universelle for alle innbyggere og en sterkere vekt
på forebygging og tidlig innsats slik at færre utvikler behov for omfattende tjenester.
Det er viktig at innsatser og tiltak tar utgangspunkt i fakta/statistikk slik at det gjøres riktige
prioriteringer. Det er nødvendig å utvikle god analysekompetanse i organisasjonen og kultur for å
benytte dette i arbeidet.
Det er behov for større samordning og helhet i innsatser og oppgaveløsning innenfor omsorg- og
oppvekstfeltet. Det arbeides for fragmentert i hver enkelt tjeneste og det er krevende å se helhet og
sammenheng i innsatsen. Det sees derfor på måter å organiserer oss på, som sikrer at større
nasjonale prosjekter får framdrift og resultater, og at våre prioriteringer har utgangspunkt i
innbyggernes behov.
I utfordringsbildet er det noen områder det er nødvendig å ha særlig fokus på i tiden framover. Dette
gjelder mottak og integrering av flyktninger og arbeid med sårbare barn/unge og samhandling med
2.linjetjenesten.
62
Kommuneorganisasjonen
13
13.1
13.1.1
13.1.2
13.2
Samfunnsmål: Klare mål og retninger
Bygge en organisasjon som arbeider mot
felles mål, og kontinuerlig evaluerer og
korrigerer retning
Overordnet organisasjonsutviklingsplan
/strategi for 2015 - 2018 legges fram for
administrasjonsutvalget til drøfting.
Det er utarbeidet melding til formannskapet
vedr. måleindikatorer for
rapporteringsområdene.
Ansvar
Rådmannen
Rådmannen
Rutine for politisk behandling av
kommuneplanens handlingsdel er evaluert.
Rådmannen
13.2.2
Utarbeide årshjul for ordførers oppgaver
Rådmannen
14.1
14.1.1
14.1.2
14.2
14.2.1
14.3
14.3.1
14.5
14.5.1
14.6
14.6.1
14.7
14.7
2014
Drøfting med Hovedtillitsvalgte i mai.
Påfølgende drøfting i ledergruppene og med
relevante samarbeidspartnere sommer og høst
2015. Arbeidet videreføres i 2016.
Indikatorsettene er lagt inn direkte i
Tertialrapportene og Årsevalueringen.
Etablere et plan- og rapporteringssystem
13.2.1
14
Status
Samfunnsmål: En robust og dynamisk
organisasjon
Skape en vi-kultur
Gjennomføre samarbeidsprosjekt ”Økt
politisk gjennomføringskraft” i samarbeid
med KS.
Gjennomføre program ”Ny som folkevalgt”
Ansvar
Rådmannen
Rådmannen
Gjennomført i møte med Kommunestyret
19.01.15.
Under arbeid.
Status
Gjennomført i henhold til plan.
Under planlegging.
KS er kontaktet. Forberedes høsten 2015.
Opplegg avklares med nytt kommunestyre.
Avklare roller på alle nivå
Nytt delegeringsreglement fremmes for
behandling til kommunestyret.
Sikre god informasjons- og
kommunikasjonsflyt, både internt og
eksternt
Det er laget en informasjons- og
kommunikasjonsstrategi for kommunen som
organisasjon.
Gjennomføre gode prosesser som er
forankret hos ansatte og politikere
Det er utarbeidet plan for orienteringer i alle
råd og utvalg.
Videreutvikle et godt arbeidsmiljø og
redusere sykefravær
Strategi for nærværsarbeid drøftes i
Administrasjonsutvalget.
Skape rom for helhetlig og langsiktig
planlegging
Det er laget oversikt over alle kommunale
bygg og eiendommer, langsiktige behov er
definert og effektiv arealbruk er vurdert
Rådmannen
Rådmannen
Rådmannen
Rådmannen
Rådmannen
Rådmannen
63
Under arbeid. Fremmes for nytt
kommunestyre vinteren 2015/2016.
Tverrfaglig arbeidsgruppe er i gang å utarbeide
et utkast, som grunnlag for diskusjon i
organisasjonen. Endelig strategi presenteres
som melding for kommunestyret.
Gjennomført.
Plan utarbeidet i samarbeid med leder av det
enkelte utvalg. Framkommer på dagsorden.
Melding fremmet til Administrasjonsutvalget
27.05.15 og drøftet 19.08.15.
Løpende
Det planlegges en totalgjennomgang mht
behov i 2016.
15
15.2
15.2.2
15.2
2014
15.4
15.4.1
15.4.2
Samfunnsmål: En offensiv kommune med
fokus på fremtiden
Definere Svelviks rolle i regionen og utvikle
gode samarbeidsrelasjoner
Det er utarbeidet sak om det Nordiske
vennskapsby-samarbeidet
Det er laget en oversikt over kommunens
regionale og interkommunale samarbeid og
samarbeidsavtaler
Legge til rette for involvering, medvirkning
og dialog med innbyggerne
Involvering av råd, utvalg, ansatte, brukere
og innbyggere implementeres i kommunens
årshjul
Det er utarbeidet informasjonsmateriell for
brukere og rutiner for Tjenestekontorets
arbeid
15.4.3
Barnetråkk er etablert som fast ordning
15.4.5
Det er etablert felles vedtekter for skolenes
rådsorganger
15.4.7
UngKom er etablert.
15.4
2014
Det er etablert rutiner for å sikre at
innbyggere involveres i saker som angår dem
og at brukere får de tjenester de trenger
Vurdere fylkestilhørighet i løpet av
planperioden
Kommunereform – Fremme saker i tråd med
vedtatt framdrift i arbeidet.
15.6
15.6.1
16
16.3
Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet
Status
Rådmannen
Fremmet for kommunestyret i juni.
Rådmannen
Under arbeid, vil ferdigstilles i 2015/2016.
Rådmannen
Ses i sammenheng med
informasjonsstrategien, pkt.14.3.1
Helse og
omsorg
Skole
Skole
Kultur og
byutvikling
Rådmannen
Rådmannen
Ansvar
Informasjon om Tjenestekontoret er
tilgjengelig på kommunens hjemmeside.
Saksbehandlingsrutiner er utarbeidet.
Målet er satt for 2016, men vil igangsettes i
2015.
Skolene har hatt innføring i tiltaket og
gjennomfører dette som fast ordning fra
2016
Utkast til vedtekter er utarbeidet.
Vedtektene vil bli behandlet i skolenes utvalg
høsten 2015
Under arbeid
Oppstart høsten 2015
Ses i sammenheng med
informasjonsstrategien, pkt.14.3.1
Framdrift i arbeidet står i bero til
samarbeidende kommuner har fattet sitt
retningsvalg.
Kommunereformutvalget møtes fast og
holder fokus på bl.a. god forankring og
framdrift i arbeidet.
Status
Stimulere til økt samarbeid internt og
eksternt
16.3
2014
Kommunestyrevedtak 10/2:
16.5
For å styrke likviditetssituasjonen bes
rådmannen utrede salg og tilbakeleie av
bygg. Sak legges frem for kommunestyret i
løpet av 2014.
Arbeide aktivt for å øke bruken av
tilgjengelige økonomiske tilskuddsordninger
Det er utarbeidet strategi og årshjul for
tilskudds-søknader for utvikling av tjenester
og lokalsamfunn.
16.5.1
Ansvar
Rådmannen
Rådmannen
Kultur og
byutvikling
64
Vurderes fortløpende. Sees i sammenheng
med sakene vedr kommunale bygg og
eiendommer og mottak av flyktninger.
Ikke kapasitet.
Vil vurderes i Kommuneplanens handlingsdel
2016-2019
Refleksjon i fht satsningsområdet Kommuneorganisasjonen:
Grunnleggende infrastruktur, rutiner, systematikk og styringsverktøy er utarbeidet. Dette bidrar i
vesentlig grad til at det arbeides målretta og resultatfokusert i alle tjenester.
Sterkt fokus på økonomistyring og rapportering til kommunestyret har bidratt til en større økonomisk
handlefrihet og økt energi og gjennomføringskraft mht kommunestyrets vedtak.
Sett i lys av tilgjengelig kapasitet og kompetanse utvikler kommuneorganisasjonen seg på en meget
god måte – i retning av de mål og strategier som er vedtatt. Det er imidlertid nødvendig å styrke
organisasjonens kapasitet og kompetanse for å kunne sikre implementering av nødvendige strukturer
og arbeidsmetodikk innen alle stab- og støttefunksjoner. Dette for å kunne ta ut gevinsten av
strategiene for nærværsarbeidet, kompetanseutvikling og internkontrollsystematikken.
65
66
TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER
Trafikksikkerhetsplan 2013-2016
Vedtatt i Kommunestyret 10.06.13. Sak 52/13
Nr.
2
Tiltak
Gang og sykkelvei Gamlehaugen - Ferjeleiet
(Fv.319-Fergeveien) er ferdig
Ansvar
Tekniske
tjenester
Status
Veien er ferdig prosjektert, og avtale med
Vestfold fylkeskommune er signert.
Prosjektet er planlagt gjennomført med
ferdigstillelse høsten 2016
Trafikksikkerhet – skolestruktur
Ferdigstillelse av trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med ny skolestruktur videreføres.
Det er i hovedsak ferdigstillende av rundkjøring for buss ved Berger barnehage, og noen mindre tiltak
rundt rådhuset/ Tømmerås skole som gjenstår.
Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og
friluftsliv 2005-2012
Vedtatt i Kommunestyret 13.12.04. Sak 80/04
Nr.
Tiltak
Ansvar
1
Oppgradering pistolbane (idrettsanlegg)
Svelvik sportsskytterklubb
Kultur og
byutvikling
2
Støtte til løypemaskin på Berger
(idrettsanlegg)
Berger IL
Kultur og
byutvikling
Status
Planene for oppgradering av pistolbane,
støtte til løypemaskin og utbedring av
traseen i lysløypa på Berger er godkjent av
kommunen. Det er avsatt egenfinansiering
på kr. 250 000,- fra kommunen til
løypemaskin.
Foreningene står selv ansvarlig for søknad
om spillemidler videre.
3
Utbedre traseen i lysløypa på Berger
(idrettsanlegg)
Berger IL
Kultur og
byutvikling
Boligsosial handlingsplan
Vedtatt i Kommunestyret 29.09.14. Sak 43/14
Nr.
Tiltak
1
Lille Åsgata 3 – 10 omsorgsboliger,
avlastningsleilighet, treningsleilighet,
personalbase og fellesareal
4
Eikveien 17 – 1: Omsorgsbolig/Bofellesskap
personer med demens
Ansvar
Arbeid og
kvalifisering
Helse- og
omsorg
67
Status
Det planlegges 12 utleieleiligheter,
avlastningsbolig og personalbase.
Ytterligere beskrivelse, se under
Utsatt åpning til våren 2016. Evt. nye
beboere som flytter inn vil være i
målgruppen. Det er satt sammen en
ressursgruppe som vil jobbe sammen for å
etablere et godt tilbud for demente som
Helse- og
omsorg
5
Eikveien 17 – 2: Omsorgsbolig/Bofellesskap
Eldre med psykisk utviklingshemming
6
Midlertidige boliger NAV: Benytte
kommunal bolig
Arbeid og
kvalifisering
7
Kommunale boliger – Fremme sak om
avhending, evnt. nye boliger som del av
sak om Kommunale bygg og eiendommer.
Rådmannen
fortsatt kan bo i egen bolig.
Gjennomført.
Det er i dag 6 brukere som har flyttet inn i
avdelingen, og det er pr. i dag ikke flere
ledige leiligheter i bofellesskapet.
Avdelingen har etablert gode og trygge
rutiner og omgivelser tilpasset
brukergruppen. Det jobbes med å etablere
vaktrom i avdelingen.
Gjennomført
NAV disponerer en kommunal bolig som
benyttes som midlertidig bolig.
Det planlegges en totalgjennomgang mht
behov i 2016.
Utbyggingsprosjekt Lille Åsgata
Kommunestyret har i kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 avsatt 17 millioner kroner i 2015 og
8 millioner kroner i 2016 til utbygging av 6 utleieboliger, 4 omsorgsboliger, avlastningsbolig og
personalbase.
Utgangspunktet for prosjektet var kjøp av dyre omsorgsplasser i ulike private omsorgsinstitusjoner,
fremtidig behov for plasser, nedslitt avlastningsbolig og manglende kontorfasiliteter og base for
personalet i Brinchs gate. I siste kvalitetssikringsrunde av prosjektet er konklusjonen som følger:



Endring i brukergruppen og reforhandling av priser med de private aktørene gjør det ikke
økonomisk bærekraftig å legge opp til at de mest omsorgskrevende brukerne tas hjem til
Svelvik.
Fortsatt behov for ny avlastningsbolig, personalbase og utleieleiligheter.
Økende behov for kommunale utleieboliger begrunnet i blant annet kommunestyrets vedtak
om å ta i mot 24 flyktninger i 2015. Behovet for å legge til rette for mottak av et økende
antall flyktninger også i årene fremover bygger oppunder behovet for prosjektet i en noe
omarbeidet form.
Rådmannen vurderer det dit hen at de økonomiske kalkylene knyttet til opprinnelig byggeprosjekt
ikke holder og foreslår derfor følgende:
1. Totalt areal holdes uendret, men det tegnes om slik at det blir plass til 12 utleieleiligheter,
avlastningsbolig og personalbase.
2. Standard på boligene reduseres, men bygges slik at det på en enkel måte kan foretas
ombygging/oppgradering for å møte eventuelle behov hos brukere med et større
omsorgsbehov.
Kommunale utleieboliger mottar et tilskudd fra Husbanken på 40 % av godkjent byggekostnad.
Investeringskostnad pr. leilighet
Investeringskostnad pr. leilighet
Tilskudd fra Husbanken
Netto investeringskostnad pr. leilighet
Beløp
2 500 000
1 000 000
1 500 000
68
Månedlige utgifter
Finanskostnader (40 år, 3 %)
Kommunale avgifter
Felleskostnader
Kostnadsdekkende husleie
Beløp
5 400
500
500
6 400
En kostnadsdekkende husleie for en bolig med en byggekostnad på kr.2.500.000 vil være på kr.6.400
pr. måned. I forhold til det private leiemarkedet i Svelvik kommune er dette en husleie som er i
balanse med det øvrige leiemarkedet.
Investeringskostnad
Årlige finanskostnader
2016
25 000 000
550 000
2017
1 100 000
2018
1 100 000
2019
1 100 000
I budsjettet er det avsatt 17 millioner kroner i 2015 og 8 millioner kroner i 2016. I og med at det
gjøres endringer i prosjektet forutsettes det at midler fra 2015 overføres til 2016 og at hele
investeringen foretas i 2016. Årlige finanskostnader med en investering på 25 millioner kroner vil fra
2017 utgjøre 1,1 millioner kroner.
Økning i årlige finanskostnader ligger inne i Kommuneplanens handlingsdel for 2015-2018.
Risiko- og sårbarhetsanalyse 2009
Vedtatt i Kommunestyret 05.10.09. Sak 35/09
Nr.
Tiltak
Ansvar
1
Behov for mobilt strømaggregat er utredet
Tekniske
tjenester
3
Områder med risiko for jord- og leirras i
forbindelse med flom er kartlagt
Kultur og
byutvikling
Status
Ikke påbegynt.
Kapasitetsproblemer
Administrasjonen ønsker bistand fra og har
vært i kontakt med NVE. Svelvik kommune
står ikke på NVE’s prioriteringsliste for
skredkartlegging per i dag.
Prioriteringene til NVE bygger på en
kartleggingsplan fra 2011, der kommunene
ble bedt om innspill.
Administrasjonen vil sende forespørsel igjen
og be om å bli vurdert på nytt.
4
Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen
innarbeides i kommunens årshjul
Rådmann
Inntil videre vil det, i forbindelse med alle
nye planer, settes krav til
konsekvensutredning knyttet til blant annet
risiko for jord- og leirras.
Tiltakskort 1; ”Kriseark for rask
krisehåndtering” er oppdatert.
Varslingslister er ajourført.
Kriseplanen som helhet skal gjennomgås og
rulleres før utgangen av 2016.
Strategisk næringsplan
Svelvik Næringsråd holder på å rullere sin Strategiske Næringsplan. Svelvik kommune vil vurdere
eventuelle bidrag for å styrke arbeidet når planen er ferdigstilt.
69
70
RAPPORTERINGSOMRÅDER
Innsatsområdene vil pågå i hele 4-årsperioden, her gis status pr. 2 Tertial.
Under alle rapporteringsområder er det lagt inn eget punkt der tjenestene kort beskriver innsats
vedr. forbedringsarbeidet, herunder HMS, avvik, kompetanseutvikling og kvalitetsarbeid.
RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER
Innsatsområder i perioden
Fellestjenesten
Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og
gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved
bruk av alle fagsystemer for ansatte
Det er etablert system for håndtering av eksterne
henvendelser for tekniske tjenester og byggesak
Kommunenes hjemmesider er oppdatert
Status
Det er innført elektronisk arkiv i hele kommunen og
opplæring i rutiner og lovverk er gjennomført.
Prosjektet er avsluttet og ordinær drift med
oppfølging/kvalitetssikring er påbegynt i forhold til
nye rutiner.
Systemet er implementert og har et større
brukspotensial. Etter bruk i en periode er erfaringen
at antall henvendelser er så begrenset at det ikke
vurderes som hensiktsmessig å videreføre.
Kurs for ca 35 redaktører fra tjenestene.
Fått opp bevisstheten i organisasjonen om hvor
viktig hjemmesiden er.
Utfordring med gammel hjemmeside pga integrasjon
med gammel ESA. Ny leverandør rydder i kode som
vil gi mer stabile sider.
Mye er oppdatert og det jobbes kontinuerlig med å
kvalitetssikre innholdet.
Ifm sidene til skole og barnehage er det gjort en
større jobb. Dette er ikke synlig for publikum enda. I
løpet av kort tid vil ”nye” barnehagesider være på
lufta.
Fått opp statistikk på besøk på hjemmesiden og
informasjon om hvor vi får trafikk fra.
”Rett på nett-prosjektet”
Det jobbes med digitalisering av søknadsprosesser
for skole, SFO og barnehage. I dag har disse
prosessene mange manuelle rutiner.
Visuell profil
Rett før lansering. Gjenstår noen leveranser. Vi er i
full gang med presentasjonen for ansatte,
næringsliv, handelsstand og andre.
Nettsider
Nettsidene er flyttet over til ny leverandør. Og
stabiliteten er god.
Det jobbes kontinuerlig med å kvalitetssikre
innholdet. Sidene til skole og barnehage er ”nye”. Og
sidene til Teknisk har også hatt full gjennomgang. En
71
eierportal er på trappene og planlegging har begynt.
Eierportalen skal inneholde informasjon om
selskaper som Svelvik kommune har eierinteresser i.
Rett på nett
Digitalisering av søknadsprosesser for skole, SFO og
barnehage. NetLife Research er valgt som
leverandør. Søknadsprosess barnehager er klargjort
for implementering.
Kommunetorget er bygget om for å bedre
servicenivået for kommunens innbyggere
Personal/HR
Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet og
implementert
Overordnet HMS-system er gjennomgått og
ajourført
Eget prosjekt som jobber med å utvikle og utnytte
kapasiteten på rådhuset.
Gjennomføring av prosjektet høsten 2016 og frem til
sommeren 2016.
Det jobbes kontinuerlig med utvikling av systemet
både med interne justeringer og opp mot
leverandør. Implementering videreføres i 2015,
dette gjelder modulene «Ressursforvaltning på
Web» (RPW) og HMS/ Sykefraværsoppfølging.
WebCruiter er tatt i bruk sentralt, og opplæring
av ledere er under planlegging. Overføring av
lønnskjøring til Drammen er gjennomført og
følges tett opp av HR.
Under arbeid. Mangler kapasitet til å sluttføre.
Må prioriteres i 2016.
Økonomi
Implementere forståelse og kunnskap om
Rammestyring i alle tjenester
Under arbeid. Gjennomført kurs for alle med
økonomi- og budsjettansvar i januar 2015.
Månedlige møter med alle tjenester.
Implementert nytt økonomisystem (Agresso M3)
Regnskapsavdelingen er flyttet tilbake til Svelvik
fra Sande. Dette styrker organisasjonens
deltagelse i prosjektet, iverksatt i samarbeid med
D-ikt kommunene. Ferdigstilles 2016. Endelig
implementering utsatt til 2016 som følge av
Drammen kommune sitt prosjekt med
implementering av Agresso HR. Verken Evry eller
D-ikt har kapasitet til å kjøre begge prosjektene
samtidig.
Utarbeidet økonomihåndbok
Under arbeid. Rutiner utarbeides fortløpende og
legges ut på kvalitetssystemet.
72
Organisasjonsutvikling
Det er laget en strategi for utvikling av
medarbeiderskap og innføring av LEAN som
arbeidsform
Det er utarbeidet ROS-analyser for alle tjenester og
denne fungerer som verktøy for prioriteringer i både
administrative og politiske beslutningsprosesser
Nye nettsider, med dialogverktøy og
selvbetjeningsløsninger er implementert
Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og
styringssystem, der virksomhetsstyring,
internkontroll og kvalitetsarbeid inngår
System for systematisk brukerundersøkelser er
innført for alle tjenester
OU-plan utarbeidet for hele organisasjonen,
forankret i alle tjenester og organisasjoner
Årshjulsdokumentene; Det er utarbeidet maler og
veileder for alle prosessene, på EQS
LED-MED, verktøy for ledelse og medarbeiderskap
gjennomføres årlig
I forbindelse med kommunereformen vurdere
samordning av tjenester med Drammen kommune
Regional utvikling
Godt eierskap og oppfølging av eiermelding
Aktiv deltagelse i regionale samarbeid, med særlig
fokus på vekst- og utviklingsarbeid
Bidra til framdrift i prioriterte næringsprosjekter
LEAN skal ikke innføres. Det gjennomføres
Medarbeiderskapsamlinger i alle tjenester.
Kontinuerlig evaluering og utvikling.
Utarbeidet første gang i publikasjonen:
Årsevaluering 2014. Kontinuerlig forbedring og
utvikling.
Følge framdriften i prosjektet Rett på nett.
Arbeidet er i god utvikling. Styringsdokumentene,
planmodell, virksomhetsplaner, tjenestenes
gjennomgang og økonomistyring er godt
implementert. Gjenstående arbeider innen annen
internkontrollsystematikk og systematisk
kvalitetsarbeid.
Innført i enkelte avdelinger og tjenester.
Under arbeid.
Under arbeid.
Implementert. Rapporteres i Tjenestenes
gjennomgang.
Det er innledet samarbeid på lønnsområdet. Andre
områder vurderes fortløpende.
Eiermelding utarbeidet. Det gjenstår å etablere
systematikk for oppfølging av eierskapene.
Fv319, samarbeid om kommunedelplan for ny
Svelvikvei
Tidevannsprosjektet - mulig samarbeid med Vestfold
f.k.
Felles markedsføring av næringsområder i D5
(Drammensregionenes femkommune-samarbeid)
Samarbeid med Svelvik Næringsråd om utsmykking
av rundkjøringen og belysning av høyspentmastene
Pådriver og samarbeidspartner i fbm
Tidevannprosjektet
Tilrettelagt for salg av næringsarealer på Grunnane.
Tjenestekontoret
Utvikling av tjenestekontoret i samarbeid med
relevante avdelinger. Økt brukerfokus (bruk av
SAMPRO i samarbeid med eks. skole og barnehage),
god ressursstyring, kontinuerlig forbedring av
tildelingsprosessen og evaluering av vedtak
Tilrettelegge for optimal bruk av kommunens
fagsystem, herunder SAMPRO og GERICA
Sikre tilgjengelig og publikumsvennlig informasjon
om tjenester
Sampro (elektronisk system for Individuell plan) er
nå implementert og i drift. Opplæring i systemet
gjøres fortløpende i den enkelte avdeling.
Tjenestekontoret utpeker avdeling med
koordineringsansvar i kraft av sin rolle som
koordinerende enhet (KE).
Opplæring i SAMPRO er startet for koordinatorer i
Brinchsgate Bofelleskap.
Grunnlag er utarbeidet, en del er publisert på
kommunens hjemmeside.
Ses sammen med kommunens øvrige
informasjonsstrategi.
73
Videreføre arbeidet med prinsippet ”En dør inn”
med særlig fokus på unge med omfattende
omsorgsbehov
Prioritere gjennomgang av vedtak i fht omfang og
behov hos den enkelte
Sikre optimal ressursbruk og bruk av
refusjonsordninger innenfor gjeldende
budsjettrammer
Koordinerende Enhet er lagt til Tjenestekontoret og
skal utvikles i tråd med retningslinjene fra
Helsedirektoratet.
Koordinerende Enhet skal bidra til at alle de ulike
tjenestene blir sett i sammenheng, sikre kontinuitet i
tjenesteytingen, samt bidra til samarbeid om
planlegging og organisering av tilbudene.
Ivareta den enkeltes rett til å få oppnevnt en
koordinator og få utarbeidet Individuell plan.
Under arbeid
Vedtak revurderes løpende ved endrede behov.
Alle vedtak om BPA og Omsorgslønn skal revurderes
innen utgangen av 2015
Kvalitetssikring av saksbehandlingsprosessen for å
legge til rette for at innbyggerne får riktig tjeneste til
riktig tid.
Tett samarbeid både med de ulike
tjenenesteområdene og spesialisthelsetjenesten.
Sikre refusjon ved å rapportere antall personer med
psykisk utviklingshemming.
Dette er gjort innen fastsatt frist.
Søke opplærings- og stimuleringstilskudd, nå
Kompetanse – og innovasjonstilskudd ifbm BPA
ordninger.
Dette er gjort innen fastsatt frist.
Kommunepsykolog
Svelvik kommune har fått tilskudd til å ansette en kommunepsykolog. Ansettelsesprosess er i gang.
Organiseringsmessig tilknytning avklares i forbindelse med pågående OU-prosess.
Forbedringsarbeid
Avvik
Ingen endring
Tilsyn
Tilsyn gjennomført fra Buskerud Kommunerevisjon vedr. Arkiv- og informasjonssikkerhet. Rapport
ferdigstilles høsten 2015
Risikoanalyse
Ingen endring
Tjenestens vurdering

Tjenesten leverer godt til tross for liten kapasitet

Mangler rett kompetanse og kapasitet til å utføre en rekke oppgaver, både i stab- og
støttefunksjoner for tjenestene
74

Arbeidet med kommunereformen krever mye tid og ressurser

Strategisk arbeid mht eierskap har vært nedprioritert i perioden. Dette medfører at vi ikke får
ønsket og nødvendig gevinstrealisering

Økende uro mht tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge nærværsarbeidet
tilstrekkelig ; systematisk og tett
Flere av tiltakene vil kreve innsats over tid for å sikre god implementering. Tiltakene bør i rulleringen
av Kommuneplanens handlingsdel i større grad prioriteres innbyrdes, også mht tilgjengelige ressurser
for gjennomføring. Kompetanseutviklingstiltak mht grunnleggende fag- og driftssystem må
prioriteres.
75
76
BARNEHAGE
Innsatsområder i perioden
Det er utarbeidet felles visjon, mål og retningslinjer
for barnehagene
Det er gjennomført kompetansehevingstiltak for
ansatte
Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses
søkermassen
Øke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser
Økt kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet
Videreutvikle tiltak for tidlig innsats
Rullering av IKT/PC i barnehagene
Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge
sykefravær, herunder arbeidstidsordninger
Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå
lengre i jobb
Status
Ny visjon for barnehagene ble vedtatt i februar, og er
”Lek er næring til all læring”.
Verdigrunnlaget er synliggjort gjennom barnehagenes
kvalitetsbrosjyre. Retningslinjer og mål bygges
fortløpende.
Styrere: Alle har deltatt i fellesopplæring for ledere i
regi av fellestjenesten. En styrer skal delta i
videreutdanning i Samhandlende ledelse høsten 2015
Ped.ledere/styrere: Lokalt kurs i forhold til lederrollen
(utviklingsprosjektet)
To pedagoger deltar på gratis
kostholdsveilederutdanning i regi av AFPT
Assistenter: 8 stk deltar i assistentopplæring
En Assistent har startet arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning
Alle: Felles stormøte om fysisk aktivitet og kosthold i
vårhalvåret og en hel planleggingsdag med Nina
Nakling – ”Den virkelige ressursen er du!”
Det er ikke iverksatt særskilte tiltak dette året.
Hovedopptak viste at alle som ønsket plass fra 1.
august fikk plass. Også i år har mange takket nei til
tilbud, og det er per i dag ledige plasser fra høsten.
Store endringer i søkermassen frem mot
sommerferien gjorde at kapasitet ved Ebbestad
barnehage ble redusert med 7 plasser under 3 år og 2
årsverk.
Det er sendt brev til foresatte med barnehageplass i
andre kommuner. Ytterligere tiltak er ennå ikke
iverksatt.
Antallet refusjonsberettigede barn i andre kommuner
økte fra 11 barn i januar til refusjonskrav på 20 barn i
juni. Mesteparten av økningen var plasser under 3 år!
Fra august er 7 av disse barna tildelt barnehageplass i
Svelvik, og 5 av barna har begynt på skolen.
Barnehagene deltar i arbeidsgruppa og
styringsgruppa for prosjektet ”Fra spesialpedagogisk
hjelp til tidlig innsats”
Ses i sammenheng med punktet over
Ikke påbegynt. Ut fra budsjettmessige hensyn har
barnehagetjenesten ikke sett seg i stand til å
iverksette noen IKT-tiltak ennå.
Tjenesteleder sitter i arbeidsgruppa for
nærværsarbeid. Det er laget en sentral handlingsplan
for dette arbeidet. Barnehagene deltar i fellestiltak,
og vil følge opp planen internt.
Det er innført en tettere dialog med sykemeldte fra
første dag, og styrerne benytter
tilretteleggingsmuligheter så langt det lar seg gjøre.
Arbeidet er ikke påbegynt
77
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke registrert nye tjenesterelaterte avvik for barnehagene i 2015. Barnehagene registrerer nå
klager i ESA. Det er rettet spørsmål rundt hygiene ved Støa barnehage, men gjennomgang viser at
dette ikke er et avvik.
I etterkant av hovedopptak ble det internt oppdaget ett barn med rettigheter som ikke fremkom på
ventelistene ved opptaket, og barnet var således ikke med i vurderingen ved tildeling av plasser. Da
det var oppstått ledighet i etterkant av opptaket ble barnet tildelt plass ved sitt førstealternativ
umiddelbart etter at feilen var oppdaget. Feilen er relatert til automatiske funksjoner i
fagprogrammet. Dette er tatt opp med leverandør tidligere, men de har ikke klart å rette feilen. Det
er etablert interne rutiner som gjør at risikoen for nye feil er redusert vesentlig.
Tilsyn
Det har vært tilsyn fra mattilsynet i alle kommunale barnehager. Alle avvik er lukket med unntak av
utbedring av kjølerom ved Ebbestad barnehage. Ut fra praktiske problemer rundt utbedringer mens
drift pågår vil dette vil bli utbedret sommeren 2016. Dette er godtatt av mattilsynet.
Risikoanalyse
Beredskapsplan for terrorhandlinger i barnehagene er utarbeidet. Disse planene skal samordnes med
tilsvarende planer for skoler og behandles i AMU.
Tjenestens vurdering
Barnehagetjenesten etterstreber å ligge ”tett på” og i forkant av samfunnsutviklingen i Svelvik, og det
nedlegges stor innsats i å nå de mål som er satt både for økonomi og kvalitet. Tjenesten har fortsatt
stort fokus på brukertilpasning både i forhold til foresattes ønsker om plass og kvalitet i arbeidet med
barna. Barnehagene har et nært internt samarbeid rundt utviklingsprosjektene, og har koblet seg opp
mot sterke fagmiljøer i valg av foredragsholdere, og søkt deltakelse i regionale utviklingsprogrammer.
Barnehagene er nå tilknyttet kommunens post og arkivsystem (ESA). Det er gitt grunnopplæring til
styrerne, og det utarbeides kontinuerlig nye interne rutiner. Dette innebærer øket ansvar og økte
oppgaver for styrerne. Spesielt for de største barnehagene er det behov for å vurdere en økning av
administrative ressurser.
Barnehagetjenesten mangler fortsatt forutsigbarhet i forhold til budsjett. Siden barnehage er frivillig
vet vi aldri antall søkere/brukere i forkant av budsjettbehandling. Vi vet ikke brukernes
betalingsevne, og vi vet heller ikke antall barn som søker refusjonsberettiget plass i andre
kommuner. Endringer i spesialpedagogiske behov, antall og omfang varierer også.
Innføring av nye regler for moderasjon av foreldrebetaling fra 1. mai og innføring av gratis 20t
kjernetilbud for 4 og 5 åringer fra 1. august vil ut fra dagens brukere ikke gi merkostnader for 2015
grunnet statlig kompensasjon for innføring. Merutgifter for 2016 er beregnet til ca kr 220.000.
Den største usikkerheten årlig knytter seg til antall barn med refusjonsberettiget plass i andre
kommuner. Refusjonskrav mottatt i juli viste 9 barn flere enn budsjettert, og med en merkostnad på
78
over en million. Iverksatte innsparingstiltak viser imidlertid at barnehagene ser ut til å holde sin
budsjettramme under forutsetning av at antall refusjonsberettigede barn ikke øker i høsthalvåret.
Til tross for den økonomiske usikkerheten har barnehagene tatt inn to lærlinger fra høsten 2015,
men vi har måttet nedprioritere tiltaket med rullering/oppgradering av IKT-utstyr for å balansere
budsjettramma.
79
80
SKOLE
Innsatsområder i perioden
Fortsette arbeidet med etablering
av gode strukturer, felles rutiner,
kultur og samhandling i
Svelvikskolen
Status
Ledergruppen i Svelvikskolen har møter hver 14.dag for felles utvikling,
erfaringsdeling og samarbeid.
Det er gjennomført LedMed undersøkelse og opplæring i
medarbeiderskap for alle ansatte i skoletjenesten. Utviklingspunkter
følges opp på egen arbeidsplass og i ledergruppen.
Gjennom deltakelse i veilederkorpset etableres det felles faglig utvikling,
organisasjonskultur for læring og felles systemer for arbeid med
skolenes utviklingsplaner. (Veilederkorpset er bistand fra
Utdanningsdirektoratet til skoleutvikling)
Utkast til årshjul for tjenesten og skolene er utarbeidet. Det gjenstår
samordning mellom skolene før årshjulene er ferdigstilt.
Skolene bruker aktivt FRONTER som en digital plattform for samhandling
mellom elever, ansatte og foreldre
Tømmerås skole har arbeidet fram felles rutiner for god klasseledelse og
felles struktur på skoledagen-/ timer. Disse rutinene skal deles med de
andre skolene
Svelvikskolen har utarbeidet følgende planer:
Beredskapsplan ved alvorlige hendelser i skole og barnehage
Plan mot vold og trusler mot ansatte
Det er etablert nettverk mellom skolene innenfor IKT satsing og
spesialundervisning
Tiltak i forhold til tidlig innsats,
samarbeid og spesialundervisning
fremkommer i oppfølging av
kommuneplanens samfunnsdel.
Innsats for mer tilpasset opplæring
skal prioriteres
Svelvikskolen har felles læreverk på barnetrinnet i norsk, matematikk,
engelsk, KRLE.
Det gjenstår å innføre felles læreverk i samfunnsfag og naturfag. Dette
avventes i forhold til signaler om omstrukturering av fag som er lagt
fram i NOU 2015:8 ”Fremtidens skole og fornyelse av fag og
kompetanser” (Ludvigsenutvalget)
Prosjekt ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats”.
Om prosjektet – se under dokumentets innledning, ”Omstillings- og
utviklingsarbeid” og overskriften ”Tidlig innsats og økte ressurser til
tilpasset opplæring”
Organisering av spesialundervisning – frigjøring av timer til tidlig
innsats
Alle skoler har gjennomført en vurdering av egen praksis og i større grad
gjort en dreiing bort fra individuelle timer til organisering i større
grupper og baser tilpasset elevgruppen de har. Skolene har gjennom
dette oppnådd å frigjøre mer ressurser til tidlig innsats og en øking av
lærertettheten på de laveste trinnene.
Timer til økt lærertetthet
Fra skolestart 2015 fikk Svelvik kommune tildelt kr 700.000 fra staten til
81
økt lærertetthet i 1.-4.klasse. Timene er fordelt til barneskolene etter en
vurdering elev- og klassetall. Timene benyttes i 1—3.klasse til økt
lærertetthet/deling av klasser i basisfag, og til å styrke grunnleggende
ferdigheter og fange opp elever tidlig som har behov for ekstra
oppfølging
Videreføre og videreutvikle
mottaksgruppe for nye elever uten
tidligere kunnskaper i norsk
Spesial-Pedagogisk-Avdeling (SPA)
Fra og med skoleåret 2015-2016 er det opprettet en egen avdeling på
Tømmerås skole for elever med store læringsutfordringer. Det er i dag
tre barn tilknyttet avdelingen. Avdelingen ledes av en spesialpedagog og
har i tillegg vernepleier og pedagogisk medarbeider ansatt i ordningen.
På skolen er det innredet et eget rom til avdelingen med tilhørende HCtoalett med nødvendige fasiliteter. Rommet ligger i nær tilknytning til
SFO hvor elevene også er brukere. Det er lagt til rette for et tett og godt
samarbeid med foresatte og det meldes om stor tilfredshet blant
brukerne.
Velkomstklassen startet opp november 2014 og fungerer godt.
Det er innført obligatorisk kartlegging av alle nye ikke-norskspråklige
elever, for oppfølging av deres språkutvikling.
Elevene blir gradvis integrert i sine tilhørende klasser etter hvert som de
har utbytte av det. Utover høsten skal det arbeides med overgang til uskolen for de eldste elevene
Lærere er tilbudt
kompetansegivende
videreutdanning; ”Kompetanse for
kvalitet”
Det er progresjon i skolens
resultater jf. indikatorer
Velkomstklassen er nå etablert som en fast ordning i Svelvikskolen.
Sommeren 2015 avsluttet fem lærere sin videreutdanning, 4 i
matematikk og 1 i mat og helse.
For skoleåret 2015-16 søkte 6 personer om videreutdanning. 4 har
startet opp utdanning i engelsk (1), norsk (2) og spesialpedagogikk (1).
En person trakk seg fra tilbudet og en person fikk avslag fra
utdanningsdirektoratet.
Fra skolestart er det kommer nye kompetansekrav for lærer om å ha
utdanning innenfor basisfaget de skal undervise i. Dette gjør at det er
viktig å fortsette strategien med videreutdanning av lærere.
Arbeid med felles visjon for Svelvikskolen har startet opp og ferdigstilles
høsten 2015. Visjonen skal danne grunnlag for mål og satsinger som skal
synliggjøres i kvalitetsplan.
Vårt felles utviklingsprosjekt innen ”Vurdering for læring” startet opp på
skolene høsten 2015. Utviklingen her skal sikre felles og god praksis i
vurdering og øke elevenes læringsutbytte gjennom gode
tilbakemeldinger på eget arbeid og egen utvikling.
Det er utarbeidet en plan for prosjektet og tjenesten har tilsatt en dyktig
ressursperson som skal lede prosjektet frem til 2017. Det er tildelt
statlige midler til ansettelse av ressurspersonen. Skolenes ledelse og
personale er positive til satsingen og synes arbeidet virker spennende.
Gjennom deltakelse i veilederkorpset utvikles en felles
organisasjonskultur for læring og erfaringsdeling, og derigjennom
utvikling den enkelte lærers undervisningskompetanse. Skolen melder at
prosjektet gir stort utbytte og støtte i å lede utviklingsarbeid ved egen
skole.
82
Det er innført utviklingssamtaler mellom tjenesteleder og skolene for
resultatoppfølging av skolene og drøfting av utfordringer.
Ungdomsskolen har innført arbeidslivsfag for 8.tinn fra skoleåret 15/16.
Arbeidslivsfag er et tilbud til elever som ønsker et mer praktisk innhold i
skolehverdagen. Faget er et alternativ til
2.fremmedspråk/eng.fordypning. Arbeidslivsfag inneholder
elementer/en forsmak til de praktiske linjene på videregående skole.
Tilstandsrapport for grunnskolen legges fram for politisk behandling
høsten 2015. Sammen med rapporten for 2015 legges det fram en plan
for arbeidet med rapporten i 2016.
Planen skal legges fram årlig og være et grunnlag for å følge med på
utvikling og prioritering av satsinger innen skoletjenesten.
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er meldt inn ett avvik i perioden som omhandler vold mot ansatte. Avviket er fulgt opp og lukket
på skolen.
Tilsyn
Det har ikke vært gjennomført tilsyn i perioden mellom 1. og 2. tertial
Risikoanalyse
Det er ikke gjennomført risikoanalyse i perioden mellom 1. og 2. tertial
Tjenestens vurdering
Det er stor aktivitet i skoletjenesten på alle nivåer og innen mange områder. Først og fremst legges
det ned et solid og godt arbeid hver dag av dyktige ansatte, for å oppfylle vår viktigste oppgave, som
er god opplæring og trivsel for våre barn og unge.
Skolene har nå også kommet godt i gang med utviklingsarbeid innen felles satsingsområder og
prosjekter, og det arbeides kontinuerlig med etablering av strukturer og kulturutvikling i
barneskolene.
I 2015 er det igangsatt fire store utviklingsprosjekter:

Prosjektet knyttet til tidlig innsats ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats”

”Veilederkorps” fra Utdanningsdirektoratet for hjelp i arbeidet med skoleutvikling og
læringskultur

”Vurdering for læring” i regi av Udanningsdirektoratet for etablering av god vurderingspraksis
i skolene

Utvikling av skolenes uteområder
83
Videre er det vesentlig framover å ha stort fokus og framdrift i arbeidet med felles rutiner, reglement
og systemer for kvalitetsoppfølging av elevenes læring.
For å lykkes i omstillingsarbeidet med tidlig innsats for barn og unge, er det viktig å ha fokus på
framdrift og resultater i satsingen som er igangsatt. Svelvikskolen er stolte av det vi på kort tid
allerede har fått til gjennom omlegging av spesialundervisning og styrking av timer til tidlig innsats og
opprettelse av spesial pedagogisk avdeling (SPA-avdelingen) på Tømmerås skole.
I tjenesten vektlegges også arbeid med utvikling av gode arbeidsmiljøer. Det er gjennomført egne
HMS- undersøkelser, LedMed undersøkelser, ledersamling og opplæring i medarbeiderskap. Her er
det dannet et godt grunnlag for videre arbeid. Tjenesten har et høyere sykefravær enn ønskelig, og
skolene vil ha et spesielt fokus på oppfølging av sykemeldte og gode rutiner for dette.
Skoletjenesten har inneværende år måttet omstille driften på grunn av nedgang i barnetall i SFO og
vedtak i barneverntjenesten som førte til økte utgifter for skoletjenesten. Det har vært behov for
omstilling innen SFO som har løst seg ved omplassering av ansatte til andre tjenester/vakante
stillinger i kommunen. Denne prosessen har gått svært bra ikke minst på grunn av et godt og
konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen. Økte utgifter til elever utenfor kommunen
har blitt dekket delvis gjennom ubenyttede midler til videreutdanning og innsparinger i ordinær drift.
Dette igjen skapte strammere driftsrammer og mindre vikarbruk enn første antatt i budsjettet.
Det totale elevtallet i Svelvikskolen har sunket med 12 elever gjennom 2015 fram til 31.8.15.
Imidlertid har tilfeldige bevegelser i elevmassen med inn- og utflytting, ført til store elevkull på 2. og
3. klassetrinn. Skoletjenesten vil derfor fram mot budsjett 2016 gjøre en vurdering av deling på
3.klassetrinn i samarbeid med skolene, slik kommunestyret har bedt om, og samtidig gjøre en
vurdering av elevsituasjonene på 2.klassetrinn som også er fullt.
Slik kommunestyret har bedt om vil skoletjenesten fram mot budsjett 2016 se på SFO-tilbudet i
forhold til åpningstid, betalingsordning og SFO tilbud på Berger.
Det er fra skolestart kommet nye kompetansekrav i svømming hvor kravene til måloppnåelse er
vesentlig høyere enn tidligere. Dette gis oss utfordringer i forhold til den korte åpningstiden i
svømmehallen. Tjenesten vil i løpet av høsten vurdere tiltak for måloppnåelse i svømming og komme
tilbake til dette i forbindelse med budsjett 2016
84
OPPVEKST
Innsatsområder i perioden
Status
Oppvekst felles
Det er utviklet strategier slik at pedagogiskpsykologisk tjeneste bistår skolen og barnehagene
med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling
til beste for barn og unge med særskilte behov
Det er utviklet strategier slik at arbeids- og
velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn og
unge og deres familier får et helhetlig og samordnet
tjenestetilbud
Kvalitetssikring av rutiner mht forvaltningslovens
krav innen oppvekstfeltet
Utarbeide samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet
Styrke skolene i arbeidet med å øke satsingen på
tilpasset opplæring
Styrke den forebyggende innsatsen for barn og unge
– i både helsestasjon, barnevern og andre tjenester
Revidere rutiner for praktisk oppfølging av
skoleeierfunksjonen
Revidere rutiner for praktisk oppfølging av rollen
som barnehagemyndighet
Helsestasjon
Fortsatt sikre tilbud om hjemmebesøk til alle innen 2
uker etter fødsel
Etablere tilfredsstillende systemer for samhandling
mellom sykehus og helsestasjon
Videreutvikle tilbudet om foreldreveiledning
Tverrfaglig fokus på livsstilsproblematikk hos barn og
unge
Utarbeide strategier mot vold i nære relasjoner
Under arbeid.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som
skal ferdigstilles i 2016
Under arbeid.
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som
skal ferdigstilles i 2016
Følgende rutiner/tiltak er prioritert i 2015:
 Skoleeier – rutine innenfor § 13-10
(internkontroll opplæring) oppdateres i
sammenheng med prosjektet ”Veilederkorps” i
Svelvikskolen.
 Barneverntjenesten – videreutvikling av
internkontrollsystematikken
 Helsestasjon – behandler sine saker i ESA8
Det planlegges felles opplæring i ”Samhandlende
ledelse for sårbare barn og unge” høsten 2015 i regi
av KS.
6 avdelingsledere er påmeldt, oppstart november
2015
Avdelingene prioriterer deltagelse i tverrfaglige
møter med barnehager og skoler og deltagelse i
felles utviklingsprosjekt ”Fra spesialundervisning til
tilpasset opplæring”
Under arbeid.
Ikke påbegynt. Arbeidet vil startes våren 2016, etter
at Tilstandsrapporten politisk behandles høsten 2015
Under arbeid
Alle får tilbud om hjemmebesøk
Dette er et oppdrag som styres fra D-ikt i samarbeid
med helsestasjonene, og man venter på at Drammen
sykehus er klar for deltakelse.
Det pågår kartlegging av behov og risiko i
befolkningen som grunnlag for iverksetting av
konkrete tiltak på individ og gruppenivå.
Helsestasjonen jobber individuelt med dette.
Tverrfaglig tilnærming er ikke satt i gang ennå.
Under arbeid.
Tiltaksplan/ handlingsplan og ressurs gruppe for vold
og overgrep ferdigstilles i 2016, Temaplan B/U.
Kompetanseheving i forhold til vold i nære relasjoner
og seksuelle overgrep er gjennomført.
85
Tilrettelegge for å gjenopprette fast treffetid for
helsesøster på kommunens tre skoler, og å opprette
helsestasjon for ungdom
Fast trefftid er opprettet ved alle skolene.
Helsestasjon for ungdom er ikke opprettet, men vil
ses nærmere på i løpet av året, men ungdom som
henvender seg blir tatt i mot.
Det vil i løpet av året vurderes en organisering som
kan sikre fast møteplass (tid og sted) for ungdom.
Det er viktig at lokalene er lett tilgjengelige for
ungdommene (trolig blir det helsestasjonen).
Det er mulig å få konsultasjonstimer med
2.linjetjenesten, siden BUPA (Barne- og
ungdomspsykiatrisk avdeling) er i Svelvik en gang pr.
måned
Folkehelse
Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik
kommune skiller seg negativt ut innen noen
områder, i fht kommuner det er naturlig å
sammenligne seg med. Årsaken til dette vil
undersøkes nærmere
Igangsette tiltak i forhold til psykiske lidelser, hjertekarsykdommer, diabetes, kreft, KOLS og demens
Barnevern
Prosjekt: ”Forebyggende barnevern”; Systematisere
og utvikle nye former for forebyggende
barnevernsarbeid. Komme tidlig inn med veiledning
og tiltak i familiene
Ses nærmere på i etterkant av arbeidet med
Folkehelseoversikten
Prioriteringer og igangsetting av tiltak gjøres i
etterkant av at Folkehelseoversikten ferdigstilles
Det er etablert et forebyggende team i barnevernet
som har etablert gode samarbeidsarenaer med
barnehage, skole og helsestasjonen.
Forebyggende team jobber med veiledning av
barn/ungdom/familier samt barnehage og skoler.
Barnevernet bruker forebyggende team som tiltakskonsulenter i stedet for å leie inn konsulenter.
Høy kvalitet på saksbehandling og gode rutiner for
internkontroll
Forebyggende team vil i løpet av høsten ansette
internt en SLT koordinator. SLT-koordinator
finansieres med eksterne midler.
Kontinuerlig arbeid og utvikling.
God dialog og veiledning med fylkesmann.
Etablere kultur for mer åpenhet, bedre
brukermedvirkning og god håndtering av klager
Det er ansatt to nye saksbehandlere i barnevernet
og ny internkontrollhåndbok er under utarbeidelse.
Kontinuerlig arbeid.
Faste møtearenaer etablert med skoler, barnehager
og helsestasjon.
Barnesamtaler er etablert som rutine i alle saker.
Håndtering av klager fra foresatte som kommer i
ordinære kanaler håndteres raskt og godt, men det
er utfordrende med klager som fremsettes gjennom
sosiale medier, aviser etc.
86
SLT-koordinator
Svelvik kommune har fått midler til en nyopprettet stilling fra KRÅD/Helsedirektoratet. Ansatt i
stillingen skal arbeide med rus, kriminalitet og voldsforebyggende tiltak.
Ansettelsesprosessen er i gang, stillingen er utlyst.
Forbedringsarbeid
Avvik
Barneverntjenesten ser at det finnes forbedringspotensial i forhold til konkludering av undersøkelser
innen gitt tidsfrist og mer strukturert evaluering av tiltaksplaner.
Tilsyn
Etter at fylkesmannen førte tilsyn med barneverntjenestens arbeid av undersøkelser ble det
konkludert med at barneverntjenesten i for liten grad snakket med barna. Nødvendig informasjon ble
ikke innhentet og undersøkelsesrapportene var for lite utfyllende. Dette jobber tjenesten nå aktivt
med å forbedre.
Risikoanalyse
Barneverntjenesten utførte i 2015 en risikoanalyse. Dette vil bli videreført i 2016. Analysen
konkluderte i 2015 med høy risikofaktorer på en rekke områder. Dette jobbes det kontinuerlig med å
forbedre.
Tjenestens vurdering
Tjenesten er under omorganisering for å styrke organisasjonens samlede innsats på feltet.
87
88
ARBEID OG KVALIFISERING
Innsatsområder i perioden
Status
NAV
Informere om plikter/rettigheter i NAV for elevene i
10. klasse på ungdomskolen
Bruk av introduksjonsprogrammet for integrering av
flyktninger
Bruk av kvalifiseringsprogrammet (KVP) for økt
deltagelse i arbeidslivet
Samarbeide med videregående skole for å motvirke
drop-out
Ungdomskontakt som skal jobbe mer aktivt med å få
unge brukere ut i arbeidslivet
Dialog med næringslivet for å knytte kontakter som
igjen kan bidra til at NAV er i posisjon når det
kommer ledige stillinger i nærområdet, og bidra med
arbeidskraft
Igangsatt, gjennomføres hvert år i løpet av skoleåret
Gjennomføres for alle nye flyktninger som kommer
til Svelvik i samarbeid med Voksenopplæringa og
Sande kommune. Pr. i dag deltar 10 personer på
introduksjonsprogrammet.
Det planlegges å etablere tilbud om
introduksjonstilbudet her i Svelvik for de som
kommer i høst og i årene som kommer.
Har pr. i dag 2 person på KVP. Antallet ønskes økt til
5 personer i løpet av oktober, og videre med 4
personer ved utgangen av 2015
Deltar på samarbeidsmøter om enkeltpersoner, når
det meldes behov.
Samarbeider også med psykisk helse, barnevern,
politi, oppfølgingstjenesten og Sande Videregående.
NAV har en ungdomskontakt som jobber aktivt med
å få de unge ut i arbeid, i tillegg er det et
fokusområde for hele avdelingen.
I fjor mottok åtte ungdommer i alderen 18-24 år
økonomisk sosialhjelp. Ved hjelp av riktige tiltak
tidlig, i det ungdommen tar kontakt, og tett dialog og
oppfølging er antallet nå redusert til fem. Disse
ungdommene er nå i utdanning eller arbeid.
Nav deltar aktivt i næringslivet gjennom felles
møteplasser og arenaer;
 Deltakelse på frokostmøter i regi av Svelvik
Næringsråd og Drammen Næringslivsforening
 Deltakelse på ulike felles foredrag og kurs. På
den måten kommer NAV i tett og god kontakt
med næringslivet.
 Inviterer oss ut til arbeidsgivere for å knytte
kontakter. Alle 54 bedrifter med over 5 ansatte i
Svelvik vil kontaktes, med mål om å gi
informasjon om NAV, hvordan vi kan
samarbeide og rekruttere flere ut i jobb.
Det er i 2015 etablert et nytt NAV Jarlsberg. Dette er
et team bestående av 6 rekrutteringskontakter som
skal bistå nord fylket med å komme raskere i kontakt
med næringslivet og arbeidsgivere, for å rekruttere
arbeidskraft.
Det er også opprettet kontakt med NAV Drammen
for å se på samarbeidsmuligheter om
arbeidsmarkedet i Buskerud og omegn
89
Økt fokus på barn av tjenestemottakere
Avklare nærmere hvordan Svelvik kommune kan
bidra til å redusere husleieutgifter for den enkelte.
Herunder strategier for boligsosialt arbeid og
utleiepriser for kommunale boliger
Gjeldsrådgivning, råd/veiledning så tidlig som mulig i
prosessen for brukere som henvender seg til NAV,
gjøre gode kartlegginger av den enkeltes økonomi
Vi har stort fokus på barn av tjenestemottakere og
følger disse tett opp;
 For å hindre stigmatisering får
foreldre/foresatte informasjon om tilbudene
Opplevelseskortet og Utstyrsbanken, slik at
barna skal kunne delta på lik linje med andre
barn, for å øke deltakelse i sosiale
sammenhenger.
 Det innvilges også stønad til ulike aktiviteter i
regi av lag og foreninger
 Foreldre med barn får økt juletilskudd og NAV
informerer brukere om gavehjelpordningen fra
Røde Kors til jul.
Ses i sammenheng med Boligsosial handlingsplan
Ca. 20 personer har til enhver tid behov for
råd/veiledning i fht økonomi. Dette er saker som
anses som ”lettere”, og som kan løses gjennom råd
og veiledning.
I tillegg jobbes det for å komme tidlig inn i
familier/overfor personer med stor
gjeldsproblematikk, for å forebygge/ hindre bl.a.
tvangssalg av boliger og for å unngå
barnevernssaker.
NAV Sosial får stadige økende henvendelser fra
personer med stor gjeldsproblematikk som følge av
uttalt spillavhengighet, iflg brukere selv.
Per i dag er 15 personer i behov av frivillig
forvaltning, 8 av disse har inngått en avtale med NAV
om økonomistyring. Dvs at NAV, i samarbeid med
bruker, har faste ukentlige avtaler med gjennomgang
av økonomi som fast tema.
Fra 01.11.15 vil det opprettes sosialfaglig team som
vil jobbe tettere med denne målgruppen. Teamet vil
bestå av 4 veiledere som skal jobbe tett opp mot
nettverk for ungdom, Åsgaten 8 og være en del av
markedsteamet som skal jobbe inn mot næringslivet.
Aktivitetsplikten vil ha høyt fokus.
Voksenopplæring
Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er endret for å
møte et økende behov for kompetanse i samfunnet
Voksenopplæringen har fast ressurs tilknyttet
lavterskeltilbud
Innbyggere som har krav på voksenopplæring får
vedtak om dette. Det gjøres kartlegging av elevenes
behov i fht den enkeltes vedtak. Hensikten er å
vurdere om tilbudet samsvarer med behovet for å
utnytte ressursene mest mulig hensiktsmessig.
Arbeidet har åpnet opp for andre grupper med
større behov.
Igangsatt.
Det gis undervisning i lokalene i Åsgata 8.
90
Voksenopplæringens tilbud og voksnes rettigheter
er synliggjort for innbyggerne i kommunen
Det er avholdt BKA-kurs (Basis – Kunnskap i
Arbeidslivet)
Det avholdes gratis datakurs og lese-/skrivekurs for
voksne
Vi har fortsatt en del igjen før vi kan si at dette målet
er nådd. Vi må oppdatere informasjonen om
Voksenopplæringen på kommunens hjemmesider,
og vi må gå ut med informasjon i media.
Innsatsområdet er ikke prioritert i 2015 da behovet
for opplæring for voksne med skrive- og lesevansker
prioriteres.
Planlagt oppstart høsten 2015.
Det vil bli holdt kurs i bl.a. lese- og skriveopplæring,
privatøkonomi og bruk av data.
Bolig og aktivitet
Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett
oppfølging av leietakere i kommunale boliger. Fokus
på botrening og økonomistyring
Utarbeide klare mål og prioriteringer i arbeid med
startlån og tilskudd. Disse skal gjøres kjent for
innbyggerne. Rammen til utlån vurderes til 1. tertial
Realisere byggeprosjekter i henhold til Boligsosial
handlingsplan for å møte behovet for tilrettelagte
boliger, samt styrke kommunens evne til å levere
tjenester vi i dag må kjøpe av private helseforetak
Utarbeide rutiner for årlig rullering og oppfølging av
vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan
Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeids- og
aktivitetstilbud både gjennom samarbeid i
organisasjonen, med frivillige og næringslivet.
Tilbudet skal være et tillegg til eksisterende tilbud,
og bidra til å fange opp de som faller utenfor de
tilbud man har gjennom NAV. Et slikt tilbud vil kunne
bidra til at den enkelte raskt kan komme i målrettet
arbeid og aktivitet
Gjøre Utstyrsbanken bedre kjent for innbyggerne i
Svelvik
Økt kunnskap om levekårsutfordringene i Svelvik
Tverrfaglig boligtildelingsmøte avholdes hver 14.
dag. Gruppa har revidert rutine og kommet med
forslag til forbedring.
Det vil utarbeides rutiner for å bedre oppfølgingen
av de som får tildelt kommunale boliger.
Oppfølging innebærer bl.a. praktisk bistand,
økonomiveiledning, hvordan man tar vare på boligen
sin eller veiledning i hvordan man forholder seg til
naboer. Det planlegges ulike kurs i forhold til dette i
Åsgata 8.
Husbankens ordninger, mål og prioriteringer
benyttes. Svelvik kommune søkte om 7 mill og fikk
6,5 mill til utlån. Husbankens rammer for 2015 er
fordelt.
Det er utarbeidet nye rutiner ”fra behov til bolig”,
som skal bidra til større gjennomføringskraft.
Viser for øvrig til kapittelet ”Tema- og
kommunedelplaner” tidligere i dokumentet, for
status vedr boligsosiale prosjekter.
Er ivaretatt gjennom at handlingsprogrammet til
Boligsosial handlingsplan inngår fast som del av
2.tertialrapport.
Har startet opp tverrfaglig tilbud i Åsgata 8. (tilbudet
er ytterligere beskrevet i Årsevaluering 2014)
Det er etablert et tverrfaglig tilbud hvor NAV, VO,
psykisk helse/rus og Bolig og aktivitet samarbeider
mot felles brukere.
Utstyrsbanken har fått eget utstillingsvindu på SOA
hvor sesongens utstyr gjøres synlig.
SOA skal også ha stand på dager hvor det er
arrangementer i byen.
Videre planlegges info på Svelvikportalen
Ses nærmere på i etterkant av arbeidet med
Folkehelseoversikten
91
Psykisk helsetjeneste og rusomsorg
Vurdere/utrede tilbud til særlig ressurskrevende
brukere i egen kommune
Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig psykisk
sykdom og rusproblematikk, eksempelvis mht
depresjonsmestring, gi bistand raskest mulig og
avslutte bistand raskest mulig etter faglig vurdering
Øke oppmerksomhet på foreldre som har omsorg
for barn, for å redusere levekårsutfordringene
knyttet til barn og unge
Prosjektet ”Åsgaten 8” etableres i samarbeid med
NAV, voksenopplæring, Bolig og aktivitet
Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få flere
brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan ønske
seg deltakelse i arbeidslivet
Tett oppfølging av brukere som får tjenester fra
andre leverandører enn Svelvik kommune
Øke kompetansen mht flerkulturelt arbeid
Vurdering er gjennomført og det er forhandlet frem
lavere kostnader på tjenestene som kjøpes utenfor
kommunen. Kostnadene for særlig ressurskrevende
brukere er vesentlig redusert, dvs. bortimot halvert
for 2 av 3 brukere fra juni 2015.
Samarbeid med Sande og Drammen kommune om
tilbud til brukere.
I samarbeid med brukerne blir det gjort en
fortløpende evaluering av tjenester som gis, dvs. hva
som er hensiktsmessige tiltak og hva bør avsluttes av
tiltak for den enkelte bruker.
Styrking av foreldre betyr styrking av omsorg og
bedre levekår for barn. Dette fordrer et tett og godt
samarbeid med barneverntjenesten (etter samtykke
fra foreldre), og at tjenesten alltid er
oppmerksomme på brukere som har omsorg for
barn.
Vi bistår også foreldre hvor barnevernet har overtatt
omsorgen, med individuell samtaleoppfølgning, og å
sørge for kontaktpunkter og oppfølging av
foreldrene i samarbeid med barneverntjenesten.
Tiltak for å styrke foreldrenes psykiske helse, slik at
omsorgsansvaret kan ivaretas.
Er etablert.
Det er et felles og tverrfaglig fokus på å få flere ut i
arbeid, men rutiner er ikke etablert ennå.
Etableringen av Åsgaten 8 er en arena for å kartlegge
behov for den enkelte bruker og se mennesket som
en helhet, jf. psykisk helse, økonomi og lese – og
skrivevansker, som erfaringsmessig er faktorer som
har en betydning for manglende deltakelse i
arbeidslivet
Tiltakene evalueres fortløpende og dialog mellom
private aktører og kommunen følges opp med 2 – 3
årlige møter, i tillegg til møter utenom ut i fra
brukers behov.
Kontakt med spesialisthelsetjenesten følges
kontinuerlig opp gjennom året i fht brukernes
individuelle behov for bistand.
I samarbeid med øvrige tjenester i Arbeid og
kvalifisering opparbeides en bredere og viktig
forståelse for andre kulturer, blant annet med tett
kontakt med den enkelte flyktning og eventuelle
familie.
Behovet for kurs i flerkulturelt forståelse vurderes
fortløpende, i tillegg til at både intern og ekstern
kompetanse benyttes gjennom
kommunehelsesamarbeidet.
92
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke registret avvik i perioden mellom 1. og 2. tertial.
Tilsyn
Det har ikke vært gjennomført tilsyn i perioden mellom 1. og 2. tertial.
Risikoanalyse
På bakgrunn av møte med Fylkesmannen vedrørende bekymring knyttet til
saksbehandlingskompetanse i NAV er det under gjennomføring tiltak med mål om øke
saksbehandlerkompetansen i avdelingen, i tillegg endres organiseringen av avdelingen for å sikre og
bedre oppfølging av brukerne.
Tjenestens vurdering
Måltallene for NAV viser fortsatt en høy andel personer som mottar sosialstønad, og over halvparten
av disse har stønad som eneste inntektskilde. Tjenesten mottar økende antall søknader om støtte til
tannbehandling, husleie både til kommunale og private boliger, og man ser mange akutte saker hvor
strømmen blir stengt. Økning av henvendelser viser seg å gjelde hele landet.
Det må derfor jobbes mer målrettet mot brukere som har sosial stønad som hovedytelse.
Mange trenger ekstra hjelp for å kunne nyttegjøre seg arbeids- og kvalifiseringstilbudene, og det er
derfor opprettet et tverrfaglig team som skal jobbe aktivt med å sette disse i stand til å starte veien
mot en selvstendig økonomisk tilværelse.
Flere i jobb er et satsningsområde som omhandler involvering og ansvarliggjøring av brukere,
arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere. Markedsregion Nord-Jarlsberg er relativt nyetablert og
arbeider nå med å legger planer for framtidig innsats. Markedsregionen består av Horten, Re, Hof,
Holmestrand, Sande og Svelvik. NAV Svelvik er representert i det nye markedsteamet, og deltakelsen
vil kunne gi oss bedre oversikt over bransjer, større oversikt over vår portefølje og hva brukerne har
av kvalifikasjoner og jobbønsker. Dette kan igjen bidra til at vi i økende grad kan formidle gode
kandidater til arbeidsgivere.
SOA (Svelvik opplærings- og aktivitetssenter) har fått strikkemaskin fra Rotary, og jobber med å
utarbeide noen egne produkter som kan bli ”varemerke” for SOA.
Salget i butikken har økt siste måned. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre utstillingene i
butikken, samt å holde åpent når handelsstanden har ulike markedsdager. SOA har meldt seg inn i
handelsstandsforeningen.
93
Svelvik kommune bruker Husbankens prioriteringer ved behandling av Startlån. For tiden prioriteres
enslige forsørgere og vanskeligstilte med barn. Det uttrykkes behov for flere rimelig leiligheter/ små
eneboliger med flere soverom. Flere har fått forhåndsgodkjenning på Startlån, men har utfordringer i
fht kjøp da det ikke er egnede boliger i Svelvik.
Deler av tjenesten har høyt sykefravær, noe som medfører ekstra belastning på andre ansatte. Dette
skjer samtidig med at etterspørselen av tjenester er ekstra stor både på NAV og i psykisk helse og rus.
Dette innebærer at tjenesten må fortsette å ha stor fokus på arbeidsformer og prioriteringer.
Det ses fremdeles en økning i søknader og henvendelser til psykisk helsetjeneste.
Etter innføring av samhandlingsreformen har tjenesten også større ansvar for sykere pasienter enn
tidligere. Dette er en utfordring da kommunen mangler spesialkompetanse på enkelte fagområder.
Rusavhengige må ofte forholde seg til lang ventetid for behandling. Dette har konsekvenser fordi
vedkommende ikke får tilbud når motivasjonen er tilstede/stor.
Tjenesten prioriterer kompetanseheving og nærværsarbeid.
I familier med barn hvor mor eller far har en psykisk helsesvikt, foretas en fortløpende evaluering for
når det er nødvendig å melde omsorgssvikt til barneverntjenesten.
94
HELSE OG OMSORG
Innsatsområder i perioden
Status
Helse og omsorg felles
Videreutvikle ny organisering (OU)
Delta i KS-nettverk ”Helhetlig pasientforløp”
Utarbeide ny helhetlig og hensiktsmessig
grunnturnus for tjenesten
Utarbeide plan for kompetanseheving for å sikre
kvalitet i tjenesten
Helse og omsorg er en stor tjeneste i
døgnkontinuerlig drift. Vårt fokus er å gi riktig
tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett bruker.
Dette er et kontinuerlig arbeid, men som også krever
kontinuerlig endring.
Helse og Omsorg er nå delt inn i 2 tjenester –
foreløpig kalt ”Helsehuset” og ”Bofellesskaper”. Å gå
inn i OU-prosessen med 2 tjenesteledere vil styrke
arbeidet med å nå mål og tidsfrister. I prosessen vil
det jobbes med videreutvikling og
kompetanseheving av ledergruppen, slik at
rapporteringsarbeid og utvikling av tidsriktige
tjenester gjøres mer effektivt.
Fordeling av oppgaver og ansvarsområder vil være
en naturlig del av den pågående prosessen.
Alt arbeid med OU-prosessen gjøres i tett samarbeid
med tillitsvalgtapparatet.
Tjenesten har vurdert og heller valgt deltakelse i
KHS-DO (Kommunehelsesamarbeidet i
Drammensområdet) og medfølgende
fagutviklingsnettverk.
Turnusplanlegging i avdelinger hvor
pasientgrunnlaget stadig er i endring er utfordrende.
Det er ønskelig med en fleksibel turnus som ivaretar
behovet for bemanning og kompetanse på tvers av
avdelingene i ”Helsehuset”. Dette vil sikre tettere
samarbeid mellom avdelingene, samt hensiktsmessig
bruk av kompetanse og ressurser.
Helsehuset vurderer samarbeidsturnus som et
alternativ til dagens arbeidstidsordning.
”Bofellesskapene” iverksetter ny langvaktsturnus i
uke 40.
For øvrige avdelinger i Helse og Omsorgsfeltet vil
langvaktsturnus være for sårbart, og man vurderer
fortløpende andre alternative løsninger.
Gjennomført. Planen er lagt inn i et årshjul med
fokus på intern opplæring (beskrevet i Årsevaluering
2014)
Hovedmålsetting med kompetanseplan hittil i år har
vært å:
 Heve kvalitet på journalføring
 Heve vurderingskompetansen hos alle som
utfører helsearbeid.
Blant annet har 47 ansatte fått opplæring i
vurderingsverktøyet ALERT.
Gjennomførte tiltak gir god effekt og mindre
95
Videreutvikle arbeidet med Etisk
Kompetanseheving. Mål er økt fokus og opplæring
til hele tjenesten
Gjennomgang av LEAN og medarbeiderskap i hele
tjenesten. Økt fokus på samhandling og oppdrag
Etablere/revidere og implementere tidsriktige og
gode rutiner, prosedyrer for hele tjenesten
Videreutvikle tverrfaglig kvalitativt samarbeid i hele
tjenesten
Etablere et forebyggende team for tidlig
identifisering av hjelpebehov og tilrettelegging
Implementering av velferdsteknologi
Etablere system for brukerundersøkelser og –
deltakelse i planlegging og evaluering av tiltak
sårbarhet. Sykepleiere avlastes og helsefagarbeidere
bidrar med oppgaver sykepleiere tidligere har vært
alene om.
Arbeidet med systematisk kompetanseheving
fortsetter.
Under arbeid;
Fire medarbeidere har deltatt i KS nettverk for Etisk
kompetanseheving.
Det arbeides med å implementere gode trygge
arenaer for etiske refleksjoner i det daglige arbeidet
Som et ledd i den etiske kompetansehevingen, skal
det utarbeides en langsiktig handlingsplan for å sikre
gode holdninger og et godt samspill mellom
avdelinger og ansatte og brukere i hele Helse og
Omsorgsfeltet.
Det er gjennomført opplæring i medarbeiderskap for
alle avdelinger i tjenesten.
Det arbeides på tvers av alle avdelinger og tjenester
med rigging av fremtidens omsorgstjenester - et
omfattende utviklingsarbeid
Det jobbes med å oppdatere tjenestens rutiner og
prosedyrer i kommunens kvalitetssystem EQS. Dette
er et kontinuerlig arbeid og en del av daglig drift.
Det er etablert ukentlige tverrfaglige tildelingsmøter,
hvor innkomne søknader behandles. Det er også
etablert egne møtearenaer på tvers av avdelingene
for å sikre riktig behandling av våre pasienter og
brukere. Vi ser at tjenesten tenker mer helhetlig, og
jobber tettere sammen innad og på tvers av
tjenestene for øvrig.
Møtestrukturer ifht til tildeling av kostnadsdrivende
tjenester skal evalueres og endres nå i høst. Mandat
skal spisses til de ulike samarbeidsarenaene for å
sikre at saker blir diskutert på riktig nivå med riktige
samarbeidsaktører.
Prosjektet er planlagt etablert i 2016.
Helse og Omsorgsfeltet vil først innhente erfaringer
fra andre kommuner i forbindelse utarbeidelse og
etablering av ”forebyggende team”.
Under arbeid;
2 sykepleiere på ”Helsehuset” og 1 miljøterapeut i
”Bofellesskapene” startet utdanning innen
velferdsteknologi høsten 2015. Den ene sykepleieren
deltar også i kommunenettverk hvor hovedfokus nå
er å vurdere framtidig teknologi for
trygghetsalarmer. Velferdsteknologi er
nybrottsarbeid, store kommuner prøver ut, de
mindre kommuner henger seg på når utprøvingen
har vist til resultater som fungerer.
I gang å undersøke ulike metoder/typer
brukerundersøkelser.
Arbeidet videreføres inn i 2016.
96
Fysio og ergo
Delta i utvikling av gode rehabiliteringstjenester
Opprette ”hjelpemiddelkontakter” i hver avdeling
for bedret samarbeid og bedre flyt i saker
Etablere prioriteringsnøkkel for oppgaver
Legge til rette for at brukere i større grad må hente
og levere hjelpemidler selv
Se på mulighet for gruppebaserte tiltak i stedet for
individuelle tiltak
Fysio har faste møter med hjemmesykepleien og
sykehjem hvor aktuelle pasienter diskuteres. Tettere
samarbeid rundt rehabiliteringspasienten er startet
høsten 2015. Mål er å lage behandlingsforløp for
rehabiliteringspasienten i samarbeid med
sykehjemsavdelingen.
Det er pr. dags dato ikke etablert overordnet
organisering av rehabiliteringstjenester.
Ansvarlige hjelpemiddelkontakter er oppnevnt i både
hjemmetjeneste og sykehjem. Jobbe videre med å
utvikle arbeidsoppgaver og samarbeid mellom
kontaktene og fysio/ergo.
Sykehjem: mål om at de lager oversikt og system
rundt hjelpemidler de eier selv og som er utlånt til
pas fra NAV Hjelpemiddelsentral med bistand fra
fysio/ergo.
Hjemmesykepleie: mål om tettere samarbeid i
hjelpemiddelformidling.
Ikke påbegynt ennå
Daglig fokus hos hjelpemiddeltekniker og fysio/ergo.
Fortsette å implementere hos helse og omsorg og
innbyggere i kommunen.
Har igangsatt en treningsgruppe for henviste barn.
Dette er en behandlingsgruppe, ikke lavterskel
forebyggende trening. Øker gruppetilbudet med en
gruppe til for barn høsten 2015.
Etablering av flere gruppetilbud ses på i
sammenheng med organisering av tjenesten som
helhet.
Døgnkontinuerlige tjenester
Innføre nye og moderne arbeidstidsordninger
Frigjøre tid til nødvendig administrasjons- og
ledelsesoppgaver
Videreføre prioritering av kompetansetiltak og
fagutvikling for økt kvalitet i tjenesteproduksjonen
Fortsatt arbeid på kvalitativ aktivisering av
beboere/pasienter i avdelingene
Hensiktsmessig utforming av avdelingen
Beskrevet tidlig i dokumentet, under kapittelet
”Status på nye vedtak fra 1.tertial” og overskriften
”Ny arbeidsmiljølov”
Det er etablert primærgrupper i avdelingen, og det
jobbes med faglig kompetanseheving for å trygge
personalet i tjenesteutførelse.
I tillegg vil ny turnus og etablering av nye og gode
rutiner og prosedyrer også være bidrag for å frigjøre
tid til ledelse.
Utføres som en del av plan for kompetanseheving i
hele tjenesten.
Hittil i år er det gjennomført medisinkurs, opplæring
i Alert, samt kartlegging av behov for
kompetanseheving i forhold til tjenestens fagsystem.
Ny aktivitør startet 1. august.
Frivillige og ungdomsskoleelever som har valgfaget
”Innsats for andre” bidrar også med aktiviteter.
Behovet for fleksibilitet og tilpasning i fht
pasientbelegg og arbeidsformer viser seg å være
vesentlig i fht utforming av avdelingen. Det betyr at
det vil være behov for en kontinuerlig endring.
97
Hjemmebaserte tjenester
Videreføre arbeidet med elektronisk samhandling
med fastlegene jfr. Pasientsikkerhetskampanjen
24/7
Videreutvikle Demens-dagtilbudet
Opplæringsplan for hjemmehjelpere innen
elektronisk dokumentasjon
Tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede arealer for
personalet i hjemmebaserte tjenester
Prosjekt Hjemmerehabilitering er startet opp
Oppstartsmøte gjennomført 03.03.15. Oppstart
tiltakspakke i september/oktober 2015
Driften går som planlagt og tilbudet er svært
populært blant brukerne. Tilbudet dekker dagens
behov og det er derfor ikke planlagt utvidelse.
Gjennomført. Ny organisering muliggjør bedre
dokumentasjon og ressursstyring.
Under arbeid.
Kartlegging mht innsats for unge med omfattende
omsorgsbehov
Under arbeid. Er ett av flere tiltak som vil inngå i
”Tidlig innsats” og samkjøres med innsatsområdet
”Opprette forebyggende team”.
Det er behov en begrepsavklaring. Det er forskjell på
hjemmerehabilitering og hverdagsrehabilitering.
Det er etablert samarbeid og dialog med skole og
barnehage, for lettere kunne identifisere og
forberede et godt tilbud til barn med behov for
ressurskrevende tjenester. Helse og Omsorg kan i
dag tilby kommunal avlastning, men har ikke egnede
lokaler. Det planlegges ivaretatt når Lille Åsgata
ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt)
Bofellesskap
Det må etableres egnede arealer for kontorer, samt
personalbase i tilknytning til bofellesskapet, og for
avlastningsplasser
Vil ivaretas når Lille Åsgata ferdigstilles (Boligsosialt
prosjekt)
Kjøkken og renhold
Merkevareforskriften er implementert
Ny programvare for næringsberegning er
implementert
Modul for varebestilling fra avdelingene bør være
implementert i løpet av perioden
IKMattest.no en test som skal implementeres / tas
av alle i helse og omsorg som produserer eller
serverer mat. Dette for å oppfylle Forskrift om
næringsmiddelhygiene og Matlovsforskriften
Revisjon av Haccap (IK mat) er gjennomført med alle
ansatte i kjøkkenet. Flytskjema og alle reviderte
rutiner er lagt inn i EQS
Det er laget ny renholdsplan
Det er gjennomført kompetanseheving på
smittehåndtering / smitteforebygging i samarbeid
med hygienesykepleier ved sykehuset i Vestfold
Dataverktøyet er på plass, det jobbes med
implementering og opplæring av personal i forhold
til programvare.
Gjennomført som over
Gjennomføres i 2016
Gjennomført: Testen er distribuert til alle ansatte i
Helse og Omsorg.
Revisjon Haccap vil gjennomføres i 2016
Utført: Ny plan er på plass.
Under arbeid: Gjennomføring av kurs er avtalt i
september og oktober.
98
Forbedringsarbeid
Avvik
Helse og Omsorg har gode rutiner for avvikshåndtering. De fleste avvik handler om
legemiddelhåndtering og mangelfull dokumentasjon. Arbeid med å heve kompetansen ses på i
sammenheng med Fagutviklingsprosjektet.
Tilsyn
Ingen tilsyn i perioden.
Risikoanalyse
Under revidering
Tjenestens vurdering
Helse og Omsorg vil legge grunnlaget for en fremtidsrettet Helse og Omsorgstjeneste. En
fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med bruker og tar tak i
problemene før de blir store. En slik tjeneste vil bidra til at brukere opplever mestring og innrettet i
tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig.
Vi ønsker å rigge organisasjonen med fokus på følgende 5 strategier:





Fremtidsrettet ledelse – lederløft
Pasientens helsetjeneste
Etablere gode og hensiktsmessige støttefunksjoner
Intern kompetanseheving, sikre kvalitet i tjenestene
Arbeidskultur – økt involvering av ansatte
99
100
KULTUR OG BYUTVIKLING
Innsatsområder i perioden
Status
Kultur
Kulturavdelingens oppgaver er gjennomgått og det
er foretatt en tydelig prioritering av fokusområde for
avdelingen
Det er utarbeidet en 4-årig kompetanseplan
Biblioteket gir tilbud om ett arrangement pr. mnd. i
samarbeid med andre tjenester, lag/foreninger,
enkeltpersoner og grupper
Biblioteket har gjennomført brukerundersøkelse for
å få innspill til åpningstider og innhold
Biblioteket har tilrettelagt for økt bruk av digitale
verktøy og opplæring av disse til befolkningen
Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og
utviklingsstrategi.
Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og
utviklingsstrategi.
Biblioteket har gjennomført 5 større arrangement i
perioden; hobbyverksted og ”minikino” i
vinterferien. DKS bibliotekbesøk med Purriot
barneforestilling, åpen kveld i forbindelse med
Årboka for Svelvik 2015 samt utstilling fra
kulturskolen.
Flere arrangement er under planlegging blant annet i
forbindelse med ”Alle på nett” kampanjen i uke 38.
Biblioteket planlegger også Litteraturuka i Vestfold
som foregår i alle Vestfoldbibliotekene i uke 45;
Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og
utviklingsstrategi.
Det er innkjøpt to nye PC’er for publikum da de
gamle var utdatert.
Biblioteket vil gjennomføre ”Alle på nett” kampanje i
uke 38. ”Alle på nett” er en kampanje for alle
Vestfoldbibliotekene. Målet med kampanjen er å
tilby dataopplæring for godt voksne eller andre som
synes data er vanskelig. Svelvik bibliotek tilbyr tre
arrangementer denne uken:
Torsdag 17/9 er den nasjonale Seniorsurf-dagen og
biblioteket samarbeider med Frivilligsentralen om
dette arrangementet. En representant fra firmaet
Optur holder foredrag om bruk av data og
nettsurfing.
Fredag 18/9 kommer to representanter fra Vestfold
fylkesbibliotek til Svelvik bibliotek for å holde kurs
om ”Hverdagens apper”. Her kan man lære mer om
programmer som kan være nyttige å ha på
smarttelefon og nettbrett.
Biblioteket har gjennomgått den totale
boksamlingen for å redusere antall bøker fremfor
plass til arrangement og tilstelninger
Lørdag 19/9: ”Helpdesk” alle som ønsker kan komme
innom biblioteket for å få hjelp med sin bærbare PC,
nettbrett eller mobiltelefon. Bibliotekarene svarer på
spørsmål og veileder i grunnleggende dataspørsmål.
Alle arrangement er gratis.
Biblioteket jobber kontinuerlig med gjennomgang av
boksamlingen, hvor lite utlånte bøker kasseres og
det gjøres plass til nye. Frigjort areal har også gitt
større areal i underetasjen til arrangement/
101
Kulturskolen har etablert dans som tilbud skoleåret
2014/2015
Det er gjennomført ulike kunst- og kulturprosjekt i
samarbeid mellom fritidstilbud barn og unge og
kulturskolen
Det er gjennomført ulike prosjekter og arrangement
for og med ungdom
Det er gjennomført en arealeffektivisering av
kommunes kulturbygg med sikte på færre, men
bedre egnede arenaer for utøvelse og kunst, kultur
og frivillig arbeid
Det er utarbeidet en driftsavtale for Fossekleiva
kultursenter, mellom Svelvik og Sande kommuner
samt Vestfoldmuseene
Det er utarbeidet reglement og rutiner for utleie av
Fossekleiva kultursenter
Det er utarbeidet ny avtale med drivere av Kafe
Jebsen
Plan og byggesak
”Byggsøk” er etablert for enklere saksbehandling og
dialog med innbyggerne
Det er utarbeidet flere maler i ESA som effektiviserer
saksbehandlingen
Det er gjennomført en gjennomgang av kart i
forhold til behov i saksbehandlingen
Det er gjennomført kartlegging av antall klagesaker
hvor vedtak omgjøres
Kommunens rolle som planmyndighet er tydeliggjort
både internt og eksternt
Det er gjennomført kompetanseheving innen miljø
og energispørsmål og flom/skred
utstillinger og lignende, i tråd med føringene i den
nye bibliotekloven som legger opp til at bibliotekene
skal være en levende møteplass og debattarena.
Antall medier 2014: 20000. Antall medier t.o.m.
september 2015: 18000.
Danselærer er ansatt pr. 01.09.15. Tilbudet starter
15. september i kulturskolens lokaler.
Det er foreløpig 7 påmeldte i alderen 5. klasse eller
eldre som er påmeldt.
Det legges opp til rask innøving av program og
visning som del av markedsføringen. Det åpnes for at
flere kan begynne etter hvert som tilbudet blir kjent
Det er planlagt konsert på Undergrunnen med
kulturskolelever i perioden 16.- 24. november
Ansatte og ungdommer fra Undergrunnen besøker
kulturskolens under Åpen Dag 24. november.
LAN (dataparty)
Dansens dag
Arbeidsuke for 4 ungdommer fra ungdomsskolen.
Undergrunnen arrangerte kinotur 5.juni
Sommeravslutning med skumparty, sumobryting og
diskotek m/LAN om natten.
Gjennomføres i forbindelse med mulighetsstudie –
se pkt. 2.2.1 under samfunnsmål
Driftsavtale utarbeides i 2015.
Under arbeid
Det er skrevet ny avtale med ”For smakens skyld”
om drift av Kafe Jebsen i 2015 og 2016
Vil ivaretas gjennom ”Rett på nett” prosjektet.
Arbeidet samkjøres med plan og byggesak i
Drammen kommune.
Det er utarbeidet flere nye maler, men effekten får
vi ikke ut før det gjøres endringer i ESA8.
Plankartet er digitalisert i henhold til ny planlov.
I tillegg er eiendomsgrenser rettet opp og andre
nødvendige endringer er gjort for å få et oppdatert
kart. Situasjonskart skal oppgraderes og våre
kvalitetsrutiner skal forbedres.
Antall klagesaker rapporteres i KOSTRA, for å sikre
kontinuerlig oversikt og bedre saksbehandlingen.
Defineres i kommuneplanens arealdel.
Rutiner for interne prosesser og ansvarsfordeling er
utarbeidet.
Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving
innen området, bl.a. gjennom tett dialog og
veiledning med regionale og statlige myndigheter.
102
Alle aktuelle tjenester har en felles plattform
vedrørende kommunens arealpolitikk
Kommunens arealpolitikk vedtas gjennom
Kommuneplanens arealdel.
Kommuneplanens arealdel var tema på L50
(møtearena for kommunens ledere) i august.
Kommuneplanens arealdel settes på agendaen i
faste planmøter internt i kommunen. Aktuelle
tjenester inviteres med.
Det er utarbeidet rutiner som sikrer forankring og
involvering av aktuelle tjenester i plansaker og
større byggesaker
God framdrift i saksbehandling og arbeid med
private reguleringsplaner
Etter valget 2015 vil administrasjonen tilby at temaer
fra kommuneplanens arealdel settes opp som fast
post i kommunens planutvalg slik at alle politikere
får en innføring i strategiene.
Rutiner er utarbeidet og under utprøving.
Fremdrift på igangsatte reguleringsplaner holdes fra
administrasjonens side.
En del planer returneres fra kommunen fordi de ikke
oppfyller kravene til innhold. Det jobbes derfor tett
med konsulenter for å sikre nok og riktig innhold, og
med det sikre gode prosesser.
I forbindelse med høring av revisjon av plan og
bygningsloven er det nå åpnet for at kommuner kan
stille krav til fagkyndig kompetanse ved utarbeidelse
av reguleringsplaner. Dette vil være Svelvik seg
positivt for Svelvik.
Frivilligsentralen
Sikre at alle som ønsker å delta frivillig får mulighet
til det ved å utarbeide rutiner for hvordan
forskjellige tjenester skal ta i mot de frivillige
Sikre god oppfølging av frivillige ved å utarbeide
rutiner for hva administrasjonen skal gjøre ved
behov for frivillig deltakelse, herunder HMS-hensyn
Frivilligsentralen har gode rutiner for hvordan
frivillige skal tas i mot. Det arbeides med forankring
og felles forståelse i alle tjenester.
Rutine utarbeidet. Det arbeides med forankring og
felles forståelse i alle tjenester.
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er registrert ett avvik for tjenesten så langt i år. Avviket gjaldt Undergrunnen Kafe og brannalarm
(falsk alarm) som gikk av under et arrangement. Tiltak er gjennomført og avviket er lukket.
Tjenesten jobber videre med forbedringsarbeid rundt avviksarbeid.
Tilsyn
Tjenesten har ikke hatt tilsyn så langt i år.
Risikoanalyse
Tjenesten gjennomfører ROS-analyse høsten 2015. ROS-analysen rulleres årlig.
103
Tjenestens vurdering
Tjenesten Kultur og byutvikling har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for
møte mellom mennesker både gjennom fysisk utforming og gode opplevelser. Året så langt bærer
preg av stor aktivitet innen hele tjenesten. Vi får til mye og det er vi stolte av!
Kommuneplanens arealdel skal til sluttbehandling i Kommunestyret 7. september. Svelvik kommune
vil da ha en oppdatert arealdel som legger til rette for vekst og utvikling i Svelvik. Tjenesten vil i tiden
fremover arrangere ”temamøter” som setter fokus på aktuelle strategier/temaer fra
kommuneplanens arealdel. Tjenesten ønsker bl.a. å benytte biblioteket som debattarena og
møteplass for disse møtene. Rullering av kommuneplanens arealdel har vært ressurskrevende og
arbeidet har gått på bekostning av andre oppgaver i tjenesten.
Tjenesten melder stor bekymring for kapasiteten på plan og byggesaksavdelingen. Mange private
reguleringsplaner er igangsatt og det er et stort etterslep på behandling av byggesaker. Avdelingen
står nå i fare for å bryte loven og miste inntekter på grunn av for lang saksbehandlingstid. For å
komme à jour og sikre effektiv og god saksbehandling vil avdelingen høsten 2015 holde stengt i
perioder samt hente inn ekstern bistand til saksbehandling av byggesaker.
Kommunen har stor fokus på vekst og utvikling og antall private reguleringsplaner vil trolig øke nå
som kommuneplanens arealdel er vedtatt. Som en konsekvens av vedtatte planer er det også
forventet økt trykk på plan og byggesak. I tilegg til private planer må kommunens egne planer som
for eksempel Lille Åsgata prioriteres.
Plan og byggesaksavdelingen er en liten avdeling med kun tre medarbeidere. På bakgrunn av det
store aktivitetsnivået melder tjenesten om et behov for å øke ressursene til plan- og
byggesaksarbeidet for å kunne opprettholde og sikre god veiledning og fremdrift videre. Dette er
viktig for at grunneiere og utbyggere skal oppleve forutsigbarhet. I tilegg blir det viktig med en
tettere kobling til tekniske tjenester for å skape et større fagmiljø og samler kompetansen innenfor
de tekniske fagområdene. Tjenesten vil i forbindelse med varslet OU prosess høsten 2015 også se på
utfordringer og muligheter i forhold til et tettere samarbeid med Drammen kommune.
Kapasitet og avsatte midler knyttet til naturforvaltning/friluftsliv er redusert i 2015, på grunn av store
utfordringer i andre deler av organisasjonen. En konsekvens av dette er blant annet at vi ikke har
startet arbeidet med oversikt over rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik, fornminnene på
Hovet er ikke sikret og rullering av kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett,
nærmiljø og friluftsliv er ikke startet. Det er fortsatt usikkert hvilke fremdrift som er mulig i forhold til
disse innsatsområdene.
Det meldes også om stor aktivitet innen kulturavdelingen og Frivilligsentralen. Spesielt nevnes
kulturskolens 20 års jubileum som ble markert på Svelvik samfunnshus i april.
Det har vært stor aktivitet på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Dette er første året hvor
kultursenteret og museum har samdrift. For mer informasjon om årets sesong og aktiviteter se under
kapittelet ”Samfunnsmål” og overskriften ”Vekst og utvikling” tidligere i dokumentet.
Arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien er godt i gang. Kulturavdelingen og Frivilligsentralen har
sammen vært i gjennom en ”reise” der vi har reflektert over kultur før og nå og hvilke faktorer som
104
påvirker oss. I tillegg har vi tatt et blikk rundt oss for å la oss inspirere av andre. Arbeidet med å lage
strategiens ”skjelett” er under arbeid og avdelingen vil ha dialog med innbyggere høsten 2015 for å
avklare forventninger til kultur sin rolle i fremtiden. Strategien fremmes for politisk behandling i
2016.
Flere medarbeidere i tjenesten går av med pensjon i løpet av 2016. Dette utfordrer oss til å tenke
nytt og arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien blir viktig i denne sammenheng.
Frivilligheten er stor i Svelvik. Engasjementet blir lagt merke til langt utover Svelviks grenser.
Tjenesten har reflektert mye over hva vår rolle i forhold til frivillighet er, og ser at tilstedeværelse,
tilrettelegging og ”kobling” av mennesker som ønsker å bidra er viktig. På denne måten bidrar
tjenesten frivillige til å lykkes i sine prosjekter.
Kommunestyret avsatte i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel 2015-2018, budsjett 2015
investeringsmidler til realisering av ulike sentrumsprosjekter som for eksempel branngatene,
Kirkeparken, Snekkerbekken og gjestebrygger. Hvilke prosjekter som er planlagt gjennomført i 2015
fremkommer under samfunnsmålene.
Makeskifte har flere ganger i det siste kommet opp som tema. Både i forhold til Storgata 55 + Berger
brygge/Berger barnehage + en sameier på Svelvik papirfabrikk som ønsker arealer på Grunnane. Et
makeskifte kan bidra til at kommunen sikrer seg områder at allmenn interesse, som vil ha betydning
for videre samfunnsutvikling og realisering av mål i kommuneplanens samfunnsdel. Samtidig kan
makeskifte sikre realisering av arealer som kommunen ikke har kapasitet eller økonomi til å utvikle
selv. For å kunne være en god pådriver i vedtatte utviklingsprosjekt bør det vurderes om rådmann
bør få delegert ansvaret for avgjørelse i makeskiftesaker ved neste rullering av
delegeringsreglementet.
105
Regulering og utvikling av private boligområder
Ansvar for framdrift påhviler grunneier/tiltakshaver, ikke kommunen som planmyndighet. Det betyr
at boligvekst avhenger av grunneieres ønske om utvikling av avsatte områder for boligformål.
Svelvik kommune skal imidlertid legge til rette, være pådriver og sørge for tett dialog med grunneiere
o.a., i tillegg til å veilede og sørge for effektiv og god saksbehandling i tråd med overordnede planer
og retningslinjer.
Brentåsen (Ebbestad)
Nøsterud (Nesbygda)
Søndre Ebbestad
Adax
Svelvik Marina Reima
Bjørnebråtan, Berger
Ebbestad/Sandkleiva
Bjørnstadsenteret
Støa – Sagkleiva
Mariåsen B 16
Juvesletta B22
Sand-Høien B1
Bergeråsen (Tyrivn.)
Isdamveien *
Myhresgate *
Ebbestad Nord
Helgerud/Stomperud
Sandsveien1, Berger
Storgt.88-90
Byggetillatelse gitt
Kunngjøring
Vedtak av plan (§ 12-12) - Kommunestyret
2.gangs behandling (§ 12-12) - SU
Godkjent planmateriale til saksfremstilling
Møte vedr. bearbeiding av planforslag
Offentlig ettersyn (§ 12-10)
1.gangs behandling (§ 12-11)
Innlevering av planforslag
Oppstartsmøte (§ 12-8)
Innlevering av planskisse
Planmøte – med tiltakshaver
Varsel oppstart av reg.planarb. (§ 12-8)
Formøte/prosjektmøte
Under oppstart
Avklart i kommuneplanens arealdel
Område
Godkjent planmateriale til saksfremstilling
Blå tekst er milepæler i planarbeid i hht Plan- og bygningsloven
Lysegrønne felter er endring i 1.tertial
Mørkegrønne felt er endringen fra 1. tertial til 2.tertial
Tallene indikerer vedtaksår
Gjennomgang av innlevert planforslag med tiltakshaver




15
13
13
13
15
15
15
15
14
14
14
15
15
15
106
TEKNISKE TJENESTER
Innsatsområder i perioden
Status
Teknisk drift og teknisk rådgiving
Det er utarbeidet en langsiktig plan for
grunnleggende vedlikeholdsoppgaver
Fokusere på langsiktig planlegging og tydelig
prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver
Søke løsninger for å sikre rydding/hogst i friarealer
og vedlikehold av parkarealer
Styrke og utvikle kommunens prosjektleder- og
byggherrefunksjon
Under arbeid. Arbeidet er ikke ferdigstilt, og
videreføres i 2016
Pågår, løpende arbeid.
Ikke påbegynt.
Det vurderes en politisk sak vedrørende ny policy for
felling av tre på kommunal grunn.
Avklart men ikke iverksatt
Det er vurdert flere modeller for å løse dette innefor
ressursene til Tekniske tjenester. Løsningen som er
besluttet innebærer at det ansettes en
prosjektstyrer/-leder som finansieres over
investeringsbudsjettet. Ordningen iverksettes fra
2016.
Eiendom og renhold
Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold for den
kommunale bygningsmassen, slik at eiendommenes
verdier sikres best mulig, innenfor gitte økonomiske
rammer
Internhusleie er innført
Opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra
2
2
dagens ca 25,- kr/m til 100,- kr/m
Vaktmestertjenesten videreutvikles slik at
virksomheten kan utføre flere drift- og
vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser
Fortsatt fokus på nærværsarbeidet
Stimulere til arealeffektivisering, deriblant innføre
kostnadsdekkende husleie på utvalgte bygg
Gjennomført.
Årshjulene til Eiendomsavdelingen er utviklet slik at
mest mulig av drift- og vedlikeholdsoppgaver kan
utføres av egne ansatte. Større tiltak legges inn i
vedlikeholdsprogram Facilit
Gjennomført.
Avtaler med brukerne er tegnet. Budsjettjusteringer
gjennomføres 2. tertial.
Ikke avklart.
Nåværende nivå (budsjett 2015) ligger på ca 35 kr/
2
m (intern omdisponering budsjett, og
arealreduksjon). Videre opptrappingsplan må
innarbeides i kommende økonomiplaner og komme i
tillegg til tjenestens nåværende ramme.
Gjennomført
Eiendomsavdelingen har i senere år utviklet seg slik
at de nå har bedre kompetanse innenfor elektro,
ventilasjon og bygg.
Løpende arbeid.
Tiltak må utarbeides i samråd med HR-funksjon og
arbeidslivssenteret (NAV) da ”verktøykassa” i
tjenesten vurderes som tom.
Gjennomført.
107
Vann og avløp
Kommunens byggherrefunksjon styrkes og utvikles
slik at utskiftningstakten på ledningsnettet kan økes
Fokus på langsiktig planlegging og tydelig prioritering
av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver
Veilede og stille tydeligere krav til vann- og
avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter
Etablere tiltak som sikrer at nødvendig lokal erfaring
og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte
Igangsatt.
VA-avdelingen har kjøpt mer ekstern
byggherrefunksjon og prosjektledelse, for å få
gjennomført flere prosjekter.
Årshjul utvikles løpende.
Godt samarbeide med lekkasjekontroll (GVD)
Avklart.
VA-norm er vedtatt.
Løpende arbeid/oppfølgning.
Overlapping i arbeidsoppgaver, arbeidsrotasjon.
Bedre dokumentasjon og rutiner.
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er registrert fire avvik i tjenesten så lagt i 2015. To av dem er lukket og to er fortsatt under
behandling. Det er viktig å ha fortsatt fokus på avviksrapportering da det med stor sannsynlighet er
betydelig flere reelle avvik i tjenesten.
Tilsyn
Det er avholdt eksternt el-tilsyn på Tangen skole og Fossekleiva kultursenter. Det blir fokus på eltilsyn på kommune boliger til høsten. Det er avholdt brannsyn på fire særskilte brannobjekt/bygg (§
13 –brann og eksplosjonsvernloven) i løpet av året.
Risikoanalyse
Tjenestens ROS analyse er oppdatert/ revidert i mars 2015.
Her gjenstår å lage risikoreduserende handlingsplaner for de største risikoområdene i tjenesten. Ikke
utført grunnet kapasitetsproblemer.
Tjenestens vurdering
Sommervedlikehold kommunale veier
Ved vinterens snøfall ble noen av veienes asfaltdekke ødelagt. Det ble derfor lagt nytt asfaltdekke i
gangveien ved Noraveien. På Berger ble det også skiftet dekke i forbindelse med etablering av ny og
større veistikk (kulvert) langs Bryggeveien. Den gamle steinrenna hadde kollapset, og store
vannmengder rant stadig over veien med redusert fremkommelighet for veitrafikkantene når det
kom større nedbørsmengder. Den endrede rørdimensjonen hadde svært god kapasitet under det
store regnværet 1. og 2. september.
Grusveiene og spesielt Eikveien er veldig utsatt når det kommer store nedbørsmengder (så som 1-2
september). Det må derfor i første omgang iverksettes noen avbøtende tiltak for å reduser skader
ved store nedbørsmengder. Eikveien bør i budsjettsammenheng vurderes for å gjennomføre en del
større tiltak for å redusere skadeeffekt av nedbør i området.
108
Sentrum - Badeplasser – Rekreasjonsområder
Både Svelvikdagene og Svelvikspillet ble avviklet på en ryddig måte, med godt samarbeid mellom
Svelvik kommune og arrangørene. I tillegg har blomsteramplene som kommunens politikere har lagt
inn i budsjettet, vært med å gjøre sentrum triveligere for fastboende og tilreisende. Den utvidede
flytebryggen ved Dreggen restaurant har også vært et fint tilskudd for sentrum.
Det kalde været i juni og juli førte til at badeplassene i år ikke har vært så flittig benyttet, men
lokalbefolkningen har brukt områdene til annet friluftsaktivitet. Det kan vi dokumentere ved
søppelrundene vi gjennomfører gjennom sommeren, hvor bruken av disse plasser gjenspeiles i det
søppelet som avhendes der. Bare de mest attraktive plassene, Batteriøya og til dels Verketsøya har
hatt en mer tilnærmet normal aktivitet.
Eiendom
Det er i 2. tertial påbegynt oppgradering av uteområdet ved Tømmerås skole. I løpet av høsten vil
arbeidet fortsette på arealet mellom Tømmerås skole og ungdomsskolen, samt ved Tangen skole.
Det er også utført en justering av ventilasjonen ved Tømmerås skole i sommer. Evaluering og
rapportskriving av denne er i skrivende stund ikke klar, men er planlagt ferdig gjennomført i løpet av
september.
RfD har vedtatt å legge ned alle sine returpunkter i Svelvik. De to fraksjonene glass og metall blir nå
istedenfor hentet på husstandsnivå. Kommunen har i den sammenheng fått tilbud om å overta
returpunkter vederlagsfritt. Dette har kommunen takket ja til, og flere av disse vil nå bli brukt som
avfallsskur rundt på kommunale bygg.
Det er gjennomført el-kontroll ved Tangen skole i første tertial. Dette vil medføre krav om
utbedringer over investeringsbudsjettet i 2016. I tillegg vil det bli gjort prioriteringer i forhold til
nødvendige oppgraderinger av bygningsmassen i ”gamlefløyen” på skolen som også må inn i
investeringsplanen for 2016-2019.
Kommunen har i forbindelse med reduksjon av sine arealer hatt en positiv utvikling i strømforbruket.
Totalt forbruk i 2014 var 5,8 mill kWh mot 6,4 mill kWh i 2013 (9 % reduksjon fra 2013). Noe av dette
skyldes en mild vinter i 2014/2015, men den positive utviklingen er også tydelig så langt i 2015, se
graf under.
109
Totalt forbruk i Svelvik kommune 2013, 2014 og så langt i 2015:
Skolene har samme positive utvikling. Her er det en reduksjon fra 1,6 mill kWh i 2013 til 1,4 mill kWh i 2014
(12,5% reduksjon fra 2013). Totalt forbruk i skolene 2013, 2014 og så langt i 2015:
110
Vann og avløp
Vann
Det er så langt i 2. tertial registrert inn 1 lekkasje på vannledningsnettet.
Lekkasjen var på privat stikkledning og er utbedret.
Styret i BIKS (Blindevannverket interkommunale selskap) har forhandlet frem ny driftsavtale med
Sande kommune, som trådte i kraft 01.09.2015. Avtalen gjelder frem til 31.08.2018.
Det er registrert inn 15 nye abonnenter på vann så langt i år.
Avløp
Det er så langt i 2. tertial registrert inn ett tilbakeslag etter tiltetning i kommunal avløpskum og ett
regresskrav etter tilbakeslag.
Regresskravet er oversendt KLP, men egenandel må dekkes av driftsmidlene.
Den 08.09.2015 ble det utført en inspeksjon på 2 stk overløpsledninger som går ut i sjøen ved
pumpestasjonen Batteriveien. Dykkere har her avdekket brudd på begge ledninger, tiltetning av
rørene og ødelagt forankring. Dette fører til at vi vil få en større utgift ifm utbedring. Utgiften må
dekkes av driftsmidlene.
Det er registrert inn 29 nye abonnenter på avløp så langt i år.
Bokerøya renseanlegg
Strømbrudd på Skagerraks strømnett 03.09.2015, førte til driftsstans på renseanlegget i 5 timer.
Den nye værstasjonen på Bokerøya har registrert en nedbørsmengde på totalt 122 mm under
ekstremværet 01.- 03. september.
De store nedbørsmengdene og strømbrudd i denne perioden førte til ca 3500 m3 i overløp.
VA-prosjekt
Sanering av vann- og avløpsnettet i Nordre Brennagate/Poppelveien igangsatt – oppstartsmøte
avholdt 01.09.2015.
111
ÅRSEVALUERING
2015
112