2. Tertialrapport Januar – august 2015 2 INNHOLD INNLEDNING ............................................................................................................................................ 5 ØKONOMISK STATUS PR. AUGUST OG PROGNOSE FOR 2015 .............................................................. 19 FOREBYGGENDE STRATEGIER................................................................................................................ 41 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL ................................................................................................... 45 PLANSTRATEGI................................................................................................................................... 45 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK ............................................................................................................ 47 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER ........................................................................................ 67 RAPPORTERINGSOMRÅDER .................................................................................................................. 71 RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER........................................................................ 71 BARNEHAGE ...................................................................................................................................... 77 SKOLE ................................................................................................................................................. 81 OPPVEKST .......................................................................................................................................... 85 ARBEID OG KVALIFISERING ................................................................................................................ 89 HELSE OG OMSORG ........................................................................................................................... 95 KULTUR OG BYUTVIKLING ............................................................................................................... 101 TEKNISKE TJENESTER ....................................................................................................................... 107 3 4 INNLEDNING 2. Tertialrapport er administrasjonens andre rapportering i 2015 vedr. oppfølging av Kommuneplanens handlingsdel 2015–2018 til Kommunestyret. Prognose for året er basert på tjenestenes tilbakemelding pr. august 2015. Hovedhensikten med å rapportere og gi Kommunestyret anledning til å justere mål og virkemiddelbruk er på kort sikt å holde fokus og gjennomføringskraft på viktige vedtatte strukturtiltak som boligsosialt arbeid og bygging av omsorgstrappa, samt prioritere arbeidsmiljømessige forhold i organisasjonen. På lengre sikt skal prioriteringene bidra til å få budsjett 2015 i balanse og styrke arbeidet med å få en bærekraftig økonomi i Svelvik kommune. Rådmannen framlegger her i 2. Tertialrapport forslag til en justering av de prioriteringer som ble vedtatt i ”Kommuneplanens handlingsdel 2015–2018” og 1. Tertialrapport 2015, basert på utviklingen i perioden april – august 2015. Kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret har vedtatt følgende prioriteringer i perioden 2015 - 2018: Justere driften for å ivareta en bærekraftig økonomistyring Sikre framtidig vekst- og velferdsutvikling Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjonen Rådmannen vurderer at det er en riktig utvikling innen alle områdene. Kvalitet og framdrift i en rekke arbeid (eks. nærværsarbeidet) er betinget økt kapasitet og kompetanse i organisasjonens stab- og støttefunksjoner. En av hovedambisjonene i kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018 er å videreføre kommunestyrets vedtak for budsjett 2014, herunder sette kraft bak kommunestyrets vedtak i Kommuneplanens samfunnsdel. Følgende strategier følges: Kontinuerlig og rask endring av tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår befolkning har Bred satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid Investering i våre medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmiljø Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus på kvalitet, effektivitet og brukertilfredshet Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra 2008 – 2013 skal være nedbetalt i 2018 Pr. 2. Tertial 2015 rapporteres det i hovedsak om resultat i tråd med vedtatte ambisjoner. Unntak for dette er organisasjonens evne til å prioritere internkontrollarbeidet. 5 Økonomi Rådmannen vurderer at den økonomiske situasjonen i Svelvik kommune er under kontroll. Det drives imidlertid med meget små marginer og uten økonomisk buffer/dispossisjonsfond grunnet vår ROBEKstatus. Det er derfor ikke rom for større endringer/justeringer i rammene uten at dette baserer seg på realistiske vurderinger og frigjøring av midler før reallokering. Brukere Våre systemer for systematisk innhenting av innspill fra våre brukere er mangelfulle og det er derfor en sterk ambisjon om å intensivere dette arbeidet, både med hensyn til brukerfora, brukerdialog og brukermedvirkning. Det arbeides godt i enkelte avdelinger – men så langt i 2015 har det ikke vært mulig å avsette ressurser til et systematisk og målretta arbeid med dette. Organisasjon Organisasjonsutviklingen skal bidra til effektivisering, arbeidsglede og kvalitet i tjenesteproduksjonen. Arbeidet pågår som en kontinuerlig prosess. En forenklet modell for organisasjonsutviklingsarbeidet kan fremstilles slik, med hovedfokus på gjensidig styrkende arbeid for robuste strukturer og god organisasjonskultur: STRUKTUR KULTUR • Internkontroll • Organisasjonskart • Planmodell • Styringssystem • Møteplasser • Årshjul • Digitalisering • Kontorplassen • ... • Lederskap • Medarbeiderskap • Etikk • Arbeidsformer • Forenkling • Kompetanse • Kommunikasjon • Omdømme • Partnerskap •... …og kultur «spiser» struktur til frokost… Det er iverksatt arbeid med en større organisasjonsgjennomgang i 2015/2016. I første rekke omhandler omsorgstjenestene våre, der det er under drøfting nye strukturer på tjenestenivå. Tilsvarende for rådmannsfunksjonen, der det pågår en gjennomgang for å vurdere kompetanse -og kapasitetsbehov for tjenestenes og organisasjonens stab- og støttefunksjoner. 6 Som del av arbeidet vil nytt organisasjonskart drøftes og implementeres, tentativt fra 01.01.2016. Valgt organisering skal til en hver tid søke å styrke organisasjonens evne og mulighet til å nå vedtatte mål. Omstillings- og utviklingsarbeid Rådmannen vurderer at gjennomføring og resultat av følgende prosjekter i særlig grad vil avgjøre kvaliteten i omstillings- og utviklingsarbeidet i perioden: Tidlig innsats og økte ressurser til tilpasset oppl æring Hensikten med innsatsen er å redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i skole og barnehage. Arbeidet er prosjektorganisert i skole- og barnehagetjenesten i mars 2015. Prosjektgruppen består av ansatte i skole og barnehage og ledes av rektor ved Tangen skole. Prosjektgruppen leverte sin første delrapport sommeren 2015. Gruppen har pekt ut 9 områder det er viktig å videreutvikle og eventuelt iverksette tiltak i forhold: Holdningsendringer Menneskesyn og bruk av didaktisk relasjonsmodell Økt satsing på klasseledelse Kvalitet i det spesialpedagogiske tilbudet i barnehagen Kvalitet på undervisningen Sikre overganger Samarbeid skole-hjem Sikre kompetanse i personalet Fokus på fravær Prosjektgruppen vil gjenoppta arbeidet høsten 2015, og det planlegges å utvide prosjektet ved å knytte andre tjenester til. Dette fordi arbeid med tidlig innsats må involvere alle tjenester som arbeider med barn- og unge for å lykkes. Det vil i denne sammenhagen også være nødvendig å se på organisering av prosjektet når det utvides til et større og bredere område. Gode arbeidstidsordninger Ny turnus i helse- og omsorgstjenestene skal gi et kvalitetsløft gjennom bedret effektivitet, flere heltidsstillinger og økt brukertilfredshet. Det er etablert ny langvaktsturnus for bofellesskaper med oppstart fra 28.9.15. Turnusen har gitt grunnlag for å gi større stillinger til fast ansatte, samt at all møtevirksomhet er lagt inn i 7 arbeidsplanen. Dette bidrar til å skape en forutsigbarhet i økonomien, tjenestetilbudet og for de ansatte. Helse- og omsorgstjenestene har ønsket å se på en langvaktsturnus for hele tjenesten. Langvaktsturnus er en arbeidstidsordning som er godt utprøvet i bofellesskaper, men grunnet en annen arbeidsform vurderes belastningen på personalet bli annerledes i sykehjem og hjemmetjeneste. Hjemmesykepleien og Døgnkontinuerlig ønsker å se på en arbeidstidsordning som er innført i Drammen Kommune – en samarbeidsturnus. En slik arbeidstidsordning vil skape større fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstidsordningen vil også bidra til mindre ufrivillig deltid. Tjenestekontoret Arbeidet med gjennomgang av vedtak som fattes for å sikre en riktig prioritering av ressursene i helse- og omsorgstjenestene er viktig for å sikre en effektiv bruk av ressursene innenfor vedtatt budsjettramme. Tjenestekontoret skal være en pådriver for å sikre at tverrfaglige aspekter ivaretas for brukere med sammensatte behov. Helse og Omsorg opplever stor pågang på kommunens hjemmebaserte tjenester, og vil utvikle bedre rutiner for dialog mellom tjenesteutøvere og tjenestekontoret, slik at alle tjenester som utføres er i tråd med det faktiske behovet til den enkelte innbygger, den enkelte tiltaksplan og vedtakene som ligger til grunn. KS Storbynettverk har ved PVC-rapporten: ”Ressursbruk i pleie og omsorgssektoren, betydningen av organisering, ledelse og kultur” – identifiserer følgende forhold ved kultur og ledelse som ser ut til å særlig påvirkning på ressursbruk innfor pleie og omsorgssektoren. Relasjon og nærhet mellom bestillerfunksjon og hjemmetjenesten (samt andre utøvere) Samarbeid på tvers som preges av respekt og gjensidig tillit Visjonære ledere med tydelige verdier som går foran som rollemodeller Nær og velfungerende relasjon mellom politisk og administrativ ledelse (faglig fokus, forutsetning for å kunne gjennomføre nødvendige grep). Helse og omsorg vil vurdere disse forholdene i OU-prosess høsten 2015. Status på vedtak fra 1.tertial Vedtakene er implementert fortløpende, med følgende spesifiseringer: Gang- og sykkelveier ”2. c: Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Vestfold Fylkeskommune om finansieringsordning for gang- og sykkelveier. Finansutgifter kan økes med inntil kr. 100.000,-. Inndekning innarbeides i 2. tertial når avtale er inngått.” 8 Det er signert avtale med Vestfold fylkeskommune vedrørende kommunalt drifttilskudd, og kommunal byggherrerepresentasjon. Det er utført nabovarsling, det er ikke mottatt merknader. Dette innebærer at saken bør kunne fremmes som en dispensasjonssak fra plankravet i kommuneplanen. Det arbeides med anbudsdokumenter for utlysning av konkurranse på Doffin. Teknisk har tett kontakt med prosjektansvarlig i Statens vegvesen. Avtalen med vegvesenet tilsier at sykkelveien skal være ferdigstilt i okt 2016 forutsatt at anbudsprisene ikke overgår det fastlagte budsjettet. Gang- og sykkelvei Markveien Siden rapportering 1. tertial er det fattet et prinsippvedtak for bruk av utbyggingsavtaler. Dette vedtaket gir kommunen mulighet til å benytte fond i tilknytning anleggsbidrag fra utbygger som må oppfylle krav i kommunale planer. For Markveien betyr dette at vi lovlig kan opprette et trafikksikkerhetsfond hvor midlene kan stå frem til kommunen kommer til en løsning i forhold til gang/sykkelvei-problematikken i området. Svelvik kirkelige fellesråd Det er etablert samarbeid med tekniske tjenester. Det arbeides med mulighet for sambruk og oppbevaring av vedlikeholdsutstyr med oppstart mars 2016. Inntak av lærlinger ”2.d. Det avsettes kr. 100.000,- til finansiering av nytt inntak av lærlinger i 2015.” Implementert. Svelvik kommune har per august 6 lærlinger; 5 innen omsorgsarbeid og 1 barne- og ungdomsarbeider Tilrettelegging for hørselshemmede ”3. b: Tilrettelegging av rådhuset/kommunestyresalen for hørselshemmede innvilges med inntil 100.000,-” Tiltaket er planlagt gjennomført medio september. Saldering ”4. Rådmannen bes om å foreslå tiltak på inntil 2,5 millioner kroner for saldering av antatt underdekning i budsjettet for 2015. a. Forebyggende tiltak i alle tjenester skal skjermes i størst mulig grad. b. Saldering av budsjett fremlegges i 2. tertial.” Utfordringene i 2015 har i stor grad vært knyttet til sviktende skatteinntekter, mange akuttplasseringer i barnevernet og en stigende etterspørsel etter tjenester etter helse- og omsorgstjenester. I 1. tertial vedtok kommunestyret at rådmannen i 2. tertial skulle legge frem salderingsforslag tilsvarende 1 % av driftsrammen for å sikre budsjettbalanse ved årets slutt. 9 Siden 1. tertial har det vært en negativ utvikling i noen tjenester og en mer positiv økonomisk utvikling i andre tjenester. Alle tjenester har levert sine innspill til innsparinger i tråd med kommunestyrets vedtak. Rådmannen vurderer at det ikke er noen innsparingsforslag som trenger eksplisitte politiske vedtak, men at salderingsbehovet løses innenfor rammene av rammestyring og rådmannens fullmakter. Det fremlegges derfor en samlet oversikt over de tiltak som er iverksatt eller under iverksettelse: Innstramning i bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid. Holde stillinger vakant der hvor det er mulig Salg av sykehjemsplasser til andre kommuner Omlegging av turnus i Brinchs gate bofellesskap Utsettelse av innkjøp Avvente planlagt vedlikehold Tjenester med overskudd på driften forventes å holde dette året ut. Budsjettrammen endres ikke, men en forventning om at overskuddet skal bli minimum det prognosen viser pr. august. Sentrale avsetninger til kompetanseutvikling fryses ut året. Avvikling av avtale med posten om henting/bringing av post til rådhuset. Gjøres av egne ansatte og som del av tiltak i arbeid og kvalifisering. Avvikle bruk av eksterne tiltakskonsulenter i barnevernet og i stedet benytte forebyggende avdeling til dette arbeidet. Rådmannen vurderer samlet sett at Svelvik kommune i 2015 skal komme i mål med et budsjett i balanse, men vil samtidig understreke bekymringen om at det innen enkelte fagområder er store utfordringer med å tilpasse seg den til enhver tid gjeldende budsjettramme. Relativt store budsjettoverskridelser på noen områder fører også til at ambisjonsnivået innen andre felt må reduseres betraktelig. Innføring av nytt HR-system og utfordringene knyttet til dette har også medført at utviklingsarbeid som rådmannsfunksjonen skulle utføre har blitt nedprioritert. Dette gjelder blant annet mer systematisk nærværsarbeid, lederstøtte og overordnet HMS-håndbok. Ny arbeidsmiljølov ”5. Ny arbeidsmiljølov, vedtatt i Stortinget 07.04.15 og med iverksettingstidspunkt 01.07.15, legges til grunn for arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune. Kommunestyret understreker følgende: a. Faste stillinger skal være hovedregelen. b. Det skal tilstrebes å tilby arbeidstakere hele stillinger dersom de ønsker det.” Ordningen praktiseres. Flyktninger ”6. Svelvik kommune skal motta inntil 24 flyktninger i 2015. 10 a. Mottak av flyktninger forutsetter at det er mulig å fremskaffe egnede boliger, herunder kjøp av boliger, innenfor de økonomiske rammebetingelser som staten stiller til disposisjon. b. For å lykkes med bosettingen må det være på plass ordninger som gjennom tett oppfølging kan bidra til inkludering og integrering, slik at vi ivaretar menneskene som kommer på en god måte. c. Rådmannen skal rapportere til kommunestyret om status for anskaffelse av egnede boliger og ordninger for inkludering og integrering i 2. tertial. ” Det er så langt skaffet leiligheter og hus som gjør det mulig å bosette ca 12 personer. Det har vært god pågang fra personer som ønsker å være flyktningguider, og som har møbler og klær de ønsker å gi til flyktningene. I perioden 2011-2015 har Svelvik kommune tatt i mot 25 flyktninger. Det å skulle ta i mot 24 personer innenfor en kort periode, krever en annen organisering, kapasitet og kompetanse enn det vi har i dag. Siden vedtaket om mottak av flyktninger i 1. tertial 2015 har tilstrømningen av flyktninger til Norge økt betraktelig som følge av situasjonen i Syria. Dette vil føre til at kommunesektoren i årene fremover vil måtte bosette et stadig større antall flyktninger. Rådmannen foreslår i denne saken at Svelvik kommune skal fatte et prinsippvedtak om at Svelvik kommune skal arbeide for å bosette det antall flyktninger som IMDI kommer med anmodning om at skal bosettes, men hvor rådmannen fortløpende orienterer ordfører før bosetting iverksettes. Økonomiske virkemidler Tilskudd til kjøp av utleieboliger Husbanken bidrar med inntil 40 % av kjøpesummen for utleieleiligheter til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. For å få en husleie på rundt kr. 5.000,- inkludert vedlikehold for leilighet/hus kan innkjøpssum ikke overstige 2,1 millioner kroner. Tilskudd til mottak av flyktninger Ved mottak av flyktninger yter IMDI et tilskudd til kommunen over 5 år. I mottaksåret er summen av tilskudd kr. 213900,- og til sammen kr. 821600, - over 5 år. Det gis tillegg for enslige mindreårige flyktninger og funksjonshemmede. ÅR Integreringstilskudd 1 2 3 4 5 Sum 182 000 210 000 152 000 82 000 70 000 696 000 Tilskudd norsk/ samfunnsfag 31 900 57 800 35 900 125.600 11 Rammetilskudd 46 000 46 000 46 000 46 000 184 000 Skatt I tillegg til direkte tilskudd for den enkelte flyktning hvert år vil rammetilskuddet øke som følge av innvandringen hvis dette er en netto befolkningsøkning i kommunen. I ethvert regnestykke som skal ta stilling til om de økonomiske rammebetingelser som staten stiller til rådighet er tilstrekkelig vil avhenge av flere faktorer: 1. Yrkesdeltakelse etter gjennomført introduksjonsprogram 2. Behovet for kommunale tjenester 3. Kommunens evne til å bistå den enkelte flyktning med å kvalifisere seg til arbeidslivet. Etter ankomst vil nyankomne flyktninger begynne på Introduksjonsprogrammet som er en basis innføring i norsk samfunnsliv og skal gjøre brukerne klare for yrkeslivet etc. og varer i 2 år. I noen tilfeller kan programmet utvides til 3 år. I denne perioden vil de motta introduksjonsstønad tilsvarende ca. kr. 204.000,- pr. år før skatt. Etter skatt skal introduksjonsordningen dekke husleie og nødvendige levekostnader. For en enslig voksen flyktning vil regnestykket se slik ut: Netto inntekt pr. måned Husleie Levekostnader SIFO-budsjett Sum 14 000 -5 000 -8 000 1 000 I prinsippet vil altså integreringstilskuddet fra IMDI dekke husleie og levekostnader for en voksen flyktning, behov for andre tjenester vil måtte dekkes av kommunens ramme. Rådmannen mener mottak av flyktninger er et felles samfunnsansvar som Svelvik kommune må bidra til å løse, selv om det fra et økonomisk bærekraftperspektiv er usikkert. Integrering av nyankomne flyktninger er et bærende element for at det å ta i mot såpass mange nye flyktninger skal lykkes. Dette er bakgrunnen for at introduksjonsprogrammet tas tilbake til egen kommune, etter at det i noen år har vært kjøpt i Drammen og de siste årene fra Sande kommune. En lokal tilknytning gjennom introduksjonsprogrammet vil bidra til at den enkelte blir raskere kjent og trygg i eget nærmiljø, koblingen til andre tjenester blir enklere og kompetanse i egen organisasjon styrkes. Med introduksjonsprogrammet i Svelvik kommune vil det også være enklere å koble deltakerne til kommunale tjenester slik at det kan gis arbeidstrening etc. I all hovedsak vil hvordan man lykkes med å få flyktninger ut i arbeidslivet være avgjørende for om det vil være et økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig prosjekt. Miljøfyrtårn ”7. Svelvik kommune avvikler ordning med sertifisering av kommunens virksomheter som miljøfyrtårn. Kommunestyret forutsetter at kommunens virksomheter uavhengig av dette viderefører det påbegynte arbeidet.” 12 Støa barnehage har to utdannede miljøsertifisører, derfor valgte de å resertifisere barnehagen våren 2015. Ebbestad og Berger valgte å ikke resertifisere barnehagene. Alle barnehager opprettholder etablerte rutiner for miljøtiltak. Tømmerås skole og Tangen skole er begge blitt resertifiserte som Miljøfyrtårnskole i 2015. Barn som lever i fattigdom ”8. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere regjeringens strategi "Barn som lever i fattigdom" og rapportere i 2. tertialmelding hvilke tilskudd det søkes om.” Regjeringens strategi er bakgrunnen for flere tiltak som er igangsatt i Svelvik kommune rettet mot barn som lever i fattigdom og/eller deres familier. Under er det listet opp tiltak, noen av dem søkes det tilskudd til. Det er potensial for å øke bruken av tilgjengelige tilskuddsordninger. Tiltak Bostøtte til barnefamilier og andre flerpersons husstander Tilskudd til utleieboliger for utsatte grupper Utstyrsbanken Folkebibliotek Styrke språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i barnehagen Gratis kjernetid i barnehager Svømmeopplæring for elever med innvandrebakgrunn Koordinert og tverrfaglig hjelp til utsatte barn og unge under 24 år Samarbeid med og formidling av tilbud fra eksterne aktører, med mål om å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV Inkludering i idrettslag Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp Forsøk med NAV veieleder i Søknad NAV informerer om muligheten til å søke bostøtte gjennom Husbanken. Her søkes tilskudd fra Husbanken Det søkes midler til innkjøp av sports- og friluftsutstyr som innbyggere kan låne gratis Tilskudd fra kulturdepartementet til biblioteket, tilbud som er gratis og et lavterskeltilbud Tilskudd tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn i barnehagen. For barnehagen er det innført moderasjonsordninger for foresatte med lav inntekt (under 473.000) De skal max betale 6 % av inntekt. I tillegg er det innført gratis kjernetid 20t/uke for 4- og 5 åringer med foresatte som tjener under 405.000. Sande og Svelvik kommune sender en felles søknad om tilskudd til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskoleopplæring. NAV har et koordinert og tverrfaglig samarbeid med bla videregående skoler, oppfølgingstjenesten og ungdomsskolen som skal bidra til at færre ungdommer dropper ut av skolen, og får tidlig bistand. Røde kors: har ulike aktiviteter for barn og familier, sommer leir og gaveutdeling til jul. Kiwanis: tilrettelegger for Opplevelseskortet som gir barn i familier med anstrengt økonomi gratis adgang til ulike aktiviteter og opplevelser, som for eksempel kinobesøk, inngang på innebadet i Drammen, bowling kveld mm. NAV informerer om ulike fritidsaktiviteter som fins i kommunen, håndball, fotball, ridning, turn. Der det er behov dekker NAV kontingent. NAV jobber aktivt for å aktivisere alle brukere som mottar sosialhjelp. Det er opprettet lavterskeltilbud som skal ivareta aktivitetsplikten i kommunen. Det samarbeides på tvers av tjenester som bidrar med aktivitetstilbud. For å forebygge sosial dumping, forebygge dropout, bekjempe 13 videregående skole Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Startlån fattigdom og utstøting fra arbeidslivet har NAV opprettet NAV-loser i alle videregående skoler. Tiltaket innebærer også styrking av samarbeidet med skole, barnevern, politi og oppfølgingstjenesten KVP brukes som virkemiddel i NAV (KVP er et 100 % tilbud om opplæring og arbeidstrening som gir oppfølgingen den enkelte trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Deltakere mottar lønn) Virkemiddel fra Husbanken hvor vanskeligstilte på boligmarkedet settes i stand til å eie egen bolig MOT-kommune ”9. Svelvik kommune tiltrer som MOT-kommune fra 01.01.16. Økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett 2016.” Arbeidet er igangsatt. For mer informasjon, se Samfunnsmål 8.2.3. Lysløype på Berger ”10. Kommunestyret ber rådmannen om å innhente nødvendig dokumentasjon i saken om Lysløype på Berger og å vurdere tiltak for å søke realisering til evnt. behandling i 2. Tertial. ” Det er initiert til dialog mellom partene med så langt har det ikke lykkes å finne en løsning. Kapasitet 3. klassetrinn ”11. Kommunestyret har merket seg at kapasiteten på 3. klassetrinn for skoleåret 2015-16 kan bli sprengt. Kommunestyret ber derfor administrasjonen om å utarbeide en løsning med sikte på å etablere en 4. parallell på dette trinnet snarest mulig, og seinest fra 1.1.2016.” Arbeidet er igangsatt. Etter innspill fra rektorene og tjenesteleder for skole vil rådmannen anbefale kommunestyret at det gjøres en vurdering mht utvikling i elevtallet i forbindelse med budsjettet og kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019. Rådmannen vil etter innspill fra rektorene og tjenesteleder for skole også anbefale at implementering av nye paralleller gjøres fra skolestart i august 2016. Dette for å sikre best mulig kvalitet i valgte løsninger. Rådmannen vil legge inn ressurser i budsjett 2016 til å øke lærertettheten på de årstrinn der kapasiteten er presset våren 2016, inntil ny ordning er på plass skolestart høsten 2016. Dette for å sikre best mulig kvalitet i valgte løsninger. Kommunereform Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om å bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre og trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest; barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. 14 Kommunereformen handler om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunestyret i Svelvik har fattet en rekke vedtak i saken, og det er nå lagt til rette for drøftinger med de av våre nabokommuner som ønsker å bygge en ny kommune sammen med oss. Framdrift Reformarbeidet har følgende framdrift fram mot fristen som er satt for når søknad må sendes: VEDTAK RETNINGS-VALG: JUNI 2015 Unikt vedtak i den enkelte kommune Vedtak fattet i Drammen og Svelvik sept. 2014 (Om kommuner i Drammens-regionen) Felles utredningsarbeid levert juni 2015 VEDTAK INTENSJONS-AVTALE: HØST 2015 Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner Vedtak fattet i Drammen og Svelvik des. 2014 FELLES ANBEFALING OM SAMMEN-SLÅING: HØST 2015 - MAI 2016 Felles anbefaling om sammenslåing til respektive bystyrer/ kommunestyrer utarbeidet av styringsgruppe (SG) bestående av utvalg for samarbeidende kommuner. SG Drammen/Svelvik har invitert tilstøtende kommuner til samarbeid. Det må settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og arbeid mellom vedtak intensjonsavtale og vedtak om ny kommune. Anbefalt tid min 6- 8 mnd. Oppstart av arbeidet må skje rett etter valget 2015. VEDTAK NY KOMMUNE: JUNI 2016 Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra styringsgruppen. Vedtaket tløser oversendelse av søknad om sammenslåing Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse innen 01.07.2016 15 Strategier i arbeidet Kommunereformutvalget i Svelvik (Formannskapet og gruppeledere) er opptatt av å bruke tiden fram til ny kommune på best mulig vis. Det arbeides etter følgende fire strategier: MÅL: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning i ny kommune Søke samarbeid med KS og UiO og invitere kommuner til å delta i FoU-arbeid med å utrede og debattere alternative arenaer, institusjoner og ordninger for styrket lokaldemokratisk styre Bygge på lokale styrker (eks. Gjestebud) og felles ambisjoner/tradisjoner i andre og omkringliggende kommuner MÅL: Bidra i en inkluderende prosess der flest mulig kommuner i Drammensregionen får avklart sitt retningsvalg Mulighetsstudie. Felles utredningsarbeid for Lier, Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kommuner Kunnskapsgrunnlag med fokus på potensiale for vekst og utvikling i ny kommune; gode tjenester og større verktøykasse for god regional- og lokalsamfunnsutvikling. MÅL: Bygge sterke lokale møteplasser, idretts- og kulturinstitusjoner, fremme lokal identitet, kunst og kultur Strategiprosesser for å for å tydeliggjøre Svelvik sine kvaliteter og identitet. Prioritere innsats i henhold til vedtatte planer, strategier og tiltak for området Vurdere å bygge opp under vedtatt lokalsenterstrategi i Drammen 16 MÅL: Svelvik kommune skal være likvid, ha en sunn drifts- og investeringsøkonomi, være ute av ROBEKregisteret og kunne avvikle eiendomsskatt i 2018 Gjennomføre vedtatt strategi fra Kommuneplanens handlingsdel 2014 – 2017 mht rammestyring, realisme, forsvarlighet, omstilling og effektivisering, prioritere arbeid for tidlig innsats, forebyggende strategier, arbeidstidsordninger og kompetanseutvikling Foreslåtte endringer i Kommuneplanens handlingsdel, drift- og investeringsbudsjettet for 2015 Budsjett i balanse Rådmannen vurderer at den økonomiske situasjonen er krevende. Det er under gjennomføring salderingstiltak i tjenestene i henhold til vedtak i 1. Tertialrapport. Effekten av salderingstiltakene vurderes som tilstrekkelige, og det siktes derfor inn mot et budsjett i balanse i 2015 og nedbetaling av underskudd i tråd med vedtatt plan. Styrke barnevernet og helse- og omsorgstjenestene Som en følge av den økonomiske utviklingen i 2015 foreslås det å styrke rammen til barnevernet med 0,5 millioner kroner og helse- og omsorg med 1,0 millioner kroner. I tillegg foreslås det å styrke budsjettrammen til eksterne helsetjenester med 0,25 milllioner kroner til å dekke avregning for pasientskadeerstatninger. Inndekning gjøres ved at avsetning til lønnsoppgjør og pensjon reduseres tilsvarende. Lønnsoppgjør og pensjonskostnader har i 2015 blitt lavere enn forutsatt ved inngangen til året. God regnskapsskikk For å levere i tråd med bestemmelsene i regnskapsforskriften ber rådmannen om å få fullmakt til å avsette ubrukte investeringsmidler i 2015 til ubundet fond investeringsmidler og regulere budsjettet for prosjekter hvor det er avvik mellom regnskap og budsjett. Tar imot flyktninger Rådmannen anbefaler at Svelvik kommune viderefører sin politikk og tar det samfunnsansvaret det er å ta i mot flyktninger og på det viset er med på å avhjelpe den ekstraordinære situasjonen som situasjonen i Syria har skapt i hele Europa. Rådmannen inviterer også kommunestyret til å fatte et prinsippvedtak om å ta imot det antall flyktninger årlig som IMDI anmoder kommunen om og om å se på muligheten for å benytte kommunalt eide lokaler til midlertidig bosetting av flyktninger. Det forutsettes statlig finansiering og drifting av et slikt midlertidig botilbud. Gode oppvekstsvilkår Alle tjenester, andre offentlige instanser, ansatte og privatpersoner har et selvstendig ansvar for å melde til barnevernet hvis det er bekymring for barns oppvekstvilkår. Rådmannen foreslår at kommunestyret ber om en rapport som kartlegger årsaker og foreslår tiltak for å bidra til at alle tjenester ivaretar sin lovpålagte plikt om å sende melding til Barnevernet ved slik bekymring. 01.09.15. Gro Herheim, rådmann 17 18 ØKONOMISK STATUS PR. AUGUST OG PROGNOSE FOR 2015 Positive utviklingstrekk God kontroll på utviklingen i kostnadene, selv om det for noen tjenester er en betydelig øket etterspørsel etter tjenester. Finanskostnadene synkende som følge av lavt rentenivå. Barnevernstjenesten har normalisert situasjonen etter et første kvartal med mange akuttplasseringer. Skoletjenesten leverer et budsjett i balanse i tråd med forutsetningene ved omlegging til ny skolestruktur. De aller fleste tjenestene leverer med overskudd eller i balanse. Tett og god oppfølging av tjenestene månedlig gir resultater. Pensjonskostnadene marginalt lavere enn budsjett. Bedret likviditetssituasjon sammenlignet med 2014. Reduserte kostnader til ressurskrevende brukere som følge av reforhandlede kontrakter. Salg av kapasitet ved Svelvik sykehjem som ikke benyttes til egne innbyggere. Avsatt reserve til dekning av lønnsoppgjøret i 2015 tilstrekkelig. Alle tjenester har iverksatt eller har under iverksetting tiltak som skal sikre budsjettmessig balanse ved årets slutt. God søkning til stillinger som utlyses. Utfordringsbilde Skattesvikt i forhold til budsjett. Sterk økning i etterspørselen etter tjenester innen hjemmebaserte tjenester. Fortsatt høye utbetalinger til økonomisk sosialhjelp, samtidig som utbetalingene til Kvalifiseringsprogrammet og Introduksjonsordningen for flyktninger øker. Utfordrende å fremskaffe nok boliger til å ta i mot flyktninger i henhold til vedtak som kommunestyret fattet i 1. tertial 2015. Høyt sykefravær i noen tjenester. Manglende kapasitet/ressurser til å sikre tilfredsstillende fremdrift i noen av de tyngre utviklingsprosjektene. Liten fleksibilitet i enkelte av tjenestene når en stor andel av budsjettrammen er bundet opp i enkeltvedtak til brukere med store behov. Økende arbeidsledighet kan føre til et økende press på NAV i tiden fremover. Barnevernet har et aktivitetsnivå per dags dato som er innenfor budsjettrammen, men flere store undersøkelsessaker som kan ende med dyre omsorgsovertakelser. Fortsatt mange plasser i barnehage som kjøpes utenfor egen kommune. Lav søkning til SFO og dermed et stadig behov for å tilpasse bemanningen. 19 Prognose pr. august Prognoseutvikling 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Folkevalgte organer 200 200 250 300 Rådmannsfunksjon 200 200 300 500 500 975 590 Felles utgifter 100 100 200 500 500 350 2 072 Barnehage 250 250 -931 -45 Skole -600 -600 -1 000 -600 -600 243 109 Oppvekst - -1 000 -1 000 -1 000 -700 -700 -550 -1 190 Arbeid og kvalifisering -750 -750 -153 10 Helse og omsorg -750 -750 -2 420 -3 365 Kultur og byutvikling 50 584 Tekniske tjenester 500 500 Vann og avløp Skatt, finans og årsoppgjør -1 115 -1 115 -1 115 -700 -700 -700 -465 -465 Sum -1 115 -2 415 -2 415 -2 200 -2 050 -2 050 -2 151 -900 Pr. august meldes det om et merforbruk på årsbasis på 0,9 millioner kroner. Tabellen over viser endringene i prognosen fra januar til august og for noen av tjenestene er det relativt store utslag. Prognosen inkluderer nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd med 9,9 millioner kroner og en skattesvikt for året på 1,25 millioner kroner. Forpliktelsen i forhold til nedbetaling av akkumulert underskudd er på 8,9 millioner kroner i 2015 og den foreløpige ambisjonen er således at det skal nedbetales ytterligere 1,0 millioner kroner. Alle tjenester har levert sine forslag til salderingstiltak slik at budsjettet totalt skal gå i balanse og alle tjenester har innarbeidet i sine prognoser det som anses som realistisk å klare i 2015. På slutten av dette kapitlet redegjøres det for hvilke salderingstiltak som er iverksatt. Folkevalgte organer Pr. august meldes det om et overskudd i 2015 på 0,3 millioner kroner. I forhold til 1. tertial er dette en bedring med tilsvarende beløp og årsaken er: Lavere aktivitet knyttet til kommunereformen enn forutsatt. Avvikling av valg noe under budsjett. Politisk aktivitet gjennom 3. tertial utover oppsatte møter vil kunne føre til noe dårligere resultat. Rådmannsfunksjonen Pr. august er det forventet et overskudd på 0,6 millioner kroner. Dette er en bedring med 0,3 millioner kroner fra 1. tertial. Hovedårsaken til overskuddet skyldes: Utsettelse av ansettelse controller med ansvar for helse og omsorg utsatt til 2016. Ikke budsjettert sykefravær som ikke er erstattet med vikar. 20 Avventet bruk av hele potten til kompetansemidler for og kunne se an den økonomiske situasjonen for kommunen som helhet. Noe høyere inntekter enn budsjettert i forhold til fakturagebyrer. Endringen i prognose fra juli til august skyldes en teknisk justering av budsjettramme mellom tjenestekontoret og Svelvik helsehus. Fellesutgifter Pr. august meldes det om et overskudd på årsbasis på 2,1 millioner kroner, noe som er en forbedring med 1,9 millioner kroner sammenlignet med 1. tertial. Hovedårsaken til overskuddet er: Avregning for reguleringspremie pensjon og amortisering av premieavvik pensjon lavere enn budsjettert. Noe lavere lønnsvekst i 2015 enn forutsatt og dermed blir ikke hele lønnsreserven brukt opp. Som følge av flere elev-pc’er, oppdatering av fagprogrammer etc. gjør at det blir et lite merforbruk knyttet til IKT-drift. Rådmannen foreslår i 2. tertial å bruke ubenyttet lønnsreserve til å styrke Helse og omsorg med 1,0 millioner kroner og barnevern med 0,5 millioner kroner. Dette er ikke ”friske midler”, men en tilpasning av budsjettrammen til allerede påløpte kostnader. Eierskap Svelvik kommuner har eierskap/samarbeidsløsninger med mange ulike organiseringsformer. Dette er AS’er, Interkommunale selskaper, §27-selskaper, vertskommunesamarbeid, avtaler om tjenestekjøp og rent administrative samarbeid. Rådmannen har under utarbeidelse en eierstrategi for de selskapene som Svelvik kommune er involvert i og disse vil fremlegges for kommunestyret fortløpende i 2016. Det mest presserende er å få utarbeidet en eierstrategi for Drammensregionens IKT og denne er under utarbeidelse sammen med de andre eierkommunene. For øvrig er administrasjonen i ferd med å bygge opp en nettside med nøkkelinformasjon om selskaper/samarbeid som Svelvik kommune er engasjert i. Melding til kommunestyret om resultatet av dette arbeidet vil fremlegges så snart det er ferdigstilt. Barnehage Barnehagene melder om et budsjett i tilnærmet balanse (kr. – 45.000,-). I forhold til prognose 1. tertial er dette en uendret situasjon, mens det i forhold til rapportering for juli er en forbedring med 0,9 millioner kroner. Utviklingstrekkene for tjenesten kan oppsummeres på følgende måte: Resultat bedret med 0,25 millioner kroner som følge av avregning av resultat for private barnehager i 2014. Det var avsatt kr. 250.000,- i ekstra tilskudd til Tømmerås barnehage som følge av regnskapsresultat 2014, men denne avsetningen var ikke nødvendig å benytte. Avsetning er derfor inntektsført i 2015. Innføring av nye moderasjonsordninger ser ut til å holde innenfor de økonomiske rammer som staten har stilt til rådighet. For 2 halvår er det forutsatt en reduksjon fra 20 barn i andre kommuner i 1. halvår til 8 barn i 2. halvår. Endringen innebærer en positiv virkning i forhold til budsjettert antall på 11 barn under forutsetning av at det ikke ”dukker opp” nye brukere i perioden. Ukjente endringer kan rokke ved prognosen for året. 21 Høyt sykefravær i barnehagene med mye langtidsfravær. Som del av innsparingstiltakene er det en restriktiv bruk av vikarer. Det er også innført innkjøpsstopp ved barnehagene med unntak av helt nødvendig materiell. Antall barn med enkeltvedtak Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp Andel HELTIDSBARN under 3 år i % Antall barn på venteliste uten tilbud Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk) Antall barn fra andre kommuner Antall barn i andre kommuner 2014 Jan Feb Mar Apr Mai 11 11 11 12 15 18 9 326 9 326 9 326 9 715 11428 11428 34,5 % 32,3 % 32,3 % 35,5 % 35,60 % 35,40 % 9 11 11 10 11 10 100,4 % 100,9 % 100,9 % 101,4 % 101.1% 100,40 % 0 0 0 0 0 0 14 14 14 14 15 15 Jun 19 11625 35 % 9 101 % 0 15 Jul 19 11625 35 % 9 101 % 0 20 Aug 12 10446 28,3 % 3 92,9 % 0 8 Antall barn med spesialpedagogisk hjelp er økende i 2015, men er noe redusert i høsthalvåret i forhold til vårhalvåret. Per august var det 3 barn på venteliste (uten rettigheter). Barnehagene har redusert driften med 7 plasser fra august, men har likevel noe ledig kapasitet. Ut fra nye søknader i september forventes full oppdekning fra oktober. Antall barn i andre kommuner som Svelvik kommune må betale for er redusert fra 20 i vårhalvåret til 8 i høsthalvåret. Årsaken til dette er inntak i egne barnehager og at 6 åringer begynner på skole. Skole Tjenesten melder pr. august 2015 om et budsjett med et overskudd på 0,1 millioner ved årets slutt. Første hele driftsår med ny skolestruktur ser ut til å komme i havn i henhold til de økonomiske kalkylene. I forhold til 1. tertial er det en forbedring av prognosen med 0,7 millioner kroner og utviklingen kan forklares slik: Ingen elever ved Frydenhaug skole i Drammen høsten 2015. Stram bruk av vikarer. Noe innsparinger på tildelte kompetansemidler. Alle som har søkt om videreutdanning har fått dette innvilget, men det har ikke vært nok søkere til å bruke opp potten. Merforbruk SFO, men allikevel bedring av resultat i forhold til tidligere år. Nedbemanning av assistentressurser som følge av færre barn som benytter SFO-ordningen enn det som var forutsatt i budsjettet. Færre barn plassert i andre kommuner gjennom barnevernet og som fører til lavere utgifter til grunnskoleopplæring. Ubenyttede midler til utvikling av Svelvik-skolen søkes overført til 2016. Tjenesten har fått tildelt kr. 400.000,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Midler som ikke benyttes i 2015 overføres til 2016. 22 Des. 14 Svelvik kommune 1. tertial 15 Svelvik kommune 2. tertial 15 Svelvik kommune Anta l l kl a s s er 32,0 32,0 31,0 Anta l l el ever 793,0 791,0 767,0 Gjennoms ni ttl i g a nta l l el ever pr kl a s s e 24,3 24,3 24,5 Anta l l brukere SFO 98,0 92,0 92,0 1 068,0 979,5 1 073,0 Anta l l el ever med s pes i a l undervi s ni ng 91,0 93,0 94,0 Andel el ever med s pes i a l undervi s ni ng 11,5 % 11,8 % 12,3 % Anta l l a s s i s tentti mer ti l s pes .ped 376,0 382,0 474,0 Anta l l undervi s ni ngs ti mer (uke) tota l t Anta l l peda gogti mer ti l s pes .ped 207,0 198,5 235,0 Andel peda gogti mer i % a v undervi s ni ngs ti meta l l 19,4 % 20,3 % 21,9 % 34,0 32,0 15,0 Anta l l el ever s prå kl i ge mi nori teter - §2.8 Anta l l peda gogti mer ti l s prå kl i ge mi nori teter - §2.8 52,5 43,5 25,0 Andel peda gogti mer i % ti l s prå kl i ge mi nori teter - §2.8 4,9 % 4,4 % 2,3 % Måleindikatorer for skole rapporteres 3 ganger i året. Det er lite variasjoner fra måned til måned og et av rapporteringstidspunktene er nå sammenfaller med skolenes rapportering til Utdanningsdirektoratet. Det betyr at tallene som rapporteres pr. 2. tertial er de samme som er rapportert til direktoratet pr. 1.oktober. Antall klasser høsten 2015 er 1 færre enn ved utgangen av 2014 da det var fire 10.klasser som avsluttet skolegangen i juni 2015. I tillegg til ordinært klassetall har Tangen skole en velkomstklasse for elever uten tidlige norkskunnskaper. Antall elever i grunnskolen har sunket noe ved Tangen skole og Svelvik ungdomsskole, mens det er flere elever ved Tømmerås skole. Totalt sett er det færre elever høsthalvåret 2015 enn det var i høsthalvåret 2014. Nedgangen er på 1,8% Gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er nå 24,5 mot 24,3 i 2014. Innenfor disse tallene er det variasjoner mellom skolene og mellom klassetrinn. På Tømmerås skole er det store grupper på alle trinn, mens det er noe mer kapasitet på Tangen skole. Antall elever med spesialundervisning har økt fra 91 til 94 fra 2014 til 2015, en svak økning fra 11,5 til 12,1% 21,9 % av pedagogtimene benyttes til spesialundervisning mot 19,4% i 2014. Grunnen til denne økningen er at Svelvik kommune har opprettet et spesialpedagogisk tilbud i egen kommune. Dette lå ikke inne i tallene for 2014. Dersom vi trekker ut dette timetallet viser tallene at timer til spesialundervisning i ordinær opplæring har endret seg fra 19,4% til 20% For hver pedagogtime til spesialundervisning benyttes det 2 assistenttimer. Antall brukere av SFO har gått ned fra 98 ved utgangen av 2014 til 92 ved utgangen av 2.tertial. Oppvekst Oppvekst har fra 01.07.15 ikke vært en egen tjeneste. Helsestasjon har organisasjonsmessig vært knyttet til Arbeid og kvalifisering, mens barnevern, forebyggende team og kommunelegen har vært tilknyttet rådmannsfunksjonen. Samlet sett meldes det om et merforbruk på 1,2 millioner kroner. Dette er en forverring i forhold til 1. tertial med 0,2 millioner kroner. Hovedårsaken til en prognose med et så stort merforbruk er et 23 stort antall akuttplasseringer i barnevernet i januar/februar og en del pålagte tiltak gjennom fylkesnemnd/tingretten. Gjennom året er det flere plasseringer utenfor kommunen som er avviklet og barnevernet varsler at det er flere saker som blir avsluttet i løpet av høsten og at resultatet dermed vil bli noe forbedret. Helsestasjonen driver i 2015 med et lite overskudd som følge av ledige lønnsmidler, mens folkehelse og eksterne helsetjenester drives i balanse. Dette er budsjetter med relativt liten andel variable kostnader og mulighet for store avvik. Antall konsultasjoner 0-6 år helsestasjon Antall konsultasjoner skolehelsetjenesten Antall barn i fosterhjem Herav i forsterkede fosterhjem Antall barn med hjelpetiltak (i familien) - herav barn over 18 år Antall barn i institusjonsplasser Sum antall barn med barnevernstiltak Bekymringsmeldinger - nye barn Antall henlagte bekymringsmeldinger Antall undersøkelsessaker under arbeid (akkumulert) Antall undersøkelsessaker avsluttet uten tiltak Antall undersøkelsessaker avsluttet med tiltak Antall undersøkelsessaker over frist Tilsynsbarn fra andre kommuner, alle fosterhjem i Svelvik Jan 195 311 27 22 33 3 60 12 1 11 32 Feb 186 126 27 22 33 3 60 7 4 3 1 31 Mar 144 218 27 22 33 3 60 7 1 6 7 1 30 Apr 171 151 26 22 33 3 59 6 2 4 1 30 Mai 208 177 26 22 33 3 59 4 2 15 29 Jun Jul Aug 212 129 230 78 22 85 21 19 19 17 16 16 47 42 43 3 3 3 68 61 62 13 3 5 6 1 2 7 10 10 3 8 27 26 25 Barnevernet hadde ved utgangen av 2014 65 barn med ulike typer tiltak, mens det ved utgangen av august er 62 barn med ulike tiltak. I januar var det 27 barn som var plassert i fosterhjem, mens det ved utgangen av august var plassert 19 barn i fosterhjem. Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet har øket fra 33 i januar til 43 i august. Dette er en ønsket utvikling og i tråd med strategien om tidlig innsats. Pr. august er det 10 undersøkelsessaker under arbeid og det har vært en sak som i løpet av 2015 har gått over frist på 3 (6) måneder. Antall barn i fosterhjem fra andre kommuner er redusert fra 32 i januar til 25 i august. Bekymringsmeldinger til barnevernet Barnet selv Mor/far Familie for øvrig Barneverntjenesten Nav Barneverns- vakta Politi Barnehage Helsestasjon Skole PPT Psykiskhelse barn og unge Psykiskhelse voksne Familievernkontoret Oppfølgingtjenesten rus Krisesentret Andre/ andre offentlig tjenester Sum 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 18 2 4 0 15 12 5 5 12 0 0 0 0 0 0 8 3 7 1 9 1 9 10 2 2 12 0 0 0 0 0 0 6 2 16 0 7 2 6 14 3 3 7 0 0 0 0 1 0 10 0 9 10 11 3 6 9 3 3 17 0 0 0 0 1 0 8 3 8 7 8 0 10 7 7 7 12 0 0 0 0 0 0 8 1 11 2 10 4 0 21 3 7 15 0 0 0 0 1 0 7 0 1 0 10 5 7 7 3 5 10 0 0 0 0 0 0 16 81 62 71 80 77 82 64 24 Alle tjenester, andre offentlige instanser, ansatte og privatpersoner har et selvstendig ansvar for å melde til barnevernet hvis det er bekymring for barns oppvekstvilkår. Tabellen over viser hvilke instanser som har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet i perioden 2008-2014. Generelt sett kan det sies at de kommunale tjenesteyterne har vært underrepresentert i antall meldinger til barnevernet. For noen avdelinger ses det en oppgang i antall meldinger etter at det er satt fokus på meldingsplikten. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen i tertialmeldingen at kommunestyret ber om en rapport som kartlegger årsaker og foreslår tiltak for å bidra til at alle tjenester ivaretar sin lovpålagte plikt om å melde til Barnevernet dersom det er bekymringer mht barns oppvekstvilkår. Arbeid og kvalifisering Pr. august melder tjenesten om et budsjett i balanse for 2015. Det er et lite merforbruk (kr.240.000,-) i NAV, mens bolig og aktivitet samt psykisk helse har marginale mindreforbruk. NAV har fortsatt utfordringer knyttet til høye utbetalinger til økonomisk sosialhjelp, selv om det i juli og august har vært en viss nedgang. Noe av årsaken til nedgangen i økonomisk sosialhjelp i juli og august er at bruken av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger har tatt seg opp. Antall samlet mottakere av sosialhjelp Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Antall mottakere av sosialhjelp som har trygd Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24 Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24 Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned) Jan 85 8 569 45 52,9 % 28 32,9 % 8,0 9,4 % 4 5 Feb 76 9 918 40 52,6 % 25,0 32,9 % 7,0 9,2 % 4 6 Mar 98 10 558 44 44,9 % 34,0 34,7 % 6,0 6,1 % 4 7 Apr 97 7 509 50 51,5 % 30,0 30,9 % 6,0 6,2 % 3 7 Mai 94 9 649 49 52,1 % 31,0 33,0 % 7,0 7,4 % 3 9 Jun 89 10 132 43 48,3 % 28,0 31,5 % 8,0 9,0 % 3 12 Jul 86 9 703 43 50,0 % 26 30,2 % 7,0 8,1 % 3 12 Aug 67 10 366 35 52,2 % 19 28,4 % 8,0 11,9 % 2 10 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er 67 i august, mens det gjennom året har vært et gjennomsnitt på 87. Samtidig som antall mottakere har gått ned har gjennomsnittlig utbetaling pr. mottaker gått opp. I august mottok hver person kr. 10.366,-, mens det i 2015 som helhet har vært et gjennomsnitt på kr. 9.555,-. I og med nedgangen i antall mottakere følger det naturlig at gjennomsnittlig utbetaling samtidig øker. Bruken av Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt meget lavt, 2 deltakere i august, og dette er uheldig med tanke på at dette skal være et verktøy for å få folk ut i arbeid. Antall mottakere av sosialhjelp for personer mellom 18 og 24 år har vært stabilt gjennom året og har variert fra 6 til 8 personer. 25 Økonomisk sosialhjelp - akkumulert 6 000 5 488 5 150 5 000 4 410 3 993 4 000 4 814 4 593 3 644 3 373 2 899 2 697 3 000 2 119 1 869 2 000 1 1361 265 1 000 618 646 Januar Februar Mars April 2014 Mai Juni Juli August 2015 Pr. august er det samlede utbetalingene 0,3 millioner kroner eller 6,5 % høyere enn ved samme periode i 2014. Noe av årsaken kan tilskrives et relativt stort mottak av flyktninger i 2014 og utgifter til bl.a tannhelsetjenester for disse. Kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad 1800 1556 1600 1110 1200 902 1000 729 800 555 600 408 400 200 1334 1315 1400 30 244 231 110 130 309 579 490 652 751 821 378 0 2014 2015 Bruken av KVP og Introduksjonsprogrammet er mer enn doblet siden august i 2014, men det er her Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger som har stått for denne økningen. 26 Helse og omsorg Tjenesten melder pr. august om et merforbruk i størrelsesorden 3,4 millioner kroner. Dette er en forverring i forhold til juli måned og utviklingen gjennom året har vært dårlig. Hovedårsakene til dette er: Stor økning i antall vedtakstimer innen hjemmetjenesten. Antall besøk hos brukere økt kraftig gjennom året. Økte vikarutgifter gjennom innleie til tilfeldige vakter i sommerferieavviklingen. Økt oppdragsmengde i Brinchs gate bofellesskap. Fortsatt relativt høyt sykefravær. Forverring av helsetilstand for flere brukere og dermed behov for ekstra bemanning i bofellesskapet. Forsinket innføring av ny turnus i bofellesskap og hjemmetjenester. Tidvis lavt belegg ved sykehjemmet og en turnus tilpasset 40 beboere. Rådmannen foreslår i 2. tertial en styrking av budsjettrammen for helse og omsorg med 1,0 millioner kroner. Antall vedtakstimer hjemmesykepleie Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie Antall snittbesøk pr mnd Antall vedtakstimer Praktisk bistand Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand Antall brukere som mottar begge tjenester Antall brukere som mottar tjenesten Tryghetsalarm Antall langtidsplasser belagt Antall korttidsplasser belagt Antall korttidsplasser solgt Februar 1 464 901 4 382 375 318 37 91 26 13 1,5 Mars 1 760 1 118 4 967 412 332 39 89 26 9 1,4 April 1 801 1 084 5 006 397 327 41 93 26 11 2,3 Mai 1 997 1 273 5 612 405 383 40 98 26 8 3,1 Juni 2 138 1 335 5 705 359 339 42 96 26 7 2,0 Juli August 2 100 2 298 1 308 1 428 5 799 6 270 366 370 218 333 40 42 95 96 26 26 7 7 2,0 2,2 Antall vedtakstimer praktisk bistand har vært relativt stabilt gjennom året og i august var det 370 timer. Gjennomsnittlig belegg på sykehjemmet har vært lavt gjennom året og i august var 33 av 40 plasser belagt. Av disse var 2,2 plasser i gjennomsnitt solgt til Sande kommune. Gjennomsnittlig antall vedtakstimer hjemmesykepleie pr. måned i 2015 er 1.675, mens status pr. august er 2.298 timer. Av antall vedtakstimer til hjemmesykepleie er det kun 1.428 timer som er dokumentert gjennomført, noe som innebærer en gjennomføringsgrad på 62 %. En av de største utfordringene innen helse og omsorg er mangelfull dokumentering av hva som utføres, pleietyngde og hva som ikke utføres. Uten et bedre datagrunnlag blir antakelsen om at hjemmetjenesten har for liten, korrekt eller for stor bemanning i forhold til vedtaksmengden kun kvalifisert gjetning. Oslo kommune har innført fritt brukervalg både på praktisk bistand og hjemmesykepleie og i deres modell ligger det inne følgende forutsetninger: Direkte brukertid hjemmesykepleie: 54 % Direkte brukertid praktisk bistand: 65 % Andel av vedtak som skal gjennomføres: 80 % 27 Det som ikke er direkte brukertid benyttes til reisetid, medisinhåndtering, møter, kurs, dokumentasjon etc. Andel av vedtak som skal gjennomføres er satt til 80 % fordi det alltid er noen brukere som er på ferie, bortreist på dagen de skulle hatt bistand, hos lege, innlagt på sykehus, innlagt på korttidsopphold sykehjem etc. Hvis det i Svelvik tas utgangspunkt i samme forutsetninger vil behovet for årsverk i hjemmetjenesten være: Hjemmesykepleie Antall timer pr. årsverk Antall timer pr. årsverk tilgjengelig Antall vedtakstimer Antall vedtakstimer rapportert utført Andel vedtakstimer som utføres Antall vedtakstimer som utføres Behov antall årsverk - vedtak - 80 % Behov antall årsverk - vedtak - faktisk utført Månedlig Årlig 154 83 2 250 1400 80 % 1 800 22 17 1 846 997 27 000 16 800 80 % 21 600 22 17 Med samme utregningsmåte som Oslo kommune vil altså bemanningsbehovet være 22 årsverk i hjemmesykepleien og dette er i tråd med den bemanningen man har. Hvis det derimot tas utgangspunkt i det som faktisk rapporteres utført vil det være et bemanningsbehov på 17 årsverk. Helse- og omsorg har igangsatt tiltak for å bedre dokumentasjonen i tjenesten og noe av dette er: Skape en forståelse for at dokumentasjon er viktig i flere henseender; rettsikkerhet for brukere og ansatte, rettferdig fordeling av ressurser, inntektsnivå for kommunen etc. Opplæring i bruk av terminalene som brukes til dokumentasjon. Skape forståelse for og betydningen av at tjenesteutøver må forholde seg strikt til vedtakene som er fattet av tjenestekontoret. Kultur og byutvikling Tjenesten melder om et overskudd i 2015 på 0,6 millioner kroner. I forhold til første tertial er dette en bedring med tilsvarende beløp. Hovedårsaker: Vakante stillinger Tilbakeholdelse av driftsmidler Tekniske tjenester Tjenesten melder om et overskudd på 0,5 millioner kroner. I stor grad kan dette tilskrives følgende forhold: Innsparing energibudsjett. 28 Tilbakeholdelse av vedlikeholdsmidler. Det har i tjenesten vært et antall vakante stillinger som nå er under ansettelse, men dette har ført til at noen prosjekter ikke har den fremdrift som er ønskelig. Samtidig vil dette høyst sannsynlig gi et høyere overskudd enn det som er angitt i 2. tertial. Nærværsarbeid Nærværsrapport ettersendes fordi det er problemer med å få ut riktige tall fra HR-systemet. Leverandør vil bistå. Lønns- og pensjonskostnader Lønnskostnader 2014/2015 140 000 124 257 118 050 120 000 106 470 101 875 100 000 88 234 87 216 84 187 83 734 80 000 68 545 66 290 60 000 51 195 49 256 33 913 31 710 40 000 20 000 15 884 14 297 - Januar Februar Mars April 2014 Mai Juni Juli August 2015 Vekst i lønnskostnader fra 2014 til 2015 har vært på 5,25 % Hensyntatt normal lønnsutvikling og avslutning av samarbeid med Sande om felles lønns- og regnskapskontor, og dermed ansettelse av regnskaps- og lønnsmedarbeidere i Svelvik kommune igjen er utviklingen innenfor normal uvikling. Lønnsoppgjør 2015 noe lavere enn det som var budsjettert. 29 Akkumulerte pensjonskostnader 14 000 12 000 1000 kr. 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 2013 1 184 2 341 4 139 5 325 6 499 8 423 9 692 10 922 2014 1 347 2 814 4 446 6 040 7 616 9 136 10 761 12 287 2015 1 483 3 178 4 842 6 472 8 170 9 832 11 475 13 139 Økning i pensjonskostnadene fra år til år er en stor utfordring for hele kommunesektoren. Fra 2014 til 2015 har regnskapsført kostnad økt med 6,9 %. Anslag for 2015 fra KLP og SPK viser at kostnaden i 2015 blir lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjett for 2015, men allikevel langt høyere enn det lønnsutviklingen skulle tilsi. I 2015 ligger pensjonskostnaden på ca. 18 % av pensjonsgivende inntekt. Overtid, ekstrahjelp og vikarer 12 000 000 11 804 883 11 800 000 11 600 000 11 400 000 11 212 637 11 200 000 11 008 478 11 000 000 10 800 000 10 600 000 2013 2014 30 2015 Pr. august 2015 er regnskapsførte utgifter til overtid, vikarer og ekstrahjelp ca. 0,2 millioner kroner lavere enn ved samme periode i 2014 og 0,8 millioner kroner lavere enn i 2013. Det har vært en bevisst strategi å få ned utgiftene til vikarer, ekstrahjelp og overtid og heller tilby utvidede stillinger i helse- og omsorg. Utgiftene er i noen grad flyttet fra variable til faste lønnskostnader. Skatt og rammetilskudd Skatteinngang Svelvik kommune 100 000 90 000 80 000 1000 kr 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 2014-akkum. 17 589 17 909 41 398 42 030 67 158 68 579 85 431 87 226 2015-akkum. 18 258 18 871 41 792 44 139 70 820 72 226 89 715 91 992 2015-bud. 18 524 18 961 43 174 43 904 71 471 73 221 89 412 91 016 I prognosen for skatteinntektene er det tatt høyde for en svikt på 1,25 millioner kroner. I revidert nasjonalbudsjett er det forutsatt en vekst i skatteinntektene i forhold til 2014 med 4,6 %. Pr. august er det en nasjonal skattevekst på 4,8 % etter sterke skattetall både i juli og august. Selv om skatteinntektene for landet som helhet nå ligger over anslaget i revidert nasjonalbudsjett er det sterk usikkerhet knyttet til utviklingen i skatteinntektene i årets 4 siste måneder. Isolert sett har Svelvik kommune en vekst på 5,4 % og skatteregnskapet viser at det er merinntekter pr. august på kr. 976.000,-. I og med at Svelvik er en lavinntektskommune vil inntektsutjevningsordningen føre til at kun 10 % av merinntektene ”blir igjen” i Svelvik. Årsoppgjørsdisposisjoner I avsetning til nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd er budsjettet på 9,91 millioner kroner og i tillegg er det avsatt kr. 385.000,- i udisponerte midler fra kommunestyrets budsjettbehandling. I prognosen er det forutsatt at udisponerte midler fra kommunestyrets budsjettbehandling står som et overskudd ved årets slutt. I avtale med kommunal- og moderniseringsdepartementet er minimum nedbetaling i 2015 8,9 millioner kroner. 31 Finansforvaltning Låneportefølje pr. 2. tertial 2015 400 000 000 361 389 034 350 000 000 377 096 408 375 747 557 230 153 487 229 136 727 146 942 921 146 610 830 321 759 683 300 000 000 250 000 000 200 000 000 208 224 183 155 466 472 150 000 000 100 000 000 205 922 562 113 535 500 50 000 000 2013 2014 Fast Rente 1. tertial 2015 Flytende Rente 2. tertial 2015 Sum Pr. 2. tertial 2015 er total låneportefølje for Svelvik kommune på 375,7 millioner kroner, hvorav 229,1 millioner kroner (61 %) er sikret med fast rente og 146,8 millioner kroner (39 %) er med flytende rente. Finansreglementet angir at minimum 50 % av låneporteføljen skal være sikret med fast rente og dette betyr at denne forutsetningen er oppfylt med god margin. Etableringslån fra Husbanken (startlån) utgjør 78,3 millioner kroner (21 %) av total låneportefølje. Økningen i låneportefølje de senere årene er først og fremst knyttet til øket aktivitet i forhold til etableringslån fra Husbanken og investeringer i vann- og avløp. Dette er investeringer som i liten grad gir en økning i risikoen som Svelvik kommune er eksponert for. Saldo 31/12-2013 Saldo 31/12-2014 Saldo 30/4-2015 Saldo 31/8-2015 Rentesats Fast Rente 208 224 183 205 922 562 230 153 487 229 136 727 2,97 % Flytende Rente 113 535 500 155 466 472 146 942 921 146 610 830 1,72 % Sum 321 759 683 361 389 034 377 096 408 375 747 557 2,39 % Gjennomsnittlig rentesats på lånene er på 2,39 %. Synkende renter gjennom 2015 viser at det ville vært økonomisk gunstig å la en større andel av låneporteføljen ha flytende rente, men behovet for sikkerhet i en krevende økonomisk situasjon har vært tungtveiende samtidig som finansreglementet angir at minimum 50 % av lånene skal være med fast rente. 32 Rådmannen vurderer fortløpende om det er hensiktsmessig å sikre en større andel av låneporteføljen. Finansforvaltningen skal: ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte å kunne gi et best mulig tjenestetilbud sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling bidra til stabilitet og langsiktighet Risikobilde: Kredittrisiko Svelvik kommune har store verdier lånt ut til innbyggerne gjennom startlån. Historisk sett har det ikke vært tap knyttet til disse utlånene, men økende arbeidsledighet gjør at risikoen anses som økende. Fortsatt anses risikoen som lav til moderat. Likviditetsrisiko Risikoen for at Svelvik kommune ikke kan omsette sine eiendeler raskt og omsette til likvider anses som relativt stor, men sannsynligheten for at noen eiendeler skal måtte omsettes anses som liten. Finansieringsrisiko Risikoen for at Svelvik kommune ikke får finansiert sine investeringer anses som liten. Renterisiko Risikoen for at verdien på gjelden skal endres kraftig som følge av renteendringer anses som liten siden en stor andel av låneporteføljen er sikret med fastrentelån. Det anses at det er en lav til moderat risiko for at verdien på eiendelene endres markant som følge av endringer i rentemarkedet. Valutarisiko Svelvik kommune er ikke eksponert for risiko i forhold til valutamarkedet. 33 Likviditetsutvikling Likviditetsutvikling 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 -10 000 000 -20 000 000 -30 000 000 -40 000 000 -50 000 000 1.1. 15.1. 29.1. 12.2. 26.2. 12.3. 26.3. 9.4. 23.4. 7.5. 2014 21.5. 4.6. 18.6. 2.7. 16.7. 30.7. 13.8. 27.8. 2015 Svelvik kommune har fortsatt en stram likviditet og må til tider trekke på kredittfasilitet som kommunen har med DnB, men likviditeten er betydelig forbedret siste år. I årets åtte første måneder har det vært 173 bankdager og hvor gjennomsnittlig saldo på konto har vært 7,1 millioner kroner. I samme periode for 2014 var gjennomsnittlig saldo på konto -3,95 millioner kroner. En bedring i gjennomsnittlig likviditet i årets 8 første måneder på 11 millioner kroner samtidig som det ikke er tatt opp nye lån betyr at det er en meget positiv utvikling. Likviditeten vil fortsette å være stram i flere år fremover, men positive driftsresultater over flere år vil innebære at den akutte likviditetskrisen letter litt år for år. Likviditetsutfordringen er større i årets siste tertial enn i årets to første tertial som følge av reguleringspremie pensjon, etterskuddsbetaling av årets lønnsoppgjør og høyere lønnsutbetalinger i desember måned. Svelvik kommune har ikke plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd. I og med at det ikke er plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd betyr dette at Svelvik kommune ikke er eksponert for valutarisiko eller risiko knyttet til aksje- eller pengemarkedet. Rådmannen vurderer fortløpende om Svelvik kommune i perioder skal plassere overskuddslikviditet i andre finansielle instrumenter for å bedre avkastningen, men vil se en bedret likviditet i lengre perioder før dette blir aktuelt. Rådmannen vil fortløpende orientere kommunestyret hvis det foretas en endring i Svelvik kommunes investeringsstrategi. 34 Investeringsprosjekter Prosjektnavn Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Rådmannsfunksjon Skole Tekniske tjenester Vann og avløp Sum Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning 517 742 17 000 000 16 482 258 800 000 800 000 -217 260 2 030 000 2 247 260 1 083 147 2 315 000 1 231 853 324 720 1 549 000 1 224 280 826 375 6 830 000 6 003 625 1 697 164 10 432 000 8 734 836 4 231 888 40 956 000 36 724 112 Pr. august 2015 er det kun 10,33 % av investeringsmidlene som er benyttet. Tabell over viser alle investeringer eksklusive etableringslån, egenkapitalinnskudd KLP og salg av eiendom. Fellesnevneren for mange av prosjektene er: Prosjektene iverksettes sent i året av likviditetsmessige hensyn Manglende kapasitet til å styre mange prosjekter samtidig Forsinkelser i forhold til opprinnelig fremdriftsplan Nye momenter kommet til i 2015 som gjør at oppstart skyves ut i tid eller at prosjektene foreslås avviklet. I henhold til regnskapsforskriftene skal budsjettet reguleres slik at avviket mellom regnskap og budsjett er minst mulig ved årets slutt. Rådmannen foreslår derfor at fullmakt til å forestå slik justering delegeres rådmannen og at budsjettendringene rapporteres til kommunestyret i årsevalueringen. Arbeid og kvalifisering Prosjektnr. Prosjektnavn 06022 BSA Lille Åsgata 3 Totalt Arbeid og kvalifisering Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning 517 742 17 000 000 16 482 258 517 742 17 000 000 16 482 258 Påløpte kostnader i 2014 knytter seg til prosjektering og tegning av samlokaliserte boliger på gamle tomten til Svelvik barnehage. Økonomiske kalkyler for prosjektet viser at det ikke vil være økonomisk bæreevne i et prosjekt med omsorgsboliger og at det for noen ressurskrevende brukere er bedre å kjøpe tjenester fra private tilbydere både fra et kvalitetsmessig og økonomisk perspektiv. Rådmannen foreslår i saken at prosjektet fortsatt gjennomføres, men med en innretning i form av kommunale utleieboliger, avlastningsbolig og personalbase for Brinchs gate. 35 Helse og omsorg Prosjektnr. Prosjektnavn 04009 06690 Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning Velferdsteknologiske hjelpemidler Oppgradering sykehjem - 750 000 50 000 750 000 50 000 - 800 000 800 000 Det er ikke benyttet noe av ressursene til velferdsteknologiske hjelpemidler i 2015 og det planlegges heller ikke å benytte noe resten av året. Helse og omsorg er av den oppfatning at tjenesten først bør utrede nærmere ulike problemstillinger knyttet til innføring av velferdsteknologi: o Informasjonssikkerhet o Ansvar for oppetid for IKT-utstyr o Personvern o Kompetanse hos personalet til å benytte det Ulike problemstillinger knyttet til innføring av velferdsteknologi diskuteres blant eierkommunene av D-ikt. Oppgradering av sykehjem – bevilgning foreslås overført til prosjekt 06604 Påkostninger bygninger. Kultur og byutvikling Prosjektnr. Prosjektnavn 05001 05002 06663 06670 06673 06606 Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning Svelvik sentrum - opprustning Spillemidler - egenfinansiering Fossekleiva - nytt tak Kommunal veigrunn Fossekleiva kultursenter - samarbeidsprosjekt Løypemaskin 14 210 -231 470 - 1 000 000 250 000 400 000 130 000 250 000 1 000 000 250 000 -14 210 400 000 361 470 250 000 -217 260 2 030 000 2 247 260 Prosjekt 05001 Svelvik sentrum – opprustning er under iverksetting og prosjektplan er utarbeidet. Midlene benyttes i sin helhet. Prosjekt 05002 – Spillemidler egenfinansiering – Prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt 06606. Prosjektet er budsjettert to ganger. I og med at det ikke er kommet i stand noen avtale mellom grunneier og Berger IL om bruk av lysløype er prosjektet uaktuelt. Avvikles i 2015 og videreføres ikke. Prosjekt 06606 – Løypemaskin – Se kommentar over. Prosjekt 06663 – Fossekleiva nytt tak – Sees i sammenheng med prosjekt 06673. Prosjekt 06670 – Kommunal veigrunn – Kr. 200.000,- benyttes i 2015. Restbevilgning søkes overført til 2016. Prosjekt 06673 – Fosskleiva kultursenter – Midler benyttes i 2015. 36 Rådmannsfunksjon Prosjektnr. Prosjektnavn 01001 EDB-felles 01008 Inventar og utstyr - administrasjon Totalt Rådmannsfunksjon Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning 1 045 009 1 815 000 769 991 38 138 500 000 461 862 1 083 147 2 315 000 1 231 853 Prosjekt 01001 EDB-felles gjelder applikasjonsinvesteringer og kjernenvesteringer i D-ikt, samt oppgraderingsprosjekt for Agresso HR og økonomi. Prosjekt 01008 Inventar og utstyr – administrasjon. Midlene vil bli benyttet i 2015. Foreløpig er det oppgradering av møteromsfasiliteter i rådhuset som er utført. Skole Prosjektnr. Prosjektnavn 01003 Elevmaskiner 02008 Lærebøker Svelvikskolen Totalt Skole Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning 246 720 1 049 000 802 280 78 000 500 000 422 000 324 720 1 549 000 1 224 280 Prosjekt 01003 Elevmaskiner benyttes fullt ut i 2015. Restbevilgning fra 2014 overført i tråd med vedtak i kommunestyret og dekker faktura for påløpte kostnader i 2014. Prosjekt 02008 Lærebøker Svelvikskolen er det benyttet kr. 78.000,- pr. august 2015. Resterende midler overføres til 2016/2017. Årsaken til dette er fremlagt NOU 2015:8 Fremtidens skole. NOU’en kan få innvirkning på læreverk etc. og inntil dette er avklart er det lite hensiktsmessig med en ytterligere samordning av læreverk i skolen. Læreverk i norsk, engelsk, KRLE er allerede samordnet på barnetrinnet. 37 Tekniske tjenester Prosjektnr. Prosjektnavn 06676 06003 06019 06021 06024 06600 06604 06622 06623 06633 06640 06642 06643 06654 06656 06675 06679 06680 06686 06689 06691 06692 06693 06694 06695 06911 Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning Digitalisering av tegninger - eiendomsmasse Sikkerhetsarbeid dammer Parkklipper Tilstandsvurdering kommunale bygninger Snøscooter Oppgradering gatelys Påkostninger av bygninger Asfaltering Trafikksikkerhet Bryggefront ved Bryggetorget Intern byggeledelse Trafikksikkerhetsprogram Asfaltering Strøapparat Oppgardering Eikdammen Rådhuset - drenering Ny avfallshåndtering Bil Eiendom Utelager ungdomsskole Ny skolestruktur 2014 Ombygging Berge skole Tilfluktsrom Oppgradering sandsilo Brenna Oppgradering SD-anlegg Bergerbanen - forstøtningsmur Kjøp av fast eiendom -6 838 110 940 56 690 34 563 176 615 19 860 12 050 70 518 308 762 43 215 - 200 000 250 000 56 000 250 000 200 000 200 000 415 000 824 000 100 000 100 000 546 000 200 000 150 000 700 000 110 000 31 000 500 000 1 096 000 120 000 100 000 200 000 30 000 452 000 200 000 250 000 62 838 250 000 89 060 200 000 358 310 789 437 100 000 100 000 369 385 -19 860 -12 050 200 000 150 000 629 482 110 000 31 000 500 000 787 238 -43 215 120 000 100 000 200 000 30 000 452 000 826 375 6 830 000 6 003 625 Prosjekt 06676 – Digitalisering av tegninger – eiendomsmasse. Prosjektet iverksettes ikke i 2015 og foreslås overført til 2016. Prosjekt 06003 – Sikkerhetsarbeid dammer. Prosjektet iverksettes ikke i 2015 og foreslås overført til 2016. Prosjekt 06019 – Parkklipper. Avsluttes i 2015. Prosjekt 06021 – Tilstandsvurdering kommunale bygninger. Prosjektet iverksettes ikke i 2015 og det foreslås at midlene inndras. Prosjekt 06024 - Snøscooter – Innkjøp foretatt. Resterende midler trekkes inn. Prosjekt 06026 – Avhending dammer – Prosjektet iverksettes ikke i 2015 og foreslås overført til 2016. Prosjekt 06600 – Oppgradering gatelys – Gjennomføres i 2015. Eventuelle restmidler foreslås overført til 2016. Prosjekt 06604 – Påkostninger av bygninger – Gjennomføres i 2015. Eventuelle restmidler foreslås overført ti 2016. Prosjekt 06022/06043 – Asfaltering – I overkant av kr. 500.000,- vil bli benyttet i 2015 og resterende midler foreslås overført til 2016. Prosjekt 06623 – Trafikksikkerhet – Iverksatt i 2015, men alle midler vil ikke bli benyttet innen årets slutt. Resterende midler foreslås overført til 2016. Prosjekt 06633 – Bryggefront ved bryggetorget – Prosjektet ikke iverksatt og det foreslås at prosjektet ikke videreføres. 38 Prosjekt 06640 – Intern byggeledelse – Benyttes fortløpende. Eventuell restbevilgning foreslås overført til 2016. Prosjekt 06642 – Trafikksikkerhetsprogram – Prosjektet avsluttes og sees i sammenheng med prosjekt 06623. Prosjekt 06643 – Asfaltering – Prosjektet avsluttes og overføres til prosjekt 06622. Prosjekt 06654 – Strøapparat – Midlene vil bli benyttet i 2015. Prosjekt 06656 – Oppgradering Eikdammen – Iverksettes ikke i 2015 og midlene foreslås overført til 2016. Prosjekt 06675 – Oppgradering rådhuset – Prosjekt iverksatt i 2015, men vil ikke kunne sluttføres før i 2016. Resterende midler foreslås overført til 2016. Prosjekt 06679 Ny avfallshåndtering – Utføres i 2015 og eventuelt resterende midler overføres ikke til 2016. Prosjekt 06680 – Bil eiendomsavdeling – Midler overført fra 2014. Overføres ikke til 2016. Prosjekt 06686 – Utelager ungdomsskole – Noe arbeider iverksatt, men det foreslås at restbevilgning sees i sammenheng med prosjekt uteområder på skole. Prosjekt 06689 – Ny skolestruktur 2014 – En rekke arbeider er iverksatt og vil avsluttes i 2015. Foreslås at eventuell restbevilgning overføres til prosjekt uteområde skole. Prosjekt 06691 – Ombygging Berger skole – regnskapsførte utgifter skal overføres til prosjekt 06689. Prosjekt 06691 – Tilfluktsrom – Prosjektet er iverksatt, men vil ikke bli ferdigstilt. Restbevilgning foreslås overført til 2016. Prosjekt 06693 – Oppgradering sandsilo Brenna – Arbeidene under oppstart, avsluttes i 2015. Prosjekt 06694 – Oppgradering SD-anlegg – Energistyringssystem for kommunale bygg. Foreslås overført til 2016. Prosjekt 06695 – Bergerbanen forprosjekt ny forstøtningsmur – Iverksettes ikke i 2015, men foreslås videreført til 2016. Prosjekt 06911 – Kjøp av fast eiendom – Prosjektet innebærer både kjøp og salg av eiendom. Eventuell restbevilgning foreslås overført til 2016. 39 Vann og avløp Prosjektnr. Prosjektnavn 06026 06006 06016 06025 06027 06312 06315 06316 06317 06318 06319 06684 06685 06696 Regnskap 08/15 Budsjett 2015 Restbevilgning Avhending dammer - vurdering Oppgradering nett - vann Husvannmålere til alle Oppgradering nett - avløp Oppgradering pumpestasjoner Bokerøya Skjønheim avløp Avløp - tilknytning 59-65 Bokerøya - PLS Oppgradering nett - Nordre Brennagata/Poppelveien Oppgradering nett - Nyveien /Fjordgløttv./Briskeveien Værstasjon Bokerøya Sonevannmålere Bil Avløp 107 121 804 424 107 100 489 807 795 110 827 132 035 - 120 000 2 345 000 632 000 3 883 000 500 000 200 000 300 000 725 000 1 000 000 186 000 191 000 350 000 120 000 2 344 893 510 196 3 883 000 500 000 200 000 300 000 300 893 899 511 -807 795 -110 827 53 965 191 000 350 000 1 697 164 10 432 000 8 734 836 Prosjektene innen vann- og avløp må sees i sammenheng. Bevilgninger til oppgradering nett skilles på ulike prosjektnumre, men behandles som en bevilgning. Resterende bevilgninger foreslås overført til 2016. 40 FOREBYGGENDE STRATEGIER Kommunestyret har i Kommuneplanens samfunnsdel 2012 – 2024 og i Kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018 løftet fram det forebyggende arbeidet som et prioritert innsatsområde. Under følger rapportering mht de midler Kommunestyret avsatte i budsjettarbeidet 2015 mht strategier og tiltak for forebyggende arbeid: Gang- og sykkelvei ”Planlegging og prosjektering strekningen Skjønnheim – Sand – Berger.” Tekniske tjenester arbeider kontinuerlig med å forbedre trafikksikkerheten langs FV319. Strekningen Kroksveien/Høyen /Sand er særlig i fokus. Statens vegvesen har satt ned fartsgrensen til 70/kmt. Tekniske tjenester har meldt strekningen Skjønheim- Sand inn til fylkeskommunens handlingsprogram for 2018-2021 og håper at fylkeskommunen vil prioritere dette strekket. Tekniske tjenester har møte med fylkeskommunen 22. sept. hvor saken og andre forhold ved fylkesveiene vil drøftes. Helse og omsorg ”Helsefremmende omsorgstilbud gjennom for eksempel fokus på fysisk aktivitet, deltagelse/møteplasser, den kulturelle spaserstokken og sang/musikk. Rådmannen bes legge frem sak for omsorg- og oppvekstutvalget og kommunestyret før iverksetting.” Det legges med dette fram sak til OO/KST. Grunnet beløpets størrelse ( 100.000,-) og fare for sen iverksetting er tiltakene implementert. Det er lagt til rette for en bedret koordinering av deltagelse/møteplasser ved at aktivitør ved Svelvik sykehjem oppretter samarbeid og nettverk utenfor egen organisasjon. På denne måten sikrer vi at flere arrangementer blir tilgjengelig for flere. Det kan være en utfordring å koordinere transport for de brukerne som ønsker å delta på de ulike aktivitetene. Dette må vi vurdere å finne en permanent løsning på. Saken vil drøftes med OO før evnt. videreføring. Svelvikskolen ”Skoleutviklingsprosjekter som styrker Svelvikskolen. Midlene disponeres av omsorg- og oppvekstutvalget. Rådmannen bes legge frem sak for omsorg- og oppvekstutvalget og kommunestyret om retningslinjer for tildeling av midlene.” Det legges med dette fram sak til OO/KST. Grunnet beløpets størrelse og fare for sen iverksetting er tiltakene implementert. I budsjett for 2015 avsatte kommunestyret kr. 100.000,- i budsjettperioden til skoleutviklingsmidler i Svelvikskolen. Det er ønskelig å benytte disse midlene til arbeid med prosjektoppfølging og utvikling av nødvendige felles rutiner og systemer for kvalitetsoppfølging slik skolen er pålagt å ha i henhold til opplæringsloven. I 2015 er det igangsatt flere store utviklingsprosjekter i Svelvikskolen: Prosjektet om tidlig innsats, veilederkorps fra Utdanningsdirektoratet, Vurdering for læring og Utvikling av skolenes uteområder. 41 Disse prosjektene vil alle fortsette i årene framover mot 2018. Videre er det vesentlig å få på plass felles rutiner, reglement og systemer for kvalitetsoppfølging av elevenes læring. Vi er også kjent med at det vil komme nasjonalt tilsyn til Svelvikskolen i perioden 2016 eller 2017 på følgende områder: Skolens arbeid med elevenes læringsutbytte av opplæringen, skolebasert/virksomhetsbasert vurdering og forvaltningskompetanse. Innen de to første tilsynsområdene er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å ha et godt oppfølgingssystem. Det vurderes derfor som avgjørende å styrke og intensivere arbeidet med kvalitetsutvikling og oppfølging av prosjekter i tiden framover. Skoletjenesten har på bakgrunn av dette også fått tildelt kr. 400.000,- i moderniseringsmidler for 2015 fra Fylkesmannen til en kvalitetsutvikler som skal arbeide med disse områdene og være en lederstøtte til skolene i dere struktur- og kvalitetsarbeid. Saken vil drøftes med OO før evnt. videreføring. Svømmeopplæring ”Bassengets åpningsperiode utvides med 4 uker (ref. læreplanens mål i 1-10 klasse.)” Åpningstidene i svømmehallen er utvidet med 4 uker, fra 2 til 3 måneder i i hht budsjettvedtaket. Frivillig innsats ”Stimuleringsmidler tildeles av omsorg- og oppvekstutvalget til frivillige organisasjoner i Svelvik som prioriterer å etablere og videreutvikle møteplasser for alle, herunder også idrett.” Kommunestyret avsatte kr. 200.000 i frivillighetsmidler i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel 2015-2018, budsjett 2015 med mål om å etablere og videreutvikle møteplasser for alle, herunder idrett. Midlene ble lyst ut i april og det kom inn 19 søknader, hvorav 17 fikk tildelt midler. Det ble fremmet sak for Omsorg og oppvekstutvalget 26. mai (sak 7/15) og det ble utarbeidet melding til kommunestyret 15. juni. Følgende lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper fikk tildelt midler i 2015; Den Gode Hensigt – sommermusikalen Pensjonistforeningen – diverse arrangement. Filosofisk kafe – honorar til foredragsholder Batteriøya Velforening – videreføring av arbeid med petanque bane. Venner av Eikeveien 17 – beplantning/forskjønnelse rundt lysthuset. Vassåsens venner – diverse utstyr Lettere Helse v/ Gro Aronsen – tilskudd til arrangementet PULS. Svelvik musikkorps – åpent arrangement i forbindelse med 90 års jubileum. 42 Trulsestranda Vel – utstyr til grillplass. FAU ungdomsskolen – utendørs sjakkspill. Tangen veterankorps – diverse utstyr Øvre Svelvik Vel – lekeapparater/forskjønning av fellesområde. Beboere i Fasansvingen – utstyr til lekeplass. Svelvik sykleklubb - opparbeiding av pumptrac bane for barn og unge Svelvik kajakklubb - nye båter/utstyr Berger Museumsforening og Berger museum – etablering av digital møteplass + arrangement. NAV 18-24 ”Utrede ordninger for unge (18 – 24 år) i samarbeid med NAV med sikte på arbeid/aktivitet før videre avklaringer.” Alle unge i alderen 18-24 som oppsøker NAV, eller som NAV blir gjort kjent med gjennom ulike samarbeidspartnere, skal inn i et oppfølgingsprogram hos NAV Svelvik. Programmet består av kartlegging, veiledning, informasjon om rettigheter og plikter. For å sikre at tilstrekkelig informasjon når ut, vil det utarbeides en informasjonsfolder om tiltak for ungdom. Informasjonsfolderen skal gi en samlet oversikt over offentlige tjenestenes ansvar, virkemidler og tiltak som kan bidra til å motvirke at ungdom faller utenfor skole og arbeidsliv. I oppfølgingsteamet vil det også legges til rette for ulike aktiviteter som for eksempel: Jobb kafé for ungdom. Her bistår Nav med jobb søk, utarbeide søknader, cv og ulike rekrutterings firmaer og næringslivet blir invitert til å informere om arbeidsmarkedet, ledige stillinger i nærområdet, direkte rekruttering og andre ulike aktiviteter som bidrar til arbeidsrettet aktivitet. Som et ledd i oppfølgingen vil NAV kjøpe inn 5 pc er som ungdom skal kunne benytte til å søke jobber, registrere seg på NAV.no, søke skoler, brukes til undervisning for de med lese/skrivevansker, eller annen opplæring som kvalifiserer ungdom til å komme inn på arbeidsmarkedet eller skole. Oppfølgingsteamet vil også jobbe for at aktivitetsplikten for ungdom som henvender seg til NAV blir ivaretatt gjennom oppmøte ved Åsgaten 8. 43 44 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Tabellen viser målene vedtatt i kommuneplanens handlingsdel og budsjett for 2015. Trafikklys- metoden benyttes for rapportering på årsprognose; = vil ferdigstilles i løpet av året = er delvis gjennomført eller fortsatt under arbeid ved årets slutt = vil ikke ferdigstilles i løpet av året PLANSTRATEGI Nr. Planoppgave Ansvar Kommuneplanens arealdel (delvis revidering i 2015, evt ytterligere rullering vurderes i fbm kommunal planstrategi) Kommuneplanens handlingsdel – med årsbudsjett (KHD) Årlig rullering. Kultur og byutvikling Status Kommuneplan 3 4 Vedtatt 7/9 Rådmann Rammesaken vedtatt 7/9. Arbeidet med KHD følger vedtatt rutine. Helse og omsorg Forberedelser til Omsorgsplan er påbegynt, vil ferdigstilles i løpet av 2016. Kultur og byutvikling Revidering av plan er ikke påbegynt på grunn av prioritering av kommuneplanens arealdel. Tiltaket overføres til 2016 og det utarbeides en temaplan for Idrett og friluftsliv inkl. en kartlegging av dagens situasjon. Tema- og kommunedelplaner 5 8 Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk handlingsplan) (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. Det vil også gjennomføres møte med lag/foreninger for å tydeliggjøre kommunens årshjul vedrørende spillemidler. 9 10 Boligsosial handlingsplan (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. Kultur- og utviklingsstrategi (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. Arbeid og kvalifisering Kultur og byutvikling Forberedelser starter opp høsten 2015. Inntil planen er revidert vil det jobbes etter handlingsprogrammet fra gjeldende plan. Under arbeid Det er til nå gjennomført prosess i kulturavdelingen med den hensikt å avklare kultur sin rolle i fremtiden. Frivilligsentralen inngår. Innbyggere vil involveres i prosessen høsten 2015. Planen ferdigstilles i 2016. Reguleringsplaner – Kommunens planer 14 Ny reguleringsplan Syvertsvollen Formål: Nærsenter, kombinert bolig/næring Kultur og byutvikling 45 Syvertsvollen et avsatt til kombinert formål bolig/næring/allmennyttig i kommuneplanens arealdel. Det foreslås at kommunen ikke regulerer området selv. 15 Endring av reguleringsplan Tømmerås Trostemyra (Brenna) B5. Formål: Bolig, ny adkomst Kultur og byutvikling 16 Endring av reguleringsplan Tømmeråsen Vest Formål: Fornyelse av gammel reguleringsplan. Bolig/boligsosiale prosjekt Kultur og byutvikling 17 Ny reguleringsplan Isdamveien Formål: Regulere fra industri til boligformål Kultur og byutvikling 18 Endring av reguleringsplan for Berger, Fossekleiva ref. bestemmelser for bruk til bolig/næring. Formål: Tydeligere bestemmelser for kombinert formål næring/bolig. Hovet (på grensa til Sande) Formål bolig. Kultur og byutvikling Endring av reguleringsplan for tidligere Ebbestad skole Formål: boliger for unge/førstegangsetablerere. Kultur og byutvikling 19 Jf. vedtak k.st 64/14 Kultur og byutvikling Regulert til boligformål. Eksisterende reguleringsplan for atkomst er under ny vurdering. Målgruppe er unge i etableringsfasen. Varsel om oppstart av endring av reguleringsplan mars 2014. Utsatt til 2016 jf. sak 64/14 Det foreslås å utsettes planarbeidet inntil videre og at området beholdes som arealreserve ved fremtidige behov. Varslet planoppstart. Det foreslås at kommunen ikke regulerer området selv, men at området blir lagt for salg med krav om reguleringsplan. Ikke påbegynt. Det skal først gjøres en ny vurdering i samråd med Sameiet i Fossekleiva om det er behov for en tydeliggjøring av bestemmelsene for kombinert formål bolig/næring. Planarbeid skal skje i samarbeid med Sande kommune. Er planlagt i 2018 (jf kommuneplanens handlingsdel 2015-2018) En av grunneierne har tatt kontakt med ønske om å utvikle området. Administrasjonen har opprettet kontakt med Sande kommune. Ebbestad skole er avsatt til boligformål i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Administrasjonen anbefaler at området selges etter gjennomført arkitektkonkurranse for området, med en klausul om at prosjektet må utvikles i henhold til vedtak i kommunestyret (boliger for unge) og vinnerutkastet. Alternativt/midlertidig bør kommunestyret vurdere å tilby bygget til IMDI mht på det nasjonalt akutte behovet for økt kapasitet mht midlertidig bosetting av flyktninger. Jf. oppfølging av pkt.1 i Boligsosial handl.plan Åsgaten (tidl. Svelvik Barnehage) Detaljert reguleringsplan for boligformål Omsorgsboliger. Jf. oppfølging av pkt. 3.1.4 under samf.mål Grunnane – tomtedelingsplan Kultur og byutvikling Under arbeid Oppstartmøte reguleringsplanarbeid sept. 2014. Planforslaget er varslet og fristen er ute. En del naboprotester. Orienteringsmøte for naboer avholdes. Forberedelse til 1. gangs behandling. Kultur og byutvikling Under arbeid Forhandling med interessenter pågår. Taksering for å igangsette salg av del av området er foretatt. Det er utarbeidet en fremdrift- og aktivitetsplan. Hovedmål med salg er å få midler til å dekke prosjekteringskostnadene for hele området. Formål næring. 46 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Her gis status for tiltakene fra Kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 som gjelder 2015. Tiltak fra 2014 som ikke er gjennomført eller som skal videreføres er også tatt med (merket 2014 i første kolonne) Vekst og utvikling 1 1.1 Samfunnsmål: Økt og balansert befolkningsvekst Ansvar Status Tilrettelegge for økt boligbygging 1.1.1 Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt Kultur og byutvikling 1.1 2014 Det er utarbeidet et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge Rådmannen Vedtatt 7/9 Svelvik kommune har vært i dialog med Sameiet for Svelvik Papirfabrikk for å vurdere grunnlag for å igangsette et prosjekt med sikte på å utarbeide et helhetlig konsept for området. Det har vært gjennomført flere møter mellom partene. Svelvik kommune søkte regionale utviklingsmidler fra Vestfold fylkeskommune til utarbeidelse av et helhetlig konsept for realisering av ”Svelvik Brygge”. Svelvik kommune fikk kr. 200 000 til arbeidet. Etter flere møter med sameiet har dialogen ikke ført frem. Rådmannen finner det hensiktsmessig og avslutte samarbeidet og søke Vestfold fylkeskommune om omdisponering av midlene til andre sentrumsprosjekter. Bakgrunnen er at rådmannen ikke kan forsvare bruk av offentlige midler til en privat aktør når det ikke sannsynliggjøres en samfunnsmessig gevinst i prosjektet. Likeledes bør alle private tiltakshavere behandles likt, og det er ikke stilt midler til disposisjon for en slik politikk. 1.2 1.2.1 1.2.3 Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i boligutviklingen Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Strateginotat framlegges Videreføre dialog med utbyggere/investorer Kultur og byutvikling Kommuneplanens arealdel og kapittel ”Spille på lag” avklarer kommunens rolle i forhold til boligutvikling. Det utarbeides av den grunn ikke eget strateginotat. Kultur og byutvikling Dialog med utbyggere/investorer er en kontinuerlig prosess. Kommunens rolle og virkemidler synliggjøres i kommuneplanens arealdel i kap. ”Spille på lag”. Det er utarbeidet en rutine for å sikre en god og effektiv prosess internt i organisasjonen ved planarbeid. Dette implementeres i ordinær drift. 47 1.3 1.3.1 1.3.2 1.4 1.4.1 2 2.1 2.1.1. 2.1.4 2.2 2.2.1 2.2.2 Sikre en variert boligmasse og sirkulasjon i boligmassen Det er utarbeidet en analyse over boligtyper i kommunens ulike tettsteder for å få en variert boligmasse samt sikre sirkulasjon Boligsosial profil er sikret i alle utbyggingsprosjekter gjennom gode interne rutiner og bestemmelser i Kommuneplanens arealdel Legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen Det er avklart hvordan kommunen kan bidra for å markedsføre boligprosjekt for unge Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål Tilrettelegge gode transportløsninger for pendlere Det er gjennomført en pendlerundersøkelse for å kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Fortsette samarbeidet om Fv 319 Prioritere Svelvik sentrum som levende møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området Kinogården/SBV/Storgata 55 Det er lagt planer for hvordan Kirkeparken skal utvikles, inkl. forstudie inv/driftskostnader Kultur og byutvikling Utsatt til 2016 jf. sak 64/14 Administrasjonen vurderer at innsatsområdet er ivaretatt i kommuneplanens arealdel og at det ikke er behov for en analyse av boligtyper i kommunens ulike tettsteder. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Boligsosial profil er innarbeidet i planbeskrivelse og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Under arbeid. Vil for øvrig ses i sammenheng med arbeidet med kommunens informasjonsstrategi, og det er ønskelig å se på nye måter å gjøre dette på i tett samarbeid mellom plan- og kulturavdelingen. Ansvar Status Rådmannen Ikke påbegynt. Rådmannen Planarbeidet er beregnet å skulle være ferdig våren 2017. Kultur og byutvikling Mulighetsstudie er utarbeidet og fremmes for politisk behandling i 2015. Kultur og byutvikling Under arbeid. Bytorggruppa (Svelvik Næringsråd m.fl) har initiert og er eier av prosjektet. Svelvik kommune bistår og samarbeider, og har derfor lagt målet inn i Kommuneplanens handlingsdel og budsjett. Det har ikke vært framdrift i prosjektet siden forrige rapportering, kommunen tilpasser seg Bytorggruppa, siden dette er deres prosjekt. 2.2.5 Det er lagt planer for hvordan Snekkerbekken kan utvikles, inkl forstudie inv./driftskostnader Kultur og byutvikling 2.2.8 Det er lagt planer for hvordan branngatene i sentrum skal utvikles, inkl. forstudie Kultur og byutvikling 48 Det er utarbeidet planer for hvordan Snekkerbekken kan utvikles. Videre utvikling ses i sammenheng med utvikling av området Kinogården/SBV og Storgata 55. Plan for utvikling av branngatene foreligger. I kommuneplanens handlingsdel 2016-2019, inv./driftskostnader 2.2.11 2.2.15 Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er kartlagt Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling budsjett 2016 vil administrasjonen foreslå å realisere/tilgjengeliggjøre en branngate årlig i perioden. Har ikke vært prioritert, vurderes i fbm Kommuneplaensn handlingsdel 2016-2019 Det jobbes for at Kystledhytta blir offisielt åpnet høsten 2015. Arkitekt er engasjert av Oslofjorden friluftsråd (OF) og tegninger er klare. Det er gitt rammetillatelse til prosjektet. Det ble hold åpent møte om Kystledhytta 24/3. OF informerte om ordningen med Kystledhytte og arkitekt presenterte tegninger. Prosjektet har vært ute på anbud og det er tre firmaer som har meldt interesse. Kostnadene ble dyrere enn først antatt noe som har gjort at prosjektet har blitt noe forsinket i tid. Arbeidet er imidlertid igangsatt igjen og det tas sikte på å ferdigstille prosjektet slik at Kystledhytta kan åpnes sommeren 2016. Øvre Svelvik Vel ønsker å se på muligheten for samarbeid med OF om en driftsavtale. Svelvik museumsforening og andre enkeltpersoner har meldt sin interesse og følger prosjektet. 2.2.19 2.2.21 2.3 2.3.1 2.3.2 2.3.4 Det er utarbeidet en helhetlig strategi for utvikling av kaifronten i sentrum inkl. forstudie inv./driftskostnader Det er utredet behov for formålsbygg Kultur og byutvikling Medlemmer i Svelvik museumsforening har intervjuet innbygger med kjennskap til byggets historie. Historien kommer med i Årboka for Svelvik 2015. Har ikke vært prioritert, vurderes i fbm Kommuneplaensn handlingsdel 2016-2019 Rådmannen Det planlegges en totalgjennomgang mht behov i 2016. Videreføre utgivelse av ”Årbok for Svelvik” i samarbeid med historielag og museumsforeninger Videreutvikle samarbeidet med foreninger/lag om gjennomføring av historiske vandringer - ”Månedens post” Kultur og byutvikling Årets utgave skal være ferdig trykket 15/11. Kultur og byutvikling Det er planlagt 6 turer i 2015. Det legges opp til fellestur med kjentmann og arrangement i forbindelse med hver månedens post. Videreføre markering og felles 17.mai-tog i sentrum Kultur og byutvikling Gjennomført. Det er avholdt flere møter med FAU på skolene, korps/kor og Vegard Sveiven som var årets konferansier. Styrke fellesskapet og vi-følelsen i Svelvik Det ble besluttet at arrangementet tilbakeføres til Kirketrappen etter ønske fra innbyggere og foreningsliv bl.a. i forbindelse med møtet om utvikling av sentrum. Slik ble også kranspåleggingen tatt tilbake som en viktig del av programmet. De siste årene har kommunen stått ansvarlig for den offisielle delen av programmet 49 (barnetog i sentrum og arrangementet på kirketrappen). Det bør før planleggingen av neste års 17.mai gjøres en vurdering av alternative ansvarsfordelinger for avvikling av arrangementet. 2.3.5 2.4 2.4.3 2.4 2014 Sette fokus på og videreutvikle positive tiltak som styrker fellesskap og ”vi-følelse” Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder Kartlegge nærmiljøaktiviteter på Berger og Ebbestad Statuttene for byggeskikkprisen er revidert. Skole og barnehage Ordfører er leder av 17. maikomiteen og har en viktig rolle. Planlagt møte i mai måtte utsettes. Nytt møte berammes høsten 2015 Møtet skal identifisere tiltak og ev. plan for iverksettelse av nye tiltak Kultur og byutvikling Kartleggingen starter i forbindelse med arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Kultur og byutvikling Kartleggingen vil fortsette gjennom arbeid med Barnetråkk 2016 som vil ha fokus på barnas nærmiljø. Revidering av byggeskikkprisen videreføres i forbindelse med KHD 2016. Avdeling for plan og byggesak opplever stor pågang i forhold til private reguleringsplaner. I tillegg har kommunen egne planer som skal prioriteres. Det er viktig at vi holder en god flyt og dette arbeidet prioriteres i perioden. 2.5 2.5.1 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Bergers kulturmiljø Videre ekstern finansiering er sikret 2.5.2 Byggeprosjektene i Fossekleiva er videreført i perioden (avhengig av ekstern finansiering) 2.5.3 Berger museum er offisielt åpnet 2.5.4 Fossekleiva kultursenter holder åpent fra mai – nov: 24/5-18/8 – Nasjonalmuseets vandreutstilling ”Under 40” 4/9-2/11 – Nasjonalmuseets vandreutstilling ”Dysthe design” 2.5.5 Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger er stoppet 2.5.6 Digital informasjon om kulturmiljøet på Berger er tilgjengelig 2.5 2014 Fornminner (gravrøyser, gravkammere) er sikret, i samarbeid med Sande kommune Rådmannen Tekniske tjenester Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling 50 Se samlet tekst i fht Fossekleiva under tabellen for Vekst og utvikling Se samlet tekst i fht Fossekleiva under tabellen for Vekst og utvikling Gjennomført Berger museum ble åpnet 20/6 ved Fylkesordfører i Vestfold og ordførere i Svelvik og Sande kommuner. Berger museum jobber kontinuerlig med å utvikle innholdet i museet. Kultursenteret betjenes ved at daglig leder ble ansatt i 50 % stilling fra 15.04.15. Daglig leder samarbeider tett med prosjektansvarlig fra Vestfoldmuseene. Det ble også ansatt to verter til sommersesongen. Det er inngått avtale med ”For smakens skyld” om drift av Kafe Jebsen for 2015 og 2016. Gjennomført Sikring er utført av eier etter pålegg fra kommunen. Er påbegynt. Historier er lagt inn i internettbasen Digitaltfortalt.no, og er tilgjengelig via QRkoder. Vil arbeides videre med i ordinær drift. Har ikke vært prioritert, vurderes i fbm Kommuneplaensn handlingsdel 2016-2019 2.6 Ha fokus på positiv omdømmebygging 2.6.1 Gjennomføre 10 tiltak som synliggjør, bevisstgjør og videreutvikler Svelviks kvaliteter, og for å framsnakke Svelvik Kultur og byutvikling 2.6.4 Det er etablert informasjonssentral for besøkende til Svelvik i forbindelse med SOA Arbeid og kvalifisering 2.6.5 Det er utarbeidet felles brosjyre om de kommunale barnehagene, på flere språk Barnehage 3 3.1 3.1.1 3.1.2 3.1.3 3.1.4 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i næringsutviklingen Videreføre samarbeid i: D5 (Drammensregionens femkommunesamarbeid) Vestregionen Osloregionen Buskerudbyen DNF (Drammen næringslivsforening) Næringssamarbeidet i Vestfold Fortsette samarbeidet med Svelvik Næringsråd Fortsette samarbeidet med Handelsstandsforeningen Grunnane næringsområde er tilgjengelig for næringsaktører som ønsker å kjøpe næringsareal Ansvar Rådmannen Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Rådmannen 51 Under arbeid. Sentrumskalender er utarbeidet, felles visuell profil for Svelvik er under implementering og ”Gjestebud” fortsetter å sette Svelvik på kartet. Nyttig info om Svelvik er tilgjengelig i butikken hos SOA. Et eget ”Svelvikvindu” viser hva som skjer i byen. Svelvikportalen og andre tjenester er oppfordret til å bruke denne arenaen for å spre informasjon. Innholdsmessig er kvalitetsbrosjyren ferdig utarbeidet. Det jobbes nå med layout, oversettelse til engelsk og polsk, og trykking. Arbeidet vil ferdigstilles i høst. Status Kontinuerlig arbeid. Se for øvrig under innsatsområdet for regional utvikling Svelvik kommune har fast observatørrolle i styremøter og samarbeider gjennom konkrete prosjekter som skiltgruppas utsmykking med lyssetting av rundkjøringa, opplysning av høyspentmaster m.v. Tjenesten er tilgjengelig for Handelstandsforeningen ved behov. I tillegg samarbeids det nå om vinterlys i Storgata og fast strømuttak i Kirkeparken (til bruk ved arrangementer) Arbeid og kvalifisering v/ SOA er medlem av Handelstandsforeningen og vil delta på fellesarrangementer. Etter ønske fra Handelsstanden om at SOA skal holde mer åpent, holder kommunen butikken åpen på markedsdager. I tillegg er det inngått avtaler på FrivilligBørs hvor innbyggere bidrar til å holde åpent noen torsdager og lørdager. Det er utarbeidet en fremdrift- og aktivitetsplan. Svelvik kommune er i forhandlinger om salg av 2 tomter på til sammen 6 daa. Hovedmål med salg er å få midler til å dekke prosjekteringskostnadene for hele området. Fossekleiva Fossekleiva kultursenter og Berger museum driftes og utvikles i samarbeid mellom Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene. Samarbeidet er prosjektorganisert med en styringsgruppe og tre komiteer; driftskomitè, byggkomitè og en museumskomitè. I april 2015 ble det ansatt en daglig leder i 50 % stilling. Innhold Fossekleiva kultursenter åpnet 24. mai og Berger museum åpnet 20. juni. I perioden 20.juni16.august var Fossekleiva kultursenter og Berger museum for første gang i samdrift. Besøkstallet i den aktuelle perioden har vært ca.2600, noe som tilsvarer fjoråret i samme periode. Flere større arrangementer er planlagt for høsten 2015. Erfaringer fra sesongen så langt er at enkeltarrangement trekker flest besøkende og at man med fordel kan ha en større bredde og variasjon i utstillingene. Dette vil også bidra til at besøkende stadig tilbys nye opplevelser og ønsker å komme tilbake. Dette vil ha fokus i planlegging av neste års sesong. Dette er også grunnen til at det ble utarbeidet et naboskapskort som ga fri adgang til alle arrangementer i sommersesongen. Berger museum åpnet i nye lokaler 20. juni. Vestfoldmuseene er inne som drivere av museet og hovedmål er å formidle den unike industrihistorien på Berger som både er av nasjonal og internasjonal interesse. De lokale historiene om hvordan livet levdes på Berger vil få plass i utstillingen, men vil formidles på en annen måte en tidligere. Butikken og Kafé Jebsen har samme åpningstider som resten av huset. Butikken har en lite men godt vareutvalg bestående av Bergerpledd og kunst fra lokale kunstnere. Butikken skal videreutvikles i samarbeid mellom muséet og kultursenteret. Utvalg av arrangementer fra mai - august: Under 40 – ung norsk arkitektur (utstilling) inkl. omvisninger med Berit Myrvold. Den kulturelle skolesekken – workshops og foredrag med arkitekt Joakim Skajaa Åpning av Berger museum Ny norsk klesdesign (utstilling i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo). Jazzkonserter Fossekleiva for kids (familiedager). Temadag; ølbrygging og ølsmaking (samarbeid med Berger øl og For smakens skyld). Bygg Det gjenstår en del arbeid for å ferdigstille Berger museum, og for å ferdigstille fellesarealer omkring inngangsparti og oppvarming. Byggprosjektet er delt i 2 faser; der fase 1 ferdigstilles høsten 2015. 52 Fase 2 igangsettes når finansiering er i orden og det arbeides med å finne eksterne finansieringsmuligheter: Fase 1 Fase 2 Hoveddel av bygningsmessige tilpasninger Nytt elektrisk anlegg for museet, oppdaterting i kultursenter Ventilasjon i museum, heis og trapp fra kafe til museum HC-adkomst ved kafe Nytt teknisk rom Energibrønner Varme og ventilasjon Kostnad: 6 mill. ¨ Finansiert. Kostnad: 6 mill Finansiering er ikke avklart. Sentrum Kommunestyret har avsatt kr. 1 mill årlig i perioden 2015-2018 til opprusting av sentrum (tiltak 05515005 Opprusting av sentrum): ”Sentrum er et satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Utvikling av et attraktivt og levende sentrum er viktig for kommunens innbyggere og for å styrke ”vi-følelsen”. Investeringsmidlene skal realisere ulike sentrumsprosjekter i samarbeid med beboere/gårdeiere/næringsdrivende/lag og foreninger”. I påvente av endelig behandling av kommuneplanens arealdel har det ikke vært igangsatt konkrete prosjekter til opprusting av sentrum tidligere. Følgende tiltak er under planlegging og gjennomføring høsten 2015: Tiltak Kyststi/promenade sentrum Vinterlys / permanent strøm kirkeparken Realisere branngate (skilting) Beplantning Spesifikasjon Tilgang til sjøen og koblingen mellom sjøen/strømmen og Storgata er av innbyggerne trukket frem som en viktig kvalitet i indre sentrum. I forbindelse med utvikling av Bjørnstadsenteret skal det etableres en Kyststi/promenade fra Snekkerbekken til Doktorparken. Svelvik kommune samarbeider med Jensen Eiendomsutvikling om etablering av denne. Det avsettes midler for å sikre kvalitet og bruk av vedlikeholdsfrie materialer før Svelvik kommune overtar Kyststien etter bygging. Svelvik sentrum er prioritert som levende møteplass. Svelvik har også som mål å gi besøkende positive førsteinntrykk. For å skape hyggelige møteplasser og mer liv i sentrum på vinterstid samarbeider Svelvik kommune med Svelvik handelstandsforening om belysning av 35 trær langs Storgata i høst/vinterhalvåret. Det utarbeides egen avtale for dekning av driftskostnader + vedlikehold. Ved arrangementer i Kirkeparken er det en utfordring med tilgang til strøm og det leies inn midlertidige løsninger både til Svelvikspillet, Julemarked, 17. mai etc. Det avsettes midler til etablering av fast løsning og Svelvik kommune er i dialog med Den Gode Hensigt. Branngatene er en av Svelvik sentrums viktigste kvaliteter og det er satt som mål å synliggjøre, bevare og videreutvikle disse. Det avsettes midler til skilting av den ene branngaten i samarbeid med ”Skiltgruppa” (Svelvik Næringsråd) Det skal asfalteres på Juve Næringspark i løpet av høsten 2015. Deler av området skal settes av til skatepark. Midlene benyttes til beplantning for å stramme opp gatestrukturen og for å skille mellom hva som er aktivitetsområde og parkering. Tiltaket bidrar til å ta vare på og videreutvikle kvaliteter i sentrum jf. arealdelen. 53 Lyssetting av mastene Utsmykking i rundkjøring Svelvik kirke - renovering av tårnuret Svelvik Næringsråd er eier av prosjektet. Svelvik kommune har mål om å prioritere prosjekter som setter Svelvik på kartet og bidrar med midler til prosjektstøtte. ”Skiltgruppa” (Svelvik næringsråd) er eiere av prosjektet om utsmykking av rundkjøringen. Svelvik komme har mål om å gi besøkende positive førsteinntrykk og utsmykking av rundkjøringen bidrar til dette. Flere innbyggere har reagert på at tårnuret lenge har vært ute av drift. Kirken og tårnuret er viktig for Svelvik sin identitet. Den norske kirke har søkt om økonomisk støtte. Svelvik kommune setter av midler til renovering lysmarkering. Refleksjon i fht satsningsområdet Vekst og utvikling: Det har i perioden vært stort fokus på samfunnsutvikling, ambisjonene er høye og tiltakene mange. Så langt er det brukt mye tid på å legge et solid fundament for arbeidet, i dialog og prosess med innbyggere og næringsliv. Nå er tiden inne for å realisere mål som er satt og prioritere rekkefølgen for hva som skal gjennomføres når. For å sikre gjennomføring og kvalitet i arbeidet må innsatsen harmonere med tilgjengelig kapasitet og ressurser. Det innebærer at det vil være nødvendig å foreta prioriteringer i større grad enn det hittil er gjort i kommuneplanens handlingsdel og budsjett. Engasjementet i Svelvik er stort og sammen med innbyggere og næringsliv har vi fått til mye! Engasjementet gir store muligheter, samtidig utfordrer det organisasjonen på å klare å ta i mot og legge godt nok til rette for alle som har lyst til å bidra med frivillig innsats. Vi ønsker å ta i mot og tilrettelegge for frivillighet og engasjement, samtidig må vi tydeligere definere arbeidsområder ut i fra hvor kommuneorganisasjonen har kapasitet til å ta i mot og følge opp frivillig innsats på tilfredsstillende måte. 54 Klima og miljø 4 4.1.1 Samfunnsmål: Redusere behovet for bilkjøring Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport Informasjonstiltak for å øke kollektivbruken Rådmannen 4.1.2 Det er igangsatt prøveordning med nattbuss Rådmannen 4.1 4.2 4.2.1 5 5.1 5.1.1 6 6.1 6.1.3 6.1.4 6.2 6.2.1 Ansvar Status Pga manglende kapasitet er dette ikke påbegynt. Pga manglende kapasitet er dette ikke påbegynt. Tilrettelegge for å bygge gang- og sykkelveier Tiltak inngår i trafikksikkerhetsplanen. Samfunnsmål: Bygge mer klima og miljøvennlig Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Utrede mulig utnyttelse av Svelvikstrømmen som fornybar energikilde (Tidevannskraftprosjektet) Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur Ansvar, roller og oppgaver i krise-, samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet er gjennomgått og implementert Kriseplanen er rullert Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er utarbeidet oversikt over rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik. Prioriterte rekreasjonsområder innarbeides i Kommunedelplan for kulturhus, m.v. Ansvar Rådmannen Ansvar Tekniske tjenester Tekniske tjenester Kultur og byutvikling Status Under arbeid. Planer for et test- og kompetansesenter ved Svelvikstrømmen er under utvikling, og et nettverk med fagmiljø og akademia er etablert. Det søkes midler til forprosjekt og hovedprosjekt. Prosjektet fortsetter i 2016. Status Rollen som beredskapskoordinator i kommunen er lagt til tjenesten ”Tekniske tjenester”. Det jobbes med å bygge opp struktur og ressurser for å løse dette arbeidet. Tiltakskort 1; ”Kriseark for rask krisehåndtering” er oppdatert. Varslingslister er ajourført. Kriseplanen som helhet skal gjennomgås og rulleres før utgangen av 2016. Å få oversikt over rekreasjonsområder er igangsatt (gjennom Vestfold fylkeskommune). Målet har ikke vært ytterligere fulgt opp fordi arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært prioritert. Det er usikkert hvilken fremdrift som er mulig, jf kapasitet til andre prioriterte oppgaver. Refleksjon i fht satsningsområdet Klima og miljø: Gjennom kommuneplanens arealdel er det laget bestemmelser og retningslinjer som sikrer ivaretakelse av klima og energitemaer i planleggingen. For øvrig er samfunnssikkerhet og beredskap et prioritert innsatsområde inn i 2016. 55 Levekår 7 7.1 7.1.1 7.1.3 7.1.6 Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har god helse lenger Legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak Det er skaffet oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Det er opprettet frisklivssentral Skolenes uteområder er tilrettelagt slik at de fremmer god fysisk aktivitet i ulike årstider Ansvar Oppvekst Oppvekst Skole Status Folkehelseoversikt vil foreligge 01.11.15. Frisklivssentral er et lavterskeltilbud i omsorgstrappa. Siden omsorgstrappa vil bygges gjennom arbeidet med omsorgsplanen, er det naturlig at frisklivssentral inngår i denne og prioriteres i arbeidet. Det er utarbeidet idéskisse for uteområdet på Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole. Uteområdet skal tilrettelegges for fysisk aktivitet og fungere som læringsarena og et supplement til teoretisk læring. Opparbeidelse vil skje trinnvis, første trinn er påbegynt. Tangen skole har noen tanker for sitt uteområde. Det er planlagt innkjøp av noen lekeelementer. 7.1.8 Deltagelse i forskningsprosjekt for å fremme inntak av grønnsaker blant barnehagebarn Barnehage Skolenes uteområder vil utvikles videre og innarbeides i kommuneplanens handlingsdel 2016-2019 Barnehagene har fått bekreftet deltakelse i BRA-prosjektet, som omhandler barns inntak av grønnsaker. 2015 - 2017 Det er utarbeidet egen informasjonsbrosjyre for barnehagene; ”Bevegelsesglede, lek og smaksopplevelse”. Denne skal trykkes opp på tre språk for bl.a. utdeling til foresatte og ansatte. Det ble avviklet felles personalmøte/foreldremøte for alle barnehager 22.04.15 hvor dette var tema. Her ble det benyttet både eksterne foredragsholdere og egne krefter. Begge tiltakene er knyttet opp mot kompetansemiljøer ved universitet og høgskole. 8 8.1 8.1.1 8.2 8.2.1 Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik Legge til rette for boformer og – områder som fremmer sosial kontakt og tilhørighet Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid skal brukes som aktivt virkemiddel Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Videreutvikle barsel- og foreldregrupper for nyfødte Ansvar Arbeid og kvalifisering Oppvekst 56 Status Vil inngå i Boligsosial handlingsplan. Helsestasjonen startet i mars åpent baby – og småbarnstreff. I løpet av høsten 2015 vil vi invitere til dette en fredag i måneden. Vi vil legge opp til at forskjellig yrkesgrupper kommer og snakker om aktuelle temaer. 8.2.2 8.2.3 Videreutvikle gruppetilbud for småbarnsforeldre Det er etablert aktive og felles rutiner for arbeid med et trygt og inkluderende skolemiljø i Svelvikskolen Oppvekst Skole Usikker framdrift grunnet kapasitet og utvikling av tjenestetilbud. Rutiner for arbeid med skolemiljø vil ferdigstilles innen utgangen av året. ”Mitt valg” Programmet ”Mitt valg” fra Lions er innført i barneskolene. ”Mitt valg” er et program for utvikling av læringsmiljøet og sosial og emosjonell kompetanse hos elevene. Alle lærere er skolert i opplegget. Det legges opp til skolering av andre ansatte høsten 2015 MOT I 1.tertail ble det vedtatt å innføre MOT som et forebyggende tiltak i arbeidet med gode oppvekstvilkår for unge i Svelvik. Svelvik ungdomsskole har fått oppdraget og vil arbeide mot en tiltredelse fra 1.1.16 MOT er et program for ungdom som bevisstgjør og styrker ungdommers mot – til å leve, bry seg og si nei. MOT har effekt på flere områder: Ungdoms selvtillit, optimisme og mot. MOT forebygger hyppig mobbing, mistrivsel, gruppepress, ensomhet og rusmisbruk. 8.2.4 Det er igangsatt stimuleringstiltak for å få familier til å søke barnehageplass – alle barn i barnehage Barnehage 57 PALS Svelvikskolen har besluttet å innføre PALS som felles program for et godt læringsmiljø. Skolene vil gå i ulik takt i denne innføringen da de i dag har svært ulik ståsted i dette arbeidet. Tangen skole har innarbeidet modellene og prinsippene i skolehverdagen, mens Tømmerås og ungdomsskolen ennå er helt i startfasen. PALS står for positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling og utvikler og bygger et godt læringsmiljø for alle skolens elever, ansatte, ledelse og foreldre gjennom positiv handling og deltakelse. Modellen er utviklet ved universitetet i Oregon og videreutviklet og tilpasset norske forhold av Atferdssenteret knyttet til Universitetet i Oslo. Berger skole var pilotskole. PALS kan vise til gode forskningsmessige effekter. Det ble i forkant av hovedopptak sendt ut brev til foresatte av 11 barn som vi visste hadde barnehageplass i andre kommuner. Målet var å redusere refusjoner til andre kommuner. Kun ett av disse barna søkte plass i Svelvik. Refusjonskrav for vårhalvåret viste imidlertid at antall barn i andre kommuner var 20 i vårhalvåret. 7 av disse barna har blitt tildelt plass i Svelvik fra august, 5 barn begynner på skole, og 8 barn har fortsatt plass i andre kommuner. Barnehagene har utarbeidet en kvalitetsbrosjyre som bl.a. skal benyttes for å markedsføre kommunens barnehager overfor småbarnsforeldre. (Tiltak 2.6.5) 8.2.7 Det er etablert brukerutvalg / pårørendemøter 8.2.8 Det er etablert møteplasser, som er åpne for alle, men spesielt rettet mot utsatte grupper Arbeid og kvalifisering 8.2.9 Ordningen med ”Opplevelseskort” til barn og unge er videreført. Revidere rutiner for mottak av flyktninger Arbeid og kvalifisering 8.2.11 8.3 8.3.1 9 9.1 9.1.1 Legge til rette for bredde i organiserte og uorganiserte aktivitetstilbud Det er søkt eksterne midler med mål om å utlyse ”Frivillighetsmidler 2015” Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) Stimulere frivillige til aktivt å bidra til positive tiltak i lokalmiljøet Det er avklart hvordan de som henvender seg til kommunen med ønske om å bidra frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i nærmiljøet 9.1.2 Frivillig Børs er videreført som et årlig arrangement 9.1.3 Valgfagprogrammet ”Innsats for andre” er videreutviklet, i samarbeid med Svelvik ungdomsskole Helse og omsorg Gjennomført. Faste avtaler 3 ganger pr år Det er etablert en felles arena i Åsgaten 8 som er et lavterskel aktivitetstilbud for innbyggere som benytter tilbud fra NAV, Voksenopplæringa, psykisk helse/rus og bolig og aktivitet. Gjennomført, i samarbeid med Kiwanis. Arbeid og kvalifisering Under arbeid Ferdigstilles høsten 2015 Kultur- og byutvikling Frivillighetsmidler består av midler avsatt i budsjett + midler som søkes eksternt. Det rapporteres på bruk av midlene avsatt i budsjettet foran i dokumentet. Eksterne midler avhenger av om kommunen får innvilget søknader, hvilke beløp som evt innvilges. I tillegg vil det variere hva det er mulig å søke eksterne midler til. Det ble søkt eksterne midler i 2015 (”restmidler” fra LUK prosjektet), men det ble ikke innvilget da kommunen har midler igjen fra tidligere. Resterende LUK-midler er planlagt brukt til sentrum, derfor er to søknader om Frivillighetsmidler dekket av disse. De omhandlet sentrum; Svelvik Bys Vel - Sentrumskalender Lettere Helse – tilskudd til arrangementet PULS i sentrum Ansvar Status Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling 58 Frivilligsentralen har gode rutiner for å ta imot nye frivillige og ivaretakelse av de som i dag er frivillige. Rutiner er utarbeidet for bruk av Svelvik kommunes organisasjon og implementeres i løpet av høsten 2015. Arbeid og kvalifisering har avklart hvordan ta i mot frivillige, i første omgang i fht å bidra overfor flyktninger. Planlagt gjennomført 12. november 2015. De to siste skoleårene har 9 og 10 trinn hatt valgfaget ”Innsats for andre” 1,5 skoletimer hver uke. Valgfaget har vist seg til å være populært. Ungdommene har fått delta i arbeidsoppgaver ved flere ulike tjenester; kirken, sykehjemmet, SFO og barnehagene. Ved Frivilligsentralen har ungdommene hatt oppgaver som dataopplæring for seniorer og forberedt rullatorfestival. Utfordringen ligger i egen organisasjon i forhold til å legge til rette for oppgaver som er nyttige for både ungdommene og de som møter dem. Svelvik ungdomsskole, Frivilligsentralen og andre aktuelle tjenester avklarer videre utvikling og samarbeid høsten 2015. 10 10.1 10.1.1 Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet Legge til rette for at alle barn og unge opplever faglig og sosial mestring Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert 10.1.5 Det er gjennomført en vurdering av organisering og innhold i spesialundervisning 10.1.6 Svelvikskolen har nødvendig utstyr og gir elevene god digital opplæring Ansvar Barnhage Skole og barnehage Skole Status Arbeidet påbegynnes høsten 2015 og sluttføres våren 2016. Prosjektet ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats” er igangsatt og beskrives nærmere under rådmannens innledning og overskriften ”Omstillings- og utviklingsarbeid” Det er etablert ressursgruppe for digital utvikling i Svelvikskolen. Gruppen har som mandat å være pådriver, rådgiver, iverksetter og følge opp den digitale utviklingen i skolen. Representant fra D-IKT deltar i gruppen. Alle skolene tilbyr digital opplæring og følger IKT-plan som er utarbeidet av Drammen kommune Svelvikskolen har utarbeidet plan for rullering og innkjøp av PC til elever og ansatte. Innkjøp gjennomføres i henhold til denne, innenfor vedtatt budsjettramme. Skolene innfører gradvis nye digitale programmer til bruk i opplæringen. Kikora (dataverktøy i matematikk) er nytt program fra skolestart 2015. Eksamen i norsk, engelsk og deler av matematikk gjennomføres nå digitalt. 10.1.8 Innføring av «Lærerløftet» Pedagoger i Svelvikskolen tilbys etter- og videreutdanning i basisfag Skole Alle lærere har fått tilbud om etter- og videreutdanning gjennom statens satsing ”kompetanse for kvalitet” Dette skoleåret har 4 lærere startet videreutdanning. Viser til mer informasjon under rapporteringsområdet for skole. 10.1.13 10.1 ”Åpen barnehage”, et gratis leke- og samværtilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en omsorgsperson, er etablert. Kommunestyrevedtak 10/2: Barnehage Barnehage 59 Tiltaket vil fortsette i 2016 Arbeidet er ikke påbegynt. Barnehagetjenesten vil vurdere muligheter innenfor bevilgede rammer og mulige kombinasjonsløsninger innen nasjonale krav og lokale ønsker og behov. Det er ikke registrert spesiell etterspørsel etter et slikt tilbud, men med tanke på mottak av nye flyktninger med barn i aktuell alder vil arbeidet med å opprette en slik arena få en sterkere prioritet. Barnehagenes arbeid med ny struktur på hjemmesiden er sluttført. 2014 Barnehagene skal ikke benytte Fronter, men vil vurdere andre digitale løsninger som er bedre tilpasset barnehagens drift og samarbeidsform med foresatte. Støa barnehage har som en forsøksordning tatt i bruk egen blogg i sitt informasjonsarbeid mot foresatte. Skole og barnehage i Svelvik skal lage en plan for hjemmesiden til Svelvik kommune, sosiale medier og læringsplattformen Fronter skal brukes. Dette er viktig for å bedre dialogen mellom skole og hjem og med hensyn til omdømmebygging. Tjenesteleder barnehage og representant for SFO har deltatt i utviklingsprosjekt sammen med D-IKT om forenklet digitalisert søkerprosedyre og automatisert brukerdialog rundt barnehageopptak og skole- og SFOinnmelding - ”Rett på nett” Arbeidet sluttføres i løpet av oktober, og nytt system tas i bruk innen utgangen av 2015. Oversendes til Omsorg- og oppvekstutvalget til håndtering. 10.2 10.2.1 10.2.2 11 Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal kunne velge utdanning og arbeid, på tvers av fylkesgrenser Det er etablert en ordning slik at unge fra Svelvik kan velge å søke videregående skole i Buskerud på lik linje med unge som bor i Buskerud, for linjer som ikke er tilgjengelige ved Sande videregående skole Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold Arbeid og kvalifisering Alle som søker linje som ikke tilbys ved Sande videregående skole skal nå få tilbud om plass i Buskerud Ble gjennomført i 2014 Ansvar Status Oppvekst Tiltaket inngår som del av satsingen i prosjektet ”Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring” Utvikle gode organiseringsformer og sikre koordinert og samordnet innsats for barn og unge med særlige behov Det er etablert lavterskel aktivitetstilbud for sårbare unge Arbeid og kvalifisering 11.2.2 Det er etablert en struktur som sikrer tett dialog med oppfølgingstjenesten Arbeid og kvalifisering 11.2.4 Utarbeide beslutningsgrunnlag for helsefremmende og forebyggende arbeid med fokus på å vurdere levekårsindikatorene med sammenlignbare kommuner. 11.2.5 Prosjekt ”Forebyggende barnevern” videreføres 11.2.6 Det er etablert nettverk for ansatte i skolene for utvikling av kvalitetsheving i arbeid med barn og unge med særlige behov Ikke gjennomført. Vil inngå i prosjektet ”Tidlig innsats” Er etablert. NAV deltar i ansvarsgruppemøter med bl.a. oppfølgingstjenesten, Sande VG skole m.fl. Svelvik deltar i arbeidet med regional folkehelseoversikt i Vestfold, både i referansegruppa og som pilotkommune. Folkehelseoversikten skal være ferdig til 01.11.2015. Arbeidet har hatt en meget positiv utvikling siden april. Arbeidet er ikke prosjektorganisert, men utvikles gjennom konkret og praktisk forbedringsarbeid i tjenesten. Det orienteres jevnlig i OO om arbeidet. Ny barnevernleder forventes å tiltre i oktober. Det er etablert en nettverksgruppe med representanter fra hver skole + PPT, som skal ha særlig fokus på opplæring og utbytte til elever med spesialpedagogiske behov. Gruppens mandat er å være en rådgivende 11.1 11.1.2 11.2 11.2.1 Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov Tidlig identifisering av behov og igangsetting av tiltak for barn og deres familier PPT har styrket innsatsen for tilpasset opplæring. Oppvekst Oppvekst Oppvekst Skole 60 11.2.8 11.2.9 12 12.1 12.1.1 12.2 12.2.1 Verktøyet SAMPRO (for koordinering av arbeid med individuell plan) er implementert. Delta som samarbeidskommune for utvikling av oversiktsarbeid innen folkehelse i regi av Helsedirektoratet og Vestfold fylkeskommune Helse- og omsorg Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Det er opprettet forebyggende team for eldre Helse- og omsorg Det er utredet strategier og rutiner for vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosiallån 12.2.6 Det er utredet behov for velferdsteknologi i private boliger og institusjon 12.3.2 12.3.3 12.3 2014 Oppvekst Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende Kartlegge framtidige omsorgs- og kompetansebehov Det er kartlagt behov for rekruttering av helsepersonell 12.2.3 12.3 Helse og omsorg Igangsette aktive tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er etablert avtaler om hospitering/utveksling av sykepleiere med f.eks sykehuset. Ansatte i Helse og omsorg har økt kompetanse i bruk av velferdsteknologi Det er lagd en plan for å rekruttere og ivareta lærlinger innen helse og omsorgfaget Ansvar Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg 61 gruppe for kvalitet og utvikling innen det spesialpedagogiske område og være pådrivere, iverksettere og følge opp arbeidet på den enkelte skole i samarbeid med ledelsen Sampro (elektronisk system for Individuell plan) er nå implementert og i drift. Prosjektet ble avsluttet juni, men Vestfold fylkeskommune står til rådighet for å bistå til kommunen ved behov, fram til Folkehelseoversikten er ferdigstilt. Status Dette må ses på i sammenheng med de øvrige tjenestetilbudene i Helse og Omsorg. Helse og Omsorg har som mål å starte opp dette arbeidet høsten 2015. Under arbeid. Prosjektet ses i sammenheng med den pågående OU-prossesen høsten 2015. Det vil bli kartlagt hvordan vi kan frigjøre ressurser til å etablere tjenesten. Vurderes iverksatt i 2016 Under arbeid. I forbindelse med tilsyn fra fylkesmannen i Vestfold, ble rutiner for vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosialt lån utarbeidet. Implementering av rutine er under arbeid. Målet er å sikre kontinuerlig vurdering i den enkelte brukers bolig. Tjenesten bygger opp kompetanse på området og deltar i interkommunale nettverk. Vi ser at det er hensiktsmessig å ikke være først ute som liten kommune, da det avdekkes mange utfordringer med teknologien hos andre kommuner. Dialogen er opprettet med Vestre Viken i forbindelse FOU-samarbeidet. Vestre Viken vil se på ulike løsninger/muligheter. Avventer tilbakemelding. Tre ansatte har startet opp videreutdanning i velferdsteknologi høsten 2015. Rekrutteringsplan vil utarbeides i løpet 2015. Refleksjon i fht satsningsområdet Levek år: Mange av tiltakene i samfunnsdelen er rettet inn mot innbyggere som har særlige utfordringer. Det er framover viktig å ha mer fokus på tiltak som er universelle for alle innbyggere og en sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats slik at færre utvikler behov for omfattende tjenester. Det er viktig at innsatser og tiltak tar utgangspunkt i fakta/statistikk slik at det gjøres riktige prioriteringer. Det er nødvendig å utvikle god analysekompetanse i organisasjonen og kultur for å benytte dette i arbeidet. Det er behov for større samordning og helhet i innsatser og oppgaveløsning innenfor omsorg- og oppvekstfeltet. Det arbeides for fragmentert i hver enkelt tjeneste og det er krevende å se helhet og sammenheng i innsatsen. Det sees derfor på måter å organiserer oss på, som sikrer at større nasjonale prosjekter får framdrift og resultater, og at våre prioriteringer har utgangspunkt i innbyggernes behov. I utfordringsbildet er det noen områder det er nødvendig å ha særlig fokus på i tiden framover. Dette gjelder mottak og integrering av flyktninger og arbeid med sårbare barn/unge og samhandling med 2.linjetjenesten. 62 Kommuneorganisasjonen 13 13.1 13.1.1 13.1.2 13.2 Samfunnsmål: Klare mål og retninger Bygge en organisasjon som arbeider mot felles mål, og kontinuerlig evaluerer og korrigerer retning Overordnet organisasjonsutviklingsplan /strategi for 2015 - 2018 legges fram for administrasjonsutvalget til drøfting. Det er utarbeidet melding til formannskapet vedr. måleindikatorer for rapporteringsområdene. Ansvar Rådmannen Rådmannen Rutine for politisk behandling av kommuneplanens handlingsdel er evaluert. Rådmannen 13.2.2 Utarbeide årshjul for ordførers oppgaver Rådmannen 14.1 14.1.1 14.1.2 14.2 14.2.1 14.3 14.3.1 14.5 14.5.1 14.6 14.6.1 14.7 14.7 2014 Drøfting med Hovedtillitsvalgte i mai. Påfølgende drøfting i ledergruppene og med relevante samarbeidspartnere sommer og høst 2015. Arbeidet videreføres i 2016. Indikatorsettene er lagt inn direkte i Tertialrapportene og Årsevalueringen. Etablere et plan- og rapporteringssystem 13.2.1 14 Status Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon Skape en vi-kultur Gjennomføre samarbeidsprosjekt ”Økt politisk gjennomføringskraft” i samarbeid med KS. Gjennomføre program ”Ny som folkevalgt” Ansvar Rådmannen Rådmannen Gjennomført i møte med Kommunestyret 19.01.15. Under arbeid. Status Gjennomført i henhold til plan. Under planlegging. KS er kontaktet. Forberedes høsten 2015. Opplegg avklares med nytt kommunestyre. Avklare roller på alle nivå Nytt delegeringsreglement fremmes for behandling til kommunestyret. Sikre god informasjons- og kommunikasjonsflyt, både internt og eksternt Det er laget en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen som organisasjon. Gjennomføre gode prosesser som er forankret hos ansatte og politikere Det er utarbeidet plan for orienteringer i alle råd og utvalg. Videreutvikle et godt arbeidsmiljø og redusere sykefravær Strategi for nærværsarbeid drøftes i Administrasjonsutvalget. Skape rom for helhetlig og langsiktig planlegging Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen 63 Under arbeid. Fremmes for nytt kommunestyre vinteren 2015/2016. Tverrfaglig arbeidsgruppe er i gang å utarbeide et utkast, som grunnlag for diskusjon i organisasjonen. Endelig strategi presenteres som melding for kommunestyret. Gjennomført. Plan utarbeidet i samarbeid med leder av det enkelte utvalg. Framkommer på dagsorden. Melding fremmet til Administrasjonsutvalget 27.05.15 og drøftet 19.08.15. Løpende Det planlegges en totalgjennomgang mht behov i 2016. 15 15.2 15.2.2 15.2 2014 15.4 15.4.1 15.4.2 Samfunnsmål: En offensiv kommune med fokus på fremtiden Definere Svelviks rolle i regionen og utvikle gode samarbeidsrelasjoner Det er utarbeidet sak om det Nordiske vennskapsby-samarbeidet Det er laget en oversikt over kommunens regionale og interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Legge til rette for involvering, medvirkning og dialog med innbyggerne Involvering av råd, utvalg, ansatte, brukere og innbyggere implementeres i kommunens årshjul Det er utarbeidet informasjonsmateriell for brukere og rutiner for Tjenestekontorets arbeid 15.4.3 Barnetråkk er etablert som fast ordning 15.4.5 Det er etablert felles vedtekter for skolenes rådsorganger 15.4.7 UngKom er etablert. 15.4 2014 Det er etablert rutiner for å sikre at innbyggere involveres i saker som angår dem og at brukere får de tjenester de trenger Vurdere fylkestilhørighet i løpet av planperioden Kommunereform – Fremme saker i tråd med vedtatt framdrift i arbeidet. 15.6 15.6.1 16 16.3 Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet Status Rådmannen Fremmet for kommunestyret i juni. Rådmannen Under arbeid, vil ferdigstilles i 2015/2016. Rådmannen Ses i sammenheng med informasjonsstrategien, pkt.14.3.1 Helse og omsorg Skole Skole Kultur og byutvikling Rådmannen Rådmannen Ansvar Informasjon om Tjenestekontoret er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Saksbehandlingsrutiner er utarbeidet. Målet er satt for 2016, men vil igangsettes i 2015. Skolene har hatt innføring i tiltaket og gjennomfører dette som fast ordning fra 2016 Utkast til vedtekter er utarbeidet. Vedtektene vil bli behandlet i skolenes utvalg høsten 2015 Under arbeid Oppstart høsten 2015 Ses i sammenheng med informasjonsstrategien, pkt.14.3.1 Framdrift i arbeidet står i bero til samarbeidende kommuner har fattet sitt retningsvalg. Kommunereformutvalget møtes fast og holder fokus på bl.a. god forankring og framdrift i arbeidet. Status Stimulere til økt samarbeid internt og eksternt 16.3 2014 Kommunestyrevedtak 10/2: 16.5 For å styrke likviditetssituasjonen bes rådmannen utrede salg og tilbakeleie av bygg. Sak legges frem for kommunestyret i løpet av 2014. Arbeide aktivt for å øke bruken av tilgjengelige økonomiske tilskuddsordninger Det er utarbeidet strategi og årshjul for tilskudds-søknader for utvikling av tjenester og lokalsamfunn. 16.5.1 Ansvar Rådmannen Rådmannen Kultur og byutvikling 64 Vurderes fortløpende. Sees i sammenheng med sakene vedr kommunale bygg og eiendommer og mottak av flyktninger. Ikke kapasitet. Vil vurderes i Kommuneplanens handlingsdel 2016-2019 Refleksjon i fht satsningsområdet Kommuneorganisasjonen: Grunnleggende infrastruktur, rutiner, systematikk og styringsverktøy er utarbeidet. Dette bidrar i vesentlig grad til at det arbeides målretta og resultatfokusert i alle tjenester. Sterkt fokus på økonomistyring og rapportering til kommunestyret har bidratt til en større økonomisk handlefrihet og økt energi og gjennomføringskraft mht kommunestyrets vedtak. Sett i lys av tilgjengelig kapasitet og kompetanse utvikler kommuneorganisasjonen seg på en meget god måte – i retning av de mål og strategier som er vedtatt. Det er imidlertid nødvendig å styrke organisasjonens kapasitet og kompetanse for å kunne sikre implementering av nødvendige strukturer og arbeidsmetodikk innen alle stab- og støttefunksjoner. Dette for å kunne ta ut gevinsten av strategiene for nærværsarbeidet, kompetanseutvikling og internkontrollsystematikken. 65 66 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER Trafikksikkerhetsplan 2013-2016 Vedtatt i Kommunestyret 10.06.13. Sak 52/13 Nr. 2 Tiltak Gang og sykkelvei Gamlehaugen - Ferjeleiet (Fv.319-Fergeveien) er ferdig Ansvar Tekniske tjenester Status Veien er ferdig prosjektert, og avtale med Vestfold fylkeskommune er signert. Prosjektet er planlagt gjennomført med ferdigstillelse høsten 2016 Trafikksikkerhet – skolestruktur Ferdigstillelse av trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med ny skolestruktur videreføres. Det er i hovedsak ferdigstillende av rundkjøring for buss ved Berger barnehage, og noen mindre tiltak rundt rådhuset/ Tømmerås skole som gjenstår. Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv 2005-2012 Vedtatt i Kommunestyret 13.12.04. Sak 80/04 Nr. Tiltak Ansvar 1 Oppgradering pistolbane (idrettsanlegg) Svelvik sportsskytterklubb Kultur og byutvikling 2 Støtte til løypemaskin på Berger (idrettsanlegg) Berger IL Kultur og byutvikling Status Planene for oppgradering av pistolbane, støtte til løypemaskin og utbedring av traseen i lysløypa på Berger er godkjent av kommunen. Det er avsatt egenfinansiering på kr. 250 000,- fra kommunen til løypemaskin. Foreningene står selv ansvarlig for søknad om spillemidler videre. 3 Utbedre traseen i lysløypa på Berger (idrettsanlegg) Berger IL Kultur og byutvikling Boligsosial handlingsplan Vedtatt i Kommunestyret 29.09.14. Sak 43/14 Nr. Tiltak 1 Lille Åsgata 3 – 10 omsorgsboliger, avlastningsleilighet, treningsleilighet, personalbase og fellesareal 4 Eikveien 17 – 1: Omsorgsbolig/Bofellesskap personer med demens Ansvar Arbeid og kvalifisering Helse- og omsorg 67 Status Det planlegges 12 utleieleiligheter, avlastningsbolig og personalbase. Ytterligere beskrivelse, se under Utsatt åpning til våren 2016. Evt. nye beboere som flytter inn vil være i målgruppen. Det er satt sammen en ressursgruppe som vil jobbe sammen for å etablere et godt tilbud for demente som Helse- og omsorg 5 Eikveien 17 – 2: Omsorgsbolig/Bofellesskap Eldre med psykisk utviklingshemming 6 Midlertidige boliger NAV: Benytte kommunal bolig Arbeid og kvalifisering 7 Kommunale boliger – Fremme sak om avhending, evnt. nye boliger som del av sak om Kommunale bygg og eiendommer. Rådmannen fortsatt kan bo i egen bolig. Gjennomført. Det er i dag 6 brukere som har flyttet inn i avdelingen, og det er pr. i dag ikke flere ledige leiligheter i bofellesskapet. Avdelingen har etablert gode og trygge rutiner og omgivelser tilpasset brukergruppen. Det jobbes med å etablere vaktrom i avdelingen. Gjennomført NAV disponerer en kommunal bolig som benyttes som midlertidig bolig. Det planlegges en totalgjennomgang mht behov i 2016. Utbyggingsprosjekt Lille Åsgata Kommunestyret har i kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 avsatt 17 millioner kroner i 2015 og 8 millioner kroner i 2016 til utbygging av 6 utleieboliger, 4 omsorgsboliger, avlastningsbolig og personalbase. Utgangspunktet for prosjektet var kjøp av dyre omsorgsplasser i ulike private omsorgsinstitusjoner, fremtidig behov for plasser, nedslitt avlastningsbolig og manglende kontorfasiliteter og base for personalet i Brinchs gate. I siste kvalitetssikringsrunde av prosjektet er konklusjonen som følger: Endring i brukergruppen og reforhandling av priser med de private aktørene gjør det ikke økonomisk bærekraftig å legge opp til at de mest omsorgskrevende brukerne tas hjem til Svelvik. Fortsatt behov for ny avlastningsbolig, personalbase og utleieleiligheter. Økende behov for kommunale utleieboliger begrunnet i blant annet kommunestyrets vedtak om å ta i mot 24 flyktninger i 2015. Behovet for å legge til rette for mottak av et økende antall flyktninger også i årene fremover bygger oppunder behovet for prosjektet i en noe omarbeidet form. Rådmannen vurderer det dit hen at de økonomiske kalkylene knyttet til opprinnelig byggeprosjekt ikke holder og foreslår derfor følgende: 1. Totalt areal holdes uendret, men det tegnes om slik at det blir plass til 12 utleieleiligheter, avlastningsbolig og personalbase. 2. Standard på boligene reduseres, men bygges slik at det på en enkel måte kan foretas ombygging/oppgradering for å møte eventuelle behov hos brukere med et større omsorgsbehov. Kommunale utleieboliger mottar et tilskudd fra Husbanken på 40 % av godkjent byggekostnad. Investeringskostnad pr. leilighet Investeringskostnad pr. leilighet Tilskudd fra Husbanken Netto investeringskostnad pr. leilighet Beløp 2 500 000 1 000 000 1 500 000 68 Månedlige utgifter Finanskostnader (40 år, 3 %) Kommunale avgifter Felleskostnader Kostnadsdekkende husleie Beløp 5 400 500 500 6 400 En kostnadsdekkende husleie for en bolig med en byggekostnad på kr.2.500.000 vil være på kr.6.400 pr. måned. I forhold til det private leiemarkedet i Svelvik kommune er dette en husleie som er i balanse med det øvrige leiemarkedet. Investeringskostnad Årlige finanskostnader 2016 25 000 000 550 000 2017 1 100 000 2018 1 100 000 2019 1 100 000 I budsjettet er det avsatt 17 millioner kroner i 2015 og 8 millioner kroner i 2016. I og med at det gjøres endringer i prosjektet forutsettes det at midler fra 2015 overføres til 2016 og at hele investeringen foretas i 2016. Årlige finanskostnader med en investering på 25 millioner kroner vil fra 2017 utgjøre 1,1 millioner kroner. Økning i årlige finanskostnader ligger inne i Kommuneplanens handlingsdel for 2015-2018. Risiko- og sårbarhetsanalyse 2009 Vedtatt i Kommunestyret 05.10.09. Sak 35/09 Nr. Tiltak Ansvar 1 Behov for mobilt strømaggregat er utredet Tekniske tjenester 3 Områder med risiko for jord- og leirras i forbindelse med flom er kartlagt Kultur og byutvikling Status Ikke påbegynt. Kapasitetsproblemer Administrasjonen ønsker bistand fra og har vært i kontakt med NVE. Svelvik kommune står ikke på NVE’s prioriteringsliste for skredkartlegging per i dag. Prioriteringene til NVE bygger på en kartleggingsplan fra 2011, der kommunene ble bedt om innspill. Administrasjonen vil sende forespørsel igjen og be om å bli vurdert på nytt. 4 Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen innarbeides i kommunens årshjul Rådmann Inntil videre vil det, i forbindelse med alle nye planer, settes krav til konsekvensutredning knyttet til blant annet risiko for jord- og leirras. Tiltakskort 1; ”Kriseark for rask krisehåndtering” er oppdatert. Varslingslister er ajourført. Kriseplanen som helhet skal gjennomgås og rulleres før utgangen av 2016. Strategisk næringsplan Svelvik Næringsråd holder på å rullere sin Strategiske Næringsplan. Svelvik kommune vil vurdere eventuelle bidrag for å styrke arbeidet når planen er ferdigstilt. 69 70 RAPPORTERINGSOMRÅDER Innsatsområdene vil pågå i hele 4-årsperioden, her gis status pr. 2 Tertial. Under alle rapporteringsområder er det lagt inn eget punkt der tjenestene kort beskriver innsats vedr. forbedringsarbeidet, herunder HMS, avvik, kompetanseutvikling og kvalitetsarbeid. RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER Innsatsområder i perioden Fellestjenesten Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak Kommunenes hjemmesider er oppdatert Status Det er innført elektronisk arkiv i hele kommunen og opplæring i rutiner og lovverk er gjennomført. Prosjektet er avsluttet og ordinær drift med oppfølging/kvalitetssikring er påbegynt i forhold til nye rutiner. Systemet er implementert og har et større brukspotensial. Etter bruk i en periode er erfaringen at antall henvendelser er så begrenset at det ikke vurderes som hensiktsmessig å videreføre. Kurs for ca 35 redaktører fra tjenestene. Fått opp bevisstheten i organisasjonen om hvor viktig hjemmesiden er. Utfordring med gammel hjemmeside pga integrasjon med gammel ESA. Ny leverandør rydder i kode som vil gi mer stabile sider. Mye er oppdatert og det jobbes kontinuerlig med å kvalitetssikre innholdet. Ifm sidene til skole og barnehage er det gjort en større jobb. Dette er ikke synlig for publikum enda. I løpet av kort tid vil ”nye” barnehagesider være på lufta. Fått opp statistikk på besøk på hjemmesiden og informasjon om hvor vi får trafikk fra. ”Rett på nett-prosjektet” Det jobbes med digitalisering av søknadsprosesser for skole, SFO og barnehage. I dag har disse prosessene mange manuelle rutiner. Visuell profil Rett før lansering. Gjenstår noen leveranser. Vi er i full gang med presentasjonen for ansatte, næringsliv, handelsstand og andre. Nettsider Nettsidene er flyttet over til ny leverandør. Og stabiliteten er god. Det jobbes kontinuerlig med å kvalitetssikre innholdet. Sidene til skole og barnehage er ”nye”. Og sidene til Teknisk har også hatt full gjennomgang. En 71 eierportal er på trappene og planlegging har begynt. Eierportalen skal inneholde informasjon om selskaper som Svelvik kommune har eierinteresser i. Rett på nett Digitalisering av søknadsprosesser for skole, SFO og barnehage. NetLife Research er valgt som leverandør. Søknadsprosess barnehager er klargjort for implementering. Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere Personal/HR Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet og implementert Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført Eget prosjekt som jobber med å utvikle og utnytte kapasiteten på rådhuset. Gjennomføring av prosjektet høsten 2016 og frem til sommeren 2016. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av systemet både med interne justeringer og opp mot leverandør. Implementering videreføres i 2015, dette gjelder modulene «Ressursforvaltning på Web» (RPW) og HMS/ Sykefraværsoppfølging. WebCruiter er tatt i bruk sentralt, og opplæring av ledere er under planlegging. Overføring av lønnskjøring til Drammen er gjennomført og følges tett opp av HR. Under arbeid. Mangler kapasitet til å sluttføre. Må prioriteres i 2016. Økonomi Implementere forståelse og kunnskap om Rammestyring i alle tjenester Under arbeid. Gjennomført kurs for alle med økonomi- og budsjettansvar i januar 2015. Månedlige møter med alle tjenester. Implementert nytt økonomisystem (Agresso M3) Regnskapsavdelingen er flyttet tilbake til Svelvik fra Sande. Dette styrker organisasjonens deltagelse i prosjektet, iverksatt i samarbeid med D-ikt kommunene. Ferdigstilles 2016. Endelig implementering utsatt til 2016 som følge av Drammen kommune sitt prosjekt med implementering av Agresso HR. Verken Evry eller D-ikt har kapasitet til å kjøre begge prosjektene samtidig. Utarbeidet økonomihåndbok Under arbeid. Rutiner utarbeides fortløpende og legges ut på kvalitetssystemet. 72 Organisasjonsutvikling Det er laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av LEAN som arbeidsform Det er utarbeidet ROS-analyser for alle tjenester og denne fungerer som verktøy for prioriteringer i både administrative og politiske beslutningsprosesser Nye nettsider, med dialogverktøy og selvbetjeningsløsninger er implementert Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og styringssystem, der virksomhetsstyring, internkontroll og kvalitetsarbeid inngår System for systematisk brukerundersøkelser er innført for alle tjenester OU-plan utarbeidet for hele organisasjonen, forankret i alle tjenester og organisasjoner Årshjulsdokumentene; Det er utarbeidet maler og veileder for alle prosessene, på EQS LED-MED, verktøy for ledelse og medarbeiderskap gjennomføres årlig I forbindelse med kommunereformen vurdere samordning av tjenester med Drammen kommune Regional utvikling Godt eierskap og oppfølging av eiermelding Aktiv deltagelse i regionale samarbeid, med særlig fokus på vekst- og utviklingsarbeid Bidra til framdrift i prioriterte næringsprosjekter LEAN skal ikke innføres. Det gjennomføres Medarbeiderskapsamlinger i alle tjenester. Kontinuerlig evaluering og utvikling. Utarbeidet første gang i publikasjonen: Årsevaluering 2014. Kontinuerlig forbedring og utvikling. Følge framdriften i prosjektet Rett på nett. Arbeidet er i god utvikling. Styringsdokumentene, planmodell, virksomhetsplaner, tjenestenes gjennomgang og økonomistyring er godt implementert. Gjenstående arbeider innen annen internkontrollsystematikk og systematisk kvalitetsarbeid. Innført i enkelte avdelinger og tjenester. Under arbeid. Under arbeid. Implementert. Rapporteres i Tjenestenes gjennomgang. Det er innledet samarbeid på lønnsområdet. Andre områder vurderes fortløpende. Eiermelding utarbeidet. Det gjenstår å etablere systematikk for oppfølging av eierskapene. Fv319, samarbeid om kommunedelplan for ny Svelvikvei Tidevannsprosjektet - mulig samarbeid med Vestfold f.k. Felles markedsføring av næringsområder i D5 (Drammensregionenes femkommune-samarbeid) Samarbeid med Svelvik Næringsråd om utsmykking av rundkjøringen og belysning av høyspentmastene Pådriver og samarbeidspartner i fbm Tidevannprosjektet Tilrettelagt for salg av næringsarealer på Grunnane. Tjenestekontoret Utvikling av tjenestekontoret i samarbeid med relevante avdelinger. Økt brukerfokus (bruk av SAMPRO i samarbeid med eks. skole og barnehage), god ressursstyring, kontinuerlig forbedring av tildelingsprosessen og evaluering av vedtak Tilrettelegge for optimal bruk av kommunens fagsystem, herunder SAMPRO og GERICA Sikre tilgjengelig og publikumsvennlig informasjon om tjenester Sampro (elektronisk system for Individuell plan) er nå implementert og i drift. Opplæring i systemet gjøres fortløpende i den enkelte avdeling. Tjenestekontoret utpeker avdeling med koordineringsansvar i kraft av sin rolle som koordinerende enhet (KE). Opplæring i SAMPRO er startet for koordinatorer i Brinchsgate Bofelleskap. Grunnlag er utarbeidet, en del er publisert på kommunens hjemmeside. Ses sammen med kommunens øvrige informasjonsstrategi. 73 Videreføre arbeidet med prinsippet ”En dør inn” med særlig fokus på unge med omfattende omsorgsbehov Prioritere gjennomgang av vedtak i fht omfang og behov hos den enkelte Sikre optimal ressursbruk og bruk av refusjonsordninger innenfor gjeldende budsjettrammer Koordinerende Enhet er lagt til Tjenestekontoret og skal utvikles i tråd med retningslinjene fra Helsedirektoratet. Koordinerende Enhet skal bidra til at alle de ulike tjenestene blir sett i sammenheng, sikre kontinuitet i tjenesteytingen, samt bidra til samarbeid om planlegging og organisering av tilbudene. Ivareta den enkeltes rett til å få oppnevnt en koordinator og få utarbeidet Individuell plan. Under arbeid Vedtak revurderes løpende ved endrede behov. Alle vedtak om BPA og Omsorgslønn skal revurderes innen utgangen av 2015 Kvalitetssikring av saksbehandlingsprosessen for å legge til rette for at innbyggerne får riktig tjeneste til riktig tid. Tett samarbeid både med de ulike tjenenesteområdene og spesialisthelsetjenesten. Sikre refusjon ved å rapportere antall personer med psykisk utviklingshemming. Dette er gjort innen fastsatt frist. Søke opplærings- og stimuleringstilskudd, nå Kompetanse – og innovasjonstilskudd ifbm BPA ordninger. Dette er gjort innen fastsatt frist. Kommunepsykolog Svelvik kommune har fått tilskudd til å ansette en kommunepsykolog. Ansettelsesprosess er i gang. Organiseringsmessig tilknytning avklares i forbindelse med pågående OU-prosess. Forbedringsarbeid Avvik Ingen endring Tilsyn Tilsyn gjennomført fra Buskerud Kommunerevisjon vedr. Arkiv- og informasjonssikkerhet. Rapport ferdigstilles høsten 2015 Risikoanalyse Ingen endring Tjenestens vurdering Tjenesten leverer godt til tross for liten kapasitet Mangler rett kompetanse og kapasitet til å utføre en rekke oppgaver, både i stab- og støttefunksjoner for tjenestene 74 Arbeidet med kommunereformen krever mye tid og ressurser Strategisk arbeid mht eierskap har vært nedprioritert i perioden. Dette medfører at vi ikke får ønsket og nødvendig gevinstrealisering Økende uro mht tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge nærværsarbeidet tilstrekkelig ; systematisk og tett Flere av tiltakene vil kreve innsats over tid for å sikre god implementering. Tiltakene bør i rulleringen av Kommuneplanens handlingsdel i større grad prioriteres innbyrdes, også mht tilgjengelige ressurser for gjennomføring. Kompetanseutviklingstiltak mht grunnleggende fag- og driftssystem må prioriteres. 75 76 BARNEHAGE Innsatsområder i perioden Det er utarbeidet felles visjon, mål og retningslinjer for barnehagene Det er gjennomført kompetansehevingstiltak for ansatte Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses søkermassen Øke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser Økt kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet Videreutvikle tiltak for tidlig innsats Rullering av IKT/PC i barnehagene Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge sykefravær, herunder arbeidstidsordninger Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb Status Ny visjon for barnehagene ble vedtatt i februar, og er ”Lek er næring til all læring”. Verdigrunnlaget er synliggjort gjennom barnehagenes kvalitetsbrosjyre. Retningslinjer og mål bygges fortløpende. Styrere: Alle har deltatt i fellesopplæring for ledere i regi av fellestjenesten. En styrer skal delta i videreutdanning i Samhandlende ledelse høsten 2015 Ped.ledere/styrere: Lokalt kurs i forhold til lederrollen (utviklingsprosjektet) To pedagoger deltar på gratis kostholdsveilederutdanning i regi av AFPT Assistenter: 8 stk deltar i assistentopplæring En Assistent har startet arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Alle: Felles stormøte om fysisk aktivitet og kosthold i vårhalvåret og en hel planleggingsdag med Nina Nakling – ”Den virkelige ressursen er du!” Det er ikke iverksatt særskilte tiltak dette året. Hovedopptak viste at alle som ønsket plass fra 1. august fikk plass. Også i år har mange takket nei til tilbud, og det er per i dag ledige plasser fra høsten. Store endringer i søkermassen frem mot sommerferien gjorde at kapasitet ved Ebbestad barnehage ble redusert med 7 plasser under 3 år og 2 årsverk. Det er sendt brev til foresatte med barnehageplass i andre kommuner. Ytterligere tiltak er ennå ikke iverksatt. Antallet refusjonsberettigede barn i andre kommuner økte fra 11 barn i januar til refusjonskrav på 20 barn i juni. Mesteparten av økningen var plasser under 3 år! Fra august er 7 av disse barna tildelt barnehageplass i Svelvik, og 5 av barna har begynt på skolen. Barnehagene deltar i arbeidsgruppa og styringsgruppa for prosjektet ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats” Ses i sammenheng med punktet over Ikke påbegynt. Ut fra budsjettmessige hensyn har barnehagetjenesten ikke sett seg i stand til å iverksette noen IKT-tiltak ennå. Tjenesteleder sitter i arbeidsgruppa for nærværsarbeid. Det er laget en sentral handlingsplan for dette arbeidet. Barnehagene deltar i fellestiltak, og vil følge opp planen internt. Det er innført en tettere dialog med sykemeldte fra første dag, og styrerne benytter tilretteleggingsmuligheter så langt det lar seg gjøre. Arbeidet er ikke påbegynt 77 Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke registrert nye tjenesterelaterte avvik for barnehagene i 2015. Barnehagene registrerer nå klager i ESA. Det er rettet spørsmål rundt hygiene ved Støa barnehage, men gjennomgang viser at dette ikke er et avvik. I etterkant av hovedopptak ble det internt oppdaget ett barn med rettigheter som ikke fremkom på ventelistene ved opptaket, og barnet var således ikke med i vurderingen ved tildeling av plasser. Da det var oppstått ledighet i etterkant av opptaket ble barnet tildelt plass ved sitt førstealternativ umiddelbart etter at feilen var oppdaget. Feilen er relatert til automatiske funksjoner i fagprogrammet. Dette er tatt opp med leverandør tidligere, men de har ikke klart å rette feilen. Det er etablert interne rutiner som gjør at risikoen for nye feil er redusert vesentlig. Tilsyn Det har vært tilsyn fra mattilsynet i alle kommunale barnehager. Alle avvik er lukket med unntak av utbedring av kjølerom ved Ebbestad barnehage. Ut fra praktiske problemer rundt utbedringer mens drift pågår vil dette vil bli utbedret sommeren 2016. Dette er godtatt av mattilsynet. Risikoanalyse Beredskapsplan for terrorhandlinger i barnehagene er utarbeidet. Disse planene skal samordnes med tilsvarende planer for skoler og behandles i AMU. Tjenestens vurdering Barnehagetjenesten etterstreber å ligge ”tett på” og i forkant av samfunnsutviklingen i Svelvik, og det nedlegges stor innsats i å nå de mål som er satt både for økonomi og kvalitet. Tjenesten har fortsatt stort fokus på brukertilpasning både i forhold til foresattes ønsker om plass og kvalitet i arbeidet med barna. Barnehagene har et nært internt samarbeid rundt utviklingsprosjektene, og har koblet seg opp mot sterke fagmiljøer i valg av foredragsholdere, og søkt deltakelse i regionale utviklingsprogrammer. Barnehagene er nå tilknyttet kommunens post og arkivsystem (ESA). Det er gitt grunnopplæring til styrerne, og det utarbeides kontinuerlig nye interne rutiner. Dette innebærer øket ansvar og økte oppgaver for styrerne. Spesielt for de største barnehagene er det behov for å vurdere en økning av administrative ressurser. Barnehagetjenesten mangler fortsatt forutsigbarhet i forhold til budsjett. Siden barnehage er frivillig vet vi aldri antall søkere/brukere i forkant av budsjettbehandling. Vi vet ikke brukernes betalingsevne, og vi vet heller ikke antall barn som søker refusjonsberettiget plass i andre kommuner. Endringer i spesialpedagogiske behov, antall og omfang varierer også. Innføring av nye regler for moderasjon av foreldrebetaling fra 1. mai og innføring av gratis 20t kjernetilbud for 4 og 5 åringer fra 1. august vil ut fra dagens brukere ikke gi merkostnader for 2015 grunnet statlig kompensasjon for innføring. Merutgifter for 2016 er beregnet til ca kr 220.000. Den største usikkerheten årlig knytter seg til antall barn med refusjonsberettiget plass i andre kommuner. Refusjonskrav mottatt i juli viste 9 barn flere enn budsjettert, og med en merkostnad på 78 over en million. Iverksatte innsparingstiltak viser imidlertid at barnehagene ser ut til å holde sin budsjettramme under forutsetning av at antall refusjonsberettigede barn ikke øker i høsthalvåret. Til tross for den økonomiske usikkerheten har barnehagene tatt inn to lærlinger fra høsten 2015, men vi har måttet nedprioritere tiltaket med rullering/oppgradering av IKT-utstyr for å balansere budsjettramma. 79 80 SKOLE Innsatsområder i perioden Fortsette arbeidet med etablering av gode strukturer, felles rutiner, kultur og samhandling i Svelvikskolen Status Ledergruppen i Svelvikskolen har møter hver 14.dag for felles utvikling, erfaringsdeling og samarbeid. Det er gjennomført LedMed undersøkelse og opplæring i medarbeiderskap for alle ansatte i skoletjenesten. Utviklingspunkter følges opp på egen arbeidsplass og i ledergruppen. Gjennom deltakelse i veilederkorpset etableres det felles faglig utvikling, organisasjonskultur for læring og felles systemer for arbeid med skolenes utviklingsplaner. (Veilederkorpset er bistand fra Utdanningsdirektoratet til skoleutvikling) Utkast til årshjul for tjenesten og skolene er utarbeidet. Det gjenstår samordning mellom skolene før årshjulene er ferdigstilt. Skolene bruker aktivt FRONTER som en digital plattform for samhandling mellom elever, ansatte og foreldre Tømmerås skole har arbeidet fram felles rutiner for god klasseledelse og felles struktur på skoledagen-/ timer. Disse rutinene skal deles med de andre skolene Svelvikskolen har utarbeidet følgende planer: Beredskapsplan ved alvorlige hendelser i skole og barnehage Plan mot vold og trusler mot ansatte Det er etablert nettverk mellom skolene innenfor IKT satsing og spesialundervisning Tiltak i forhold til tidlig innsats, samarbeid og spesialundervisning fremkommer i oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Innsats for mer tilpasset opplæring skal prioriteres Svelvikskolen har felles læreverk på barnetrinnet i norsk, matematikk, engelsk, KRLE. Det gjenstår å innføre felles læreverk i samfunnsfag og naturfag. Dette avventes i forhold til signaler om omstrukturering av fag som er lagt fram i NOU 2015:8 ”Fremtidens skole og fornyelse av fag og kompetanser” (Ludvigsenutvalget) Prosjekt ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats”. Om prosjektet – se under dokumentets innledning, ”Omstillings- og utviklingsarbeid” og overskriften ”Tidlig innsats og økte ressurser til tilpasset opplæring” Organisering av spesialundervisning – frigjøring av timer til tidlig innsats Alle skoler har gjennomført en vurdering av egen praksis og i større grad gjort en dreiing bort fra individuelle timer til organisering i større grupper og baser tilpasset elevgruppen de har. Skolene har gjennom dette oppnådd å frigjøre mer ressurser til tidlig innsats og en øking av lærertettheten på de laveste trinnene. Timer til økt lærertetthet Fra skolestart 2015 fikk Svelvik kommune tildelt kr 700.000 fra staten til 81 økt lærertetthet i 1.-4.klasse. Timene er fordelt til barneskolene etter en vurdering elev- og klassetall. Timene benyttes i 1—3.klasse til økt lærertetthet/deling av klasser i basisfag, og til å styrke grunnleggende ferdigheter og fange opp elever tidlig som har behov for ekstra oppfølging Videreføre og videreutvikle mottaksgruppe for nye elever uten tidligere kunnskaper i norsk Spesial-Pedagogisk-Avdeling (SPA) Fra og med skoleåret 2015-2016 er det opprettet en egen avdeling på Tømmerås skole for elever med store læringsutfordringer. Det er i dag tre barn tilknyttet avdelingen. Avdelingen ledes av en spesialpedagog og har i tillegg vernepleier og pedagogisk medarbeider ansatt i ordningen. På skolen er det innredet et eget rom til avdelingen med tilhørende HCtoalett med nødvendige fasiliteter. Rommet ligger i nær tilknytning til SFO hvor elevene også er brukere. Det er lagt til rette for et tett og godt samarbeid med foresatte og det meldes om stor tilfredshet blant brukerne. Velkomstklassen startet opp november 2014 og fungerer godt. Det er innført obligatorisk kartlegging av alle nye ikke-norskspråklige elever, for oppfølging av deres språkutvikling. Elevene blir gradvis integrert i sine tilhørende klasser etter hvert som de har utbytte av det. Utover høsten skal det arbeides med overgang til uskolen for de eldste elevene Lærere er tilbudt kompetansegivende videreutdanning; ”Kompetanse for kvalitet” Det er progresjon i skolens resultater jf. indikatorer Velkomstklassen er nå etablert som en fast ordning i Svelvikskolen. Sommeren 2015 avsluttet fem lærere sin videreutdanning, 4 i matematikk og 1 i mat og helse. For skoleåret 2015-16 søkte 6 personer om videreutdanning. 4 har startet opp utdanning i engelsk (1), norsk (2) og spesialpedagogikk (1). En person trakk seg fra tilbudet og en person fikk avslag fra utdanningsdirektoratet. Fra skolestart er det kommer nye kompetansekrav for lærer om å ha utdanning innenfor basisfaget de skal undervise i. Dette gjør at det er viktig å fortsette strategien med videreutdanning av lærere. Arbeid med felles visjon for Svelvikskolen har startet opp og ferdigstilles høsten 2015. Visjonen skal danne grunnlag for mål og satsinger som skal synliggjøres i kvalitetsplan. Vårt felles utviklingsprosjekt innen ”Vurdering for læring” startet opp på skolene høsten 2015. Utviklingen her skal sikre felles og god praksis i vurdering og øke elevenes læringsutbytte gjennom gode tilbakemeldinger på eget arbeid og egen utvikling. Det er utarbeidet en plan for prosjektet og tjenesten har tilsatt en dyktig ressursperson som skal lede prosjektet frem til 2017. Det er tildelt statlige midler til ansettelse av ressurspersonen. Skolenes ledelse og personale er positive til satsingen og synes arbeidet virker spennende. Gjennom deltakelse i veilederkorpset utvikles en felles organisasjonskultur for læring og erfaringsdeling, og derigjennom utvikling den enkelte lærers undervisningskompetanse. Skolen melder at prosjektet gir stort utbytte og støtte i å lede utviklingsarbeid ved egen skole. 82 Det er innført utviklingssamtaler mellom tjenesteleder og skolene for resultatoppfølging av skolene og drøfting av utfordringer. Ungdomsskolen har innført arbeidslivsfag for 8.tinn fra skoleåret 15/16. Arbeidslivsfag er et tilbud til elever som ønsker et mer praktisk innhold i skolehverdagen. Faget er et alternativ til 2.fremmedspråk/eng.fordypning. Arbeidslivsfag inneholder elementer/en forsmak til de praktiske linjene på videregående skole. Tilstandsrapport for grunnskolen legges fram for politisk behandling høsten 2015. Sammen med rapporten for 2015 legges det fram en plan for arbeidet med rapporten i 2016. Planen skal legges fram årlig og være et grunnlag for å følge med på utvikling og prioritering av satsinger innen skoletjenesten. Forbedringsarbeid Avvik Det er meldt inn ett avvik i perioden som omhandler vold mot ansatte. Avviket er fulgt opp og lukket på skolen. Tilsyn Det har ikke vært gjennomført tilsyn i perioden mellom 1. og 2. tertial Risikoanalyse Det er ikke gjennomført risikoanalyse i perioden mellom 1. og 2. tertial Tjenestens vurdering Det er stor aktivitet i skoletjenesten på alle nivåer og innen mange områder. Først og fremst legges det ned et solid og godt arbeid hver dag av dyktige ansatte, for å oppfylle vår viktigste oppgave, som er god opplæring og trivsel for våre barn og unge. Skolene har nå også kommet godt i gang med utviklingsarbeid innen felles satsingsområder og prosjekter, og det arbeides kontinuerlig med etablering av strukturer og kulturutvikling i barneskolene. I 2015 er det igangsatt fire store utviklingsprosjekter: Prosjektet knyttet til tidlig innsats ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats” ”Veilederkorps” fra Utdanningsdirektoratet for hjelp i arbeidet med skoleutvikling og læringskultur ”Vurdering for læring” i regi av Udanningsdirektoratet for etablering av god vurderingspraksis i skolene Utvikling av skolenes uteområder 83 Videre er det vesentlig framover å ha stort fokus og framdrift i arbeidet med felles rutiner, reglement og systemer for kvalitetsoppfølging av elevenes læring. For å lykkes i omstillingsarbeidet med tidlig innsats for barn og unge, er det viktig å ha fokus på framdrift og resultater i satsingen som er igangsatt. Svelvikskolen er stolte av det vi på kort tid allerede har fått til gjennom omlegging av spesialundervisning og styrking av timer til tidlig innsats og opprettelse av spesial pedagogisk avdeling (SPA-avdelingen) på Tømmerås skole. I tjenesten vektlegges også arbeid med utvikling av gode arbeidsmiljøer. Det er gjennomført egne HMS- undersøkelser, LedMed undersøkelser, ledersamling og opplæring i medarbeiderskap. Her er det dannet et godt grunnlag for videre arbeid. Tjenesten har et høyere sykefravær enn ønskelig, og skolene vil ha et spesielt fokus på oppfølging av sykemeldte og gode rutiner for dette. Skoletjenesten har inneværende år måttet omstille driften på grunn av nedgang i barnetall i SFO og vedtak i barneverntjenesten som førte til økte utgifter for skoletjenesten. Det har vært behov for omstilling innen SFO som har løst seg ved omplassering av ansatte til andre tjenester/vakante stillinger i kommunen. Denne prosessen har gått svært bra ikke minst på grunn av et godt og konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen. Økte utgifter til elever utenfor kommunen har blitt dekket delvis gjennom ubenyttede midler til videreutdanning og innsparinger i ordinær drift. Dette igjen skapte strammere driftsrammer og mindre vikarbruk enn første antatt i budsjettet. Det totale elevtallet i Svelvikskolen har sunket med 12 elever gjennom 2015 fram til 31.8.15. Imidlertid har tilfeldige bevegelser i elevmassen med inn- og utflytting, ført til store elevkull på 2. og 3. klassetrinn. Skoletjenesten vil derfor fram mot budsjett 2016 gjøre en vurdering av deling på 3.klassetrinn i samarbeid med skolene, slik kommunestyret har bedt om, og samtidig gjøre en vurdering av elevsituasjonene på 2.klassetrinn som også er fullt. Slik kommunestyret har bedt om vil skoletjenesten fram mot budsjett 2016 se på SFO-tilbudet i forhold til åpningstid, betalingsordning og SFO tilbud på Berger. Det er fra skolestart kommet nye kompetansekrav i svømming hvor kravene til måloppnåelse er vesentlig høyere enn tidligere. Dette gis oss utfordringer i forhold til den korte åpningstiden i svømmehallen. Tjenesten vil i løpet av høsten vurdere tiltak for måloppnåelse i svømming og komme tilbake til dette i forbindelse med budsjett 2016 84 OPPVEKST Innsatsområder i perioden Status Oppvekst felles Det er utviklet strategier slik at pedagogiskpsykologisk tjeneste bistår skolen og barnehagene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling til beste for barn og unge med særskilte behov Det er utviklet strategier slik at arbeids- og velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Kvalitetssikring av rutiner mht forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet Utarbeide samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet Styrke skolene i arbeidet med å øke satsingen på tilpasset opplæring Styrke den forebyggende innsatsen for barn og unge – i både helsestasjon, barnevern og andre tjenester Revidere rutiner for praktisk oppfølging av skoleeierfunksjonen Revidere rutiner for praktisk oppfølging av rollen som barnehagemyndighet Helsestasjon Fortsatt sikre tilbud om hjemmebesøk til alle innen 2 uker etter fødsel Etablere tilfredsstillende systemer for samhandling mellom sykehus og helsestasjon Videreutvikle tilbudet om foreldreveiledning Tverrfaglig fokus på livsstilsproblematikk hos barn og unge Utarbeide strategier mot vold i nære relasjoner Under arbeid. Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal ferdigstilles i 2016 Under arbeid. Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal ferdigstilles i 2016 Følgende rutiner/tiltak er prioritert i 2015: Skoleeier – rutine innenfor § 13-10 (internkontroll opplæring) oppdateres i sammenheng med prosjektet ”Veilederkorps” i Svelvikskolen. Barneverntjenesten – videreutvikling av internkontrollsystematikken Helsestasjon – behandler sine saker i ESA8 Det planlegges felles opplæring i ”Samhandlende ledelse for sårbare barn og unge” høsten 2015 i regi av KS. 6 avdelingsledere er påmeldt, oppstart november 2015 Avdelingene prioriterer deltagelse i tverrfaglige møter med barnehager og skoler og deltagelse i felles utviklingsprosjekt ”Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring” Under arbeid. Ikke påbegynt. Arbeidet vil startes våren 2016, etter at Tilstandsrapporten politisk behandles høsten 2015 Under arbeid Alle får tilbud om hjemmebesøk Dette er et oppdrag som styres fra D-ikt i samarbeid med helsestasjonene, og man venter på at Drammen sykehus er klar for deltakelse. Det pågår kartlegging av behov og risiko i befolkningen som grunnlag for iverksetting av konkrete tiltak på individ og gruppenivå. Helsestasjonen jobber individuelt med dette. Tverrfaglig tilnærming er ikke satt i gang ennå. Under arbeid. Tiltaksplan/ handlingsplan og ressurs gruppe for vold og overgrep ferdigstilles i 2016, Temaplan B/U. Kompetanseheving i forhold til vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er gjennomført. 85 Tilrettelegge for å gjenopprette fast treffetid for helsesøster på kommunens tre skoler, og å opprette helsestasjon for ungdom Fast trefftid er opprettet ved alle skolene. Helsestasjon for ungdom er ikke opprettet, men vil ses nærmere på i løpet av året, men ungdom som henvender seg blir tatt i mot. Det vil i løpet av året vurderes en organisering som kan sikre fast møteplass (tid og sted) for ungdom. Det er viktig at lokalene er lett tilgjengelige for ungdommene (trolig blir det helsestasjonen). Det er mulig å få konsultasjonstimer med 2.linjetjenesten, siden BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) er i Svelvik en gang pr. måned Folkehelse Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik kommune skiller seg negativt ut innen noen områder, i fht kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Årsaken til dette vil undersøkes nærmere Igangsette tiltak i forhold til psykiske lidelser, hjertekarsykdommer, diabetes, kreft, KOLS og demens Barnevern Prosjekt: ”Forebyggende barnevern”; Systematisere og utvikle nye former for forebyggende barnevernsarbeid. Komme tidlig inn med veiledning og tiltak i familiene Ses nærmere på i etterkant av arbeidet med Folkehelseoversikten Prioriteringer og igangsetting av tiltak gjøres i etterkant av at Folkehelseoversikten ferdigstilles Det er etablert et forebyggende team i barnevernet som har etablert gode samarbeidsarenaer med barnehage, skole og helsestasjonen. Forebyggende team jobber med veiledning av barn/ungdom/familier samt barnehage og skoler. Barnevernet bruker forebyggende team som tiltakskonsulenter i stedet for å leie inn konsulenter. Høy kvalitet på saksbehandling og gode rutiner for internkontroll Forebyggende team vil i løpet av høsten ansette internt en SLT koordinator. SLT-koordinator finansieres med eksterne midler. Kontinuerlig arbeid og utvikling. God dialog og veiledning med fylkesmann. Etablere kultur for mer åpenhet, bedre brukermedvirkning og god håndtering av klager Det er ansatt to nye saksbehandlere i barnevernet og ny internkontrollhåndbok er under utarbeidelse. Kontinuerlig arbeid. Faste møtearenaer etablert med skoler, barnehager og helsestasjon. Barnesamtaler er etablert som rutine i alle saker. Håndtering av klager fra foresatte som kommer i ordinære kanaler håndteres raskt og godt, men det er utfordrende med klager som fremsettes gjennom sosiale medier, aviser etc. 86 SLT-koordinator Svelvik kommune har fått midler til en nyopprettet stilling fra KRÅD/Helsedirektoratet. Ansatt i stillingen skal arbeide med rus, kriminalitet og voldsforebyggende tiltak. Ansettelsesprosessen er i gang, stillingen er utlyst. Forbedringsarbeid Avvik Barneverntjenesten ser at det finnes forbedringspotensial i forhold til konkludering av undersøkelser innen gitt tidsfrist og mer strukturert evaluering av tiltaksplaner. Tilsyn Etter at fylkesmannen førte tilsyn med barneverntjenestens arbeid av undersøkelser ble det konkludert med at barneverntjenesten i for liten grad snakket med barna. Nødvendig informasjon ble ikke innhentet og undersøkelsesrapportene var for lite utfyllende. Dette jobber tjenesten nå aktivt med å forbedre. Risikoanalyse Barneverntjenesten utførte i 2015 en risikoanalyse. Dette vil bli videreført i 2016. Analysen konkluderte i 2015 med høy risikofaktorer på en rekke områder. Dette jobbes det kontinuerlig med å forbedre. Tjenestens vurdering Tjenesten er under omorganisering for å styrke organisasjonens samlede innsats på feltet. 87 88 ARBEID OG KVALIFISERING Innsatsområder i perioden Status NAV Informere om plikter/rettigheter i NAV for elevene i 10. klasse på ungdomskolen Bruk av introduksjonsprogrammet for integrering av flyktninger Bruk av kvalifiseringsprogrammet (KVP) for økt deltagelse i arbeidslivet Samarbeide med videregående skole for å motvirke drop-out Ungdomskontakt som skal jobbe mer aktivt med å få unge brukere ut i arbeidslivet Dialog med næringslivet for å knytte kontakter som igjen kan bidra til at NAV er i posisjon når det kommer ledige stillinger i nærområdet, og bidra med arbeidskraft Igangsatt, gjennomføres hvert år i løpet av skoleåret Gjennomføres for alle nye flyktninger som kommer til Svelvik i samarbeid med Voksenopplæringa og Sande kommune. Pr. i dag deltar 10 personer på introduksjonsprogrammet. Det planlegges å etablere tilbud om introduksjonstilbudet her i Svelvik for de som kommer i høst og i årene som kommer. Har pr. i dag 2 person på KVP. Antallet ønskes økt til 5 personer i løpet av oktober, og videre med 4 personer ved utgangen av 2015 Deltar på samarbeidsmøter om enkeltpersoner, når det meldes behov. Samarbeider også med psykisk helse, barnevern, politi, oppfølgingstjenesten og Sande Videregående. NAV har en ungdomskontakt som jobber aktivt med å få de unge ut i arbeid, i tillegg er det et fokusområde for hele avdelingen. I fjor mottok åtte ungdommer i alderen 18-24 år økonomisk sosialhjelp. Ved hjelp av riktige tiltak tidlig, i det ungdommen tar kontakt, og tett dialog og oppfølging er antallet nå redusert til fem. Disse ungdommene er nå i utdanning eller arbeid. Nav deltar aktivt i næringslivet gjennom felles møteplasser og arenaer; Deltakelse på frokostmøter i regi av Svelvik Næringsråd og Drammen Næringslivsforening Deltakelse på ulike felles foredrag og kurs. På den måten kommer NAV i tett og god kontakt med næringslivet. Inviterer oss ut til arbeidsgivere for å knytte kontakter. Alle 54 bedrifter med over 5 ansatte i Svelvik vil kontaktes, med mål om å gi informasjon om NAV, hvordan vi kan samarbeide og rekruttere flere ut i jobb. Det er i 2015 etablert et nytt NAV Jarlsberg. Dette er et team bestående av 6 rekrutteringskontakter som skal bistå nord fylket med å komme raskere i kontakt med næringslivet og arbeidsgivere, for å rekruttere arbeidskraft. Det er også opprettet kontakt med NAV Drammen for å se på samarbeidsmuligheter om arbeidsmarkedet i Buskerud og omegn 89 Økt fokus på barn av tjenestemottakere Avklare nærmere hvordan Svelvik kommune kan bidra til å redusere husleieutgifter for den enkelte. Herunder strategier for boligsosialt arbeid og utleiepriser for kommunale boliger Gjeldsrådgivning, råd/veiledning så tidlig som mulig i prosessen for brukere som henvender seg til NAV, gjøre gode kartlegginger av den enkeltes økonomi Vi har stort fokus på barn av tjenestemottakere og følger disse tett opp; For å hindre stigmatisering får foreldre/foresatte informasjon om tilbudene Opplevelseskortet og Utstyrsbanken, slik at barna skal kunne delta på lik linje med andre barn, for å øke deltakelse i sosiale sammenhenger. Det innvilges også stønad til ulike aktiviteter i regi av lag og foreninger Foreldre med barn får økt juletilskudd og NAV informerer brukere om gavehjelpordningen fra Røde Kors til jul. Ses i sammenheng med Boligsosial handlingsplan Ca. 20 personer har til enhver tid behov for råd/veiledning i fht økonomi. Dette er saker som anses som ”lettere”, og som kan løses gjennom råd og veiledning. I tillegg jobbes det for å komme tidlig inn i familier/overfor personer med stor gjeldsproblematikk, for å forebygge/ hindre bl.a. tvangssalg av boliger og for å unngå barnevernssaker. NAV Sosial får stadige økende henvendelser fra personer med stor gjeldsproblematikk som følge av uttalt spillavhengighet, iflg brukere selv. Per i dag er 15 personer i behov av frivillig forvaltning, 8 av disse har inngått en avtale med NAV om økonomistyring. Dvs at NAV, i samarbeid med bruker, har faste ukentlige avtaler med gjennomgang av økonomi som fast tema. Fra 01.11.15 vil det opprettes sosialfaglig team som vil jobbe tettere med denne målgruppen. Teamet vil bestå av 4 veiledere som skal jobbe tett opp mot nettverk for ungdom, Åsgaten 8 og være en del av markedsteamet som skal jobbe inn mot næringslivet. Aktivitetsplikten vil ha høyt fokus. Voksenopplæring Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er endret for å møte et økende behov for kompetanse i samfunnet Voksenopplæringen har fast ressurs tilknyttet lavterskeltilbud Innbyggere som har krav på voksenopplæring får vedtak om dette. Det gjøres kartlegging av elevenes behov i fht den enkeltes vedtak. Hensikten er å vurdere om tilbudet samsvarer med behovet for å utnytte ressursene mest mulig hensiktsmessig. Arbeidet har åpnet opp for andre grupper med større behov. Igangsatt. Det gis undervisning i lokalene i Åsgata 8. 90 Voksenopplæringens tilbud og voksnes rettigheter er synliggjort for innbyggerne i kommunen Det er avholdt BKA-kurs (Basis – Kunnskap i Arbeidslivet) Det avholdes gratis datakurs og lese-/skrivekurs for voksne Vi har fortsatt en del igjen før vi kan si at dette målet er nådd. Vi må oppdatere informasjonen om Voksenopplæringen på kommunens hjemmesider, og vi må gå ut med informasjon i media. Innsatsområdet er ikke prioritert i 2015 da behovet for opplæring for voksne med skrive- og lesevansker prioriteres. Planlagt oppstart høsten 2015. Det vil bli holdt kurs i bl.a. lese- og skriveopplæring, privatøkonomi og bruk av data. Bolig og aktivitet Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett oppfølging av leietakere i kommunale boliger. Fokus på botrening og økonomistyring Utarbeide klare mål og prioriteringer i arbeid med startlån og tilskudd. Disse skal gjøres kjent for innbyggerne. Rammen til utlån vurderes til 1. tertial Realisere byggeprosjekter i henhold til Boligsosial handlingsplan for å møte behovet for tilrettelagte boliger, samt styrke kommunens evne til å levere tjenester vi i dag må kjøpe av private helseforetak Utarbeide rutiner for årlig rullering og oppfølging av vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud både gjennom samarbeid i organisasjonen, med frivillige og næringslivet. Tilbudet skal være et tillegg til eksisterende tilbud, og bidra til å fange opp de som faller utenfor de tilbud man har gjennom NAV. Et slikt tilbud vil kunne bidra til at den enkelte raskt kan komme i målrettet arbeid og aktivitet Gjøre Utstyrsbanken bedre kjent for innbyggerne i Svelvik Økt kunnskap om levekårsutfordringene i Svelvik Tverrfaglig boligtildelingsmøte avholdes hver 14. dag. Gruppa har revidert rutine og kommet med forslag til forbedring. Det vil utarbeides rutiner for å bedre oppfølgingen av de som får tildelt kommunale boliger. Oppfølging innebærer bl.a. praktisk bistand, økonomiveiledning, hvordan man tar vare på boligen sin eller veiledning i hvordan man forholder seg til naboer. Det planlegges ulike kurs i forhold til dette i Åsgata 8. Husbankens ordninger, mål og prioriteringer benyttes. Svelvik kommune søkte om 7 mill og fikk 6,5 mill til utlån. Husbankens rammer for 2015 er fordelt. Det er utarbeidet nye rutiner ”fra behov til bolig”, som skal bidra til større gjennomføringskraft. Viser for øvrig til kapittelet ”Tema- og kommunedelplaner” tidligere i dokumentet, for status vedr boligsosiale prosjekter. Er ivaretatt gjennom at handlingsprogrammet til Boligsosial handlingsplan inngår fast som del av 2.tertialrapport. Har startet opp tverrfaglig tilbud i Åsgata 8. (tilbudet er ytterligere beskrevet i Årsevaluering 2014) Det er etablert et tverrfaglig tilbud hvor NAV, VO, psykisk helse/rus og Bolig og aktivitet samarbeider mot felles brukere. Utstyrsbanken har fått eget utstillingsvindu på SOA hvor sesongens utstyr gjøres synlig. SOA skal også ha stand på dager hvor det er arrangementer i byen. Videre planlegges info på Svelvikportalen Ses nærmere på i etterkant av arbeidet med Folkehelseoversikten 91 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Vurdere/utrede tilbud til særlig ressurskrevende brukere i egen kommune Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk, eksempelvis mht depresjonsmestring, gi bistand raskest mulig og avslutte bistand raskest mulig etter faglig vurdering Øke oppmerksomhet på foreldre som har omsorg for barn, for å redusere levekårsutfordringene knyttet til barn og unge Prosjektet ”Åsgaten 8” etableres i samarbeid med NAV, voksenopplæring, Bolig og aktivitet Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan ønske seg deltakelse i arbeidslivet Tett oppfølging av brukere som får tjenester fra andre leverandører enn Svelvik kommune Øke kompetansen mht flerkulturelt arbeid Vurdering er gjennomført og det er forhandlet frem lavere kostnader på tjenestene som kjøpes utenfor kommunen. Kostnadene for særlig ressurskrevende brukere er vesentlig redusert, dvs. bortimot halvert for 2 av 3 brukere fra juni 2015. Samarbeid med Sande og Drammen kommune om tilbud til brukere. I samarbeid med brukerne blir det gjort en fortløpende evaluering av tjenester som gis, dvs. hva som er hensiktsmessige tiltak og hva bør avsluttes av tiltak for den enkelte bruker. Styrking av foreldre betyr styrking av omsorg og bedre levekår for barn. Dette fordrer et tett og godt samarbeid med barneverntjenesten (etter samtykke fra foreldre), og at tjenesten alltid er oppmerksomme på brukere som har omsorg for barn. Vi bistår også foreldre hvor barnevernet har overtatt omsorgen, med individuell samtaleoppfølgning, og å sørge for kontaktpunkter og oppfølging av foreldrene i samarbeid med barneverntjenesten. Tiltak for å styrke foreldrenes psykiske helse, slik at omsorgsansvaret kan ivaretas. Er etablert. Det er et felles og tverrfaglig fokus på å få flere ut i arbeid, men rutiner er ikke etablert ennå. Etableringen av Åsgaten 8 er en arena for å kartlegge behov for den enkelte bruker og se mennesket som en helhet, jf. psykisk helse, økonomi og lese – og skrivevansker, som erfaringsmessig er faktorer som har en betydning for manglende deltakelse i arbeidslivet Tiltakene evalueres fortløpende og dialog mellom private aktører og kommunen følges opp med 2 – 3 årlige møter, i tillegg til møter utenom ut i fra brukers behov. Kontakt med spesialisthelsetjenesten følges kontinuerlig opp gjennom året i fht brukernes individuelle behov for bistand. I samarbeid med øvrige tjenester i Arbeid og kvalifisering opparbeides en bredere og viktig forståelse for andre kulturer, blant annet med tett kontakt med den enkelte flyktning og eventuelle familie. Behovet for kurs i flerkulturelt forståelse vurderes fortløpende, i tillegg til at både intern og ekstern kompetanse benyttes gjennom kommunehelsesamarbeidet. 92 Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke registret avvik i perioden mellom 1. og 2. tertial. Tilsyn Det har ikke vært gjennomført tilsyn i perioden mellom 1. og 2. tertial. Risikoanalyse På bakgrunn av møte med Fylkesmannen vedrørende bekymring knyttet til saksbehandlingskompetanse i NAV er det under gjennomføring tiltak med mål om øke saksbehandlerkompetansen i avdelingen, i tillegg endres organiseringen av avdelingen for å sikre og bedre oppfølging av brukerne. Tjenestens vurdering Måltallene for NAV viser fortsatt en høy andel personer som mottar sosialstønad, og over halvparten av disse har stønad som eneste inntektskilde. Tjenesten mottar økende antall søknader om støtte til tannbehandling, husleie både til kommunale og private boliger, og man ser mange akutte saker hvor strømmen blir stengt. Økning av henvendelser viser seg å gjelde hele landet. Det må derfor jobbes mer målrettet mot brukere som har sosial stønad som hovedytelse. Mange trenger ekstra hjelp for å kunne nyttegjøre seg arbeids- og kvalifiseringstilbudene, og det er derfor opprettet et tverrfaglig team som skal jobbe aktivt med å sette disse i stand til å starte veien mot en selvstendig økonomisk tilværelse. Flere i jobb er et satsningsområde som omhandler involvering og ansvarliggjøring av brukere, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere. Markedsregion Nord-Jarlsberg er relativt nyetablert og arbeider nå med å legger planer for framtidig innsats. Markedsregionen består av Horten, Re, Hof, Holmestrand, Sande og Svelvik. NAV Svelvik er representert i det nye markedsteamet, og deltakelsen vil kunne gi oss bedre oversikt over bransjer, større oversikt over vår portefølje og hva brukerne har av kvalifikasjoner og jobbønsker. Dette kan igjen bidra til at vi i økende grad kan formidle gode kandidater til arbeidsgivere. SOA (Svelvik opplærings- og aktivitetssenter) har fått strikkemaskin fra Rotary, og jobber med å utarbeide noen egne produkter som kan bli ”varemerke” for SOA. Salget i butikken har økt siste måned. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre utstillingene i butikken, samt å holde åpent når handelsstanden har ulike markedsdager. SOA har meldt seg inn i handelsstandsforeningen. 93 Svelvik kommune bruker Husbankens prioriteringer ved behandling av Startlån. For tiden prioriteres enslige forsørgere og vanskeligstilte med barn. Det uttrykkes behov for flere rimelig leiligheter/ små eneboliger med flere soverom. Flere har fått forhåndsgodkjenning på Startlån, men har utfordringer i fht kjøp da det ikke er egnede boliger i Svelvik. Deler av tjenesten har høyt sykefravær, noe som medfører ekstra belastning på andre ansatte. Dette skjer samtidig med at etterspørselen av tjenester er ekstra stor både på NAV og i psykisk helse og rus. Dette innebærer at tjenesten må fortsette å ha stor fokus på arbeidsformer og prioriteringer. Det ses fremdeles en økning i søknader og henvendelser til psykisk helsetjeneste. Etter innføring av samhandlingsreformen har tjenesten også større ansvar for sykere pasienter enn tidligere. Dette er en utfordring da kommunen mangler spesialkompetanse på enkelte fagområder. Rusavhengige må ofte forholde seg til lang ventetid for behandling. Dette har konsekvenser fordi vedkommende ikke får tilbud når motivasjonen er tilstede/stor. Tjenesten prioriterer kompetanseheving og nærværsarbeid. I familier med barn hvor mor eller far har en psykisk helsesvikt, foretas en fortløpende evaluering for når det er nødvendig å melde omsorgssvikt til barneverntjenesten. 94 HELSE OG OMSORG Innsatsområder i perioden Status Helse og omsorg felles Videreutvikle ny organisering (OU) Delta i KS-nettverk ”Helhetlig pasientforløp” Utarbeide ny helhetlig og hensiktsmessig grunnturnus for tjenesten Utarbeide plan for kompetanseheving for å sikre kvalitet i tjenesten Helse og omsorg er en stor tjeneste i døgnkontinuerlig drift. Vårt fokus er å gi riktig tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett bruker. Dette er et kontinuerlig arbeid, men som også krever kontinuerlig endring. Helse og Omsorg er nå delt inn i 2 tjenester – foreløpig kalt ”Helsehuset” og ”Bofellesskaper”. Å gå inn i OU-prosessen med 2 tjenesteledere vil styrke arbeidet med å nå mål og tidsfrister. I prosessen vil det jobbes med videreutvikling og kompetanseheving av ledergruppen, slik at rapporteringsarbeid og utvikling av tidsriktige tjenester gjøres mer effektivt. Fordeling av oppgaver og ansvarsområder vil være en naturlig del av den pågående prosessen. Alt arbeid med OU-prosessen gjøres i tett samarbeid med tillitsvalgtapparatet. Tjenesten har vurdert og heller valgt deltakelse i KHS-DO (Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet) og medfølgende fagutviklingsnettverk. Turnusplanlegging i avdelinger hvor pasientgrunnlaget stadig er i endring er utfordrende. Det er ønskelig med en fleksibel turnus som ivaretar behovet for bemanning og kompetanse på tvers av avdelingene i ”Helsehuset”. Dette vil sikre tettere samarbeid mellom avdelingene, samt hensiktsmessig bruk av kompetanse og ressurser. Helsehuset vurderer samarbeidsturnus som et alternativ til dagens arbeidstidsordning. ”Bofellesskapene” iverksetter ny langvaktsturnus i uke 40. For øvrige avdelinger i Helse og Omsorgsfeltet vil langvaktsturnus være for sårbart, og man vurderer fortløpende andre alternative løsninger. Gjennomført. Planen er lagt inn i et årshjul med fokus på intern opplæring (beskrevet i Årsevaluering 2014) Hovedmålsetting med kompetanseplan hittil i år har vært å: Heve kvalitet på journalføring Heve vurderingskompetansen hos alle som utfører helsearbeid. Blant annet har 47 ansatte fått opplæring i vurderingsverktøyet ALERT. Gjennomførte tiltak gir god effekt og mindre 95 Videreutvikle arbeidet med Etisk Kompetanseheving. Mål er økt fokus og opplæring til hele tjenesten Gjennomgang av LEAN og medarbeiderskap i hele tjenesten. Økt fokus på samhandling og oppdrag Etablere/revidere og implementere tidsriktige og gode rutiner, prosedyrer for hele tjenesten Videreutvikle tverrfaglig kvalitativt samarbeid i hele tjenesten Etablere et forebyggende team for tidlig identifisering av hjelpebehov og tilrettelegging Implementering av velferdsteknologi Etablere system for brukerundersøkelser og – deltakelse i planlegging og evaluering av tiltak sårbarhet. Sykepleiere avlastes og helsefagarbeidere bidrar med oppgaver sykepleiere tidligere har vært alene om. Arbeidet med systematisk kompetanseheving fortsetter. Under arbeid; Fire medarbeidere har deltatt i KS nettverk for Etisk kompetanseheving. Det arbeides med å implementere gode trygge arenaer for etiske refleksjoner i det daglige arbeidet Som et ledd i den etiske kompetansehevingen, skal det utarbeides en langsiktig handlingsplan for å sikre gode holdninger og et godt samspill mellom avdelinger og ansatte og brukere i hele Helse og Omsorgsfeltet. Det er gjennomført opplæring i medarbeiderskap for alle avdelinger i tjenesten. Det arbeides på tvers av alle avdelinger og tjenester med rigging av fremtidens omsorgstjenester - et omfattende utviklingsarbeid Det jobbes med å oppdatere tjenestens rutiner og prosedyrer i kommunens kvalitetssystem EQS. Dette er et kontinuerlig arbeid og en del av daglig drift. Det er etablert ukentlige tverrfaglige tildelingsmøter, hvor innkomne søknader behandles. Det er også etablert egne møtearenaer på tvers av avdelingene for å sikre riktig behandling av våre pasienter og brukere. Vi ser at tjenesten tenker mer helhetlig, og jobber tettere sammen innad og på tvers av tjenestene for øvrig. Møtestrukturer ifht til tildeling av kostnadsdrivende tjenester skal evalueres og endres nå i høst. Mandat skal spisses til de ulike samarbeidsarenaene for å sikre at saker blir diskutert på riktig nivå med riktige samarbeidsaktører. Prosjektet er planlagt etablert i 2016. Helse og Omsorgsfeltet vil først innhente erfaringer fra andre kommuner i forbindelse utarbeidelse og etablering av ”forebyggende team”. Under arbeid; 2 sykepleiere på ”Helsehuset” og 1 miljøterapeut i ”Bofellesskapene” startet utdanning innen velferdsteknologi høsten 2015. Den ene sykepleieren deltar også i kommunenettverk hvor hovedfokus nå er å vurdere framtidig teknologi for trygghetsalarmer. Velferdsteknologi er nybrottsarbeid, store kommuner prøver ut, de mindre kommuner henger seg på når utprøvingen har vist til resultater som fungerer. I gang å undersøke ulike metoder/typer brukerundersøkelser. Arbeidet videreføres inn i 2016. 96 Fysio og ergo Delta i utvikling av gode rehabiliteringstjenester Opprette ”hjelpemiddelkontakter” i hver avdeling for bedret samarbeid og bedre flyt i saker Etablere prioriteringsnøkkel for oppgaver Legge til rette for at brukere i større grad må hente og levere hjelpemidler selv Se på mulighet for gruppebaserte tiltak i stedet for individuelle tiltak Fysio har faste møter med hjemmesykepleien og sykehjem hvor aktuelle pasienter diskuteres. Tettere samarbeid rundt rehabiliteringspasienten er startet høsten 2015. Mål er å lage behandlingsforløp for rehabiliteringspasienten i samarbeid med sykehjemsavdelingen. Det er pr. dags dato ikke etablert overordnet organisering av rehabiliteringstjenester. Ansvarlige hjelpemiddelkontakter er oppnevnt i både hjemmetjeneste og sykehjem. Jobbe videre med å utvikle arbeidsoppgaver og samarbeid mellom kontaktene og fysio/ergo. Sykehjem: mål om at de lager oversikt og system rundt hjelpemidler de eier selv og som er utlånt til pas fra NAV Hjelpemiddelsentral med bistand fra fysio/ergo. Hjemmesykepleie: mål om tettere samarbeid i hjelpemiddelformidling. Ikke påbegynt ennå Daglig fokus hos hjelpemiddeltekniker og fysio/ergo. Fortsette å implementere hos helse og omsorg og innbyggere i kommunen. Har igangsatt en treningsgruppe for henviste barn. Dette er en behandlingsgruppe, ikke lavterskel forebyggende trening. Øker gruppetilbudet med en gruppe til for barn høsten 2015. Etablering av flere gruppetilbud ses på i sammenheng med organisering av tjenesten som helhet. Døgnkontinuerlige tjenester Innføre nye og moderne arbeidstidsordninger Frigjøre tid til nødvendig administrasjons- og ledelsesoppgaver Videreføre prioritering av kompetansetiltak og fagutvikling for økt kvalitet i tjenesteproduksjonen Fortsatt arbeid på kvalitativ aktivisering av beboere/pasienter i avdelingene Hensiktsmessig utforming av avdelingen Beskrevet tidlig i dokumentet, under kapittelet ”Status på nye vedtak fra 1.tertial” og overskriften ”Ny arbeidsmiljølov” Det er etablert primærgrupper i avdelingen, og det jobbes med faglig kompetanseheving for å trygge personalet i tjenesteutførelse. I tillegg vil ny turnus og etablering av nye og gode rutiner og prosedyrer også være bidrag for å frigjøre tid til ledelse. Utføres som en del av plan for kompetanseheving i hele tjenesten. Hittil i år er det gjennomført medisinkurs, opplæring i Alert, samt kartlegging av behov for kompetanseheving i forhold til tjenestens fagsystem. Ny aktivitør startet 1. august. Frivillige og ungdomsskoleelever som har valgfaget ”Innsats for andre” bidrar også med aktiviteter. Behovet for fleksibilitet og tilpasning i fht pasientbelegg og arbeidsformer viser seg å være vesentlig i fht utforming av avdelingen. Det betyr at det vil være behov for en kontinuerlig endring. 97 Hjemmebaserte tjenester Videreføre arbeidet med elektronisk samhandling med fastlegene jfr. Pasientsikkerhetskampanjen 24/7 Videreutvikle Demens-dagtilbudet Opplæringsplan for hjemmehjelpere innen elektronisk dokumentasjon Tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede arealer for personalet i hjemmebaserte tjenester Prosjekt Hjemmerehabilitering er startet opp Oppstartsmøte gjennomført 03.03.15. Oppstart tiltakspakke i september/oktober 2015 Driften går som planlagt og tilbudet er svært populært blant brukerne. Tilbudet dekker dagens behov og det er derfor ikke planlagt utvidelse. Gjennomført. Ny organisering muliggjør bedre dokumentasjon og ressursstyring. Under arbeid. Kartlegging mht innsats for unge med omfattende omsorgsbehov Under arbeid. Er ett av flere tiltak som vil inngå i ”Tidlig innsats” og samkjøres med innsatsområdet ”Opprette forebyggende team”. Det er behov en begrepsavklaring. Det er forskjell på hjemmerehabilitering og hverdagsrehabilitering. Det er etablert samarbeid og dialog med skole og barnehage, for lettere kunne identifisere og forberede et godt tilbud til barn med behov for ressurskrevende tjenester. Helse og Omsorg kan i dag tilby kommunal avlastning, men har ikke egnede lokaler. Det planlegges ivaretatt når Lille Åsgata ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt) Bofellesskap Det må etableres egnede arealer for kontorer, samt personalbase i tilknytning til bofellesskapet, og for avlastningsplasser Vil ivaretas når Lille Åsgata ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt) Kjøkken og renhold Merkevareforskriften er implementert Ny programvare for næringsberegning er implementert Modul for varebestilling fra avdelingene bør være implementert i løpet av perioden IKMattest.no en test som skal implementeres / tas av alle i helse og omsorg som produserer eller serverer mat. Dette for å oppfylle Forskrift om næringsmiddelhygiene og Matlovsforskriften Revisjon av Haccap (IK mat) er gjennomført med alle ansatte i kjøkkenet. Flytskjema og alle reviderte rutiner er lagt inn i EQS Det er laget ny renholdsplan Det er gjennomført kompetanseheving på smittehåndtering / smitteforebygging i samarbeid med hygienesykepleier ved sykehuset i Vestfold Dataverktøyet er på plass, det jobbes med implementering og opplæring av personal i forhold til programvare. Gjennomført som over Gjennomføres i 2016 Gjennomført: Testen er distribuert til alle ansatte i Helse og Omsorg. Revisjon Haccap vil gjennomføres i 2016 Utført: Ny plan er på plass. Under arbeid: Gjennomføring av kurs er avtalt i september og oktober. 98 Forbedringsarbeid Avvik Helse og Omsorg har gode rutiner for avvikshåndtering. De fleste avvik handler om legemiddelhåndtering og mangelfull dokumentasjon. Arbeid med å heve kompetansen ses på i sammenheng med Fagutviklingsprosjektet. Tilsyn Ingen tilsyn i perioden. Risikoanalyse Under revidering Tjenestens vurdering Helse og Omsorg vil legge grunnlaget for en fremtidsrettet Helse og Omsorgstjeneste. En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med bruker og tar tak i problemene før de blir store. En slik tjeneste vil bidra til at brukere opplever mestring og innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Vi ønsker å rigge organisasjonen med fokus på følgende 5 strategier: Fremtidsrettet ledelse – lederløft Pasientens helsetjeneste Etablere gode og hensiktsmessige støttefunksjoner Intern kompetanseheving, sikre kvalitet i tjenestene Arbeidskultur – økt involvering av ansatte 99 100 KULTUR OG BYUTVIKLING Innsatsområder i perioden Status Kultur Kulturavdelingens oppgaver er gjennomgått og det er foretatt en tydelig prioritering av fokusområde for avdelingen Det er utarbeidet en 4-årig kompetanseplan Biblioteket gir tilbud om ett arrangement pr. mnd. i samarbeid med andre tjenester, lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper Biblioteket har gjennomført brukerundersøkelse for å få innspill til åpningstider og innhold Biblioteket har tilrettelagt for økt bruk av digitale verktøy og opplæring av disse til befolkningen Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Biblioteket har gjennomført 5 større arrangement i perioden; hobbyverksted og ”minikino” i vinterferien. DKS bibliotekbesøk med Purriot barneforestilling, åpen kveld i forbindelse med Årboka for Svelvik 2015 samt utstilling fra kulturskolen. Flere arrangement er under planlegging blant annet i forbindelse med ”Alle på nett” kampanjen i uke 38. Biblioteket planlegger også Litteraturuka i Vestfold som foregår i alle Vestfoldbibliotekene i uke 45; Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Det er innkjøpt to nye PC’er for publikum da de gamle var utdatert. Biblioteket vil gjennomføre ”Alle på nett” kampanje i uke 38. ”Alle på nett” er en kampanje for alle Vestfoldbibliotekene. Målet med kampanjen er å tilby dataopplæring for godt voksne eller andre som synes data er vanskelig. Svelvik bibliotek tilbyr tre arrangementer denne uken: Torsdag 17/9 er den nasjonale Seniorsurf-dagen og biblioteket samarbeider med Frivilligsentralen om dette arrangementet. En representant fra firmaet Optur holder foredrag om bruk av data og nettsurfing. Fredag 18/9 kommer to representanter fra Vestfold fylkesbibliotek til Svelvik bibliotek for å holde kurs om ”Hverdagens apper”. Her kan man lære mer om programmer som kan være nyttige å ha på smarttelefon og nettbrett. Biblioteket har gjennomgått den totale boksamlingen for å redusere antall bøker fremfor plass til arrangement og tilstelninger Lørdag 19/9: ”Helpdesk” alle som ønsker kan komme innom biblioteket for å få hjelp med sin bærbare PC, nettbrett eller mobiltelefon. Bibliotekarene svarer på spørsmål og veileder i grunnleggende dataspørsmål. Alle arrangement er gratis. Biblioteket jobber kontinuerlig med gjennomgang av boksamlingen, hvor lite utlånte bøker kasseres og det gjøres plass til nye. Frigjort areal har også gitt større areal i underetasjen til arrangement/ 101 Kulturskolen har etablert dans som tilbud skoleåret 2014/2015 Det er gjennomført ulike kunst- og kulturprosjekt i samarbeid mellom fritidstilbud barn og unge og kulturskolen Det er gjennomført ulike prosjekter og arrangement for og med ungdom Det er gjennomført en arealeffektivisering av kommunes kulturbygg med sikte på færre, men bedre egnede arenaer for utøvelse og kunst, kultur og frivillig arbeid Det er utarbeidet en driftsavtale for Fossekleiva kultursenter, mellom Svelvik og Sande kommuner samt Vestfoldmuseene Det er utarbeidet reglement og rutiner for utleie av Fossekleiva kultursenter Det er utarbeidet ny avtale med drivere av Kafe Jebsen Plan og byggesak ”Byggsøk” er etablert for enklere saksbehandling og dialog med innbyggerne Det er utarbeidet flere maler i ESA som effektiviserer saksbehandlingen Det er gjennomført en gjennomgang av kart i forhold til behov i saksbehandlingen Det er gjennomført kartlegging av antall klagesaker hvor vedtak omgjøres Kommunens rolle som planmyndighet er tydeliggjort både internt og eksternt Det er gjennomført kompetanseheving innen miljø og energispørsmål og flom/skred utstillinger og lignende, i tråd med føringene i den nye bibliotekloven som legger opp til at bibliotekene skal være en levende møteplass og debattarena. Antall medier 2014: 20000. Antall medier t.o.m. september 2015: 18000. Danselærer er ansatt pr. 01.09.15. Tilbudet starter 15. september i kulturskolens lokaler. Det er foreløpig 7 påmeldte i alderen 5. klasse eller eldre som er påmeldt. Det legges opp til rask innøving av program og visning som del av markedsføringen. Det åpnes for at flere kan begynne etter hvert som tilbudet blir kjent Det er planlagt konsert på Undergrunnen med kulturskolelever i perioden 16.- 24. november Ansatte og ungdommer fra Undergrunnen besøker kulturskolens under Åpen Dag 24. november. LAN (dataparty) Dansens dag Arbeidsuke for 4 ungdommer fra ungdomsskolen. Undergrunnen arrangerte kinotur 5.juni Sommeravslutning med skumparty, sumobryting og diskotek m/LAN om natten. Gjennomføres i forbindelse med mulighetsstudie – se pkt. 2.2.1 under samfunnsmål Driftsavtale utarbeides i 2015. Under arbeid Det er skrevet ny avtale med ”For smakens skyld” om drift av Kafe Jebsen i 2015 og 2016 Vil ivaretas gjennom ”Rett på nett” prosjektet. Arbeidet samkjøres med plan og byggesak i Drammen kommune. Det er utarbeidet flere nye maler, men effekten får vi ikke ut før det gjøres endringer i ESA8. Plankartet er digitalisert i henhold til ny planlov. I tillegg er eiendomsgrenser rettet opp og andre nødvendige endringer er gjort for å få et oppdatert kart. Situasjonskart skal oppgraderes og våre kvalitetsrutiner skal forbedres. Antall klagesaker rapporteres i KOSTRA, for å sikre kontinuerlig oversikt og bedre saksbehandlingen. Defineres i kommuneplanens arealdel. Rutiner for interne prosesser og ansvarsfordeling er utarbeidet. Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving innen området, bl.a. gjennom tett dialog og veiledning med regionale og statlige myndigheter. 102 Alle aktuelle tjenester har en felles plattform vedrørende kommunens arealpolitikk Kommunens arealpolitikk vedtas gjennom Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel var tema på L50 (møtearena for kommunens ledere) i august. Kommuneplanens arealdel settes på agendaen i faste planmøter internt i kommunen. Aktuelle tjenester inviteres med. Det er utarbeidet rutiner som sikrer forankring og involvering av aktuelle tjenester i plansaker og større byggesaker God framdrift i saksbehandling og arbeid med private reguleringsplaner Etter valget 2015 vil administrasjonen tilby at temaer fra kommuneplanens arealdel settes opp som fast post i kommunens planutvalg slik at alle politikere får en innføring i strategiene. Rutiner er utarbeidet og under utprøving. Fremdrift på igangsatte reguleringsplaner holdes fra administrasjonens side. En del planer returneres fra kommunen fordi de ikke oppfyller kravene til innhold. Det jobbes derfor tett med konsulenter for å sikre nok og riktig innhold, og med det sikre gode prosesser. I forbindelse med høring av revisjon av plan og bygningsloven er det nå åpnet for at kommuner kan stille krav til fagkyndig kompetanse ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Dette vil være Svelvik seg positivt for Svelvik. Frivilligsentralen Sikre at alle som ønsker å delta frivillig får mulighet til det ved å utarbeide rutiner for hvordan forskjellige tjenester skal ta i mot de frivillige Sikre god oppfølging av frivillige ved å utarbeide rutiner for hva administrasjonen skal gjøre ved behov for frivillig deltakelse, herunder HMS-hensyn Frivilligsentralen har gode rutiner for hvordan frivillige skal tas i mot. Det arbeides med forankring og felles forståelse i alle tjenester. Rutine utarbeidet. Det arbeides med forankring og felles forståelse i alle tjenester. Forbedringsarbeid Avvik Det er registrert ett avvik for tjenesten så langt i år. Avviket gjaldt Undergrunnen Kafe og brannalarm (falsk alarm) som gikk av under et arrangement. Tiltak er gjennomført og avviket er lukket. Tjenesten jobber videre med forbedringsarbeid rundt avviksarbeid. Tilsyn Tjenesten har ikke hatt tilsyn så langt i år. Risikoanalyse Tjenesten gjennomfører ROS-analyse høsten 2015. ROS-analysen rulleres årlig. 103 Tjenestens vurdering Tjenesten Kultur og byutvikling har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for møte mellom mennesker både gjennom fysisk utforming og gode opplevelser. Året så langt bærer preg av stor aktivitet innen hele tjenesten. Vi får til mye og det er vi stolte av! Kommuneplanens arealdel skal til sluttbehandling i Kommunestyret 7. september. Svelvik kommune vil da ha en oppdatert arealdel som legger til rette for vekst og utvikling i Svelvik. Tjenesten vil i tiden fremover arrangere ”temamøter” som setter fokus på aktuelle strategier/temaer fra kommuneplanens arealdel. Tjenesten ønsker bl.a. å benytte biblioteket som debattarena og møteplass for disse møtene. Rullering av kommuneplanens arealdel har vært ressurskrevende og arbeidet har gått på bekostning av andre oppgaver i tjenesten. Tjenesten melder stor bekymring for kapasiteten på plan og byggesaksavdelingen. Mange private reguleringsplaner er igangsatt og det er et stort etterslep på behandling av byggesaker. Avdelingen står nå i fare for å bryte loven og miste inntekter på grunn av for lang saksbehandlingstid. For å komme à jour og sikre effektiv og god saksbehandling vil avdelingen høsten 2015 holde stengt i perioder samt hente inn ekstern bistand til saksbehandling av byggesaker. Kommunen har stor fokus på vekst og utvikling og antall private reguleringsplaner vil trolig øke nå som kommuneplanens arealdel er vedtatt. Som en konsekvens av vedtatte planer er det også forventet økt trykk på plan og byggesak. I tilegg til private planer må kommunens egne planer som for eksempel Lille Åsgata prioriteres. Plan og byggesaksavdelingen er en liten avdeling med kun tre medarbeidere. På bakgrunn av det store aktivitetsnivået melder tjenesten om et behov for å øke ressursene til plan- og byggesaksarbeidet for å kunne opprettholde og sikre god veiledning og fremdrift videre. Dette er viktig for at grunneiere og utbyggere skal oppleve forutsigbarhet. I tilegg blir det viktig med en tettere kobling til tekniske tjenester for å skape et større fagmiljø og samler kompetansen innenfor de tekniske fagområdene. Tjenesten vil i forbindelse med varslet OU prosess høsten 2015 også se på utfordringer og muligheter i forhold til et tettere samarbeid med Drammen kommune. Kapasitet og avsatte midler knyttet til naturforvaltning/friluftsliv er redusert i 2015, på grunn av store utfordringer i andre deler av organisasjonen. En konsekvens av dette er blant annet at vi ikke har startet arbeidet med oversikt over rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik, fornminnene på Hovet er ikke sikret og rullering av kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv er ikke startet. Det er fortsatt usikkert hvilke fremdrift som er mulig i forhold til disse innsatsområdene. Det meldes også om stor aktivitet innen kulturavdelingen og Frivilligsentralen. Spesielt nevnes kulturskolens 20 års jubileum som ble markert på Svelvik samfunnshus i april. Det har vært stor aktivitet på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Dette er første året hvor kultursenteret og museum har samdrift. For mer informasjon om årets sesong og aktiviteter se under kapittelet ”Samfunnsmål” og overskriften ”Vekst og utvikling” tidligere i dokumentet. Arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien er godt i gang. Kulturavdelingen og Frivilligsentralen har sammen vært i gjennom en ”reise” der vi har reflektert over kultur før og nå og hvilke faktorer som 104 påvirker oss. I tillegg har vi tatt et blikk rundt oss for å la oss inspirere av andre. Arbeidet med å lage strategiens ”skjelett” er under arbeid og avdelingen vil ha dialog med innbyggere høsten 2015 for å avklare forventninger til kultur sin rolle i fremtiden. Strategien fremmes for politisk behandling i 2016. Flere medarbeidere i tjenesten går av med pensjon i løpet av 2016. Dette utfordrer oss til å tenke nytt og arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien blir viktig i denne sammenheng. Frivilligheten er stor i Svelvik. Engasjementet blir lagt merke til langt utover Svelviks grenser. Tjenesten har reflektert mye over hva vår rolle i forhold til frivillighet er, og ser at tilstedeværelse, tilrettelegging og ”kobling” av mennesker som ønsker å bidra er viktig. På denne måten bidrar tjenesten frivillige til å lykkes i sine prosjekter. Kommunestyret avsatte i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel 2015-2018, budsjett 2015 investeringsmidler til realisering av ulike sentrumsprosjekter som for eksempel branngatene, Kirkeparken, Snekkerbekken og gjestebrygger. Hvilke prosjekter som er planlagt gjennomført i 2015 fremkommer under samfunnsmålene. Makeskifte har flere ganger i det siste kommet opp som tema. Både i forhold til Storgata 55 + Berger brygge/Berger barnehage + en sameier på Svelvik papirfabrikk som ønsker arealer på Grunnane. Et makeskifte kan bidra til at kommunen sikrer seg områder at allmenn interesse, som vil ha betydning for videre samfunnsutvikling og realisering av mål i kommuneplanens samfunnsdel. Samtidig kan makeskifte sikre realisering av arealer som kommunen ikke har kapasitet eller økonomi til å utvikle selv. For å kunne være en god pådriver i vedtatte utviklingsprosjekt bør det vurderes om rådmann bør få delegert ansvaret for avgjørelse i makeskiftesaker ved neste rullering av delegeringsreglementet. 105 Regulering og utvikling av private boligområder Ansvar for framdrift påhviler grunneier/tiltakshaver, ikke kommunen som planmyndighet. Det betyr at boligvekst avhenger av grunneieres ønske om utvikling av avsatte områder for boligformål. Svelvik kommune skal imidlertid legge til rette, være pådriver og sørge for tett dialog med grunneiere o.a., i tillegg til å veilede og sørge for effektiv og god saksbehandling i tråd med overordnede planer og retningslinjer. Brentåsen (Ebbestad) Nøsterud (Nesbygda) Søndre Ebbestad Adax Svelvik Marina Reima Bjørnebråtan, Berger Ebbestad/Sandkleiva Bjørnstadsenteret Støa – Sagkleiva Mariåsen B 16 Juvesletta B22 Sand-Høien B1 Bergeråsen (Tyrivn.) Isdamveien * Myhresgate * Ebbestad Nord Helgerud/Stomperud Sandsveien1, Berger Storgt.88-90 Byggetillatelse gitt Kunngjøring Vedtak av plan (§ 12-12) - Kommunestyret 2.gangs behandling (§ 12-12) - SU Godkjent planmateriale til saksfremstilling Møte vedr. bearbeiding av planforslag Offentlig ettersyn (§ 12-10) 1.gangs behandling (§ 12-11) Innlevering av planforslag Oppstartsmøte (§ 12-8) Innlevering av planskisse Planmøte – med tiltakshaver Varsel oppstart av reg.planarb. (§ 12-8) Formøte/prosjektmøte Under oppstart Avklart i kommuneplanens arealdel Område Godkjent planmateriale til saksfremstilling Blå tekst er milepæler i planarbeid i hht Plan- og bygningsloven Lysegrønne felter er endring i 1.tertial Mørkegrønne felt er endringen fra 1. tertial til 2.tertial Tallene indikerer vedtaksår Gjennomgang av innlevert planforslag med tiltakshaver 15 13 13 13 15 15 15 15 14 14 14 15 15 15 106 TEKNISKE TJENESTER Innsatsområder i perioden Status Teknisk drift og teknisk rådgiving Det er utarbeidet en langsiktig plan for grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Fokusere på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Søke løsninger for å sikre rydding/hogst i friarealer og vedlikehold av parkarealer Styrke og utvikle kommunens prosjektleder- og byggherrefunksjon Under arbeid. Arbeidet er ikke ferdigstilt, og videreføres i 2016 Pågår, løpende arbeid. Ikke påbegynt. Det vurderes en politisk sak vedrørende ny policy for felling av tre på kommunal grunn. Avklart men ikke iverksatt Det er vurdert flere modeller for å løse dette innefor ressursene til Tekniske tjenester. Løsningen som er besluttet innebærer at det ansettes en prosjektstyrer/-leder som finansieres over investeringsbudsjettet. Ordningen iverksettes fra 2016. Eiendom og renhold Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold for den kommunale bygningsmassen, slik at eiendommenes verdier sikres best mulig, innenfor gitte økonomiske rammer Internhusleie er innført Opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra 2 2 dagens ca 25,- kr/m til 100,- kr/m Vaktmestertjenesten videreutvikles slik at virksomheten kan utføre flere drift- og vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser Fortsatt fokus på nærværsarbeidet Stimulere til arealeffektivisering, deriblant innføre kostnadsdekkende husleie på utvalgte bygg Gjennomført. Årshjulene til Eiendomsavdelingen er utviklet slik at mest mulig av drift- og vedlikeholdsoppgaver kan utføres av egne ansatte. Større tiltak legges inn i vedlikeholdsprogram Facilit Gjennomført. Avtaler med brukerne er tegnet. Budsjettjusteringer gjennomføres 2. tertial. Ikke avklart. Nåværende nivå (budsjett 2015) ligger på ca 35 kr/ 2 m (intern omdisponering budsjett, og arealreduksjon). Videre opptrappingsplan må innarbeides i kommende økonomiplaner og komme i tillegg til tjenestens nåværende ramme. Gjennomført Eiendomsavdelingen har i senere år utviklet seg slik at de nå har bedre kompetanse innenfor elektro, ventilasjon og bygg. Løpende arbeid. Tiltak må utarbeides i samråd med HR-funksjon og arbeidslivssenteret (NAV) da ”verktøykassa” i tjenesten vurderes som tom. Gjennomført. 107 Vann og avløp Kommunens byggherrefunksjon styrkes og utvikles slik at utskiftningstakten på ledningsnettet kan økes Fokus på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Veilede og stille tydeligere krav til vann- og avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter Etablere tiltak som sikrer at nødvendig lokal erfaring og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte Igangsatt. VA-avdelingen har kjøpt mer ekstern byggherrefunksjon og prosjektledelse, for å få gjennomført flere prosjekter. Årshjul utvikles løpende. Godt samarbeide med lekkasjekontroll (GVD) Avklart. VA-norm er vedtatt. Løpende arbeid/oppfølgning. Overlapping i arbeidsoppgaver, arbeidsrotasjon. Bedre dokumentasjon og rutiner. Forbedringsarbeid Avvik Det er registrert fire avvik i tjenesten så lagt i 2015. To av dem er lukket og to er fortsatt under behandling. Det er viktig å ha fortsatt fokus på avviksrapportering da det med stor sannsynlighet er betydelig flere reelle avvik i tjenesten. Tilsyn Det er avholdt eksternt el-tilsyn på Tangen skole og Fossekleiva kultursenter. Det blir fokus på eltilsyn på kommune boliger til høsten. Det er avholdt brannsyn på fire særskilte brannobjekt/bygg (§ 13 –brann og eksplosjonsvernloven) i løpet av året. Risikoanalyse Tjenestens ROS analyse er oppdatert/ revidert i mars 2015. Her gjenstår å lage risikoreduserende handlingsplaner for de største risikoområdene i tjenesten. Ikke utført grunnet kapasitetsproblemer. Tjenestens vurdering Sommervedlikehold kommunale veier Ved vinterens snøfall ble noen av veienes asfaltdekke ødelagt. Det ble derfor lagt nytt asfaltdekke i gangveien ved Noraveien. På Berger ble det også skiftet dekke i forbindelse med etablering av ny og større veistikk (kulvert) langs Bryggeveien. Den gamle steinrenna hadde kollapset, og store vannmengder rant stadig over veien med redusert fremkommelighet for veitrafikkantene når det kom større nedbørsmengder. Den endrede rørdimensjonen hadde svært god kapasitet under det store regnværet 1. og 2. september. Grusveiene og spesielt Eikveien er veldig utsatt når det kommer store nedbørsmengder (så som 1-2 september). Det må derfor i første omgang iverksettes noen avbøtende tiltak for å reduser skader ved store nedbørsmengder. Eikveien bør i budsjettsammenheng vurderes for å gjennomføre en del større tiltak for å redusere skadeeffekt av nedbør i området. 108 Sentrum - Badeplasser – Rekreasjonsområder Både Svelvikdagene og Svelvikspillet ble avviklet på en ryddig måte, med godt samarbeid mellom Svelvik kommune og arrangørene. I tillegg har blomsteramplene som kommunens politikere har lagt inn i budsjettet, vært med å gjøre sentrum triveligere for fastboende og tilreisende. Den utvidede flytebryggen ved Dreggen restaurant har også vært et fint tilskudd for sentrum. Det kalde været i juni og juli førte til at badeplassene i år ikke har vært så flittig benyttet, men lokalbefolkningen har brukt områdene til annet friluftsaktivitet. Det kan vi dokumentere ved søppelrundene vi gjennomfører gjennom sommeren, hvor bruken av disse plasser gjenspeiles i det søppelet som avhendes der. Bare de mest attraktive plassene, Batteriøya og til dels Verketsøya har hatt en mer tilnærmet normal aktivitet. Eiendom Det er i 2. tertial påbegynt oppgradering av uteområdet ved Tømmerås skole. I løpet av høsten vil arbeidet fortsette på arealet mellom Tømmerås skole og ungdomsskolen, samt ved Tangen skole. Det er også utført en justering av ventilasjonen ved Tømmerås skole i sommer. Evaluering og rapportskriving av denne er i skrivende stund ikke klar, men er planlagt ferdig gjennomført i løpet av september. RfD har vedtatt å legge ned alle sine returpunkter i Svelvik. De to fraksjonene glass og metall blir nå istedenfor hentet på husstandsnivå. Kommunen har i den sammenheng fått tilbud om å overta returpunkter vederlagsfritt. Dette har kommunen takket ja til, og flere av disse vil nå bli brukt som avfallsskur rundt på kommunale bygg. Det er gjennomført el-kontroll ved Tangen skole i første tertial. Dette vil medføre krav om utbedringer over investeringsbudsjettet i 2016. I tillegg vil det bli gjort prioriteringer i forhold til nødvendige oppgraderinger av bygningsmassen i ”gamlefløyen” på skolen som også må inn i investeringsplanen for 2016-2019. Kommunen har i forbindelse med reduksjon av sine arealer hatt en positiv utvikling i strømforbruket. Totalt forbruk i 2014 var 5,8 mill kWh mot 6,4 mill kWh i 2013 (9 % reduksjon fra 2013). Noe av dette skyldes en mild vinter i 2014/2015, men den positive utviklingen er også tydelig så langt i 2015, se graf under. 109 Totalt forbruk i Svelvik kommune 2013, 2014 og så langt i 2015: Skolene har samme positive utvikling. Her er det en reduksjon fra 1,6 mill kWh i 2013 til 1,4 mill kWh i 2014 (12,5% reduksjon fra 2013). Totalt forbruk i skolene 2013, 2014 og så langt i 2015: 110 Vann og avløp Vann Det er så langt i 2. tertial registrert inn 1 lekkasje på vannledningsnettet. Lekkasjen var på privat stikkledning og er utbedret. Styret i BIKS (Blindevannverket interkommunale selskap) har forhandlet frem ny driftsavtale med Sande kommune, som trådte i kraft 01.09.2015. Avtalen gjelder frem til 31.08.2018. Det er registrert inn 15 nye abonnenter på vann så langt i år. Avløp Det er så langt i 2. tertial registrert inn ett tilbakeslag etter tiltetning i kommunal avløpskum og ett regresskrav etter tilbakeslag. Regresskravet er oversendt KLP, men egenandel må dekkes av driftsmidlene. Den 08.09.2015 ble det utført en inspeksjon på 2 stk overløpsledninger som går ut i sjøen ved pumpestasjonen Batteriveien. Dykkere har her avdekket brudd på begge ledninger, tiltetning av rørene og ødelagt forankring. Dette fører til at vi vil få en større utgift ifm utbedring. Utgiften må dekkes av driftsmidlene. Det er registrert inn 29 nye abonnenter på avløp så langt i år. Bokerøya renseanlegg Strømbrudd på Skagerraks strømnett 03.09.2015, førte til driftsstans på renseanlegget i 5 timer. Den nye værstasjonen på Bokerøya har registrert en nedbørsmengde på totalt 122 mm under ekstremværet 01.- 03. september. De store nedbørsmengdene og strømbrudd i denne perioden førte til ca 3500 m3 i overløp. VA-prosjekt Sanering av vann- og avløpsnettet i Nordre Brennagate/Poppelveien igangsatt – oppstartsmøte avholdt 01.09.2015. 111 ÅRSEVALUERING 2015 112
© Copyright 2024