regionalt tiltaksprogram for norsk-finsk vannregion
REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Bugøynes/Pykeijä, Neiden vannområde. Foto: Frank Martin Ingilæ. Revidert versjon 13.10.2015 www.vannportalen.no/norsk-finsk Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark og den norske delen av den Norsk-finske vannregionen Finnmark fylkeskommune fikk 1. januar 2010 rollen som vannregionmyndighet i Finnmark, og har etter vannforskriften ansvaret for å utarbeide en regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram gjeldende for planperioden 2016-2021. Et høringsutkast av vannforvaltningsplanen ble sendt på høring i perioden 1. juli – 31. desember 2014, jamfør vannforskriftens § 28. Høringsforslaget oppsummerte karakteriseringen av vannmiljøet i Finnmark, og definerte miljømål for de enkelte vannforekomstene. Et tiltaksprogram ble også utarbeidet, som viser hvordan man skal oppnå miljømålene. Plandokumentene har vært på andregangshøring fra 27. februar til 10. april 2015 grunnet vesentlige endringer i retningslinjene for blant annet tidsutsettelser for å oppnå miljømål og utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster. Den regionale vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er jobbet fram i samråd med sektormyndigheter og basert på faglige innspill fra de lokale tiltaksanalysene til vannområdene. Vedlagt det regionale tiltaksprogrammet er en tiltakstabell, som gir en mer detaljert oversikt over tiltakene som er foreslått for de ulike vannforekomstene. Alle tiltak skal registreres i databasen www.vann-nett.no. Vedlegg er kun tilgjengelig elektronisk, se www.vannportalen.no. Finnmark fylkeskommune er også vannregionmyndighet for den norske delen av den Norskfinske vannregionen, som består av de grensekryssende vannområdene Tana, Pasvik og Neiden. Det er utarbeidet egne plandokumenter fra både norsk og finsk side for den Norskfinske vannregionen. I samarbeid med finske myndigheter vil det utarbeides et eget overordnet kapittel (Roof Report) til de nasjonale vannforvaltningsplanene. Dette samarbeidskapitlet oppsummerer de to nasjonale planene og sammenligner organisering og metoder brukt i arbeidet på henholdsvis norsk og finsk side. For mer informasjon henvises det til den regionale vannforvaltningsplanen for den Norsk-finske vannregionen. Vannregionmyndigheten har i samråd med vannregionutvalget for Finnmark og Norsk-finsk vannregion foretatt en revidering av dokumentet basert på innspill fra høringsperiodene. Det reviderte dokumentet er godkjent i vannregionutvalget, og vedtatt i fylkestinget xx.xx.2015. Dette dokumentet med vedlegg, kontaktinformasjon til vannregionmyndigheten og vannområdene og annen nyttig informasjon om vannforvaltningsarbeidet i Finnmark finnes på www.vannportalen.no. En liste over sentrale begreper og forkortelser finnes bakerst i dokumentet. 2 Forord Godt vann er mye mer enn vann som kan drikkes. Vann handler også om fritidsaktiviteter som fiske og bading, næringsutvikling som vannkraft og fiskeoppdrett, og livskvalitet med turmuligheter langs elver og fjorder. Vi skal kunne bruke vannet samtidig som vi sørger for at vannkvaliteten og livet i vannet ivaretas. Kommende generasjoner må også få glede av en vassdrags- og kystnatur rik på fisk, dyr, insekter og planter. Hovedformålet med vannforskriften er å sørge for at vannmiljøet og økosystemene blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vi kaller det en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Vannet skal forvaltes som en enhet fra fjell til fjord, og man skal se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann. Det skal legges til rette for at alle interessenter og allmennheten kan medvirke. I dette dokumentet, det regionale tiltaksprogrammet, beskrives vannmiljøtilstanden, hvilke påvirkninger som finnes, og hvilke tiltak som er utredet for å forbedre vannmiljøet. Tiltaksprogrammet skal være et bidrag til den enkelte sektormyndighetens planlegging for sine ansvarsområder. Dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark», som ble sendt på høring 1. juli 2012 og som ga en oversikt over de viktigste utfordringene for vannmiljøet i vannregion Finnmark. Det regionale tiltaksprogrammet er et tilhørende dokument til den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion for perioden 2016-2021. Det har blitt utarbeidet i samarbeid med sektormyndigheter, lokale organisasjoner og andre aktører. Vannregionmyndigheten har hatt ansvaret for planen gjennom prosess og koordinering, mens sektormyndighetene har bidratt med faglige innspill innenfor sine ansvarsområder. Prosjektledere i vannområdene har hatt ansvar for å koordinere arbeidet lokalt og bistå i lokale prosesser. Det er gjort en viktig jobb med å innhente lokal kunnskap. Etter endt høringsperiode vil den regionale vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram endelig godkjennes, og sammen vil vi bidra til et løft for vårt felles vannmiljø. Med hilsen XXX Fylkesvaraordfører 3 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................. 3 SAMMENDRAG ...................................................................................................................................... 6 1 INNLEDNING .................................................................................................................................. 9 1.1 1.2 2 RAMMER OG HOVEDMÅLSETTINGER FOR TILTAKSPROGRAMMET .................................................... 9 VANNREGIONEN OG VANNOMRÅDENE .......................................................................................... 9 GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK .......................................................................... 12 2.1 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL ............................................................................. 12 2.2 LOKALE TILTAKSANALYSER ....................................................................................................... 14 2.2.1 Tana vannområde.............................................................................................................. 14 2.2.2 Pasvik vannområde ........................................................................................................... 15 2.2.3 Neiden vannområde .......................................................................................................... 15 2.3 GJENNOMFØRTE TILTAK OG TILTAKSOVERVÅKING ...................................................................... 16 2.4 OVERORDNEDE FØRINGER........................................................................................................ 16 2.4.1 Regionale og nasjonale føringer ........................................................................................ 16 2.4.2 Føringer i grensekryssende vassdrag ............................................................................... 17 2.5 KLIMATILPASNINGER ................................................................................................................ 19 3 TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE ............................................................................................ 21 3.1 OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER I VANNREGIONEN ...................................................................... 22 3.2 TILTAK MOT FORURENSNING ..................................................................................................... 27 3.2.1 Forurensning fra punktkilder .............................................................................................. 27 3.2.2 Avrenning fra diffuse kilder ................................................................................................ 28 3.2.3 Langtransportert forurensing ............................................................................................. 32 3.2.4 Forsøpling .......................................................................................................................... 32 3.2.5 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer ............................................................................. 32 3.3 TILTAK MOT BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER .................................................................................... 34 3.3.1 Fiskeoppdrett ..................................................................................................................... 34 3.3.2 Fremmede arter ................................................................................................................. 34 3.4 TILTAK MOT FYSISKE INNGREP .................................................................................................. 36 3.4.1 Hydrologiske endringer ...................................................................................................... 36 3.4.2 Morfologiske endringer ...................................................................................................... 38 3.5 TILTAK MOT ANDRE PÅVIRKNINGER ............................................................................................ 39 3.5.1 Fiske .................................................................................................................................. 39 3.6 BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK ................................................................................ 41 3.6.1 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ................................ 41 3.6.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder ...................................................... 42 3.6.3 Andre tiltak regulert av forskrifter ....................................................................................... 43 4 KOSTNADER OG NYTTE ............................................................................................................ 46 4.1 4.2 4.3 KOSTNADER ............................................................................................................................ 46 NYTTE ..................................................................................................................................... 47 SAMFUNNSØKONOMI OG FORDELINGSVIRKNINGER MELLOM SEKTORENE ..................................... 49 5 BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER ............................................................................................... 54 6 BEHOV FOR PROBLEMKARTLEGGING ................................................................................... 56 7 REFERANSELISTE ..................................................................................................................... 57 8 VEDLEGG ..................................................................................................................................... 61 4 9 ORDLISTE..................................................................................................................................... 62 5 Sammendrag Tiltaksprogrammet for Norsk-finsk vannregion gir en oversikt over hvordan miljømålene for vannforekomstene som ble fastsatt i den tilhørende regionale vannforvaltningsplanen kan oppnås. Det er foreslått både miljøforbedrende tiltak og forebyggende tiltak for de vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå sine miljømål innen 2021. Tiltaksprogrammet er utarbeidet i samarbeid med sektormyndigheter i vannregionen, og er basert på innspill fra de lokale tiltaksanalysene utarbeidet i vannområdene. Tiltaksutredningen tar utgangspunkt i hovedutfordringene utpekt for vannregionen i rapporten «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark» som ble vedtatt i VRU våren 2013, samt påvirkninger registrert i Vann-Nett som medfører risiko for forringelse av miljøtilstand. Tiltakene skal være operative senest 3 år etter at dokumentet er vedtatt, og miljømålene skal oppnås senest 6 år etter at dokumentet er vedtatt. Finnmark fylke deler grense med både Russland og Finland. Det er ikke initiert et samarbeid mellom Norge og Russland om vannforvaltning. Norge og Finland har underskrevet en avtale om samarbeid om de grensekryssende vannområdene Tana, Pasvik og Neiden. Innenfor samarbeidet har man blitt enig om å koordinere felles tiltak for avløp og Gyrodactylus salaris. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt, grunnet ulike tidsfrister i de to landene. Det er utarbeidet egne plandokumenter for den Norsk-finske vannregionen, og mer informasjon om samarbeidet og plandokumentene er tilgjengelig i den regionale vannforvaltningsplanen for den Norsk-finske vannregionen, samt på Vannportalen. Mange av påvirkningstypene som ble utpekt som vesentlige i Norsk-finsk vannregion er knyttet til forurensning. Selv om det er mange vannforekomster i Finnmark hvor risiko-status er knyttet til en form for forurensning, så er det generelt for lavt kunnskapsnivå om forholdet mellom påvirkninger og effekter. Dette gjelder også for påvirkning fra industri, gruver, nedlagte gruver og industriområder, forurenset sjøbunn og forurenset grunn. Som en konsekvens av manglende kunnskap om miljøtilstanden, vil problemkartlegging ofte være et aktuelt tiltak i førstkommende planperiode. Problemkartlegging vil også gjelde for andre påvirkninger som forsøpling og kartlegging av fremmede arter, med unntak av kongekrabbe, som er til avklaring på departementsnivå. Målet med utbredt problemkartlegging er å avklare antatt økologisk tilstand og dermed ha et bedre utgangspunkt for å vurdere avbøtende tiltak. En av hovedutfordringene i vannregionene er avrenning fra kommunale og spredte avløp, selv om påvirkningsgraden ikke er stor i forhold til andre påvirkninger. Fordi mange av utslippene går til gode resipienter i sjø, vil det sjelden være vannforskriftens krav til god miljøtilstand som utløser rensetiltak. Noen av kommunene i Finnmark har satt i gang betydelige tiltak for å bedre avløpssituasjonen, men mange av kommunene har utdaterte hovedplaner for avløp. I den Norsk-finske vannregionen er 30 vannforekomster utpekt som sterkt modifiserte. I den endelige utpekelsen av sterkt modifiserte vannforekomster har det vært en stor utfordring at mange av vannforekomstene i Finnmark ikke har kjent økologisk tilstand. Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med NVE gjennomgått alle vannforekomster som var kandidater til SMVF, med den hensikt å fastsette økologisk tilstand, SMVF-status og definere miljømål. Ettersom man for mange av vannforekomstene ikke har tilstrekkelig kunnskap for å kunne klassifisere vannforekomstene direkte, har man antatt tilstand og SMVF-status på bakgrunn 6 av en skjønnsvurdering. Problemkartlegging som tiltak er foreslått for hovedparten av disse vannforekomstene, og noen har også fått foreslått minstevannføring og biotoptiltak. Det er 20 vannforekomster i vannregionen som regnes som vesentlig påvirket av langtransportert forurensning. Dette gjelder området øst for Pasvikelva, og påvirkningen skyldes luftbåren forurensning fra metallurgisk industri i Russland. Vannforekomstene foreslås for overvåking i det regionale overvåkingsprogrammet. Det vil være behov for statlig bilateral kontakt for å jobbe videre med denne påvirkningen. Flere forebyggende tiltak er beskrevet i generell karakter. Dette gjelder tiltak som ikke er knyttet til enkelte vannforekomster og påvirkninger. Forebyggende tiltak nevnt i tiltaksprogrammet er tiltak mot spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning og forebyggende tiltak mot spredning av fremmede arter i ballastvann. Grunnet uenigheter og mangel på avklaringer er det ikke utarbeidet tiltak for enkelte påvirkninger i kystvann: Det er ikke utredet tiltak for påvirkning fra kongekrabbe. Denne arten er oppført på Artsdatabanken sin svarteliste for fremmede arter samtidig som den utnyttes kommersielt i fiskeriindustrien, jamfør St.meld.nr. 40 (2006-2007). Grunnet denne motsetningen er spørsmålet om håndtering av påvirkning fra kongekrabben sendt til departementsgruppen for avklaring. Karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og rømt oppdrettsfisk pågår fremdeles. Det er ikke registeret påvirkning fra lakselus på vannforekomster i Norsk-finsk vannregion. Videre tiltaksutredning innenfor disse temaene utsettes. Det er ikke utredet tiltak for påvirkninger fra havn, molo og mudring, da fullstendige retningslinjer for å vurdere denne påvirkningen ikke foreligger. Dette gjelder også vurderingen av kystvannforekomster som sterkt modifiserte. Tabell 1 viser en oversikt over antall vannforekomster i Norsk-finsk vannregion som er i risiko for ikke å nå sine miljømål innen fristen, hvilke miljømål disse vannforekomstene har, og antall tiltak foreslått i vannområdene. Tabell 1. Oversikt over miljømål for vannforekomster (VF) i risiko, fordelt på vannområdene i Norskfinsk vannregion. GØT: God økologisk tilstand. GØP: Godt økologisk potensiale. Miljømål** Antall VF i risiko* Antall tiltak foreslått** Tana 33 Pasvik GØT 2021 GØT 2027 GØP 2021 GØP 2027 Mindre strenge miljømål 60 37 2 4 - - 74 98 21 29 19 1 - Neiden 17 21 15 1 3 - - SUM 124 179 73 32 26 1 0 Vannområde *Tallene hentet fra vann-nett 13.10.2015. Vannforekomster i mulig risiko/udefinert risiko er ikke tatt med i tabellen. ** Hentet fra tiltakstabellen 7 I tillegg til tallene i tabell 1 er det registrert 3 vannforekomster med miljømål «GØP 2015». Til sammen er det foreslått 179 tiltak for vannforekomster i Norsk-finsk vannregion. Et skjevt forhold mellom antall vannforekomster i risiko og antall tiltak som er foreslått er blant annet forårsaket av at noen vannforekomster er påvirket av flere påvirkningstyper, som krever separate tiltak. Det regionale tiltaksprogrammet gir en oversikt over antall tiltak foreslått for ulike påvirkningstyper. Grunnet tynt datagrunnlag innebærer mange av tiltakene som er foreslått kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. Omtrent 83 av de foreslåtte tiltakene er problemkartlegging, og dette understreker det store behovet for kunnskapsinnhenting i området. De viktigste tiltakstypene i vannregionen er problemkartlegging innenfor forurensning og vannkraft, som er registrert henholdsvis 28 og 25 ganger i tiltakstabellen. Sektormyndighetene som er ansvarlig myndighet for flest tiltak i vannregionen er Fylkesmannen i Finnmark og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er heller ikke oppgitt kostnader eller effekt for de fleste tiltakene i tiltaksprogrammet. Dette skyldes at tiltakene ikke er prosjektert i detalj på nåværende tidspunkt, eller at det er utfordringer knyttet til å skille ut kostnadene på tiltak på vannforekomstnivå. Å skulle foreta en prioritering av tiltak basert på en kost/nytte-vurdering har dermed vært en utfordring. Det har vært vanskelig å vurdere hvilke tiltak er mest kostnadseffektive og hvilke som dermed bør prioriteres. For Norsk-finsk vannregion vil det være naturlig å satse på undersøkelser som kan fortelle mer om vannforekomstenes status. Det er oppgitt kostnader for kun 25 % av tiltakene (44 av 179 tiltak). På grunn av det tynne datagrunnlaget og manglende vurderinger av kostnadseffektivitet har vannregionutvalget valgt ikke å foreta en helhetlig regional prioritering av enkelte tiltak, men forutsetter at nødvendige tiltak gjennomføres for å oppnå miljømålene. Videre er det ønskelig at en styrking av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av tilstand og påvirkningsbildet prioriteres mot neste planperiode. 8 1 Innledning 1.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Vannforskriftens § 25 definerer tiltaksprogrammets utarbeidelse og innhold. Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i § 25 og vedlegg VI i vannforskriften: «Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal også være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion fastsatte miljømål for alle vannforekomstene i Norsk-finsk vannregion. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist, jamfør § 9 i vannforskriften1. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i § 10 i vannforskriften oppfylles. Mer informasjon om miljømål finnes i den regionale vannforvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021, og forebyggende tiltak for vannforekomster som allerede oppfyller standard miljømål men som står i fare for å få forringet miljøtilstand. Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, og har bidratt til kunnskapsgrunnlaget som danner utgangspunktet for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomstene skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør § 8 i vannforskriften. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet skal gi en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. For en utdypende beskrivelse av prosessene presentert her, vises det til den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion for perioden 2016-2021, og til den tilhørende tiltakstabellen som gir en mer detaljert oversikt over tiltakene som er foreslått for de ulike vannforekomstene. 1.2 Vannregionen og vannområdene Norsk-finsk vannregion består av deler av Finnmark fylke, inkludert kystvannet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Samlet har vannregionen et areal på 19886,77 km2. Tabell 2 viser en oversikt over antall vannforekomster i Norsk-finsk vannregion. På tross av det store 1 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert sjette år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. 9 arealet er det kun 74.5342 innbyggere i Finnmark (1,5 % av landets befolkning). Dette preger også vannmiljøet. En stor andel av vannressursene er i liten grad påvirket av menneskelig aktivitet. Tabell 2. Antall og areal for vannforekomster i Norsk-finsk vannregion fordelt på vannkategoriene elver, innsjøer, kystvann og grunnvann (per 12.10.2015). Hentet fra www.vann-nett.no. Vannkategori (Norsk-finsk) Antall Areal Elver og bekkefelt Innsjøer Kystvann 707 300 37 18581,39 km 507,08 km2 3062,99 km2 Grunnvann 40 256,63 km2 Antall vannforekomster totalt 1084 Vannregionen er inndelt i vannområder, hvorav enkelte går på tvers av både kommunale grenser og landegrenser. Arealene som tidligere utgjorde Finnmark vannregion og grensevassdragene er nå delt i to vannregioner, og det er opprettet en internasjonal vannregion, Norsk-finsk vannregion, som i tillegg til arealene på norsk side også omfatter de delene av nedbørsfeltene til Tana-, Neiden- og Pasvikvassdragene som ligger i Finland (Tana, Neiden og Pasvik vannregion i Finland). Videre omfatter Pasvik vannområde deler av Pasvikvassdraget og Grense Jakobselv på russisk side. En liten del av arealet til Finnmark fylke inngår dessuten i Kemijoki vannregion i Finland. Det er imidlertid ikke registrert påvirkninger i vannforekomstene som inngår i Kemijoki vannregion, og følgende er det ikke utarbeidet tiltak for dette området. Det er utarbeidet en internasjonal samarbeidsavtale mellom Norge og Finland i forbindelse med at vannområdene Tana, Pasvik og Neiden nå utgjør en egen internasjonal vannregion. Samarbeidsavtalen og den tilhørende «Memorandum of Understanding» regulerer prosedyrer for koordineringen av vannforvaltning i disse vannområdene. Samarbeid med Russland har ikke blitt prioritert i denne planperioden. For mer informasjon om prosessene knyttet til de internasjonale vannområdene, vennligst se den regionale vannforvaltningsplanen for den Norsk-finske vannregionen, og tilhørende overordnet kapittel «Roof Report»3. Grensen mellom vannregionene Troms og Finnmark følger i grove trekk fylkesgrensen. Figur 1 viser en geografisk oversikt over vannregionene og vannområdene. For en detaljert geografisk avgrensning vises det til www.vann-nett.no og www.vann-nett.no/saksbehandler. 2 Per 01.01.2013. Hentet fra www.ssb.no «Roof Report» er et overordnet kapittel til de regionale vannforvaltningsplanene i Norge og Finland, og utdyper samarbeidet og prosessene mellom de to landene. Dette kapittelet blir ikke ferdigstilt før oktober 2015, da Finland og Norge opererer med ulike høringsfrister. Roof Report blir tilgjengelig på vannportalen på både norsk og finsk. 3 10 Figur 1. Kart over Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion som viser inndelingen i vannområder, samt inndeling av den internasjonale vannregionen Tana, Pasvik og Neiden på norsk og finsk side. Kilde: NVE v/Lars Stalsberg 11 2 Grunnlag for prioritering av tiltak Prioritering av tiltak skal være retningsgivende for hvilke tiltak det er nødvendig å sette i gang snarest for å oppnå miljømålene innen 2021. Det gir også en pekepinn på hvilke tiltak oppfattes som særskilt viktige, både regionalt i vannregionen og lokalt på vannområdenivå, men det understrekes at det er sektormyndighetene som avgjør hvilke tiltak skal iverksettes innenfor sine ansvarsområder for å oppnå miljømålene. Vannregionen, samt enkelte av utvalgene i vannområdene, har kommet til enighet om prioriteringer, og eventuelle uenigheter er gjengitt i dette dokumentet under kapittel 3, samt i den regionale vannforvaltningsplanen i kapittel 3.1. Der det er foretatt en prioritering av enkelte tiltak fremkommer dette i tiltakstabellen (vedlegg 1: Tiltakstabell for Norsk-finsk vannregion (20162021)), og en helhetlig prioritering beskrives også i den regionale vannforvaltningsplanen i kapittel 3.5. Regionalt ønsker vannregionutvalget prioritering av tiltak innenfor vannkraft, samt en styrking av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av tilstand og påvirkningsbildet. Generelt er det for lite kunnskap om påvirkningene til å kunne foreta en prioritering. Videre har en rekke tiltak blitt foreslått etter de lokale tiltaksanalysene var ferdigstilte, slik at vannområdene ikke har fått utført en helhetlig vurdering av tiltak foreslått i sine kommuner. Prioritering av tiltak er utført lokalt i enkelte av vannområdene som har etablert vannområdeutvalg (Tana, Pasvik og Neiden). Det understrekes at ettersom økologisk tilstand ikke er avklart for størsteparten av vannforekomstene i vannregionen, og tiltakene som foreslås er problemkartlegging, er prioritering av tiltak mindre hensiktsmessig. Ved neste planperiode forventes det at man har en bedre kunnskapsgrunnlag om påvirkningsbildet i vannregionen, som medfører mer konkrete tiltak og som dermed gjør prioritering av tiltak lettere for vannforvaltningen. Kunnskap om kjemisk tilstand mangler også for størstedelen av vannforekomstene i Finnmark. Tiltak for grunnvann har ikke blitt prioritert denne planperioden ettersom grunnvannet i Finnmark i svært liten grad er karakterisert og klassifisert. Dette skyldes sen veiledning for å utføre dette arbeidet, og at bruken av grunnvann i regionen er relativt beskjeden. Det vises til Vann-Nett for ytterligere informasjon. 2.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål En sammenstilling av de viktigste utfordringene for planarbeidet i Finnmark for planperioden 2016-2021 er gitt i tabell 3. Sammenstillingen er hentet fra «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark»4, som er tilgjengelig på Vannportalen. Dette dokumentet har dannet et grunnlag for det videre arbeidet med tiltaksanalysen, da det er en viktig sammenheng mellom hovedutfordringene og hvilke tiltak er prioritert for utredning i vannregionen. 4 Norsk-finsk vannregion inngikk tidligere i vannregion Finnmark, og plandokumenter for Finnmark vannregion fra før 2013 gjelder da for vannområder som nå er en del av Norsk-finsk vannregion. 12 Tabell 3. Hovedutfordringer for vannmiljøet i Finnmark og Norsk-finsk vannregion i planperioden 20152021. Vannkategori Problemstilling Kystvann, innsjøer Påvirkninger fra gruvedrift og elver Påvirkninger fra avløp* Avrenning fra diffuse kilder (bl.a. kommunale søppelfyllinger)* Beredskap mot akutt forurensning Innsjøer og elver Forurensning fra metallurgisk industri i Russland Vannkraftreguleringer Fremmede arter (pukkellaks, ørekyt og lagesild) Kystvann Utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg* Kongekrabbe (påvirkning på bunnfauna)* Forurensning i havnene (forurenset sjøbunn) Elver Fiskevandringshindre Påvirkning fra fiske: Overbeskatning av anadrom laksefisk. Forebyggende tiltak for å hindre smitte av Gyrodactylus salaris og andre fiskesykdommer Påvirkning fra fiskeoppdrett på anadrome fiskebestander* *Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, men det er grunn til å anta at påvirkningen har betydning for vannmiljøet. Vannområdene har mange felles brukerinteresser. Disse er knyttet til næringsinteresser, herunder akvakultur, vannkraft, fiskeri, gruvedrift, landbruk, reindrift, og olje- og gassvirksomhet. Friluftsliv og turisme som omfatter laksefiske og øvrig fiske, utmarkshøsting, og rekreasjon er også viktige brukerinteresser. I tillegg er interesser knyttet til vannforsyning, transport, avløp, flomsikring osv. fremhevet. En mer detaljert beskrivelse av brukerinteressene og vesentlige interessemotsetninger finnes i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark» og de lokale tiltaksanalysene, som begge er tilgjengelige fra Vannportalen. Drikkevannsforsyning og mattrygghet ble også løftet fram i vesentlige vannforvaltningsspørsmål. En relativ stor andel av de godkjenningspliktige kommunale og private vannverkene i Finnmark er ikke godkjente, og fiskeindustrien og annen næringsvirksomhet stiller store krav til vannkvalitet og leveringssikkerhet. Systemer for kontroll og overvåking er ikke alltid tilstrekkelig etablert, og få drikkevannsuttak har konsesjon etter vannressursloven. Effekten av drikkevannsuttakene er ukjent. Mattrygghet er også en vesentlig brukerinteresse i Finnmark, da enkelte områder har kostholdsråd grunnet forurensning. Dette gjelder havneområder i Hammerfest og Honningsvåg, samt noen innsjøer rundt Kirkenes by. Denne informasjonen er tilgjengelig fra Matportalen, en webportal for informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter. Ettersom disse interessene ikke er utpekt som hovedutfordringer i vannregionen, så har det ikke vært prioritert å utarbeide tiltak for dette. En sammenligning av hovedutfordringer på begge sider av grensen for den Norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden er gjort. Hovedutfordringene følger samme trekk på begge sider av grensen, men unntak av flomvern og vannforsyning som er vektlagt i Finland, og påvirkning fra fiske og forurensning fra Russland, som er prioritert på norsk side. En gjennomgang vil være tilgjengelig i det overordnede kapittelet «Roof Report», som er et 13 vedlegg til den regionale vannforvaltningsplanen. Basert på sammenligningen er det ønskelig å samarbeide om tiltak innen avløp og å hindre spredning av Gyrodactylus salaris. 2.2 Lokale tiltaksanalyser Jamfør § 15 i vannforskriften skal vannforekomstene i vannregionen identifiseres og karakteriseres, og de menneskelige påvirkningene skal vurderes. Med bakgrunn i dette skal det utredes tiltak som skal bidra til en effektiv og bærekraftig vannforvaltning, jamfør § 26, bokstav b. I Norsk-finsk vannregion har lokale tiltaksanalyser blitt utarbeidet i alle vannområdene (Tana, Pasvik og Neiden). Arbeidet med tiltaksanalysene har foregått både regionalt og lokalt. Vannregionutvalget og sektormyndighetene ble informert om oppstart av arbeidet med tiltaksprogrammet i vannregionutvalget høsten 2012. I tillegg ble det avholdt møter med enkelte sektormyndigheter for å avklare ansvarsområder og diskutere innhold i anmodningene om tiltaksutredning. Vannregionutvalget har valgt å koordinere dette arbeidet regionalt, da mange tiltak er felles for hele vannregionen, og for å forenkle arbeidet for sektormyndighetene. Innspill til tiltaksutredning fra vannområdene ble oversendt vannregionmyndigheten, som samlet innspillene og videresendte til relevant sektormyndighet. Når sektormyndighetene leverte sine innspill til tiltaksanmodningen, ble disse koordinert og videresendt tilbake til vannområdene fra vannregionmyndigheten. Prosjektlederne i vannområdene hadde også arbeidsmøter, befaring og oppfølging med enkelte sektormyndigheter. De lokale tiltaksanalysene er en del av grunnlaget for både vannforvaltningsplanen og det regionale tiltaksprogrammet, og er tilgjengelig i sin helhet på Vannportalen. En kort oppsummering for de ulike vannområdene gis i de følgende avsnittene. Informasjonen om tilstanden i vannområdene er hentet fra Vann-Nett. 2.2.1 Tana vannområde Tana vannområde dekker store deler av Finnmarksvidda, og inngår i tillegg i den internasjonale vannregionen sammen med Pasvik og Neiden. Vannområdet er generelt lite påvirket av menneskelige inngrep. Den økologiske tilstanden er svært god/antatt svært god for ca. 80 % av vannforekomstene, men 12 % er ennå ikke klassifisert. Omtrent 97 % av vannforekomstene har udefinert kjemisk tilstand. Per 12.10.2015 er 33 av totalt 713 vannforekomster i risiko for ikke å nå standard miljømål, hvorav 27 elver, 3 innsjøer og 3 kystvannsforekomster. Det forventes at for 25 av disse vannforekomstene vil standard miljømål oppnås i løpet av planperioden. Det foreslås at to vannforekomster får utsatt frist for å oppnå miljømål, og 4 foreslås som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og har fått miljømål i henhold til dette (se kapittel 5.3 i vannforvaltningsplanen for mer informasjon). I Tana vannområde finner man flere vassdrag som er vernet mot vannkraftutbygging, samt flere vassdrag som har status som nasjonale laksefjord og -vassdrag. Deltaet til Tanaelva er Nord-Europas største uberørte elvedelta, og har stor betydning for våtmarksfugl. De store verdiene i vannet påvirker brukerinteressene og prioriteringen av tiltak i vannområdet. Utfordringene i vannområdet er hovedsakelig knyttet til påvirkninger på fisk, herunder overbeskatning, vandringshindre, og smitte av Gyrodactylus salaris. I løpet av høringsperiodene har det kommet frem ny data vedrørende tilstanden for laks i Tanavassdraget. Det nye datagrunnlaget vil registreres i Vann-Nett i løpet av 2015, og vil muligens føre til endringer i økologisk tilstand for noen vannforekomster. Ettersom 14 informasjonen er presentert så sent i planprosessen, er det ikke utredet ytterligere tiltak som følge av denne endringen, men det vil være behov for fiskebesparende tiltak. Tana vannområde inngikk i pilotperioden til vannforskriften, og har et tiltaksprogram som var gjeldende i perioden 2010-2015. En gjennomgang av tiltakene fra denne planperioden finnes i kapittel 2.3. 2.2.2 Pasvik vannområde Vannområdet grenser til Finland og Russland og er en del av den internasjonale vannregionen sammen med Neiden og Tana. Omtrent 50 % av vannforekomstene har god/svært god eller antatt god/svært god økologisk tilstand, mens 31 % er uklassifisert. Kjemisk tilstand er udefinert for 84 % av vannforekomstene. Omtrent 34 % av vannforekomstene er i risiko for å ikke oppnå standard miljømål. Dette betyr at Pasvik er det vannområdet med flest vannforekomster i risiko Norsk-finsk vannregion. Per 12.10.2015 er 74 av totalt 222 vannforekomster i risiko for ikke å nå standard miljømål, hvorav 43 elver, 27 innsjøer og 4 kystvannsforekomster. 20 vannforekomster er utpekt som SMVF. Vannområdet har stor grad av påvirkning fra fysiske inngrep, fremmede arter, forurensning fra avløp, luftforurensning og forurensing fra industri og gruvevirksomhet. Samtidig har vannområdet store verneområder som krysser grensene til Finland og Russland. Den økologiske effekten av langtransportert forurensning fra Russland er lite dokumentert og krever nærmere undersøkelser. Det er i tillegg registrert påvirkning fra fremmede arter (lagesild, pukkellaks og russisk laks). Området er også aktuelt for investeringer i industri og oljeomlasting, samt økte utslipp fra gruvevirksomhet, noe som vil kunne påvirke vannmiljøet negativt. Pasvikvassdraget er også påvirket av vannkraftreguleringer. Dette har fått følger for fugle- og dyrelivet. Sør-Varanger kommune er i ferd med å forbedre avløpssituasjonen. For konkrete tiltak vises det til kapittel 3 og den lokale tiltaksanalysen for Pasvik. Pasvik vannområde inngikk i pilotperioden til vannforskriften, og har et tiltaksprogram som var gjeldende i perioden 2010-2015. En gjennomgang av tiltakene fra denne planperioden finnes i kapittel 2.3. 2.2.3 Neiden vannområde Vannområdet grenser til Finland og er en del av den internasjonale vannregionen sammen med Pasvik og Tana. Omtrent 75 % av vannforekomstene er vurdert til å ha god/svært god eller antatt god/svært god økologisk tilstand, mens 20 % av vannforekomstene ikke er klassifisert. Kjemisk tilstand er ubestemt for ca. 97 % av vannforekomstene. Omtrent 12 % av vannforekomstene er i risiko for å ikke oppnå standard miljømål. Per 12.10.2015 er 17 av totalt 149 vannforekomster i risiko for ikke å nå standard miljømål, hvorav 7 elver, 9 innsjøer og 1 kystvannsforekomst. For én vannforekomst foreslås utsatt miljømål og 4 vannforekomster er utpekt som SMVF og har fått miljømål i henhold til dette. Hovedpåvirkningene i vannområdet omfatter fysiske inngrep (vannkraftproduksjon og vandringshindre for fisk), forurensning fra avløp og industrivirksomhet, langtransportert forurensning og fremmede arter. Vannområdet har stor grad av påvirkning fra smelteverk i Russland, og selv om nivåene er redusert bidrar de fremdeles til forhøyede konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller. Det er også registeret påvirkning fra pukkellaks, ørekyt og lagesild, som det er ønskelig å fokusere tiltak mot for å beskytte laksefisket. Sør-Varanger 15 kommune er i ferd med å forbedre avløpssituasjonen som vil medføre betydelige forbedringer i enkelte vassdrag. Neiden vannområde inngikk i pilotperioden til vannforskriften, og har et tiltaksprogram som var gjeldende i perioden 2010-2015. En gjennomgang av tiltakene fra denne planperioden finnes i kapittel 2.3. 2.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Pilotperioden fra 2010 til 2015 omfattet kun vannområdene Tana, Pasvik og Neiden, som nå inngår i den Norsk-finske vannregionen. Det ble foreslått 64 tiltak til pilotperioden (20102015). Av disse er 8 gjennomførte, mens 22 fremdeles pågår. Nitten tiltak har vist seg å ikke være aktuelle da status i vannforekomsten har endret seg til god etter befaring. Enkelte tiltak innen landbruk er ikke iverksatt fordi man i løpet av denne planrunden har avklart at landbrukspåvirkning vurderes til å være uvesentlig for Norsk-finsk vannregion. Disse tiltakene vil derfor ikke bli gjennomført, men man er likevel forpliktet til å følge gjeldende regelverk for all potensiell landbruksforurensning. Femten tiltak har ikke blitt iverksatt ennå, hovedsakelig grunnet manglende utredning. Tabell 4 gir en oversikt over status på planlagte tiltak fra forrige planperiode fordelt på de aktuelle vannområdene. Tiltak fra forrige planperiode skal registreres i Vann-Nett før 31. desember 2015.. Tabell 4. Status for planlagte tiltak fra planperioden 2010-2015. Vannområde Tana Pasvik Neiden Antall tiltak Foreslåtte Gjennomførte Pågående Ikke startet Ikke aktuelle 35 6 13 6 10 16 1 8 3 4 13 2 0 6 5 Det har ikke foreligget et overvåkingsprogram etter vannforskriftens krav fra forrige planperiode, og man har derfor ikke resultater som viser om tiltakene har virket som planlagt. En grundigere oversikt over gjennomførte og pågående tiltak fra første planperiode er tilgjengelig på Vannportalen som vedlegg 2 til dette dokumentet. 2.4 Overordnede føringer 2.4.1 Regionale og nasjonale føringer Finnmark fylkeskommune har flere regionale føringer, strategier og planer, herunder planer for vindkraft, mineralstrategi, fiskeri- og havbruksstrategier, samferdselsplan og regional plan for arealutvikling. Disse planene kan ha betydning for arbeidet etter vannforskriften og utarbeidelsen/gjennomføringen av tiltak, men ingen har vært førende for arbeidet med vannforvaltningsplanen. En oversikt over regionale planer er tilgjengelig på Finnmark fylkeskommunes portal www.ffk.no. Det har per i dag ikke vært konflikter mellom forslag til tiltak og de overnevnte regionale føringene, men slike situasjoner kan oppstå i fremtiden. Planen for Norsk-finsk vannregion vil berøre reindriftens årstidsbeiter i Finnmark, og tiltak som eventuelt planlegges bør utferdiges og sikres på en slik måte at det ikke vil medføre fare, skade og ulempe for reindriften. 16 Nasjonale føringer med betydning for planarbeidet er omtalt i planbeskrivelsen i den regionale vannforvaltningsplanen. Følgende nasjonale føringer kan ha innvirkning på prioritering av tiltak i tiltaksprogrammet: Kongelig resolusjon av 10. juni 2010 – godkjenning av vannforvaltningsplan for vannregion Finnmark 2010-2015 Nasjonale føringer for regulerte vassdrag: Brev fra Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet til vannregionmyndighetene 24. januar 2014, samt NVE sin rapport 49:2013 - Vannkraftkonsesjoner som kan revideres etter 2022 - Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Klima- og miljødepartementets brev av 23. januar 2014 til vannregionmyndighetene om karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Nasjonal Handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn, jf. St.meld.14 (20062007) «Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid». I handlingsplanen er Hammerfest havn prioritert for oppfølging, samt at Honningsvåg og Båtsfjord havner også må ha annen særskilt oppfølging. Nasjonale føringer for flomsikring er gitt i St. Meld. 15 (2011-2012), «Hvordan leve med farene - om flom og skred», hvor det står at «det bærende prinsipp for prioritering av tiltak for å redusere flom og skredrisiko fortsatt må være optimalisering av den samfunnsøkonomiske nytten av tiltakene.» Kapittel 8.3 ser på forholdet mellom flom- og skredsikring som naturinngrep, og kapittel 9 tar for seg vassdragsreguleringer som flomdempende tiltak. For fremmede arter gjelder «Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter» og veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23), som følges opp med en Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. Miljødirektoratet jobber også med ferdigstillingen av en handlingsplan mot fremmede fiskearter. Fornybardirektivet 2009/28/EF, som er en del av EUs energi og klimapakke fra 2008. Fornybardirektivet er implementert i Norge gjennom EØS-avtalen. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (10.11.1994) Opprettelsen av nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (pressemelding 15.12.2006). Det er 6 fjorder og 11 vassdrag i Finnmark som inngår i oversikten. «Handlingsplan for elvemusling», rapport 3-2006 fra Miljødirektoratet. For klima: St. meld nr. 34 (2006-2007), «Norsk klimapolitikk», og St.meld. 33 (20122013), «Klimatilpasning i Norge». En rekke andre nasjonale føringer, strategier og planer vil også kunne få konsekvenser for vannforvaltningsarbeidet og utarbeidelsen/gjennomføringen av tiltak, blant annet Nasjonal Transportplan St. Meld. nr. 26 (2012-2013). Ytterligere informasjon om nasjonale planer, forskrifter og retningslinjer er tilgjengelig på www.regjeringen.no og www.miljokommune.no. Det er ikke kjent at det er konflikter mellom vannregionutvalget sin prioritering av tiltak og nasjonale retningslinjer. 2.4.2 Føringer i grensekryssende vassdrag Det er fastsatt i vannforskriften (§31) at vannregionmyndigheten skal samarbeide med ansvarlig myndighet i tilgrensede EØS-stater med sikte på å etablere felles løsninger, slik at 17 ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørsfeltet. Det er nå utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Norge og Finland for å koordinere dette arbeidet, og en Norskfinsk vannregion er opprettet. I 2013 har det vært 4 møter mellom partene, representert ved Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark og Nærings-, samferdsels- og miljøsentralen (ELY-keskus) i Lappland. Møtene har handlet om koordinering av inndeling av vannforekomster, felles tiltak i de grensekryssende vassdragene og samarbeid om et felles overordnet kapittel til de respektive lands regionale vannforvaltningsplaner. Det forventes at den internasjonale vannregionen vil oppnå en mer koordinert prosess fra neste planperiode. Mer informasjon om prosessene knyttet til de internasjonale vannområdene finnes i den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion og det tilhørende samarbeidskapitlet «Roof Report». Aktuelle problemstillinger for den internasjonale vannregionen har blitt utpekt i samarbeid med Lappland ELY-keskus, og er basert på en sammenligning av dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» fra begge land. Problemstillingene utpekt for videre samarbeid innen tiltak er påvirkning fra avløp og forebyggende tiltak mot spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Man har forsøkt å lage et forurensningsregnskap for de grensekryssende vassdragene med påvirkning fra avløp som vil vise total næringsstofftilførsel og dermed hvilke tiltak innen avløp som er nødvendig. Dette arbeidet ble ikke utført innen fristen for de lokale tiltaksanalysene på norsk side. For forebyggende tiltak mot spredning av Gyrodactylus salaris i Norge, se kapittel 3.6.3. I Finnmark ble påvirkning fra overfiske i lakseelvvassdragene også utpekt som en hovedutfordring, og dette reguleres av den bilaterale avtalen mellom Norge og Finland om laksefiske i Tanavassdraget5. En reforhandling av denne avtalen er påbegynt (kgl.res. 20.04.2012: Reforhandling av avtale mellom Norge og Finland om laksefisket mv. i Tanavassdraget – oppnevning av forhandlingsdelegasjon), med tidligst iverksettelse i 2016. Denne avtalen vil ha betydning for vannforvaltningen i de internasjonale vannområdene, men vil kreve at det oppnås enighet om tiltak som gir vesentlig økte gytebestander. Det gjenstår også å se om eventuelle fiskebesparende tiltak vil gi effekt innen 2021, da storlaksbestandene har en generasjonstid på ca. 8 år. Miljøtilstanden i de norske, finske og russiske grenseområdene er påvirket av utslippene fra smelteverket i Petsjenga-distriktet i Russland. «Pasvikprogrammet» ble opprettet av Den norsk-russiske miljøkommisjonen for å overvåke tilstanden, men en helhetlig oversikt over tilstanden i luft, jord og vann har i følge miljøstatus.no vært vanskelig å få til. Ettersom det ikke er etablert samarbeid mellom Norge og Russland om vannforvaltning er det ikke jobbet videre med disse påvirkningene, og dette vil også kreve prosesser på nasjonalt nivå. Da Finnmark er det eneste fylket som deler grense med Finland og Russland kan eksisterende internasjonalt samarbeid bidra til bedre koordinering av vannforvaltning på tvers av nasjonale grenser. Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen har en rådgivende funksjon for samarbeidet med Finland og orienteres om arbeidet. Se www.fylkesmannen.no/finnmark og www.miljostatus.no. 5 Laksefisket i Tanavassdraget har vært regulert gjennom bilaterale avtaler mellom Norge og Finland siden 1873. Den gjeldende overenskomsten trådte i kraft i 1990 (Kgl. res. av 24. februar 1989), med det formålet å verne og ta vare på naturlige bestander av anadrom laksefisk, slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Overenskomsten omfatter detaljerte bestemmelser om redskapsbruk, fisketider etc. (Tanavassdragets Fiskeforvaltning). 18 For mer informasjon om prosessene knyttet til de internasjonale vannområdene vises det til samarbeidskapitlet «Roof Report», som er et vedlegg til den regionale vannforvaltningsplanen for den Norsk-finske vannregionen. Det vises også til plandokumenter for vannforvaltning på finsk side, som er oversatt til norsk og er tilgjengelige på Vannportalen. 2.5 Klimatilpasninger Klimaendringene vil ha betydning for vannmiljøet. Det er forventet en økning i nedbørsmengdene i Finnmark på 8-9 % og en temperaturøkning på 2-3 grader Celsius (middels prognose) innen år 2050 (Hanssen Bauer et al. 2009). Dette kan øke sannsynligheten for flom og skred i fremtiden. Her vises det til NVEs rapport 5-2011 og St.meld.nr. 15 (2011-2012), som viser til usikre utfordringer for fremtiden. I Finnmark blir det trolig hyppigere vinter- og høstflommer på kysten, og mulig problemer med is. Det kan generelt bli flere utfordringer knyttet til overflateflommer i tettbebyggelser. På innlandet kan det bli mindre problemer med store vårflommer på grunn av at vinterklimaet trolig blir mildere. Et varmere vinterklima vil kunne påvirke økologien i vassdragene, og spille inn på overlevelsen for anadrom fisk. Dermed er det viktig å prioritere tiltak som sikrer de anadrome fiskebestandene og tar høyde for potensielle fremtidige endringer. Fiskebestandene i havet vil også kunne bli påvirket av et endret klima, men nye arter som dukker opp, endret bestandsmønster og reduserte bestander. Den regionale vannforvaltningsplanen redegjør for klimaendringene effekt på vassdrag og kystvann. Oppsummert vil mer nedbør og flom vil føre til økt erosjon og dermed økte næringstilførsler, nye problemarter vil trolig dukke opp. Belastningen på infrastrukturen, herunder vann- og avløpsanleggene vil øke, og det vil bli et økt behov for investering og oppgradering av avløpsnettet i Finnmark. Håndtering av overvann kan også være en viktig prioritet for fremtiden. På tiltakssiden vil skjerpede krav til spredning av naturgjødsel i vekstsesongen, bevaring av kantsoner og mindre høstpløying også ha betydning. Som en følge av klimaendringene vil NVEs arbeid for å forebygge flomsituasjoner trappes opp, og dette innebærer at det vil bli bygget flere flomsikringstiltak i vassdrag. Investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til klimaendringer. For investeringer med kortere tidshorisont mener NOU 2010:10 (Tilpassing til et klima i endring) at det er nok å legge dagens klima til grunn6. Det er ikke gjort en vurdering for tiltakenes klimarobusthet eller påvirkning på klima innenfor rammene av planarbeidet for denne planperioden. Det er heller ikke foretatt en vurdering av klimagassutslippene på de enkelte tiltakene, ettersom detaljert informasjon ikke er tilgjengelig på dette tidspunktet. Dette bør prioriteres i neste planperiode, for å sikre at ønsket effekt av tiltakene som foreslås ikke uteblir eller fører til begrensninger for å oppnå god økologisk tilstand. Det regionale overvåkingsprogrammet kan ta høyde for å fange opp eventuelle klimaendringer over lengre tid. Problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking fanger ikke opp slike endringer, mens basisovervåkingsnettverket kan gi mer informasjon. På nåværende tidspunkt er det regionale overvåkingsprogrammet er forslag, og endelig avklaring avhenger 6 NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring. 19 av finansiering. Det regionale overvåkingsprogrammet for Finnmark er tilgjengelig på Vannportalen. 20 3 Tiltak for å nå miljømålene Dette kapittelet er bygd opp slik at tiltakene presenteres etter grupperte påvirkninger slik de foreligger i databasen Vann-Nett. Delkapittel 3.1 gir en oversikt over de ulike påvirkningsgruppenes utbredelse i Norsk-finsk vannregion, og de påfølgende delkapitlene beskriver tiltakene rettet mot hver påvirkningsgruppe med tilhørende påvirkningstyper i mer detalj. For hvert delkapittel er det utarbeidet forenklede tabeller som oppsummerer antall tiltak foreslått i tiltakstabellen for vannforekomster som er påvirket av de aktuelle påvirkningene, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Virkemidler (administrative, økonomiske eller juridiske) brukt i tiltaksutredningen og hvilke myndigheter som er ansvarlige for å foreslå tiltak og for å sørge for at de blir gjennomført presenteres også. Det er ikke utarbeidet en oversikt som viser fordeling på vannområdenivå, ettersom det generelt ikke er mye variasjon i påvirkningsbildet mellom vannområdene. For en fullstendig og detaljert oversikt over tiltak vises det til tiltakstabellen for vannregionen, «Tiltakstabell for Norsk-finsk vannregion (2016-2021)». Blant tiltak som er foreslått i dette dokumentet og i den tilhørende tiltakstabellen er det ikke skilt mellom grunnleggende og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak er hjemlet i eksisterende nasjonalt lovverk og skal gjennomføres uansett, slik som krav til rensing av avløpsvann i henhold til forurensningsforskriften. Man skal så langt som mulig forsøke å oppnå miljømålet kun ved bruk av grunnleggende tiltak. I tilfeller der dette ikke er mulig kan det foreslås tilleggstiltak utover de grunnleggende tiltakene, såkalte supplerende tiltak, for å oppnå miljømålet. Disse utløses av vannforskriften. Dette skillet mellom grunnleggende og supplerende tiltak vil etter hvert gjøres automatisk i Vann-Nett av nasjonale myndigheter. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å bidra til kunnskapsgrunnlaget som danner utgangspunktet for fastsettelse av miljømål. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst. Tiltakene skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, jamfør vannforskriftens § 22, 24 og 25. En fullstendig oversikt over miljømål presenteres i den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion. Hovedtyngden av tiltak som er foreslått er ikke miljøforbedrende, men har som formål å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette har direkte sammenheng med status for klassifiseringen. Fokuset på kunnskapsinnhenting og dokumentasjon er et nødvendig skritt med tanke på tiltaksutredninger for neste planperiode, og god kunnskap om eksisterende tilstand er viktig for å få forbedringer i vannmiljøet. Det må likevel understrekes at mangel på kunnskap ikke er et argument for utsettelse av tiltak når det ikke er nødvendig. Enkelte av sektormyndighetene har ikke levert tiltak for alle påvirkninger som ligger innenfor sine ansvarsområder. Dette kan skyldes en prioritering av tiltak internt, samt mangel på gjennomgang av påvirkningsbildet. For de av vannforekomstene i risiko hvor det ikke ble foreslått tiltak fra de ansvarlige sektormyndighetene, bør første trinn i en tiltaksutredning være en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for vannforekomsten, hvor det vurderes om man har nok kunnskap om sammenheng mellom påvirkning og tilstand til å finne de riktige tiltakene. Her har vannregionutvalget foreslått problemkartlegging for å avklare økologisk og kjemisk tilstand, samt fastslå om påvirkningen er reell og krever ytterligere tiltaksutredning. 21 For enkelte vannforekomster har man på grunn av dette valgt å utsette fristen for oppnåelse av miljømål til 2027. Generelt er det for lavt kunnskapsnivå om forholdet mellom påvirkninger og effekter. Dette skyldes at man i liten grad har undersøkt eller overvåket miljøtilstanden i resipientene. Som en konsekvens av manglende kunnskap om miljøtilstanden, vil problemkartlegging ofte være et aktuelt tiltak i førstkommende planperiode. Tiltaksrettet overvåking vil foreslås der det er konkrete tiltak. For mer informasjon om dette, vennligst se det regionale overvåkingsprogrammet som er tilgjengelig på Vannportalen. Ytterligere informasjon om overvåking er også tilgjengelig i den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion. Av tiltakene som er utredet for kommende planperiode vil enkelte tiltak iverksettes før 2016, fordi de er inkludert i andre planer hos den aktuelle myndigheten. Grunnleggende tiltak gjøres for eksempel fortløpende uavhengig av vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, fordi de er hjemlet i annet lovverk. Disse tiltakene er likevel inkludert i tiltakstabellen for planperioden 2016-2021. Som nevnt i kapittel 2.5 er det ikke foretatt en vurdering av om forventede klimaendringer vil påvirke relevante tiltak, da bare en liten del av slike endringer vil inntreffe i løpet av planperioden 2016-2021. Eventuelle klimatilpasninger må derfor ses i et lengre perspektiv enn gjeldende planer. Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion var tidligere samlet i én vannregion, og samtlige bakgrunnsdokumenter og høringsdokumenter har vært gjeldende for hele planområdet. Etter høringsperioden har det blitt bestemt at man skal lage separate plandokumenter for vannregionene. For enkelte tema, slik som omtale av fremmede arter, regulering av fiske og beredskapstiltak, har man likevel valgt å beholde beskrivelsene av påvirkningene for hele Finnmark fylke, og ikke konsekvent omtalt kun Finnmark eller Norskfinsk vannregion. Dette er gjort for å beholde en helhetlig oversikt over planområdet, og fordi mange påvirkninger gjelder for begge vannregionene. Videre tilhører vannområdene Varangerhalvøya og Indre Varangerfjord Finnmark vannregion, men er geografisk skilt fra resten av vannregionen av den Norsk-finske vannregionen. Det blir dermed kunstig å beskrive påvirkningene på en så oppdelt måte. Likevel, der påvirkningene kun gjelder den ene vannregionen, slik som påvirkning fra langtransportert forurensning, omtales dette kun i plandokumentene for den respektive vannregionen. 3.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen En oversikt over de vesentligste påvirkningene i vannregionen samt i de enkelte vannområdene ble utarbeidet i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark», som er tilgjengelig fra Vannportalen, og som omtales nærmere i vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion. Påvirkninger med en påvirkningsgrad som er middels eller høyere medfører at det skal utredes tiltak for vannforekomsten denne planperioden. For mange påvirkninger er påvirkningsgraden ukjent grunnet mangel på undersøkelser – for disse vannforekomstene kan problemkartlegging kan være aktuelt om tiltak ikke kan foreslås. Enkelte påvirkninger er ikke prioritert for tiltaksutredning i denne planperioden selv om frekvensen er hyppig – dette gjelder for eksempel landbruk, som er registrert som påvirkning for en del vannforekomster, men som ikke er prioritert for videre arbeid da påvirkningsgraden sannsynligvis er liten i forhold til andre påvirkninger. 22 Figur 2 viser en oversikt over antall signifikant påvirkede vannforekomster i Norsk-finsk vannregion fordelt på aggregerte påvirkningsgrupper. Med «signifikant påvirkning» menes det at påvirkningen er registrert med en påvirkningsgrad på vannforekomsten som er fra middels til svært stor. Figur 2. Antall signifikant påvirkede vannforekomster i Norsk-finsk vannregion, fordelt på aggregert påvirkningsgruppe. Oppdatert 13.10.2015. De aggregerte påvirkningsgruppene med flest registrerte påvirkninger av signifikant grad er «Fremmede arter» og «Hydromorfologiske». Gruppen «Annet» omfatter blant annet påvirkning fra fiske og forsøpling. Figurene 3, 4 og 5 gir en oversikt over antall signifikant påvirkede vannforekomster fordelt på påvirkningsgrupper for henholdsvis elver, innsjøer og kystvann, med påvirkningsgrad spesifisert. For elvevannforekomster (figur 3) er det hydromorfologiske påvirkninger som har størst påvirkningsgrad, det vil si flest registrerte påvirkninger og flest påvirkninger med middels eller større påvirkningsgrad. Det er mange registreringer av fremmede arter, men langtransportert forurensning har større påvirkningsgrad. Langtransportert forurensning skyldes industriell aktivitet fra Russland (Nikel-verket). «Andre påvirkninger» er påvirkninger knyttet til anadrome fiskebestander. 23 Figur 3. Antall elvevannforekomster med signifikante påvirkninger i Norsk-finsk vannregion per 26.06.2015, fordelt på påvirkningsgruppe. For innsjøvannforekomster (figur 4) er det hydromorfologiske endringer, fremmede arter og "andre påvirkninger" som har størst påvirkningsgrad. 24 Figur 4. Antall innsjøvannforekomster med signifikante påvirkninger i Norsk-finsk vannregion per 26.06.2015, fordelt på påvirkningsgruppe. For kystvannforekomster (figur 5) skiller fremmede arter seg ut. Det høye antallet registrerte påvirkninger i kystvann skyldes kongekrabbe. På grunn av en interessekonflikt når det gjelder håndtering av denne påvirkningen har man ikke utredet noen tiltak, men sendt saken til avklaring på departementsnivå. Andre påvirkninger er punktslipp fra industri, avløp og andre kilder, samt avrenning fra diffuse kilder. Påvirkning fra gruveindustri har størst påvirkningsgrad. 25 Figur 5. Antall kystvannforekomster med signifikante påvirkninger i Norsk-finsk vannregion per 26.06.2015, fordelt på påvirkningsgruppe. En av hovedutfordringene i vannregionen er avrenning fra kommunale og spredte avløp, selv om påvirkningsgraden ikke er stor i forhold til andre påvirkninger. 26 3.2 Tiltak mot forurensning Majoriteten av påvirkningstypene som ble utpekt som vesentlige i Finnmark fylke er knyttet til forurensning. Karakteriseringen antyder at ca. 100 vannforekomster i fylket utsettes for vesentlig påvirkning fra en eller annen form for forurensning. Forurensning kan i denne sammenhengen defineres som spredning av fremmede og ofte miljøskadelige stoffer til luft, vann eller jord forårsaket av mennesker, og omfatter blant annet utslipp fra renseanlegg og industri, i tillegg til avrenning fra landbruk, spredt avløp, fiskeoppdrett, gruver, skytefelt og annen forurenset grunn eller sedimenter. I Norge reguleres dette først og fremst gjennom forurensningsloven og forurensningsforskriften, men også andre lover og forskrifter kan ha bestemmelser som regulerer forurensning. Det er flere sektormyndigheter som har fått delegert myndighet etter forurensningslovgivningen, og dette inkluderer Miljødirektoratet, Fylkesmannen og kommunene. Hvem som har ansvar for å utrede tiltak bestemmes både av omfanget og hvilken form for forurensning det gjelder. For forurensning fra fiskeoppdrett overlapper til dels forurensningslovens og akvakulturlovens virkeområde. Det betyr at både Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet har ansvar for å føre kontroll med og gjennomføre tiltak mot utslipp fra fiskeoppdrett. Selv om det er mange vannforekomster i Finnmark hvor risiko-status er knyttet til en form for forurensning, så er det generelt for lavt kunnskapsnivå om forholdet mellom påvirkninger og effekter. Dette skyldes at man i liten grad har undersøkt eller overvåket miljøtilstanden i resipientene, selv om man har ført kontroll med utslippene. Man har for lite kunnskap til å kunne bestemme miljøtilstanden i de fleste av vannforekomstene som er påvirket av en form for forurensning, og dette vanskeliggjør tiltaksutredning. I de fleste tilfeller har man konkludert med at det må innhentes mer kunnskap for å sikre forståelse av forholdet mellom påvirkning og tilstand. Problemkartlegging vurderes i disse tilfellene som et tiltak i seg selv, da målet er å danne grunnlag for beslutning om konkrete miljøforbedrende tiltak i neste planleggingsfase. 3.2.1 Forurensning fra punktkilder Forurensning fra punktkilder er stedsspesifikke utslipp, i motsetning til forurensning fra diffuse kilder. Forurensing fra punktkilder inkluderer flere ulike påvirkningstyper, som kommunalt avløpsvann uten rensing, regnvannsoverløp, utslipp fra industri og utslipp fra renseanlegg. Tabell 5 viser en oversikt over antall tiltak foreslått i tiltakstabellen for vannforekomster som er påvirket av forurensning fra punktkilder, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Tiltak for punktutslipp innen avløp (utslipp fra renseanlegg og kommunalt avløp uten rensing) er samlet, da det er snakk om så få påvirkninger at det ikke er hensiktsmessig å skille mellom dem. Det kan være flere tiltak utredet enn det er vannforekomster med vesentlig påvirkning fra avløp. Dette skyldes at påvirkningen er prioritert i vannregionen, samt at andre forskrifter enn vannforskriften utløser tiltak. 27 Tabell 5. Tabellen viser antall tiltak foreslått for vannforekomster som er påvirket av forurensning fra ulike punktkilder, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Hentet fra tiltakstabellen. Oppdatert 13.10.2015. Antall tiltak foreslått Påvirkning Ansvarlig myndighet ProblemAnnet kartlegging Miljødirektoratet, Industri 1 Fylkesmannen i Finnmark Renseanlegg/kommunalt 4 Kommunene avløp uten rensing Utslipp fra renseanlegg og kommunalt avløpsvann uten rensing Utslipp av avløpsvann reguleres av forurensningsforskriftens kapittel 13, og kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp inntil 10 000 personenheter (PE) i sjø og inntil 2000 PE i ferskvann og elv. For større utslipp er Fylkesmannen myndighet, men i Finnmark gjelder dette kun renseanlegg i kommunene Karasjok og Hammerfest. Fordi mange av utslippene går til gode resipienter i sjø, vil det sjelden være vannforskriftens krav til god miljøtilstand som utløser rensetiltak. Forurensningsforskriften vil i Finnmark ofte være strengere enn vannforskriftens miljømål på dette området. Fylkesmannens inntrykk av avløpssituasjonen i Finnmark er at det i liten grad foregår overvåking av resipientene. Dette må forbedres. Det er også en del anlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene, men det forventes at kommunene selv håndterer dette. Det er gitt tillatelse til nytt renseanlegg i Hammerfest i 2014, og her vil resipienten bli overvåket i henhold til vannforskriftens krav. I Karasjok har Kárášjohka nedstrøms for renseanlegget blitt overvåket siden 1989, men det er behov for å supplere overvåkingen med biologiske parametere. Noen av kommunene i Finnmark har satt i gang betydelige tiltak for å bedre avløpssituasjonen, og disse er inkludert i tiltakstabellen. Mange av kommunene har utdaterte hovedplaner for avløp, noe som medfører at ingen konkrete tiltak kunne inkluderes i tiltakstabellen. Noen kommuner i ferd med å utarbeide nye handlingsprogram for avløpsplanene. Der hvor tiltak innen avløp oppfyller vanndirektivets krav er disse tatt med i tiltakstabellen (vedlegg 1). Utslipp fra industri Punktutslipp fra industri, som gir vesentlig miljøpåvirkning, er i Finnmark knyttet til virksomhet i havner med utslipp til sjø. Dette gjelder hovedsakelig fiskeindustri, notvaskeri og verftsindustri. Effekten er ofte lokal sediment forurensning, flere steder med miljøgifter som står på listen over prioriterte stoffer. Aktuelle tiltak for å begrense eller stanse utslippene er tilsyn eller revisjon, og i noen tilfeller kan det være aktuelt å innføre rensetiltak. Disse typene av virksomhet er regulert gjennom forurensningsforskriften, hvor hjemler for tiltak finnes i kapitlene 25, 26 og 29. Tilsyn utføres av Fylkesmenn, Miljødirektoratet og kommuner. 3.2.2 Avrenning fra diffuse kilder Avrenning fra diffuse kilder inkluderer flere påvirkningstyper som avrenning fra byer- og tettsteder, avrenning fra transport- og infrastruktur, avrenning fra havneaktivitet, industrier og nedlagte industriområder, avrenning fra landbruk og fiskeoppdrett, og avrenning fra søppelfyllinger, gruver og annen forurenset grunn eller sjøbunn. 28 Tabell 6 viser en oversikt over antall tiltak foreslått i tiltakstabellen for vannforekomster som er påvirket av forurensning fra diffuse kilder, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Tiltak er foreslått for flere vannforekomster enn de som kun har signifikant påvirkning (middels eller større påvirkningsgrad). Av tiltakene som er foreslått er 13 rettet mot påvirkning fra avrenning fra søppelfyllinger. Videre er det registrert 7 tiltak mot påvirkning fra avløp fra spredt bebyggelse, 2 mot avrenning fra landbruk, 3 mot avrenning fra industri, og 1 mot påvirkning fra avrenning fra gruver. Under «øvrige diffuse kilder» er tiltak mot flere påvirkninger samlet. 1 tiltak er rettet mot påvirkning fra avrenning fra fiskeoppdrett. Resten av tiltakene er rettet mot påvirkning fra ulike kilder, blant annet avrenning fra skytefelt, avrenning fra flyplasser og brannøvingsplasser, og forurensede sedimenter. Tabell 6. Tabellen viser antall tiltak foreslått for vannforekomster som er påvirket av forurensning fra ulike diffuse kilder, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Hentet fra tiltakstabellen. Oppdatert 13.10.2015. Påvirkning Antall tiltak foreslått ProblemAnnet kartlegging Ansvarlig myndighet Avrenning fra landbruk 1 1 Kommunen, Fylkesmannen i Finnmark, Miljødirektoratet Avløp fra spredt bebyggelse 1 6 Kommunen Avrenning fra industri 2 1 Fylkesmannen i Finnmark Avrenning fra gruver 1 - Miljødirektoratet Avrenning fra søppelfyllinger 13 - Fylkesmannen i Finnmark Øvrige diffuse kilder 9 1 Kommunen, andre sektormyndigheter Avrenning fra landbruk Påvirkning fra landbruk er ikke utpekt som en hovedutfordring for vannmiljøet i Finnmark for denne planperioden, og har blitt registrert med liten påvirkning i vann-nett. Dette medfører at tiltak for landbruk ikke utredes, med unntak for én vannforekomst i Alta kommune, og Pasvikvassdraget i Sør-Varanger kommune. Standard miljømål forventes oppnådd innen 2021. Avløp fra spredt bebyggelse For påvirkning fra bebyggelse som ikke er tilknyttet avløpsnett, vises det til andre og tredje avsnitt i underkapitlet om utslipp fra renseanlegg. Kontroll og tilsyn med private avløpsanlegg bør vurderes av samtlige kommuner i Finnmark, uavhengig av om det setter en konkret vannforekomst i risiko for ikke å oppnå miljømål i henhold til vannforskriften eller ikke. Tiltak innen spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket, og er derfor grunnleggende tiltak. Avrenning/utslipp fra fiskeoppdrett Forurensning fra fiskeoppdrett er trukket frem som en vesentlig påvirkning i planen. Selv om lakseoppdrettsanlegg står for store utslipp av næringssalter og organiske partikler, er det kun to vannforekomster som er satt i risiko knyttet til denne påvirkningen. Det er uenighet mellom Fylkesmannen i Finnmark og Fiskeridirektoratet om påvirkningen fra oppdrett (utslipp) for vannforekomsten Øksfjorden indre, og saken er oversendt til Miljødirektoratet ved Direktoratsgruppen for avklaring. Mer informasjon om saken, samt sektorenes vurdering er tilgjengelig på Vannportalen. Fylkesmannen, som er forurensningsmyndighet for 29 akvakulturvirksomhet, har foreslått tiltak for begge vannforekomstene, Vester-Lafjorden og Øksfjorden indre, og mener det er nødvendig å redusere utslippene dersom miljømålet skal nås innen 2021. Fiskeridirektoratet sine tiltak er regelstyrte og gjennomføres kontinuerlig. Miljøpåvirkning fra oppdrettsanlegg kan påvirkes av tiltak etter akvakulturloven, forskrift om internkontroll (IKAkvakultur) og krav til tekniske standarder (NYTEK-forskriften). Disse skal sørge for sikker drift, forebygge rømming av fisk, og stille krav om miljøundersøkelser på bunnfauna. Ved uakseptabel påvirkning på bunnfauna iverksettes tiltak beskrevet i Akvakulturdriftsforskriften. Alle oppdrettere skal ha en driftsplan godkjent av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Brakklegging er pålagt etter hver generasjon av fisk. Kostnadene nyttet til tiltak mot oppdrettsnæringen er knyttet til Fiskeridirektoratets driftsbudsjett. Fiskeridirektoratet står kun oppført med tiltak for Vester-Lafjorden. Utlekking fra havner med forurensede sedimenter Det er flere havner i Finnmark med forurensede sedimenter, men hvor det er mangelfull data. For havner hvor forurensningskilden er kjent og man vet at oppryddingstiltak vil være et godt tiltak, har Miljødirektoratet foreslått dette. For havner hvor man ikke er sikker på forurensningskilden vil første skritt være problemkartlegging. Samtlige havner har utsatt frist for å oppnå miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand til 2027. Dette skyldes både at man ikke har et økonomisk grunnlag per dags dato for å iverksette oppryddingstiltak for samtlige havner, og at effekten av tiltak vil ta tid. Hammerfest havn er prioritert i nasjonal handlingsplan for forurensede sedimenter. Området er grundig undersøkt, påvirkninger er kartlagt og tiltaksplanen for opprydding ble ferdigstilt i 2014. Tiltakene skal gjennomføres fram mot 2021, men miljømålet vil likevel ikke oppnås før innen 2027. Fremdriftsplanen for arbeidet vil være avhengig av statlig finansiering. For all forurenset sjøbunn på mer enn 2 meters dyp er Miljødirektoratet ansvarlig sektormyndighet. Fylkesmannen kan ikke pålegge mudring/opprydding, men skal behandle søknader om tillatelse til mudring. Fylkesmannen er ansvarlig sektormyndighet innenfor 2 meters dyp, samt at de er delegert myndighet til å pålegge opprydding utenfor 2 meters dyp for forurensning i tilknytning til skipsverfteiendommer. Avrenning fra skytefelt Få vannforekomster i Finnmark har registrert påvirkning fra avrenning fra skytefelt, men med usikker risikovurdering grunnet manglende data. Forsvarsbygg Markedsområde Nord har redegjort for sine tiltak og overvåkning. For Porsangermoen/Halkavarre ventes det ikke at avrenning påvirker hovedresipientene. Resultater fra overvåking av kjemiske parametere i vannsøylene publiseres i egne rapporter. For andre lokaliteter (Banak, Høybuktmoen) er det gjennomført tiltak tidligere. Dette, sammen med den pågående overvåkingen, medfører at Forsvarsbygg ikke ser det som nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak. Problemkartlegging foreslås for vannforekomstene hvor det ikke er nok data til å fastslå tilstand og påvirkningsgrad, og for Goassajohka utføres det prøvetaking. En utfordring her er at Forsvarsbygg utfører analyser på ufiltrerte prøver, mens vannforskriften krever av filtrerte prøver skal brukes. Avrenning fra søppelfyllinger Det 65 vannforekomster i Finnmark som er registrert med påvirkning fra nedlagte søppelfyllinger. Det er gjennomgående lite kunnskap om utlekking av forurensning fra disse 30 fyllingene til overflatevann og grunnvann. Erfaringene fra problemkartlegging i Tana og Laksefjorden/Nordkinnhalvøya antyder lav risiko for vesentlig påvirkning av overflatevann, men grunnvann ble ikke undersøkt. Det gjenstår også å undersøke noen fyllinger hvor det fra tidligere er kjent at det foregår avrenning, eksempelvis Styrdalen i Berlevåg. Problemkartlegging i Alta har også vist at slike fyllinger kan gi vesentlig påvirkning på overflatevann i form av utlekking av prioriterte stoffer. For å kunne prioritere riktig er det nødvendig med en bred kartlegging av påvirkninger fra nedlagte søppelfyllinger. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og kan gi pålegg til kommunene om å gjennomføre problemkartlegging. Kommunene har imidlertid en selvstendig plikt til å dokumentere miljøpåvirkning fra disse deponiene, og vannområdene Tana og Laksefjorden/Nordkinnhalvøya har organisert kartlegging av lokaliteter med befaring og undersøkelser. Alle kommuner har blitt anmodet om å utrede en oversikt over nedlagte kommunale søppelfyllinger og eventuelle tiltak og behov for overvåking, men få har fulgt anmodning. Samtlige vannforekomster foreslås derfor for problemkartlegging. Selv om 65 vannforekomster er registeret med denne påvirkningen er det svært få som er vesentlig påvirket (middels påvirkningsgrad eller mer). Avrenning fra gruver, industri og forurenset grunn Påvirkninger fra gruvedrift/bergindustri er registrert på 4 vannforekomster i Finnmark. To av disse er resipient for avgangsmasser fra aktive gruver. Fylkesmannen er myndighet for den ene virksomheten, på Stjernøya i Alta. Virksomheten har en utslippstillatelse som er mer enn 10 år gammel, og tilstanden i vannforekomsten er basert på data fra 2003. Tiltaket som er foreslått er revisjon av tillatelsen. Gjennom dette tiltaket vil det komme på plass krav om tiltaksovervåkning i henhold til vannforskriften, og på bakgrunn av resultatene vil behov og muligheter for miljøforbedrende tiltak kunne vurderes. Det er likevel grunn til å anta at vannforekomsten, slik den er definert geografisk i dag, uansett tiltak ikke vil oppnå miljømålet innen 2021. Det kan være aktuelt å endre på utslippspunktet i løpet av planperioden, men bunnfaunaen vil likevel trenge mange år på reetablering i vannforekomsten. Fylkesmannen ber derfor om at det gis utsatt frist for oppnåelse av GØT til 2027. Den kjemiske tilstanden er ukjent, men vi mener miljømålet skal settes til «god kjemisk tilstand» innen 2021, så lenge det ikke er dokumentert forurensning av prioriterte stoffer. Miljødirektoratet er sektormyndighet for påvirkning fra industri, gruver, nedlagte gruver og industriområder og forurenset grunn. Krav til teknologi for å begrense forurensning og avfallsproblemer er nedfelt i forurensningslovens § 2 nr. 3. Gjennom de siste 30 årene er kravene til industri skjerpet gjennom strengere utslippstillatelser. For å følge opp vannforskriften har Miljødirektoratet også krevd undersøkelser av vannforekomster for å avklare økologisk og kjemisk tilstand. Ettersom det ofte er ufullstendige opplysninger i VannNett har Miljødirektoratet gått bredt ut til de fleste virksomheter, og basert på tilbakemelding fra disse er det foreslått tiltak. For de vannforekomstene som det ikke er foreslått tiltak for kan årsaken være at pågående og igangsatte tiltak er vurdert som tilstrekkelige, eller kostnader kan være urimelige sett opp mot mulig miljøgevinst. Videre kan manglende tiltak være et resultat av en nasjonal prioritering basert på en kost/nytte-vurdering, eller det kan også skyldes manglende avklaring på eierforhold eller behov for videre undersøkelser før tiltak kan utredes. Særskilt om gruver/nedlagt gruvevirksomhet Biedjovággi gull- og kobbergruve i Kautokeino har hatt drift i to perioder tidligere, og avsluttet siste driftperiode på tidlig 90-tallet. Målinger fra siste driftsperiode og frem til 1993 viser 31 kobbernivåer som varierer mellom "markert forurenset" og "meget sterkt forurenset". Hvor mye av kobberinnholdet i vannet som stammer fra gruvedeponiene og bruddene, og hva som er naturlig bakgrunnsverdi for vannforekomsten vites ikke. Dagens tilstand er heller ikke kjent, da det ikke er tatt prøver på over 20 år. Biedjovággi har fått foreslått utsatt frist, begrunnet i at effekt av tiltak vil ta tid. Biedjovággi er blant de nedlagte gruvene som Miljødirektoratet vurderer å prioritere for opprydding. Indre del av Repparfjorden i Kvalsund kommune er fortsatt påvirket av tidligere gruvevirksomhet. Konkret er det snakk om noe forhøyede kobberverdier i sediment i det gamle sjødeponiet for Folldal verk innerst i fjorden. Repparfjorden har fått standard miljømål for 2021, altså minst god økologisk og kjemisk tilstand. For denne vannforekomsten er det søkt om å gjenoppta gruvedrift med sjødeponiløsning i fjorden, men ingen tillatelse er gitt hittil. Et eventuelt sjødeponi i denne vannforekomsten vil gjøre miljømåloppnåelse umulig. Vannregionutvalget og andre interessenter i Finnmark ønsker at miljømålet for denne vannforekomsten skal oppnås innen 2021. Bøkfjorden-midtre har også fått utsatt frist for miljømåloppnåelse, da standard miljømål ikke kan oppnås så lenge det foregår deponering av avgangsmasser fra gruven, som begraver bunndyr og gir svært dårlig økologisk tilstand. Det vil antakelig ta mange år fra en eventuell stans i deponeringen til bunnfaunaen er tilbake i god tilstand. 3.2.3 Langtransportert forurensing Det er 28 vannforekomster i vannregionen som regnes som vesentlig påvirket av langtransportert forurensning og sur nedbør. Dette gjelder området øst for Pasvikelva, og påvirkningen skyldes luftbåren forurensning fra metallurgisk industri i Russland. Foreslått tiltak for samtlige vannforekomster påvirket av tungmetaller og sur nedbør er behov for statlig bilateral kontakt i henhold til Genèvekonvensjonen. Samtlige vannforekomster har fått utsatt frist for å oppnå miljømål, da det ikke er realistisk at avbøtende tiltak vil være på plass innen 2021. Miljømålet bør revurderes ved rullering av forvaltningsplanen i 2021. 3.2.4 Forsøpling Det er kun 11 vannforekomster med påvirkning fra forsøpling i Finnmark. Ingen av disse har middels eller større grad av påvirkning, men noen har ukjent påvirkningsgrad og er likevel satt i risiko. Aktuelle tiltak er problemkartlegging, og eventuelt opprydning der man kjenner omfanget av problemet og innholdet i avfallet. I tiltakstabellen for Norsk-finsk vannregion er det foreslått 2 tiltak (problemkartlegging) rettet mot påvirkning fra forsøpling. Ansvarlig myndighet er kommunen og forurensningsmyndigheten, her Fylkesmannen i Finnmark, jamfør forurensningsloven. Noen steder finnes krigsetterlatenskaper, og dette arbeidet følges opp lokalt i vannområdene med problemkartlegging. Kommunene har også et ansvar for å iverksette og følge opp tiltak, med involvering av blant annet Fylkesmannen. Marin forsøpling er ikke registrert som en påvirkning i Finnmark, men tiltak mot dette bør vurderes av kommunene i deres håndtering av avfall og forsøpling i fremtiden. 3.2.5 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer Målinger av utvalgte miljøgifter utgjør grunnlaget for klassifisering av kjemisk tilstand i en vannforekomst. Det er utarbeidet en liste med prioriterte stoffer og stoffgrupper ut ifra deres risiko for det akvatiske miljø og for menneskers helse. De utvalgte stoffene er forbindelser 32 som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Jamfør vannforskriftens § 25 (bokstav d) og vedlegg VII punkt 7.7 skal det utarbeides tiltak for å sikre gradvis reduksjon av forurensning fra prioriterte stoffet til vann, og om relevant tiltak med sikte på stans i utslipp av prioriterte stoffer til vann. En oversikt over hvilke stoffer dette gjelder med tilhørende grenseverdier er tilgjengelig på Vannportalen og i vannforskriftens vedlegg VIII A. Det har blitt utført veldig få målinger på prioriterte stoffer i vannforekomstene i Norsk-finsk vannregion, og som en følge av dette er kjemisk tilstand udefinert for hele 94,2 % av overflatevannforekomstene. I første omgang må kjemisk tilstand avklares, før man utreder konkrete tiltak mot prioriterte stoffer. I hele Finnmark fylke er det registrert 25 vannforekomster som per i dag ikke oppnår god kjemisk tilstand, fordi grenseverdien for ett eller flere av de prioriterte stoffene overskrides i vann, sedimenter eller biota. 14 av disse er i Finnmark vannregion, og 11 er i Norsk-finsk vannregion. En del av disse skyldes vannforekomster i Pasvik vannområde som er påvirket av blant annet nikkel fra metallurgisk industri i Russland. Tabell 7 viser en oversikt over antall vannforekomster med registrert påvirkning fra prioriterte stoffer i Finnmark vannregion. Det er vanskelig å skulle telle tiltak her, fordi påvirkning fra prioriterte stoffer er en del av andre påvirkninger, som for eksempel utslipp og avrenning fra industri, og avrenning fra gruver og annen forurenset grunn. Tabell 7. Antall og type av vannforekomster med signifikant påvirkning fra prioriterte stoffer. Type vannforekomst Antall vannforekomster Finnmark vannregion Norsk-finsk vannregion Elver 2 3 Innsjøer - 3 Kystvann 12 5 Mange havner er forurenset av prioriterte stoffer. Der dette kan knyttes til aktive virksomheter eller eiendommer med grunnforurensning, vil Fylkesmannen følge opp med tiltak hjemlet i forurensningsloven eller forurensningsforskriften. Unntaket er noen få bedrifter hvor Miljødirektoratet er myndighet etter de samme reglene. I første omgang må disse vannforekomstene problemkartlegges for å avklare tilstand og påvirkningsgrad. Dersom overskridelsene gjelder forurenset sjøbunn utenfor eiendomsgrensene i sjø, er det Miljødirektoratets ansvar å utrede opprydningstiltak, eksempelvis mudring eller overdekning. Utfasing av prioriterte stoffer ivaretas blant annet gjennom Fylkesmannen eller Miljødirektoratet sin konsesjonsbehandling, da dette ofte inngår som standard vilkår i tillatelser blant annet i form av substitusjonsplikten, som gjelder alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Det er gitt utsatt frist for å oppnå god kjemisk tilstand til 2027 for Varangerfjorden ytre i den Norsk-finske vannregionen, grunnet høye målinger av nikkel. Kilden til forurensningen er ikke kjent. Noen få vannforekomster har overskridelser som så langt ikke kan knyttes til en spesifikk påvirkning, og man må derfor holde muligheten åpen for at dette kan være feilaktige målinger, at det skyldes langtransportert forurensning, eller at spesiell geologi gir naturlig forhøyet bakgrunnsnivå. Man kan heller ikke utelukke at det finnes uregistrert avfall, 33 eksempelvis krigsetterlatenskaper, som kan gi slike målinger. Dette må følges opp med problemkartlegging/kildekartlegging som tiltak. 3.3 Tiltak mot biologiske påvirkninger 3.3.1 Fiskeoppdrett Oppdrettsnæringen er viktig, men det må vektlegges at den må drives på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Karakteriseringen av vannforekomster med påvirkning fra lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og rømt oppdrettsfisk ble tidligere satt på hold i påvente av utviklingen av Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks og Sjømatsmeldingens bærekrafts-indikatorer, jamfør Klima- og miljødepartementets (KLD) brev av 6. juli 2012 og 15. juli 2013. I et brev fra KLD av 23. januar 2014 fremgår det at karakteriseringsarbeidet i forhold til påvirkningen lakselus og rømt fisk er forventet å ta tid. Det er ikke gitt et definert tidsløp og frist for ferdigstilling, men karakteriseringen vil gradvis komme på plass ettersom eksisterende og ny kunnskap hentes inn og analyseres. Arbeidet skal utføres av Miljødirektoratet med full involvering av Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. For ytterligere informasjon vises det til brev fra KLD av 23. januar 2014, som er tilgjengelig på Vannportalen. Vannregionmyndigheten viser for øvrig til ordningen med nasjonale laksevassdrag og – fjorder. I ordningen inngår det at laksen i utpekte elver og fjorder skal forvaltes til at naturens mangfold og produktivitet bevares, og at faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Dette gjelder alle typer trusler. Det er ikke utredet tiltak for påvirkning fra lakselus fra Mattilsynet, og ingen vannforekomster i vannregionen er registrert med denne påvirkningen. Fiskeridirektoratet har redegjort for eksisterende tiltak hjemlet i Akvakulturdriftsforskriften, IK-Akvakultur og NYTEK-forskriften. §§ 38 og 39 i Akvakulturdriftsforskriften regulerer handling ved eventuell rømming av oppdrettsfisk. Ingen vannforekomster i den Norsk-finske vannregionen er i risiko grunnet påvirkning fra rømt oppdrettsfisk. Det løftes fram av flere kommuner at det er ønskelig med fokus på forebyggende tiltak for å hindre rømming av oppdrettsfisk, både i Norge og på russisk side. Flere kommuner i Finnmark krever også at oppdrettsvirksomheten ikke øker i omfang i vannområdet sitt før næringen har fått kontroll over utfordringene med rømming, lus og forurensning, jf. Føre-var prinsippet i Naturmangfoldloven § 9 og kommunestyrets holdning om å ikke øke biomasse i Altafjorden med bakgrunn i kommunens manglende myndighet over volum biomasse. Det er sterke interesser i vannregionen for å beskytte anadrome fiskebestander i Finnmark fra påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. 3.3.2 Fremmede arter Påvirkning fra fremmede arter i vassdrag og kystvann kan ha en negativ effekt på naturlig tilhørende arter. Påvirkning fra fremmed arter registeret i Norsk-finsk vannregion i Vann-Nett inkluderer kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), lagesild (Coregonus albula), ørekyt (Phoxinus phoxinus) og hvitfinnet steinulke (Cottus gobio). I tillegg er påvirkning fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris registeret som 34 en trussel for store deler av vannregionen. Forebyggende tiltak mot spredning av G. salaris omhandles nærmere i kapittel 3.6.3. Samtlige kystvannforekomster har registrert påvirkning fra kongekrabbe. Denne arten er oppført i Artsdatabankens svarteliste for fremmede arter, samtidig som den utnyttes kommersielt i fiskeriindustrien jamfør St.meld.nr. 40 (2006-2007). Grunnet denne motsetningen er spørsmålet om håndtering av påvirkning fra kongekrabben sendt til departementsgruppen for avklaring. Forvaltningen av kongekrabbe er delt i to: Kvoteregulert i Øst-Finnmark, og ikke-kvoteregulert (desimeringsfiske med utkastforbud) i Vest-Finnmark. Grensen mellom øst og vest går ved Magerøysundet i Nordkapp kommune. Tilskudd til desimeringsfiske kommer fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Statsmeldingen om kongekrabbe inkluderer en evaluering av forvaltningen innen 5 år. Dette er planlagt høsten/vinteren 2013. Det er ikke utredet tiltak for påvirkning fra kongekrabbe, da en avklaring fra departementene avventes. Dette påvirker ikke miljømåloppnåelsen. I Finnmark har det i mange år vært tradisjon for å sette ut fisk, hovedsakelig ørret og røye, men det finnes også eksempler på utsetting av lake og harr. I tillegg har ørekyt blitt spredd utilsiktet gjennom andre utsettinger. For de fleste kommuner i Finnmark er det til dels mangelfulle opplysninger om utsettingene, og vi har ikke i dag fullgod oversikt over de opprinnelige fiskesamfunnene og hvor arter er satt ut. I dag foregår det i utsettinger i kontrollerte former i Porsanger og i Pasvikvassdraget. Pukkellaks har vandret fra Kolahalvøya og det er dokumentert yngel i Vestre Jakobselv, Neiden og Grense Jakobselv. Lagesild har vandret fra Enaresjøen til Pasvikvassdraget, og hvitfinnet ferskvannsulke har også spredt seg fra Finland til norsk side av Tanavassdraget. Pukkellaks og kongekrabbe er kategorisert som høyrisikoarter i Artsdatabankens svarteliste fra 2012. Ørekyt, lagesild og hvitfinnet steinulke er ikke omfattet av Artsdatabankens svarteliste fra 2012, siden disse artene i utgangspunktet har en naturlig utbredelse i Norge. Det betyr imidlertid ikke at de ikke kan ha negative effekter på det opprinnelige fiskesamfunnet der de er satt ut. For å kontrollere bestanden av uønsket fisk foreslår fylkesmannen i Finnmark tiltak som går ut på beskatning og ødeleggelse av gytegroper. I tillegg er det behov for overvåking og kartlegging av utbredelsen og bestandsstørrelse for å få kunnskap om endringer over tid og hvilken effekt de har på den økologiske tilstanden i vannforekomsten. Ved kartlegging vil man også forsøke å finne svar på om artene er naturlige eller introduserte i vassdragene der hvor dette er usikkert. Tiltak for å utrydde bestander, for eksempel ved bruk av rotenon, vurderes til å være lite aktuelt på det nåværende tidspunktet. For pukkellaks vil det være mest fokus på tiltak i Varangerområdet og særlig i Sør-Varanger hvor det er størst registrering av pukkellaks. Aktuelle tiltak mot denne arten er å gi tillatelse til lokale foreninger til å foreta et rettet uttak samt ødeleggelse av gytegroper. Det vil utføres tiltak mot pukkellaks også i vannforekomster hvor det ikke fører til risiko for å oppnå miljømål. For lagesild vurderes tiltak for å bedre forholdene for ørret, som er en viktig predator på lagesild, å være det beste tiltaket. I tillegg vil hardere beskatning også kunne ha positiv effekt. For ørekyt og hvitfinnet steinulke vil kartlegging og overvåking være det mest aktuelt tiltaket . Det er registrert til sammen 34 tiltak mot påvirkning fra fremmede arter i tiltakstabellen for Norsk-finsk vannregion, hvorav 22 er problemkartlegging. 35 3.4 Tiltak mot fysiske inngrep I følge vannforskriftens § 25 (bokstav g) skal tiltaksprogrammet blant annet omfatte tiltak for å sikre at vannforekomstenes hydromorfologiske forhold, det vil si vannforekomstens fysiske egenskaper, oppfyller miljømålene. Endringene i vannforekomstens fysiske egenskaper kan være morfologiske eller hydrologiske. Hydrologiske endringer omfatter betydelig endring i vannføring, vanngjennomstrømming eller vannstand i vannforekomsten, og inkluderer blant annet følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: I kystsonen: Inngrep som medfører endret vanngjennomstrømning, strømstyrke og bølgeeksponering, samt saltinnhold og temperatur Vassdragsregulering, overføring av vann og vannuttak til ulike formål, vannforsyning, vannkraft, settefisk og vanning Morfologiske endringer omfatter endring av struktur, bunnforhold og de fysiske forholdene i vannforekomsten som kan endre blant annet dybde, og inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Fysiske inngrep i kystsonen som moloer, havner, veifyllinger, mudring og utfyllinger Fysiske inngrep i vassdrag som bekkelukking, elv i kulverter, tette flater (urbanisering), dumping/utfylling av masser, terskler, dammer, vandringshinder, landinnvinning, rensking/mudring, flomforbygning og drenering Tabell 8 viser en oversikt over antall tiltak foreslått i tiltakstabellen for vannforekomster som er påvirket av hydromorfologiske endringer, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Tabell 8. Tabellen viser antall tiltak foreslått for vannforekomster som er påvirket av ulike fysiske inngrep, og hvor mange av disse tiltakene som er problemkartlegging. Hentet fra tiltakstabellen. Oppdatert 13.10.2015. Påvirkning Antall tiltak foreslått Problemkartlegging Annet Fysiske inngrep med vannføringsendring 18 1 Fysiske inngrep 13 34 3.4.1 Hydrologiske endringer På nåværende tidspunkt har vi for lite kunnskap om i hvilken grad vassdragsregulering har påvirket miljøtilstanden i regulerte vassdrag, særlig gjelder dette for innlandsfisk og bunndyr. Kunnskapen om effekten på anadrom laksefisk er bedre. Kunnskap om miljøtilstand er avgjørende for å kunne fastslå om vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF) eller ikke, samt om det er mulig eller ikke å oppnå god miljøtilstand innenfor gjeldende reguleringsregime. Det er derfor et behov for å gjennomføre problemkartlegging i en rekke regulerte vannforekomster for å avdekke miljøtilstand, risikovurdering, SMVF-status og økologisk potensial. For vannforekomster med påvirkning fra vannreguleringer hvor det er anadrom fisk må Miljødirektoratet foreslå tiltak. For vannforekomster med påvirkning fra 36 vannreguleringer hvor det ikke er anadrom fisk er fylkesmannen påleggsmyndighet, og foreslår derfor problemkartlegging med tanke på å avdekke status samt vurdere videre behov for tiltak, i tillegg til å vurdere behov for fiskeutsettinger eller andre tiltak der problemkartleggingen avdekker et behov og det er hjemmel for å gi et slikt pålegg i vassdragskonsesjonen. Sektormyndighetene for disse påvirkningene er NVE, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Finnmark. I noen tilfeller kan Olje- og Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet være sektormyndighet. Ansvarlige tiltakshavere er regulantene. Vannkraft NVE har i sin rapport nr.49:2013 utarbeidet en oversikt over vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Det er foretatt en vurdering av nytteverdien av mulige miljøforbedringer og tiltak som kan påvirke kraftverksdriften og medføre tap i kraftverkproduksjonen. Basert på dette er det gjort en prioritering av vannkraftkonsesjoner for tiltak. I Finnmark er kun 4 vannkraftkonsesjoner vurdert, og kun 1 har blitt prioritert videre (Adamselva). Her kan aktuelle tiltak være minstevannføring i Adamselv av hensyn til ørretbestanden. I første omgang må det foretas problemkartlegging for å avdekke status og identifisere behovet for ytterligere tiltak. Ytterligere tiltak for påvirkning fra vannkraft er i all hovedsak problemkartlegging for å avdekke status samt muligheten for ytterligere tiltak. For ytterligere informasjon om tiltak og virkemidler vises det til brev fra NVE av 19. mars 2014, som er tilgjengelig på Vannportalen. Vannregionutvalget har også foretatt en regional prioritering, hvor det ønskes at blant annet minstevannføring og biotoptiltak utføres for vassdrag som er prioritert regionalt – Mattiselv, Kongsfjord og Lafjordelva. Videre ønsker Vannregionutvalget at standard miljømål innføres ved kraftverk som mangler dette. Se kapittel 3.5 i den regionale vannforvaltningsplanen for mer informasjon. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) I henhold til SMVF-veilederen, brukes tiltaksmetoden for å fastsette miljømål for SMVF, og hvis det ikke foreligger realistiske avbøtende tiltak vil det ikke være mulig å sette miljømål utover dagens tilstand. Dermed får vannforekomster som utpekes som SMVF miljømålet «godt økologisk potensiale» (GØP), som må defineres for hver vannforekomst avhengig av hvilken tilstand er mulig å oppnå. Ytterligere informasjon om dette finnes i den regionale vannforvaltningsplanen. Veilederen for dette arbeidet kom for sent i prosessen til å kunne brukes før høringsfristen. En grundig beskrivelse av utpekingen av SMVF og miljømål i Finnmark er gjengitt i den regionale vannforvaltningsplanens kapittel 5.3. Vedlegg 7.3 i den regionale vannforvaltningsplanen gjengir vannforekomster som er utpekt som SMVF grunnet vannkraft, og spesifiserer miljømål og tiltak. For de fleste vannforekomstene som er utpekt som SMVF er økologisk tilstand ikke avklart, og problemkartlegging bør derfor utføres. Videre er det foreslått biotoptiltak, fisketiltak og i noen tilfeller minstevannføring, som samsvarer med Vannregionutvalgets ønske om prioritering innen vannkraft. De ulike tiltakene vil ha betydning for hvilket miljømål kan oppnås. Videre ønsker Vannregionutvalget at lovverket tilrettelegges og juridiske virkemidler vurderes, slik at standard naturforvaltningsvilkår kan innføres for alle vannkraftverk, og OED og NVE oppfordres til å følge opp denne prioriteringen. En kartlegging av hvilke konsesjoner det kan gjennomføres miljøtiltak uten revisjon bør utføres, og tiltak bør iverksettes for å nå 37 miljømålene. Brukerinteresser som fysisk tilrettelegging, friluftsliv og reiseliv bør inngå i vurderingen. Vannuttak Det er for tiden ingen fullstendig oversikt over vannuttak og vannverk som er konsesjonspliktige, eller de som er konsesjonsfrie. Som nevnt i kapittel 2.1 er en relativ stor andel av de godkjenningspliktige kommunale og private vannverkene i Finnmark ikke godkjente, og fiskeindustrien og annen næringsvirksomhet stiller store krav til vannkvalitet og leveringssikkerhet. Ettersom det ikke foreligger fullstendig data i Vann-Nett over mulig påvirkning fra vannverk og -uttak er det ikke utarbeidet tiltak for gjeldende vannforekomster. 3.4.2 Morfologiske endringer Fysiske inngrep i kystsonen Det er få kystvannforekomster i Finnmark som har påvirkning fra molo og havn med middels eller stor påvirkningsgrad – det er kun 13 tilfeller hvor havn, molo eller mudring er en vesentlig påvirkning i til sammen 9 vannforekomster. Av disse er 6 vannforekomster tilknyttet en fiskerihavn. Det vises til brev til vannregionmyndighetene fra Kystverket av 19.12.2013, samt høringsinnspill fra Kystverket, som understreker at de har få forslag til å gjennomføre avbøtende tiltak knyttet til moloer og kaier som Kystverket eier, da det ikke er lovhjemmel for dette. Det er dermed ikke utarbeidet videre tiltak for disse påvirkningene. Enkelttiltak for planperioden er nedfelt i Nasjonal Transportplan 2014-2023 og en oversikt finnes i kapittel 3.6.1. Tiltakene er ikke knyttet til vannforekomster og karakteriseringen etter vannforskriften, og det understrekes at ikke alle tiltakene fører med seg positive miljøeffekter. En grundigere gjennomgang av påvirkning fra havn, molo og mudring/utdyping og eventuell påfølgende tiltaksutredning bør gjøres i neste planperiode. Med bakgrunn i karakteriseringsveilederen har Kystverket tidligere foreslått 7 vannforekomster som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (kSMVF) til kystvann. I et brev av 09. april 2014 til vannregionmyndighetene ber Kystverket og Miljødirektoratet om en gjennomgang av karakterisering knyttet til havner, da det mistenkes at enkelte steder kan forurensning være feilregistrert som fysiske inngrep. Etter en gjennomgang av retningslinjene for kSMVF i kystvann har Kystverket kommet fram til at de vannforekomstene som var nominert i Finnmark, likevel ikke oppfyller kriteriene. Det er dermed ingen SMVF i kystvann i vannregion Finnmark og Norsk-finsk vannregion. For å utpeke SMVF må økologisk tilstand avklares, og en helhetlig vurdering av om det fysiske inngrepet medfører forringet vannkvalitet må utføres. Inntil retningslinjer foreligger, vil det ikke bli foretatt en endelig utpeking av SMVF i kystvann. Fiskevandringshindre Statens vegvesen har i samarbeid med NVE og prosjektledere i vannområdene befart potensielle fiskevandringshindre i flere vannområder, og laget en oversikt over aktuelle tiltak og grove anslag til kostnader. Tiltakene er tatt med i tiltakstabellen, men det er ikke foretatt en endelig prioritering av hvilke tiltak vil bli iverksatt i løpet av planperioden da det mangler en grundigere beregning av nytteverdien. For ytterligere informasjon vises det til de lokale tiltaksanalysene. Enkelte av utbedringene gjelder fylkeskommunale veier. Finnmark fylkeskommune har en intensjon om å fullføre de tiltakene som er registrerte i planperioden. Tiltakene planlegges i 38 forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogram for fylkesveger, som er vedlegg til Regional transportplan 2014-2023. En del tiltak for fisketerskler er spilt inn fra Miljødirektoratet. For de vannforekomstene som mangler tiltak vil dette blant annet gjelde morfologiske endringer i kystvann, hvor det ikke utredes tiltak utredes før gjennomgangen av fysiske påvirkninger og retningslinjer for endelig utpeking av SMVF i kystvann foreligger. Det er mulig det er flere SMVF-vannforekomster i vannregionen, blant annet vannforekomster som er påvirket av bekkelukking. I slike tilfeller må en del undersøkelser til før man kan fastslå om hele vannforekomsten er å anse som SMVF, eller kun deler av den. I tiltakstabellen gjelder dette 1 vannforekomst. Utløp Førstevatn i Pasvik er utpekt som SMVF, da bekken er lagt i rør under Kirkenes sentrum. 3.5 Tiltak mot andre påvirkninger 3.5.1 Fiske Miljødirektoratet fastsetter reguleringene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag og sjø. Reguleringene er samlet i to landsdekkende forskrifter, «forskrift om fisketider for laksefiske i vassdrag» og «forskrift om fisketider for laksefiske i sjøen», som erstatter alle tidligere bestemmelser om fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i de fylkesvise forskriftene om fiske etter disse artene. Nasjonale forskrifter for fiske etter anadrom laksefisk gir nærmere bestemmelser om åpning av fiske, tillatte redskaper, minstemål på fisk, oppgaveplikt og registrering av redskap. For nærmere informasjon vises det til Villaksportalen på Miljødirektoratets hjemmesider. Tiltak for innlandsfisk fremmes av innlandsfiskeforvaltningen som Miljødirektoratet har ansvar for. Det er ikke utarbeidet en forvaltningsplan for innlandsfiske for perioden 2016-2021. Oversikten over forvaltningen gitt i Direktoratet for naturforvaltning sin rapport nr.6 - 2010 dannet grunnlag for konkretisering og prioritering av tiltak i pilotperioden 2010-2015. Finnmark fylke har mange vassdrag og fjorder som er utpekt som nasjonale laksefjorder og vassdrag (se tabell 9). Miljødirektoratet har flere tiltak hjemlet i forskrifter og lover for å beskytte laksebestander, herunder lakse- og innlandsfiskloven og naturmangfoldloven. Disse tiltakene inngår i ordningen mot inngrep og aktiviteter i vassdragene. Miljødirektoratet har foreslått miljømålet «god økologisk tilstand» for fisk som kvalitetselement i nasjonale laksefjorder og -vassdrag, og «svært god» der dette vurderes til å være realistisk. I Finnmark er miljømålet «svært god økologisk tilstand» ikke foreslått for nasjonale laksevassdrag, foruten der denne tilstanden allerede er oppnådd (i henhold til standard miljømål). Miljømålene som er foreslått krever at fiskebesparende tiltak iverksettes snarest, og det er usikkert om miljømålet vil oppnås innen 2021 for enkelte av vassdragene og sideelvene. Det understrekes at fisk ikke er et kvalitetselement for kystvann, slik at miljømålet kun er relevant for vassdrag. Det er likevel viktig å vurdere trusler fra kystområder for anadrom fisk i forvaltningen. 39 Tabell 9. Oversikt over nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag i Finnmark fylke. Vassdragene tilknyttet Tanafjorden og Bøkfjorden er en del av Norsk-finsk vannregion. Nasjonale Laksefjorder Nasjonale Laksevassdrag Altafjorden Altaelva Repparfjorden Repparfjordelva Porsangen Stabburselva, Lakselva og Børselva Tanafjorden Langfjordvassdraget og Tanaelva Kongsfjorden Kongsfjordelva - Komagelva - Vestre Jakobselv Bøkfjorden Neidenelva Miljødirektoratet har foreslått bestandsregulering som tiltak i alle vassdrag med anadrom fisk i Norsk-finsk vannregion. For noen vannforekomster har dette ennå ikke blitt registrert i Vann-Nett, og bestandsregulering har dermed ikke blitt satt inn i tiltakstabellen for disse vannforekomstene. Dette skyldes at det ikke er mulig å legge inn et tiltak for en vannforekomst i Vann-Nett uten at det er registrert en påvirkning først. Alle vannforekomstene som er påvirket av fiske har imidlertid fått foreslått tiltak. Tiltak i lakselvvassdragene som krysser landegrensene reguleres av bilaterale avtaler. For føringer i grensekryssende vassdrag og reforhandling av avtale om fiske i Tanavassdraget vises det til kapittel 2.4.2. Det er 20-30 egne genetiske atskilte laksebestander som utgjør «Tana-laksen», og de fleste av disse bestandene er overbeskattet. En ny avtale som sikrer et bærekraftig reguleringsregime vil være et viktig tiltak mot overfiske i disse vannforekomstene. En gjenoppbyggingsplan for laksebestandene vil være et sentralt element i dette arbeidet. En reforhandling av den bilaterale avtalen mellom Norge og Finland om laksefiske i Tanavassdraget er påbegynt, med tidligst iverksettelse i 2016. Denne avtalen vil ha betydning for vannforvaltningen i de internasjonale vannområdene, men vil kreve at det oppnås enighet om tiltak som gir vesentlige økte gytebestander. Det er registrert 7 tiltak rettet mot påvirkning fra fiske i tiltakstabellen for Norsk-finsk vannregion, hvorav alle er bestandsregulerende tiltak og internasjonale avtaler registrert for vannforekomster i Tana vannområde. Med bakgrunn i ny data fra 2015 på laks vil behovet for antall tiltak øke. Dette er nærmere beskrevet i den regionale vannforvaltningsplanen, og vil bli jobbet med i neste planperiode. En reforhandling av den bilaterale avtalen mellom Norge og Finland om laksefiske i Tanavassdraget er påbegynt, med tidligst iverksettelse i 2016. Denne avtalen vil ha betydning for vannforvaltningen i de internasjonale vannområdene, men vil kreve at det oppnås enighet om tiltak som gir vesentlige økte gytebestander. Bestandsregulerende tiltak og internasjonale avtaler er registrert for 6 vannforekomster i Tana vannområde i tiltakstabellen. Med bakgrunn i ny data fra 2015 på laks vil behovet for antall tiltak øke. Dette er nærmere beskrevet i den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion, og vil bli jobbet med i neste planperiode. For påvirkning og tiltak i Neidenelva, se de forebyggende tiltakene omtalt i kapittel 3.6.3. 40 3.6 Beredskaps- og forebyggende tiltak Det regionale tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte tiltak til beskyttelse og forbedring av tilstanden i vannforekomstene, jamfør vannforskriftens § 25 (bokstav a). I «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark» er beredskap mot akutt forurensning utpekt som en av hovedutfordringene i vannregionen. 3.6.1 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Formålet med en beredskap mot akutt forurensning er å verne om liv, helse, miljø og næringsinteresser. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Kommunene har ansvaret for mindre tilfeller av akutt forurensning som skyldes vanlig virksomhet i kommunene og har organisert beredskapen gjennom et interkommunalt samarbeid, «Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning» (IUA). Kystverket har ansvaret for statens beredskap, som primært er rettet inn mot skipsfarten. Kystverket fører tilsyn med ansvarlig forurenser og kan helt eller delvis overta en aksjon mot akutt forurensning. I tillegg har Kystverket myndighetsansvar for beredskapstiltak for marine farvann. Regionale og kommunale beredskapsplaner – forebyggende tiltak knyttet til vannmiljø Det vises til vannforskriftens vedlegg VII, punkt 7.8, som omfatter tiltak truffet for å forebygge eller redusere virkningen av forurensningsuhell som kan ha en virkning på vannmiljø. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for at det finnes regionale og kommunale beredskapsplaner som omfatter helhetlige risiko og sårbarhetsanalyser. Direktoratet har ansvar for at kommuner ivaretar sin beredskapsplikt. Se «Kommunal beredskapsplikt» på DSBs nettsider for utfyllende informasjon. Rapporten «Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Finnmark 2014-2017» (fylkes-ROS) er tilgjengelig på Fylkesmannen i Finnmark sine nettsider. Den skal gi et overordnet bilde av risiko og sårbarhet i Finnmark fylke, og på den måten være et bidrag til kommunene og andre som har oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I Norsk-finsk vannregion er det 3 IUA-beredskapsplaner for akutt forurensning. IUA VestFinnmark omfatter kommunene Alta, Kautokeino, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa og Måsøy. IUA Midt-Finnmark omfatter kommunene Nordkapp, Gamvik, Lebesby, Porsanger og Karasjok. IUA Øst-Finnmark dekker kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Vardø. Utgiftene for de interkommunale oljevernberedskapsplanene for 2012 lå på rundt 1 million NOK, og forventes å ligge på samme nivå framover. Beredskapstiltak for å forebygge akutt forurensning i marine farvann Det vises til vannforskriftens vedlegg VII, punkt 7.11, som omhandler særlig Kystverkets myndighetsområde. Kystverkets beredskapsavdeling har som oppgave å forebygge, hindre og begrense akutt forurensing gjennom overvåking ved hjelp av satellitt og fly, og iverksette beredskapstiltak dersom nødvendig. Dersom akutt forurensning oppstår, skal Kystverket påse at ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige tiltak. Beredskapstiltakene er særlig knyttet til fare for akutt forurensning fra landbasert og sjøbasert virksomhet, men kan også omfatte tiltak knyttet til ulike diffuse kilder som forurenset sjøbunn, vassdrag eller havner, samt utlekking derfra. Kystverket har en beredskapsanalyse som er tilgjengelig på Kystverket sine nettsider. 41 Kystverket har også ansvar for akutt forurensning fra skipsvrak, og har kartlagt potensialet for miljøskade fra registrerte vrak. Vrakrapporten fra 2006 er tilgjengelig på Kystverkets nettsider. Det er per 12.12.13 ingen registrerte vrak i Finnmark som utgjør en fare for miljøskader, ifølge Kystverkets vurderinger. Kystverkets tiltak for å forebygge, hindre og begrense akutt forurensing er nedfelt i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Tiltakene er ikke tilpasset vannforskriften eller knyttet til vannforekomster eller påvirkninger slik de foreligger i Vann-Nett. Utredningene for de enkelte tiltakene har ikke blitt oversendt vannregionmyndigheten, men disse kan fremskaffes ved behov. Det er ikke foretatt en vurdering av miljøeffekten disse tiltakene vil ha. Tabell 10 viser tiltak med oppstart i løpet av den første fireårsperioden av Nasjonal Transportplan. Tabell 10. Tiltak i fiskerihavner og farleder. Tiltak i fiskerihavner Tiltak i farleder Sted Oppstart Tiltak Kostnadsramme Båtsfjord 2014-2018 Utdyping 100 mill. Mehamn 2014-2018 Molo 50 mill. Kamøyvær 2014-2018 Utdyping og molo 35 mill. Breivikbotn 2014-2018 Utdyping og molo 20 mill. Kiberg 2018-2023 Utdyping 20 mill. Svartnes 2018-2023 Molo 15 mill. Gamvik 2018-2023 Molo 17 mill. Gjesvær 2018-2023 Utdyping 10 mill. Skarsvåg 2018-2023 Utdyping 15 mill. Sørvær Polarbase, Hammerfest Leirpollen 2018-2023 Utdyping 15 mill. 2014-2018 Utdyping 80 mill. 2018-2023 Utdyping 135 mill. Kystverket er av Stortinget tildelt ansvaret for slepeberedskapen i Norge. I Nordområdene er slepeberedskapen bemannet av fartøyene «Beta», «Normand Jarl» og «NSO Crusader». I Finnmark har Kystverket hoveddepot i Hammerfest og Vadsø, og mellomdepot i Honningsvåg og Båtsfjord. Når det gjelder losplikt i Tanamunningen, har Kystverket har vurdert at losplikten i Leirpollen kan oppfylles enten ved bruk av los eller ved å ta et farledsbevis. Tana kommune er bekymret for fare knyttet til en ulykke i Tanamunningen naturreservat, og har oversendt et brev om dette til Miljødepartementet. Beredskap med hensyn til oljeforurensning av sjøfugl er omfattet av en samarbeids- og bistandsavtale mellom Kystverket og Miljødirektoratet. 3.6.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder Miljødirektoratet som nasjonalt koordinerende direktorat for vannforskriften arbeider med å få på plass et register over beskyttede områder, jamfør vannforskriftens § 16 og vedlegg IV. Registeret skal gi en oversikt over eventuelle andre miljømål enn de som følger av vannforskriften, og sikre at disse blir ivaretatt. Etablering av register over beskyttede områder innebærer ikke nye krav til disse områdene. For en nærmere beskrivelse av beskyttede områder, se den regionale vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion. 42 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder i kategorien «økonomisk betydelige akvatiske arter» omfatter: Bestandsregulerende tiltak for anadrom fisk i nasjonale laksefjorder og -vassdrag. Tiltak er foreløpig kun foreslått i Tanavassdraget, men oppdatert informasjon om laksebestander kan føre til endringer. Her er Miljødirektoratet og Fylkesmannen ansvarlig myndighet. Forebyggende tiltak mot spredning av Gyrodactylus salaris. Dette tiltaket gjelder hele vannregionen. Her er Mattilsynet ansvarlig myndighet. Ingen andre forebyggende tiltak er spilt inn, og for kategoriene «drikkevann», «områder utpekt til beskyttelse av habitater/arter» og «rekreasjonsområder» er det ikke utarbeidet nøyaktige lister over hvilke vannforekomster som inngår i disse kategoriene. De oversiktene man har er i en større skala enn vannforekomstnivå. 3.6.3 Andre tiltak regulert av forskrifter Dette kapittelet gir en oversikt over forebyggende tiltak regulert av forskrifter som er vurdert til å være viktige i Finnmark. Forebyggende tiltak for å hindre smitte av Gyrodactylus salaris til vassdrag i Finnmark Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ikke registrert i vassdrag i Finnmark, men det er stor frykt knyttet til effektene parasitten vil kunne ha på fylket. Aktiviteter som fiske, ferdsel med båt og annet friluftsliv, og turisme på tvers av grensen mellom Norge og Finland kan være en mulig kilde til smitte. Ett vassdrag i Finnmark er registrert med påvirkning fra G. salaris, da det er mindre enn 2 km i luftlinje til den finske grenseelven Lätäseno, som sannsynligvis er infisert. Mattilsynet har foretatt en risikovurdering av G. salaris, som bygger på Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin rapport «En vurdering av risiko for spredning av G. salaris» fra 2005. Det er utarbeidet en ny rapport, «Risikovurdering for smitte med G. salaris til norske elver i Troms og Finnmark, fra grenseområder i Russland, Finland og Sverige», som ble sendt på høring 23.03.2015. Rapporten oppsummerer overvåking og utbredelse av parasitten samt hvilke smittebegrensede tiltak som eksisterer, og gir en vurdering av spredningsmuligheter og estimert risiko. En endelig versjon av rapporten har i skrivende stund ennå ikke blitt publisert. Mattilsynet har blitt anmodet om å utrede forebyggende tiltak for å hindre smitte av parasitten. Forebyggende tiltak for å hindre smitte er regulert av Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr, som trådte i kraft i 2008. Forskriften pålegger tørking og desinfisering av utstyr og gjenstander som er brukt i ett vassdrag før det flyttes over til et annet. Det er forbudt å flytte levende eller døde ville akvatiske dyr til andre vassdrag eller andre deler av samme vassdrag, uten tillatelse fra Mattilsynet. Det er opp til rettighetshavere å legge til rette for tiltak, som for eksempel desinfiseringsstasjoner, i elver uten påvisning av G. salaris. Mattilsynet bidrar i denne sammenhengen med informasjonsmateriell, og der er 43 foreløpig utarbeidet plakater og informasjonsbrosjyrer for å informere om smitte. Plakater for ikke-smittede elver i Troms og Finnmark er også utarbeidet. Det jobbes med å rette informasjonsmateriell til flere typer brukere av vassdragene, og på flere språk, inkludert russisk. Mattilsynet driver også et overvåkings- og kartleggingsprogram som omfatter villfisk og oppdrettsfisk i Norge. I Finnmark fylke tas det prøver fra følgende elver: Altaelva, Kongsfjordelva, Vesterelva med Ordo Repparfjordelva Stabburselva Børselva Neidenelva Tanaelva Vestre Jakobselv Komagelva Informasjonsmateriell og overvåkingsprogrammet dekkes av et sentralt budsjett, og Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark har ikke konkrete kostnader knyttet til dette. Grunnet risiko for smitte over grensene har hovedkontoret til Mattilsynet også kontakt med finske myndigheter. På initiativ fra Tana vannområde ble det holdt et regionalt møte i mai 2013, med deltakere fra Mattilsynet, Tana vannområde, Fylkesmannen i Finnmark, vannregionmyndigheten og et bredt spekter av interesseorganisasjoner. På møtet kom det fram at offentlige myndigheter, grunneiere, rettighetshavere og frivillige organisasjoner i Finnmark er svært bekymret for mulig smitte av G. salaris til vassdragene. Lokalt mener man at det ikke er iverksatt tilstrekkelige forebyggende tiltak, spesielt for andre brukere av vassdragene enn fiskere. Videre ser man et behov for desinfiseringsstasjoner for annet utstyr enn fiskeutstyr og mer informasjonsmateriell i form av veiskilt, samt mer informasjon på finsk og russisk. Grunnet Tanavassdragets størrelse er dagens overvåkingsprogram ikke tilstrekkelig. Referat fra møtet er tilgjengelig på Norsk-finsk vannregion sine sider på Vannportalen. Mattilsynet har også fremmet forslag til tiltak for de neste årene. Det skal gjennomføres et folkemøte med fiskerettshavere og kommuner i Altavassdraget og Tanavassdraget vedrørende informasjon om risiko og desinfeksjon. Mattilsynet skal også utrede muligheten for en egen forskrift for beskyttelse av Tanavassdraget. I 2015 skal regionen samle fiskerettshavere, forvaltning og forskere til et felles møte om risikovurderingen av smitte til regionen, samt forslag på tiltak for reduksjonen av smitte. Distriktskontorene skal føre tilsyn med minst to desinfeksjonsstasjoner dersom det finnes innenfor distriktet. Temaet G. salaris ble også tatt opp ved Den norsk-finske grensevassdragskommisjonens møter i august 2013 og 2014, og ved påfølgende møte for de internasjonale vannområdene. Kommisjonen fattet en uttalelse om behov for en styrket innsats i forhold til forebygging av G. salaris, og under møtet for de internasjonale vannområdene ble man enig om videre oppfølging. Referat fra møtet og kommisjonens uttalelser i sin helhet er tilgjengelig på Vannportalen. Vannforskriftsarbeidet gir nye muligheter for Mattilsynet til å forhandle om 44 tiltak med nabolandene Finland og Sverige, og det er ønskelig at konkrete forebyggende tiltak utredes og iverksettes i forbindelse med dette. Preventive tiltak for å forhindre utslipp og spredning av fremmede arter fra ballastvann Forsvarlig håndtering av ballastvann er et forebyggende tiltak som kan ha stor betydning for vannmiljøet i Finnmark. På bakgrunn av dette ble Sjøfatsdirektoratet anmodet om en utredning av sine preventive tiltak for å forhindre utslipp og spredning av fremmede arter fra ballastvann. Et brev av 2. september 2013 fra Sjøfartsdirektoratet til Finnmark fylkeskommune, «Tiltaksutredning om preventive tiltak for å forhindre utslipp og spredning av fremmede arter fra ballastvann for vannregion Finnmark», er tilgjengelig på Vannportalen. Sjøfartsdirektoratet informerer i brevet om Norges oppfølging av ballastvannkonvensjonen. Krav om utskifting av ballastvann er forankret i norsk lovverk i ballastvannforskriften. Per 2015 er det kun krav om utskifting av ballastvann før innseiling, men når FNs Sjøfartorganisasjon (IMO) sin internasjonale ballastvannkonvensjon (BWMC) ratifiseres vil det vil bli innført obligatorisk krav også om rensing av ballastvann. Konvensjonen vil tre i kraft 12 måneder etter at den har blitt ratifisert av minst tretti medlemsstater, som til sammen må utgjøre minst 35 % av verdens tonnasje. Når dette vil skje er usikkert. Sjøfartsdirektoratet vurderer det slik at risikoen for påvirkning fra utslipp av ballastvann er redusert etter at ballastvannforskriften ble innført. Når konvensjonen trer i kraft og krav til rensing blir innført vil risikoen for påvirkning etter Sjøfartsdirektoratets vurdering være minimal. 45 4 Kostnader og nytte Vannforskriftens § 25 (femte ledd) og vedlegg III fastslår at det skal foreligge overslag over kostnadene ved å gjennomføre tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet. Videre skal det foretas en vurdering av tiltakene som er foreslåtte for å finne ut hva er den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak, med bakgrunn i overslag av potensielle kostnader. På denne måten kan man identifisere tiltak som bør prioriteres og iverksettes før andre tiltak på vei mot miljømåloppnåelsen. Dette har vært etterstrebet, men har i praksis vist seg å være vanskelig. Dette skyldes blant annet at omfanget av enkelte tiltak ofte ikke er tilstrekkelig beskrevet til å kunne gi et mulig kostnadsoverslag. Effekten av tiltakene er ofte ukjent og kan være vanskelig å estimere. 4.1 Kostnader Det er sektormyndighetene som har ansvaret for å vurdere kostnadene ved tiltak i egen sektor. Det er et fåtall av foreslåtte tiltak som har oppgitte kostnader. Dette skyldes til dels manglende oversikt over tiltaksbehov og avlastningsbehov. Tiltakene dekkes også ofte av sentrale budsjett som gjør det vanskelig å beregne kostnad per enkelttiltak. En stor andel av foreslåtte tiltak er kunnskapsinnhenting og problemkartlegging, og kostnadene for undersøkelser er ikke avklart. Nærmere prosjektering av tiltak vil kunne gi mer informasjon, men dette arbeidet blir ikke ferdigstilt innen vedtak av planen i Fylkestinget. Foreløpige estimerte kostnader er levert for tiltak for fiskevandringshindre, problemkartlegging foreslått av Fylkesmannen i Finnmark og enkelte tiltak på avløp, men her er kostnadene oppgitt for hele prosjekter og ikke for hvert enkelt tiltak på vannforekomster. I følge tiltakstabellen er den foreløpige situasjonen når det gjelder kostnadsestimeringen av tiltak i Norsk-finsk vannregion som følger: Antall tiltak med kostnader: 44 Typer tiltak med kostnader: o Utbedring av fiskevandringshindre: 9 o Tiltak innen avløp (kommunalt og spredt avløp): 8 o Problemkartlegging, vannkraft: 13 o Problemkartlegging, forurensning: 10 o Problemkartlegging av fiskevandringshindre: 4 o Problemkartlegging, bekkelukking: 1 Antall tiltak uten kostnader: 135 Totalt antall tiltak foreslått i Norsk-finsk vannregion: 179 På bakgrunn av tallmaterialet som er oppgitt, er det estimert kostnader for ca. 25 % av tiltakene, på til sammen mellom 14 til 15 millioner NOK. Det er utfordrende å skulle estimere kostnader for hele tiltakspakken ved å oppskalere disse tiltakene, da tiltakene varierer sterkt i natur og omfang. En direkte oppskalering av kostnadene gir et estimat på mellom 57 og 61 millioner NOK, men det understrekes at dette er svært usikre tall som vil variere stort avhengig av tiltakstypen. Hvis man ser på forslag på kostnader for problemkartlegging, er ca. 16 % av problemkartleggingen kostnadsestimert på til sammen ca. 6,6 til 7,6 millioner NOK. Oppskaleres dette kan det indikere at totale kostnader for problemkartlegging som tiltak vil komme på ca. 42 – 49 millioner NOK, men dette er igjen svært usikre tall. Selv om man skulle akseptere denne summen som et grovt overslag for problemkartleggingen som må 46 gjøres i vannregionen (83 av totalt 179 foreslåtte tiltak), vil fremdeles rundt halvparten av tiltakene stå uten kostnadsoverslag. Det er ikke oppgitt kvalitative kostnader for tiltakene (stor/middels/lav kostnad). Samlet har Statens vegvesen oppgitt tiltak med totale kostnader på omtrent 8 millioner NOK i Finnmark, men det er svært usikre tall og usikkert om tiltakene blir realiserte. Kystverket har oppgitt kostnader for sine planlagte tiltak i fiskerihavner, uten at disse er knyttet til enkelte vannforekomster og påvirkning, og uten at det er vurdert om tiltakene vil ha en miljøforbedrende effekt. Kostnader for avløp er basert på de tiltakene som har estimerte kostnader, og dette gjelder kun enkelte kommuner som har spilt inn tiltak. Det tas forbehold om endringer i kostnader, og tallene er svært usikre på nåværende tidspunkt. NVE og Miljødirektoratet sin gjennomgang av vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 har benyttet en overordnet kost/nytte-vurdering for å finne de kraftverkene som har et stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og som samtidig antas å få et lite eller moderat tap av kraftproduksjon sammenlignet med gevinsten for miljøet. NVE påpeker at på dette stadiet er det ikke behov for en detaljert prissetting. I utgangspunktet vil tiltak som går utover kraftproduksjon ha en høy kostnad, mens andre typer avbøtende tiltak ofte vil ha en positiv kost-nytte. For Adamselvkonsesjonen, som er prioritert i revisjonsgjennomgangen, er det beregnet samfunnskostnader (produksjonstap ut i fra minstevannføring Q95 for hovedelva). Dette er sjablongverdier, og både størrelsen på minstevannføringen og kostnadene knyttet til dette kan endres ved nærmere detaljering. For andre typer tiltak er det vanskelig å fastsette kostnader, da det aktuelle omfanget avklares etter nærmere problemkartlegging. Dette gjelder også for de fleste andre tiltakene som er foreslåtte. Oppveiing av nytten og kostnadene knyttet til tiltakene avklares i sektorbehandlingen, og utføres ikke for samtlige tiltak i den regionale vannforvaltningsplanen. Det er heller ikke opplyst om effekten av de foreslåtte tiltakene, og det er dermed ikke mulig å skille ut de mest kostnadseffektive tiltakene. En kostnadseffektivitetsanalyse vil kunne indikere hvilke tiltak bør iverksettes først, og hvilke eventuelt ikke vil kunne utføres eller må utsettes. En slik analyse krever mer detaljert informasjon om tiltaket, og de ansvarlige sektormyndighetene vil utføre slike vurderinger. Det er et stort behov for nasjonal veiledning på dette punktet, både for planprosessen lokalt og regionalt, samt for hvilket format sektormyndighetene bør spille inn informasjon om kostnader og effekt for tiltak. Med bakgrunn i lite data har det derfor ikke vært mulig å bruke kostnader og effekt for å prioritere blant tiltak for å finne ut hvilke som bør iverksettes først. Det understrekes at alle grunnleggende tiltak skal gjennomføres i henhold til gjeldende lovverk. 4.2 Nytte Økosystemtjenester er definert som alle de goder og tjenester man får fra naturen. Det kan være produkter som mat og brensel, men også fellesgoder som vannrensing og pollinering av planter, og rekreasjonsverdier i form av utsikt eller turterreng. En økosystemtjenestetilnærming til økonomi fokuserer på hva naturen betyr for vår økonomi og velferd, og understreker betydningen av at økosystemtjenestene må være synlige for alle som skal ta beslutninger som kan påvirke miljøet. Økonomisk verdsetting av økosystemtjenester har imidlertid betydelige utfordringer. Tiltak som ikke er ferdig prosjekterte er vanskelige å beregne kostnader for, og dette gjelder også for en vurdering av samfunnsnytten av tiltaket. 47 Nytten av tiltak er ofte så altomfattende at den vanskelig lar seg måle, og det er også utfordrende å sammenligne kostnader på vannforekomstnivå med nytteverdi, som er av en mer generell karakter. Nytten av tiltak omtales kvalitativt i dette kapittelet, da det ikke har latt seg gjennomføre å knytte monetære beskrivelser opp mot nytteverdien av tiltakene som er foreslått. I enkelte av de lokale tiltaksanalysene omtales brukermål, som synliggjør andre mål for vannet enn de som er definert i vannforskriften. Dette inkluderer blant annet god beredskap mot akutt forurensning og viktigheten av å ta vare på de anadrome fiskebestandene. Det har imidlertid ikke vært kapasitet til å arbeide særskilt med brukermålene videre. Ved neste planperiode vil man forsøke å knytte brukermål og økosystemtjenester opp mot tiltakskostnader, da man vil ha et bedre grunnlag å basere en vurdering av kostnader og nytte på. For mer informasjon om nytteverdi og samfunnsnytte vises det til NVE sin rapport 49:2013 og NOU 2013:10 om verdien av økosystemtjenester. Generell samfunnsøkonomisk gevinst av bedret vannkvalitet Nytte i samfunnsøkonomisk forstand er i denne sammenheng et mål på den nytten mennesker har av vannkvalitetsforbedringer. Nytten kan deles inn i to komponenter. Bruksverdi kan være direkte nytte i form av økt kommersiell verdi. Utbedring av fiskevandringshindre kan ha stor betydning for anadrome fiskebestander, som igjen kan føre til økt friluftsliv. Et godt vannmiljø vil også ha betydning for reiseliv og kvalitet på friluftsaktiviteter som bading, fiske og turer i naturen. Indirekte bruksverdier kan være f.eks. ved store nedbørsmengder vil vassdrag med godt i varetatt kantvegetasjon, våtmarker og bekkesystemer være mer robuste mot flom. Et bedre vannmiljø vil også resultere i positiv betydning for nasjonal økonomi, da mange næringer (for eksempel fiskeri, akvakultur og landbruk) er avhengig av å produsere og høste i et velfungerende økosystem. Ulike typer industri trenger rent vann som innsatsfaktor. Ikke-bruksverdier er bevaringsverdien uten tanke på egen bruk (eksistensverdi). Nyttevirkningene av tiltak kan også ses som en økning i økosystemtjenester fra miljøet. Bedre økosystemer vil også kunne tiltrekke seg flere tilreisende, og ha positiv effekt for reiseliv og turisme. Avløp: Kostnader og økosystemtjenester (verdien av oppnådde brukermål) Avløpstiltak, særlig innenfor kommunalt avløp, kan ha store kostnader i forhold til effekt. Den samfunnsmessige kostnaden ved kommunale avløpstiltak kan dermed virke urimelig høy i forhold til de samfunnsmessige goder (økosystemtjenester) som oppnås. I områder hvor befolkningstettheten er lav, slik som flere steder i Finnmark, vil kostnadene være høye og kan oppleves som uforholdsmessige i forhold til nytten, ettersom avløp er en relativt liten påvirkning i vannregion. Dermed kan det være avgjørende for kommunene med tilrettelegging for særlige tilskuddsordninger når det gjelder forbedringer av kommunale og spredte avløp. Det er ofte slik at rørsystemer, renseanlegg og pumpestasjoner må oppgraderes av andre årsaker enn lekkasjer, overløp og nivå på restutslipp. Dette kan skyldes at anleggene er gamle eller at det ikke lenger er dimensjonert for dagens og kommende belastninger. Dermed vil kostnader for tiltakene innen kommunale avløp ofte ikke i sin helhet være utløst av vannforskriften, men av annet lovverk. Man kan dermed si at de økosystemtjenestene 48 man får fra tiltak innen kommunale og spredte avløp likevel kan være kostnadseffektive fordi dette er tiltak som i hovedsak uansett må gjennomføres. Miljøbasert vannføring Endring av de fysiske forholdene i vassdrag har en klart negativ effekt på fisk og andre arter. Manglende miljøvilkår i gamle konsesjoner og konsesjonsfrie vannkraftverk er svært alvorlig for vannmiljøet i en rekke vassdrag i Finnmark. Konsekvenser for arter og naturtyper knyttet til vassdragsmiljø påvirker også friluftslivet og lanskapsverdiene. En vannføring som er bedre tilpasset plante- og dyreliv i regulerte elver og innsjøer vil gi et positivt utslag for miljøet, samtidig som økosystemtjenestene vil bli bedre. Det vil også gi større og mer attraktive fiskebestander, med positive effekter for friluftsliv, turisme, osv. Samfunnsnytten i form av verdien av vannkraftproduksjon for satsningen på fornybar energi og verdiskaping må vurderes også. Miljøbasert vannføring kan føre til at produksjonen av elektrisk kraft reduseres ved at mer vann slippes utenom kraftverket. Krafttap må sees i større sammenheng, og veies opp mot hensyn til ivaretagelse av naturmangfoldet og effekt av miljøforbedrende tiltak. Krafttap kan også ha betydning for eksporten av ren vannkraft samt påvirke import av energi fra fossile ressurser. Disse sammenhengene er imidlertid meget kompliserte og har også tett sammenheng med utviklingen av andre energiformer. Det ligger utenfor rammen av denne analysen å gå nærmere inn på disse forholdene. Norge må likevel ha fokus på å være et foregangsland innen bærekraftig produksjon av fornybar energi og kombinere dette med avbøtende tiltak for å ivareta naturmangfoldet. Flomvern Når det skal tas høyde for fremtidige klimaendringer som beskrevet i kapittel 2.5 er utbygging av flomsikringstiltak nevnt. Dette kan stedvis påvirke den økologiske tilstanden negativt, men det antas likevel at den samfunnsmessige nytten av slike tiltak kan være langt større enn den samfunnsmessige kostnaden av slike tiltak. Det forventes også at planene om flomforebyggende tiltak vil ta hensyn til økologiske forhold i vannforekomstene så langt det er mulig. Det har ikke vært mulig å ta stilling til omfanget av nytteverdiene som er skildret her, f.eks. hvor mange mennesker som berøres av tiltak innen avløp, eller hvor mange fiskebestander som påvirkes positivt av tiltakene. Dette bør vurderes ved en nærmere detaljering av tiltakene, og inngå i kost-nytte vurderingene. Det må tas høyde for at det er enorme verdier knyttet til mulighetene som ligger i rent vann og fungerende økosystemer, som har betydning for friluftsliv, fiske, bading, næringsutvikling, livskvalitet, havbruk, fiskeri og reiseliv. 4.3 Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene Generelt er kunnskapsgrunnlaget for mange vannforekomster for dårlig og de foreslåtte tiltakene for ufullstendige til at det er grunnlag for å foreta en samfunnsøkonomisk vurdering av dem. Selv om det ikke er et godt grunnlag på kostnad og effekt av tiltakene som er foreslått, vil det være rimelig å tro at kostnadene vil fordele seg ulikt mellom de ulike sektorene og sektormyndighetene. Ut i fra prinsippet om at «forurenser betaler», tilsier dette at virkemiddelbruk og ressurser i utgangspunktet ikke bør rettes på lik linje mot en sektor eller alle aktører innen en sektorgruppe, men differensieres. Med tanke på dette er det nyttig 49 å vurdere om noen sektorer må ta en uforholdsmessig stor del av kostnadene. Det vil være store behov for styrking av ressurser for å kunne imøtekomme tiltaksforslagene, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I følge tiltakstabellen til Norsk-finsk vannregion fordeler antall foreslåtte tiltak seg slik på ansvarlige sektormyndigheter: Fylkesmannen i Finnmark: 100 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): 41 Miljødirektoratet: 18 Kommunene: 19 Klima- og miljødirektoratet (KLD): 28 Tiltakene hvor KLD er oppgitt som ansvarlig myndighet gjelder vannforekomster som er påvirket av langtransportert forurensning fra Russland. For mange av tiltakene er det oppgitt flere ansvarlige myndigheter. Dette gjelder spesielt nesten alle tiltak på vannkraft, der både Fylkesmannen og NVE er oppgitt som ansvarlig myndighet. Basert på fordelingen er det tydelig at Fylkesmannen i Finnmark har ansvaret for majoriteten av tiltakene. Dette skyldes at flesteparten av tiltakene er kartlegging og avbøtende tiltak for påvirkninger hvor Fylkesmannen har et ansvar som forurensningsmyndighet. Kunnskapsinnhenting utgjør en stor investeringskostnad, men er viktig for å kunne gjøre riktige beslutninger om type tiltak. Det vil være viktig at sektormyndighetene koordinerer og samarbeider om kunnskapsinnhenting, slik at kunnskapsgrunnlaget forbedres på rimeligst mulig måte. Dette bildet sier likevel ikke mye om fordeling av kostnader, da tiltakshaver kan være en annen enn ansvarlig myndighet. Tabell 11 viser en sammenligning av antall tiltak innen de viktigste sektorene/tiltaksgruppene som er kostnadsfestede og ikke-kostnadsfestede. Tabell 11. Antall foreslåtte tiltak innen hver sektor som er kostnadsfestede og ikke-kostnadsfestede. Tallene er hentet fra tiltakstabellen. Oppdatert 12.10.2015. KostnadsIkke kostnadsSektor Antall tiltak festet festet Energi/vannkraft 48 13 (27%) 35 (73%) Industri (industri, forurensede 5 1 (20%) 4 (80%) sedimenter, gruver) Avløp (både kommunalt avløp og avløp 11 8 (73%) 3 (27%) fra spredt bebyggelse) Landbruk 2 0 (0%) 2 (100%) Annen forurensning (søppelfyllinger, 53 9 (17%) 44 (83%) avrenning, langtransportert, annet) Naturforvaltning (fiske, fremmede arter) 41 0 (0%) 41 (100%) Veg og transport (fiskevandringshindre, 12 12 (100%) 0 (0%) avrenning transport/infrastruktur) Basert på dette er det tre tiltaksgrupper som skiller seg ut som de viktigste i vannregionen: «Energi/vannkraft», forurensning (både «industri» og «annen forurensning») og «naturforvaltning». Det må understrekes at flesteparten av tiltakene innenfor sektorene «energi/vannkraft», «annen forurensing» og «naturforvaltning» er kunnskapsinnhenting, og det må tas høyde for dette når sektorene skal sammenlignes. 50 Uforholdsmessige kostnader og bruk av tidsutsettelser/unntak Tidsutsettelse av frist for å oppnå miljømål kan brukes der tiltakene for å oppnå standard miljømål er umulige å gjennomføre innen fristen grunnet tekniske årsaker, uforholdsmessig høye kostnader eller naturlige forhold, jamfør § 9 i vannforskriften. Totalt 33 vannforekomster er foreslått til utsatt frist for å oppnå miljømål. Årsakene for utsatt frist for å oppnå miljømål skyldes hovedsakelig at man ikke har nok data til å utrede tiltak, og det er foreslått problemkartlegging for vannforekomstene. En oversikt over hvilke vannforekomster dette gjelder er tilgjengelig i vannforvaltningsplanen for Norsk-finsk vannregion og i tiltakstabellen. En av vannforekomstene med utsatt frist til 2027 er en SMVF. Også her er utsettelsen begrunnet med manglende data for å utrede tiltak, samt at effekten av tiltak vil ta tid. Mindre strenge miljømål (§ 10) kan brukes når en vannforekomst er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene som gitt i § 4 - § 6 i vannforskriften. I tråd med nasjonale retningslinjer er det kun gitt mindre strenge miljømål for vannforekomster påvirket av vannkraft, jamfør brev fra Klima- og miljødepartementet og Olje- og Energidepartementet av 24. januar 2014 til vannregionene. Her klargjør nasjonale føringer at for vannforekomster som er tørrlagte hele eller deler av året og hvor miljømålet «godt økologisk potensiale» ikke kan oppnås, så skal miljømålet settes som unntak i henhold til vannforskriftens § 10. For disse tilfellene er det vurdert nasjonalt at samfunnsnytten av kraftverkene veier tyngre enn nytten fra eventuelle gjenopprettende eller miljøforbedrende tiltak. Det er ikke utført en kost/nytte-vurdering for disse vannforekomstene. Det er ikke gitt unntak fra miljømåloppnåelse for noen vannforekomster i den Norsk-finske vannregionen. For ytterligere informasjon om unntaksbestemmelser, vannforvaltningsplanens kapittel 5. vennligst se den regionale Prioritering av tiltak I tiltaksanalysene som ligger til grunn for dette tiltaksprogrammet er det i hovedsak slik at alle foreslåtte tiltak må gjennomføres dersom miljømålet for vannforekomstene skal nås. Man har altså ikke hatt så mange tiltak å velge mellom at man overoppfyller målet dersom alle gjennomføres. Dermed har det heller ikke vært et godt grunnlag for å velge eller prioritere noen tiltak fremfor andre. En del vannforekomster krever problemkartlegging for å fastslå tilstanden. Dette er prioritert regionalt, men det tas høyde for at en omfattende kartlegging vil ta tid og bør konsentreres der det er mistanke om stor påvirkning. Med dette som bakgrunn vil en prioritering på regionnivå bety at alle foreslåtte tiltak i de lokale tiltaksanalysene settes som høyt prioritert og bør gjennomføres. Vannregionutvalget ønsker å understreke at problemkartlegging bør prioriteres, for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Lokal prioritering har i liten grad blitt utført. Fordelen ved å utføre tiltakene som er foreslått vil være en signifikant styrking av kunnskapsgrunnlaget i vannregionen, samt at det vil bli lettere å skille ut problemområder hvor ytterligere og mer konkrete tiltak må utredes. Dette vil igjen ha stor betydning for biologisk mangfold, spesielt anadrom fisk, og gi bedre forutsetninger for fritidsfiske og rekreasjon, og bedre forhold for næringsutvikling. Det er for lite kunnskap om nytteverdi og kostnadene av tiltakene til å vurdere om disse faktorene står i forhold til hverandre. 51 Sannsynligheten for at foreslåtte tiltak blir gjennomført er avhengig av om det settes av tilstrekkelige midler og ressurser til dette. Dette gjelder spesielt kunnskapsinnhenting. For tiltak innen vannkraft vil eventuelle tiltak i første rekke skje som følge av gjeldende eller reviderte konsesjonsbestemmelser, og fremdriften vil avhenge saksbehandlingskapasitet hos sektormyndighetene. Finansiell kostnadsdekning for kommunale vann og avløpstjenester – selvkostgrad En oversikt over eksisterende kostnadsdekning i forhold til vann og avløp er utarbeidet av Miljødirektoratet, i henhold til punkt 7.2 i vannforskriftens vedlegg VII. Det er kun beregnet kostnadsdekning for sektoren kommunale vann- og avløpstjenester. Det er ingen andre sektorer som betaler direkte for vannuttak eller påvirkning/forurensning. Det er kun beregnet finansiell kostnadsdekning for vann- og avløpstjenestene. Eventuelle miljø- og ressurskostnader, som kan skyldes uttapping av drikkevann eller påvirkning fra restutslipp av avløpsvann, er altså ikke regnet inn. På bakgrunn av kommunevise tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2012) og tilsendte tabeller (Berge, 2014) har Miljødirektoratet beregnet gjennomsnittlig selvkostgrad for vann- og avløpstjenester pr vannregion. Selvkostgraden viser i hvor stor grad abonnentene betaler, gjennom vann- og avløpsgebyrer, for de direkte utgiftene som kommunene har for å rense og transportere vannet til og fra forbruker. Det er regnet et gjennomsnitt for årene 20082012. For de kommunene som deles av vannregiongrenser er tallet tilordnet den regionen der hoveddelen av kommunens areal ligger. Det er beregnet et uvektet gjennomsnitt for alle kommunene i regionen, det vil si at små kommuner teller like mye som store (folkerike) kommuner. Resultatene er oppsummert i tabell 12. Tabellen ble laget før oppdelingen av Finnmark vannregion med grensevassdrag i to separate vannregioner. «Finnmark» i tabell 12 refererer derfor både til Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion, samlet. At det ikke er beregnet selvkostgrad for de fire nederste vannregionene, der vann fra Norge drenerer til henholdsvis Finland og Sverige, skyldes at det her kun finnes kommuner som har små deler av sitt areal som drenerer ut av Norge. Henholdsvis én og fire norske kommuner drenerer imidlertid hoveddelen av sitt areal til Bottenhavet og Västerhavet i Sverige, og derfor er det beregnet selvkostgrad her. 52 Tabell 12. Selvkostgrad (finansiell kostnadsdekning) av for vann- og avløpstjenester for vannregioner i Norge 2008-2012 Vannregion Selvkostgrad, % Glomma Vest-Viken Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Västerhavet Bottenhavet Bottenviken Torniojoen (svensk side) Torniojoen (finsk side) Kemijoki 99 96 93 107 94 97 99 96 97 97 101 90 93 - 53 5 Behov for nye virkemidler Mange av tiltakene som presenteres i tiltaksprogrammet kan gjennomføres med eksisterende virkemidler. Gjennom arbeidet med de lokale tiltaksanalysene og tiltaksprogrammet ble det likevel oppdaget et behov for nye virkemidler som er nødvendige dersom miljømålene skal nås. I tillegg er det en del tiltak som ikke kan knyttes til en ansvarlig tiltakshaver, og dermed blir miljømåloppnåelse utsatt. Det er viktig å skille mellom vannforekomster som får utsatt frist for å oppnå miljømålet grunnet manglende virkemidler for å utrede og gjennomføre tiltak, og de vannforekomstene som får utsatt frist for å oppnå miljømålet på grunn av prioritering fra ansvarlige sektormyndigheter. Vannområdene har fremmet behov for nye virkemidler gjennom de lokale tiltaksanalysene. Det vil være opp til sektormyndighetene å fatte vedtak innenfor eget regelverk og utarbeide nye virkemidler for sitt sektorområde. Behov for kartlegging, kost/nytte-analyser og samordning av sektorenes virkemidler Både på lokalt og regionalt nivå er det påpekt at det er en stor utfordring at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om vannforekomstene til å kunne bestemme miljøtilstand. Det bør settes av midler for å gjennomføre nødvendige kartlegginger, som vil tillate en kost/nytteanalyse som viser hvor man vil få mest penger igjen i forhold til å sette inn tiltak. En kartlegging vil også kunne hjelpe ved usikkerhet i forhold til hvem som er problemeier, og vil dermed være et svært viktig virkemiddel. Det er viktig å poengtere at kartleggingen må gjennomføres av fagfolk for å unngå feil konklusjoner og tap av tid og økonomiske ressurser. Staten oppfordres dermed til å initiere en samordning og retningsstyring av sektorenes virkemiddelapparat, for å skape en best mulig gjennomføringskraft i vannområdene. Økte midler til overvåking vil også være ønskelig i denne sammenhengen, ikke minst for å avklare effekten av tiltak. Begrensede midler til nødvendige undersøkelser av vannforekomstene vil kunne medføre forsinkelser i forhold til å sette inn de riktige tiltakene for å forbedre miljøforholdene, og dermed føre til at miljømålene ikke oppnås innen fristen. Avløp Tilskudd for å forbedre avløpssituasjonen i de kommunene i Finnmark hvor det er lav befolkningstetthet og høye utgifter bør prioriteres. For private avløp der kostnadene for utbedring overskrider folketrygdens grunnbeløp bør det etableres tilskuddsordninger. Inngrep som utgjør fiskevandringshinder Det har vært utført inngrep i vassdrag i forbindelse med veibygging og annen virksomhet som har medvirket til å hindre fiskens frie vandring. Tiltak kan ha vært utført med tillatelse fra plan- og bygningsmyndighetene og innenfor rammene av lovverket, men kan ha hatt en utilsiktet virkning i forhold til fisk. Når det nå er behov for å utbedre disse inngrepene, så mangler vassdragsmyndigheten/plan- og bygningsmyndigheten hjemler til å pålegge private grunneiere eller offentlige myndigheter utbedring. Det er videre heller ikke innført positive virkemidler som offentlige tilskudd til utbedring. Dette er særlig et problem overfor private grunneiere/veieiere hvor det er behov for kostbare utbedringstiltak. Nytten for samfunnet er høy, men ikke nødvendigvis for grunneieren 54 Vannkraft Det er problematisk at enkelte vannkraftverk ikke har konsesjoner. For å oppnå god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale kan det være behov for restaurering og biotoptiltak, men uten konsesjon er det utfordrende å pålegge tiltakshaver å gjennomføre tiltak. Det understrekes at slike tiltak må skje i nær dialog med tiltakshaver. Andre vannkraftverk har konsesjoner som inneholder utdaterte miljøvilkår. For disse vannkraftverkene er det viktig å få innført dagens standard miljøvilkår, men man mangler virkemidler for å innføre dette uten behov for full revisjon, som er en tidskrevende prosess. Det at revisjoner er en så tidskrevende prosess kan gjøre det nødvendig for myndighetene å vurdere bruk av andre virkemidler for å oppnå de miljøforbedringer. NVE har i et brev av 19. mars 2014 sagt de vil vurdere mulige forenklinger i saksbehandlingsrutinene på sine ansvarsområder. Det må likevel understrekes at det er uheldig at revisjon av konsesjoner ikke samsvarer i større grad med planperiodene etter vannforskriften, da dette kan oppleves som et hinder for utredning av tiltak i henhold til vannforskriften. Energi- og miljømyndigheter anmodes også til å jobbe for å samkjøre prosessene rundt nasjonale målsetninger for energiproduksjon og ivaretagelse av naturmangfold. 55 6 Behov for problemkartlegging Vannforskriften krever overvåkning av miljøtilstanden i alle vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålene. Dette kalles tiltaksovervåkning, og fokuserer kun på de mest følsomme kvalitetselementene i forhold til påvirkningene som finnes. Der det er registrert antatt vesentlige påvirkninger, men mangler kunnskap om dagens miljøtilstand, vil man måtte starte med en problemkartlegging. Problemkartlegging er et viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden i en vannforekomst der det er usikkert. Man kan ved slik kartlegging både få informasjon om vanntype, aktuelle påvirkninger samt økologisk og kjemisk tilstand. Dette kan igjen si noe om en vannforekomst er i risiko for ikke å nå miljømålet. Tabell 13 viser en oversikt over omfanget av problemkartlegging som er foreslått i det regionale overvåkingsprogrammet for Norsk-finsk vannregion. Tabell 13. Antall vannforekomster hvor problemkartlegging er foreslått i overvåkningsprogrammet for Norsk-finsk vannregion. Vannområde Tana Pasvik Neiden Elv 16 10 9 Innsjø 2 14 8 Kyst 1 2 0 Sektormyndighetene må vurdere hvilke virkemidler man har for å få gjennomført problemkartlegging. Til forskjell fra tiltaksovervåkningen kan det være usikkerhet knyttet til hvem som er ansvarlig for miljøpåvirkningen, og derfor må problemkartlegging i noen tilfeller helt eller delvis dekkes av det offentlige. Det er ikke oppgitt kostnader for problemkartlegging på nåværende tidspunkt. Overvåking i grensekryssende vassdrag skal koordineres med Finland, se den regionale vannforvaltningsplanen for mer informasjon. Det regionale overvåkingsprogrammet er tilgjengelig på Vannportalen. Problemkartlegging er foreslått som tiltak 83 ganger i tiltakstabellen. I Finnmark har man gjennomgående for lite kunnskap om størrelsen på miljøproblemene, og problemkartlegging er som hovedregel foreslått i alle vannforekomster i risiko, hvor tilstanden er ukjent (ikke klassifisert). Risikovurdering er da basert på en påvirkningsanalyse, det vil si kunnskap om hva som slippes ut og hvor mye, men uten målinger i resipienten. Kartlegging som allerede er gjennomført har vist at påvirkningsgraden kan være både over- og underestimert. Problemkartleggingen som er foreslått i overvåkingsprogrammet og i tiltaksprogrammet vil antakelig føre til at noen få vannforekomster viser seg å ikke være i risiko likevel. Der kartlegging bekrefter at miljøtilstanden er dårligere enn miljømålet, vil man kunne gå videre med tiltaksutredning og tiltaksovervåking. 56 7 Referanseliste Artsdatabanken (2012): Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Tilgjengelig fra http://www.artsdatabanken.no/Article/Article/133439 Ballastvannforskriften - Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip. Tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-07-07-992 Berge, G. (2014): Tabeller over selvkost for norske kommuner 2008-2012. SSB. Berge, G. og Mellem, K. B. (2012): Kommunale avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2011. Gebyrer 2012. SSB-rapport 37/2012. Direktoratet for naturforvaltning (2006): Handlingsplan for elvemusling. Tilgjengelig på http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DNrapporter/Handlingsplan-for-elvemusling/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2011): Kommunal beredskapsplikt. Tilgjengelig fra http://dsb.no/no/Ansvarsomrader/Regional-og-kommunalberedskap/Kommunal-beredskapsplikt/# Fiskeri- og kystdepartementet - St.meld.nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-40-2006-2007/id480559/ Fornybardirektivet - Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF av 23. april 2009. Tilgjengelig på http://europalov.no/rettsakt/fornybardirektivet-okt-bruk-av-fornybar-energi/id874 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (2007). Tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12-15-1446 Forsvarsbygg - Vedrørende anmodning om tiltaksutredning for vannforekomster i Finnmark vannregion. Brev fra av 30. august 2013 til vannregionmyndigheten i Finnmark. Hanssen-Bauer, I., H. Drange, E.J. Førland, L.A. Roald, K.Y. Børsheim, H. Hisdal, D. Lawrence, A. Nesje, S. Sandven, A. Sorteberg, S. Sundby, K. Vasskog og B. Ådlandsvik (2009): Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning. Norsk klimasenter, september 2009, Oslo. Tilgjengelig fra http://www.nve.no/Global/Vann%20og%20vassdrag/Effekter%20av%20klimaendringer/klimanorge-2100.pdf Kgl.res. 23.08.2013. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar). Tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109 57 Kgl.res. 20.04.2012. Reforhandling av avtalen mellom Norge og Finland mv. i Tanavassdraget – oppnevning av forhandlingsdelegasjon). Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reforhandling-av-avtale-mellom-norge-og/id679182/ Kgl.res. 10.11.1994. Vernede vassdrag - Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1078-vernedevassdrag/id425432/ Kgl. res. 24.02.1989. Overenskomst mellom kongeriket Norge og republikken Finland om felles forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde. Tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/1989-02-24-122 Klima- og miljødepartementet (KLD) - Arbeid etter vannforskriften: Gjenstående karakterisering i vassdrag med anadrom fisk og forholdet til påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Brev av 23. januar 2014. Tilgjengelig fra http://www.vannportalen.no/contentassets/29722bb77efc43d5987c2f9cf760c961/karakteriser ing_av_vannforekomster_med_anadrom_fisk__womjk.pdf Konvensjonen om biologisk mangfold (1993). Tilgjengelig på http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Internasjonalt/Internasjonale-avtaler/Konvensjonenom-biologisk-mangfold-CBD/ Kystverket (2015): Nasjonal plan - Beredskap mot akutt forurensning eller fare for akutt forurensning i Norge. Tilgjengelig på http://www.kystverket.no/Documents/Beredskap/Beredskapsplan/Nasjonal%20Plan%20utskr iftsvennlig.pdf Kystverket - Om Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene. Brev av 19. desember 2013 til vannregionmyndighetene. Lawrence, D. og Hisdal, H. (2011): Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. NVE-rapport 5-2011. Tilgjengelig fra http://webby.nve.no/publikasjoner/report/2011/report2011_05.pdf Matportalen (2015): Oversikt over havner, fjorder og innsjøer med forurensning. Tilgjengelig fra http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/oversikt_over_havner_fjord er_og_innsjoer_med_forurensning Miljødirektoratet (2015): Villaksportalen: Laks, sjøørret og sjørøye. Tilgjengelig fra www.miljødirektoratet.no/Villaksportalen/ Miljøverndepartementet - St.meld. 33 (2012-2013). Klimatilpasning i Norge. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-33-20122013/id725930/ Miljøverndepartementet (2007): Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1460tverrsektoriell-nasjonal-strategi/id469655/ 58 Miljøverndepartementet - St.meld. nr. 34 (2006-2007). Norsk klimapolitikk. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-34-2006-2007-/id473411/ Miljøverndepartementet - St.meld. nr. 14 (2006-2007). Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-14-2006-2007-/id441267/ Miljøverndepartementet (2006): Nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Pressemelding. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/-nye-nasjonalelaksevassdrag-og-laksefjo/id440178/ Norges offentlige utgreiingar (NOU) 2010:10 - Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-10/id624355/ Norges offentlige utredninger (NOU) 2013:10 - Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-201310/id734440/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Innspill til arbeidet med vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Brev fra av 19. mars 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (2013): Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. NVE-rapport 49/2013. Tilgjengelig på http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2013/Oktober2013/Revisjoner-av-gamle-kraftkonsesjoner/ Norsk-finsk grensevassdragskommisjon - Anbefalinger 2013. Tilgjengelig fra http://www.vannportalen.no/vannregioner/norsk-finsk/. Olje- og energidepartementet - Meld. St. 15 (2011-2012). Hvordan leve med farene – om flom og skred. Tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-1520112012/id676526/ Sjøfartsdirektoratet - Tiltaksutredning om preventive tiltak for å forhindre utslipp og spredning av fremmede arter fra ballastvann for vannregion Finnmark. Brev av 2. september 2013 til Finnmark fylkeskommune. Tanavassdragets fiskeforvaltning - Om Tanavassdraget. Tilgjengelig fra http://tanafisk.no/tanavassdraget-2/tanavassdraget Vannportalen (2015): Regional plan for vannregion Finnmark (2016-2021). Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/finnmark/plandokumenter/planperioden-20162021/ Vannportalen (2015): Tiltaksprogram for vannregion Finnmark (2016-2021). Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/finnmark/plandokumenter/planperioden-20162021/ Vannportalen (2015): Regional plan for Norsk-finsk vannregion (2016-2021). Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/norsk-finsk/plandokumenter/planperioden-20162021/ 59 Vannportalen (2015): Tiltaksprogram for Norsk-finsk vannregion (2016-2021). Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/norsk-finsk/plandokumenter/planperioden-20162021/ Vannportalen (2015): Lokale tiltaksanalyser for vannområdene i Finnmark vannregion. Tilgjengelig fra http://www.vannportalen.no/vannregioner/finnmark/plandokumenter/planperioden-20162021/lokale-tiltaksanalyser-for-vannomrader-i-finnmark-vannregion/ Vannportalen (2015): Lokale tiltaksanalyser for vannområdene i Norsk-finsk vannregion. Tilgjengelig fra http://www.vannportalen.no/vannregioner/norskfinsk/plandokumenter/planperioden-2016-2021/lokale-tiltaksanalyser-for-vannomrader-ifinnmark-vannregion/ Vannportalen (2015): Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark Revidert og godkjent i Vannregionutvalget 20.03.2013. Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/finnmark/plandokumenter/planperioden-20162021/vesentlige-vannforvaltningssporsmal-2016-2021/ Vannportalen (2015): Planprogram for vannregion Finnmark (2016-2021). Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/finnmark/plandokumenter/planperioden-20162021/planprogram-2016---2021/ Vannportalen (2015): Avtale mellom Norge og Finland om en norsk-finsk vannregion og tilhørende Memorandum of Understanding. Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/norsk-finsk/organisering1/avtale-mellom-norge-ogfinland-om-en-norsk-finsk-vannregion/ Vannportalen (2014): Plandokumenter for pilotfasen 2010-2015. Tilgjengelig på http://www.vannportalen.no/vannregioner/finnmark/plandokumenter/pilotfasen-2010---2015/ 60 8 Vedlegg Vedlegg 1 til tiltaksprogrammet, «Tiltakstabell for Norsk-finsk vannregion (2016-2021)», er kun tilgjengelig elektronisk fra Vannportalen på http://www.vannportalen.no/vannregioner/norsk-finsk/plandokumenter/planperioden-20162021/ Vedlegg 2 til tiltaksprogrammet, «Gjennomførte og pågående tiltak fra 1. planperiode (20102015)» er kun tilgjengelig elektronisk fra Vannportalen på http://www.vannportalen.no/vannregioner/norsk-finsk/plandokumenter/ 61 9 Ordliste Begreper og forkortelser Definisjon ESA EFTA Surveillance Authority (ESA) er Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan. Dets hovedoppgave er å sørge for at de regler og plikter som følger av EØS-avtalen gjennomføres og følges i EØS. EFTA-landene er Norge, Island og Liechtenstein. EUs vannrammedirektiv Europaparlamentet og Europarådets direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk er et av EUs viktigste, mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Vannrammedirektivet har som generelt mål at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand», se Økologisk tilstand. GØP Godt økologisk potensial, se Økologisk potensial. GØT God økologisk tilstand, se Økologisk tilstand. Hydromorfologiske egenskaper Vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet. Kandidat til sterkt modifisert vannforekomst se Sterkt modifisert vannforekomst. Kjemisk tilstand Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en vannforekomst i samsvar med miljøkvalitetsstandardene gitt i vedlegg VIII i vannforskriften. For at en vannforekomst skal oppnå god kjemisk tilstand, kan ikke grenseverdiene for utvalgte miljøgifter overskrides i vann, sedimenter eller i levende organismer. God kjemisk tilstand skal bidra til å sikre levedyktige bestander av alle viktige grupper av organismer, og på den måten sørge for godt fungerende økosystemer. kSMVF Kandidat til sterkt modifisert vannforekomst, se Sterkt modifisert vannforekomst. Kvalitetselement (KE) Se Påvirkning. Miljødirektoratet Miljødirektoratet er et norsk direktorat som ble opprettet 1. juli 2013 gjennom en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet. Miljødirektoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet. De overordnede oppgavene er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. 62 Miljømål Standard miljømål: Alle naturlige overflatevannforekomster skal oppnå minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII av vannforskriften, innen planperiodens slutt i 2021. Vannforskriften gir mulighet til mindre strenge miljømål eller tidsutsettelse dersom kravene i § 9 eller 10 innfris. Det skal dessuten settes egne, tilpassede økologiske miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster. Miljømål for SMVF: Det skal defineres egne tilpassede miljømål for vannforekomster som i forvaltningsplanen blir endelig utpekt som sterkt modifiserte (§ 5). For å utpeke en vannforekomst til sterkt modifisert, forutsettes det at god økologisk tilstand ikke kan nås. Alle vannforekomster som utpekes som sterkt modifiserte blir automatisk plassert «i risiko» for ikke å kunne oppnå nasjonale miljømål i løpet av planperioden. «Godt økologisk potensiale» brukes som alternativt miljømål. I tillegg har også SMVF miljømålet «god kjemisk tilstand» på lik linje med naturlige vannforekomster. Øvrige miljømål / Strengere miljømål / Brukermål: Eksempler på øvrige miljømål kan være mål for koliforme bakterier, ivaretakelse av friluftsliv eller å sikre akseptable forhold for vannfugl. Vannforskriftens § 13 sier at den strengeste miljøbestemmelsen skal gjelde for en vannforekomst. Dette innebærer at for de vannforekomstene det er aktuelt, så skal miljøkvalitetsnormer for følgende brukermål også tas hensyn til i risikovurderingen: • Badevannskvalitet • Råvannskvalitet (drikkevann) • Jordvanning • Kostholdsråd Miljøtilstand En vannforekomsts miljøtilstand indikerer hvor avvikende dagens tilstand er fra naturtilstanden, det vil si slik tilstanden i vannforekomsten hadde vært hvis den var upåvirket av menneskelig aktivitet. Økologisk og kjemisk tilstand til sammen gir grunnlag for å bestemme miljøtilstanden i overflatevann. For grunnvann gjelder kjemisk og kvantitativ tilstand. Standard miljømål er at tilstanden for disse minst skal være av klassen «god». Se mer om klassifisering i veileder 02:2013, «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Nedbørfelt Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord eller i hav. 63 Norges geologiske undersøkelse (NGU) NGU er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet, og har som hovedoppgave å samle, bearbeide og formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets berggrunn, løsmasser og grunnvann. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Plan- og bygningsloven Et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet. Har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser. Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Formålene er særlig å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen, og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med bl.a. muligheter for medvirkning. Påvirkning Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten. Eksempler på påvirkninger kan være eutrofiering, forsuring eller fysiske inngrep i forbindelse med for eksempel vannkraft. Man overvåker forskjellige kvalitetselementer for å måle effekten av en kjent påvirkning på vannforekomsten. Et kvalitetselement kan være biologisk (slik som tilstanden til en fiskebestand i vannforekomsten), fysisk kjemisk (slik som mengde næringssalter eller organisk materiale i vannet) eller hydromorfologisk (slik som variasjoner i vannstand), og er bygd opp av ulike parametere som kan måles/telles direkte (antall fisk, pH, konsentrasjon av fosfor). Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Sektormyndighet Statlige eller regionale instanser som forvalter lover, regelverk og andre virkemidler for tilsyn, kontroll og regulering av virksomhet innenfor en definert type aktivitet (sektor) i samfunnet. Følgende sektormyndigheter deltar i arbeidet med vannforvaltningsplanen i Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion: • Fiskeridirektoratet Region Finnmark • Fylkesmannen i Finnmark • Kystverket Troms og Finnmark • Mattilsynet Regionkontor Troms og Finnmark • Norges vassdrags- og energidirektorat Region Nord • Statens vegvesen Region Nord • Finnmark fylkeskommune Standard miljømål Se Miljømål 64 Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) En forekomst av overflatevann som i vesentlig grad har endret karakter på grunn av endringer som følge av menneskelig virksomhet. Tiltaksanalyse En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Tiltaksprogram Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion som skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Det skal oppdateres hvert sjette år (vannforskriftens § 25). Vannforekomst (VF) En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, et magasin, en elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Vann-Nett Vann-Nett er kunnskapsdatabasen for informasjon knyttet til arbeidet med vannforskriften i Norge. Her finnes informasjon om miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og risikovurdering på landsbasis, og på regionalt og lokalt nivå. www.vann-nett.no og www.vannnett.no/saksbehandler. Vannområde Del av vannregion som kan bestå av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannområdeutvalg (VOU) Vannområdeutvalg er en samarbeidsarena på vannområdenivå. Oppgavene varierer fra å bidra med lokal kunnskap om påvirkninger og tilstand til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Vannområdeutvalget er en viktig arena for lokal kunnskap og engasjement, og de er viktige i oppfølgingen av forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Det er opp til kommunene å avgjøre hvordan de skal være representert i utvalgene. Statlige og regionale sektormyndigheter kan delta i vannområdeutvalgene der de ønsker det. Andre interessenter skal også ha mulighet til å delta i vannområdeutvalgene, slik at disse blir en arena for bred medvirkning. Vannportalen Nettside med informasjon om vannforvaltningen i Norge. www.vannportalen.no 65 Vannregion Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannregionen er største forvaltningsenhet, og er delt inn i vannområder. Grensene mellom vannregioner skal trekkes slik at nedbørsfelt ikke deles. Vannregionmyndighet (VRM) En vannregionmyndighet skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften ( § 21). Vannforskriftens § 20 angir hvilke fylkeskommuner som skal være vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion. Vannregionutvalg (VRU) Et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften, som består av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. VRU er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten (vannforskriftens § 22). Vanntype Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold med hensyn til for eksempel geologi, klima, morfologi (form) eller havstrømmer. En vannforekomsts vanntype forteller hva som er vannforekomstens forventede naturtilstand. Økologisk potensial Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vannforskriften. Økologisk tilstand Et uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en overflatevannforekomst. God økologisk tilstand skal bidra til å sikre levedyktige bestander av alle viktige grupper av organismer, og på den måten sørge for godt fungerende økosystemer. Ulike vanntyper har ulike kriterier. Man fastsetter den økologiske tilstanden for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. Plassering av en vannforekomst i tilstandsklassene svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige, upåvirkede vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Se mer om klassifisering i vannforskriftens vedlegg V. 66
© Copyright 2024