1. No category

NOTAT
Oppdragsgiver:
Oppdrag:
Dato:
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Bergen Kommune
535949 – Leaparken,
30.01.2015
Katrine Bjørset Falch
Rune Fanastølen Tuft
ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
Reguleringsplan Leaparken
INNHOLD
1
Sammendrag.................................................................................................................. 1
2
Bakgrunn ........................................................................................................................ 2
3
Metode og prosess ......................................................................................................... 2
3.1
Overordnet metodikk ............................................................................................... 2
3.2
Gjennomføring av analysen..................................................................................... 4
4
Gjennomgang av sjekkliste / analyseskjemaet ............................................................... 5
5
Risikobilde og avbøtende tiltak ......................................................................................12
6
Kilder og sentrale grunnlagsdokumenter .......................................................................15
1
SAMMENDRAG
Formålet med analysen er å gi et oversiktlig risikobilde, og peke på hvilke tiltak som er
nødvendige for at risikoen i planområdet og som følge av tiltaket blir så lav som mulig
(ALARP – As low as reasonable practicable).
Den gjennomførte ROS-analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold bortsett fra
to hendelser som vurderes som uakseptable. Dette gjelder skrent vest i planområdet og
luftesjakt sør for barnehageområdet. Her må det gjøres sikringstiltak for å eliminere risikoen
for ulykker.
Det er videre 5 forhold som er avdekket i ALARP-sonen, hvor tiltak bør gjøres/ vurderes for å
gjøre risikoen / sårbarheten så liten som mulig. Dette gjelder miljøskadelig maling i utvendig
kledning og fjerning av denne, forurenset grunn som følge av dette, trafikkulykker og ulykker
med gående/ syklende.
Ev tiltak i grønn sone er det kun avdekket fare for skade på nyere tids kulturminne. Det er
ingen bygg eller miljø som har formell vernestatus, men bygningene skal likevel vurderes
mtp antikvarisk verdi. For Solhaug skole har byantikvaren laget kulturminnedokumentasjon i
2012. Byantikvaren vurderer også parken og hovedbygningen til å være kulturminner med
høy verneverdi.
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 1
NOTAT
2
BAKGRUNN
I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for
utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal
vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til
utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone.
Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet i plan- og bygningsloven.
Denne ROS-analysen tilfredsstiller kravene etter plan- og bygningsloven.
For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen.
3
METODE OG PROSESS
3.1
Overordnet metodikk
Den overordnete metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven1, krav til
risikovurderinger stilt i NS 5814:20082 og plan- og bygningsloven.
I følge NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og
konsekvensen av en uønsket hendelse. Sannsynlighet kan defineres som i hvilken grad det
er trolig at en hendelse vil inntreffe, og konsekvensen er mulig følge av en uønsket hendelse.
Uønsket hendelse er en hendelse som kan føre til tap av verdier. Dette kan gjelde for
eksempel liv/helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme.
Sammenfatning av dette:
Risiko = sannsynlighet x konsekvens
«Risikoakseptkriterier» er en beskrivelse av hvilken risiko som blir akseptert innenfor aktuell
kommune, og disse må minst reflektere de krav som stilles i ulike sektorlover og forskrifter,
f.eks. byggteknisk forskrift (TEK10). Risikoakseptkriteriene kan uttrykkes med ord eller være
tallfestet, eller ved en kombinasjon av disse, for eksempel som ulike soner i en risikomatrise.
Bergen kommune har fastsatt akseptkriterier for risiko- og sårbarhetsanalyser til
kommuneplanen og reguleringsplaner i Bystyresak 54/13, 20.3.2013. Disse akseptkriteriene
er benyttet i denne ROS-analysen.
Sannsynlighetsklassifisering:
1
2
Begrep
Frekvens
Sannsynlighetsklasse S5
Sannsynlighetsklasse S4
Sannsynlighetsklasse S3
Sannsynlighetsklasse S2
Sannsynlighetsklasse S1
En hendelse oftere enn hvert 20. år
En hendelse pr. 20 – 200 år
En hendelse pr. 200 – 1000 år
En hendelse pr. 1000 – 5000 år
Sjeldnere enn en hendelse pr. 5000 år
Sivilbeskyttelsesloven - LOV-2010-06-25-45. JD (Justis og beredskapsdepartementet).
NS 5814:2008 – Krav til risikovurderinger, utgave: 2 (2008-07-01).
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 2
NOTAT
Konsekvensklassifisering:
Begrep
Liv og helse
Miljø
Økonomiske /
materielle verdier
K5 – Svært
alvorlig/
katastrofalt
Flere enn 10 døde
eller flere enn 20
alvorlig skadde
Stort ukontrollert utslipp med
svært stort behov for tiltak.
Restaureringstid >10 år
>500 mill kr. Teknisk
infrastruktur og avhengige
systemer settes
permanent ut av drift
K4 – Alvorlig
/ farlig
1-10 døde, eller 1020 alvorlig skadde
Stort utslipp med behov for
tiltak. Restaureringstid 3-10
år
K3 –
Betydelig /
kritisk
1-10 alvorlig
skadde eller
flere personer med
sykefravær i flere
uker
Mindre
personskade,
sykefravær i noen
dager
Ubetydelige
personskader, ingen
sykefravær
Betydelig utslipp med behov
for tiltak. Restaureringstid 13 år.
100-500 mill kr. Teknisk
infrastruktur settes ut av
drift i flere måneder. Andre
avhengige systemer
rammes midlertidig.
10-100 mill kr, eller teknisk
infrastruktur settes ut av
drift i flere døgn.
Noe uønsket utslipp.
Registrerbar skade.
Restaureringstid <1 år
500.000 -10 mill. kr,
teknisk infrastruktur settes
ut av drift i noen timer.
Mindre utslipp, men ikke
registrerbar i resipient
<500.000 kr, teknisk
infrastruktur påvirkes i
liten grad
K2 – Mindre
alvorlig / en
viss fare
K1 –
Ubetydelig /
ufarlig
Risikomatrise:s
Konsekvens
Ubetydelig
/ ufarlig
Sannsynlighet
K1
En hendelse oftere
enn hvert 20. år
En hendelse per
20 – 200 år
En hendelse per 200
– 1000 år
En hendelse per 1000
– 5000 år
En hendelse
sjeldnere enn 5000 år
Mindre
alvorlig /
en viss
fare
K2
Betydelig /
kritisk
Alvorlig /
kritisk
Svært
alvorlig /
katastrofe
K3
K4
K5
Reguleringsplan Leaparken
Side 3
S5
S4
S3
S2
S1
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
NOTAT
Konsekvensen av å havne i de ulike kategoriene beskrives slik:
Rød sone: En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter
seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende
karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller
kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et
sikrere estimat for risikoen.
Gul sone: For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for
å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte
analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak.
Grønn sone: I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere
risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra
økonomiske og praktiske vurderinger.
Et generelt prinsipp i ROS-arbeid er at tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først.
Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene.
3.2
Gjennomføring av analysen
Prosessen med ROS-analyse er beskrevet i FylkesROS 20093:
Denne analysen er gjennomført etter mal for ROS-analyse utarbeidet av Asplan Viak AS.
Malen inneholder sjekkliste for alle tenkelige hendelser som kan vurderes i analysen.
Hendelser omfatter både hendelser som kan skje innenfor planområdet på grunn av
omgivelsene / miljøet, og hendelser som kan skje utenfor planområdet, som følge av
tiltakene i planen.
3
FylkesROS Hordaland 2009 (12.10.2009)
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 4
NOTAT
Det gjøres først en vurdering av om aktuell hendelse er aktuell for tiltaket. Er den det gjøres
det en sannsynlighetsvurdering og en konsekvensvurdering i henhold til akseptkriteriene.
Hvis risikoen havner i gul eller rød sone gjøres det en tiltaksvurdering. Aktuelle
datakilder/vurderingsmetode er listet opp for de aktuelle hendelsene, og de viktigste kildene
sammenfattet i kildehenvisningen bakerst i dokumentet.
4
GJENNOMGANG AV SJEKKLISTE / ANALYSESKJEMAET
Bergen kommune gjennomfører risikokartlegging (ROS-analyse) for hele Bergen kommune.
Analysen innebærer at kommunen blant annet kartlegger risikoen for flom, kraftig vind, høy
vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare i Bergen. Målet er å redusere
mulighetene for og konsekvensene av uhell, ulykker, katastrofer o.l. Alle rapportene som er
utarbeidet i forbindelse med risikokartleggingen er tilgjengelige hos Bergen kommune via
følgende nettside: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/risikokartlegging.
Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidet ”FylkesROS”, som gir et godt overordnet blikk på
risikoelementene i Hordaland. En del tema er regionale/nasjonale eller knyttet til spesielle
sektorer, slik som jordskjelv, epidemier, atomulykker og IKT-trygghet. Disse hendelsene er
relevante for planområdet, men de trenger ikke en nærmere detaljering i forhold til
geografien lokalt. Det vises derfor til FylkesROS (2009) for disse.
Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. For nærmere
detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, viser vi til planbeskrivelse og plankart.
Hendelser som er vurdert å ha gul eller rød risiko er gitt en utdyping etter tabellen.
Tabell 1: Bruttoliste for mulige uønskete hendelser
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sanns.
Kons.
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
NATURRISIKO
Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for:
1.
Fjellskred /
steinsprang
Nei
2.
Snø-/isras
Nei
3.
Løsmasseskred /
kvikkleire
Nei
4.
Flomskred
Nei
5.
Elve-/bekkeflom
Nei
6.
Tidevannsflom;
stormflo
Nei
7.
Havnivåstigning
Nei
8.
Radongass
Nei
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Det er gjort målinger av
radonnivåene i bygget (jf. rapport
Måling av radon i inneluft utført av
Landauer Nordic, datert 30.05.2013).
Målingene som er gjort viser nivåer
som er lavere enn tiltaksgrensen på
100bq.
Reguleringsplan Leaparken
Side 5
NOTAT
Hendelse/Situasjon
9.
Ekstremvind (sterk
storm/orkan)
Aktuelt?
Sanns.
Kons.
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
Nei
10. Nedbørutsatt /
overvannsproblematikk
Nei
11. Naturlige
terrengformasjoner
som utgjør spesiell
fare (stup etc.)
Ja
12. Annet: Dam/
vannspeil som
medfører
drukningsfare
Nei
Det er utarbeidet VA-rammeplan som
viser flomveier og overvannshåndtering for området. Planområdet
ligger som det høyeste punktet i
området og det er dermed ingen
nedslagsfelt som renner inn til
planområdet. I dag føres overvann i
stor grad til Kanalveien via gangvei
og antatt overvannsledning. VArammeplanen konkluderer med at
nedslagsfeltet ikke får endret omfang
som følge av tiltakene i planen.
Andelen tette flater vil ikke øke som
følge av tiltakene, men grunnet
klimafaktor som legges til vil
avrenningen øke 27%. For mer
informasjon vises det til VArammeplan.
S3
K4
Nordvestre del av planområdet mot
Svaneviksveien er svært bratt med
en høydeforskjell på ca. 10 meter.
Det er etablert et gjerde langs kanten
i dag, men dette er i dårlig stand og
bør oppgraderes.
I vestre område av parken, der en
eksisterende bygning foreslås revet
ønsker Grønn Etat å gjenåpne en
tidligere dam som ble fylt igjen før
1950. Denne må enten etableres
som vannspeil med maksimal dybde
på 20cm eller være sikret i tråd med
plan- og bygningslovens §28-6.
Ettersom dammen/ vannspeilet må
sikres iht gjeldende lovverk vurderes
den ikke å utgjøre noen risiko for
drukningsulykker.
SÅRBARE NATUROMRÅDER OG KULTURMILJØER MM
Medfører planen/tiltaket fare for skade på:
13. Sårbar flora
Nei
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Planområdet har ingen registrerte
rødlistearter iht. tilgjengelige
databaser som geo.ngu.no eller
miljøstatus.no. Iht. merknad fra grønn
etat er det funnet flere svartlistede
plantearter i Leaparken. Disse
forutsettes fjernet ved skjøtsel av
parken. For øvrig vil ikke tiltak i
planforslaget føre til endrede
Reguleringsplan Leaparken
Side 6
NOTAT
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sanns.
Kons.
S3
K1
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
levevilkår for fugler, dyr og vekster i
parken. Giftige arter som f.eks.
barlind bør fjernes før området tas i
bruk til barnehage.
14. Sårbar fauna/fisk
Nei
15. Naturvernområder
Nei
16. Vassdragsområder
Nei
17. Automatisk fredete
kulturminner
Nei
18. Nyere tids
kulturminne/-miljø
Ja
19. Viktige
landbruksområder
(både jord/skogressurser og
kulturlandskap)
Nei
Området har vært park siden tidlig på
1900- tallet. Erik Lea Grant kjøpte
eiendommen i 1915 og fikk utvidet
husets hage til en 40 måls stor park.
20. Parker og
friluftsområder
Nei
Det gjøres ikke nye byggetiltak
innenfor planområdet, kun
restaurering av eksisterende
bebyggelse. Den delen av
planområdet som i dag er park skal
fortsette å være park, og reguleres til
offentlig friområde. Planen vurderes
dermed ikke å medføre skade på
parkområdet.
21. Andre sårbare
områder (spesifiser)
Nei
Det er ingen registrerte kulturminner
innenfor planområdet med formell
vernestatus. Byantikvaren vurderer
likevel Solhaug skole å ha antikvarisk
verdi og laget i 2012
kulturminnedokumentasjon for
skolen. Denne legges til grunn i
planarbeidet. I tillegg utarbeides det
kulturminnedokumentasjon av
resterende bebyggelse innenfor
planområdet. Det planlegges ingen
nye bygninger, og ombygging/
restaurering av eksisterende
bygningsmasse vil skje i samspill
med antikvariske myndigheter.
TEKNISK OG SOSIAL INFRASTRUKTUR
Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner:
22. Vei, bru, knutepunkt
Nei
23. Gang- og sykkelveg
Nei
24. Havn, kaianlegg,
farleder
Nei
25. Sykehus/-hjem, andre
inst.
Nei
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 7
NOTAT
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
26. Brann/politi/ambulans
e/ sivilforsvar
(utrykningstid mm)
Nei
27. Kraftforsyning
Nei
28. Vannforsyning
Nei
29. Forsvarsområde
Nei
30. Annet
Nei
Sanns.
Kons.
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
Under bakken er det lagerhaller for
bl.a ulike næringsvirksomhet og
universitetet. Tiltaket berører ikke
disse. Vest i parken og øst for
barnehageområdet er det "utløpstårn"
for luftesjakter fra lagerhallene. Disse
forutsettes tilstrekkelig sikret. Det er
også en utgang/rømningsvei fra
underjordisk lagerhall innenfor
barnehageområdet. Denne vil være
avlåst og således ikke tilgjengelig.
VIRKSOMHETSRISIKO
Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for:
31. Kilder til akutt
forurensning i/ved
planområdet
Nei
32. Tiltak i planområdet
som medfører fare for
akutt forurensning
Nei
33. Kilder til permanent
forurensning i/ved
planområdet.
Ja
S4
K2
Det er utført en Miljøkartlegging som
viser hvilke funn som er gjort av
helse- og miljøfarlige stoffer. Det
meste er forhold innad i bygget, som
må tas hånd om ved rehabilitering,
men som ikke utgjør fare for
forurensning til omgivelsene. Det er
ved analyse registrert verdier over
grense for farlig avfall av bly og sink i
den utvendige malingen, som vil ha
betydning for omgivelsene. Denne
skal fjernes på en skånsom måte
som generer minst mulig farlig avfall.
Rapporten gir føringer om hvilke tiltak
som bør gjøres ved riving/
rehabilitering av bygningsmassen, og
Det vil gjøres en miljøsanering ved
rehabilitering av byggene på
bakgrunn av miljøkartleggingen.
34. Tiltak i planområdet
som medfører fare for
forurensning til grunn
eller sjø/vassdrag
Ja
S4
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
K2
Det er fare for forurensning til grunn
ved sanering av bygg. Det er derfor
viktig at dette utføres på en måte
som er mest mulig skånsom.
Reguleringsplan Leaparken
Side 8
NOTAT
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
Sanns.
Kons.
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
35. Forurenset grunn
Ja
S4
K2
Det er fare for forurenset grunn rundt
skolebygget, særlig der det ikke er
asfaltert. Derfor skal massene rundt
bygget ut til en avstand på 4m og ned
til en dybde på 1 m fjernes og skiftes.
De forurensede massene skal
leveres til godkjent deponi.
36. Kilder til
støybelastning i/ ved
planområdet (inkl
trafikk)
Ja
S5
K1
Det er utført støyberegninger i
forbindelse med prosjekteringen av
Leaparken barnehage. Denne viser
at nesten hele bygningen blir
liggende utenfor gul støysone, og
barnehagen vil ha stille side mot
nord, øst og sør. Vestfasaden vil
ligge i gul støysone. Avsatte
lekeareal/ uteoppholdsareal vest og
nordvest for barnehagen vil ha
støynivå over grenseverdi for gul
støysone. Her etableres det en
støyskjerm med høyde 1,7m over
terreng langs avgrensningen av
uteoppholdsarealet mot vest og
mellom gymsal og hovedbygning.
37. Planen/tiltaket
medfører økt
støybelastning
Nei
38. Høyspentlinje
(elektromagnetisk
stråling)
Nei
39. Skog-/lyngbrann
Nei
40. Dambrudd
Nei
41. Regulerte
vannmagasiner, med
spesiell fare for
usikker is, endringer i
vannstand mm
Nei
42. Gruver, åpne sjakter,
steintipper etc
Ja
43. Risikofylt industri mm
(kjemikalier/eksplosiv
er osv)
Nei
Tiltaket generer ikke trafikkøkning da
barnehagen planlegges som
«bybarnehage» uten parkering. Støy
fra barns lek under uteopphold anses
ikke å gjøre noen støybelastning.
S3
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
K4
Sør for barnehageområdet er det en
luftesjakt for de underjordiske
lagerhallene. Denne er ikke
tilfredsstillende sikret (januar 2015),
og stor nok til at man kan falle ned i
den. Denne utgjør både en risiko for
barnehagebarn og for brukere av
parken og bør sikres umiddelbart.
Også vest i planområdet er det to
luftesjakter, men disse er mye mindre
og utgjør ikke noen risiko for
fallulykker.
Reguleringsplan Leaparken
Side 9
NOTAT
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
44. Område for
avfallsbehandling
Nei
45. Oljekatastrofeområde
Nei
46. Ulykke med farlig
gods til/fra eller ved
planområdet
Nei
47. Trafikkulykker
Ja
Sanns.
Kons.
S4
K2
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
Trafikkulykker vil ikke kunne
utelukkes så sant det er trafikk i
området, men sannsynligheten er
liten. Planforslaget regulerer ingen
nye kjøreveger, men nytt fortau langs
deler av Jacob Aalls vei. Vegen inne
i parken er kun tenkt som tilkomst for
varelevering, p-plass for
bevegelseshemmede og
utrykningskjøretøy. Barnehagen er
planlagt som en «bybarnehage» uten
parkeringsplasser. Det forventes
derfor ikke noen trafikkøkning av
betydning i området som vil føre til
økt sannsynlighet for trafikkulykker.
Ved søk i «Vegkart» (vegvesenet.no)
er det ikke registrert trafikkulykker i
vegene som ligger rundt
planområdet. Det er registrert to uhell
med lettere skade i nærheten, i
Kanalveien vest for planområdet. En
sykkelulykke og en bilulykke. I
Inndalsveien i øst er det flere
registrerte hendelser med lettere
skade, både fotgjenger-, sykkel- og
bilulykker.
48. Ulykke med
gående/syklende
Ja
S4
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
K2
Uhell med gående og syklende vil
ikke kunne utelukkes. Men det legges
ikke opp til trafikk inn i planområdet
slik at sannsynligheten er svært liten.
Sannsynligheten for ulykker vil være
størst ved utgangene fra parken.
Planen regulerer eksisterende
gangvei som forbindelse mellom
Reguleringsplan Leaparken
Side 10
NOTAT
Hendelse/Situasjon
Aktuelt?
49. Andre ulykkespunkter
langs veg eller bane
Nei
50. Er tiltaket i seg selv et
sabotasje-/terrormål?
Nei
51. Er det potensielle
sabotasje-/terrormål i
nærheten?
Nei
52. Annen
virksomhetsrisiko
(spesifiser)
Nei
53. Skipsulykker
Nei
Sanns.
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Kons.
Risiko
Kilde/Kommentar/Tiltak
parken i sør til Svaneviksveien, og
nytt fortau gjennom Jacob Aalls vei
fra Finnbergåsen frem til parken. I
nordøst er det satt av et
bestemmelsesområde #1 der det kan
/skal etableres en gangforbindelse ut
av parken til boligområdet i øst.
Sikten her er dårlig og man kommer
direkte ut i Finnbergåsen. Det
vurderes derfor at sannsynligheten
for ulykker med myke trafikanter er
størst i dette punktet. Det settes opp
sykkelsperre mot Finnbergåsen i
enden av nyopprettet adkomst i #1.
Reguleringsplan Leaparken
Side 11
NOTAT
5
RISIKOBILDE OG AVBØTENDE TILTAK
Konsekvens
Ubetydelig /
ufarlig
Mindre
alvorlig / en
viss fare
Betydelig
/ kritisk
Alvorlig /
kritisk
Svært
alvorlig /
katastrofe
K1
K2
K3
K4
K5
Sannsynlighet
En hendelse oftere
S5
enn hvert 20. år
En hendelse per
36. kilder til
støybelastning i/
ved
planområdet
(inkl. trafikk)
S4
33. Kilder til
permanent
forurensning i/
ved området
20 – 200 år
34. Tiltak i
planområdet
som medfører
fare for
forurensning til
grunn el. sjø/
vassdrag
35. Forurenset
grunn
47.Trafikkulykker
48. Ulykke med
gående/syklende
En hendelse per
200 – 1000 år
S3
18. Nyere tids
kulturminne
11. Naturlige
terrengformasjoner
42. Gruver, åpne
sjakter, steintipper
etc.
En hendelse per
1000 – 5000 år
S2
En hendelse
S1
sjeldnere enn 5000
år
Tabell 2: Endelig risikovurdering
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 12
NOTAT
Det generelle risikobildet fremgår av tabell 2. To hendelser vurderes med høy risiko ettersom
konsekvensene av en hendelse vil være svært alvorlig. For øvrig er det miljøskadelig maling
på utvendig kledning og fjerning av denne, samt trafikkulykker som vurderes å utgjøre en
middels risiko. Skade på nyere tids kulturminner vurderes med liten risiko ettersom
rehabilitering gjøres i samråd med antikvariske myndigheter.
5.1
Naturrisiko
Hendelse 11- Naturlige terrengformasjoner; her er den bratte skrenten fra parkens vestre
område ned til Svaneviksveien vurdert å representere en viss risiko for fallulykker.
Eksisterende gjerde er i en slik forfatning at det bør erstattes/ oppgraderes. Parken er et mye
brukt rekreasjonsområde, og vil antakelig bli hyppig et brukt turområde for framtidig
Leaparken barnehage. Det er derfor viktig å gjøre tiltak som sikrer skrenten tilstrekkelig mot
fallulykker.
5.2
Såbare naturområder og kulturmiljø
Hendelse 18; Nyere tids kulturminne/- miljø; Rehabiliteringen og ombyggingen av Solhaug
skole til barnehage skal utføres i samråd med antikvariske myndigheter, parken skal bevares
som park. Eksisterende bygningsmiljø i sørøst bevares. Det legges vekt på å ta vare på
området og dets historie, med tilhørende bygningsmiljø. Ny bruk av Villa Solhaug vurderes å
være en videreutvikling av bygningens mangeårige tradisjon som skolebygg.
5.3
Virksomhetsrisiko
Hendelse 33: Kilde til permanent forurensning i/ ved planområdet; ved analyse er det
registret verdier over grense for farlig avfall av bly og sink og utvendig maling. Ved
ombygging/ rehabilitering skal det gjøres en miljøsanering av bygget iht. utført
Miljøkartelegging (jf. rapport for Miljøkartlegging av Leaparken barnehage datert
11.06.2014). Ved sanering av malingen er det viktig å forhindre at malingen spres til grunnen
og omgivelsene. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør derfor velges for at verken
miljø eller mennesker blir eksponert for forurensede malingspartikler fra saneringsarbeidet.
Aktuelle saneringsmetoder er:

Tørrisblåsing: Er en skånsom metode som vil gi minst avfallsmengde, men den er
kostbar.

Kalkblåsing: Kan være en mulighet, da den kan brukes på enkelte tresorter og er
vurdert å være skånsom for trekledningen.
(http://blast-it.no/tjenester/_marmorbl_sing_kalkbl_sing/ )

Det blir generert noe mer avfall, men den er fremdeles skånsom mot underlaget da
den ikke har samme trykk som sandblåsing.
Sandblåsing og kjemisk rensing er hardere metoder for fjerning av maling, og kan være
skadelig for trevirket, i tillegg til at det generer større mengder farlig avfall.
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 13
NOTAT
Et annet alternativ er å fjerne trevirket med malingen på, og skifte ut med nytt. Trevirket med
malingen skal da leveres godkjent mottak med deklarasjon som farlig avfall (7051)
All maling og materialer som har malingen på, som skal fjernes, skal videre deklareres 7051
«Avfall med maling som er farlig avfall» og leveres inn som egen fraksjon til godkjent mottak.
En mest mulig skånsom saneringsmetode bør velges for at hverken miljø eller mennesker
blir eksponert for forurensende malingspartikler fra saneringsarbeidet.
Hendelse 34- Tiltak i planområder som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/
vassdrag: Ved sanering av området er det risiko for forurensning til grunnen dersom
saneringen ikke gjøres på riktig måte. Dersom saneringen gjøres mest mulig skånsomt er det
liten risiko for forurensning til grunnen. Det er derfor viktig at det velges en entreprenør/ et
firma med rett kunnskap og erfaring for utførelse av miljøsaneringen. Saneringsmetode
velges i samsvar med entreprenør/ utførende firma.
Hendelse 35- Forurenset grunn: Det er sannsynlighet for forurenset grunn rundt skolebygget
grunnet miljøskadelig maling, særlig der det ikke er asfaltert. I anbudsbeskrivelsen er det
derfor beskrevet at massene skal fjernes og skiftes rundt bygget i en avstand på 4 meter og
ned til en dybde på 1 meter. De forurensede massene skal fraktes bort og leveres til godkjent
deponi.
Hendelse 36- Kilder til støybelastning i/ ved planområdet: det er gjort støyberegninger i
forbindelse med prosjekteringen av Solhaug barnehage (jf. rapport Trafikkstøy Leaparken
barnehage, datert 19.12.2013). Dimensjonerende støykilde i området er motorveg, E39
Fjøsangervegen. Vegen ligger ca. 250 meter vest for Leaparken barnehage.
Høydeforskjellen mellom vegen og barnehagens nedre plan er ca. 26 meter. Mellom E39 og
barnehagen ligger fv. 254 Kanalvegen, men trafikkmengden her er så liten at den ikke har
betydning for støysonens utbredelse. Beregningene har dannet grunnlag for å vurdering av
behov for støyreduserende tiltak.
Tiltaket er vurdert etter hovedregelen i T-1442/2012 for beregningshøyde, 4 m og 1,5 m over
terreng. Støysonekart i beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 og vil som
regel tilsvare en lav 2. etasje. Beregning av støykotekart i høyde 1,5 meter over terreng er
utført for å kunne vurdere støynivå på uteplass på bakkeplan.
Beregningen viser at nesten hele bygningen blir liggende utenfor gul støysone og kommende
barnehage får tilgang på stille side mot nord-, øst- og sørsiden uten tiltak. Vestfasade vil
ligge i gul støysone. Avsatte lekeareal/uteoppholdsarealet på bakkeplan ligger delvis utenfor
gul støysone uten tiltak. Arealet vest og nordvest for barnehagen vil ha støynivå over
grenseverdi for gul støysone. Angitt tiltak er etablering av en støyskjerm med høyde 1,7m
over terreng lang avgrensningen av uteoppholdsarealet mot vest, og mellom gymsal og
hovedbygning.
Basert på punktberegning av høyeste støynivåer utenfor fasader må det detaljberegnes
innendørs støynivå i evt. støyfølsomme rom (med unntak av kontorer) som ligger på
vestfasaden i andre etasje. Krav til innendørs støynivå i støyfølsomme rom i første etasje vil
være oppfylt, forutsatt at man oppfører foreslått støyskjerm mot vest.
Det vil i reguleringsbestemmelsene stilles krav til etablering av støyreduserende tiltak iht.
utført støyberegning.
Hendelse 42- Gruver, åpne sjakter, steintipper etc: Luftesjakten sør for barnehageområdet
utgjør en risiko for fallulykker da denne ikke er tilstrekkelig sikret (januar 2015). Sjakten ligger
utenfor barnehagens gjerder, men vil likevel utgjøre en risiko i forbindelse med bruk av
parken, både for barnehagen og andre brukere. Sannsynligheten vurderes som forholdsvis
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 14
NOTAT
lav, men konsekvensen av en hendelse er alvorlig, noe som gjør at hendelsen havner i rød
sone. Det er viktig å få på plass sikring av luftesjakten for å eliminere denne risikoen. (Eier
og rettighetshaver under grunnen er varslet.)
Hendelse 47og 48- trafikkulykker og ulykker med gående/ syklende:
Hendelsen «trafikkulykker» og «ulykke med gående/syklende» gir middels risiko. Ved søk i
«Vegkart» (vegvesenet.no) er det registrert 2 ulykker i Kanalveien, og noen flere ulykker i
Inndalsveien. Disse veiene ligger i en viss avstand til planområdet. Veiene som omkranser
planområdet er kommunale veger som ikke er omfattet av registeringer på vegkart.no, men
dette er også smalere boliggater der trafikanter holder lavere fart. Størst risiko vurderes det å
være for gående/ syklende som kommer ut av parken i nordøst og møter Finnbergåsen. Der
er det dårlig sikt, og fortauet ligger på motsatt side av vegen slik at man må krysse veg.
Tiltak: Det settes opp sykkelsperre mot Finnbergåsen i enden av nyopprettet adkomst, #1.
For øvrig planlegges det ikke nye kjøreveger i planområdet, og eksisterende veg skal kun
benyttes av nyttetransport og utrykningskjøretøy, samt tilkomst til hc-plass. Det etableres
ingen parkeringsplasser utover dette, verken for ansatte eller brukere av barnehagen.
Grunnet områdets beliggenhet i et etablert boligområde, med forholdsvis trange gater er det
ikke ønskelig å legge opp til kjøring til- og fra barnehagen. Dette er i samsvar med innholdet i
Byrådssak 118/15 "Bybarnehagestandard for Bergen kommune". Langs Jacob Aalls vei, fra
Finnbergåsen og frem til parken etableres nytt fortau og vendehammer dimensjonert for liten
bil. Det gjør at kjørende og gående skilles, og at det blir muligheter for å snu en bil uten å
komme i konflikt med privat eiendom, eller alternativt rygge tilbake til Finnbergåsen.
6
KILDER OG SENTRALE GRUNNLAGSDOKUMENTER








NGU – Arealis
Statens Vegvesen - Vegkart
www.artsdatabanken.no
Naturbasen. Direktoratet for naturforvaltning
www.miljostatus.no
Trafikkstøy, Leaparken barnehage, datert 19.12.2013
Miljøkartlegging Leaparken barnehage, datert 11.06.2014
Antikvarisk dokumentasjon Solhaug skole, byantikvaren i Bergen 2012
Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl.
asplanviak.no
Reguleringsplan Leaparken
Side 15