Helse- og omsorgsplan

Morgendagens omsorg
Hurum kommune
Helse- og omsorgsplan 2015 – 2025
Forord
«Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.»
Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover.
Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke.
Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp
under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og
utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og
hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette
for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere
mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en
ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at
ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter.
Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i
utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår.
(St.mld. 29 Morgendagens omsorg)
2
Innholdsfortegnelse
Forord
1
Innledning
2
Sammendrag
3.
Sentrale prioriteringer og satsningsområder.
4.
Overordnet styringsdata og statistikk
4.1.
4.2.
4.3
4..4
5.
4
Hurums omsorgsideologi og verdidokument
Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste
Befolkningsstatistikk og tjenestebehov
Folkehelseprofil
Status, utfordringer og morgendagens omsorgstjeneste
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
5.11
5.12
Folkehelse
Frivillighet
Brukermedvirkning og pårørendearbeid
Legetjenesten
Rehabilitering/hverdagsrehabilitering
Hjemmetjenester – for alle
Heldøgnsomsorg
Demensomsorg
Funksjonshemmede
Psykisk helse og rus
Innovasjon og velferdsteknologi
Strategisk kompetanseplanlegging
Kap 6.
Konklusjon/sammendrag
Vedlegg 1.
Vedlegg 2.
Resultat fra folkemøte/idèdugnad
Verdidokument for helse og omsorgstjenesten (2007)
3
1
Innledning
Norge er i flere rapporter og undersøkelser, bl.a. utført av FN og OECD, omtalt som
verdens beste land å leve i. Vi scorer høyt på levestandard, gode velferdsordninger,
kvalitet i helse og utdanning og høy sysselsetting.
Likevel er det viktig å sette nye mål og strategier for fremtiden. Samfunn forandrer seg,
nye behov oppstår som krever nye tanker og tiltak.
Sentrale styresmakter tar kontinuerlig «pulsen på Norge» og presenterer nye mål,
strategier og ønskede veivalg i rapporter (NOU), proposisjoner og Stortingsmeldinger og
vedtar evt. nytt lovverk. Gjennom disse signaler og veiledninger gis kommuner mulighet
for å bidra til at regjeringens politikk når helt ut til hver enkelt bruker og hver enkelt
ansatt.
Disse nasjonale føringer danner grunnlag for hovedstrategier i kommunale planer;
eksempelvis helse -og omsorgsplan.
I Hurums økonomi – og handlingsplan for 2015 – 2018 er følgende hovedmålsetting for
helse og omsorgstjenestene vedtatt;
Hurum kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet,
som bidrar til god helse og som forebygger sykdom.
Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjengelige og likeverdige
Gjennom ny helse -og omsorgsplan signaliserer vi en dreining av omsorgsideologi og
strategi for morgendagens omsorgstjeneste. Retningen gir oss et mer ressursorientert
perspektiv hvor forebygging, folkehelse og egenmestring står i høysetet.
Vi vil bidra til å bygge «pasientens» helsetjeneste.
4
2.
Sammendrag
Regjeringen har gjennom sine planer og meldinger gitt tydelige signaler om ny
helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for
omsorgstjenester er et av hovedmålene.
Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og
pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører.
For Hurum er et av hovedmålene å kunne tilby innbyggerne helsehjelp av god kvalitet.
Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de
involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på
en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.
Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare
begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving,
innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare,
prioriterte satsningsområder. Likeså er psykisk helse og rus. Disse er solide og gode
retningslinjer for kommunen å jobbe med.
En av vår tids største helseutfordringer er ensomhet. Tiltross for at vi lever lengre, er
friskere og har bedre økonomi er det likevel mange av oss som ikke finner glede i livet.
Dette må vi gjøre noe med.
Hurum vil i planperioden ha behov for mellom 80 og 100 (ca.) nye omsorgsplasser.
Hjemmetjenesten har behov for større lokaler. Kommunens institusjoner er utdaterte
og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a.
ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut
i samsvar med omsorgstrapp.
Med bakgrunn i økonomisk stramhet og faglige utfordringer har Hurum også behov for å
tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON
prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen;
eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forbyggende team.
Det vil også være hensiktsmessig å samle tjenestene i et eller to nye omsorgssentre
sentralt i kommunen. I tilknytning til et omsorgssenter vil det være naturlig at det også
bygges omsorgsboliger. Å samle tjenestene og personalressursene vil styrke fagligheten
og med det gi mer robuste tjenester samtidig som det vil være ressursbesparende
gjennom bedre mulighet for og utnyttelse av fleksible turnusløsninger.
5
Dette er også i tråd med regjeringens anbefalinger i ny stortingsmelding for
primærhelsetjenesten. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de
behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende
for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø.
Økning i antall unge voksne brukere med utviklingshemninger fordrer bygging av et nytt
bofelleskap med 6- 8 plasser. Innen psykisk helse og rus er boliger mangelvare.
Økning i antall brukere og i kompleksitet i samtlige tjenesteområder vil i planperioden
gi behov for nye årsverk. i følge statistikk fra SSB/Kostra vil hjemmetjenester og
sykehjem alene ha et behov for +/- 20 nye årsverk fra i dag og frem til 2025.
Hurum kan med fordel jobbe for å utvikle et tettere samarbeid med pårørende, frivillige
lag og foreninger.
Innovasjon og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder hvor kunnskapsnivået
fortsatt er under oppbygging i kommunene. For Hurums del vil det være viktig å
utarbeide en plan for denne satsningen.
Ny helse -og omsorgsplan er ment å gi et overordnet bilde av fremtidens
omsorgstjeneste i Hurum. Handlingsplan med konkrete forslag til tiltak vil bli lagt fram
for politisk behandling høsten 2015.
6
3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder.
I dette kapittelet omtales kort regjeringen og Stortingets viktigste satsningsområder for
kommunale helse -og omsorgstjenester.
Folkehelse, frivillighet, brukermedvirkning, pårørendesamarbeid, psykisk helse og rus,
kvalitet, innovasjon, moderne lokaler og boformer er sentrale nøkkelord i dagens og
fremtidens omsorgstjenester.
Omsorgsideologien dreies i en mer ressursorientert retning hvor målet er å skape
pasientens helsetjeneste.
En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i
sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig.
Primærhelsetjenesten
Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet
Norges første stortingsmelding om primærhelsetjenesten ble lagt
frem 7.mai 2015.
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum
for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten.
«Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.»
Planen skisserer de største endringsbehovene innenfor organisering, arbeidsdeling,
arbeidsformer, kompetanse og ledelse.
Viktige tiltak:



Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og
finansieringsordninger. Endringer skal utredes først.
Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte
behov.
Omsorg 2020
Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015- 2020.
«Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og
pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. Fundamentet skal
være god kompetanse, godt lederskap og flerfaglig samarbeid. Tjenestene skal drives
effektivt og innovativt tilpasset pasienter og brukeres behov, i kombinasjon med å være
inspirerende og rekrutteringsattraktive fagmiljøer»
7
Sammen med den nye stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten,
folkehelsemeldingen og nasjonal helse -og sykehusplan (under utarbeidelse) gir disse
dokumentene et mer samlet bilde av sittende regjerings politikk for helse -og
omsorgstjenesten.
Folkehelse
Meld. St. 19 (2014-2015)- Mestring og muligheter. (27.03.15)
I meldingen presenterer regjeringen strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge
til rette for sunne helsevalg. Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper
muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse. Psykisk helse skal
integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring
skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med
vekt på aktivitet og deltakelse. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer
for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel.
Nasjonale mål for folkehelsemeldingen
 Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.
 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte
sosiale helseforskjeller.
 Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Morgendagens omsorg
St.meld. 29 ( 2012-2013) Morgendagens omsorg
Planen har fokus på hvordan møte dagens behov og
Morgendagens utfordringer. I meldingen legges det vekt på å utforske muligheter og lete
etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Innovasjon er her et nøkkelord:
Innovasjon er å skape nytt. Da handler det om å åpne fremtida og utvide
handlingsrommet gjennom å identifisere flere utveier, vise fram alternativer og
finne nye spor og løsninger.
Meldingen har på denne bakgrunn tre hovedsiktemål:
Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede
omsorgsressurser på nye måter.
Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige
metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer.
8
Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på
omsorgsfeltet.
Som en del av denne meldingen er arbeidet med Omsorgsplan 2020 igangsatt.
Planen vil konsentrere seg om følgende strategier:
Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020.
Morgendagens omsorgstjenestebrukere – se brukere i et ressursorientert
perspektiv. Mestring og muligheter.
Morgendagens omsorgsfelleskap – samarbeid med pårørende og frivillighet
Morgendagens omsorgstjeneste – med faglig omlegging og større vekt på tidlig
innsats, rehabilitering, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid.
Morgendagens omsorgsomgivelser – med et program for utvikling og innføring
av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidens
sykehjem
Kvalitet og pasientsikkerhet
Meld. St. 11 (2014-2015)Kvalitet og pasientsikkerhet 2013
Målet med meldingen er ikke å presentere ny politikk, men å oppsummere status,
pågående arbeid og gi Stortinget anledning til å drøfte kvalitet og
pasientsikkerhetsarbeidet på en systematisk måte. Meldingen skal ta for seg hele helseog omsorgstjenesten, det vil si den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og
omsorgstjenester. Den skal sørge for politisk bevissthet og oppmerksomhet på kvalitet
og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken.
Bedre kvalitet og trygge tjenester skal sikres gjennom å endre og forbedre systemer,
ledelse og kultur i tjenestene
For regjeringen er det viktig å rette inn kvalitetsarbeidet på følgende tre områder:
Å etablere en mer balansert og kvalitetsorientert ledelse
etablere systemer som skal bidra til bedre kvalitet
å etablere en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten.
Alle disse tre grepene skal understøtte arbeidet med å skape en mer pasient- og
brukerrettet helsetjeneste. Regjeringen ønsker en helsetjeneste som setter pasienten i
sentrum og tilpasser organisering og systemer for å kunne gi rask, trygg og god hjelp når
behovet oppstår. Pasienter, brukere og pårørende skal ivaretas bedre.
9
Frivillighet
Regjeringen ønsker å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige
organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og
myndighetene.
Med dette som utgangspunkt inngikk Helsedirektoratet den 14.april 2015 en
intensjonsavtale med Frivillighet Norge hvor målet er å bidra til å styrke frivilligheten
som lokal kraft og nærmiljøbygger og styrke lokalt folkehelsearbeid i kommunene.
I avtalen er partene enige om at:
Frivillighet Norge skal stimulere til økt frivillig innsats til beste for den enkelte og
samfunnet, og bidra til å videreutvikle bredden i det frivillige arbeidet i Norge
Helsedirektoratet skal bidra til å øke samfunnets innsats for å påvirke faktorer
som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel.
Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid
Regjeringen vil høsten 2015 legge frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg – «HelseOmsorg21».
Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning.
Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og
brukerrettighetslovens § 3-1), og skal utøves på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte
som benytter seg av et tjenestetilbud, får innflytelse når det gjelder dette tilbudet.
På tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres
Representanter (eks. pårørende) inngår i et likeverdig samarbeid med
tjenesteapparatet, og er aktivt deltakende ved endring av behandlingstilbud og
tjenester.
På systemnivå (styringsnivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes
representanter, vanligvis gjennom faste utvalg, involveres i prosesser for
politiske og administrative beslutninger fattes. Brukerne er i for liten grad
representert i utformingen av helsetjenesten og i prosessene rundt forskning,
utdanning og innovasjon.
10
God kvalitet på tjenesten forutsetter at brukernes erfaringer og synspunkter blir hørt og
får påvirke tjenestene. I Stortingsmelding nr. 29 2013 blir det slått fast at det er et stort
potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres
pårørende. Arbeidet innebærer blant annet å utvikle rutiner og retningslinjer for
samarbeid med og ivaretakelse av pårørende. Pårørende ønsker ofte veiledning og hjelp
for selv å kunne hjelpe.
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted
– til rett tid.
Samhandlingsreformen er benevnt som den største helsereformen i moderne tid.
Reformen ble innført 01.01.12 og er en retningsreform som i hovedsak handler om
bærekraft og kvalitet. Den er begynnelsen på en langsiktig omstilling hvor «Nasjonal
helse- og omsorgsplan» legger føringer for reformen. For å nå målene er det vedtatt et
sett med virkemidler; juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske. I tillegg stiller
de nye lovene krav om folkehelseplanlegging i forhold til lokale utfordringer,
koordinerte tjenester og plikt til medvirkning og tilrettelegging for forskning på
området. Hvordan kan kommunen bistå pasienten Før – istedenfor - etter
sykehusopphold?
Stortingsmeldingen peker på fem hovedgrep:
 klarere pasientrolle: pasientens behov for helhetlige tjenester skal legges til
grunn for samarbeidet mellom tjenester og nivå.
 ny framtidig kommunerolle: Kommunene skal i større grad ha fokus på
helsefremmende og forebyggende arbeid.
 etablere økonomiske insentiver som understøtter den ønskede oppgaveløsning
og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger.
 spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad kan bruke sin
spesialiserte kompetanse, noe som innebærer en oppgaveforskyvning fra
sykehus til kommune (forutsatt like høy kvalitet på tjenestene)
 tilrettelegge for tydeligere prioriteringer; herunder innenfor IKT og kompetanse.
IKT (Informasjonsteknologi) i helse -og omsorgstjenestene
Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal
Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er:
Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og
forskning
11
For å nå målene vil regjeringen satse på:
Utrede én journal
Nye digitale tjenester for pasienter og brukere – «Min helse» på nett
Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og
omsorgssektoren
Fullføre igangsatte tiltak
Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! — alkohol – narkotika – doping
Regjeringen vil ha en forsterket innsats på rusfeltet. Ny opptrappingsplan som skal
styrke forebyggingen og bedre kapasiteten og kvaliteten i tilbudet er under utarbeidelse.
Demensplan 2020
Regjeringen ønsker å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende og har med
bakgrunn i det startet arbeidet med Demensplan 2020.
NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten
Gjeldende nasjonale mål og føringer vil danne grunnlag for
utarbeidelse av Hurum kommunes helse- og omsorgsplan for
perioden 2015 – 2025.
12
4. Overordnet statistikk og styringsdata
Hvorfor har vi en helse - og omsorgsplan?
Hovedformål er å sikre at ønskede og nye mål, vedtatte prinsipper og innsatsområder
innen helse og omsorg er i tråd med nye statlige målsettinger og styringssignaler, ny
kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med Samhandlingsreformen samt andre
politiske vedtak.
Som nevnt i innledningen initierer regjeringen i sine planer retning og strategier for
landets fremtidige omsorgstjenestetilbud og gir gjennom dette sterke signal til
kommunene om ønsket politikk.
Disse strategiene vil også være førende ved utarbeidelse av ny kommunal helse -og
omsorgsplan. Samtidig er tjenestebehovet også i stadig endring, noe som stiller krav om
tilpassing
Helse- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme
tidsperiode. Planen rulleres årlig gjennom budsjettbehandlingen i kommunestyret og
innarbeides i økonomi- og handlingsprogrammet. Arbeidet bygger på Hurum kommunes
vedtatte helse- og omsorgsideologi. (2007)
Gjeldende helse- og omsorgsplan løper til og med år 2015. På bakgrunn av de forventede
endringer vi vil møte innen tjenesteområdet, anser rådmannen det som hensiktsmessig
at man ser kommunens omsorgstjenester i et langsiktig perspektiv, der prioriteringer
blir gjort samlet. Av den grunn settes planperioden til 10 år. Planarbeidet skal være
sluttført i løpet av mai 2015.
For arbeidet med ny plan ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av:
Grete S. Floberg
Virksomhetsleder Demens
Beate Solberg
Sykepleier Klokkarstua Helsetun
Marina Andreassen
Sykepleier/fagleder Hjemmetjenesten
Karen Sannes
Prosjektleder hverdagsrehabilitering
Silje Aas
Fagleder/vernepleier Funksjonshemmede
Kjersti Werge Olsen
Folkehelsekoordinator
Kirsten Willett Jansen
Fagleder psykisk helse og rus
Inger Marie Nilsen
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne – leder
Alf Litangen
Eldrerådet - medlem
Grethe Reinhardtsen
Rådgiver helse, omsorg og velferd
I tillegg har virksomhetsleder i BUV, Nina T. Riis deltatt som vara for Kjersti som gikk ut i
permisjon ved årsskiftet.
13
Gruppen startet sitt arbeid med planlegging og gjennomføring av åpent dialogmøte med
Hurums innbyggere og har videre hatt 8 fellesmøter samt møter i hver virksomhet.
Det vil legges vekt på at planen skal tilstrebes å være kort, konsis, forståelig og lettlest.
Den vil som nevnt innledningsvis vise sammenheng; «Den røde tråden» mellom statlige
helse- og omsorgsføringer og satsningsområder i Hurum.
I planen presenteres helse og omsorgs tjenesteområder og – tilbud.
Gjennomgående tema for hver presentasjon er status og tall, eksisterende og fremtidige
utfordringer samt mål, strategier og tiltak for fremtiden.
Planen er også avgrenset til i hovedsak å gjelde helse- og omsorgstjenester til den voksne del
av befolkningen.
Da velferdsområdet presenteres i egen plan er ikke omsorgsoppgaver (i henhold til helse -og
omsorgsloven) hos NAV tatt med i denne planen. Dette kan her gi et noe fragmentert bilde av
tjenestetilbudet til blant annet mennesker med alvorlig rusproblematikk.
.
14
4.1. Hurums omsorgsideologi og verdidokument
Kommunestyret i Hurum vedtok i 2008 et verdidokument for utgangspunkt i ønsket
omsorgsideologi for perioden 2009 – 2015 (vedlegg 2)
Verdiene er ment å være en rettesnor for de veivalg som må gjøres for utformingen av
Hurum kommunes tjenester innenfor områdene helse, omsorg, rehabilitering og
habilitering og danner grunnlaget for rammen i utarbeidelse av ny plan.
Nytt verdidokument vil utarbeides i tråd med strategiske føringer i ny vedtatt helse -og
omsorgsplan for 2015 – 2025 .
4.2. Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste
Tjenesteproduksjonen i helse- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige
variasjoner i brukerbehov. Tjenester som ytes er i hovedsak aktivitetstilbud,
støttekontakt, trygghetsalarm, rehabilitering/habilitering inkl. hjelpemidler,
hjemmesykepleie, psykisk helse- og rusarbeid, praktisk bistand/miljøarbeid, samt
korttids-, avlastnings- og langtidsopphold i institusjon. Brukerne finnes i alle
aldersgrupper men hovedvekten i aldersgruppen 60 +.
Kommunen har en forvaltningsenhet (brukerkontor) som tar imot og vurderer søknader
om tjenester. Det er i tilknytning til dette satt ned et tildelingsteam bestående av 4-5
virksomhetsledere som er delegert vedtaksmyndighet
Kommunen er i 2015 i gang med et prosjekt hvor disse funksjonene skal ses på opp mot
bestiller/utfører funksjon og organisering.
I henhold til lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene har
kommunen plikt til å yte nødvendige tjenester til innbyggerne. Dette innebærer at
kommunestyret er tillagt myndigheten til å sørge for at oppgavene blir utført.
Det politiske og administrative delegasjonsreglementet regulerer avgjørelsesmyndighet
i henhold til aktuelt lovverk, og virksomhetsledere er tillagt avgjørelsesmyndigheten
innen lovens virkeområde.
Brukerkontoret i Hurum er etablert for å sikre en rettferdig og lik vurdering av
innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. Hovedtyngden av saksbehandlingen
skjer her. Alle søknader blir vurdert individuelt.
Et tett samarbeid mellom søker og Brukerkontoret er viktig for å finne frem til riktig
tjenestetilbud. Brukerkontorets fagpersonell samarbeider med de som
utfører tjenestene. Hvis behovet endres, vil tjenestetilbudet bli korrigert ift dette.
Vedtaksmyndighet er delegert til virksomhetsledere. Vedtak fattes etter at
saksutredning er drøftet i tverrfaglig team (Tiltaksteamet).
Brukerkontor og tiltaksteam i nåværende form er under utredning. Forslag til ny modell
vil foreligge sommeren 2015
15
BEON- prinsippet og omsorgstrappen
I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk
forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. (tidligere
LEON)
Dette betyr at man skal kunne tilby «skreddersydde» og «sømløse» tjenestetilbud, og at
brukerne skal oppleve trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand der de oppholder seg.
Ved å ha ulike nivå av tjenestetilbud, blir tjenestene tildelt ut fra det hjelpebehovet den
enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov
til et stort hjelpebehov. Det at tjenester blir gitt på det best effektive omsorgsnivået
betyr også at man har fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen som gis er en form
for “hjelp til selvhjelp”.
Omsorgstrapp
Organisasjonskart
16
Kommunalsjef
helse, omsorg
og velferd
Rådgiver
helse, omsorg
og velferd
Tjenester til
funksjons hemmede
Brukerkontoret
Friskliv, rus og
psykisk helse
NAV
Heldøgnsomsor
g
Hjemmetjeneste
r og
rehabilitering
4.3 Befolkningsstatistikk og tjenestebehov
Per 1. januar 2014 var det registrert 9330 innbyggere i Hurum kommune. I figuren under ser
man prosentvis aldersfordeling. Ser man på gruppen 67 år og eldre så utgjør dette 16 % av
den totale befolkningen i Hurum kommune per 1. januar 2014.
Kilde: SSB: Folkemengde 1. januar 2014
Befolkningsprognose – utviklingen frem mot 2030
Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst
(MMMM). Tabellen på neste side viser prognostisert utvikling i befolkningens
17
alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan
påvirke befolkningsutviklingen. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å
benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. Pr. dags dato har vi
ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold.
SSBs framskrivningstall indikerer at befolkningen i Hurum kommune vil øke med 812
personer i perioden. Prognosen for perioden viser en økning i aldersgruppen eldre (67 år og
over) på hele 60 prosent (842 personer). Aldersgruppen 20-66 år ventes en økning på 3
prosent (183 personer), mens aldersgruppen barn og unge ventes å ha en nedgang på 9 prosent
(-213 personer).
0-5 år
6-15 år
16-19 år
20-66 år
67-79 år
80-89 år
90 år eller eldre
2012
574
1196
496
5619
906
314
80
2013
569
1152
527
5616
980
316
75
2014
558
1139
528
5598
1064
325
79
2015
544
1117
517
5623
1148
317
85
2016
546
1076
526
5632
1227
327
81
2017
539
1067
499
5675
1288
322
82
2018
546
1037
504
5697
1336
332
75
2019
552
1020
483
5738
1370
345
72
2020
558
998
464
5775
1407
352
70
2025
604
977
416
5816
1506
470
83
Endring
2030 2014 til 2030
621
11,29 %
1023
-10,18 %
391
-25,95 %
5799
3,59 %
1398
31,39 %
725
123,08 %
90
13,92 %
Figur 1 Befolkningsframskriving 2012-2030 Hurum kommune – Middel nasjonalvekst (alternativ MMMM)
ELDRE BRUKERE:
Behovet for omsorgstjenester øker stort sett i takt med alderen. Ser vi litt nærmere på
aldersgruppene så vil hovedtyngden av veksten komme i aldersgruppen 67-79 år, mens
veksten i antallet personer over 80 år først vil komme fra 2025. Gruppen 80-89 år vil kunne
se ut til å doble seg fra 2020 til 2030. Basert på nasjonale erfaringstall regnes det med at om
lag ¼ av befolkningen over 80 år vil ha behov for heldøgns pleie. Det også denne gruppen
som har flest innleggelser på sykehuset. Tiltak rettet mot denne gruppen vil derfor være
viktig. Dette kommer vi tilbake til senere i oppgaven. Antall 90 + ser ut til å ville holde seg
jevnt.
18
Kilde: SSB Befolkningsframskriving 2012-2030 Hurum kommune 67 år og eldre
De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter
omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i
eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å
tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Dette bør gi
føringer for hvilke tjenester kommunen bør satse på i årene fremover. Veksten i antall eldre
vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Ser man på veksten i absolutte tall får
man et inntrykk av hvor stor vekst i tjenester man behøver for å opprettholde dagens
tjenestenivå. Det presiseres at tallene må leses som indikasjoner.
YNGRE BRUKERE:
I løpet av de siste ti årene er antall brukere under 67 år i omsorgstjenesten nærmest fordoblet.
De nye brukerne har andre behov, slik som utviklingshemming, psykiske og sosiale problem
og langvarig sykdom og funksjonshemming. Man regner i dag med at mer enn 1/3 av
ressursene går til brukere under 67 år. Utviklingen kan knyttes til tre forhold: endrede behov,
endret etterspørsel og endrede tilbud. Viktigste årsak er at kommunene er gitt nye oppgaver
gjennom statlige helse- og sosialpolitiske reformer, jf. kapittel 4. Videre har økt kjennskap i
befolkningen og i andre deler av hjelpeapparatet til hva omsorgstjenesten kan og skal yte hatt
betydning. I tillegg kan terskelen for å be om hjelp ha blitt lavere. Utviklingen følger også av
en generell vekst i de aktuelle aldersgruppene og dermed også i antall personer med behov for
omsorgstjenester.
Demografien er ikke den eneste drivkraften bak behovet og etterspørselen etter tjenester.
Neste generasjon brukere vil muligens ha andre behov enn dagens brukere, men også andre
ressurser til å møte disse. Ulike samfunnsforhold påvirker også i stor grad helsetilstand og
funksjonsevne.
(Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20052006/stmeldnr-25-2005-2006-/6.html?id=200946)
19
Når det gjelder motakere av institusjons eller hjemmetjenester i alderen 0-66 år forventes en
liten nedgang i antallet frem mot 2040. I aldersgruppen 67-79 år forventes det en økning på 30
mottakere fra 2012 til 2020. Fra 2020 til 2040 økes antall mottakere med ytterligere 21 stk.
20
Ser vi på framskrevet behov for årsverk i institusjon og hjemmetjenesten så øker dette med 17
årsverk fra 2012 til 2020. Ser vi frem mot 2040 så vil behovet øke til 310 årsverk, en økning
på 136 årsverk sammenlignet med 2012.
21
4.4 Folkehelseprofil 2015
Folkehelseinstituttet har siden 2012 presentert folkehelseprofiler for samtlige fylker og
kommuner i landet. Dette først og fremst som en hjelp til kommunene med å identifisere
helseutfordringer og videre legge grunnlag for satsninger.
For Hurums del ser vi etter 4 år en ganske klar profil. Vi scorer høyere enn landet som helhet
på forekomst av type 2 Diabetes, muskel -og skjelettlidelser, hjerte- og kar lidelser og
psykiske lidelser. (legemiddelbrukere). Nøkkeltallene varierer noe fra år til år og gir oss
således mer en oversikt over trender. Positivt er det at tall på kvinner som røyker (ved
svangerskaps start) ser ut til å være synkende.
Nytt i 2015 er statistikk for psykiske symptom for aldersgruppen 15 -19 år. Disse
nøkkeltallene ser ut til å ligge høyere i Hurum enn i landet som helhet.
22
5.
Status, utfordringer og
morgendagens omsorgstjeneste.
De sentrale spørsmål i planarbeidet blir hvordan Hurums innbyggere skal sikres
omsorgstjenester av god kvalitet med tilstrekkelig kapasitet, innenfor knappe
økonomiske rammer, hvordan vi møter økende forventninger til kommunens helse -og
omsorgstjenester og sist, og kanskje viktigst, hvordan vi gjennom holdningsendring
dreier over til et mer ressursorientert perspektiv på omsorgstjenester.
5.1.
Folkehelse
Folkehelsearbeid blir i folkehelseloven definert som samfunnets innsats for å påvirke de
faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom/skade eller lidelse og som
beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for jevnere fordeling av faktorer som direkte eller
indirekte påvirker helsen.
Folkehelseloven inneholder fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; Utjevne
sosiale helseforskjeller, Helse i alt vi gjør, Bærekraftig utvikling, Føre var- prinsippet og
medvirkning.
Helsehensyn skal integreres i alle sektorer i kommunen. En bred samfunnsmessig tilnærming
innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer i tråd med
prinsippet om «helse i alt vi gjør».
Folkehelsearbeidet må sees i langsiktig perspektiv og det er vesentlig å sette i gang tiltak som
vil ha en positiv effekt for folkehelsen langt frem i tid jfr. bærekraftprinsippet i
folkehelsearbeidet.
Folkehelseloven §6 legger til grunn at folkehelseoversikten skal inngå som grunnlag for
arbeid med planstrategi etter plan- og bygningsloven §7-1 og §10-1.
Når folkehelseutfordringene er identifisert, skal man vurdere hvilke konsekvenser dette har
for folkehelsen og årsaksforholdene rundt utfordringene. Videre slår loven fast at kommunen
skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de
utfordringene kommunen står overfor. Det skal også settes inn nødvendige, effektive tiltak
basert på kjente nasjonale normer og standarder.
23
Status og fakta
Den nye folkehelseloven fra 01.01.2012 stiller krav om at kommunen må ha oversikt over
innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Kommunen laget en
folkehelseoversikt i 2013. Følgende kilder ble brukt for å gi informasjon om disse forholdene:
Kommunehelsas statistikkbank og folkehelseinstituttets folkehelseprofiler
»På rett vei mot store utfordringer», en analyse av barnevernsarbeidet i Hurum,
gjennomført av Oxford Research sommer og høst 2012
Ungdata-undersøkelsen i Hurum 2012, utarbeidet av ruskompetansensentrene i Norge
og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring(NOVA)
Brukerplan undersøkelsen, i regi av kompetansesenter rus- region sør, gir et bilde av
rusmisbruket i kommunen. Den gir et godt datagrunnlag for å kunne prioritere og
evaluere arbeid rettet mot spesifikke målgrupper.
Utfordringer og utviklingstrekk
Kort oppsummert er de største folkehelseutfordringene i Hurum kommune følgende:






lavt utdanningsnivå
høy andel unge 15-29 år med psykiske symptomer eller lidelser
høy andel sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år
høy andel personer med samtidig rus og psykisk helse utfordringer
høy andel personer med muskel- og skjelett plager.
høy andel personer med type 2 Diabetes
Ungdata-undersøkelsen fra 2012 tyder på at oppvekstmiljøet i Hurum er godt. Informasjon om
rusvaner i Hurum gir grunn til bekymring; hele 18% av ungdommene på 10. trinn oppgir at de
får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 30% av elevene oppgir at mor drikker alkohol
en eller flere ganger i uka, for far gjelder dette 36%. Ungdataundersøkelsen skal gjennomføres
på nytt i april 2015. Det vil kunne gi et godt sammenligningsgrunnlag.
I «På rett vei mot store utfordringer» 2012 påpekes det at et høyt behov for
barnevernstjenester i kommunen kan knyttes til levekårsproblemer, hvor en faktor kan være at
mange av foreldrene har et lavt utdanningsnivå, og at mange av barna kopierer sine foreldres
tilnærming til skole og etterhvert arbeidsliv. Det påpekes også at kommunen trekker til seg
familier med sosiale problemer på jakt etter rimelig bosted, noe man lett finner i Hurum.
Hurum kommune har en lav andel innvandrere. Men det er betydelig vekst i denne
befolkningsgruppen, og det er empirisk grunnlag for å forvente at denne gruppen vil ha økt
behov for barnevernstjenester og sosiale tjenester.
24
I følge «Sammen om mestring» øker risiko for utvikling av psykiske plager, rusmiddelmisbruk
og avhengighet med kort utdannelse og lav inntekt. (Helsedirektoratet 2014).
Brukerplan undersøkelsen i 2013 og 2014 viste at kommunen har en alvorlig russituasjon med
et høyt antall personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. I 2014 var det 147 med
samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk. Det var imidlertid en svak dreining mot færre på
blodrødt og flere mot røde og orange skår i Brukerplan undersøkelsen fra 2013 til 2014.
Strategier, mål og tiltak
Strategier i økonomi- og handlingsplan 2015- 2018
Tjenestene i virksomheten har et folkehelse- og mestringsperspektiv med fokus
på hele mennesket.
Vi skal videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og forebyggende
innsats.
I «Rapport fra arbeidsgruppe forebyggende helse og psykisk helse/rus» av 10.01.2012
har arbeidsgruppen kartlagt og vurdert egne kommunale utviklingsmuligheter og
utfordringer med den hensikt å oppnå målene i samhandlingsreformen. Sentralt i
arbeidet for å bedre folkehelsa er visjonen «Hele Hurum kommunes befolkning i mer
fysisk aktivitet», og det fremmes konkrete tiltak for å oppnå dette. Det å øke
befolkningens fysiske aktivitet er kanskje et at de viktigste virkemidler for å bedre
folkehelsen. Dette er imidlertid ikke et område hvor Hurum har vesentlig forskjellige
utfordringer enn andre kommuner.
God forankring av folkehelsearbeidet på tvers av samfunnssektorer, med et
overordnet blikk på hva som påvirker helsen i befolkningen.
Styrke fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og
møteplasser.
«Hele Hurum kommunes befolkning i mer fysisk aktivitet» (vil gi færre muskelog skjelett plager, færre hjerte-kar sykdommer og færre med diabetes 2)
Psykisk helse og livskvalitet er integrert i folkehelsearbeidet, med vekt på
mestringsbetingelser på livets ulike arenaer.
Bedret skår i Brukerplanundersøkelsen ifht psykisk helse og rus utfordringer
Færre unge i alderen med psykiske symptomer og lidelser.
Utjevning av sosiale forskjeller, færre unge sosialhjelpsmottakere og økt
utdanningsnivå
25
5.2.
Frivillighet
«Frivilligheten er en avgjørende kraft i samfunnet.
Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, bidrar til å bygge felleskap og
redusere ensomhet. Frivilligheten skaper glede, trivsel, tilhørighet og fremmer helse og
demokrati. Mennesker som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer
tilfredse med livet.
Frivillige organisasjoner stimulerer barn og unge til engasjement og medansvar og er en
arena for medbestemmelse og demokrati. De er også en ressurs for å inkludere ulike
grupper i aktiviteter som gir sosial kontakt og nettverk, og de kan nå mennesker som det
offentlige ikke når».
Med disse utsagn ønsker regjeringen å skape større rom for frivillig initiativ, bedre
vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom
frivillig sektor og myndighetene.
Status og fakta
Hurum frivillighetssentral.
I Hurum har det frivillige arbeid og kontakten mellom kommunens virksomheter og
frivillige lag og organisasjoner hittil blitt koordinert via Hurum frivillighetssentral.
I nye vedtekter vedtatt av kommunestyret 24.03.15 står det beskrevet at:
«Hurum frivilligsentral skal koordinere og videreutvikle frivillig innsats i
lokalsamfunnet i Hurum Kommune. Den skal være et kontaktpunkt og bindeledd mellom
de som ønsker å yte en ubetalt innsats i lokalsamfunnet og de som ønsker å motta slik
innsats. Hurum frivilligsentral skal arbeide for et nærmere samarbeid – med – og
mellom enkeltpersoner, frivillige organisasjoner og kommunen»
Utfordringer og utviklingstrekk
Utvikling av «frivillighet» er et av regjeringens hovedsatsningsområder.
Hurum kommune vil vi ha en vei å gå for å hente ut en optimal effekt av tjenesten slik
den er organisert i dag. Dette vil være et område som kommunen bør styrke
bemanningsmessig for en mulighet til å videreutvikle det flotte frivillige arbeidet som
gjøres i dag men også for å samordne de forskjellige frivillige lag og foreninger.
Viktige faktorer for å nå de nasjonale mål og strategier om godt samspill mellom
frivillige og kommunen.
Strategier, mål og tiltak
Styrke organisering og tilrettelegging for frivillig innsats
26
5.3
Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid
Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og
brukerrettighetslovens § 3-1), og skal skje på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig
har brukermedvirkning en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å
forbedre og kvalitetssikre tjenestene.
I Stortingsmelding nr. 29 2013 blir det likevel slått fast at det er et stort potensial for
bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres pårørende.
Regjeringen legger høsten 2015 frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg – «HelseOmsorg21».
Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning.
Demensplan 2020 legges også frem i løpet av 2015 med hovedfokus på blant annet
samarbeid med pårørende.
Status og fakta
I Hurum er brukermedvirkning nedfelt i vedtatt verdidokument fra 2007 gjennom
strategien; «Brukerorientering og brukermedvirkning skal prege utformingen av
tjenestetilbudet»
Virksomhetene legger også til rette for bruker- og pårørendemøter der hvor det er
ønskelig, hensiktsmessig og nødvendig. Samarbeidsavtaler utarbeides.
Utfordringer og utviklingstrekk
Brukere og pårørende har et høyt kunnskapsnivå, både i forhold til egen sykdom, til
lovverk og hvordan finne informasjon – eks. via sosiale medier og ønsker stort sett
mulighet for økt deltakelse i samhandling.
Strategier, mål og tiltak
Fokus på videreutvikling av brukermedvirkning og pårørendesamarbeid
Brukere og pårørende opplever å bli sett på som en ressurs i eget/pårørendes liv.
27
5.4.
Legetjenesten
Status og fakta
Legetjenester i institusjon / sykehjem er regulert i lover og forskrifter.
I henhold til sykehjemsforskriften (§ 3.2) skal legen ha ansvaret for den medisinske
behandlingen av pasientene/beboerne.. Det medisinsk-faglige ansvaret vil omfatte
løpende diagnostikk og behandling av innlagte pasienter til akuttbehandling,
observasjon, etterbehandling, terminal pleie, rehabilitering mm., samt å ajourføre
institusjonens journalsystem og foreta årlige pasientundersøkelser av langtidspasienter
(journalforskriftens § 7). I tillegg vil sykehjemslegen ha et særskilt ansvar for å følge opp
utredning av demente (§ 4-7).
Tilsynslegefunksjonen på Klokkarstua Helsetun og Rehabiliteringsavdelingen er tillagt
kommunens fastleger på bakgrunn av inngåtte avtaler. Kommunen selv avgjør antall
timer «legetid» i institusjon/ sykehjem. Tilsynslegefunksjon i boliger med heldøgns
omsorg er regulert i lov om helsetjenester i kommunen, og det arbeides kontinuerlig for
å sikre gode ordninger.
Rundskriv I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem
I St. meld. nr. 25 (2005-2006) ”Mestring, muligheter og mening. Framtidas
omsorgsutfordringer:” og i St. prp. nr. 1 (2006-2007) viser regjeringen til flere tiltak for
å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av
legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte
flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en
demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsog rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinskfaglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005
utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning
som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet.
Utfordringer og utviklingstrekk
Stor økning i antall brukere og mer komplekse og sammensatte diagnoser vil gi behov
for flere legetimer i institusjon og boliger.
Strategier og mål
Styrke tverrfaglig samarbeid rundt bruker/pasient
Tilfredsstillende legedekning i henhold til nasjonal standard
28
5.5. Rehabilitering og hverdagsrehabilitering
Ordet rehabilitering er satt sammen av de latinske ordene re-som betyr igjen, om,
tilbake, på ny og habil- som betyr dyktig, kvalifisert og kompetent. Av dette kan en forstå
at en person igjen skal bli i stand til å duge eller bli kompetent.
Definisjon «Rehabilitering»: (offisiell definisjon)
«Rehabilitering og habilitering er tidsavgrensede planlagte prosesser med klare
mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til
pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.»
(forskrift om habilitering og rehabilitering,individuell plan og koordinator)
Rehabilitering dreier seg om å hjelpe personen til å gjøre en innsats selv for økt
funksjonsevne, redusert risiko og et bedre liv. Hjelpeapparatet sin oppgave er i tillegg til
behandling, å "veilede, motivere og strukturere".
Rehabilitering dreier seg derfor like mye om pedagogikk som medisin, like mye om
psykologi som fysiologi og like mye om samarbeid som spesialkompetanse.
Rehabilitering er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunen og i forskrift om
habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Status og fakta
Hurum har som en av få kommuner i Norge klart å beholde og drifte egen
rehabiliteringsavdeling med 5-9 plasser og har kombinert med satsing på
hjemmebaserte tjenester kontinuerlig jobbet fremtidsrettet og forut sin tid.
Dette ses spesielt klart etter at regjeringen har gitt noen signal om hvordan ønsket
primærhelsetjeneste skal se ut i fremtiden. (ny primærhelsetjenestemelding kommer i
2015) . Nøkkelord vil her være forebygging, tidlig innsats og rehabilitering/
habilitering/hverdagsrehabilitering.
Utfordringer og utviklingstrekk
Med et stadig økende antall eldre, spesielt demente, og raske utskrivninger fra sykehus
kombinert med få sykehjemsplasser og mangel på egnede omsorgsboliger kommer ofte
rehabiliteringsavdelingen i en «skvis». Kommunen er etter lov pålagt å gi tjenester etter
behov og det har de siste årene periodevis vært behov for økt antall plasser med
heldøgnsomsorg. Dette har medført at rehabiliteringsplasser midlertidig er blitt omgjort
til i hovedsak korttidsplasser i påvente av ledig sykehjemsplass eller bolig.
29
Strategier og mål
Forskning og erfaring viser at satsing på forebygging og rehabilitering kan utsette eller
redusere omfattende behov for hjelpetjenester fra kommunen og er derfor en gunstig
ressursbruk. Forebyggende aktiviteter er de tjenester som befinner seg på det laveste
trinnet i omsorgstrappen. Det er av den grunn viktig og riktig å videreføre og –utvikle
rehabiliteringstilbudet i kommunen.
Mål:
Avdeling for rehabilitering skal tilrettelegge for å gjenopprette,
vedlikeholde funksjoner og bidra til egenmestring slik at brukerne kan
fungere bedre og lengre hjemme.
Hverdagsrehabilitering
Det grunnleggende menneskesynet bak hverdagsrehabilitering er at mennesker ønsker
å være mest mulig selvhjulpne og mestre sin hverdag i størst mulig grad selv.
Brukernes egne ønsker, ressurser og hjemmemiljø er utgangspunkt for utøvelse av
hverdagsrehabilitering.
Definisjon
«Tverrfaglig innsats som er avgrenset i tid og som tar utgangspunkt i brukerens egne
ressurser for å styrke funksjons- og mestringsevnen, er således sentrale elementer i
rehabilitering. Målet er at den enkelte skal nå eller opprettholde «sitt optimale fysiske,
sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå» (St.meld.nr. 21 (1998-1999)).
Status og fakta
Hverdagsrehabilitering i Hurum kommune har vært kjørt som et prosjekt med støtte fra
Helsedirektoratet i 2014 og 2015. Det er vedtatt etablert i hjemmetjenesten som en
permanent tjeneste fra 1.9.2015.
Tjenesten er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling etter som
aktivitetsfunksjonen bedres. Brukeren setter selv mål for treningen, og dette er viktig for
å sikre motivasjonen. I stedet for å sette inn passiviserende tiltak etter funksjonssvikt,
settes det inn ressurser i starten med mål å bryte en ond sirkel og hindre eller redusere
behovet for kompenserende hjelp.
Hverdagsrehabilitering innebærer et fokus-skifte:
Fra institusjon til bolig og nærmiljø
Fra pleie og omsorg til rehabilitering i forhold til dagliglivets gjøremål
30
Fra passivisering til aktivisering
Fra hjemmehjelp til hjemmetrening
Fra diagnose og hjelpebehov til mestring og ressurser
Fra særfaglig til tverrfaglig
Utfordringer og utviklingstrekk
Statistisk sett vil rundt 1/3 av hjemmetjenestens brukere kunne dra stor nytte av
hverdagsrehabilitering og erfaringsmessig bør denne tjenesten settes inn raskt f.eks.
etter et funksjonsfall som utløser søknad om tjenester.
I pleie- og omsorgstjenestene står tradisjonelt hjelperrollen i forgrunnen.
Innføring av hverdagsrehabilitering krever derfor en systematisk holdnings- og
kulturendring. For mange medarbeidere vil denne omleggingen kreve mye informasjon,
motivasjon og oppfølging.
Brukerne har ofte vært vant til å være passive mottakere og kan oppleve endringen
som negativ. De kan oppleve at de blir fratatt et gode. Det samme kan gjelde
brukernes pårørende.
Kritiske faktorer for å lykkes med hverdagsrehabilitering
Forankring i politisk og administrativ ledelse
Ressurser til intensiv innsats i en periode
Holdnings- og kulturendring
Kompetanse
Forpliktende, tverrfaglig samarbeid
Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende
Tydelige målgrupper
Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater
Strategier og mål
Forebyggende tiltak vektlegges – det satses på tidlig innsats fremfor sen innsats
Innføring av hverdagsrehabilitering har flere mål:
Brukerrettet:
Hverdagsrehabilitering skal bidra til at personer klarer å utføre aktiviteter som er
viktige for dem selv, i stedet for å være passive hjelpemottakere.
31
Kommunaløkonomisk:
Økt mestringsevne skal innebære at kommunen får redusert ressursbruk ved en
reduksjon i behovet for hjemmetjenester og en utsettelse av tidspunktet for heldøgns
pleie og omsorg (f.eks. utsatt sykehjemsinnleggelse).
Medarbeiderne:
Medarbeiderne i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal oppleve det som
tilfredsstillende og motiverende at deres innsats fører til at brukerne mestrer
hverdagslivets aktiviteter.
For Hurum kommune, som har svært få institusjonsplasser og en sterkt presset
hjemmetjeneste, er det mye å hente på å bygge opp brukerens egne ressurser til å klare
mer selv. Det gir en positiv effekt ikke minst for brukeren og pårørende, men også for
tjenesten. I tillegg får man en synergi-effekt hos personalet som får økt kompetanse og
en «det nytter»-opplevelse i arbeidsdagen
32
5.6
Hjemmetjenester – for alle
Status og fakta
Med bakgrunn i kommunens omsorgsideologi har Hurum de siste 20 år bygget opp en
godt fungerende hjemmetjenestebasert omsorgstjeneste.
Hjemmetjenesten ble i 2014 samlet til 1 virksomhet- en endring som blant annet har gitt
bedre ressursutnyttelse. I dag består tjenesten av 46 årsverk fordelt på 85 personer og
fordelt på hjemmesykepleie som yter helsehjelp, hjemmehjelp som i hovedsak yter
rengjøringshjelp samt ledelse og administrasjon. Hjemmetjenesten betjener også
trygghetsalarmoppkall i kommunen.
Tjenesten har et etablert samarbeid med relevante interne og eksterne aktører og har
blant annet opprettet samarbeid med Kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken rundt
alvorlig syke og døende og «Alert»/ Vurderingskompetanse – en etterutdanning av
sykepleie. Virksomheten har også under planlegging opprettelse av flere tverrfaglige
team blant annet innen hverdagsrehabilitering, demens og rus/psykisk helse.
Tjenesten har høy fagdekning – mest sannsynlig med bakgrunn i arbeidstidsmodellenog personalet fremstår som faglig bevisste, er engasjerte og håndterer nye faglige
utfordringer bl.a. som følge av samhandlingsreformen, bra.
Pr. 18.3.15 har hjemmetjenesten i Hurum ca 200 brukere som mottar hjemmesykepleie
og 114 som mottar praktisk bistand. Av disse 200 som mottar hjemmesykepleie mottar
85 av dem også praktisk bistand. Antall registrerte trygghetsalarmer pr 18.3.15 er 170.
33
Tallene er hentet ut fra Profil/ Iplos. Av de som mottar hjemmesykepleie varierer det
fra hjelp en gang hver annen uke til hjelp 6-8 ganger pr døgn. Behov for nødvendig
helsehjelp er styrende i forhold til dette. Tjenesten justeres fortløpende.
Hjemmesykepleie er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunen, er gratis og ytes hele
døgnet, hele året. Hjemmehjelp er også hjemlet i lov men er en betalingstjeneste som
bare ytes kun dagtid.
Kreftomsorg
I Nasjonal strategi 2013-2017, ”Sammen mot kreft” skisseres det 5 viktige målområder
1.
2.
3.
4.
5.
En mer brukerorientert kreftomsorg
Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp
Norge skal bli et foregangsland innenfor kreftforebygging
Flere skal overleve og leve lengre med kreft
Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende
Med bakgrunn i denne satsningen har Kreftforeningen gått inn i faglig og økonomisk
samarbeid med landets kommuner om opprettelse av kreftkoordinatorstilling.
For Hurums del ble dette opprettelse av 100 % koordinatorstilling i samarbeid med
Røyken kommune. Nasjonale føringer og lovbestemmelser fastslår rettigheter for
kreftrammede. God koordinering gir mulighet for at de kreftrammede kan nyttiggjøre
seg tjenester i tråd med samhandlingsreformen: ”rett behandling-på rett sted – til rett
tid”. Kommunene er pålagt å ha koordinatorfunksjon til pasienter med behov for
langvarige og sammensatte tjenester, og kreftkoordinatorfunksjonen er et direkte svar
på samhandlingsreformen i så måte.
Kreftkoordinators rolle :
Være synlig og lett tilgjengelig for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere i
kommunene
Koordinere og tilrettelegge hverdagen sammen med kreftsyke og pårørende på en
best mulig måte
Bidra til tverrfaglig koordinering og samarbeid i kommunene
Være synlig og tilgjengelig for aktører i spesialisthelsetjenesten
Bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorgen i kommunene
Kreftkoordinator tilstreber å få oversikt over de kreftrammedes behov i kommunene, være
deres kontaktperson og igangsetter, bidra til å skape hensiktsmessige rammer og
kontinuitet.
34
Utfordringer og utviklingstrekk
I tråd med forventet utvikling og også sett i lys av samhandlingsreformen har antall
brukere økt jevnt de siste årene. Samtidig overføres utfordrende fagrelaterte oppgaver
til kommunen. Pasienter/ brukere behandles kortere tid på sykehus og kommer raskere
hjem igjen med behov for oppfølging fra hjemmetjenesten. De har oftere flere
sammensatte og komplekse diagnoser.
Dette utfordrer hjemmetjenesten på flere områder. Først og fremst på å ha nok folk på
jobb med til enhver tid riktig kompetanse. Dernest å få tak i vikarer ved ferier og fravær
og at disse har tilstrekkelig kompetanse.
At Hurum pr. i dag har for få egnede heldøgnstilbud til mennesker med demenssykdom
er en utfordring. Hjemmetjenesten erfarer at denne brukergruppens behov er vanskelig
å dekke med hjemmetjenester i dagens form.
En av de største utfordringene tjenesten kjenner på er mangel på tid.
Tid til å sette av til samhandling og planlegging i tjenesten. Tid til kvalitetssikring og
dokumentasjon, som det stadig stilles strengere krav til. Tid/ ressurser til forebyggende
tiltak, bl a å følge opp de som har hatt hverdagsrehabilitering eller vært på
rehabiliteringsopphold. Tid (og økonomi) til kompetansehevende tiltak som er
nødvendig for å møte stadig nye utfordringer, nye brukergrupper/ oppgaver osv.
Geografiske avstander i Hurum gjør at personalet bruker en del tid i bil.
Det er ikke alltid man får brukt fagkompetansen optimalt, det blir alltid en vurdering
opp mot kjøring og tidsbruk.
Utrykning på trygghetsalarmoppkall kan være svært krevende, først og fremst på grunn
av store kjøreavstander og fra før av pressede kjørelister (arbeidslister)
Ved kartlegging og vurdering av arbeidsmiljø etter sammenslåing til en hjemmetjeneste
(2014) kom det klart frem at hjemmetjenestens lokaler på Filtvet allerede nå er for små.
Mangel på f.eks. egnede møterom, utstyrslager og kontorplasser for en voksende
personalgruppe skaper en del frustrasjon i hverdagen og forsinker ønsket
kvalitetsutvikling.
Strategier og mål
Mål:
En robust hjemmetjeneste der bistand til nødvendige gjøremål og hjelp til
selvhjelp bidrar til at brukerne kan bo hjemme lengst mulig/så lenge de
ønsker.
35
Dreining av tjenesteideologi; til mer ressursorientert omsorg med fokus på
forebygging, rehabilitering/ hverdagsrehabilitering.
100 % fagutdannede i hjemmetjenesten. Fagkompetanse er avgjørende for et godt
tjenestetilbud. Det er av den grunn viktig å legge til rette for videre- og etterutdanning,
økonomiske støtteordninger som gir et reelt valg. Å beholde fagkompetanse i
hjemmetjenesten, utvikle og få tilstrekkelig faglig påfyll/ etter- og videreutdanning i takt
med endrede behov og økt press etter samhandlingsreformen.
Bruke fagkompetansen riktig. Legge til rette for handlingsrom for sykepleierne for
dokumentasjon, opplæring og fagutvikling.
Samordne hjemmetjenesten i større lokaler – gjerne i et omsorgsbygg sammen med
demensomsorgen. Tenke smart og helhetlig på hvor hjemmetjenestens
hovedbase/sonekontor bør ligge. Viktigst med baser der det er tettest befolket og ytes
mest tjenester blant annet for å spare tid i bil. Ved nye bygg er det viktig å tenke stort
nok, flere tjenester inn, lett tilgang til servicetilbud osv.
Å ha tilpassede ressurser i forhold til behov i tjenesten. Et verktøy som gjør at det er
samsvar mellom oppgaver og tjenester som skal ytes og tilstrekkelig ressurser til å løse
disse på en faglig og tilfredsstillende måte.
Å ha nok tilpassede boliger og institusjonsplasser i kommunen til mennesker med
demens, kognitiv svikt og alderspsykiatriske helseproblemer, som ikke lar seg løse med
hjemmetjenester i eget hjem.
36
5.7
Heldøgnsomsorg
Hurum er en av få kommuner som har satset mer på utvikling av hjemmebaserte
tjenester og omsorgsboliger enn på sykehjemsutbygging.
En omsorgsideologi beskrevet i et verdidokument og vedtatt av kommunestyret i 2007
med bakgrunn i et genuint ønske om at kommunens innbyggere skal kunne bo hjemme
så lenge som mulig og så lenge det er faglig forsvarlig.
Når en person trenger omsorg og tilsyn hele døgnet, pårørende ikke lenger makter
omsorgen, eller den syke er til fare for seg selv eller andre, er en plass i institusjon
(sykehjem) eller heldøgnsbemannet omsorgsbolig aktuelt.
Sykehjem (institusjon)
Hva kjennetegner personer med behov for opphold i sykehjem?
Den som ikke kan få dekket sitt helse-/ omsorgsbehov i eget hjem.
Den som over en kortere eller lengre periode trenger et behandlings -og
omsorgsbehov som krever tett oppfølging av helsepersonell.
Den som har en akutt sykdom men ikke trenger sykehusinnleggelse, men som ei
heller kan være hjemme i egen bolig.
Den som utskrives fra sykehus og trenger ekstra oppfølging før hjemreise til egen
bolig. (ved samhandlingsreformen skrives pas tidligere ut enn før, dvs pasienter
kommer ut fra sykehus og trenger tett oppfølging av helsepersonell)
Den som har behov spesifikke polikliniske tjenester og som klarer å komme seg
til institusjonen ved egen hjelp for bistand til f.eks. en injeksjon / enkelt sårskift /
korte infusjoner.
Den som er i en avsluttende fase av livet og som opplever det utrygt å være
hjemme
Den som ikke kan bo hjemme, men er i påvente av en tilrettelagt bolig
Den som kan dra nytte av et akuttopphold ved kommunal institusjon i stedet for
ved sykehus/spesialisthelsetjenesten.
Status og fakta
Sykehjemmet, Klokkarstua Helsetun, med 23 sengeplasser er lokalisert på Hurums
vestside og gir i dag tilbud om lang- og korttidsopphold og avlastning.
Sykehjemmet tar også imot brukere akutt - brukere som kommunen selv kan ta ansvar
for behandling til istedet for spesialisthelsetjenesten.
Personalressurser
Antall årsverk er i dag i overkant av 22. I tillegg til døgnbemannet avdeling, er det ansatt
i vaskeriet, merkantil stilling og tilsynslege.
37
Sykehjemmet har i dag en høy fagdekning, som også er stabil. Det er ingen fast ansatte
assistenter, og det er alltid fagpersoner på arbeid. Det er blant annet sykepleierdekning
24 timer/ døgn. De ansatte består av sykepleiere og hjelpepleiere/ helsefagarbeidere
med ulik videreutdanning. Det er et tett samarbeid med palliativ enhet på sykehuset, og
kreftkoordinator brukes også i forbindelse med oppfølging av pasienter.
Sykehjemmet har opparbeidet seg et godt renommé vedr. smerte-/ og lindrende
behandling både lokalt og fra spesialisthelsetjenesten. For øvrig er det et bra samarbeid
med sykehuset.
Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning
Hurums omsorgsideologi bygger på tanken om at bruker, så langt det lar seg gjøre, bor i
egen bolig med tilbud fra hjemmetjenesten. Først når omsorgsbehovet blir så stort at det
ikke oppleves forsvarlig med hjemmetjenester bør bruker tildeles plass i et
heldøgnsomsorgstilbud; sykehjem, omsorgsbolig med heldøgnsbemanning eller et
bofellesskap for demente. Status og behov for boliger til demente er omtalt i neste kap.
om demensomsorg.
De heldøgnsbemannede boligene vi har i dag, foruten bofelleskap for demente, befinner
seg på Filtvet Helsetun. Disse er i samme forfatning som institusjonslokaler og rom og
tilfredsstiller i hovedsak heller ikke Husbankens krav til størrelse.
Kommunen har også tilrettelagte omsorgsboliger uten bemanning (8x3) samt
disponerer flere «trygdeboliger» spredt i kommunen. Boligene er som
institusjonsmassen i hovedsak av eldre årgang og vil måtte fornyes i nær fremtid.
For fremtiden bør kommunen tilstrebe utbygging av eldreboliger i tilknytning til nye
eller eksisterende omsorgsbygg.
Øyeblikkelig hjelp - kommunalt øyeblikkelig døgnopphold (KAD)
Med bakgrunn i føringene (krav) i Samhandlingsreformen har Hurum sammen med
Røyken kommune opprettet et døgnakutt tilbud med 4 plasser i tilknytning til
Legevaktens lokaler ved Røyken og Hurum legevakt. Tilbudet er opprettet for å kunne
ivareta pasienter med forverring av kjente tilstander, men avklart diagnose og
funksjonsnivå på kommunalt nivå i stedet for sykehus og før utskrivelse hjem/kommune
etter sykehusopphold. 1 av 4 plasser er forbeholdt Hurum.
38
Dekningsgrad
For å konkretisere fremtidig årlig behov for sykehjemsplasser og boliger med
heldøgnsomsorg tar en utgangspunkt i dagens dekningsgrad. Samtidig har det frem til
nå vært en uskreven norm å tenke at 25 % av antall innbyggere over 80 år vil ha behov
for en sykehjemsplass/heldøgns bemannet bolig. Med bakgrunn i et økende antall friske
eldre og en økende gjennomsnittsalder vil det nå være naturlig å redusere dekningsgrad
fra 25 % til 20 %. Ved en slik utregning vil Hurum i planperioden minimum ha behov
for 33 nye heldøgnsplasser. Sett sammen med forventet vekst i antall demente (s. 42)
ser tallene litt annerledes ut. I følge statistikk vil det i 2025 være 185 innbyggere over
80 år med demens og med varierende grad av behov. Vi vet at utvikling av en
demenssykdom kan skje fort. Med bakgrunn i dette er det spesielt viktig å legge inn
buffere for antall plasser i utbygging av omsorgsboliger.
Tabell: Dekningsgrad heldøgnsomsorg 2015 - 2040
Hurum kommune
Middels nasjonal
Middels
vekstnasjonal
(Alternativ
Middels
vekst
MMMM)
nasjonal
(Alternativ
Middels
vekst
nasjonal
MMMM)
(Alternativ
Middels
vekst
nasjonal
MMMM)
(Alternativ
vekstMMMM)
(Alternativ MMM
2015
2020
2015
1563
406
2020
2025
2030
2040
1839
427
2065
558
2234
830
2641
971
23
9
32
8%
34
8%
44
8%
65
8%
77
8%
Omsorgsboliger med heldøgnstjenester
Trygdedelen Filtvet
Demens
Sum omsorgsboliger med heldøgnstjenester
Dekningsgrad
23
33
56
13,8 %
59
77
114
134
13,8 %
13,8 %
13,8 %
13,8 %
Sum behov institusjoner og omsorgsboliger ved å opprettholde dagens dekningsgrad
Sum Dekningsgrad institusjon og omsorgsboliger
88
21,7 %
93
21,7 %
121
21,7 %
180
21,7 %
210
21,7 %
Antall innbyggere over 67 år
Antall innbyggere over 80 år
Sykehjem
Antall plasser Klokkarstua
Rehabilitering
Sum institusjonsplasser
Dekningsgrad
2025
2030
2040
Hurum har i dag 32 institusjonsplasser innen eldreomsorgen fordelt på 15
langtidsplasser, 12 korttid-/avlastningsplasser og 5 plasser forbeholdt rehabilitering.
I tillegg finnes, foruten 33 omsorgsboliger i demensomsorgen, 23 omsorgsboliger med
heldøgnsomsorgstilbud.
Langtidsopphold - tildeles pasienter som i en lengere periode har et behandlingsog omsorgsbehov som krever tett oppfølging av helsepersonell.
Korttidsopphold - tildeles når pasienter har behov for observasjon, utredning og
oppfølging etter evt. sykehusopphold. Pasienter kan også komme fra
hjemmetjenesten, hvor de mener de trenger tettere oppfølging en periode.
39
Korttidsopphold kan innvilges istedenfor sykehusinnleggelse i noen tilfeller.
Eksempel på dette er pasienter med lungebetennelse, nedsatt allmenntilstand.
Brukers behov er avgjørende for lengden på oppholdet.
Avlastningsopphold / rullerende korttidsopphold. (avtalte faste tidsperioder eks
1 uke avlastning 3 uker hjemme).
Rehabilitering (omtales i pkt. 4.5 om rehabilitering)
Utfordringer og utviklingstrekk:
Samhandlingsreformen er en utfordring. Pasienten utskrives fra sykehus til kommune
mer behandlingstrengende enn tidligere og trenger utfordrende behandling og
oppfølging i kommunen. Det gir behov for:




Økt legedekning i institusjon.
Bedre fagdekning / kompetanseheving generelt.
Økt bemanning.
Flere korttidsplasser ( vil avlaste familien som er en stor ressurs).
Vi ser en økning av pasienter med alvorlig sykdom i alle aldersgrupper. Stor økning er
det innen kreftomsorgen. Dette medfører omfattende behov for pleie, omsorg og
symptomlindring. Dette er avansert medisinsk behandling i form av eks smertelindring
og bruk av nytt teknisk utstyr. Eks smertepumper, matpumper kontinuerlig infusjoner.
Palliativ omsorg favner også pasientens familie og øvrige nettverk. Dette igjen stiller
store krav til kompetanse innen fagområdene medisinsk behandling og pleie,
kommunikasjon og samhandling og etikk.
Fysiske lokaler
Helsetunene (Institusjonene) Klokkarstua og Filtvet ble bygget for langt over 20 år siden
og fremstår i dag som ganske slitt.
De fleste beboerrommene er for små - noe som blant annet gir utfordringer for
personalet f.eks. i en stellsituasjon. De tilfredsstiller ikke Husbankens krav til størrelse
og ofte ikke krav til universell utforming. For beboere med behov for mye teknisk utstyr
og hjelpemidler vil rommene oppleves trange. De fleste mangler skinner til heis.
Underetasjen på Filvet Helsetun har for lav takhøyde.
Rommene og leilighetene vurderes kontinuerlig estetisk og praktisk.
Byggene slik de fremstår i dag gir også liten mulighet for å fysisk dele inn avdelingen i
mindre enheter - noe som oppleves mangelfullt spes. ved behov for forsterkede
skjermede plasser.
40
Boform
Omsorgsboliger med og uten heldøgnsomsorgstilbud i Hurum, samt «trygdeboliger»
forvaltes i stor grad av borettslag. Av boliger med heldøgns omsorg er det bare
omsorgsboligene på Filtvet og ved Kikut som er i kommunal eie.
Borettslagmodellen fordrer at bruker kjøper bolig selv og har med det samme
rettigheter og plikter som alle andre som bor i borettslag - f.eks. i forhold til deltakelse
på styremøter m.m.
Selve modellen inkl. innskudd og eierskap bør diskuteres. Dette blant annet da modellen
gir liten fleksibilitet for tjenesteområdet i forhold til inn -og utflytting ved kjøp og salg,
spesielt i forbindelse med arveoppgjør.
Strategier og mål
For å imøtekomme dagens standarder og krav til tjenester vil det være nødvendig å
tenke nytt og innovativt i Hurum, også m.t.p. fremtidige velferdsteknologiske løsninger.
Kommunen vil måtte bygge nytt sykehjem, evt. sykehjemsavdeling, som er tilpasset
dagens standard. Det vil være behov for større mer tilpassede rom med takheis og god
plass til de hjelpemidler beboerne bruker. Bedre fasiliteter gir også bedre mulighet for
ivaretakelse av beboers privatliv. Sykehjemmet /omsorgsbygget bør legges
sentrumsnært – noe som blant annet i Hurum vil gjøre det lettere for pårørende å
komme på besøk. Liv og røre rundt vil også kunne gi positive opplevelser for beboerne.
Bygge gode uteområder som er tilpasset ulike behov.
Det vil være behov for en bedre differensiering (Omsorgstrapp) av både
sykehjemsplasser og omsorgsboliger- avhengig av pasientens behov og diagnose.
Undersøkelser og erfaring hvor denne type løsninger er gjennomført tilsier økt sosialt
fellesskap og trivsel blant pasientene. Viktig her å også tenke trygghetsplasser som et
godt forebyggende tiltak og omsorgsboliger i nærheten eller tilknytning til sykehjem.
Pasienter i en avsluttende fase i livet skal kunne få den ro og trygghet de trenger.
Dette med familien rundt seg som ofte oppholder seg i flere døgn sammen med
pasienten den siste tiden.
41
5.8
Demensomsorg
Status og fakta
Demensomsorgen i Hurum er organisert som en egen virksomhet med ca. 27 årsverk,
bestående av sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleier og demenskoordinator. Flere av
personalet har gjennomført videre -og/eller etterutdanning innen demens.
Virksomheten yter i dag nødvendig helsehjelp til 33 brukere i egne boliger. Boligene er
fordelt i fire hus, beliggende på Filtvet og Klokkarstua, 24 av dem borettslagseid med
innskudd, de resterende 9 driftes i lokaler tilhørende Hurum eiendomsselskap der det
kun betales husleie.
Virksomheten betjener ingen institusjonsplasser, korttids- eller avlastningsplasser.
Ingen av boligene har tilsynslegefunksjon, alt ivaretas av fastlege. To av boligene har
ikke egen nattevakt men tilses av hjemmetjenesten.
Demenskoordinator arbeider mest mot hjemmeboende, med diagnostisering og
oppfølging. Virksomheten drifter dagtilbud 2 dager i uken, i tillegg til dagtilbud i
boligene, alt med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Det er etablert egen
Pårørendeskole hvert år, i samarbeid med Bråset sykehjem, Asker og Røyken
kommuner. Hurum har egen pårørendeforening.
Tabell: Forekomst demens Framskrevet (MM) Hurum (SSB 2012).
Menn
2020
286
2025
291
2030
326
2035
354
211
337
263
270
304
333
132
182
294
233
242
87
101
142
233
43
25
53
21
62
27
90
32
80+ menn
155
175
231
65-69 år
70-74 år
75-79 år
80-84 år
85-89 år
90 år og eldre
353
231
134
116
70
58
288
334
211
113
81
48
80+ kvinner
244
399
65-69 år
70-74 år
75-79 år
80-84 år
85-89 år
90 år og eldre
Kvinner
Total 80+
Demens2040
forekomst
354
0,8
2015
367
2015
2020
2025
2030
2035
2040
3
2
2
3
3
2,0
4
7
5
5
6
7
275
6,0
8
11
18
14
15
17
188
199
13,7
12
14
19
32
26
27
151
46
126
78
28,4
41,2
12
10
15
9
18
11
26
13
43
19
36
32
355
385
403 Sum
50
57
73
93
111
121
298
275
310
182
81
53
301
286
255
267
138
58
360
290
268
223
201
94
367
348
273
237
172
143
4
5
8
22
23
24
3
7
13
22
26
19
3
6
19
35
26
22
3
6
16
52
45
24
4
6
17
43
66
38
4
7
17
46
56
58
242
316
463
518
552 Sum
86
91
111
145
173
188
417
547
818
903
955 Totalt
135
148
185
238
284
309
42
1,0
2,1
6,2
19,3
32,7
40,6
3
Utfordringer og utviklingstrekk
Brukergruppen er i sterk vekst, fremskrevne tall viser en økning på ca 50 brukere fra
2015-2025 (fra 135-185 se tabell).
30 % av befolkningen over 80 år, og 40-50% over 90 år forventes å utvikle demens.
Man ser også at stadig yngre mennesker rammes (50 år+ ), personer med
minoritetsspråklig bakgrunn og flere brukere med sammensatte diagnoser;
demens/alderspsykiatri/utviklingshemming.
Spesialisthelsetjenesten er kraftig bygget ned, dvs. at kommunen må ivareta alle selv,
også de som er sterkt urolige, aggressive og utagerende. Økt rusmisbruk i samfunnet gir
flere med alkoholisk demens.
Demensplan 2015 peker på tre hovedområder:
Botilbud
Hurum har allerede i dag for få heldøgns bemannede boliger til denne brukergruppen.
I henhold til forventet vekst vil kommunen i løpet av en tiårsperiode ha behov for 60 nye
plasser fordelt på boliger, langtids, korttids og avlastning Det er allerede i dag behov for
skjermet enhet, og forsterket skjermet enhet. Kommunen bør også kunne tilby
trygghets-/avlastningsplasser, der bruker kan tilbringe tid dersom pårørende trenger
noen timer eller et par netter fri. Det er ikke lenger forsvarlig å kun ha boliger som
eneste alternativ for brukergruppen, kommunen må også ha institusjonsplasser for å
klare å følge aktuelt lovverk, spesielt Pasientrettighetsloven kap 4 a, makt og tvang og
tilbakeholdelse – dette kan kun gjøres i institusjon.
Den beste løsningen sett ut fra et faglig , økonomisk og ressursmessig ståsted vil være å
samle alt i ett bygg, Ikke minst vil dette gi en bedre mulighet for egen nattjeneste.
Et nytt bygg bør tilrettelegges med tanke på brukergruppen, i forhold et trygt utemiljø,
tilrettelagt stimuli, lite støy samt unngå lovstridige låste dører. Bygget må inneholde
flere små enheter.
Borettslagsmodellen inkl. innskudd og eierskap bør diskuteres. Dette blant annet da
modellen gir liten fleksibilitet for tjenesteområdet i forhold til inn -og utflytting ved
kjøp og salg.
For en bedre kvalitetssikring av tjenestetilbudet til demente bør det vurderes
opprettelse av tilsynslegefunksjon ved boligene. Dette også fordi det er vanskelig for
demente å oppsøke fastlege.
43
Dagaktivitet
Et godt utviklet dagtilbud kan være med på å gi god stimuli til bruker og avlastning for
pårørende, noe som ofte er med å skyve hjelpebehovet frem i tid. Det vil derfor være av
stor betydning at det etableres dagtilbud hver dag i ukedagene, gjerne i samme bygg
som botilbudene. Det må også etableres transportordning
Kompetanseheving
Økt kunnskap og kompetanse, til ansatte og til pårørende
Strategier og mål
Bygge ut en helhetlig demensomsorg med fokus på tidlig innsats, pårørende som en
ressurs og et variert tjenestetilbud.
Demente og deres pårørende får et godt og individuelt tilpasset tjenestetilbud
Samle helse -og omsorgstjenester til demente på ett sted.
Opprette institusjonsplasser i form av skjermet enhet, forsterket skjermet enhet,
korttid, langtid og avlastning.
Opprette demensteam for å kunne gi de hjemmeboende tettere og mer forsvarlig
oppfølging.
Utvide dagaktivitetstilbud.
Kompetanseheving
44
5.9.
Tjenester til funksjonshemmede
Status og fakta
Tjenester til funksjonshemmede» er en egen virksomhet med 40 årsverk fordelt på 173
ansatte og oppdragstakere innenfor botiltak, dagtilbud, støttekontakter, BPA og
omsorgslønn. Virksomheten gir i all hovedsak tjenester / bistand til mennesker med
medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming.
Virksomheten har pr. i dag 170 enkeltvedtak på ulike tjenester til befolkningen i Hurum
kommune. Det er per i dag registrert 63 personer med diagnosen psykisk
utviklingshemming i Hurum kommune.
Brukerne av tjenesten bor både i egne boliger i bofelleskap/små enheter, eller i egne
uavhengige boliger. Kommunen har pr. i dag 5 bofellesskap samt en barnebolig med
plass til 4 barn. Totalt bor det 36 personer i tilrettelagte boliger med heldøgns
bemanning i Hurum. I tillegg har virksomheten ansvar for 5 personer som bor utenfor
kommunen.
Virksomheten har ansvar for å registrere og rapportere inn antall mennesker med
psykisk utviklingshemming til helsedirektoratet hvert år, samt ressurskrevende brukere
I personalgruppen finnes høy fagkompetanse, fleksibilitet og grad av selvstendighet men
virksomheten vil i årene som kommer ha behov for flere høyskoleutdannede.
Virksomheten har stort fokus på brukermedvirkning og selvstendiggjøring
Tilbakemelding fra brukere er at de er fornøyd med den tjenesten de får, men at
omfanget er for lite.
Utfordringer og utviklingstrekk
I Hurum er det pr. i dag registrert 17 brukere under 16 år med utviklingshemming.
I følge egen kartlegging knyttet opp til fødsler innenfor brukergruppen og tilflytting
tilsier vil Hurum en vekst på nye brukere på ca. 1 pr. år.
Grovt regnet vil Hurum ha et fremtidig behov for 1-2 boliger pr. år til denne
brukergruppen. Pr. i dag har kommunen 4 brukere på venteliste for bolig, samtidig som
kommunen kjenner til flere unge voksne som ikke har søkt bolig enda, så tallet kan fort
bli større.
45
Det er stor økning i kompleksiteten i brukernes diagnoser. Mange har dobbelt og
trippeldiagnoser – noe som gir nye utfordringer. Flere yngre brukere er i behov av
tilrettelagte boliger og med stort behov og ønske om mer aktivitet.
Virksomheten har stort fokus på Kap. 9 i Helse og omsorgsloven, for å unngå bruk av
tvang og makt.
Det ses også en økning av søknader om omsorgslønn, flere som søker om spesialskole til
sine barn samt støttekontakt til eldre.
Pårørende er i større grad enn tidligere klar over sine rettigheter og kravet til
kommunale tjenester er høyt.
Fylkesmannen ser oss i «sømmene» i større grad enn tidligere (tilsyn), og er opptatt av
at kommunene yter lovpålagte tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne/
utviklingshemming. Deres livsutfoldelse skal ikke begrenses av økonomisk
ressursknapphet -brukerne har rett til å leve ett aktivt og meningsfullt liv.
Transportordning i Hurum er også utfordrende, idet vi mangler en velfungerende
ordning.
BPA
01.01.15 ble BPA- brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet.
Økning av BPA. Med lovfesting antas en 6 dobling ila 2015/16Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å legge til rette for at
personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal nå målene i sitt liv.
Regjeringen foreslår derfor å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse for å bedre
hverdagen for mennesker med stort behov for assistanse og for deres pårørende. Med
en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig
assistanse og til avlastning for foreldre til barn med store funksjonsnedsettelser.
Forslaget er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig
assistanse. Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort
behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Ordningen med BPA kan utgjøre en stor økonomisk utfordring for Hurum kommune.
46
Universell utforming
«UU handlingsplan, et viktig styringsverktøy»
Denne planen er en tematisk kommunedelplan for universell utforming.
Planen er en del av kommuneplanen og skal revideres hvert 4. år.
Handlingsprogrammet rulleres årlig. Kommunedelplan for universell utforming er
retningsgivende for kommunens arbeid med universell utforming og i henhold til lov av
01.01.2009 «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne»
(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).
Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til
samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på
grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal også bidra til nedbygging av
samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes.
Visjon er at Hurum kommune skal utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet,
med likeverd og valgfrihet for alle, gjennom å skape oppmerksomhet rundt universell
utforming og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder
og i alle kommunens virksomheter.
Arbeidet skal også bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom arbeidet med
næringsliv og andre aktører, både private og offentlige.
Omsorgslønn
Mye hjelp, pleie og tilsyn i hjemmet blir utført av av private omsorgsytere. Til tross for
gode offentlige tjenester og støtteordninger, er det private omsorgsarbeidet helt
avgjørende for mange brukere. Ordningen med omsorgslønn kan omfatte nære
pårørende og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt.
Ordningen omfatter også foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn.
Kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn. Det foreligger ikke et
rettskrav her, men den enkelte bruker har krav på å bli vurdert i forhold til å bli tildelt
omsorgslønn. Erfaringer viser at flere familier med funksjonshemmede og eller syke
barn søker om dette.
Ordningen med omsorgslønn kan utgjøre en økonomisk utfordring for Hurum kommune
Strategier og mål
Videreutvikling av dagens tjenestetilbud med fortsatt fokus på bofellesskap som konsept
for boform, brukermedvirkning og pårørendesamarbeid.
Økt fokus på aktivitet, folkehelse og kompetanseutvikling
47
Dette gjennom:
Flere tilrettelagte boliger (gjerne i tilknytning til eksisterende bygg)
Flere VTA plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) blir og er nødvendig
Bemannet dagsenter 5 dager i uken
Beholde og øke kompetanse. Det er viktig med kontinuerlig opplæring da
kunnskap er ferskvare.
Fokusere på Universell utforming- lage barrierene i samfunnet mindre for
mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette vil øke deres selvstendighet
Øke stillingsstørrelser
Fokus på folkehelse. Folkehelse er viktig for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Folkehelse kan også bety kulturelle tilbud samt en aktiv og
meningsfylt fritid. Gode fritids og aktivitetstilbud til de menneskene som trenger
bistand og tilrettelegging for dette.
Opprettholde fokus på brukermedvirkning
Bruke velferdsteknologi som et ledd i selvstendiggjøring
Økt kunnskap og kompetanse om utviklingshemming og aldring/ demens.
Brukerne lever lenger enn tidligere. Mange med psykiske lidelser
Meningsfull fritid skal være implementert i driften. Et godt tilbud til mennesker
med utviklingshemming.
Støttekontakt tjenesten skal være organisert ut i fra brukers behov, enten i
grupper, individuell støttekontakt eller i samarbeid med frivillige lag og
foreninger.
48
5.10
Psykisk helse og rus
Nasjonale føringer
Målene for psykisk helse- og rusmiddelpolitikken er beskrevet i Opptrappingsplan for
psykisk helse (1999-2008) og stortingsmelding «Se meg»! En helhetlig
rusmiddelpolitikk (2011-2012). Stortingsmelding nr. 47 «Samhandlingsreformen» viser
utfordringsbildet og gir føringer for helse- og omsorgspolitikken. Veileder i lokalt
psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne «Sammen om mestring» utgitt av
Helsedirektoratet i mars 2014 beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk
helsearbeid og rusarbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale føringer på området.
Det legges vekt på at:
Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv
Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte
tjenester
Psykisk helse og rus sees i sammenheng.
Holdningene til psykiske problemer og rusmiddelavhengighet og forståelsen for
kompleksiteten i problematikken, har endret seg de siste årene.
Helse, - omsorgs,- og velferdstjenestene legger stadig større vekt på brukerens eget
bidrag til endring og mestring av helse- og livssituasjon.
Kommunen og den lokale spesialisthelsetjenesten bør sammen fremstå som aktiv
kunnskapsprodusent og vurdere hvordan man som ledd i kvalitetsforbedring og
tjenesteutvikling kan delta i forskning og fagutvikling (Helsedirektoratet 2014)
Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle aldersgrupper og i
alle deler av befolkningen. Norske og internasjonale studier viser at 30-50 % av den
voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon og angst er de
mest vanlige psykiske lidelsene i den norske befolkningen. Depresjon og angst gir både
kroppslige og psykiske symptomer.
Flertallet av personer med psykiske helseproblemer er i jobb. Arbeidslivet bidrar til
mange helsefremmende faktorer for de fleste. Likevel er det mange som står utenfor og
ønsker seg inn. Hele 96 % svarte i TNS Gallup at arbeid er viktig for deres psykiske helse.
Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere.
Rundt 15 % av det legemeldte fraværet i Norge skyldes psykiske lidelser og andelen
uføretrygdede med psykiske lidelser er på noe over 30 %.
49
WHO og psykisk helse
Norge har forpliktet seg til å følge opp Verdens helseorganisasjons globale
handlingsplan for psykisk helse. Planen har seks globale mål for arbeidet
med psykisk helse som er knyttet til planer og politikk, lovverk, helsetjenester,
helsefremmende og forebyggende programmer, forebygging av
selvmord, og informasjonssystemer og kunnskap.
Handlingsplanen bygger på seks prinsipper: Universelle tilbud, menneskerettigheter,
kunnskapsbasert praksis, et livsløpsperspektiv, tverrsektoriell
tilnærming og at mestringsevnen til personer med psykiske problemer og lidelser skal
styrkes. Psykisk helse og forebyggende arbeid skal prioriteres sterkere i helsetjenesten
Status og fakta
Kommunens psykiske helsetjenestetilbud er pr. 01.01.15 organisert i virksomhet for
Friskliv, rus og psykisk helse. Ved virksomheten er det pr. 01.01.15 tilknyttet 12,6
årsverk, hvorav 9,9 hjemler og 2,7 prosjektstillinger, totalt 17 ansatte.
Psykisk helsetjeneste er et lavterskeltilbud for personer med utfordringer innen psykisk
helse og rus og tilbyr samtaler, miljøarbeid og dagsenter/aktivitet. I tillegg kommer
prosjektene «Rask psykisk helsehjelp» til personer med lettere til moderat angst, depresjon
og søvnvansker samt «Mestringsteam for rus og psykisk helse»
Enheten har et bredt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid innad i kommunen, samt med
spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere.
Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv
OPPFØLGING I
BOLIG
RPH
(KID,INDIVID.SAMTALER,
VEILEDET SELVHJELP)
TILBUD OM
SAMTALER
PSYKISK HELSETJENESTE,
Brukeren i
sentrum
(skreddersøm)
DAGSENTER/
AKTIVITETER
Ekstern/intern veiledning,
Tverrfaglig/tverretatlig/interkommunalt samarbeid.
Samarbeid med spes.h.tjenesten
Brukermedvirkning,
50 på system- og
individnivå /samarbeid med
mental helse
MESTRINGS-TEAM
VEILEDNING INTERNT OG
EKSTERNT
EKSTERNT(RUS/PSYK.)
Utfordringer og utviklingstrekk
I folkehelseprofilen 2015 scorer Hurum høyt på psykiske symptom hos unge mennesker
i gruppen 15-29 år. Dette er også sammenfallende med funn i flere av Norges kommuner
og kan sees som en trend.
Psykisk helsetjeneste har de siste år hatt en økning i antall henvisninger vedrørende
personer med psykiske lidelser i kombinasjon med rusavhengighet. (dobbeltdiagnoser)
Brukerplanundersøkelsen for 2014 viser at kommunen har store utfordringer knyttet til
rus og psykisk helse. 147 personer er registrert med samtidig rus/psykisk helse
utfordringer, hvorav 34 scorer blodrødt og 77 rødt/ de har store helseutfordringer
knyttet til rusavhengighet. 25 brukere har daglig eller delt omsorg med 36 barn. 3 av
disse er OBS barn.
De siste årene har en både i Norge, de andre nordiske land og EU-landene blitt opptatt
av eldres (65+) bruk av alkohol, samt alkoholbruk i kombinasjon med bruk av
medikamenter. Alkoholbruk blant eldre vil i de kommende årene øke kraftig.
Sammen med at andelen eldre i befolkningen øker, vil personer med risikobruk og
alvorlige problemer øke.
Den store andelen kvinner i den eldre befolkningen, og det at kvinner har økt sitt
alkoholforbruk betydelig, vil gjøre det nødvendig med et ekstra fokus på eldre kvinner
og deres alkoholbruk.
Psykisk helse og samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen hovedmål er at helsehjelp så langt det er mulig skal gis der
bruker bor og oppholder seg. Fra 2016 vil dette også gjelde psykisk helsearbeid.
Kommunen må forberede seg på å bygge opp lokale omsorgstilbud både i forhold til
bolig og miljøterapeutiske tiltak.
Det ligger i forventningene at flere pasienter vil bli skrevet raskere ut av sykehuset enn
tidligere- mange med sykdomsutfordringer som vil kreve stor tverrfaglig innsats.
Dette kan også kreve at kommunene alene eller sammen må etablere et forsterket
tverrfaglig tilbud for å møte disse utfordringene. For å få til et godt helhetlig individuelt
tilpasset tjenestetilbud, kreves det en ekstra innsats, ressurser, kompetanse, tverretatlig
og interkommunalt samarbeid til planlegging og gjennomføring.
Vestregionen har i samarbeid med Vestre viken HF og kommunene Asker, Hurum og
Røyken startet et prosjekt som har som mål å utvikle og etablere funksjonelle og
forpliktende samhandlingsmodeller mellom partene. Målsetninger er å sikre gode
pasientforløp innen psykisk helse og rus.
51
Rask psykisk helsehjelp
Hurum kommune har fått innvilget tilskudd til pilotprosjektet «Rask psykisk
helsehjelp», et lavterskeltilbud for personer med angst og depresjon bygget på kognitiv
terapi. Prosjektet skal bidra med å få sykemeldte personer raskt tilbake i jobb. Det er
gode påviselige resultater av prosjektet og 111 personer har fått en bedret helse og eller
kommet tilbake i jobb etter et års drift. Prosjektet videreføres i 2015 og planlegges
implementert i drift etter prosjektperioden på 3 år. Tilskuddet fra Helsedirektoratet
reduseres årlig og det forventes at kommunene styrker egen innsats.
Mestringsteam for rus og psykisk helse
Med bakgrunn i dokumenterte rusutfordringer har psykisk helsetjeneste etablert et
formalisert tverrfaglig samarbeid med NAV, hjemmetjenesten og fastlegene
(tilskuddsmidler). Teamet er gitt navnet «Mestringsteam for rus og psykisk helse»
En av målsettingene er å styrke tverrfaglig i samarbeid med NAV, hjemmetjenesten og
fastleger for å gi personer med psykisk helse og rusutfordringer en bedre helhetlig
koordinert tjeneste. En annen målsetning er å bedre resultatene fra
Brukerplanundersøkelsen.
For 2015 vil målsetningen i tillegg være å videreutvikle mestringsteam til også å omfatte
et helhetlig botilbud i samarbeid med Maritastiftelsen, Bymisjonen eller tilsvarende
stiftelser.
Gjennom tilskudd fra Fylkesmannen i Buskerud, gis det mulighet for videre- og
etterutdanning av personale innen rusproblematikk. Dette medfører en ytterligere
styrking i arbeidet med rusrelaterte utfordringer og forebyggende arbeid.
Fremtidig organisering av tjenestene
Stadig flere kommuner velger å organisere det psykiske helsearbeidet for voksne
sammen med rusarbeidet. Hurum kommune har fra 2013 opprettet et mestringsteam
for psykisk helse og rus, delvis finansiert av tilskuddsmidler til utvikling og utprøving av
samhandlingsmodeller på rusfeltet. Arbeidet har gitt gode resultater, og en ser gode
synergi effekter av at de ulike instansene i kommunen jobber tettere sammen. For å
videreutvikle denne modellen, starter et utredningsarbeid i løpet av 2015 hvor en skal
kartlegge og koordinere alle tjenester innenfor rus og boligsosialt arbeid, samt vurdere
overføring av ruskonsulent fra NAV over til psykisk helse. Konsekvenser og forslag til
tiltak vil bli nærmere utredet.
Videre vil det igangsettes en prosess med overføring av lærings- og mestringssenter i
kommunen, i samarbeid med Røyken kommune/ felles frisklivssentral, Mental helse
Røyken og Hurum og Lærings- og mestringssenteret i spesialisthelsetjenesten.
52
Strategier og mål
Tjenestene i virksomheten har et folkehelse- og mestringsperspektiv med fokus på hele
mennesket. Videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og forebyggende
innsats.
Blant annet så viser erfaring fra prosjektet «Rask psykisk helsehjelp» at tidlig innsats
kan forebygge utvikling av psykisk sykdom, langtidssykemeldinger og innleggelser på
sykehus. Voksne som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får
nødvendige tiltak til rett tid gjennom gode kartleggingsverktøy og internkontroll.
Forebygge og redusere omfanget alvorlige rusavhengighet. Utvikle en sterk
virksomhet med spisskompetanse innen rus og psykisk helse.
Få en bedre helhetlig koordinert tjeneste og pasientflyt ved å styrke tverrfaglig og
tverretatlig samarbeid internt i kommunen, samt med spesialisthelsetjenesten
Bedre resultatene fra Brukerplanundersøkelsen.
Forebygge og redusere omfanget av mennesker med alvorlige psykiske
utfordringer. Tilstrebe tidlig intervensjon for å forebygge utvikling av alvorlig
psykisk sykdom og sykehusinnleggelser.
Redusere antall langtidssykemeldinger.
Rask psykisk helsehjelp er implementert i drift og kan utvikles og styrkes
ytterlige både mtp. flere terapeuter, økt kompetanse, utviklet eksisterende kurs
og flere kurstilbud, samarbeid på tvers av kommunegrensen Hurum og Røyken.
Ha et helhetlig botilbud for mennesker med behov for tett oppfølging. Alle skal ha et
godt sted å bo, og alle som har behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet.
Videreutvikle samarbeid med brukere, pårørende og frivillig sektor.
53
5.11.
Innovasjon og velferdsteknologi
I følge «Meld.St. 29 Morgendagens omsorg» skal velferdsteknologi være en integrert del av
tjenestetilbudet i kommunenes omsorgstjenester innen 2020.
Definisjon av velferdsteknologi:
«Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og
forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og muliggjøre økt selvhjulpenhet,
medbestemmelse og livskvalitet» ( Helsedirektoratet)
Brukerrettet teknologi finner vi i utstyr som f.eks. typer av trygghetsalarmer, roboter, GPS
sporingssystem, lys- og varmeregulering, multimedia, fall- og bevegelsessensorer, monitor for
fysiske overvåkinger ved som BT, puls m.m. for å nevne noe.
Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal understøtte
helsepersonell i deres daglige virke og derved frigjøre tid til omsorg og menneskelig
kontakt. De velferdsteknologiske løsningene er tenkt at bidrar til å frigjøre tid for de
ansatte - ved å forenkle prosesser og praktiske gjøremål.
De tekniske løsningene er altså ment som et supplement til omsorgstjenesten, heller enn
en erstatning.
Økt bruk av velferdsteknologi skal:
Forbedre brukeres mulighet til å meste egen hverdag
Øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring
Øke brukerens og pårørendes deltagelse i brukernettverk og mulighet til løpende
kontakt med hverandre og hjelpeapparatet
Status og fakta
Hurum har så langt ikke tatt i bruk velferdsteknologisk utstyr av betydning men
utarbeider i disse dager en kravspesifikasjon for nye digitale trygghetsalarmer og vil der
legge inn krav knyttet opp til velferdsteknologiske løsninger.
Utfordringer og utviklingstrekk
Økende antall eldre og demente med ønske om å kunne bo hjemme fordrer kommunen
til å tenker nytt. Innovasjon i form av velferdsteknologi er et av hovedtiltakene.
Strategier og mål
Velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet i kommunenes omsorgstjenester
innen 2020.
Nye og fremtidige trygghetsalarmer og omsorgsbygg er tilrettelagt for velferdsteknologi
(smarthusløsninger)
54
5.12.
Strategisk kompetanseplanlegging
Som kommunale tjenesteytere er vi ansatt for å yte best mulig tjenester til innbyggerne i
Hurum kommune. Dette forutsetter at kommunen er i stand til å utnytte og
videreutvikle den kompetansen som til en hver tid er nødvendig for å innfri kommunens
mål. Kompetanseutvikling er derfor ingen engangsinvestering, men en varig og
langsiktig investering som fortløpende må pleies og videreutvikles.
Kommunenes fremtidige utfordringer krever revurdering av og nytenkning omkring
tradisjonelle løsninger. Både brukerhensyn og knapphet på økonomiske ressurser tilsier
at vi må finne nye helhetlige løsninger og nye samarbeidsformer på tvers av fagområder,
enheter og nivåer.
Organisasjonens tilpasningsevne må styrkes og utvikles.
Hurum kommune vil også ha behov for ansatte som kan ta initiativ til og være med på
endringsarbeid, og som både kan jobbe selvstendig og i et samarbeid på tvers av fag- og
profesjonsgrenser. Kompetansebehovet omfatter mer enn formalkompetanse knyttet til
fag- eller profesjonsutdanning.
En viktig del av utfordringene i alt kompetansearbeid vil derfor handle om å
utløse den enkelte arbeidstakers fulle utviklings- og kompetansepotensiale.
55
Kommunen merker allerede i dag at det er kamp om arbeidskraften i distriktet, og
utfordringene med rekruttering innen bestemte fagområder vil bare bli større.
Av den grunn vil det være viktig og nødvendig å gi muligheter for grunn-, videre- og
etterutdanning innen enkelte fagområder for egne arbeidstakere for å dekke
kommunens behov for kvalifisert arbeidskraft. Dette må vurderes opp mot hvilke
utfordringer som kan imøtekommes gjennom rekruttering av nye arbeidstakere.
Kommunen har pr. i dag lav tilflytting sett i forhold til nabokommuner og bør i årene
fremover legge til rette for økt boligbygging og utvidelse av det kollektive
transportnettet. Gjennom disse tiltakene vil sjansene for nyrekruttering av fagpersonell
økes.
Gjennom forskning og statistikk vet vi at tilgangen på helsepersonell reduseres
betraktelig frem mot 2030 (SSB og Helsedirektoratet). Det er også av den grunn av stor
betydning at kommunen tenker langsiktig ved vurdering av kompetansebehov/utvikling.
Kompetanseutvikling og - planlegging i kommunens helse -og omsorgsvirksomheter er
ikke noe nytt og revolusjonerende. Gjennom året legges det til rette for varierende kurs,
utdanninger og kompetansehevende tiltak og ved hver ny stillingsutlysning vurderes
kompetansebehovet.
Status kompetanseutvikling
Hurum har utarbeidet en overordnet strategisk kompetanseplan for helse og omsorg
hvor prioriterte kompetansesatsningsområder er skissert.
Utfordringer og utviklingstrekk
Helse og omsorg har i dag forholdsvis høy fagdekning sammenlignet med andre
kommuner. F.eks. så er det hele 91 % fagdekning totalt i de virksomhetene som deltar i
Arbeidstidsmodellen.
Likevel vil det være kontinuerlig behov for kompetanse-tilførsel og – utvikling, både
gjennom rekruttering og videreutvikling av ansatte.
Strategier og mål
Gjennom strategisk kompetanseutvikling skal Hurum kommune utføre tjenesteyting og
sikre brukerne god kvalitet innen alle tjenesteområdene.
Tjenesteområdet Helse, velferd og omsorg har nødvendig kompetanse for å møte
fremtidige behov
Strategisk kompetanseplan er førende for all kompetanseutvikling i helse -og
omsorgssektor. Planen rulleres høst 2015/vår 2016
Utarbeide handlingsplan for hver virksomhet - våren 2016
56
6
Konklusjon/sammendrag
Regjeringen har gjennom sine planer og meldinger gitt tydelige signaler om ny
helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for
omsorgstjenester er et av hovedmålene.
Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og
pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører.
For Hurum er et av hovedmålene å kunne tilby innbyggerne helsehjelp av god kvalitet.
Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de
involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på
en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.
Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare
begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving,
innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare,
prioriterte satsningsområder. Likeså er psykisk helse og rus. Disse er solide og gode
retningslinjer for kommunen å jobbe med.
En av vår tids største helseutfordringer er ensomhet. Tiltross for at vi lever lengre, er
friskere og har bedre økonomi er det likevel mange av oss som ikke finner glede i livet.
Dette må vi gjøre noe med.
Hurum vil i planperioden ha behov for mellom 80 og 100 (ca.) nye omsorgsplasser.
Hjemmetjenesten har behov for større lokaler. Kommunens institusjoner er utdaterte
og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a.
ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut
i samsvar med omsorgstrapp.
Med bakgrunn i økonomisk stramhet og faglige utfordringer har Hurum også behov for å
tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON
prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen;
eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forbyggende team.
Det vil også være hensiktsmessig å samle tjenestene i et eller to nye omsorgssentre
sentralt i kommunen. I tilknytning til et omsorgssenter vil det være naturlig at det også
bygges omsorgsboliger. Å samle tjenestene og personalressursene vil styrke fagligheten
og med det gi mer robuste tjenester samtidig som det vil være ressursbesparende
gjennom bedre mulighet for og utnyttelse av fleksible turnusløsninger.
57
Dette er også i tråd med regjeringens anbefalinger i ny stortingsmelding for
primærhelsetjenesten. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de
behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende
for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø.
Økning i antall unge voksne brukere med utviklingshemninger fordrer bygging av et nytt
bofelleskap med 6- 8 plasser. Innen psykisk helse og rus er boliger mangelvare.
Økning i antall brukere og i kompleksitet i samtlige tjenesteområder vil i planperioden
gi behov for nye årsverk. i følge statistikk fra SSB/Kostra vil hjemmetjenester og
sykehjem alene ha et behov for +/- 20 nye årsverk fra i dag og frem til 2025.
Hurum kan med fordel jobbe for å utvikle et tettere samarbeid med pårørende, frivillige
lag og foreninger.
Innovasjon og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder hvor kunnskapsnivået
fortsatt er under oppbygging i kommunene. For Hurums del vil det være viktig å
utarbeide en plan for denne satsningen.
Ny helse -og omsorgsplan er ment å gi et overordnet bilde av fremtidens
omsorgstjeneste i Hurum. Handlingsplan med konkrete forslag til tiltak vil bli lagt fram
for politisk behandling høsten 2015.
58
Litteratur
Planer
Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015- 2020
Stortingsmeldinger
59
Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet
Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter
Meld. St. 11 (2014-2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester
Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar
Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal
Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! — alkohol – narkotika – doping
Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015)
St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.
Rett behandling – på rett sted – til rett tid
St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas
omsorgsutfordringer
St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og
omsorgstenestene
Aktuelt lovverk og de viktigste forskrifter
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og
omsorgstjenesteloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk
helsevernloven).
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
60
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon
NOU (Norges offentlige utredninger)
NOU 2011: 11
Innovasjon i omsorg (Velferdsteknologi)
NOU 2014: 12
Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten
NOU 2011: 17
Når sant skal sies om pårørendeomsorg –
fra usynlig til verdsatt og inkludert
Rapporter /avtaler
Intensjonsavtale mellom Helsedirektoratet og Frivillighet Norge
KS/FOU Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
«Fra passiv mottaker til aktiv deltaker»
Helsedirektoratet 02/2012 Veiledningsmateriell
Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold
61
Vedlegg 1
Resultat fra folkemøte /idèdugnad 26.august 2014
Hva er bra i Hurum?
Folkehelse, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud, frivillighet og pårørende
Mye bra i Hurum. Godt at vi kan bo hjemme så lenge som mulig
Mange kan fortsatt bo hjemme. God dekning av boliger
Frisklivsentralen er et strålende forebyggende tilbud.
Botilbud, institusjon og hjemmetjenestene
Positivt er hyggelig omsorgsfull og stabil ansatte
Stabil arbeidsstab, høy faglig kvalitet, godt arbeidsmiljø, arbeidstidsprosjektet
Bra! God fagdekning
Hjemmetjenesten bra – men hvor lenge?
Det er bra at dere inviterer til input
Positivt med boliggjøring av tjenesten
Dyktige ansatte både i institusjon og i hjemmetjenesten
Psykisk helsetjeneste og familietjenester
Godt fungerende lavterskeltilbud
Familiens hus- 13 yrkesgrupper jobber sammen- samarbeid uten byråkrati
Jeg har kun hørt positivt om psykisk helse
Fint å bruke lokale medier til å vise frem tilbud- da må man ikke søke/lete. Markedsføring
Rehabilitering/hverdagsrehabilitering og habilitering
Det positive er at Hurum har klart å beholde en rehabavd. I 22 år
Ut fra erfaring fungerer rehab bra.
Bra at vi har en rehab. Avdeling
Positivt at Hurum har klart å beholde tverrfaglighet
Funksjonshemmede
Bra at i FUH er det små boenheter som ligner hjem, store boenheter blir mer en
institusjon.
Gode arbeidskollegaer 
En flott tjeneste med mange og allsidige tiltak.
Kreative tiltak og evne til å ha fokus på muligheter
Bra: Kvalifiserte ansatte administrativt og i botiltakene
Fleksibel hverdag
Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende
Gode tjenester
62
Vedlegg 2
Årsverk helse, omsorg og velferd
Årsverk
2013 2014
Hjemmetjenesten
Rehabilitering
Tjenester
funksjonshemma
Klokkarstua helsetun
Demensomsorg
45,85
23,03
45,85
23,17
39,70
21,00
27,45
Barn, ungdom, voksne
NAV
28,80
10,05
40,00
20,25
27,70 20 % prosjekt - 2412
Bof. 8,14 årsv. Fra 2014 +
styrking av helsest. 0,5+0,4
37,53 jordmor
9,20
Totalt
195,88 203,70
63