Helse- og omsorgsplan
Morgendagens omsorg Hurum kommune Helse- og omsorgsplan 2015 – 2025 Forord «Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.» Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv, for at lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre, for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen, og for at ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. Disse ressursene er ikke nye, men det er først når vi systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye løsninger oppstår. (St.mld. 29 Morgendagens omsorg) 2 Innholdsfortegnelse Forord 1 Innledning 2 Sammendrag 3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder. 4. Overordnet styringsdata og statistikk 4.1. 4.2. 4.3 4..4 5. 4 Hurums omsorgsideologi og verdidokument Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste Befolkningsstatistikk og tjenestebehov Folkehelseprofil Status, utfordringer og morgendagens omsorgstjeneste 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9 5.10 5.11 5.12 Folkehelse Frivillighet Brukermedvirkning og pårørendearbeid Legetjenesten Rehabilitering/hverdagsrehabilitering Hjemmetjenester – for alle Heldøgnsomsorg Demensomsorg Funksjonshemmede Psykisk helse og rus Innovasjon og velferdsteknologi Strategisk kompetanseplanlegging Kap 6. Konklusjon/sammendrag Vedlegg 1. Vedlegg 2. Resultat fra folkemøte/idèdugnad Verdidokument for helse og omsorgstjenesten (2007) 3 1 Innledning Norge er i flere rapporter og undersøkelser, bl.a. utført av FN og OECD, omtalt som verdens beste land å leve i. Vi scorer høyt på levestandard, gode velferdsordninger, kvalitet i helse og utdanning og høy sysselsetting. Likevel er det viktig å sette nye mål og strategier for fremtiden. Samfunn forandrer seg, nye behov oppstår som krever nye tanker og tiltak. Sentrale styresmakter tar kontinuerlig «pulsen på Norge» og presenterer nye mål, strategier og ønskede veivalg i rapporter (NOU), proposisjoner og Stortingsmeldinger og vedtar evt. nytt lovverk. Gjennom disse signaler og veiledninger gis kommuner mulighet for å bidra til at regjeringens politikk når helt ut til hver enkelt bruker og hver enkelt ansatt. Disse nasjonale føringer danner grunnlag for hovedstrategier i kommunale planer; eksempelvis helse -og omsorgsplan. I Hurums økonomi – og handlingsplan for 2015 – 2018 er følgende hovedmålsetting for helse og omsorgstjenestene vedtatt; Hurum kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, som bidrar til god helse og som forebygger sykdom. Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjengelige og likeverdige Gjennom ny helse -og omsorgsplan signaliserer vi en dreining av omsorgsideologi og strategi for morgendagens omsorgstjeneste. Retningen gir oss et mer ressursorientert perspektiv hvor forebygging, folkehelse og egenmestring står i høysetet. Vi vil bidra til å bygge «pasientens» helsetjeneste. 4 2. Sammendrag Regjeringen har gjennom sine planer og meldinger gitt tydelige signaler om ny helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for omsorgstjenester er et av hovedmålene. Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. For Hurum er et av hovedmålene å kunne tilby innbyggerne helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving, innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare, prioriterte satsningsområder. Likeså er psykisk helse og rus. Disse er solide og gode retningslinjer for kommunen å jobbe med. En av vår tids største helseutfordringer er ensomhet. Tiltross for at vi lever lengre, er friskere og har bedre økonomi er det likevel mange av oss som ikke finner glede i livet. Dette må vi gjøre noe med. Hurum vil i planperioden ha behov for mellom 80 og 100 (ca.) nye omsorgsplasser. Hjemmetjenesten har behov for større lokaler. Kommunens institusjoner er utdaterte og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a. ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut i samsvar med omsorgstrapp. Med bakgrunn i økonomisk stramhet og faglige utfordringer har Hurum også behov for å tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen; eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forbyggende team. Det vil også være hensiktsmessig å samle tjenestene i et eller to nye omsorgssentre sentralt i kommunen. I tilknytning til et omsorgssenter vil det være naturlig at det også bygges omsorgsboliger. Å samle tjenestene og personalressursene vil styrke fagligheten og med det gi mer robuste tjenester samtidig som det vil være ressursbesparende gjennom bedre mulighet for og utnyttelse av fleksible turnusløsninger. 5 Dette er også i tråd med regjeringens anbefalinger i ny stortingsmelding for primærhelsetjenesten. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø. Økning i antall unge voksne brukere med utviklingshemninger fordrer bygging av et nytt bofelleskap med 6- 8 plasser. Innen psykisk helse og rus er boliger mangelvare. Økning i antall brukere og i kompleksitet i samtlige tjenesteområder vil i planperioden gi behov for nye årsverk. i følge statistikk fra SSB/Kostra vil hjemmetjenester og sykehjem alene ha et behov for +/- 20 nye årsverk fra i dag og frem til 2025. Hurum kan med fordel jobbe for å utvikle et tettere samarbeid med pårørende, frivillige lag og foreninger. Innovasjon og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder hvor kunnskapsnivået fortsatt er under oppbygging i kommunene. For Hurums del vil det være viktig å utarbeide en plan for denne satsningen. Ny helse -og omsorgsplan er ment å gi et overordnet bilde av fremtidens omsorgstjeneste i Hurum. Handlingsplan med konkrete forslag til tiltak vil bli lagt fram for politisk behandling høsten 2015. 6 3. Sentrale prioriteringer og satsningsområder. I dette kapittelet omtales kort regjeringen og Stortingets viktigste satsningsområder for kommunale helse -og omsorgstjenester. Folkehelse, frivillighet, brukermedvirkning, pårørendesamarbeid, psykisk helse og rus, kvalitet, innovasjon, moderne lokaler og boformer er sentrale nøkkelord i dagens og fremtidens omsorgstjenester. Omsorgsideologien dreies i en mer ressursorientert retning hvor målet er å skape pasientens helsetjeneste. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Primærhelsetjenesten Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet Norges første stortingsmelding om primærhelsetjenesten ble lagt frem 7.mai 2015. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» Planen skisserer de største endringsbehovene innenfor organisering, arbeidsdeling, arbeidsformer, kompetanse og ledelse. Viktige tiltak: Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansieringsordninger. Endringer skal utredes først. Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov. Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015- 2020. «Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. Fundamentet skal være god kompetanse, godt lederskap og flerfaglig samarbeid. Tjenestene skal drives effektivt og innovativt tilpasset pasienter og brukeres behov, i kombinasjon med å være inspirerende og rekrutteringsattraktive fagmiljøer» 7 Sammen med den nye stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten, folkehelsemeldingen og nasjonal helse -og sykehusplan (under utarbeidelse) gir disse dokumentene et mer samlet bilde av sittende regjerings politikk for helse -og omsorgstjenesten. Folkehelse Meld. St. 19 (2014-2015)- Mestring og muligheter. (27.03.15) I meldingen presenterer regjeringen strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Nasjonale mål for folkehelsemeldingen Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Morgendagens omsorg St.meld. 29 ( 2012-2013) Morgendagens omsorg Planen har fokus på hvordan møte dagens behov og Morgendagens utfordringer. I meldingen legges det vekt på å utforske muligheter og lete etter nye måter å løse omsorgsoppgavene på. Innovasjon er her et nøkkelord: Innovasjon er å skape nytt. Da handler det om å åpne fremtida og utvide handlingsrommet gjennom å identifisere flere utveier, vise fram alternativer og finne nye spor og løsninger. Meldingen har på denne bakgrunn tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. 8 Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Som en del av denne meldingen er arbeidet med Omsorgsplan 2020 igangsatt. Planen vil konsentrere seg om følgende strategier: Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020. Morgendagens omsorgstjenestebrukere – se brukere i et ressursorientert perspektiv. Mestring og muligheter. Morgendagens omsorgsfelleskap – samarbeid med pårørende og frivillighet Morgendagens omsorgstjeneste – med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, rehabilitering, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser – med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidens sykehjem Kvalitet og pasientsikkerhet Meld. St. 11 (2014-2015)Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Målet med meldingen er ikke å presentere ny politikk, men å oppsummere status, pågående arbeid og gi Stortinget anledning til å drøfte kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet på en systematisk måte. Meldingen skal ta for seg hele helseog omsorgstjenesten, det vil si den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Den skal sørge for politisk bevissthet og oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken. Bedre kvalitet og trygge tjenester skal sikres gjennom å endre og forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene For regjeringen er det viktig å rette inn kvalitetsarbeidet på følgende tre områder: Å etablere en mer balansert og kvalitetsorientert ledelse etablere systemer som skal bidra til bedre kvalitet å etablere en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Alle disse tre grepene skal understøtte arbeidet med å skape en mer pasient- og brukerrettet helsetjeneste. Regjeringen ønsker en helsetjeneste som setter pasienten i sentrum og tilpasser organisering og systemer for å kunne gi rask, trygg og god hjelp når behovet oppstår. Pasienter, brukere og pårørende skal ivaretas bedre. 9 Frivillighet Regjeringen ønsker å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Med dette som utgangspunkt inngikk Helsedirektoratet den 14.april 2015 en intensjonsavtale med Frivillighet Norge hvor målet er å bidra til å styrke frivilligheten som lokal kraft og nærmiljøbygger og styrke lokalt folkehelsearbeid i kommunene. I avtalen er partene enige om at: Frivillighet Norge skal stimulere til økt frivillig innsats til beste for den enkelte og samfunnet, og bidra til å videreutvikle bredden i det frivillige arbeidet i Norge Helsedirektoratet skal bidra til å øke samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Regjeringen vil høsten 2015 legge frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg – «HelseOmsorg21». Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning. Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1), og skal utøves på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte som benytter seg av et tjenestetilbud, får innflytelse når det gjelder dette tilbudet. På tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres Representanter (eks. pårørende) inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet, og er aktivt deltakende ved endring av behandlingstilbud og tjenester. På systemnivå (styringsnivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjennom faste utvalg, involveres i prosesser for politiske og administrative beslutninger fattes. Brukerne er i for liten grad representert i utformingen av helsetjenesten og i prosessene rundt forskning, utdanning og innovasjon. 10 God kvalitet på tjenesten forutsetter at brukernes erfaringer og synspunkter blir hørt og får påvirke tjenestene. I Stortingsmelding nr. 29 2013 blir det slått fast at det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres pårørende. Arbeidet innebærer blant annet å utvikle rutiner og retningslinjer for samarbeid med og ivaretakelse av pårørende. Pårørende ønsker ofte veiledning og hjelp for selv å kunne hjelpe. Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Samhandlingsreformen er benevnt som den største helsereformen i moderne tid. Reformen ble innført 01.01.12 og er en retningsreform som i hovedsak handler om bærekraft og kvalitet. Den er begynnelsen på en langsiktig omstilling hvor «Nasjonal helse- og omsorgsplan» legger føringer for reformen. For å nå målene er det vedtatt et sett med virkemidler; juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske. I tillegg stiller de nye lovene krav om folkehelseplanlegging i forhold til lokale utfordringer, koordinerte tjenester og plikt til medvirkning og tilrettelegging for forskning på området. Hvordan kan kommunen bistå pasienten Før – istedenfor - etter sykehusopphold? Stortingsmeldingen peker på fem hovedgrep: klarere pasientrolle: pasientens behov for helhetlige tjenester skal legges til grunn for samarbeidet mellom tjenester og nivå. ny framtidig kommunerolle: Kommunene skal i større grad ha fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. etablere økonomiske insentiver som understøtter den ønskede oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, noe som innebærer en oppgaveforskyvning fra sykehus til kommune (forutsatt like høy kvalitet på tjenestene) tilrettelegge for tydeligere prioriteringer; herunder innenfor IKT og kompetanse. IKT (Informasjonsteknologi) i helse -og omsorgstjenestene Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 11 For å nå målene vil regjeringen satse på: Utrede én journal Nye digitale tjenester for pasienter og brukere – «Min helse» på nett Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Fullføre igangsatte tiltak Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! — alkohol – narkotika – doping Regjeringen vil ha en forsterket innsats på rusfeltet. Ny opptrappingsplan som skal styrke forebyggingen og bedre kapasiteten og kvaliteten i tilbudet er under utarbeidelse. Demensplan 2020 Regjeringen ønsker å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende og har med bakgrunn i det startet arbeidet med Demensplan 2020. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten Gjeldende nasjonale mål og føringer vil danne grunnlag for utarbeidelse av Hurum kommunes helse- og omsorgsplan for perioden 2015 – 2025. 12 4. Overordnet statistikk og styringsdata Hvorfor har vi en helse - og omsorgsplan? Hovedformål er å sikre at ønskede og nye mål, vedtatte prinsipper og innsatsområder innen helse og omsorg er i tråd med nye statlige målsettinger og styringssignaler, ny kommuneplan, endrede avtaler i forbindelse med Samhandlingsreformen samt andre politiske vedtak. Som nevnt i innledningen initierer regjeringen i sine planer retning og strategier for landets fremtidige omsorgstjenestetilbud og gir gjennom dette sterke signal til kommunene om ønsket politikk. Disse strategiene vil også være førende ved utarbeidelse av ny kommunal helse -og omsorgsplan. Samtidig er tjenestebehovet også i stadig endring, noe som stiller krav om tilpassing Helse- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Planen rulleres årlig gjennom budsjettbehandlingen i kommunestyret og innarbeides i økonomi- og handlingsprogrammet. Arbeidet bygger på Hurum kommunes vedtatte helse- og omsorgsideologi. (2007) Gjeldende helse- og omsorgsplan løper til og med år 2015. På bakgrunn av de forventede endringer vi vil møte innen tjenesteområdet, anser rådmannen det som hensiktsmessig at man ser kommunens omsorgstjenester i et langsiktig perspektiv, der prioriteringer blir gjort samlet. Av den grunn settes planperioden til 10 år. Planarbeidet skal være sluttført i løpet av mai 2015. For arbeidet med ny plan ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av: Grete S. Floberg Virksomhetsleder Demens Beate Solberg Sykepleier Klokkarstua Helsetun Marina Andreassen Sykepleier/fagleder Hjemmetjenesten Karen Sannes Prosjektleder hverdagsrehabilitering Silje Aas Fagleder/vernepleier Funksjonshemmede Kjersti Werge Olsen Folkehelsekoordinator Kirsten Willett Jansen Fagleder psykisk helse og rus Inger Marie Nilsen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne – leder Alf Litangen Eldrerådet - medlem Grethe Reinhardtsen Rådgiver helse, omsorg og velferd I tillegg har virksomhetsleder i BUV, Nina T. Riis deltatt som vara for Kjersti som gikk ut i permisjon ved årsskiftet. 13 Gruppen startet sitt arbeid med planlegging og gjennomføring av åpent dialogmøte med Hurums innbyggere og har videre hatt 8 fellesmøter samt møter i hver virksomhet. Det vil legges vekt på at planen skal tilstrebes å være kort, konsis, forståelig og lettlest. Den vil som nevnt innledningsvis vise sammenheng; «Den røde tråden» mellom statlige helse- og omsorgsføringer og satsningsområder i Hurum. I planen presenteres helse og omsorgs tjenesteområder og – tilbud. Gjennomgående tema for hver presentasjon er status og tall, eksisterende og fremtidige utfordringer samt mål, strategier og tiltak for fremtiden. Planen er også avgrenset til i hovedsak å gjelde helse- og omsorgstjenester til den voksne del av befolkningen. Da velferdsområdet presenteres i egen plan er ikke omsorgsoppgaver (i henhold til helse -og omsorgsloven) hos NAV tatt med i denne planen. Dette kan her gi et noe fragmentert bilde av tjenestetilbudet til blant annet mennesker med alvorlig rusproblematikk. . 14 4.1. Hurums omsorgsideologi og verdidokument Kommunestyret i Hurum vedtok i 2008 et verdidokument for utgangspunkt i ønsket omsorgsideologi for perioden 2009 – 2015 (vedlegg 2) Verdiene er ment å være en rettesnor for de veivalg som må gjøres for utformingen av Hurum kommunes tjenester innenfor områdene helse, omsorg, rehabilitering og habilitering og danner grunnlaget for rammen i utarbeidelse av ny plan. Nytt verdidokument vil utarbeides i tråd med strategiske føringer i ny vedtatt helse -og omsorgsplan for 2015 – 2025 . 4.2. Kort beskrivelse av dagens helse- og omsorgstjeneste Tjenesteproduksjonen i helse- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige variasjoner i brukerbehov. Tjenester som ytes er i hovedsak aktivitetstilbud, støttekontakt, trygghetsalarm, rehabilitering/habilitering inkl. hjelpemidler, hjemmesykepleie, psykisk helse- og rusarbeid, praktisk bistand/miljøarbeid, samt korttids-, avlastnings- og langtidsopphold i institusjon. Brukerne finnes i alle aldersgrupper men hovedvekten i aldersgruppen 60 +. Kommunen har en forvaltningsenhet (brukerkontor) som tar imot og vurderer søknader om tjenester. Det er i tilknytning til dette satt ned et tildelingsteam bestående av 4-5 virksomhetsledere som er delegert vedtaksmyndighet Kommunen er i 2015 i gang med et prosjekt hvor disse funksjonene skal ses på opp mot bestiller/utfører funksjon og organisering. I henhold til lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene har kommunen plikt til å yte nødvendige tjenester til innbyggerne. Dette innebærer at kommunestyret er tillagt myndigheten til å sørge for at oppgavene blir utført. Det politiske og administrative delegasjonsreglementet regulerer avgjørelsesmyndighet i henhold til aktuelt lovverk, og virksomhetsledere er tillagt avgjørelsesmyndigheten innen lovens virkeområde. Brukerkontoret i Hurum er etablert for å sikre en rettferdig og lik vurdering av innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. Hovedtyngden av saksbehandlingen skjer her. Alle søknader blir vurdert individuelt. Et tett samarbeid mellom søker og Brukerkontoret er viktig for å finne frem til riktig tjenestetilbud. Brukerkontorets fagpersonell samarbeider med de som utfører tjenestene. Hvis behovet endres, vil tjenestetilbudet bli korrigert ift dette. Vedtaksmyndighet er delegert til virksomhetsledere. Vedtak fattes etter at saksutredning er drøftet i tverrfaglig team (Tiltaksteamet). Brukerkontor og tiltaksteam i nåværende form er under utredning. Forslag til ny modell vil foreligge sommeren 2015 15 BEON- prinsippet og omsorgstrappen I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. (tidligere LEON) Dette betyr at man skal kunne tilby «skreddersydde» og «sømløse» tjenestetilbud, og at brukerne skal oppleve trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand der de oppholder seg. Ved å ha ulike nivå av tjenestetilbud, blir tjenestene tildelt ut fra det hjelpebehovet den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at de strekker seg fra lite hjelpebehov til et stort hjelpebehov. Det at tjenester blir gitt på det best effektive omsorgsnivået betyr også at man har fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen som gis er en form for “hjelp til selvhjelp”. Omsorgstrapp Organisasjonskart 16 Kommunalsjef helse, omsorg og velferd Rådgiver helse, omsorg og velferd Tjenester til funksjons hemmede Brukerkontoret Friskliv, rus og psykisk helse NAV Heldøgnsomsor g Hjemmetjeneste r og rehabilitering 4.3 Befolkningsstatistikk og tjenestebehov Per 1. januar 2014 var det registrert 9330 innbyggere i Hurum kommune. I figuren under ser man prosentvis aldersfordeling. Ser man på gruppen 67 år og eldre så utgjør dette 16 % av den totale befolkningen i Hurum kommune per 1. januar 2014. Kilde: SSB: Folkemengde 1. januar 2014 Befolkningsprognose – utviklingen frem mot 2030 Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst (MMMM). Tabellen på neste side viser prognostisert utvikling i befolkningens 17 alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. SSBs framskrivningstall indikerer at befolkningen i Hurum kommune vil øke med 812 personer i perioden. Prognosen for perioden viser en økning i aldersgruppen eldre (67 år og over) på hele 60 prosent (842 personer). Aldersgruppen 20-66 år ventes en økning på 3 prosent (183 personer), mens aldersgruppen barn og unge ventes å ha en nedgang på 9 prosent (-213 personer). 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre 2012 574 1196 496 5619 906 314 80 2013 569 1152 527 5616 980 316 75 2014 558 1139 528 5598 1064 325 79 2015 544 1117 517 5623 1148 317 85 2016 546 1076 526 5632 1227 327 81 2017 539 1067 499 5675 1288 322 82 2018 546 1037 504 5697 1336 332 75 2019 552 1020 483 5738 1370 345 72 2020 558 998 464 5775 1407 352 70 2025 604 977 416 5816 1506 470 83 Endring 2030 2014 til 2030 621 11,29 % 1023 -10,18 % 391 -25,95 % 5799 3,59 % 1398 31,39 % 725 123,08 % 90 13,92 % Figur 1 Befolkningsframskriving 2012-2030 Hurum kommune – Middel nasjonalvekst (alternativ MMMM) ELDRE BRUKERE: Behovet for omsorgstjenester øker stort sett i takt med alderen. Ser vi litt nærmere på aldersgruppene så vil hovedtyngden av veksten komme i aldersgruppen 67-79 år, mens veksten i antallet personer over 80 år først vil komme fra 2025. Gruppen 80-89 år vil kunne se ut til å doble seg fra 2020 til 2030. Basert på nasjonale erfaringstall regnes det med at om lag ¼ av befolkningen over 80 år vil ha behov for heldøgns pleie. Det også denne gruppen som har flest innleggelser på sykehuset. Tiltak rettet mot denne gruppen vil derfor være viktig. Dette kommer vi tilbake til senere i oppgaven. Antall 90 + ser ut til å ville holde seg jevnt. 18 Kilde: SSB Befolkningsframskriving 2012-2030 Hurum kommune 67 år og eldre De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Dette bør gi føringer for hvilke tjenester kommunen bør satse på i årene fremover. Veksten i antall eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Ser man på veksten i absolutte tall får man et inntrykk av hvor stor vekst i tjenester man behøver for å opprettholde dagens tjenestenivå. Det presiseres at tallene må leses som indikasjoner. YNGRE BRUKERE: I løpet av de siste ti årene er antall brukere under 67 år i omsorgstjenesten nærmest fordoblet. De nye brukerne har andre behov, slik som utviklingshemming, psykiske og sosiale problem og langvarig sykdom og funksjonshemming. Man regner i dag med at mer enn 1/3 av ressursene går til brukere under 67 år. Utviklingen kan knyttes til tre forhold: endrede behov, endret etterspørsel og endrede tilbud. Viktigste årsak er at kommunene er gitt nye oppgaver gjennom statlige helse- og sosialpolitiske reformer, jf. kapittel 4. Videre har økt kjennskap i befolkningen og i andre deler av hjelpeapparatet til hva omsorgstjenesten kan og skal yte hatt betydning. I tillegg kan terskelen for å be om hjelp ha blitt lavere. Utviklingen følger også av en generell vekst i de aktuelle aldersgruppene og dermed også i antall personer med behov for omsorgstjenester. Demografien er ikke den eneste drivkraften bak behovet og etterspørselen etter tjenester. Neste generasjon brukere vil muligens ha andre behov enn dagens brukere, men også andre ressurser til å møte disse. Ulike samfunnsforhold påvirker også i stor grad helsetilstand og funksjonsevne. (Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20052006/stmeldnr-25-2005-2006-/6.html?id=200946) 19 Når det gjelder motakere av institusjons eller hjemmetjenester i alderen 0-66 år forventes en liten nedgang i antallet frem mot 2040. I aldersgruppen 67-79 år forventes det en økning på 30 mottakere fra 2012 til 2020. Fra 2020 til 2040 økes antall mottakere med ytterligere 21 stk. 20 Ser vi på framskrevet behov for årsverk i institusjon og hjemmetjenesten så øker dette med 17 årsverk fra 2012 til 2020. Ser vi frem mot 2040 så vil behovet øke til 310 årsverk, en økning på 136 årsverk sammenlignet med 2012. 21 4.4 Folkehelseprofil 2015 Folkehelseinstituttet har siden 2012 presentert folkehelseprofiler for samtlige fylker og kommuner i landet. Dette først og fremst som en hjelp til kommunene med å identifisere helseutfordringer og videre legge grunnlag for satsninger. For Hurums del ser vi etter 4 år en ganske klar profil. Vi scorer høyere enn landet som helhet på forekomst av type 2 Diabetes, muskel -og skjelettlidelser, hjerte- og kar lidelser og psykiske lidelser. (legemiddelbrukere). Nøkkeltallene varierer noe fra år til år og gir oss således mer en oversikt over trender. Positivt er det at tall på kvinner som røyker (ved svangerskaps start) ser ut til å være synkende. Nytt i 2015 er statistikk for psykiske symptom for aldersgruppen 15 -19 år. Disse nøkkeltallene ser ut til å ligge høyere i Hurum enn i landet som helhet. 22 5. Status, utfordringer og morgendagens omsorgstjeneste. De sentrale spørsmål i planarbeidet blir hvordan Hurums innbyggere skal sikres omsorgstjenester av god kvalitet med tilstrekkelig kapasitet, innenfor knappe økonomiske rammer, hvordan vi møter økende forventninger til kommunens helse -og omsorgstjenester og sist, og kanskje viktigst, hvordan vi gjennom holdningsendring dreier over til et mer ressursorientert perspektiv på omsorgstjenester. 5.1. Folkehelse Folkehelsearbeid blir i folkehelseloven definert som samfunnets innsats for å påvirke de faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom/skade eller lidelse og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseloven inneholder fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; Utjevne sosiale helseforskjeller, Helse i alt vi gjør, Bærekraftig utvikling, Føre var- prinsippet og medvirkning. Helsehensyn skal integreres i alle sektorer i kommunen. En bred samfunnsmessig tilnærming innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer i tråd med prinsippet om «helse i alt vi gjør». Folkehelsearbeidet må sees i langsiktig perspektiv og det er vesentlig å sette i gang tiltak som vil ha en positiv effekt for folkehelsen langt frem i tid jfr. bærekraftprinsippet i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven §6 legger til grunn at folkehelseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med planstrategi etter plan- og bygningsloven §7-1 og §10-1. Når folkehelseutfordringene er identifisert, skal man vurdere hvilke konsekvenser dette har for folkehelsen og årsaksforholdene rundt utfordringene. Videre slår loven fast at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor. Det skal også settes inn nødvendige, effektive tiltak basert på kjente nasjonale normer og standarder. 23 Status og fakta Den nye folkehelseloven fra 01.01.2012 stiller krav om at kommunen må ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Kommunen laget en folkehelseoversikt i 2013. Følgende kilder ble brukt for å gi informasjon om disse forholdene: Kommunehelsas statistikkbank og folkehelseinstituttets folkehelseprofiler »På rett vei mot store utfordringer», en analyse av barnevernsarbeidet i Hurum, gjennomført av Oxford Research sommer og høst 2012 Ungdata-undersøkelsen i Hurum 2012, utarbeidet av ruskompetansensentrene i Norge og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring(NOVA) Brukerplan undersøkelsen, i regi av kompetansesenter rus- region sør, gir et bilde av rusmisbruket i kommunen. Den gir et godt datagrunnlag for å kunne prioritere og evaluere arbeid rettet mot spesifikke målgrupper. Utfordringer og utviklingstrekk Kort oppsummert er de største folkehelseutfordringene i Hurum kommune følgende: lavt utdanningsnivå høy andel unge 15-29 år med psykiske symptomer eller lidelser høy andel sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år høy andel personer med samtidig rus og psykisk helse utfordringer høy andel personer med muskel- og skjelett plager. høy andel personer med type 2 Diabetes Ungdata-undersøkelsen fra 2012 tyder på at oppvekstmiljøet i Hurum er godt. Informasjon om rusvaner i Hurum gir grunn til bekymring; hele 18% av ungdommene på 10. trinn oppgir at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 30% av elevene oppgir at mor drikker alkohol en eller flere ganger i uka, for far gjelder dette 36%. Ungdataundersøkelsen skal gjennomføres på nytt i april 2015. Det vil kunne gi et godt sammenligningsgrunnlag. I «På rett vei mot store utfordringer» 2012 påpekes det at et høyt behov for barnevernstjenester i kommunen kan knyttes til levekårsproblemer, hvor en faktor kan være at mange av foreldrene har et lavt utdanningsnivå, og at mange av barna kopierer sine foreldres tilnærming til skole og etterhvert arbeidsliv. Det påpekes også at kommunen trekker til seg familier med sosiale problemer på jakt etter rimelig bosted, noe man lett finner i Hurum. Hurum kommune har en lav andel innvandrere. Men det er betydelig vekst i denne befolkningsgruppen, og det er empirisk grunnlag for å forvente at denne gruppen vil ha økt behov for barnevernstjenester og sosiale tjenester. 24 I følge «Sammen om mestring» øker risiko for utvikling av psykiske plager, rusmiddelmisbruk og avhengighet med kort utdannelse og lav inntekt. (Helsedirektoratet 2014). Brukerplan undersøkelsen i 2013 og 2014 viste at kommunen har en alvorlig russituasjon med et høyt antall personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. I 2014 var det 147 med samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk. Det var imidlertid en svak dreining mot færre på blodrødt og flere mot røde og orange skår i Brukerplan undersøkelsen fra 2013 til 2014. Strategier, mål og tiltak Strategier i økonomi- og handlingsplan 2015- 2018 Tjenestene i virksomheten har et folkehelse- og mestringsperspektiv med fokus på hele mennesket. Vi skal videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og forebyggende innsats. I «Rapport fra arbeidsgruppe forebyggende helse og psykisk helse/rus» av 10.01.2012 har arbeidsgruppen kartlagt og vurdert egne kommunale utviklingsmuligheter og utfordringer med den hensikt å oppnå målene i samhandlingsreformen. Sentralt i arbeidet for å bedre folkehelsa er visjonen «Hele Hurum kommunes befolkning i mer fysisk aktivitet», og det fremmes konkrete tiltak for å oppnå dette. Det å øke befolkningens fysiske aktivitet er kanskje et at de viktigste virkemidler for å bedre folkehelsen. Dette er imidlertid ikke et område hvor Hurum har vesentlig forskjellige utfordringer enn andre kommuner. God forankring av folkehelsearbeidet på tvers av samfunnssektorer, med et overordnet blikk på hva som påvirker helsen i befolkningen. Styrke fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser. «Hele Hurum kommunes befolkning i mer fysisk aktivitet» (vil gi færre muskelog skjelett plager, færre hjerte-kar sykdommer og færre med diabetes 2) Psykisk helse og livskvalitet er integrert i folkehelsearbeidet, med vekt på mestringsbetingelser på livets ulike arenaer. Bedret skår i Brukerplanundersøkelsen ifht psykisk helse og rus utfordringer Færre unge i alderen med psykiske symptomer og lidelser. Utjevning av sosiale forskjeller, færre unge sosialhjelpsmottakere og økt utdanningsnivå 25 5.2. Frivillighet «Frivilligheten er en avgjørende kraft i samfunnet. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, bidrar til å bygge felleskap og redusere ensomhet. Frivilligheten skaper glede, trivsel, tilhørighet og fremmer helse og demokrati. Mennesker som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivillige organisasjoner stimulerer barn og unge til engasjement og medansvar og er en arena for medbestemmelse og demokrati. De er også en ressurs for å inkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosial kontakt og nettverk, og de kan nå mennesker som det offentlige ikke når». Med disse utsagn ønsker regjeringen å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Status og fakta Hurum frivillighetssentral. I Hurum har det frivillige arbeid og kontakten mellom kommunens virksomheter og frivillige lag og organisasjoner hittil blitt koordinert via Hurum frivillighetssentral. I nye vedtekter vedtatt av kommunestyret 24.03.15 står det beskrevet at: «Hurum frivilligsentral skal koordinere og videreutvikle frivillig innsats i lokalsamfunnet i Hurum Kommune. Den skal være et kontaktpunkt og bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats i lokalsamfunnet og de som ønsker å motta slik innsats. Hurum frivilligsentral skal arbeide for et nærmere samarbeid – med – og mellom enkeltpersoner, frivillige organisasjoner og kommunen» Utfordringer og utviklingstrekk Utvikling av «frivillighet» er et av regjeringens hovedsatsningsområder. Hurum kommune vil vi ha en vei å gå for å hente ut en optimal effekt av tjenesten slik den er organisert i dag. Dette vil være et område som kommunen bør styrke bemanningsmessig for en mulighet til å videreutvikle det flotte frivillige arbeidet som gjøres i dag men også for å samordne de forskjellige frivillige lag og foreninger. Viktige faktorer for å nå de nasjonale mål og strategier om godt samspill mellom frivillige og kommunen. Strategier, mål og tiltak Styrke organisering og tilrettelegging for frivillig innsats 26 5.3 Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Brukermedvirkning har siden 2001 vært nedfelt i lovverket (Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1), og skal skje på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. I Stortingsmelding nr. 29 2013 blir det likevel slått fast at det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og brukerne og deres pårørende. Regjeringen legger høsten 2015 frem en handlingsplan tilknyttet Nasjonal forskningsog innovasjonsstrategi for helse og omsorg – «HelseOmsorg21». Et av 10 prioriterte satsningsområder der er brukermedvirkning. Demensplan 2020 legges også frem i løpet av 2015 med hovedfokus på blant annet samarbeid med pårørende. Status og fakta I Hurum er brukermedvirkning nedfelt i vedtatt verdidokument fra 2007 gjennom strategien; «Brukerorientering og brukermedvirkning skal prege utformingen av tjenestetilbudet» Virksomhetene legger også til rette for bruker- og pårørendemøter der hvor det er ønskelig, hensiktsmessig og nødvendig. Samarbeidsavtaler utarbeides. Utfordringer og utviklingstrekk Brukere og pårørende har et høyt kunnskapsnivå, både i forhold til egen sykdom, til lovverk og hvordan finne informasjon – eks. via sosiale medier og ønsker stort sett mulighet for økt deltakelse i samhandling. Strategier, mål og tiltak Fokus på videreutvikling av brukermedvirkning og pårørendesamarbeid Brukere og pårørende opplever å bli sett på som en ressurs i eget/pårørendes liv. 27 5.4. Legetjenesten Status og fakta Legetjenester i institusjon / sykehjem er regulert i lover og forskrifter. I henhold til sykehjemsforskriften (§ 3.2) skal legen ha ansvaret for den medisinske behandlingen av pasientene/beboerne.. Det medisinsk-faglige ansvaret vil omfatte løpende diagnostikk og behandling av innlagte pasienter til akuttbehandling, observasjon, etterbehandling, terminal pleie, rehabilitering mm., samt å ajourføre institusjonens journalsystem og foreta årlige pasientundersøkelser av langtidspasienter (journalforskriftens § 7). I tillegg vil sykehjemslegen ha et særskilt ansvar for å følge opp utredning av demente (§ 4-7). Tilsynslegefunksjonen på Klokkarstua Helsetun og Rehabiliteringsavdelingen er tillagt kommunens fastleger på bakgrunn av inngåtte avtaler. Kommunen selv avgjør antall timer «legetid» i institusjon/ sykehjem. Tilsynslegefunksjon i boliger med heldøgns omsorg er regulert i lov om helsetjenester i kommunen, og det arbeides kontinuerlig for å sikre gode ordninger. Rundskriv I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem I St. meld. nr. 25 (2005-2006) ”Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer:” og i St. prp. nr. 1 (2006-2007) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsog rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinskfaglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. Utfordringer og utviklingstrekk Stor økning i antall brukere og mer komplekse og sammensatte diagnoser vil gi behov for flere legetimer i institusjon og boliger. Strategier og mål Styrke tverrfaglig samarbeid rundt bruker/pasient Tilfredsstillende legedekning i henhold til nasjonal standard 28 5.5. Rehabilitering og hverdagsrehabilitering Ordet rehabilitering er satt sammen av de latinske ordene re-som betyr igjen, om, tilbake, på ny og habil- som betyr dyktig, kvalifisert og kompetent. Av dette kan en forstå at en person igjen skal bli i stand til å duge eller bli kompetent. Definisjon «Rehabilitering»: (offisiell definisjon) «Rehabilitering og habilitering er tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» (forskrift om habilitering og rehabilitering,individuell plan og koordinator) Rehabilitering dreier seg om å hjelpe personen til å gjøre en innsats selv for økt funksjonsevne, redusert risiko og et bedre liv. Hjelpeapparatet sin oppgave er i tillegg til behandling, å "veilede, motivere og strukturere". Rehabilitering dreier seg derfor like mye om pedagogikk som medisin, like mye om psykologi som fysiologi og like mye om samarbeid som spesialkompetanse. Rehabilitering er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunen og i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Status og fakta Hurum har som en av få kommuner i Norge klart å beholde og drifte egen rehabiliteringsavdeling med 5-9 plasser og har kombinert med satsing på hjemmebaserte tjenester kontinuerlig jobbet fremtidsrettet og forut sin tid. Dette ses spesielt klart etter at regjeringen har gitt noen signal om hvordan ønsket primærhelsetjeneste skal se ut i fremtiden. (ny primærhelsetjenestemelding kommer i 2015) . Nøkkelord vil her være forebygging, tidlig innsats og rehabilitering/ habilitering/hverdagsrehabilitering. Utfordringer og utviklingstrekk Med et stadig økende antall eldre, spesielt demente, og raske utskrivninger fra sykehus kombinert med få sykehjemsplasser og mangel på egnede omsorgsboliger kommer ofte rehabiliteringsavdelingen i en «skvis». Kommunen er etter lov pålagt å gi tjenester etter behov og det har de siste årene periodevis vært behov for økt antall plasser med heldøgnsomsorg. Dette har medført at rehabiliteringsplasser midlertidig er blitt omgjort til i hovedsak korttidsplasser i påvente av ledig sykehjemsplass eller bolig. 29 Strategier og mål Forskning og erfaring viser at satsing på forebygging og rehabilitering kan utsette eller redusere omfattende behov for hjelpetjenester fra kommunen og er derfor en gunstig ressursbruk. Forebyggende aktiviteter er de tjenester som befinner seg på det laveste trinnet i omsorgstrappen. Det er av den grunn viktig og riktig å videreføre og –utvikle rehabiliteringstilbudet i kommunen. Mål: Avdeling for rehabilitering skal tilrettelegge for å gjenopprette, vedlikeholde funksjoner og bidra til egenmestring slik at brukerne kan fungere bedre og lengre hjemme. Hverdagsrehabilitering Det grunnleggende menneskesynet bak hverdagsrehabilitering er at mennesker ønsker å være mest mulig selvhjulpne og mestre sin hverdag i størst mulig grad selv. Brukernes egne ønsker, ressurser og hjemmemiljø er utgangspunkt for utøvelse av hverdagsrehabilitering. Definisjon «Tverrfaglig innsats som er avgrenset i tid og som tar utgangspunkt i brukerens egne ressurser for å styrke funksjons- og mestringsevnen, er således sentrale elementer i rehabilitering. Målet er at den enkelte skal nå eller opprettholde «sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle og sosiale funksjonsnivå» (St.meld.nr. 21 (1998-1999)). Status og fakta Hverdagsrehabilitering i Hurum kommune har vært kjørt som et prosjekt med støtte fra Helsedirektoratet i 2014 og 2015. Det er vedtatt etablert i hjemmetjenesten som en permanent tjeneste fra 1.9.2015. Tjenesten er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling etter som aktivitetsfunksjonen bedres. Brukeren setter selv mål for treningen, og dette er viktig for å sikre motivasjonen. I stedet for å sette inn passiviserende tiltak etter funksjonssvikt, settes det inn ressurser i starten med mål å bryte en ond sirkel og hindre eller redusere behovet for kompenserende hjelp. Hverdagsrehabilitering innebærer et fokus-skifte: Fra institusjon til bolig og nærmiljø Fra pleie og omsorg til rehabilitering i forhold til dagliglivets gjøremål 30 Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fra diagnose og hjelpebehov til mestring og ressurser Fra særfaglig til tverrfaglig Utfordringer og utviklingstrekk Statistisk sett vil rundt 1/3 av hjemmetjenestens brukere kunne dra stor nytte av hverdagsrehabilitering og erfaringsmessig bør denne tjenesten settes inn raskt f.eks. etter et funksjonsfall som utløser søknad om tjenester. I pleie- og omsorgstjenestene står tradisjonelt hjelperrollen i forgrunnen. Innføring av hverdagsrehabilitering krever derfor en systematisk holdnings- og kulturendring. For mange medarbeidere vil denne omleggingen kreve mye informasjon, motivasjon og oppfølging. Brukerne har ofte vært vant til å være passive mottakere og kan oppleve endringen som negativ. De kan oppleve at de blir fratatt et gode. Det samme kan gjelde brukernes pårørende. Kritiske faktorer for å lykkes med hverdagsrehabilitering Forankring i politisk og administrativ ledelse Ressurser til intensiv innsats i en periode Holdnings- og kulturendring Kompetanse Forpliktende, tverrfaglig samarbeid Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende Tydelige målgrupper Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater Strategier og mål Forebyggende tiltak vektlegges – det satses på tidlig innsats fremfor sen innsats Innføring av hverdagsrehabilitering har flere mål: Brukerrettet: Hverdagsrehabilitering skal bidra til at personer klarer å utføre aktiviteter som er viktige for dem selv, i stedet for å være passive hjelpemottakere. 31 Kommunaløkonomisk: Økt mestringsevne skal innebære at kommunen får redusert ressursbruk ved en reduksjon i behovet for hjemmetjenester og en utsettelse av tidspunktet for heldøgns pleie og omsorg (f.eks. utsatt sykehjemsinnleggelse). Medarbeiderne: Medarbeiderne i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal oppleve det som tilfredsstillende og motiverende at deres innsats fører til at brukerne mestrer hverdagslivets aktiviteter. For Hurum kommune, som har svært få institusjonsplasser og en sterkt presset hjemmetjeneste, er det mye å hente på å bygge opp brukerens egne ressurser til å klare mer selv. Det gir en positiv effekt ikke minst for brukeren og pårørende, men også for tjenesten. I tillegg får man en synergi-effekt hos personalet som får økt kompetanse og en «det nytter»-opplevelse i arbeidsdagen 32 5.6 Hjemmetjenester – for alle Status og fakta Med bakgrunn i kommunens omsorgsideologi har Hurum de siste 20 år bygget opp en godt fungerende hjemmetjenestebasert omsorgstjeneste. Hjemmetjenesten ble i 2014 samlet til 1 virksomhet- en endring som blant annet har gitt bedre ressursutnyttelse. I dag består tjenesten av 46 årsverk fordelt på 85 personer og fordelt på hjemmesykepleie som yter helsehjelp, hjemmehjelp som i hovedsak yter rengjøringshjelp samt ledelse og administrasjon. Hjemmetjenesten betjener også trygghetsalarmoppkall i kommunen. Tjenesten har et etablert samarbeid med relevante interne og eksterne aktører og har blant annet opprettet samarbeid med Kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken rundt alvorlig syke og døende og «Alert»/ Vurderingskompetanse – en etterutdanning av sykepleie. Virksomheten har også under planlegging opprettelse av flere tverrfaglige team blant annet innen hverdagsrehabilitering, demens og rus/psykisk helse. Tjenesten har høy fagdekning – mest sannsynlig med bakgrunn i arbeidstidsmodellenog personalet fremstår som faglig bevisste, er engasjerte og håndterer nye faglige utfordringer bl.a. som følge av samhandlingsreformen, bra. Pr. 18.3.15 har hjemmetjenesten i Hurum ca 200 brukere som mottar hjemmesykepleie og 114 som mottar praktisk bistand. Av disse 200 som mottar hjemmesykepleie mottar 85 av dem også praktisk bistand. Antall registrerte trygghetsalarmer pr 18.3.15 er 170. 33 Tallene er hentet ut fra Profil/ Iplos. Av de som mottar hjemmesykepleie varierer det fra hjelp en gang hver annen uke til hjelp 6-8 ganger pr døgn. Behov for nødvendig helsehjelp er styrende i forhold til dette. Tjenesten justeres fortløpende. Hjemmesykepleie er hjemlet i lov om helsetjenester i kommunen, er gratis og ytes hele døgnet, hele året. Hjemmehjelp er også hjemlet i lov men er en betalingstjeneste som bare ytes kun dagtid. Kreftomsorg I Nasjonal strategi 2013-2017, ”Sammen mot kreft” skisseres det 5 viktige målområder 1. 2. 3. 4. 5. En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland innenfor kreftforebygging Flere skal overleve og leve lengre med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende Med bakgrunn i denne satsningen har Kreftforeningen gått inn i faglig og økonomisk samarbeid med landets kommuner om opprettelse av kreftkoordinatorstilling. For Hurums del ble dette opprettelse av 100 % koordinatorstilling i samarbeid med Røyken kommune. Nasjonale føringer og lovbestemmelser fastslår rettigheter for kreftrammede. God koordinering gir mulighet for at de kreftrammede kan nyttiggjøre seg tjenester i tråd med samhandlingsreformen: ”rett behandling-på rett sted – til rett tid”. Kommunene er pålagt å ha koordinatorfunksjon til pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester, og kreftkoordinatorfunksjonen er et direkte svar på samhandlingsreformen i så måte. Kreftkoordinators rolle : Være synlig og lett tilgjengelig for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere i kommunene Koordinere og tilrettelegge hverdagen sammen med kreftsyke og pårørende på en best mulig måte Bidra til tverrfaglig koordinering og samarbeid i kommunene Være synlig og tilgjengelig for aktører i spesialisthelsetjenesten Bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorgen i kommunene Kreftkoordinator tilstreber å få oversikt over de kreftrammedes behov i kommunene, være deres kontaktperson og igangsetter, bidra til å skape hensiktsmessige rammer og kontinuitet. 34 Utfordringer og utviklingstrekk I tråd med forventet utvikling og også sett i lys av samhandlingsreformen har antall brukere økt jevnt de siste årene. Samtidig overføres utfordrende fagrelaterte oppgaver til kommunen. Pasienter/ brukere behandles kortere tid på sykehus og kommer raskere hjem igjen med behov for oppfølging fra hjemmetjenesten. De har oftere flere sammensatte og komplekse diagnoser. Dette utfordrer hjemmetjenesten på flere områder. Først og fremst på å ha nok folk på jobb med til enhver tid riktig kompetanse. Dernest å få tak i vikarer ved ferier og fravær og at disse har tilstrekkelig kompetanse. At Hurum pr. i dag har for få egnede heldøgnstilbud til mennesker med demenssykdom er en utfordring. Hjemmetjenesten erfarer at denne brukergruppens behov er vanskelig å dekke med hjemmetjenester i dagens form. En av de største utfordringene tjenesten kjenner på er mangel på tid. Tid til å sette av til samhandling og planlegging i tjenesten. Tid til kvalitetssikring og dokumentasjon, som det stadig stilles strengere krav til. Tid/ ressurser til forebyggende tiltak, bl a å følge opp de som har hatt hverdagsrehabilitering eller vært på rehabiliteringsopphold. Tid (og økonomi) til kompetansehevende tiltak som er nødvendig for å møte stadig nye utfordringer, nye brukergrupper/ oppgaver osv. Geografiske avstander i Hurum gjør at personalet bruker en del tid i bil. Det er ikke alltid man får brukt fagkompetansen optimalt, det blir alltid en vurdering opp mot kjøring og tidsbruk. Utrykning på trygghetsalarmoppkall kan være svært krevende, først og fremst på grunn av store kjøreavstander og fra før av pressede kjørelister (arbeidslister) Ved kartlegging og vurdering av arbeidsmiljø etter sammenslåing til en hjemmetjeneste (2014) kom det klart frem at hjemmetjenestens lokaler på Filtvet allerede nå er for små. Mangel på f.eks. egnede møterom, utstyrslager og kontorplasser for en voksende personalgruppe skaper en del frustrasjon i hverdagen og forsinker ønsket kvalitetsutvikling. Strategier og mål Mål: En robust hjemmetjeneste der bistand til nødvendige gjøremål og hjelp til selvhjelp bidrar til at brukerne kan bo hjemme lengst mulig/så lenge de ønsker. 35 Dreining av tjenesteideologi; til mer ressursorientert omsorg med fokus på forebygging, rehabilitering/ hverdagsrehabilitering. 100 % fagutdannede i hjemmetjenesten. Fagkompetanse er avgjørende for et godt tjenestetilbud. Det er av den grunn viktig å legge til rette for videre- og etterutdanning, økonomiske støtteordninger som gir et reelt valg. Å beholde fagkompetanse i hjemmetjenesten, utvikle og få tilstrekkelig faglig påfyll/ etter- og videreutdanning i takt med endrede behov og økt press etter samhandlingsreformen. Bruke fagkompetansen riktig. Legge til rette for handlingsrom for sykepleierne for dokumentasjon, opplæring og fagutvikling. Samordne hjemmetjenesten i større lokaler – gjerne i et omsorgsbygg sammen med demensomsorgen. Tenke smart og helhetlig på hvor hjemmetjenestens hovedbase/sonekontor bør ligge. Viktigst med baser der det er tettest befolket og ytes mest tjenester blant annet for å spare tid i bil. Ved nye bygg er det viktig å tenke stort nok, flere tjenester inn, lett tilgang til servicetilbud osv. Å ha tilpassede ressurser i forhold til behov i tjenesten. Et verktøy som gjør at det er samsvar mellom oppgaver og tjenester som skal ytes og tilstrekkelig ressurser til å løse disse på en faglig og tilfredsstillende måte. Å ha nok tilpassede boliger og institusjonsplasser i kommunen til mennesker med demens, kognitiv svikt og alderspsykiatriske helseproblemer, som ikke lar seg løse med hjemmetjenester i eget hjem. 36 5.7 Heldøgnsomsorg Hurum er en av få kommuner som har satset mer på utvikling av hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger enn på sykehjemsutbygging. En omsorgsideologi beskrevet i et verdidokument og vedtatt av kommunestyret i 2007 med bakgrunn i et genuint ønske om at kommunens innbyggere skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og så lenge det er faglig forsvarlig. Når en person trenger omsorg og tilsyn hele døgnet, pårørende ikke lenger makter omsorgen, eller den syke er til fare for seg selv eller andre, er en plass i institusjon (sykehjem) eller heldøgnsbemannet omsorgsbolig aktuelt. Sykehjem (institusjon) Hva kjennetegner personer med behov for opphold i sykehjem? Den som ikke kan få dekket sitt helse-/ omsorgsbehov i eget hjem. Den som over en kortere eller lengre periode trenger et behandlings -og omsorgsbehov som krever tett oppfølging av helsepersonell. Den som har en akutt sykdom men ikke trenger sykehusinnleggelse, men som ei heller kan være hjemme i egen bolig. Den som utskrives fra sykehus og trenger ekstra oppfølging før hjemreise til egen bolig. (ved samhandlingsreformen skrives pas tidligere ut enn før, dvs pasienter kommer ut fra sykehus og trenger tett oppfølging av helsepersonell) Den som har behov spesifikke polikliniske tjenester og som klarer å komme seg til institusjonen ved egen hjelp for bistand til f.eks. en injeksjon / enkelt sårskift / korte infusjoner. Den som er i en avsluttende fase av livet og som opplever det utrygt å være hjemme Den som ikke kan bo hjemme, men er i påvente av en tilrettelagt bolig Den som kan dra nytte av et akuttopphold ved kommunal institusjon i stedet for ved sykehus/spesialisthelsetjenesten. Status og fakta Sykehjemmet, Klokkarstua Helsetun, med 23 sengeplasser er lokalisert på Hurums vestside og gir i dag tilbud om lang- og korttidsopphold og avlastning. Sykehjemmet tar også imot brukere akutt - brukere som kommunen selv kan ta ansvar for behandling til istedet for spesialisthelsetjenesten. Personalressurser Antall årsverk er i dag i overkant av 22. I tillegg til døgnbemannet avdeling, er det ansatt i vaskeriet, merkantil stilling og tilsynslege. 37 Sykehjemmet har i dag en høy fagdekning, som også er stabil. Det er ingen fast ansatte assistenter, og det er alltid fagpersoner på arbeid. Det er blant annet sykepleierdekning 24 timer/ døgn. De ansatte består av sykepleiere og hjelpepleiere/ helsefagarbeidere med ulik videreutdanning. Det er et tett samarbeid med palliativ enhet på sykehuset, og kreftkoordinator brukes også i forbindelse med oppfølging av pasienter. Sykehjemmet har opparbeidet seg et godt renommé vedr. smerte-/ og lindrende behandling både lokalt og fra spesialisthelsetjenesten. For øvrig er det et bra samarbeid med sykehuset. Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning Hurums omsorgsideologi bygger på tanken om at bruker, så langt det lar seg gjøre, bor i egen bolig med tilbud fra hjemmetjenesten. Først når omsorgsbehovet blir så stort at det ikke oppleves forsvarlig med hjemmetjenester bør bruker tildeles plass i et heldøgnsomsorgstilbud; sykehjem, omsorgsbolig med heldøgnsbemanning eller et bofellesskap for demente. Status og behov for boliger til demente er omtalt i neste kap. om demensomsorg. De heldøgnsbemannede boligene vi har i dag, foruten bofelleskap for demente, befinner seg på Filtvet Helsetun. Disse er i samme forfatning som institusjonslokaler og rom og tilfredsstiller i hovedsak heller ikke Husbankens krav til størrelse. Kommunen har også tilrettelagte omsorgsboliger uten bemanning (8x3) samt disponerer flere «trygdeboliger» spredt i kommunen. Boligene er som institusjonsmassen i hovedsak av eldre årgang og vil måtte fornyes i nær fremtid. For fremtiden bør kommunen tilstrebe utbygging av eldreboliger i tilknytning til nye eller eksisterende omsorgsbygg. Øyeblikkelig hjelp - kommunalt øyeblikkelig døgnopphold (KAD) Med bakgrunn i føringene (krav) i Samhandlingsreformen har Hurum sammen med Røyken kommune opprettet et døgnakutt tilbud med 4 plasser i tilknytning til Legevaktens lokaler ved Røyken og Hurum legevakt. Tilbudet er opprettet for å kunne ivareta pasienter med forverring av kjente tilstander, men avklart diagnose og funksjonsnivå på kommunalt nivå i stedet for sykehus og før utskrivelse hjem/kommune etter sykehusopphold. 1 av 4 plasser er forbeholdt Hurum. 38 Dekningsgrad For å konkretisere fremtidig årlig behov for sykehjemsplasser og boliger med heldøgnsomsorg tar en utgangspunkt i dagens dekningsgrad. Samtidig har det frem til nå vært en uskreven norm å tenke at 25 % av antall innbyggere over 80 år vil ha behov for en sykehjemsplass/heldøgns bemannet bolig. Med bakgrunn i et økende antall friske eldre og en økende gjennomsnittsalder vil det nå være naturlig å redusere dekningsgrad fra 25 % til 20 %. Ved en slik utregning vil Hurum i planperioden minimum ha behov for 33 nye heldøgnsplasser. Sett sammen med forventet vekst i antall demente (s. 42) ser tallene litt annerledes ut. I følge statistikk vil det i 2025 være 185 innbyggere over 80 år med demens og med varierende grad av behov. Vi vet at utvikling av en demenssykdom kan skje fort. Med bakgrunn i dette er det spesielt viktig å legge inn buffere for antall plasser i utbygging av omsorgsboliger. Tabell: Dekningsgrad heldøgnsomsorg 2015 - 2040 Hurum kommune Middels nasjonal Middels vekstnasjonal (Alternativ Middels vekst MMMM) nasjonal (Alternativ Middels vekst nasjonal MMMM) (Alternativ Middels vekst nasjonal MMMM) (Alternativ vekstMMMM) (Alternativ MMM 2015 2020 2015 1563 406 2020 2025 2030 2040 1839 427 2065 558 2234 830 2641 971 23 9 32 8% 34 8% 44 8% 65 8% 77 8% Omsorgsboliger med heldøgnstjenester Trygdedelen Filtvet Demens Sum omsorgsboliger med heldøgnstjenester Dekningsgrad 23 33 56 13,8 % 59 77 114 134 13,8 % 13,8 % 13,8 % 13,8 % Sum behov institusjoner og omsorgsboliger ved å opprettholde dagens dekningsgrad Sum Dekningsgrad institusjon og omsorgsboliger 88 21,7 % 93 21,7 % 121 21,7 % 180 21,7 % 210 21,7 % Antall innbyggere over 67 år Antall innbyggere over 80 år Sykehjem Antall plasser Klokkarstua Rehabilitering Sum institusjonsplasser Dekningsgrad 2025 2030 2040 Hurum har i dag 32 institusjonsplasser innen eldreomsorgen fordelt på 15 langtidsplasser, 12 korttid-/avlastningsplasser og 5 plasser forbeholdt rehabilitering. I tillegg finnes, foruten 33 omsorgsboliger i demensomsorgen, 23 omsorgsboliger med heldøgnsomsorgstilbud. Langtidsopphold - tildeles pasienter som i en lengere periode har et behandlingsog omsorgsbehov som krever tett oppfølging av helsepersonell. Korttidsopphold - tildeles når pasienter har behov for observasjon, utredning og oppfølging etter evt. sykehusopphold. Pasienter kan også komme fra hjemmetjenesten, hvor de mener de trenger tettere oppfølging en periode. 39 Korttidsopphold kan innvilges istedenfor sykehusinnleggelse i noen tilfeller. Eksempel på dette er pasienter med lungebetennelse, nedsatt allmenntilstand. Brukers behov er avgjørende for lengden på oppholdet. Avlastningsopphold / rullerende korttidsopphold. (avtalte faste tidsperioder eks 1 uke avlastning 3 uker hjemme). Rehabilitering (omtales i pkt. 4.5 om rehabilitering) Utfordringer og utviklingstrekk: Samhandlingsreformen er en utfordring. Pasienten utskrives fra sykehus til kommune mer behandlingstrengende enn tidligere og trenger utfordrende behandling og oppfølging i kommunen. Det gir behov for: Økt legedekning i institusjon. Bedre fagdekning / kompetanseheving generelt. Økt bemanning. Flere korttidsplasser ( vil avlaste familien som er en stor ressurs). Vi ser en økning av pasienter med alvorlig sykdom i alle aldersgrupper. Stor økning er det innen kreftomsorgen. Dette medfører omfattende behov for pleie, omsorg og symptomlindring. Dette er avansert medisinsk behandling i form av eks smertelindring og bruk av nytt teknisk utstyr. Eks smertepumper, matpumper kontinuerlig infusjoner. Palliativ omsorg favner også pasientens familie og øvrige nettverk. Dette igjen stiller store krav til kompetanse innen fagområdene medisinsk behandling og pleie, kommunikasjon og samhandling og etikk. Fysiske lokaler Helsetunene (Institusjonene) Klokkarstua og Filtvet ble bygget for langt over 20 år siden og fremstår i dag som ganske slitt. De fleste beboerrommene er for små - noe som blant annet gir utfordringer for personalet f.eks. i en stellsituasjon. De tilfredsstiller ikke Husbankens krav til størrelse og ofte ikke krav til universell utforming. For beboere med behov for mye teknisk utstyr og hjelpemidler vil rommene oppleves trange. De fleste mangler skinner til heis. Underetasjen på Filvet Helsetun har for lav takhøyde. Rommene og leilighetene vurderes kontinuerlig estetisk og praktisk. Byggene slik de fremstår i dag gir også liten mulighet for å fysisk dele inn avdelingen i mindre enheter - noe som oppleves mangelfullt spes. ved behov for forsterkede skjermede plasser. 40 Boform Omsorgsboliger med og uten heldøgnsomsorgstilbud i Hurum, samt «trygdeboliger» forvaltes i stor grad av borettslag. Av boliger med heldøgns omsorg er det bare omsorgsboligene på Filtvet og ved Kikut som er i kommunal eie. Borettslagmodellen fordrer at bruker kjøper bolig selv og har med det samme rettigheter og plikter som alle andre som bor i borettslag - f.eks. i forhold til deltakelse på styremøter m.m. Selve modellen inkl. innskudd og eierskap bør diskuteres. Dette blant annet da modellen gir liten fleksibilitet for tjenesteområdet i forhold til inn -og utflytting ved kjøp og salg, spesielt i forbindelse med arveoppgjør. Strategier og mål For å imøtekomme dagens standarder og krav til tjenester vil det være nødvendig å tenke nytt og innovativt i Hurum, også m.t.p. fremtidige velferdsteknologiske løsninger. Kommunen vil måtte bygge nytt sykehjem, evt. sykehjemsavdeling, som er tilpasset dagens standard. Det vil være behov for større mer tilpassede rom med takheis og god plass til de hjelpemidler beboerne bruker. Bedre fasiliteter gir også bedre mulighet for ivaretakelse av beboers privatliv. Sykehjemmet /omsorgsbygget bør legges sentrumsnært – noe som blant annet i Hurum vil gjøre det lettere for pårørende å komme på besøk. Liv og røre rundt vil også kunne gi positive opplevelser for beboerne. Bygge gode uteområder som er tilpasset ulike behov. Det vil være behov for en bedre differensiering (Omsorgstrapp) av både sykehjemsplasser og omsorgsboliger- avhengig av pasientens behov og diagnose. Undersøkelser og erfaring hvor denne type løsninger er gjennomført tilsier økt sosialt fellesskap og trivsel blant pasientene. Viktig her å også tenke trygghetsplasser som et godt forebyggende tiltak og omsorgsboliger i nærheten eller tilknytning til sykehjem. Pasienter i en avsluttende fase i livet skal kunne få den ro og trygghet de trenger. Dette med familien rundt seg som ofte oppholder seg i flere døgn sammen med pasienten den siste tiden. 41 5.8 Demensomsorg Status og fakta Demensomsorgen i Hurum er organisert som en egen virksomhet med ca. 27 årsverk, bestående av sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleier og demenskoordinator. Flere av personalet har gjennomført videre -og/eller etterutdanning innen demens. Virksomheten yter i dag nødvendig helsehjelp til 33 brukere i egne boliger. Boligene er fordelt i fire hus, beliggende på Filtvet og Klokkarstua, 24 av dem borettslagseid med innskudd, de resterende 9 driftes i lokaler tilhørende Hurum eiendomsselskap der det kun betales husleie. Virksomheten betjener ingen institusjonsplasser, korttids- eller avlastningsplasser. Ingen av boligene har tilsynslegefunksjon, alt ivaretas av fastlege. To av boligene har ikke egen nattevakt men tilses av hjemmetjenesten. Demenskoordinator arbeider mest mot hjemmeboende, med diagnostisering og oppfølging. Virksomheten drifter dagtilbud 2 dager i uken, i tillegg til dagtilbud i boligene, alt med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Det er etablert egen Pårørendeskole hvert år, i samarbeid med Bråset sykehjem, Asker og Røyken kommuner. Hurum har egen pårørendeforening. Tabell: Forekomst demens Framskrevet (MM) Hurum (SSB 2012). Menn 2020 286 2025 291 2030 326 2035 354 211 337 263 270 304 333 132 182 294 233 242 87 101 142 233 43 25 53 21 62 27 90 32 80+ menn 155 175 231 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år og eldre 353 231 134 116 70 58 288 334 211 113 81 48 80+ kvinner 244 399 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år og eldre Kvinner Total 80+ Demens2040 forekomst 354 0,8 2015 367 2015 2020 2025 2030 2035 2040 3 2 2 3 3 2,0 4 7 5 5 6 7 275 6,0 8 11 18 14 15 17 188 199 13,7 12 14 19 32 26 27 151 46 126 78 28,4 41,2 12 10 15 9 18 11 26 13 43 19 36 32 355 385 403 Sum 50 57 73 93 111 121 298 275 310 182 81 53 301 286 255 267 138 58 360 290 268 223 201 94 367 348 273 237 172 143 4 5 8 22 23 24 3 7 13 22 26 19 3 6 19 35 26 22 3 6 16 52 45 24 4 6 17 43 66 38 4 7 17 46 56 58 242 316 463 518 552 Sum 86 91 111 145 173 188 417 547 818 903 955 Totalt 135 148 185 238 284 309 42 1,0 2,1 6,2 19,3 32,7 40,6 3 Utfordringer og utviklingstrekk Brukergruppen er i sterk vekst, fremskrevne tall viser en økning på ca 50 brukere fra 2015-2025 (fra 135-185 se tabell). 30 % av befolkningen over 80 år, og 40-50% over 90 år forventes å utvikle demens. Man ser også at stadig yngre mennesker rammes (50 år+ ), personer med minoritetsspråklig bakgrunn og flere brukere med sammensatte diagnoser; demens/alderspsykiatri/utviklingshemming. Spesialisthelsetjenesten er kraftig bygget ned, dvs. at kommunen må ivareta alle selv, også de som er sterkt urolige, aggressive og utagerende. Økt rusmisbruk i samfunnet gir flere med alkoholisk demens. Demensplan 2015 peker på tre hovedområder: Botilbud Hurum har allerede i dag for få heldøgns bemannede boliger til denne brukergruppen. I henhold til forventet vekst vil kommunen i løpet av en tiårsperiode ha behov for 60 nye plasser fordelt på boliger, langtids, korttids og avlastning Det er allerede i dag behov for skjermet enhet, og forsterket skjermet enhet. Kommunen bør også kunne tilby trygghets-/avlastningsplasser, der bruker kan tilbringe tid dersom pårørende trenger noen timer eller et par netter fri. Det er ikke lenger forsvarlig å kun ha boliger som eneste alternativ for brukergruppen, kommunen må også ha institusjonsplasser for å klare å følge aktuelt lovverk, spesielt Pasientrettighetsloven kap 4 a, makt og tvang og tilbakeholdelse – dette kan kun gjøres i institusjon. Den beste løsningen sett ut fra et faglig , økonomisk og ressursmessig ståsted vil være å samle alt i ett bygg, Ikke minst vil dette gi en bedre mulighet for egen nattjeneste. Et nytt bygg bør tilrettelegges med tanke på brukergruppen, i forhold et trygt utemiljø, tilrettelagt stimuli, lite støy samt unngå lovstridige låste dører. Bygget må inneholde flere små enheter. Borettslagsmodellen inkl. innskudd og eierskap bør diskuteres. Dette blant annet da modellen gir liten fleksibilitet for tjenesteområdet i forhold til inn -og utflytting ved kjøp og salg. For en bedre kvalitetssikring av tjenestetilbudet til demente bør det vurderes opprettelse av tilsynslegefunksjon ved boligene. Dette også fordi det er vanskelig for demente å oppsøke fastlege. 43 Dagaktivitet Et godt utviklet dagtilbud kan være med på å gi god stimuli til bruker og avlastning for pårørende, noe som ofte er med å skyve hjelpebehovet frem i tid. Det vil derfor være av stor betydning at det etableres dagtilbud hver dag i ukedagene, gjerne i samme bygg som botilbudene. Det må også etableres transportordning Kompetanseheving Økt kunnskap og kompetanse, til ansatte og til pårørende Strategier og mål Bygge ut en helhetlig demensomsorg med fokus på tidlig innsats, pårørende som en ressurs og et variert tjenestetilbud. Demente og deres pårørende får et godt og individuelt tilpasset tjenestetilbud Samle helse -og omsorgstjenester til demente på ett sted. Opprette institusjonsplasser i form av skjermet enhet, forsterket skjermet enhet, korttid, langtid og avlastning. Opprette demensteam for å kunne gi de hjemmeboende tettere og mer forsvarlig oppfølging. Utvide dagaktivitetstilbud. Kompetanseheving 44 5.9. Tjenester til funksjonshemmede Status og fakta Tjenester til funksjonshemmede» er en egen virksomhet med 40 årsverk fordelt på 173 ansatte og oppdragstakere innenfor botiltak, dagtilbud, støttekontakter, BPA og omsorgslønn. Virksomheten gir i all hovedsak tjenester / bistand til mennesker med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming. Virksomheten har pr. i dag 170 enkeltvedtak på ulike tjenester til befolkningen i Hurum kommune. Det er per i dag registrert 63 personer med diagnosen psykisk utviklingshemming i Hurum kommune. Brukerne av tjenesten bor både i egne boliger i bofelleskap/små enheter, eller i egne uavhengige boliger. Kommunen har pr. i dag 5 bofellesskap samt en barnebolig med plass til 4 barn. Totalt bor det 36 personer i tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning i Hurum. I tillegg har virksomheten ansvar for 5 personer som bor utenfor kommunen. Virksomheten har ansvar for å registrere og rapportere inn antall mennesker med psykisk utviklingshemming til helsedirektoratet hvert år, samt ressurskrevende brukere I personalgruppen finnes høy fagkompetanse, fleksibilitet og grad av selvstendighet men virksomheten vil i årene som kommer ha behov for flere høyskoleutdannede. Virksomheten har stort fokus på brukermedvirkning og selvstendiggjøring Tilbakemelding fra brukere er at de er fornøyd med den tjenesten de får, men at omfanget er for lite. Utfordringer og utviklingstrekk I Hurum er det pr. i dag registrert 17 brukere under 16 år med utviklingshemming. I følge egen kartlegging knyttet opp til fødsler innenfor brukergruppen og tilflytting tilsier vil Hurum en vekst på nye brukere på ca. 1 pr. år. Grovt regnet vil Hurum ha et fremtidig behov for 1-2 boliger pr. år til denne brukergruppen. Pr. i dag har kommunen 4 brukere på venteliste for bolig, samtidig som kommunen kjenner til flere unge voksne som ikke har søkt bolig enda, så tallet kan fort bli større. 45 Det er stor økning i kompleksiteten i brukernes diagnoser. Mange har dobbelt og trippeldiagnoser – noe som gir nye utfordringer. Flere yngre brukere er i behov av tilrettelagte boliger og med stort behov og ønske om mer aktivitet. Virksomheten har stort fokus på Kap. 9 i Helse og omsorgsloven, for å unngå bruk av tvang og makt. Det ses også en økning av søknader om omsorgslønn, flere som søker om spesialskole til sine barn samt støttekontakt til eldre. Pårørende er i større grad enn tidligere klar over sine rettigheter og kravet til kommunale tjenester er høyt. Fylkesmannen ser oss i «sømmene» i større grad enn tidligere (tilsyn), og er opptatt av at kommunene yter lovpålagte tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne/ utviklingshemming. Deres livsutfoldelse skal ikke begrenses av økonomisk ressursknapphet -brukerne har rett til å leve ett aktivt og meningsfullt liv. Transportordning i Hurum er også utfordrende, idet vi mangler en velfungerende ordning. BPA 01.01.15 ble BPA- brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet. Økning av BPA. Med lovfesting antas en 6 dobling ila 2015/16Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal nå målene i sitt liv. Regjeringen foreslår derfor å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse for å bedre hverdagen for mennesker med stort behov for assistanse og for deres pårørende. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse og til avlastning for foreldre til barn med store funksjonsnedsettelser. Forslaget er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ordningen med BPA kan utgjøre en stor økonomisk utfordring for Hurum kommune. 46 Universell utforming «UU handlingsplan, et viktig styringsverktøy» Denne planen er en tematisk kommunedelplan for universell utforming. Planen er en del av kommuneplanen og skal revideres hvert 4. år. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Kommunedelplan for universell utforming er retningsgivende for kommunens arbeid med universell utforming og i henhold til lov av 01.01.2009 «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne» (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal også bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes. Visjon er at Hurum kommune skal utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet, med likeverd og valgfrihet for alle, gjennom å skape oppmerksomhet rundt universell utforming og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Arbeidet skal også bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom arbeidet med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. Omsorgslønn Mye hjelp, pleie og tilsyn i hjemmet blir utført av av private omsorgsytere. Til tross for gode offentlige tjenester og støtteordninger, er det private omsorgsarbeidet helt avgjørende for mange brukere. Ordningen med omsorgslønn kan omfatte nære pårørende og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt. Ordningen omfatter også foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Kommunen har plikt til å ha en ordning med omsorgslønn. Det foreligger ikke et rettskrav her, men den enkelte bruker har krav på å bli vurdert i forhold til å bli tildelt omsorgslønn. Erfaringer viser at flere familier med funksjonshemmede og eller syke barn søker om dette. Ordningen med omsorgslønn kan utgjøre en økonomisk utfordring for Hurum kommune Strategier og mål Videreutvikling av dagens tjenestetilbud med fortsatt fokus på bofellesskap som konsept for boform, brukermedvirkning og pårørendesamarbeid. Økt fokus på aktivitet, folkehelse og kompetanseutvikling 47 Dette gjennom: Flere tilrettelagte boliger (gjerne i tilknytning til eksisterende bygg) Flere VTA plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) blir og er nødvendig Bemannet dagsenter 5 dager i uken Beholde og øke kompetanse. Det er viktig med kontinuerlig opplæring da kunnskap er ferskvare. Fokusere på Universell utforming- lage barrierene i samfunnet mindre for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette vil øke deres selvstendighet Øke stillingsstørrelser Fokus på folkehelse. Folkehelse er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Folkehelse kan også bety kulturelle tilbud samt en aktiv og meningsfylt fritid. Gode fritids og aktivitetstilbud til de menneskene som trenger bistand og tilrettelegging for dette. Opprettholde fokus på brukermedvirkning Bruke velferdsteknologi som et ledd i selvstendiggjøring Økt kunnskap og kompetanse om utviklingshemming og aldring/ demens. Brukerne lever lenger enn tidligere. Mange med psykiske lidelser Meningsfull fritid skal være implementert i driften. Et godt tilbud til mennesker med utviklingshemming. Støttekontakt tjenesten skal være organisert ut i fra brukers behov, enten i grupper, individuell støttekontakt eller i samarbeid med frivillige lag og foreninger. 48 5.10 Psykisk helse og rus Nasjonale føringer Målene for psykisk helse- og rusmiddelpolitikken er beskrevet i Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2008) og stortingsmelding «Se meg»! En helhetlig rusmiddelpolitikk (2011-2012). Stortingsmelding nr. 47 «Samhandlingsreformen» viser utfordringsbildet og gir føringer for helse- og omsorgspolitikken. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne «Sammen om mestring» utgitt av Helsedirektoratet i mars 2014 beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale føringer på området. Det legges vekt på at: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Psykisk helse og rus sees i sammenheng. Holdningene til psykiske problemer og rusmiddelavhengighet og forståelsen for kompleksiteten i problematikken, har endret seg de siste årene. Helse, - omsorgs,- og velferdstjenestene legger stadig større vekt på brukerens eget bidrag til endring og mestring av helse- og livssituasjon. Kommunen og den lokale spesialisthelsetjenesten bør sammen fremstå som aktiv kunnskapsprodusent og vurdere hvordan man som ledd i kvalitetsforbedring og tjenesteutvikling kan delta i forskning og fagutvikling (Helsedirektoratet 2014) Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Norske og internasjonale studier viser at 30-50 % av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Depresjon og angst er de mest vanlige psykiske lidelsene i den norske befolkningen. Depresjon og angst gir både kroppslige og psykiske symptomer. Flertallet av personer med psykiske helseproblemer er i jobb. Arbeidslivet bidrar til mange helsefremmende faktorer for de fleste. Likevel er det mange som står utenfor og ønsker seg inn. Hele 96 % svarte i TNS Gallup at arbeid er viktig for deres psykiske helse. Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere. Rundt 15 % av det legemeldte fraværet i Norge skyldes psykiske lidelser og andelen uføretrygdede med psykiske lidelser er på noe over 30 %. 49 WHO og psykisk helse Norge har forpliktet seg til å følge opp Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan for psykisk helse. Planen har seks globale mål for arbeidet med psykisk helse som er knyttet til planer og politikk, lovverk, helsetjenester, helsefremmende og forebyggende programmer, forebygging av selvmord, og informasjonssystemer og kunnskap. Handlingsplanen bygger på seks prinsipper: Universelle tilbud, menneskerettigheter, kunnskapsbasert praksis, et livsløpsperspektiv, tverrsektoriell tilnærming og at mestringsevnen til personer med psykiske problemer og lidelser skal styrkes. Psykisk helse og forebyggende arbeid skal prioriteres sterkere i helsetjenesten Status og fakta Kommunens psykiske helsetjenestetilbud er pr. 01.01.15 organisert i virksomhet for Friskliv, rus og psykisk helse. Ved virksomheten er det pr. 01.01.15 tilknyttet 12,6 årsverk, hvorav 9,9 hjemler og 2,7 prosjektstillinger, totalt 17 ansatte. Psykisk helsetjeneste er et lavterskeltilbud for personer med utfordringer innen psykisk helse og rus og tilbyr samtaler, miljøarbeid og dagsenter/aktivitet. I tillegg kommer prosjektene «Rask psykisk helsehjelp» til personer med lettere til moderat angst, depresjon og søvnvansker samt «Mestringsteam for rus og psykisk helse» Enheten har et bredt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid innad i kommunen, samt med spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere. Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv OPPFØLGING I BOLIG RPH (KID,INDIVID.SAMTALER, VEILEDET SELVHJELP) TILBUD OM SAMTALER PSYKISK HELSETJENESTE, Brukeren i sentrum (skreddersøm) DAGSENTER/ AKTIVITETER Ekstern/intern veiledning, Tverrfaglig/tverretatlig/interkommunalt samarbeid. Samarbeid med spes.h.tjenesten Brukermedvirkning, 50 på system- og individnivå /samarbeid med mental helse MESTRINGS-TEAM VEILEDNING INTERNT OG EKSTERNT EKSTERNT(RUS/PSYK.) Utfordringer og utviklingstrekk I folkehelseprofilen 2015 scorer Hurum høyt på psykiske symptom hos unge mennesker i gruppen 15-29 år. Dette er også sammenfallende med funn i flere av Norges kommuner og kan sees som en trend. Psykisk helsetjeneste har de siste år hatt en økning i antall henvisninger vedrørende personer med psykiske lidelser i kombinasjon med rusavhengighet. (dobbeltdiagnoser) Brukerplanundersøkelsen for 2014 viser at kommunen har store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 147 personer er registrert med samtidig rus/psykisk helse utfordringer, hvorav 34 scorer blodrødt og 77 rødt/ de har store helseutfordringer knyttet til rusavhengighet. 25 brukere har daglig eller delt omsorg med 36 barn. 3 av disse er OBS barn. De siste årene har en både i Norge, de andre nordiske land og EU-landene blitt opptatt av eldres (65+) bruk av alkohol, samt alkoholbruk i kombinasjon med bruk av medikamenter. Alkoholbruk blant eldre vil i de kommende årene øke kraftig. Sammen med at andelen eldre i befolkningen øker, vil personer med risikobruk og alvorlige problemer øke. Den store andelen kvinner i den eldre befolkningen, og det at kvinner har økt sitt alkoholforbruk betydelig, vil gjøre det nødvendig med et ekstra fokus på eldre kvinner og deres alkoholbruk. Psykisk helse og samhandlingsreformen Samhandlingsreformen hovedmål er at helsehjelp så langt det er mulig skal gis der bruker bor og oppholder seg. Fra 2016 vil dette også gjelde psykisk helsearbeid. Kommunen må forberede seg på å bygge opp lokale omsorgstilbud både i forhold til bolig og miljøterapeutiske tiltak. Det ligger i forventningene at flere pasienter vil bli skrevet raskere ut av sykehuset enn tidligere- mange med sykdomsutfordringer som vil kreve stor tverrfaglig innsats. Dette kan også kreve at kommunene alene eller sammen må etablere et forsterket tverrfaglig tilbud for å møte disse utfordringene. For å få til et godt helhetlig individuelt tilpasset tjenestetilbud, kreves det en ekstra innsats, ressurser, kompetanse, tverretatlig og interkommunalt samarbeid til planlegging og gjennomføring. Vestregionen har i samarbeid med Vestre viken HF og kommunene Asker, Hurum og Røyken startet et prosjekt som har som mål å utvikle og etablere funksjonelle og forpliktende samhandlingsmodeller mellom partene. Målsetninger er å sikre gode pasientforløp innen psykisk helse og rus. 51 Rask psykisk helsehjelp Hurum kommune har fått innvilget tilskudd til pilotprosjektet «Rask psykisk helsehjelp», et lavterskeltilbud for personer med angst og depresjon bygget på kognitiv terapi. Prosjektet skal bidra med å få sykemeldte personer raskt tilbake i jobb. Det er gode påviselige resultater av prosjektet og 111 personer har fått en bedret helse og eller kommet tilbake i jobb etter et års drift. Prosjektet videreføres i 2015 og planlegges implementert i drift etter prosjektperioden på 3 år. Tilskuddet fra Helsedirektoratet reduseres årlig og det forventes at kommunene styrker egen innsats. Mestringsteam for rus og psykisk helse Med bakgrunn i dokumenterte rusutfordringer har psykisk helsetjeneste etablert et formalisert tverrfaglig samarbeid med NAV, hjemmetjenesten og fastlegene (tilskuddsmidler). Teamet er gitt navnet «Mestringsteam for rus og psykisk helse» En av målsettingene er å styrke tverrfaglig i samarbeid med NAV, hjemmetjenesten og fastleger for å gi personer med psykisk helse og rusutfordringer en bedre helhetlig koordinert tjeneste. En annen målsetning er å bedre resultatene fra Brukerplanundersøkelsen. For 2015 vil målsetningen i tillegg være å videreutvikle mestringsteam til også å omfatte et helhetlig botilbud i samarbeid med Maritastiftelsen, Bymisjonen eller tilsvarende stiftelser. Gjennom tilskudd fra Fylkesmannen i Buskerud, gis det mulighet for videre- og etterutdanning av personale innen rusproblematikk. Dette medfører en ytterligere styrking i arbeidet med rusrelaterte utfordringer og forebyggende arbeid. Fremtidig organisering av tjenestene Stadig flere kommuner velger å organisere det psykiske helsearbeidet for voksne sammen med rusarbeidet. Hurum kommune har fra 2013 opprettet et mestringsteam for psykisk helse og rus, delvis finansiert av tilskuddsmidler til utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet. Arbeidet har gitt gode resultater, og en ser gode synergi effekter av at de ulike instansene i kommunen jobber tettere sammen. For å videreutvikle denne modellen, starter et utredningsarbeid i løpet av 2015 hvor en skal kartlegge og koordinere alle tjenester innenfor rus og boligsosialt arbeid, samt vurdere overføring av ruskonsulent fra NAV over til psykisk helse. Konsekvenser og forslag til tiltak vil bli nærmere utredet. Videre vil det igangsettes en prosess med overføring av lærings- og mestringssenter i kommunen, i samarbeid med Røyken kommune/ felles frisklivssentral, Mental helse Røyken og Hurum og Lærings- og mestringssenteret i spesialisthelsetjenesten. 52 Strategier og mål Tjenestene i virksomheten har et folkehelse- og mestringsperspektiv med fokus på hele mennesket. Videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og forebyggende innsats. Blant annet så viser erfaring fra prosjektet «Rask psykisk helsehjelp» at tidlig innsats kan forebygge utvikling av psykisk sykdom, langtidssykemeldinger og innleggelser på sykehus. Voksne som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendige tiltak til rett tid gjennom gode kartleggingsverktøy og internkontroll. Forebygge og redusere omfanget alvorlige rusavhengighet. Utvikle en sterk virksomhet med spisskompetanse innen rus og psykisk helse. Få en bedre helhetlig koordinert tjeneste og pasientflyt ved å styrke tverrfaglig og tverretatlig samarbeid internt i kommunen, samt med spesialisthelsetjenesten Bedre resultatene fra Brukerplanundersøkelsen. Forebygge og redusere omfanget av mennesker med alvorlige psykiske utfordringer. Tilstrebe tidlig intervensjon for å forebygge utvikling av alvorlig psykisk sykdom og sykehusinnleggelser. Redusere antall langtidssykemeldinger. Rask psykisk helsehjelp er implementert i drift og kan utvikles og styrkes ytterlige både mtp. flere terapeuter, økt kompetanse, utviklet eksisterende kurs og flere kurstilbud, samarbeid på tvers av kommunegrensen Hurum og Røyken. Ha et helhetlig botilbud for mennesker med behov for tett oppfølging. Alle skal ha et godt sted å bo, og alle som har behov for det skal få hjelp til å mestre boforholdet. Videreutvikle samarbeid med brukere, pårørende og frivillig sektor. 53 5.11. Innovasjon og velferdsteknologi I følge «Meld.St. 29 Morgendagens omsorg» skal velferdsteknologi være en integrert del av tjenestetilbudet i kommunenes omsorgstjenester innen 2020. Definisjon av velferdsteknologi: «Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet» ( Helsedirektoratet) Brukerrettet teknologi finner vi i utstyr som f.eks. typer av trygghetsalarmer, roboter, GPS sporingssystem, lys- og varmeregulering, multimedia, fall- og bevegelsessensorer, monitor for fysiske overvåkinger ved som BT, puls m.m. for å nevne noe. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal understøtte helsepersonell i deres daglige virke og derved frigjøre tid til omsorg og menneskelig kontakt. De velferdsteknologiske løsningene er tenkt at bidrar til å frigjøre tid for de ansatte - ved å forenkle prosesser og praktiske gjøremål. De tekniske løsningene er altså ment som et supplement til omsorgstjenesten, heller enn en erstatning. Økt bruk av velferdsteknologi skal: Forbedre brukeres mulighet til å meste egen hverdag Øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring Øke brukerens og pårørendes deltagelse i brukernettverk og mulighet til løpende kontakt med hverandre og hjelpeapparatet Status og fakta Hurum har så langt ikke tatt i bruk velferdsteknologisk utstyr av betydning men utarbeider i disse dager en kravspesifikasjon for nye digitale trygghetsalarmer og vil der legge inn krav knyttet opp til velferdsteknologiske løsninger. Utfordringer og utviklingstrekk Økende antall eldre og demente med ønske om å kunne bo hjemme fordrer kommunen til å tenker nytt. Innovasjon i form av velferdsteknologi er et av hovedtiltakene. Strategier og mål Velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet i kommunenes omsorgstjenester innen 2020. Nye og fremtidige trygghetsalarmer og omsorgsbygg er tilrettelagt for velferdsteknologi (smarthusløsninger) 54 5.12. Strategisk kompetanseplanlegging Som kommunale tjenesteytere er vi ansatt for å yte best mulig tjenester til innbyggerne i Hurum kommune. Dette forutsetter at kommunen er i stand til å utnytte og videreutvikle den kompetansen som til en hver tid er nødvendig for å innfri kommunens mål. Kompetanseutvikling er derfor ingen engangsinvestering, men en varig og langsiktig investering som fortløpende må pleies og videreutvikles. Kommunenes fremtidige utfordringer krever revurdering av og nytenkning omkring tradisjonelle løsninger. Både brukerhensyn og knapphet på økonomiske ressurser tilsier at vi må finne nye helhetlige løsninger og nye samarbeidsformer på tvers av fagområder, enheter og nivåer. Organisasjonens tilpasningsevne må styrkes og utvikles. Hurum kommune vil også ha behov for ansatte som kan ta initiativ til og være med på endringsarbeid, og som både kan jobbe selvstendig og i et samarbeid på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Kompetansebehovet omfatter mer enn formalkompetanse knyttet til fag- eller profesjonsutdanning. En viktig del av utfordringene i alt kompetansearbeid vil derfor handle om å utløse den enkelte arbeidstakers fulle utviklings- og kompetansepotensiale. 55 Kommunen merker allerede i dag at det er kamp om arbeidskraften i distriktet, og utfordringene med rekruttering innen bestemte fagområder vil bare bli større. Av den grunn vil det være viktig og nødvendig å gi muligheter for grunn-, videre- og etterutdanning innen enkelte fagområder for egne arbeidstakere for å dekke kommunens behov for kvalifisert arbeidskraft. Dette må vurderes opp mot hvilke utfordringer som kan imøtekommes gjennom rekruttering av nye arbeidstakere. Kommunen har pr. i dag lav tilflytting sett i forhold til nabokommuner og bør i årene fremover legge til rette for økt boligbygging og utvidelse av det kollektive transportnettet. Gjennom disse tiltakene vil sjansene for nyrekruttering av fagpersonell økes. Gjennom forskning og statistikk vet vi at tilgangen på helsepersonell reduseres betraktelig frem mot 2030 (SSB og Helsedirektoratet). Det er også av den grunn av stor betydning at kommunen tenker langsiktig ved vurdering av kompetansebehov/utvikling. Kompetanseutvikling og - planlegging i kommunens helse -og omsorgsvirksomheter er ikke noe nytt og revolusjonerende. Gjennom året legges det til rette for varierende kurs, utdanninger og kompetansehevende tiltak og ved hver ny stillingsutlysning vurderes kompetansebehovet. Status kompetanseutvikling Hurum har utarbeidet en overordnet strategisk kompetanseplan for helse og omsorg hvor prioriterte kompetansesatsningsområder er skissert. Utfordringer og utviklingstrekk Helse og omsorg har i dag forholdsvis høy fagdekning sammenlignet med andre kommuner. F.eks. så er det hele 91 % fagdekning totalt i de virksomhetene som deltar i Arbeidstidsmodellen. Likevel vil det være kontinuerlig behov for kompetanse-tilførsel og – utvikling, både gjennom rekruttering og videreutvikling av ansatte. Strategier og mål Gjennom strategisk kompetanseutvikling skal Hurum kommune utføre tjenesteyting og sikre brukerne god kvalitet innen alle tjenesteområdene. Tjenesteområdet Helse, velferd og omsorg har nødvendig kompetanse for å møte fremtidige behov Strategisk kompetanseplan er førende for all kompetanseutvikling i helse -og omsorgssektor. Planen rulleres høst 2015/vår 2016 Utarbeide handlingsplan for hver virksomhet - våren 2016 56 6 Konklusjon/sammendrag Regjeringen har gjennom sine planer og meldinger gitt tydelige signaler om ny helse -og omsorgspolitikk hvor reduksjon og utsettelse av befolkningens behov for omsorgstjenester er et av hovedmålene. Morgendagens omsorg skal skapes og utvikles sammen med brukere, pasienter og pårørende og i et samspill med frivillige, ideelle og private aktører. For Hurum er et av hovedmålene å kunne tilby innbyggerne helsehjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, at de involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, at de utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Folkehelse, forebygging/tidlig innsats, frivillighet og ressursorientert omsorg er klare begrep i morgendagens omsorgstjeneste sammen med kvalitets- og kompetanseheving, innovasjon og velferdsteknologi. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid er klare, prioriterte satsningsområder. Likeså er psykisk helse og rus. Disse er solide og gode retningslinjer for kommunen å jobbe med. En av vår tids største helseutfordringer er ensomhet. Tiltross for at vi lever lengre, er friskere og har bedre økonomi er det likevel mange av oss som ikke finner glede i livet. Dette må vi gjøre noe med. Hurum vil i planperioden ha behov for mellom 80 og 100 (ca.) nye omsorgsplasser. Hjemmetjenesten har behov for større lokaler. Kommunens institusjoner er utdaterte og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a. ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut i samsvar med omsorgstrapp. Med bakgrunn i økonomisk stramhet og faglige utfordringer har Hurum også behov for å tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen; eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forbyggende team. Det vil også være hensiktsmessig å samle tjenestene i et eller to nye omsorgssentre sentralt i kommunen. I tilknytning til et omsorgssenter vil det være naturlig at det også bygges omsorgsboliger. Å samle tjenestene og personalressursene vil styrke fagligheten og med det gi mer robuste tjenester samtidig som det vil være ressursbesparende gjennom bedre mulighet for og utnyttelse av fleksible turnusløsninger. 57 Dette er også i tråd med regjeringens anbefalinger i ny stortingsmelding for primærhelsetjenesten. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø. Økning i antall unge voksne brukere med utviklingshemninger fordrer bygging av et nytt bofelleskap med 6- 8 plasser. Innen psykisk helse og rus er boliger mangelvare. Økning i antall brukere og i kompleksitet i samtlige tjenesteområder vil i planperioden gi behov for nye årsverk. i følge statistikk fra SSB/Kostra vil hjemmetjenester og sykehjem alene ha et behov for +/- 20 nye årsverk fra i dag og frem til 2025. Hurum kan med fordel jobbe for å utvikle et tettere samarbeid med pårørende, frivillige lag og foreninger. Innovasjon og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder hvor kunnskapsnivået fortsatt er under oppbygging i kommunene. For Hurums del vil det være viktig å utarbeide en plan for denne satsningen. Ny helse -og omsorgsplan er ment å gi et overordnet bilde av fremtidens omsorgstjeneste i Hurum. Handlingsplan med konkrete forslag til tiltak vil bli lagt fram for politisk behandling høsten 2015. 58 Litteratur Planer Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015- 2020 Stortingsmeldinger 59 Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter Meld. St. 11 (2014-2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! — alkohol – narkotika – doping Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene Aktuelt lovverk og de viktigste forskrifter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 60 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon NOU (Norges offentlige utredninger) NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg (Velferdsteknologi) NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg – fra usynlig til verdsatt og inkludert Rapporter /avtaler Intensjonsavtale mellom Helsedirektoratet og Frivillighet Norge KS/FOU Hverdagsrehabilitering i norske kommuner «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» Helsedirektoratet 02/2012 Veiledningsmateriell Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold 61 Vedlegg 1 Resultat fra folkemøte /idèdugnad 26.august 2014 Hva er bra i Hurum? Folkehelse, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud, frivillighet og pårørende Mye bra i Hurum. Godt at vi kan bo hjemme så lenge som mulig Mange kan fortsatt bo hjemme. God dekning av boliger Frisklivsentralen er et strålende forebyggende tilbud. Botilbud, institusjon og hjemmetjenestene Positivt er hyggelig omsorgsfull og stabil ansatte Stabil arbeidsstab, høy faglig kvalitet, godt arbeidsmiljø, arbeidstidsprosjektet Bra! God fagdekning Hjemmetjenesten bra – men hvor lenge? Det er bra at dere inviterer til input Positivt med boliggjøring av tjenesten Dyktige ansatte både i institusjon og i hjemmetjenesten Psykisk helsetjeneste og familietjenester Godt fungerende lavterskeltilbud Familiens hus- 13 yrkesgrupper jobber sammen- samarbeid uten byråkrati Jeg har kun hørt positivt om psykisk helse Fint å bruke lokale medier til å vise frem tilbud- da må man ikke søke/lete. Markedsføring Rehabilitering/hverdagsrehabilitering og habilitering Det positive er at Hurum har klart å beholde en rehabavd. I 22 år Ut fra erfaring fungerer rehab bra. Bra at vi har en rehab. Avdeling Positivt at Hurum har klart å beholde tverrfaglighet Funksjonshemmede Bra at i FUH er det små boenheter som ligner hjem, store boenheter blir mer en institusjon. Gode arbeidskollegaer En flott tjeneste med mange og allsidige tiltak. Kreative tiltak og evne til å ha fokus på muligheter Bra: Kvalifiserte ansatte administrativt og i botiltakene Fleksibel hverdag Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende Gode tjenester 62 Vedlegg 2 Årsverk helse, omsorg og velferd Årsverk 2013 2014 Hjemmetjenesten Rehabilitering Tjenester funksjonshemma Klokkarstua helsetun Demensomsorg 45,85 23,03 45,85 23,17 39,70 21,00 27,45 Barn, ungdom, voksne NAV 28,80 10,05 40,00 20,25 27,70 20 % prosjekt - 2412 Bof. 8,14 årsv. Fra 2014 + styrking av helsest. 0,5+0,4 37,53 jordmor 9,20 Totalt 195,88 203,70 63
© Copyright 2024