Innkalling og dokument
INNKALLING TIL STYREMØTE Rådhuset på Askøy - Kleppestø 9. mars 2015 11:30 – 13:30 Stad: Dato: Tid: 07/15 Referat frå møtet 19.01.15 Referat frå styremøte - 19 jan 20 08/15 Søknader til Fylkesmannen sine skjønsmidlar til fornying- og innovasjonsprosjekt i kommunane 2015 Sekretariatet for Regionrådet Vest har fått inn 5 søknader på Fylkesmannen sine skjønsmidlar for 2015. I denne søknadsrunden skal han fordela 12 mill til prosjektskjøn. Følgjande området vert prioritert: 1. Barn og unge – kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom 2. Lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester. 3. By- og tettstadsutvikling 4. Beredskaps og samfunnstryggleik 5. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet Regionrådet Vest har søknader som fordeler seg på to av desse punkta: Punkt 2: Lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgsteneste. Prioritering Namn på prosjektet JordmorHeim i 3 kommunar Deltakarkommunar Vedlegg Fjell, Sund, Øygarden Søknad om skjønsmidlar - Jordmo Vedlegg 1 - signert samarbeidsavtale Hel Vedlegg 2 samarbeidsavtale mel Kunnskapstilfang til nytt for lokalmedisinsk senter Fjell, Sund, Øygarden Søknad om skjønsmidlar - kunnska Utvikling av pilot innan habilitering og rehabilitering Kommunen som samskaper med frivillig og privat sektor Fjell, Sund, Øygarden SØKNAD OM SKJØNSMIDLAR 2015 Fjell 141007_Sluttrapport forprosjekt.pdf Punkt 4: Beredskap og samfunnstryggleik: Prioritering Namn på prosjektet Kartlegging av eksplosivfare og miljøforureining kring Fjell festning Deltakarkommunar Vedlegg Fjell Vedlegg 1 - synfaring Fjell festning.pdf 150225 TEXT VEDK SKJØNSMIDLER FJELL Regionrådet Vest skal i dette møtet gå igjennom søknadene og prioritera dei. Frist for å sende søknadene inn til Fylkesmannen er 13. mars 2015. 09/15 Gjennomgang – samarbeidsprosjekt i regi av Regionrådet Vest Etter sist styremøte i RRV er lista ajourført med tilgjengeleg informasjon. Lista vert presentert i møtet med det føremål å ta stilling til korleis den einskilde kommune arbeider vidare med prosjekta. Oppdatert etter møte i RRV 19 jan - st I tillegg har Fjell også utarbeidd ei liste over andre samarbeid mellom regionrådskommunane og mellom regionrådskommunane og andre. Denne lista vert lagt ved til orientering. Oversikt over alle samarbeidsprosjekt - 10/15 11/15 12/15 13/15 Brannsamarbeid Drøfte vidare organisering. Kommunereform Oppdatere kvarandre på status i arbeidet så langt. Drøfte organisering av prosessen vidare. Orientering Arbeid med planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft – ved ordførar Kari Anne Landro Ymse Forprosjekt – Vest-Hordaland brann REFERAT - STYREMØTE Stad: Dato: Tid: Desse møtte: Kommunehuset i Sund kommune, Skogsvåg 19. januar 2015 11:00 – 12:50 Kari Anne Landro (ordførar i Sund), Eli Årdal Berland (ordførar i Fjell), Åse Gunn Husebø (ordførar i Øygarden), Siv Høgtun (ordførar i Askøy) Stig Arne Thune (rådmann i Sund)Steinar Nesse (rådmann i Fjell), Siri Fahlvik Pettersen (rådmann i Øygarden), Odd Magne Utkilen (rådmann i Askøy) Informasjonsrådgjevar Vigleik Brekke og møtesekretær/dagleg leiar Grethe Bergsvik Forfall: Andre: Møtet starta med at styreleiar ønskja den nye ordføraren i Øygarden, Åse Gunn Husebø velkommen i Regionrådet Vest. Deretter presenterte alle møtedeltakarane seg for henne. 01/15 Referat frå møtet 15.09.14 Referatet vart gjennomgått og godkjent. 02/15 Askøy kommune – utmeldt frå 01.01.16 Ordførar Siv Høgtun i Askøy gjorde greie for kvifor Askøy kommune har valt å trekkje seg ut av Regionrådet Vest frå og med 1. januar 2016. Når det gjeld kommunestruktur ser Askøy to ulike alternativ, der det eine er å halde fram som ein kommune som i dag og det andre er å bli del av ein større Bergen kommune. Kommunestyret på Askøy opplevde det difor som krevjande at Askøy frå 2016 skulle overta styreleiarrolla i Regionrådet Vest og samstundes vere tydeleg på at samanslåing med dei tre andre i rådet ikkje er eit alternativ. Regionrådet Vest drøfta også framtida til rådet og det kom synspunkt på at denne regionen har lange tradisjonar for samarbeid og at aktørane vil gjerne halde fram med samarbeid i organisert form. Sekretariatet førebur ei oversikt over alle formar for samarbeid mellom kommunane. Denne vert sendt rådmenna for gjennomgang før den vert lagt fram i neste styremøte i Regionrådet Vest til drøfting. Ordførar og rådmann i Askøy var opptekne av å signalisere at dei ikkje vil melde seg ut av alle gode samarbeidsprosjekt i regionen, men vil vurdere ulike måtar å ivareta relasjonane på. Det kom framlegg om at det vert utgreidd ei sak om vidare organisering av regionrådssamarbeid og at denne saka særleg drøftar kva type saker Regionrådet Vest heretter skal ha på sakskartet. 03/15 Søknader til Fylkesmannen sine skjønsmidlar til fornying- og innovasjonsprosjekt i kommunane 2015 Rådmenna drøfta i sitt møte vidare framgangsmåte når det gjeld søknader frå kommunane. Kvar kommune sender søknadene inn til sekretariatet som systematiserer dei og sender ut eit samledokument til neste styremøte i Regionrådet Vest – som vert 9. mars. Styremøtet prioriterer søknadene. Sekretariatet sender alle søknadene samla inn til Fylkemannen – før fristen 13. mars. Kort om områda som Fylkesmannen ønskjer å prioritera: 1. Barn og unge – kommunane sitt arbeid mot barnefattigdom 2. Lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester. 3. By- og tettstadsutvikling 4. Beredskaps og samfunnstryggleik 5. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet Prosess for tildeling: Kommunane som er organisert i eit regionråd skal, som hovudregel sende søknad til sitt regionråd. Regionråda skal ha ei koordinerande rolle og prioritere søknadene i tillegg til å initiere og bidra til at kommunane får fram gode prosjekt med sikte på fornying og innovasjon. Kommunar i eit regionråd kal likevel søkje direkte til Fylkesmannen dersom det ligg føre særskilte årsaker til det. 04/15 Status pågåande prosjekt Styremøtet gjekk i gjennom lista over pågåande samarbeidsprosjekt som Regionrådet Vest har initiert og koordinert og oppdaterte den med ny informasjon. Kvar rådmann få også ansvar for å sjekke med sine saksbehandlarar Lista vert ytterlegare oppdatert og lagt fram for Regionrådet Vest til behandling i neste møte. 05/15 Val av representant til styringsgruppe for planprogram for kompetanse og arbeidskraft Til å representere Regionrådet Vest i Hordaland Fylkeskommune si styringsgruppe for arbeid med Regional plan for kompetanse og arbeidskraft vart ordførar i Sund, Kari Anne Landro samrøystes valt. I forkant av arbeidet er ho invitert til innspelsmøte 30. januar for drøfting av ulike problemstillingar som er relevante for planarbeidet. Innspel frå møtet vil danne grunnlag for diskusjon i første møtet i styringsgruppa som er sett til 6. februar. Styringsgruppa si rolle vert å peike ut retning og leggje hovudrammene for arbeidet. Styringsgruppa er: - Mona Røsvik Strømme (leiar) - Tom Knudsen, NHO - Roger Pilskog, LO - Roald Stenseide, styreleiar Hordaland fagskulestyre - Oddrun Samdal, UIB - Høgskolen i Bergen, ennå ikkje utnemnd - Tale Berntsen, Bergen kommune - Leif Vambheim, Hardangerrådet - Kari Anne Landro, Regionrådet Vest. 07/15 Drøfting – Vidare organisering av prosjektet Kompetanseheving for politisk og administrativ leiing – kommunereform Rådmenna orienterer om framlegg til organisering av prosjektet. Spørsmål om kor i stor grad sitjande politikarar har høve til å gå tungt inn i arbeid med kommunereforma før valet vart avklart. Det er dei ny formannsskapa etter kommunestyrevalet i september 2015 som gjennom kompetansehevande tiltak skal setjast i stand til å gjere best mogelege vedtak i saka. Alle 4 kommunane vel å gå for ordinært hovudløp II, som inneber å gjera vedtak før juni 2016 og eventuelt endring av kommunestruktur frå 01.01.2020. Plan for kompetanseheving må vere klar til å starte opp like etter valet for den nye politiske leiinga, medan administrasjonane som skal utgreie spørsmåla vil starte sitt arbeid tidleg i 2015. 08/15 Møteplan for 2015 Framlegget til møteplan for 2015 vart justert med at det foreslåtte tidspunktet for møtet i mars vart flytta til 9. mars. Styreleiar bad om at møtedeltakarane vurderer kva som kan vere tema på Tinget i Vest som er sett opp til 27. april. Aktuell framgangsmåte kan vere å lufte spørsmålet i formannskapsmøta. Rådmannen Dato: 19.01.2015 Vår ref.: 2013/205 - 1192/2015 Ark.kode: 403.5 Notat Til: Regionråd vest Fylkesmannen i Hordaland Frå: Rådmannen Søknad om skjønsmidlar - JordmorHeim i 3 kommunar Konseptet - der lokal jordmor følgjer opp barselkvinner og barn i heimen - er prøvd ut med godt resultat i Fjell kommune sidan januar 2011. I eit samarbeid mellom Øygarden, Sund, Fjell og Helse Bergen er konseptet utvikla vidare og femner no også om ei vaktordning og ein lokal jordmorbase i eit prøveprosjekt frå 08.12.2014 til 31.12.2016. Prosjektet er godt politisk forankra i alle dei 3 kommunane. Det detaljerte innhaldet i prøveprosjektet er nedfelt i ein samarbeidsavtale signert 04.12.2014 mellom Helse Bergen og dei 3 kommunane, sjå vedlegg 1. I tillegg er det inngått ein samarbeidsavtale kommunane i mellom signert 06.01.2015 som m.a. presiserer kommunane sitt økonomiske ansvar, sjå vedlegg 2. Av dette vedlegg 2, siste kulepunkt under pkt 2, går det fram at kommunane tek på seg å dekkja «Andre driftsutgifter» i prøveprosjektet stipulert til omlag kr 170.000 pr år. Det heiter også i avtaleteksten at kommunane i fellesskap skal søkja om skjønsmidlar frå fylkesmannen alternativt må ein dekka dette over eige budsjett med ein tredjedel kvar. Det vert med dette søkt om kr 170.000 til føremålet for 2015 på vegner av dei 3 kommunane. Summen skal dekka utgifter til køyregodtgjersle, husleige for felles jordmorbase, IKT etc. Søknaden er i tråd med prioriteringane i rundskrivet frå fylkesmannen av 22.12.2014 dvs - at det er eit interkommunalt prosjekt i etableringsfasen - at det er eit interkommunalt tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester. Med helsing Svein Fjelland spesialrådgjevar Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME Besøksadresse: Telefon: 55 09 60 00 Telefaks: 55 09 60 01 www.fjell.kommune.no Bankkonto: Bankkonto for skatt og avgift: 8580 14 08600 Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME Besøksadresse: Telefon: 55 09 60 00 Telefaks: 55 09 60 01 www.fjell.kommune.no Bankkonto: Bankkonto for skatt og avgift: 8580 14 08600 Samarbeidsavtale mellom Helse Bergen HF og kommunane Fjell, Sund og Øygarden vedrørande prosjektet JordmorHeim i Fjell, Sund og Øygarden 1. Bakgrunn Nasjonal fagleg retningslinj e for barselomsorga slår fast at den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta har eit felles ansvar for organiseringa av eit samanhengande og heilskapleg tilbod i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Ansvaret og roller skal avklarast i avtalar. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF har saman med kommunane Fjell, Sund og Øygarden sett i gang prosjektet «J ordmorHeim i Fj ell, Sund og Øygarden» framtidsretta modell for barselomsorg. for å prøve ut ein ny og Fjell kommune har sidan januar 2011 hatt eit samarbeidsprosjekt med Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF om lokal barseloppfølging gjennom prosjektet <<JordmorHeim i Fje11>>. Gjennomsnittleg liggetid på Kvinneklinikken har i denne prosj ektperioden vore 1,5 døgn og etter heimreise har kvinnene i Fj ell kommune fått oppfølging av kommunej ordmor. Jordmor har vore tilgjengeleg for kvinnene alle yrkedagar, men ikkje på kveldstid, i helger eller høgtider. Evalueringa av prosjektet har vore svært positiv, og Fjell kommune held fram med tilbodet etter prosj ektslutt 3 1.desember 2013. Nabokommunane Sund og Øygarden har vist stor interesse for barseltilbodet til Fjell kommune. Etter utgreiinga «Jordmor heim i vest» i 2012, tok desse tre kommunane kontakt med Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF og ønskte samarbeid om barseltenesta med alle dei tre kommunane. Gjennom prosjektet «J ordmorHeim i Fjell, Sund og Øygarden» blir jordmor-tenesta i Sund og Øygarden kommune utvida, slik at jordmor i desse kommunane også kan følgje opp barselkvinner. I Fjell kommune blir eit godt etablert barseltilbod utvida. Tilbodet legg til rette for at kvinner med bam der det etter fødsel ikkje er trong for spesiell oppfølging i sjukehus, kan reise heim frå sjukehuset allereie 6-24 timar etter fødselen og få oppfølging av kommunal jordmor heime i barseltida. Fleire detaljar om prosjektet er skildra i Prosj ektdirektivet, godkjent 30. april 2014. Denne avtalen er inngått for å regulere dei rettar og plikter partane har i samband med prosjektet <<JordmorHeim i Fjell, Sund og Øygarden». 2. Partar Kommunane Fjell, Sund og Øygarden er saman med Kvinneklinikken partari denne avtalen. l ved Helse Bergen HF, 3. Formål Det overordna 0 o 0 målet med prosjektet etablere og utvikle trygg og nær barselomsorg i dei aktuelle kommunane. skape ei tilgjengeleg og heilskapleg heimebasert barselteneste som bidrar til betre kontinuitet og kvalitet i tenestene med familien i fokus. sikre at mødrer og bom som reiser tidleg heim etter fødsel, får tilbod i heimenfkommunen om nødvendige kontrollarfoppfølgingar og screeningundersøkingar 4. er å: ei moderne, Pasienttilbod i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer. og avgrensingar Tilbodet er primært oppretta for pasientar som ønskjer tidleg heimreise og som fyller dei medisinske kriteria for å kunne reise frå fødeavdelinga 6-24 timar etter fødsel. Vidare er også tilbodet meint for dei som reiser heim frå fødeavdelinga seinare enn 24 timar etter fødsel. Dersom talet på fødande i periodar er stort, skal dei som ikkje har fått utført nødvendige kontrollar (til dømes vektavvikskontroll) og/eller screeningundersøking prioriterast først. Prosjektet og tilbodet er geografisk avgrensa til å omfatte fødande som er busette i ein av dei tre kommunane som er part i avtalen. Kommunane vil med dette overta nokre oppgåver og behandlingsopplegg barselomsorga frå Kvinneklinikken, Helse Bergen HF. 5. Forholdet til andre avtalar mellom knytt til partane Den til ei kvar tid eldande overordna samarbeidsavtale, tenesteavtale 8 og eventuelle retningsliner utarbeidd til denne eld i tillegg mellom partane. Ved ein eventuell motstrid denne avtalen ha forrang for den gruppa pasientar avtalen omfattar. vil Denne samarbeidsavtalen gjeld berre så lenge prosjektet varer. Partane er samde om at dei må inngå ein ny avtale dersom det blir aktuelt å fortsette tilbodet om tidleg heimreise i same eller justert form etter at prosjektet er avslutta. Ein eventuell ny avtale om samarbeid i samband med tidleg utreise etter fødsel skal inngåast i samsvar med den etablerte avtalestrukturen som allereie finst for samhandling mellom partane. 6. Prosjektorganisering og arbeidsform Prosjektet er organisert med prosjekteigar, styringsgruppe og ei prosjektgruppe. Detaljane i organiseringa av prosjektet og arbeidsforma går fram av nemnde prosj ektdirektiv, jf. punkt 1. Dersom det skal gjerast endringar i organiseringa alle partar. 2 eller arbeidsforma må dette godkjennast av 7. Oppstart Partane 2014. 8. av tilbodet tar sikte på at det nye interkommunale Overordna barseltilbodet skal starte opp 8. desember ansvarsfordeling For fødande som blir skrivne tidleg ut frå Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF tar dei tre kommunane på seg oppgåva med å e kvinna og den nyfødde ei forsvarleg barselomsorg i samsvar med tilrådingane i Nasjonal faglig retningslinj e for barselomsorga, gjennom heile året. Spesielt nemner ein at kommunane tar på seg oppgåva med å gjennomføre nyføddsereening i samsvar med nasjonale retningsliner. Kommunane forpliktar dei rutinar og retningsliner som er utarbeidd i samarbeid med Kvinneklinikken Bergen HF i samband med prosjektet. Kvinneklinikken ved Helse Bergen nødvendig kompetanseoverføring til kommunane i samband med dette. Dei respektive kommunane har ansvar for å stille avtalt jordmorressurs, seg til å følgje ved Helse HF har ansvar for sjå kap. 8 i prosj ektdirektivet, med nødvendig kompetanse til disposisjon for det interkommunale tilbodet og for at tilbodet er opent og i drifl den tida som er avtalt mellom partane. Ansvar for kostnadanei punkt 15. samband med gjennomføringa av prosjektet er omtalt i eige punkt, sjå Partane er samde om at Fjell kommune skal ha ansvaret for administrasjonen og koordineringa av tilbodet. Dei tre samarbeidande kommunane Fjell, Sund og Øygarden forpliktar seg til å avklare den nærare ansvars- og oppgâvefordelinga 9. Opplæring og kompetanseoverføring Det er utarbeidd barseloppfølginga ein plan for opplæring for dei jordmødrene som skal delta i i samband med prosjektet. Dei kommunane som deltek i samarbeidet sørgje for at dei aktuelle jordmødrene tilstrekkeleg seg imellom. kompetanse skal gjennomfører nødvendig opplæring eller allereie har før dei startar arbeidet sitt i dette nye barseltilbodet i kommunane. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF forpliktar seg til å bidra med nødvendig kompetanseoverføring i tråd med nemnde plan for opplæring. Fjell kommune forpliktar seg også til å bidra med kompetanseoverføring Fjell til deltakarane frå dei andre kommunane i prosjektet. opplæring frå J ordmorHeim og i 10. Personell/drift Ved oppstart er det utvida tilbodet dimensjonert med 0,9 jordmorårsverk. endrast av styringsgruppa Partane er samde om at dei einskilde jordmødrene Talet kan eventuelt etter ei evaluering. kommunane som deltek i barselomsorga har personalansvaret for dei respektive for kvinner som reiser tidleg heim etter fødselen. 3 Fjell kommune har arbeidsgivaransvaret for dei tilsette i prosjektstilling. Dersom prosjektkoordinator vert tilsett i ei av dei andre kommunane, har denne kommunen arbeidsgj evaransvar for prosj ektkoordinatoren. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF forpliktar seg til å gje nødvendig rettleiing knytt til barselomsorga på førespurnad frå tilsette i den interkommunale jordmortenesta i heile avtaleperioden, jf. rutinar for tilvising til Kvinneklinikken. 11. Innhaldet i tilbodet Dei deltakande kommunane skal i fellesskap og i samarbeid med Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF, etablere ei interkommunal jordmorteneste som skal ta hand om barselomsorga for dei pasientane som fell inn under denne avtalen, jf punkt 4. Tenesta vil i stor grad bli organisert ved ein interkommunal jordmorbase som heimebesøk på dagtid, men og ved konsultasjonar på Straume helsestasjon. Den kommunale jordmortenesta skal også omfatte vakt på kveldstid på kvardagar og på laurdagar. Det blir utarbeidd faste kriterium for kva kvinner og bom som kan inkluderast prosjektet. i Partane er samde om at kommunal jordmor dei første 5 dagane etter fødsel, kan tilvise den nyfødde og/eller barselskvinna direkte til Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF utan å gå via fastlege eller legevakt. Frå dag 6 må eventuell tilvising til spesialisthelsetenesta gå via fastlege eller legevakt. Partane har utarbeidd felles rutinar for dette. Kommunane er ansvarlege for at det er etablert og tilgjengeleg eit j oumalsystem. Vidare er kommunane ansvarlege for at dokumentasjon knytt til oppfølginga av barselkvinna og den nyfødde som blir utført av den kommunale jordmortenesta, blir dokumentert i joumalen til pasienten i kommunen i samsvar med reglane for joumalføring. 12. Utstyr Partane er samde om at kommunane skal vere eigarar av det utstyret som er nødvendig for å kunne yte barselomsorga i samsvar med avtalte retningsliner. Det går fram av utstyrsliste utarbeidd i fellesskap mellom partane og godkjent av styringsgruppa, kva utstyr det er behov for. Kommunane er ansvarlege for innkjøp og nødvendig vedlikehald av utstyret. Kven som skal dekke kostnadane til utstyret er omtalt i punkt l5. Dersom tilbodet blir vidareført ut over prosjektperioden beheld kommunane utstyret vederlagsfritt. I motsett fall skal partane i dialog avklare kven som skal overta heile eller delar av utstyret. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF er ansvarleg for innkjøp av iPad for å gjennomføre brukarundersøkingar. Helse Bergen HF vil eige og ha ansvar for vedlikehald av desse nettbretta. 4 13. Koordinering av den interkommunale jordmortenesta Partane er samde om at Fjell kommune skal ha eit overordna ansvar for å koordinere interkommunale j ordmortenesta, mellom anna ved å setje opp vaktliste, handtere ferieavvikling og skaffe vikar ved sjukdom. 14. Informasjon om tilbodet Alle partar har ansvar for å medarbeidarar Kommunane infonnasjon og kommunikasjon mellom den nivåa ere tilbodet og aktuelle rutinar kjende for alle sine involverte og samarbeidspartar. som deltek i det interkommunale samarbeidet, er forplikta til å gje nødvendig om tilbodet til innbyggjarane i kommunen, både ved oppstart og seinare. Det skal utarbeidast felles rutinar for overføring av nødvendige opplysningar frå sjukehuset til kommunal jordmor og vice versa. Det skal utarbeidast felles skrifllege rutinar for kommunikasjonen mellom Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF og dei kommunale jordmødrene om dei einskilde pasientane, mellom anna om innsending av stadfesting av ennomført nyføddscreening osv. Alle partar er forplikta til å sørgje for at dei felles rutinane blir følgt. 15. Finansiering Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF, forpliktar seg med denne avtalen til å dekke auka utgifter til j ordmorressursar til vaktordning med inntil kroner 870 000 per år. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF dekker utgifter til prosj ektleiing avgrensa til kroner 350 000 per år (fordelt kroner 210 000 til Kvinneklinikken og kroner 140 000 til kommunane). Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF dekker 50 prosent av eingongsinvesteringar til utstyr, under føresetnad av at faktura med underlag kjem føretaket i hende innan 1. desember 2014. Fjell kommune sender faktura til Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF for dei utgiftene avdelinga er ansvarleg for å dekke den 15. mai og 15. november så lenge prosjektet er i gang. Løn for prosj ektkoordinator kan fakturerast Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF direkte frå den kommunen vedkomande er tilsett i etter same faktureringsrutinar. Kommunane har ansvar for å følgje opp dei økonomiske rammene i prosjektet, og for å setje i verk tiltak dersom ein står i fare for å overskride rammene. Detaljar kring dette samarbeidet vert regulert i eigen avtale mellom kommunane. Kommunane og prosjektleiinga forpliktar seg til å ha ein halvårleg gjennomgang av den økonomiske statusen for prosjektet (tilhøvet mellom avtalt budsjett og faktisk bruk) og å leggje denne fram for styringsgruppa. 5 l Kvar av partane helsepersonellet er ansvarlege for å dekke kostnadane ved nødvendig opplæring som skal delta i oppfølginga av kvinnene og dei nyfødde. av 16. Avtaleperiode Denne avtalen gjeld for perioden frå oppstart Alle partar kan krevje avtalen revidert Ved gjentakande/vedvarande dersom avtalebrot 8. desember vesentlege frå ein av partane, 2014 og ut 2016. føresetnadar for avtalen blir endra. kan avtalen seiast opp med 6 mânaders varsel. 17. Monitorering, evaluering og rapportering Partane er samde om at drifla skal føl ast opp kontinuerleg og er samde om ei rekkje kvalitetsindikatorar som skal føl ast opp (mellom anna ammefrekvens, vekttap, infeksjonar og re-innleggingar). Opplysningar om kvalitetsindikatorane skal samlast inn av kommunejordmor på heimebesøk eller ved annan konsultasjon med barselkvinna, og dei skal registrerast fortløpande. Indikatorane skal summerast og rapporterast kvartalsvis til styringsgruppa. Til koordinering av dette arbeidet har Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF tilsett ein prosjektleiar i 30 % stilling. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF finansierer også ein prosj ektkoordinator i deltid tilsett i ein av kommunane som er partar i denne avtalen. Nødvendige justeringar skal erast undervegs i dialog mellom prosjektleiar og prosjektkoordinator. Større endringar skal vurderast av styringsgruppa. Prosjektleiar ansvar for å kalle inn styringsgruppa kvartalsvis. Styringsgruppa og prosjektgruppa inn til sarnarbeidsmøte kvart halvår. Det skal utarbeidast ei oversikt over kva effekt tiltaket har på liggedøgn for kvinnene i dei aktuelle kommunane. har blir kalla på Kvinneklinikken Partane er samde om at det skal utførast fortløpande brukarundersøkingar som ein del av evalueringa av tilbodet. Brukarane skal nytte iPad for utfylling av data. Undersøkinga er planlagt gjennomført under den første kontakten helsesøster har med kvinnene. Kvinneklinikken ved Helse Bergen HF har ansvar for klargj ering av undersøkinga og samanstilling av resultata. Helse Bergen HF har ansvar for utarbeiding av nødvendig databehandlaravtale i denne samanheng. Styringsgruppa skal ha ei orientering om oppsummeringa av undersøkinga etter 6 månadars drift, og ved avslutninga av prosjektet. Tilbodet skal evaluerast i dialog mellom partane og det skal utarbeidast ein skriflleg rapport ut frå dei nemnde parametrar og eventuelle andre moment partane blir samde om. Evalueringa skal ferdigstillast seinast 3 månadar før prosjektet blir avslutta. 6 18. Avvik Avvik som blir avdekt i samband med prosjektet eller pasientbehandlinga skriftleg til prosjektleiar, og skal bli forsøkt løyst på lågast mogleg nivå. Kvar av partane skal meldast har ansvar for å melde og lukke avvik som ligg under eige ansvarsområde. 19. Tvistehandtering (handtering av usemje) Dersom det oppstår tvist om tolking eller rettsverknadane av kontrakten, skal partane forhandle om ei løysing. Fører ikkje dette fram, skal tvisten avgjerast av dei ordinære domstolane, med mindre partane blir samde om avgjerd ved skilsdom (voldgift). 20. Dato og underskrift Dato: av begge parter 04.12.14 Helse Bergen HF Fjell, Sund og Øygarden f Ingrid ohanne Games kommune 'v Steinar Nesse Klinikkdirektør Rådmann Kvinneklinikken Fjell kommune ‘K ‘i Stig A% b' Thune Rådma Sund kommune firm,r I Siri Fahlvik Rådmann Øygarden lx 7 Pettersen kommune 0 M M ms, FJELL KOMMUNE Sentralarkivet 'l 9 JAN.2015 J.nr. L.nr. Arkiv m. Lbgfä saksh.5\/ Samarbeidsavtale mellom Fjell, Sund og Øygarden kommunar om prosjektet J ordmorHeim 1. Denne avtalen supplerer samarbeidsavtalen mellom Helse Bergen kommunane Fjell, Sund og Øygarden dagsett 04.12.2014. Avtalen sikra realiseringa av prøveprosjektet jordmorheim i regionen i tida 31.12.2016 Avtalen legg vekt på å avklara ansvarstilhøva mellom HF og skal vera med å 08.12.2014 — dei tre kommunane. 2. Det økonomiske ansvaret er avklart i saksførelegget «Trygge kvinner i ei modeme barselomsorg» til politisk nivå i dei 3 kommunane vinteren 2014, prosjektdirektivet godkjent sommaren 2014 av styringsgruppa og den nemnde samarbeidsavtalen mellom Helse Bergen HF og dei 3 kommunane. Oppsumert gjeld følgjande ansvarsdeling for økonomien i prøveprosjektet: 0 I Helse Bergen dekkjer utgifter til auka utgifter til jordmorressursar med inntil kr 870.000 pr år. Dette skal dekkja løn til 0,9 stilling ekstra og vaktordningai tråd med arbeidsavtale mellom kommunane og Den norske jordmorforening av 28.11.2014. Helseføretaket dekkjer også utgifter til prosjektleiing med kr 350.000 pr år fordelt med kr 210.000 på Helse Bergen og kr 140.000 til kommunane. Dessutan dekkjer Helse Bergen HF 50% av eingongsinvesteringane. Kommunane stiller følgjande jordmorressursar heimebesøk til rådvelde for å sikra til mor og bam: Fjell ei 100% stilling, Sund ei 30% stilling og Øygarden ei 10% stilling. 0 Kommunane dekkjer 50% av eingongsinvesteringane. Det som ikkje vert dekka av skjønsmidlar frå fylkesmannen med ei restløyving på kr 170.000, vert å fordela mellom dei 3 kommunane med ein tredjedel kvar slik som skissert i det før nemnde saksførelegget. 0 Kommunane tek på seg å dekkja «Andre driftsutgifter» stipulert til omlag kr 170.000 pr år. Kommunane søkjeri fellesskap om skjønsmidlar til dekning av desse utgiftene. Dersom fylkesmannen ikkje finn å kunna prioritera søknaden, vert utgiftene å fordela mellom kommunane med ein tredjedel kvar. 3. Rekneskapsføring om følgjande av prøveprosjektet vert utført av Fjell kommune. Partane er samde rutinar: Løn og sosiale kostnader inkl. kjøregodtgjersle Fjell kommune fører løn for 2 prosjekt-tilsette i 50% og 40% stilling i sin rekneskap i alt 90% stilling. I tillegg kjem løn i 20% stilling som prosjektkoordinator. Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME Besøksadresse: Telefon: 55 09 60 00 Bankkonto: Telefaks: 55 09 60 O1 Bankkonto www.tjell.kommune.no - 8580 14 08600 for skatt og avgift: Utgifter i vaktordninga kjøregodtgjersle) kommune (dvs utrykking, kvelds — og helgetillegg samt vert ført i kvar kommune sin rekneskap og fakturert til Fjell pr. 15.05 og 15.11. Helse Bergen refunderer utgiftene for 90% stilling og 20% av denne refusjonen dekkjer løn til administrativt arbeid for dei 3 kommunane. Helse Bergen refunderer dessutan utgiftene til 20% stilling som prosjektkoordinator for kommunane samt utgifter i vaktordninga. Fjell kommune fakturerer Helse Bergen slik som spesifisert Samarbeidsavtalen dagsett 04.12.2014 dvs pr 15.05 og 15.11. i Andre driftsutgifter Husleige for jordmorbasen på Straume Helsesenter er fastsett til kr 70.000 pr år og inkluderer straum, reinhald og vaktmeisterteneste. Husleiga vert lagt til den totale rekneskapen og delt likt på dei 3 kommunane. Rekvisita brukt på jordmorbasen vert å føra i Fjell kommune sin rekneskap og fordelt likt mellom kommunane. Telefonutgifteri vaktordninga med eitt felles telefonnummer vert å føra i Fjell kommune sin rekneskap, men refundert av Helse Bergen basert på faktura pr 15 .05 og 15 . 1 1. Eventuelle andre driftsutgifter styringsgruppa fastset. som kan koma til i prosjektet vert å handsama slik Eingongsinvesteringar Det er i 2014 kjøpt inn nødvendig medisinsk og teknisk utstyr for ca kr 433.000. Dette er rekneskapsført i Fjell og fakturert til Helse Bergen. Kommunane skal dekkja 50% eller ca kr 216.600. Skjønsmidlar med kr 170.000 dekkjer det meste av denne summen medan resten vert fordelt likt mellom kommunane. 4. Koordineringa av den interkommunale jordmorstenesta er lagt til Fjell kommune. Med dette meiner ein at Fjell har eit overordna ansvar for å setja opp vaktlister, handtera ferieavvikling og sj ukdomsfråvær. Dei andre kommunane skal vera med å ta ansvar for dei daglege, praktiske løysingane som tenesta krev t.d. ved sjukefråvær, kurs og ferie. Ein annan del av koordineringa gjeld lønsforhandlingar om vaktordninga. Det er semje mellom kommunane at Fjell tek på seg denne oppgåva og kan signera protokollen på vegner av dei 3 kommunane. 5. Av faglege tilhøve bør særleg desse nemnast: 0 Det er tilsett i alt 40% stilling som jordmor til dekning av administrative gjeremål (20%) og prosjektarbeid (20%) for dei 3 kommunane. Dette er gjort for å sikra tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i prosjektet lokalt. Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME 0 Jordmor i vaktordning skal tenestegjera i alle dei 3 kommunane og har tilgang til joumalsystemet i alle kommunar. Kvar kommune er ansvarleg for at jordmor signerer avtale om teieplikt. 0 Kvar kommune for tenesta. Besøksadresse: er sjølv ansvarleg Telefon: Telefaks: for at jordmor 55 09 60 00 55 09 60 01 www.fiell.kommune.no Bankkonto: Bankkonto har nødvendig kompetanse 8580 14 08600 for skatt og avgift: Kvar kommune må leggja vekt på å utvikla eit konstruktivt samarbeid med helsestasjon og helsesøster. Det må utviklast faglege rutinar for å sikra trygg og lik praksis. Dette arbeidet må gjerast i fellesskap mellom kommunane og Helse Bergen HF. Døme på dette er: Kriteria for utskriving frå KK i prosjektet Rutinar Rutinar Rutinar Rutinar Rutinar 6. Kvar kommune Sotra og Øygarden ved vekttap ved gulsott ved screening dvs nyfØCld-screening og høyrseltest ved avviksregistrering for oppfølging av mor/barn i barseltida forpliktar seg til å yta sitt for å gjera dette til eit vellukka prosjekt. den 6. januar 2015 Sund kommune arden kommune lim Marita Hilleren Kommunalsjef Helsesjef Åse Vik Kommunalsjef Kopi: Helse Bergen Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME Besøksadresse: Telefon: 55 09 60 00 Telefaks: 55 09 60 Ol www.flell.kommune.no Bankkonto: Bankkonto for skatt og avgift: 8580 14 08600 Fjell kommune Dato: 20.01.2015 Vår ref.: 2012/2347 - 1237/2015 Ark.kode: 400 Notat Til: Regionråd vest Fylkesmannen i Hordaland Frå: Rådmannen Søknad om skjønsmidlar – kunnskapstilfang til nytte for lokalmedisinsk senter Lokalmedisinsk senter (LMS) er under planlegging – skisseprosjektet vert vinteren 2015 behandla i kommunestyra for Fjell, Sund og Øygarden medan Helse Bergen alt har sagt ja til sin del av prosjektet. Senteret femner om spesialiserte tenester levert av Helse Bergen, interkommunale og kommunale tenester samt private tilbod. Denne store variasjonen i teneste-yting krev både tett samarbeid og kunnskap om kva som er særleg viktig for å utvikla desse tenestene både i høve til tilsette og brukarar. Kommunane i vest har saman med Helse Bergen alt sidan 2010 drive nokre av tenestene som skal inn i det lokalmedisinske senteret. Døme på dette er intermediær avdeling som held til i sjukeheimspaviljongen. Mange stader i landet elles fungerer ikkje alltid dei intermediære tilboda. Men vårt prosjekt får svært positive tilbakemeldingar både frå brukarar, pårørande, tilsette og fagfolk ved Haukeland Universitetssjukehus. Spørsmåla vi gjerne skulle hatt svar på er desse: (1) Kva er dei viktige suksess-faktorane for den intermediære avdelinga i vest? (2) Kva konsekvensar bør dette få for tilrettelegginga av drifta ved lokalmedisinsk senter? I tillegg til desse 2 hovudspørsmåla er det også ønskjeleg at den spesielle ordninga med kompetanseoverføring i prosjektet vert særskilt vurdert. Her har sjukepleiarar frå kommunane og Helse Bergen hospitert i eitt år ved den intermediære avdelinga for så å venda attende til opphavleg arbeidsplass. Kva har dette hatt å seia for avdelinga og kva kompetanseoverføring til eigen organisasjon har ein fått til? Er dette ei ordning som bør kopierast i LMS t.d. innan rehabilitering? For å finna svar på desse spørsmåla må det mellom anna gjennomførast grundige intervju med brukarar, pårørande, tilsette, eksterne fagfolk og leiarar. Dessutan må grunnlaget/rammene for den intermediære satsinga vurderast slik det er gjort i rapporten Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME Besøksadresse: Telefon: 55 09 60 00 Telefaks: 55 09 60 01 www.fjell.kommune.no Bankkonto: Bankkonto for skatt og avgift: 8580 14 08600 «Betre saman» frå okt.2009. Arbeidet kan gjerast t.d. av eit konsulentfirma eller ein forskar eller ein masterstudent. Kostnadene er stipulert til ca kr 150.000. Det vert med dette søkt regionrådet om denne summen. Å utvikla tenester bygd på presise kunnskapar er noko kommune-Noreg bør strekkja seg etter. Historisk er det slik at kommunar brukar svært lite midlar på dette, ja, så lite at ein no er forplikta gjennom lov til å driva forsking. Her har vi lokalt sjansen til å gjera ei endring! Med nytt kunnskapstilfang vil vi kunna halda fram med å levera framtidstretta og gode helse – og omsorgstenester i regionen. I tillegg kjem det faktum at temaet er av nasjonal interesse. Med helsing Svein Fjelland Spesialrådgjevar Postadresse: Postboks 184 5342 STRAUME Besøksadresse: Telefon: 55 09 60 00 Telefaks: 55 09 60 01 www.fjell.kommune.no Bankkonto: Bankkonto for skatt og avgift: 8580 14 08600 INTERNT NOTAT ØYGARDEN KOMMUNE RÅDMANN Til: Regionrådet Vest Fylkesmannen i Hordaland Dok. ref. 12/77-36/K2-G00//ÅSV Frå: Styringsgruppa for helsesamarbeidet Betre saman (Handsama i møte 18.02.2015) Dato: 20.02.2015 SØKNAD OM SKJØNSMIDLAR 2015 TIL UTVIKLING AV PILOT INNAN HABILITERING OG REHABILITERING Bakgrunn Fjell, Sund og Øygarden har sidan 2009 samarbeida om utvikling og etablering av nye interkommunale tenester innanfor ramma av føringar gitt i samhandlingsreforma. Arbeidet er gjort i tett samarbeid med Helse Bergen.1 Samarbeidet har så langt gitt avdeling for intermediær behandling, lindrande behandling og ØH- senger. Friskliv- og mestringssenter er den siste satsinga, her utviklar vi eit tilbod som linkar lokale frisklivstilbod med kompetansen i helseføretaket sitt Lærings- og mestringssenter og forskingsmiljø på universitet og høgskule. Våren 2015 handsamar dei tre kommunane skisseprosjekt for eit lokalmedisinsk senter på Straume i Fjell, som skal gi plass både til kommunale og interkommunale helsetenester og tenester drifta av Helse Bergen. Ei ny interkommunal teneste som er planlagt inn i dette senteret er habilitering og rehabilitering. Det er planlagt areal både til dag- og døgnrehabilitering saman med satsing på kvardagsrehabilitering i kvar kommune. Rehabilitering grensar også mot frisklivs- og meistringstiltak og kan inngå i det alt etablerte interkommunale – og kommunale tilbodet. Vi ønskjer å planlegge ei kjede av tiltak som kan gjere det mulig for kommunane å overta alt ansvar for habilitering og rehabilitering, og slik etablere eit heilskapleg tilbod til innbyggarane i regionen. Den største utfordringa for våre tre kommunar er veksten i talet på eldre framover. Vi veit at behovet for rehabiltering er størst i denne gruppa og aukar med aukande alder. Det er eit mål at alle skal få bu heime lengst mulig, då er god og effektiv rehabilitering i kommunen eit virkemiddel. Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.2 Både kommune- og spesialisthelseteneste har ansvar for habilitering og rehabilitering og ansvaret er gjort greie for i forskrift om habilitering og rehabilitering. På sjukehus kan det både vere eigne rehabiliteringsavdelingar og rehabilitering i ulike sjukehusavdelingar. I tillegg kjøper helseføretaka rehabiliteringstenester frå private institusjonar. Kommunane har ansvar for at alle som bur i kommunen får tilbod om å få utreda for - og følgt opp dersom ein har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering eller rehabilitering. Koordineringsoppgåva er lagt til koordinerande eining i kommunen og i spesialisthelsetenesta. Sjølv om det er utforma avtale mellom kommune- og 1 2 «Betre saman» Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Side 1 av 3 spesialisthelsetenesta3 viser det seg i praksis at det er vanskeleg for kommunen å få full oversikt over vidare habilitering- eller rehabiliteringsbehov hos ein person som blir skrive ut frå spesialisthelsetenesta. Alle kommunane ser no på eigne modellar for å starte opp med kvardagsrehabilitering som del av sine helse- og omsorgstenester. Her er viktige innspel til kva som skal ligge i eit lokalmedisinsk senter og kva som skal utøvast desentralisert i den enkelte brukar sin heim. Pilotprosjektet Kommunane Øygarden, Sund og Fjell ønskjer å utgreie ein plan for eit pilotprosjekt for habilitering og rehabilitering i interkommunalt samarbeid. Vi ønskjer i denne piloten å utvikle ein modell for å overføre alt ansvar for feltet frå spesialisthelseteneste til kommune. Vi vil mellom anna støtte oss til dei kriteria for god oppgåveløysing som er lagt til grunn for sluttrapporten4 til ekspertutvalet for kommunereforma. Utvalet si vurdering er at kommunar med innbyggartal rundt 20.000 med fordel vil kunne overta ansvaret for habilitering og rehabilitering av eigne innbyggarar. Dei erfaringane vi har gjort i dei åra vi har arbeidd med utvikling av gode kommunale tenester i skjeringspunktet mellom sjukehus og kommune, gjer at vi er trygge på at vi har gode føresetnader for å kunne auke tenestekvaliteten for våre innbyggarar ved å overta dette ansvaret. Ekspertutvalet peikar på at det er behov for ein plan for pilotering av kommunal tenestemodell før dette kan implementerast. Mandat og organisering Mandatet for prosjektet vil vere å greie ut og lage ein plan for heilskapleg habilitering og rehabilitering i interkommunalt samarbeid der både kvardagsrehabilitering, dag- og døgnrehabilitering og bruk av ressursar i friskliv- og meistringssenter inngår. Det skal leggast til grunn at alt habiliterings- og rehabiliteringsansvar blir overført frå spesialisthelseteneste til kommune. Det planarbeidet som alt er gjort knytt til rehabilitering i lokalmedisinsk senter, skal inngå i planen. Dei økonomiske konsekvensane ved at kommunen tar over ansvaret for all habilitering og rehabilitering skal avklarast, både overføring frå sjukehus/stat til kommune og betalingsordningar for ulike tenester. Vi reknar med ein prosjektperiode på eit år. Styringsgruppe for prosjektet er styringsgruppa for «Betre saman»5 . Arbeidsgruppa skal setjast saman av representantar frå helseføretak og kommunar. Søknad om skjønsmidlar: Det vert søkt kr. 1.000.000 til dekning av utgifter til stilling som prosjektleiar og andre utgifter. Med helsing På vegne av styringsgruppa Betre Saman Åse Vik Kommunalsjef Øygarden kommune 3 Tenesteavtale 2, Retningsliner for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester 4 5 Ekspertutvalet sin sluttrapport: Kriterier for god kommunestruktur, Desember 2014 Gruppe med representantar frå Helse Bergen og kommunane. ØYGARDEN KOMMUNE INTERNT NOTAT RÅDMANN Side 3 av 3 Forprosjekt Sluttrapport «Sjef i eige liv» Føremålet med dette forprosjektet var å kunna testa ut deler av ein totalmodell for framtidige tenester til eldre levert av både kommune, frivillige og private. 1. september 2014 ……… ………………………………………. 1 Prosjekttittel: Prosjektområde: Prosjekteigar i HS: Prosjektansvarleg i HS: Prosjektleiar i Fjell Prosjektsøkjar i InnoMed: Prosjektleiar i InnoMed: Søknadsbeløp: Utarbeidd av: Sjef i eige liv Utvikling av nye løysingar for eldre Fjell kommune Line Barmen Janne Mo Innovest Jens Reigstad 500 000 Svein Fjelland, Line Barmen, Janne Mo, Atle Justad, Sigmund Kvernes og Jens Reigstad 1. september 2014 ……………………………………………… 2 Innholdsfortegnelse 1 Samandrag .................................................................................................................... 4 2 Bakgrunn for prosjektet .................................................................................................. 5 3 Målsetting med prosjektet .............................................................................................. 6 4 Organisering av prosjektet ............................................................................................. 6 5 Resultatet frå prosjektet ................................................................................................. 7 5.1 Forankring av prosjektet.......................................................................................... 7 5.2 Behovskartlegging .................................................................................................. 9 5.2.1 6 Intervju og dialog med ulike primær- og sekundærbrukargrupper .................... 9 5.3 Kartlegging og vurdering av eksisterande løysingar .............................................. 12 5.4 Bearbeiding av informasjon................................................................................... 13 5.5 Finne bedrifter for vidareføring .............................................................................. 13 5.6 Konseptutvikling av ny løysing .............................................................................. 14 5.7 Marknadsvurdering av ny løysing .......................................................................... 14 5.8 Bistand i etablering av hovudprosjekt .................................................................... 14 Konklusjon ................................................................................................................... 15 3 1 Samandrag Forprosjektet har lagt grunnlag for etablering av fleire hovudprosjekt med sikte på å realisere måla som er lagt for dette arbeidet. Utgangspunkt for satsinga er Fjell kommune sitt arbeid med å skapa god helse hjå innbyggjarane og organisera dette med betre kvalitet til ein rimeleg kostnad. «Vi vil at du då framleis skal vera sjef i eige liv og i eigen heim! I slike høve vil du oppleva at vi gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine ressursar t.d. familie, venner, naboar, frivillige og private»« heiter det i Fjell kommune sin visjon for helse og omsorgstenestene, «Sjef i eige liv». Med utgangspunkt i rapporten «Sjef i eige liv» og oppfølgjande tiltak har forprosjektet hatt som ambisjon å studera kritiske element i ein totalmodell for korleis kommunar kan møta eit veksande tal på eldre og gjerne testa ut deler av ein slik modell. Det har kome fram ei liste med 21 punkt som er sentrale når det gjeld tilrettelegging for eldre og andre med særskilde behov som ønskjer å bu heime. Desse blir viktige å følgja når nye løysingar skal realiserast i eit aksjonssenter, gjerne basert på eitt eller fleire hovudprosjekt. Sjef i eige liv femner om tilrettelegging av eksisterande bustad eller andre eigna bustader ,praktisk hjelp i heim og hage, tildeling av hjelpemidlar til rett tid, aktiv bruk av velferdsteknologi, bruk av private og frivillige leverandørar i organisering av sosiale trenings – og aktivitetstilbod, transportordningar, og ikkje minst eit aksjonssenter for koordinering og sikring av tenester som skal leverast av offentlege, private og frivillige aktørar. Tenesteleveranse vil byggje på etterspurde behov frå målgruppa.. Eit viktig funn i forprosjektet er betydinga av å få eit fast grep om innhaldet i aksjonssenteret, eit senter som skal kombinera kommunikasjon med brukarar og sikra handling gjennom kontakt med tenesteleverandørar anten dei er kommunale, private eller frivillige. Det viser seg å vera viktig å setja søkjelyset på forventningar til frivillige. I arbeidet med rapporten «Sjef i eige liv» kom det fram ein viss skepsis til om det finst eit potensiale for auka frivillig innsats. Folk har nok med eigne liv, har somme hevda. Forprosjektet viser at det kan finnast ressursar berre innsatsen er organisert utifrå slik folk lever i dag, dvs tidsmessig avgrensa innsats som er godt tilrettelagt. Det er arbeidd vidare med å skaffe god forankring internt i kommune, lokalsamfunn og på nasjonalt nivå. Forprosjektet har vist at det er svært mange som deler oppfatninga av at omsorgstenestene må organiserast etter ein modell som er vist i rapporten. Det er arrangert folkemøte med presentasjon av "Sjef i eige liv", rapporten har mellom anna vore presentert for frivillige lag, eldreråd i kommune og fylke, på nasjonal konferanse for helseleiarar og for Helse og omsorgsdepartementet. Kommunen har på si side gjennomført konkrete tiltak, mellom anna etablert eit visningshusvære for velferdsteknologi for å visa aktuelle brukarar/pårørande og eigne tilsette kva som finst av hjelpemidlar. Planlegginga av lokalmedisinsk senter ligg alt føre som skisseprosjekt og eit interkommunalt samarbeid om friskliv og meistring har starta opp. Det er også etablert ein prøveavtale med eit frivillig lag om praktisk hjelp til innkjøp og andre tiltak for eldre. 4 «Sjef i eige liv» legg opp til at privat sektor skal ha ein viktig rolle som leverandør av tenester til eldre. Fjell kommune har konkludert med at det offentlege og frivillige ikkje vil kunna «fiksa alt» - til det er oppgåva altfor stor. Difor har det vore nødvendig å skaffa seg oversyn over private leverandørar av betalte tenester. Det lokale eldrerådet er oppteken av at kommunen bør kvalitetssikra slike leveransar gjennom rammeavtalar med firma, her er det ein del spørsmål vi ønskjer å finna ut meir om i eit hovudprosjekt. Vi har også spurt oss om det finst ein framtidig kommersiell marknad for konseptet for drift av aksjonssenteret og då kanskje særleg knytt til ikt-løysingane. Forprosjektet har kome ganske langt i å identifisera samarbeidspartnarar som seinare kan verta aktuelle for OFUprosjekt. Det blir sett på ulike retningar å samarbeide med private bedrifter og det er starta ein god prosess som vil kunne avdekke nye konsept som kan utviklast av private leverandørar. 2 Bakgrunn for prosjektet Sitat frå Fjell kommune sin visjon: "Helse og omsorgstenestene i Fjell skal hjelpa deg som innbyggjar til å leva eit mest mogeleg sjølvstendig liv, også om du vert ramma av alvorleg sjukdom og funksjonssvikt. Vi vil at du då framleis skal vera sjef i eige liv og i eigen heim! I slike høve vil du oppleva at vi gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine ressursar t.d. familie, venner, naboar, frivillige og private.." Forprosjektet kom i stand som eit resultat av at Fjell kommune gjennom fleire år har arbeidd med ein ny modell for organisering av omsorgstenester under tittelen Sjef i eige liv. Dette har munna ut i ein rapport som skisserer korleis omsorg i framtida vil handla om meir enn det offentlege bidraget slik det i hovudsak er i dagens organisering. Fjell kommune har erkjent at fleire aktørar må engasjera seg dersom det skal vera mulig å ha eit godt tenestenivå og kunna nå målet om at alle som ønskjer det skal kunna bu i eigen heim, sjølv om dei pga alder eller av andre grunnar treng hjelp. I framtida vil dei som bur heime og treng hjelp til praktiske oppgåver i langt større grad måtte skaffa seg dette gjennom private og frivillige tenester. Fjell kommune ønskjer å leggja til rette for dette og meiner den beste måten vil vera å organisera alt gjennom eit såkalla aksjonssenter. For å kunne vera trygge på at tilbodet skal få ei form og eit innhald som møter behova best mogleg, var det ønskjeleg å gjennomføre eit forprosjekt. Dette for å avdekka behov, tilgjengelege løysingar og tenkjelege måtar å utvikle ein totalmodell for tenestene. Etter å ha kontakta HOD, vart dei engasjerte i prosjektet tilrådd å venda seg til Innomed. Resultatet av dette så langt er at dette forprosjektet er vorte finansiert og gjennomført. 5 3 Målsetting med prosjektet Hovudmålsetjinga med forprosjektet var å undersøkje grunnlaget for ein totalmodell for omsorgstenester som er presentert i rapporten "Sjef i eige liv". Dei aktuelle delane femner om kommunale, frivillige og private tenestetilbod, jfr delmåla nedanfor. Fjell kommune legg vekt på at innbyggjarane med behov for omsorg skal få rask og kompetent hjelp, anten denne kjem frå det offentlege, frivillige eller private. Delmåla er som følgjer: å konkretisera innhald i aksjonssenteret basert på ei kartlegging av brukar - og pårørandebehov. Arbeidsoppgåver, arbeidsmåtar, samarbeidspartar, kapasitet og organisering skal utgreiast. å kartlegga eksisterande frivillig innsats og testa ut kva potensialet for slik innsats er i framtida. I samband med dette skal ein evaluera og vidareutvikla avtalen kommunen har inngått med Tremor-kirken slik at denne kan verta ein mulig basis-avtale for slikt samarbeid. å etablera kontakt med private aktørar som kan tilby ulike betalte tenester som vert etterspurt av brukarar. I samband med dette skal det utviklast døme på rammeavtale med private aktørar som kan auka tryggleiken til brukaren ved kjøp av slike private tenester. å identifisera private aktørar som kan vera med på å utvikla standardiserte løysingar for aksjonssenteret. Føremåler er å lokalisera aktørar som kan verta aktuelle for mulig OFUkontrakt og framtidig systemleverandør. Tanken var at forprosjektet skulle danna grunnlag for eitt eller fleire hovudprosjekt som alle er med på å underbyggja løysingar til bruk i eit totaltilbod til denne gruppa av innbyggjarar i kommunane. 4 Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert med ei prosjektgruppe med deltakarar frå Fjell kommune, Innomed og SINTEF. Prosjektleiar Janne Mo er knytta til avdeling for omsorg i kommunen, medan prosjektansvarleg er omsorgssjef og gjennom dette har tett kontakt med det politiske miljø. Prosjektgruppe: Fjell kommune: Svein Fjelland Fjell kommune: Line Barmen Fjell kommune: Janne Mo SINTEF: Sigmund Kvernes Innovest AS/InnoMed: Jens Reigstad 6 Referansegruppe: Det er etablert ei referansegruppe med deltaking frå nabokommunar, Helse Bergen, frivillig organisasjon, eldreråd, Høgskolen i Bergen, KS med fleire. Fjell kommune Fjell eldreråd Øygarden kommune Tremorkirken Helse Bergen HF Innovasjon Norge KS SINTEF IKT Sund kommune Kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne Høgskulen i Bergen Heidi Robertson - HTV for NSF Nestleiar Else Marie Kind Hevrøy Åse Vik Roald Kvam Solveig Hansen Grethe Bergsland Liv Overaae Babak Fahrschian Anne Grete Hareide Gunnar Angeltveit Sturle J. Monstad 5 Resultatet frå prosjektet 5.1 Forankring av prosjektet .Forankringsarbeid er retta mot: • Ulike lag / råd som representer målgruppa i prosjektet • Tilsette i helse og omsorg • Alle leiarar i kommunen • Presentert i koordineringsutvalet til Innovasjonssatsinga (innovasjon og næringsutvikling 2008-2017), Helsedirektoratet • Presentert i HOD, avd for kommunehelsetenester • Eksternt - interkommunalt • Ressurspersonar i kommunen • Politiske fora Dette arbeidet kjem i tillegg til politisk og administrative forankring som i stor grad var på plass innan forprosjektet starta opp. Vidare fokus i forankringsarbeide vil vera mot: • Private aktørar • Frivillige aktørar Presentasjon av prosjektet Fagdag for 350 medarbeidarar i Omsorg - Fjell mars 2014 Lier kommune 25.03.14 Hordaland pensjonistforbund. 24.04.14 Reportasje i nyhetsbrevet til Gode Sirklar – mai -14Møte om «Sjef i eige liv» versus velferdsprogrammet / bustadsosial handlingsplan i Fjell 19.05.14. Landsstyremøtet i Pensjonsistforbundet 04.06.14 – Oslo. Leiarar i Bømlo kommune 17. 06.14 Leiarar i eldrerådet i Bergen, Askøy, Sund og Øygarden - Fjell 17. 06.14 SINTEF IKT og SINTEF Teknologi og Samfunn ( Avdeling Helse), Oslo 21. aug). HOD, avd for kommunehelsetenester (21. Aug.14) 7 Koordineringsutvalet til Innovasjonssatsinga (innovasjon og næringsutvikling 2008-2017), Helsedirektoratet. Line Barmen/ Janne Mo. Svært gode tilbakemeldingar i etterkant av møtet – både over presentasjon, engasjement og innhald. I møtet fekk deltakarane utdelt rapporten «Sjef i eige liv», dei har også på førespurnad fått tilsendt presentasjonen. Leiar for koordineringsutvalet ville kome tilbake med spørsmål til oss, men elles fekk vi råd om allereie no å laga ein solid finansieringsplan for hovudprosjektet og søkja økonomisk støtte mange stader, også EU –prosjekt. Resultat i høve til identifiserte mål: Konkretisera innhald i aksjonssenteret basert på ei kartlegging av brukarar og pårørande sine behov. o Kartlegging av eksisterande frivillig innsats og test av potensial for dette i framtida. o Det er vist i 5.3 korleis ein vurderer behov og tilbod av slike tenester frå frivillige og kva dei bør innehalde. Her er det presisert at fagleg nærvær har stor betydning for sluttbrukar. Vidare kjem det fram ein del moment som er avgjerande for å kunne rekruttere frivillige og kva prosessar som skal til for å få dette til å fungere i det daglege. Det er sagt at det er tid for nytenking omkring det å engasjera frivillige. Prosjektgruppa har hatt god dialog om dette med sentrale organisasjonar som Kirkens Bymisjon, Tremor kirken og Frivillighetssentralen. Etablera kontakt med private aktørar omkring betalte tenester til denne brukargruppa. o Forprosjektet har fått fram mykje kunnskap om behova til dei som er aktuelle brukarar av eit senter som dette. I stor grad gjeld dette det som kan kallast kvardagsassistanse og som er beskrive nærare under 5.2., både under «Viktige primærbehov for målgruppa» og «Ulike behov ei portalløysing må fylla». Her ser ein tydeleg kor stor plass trygghet og trivsel har for målgruppa. Det kjem og godt fram kva ulike portalar i eit slikt senter skal innehalda og korleis dei skal organiserast. Data i materialet har skaffa ei god oversikt over aktuelle arbeidsoppgåver, arbeidsmåtar, samarbeidspartar, kapasitet og organisering. Næringsråd i regionen er orientert om forprosjekt og forsøkt engasjert i ein prosess for å avklare forhold mellom kunde, leverandør og kommune. Forprosjektet har ikkje fått noko avklaring rundt bruk av rammeavtalar med private aktørar som skal auka tryggleiken til brukaren ved kjøp av slike private tenester. Ein viktig del av forprosjektet skulle handla om å identifisera private aktørar som kunne delta i utvikling av standardiserte løysingar for aksjonssenteret. I etterkant av forprosjektfasen er det sett i gang ein prosess saman med Innovasjon Norge med sikte på å presentere sentrale behov med tanke på å avdekke forretningsområde som kan vera aktuelle for eit utval av bedrifter. Bedriftene har respondert positivt på tilnærminga, der kommunen møter dei med meir opne «bestillingar» framfor heilt spesifikke krav. 8 5.2 Behovskartlegging Det er gjennomført ei grundig behovskartlegging med omkring 100 informantar. Desse fordeler seg på eldre med omsorgsbehov, pårørande til personar med demens, senioruniversitet, eldreråd, frivillige organisasjonar, tilsette i kommunehelsetenesta m.fl. Kartlegging av målgruppa sine primærbehov – og tiltak/ tenester som vert etterspurde • 9 gruppeintervju - ca 75 personar • 9 intervju av brukarar med lite, middels og stort hjelpebehov. Alder 54 – 94 år • møte med ein samfunnsengasjert og profilert mann på 88 år • møte med 16 leiarar frå omsorgsavdelinga • møte med lokal ressursgruppe av samfunnsengasjerte politikarar 5.2.1 Intervju og dialog med ulike primær- og sekundærbrukargrupper SAMTALE MED ENGASJERT I FRIVILLIG ARBEID( C G RIEBER 88 år ) Synspunkta nedfelt i «Sjef i eige liv» samsvarer bra med fleire prosjekt Rieber-fonda støttar. Viktig å avklare korleis private verksemder skal kunne ta del i prosjekt. Det må skapast begeistring kring prosjektet slik at fleire kan løfta i lag! Private «såkornsmidlar» som vert gjeve til frivillige som driv samfunnsnyttig arbeid er ein veg å gå. Men bedrifter må også sjå eigeninteressa i å vera med – raus deltaking kan skapa ekstra engasjement frå tilsette. MØTE MED SENIORUNIVERSITETET / SOTRA OG ØYGARDEN Det var 39 frammøtte, også nokre frå Bergen som hadde lest om møtet på nettet. Etter presentasjon var det lett servering, tid til å svare på eit spørjeskjema og gruppedialog. Ein hadde 5 grupper med omlag 8 – 10 i kvar. I nokre grupper var deltakarar referent. Spørjeskjema vart fylt ut av alle men nokon synest det var litt vanskeleg å svara. I samtalane kom det fram mange gode moment som er samla punktvis i referatet. MØTE MED LEIARGRUPPA i OMSORG 16 leiarar frå omsorgstenestene var til stades, og «sjef i eige liv» var presentert. Dei vart ikkje intervjua, men svarte individuelt på same skjema som vart nytta på senioruniversitetet. SAMTALE I LOKAL RESSURSGRUPPE Den lokale ressursgruppa, sett saman av samfunnsengasjerte folkevalde (tidlegare og noverande), var til samtale med Line Barmen og Svein Fjelland. 8 av 14 personar stilte, først til kaffi med noko attåt og så til orientering og samtale. Vi orienterte først om «Sjef i eige liv» og forprosjektet. Under vegs vart det stilt spørsmål og kommentert med alvor og humor – god stemning med andre ord! VIKTIGE PRIMÆRBEHOV FOR MÅLGRUPPA OG TILTAK EIN VURDERER KAN GJENNOMFØRAST I EIT HOVEDPROSJEKT Ut frå spørjeskjema og intervju er det samla 21 punkt som er vurdert å vera viktige for eldre som ønskjer å bu vidare i eigen heim. Det er ikkje gjort nokon prioritering av desse, men det er opplagt slik at nokre av punkta er av større betyding enn andre. Ei dekkjande overskrift kan vera «Behov for kvardagsassistanse». 9 IKT/portal løysing Det er gjennomført eit omfattande arbeid vedrørande IKT/portal løysing, dette omfattar spesielt den delen av aktivitet 3 i prosjektet, gjeld kartlegging og vurdering. I prosjektgruppa for dette delprosjektet deltok: Ivar Einarsen (Kultursjefen) Kjell Fyllingen (IKT-sjefen) Atle Justad (Rådmannen) Cecilie Krohn (Plan-og utbyggingssjefen), Janne Mo (Omsorgssjefen) Fredrik von der Ohe,(Servicetorgsjefen) Berit Vik (Kultursjefen) Maren Sekkingstad (Fjell frivilligsentral) Delprosjektet har sett på eksisterande IKT-løysingar for frivillig arbeid / portalløysing, mellom anna med kartlegging av organisatoriske og teknologiske del løysingar som er i bruk i frivillig arbeid både nasjonalt og internasjonalt. Basis har elles vore at Fjell kommune har lang erfaring med å rekruttera og behalda frivillige og veit at dette er eit utfordrande arbeid. I framtida er det behov for mange fleire frivillige og det er naudsynt å tenkja nytt kring arbeidsoppgåver, organisering og rekruttering. Erfaring frå andre kommunar, men også t.d. Danmark og England, kan gje innspel og ny retning for kva løysingar Fjell skal velja i utvikling av frivillig innsats i framtida. 10 ULIKE BEHOV EI PORTALLØYSING MÅ FYLLA FOR BRUKAR, PÅRØRANDE, FRIVILLIGE OG TILSETTE A. Portal for innmelding av behov for frivillige tenester : -Behov må kunne meldast inn av brukar/ pårørande/ andre i nettverk eller tilsette i kommunale tenester -Brukargruppa etterspør eitt kontaktpunkt (aktuelt med både telefon og data) -Etterspurde behov må kunne koplast geografisk og mot frivillige (enkeltpersonar eller lag) som har registrert at dei kan tilby denne tenesta og mot tidspunkt dei tilbyr denne tenesta på (kalender dei administrer sjølv) Spørsmål og moglege utfordringar: -Kven skal ta i mot meldingar og eller ha ansvar for aksjon -aksjonssenter / frivilligsentral/ begge? -Behandling av sensitiv informasjon ved innmelding av behov og overføring av oppdrag til frivillige -Overføring av naudsynte persondata (eks. fødselsdata, adresse og helseopplysningar) o -Overføring på telefon / faste «nøytrale skjema / teieplikt / samtykke frå brukar ( opne / sikre system)o -Er det berre administrator som skal søkja frivillige til å utføra enkelt oppdrag – eller skal frivillige kunne «shoppa» oppdrag sjølv -Loggføring og utsjekk av innmeldte behov -i pasientjournal og eller i eige dokumentasjonssystem? B. Portal for frivillige som vil tilby sine tenester -enkeltpersonar og organisasjonar -Nettside / app -marknadsføring av namn – må vera lett å finna -Nye som tek kontakt – må vera mogleg både på nett/e-post og telefon Enkel informasjon om: -Definerte etterspurde tenester frå brukargruppa – kva frivillig arbeid og enkeltoppgåver er det mogleg både for enkeltpersonar eller organisasjonar å «haka» av for at ein vil delta i? -Tilbod om opplæring / ev krav om kurs (kompetanse) / teieplikt -Kvar skal arbeidet utførast – reise? Geografisk val. -Kostnader –kva blir dekka? -Tidsbruk på oppdrag. -Oppfølging av frivillige -tilbod om kurs / samlingar m.m. -verdsetting -Sjølvadministrering av profil / logging / attest -logging av timar brukt og køyrelengde (utgifter) -Forplikting ved oppdrag / avbestilling. C. Portal for frivillige organisasjonar -Sjølvadministrering av side -Melder seg som gruppe som kan tilby tenester til etterspurde behov -Handterer sjølv å finne frivillige – ansvar for eigne / opplæring mm. o -Kan ha eiga «verveside» -info. 11 D. Administratorrolle -Ta i mot innmelde behov -marknadsføra oppdrag -Ha tilgang til profilar -Kunna ta ut rapporter over behov, område, tidsbruk, kilometer, personar, logging av utførte oppdrag, ta ut for ulike lag/ ta ut sjølv. 5.3 Kartlegging og vurdering av eksisterande løysingar Det er etablert kontakt med ei rekkje institusjonar innanfor helseområdet, kommunar, høgskule og teknologiske miljø. Prosjektgruppa har skaffa seg god oversikt over aktuelle leverandørar på området og har sett nærare på ulike løysingar mellom anna i samband med messer/konferansar. Vidare er det er gjort besøk hjå brukarar av omsorgsteknologi både i Norge og andre land. Prosjektgruppa har hatt god kontakt med Lindåsprosjektet når det gjeld omsorgsteknologi og Bergen Legevakt når det gjeld organisering av vaktsentral. Høgskulen i Bergen og SINTEF har bidrege aktivt på eigen teknologidag for å skaffe oversikt over tilgjengeleg teknologi og ikkje minst om utviklinga hjå store internasjonale aktørar. Det er forventa at standard teknologi saman med god tilrettelegging og kontroll etterkvart vil gjera det enklare å bu lengre i eigen heim. Teknologi og organisering knytt til bruk i eit framtidig aksjonssenter har og vore tema i denne delen av forprosjektet. Det er meininga at aksjonssenteret mellom anna skal: • Vera ein mottakssentral for tryggleiksalarmar og anna velferdsteknologi, « som gir deg rask og kompetent hjelp og at vi støttar deg i å mobilisera eigne og andre sine ressursar» • Kunna respondera og vidareformidla telefonar frå innbyggjarane i kommunen til ulike aktørar Når det gjeld frivillig arbeid vart det peika på at fagleg nærvær var svært viktig for kvaliteten på sluttprodukt til brukarar. Det er og vurdert at eit ønskje om å hjelpe av ulike ideelle årsaker ikkje er tilstrekkeleg. Kirkens Bymisjon har frivilligheitskoordinator som kartlegg «motivasjon» for å delta, har inntaks-samtaler og gjev informasjon om ulikt arbeid ein kan velje å delta i. Hovudkoordinator arrangerer og temakveldar, fest og kurs for frivillige. I tillegg fins det oppfølging av andre koordinatorer som er knytt direkte til eitt tiltak og har ansvar for «sine» frivillige. Private tiltak innan eldreomsorg eller frivillige tenester mot heimebuande eldre, er eit område dei førebels ikkje hadde arbeidd med i Bergen, i motsetnad til eksempelvis i Oslo. Kirkens Bymisjon er interessert i å levera på områder «der få / ingen andre leverte». Er ikkje framand for å arbeida innan eldreomsorg i framtida og evt. ekspansjon av arbeidet til omliggande nye «småbyar» som til dømes Stord, Odda, Haugesund, Fjell og Os. Det er ei utfordring og spenningsfelt i deira arbeid å levere både non – profitt- tenester og betalte tenester. Frivilligheitssentralen i Fjell formidlar at tida er inne for nytenking kring rutinar for rekruttering, kva oppgåver dei bør ha fokus på framover og korleis dei betre kan møte etterspurde behov hjå brukargruppa i framtida. 12 Utsegn frå møter med ulike andre frivillige: 5.4 Dei fleste ønskjer ikkje å forplikta seg til frivillig innsats over lengre tid, men seier gjerne ja til ei overkomeleg og avgrensa oppgåve. Viktig at oppgåvene er konkrete. Det var fleire framlegg til kva frivillige kan gjera. Døme på dette er å vera besøksvenn, å handla, å gå på kafe eller kino, å gå på tur, å lesa for eldre med svekka syn, å dansa, å vera «spise-venner», å gå på tur med den eldre sin hund eller tilby at den eldre kan stundevis få låna ein hund til tur-gåing, å reparera tøy etc. Det vart også sagt at oppgåvene dei frivillige kom til å utføra burde «tangera» det dei elles gjorde, dvs ikkje heilt nye oppgåver. Det vart understreka at frivillige lag treng eit stadig påfyll av nye frivillige. Å utvikla enkel informasjon som kan nå mange er viktig for rekrutteringa. Kino-reklame er eit anna tiltak. Få også fram «what is in it for me». Ei nettside som kunne gje moglegheit for frivillige til å leggje inn kva ein ville delta på og kor tid, vart trekt fram som viktig. Fleire gav støtte til ideen om eit felles hus for frivillige lag. Det vil vera ei god investering for kommunen, vart det hevda med stort engasjement. Tremor-kirken har ein avtale med kommunen om å vera besøksvenn, utføra innkjøp o.l. Heimetenestene prioriterer kven som får eit slik tilbod. Ein representant for kyrkja sa td. at « Vi gjer dette med glede og med kvilepuls!» Han meinte også at «Sjef i eige liv» legg opp til eit varmare samfunn der folk hjelper folk. Det vil vera behov for kursing av frivillige – t.d. held Røde Kors kurs for alle sine besøksvenner. Bearbeiding av informasjon Kunnskap ein har vunne i forprosjektet er samla og brukt i presentasjonar både for frivillige, private bedrifter og offentlege organisasjonar, I tillegg er det brukt i lokale og nasjonale fora for å skapa interesse for tiltaket. Desse er viktige for å kunne utfordre fleire ulike miljø, og gjennom dette få innspel til behov og løysingar, sikre støtte og finansiering til gjennomføring av planar etter at forprosjektet er gjennomført. Det finst referat og rapportar som dokumenterer data og utviklinga i prosjektet. Rapportane som er utarbeidde vil vera tilgjengelege for dei som ønskjer å sjå nærare på resultata. 5.5 Finne bedrifter for vidareføring Lokalt næringsliv er orientert om planane i Fjell kommune gjennom Vest Næringsråd, som er næringsforeining for regionen. I etterkant av forprosjektet er det sett i gong ein prosess saman med Innovasjon Norge som tar sikte på å identifisere gode forretningsidear og leggje til rette for prosjekt der nye løysingar kan realiserast. Opplegget går ut på å samle relevante leverandørar og frivillige organisasjonar med lokal og nasjonal profil for å arbeide med tema i workshop over to dagar. Målet med dette er å skapa engasjement som kan bringe fram idear til nye løysingar som inkluderer leveranse frå private aktørar. Prosjektgruppa saman med andre ressurspersonar deltar i prosessen gjennom tilrettelegging i pre-workshop. 13 5.6 Konseptutvikling av ny løysing Næringsliv både lokalt og nasjonalt blir utfordra på konsept som kan passa inn i behovsområdet, dette gjeld mellom anna ein avansert portal til bruk i eit aksjonssenter og ulike tenester som skal lette tilvære for dei som treng spesiell tilrettelegging eller oppfølging i eigen heim. Resultat frå forprosjektet vil stå sentralt i utforming av eit nytt tilbod som skal gjera det trygt og meiningsfullt å bu i eigen heim, også for dei som vil ha bruk for hjelp i ein slik situasjon. Ein frivillig portal bør kunne tilby ulik tilgang for ulike brukargrupper, kunne handtere søk mellom etterspurde behov og geografiske område, profil for frivillige som og inneheld kalender med tidspunkt for når ein tilbyr sine tenester (inkl.org). Døme på deler av dette kan ein finne i nettsider for frisør- hudterapeut-bestilling/ turnus–portal vaktshopping. Basert på ny kunnskap føreligg det eit godt grunnlag for å utvikle nye løysingar, på den eine sida saman med frivillige og på den andre sida private. Prosessen vidare vil måtte avklare nøyaktig innhald i dette. 5.7 Marknadsvurdering av ny løysing Prosessen som er sett i gong av Innovasjon Norge saman med prosjektgruppa vil kunne avdekka kva som fins av forretningspotensiale på området og om det er realistisk å utvikla nye konsept. Behov som er kartlagt gjennom forprosjektet vil bli presentert for bedrifter og frivillige som deltar på workshop. Det er forventa at fleire i større grad vil skaffa seg tenester til eigen heim gjennom ein open privat marknad. Ei marknadsvurdering på tekniske og organisatoriske løysingar er utfordrande sidan dette tildels handlar om produkt som ikkje fins i dag. 5.8 Bistand i etablering av hovudprosjekt Vidareføring i eit hovudprosjekt er avhengig av at representantar for leverandørar og frivillige organisasjonar fattar interesse for å delta i utvikling av løysingar til beste for dei som har bruk for desse tenestene. Det vil stilla store krav til koordinering frå dei som skal driva prosjektet vidare og det vil krevja betydelege ressursar om det skal lukkast å få fram eit nytt totalkonsept som kan vera kjernen i ein ny omsorgsmodell. Fjell kommune vil arbeida med intern avklaring av ressursbruk og eigen satsing på Sjef i eige liv. Prosjektgruppa vil følgje opp resultat frå forprosjektet saman med interesserte bedrifter med sikte på å skaffe ekstern finansiering til utvikling av innhald i aksjonssenteret. Det er diskutert korleis det kan utarbeidast søknader saman med forskingsmiljø til Regionalt Forskingsfond (Forskingsrådet) og til Innovasjon Norge saman med bedrift(er). 14 6 Konklusjon Prosjektet har gitt mykje ny kunnskap om eldre og omsorgstrengjande sine behov i forhold til det å bu i eigen heim. Ei grundig kartlegging av behov både hjå dei som treng tenester sjølv, pårørande, frivillige og andre relevante ressursar viser at det kan utløysast eit betydeleg potensial gjennom å organisera tenester frå private og frivillige ved sida av eit godt offentleg tilbod. Det er etablert kontakt med ei rekkje aktørar som kan vera aktuelle tenesteleverandørar i ein ny omsorgsmodell. Både bedrifter og frivillige er invitert inn i eit samarbeid med sikte på å utvikle tenestene som vil gje den beste omsorg for eldre som ønskjer å halda fram med å bu i eigen heim anten dei er sjuke eller på anna vis har bruk for hjelp. Forprosjektet har vist at engasjementet for dette er større enn ein såg for seg, både frå dei som skal bruka tenestene men og frå bedrifter og frivillige som kan vera aktuelle leverandørar til tenesteområdet. Prosjektgruppa opplever å ha fått mykje ut av arbeidet med forprosjektet og det ligg godt til rette for å realisere nye løysingar ut frå resultata som føreligg. Det kan byggjast vidare på kunnskap og nettverk som er bygt opp gjennom forprosjektet og det er på plass strukturar som det er viktig å ta med seg vidare. Dei nye tankane om måten å organisera omsorgstenester for framtida har fått støtte frå nær sagt alle hald. Både lokale og nasjonale myndigheiter har gjeve honnør til arbeidet som er sett i gong og positiv vilje frå virkemiddelapparatet gjev grunn til optimisme når det gjeld støtte til gjennomføring av dei ulike satsingar som vil koma. Dette gjev prosjektgruppa tru på at ein er på rett veg og at det skal vera råd å nå våre mål, på same tid er ein audmjuk i høve til kompleksiteten i dette og dei store utfordringar som knyter seg til å lukkast. Det står att å sjå på kva måte eit nytt konsept let seg realisera. Ambisjonane er høge og det vil krevje betydeleg innsats frå ei rekkje ulike aktørar om dette skal fungere godt. Målretta innsats i fleire retningar og god koordinering er avgjerande for å lukkast med denne satsinga. Prosjektgruppa opplever at forprosjektet har ført arbeidet med Sjef i eige liv nærare ei realisering, sjølv om det står store og viktige oppgåver framføre oss. Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet www.innomed.no 15 Søknadsskjema skjønnsmidler 2015 Navn på prosjekt: Søker (kommune): Andre kommuner som deltar: Søknadsbeløp: Egen prioritering av søknaden: Tilskot utbetales til kommune: Prosjektets varighet: Organisering: Prosjektleder: E-postadresse: Forankring ift. vedtakssorgan og formannskap i begge kommunar Målsetting Prosjektbeskrivelse Om prosjektet Kommunen som samskapar med frivillig og privat sektor Fjell Private og frivillige aktørar 300 000 Ikke angitt Fjell 1 år Prosjekt Janne Mo [email protected] Kommunestyre des. 2012 -plandokument. Målsetting og beskrivelse Fjell kommune skal intensivera arbeidet med å utvikla nye modeller for aktivitetstilbod for yngre og eldre seniorar i samarbeid med frivillige og private aktørar. Modellane vil kunne ha overføringsverdi til andre kommunar. Ulike lågterskeltilbod i frivillig og/eller privat regi, skal gje innbyggjarane ein aktiv kvardag med innslag av trening, kultur og sosialt fellesskap. Tilboda skal vera helsefremmande og redusera etterspurnad etter tradisjonelle kommunale dagtilbod, samstundes som det skal førebyggja einsemd og sosial isolasjon hjå heimebuande eldre. Kommunen i ny rolle som tilretteleggjar og samskapar med private og frivillige aktørar som utøvarar, vil stå sentralt i måloppnåinga. Gjennom mange år har kommunane utvikla gode interkommunale samarbeidsprosjekt innan mange område. No er det viktig å ta eit skritt vidare - å utvikla innovative prosjekt i samarbeid med frivillig og privat sektor. Dette er eit krevjande arbeid og det vert søkt om midlar til prosjektleiing og koordinering av 4 ulike delprosjekt. 1. Aktiv+ - eit aktivitetstilbod til heimebuande yngre og eldre seniorar. Ulike lag og organisasjonar driftar i samarbeid med Fjell kommune eit aktivitetstilbod i Sotra arena. Prosjektet er i startfasen og so langt møtar 80-100 seniorar kvar tysdag til trening, kultur og sosialt fellesskap. Prosjektet er tenkt vidareutvikla til å bli eit kraftsenter for førebyggjande helsearbeid og rekruttering til frivillig innsats i lokalsamfunnet. 2. Seniortreff på lokalt handlesenter. Eit samarbeidsprosjekt mellom Fjell kommune, Sartor senter og Turbuss Vest. Ein ønskjer her å tilretteleggja eit særskilt tilbod ei dag i veka for heimebuande seniorar ved Sartor Senter. Turbuss Vest vil stå for transport og senteret vil bidra med kulturinnslag, matservering, handlehjelp m.m. Fjell komune vil kunna bidra med tilbod frå Fjell folkeboksamling og Fjell frivilligsentral. Andre aktørar vil kunna vera elevar frå vidaregåande skule. 3. Dagtilbod for personar med begynnande demenssjukdom x 2 pr. veke. I eit pilotprosjekt ønskjer Fjell kommune å utvikla eit nytt dagtilbod for heimebuande med nyleg diagnostisert demenssjukdom i eit treningssenter på Straume. Mange personar ønskjer ikkje på dette stadium av sjukdomen å nytta kommunale dagtilbod på institusjonar. Samstundes treng dei aktivitet og dei pårørande treng avlasting. Fjell kommune står for transport og Aktiv 365 i samarbeid med frivillige og NAV vil organisera trening, aktivtet og matservering. 4. I samarbeid med frivillige organisasjonar ønskjer Fjell kommune å utvikla kvardagsstøtte for heimebuande eldre. Homestart er eit kjent tilbod kor barnefamiliar med særskilte behov kan får hjelp i heimen. Det er ein liknande modell vi ønskjer å utvikla for eldre som bur heime. Hjelp til praktiske gjeremål, besøksvenn, handling eller andre behov skal dekkast av dei frivillige. Dette er tenester som dei eldre meiner er kritisk i forhold til å kunne bu lenger i eigen heim. Kort statusrapport om prosjektet har fått Ikke angitt skjønnsmidler tildligere Legg til vedlegg her Legg til vedlegg her Vedlegg 141007_Sluttrapport forprosjekt.pdf brosjyre_aktivpluss_2015_oppdatert.pdf NAMN PÅ PROSJEKTET: KARTLEGGING AV EKSPLOSIVFARE OG MILJØFORUREINING KRING FJELL FESTNING. Bruken av området kring Fjell festning: I 2004 overtok Fjell kommune Fjell festning med omlag 620 mål eigedom frå Skifte Eiendom. I kjøpekontrakten for festninga, er det hefte frå Riksantikvaren og Forsvaret. Riksantikvaren har, i samsvar med forskriftene freda eigedomen, og Forsvaret har òg nokre brukshefte. Fjell festning stiftinga eig omlag 65 mål. Området kring festninga vert i dag mellom anna nytta til friluftsliv, aktivitetar for speidarar, arrangement med krigshistorisk innhald og tilstellingar i tårnet. Mykje av heilårsbruken i området er knytt til friluftsliv . Lokaliseringa på Sotra gjer området tilgjengeleg for eit stort publikum frå heile regionen, og fleire turstiar har universell utforming. Turane i området er familievenlege, og området vert omtala på ei rekke nettstadar som til dømes Fjell Turlag, «Visit norway», Ut.no og Museum Vest. På toppen av festninga vert ein møtt med ei fantastisk utsikt over Fjell gard, Sotra, Øygarden og havet. Speidarar har fast lokalitet i eit bygg på festningsområdet. Friluftsorganisasjonar har ønskje om utvida bruk av området Krigshistorisk er festninga òg eit trekkplaster for eit stort publikum både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Museum Vest har utvikla gode museumstilbod innan sitt konsept, og Sotra og Øygarden Forsvarsforening har aktivitetar i festningsområdet. Mykje av utstillinga til Museum Vest er frå den underjordiske militære «landsbyen», omlag 10 m under bakken inne i Fjedlafjellet. Her er det om lag ein km med tunnelar. Museet ønskjer også å utvida tilbodet. Fjell kommune ønskjer å leggja tilrette festningsområdet best mogleg for å samarbeida med alle aktuelle interesseorganisasjonar. Bakgrunnen for søknad – eksplosiv- og miljøfare. Tidleg i 2013 fekk Fjell kommune fleire bekymringsmeldingar om funn av gammal ammunisjon kring festningsområdet. I tillegg til funna, vart det òg meldt om observasjonar av gammal ammunisjon av stort kaliber i fleire småvatn i området. Politiet vart kontakta vedkomande bekymringsmeldingane, og dei kontakta igjen Forsvaret ved miljøoffiseren på Haakonsvern orlogsstasjon. Forsvaret, Politiet og Fjell kommune var på synfaring i området. Sjå vedlegg I. På Wikipedia – under temaet Fjell festning - står dette om etterkrigstida: «Etter krigen opprettholdt det norske forsvaret festningen som forsvarsverk og kystfort frem til 1968. En del av nærforsvaret, blant annet flere av flammekasterne, ble fjernet like etter frigjøringen, og flammekasteroljen (totalt 4000 liter) ble brent. Mye utstyr ble dumpet i nærliggende vann, og ligger der den dag i dag. Nøyaktig hva som ligger hvor, er det få som vet i dag.» Undersøking og tiltak anbefalt av Forsvaret. Etter synfaringa laga Forsvaret ein rapport med anbefaling om ei undersøking av vatna i området for å få eit bilete av kor mykje og kva type ammunisjon som ligg der. Ei slik undersøking vil vera bakgrunn for Forsvaret sine råd til Fjell kommune. Sjå vedlegg II. I eit av vatna har det vår og sommar vore etablert ein badeplass. Forsvaret understreka at dei har ikkje kartlagt om det er gammal ammunisjon her. Forsvaret har òg tilrådd skilting – både opplysning/varsel og forbod - i området . Politiet og Forsvaret kjente òg til andre døme på ammunisjonsfunn, og kommuneoverlegen er, frå legar i kommunen, også kjent med dette. Det er òg kjent at det etter vintre med mykje tele i jorda, kjem ammunisjon opp i dagen. På bakgrunn av synfaringa og anbefaling frå Forsvaret/Marinens jegervåpen, vidaresendte Fellesoperativ eining i Hordaland politidistrikt, oppmodinga om bistand til Forsvaret ved forsvarets operative hovudkvarter (FOH). I juni 2013 vart Fjell kommune orientert om at Forsvaret ga avslag på Politiet si oppmoding om opprydding. Grunngjevinga til forsvaret var då at det ikkje var gjort konkrete funn av eksplosivar og ingen akutt fare, men samstundes vart det òg presisert tiltak som hindrar begrensingar av framferd i området. Sjå vedlegg III. Miljøforureining i festningsområdet: I samband med merksemda om eksplosivfunna på den gamle festninga, etterspurde beredskapleiar dokument knytt til anlegget. I denne samanheng gjorde Forsvarsbygg kommunen merksam på at det i 2003 vart laga ein miljørapport over eit større området inne på festninga. Rapporten stadfestar funn av miljøgifter knytt til dumping av gammalt krigsmateriell på eit avgrensa deponiområde. I konklusjonen vert det anbefalt nye miljøprøver før det vert gjennomført ei risikovurdering. Til no har det ikkje vore oppfølging av denne anbefalinga. Sjå vedlegg IV. Tiltak for trygg bruk og utvikling av området: Fjell kommune er kjent med at det er risiko knytt både til eksplosivar og miljøforureining på festningsområdet. Dette skaper usikkerhet knytt til bruk av område og det vert vanskeleg å planleggja og leggja til rette for utvikling av området. For å få til ei planmessig og framtidsretta utvikling av alle aktivitetar i festningsområdet, er det særdeles viktig å få kartlagt og sett i verk tiltak som kan sikra at området får ein godkjent tryggleikog miljøstandard. Dette krev ein heilskapleg plan og eit systematisk arbeid. Skifte under Forsvarsbygg har stor erfaring med slikt arbeid, og Fjell kommune har bede dei om ei tilråding om ein planmessig sikring av området. Som første steg i arbeidet anbefaler dei synfaring, forundersøking med vurdering av fare for forureining- og eksplosivar og rapport med tilråding for vidare arbeid. Tiltaket er budsjettert i søknaden. Sjå vedlegg V. Spesialkartlegging, risikovurdering og tiltaksplan naudsynt: Prioriterte tiltak er gjennomføring av både eksplosivkartlegging med sikring, pluss forsvarleg miljøkartlegging. På bakgrunn av slike undersøkingar bør det lagast ei risikovurdering og ein ryddeplan for å sikra vanleg framferd i området. Budsjett for miljø-og eksplosivkartlegging og planframlegg for tiltak. Beløpa er kalkulerte ut frå kostnader frå liknande prosjekt og frå innspel frå Forsvaret og Forsvarsbygg. TILTAK Befaring og forundersøking frå S Garnfiske og prøvetaking fisk (5 stk) Prøver av jordfaste massar på land rundt deponi – 3 lokalitetar Prøver av vatn – 4.stk. Prøver av botnsediment Rapport m. framlegg til tiltak Sum miljøkartlegging Kartlegging av to vatn og eit tjern – 3 mann 5 dagar kr. 15 000/dag Rapport m. framlegg til tiltak Sum eksplosivkartlegging og tiltak (demolering) Skilting av området i hht. forventa fårereg. /anbefaling SUM Kr. 50 000 Kr. 75 000 Kr. 20 000 Kr. 80 000 Kr. 50 000 Kr. 45 000 Kr. 20 000 Kr. 60 000 TOTALT Kr. 60 000 Kr.275 000 Kr. 65 000 Kr. 60 000 Kr. 460 000 MÅLSETTING: Kartleggja miljø- og eksplosivrisiko i frilufts- og museumsområdet på Fjell festning på Sotra og utarbeiding av ein plan med tiltak for sikring og opprydding. Antall vedlegg: 5 Prosjektets varighet: 01.01.2015 – 31.12.2015. Organisering: Arbeidsgruppe i Fjell kommune med deltaking frå avdelingar med kommunalt ansvar på festningsområdet. Herunder: Plan og utbyggingssjefen, Eigedomssjefen, Kultursjefen, Helsesjefen. Prosjektansvarleg: Beredskapsleiar Roy-Erik Hansen Forankring: Ordførar og rådmann. Pågåande prosjekt og samarbeid – REGIONRÅDET VEST – oppdatert etter styremøte 19.01.15 Prosjektnamn Prosjektansvar/ prosjektleiar Barnevern: Askøy kommune v/ Torgeir Sæter Betre saman for barna. Nye prosjekt: Utvida barnevernsvakt Oppfølging av fosterheimsplasserte barn Prosjektperiode 2013 slutt 2015 - 2016 Status: Prosjektet ble avsluttet i 2013, og midlene brukt til tiltak vedtatt i prosjektet. I mai 2014 ville Fylkesmannen ha et møte med prosjektledelsen (en fra hver kommune) for å få en gjennomgang av resultatene fra prosjektet. Utfallet av det møtet ble at Fylkesmannen gav positive tilbakemeldinger til prosjektet generelt og ba regionen om å søke på skjønnsmidler også for 2014, med tanke på etablering av barnevernsvakt. • Utvida barnevernsvakt i regionen Det var Fjell som stod som søkerkommune her da mye av utfordringen med barnevernsvakt var knyttet til Sund-FjellØygarden siden Askøy allerede hadde etablert barnevernsvakt på hverdager. Søknaden til Fylkesmannen på skjønnsmidlar var innvilga med kr Utredning og iverksetting av barnevernsvakt er under planlegging og iverksetting i Fjell, de andre kommunene blir involvert. Oppfølging av fosterheimsplasserte barn, dette er sett på vent, må avklare finansiering. Regionalt fosterhjemskontor er ikke blitt realisert grunnet uklare meldinger fra statlige myndigheter om oppgave- og arbeidsfordeling på dette tjenesteområdet, samt usikkerhet i de fire kommunene om det er hensiktsmessig å ha en regional fellesetablering. Kommentar frå styremøte i RRV 19.01.15: Må avklarast ansvardeling og sjå på kost/nytte effekten. Plan og byggesak Gerhard Inge Storebø 2013-2014 Skjønsmidlar frå fylkesmannen 2013 til Byggesak fellesportal: kr 250.000 Felles internettportal plan/byggesak. Til dette prosjektet har me fått kr. 250.000.- i skjønsmidlar frå fylkesmannen. Det er semje om ei teknisk løysing – der hovudstrukturen no er på plass. Det vert arbeidd med å klargjera stoff før første publisering. IKT-rådet har oppfylging for det som gjeld teknisk løysing. Utgreiing om felles landbrukskontor er lagt på vent i fht kommunestrukturdiskusjonen Strandsone og næringsareal Gerhard Inge Storebø (2014) 2015 - 2017 Vedteke i alle kommunestyre. Skjønsmidlar 2013: til Strandsoneplan: kr.200.000 og til Næringsareal: kr.300.000 Strandsone: arbeid ikkje starta opp Regionrådet Vest meiner dette arbeidet må prioriterast og startast opp i neste fase – etter næringsarealarbeidet er ferdig. Næringsareal: I samband med planarbeidet har kommunestyra i dei fire kommunane oppnemnt ei politisk referansegruppe, sett saman av to politikarar frå kvar kommune. Som første steg i planarbeidet vart det 6.11.2014 arrangerte ein oppstartskonferanse, der den politiske referansegruppa, ordførarane og rådmenna i dei fire kommunane var inviterte. Målsetjing er å få utarbeidd felles kommunedelplan for næringsareal. For å fylgja opp kommunestyrevedtaka om fullfinansiering er det nytta tid på søknad om midlar frå HFK i tillegg til skjønsmidlane. Fylkeskommunen har og løyvt kr.300.000.-. Planprogrammet er no under arbeid. Rusomsorg – Prosjekt Vest Askøy kommune v/Torgeir Sæther 2012 – avslutta Tilrådd vidare arbeid. Følgje opp statlege signal når dei kjem Evt vidareføring: Det opprinnelige prosjektet ble avsluttet i 2012, men styret i Regionrådet Vest ønsket en oppfølging og videre arbeid med dette.. Ta kontakt med spesialisthelsetenesta v/Ola Gjøsendal (Helse Bergen) Sett ned arbeidsgruppe for de fire kommunene som jobbet med dette. Her er status og framdrift uklar. Kven gjer det?? Kommentarar i styremøte i RRV 19.01.15. Askøy har bygd opp eit tilbod på Juvik. Dette er eit anna konsept enn det som er på Blåkors. Vil Regionrådet ha ekstra oppdatering på status og synfaring på Blåkors i neste styremøte som skal vere på Askøy? Fjell arbeider vidare med sin rusomsorg. Kjøpt bustad og har fått statlege midlar til å realisere eit ROP-butilbod for dei som treng det mest. Interkommunalt bufellesskap psykisk helsevern Øygarden kommune v/ Åse Vik Prosjekt rapport lagt fram i 2014 Evt realisering av tilråding Kommunane i samarbeid med DPS. Skjønsmidlar 2013: kr 300.000 Regionrådet fekk orientering om prosjektet i møte 19. mai i Øygarden. Rapporten «Utgreiing om interkommunalt bustadprosjekt innan psykisk helse» vart presentert. Det vert arbeidd vidare med å realisere tilrådingane som prosjektgruppa kom med. Kommentar i styremøte i RRV 19.01.15: Rapporten legg opp til butilbod til dei mest trengande – bufellesskap med 2 x 6 bueiningar – totalt 12 plassar (6 på Askøy og 6 i Fjell). Dersom alle kommunane ønskjer dette må det arbeidast fram felles sak – meiner at dette må bero då kommunane ikkje er klare ennå. Frisklivs- og meistringssenter (del av Betre saman, samhandlingsreforma i region vest) Fjell vertskommune v/Anita Røyneberg Alvheim 2015 Tiltak realisert Prosjektleiar tilsett frå des.2012. Arbeidsgruppe med rep. frå alle kommunane. Samhandlingsmidlar 2012 kr. 350.000. Skjønsmidlar 2013 kr.400.000. Skjønsmidlar 2014 kr. 310 000 Andre midlar frå Fylkesmannen - Tilskot til fagdag kr. 30 000 Tilskot til etablering og utvikling av frisklivssentralar 2014: kr 10 000 til røykesluttkurs Tilskot til oppfølging av personar med kroniske lidingar i frisklivssentral 2014 kr. 212 000 Regionrådet Vest fekk orientering om prosjektet i møte 15. september i Fjell. Tiltaket er starta opp og er godt i gang. Skjønsmidlane har vorte nytta til: 2013 : Utvikling og etablering av Frisklivs- og meistringssenteret. Konkrete tiltak; kompetansehevande tiltak og kursverksemd, publikasjonsutgifter og t-skjorter med trykk, frikjøp av helsepersonell, nettverksbygging, prosjektmøter og kursmateriale til livsstilskurs. 2014: Vidareutvikling og forankring av Frisklivs- og meistringssenteret. Midla er nytta til å dekke løn til prosjektleiar, og deler av midlane vil bli bedt om å få overført til 2015. Det blei arrangert ein fagdag hausten 2014 og det er skal haldast eit interkommunalt røykesluttkurs jan-mars 2015. Sluttrapportering på midlane til Fylkesmannen: Det er rapportert på kr. 133 936 for 2013, resterande beløp blei overført til 2014 og vil bli rapportert på no. Sluttrapport på dei andre tildelingane utanom tilskot til kronikarar er under utarbeiding. Kommentar frå styremøte i RRV 19.01.15: Signal frå toppleiarmøte om at ein ikkje lenger kan reparere, men førebyggje. Få fram forskningsresultat som viser kva som verkar – meiner Frisklivssentralar sitt fokus er feil – metoden er ikkje bærekraftig – og arbeidet må evaluerast og dokumentasjon utarbeidast. Kompetanseheving for politisk og administrativ Rådmann i Sund og Øygarden 2014 - 2015 Søkte og fekk kr 800.000 i skjønsmidlar frå Fylkesmann om skjønsmidlar i 2014. Tinget i Vest 27. oktober var i sin heilskap via til kompetanseheving/informasjon kring tema kommunereform. leiing – kommunereform Nye tiltak for politisk og administrativ leiing er under planlegging. Kommentar i styremøte i RRV 19.01.15: Rådmenna arbeider vidare med plan og legg denne fram til godkjenning i styremøte 9. mars Regional konsulent for bygningsvern Fjell kommune 3 – årig prosjekt 2013 - 2015 Prosjektleiar er tilsett for 3 år. Finansiert av fylkesmannen/ fylkeskommunen Søkte og fekk kr 285.000 i skjønsmidlar frå Fylkesmannen også i 2014. Det vart halde evalueringsmøte for prosjektet i november 2014. Det er midlar for ordninga fram t.o.m. juni 2015. Det er tvilsomt at det kjem fleire midlar frå Fylkesmannen sine skjønnsmidlar, men at det bør søkjast om. Etter dette vart det reist spørsmål om Hordaland fylkeskommune kunne gå inn og finansiera stillinga, som det er stort behov for, om Fylkesmannen ikkje går inn med midlar. Felles ansvar Åsta Årøen 31.12.13. Finansiert av næringslivet i regionen. Arbeider med vidare finansiering av 6 prosjekt og vidareføring av arbeidet. Skal det gjerast noko her? Lokalmedisinsk senter Fjell vertskommune 2012 - 2015 Styringsgruppe med rep frå alle fire kommunar og Helse Bergen. Samhandlingsmidlar 2012, funksjonsprogram: kr 500.000 Skjønsmidlar 2013, driftsmodell: kr.400.000. Skjønsmidlane har vorte nytta til: 1) Funksjonsprogrammet er for lengst ferdig i eit samarbeid med SINTEF. Det er rapportert til Helsedir om dette. Funksjonsprogrammet er nytta som grunnlag for skisseprosjektet , sjå nedanfor. 2) Midlane på kr 400.000 er brukt til utgreiing av ein modell for økonomisk fordeling av kapital – og driftsutgifter for det planlagde lokalmedisinske senteret på Straume. Konklusjonane frå arbeidet er tekne med i saksutgreiinga « Skisseprosjekt – lokalmedisinsk senter» som no skal til politisk behandling i dei 3 kommunane vinteren 2015. Helse Bergen har alt gjeve sin tilslutnad til prosjektet. Sluttrapportering på midlane til Fylkesmannen: Det er gjeve melding i 2014 til fylkesmannen. Kommentar frå styremøte i RRV 19.01.15: Avventar vedtak i Sund og Øygarden. Sund signaliserer at investeringane vert for krevjande. Ber om at foreslått organisasjonsform vert drøfta. Fjell behandlar saka i mars 2015 – Øygarden behandlar saka etter at Fjell har gjort vedtak. Intermediær avdeling Fjell vertskommune v/Terje Handal I drift Pilot (6 plassar) i drift frå februar 2010. Samhandlingsmidlar i 2010 og 2011. Avtale med Helse Bergen: Sjukehuset dekker 50% av driftsutgiftene. I dette prosjektet held kommunane Fjell, Sund og Øygarden fram med tenesta. Kommentar i styremøte i RRV 19.01.15: Askøy byggjer opp eigen intermediæravdeling Palliativ avdeling Askøy vertskommune v/Anne Kjersti Drange I drift (4 plassar) starta opp i oktober 2012. Samhandlingsmidlar 2012: kr 500.000. Avtale med Helse Bergen, sjukehuset dekker kr. 800.000 i 2014. I dette prosjektet held Askøy fram med tenesta. Fjell startar opp eigen paliativavdeling – Sund kommune er avventande til å delta saman med Fjell, meiner Askøy har bygd opp eit godt tilbod. OVERSIKT OVER SAMARBEIDSPROSJEKT - UTOVER PROSJEKT I REGI AV REGIONRÅDET VEST A B C 1 PROSJEKTNAMN Sortert på avdeling DELKTAKAR-KOMMUNAR 2 Miljøretta helsevern Alle sjefar Helsevernetaten i Bergen 3 De Utrolige årene Barnehagesjefen Fjell og RKBU Vest Interkommunalt tilsyn i 4 barnehagar Barnehagesjefen / Servicetorgsjefen Fjell, Sund, Øygarden og Askøy 5 IRIS - Eigedomsjefen 6 Interkommunale nettverk 7 Trafikksikring Eigedomsjefen Eigedomsjefen ? Bergen og omegnskommunane Fjell og statens vegvesen Eigedomsjefen / Bustadsosialt velferdsprogram sosialsjefen 8 9 Styrking av familiar Helsesjefen D PROSJEKTANSVAR/ PROSJEKTLEIAR Eigedom og informasjonsrådgje var E PROSJEKTPERIODE F FINANSIERING PROSJEKTSKILDRING MED STATUS Fjell og mange andre kommunar kjøper tenester hos Bergen kommune innanfor godkjenning av barnehagar og skular, kontroll av badevatnkvalitet, bistand i miljøretta problemsaker Etablert Kommunen betaler for som støy, forureining i tillegg til generell rådgjeving innanfor ordning tenestene desse områda. Program som har blitt implementert i kommunen både med foreldrerettleiing og til tilsette i barnehagane. Programmet er no forankra hos RKBU Vest, og vi har jevnlege møter og rettleiing med RKBU i høve til dette, og i høve til å prøve ut nye program innan Dei utrolege åra. Etablert Etablert Etablert tilsynsteam i kvar kommune som samarbeidar etter ordning frå Kommunane dekkjer oppsett plan og fører tilsyn i barnehagar i alle 4 kommunar, 2009 eigne kostnader men ikkje i barnehagar i eigen kommune. Finansiert eigne midlar Forskning - Samarbeidsprosjekt om kommunikasjon om dei - deltaking usynlege farene (risikokommunikasjon) Innanfor drift og vedlikehald, samferdsel, brann og reinhald Etablert ordning, avtalefesta med Husbanken - 5 årig, kan bli utvida Bustadkontoret, Fjell og programkommunar (sosialsjefen og saman med Husbanken eigedomssjefen) Fjell og Sund Fjell ved Psykiatritenesta Forskningsprosjekt 2015 10 Rask psykisk helsehjelp Helsesjefen Førebels Fjell som pilot Fjell ved Psykiatritenesta Elise Bergsagel 11 Sotra legevakt Helsesjefen Fjell og Sund Carl Martin Welde og Christian Mork Helsesjefen UIB, ulike Helseinstitusjonar, høgskulen i Bergen, Bergen Senterleiar Anders kommune og Fjell Berheim Prosjektmidlar frå Helsedirektoratet. I tillegg til prosjektmidlar har kommunen eigenfinansiering ved at 2 stillingar er teke 2013-2015 inn i prosjektet. Kommunane dekkjer Etablert kostnader etter ordning fordelingsnøkkel Utdanningsinst har Samarbeid ansvar for økonom og savtale 4 år fagleg drift. Fjell og om Bergen stiller med gongen. praksisplassar Fjell og Bergen Etablert ordning Tveps - udanning av 12 kandidater Voldtektsmottak ved Bergen 13 legevakt Helsesjefen G Betalar pr pasient SB holder mannskap og SL er ansvarleg for organisering og opplæring i førstehjelp og bruk av hjertestartar Bustadplanlegging - kartlegging og anskaffing av bustader til vanskelegstilte personar Forskningsprosjekt - Styrking av familiar er eit terapeutisk program for mellom anna å styrke kommunikasjon mellom foreldre, barn, partnar m.m. Samlingar på Øyane DPS Straume kvar veke i 14 veker. Målgruppe familiar med born i alderen 611 års Pilotprosjekt som Fjell er med å prøver ut i regi av Helsedirektoratet. Skal ut i alle kommunar etter utprøvingsperioden er over og evaluering gjort. Interkommunal legevakt for akutt sjuke og skadde. Utdanning av kandidatar i tverrprofesjonelt samarbeid og saman med brukarar. Kommunane stiller praksisplassar til rådvelde for studentar. Beboere i Fjell kommune som blir utsatt for overgrep får komme til undersøkelser og 1.gangs behandling på Bergen legevakt. Videre psykososial oppfølging har Fjell kommune ansvar for. 14 First responder funksjon Helsesjefen Sotra legevakt og Sotra brannvern 15 Urinprosjekt Helsesjefen Helsestasjon Politi og Helsetenester Vest Sotra Brannvern rykkjer ut på alvorlege hendinger som f.eks hjertestansepisoder. Lokalisering gjer at brannvesenet tidvis kan vere raskare på plass på skadestaden og starte gjennomliving før ambulanse/lege er på plass. Livreddande funksjon. Urinprøvetaking som skal hindre yngre personar (13-22 år) i år bli rusmiddelavhengig, eit førebyggjande prosjekt som har gode resultater. Fjell kommune, HUS, Idrettsorg, Høgskulen i Bergen og pasientorganisasjonar Planlegging for areal for diagnostikk, behandling, rehabilitering/habilitering, undervising og forskning. Gymsal med tribune 25 meter svømmebasseng m/ varmtvannsbasseng og plaskebasseng. Senteret skal vera tilgjengeleg for kommunale føremål, til idrettslag og pasientorganisasjonarSenteret skal drivast som eit samhandlingstiltak. Målsetjing: Stimulera og leggja tilrette for fysisk aktivitet blant barn og unge med sjukdom eller nedsett funksjonsevne. Barnas energisenter på Haukeland 16 Universitetssjukehus Tidleg intervensjon retta mot ungdom med angstproblem 17 (prosjekt 235707) 18 Oktoberseminar Planlegge kurs i meistring av 19 panikk Helsesjefen Helsesjefen Fjell, Sund, Øygarden og Askøy i samarbeid med Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge + Uni Research Askøy, Fjell, Sund og Øygarden + Helse Bergen ved BUP Øyane Helsesjefen Fjell, Sund og Askøy Helsesjefen HFU - Helsestasjon for 20 ungdom Helsesjefen Fjell, Sund og Øygarden 21 Kreftkoordinator 100% stilling Helsesjefen Fjell og Sund 22 Vestlandsløftet Helsesjefen Bergen, Os,Kvam,Lindås og Fjell Etablert ordning Rådmann deltek i styringsgruppa Ergoog fysioavdelinga har med 1 person i arbeidsgruppa 2012-2015 Regionalt Forskningsfond Vestlandet (RFFVest) har tildelt midlar til gjennomføring av prosjektet. Vilkår for tildeleinga er at alle kommunane som deltek går inn med faglege og/eller økonomiske ressurssar.RKBU Vest dekker lønsutgifter til koordinatorstillingar Fjell kommune ved tilsett i Fjell og Askøy rådmann Steinar kommuner totalt 40% i Nesse. 2014 2016). 1 år og 30% i 1 år Fjell v/helsesøster Etablert Kostnader vert delt ordning mellom deltakarane Under planlegging Fjell stiller lokale til rådvelde, utstyr, personell og naudsynt materiell til dagleg drift av tiltaket. Det er ft knytt helsesøster i 20% stilling. Kostnadene vert fordelt mellom Etablert kommunane etter ordning fordelingsnøkkel 75% stilling finansiert av Kreftforeninga i 3 år. 25% finansiert av Fjell og Sund etter Drift folketal Prosjektet har som hensikt å prøve ut og evaluere effekten av to lavterskeltiltak for ungdomsskuleelevar (12-16 år) med angstsymptom. Tiltaka vil bli samanlikna med ei venteliste (kontrollgruppe) og har som mål å redusere angstsymptom og betre livskvalitet hos ungdommane. Tiltaka blir gjennomført i regi av skulehelsetenesta. Årlig konferanse og samarbeidsmøte mellom fagpersonar med fokus på tema psykisk helse for barn og unge Fjell er førespurt av kommunane om å etablere eit slikt kurs. Ttilbod om lavterskel helsetenester til ungdom mellom 13 og 20 år lokalisert på Straume Helsestasjon Mottatt kr 150 000 i 2014 og søkt om 75 000 for 2015 frå Norsk Innføring og utvikling – elektronisk meldingsutveksling mellom Helsenett kommune, sjukehus og fastlegar. OVERSIKT OVER SAMARBEIDSPROSJEKT - UTOVER PROSJEKT I REGI AV REGIONRÅDET VEST A B C 1 PROSJEKTNAMN Sortert på avdeling DELKTAKAR-KOMMUNAR Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling – for sjukepleiarar og 23 fysio/ergoterapeutar Helsesjefen / Omsorgsjefen Helse Bergen og alle kommunar i Helse Bergen sitt opptaksområde 24 KartIKUS IKT sjefen Fjell og Øygarden 25 Dig1PlanDialog IKT sjefen Fjell og Øygarden 26 Prosjekt skoleadm. system IKT sjefen 27 Innkjøpsavtale PC 28 PasientIKUS IKT sjefen IKT sjefen / Helsesjefen 29 Meldingsløftet i kommunane IKT sjefen / Helsesjefen Fjell, Sund og Askøy Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Os og Samnanger Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Askøy, Sund, Øygarden, Fjell og fastlegane og Helse Bergen 30 BibliKUS FeitIKUS (Felles-elev-ITInterKommunalt 31 UtviklingsSamarbeid) 32 IKKUS - kultursamarbeid 33 AktivSaman 34 Kulturminneplan 35 Felles nettside for biblioteka 36 Debatt på tvers IKT sjefen / Kultursjefen D PROSJEKTANSVAR/ PROSJEKTLEIAR i drift i Fjell, Øygarden - Ekstern finansiering under med skjønsmidlar arbeid 100.000 i 2013 Fjell v/IKT-sjefen under arbeid Fjell v/IKT-sjefen Etablert 2013 - 2016 Fjell og Askøy Ansvar for drift - Fjell Skjønsmidlar frå FM kr v/IKT-sjefen 200.000 i 2012 I drift I drift, Ansvar for drift - Fjell v/IKT-sjefen I drift IKT sjefen / skulesjefen Kultursjefen Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Koordinert i Fjell v/Kultursjefen Kultursjefen Kultursjefen Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Kultursjefen Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Kultursjefen Biblioteksjefane i Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Fjell, camp Hissøy og sykkelprosjekt Fjell v/Kultursjefen 38 MOT-festival Kultursjefen Fjell, Sund og Øygarden Fjell v/Kultursjefen 40 Seglas med Loyal Nettverkssamlingar for tenesteområdet Vest innan 41 økonomisk sosialhjelp. Kultursjefen Fjell, Sund og Øygarden Fjell, Sund, Øygarden og Askøy NAV Fjell, Sund, Øygarden og Askøy 42 Støttekontaktnettverk Nettverk 43 Psykoeudikativt nettverk Nettverk 44 ØH-plassar Omsorgsjefen Samarbeidsutvalet for 45 Bergensregionen (Helse) Omsorgsjefen 46 «Sjef i eige liv» Omsorgsjefen 47 «Sjef i eige liv» - nytt prosjekt - Omsorgsjefen 48 Seniorsenter «Aktiv +» Omsorgsjefen Interimstyre: Fjell og Sund senioruniversitet, Lions, Sotra Sportsklubb, Fjell Turlag, Fjell kommune. Omsorgsjefen Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Askøy demensforening, Fjell, Sund Øygarden demensforening Omsorgsjefen Omsorgsjefen 52 Nettverk for demenskontaktar Omsorgsjefen Kjøp av sjukeheimsplassar 53 ved Kleppestø sjukeheim 54 Politiråd Omsorgsjefen Overordna På omgang mellom kultursjefane? Leiar av IKKUS Fjell NAV Bergen kommune Helse Bergen, Bergen, Askøy, Lindås, Fjell, Osterøy Helse Bergen, mfl Autismeteamet Fjell v/intermediær avdeling Fjell og Sund Helse Bergen, region vest og Bjørnefjordsregionen Fjell, Sintef, Innomed , Innovasjon Norge Fjell, Sintef, Høgskulen i Bergen, Lindås kommune I drift Prosjekt 2014-2015 Fjell, Sund og Øygarden Kultursjefen 2014-2016 2016-2017 Sund kommune Leiarfunksjon føl regionrådsleiarfunksjon PROSJEKTSKILDRING MED STATUS Finansiert av tidl helsedirektoratet og direktorat for naturforval - gj HFK Finansiert gjennom midlar frå Riksantikvaren og HFK med kr 200.000 Elektronisk pasientdataflyt i regionen Meldingsutveksling mellom kommune, primærlege- og spesialistteneste er i drift, under arbeid er meldingar til/frå Helse Bergen Pilotprosjekt for å få ungdom med innvandrarbakgrunn ut i naturen Felles arbeidsmøte mellom personar med kulturminnekompetanse i kommunane, Samarbeid koordinert under Hordaland fylkeskommune sitt prosjekt Kulturminnekompetanse i kommunane. Finansiert med midlar frå Nasjonalbiblioteket kr 100.000 Kontinuerleg samarbeid om drift og utvikling Nasjonalbiblioteket med kr 250.000 og skjønsmidlar i 2014 på 250.000 Debattfora 4 fagdagar pr år Etablert Ingen kostnader ordning Avslutta forprosjekt Rammeavtale innkjøp IT-utstyr, årleg utlysing Felles-elevident - InterKommunalt UtviklingsSamarbeid Jamlege møter om samarbeidsprosjekt og utveksling av informasjon. Fellessamling kvart år. Skriv fellesuttaler. Underteikna samarbeidsavtale godkjend av regionrådet Finansiert gjennom midlar frå Gjensidigestiftelsen (200.000). Produksjon av skilt er ferdig og det gjenstår utplassering. Finansiert gjennom midlar frå Sparebanken vest 2015 (150.000) Finanisert gjennom tilskot frå Hordaland fylkeskommune kvart årleg år, kr 20.000 Sovande Finansiert vha ulike prosjekt tilskotsordningar Etablert ordning Etablert ordning Basert på personleg innlogging (ID-porten) vil samordna informasjon om innbyggaren sine eigedomar bli servert på ein lettfatteleg måte saman med relevante planer og eventuelle krav til innspel i forhold til planane. Anskaffelse av skuleadministrasjonssystem for 3 kommunar. Kravspesifisering pågår, implementering hausten 2015 Felles datasystem på biblioteka I drift i 7 kommunar Kultursjefen 39 Ung i Vest FINANSIERING G Organisert i lokale nettverksgrupper for sjukepleiarar – Helse Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Fusa, Os, Samnanger, Tysse HFK, Samnanger, Askøy, Fjell og Bergen F Ansvar for drift - Fjell v/IKT-sjefen 37 Nordsjøåra Pårørandekurs for pårørande til menneske med 49 demenssjukdom Samarbeidsavtale om 50 praksisplassar til studentar Samarbeidsavtale med 51 frivillige E PROSJEKTPERIODE Ingen kostnader Padleløype frå Sund, gjennom Fjell og til Øygarden. Anerkjend pilotprosjekt nasjonalt Samarbeid om å arrangere felles opplegg for ungdom Sommaraktivitetar for ungdom Samarbeid om ulike seglaser og galleasen som fyrtårn for kystkultur i region vest Samarbeidsfora der ulike faglege tema vert sett på dagsorden. Fokus på støttekontaktordningar til beste for brukarane. Kjennskap og kunnskap om ulike løysingar innanfor feltet Kunnskapsutveksling av ulike metodar i arbeidet med personar og familiar innan autismespekteret. Etablert 4 strakshjelp plassar (med på tidl liste til RRV) Sekretariat funksjon med 20% stilling vert Eige underutval for RRV er etablert. Samarbeidsutvalet for finansiert av Bergensregionen (Helse) – overordna samarbeidsavtale med 13 regionrådet tilhøyrande tenesteavtalar. Mottatt kr. 260 000 frå Innomed. Søknad til regionalt forskingsråd om midlar til prosjekt – finna metode for å måla effektar av eit døgnope aksjonssenter 300-000 frå helsedir.2014. Sendt ny Seniortiltak godt i gang, fleire frivillige lag ønskjer å- delta i søknad 2015- Søkjar om 700 000 i 2015 etablering av nytt styre Tilskot i 2014 Helsedirektoratet 50.000,- Søkt for 2015 – 50.000,- Fjell og HIB og Haraldsplass Fjell, Tremorkirken og Bildøy bibelskule Pågåande Frivillig innsats til heimebuande eldre Interkommunalt, Olaviken Askøy, Fjell Fjell, Sund, Øygarden og Askøy Politiet har koordineringsfunksj onen Avslutta 01.05.15 Nye plassar må etablerast Etablert ordning Tverrfagleg råd på ordførar / rådmannsnivå i tillegg til personar som arbeider innan SLT oppgåver. Tett og forpliktande samarbeid mellom lokalt politi, skular, barnevern og NAV. Førebyggjande og oppfølgjande arbeid inn kriminalitetarbeid. OVERSIKT OVER SAMARBEIDSPROSJEKT - UTOVER PROSJEKT I REGI AV REGIONRÅDET VEST A 1 PROSJEKTNAMN 55 Trigger - arbeidsfellesskap 56 ByR - Byregionprogrammet B Sortert på avdeling Overordna Plan og utbyggingsjefen C DELKTAKAR-KOMMUNAR D PROSJEKTANSVAR/ PROSJEKTLEIAR E PROSJEKTPERIODE Fjell, Sund?, Askøy Askøy har dagleg leiar I drift Bergen kommune v/Astrid Rongen 33 byregionar er med i programmet, som skal gje kunnskap om korleis samspelet mellom byane og omlandet foregår – og kva Finansiert med kr 900 faktorar som bidreg til vekst. Det handlar om å utnytta det 000 av KMD + 50% potensialet som ligg i byregionene, uavhengig av kor dei eigendel i administrative grensene går. Gjennom programmet ønsker 2015-2015 kommunane (totalt 1,8 departementet å stimulere til samarbeid og til læring innan dei 33 regionane og mellom dei ca 1 1/2 år mill) Bergen, Fjell, Askøy og Lindås 57 Kontroll av akohollova Servicetorgsjefen Fjell og Sund Fjell Etablert v/Servicetorgsjefen ordning 58 Gode Sirklar AS Servicetorgsjefen Fjell, Sund og Øygarden Fjell har Etablert sekretariatsfunksjon ordning 59 Interkommunalt arkiv 60 Etablerarrettleiarforum Servicetorgsjefen Servicetorgsjefen Alle kommunar i Hordaland Fjell, Sund og Øygarden F FINANSIERING G PROSJEKTSKILDRING MED STATUS Selskap som sysselset yrkeshemma Kvar kommune betalar for sin del av kontrollane Felles ordning der Securitas har kontrolloppgåver for begge kommunar når det gjeld sals- og skjenkeløyve for alkohol. Forskningsbasert kompetanse og utviklingsselskap I drift Selskapet arbeider for at for at verdifullt arkivmateriale i deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og kulturelle formål, jf. I drift Møtes for å drøfte felles praktisering av etablerarretteiartenesta i kommunane Nettverk for administrativt 61 valarbeid Servicetorgsjefen Fjell, Sund og Øygarden I drift Felles annonsering (går på omgang) og utveksling av erfaring om praktisk gjennomføring. 62 Nettverk for arkivleiarar Servicetorgsjefen Fjell, Sund, Øygarden og Askøy I drift Drøftar felles utfordringar knytt til arkivarbeid. I drift Vertskommunesamarabeid etter §28 c i Kommunelova. Fjell kommune er vertskommune. 63 Felles kemnerkontor Servicetorgsjefen Fjell, Sund og Øygarden Rekneskapskontrollar kemneren i Fjell, Sund og 64 Øygarden Servicetorgsjefen Fjell, Sund, Øygarden Skulesjefen Ytre Midthordland kursregion og eksamensregion (Askøy, Fjell ,Sund og Øygarden) Migrasjonspedagogisk 66 nettverk (MIGNETT) Skulesjefen Ytre Midthordland, Midthordland, Nordhordland, Bergen og Os NAFO (norsk foreining for 67 fleirkulturell opplæring) Skulesjefen Kompetansebyggjande samarbeid gjennom 65 avvikling av eksamen Syns og Audiopedagogisk 68 senter Skulesjefen Kemneren i Fjell, Sund og Øygarden kjøper rekneskapskontroll tjenester frå Kemneren i Bergen. Inngått særskild avtale. Nasjonalt og interkommunalt skuleeigar nettverk Bergen og omegnskommunar Kompetanseplan for 69 barneverntjenestene Sund, Øygarden, Askøy, Fjell Fjell bvtj 70 Kvello opplæring Alle kommunar i Hordaland Bergen kommune 71 SLT arbeid ? 72 Skulesjefen Fjell Evalueres kvart år Evalueres kvart år Finansiert med midlar frå Fylkesmannen Finansiert med midlar frå fylkesmannen. side 1 av 53 side 1 av 53 Forprosjekt (2013 – 2014) Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Askøy Brann & Redning Askøy kommune Sotra Brannvern IKS Fjell kommune og Sund kommune Øygarden Brannvesen Øygarden kommune side 2 av 53 0.0 Sammendrag I § 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven, på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. § 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 blir fulgt opp. Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen, gjennomførte i april 2012 – januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS). Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest – kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken 30.01.2013, Øygarden formannskap behandlet saken 30.01.2013 og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken 07.02.2013. Alle organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. Prosjektet ble etablert med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og tre faggrupper. Arbeidet pågikk i perioden mars 2013 til februar 2014. Underveis var arbeidsgruppen også på en studietur og besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann & redning IKS. Tillitsvalgte fra de ansatte har vært med hele veien, og har også kommet med en felles uttale som ligger som vedlegg. Arbeidsgruppen har vurdert anbefalinger og konklusjoner i tre aktuelle rapporter om framtidig brann- og redningstjeneste, som kom høsten 2013. Mer om dette finner en i kap. 13. Brannsjefen i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS, Nils-Erik Haagenrud, har medvirket som prosesskonsulent. Anbefaling og uttale ligger ved som vedlegg. Arbeidsgruppen skulle gi svar på følgende punkter: o o o o o Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?) Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?) Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?) Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?) Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest?). For å konkludere på de fem kulepunktene fikk de tre faggruppene tildelt hvert sitt mandat. Faggruppen kom så med tilbakemeldinger og vurderinger til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har utarbeidet et svar med basis i vurderingene fra faggruppene og egne konklusjoner, og gitt en anbefaling for videre arbeid. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 3 av 53 Når det gjelder konklusjonene på kulepunktene er svaret «ja» for alle punkt. Noen punkter er betinget av nærmere avklaringer/tiltak. Vi ser ikke for oss store økonomiske innsparinger, men ser at et fellesbrannvesen vil kunne gi eierne bedre økonomisk forutsigbarhet. Den største gevinsten ligger i styrking av fagmiljøet, bedre bruk av ressursene og kvalitet på tjenestene. Arbeidsgruppen mener at en vil styrke både det forebyggende arbeidet og beredskapen i regionen. Arbeidsgruppens medlemmer vil anbefale at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen med navnet Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Det nye brannvesenet anbefales organisert som et interkommunalt selskap. De tre brannvesen har tydelige likehetstrekk i organisasjonskultur og risikobilde, eksisterende samarbeid på delområder, og geografisk nærhet til hverandre. Det ligger til rette for enda bedre forebyggende og beredskapsmessige løsninger, og større fagmiljø. Den nye organisasjonen vil være robust og uten å bli for stor til å miste lokal forankring. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR søker å videreføre tjenester, som det respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Det er støtte fra sentrale næringsaktører i regionen, til et fellesbrannvesen med lokal forankring og forsterket beredskap. Det utarbeides en felles sak til politisk behandling i de respektive kommuner. Etablering av et Vest-Hordaland brann & rednings IKS vil være et godt kompromiss mellom anbefalinger som fremkommer i NTNU Samfunnsforskning sin utredning om framtidig brann- og redningstjeneste, DSB-rapporten om brannvesenets organisering og ressursbruk, og Oslo Economics samfunnsøkonomisk analyse av modeller presentert i DSB-utredningen. Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk, øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest. Slikt samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 4 av 53 1.0 Innholdsfortegnelse 0.0 1.0 2.0 3.0 4.0 5.0 6.0 Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning og sentrale føringer Bakgrunn, forankring og bestilling Suksesskriterier og rammebetingelser Trygghet for ansatte Prosjektoppbygging 6.1 Prosjektorganisering 6.2 Prosjektplan og møteoversikt 6.3 Prosjektøkonomi 6.4 Prosesskonsulent 6.5 Tillitsvalgte og informasjon for ansatte Dagens administrative organisering 7.1 Askøy brann & redning 7.2 Sotra Brannvern IKS 7.3 Øygarden brannvesen Styringsgruppen Arbeidsgruppen Faggrupper 10.1 Generelt 10.2 Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi 10.3 Faggruppe beredskap 10.4 Faggruppe forebyggende Økonomiske fordelingsmodeller 11.1 Generelt om modeller 11.2 Ulike økonomiske fordelingsmodeller 11.3 Grovt budsjettestimat Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid 12.1 Generelt om organisasjonsmodeller 12.2 § 27 selskap etter kommuneloven 12.3 § 28 b og c etter kommuneloven 12.4 Kommunalt foretak 12.5 IKS etter lov om interkommunale selskaper 12.6 AS etter lov om aksjeselskap 12.7 Fordel/ulempe-vurdering av de mest aktuelle modellene 12.8 Anbefalt modell Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste 13.1 Framtidens brann- og redningstjeneste 13.2 Brannvesenets organisering og ressursbruk 13.3 Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet 13.4 Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap. 13.1 - 13.3 Tilsvarende prosjekter - erfaringsinnhenting Konklusjoner - svar på bestilling Anbefalinger og videre arbeid Referanser 7.0 8.0 9.0 10.0 11.0 12.0 13.0 14.0 15.0 16.0 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 2 4 6 8 9 10 11 11 11 11 12 12 13 13 13 14 15 16 17 17 17 19 22 25 25 25 28 30 30 31 31 32 33 33 34 36 37 37 38 40 41 44 46 50 53 side 5 av 53 Vedlegg 1 Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjoner Vedlegg 2 Uttale fra prosesskonsulent Vedlegg 3 Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Vedlegg 4 Forslag til organisasjonskart Vedlegg 5 Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer Vedlegg 6 Sammendrag fra fellesROS Vedlegg 7 Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Vedlegg 8 Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS Vedlegg 9 Overenskomst om trygghet for ansatte Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 6 av 53 2.0 Innledning og sentrale føringer I § 9 brann- og eksplosjonsvernloven fremgår krav om at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven, på en effektiv og sikker måte. Alle kommuner har plikt til å sørge for en effektiv brann- og redningstjeneste. Alene eller sammen med andre. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. § 10 i samme lov fremsettes et krav om at kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 blir fulgt opp. Det er gjennomført en brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Analysen er utførte av brannsjefene i de tre brannvesen i 2012 -2013. Ut fra analyse er det gitt en bestilling om å gjennomføre en vurdering om en felles brann- og redningstjeneste kan være en formålstjenlig og fremtidsrettet løsning. Se ellers kap. 3. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. I henhold til dimensjoneringsforskriften § 7-1 Kommunens plikter, skal kommunen sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de kvalifikasjoner som forskriften stiller. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggende forskriften) Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater. Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) om Samfunnssikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Grunnberedskapen i samfunnet sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Regjeringen vil sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 7 av 53 Regjeringen vil styrke krisehåndteringsevnen gjennom et nytt digitalt nødnett, nye redningshelikoptre, tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene, godt øvede redningsressurser og et moderne sivilforsvar med forutsigbar og tidsriktig kapasitet, lokal tilstedeværelse og god mobilitet. Erfaringer har vist at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Regjeringen vil styrke, modernisere og omstille Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs og utarbeide ny lov om Sivilforsvaret og sivile beskyttelsestiltak, herunder varsling og evakuering” Stortingsmelding nr. 35 (2008- 2009) om Brannsikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesenene er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig karakter. Samtidig innebærer endinger i oppgaver og behovet for økt samvirke og samordning en rekke utfordringer knyttet til dimensjonering, organisering og kompetanseutvikling”. Stortingsmelding nr. 29 (2011-2012) om Samfunnssikkerhet Utdrag fra stortingsmeldingen: ”Gjennom at kommunene 1. januar 2010 ble pålagt en generell beredskapsplikt ved ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), skal kommunene se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser”. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 8 av 53 3.0 Bakgrunn, forankring og bestilling Brannsjefene i Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen, gjennomførte i april 2012 – januar 2013, en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse. Hovedkonklusjonene i denne utredningen var at det burde vurderes om en felles brann- og redningstjeneste kunne være en fremtidsrettet løsning for Region Vest – kommunene. Det ble utarbeidet en felles sak til aktuelle politisk organ for å få forankring for et forprosjekt. Sotra Brannstyre behandlet saken 30.01.2013, Øygarden formannskap behandlet saken 30.01.2013 og Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune behandlet saken 07.02.2013. Alle organ gav sin tilslutning til at det skulle gjennomføres et forprosjekt som omtalt. I tillegg ble det besluttet å søke Fylkesmannen i Hordaland om prosjektmidler. Søknad ble sendt 31.01.2013, men Fylkesmannen tildelte ikke prosjektet økonomiske støtte. Utdrag fra konklusjonsdelen av rapporten: Brannsjefgruppen vil anbefale at det i særlig grad legges vekt på å vurdere følgende områder: o o o o o Økonomiske gevinster (er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift?) Forbedret forebyggende arbeidet (vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m?) Styrket beredskap (bedret samlet slagkraft og fagmiljø?) Tydeliggjøring av driften (brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell?) Styringsmuligheter og ønsker (hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest?). Det skulle altså gjennomføres et prosjekt som, så langt det var mulig, skulle gi svar på de fem påstandene som er fremstilt over. Intensjonen var at prosjektet skulle gjennomføres slik at en sikret politisk behandling i løpet av 1. halvår 2014. Prosjektet har fått arbeidstittelen Vest-Hordaland brann & redning (VHBR). Til hjelp i arbeidet har arbeidsgruppen fått assistanse av Nils-Erik Haagenrud, som er brannsjef i Midt-Hedmarken brann & redningsvesen IKS. Han har fungert som prosesskonsulent, og gitt faglige råd underveis i prosessen. Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 9 av 53 4.0 Suksesskriterier og rammebetingelser Gjennomføring av dette forprosjektet har til hensikt å svare på en del påstander. Intensjonen er å gi styringsgruppen et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere videre arbeid. En rekke områder ble vurdert. Arbeidet har vært utført av ansatte i de tre brann- og redningstjenestene, tillitsvalgte og andre ressurspersoner. Tjenestetilbudet skal bli minst like godt og robust som i dag. Krav i lovverk og forskrifter skal oppfylles. Her er noen forhold som kan fremme/hemme etablering av et felles brannvesen For eierne – kommunene Forhold som kan fremme Forhold som kan hemme Samme nivå på service/tjeneste til alle i kommunene Like faglige vurdering i alle kommuner Samkjøring ved innkjøp og vaktordninger, som kan redusere kostnader på sikt Innsparte midler på administrasjon nyttes til økt tjenestetilbud og høyere kvalitet En mer forutsigbar økonomisk utvikling En kan ikke forvente reduserte kostnader på kort sikt Det vil være noe økte kostnader i forbindelse med den organisatoriske omstillingen i startfasen Kommunene vil gi fra seg noe kontroll til et fellesbrannvesen Forhold som kan fremme Mulighet for å unngå delte stillinger Utvikling/kompetanseheving i et større fagmiljø Mer fleksibel og mindre sårbar organisasjon Bedre rekrutteringsmuligheter Bedre fagspesifikk internkontroll og hms Harmonisering av lønns- og avtalevilkår Forhold som kan hemme Kulturer fra de respektive brannvesen må smeltes sammen Usikkerhet i prosjektfase vedr. framtidig organisering Endring i stilling for enkeltpersoner (gjelder i hovedsak på øverste ledernivå) For de ansatte Ved vedtak om å etablere en felles brann- og redningstjeneste, må det gjennomføres et prosjekt for iverksetting. Det kan da være hensiktsmessig å engasjere en egen prosjektleder til å ta seg av den formelle etableringen av det nye brann- og redningsvesenet. Prosjektlederen kan komme fra en av samarbeidskommunene. Arbeidsgruppen vil påpeke viktigheten av å snarlig avklare alle usikkerheter rundt stillinger, lønn og godtgjørelser, arbeidssted og andre forhold som berører de ansatte. Herunder harmonisering av lønnsnivå. Spesielt viktig er det å bestemme utlysingsprosesser av stillinger; interne eller eksterne utlysninger. Avgivende arbeidsgiver opprettholder ansvaret ved behov for omplasseringer av arbeidstakerne, som overføres til fellesbrannvesenet. Dette gjelder ikke arbeidstakere som blir rekruttert til fellesbrannvesenet etter etablering. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 10 av 53 5.0 Trygghet for ansatte Det var viktig å sikre at ansatte i de tre brannvesen tidlig fikk en trygghet rundt egne vilkår. Det ble derfor etter anbefaling av prosesskonsulenten utarbeidet en overenskomst om trygghet for ansatte. Den ble lagt fram for både tillitsvalgte og styringsgruppen, som alle gav prinsipiell tilslutning til dokumentet. Dokumentet har også vært til gjennomlesning i respektive personalavdelinger og tillitsvalgte. Overenskomsten synliggjør rettigheter som den ansatte har i forbindelse med oppretting av et felles brannvesen, der prosessen blir oppfattet som en virksomhetsoverdragelse. Det er den ”avgivende” arbeidsgiver og tillitsvalgt for de ansatte, som signerer for ansatte i det gjeldende brannvesen. Dette gjelder uavhengig hvilke organisasjonsform som velges. Det var ikke en ensartet oppfatning blant de ansatte om behovet for en slik avtale i forbindelse med forprosjektet, men desto viktigere om det blir vedtak om å etablere et prosjekt som leder fram til ett felles brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppen valgte derfor å stille det fritt å signere en avtale nå, men ser det som sentralt å få snarlig på plass en overenskomst ved vedtak om etablering av fellesbrannvesen. Se ellers vedlegg 9 for mer informasjon. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 11 av 53 6.0 Prosjektoppbygging 6.1 Prosjektorganisering Forprosjekt - Vest-Hordaland brann & redning Prosjektorganisering 2013 - 2014 Politisk forankring Politisk forankring Politisk forankring Askøy kommune Fjell og Sund kommuner Øygarden kommune (Utvalg for Teknikk og Miljø) (Sotra Brannstyre) (Øygarden formannskap) Forkortelser ABR: Askøy brann & redning SB: Sotra Brannstyre SBV: Sotra Brannvern IKS ØBV: Øygarden brannvesen KT: Komité for Teknikk, Øygarden kommune MHBR: Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen UTM: Utvalg for Teknikk og Miljø, Askøy kommune FTV A: Fellestillitsvalgt for NITO/Fagforbundet, Askøy Styringsgruppe Nina Glesnes, SB Bjørn Rathem, SB Ingrid Marie Toft, KT Henrik Hellesøy, KT Cecilie E. Sørli, UTM Helge Andreassen, UTM Viggo Kristiansen, UTM Arbeidsgruppe Bjørn Olav Paulsen (leder), SBV Pål Fromreide Hansen, ABR Trude Bjørkaas, FTV A Jan Gaute Haug, ØBV Jarl Martin Hestad, ØBV Leif Ole Reithaug, SBV (Nils-Erik Haagenrud, MHBR) Faggruppe Administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Pål Fromreide Hansen (leder), ABR Ingvar Thorsen, ABR Jan Gaute Haug, ØBV Victor Oen. ØBV Bjørn Olav Paulsen, SBV Einar Magerøy, SBV Faggruppe Beredskap Jarl Martin Hestad (leder), ØBV Eirik Monssen, ØBV Roger Ingebrigtsen, ABR Stig Juvik, ABR Nils Anders Mæland, SBV Børre Brekkvassmo, SBV Faggruppe Forebyggende Terje Jakobsen (leder), ABR Herik Grindheim, ABR Ove Geir Stusdal, SBV Ronny Gilborne, SBV Jan Gaute Haug, ØBV 6.2 Gjennomføring Arbeidet startet opp i mars 2013 etter vedtak i de respektive kommuner/styre. Arbeidsgruppen etablerte tre faggrupper, som fikk tildelt mandat for arbeidet. Faggruppene har underveis i arbeidet informert arbeidsgruppen, fått tilbakemelding og ev. korrektiver. Alle faggruppene har utarbeidet et resyme for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har diskutert og vurdert innspill fra faggruppene, aktuelt forskriftsverk, rapporter m.m. For å få et bredere grunnlag for sin anbefaling ble det gjennomført en studietur 7-8 januar 2014, der en utvidet arbeidsgruppe besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning IKS. Styringsgruppen har hatt tre møter, hvorav prosjektrapporten ble overlevert i det tredje møtet 19.02.2014. Se mer under kap. 8. og 9. 6.3 Prosjektøkonomi Kostnadene med prosjektet har vært lave. Det er benyttet om lag kr 20 000 på reise, opphold og annen kostnadsdekning for prosesskonsulent. Sotra Brannvern IKS har påtatt seg denne kostnaden. Møtene har gått på omgang mellom de tre brannvesen. Det ble 7-8. januar 2014 arrangert en studietur. Arbeidsgruppen besøkte Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, Øvre Romerike brann- og redning IKS og Hedmarken brannvesen. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 12 av 53 Formålet var å innhente informasjon fra andre brannvesen, som har gjennomført tilsvarende prosjekt med ulik organisasjonsform. Samlet kostnad for dette var om lag kr 25 000 (7 deltakere). Utgiftene for deltakerne må sies å være lave. 6.4 Prosesskonsulent Det var tidlig avklart at forprosjektet ville være tjent med ekstern bistand. Ikke i form av en tradisjonell konsulent, som laget en utredning, men en kollega fra et annet brannvesen med erfaring fra tilsvarende prosjekt. Etter politiske vedtak om igangsetting, ble brannsjefen i Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS (MHBR), Nils-Erik Haagenrud, forespurt om å medvirke som prosesskonsulent. Tanken var å få en ”sparringspartner” på gjennomføring av prosjektet, innhold, mulige fallgruver m.m. MHBR består av følgende kommuner i Hedmark fylke: Rendalen, Tolga, Tynset, Våler, Elverum, Trysil, Alvdal, Engerdal, Folldal og Stor-Elvdal. Til sammen ca. 48 000 innbyggere og et areal på om lag 17 700 km2. Brannvesenet har flere vakttyper fra døgnkasernering i Elverum til stasjoner med dreiende vakt for deltidspersonell og stasjoner uten ordinær vaktordning. Brannvesenet er vertsbrannvesen for 110 Innlandet (Opplan og Hedmark). Nils-Erik Haagenrud er leder av Norges Brannbefalslag og var medlem av gruppen som utførte den såkalte «Brannstudien» som Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap gjennomførte. En uttale og anbefaling fra ham ligger med som vedlegg 2. 6.5 Tillitsvalgte og informasjon for ansatte Respektive brannsjefer har hatt ansvar for intern informering. De ansatte har vært representert i faggrupper og i arbeidsgruppen. Underveis i prosessen har det vært gitt jevnlige oppdateringer, samt at det til enhver tid har vært mulig å ta kontakt med aktuell tillitsvalgt eller ledelse i det respektive brannvesen for mer informasjon. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 13 av 53 7.0 Dagens administrative organisering 7.1 Askøy brann & redning Askøy Brann & Redning (ABR) er organisert som en seksjon i fagavdelingen Teknisk i Askøy kommune. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. I det daglige rapporterer brannsjefen til fagsjef teknisk - politisk til Utvalg for teknikk og miljø. Brannvesenet ledes av brannsjef i 100 % stilling. ABR er delt inn i to avdelinger, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling, og er plassert på Askøys brannstasjon i Florvåg med en beredskapsstyrke på tjuefire personer fordelt på fire vaktlag. ABR har flere oppgaver på vegne av andre seksjoner i kommunen som vaktmestertjeneste, vintervedlikehold og flagging. Ny stasjon bygges på Haugland med antatt ferdigstillelsesdato 1.9.2014 og ABR vil fra da ha en stasjon som er døgnbemannet. Per 01.09.2013 har ABR 31 stillingshjemler som er fordelt på 26 ansatte. Bakarvågen brannstasjon Nye Haugland brannstasjon 7.2 Sotra Brannvern IKS Sotra Brannvern IKS (SBV) er organisert etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet ble etablert 01.01.2006, og er et eget rettssubjekt heleid av Fjell og Sund kommuner. SBV ivaretar eierkommunens forpliktelser ihht. brann- og eksplosjonsvernloven. Representantskapet er selskapets øverste organ og består at ordførerne i eierkommunene. Sotra Brannstyre har seks medlemmer. Tre fra Fjell og to fra Sund. I tillegg har de ansatte en representant i styret, samt en observatør. Observatøren har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det er videre personlig vara for alle medlemmene. En selskapsavtale er det styrende dokument for organiseringen. Selskapet har en daglig leder – brannsjefen, som rapporterer til styret. Daglig leder er selskapets øverste administrative leder, og har på mange måter samme funksjon som en rådmann i en kommune eller en administrerende direktør i en privat bedrift. Representantskapet godkjenner årsmelding og regnskap, og vedtar budsjetter. Brannsjefen har ansvar for den daglige driften, samt følger opp anmodninger og vedtak fra styret. Det er styret som legger til rette og følger opp driften av selskapet. SBV er inndelt i tre avdelinger; administrasjonsavdeling, beredskapsavdeling og forebyggende avdeling. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 14 av 53 Hovedbrannstasjonen ligger på Ågotnes i Fjell med en beredskapsstyrke på i alt 20 personer (inkl. 4 overbefal). Ved bistasjonen i Skogsskiftet i Sund kommune er det en beredskapsstyrke på 16 personer. SBV har i tillegg det administrative ansvaret for Kystverkets oljeverndepot, som er lokalisert til Coast Center Base på Ågotnes. Selskapet er godkjent som lærebedrift i feierfaget. er 31.12.2013 var det 45 hel- og deltidsansatte i selskapet fordelt på 56 stillinger. Skogsskiftet brannstasjon Ågotnes brannstasjon 7.3 Øygarden brannvesen Øygarden brannvesen er et kommunalt brannvesen som er organisert som en del av den ordinære kommunale strukturen. Brannvesenet får støttefunksjoner som økonomi, IT og personalavdeling gjennom kommunen. Brannvesenet er en del av enheten teknisk drift og service (TDS), som ellers har oppgaver som VAR (vann, avløp og renovasjon), teknisk drift og renhold. Brannsjefen har delegert myndighet fra kommunestyret via rådmann. Dette gjør at kommunestyret er det øverste ansvarlige organet. I det daglige rapporterer brannsjefen til enhetsleder TDS. Brannvesenet har to heltidsansatte der en har oppgavene brannsjef, leder forebyggende, forebyggende, og en leder beredskap og feier. I tillegg har brannvesenet oppgaver innen kommunal beredskap og kommunale avgifter. Brannvesenet har 25 deltidsstillinger i beredskapen, dette er inkludert de to heltidsansatte. Det er en 5-delt vaktordning med helgevakt for mannskaper og ukesvakt for overbefal. Øygarden brannstasjon Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 15 av 53 8.0 Styringsgruppen Styringsgruppen har bestått av: Navn Bjørn Rathem Cecilie Ellinor Sørli Helge Oddvar Andreassen Henrik Hellesøy Ingri Marie Toft Nina Glesnes Viggo Kristiansen Kommune Fjell Askøy Askøy Øygarden Øygarden Sund Askøy Styre/Utvalg Sotra Brannstyre Utvalg for teknikk og miljø Utvalg for teknikk og miljø Komité for teknikk Komité for teknikk Sotra Brannstyre Utvalg for teknikk og miljø Styringsgruppen bestemte i første møte 29.05.2013, å ikke velge en leder. Gruppen lot det være opp til leder for arbeidsgruppen å sørge for innkalling og referat fra møtene i styringsgruppen. I styringsgruppens møte 27.11 fikk styringsgruppen en mer grundig gjennomgang i det arbeid som på daværende tidspunkt var gjennomført. Leder for arbeidsgruppen ba også om føringer for detaljeringsnivå for bl.a. økonomiske fordelingsmodeller. Styringsgruppen ønsket at arbeidsgruppen la inn i rapporten 3. ev. 4. modeller som skissert. Denne rapporten legges fram for styringsgruppen, som tar stilling til videre arbeid. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 16 av 53 9.0 Arbeidsgruppen Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Medlem: Bjørn Olav Paulsen Pål Fromreide Hansen, Jan Gaute Haug, Leif Ole Reithaug, Jarl Martin Hestad, Trude Bjørkaas. I arbeidsgruppens første møte 7. mars 2013, ble Bjørn Olav Paulsen valgt som leder. Arbeidsmetodikken for arbeidsgruppen, har vært å holde dobbeltsamlinger i prosjektets første fase (mars-juni 2013). Dag en i hver samling har vært benyttet til å la faggruppene rapportere om status for sitt arbeid. Arbeidsgruppen har da fått anledning til å stille spørsmål og gi ev. presiseringer/råd til videre arbeid i faggruppene. Dag to i hver samling har i stor grad vært benyttet til en sammenstilling og videreutvikling av faggruppenes innspill. Videre arbeid har så vært basert på kortere dagssamlinger (november 2013 - februar 2014). Etter alle møter i arbeidsgruppen er det utarbeidet møtereferat. Underveis har Nils-Erik Haagenrud vært med på to ordinære møter i regionen, der han har gitt innspill til arbeidet. I tillegg var en utvidet arbeidsgruppe på studietur 7-8. januar 2014 der Nils-Erik Haagenrud var vert for et besøk hos Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen. I den forbindelse ble gruppen orientert om brannstudien, og fikk innspill på VHBR-arbeidet så langt. I tillegg besøkte arbeidsgruppen Hedmarken brannvesen og Øvre Romerike brann- og redning. Dette var nyttig for å få belyst en rekke tema, som arbeidsgruppen har arbeidet med. Rapporten oppsummerer arbeidsgruppens arbeid for å få et tilstrekkelig faglig godt grunnlag til å konkludere og gi anbefaling for videre arbeid. I løpet av prosjektperioden har tre rapporter, som vurderer framtidig organisering av brann- og redningsvesenet, blitt lagt fram. Gruppen har vurdert konklusjoner og anbefalinger i disse rapportene, opp mot VHBR-prosjektet. Se mer om dette i kap. 13. Det har vært godt og konstruktivt samarbeidsklima i arbeidsgruppen. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 17 av 53 10.0 Faggrupper 10.1 Generelt Faggruppene fikk tildelt mandat og delmål for sitt respektive fagområde. I mandatet forelå også et tentativt antall heltids- og deltidsstillinger, som den respektive gruppe disponerte. Gruppene har så utarbeidet svar og gitt anbefalinger til arbeidsgruppen. Det har vært fokus på faglige løsninger og ikke vurdert valg av organisasjonsform eller økonomi, med unntak av Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi. Det ligger i sakens natur at gruppene ikke kunne gå i detaljer rundt f.eks. programvare og utstyrstilpasninger. Dette er tema for implementeringsprosjektet som skal gjennomføre selve etableringen av det ev. nye brannvesenet. En må da også se på samkjøring av bl.a. vaktgodtgjørelser. 10.2 Faggruppe administrasjon, støttefunksjoner og økonomi Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Pål Fromreide Hansen (ABR) Medlem: Jan Gaute Haug (ØBV), Bjørn Olav Paulsen (SBV), Ingvar Thorsen (Askøy kommune), Victor Oen (ØBV), Einar Magerøy (SBV, fom november 2013) Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 3,0 årsverk. I tillegg til brannsjef er det lagt inn et årsverk til plan og utredning, som også er tiltenkt en nestlederfunksjon (varabrannsjef). Fordelen med dette er at nestelederen ikke er tilknyttet en bestemt avdeling og vil dermed ha en mer objektiv tilnærming til problemstillinger, som er viktig ved utøving at funksjonen som brannsjefens stedfortreder. Gruppen har i sitt mandat å vurdere en rekke forhold bl.a. personal, ikt, informasjon, hms, internkontroll. økonomi (inkl. lønn) og regnskap. Konklusjonen er at gruppen ser behovet for en stabsfunksjon som kan ivareta personal og hms-oppgaver, mens tjenester innen økonomi (inkl. lønn), regnskap og ikt, med fordel kan leveres fra en av eierkommunene. Med hensyn til størrelsen på en fellesløsning, så bør det vurderes om dette er tilstrekkelige administrative ressurser, når ny organisasjon er godt etablert. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - Ledelsen er samlokalisert - SBV lengre avstander til kommunaldrift - Tett opp mot driftsfunksjoner kommune (ØBV - Må anskaffe støttefunksjoner (Økonomi) og ABR) - Tette bånd kan hemme myndighetsutøvelse - Korte kommandolinjer - ØBV og ABR er nr 3 i rekken adm. - SBV Brannsjef er øverste adm.leder - SBV lønnsforhandlinger, rask avklaring Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 18 av 53 Foreslått fellesløsning Fordeler - Frigjøre administrative oppgaver i Ulemper - brannvesenet til å gjøre annet faglig arbeid - Kortere beslutningslinjer administrativt - Brannsjef er øverste adm.leder - Gruppen anser det som en stor fordel om Ledelsen ikke samlokalisert med alle heltidsstillinger. - Større avstand til andre kommunale tjenester fondsavsetning velges (Investering/uforutsatte kostnader) Når det gjelder økonomiske fordelingsmodeller, så viser faggruppen til kap. 11.0 Økonomiske fordelingsmodeller for mer informasjon. Gruppen har valgt å ikke gå detaljert inn på hvordan en skal praktisere framtidige investeringer verdifastsettelse av bilpark m.m, men knytter noen kommentarer til mulige løsninger. En løsning er at eierne «skyter inn» den bilpark og det utstyr som brannvesenet rår over i dag. Den respektive kommune viderefører ansvaret for å stile egnede lokaler til rådighet for et fellesbrannvesen, ev. videreføre eksisterende leieavtaler der brannstasjonene blir leiet. Gruppen vil presisere viktigheten for et fellesbrannvesen av ha drifts- og investeringsfond. Ved faste årlige avsetninger av tilstrekkelig størrelse, vil alle investeringer i småbiler og rimeligere utstyr, tas i sin helhet over et investeringsfond ev. driftsfond. En står da igjen med låneopptak for de store brannbilene når disse skal skiftes ut. Dette vil gi god forutsigbarhet både for brannvesenet og for eierne. Når det gjelder utforming av en samarbeidsavtale, så vil dette i stor grad være avhengig av valg av organisasjonsform. SBV har i dag det administrative ansvaret for Kystverket sitt oljeverndepot på Ågotnes. Til dette depotet er det tilknyttet 11 stillinger. Gruppen ser for seg at depotet legges til administrasjonsavdelingen, men er åpen for at det også kan ligge til beredskapsavdelingen i et nytt storbrannvesen. Gruppen har kartlagt de forskjellige ordninger for vakthavende brannsjef, samt andre faste lønnsforhold. Det vil være et behov for samkjøring av de ulike vaktordninger både mhp vakthavende brannsjef og resten av beredskapsstyrken. En viss harmonisering av lønnsnivå for alle stillinger, må også påregnes. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 19 av 53 10.3 Faggruppe beredskap Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Jarl Martin Hestad (ØBV) Medlem: Nils Anders Mæland (SBV), Børre Brekkvassmo (SBV), Roger Ingebrigtsen (ABR), Stig Juvik (ABR), Eirik Monsen (ØBV) Gruppen har gått gjennom delmålene i mandatet, samt tatt utgangspunkt i vedtak om etablering av døgnkasernert beredskap på Askøy og eksisterende vaktsystem i de andre kommunene. Så ble det i tillegg lagt inn tiltak for å imøtekomme krav i fellesROS’en for regionen, som anbefaler endring/forsterking av beredskapen i alle de tre andre kommunene. Størst endring er det i Fjell kommune der etablering av dagkasernering på Ågotnes er foreslått. I tillegg etableres en mindre fremskutt enhet (førsteinnsats) sentralt på Straume, samt at det over tid kan være ønskelig fast døgnkontinuerlig ukesvakt også i Øygarden. Avvikling av ordningen med ikke-dreiende vakt ved alle stasjoner med slik løsning, er også ønskelig. Det kan være aktuelt og gradvis innføre endringene. Gruppen mener at en på lang sikt bør se på en større stasjon i Straume/Kolltveit/Knappskogområdet. Dette for å samle ressursene som i dag eksisterer på Ågotnes, og den anbefalte fremskutte enheten (førsteinnsatsenheten) på Straume. Brannstasjon Haugland Vakttype døgnkasernert + deltid innkalling (støttestyrke) Skogsskiftet deltid innkalling Øygarden deltid innkalling Ågotnes Straume FRE dagkasernert + deltid innkalling deltid innkalling (liten fremskutt enhet, førsteinnsats) Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 20 av 53 Gruppen anbefalte videre en reduksjon i antall vaktordninger for vakthavende brannsjef. Regionen har i dag tre, men her ser en for seg en løsning med to; en for ytre og en for indre region. En positiv effekt med to slike vaktordninger er fleksibiliteten, kompetansen og robustheten på overordnet ledelsesnivå dette vil gi det nye brann- og redningsvesenet. I tillegg vil alle stillinger i denne vaktordningen utgjøres av personer som har heltidsstilling i brannvesenet. Når det gjelder utstyr og bilpark ser gruppen bl.a. behovet for: høyderedskap i regionen snarlig utskifting av mannskapsbil til nye Haugland brannstasjon etablering av sjøtjeneste med redningsdykking Standarden på utstyret ellers er bra, og ganske jevn. Gruppen ser for seg en mer stabil økonomisk situasjon ved et fellesbrannvesen, som igjen skal sikre god og lik forvaltning av utstyr og materiell. Økt satsing på beredskap opp mot vann/sjø/gass- og oljerelatert virksomhet, vil være et naturlig satsingsområde. Gruppen ser at et felles storbrannvesen kan bli en realitet med de rette rammer. Et fellesbrannvesen vil gi muligheter til nytenkning innen beredskap, både mhp personell og utstyr. En todeling av regionen, som var naturlig rent geografisk, er en utfordring, men samlet sett vil fellesbrannvesenet bli en slagkraftig enhet, og med lokal tilnærming for å løse utfordringer i lokalsamfunnet. Ideelt sett er det ønskelig at ledelse er lokalisert på en plass. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 21 av 53 Gruppen har gjennomført 4 møter, samt et oppsummeringsmøte og har også utarbeidet en fordel/ulempe-vurdering for dagens tre separate løsninger vs. en fellesløsning. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - Kjente og vante rutiner - Helt lokal, god kunnskap om egne ressurser og utgifter til andre brannvesen for beredskap i kapasiteter det som er naturlig eget distrikt Lett og kjent samarbeid med andre lokale (kommunegrenser og slukkeavtale med kommunale beredskapsressurser Bergen) - - Kjent lokalt beredskapsbilde - Unaturlige grenser mellom stasjonene og Forskjellig vaktløsning/beredskapsnivå og kommunegrensetenking mellom brannvesenene, vanskeliggjør god utnyttelse av felles ressurser når det haster som mest. - Kontakten mellom felles yrkesutøvere er vanskeliggjort av kommunegrenser/økonomi, dette gjør samhandlende regionale oppgaver tyngre. - Separate og mer sårbare økonomiske rammer - Manglende kunnskap om hverandres kapasiteter Foreslått fellesløsning Fordeler - - Enhetlig struktur og mer robust størrelse på - Noen av de problemene som er der, vil fortsatt organisasjonen (eliminering av mange være der (avstander – tilnærmet nåværende eksisterende sårbarhets punkter) stasjonsstruktur) Bedre utnyttelse av felles ressurser både på - Forbigående lærings- og samhandlings- kompetanse, materiell og økonomi periode (jobbe vekk eksisterende «kommune- Mer slagkraftig beredskapsmessig som i dag grensetenking» og egne vaner og uvaner i de og med en lavere terskel for full utnyttelse av separate brannvesenene) regionale ressurser på et tidligere tidspunkt ved en større hendelse. - Ulemper - Må regne med noe «støy/uro» fra de ansatte i en «omveltningsperiode» Enhetlig struktur for lønn og godtgjørelse Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 22 av 53 10.4 Faggruppe forebyggende Gruppen har bestått av følgende personer: Leder: Terje Jacobsen (ABR) Medlem: Ove Geir Stusdal (SBV), Ronny Gilborne (SBV), Henrik Grinheim (ABR), Jan Gaute Haug (ØBV) Det foreligger per i dag avvik i krav til bemanning jf. § 3-2 dimensjonerings – forskriften for Askøy brann & redning (ABR) med 0,7 årsverk og Sotra Brannvern IKS med 1,0 årsverk. Før et ev. fellesbrannvesen vil være etablert, vil innbyggertallet i ABR og SBV være ca. 64 000. I det videre arbeidet blir det derfor tilført 2 årsverk slik forskriftsverket krever. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ABR utsettelse for oppretting av avviket i påvente av resultatet av dette forprosjektet, mens DSB ikke gav SBV avvik fordi selskapet selv allerede hadde avdekt avviket, og lagt inn det nye årsverk i løpet av 2014. Blant gruppens anbefalinger er to hensiktsmessige lokasjoner. En for ytre region (Sund, Fjell og Øygarden) og en for indre region (Askøy). Gruppen ser ikke for seg en samlokalisering av hele forebyggende avdeling på en stasjon. Det blir forebyggende personell på to stasjoner; Haugland og Ågotnes. Tilsynspersonell og feiere får oppmøteplass på den stasjonen de tilhører. Dette gir mer effektiv utnyttelse av arbeidsdagen og lavere driftsutgifter. Gruppen har tatt utgangspunkt i en stillingspool på 17 heltidsstillinger + 3 lærlinger. Dette er 1,0 årsverk mer enn direkte fra dimensjoneringsforskriften og dagens behov relatert til feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Gruppen mener at organisasjonen bør legge opp til at opptak av lærlinger forsetter, det er også ønskelig at avdelingen tilegner seg mer kompetanse innen informasjonsarbeid. Det er ønske om at en stilling tildeles oppgaver med å følge opp tilbakemeldinger på tilsynsrapporter, reaksjoner på manglende eller utilfredsstillende tilbakemeldinger m.m. Andre viktige oppgaver ved avdelingen er oppfølging av lærlinger, kurs, forebyggende aksjoner og prosjekter. Gruppen anbefaler at enkelte stillinger ved avdelingen vil få tillagt et særskilt ansvar for en del oppgaver som: prosjekter, kampanjer, salg av tjenester, behandling av div. søknader, informasjonsarbeid. Fordelingen av disse oppgavene bør ligge hos avdelingslederen ut fra interessefelt, kompetanse og kapasitet. Gruppen mener at salg av brannvernkurs til næringslivet og kommunale virksomheter, gir en god forebyggende effekt mot allmenheten. Dagens nivå på salg av kurs er greit i forhold til å komme gjennom de lovpålagte oppgavene, samt andre forebyggende prosjekter/oppgaver. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 23 av 53 Gruppen mener at en robust organisasjon kjennetegnes av: jevn god økonomi som tåler en dårlig periode uten at produksjonen rammes i nevneverdig grad tilstrekkelig utstyr med riktig kvalitet på den enkelte stasjon, tilpasset de oppgaver brannvesenet kan forventes å møte i vår region bedriften tåler en vakant stilling/sykemelding over noe tid uten at produksjonen rammes i en slik grad at fastsatte mål ikke nås personell med god og riktig kompetanse, faglig og sosialt god på HMSK, har gode systemer og godt planverk lite personavhengig konkurransedyktige vilkår og god trivsel blant medarbeidere En sårbar organisasjon er en bedrift som ikke har, eller i liten grad har, de egenskapene som er nevnt over. Dagens løsning med tre separate brannvesen Fordeler Ulemper - oppleves trygt, vet hva man har og trives med - det i ulike grader sårbar ved sykdom/vakante stillinger - nærhet til ledere på ulike plan - tett kontakt med andre etater i kommunen tendenser til ”bukk og havresekk” (Askøy og Øygarden) (Øygarden) - - gode muligheter for å omplassere personell når - ansatte har flere roller noe som kan gi i ulike grader små fagmiljø man er en del av kommunen (Askøy og Øygarden) Foreslått fellesløsning Fordeler - Ulemper mindre sårbar løsning enn dagens tre separate - mindre nærhet til ledere brannvern - til tider kan det bli lengre kjøring i - større fagmiljø arbeidstiden pga. lengre avstand ved jobb i - flere ressurser hva gjelder utstyr og personell annen kommune - lik kvalitet på tjenester til innbyggere i - skilles brannvesenet ut fra kommunen kan regionen dette medføre mindre kontakt mellom - mindre preg av ”bukk og havresekk” kommune og brannvesen, gjelder blant annet - større mulighet for endrede byggesaksavd/byggeiere oppgaver/omplassering innen brannvesenet Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 24 av 53 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 25 av 53 11.0 Økonomiske fordelingsmodeller 11.1 Generelt om modeller Presentasjon av de ulike økonomiske fordelingsmodellene kan være vanskelig. Dette er eksempler på mulige fordelingsmåter. Vi har prøvd å gjøre det så oversiktlig som mulig. Arbeidsgruppen støtter seg til Faggruppe for administrasjon, støttefunksjon og økonomi, i denne sammenheng. I prosessen var det viktig å få fram sammenlignbare tall. Dvs. tall som viser den reelle kostnaden for driften av brann- og redningstjenesten. Modellene slår ulikt ut, og arbeidsgruppen ønsker å anbefale en modell som gir best mulig synergieffekter for alle. En klar intensjon er at kostnaden for den respektive kommune ikke skal bli høyere enn for en sammenlignbar, selvstendig, løsning. Dvs. at de selvstendige modellene innehar samme beredskapsnivå, som for fellesløsningen. Tallgrunnlaget må under alle omstendigheter ansees som omtrentlige fordi det kan bli endringer ved implementering av et fellesbrannvesen. En årsak kan være harmonisering av lønns- og vaktgodtgjørelser. Til sist kan eierne bli enige om en annen modell for kostnadsfordeling enn det som er presentert her. 11.2 Ulike økonomiske fordelingsmodeller 1. Referansemodell Dette er den sammenslåtte kostnad for de tre brannvesen om de fortsetter som selvstendige organisasjoner. For å kunne foreta reell sammenligning er det lagt inn samme beredskapsnivå som for fellesløsningen. 2. Direkte innbyggertallmodell Denne modellen fordeler kostnadene med et VHBR flatt etter innbyggertall fra en gitt dato. En kan her «fryse» andelen i for eksempel tre år dersom det er stor forskjell i vekst på deltakerkommunene. Dette vurderes ikke å være tilfellet i vår region, der det kan se ut som en vekst på 2,3 % er realistisk for alle kommuner minst for de neste 5 årene. Modellen vil kunne slå ulikt ut. Dersom en kommune har et høyere kostnadsnivå i dag enn andre, vil en slik modell gi rimeligere drift for denne kommunen, men da høyere for de andre. Den er svært enkel å administrerer, men vil slå ugunstig ut økonomisk for Fjell og Sund, og tilsvarende gunstig ut for Askøy og Øygarden. Innbyggertall per 01.01.2014 Andel i % Askøy 27 338 43,69 Fjell 23 873 38,16 Sund 6 614 10,57 Øygarden 4 742 7,58 62 567 100 VHBR Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 26 av 53 3. Innbyggertall – utjevningsmodell med grunnsats Modellen er bygget opp ved at kommunene går inn i samarbeidet med den kostnad som de har for selvstendig brannvesen i 2014. Dette gir da en prosentandel i forhold til totalen, som kan avvike i forhold til den andel som folketallet utgjør. Så vil dette gradvis jevnes ut slik at en fra og med år fire har en ren innbyggertall modell. Denne modellen gjør overgangen mer gradvis, slik at ikke kostnadsøkningen ”over natten” blir vesentlig for noen og reduksjonen tilsvarende stor for andre. Med ulik kostnad per innbygger vil en direkte overgang til innbyggertallmodell gi både Fjell og Sund stor økning og særlig Øygarden og Askøy en markant reduksjon. I bunn legger en så en grunnsats, la oss kalle det en ”medlemsavgift” på f.eks. 0,5 %, som fordeles likt for alle kommunene. En slik grunnsats benyttes i andre brannvernsamarbeid, men da gjerne noe høyere (f.eks. 1,0 %) Etter f.eks. tre år går en så over til en innbyggertallmodell med grunnsats. Etter noen år vil en kunne se bedre hvordan selskapet fungerer. Modellen vil fungere godt når kommunene har relativt jevn folkevekst. I praksis vil dette si at Askøy og Øygarden prosentvis betaler mest det første året, for så gradvis betale mindre de neste to årene fram til år fire. Da vil vi ha kommet til at driftsandelen samsvarer med faktisk innbyggertallandel. For Fjell og Sund vil denne modellen føre til at de betaler prosentvis mindre det første året, for så gradvis betale mer fram til år fire, da vi har kommet fram til at driftsandelen samsvarer med innbyggertallandel. Innbyggertall per 01.01.2014 Faktisk Innskutt Utjevning over 3 år Innbyggertall andel i % andel i % % per år model per 1.1.14 per 1.1.15 År 1 År 2 År 3 År 4 Askøy 27 338 43,69 47,81 46,78 45,75 44,72 43,69 Fjell 23 873 38,16 33,78 34,87 35,97 37,06 38,16 Sund 6 614 10,57 9,14 9,51 9,86 10,22 10,57 Øygarden 4 742 7,58 9,26 8,84 8,42 8,00 7,58 62 567 100 100 100 100 100 100 VHBR 4. Harmoniseringsmodell Denne modellen er et kompromiss mellom de andre modellene. Dersom en ser på kostnadsnivået for det respektive brannvesen, så ser en at både Askøy og Øygarden kommuner godt ut i en innbyggertallmodell, mens Fjell og Sund kommer mindre godt ut. Intensjonen med en harmoniseringsmodell er at alle kommuner skal komme bedre ut rent økonomisk, enn de vil gjøre som selvstendig sammenlignbare brannvesen. Denne modellen gir derfor eierandeler som ikke gjenspeiler det direkte innbyggertallet. Modellen er basert på gjennomsnittet av den andel som den enkelte kommune initierer av driftsbudsjett for fellesbrannvesenet, og den andel som folketallet utgjør. Eks. Øygarden kommune initierer en budsjettandel på 9,26 %, mens faktisk innbyggertallandel er 7,58 % (per 01.01.2014). Gjennomsnittet blir da 8,42 %. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 27 av 53 Modellen gir da følgende eierandeler: Innbyggertall per 01.01.2014 Faktisk andel i % Innskutt andel i % Gjennomsnitt i % Askøy 27 338 43,69 47,81 45,75 Fjell 23 873 38,16 33,78 35,97 Sund 6 614 10,57 9,14 9,86 Øygarden 4 742 7,58 9,26 8,42 62 567 100 100 100 VHBR Hovedargument her er en solidaritetstanke. Askøy kommune og Øygarden kommune har høyere kostnader, enn Fjell og Sund per i dag. Dette er særlig merkbart for Askøy sin del som innfører døgnkasernert beredskap høsten 2014. En hovedtanke er at modellen i et fellesbrannvesen skal gi alle en lavere kostnad enn om en fortsatte som selvstendige brannvesen med sammenlignbare beredskapsløsninger som i fellesalternativet. Konklusjon Arbeidsgruppen ønsker at en optimal modell skal tilfredsstille følgende kriterier 1. fremstå logisk og forutsigbar 2. være enkel å forvalte 3. oppleves rettferdig for eierne En modell som går direkte på innbyggertall vil i gi en betydelig reduksjon for Askøy og Øygarden, og dertil økning for Fjell og Sund. Dette vil ikke tilfredsstille kriterie 3 om opplevd rettferdighet på kort sikt. Modellen med utjevning over 3 år er i så måte en bedre løsning. Den vil fra og med år 4 være en ren innbyggertallmodell, men på grunn av det forskjellige kostnadsnivået ved inngangen, foretas en gradvis tilpassing av andelene slik at de tilsvarer det reelle eiernivået basert på innbyggertallet. Uansett organisasjonsform ligger det en del basiskostnader i bunn. I og med at den settes til en flat sats, f.eks. 0,5 % av driftsbudsjettet, vil dette slå prosentvis mindre gunstig ut for Sund og Øygarden, enn for Fjell og Askøy. Arbeidsgruppen mener likevel at dette er av en slik størrelsesorden at det kan aksepteres. Hvorvidt denne andelen skal settes til 0,5 %, 1 % (som de bruker i Øvre Romerike IKS) eller andre, bli en vurdering som eierne må bli enig om. I Harmoniseringsmodellen er det solidaritetstanken som gjelder; alle skal få lavere kostnad enn om en fortsatte alene, med sammenlignbar beredskap og bemanning som et fellesbrannvesen. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 28 av 53 Arbeidsgruppen anbefaler derfor følgende prioritering for økonomisk fordelingsmodeller 1. Harmoniseringsmodell Modellen er forståelig og forutsigbar. Den er enkel å forvalte og alle får lavere kostnad enn ved ikke å danne et fellesbrannvesen, om en sammenligner med samme beredskapsnivå for selvstendige løsninger. Modellen kan også fryse eierandelen i en periode, for så foreta ny fordeling etter noen år. 2. Utjevningsmodell med grunnsats Modellen er forståelig og forutsigbar fram til utjevningen er foretatt. Dernest går den direkte på innbyggertallet, men fremdeles med en grunnsats. Modellen vil ellers slå litt mindre gunstig ut for Fjell og Sund, mens mer gunstig for Askøy og Øygarden. En tanke kan være å foreta nedtrappingen over tre år, for så fra og med år 4 avtale ny fordeling. 11.3 Grovt budsjettestimat Det er utarbeidet et grovt budsjettestimat. Budsjettestimatet tar utgangspunkt i reelle nettobudsjett for 2014, som så er skalert opp med en deflator på 3,0 % per år, over en periode på fem år. For å kunne sammenligne modellen for et fellesbrannvesen (VHBR), med løsninger der det enkelte brannvesen fortsetter som i dag, har en lagt inn samme beredskapsnivå som i fellesbrannvesenet. Dette gjelder i særlig grad for Fjell og Sund, der en dagkasernert løsning på Ågotnes og en liten fremskutt enhet på Straume er lagt inn. En vil se at den totale kostnad for «aleneløsningen» dermed blir høyere enn for fellesløsningene. Vekstrate/år År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2,3 % Askøy 26 831 43,85 % 27 448 43,85 % 28 079 43,85 % 28 725 43,85 % 29 386 43,85 % 30 062 43,85 % 30 753 43,85 % Utvikling i innbyggertall (per 1.1) Fjell 23 277 38,04 % 23 812 38,04 % 24 360 38,04 % 24 920 38,04 % 25 494 38,04 % 26 080 38,04 % 26 680 38,04 % Sund 6 514 10,65 % 6 664 10,65 % 6 817 10,65 % 6 974 10,65 % 7 134 10,65 % 7 298 10,65 % 7 466 10,65 % Øygarden 4 563 7,46 % 4 668 7,46 % 4 775 7,46 % 4 885 7,46 % 4 998 7,46 % 5 112 7,46 % 5 230 7,46 % Regionen 61 185 62 592 64 032 65 505 67 011 68 552 70 129 Modellene på neste side inkluderer ikke avsetninger til drifts- og investeringsfond, som blir anbefalt ved opprettelsen av VHBR. Størrelsen på disse årlige avsetningene må eierne i fellesskap bli enige om, og avtalefeste i en samarbeidsavtale. En fornuftig ramme for fondsavsetninger vil være kr 1,4 mill. med en fordeling på 400 000 til driftsfond og 1 000 000 til investeringsfond. Tallene er nettokostnader for eierkommunene (eksl. fondsavsetninger), og bruttobudsjettet vil være ca kr 4,5 mill. større. I summen på ca. 4,5 mill. ligger salg av tjenester, refusjoner m.m. Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 29 av 53 Under er det satt opp tabeller som viser utslag for respektive kommuner for de ulike modeller for fordeling av kostnader. Avsetninger til drifts- og investeringsfond tilkommer. Noen mulige feilkilder: - kalkulasjonsfeil, feil i tallgrunnlaget for budsjettet, budsjettets vekstrate er for høy eller for lav - uforutsatte virkninger av nye tiltak, endringer i beredskapsstrukturen Askøy kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. ABR 24 460 25 190 25 950 26 730 27 530 129 860 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 24 540 24 600 24 640 24 670 25 410 123 860 3. VHBR - Direkte innbyggertall 22 660 23 340 24 040 24 760 25 500 120 300 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 23 730 24 440 25 170 25 930 26 710 125 980 Fjell kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. SBV 19 410 19 990 20 590 21 210 21 850 103 050 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 17 420 18 680 20 000 21 390 22 030 99 520 3. VHBR - Direkte innbyggertall 19 790 20 380 20 990 21 620 22 270 105 050 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 18 650 19 210 19 790 20 380 20 990 99 020 2018 2019 5 år Sund kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 1. SBV 5 430 5 590 5 760 5 930 6 110 28 820 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 4 920 5 320 5 730 6 170 6 350 28 490 3. VHBR - Direkte innbyggertall 5 480 5 650 5 820 5 990 6 170 29 110 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 5 110 5 260 5 420 5 580 5 750 27 120 Øygarden kommune (nettotall i hele kr 1 000) Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. ØBV 4 740 4 880 5 030 5 180 5 340 25 170 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 4 980 4 820 4 640 4 450 4 580 23 470 3. VHBR - Direkte innbyggertall 3 930 4 050 4 170 4 300 4 420 20 870 4. VHBR - Harmoniseringsmodell 4 370 4 500 4 640 4 780 4 920 23 210 Vest-Hordaland brann & redning (nettotall i hele kr 1 000)* Modell 2015 2016 2017 2018 2019 5 år 1. Som i dag 54 040 55 650 57 330 59 050 60 830 286 900 2. VHBR - Utjevning med grunnsats 51 860 53 420 55 020 56 680 58 370 275 350 3. VHBR - Direkte innbyggertall 51 860 53 420 55 020 56 680 58 370 275 350 4. VHBR - Harmoniseringsmodell *Merk at tallene er avrundet. 51 860 53 420 55 020 56 680 58 370 275 350 Forprosjekt Vest‐Hordaland brann & redning april 2013 – februar 2014 side 30 av 53 12.0 Alternative organisasjonsmodeller for samarbeid 12.1 Generelt om organisasjonsmodeller I valg av organisatoriske modell kan en velge mellom flere typer selskaps- og organisasjonsformer. Det er likevel en del viktige skiller. Et aksjeselskap kan ha både kommunale og private eiere, mens et interkommunalt selskap bare kan kommunale eller fylkeskommunale eiere. Skal kommunene samarbeid med private må aksjeselskapsformen brukes (FoU KS, Haavind Vislie, 2008). En rapport utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet tar for seg konsekvenser av interkommunalt samarbeid for norske kommuner (IRIS, 2013). Rapporten vurderer så å si alle kommunale ansvarsområder, og tar også for seg de mest vanlige former for samarbeidsmodeller. § 27-selskap ihht. kommuneloven, § 28 b og c ihht. kommuneloven, interkommunalt selskap ihht. Lov om interkommunale selskaper og aksjeselskap ihht. Lov om aksjeselskap. Brann og redning er områder som blir omtalt i rapporten. Vi har valgt å gi en kort innføring i modeller som kan være aktuelle. I kap. 12.7 redegjør arbeidsgruppen for hvilke alternative former for organisering, som gruppen mener er de mest relevante, samt hvilke kriterier som er lagt til grunn for å velge ut den anbefalte modell. I kap. 12.7 begrunnes valg av modell. Antall brann- og redningsvesen per Antall innbyggere i brann- og redningsvesenets type brann- og redningsvesen og antall innbyggere i ansvarsområdet Type brann- og redningsvesen ansvarsområde < 3 000- 10 000- 30 000- > 2 999 9 999 29 999 69 999 70 000 Totalt 1 Felles brann- og redningsvesen, interkommunalt foretak – IKS 0 2 9 6 9 26 2 Felles brann- og redningsvesen, andre samarbeidsformer enn IKS 0 2 5 3 0 10 3 Selvstendig samarbeidende brann- og redningsvesen 1 43 17 3 0 0 63 4 Selvstendige brann- og redningsvesen 2 65 86 41 10 3 205 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet, Oslo Economics Definisjoner av fire typer brann- og redningsvesen er gjort av DSB ut i fra innrapportert tallgrunnlag fra brannog redningsvesen. 1) Selvstendige samarbeidende brann- og redningsvesen er i utgangspunktet selvstendige. Kommunen har enten ikke rapportert egen brannsjef, årsverk på beredskap eller årsverk på forebygging. En stor del av disse har samarbeidsavtale med andre kommuner/brann- og redningsvesen om forebygging. Vertskommunen for samarbeidene regnes som selvstendige. 2) Selvstendige brann- og redningsvesen har egen brannsjef og rapporterer inn årsverk til beredskap og forebygging. I denne kategorien regnes også selvstendige brann- og redningsvesen som har ansvar for forebygging eller beredskap i andre kommuner. Sotra Brannvern IKS Askøy brann & redning Øygarden brannvesen Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 31 av 53 12.2 § 27 selskap etter kommuneloven Samarbeid etter kommuneloven § 27 skjer gjennom et eget styre. Slikt samarbeid kan være eget rettssubjekt, men er som oftest ikke det. Styret må tildeles noe selvstendig beslutningsmyndighet, men myndigheten avgrenses til drift og organisering. Styrets myndighet er derfor mindre enn i et interkommunalt selskap (se pkt. 12.4). Et samarbeid etter § 27 er lite regulert i kommuneloven og det er derfor opp til kommunene selv hvordan de vil organiser samarbeidet. Det er begrenset myndighet som kan legges til samarbeidet og dette avgrenser hva det kan samarbeides om, dersom vi sammenligner med f.eks. vertskommunemodell etter § 28 i kommuneloven. Det skal være tale om avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. En naturlig fortolkning er da at styret ikke skal kunne foreta investeringer og ev. strategiske valg, og det kan også tolkes som at utøvelse av myndighet ligger utenfor styrets kompetanse (Resch-Knudsen, 2011). Slike beslutninger må da gå gjennom alle deltakerkommunene før endelig godkjenning, noe som kan begrense fleksibiliteten betraktelig i forhold til andre samarbeidsformer. Etter arbeidsgruppens mening gir dette for uklare, og lite fleksible, løsninger for en effektiv brannog redningstjeneste. Arbeidsgruppen vurderer derfor § 27 selskap, som mindre aktuell modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste 12.3 § 28 b og c etter kommuneloven Disse samarbeidsformene blir omtalt som såkalte vertskommunemodeller. En vertskommune er den kommune som får delegert myndighet fra andre kommuner i et samarbeid, til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser på disse kommuners vegne. Samarbeidskommune er den kommune som delegerer myndighet og oppgaver til vertskommunen. Vi omtaler kommuner som samarbeider slik som deltakerkommuner. Øverste forvalter vil være administrasjonssjefen i vertskommunen (rådmann), og leder for brannvesenet vil derfor være organisatorisk underlagt rådmannen som omgjørings- og instruksjonsmyndighet (Resch-Knudsen, 2011). Vertskommune + samarbeidskommune(r) = deltakerkommuner § 28 b er et administrativt vertskommunesamarbeid som ikke har noen organisatorisk overbygning i form av et felles folkevalgt organ. I en slik samarbeidsform kan en bare delegere myndighet i saker uten prinsipiell betydning. Det er viktig å ta inn bestemmelser i en samarbeidsavtale om hvordan slike saker skal behandles, samt hva som blir definert å være av prinsipiell karakter. Denne samarbeidsformen er ikke tilpasset samarbeid hvor det er behov for politisk behandling av saker, og er altså mer egnet for samarbeidsområder som er regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for å bruke faglig skjønn. Kommunestyret har bare instruksjons- og omgjøringsmyndighet for saker som har sitt opphav fra egen kommune. Denne modellen vurderes derfor å være lite uaktuell for et fellesbrannvesen i vår region. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 32 av 53 § 28 c er en vertskommunemodell med kommunal nemnd. Dette brukes der en ønsker å delegere myndighet i saker av prinsipiell betydning. I motsetning til § 28 b modellen, administrativt vertskommunesamarbeid, må alle deltakere delegere samme myndighet til den felles folkevalgte nemnden. Denne nemnden kan så delegere videre saker til administrasjonen i vertskommunen, som ikke er av prinsipiell betydning. Den enkelte deltakerkommune kan fastsette retningslinjer for hva kommunen mener er saker av prinsipiell betydning, som da må avgjøres i nemnden. Dette betyr at selv om deltakerkommunene har delegert samme kompetanse til nemnden, kan den enkelte kommune gi ulike instrukser om hvordan myndigheten skal utover i saker som alene berører kommunen eller dens innbyggere. En kan da risikere at tilnærmet like saker får ulik behandling avhengig av hvilke kommune saken gjelder. Skal en kommune overlate til en annen kommune (vertskommune i denne sammenheng) til å treffe avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning, må det opprettes en folkevalgt nemnd. I arbeid med brann- og redningstjenesten vil beslutninger av prinsipiell karakter kunne oppstå. Med prinsipiell karakter kan vi mene vedtak ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktigste skjønnsmessige sider av avgjørelsen må ansees som avklart gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Arbeidsgruppen vurderer vertskommunemodellen § 28 c, til å være en mulig modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste 12.4 Kommunalt foretak Et kommunalt foretak blir opprettet av en kommune jf. kommunelovens kap. 11, og er ikke et selvstendig rettssubjekt. Det opprettes et styre som er underlagt kommunestyret.Foretaket blir altså en del av kommunen, men ledelsen i foretaket blir gitt større handlingsrom enn tilfellet er for annen kommunal organisering. Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Det er kommunestyret som vedtar foretakets budsjett og økonomiplan. Kommunene er fullt ut ansvarlig for foretakets økonomiske forpliktelser, og dermed kan ikke foretaket gå konkurs (Rech-Knudsen, 2011). For å bruke en slik modell for et brannvernsamarbeid, må en kommune opprettet foretaket, for så å la foretaket selge tjenester til de andre samarbeidskommunene. Vi får altså en modell ikke ulik § 28 c, men det er en vesentlig forskjell i at foretaket svarer for styret og ikke overfor en administrasjonssjef, slik tilfellet er i § 28 c – løsningen. Dette gir både foretakets ledelse og styret større handlefrihet. Organisasjonsformen er ment å gi en balanse mellom kontroll og kommunal styring på den ene siden og frihet for foretaksledelsen på den andre (Rech-Knudsen, 2011). Det er uansett tale om en ”kjøp-av-tjeneste”- løsning for de andre samarbeidskommunene, og direkte innflytelse på driften er likeledes begrenset. Mhp. innflytelse vil § 28 c (med kommunal nemnd) muligens være en noe bedre løsning. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 33 av 53 Arbeidsgruppen vurderer vertskommunemodellen med basis i et kommunalt foretak, til å være en mulig modell for organisering av en felles brann- og redningstjeneste. § 28 c vil muligens gi en noe større grad av innflytelse fra samarbeidskommunene, mens foretaket isolert sett vil gi brannvesenet større frihet, dog underlagt styret. Dersom styret er sammensatt av medlemmer fra alle samarbeidskommunene vurderes denne modellen å være bedre enn en ordinær § 28 c-løsning. 12.5 IKS etter lov om interkommunale selskaper Samarbeid organisert som interkommunale selskaper er regulert i lov om interkommunale selskaper. Selskapet er en egen juridisk enhet hvor kommuner og/eller fylkeskommuner kan være deltakere. Deltakerne i et interkommunalt selskap har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, til forskjell fra et aksjeselskap. Dette betyr i praksis at et interkommunalt selskap ikke kan gå konkurs. Et interkommunalt selskap skal ha et representantskap som velges av kommunestyret, men der medlemmene ikke må komme fra kommunestyret, selv om dette ofte er vanlig. Samtlige eiere skal være representert i representantskapet. I tillegg skal det være et styre, som velges av representantskapet. Det er imidlertid vanlig at representantskapet rådfører seg med respektive kommunestyre før valg av styre. Selskapet skal ha en daglig leder, som er ansatte i selskapet. Daglig leder blir ofte ansatte av styret, men denne myndigheten kan også ligge til representantskapet. Arbeidsgruppen vil anbefale at ansettelse av daglig leder er styrets oppgave, da daglig leder vil rapportere til styrets leder. IRIS-rapporten (2013) synliggjør at denne organisasjonsformen både er hensiktsmessig og i dominerende grad, blir benyttet innenfor brann- og redningstjeneste der flere kommuner samarbeider. Organisasjonsformen gjør det mulig med både offentlig myndighetsutøvelse, drift og organisering, samt at et styre gjør investeringer og strategiske beslutninger. Dette gjør også den samlede politiske innflytelse større for alle samarbeidskommunene. Arbeidsgruppen vurderer denne organisasjonsformen til å være en aktuell modell for en felles brann- og redningstjeneste. 12.6 AS etter lov om aksjeselskap Aksjeselskap skiller seg fra f.eks. et interkommunalt selskap ved å ha begrenset økonomisk ansvar for deltakerne. Den enkelte eier er ikke ansvarlig for forpliktelser i selskapet utover den innskutte kapital. Et aksjeselskap kan derfor gå konkurs, noe som gir mindre gode lånevilkår enn for en kommune. Kommunalt samarbeid i aksjeselskap må brukes når andre enn kommuner deltar, og den politiske innflytelsen vil være dårligere enn i et interkommunalt selskap. Innsyn fra offentligheten vil også være svakere. Arbeidsgruppen vurderer denne samarbeidsformen som å være uaktuell for en brann- og redningstjeneste, som i klart overveiende grad vil være avhengig av driftsmidler fra eierne. Dette til forskjell fra f.eks. kommunale aksjeselskap som ivaretar vann-, avløps- og renovasjonsoppgaver for kommunene, som kan fullfinansieres med avgifter. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 34 av 53 12.7 Fordel/ulempe-vurdering av de tre mest aktuelle modellene Arbeidsgruppen har valgt ut tre modeller som er vurdert til å være mest aktuell for å organisere en felles brann- og redningstjeneste. Samarbeid etter kommunelovens § 28 c (vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd) Samarbeid der en av samarbeidskommune etablerer et foretak som igjen selger tjenester til de andre. Modellen blir en variasjon av vertskommunemodellens § 28 b, men med eget styre Samarbeid etter lov om interkommunale selskaper (IKS) Opplisting av fordeler/ulemper på side 32, går på administrativ og politisk styring, og kontroll. Faglige vurderinger knyttet til brann- og redningstjenesten er ikke direkte inkluderte i vurderingen over, men tilgang til særskilte investerings- og driftsfond vurderes til å ha betydning for brann- og redningstjenestens fleksibilitet til utskifting av kjøretøy og dyrere materiell. IKS Vertskommune § 28 c Er et eget rettssubjekt, rettslig og økonomisk skilt fra eierne. Definert gjennom en selskapsavtale vedtatt av alle eierne Politisk styring utøves gjennom representantskapet. Representantskapet behandler selskapets regnskap, budsjett, økonomiplan og årsmelding. Ansatte er representert i styret Selskapet kan ikke gå konkurs Kan ikke ta opp lån med mindre det er beskrevet i selskapsavtalen Kommunene har ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser Det er ikke moms på tjenester selskapet utfører for eierkommunene. Kan velge mellom kommunale regnskapsprinsipper eller regnskapsloven Det er vertskommunen som har styringsretten for drift og organisering av tjenestene. Vertskommunen er ansvarlig for å levere tjenester i samsvar med den avtale som er inngått med samarbeidskommunene Samarbeidskommunene har innflytelse over de leverte tjenester kun gjennom den avtale som er inngått. Vertskommunen kan dermed få stor økonomisk risiko Samarbeidskommunene må betale moms på tjenesten. Kommunalt foretak Er ikke eget rettssubjekt, men er en del av en kommune. Foretaket er direkte underlagt kommunestyret, men har eget styre, som daglig leder rapporterer til. Rådmann i kommunen har ikke instruksjonsrett overfor foretaket, men har oppsettende vetorett overfor vedtak fattet av foretakets styre. Rådmannen kan dermed kreve at vedtaket ikke blir implementert før kommunestyret har gitt sin godkjennelse. Foretaket kan selge tjenester til andre. Det er imidlertid kommunestyret som velger styret, og ev. kjøpere av tjenester (samarbeidskommuner) har dermed ingen direkte rett til representasjon i styret. Rettigheter og frihet for foretaket avgjøres i styringsdokumentasjonen for foretaket. Kilde: KAD – Veileder for interkommunalt ikt- samarbeid, 2008 (gjelder iks og vertskommune § 28 c) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 35 av 53 Vertskommune § 28 c IKS Fordeler/positive sider Større frihet for å organisere, drifte og utvikle brann- og redningstjenesten ut fra brann- og redningsfaglige vurderinger og prioriteringer Dominerende organisasjonsform for organisering av felles brannog redningstjenester mellom likeverdige kommuner Likeverdig mulighet for styring og kontroll for deltakerkommunene basert på eierandel og representasjon i styrende organ Klare ansvarsforhold, og kommunene har ikke arbeidsgiveransvaret De ansatte er representert i styret, og representasjon ihht § 10 i iks-loven Ulemper/mindre positive sider Folkevalgtes styring kan svekkes og erstattes av et mer faglig fokusert styre Brannvesenets budsjett kan i større grad bli utformet ut fra faglige anbefalinger og myndighetskrav, med mindre vekt på kommunenes økonomiske situasjon Kommunen har ubegrenset ansvar for sin eierandel i selskapet Det vil påløpe kostnader med styre (godtgjørelse satt av representantskapet), og representantskap (ev. godtgjørelse satt av kommunestyret) Kommunene overfører fagkompetanse til selskapet Fordeler/positive sider Unngår kostnader med styre og representantskap Vertskommunen kan vedta driftsbudsjettet for brannvesenet som er tilpasset kommunenes økonomiske situasjon Klare ansvarsforhold – ansvaret ligger hos vertskommunen Styring og kontroll baseres på vurderinger og politiske vedtak gjort av vertskommunen etter forankring i felles kommunal nemnd Vertskommunen har arbeidsgiveransvar Kommunalt foretak Ulemper/mindre positive sider Vil gi et demokratisk underskudd i samarbeidskommunene. Myndighet flyttes fra politisk til administrativt nivå i de kommuner som ikke er vertskommune. Sotra Brannvern IKS må avvikles som selskap Liten påvirkningsmulighet i avtaleperioden for samarbeidskommunene som kjøper tjenesten. Endringer i samarbeidskommunenes behov vil medføre endringer i samarbeidsavtalen og derav økonomiske vilkår Brannsjefen må rapporter til fire kommunestyrer og ev. flere politiske utvalg i deltakerkommunene. Fordeler/positive sider Vertskommunen kan vedta driftsbudsjettet for brannvesenet, som er tilpasset kommunenes økonomiske situasjon Klare ansvarsforhold – ansvaret ligger hos vertskommunen Arbeidsgiveransvaret utøves via styret Større frihet til daglig drift og strategisk planlegging enn som etat/avdeling i kommunen ref. § 28 csamarbeid Ulemper/mindre positive sider Vil gi et demokratisk underskudd i samarbeidskommunene. Myndighet flyttes fra politisk til administrativt nivå i de kommuner som ikke er vertskommune. Sotra Brannvern IKS må avvikles som selskap Liten påvirkningsmulighet i avtaleperioden for samarbeidskommunene som kjøper tjenesten, med mindre samarbeidskommunene tildeles representasjon i styret. Imidlertid vil styret uansett være underordnet kommunestyret i vertskommunen Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 36 av 53 12.8 Anbefalt modell I arbeidet med modellvalg kan det være hensiktsmessig å vurdere i hvor stor grad en ønsker større frihet for brann- og redningstjenesten til selv å organisere den daglige driften, og hvordan en når mål. I selskapsformen (IKS) vil eierne ikke styre driftsmessige saker. Da får styret og daglig ledelse større frihet i forhold til retning og virkemidler. Dette kan igjen gi bedre behovstilpasning og større produktivitet. Eierne trekker da opp de strategiske linjene f.eks. gjennom en eierstrategi, samt fører kontroll med selskapets økonomi og resultat-oppnåelse (IRIS, 2013). Slik kontroll utøves typisk ved representantskapets behandling av regnskap, budsjett og årsmelding. I IKS-modellen får styret en mer strategisk eierrolle. Det blir en mer brukerstyrt ansvarskontroll. Med bruker mener vi her både innbyggere og besøkende i regionen. Eierne benytter mål og resultatstyring som styringsverktøy, gjerne gjennom en eierstrategi. Med en slik modell for organisering av det interkommunale brann- og redningsvesen blir eiernes rolle mer å legge strategisk til rette og utøve kontroll. Det er de siste årene etablert flere større interkommunale brannvesen og den dominerende organisasjonsformen er interkommunale selskap. Ved valg av modell må en sikre fornuftig, men fleksibel eierstyring og kontroll, samt at modellen gir stor grad av økonomisk forutsigbarhet både for eierne og for brann- og redningstjenesten. Alle eierkommunene må sikres reell innflytelse og medvirkning. Arbeidsgruppen mener at dette sikres best gjennom å organisere samarbeid som et interkommunalt selskap. Et slikt interkommunalt selskap skal ha et representantskap som velges av kommunestyret. Representantskapet velger så styret, og det er kutyme for at representantskapet rådfører seg med kommunestyret i forkant. Dersom et flertall av de ansatte ønsker det, har de ansatte rett til styremedlem(mer) og/eller observatører ihht. § 10 i iks-loven. Det normale er videre at styret ansetter daglig leder. Loven sier ikke noe om representasjonen i representantskapet utenom at alle eierne skal være representert. Styret skal ha minst tre medlemmer, men dersom det velges inn ansattrepresentant(er) i styret skal det bestå av minst fem medlemmer. Dersom et flertall av de ansatte krever representasjon i styret, vil det ihht § 10, 9. ledd gi to styremedlemmer. I et styre med åtte medlemmer kan de ansatte kreve to. Er styret på ni medlemmer kan de ansatte kreve tre. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 37 av 53 13.0 Aktuelle utredninger om framtidig brann- og redningstjeneste 13.1 Framtidens brann- og redningsvesen NTNU Samfunnsforskning AS og Sintef NBL har på oppdrag for Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet en rapport om framtidenes brann- og redningsvesen (høsten 2013). Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + – ++ Tilrettelegge for ledelse på heltid + + – ++ Tilrettelegge for gode fagmiljøer + + – ++ Geografisk nærhet ++ ++ ++ ++ Styrket fagmiljø + + – ++ + + – ++ + + – ++ ++ ++ ++ ++ + – + + + + + + + + + ++ – + – ++ + + + ++ + + – ++ NTNU Samfunnsforskning Framtiden brann- og redningsvesen Selvstendige brannvesen Regionen organiseres etter et prinsipp om mest mulig likt risikobilde og geografisk nærhet Stort nok befolkningsgrunnlag/ areal for å gi hendelse av et gitt antall Faglig robusthet Tilrettelegge for lokalkunnskap eller tilstedeværelse Tilrettelegge for nødvendig deltakelse i kommunale prosesser Tilrettelegge for samarbeid med andre aktører på det forebyggende området Tilrettelegge for at personell og tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres slik at kravet til responstid innfris(førsteinnsats) Mulighet for omdisponering av mannskap og utstyr Mulighet til standardisering av oppgaver Kompetanseoppbygging og erfaringsoverføring Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 38 av 53 13.2 Brannvesenets organisering og ressursbruk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på oppdrag fra Justisdepartementet, satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere brannvesenets organisering og ressursbruk Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + – ++ + + – ++ + + – ++ - - - + + - + + + + – ++ + + – ++ ++ ++ ++ ++ + – + + + + + + + + – + + + + ++ Selvstendige brannvesen DSB Nasjonal brannstudie Mest mulig effektiv bruk av de samlede ressursene til brann- og redningstjenesten i dag Tilrettelegge for ledelse på heltid Tilrettelegge for gode fagmiljøer Tilrettelegge for sammenliknbar faktabasert kunnskapsutvikling på tvers av enheter Tilrettelegge for deltakelse i utarbeidelse av ROS og beredskapsplaner i kommuner og fylker Stort nok befolkningsgrunnlag/areal for å gi hendelse av et gitt antall Tilrettelegge for gode og robuste fagmiljøer Tilrettelegge for lokalkunnskap eller tilstedeværelse Tilrettelegge for nødvendig deltakelse i kommunale prosesser Tilrettelegge for samarbeid med andre aktører på det forebyggende området Tilrettelegge for nasjonale forebyggende oppgaver Tilrettelegge for at personell og tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres slik at kravet til responstid innfris(førsteinnsats) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 39 av 53 Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + + ++ + + + ++ + + + + ++ ++ ++ ++ + + + ++ + + + + – – – – Region på 100 000 innbyggere – – – – (+) Region på 20 000 innbyggere + + – ++ Selvstendige brannvesen DSB Nasjonal brannstudie Tilrettelegge for enhetlig og effektiv ledelse av hendelser Tilrettelegge for best mulig samvirke/samarbeid med andre beredskapsaktører Tilrettelegge for en organisering som gir godt grunnlag for samarbeid mellom nødalarmering og brannberedskap Tilrettelegge for kompetanse og lokalkunnskap hos mannskapene. Tilrettelegge for klare roller, ansvar og styringslinjer i organisasjonen Ny organisering skal ivareta formelle strukturer for kommunenes påvirkning på brann- og redningsvesenet (som eier) Fylkesbrannvesen Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 40 av 53 13.3 Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet Oslo Economics har gjort en samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet. Analysen er gjort på oppdrag fra arbeidsgruppen for Brannstudien. Arbeidsgruppen har vurdert viktige momenter som – verken god eller dårlig fremkommer i denne rapporten, og sammenlignet med våre + bra lokale løsninger ++ meget bra ABR 28 000 1.1.2015 SBV 31 000 ØBV 5 000 Felles brannvesen 1.1.2015 (1.1.2019) VHBR 64 000 (70 000) + + + ++ + + + ++ + + + ++ – – – ++ – – – ++ – – – – – – – Selvstendige brannvesen Oslo Economics Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet(Brannstudien) Rom for å tilpasse organisering og dimisjoneringen av brann- og redningsvesenet til lokale utfordring og lokalt risikobilde Kommunene får handlingsrom til å møte sine utfordringer Geografisk tilhørighet eller fysisk plassering av ressursene i utgangspunktet opp til organisasjonen selv Antall brann- og redningsvesen reduseres Bedre kompetanse og mer robust brannvesen Frigjorte personellressurser Region på 100 000 innbyggere – (+) I rapporten omtales det at brannvesen med nedslagsfelt på > 50 000 innbyggere har færre administrative årsverk per innbygger enn brannvesen med < 50 000 innbyggere. Dette kan tyde på at det går et skille på 50 000 innbygger hva gjelder ressursbruk for administrative kostnader. Kanskje regioner på min. 50 000 innbyggere kan være et gunstig utgangspunkt? For VHBR vil det totale antall ansatte være det samme som samlet for de tre selvstendige brannvesen, når avvik jf. § 3-2 i dimensjoneringsforskriften (forebyggende personell) er lukket. Dette vil være tilfelle før en ev. etablering av VHBR. Antall ansatte går altså verken ned eller opp, men omdisponering av personellressurser resulterer i mer omfattende tjenester og høyere beredskap. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 41 av 53 13.4 Konklusjon VHBR-prosjektet målt mot rapporter i kap. 13.1 – 13.3 Alle rapportene har det til felles at det anbefales større enheter. Arbeidsgruppens scoring av de tre rapportene er gjort etter vår lokalkunnskap og faglige skjønn, og så objektivt som mulig. DSB-rapporten har valgt ut tre modeller som er mer eller mindre kvantifiserbar i forhold til innbyggertall. Brannstudien anbefaler fylkesbrannvesen, men med et kommunalt ansvar (modell 1). Arbeidsgruppen er enig i at større enheter i utgangspunktet kan ha bedre forutsetninger for spesialiseringer. Arbeidsgruppen er usikkert på om å etablere fylkesbrannvesen er rett løsning, da vi snakker om store forskjeller i både innbyggertall og areal. Det er ikke automatikk i at kvaliteten på f.eks. forebyggende arbeid blir proporsjonalt bedre jo flere heltidsansatte en har. Arbeidsgruppen mener også at DSB-rapporten vektlegger for lite kommunenes innflytelse, påvirkning og autonomi. Avstander er også en parameter som i mindre grad blir vektlagt. Utover dette vil arbeidsgruppen legge til de store utfordringer en får med praktiske og kulturelle forskjeller som finnes innenfor de ulike fylker. Modell 3 legger til grunn regioner på 20 000 innbygger. Dette kan forstås med det at dimensjoneringsforskriften da automatisk gir et krav om heltidsansatt ledelse og to forebyggende personell (min. 5 personer + feiere). Denne modellen vil for mange kommuner medfører at brannvernregionen blir mindre både i areal og geografiske avstander, enn for modell 1 og 2. Den vil også i vesentlig større grad sikre deltakerkommunene større påvirknings- og styringsmuligheter. For mange kommuner vil et mer formalisert samarbeid også være sammen med nabokommuner, som kanskje en allerede har godt samarbeid med, og ofte er av tilsvarende størrelse. Modell 3 vil likevel kunne bli noe liten med tanke på fagmiljø. Flere av motforestillingene arbeidsgruppen har til brannstudiens anbefaling om fylkesbrannvesen, blir også trukket fram i rapporten fra Oslo Economics. De anbefaler på sin side modell 2 – regioner på 100 000 innbyggere. Oslo Economics har i hovedsak gjort en akademisk, samfunnsøkonomisk, analyse. De har dermed i mindre grad vurdert de faglige rammer som denne modellen gir. Det er i det hele tatt vanskelig å sammenligne DSB-rapportens tre alternativer, nettopp fordi modellene er så ulike. KS-rapporten anbefaler også større enheter, men konkretiserer ikke regionene i innbyggertall og utstrekning. Dette er fornuftig all den tid Norge er svært variert både med hensyn til befolkningskonsentrasjoner, geografi og infrastruktur. Den enkleste løsningen er trolig å arbeide målrettet med insentiver for sammenslåing, og gjerne etablere samarbeidsløsninger der den nødvendige tillit bygges i forkant av strukturelle endringer. Endringsprosesser må være forankret i en god forståelse av hva som fungerer i dag i forskjellige kommuner og regioner, og det finnes neppe en quick fix som kan rulles ut. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 42 av 53 Det er flere fallgruver knyttet til slike prosesser og, spesielt gitt den store heterogeniteten som foreligger i dag, er det viktig å forankre endringsprosessene og arbeide for å ivareta det som fungerer i dagens modell. I den grad det er mulig bør nye modeller komme nedenifra, altså ikke som store reformer» (NTNU Samfunnsforskning m.fl. 2013) Det presiseres at beslutninger om å etablere større enheter må være godt fundamentert. Gjøre en vurdering i forkant, ikke store reformer, ingen «quick-fix» og aller helst bygges opp nedenfra. Brannvesen til brannvesen. Disse råd blir utfordrende i forhold til modell 2 i DSBrapporten, men ikke minst i modell 1. Det advares også mot å fjerne gode lokale løsninger, om en ikke vet konsekvensene dette kan medføre. Rapporten anbefaler å etablere samarbeid mellom kommuner med noenlunde likt risikobilde og med geografisk nærhet til hverandre. Hvordan står så VHBR-prosjektet seg mot disse tre rapportene? VHBR-prosjektet er basert på en rekke vedtak og forarbeider: - Askøy kommunestyre sitt vedtak om at Askøy brann og redning kan, der det vil være formålstjenlig, søke samarbeid med andre kommuner i regionen. Her er vil Sotraregionen være en naturlig samarbeidspartner.(2009) - Kommunestyrene i Fjell og Sund sine vedtak om å beholde dagens organisering av brannvesenet (saken gjaldt om Bergen skulle overta brannvernet), men samtidig åpne for at det i framtiden bør legges til grunn at brannvernet kan utvide samarbeidet i regionen. (2011) - Brannsjefen i Askøy, Fjell og Sund, og Øygarden gjennomførte en brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse og gir anbefalinger om å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere et fellesbrannvesen. (2012-2013) - Utvalg for teknikk og miljø i Askøy, Sotra Brannstyre og komite for teknikk i Øygarden vedtok å sette i gang et forprosjekt med basis i anbefalinger fra felles ROS (2013) - Det ble så våren 2013 etablert en arbeidsgruppe, som skulle være ansvarlig for forprosjekt. Faggrupper ble nedsatt, og i tillegg var det en styringsgruppe med medlemmer fra de tre politiske organer. - Styringsgruppen vil på selvstendig grunnlag vurdere videre arbeid. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 43 av 53 Anbefalinger i KS-rapporten VHBR-prosjektet for utvikling av større brann- og Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner redningsenheter Anbefaling Oppfyller Kommentar Noenlunde lik risikobilde √ Geografisk tilhørighet √ Ingen «quick-fix» √ Oppstart av prosjektet er basert på Ingen stor reform √ fellesROS og politiske vedtak. Utredning er Modellen kommer nedenfra √ et initiativ fra brannvesene selv. Ta vare på velfungerende lokale løsninger √ Intensjonen er å føre videre oppgaver som respektive brannvesen utfører i dag. Større enheter √ VHBR blir robust og vil dekke en hurtigvoksende region på ca. 64 000 personer fra 1.1.2015. Estimat på 70 000 i løpet 2019. Vår prosess treffer svært godt i forhold til anbefalt framgangsmåte fra KS-rapporten. Arbeidsgruppen ser at det ikke er i samsvar med anbefaling fra DSB-rapporten (modell 1), og at regionen blir mindre enn det som er modell 2 (region på 100 000 innbyggere), men vesentlig større enn modell 3 region på 20 000 innbyggere. Med samme folkevekst de neste 10-12 årene er regionen på størrelse med Finnmark fylke. Arbeidsgruppen mener at etablering av et fellesbrannvesen gir en relativt stor enhet med et godt potensiale for faglig robuste løsninger, samtidig som den geografiske utstrekningen ikke blir for stor. Samarbeidet etableres mellom kommuner med mye likt risikobilde, og geografisk nærhet. Dette viser at kommunene ved etablering av VHBR møter mange av de «suksesskriterier» som er nevnt i rapportene. Arbeidsgruppen mener at vårt nye brann- og redningsvesen blir et godt kompromiss mellom de tre rapportene. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 44 av 53 14.0 Tilsvarende prosjekter – erfaringsinnhenting Arbeidsgruppen utarbeidet en intervjumal (vedlegg 5), som ble benyttet ved innhenting av erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Nedre Romerike IKS(NRBR) NRBR, Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS (ØRBR), Nittedal brannvesen og AurskogHøland brannvesen slo seg sammen fra og med 1. januar 2014. De dekker syv kommuner og 166 000 innbyggere. Det nye NRBR blir Norges sjette største brannvesen utfra innbyggertall. Det nye selskapet har 190 ansatte. Brannvesenet har i dag et budsjett på ca 100 mill. Det har ikke skjedd noe med beredskapen i forbindelse med sammenslåingen, men de skal gjennomføre en ny ROS og vil da også vurdere brannstasjonsstrukturen. Per Kristian Kneppe jobber som branninspektør på forebyggende avdeling og er utrykningsleder deltid samtidig som han er tillitsvalgt. Han kommer fra ØRBR som dekket Fet og Sørum kommuner (ca 25 000 innbyggere) ØRBR ble slått sammen med NRBR 1.1.2014. De har gjort et grundig arbeid i prosessen som varte i to og et halvt år. De leide inn en prosesskonsulent til å hjelpe til med prosessen, og ny ROS ble utarbeidet av konsulentselskapet Sweco. Per Kristian Kneppe mener at det ikke er noe, ev. lite økonomisk å spare, men at gevinsten ligger på bedre fagmiljø. De har per i dag felles lokalisering av forebyggende avdeling inkl. feiere og administrasjon. Styret består av syv medlemmer, herav to ansattrepresentanter. Ingen har gått ned i lønn. Lønnsnivået har blitt harmonisert. Dette var med i saksframlegget, noe som var avgjørende for å få det igjennom. Han mener dette var et veldig viktig suksesskriterie. Kenneth Wangen var ansatt rep i styret før 1.1.14, nå vara. Han er også lokalpolitiker. NRBR ble stiftet i 1992 og ble utvidet nå i 2014. De fleste ansatte er positive til fellesbrannvesenet. Han sier at standarden på Østre Romerike brannvesen IKS var veldig bra mht standard på materiell og kompetanse, men at utfordringene slik han ser det var mangel på tilgang til deltidsansatte. Begge er positive til fellesbrannvesenet. De mener det ikke er økonomisk billigere, men at man får et bedre fagmiljø. Begge mener at IKS modellen er eneste løsningen for et slikt selskap, men Kenneth Wangen påpeker at han som politiker får mindre og mindre innflytelse over selskapet etterhvert som det blir større. Fordelen for selskapet er at driften blir mer forutsigbar. Sogn brann & redning IKS Sogn brann & redning består av kommunene Balestrand, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik og ble opprettet 01.01.2011. Selskapet dekker et område med til sammen 18 841 innbyggere og 4 890 km2. Selskapet ble opprettet for å få bedre kvalitet og større fagmiljø. Selskapet er organisert som et IKS, med et eget styre og et representantskap. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 45 av 53 Prosessen med etablering av samarbeidet forgikk i stor grad med at det ble brukt ekstern konsulent. Rådmannen i en av kommunene ansatte brannsjef på vegne av det nyopprettede selskapet. Etter at selskapet var opprettet startet en arbeidet med ny brannordning. Dette førte til mye støy og en erfaring er at en bør ha klar organisering av det nye brannvesenet før dette blir opprettet. Erfaringene med bruk av ekstern konsulent var at en ble litt distansert fra arbeidet, en så også at kvaliteten på de data som ble brukt var av varierende kvalitet. Dette førte til at en var svært usikker på budsjett for det første året i drift. Utgiftene kommunene i samarbeidet har til branntjenesten, har for det meste økt etter opprettelsen av selskapet. Dette skyldes i stor grad et stort etterslep på kompetanse, kvalitet og utstyr hos de ulike kommunene. Personell som ble « til overs» ble løst med personlige avtaler. Mange var eldre og gjekk av i løpet av kort tid, men en fikk en del ulikheter i lønn den første tiden. Flere som tidligere gikk som overbefal fortsatte med samme lønn som utrykningsleder i sin kommune. Overordnede erfaringer er at kvaliteten på brannvesenet er hevet både på utstyr og kompetanse, men at det har blitt dyrere. Noen kommuner føler at IKS er dårlig styringsform og at vertskommune kunne vært en bedre ordning. Det er viktig å utarbeide felles brannordning før en starter selskapet, slik at en kan slippe støy som kommer med store endringer underveis. Intervjuer Jan Gaute Haug. Ålesund KF Brannsjef Geir Thorsen ble intervjuet av Trude Bjørkaas. I tillegg til å være et kommunalt foretak, er Ålesund Brannvesen KF med i et interkommunalt brannvernsamarbeid med kommunene Giske, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Ørskog og Ålesund. Samarbeidet utgjør en region på ca. 70 000 innbygger og 1 394 km2, ble startet i 1984, og utvidet i 1998 pga oppdatert lovverk. De har nå en ny avtale som gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Samarbeidet er formalisert etter kommunelovens §§ 28 b) og e). Det er per i dag ingen ansatte som var med under selve etableringen i 1984. I forbindelse med arbeidet for å oppdatere avtalene fra 1.1.2014, er det avholdt møter med alle de ulike kommunene, for å se hva det er behov for. I dette samarbeidet har alle kommunene beholdt sine brannsjefer, slik at det ikke ble noen overflødige brannsjefer. Samarbeidet er styrt fra Ålesund. Brannsjef Geir Thorsen må redegjøre for foretaket i bystyret, i form av eierskapsmelding. Forebyggende er lokalisert i Ålesund. Årsmøtet holdes innen 1.4 hvert år. Årsmøtet består av 2 representanter fra hver kommune. Her tas opp årsmelding, regnskap, virksomhetsplan kommende år, økonomiplan for 4 år, strategiplan. Brannsjefmøte innen 1.10 hvert år. Her tas opp budsjett/planer for neste år. Enkelte kommuner har feiertjenester selv. Samarbeidet er formalisert slik at eksterne kommuner kjøper tjenester av Ålesund. Ålesund har vedtaksmyndighet for de andre kommunene delegert til seg, og foretar da tilsyn og saksbehandling i alle kommuner. De kommunene som er med på samarbeidet er veldig fornøyd, og alle kommunene ønsket å fortsette samarbeidet. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 46 av 53 15.0 Konklusjoner - svar på bestilling Prosjektet har hatt som målsetting å gi svar på de fem momentene, som ble satt fram i vår brann- og redningstekniske risiko- og sårbarhetsanalyse. o o o o o Økonomiske gevinster Forbedret forebyggende arbeid Styrket beredskap Tydeliggjøring av driften Styringsmuligheter og ønsker I det videre vil vi i kortform gi arbeidsgruppens svar til disse momentene. o Økonomiske gevinster Er det noe økonomisk å spare ev. gir det mer forutsigbar og mindre sårbar økonomisk drift? I vårt konkrete tilfelle er svaret et betinget «ja» på de fleste spørsmål. Det er vist at spørsmålet om økonomisk gevinst er interessant fra et politisk ståsted. Imidlertid er et ønske om økt kvalitet og bredere tjenestetilbud ofte et viktigere moment ved etablering av interkommunale samarbeidsprosjekt (IRIS, 2013). Valg av økonomisk fordelingsmodell vil slå ulikt ut. Ved valg av Harmoniseringsmodellen, som arbeidsgruppen anbefaler, vil alle spare på en fellesløsning i forhold til tre selvstendige løsninger med sammenlignbar beredskap. Det vil gi mer forutsigbar, og mindre sårbar, drift av brann- og redningstjenesten. En kan ikke forvente økonomisk innsparing på kort sikt, meg gir både brannvesenet og eierne en mer forutsigbar økonomisk situasjon. Drift over tid vil vise om det er mulig med innsparinger. Organisering av brannvesen som interkommunalt selskap har vist seg å gi brannvesenet en mer stabil økonomisk plattform, noe som igjen gir eierne en mer forutsigbar økonomisk hverdag. Planlegging og utskifting av kostbart utstyr og bilpark, blir ofte mer målrettet. Når en etablerer et større interkommunalt brannvesen, som VHBR vil være, er det naturlig med faste, årlige avsetninger til både driftsfond og fond for investering. Driftsfond for å ta naturlige svingninger i driften uten at eierne trenger å skyte inn mer kapital. Investeringsfond for bedre forutsigbarhet med hensyn til utskifting av biler og annet dyrere materiell. Samkjøring og standardisering av utstyr ventes også på sikt å kunne gi noe økonomisk gevinst. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 47 av 53 o Forbedret forebyggende arbeid Vil det forebyggende arbeide bli mer fleksibelt, mer robust, øket evne til å kjøre egne prosjekter, forbedret fagmiljø, m.m? Svaret her er «ja» for alle spørsmål. Det blir en robust forebyggende avdeling med mulighet for spesialisering innen flere felt. Sårbarhetene ved vakanser og sykdom reduseres. Bedre mulighet for å sette inn ressurser i områder der tjenesteproduksjonen er lavere enn planlagt. Faggruppens anbefaling er en to-deling av regionen, noe som arbeidsgruppen finner naturlig i forhold til innbyggertall og geografi. Spesielt vil arbeidsgruppen vise til muligheten til å ha særskilt kompetanse innen ikt-oppgaver. Dette er et fagområde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har pekt på som viktig i framtiden. Mye informasjon hentes via internett og andre digitale medier. Utforming og innhold at informasjon er viktig, og særlig sett opp mot de ulike målgruppene vi har; barn, unge, voksne, fremmedspråklige, personer med særlige behov, pårørende, ansatte i bedrifter og institusjoner, kommuneledelse og kommunale beslutningstakere. Faggruppen peker særlig på gevinsten med ensartet tilsyn både av ildsteder og i særskilte brannobjekt (for eksempel skoler, overnattingssteder, større bedrifter, sykehjem m.fl.). Avdelingen vil ha kapasitet til å kjøre egne mer omfattende prosjekter (se gjerne NOU 2012:4 Trygg hjemme) og vil ha kompetanse innen flere forebyggende fagfelt. Fra feiere med svennebrev til branningeniører med høyskoleutdanning. Fellesbrannvesenet vil og være lærebedrift i feierfaget. Arbeidsgruppens anbefaling gir en avdeling med 16 heltidsansatte og 2-3 lærlinger. o Styrket beredskap Bedret samlet slagkraft og fagmiljø? Svaret her er «ja», gitt at en innfører de tiltak som er skissert. Arbeidsgruppen ser for seg at beredskapsavdelingen i et felles VHBR, vil styrke både slagkraft og fagmiljøet. Ikke minst på ledernivå og antall personer som har brannvern som hovedyrke, men også mer personell på vakt vil være en fordel. Gruppen anbefaler inntil videre å opprettholde to overordnede vaktordninger. En for ytre region (Øygarden, Fjell og Sund) og en for indre region (Askøy). Det er i dag tre slike ordninger. Dette gir en meget god fleksibilitet og styrke til for eksempel ledelse av større og mer langvarige aksjoner etter ELS-prinsippet. (Enhetlig Ledelses System). Gruppen ser for seg en gevinst med samkjøring av utstyr og materiell, øvelser, rutiner, og spesialiserte tjenester ved ulike stasjoner m.m. I fellesROS’en, som er basis for denne utredningen, pekes det på Lillesotra og Bildøy som et sårbart område rent beredskapsmessig. Dette selv om Sotra Brannvern IKS per i dag har en slokkeavtale med Bergen. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 48 av 53 Området er i voldsom ekspansjon både mht innbyggere, bygningsmasse og bymessig utvikling. Arbeidsgruppen anbefaler å etablere en liten fremskutt enhet i området. Denne ventes å være et positivt bidrag til en forbedret beredskap med hurtig respons. Arbeidsgruppen vil peke på at et fellesbrannvesen åpner nye muligheter for spesialiserte tjenester, som skjærgårdsredning og for olje- og gassrelaterte hendelser. Det er støtte fra tunge næringsaktører på Ågotnes (Coast Center Base, Aker Solutions, FMC Techologies) for etablering av bedre beredskap og samarbeid i regionen, herunder bl.a. dagkasernering på Ågotnes og et fellesbrannvesen for Askøy, Fjell og Sund, og Øygarden. o Tydeliggjøring av driften Brann- og redning blir et eget resultatområde ev. eget rettssubjekt, og får en mer bedriftsøkonomisk driftsmodell? Svaret her er «ja» for disse spørsmålene. Brann- og redningstjenesten blir et mer tydelig område. Særlig ved organisering som eget selskap og til en viss grad også som foretak. Måten en velger å organisere samarbeidet på vil være av betydning for hvor autonom tjenesten blir. I et eget selskap vil det blir større frihet, men også mer ansvar. Det blir stilt krav til et engasjert og kompetent styre, og et velfungerende representantskap. En god selskapsavtale er viktig i så måte. Et riktig økonomisk fundament er sentralt for å legge forholdene til rette for en mer bedriftsøkonomisk styring. o Styringsmuligheter og ønsker Hvilke muligheter får en til å styre utvikling og retning av driften, mer politisk interesse for fagområdet gjennom et eget styre (gjelder ikke vertskommunemodellen), ønske om mer regional utvikling for Region Vest? Svaret her er et betinget «ja» for disse spørsmålene. Svaret kan variere ut ifra hvilket ståsted en har. Etablering av et interkommunalt brannvesen kan gjøres på flere måter. Se kapittel 12 Alternative organisasjonsmodeller. Det kommer fram at den dominerende form for organisasjonsmodell av interkommunale brannvesen er etter lov om interkommunale selskaper (IKS). Det kan tyde på at innsynsmuligheten er bedre innenfor IKS/AS-modellene enn for de andre samarbeidsformene. IRIS-rapporten (2013), peker på at dette kanskje kan skyldes at de mindre fristilte organisasjonsformene fremstår juridisk mer uklare for folkevalgte. Muligheten for styring oppleves å være mer begrenset med de fristilte organisasjonsformene enn for modeller som i større grad er en integrert del av en kommune. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 49 av 53 Flere tilsvarende utredningsarbeider (for eksempel Øvre Romerike-utredningen, 2011) konkluderer med at muligheten for påvirkning, innflytelse og styring for alle deltakerne, er større der en ikke velger modeller som er basert på vertskommuneprinsipper. Samtidig blir ikke fellesbrannvesenet VHBR «for» stort til at den lokale tilknytningen blir borte. Deltakerkommunene vil gjennom et felles styre ha oversikt, påvirkning og kontroll med utviklingen av brann- og redningstjenesten i regionen. Arbeidsgruppen vil anbefale interkommunalt selskap som organisasjonsform for fellesbrannvesenet. Arbeidsgruppen vil peke på viktigheten av valg av styre med bred kompetanse, samt interesse for fagområdet. Arbeidet i et styre for et fellesbrannvesen organisert som et interkommunalt selskap, gir vide fullmakter og det enkelte styremedlem blir stilt overfor flere spennende og utfordrende problemstillinger. Det blir også sett på som viktig med en skriftlig eierstrategi. I IRIS-rapporten (2013) går det fram at der det er utarbeidet slik eierstrategi, er det generelt sett mer positiv opplevelse med selskapet. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 50 av 53 16.0 Anbefalinger og videre arbeid Forprosjektet Vest-Hordaland brann & redning er basert på en felles brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse, som brannsjefene i de tre brannvesen utarbeidet i 2012. I rapporten som gruppen laget, ble det anbefalt å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere et felles brannvesen. En tilnærmet likelydende sak ble lagt fram for de respektive politiske organ/styre som brannvesenet rapporterer til. Dette ble gjort for å få en forankring for arbeidet. Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune, formannskap i Øygarden kommune og Sotra Brannstyre, gav sin tilslutning til forprosjektet. Arbeidsgruppen knyttet til seg brannsjef Nils-Erik Haagenrud fra Midt-Hedmarken brann- og redningsvesen IKS, som prosesskonsulent. Arbeidsgruppen satte ned tre faggrupper i arbeidet med vurdering av de momenter som skulle belyses. Det er gjennomført et betydelig arbeid, og prosessen har brakt fram mange kreative løsninger. Faggruppenes innspill er blitt vurdert i arbeidsgruppen, som til slutt har kommet fram til en anbefaling for videre arbeid. Anbefalinger fra Brannstudien (høringsfrist 17.02.2014), Oslo Economics og KS-rapporten om framtidens brann- og redningsvesen, er vurdert i forbindelse med konklusjonene og denne anbefalingen. Arbeidsgruppens medlemmer anbefaler at Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen blir ett felles brann- og redningsvesen. Dette er i dag brannvesen med mye lik organisasjonskultur og risikobilde med geografisk nærhet til hverandre. Arbeidsgruppen mener det ligger til rette for enda bedre forebyggende og beredskapsmessige løsninger. Den nye organisasjonen vil være robust og med en potensiale for et enda bedre fagmiljø. Arbeidsgruppen ser det som naturlig at det nye VHBR søker å videreføre tjenester som det respektive brannvesen utfører for eierkommunene i dag. Typisk eksempel er at vakthavende brannsjef i Øygarden også har oppgaver relatert til vakt ved kommunaltekniske anlegg. En videreføring av denne tjenesten ser gruppen på som naturlig om Øygarden kommune ønsker dette. Både Askøy og Fjell har egne heltidsansatte beredskapsledere, mens Øygarden har dette som en delfunksjon i brannsjefstillingen. I Sund er det også en tilsvarende kombinertfunksjon, men da i kombinasjon med stilling i stab hos rådmannen. Arbeidsgruppen mener det vil være ønskelig at det nye VHBR støtter oppunder Sund og Øygarden kommuner med sin kompetanse innen beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser og annet beredskapsarbeid. Slike støttefunksjoner/oppgaver mener arbeidsgruppen bør ligge innenfor de rammer av oppgaver som VHBR utfører for disse kommunene. Arbeidsgruppen mener at intensjonen må være at andre oppgaver som brannvesenet utfører for kommunene i dag, kan videreføres i fellesbrannvesenet. På sikt bør det vurderes omfanget av tjenesteproduksjon utenom det ordinære fagområdet for å sikre større fokus på forebyggende og beredskapsrelaterte oppgaver. I særlig grad gjelder dette for Askøy der omfanget av slike tjenester er relativt omfattende i dag. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 51 av 53 Hordaland Sivilforsvarsdistrikt har Fredsinnsatsgrupper i Askøy og Fjell, som ved flere anledninger har vært sentrale støttestyrker ved større utmarksbranner i regionen. Det er i dag et utmerket forhold mellom de tre brannvesen og Hordaland Sivilforsvarsdistrikt (HSFD). Her ser arbeidsgruppen potensiale for mer samarbeid på det forebyggende området (ROS-analyser, beredskapsplanverk, øvelser m.m.). Dette vil kunne gi synergieffekter i kommunenes beredskapsarbeid gjennom tettere samarbeid mellom stat (HSFD), kommune (VHBR) og næringsvirksomhet i region vest. Slikt samarbeid kan gjøre regionen til en foregangsaktør innenfor sikkerhet og beredskap. Arbeidsgruppen forventer at det gode samarbeid vi har med HSFD videreføres og styrkes gjennom VHBR. Vest-Hordaland brann & redning vil ved etablering ha 114 stillinger inkludert 3 lærlinger. Av disse vil 40 være heltidsstillinger. Regionen ventes å ha ca. 64 000 innbyggere per 01.01.2015, og vil passere 70 000 i løpet av 2019 (vekst på 2,3 % per år). Brann- og redningsvesenet vurderes til å bli en robust og framtidsrettet løsning for brann- og redningsoppgaver i regionen. Arbeidsgruppens anbefalinger og forutsetninger 1. Det etableres en felles brann- og redningstjeneste for kommune Askøy, Fjell, Sund og Øygarden som får navnet Vest-Hordaland brann & redning. 2. Samarbeidet organiseres som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet etableres av praktiske årsaker på plattformen til Sotra Brannvern IKS. En slipper da større etableringskostnader i Brønnøysundregistrene. Selskapet utvides til å få fire deltakerkommuner, nytt styre og representantskap. De ansattes rettigheter bl.a. vedrørende ansiennitet, sikret gjennom at prosessen blir sett på som en virksomhetsoverdragelse etter Aml. kap. 16. 3. Det etableres et interimsstyre som får i oppgave å gjennomføre etableringen gjennom et prosjekt, som skal lede fram til en felles brann- og redningstjeneste i løpet av 2015. Styret bør bestå av representanter fra Askøy kommune (2), Fjell (2), Sund (1) og Øygarden (1), og representanter for de ansatte ihht § 10 i lov om interkommunale selskaper. 4. Etablering av det nye brannvesenet blir organisert som et prosjekt. Prosjektet ledes av person med nødvendig kompetanse, slik at alle viktige forhold avklares på en ryddig måte. I særlig grad gjelder dette forhold for de ansatte. Det kan være hensiktsmessig at prosjektet ledes av en person som ikke har direkte tilknytning til noen av de tre brann- og redningstjenestene, og at en fellestillitsvalgt for de ansatte med bred erfaring får en sentral rolle i prosjektet. 5. Den økonomiske fordelingsmodellen baseres på Harmoniseringsmodellen omtalt i kap. 11 sekundært Utjevningsmodellen med grunnsats. 6. Arbeidsgruppen anbefaler at it-, økonomi- og regnskapstjenester kjøpes av eierkommunene 7. Arbeidsgruppens forslag til organisasjonsplan er en anbefaling. Andre løsninger i fht oppbygging av brann- og redningsvesenet, som f.eks. hensiktsmessig plassering av skjærgårdstjenesten i forhold til primærinnsatsområde, kan vurderes innenfor gitte rammer. 8. Det må påregnes noe kostnad med etableringen (logo, merking av biler, utstyr og bekledning, felles it-løsninger o.a) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 52 av 53 9. Interimsstyret tar, i samråd med arbeidstakerorganisasjonene, stilling til prosessen rundt rekruttering av brann- og redningssjef (intern vs. ekstern utlysning). Andre stillinger lyses ut internt. Styret skal stå for utlysning og ansettelse av brann- og redningssjef(daglig leder) i det nye fellesbrannvesenet. Det opprettes så et ansettelsesutvalg som skal stå for alle andre ansettelser. Utvalget består av styreleder, brann- og redningssjefen og fellestillitsvalgt for de ansatte. 10. Arbeidsgruppen anbefaler at ny struktur (døgnkasernert ordning og ny brannstasjon) i Askøy Brann & Redning er etablert før iverksettelse av VHBR. Dette med bakgrunn i arbeidsmiljøbelastning for ansatte. 11. Arbeidsgruppen anbefaler o avgivende kommune beholder sitt ansvar ved eventuelt behov for omplasseringer av arbeidstakere som overføres til det nye selskapet. Gjelder ikke nyansatte som rekrutteres via en ekstern utlysningsprosess. o seksjonsledere, feiermester, avdelingsledere og brannsjefer, fristilles o alle andre stillinger tilbys direkte tilsetting i tilsvarende stillinger som i dag. o alle ansatte med funksjon vakthavende brannsjef skal være heltidsansatte i VHBR o for ansatte i Øygarden kommune med funksjon som vakthavende brannsjef (gjelder ikke heltidsansatte i Øygarden brannvesen), anbefales personlige ordninger/tilbud om stilling som utrykningsleder om dette er mulig 12. En selskapsavtale må inneholde og regulere ev. tilleggstjenester som ønskes av deltakerkommunene. 13. Det blir utarbeidet en felles sak via Komité for teknikk (Øygarden), Sotra Brannstyre (Fjell og Sund) og Utvalg for teknikk og miljø (Askøy), til de respektive kommunestyrer. 14. Det er hensiktsmessig at selskapet utarbeider en eierstrategi for VHBR. Eierstrategien skal være forankret i aktuelt nasjonalt regelverk, og lokale ambisjoner og føringer. 15. Det utarbeides ny felles branndokumentasjon i prosjektet. Branndokumentasjonen skal ta utgangspunkt i fellesROS utarbeidet av brannsjefene, samt konklusjoner for organisering av administrative, beredskapsmessig og forebyggende tjenester i dette forprosjektet. 16. Arbeidsgruppen anbefaler at pensjonsordninger samkjøres, og at VHBR kjøper pensjonstjenester gjennom en pensjonsleverandør som eierkommunene har i dag. 17. Alle avvik knyttet til bemanning jf. forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, forutsettes lukket ved etablering av VHBR 18. Ved etablering av VHBR opprettes drifts- og investeringsfond der eierne årlig setter av avtalt beløp for å dekke svingninger i driften (driftsfond kr 400 000) og framtidige investeringer (investeringsfond kr 1 000 000). Avsetningene indeksjusteres i samsvar med den årlige deflatoren. Fordeling går fram i selskapsavtalen. 19. Arbeidsgruppen anbefaler at forprosjektet sendes på høring til de respektive brannvesen etter det er presentert for styringsgruppen. Det gis en høringsfrist på 14 dager. Høringer skal gå via de rette kanaler (tillitsvalgtsystemet) og behandles i aktuelle politiske system. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 53 av 53 Referanser International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) m.fl. – Konsekvenser av interkommunalt samarbeid for norske kommune (2013), for Kommunal og regionaldepartementet. Askøy brann & redning, Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen – Brann- og redningsteknisk risiko- og sårbarhetsanalyse (2012-2013) Enhetlig LedelsesSystem er et gjennkjennbart system for aksjonsledelse. Prinsippene i systemet er en systematisk tilknytning til oppgaver som må ivaretas ved håndtering av enhver hendelse. Jf. Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS). (DBS m.fl. 2011) KS: Fra drift i avdeling til utskilling i selskap – En veileder for gjennomføring av prosessen. Utarbeidet for KS av advokatfirmaet Haavind Vislie Vibeke Resch-Knudsen: Kommunalt eierskap – roller, styring og strategi. (Kommuneforlaget 2011) NTNU Samfunnsforskning AS og SINTEF NBL, Framtidens brann- og redningsvesen, (2013) Brannstudien DSB, Brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk, (2013) Oslo Economics, Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet (for Brannstudien av DSB, 2013) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Lov om interkommunale selskaper Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 1 av 21 VEDLEGG 1 Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjonene i de tre brannvesen 2 Uttale fra prosesskonsulent 3 Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden 4 Forslag til organisasjonskart 5 Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer 6 Sammendrag fra FellesROS for deltakerne 7 Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner – Vest-Hordaland brann & redning IKS 8 Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS 9 Forslag til overenskomst om trygghet for ansatte Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 2 av 21 Vedlegg 1 – Fellesuttale fra arbeidstakerorganisasjonene i de tre brannvesen Uttale fra HTV NITO/ HTV Fagforbundet Askøy HTV Delta Øygarden og HTV Fagforbundet Sotra Forprosjekt Vest‐Hordaland Brann & Redning. VHBR I Utvalg for Teknikk og Miljø 7.2.2013 var Rådmannen sin innstilling at: ‐ Utvalget for Teknikk og Miljø (UTM) gjennomfører et “Forprosjekt” for vurdering om etablering av et felles brann‐og redningsvesen er en framtidsrettet løsning. Hovedtillitsvalgte fra Delta, Fagforbundet og fra NITO har vært tidlig orientert om prosessen og i oppstarten av forprosjektet. På Askøy ble det valgt en Fellestillitsvalgt i prosjektet. Trude Bjørkaas NITO. Hun har representert ansatte fra ABR i arbeidsgruppen. HTV I NITO og HTV i Fagforbundet Askøy ,Helèn Tyrhaug har samarbeidet godt, og holdt hverandre orienterte i hele prosessen. Fellestillitsvalgte har jobbet utfra innspill fra underarbeidsgrupper. I underarbeidsgruppene har de ansatte har vært representert, i faggruppe Beredskap, faggruppe forebyggende og administrasjon. De ansatte har selv valgt inn sine representanter, som har snakket for seg selv og sine medarbeidere. De ansatte har blitt informert fortløpende i prosessen. På Askøy har informasjon blitt gitt gjennom personalmøter, faste mandagsmøter og sist på ABR sitt Årsmøte i Januar 2014. En endelig uttale på vegne av de ansatte vil Fellestillitsvalgte komme med innen høringsfristen på 14.dager etter Styringsgruppen sitt møte den 19.2.2014 HTV NITO/ HTV Fagforbundet Askøy HTV Delta Øygarden og HTV Fagforbundet Sotra Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 3 av 21 Vedlegg 2 – Uttale fra prosesskonsulent Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 4 av 21 Vedlegg 3 – Nøkkeltall for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden (1:2) Brannvesen Areal i km2 Innb. 1.1.2014 Innb. 1.1.2015 (+ -2,3 % / år fom 1.1.2013) Tettsteder per 1.1.2012, innb. (jf. SSB) Aksjoner i 2013 Brannstasjon/ fremskutt enhet § 13-objekt Ildsteder / røykløp Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner Vest-Hordaland brann & redning IKS Askøy kommune Fjell kommune Askøy brann & redning Sund kommune Øygarden kommune Sotra Brannvern IKS (SBV) Øygarden brannvesen 416 61 185 101 27 338 148 23 873 100 6 614 67 4 742 64 025 27 966 24 442 6 766 4 851 Askøy 19 138 Knarrevik/Straume 9 746 Ågotnes 1 442 Knappskog 1 115 Klokkarvik 649 Solsvik 568 Skoge/Møvik 540 Telavåg 491 Vindenes 445 Hammersland 402 Li 342 Fjell 322 Misje 275 495 Bakarvågen brannstasjon Skogsskiftet brannstasjon Øygarden brannstasjon Ågotnes brannstasjon Straume (FRE) 371 20 252 17 601 Askøy 19 138 246 Bakarvågen brannstasjon Knarrevik/Straume Ågotnes Knappskog Solsvik Skoge/Møvik Vindenes Li Fjell Misje Ågotnes brannstasjon 151 8 467 9 746 1 442 1 115 568 540 445 342 322 275 Klokkarvik Telavåg Hammersland 183 Skogsskiftet brannstasjon 77 7 676 7 721 649 491 402 66 Øygarden brannstasjon 22 6 360 Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 2 561 26 2 062 1 503 1 503 side 5 av 21 Vedlegg 4 – Forslag til organisasjonskart Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 6 av 21 Vedlegg 5 – Intervjumal benyttet ved innhenting av erfaringer FORPROSJEKT VEST-HORDALAND BRANN & REDNING – 2013 INTERVJUMAL, INTERKOMMUNALE BRANNVESEN DATO FOR INTERVJU: INTERVJUER: BRANNVESEN INFORMANT: INFORMANTENS STILLING: Hva slags organisasjonsform har samarbeidet? Hvilke kommuner er med? Hvor lenge har samarbeidet eksistert? Hva var hovedgrunnen til å etablere det felles brannvesen Finnes det egne vedtekter eller selskapsavtale? Er det utarbeidet en eierstrategi eller eierskapsmeldinger der det går fram hvem som styrer og kontrollerer samarbeidet? Hva slags funksjon har du i samarbeidet, og hva slags funksjon hadde du ev. før samarbeidet ble etablert? Hvordan foregikk prosessen med etablering av fellesbrannvesenet? Hvem tok initiativet til etablering av samarbeidet? Hvordan sikre medvirkning fra ansatte og arbeidstakerorganisasjoner? Følte de at de reelt ble hørt? Om eget styre, hvem er representert der? Om representantskap, hvem er representert der? Har samarbeidet egne drifts- og ev. investeringsfond? Har du inntrykk av at alle deltakerkommunene føler at de blir ”hørt”, har reell medvirkning? Dersom det skulle bli vurdert å endre organisasjonsform, hvilke organisasjonsform tror du i så fall ville vært mest aktuell? Hvordan håndterte dere ev. ”overflødige” vakthavende brannsjefer? Hvilke stillinger ble ”fristilt” i forbindelse med etablering av det felles brannvesen? Hvilken erfaring har dere med samarbeidet så langt? Annet? Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 7 av 21 Vedlegg 6 – Sammendrag fra fellesROS Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff, og om brannvesenets arbeidsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) krever i § 9 at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhets-analyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. En risikoanalyse er en systematisk metode for å beskrive og/eller beregne risiko. Den utføres ved å kartlegge uønskede hendelser, årsaken til, og konsekvensene av disse. Dernest beregnes risikoen som et produkt av sannsynlighet og konsekvens. Med basis i vedtak fra kommunestyrer, styrevedtak og statlige føringer har Region Vest-brannsjefene (Pål Fromreide Hansen - Askøy brann & redning, Bjørn Olav Paulsen - Sotra Brannvern IKS og Jan Gaute Haug Øygarden kommune) gjennomført en felles risiko- og sårbarhetsanalyse der både generelle og spesifikke elementer med et utvidet samarbeid, er vurdert. Gruppen ser at Region Vest er den klart hurtigst voksende regionen i Hordaland. Dette basert på den samme organisasjonskultur og beredskapsfilosofi, gjør at det gjennomføres en analyse med basis i de tre brannvesens egen region. Hensikten med denne fellesROS’en er særlig å se Region Vest- kommunene sine områder og ressurser i sammenheng, med tanke på en bedre utnyttelse av felles ressurser. Det er viktig også å ha tanker om forebyggende tiltak for å redusere sannsynlighet for hendelser som store branner, ulykker m.m. Normalt bør akseptkriterier (definisjoner på nivå på risiko, som en er villig til å akseptere) vedtas av bemyndiget folkevalgt organ. Brannsjefgruppen har valg og selv definere kriteriene basert på faglig skjønn, erfaring og kompetanse. Våre besluttende myndigheter kan vurdere annen inndeling. I hovedsak er kriteriene delt inn i effekt på mennesker, økonomi, drift og miljø. Terskelen for risiko for mennesker er satt strengere enn for de andre gruppene. Gruppen har samlet inn mye data for den respektive kommune. Dette gjelder for eksempel bygningsmasse og type, befolkningskonsentrasjoner, trafikkforhold, industri m.m. Risikoklassene er delt inn i grupper og plottet i en risikomatrise. Ut fra scoren i matrisen er det så skissert eksempler på tiltak for å redusere risikoen. Risikoen består at et produkt av sannsynlighet og konsekvens. For å redusere risikoen kan en altså redusere sannsynligheten for at noe skjer, ha tiltak som gjør at konsekvensene blir lavere, eller kombinasjoner av disse. Hensikten er å redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå. Gruppen vil presisere at samfunnet må leve med en viss risiko, men at det bør gjøres så lav som mulig. Det blir dessverre ofte et spørsmål om kost vs. nytte. I vår risikovurdering har vi tatt utgangspunkt i den type aktivitet som vi som brannvesen utøver. Risikovurderingen (risiko- og sårbarhetsanalysen) er derfor først og fremst av brann- og redningsteknisk art. Dvs. at vi ikke har gjennomført risikovurdering for svikt i drikkevanns-forsyning, svik i pumpeanlegg for kloakkrenseanlegg, svikt i strømforsyning og lignende. Vi har konsentrert oss om brann- og redningsoppdrag. I tillegg er noen vurderinger knyttet til naturskapte hendelser, samt noen betraktninger omkring behov for vannforsyning. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 8 av 21 Region Vest (Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner) er en av landets raskest voksende regioner. Vekst i perioden 1990 – 2012 er på 18 258 personer (41 500 → 58 758) som utgjør 44 %. Det går tydelig fram at Region-Vest kommunene har hatt en klart større vekst i innbyggertall enn resten av Hordaland. Alle Region-Vest kommunene har en vekst på 29 % – 54 % innenfor tidsrommet 1990 – 2012. I en demografisk framskriving ser vi at det de neste 10 årene kan ventes en sterk vekst innen aldersgruppen 67+ år. Det er lokale variasjoner, bl.a. ventes det ikke like stor vekst i Øygarden som i de tre andre kommunene. En slik demografisk forskyving vil nok føre til at en bør intensivere det brann- og skadeforebyggende arbeidet. Vi ser også en dreining i færre sykehjemsinstitusjoner til flere omsorgsleiligheter og flere hjemmeboende eldre. Dette har flere positive sider, men kanskje bør brannvesenet i større grad medvirke i en risikovurdering i slike løsninger enn tilfellet er i dag. Vi tenker f. eks. på varslings- og rømningsmuligheter. Vi ser også en tendens til fortetting i boligmønsteret, gjerne kombinert med nærings- og andre servicetilbud. Naturlig nok er det i Fjell og Askøy slike områder blir mest framtredende. Her nevner vi særlig de store utbyggingsplanene i og rundt Straume kystby. I slik regionsutvikling må brann- og redningsressursenes lokalisering ikke glemmes. Brannsjefgruppen mener en forsterket beredskap for Straume må på dagsorden. Den trafikale situasjonen som gjør seg gjeldende for Lillesotra er og alvorlig. Det er en foruroligende køutvikling både om morgen og ettermiddagen. Framkommeligheten for utrykningskjøretøy er til tider en stor utfordring. For Askøy sin del vil tettstedet Askøy i løpet av 2013 ventelig passere 20 000 innbyggere. Askøy kommune har tatt konsekvensen av dette og det er vedtatt etablering av døgnberedskap i ny brannstasjon i 2014. Denne risikoanalysen konkluderer med høyest risiko i områdene branner i boligkomplekser og omsorgsboliger, og trafikkulykker. Analysen skisserer tiltak for å redusere risikoen. Disse tiltakene går i retning av mer forebyggende arbeid og forhøyet beredskap. Brannsjefgruppen med stab har nedlagt en betydelig mengde arbeid ved utarbeiding av denne fellesROS’en. Arbeidet ble startet opp i april 2012 og sluttføres i januar 2013. Det er viktig å forstå at en slik risiko- og sårbarhetsanalyse ikke har kan påvise alle farer i detaljer. Til det er en grovanalyse et for grovmasket nett. Metoden er like fullt et godt redskap for å påpeke sårbare områder og ev. løsninger for å redusere risiko i mer generell karakter. De tre brannvesens organisasjonskultur er mye lik, og brannsjefene tror det kan være fornuftig å vurdere et tettere samarbeid. Anbefalingen er at det blir gjennomført et forprosjekt for å vurdere om et felles brann- og redningsvesen for Region Vest- kommunene kan være en fremtidsrettet modell. For øvrig er dette en modell som har blitt anbefalt av fylkesmannen i Hordaland. Sikkerhet er uten tvil den beste investering vi kan gjøre. Spørsmålet er ikke hva det koster oss, men hva vi kan spare. (Robert E. Mckee, Conoco (UK) Ltd). Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 9 av 21 Vedlegg 7 – Eksempel på oppsett av branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner – Vest-Hordaland brann & redning IKS 0.0 FORORD Etter krav i §§ 9 og 10 lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskrifta), er det utarbeidd branndokumentasjon for Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommunar, Vest-Hordaland brann & redning IKS, som viser korleis brannvernarbeidet er organisert gjennom avdelingsstruktur og beredskapsoppsett. I det vidare blir Vest-Hordaland brann & redning korta ned til VHBR. Branndokumentasjonen inkluderer også dimensjonering av seksjon for feiing og fyringsanlegg for å tilfredsstille krav i forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (førebyggjandeforskrifta) Denne branndokumentasjonen erstattar tidlegare brannordningdokument/branndokumentasjon for Askøy, FJell, Sund og Øygraden kommunar, og viser eit brann- og redningskorps som skal vere rusta til å handtere både førebyggjande og beredskapsmessige oppgåver i regionen. VHBR dd.mm.2014 N.N brann- og redningssjef Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 10 av 21 0.0 FORORD 1.0 INNHALDSREGISTER 2.0 ORGANISERING AV BRANNVERNET 2.1 Namn og formål 2.2 Grunnlagsdata 2.3 2.4 2.5 2.6 side 2.2.1 Basis 2.2.2 Aktuelle tal for Askøy kommune 2.2.3 Aktuelle tal for Fjell kommune 2.2.4 Aktuelle tal for Sund kommune 2.2.5 Aktuelle tal for Øygarden kommune Administrasjon og organisering 2.3.1 Administrasjon og arbeidsgjevaransvar 2.3.2 Organisering og delegering 2.3.3 Stillingsinnhald og arbeidsplan 2.3.4 Internkontroll 2.3.5 Planverk 2.3.6 Kjøretøy Administrasjonsavdeling og leiing av selskapet 2.4.1 Generelt 2.4.2 Brannsjef 2.4.3 Varabrannsjef 2.4.5 Avdelingsleiing, leiargruppe og stabsfunksjonar. 2.4.6 Kompetanse Brannførebyggjande avdeling 2.5.1 Generelt 2.5.2 Avdelingsleiar 2.5.3 Seksjon for hms-tilsyn og opplæring 2.5.4 Seksjon for feiing og tilsyn med fyringsanlegg 2.5.5 Utstyr 2.5.6 Kompetanse 2.5.7 Samkjøring av årsverk ved seksjonane Beredskapsavdeling 2.6.1 Generelt 2.6.2 Avdelingsleiar 2.6.3 Vakthavande brannsjef 2.6.4 Vakthavande utrykkingsleiar 2.6.5 Røyk- og kjemikaliedykkarar 2.6.6 Oppmøtetid - beredskapsstyrke 2.6.7 Materialforvaltning 2.6.8 Innsatstid 2.6.9 Kompetanse Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 11 av 21 2.6.10 Vaktperiode – alarmering 2.6.11 Vaktstyrke 2.6.12.1 Generelt 2.6.12.2 Vakthavande brannsjef 2.6.12.3 Haugland brannstasjon 2.6.12.5 Skogsskiftet brannstasjon 2.6.12.5 Øygarden brannstasjon 2.6.12.4 Ågotnes brannstasjon 2.6.12.5 Straume FRE 2.6.13 Kommandoføring 2.6.14 Øvingar, kurs og helsekrav 2.6.15 Brannstasjonar 2.6.16 Fremskutt eining 2.6.17 Utrusting av beredskapen 2.6.17.1 Kjøretøy og utstyr 2.6.17.2 Personleg verneutstyr 2.7 Oljeverndepot 2.8 Sivilforsvar 2.9 Alarmering og melding om brann 2.10 Bistandsavtale og assistansar 2.11 Vatn til brannsløkking 2.12 Nye ordningar og risikoreduserande tiltak 2.12.1 Generelt 2.12.2 Risikoreduserande tiltak og ordningar 2.13 Risiko- og sårbarheitsanalyse 2.14 Endringar 2.15 Saksbehandling Vedlegg 1 Organisasjonskart for Vest-Hordaland brann & redning IKS Vedlegg 1 Kommandoliner ved aksjonar Vedlegg 3 Stasjonsoppsett Vedlegg 4 Matrise for sannsynleg oppmøte - utrykking Vedlegg 5 Innsatstider Vedlegg 6 Beredskapsoppsett Vedlegg 7 Ordforklaring Vedlegg 8 Selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 12 av 21 Vedlegg 8 – Eksempel på innhold i selskapsavtale for Vest-Hordaland brann & redning IKS § 1 FIRMA Selskapet sitt namn er Vest-Hordaland brann & redning IKS, forkorta til VHBR i dette dokumentet. Jf. Lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven). § 2 EIGARKOMMUNAR Eigarkommunane er Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommunar i Hordaland fylke. Desse kommunane har gjennom vedtak i Askøy kommunestyre dd.mm.2014, Fjell kommunestyre dd.mm.2014, Sund kommunestyre dd.mm.2014 og i Øygarden kommunestyre dd.mm.2014 etablert det interkommunale selskapet Vest-Hordaland brann & redning IKS. Selskapsavtalen er etablert i medhald av lov av 29.01.1999 nr. 6 om interkommunale selskap. Eigarkommunane pliktar til ei kvar tid å ha ein oppdatert branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. § 3 RETTSLEG STATUS VHBR er eige rettssubjekt. § 4 HOVUDKONTOR VHBR har hovudkontor i XXXX kommune. § 5 FØREMÅL OG ANSVARSOMRÅDE VHBR sitt primære føremål er å ta i vare eigarane sine behov, plikter og oppgåver slik dei er nedfelt i lov og forskrift vedk. brann – og redningsberedskap, brannførebyggjande arbeid, samt feiing og tilsyn. Sekundært kan VHBR yta desse og liknande tenester mot vederlag til andre kommunar og verksemder. VHBR sine plikter og arbeidsoppgåver: gjennomføra informasjons – og motivasjonstiltak i kommunane om brann og andre akutte ulukker gjennomføra brannførebyggjande tilsyn vere kommunane sin innsatsstyrke ved brann gjennomføra ulukkesførebyggjande oppgåver vere kommunane sin innsatsstyrke ved andre akutte ulukker t.d. trafikkulukker gjennomføra feiing og tilsyn med fyringsanlegg vere kommunane sin første innsatsstyrke ved akutt forureining og inngå i aksjonsleiinga gjennomføra nærare definerte oppgåver i krise – og krigssituasjonar ta del i utforminga av eigarkommunane sine planar og arbeid med krise og beredskap for Øygarden og Sund gje særleg bistand ved beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyser og annet beredskapsarbeid Kommunane kan også leggja andre arbeidsoppgåver til VHBR så sant desse ikkje svekkjer gjennomføringa av oppgåvene lista opp framom. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 13 av 21 § 6 DELEGERT MYNDE VHBR har på vegner av eigarkommunane ansvar for oppfølging av brannvern – og eksplosjonsvernlova med forskrifter vedk. brannberedsskap og førebyggjande arbeid, jf.: lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulukker med farleg stoff og om brannvernet sine redningsoppgåver, sjå brann – og eksplosjonslova (brann- og eksplosjonsvernloven) forskrifter heimla i brann- og eksplosjonsvernloven. Kommunestyra i eigarkommunane delegerer det myndet som etter lova av 14. juni 2002 med forskrifter er lagt til kommunen, til styret i VHBR. Styret gjer vedtak om vidare delegasjon til brann- og redningssjefen. Delegering av mynde femner ikkje om viktige saker der lova krev vedtak i kommunestyret sjølv. § 7 INNSKOTSPLIKT OG EIGARDEL VHBR er ansvarleg for vedlikehald, forsikring og nykjøp av utstyr/materiell. Årleg driftstilskot får eigarkommunane overførast i tre like overføringar følgjer: 1.1, 1.5 og 1.9. I tillegg kjem avsetnad til investerings- og driftsfond. Sjå § 24 Utover dette har eigarkommunane ikkje plikt til å gje andre ytingar enn det som går fram av budsjett og økonomiplanar. § 8 ANSVARSDELING For VHBR sine samla skyldnader heftar kvar av eigarkommunane med heile sin formue i høve til sin eigardel. VHBR sitt årsbudsjett for åra 2015, 2016 og 2017 vert finansiert av eigarkommunane utifrå fordelinga i tabell under Fordelinga skal vere som følgjer: Kommune Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Sum Eigarandel i VHBR 45,75 % 35,97 % 9,86 % 8,42 % 100 % For seinare år vil eigarkommunane, ved representantskapet, semjast om ny fordeling i løpet av 2017, med verknad frå og med 2018. § 9 INTERKOMMUNALE ORGAN Organ til løysing av felles oppgåver i VHBR har tre nivå representantskapet brannstyret (styret) brannsjefen (dagleg leiar) Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 14 av 21 § 10 VAL AV REPRESENTANTSKAP VHBR sitt øvste organ er representantskapet. Her sit to representantar frå kvar eigarkommune med ei røystefordeling som avspeglar det økonomiske ansvaret. Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag minst må kome frå to av eigarkommunane, kor den eine skal vere frå ein eigarkommune med eigardel ≤ 20 %, og ein med eigardel > 20 % Kommunestyra nemner opp kvar sine vararepresentantar til representantskapet. § 11 REPRESENTANTSKAPET SINE OPPGÅVER Ordinære representantskapsmøte handsamar: val av leiar og nestleiar for 2 år i representantskapet val av brannstyret sine medlemmer og varamedlemmer, unnateke dei tilsette sine representantar val av leiar og nestleiar i brannstyret vedta budsjett og økonomiplan innan fastsett frist. vedta årsmelding og rekneskap innan 01.05 etter rekneskapsåret val av revisor fastsetting av godtgjersle for leiar og medlemmer i brannstyret fastsetting av godtgjersle til leiar i representantsskapet vedta branndokumentasjon for eigarkommunane, VHBR. Ordinær frist for innkalling til møte i representantskapet er fire, 4 ,veker. Innkallinga skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Det kan kallast inn med kortare frist når det er påtrengjande nødvendig. Leiaren av brannstyret og brannsjef- og redningssjefen har plikt til å vere til stades i representantskapsmøta med mindre det er openbart unødvendig eller det ligg føre gyldig forfall. Ved forfall møter nestleiaren i brannstyret og nestleiar i VHBR. Møta er opne om ikkje representantskapet bestemmer anna. Medlemmene i brannstyret har høve til å vere til stades og til å uttala seg i representantskapsmøta, men representantskapet har kan gjera unntak frå denne hovudregelen i einskildsaker. Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal underskrivast av medlemmene i representantskapet. Medlemmene i brannstyret og brann- og redningssjefen har rett til å få protokollert sitt syn på ei sak. Brann- og redningssjefen er sekretær for representantskapet. Utskrift av protokollen for representantskapsmøte vert å senda eigarkommunane og medlemmene i representantskapet og styret. Leiaren har plikt til å kalla inn representantskapet til møte når brannstyret, revisor eller ein av eigarkommunane krev det for handsaming av ei særskilt sak. Ved utviding av VHBR må det fremjast sak for kommunestyra. Representantskapet vil då verta utvida med ordføraren frå vedkommande kommune og røystefordelinga mellom eigarkommunane skal avspegla kvar kommune sine økonomiske utteljingar til VHBR. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 15 av 21 § 12 VAL AV BRANNSTYRE Representantskapet vel seks, 6, medlemmer med varamenn til brannstyret, samt leiar og nestleiar for ein periode på to, 2, år. I val av medlemmer skal det leggjast vekt på interesse for fagfeltet og breidde i kompetanse. Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune 2 representantar 2 representantar 1 representantar 1 representantar Dei tilsette har høve til å velje representant(ar) og ev. observatør til styret i høve til § 10 i lova. Representanten for dei tilsette er fullverdig medlem i styret med det unntaket som er nemnt i § 10, ellevte ledd i lova, samt andre saker der styret tek i vare reine arbeidsgjevarinteresser (t.d. ved behandling av tariffavtaler og i lønns- og tarifforhandlingar). § 13 BRANNSTYRET Leiaren i brannstyret skal sørgje for at brannstyret møtast etter behov. Både medlemmene i brannstyret og brann- og redningssjefen kan krevje at styret vert innkalla. Ordinær frist for innkalling er ei veke. Innkallinga skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Møta er lukka. Ved fråvær av leiaren, vert møtet leia av nestleiar. Dersom ingen av desse er til stades, vert det vald møteleiar. Brannstyret er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er til stades. Kvart medlem har ei røyst og vedtak vert gjort med simpelt fleirtal. Ved likt røystetal er møteleiaren si røyst avgjerande. Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag minst må kome frå to av eigarkommunane, kor den eine skal vere frå ein av dei to minste eigarkommunane. Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal skrivast under av dei i styret som var til stades i møtet. Ved usemje har eit medlem og/eller brannsjefen høve til å få sitt syn protokollert. Brann- og redningssjefen er styret sin sekretær. Rådmennene i eigarkommunane har høve til å vere til stades på styremøta med talerett. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 16 av 21 Brannstyret sine oppgåver er: å utarbeida årsmelding og rekneskap som vert å leggja fram for representantskapet å gi innstilling i saker der representantskapet er avgjerdsinstans å gi innstilling i saker der kommunestyra er avgjerdsinstans følgje opp vedteken branndokumentasjon. Styret kan gjere endringar i branndokumentasjon innanfor dei til ei kvar tid gjeldande forskriftsverk for dimensjonering av brann- og redningsteneste, og gjeldande økonomiske rammer. å skjøtta arbeidsgjevaransvaret ved å tilsetja gjennom eige tilsetjingsutval, seie opp og vedta instruksar å fastsette løns – og arbeidstilhøve for alt personell å fremje forslag til budsjett innanfor fastsette fristar å føra tilsyn med brann- og redningssjefen si leiing av VHBR. Leiaren for brannstyret er brann- og redningssjefen sin næraste overordna, og styreleiar har det daglege arbeidsgjevaransvaret overfor dagleg leiar. å etablera tingingsutval; jamfør oppgåvene nemnt i §14 i lova å etablera tilsettingsutval som får mynde til å tilsette i alle stillingar unnateke dagleg leiar, der styret er tilsettingsinstans. å etablere arbeidsmiljøutval med lik representasjon frå arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida å syte for at det vert utarbeida naudsynt personal- og arbeidsreglement § 14 TINGINGSUTVALET Tingingsutvalet vert leia av leiaren i brannstyret. Elles er brann- og redningssjefen medlem, og eitt medlem frå brannstyret som styret sjølv peikar ut. Tingingsutvalet sitt mandat er: å halda seg orientert om lønsutviklinga i kommunal og interkommunal sektor å gjennomføra lokale lønstingingar innanfor dei rammer brannstyret har gjeve, og leggje resultatet fram for styret til orientering. Unnataket er lønsvilkåra til brann- og redningssjefen som vert fastsett av leiaren i brannstyret samt den andre styremedlemmen i utvalet. § 15 TILSETJINGSUTVALET Tilsetjingsutvalet har mynde til å tilsetje og seie opp alt personell unnateke brann- og redningssjefen. Desse er med i utvalet: leiar for brannstyret, brann- og redningssjefen og ein tillitsvald for dei tilsette. Mindretalsanke i utvalet vert handsama i brannstyret som gjer endeleg vedtak. § 16 LEIING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS Drifta av brannvernet vert leia av brann- og redningssjefen. Han/ho står for den daglege leiinga og skal følgja dei retningsliner og pålegg som brannstyret fastset. Han/ho har tilvisingsmynde innan ramma av det vedtekne budsjettet. Tilvising frå fond vert gjort av brannsjefen etter vedtak i brannstyret. Brann- og redningssjefen skal til ei kvar tid halde brannstyret orientert om alle viktige tilhøve inkludert økonomi og personell. Han/ho skal rapportere til brannstyret på ein slik måte og så ofte som situasjonen eller styret krev. Brannstyret skal på si side sørgje for at representantskapet har tilstrekkeleg oversikt for at det i tide kan førebu nødvendige disposisjonar. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 17 av 21 § 17 REPRESENTASJON Leiaren i brannstyret og brann- og redningssjefen forpliktar i fellesskap VHBR. Brann- og redningssjefen forpliktar åleine VHBR for daglege gjeremål. §18 INHABILITET Vanlege reglar for inhabilitet gjeld i dei styrande organa – sjå § 40 i kommunelova, nr. 3. § 19 ÅRSBUDSJETT VHBR nyttar same budsjett – og rekneskapsår som eigarkommunane. Det vert gjennomført ein budsjettprosess mellom styrande organ i VHBR og eigarkommunane. Denne endar opp med at representantskapet vedtek budsjettet for kommande kalenderår tufta på kommunestyra sine budsjettvedtak om tilskot til VHBR. Budsjettet skal gi eit realistisk bilete av drifta og dei sannsynlege inntektene og utgiftene for året. § 20 REKNESKAP Kommunelova sine føringar vert lagt til grunn for rekneskapen. § 21 ØKONOMIPLAN Representantskapet skal ein gong i året vedta VHBR sin økonomiplan. Økonomiplanen skal leggjast til grunn for både budsjettarbeidet og anna planleggingsarbeid. Planen skal femna om dei neste fire, 4, åra og gje eit realistisk oversyn over sannsynlege inntekter og utgifter, samt prioriterte oppgåver inkludert investeringar for perioden. Eigarkommunane må særleg samhandle om investeringar som dei skal finansiera utanom det årlege driftstilskotet. § 22 OVER/UNDERSKOT I REKNESKAPEN Ved eventuelt overskot i rekneskapen skal heile eller delar av summen overførast til driftsfondet jf. §23. Den del som eventuelt ikkje blir sett inn på driftsfondet skal overførast til investeringsfondet. § 23 DRIFTSFOND. Selskapet skal ha eit ubunden fond som skal kunne nyttast til å dekkje mindre underskot i driftsrekneskapen, til større ad hoc-utgiftar og til generell styrking av driftsbudsjettet. Bruk av driftsfondet krev godkjenning av styret. Kvart år skal det setjast av kr 400 000 til driftsfondet. Dette skal fordeleast med kr 125 000 for Askøy og for Fjell, og kr 75 000 for Sund og Øygarden § 24 INVESTERINGSFOND. Ved overskot i drifta kan representantskapet velje å sette delar av overskotet inn på investeringsfondet til framtidige planlagde investeringar. Bruk av investeringsfondet krev godkjenning i styret. Kvart år skal det setjast av kr 1 000 000 til framtidige investeringar. Dette skal fordelast med kr 300 000 for Askøy og Fjell, og kr 200 000 for Sund og Øygarden. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 18 av 21 § 25 LÅNEOPPTAK VHBR kan ta opp lån utan godkjenning frå eigarkommunane innanfor ei samla grense på kr 10 000 000. Styret skal tilrå og representantskapet godkjenne opptak av lån. Dette gjeld ikkje nødvendig kortsiktig likviditetslån på inntil kr 700 000 hos den eigarkommune som er leverandør av rekneskaps- og økonomitenester til selskapet. § 26 REVISJON Representantskapet har mynde til å velje revisjon. § 27 ARBEIDSGJEVARORGANISASJON VHBR vert tilslutta KS Bedrift (Kommunenes Sentralforbund sin bedriftsseksjon). §28 PENSJON Dei tilsette sine pensjonsrettar vert å sikra gjennom medlemskap i XXXX pensjonskasse. § 29 UTMELDING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS Før ein eigarkommune kan melda seg ut av selskapet, må det liggja føre utmeldingsvedtak frå eksisterande og påfølgjande kommunestyre. Varslingstida for utmelding er min. 24 månader. Slik varsling skal alltid vere skriftleg. Dersom den/dei attverande kommunane i selskapet vert økonomisk skadelidande av utmeldinga, må den utmelde kommunen vere budd på å yta økonomisk kompensasjon. Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for utmeldinga, vert dette avgjort av ei valdgiftsnemd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen. Kvar av eigarkommunane kan med straksverknad melda seg ut av selskapet dersom kommunen sin rett er krenka gjennom vesentleg misleghald. Likevel kan utmelding ikkje skje før den utmeldande kommunen har fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. § 30 OPPLØYSING AV VEST-HORDALAND BRANN & REDNING IKS Selskapet kan oppløysast om kommunane er samde om dette. Vilkåret er at det ligg føre vedtak om dette i alle kommunestyra. Iverksettinga må venta til dess kommunane har fått fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. Oppløysing må godkjennast av departementet jf. § 32. Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for oppløysing, vert dette gjort av ei valdgiftsnemd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen. § 31 UTVIDING Kommunestyra i eigarkommunane må gjera vedtak om utviding. Det må liggja føre full semje mellom eigarane om slik utviding. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 19 av 21 § 32 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN Det er berre dei to kommunestyra som kan endra selskapsavtalen på følgjande punkt, jamfør §4 i lov om interkommunale selskap, og det må liggja føre semje mellom kommunane: § 1 Firma § 2 Eigarkommunar § 4 Hovudkontor § 5 Føremål og ansvarsområde § 6 Delegert mynde § 7 Innskotsplikt og eigardel § 8 Ansvarsdeling § 10 Val av representantskap § 12 Val av brannstyre. Gjeld berre for talet på medlemmer. Sjølv styret blir vald av representantskapet ----- Anna som etter lov skal avgjerast av kommunestyra. Andre endringar i selskapsavtalen kan representantskapet avgjere med eit fleirtal på minst to tredelar av røystene. § 33 KLAGE Klage på tilhøve som gjeld driftsoppgåver, ytingar eller tenester som er utført av VHBR, skal behandlast i brannstyret. Klage på vedtak i personalsaker, skal behandlast (a) i representantskapet dersom vedtaket er gjort i brannstyret (b) i brannstyret dersom vedtaket er gjort av brannsjefen. § 34 TVIST Usemje om tolking av denne selskapsavtalen vert avgjort ved valdgift med bindande verknad for eigarkommunane. Reglane i tvistemålslova vert lagt til grunn. § 35 YMSE Elles gjeld den til ei kvar tid gjeldande lov om interkommunale selskap. § 36 VEDTAK Denne selskapsavtalen er vedteke av kommunestyra i eigarkommunane. Kommunestyret i Askøy gjorde vedtak dd.mm.2014 Kommunestyret i Fjell gjorde vedtak dd.mm.2014 Kommunestyret i Sund gjorde vedtak dd.mm.2014 Kommunestyret i Øygarden gjorde vedtak dd.mm.2014 _________________________________ ordførar i Askøy kommune __________________________________ ordførar i Fjell kommune __________________________________ ordførar i Sund kommune __________________________________ ordførar i Øygarden kommune Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 20 av 21 Vedlegg 9 – Forslag til overenskomst om trygghet for ansatte OVERENSKOMST OM TRYGGHET FOR ANSATTE Mellom partene Askøy kommune, Øygarden kommune, Sotra Brannvern IKS, og de berørte arbeidstakerorganisasjoner, i forbindelse med etablering av et felles interkommunalt brannvesen. 1. Bakgrunn og formål Etter drøftinger med berørte arbeidstakerorganisasjoner gis slike retningslinjer for etablering av et nytt felles brann- og redningsvesen -Vest-Hordaland brann- og redning. Heretter kun omtalt som fellesbrannvesenet. Avtalen skal i det følgende beskrive hvilke prinsipper, rettigheter og forpliktelser som skal legges til grunn ved overføring av de ansatte fra de respektive kommunale brannvesen/iks, og til det nye fellesbrannvesenet. De forhold som er omtalt i de følgende punkter er drøftet i møter mellom de berørte arbeidstakerorganisasjoner og forhandlingsutvalg (eller tilsvarende) for de eksisterende virksomheter den dd.mm.åååå 2. 2.1 Konkrete avtalepunkter Fellesbrannvesenet trer som arbeidsgiver inn i alle sentrale og lokale tariffavtaler og øvrige avtaler som ved oppstart av fellesbrannvesenet er inngått mellom de deltakende kommuner og de berørte ansatte. Dette omfatter også forsikringsordninger og pensjonsordninger. Dersom partene blir enige om det, kan det ved oppstarten av fellesbrannvesenet eller senere gjøres hensiktsmessige justeringer i det lokale avtaleverket for å tilpasse det til reelle forhold knyttet til virksomheten i det nyetablerte fellesbrannvesenet. 2.2 Revisjon av de eksisterende avtaler med de ansattes organisasjoner baseres på den forutsetning at fellesbrannvesenet organisatorisk er tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon. 2.3 Hovedprinsippet er at de ansattes forhold til arbeidsgiver vil være uendret ved omorganiseringen fra kommunal virksomhet/iks, til fellesbrannvesenet. Eventuelle endringer skal være et resultat av forhandlinger mellom partene. Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014 side 21 av 21 2.4 Lønn og andre ytelser, som den enkelte ansatte har rett til ved omdanningen fra kommunal virksomhet /iks til fellesbrannvesenet, beholdes uendret. Det vises til arbeidsmiljølovens kapittel XVI. Som lønn regnes også alle variable pensjonsgivende tillegg. De ansattes opparbeidede lønns- og tjenesteansiennitet skal overføres selskapet. 2.5 Etter omorganiseringen skal de ansatte så langt det er mulig tilbys samme typer Arbeidsoppgaver, som tidligere. For øvrig vises det til arbeidsgivers alminnelige styringsrett. 2.6 Fellesbrannvesenet forplikter seg til å påse at de ansatte får en pensjonsordning som er minst like god som tidligere, ved tilknytning til en av de deltakende kommuners pensjonsordning. 2.7 Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalen. 2.8 Ved overføring fra nåværende virksomhet til fellesbrannvesenet skal hver enkelt medarbeider få utstedt et overføringsbrev/tilsettingsbrev påført de rettigheter medarbeideren har på overføringstidspunktet. 2.9 Dersom det oppstår uenighet mellom partene i forbindelse med denne overenskomsten, skal denne løses gjennom forhandlinger mellom partene, jfr. Hovedavtalens bestemmelser. Ågotnes, dd.mm.åååå __________________________________ for arbeidsgiver N.N __________________________________ for arbeidstaker X.X Forprosjekt Vest-Hordaland brann & redning mars 2013 – februar 2014
![Program2014 [1 side]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002839783_1-1aaf0b951aa1adbaf66f998a41cd5834-250x500.png)
© Copyright 2025