Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 t· .e· eller bare ct barnehjem? me.:i "llvsyilde", Y5.ren G~ av AdolfHit!ers raseprogram. Idee!""!. ble lansert aLe:-ede i 1930-arene, og i NOTgE ble en avdeling organis€rt i 19-!1, da man beg;."Ilte Sc resultate! av de tyske solda· ters tilstedevaerelse. I 10p€~ av krigen ble det fodt 9000 harn med tysk far og norsk mol' her i landet. Sivr- Bohlin skriver sin ho\'edoppgave i historie or:: fenomenet Lebi:nsborn, er sär! stykke av okkupasjop..s· historien fä historikere hac brydd seg med. Siw Bohlin har skrevet jubileurnsberet· rungen til Godthaab Opptrc' ningssenter, som fylte 70 Ar a Et tilbud til kvinnene SN a nylig. Ett av kapitlene omhandler nettopp tiden meHom 1941 og 19045, da hjemmet ble brukt til tysk· norske banl. O Da tyskerne kapitulerte, satt det 142 barn pä Godthaab med tysk far 09 norsk mor, og en uviss fremtid. Oe var barn av «lebensborn». 09 skulle oppdras til bli gode' borgere a'v det tyske samfunn. Sä langt kom de ikke. Mange av dem havnet pä Emma Hjort. TYSK OPPDRAGELSE: Personale! ved «Kinderheim Godthaab" pä trappen utenfor. Bildet er hentet fra Trygve Christensens bok om Ba>rum 09 krigen. - Lebensborn har V!ert omspunnet av mange myter, mener Siw BohJin. Ifolge hennes !tilder fungerte aldri de norske lebensborn-hjem· me ne sorn oppfostringsanslalter far ä rendyrke den ariske rase. - Visst var det en raseideologi bak ideen, men i Norge ble det ikke sann. Det kan va're fordi Leben.3bonlla und€'r 53. som c.~dri \"ar no:::ke her. Hy:'mmene tUr\§:t:.';~f.: sam et tilbud til k\-inner som var i en vanskehg situasjon. I oppga \'en min haper jeg a kunne understreke dette sterkt, sier Siw Bohlin. Hun har brukt mye tid i sosialde· partementets arkiver og i Riksar!tivet. -Kinderheim Godthaab. ble äpnet juli 19-!2, og var en av mange fode- og bamehjem sam tyskerne etablerte. Fra for var Godthaab rekonvalese.nthjem som i dag, med en fredelig og landlig beliggen· het under Garlaushogda. Det \'ar i semptember 1911 at Reichkommisar skre" til Godthaab om at tyske myn· . digheter 0nsket ä o\'erta hjemmet. LokalLis:oriker Trygve Christensen har ogs.a s3.-.idt amtalt Lebensborn i sin bük om Bcerum og krigen i ett kapitte1. Han har brukt den tyske baken .. Flir ein Grossgermanien. Schvv'ert und Wiege., som kilde. I büken bJir stedet beskrevet sJik: .. rvlan kan fornemme noe om begrepet fellesskap. "ar medfolgende sp::.ter forklarer ass: Barna blir oppdratt til ä beskjeftige seg selv. Alt tidlig mä den lilIe verdensborger venne seg til a under- og i:1nordne seg"_ Knallhard disiplin ~S-sje;t"r. 1 :\"c.rf:'>.:. \\'ilho:>: Eedit:"';s. ~1-:r:;lET Of:<t a', v:rksomhe:en pa Godtha2.:: "Streng organisa5jon, knallhard dJsiplin og en gjennomgripende timep1an skaI skape lytefrie medlemmer av fellesskapet.. .. Et tre· net ore horer raskt at det her er bare sur..ne og friske barn." - VirkeliEheten var sanr.s.\'nehg noe ;n.11erledes. De'.: v~r fä pleiere pa veJdig mange bam, skriver Siw Bohlin-i sin beretning om Godthaab. I darlig forfatning Etter bigen oppne\Tlte Stortinget et utvalg sam skulle vurdere hva man skulle gjDr~ med ba~a som var fpdt med tysk far und.or okkupasjonsarene. Det var ved krigens slutt 145 barn pa Godthaab, samt 22 modre. l-tvalget onsket ä bruke Godthaab til observasjonshjem med norsk lege. For barna skulle settes i pleie eller adopteres bort, ville man forsikre seg om at de . val' friske. Barna \'ar i därlig forfatning. de manglet kl!er og indiv:iduell veiledning, og hadde problerner med det norske spraket. I juli samme ar ble ogsä 12 burn fra et Lebensbornhjem i Hurdal owrflyttet til Godthaab. Det ble arrangert utdanning3kurs für 8. fu gode n0k barneOE:" modrE' ,sum hadde Ot:L ble b,c.:.kI ~Ol"n pleiere med kln.n p3. 20 kroner imaneden. - Det tok uforholdsmessig lang tid ä fil plass til barna i barnehjem i deres hjemkommuner og ä ca anbragkt dem i privat pleie. Det fremgär i Sosialdepartementets arki' ver at utgiftene til ay\~kling en av barnehjem, spesielt Godthaab, var blitt starre enn antatt, skriver Si\\" BohIin. I juni 1946 var det bare 19 barn igjen pa Godthaab, og i et brev fra :Korges Rede Kors til Sosialdepanementet, betegnes bama som "O\'erveiende ändssvake ... De ble anbragt ptt Emma Hjorts hjem.
© Copyright 2024