Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
t· .e·
eller bare ct barnehjem?
me.:i "llvsyilde", Y5.ren G~
av AdolfHit!ers raseprogram. Idee!""!. ble lansert aLe:-ede i 1930-arene, og i NOTgE
ble en avdeling organis€rt i
19-!1, da man beg;."Ilte Sc
resultate! av de tyske solda·
ters tilstedevaerelse. I 10p€~
av krigen ble det fodt 9000
harn med tysk far og norsk
mol' her i landet.
Sivr- Bohlin skriver sin
ho\'edoppgave i historie or::
fenomenet Lebi:nsborn, er
sär! stykke av okkupasjop..s·
historien fä historikere hac
brydd seg med. Siw Bohlin
har skrevet jubileurnsberet·
rungen til Godthaab Opptrc'
ningssenter, som fylte 70 Ar
a
Et tilbud til kvinnene
SN
a
nylig. Ett av kapitlene
omhandler nettopp tiden
meHom 1941 og 19045, da
hjemmet ble brukt til tysk·
norske banl.
O
Da tyskerne
kapitulerte, satt
det 142 barn pä
Godthaab med tysk
far 09 norsk mor, og
en uviss fremtid. Oe
var barn av «lebensborn». 09 skulle oppdras til bli gode'
borgere a'v det tyske
samfunn. Sä langt
kom de ikke. Mange
av dem havnet pä
Emma Hjort.
TYSK OPPDRAGELSE: Personale! ved «Kinderheim Godthaab" pä trappen utenfor. Bildet er hentet fra Trygve Christensens
bok om Ba>rum 09 krigen.
- Lebensborn har V!ert
omspunnet av mange myter,
mener Siw BohJin. Ifolge
hennes !tilder fungerte aldri
de norske lebensborn-hjem·
me ne sorn oppfostringsanslalter far ä rendyrke den
ariske rase.
- Visst var det en raseideologi bak ideen, men i Norge
ble det ikke sann. Det kan
va're fordi Leben.3bonlla
und€'r 53. som c.~dri \"ar no:::ke her. Hy:'mmene tUr\§:t:.';~f.:
sam et tilbud til k\-inner som
var i en vanskehg situasjon.
I oppga \'en min haper jeg a
kunne understreke dette
sterkt, sier Siw Bohlin. Hun
har brukt mye tid i sosialde·
partementets arkiver og i
Riksar!tivet.
-Kinderheim Godthaab. ble
äpnet juli 19-!2, og var en av
mange fode- og bamehjem
sam tyskerne etablerte. Fra
for var Godthaab rekonvalese.nthjem som i dag, med en
fredelig og landlig beliggen·
het under Garlaushogda. Det
\'ar i semptember 1911 at
Reichkommisar skre" til
Godthaab om at tyske myn· .
digheter 0nsket ä o\'erta
hjemmet.
LokalLis:oriker Trygve
Christensen har ogs.a s3.-.idt
amtalt Lebensborn i sin bük
om Bcerum og krigen i ett
kapitte1. Han har brukt den
tyske baken .. Flir ein Grossgermanien. Schvv'ert und
Wiege., som kilde. I büken
bJir stedet beskrevet sJik:
.. rvlan kan fornemme noe
om begrepet fellesskap. "ar
medfolgende sp::.ter forklarer
ass: Barna blir oppdratt til ä
beskjeftige seg selv. Alt tidlig
mä den lilIe verdensborger
venne seg til a under- og i:1nordne seg"_
Knallhard disiplin
~S-sje;t"r. 1 :\"c.rf:'>.:. \\'ilho:>:
Eedit:"';s. ~1-:r:;lET Of:<t a',
v:rksomhe:en pa Godtha2.::
"Streng organisa5jon,
knallhard dJsiplin og en
gjennomgripende timep1an
skaI skape lytefrie medlemmer av fellesskapet.. .. Et tre·
net ore horer raskt at det her
er bare sur..ne og friske
barn."
- VirkeliEheten var sanr.s.\'nehg noe ;n.11erledes. De'.: v~r
fä pleiere pa veJdig mange
bam, skriver Siw Bohlin-i
sin beretning om Godthaab.
I darlig forfatning
Etter bigen oppne\Tlte
Stortinget et utvalg sam
skulle vurdere hva man
skulle gjDr~ med ba~a som
var fpdt med tysk far und.or
okkupasjonsarene. Det var
ved krigens slutt 145 barn
pa Godthaab, samt 22
modre. l-tvalget onsket ä
bruke Godthaab til observasjonshjem med norsk lege.
For barna skulle settes i
pleie eller adopteres bort, ville man forsikre seg om at de .
val' friske. Barna \'ar i därlig
forfatning. de manglet kl!er
og indiv:iduell veiledning, og
hadde problerner med det
norske spraket. I juli samme
ar ble ogsä 12 burn fra et
Lebensbornhjem i Hurdal
owrflyttet til Godthaab. Det
ble arrangert utdanning3kurs für 8. fu gode n0k barneOE:" modrE' ,sum hadde
Ot:L ble b,c.:.kI ~Ol"n
pleiere med kln.n p3. 20 kroner imaneden.
- Det tok uforholdsmessig
lang tid ä fil plass til barna i
barnehjem i deres hjemkommuner og ä ca anbragkt dem
i privat pleie. Det fremgär i
Sosialdepartementets arki'
ver at utgiftene til ay\~kling
en av barnehjem, spesielt
Godthaab, var blitt starre
enn antatt, skriver Si\\" BohIin.
I juni 1946 var det bare 19
barn igjen pa Godthaab, og i
et brev fra :Korges Rede Kors
til Sosialdepanementet,
betegnes bama som "O\'erveiende ändssvake ... De ble
anbragt ptt Emma Hjorts
hjem.