Åpne
DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Offshore teknologi, Industriell teknologi og driftsledelse Forfatter: Tor-Allan Jahr Vårsemesteret, 2011 Konfidensiell ………………………………………… (signatur forfatter) Fagansvarlig: Professor Jonas Odland, Universitetet i Stavanger Veileder: Leif Karsten Steinsvik, Statoil Kårstø Tittel på masteroppgaven: Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Engelsk tittel: Condition Monitoring of critical valves at Kårstø Studiepoeng: 30 Emneord: - Kårstø prosessanlegg - Åsgard prosessanlegg - Ventiler - Sikkerhetskritisk - Tilstandsovervåkning Sidetall: + vedlegg: 61 sider 22 sider Stavanger, 15.6.2011 ”The major difference between a thing that might go wrong and a thing that cannot possibly go wrong is that when a thing that cannot possibly go wrong goes wrong it usually turns out to be impossible to get at or repair” - Douglas Adams FORORD Denne masteroppgaven er utført ved instituttet for Offshoreteknologi – Industriell teknologiog driftsledelse ved Universitetet i Stavanger, våren 2011. Oppgaven som er gjort i samarbeid med Statoil er på 30 studiepoeng. Masteroppgaven har blitt utført ved siden av 100 % stilling som fagoperatør på Kårstø prosessanlegg. Det har vært lærerikt og interessant å skrive oppgaven ettersom jeg har opplevd flere ganger at ventiler ikke alltid virker som de skal. Det å kunne skrive om problemet å se at det finnes flere metoder som kan forutse disse feilene har vært kompetanse givende. Det har til tider vært utfordrende og krevende, men den praktiske bakgrunnen som fagoperatør sammen med den teoretiske kunnskapen jeg har fått ved Universitetet i Stavanger, har vært til stor hjelp. Jeg vil takke faglig veileder i Statoil Leif Karsten Steinsvik og Jonas Odland ved Universitetet i Stavanger for gode innspill underveis i oppgaven. Jeg vil også takke kollegaer ved Statoil Kårstø som har vært til stor hjelp ved utallige spørsmål jeg har hatt. En ekstra takk til: Bjarte Haugen, Score AS Mike Billington, Teknisk sjef Score AS Jan Christian Torvestad, Senior ingeniør Statoil PRS Svein Jarle Aasen, Overingeniør Statoil Kårstø Even Hetland, Driftsleder A-skift, Statoil Kårstø Til slutt vil jeg spesielt takke min kjære mor, som alltid har støttet meg og oppmuntret meg til å fullføre masteroppgaven. Haugesund, 15.juni 2011 Tor-Allan Jahr i SAMMENDRAG Bruken av kontinuerlig tilstandsovervåkning blir stadig mer brukt til å overvåke kritiske ventiler i olje og gassindustrien. Tilstandsovervåkning gjør det mulig å detektere endringer på et tidlig stadium som på sikt vil føre til feil. Det resulterer i bedre kontroll over tilstanden til ventilene og synergieffektene er bedre planlegging av vedlikehold, mindre av korrektivt vedlikehold, økt produksjonen og økt sikkerhet. Det finnes totalt ca 90 000 ventiler på Kårstø prosessanlegg og det er per dags dato ingen bruk av tilstandsovervåkning på ventiler. Formålet med denne masteroppgaven er å identifisere og se på muligheten for bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning på ventiler, som er konsekvensklassifisert som kritisk innen Helse, miljø og sikkerhet (HMS), produksjon og kostnad. Oppgaven har fokusert på Åsgard prosessanlegg som ble ferdigstilt i år 2000. Siden oppstart er det registrert over 1000 notifikasjoner på 233 kritiske ventiler, 87 % av dette er korrektivt vedlikehold. Oppgaven går igjennom forskjellige typer kritiske ventiler og vanlige feil som kan oppstå og detekteres ved bruk av tilstandsovervåkning. Informasjonen innhentet fra tilstandsovervåknings sensorer vil danne grunnlag for å ta de rette beslutninger på et tidlig tidspunkt. Det er gitt en anbefaling på som må tas hensyn til før implementering av kontinuerlig tilstandsovervåkning i Åsgard prosessanlegg. Bruken av tilstandsovervåkning må gjennom TQP (Technology Qualification Programme) og det må tas hensyn til at anlegget er i full drift og valg av overvåkningsmetode må ta hensyn til det. Det er viktig å tenke hvilke hensyn og utfordringer som må løses før en implementerer tilstandsovervåkning på Kårstø. Oppgaven konkluderer med at det vil oppnås store kostnadsbesparelser ved å implementere systemer som gjør det mulig å kjenne tilstanden til kritiske ventiler. Kunnskap om den enkelte ventils integritet gjør det mulig å unngå utilsiktet nedstenging og produksjonsstans grunnet korrektivt vedlikehold på ventiler. Historiske data viser at hele 87 % av alle ventilreparasjoner er klassifisert som korrektive. Med tilstandsovervåkning kunne en vesentlig del av disse blitt identifisert tilstrekelig tidlig til å bli utbedret under planlagte driftsstans og dermed en signifikant økonomisk besparelse form av økt regularitet. I tillegg vil vedlikeholdet bli optimalisert ved at det utførers mindre kalenderbasert vedlikehold på operative ventiler og fokuset blir på ventiler som har feil eller kan feile. Videre reduseres feltarbeid som medfører mindre eksponering av personell og tilhørende mindre sannsynlighet for uønsket hendelse. ii INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ..................................................................................................................................... i SAMMENDRAG ....................................................................................................................... ii INNHOLDSFORTEGNELSE .................................................................................................. iii FORKORTELSER .................................................................................................................... vi SENTRALE BEGREPER ........................................................................................................ vii FIGURLISTE ........................................................................................................................... vii TABELLISTE ........................................................................................................................... ix DIAGRAMLISTE ...................................................................................................................... x 1 INNLEDNING ................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNN............................................................................................................... 1 1.2 ARBEIDETS GJENNOMFØRING ............................................................................ 2 1.3 AVGRENSNINGER ................................................................................................... 2 1.4 KÅRSTØ PROSESSANLEGG ................................................................................... 3 1.4.1 2 1.5 MÅL OG PROBLEMSTILLING ................................................................................ 6 1.6 METODE..................................................................................................................... 6 VENTIL TEORI ................................................................................................................. 8 2.1 HISTORIE ................................................................................................................... 8 2.2 VIKTIGE KOMPONENTER PÅ EN VENTIL .......................................................... 8 2.3 FORSKJELLIG TYPE VENTILER .......................................................................... 10 2.3.1 KULEVENTIL ................................................................................................... 10 2.3.2 SETEVENTILER ............................................................................................... 11 2.3.3 MOKVELD VENTIL ........................................................................................ 12 2.4 AKTUATOR ............................................................................................................. 12 2.4.1 2.5 3. ÅSGARD PROSESSANLEGG ........................................................................... 5 DEGRADERING OG SLITASJE ...................................................................... 14 VANLIG SLITASJESKADER I VENTILER .......................................................... 14 2.5.1 STRØMNING .................................................................................................... 14 2.5.2 KAVITASJON ................................................................................................... 14 2.5.3 STØY ................................................................................................................. 15 2.5.4 VIBRASJONSSKADE ...................................................................................... 15 2.5.5 KORROSJON .................................................................................................... 15 2.5.6 EROSJON .......................................................................................................... 16 KRITISKE VENTILER ................................................................................................... 17 iii 3.1 KONSEKVENSKLASSIFISERING......................................................................... 17 3.1.1 ANALYSEKRITERIER .................................................................................... 18 3.1.2 REDUNDANS ................................................................................................... 19 3.1.3 KONSEKVENSMATRISE ................................................................................ 20 3.2 VEDLIKEHOLD ....................................................................................................... 21 3.2.1 3.3 4 KONTINUERLIG OVERVÅKNING ............................................................... 22 KRITISKE VENTILER ÅSGARD PROSESSANLEGG ......................................... 23 3.3.1 SIKKERHETSKRITISK .................................................................................... 23 3.3.2 PRODUKSJONSKRITISK ................................................................................ 26 3.3.3 KOSTANDSKRITISK ....................................................................................... 26 3.4 TAG ........................................................................................................................... 26 3.5 VENTIL HISTORIKK ÅSGARD PROSESSANLEGG .......................................... 27 3.5.1 UTFØRT VEDLIKEHOLD ............................................................................... 27 3.5.2 VEDLIKEHOLDSKOSTANDER ..................................................................... 29 TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER ........................................................... 30 4.1 HISTORIE ................................................................................................................. 30 4.2 FORMÅLET MED TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER .................... 31 4.3 KRAV OM BRUK AV TILSTANDSOVERVÅKNING PÅ VENTILER............... 32 4.4 SYSTEMETS VIRKEMÅTE .................................................................................... 32 4.5 VENTILOVERVÅKNING ....................................................................................... 34 4.5.1 LEKKASJE GJENNOM VENTIL..................................................................... 34 4.5.2 AKTUATORKRAFT ......................................................................................... 35 4.5.3 TRYKKTILFØRSEL ......................................................................................... 36 4.5.4 VENTILPOSISJON ........................................................................................... 37 4.5.5 SPENNING / SIGNAL ...................................................................................... 37 4.6 RAPPORTERING OG ANALYSE........................................................................... 37 4.6.1 REGULERINGSVENTIL .................................................................................. 38 4.6.2 AV/PÅ VENTILER ........................................................................................... 39 4.7 LEVERANDØRER AV TILSTANDSOVERVÅKNING ........................................ 42 4.7.1 SCORE AS ......................................................................................................... 42 4.7.2 SOLBERG & ANDERSEN ............................................................................... 42 4.7.3 ROTORK ........................................................................................................... 42 4.9 FREMTIDEN OG FORBEDRINGER ...................................................................... 48 5 ANBEFALING AV STRATEGI FOR IMPLEMENTERING AV TILSTANDSOVERVÅKNING I ÅSGARD PROSESSANLEGG ........................................ 49 iv 5.1 IMPLEMENTERINGSPROSESSEN ....................................................................... 49 5.2 IMPLEMENTERINGSPROSESS OG SUKSESSFAKTORER............................... 50 5.2.1 VALG AV VENTILER SOM SKAL OVERVÅKES ....................................... 51 5.2.2 VALG AV SYSTEMLEVERANDØR .............................................................. 52 5.2.3 GJENNOMFØRING, RAPPORTERING OG BEDØMMELSE AV TILSTAND 52 5.2.4 BYGGING, MONTERING, INSTALLASJON OG TESTING ........................ 52 5.2.5 ORGANISASJON .............................................................................................. 52 5.3 BENCHMARKING................................................................................................... 53 5.3.1 6 7 AUKRA PROSESSANLEGG (SHELL) ........................................................... 53 DRØFTING AV FORDELER MED KONTINUERLIG TILSTANDSOVERVÅKNING 55 6.1 VEDLIKEHOLD ....................................................................................................... 55 6.2 PRODUKSJONSREGULARITET ........................................................................... 56 6.3 FEILÅRSAKER OG FORBEDRINGER .................................................................. 57 6.4 SIKKERHET ............................................................................................................. 57 KONKLUSJON ............................................................................................................... 59 LITTERATURLISTE .............................................................................................................. 60 VEDLEGG A (KONSEKVENSKLASSIFISERING) ................................................................ I VEDLEGG B (HISTORIKK SIKKERHETSKRITISKE VENTILER) .................................. III v FORKORTELSER TQP APOS ESD ESV FC FV GL HMS HPU HV LCI LPG Technologi Qualification Program Arbeids Prosess Organisert Styring Emergency Shutsdown Emergency safety valve Flow Controller Flow Valve Guide line Helse, miljø og sikkerhet High pressure unit Actuator Operated Valve Life cycle information Liquefied Petroleum Gas Fellesbetegnelse for væskeprodukter som Propan, Iso- og normal butan Modifikasjon Millioner Standard kubikkmeter per døgn Oljedirektoratet Operation Maintenance Modification Korrektivt vedlikehold (SAP) Forebyggende vedlikehold (SAP) Modifikasjoner (SAP) Pressure safety valve Petroleumstilsynet Pressure Valve Quick Shutdown Valve Systems, Applications, and Products Sikkerhets – og automatiseringssystem Technical requirement Technical Service Provider High Integrety Pressure Protection System Human Machine Interface MOD MsM/d OD OMM PM01 PM02 PM03 PSV Ptil PV QSV SAP SAS TR TSP HIPPS HMI vi SENTRALE BEGREPER Korrektivt vedlikehold Preventivt vedlikehold Prediktivt vedlikehold Brenchmarking Positioner Tørrgass Rikgass Kondensat / væske Anti-surge Vedlikehold av utstyr når feil har oppstått og for å sette utstyret tilbake i sin opprinnelige stand Vedlikehold før det oppstår skade som er forhåndsdefinert. Utføres i intervaller eller på bakgrunn av kriterier som er satt av leverandør. Tilstandsbasert vedlikehold som er på bakgrunn av analyser og evaluering Sammenligning av seg selv opp mot lignende konkurrenter. En kontinuerlig prosess for å dra nytte og forbedre hvordan man gjør ting. En enhet eks. FIELDVUE til reguleringsventil som måler ventilposisjon og pådrag slik at posisjonen stemmer overens med styringssignal. Er salgsgass som inneholder Metan og Etan Rikgass består av 80 % tørrgass, 20 % væske Fellesbetegnelse for Propan, Butan og IsoButan og Normal-Butan. Beskyttelse av kompressor som sørger for at det er positiv flow i strømningsretning til kompressor FIGURLISTE Figur 1: Oversiktsbilde av Kårstø prosessanlegg sett fra vest mot øst (kilde: http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gasscono/gassco/home/presse/bildebank/karsto)............................................................... 1 Figur 2: Flytdiagram over Kårstø prosessen som viser utbyggingen siden 1985 (kilde: Statoil intranett, 2011) ........................................................................................................ 3 Figur 3: Inndeling av prosessområder på Kårstø (kilde: Google Map, 2011) .......................... 4 Figur 4: Bildet viser Åsgard prosessanlegg og systemene 21 og 24. Det høyeste tårnet på bildet er der iso- og normal butan skilles fra hverandre (foto: Tor-Allan Jahr) .... 6 Figur 5: Bildet over viser en sluseventil. Ord og utrykk vil uansett være de samme på forskjellig type ventiler (kilde: OLF, 2009)............................................................. 9 Figur 6: Pakkboks som tetter inn mot stem (Kilde: OLF, 2009) ................................................ 9 Figur 7: Beackseat som er en mekanisk sikring (kilde: OLF, 2009) .......................................... 9 Figur 8: Viser en type bur variant, og forskjellige åpninger en reguleringsventil kan ha (kilde: OLF, 2009) ............................................................................................................ 10 Figur 9: Åpen og stengt kuleventil. Rødt felt viser sete hvor ventilen tetter oppstrøms og nedstrøms for å unngå lekkasje gjennom ventilen (kilde: OLF, 2009) ................. 11 Figur 10: Seteventil i Åsgardprosessen med navnsetting (foto: Tor-Allan Jahr) ..................... 11 vii Figur 11: QSV ventil i 24 systemet. Bildet til høyre viser 2D tegning over en Mokveld ventil med fjær aktuator (foto: Tor-Allan Jahr) .............................................................. 12 Figur 12: Dobbelt virkende aktuator på en reguleringsventil i Åsgard prosessen. Denne er styrt av trykkluft på begge sider (foto: Tor-Allan Jahr) ........................................ 13 Figur 13: Viser forskjellen på feil åpen og feil stengt ventil og hvordan samspillet mellom fjær og styreluft virker på en reguleringsventil (kilde: http://www.spiraxsarco.com) . 13 Figur 14: Strømning i en reguleringsventil (kilde: OLF, 2009) ............................................... 14 Figur 15: Kavitasjon i en reguleringsventil (kilde: Solberg Andersen) ................................... 14 Figur 16: Friksjonsskade på stem (kilde: Solberg Andersen) .................................................. 15 Figur 17: Korrosjon på to dreneringsventiler på høytrykksdamp systemet (60 bar) i Åsgard prosessanlegg (foto: Tor-Allan Jahr) .................................................................... 16 Figur 18: Erosjonsskader i plugg som regulerer åpning i en seteventil (kilde: Solberg Andersen)............................................................................................................... 16 Figur 19: Viser prosess fra NORSOK om hvordan det etableres vedlikeholdsprogram. Gangen fra konsekvensanalyse til vedlikeholdsprogram (kilde: NORSOK Z-008) ............ 17 Figur 20: Eksempel på hvordan konsekvenskriteriene kan lages og som er spesifikt til hvert anlegg (kilde: NORSOK Z-008) ............................................................................ 18 Figur 21: Konsekvensklassifisering og ulike klasser som gir høy, middels og lav innen HMS, produksjon og kostnad. (kilde:Statoil) .................................................................. 19 Figur 22: Viser eksempel på redundans med produksjon i prosent og hvor mange pumper som kan feile innen de forskjellige kategoriene A, B og C (kilde: Statoil, Intranett 2011) ...................................................................................................................... 20 Figur 23: Konsekvensmatrise der 3 er høyeste kritiske nivå. (kilde: Statoil, Intranett 2011) .. 20 Figur 24: Hvordan vedlikeholdet er bygd opp og ulike vedlikeholdstyper en kan velge for utstyret (kilde: Rasmussen, 2003) ......................................................................... 21 Figur 25: PF intervall som viser endring i utstyrets funksjon over tid ved kontinuerlig overvåkning. Det er viktig å identifisere (kilde: IEC 60300-3-11, 2009)) ............ 22 Figur 26: Skjermbilde av SAP og transaksjonskode IH06 som brukes til å hente opp opplysninger om utstyr som er kritikalisert som kritisk (kilde: SAP Statoil) ........ 23 Figur 27: Tabell viser forskjellige sikkerhetskritiske ventiler og hvilke krav de har til funksjonstest, vandretid, lekkasjerate og andre testinger (kilde: TR3138, Statoil) ............................................................................................................................... 24 Figur 28: Lekkasjerater gjennom sikkerhetskritisk ventil og akseptrater (kilde: TR3138, Statoil) ................................................................................................................... 24 Figur 29: ESD knapp ute i felt som stenger ned system (foto: Tor-Allan Jahr) ....................... 25 Figur 30: Hierarki bygd opp med TAG (kilde: NORSOK Z-008, 2001) .................................. 27 Figur 31: Oversikt over inndelingen av vedlikehold som er utført på 233 ventiler (kilde: IW38, SAP) ....................................................................................................................... 28 Figur 32: Samlede vedlikeholdskostnader til kritiske ventiler (233 stk) i Åsgard Prosessanlegg (kilde: IW38 SAP, Statoil). .................................................................................... 29 Figur 33: APOS og gangen i ”Utarbeide vedlikeholdsprogram” for utstyr (kilde: APOS) .... 32 Figur 34: Klassifisere feilmodi/ -mekanismer og definere programaktiviteter (kilde: APOS) 32 Figur 35: Eksempel på oppsett av kontinuerlig overvåkning av ventil sammen med styringssystem (kilde: SAAS) ................................................................................. 33 Figur 36: Plassering av akustiske sensorer på ventil. Oppstrøms, nedstrøms og på selve ventilen for å detektere støy (kilde: SCORE AS, 2011) ......................................... 34 Figur 37: Trykktransmittere oppstrøms, drain (cavity) og nedstrøms ventil for å detektere trykkoppbygging gjennom ventil (kilde: Valvewacth, 2011) ................................. 35 Figur 38: Plassering av strekklapper på ventil. Strekklapper kan plasseres på ventil i full produksjon (kilde: Score AS) ................................................................................. 36 viii Figur 39: Plassering av trykktransmitter på styrelufttrykk til aktuator på en kuleventil (kilde: Score AS) ............................................................................................................... 36 Figur 40: Bildet viser topp av kuleventil og posisjonsindikator som gir tilbakemelding om ventilen er åpen eller stengt (foto: Tor-Allan Jahr) .............................................. 37 Figur 41: FIELDVUE kontrollboks som styrer alt fra ventilens positioner (åpning), kraft på bakgrunn av signal fra kontrollrom (foto: Tor-Allan Jahr) .................................. 38 Figur 42: Obstruksjon i drenering av aktuatortrykk (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/blocked_exhaust.jpg) ........... 40 Figur 43: Lekkasje i aktuator pakning detekter ved bruk av trykktransmitter (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/actuator_pressure_leak.jpg) 41 Figur 44: Økte friksjonskrefter i ventil (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/excessive_friction.jpg .......... 41 Figur 45: Testpanel for reset ESD, testing eller stegning av ventil i felt (foto: Tor-Allan Jahr) ............................................................................................................................... 43 Figur 46: Ventilpanel hvor rød ring indikerer solenoid som gir stengt og åpent signal til ventil (foto: Tor-Allan Jahr) ............................................................................................ 45 Figur 47: Eksempel på skade på aktuator der fjær ikke beveger seg lengre grunnet skade som er oppstått (kilde: rotork) ...................................................................................... 46 Figur 48: Eksempel der stem er knekt av grunnet høye skjærkrefter (kilde: Rotork)............... 48 Figur 49: ISO 17359 er en generell beskrivelse fra utstyret implementeres og kritikalisert til vedlikeholdsmetode velges, til hvilken måleteknikk man skal bruke for å identifisere feil (kilde: http://www.springerlink.com/content/x723054745243646/fulltext.pdf)................ 49 Figur 50: Anbefalt prosess for best implementering i Åsgard prosessanlegg .......................... 51 Figur 51: Skjermbilde av sikkerhetsventiler under overvåkning på Aukra prosessanlegg (kilde: Score AS) ............................................................................................................... 54 Figur 52: "Bath curve" over levetiden til sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg og feilrate. Er delt inn i tre faser hvor ventilene i dag befinner seg i "levetid". ........ 56 Figur 53: Viser hvilke positive ringvirkninger tilstandsovervåkning kan gi sikkerheten ......... 57 TABELLISTE Tabell 1: Produksjonsrater Kårstø 2010 (kilde: Statoil intranett, 2011) ................................... 4 Tabell 2: Begrenset antall kritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg med tanke på HMS, produksjon og kostnad (15.3.2011, SAP) .............................................................. 23 Tabell 3: Antall sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg(15.3.2011, SAP) ............. 23 Tabell 4: Produksjonskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg ............................................... 26 Tabell 5: Viser antall kostnadskritiske ventiler Åsgard prosessanlegg ................................... 26 Tabell 6: Viser nummerering til diagram x. (kilde: Rotork) .................................................... 43 Tabell 7: Viser gjennomsnitts inntekt i løpet av en døgnproduksjon i Åsgard prosessanlegg. *Prisen varierer hver dag ..................................................................................... 56 ix DIAGRAMLISTE Diagram 1: Reguleringsventil med ventilens signatur til en reguleringsventil med Fisher kontroller. Ventilens aktuator trykk er y-aksen mens ventilens åpning er x-aksen (kilde: SAAS, 2007) ............................................................................................... 39 Diagram 2: Viser forskjellige måter å teste ventilen på. Se tabell 6 for nummerering (kilde: Rotork) ................................................................................................................... 44 Diagram 3: Viser at det fra signalet trykkes til ventilen reagerer er blitt redusert (kilde: Rotork) ................................................................................................................... 44 Diagram 4: Viser at stem er knekt helt av og det er ikke sammenheng mellom kule og aktuator (kilde: Rotork) ....................................................................................................... 45 Diagram 5: Viser at det er for stor endring i bevegelsen til ventilen grunnet aldring (kilde: Rotork) ................................................................................................................... 46 Diagram 6: Viser at det er endring og ikke motkraft til aktuator (kilde: Rotork) .................... 47 x 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Som avsluttende del av masterstudiet i Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse ved Universitetet i Stavanger, skrives det i siste semester en avsluttende masteroppgave som teller 30 studiepoeng. Denne masteroppgaven tar for seg tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø. Oppgaven ble til på bakgrunn av et modifikasjonsforslag, der det skulle ses på tilstandsovervåkning av anti-surge ventiler til kompressorer. Problemstillingen ble deretter endret til å se på muligheten for tilstandsovervåkning av alle ventiler konsekvensklassifisert som 3 (høy). Dette er ventiler som ikke har redundans og er kritiske innen helse, miljø og sikkerhet (HMS), produksjon eller kostnad. Figur 1: Oversiktsbilde av Kårstø prosessanlegg sett fra vest mot øst (kilde: http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gasscono/gassco/home/presse/bildebank/karsto) Det finnes total ca 90 000 ventiler på Kårstø og antallet fortsetter å øke ettersom nye utbygginger og modifikasjoner skjer. Det å kjenne tilstanden til alle kritiske ventiler samt forhindre tap av funksjon, eller forhindre korrektivt vedlikehold er en kompleks oppgave. Feil på kritiske ventiler kan forårsake store økonomiske og/eller sikkerhetsmessige konsekvenser. Det er per dags dato ingen bruk av tilstandsovervåkning på noen kritiske ventiler på Kårstø. Ventilene på Kårstø følger vanlig lovpålagt testing, kalenderbasert periodisk vedlikehold (preventivt vedlikehold) eller går til korrektivt vedlikehold inntreffer. Bruk av tilstandsovervåkning på ventiler, som har som oppgave å ivareta sikkerheten til ansatte, verne miljø eller kapitalverdier, vil på sikt ivareta sikkerheten bedre. Om en ESD (Emergency shutdown) svikter ved operering eller mister sin funksjon vil det kunne få store konsekvenser. Bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning vil gjøre at ventilens tekniske tilstand er kjent til enhver tid. Automatisk rapportering av ventilens tilstand vil bli utført ved hver Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 1 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 ventiloperasjon. Opplysningene samles i en database som analyserer og gir tilbakemelding på fastsatte akseptnivåer. Dette gjør at man kan forutse uheldig utvikling og dermed planlegge vedlikehold ut ifra ventils tilstand, basert på faktiske forhold. 1.2 ARBEIDETS GJENNOMFØRING Første del av rapporten vil gi leseren kortfattet beskrivelse som antas og være tilstrekkelig for å kunne forstå virkemåte og hovedforskjeller av relevante ventiltyper som brukes i Åsgard prosessanlegg. Vanlige slitasje og brekkasjeskader vil bli gjennomgått. Deretter vil konsekvensklassifiseringen til Statoil bli gjennomgått. En gjennomgang av bakgrunn for de forskjellige klassifiseringene, samt antall kritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg. Del to av oppgaven tar for seg kontinuerlig tilstandsovervåkning. En kortfattet beskrivelse av historie og forskjellige typer metoder for overvåkning. Det blir gitt en utdypende beskrivelse av parameterne man kan måle og hvordan det kan detekteres feil og endringer. Deretter vil det bli gitt en gjennomgang av leverandører. Del tre av oppgaven tar for seg Åsgard prosessanlegg som case for implementering av tilstandsovervåkning. Det blir laget en prosess på bakgrunn av standarder og erfaring fra markedet. Suksesskriterier som bør være på plass, for å oppnå og gjennomføre en best mulig implementering av tilstandsovervåkning blir gitt. Til slutt blir det gitt en oppsummering av fordeler ved bruk av tilstandsovervåkning på Åsgard prosessanlegg innen vedlikehold, produksjon, analyse og sikkerhet. 1.3 AVGRENSNINGER Oppgaven deles inn i ytre og indre avgrensinger. De ytre avgrensingene er grensen hvor mye rapporten vil ta for seg av innhold. De indre avgrensingene er begrensing hvor dypt rapporten vil gå i kompleksitet og studie. Ytre avgrensinger: Oppgaven skal se på muligheten for å utføre tilstandsovervåkning på ventiler konsekvensklassifisert som kritiske. Oppgaven avgrenses til bare å gjelde Åsgard prosessen og systemene 15, 20, 21, 22, 23, 24. Oppgaven tar ikke for seg sikkerhetsventiler på hjelpesystemer som damp, nitrogen (N2), luft, vann eller sjøvann. Oppgaven tar ikke for seg manuelt opererte ventiler og ser bare på HV (actuator operated valve), FV (flow valve) og QSV (quick shutdown valve). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 2 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Indre avgrensinger: I oppgaven vil det bli beskrevet forskjellige metoder for bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning på ventiler. Det blir gitt en tilfredsstillende beskrivelse av teknikken og detaljert beskrivelse av hvordan man kan lese resultatene. Det vil ikke bli gjennomført noe risikoanalyse av påliteligheten til sensorene som brukes til overvåke ventilene. Det vil ikke bli utført kost-nytte analyse på bruk av tilstandsovervåkning. 1.4 KÅRSTØ PROSESSANLEGG Kårstø prosessanlegg (figur 1) i Nord-Rogaland ble åpnet 25.juni 1985 og er rangert som verdens tredje største LPG-produsent (Liquefied Petroleum Gas). Anlegget spiller en viktig rolle av transport og behandling av gass og kondensat fra den norske sokkel. Tretti felt er knyttet opp mot Kårstø via 3 forskjellige rørledninger som leverer rikgass og ustabilisert kondensat. Hovedoppgaven til prosessanlegget er å omgjøre rikgass til tørrgass samt ulike væskeprodukter (Statoil, 2011). Figur 2: Flytdiagram over Kårstø prosessen som viser utbyggingen siden 1985 (kilde: Statoil intranett, 2011) Gassbehandlingen består av fire enheter (figur 2) som er knyttet sammen: Prosesstog T-100 og T-200, Statpipe anlegget. T-300 som behandler kondensat fra Sleipner. T-400 som tar imot gassen fra Åsgard Transport. Etananlegg som mottar råetan fra T-100, T-200 og T-300. Kårstø forsyner salgsgass til Europa gjennom Europipe II som strekker seg fra Kårstø til Emden i Tyskland. Væskeproduktene LPG hentes og skipes med båt til alle verdensdeler (tabell 1). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 3 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Rør inn: Åsgard Transport(42”) 88 MSm3/dag Statpipe(30”) ca 25 MSm3/dag Sleipner kondensat(20”) 200 000 fat/ dag Rør ut: LPG: Statpipe (28”) 20MSm3/dag Europipe II (42”) 72MSm3/dag 112 tonn/timen etan 385 tonn/timen propan 76 tonn/timen i-butan 145 tonn/timen n-butan 106 tonn/timen nafta 351 tonn/timen kondensat Tabell 1: Produksjonsrater Kårstø 2010 (kilde: Statoil intranett, 2011) Kårstø fabrikkanlegg dekker et område på 2000 dekar, hvor prosessanlegget består av ca 1000 dekar. Prosessanlegget er delt inn i forskjellige prosessområder (figur 3) hvor gass og kondensat behandles. Figur 3: Inndeling av prosessområder på Kårstø (kilde: Google Map, 2011) De forskjellige områdene på Kårstø prosessanlegg er som følge: Øst - Åsgard prosessen og hjelpeanlegget Vest - Statpipe og Sleipner prosessen Ytre - Kaverner, lagertanker og havn Kårstø prosessanlegget eies av Gassled, som igjen eies av olje- og gasselskapene som opererer på norsk sokkel. De har gitt operatør ansvaret til Gassco som har gitt Statoil TSP (Technical Service Provider) rolle. Kårstø vil i 2020 være på vei ned i produksjon og det jobbes stadig med å få koblet opp nye felter mot Kårstø (Gassco, 2011). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 4 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 1.4.1 ÅSGARD PROSESSANLEGG Åsgard prosessanlegg (figur 4) ble åpnet i år 2000 ved at Åsgard Transport røret stod ferdig for å transportere rikgass fra Haltenbanken. Røret har en lengde på 707 kilometer, diameter på 42” og et gjennomsnittstrykk på ca 140 bar. Rikgassen går gjennom forskjellige prosesser før hydrokarbonene blir separert i forskjellige produkter (Statoil, 2011). System 15 Gassmottak Rikgass kommer inn via Åsgard transport med et trykk på ca 140 bar. System 15 forbereder rikgassen til å bli behandlet senere i anlegget. Støv og partikler og blir fjernet i syklonseparator for å beskytte varmevekslere og unngå erosjon i trykkreduksjonsventilene. Trykkreduksjonsventilene tar ned trykket til fastsatt trykk på 116 bar. Rikgassen blir deretter renset for glykol, som ble injisert inn i gassen offshore for å forhindre hydratdannelse. System 20 Forbehandling av rikgass Gassen renses for kvikksølv (Hg) og Hydrogensulfid (H2S). Det skjer ved at rikgassen går gjennom store filtre som inneholder masse som absorberer HG eller H2S til ønsket verdi. Rikgassen blir deretter tørket ved at gassen går gjennom store filtre som tar opp vann for å unngå hydratdannelse. System 21 Natural Gas Liquid (NGL) - ekstraksjon I NGL-ekstraksjonsanlegget blir gassen separert i tørrgass (salgsgass) og våtgass. Tørrgass består hovedsakelig av metan, og etan. Våtgassen føres videre til fraksjoneringsanlegget (system 24) mens tørrgassen sendes til system 22 for trykkoppbygging og transportering til Europa. Gassen kjøles ned, og på det laveste er tørrgassen minus ca 70 grader og våtgassen (væskeprodukter) ca 80 grader. System 22 og 23 Salgsgasskompresjon Salgsgassen blir komprimert ved hjelp av kompressorer som levere gass til kunder i Europa. System 24 Fraksjonering Våtgassen sendes videre til fraksjoneringsanlegget der den blir splittet til propan, butan, normalbutan, iso-butan og nafta. Disse produktene sendes til ytre anlegg og lagres i store tanker til de skipes ut med båt. Propan lagres i store kaverner som er store haller som er sprengt ut i fjellet. Grunnet at driftbetingelsene er så forskjellige fra tilstanden ved nedstegning og vedlikehold, må ventiler som opererer i Åsgardprosessen være designet for å tåle store variasjoner i trykk og temperatur. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 5 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 4: Bildet viser Åsgard prosessanlegg og systemene 21 og 24. Det høyeste tårnet på bildet er der iso- og normal butan skilles fra hverandre (foto: Tor-Allan Jahr) 1.5 MÅL OG PROBLEMSTILLING Denne masteroppgaven har som hensikten å identifisere og diskuterer muligheter for bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning på kritiske ventiler i Kårstø prosessanlegg. Oppgaven utarbeides fra følgende problemstillinger: Identifisering og kartlegging av ventiler i Åsgard prosessanlegg som det er mulig å utføre tilstandsovervåkning på. Definisjonen av kritisk ventil og myndighetskrav blir gjennomgått. Informasjon om tilstandsovervåkning. Identifiserer og beskriver tilstandsovervåkning som finnes på markedet i dag og forklar virkemåte. Hvordan ta i bruk og implementere tilstandsovervåkning i Åsgard prosessanlegg? Fordeler ved bruk av tilstandsovervåkning på ventiler. 1.6 METODE Denne oppgaven er hentet fra virkelige problemstillinger og det metodiske grunnlaget for denne rapporten er hovedsakelig kvalitativ. Det betyr at fremgangsmåten for å løse problemstillingene har vært gjennomgang av: Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 6 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 - Interne prosedyrer og dokumenter Offentlige dokumenter Rapporter (interne og eksterne) Samtaler og intervjuer med eksperter på området Egenkompetanse fra drift Observasjoner gjort i felt som fagoperatør under testing av ventiler Dokumentasjon og rapporter har blitt benyttet til å få en oversikt over problemstillingen og omfanget vedrørende tilstandsovervåkning av ventiler. SAP har vært til god hjelp med å samle informasjon om alle ventiler og kostnader utført på disse. Dette, samt deltagelse på konferanse vedrørende bruk av tilstandsovervåkning hos Score AS, og gjennomgang av studie på overvåkning av ventiler hos Gassco. Har også brukt erfaring som jeg har opparbeidet meg som fagoperatør i løpet av 3 år på Åsgard prosessanlegg. Samtale med personell, driftsansvarlig og systemansvarlig fra Statoil samt leverandører og andre personer som har kompetanse på feltet har blitt gjennomført. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 7 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 2 VENTIL TEORI 2.1 HISTORIE En ventil er en væske eller gasskontrollør der hensikten er å stenge ned, åpne opp eller regulere en strøm av væske eller gass. Ved å øke eller minske åpningen kan mengden som går igjennom ventilen, reguleres: Ventiler kan grovt deles inn i to grupper: Reguleringsventiler som har til formål å endre volumstrømmen og løpets areal. Stengeventiler (av/på) som skal kunne lukke eller åpne løpet for volumstrømning. Bruken av ventiler skriver seg tilbake til Romerriket der de første ventilene ble produsert for å kontrollere vannforsyningen til Roma og andre store byer. Dette var pluggventiler som den dag i dag stort sett har den samme utformingen og bygger på samme prinsipper. Siden romertiden har mengden og trykket endret seg dramatisk. I dag brukes forskjellige typer ventiler til å kontrollere alt fra vann og syrer til olje og gass. Bruken av ventiler startet å ekspandere sterkt på 1930-tallet, på grunn av oljeleting og muligheten for å stenge ned en ukontrollert oljebrønn. På slutten av 40-tallet ble de første aktuator kombinasjonene utviklet. Systemene i begynnelsen av dette tiåret tillot ikke fjernstyring, men kun direkte operering. På grunn av utviklingen med større produksjonsvolum og høyere trykk, ble det nødvendig å utvikle et mer pålitelig automatisert utstyr. På 50-tallet ble smeltepluggen oppfunnet. Pluggen var designet til å smelte ved en bestemt temperatur, og stenge ventilen ved for eksempel brann. På 60-tallet ble det utviklet et pneumatisk fail-safe system, som stengte brønnventiler ved hjelp av styreluft. Dette førte til at en ikke var avhengig av brønntrykket for å stenge brønnventilene. Forsvant styreluften stengte ventilen. Dette systemet var sikrere, mer økonomisk og enklere konstruert. På grunn av uhell og uheldige utbygninger på 50 og 60tallet ble det satt press på styringsmaktene for å opprette retningslinjer for utbygging og produksjon av olje og gass. Utviklingen har bare fortsatt, og i dag styres store komplekse kjemiske prosesser ved hjelp av avanserte ventiler som kan fjernstyres fra et kontrollrom (StatoilHydro, 2007) 2.2 VIKTIGE KOMPONENTER PÅ EN VENTIL En ventil består av mange forskjellige deler som er satt sammen. Bildet under (figur 5) viser forskjellige komponenter på en ventil. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 8 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 5: Bildet over viser en sluseventil. Ord og utrykk vil uansett være de samme på forskjellig type ventiler (kilde: OLF, 2009) Spindel er den delen av ventilen som overfører kreftene fra aktuator og gjør at ventilen åpner eller stenger. Tetning/ Pakkboks (figur 6) har som oppgave å tette mellom spindelen og selve ventilhuset, og stoppe en lekkasje. Måten pakkboksen tetter på er friksjonskrefter som presser mot stemmen. For høy friksjon i en pakkboks kan gjøre at ikke virker som tiltenkt. Pakkboksen består ofte av karbon/grafitt som har lav tetthet som tetter godt (OLF, 2009). Figur 6: Pakkboks som tetter inn mot stem (Kilde: OLF, 2009) Beackseat (figur 7) er en mekanisk tetning som oppnås når spindelen presses helt opp. Dette vil i tillegg bli forsterket ved at trykket som er i ventilhuset øker tetningskraften ytterligere. Dette er en ekstra sikkerhetsfunksjon for å stoppe en eventuell lekkasje i pakkboks, inntil man får utført vedlikehold (OLF, 2009). Figur 7: Beackseat som er en mekanisk sikring (kilde: OLF, 2009) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 9 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Blokkerings legeme/ plugg er det som fysisk stopper strømning av væske eller gass fra å strømme igjennom ventilen (OLF, 2009). Sete er det som tetter oppstrøms og nedstrøms en ventil. Det er viktig at setene på en ventil er i god stand. Hvis ikke de tetter er det ofte de som er årsaken til at det lekker gjennom ventilen. Cavity er hulrommet i ventilen. Det er mulig å drenere av rommet slik at man kan detektere om det er lekkasje gjennom setene. Bur (figur 8) skal regulere en prosesstrøm. Det finnes mange forskjellige typer bur typer. Dette er brukt på reguleringsventiler og har som formål å få bedre regulering av væske eller gass (OLF, 2009). Figur 8: Viser en type bur variant, og forskjellige åpninger en reguleringsventil kan ha (kilde: OLF, 2009) 2.3 FORSKJELLIG TYPE VENTILER Det finnes mange forskjellige typer ventiler men hovedforskjellen er designet, utforming og forskjellige bruksområder. Der er meget viktig å kjenne til hver ventils egenskaper når det skal vurderes funksjon og plassering i prosessen. I underkappitlene vil det bli gitt grunnleggende gjennomgang av de mest relevante ventilene i Åsgardprosessen som er konsekvensklassifisert som kritiske. 2.3.1 KULEVENTIL Kuleventil (figur 9) er av/ på ventil som åpner og stenger prosessen med en kule. Kulen har et hull gjennom den ene aksen som forbinder rørets inn- og utløp. Strømningen åpnes og stoppes ved at kulen roterer 90 grader. Kuleventiler er som oftest brukt i prosesser som sikkerhetsventiler som har til oppgave å stenge ned prosessen. Kuleventiler skal ikke brukes til struping eller regulering da det kan oppstå erosjon på tetningsoverflaten og ventilen taper sin funksjon ved at det oppstår lekkasje gjennom ventilen. En kuleventil skal alltid stå helt åpen eller helt stengt. Det er også viktig at man ikke åpner en kuleventil med for høyt differansetrykk. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 10 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 9: Åpen og stengt kuleventil. Rødt felt viser sete hvor ventilen tetter oppstrøms og nedstrøms for å unngå lekkasje gjennom ventilen (kilde: OLF, 2009) 2.3.2 SETEVENTILER Seteventiler (figur 10) er reguleringsventil som skal regulere prosesstrøm gjennom ventilen. Det fungerer ved at gassen eller væsken i røret får et mindre areal å strømme igjennom. Ventilen kontrollerer hvor mye som skal leveres til neste steg i prosessen. Seteventilen styres fra sentralt kontrollrom som bestemmer ventilens posisjon ved hjelp av FIELDVUE. Dette er en kontrollboks som gir mulighet til å hente opplysninger om ventilens tilstand. De fleste reguleringsventiler i Åsgard prosessen er utstyrt med FIELDVUE, men brukes ikke til å hente opplysninger. Figur 10: Seteventil i Åsgardprosessen med navnsetting (foto: TorAllan Jahr) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 11 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 2.3.3 MOKVELD VENTIL Mokveld ventil (figur 11) kan både være en regulering eller av/på ventil. Ventilene er pålitelige og stenger i aksial strømningsretning. I Åsgard prosessanlegg bruks Mokveld først og fremst som QSV (Quick Shutdown Valve) men også som reguleringsventil. Mokveld brukes til å ta ned innløpstrykket i Åsgard transport til 116 bar. Figur 11: QSV ventil i 24 systemet. Bildet til høyre viser 2D tegning over en Mokveld ventil med fjær aktuator (foto: TorAllan Jahr) 2.4 AKTUATOR For å operere ventiler brukes det aktuator som er en mekanisk innretning som gjør det mulig å regulere, åpne eller stenge ventilen. Dette skjer ved at aktuatoren mottar energi i form av styreluft (pneumatisk), hydraulikkvæske eller elektrisitet som igjen konverterer dette til bevegelse. Bruk av aktuator gjør at ventiler kan fjernstyres fra trygg avstand. Alle ventiler som er konsekvensklassifisert som kritiske på Kårstø er utstyrt med aktuator (OLF, 2009) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 12 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 12: Dobbelt virkende aktuator på en reguleringsventil i Åsgard prosessen. Denne er styrt av trykkluft på begge sider (foto: Tor-Allan Jahr) Aktuator kan også inneha en ”feil-steng” eller ”feil-åpen” funksjon. Det betyr ventilen enten stenger av seg selv med tap av styreluft eller må ha styreluft for å stenge ventilen (figur 13). Figur 13: Viser forskjellen på feil åpen og feil stengt ventil og hvordan samspillet mellom fjær og styreluft virker på en reguleringsventil (kilde: http://www.spiraxsarco.com) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 13 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 2.4.1 DEGRADERING OG SLITASJE Vanlige slitasjeskader på aktuator er at fjær mister styrken over tid, går i stykker, tetningene er skadet noe som fører til lekkasje av trykk eller at aktuator mister sin funksjon over tid (rust og andre tæringer). I dag detekteres at aktuator leverer for lite kraft basert på feilsøkning. Dette tar lang tid og blir ikke fanget opp før feil inntreffer. 2.5 VANLIG SLITASJESKADER I VENTILER Ventiler må tåle hard bruk og stå imot mange forskjellige senarioer som kan skade, redusere eller endre ventilens oppbygning eller funksjon. I underkapitlene vil det bli gitt beskrivelse av forskjellige skader som kan oppstå. 2.5.1 STRØMNING Strømning av medium, gass eller væske, gjennom en ventil kan skje på to forskjellige måter, enten laminært eller turbulent. Laminær strømning er jevn over tid og ikke nevneverdig skadelig for ventil (figur 14). Turbulent strømning kjennetegnes ved at mediet hele tiden forandrer seg ved at enten hastighet eller strømningsretning endrer seg. Dette kan bidra til at vibrasjon og kavitasjon kan oppstå og ødelegge ventilen (OLF, 2009) Figur 14: Strømning i en reguleringsventil (kilde: OLF, 2009) 2.5.2 KAVITASJON Væsker har et damptrykk ved alle temperaturer. Det betyr at om væsken kommer under dette trykket vil væsken gå over til damp. Når en væske strømmer gjennom en ventil oppstår trykkfall som kan resultere i at det blir utfelt gass. Hvis det resterende systemet ikke ligger under damptrykket, vil systemet utligner trykket raskt. Dette skjer så fort at volumforskjellen mellom gass og væske forårsaker implosjon. Skjer dette nær metallflater kan det suge metallbite ut (figur 15) og ødelegge ventilen (OLF, 2009). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse Figur 15: Kavitasjon i en reguleringsventil (kilde: Solberg Andersen) 14 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 2.5.3 STØY Støy er bølgebevegelse som forplanter seg i både væsker og gasser. Disse bølgene vil alltid være tilstede i reguleringsventiler. Grunnen er høyt differansetrykk som skaper støy når trykket tas ned. Når differansetrykket er lavt skapes det turbulens og støy. Det kan også oppstå kavitasjon hvis trykket er lavere en væskens damptrykk. Støy som medfører kavitasjon kan elimineres ved at trykkreduksjonen skjer over flere trinn eller bruk av ventil som tåler påkjenningene. Det er viktig at operatør i felt rapporterer disse problemene med en gang, da dette endrer ventilens virkemåte og sikkerhet (OLF, 2009). 2.5.4 VIBRASJONSSKADE Vibrasjon i ventil kan oppstå på grunn av turbulens i strømning eller høyt differansetrykk over ventil. Det er mest reguleringsventiler som er utsatt for vibrasjon, ettersom de skal regulere og forsyne prosessen med gass eller væske. Vibrasjonsskader er vanskelig å forutse eller oppdage på et tidlig stadium. Første tegn er at det oppstår økt friksjon på ventilstem (figur 16). Det skjer ved at stem setter seg fast eller oppstår brudd. Andre skader om vibrasjon pågår over lang tid er at pakkboksen ryker, materialskader og ventilen starter å lekke. Vibrasjon kan forårsake totalhavari, og det er viktig å detektere endinger i ventilens tilstand over tid samt gjøre tiltak (OLF, 2009) Figur 16: Friksjonsskade på stem (kilde: Solberg Andersen) 2.5.5 KORROSJON Det er viktig å behandle ventiler og gjøre inspeksjon på ventiler om disse er isolert med tanke på korrosjon. Det kan oppstå groptæringer som kan føre til lekkasje og farlige hendelser. Materialer som ventilen lages av må være korrosjonsbestandig mot det mediet ventilen skal stå i. Det er viktig at det ikke oppstår korrosjon ved tetningsflatene da dette endrer ventilens egenskaper til å tette (OLF, 2009). Korrosjon på ventil er vanskelig å oppdage med kontinuerlig tilstandsovervåkning. Er ventilen isoler er det viktig at ventilen blir sett over av enten operatør eller inspeksjonsgruppe (figur 17). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 15 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 17: Korrosjon på to dreneringsventiler på høytrykksdamp systemet (60 bar) i Åsgard prosessanlegg (foto: Tor-Allan Jahr) 2.5.6 EROSJON Erosjon betyr at metallet blir tært opp ved at væsker eller gasser treffer overflaten og angriper metallet mekanisk (figur 18). Det kan skje enten ved at mediet er korroderende eller inneholder partikler. Erosjon er et stort problem i ventiler som har trykkreduksjon eller hvor væsken endrer sin retning. Når mediet strømmer gjennom en trykkreduksjonsventil blir det konsentrert, hastigheten øker og det kan forårsake lokal erosjon. Dette vil endre ventilens egenskaper, og på sikt føre til produksjonssans (OLF, 2009). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 16 Figur 18: Erosjonsskader i plugg som regulerer åpning i en seteventil (kilde: Solberg Andersen) Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 3. KRITISKE VENTILER 3.1 KONSEKVENSKLASSIFISERING Bakgrunnen for å konsekvensklassifisere utstyr har med myndighetskrav til klassifisering å gjøre. Disse myndighetskravene er aktivitetsforskriften § 43 (PTIL, 2011) som sier: ”innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til de helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konekvensene av potensielle funksjonsfeil.” Vider sier aktivitetsforskriften at klassifiseringen skal legges til grunn for valg av vedlikeholdsaktiviteter og prioriteringer (figur 19). ”Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, og ved prioriteringer av ulike vedlikeholdsaktiviteter.” Statoil følger disse kravene ved å bruke styrende dokumentasjon ”Criticality analysis for maintenance purposes (NORSOK Z-008)”, samt et eget internt dokument ”Konsekvensklassifisering av funksjonsfeil på systemer og utstyr (WR2221, Statoil)”. Figur 19: Viser prosess fra NORSOK om hvordan det etableres vedlikeholdsprogram. Gangen fra konsekvensanalyse til vedlikeholdsprogram (kilde: NORSOK Z-008) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 17 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Måten utstyr konsekvensklassifiseres på er: Fastsetting av analysekriterier unikt for installasjonen/ anlegget. Funksjonsnedbrytning av utstyret. Klassifiserer funksjoner og utstyrsenheter i henhold til konsekvens av svikt. Bestemmer utstyrets redundansforhold i de ulike funksjonene. 3.1.1 ANALYSEKRITERIER For å starte med en konsekvensklassifisering må det være på plass fastsetting av analysekriterier (figur 21). Det sier noe om hvilke følger det vil få om ventil ikke er i stand til å utføre sine oppgaver. Det ses hva som er følge konsekvens ved svikt, innen HMS, produksjon eller kostnad. Går det ut over sikkerheten, gir et stort produksjonstap eller betydelig kostnad, vil ventilen bli vurdert som høy (3). Måten å klassifisere konsekvens på er spesifikk fra prosessanlegg til prosessanlegg. Denne gangen følger NORSOK Z-008 5.2.3 ”Decision criteria” (figure 20). Figur 20: Eksempel på hvordan konsekvenskriteriene kan lages og som er spesifikt til hvert anlegg (kilde: NORSOK Z-008) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 18 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 21: Konsekvensklassifisering og ulike klasser som gir høy, middels og lav innen HMS, produksjon og kostnad. (kilde:Statoil) 3.1.2 REDUNDANS Redundans sier noe om utstyret kan erstattes av annen lik komponent, om utstyret skulle feile eller bli ødelagt. Denne måten å klassifisere er uavhengig av konsekvens. Figur 22 viser et enkelt eksempel over pumper med forskjellig kapasitet. A pumper kan ikke feile ettersom den ikke kan erstattes ved brekkasje. Resultatet er redusert eller full produksjonsstans. Er dette en ESD ventil vil dette være alvorlig ettersom ingen andre ventiler vil kunne ivareta sikkerheten ventilen er satt til å utføre. Denne vurderingen er delt inn i tre kategorier (ABC), hvor B og C har komponent i redundans. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 19 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 22: Viser eksempel på redundans med produksjon i prosent og hvor mange pumper som kan feile innen de forskjellige kategoriene A, B og C (kilde: Statoil, Intranett 2011) 3.1.3 KONSEKVENSMATRISE For å kombinere konsekvens og redundans til et tegn benyttes matrise som kalles ABCindikator (figur 23). Tallene 1 til 9 er kombinasjon av konsekvens og redundans. Tallene er markert med trafikklys som indikerer forskjellige nivåer i klasse: Rød – Høy kritikalitet Gul – Middels kritikalitet Grønn – Lav kritikalitet Denne oppgaven tar bare for seg ventiler konsekvensklassifisert som 3 innenfor HMS, produksjon eller kostnad. Figur 23: Konsekvensmatrise der 3 er høyeste kritiske nivå. (kilde: Statoil, Intranett 2011) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 20 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 3.2 VEDLIKEHOLD Vedlikeholdets hovedoppgave er å opprettholde og videreutvikle den tekniske tilstanden til et utstyr. Dette for at utstyret skal være tilgjengelig til enhver tid ved bruk av minst mulig ressurser, samt sikre at det ikke inntreffer (Hydro, 2007): Personellskader Skader på miljø Tap av produksjon/ redusert regularitet Skader på utstyr og materiell Bruk av tilstandsovervåkning (kontinuerlig målinger) er en vedlikeholdsmetode som velges ut fra en skjematisk inndeling som består av forskjellige vedlikeholds strategier (figur 24). Tilstandsovervåkning er planlagt vedlikehold og har som mål å skaffe opplysninger om tilstanden for å kunne bedømme om vedlikehold er nødvendig. Konsekvensklassifisering leggers til grunn for hvilket vedlikehold skal utføres på utstyret (Rasmussen, 2003). Figur 24: Hvordan vedlikeholdet er bygd opp og ulike vedlikeholdstyper en kan velge for utstyret (kilde: Rasmussen, 2003) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 21 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 3.2.1 KONTINUERLIG OVERVÅKNING Ved bruk av kontinuerlig overvåkning er det meningen å oppdage nedbryting av funksjon eller feilutvikling før utstyret feiler. For å evaluere intervallet mellom potensiell feil og funksjonsfeil, kan det brukes noe som kalles P-F intervall (figur 25). Punktet P et teoretisk punkt der det antas at utstyret har potensiell feil som er mulig å oppdage med tilstansovervåkning. F er der utstyret feiler og ikke virker, eller når nedre akseptgrense. Når det brukes kontinuerlig overvåkning er det dermed viktig å se frem i tid når potensiell feil eller funksjonsfeil er ved å skje. Dette kan brukes til å planlegge bedre optimalisering av vedlikeholdet og planlegging (IEC 60300-3-11, 2009). Det er viktig at når det velges kontinuerlig tilstandsovervåkning som metode å følge visse kriterier (IEC 60300-3-11, 2009): Tilstanden må kunne detekteres Forverringen må være målbar P-F intervallet må være langt nok i tid slik at det er mulig å utføre aksjoner før feil inntreffer P-F intervallet må være samsvarende Figur 25: PF intervall som viser endring i utstyrets funksjon over tid ved kontinuerlig overvåkning. Det er viktig å identifisere (kilde: IEC 60300-3-11, 2009)) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 22 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 3.3 KRITISKE VENTILER ÅSGARD PROSESSANLEGG Oversikten over alle ventiler som er kritiske med tanke på HMS, produksjon eller kostnad finnes registrert i databaseprogrammet SAP. Programmet brukes av drift, vedlikehold og teknisk personell for å lagre og registrere all historikk fra innkjøp, vedlikehold, kostnader, timer til notifikasjoner. Programmet gir utallige muligheter til å hente frem de opplysningene som er registrert på forskjellige ventiler. Figur 26: Skjermbilde av SAP og transaksjonskode IH06 som brukes til å hente opp opplysninger om utstyr som er kritikalisert som kritisk (kilde: SAP Statoil) Begrensningene gir et resultat på 233 kritiske ventiler (tabell 2) konsekvensklassifisert som kritiske innen HMS, produksjon eller kostnad. Klassifisering HMS Produksjon Kostnad Antall ventiler 185 stk 37 stk 11 stk Tabell 2: Begrenset antall kritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg med tanke på HMS, produksjon og kostnad (15.3.2011, SAP) 3.3.1 SIKKERHETSKRITISK Av utvalget på 233 kritiske ventiler er det totalt 185 sikkerhetskritiske ventiler. Fordelingen til forskjellige type ventiler er fordelt som tabell 3 viser. Utstyrskode HV QSV PV Antall ventiler 112 stk 50 stk 23 stk Tabell 3: Antall sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg(15.3.2011, SAP) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 23 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 I følge § 1 av innretningsforskriften er en sikkerhetskritisk ventil innehaver av en sikkerhetsfunksjon og definert som følge (Ptil, 2011): ”Fysiske tiltak som reduserer sannsynligheten for at en fare- og ulykkessituasjon oppstår, eller som begrenser konsekvensene ved en ulykke” Sikkerhetskritiske ventiler kjennetegnes ved at om de får en funksjonsvikt vil det medføre en HMS fare og et lavere sikkerhetsnivå. Sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessen er plassert mellom systemområdene, nedstrøms tanker eller i forkant av roterende utstyr. Dette for å forhindre tilførsel av hydrokarboner fra et system til et annet system ved uønsket hendelse som eks. gasslekkasje. Ventilene vil fungere som en barriere og stenge ned systemene. Sikkerhetskritiske ventiler har forskjellige funksjon og har dermed forskjellige krav (figur 27). Figur 27: Tabell viser forskjellige sikkerhetskritiske ventiler og hvilke krav de har til funksjonstest, vandretid, lekkasjerate og andre testinger (kilde: TR3138, Statoil) Utvalgte sikkerhetskritiske ventiler har et krav om minimum lekkasjerate gjennom stengt ventil (figur 28). Dette er et myndighetskrav og skal rapporteres inn etter hver test i SAP i form av et måledokument. Figur 28: Lekkasjerater gjennom sikkerhetskritisk ventil og akseptrater (kilde: TR3138, Statoil) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 24 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 3.3.1.1 QUICK SHUTDOWN VALVE (QSV) QSV systemet er en del av sikkerhetssystemet som blir kalt High Integrity Pressure Protection System (HIPPS). Systemet er installert på Kårstø for å begrense behov for fakling. QSV stopper energitilførsel til kolonner og kompressorer ved å stenge ventiler ved nådde trykkgrenser og dermed å forhindre ytterligere trykkøkning som vil bety avlastning til fakkel via Pressure safety valve (PSV). Ved samtidig full trykkavlastning til fakkel fra flere kolonner og kompressorer, overstiger man de grenser fakkelrøret er designet ut ifra (StatoilHydro, 2006). HIPPS har gjort det mulig å bygge ut Kårstø uten ny investering i fakkel. Det stilles strenge krav til HIPPS, og de må regelmessig kontrolleres. QSV følger test og inspeksjons intervall (Statoil TR1347): funksjon og responstid test hver 3 måned lekkasjetest en gang i året hovedinspeksjon hvert 5 år (anbefaling) I Åsgard prosessanlegg er QSV for det meste Mokveld ventiler (figur 11). Det har blitt søkt unntak om årlig lekkasjetesting av HIPPS ventiler på Kårstø under normal drift. Vil kreve store utbygginger og modifikasjoner. Det har også blitt søkt unntak om hovedinspeksjon av HIPPS ventiler hvert fem år. 3.3.1.2 EMERGENCY SHUTDOWN VALVE (ESD VALVE) Formålet med nød avstengningssystemet er å optimalisere personvern, beskyttelse av prosessanlegg og minimalisere forurensing forårsaket av feil i prosess eller utstyr. ESD systemet er nød sikringssystem som ved en farlig hendelse stenger ned produksjonen og utstyr for å opprettholde sikkerheten. Det finnes forskjellige nivåer av ESD som stenger hele eller deler av anlegget (TR1627). Nivå 1: Stenger hele fabrikken (alt sammen) Nivå 2: Stenger prosess delen (ikke hjelpeanlegg) Nivå 3: Hele Statpipe eller Åsgardprosessen Nivå 4: Prosess-tog eller individuelle systemer Systemet aktiveres fra sentralt kontrollrom (SKR) eller manuelt ute i felt av personell (figur 29). ESD ventiler har krav følgende krav (TR2237): Responstiden fra en trykker ESD til ventilen får signal skal være mindre enn 2 sek. Vandretiden til en ventil skal være mindre enn 2 sek per tomme Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 25 Figur 29: ESD knapp ute i felt som stenger ned system (foto: Tor-Allan Jahr) Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Det har på Kårstø anlegg blitt søkt unntak om lekkasjetest på noen ESD ventiler, samt fullskala nivå 1 test av ESD. Grunnen er at prosessen og leveringen av gass til Kårstø er såpass komplekst at det vil skape store ringvirkninger og forsinkelser. 3.3.2 PRODUKSJONSKRITISK Produksjonskritiske ventiler er ventiler som ved funksjonssvikt vil ha stor effekt på produksjonen. Ut i fra figur 21, vil det være ventiler som skaper produksjonstap på over 1 MSm3/d. Det finnes totalt 37 produksjonskritiske ventiler (tabell 4) som befinner seg i Åsgardprosessen og består hovedsakelig av PV ventiler. Ventilene er ikke en del av sikkerhetssystemet og følger ikke noe lovpålagt myndighetskrav om lukketid eller lekkasje gjennom stengt ventil. Utstyrskode PV HV (figur 12) Antall ventiler 36 stk 1 stk Tabell 4: Produksjonskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg 3.3.3 KOSTANDSKRITISK Kostnadskritiske ventiler er ventiler som kan forårsake høye økonomisk utgifter ved funksjonstap. Dette kan være roterende utstyr (kompressorer) som får økt risiko for skade om ventilen ikke virker eller stenger. Eksempel kan være en anti-surge ventil som åpner balanselinje mellom inn og utløp på en kompressor for å unngå skade på impellerne. Tabell 5 viser oversikt over antall ventiler som ivaretar utstyr. Utstyrskode HV Antall ventiler 11 stk Tabell 5: Viser antall kostnadskritiske ventiler Åsgard prosessanlegg 3.4 TAG Alle ventiler på Kårstø har sitt eget unike TAG. Systemet beskriver og viser hvor ventilen er plassert (hierarkiet) i anlegget (figur 30). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 26 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 30: Hierarki bygd opp med TAG (kilde: NORSOK Z-008, 2001) Et eksempel på et TAG kan være 1320-20-HV-5022: 1320 (Plant) er Kårstø prosessanlegg sitt unike nummer. 20 (System) betyr at utstyret står i forbehandling og rikgass HV (Main Function) er utstyrskoden for utstyret. HV står for ”Actuator Operated Valve”. 5022 (Tag number) er ventilens unike ID-nummer i systemet 3.5 VENTIL HISTORIKK ÅSGARD PROSESSANLEGG Det har siden oppstarten av Åsgard prosessanlegg (2000-2010) blitt registrert totalt 1013 notifikasjoner på de 233 sikkerhetskritiske ventilene i Åsgard prosessanlegg. 3.5.1 UTFØRT VEDLIKEHOLD Den historikken oversikten viser at det korrektivt vedlikehold er overrepresentert som vedlikeholdsmetode på ventilene (figur 31): Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 27 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Vedlikehold (2000-2010) PM01 (Korrektivt) PM02 (Forebyggende) PM03 (Modifikasjoner) 2% 11 % 87 % Figur 31: Oversikt over inndelingen av vedlikehold som er utført på 233 ventiler (kilde: IW38, SAP) Oversikten viser at det er nesten ingen feil med reguleringsventiler med installert FIELDVUE, mens kuleventiler og Mokveld ventiler er overrepresenter i listen. Feilene som er rapportert inn på korrektivt vedlikehold er: Ventilen stenger ikke For lang lukketid Luftlekkasje i aktuator Lekkasje gjennom stengt ventil Lekkasje i pakkboks Aktuator feil Solenoid feil Ventilen stenger/ åpner ikke Ventil må skiftes grunnet skade Rusten ventil Korrektivt vedlikehold er uheldig ettersom det er uventet feil som oppstår underveis og vil kunne forstyrre produksjonen. Ser en på historikken (vedlegg B) er det flere feil som gjentar seg på samme type ventiler andre steder i anlegget. Det forebyggende vedlikeholdet er nesten fraværende og i vedlikeholds sammenheng er det ønskelig å øke denne posten. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 28 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 3.5.2 VEDLIKEHOLDSKOSTANDER Vedlikeholdskostnadene til utbedring av feilene knyttet til de 1013 notifikasjonene er på ca 42 millioner NOK (figur 32). Figur viser at korrektivt vedlikehold har den største posten med ca 37 millioner NOK. Disse kostnadene er kun rettet til selve reparasjon av ventilene og tar ikke høyde for produksjonstap eller andre forsinkelser (Olje/ gass eksport i Nordsjøen) grunnet vedlikehold. Disse produksjonstapene er antatt å være i milliardklassen. Vedlikeholdskostnader fra 2000-2010 PM01 PM02 PM03 kr 3 364 483 kr 1 299 175 kr 37 294 006 Figur 32: Samlede vedlikeholdskostnader til kritiske ventiler (233 stk) i Åsgard Prosessanlegg (kilde: IW38 SAP, Statoil). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 29 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 4 TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER 4.1 HISTORIE De siste 40 årene (1970-1990) har det vært stor utvikling i bruken av tilstandsovervåkning og utviklingen ser ut til å fortsette i like stort tempo. Det er to grunner til dette (Rao B.K.N, 1996): Industrielt krav om et mer effektivt vedlikehold Tekniske forbedringer for måling av utstyr og medfølgende programvare Behovet for tilstandsovervåkning har økt etter hvert som industrien har forsøkt å minimere konsekvensene for maskinfeil, og et ønske om å utnytte eksiterende ressurser mer effektivt. Noen av kravene som har bidratt til økning er: Økte forventninger til kvalitet og lovpålagte produksjonskrav Økt bruk av automatisering for å forbedre inntjening og konkurranseevnen Lovpålagt krav om økt sikkerhet og pålitelighet Økte vedlikeholdskostnader (personell og materiell) Bruk av tilstandsovervåkning av ventiler startet allerede på 1980-tallet med bakgrunn i oljekrisen på 1970-tallet. Økonomiske betraktninger kom til grunn for å sikre at en verdifull handelsvare som olje ble produsert så effektivt som mulig. På begynnelsen av 1980-tallet kartla BP tilstanden til alle sine ventiler, ca en halv million. I den undersøkelsen kom det frem at det var behov for å lage et testprogram som identifiserte estimert levetid basert på strømning, trykk, temperatur og partikler. Dette gjorde at industrien og leverandørene startet med å forbedre, fastslå ytelse og endring over tid før brekkasje. Erfaring av overvåkning av ventiler fra kjernekraft industrien ble lagt til grunn. Overvåkningsparametrene var ventilen posisjon, moment/kraft, aktuator trykk og elektrisk signal/ styrke (Billington M., 2007). Tidlig på 1990-tallet, etter Piper Alpha ulykken (Britisk sokkel, 1988) ble det et økt fokus på tilstandsovervåkning av ESD ventiler. Myndighetskrav om tette ventiler og lekkasjeovervåkning ble opprettet. Overvåkningsverktøy med bruk av akustisk sensorer ble laget. Måtene å overvåke på ble ikke implementer og forble på forskningsstadiet. Det siste tiåret har tilstandsovervåkning av ventiler blitt implementert på anlegg. Grunnen til det er tilgangen til kostnadseffektivt utstyr og verktøy, gjort mulig på grunn av teknologiske fremskritt og kombinert bruk av teknologier. Noen av disse fremskrittene er (Rao B.K.N, 1996): Billigere instrumenter Økt kapasitet i instrumentering, datapresentasjon og lagring Økt lagringskapasitet samt billigere datautstyr Raskere og mer effektiv analyse Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 30 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 I Norge er det tatt i bruk tilstandsovervåkning av ventiler på landanlegg og flere plattformer i Nordsjøen. 4.2 FORMÅLET MED TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER Formålet med kontinuerlig tilstandsovervåkning av ventiler er i all hovedsak å detektere degradering før feil inntreffer. Ved kontinuerlig overvåkning vil den tekniske tilstanden være kjent til enhver tid. Kjennskap om tilstanden vil resultere i at vedlikeholdspersonell kan planlegge reparasjoner før kritiske nivåer nås eller ventilen slutter å utføre funksjonen den er satt til. Om tidlig historikk viser at lekkasje i pakkboksen maks kan opereres i 3 måneder før det blir kritisk, kan vedlikeholdet planlegges og legges til en planlagt stans innen da. Dermed unngås nedetid av produksjonen og det oppnås økt produksjonsregularitet. Ved å kjenne tilstanden til de ventiler som overvåkes unngås også unødvendig preventivt vedlikehold på ventiler som er friske. En sparer vedlikeholdskostnader og konsentrerer seg bare på de ventilene som har indikasjon om feil. Fordeler er mindre arbeid og unødvendig eksponering av personell i felt. Det er fortsatt viktig med visuell inspeksjon for å detektere ytre nedbrytning av integriteten til ventilen som ikke blir fanget opp med overvåkning. Sikkerhetskristiske ventiler som ESD og QSV har lovpålagt periodisk testing (TR3138). Ved bruk av tilstandsovervåkning vil alle bevegelser ventilen gjøre bli logget. Det kan være uforutsett nedstegning, vandretest (PST, partial stroke test) og andre forhold. Er dataene fra ventiloperasjonen godkjent slipper ny test å utføres i samme kalenderår. I følge Score AS vil mer enn 60 % av alle installerte reguleringsventiler få ytelsesproblemer i løpet av levetiden. Ved bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning vil man kunne identifisere degradering i ventilen før feil skjer. Mange av problemene som oppstår på ventiler, kunne med tilstandsovervåkning vært løst på stedet uten at ventilen hadde trengt å bli tatt med til verksted. En vil få et bedre bilde av hva som er feil med ventilen, og dermed redusere feilsøking på ventilen. Det er viktig at tilstandsovervåkning ikke bare brukes til å detektere feil, men aktivt brukes til å utbedre feil som har skjedd. Formålene med tilstandsovervåkning kan summeres opp som: Økt regularitet av prosessanlegget (redusert nedetid) Bedre planlegging av vedlikeholdet Redusere vedlikeholdskostnader Ivareta myndighetskrav Analysere feilårsaker Øke sikkerheten for personell Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 31 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 4.3 KRAV OM BRUK AV TILSTANDSOVERVÅKNING PÅ VENTILER Det er ingen interne krav om bruk av tilstandsovervåkning på ventiler i Statoil. Det som derimot sies, og gir mulighet for tilstandsovervåkning som metode er APOS (arbeids prosess orientert styring) og ”Utarbeidelse av vedlikeholdsplan” (figur 39, APOS OM02). Figur 33: APOS og gangen i ”Utarbeide vedlikeholdsprogram” for utstyr (kilde: APOS) I APOS OM02.01.02 ”Klassifisere feilmodi/ mekanismer og definere programaktiviteter” (figur 40) står det i teknisk aksjon for fagansvarlig ”Definere programaktiviteter med intervall” ”i enkelte tilfeller vil det være behov for spesielle metoder eller teknikker. Før slike metoder tas i bruk skal egenheten av metoden være vurdert og eller dokumentert ved utprøving eller kvalifisering. (Metode 10154, APOS) Det gis dermed aksept for bruk av tilstandsovervåkning som metode, som en del av vedlikeholdsprogrammet for å identifisere feil som måtte oppstå. Systemansvarlig står dermed fritt til å velge metodene vedkommende mener vil være best for å identifisere feil som måtte oppstå. Figur 34: Klassifisere feilmodi/ -mekanismer og definere programaktiviteter (kilde: APOS) 4.4 SYSTEMETS VIRKEMÅTE Oversikten over hvordan kontinuerlig tilstandsovervåkning systemet virker, vises i figur 35. Ventilen har festet forskjellige sensorer på seg som sender logger, og trender forskjellige Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 32 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 parametere på ventilen. Disse dataene blir sent til en server i kontrollrom/ sub stasjon som samkjører dataene sammen med prosessparametere fra anlegget. Det er viktig å ha likt tidsbilde med prosessen ettersom endring i trykk/ temp kan ha innvirkning på ventilen. Derfra sendes de videre til overvåkningssenter eller ansvarlig for ventilovervåkning. Her analyseres avvik fra oppsatte parametere og blir registrert i SAP som forebyggende vedlikehold (PM02). Selve systemet som overvåker ventilen er et eget program som kjøres parallelt ved siden av sikkerhets- og automatiseringssystem (SAS) eller prosess kontrollsystemet. Det finnes mange forskjellige programmer for tilstandsovervåkning. De vanligste programmene er: Emerson AMS Suite (Fisher) Valvelink (Solberg Andersen) V-MAP (Score AS) SVM (Rotork) Figur 35: Eksempel på oppsett av kontinuerlig overvåkning av ventil sammen med styringssystem (kilde: SAAS) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 33 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 4.5 VENTILOVERVÅKNING For å kunne identifisere ytelse og teknisk tilstand må det plasseres forskjellige sensorer på ventilen. Sensorene vil registrere forskjellige parametere som sammen, eller alene vil gi verdifull informasjon om tilstanden. De vanligste sensorene som plasseres på en ventil er: AE (Akustisk emisjon) Strekklapper Trykktransmittere Ventilposisjon Signal og spenningsovervåkning 4.5.1 LEKKASJE GJENNOM VENTIL For å detektere lekkasje i ventil brukes enten akustisk emisjon (figur 36, AE) eller trykktransmittere (figur 37) plassert oppstrøms, på cavity og nedstrøms ventil. Dette for å eliminere støy fra selve prosessen rundt ventilen. Akustisk emisjon er en enkel metode for å detektere om det er lekkasje gjennom ventilen. Sensorene plasseres på rør oppstrøms, nedstrøms ventil, samt på ventil og måler intensiviteten av høyfrekvent støy (dB) som oppstår ved lekkasje over ventilen. Fordelen med denne metoden er at utstyret kan monteres på mens prosessanlegget er i drift og dermed unngår produksjonsforstyrrelser. Ulempen med denne metoden er at loggingen genererer datamengder som krever stor båndbredde for å sende dataene, samt stor lagringskapasitet. Målingene gir ikke nøyaktig bilde av lekkasjeraten (kg/s), men et estimat og at det er lekkasje. Figur 36: Plassering av akustiske sensorer på ventil. Oppstrøms, nedstrøms og på selve ventilen for å detektere støy (kilde: SCORE AS, 2011) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 34 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Bruken av trykktransmittere fungerer ved at de plasseres oppstrøms, nedstrøms, samt cavity på ventil (figur 37). Sensorene er i direkte kontakt med prosessmediet og gir en god indikasjon om det er lekkasje i ventilen ved at trykket endrer seg. Ulempen med metoden er at den krever mye klargjøring i forkant om ventilen ikke er tilrettelagt for plassering av trykktransmitterne. Det er ikke en anbefaling å uføre denne metoden om ventilen ikke er klargjort før installering grunnet behov for sveising. Annen ulempe er at det kan oppstå økt mengde lekkasjepunkter mellom transmitter og prosessrør grunnet flens. Figur 37: Trykktransmittere oppstrøms, drain (cavity) og nedstrøms ventil for å detektere trykkoppbygging gjennom ventil (kilde: Valvewacth, 2011) 4.5.2 AKTUATORKRAFT For å måle kraftoverføring fra aktuator til selve ventil brukes det strekklapper som festets på ventilstemmen eller ventil (figur 38). Ved å bruke strekklapper kan en måle kraften som overføres fra aktuator ventil og identifisere problemer som: Økning/ redusert kraft i aktuator Friksjon i pakkboks. Aktuator feil Hindringer i ventil Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 35 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 38: Plassering av strekklapper på ventil. Strekklapper kan plasseres på ventil i full produksjon (kilde: Score AS) 4.5.3 TRYKKTILFØRSEL Til trykkovervåkning av lufttilførsel som forsyner aktuator med kraft, brukes trykktransmitter (figur 39). Den festes på tilførsel av styreluft eller aktuator (trykkside). Ved overvåkning av trykket i aktuator kan en detektere feil som: For laft/høy trykk Lekkasje i tilførsel eller aktuator Obstruksjoner i styreluftsystemet Figur 39: Plassering av trykktransmitter på styrelufttrykk til aktuator på en kuleventil (kilde: Score AS) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 36 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 4.5.4 VENTILPOSISJON Ventilposisjonen sier noe hvor mye ventilen åpner eller stenger. Etter hvert som ventilen stenger vil den miste stengt eller åpent signalet (figur 40). Når ventilen er stenger går den mot indikator som viser stengt og mister åpent signalet. Ventilen viser ikke hvor mye det er stengt i prosent. Figur 40: Bildet viser topp av kuleventil og posisjonsindikator som gir tilbakemelding om ventilen er åpen eller stengt (foto: Tor-Allan Jahr) 4.5.5 SPENNING / SIGNAL Alle ventiler er påsatt spenning som holder ventilen åpen eller stengt. Dette signalet overvåkes også for å få riktig tidsbilde når ventilen stenger opp mot signal, overvåkningsparametere og prosessdata. Denne registreringen skjer ikke ut på selve ventil men fra sub stasjon eller kontrollpanel når operatør sender signal. 4.6 RAPPORTERING OG ANALYSE Når innsamling av data fra de forskjellige sensorene gjennomføres vil diagnosesystemet analysere dataene fortløpende og kombinere disse opp mot prosessdata. Programmet analyserer følgende data (Billington, M., 2007): Validering om at sensorene leser i sitt forventede område for prosessen. Dette kan eks. være ventilstilling og trykk. Konvertering av sensor dataene til lesbare tall. Dette kan være belastning av dreiemoment på ventilen ut ifra stilling eller aktuator trykket i forhold til ventilens stilling. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 37 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Sett fra prosessmessige forhold om det er mulig at ventilen lekker grunnet for lite differansetrykk over ventilen. Sammenligne karakteristikkene til ventil og aktuator ut i fra tidligere operasjoner til opprinnelig referanseportefølje (historikk). Opptak av alarmer på ulike nivåer og kunne sammenligne disse mot forhåndsbestemme alarmgrenser. 4.6.1 REGULERINGSVENTIL De fleste reguleringsventiler på Kårstø har installert en FEILDVUE DVC (figur 41, Digital Valve Controller). Det er mulig å hente ut informasjon fra ventilen ved hver ventiloperasjon. Dette blir ikke gjort i dag, men muligheten ligger der. Ved å hente ut data fra FIELDVUE kan det identifiseres endringer i ventilens virkemåte ut ifra ventilens positioner. Figur 41: FIELDVUE kontrollboks som styrer alt fra ventilens positioner (åpning), kraft på bakgrunn av signal fra kontrollrom (foto: Tor-Allan Jahr) Diagram 1 viser signaturen til en reguleringsventil som bruker Fisher kontrollsystem. Den røde linjen indikerer hvordan ventilen åpner, mens den blå linjen viser hvordan ventilen stenger. En ser at disse to linjene er parallelle og følger hverandre. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 38 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Diagram 1: Reguleringsventil med ventilens signatur til en reguleringsventil med Fisher kontroller. Ventilens aktuator trykk er y-aksen mens ventilens åpning er x-aksen (kilde: SAAS, 2007) Ved bruk av FIELDVUE kan man overvåke og detektere flere endringer på ventilen. Det er mulig å detektere følgende feil (Emerson Process Management, 2011): Ventil blokkering Økning i ventilens friksjon (stem og pakkboks) kan detekteres og det kan logges økning over tid. Ødelagte eller løse bindinger Dødgang/ hysterese Forurenset instrumentluft Aktuator og instrument rør lekkasje Dårlig kalibrering Uttilstrekkelig lufttilførsel Instrument slitasje 4.6.2 AV/PÅ VENTILER Fra sensordata er det mulig å registrere flere forskjellige feil ved kuleventiler og Mokveld ventiler. I kombinasjon med SAS systemet og prosessdata fra anlegget er det mulig og generere flere rapporter som sier noe om ventilens tilstand. Grafene under viser forskjellige senarioer hvor det er endring i ventilens oppsatte egenskaper som identifiseres med bruk av sensorer (ValveWatch, 2011). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 39 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Blokkering av drenering fra aktuator Når det trykkes stengsignal på en av/på ventil fra kontrollrom, dreneres trykket i aktuator, og ventil stenger. Går denne trykkavlastningen for sent på grunn av blokkering eller feil, vil ventilen stenge senere. Figur 42 viser at normal stengetid er på 2 sekunder mens ny stengetid på 9 sekunder. Ut ifra grafen er det mulig å se at trykket i aktuator synker sakte og det er noe feil med utblåsningen. For lang lukketid er en gjenganger i notifikasjonene (vedlegg B). En implementering av trykktransmitter på aktuator ville identifisert om det var blokkering i utblåsningen. Figur 42: Obstruksjon i drenering av aktuatortrykk (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/blocked_exhaust.jpg ) Aktuator lekkasje Lekkasje i pakning på aktuator er vanlig feil som kan oppstå. Resultatet er lufttilførselen ikke klarer å overvinne fjærtrykket til aktuator. Resultatet er at ventilen ikke vil åpne skikkelig og vil forbil stengt eller halvveis åpen. Dette kan skape forstyrrelser i prosessen ved utilstrekkelig gjennomstrømning. Figur 43 viser normal ventil operasjon uten lekkasje (grønn graf) og ventil med lekkasje i aktuator (blå graf). Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 40 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 43: Lekkasje i aktuator pakning detekter ved http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/actuator_pressure_leak.jpg) bruk av trykktransmitter (kilde: Økt friksjon Som beskrevet i Kap 2.2 kan det oppstå økte friksjonskrefter mellom ventilstem og pakkboks (figur 44). Økt friksjon kan forårsake at ventil setter seg fast og ikke lar seg operere. Ved bruk av strekklapper for identifisering av økte overføringskrefter kan dette detekteres. Kan også detektere at det er for lite friksjon (overføringskrefter) som vil skape diffuse utslipp av hydrokarboner. Figur 44: Økte friksjonskrefter i ventil (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/excessive_friction.jpg Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 41 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 4.7 LEVERANDØRER AV TILSTANDSOVERVÅKNING Den historiske oversikten viser at prinsippene for tilstandsovervåkning av ventiler har eksistert lenge. Billigere produksjon og kombinert bruk av IKT løsninger har gjort det mer og mer vanlig å ta i bruk overvåkning på nye og gamle anlegg. Det finnes mange leverandører av overvåkningsutstyr på markedet. Metodene de forskjellige leverandørene tilbyr er stort det samme, men med eget diagnose og rapporteringssystem. 4.7.1 SCORE AS Score AS har over 24 års erfaring innen ventil, aktuatordesign, systemdesign, diagnostikk og datalagring. Systemet de leverer heter V-MAP (Valve Monitoring for Analysis and Performance) og er levert og implementert på flere prosessanlegg. I Norge har de levert fullstendig overvåkning av alle sikkerhetskritiske ventiler på Aukra prosessanlegg, og til flere plattformer i Nordsjøen. Score AS utfører overvåkning for kunden etter at utstyret er installert. Overvåkningssystemet som leveres består av flere sensorer plassert på ventil og aktuator: Akustiske sensorer for lekkasjedeteksjon Strekklapper (dreiemoment eller kraftbehov) Trykktransmittere (styreluft) Posisjonsgivere og signal 4.7.2 SOLBERG & ANDERSEN Solberg & Andersen (SAAS) leverer systemet ValveWatch. De har lang erfaring innen ventil diagnostikk og er den største leverandøren av ventiltjenester i Norge. SAAS leverer og utfører overvåkning på flere plattformer i Nordsjøen. Sensorer og systemer som de leverer er: Akustiske sensorer og manometre for lekkasjedeteksjon Strekklapper (dreiemoment eller kraftbehov) Trykktransmittere (styreluft) Posisjonsgivere og signal FIELDVUE 4.7.3 ROTORK Rotork et av verdens ledende på design og fabrikkering av aktuatorer, overvåkningsløsninger, kontrollsystemer og tilbehør til ventiler. Rotor leverer et eget SVM (Smart Valve Monitor) som tar for seg PST (partial stroke test) som er en vandretest som stenger ventilen ca 40 % i full produksjon. Alle ESD ventiler er installert med eget testpanel i felt (figur 45). Panelt gjør det mulig å kjøre en PST for å verifisere at ventil stenger. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 42 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 SVM overvåker ved hjelp av trykktransmittere, elektrisk signal gitt fra SAS systemet. Figur 45: Testpanel for reset ESD, testing eller stegning av ventil i felt (foto: Tor-Allan Jahr) Tabell 6 henviser til diagram 2 og nummereringen på grafene og hvordan ventilen oppfører seg (Rotork, 2011) Nummer 1 1 til 2 2 2 til 3 3 3 til 4 4 4 til 5 2 til 6 6 6 til 7 7 Beskrivelse Punktet beskriver Ventilering av overtrykket i aktuatoren før aktuatoren starter å bevege seg. Fjærtrykket er likt som lufttrykket. Ventil starter å bevege seg Bevegelsen til ventilen og aktuatoren gjennom ventilvandringen Dette er så langt PST (Partial stroke time) og slutten for vandretesten. Ventilen åpner seg igjen etter PST Ventilen er nå fullt åpen Aktuator fyller seg opp med overtrykk Bevegelsen til ventilen gjennom full vandring Ventilen er nå helt stengt Ventilen er helt stengt men aktuator tømmer overtrykket helt for luft Aktuator er nå trykkløs Tabell 6: Viser nummerering til diagram x. (kilde: Rotork) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 43 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Diagram 2: Viser forskjellige måter å teste ventilen på. Se tabell 6 for nummerering (kilde: Rotork) Fast og delvis defekt magnetventil Diagram 3 under viser rød linje (trendlinje) og svart linje (overvåkningsdata). Den blå ringen indikerer at magnetventilen som mottar stengsignalet bruker lengre tid på å reagere enn tidligere. Det er en indikasjon på at solenoiden (figur 46) er ved å gå i stykker og bør skiftes. Diagram 3: Viser at det fra signalet trykkes til ventilen reagerer er blitt redusert (kilde: Rotork) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 44 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Fra SAP (vedlegg B) slike tilfeller der solenoid var fullstendig død og ventil ikke stengte. Figur 46: Ventilpanel hvor rød ring indikerer solenoid som gir stengt og åpent signal til ventil (foto: Tor-Allan Jahr) Ventil obstruksjon eller skadet aktuator Diagram 4 viser at ventilen åpner helt normalt og deretter følger den røde trendlinjen helt nøyaktig. Den blå ringen indikerer at den svarte linjen detter mye lengre ned. Dette kan komme av at noe hindrer ventilen fysisk i å bevege seg eller at aktuatoren og fjæren ikke klarer å bevege seg helt. Dette gjør at ventilen ikke vil stenge ned ved behov. Diagram 4: Viser at stem er knekt helt av og det er ikke sammenheng mellom kule og aktuator (kilde: Rotork) Det er ikke en vanlig feil som har oppstått på Kårstø ennå. De fleste notifikasjonene som er skrevet på aktuator er korrosjonsproblemer og mer diffuse beskrivelser som har ført til at hele aktuator har blitt skiftet ut. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 45 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 47: Eksempel på skade på aktuator der fjær ikke beveger seg lengre grunnet skade som er oppstått (kilde: rotork) Treg ventil (økning i dreiemoment) Diagram 5 viser at dreiemomentet for å bevege ventilen har økt. Når ventilen starter å bevege seg, detter den svarte kurven under den rød. Dette er fordi aktuatoren har fått økning i belastningen som gjør at ventilen ikke beveger seg så raskt som tidligere. Dette kommer av aldring og at aktuatoren degraderes over tid. Om dette er en sikkerhetskritisk ventil, vil tregheten til hvor lang tid ventilen på bruker å stenge være grensen for når ventilen blir tatt ut og reparert. Diagram 5: Viser at det er for stor endring i bevegelsen til ventilen grunnet aldring (kilde: Rotork) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 46 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Åsgard prosessanlegg har hatt produksjon i ca 11 år. Anlegge er designet med en levetid på 25 år og det er forventet at endring og tregere lukketid blir mer vanlig i årene som kommer. Skjærkrefter på stem Denne feilen er veldig farlig ettersom de fleste vandretester ikke vil detektere feilen. Ved stegning av ventil vil kreftene som virker på ”stem” være så store slik at den knekker (figur 48). Posisjonsindikatoren som er festet til aktuatoren går videre som normalt og vil vise at ventilen er stengt eller åpen som normalt. Diagram 6 viser at den svarte grafen ligger over ned røde linja. Siden aktuatoren ikke har noen motkrefter vil den øyeblikkelig reagere raskere. Dette gjør at en lett kan se at noe er galt. Diagram 6: Viser at det er endring og ikke motkraft til aktuator (kilde: Rotork) Det er per dags dato ikke registrert eller observert noen tilfeller av denne feilen i Åsgard. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 47 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 48: Eksempel der stem er knekt av grunnet høye skjærkrefter (kilde: Rotork) 4.9 FREMTIDEN OG FORBEDRINGER Tistandsovervåkning vil hele tiden være i utvikling ettersom teknologiske fremskritt gjøres. I følge samtale med Mike Billington, teknisk sjef Score AS, vil videre utvikling på området være at leverandør får bedre forståelse av hva som kreves av datainformasjon til å generere gode nok data, basert på kunnskap, snarere enn informasjon. Målet med overvåkning er å predikere utstyr som feiler, ikke konstantere at det feiler. Feil som oppstår må analyseres slik at forbedringer oppnås og forhindrer lignende feil senere. Utviklingen og forbedringen av tilstandsovervåkning vil være på følgende områder: Bedre grensesnitt for sluttbruker Bedre forståelse av data som sendes med tanke på (potensiell feil:PF-intervall. Oppdage ”vindu” mellom ytelse og feil slik at alarmgrenser kan settes bedre for å ivareta ventil og aktuator. Demonstrasjon av fordel ved delvis stenging av ventil for så å verifisere ut fra diagnostiserings teknikk/ dekning Utvikle bedre lagring og sending av data. Bedre muligheter for trådløs overføring og redusere kompleksiteten i kabling. Bedre pålitelighet til sensorene. Muligheter for sensorer i redundans dersom en feiler. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 48 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 5 ANBEFALING AV STRATEGI FOR IMPLEMENTERING AV TILSTANDSOVERVÅKNING I ÅSGARD PROSESSANLEGG 5.1 IMPLEMENTERINGSPROSESSEN For å anbefale en best mulig implementering av kontinuerlig tilstandsovervåkning i Åsgard prosessanlegg, må en mengde spørsmål besvares. Det må lages en strategi i forkant av implementeringen som skal fungere som en veileder til de som skal utføre jobben. Det finnes egne standarder (figur 49) som sier noe om selve gangen i utvelgelsesprosessen for bruk av tilstandsovervåkning og hvordan implementeringen kan foregå (ISO 17359): Figur 49: ISO 17359 er en generell beskrivelse fra utstyret implementeres og kritikalisert til vedlikeholdsmetode velges, til hvilken måleteknikk man skal bruke for å identifisere feil (kilde: http://www.springerlink.com/content/x723054745243646/fulltext.pdf) Det er flere strategier som har blitt laget for en best mulig implementering av tilstandsovervåkning. En annen strategi for implementering er (Markeset, T. 2011) som gir avklaringer på mange punkter for og få en mest mulig uniform innføring (Syre, B. 2009): Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 49 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 1. Formål: - Forebygging av driftsstans - Analyse av feilårsaker - Bedre planlegging av vedlikehold 2. Kriterier for bruk av tilstandsovervåkning: - På hvilket utstyr skal overvåkning anvendes? - Hvilke metoder skal benyttes? 3. Utføre målinger: - Spesielle målinger - Kontinuerlige målinger - Referanse målinger 4. Bedømmelse av tilstand (diagnose): - Hva trengs av informasjon - Hvilket dataverktøy skal brukes? - Interne eller eksterne eksperter til å vurdere tilstand? 5. Rapportering av vedlikeholdsplanlegging og gjennomføring: - Når skal vedlikehold utføres - Hvordan planlegge vedlikehold? 6. Oppfølging etter vedlikehold: - Analyse av faktiske feil, vurdering av konsekvenser 7. Kost/nytte analyse - Kost/ nytte analyse - Evaluering av tilstansovervåkning 8. Organisasjon, kompetanse og opplæring - Kompetanse til utførende personell - Kompetanse til drift- og vedlikeholdspersonell - Kompetanse til teknisk personell (Ingeniører) - Kompetanse til ledelsen 5.2 IMPLEMENTERINGSPROSESS OG SUKSESSFAKTORER På bakgrunn av overnevnte standarder og anbefalinger på implementering av metode for tilstandsovervåkning, kombineres disse, samt erfaringer som ble gjort i etterkant av implementering på Aukra prosessanlegg (Billington, M. 2007) og teori (Dr.Alan Wilson, 2002) Anbefaling av prosessen som lages er mer rettet mot det praktiske av designløsinger og Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 50 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 hensyn som må tas ettersom anlegget er i full produksjon. Under hver prosess er anbefalinger av suksesskriteriene som bør være med for at implementeringen skal bli mest mulig vellykket. Prosessen tar utgangspunkt i at ledelsen på Kårstø har tatt beslutning og bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning på ventiler som er kritiske. Valg av ventiler som skal overvåkes Valg av systemleverandør Gjennomføring, rapportering og bedømmelse av tilstand Bygging, montering, installasjon og testing Organisasjon Figur 50: Anbefalt prosess for best implementering i Åsgard prosessanlegg 5.2.1 VALG AV VENTILER SOM SKAL OVERVÅKES Ventiler som skal overvåkes anbefales valgt ut på bakgrunn av: Konsekvensklassifisering Historikk (vedlikehold) Kost nytte vurdering Analyse Tilstandovervåkning på spesifikke ventiler kan gi opplysninger som kan brukes til å oppdage feil på andre ventiler som ikke overvåkes. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 51 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 5.2.2 VALG AV SYSTEMLEVERANDØR Valg av systemleverandør anbefales basert på: Erfaring innen prosessteknikk Multidisiplin forståelse Erfaring innen feilsøking av ventiler og aktuatorer Designkjennskap til ulike type ventiler og virkemåte Sette alarmgrenser og forstå betydning av alarmgrenser Utvikle softwareprogram og drive optimalisering Anbefale hvilke måleteknikker som er best 5.2.3 GJENNOMFØRING, RAPPORTERING OG BEDØMMELSE AV TILSTAND Når en ser på gjennomføring, rapportering og bedømmelse av tilstand er det viktig å analysere overvåkningsdelen fra ventil til rapport og oppsett: Dataverktøy og styringsprogram Sampling i rett tidsbilde og innhenting av prosessdata Kompetanse til behandling og evaluering Lagring av data Kartlegging av feil, vurderinger og forbedringer Aksjoner 5.2.4 BYGGING, MONTERING, INSTALLASJON OG TESTING For å implementere tilstandskontroll er det viktig å se på hvordan man skal implementere dette for å unngå forstyrrelser i prosessen. Opprette brukergruppe fra alle disipliner Minst mulig prosess forstyrrelser Mest mulig prefabrikkert Kunne montere utstyret under full drift i anlegget Unngå varmtarbeid Detaljert system som beskriver design og dokumentasjon (koblingsskjema, prosedyrer, manualer, etc.) En god test prosedyre (fra installering til operatør) Bruker vennlig HMI (Human Machine Inteface) God informasjon til alle underveis i implementeringsprosessen 5.2.5 ORGANISASJON Overvåkningen av ventilene anbefales settes til ekstern leverandør av utstyret. På sikt anbefales det at leverandør lærer opp dedikert person i Statoil for overtakelse av overvåkning. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 52 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Ansvarlig enhet hvor tilstandovervåkning kunne vært plassert er teknisk integritet som utfører mange forskjellige tjenester på Kårstø innenfor forskjellige disipliner. 5.3 BENCHMARKING Av landanlegg som ligner på Åsgardprosessen i omfang og kompleksitet er Aukra prosessanlegg. De har implementert kontinuerlig tilstandsovervåkning på alle sikkerhetskritiske ventiler. Systemet de bruker er V-MAP levert fra Score AS. Det bør tas kontakt med Shell eller eier av anlegget for å dra nytte av erfaringer de har gjort med kontinuerlig tilstandsovervåkning. 5.3.1 AUKRA PROSESSANLEGG (SHELL) Ormen Lange er Norges nest største gassfelt etter Trollfeltet. Feltet ble oppdaget i 1997 av Norsk Hydro. Rikgassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal, med 2 x 30’’ rørledninger, hvor gassen blir behandlet. Produksjon ligger på ca 70 millioner standard kubikkmeter dagen. Anlegget leverer gass gjennom en 1200 km lang rørledning, Langled, til Easington i Storbritannia som tilsvarer ca 20 % av Storbritannias gassbehov. Anlegget startet opp produksjon november 2007 med Shell som operatør (Wikipedia, 2011). Anlegget overvåker til en hver tid 41 ESD som består av: Sluse, kuleventiler og petrolink (axial-flow) Størrelser fra Ø=200mm (8 tommer) til Ø=1050mm (42 tommer) Hydrauliske og pneumatiske opererte aktuator Enkel fjær og dobbel fjær opererte aktuator Systemet som brukes som overvåkningsverktøy heter V-MAP og er levert av Score AS. Dataene sendes over til en base i Canada der dataene analyseres. Systemet overvåker forskjellig parametere og figur 51 viser et skjermbilde fra overvåkningen. Alarmergrenser som er satt og gir tilbakemelding til operatør er: Ventil stenger for sent Lekkasjerate oversiger akseptnivået Aktuator sikkerhetsfaktor oppnådd Aktuator trykk har falt under operasjonsnivå Sensorfeil Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 53 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 51: Skjermbilde av sikkerhetsventiler under overvåkning på Aukra prosessanlegg (kilde: Score AS) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 54 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 6 DRØFTING AV FORDELER MED KONTINUERLIG TILSTANDSOVERVÅKNING 6.1 VEDLIKEHOLD Den historiske oversikten over feil (PM01) på kritiske ventiler registrert i SAP, viser at mange av feilene som har oppstått til nå, kunne vært identifisert før de inntraff (se vedlegg B). Bruk av tilstandsovervåkning ville ha fanget opp degradering i ventil/ aktuator på et mye tidligere tidspunkt og aksjoner kunne vært utført før feil. Overvåkningen vil gi opplysninger hvor degradering i ventil befinner seg eller i det minste en indikasjon hvor feil kan være. I dag skrives det bare notifikasjon på at ventil ikke virker og feilsøkning må utføres i felt. Dette tar tid, krever ressurser og menneskelig feil eller mangel på kunnskap kan føre til uønsket hendelse. Ved bruk av overvåkning vil det kunne planlegges bedre vedlikehold ved kjennskap til feilutviking (Potential Failure: PF-intervall) og ventil utbedres før feil inntreffer. Det vil kunne gjøres tiltak før feilen forplanter seg og ødelegger flere deler. Reservedeler kan bestilles i forkant av utbedringen. Overvåkning vil gjøre at vedlikeholdspersonell får kunnskap om tilstanden til hver enkelt ventil. Det gjør at operatøren kan konsentrere seg om å utføre vedlikehold på ventiler som har feil og redusere kalenderbasert periodisk vedlikehold på alle ventiler. Dette ville optimalisere vedlikeholdet og redusere vedlikeholdskostnadene. Åsgard Transport har nok rikgass til å opprettholde produksjon frem til 2050. Åsgard prosessanlegg er designet med en levetid på 25 år mens de fleste ventilene er levetid på 20-25 år. Figur 52 viser en ”bath curve” for Åsgard prosessanlegg og forventet feilrate. Hvis vedlikeholdsstrategien for de kritiske ventilene er å utføre ”brannslukking” (korrektivt vedlikehold) vil feilraten som oppstår i fremtiden være kritisk med tanke på sikkerhet og produksjon. Ved tilstandsbasert vedlikehold av ventilene vil en kunne forlenge levetiden. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 55 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Figur 52: "Bath curve" over levetiden til sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg og feilrate. Er delt inn i tre faser hvor ventilene i dag befinner seg i "levetid". 6.2 PRODUKSJONSREGULARITET I følge TR3138 vil det ved god dokumentasjon av tilstanden til ventiler være mulig å øke intervallet mellom hver testperiode. Ved innføring av tilstandsovervåkning vil ventilens tekniske tilstand være godt kjent og dokumentert. Forlenget intervall mellom hver testing av ventilen vil bety mindre nedetid av produksjonen. Det vil være mulig å detektere og forutse feil under utvikling. Bedre planlegging av reparasjon på ventiler og mulighet til å samkjøre reparasjoner vil være med å bidra til økt produksjonsregularitet. Åsgard prosessanlegg har kapasitet til å motta og behandle rikgass opptil 88 SM3 i døgnet. Det er store verdier som forvaltes og en stans i produksjonen vil påvirke produksjonen i Nordsjøen. Tabell 7 viser nettoinntekt fra en dag produksjon i Åsgard prosessanlegg. Produkt Mengde (SM3) Pris pr SM3* Inntekt Salgsgass 70 400 000 kr 2 kr 140 800 000 Væske 17 600 000 kr 4 kr 70 400 000 Sum (NOK) kr 211 200 000 Tabell 7: Viser gjennomsnitts inntekt i løpet av en døgnproduksjon i Åsgard prosessanlegg. *Prisen varierer hver dag I henhold til (vedlegg B), er 157 av de 1013 (15,4 %) notifikasjonene registrert siden oppstarten av Åsgard klassifisert som Critical Maintenance Repair (CMR), det vil si at utbedringen påkreves utbedret innen fem dager og som dermed forårsaker en midlertidig nedstenging av produksjon. Ett typisk reparasjonsvindu for en ventil er 12-24 timer (ref Områdeingeniør Åsgard). Avhengig av hvor feilen oppstår i anlegget betyr dette at en utilsiktet nedstenging grunnet Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 56 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 utbedring av en ventil typisk har en konsekvens på ca 35-211 millioner kroner i produksjonstap. Dette betyr at mangel på tilstandsovervåkning har medført en estimert merkostnad (grunnet produksjonsstans) på til sammen 19,31 milliarder siden år 2000, eller gjennomsnittelig ca 1755 millioner i året. Da er ikke tap av oljeproduksjon i Nordsjøen som følge nedstenging og forsinkelser regnet med. 6.3 FEILÅRSAKER OG FORBEDRINGER Analyse og kontinuerlig forbedringer er en viktig del av arbeidet når feil registreres av sensorene. Historiske data for hver enkelt ventil kan brukes systematisk for å kartlegge årsaker til feil sammen prosessdata. Dette gir ett godt system for kontinuerlig læring og brukes som ett verktøy for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Det er viktig å ikke bare begrense seg til å loggføre feil, men også bruke tilgjengelige data til å studere årsaken (rot årsaksanalyse). 6.4 SIKKERHET Ved tilstandsovervåkning vil en hele tiden ha en god indikasjon på teknisk tilstand til sikkerhetskritiske ventiler, som er anleggets siste barriere ved en uønsket hendelse. Overvåkningen vil gi redusert risiko ettersom ventilenes tekniske tilstand verifiseres til å være innenfor de til enhver tid fastsatte akseptkriterier. Teknisk tilstand Redusert behov for personell Tilstands Mindre kristisk arbeid overvåkning Figur 53: Viser hvilke positive ringvirkninger tilstandsovervåkning kan gi sikkerheten Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 57 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Mindre eksponering av arbeid ved å redusere behovet for kalenderbasert vedlikehold vil øke sikkerheten til personell. Det er søkt unntak på testing av HIPPS og lekkasjerate på Mokveld ventilene. Ved overvåkning av ventilene vil integriteten til disse ventilene ivaretas ved at parametere som aktuatortrykk og styrelufttrykk logges. Det vil gi en indikasjon på at deler av ventilen er innenfor akseptkriterier og vil åpne eller lukke. Fordelene kan ramses opp som: - Bedre sikkerhet / redusert sannsynlighet for skader og uønskede hendelser - Kjennskap om tilstanden til utstyr som er siste barriere - Rapportering og varsel om funksjonssvikt før kritiske nivåer nås - Unødvendig feilsøking og eksponering av personell i felt Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 58 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 7 KONKLUSJON I denne oppgaven har det blitt sett på bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning for og tidlig identifisere degradering av ventiler. Konklusjonen er at det kan gjøres signifikante kostnadsbesparelser ved å implementere tilstandsovervåkning. Videre vil et slikt system ha en positiv effekt på generell sikkerhet, og bidra til å optimalisere forebyggende vedlikehold. Hele 87 % av vedlikeholdet som er utført på kritiske ventiler er av korrektiv art og dermed ikke planlagt. Av disse er 15,4 % så kritiske at anlegget må stoppes under produksjon, med de tilhørende kostnader dette har. Kartleggingen viser at ved implementering av sensorer vil det bli en umiddelbar gevinst som kan måles med økt regularitet av produksjon og reduserte vedlikeholdskostnader. Ut ifra levetidsprognoser vil hyppigheten av kritiske feil i ventiler forekomme oftere i fremtiden. Med mindre det gjøres aktive tiltak, forventes det sterkt redusert regularitet i driften frem mot 2050. En potensiell implementering av tilstandsovervåkning vil gi store målbare kostnadsbesparelser, først og fremst ved redusert nedetid, men også i form av optimalisert vedlikehold samt bedre HMS. Det anbefales at det utføres en studie for å kvantisere kost/nytte verdien ved å implementere tilstands overvåkning i Åsgard anlegget. Etter at kvalitetssikring av studien, bør studien legges frem for ledelsen som anbefaling om videreføring. Som et forprosjekt anbefales det å koble opp allerede eksisterende FIELDVUE overvåkning på regulerings ventiler. Dette gir verdifull erfaring uten større investeringer. Videre kan man initiere en TQP (Technology Qualification Programme, WR1622) prosess med kvalifisering av sensor teknologier og leverandører. Når TQP prosessen er fullført kan man sanksjonere et omfattende modifikasjonsprosjekt med implementering av sensorer på flere kritiske ventiler i Åsgard anlegget. Ut fra erfaringene i prosjektet kan dette bli en modell for resten av Kårstø prosessen. Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 59 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 LITTERATURLISTE Dr.Alan Wilson (2002). Asset Maintenance Management ”A Guide to Developing Strategy & Improving Performance” (ISBN 978-0-8311-3331-3) APOS OM02. ”Utarbeidelse av vedlikeholdsplan” Statoil 2011 APOS OM02.01.02. ”Klassifisere feilmodi/ mekanismer og definere programaktiviteter” Statoil 2011 Billington, M. (2007). "Isolation Valve Condition Monitoring - Has it finally come of age?" Score Europe Ltd. Emerson Process Management (2011). FIELDVUE Performance Diagnotics. ww.Fisher.com Gassco (2011). Kårstø prosessanlegg. Hentet fra http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gassco-no/gassco/home/varvirksomhet/prosessanlegg/karsto Hydro (2007). "Vedlikeholdsfilosofi" Internt Statoil dokument på Entry IEC 60300-3-11, (2009). International Standard "Part 3-11: Application guide - Reliability centred maintenance" Edition 2.0 2009 Markeset, T. (2011). "A philosophy for a condition based mainenance should contain:" Universitetet i Stavanger NORSOK Z-008. "Criticality analysis for maintenance purposes". Hentet fra http://www.standard.no/PageFiles/961/Z-008.pdf OLF (2009). Oljeindustrien landsforening Retningslinje 119, Ventilteknikk rev.1, Mintra AS 2009 Ptil (2011). "Aktivitetsforskriften". Hentet fra http://www.ptil.no/aktivitetsforskriften/category379.html Ptil (2011). "Innretningsforskriften". Hentet fra http://www.ptil.no/innretningsforskriften/category380.html Rao, B.K.N. (1996). "Handbook of condition monitoring" Condition monitoring: the basics. Comadem International Rasmussen, R. (2003). "Driftsteknikk grunnkurs" NTNU Marin teknikk Rotork (2011). Smart Valve monitor http://www.rotork.com/product/index/svm SAAS (2007). "Valve Signature Basics" Tilsendt word-fil fra Simon Jevves i Solberg Andersen Score AS (2011). V-MAP http://score-group.com/no/v-map.php Solberg Andersen (2011). http://www.stream.no/no/Selskapene/Solberg--Andersen/ Statoil (2011). Kårstø prosessanlegg. Hentet fra http://www.statoil.com/no/OurOperations/TerminalsRefining/ProcessCom plexKarsto/Pages/default.aspx Statoil TR0052. ”ENS - Engineering Numbering System” Statoil TR1247. "Specification for High Integrity Proessure Protection System (HIPPS) at Kårstø". Internt dokument Statoil (rev. 3, 2007) Statoil TR1627. "Specification of Emergency Shut Down System (ESD)". Internt dokument Statoil (Ver. 3, 2007) Statoil TR2237. "Safety design for Onshore Plants" Internt dokument Statoil (Ver. 1.01 2009) Statoil TR3138. "Testing and inspection of safety instrumented systems including safety related valves". Internt dokument Statoil (ver.1, 2010) Statoil WR1622. Technology Qualification Programme. Internt dokument Statoil Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 60 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Statoil WR2221. "Konsekvensklassifisering av funksjonsfeil på systemer og utstyr" Internt dokument Statoil StatoilHydro (2006). Opplæringsbok for Kårstø (rev. 10, 2006) StatoilHydro (2007). ”Ventiler del 1 grunnkurs” Kursmanual Syre, Bjarne (2009). "Muligheter og utfordringer i forbindelse med videre utvikling av Tilstandsbasert Vedlikehold på Ula og Tambar." Masteroppgave Universitetet i Stavanger ValveWatch (2011). ValveWatch http://www.valvewatch.com/how-it-works/ Wikipedia (2011). http://no.wikipedia.org/wiki/Ormen_Lange-feltet Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse 61 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 VEDLEGG A (KONSEKVENSKLASSIFISERING) Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse I Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse II Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 VEDLEGG B (HISTORIKK SIKKERHETSKRITISKE VENTILER) Order Description Order Type Functional loc. 22070284 15-HV-2049 kommer inn med dobbel signal. PM01 1320-15-HV-2049 21038426 PV bruker over 4 min på å åpne. PM01 1320-15-PV-2093 21249871 PV på F-løp på gml. letdown hipps'er PM01 21034401 + Mek:Ventilen lekker i pakkboks 21313294 ESD-gr.15ES2002 må inkl. letdownventiler 21591922 System CMR Indicator 06.04.2011 15H X 7 215,83 25.03.2008 15Å X 36 219,57 1320-15-PV-2096 13.05.2009 15Å X 9 968,00 PM01 1320-15-PV-4091 10.02.2008 15Å X 375 198,41 PM01 1320-15-PV-4091 23.09.2009 15Å X 12 202,50 15-QSV-2032 Får ikke resatt Hipps PM01 1320-15-QSV-2032 06.07.2010 15Å X 0,00 21604527 QSV lar seg ikke resette PM01 1320-15-QSV-2032 28.07.2010 15Å X 5 328,00 21056883 ¤*Aibel 04:Løs gjenstand i rikgassrør CA PM01 1320-20-HV-4022 01.09.2008 20Å X 148 010,00 21283529 § SAAS Skifte vaskeplugger på 20-HV-4022 PM01 1320-20-HV-4022 18.08.2010 20Å X 4 626,91 21434154 § Niten må festes bedre på 20-HV-4022 PM01 1320-20-HV-4022 18.08.2010 20Å X 0,00 21109230 PSV til akkumulatoren til 20-HV-4126 PM01 1320-20-HV-4126 12.08.2008 20Å X 0,00 21693072 mangler tilbakemelding i PCDA PM01 1320-20-HV-4126 17.11.2010 20Å X 4 995,00 21148878 Åpner ikke under Blowndown test, se teks PM01 1320-20-HV-4168 06.11.2008 20Å X 613,00 21253206 KEP2010 OK Unødvendig alarm på panelet PM01 1320-20-HV-4214 07.11.2008 20Å X 0,00 21148876 Åpner ikke under Blowndown test PM01 1320-20-HV-4268 06.11.2008 20Å X 1 226,00 21148877 Åpner ikke under Blowndown test PM01 1320-20-HV-4269 06.11.2008 20Å X 1 226,00 22070639 %For lang lukketid v/ESD-test PM01 1320-20-HV-4307 06.05.2011 20Å X 0,05 22070640 %For lang lukketid v/ESD-test PM01 1320-20-HV-4407 06.05.2011 20Å X 3 870,00 21303789 MEK: ESD-ventil 20-HV-5022 stenger ikke. PM01 1320-20-HV-5022 05.09.2009 20Å X 142 714,66 21325893 § Disp.01 Aibel Ventil fungerer ikke til PM01 1320-20-HV-5022 18.08.2010 20Å X 1 788 353,94 21149179 Åpner ikke under Blowndown test, se teks PM01 1320-20-HV-5540 06.11.2008 20Å X 613,00 21223700 MAI: Ventilen må overhales. Ref. Synergi PM01 1320-21-HV-4104 13.05.2009 21Å X 1 593,05 21541979 § DU - 60% LEL - 21-HV-4104. PM01 1320-21-HV-4104 18.08.2010 21Å X 20 211,45 21621607 Ekstra: 21-hv-4104 stenger ikke. PM01 1320-21-HV-4104 18.08.2010 21Å X 74 912,27 21243209 ESD-vent.vil ikke gå mot stengt,21HV4105 PM01 1320-21-HV-4105 13.05.2009 21Å X 0,00 21243210 ESD-vent.vil ikke gå mot stengt,21HV4107 PM01 1320-21-HV-4107 13.05.2009 21Å X 0,00 21622611 Ekstra: Ventilen har for lang lukketid. PM01 1320-21-HV-4107 18.08.2010 21Å X 0,00 22070641 For lang lukketid v/ESD-test PM01 1320-21-HV-4111 11.04.2011 21Å X 0,00 21121910 Ekstra: Oppheve lask ifm barrieresetting PM01 1320-21-HV-4128 13.09.2008 21Å X 0,00 21539226 Bytte alle magneter på magnettavle/ifelt PM01 1320-21-HV-4128 20.04.2010 21Å X 63 341,97 21438415 21-HV-4170 gikk ikke ved vandre test PM01 1320-21-HV-4170 08.12.2009 21Å X 12 538,00 21168512 Ventil stenger ikke ved test. PM01 1320-21-HV-4173 15.12.2008 21Å X 3 678,00 21180151 Legg opp tubing for å blåse luft. PM01 1320-21-HV-4173 13.05.2009 21Å X 7 476,00 21243211 ESD-vent.vil ikke gå mot stengt,21HV4205 PM01 1320-21-HV-4205 30.04.2009 21Å X 0,00 22070642 For lang lukketid v/ ESD-test PM01 1320-21-HV-4211 11.04.2011 21Å X 0,00 21121912 Ekstra: Oppheve lask ifm barrieresetting PM01 1320-21-HV-4228 13.09.2008 21Å X 2 144,00 21430245 Ventil gikk ikke ved vandretest PM01 1320-21-HV-4270 22.11.2009 21Å X 37 795,05 21450181 Modifisere Ventil PM01 1320-21-HV-4273 09.12.2009 21Å X 93 367,37 22061605 Brakett for posisjonsgiver er løs PM01 1320-21-HV-4304 26.03.2011 21Å X 4 837,50 21629534 ESD Feltfeil, vil ikke åpne ved ESD test PM01 1320-21-HV-4307 01.09.2010 21Å X 0,00 21450017 Modifisere Ventil PM01 1320-21-HV-4391 09.12.2009 21Å X 51 233,28 21127503 Ekstra: Ventil går tregt og hakkete. PM01 1320-21-HV-4420 13.09.2008 21Å X 27 882,11 21168514 Ventil stenger ikke ved test. PM01 1320-21-HV-4491 15.12.2008 21Å X 3 371,50 21450186 Modifisere Ventil PM01 1320-21-HV-4491 09.12.2009 21Å X 13 266,24 21505090 HV bruker for lang tid på å stenge PM01 1320-21-HV-4516 07.03.2010 21Å X 0,00 21629532 ESD Feltfeil, vil ikke åpne ved ESD test PM01 1320-21-HV-4516 01.09.2010 21Å X 0,00 21150443 Lekasje 21-HV-4613. PM01 1320-21-HV-4613 20.04.2010 21Å X 1 346,00 21498069 HV bruker for lang tid på å stenge. PM01 1320-21-HV-4616 17.02.2010 21Å X 10 192,50 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse III Bas. start date Total act.cost Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 21629533 ESD Feltfeil, vil ikke åpne ved ESD test PM01 1320-21-HV-4616 01.09.2010 21Å X 0,00 21047155 Ventilen stenger ikke PM01 1320-21-HV-4619 06.03.2008 21Å X 4 174,00 21273685 Bypass stenger ikke PM01 1320-21-HV-4619 02.07.2009 21Å X 12 140,52 21310235 § ? Disp.SAAS: Lekkasje inn i ventilhus, PM01 1320-21-HV-5112 18.08.2010 21Å X 226 800,45 21301976 § [Stans] Sprukket tripprele pnaumatisk PM01 1320-21-PV-4126 18.08.2010 21Å X 23 077,50 21639877 Tripprele blåser mye luft ut i friluft PM01 1320-21-PV-4126 01.09.2013 21Å X 5 283,50 21095995 Knekt lufttilførsel til JT ventil PM01 1320-21-PV-4183 13.09.2008 21Å X 37 664,47 21483074 § Deler Ventil er for treg ved tripp av PM01 1320-21-PV-4183 18.08.2010 21Å X 19 112,11 21515856 21-PV-4226 lekker luft PM01 1320-21-PV-4226 13.03.2010 21Å X 5 285,00 21571769 DU- DIffuse 100% LEL. PM01 1320-21-PV-4226 10.06.2010 21Å X 48 067,64 21625530 2013: PV for vasketårn i T420 åpner bare PM01 1320-21-PV-4226 01.09.2013 21Å X 0,00 21931933 lekkasje i plugg pakkboks i bunn av vent PM01 1320-21-PV-4226 12.12.2010 21Å X 10 259,88 22086034 DU 30 % LEL. Skiltnr. 5190 PM01 1320-21-PV-4226 30.04.2011 21Å X 0,00 21104902 Supportere ventiler på aktuator pga vibr PM01 1320-21-PV-4283 11.08.2008 21Å X 14 204,00 21181470 Feilsøke JT-ventil. PM01 1320-21-PV-4283 15.01.2009 21Å X 14 017,50 21181664 JT-ventil vil ikke operere PM01 1320-21-PV-4283 15.01.2009 21Å X 0,00 21042523 ESD ventil damp 420Etan PM01 1320-21-PV-4475 28.02.2008 21Å X 1 608,00 21618210 21-PV-4475, damp til koker i T-420 åpner PM01 1320-21-PV-4475 12.08.2010 21Å X 21 219,94 22089496 Lekker luft i smeltesikring på lufttilfø PM01 1320-21-PV-4475 04.05.2011 21Å X 0,00 21032004 § **Sealgass PV regulerer ikke PM01 1320-21-PV-4783 18.08.2010 21Å X 72 910,82 21030989 § **Sealgass PV regulerer ikke. PM01 1320-21-PV-4883 18.08.2010 21Å X 88 869,04 21170811 PV'en regulerer ikke/virker ikke PM01 1320-21-PV-4883 19.12.2008 21Å X 0,00 21326615 Mangler stengt signal under hipps-test. PM01 1320-21-QSV-4313 07.10.2009 21Å X 0,00 21541981 § DU - 10% LEL - 21-QSV-4313. PM01 1320-21-QSV-4313 18.08.2010 21Å X 20 940,10 21577080 21-QSV-4313 stenger ikke helt. PM01 1320-21-QSV-4313 10.06.2010 21Å X 0,00 21978440 Manglet stengtsignal under Hippstest PM01 1320-21-QSV-4313 16.01.2011 21Å X 10 950,00 21577081 21-QSV-4314 stenger ikke helt. PM01 1320-21-QSV-4314 10.06.2010 21Å X 0,00 21104022 Damp innløp Etan 410 21-LD-11453 PM01 1320-21-QSV-4374 22.07.2008 21Å X 0,00 21577082 21-QSV-4413 stenger ikke helt. PM01 1320-21-QSV-4413 10.06.2010 21Å X 0,00 21577083 21-QSV-4414 stenger ikke helt. PM01 1320-21-QSV-4414 10.06.2010 21Å X 0,00 21187925 Sjekke blowdown funksjon på fakkelventil PM01 1320-22-HV-0001 02.02.2009 22H X 0,00 21187926 Sjekke blowdown funksjon på fakkelventil PM01 1320-22-HV-0002 02.02.2009 22H X 0,00 21187601 Feilsøke på fakkelventil 22HV0003 PM01 1320-22-HV-0003 02.02.2009 22H X 30 824,50 22023465 For lang lukketid på ESD-ventil PM01 1320-22-HV-0004 17.02.2011 22H X 16 179,00 21058765 Innløpsventil vil ikke åpne. PM01 1320-22-HV-0054 06.04.2008 22H X 910 350,10 21633101 GL - 15% LEL - lekkasje fra plugg PM01 1320-22-HV-0055 07.10.2010 22H X 0,00 21600738 Inn og utløpsventilene ligger med feil PM01 1320-22-HV-0056 21.07.2010 22H X 6 746,00 21499775 Ingen bevegelse i ventil under test PM01 1320-22-HV-0404 21.02.2010 22H X 4 530,00 21622606 Ekstra: Ventilen har for lang lukketid. PM01 1320-22-HV-0404 18.08.2010 22H X 0,00 21622607 Ekstra: Ventilen har for lang lukketid. PM01 1320-22-HV-0412 18.08.2010 22H X 0,00 21067194 Reparer tilbakemelder på 22-HV-0420 PM01 1320-22-HV-0420 20.04.2008 22H X 0,00 21572188 Solenoid/styreluftventil virket ikkje PM01 1320-22-HV-0420 07.06.2010 22H X 0,00 21622608 Ekstra: Ventilen har for lang lukketid. PM01 1320-22-HV-0420 18.08.2010 22H X 0,00 21622609 Ekstra: Ventilen har for lang lukketid. PM01 1320-22-HV-0430 18.08.2010 22H X 0,00 21625527 Ekstra: Ødelagt instrumentrør på aktuato PM01 1320-22-HV-0430 18.08.2010 22H X 6 940,00 21630231 deler Ventil fikk ikke åpen tilbakemeldi PM01 1320-22-HV-0430 08.09.2010 22H X 11 863,79 21641014 ESD ventil, for lang stengetid PM01 1320-22-HV-0430 13.09.2010 22H X 1 270,54 21568054 Problemer med å åpne fakkelventil. PM01 1320-22-HV-0431 18.05.2010 22H X 0,00 21641013 ESD ventil, for lang stengetid PM01 1320-22-HV-0432 13.09.2010 22H X 1 452,04 22082692 DU - diffuse lekkasje. PM01 1320-22-HV-0432 17.01.2011 22H X 0,00 21097379 ESD/blowdown for T410/420 PM01 1320-22-HV-2009 14.07.2008 22Å X 0,00 22078986 ESD D 2012 For lang lukketid v/ ESD-test PM01 1320-22-HV-2126 01.04.2011 22Å X 0,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse IV Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 21603219 dobbelindikering PM01 1320-22-HV-2153 24.07.2010 22Å X 10 657,50 21125877 Ekstra: DB&B ventil i ventilhus er helt PM01 1320-22-HV-2220 01.09.2008 22Å X 25 707,58 21310237 SAAS: Lekkasje inn i ventilhus 27,7 barg PM01 1320-22-HV-2220 18.08.2010 22Å X 10 334,95 21571892 Rust på aktuator/ aktuatorbolter PM01 1320-22-HV-2231 12.06.2010 22Å X 6 007,66 21310232 SAAS: Lekkasje inn i ventilhus 20barg/ 5 PM01 1320-22-HV-2275 18.08.2010 22Å X 61 321,67 21243212 ESD-vent.vil ikke gå mot stengt,22HV5309 PM01 1320-22-HV-5309 30.04.2009 22Å X 0,00 21252528 Feilsignal på 22-HS-5309 PM01 1320-22-HV-5309 20.05.2009 22Å X 5 347,50 21539227 22-HV-5309 ligger inne med alarm PM01 1320-22-HV-5309 20.04.2010 22Å X 13 132,50 21692607 Stenger ikke i testmodus. CA421. PM01 1320-22-HV-5336 12.11.2010 22Å X 8 415,08 21694582 reisolering: Trykkavlasting: Vaske kule PM01 1320-22-HV-5336 22.11.2010 22Å X 28 047,96 22070475 Defekt endebryter på ESD-ventil PM01 1320-22-HV-5336 06.04.2011 22Å X 2 257,50 21117462 Feil på pd på utløpsventil Booster A PM01 1320-22-HV-5357 31.08.2008 22H X 0,00 21629523 ESD Felt, vil ikke åpne ved ESD test PM01 1320-22-HV-5357 01.09.2010 22H X 0,00 21986082 Får ikkje kjørt vandretest PM01 1320-22-HV-5368 24.01.2011 22H X 5 951,00 21126625 Ekstra: ESD ventil stenger ikke PM01 1320-22-HV-5506 15.09.2008 22Å X 18 579,22 21310233 SAAS: Lekkasje inn i ventilhus 37 barg/ PM01 1320-22-HV-5514 18.08.2010 22Å X 89 993,75 20874006 § Dele og pakke om ventil 22-PV-0004B PM01 1320-22-PV-0004B 18.08.2010 22H X 4 913,92 21204297 -Diffuse- 20% LEL PM01 1320-22-PV-0004B 18.03.2009 22H X 0,00 21242602 DU - Diffuse- 20% LEL PM01 1320-22-PV-0004B 11.05.2009 22H X 0,00 21537411 luft lekkasje 22-PV-004B PM01 1320-22-PV-0004B 15.04.2010 22H X 25 824,94 21169379 Lekkasje på instrument luft 22-PV-0540 PM01 1320-22-PV-0540 05.01.2009 22H X 29 367,47 21237459 Lekkasje på luftregulator til ventil PM01 1320-22-PV-0540 27.04.2009 22H X 22 762,40 21641348 *sjekket* Bør tunes, slipper for mye til PM01 1320-22-PV-0752 20.09.2010 22H X 9 675,00 21675066 1320-22-PV-0755 PM01 1320-22-PV-0755 29.10.2010 22H X 8 372,50 21260509 Det lekker fremdeles olje fra TTV. PM01 1320-22-PV-2351 05.09.2009 22Å X 1 557,50 22081854 Kontrolloljetrykk til ventil ligger lavt PM01 1320-22-PV-2451 21.04.2011 22Å X 0,00 20750663 ¤*Aibel 02 22-QSV-2804 Lekker i pakkboks PM01 1320-22-QSV-2804 01.09.2008 22Å X 150 348,77 21487869 Lekker i ventilflens. PM01 1320-22-QSV-5671 16.02.2010 22Å X 173 816,23 21493791 QSV bruker for lang tid på å stenge PM01 1320-22-QSV-5671 11.02.2010 22Å X 9 990,00 21559192 10/10-10 PM01 1320-23-HV-2015 13.06.2010 23H X 4 130,92 22081855 DU-6663, måler 8,5% lel i pakkboks. PM01 1320-23-HV-2015 17.05.2011 23H X 0,00 20786813 Åpnet igjen 12/11-2010 for historikk skr PM01 1320-23-HV-2026 18.08.2010 23H X 658 279,02 21018677 Tilbakemeld gått i brudd PM01 1320-23-HV-2026 09.01.2008 23H X 1 226,00 21559216 DU 6984 31%LEL i pakkboks. PM01 1320-23-HV-2026 19.05.2010 23H X 0,00 20913380 § Disp. DU - MÅLERES. 50 % LEL, SKILT NR PM01 1320-23-HV-2049 18.08.2010 X 2 510 183,44 21629537 ESD Feltfeil, vil ikke åpne ved ESD test PM01 1320-23-HV-2049 01.09.2010 23H X 0,00 21122181 ESD-ventil inn til analysehus stengt PM01 1320-23-HV-2159A 09.09.2008 23H X 1 723,50 21629525 ESD Feltfeil, vil ikke åpne ved ESD test PM01 1320-23-HV-2159A 01.09.2010 23H X 0,00 21723275 Vandretest fungerer ikke på denne. PM01 1320-23-HV-2159A 22.11.2010 23H X 13 149,00 21243847 GL - MÅLERES. 30 % LEL, SKILT NR ? PM01 1320-23-PV-2016 11.05.2009 23H X 13 951,99 21117511 Forberedelse til ESD-test 12/9 PM01 1320-24-HV-4038 31.08.2008 24Å X 17 110,57 22070014 Ventil treg under stenging. PM01 1320-24-HV-4048 09.04.2011 24Å X 4 837,58 21468898 Dobbelindikering. PM01 1320-24-HV-4087 15.01.2010 24Å X 7 993,50 21402852 Blowdown ventil lekker igjennom. PM01 1320-24-HV-4115 18.08.2010 24Å X 170 584,20 22035053 HV til fakkel mangler brannisolering PM01 1320-24-HV-4115 11.03.2011 24Å X 14 465,74 22079652 Rengjøring av aktuator/ventil PM01 1320-24-HV-4147 18.04.2011 24Å X 0,00 21970600 24-HV-4184 vil ikke stenge. PM01 1320-24-HV-4184 04.02.2011 21Å X 0,00 22070474 Defekt endebryter på ESD-ventil PM01 1320-24-HV-4197 06.04.2011 24Å X 7 215,83 21142371 24-HV-4214 trenger kalibrering. PM01 1320-24-HV-4214 27.10.2008 24Å X 75 064,64 21157851 Intern lekkasje i 24-HV-4214 igjen. PM01 1320-24-HV-4214 15.12.2008 24Å X 40 633,87 21243214 24-HV-4214 må kalibreres igjen PM01 1320-24-HV-4214 08.05.2009 24Å X 4 672,50 21624340 Ekstra: § Bestille og installere ny actu PM01 1320-24-PV-4016 18.08.2010 24Å X 24 658,41 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse V Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 21508519 GL 34% LEL 24-PV-4032 lekker til friluft PM01 1320-24-PV-4032 09.03.2010 24Å X 21072031 Ventil henger. PM01 1320-24-PV-4136 06.05.2008 24Å X 1 226,00 21624341 Ekstra: Bestille og installere ny actuat PM01 1320-24-PV-4136 18.08.2010 24Å X 25 621,41 21537531 Får ikke kjørt ventil PM01 1320-24-PV-4161 12.04.2010 24Å X 13 656,00 21131865 Ekstra: Lekkasje i pakkboks.Mekanisk har PM01 1320-24-PV-4175 13.09.2008 24Å X 37 959,13 21119865 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD BACKFLOW CA492 PM02 1320-15-HV-3030 01.10.2008 15Å X 0,00 21140110 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD BACKFLOW CA492 PM02 1320-15-HV-3030 01.11.2008 15Å X 2 692,00 21287568 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD BACKFLOW CA492 PM02 1320-15-HV-3030 01.11.2009 15Å X 5 984,00 21610251 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD BACKFLOW CA492 PM02 1320-15-HV-3030 01.11.2010 15Å X 0,00 21442186 HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130 PM02 1320-15-QSV-0041 01.02.2010 15H X 5 994,00 21483316 HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130 PM02 1320-15-QSV-0041 01.05.2010 15H X 5 328,00 21546614 HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130 PM02 1320-15-QSV-0041 01.08.2010 15H X 10 372,00 21610066 HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130 PM02 1320-15-QSV-0041 01.11.2010 15H X 4 995,00 21684101 HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130 PM02 1320-15-QSV-0041 01.02.2011 15H X 3 285,00 21993793 HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130 PM02 1320-15-QSV-0041 01.05.2011 15H X 0,00 21267001 Utsatt på bakrunn av implementert unntak PM02 1320-15-QSV-2031 01.09.2009 15Å X 678 921,09 21266999 Avsluttes pga. pasing i stengeventil. De PM02 1320-15-QSV-4043 01.09.2009 15Å X 17 293,23 21119867 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA441 PM02 1320-20-HV-4021 01.10.2008 20Å X 0,00 21140112 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA441 PM02 1320-20-HV-4021 01.11.2008 20Å X 2 424,00 21287570 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA441 PM02 1320-20-HV-4021 01.11.2009 20Å X 0,00 21610253 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA441 PM02 1320-20-HV-4021 01.11.2010 20Å X 0,00 21119866 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA401 PM02 1320-20-HV-4023 01.10.2008 20Å X 0,00 21140111 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA401 PM02 1320-20-HV-4023 01.11.2008 20Å X 7 328,00 21287569 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA401 PM02 1320-20-HV-4023 01.11.2009 20Å X 1 566,00 21610252 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA401 PM02 1320-20-HV-4023 01.11.2010 20Å X 0,00 21119864 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-410 CA 411 PM02 1320-20-HV-4126 01.10.2008 20Å X 0,00 21140109 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-410 CA 411 PM02 1320-20-HV-4126 01.11.2008 20Å X 15 086,00 21287567 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-410 CA 411 PM02 1320-20-HV-4126 01.11.2009 20Å X 0,00 21610250 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-410 CA 411 PM02 1320-20-HV-4126 01.11.2010 20Å X 0,00 21119868 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA493 PM02 1320-20-HV-5500 01.10.2008 20 X 0,00 21140113 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA493 PM02 1320-20-HV-5500 01.11.2008 20 X 0,00 21287571 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA493 PM02 1320-20-HV-5500 01.11.2009 20 X 1 566,00 21610254 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA493 PM02 1320-20-HV-5500 01.11.2010 20P X 0,00 21119863 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-420 CA412 PM02 1320-21-HV-4433 01.10.2008 21Å X 0,00 21140108 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-420 CA412 PM02 1320-21-HV-4433 01.11.2008 21Å X 4 418,00 21287566 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-420 CA412 PM02 1320-21-HV-4433 01.11.2009 21Å X 0,00 21610249 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-420 CA412 PM02 1320-21-HV-4433 01.11.2010 21Å X 0,00 21266698 Avsluttes pga. pasing i stengeventil. De PM02 1320-21-QSV-4313 01.09.2009 21Å X 40 812,64 21189119 HIPPS VENTILER - ØST #01 PM02 1320-21-QSV-4373 11.05.2009 21Å X 36 306,53 21029727 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 05.04.2008 22H X 2 758,50 21186468 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.09.2009 22H X 2 803,50 21322843 § Disp.UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 18.08.2010 22H X 10 324,50 21986188 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.06.2011 22H X 0,00 21119860 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 412 PM02 1320-22-HV-2009 01.10.2008 22Å X 0,00 21140105 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 412 PM02 1320-22-HV-2009 01.11.2008 22Å X 0,00 21287563 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 412 PM02 1320-22-HV-2009 01.11.2009 22Å X 0,00 21610246 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 412 PM02 1320-22-HV-2009 01.11.2010 22Å X 0,00 21107711 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449 PM02 1320-22-HV-2021 01.09.2008 22Å X 0,00 21273312 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449 PM02 1320-22-HV-2021 01.09.2009 22Å X 934,50 21568352 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449 PM02 1320-22-HV-2021 01.09.2010 22Å X 0,00 21119858 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 441 PM02 1320-22-HV-2121 01.10.2008 22Å X 0,00 21140103 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 441 PM02 1320-22-HV-2121 01.11.2008 22Å X 2 424,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse VI 32 875,55 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 21287561 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 441 PM02 1320-22-HV-2121 01.11.2009 22Å X 1 782,50 21610244 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 441 PM02 1320-22-HV-2121 01.11.2010 22Å X 0,00 21119857 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 443 PM02 1320-22-HV-2152 01.10.2008 22Å X 0,00 21140102 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 443 PM02 1320-22-HV-2152 01.11.2008 22Å X 1 346,00 21287560 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 443 PM02 1320-22-HV-2152 01.11.2009 22Å X 0,00 21610243 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 443 PM02 1320-22-HV-2152 01.11.2010 22Å X 0,00 21119861 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 491 PM02 1320-23-HV-0120 01.10.2008 23H X 0,00 21140106 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 491 PM02 1320-23-HV-0120 01.11.2008 23H X 2 019,00 21287564 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 491 PM02 1320-23-HV-0120 01.11.2009 23H X 2 852,00 21610247 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 491 PM02 1320-23-HV-0120 01.11.2010 23H X 0,00 21119859 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 446 PM02 1320-23-HV-2052 01.10.2008 23H X 0,00 21140104 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 446 PM02 1320-23-HV-2052 01.11.2008 23H X 2 692,00 21287562 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 446 PM02 1320-23-HV-2052 01.11.2009 23H X 5 704,00 21610245 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 446 PM02 1320-23-HV-2052 01.11.2010 23H X 0,00 21119862 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD FRAKSJONERI CA421 PM02 1320-24-HV-4115 01.10.2008 24Å X 0,00 21140107 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD FRAKSJONERI CA421 PM02 1320-24-HV-4115 01.11.2008 24Å X 9 752,00 21287565 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD FRAKSJONERI CA421 PM02 1320-24-HV-4115 01.11.2009 24Å X 1 566,00 21610248 BLOWDOWN TEST - ÅSGARD FRAKSJONERI CA421 PM02 1320-24-HV-4115 01.11.2010 24Å X 0,00 21591483 HIPPS VENTILER - ØST #07 PM02 1320-24-QSV-4053 01.10.2010 24Å X 32 234,40 21267000 Avsluttes pga. pasing i stengeventil. De PM02 1320-24-QSV-4123 01.09.2009 24Å X 0,00 21442632 HIPPS VENTILER - ØST #11 PM02 1320-24-QSV-4200 01.03.2010 24Å X 0,00 21895954 HIPPS VENTILER - ØST #12 PM02 1320-24-QSV-4201 01.03.2011 24Å X 28 704,18 20462100 MEK Montere inn lavpunktsdren PM01 1320-15-HV-2012 16.08.2004 15H 20704195 15-HV-2012 er korrodert.Statpipe crossov PM01 1320-15-HV-2012 03.07.2006 15H 0,00 20201468 Ligger inne med dobbeltindikering på PCD PM01 1320-15-HV-2049 04.02.2002 15H 4 933,50 20562806 § Åsgard stans 2013 PM01 1320-15-HV-2049 01.09.2013 15H 67 134,70 20673260 15-HV-2049 kommer inn med dobbelindikeri PM01 1320-15-HV-2049 23.06.2005 15H 717,00 20673775 15-HV-2049 kommer inn med kanalfeil. PM01 1320-15-HV-2049 28.06.2005 15H 5 445,20 20678002 15-HV-2049 kommer med dobbel indikering. PM01 1320-15-HV-2049 18.07.2005 15H 956,00 20704194 15-HV-2049 er korrodert. PM01 1320-15-HV-2049 03.07.2006 15H 0,00 22070478 %For lang lukketid v/ ESD-test PM01 1320-15-HV-2049 06.05.2011 15H 0,00 20933604 *Aibel 02:Ventilen stopper på 80%, skjær PM01 1320-15-HV-5124A 09.08.2008 15Å 798 970,18 21235816 Endre Close limit fra posisjon til Torqu PM01 1320-15-HV-5124A 19.04.2009 15Å 7 787,50 21238396 Skifte ventil 15-HV-5124A, har pasing. N PM01 1320-15-HV-5124A 26.10.2009 15Å 299 239,71 21620417 Ekstra RS 2010 15-HV-5124A går ikke. PM01 1320-15-HV-5124A 18.08.2010 15Å 0,00 20989312 Ventilen åpner ikke 100% PM01 1320-15-HV-5124B 22.10.2007 15Å 6 152,50 20989890 *Aibel 05:Reparere diffus lekkasje i pak PM01 1320-15-HV-5124B 09.08.2008 15Å 20 951,50 21241284 Endre Close limit fra posisjon til Torqu PM01 1320-15-HV-5124B 24.05.2009 15Å 1 869,00 21296162 H2S Har problemer med å operere 15-HV-51 PM01 1320-15-HV-5124B 25.08.2009 15Å 260 057,53 21549697 DU- ventil 90% LEL. PM01 1320-15-HV-5124B 09.05.2010 15Å 4 479,05 20127120 15-PV-2091 Stenger uten grunn PM01 1320-15-PV-2091 23.04.2001 15Å 3 045,00 20134010 Kalibrere HIPPS bryter på letdown PM01 1320-15-PV-2091 14.05.2001 15Å 5 278,00 20161308 *HIPPS Fjerne 16 % kompens. for PV'ene PM01 1320-15-PV-2091 24.09.2001 15Å 1 437,00 20193757 Rengjøre tett løp på letdown PM01 1320-15-PV-2091 15.01.2002 15Å 38 948,02 20194678 Åsgard let down,flytting av tag skilter. PM01 1320-15-PV-2091 23.01.2002 15Å 0,00 20377005 MT Bytte ut støyfilter i letdown ventile PM01 1320-15-PV-2091 19.02.2003 15Å 0,00 20490312 15-PV-2091 PM01 1320-15-PV-2091 02.03.2004 15Å 0,00 20518453 15-PV-2091 ligger stengt PM01 1320-15-PV-2091 13.04.2004 15Å 1 790,66 20527035 A-løpet på "gamle" mottaket ligger inne PM01 1320-15-PV-2091 23.04.2004 15Å 934,00 20529350 A-løpet stengte på 15 modulen.Hipps-sign PM01 1320-15-PV-2091 10.05.2004 15Å 0,00 20534047 15-UA-2122 kommer inn på maspanelt når PM01 1320-15-PV-2091 01.04.2005 15Å 5 497,00 20554876 MEK Ventilene er kanskje delvis tette PM01 1320-15-PV-2091 01.02.2005 15Å 113 452,64 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse VII 250 620,16 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20606293 15-PV-2091 kommer med hipps på 119 bar. PM01 1320-15-PV-2091 03.01.2005 15Å 0,00 20767843 Kontrollere kalibrering av 15-PV-2091 PM01 1320-15-PV-2091 16.03.2006 15Å 480,00 20788920 15PV2091, Må rekalibreres. PM01 1320-15-PV-2091 14.06.2006 15Å 3 907,50 20800308 Rekalibrering av alle letdown ventiler. PM01 1320-15-PV-2091 23.06.2006 15Å 4 793,00 20804266 15-PV-2091 ligger med hipps. Denne PV'en PM01 1320-15-PV-2091 26.06.2006 15Å 2 888,08 20834810 + MEK 15-PV-2091.A-Løp henger mekanisk PM01 1320-15-PV-2091 15.11.2006 15Å 179 170,82 20974102 15-PV-2091 sviktet under drift PM01 1320-15-PV-2091 13.09.2007 15Å 0,00 21333679 Feil på positioner PM01 1320-15-PV-2091 31.10.2009 15Å 713,00 20172557 HIPPS PM01 1320-15-PV-2092 22.10.2001 15Å 1 437,00 20193758 Rengjøre tett løp på letdown PM01 1320-15-PV-2092 17.01.2002 15Å 59 786,89 20426745 Mottaks modul rister en god del. PM01 1320-15-PV-2092 07.07.2003 15Å 0,00 20596569 Ventilen må tas ut og rengjøres. PM01 1320-15-PV-2092 27.12.2004 15Å 28 346,26 20604653 15-PV-2092 på B løpet Åsgard letdown rea PM01 1320-15-PV-2092 27.12.2004 15Å 1 401,00 20605672 15-PV-2092 henger PM01 1320-15-PV-2092 29.12.2004 15Å 3 736,00 20774257 Pressostat henger etter HIPPS PM01 1320-15-PV-2092 05.04.2006 15Å 0,00 20800053 15-PV-2092 ligger med Hipps på gamle Åsg PM01 1320-15-PV-2092 15.06.2006 15Å 2 166,06 20898128 15-PV-2092 Hippser hver gang vi resetter PM01 1320-15-PV-2092 27.02.2007 15Å 3 291,04 21559700 Alarm kom ikke inn ved HIPPStest. PM01 1320-15-PV-2092 17.06.2010 15Å 0,00 20193759 Rengjøre tett løp på letdown PM01 1320-15-PV-2093 07.03.2002 15Å 39 291,19 20527036 C-løpet på "gamle" letdown ligger med HI PM01 1320-15-PV-2093 23.04.2004 15Å 1 167,50 20910198 Hipps, trenger rekalibrering. PM01 1320-15-PV-2093 27.04.2007 15Å 885,01 20193760 Rengjøre tett løp på letdown PM01 1320-15-PV-2094 16.01.2002 15Å 30 040,45 20251894 H.T. Ventil er stengt på Åsgard let-down PM01 1320-15-PV-2094 30.07.2002 15Å 3 780,00 20435618 MEK: 15PV2094 fungerer ikke. PM01 1320-15-PV-2094 12.08.2003 15Å 40 694,18 20484621 Luftlekkasje i positioner PM01 1320-15-PV-2094 05.03.2004 15Å 1 401,00 22089168 Ventiler stengte ikke ved HIPPS PM01 1320-15-PV-2094 02.05.2011 15Å 7 300,00 20406745 Ventilen åpner ikke mer enn ca. 3/4 PM01 1320-15-PV-2095 16.09.2003 15Å 0,00 20435619 Linje E (15PV2095) på Åsgard letdown åpn PM01 1320-15-PV-2095 08.08.2003 15Å 2 252,00 20184230 F-løpet har problemer med gjennomstrømni PM01 1320-15-PV-2096 07.01.2002 15Å 141 901,69 20193761 Rengjøre tett løp på letdown PM01 1320-15-PV-2096 23.01.2002 15Å 10 883,06 20507158 HIPPS bryter løst ut for tidlig PM01 1320-15-PV-2096 08.03.2004 15Å 3 269,00 20789359 15-pv-2096 ligger med HIPPS PM01 1320-15-PV-2096 05.05.2006 15Å 2 888,08 20464975 Forandre rangeskive i felt, samt PCDA. G PM01 1320-15-PV-4091 13.11.2003 15Å 0,00 20608007 +BLSAAS Lekkasje i pakkboks- PM01 1320-15-PV-4091 04.10.2005 15Å 186 647,88 20753109 PV på A løp NET 1 letdown treg å åpne PM01 1320-15-PV-4091 04.07.2006 15Å 1 455,06 20767844 Kontrollere kalibrering av 15-PV-4091. PM01 1320-15-PV-4091 16.03.2006 15Å 640,00 20782654 Alle løpene A,B,C,D på Net 1 åpner ikke PM01 1320-15-PV-4091 02.05.2006 15Å 7 815,00 20581263 15-pv-4092 B-løp NET 1 Modul PM01 1320-15-PV-4092 22.10.2004 15Å 7 005,00 20583224 Bytte posistioner PM01 1320-15-PV-4092 26.10.2004 15Å 18 453,18 20608008 +SAAS lekkasje i pakkboks - Asheim vet s PM01 1320-15-PV-4092 17.09.2005 15Å 43 967,79 20873766 Rep av lekkasje på 15-PV-4092 PM01 1320-15-PV-4092 27.12.2006 15Å 0,00 20534883 Feil på endesignal ved HIPPS. PM01 1320-15-PV-4093 21.05.2004 15Å 2 802,00 20563479 Feilindikasjon på 15-PV-4093 NET1 letdow PM01 1320-15-PV-4093 16.08.2004 15Å 5 604,00 20606956 +SAAS Skilt nr.4734 PM01 1320-15-PV-4093 05.09.2005 15Å 53 272,05 20562458 15-PV-4094, spole er defekt på solenoid. PM01 1320-15-PV-4094 16.08.2004 15Å 2 335,00 20680612 15-PV-4094 PM01 1320-15-PV-4094 20.07.2005 15Å 1 434,00 20952570 Skifte manometer på instrumentluft og sk PM01 1320-15-PV-4094 02.04.2007 15Å 6 637,58 PM01 1320-15-QSV-0041 02.01.2002 15H 3 688,00 20191647 20384645 Lekkasje i blokkventil PM01 1320-15-QSV-0042 11.03.2003 15P 4 830,00 20648920 15-QSV-2031 må kalibreres, stenger for t PM01 1320-15-QSV-2031 14.04.2005 15Å 3 585,00 20676950 Mangler sparkelist på grating ved 15-qsv PM01 1320-15-QSV-2031 30.08.2005 15Å 6 390,24 21559398 ZSH og ZSL må justeres. PM01 1320-15-QSV-2031 17.06.2010 15Å 10 323,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse VIII Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20550806 15-QSV-2032 stenger på for lavt trykk. PM01 1320-15-QSV-2032 26.07.2004 15Å 0,00 20584433 15-QSV-2032 PM01 1320-15-QSV-2032 15.11.2004 15Å 467,00 20759673 Mek.+Plugg på 15-QSV 2032 lekker, dette PM01 1320-15-QSV-2032 08.03.2006 15Å 35 450,62 20778218 Får ikke resatt 15-QSV-2032 Åsgard B-løp PM01 1320-15-QSV-2032 30.03.2006 15Å 2 888,08 21156537 Overhaling av ventil PM01 1320-15-QSV-2033 20.12.2008 15Å 267 752,26 20496457 15-QSV-2034 stengte uten grunn. PM01 1320-15-QSV-2034 02.03.2004 15Å 0,00 20518267 Får ikkje resatt 15-QSV-2034 på 117 barg PM01 1320-15-QSV-2034 14.04.2004 15Å 1 382,50 20898129 15-QSV-2035 hippset flere ganger. PM01 1320-15-QSV-2035 27.02.2007 15Å 0,00 20276564 Hipps på B & C løp på lettdown PM01 1320-15-QSV-2042 01.11.2002 15Å 11 340,00 20944763 LO på alle PSHH. PM01 1320-15-QSV-4031 29.07.2007 15Å 26 107,82 20517082 15-QSV-4034 kommer inn med HIPPS-alarm PM01 1320-15-QSV-4034 13.04.2004 15Å 3 035,50 20650421 15-qsv-4034 viser feil PM01 1320-15-QSV-4034 19.04.2005 15Å 1 434,00 21438571 Reisolere ventil PM01 1320-15-QSV-4043 27.12.2009 15Å 1 580,90 20566453 Manglende tilbakemelding på Blowdown ven PM01 1320-20-HV-4021 06.09.2004 20Å 2 568,50 20440129 Denne gjelder 20-HV-5022, nedstrøms ny H PM01 1320-20-HV-4022 18.08.2003 20Å 0,00 20704196 Ventilen er korrodert.Fra kvikksølv PM01 1320-20-HV-4022 18.08.2010 20Å 14 867,63 20118135 Vibrasjon i rørsystem. PM01 1320-20-HV-4023 19.11.2001 20Å 418,01 20999458 I henhold til SO0215 mangler 20HS4023 pe PM01 1320-20-HV-4023 21.11.2007 20Å 1 368,00 20175424 20-HV-4026 dobbelind. og vann i kboks PM01 1320-20-HV-4026 06.11.2001 20Å 1 015,00 20705756 20-HV-4026 Korrosjon rikgass innløp PM01 1320-20-HV-4026 29.05.2006 20Å 0,00 22035437 Overflatebehandle ventilhus PM01 1320-20-HV-4026 06.04.2011 20Å 0,00 20897152 Knekt skrue på lokk til ventilstiller. PM01 1320-20-HV-4104 22.03.2007 20Å 4 020,00 20412366 H.T:20HS4114 kommer inn med dobbelindike PM01 1320-20-HV-4114 23.05.2003 20Å 1 680,00 20422307 Strømutfall ved port 10 PM01 1320-20-HV-4114 23.06.2003 20Å 420,00 20441207 20-HS-4627 PM01 1320-20-HV-4114 08.09.2003 20Å 3 720,00 20474052 Venter deler: Ventil ligger med dobbelin PM01 1320-20-HV-4114 18.12.2003 20Å 8 699,78 20165096 ? Rørnummer 36-pg-20-4004 ligger på mid PM01 1320-20-HV-4124 24.09.2001 20Å 0,00 20233884 DUM - MÅLERES. 12 % LEL, SKILT NR. 5709 PM01 1320-20-HV-4124 06.09.2002 20Å 3 082,72 20805684 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-20-HV-4124 26.02.2007 20Å 84 578,51 20851713 Teste ventil. PM01 1320-20-HV-4124 30.10.2006 20Å 5 151,55 21569730 INSP;KÅ; Utbedring av malingsskader PM01 1320-20-HV-4124 03.07.2010 20Å 50 237,83 20566496 20-HV-4168 virker ikke. Blowdown ventil PM01 1320-20-HV-4168 13.09.2004 20Å 0,00 20169657 20HV4192 kommer inn med bobbeltindikerin PM01 1320-20-HV-4192 23.10.2001 20Å 3 597,00 20570897 Ventil 20-HV-4192 på dreneringslinje fra PM01 1320-20-HV-4192 20.09.2004 20Å 3 502,50 20704571 Rusten ventil må males PM01 1320-20-HV-4214 24.10.2005 20Å 0,00 20704584 Rusten ventil må males PM01 1320-20-HV-4224 24.10.2005 20Å 0,00 20805686 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-20-HV-4224 26.02.2007 20Å 65 599,59 21078175 Ventil 20-HV-4224 mangler maling PM01 1320-20-HV-4224 18.08.2008 20Å 39 564,10 21141506 20-HV-4224 har knekt luftsupply ventil PM01 1320-20-HV-4224 20.04.2010 20Å 5 632,46 22071355 Rust på positioner feste. PM01 1320-20-HV-4224 04.05.2011 20Å 0,00 20410305 Kommer ikke til endebryter PM01 1320-20-HV-4226 10.07.2003 20Å 5 855,42 20291721 GF# Festing av grating. PM01 1320-20-HV-4268 03.02.2003 20Å 11 925,48 20567749 Fikk ikke åpnet Blowdown ventil PM01 1320-20-HV-4268 28.09.2004 20Å 0,00 20150214 Ventilen Åpner Ikke ved operering! PM01 1320-20-HV-4269 30.07.2001 20Å 982,02 20150448 Runtime Error kommer inn for tidlig. PM01 1320-20-HV-4269 08.08.2001 20Å 1 437,00 20266463 GF# 20-hv-4269 Ventilen rikker seg ikke PM01 1320-20-HV-4269 06.12.2002 20Å 54 387,38 20566451 20-HV-4269 virker ikke tilbakemeldingen. PM01 1320-20-HV-4269 06.09.2004 20Å 14 126,87 21546516 For høyt supplytrykk til ventil PM01 1320-20-HV-4269 28.05.2010 20Å 4 837,50 20566452 20-HV-4270 virker ikke. Blowdown ventil PM01 1320-20-HV-4270 01.12.2004 20Å 71 632,76 20704572 Rusten ventil må males PM01 1320-20-HV-4292 24.10.2005 20Å 0,00 20795760 1320-20-HV-4292 lekker gjennom PM01 1320-20-HV-4292 29.06.2006 20Å 27 839,14 20620762 Instrumentluft må legges om PM01 1320-20-HV-4307 01.01.2005 20Å 5 898,43 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse IX Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 21402932 Feil signal under ESD-test 5/9-09 PM01 1320-20-HV-4336 10.10.2009 20Å 0,00 20671137 Jobbpakke 13A25 overflatebehandling PM01 1320-20-HV-4407 03.03.2006 20Å 0,00 20192432 Mangler support? PM01 1320-20-HV-4436 08.01.2002 20Å 0,00 20704583 Rusten ventil må males PM01 1320-20-HV-4436 24.10.2005 20Å 0,00 22071356 Rust på positioner feste og aktuator PM01 1320-20-HV-4436 04.05.2011 20Å 0,00 20666033 Under test av ESD ventil nedstrøms kvikk PM01 1320-20-HV-5022 03.06.2005 20Å 21 119,25 20740938 SAAS Gasslekkasje når ventilen går mot s PM01 1320-20-HV-5022 01.09.2006 20Å 195 535,01 20999459 I henhold til SO0215 mangler 20HS5034 pe PM01 1320-20-HV-5034 21.11.2007 20Å 1 026,00 20777886 Utskifting av solenoid PM01 1320-20-HV-5500 01.09.2006 20 2 408,00 21241277 Justere opp momentet til 80% PM01 1320-20-HV-5508 29.04.2009 20 0,00 22031691 Testkjøre rotorker PM01 1320-20-HV-5508 27.03.2011 20P 21031766 ¤*Overhale ventil. Lekkasje oppstrøm set PM01 1320-20-HV-5510 01.09.2008 20 1 439 740,17 21127921 Tilførsel til elektriske aktuatorer, ikk PM01 1320-20-HV-5510 17.10.2008 20 71 115,00 21241278 Justere opp momentet til 80% PM01 1320-20-HV-5510 29.04.2009 20 0,00 21241279 Justere opp momentet til 80% PM01 1320-20-HV-5527 24.05.2009 20 20675371 Rotork virker ikke PM01 1320-20-HV-5529 08.07.2005 20Å 7 951,00 21154626 ventil går ikkje heilt stengt PM01 1320-20-HV-5529 15.12.2008 20 1 839,00 21241280 Justere opp momentet til 80% PM01 1320-20-HV-5529 29.04.2009 20 0,00 20909120 RE:Blowdownfunction mangler kriterier PM01 1320-20-HV-5540 28.03.2007 20Å 0,00 21241282 Justere opp momentet til 80% PM01 1320-20-HV-5580 29.04.2009 20 22080160 Ødelagt bryter på rotork, hindrer drifts PM01 1320-20-HV-5580 15.04.2011 20P 21241283 Justere opp momentet til 80% PM01 1320-20-HV-5581 29.04.2009 20 0,00 21530221 20-HV-5581 Ising på Bunn blead 6653. PM01 1320-20-HV-5581 04.04.2010 20P 0,00 20371944 Manglende rekkverk PM01 1320-21-HV-0010 24.01.2003 21H 0,00 20591378 21-HV-4104 gikk ikke mot stengt ved tes PM01 1320-21-HV-4104 01.12.2004 21Å 5 604,00 20666825 Esd ventil stenger ikke ved ESD test. PM01 1320-21-HV-4104 13.06.2005 21Å 0,00 20704577 21-HV-4104 må males, aktuator er rustet PM01 1320-21-HV-4104 24.10.2005 21Å 0,00 20704837 Is hindrer ESD ventil i å stenge. Legg o PM01 1320-21-HV-4104 11.10.2005 21Å 20 943,79 21633303 Overflatebehandle aktuator PM01 1320-21-HV-4104 08.10.2010 21Å 0,00 20602191 MEK 21-HV-4105 PM01 1320-21-HV-4105 03.01.2005 21Å 24 471,49 20791212 SAAS 21-HV-4107 PM01 1320-21-HV-4107 01.09.2006 21Å 116 917,46 21641981 Ventil brukte lang stengetid ved første PM01 1320-21-HV-4107 02.10.2010 21Å 12 930,00 20376385 21-HV-4111 fungerte ikke ved ESD-test. PM01 1320-21-HV-4111 03.02.2003 21Å 1 470,00 20677405 Bruker for lang tid på å stenge. PM01 1320-21-HV-4111 01.09.2005 21Å 0,00 21402099 Lukketid ifm RS2010: 3 sekund. PM01 1320-21-HV-4111 07.11.2009 21Å 0,00 22094121 Vurdere konsekvenser på for lang lukketi PM01 1320-21-HV-4111 05.06.2011 21Å 0,00 20109061 21-HS-4128 har dobbelindikering. PM01 1320-21-HV-4128 26.02.2001 21Å 0,00 20111870 21-HV-4128 har dobbelindikering. PM01 1320-21-HV-4128 06.03.2001 21Å 2 030,00 20146013 21-HV-4128 mangler indikering PM01 1320-21-HV-4128 09.07.2001 21Å 5 646,00 20473764 Venter deler: Testknapp på 21-HV-4128 vi PM01 1320-21-HV-4128 02.12.2003 21Å 5 187,60 20805687 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-21-HV-4128 26.02.2007 21Å 90 861,22 20920334 Solenoid er full av vann. PM01 1320-21-HV-4128 29.04.2007 21Å 0,00 21536319 Feilsøke på ventil 21-HV-4128 etter trip PM01 1320-21-HV-4128 11.05.2010 21Å 0,00 21789703 Får ikke åpnet ventil bunn 2.sep PM01 1320-21-HV-4173 25.12.2010 21Å 2 642,50 20079282 Ventilen har pasing 21-HV-4182 PM01 1320-21-HV-4182 04.12.2000 21Å 32 646,69 20088296 Ventilen har pasing. PM01 1320-21-HV-4182 07.05.2001 21Å 13 958,21 20562990 MEK Ventil stopper opp på ca 60% åpen. PM01 1320-21-HV-4182 16.08.2004 21Å 19 614,42 20651168 SAAS PM01 1320-21-HV-4182 01.09.2006 21Å 89 895,55 20208541 ESD ventilen på reflux til vasketårn vil PM01 1320-21-HV-4204 02.09.2002 21Å 6 757,78 20704586 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4204 24.10.2005 21Å 0,00 21215859 *deler*Hendel Knekt PM01 1320-21-HV-4204 07.04.2009 21Å 4 996,50 22071357 Positioner er løs. PM01 1320-21-HV-4204 04.05.2011 21Å 0,00 DU - MÅLERES. 100 % LEL, SKILT N Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse X 0,00 0,00 0,00 5 110,00 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20233828 DUSA - MÅLERES. 30 % LEL, SKILT NR. 577 PM01 1320-21-HV-4205 05.09.2002 21Å 61 859,28 20233829 DUM - MÅLERES. 30 % LEL, SKILT NR. 5772 PM01 1320-21-HV-4205 06.09.2002 21Å 1 912,58 20233830 DUM - MÅLERES. 75 % LEL, SKILT NR.5766 PM01 1320-21-HV-4205 06.09.2002 21Å 7 078,54 20269854 T = Alarmside på PCDA i T400 PM01 1320-21-HV-4205 09.10.2002 21Å 3 780,00 20404398 MEK DU - MÅLERES. 8% GAS, SKILT NR 6951 PM01 1320-21-HV-4205 14.08.2003 21Å 40 686,90 20704627 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4205 24.10.2005 21Å 0,00 20958423 Brannisolasjon over ZSL og ZSH er løs PM01 1320-21-HV-4205 05.09.2007 21Å 4 768,66 21516075 Ventil vil ikke åpne PM01 1320-21-HV-4205 14.03.2010 21Å 3 020,00 22070199 Rust på aktuator lokk. PM01 1320-21-HV-4205 04.05.2011 21Å 0,00 21501853 ESD vandretest - ser ikke posisjonsviser PM01 1320-21-HV-4207 22.03.2010 21Å 0,00 20376386 21-HV-4211 fungerte ikke ved ESD-test. PM01 1320-21-HV-4211 03.02.2003 21Å 6 090,00 20677406 Bruker for lang tid på å stenge. PM01 1320-21-HV-4211 01.12.2004 21Å 0,00 PM01 1320-21-HV-4211 07.11.2009 21Å 0,00 21402101 22094122 Vurdere konsekvenser på for lang lukketi PM01 1320-21-HV-4211 05.06.2011 21Å 0,00 20805575 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-21-HV-4228 26.02.2007 21Å 322 337,48 22071358 Rust på endebryter feste. PM01 1320-21-HV-4228 04.05.2011 21Å 0,00 20451923 21-HV-4270,bunnventil ut av 1. separator PM01 1320-21-HV-4270 03.10.2003 21Å 0,00 20550807 21-HV-4270 ligger med dobbelindikering. PM01 1320-21-HV-4270 09.08.2004 21Å 0,00 20704573 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4270 24.10.2005 21Å 0,00 20774452 21-HV-4270 ligger med dobbel indikering PM01 1320-21-HV-4270 20.03.2006 21Å 0,00 20797127 21-HV-4270 ( bunn ventil 1. sep T- 420) PM01 1320-21-HV-4270 30.05.2006 21Å 3 629,50 22071539 Rust på positioner feste. PM01 1320-21-HV-4270 04.05.2011 21Å 0,00 20704581 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4273 24.10.2005 21Å 0,00 22071540 Rust på positioner feste. PM01 1320-21-HV-4273 04.05.2011 21Å 0,00 20079283 Ventilen har pasing 21-hv-4282 PM01 1320-21-HV-4282 05.12.2000 21Å 6 411,75 20088325 Ventilen har pasing. PM01 1320-21-HV-4282 03.08.2001 21Å 233 629,46 20116081 DU-5014 Gass lekkasje 21-HV-4282 PM01 1320-21-HV-4282 07.05.2001 21Å 29 502,84 20233831 DUSA - MÅLERES. 40 % LEL, SKILT NR. 576 PM01 1320-21-HV-4282 05.09.2002 21Å 14 785,50 20501621 21-HV-4282 lekker til fakkel PM01 1320-21-HV-4282 16.08.2004 21Å 0,00 20675159 Ventil lekker i tripprele PM01 1320-21-HV-4282 20.07.2005 21Å 7 385,36 20176875 Lekkasje i filterreg.luft stoppjobb PM01 1320-21-HV-4307 03.06.2002 21Å 1 930,50 20686442 Kommer inn med dobbel indikering. PM01 1320-21-HV-4307 17.08.2005 21Å 5 428,40 20073238 Ventiler har pasing. PM01 1320-21-HV-4320 18.05.2001 21Å 60 270,34 20229936 M: Olav B PM01 1320-21-HV-4320 15.05.2002 21Å 2 268,00 20206052 Under ESD test ville ikke ventilen steng PM01 1320-21-HV-4339 05.02.2002 21Å 92 422,91 20555043 Support må skimses. PM01 1320-21-HV-4404 24.02.2005 21Å 687,53 20704570 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4404 24.10.2005 21Å 0,00 20999445 Mangler PSD logikk på 3 ventiler. PM01 1320-21-HV-4404 20.11.2007 21Å 13 620,50 22071541 Rust på positioner feste er rustet vekk PM01 1320-21-HV-4404 04.05.2011 21Å 0,00 20704629 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4407 24.10.2005 21Å 0,00 22071542 Rust på endebryter feste. PM01 1320-21-HV-4407 04.05.2011 21Å 0,00 20080803 21-PE-0424, 21-HV-4420, lekkasje i PM01 1320-21-HV-4420 03.12.2000 21Å 3 586,73 20116545 Ventil steames fri for is og reisoleres PM01 1320-21-HV-4420 14.03.2001 21Å 11 824,03 20266181 ZL en på ESD ut av bunn vasketårn T420 f PM01 1320-21-HV-4420 20.09.2002 21Å 3 024,00 20584979 Lekkasje måleblende bunn vasketårn i tra PM01 1320-21-HV-4420 03.01.2005 21Å 10 519,76 20671136 Jobbpakke 13A23 overflatebehandling PM01 1320-21-HV-4420 03.03.2006 21Å 1 823,50 20704582 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4420 24.10.2005 21Å 0,00 21402100 Stenger seint v/ESD test (PM AO21186687) PM01 1320-21-HV-4420 07.11.2009 21Å 0,00 22070200 Overflaterust på aktuator PM01 1320-21-HV-4420 04.05.2011 21Å 0,00 20704576 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4439 24.10.2005 21Å 0,00 20554175 21-HV-4465 mangler endesignal i stengt p PM01 1320-21-HV-4465 19.07.2004 21Å 467,00 20704574 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4465 24.10.2005 21Å 0,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XI Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20624796 ESD ventil henger PM01 1320-21-HV-4491 04.04.2005 21Å 1 673,00 20704585 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4491 24.10.2005 21Å 0,00 20739812 21-HV-4491 ESD bunn Etan refluxbeholder PM01 1320-21-HV-4491 09.01.2006 21Å 0,00 20651340 SAAS DU - MÅLERES. 4,8 % LEL, SKILT NR PM01 1320-21-HV-4513 01.09.2006 21Å 53 134,74 20913384 Lekkasje i pakkboks 20% lel, målte under PM01 1320-21-HV-4513 06.05.2007 21Å 0,00 20153211 Opptrykkningsventil 21-HV-4517 PM01 1320-21-HV-4517 17.08.2001 21Å 0,00 20292027 GF#21-HV-4517 har pasing PM01 1320-21-HV-4517 06.01.2003 21Å 0,00 20649862 SAAS PM01 1320-21-HV-4517 01.09.2006 21Å 26 499,63 20778221 Det lekker i flens til 21-HV-4517.Fikk h PM01 1320-21-HV-4517 01.09.2006 21Å 1 455,06 20153215 Opptrykkningsventil 21-HV-4519 PM01 1320-21-HV-4519 17.08.2001 21Å 0,00 22062609 Rust på bolter til aktuator. PM01 1320-21-HV-4519 20.04.2011 21Å 0,00 20084748 21-hv-4613 stenger ikke som normalt PM01 1320-21-HV-4613 11.12.2000 21Å 0,00 20120569 DU- MÅLEPUNKT 5013, UTBEDRE LEKKASJE. PM01 1320-21-HV-4613 18.05.2001 21Å 158 810,00 20566457 Manglende tilbake melding på blowdown ve PM01 1320-21-HV-4613 06.09.2004 21Å 0,00 20149472 Kapsling på 18"-PG-4610 må modifiseres PM01 1320-21-HV-4617 19.07.2001 21Å 14 322,50 20153214 Opptrykkningsventil 21-HV-4617 PM01 1320-21-HV-4617 17.08.2001 21Å 0,00 20153216 Opptrykkningsventil 21-HV-4619 PM01 1320-21-HV-4619 17.08.2001 21Å 0,00 20268736 Ventil vil ikke stenge, henger mek PM01 1320-21-HV-4619 16.10.2002 21Å 3 217,50 20704628 Rusten ventil må males PM01 1320-21-HV-4619 24.10.2005 21Å 0,00 20970280 Kald expander bypass inn innløps ventil PM01 1320-21-HV-4619 10.09.2007 21Å 2 443,50 21283700 Overflatebehandle aktuator. PM01 1320-21-HV-4619 21.08.2009 21Å 7 897,74 20260565 GLIS REF AO 20377910 PM01 1320-21-HV-4701 14.11.2002 21Å 11 276,00 20377910 20260565- Sjekke koblinger i HIMA PM01 1320-21-HV-4701 21.02.2003 21Å 18 939,00 20087943 Lekkasjer varm exp 420 Krever stopp varm PM01 1320-21-HV-4801 18.12.2000 21Å 0,00 20441332 Solenoid mangler skrue (åpen) PM01 1320-21-HV-4801 25.08.2003 21Å 2 730,00 20120567 Målepunktene er alle på P&ID 21-PE-421 PM01 1320-21-HV-4802 18.05.2001 21Å 47 266,19 20441333 Kabel inn til solenoid mangler isolasjon PM01 1320-21-HV-4802 25.08.2003 21Å 0,00 20474006 Montere inn lavpunktsdren oppstrøms 21-h PM01 1320-21-HV-5112 21.06.2004 21P 273 731,60 20496455 21-HV-5112 vil ikke åpne PM01 1320-21-HV-5112 04.02.2004 21P 4 562,00 20713031 Knust glass på luft PI til 21-HV-5112, f PM01 1320-21-HV-5112 11.11.2005 24P 233,00 20875523 ¤*ESD Montere DB&B på ESD ventil PM01 1320-21-HV-5112 01.09.2008 24P 76 196,37 21102540 ESD ventil må Merkes PM01 1320-21-HV-5112 12.08.2008 21Å 2 680,00 21129127 Luftlekkasje i forskruning inn på aktuat PM01 1320-21-HV-5112 19.10.2008 21Å 2 144,00 22060564 2013: Lekkasje inn i ventilhus, stor lek PM01 1320-21-HV-5112 01.09.2013 21Å 0,00 20512723 Luftlekkasje i 21pv-4126 utløp V.kompr. PM01 1320-21-PV-4126 16.08.2004 21Å 12 468,87 20694517 Korrosjon på plate til positioner PM01 1320-21-PV-4126 23.09.2005 21Å 22 153,25 21519024 § Ventil er ikke fail open PM01 1320-21-PV-4126 18.08.2010 21Å 41 022,95 22093958 DU - 40% LEL - Lekker i pakkboks. PM01 1320-21-PV-4126 13.05.2011 21Å 0,00 20121746 DU-5029 Lekkasje i pakkboksen til 21-PV- PM01 1320-21-PV-4183 18.05.2001 21Å 0,00 20217053 21-PV-4183. PM01 1320-21-PV-4183 18.03.2002 21Å 3 217,50 20407539 21-PV-4183 indikerer feil på PCDA PM01 1320-21-PV-4183 19.05.2003 21Å 5 208,00 20431697 JR Stopp: 21-ZI-4183B ligger med brudd i PM01 1320-21-PV-4183 16.09.2003 21Å 35 898,67 20493482 Kald J-T . ventil 21-pv-4183 åpner ikke PM01 1320-21-PV-4183 16.08.2004 21Å 0,00 20610556 21-PV-4183 åpner ikke PM01 1320-21-PV-4183 03.03.2005 21Å 0,00 20621258 Kald Joule Thompson T410 virker dårlig. PM01 1320-21-PV-4183 01.09.2006 21Å 11 331,35 20765609 SAAS Pakkboks PM01 1320-21-PV-4183 01.09.2006 21Å 153 418,58 20818184 21-PV-4183 trenger finjustering PM01 1320-21-PV-4183 15.08.2006 21Å 0,00 20836045 Ødelagt isolasjon 21-PV-4183 PM01 1320-21-PV-4183 10.10.2006 21Å 3 055,61 22060607 Lekkasje i pakkboks. 21-PV-4183. PM01 1320-21-PV-4183 20.04.2011 21Å 12 620,00 20109864 21PC4189 viser for lite. Må kalibreres PM01 1320-21-PV-4189 27.02.2001 21Å 0,00 20121756 DU-6746 lekkasje i pakkboks PM01 1320-21-PV-4189 18.05.2001 21Å 7 087,71 20366814 21-PV-4189 Ventilen ligger å vandrer. PM01 1320-21-PV-4189 04.09.2003 21Å 3 664,00 DU - MÅLERES. 8,1 % LEL, SKILT N Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XII Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20651170 DU - MÅLERES. 18 % LEL, SKILT NR5109. Le PM01 1320-21-PV-4189 05.03.2001 21Å 0,00 20651171 SAAS PM01 1320-21-PV-4189 01.09.2006 21Å 64 265,31 20765611 Pakkboks PM01 1320-21-PV-4189 05.03.2001 21Å 0,00 20109948 & oppfølging/garantiarbeid/test Mokveld PM01 1320-21-PV-4196 20.08.2001 21Å 131 573,26 20204615 21-PC-4196 ligger inne med alarm PM01 1320-21-PV-4196 11.02.2002 21Å 0,00 20209718 21 PV 4196 åpner ikke. PM01 1320-21-PV-4196 20.02.2002 21Å 0,00 20210174 Silinoid trekker ikke PM01 1320-21-PV-4196 21.02.2002 21Å 3 217,50 20244748 Liten "pasing" i 21 -pv-4196. Har forsø PM01 1320-21-PV-4196 01.07.2002 21Å 0,00 20273277 GLIS REF AO 20378119 PM01 1320-21-PV-4196 11.02.2003 21Å 9 072,00 20285439 JO 21-PC-4196 virker ikke. ( etanreflux PM01 1320-21-PV-4196 06.12.2002 21Å 3 217,50 20292609 GF#Passing i 21-PV-4196. PM01 1320-21-PV-4196 03.01.2003 21Å 0,00 20378119 RH: 20273277- På alarmlisten i PCDA ligg PM01 1320-21-PV-4196 16.08.2004 21Å 3 502,50 20650414 Pasing i 21-PV-4196, blokket,trykkavlast PM01 1320-21-PV-4196 09.06.2005 21Å 0,00 20137489 Rep. luftlekkasje 21-pv-4199 PM01 1320-21-PV-4199 05.06.2001 21Å 5 205,30 20182615 Luft lekkasje pv -4199 PM01 1320-21-PV-4199 29.11.2001 21Å 0,00 20228567 21-PV-4199 har luftlekasje på inst. luft PM01 1320-21-PV-4199 03.05.2002 21Å 0,00 20238342 Ventilen vil ikke åpne PM01 1320-21-PV-4199 03.06.2002 21Å 2 530,00 20247722 21-PV-4199 Har Inst luftlekasje på regul PM01 1320-21-PV-4199 17.07.2002 21Å 9 446,16 20260526 Luftlekkasje i rele` 21- PV- 4199 PM01 1320-21-PV-4199 06.09.2002 21Å 7 516,88 20282417 Lekker i trykkregulator PM01 1320-21-PV-4199 28.11.2002 21Å 8 385,04 20884950 PSVèn på luftanken til 21-PV-4199 er mer PM01 1320-21-PV-4199 08.02.2007 21Å 0,00 20892152 Rep. luftlekkasje i blokk til 21-PV-4199 PM01 1320-21-PV-4199 28.02.2007 21Å 7 936,16 20117204 21-PV-4226. Ventil vandrer. PM01 1320-21-PV-4226 20.03.2001 21Å 1 670,04 20131198 21-PV-4226 HAR STOR LUFTLEKKASJE. PM01 1320-21-PV-4226 18.05.2001 21Å 2 030,00 20166753 Luftlekasje på tripprelee, på 21-PV-4226 PM01 1320-21-PV-4226 06.09.2002 21Å 4 468,78 20204110 Lekkasje i instrument PM01 1320-21-PV-4226 14.02.2002 21Å 0,00 20254288 Luftregulatoren på ventilen lekker PM01 1320-21-PV-4226 06.09.2002 21Å 1 008,00 20424398 LS Instr.m.luft lekkasje på 21-PV-4226 PM01 1320-21-PV-4226 16.09.2003 21Å 1 488,00 20464754 Lekkasje i membran på luft regulator på PM01 1320-21-PV-4226 12.11.2003 21Å 840,00 20573936 Gasslekkasje i bunn av ventil 21-PV-4226 PM01 1320-21-PV-4226 01.02.2005 21Å 5 119,16 20774351 Feilsøke på 21-PV-4226, ventilen begynte PM01 1320-21-PV-4226 03.04.2006 21Å 21 655,13 20785125 SAAS Det lekker i pakkboks 21-PV-4226. F PM01 1320-21-PV-4226 01.09.2006 21Å 112 149,13 21185639 § Manometer ødelagt PM01 1320-21-PV-4226 18.08.2010 21Å 6 231,92 21519025 Ventil er ikke fail open PM01 1320-21-PV-4226 18.08.2010 21Å 9 060,00 20127451 DU-5047 Pakkbokslekkasje antisurgeventil PM01 1320-21-PV-4283 29.05.2001 21Å 10 255,16 20233854 DUSA - MÅLERES. 25 % GAS, SKILT NR. 505 PM01 1320-21-PV-4283 05.09.2002 21Å 20 854,35 20404399 SAAS DU - MÅLERES. 30%LEL, SKILT NR 5714 PM01 1320-21-PV-4283 16.08.2004 21Å 91 052,93 20748375 jr Kald JT 420 klarer ikke holde gitt po PM01 1320-21-PV-4283 01.10.2006 21Å 41 919,93 21773290 Ventilen åpner ikke PM01 1320-21-PV-4283 25.11.2010 21Å 10 786,99 20368257 21-PV-4289 regulerer ikke PM01 1320-21-PV-4289 23.01.2003 21Å 1 680,00 20940099 DU - MÅLERES 25 % LEL, SKILT NR 6592 PM01 1320-21-PV-4289 05.11.2007 20292610 GF#Passing i 21-PV-4296. PM01 1320-21-PV-4296 03.01.2003 21Å 0,00 20366821 Flytting av kabelgater ved 21-PV-4296 PM01 1320-21-PV-4296 20.02.2003 21Å 2 632,09 20185421 Snu ratt på 21-PV-4299. PM01 1320-21-PV-4299 17.12.2001 21Å 5 148,00 20083779 Demontere ventil for rengjøring PM01 1320-21-PV-4375 04.12.2000 21Å 26 881,86 20242066 GF# HK Kontrollere konfigurering. PM01 1320-21-PV-4375 18.06.2002 21Å 3 570,00 20464541 SAAS Passing i regulerings ventil. PM01 1320-21-PV-4375 16.08.2004 21Å 100 438,51 20184923 Feil på ventil? 21-pv-4711 sealg.VT-exp PM01 1320-21-PV-4711 11.12.2001 21Å 0,00 20233875 DU - MÅLERES. 5 % LEL, SKILT NR. 5706 PM01 1320-21-PV-4711 06.06.2002 21Å 20 066,65 20242140 GLIS REF AO 20377776 PM01 1320-21-PV-4783 13.06.2002 21Å 12 478,69 20243282 Overhale/bytte 21-PV-4783. Ventilen regu PM01 1320-21-PV-4783 25.06.2002 21Å 0,00 20245217 Montere midlertidig 21PT4800 PM01 1320-21-PV-4783 27.09.2002 21Å 8 602,23 DU - MÅLERES. 18 % LEL, SKI Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XIII 2 250,08 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20284723 21-PV4783 lekker til fri luft PM01 1320-21-PV-4783 09.12.2002 21Å 1 716,00 20377776 KBA-20242140- Kalibrer ventil. PM01 1320-21-PV-4783 03.10.2005 21Å 16 537,82 20693237 KBA Tetningsgass ventil fungerer dårlig. PM01 1320-21-PV-4811 03.10.2005 21Å 0,00 20231106 Noe rart med ventil. Skiftet før oss måt PM01 1320-21-PV-4883 10.05.2002 21Å 0,00 20243110 GLIS REF AO 20377779 PM01 1320-21-PV-4883 25.11.2002 21Å 26 120,14 20377779 20243110- KIK Gasslekasje på reg. vent. PM01 1320-21-PV-4883 13.02.2003 21Å 0,00 20625226 21-PV-4883, sealgass til kald exp. og ko PM01 1320-21-PV-4883 01.09.2005 21Å 0,00 21017644 ¤*Ventilen lekker ut blindplugg PM01 1320-21-PV-4911 13.09.2008 21Å 2 298,00 20080218 21-PV-4961 regulerer ikke. PM01 1320-21-PV-4961 17.11.2000 21Å 0,00 20081566 21-PCV-4961algass til kald exp T-420 PM01 1320-21-PV-4961 21.11.2000 21Å 1 538,59 20088502 Trykkreg.problemer på sealgass kald eksp PM01 1320-21-PV-4961 20.12.2000 21Å 0,00 20172575 21-PV-4961 svinger "ustanselig". PM01 1320-21-PV-4961 17.10.2001 21Å 0,00 20233855 DUM - MÅLERES 04 % GAS, SKILT NR. 5737 PM01 1320-21-PV-4961 06.09.2002 21Å 5 737,74 20373063 MT 21-pv-4961(kald ekspander 420) er ust PM01 1320-21-PV-4961 24.01.2003 21Å 3 570,00 20540701 PV regulerer ikke som den skal PM01 1320-21-PV-4961 01.09.2005 21Å 0,00 20439866 "Interlocknøkkel 21 LX 4277 som vi tren PM01 1320-21-QSV-4177 16.09.2003 21Å 0,00 20412104 MEK Montere drainpunkt 21-QSV-4280 PM01 1320-21-QSV-4280 22.09.2003 21Å 149 965,65 20092454 21-QSV-4313 PDI over strainer må skiftes PM01 1320-21-QSV-4313 19.02.2001 21Å 0,00 20092888 21-QSV-4313 Strainer er tett PM01 1320-21-QSV-4313 23.01.2001 21Å 42 180,72 20097903 Lekkasje i flens ved QSV-løp PM01 1320-21-QSV-4313 23.01.2001 21Å 0,00 20106380 Ising ved Qsv løp ut av vasketårn PM01 1320-21-QSV-4313 28.02.2001 21Å 136 733,77 20134260 QSV-filter fjernes 21-qsv-4313/4314-410 PM01 1320-21-QSV-4313 28.05.2001 21Å 25 246,12 20182645 Flenge i ledn.isolasjon på 21-QSV-4313. PM01 1320-21-QSV-4313 29.11.2001 21Å 141,35 20262193 Bore drenshull i bunn av indikatordeksel PM01 1320-21-QSV-4313 17.09.2002 21Å 1 512,00 20534894 Ventilen stenger ikke skikkelig. PM01 1320-21-QSV-4313 01.11.2004 21Å 2 579,95 20716470 21-QSV-4313 stenger ikkje heilt. PM01 1320-21-QSV-4313 03.11.2005 21Å 0,00 20118088 21-QSV-4314 lekker i tubing til PD målin PM01 1320-21-QSV-4314 21.03.2001 21Å 1 218,00 20534893 Ventilen stenger ikke skikkelig. PM01 1320-21-QSV-4314 01.11.2004 21Å 310,51 20716471 21-QSV-4314 stenger ikkje heilt. PM01 1320-21-QSV-4314 23.11.2005 21Å 0,00 20920070 Ventil stenger ikke helt. PM01 1320-21-QSV-4314 25.06.2007 21Å 0,00 20565566 Problemer med å få resatt HIPPS PM01 1320-21-QSV-4373 06.09.2004 21Å 4 560,00 20773133 MEK Lekkasje i damp-QSV, fører til istap PM01 1320-21-QSV-4374 14.03.2006 21Å 10 930,89 20807190 bl,,Glipe mellom rør og grating på 410. PM01 1320-21-QSV-4374 18.07.2006 21Å 8 730,32 21252321 Visuell inspeksjon innvendig PM01 1320-21-QSV-4374 18.06.2009 21Å 0,00 20091960 21-QSV-4413 tett filter PM01 1320-21-QSV-4413 01.02.2001 21Å 0,00 20092456 21-QSV-4413 PDI over strainer må skiftes PM01 1320-21-QSV-4413 19.02.2001 21Å 0,00 20108784 Gasslekkasje i impuls rør til PD-måling PM01 1320-21-QSV-4413 21.02.2001 21Å 3 294,04 20134261 QSV-filtere fjernes 21-qsv-4413/4414-420 PM01 1320-21-QSV-4413 28.05.2001 21Å 14 630,91 20141384 PM01 1320-21-QSV-4413 14.06.2001 21Å 0,00 20151483 Defekt fittings PM01 1320-21-QSV-4413 06.08.2001 21Å 1 218,01 20152096 Fjerne QSV filtre 420 21-qsv-4413,14 PM01 1320-21-QSV-4413 07.08.2001 21Å 15 208,45 20292840 GF#Montering av manometer for PD måling. PM01 1320-21-QSV-4413 13.01.2003 21Å 12 992,68 20534888 Ventil stenger ikke ved HIPPS når den st PM01 1320-21-QSV-4413 01.11.2004 21Å 9 106,50 20889769 Diffus lekkasje under isolasjon, eventue PM01 1320-21-QSV-4413 28.02.2007 21Å 39 889,24 20116796 Gasslekasje på tubing til PD transmitter PM01 1320-21-QSV-4414 19.03.2001 21Å 1 918,04 20381569 LS Manometer defekt PM01 1320-21-QSV-4414 12.02.2003 21Å 1 470,00 20534895 Ventilen stenger ikke skikkelig. PM01 1320-21-QSV-4414 01.12.2004 21Å 5 754,71 20561475 Ventilen er åpen, men viser stengt. PM01 1320-21-QSV-4414 01.09.2004 21Å 4 203,00 20553435 J.O.H HIPPS ventil åpner ikke. PM01 1320-21-QSV-4473 20.07.2004 21Å 1 868,00 20561474 Får ikke reset QSV ventilen. PM01 1320-21-QSV-4474 01.09.2004 21Å 1 401,00 20135918 Fakkelventil 22-hv-001 A-komp.åpner ikke PM01 1320-22-HV-0001 14.06.2001 22H 0,00 20566499 M : Ligger med alarm, får ikke kjøre fak PM01 1320-22-HV-0001 24.09.2004 22H 1 823,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XIV Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20975737 +Under nedlastning av software åpnet ikk PM01 1320-22-HV-0003 18.09.2007 22H 12 339,00 20243001 GF#ABB-Installere Aker Klyde vent Stans PM01 1320-22-HV-0004 04.03.2003 22H 162 561,05 20458457 MEK : Sjekk / mod av aktuator PM01 1320-22-HV-0004 29.01.2004 22H 75 048,00 20773611 Lekkasje test av bleed på utløpsventil PM01 1320-22-HV-0004 19.04.2006 22H 0,00 22030610 Ventilen bruker 10 sek for mye ved test. PM01 1320-22-HV-0004 27.03.2011 22H 0,00 20024218 AO:106421 - P.G.A- PASING I VENTILENS KU PM01 1320-22-HV-0005 18.09.2002 22H 6 694 731,74 20243302 ABB-Installere Aker Klyde vent Stans Aug PM01 1320-22-HV-0005 06.09.2002 22H 94 335,88 20485406 MEK: Sjekke/Mod Akerklydeventil /aktuat PM01 1320-22-HV-0005 01.04.2004 22H 13 042,58 20486874 Ventil går tregt/hakkete PM01 1320-22-HV-0005 15.01.2004 22H 0,00 20501874 aker klyde ventil på salgsgass b må modi PM01 1320-22-HV-0005 01.04.2004 22H 11 561,00 20502763 Problemer med å kjøre ventil. PM01 1320-22-HV-0005 27.02.2004 22H 6 538,00 20773612 OB Lekkasje test av bleed på utløpsventi PM01 1320-22-HV-0005 03.05.2006 22H 0,00 20968444 Posisjonsviser ute i felt er defekt. PM01 1320-22-HV-0005 04.09.2007 22H 0,00 20216299 Stagbolter på actuator er korroderte.Det PM01 1320-22-HV-0006 22.04.2002 22H 0,00 20243303 GF#ABB-stallere Aker Klyde vent Stans Au PM01 1320-22-HV-0006 04.03.2003 22H 129 058,06 20455099 MEK: løyse toplokket på aktuatoren til a PM01 1320-22-HV-0006 16.10.2003 22H 14 556,24 20485407 Sjekke/Mod Akerklydeventil /aktuator PM01 1320-22-HV-0006 10.02.2004 22H 27 763,50 20596931 Gjengene til endestopper er deffekte og PM01 1320-22-HV-0006 15.12.2004 22H 38 586,72 20601785 Modifisering av låsebolter til aktuator. PM01 1320-22-HV-0006 01.04.2005 22H 3 141,75 20773613 OB Lekkasje test av bleed på utløpsventi PM01 1320-22-HV-0006 18.05.2006 22H 0,00 21005961 Fakkelventien åpner ikke alltid PM01 1320-22-HV-0006 24.05.2008 22H 0,00 21579455 Får alarmer på ut og innløpsventiler PM01 1320-22-HV-0006 19.06.2010 22H 0,00 20216322 Rustne bolter på aktuator PM01 1320-22-HV-0054 21.05.2002 22H 3 655,50 20242916 GF# ABB-Inst Aker Klyde vent Stans Aug PM01 1320-22-HV-0054 04.03.2003 22H 200 012,08 20245137 Ventil treg / vil ikke gå.Innløpsventil PM01 1320-22-HV-0054 02.08.2002 22H 7 941,00 20871963 ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-22-H PM01 1320-22-HV-0054 20.04.2010 22H 27 481,54 21088172 Overhale AkerKlyde ventil 22-HV-0054 PM01 1320-22-HV-0054 06.07.2008 22H 42 447,25 21172522 Vurdere utskiftning av Aker klyde inn/ut PM01 1320-22-HV-0054 18.08.2010 22H 0,00 21980557 Får ikke trykkavlastet ventil hus. PM01 1320-22-HV-0054 22.01.2011 22H 46 379,62 20242917 GF#ABB-Installere Aker Klyde vent Stans PM01 1320-22-HV-0055 04.03.2003 22H 162 279,94 20050716 Innl.ventil,Salgass C har dbl-indikering PM01 1320-22-HV-0056 25.04.2000 22 20242918 GF#ABB-Installere Aker Klyde vent Stans PM01 1320-22-HV-0056 04.03.2003 22H 171 192,17 20118693 feil indikering av ventilstilling. På PC PM01 1320-22-HV-0410 10.05.2001 22H 4 063,83 20202678 Dobbelindikering på ventil PM01 1320-22-HV-0410 01.02.2002 22H 2 803,67 20557024 får ikke åpentsignal på innløpsventil. e PM01 1320-22-HV-0410 06.08.2004 22H 1 401,00 20875266 § Disp. **ESD Montere DB<(>&<)>B på ESD PM01 1320-22-HV-0410 18.08.2010 22H 1 190 562,05 20053821 Fakk.vent til Booster A- 22HS0411 mister PM01 1320-22-HV-0411 15.05.2000 22 0,00 20060944 Mister tilbakemelding på ventil PM01 1320-22-HV-0411 24.07.2000 22 497,00 20212739 RH 22-ZL-0411 viser feil, PM01 1320-22-HV-0411 12.03.2002 22H 20216359 RH feil tilbakemelding på fakkelvent. PM01 1320-22-HV-0411 14.03.2002 22H 1 501,50 20765178 Sprekk i topplokk på ventil 22-LD-7582. PM01 1320-22-HV-0411 10.05.2006 22H 12 222,45 20045900 Utløpsventil booster A stengte pga feil PM01 1320-22-HV-0412 21.03.2000 22 20555465 Endebryter på utløp 102A bør skiftes PM01 1320-22-HV-0412 30.07.2004 22H 0,00 20875268 ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-22-H PM01 1320-22-HV-0412 24.05.2008 22H 185 645,69 20875269 § Disp.** ESD Montere DB&B på ESD ventil PM01 1320-22-HV-0420 18.08.2010 22H 672 519,73 20367703 R.H Feil med 22-ZL-0421(fakkelventil) PM01 1320-22-HV-0421 09.01.2003 22H 4 258,76 20875270 ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-22-H PM01 1320-22-HV-0422 15.04.2008 22H 182 863,62 20875271 § Disp.** ESD Montere DB<(>&<)>B på ESD PM01 1320-22-HV-0430 18.08.2010 22H 1 002 354,53 21285421 Lage utkapp i bjelke under innløpsventil PM01 1320-22-HV-0430 03.08.2009 22H 58 930,26 21569267 Lekkasje gjennom ventil PM01 1320-22-HV-0430 01.07.2010 22H 0,00 20190151 PI/USER error på MAS PM01 1320-22-HV-0432 07.01.2002 22H 6 090,00 20741237 MEK Gasslekk. i deling på ventil utløp f PM01 1320-22-HV-0432 06.01.2006 22H 180 194,70 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XV 17 392,14 3 217,50 8 432,11 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20875272 ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-22-H PM01 1320-22-HV-0432 24.05.2008 22H 91 555,57 21060258 Det er pasing i ESD ventil Booster utløp PM01 1320-22-HV-0432 09.05.2008 22H 28 776,55 21509036 ?Sept: DU - 5% LEL lekkasje i tubing fra PM01 1320-22-HV-0432 17.01.2011 22H 4 837,50 21569268 DU: +Lekkasje gjennom ventil. PM01 1320-22-HV-0432 17.01.2011 22H 0,00 20244513 Ved ESD-test, beveget ikke ventilen seg. PM01 1320-22-HV-0450 22.08.2002 22H 1 512,00 20481194 ESD ventil treg (blør av luft ,men ingen PM01 1320-22-HV-0450 28.01.2004 22H 4 276,23 20871851 § Disp.** SVEIS Montere DB<(>&<)>B på ES PM01 1320-22-HV-0450 18.08.2010 22H 186 066,63 21168515 § Disp. Ventil stenger ikke på vandretes PM01 1320-22-HV-0450 18.08.2010 22H 46 644,22 22071431 For lang lukketid v/ ESD-test. PM01 1320-22-HV-0450 06.05.2011 22H 0,00 20746490 Endesignalet på 22-HV-0453 viser ikke åp PM01 1320-22-HV-0453 19.04.2006 22H 2 618,00 21055132 Får ikke operere bypasventil 22PC0540 PM01 1320-22-HV-0453 26.03.2008 22H 804,00 21170868 Får ikke åpent signal PM01 1320-22-HV-0453 05.01.2009 22H 2 139,00 20101654 22-HV-2009 lot seg ikke operere PM01 1320-22-HV-2009 05.02.2001 22Å 0,00 20401117 SAAS Pasing i ventil PM01 1320-22-HV-2009 16.08.2004 22Å 89 568,92 20692112 Mangler kapsling før 22-hv-2009.Dette er PM01 1320-22-HV-2009 03.09.2005 22Å 11 223,19 20709623 øj Midlertidig lufttilførsel må bygges o PM01 1320-22-HV-2009 14.03.2006 22Å 3 907,50 20837879 BL,,Diffus lekkasje i flens oppstrøms HV PM01 1320-22-HV-2009 11.10.2006 22Å 6 547,74 20083120 Skadet instrumentrør PM01 1320-22-HV-2021 30.11.2000 22Å 6 455,19 20584081 BL Support over ventil må sjekkes PM01 1320-22-HV-2021 01.08.2005 22Å 0,00 20705753 22-HV-2021 korrosjon PM01 1320-22-HV-2021 29.05.2006 22Å 0,00 20875260 MEK ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320- PM01 1320-22-HV-2101 12.06.2007 22Å 48 170,92 20261668 GLIS REF AO 20375109 PM01 1320-22-HV-2120 02.08.2004 22Å 0,00 20402888 22-HV-2120 - Ventil står med magnet. PM01 1320-22-HV-2120 22.04.2003 22Å 4 410,00 20412834 Utløpsventil 22-HV-2120 PM01 1320-22-HV-2120 23.05.2003 22Å 8 195,00 20875261 MEK ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320- PM01 1320-22-HV-2120 12.06.2007 22Å 45 280,99 20975815 uløpsventil på O.H.A opner ikke PM01 1320-22-HV-2120 21.09.2007 22Å 2 172,00 20234787 GLIS REF AO 20382803 DUM - MÅLERES. 18 PM01 1320-22-HV-2126 02.12.2002 22Å 0,00 20238771 DUM - MÅLERES. 06% LEL, SKILT NR.5716 PM01 1320-22-HV-2126 02.12.2002 22Å 0,00 20382803 SAAS 20234787- DUM - MÅLERES. 18 % LEL, PM01 1320-22-HV-2126 16.08.2004 22Å 51 165,60 20805748 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-22-HV-2131 01.09.2006 22Å 84 394,08 21559909 Godt rustet ventil og aktuator. PM01 1320-22-HV-2146 17.06.2010 22Å 15 929,34 20267467 GF# Kapsling må forandres PM01 1320-22-HV-2152 11.10.2002 22Å 7 893,61 20693658 Ventilen bruker for lang tid på å stenge PM01 1320-22-HV-2153 10.10.2005 22Å 0,00 20704183 Dårlig overflatebehandling 22-HV-2156, R PM01 1320-22-HV-2156 29.05.2006 22Å 0,00 20686401 Feil montert solenoid. PM01 1320-22-HV-2157 08.08.2005 22Å 0,00 20693657 Ventilen bruker for lang tid på å stenge PM01 1320-22-HV-2157 08.08.2005 22Å 0,00 20704347 Dårlig overflate behandling på 22HV2157. PM01 1320-22-HV-2157 24.10.2005 22Å 0,00 20671835 BL Korrosjon på rør ved flens PM01 1320-22-HV-2175 08.03.2006 22Å 23 064,47 20805752 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-22-HV-2175 01.09.2006 22Å 51 585,86 20445246 NET 1 lekkasje 22-LD-6005 12 % LEL må av PM01 1320-22-HV-2201 15.09.2003 22Å 0,00 20875262 MEK ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320- PM01 1320-22-HV-2201 06.06.2007 22Å 37 547,63 20273579 GLIS REF AO 20378120 PM01 1320-22-HV-2220 11.02.2003 22Å 3 780,00 20378120 R :Feil på startsekvens på O.H.maskinene PM01 1320-22-HV-2220 01.04.2005 22Å 17 045,50 20875263 MEK ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320- PM01 1320-22-HV-2220 06.06.2007 22Å 26 931,59 20805753 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-22-HV-2231 01.09.2006 22Å 101 065,69 22079756 Utskifting av gammel type DB&B til ny ty PM01 1320-22-HV-2231 04.03.2011 22Å 0,00 21559911 Godt rustet ventil og aktuator. PM01 1320-22-HV-2246 17.06.2010 22Å 19 420,34 20834485 Kapsling rundt spindel må repareres. PM01 1320-22-HV-2253 13.11.2006 22Å 2 764,60 21340571 Stenger seint v/ESD test (PM AO21186604) PM01 1320-22-HV-2253 07.11.2009 22Å 39 957,60 20111813 22-hv-2256 lekker igjennom (skilt 4156) PM01 1320-22-HV-2256 07.05.2001 22Å 66 502,81 20704184 Dårlig overflatebehandling 22-HV-2256, r PM01 1320-22-HV-2256 24.10.2005 22Å 0,00 20148886 Lekkasje i instr.luft. PM01 1320-22-HV-2257 01.08.2001 22Å 0,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XVI Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20704186 Dårlig overflate behandling på 22HV2257. PM01 1320-22-HV-2257 18.10.2005 22Å 20789849 Ventil får ikke rett tilbakemelding for PM01 1320-22-HV-2257 15.05.2006 22Å 0,00 21083665 Ligger med dobbelindikering PM01 1320-22-HV-2257 13.09.2008 22Å 3 853,00 20082705 problemer med å åpne ventil PM01 1320-22-HV-2275 04.12.2000 22Å 7 455,00 20134863 GLIS REF AO 20375102 PM01 1320-22-HV-2275 02.08.2004 22Å 0,00 20375102 MT SAAS 20134863- ** 22-HV-2275 lekker PM01 1320-22-HV-2275 16.08.2004 22Å -10 929,68 20704185 Dårlig overflate behandling på 22-HV-227 PM01 1320-22-HV-2275 24.10.2005 22Å 0,00 20805857 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-22-HV-2275 01.09.2006 22Å 38 628,77 21214336 Rustangrep på heile ventilen. PM01 1320-22-HV-2275 03.04.2009 22Å 29 851,91 20547146 T = Legge inn stengt signal på ventil PM01 1320-22-HV-5309 02.07.2004 22Å 0,00 22069177 Genererer ikke alarm i historie loggen PM01 1320-22-HV-5309 06.04.2011 22Å 8 115,00 20797282 ESD ventil vil ikke gå i stengt.Dette bl PM01 1320-22-HV-5336 29.05.2006 22Å 1 042,00 20817911 EXTRA06 SAAS Ventil stenger ikke ved tes PM01 1320-22-HV-5336 01.09.2006 22Å 288 160,87 20871847 § Disp.** SVEIS Montere DB<(>&<)>B på ES PM01 1320-22-HV-5357 18.08.2010 22H 113 080,90 20871846 § Disp.** SVEIS Montere DB<(>&<)>B på ES PM01 1320-22-HV-5360 18.08.2010 22H 111 645,28 20871845 § Disp.** SVEIS Montere DB<(>&<)>B på ES PM01 1320-22-HV-5368 18.08.2010 22H 145 057,61 20908986 ESD ventil stenger ikke PM01 1320-22-HV-5506 27.03.2007 22Å 10 317,00 20871849 ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-22-H PM01 1320-22-HV-5514 11.09.2007 22Å 27 970,16 21117467 Forberedelse til ESD-test 12/9. PM01 1320-22-HV-5514 31.08.2008 22Å 6 375,00 21040117 Rust på rør oppstraums 22-HV-5515 på lin PM01 1320-22-HV-5515 18.03.2008 22Å 50 862,50 20662853 Blokkventil 22-LD-6250, Lekker i blindpl PM01 1320-22-HV-5557 02.06.2005 22Å 0,00 20688782 Bryter for Steng/Test/Reset er montert p PM01 1320-22-HV-5557 15.09.2005 22Å 2 868,00 20693144 KEP Laste ny logikk på utløpsventil PM01 1320-22-HV-5557 01.08.2006 22Å 0,00 20871848 ¤*Aibel 01:ESD Montere DB&B på ESD venti PM01 1320-22-HV-5557 13.09.2008 22Å 70 659,85 21311343 22-HV-5557 åpningstid PM01 1320-22-HV-5557 11.10.2009 22Å 5 425,00 21001242 22HS5577 mangler 22-KA-231 som betingels PM01 1320-22-HV-5577 22.12.2007 22Å 1 368,00 21521715 Disp. Spotsjekk av trekkemoment på flens PM01 1320-22-HV-5578 18.08.2010 22Å 36 730,65 22081748 22-HS-5578 er linket til feil PCDA bilde PM01 1320-22-HV-5578 16.05.2011 22Å 0,00 20291845 AO avsluttes, har laget MOD forslag M1 / PM01 1320-22-PV-0004 01.08.2010 22H 531,00 20848732 bl,,Rustskade på Instrumenstlufttank PM01 1320-22-PV-0004 24.10.2006 22H 9 603,35 20133843 Luftreg.for 22-PV-0004B lekker i deling PM01 1320-22-PV-0004B 11.05.2001 22H 1 624,00 20157934 DUSA ventil lekker i pakkboks, 0,7 %GAS. PM01 1320-22-PV-0004B 27.08.2002 22H 6 340,00 20259499 Lekkasje i instrum.luft. regulator. PM01 1320-22-PV-0004B 27.08.2002 22H 16 836,00 20274013 Lekker i pakkboks, har ettertrekt. denn PM01 1320-22-PV-0004B 24.10.2002 22H 7 293,00 20291068 Avvik måleverdi, går hakkete PM01 1320-22-PV-0004B 18.12.2002 22H 6 435,00 20511702 SAAS DU04 - MÅLERES. 100% LEL, SKILT NR PM01 1320-22-PV-0004B 16.08.2004 22H 16 640,45 20643123 DU - MÅLERES. 10 % GASS, SKILT NR 6095. PM01 1320-22-PV-0004B 20.04.2005 22H 0,00 20653670 +SAAS DU - MÅLERES. 70 % LEL, SKILT NR58 PM01 1320-22-PV-0004B 02.06.2005 22H 5 706,71 20760149 BL,,Ventilen lekker i pakkboksen. Dette PM01 1320-22-PV-0004B 08.05.2006 22H 20 040,40 20815522 Tilbakemelder til 1320-22-pv-0004b er ut PM01 1320-22-PV-0004B 18.07.2006 22H 0,00 20918270 DU - MÅLERES.95 % LEL, SKILT NR 6463 PM01 1320-22-PV-0004B 15.05.2007 20411579 STANS: Defekte manometer for ventilstyri PM01 1320-22-PV-0005 16.08.2004 22H 0,00 20066910 Filterregulator lekker i deling PM01 1320-22-PV-0540 14.09.2000 22H 9 114,00 20256710 styreluftventil på 22pc0540 lekker PM01 1320-22-PV-0540 22.08.2002 22H 3 780,00 20282169 Styreluftventil på22-pc-0540 lekker. PM01 1320-22-PV-0540 21.11.2002 22H 3 906,00 20405264 Luftlekkasje i tripprele på 22-PV-0540 PM01 1320-22-PV-0540 02.05.2003 22H 3 150,00 20613655 Lekkasje på instrument luft til 22-PV-05 PM01 1320-22-PV-0540 31.01.2005 22H 478,00 20851509 Instrumentluft lekkasje på 22-PV-0540 PM01 1320-22-PV-0540 20.11.2006 22H 10 420,00 21133652 Lekkasje på instr.luft til 22-PV-0540 PM01 1320-22-PV-0540 03.11.2008 22H 17 354,29 20386280 SM tettningen lekker. 010404 tetning o PM01 1320-22-PV-0753 01.04.2004 22H 1 868,00 20921414 Smo trykket jager hurtig opp og ned PM01 1320-22-PV-0819 26.04.2007 22H 4 072,50 21004497 Trykket begynner å jage ved pumpeskifte PM01 1320-22-PV-0819 16.12.2007 22H 0,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XVII 0,00 0,00 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20766383 Ventilen siger på 100%. PM01 1320-22-PV-2015 10.04.2006 22Å 2 225,54 20955074 lage logikk for ventilen PM01 1320-22-PV-2015 29.07.2007 22Å 2 224,50 21182646 MAI: Oljelekkasje på TTV ventil PM01 1320-22-PV-2351 13.05.2009 22Å 9 968,00 21066505 *TTV lekker trolig olje internt PM01 1320-22-PV-2451 13.09.2008 22Å 39 834,95 20797287 Får ikke rett tilbakemelding inne på pan PM01 1320-22-PV-2805 06.06.2006 22Å 0,00 20605113 Lufttilførsel hippsventiler flyttes fra PM01 1320-22-QSV-0864A 13.01.2005 22H 74 021,93 20605114 Lufttilførsel hippsventiler flyttes fra PM01 1320-22-QSV-0874A 02.05.2005 22H 58 835,31 20605112 Lufttilførsel hippsventiler flyttes fra PM01 1320-22-QSV-0884A 01.05.2005 22H 77 839,85 20211012 22-qsv-2191 PM01 1320-22-QSV-2191 13.03.2002 22Å 3 217,50 21479219 Overhale ventil. PM01 1320-22-QSV-2191 25.02.2010 22Å 263 934,17 20188440 Ikke synlig indikator PM01 1320-22-QSV-2237 04.01.2002 22Å 0,00 20402370 DU - MÅLERES. 05 % LEL, SKILT NR 6151 PM01 1320-22-QSV-2237 15.09.2003 22Å 1 235,96 20414844 ø 22-QSV-2237 Luftlekkasje PM01 1320-22-QSV-2237 16.09.2003 22Å 2 173,78 20238227 Kanalfeil ESD PM01 1320-22-QSV-2291 10.06.2002 22Å 1 501,50 20920066 Unødvendig alarm på Åsgard panel PM01 1320-22-QSV-2804 04.12.2006 22Å 0,00 21487906 Stengetid er for lang (2 min) PM01 1320-22-QSV-5669 15.02.2010 22Å 12 987,00 20091521 Pakkboks lekker PM01 1320-23-HV-2015 16.05.2001 23H 470 411,60 20127101 Lage beskyttelsehylse over stem PM01 1320-23-HV-2015 08.10.2001 23H 12 607,56 20193433 GLIS REF AO 20375743 PM01 1320-23-HV-2015 02.08.2004 23H 523 689,00 20375743 Mek 20193433- Skifte stem og gear på ven PM01 1320-23-HV-2015 16.08.2004 23H 525 524,45 20728089 Overflate behandling av rotork-ventil. PM01 1320-23-HV-2015 27.12.2006 23H 0,00 20755470 Testkjøring av utløpsventiler 23-HV-2015 PM01 1320-23-HV-2015 17.02.2006 23H 1 836,50 20763554 VETCO 4 DU - MÅLERES. 100 % LEL, SKILT PM01 1320-23-HV-2015 01.09.2006 23H 61 563,41 20911945 DU - MÅLERES. 50 % LEL, Mrk. med gult sk PM01 1320-23-HV-2015 16.04.2007 21402786 Funksjonstest av 23-HV-2015 PM01 1320-23-HV-2015 26.11.2009 23H 0,00 20127182 Lage beskyttelse på stem PM01 1320-23-HV-2026 08.10.2001 23H 4 088,05 20728090 Overflate behandling av rotork-ventil. PM01 1320-23-HV-2026 12.06.2006 23H 0,00 21224749 DU 6649, 5 LEL i pakkboks PM01 1320-23-HV-2026 20.04.2009 23H 0,00 21224750 DU 6649, 5 LEL i pakkboks PM01 1320-23-HV-2026 27.04.2009 23H 2 180,50 20233971 Rengjøring og smøring av stem. PM01 1320-23-HV-2034 10.06.2002 23H 0,00 20277771 Lavt N2 trykk på hpu bank. PM01 1320-23-HV-2034 13.11.2002 23H 0,00 20443554 Håndtak til 23-LD-2421 er brukket PM01 1320-23-HV-2034 16.09.2003 23H 8 790,32 20469342 DET BØR TAS EN GENERELL OPPGANG MED PM01 1320-23-HV-2034 21.11.2003 23H 0,00 20470454 Div Lekkasjer N2-Banker Statpipe( 5 PM01 1320-23-HV-2034 19.02.2004 23H 0,00 20482163 N2 lekasje i fittings PM01 1320-23-HV-2034 23.02.2004 23H 0,00 20671836 § Safe Supply: Hydraulikk lekkasje PM01 1320-23-HV-2034 18.08.2010 23H 74 645,31 20763551 DU - MÅLERES. 100 % LEL, SKILT NR 5106 PM01 1320-23-HV-2034 20.04.2010 23H 2 182,58 20871844 § Disp.** 09 SVEIS ESD Montere DB<(>&<)> PM01 1320-23-HV-2034 18.08.2010 23H 88 384,41 20913381 § DU - MÅLERES.5 % LEL, SKILT NR 6115 PM01 1320-23-HV-2034 18.08.2010 21224740 § 09 Aibel DU - MÅLERES. 26 % LEL, SKILT PM01 1320-23-HV-2034 18.08.2010 23H 0,00 21695245 2016: DU - MÅLERES. 5 % LEL. PM01 1320-23-HV-2034 01.09.2016 23H 0,00 20055648 Rust på stempelstang hydr.stempel PM01 1320-23-HV-2049 27.06.2000 23H 97 929,46 20060158 Endepos. bryter PM01 1320-23-HV-2049 17.07.2000 23H 0,00 20122791 ? Hyd.Akk./N2 bank har lekkasje PM01 1320-23-HV-2049 09.04.2001 23H 0,00 20238778 GLIS REF AO 20375107 PM01 1320-23-HV-2049 02.08.2004 23H 0,00 20277772 Lavt N2 trykk på hpu bank. PM01 1320-23-HV-2049 13.11.2002 23H 0,00 20375107 20238778 DUM - MÅLERES. 20 % LEL, SKILT PM01 1320-23-HV-2049 16.08.2004 23H 0,00 20402369 DU - 05% LEL, 30" spacer lekk. i flens PM01 1320-23-HV-2049 16.08.2004 23H 92 409,59 20426058 Lekkasje i Parker fittings nedstrøms ven PM01 1320-23-HV-2049 01.04.2004 23H 0,00 20470453 Div Lekkasjer N2-Banker Åsgard ( 10 PM01 1320-23-HV-2049 18.02.2005 23H 81 339,36 20685800 +Liten N2 lekkasje på nivåsøyle hydrauli PM01 1320-23-HV-2049 14.09.2005 23H 0,00 20705757 +23-HV-2049 korrosjon, og endel korrosjo PM01 1320-23-HV-2049 20.12.2006 23H 367 124,12 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XVIII 1 900,50 58 797,71 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20804118 +Jockey pumpe på målestasjon 23-Pe-203 PM01 1320-23-HV-2049 02.10.2006 23H 7 514,00 20829582 ¤*IKM Innvendig lekkasje på hydrolikk bl PM01 1320-23-HV-2049 01.09.2008 23H 88 544,11 20871843 § Disp.** 09 ESD Montere DB<(>&<)>B på E PM01 1320-23-HV-2049 18.08.2010 23H 103 502,51 20992438 Rengjøre HV ventiler etter oljelekkasje PM01 1320-23-HV-2049 30.11.2007 23H 41 965,07 20068245 Ligger med dobbelind. på PCDA Defekt end PM01 1320-23-HV-2052 25.09.2000 23H 0,00 20081827 23-hv-2052 Skims v/support PM01 1320-23-HV-2052 14.12.2000 23H 0,00 20083742 23-hv-2052 Lekkasje i flens på drain. PM01 1320-23-HV-2052 04.12.2000 23H 0,00 20101338 ventil lekker igjennom (helst stoppjobb) PM01 1320-23-HV-2052 07.05.2001 23H 75 824,70 21017514 Kapsling mangler feste til grating PM01 1320-23-HV-2052 27.01.2008 23H 41 083,50 22079483 Isolasjon rundt ventil er ødelagt. PM01 1320-23-HV-2159A 14.05.2011 23H 0,00 20068248 Ventil lekker i pakkboks Stor lekkasje i PM01 1320-23-PV-2016 25.09.2000 23H 0,00 20079062 Kalibrere ventil PM01 1320-23-PV-2016 13.11.2000 23H 3 727,50 20083578 23-PV-2016 Lekkasje i pakkboks. PM01 1320-23-PV-2016 08.01.2001 23H 0,00 20089655 23-PV-2016, lekker i pakkboksen PM01 1320-23-PV-2016 27.12.2000 23H 12 176,50 20091743 Overhale ventil 23-PV-2016 PM01 1320-23-PV-2016 24.05.2001 23H 140 189,48 20141222 Legge inn "cut off" på 23PV2016 PM01 1320-23-PV-2016 13.06.2001 23H 0,00 20502185 SAAS DU04 - MÅLERES. 20 % LEL, SKILT NR PM01 1320-23-PV-2016 16.08.2004 23H 23 518,41 20611916 Kraftig korrosjon på rør fra Åsgard måle PM01 1320-23-PV-2016 01.03.2005 23H 32 163,26 21016145 trykkholdnings ventil virker ikke PM01 1320-23-PV-2016 25.12.2007 23H 14 177,50 20062300 Ventilen reagerer ikke fysisk på signal PM01 1320-23-PV-2027 09.08.2000 23H 9 194,50 20092189 Luftregulator blåser ut luft PM01 1320-23-PV-2027 17.01.2002 23H 6 724,75 20233973 Rengjøring og smøring av stem. PM01 1320-23-PV-2027 10.06.2002 23H 0,00 20237265 GLIS REF AO 20375105 PM01 1320-23-PV-2027 02.08.2004 23H 0,00 20375105 SAAS 20237265- DUM - MÅLERES. 50 % GAS, PM01 1320-23-PV-2027 16.08.2004 23H 76 121,80 20667134 Luftlekkasje ifm ventil PM01 1320-23-PV-2027 15.06.2005 23H 10 904,97 20833496 BL Rørklammer mangler bolt. PM01 1320-23-PV-2027 29.09.2006 23H 4 365,16 21630589 Luftlekasje. PM01 1320-23-PV-2027 06.09.2010 23H 22 742,67 20403605 DU - 10 % LEL, Flens nedstrøms HV-4038 PM01 1320-24-HV-4038 16.08.2004 24Å 9 067,68 20705357 Ventil ut C3 reflux beh. må males pga ko PM01 1320-24-HV-4038 26.10.2005 24Å 382 800,00 20805859 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-24-HV-4038 01.09.2006 24Å 46 253,01 22085473 Rustet fester til positioner. PM01 1320-24-HV-4038 26.05.2011 24Å 0,00 20426027 Defekt tilkoblingsklemme på spole. PM01 1320-24-HV-4047 16.09.2003 24Å 0,00 20450325 ø Rundownventilen ut av propantårnet st PM01 1320-24-HV-4048 22.09.2003 24Å 840,00 20705355 Ventil C3 R/D må males pga korrosjon PM01 1320-24-HV-4048 26.10.2005 24Å 0,00 20705360 Ventil ut av bunn C4 tårn må males pga k PM01 1320-24-HV-4075 26.10.2005 24Å 0,00 20805860 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-24-HV-4075 01.09.2006 24Å 22 726,26 22085474 Ventilen må overflatebehandles PM01 1320-24-HV-4075 26.05.2011 24Å 0,00 20620407 store rust skader på aktuator.generell a PM01 1320-24-HV-4087 15.03.2006 24Å 0,00 22089625 Rust på fester til positioner PM01 1320-24-HV-4087 27.05.2011 24Å 0,00 20265635 24-HV-4104 lekker i eksosen på ventilen. PM01 1320-24-HV-4104 18.09.2002 24Å 4 032,00 20426029 BT/ Tilkoblingsskrue til spole defekt. PM01 1320-24-HV-4104 04.12.2003 24Å 372,00 20705358 Ventil ut C4 reflux beh. må males pga ko PM01 1320-24-HV-4104 26.10.2005 24Å 0,00 21012187 *Nål til manometer på luftregulator på 2 PM01 1320-24-HV-4104 01.09.2008 24Å 0,00 20096213 24-HV-4115. lekker instr.luft PM01 1320-24-HV-4115 22.01.2001 24Å 3 045,00 20138551 24-HV-4115,24-HV-4137 luftlekkasjer PM01 1320-24-HV-4115 11.06.2001 24Å 3 045,00 20156300 24-HV-4115 lekker instrument luft PM01 1320-24-HV-4115 17.08.2001 24Å 3 592,50 20190222 24-HV-4115 OG 24-HV-4137 lekker på instr PM01 1320-24-HV-4115 27.12.2001 24Å 3 771,49 20252952 Det lekker mye luft på 24-HV-4115 PM01 1320-24-HV-4115 13.08.2002 24Å 1 512,00 20257024 24-HV-4115 lekker instr. luft i ventilbl PM01 1320-24-HV-4115 06.09.2002 24Å 1 716,00 20394153 JR Lekkasje i tripprelé PM01 1320-24-HV-4115 01.04.2003 24Å 2 366,00 20566455 Når vi åpner 24-HV-4115, skal også 24-HV PM01 1320-24-HV-4115 06.09.2004 24Å 678,00 20901006 +RSE: Endre tekst grafikk i PCDA PM01 1320-24-HV-4115 03.04.2007 24Å 13 761,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XIX Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20105830 24-HV-4137 lekker instrument luft PM01 1320-24-HV-4137 12.02.2001 24Å 0,00 20156301 24-HV-4137 lekker instrument luft PM01 1320-24-HV-4137 17.08.2001 24Å 3 592,50 20158311 Pilotventilen lekker mye luft PM01 1320-24-HV-4137 28.08.2001 24Å 19 684,50 20252951 Henning sin.Det lekker mye luft fra 24-H PM01 1320-24-HV-4137 06.08.2002 24Å 1 791,00 20257026 24-HV-4137 lekker instr. luft i ventilbl PM01 1320-24-HV-4137 06.09.2002 24Å 858,00 20394151 JR Lekkasje i tripprelé PM01 1320-24-HV-4137 01.04.2003 24Å 2 366,00 20566456 Tilbakemelding virker ikke på Blowdown v PM01 1320-24-HV-4137 06.09.2004 24Å 678,00 20121974 24-ZL-4147 viser dobbelindikering PM01 1320-24-HV-4147 05.04.2001 24Å 0,00 20236961 DU-MÅLERESULTAT.40% LEL SKILTNR.5122 PM01 1320-24-HV-4147 06.09.2002 24Å 0,00 20383008 24-HS-4147 kommer inn med dobbelindikeri PM01 1320-24-HV-4147 17.02.2003 24Å 1 751,40 20705351 Ventil bunn splitter må males pga korros PM01 1320-24-HV-4147 26.10.2005 24Å 0,00 20805861 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-24-HV-4147 01.09.2006 24Å 44 866,57 22085475 Ventilen må overflatebehandles PM01 1320-24-HV-4147 26.05.2011 24Å 0,00 20426028 Kontroll av solenoidventil. PM01 1320-24-HV-4164 16.09.2003 24Å 372,00 20705353 Ventil R/D N-But må males pga. korrosjon PM01 1320-24-HV-4164 26.10.2005 24Å 0,00 20705359 Ventil ut Splitter reflux beh. må males PM01 1320-24-HV-4182 26.10.2005 24Å 0,00 20974712 JS Mangler holdefunksjon etter ESD PM01 1320-24-HV-4184 16.09.2007 21Å 86 238,76 20705352 Ventil R/D Isobutan må males pga. korros PM01 1320-24-HV-4197 26.10.2005 24Å 0,00 21113835 Ekstra: Sette/trekke blindinger mot R/D PM01 1320-24-HV-4197 13.09.2008 24Å 247,20 22085761 Ventilen må overflatebehandles PM01 1320-24-HV-4197 27.05.2011 24Å 0,00 20218545 RM*24-HS-4198 lekker igjennom PM01 1320-24-HV-4198 06.09.2002 24Å 7 762,53 20257027 24-HV-4198 lekker instr. luft i ventilbl PM01 1320-24-HV-4198 06.09.2002 24Å 0,00 20367932 24-PV-4198 lekker mye luft PM01 1320-24-HV-4198 16.01.2003 24Å 0,00 20370472 Ventil lekker til varmfakkel PM01 1320-24-HV-4198 24.01.2003 24Å 34 242,04 20393018 Blåser instr.luft på tripp rele PM01 1320-24-HV-4198 27.03.2003 24Å 8 760,00 20393829 JR Lekker luft ut av tripprele fortsatt. PM01 1320-24-HV-4198 31.03.2003 24Å 1 898,79 20443784 Lekkasje i tripprele PM01 1320-24-HV-4198 09.09.2003 24Å 3 720,00 20403321 Ventil har dobbelindikering PM01 1320-24-HV-4199 24.04.2003 24Å 3 249,85 22085762 Ventilen må overflatebehandles PM01 1320-24-HV-4199 27.05.2011 24Å 0,00 20161285 GF# OB HIPPS Bypass ventil mangler. PM01 1320-24-HV-4206 03.02.2003 24Å 0,00 20694421 24-HV-4206 har kanskje defekt solonoid/b PM01 1320-24-HV-4206 05.09.2005 24Å 0,00 20705354 Ventil føde C-3 tårn må males pga. korro PM01 1320-24-HV-4206 26.10.2005 24Å 0,00 20805862 EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent PM01 1320-24-HV-4206 01.09.2006 24Å 44 585,66 20266993 GLIS REF AO 20377365 PM01 1320-24-HV-4214 30.01.2003 24Å 69 767,03 20277139 GF# MT Pasing i fakkelventil (24-HV-4214 PM01 1320-24-HV-4214 11.11.2002 24Å 31 556,30 20377365 20266993-MT Pasing i fakkelve24-HV-4214 PM01 1320-24-HV-4214 12.02.2003 24Å 0,00 20541094 knust glass på manometer(0-4bar 1/4" ) PM01 1320-24-HV-4214 23.06.2004 24Å 510,02 20393630 24-HV-4216 PM01 1320-24-HV-4216 10.04.2003 24Å 0,00 20705356 Ventil føde splitter må males pga korros PM01 1320-24-HV-4373 26.10.2005 24Å 0,00 22085763 Rust på aktuator, må overflatebehandles PM01 1320-24-HV-4373 27.05.2011 24Å 0,00 20403604 DU - 100 % LEL, Nedstrøms flens PV-4016 PM01 1320-24-PV-4016 16.08.2004 24Å 5 505,11 20956673 24-PV-4016 åpnet plutselig under drift, PM01 1320-24-PV-4016 04.08.2007 24Å 3 105,00 20969207 § Bestille og installere ny actuator PM01 1320-24-PV-4016 18.08.2010 24Å 86 939,50 20135539 Kraftig lekkasje I/P omformer PM01 1320-24-PV-4023 23.05.2001 24Å 2 124,00 20403606 DU - 10% LEL, Brilleflens nedstr PV-4032 PM01 1320-24-PV-4032 16.08.2004 24Å 1 987,58 20102617 24-PV-4083, ulyd i ventil, PM01 1320-24-PV-4083 07.05.2001 24Å 7 848,36 20161286 GF# OB HIPPS Altfor liten kapasitet på b PM01 1320-24-PV-4083 03.02.2003 24Å 0,00 20472178 Endebryter(24-ZL-4083) damp til C4tårn. PM01 1320-24-PV-4083 16.08.2004 24Å 3 035,50 20816868 Pv,damp til butan lar seg ikke operere PM01 1320-24-PV-4083 24.07.2006 24Å 11 603,19 20087104 24-PV-4136 vntil virker ikke PM01 1320-24-PV-4136 12.12.2000 24Å 0,00 20134080 24-PV-4136 låste seg i stengt posisjon. PM01 1320-24-PV-4136 14.05.2001 24Å 0,00 20245132 Ventilen henger ,og vil ikke gå under 30 PM01 1320-24-PV-4136 27.06.2002 24Å 10 056,00 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XX Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20567353 Ventil fungerer ikke. PM01 1320-24-PV-4136 06.09.2004 24Å 5 077,53 20968211 § Bestille og installere ny actuator. PM01 1320-24-PV-4136 18.08.2010 24Å 32 503,50 20161288 GF#OB HIPPS Altfor liten kapasitet på by PM01 1320-24-PV-4161 06.01.2003 24Å 0,00 20282497 GF#Lekksje i tripprele på 24-PV-4161 PM01 1320-24-PV-4161 23.01.2003 24Å 5 373,85 20285946 GLIS REF AO 20382201 PM01 1320-24-PV-4161 13.02.2003 24Å 1 264,04 20382201 20285946-Utbedre punch etter AO 20237914 PM01 1320-24-PV-4161 05.01.2004 24Å 69 407,48 21621188 Ekstra RS 2010 24-PV-4161 reagerte ikke PM01 1320-24-PV-4161 18.08.2010 24Å 12 642,83 20276212 24-PV-4175 fungerer ikke PM01 1320-24-PV-4175 30.10.2002 24Å 5 036,00 20112385 DU 5027 bl.v oppstr. 24-QSV-4005 PM01 1320-24-QSV-4005 07.05.2001 24Å 3 522,59 20112386 DU 5028 Bl.v oppstr. 24-qsv-4006 PM01 1320-24-QSV-4006 08.03.2001 24Å 0,00 20112387 DU 5029 Bl.v nedstr. 24-qsv-4006 lekker PM01 1320-24-QSV-4006 23.05.2001 24Å 12 365,85 20699225 VETCO 1 52-LD-11077 lekker i pakkboks PM01 1320-24-QSV-4054 01.09.2006 24Å 79 555,44 20898670 QSV hippser pga innestengt trykk PM01 1320-24-QSV-4124 27.03.2007 24Å 0,00 20955888 24-QSV-4124, Damp til splitter, stengte PM01 1320-24-QSV-4124 29.07.2007 24Å 1 629,00 21131172 QSV har dobbel indikering. PM01 1320-24-QSV-4124 30.10.2008 24Å 0,00 20381601 QSV ventil ligger med ERROR PM01 1320-24-QSV-4200 12.02.2003 24Å 4 620,00 21479220 Overhale ventil. PM01 1320-24-QSV-4200 25.02.2010 24Å 392 760,04 20137061 3_FV 15-HV-2049 FUNKSJONSTEST VENTILER PM02 1320-15-HV-2049 01.06.2001 15H 0,00 20865414 HIPPS VENTILER - STATPIPE LETDOWN PM02 1320-15-QSV-0041 20.03.2007 15H 0,00 20865413 HIPPS VENTILER - STATPIPE LETDOWN PM02 1320-15-QSV-0042 20.03.2007 15P 0,00 20247581 15-QSV-2033 PM02 1320-15-QSV-2033 04.09.2002 15Å 0,00 20934389 HIPPS VENTILER - ÅSGARD LETDOWN ST LØP 4 PM02 1320-15-QSV-2034 01.07.2007 15Å 0,00 20934387 HIPPS VENTILER - ÅSGARD LETDOWN ST LØP 4 PM02 1320-15-QSV-2044 01.07.2007 15Å 0,00 20654305 MEK:20-HV-4021 åpnet ikke ved åpen signa PM02 1320-20-HV-4021 13.06.2005 20Å 6 511,24 20860575 Gasslekkasje i nippler på 20-HV-4124 PM02 1320-20-HV-4124 28.11.2006 20Å 3 637,63 20165832 Forandre isolasjon rundt 21-ld-7019 og 2 PM02 1320-20-HV-4170 06.12.2001 20Å 4 809,02 20403386 MEK SAAS DU - MÅLERES. 18% LEL, SKILT NR PM02 1320-21-HV-4465 16.09.2003 21Å 10 686,19 20229928 OB 21-PV-4883 Noe rart med ventil. Skift PM02 1320-21-PV-4883 06.05.2002 21Å 0,00 21895953 HIPPS VENTILER - ØST #03 PM02 1320-21-QSV-4473 01.03.2011 21Å 31 202,52 20082597 WSN :NF05 'INNTAKS VENTIL 22-KA-102A PM02 1320-22-HV-0410 08.01.2001 22H 52 797,41 20024094 AO:104899 - 24 TJUEFIREMÅNE 01/02/99 PM02 1320-22-HV-0420 11.11.1999 22 21 692,70 20090976 WSN :NF06 'INNTAKS VENTIL 22-KA-102B PM02 1320-22-HV-0420 29.01.2001 22H 52 463,40 20024832 AO:109833 - 24 TJUEFIREMÅNE 01/11/99 PM02 1320-22-HV-0430 29.11.1999 22H 51 570,19 20109225 WSN :NF07 'INNTAKS FRA 22-KA-102C PM02 1320-22-HV-0430 05.03.2001 22H 57 553,06 20024833 AO:109834 - 36 3-ÅRLIG PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.10.1999 22 20068007 WSN :F22B 'FV-22-ROTORK VENTIL GT87 PM02 1320-22-HV-0453(M) 02.10.2000 22H 226,00 20167847 WSN :F22B 'FV-22-ROTORK VENTIL GT87 PM02 1320-22-HV-0453(M) 22.08.2002 22H 15 022,00 20486311 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 16.08.2004 22H 3 736,00 20650905 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 08.06.2005 22H 956,00 20651068 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK Ha PM02 1320-22-HV-0453(M) 04.10.2005 22H 0,00 20797855 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.04.2006 22H 521,00 20797859 MEK UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-M PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.04.2006 22H 291,01 20908945 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.04.2007 22H 3 529,50 20908948 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.04.2007 22H 6 585,00 21029731 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.06.2008 22H 8 040,00 21186471 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.09.2009 22H 0,00 21322847 UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.09.2010 22H 0,00 21986191 Juni: UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER- PM02 1320-22-HV-0453(M) 01.06.2011 22H 0,00 20260313 HT NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448 PM02 1320-22-HV-2021 30.09.2002 22Å 3 024,00 20443353 ø NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448 PM02 1320-22-HV-2021 01.09.2003 22Å 1 680,00 20561858 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448 PM02 1320-22-HV-2021 04.11.2004 22Å 0,00 20685030 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449 PM02 1320-22-HV-2021 14.10.2005 22Å 0,00 01/10/99 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XXI 7 162,50 Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011 20819997 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449 PM02 1320-22-HV-2021 01.09.2006 22Å 2 408,00 20957071 NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449 PM02 1320-22-HV-2021 03.09.2007 22Å 802,50 20865415 HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR A PM02 1320-22-QSV-0864A 20.03.2007 22H 0,00 20900501 HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR A PM02 1320-22-QSV-0864B 01.04.2007 22H 0,00 20900502 HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR B PM02 1320-22-QSV-0874A 01.04.2007 22H 0,00 20934388 HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR B PM02 1320-22-QSV-0874B 01.07.2007 22H 0,00 20900503 HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR C PM02 1320-22-QSV-0884A 01.04.2007 22H 0,00 20934390 HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR C PM02 1320-22-QSV-0884B 01.07.2007 22H 0,00 20145145 15-QSV-2035 har mangelfull kapsling PM03 1320-15-QSV-2035 01.10.2001 15Å 2 337,07 20491530 20-HV-4104 urolig instr.luft. PM03 1320-20-HV-4104 04.02.2004 20Å 934,00 20121777 MOD*Tie-in 20-pg-4101 (410) gassfri E.t PM03 1320-20-HV-4124 28.05.2001 20Å 488 136,20 20121775 MOD*Tie-in 20-pg-4601 (420) gassfri E.t PM03 1320-20-HV-4224 15.05.2001 20Å 438 802,43 21268243 Modifikasjon etter synergisak 1071332 PM03 1320-21-HV-4104 18.06.2009 21Å 978 852,12 20120024 Ny bypass - Mod. 40072093 PM03 1320-21-HV-4170 28.05.2001 21Å 144 401,41 20120025 Ny bypass - Mod. 40072093 PM03 1320-21-HV-4270 22.05.2001 21Å 194 608,23 20451430 T: Modifisere tripp logikk TEX PM03 1320-21-HV-4516 16.08.2004 21Å 53 844,00 20252236 GLIS REF AO 20383195 Endre sign fra Pc - PM03 1320-21-PV-4126 26.07.2002 21Å 0,00 20383195 20252236- Endre sign fra Pc -4126 til - PM03 1320-21-PV-4126 25.02.2003 21Å 0,00 20237910 ABB-Bytte ventil 21-PV-4375 PM03 1320-21-PV-4375 20.09.2002 21Å 168 069,70 20237911 ABB-Bytte ventil 21-PV-4475 PM03 1320-21-PV-4475 16.09.2002 21Å 135 938,69 20120023 Nytt dren - Mod. 40072093 PM03 1320-22-HV-2175 28.05.2001 22Å 118 256,36 20247750 GLIS REF AO 20383683 Trykkavl. mellom in PM03 1320-22-HV-2175 10.07.2002 22Å 11 970,24 20383683 20247750- Trykkavl. mellom inn og utløps PM03 1320-22-HV-2175 16.08.2004 22Å 67 892,58 20120022 Nytt dren - Mod. 40072093 PM03 1320-22-HV-2275 28.05.2001 22Å 158 083,43 20102981 Montere ny position. for 24-PV-4016/4136 PM03 1320-24-PV-4016 18.05.2001 24Å 43 968,76 20237912 ABB-Bytte ventil 24-PV-4023 PM03 1320-24-PV-4023 16.10.2002 24Å 62 654,89 20237913 ABB-Bytte innmat 24-PV-4083 PM03 1320-24-PV-4083 16.09.2002 24Å 34 304,19 20237914 ABB-Bytte ventil 24-PV-4161 PM03 1320-24-PV-4161 16.10.2002 24Å 258 050,75 20562845 Ombygging av HIPPS-system i ØST PM03 1320-24-QSV-4001 18.08.2004 24Å 3 377,50 Offshoreteknologi Industriell teknologi og driftsledelse XXII Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø Våren 2011
© Copyright 2024