Planbeskrivelse og konsekvensutredning (KU
Kommuneplan for Sørum 2015 – 2027 Del 2:AREALDEL Dokument 2.1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat Høringsdokument 24.03.2015 Høringsutkast kommuneplan Sørum 2015-2017 består av følgende dokumenter: 1. 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 SAMFUNNSDEL Samfunnsdel med statusnotat AREALDEL Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat Plankart Planbestemmelser og retningslinjer med temakart Risiko – sårbarhet (ROS) Egnethet – konsekvenser for alle nye byggeområder Bakgrunnsdokumenter Planprogram fastsatt 27.05.15 Siling av arealinnspill. Kommunesak 129/14, 26.11.2014 Trafikkanalyse for Sørumsand (2014) og Frogner (2012) Mottatte høringsuttalelser og arealinnspill/utredninger fra forslagstillere Referater fra medvirkningsverksteder Bakgrunnsdokumentene er ikke vedlagt – men er lagt ut på kommunens hjemmeside www.sorum.kommune.no\ om oss\planer, prosjekter og rapporter Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 2 Alle foto i dokumentet: Turid Rikheim Innhold Innhold .................................................................................................................................................. 3 1. BAKGRUNN OG FØRINGER ........................................................................................................ 4 1.1 Kommuneloven og plan- og bygningsloven .......................................................................... 4 1.2 Nasjonale og regionale føringer ............................................................................................ 4 1.3 Kommunale planer og vedtak ............................................................................................... 5 1.4 Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen ................................... 6 2. SAMLET KONSEKVENS – VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING .............................................. 8 2.1 Vurderinger av planforslagets samlede konsekvens ............................................................ 9 2.2 Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder .............................................................. 10 2.3 Redegjørelse for 0-alternativet............................................................................................ 10 2.4 Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen .................................... 10 2.5 Sentrumsutvikling og boligbygging ..................................................................................... 12 2.6 Befolkningsvekst ................................................................................................................. 12 2.7 Boligbyggeprogram 2015-2027........................................................................................... 18 3. VURDERING AV ANDRE FORMÅL ........................................................................................... 21 3.1 Næring ................................................................................................................................ 21 3.2 Offentlige, allmennyttige formål og verneområder .............................................................. 24 3.3 Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet .................................................. 26 3.4 Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning .................................... 28 3.5 Landbruk, natur og friluftsliv ................................................................................................ 30 4. VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN ....................................................................... 34 4.1 Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet ............................................................................ 34 4.2 Miljø og klima ...................................................................................................................... 35 4.3 Folkehelse ........................................................................................................................... 35 4.4 Andre endringer i arealdelen............................................................................................... 36 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ......................................................................................... 37 5.1 Medvirkning og informasjon ................................................................................................ 37 6. ANDRE UTREDNINGER OG PLANER ...................................................................................... 37 6.1 Utredningsbehov fram til neste kommuneplan ................................................................... 37 6.2 Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og strategier ................................... 38 Vedlegg til planbeskrivelsen: Oppsummering av medvirkning fram til 1.gangsbehandling av kommuneplanen ........................................................................................................................ 39 _Toc412462804 Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan 2015 - 2027 ................................................................................ 14 Figur 2: Alternativ 1. Vekst for hver skolekrets, og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode ........................................................................................................................................................ 15 Figur 3: Alternativ 2. Vekst for hver skolekrets og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode ........................................................................................................................................................ 15 Figur 4: Befolkningsprognose 2040 for kommunen samlet. .................................................................... 15 Figur 5: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 1 .................................................. 16 Figur 6: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 2 alle innspill .............................. 16 Figur 7: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden 2015-2027 ........................................... 17 Figur 8: Boligbyggeprogram 2015-2027 .................................................................................................... 19 Figur 9: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden 2015-2027 .............................. 24 Figur 10: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått ........................................................................ 28 Figur 11: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden 2015-2017 ...................................... 29 Figur 12: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål .................................................... 31 Figur 13: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan ............................................................................ 34 Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 3 1. BAKGRUNN OG FØRINGER 1.1 Kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommunen er i henhold til kommuneloven § 5 og plan- og bygningsloven (PBL) § 11-1 pålagt å ha en samlet kommuneplan som omfatter arealdel og samfunnsdel med handlingsdel. PBL § 4-2 setter krav til at planbeskrivelsen for kommuneplanen med retningslinjer eller rammer for fremtidige utbygging skal inneholde en konsekvensutredning av planens virkning på miljø og samfunn. PBL § 4-3 setter krav til gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om det aktuelle arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. På kommuneplannivå er det virkning av foreslåtte utbyggingsstrategier og den samlede virkningen av planens arealendring for miljø og samfunn som skal vurderes. Det skal utredes konsekvenser av de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som er nye i forhold til gjeldende plan. 1.2 Nasjonale og regionale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. av 24.06.11). De nasjonale forventningene skal sikre en bærekraftig utvikling. Forventningene uttrykker ikke ny politikk, men en forsterkning av utvalgte politikkområder. Regjeringen har formulert forventninger innenfor: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Statlige retningslinjer og bestemmelser Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging (2014). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen (1995). Rikspolitiske bestemmelser (RPR) for kjøpesenter (2008). Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 4 Høringsutkast ny statlig planbestemmelse (SPB) for kjøpesenter (2014 – forventet vedtatt 2015). Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hovedansvar for oppfølging av nasjonale interesser i arealplanleggingen. Fylkesmannen har gjennom forventningsbrev av 10.04.2014 presisert hva som er viktige prioriteringer for Oslo og Akershus. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at boligutbyggingen forsterkes sentralt i byer og tettsteder, rundt hovedårene for kollektivnettet. Lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere framover, innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Regional plan for areal og transport Hensikten med plansamarbeidet er å tilrettelegge for at det meste av veksten skal komme i utvalgte tettsteder/byer ved togstasjoner, og at utbygging av kollektivtilbudet skal styres mot de samme stedene. Sørumsand og Frogner er foreslått som satsningsområder i Sørum i planforslaget som ble lagt på høring i november 2014. Planen består av arealplankart og planretningslinjer eller planbestemmelser som skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport. Planforslaget forventes sluttbehandlet høsten 2015. Interkommunalt samarbeid Kommunen deltar i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og andre regionale fora og samhandlingsarenaer. Vedtatte føringer fra dette arbeidet legges til grunn for rulleringen. 1.3 Kommunale planer og vedtak Kommuneplan 2009 – 2021: Vedtatt av kommunestyret 29.04.09 Langsiktig arealstrategi - Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling - Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner - Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler - Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse - Satelittutbygging i åsene er ingen videre strategi - Bolig og næring skal være atskilt - Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6 - Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 5 Planstrategien: Planstrategi for Sørum kommune 2012 – 2016 ble vedtatt av kommunestyret 12.09.12, sak 67/12. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av eksisterende kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp vinteren 2013/2014. Oppstart av kommuneplanrullering ble vedtatt av kommunestyret 11.12.13, sak 133/13. Planprogrammet: Planprogrammet for kommuneplanrulleringen ble vedtatt 18.06.14, sak 67/14. Andre kommunale planer og vedtak: Også kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse, kommunedelplaner, sektorplaner og vedtak legger føringer både for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Her nevnes spesielt kommunedelplan for forebygging og folkehelse, vedtatt 26.11.14, sak 131/12. http://www.sorum.kommune.no/planer-prosjekter-og-rapporter.144264.no.html 1.4 Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen Ved varsel om oppstart mottok kommunen over 100 innspill til arealdelen. Kommunestyret behandlet 26.11.14 silingssak på kommuneplanen der ca. 60 av de innkomne arealinnspillene ble vedtatt tatt med videre til konsekvensutredning og ROS-analyse. Lokalisering av innspillene framgår av kart i vedlegg nr. 3 til saksfremlegget. I tillegg til vedtakene på enkeltinnspill ble følgende forslag vedtatt i sak 129/14: Utrede Granskrysset: I kommende kommuneplanperiode utredes Grankryssets framtidige utforming. Det må gjøres sammen med blant annet Statens Vegvesen og Gjerdrum kommune. Rådmannens vurdering: Dette vurderes etter at kommuneplanen er vedtatt og tas med som et innspill til planstrategien som skal behandles i 2016. Utrede Lørenfallet: I kommende kommuneplanperiode utredes en samlet plan for Lørenfallet begrenset av fv. 171 og Hoelsbekken. Planen skal inneholde en vurdering av plassering av idrettsanlegg, eventuell rasfare, bruk av fyllmasse, økonomi, boligutbygging, utbedring av skolekrysset, «Stomperudparken» og vegløsning gjennom eller rundt Lørenfallet. Rådmannens vurdering: Kommunedelplan for Lørenfallet vil bli et innspill til planstrategi 2016. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 6 Fyllmasse: Ved bruk av fyllmasse skal områder som bedrer infrastruktur prioriteres. Følgende prosjekter prioriteres i rekkefølge: 1. Skolesvingen ved Sørum skole 2. Avkjøring fra Trondheimsvegen mot Bjørkemoen og Bjerke øst 3. Ny veg til Ausen industriområde 4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på området mellom Hoelsbekken og fv. 171 Rådmannens vurdering: 1. Skolesvingen ved Sørum skole med undergang under fv.171 anbefales prioritert som vegtiltak (forslag nr.77) Behov for oppfylling som er fysisk nødvendig for få bygget vegen må sees i sammenheng med planlegging av vegprosjektet. 2. Massedeponi ved Bjørkemoen anbefales prioritert (forslag nr.86) 3. Ny veg til Ausenfjellet industriområde anbefales prioritert som vegtiltak. (forslag nr.76) Oppfylling anbefales prioritert i det omfang som er fysisk nødvendig for å få bygget vegen. Utvidet massemottak for å finansiere vegbygging anbefales ikke pga. konflikt med ravine av nasjonal verdi. Derimot anbefales at adkomstveg legges som rekkefølgekrav på foreslått utvidelse av Ausenfjellet næringsområde (forslag nr.55) 4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på områder mellom Hoelsbekken og fv.171 anbefales vurdert i framtidig kommunedelplan for Lørenfallet. Infrastruktur er vektlagt ved vurdering av øvrige innspill til områder for massemottak. Camping / kolonihage: Kommunestyret ønsker at det etableres camping og kolonihage i kommunen. Plassering utredes langs Glomma. Flomfare, vegløsning og økonomisk bæreevne er blant de forhold som må vurderes. Endelig plassering fastlegges når vurderingen er foretatt. Rådmannens vurdering: Rådmannen har lagt inn forslag til en campingplass ved Blakersund (forslag nr.56). NVE utarbeider flomsonekart for Glomma, dette vil muligens være klart til kommuneplanen 2.gangsbehandles. Forslagstiller Sørum Næringsutvikling (SNF) har gjort en utredning som bl.a. omfatter markedsanalyse, denne er brukt som bakgrunnsdokument og ligger tilgjengelig på kommunens nettside sammen med innspillet. Kolonihage er foreslått mellom Blaker kirke og Blaker Skanse (forslag nr.112). Infrastruktur er vurdert i samarbeid med Sørum Kommunalteknikk KF. Rådmannen ønsker innspill på økonomisk bæreevne i høringsperioden. Næring på Sørumsand: Kommunestyret ønsker at det etableres et næringsområde på Sørumsand egnet for storhandel og/eller småindustri. Arealet må ligge i nærheten til sentrum, og man ber om at det i vurderingen tas hensyn til beliggenhet, økonomi og attraktivitet. Området skal velges i denne kommuneplanrulleringen. Rådmannens vurdering: Rådmannen har vurdert innspill fra Sørum Næringsutvikling til nytt næringsområde på Ekra (forslag nr.58 A) Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 7 Man ber om at innspill med kartref. 58 i kommuneplanen flyttes nærmere Valskrysset (dvs. overfor øverste innkjøringen til Valsfeltet) og at dette utredes. Rådmannens vurdering: Rådmannen har foreslått Valsmoen (forslag nr.58 B) som et alternativ til Ekra. Kun ett av områdene bør legges inn i planen for å sikre tilstrekkelige næringsarealer ved Sørumsand. Store tomter/ livsstilsboliger: Målsetningen med denne tilretteleggingen er å nå målgrupper som kan tenke seg hest- og eller hundehold, og som har behov for en annen tilrettelegging enn de tradisjonelle eneboligområdene. Størrelsen på tomtene kan være på inntil 5 dekar. Administrasjonen må finne egnede områder. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det ligger til rette for slike tomter i LNF-områdene for spredt boligbygging som ligger i gjeldende plan. Disse er foreslått videreført. Innspill 11, tilleggsforslag: Det bes om at Rådmannen ser på innspillet i sin helhet slik det ligger fra forslagsstiller, men også se på effekten av en utbygging med lavere utnyttelsesgrad. Rådmannens vurdering: Innspillet er redusert fra forslagsstiller til 1500 boliger. Forslagstiller har oppgitt ca. 1000 boliger som et minimum for å oppnå nok aktivitet med egen skole, barnehage, idrett og nærsenter til at det gir redusert biltrafikk totalt. Rådmannen har foretatt konsekvensutredning og ROS-analyse i tillegg til enkel befolkningsprognose for å se på effekten av en slik utbygging. Innspillet gir etter rådmannens vurdering for høy befolkningsvekst for kommunen. En utbygging over 20 år medfører 75 boenheter i året innenfor dette foreslåtte feltet. Innspillet gir også for høy vekst utenfor kommunens satsningsområder og for langt fra tettstedet og kollektivknutepunktet Frogner. 2. SAMLET KONSEKVENS – VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING Planforslaget er utarbeidet i samsvar med planprogram vedtatt 18.06.14, sak 67/14. Planprogrammet fastsatte tema som skulle vurderes med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold. Tilrettelegging for befolkningsvekst med boligbygging og sentrumsutvikling har størst betydning for kommuneplanens samlede konsekvens. Dette er derfor behandlet tematisk i sammenheng. Utredningstema fastsatt i planprogram - Forurensning - Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger - Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Landskap Sikring av jordressurser Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett Kriminalitetsforebygging Beredskap og ulykkesrisiko Barn og unges oppvekstvilkår - Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 8 Vurderingen av utredningstema er gjort i denne planbeskrivelsen og utredningsdokument for risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet (dokument 2.4). Risiko og sårbarhet er beskrevet på generelt nivå, og spesifikt for hvert enkelt arealinnspill. For hvert innspill er også konsekvenser og egnethet vurdert. Oversikten nedenfor viser i hvilken sammenheng disse temaene er vurdert. Vurdert i samfunnsdelen: Barn og unges oppvekstsvilkår Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Vurdert i overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for kommunen: Naturfare Infrastruktur Ulykker Forurensning Tilsiktede handlinger Vurdert i planbeskrivelsen: Transportbehov Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturens mangfold Landskap Sikring av jordressurser Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelveinett støy Vurdert i risiko, sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning for hvert enkelt arealinnspill: Her er konsekvenser vurderdert for hvert enkelt forslag til arealendring Kriminalitetsforebygging, energiforbruk og energiløsninger er ikke vurdert som egne tema i planforslaget. Transportbehov som følge av avstand fra sentrum og kollektivknutepunkt er vurdert, men ikke energiforbruk/ energiløsning ut over dette. Bakgrunnen for dette er at det ikke er avgjørende for energiforbruk/energiløsning hvor et boligfelt plasseres. Det vil være viktigere å vurdere energiløsninger for hvert enkelt felt/tiltak. Dette er derfor tema som må vurderes i senere regulering. 2.1 Vurderinger av planforslagets samlede konsekvens Planforslagets arealstrategi og utbyggingsmønster prioriterer fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesoner, med nærhet til kollektivtilbud og eksisterende infrastruktur for samordning av arealbruk og transport. Vekst og nye boligområder er i hovedsak konsentrert til tettstedene Frogner og Sørumsand, hvor hensynet til bomiljø og barn- og unges interesser er vektlagt særskilt. Ved avveining av arealbruksinteresser er hensynet til jordvern, landskap/raviner og naturmiljø prioritert, med unntak av for tettstedsnære områder ved Sørumsand og Frogner og for noen næringsområder. Det er forutsatt at nye utbyggingsområder skal ha en arealeffektiv utnyttelse for å bidra til redusert press på matproduserende arealer. Særskilte verdier og farer er kartlagt og hensynssoner med bestemmelser sikret for å ivareta bla. samfunnssikkerhet (ras/flom), vassdrag, friluftsliv og kulturmiljø. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 9 Det henvises til gjennomført detaljutredning av risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet for alle nye byggeområder som gir grunnlag for den samlede vurdering av planforslagets konsekvenser. Planforslaget et utformet etter en avveining av interesser og konsekvenser opp mot samfunnsnytten, og sett i sammenheng med forventet befolkningsvekst og behov for nye byggeområder og infrastrukturtiltak. For enkelte nye utbyggingsområder medfører dette at konsekvenser for enkelttema er store (eks Bøler-ravinen ved utvidelse av Børkehagan), men hvor den samlede vurderingen tilsier at noen interesser må vike for å innfri kommunens målsetting og samfunnsansvar. Planforslaget er vurdert å være i samsvar med nasjonale mål for arealplanlegging, og i tråd med forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Den samlede vurderingen av planforslaget tilsier at de sentrale miljø- og samfunnshensyn er tilstrekkelig ivaretatt og at planen er utformet i samsvar med øvrige regionale og nasjonale krav og føringer. 2.2 Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder Innspill til endringer i kommuneplanen som ble tatt med til videre vurdering i silingssaken er utredet i dokument 2.4 Risiko og sårbarhet, egnethet og konsekvens. Innspillene er vurdert opp imot kommunens behov for nye/endrede utviklingsarealer, nasjonale og regionale føringer og kommunens arealstrategi, forankret i gjeldende kommuneplan. Etter kommunestyrets 1.gangsbehandling av planforslaget 18.03.2015 er områder som ikke ble lagt ut på høring tatt ut av dokumentet 2.4. Omtale av disse områdene er også tatt ut av denne planbeskrivelsen, mens områder som ble lagt inn nå er omtalt. 2.3 Redegjørelse for 0-alternativet En konsekvensvurdering skal alltid måles mot et 0-alternativ. 0-alternativet er ingen endring, vanligvis ensbetydende med ingen utbygging. 0-alternativet i denne sammenheng er gjeldende kommuneplan for Sørum kommune 2009-2021. Ingen videre utvikling er ikke et alternativ i denne sammenheng da det i gjeldene kommuneplan ligger inne stort utbyggingspotensiale, særlig når det gjelder bolig. Ingen utvikling er imidlertid alltid et alternativ i vurderingen av enkeltområder, og 0alternativet fremgår i konsekvensutredningen for hvert enkelt område som er foreslått lagt inn. 2.4 Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen Samfunnsdelen gir mål og føringer som konkretiseres i arealdelen. I samfunnsdelen kap. 3.5 foreslås målsetting for arealbruk, infrastruktur og langsiktig arealstrategi. Arealstrategien tilsier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 10 Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Arealdelen følger opp arealstrategien med forslag om konsentrert utbygging og langsiktig utvidelse av Sørumsand og Frogner, utbygging av næringsområder som gir en nyansering av næringsutviklingen, og bestemmelser med vekt på uteoppholdsareal og friluftsområder. Hensynet til jordvern er vektlagt sterkt utenfor vekstområdene. Arealdelen tar opp i seg samfunnsdelens satsning på Sørumsand. Prioritering av tettstedsutvikling henger også nøye sammen med samfunnsdelens satsning på kultur- og identitetsbygging. For øvrig er det i arealdelen også lagt inn hensynssoner for vern av kulturmiljø ved Bingen Lenser, Blaker Skanse, Rånåsfoss kraftstasjon, middelalderkirkene, Urskog- Hølandsbanen og Vilberg gård. Arealdelens vekt på tettstedsutvikling og trafikksikkerhet er også viktig for satsningsområdet barn og unges oppvekstmiljø. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 11 2.5 Sentrumsutvikling og boligbygging Satsning på kommunesenteret Forslaget til kommuneplan legger i svært stor grad opp til satsning på Sørumsand som kommunesenter. Områdeplanen for Sørumsand legger til rette for befolkningsvekst, handel, service, møteplasser og grøntområder innenfor dagens byggesone. Kommuneplanen bygger opp under områdeplanen. I tillegg foreslås å endre arealbruk fra industri til bolig på det meste av Orderudjordet 1. Det foreslås også å endre formål fra næring til bolig på kommunens verkstedstomt i Industrivegen til boligformål. Fortetting ved togstasjonene og jordvern i øvrige deler av kommunen Hensynet til jordvern gir behov for transformasjon og høy grad av utnytting for nye byggeprosjekt innenfor eksisterende byggesone på Sørumsand og Frogner. Nye områder omdisponert til boligformål skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder med etablert transportnett, tjeneste- og kollektivtilbud. Høy utnyttelse er en forutsetning. Ved å fortette rundt kollektivknutepunktene legger kommunen til rette for å bevare landbruksjorda og kulturlandskapet i øvrige deler av kommunen. Foruten vekst i kommunesenteret legger planforslaget opp til vekst på Frogner i form av å peke på mulig utbygging mot tettstedet Lindeberg. Omdisponering her forutsetter at det er vedtatt hvor hovedbanen legges. Et alternativ er å legge den om med dobbeltspor langs Gardermobanen og at ny Frogner stasjon lokaliseres på Hval eller Mojordet. Hval Nordre og Mojordet foreslås båndlagt, for sikre muligheten for senere planlegging. Hensikten med å båndlegge i denne kommuneplanrulleringen er å få avklart plassering av togstasjon på Frogner. Denne avklaringen er særdeles viktig for tettstedets utvikling og videre planlegging. Planforslaget legger også opp til vekst på Rånåsfoss. Her avsettes to utbyggingsområder. Dette vil gi boligreserver i mange år fremover. Feltene er i gangavstand til begge alternativene for ny stasjon. Hensikten er å følge opp Jernbaneverkets satsning på ny stasjon på Rånåsfoss/Auli og styrke Rånåsfoss og Auli som ett tettsted. På Blaker legger planforslaget til rette for noe fortetting med sentrumsformål nær stasjonen. I tillegg er det lagt inn et felt langs Toreidvegen (Mærli) og utvidelse av boligområdet ved Hellne. Ved Størsrud på Lunderåsen er det foreslått boligområde med inntil 500 boliger, og ved Lystadmoen ved Sørumsand 14 boenheter. 2.6 Befolkningsvekst I planforslaget er det lagt til grunn at Sørum fortsatt skal ha stor vekst. I gjeldende kommuneplan er det betydelige arealreserver til bolig. Ved denne rulleringen foreslo Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 12 rådmannen derfor kun et begrenset antall nye boligområder. Hvor mange nye boligområder som legges inn og hvilke føringer man legger på utbyggingstakten, vil få direkte betydning for hvor rask befolkningsveksten i kommunen vil bli i årene fremover. Kommuneplanen er avgjørende for hvor i kommunen veksten kommer. Kommunens arealstrategi fastsetter at veksten skal komme i sentrumsområder på Sørumsand og i Frogner. Det er igangsatt prosjekter for fortetting i på Sørumsand og Frogner som er innenfor dagens byggesone i samsvar med denne strategien. Disse bør realiseres før feltene som nå foreslås avsatt til bolig. Det er ikke sannsynlig at kommunen vil få en sterk fortetting både på Sørumsand og Frogner samtidig med utbygging av større boligsatellitter. Transformasjonsprosjekter i sentrum er langt mer krevende enn å bygge ut på jomfruelig mark. Dersom kommunen åpner for nye boligområder på hardmark i åsene, er det påregnelig at nye boligområder i utkantområder vil «ta» noe av investeringsviljen bort fra sentrumsområder. Sørum vil oppleve vekst i årene som kommer. Gjennom kommuneplanen avgjøres hvor sterk vekst kommunen vil få, og hvor i kommunen veksten vil komme. Boligpotensialet Kommunen er svært heldig stilt og har rikelig med muligheter for boligutvikling. Med tanke på den forespeilede befolkningsveksten er dette positivt. I den situasjonen kommunen er blir det viktig å: - - Styre veksten dit det er ønskelig Kommunens strategi er å fortette i sentrumsområdene på Sørumsand og på Frogner. Dersom det legges inn felt andre steder kan det motvirke denne satsningen. Sette en utbyggingstakt som passer til størrelsen på tjenestetilbudet. Kommunen bør begrense utbyggingen av økonomiske hensyn. Veksten har i en periode vært svært høy, noe som nå merkes på kommuneøkonomien. Kommunen har allerede flere ubebygde felt i gjeldende kommuneplan, i tillegg foreslås det i planforslaget å legge inn 12 nye felt. Boligpotensialet i gjeldende kommuneplan er anslått til å være ca. 2500 boenheter (inkl. fortetting innenfor områdeplan Sørumsand som er under behandling). Dette gir rom for høy vekst i mange år fremover. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 13 Eksisterende felt avsatt til bolig i gjeldende kommuneplan Egebergkvartalet Sørumsand verksted Fortettingspotensial i sentrum (Sørumsand områdeplan) Fossumjordet Låland Melvold Frogner sentrum Kirkebakken Mohagen 94/49 Tomta Skoglyfjellet Sør Furulund, Fjellro I Fjellro II Huseby Egnervegen Esso-tomta, Lørenfallet Olberg 1 Sauejordet Sandnes 2 Bevaringsplan Rånåsfoss Boligområde nord for Blaker stasjon, Felt B TOTALT Antall boenheter 90 90 Nye felt foreslått avsattt til bolig Antall boenheter Orderudjordet 1 Industrivegen 30 300 70 1100 Åsen 275 70 350 150 80 10 36 5 20 40 6 24 80 30 36 5 6 2503 14 300 30 400 100 2 500 2 50 100 Hval søndre Kroken Olberg 2 Blaker stasjonsområde Skaubo Størsrud Vestheim Mærli Hellne 3 1868 Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan 2015 - 2027 Alternativer og prognoser Det er foreslått mange nye boligområder, og med et stort antall boliger. Nye boligområder vil gi økt befolkning, en vekst som er av stor betydning for blant annet kommunens tjenestetilbud. For å synliggjøre hvor stor vekst kommunen kan oppnå ved å legge inn de foreslåtte boligområdene har rådmannen utarbeidet befolkningsprognoser. Alternativ 1 er laget på bakgrunn av rådmannens planforslag til 1. gangsbehandling. Alternativ 2 er laget på bakgrunn av alle innspill som skulle utredes etter kommunestyrets vedtak 26. november i sak 129/14. Rådmannens forslag om Frogner stasjonsområde og Orderudjordet 2 er ikke lagt inn i alternativ 2 med alle innspill. Fortetting på Sørumsand, i samsvar med forslag til områdeplan, er lagt inn i begge alternativene. Rådmannens forslag Hele befolkningen fordelt på skolekretsene Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun TOTALT prosentvis vekst 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2022 2037 2074 2387 2604 2814 3010 4775 4826 4989 6478 8091 9386 10699 1810 1887 1889 1888 1992 2096 2202 5136 5174 5312 6217 6801 7331 7865 1237 1274 1335 1404 1491 1586 1672 1938 1933 1939 2375 2644 2805 2961 16918 17130 17540 20750 23623 26017 28409 1,3 2,4 18,3 13,8 10,1 Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL Økning 2013 -2040 1172 12037 7262 2311 501 8409 3274 1754 517 3112 1174 30816 13898 8,5 82 2040 3194 9,2 14 Figur 2: Alternativ 1. Vekst for hver skolekrets, og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode Alle innspill Hele befolkningen fordelt på skolekretsene Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun TOTALT prosentvis vekst 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2022 2037 2074 2367 2723 3183 3632 4775 4826 4989 6702 8463 9684 10916 1810 1887 1889 2279 3404 4601 5840 5136 5174 5312 6358 6874 7365 7860 1237 1274 1335 1665 1859 1906 1959 1938 1933 1939 2366 2964 3556 4160 16918 17130 17540 21737 26287 30296 34368 1,3 2,4 23,9 20,9 15,3 13,4 Økning 2013 -2040 2055 12166 7391 7106 5296 8365 3230 2018 781 4782 2844 38515 21597 12,1 127,7 2040 4077 Figur 3: Alternativ 2. Vekst for hver skolekrets og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode For boligfeltene er utbygging fordelt over en sannsynlig byggeperiode. Eksempelvis forventes det at utbygging på Størsrudåsen går over 20 år med 75 boliger per år (Forslaget som er lagt inn er det opprinnelige forslaget med 1500 boliger på Størsrud). Oppstart for feltet er satt til 2019. For forslaget om boliger på Orderudjordet 2 og på Hval-/Mojordene er det ikke forventet at utbygging kan starte de nærmeste årene. Feltene er derfor plassert med en oppstart nærmere 2040. Figur 4: Befolkningsprognose 2040 for kommunen samlet. Alternativ 1 (blå strek) viser utviklingen i samsvar med gjeldende kommuneplan for perioden 2009 – 2021, rød strek er alternativ 1 og grønn strek er alternativ 2. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 15 Figur 5: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 1 Figur 6: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 2 alle innspill Prognose alternativ 2 viser at befolkningsveksten utenfor Sørumsand og Frogner er betydelig høyere enn i alternativ 1. Utbygging etter dette alternativet vil gi en langt mer spredt vekst. En så sterk vekst uten for tettstedene kan føre til lavere vekst på Sørumsand og i Frogner. Dette er ikke vist her. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 16 Areal som foreslås omdisponert til bolig i planperioden 2015-2027 Frogner krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 113 Hval søndre 67 0 0 Vesterskaun krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 10 Skaubo 3,5 3,5 0 11 Størsrud 300 300 0 Sørum krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 19 Vestheim 5,8 5,8 0 Haugtun/ Fjuk krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 23 Kroken 112 112 3 24 Blaker stasjon 50 0 0 25 Olberg II 480 480 0 28 Mærli 128 128 22 30 Hellne 3 60 60 0 dyrket /60 dyrkbar Sørumsand krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 33 Orderudjordet I 57 0 0 125 Industrivegen 30 8 0 0 36 Åsen 7 7 4,5 1211 1096 26,5 + 60 dyrkbar Totalt boligformål Figur 7: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden 2015-2027 Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 17 2.7 Boligbyggeprogram 2015-2027 Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over 3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. En vekst på ca. 2 % er hva kommunen kan tåle. Det vil bli krevende for hele samfunnsutviklingen dersom veksten blir for høy. For å regulere utbyggingstakten foreslås et boligbyggeprogram, som sier når prosjektene tidligst kan gjennomføres. Boligbyggeprogram er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en gitt utbyggingstakt. Hensikten er å styre boligutbyggingen i større grad og dermed befolkningsveksten. Det vil medføre større forutsigbarhet for kommunen ved sikring av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og således for kommuneøkonomien. Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan bygges ut. Det vil gi eiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet i forhold til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart han finner det gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet i programmet de første årene. Boligbyggeprogrammet er kommunens verktøy for å styre boligbyggingen. Boligtyper Boliger er fordelt på boligtyper. Antall boliger og boligtyper i et område forteller hvilken tetthet det kan forventes i samme område. Boligtyper innenfor hvert område er veiledende i forhold til videre planlegging og prosjektering. Boligtype B1: Frittliggende enebolig. Boligtype B2: Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig. Boligtype B3: Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer. Boligtype B4: Blokk eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Boligtype B5: Kombinerte formål; Forretningsbygg eller annet bygg for felleshusholdning (> ½ av gulvarealet i bygget er i bruk til privatbolig), i tillegg til pensjonat og aldershjem. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 18 Sørumsand Antall Felt boliger Boligtyper 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 Etter planperioden Egebergkvartalet 90 B4 30 30 30 0 Sørumsand områdeplanen 1100 B1-B2-B3-B4-B5 30 30 30 30 30 90 90 90 90 90 90 90 320 Sørumsand verksted 70 B4 25 25 20 0 Fossumjordet Låland Åsen 275 B2-B3-B4 70 B2 14 B1 Orderudjordet 300 B3-B4 Industrivegen 30 SUM 70 B3-B4 1989 30 15 65 7 7 90 60 15 30 30 60 60 0 70 0 60 60 30 0 180 150 150 120 30 120 30 30 30 30 30 30 10 10 40 40 30 30 30 30 50 50 50 40 30 30 25 75 50 50 50 40 30 30 25 20 15 5 0 5 0 60 82 127 145 140 165 30 40 35 40 30 30 25 23 13 60 113 60 103 60 85 60 60 75 75 75 75 75 30 120 10 400 170 0 0 0 0 0 0 0 0 170 Frogner Melvold Frogner sentrum Kirkebakken Mohagen USBL Tomta Fjellvegen Felt N Skoglyfjellet Sør Fjellro I Fjellro II Hval SUM 350 150 80 10 15 36 5 20 300 966 B4 B4-B5 B4 B3 B2 B1-B2-B3 B1-B2 B1-B2 B3-B4 10 15 5 30 70 0 2 2 60 135 Vesterskaun Størsrud Skaubo 500 b1-b4 2 b1 502 0 0 0 0 Sørum Huseby Egnervegen Vestheim Esso-tomta SUM 40 6 2 24 72 B1-B2-B3-B4 B2 B1 B4 80 30 36 5 B2-B3-B4 B2-B3 B3 B1 0 0 6 6 2 24 26 0 0 20 15 0 0 0 0 0 10 10 20 10 16 20 20 20 20 10 10 10 30 30 30 30 30 10 50 0 0 Haugtun Olberg 1 Sauejordet Sandnes Bevaringsplan Rånåsfoss Boligområde nord for Blaker stasjon, Felt B Kroken Olberg 2 Blaker stasjonsområde Mærli SUM 6 30 400 100 50 737 5 B3 B1-B2 B2-B3 B4 B1 6 0 5 20 0 0 0 0 30 20 30 20 30 20 70 70 70 0 0 160 40 0 200 36 20 10 50 10 30 10 30 10 36 20 0 20 0 20 0 20 0 0 0 0 0 0 0 400 365 310 300 276 270 250 250 245 1170 Fjuk Hellne 2 Hellne 3 SUM TOTALT 20 B1-B2 100 B1-B2-B3 20 3784 20 20 0 0 0 20 0 86 163 237 351 363 Figur 8: Boligbyggeprogram 2015-2027 Boliger som holdes utenfor programmet Igangsatte områder som har få ubebygde tomter er ikke tatt med i boligbyggeprogrammet. Noe boligbygging vil ikke reguleres og dermed også falle utenfor anslaget boliger pr. år. Dette vil være: Mindre fortettingsprosjekter i eksisterende boligområder som ikke krever regulering Fradelinger i LNF Boliger tilknyttet kommunalt tjenestetilbud Sekundærleiligheter i eneboliger Nye institusjonsplasser Antall boliger og utbyggingstakt Boligbyggeprogrammet viser antall boliger som forventes per felt og det sier noe om Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 19 hvilken utbyggingstakt feltene kan ha. Det nøyaktige antall boliger blir først fastsatt i en reguleringsplan. Boligbyggeprogrammet gir ingen rett til å bygge antallet som er anslått. Det kan i arbeidet med detaljregulering komme frem at et felt ikke tåler like høy utnyttelse som antatt. Anslaget på antallet boliger inkluderer ikke eventuelle sekundærleiligheter i eneboliger. Utbyggingstakten forteller noe om hvor raskt det er påregnelig at kommunen vil la feltet bygges ut. Utbyggingstakten kan fastsettes endelig i en utbyggingsavtale. Å styre etter et boligbyggeprogram Programmet gir et signal til eier og utbyggere når det er åpning til å starte regulering og utbygging. Når kommunestyret vedtar en detaljreguleringsplan er det med den hensikt at prosjektet skal igangsettes innen kort tid. Kommunen kan sikre at boligbyggeprogrammet følges ved å vedta reguleringsplaner tidligst ett år før det er anført i boligbyggeprogrammet. Dersom kommunen mener at et område ikke bør bygges ut innen de neste årene, bør ikke planen vedtas. For feltene som allerede er regulert er det avklart at området kan bygges ut. Også tetthet, boligtype og eventuelle rekkefølgekrav er som regel bestemt. Reguleringsplaner vedtatt etter PBL 2008 gir hjemmel til utbygging i 10 år, med mulighet for forlengelse. Dersom en byggesøknad er i samsvar med gjeldende plan vil det normalt gis byggetillatelse, dersom rekkefølgekrav samt nødvendig infrastruktur, som veg, vann og avløp mm., er på plass. For felt med gammel eller utdatert reguleringsplan bør kommunen kreve ny regulering av området. Kommunen kan nedlegge midlertidig forbud mot tiltak, dersom utbygger ikke selv setter i gang omregulering. Avvik fra boligbyggeprogrammet Det vil være mulig å fremme planforslag i strid med boligbyggeprogrammet, og kommunestyret står fritt til å dispensere fra boligbyggeprogrammet og vedta planen. Det er opp til kommunestyret å håndheve boligbyggeprogrammet. Dersom det er ønske om utbygging av felt som ikke er tatt med i boligbyggeprogrammet, eller hvor tidspunkt for utbygging er satt senere i programperioden, må konsekvensene vurderes. Utbygging av et felt vil få konsekvenser for enten antall boliger som bygges per år, eller det vil forskyve andre prosjekter. Dersom det åpnes for flere boliger kan det påvirke tjenesteproduksjonen og utløse behov for investeringer. I visse tilfeller kan det være riktig å gå utenom boligbyggeprogrammet dersom en vurdering av prosjektets konsekvenser viser at fordelene ved å la prosjektet slippe frem, er større enn ulempene. I prosjekter som er positive for utviklingen av sentrumsområder på Sørumsand og Frogner kan det være aktuelt å igangsatte prosjekter utenom boligbyggeprogrammet. Det kreves dispensasjon fra kommuneplanen om prosjekter ønskes fremmet tidligere enn boligbyggeprogrammet åpner for. Det vil i slike tilfeller være Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 20 hensiktsmessig å avklare hvordan kommunen stiller seg til å forskuttere en eventuell utbygging i en oppstartssak som behandles av Miljø- og utviklingsutvalget. Revidering av boligbyggeprogrammet Boligbyggeprogrammet vil bli revidert hvert fjerde år i forbindelse med rullering av kommuneplanen. 3. VURDERING AV ANDRE FORMÅL 3.1 Næring Arealdelen følger opp samfunnsdelens kap 3.6 Næringsutvikling og arbeidsplasser, hvor det fremgår at nye næringsområder bør prioriteres med nærhet til transportårer og etablert infrastruktur. Dette er også i samsvar med regional arealstrategi. Kommunen har under utarbeidelse en næringsstrategi for økt etablering og aktivitet i kommunen, basert på samarbeid for helhetlig næringsutvikling i regionen. Tilstrekkelig arealreserve med attraktiv lokalisering er en viktig forutsetning for å ivareta eksisterende næringsaktivitet og å stimulere til nyetableringer. Kommunen mangler næringsområder som er realistisk realiserbare i nær fremtid. I rådmannens vurdering har derfor regionale og strategiske hensyn og kommunens behov for næringsområder blitt tillagt avgjørende vekt, også der det er verneinteresser. Hensyn til jordvern er likevel i hovedsak ivaretatt også for nye næringsområder. Avveining av hensyn er kommentert for hvert forslag som er omtalt under. Lager/ logistikk/ industri Nye felt for lager/ logistikk/ industri er foreslått adskilt fra boligbebyggelse. Disse feltene skal ikke være arbeidsplassintensive. Det er foreslått flere næringsområder med tilknytning til hovedvegnett mot E6. Det er lagt vekt på at disse skal være realiserbare i forhold til adkomstforhold. Ved Børkehagan II (forslag nr. 44) er det store konflikter i forhold til raviner av nasjonal verdi. Området foreslås likevel lagt ut til høring, da det er behov for næringsarealer som ligger opp til et større næringsområde og med velfungerende adkomst til E6 via Bergerkrysset. Rådmannens innstilling er derfor for dette området ikke i samsvar med dokument 2.4 Konsekvensutredning/ ROS som vektlegger vernet høyest. Det samme gjelder for næringsområdene Bjerkemoen (forslag 48) og Bjerkehagan (forslag 51). Disse må sees på som ett innspill. Nærhet til E6 og behov for næringsarealer er også her vektet høyest i rådmannens vurdering. Ved Lindeberg foreslås nytt næringsareal på Smedstua (forslag nr. 47B). Tomtene er tenkt regulert med tett utnyttelse til kombinasjonsformål med relativt arbeidsplassintensive bygg (kontor, service, verksted, lager/terminal, show room, plasskrevende handel). Konsekvensutredning/ ROS vektlegger jordvernhensyn høyest. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 21 Ved Krogstad (forslag 59A og 59B) er det foreslått utvidelse av næringsområde med adkomst til fv.170. Dette næringsområdet innebærer også forslag om masseuttak og mulig snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene vil bli store for disse. Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn. Området foreslås lagt på høring på grunn av behovet for næringsarealer. Ved Steinerud (forslag 62) ønsker grunneier at framtidig næringsområde tas ut av kommuneplanen og tilbakeføres til LNF-formål. Konsekvensutredningen vekter vernehensynene i tråd med grunneiers ønske. Området foreslås tatt ut. Det er lagt et større næringsområde til Ausenfjellet industrifelt (forslag 55). Dette forutsetter en ny adkomstløsning som ikke er i konflikt med boligfeltet på Lunderåsen. Utvidelsesareal for næringsområdet gir mulighet for utvidelse av i retning bort fra boligområdene ved Lunderåsen. Plasskrevende varehandel og verksteder På Ekra og på Høgda/Fossumvegen er det foreslått et sentrumsnært næringsområde. Beliggenhetene er egnet for småindustri eller verksted, som f.eks. rørleggerbedrifter eller bilverksted. Det åpnes i tillegg for plasskrevende varehandel, som f.eks. salg av motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og salg fra planteskoler/hagesentre, og salg av kapitalvarer, som møbler og hvitevarer. Annen detaljhandel og dagligvare tillates ikke. Forretningsvirksomheten som legges til Ekra eller Høgda/Fossumvegen må være i samsvar med ny statlig planbestemmelse for handelsetablering (forventet vedtatt 2015). Bestemmelsen forbyr etablering av nye handelsvirksomheter som enkeltvis eller samlet utgjør et bruksareal til handelsvirksomhet over 3000 m² utenfor by-, og tettstedssentrum. Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer eller utsalg fra hagesentre og planteskoler - dersom disse lokaliseres i tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum. Området kan også være aktuelt for kommunens driftssentral (forslag 72) dersom eksisterende driftssentral endres til boligformål (forslag 125). Disse feltene er i sykkelavstand fra Sørumsand og kan gjerne ha mange arbeidsplasser. Hensikten med området er å legge til rette for næring som bør ligge i nærheten av Sørumsand, men ikke midt i sentrum, og som har lokalmarkedet som målgruppe. Det må bygges fotgjengerundergang under fv. 171 for realisering av Ekra. Småflyplass Det er spilt inn et forslag om å flytte småflyplass fra Kjeller til Krogstad i Sørum. I et regionalt perspektiv er det svært gunstig å flytte flyplassen fra Kjeller. Det frigjør mye areal til byutvikling Lillestrøm-Kjeller. Innspill til småflyplass er vurdert, men ikke fullstendig utredet i rulleringsarbeidet. Dette fordi innspillet er lite konkret og ikke inneholder nødvendig informasjon som grunnlag for risiko-/sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Ytterligere Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 22 utredning med tema som støy/forurensning, sårbare naturkvaliteter, terreng/landskap, trafikk/transport, eksisterende boligbebyggelse og næring, må gjennomføres når lokaliseringsalternativ er drøftet og dokumentert. For å synliggjøre kommunens intensjon om å vurdere lokalisering av småflyplass til søndre del av kommunen, er to områder ved Krogstad miljøpark båndlagt for videre planlegging og utredning. Gjennom båndlegging av områdene hindres annen arealutnyttelse. Båndleggingen gjelder i fire år. Campingplass Planforslaget åpner for etablering av en campingplass ved Glomma på Blakersund. Området er egnet til turisme, men flere forhold må utredes nærmere. Nærheten til Glomma må vurderes i forhold til sikkerhet, det er påregnelig at det er sterke strømninger ved det foreslåtte arealet. Videre vil det være behov for utbedring/ny infrastruktur. Det er også foreslått campingplass ved Bingen lenser. Her er det lite plass mellom jernbanen og Glomma, og det må tas hensyn til flom, kvikkleire og støy og byggegrense mot jernbanen. Det ligger muligheter som samspill med Bingen Lenser i forslaget. Nye byggeområder til næringsformål i perioden 2015-2017 Frogner krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 44 Børkehagan II 200 200 0 45 Måltrostvegen 8 2 0 0 48 Bjerkemoen 196 196 0 51 Bjerkehagan (inkl. Bjerkemoen – ekskl. miljøsonen ved E6) 326 326 0 46 Steinerud, fra næring til lnf -62 -62 - 49 47B Smedstua 23 23 22 Vesterskaun krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 55 Ausenfjellet II 272 272 0 Sørum krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 56 Blakersund camping 43 43 40 58 A/B Ekra 140 140 30 57 Nordre Hammeren 1,6 1,6 0 Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 23 Haugtun/ Fjuk krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 59 A/B Krogstad 600 600 100 60 Småflyplass Krogstad Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Sørumsand krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 130 Høgda/Fossumvegen 50 50 50 61 Camping ved Bingen lenser 38 38 38 1830 1828 231 Totalt næringsformål Figur 9: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden 2015-2027 (området båndlagt til flyplass er ikke med i totalsum) 3.2 Offentlige, allmennyttige formål og verneområder En viktig utfordring i kommuneplanperioden er å styre utvikling og dimensjonering av det offentlige service- og tjenestetilbud (skole, barnehage og helse/omsorg) i samsvar med befolkningsvekst og demografi. Boligbyggeprogrammet styrer utbyggingstakt og arealdelen har avsatt utbyggingsområder til tjenesteyting og offentlig formål. Tjenestetilbudet må bygges ut i takt med den befolkningsøkningen som ventes. Plassering av nye boligfelt har mye å si for hvor tjenestetilbudet skal plasseres. Arealbehov som følge av utvidet tjenestetilbud vil i hovedsak bli løst innenfor tettstedenes avsatte byggesoner, unntak er evt. Vesterskaun skole. Barnehage Økt barnehagekapasitet blir løst ved utvidelse av eksisterende barnehager eller nyetableringer innenfor byggesonen, samt i nye områder for boligutvikling på Frogner og Sørumsand. Det kan være aktuelt med barnehage innenfor boligområdene på Fossumjordet, Hvalsjordet og Olberg II. Det er allerede vedtatt oppvekstsenter på Fjuk. Kapasitet ved Sennerud barnehage på Sørumsand er under utredning i eget prosjekt. Det er foreslått område for utvidelse av Frogner barnehages uteområder. Skole Det er foreslått ny plassering av Vesterskaun skole på Lundermoen (forslag nr. 102). Det er avsatt areal til en 4-parallell skole ved alternativ A. Nok areal til en toparallell skole ligger allerede inne i alternativ 0, eksisterende skole. Det vil ikke være behov for 4-parallell skole hvis ikke boligområdet med 1500 boliger på Størsrud bygges ut (opprinnelig forslag nr. 11 som nå er redusert til 500 boliger) Tomtealternativene er konsekvensvurdert i egen utredning som vedlegges saken. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 24 Tomtealternativet på Lundermoen er vurdert til å være bedre egnet enn eksisterende skoletomt. Spesielt med hensyn på nærmiljø, trafikk og trafikksikkerhet. Plassering av skolen får store ringvirkninger for elever, naboer og nærmiljø. Det er viktig å få inn synspunkter ved høring på utbygging her. Den vil være av stor betydning med tanke på å videreutvikle samhørighet og forankring til nærområdet, da skolen også er viktig som samlingsarena etter skoletid. Økt kapasitet ved Bingsfoss og Sørumsand skole er under utredning i eget prosjekt. Her inngår også hallkapasitet og aktivitetshus. Arealbehov for Bingsfoss må løses innenfor byggesonen på Sørumsand. For Sørumsand skole kan utvidelse løses gjennom regulering når skoleutredningen er avsluttet. Veksten som forespeiles Sørumsand er svært høy, på lang sikt kan det bli behov for en ny skole på Sørumsand. Behovet for en tredje skole på Sørumsand må utredes i en senere kommuneplanrullering, når en ser om den faktiske veksten er i samsvar med prognosene. Helse og omsorg Omsorgsboliger og utvidet tjenestetilbud for helse og omsorg vil bli løst innenfor avsatt byggesone og tettstedsstruktur. Kommunaltekniske anlegg Planforslaget innebærer en flytting av Sørum kommunalteknikk KFs driftssentral i Industrivegen 30 på Sørumsand. Den sentrumsnære tomten egner seg på sikt bedre til bolig (forslag nr. 125), driftssentralen bør heller plasseres utenfor Sørumsand. Næringsområdet Ekra er et godt alternativ for virksomheten. I alternativ innstilling er eiendommen foreslått beholdt som næring, og utvidet mot Orderudjordet for å gi plass for framtidig tilbygg (forslag nr. 72.) Dette er vurdert som økonomisk mest gunstig for Sørum kommunalteknikk KF i en mulighetsstudie for driftssentralen (ligger på nettsiden sammen med innspillet). Kultur og idrett Noen kulturmiljøer og kulturlandskap i Sørum har spesielt stor kulturhistorisk betydning. Disse kulturmiljøene er med på å gi Sørumsbygda identitet. Bygdas tre middelalderkirkesteder med Suderheim som det historisk betydeligste, Bingen lenser med sin fløtningshistorie, gamle ferdselsveger med fornminner, sundstedene Blakersund og Elvestad i Glomma, festningsverket Blaker skanse, Rånåsfoss kraftstasjon med landets lengste hengebru i betongkonstruksjon, smalsporbanen Tertitten og Vilberg gård for å nevne de viktigste. Disse er foreslått som hensynssone kulturmiljø med bestemmelser. Ravinelandskapet er også en viktig del av Sørums identitet; her finnes historiske linjer langt tilbake i tid, formet gjennom århundrers bruk; slått, beiting, dyrking, ferdsel, vedhogst osv. Evt. vern av raviner må sees på i et mer overordnet perspektiv når det er gjennomført mer fullstendig kartlegging. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 25 Kapasitet og utvikling av Idrettsparken på Sørumsand er under utredning sammen med skolekapasitet og sambruk/flerbruk av anleggene. Aktivitetshus for kultur og idrett inngår i denne utredningen. Del av idrettsforeningens tomt i Frogner sentrum ble spilt inn endret til boligformål. Det viktig å ta vare på det arealet som er avsatt til idrett, sett i sammenheng med befolkningsveksten og økt behov for arealer til idrett i årene fremover. Tomt for planlagt bilhistorisk senter på Knatten er foreslått avsatt til allmennyttig formål. Et område langs Glomma foreslås båndlagt for senere å kunne avsettes med hensynssone for natur og kulturområde. El lite område ved Fjellbo foreslås til hensynssone pga. naturkvaliteter. Offentlige formål, natur- og kulturminnevern mm. Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 62 Frogner barnehage 2,5 0 0 102 Vesterskaun skole alternativ A 60 60 17* 96 Langs vassdrag - - - 97 Bingen lenser - 0 0 98 Bilmuseum - Knatten 40 0 0 110, a, b, c, d, e Hensynssoner kulturmiljø/ kulturlandskap - - - 102 60 17 Totalt Kan endres ved annen adkomstløsning Figur 10: Natur- og kulturminnevern 3.3 Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet Den sterke befolkningsveksten vil gi tilsvarende trafikkvekst. Det vil kreves gjennomført samordning av utbygging av kollektivnett i regionen og nærings- og boligutbygging i kommunen for å hindre overbelastning på vegnettet. I tillegg må tilrettelegging for syklende og gående prioriteres. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (høringsforslag av 17.11.2014 og 18.11.2014) gir viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Kollektivtrafikk Sørumsand togstasjon er prioritert, og planleggingen av ombygging til tosidig plattform med undergang er igangsatt. Lokalisering av ny Rånåsfoss/Auli stasjon skal utredes og reguleres. Kongsvingerbanen får økt kapasitet med disse tiltakene. Antall innfartsparkeringsplasser i Blaker utvides sommeren 2015. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 26 For hovedbanen skal Jernbaneverket gjennomføre en forenklet konseptvalgutredning i 2014. Hele strekningen fra Lillestrøm til Eidsvoll skal vurderes før det tas stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres. Sommeren 2015 vil rapporten være klar, og det forventes at planarbeidet for Frogner stasjon kan gjenopptas. I det tilhørende mulighetsstudiet er det åpnet for å vurdere dobbeltspor langs Gardermobanen. Det åpner nye muligheter for lokalisering av Frogner stasjon. Innfasing av doble togsett (FLIRT) og utvidelse av busstilbudet vil være påkrevet for å oppnå tilstrekkelig kollektivkapasitet. For å lykkes med by og tettstedsutvikling er dette av avgjørende betydning. Veger Tilgjengelighet og fremkommelighet er viktig for kommunens utvikling. Dette gjelder spesielt for eksisterende bomiljø, tettsteder og adkomstløsninger for avsatte og framtidige næringsområder. Spredt satellittutbygging generer mer biltrafikk, og dermed behov for breddeutvidelse og nye kryssområder som igjen vil øke presset på dyrka mark. Før Orderudjordet 1 kan realiseres skal det etableres ny veg frem til Sørumsand verksted. Veien foreslås lagt inntil jernbanen, for ikke å legge en ny barriere midt i det mulige fremtidige boligområdet Orderudjordet. Det er i planprosessen spilt inn et forslag om omkjøringsvei for Lørenfallet. Forslaget krever grundigere konsekvensutredning og bør sees i sammenheng med utviklingen av resten av Lørenfallet. Det anbefales at utvikling av Lørenfallet blir tema for egen kommunedelplan i tråd med vedtaket i silingssaken. Omkjøringsveg for Frogner kan også bli tema i kommunedelplan. Innenfor planperioden vil det bli behov for en samferdselsplan som ser nærmere på dette feltet. Med fortsatt sterk trafikkøkning vil behov for utvidelse av fv. 171 til 4-felt melde seg. Dette vil få store konsekvenser og er ikke foreslått i kommuneplanen. Samferdselsforskning peker på at kostbare og arealkrevende utvidelser av belastede veger kun utsetter eller forflytter køproblemene. Satsningen på stasjonsnære områder er hovedvirkemiddelet for å unngå kapasitetsmangel på vegnettet sett som helhet. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 27 Gang- og sykkelveger I gjeldende kommuneplan ligger framtidige gang- og sykkelveger langs de fleste hovedveger allerede inne. Det forslås lagt inn 2 nye: langs fv. 260 Trondheimsvegen fra Lindeberg til Ullensaker grense (nasjonal sykkelrute) og langs fv. 257 Egnervegen fra Lørenfallet til Aasgaardsvegen (strekningen ligger inne på langsiktig prioriteringsliste i fylkets samferdselsplan). Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 76 Adkomst til Ausenfjellet 19 19 19 77 Skolesvingen/Bingen-vegen + fotgjengerundergang 10 10 5 120 G/s-veg Lindeberg – Ullensaker grense 13 13 13 121 G/s-veg Egnervegen til Aasgaardvegen 6 2 2 123 Flytte adkomstveg over Orderudjordet ned mot jernbanen med grøntstruktur 3,5 0 0 124 G/s-veg med grøntbelte mellom Orderudjordet og bolig/næring i industrivegen 3 3 0 54,5 47 39 Totalt vegformål Figur 10: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått 3.4 Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning Masseforvaltning omfatter uttak, bruk, deponering og transport av masser som grus, sand og pukk. Som følge av sterk vekst og store utbyggingsprosjekter i regionen, er det et økende behov for deponiområder for mottak av masser. For å ta hånd om disse massene på en god måte, er det viktig å ha egnede områder som er offentlig godkjente for deponering av både rene og forurensede masser. Det er viktig med en enhetlig handtering på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Akershus fylkeskommunen har igangsatt arbeid med regional plan for masseforvaltning, hvor avsatte deponiområder i Sørum vil inngå som del av den helhetlige planen. Sørum kommune har en uttalt målsetning om at massemottak ikke skal kunne etableres dersom det ikke har positive ringvirkninger for områdene rundt, som stabilisering eller trafikksikringstiltak. I Sørum, med sitt ravinelandskap, vil oppfylling ofte være i konflikt med bekkedrag, naturmangfold, friluftsliv og/eller kulturlandskap og kulturmiljøer. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 28 Massedeponi generer økt trafikkbelastning og medfører endring av landskapsbilde og terreng, det er derfor krevende å finne egnede områder som ikke medfører for store negative konsekvenser og belastning på omgivelsene. Massedeponi kan imidlertid være hensiktsmessig og i noen områder helt nødvendig for å stabilisere grunnen. Basert på overordnet vurdering av grunnforhold/geoteknisk stabilitet, avrenning til vassdrag, landskapsformer/verdifulle raviner, friluftsliv, naturmangfold, kulturminner, transportavstander, sikkerhet, nærmiljø og støy er det avsatt 3 områder til deponering av masser i planperioden 2015-2027. I tillegg kommer et stort massemottak på Asak som allerede er i drift. Snødeponier for mindre, lokale behov er foreslått inn i plankart og bestemmelser. For regionale behov er det foreslått deponi på Armoen eller på Krogstad. Vest i kommunen er det ikke funnet egnede steder for større snødeponier. Kommunen har Armoen masseuttak i drift, som kommunen eneste. Uttaket har betydelige ressurser som det er ønske om å ta ut. Området er under omregulering. Det er foreslått å fylle masser tilbake over tid. På Krogstad foreslås det å åpne for et nytt masseuttak. Hensikten, foruten å ta ut denne ressursen, er at etterbruk på sikt kan gi nytt byggeområde til næringsformål. Klargjøring av nye byggeområder og samferdselsstiltak vil ofte medføre masseoverskudd og/eller behov for tilført masse. Forslag 76 (adkomstveg til Ausenfjellet), forslag 59 B (utvidelse næringsområde Krogstad), forslag 77 Skolesvingen ved Lørenfallet og forslag 44 Børkehagan II medfører implisitt massemottak, men er ikke tatt med i oversikten over nye massedeponi i planperioden. Terrengbearbeiding -massemottak og fylling Kartref. Navn Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt dyrka mark (daa) 86 Bjørkemoen massemottak 97 Mangler data Mangler data 87 Esval massemottak 356 356* Mangler data* 117 Snødeponi Lørenfallet 200 m 3 0 0 118 Snødeponi Hogset 200 m 3 0 0 128 Armoen massemottak og snødeponi 65 5 0 59 Alternativt snødeponi ved Krogstad Inngår i næring Inngår i næring Inngår i næring 518 356** ** Totalt *Skal minimaliseres **Mangler data Figur 11: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden 2015-2017 Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 29 3.5 Landbruk, natur og friluftsliv Landbruk Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv landbruksdrift. Kommunens bynære plassering i aksen mellom Oslo og Gardermoen fører til press på arealene. Landbruket er en viktig næring og kommunens landbruksarealer er en forutsetning for å kunne produsere mat og trevirke. I løpet av de siste 12 åra har 1 044 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord i Sørum gått over til skog eller åpen fastmark. Samtidig er nye arealer tatt i bruk ved at skog eller åpen fastmark er tatt i bruk til fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av varige omdisponeringer er ca. 120 dekar jordbruksareal bygget ned de 12 siste åra. Dette er arealer som i 2001 var fulldyrka og som nå er kartlagt som bebygd (Norsk institutt for skog og landskap). Dyrkbar jord er arealer som i dag ikke er dyrka, men som er egna til oppdyrking. Sørum har et potensiale for slik nydyrking på nesten 29 000 dekar, hvorav det meste er på mineraljord. Ved vurdering av alternativ bruk av landbruksarealer er det viktig med en grundig gjennomgang av opplysninger om jordressurser og en vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle omdisponeringer vil føre til. Hensynet til vern av jordressurser skal stå sterkt i arealforvaltningen og ligger til grunn for kommunens arealstrategi. I henhold til statlige og regionale føringer kan jordvern i sentrumsområder vike for utbygging. Det fordrer at kommunen legger opp til høyutnyttelse. Siden 2009 har føringene blitt klarere i forhold til prioritering av fortetting rundt kollektivknutepunkt på bekostning av jordvern. Derimot skal jordvernet stå sterkere enn utbygging utenfor sentrale områder. Landbruksareal utenfor sentrumsområder og i avstand til kollektivknutepunkt sikres som LNF-formål hvor utbygging ikke tillates og hvor dyrka og dyrkbar mark er vernet. Det er også viktig at konsekvensene av å legge ut områder på hardmark belyses med hensyn på jordvern. Eksempelvis kan mye dyrket mark bli omdisponert til infrastruktur dersom det åpnes for nye boligsatellitter. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 30 Arealregnskap - antall dekar dyrkamark til utbyggingsformål Formål Areal (daa) Tapt LNF (daa) Tapt landbruk (daa) Bolig 1211 1096 26,5 Næring 1830 1828 231 Tjenesteyting 102 60 17* Veg 54,5 47 29 Massemottak og fylling 518** 356** ** Totalt 3715,5 3387 303,5 *Kan endres ved annen adkomstløsning til Vesterskaun skole **Mangler data. Det meste av arealet skal tilbakeføres til landbruk Figur 11: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål Natur og landskap Kommunen har et betydelig nasjonalt og regionalt ansvar for å ta vare på det vakre kulturlandskapet og sikre det biologiske mangfoldet. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 31 Skogen er dominert av gran- og lauvskog mens furua tar over høgere opp i terrenget. De største skogområdene ligger sør i Blaker og inneholder mange attraktive åer, sjøer og tjern. Når det gjelder dyrelivet har viltforvaltningen i Sørum spesielt fokus på å bevare yngledammer for amfibier, sikre sammenhengende lauvskogsområder med stort innslag av døde og døende trær langs de store vassdragene (Glomma, Åa og Rømua) og hindre fysiske inngrep og utfyllinger av grunne områder i Glomma. I tillegg er det viktig at hensyn til reirlokaliteter for rovfugl og spillplass for storfugl innarbeides i skogbruksplanene i kommunen. Forbindelsene mellom grøntområdene er vesentlige for viltets muligheter for å trekke og for generell spredning av planter og dyr. Forbindelser som er utilgjengelige for mennesker kan ha stor betydning for dyre- og fugleliv. Vassdragene og kantvegetasjonen langs disse utgjør gode forbindelser. Det er i planforslaget lagt inn 100-metersbelte fra Glomma, Leira og Rømua. Andre helårsførende bekker har fått et 20-metersbelte. Hensikten er å hindre tiltak i strandsonen som kan være en ulempe for biologisk mangfold eller utfordrende i forhold til grunnforholdene. Temakart som viser bekker med årssikker vannføring er vedlagt planbestemmelsene. Overordnede miljømyndigheter har nå klassifisert ravinene som prioritert naturtype; en naturtype som er under press på grunn av drenering, bekkelukking, oppfylling, avfallstømming og stabilisering i tillegg til andre tekniske inngrep som veganlegg, kraftlinjer osv. Sørum har store ravinekvaliteter. Mellom jordene finnes mange mellomliggende skogområder hvor ravinekvalitetene er godt ivaretatt med ganske komplekse dalsystemer med intakte bekker, kilder, flomsoner og nydrenering av daler. De høyeste ravinedalene er 25 – 40 m høye. Dette er markerte dalsystemer som er store nok til at det dannes bekker i flomperioder og som graver i leirmassene. De gamle ferdselsvegene lå ofte oppe på ravineryggene og ravinene har derfor ofte en tilleggskvalitet mht. friluftsliv og opplevelsesverdi fordi disse ferdselsvegene fremdeles er farbare for folk flest og er verdifulle forbindelseslinjer mellom boområdene og ut i friluftsområdene. Sørum kommune har igangsatt kartlegging av raviner. Kartleggingen fullføres i 2015. I ROS/KU på enkeltinnspill er de verdier som hittil er funnet i ravinekartleggingen hensyntatt. Friluftsliv Allmennhetens behov for blant annet rekreasjon og naturopplevelser skal også ivaretas. Sørum har i dag store og varierte natur- og utmarksområder som er i aktiv bruk til friluftsliv. Store, sammenhengende skogområder og vassdragsområder er viktige for jakt og fiske. Befolkningsvekst og utbygging forsterker betydningen av å sikre verdifulle friluftslivsområder og ivareta god tilgjengelighet og forbindelse til tettetsteder og utbyggingsområder. Utfordringen for nye innflyttere er ofte å finne frem til gode utgangspunkt for turer i disse områdene. Turkart for kommunen er et godt bidrag. Fra tettstedene er det viktig å ha god tilgjengelighet mot friområdene, i Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 32 form av gang- og sykkelveger eller turveger. Planforslaget har innarbeidet krav til nye utbyggingsområder om bevaring eller flytting av stier, adkomst ut til friluftsområder og krav til utfartsparkering. Temakart grønnstruktur fra kommuneplanperioden 2009-2021 er vedlagt planbestemmelsene. Kommunens viktigste friluftslivsområder er videreført som hensynssoner hvor friluftslivinteresser skal ivaretas og sikres særskilt. Byggeforbud langs vassdrag og bestemmelser om kantsoner er også til vern for friluftsliv, i tillegg til andre hensyn. Flere av de innspilte utbyggingsområdene for boliger ligger i viktige friluftslivsområde. Dette gjelder utbyggingsområder på hardmark. Det største av disse er innspill om bolig på Størsrudåsen og Rånåsfoss. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 33 4. VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN 4.1 Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet Det foreligger en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som grunnlag for kommunens beredskapsplanlegging for håndtering av uønskede hendelser. Dette materialet sammen med tilgjengelig informasjon og kartdata for kommunen samlet, og detaljert ROS-analyse for det enkelte utbyggingsområdet, er lagt til grunn for risiko- og sårbarhetsvurdering med avbøtende tiltak i planforslaget. Risikobildet i Sørum kommune er relativt sett oversiktlig. De største utfordringene for kommunen er knyttet til grunnforhold, flom, ekstremnedbør/overvann, ulykker knyttet til veg/jernbane og beredskap. Kommunens beredskapsplan med overordnet ROS er under revisjon parallelt med kommuneplanen, tema beredskap omtales derfor ikke ytterligere her. Avbøtende tiltak i plankart og bestemmelser Kartlagt risiko Ras/skred som følge av grunnforhold – marine avsetninger, kvikkleire Risikoreduserende tiltak i planforslaget Områder kartlagt med risiko for kvikkleire er avsatt som hensynssone fareområde (PBL § 11-8) på plankartet. Planbestemmelsene krever særskilt dokumentasjon på geoteknisk stabilitet, inkl. områdestabilitet for alle planer og tiltak i områder med marine avsetninger (under 200 moh.) Planen hjemler 100 meter byggeforbudssone langs Glomma, Rømua og Leira. Flom, overvann og erosjon For mindre helårsvannførende bekker er det krevd en byggeforbudssone på 20 m. Temakart som viser bekker med årssikker vannføring følger planbestemmelsene. Planbestemmelsene hjemler særskilte krav til bekkelukking, sikring av randvegetasjon langs vassdrag og til håndtering av overvann og kontrollerte flomveger. Høyspentlinjer Ulykker veg/jernbane Hovedtraséer for kraftlinjer er avmerket i plankartet Planforslaget legger til rette for nye samferdselstiltak, utbygging av gang- og sykkelvegnettet og andre trafikksikkerhetstiltak som er av vesentlig betydning. Trafikksikkerhet og redusert ulykkesrisiko vil være et sentralt tema i ny samferdselsplan for kommunen som skal utarbeides. Figur 12: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 34 4.2 Miljø og klima Støy Vekst både i Sørum og regionen for øvrig medfører at utfordringen med støy er økende. Trafikken på vegnettet øker, samtidig som det skal fortettes i sentrumsområder nær jernbane og vei. Planforslaget fastsetter at retningslinjer for støy skal overholdes for alle ny tiltak. I midlertid er det foreslått et unntak for Sørumsand sentrum. Avviksområdet er vist som bestemmelsesområder i plankartet. Denne bestemmelsen gir en åpning for å gjøre støyfaglige kompromisser av hensyn til å oppnå fortetting og kompakt arealutvikling i sentrumsområder og knutepunkter. Det er en forutsetning at kommunen stiller krav til avbøtende tiltak mot støy for ny bebyggelse når slike avviksområder legges inn. Dette er tatt inn i planbestemmelsene. Fjernvarme Det er lagt inn bestemmelsesområde for området som dekkes av fjernvarmevedtekt på Sørumsand. Vedtekten er tatt inn i planbestemmelsene, dokument 2.3. Energi- og klimaplan Energi- og klimaplan for Sørum oppsummerer målsettingene for energi- og klimaarbeidet på nasjonalt og regionalt nivå, og fastsetter mål for Sørum kommune. Energi- og klimaplanen legges til grunn for kommuneplanrulleringen. Befolkningsvekst og endret arealbruk gir økende utfordringer mht. samordning av areal og transport, kollektivandel, energieffektivisering og fornybare energiløsninger, naturmangfold, vannkvalitet/vannmiljø, overvannshåndtering, avfallshåndtering, mv. Energi og klimaplanen er nå under rullering, arbeidet skjer parallelt med kommuneplanarbeidet. I kommuneplanforslaget er det lagt inn bestemmelser om ladepunkter for el-bil, vassdragsvern og massedeponier. 4.3 Folkehelse Folkehelse er et viktig område for kommunen, jfr. samfunnsdelen. Det favner bredt og er blant annet sterkt koblet til fysiske omgivelser. For å følge opp intensjonen i samfunnsdelen er folkehelse tatt med som et eget punkt i bestemmelsene til arealdelen. § 7.1 fastlegger at alle arealplaner skal ivareta helsemessige hensyn, og ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan planen kan bidra til å fremme folkehelsen. Videre legger planforslaget til rette for grønne forbindelser, nye gang- og sykkelveger og turveger. Ved regulering av områder skal det redegjøres for muligheten for å ta seg ut i friluftsområdene jfr. kap. 2.10 Landbruk, natur og friluftsliv. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 35 4.4 Andre endringer i arealdelen Gjeldende kommuneplan har mange retningslinjer for utforming av byggeområder. Revidert plan- og bygningslov legger opp til at det nå skal utarbeides juridiske bestemmelser til områdene. I tillegg sier revidert lov at vedtekter og forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler skal innarbeides i bestemmelsene: Normer Det er vist til vedtatte kommunaltekniske normer i planbestemmelsene: - Kommunal veglysnorm - Felles kommunal vegnorm - Kommunal VA-norm Forutsigbarhetsvedtaket Det er i bestemmelsene lagt inn et såkalt forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler. Det vil si at det ved å vedta forslaget til bestemmelser for kommuneplanen at det også vedtas et sett bestemmelser som sier hvordan kommunen opptrer i forbindelse med utbyggingsprosjekter og bruk av utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler er avtaler om utbygging av et konkret område, der kommunen i samarbeid med en eller flere utbyggere og/eller grunneiere gjennomfører utbygging i henhold til en arealplan. Utbyggingsavtaler blir utarbeidet for å sikre en del forhold ved utbyggingen. Det kan inngås avtaler om tekniske tiltak (for eksempel teknisk infrastruktur, gang – og sykkelveier med mer) boligpolitiske tiltak (eksempelvis fordeling av boligtyper og forkjøpsrett) og andre tiltak som er nødvendige for at utbyggingen skal gjennomføres (for eksempel miljøtiltak og utbyggingstakt). I forslag til bestemmelser er dette lagt inn som § 6. Bestemmelsen legger som hovedprinsipp opp til at utbyggingsområder skal selv bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. Utbyggingsavtaler kan benyttes i hele kommunen. Kommuneplanens bestemmelser vil avløse kommunestyrets vedtak om utbyggingsavtaler sak 69/06 av 18.10.2006. Korrektur i plankartet I plankartet er tatt inn som korrektur endringer som følger av vedtatte reguleringsplaner: Dette gjelder: Kartreferanse 101 Fjuk oppvekstsenter og Blaker bo- og omsorgssenter Kartreferanse 103 Krogstad Miljøpark Kartreferanse 105 MIRA avløpsrenseanlegg Kartreferanse 106 Høydebasseng Sørumsand Kartreferanse 111 Veg og GS-veg ved Asak Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 36 Kartreferanse 104 Boligområdet Solheim i Blaker tilbakeføres til LNF-formål i tråd med tidligere kommunestyrevedtak. Utbyggingsområder, gang- og sykkelveger og turveger som er bygget siden forrige kommuneplanrullering er endret fra framtidig til eksisterende. 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 5.1 Medvirkning og informasjon Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr. plan- og bygningslovens krav. Informasjon, kommunikasjon og medvirkning henger nøye sammen i planprosessen og er sentrale tema og suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak. Medvirkning i kommuneplanprosessen er viktig for å sikre at innbyggerne får informasjon om planarbeidet og mulighet for å komme med innspill. I planprogrammet er det redegjort for planlagt medvirkning. Innspillene som kom inn ved varsel om oppstart ble kommentert i kommunestyrets silingssak 26.11.14. Innspillene som ble tatt med videre er nærmere utredet. I vedlagt notat er det redegjort for gjennomført medvirkning og generelle høringsuttalelse så langt i prosessen. Planforslaget skal etter politisk behandling legges ut til seks ukers offentlig ettersyn, med mulighet for alle berørte å komme med innspill. Det vil bli avholdt åpne møter i høringsperioden. Det meste av innbyggermedvirkningen vil komme i høringsfasen. Planforslaget vil bearbeides etter offentlig ettersyn og legges frem for ny politisk behandling. Det er kommunestyret som til sist vedtar planforslaget. 6. ANDRE UTREDNINGER OG PLANER 6.1 Utredningsbehov fram til neste kommuneplan Det er igangsatt flere planarbeider og prosjekter i kommunen. Disse har relevans for kommuneplanarbeidet: Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 37 Rullering av kulturminnevernplan Rullering av klima og energiplan Næringsstrategi Kulturstrategi Områdeplan Sørumsand Vedtak om utredninger skoler/idrettsanlegg på Sørumsand, Sennerud barnehage Det er en del områder som peker seg ut som nødvendig å utrede og vurdere i en egne prosess. Prioriteringen av disse vil gjøres i planstrategien som fremmes til politisk behandling 2016. Områder/tema som er vedtatt eller spilt inn: Kommunedelplan Lørenfallet Kommunedelplan Frogner Kommunedelplan samferdsel – inkl. Granskrysset Ferdigstille ravinekartlegging – hensynssone landskapsvern Hensynssone naturvern Glomma Henssynssoner for støy Plan for friluftsliv 6.2 Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og strategier I tillegg til er det igangsatt prosjekter på regionalt nivå av stor betydning for kommunen. Regional plan for areal og transport har vært på høring, regional plan for masseforvaltning og regional plan for vannforvaltning Glomma rulleres. Grunnlagsmateriale fra dette planarbeidet er benyttet i konsekvensutredningen. Det pågår også samferdselsutredninger på regionalt nivå som har vært relevante for planarbeidet. Kommunens beredskapsplan med helhetlig analyse av risiko- og sårbarhet etter sivilbeskyttelsesloven vil bli behandlet som egen sak. Flere kommunedelplaner og strategier er under rullering, bl.a. innenfor kultur og klima/energi. Vedlegg: Notat med vurdering av generelle høringsuttalelser og oversikt over medvirkning. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 38 Vedlegg til planbeskrivelsen: Oppsummering av medvirkning fram til 1.gangsbehandling av kommuneplanen Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr. plan- og bygningslovens krav. Informasjon, kommunikasjon og medvirkning henger nøye sammen i planprosessen og er sentrale tema og suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak. Dette notat oppsummerer høringsuttalelser med vurdering, politiske behandlinger, møter og informasjon i tillegg til intern forankring i organisasjonen. Dette vedlegget vil bli supplert etter høring av planen med tilhørende medvirkning. Hovedtyngden av innbyggermedvirkningen vil komme i høringsfasen. HØRINGSUTTALELSER TIL VARSEL OM OPPSTART/HØRING AV PLANPROGRAM I forbindelse med varsel om oppstart og høring av planprogrammet kom det inn høringsuttalelser i tillegg til arealinnspill. Disse er oppsummert nedenfor med rådmannens vurdering. Uttalelser fra nasjonale og regionale myndigheter Akershus fylkeskommune, datert 08.05.14 Fylkesutvalgets vedtak sak 54/14, 05.05.14: 1. Fylkesutvalget støtter en videreføring av målsettingene i gjeldende kommuneplan om et utbyggingsmønster som bygger opp under tettstedene, fortetting av kollektivknutepunktene og prioritert tilrettelegging for gående og syklende. 2. Det er positivt at kommunen ønsker å styre befolkningsveksten primært til Sørumsand og Frogner. Et mer konsentrert utbyggingsmønster åpner opp for mer effektive og miljøvennlige transportsystemer, bevaring av verdifull dyrkbar jord og grønnstruktur, og det skaper et tilstrekkelig lokalt befolkningsgrunnlag som bidrar til attraktive steder med lokale handels- og servicetilbud. 3. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å innarbeide maksimumsnormer for parkering i kommuneplanbestemmelsene. 4. Prioritering av grønnstruktur i nærmiljøet – nært der folk bor – vil være en god kobling mellom friluftsliv og folkehelse, samt bidra til å ivareta det uorganiserte friluftslivet. For å ivareta viktig grønnstruktur i hele kommunen anbefaler fylkesutvalget kommunen å gjennomføre en helhetlig kartlegging og verdsetting av områder egnet for friluftsliv. Rådmannens vurdering: Utbyggingsmønsteret i rådmannens planforslag er i tråd med fylkesutvalgets vedtak. Maksimumsnorm for parkering er tatt inn i bestemmelser til arealdelen. Planen legger til rette for at grønnstruktur skal prioriteres. Det er lagt inn rekkefølgekrav til flere enkeltfelt om etablering av gang- sykkelveg og grønnstruktur, og det er satt krav til å ivareta forbindelser til turstier for å sikre atkomst til friområder. Områder avmerket med viktige friluftslivsinteresser i gjeldende kommuneplan er foreslått videreført som hensynssone friluftsliv. Kommunen vil vurdere å gjøre en mer detaljert kartlegging av områder egnet for friluftsliv. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 39 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 16.05.14 Fylkesmannen er positiv til at Sørum kommune vil videreføre gjeldende arealstrategi om å satse på Sørumsand og Frogner, samt prioritere fortetting og transformasjon innenfor gjeldende byggesoner før nye områder tas i bruk. Utbyggingsområder skal ha en effektiv arealutnyttelse. Massemottak på dyrka jord vil som oftest være i strid med nasjonale mål for jordvern og økt matproduksjon. Planforslag og utredninger må sikre at nasjonale og regionale hensyn til klima og energi, areal og transport, verdifulle natur- og jordbruksområder, vassdrag og samfunnssikkerhet ivaretas. Rådmannens vurdering: Planforslaget legger opp til høy arealutnyttelse i utbyggingsområder. Det er ikke foreslått lagt inn nye massedeponier på dyrket mark, med unntak av noen sikringstiltak i områder med fare for utglidning. Planforslag tar opp i seg nasjonale og regionale hensyn. I samsvar med krav i plan- og bygningslovens §§ 4.2 og 4-3 er det gjennomført konsekvensutredning og risiko/sårbarhetsanalyse (ROS) på generelt nivå, og tilsvarende av foreslåtte byggeområder i kommuneplanens arealdel. ROS-analysen viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for arealets egnethet til utbyggingsformål. Konsekvensutredningen sikrer at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn er tatt i betraktning. Kommuneplanens ROS-analyse er en del av kommunens helhetlige ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven. Statens vegvesen, datert 30.05.14 Statens vegvesen er positivt til en utbyggingsstrategi der hovedveksten legges til Frogner og Sørumsand. Det er viktig å motvirke en arealutvikling med boligbygging utenfor gangavstand til kollektivknutepunkt. Statens vegvesen anbefaler derfor at spredt utbygging vurderes totalt for kommunen slik at de samlede konsekvensene ved et slikt utbyggingsmønster blir belyst. Ved endringer i arealdelen vil det for Statens vegvesen være av vesentlig betydning å få belyst de trafikale konsekvensene på vei- og kollektivnettet. Det bør i utredningen legges stor vekt på hvordan arealdisponeringen kan bidra til å redusere biltrafikken, tilrettelegge for gående og syklende og gi best mulig tilgjengelighet til kollektivløsninger. Det er videre viktig at det legges opp til et utbyggingsmønster som ivaretar trafikksikkerheten og trafikkavviklingen langs hovedvegnettet. Det er også viktig at det tilrettelegges for sykkelparkering ved stasjoner og andre kollektivknutepunkt, og at det føres en restriktiv parkeringspolitikk. Dette er et viktig virkemiddel for å redusere trafikken og dermed klimagassutslipp. Statens vegvesen er positiv til at det utarbeides en næringsstrategi som legger til rette for økt satsing og tilrettelegging for næring. Det er viktig at etablering av nye næringsområder og omlokalisering av næringsvirksomhet skjer i samsvar med ABC- prinsippet. Kontor, forretnings- og servicevirksomhet bør lokaliseres til kollektivknutepunkt (A-lokalitet). Virksomheter med god tilgjengelighet både til kollektivtransport og bil, og kun korttidsparkering til egen virksomhet regnes som B- lokalitet. Virksomheter med få ansatte/besøkende og avhengighet av bil for gods- og persontransport bør lokaliseres til områder med god biltilgjengelighet (C-lokalitet). Slike Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 40 etableringer av arealkrevende næring, som industri- og logistikknæring, må lokaliseres nær hovedtransportnettet. Statens Vegvesen opplyser om at utvidelse av antall innfartsparkeringsplasser ved Blaker stasjon er forsinket, forventet byggestart er i løpet av 2015. Statens vegvesen ber om at kommunen gjør en vurdering av behovet for å vise støysoner og eventuelle avvikssoner i kommuneplanens arealdel. I sentrumsområder og spesielt rundt kollektivknutepunkt der det bør vær høy arealutnyttelse kan det vurderes å tillate boliger og andre støyfølsomme formål innenfor støysone. Dette forutsetter at kommunen innarbeider grenser og bestemmelser for dette i kommuneplanens arealdel. Statens vegvesen forutsetter at rammeplanen for avkjørsler og miljøsone/byggegrense fortsatt vil være juridisk bindende og inngå som en del av kommuneplanens arealdel. Rådmannens vurdering: Planforslaget legger opp til vekst i kollektivknutepunkt for å redusere veksten i biltrafikken. For nye næringsområder er ABC- prinsippet lagt til grunn. Det er ikke innarbeidet hensynssoner for støy, men det bør gjøres i neste kommuneplanrullering. Avvikssone er vist i plankartet med grenser (samsvarende med foreslått transformasjonsområde i områdeplan Sørumsand) og det er tatt inn bestemmelser for dette. Rammeplan for avkjørsler og miljøsone/byggegrense er juridisk bindende og inngå som en del av kommuneplanens arealdel. Direktoratet for mineralforvaltning, datert 16.05.14 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er positive til at masseforvaltning er et av temaene som skal utredes. DMF anbefaler også at kommunen gjør en vurdering på om dette er et tema som også bør tas inn i konsekvensutredningen. DMF uttaler at kommuneplanen bør inneholde en oversikt over hvor langt fram i tid eksisterende massetak og råstoffområder dekker behovet for byggeråstoff i kommunen. Det bør også tas stilling til hvor framtidige massetak skal lokaliseres. Ut fra et klima- og energiperspektiv bør det være korte avstander for transport mellom uttak og planlagte utbyggingsprosjekt. DMF uttaler at kommunen har ressurser som er klassifisert som regionalt eller nasjonalt viktige. For å sikre fremtidig utnyttelse bør disse områdene vises i plankart med arealformål råstoffutvikling/fremtidig råstoffutvinning. Videre bør det stilles krav om reguleringsplan for å kunne drive uttak i områdene. I flg. mineralloven er uttak av naturstein og andre uttak av mineralske ressurser på mer enn 10 000 m3 konsesjonspliktig. Rådmannens vurdering: Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning er et viktig tema for kommunen. Kommunen har et masseuttak i drift, Armoen. Dette uttaket har tilstrekkelige ressurser ut planperioden. Planforslaget åpner i tillegg for masseuttak i forbindelse med utvidelse av næringsområde ved Krogstad. Armoen masseuttak er under regulering og det er krav til regulering på foreslått felt på Krogstad. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 41 Jernbaneverket, datert 13.05.14 Det er viktig å vektlegge samordnet areal og transportplanlegging slik at ikke framtidige utbygging svekker satsingen på kollektive transportmidler og bidrar til økning i biltrafikken og klimagassutslippene. På Kongsvingerbanen forlenges plattformene for å fase inn dobbelt sett Flirt-tog, dette vil øke transportkapasitet. Utbygging av krysningsspor på Kongsvingerbanen er viktig for å øke kapasiteten. Dette er omfattende og kostnadskrevende og er ikke prioritert i Jernbaneverkets handlingsprogramm for 2014 – 2018. Jernbaneverket utarbeider en utredning for Hovedbanen hvor hele strekningen fra Lillestrøm til Eidsvoll vurderes mht nye tiltak, videre planarbeid for Frogner stasjon sees i sammenheng med dette. Minner om streng holdning til utvidet bruk av jernbanens planoverganger og om byggegrense langs jernbane. Rådmannens vurdering: Uttalelsen tas til orientering, utbyggingsmønsteret er innarbeidet i planen. Norges vassdrags og energidirektorat, datert 23.05.14 Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) uttaler at for byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes om området kan være utsatt for flom. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km2, må en regne med minst 20 % økt flomvannsføring i løpet av de neste 50-100 år. Kommunen må sørge for at også elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert, og at sikkerheten for bebyggelse langs disse vassdragene ivaretas. Det må også vurderes om elver og bekker kan ta nye løp. Alle vassdrag med årssikker vannføring bør merkes tydelig i plankartet. Nye byggeområder må eventuelt sikres mot flom, erosjon og massetransport. Dersom man ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforholdene anbefaler NVE at det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker, og 50-100 meter på hver side av elver for å dekke områder med potensiell flomfare. Temaet overvann må følges opp i den videre planleggingen, og ved nye utbyggingsområder lokalisert på marin leire bør det gjennomføres geotekniske undersøkelser. NVE viser til at kommunen har igangsatt arbeid med revisjon av beredskapsplan for håndtering av uønskede hendelser. Det skal gjennomføres en helhetlig og overordnet ROS-analyse for kommunen som skal legges til grunn for utforming av kommuneplanen. NVE anbefaler at arealer som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred, uavhengig av arealbruk, avmerkes på plankartet som hensynssone. NVE anbefaler å knytte bestemmelser til hensynssonene, med krav til dokumentasjon av sikkerhet før det gis byggetillatelse. NVE uttaler at bekkelukkinger (eks. v/ massedeponi) og omlegginger av vassdrag bør unngås. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag (1994) gjelder for Leira og for Haldenvassdraget. Områdene langs vassdrag er viktige for miljø, artsmangfold, landskapsøkologi og friluftsliv. NVE anbefaler at kommunen bruker arealbrukskategorien bruk og vern av sjø og vassdrag, til å merke alle vann, elver og bekker inkludert kantsoner. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 42 Beskrivelse av grunnvannsforekomster og sikring av disse bør tas inn i kommuneplanen. NVE uttaler også at kommunene bør ta hensyn til mulige større kraftledninger som ikke er vedtatt. Rådmannens vurdering: Rådmannen har hatt dialog med NVE ifm utarbeidelse av forslag til arealdel. Det er lagt inn et belte på 20 meter på hver side av helårsvannførende bekker, og 100 meter på hver side av større elver for å dekke områder med potensiell flomfare. Temaene overvann og kvikkleire er fulgt opp i forslag til bestemmelser til arealdelen. Det er satt krav til plan for hånderting av overvann og krav til grunnundersøkelser. Fareområder for kvikkleireskred er lagt inn i arealplanen som hensynssone. Det er satt et generelt forbud mot bekkelukking i arealdelens bestemmelser. Det er ikke kjente planlagte kraftledninger i kommunen. Uttalelse/innspill fra interesseorganisasjoner, foreninger, mv 4.2 Sørum kommune, kultur, datert 12.05.14 Det bør lages et temakart for kulturminner under kommuneplanens arealdel. Turområdet ved Vestby bør reguleres som en helhet og sees i sammenheng med de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med bygging av renseanlegget til Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA IKS). Arbeidet med dette området bør opprettes som et eget delprosjekt under kommuneplanen. Vedlagt referat fra møte med Bingen Lenseminneforening og MIRA IKS. Rådmannens vurdering: Kommunen har igangsatt rullering av kulturminnevernplan. Det vil i den forbindelse utarbeides oppdatert kart over kulturminner. Det har ikke vært anledning til å utarbeide et eget temakart for kulturminner for kommuneplanen. Deler av området ved Vestby er lagt inn i hensynsonen for bevaring av Bingen lenser. Bingen Lenseminneforening, datert 15.05.14 Bingen Lenseminneforening (BLF) uttaler at Bingen lenser med sin historie som mulig føres helt tilbake til 1300-tallet, trolig utgjør det viktigste kulturhistoriske elementet i Sørum. BLF ser det derfor som riktig at området for Bingen lenser tas med som et eget kulturvernområde i kommuneplanen. BLF har som mål å få hele området fredet, og ber derfor om at dette innarbeides tidlig i prosessen parallelt med at det arbeides med detaljplanlegging gjennom et delprosjekt som alt er igangsatt, ref. kommunens referat fra møtet mellom BLF og PNK 15.01.14. Det vil være behov for bl.a. å se på eiendomsforhold, gangveger og stier som må samordnes, parkering og tilgjengelighet, skilting og informasjon, bruksregulering/bommer og opparbeidelse av det gamle bryggeanlegget for fløterbåter som også kan ta i mot turistbåter som «Ms Øyeren». MIRA IKS er nå straks i gang med det fysiske arbeidet i renseanleggprosjektet, og her inngår det avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsene. Sørumsand Idrettsforening er også en betydelig interessent i dette området med ønske om god tilgjengelighet fra idrettsparken til og gjennom fløterområdet, og SIF og BLF ønsker her å se området som en helhet og samordne felles interesser. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 43 BLF ser det som riktig å regulere det aktuelle området til hensynssone bevaring som et kulturvernområde etter plan og bygningsloven, evt. også til friluftsområde for deler av området der dette vil være hensiktsmessig. BLF har sendt inn konkret arealinnspill for dette området – se under avsnitt 4.8 innspill/kartreferanse nr. 97 Rådmannens vurdering: Bingen Lenser er foreslått som et område med hensynssone bevaring av kulturvernområde. Avgrensningen er satt i samarbeid med Lenseminneforeningen. Turstier er lagt inn i kartet. Hensynssone friområde er ikke tatt inn, men behov for tursti langs Glomma fremgår av bestemmelsen for hensynssone kulturmiljø. Romerike avfallsforedling IKS, datert 15.05.14 Konkrete innspill for en mest mulig effektiv og rasjonell avfallshåndtering for innbyggerne. Det bør kun tillates nedgravde løsninger i form av avfallsbrønner eller avfallssug ved etablering av nye boligområder, med unntak av for felt med mindre enn 10 eneboliger. Rådmannens vurdering: Avfallsløsning for nye felt vil bli et tema i reguleringsplaner. Sørum idrettsråd, datert 13.05.14 Befolkningsveksten vil føre til økt behov for anlegg. Idrettslagene er viktige for folkehelse, integrering av innflyttere og identiteten i bygdene. Det må avsettes tilstrekkelig areal, tilrettelegges for god infrastruktur, plassering av anlegg i forhold til skoler og andre formål, og tilrettelegges for utvidelse. Kommunen må i sterkere grad ta ansvar for finansiering og evt. gjennnomføring av prosjektene, da prosjektenes størrelse og omfang gjør det vanskelig å håndtere for lag og foreninger som drives på dugnad. Dette må sikres gjennom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler, og innarbeides og utredes i planprosessen. Rådmannens vurdering: Planforslaget legger opp til en større satsning på kultur, herunder også idrett, men tar ikke stilling til fremtidige investeringer. Sørumsand Idrettsforening, datert 13.05.14 Sørumsand idrettsforening ønsker at området mellom grusbanen og det nye renseanlegget på Tangen opprettholdes som idrettsformål. SIF planlegger utvidelse av Idrettsparken for tilpasning til forventet befolkningsvekst, og ønsker utvidet samarbeid med kommunen. Adkomst og parkering er viktig. Rådmannens vurdering: Nevnte området er opprettholdt som idrettsformål. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 44 Lindeberg Vel, datert 14.05.14 Lindeberg Vel erfarer at tilliggende næringsområder medfører logistikkbedrifter som gir støy og forurensning. De ser en økende tendens til konflikter mellom industrivirksomhet og boliger. I motsetning til tidligere drives nå næringsvirksomheten store deler av døgnet, og også i helgene. Folk som har flyttet ut fra mer sentrale strøk grunnet støy og forurensning vil ha lavere toleransegrense. Det er derfor viktig at planmyndighetene setter strenge begrensinger i trafikk til/fra næringsområder der veiløsningene ligger i umiddelbar nærhet av boligområder, og/eller er felles vei med tilkomst til/fra boligområder. Lindeberg Vel uttaler at de på det sterkeste er imot utvidelse av eksisterende industriområder rundt Lindeberg, samt på veistrekningen mot Frogner/Lundermoen. Eventuelle nye områder må legges slik at det blir en naturlig buffersone mellom industri og boligområder. Rådmannens vurdering: Rådmannen ser at det er en økende tendens til konflikter mellom industrivirksomhet og boliger særlig på grunn av trafikk. Det er ikke foreslått nye større industriområder tett opp til boligfeltene på Lindeberg. Det er fornuftig å legge en buffersone slik velforeningen foreslår. Foreslått område ved Ausenfjellet vil øke trafikken på fv. 171 og foreslått område ved Bjerkemone og Bjrekehagen vil øke trafikken på fv. 260 Trondheimsvegen. Disse områdene er foreslått som ikke arbeidsintensiv næring, men det kan være trafikkintensivt. Adkomstveg til Bjerke næringsområde skal vurderes i reguleringsplan for Bjrekehagan, hensikten er å se på muligheter for å lede trafikken utenom boligområdet på Lindeberg. FAU Sørum skole, datert 16.05.14 FAU ved Sørum skole krever at myke trafikanter langs riksveg 171 forbi Sørum skole og Lørenfallet sentrum, sikres med trygge over- og underganger. Skolen ligger nært riksvegen og det bør utredes mulige konsekvenser og vurderes tiltak i forhold til støy, svevestøv og andre miljøutfordringer for elever og ansatte ved Sørum skole. Midtbygda har en barneskole, to barnehager, en idrettsplass, et treningsfelt og en lysløype som brukes av lokale og en utvidet del av kommunens innbyggere. FAU ved Sørum skole mener at tilgjengeligheten må økes gjennom at det sikres trygg og fri tilgang til og mellom disse enhetene med fotgjengerundergang mellom lysløypa og Sørum skole. FAU ved Sørum skole uttaler videre at parkeringsplasser bør utvides slik at skolens behov tilfredsstilles, men også slik at mulighetene for å bruke lysløypa og områdene mot Hammeren og Bingen lenser kan utnyttes til det beste. Videre uttaler FAU ved Sørum skole at det bør legges til rette for at bevisstheten om Sørums historie ved Glomma og Bingen Lenser bør økes. FAU peker på at lite utbygging i Lørenfallet vil gjøre området mindre attraktivt, noe som kan slå ut på inntekts/utdanningsnivået til nye Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 45 boligkjøpere, og at området derfor bør tildeles mer ressurser for å sikre folkehelse, kunnskapsutvikling og like muligheter for alle. Det må satses videre på prosjektet «Sørumskolen – landets beste». FAU ved Sørum skole er opptatt av at utbygging og vekst ikke legges til områder som kan benyttes til matproduksjon, og de ønsker at det jobbes frem gode løsninger for satsing på folkehelse. Rådmannens vurdering: Mulighet for undergang ved Sørum skole er lagt inn i plankartet. Rådmannen har igjen tatt dette behovet opp med Statens vegvesen. En utredning av mulige konsekvenser og eventuelt vurdering av tiltak i forhold til støy, svevestøv og andre miljøutfordringer for elever og ansatte ved Sørum skole er ikke tema for kommuneplan, men ønsket er videreformidlet til virksomhet Levekår. Rådmannen ønsker en satsning på kultur, herunder historieformidling. Det legges til rette for vedlikeholdsvekst i Lørenfallet. Det er nå planer under behandling for både ny boliger og ny dagligvareforretning. Forum for natur og friluftsliv – Akershus, datert 16.05.14 FNF savner en plan for friluftsliv i nærmiljøet i kommuneplanen. Dette er viktig i folkehelseperspektiv og for å fremme aktivitet. Særlig for de som faller utenfor idretten og for en økende innvandrerbefolkning er det viktig å legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Det bør legges inn turvegnett, sammenhengende grønnstruktur, gapahuker/lavoer ved skoler, godkjente ildsteder og utstyrssentraler. Rådmannens vurdering: Rådmannen tar med seg innspillet om en plan for friluftsliv til arbeidet med ny planstrategi i 2016. Asplan Viak på vegne av Opplysningsvesenets Fond, datert 06.05.14 Opplysningsvesenets fond opplyser at de på et generelt grunnlag stiller seg positive til utbyggingsformål på sine eiendommer dersom kommunen ser behov for det. Carl Peter Kirkebø, datert 16.05.14 Støtter kommunestyrets uttalelse til Jernbaneverkets handlingsprogram 2014 – 2023 på behov for kapasitetsøkning på tog. Skal tog og kollektivtransport for øvrig bli attraktivt, må pendlere tilbys hyppige togavganger og man må slippe overfylte tog. Støtter også kommunestyrets uttalelser på at konsekvenser for arealbruk og samfunnsøkonomi må inngå i utredningene ved planlegging av stasjoner. Kommenterer at dette likevel vil være beheftet med stor usikkerhet, avhengig av hvilke premisser som legges inn i utredningen. AEV ved Rånåsfoss er tidligere pekt på som et kulturminne av nasjonal verdi. Rånåsfoss bru er et landemerke fra samme tid som AEV, og som kommunen også har gått inn for å bevare. Rånåsfoss stasjon ble åpnet i 1918 og er en viktig del av området knyttet til AEV. Dette bevares best ved at Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 46 stasjonen fortsetter å være i drift, og Rånåsfoss stasjon bør være det foretrukne alternativ for samlokalisering Rånåsfoss/Auli stasjon. Dette synes også å være det billigste alternativet, og det er bebyggelse og trafikk i nærheten som gjør området oversiktlig og trygt for hærverk. Rådmannens vurdering: Jernbaneverket er i gang med konsekvensvurdering av alternative plasseringer av ny stasjon for Rånåsfoss/Auli. Rådmannen er positiv til at Jernbaneverket vurderer alternativer med mål å vedta en lokalisering. Dette vil skje i en egen prosess. Sørum Næringsforum (SNF), datert 16.05.14 Sørum kommune bør bruke det regionale plansamarbeidet til mer aktivt å fremme kommunens interesser. SNF har sendt en uttalelse til kommunens innspill til drøftingsdokument for den regionale planen, der SNF er mener at kommunens innspill er mangelfullt bl.a. når det gjelder infrastruktur. SNF mener at kommunens utvikling er mer avhengig av kommunens egen evne til å løse problemer enn av en regional plan. SNF mener at det er vanskelig å styre utvikling i samsvar med vekst og kommuneøkonomi gjennom hele planperioden, og at kommuneplanen må ta høyde for hyppigere endringer enn det som fanges opp ved rullering hvert 4.år. SNF viser til at eksisterende føringer som ligger til grunn for planarbeidet kan endres etter regjeringsskiftet. Konflikt mellom nasjonale føringer der utbygging rundt kollektivknutepunkt fører til nedbygging av jordbruksjord bør synligjøres. SNF er skeptisk til at føringer fra samarbeidsorganer som Samarbeidsrådet for Nedre Romerike SNR skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanen. Slike vedtak bør vurderes, men kommunens egne behov bør være utslagsgivende. Det bør sees på om kommunens visjon og verdier skal revideres. SNF tror som kommunen at veksten kommer til å fortsette, at det er riktig med fortetting med leiligheter i sentrum, men at det også forutsetter bygging av attraktive områder med eneboliger og rekkehus utenfor sentrumsområdene. For å være attraktiv for næring må kommunen tilby byggeklare næringstomter. SNF mener kommunen her svikter både eksisterende næringsaktører som trenger utvidelser og ny interessenter. Ausen, Krogstad og Ekra er områder som bør utvikles, det samme gjelder områder i Blaker, Hellne, Fjuk og Rånåsfoss. Det må legges større vekt på infrastrukturtiltak som fremmer tilgjengelighet og framkommelighet. SNF peker særlig på Kongsvingerbanen og Rv22 som omkjøringsveg for trafikk fra Østfold og Sverige. Fv 170,171 og 172 er også viktige. Utvikling av disse vegene og av jernbaneknutepunktene er ikke godt nok ivaretatt. Tilførselsvegene til næringsarealene må forbedres slik at de kan brukes til modulvogntog. SNF påpeker at samferdsel og infrastruktur er særlige viktige utredningstemaer til konsekvensutredningen. Rådmannens vurdering: Kommunen har gitt sin høringsuttalelse til plansamarbeidet i kommunestyrets sak 4/15, der bl.a. viktigheten av infrastrukturinvesteringer på Nedre Romerike er sterkt understreket. Det er lagt inn relativt mange nye næringsarealer i planforslaget. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 47 Sørum næringsutvikling (SNU), notat datert 04.02.14 Fokusgruppe for areal i SNU har utarbeidet et notat om utbygging i Sørum i et langsiktig perspektiv (2040). SNU er klare på at jordvern skal stå sterkt og at Sørum fortsatt skal være en jordbrukskommune. Samtidig må det tas høyde for de kommende utfordringene, befolkningsvekst, økt press på arealer og behov for nye nærings- og boligareal og infrastruktur. De store grepene med høyest prioritet fra SNU er: - En helhetlig løsning langs E6, med bedre veiløsning og tilrettelegging av flere attraktive næringsarealer. - Utvidelse av eksisterende næringsarealer på Ausen, samt utbedring av infrastruktur. - Å utvikle næringsklynger på områder der vi har sterke miljøer og virksomheter. - Fortetting av boligbygging i tettstedene Frogner, Sørumsand, Lørenfallet, Blaker og Rånåsfoss. Det er også behov for å utvikle nye felt utenfor eksisterende arealer, med god infrastruktur. Nytt boligfelt på Størsrud nevnes spesielt. Arealgruppa ønsker å redusere pendlerandelen og styrke fremveksten av lokale arbeidsplasser, aksepterer befolkningsprognosene, vil beholde kommunens åpne og grønne preg, vil følge rikspolitiske retningslinjer så langt det er mulig, prioriterer boligbygging på hardmark og næring langs E6. Kommunen bør ha en strategi i forhold til hvilke næringer vi bør ha, og fremme våre sterke tradisjoner og kompetansemiljøer bl.a. innenfor fornybar kraft. Forslagene til endringer i arealdelen er oppsummert kort under. Tall i parentes etter innspillet refererer til kartvedlegg og tabell i kapittel 4.3 – 4.9 i dette dokumentet. Næringsarealer med tilhørende infrastruktur: 1. Endring av Grankrysset, med omkjøringsveg rundt Frogner og veg mot Gjerdrum og lokalveg i retning Bjerke. (81) Næring langs E6 på begge sider. (54) 1. Utvidelse av Sørum næringspark (ved Lindeberg). Område ligger langs E6, utvidelsen foreslås med ca. 80 daa. (47 A og 47 B) 2. Fjellbo, Tømmereggen, Hekseberg. Utfordringer knyttet til kryssløsning og adkomst fra E6, kan løses ved ombygging av Granskrysset. Om man ikke får løst adkomsten bør disse områdene tilbakeføres til LNF-formål. (53) 3. Næringsområde nord for E6 som en utvidelse av næringsfeltet på Bjerke. Adkomst bør sees i sammenheng med adkomst til eksisterende planområde. (48 og 51) 4. Børkehagan bør tas opp på nytt. Området bør tas inn som næringsareal. (44) 5. Småindustri ved Ekra ved Sørumsand. Kort avstand til Sørumsand, godt egnet for plasskrevde handel og småindustri som bilforretninger og service verksteder. Området kan også egne seg for campingplass/turisme. Området bør vurderes om Orderudjordet endres til boligformål. (58) 6. Ny Glommakrysning ved Rånåsfoss og omlegging av Rv22. gir mulighet for bolig- og næringsutvikling på Rånåsfoss og å avlaste trafikken fra Aurskog Høland gjennom Sørumsand og Lørenfallet. Veg fra Gardermoen, via Kløfta, Rånåsfoss og Sørumsand til Fetsund. Gir avlastningsveg mot Østfold og mer trafikk mot Sverige. (82) Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 48 7. Krogstad er et område som vil få verdistigning etter ny Rv 22. Næringsområdet bør derfor utvides opp til ca. 600 daa. (59) 8. Ausen industriområde, næringsarealer. (55) Ny adkomstveg kan finansieres ved massedeponi og næringsarealer. (76 A og 76 B) 9. Det bør tilrettelegges for utvikling av næringsklynge ved Sørumsand Verksted. (ingen endring av plankartet foreslått) 10. Det bør tilrettelegges for utvikling av næringsklynge ved Akershus energi på Rånåsfoss. (ingen endring av plankartet foreslått) Boligområder med tilhørende infrastruktur: 11. Vardefjellet – Hexeberg. Gjennomgang av kommuneplanen for å se hvilke utbyggingspotensiale som ligger innenfor området vest for E6. (8) 12. Lindeberg – fortetting og utbygging mot Haugland. Gruppa er imot at Vilbergfjellet tas til boligformål da dette er det eneste friluftsområdet i området. (ingen endring i plankartet foreslått) 13. Frogner sentrum er under regulering, og Melvoldjordet er avsatt til boligformål. Har potensial for boliger og forretninger. Plassering av stasjonenmå avklares. Boliger på Hval er under regulering. Jordet mellom Frogner og Lindeberg bør beholdes til landbruk. (ingen endring i plankartet foreslått) 14. Lunderåsen – Størsrud øst for Lundermoen mot Lørenfallet er dårlig skogsterreng på hardmark. Området kan tåle mellom 5000 – 10000 nye innbyggere. Det må finnes en løsning for Sørum skytebane som ligger øst i området. (11, sammenheng med 12,13,14) 15. Lørenfallet: Husebyjordet legges i sin helhet inn som boligområde, idrettsplassen legges på deler av området. (20) Dagens idrettsplass på Lørenfallet omdisponeres til boligformål (21) Idrettslaget makeskifter Bjerkely og området tilbakeføres til landbruksdrift. (innebærer ingen endring i plankartet) Beholde vegen gjennom Lørenfallet og i tillegg vurdere en trase utenom sentrum. (83 A og B, 94 A og B) Gangveg på begge sider av Fv. 171 med planfri fotgjenerkrysning. (78) Det lages rundkjøring ved Sørum skole og ved Statoil i Lørenfallet, «Skolesvingen» ved Sørum skole rettes ut, redusere antall på og avkjørsler på Fv. 171 gjennom Lørenfallet, oppretthold kun avkjøring til butikker og bensinstasjon, lage en veg i motfylling langs Hoelsbekken, etablere Stomperudparken ned mot Hoelsbekken. Hele denne rokaden er økonomisk gjennomførbar hvis man gis tillatelse til å ta i mot fyllmasser. (80 A og B) 16. Svingen – Årnes-prosjektet: Samarbeidsprosjekt Nes, Sørum og Fet kommuner og Rom Eiendom om byutvikling/utbygging rundt togstasjonene Svingen – Sørumsand – Blaker – Rånåsfoss /Auli og Haga. Årnes er i gang. Innfartsparkering vesentlig. Utbygging uavhengig av kommunegrensene. Plass til 10 – 15 000 nye innbyggere. (ingen endring i plankartet foreslått, sammenheng med 24) 17. Rånåsfoss: Har byggeklare tomter. Rånåsfoss er ett av fire områder hvor det vurderes ny by med 15 – 30 000 nye innbyggere. Må utvikles sammen med Nes. Har nærhet til jernbanen, ikke jordvernproblematikk og nærhet til friluftsområder. (23 og 25) Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 49 18. Haugtun: Vestsiden av Toreidvegen opp fra Brudalen bør vurderes til boligområde (28) Stasjonsområdet ved Blaker stasjon bør vurderes for boligutnyttelse - se Svingen – Årnesprosjektet. (24) Nebbenesåsen omdisponeres til eneboligområder (29) Områder med spredt boligbygging utvikles etter at infrastrukturen er på plass. Boligområde på hardmark ved Kompvegen. (ses i sammenheng med 42 A og B) 19. Sørumsand sentrum må ha prioritet 1 i kommunens planer. Få en tung finansiell aktør som kan gjennomføre en stor utbygging inklusive parkeringsarealer, nye vegløsninger, forretninger, boliger og kommunale kontorlokaler. Prioritere fortetting for å kunne utnytte jernbanen som transportmiddel. Private interesser kan hensyntas når man ser utviklingen av Sørumsand i et lengre tidsperspektiv. (ingen endringer i plankartet foreslått) Boliger på Orderudjordet (innenfor 600 meter fra stasjonen) (34) Sterk fortetting øst for vegen evt. med kontorer (hos Nyengen) (ingen endring i plankartet) 20. Gullsmedåsen og Nebbenesåsen bør bygges sammen med villabebyggelse i et langsiktig perspektiv.(29) 21. LNF- område ved Lystadmoen endres til boligformål, krever gangveg fra Lystad til Sørumsand skole. (35 og 36) 22. Fjuk: Boligområdet ved Hogset utvides og fortettes .(30) Etablering av boligområde på Mjølukenåsen ved og bak Fjuk skole. (31) Området for spredt boligbygging ved Stagrim utvides betraktelig. Noe mer spredt boligbygging. SNU har utarbeidet boligprognose med tilnærmet samme vekst som kommunens prognose, men med større grad av geografisk fordeling av veksten. SNU har også utarbeidet prognose for 40 000 innbyggere i 2040. Rådmannens vurdering: Innspillene fra SNU er vurdert i silingssaken (kommunestyrets sak 129/14) og noen av dem er vedtatt med til videre vurdering. Vurderingen framgår av dokument 2.1 Planbeskrivelse og dokument 2.4 ROS/KU av enkeltinnspill. Notatet fra SNU er kommentert av bondelagene og av Sørum Næringsforum: Bondelagene i Sørum, datert 14.05.14 Bondelagene i Sørum tar utgangspunkt i notatet til arealgruppen i SNU. I punkt 2, side 4 er de enige i kulepunkt 2 (næring og infrastruktur ved Ausenfjellet) og kulepunkt 3 (nytt boligfelt på Størsrud), men kritiske til kulepunkt 1 (ombygging av Granskrysset med næring rundt). Bondelaget i Sørum ser det som urealistisk å bygge om Grankrysset uten at det blir i forbindelse med ny veg til Gjerdrum. Dette vil bli kostbart og mye jord må omdisponeres til næring for å betale for infrastrukturen. Hele området fra Fjellbo, Tømmereggen og gårdene vest for Hexebergvegen vil bli berørt. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 50 Bondelaget i Sørum uttaler videre at utvidelse av Sørum næringspark vil kreve omdisponering av meget god jord. Det blir lite næringsareal i forhold til hvor stort område som berøres. En utvidelse bør begrenses til området øst for Trondheimsvegen, men også her er arealene for verdifulle til å bygge på. De andre områdene som ble nevnt i notatet er Bondelagene i Sørum i utgangspunktet positive til. Rådmannens vurdering: Viser vedtaket i silingssaken og til vurdering av de enkelte områdene i planbeskrivelse og konsekvensutrending/ROS. Sørum næringsforum (SNF), datert 13.05.14 Arealgruppa i SNU etter SNFs mening levert et solid og godt gjennomarbeidet notat. Utfordringene som er beskrevet må kommunen legge til grunn for det videre planarbeidet og forankre i politiske vedtak. Det er viktig å gi signaler om viktigheten av dette arbeidet slik at tilrettelegging av næringsog boligarealer i Sørum skjer i henhold til notatet. SNF slutter seg til de strategiske grep som er beskrevet, og peker spesielt på viktigheten av å få tilrettelagt flere næringsområder langs E6. SNF er klar over synspunktene fra landbruksnæringen til dette, og tolker dokumentet slik at det totale arealet av matjord i kommunen ikke skal reduseres. Dette er SNF enig i. Nåværende næringsarealer som er vanskelig tilgjengelige bør tilbakeføres til jordbruksformål i samme omfang som nye områder legges inn. Jordbruksarealene bør være av en størrelse som sikrer en effektiv og miljøriktig drift. Matproduksjon bør vekk fra høytrafikkert motorveg av hensyn til forurensning. Sørum bør i mye større grad benytte seg av at landets viktigste transportåre E6 går gjennom kommunen. Sørum bør alliere seg med Gjerdrum kommune om å få realisert ombygging av Granskrysset med ny veg som gir mulighet for transport direkte fra Gjerdrum til E6. De store fylkesvegene gjennom kommunen, samt rv 22 Fetvegen er viktige for næringsutvikling og bør godkjennes for modulvogntog. SNF er enig i at Ekra reguleres til næringsvirksomhet og at Orderudjordet prioriteres til boliger. Ausen bør videreutvikles og også Krogstad når Glommakrysning og vann- og avløp er på plass. Tilgjengeligheten til eksisterende næringsområder må bedres. SNF foreslår at det opprettes et kommunalt eid selskap som kan bidra til å utvikle kommunens næringsarealer, ref. tilsvarende utbyggingsselskap i Aurskog Høland. Rådmannens vurdering: Viser vedtaket i silingssaken og til vurdering av de enkelte områdene i planbeskrivelse og konsekvensutrending/ROS. Barn og unges kommunestyre (Buks): Fikk orienteringer om saken 12.02.2015 og 21.05.2014 11.02.2015 hadde BUKS workshop med innspill til satsningsområdene i samfunnsdelen. Referat er lagt ut på kommunens nettsider. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 51 Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Fikk oppstartsaken 14.01.2014 og tok saken til orientering. Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 52 Oversikt over behandling og medvirkning/forankring: Politisk behandling Kommunestyrets dato saksnummer 11.12.2013 – sak 134/13 05.02.2014 – sak 20/14 19.03.2014 – sak 34/14 Oppstartsak for kommuneplanrulleringen Prioritering av planoppgaver Planprogram for kommuneplanrulleringen ble vedtatt lagt ut på høring Planprogram for kommuneplanrulleringen ble fastsatt. Samtidig ble 18.06.2014 – sak 66/14 prosjektmandatet tatt til orientering. Siling av arealinnspill for videre utredning 26.11.2014 – sak 129/14 Alle saker er også behandlet i Miljø- og utviklingsutvalget som kommuneplanutvalg. Oppstartsaken og vedtak av planprogram til høring er behandlet i alle innstillingsutvalg. Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Møtedato Eldrerådet Oppstartsak for kommuneplanrulleringen 14.01.2014 Politiske seminarer og workshops Politikerverksted i Lørenskog for kommunestyret Presentasjon av silingssaken for MU og ØA Workshop ved siling av arealinnspill. Plansamarbeidet. Økonomibefolkningsvekst. Gjennomgang av arealinnspillene før siling: MU og ØA Workshop om samfunnsdelen - satsningsområder: MU, gruppeledere, ordfører, varaordfører Dato 17. – 18.01.2014 03.09.2014 17.10.2014 Høringer og informasjon Oppstartvarsel og høring av planprogram. Innspill til arealdelen Kommunen mottok over 100 innspill til enkeltområder for utbygging i tillegg til 20 generelle uttalelser – se oppsummering under Informasjon i landbruksnytt Informasjon på kommunens nettsider Tidsrom 26.03.2014- 16.05.2014 Avisoppslag – (ikke initiert av administrasjonen) Medvirkning fra barn og unge: BUKS Barnetråkkregistreringer (kart vedlegges til 2.gangsbehandling) Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 21.01.2015 desember 2013, juni 2014 Nyhet februar 2014, mars 2014, august 2014,desember 2014 og i møtekalenderen ved hver politisk behandling Mange oppslag om utbyggingsområder særlig i mai og juni 2014 Dato/tid 12.02.2015, 21.05.2014, 11.02.2015 Høsten 2014 53 Administrative møter med eksterne Møte med administrasjonen i Skedsmo om felles interesser Møter med ulike forslagstillere Møte med NVE om hensynsoner ras og flom Regionalt planforum Interne administrative møter Styringsgruppe Prosjektgruppe Rådmannens ledergruppe Lederforum Kommunalt planforum Andre interne møter Dato 06.01.2014 Januar 2015 03.12.2014 13.05.2014 og 28.01.2015 Dato/frekvens 29.01.2014, 11.04.2014, 15.09.2014, 08.01.2015 Hver måned 2014, hver annen uke i januar/februar 2015 10.11.2014, 09.02.2014 15.05.2014, 18.09.2014, 29.01.2015 28.10.2013, 16.06.2014, 23.07.2014, 03.09.2014, 27.01.2015 SKT, prosjektleder kommunale bygg, internt PNK Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL 54
© Copyright 2024