Årsmelding 2014
Meråker Kommune Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder Årsberetning for 2014 www.meraker.kommune.no Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: 74 81 32 00 Telefaks: 74 81 33 90 E-post: [email protected] Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker www.meraker.kommune.no 2 Rådmannen har ordet noe. Vi fikk riktignok ikke noe regnskapsmessig driftsunderskudd som må inndekkes, men det reelle driftsunderskuddet hensyntatt strykninger var likevel på nesten 2 mill. kr. Innhold Organisasjonskart Rådmannen har ordet Hovedtall fra regnskapet Lønn og personale Sentraladministrasjonen Sektor skole, oppvekst og kultur Sektor helse, pleie og omsorg Sektor kommunal utvikling s. s. s. s. s. s. s. s. 2 3 4 10 13 19 30 36 Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i 1994. Kommunen er en såkalt ”kraftkommune”, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i NordTrøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. Disse inntektene svinger mye fra år til år. Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Meråker kommune produserer gode tjenester innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester utover dagens nivå krever at mer ressurser settes inn, noe som krever økte inntekter. For å unngå at konsekvensene av stor inntektsnedgang blir for store for tjenestetilbudet fattet kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden 2015 – 2018 og budsjettet for 2015 i desember 2014 vedtak om å utrede og innføre eiendomsskatt fra 2016 for alle faste eiendommer i hele kommunen. Av generelle utfordringer kan nevnes: Høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En for stor andel av kommunens frie inntekter går til å dekke finanskostnader. Lavere konsesjonskraftinntekter. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Det gode og svært viktige samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. For tiden utredes samarbeid om samfunnsmedisinsk enhet, driftssenter for elektroniske meldinger og samarbeid innenfor plan, miljø og landbruk. Samarbeidene i Værnesregionen er av vesentlig betydning og sikrer kontinuerlig tilgang til kompetente fagfolk. Det gjør at vi kan gi et godt tjenestetilbud også på de mindre fagområdene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har strammet seg til betydelig de senere årene. I 2014 lå det reelle driftsnivået ca. 17 mill. kr lavere enn i 2010. Bemanningen har blitt redusert med reelt ca. 17 årsverk i samme periode. Bakgrunnen for den forverrede økonomien er først og fremst inntektsnedgang som en følge stor reduksjon i antall barn i grunnskolealder og eldre i aldersgruppa 80 – 89 år. Videre har det vært en meget stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har vært og vil fortsatt være en krevende prosess å tilpasse seg det nye lavere inntektsnivået. Rådmannen vil takke politikere for godt samarbeid og gi honnør til alle ansatte i kommunen for stor innsats og engasjement i året vi har lagt bak oss. Meråker, 27. mars 2015 Henrik Vinje (sign.) rådmann I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2014 klarte vi dessverre ikke det og kommuneøkonomien svekket seg 3 Hovedtall fra regnskapet Regnskapet oppgjort i balanse Driftsinntektene Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2014 et underskudd på kr. 1.955.000,-. Type inntekt Rammetilsk. fra staten Skatt på innt. og formue Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 3,0 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 0,6 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter på selvkostområdene, den kommunale kraftlinja kom ut med 0,1 mill. kr. i netto merkostnad samt at summen av skatter-, rammetilskudd og konsesjonskraftinntekter ble 0,4 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer lavere finanskostnader enn budsjettert med 2,0 mill. kr. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr 31.12.14. For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2014 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. 744.000. Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk. Overskudd/underskudd 2014 2013 -247 388 -247 192 245 517 241 781 -1 871 -5 411 18 180 18 259 -15 119 -13 783 1 190 -935 -1 277 109 87 826 0 0 2 970 3 782 635 895 -263 272 % 2014 2013 38,3 36,4 16,9 16,9 5,0 4,9 5,6 3,2 Sum frie inntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinnt. Overf. m/krav til motyt. Andre statlige overf. Andre overføringer And. dir. og indir. skatter -162 527 -10 619 -38 221 -27 276 -14 443 15 231 -151 882 -10 200 -24 521 -28 812 -13 106 -9 090 65,7 4,3 15,4 11,0 5,8 -6,2 61,4 4,1 9,9 11,7 5,3 3,7 -9 533 -9 581 3,9 3,9 Sum driftsinntekter -247 388 -247 192 100,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i 2014 55,2 % av brutto driftsinntekter. Fra 2013 til 2014 økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,65 %) til ca 136,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Regnskapsresultatet Tall i 1.000 kr 1.000 kr 2014 2013 -94 675 -89 932 -41 780 -41 723 -12 300 -12 200 -13 772 -8 027 Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2014 utgjorde 20,5 mill. kr. eller 8,3 % av driftsinntektene. Det er en økning på 0,3 mill. kr eller 1,3 % fra 2013. I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,2 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj. Rente-/avskr.kostnader selvkostområdene Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader Underskudd kraftlinje 134 Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 513 -496 Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 171 Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj. 191 100 Lavere fin.utg. enn budsjettert -1 996 -43 Diverse fin. trans. -1 842 -5 023 0 0 Resultat Driftsutgiftene Avvikene er i forhold til revidert budsjett. 4 Type utgift Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kj. va./tj. i kom. tj. pr. Kj. tj. som erst. kom. tj. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 1.000 kr 2014 2013 122 460 119 152 30 287 28 761 38 399 44 258 23 583 25 344 19 319 14 230 15 119 13 783 -3 650 -3 747 Sum driftsutgifter 245 517 241 781 % 2014 2013 49,9 49,3 12,3 11,9 15,6 18,3 9,6 10,5 7,9 5,9 6,2 5,7 -1,5 -1,5 100,0 100,0 Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2014 gikk 152,8 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 4,8 mill. kr eller 3,27 % fra 2013. Lønn uten sosiale kostnader er økt med 3,3 mill. kr. eller 2,78 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,5 mill. kr (5,3 %) til 30,3 mill. kr. i 2014. Finansiering av investeringene 70,0 60,0 % Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. 50,0 Lån 40,0 Tilsk/ref. 30,0 EK 20,0 Udekket 10,0 0,0 2014 2013 Utgifter fordelt etter sektor I år 2014 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,3 mill. kr. Det er ca 0,1 mill. kr mindre enn i 2013. Av disse 31,3 mill. kr. er knappe 6,2 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved asfaltering på kommunale veier, rehabilitering av kommunale utleieleiligheter og formålsbygg, utbytting av transportmidler, kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og fullføring av nærmiljøanlegg. Investeringene er finansiert med 65,3 % eksterne lån (20,4 mill. kr). Låneandelen i 2013 var på 66,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 12,1 % (3,8 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i 2014 17,2 % (5,4 mill. kr). For 2014 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr. 1.686.140,71. I regnskapet for 2014 ble det gjennomført inndekking av resterende andel av udekket underskudd fra 2012 med kr. 1.858.939,27. Den ufinansierte delen av investeringene for 2014 må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 154,6 mill. kr eller 64,7 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 18,2 mill. kr eller 7,6 % av brutto driftsutgifter. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Investeringene Tall i 1.000 kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk 2014 5 282 888 16 331 5 729 1 196 1 859 2013 10 206 1 033 14 257 2 956 2 453 495 Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m. Egenkapital Udekket 31 285 20 440 5 388 246 3 525 1 686 31 400 20 713 6 562 662 3 463 0 Sum finansiering 31 285 31 400 Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5 Restgjelden som påvirker driften er pr. 31.12.2013 på omlag 161,0 mill. kr (blå strek), økende til omkring 190,5 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for 2015-2018. Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Balanse pr 31.12 Tall i 1.000 kr. Eie nde le r Omløpsmidler .- herav kortsiktige fordr. premieavvik Anleggsmidler .-herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and. Eie nde le r i alt 2014 87 19 14 697 250 69 785 935 724 975 610 755 257 545 2013 83 30 11 679 238 65 762 131 533 329 719 389 164 850 Gje ld og e ge nkapital Kortsiktig gjeld .- herav kassekreditt Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gje ld i alt -36 345 0 -333 633 -298 108 -668 086 -36 806 0 -320 742 -286 752 -644 300 Bokført egenkapital .- herav fond likviditetsreserve udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk Gje ld og e ge nkap. i alt -117 459 -24 108 0 1 686 0 -785 545 -118 550 -25 175 0 1 859 0 -762 850 Nøkkeltall % av driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Netto lånegjeld 97,0 % 100,2 % 111,2 % 118,8 % Netto lånegjeld (dr.b.) 65,4 % 71,6 % 80,0 % 87,9 % Disp. fond 3,5 % 3,9 % 4,6 % 5,4 % Akk. resultat 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra 31.12.13 til 31.12.14 med 3,2 prosentpoeng til 97,0 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,2 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2014 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån. Langsiktig lånegjeld pr 31.12 Fond pr 31.12 Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 298,1 mill. kr (rød strek) inkl. 55,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 11,4 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 343 mill. kr ved utgangen av 2018, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp Teveldalen, nytt omsorgsbygg og utvidelse av flerbruksløypa. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke. Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 24,1 mill. kr. Dette er en nedgang på 3,5 mill. kr. i forhold til 2013. En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 3,5 % av driftsinntektene eller 8,6 mill. kr. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 137 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. 6 Integreringstilskuddet utgjorde netto 9,4 mill. kr. i 2014. Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Renteutgifter 4 660 6 256 6 404 7 279 3 348 3 245 4 515 7 422 10 853 5 973 6 770 8 366 9 581 9 256 8 869 -3 108 -3 632 - Renteinntekter -3 155 -2 932 -1 456 -1 303 -1 970 -3 430 -4 556 -2 626 -2 618 -3 801 -2 941 -2 475 -2 380 = Netto renteutg. 1 505 3 148 2 772 4 347 1 892 1 942 2 545 3 992 6 297 3 347 4 152 4 565 6 640 6 781 6 489 Avdrag lån 5 899 7 483 6 866 9 594 8 660 5 667 6 307 6 651 7 193 7 666 9 061 10 215 11 003 11 003 10 566 Netto finansutg. 7 404 10 631 9 638 13 941 10 552 7 609 8 852 10 643 13 490 11 013 13 213 14 780 17 643 17 784 17 055 Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,91 %, mens effektiv rente for året ble 3,02 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er en reduksjon fra 2013 med 0,1 mill. kr. Reduksjonen skyldes en betydelig lavere referanserente (NIBOR) i 2014, men ble noe avdempet av litt høyere beholdning i bank. Beholdningen er ved utløpet av 2014 nesten 12 mill. kr. høyere enn ved utløpet av 2013. Renteutgiftene ble redusert med 0,4 mill. kr til 8,87 mill. kr i 2014. Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå samt noe lavere rentenivå. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut løpet av 2013 og 2014. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,31 % og andelen innlån til flytende rente 39,69 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 21 mnd. Gjeldsavdragene i 2014 er redusert med 0,4 mill. kr. fra 2013 og er 10,6 mill. kr. Budsjettet for 2015 viser at det vil øke til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,7 mill. kr. i 2018. Av samlede finansutgifter på 19,4 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 11,2 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre omtrent 12,3 mill. kr. i 2018. 7 Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 2014 2013 2012 2011 5,1 % 5,5 % 6,0 % 8,9 % Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden 2008-2011. Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt bygging av nytt omsorgsbygg, ny veiløsning på Egga og utvidelse av flerbruksløypa. Dette vil medføre nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Netto driftsres. 0,3 % -0,5 % -1,1 % 1,4 % Brutto driftsres. 7,3 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % Renter- og avdrag 7,0 % 7,4 % 7,7 % 6,6 % -95,9 % -106,6 % -117,0 % -83,0 % Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,1 % av korrigerte driftsinntekter pr 31.12.14. Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2013. Rente- og avdrag i % av br. driftsre. For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 744’ kr. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2013 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 8,3 mill. kr til rundt 13,2 mill.kr. I 2014 er den ytterligere redusert med 0,7 mill. kr. til 12,5 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 4,5 mill. kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 0,3 %, en bedring på 0,8 %-poeng fra 2013. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 7,3 % som er en forbedring fra 2013 (0,3 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2014 var andelen 7,0 % som er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2013. Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. 8 Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 0,3 % og et korrigert brutto driftsresultat på 7,3 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr. 1.955.000,-. Den økonomiske utviklingen så langt i 2015 Gjennom økonomiplanen for perioden 2015 – 2018 og budsjettet for 2015 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5 mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Budsjettet for 2015 inneholder nye reelle reduksjoner fra og med 01.08.2015. De reduserte rammene kommer først og fremst i sektor skole, oppvekst og kultur og sammenfaller med at det folkeregistrerte elevtallet ved Meråker skole fortsetter å synke også i 2015. Kommunens driftsbudsjett for 2015 er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. Kommunen frigjorde minimalt med driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,0 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2013 er netto økning på 0,3 mill. kr. Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2015, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2014 var folketallet pr. 1.7.2013. Vi var da 2539 personer. 1.7. 2014 var vi 2546, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2015. Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2014 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til 2.503 pr. 31.12.2010. Tallet pr. 31.12.2011 var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr. 31.12.2012 var 2.510. Pr. 31.12.2013 var vi 2553 innbyggere, en økning på 43. Ved siste årsskifte var vi 2.558 innbyggere, opp med 5 personer fra forrige årsskifte. På tross av økning i folketall de fire siste år har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe. Folketallet pr 01.07.15 er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2016. De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av 2013 og 2014 og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. 9 Lønn og personale Årsverk Kvinner Ansatte Menn Totalt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Antall ansatte 222 217 60 61 282 278 Antall årsverk 169 165 52 52 221 217 Gj.sn. stillingsprosent 76,13 % 75,12 % 86,67 % 85,25 % 78,37 % 78,06 % Gj.sn. lønn pr. årsverk 428 600 410 600 486 200 468 200 441 400 424 300 Rådmann og ledergr. 3 2 3 4 6 6 671 000 635 000 754 000 710 000 712 000 685 000 7 8 6 6 13 14 553 000 535 000 629 000 596 000 588 000 561 000 0 - 49,99% 10,4 % 12,0 % 13,3 % 12,5 % 50 - 99,99% 50,9 % 47,9 % 15,0 % 17,9 % 100 % 38,7 % 40,1 % 71,7 % 69,6 % Gjennomsnittslønn Avd.leder/enhetsleder Gj.sn. lønn Andel deltidsst. i % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2014 var i alt 282 personer tilsatt i 221 årsverk. Til sammen har 591 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i 2014. Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. I 2014 økte antallet årsverk ned med 4 årsverk. Det er i samsvar med de endringer som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2014. Økningen finner vi i sektor for helse, pleie og omsorg, avdeling sykehjemmet, hvor grunnbemanningen er økt. Dette finansieres ved redusert vikarinnleie. I tillegg vil denne økningen medføre at flere av de ansatte som jobber deltid vil ha mulighet for å få utvidet stilling. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,34 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2008 med 6,5 %. I 2014 ble den på 3,34 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen nesten 153 mill. kr i 2014 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør over 1,5 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr. 578.000,-. Natt-, helge- og høytidstillegg (variable tillegg) er ikke inkl. i tallet. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. 10 Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner med de laveste stillingsandelene viser en nedgang siste år. Det gjennomføres fortløpende målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne – fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. Det er heis på rådhuset og helsetunet. skolen og Egga barnehage. Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn – Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med rekrutteringsprosessen. bevisstgjøring rundt Menn i kvinnedominerte yrker 2014 2013 Pleie og omsorg 4,9 % 2,9 % 3,8 % 3,2 % 3,4 % Barnehager 6,7 % 6,7 % 7,4 % 7,4 % 7,1 % 2012 2011 2010 I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner 2014 2013 Ordfører 1 1 1 1 Varaordfører 1 1 1 1 2 2 3 3 Arbeidsmiljøutvalg 1 1 1 1 Administrasjonsutv. 1 1 1 1 Kontrollutvalget 1 1 1 1 1 1 Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Rekruttering til lederstillinger. Lederopplæring. Menn i kvinnedominerte yrker. Møtekultur og nettverk. Kvinner i mannsdominerte yrker. Rekruttering til fagstillinger. Arbeids– og oppgavefordeling. Uønsket deltidsproblematikk. Lønn som virkemiddel i likestilling. Diskriminerende holdninger. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Totalt 2014 Komiteledere 2013 Menn Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. 2014 2013 I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. – fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 12 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg har 4 personer vært utplassert på språkpraksisplasser. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble rullert høsten 2012. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. 11 Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Sykefravær Kvinner i dager Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Barns sykdom 124,0 119,3 0,3 % 0,3 % 20,2 18,3 0,2 % 0,1 % 144,2 137,6 0,3 % 0,3 % Egenm. 1 -24 d 507,2 529,8 1,3 % 1,3 % 65,5 90,3 0,5 % 0,7 % 572,7 620,1 1,1 % 1,2 % Sykem. 1 - 16 d 867,9 874,1 2,1 % 2,2 % 80,6 107,8 0,6 % 0,8 % 948,5 981,9 1,8 % 1,9 % Sykem. > 17 d 1905,7 1819,7 4,7 % 4,7 % 226,0 242,4 1,8 % 1,9 % 2131,7 2062,1 4,0 % 4,0 % Sum fravær 3280,8 3223,6 8,1 % 8,2 % 372,1 440,5 2,9 % 3,4 % 3652,9 3664,1 6,9 % 7,1 % I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 18. mars 2013 er et av delmålene at sykefraværet skal reduseres til 6,0 %. Totalt fravær % 10 7,8 8 6,7 6 7,3 7,1 7,1 7,4 7,1 6,9 09 10 11 12 13 14 4,6 4 2 0 06 07 Sykefravær Sektor 08 Kvinner % 2014 2013 Menn i % 2014 2013 Totalt % 2014 2013 S.Adm. 2,0 % 10,2 % 0,4 % 0,7 % 1,2 % 5,9 % SSOK 6,9 % 9,1 % 2,1 % 3,2 % 5,7 % 7,7 % SHPO 9,3 % 7,3 % 2,7 % 8,9 % 8,7 % 7,4 % SKU 7,9 % 9,1 % 4,5 % 2,0 % 5,9 % 4,3 % Sum fravær 8,1 % 8,2 % 2,9 % 3,4 % 6,9 % 7,1 % Det totale sykefraværet var i 2014 på 3.653 dager som utgjør 6,9 %. Det er reduksjon på 0,2 %-poeng fra 2013. Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % – 7,8 % de siste ni årene. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2014 var det til sammen 1.521 fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 2,9 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad i vikarinnleie, tapt tjenesteyting og administrering på opp mot 5,0 mill. kr, tilsvarende 8-9 årsverk. Langtidsfraværet ble på 2.132 dager som utgjør 4,0 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. Av en arbeidstaker med årslønn på 380.000,- koster kommunen ca. 49.000,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på 580.000,- er tilsvarende kostnad nesten 93.000,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 41 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i 2014. Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke vært i helse- og omsorgstjenestene. Så langt ser man at sykefraværet innenfor disse tjenestene har blitt redusert med 2,6 prosentpoeng fra 11,3 % i 2002 til 8,7 % i 2014. Siste året har sektor skole, oppvekst og kultur et sykefravær på 5,7 %, sektor kommunal utvikling 5,9 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 1,2 %. 12 Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Bård Langsåvold (AP) Henrik Vinje Ant. årsverk 2014: 7,4 Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommuneog stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett 2014 2014 Utgifter 15,9 17,3 Inntekter -2,1 -1,9 Netto utgifter 13,8 15,4 Avvik i kr -1,4 -0,2 -1,6 Avvik i% -8,1 10,5 -10,4 Netto utgifter viser et forbruk på 13,8 mill. kr i 2014. Det er et netto mindre forbruk i forhold til budsjett på 1,6 mill. kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvarene, størst avvik er det med 0,4 mill. kr. lavere fellesutgifter, 0,2 mill. kr lavere utgifter til IKT og 0,6 mill. kr. i lavere utgifter vedr. lærlingeordningen. Kommunestyrets sammensetning 2011 - 2015 DNA MTB SP V FRP SV H 8 6 Ant. 4 repr. 2 0 Parti Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre utgjør flertallet i kommunestyret. Bård Langsåvold (A) har vært sammenhengende ordfører siden 1995. Varaordfører etter siste valg er Bjørn Aasvold (SP). Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret og formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Arbeidsoppgaver Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, IKT-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag 7.000 brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. 13 Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens § 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid har vært sett i sammenheng med omstillingsarbeidet som har vært ivaretatt av Meråker Utvikling AS (MERUT). MERUT hadde ansvaret for administrasjon av omstillingsprosessen og ble finansiert av omstillingsmidlene. Kommunens virkemiddelapparat har bestått av MERUT, samt omstillingsprosessens Smeltedigel i Kopperå, som har ansvar for 1. linjetjeneste for Innovasjon Norge og arbeid med entreprenørskap i kommunen. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets statutter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2014 ble det bevilget ca. 2,3 mill. kr. Meråker kommune og Merut har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Merut er INs førstelinjetjeneste i Meråker. Merut har gjennom Smeltedigelen bistått etablerere og gründere med søknadsprosesser opp i mot IN, og kan vise til svært gode resultater i form av lån og tilskudd. Omstillingskommune Nedlegging av Elkem Meråkers smelteverksdrift ble gjort kjent for Meråker kommune i januar 2006, og driften ved smelteverket stanset i juni 2006. Meråker kommune initierte prosessen som førte fram mot søknad om statlige omstillingsmidler. Søknaden ble innsendt høsten 2006, og Meråker kommune fikk omstillingsstatus gjennom brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 29. juni 2007. Omstillingsperioden var i utgangspunktet tenkt til 2006 – 2011, men er senere utvidet av Meråker kommune til å vare ut 2013. Omstillingsstatus medfører at Meråker kommune vil få tilført statlige omstillingsmidler for en periode på inntil 6 år. I tillegg må det framskaffes lokale og regionale virkemidler etter avtalt fordeling. Omstillingsarbeidet i Meråker er nå ferdig med sitt siste år. Sluttføring av omstillingsprogrammet ble forlenget og gjennomført innen 01.012.14. Finansiering av dette arbeidet skjedde også ved bruk av omstillingsmidlene. Målet for omstillingsarbeidet i Meråker kommune har vært å sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er gått tapt ved nedleggelsen av smelteverket. En har satset på et utviklingsorientert næringsliv som har et betydelig vekstpotensial. Nyskapings- og utviklingsarbeidets mål, altså dette prosjektets mål, er mer konkret. Prosjektet skal ha styrket næringsgrunnlaget i kommunen, ved at lønnsomme arbeidsplasser har blitt etablert. Verdiskapinga skal økes ved at kommunen får en mer robust og breiere næringsstruktur. Hovedmålene i omstillingsprosessen var at en gjennom den ekstraordinære satsingen i omstillingsperioden skal ha skapt ca. 150 nye arbeidsplasser innen 2015. For å kunne opprettholde dette antallet på stabilt nivå er det nødvendig at det skapes minst 200 arbeidsplasser innen 2013 da en må regne med et vist frafall over omstillingsperioden. Disse måltallene omfatter både de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. I forhold til målsettingen for omstillingsarbeidet har Meråker kommet et godt stykke på veg. På bakgrunn av rapportering fra bedriftene kan det rapporteres om at omstillingsprogrammet hittil har bidratt med 170 nye eller sikrede arbeidsplasser. Etter at Elkem i 2006 la ned sin virksomhet i Kopperå har andre deler av næringslivet vokst, spesielt innen helse og rehabilitering, men også her står utfordringene i kø i form av stadig endring i rammebetingelsene. Reiselivsbransjen har vært et satsningsområde i mer enn 40 år i Meråker. Potensialet for vekst innen bransjen er i høyeste grad til stede både gjennom utvikling av hytteturismen og tilrettelegging for andre typer turisme. Alle omstillingskommuner gjennomfører en evaluering av programmet ved avslutning av omstillingsperioden. Formålet med evalueringen er å vurdere resultater av satsingen, samt programmets organisering, innretting og måloppnåelse. Området er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Oxford Research skriver i evalueringen følgende: Hovedmålsettingen om etablering eller sikring av 200 arbeidsplasser er på det nærmeste innfridd. Programmet har dermed bidratt til å motvirke en negativ trend i antall arbeidsplasser i kommunen. Næringslivet i Meråker kan hevdes å være mer robust ved utgangen av 2013 enn da søknaden om 14 omstillingsstatus ble sendt i november 2006. Dette begrunnes med at næringsstrukturen er blitt mer differensiert, mens smelteverket tidligere var svært dominerende i kommunens næringsliv. Omstillingsprogrammet har medført en kompetanseheving når det gjelder kommunens utviklingsevne. Gjennom satsingen har kommunen fått erfaring med en bestemt arbeidsmetodikk for å støtte opp under sikring og skaping av arbeidsplasser, og den har også blitt bevisst at måten den arbeidet på tidligere ikke lenger er relevant. Meråker Utvikling AS er etablert som et verktøy i utviklingsarbeidet, men selskapets fremtid er usikker og i stor grad avhengig av finansiering av videre næringsutviklingsaktivitet. Organisering av næringsarbeidet og finansiering etter at omstillingsarbeidet er avsluttet Omstillingsperioden er nå som nevnt ovenfor avsluttet og næringsarbeidet går gradvis over i en ordinær driftsfase. I kommunestyrets sak 69/14 den 29.09.14 ble det behandlet sak om organisering av næringsarbeidet og finansiering. I saken ble det fattet vedtak om at kommunen fra og med 01.12.14 og inntil videre kjøper næringsutviklingstjenester fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr 950.000,- tilsvarende 75 % stilling. Videre ble det fattet vedtak om at man fra og med 01.01.15 og inntil videre kjøper turistinformasjonsfunksjon fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr 130.000,-. Finansieringen skjer ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler forhold som førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerer og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og turistinformasjonsfunksjonen. Avtalen har en varighet for perioden 01.12.14 – 31.12.15. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. Strategidokument for Værnesregionen I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Kommunene i Værnesregionen utfordres alle i arbeidet med å framstå som attraktiv for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres blant annet av rammebetingelser, innbyggeres behov og krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grobunn for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Med dette som utgangspunkt er samarbeidsmulighetene knyttet til: Felles interesser: Samarbeid om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap/samlet opptreden kan oppnå et større resultat for regionen. Bedre tjenester: Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, effektivitet og kompetanse. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar 2010. Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Strategiprosessen har vært en viktig arena for å avklare felles holdninger i kommunene til videre samarbeid i VR samt peke ut nye innsatsområder. Resultatet av strategiprosessen, som gjengis i strategidokumentet, gir sterke føringer for framtidig ressursbruk i VR samtidig som det åpner for sterkt politisk engasjement i det videre samarbeidet. Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Ny politisk styringsstruktur i Værnesregionen Ny politisk styringsstruktur ble vedtatt av kommunene i Værnesregionen i 2011. Ny politisk styringsstruktur ble satt på dagsorden i etterkant av strategiprosessen hvor man så behov for å endre dagens politiske styringsstruktur. Tidligere struktur var omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet var om den var egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. Den nye politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det 15 enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stor utbytte av å delta både når det gjelder kompetanse og økonomi. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte og ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. Det er viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentralisert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Det pågår et kontinuerlig arbeid knyttet til utvikling av nye og eksisterende samarbeidsområder. Her er noen av områdene det har vært arbeidet med: Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Bård Langsåvold og Egil Haugbjørg Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatet. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,75 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 21,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 7,5 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 2 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 26,7 årsverk. Personvernombud, 1 årsverk. Sekretariatet, 2 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 6,9 årsverk. Forvaltningskontor, 10,5 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) inkl. frisklivssentralen, 24,2 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 18,3 årsverk. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitetsog avvikshåndtering (lagt til personvernombud). Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Samfunnsmedisinsk enhet herunder kommuneoverlege. Felles løsninger for overvåkning og drift av IKTløsninger mellom kommunene og helseforetakene. Interkommunalt samarbeid om rehabilitering. Plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata, landbruk og miljø. Utvidelse av NAV Værnes nord til å omfatte Selbu og Tydal. Samordning tjenester barn og unge. Rus/psykiatri. Flyktningetjeneste. Næring. Brann- og redningstjeneste. E-handel. Nødnett. Videre pågår det følgeevaluering av de folkevalgte nemndene i Værnesregionen. Det innebærer vurderinger av styringsmodell og fortløpende justeringer. Ut i fra det omfattende samarbeidet som er etablert i Værnesregionen med landets første politiske nemnd for styring av samarbeid har staten bevilget midler til å evaluere samarbeidet og styringsformen. Prosjektbeskrivelse og finansiering av følgeevalueringa ble gjort av den forrige regjeringen og før Stortinget fattet vedtak om arbeid med kommunereform. Hovedårsaken til at en følgeevaluering ble igangsatt var at daværende regjering ville se på hvilken overføringsverdi samarbeidet og styringsform i Værnesregionen ville ha overfor andre regioner. Arbeidet med følgeevaluering blir utført av Norsk institutt for bygdeforskning i samarbeid med Nordlandsforskning. Rapportene så langt viser en betydelig oppnåelse av de mål som ble satt da samarbeidet ble etablert. Det er redusert sårbarhet, økt robusthet og økt tjenestekvalitet. Samtidig pekes det på utfordringene knyttet til geografiske avstander og tjenesteproduksjon og den politiske styringsformen. Uansett utfordringer og forbedringspunkt som tas opp så er konklusjonen at samarbeidet i Værnesregionen har vært en suksess. 16 Oppdatering av reglementer og retningslinjer Siste året har vi fått oppdatert flere reglementer og retningslinjer. Strategi og etiske retningslinjer for anskaffelser i Værnesregionen ble vedtatt av kommunestyret i desember 2014 med overordnet målsetting om at «Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø.» Værensregionens etiske retningslinjer for anskaffelser inneholder etiske retningslinjer, korrupsjonsforebyggende samt etiske krav til aktører i markedet. Kommunereformen I tilknytning til kommuneproposisjonen for 2015 vedtok Stortinget føringer, retningslinjer og en fremdriftsplan for en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Innføring av nytt regelverk de senere år har ført til at offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende, kompetansekrevende og ressurskrevende prosesser. Offentlige anskaffelser utgjør store verdier i den totale økonomien. Konsekvensene av ressursbruken har ført til økende oppmerksomhet rundt hvordan anskaffelsene gjennomføres og styres. Regelverket har til hensikt både å føre til bedre anskaffelser og å sikre tillit til at offentlige midler brukes på en samfunnsmessig god måte. Ulike former for samfunnsansvar skal realiseres gjennom at det settes krav til de offentlige anskaffelsene. Samtidig er gode anskaffelser på flere måter en forutsetning for at de kommunale virksomhetenes driftsituasjon og fastsatte mål kan oppnås. Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Anskaffelsesstrategi i Værnesregionen skal legge føringer for overordnet tenking og adferd, slik at kommunenes anskaffelser av varer og tjenester effektivt bidrar til at kommunene når sine mål. Anskaffelser skal være økonomisk effektive og skape tillit som innkjøper og forvalter av offentlige midler. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Retningslinjer ved omstilling i Meråker kommune ble vedtatt av formannskapet 19.06.14. Omstillinger skal gjennomføres i tråd med arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalen og hovedavtalens bestemmelser. Retningslinjene skal bidra til å sikre at omstillinger i Meråker kommunes virksomheter foregår på en ryddig og systematisk måte, og at ansatte og arbeidsmiljøet ivaretas i løpet av slike prosesser. Hvorvidt ansatte mestrer og tilpasser seg omstillinger på en god måte avhenger av informasjon, kommunikasjon, planlegging og medvirkning. Retningslinjene vil beskrive hvordan disse forholdene skal håndteres av kommunens ledere. Reglementet behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Meråker kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike driftsenheter og personalgrupper som kan bli involvert i omstillinger. Her gis definisjoner og generelle retningslinjer og saksbehandlingsprinsipper. Retningslinjene erstatter ikke behovet for skjønnsmessige vurderinger av den aktuelle situasjon i konkrete saker. Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Lokalvalgene i 2019 blir valg til de nye kommunestyrene. Regjeringen påpeker at det kan bli aktuelt å bruke tvang. Dette innebærer at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut i fra regionale og nasjonale hensyn. I kommunestyrets møte den 26.01.15 ble det fattet vedtak om at Meråker kommune møter kommune reformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: 17 Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen. Meråker følger tidsplanen for en prosess hvor det legges opp til at kommunen fatter vedtak innen sommeren 2016. Kommunens arbeid med kommunereformen ledes av rådmannen. Det er ikke avsatt ressurser til egen prosjektleder slik som mange andre kommuner. Kommunens arbeid med reformen krever mye tid og innsats og fører til at andre saker vil måtte nedprioriteres. Ny sektorsjef på sektor kommunal utvikling Rådmannen er glad for at det etter en periode på nesten 9 måneder med konstituering tiltrådte nye sektorsjef på sektor kommunal utvikling. Ny sektorsjef er Marit Graftås som kommer fra stillingen som jordbrukssjef i kommunen. Hun var også konstituert i sektorsjefstillingen. Sektoren har det siste året hatt vakanse i stillingshjemmel innenfor landbruks-området hvilket har ført til en vesentlig større belastning for sektoren og spesielt nytilsatt sektorsjef. Det ble nå i vår (2015) foretatt tilsetting i ledig stilling på landbruksområdet. Det vil gi et vesentlig bidrag til tjenesteproduksjonen i sektoren. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel har det siste året pågått for fullt hvor saken ble sluttbehandlet i kommunestyret i april 2015. Det var stort behov for å rullere planen da den gamle var helt tilbake fra 1997. Rådmannen har måttet involvere seg vesentlig mer i arbeidet enn planlagt da den ene sektorsjefen ble inhabil. Eons planer om vindkraftverk i Kopperå Meråker kommune var høringspart i Eons søknad om etablering av Kopperå vindkraftverk. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) evt. departementet som endelig avgjør saken. Det kan gis konsesjon selv om kommunestyret går i mot utbyggingen. Saken har skapt meget stort engasjement blant mange av kommunens innbyggere og folkevalgte. Kommunestyret behandlet saken den16.06.14 hvor det ble fattet vedtak med 12 mot 9 stemmer hvor Meråker kommune var positiv til konsesjonssøknaden. Begrunnelsen var at summen av de samlede inntekter som tilføres Meråker gjennom eiendomsskatt til kommunen og muligheter for det lokale næringsliv er så betydelige at konsesjon bør gis. De tilførte økonomiske midlene fra vindkraftutbyggingen og det løft dette gir Meråker kommune, vil være en klar forutsetning for at Meråker skal bestå som egen kommune også i fremtiden. En etablering av vindkraftverket vil føre til investeringer i anleggsperioden på ca 1,8 mia. kr. De eneste sikre inntektene til kommunen er eiendomsskatt på anlegget som i konsesjonssøknaden er anslått til årlig ca 8,8 mill. kr. Arbeidet med Eons planer om vindkraftverket har ført til et omfattende merarbeid i kommuneadministrasjonen, både på sektor kommunal utvikling og sentraladministrasjonen. Arbeidet var mer omfattende en først antatt. Det har ført til at andre saker har måttet vente og atter andre fått mindre oppmerksomhet enn ønskelig. NVE avslo Eons søknad om vindkraftverk i Kopperå den 13.04.15. NVE har lagt til grunn at virkningene for reindrift er usikre, og mener området tilsier at føre varprinsippet bør vektlegges i avgjørelsen om tillatelse. NVE har videre lagt vekt på at tiltaket kan gi virkninger for friluftsliv, reiselivsnæring og landskap i et stort område som i dag er mye brukt. Kvalitetene er hovedsakelig knyttet til urørt natur og fravær av menneskelige inngrep. NVE har også lagt vekt på at tiltaket gir grenseoverskridende virkninger og at svenske lokale, regionale og nasjonale myndigheter går imot prosjektet. Etter NVEs vurdering er ikke fordelene ved ny, fornybar kraftproduksjon og økonomiske virkninger lokalt store nok til å veie opp for disse ulempene. I skrivende stund (04.05.15 fremgår) det av presseoppslag at Eon anker NVE sitt avslag. Eon uttaler at de tror det er mulig å tilpasse søknaden og redusere omfanget, slik at den tar hensyn til det som NVE har anført. Hvis Eon får konsesjon, og selskapet bestemmer seg for å realisere prosjektet, vil det bli en ny periode hvor kommunen må prioritere dette arbeidet. Eons søknad om vindkraftverk i Kopperå har foruten sektor kommunal utvikling også involvert både ordføreren, økonomisjefen og rådmannen og tatt mye tid. Det har vært utallige forhandlingsmøter med Eon både om kostnadsdekningsavtale og vertskommuneavtale. Kostnadsdekningsavtalen innebærer at kommunen fikk dekket mesteparten av sine kostnader i forbindelse med høringen. Vertskommuneavtalen som ble vedtatt av kommunestyret 16.06.14 har til hensikt å legge til rette for samarbeid, involvering og hensyntagen til lokale samfunnsinteresser som Meråker kommune forvalter i forbindelse med planlegging, bygging og drift av Vindkraftverket, og derigjennom sikre forutsigbarhet og positive ringvirkninger av vindkraftverket for både utbygger og lokalsamfunn. Den har videre et formål om å sikre rimelige og relevante avbøtende tiltak for eventuelle negative virkninger bygging og drift av vindkraftverket har på de interesser Meråker kommune forvalter. Kommunen fikk ikke gjennomslag for viktige krav i avtalen som sikring av eiendomsskatten i tilfelle lovendringer og er lite fornøyd med avtalen. 18 Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Sektorsjef: Tor Farstad (AP) Gunhild Warø Antall årsverk 2014: ca. 80,8 Innledning Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, kommunal logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, innvandrerråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet. Sektoren har også ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Nustadbo Asylmottak og flyktningetjenesten. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Sektoren er oppdelt i mange driftsenheter. Enhetene omfatter Meråker skole med ordinær grunnskole, fornyet grunnskole for voksne, undervisning av minoritetsspråklige barn og voksne, SFO, barnehagene Tollmoen og Egga, kulturavdelingen, biblioteket, logopedtjenesten, kulturskolen, barn/ungdom (mekkeverksted og kinotilbud), voksenopplæring, og flyktningeadministrasjonen. Sektorsjefen deltar i ulike nettverk i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (skoleeiernettverk, barnehagenettverk, flyktningenettverk, osv.) Sektorsjefen sitter også i styret til Barnehage-og skoleeiernettverket i Nord-Trøndelag, i samarbeid med KS og Fylkeskommunen. Alle lederne i sektoren har planleggingstid/gjensidige oppdateringer/ samarbeid, i regi av sektorsjefen, minst to ganger i året. Samt ledersamlinger for alle lederne i kommunen. Deltakelse i Rådmannens ukentlige, sektorsjefsmøte, og Arbeidsmiljøutvalget. Stillingen som logoped er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministrasjonen og flyktningeadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2014 til sammen 80,8 % stillingshjemler, hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver: Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge, og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Målsettinger for 2014: ● Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. ● Utvikle uteområdet på Meråker skole. ● Sørge for den nødvendige og pålagte Kompetanseheving innenfor skoleog barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. ● Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. ● Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. ● Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av de oppsatte mål: ● De fleste avdelingene har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. ● I hele sektoren har det vært store utfordringer da den økonomiske situasjonen gjorde til at 19 ● ● ● ● ● konkrete sparetiltak måtte settes i verk, og budsjettprosessen for året 2015, var krevende. I skoleåret 2014/15 ble det prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Tilsyn fra barnehageeier er utført, med tema «pedagogisk dokumentasjon.» Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. De lovpålagte oppgaver blir oppfylt, men de økonomiske rammene gir ikke rom for å øke virksomheten for f. eks. fornyet grunnskole og ordinær voksenopplæring. Øker aktiviteten her, må andre undervisningsoppgaver reduseres. I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med ”verneplan” for gruveområdene på Gilså/ Lillefjell. Verneplanen ligger fortsatt til behandling hos Fylkekommunen. ● Det jobbes godt i arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for ulike spillemiddelprosjekter. Ressursinnsats: For 2014 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Tall i mill. kr Regnskap Budsjett 2014 Avvik Avvik 2014 i kr i% Utgifter 62,6 59,4 3,2 5,4 Inntekter -11,8 -12,1 0,3 -2,5 Netto utgifter 50,8 47,3 3,5 7,4 Totalt kom sektoren ut med et overforbruk på 3,5 mil kr. Avvik fra budsjett til regnskap 2014, vil bli forklart under hver enhet. Sykefravær i sektoren: Sykefraværet, totalt for sektoren, har gått litt ned. Fra 8,0 % for 2012, til 7,7 % i 2013. I 2014 var sykefraværet på 5,7 %. Måltallet for sektoren med et sykefravær på 6,5 % er nådd. Det jobbes godt i sektoren, for å nå måltallet, om ytterligere redusert sykefravær. De ansatte i sektoren sier at de har et godt arbeidsmiljø. (Jmf. medarbeidersamtaler). Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Barns sykdom 76,9 86,2 0,5 % 0,5 % 15,4 8,3 0,3 % 0,2 % 92,3 94,5 0,5 % 0,5 % Egenm. 1 -24 d 204,5 176,0 1,3 % 1,1 % 20,4 39,3 0,4 % 0,8 % 224,9 215,3 1,2 % 1,1 % Sykem. 1 - 16 d 242,6 374,6 1,6 % 2,4 % 26,6 60,0 0,5 % 1,2 % 269,2 434,6 1,3 % 2,1 % Sykem. > 17 d 607,7 884,9 4,0 % 5,6 % 62,5 61,7 1,2 % 1,2 % 670,2 946,6 3,2 % 4,5 % Sum fravær 1054,8 1435,5 6,9 % 9,1 % 109,5 161 2,1 % 3,2 % 1164,3 1596,5 5,7 % 7,7 % Kostra tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser, de siste årene så har det blitt stilt krav til økonomisk innstraming. Ved å gå til Kostra-tall for 2014, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger nå over snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren, og over fylket og landet. I forhold til våre nabokommuner Stjørdal og Frosta ligger vi betydelig over i ressursbruk. På tross av at man skulle ta ned drift på skolen, så viser Kostra-tall, at utgiftene pr. elev i grunnskolen har økt fra 2013-2014. Dette gjelder målt pr. skoleelev. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesiden, så ser vi at skolestrukturen i Meråker er meget ressurskrevende. Nedgang i elevtall fra 2013 til 2014, gir ikke utslag med redusert bruk at ressurser. Dette fordi elevene må ha sin undervisning, selv om gruppestørrelsene er redusert på mange trinn. Antall elever pr. gruppe viser at skolen ligger over kommunene i Kostragr. 3. Her må man huske at skolen har elever fra asylmottak (ikke folkeregistrert), så lærertettheten er i realiteten lavere. 20 Nøkkeltall Nto. dr.utg. pr. elev tot. m/lokaler Nto. dr.utg. pr elev grunnskole Gj.snitt elever pr gruppestørrelse Nto. dr.utg. pr elev skolelokaler Andel elever i grunnsk. spes. undv. Andel timer spes.undv. av ant. lærert. tot. Andel elever 6-9 år i SFO Bto. dr.utg. pr barn 1-5 år barnehage Bto. dr.utg. pr. oppholdstime barnehage Nto. dr.utg. pr barn 1-5 år lokaler bhg. Leke- og opph.areale pr barn i bhg. m2 Nto. dr.utg. kultur pr innbygger Nto. dr.utg. folkebibliotek pr innb. Br. dr.utg. pr bruker kulturskole And. brukere i kult.sk. av ant. barn 6-15 år Nto. dr.utg. til museer pr innb. Meråker 2013 120 066 98 587 12,5 16 417 7,3 19,0 33,9 125 628 43 18 814 15,2 2 712 699 13 521 40,2 139 Meråker Frosta 2014 2014 132 982 109 886 107 773 87 991 10,9 13,6 18 353 19 327 9,3 11,8 18,9 19,1 29,0 37,6 134 983 159 990 45 57 21 104 11 082 14,9 4,8 3 018 1 761 769 277 13 927 16 698 43,9 24,2 168 6 Kostragr. 3 Fylket 2014 Stjørdal 2014 2014 97 627 131 545 108 876 80 192 104 433 87 077 13,4 10,4 12,5 13 888 20 844 17 574 12,2 10,4 9,7 25,5 19,6 20,7 57,0 48,0 44,4 181 460 176 171 178 932 62 60 61 17 577 17 059 15 571 5,1 7,3 6,0 2 074 2 979 1 998 175 461 278 14 977 19 772 16 634 19,2 23,7 21,4 58 111 39 Landet u/ Oslo 2014 100 843 81 167 13,6 16 033 8,1 17,4 60,9 174 945 58 15 773 5,6 1 998 279 18 274 14,5 61 Tabellen viser nøkkeltall for år 2014 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning er lavere enn sammenligningsbare tall både i Kostra gr. 3 og fylket. Andelen spesialundervisning har gått opp 2 prosentpoeng. Andelen bruk av lærertimer til spesialundervisning har gått marginalt ned. Andel elever 6-9 år i Sfo, har gått ned fra 33,9 % til 29,0 %, dette er ikke en ønskelig nedgang. Tiltak for å få flere elever til å benytte seg av SFO-tilbudet, er blitt iverksatt. Så langt, har vi ikke sett noe effekt av dette. Kostra-tall for barnehagene i Meråker viser en kostnadseffektiv barnehagestruktur. Barnehagene har langt lavere driftsutgifter enn sammenlignbare tall fra Kostra gr.3. Våre nabokommuner Stjørdal og Frosta har merkbart høyere ressursbruk. Nettoutg. til kultur i Meråker kommune ligger over sammenligningsbare kommuner, men helt på nivå med Kostra gr. 3. Forklaring på at Meråker bibliotek har større nettoutg. pr. innbygger enn sammenligningsbare kommuner, er at det er et kombinasjonsbibliotek. Dvs. at det er både et folkebibliotek, skolebibliotek og fylkesbibliotek. Kulturskolen drives veldig godt, og har en høy andel av barn som deltar. Sektoren står overfor store utfordringer i året som kommer: ● Fortsatt gjennomføre et godt etter- og videreutdanningstilbud for lærere i skolen i tråd med retningslinjene ”Kompetanse for kvalitetStrategi for etter- og videreutdanning 20152018.» ● Redusere ressursbruken til spesialundervisning. Konkretisere bruk av tilpassa undervisning framfor vedtak om spesialundervisning. ● Nye forhandlinger i den lokale arbeidstidsavtalen (SFS2213) for lærere med virkning fra 01.08. ● Evaluere erfaringene med Introduksjonsprogrammet for flyktninger og iverksette tiltak for eventuell videre bosetting av flyktninger i årene framover. ● Følge opp rammeplanen for barnehagene og de nye føringene fra statlig hold innen dette tilbudet. (NOU 2012:1) Revidering av ny rammeplan er satt på vent. ● Ferdigstillelse av uteområdet på skolen. ● Iverksette tilsynsoppgaver innen skole, barnehage og øvrige tjenestetilbud fra Fylkesmannen i NT med basis i en egne kvalitetssikringsplaner og kompetanseutviklingsplaner. ● Høy fokus på god og stabil økonomikontroll. ● Utvikle Meråker bibliotek i tråd med nasjonale satsingsområder med direkteformidling og være en aktiv møtearena. ● Fortsatt gi et godt og variert kulturskoletilbud. 21 Meråker skole – Grunnskolen, Skolefritidsordningen (SFO) og voksenopplæringen(VOX). MÅL/VISJON FOR SKOLEN: Meråker skole utvikler elever som er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative = TAKK 1. Hovedtendenser 1.1 Innledningsvis: Skolens rektor og ansatte er stolte over arbeidsplassen Meråker skole og det gode arbeidet som gjøres med utvikling av vår fremtid, elevene og barna i kommunen. Elevene viser bredt over gode allmennkunnskaper. Skolen har vært sterke bidragsyter i å utvikle konseptet Gründer-camp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. I år samarbeidet skolen med pensjonistforbundet og frivillighetssentralen. Resultatet i etterkant ble så positivt mottatt at hele 9.trinn ble invitert med til årsmøtet i pensjonistforbundet i Oslo for å presentere prosjektarbeidet der. Elevene fremførte prosjektet i kommunestyret. Dette ble svært godt mottatt. 1.2 - Ledelse ved Meråker skole – Opplæringsloven §9-1: Lederteamet ved Meråker skole består av personer med variert og høy fagkompetanse og lederkompetanse. Stillingsprosentene som brukes på ledelse samsvarer med føringer fra skoleeier. 1.3 - Grunnskolen - Opplæringsloven §1-1 og §9a-1: Elevtallet er noe nedadgående i grunnskolen. Hovedgrunnen er at årskullene som starter på 1.trinnet er til dels betydelig mindre enn de årskullene som går ut fra 10. trinn. Gjennom GSI-registreringene pr. 1. oktober hvert år ser vi utviklingen av elevtallet. I perioden 2009 til 2011 var elevtallet ca. 330. Fram til høsten 2012 lå elevtallet stabilt rundt 300. De 4 påfølgende år sank elevtallet til 314, 302, 300, 281. Vi har også 281 elever nå i januar 2015. Med utgangspunkt i årskull som starter og årskull som går ut fra grunnskolen kommende skoleår, vil skolens elevtall ligge i underkant av 270 til høsten. Totalt gir dette en nedgang på hele 30 elever i løpet av 5 år. Det virker nå som om elevtallet har stabilisert seg, med en liten positiv dreining fra skoleår 2016/17. Skolen har vært med i Utdanningsdirektoratets storsatsing «Ungdomstrinn i utvikling». Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, skal elevene oppleve mer mestring og bli mer motiverte. Skolen fikk gjennom satsingen noe økonomiske tilskudd, samt tilgang til og støtte fra fagmiljø som fremmer kompetanse og nettverk. Skolen avsluttet i desember 2014 pulje 1 i denne satsingen. Utbyttet fra deltakelsen legges det opp til å videreutvikle ved skolen og i nettverk med skoler i Stjørdal kommune. Skolen kartla og forankret i løpet av «Ungdomstrinn i utvikling videre satsingsområder ved skolen. Dette resulterte i søknad til satsingen «Vurdering for læring» hvor vi har fått positivt svar på vår deltakelse. Utviklingsarbeid er viktig ved Meråker skole. Satsingsområdene de to siste årene har vært «klasseledelse» og «grunnleggende ferdigheter, regning i alle fag». Fellestid og planleggingsdager har vært brukt til å utvikle en felles forståelse for utviklingsområdene og hvordan de kan bidra til å øke kvaliteten på arbeidet med elevene. Ansatte oppleves inspirert og motivert for dette arbeidet, da det retter seg direkte inn mot den jobben som gjøres hver dag i klasserommet, sammen med elevene. Ledelsen gjennomfører «skolevandring» som et ledd i utviklingsarbeidet, dette for å være tett på undervisningspraksisen, fra ledelse til lærer. Ledelsen blir tettere på læringsaktivitetene og en blir en aktivt del av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Tema for skolevandringen skoleår, 2013/14 og 2014/15, har vært klasseledelse, knyttet til hovedområdene didaktisk kompetanse, relasjonskompetanse og lederkompetanse. Skolevandring har vært en positiv tilvekst og den fortsetter i 2015. Arbeidet med opplæring knyttet til praktiske arenaer har fortsatt også i år, med utgangpunkt i skolen. Det er fokus på å skape forståelse for fagene gjennom praktisk arbeid. Dette medfører større mestring og dermed økt motivasjon for skolearbeidet og fagene, noe som er helt i tråd med Udir`s storsatsing «Ungdomstrinn i utvikling». Skolen har også i år samarbeidet med Meråker kjøtt hvor bedriftsbesøk er gjennomført. Kunnskap om lokalsamfunn, mat og helse samt studieinformasjon har vært fokus under og etter besøkene. Vil også nevne at skolen i år for første gang tilbyr faget «arbeidslivsfag» som fordypningsfag. Dette har blitt svært populært. For tiden er det 16 elever som har dette som fag. Skolen har samarbeidet med flere lokale bedrifter; Mekonomen, Meråker bruk, NTE(kraftstasjon) og kantinen på Meråker videregående skole. Enkelte elever har ved disse bedriftene vært utplassert korte perioder for en mer praktisk og variert tilnærming til fagene. Skolen er takknemlig for at disse bedriftene stiller opp til samarbeid. Skolen gjennomfører hvert år nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Vi jobber med å bruke resultatene enda bedre i arbeidet med å utvikle skolen, undervisningen og læringsmiljøet. Inneværende skoleår har vi tilbudt leksehjelp fra 4- tom 7.trinn. Dette etter nye bestemmelser i opplæringsloven som legger til rette for at skolene selv definerer behov og 22 setter inn leksehjelp på hensiktsmessige trinn. Skolen evaluerer tiltaket etter dette skoleåret. Våre avgangselever, etter ti år ved Meråker skole, presterer meget godt på de totale grunnskolepoeng. 1.3.1 - Ansatte i Grunnskolen – Opplæringsloven §10-1, §10-8 og §3-1 og §5.1 ; Ansatte ved Meråker skole innehar høy kompetanse og lang erfaring. Dette gir elevene gode forutsetninger. Likevel er det viktig å legge til rette for kompetanseheving på et arbeidssted som jobber med elever, læring og kunnskap som hovedtema. Fire lærere tar etter-, og videreutdanning skoleår 2014/15. Finansieringen av dette er godt støttet opp av statlige midler til kompetanseutvikling for lærere. Skolen har en ansatt som er spesialpedagogisk koordinator i ca. 35% stilling, som arbeider spesielt med området spesialundervisning. Vedkommende gir også råd i spørsmål som omhandler tilpasset opplæring. I tillegg bistår denne funksjonen ansatte og skolen med rapporteringer og henvisninger til PPT. Spesialpedagogisk koordinator er bindelegg opp mot PPT. I tillegg representerer vedkommende i denne funksjonen skolen på flere møter, eks ansvarsgrupper og samhandlingsmøter. 1.3.2 - Rådgiverfunksjonen og skolebiblioteket – Opplæringsloven §9-2; Alle elever i 10. klasse har tilbud om minst en veiledningssamtale om framtidig yrkesvalg og valg av utdanningsprogram på videregående skole. Rådgiver bistår i søkeprosessen. Avgangselever og deres foresatte har tilbud om å delta på storforeldremøte ved Ole Vig videregående skole og på eget informasjonsmøte ved skolen i Meråker. Elevene har minst en hospiteringsdag på en av de aktuelle videregående skolene i løpet av 10. klasse. Elever i 9. klasse deltar på “Åpen skole” ved Ole Vig videregående skole om høsten og har i tillegg hospiteringsdag på Ole Vig rundt påske og arbeidsuke på vårparten. Rådgiver deltar i rådgivernettverk for ungdomsskolene og de videregående skolene i sørdelen av fylket. Elevene har tilgang på skolebibliotek på Meråker VGS. Det samarbeides om kostnadene for å drifte biblioteket. Meråker skole er fornøyd med tilbudet biblioteket gir. Åpningstidene ble bedret før inneværende skoleår. Dette er positivt for skolen. 1.3.3 - Det tverrfaglige Opplæringsloven §9a-1 og §9a-2; samarbeidet – Ved Meråker skole er det et eget “tverrfaglig skoleforum” (TSF) der foresatte og lærere kan be om å få drøfte elevrelaterte saker de opplever som utfordrende og hvor man ser behov for tverrfaglig refleksjon og delt ansvar. I forumet deltar PP-tjenesten, helsesøster, barneverntjenesten og representanter fra skolen. Forumet har møter 4-6 ganger i året, evt også ved ytterligere behov. Skolen har en fast representant fra ledelsen med på disse møtene. 1.3.4 - Organ for brukermedvirkning i skolen – Opplæringsloven Kapittel 11; Samarbeidsutvalget bestående av ansatte i skolen, elever, foreldreutvalget og en lokalpolitiker, har holdt jevnlige møter i løpet av året. Spesielt er det saker som går inn under kategorien «elevene sitt skolemiljø – opplæringsloven kapittel 9a» som står på agendaen. Konkrete saksområder som har stått på agenda; Skolens budsjett, det fysiske miljø, det psykososiale miljø og uteområdet. Elevene har elevråd både på mellomtrinn og ungdomstrinn som fremmer saker på vegne av elevene ved Meråker skole. 1.3.5 – Medbestemmelse - Hovedavtalen; Skolen har på plass ett godt system for medbestemmelse hvor det legges opp til informasjon, drøfting og beslutningstaking. Skolens ansatte representeres av tre forbund; Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet. Sektorsjef er deltaker på disse møtene. 1.4 - SFO – Opplæringsloven §13-7; I ordinær SFO har vi hatt ca. 30 barn fra høsten 2014. De fleste er elever på 1.- og 2. trinn. Største andelen brukere på SFO benytter seg av ordningen med inntil 10 timer i uken. Kompetansehevinga for ansatte ved SFO knyttes til arbeidet med grunnleggende ferdigheter og voksenledelse. 1.5 – Voksenopplæringen – Opplæringsloven Kap. 4A og Kap. 11 Kommunal voksenopplæring; I løpet av 2014 har voksenopplæringen hatt 103 elever innom. I snitt ligger deltakelsen hver dag/uke på ca. 60 elever. De fleste tilhører målgruppen med rett og plikt, men vi har også hatt en stor gruppe asylsøkere, samt noen arbeidsinnvandrere. Totalt har vi i 2014 vekslet i bruk av antall årsverk – fra 4 til 4,85 stillinger. 23 2 ØKONOMI/AKTIVITET Grunnskolen: Skolen ble både i budsjett for 2012, 2013 og 2014 vedtatt betydelige kutt, med bakgrunn i synkende elevtall. Dette er forsøkt fulgt opp og gjennomført dels ved naturlig avgang og dels med mindre bruk av vikarer. Flere av tiltakene er svært vanskelige å gjennomføre midt i et skoleår. Oppsigelsesfrister og krav til store endringer i timeplaner/drift kan føre til svært negative følger når de foretas midt i et skoleår. For 2014 går grunnskolen beklageligvis med et betydelig merforbruk. Regnskapsmessig kommer dette til uttrykk gjennom et samlet overforbruk for alle kapitler på rundt 5,2 mill. Overforbruk på lønn ligger på 3.mil. Resterende overforbruk på 2.2 mil er sviktende refusjoner fra staten, større utgifter til fosterhjemsplasserte, samt overforbruk på øvrige driftsposter. 4 UTFORDRINGER FREMOVER 4.1 - Kompetanse og rekruttering – Opplæringsloven §10-1 og §10-8; Det er mye positivt som skjer i utviklinga av Meråker skole som en god arbeidsplass med høy fokus på kvaliteten i læringsarbeidet for elevene og arbeidsmiljøet for de ansatte. Likevel vil vi peke på en stor utfordring vi står fremfor. Alderssammensetningen blant lærerpersonalet er i kraftig ubalanse, enten vi sammenligner med tall for hele landet eller kommunene i Nord-Trøndelag. Over 55 % av lærerne ved skolen er over 50 år, mens kun 25 % er under 40 år. Meråker kommune har de siste årene lagt til rette for videreutdanning av to lærere ved skolen. 4.2 - Andre utfordringer Krise-, og beredskapsplaner: 3 PERSONELL/SYKEFRAVÆR Både gjennom 2013 og 2014 opplevde skolen en meget positiv utvikling i sykefraværet, og i 2013 endte totalfraværet på 7,7 %. Vi er svært positive til at vi i løpet av 2014 har fått ned sykefraværet ytterligere. Totalfraværet i 2014 endte på 4,7 % for alle ansatte ved skolen. Fordeling på type fravær viser en ytterligere nedgang på korttidsfraværet, ned til ca 2,2 %, og en enda sterkere nedgang i langtidsfraværet, som nå er nede i ca 2,5 %. Reduksjonen i langtidsfraværet har krevd langsiktige tiltak for å kunne stå i jobb i en større grad av stillingen. Snittalderen øker fortsatt ved Meråker skole, og er blant de høyeste i grunnskolen i Nord-Trøndelag. Gjennom IA-avtalen følges den enkelte arbeidstaker opp gjennom tilrettelegging og oppfølgingssamtaler. Skolen har et system for årlige medarbeidersamtaler, og arbeidsplassen er godt tilrettelagt for medbestemmelse og medvirkning på alle nivå. Skolen jobber bevisst for et godt arbeidsmiljø, og har i samarbeid med de tillitsvalgte og lokalt verneombud hatt sterkt fokus på dette Egga barnehage: Meråker skole har hatt enkelte planer for krise- og beredskap på plass. Disse er i løpet av skoleåret blitt revidert. SFO: Antall brukere er ikke stabilt gjennom året og det har vært en nedgang av brukere. SFO mister spesielt 3.4.trinnselever. Den gode elevsammensetningen svekkes noe ved at elever slutter. SFO er en arena hvor det jobbes med gode relasjoner og sosiale ferdigheter. Vi har satt mer fokus på aktiviteter og mer programfestede dager med tilbud til elevene. Det kommer positive tilbakemeldinger på dette fra både elever og foreldre. Ved fravær blant personalet opplever vi utfordringer knyttet til oppstart av SFO og venteelever. Voksenopplæringa VOX har en del utfordringer knyttet til å finne nok språkpraksisplasser til elevene. I tillegg oppleves det som en utfordring å kunne gi god nok rådgivning til elevene. For mange elever er VOX ett av de første møtene med en mer organisert skolehverdag. Veien inn i videre skolegang og det norske arbeidslivet er det for flere elever vanskelig å se for seg og planlegge etter endt skoletid på vox. vare på alle hverdagsopplevelsene våre, opp mot vår visjon «med sekken full av gode opplevelser». Målsettinger og arbeidsoppgaver: Barnehagens målsetting og arbeidsoppgaver er knyttet opp mot barnehageloven, rammeplan for Barnehagen og barnehagens årsplan. Hovedmålsettingen vår er at ”barna skal oppleve trygghet og omsorg i barnehagen som fører til vekst og utvikling”. Vi har fokus på å styrke enkeltbarnets gode egenskaper og utvikle barnas toleranse og respekt i samspill med andre. Vi har arbeidet mye med å gi barna gode opplevelser, både de små og de større opplevelsene. Vi prøver hver dag å ta Viktige hendelser 2014. Vi hadde «Alf Prøysen» som hovedtema i 2014. Han ville fylt 100 år i 2014, og det var ett naturlig valg å ha fokus på hans sanger, vers og fortellinger. Hans fortellinger, dikt og viser er populære for både små og store i barnehagen. Vi ser at det er viktig å ta vare på og videreføre vår kulturarv over til barna. Grunnlovsjubileet. De største barna i barnehagen har arbeidet mye med barns rettigheter og sine 24 meninger. De største barna skrev i fellesskap sin egen grunnlov. Spennende temauker, som språk-uke, forsker-uke, vann-uke og tall-uke. Vi har hatt en flott kunstutstilling med stort oppmøte av foreldre og familie. Vi har arrangert fotballcup på Vardetun. Sommerstengt i 3 uker. Gode evalueringer og tilbakemeldinger fra foreldrene som er fornøyde med barnehagetilbudet og fleksibiliteten som vi gir. I august hadde vi felles planleggingsdag sammen med Tollmoen. Tilbakemeldingene var kjempegode. Temaet var « helsefremmende arbeidsplasser, med fokus på arbeidsglede, kommunikasjon, samspill og tilstedeværelse» Anne Gerd Samuelsen var foreleser og inspirator. Ressursinnsats/ budsjettavvik I 2014 viser et regnskapsmessig netto mindreforbruk på 200 000. Vurdering av virksomheten. Vi har engasjerte arbeidstakere som er aktive i fht de mål som barnehagen arbeider etter. Vi har barnas beste i fokus og stiller store krav til oss selv og det arbeidet som gjøres. Vi arbeider hele tiden ut fra at vi skal se hva barn og foreldre trenger og prøver hele tiden å være fleksibel slik at vi skal få til ett best mulig barnehagetilbud. Vi arbeider kontinuerlig med forebygging av sykefravær, men hadde i 2014 ett sykefravær på 11.6 %. Dette er for høyt. Flere langtidssykmeldinger (7,9 %) skyter prosenten i været. Det gledelige er at korttidsfravær er lavt (3.7 %). Fortsatt arbeid og fokus på å få ned sykefraværet vil være ett satsningsområde i 2015. Tollmoen barnehage: Virksomhetsområde: Vi er en flerkulturell barnehage med barn fra forskjellige land og kulturer. Pr. 01.01.15 har 50 barn i alderen 0-6 år barnehageplass hos oss. Antall barnehagedager pr barn varierer, men de aller fleste har 4 eller 5 dagers plass. Barnehagen har åpent 50 t/u med 9,4 årsverk. Vi har et barnehagelokale som er godt lagt til rette for å skape ro og trygghet i form av avdelingsvis inndeling, noe vi mener er en forutsetning for trygghet, lek og læring. Barnehagens uteområde innbyr til varierte aktiviteter. For de største barna er også lavvoen i Svedalen et attraktivt sted å være. Barnehagens hovedmål: “Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling” er en viktig “rettesnor” for oss hverdagen. For alle barna er det å oppleve mestring (ut fra sine forutsetninger) av stor betydning for trivsel og læring. Vi må stadig være i utvikling til det beste for barna og deres utvikling. Viktige hendelser 2014: Gode erfaringer med åpent tema: hver avdeling bestemmer sjøl hvordan de vil jobbe med temaet (årstidene) i fht barnas innspill og interesse. I mars ble boka “Inkluderende praksis” utgitt av Universitetsforlaget. Her har Tollmoen barnehage vært så heldige å få være en av bidragsyterne. Vårt kapittel har fått overskriften: “ Vi har et stort mangfold i barnehagen – og alle barna er like viktige”. Artikkel i “Første steg 2/2014” (tidsskrift for barnehagelærere): her kan man lese om hvordan vi konkret jobber med Jenny og Jakob bøkene i barnehagen. Bruk av bøkene gjør det enklere for barna å snakke om hvordan både hverdagslige og ekstra triste hendelser påvirker dem. Innlegg på trykk i “Første steg 3/2014” (tidsskrift for barnehagelærere): “Den viktigste ressursen vi har er personalet”. Vi har i løpet av året holdt noen foredrag om våre erfaringer siden oppstarten av barnehagen i 2001. Spennende sommeruker i barnehagen med bl.a. forskning som tema. Sommerstengt barnehage 3 uker i juli. Planleggingsdag sammen med Egga barnehage hvor tema var: “Arbeidsglede” v/Anne Gerd Samuelsen. Samarbeid med BHT med fokus på: førstehjelp og psykososialt arbeidsmiljø. Barnehagen har hatt FORUT sin barneaksjon som tema (barn i andre land), hvor vi avsluttet det hele med basar/utsalg. Fortløpende arbeid med HMS – herunder endring/oppdatering av prosedyrer. Godt i gang med endring/oppdatering av ulike planer sånn som likestillingsplan, mobbeplan, språkplan m.v. Vurdering av virksomheten Vi har lavt sykefravær: i overkant av 3,8%. Fokusområdet er løsningsfokuset innstillig og kreative løsninger (“Livslang ledelse”), og at den enkelte skal oppleve at det gjør en forskjell om man er på jobb eller ikke. I 2014 viser et regnskapsmessig netto mindreforbruk på 50 000.Hvis man leser KOSTRA-tabeller/tall kan man se at barnehagedriften i Meråker er svært effektiv. Heldigvis har vi fleksible og løsningsfokuserte ansatte som ser muligheter istedenfor begrensinger, uten dem hadde ikke dette vært mulig. 25 Flyktningetjenesten: Det har vært varierende stilling på flyktningetjenesten første halvår av 2014, fra høsten 2014 har det vært 80 % flyktningekonsulent og to miljøarbeidere i henholdsvis 40% og 20% stillinger. Målet med introduksjonsprogrammet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkesog samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Realismen må vurderes opp imot forutsetningene til flyktningene. Forutsetninger kan f.eks. være psykisk og fysisk helse, familiesituasjon og antall år med skolegang fra hjemlandet. Flyktningetjenesten har mange oppgaver rundt bosetting, programrådgivning, veiledning, administrasjon og koordinering av tjenester. Bosetting: I 2014 er det bosatt 13 personer etter avtale med IMDI. Mars: 7 overføringsflyktninger fra Sudan, opprinnelig Eritrea. April: 1 enslig mann fra mottak, opprinnelig fra Jemen. Oktober: familien på 5 personer fra mottak, opprinnelig fra Afghanistan. Innen 5 årsperioden er det pr. 01.01.2015: 54 bosatte flyktninger i Meråker kommune. Etter 5 år omtales dem ikke som flyktninger. Integrering og deltakelse i samfunnet: målet er at bosatte flyktninger skal delta i aktiviteter som er etablert i Meråker kommune samtidig som de selv kan starte aktiviteter og invitere andre deltakere, både liten og store. Meråker Internasjonale Kvinnegruppe: møtested for kvinner med ulike tema som kvinnehelse, baking, Stjørdalstur med bowling og sosialt samvær. Deltok på jentebølgen i Trondheim. Husmortrim: styrketrening i gymsalen for kvinner en kveld i uken. Fotball for menn: kommunen og Nustadbo leier Vardetun (vår og høst) 2 ganger i uka og fotballhallen en gang pr. uke i vinterhalvåret. Varden fotball senior: der deltar 2 menn. Styrkerommet på kommunen og styrkerommet ved MVS, brukes av flere flyktninger. Det internasjonale selskap for menn leier håndballhallen på vinterhalvåret for å spille volleyball. Sandvolleyball banen ved Meråker skole benyttes resten av året. De bosatte flykningene arrangerer sosiale sammenkomster på eget initiativ. Røde Kors inviterer til aktiviteter. Vurdering av virksomheten: Flyktningetjenesten favner bredt og samarbeider med voksenopplæringen, helse (legekontor, psykiatrisk sykepleier og helsestasjon), teknisk (bolig), Egga og Tollmoen barnehage, Meråker skole, Nustadbo og NAV for å nevne noen. Meråker kommune er dyktige på å ta imot flyktninger, men vi kan bli enda bedre på samhandling og koordinering mellom sektorer og andre aktører. Det er utfordringer å skaffe egnede boliger. Det er for få og liten sirkulasjon i de kommunale boligene. Samt det er mangel på familieboliger. Flyktningetjenesten har i 2014 brukt mye tid på å veilede flyktningene på å være aktiv på det private boligmarkedet i kommunen, det har resultert i at flere har inngått private leieavtaler på egen hånd. Det er en viktig del i selvstendighetsprosessen. I 2014 har vi hatt tilgang til for få språkpraksisplasser. Innen kommunal sektor har tilbudet kunne vært bedre, litt enklere i det private. Vi har måttet sett utenfor kommunen, og dekt reiseutgifter til språkpraksisplasser i Stjørdal og Trondheim. Vi stille et minstekrav om norsk muntlig før introduksjonsdeltaker får tilbudet om språkpraksisplass. Integrering i det norske samfunnet er utfordrende, noe mange sentrale bestemmelser er med og påvirker. For eksempel har det internasjonale selskapet for menn og den internasjonale kvinnegruppe fått midler fra fylkeskommunen som blitt brukt til aktiviteter, nå har reglene for disse midlene blitt endret og det gjør det umulig for oss å få disse midlene med de få ressursene vi har til rådighet til dette arbeidet. Mange har tatt førerkort for personbil, noe kommunen er med og dekker deler av. Med tanke på muligheter for videre jobb. Utfordringer: Boligsituasjon: for få kommunale boliger, spesielt til familier. Husleie: høyere bostøtte ved kommunal bolig, kontra privat, billigere internett/tv i kommunale kontra private. Mange barnefamilier: stor omstilling til det norske samfunnet. Krever ressurser og mye veiledning. Barnevernet har fagkompetansen og lovverket. Første helseundersøkelse i henhold til kommunestyrevedtak 73/13. Struktur og organisering av helseundersøkelsen for bosatte flyktninger. Tannlegebehandling. Distriktstannlegen i Meråker prioriterer målgruppen som er barn, unge og eldre. Flytting av utlendingsforvaltningen som er hos politiet i Steinkjer. Der må flyktningene ha personlig oppmøte, reisetid og det kollektive, fravær fra introduksjonsprogrammet, reiseutgifter, finne fram, hvem må være med?! Flere arbeidsoppgaver har blitt lagt til flyktningetjenesten, alt er nettbasert og hvordan takle det når man er analfabet! Sentralisering av tjenester: da blir det høyere fravær på introduksjonsprogrammet som da går utover norskinnlæringen, og høyere utgifter til reiser. Den internasjonale kvinnegruppen blir avviklet pga endringer i tilskuddsordningene, flyktninge26 tjenesten må sammen med Nustadbo asylmottak se på muligheten til å organisere noen faste aktiviteter for kvinnene innen for de rammen vi har. ( uten tilskudd) Ny regel fra 01.01.2015: «Alle som får innvilget familieinnvandring etter 1. januar 2015 må betale reisen til Norge selv. Det gjelder også når referansepersonen (familiemedlemmet som allerede er i Norge) har fått oppholdstillatelse som flyktning.» Tidligere har de med vanskelig økonomi, noe denne gruppen har, fått dekt innreise finansiert av kommunen. Jobbe videre med: Hvordan jobbe forebyggende opp mot barnefamilier. Fokus på boveiledning, å bo i Norge. Organisere flyktningenes tjenestetilbud utenfor kommunen, og bistå i den nettbaserte verden. Samarbeid med frivillighetssentralen. Logopedtjenesten Logopedtjenesten jobber ut fra «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» og «Lov om voksenopplæring». Her finnes det lovhjemmel for at både førskolebarn, skolebarn og voksne har rett på spesialpedagogisk hjelp (herunder logopedhjelp), dersom det etter sakkyndig vurdering viser seg at de har behov for det. Arbeidsområdet er Egga barnehage, Tollmoen barnehage, Meråker skole, samt voksne brukere bosatt heime eller innenfor kommunal omsorg. Personell Meråker kommune har 75% logopedstilling. Av denne ressursen har Meråker sanitetsforenings kurbad avtale om fast kjøp av logopedtjenester tilsvarende 25% stilling. Da blir det altså 50% stilling igjen til å betjene det kommunale tilbudet, med aldersspenn ”fra vugge til grav”. Vurdering av virksomheten Det har til vanlig ikke vært venteliste for logopedbehandling i Meråker. Logopedtilbudet i Meråker er et lavterskeltilbud, hvor også forebyggende tiltak har vært prioritert, både i skole og barnehage. Meråker bibliotek: Målsetting og arbeidsoppgaver Bibliotekdrift er en lovpålagt oppgave for alle norske kommuner. I Meråker har vi valgt å samarbeide om ett kombinasjonsbibliotek i stedet for å spre ressursene på 3 ulike enheter. Oppfordre og oppmuntre til deltakelse i ordinære aktiviteter i kommunen. Overgangen til NAV: flyktningetjenesten, voksenopplæringa og Nav jobber med tanker og modeller for å få flere ut i jobb. Få på plass en grundig helseundersøkelse. Hvordan forebygge psykisk og fysiske helseplager i en gruppe mennesker som har med seg en «tung ryggsekk»! Øke kompetanse! Veiledning fra DPS. Fortsette det gode samarbeidet med voksenopplæringa. Boligsituasjon– hva gjør vi med mangel på boliger? Familieboliger. Flyktnigetjenesten avvikler framleie av privat boliger så langt det lar seg gjøre ut ifra at flyktningetjenesten ikke har kompetanse på bolig, har ikke tid til å være bindeledd mellom utleier og leietaker, og ser utfordringene ifht det med framleie.. Prosjekt Kompetanse for Mangfold. Videre bosetting av 10 flyktninger i 2015, og evt. familiegjenforente. Dette er et mål det fortsatt er ønskelig å nå, men jeg ser at jeg i forhold til forebygging blir nødt til å benytte veiledning i større utstrekning enn før. Samarbeidsnettet for den kommunale logopeden er stort, og det funger godt, både med barna/klientene, foreldrene, skolen, barnehagene, helsetunet, PPT og andre instanser. Utfordringer videre Nå når logopedstillingen kombineres med 25 % lærerstilling er det en utfordring å få lagt planene slik at dagene blir minst mulig oppstykket. Den 25% lærerstillinga profiterer på at timene fordeles litt over hver dag på skolen. I tillegg forflytter jeg meg til Kurbadet, Egga, Tollmoen, Aldersheimen, Helsetunet og heim til 2 brukere opp til flere ganger i uka. Samtidig er det et mål å fortsatt være mest mulig fleksibel i stillinga, ettersom behovet på Kurbadet varierer. I enkelte perioder er det ingen eller kanskje bare en bruker med logopedbehov på Kurbadet, og da kan tiden benyttes til mer jobbing på kommunal sektor. I andre perioder er behovet vesentlig større ved Kurbadet, og da benyttes mer enn 25% stilling der. Jeg prioriterer da de faste oppgavene jeg har, mens de oppgavene som avtales etter hvert får vente. Dette har fungert greit fram til nå, og er et mål også framover. I den nye formålsparagrafen (§1) heter det at ”Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig debatt.” Måloppnåelse 2014 ble enda ett år med positiv vekst både med tanke på statistikk over utlån og annen aktivitet. Framover antas det imidlertid at utlånet vil stabiliseres og etter hvert reduseres også i Meråker, samtidig som bruk og 27 besøk i lokalene vil øke. Pensumbok-ordningene til begge skoler fungerte greit også i 2014. Viktige hendinger Det ble underskrevet en gjensidig god 3-årig driftsavtale med fylkeskommunen. Biblioteket besluttet deltakelse i “Nord-Trøndelag leser» sammen med de andre biblioteka i fylket. Det gir oss fine muligheter til å tilby forfatterbesøk, bok-turneer og andre arrangement både til elever og bygdefolket til en meget rimelig penge. «Samarbeidsfora for Værnesbiblioteka» gir faglig påfyll, og er et sjølvalgt og konstruktiv organ på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Vi møtes 5 ganger i året, og varierer møteplass mellom de ulike bibliotekene. Vi har fortsatt fantastisk samarbeid med frivillige lag og foreninger, for eksempel historielaget, Foreningen Norden og trimtur-prosjektet, samtidig som vi arrangerer barseltreff, IPAD- og datakurs for seniorer. Vurdering av virksomheten Aktiviteten ved Meråker bibliotek er høy sammenliknet med andre. Vi har lyse og egnede lokaler. Vi har kontroll på økonomien. Regnskapet gikk med et netto mindreforbruk på kr. 100 000,- De ansatte har god kompetanse, trives på arbeid og utviser stor grad av fleksibilitet og servicegrad, vi har minimalt fravær. Vi opplever at vi har tilstrekkelige ressurser til å yte gode tjenester til fornøyde innbyggere. Oppsummering Biblioteket var åpent drøyt 42 timer/uke med 2,30 årsverk. Samarbeidet med den videregående skolen oppleves positivt, og forholdet til de andre avdelingene i sektoren er godt. Meråker Bibliotek har utviklet seg til et populært og mangfoldig kultursenter hvor kunnskap og sosial omgang er sentrale element, - akkurat slik sentrale myndigheter ønsker at et kombinasjonsbibliotek i distriktene skal være. Kultur: Kulturadministrasjonen er fordelt på følgende stillinger: 2 stk kulturkonsulenter 50 % stilling, 1 stk kinoassistent 8 % stilling, 1 stk tilsynsvakt Mekkeverkstedet Målsetting og arbeidsoppgaver for 2014 Målsettingen for 2014 var bl.a.; ivareta kulturens plass og aktivitet er innenfor den rammen som er gitt, stimulere til frivillig innsats i kommunen, iverksette pålagte oppgaver fra kommunestyret, Sentrale arbeidsoppgaver har vært: Saksbehandling av kultursaker til komite, formannskap og kommunestyre Bistand til private, næringsliv, lag og foreninger Spillemiddelsøknader Kulturminneforvaltning Kulturmidler Gjennomføring av Sommer i Meråker Gjennomføring av 63’nord Sekretariat for Stadnamnutvalget Sekretariat for Meråker idrettsråd Meråker Frivilligsentral Meråker Frivilligsentral ble vedtatt etablert i Meråker kommunestyre 26.05.2014. Det ble søkt om etableringstilskudd fra Kultur og moderniseringsdepartementet. Sentralen drives med tilskudd fra KUD og Meråker Kommune. Sekretariat for Meråker sang- og musikkråd Tilskuddsbehandling Drift av kulturkalenderen Oppfølging av kulturplanen Samarbeidsmøter med Meråker Utvikling AS Økonomi Søknadsskriving Gjennomføring og evaluering av 17. mai og Samefolkets dag Grunnlovsmarkeringen Den kulturelle spaserstokken Ferdigstillelse av Heståsen O-kart Koordinering av Folkehelsearbeidet Sekretariat for Pilgrimsleden Den kulturelle skolesekken Egne arrangement. Myra-prosjektet Viktige hendinger 2014 har vært. Samefolkets dag, UKM, Teaterforerstilling med Nord-Trøndelag teater, Kulturprisen, Spillemidlene, 17.mai, Kulturmidlene, Den kulturellespaserstokken, Den kulturelle skolesekken, Kulturplanen, Kulturkalenderen og Sommer i Meråker, 63 grader nord for å nevne noe. Konstituerende årsmøte ble holdt 24.09.2014. Sentralen har eget styre. Kirsti Nordstrøm ble tilsatt i stillingen, og tiltrådte 01.11.2014. Det vises til sentralens årsmelding for 2014, for nærmere informasjon. 28 Sektoren drives godt, og det er fullt fokus på høyt trykk, aktivitet og utvikling. Utfordringene i 2015 er å holde drifta innenfor de økonomiske rammer som er vedtatt av Kommunestyret, slik at de lovpålagte oppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte. Sektorens dyktige konsulent er bindeleddet, og er «supportdesk» for alle avdelingsledere. Politiske vedtak som skal iverksettes, må gjennomføres på en ryddig måte. Oppsummering for hele sektoren: 29 Sektor helse, pleie og omsorg Komiteleder: Sektorsjef: Kari Anita Furunes (SP) Inge Falstad Ant. årsverk 2014: 99,66 Organisering Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder/avdelingsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren. Tjenesteområdet omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern, bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som bofelleskap, omsorgsboliger, Kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sektor for helse, pleie og omsorg er i korte trekk organisert etter en linje og stabsorganisering. De største enhetene er egne avdelinger, og de mindre som for eksempel psykiatri og fysioterapi er organisert i stab underlagt sektorsjefen. Kommunen er med i et samarbeid om Værnesregionen DMS, Frisklivssentral, interkommunal legevakt, barneverntjeneste og forvaltningskontor. Sosialtjenesten er underlagt NAV Værnes. Målsetting og arbeidsoppgaver Sektor for helse, pleie og omsorg har som målsetting å yte tjenester av en høy kvalitet til innbyggerne ut ifra de enkeltes behov, statlige og kommunale retningslinjer, og innenfor de til enhver tid økonomiske rammer som sektoren er gitt. De fleste av arbeidsoppgavene til sektoren er lovpålagte tjenester. De mest sentrale lovene er forvaltningsloven og videre særlover som lov om psykisk helsevern, bruker og pasientrettighetsloven, lov om helsepersonell samt helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg kommer en rekke forskrifter samt kommunale reglement og retningslinjer. sykehjemmet stiller større krav til sektorens avdelinger og dens ansatte. Spesielt gjelder dette sykehjemmet, hjemmetjenesten og legetjenesten. Elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetakene og Meråker kommune sektor for helse, pleie og omsorg er i drift. Dette innebærer at prøvesvar og epikriser sendes elektronisk til de enkelte enhetene og pasientens journal. Det ble høsten 2014 formelt vedtatt å etablere psykososialt kriseteam i Meråker kommune. Det ble samtidig vedtatt en plan for drift av det psykososiale teamet. Prosjektering av 16 nye omsorgsboliger på tomten der aldershjemmet står i dag ble igangsatt. Sykehjemmet har innførte sommeren 2014 multidose, noe som innebærer at apoteket legger opp medisiner til pasientene for 14 dager i gangen. Dette fører til økt kvalitet på tjenesten. Ressursinnsats For 2014 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor for helse, pleie og omsorg. Budsjett og regnskap for sektor for helse, pleie og omsorg har følgende tall for 2014: Avviksanalyse driftsregnskapet Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik 2014 2014 i kr i% Utgifter 92,0 85,0 7,0 8,2 Inntekter -19,6 -14,1 -5,5 39,0 Netto utgifter 72,4 70,9 1,5 2,1 Tabellen viser avvik mellom revidert budsjettramme og avlagt regnskap for sektor helse, pleie og omsorg. Viktige hendelser i 2014 Det har vært stor aktivitet innenfor sektorens ansvarsområder i 2014. En har nedenfor satt opp noen viktige hendelser i 2014. Samhandlingsreformen og alle dens utfordringer. Sektoren begynner nå gradvis å merke gjennomføringen av samhandlingsreformen. Tidligere utskrivning av pasienter og mere avansert behandling av pasienter i hjemmet og ved Kommentarer til avvik Netto ressursinnsats for sektoren var i 2014 på kr 72,4 Mill mens revidert budsjettramme var på 70,9 mill. Inntektene økte med kr 5,5 mill. Dette skyldes i hovedsak økt statlig tilskudd til ressurskrevende brukere, i tillegg til refusjon sykepenger og refusjon fødselspenger. Totalt kom sektoren ut med et merforbruk på 1,5 mill noe som tilsvarer et avvik på ca 2,1 %. 30 Dette merforbruket skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til etablering av et heldøgns tilbud til en ressurskrevende bruker og økte kostnader som følge av økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. KOSTRA tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor de samme områdene. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Avviket kan derfor forklares, men det er fortsatt for høyt, og en vil derfor jobbe aktivt for å redusere avvik på fremtidige budsjett. Nøkkeltall Andel plasser i enerom i institusjoner, (i %) Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år barnevern Sos.hjelpsmottakere per 100 innb. 20-66 år Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger 20-66 år Legeårsverk per 10 000 innb. Fysioterapiårsverk pr 10 000 innb. Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger Kostragr. 3 Stjørdal 2014 2014 82,5 91,2 5,5 - Landet u/ Fylket Oslo 2014 2014 96,0 94,9 4,7 Meråker 2013 100 8,2 Meråker 2014 100 11,2 Frosta 2014 100 7,5 10 053 5,7 9 445 5,7 14 492 4,5 8 885 3,1 9 407 - 9 123 - 7 979 4,2 2 442 11,4 15,8 3 076 15,1 15,7 2 327 11,4 9,2 2 204 10,6 6,6 2 451 13,6 10,4 2 433 10,5 9,1 3 119 10,3 8,9 21,1 22,8 10,7 5,8 15,7 11,8 13,3 853 800 914 400 1 094 042 903 663 1 043 681 943 629 1 034 896 21 638 23 735 18 003 11 921 22 699 16 700 16 404 Tabellen viser nøkkeltall for år 2014 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). En kan ut fra tabellen se at Meråker kommune skiller seg litt ut på noen områder: på landsbasis. Årsaken til dette avviket skyldes ulik rapportering fra kommunene, f.eks. innrapportering av turnusfysioterapeut og fysioterapeut med driftsavtale. Andelen barn 0-17 år med barnevernstiltak er betraktelig høyere i Meråker enn i sammenlignbare kommuner og i landet for øvrig. Dette kan skyldes at barnevernet forsøker å igangsette tiltak for å forebygge omsorgsovertakelser, noe som også bekreftes av at netto driftsutgifter pr innbygger 0 -17 år til barnevern er på linje med andre kommuner i samme kostragruppe. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon er vesentlig høyere i Meråker kommune enn i andre kommuner i fylket og landet som helhet. Dette skyldes at Meråker kommune har få omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass er likevel marginalt høyere i Meråker kommune enn i andre kommuner i samme kostragruppe. Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger 20-66 år er vesentlig høyere i Meråker kommune enn i de andre kommunene i samme kostragruppe og for fylket. Ser en på gjennomsnittet for landet er imidlertid kostnadene noe lavere. Årsakene til dette er nok flere, men svingninger i arbeidsmarkedet i tillegg til at flere innvandrere avsluttet introduksjonsperioden er nok noe av årsakene til dette. Sykefraværet: Sektor for helse, pleie og omsorg har fokus på sykefraværet blant de ansatte. Dette fordi sykefraværet fører til et betydelig merarbeid for de ansatte som er på jobb, samtidig som det medfører betydelige merkostnader for sektoren. Antall årsverk innenfor fysioterapi er høyere i Meråker kommune enn gjennomsnittet for kommunene i fylket og Tabellen viser sykefraværet og hvordan dette fordeles innenfor sektor for helse, pleie og omsorg i 2014 Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Barns sykdom 46,1 29,4 0,2 % 0,2 % 0,8 0,0 0,0 % 0,0 % 46,9 29,4 0,2 % 0,1 % Egenm. 1 -24 d 266,1 289,4 1,3 % 1,5 % 28,7 23,0 0,7 % 1,1 % 294,8 312,4 1,3 % 1,5 % Sykem. 1 - 16 d 577 465 2,7 % 2,4 % 15 26,3 0,7 % 1,3 % 592,0 491,3 2,6 % 2,3 % Sykem. > 17 d 1117,1 654,7 5,3 % 3,4 % 15 128,7 0,8 % 6,4 % 1132,1 783,4 4,8 % 3,6 % Sum fravær 1960,2 1409,1 9,3 % 7,3 % 58,7 178 2,2 % 8,8 % 2018,9 1587,1 8,7 % 7,4 % 31 Tabellen viser at sykefraværet blant de ansatte i sektor for helse, pleie og omsorg i 2014 var på 8,7 %. Dette er en økning i forhold til 2013 da sykefraværet var på 7,4 %. Årsaken til økningen i sykefraværet skyldes økt langtidsfravær. Den langsiktige målsettingen for sektor for helse, pleie og omsorg er å redusere sykefraværet til 6,5 %. Sektor for helse, pleie og omsorg vil derfor ha fokus på utviklingen i sykefraværet utover i 2015, og en vil fortløpende vurdere tiltak for å begrense sykefraværet. Samhandlingsreformen: Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.januar 2012. Reformen innebærer blant mye annet at kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Kirurgisk behandling, nyfødte barn, fødsler og behandling med kostbare biologiske legemidler omfattes ikke av den kommunale med finansieringen. Tabell 1 Tabellen viser de statlige tilskuddene kommunen har mottatt for å betale for utskrivningsklare pasienter og med finansiering av pasientbehandling i sykehus. 3 104 000 347.000 3 451 000 Tabell 2 Tabellen viser de faktiske kostnadene for Meråker kommune i 2014. Kostnader Betaling for med finansiering av pasientbehandling (beste estimat) Betalt for utskrivningsklare pasienter Sum kostnader for Meråker kommune i 2014 3 283 209 0 3 283 209 Som tabellen viser har Meråker kommune ikke betalt for utskrivningsklare pasienter i 2014. Ut fra beste estimat ser det ut til at Meråker kommune har betalt kr 167 791 mindre til med- finansiering, enn hva kommunen fikk i statlige tilskudd. Sluttbeløpet her kan bli noe endret da den endelige avregningen er i slutten av april 2015. 2013 Tabellen viser hvordan resultatet ble for Meråker kommune i år 2013. Statlig tilskudd til medfinansiering for år 2013 Betaling for med finansiering av pasientbehandling 0 70 113 Som tabellen viser ble de totale kostnadene for Meråker kommune kr 70 113,-. Stortinget har vedtatt at ordningen med med-finansiering skal opphøre med virkning fra 1.januar 2015. Dette vil derfor ikke være en aktuell problemstilling for regnskapsåret 2015. Vurdering av virksomheten Helsestasjon – 1,5 årsverk Det er i 2014 født 25 barn i kommunen. 4 av disse tilhører Nustadbo. Alle nyfødte i kommunen har fått tilbud om hjemmebesøk. Pga tidlig hjemkomst fra sykehus ser vi at antall konsultasjoner på helsestasjon er økt betraktelig i løpet av barnets 6 første uker. Det er gjennomført ca. 1478 enkeltkonsultasjoner i jordmor og helsesøstertjenesten. Disse er fordelt med 1108 ved helsestasjonen, 282 ved skolehelsetjenesten og 88 ved jordmortjenesten. Statlig Finansiering Statlig tilskudd til med finansiering Statlig tilskudd til betaling for utskrivningsklare pasienter Sum statlige tilskudd Betalt for utskrivningsklare pasienter Sum kostnader for Meråker kommune i 2013 3 451 000 3 521 113 I skolehelsetjenesten har åpen kontortid vært et stabilt tilbud dette året. Kontortidene blir godt brukt, og skolehelsetjenesten blir godt oppsøkt på grunnskolen. Mye tid er brukt til oppfølging\samtaler med enkelt elever. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindre forbruk på kr 237.735-. Dette skyldes i hovedsak sykemelding i deler av helsesøsterressursen. Psykiatritjenesten – 1,5 årsverk I 2014 har psykiatritjenesten hatt 22 brukere, 4 av disse er menn og 18 er kvinner. Omfanget av tjenester varierer, noen kan ha behov for et par korte samtaler, mens andre følges opp over flere år. Psykiatritjenesten organiserer et treffsted med åpningstid en dag per uke. Problematikken varierer mye. Noen har kroniske og til dels alvorlige psykiske lidelser. Noen er innom en kort periode i forbindelse med livskriser, andre i samband med lettere og mer forbigående psykiske lidelser. Bosetting av flyktninger og mange beboere ved asylmottaket gjør at tjenesten ofte må bistå personer som har opplevd tortur, krig og traumatisk flukt. En ser også en del mennesker som sliter med problem grunnet rus, her er det alkohol som er den største utfordringen innen rusområdet. 32 Psykiatritjenesten samarbeider med barnevern, helsestasjon, hjemmesykepleie, asylmottak, NAV, fastleger og ikke minst spesialisthelsetjenesten. Tjenesten har et svært godt samarbeid med DPS Stjørdal og psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger. Regnskapsmessig hadde avdelingen et mindre forbruk på kr 234.265 i forhold til budsjettet. Dette skyldes at en av de ansatte har hatt permisjon uten lønn fra stillingen i deler av året uten at det er blitt leid inn vikar. Legekontoret - 5,3 årsverk 2014 har vært et år med mange utfordringer og et krevende år for både personalet og pasientene ved legekontoret. Gjennomgående dårligere, mer sårbare pasienter fra sykehusene, markert økning i bruk av korttidsplasser på sykehjemmet og mer krevende behandling har utfordret hele sektoren. Stadig ekstra eller uventede hendelser har i perioder ført til ekstra ventetid for pasientene. En opplever at de som rammes har stor forståelse for dette. På grunn av stor arbeidsbelastning, økte oppgaver og høy sårbarhet ble det høsten 2014 startet et arbeid med å få på plass en 3. fastlegehjemmel. Tidligere turnuslege takket ja til å fortsette i et vikariat og denne styrking av legetjenesten sammen med sykepleievikariat ved fravær har vært helt avgjørende for kontinuerlig drift og i det å unngå "stadige vikarløp". Det ble gjennomført en oppgradering av det elektronisk medisinske journalsystemet, fra WinMed 2 til WinMed 3 i mai 2014. Oppgraderingen var nødvendig, både på grunn av problem med og manglende oppdateringer av WinMed 2 fra programvareleverandør. I likhet med de fleste legekontor har en slitt med en rekke problem og utfordringer med det nye systemet. Elektronisk meldingsutveksling fungerer likevel gjennomgående bra. Stadig flere takker ja til bruk av elektronisk resept, eresept. Det ble vinteren 2014 sammen med hjemmetjenesten startet forberedelser til multidose og etter planen vil avvikling av papir epikriser skje i første kvartal 2015. Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på kr 396.683 i forhold til budsjettet. Årsakene til dette er flere, men økte kostnader til vikarer som følge av ferieavvikling, økt tillegg for øyeblikkelig hjelp beredskap og økte kostnader til medisinsk forbruksmateriell er hovedårsaken. Fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten – 1,5 årsverk samt 1 årsverk turnusfysioterapeut 2014 har vært et travelt år med mye aktivitet både innenfor det kurative område og det forebyggende område, En merker også en økning av antall hjemmebesøk/ behandling i institusjon. Avdelingen har tredelt ansvar, en har hovedansvar for hjemmebasert rehabilitering, en har ansvar for barn og habilitering, en har ansvar for rehabilitering på helsetunet, turnuskandidatene er innom alle disse områdene. Alle fysioterapeutene har i tillegg kurative oppgaver. Avdelingen har flere forebyggende helseoppgaver: ukentlige grupper på Søgardsjalet 1, dagsenteret, bassengtrening samt at avdelingen er engasjert i prosjektet Vend Risk under ledelse fra DMS på Stjørdal. I tillegg har mange fått satt opp et eget treningsprogram. Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på kr 280.408 i forhold til budsjettet. Dette skyldes uttrekk av statstilskudd for 6 måneder. Bakgrunnen for uttrekket er en feilføring fra tidligere. Barnevern Regnskapet viser at avdelingen hadde et merforbruk på kr 131.978 i forhold til budsjettet. Dette er vesentlig lavere enn de 631 000 som er oppført som merforbruk i årsmeldingen fra Værnesregionen barneverntjeneste. Dette avviket skyldes økt statlige tilskudd. Årsaken til merforbruket er i hovedsak økte kostnader knyttet til tiltak i hjemmet. Dette på grunn av økt fokus på å bedre forholdene hjemme hos foreldre og foresatte. Det vises ellers til egen årsmelding lagt frem av Værnesregionen barneverntjeneste. Sosialtjenesten – 1,5 årsverk Sosialtjenesten er en del av NAV kontoret. Det har i 2014 vært en stor aktivitet ved sosialtjenesten. Dette skyldes i hovedsak at antallet personer som mottok økonomisk sosialhjelp har vært høyt. Det ble høsten 2013 vedtatt å øke bemanningen ved sosialkontoret med 0,5 årsverk. Dette for å forsøke å redusere arbeidsbelastningen på ansatte i tillegg til at en ønsket å jobbe aktivt med å få klientene ut i lønnet arbeid. Utover i år 2014 har antallet personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp gått gradvis nedover, men ikke så mye som ønskelig. Regnskapsmessig hadde avdelingen et merforbruk på kr 958.641 i forhold til budsjettet. Årsaken til dette er i hovedsak økte kostnader knyttet til utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Sykehjemmet - 37,25 årsverk Meråker sykehjem omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på12 plasser på langtidsavdelingen, 14 på korttidsavdelingen og 14 på aldersdementavdelingen. Sykehjemmet har 37,25årsverk i turnusfordelt på 58 fasteansatte. I tillegg kommer 1,75 % stilling, fordelt på 100 % enhetsleder, 50 % spl.1 og 25 % fagutviklingssykepleier (for hele sektoren). 33 Drift: Sentrale aktiviteter 2014 har vært: Bemanning. Sykehjemmet startet med ny turnus i februar. Grunnbemanningen ble økt opp med fire årsverk. Dette ble finansiert med omdisponering av andre lønnskontoer som sykevikar, ferievikar og ekstrahjelp. Ved fravær leies det derfor ikke inn vikarer i ukedagene på dag/kveld. Faste ansatte som ønsket seg opp i stillingsprosent ble prioritert. Lønnsbudsjett/regnskap: Budsjett Regnskap 2013 2013 23159 23131 Budsjett 2014 24067 Regnskap 2014 23820 Tar man høyde for lønnsoppgjør viser dette at tiltaket ikke har ført til ekstra kostnader. Det har derimot ført til: Økt stillingsprosent til ansatte som ønsket det Økt fagdekning Få som kan kreve økt stilling etter nytt lovverk Ulempe, vanskeligere å rekruttere og beholde tilfeldige vikarer. Nye rapporteringsrutiner som innebærer mer bruk av data og mindre tid på felles rapporteringsmøter. Elektronisk meldingsutveksling, Epikriser og prøvesvar fra sykehuset kommer elektronisk rett inn i pasientjournalen. HMS arbeid/prosedyreskriving. Avdelingen har siste halvår hatt en rekke forventede dødsfall. Dette krever mye av de ansatte som har gjort en grundig og god jobb. Hospitering ved DMS. Fem sykepleiere har vært på hospitering ved DMS Stjørdal. Økt krav til kompetanse. Sykehjemmet har hatt en enorm økning i behandling som krever sykepleierkompetanse. Det vil si at vi ukentlig har hatt pasienter med intravenøs behandling. I 2014 ble det ved Meråker sykehjem gjennomført ca. 3000 intravenøse behandlinger. Det har også vært en rekke pasienter med smertepumpe, CVK stomi, O2 behandling og sondeernæring. Ser man bare få år tilbake så ble all slik behandling gitt ved sykehus. Dette krever økt kompetanse og ferdigheter av de ansatte. All slik behandling krever ikke tid bare for den tekniske gjennomføringen behandlingen tar men også i form av måling av feber, blodsukkermålinger, blodtrykk, puls, crp osv. Ikke minst den kliniske observasjonen av pasienten. All denne behandling foregår i tillegg til ordinært stell og pleie. Bemanningen ved sykehjemmet er den samme. Viktige nøkkeltall Antall kortidsopphold Antall dødsfall 2012 52 13 2013 82 19 2014 103 23 Pasientene som er på sykehjem i dag er det på grunn av betydelig grad av skrøpelighet og funksjonssvikt som skyldes flere kroniske sykdommer både fysisk og mentalt. Flere studier av pasienter i langtidsplasser i sykehjem har vist at over 80 prosent har demens, og nær halvparten av disse har demens av alvorlig grad. Av disse hadde ca. 70 prosent betydelig grad av atferds- og psykiske symptomer. Også pasientene ved Meråker sykehjem har fem-seks kroniske sykdommer/diagnoser som krever behandling og tett oppfølging. Slik behandling og oppfølging må gis, ikke for at pasienten nødvendigvis skal leve lengre, men for å lindre plager og øke livskvaliteten de siste leveårene. Det er nærliggende i dag å betegne sykehjemmene som avanserte medisinske institusjoner. Dette er blitt forsterket etter samhandlingsreformen slik det framgår av tabellen over. Det er mange flere inn på korttidsopphold. Flere av de som legges inn er i livets siste fase hvor god omsorg og behandling er hovedfokus. Fravær Fravær totalt 2013 6,8 Fravær totalt 2014 7,3 Endring i % poeng 0,5 Sykehjemmet og dets personale gikk i 2014 gjennom en periode med innføring av mange nye ting. Ny turnus med økt grunnbemanning har gitt personalet mange nye utfordringer. Flere har økt opp sin stillingsprosent. Økt grunnbemanning vil ikke si flere ansatte på jobb. Det kan likeså si at det vil være mindre ansatte på jobb enkelte dager. Årsaken er at dette er finansiert ved at andre lønnsposter er kuttet. Dersom sykehjemmet har flere ansatte som er borte en dag så blir ikke disse erstattet. Ansatte må også rullere mer på avdelingene. Dersom det er fravær ved en avdeling vil dette dekkes av en annen avdeling med «flere ansatte» enn grunnbemanningen. Dette er positivt men kan i en oppstartsfase virke litt skremmende for noen. Budsjett / økonomi Nto. budsjett 2014 21 208 kr Nto. regnskap 2014 21 016 kr Avvik i kr. -192 kr Forbruk i% 99 % Regnskapet viser et merforbruk på poster som medisinsk utstyr og medisiner. Dette skyldes delvis samhandlingsreformen og at det brukes mye ressurser på utstyr til blant annet intravenøs behandling. Regnskapet for Sykehjemmet samlet viser et mindre forbruk på 192 000 kr. Årsaken til dette er i all hovedsak økt brukerbetaling. 34 Hjemmetjenesten – 25,4 årsverk Hjemmesykepleien – 17,89 årsverk fordelt på 31 personer i døgnturnus Hjemmehjelp – 4,23 årsverk fordelt på 7 personer Dagsenter – 1årsverk fordelt på 2 personer Kjøkken – 1,3 årsverk fordelt på 3 personer i dagturnus med helg. Alle tjenesteområdene er underlagt enhetsleder for hjemmetjenesten i 100 % stilling. I tillegg er en 50 % stilling merkantil underlagt tjenesten. Antall pasienter i hjemmesykepleien kan variere mye i perioder. Hjemmesykepleien hadde i 2014 ca. 119 brukere, hjemmehjelpen hadde 97 brukere og dagsenteret hadde gjennomsnittlig 25 på vedtak. Sykefraværet er redusert fra 8,5 % i 2013 ned til 6,6 % i 2014. Dette skyldes i hovedsak reduksjon av langtidsfraværet ved hjemmehjelp. Regnskapet til avdelingene underlagt hjemmetjenesten viser et merforbruk på kr 1 098.634. Årsakene til dette er i hovedsak opprettelsen av et nytt ansvarsområde med tiltak knyttet opp mot en ressurskrevende bruker. Omsorg funksjonshemmede – 17,8 årsverk Avdeling omsorg funksjonshemmede har base i Søgardsjale 2. Den totale bemanning er på 17,8 årsverk fordelt på 27 personer i døgnturnus, samt 1 årsverk til enhetslederstilling. Søgardsjale 2 er et bofellesskap med totalt 9 leiligheter. En av disse er utleid til andre personer utenfor avdelingens ansvarsområde 3622. En av leilighetene fungerer som avlastningsleilighet for 3 ungdommer/ voksne. Totalt har 12 personer fått bistand til bo veiledning, bistand til daglige gjøremål i boligen, på jobb samt til fritidsaktiviteter. Bistandsbehovet er av varierende grad. En beboer er totalt pleietrengende med 1/1- bemanning 24 timer i døgnet, mens andre har bistandsbehov i form av veiledning i dagliglivets gjøremål. Sykefraværet er redusert fra 11,6 % i 2013 ned til 8,5 % i 2014. Dette er en gledelig utvikling og skyldes nedgang i langtidsfraværet. Oppsummering/Konklusjon 2014 har vært et meget arbeidskrevende år for alle avdelinger innen sektor for helse, pleie og omsorg. Utfordringene i forbindelse med økt pågang etter enkelte tjenester har vært store. Sektoren hadde i 2014 et merforbruk på 1,5 mill. Dette skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til etablering og drift av tjenestetilbud til en ny ressurskrevende bruker, i tillegg til økte kostnader knyttet til økonomisk sosialhjelp. Sykefraværet vil også i året som kommer være i fokus. Man må i samarbeid med tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten se på ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Samhandlingsreformen har ført til en rekke endringer i rutiner hva innebefatter bruken av korttidsplasser, inntak og utskrivning av pasienter ved sykehjemmet. Hjemmetjenesten merker også at pasienter kommer hjem tidligere enn før og trenger mer avansert behandling. Dette gjør det nødvendig å foreta enkelte driftsmessige tilpasninger. Økonomisk sett har ikke Meråker kommune mottatt regning på utskrivningsklare pasienter. Det vil si at kommunen tar alle pasientene tilbake på dag 1 etter at de er meldt utskrivningsklar. Dette skyldes omlegging av rutiner, samt at forvaltningskontoret spiller en aktiv og god rolle i dette arbeidet. I forhold til tall vedrørende med finansiering av behandling i spesialisthelsetjenesten ser det ut til at Meråker kommune har betalt mindre i 2014 enn hva Meråker kommune har fått overført i statlige tilskudd. Hvor stor denne differansen til slutt blir, er det for tidlig å tallfeste, da den endelige avregningen fortas i april 2015. Tilgang på kompetanse er helt avgjørende for å videreutvikle og styrke kvaliteten på tjenestene som sektoren yter. Sektoren har ansatte med en masse fagkompetanse innen de fleste felt som: kreft, geriatri, psykiatri, intensiv/operasjon, demens, veiledning og ledelse. En av de viktigste utfordringene en står ovenfor vil derfor være å sikre tilgang på og beholde fagutdannet personell. Videre må man se på samhandlingsreformens utfordringer til kommunen og se på om man bør spisse ansattes kompetanse ytterligere da man vet at kommunene i tiden framover vil få økt og endret ansvar for mer kompliserte behandlinger og pasientgrupper. Regnskapet viser at avdelingen hadde et mindre forbruk på kr 152.046. Dette skyldes i hovedsak økte statlige tilskudd relatert til driften for år 2014. 35 Sektor kommunal utvikling Komiteleder: Sektorsjef: Torfinn Krogstad (AP) Marit Graftås Ant. årsverk 2014: 32,34 Ant. årsverk 2013: 32,34 Organisering Komite for kommunal utvikling (KKU) er overordnet politisk organ for sektoren. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder. Tjenesteområdet omfatter byggesak, plansak, kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, WEB og forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygningsmasse. Brutto utgift i 2014 er kr. 2.100.000,- over budsjett og kr. 2.000.000,-. høyere enn i 2013. Driftsinntektene er tilvarende kr. 2.200.000,- over budsjett og kr. 1.900.000,- høyere enn i 2013. Prosessen rundt rekruttering av ny sektorsjef medførte ekstra annonsekostnader og innleie av konsulent i størrelsesorden tilsammen kr 120.000,på sektorkontoret. Vakant stilling på jordbruk betydde netto innsparing på ca. kr. 700.000,-. All planlegging i kommunen sees i sammenheng med budsjett og økonomiplan, jfr. kommunelovens bestemmelser. Uteseksjonen/Maskinparken hadde høgere kostnader til vedlikehold av kjøretøy enn budsjettert, i størrelsesorden kr. 190.000,-. Samtidig, utifra at det var en snill vinter og vår, og det ikke ble utført så myearbeid på nyanlegg, ble drivstoffutgiftene også redusert med ca. kr. 110.000,i forhold til budsjettet. Arbeidsoppgavene for sektor kommunal utvikling er mange, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Hovedmålsettingen er å yte befolkningen og næringslivet i kommunen gode tjenester innen rammen av de ressurser som en har til rådighet gjennom en fornuftig bruk av budsjettmidler og effektiv bruk av personalressurser. Drift av kommunale veier ble tilført kr. 150.000,- i ekstra midler ved bruk av kraftfondet. Midlene var øremerket til oppgrusing av øvre deler av kommuneveien i Fagerlia. Netto driftskostnad på kommunale veier ble ca. kr. 3.100.000,-. Dette er kr. 200.000,- over budsjettet, men samtidig ca. kr 700.000,lavere enn foregående år. Inn under arbeidsoppgavene ligger mange forskjellige forvaltnings- og kontrolloppgaver. Sektoren har også ansvaret for planleggingen av investeringsoppgavene gjennom forprosjekt, prosjektledelse, byggeledelse og økonomisk kontroll. Drifta av kommunens grustak medførte en netto driftsutgift på i underkant av kr. 200.000,-. Det var budsjettert med en netto driftsinntekt på kr 290.000,-. Utbedring av garderobebygget og opprydding på tomta og tilbakeføring av arealer til jordbruksformål, førte til at grustaket ble belastet timer fra maskinavdelingen. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 4 Drifta av kommunens bygningsmasse kommer ut med en netto driftsutgift som budsjettert. Målsetting og arbeidsoppgaver Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik 2014 2014 i kr i% Utgifter Inntekter 36,5 -20,4 34,4 -18,2 2,1 -2,2 6,1 12,1 Netto utgifter 16,1 16,2 -0,1 -0,6 Netto utgifter i 2014 for sektor kommunal utvikling viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på vel kr. 100.000,- for kapittel 4. Dette utgjør - 0,6 %. Netto driftsutgift i 2014 er ca. kr. 100.000,- over tilsvarende for 2013. Netto driftsutgifter er ca 650.000 høyere enn foregående år. Det er gjennomført flere planlagte vedlikeholds/driftstiltak i året. Energikostnadene i kommunale bygg er ca kr 540.000 over budsjettet, men samtidig er kostnadene kr 160.000,lavere enn tilsvarende for foregående år. Avvikene i forhold til budsjett varierer for de forskjellige byggene. Det kan være grunn til å se både på kvaliteten av budsjetteringsarbeidet og om det er driftsrutiner som bør/kan endres. For bygninger som har fått installert varmepumper i løpet av de siste par åra, viser energikostnadene en nedgang. 36 Det ble inngått forlik i tvist med entreprenørfirma angående golvbelegg ved siste utbygging av helsetunet. Dette påførte kommunen en regnskapsmessig driftskostnad på ca. kr. 335.000,-. I året er det også mottatt forsikringsoppgjør med ca. kr. 260.000,- til dekking av kostnader til utbedringer av ødelagte El- og styrings-/overvåkingsenheter i kommunale bygg og anlegg som følge av lynnedslag. Husleieinntektene og andre inntekter fra utleie av kommunale bygg er ca kr 800.000,- høyere enn budsjettert. På forvaltningsområdet Plan er det i tillegg til bruk av egen planstilling kjøpt inn tjenester for utarbeiding av bla. ny arealplan og rullering av 3 reguleringsplaner ved Funnsjøen og Feren. Det er totalt kjøpt inn konsulentbistand for i størrelsesorden kr. 800.000,-. Dette er kr. 100.000,- høyere enn budsjettert. I forbindelse med kommunens utredninger og saksbehandling knyttet til Eon sin søknad om etablering Kopperå vindpark, har kommunen mottatt en et beløp på kr 330.000,- til kostnadsdekning. Dette er inntektsført på forvaltningsområdet plan. Arbeidet/ansvarsområdet plan er delfinansiert av kraftfondet med kr. 650.000,- i 2014. Det er ryddet opp i sak angående ikke utbetalte tilskudd til Stedsutviklingsprosjektet som ble avsluttet for en del år tilbake. Her er prosjektkostnadene tatt tidligere år, mens tilskuddet er mottatt og inntektsført i 2014 med et beløp på kr 150.000,-. forhold til budsjettet. Økte driftsutgifter i forhold til budsjett er dekket inn med økte driftsinntekter. Det har vært kontroll med forbruket, trass i uforutsette hendelser med ledningsbrudd og iverksetting av midlertidige tiltak for sikring av vanntilførselen i sentrum. Viktige hendelser siste år Kommunen som grunneier Kommunen er en betydelig eiendomsbesitter knyttet til offentlige bygg, utleieboliger, andre utleiebygg og teknisk infrastruktur. Kommunen eier også tomtearealer i regulerte felt, herunder er kommunen eier av festetomter i Kopperå. Dessuten er kommunen eier av friluftsområdet på Fersstranda og restarealer /skogarealer innenfor regulerte områder. Driften av vei og kommunale bygg har sine ansvarsområder, likeså tomteområdene. Men det er ikke avsatt egne ressurser til arbeid som er relatert til kommunen som grunneier og kommunens kjøp/salg av eiendommer og driften av arealene. Likevel må også disse oppgavene utføres. Som eiendomsbesitter må kommunen forholde seg til tomtekjøpere og naboer og foreta den nødvendige skjøtselen av friluftsarealer og restarealer i boligfelt. Budsjett for 2014 inneholdt ikke noen buffer mot uforutsette hendelser. Men utifra at stillinger ble holdt vakante, at vinteren og våren 2014 ikke krevde vedlikeholdstiltak utover det vanlige på kommunale bygg eller anlegg, og at husleieinntektene ble høyere enn budsjettert og at det tilfløt sektoren andre ikke budsjetterte inntekter, kom sektoren ut i bra balanse på kapittel 4. Avviksanalyse driftsregnskapet kapittel 7 Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik 2014 2014 i kr i% Utgifter 13,9 11,2 2,7 24,1 Inntekter -14,1 -11,3 -2,8 24,8 Netto utgifter -0,2 -0,1 -0,1 100,0 Brutto driftsutgifter 2014 er kr. 2.700.000,- høyere enn budsjettert og kr.1.000.000,- høyere enn foregående år. Brutto driftsinntekter 2014 er kr. 2.800.000,- over budsjettet og kr. 1.000.000,- høgere enn foregående år. Netto driftsutgifter er på nivå med foregående år. Resultatet viser et netto mindreforbruk på kr 100.000,-. i Det gikk i 2013 ut tilbud til tomtefesterne i Kopperå om kjøp av tomtene. 3 tomter ble solgt samme året. Ytterligere 1 festetomt er solgt i 2014. Det har vært 2 saker vedrørende overføring av festeretten i forbindelse med at påstående bolig er blitt solgt. Det er mottatt flere henvendelser om kjøp av tilleggstomter og makeskifter i områder der kommunen er nabo og grunneier. Det har ikke vært ressurser til å følge opp alle henvendelsene. Vedr. kommunens egne erverv av arealer er det flere eldre saker som ikke er gjort ferdig, herav mange gamle saker. Administrasjonen mener å ha oversikt over sakene, og har fått avklart og sluttført noen også i 2014. Stormen «Ivar» i medio desember 2013 medførte en del vindfall på kommunale eiendommer. Det ble i 2014 ryddet opp i vindfall i Kopperå, i Pullen og ved Flåmo, samt enkelte trær ellers på kommunal eiendom rundt om i kommunen. Det er utført noe ungskogpleie på areal som skal være skogareal for framtida. Ellers har det også dette året vært mange henvendelser om vedhogst på kommunal grunn. Kommunale bygg På kommunale bygg er alle budsjetterte driftstiltak gjennomført. Samfunnshuset har fått en oppgradering med innvendig maling, ny belysing og automatikk på drift av sceneteppet. 37 Det er gjennomført renovering av renholdsrom på Meråker videregående skole. Meråker skole har fått HC-heis i svømmehallen. Hele Møllebakkrekka (9 leiligheter) har fått nye vindu. 1 leilighet i Møllebakken, 1 leiligheter på trygdebolig, og 1 leilighet i Søgardsjalet er pusset opp. Det ble store tekniske ødeleggelser under lyn- og tordenværet den 27. juli 2013. Dette utløste forsikringssak med utbetaling i 2014. Nytt naust på leirskolen er ferdigstilt etter at det gamle ble tatt av stormen «Ivar» i desember 2013, dette også forsikringssak. Kommunens egenandel var kr. 50.000,-. Forlik inngått vedrørende eldre sak om feil bruk av golvbelegg ved siste utbygging av helsetunet, medførte at tidligere inntektsført kompensasjon for feilen måtte utgiftsføres igjen i 2014, beløp stort kr. 325.000. Det er jobbet med utredning av nytt omsorgsbygg, sammen med sektor helse, pleie og omsorg. Det er innsendt byggeregnskap og anmodning om utbetaling av tilskuddsmidler for flere ferdigstilte prosjekt som er delfinansiert av spillemidler. Maskinavdeling / Vei: 2014 var et uproblematisk år med hensyn til veivedlikeholdet. Det er gjennomført grøfterensk og kantslått langs kommunale veier i større omfang enn tidligere år. Det er foretatt utbedring av veilysene langs riksvegen i Kopperå fra brua over elva og ned til Knottmyra. Arbeidet er gjort etter anvisning og godkjenning fra Statens vegvesen. Gang- og sykkelveien fra Rådhuset og ned til Nustadkrysset ble asfaltert. Ansvaret for framtidig vedlikehold ble overført til Statens Vegvesen. Ansvaret for feristene på fylkesveiene er også nå i sin helhet overført til Statens vegvesen. Med bakgrunn i ekstrabevilgning til kommunale veier, ble det foretatt oppgrusing av den øvre delen av kommunevegen i Fagerlia. Det er utført et betydelig arbeid med asfaltering av flere kommunale veier – Kommunevegen i Gudå på strekningen forbi Verform og Natre, vegen i Fagerlia på strekningen fra E-14 og til jernbaneundergangen, vegen i Trøa boligområde, og vegen fra E-14 fram til Teveltunet. Maskinavdelinga hadde i 2014 lite eksterne oppdrag, Ledig kapasitet ble brukt til arbeidet med tilbakeføring av arealer i grustaket til landbruksformål (ca 10 dekar) og til renovering av garderobebygget i grustaket og flytting av dieseldrevet høgtrykksvasker. Dette prosjektet var et ledd i å forbedre arbeidsmiljøet og oppfølging av vernerunde. Vann: Det var 3 store brudd på hovedvannsledningen mellom Nustadkrysset og jernbanen i løpet av 2014. Dette var uventa hendelser som måtte utbedres omgående. På bakgrunn av disse hendelsene ble det foretatt ombygging av kum i Nustadkrysset. Her ble det bygd kum med pumpeanlegg med alternativ vanntilførsel fra vest, slik at tilførselen til sørsida av elva og skoleanleggene skal være sikret ved eventuelle nye brudd på hovedvannsledningen. Det har også dette året vært utført en del planlagt arbeid med utskifting og renovering av gamle kummer på nettet. Vannforbruket i 2014 var på 370.881 m3 noe som betyr i overkant av 1000 m3 i døgnet. Dette er liten økning fra forrige år, noe som delvis skyldes lekkasjer og uforutsette hendelser. I 2014 er vannforbruket fordelt med 94,3 % fra Litlåtjønna og 5,7 % fra Grunnvannstasjon Hernes. Målet er å redusere uttaket fra grunnvannstasjonen Hernes til ca. 5 %, og dette er da så godt som oppnådd. Avløp: Det gjennomført en del mindre renovasjonsarbeider på ledningsnettet. Det er ikke foretatt vesentlige påkostninger i året. Det nye vann- og avløpsnettet i Teveldalen ble prosjektert, og det ble foretatt anbudsutsetting av gravearbeidet på deler av anlegget mot slutten av året. Det har meldt seg driftsproblemer på kloakkrenseanlegget, da knyttet til septikmottaket og avvatning av slam. Dette skyldes slitasje på teknisk utstyr. Det er aktuelt å vurdere andre løsninger for handtering av slammet. Målet framover er å arbeide for å redusere innlekk i det kommunale avløpsnettet. Det er registret at vannmengden som tilføres renseanlegget øker enormt i nedbørsperioder og når det er snøsmelting. Redusert vannmengde til behandling i renseanlegget vil gi bedre rensing og reduserte kostnader for framtida. Brann og feiing: Beredskapsstyrken består av 17 personer. Det har vært 31 stk. utrykninger for brannvesenet i 2014. Tilsvarende var antall utrykninger i 2013 på 26 tilfeller. Av utrykningene i 2014 er 9 stk. relatert til trafikkulykker, 4 oppdrag var helserelatert, 3 bygningsbranner og 2 grasbranner. 2 av brannmannskapene har fullført ekstern grunnopplæring. 11 av 28 stk. tilsyn i særskilte brannobjekter gjennomført. Dette er 5 mindre enn i foregående år. Feierbilen byttet ut i nyere bruktbil. Samtlige, ca. 1200 piper feiet. Det er gjennomført 245 stk. ildsted- /boligtilsyn. Målet er at slikt tilsyn skal gjennomføres 4. hvert år 38 for bygninger og anlegg som er i helårs bruk. Det er gjennomført ca. 30 færre tilsyn i 2014 sammenliknet med foregående år. Et utredningsarbeid om samarbeid innen Værnesregionen på dette forvaltningsområdet er påbegynt. Arbeidet forventes ferdigstilt i 2015. Dette har vært en meget ressurskrevende prosess for en liten organisasjon. Planarbeid: Andre planer: Beredskapsplanen for Meråker Kommune ble vedtatt høsten 2014. Planen må følges opp og ajourføres /evalueres/rulleres regelmessig. Kommuneplanens arealdel Høringsutkast til arealplanen ble ferdigstilt og sendt på høring på ettersommeren 2014. I prosessen framkom det innspill om utvidelse av Steinfjellgrenda hytteområde i Teveldalen. Dette var konsekvensutredet tidligere, og ble sendt på begrenset høring i desember 2014 med frist for uttale til utgangen av januar 2015. Arealplanen ferdigstilles i 2015. Reguleringsplaner Områdereguleringsplanen for Meråker sentrum ble vedtatt av kommunestyret i oktober og november 2013. Det har vært runder med klagebehandling, og Fylkesmannen har opphevet kommunens vedtak. Planen er lagt fram til ny behandling og vedtatt i 2015. Med bakgrunn i områdereguleringsplanen har private aktører jobbet fram forslag til detaljreguleringsplan for Nustadsenteret. Denne kommer til sluttbehandling i 2015. Reguleringsplan for ny turisthytte på Bjørneggen fremmet av Nord-Trøndelag Turistforening, er vedtatt. Det er jobbet med revisjon av tre reguleringsplaner i Funnsjøen-Feren området Planene legges fram til høring i 2015. Det er arbeidet opp mot tiltak for å redusere sannsynligheten for hendelser knyttet til kvikkleire. Endelig tiltaksplan utarbeides av NVE og forventes ferdigstilt i 2015. Dispensasjonssaker Det har vært løpende behandling av dispensasjonssaker, men det er et etterslep. Det har foregått utredning av felles kompetansemiljø for landbruk, miljø, plan, byggesak, kart, oppmåling og geodata i regi av Værnesregionen. Planleder har vært representert i arbeidsgruppa for plan, byggesak, kart og geodata. Kart og oppmåling: Kart- og oppmålingsavdelingen har ansvaret for registering av nye grunneiendommer, endring av eiendommer og oppmåling og matrikkelføring i den forbindelse, jfr. matrikkelloven. Avdelingen handterer også i den forbindelse et antall delingssaker i medhold av Plan- og bygningsloven og jordloven. Ressursene er begrenset, og arbeid som angår ajourhold av øvrige kartbaser er blitt skadelidende. Avdelingen handterer også saker som angår kommunens egne eiendommer, når det er snakk om kjøp, salg, grensejusteringer mv. Det er i 2014 gjennomført 35 stk større og mindre oppmålingsforretninger. Hele kommunen er omløpsfotografert i juli 2014 (satellitt-bilder). Flere grunnkarttema vil i 2015 bli oppdatert på bakgrunn av disse bildene. Adresseringsprosjektet har foregått i samarbeid med sektor skole, oppvekst og kultur og med stadnamnutvalget som fagutvalg. I 2014 har kommunestyret vedtatt veinavnene i Meråker (noen få uavklarte navn), og på grunnlag av de vedtatte veinavnene vil den enkelte eiendom få tildelt sin adresse. Dette vil skje i 2015. Byggesaksbehandling Byggesakskontoret har ansvar for fagområdene byggesak i henhold til plan- og bygningsloven og føring av bygninger i matrikkelen i henhold til matrikkelloven. Videre har byggesakskontoret ansvaret for søknadsbehandling av spredte utslipp av avløpsvann fra boliger, hytter og annen bebyggelse i henhold til "Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker." Byggesakskontoret har også tilsynet med særskilte brannobjekter, § 13 bygg i henhold til brann og eksplosjonsvernloven. Byggeaktiviteten har vært stabil sammenlignet med 2013. Av større byggesaker som har vært arbeidet med nevnes ny Prix butikk og leilighetsbygg ved Tollmoen. Byggesakskontoret har hatt fokus på å overholde saksbehandlingsfrister og frister blir i hovedsak holdt innenfor fastsatt behandlingstid som er i tråd med plangrunnlag. Ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven ble innført i 2010, men det har også i 2014 vært behandlet saker som ikke er avsluttet med ferdigattest etter gammel lov. Dette er i hovedsak saker hvor det søkes om endring av ansvarsforhold, og der det søkes om ferdigattest. Det er i 2014 behandlet 104 byggesaker fordelt på rammesøknader, ett-trinns søknader og søknader uten ansvarsrett. I tillegg er det behandlet 2 igangsettingstillatelser, 5 midlertidige brukstillatelser og 40 ferdigattester. Byggesakskontoret har ført opplysningene fra godkjente byggesaker i matrikkelen. Det er behandlet 2 utslippssøknader for mindre avløpsanlegg i 2014. Det er gjennomført 11 av 28 stk. tilsyn i særskilte brannobjekt, såkalt § 13-bygg i henhold til brannog eksplosjonsvernloven. Dette er 5 mindre enn i foregående år. Det ble gitt en tillatelse etter søknad, til handel med pyroteknisk vare 2014. Opplysninger om byggesak, veiledere, gjeldene regelverk og søknadsblanketter ligger på kommunens hjemmesider. 39 Miljø: Kommunens miljøforvaltning dekkes av utmarkskonsulent i 80 % stilling, men der ca. 20% stilling brukes til skogforvaltning. Stillingen som utmarkskonsulent er tillagt oppgaver med lokal viltforvaltning, miljøsaker som vern, vannforvaltning, forurensing og fremmede skadelige arter, motorferdselsaker. Videre er sekretærfunksjon for trafikksikkerhetsutvalget tillagt denne stillingen. Av 187 tildelte elg ble det felt 142 elg, dette er en fellings- % på 75,9 %. Den % - vise fordelingen av felte dyr var på ca. 57 % kalv, 13 % ungdyr, 19 % eldre hanndyr og 11 % eldre hunndyr. For hjort ble det tildelt 14 fellingstillatelser, hvorav det ble felt 0 dyr. For rådyr er det kvotefri jakt på 3 vald og tildeling på 2 vald. Det ble felt totalt 28 dyr hvor den % vise fordelingen var på 36 % kje, 43 % eldre hanndyr og 21 % eldre hunndyr. Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker kommune, ble ferdig behandlet og vedtatt i 2014. Gjennom kommuneavtalen ble det fornyet 244 jaktog fiskekort for sesongen 2014/2015 mot 231 for sesongen 2013/14. Viltsikring langs vei ble også gjennomført i 2014, både manuell og maskinell rydding. I 2014 ble mesteparten av ryddingen foretatt etter kommunale veier. Viltpåkjørsler og fallvilt blir registrert på jaktåret. I 2013/2014 ble det i Meråker påkjørt og drept eller avlivet etter ettersøk 8 elg, 6 av toget og 2 av bil. Det ble påkjørt og drept eller avlivet etter ettersøk 12 rådyr, 3 av toget og 9 av bil. Videre ble det drept eller avlivet etter ettersøk 3 grevlinger og 1 rev etter påkjørsel av bil. Det ble foretatt ytterligere 7 ettersøk på elg, rådyr, rev eller grevling hvor dyr ikke ble funnet, eller friskmeldt etter påkjørsel. Det er rapportert inn funn av 9 elger og 2 rådyr hvor dødsårsak er sykdom, skade eller andre årsaker. Det er rapportert inn en elg som er ulovlig felt. Det ble for 2014 kartlagt interesse fra grunneiere for beverjakt. Det var positive tilbakemeldinger, og takseringsarbeidet for å innhente grunnlag for eventuell åpning av beverjakt i Meråker er igangsatt som et «dugnadsarbeid» mellom grunneiere og kommunen. Meråker kommune er sammen med grunneiere og Meråker Jeger- og Fiskeforening med i prosjekt Jakt i Værnesregionen. Dette prosjektet skal være med på å øke aktiviteten på smårovvilt. I samarbeid med Innherred samkommune stilt spørsmål om offentlig uttak av jerv i norddelen av kommune på grunn av store tap i reindrifts- og sauenæringen i denne delen av kommunen. Brevene ble sendt til Miljødirektoratet, med kopi til berørte parter. Prosjektet bekjempelse av fremmede skadelige arter ble videreført i 2014 med økt innsats sammenlignet med årene før. I tillegg til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Statens vegvesen, ble det etablert samarbeid med 40 Jernbaneverket i 2014 for kartlegging og bekjempelse langs Merakerbanen fra Hell i Stjørdal til riksgrensen ved Storlien. Denne delen av arbeidet skjer i samarbeid med Stjørdal kommune. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Jernbaneverket. Arbeidet vil fortsette i 2015, hvor Meråker kommune er «pilotkommune» med tanke på å utvikle en helhetlig plan i kampen mot fremmede skadelige arter. Fokus vil fortsatt være langs vei, men i tillegg skal alt areal komme med. For å lykkes i dette arbeidet, er vi avhengig av å få med alle innbyggere og hytteeiere. Det i 2014 sendt ut informasjon til innbyggerne og hytteeiere i Meråker, noe som vil bli gjentatt i 2015. Meråker kommune tilhører Vannregion Trøndelag, vannområde Stjørdalsvassdraget. I 2014 har regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion 2016 – 2021, vært på høring. Meråker kommune har behandlet denne planen og gitt sin høringsuttalelse. Planen skal i løpet av første halvår 2015 behandles i Fylkestinget og videre av Kongen i Statsråd. I 2014 ble det behandlet litt over 130 søknader om motorferdsel i utmark. Av disse gjaldt 5 helikopter, ca15 søknader barmark, og ca 113 søknader snøscooter. Det ble gitt totalt ca 6 avslag på søknader om motorferdsel i barmark. Fra tidligere år gjelder fortsatt ca 43 løyver om motorferdsel i utmark (3-årige løyver for snøscooter). I 2014 var det i Meråker 9 motorkjøretøyer med tillatelse til leiekjøring. Meråker kommune vedtok i 2014 kommunal forskrift om nedgravde oljetanker. I 2014 ble det meldt oppstart på verneprosess av skogområde sørsida og nordsida av Feren i grense mot tidligere verneområde. Senere på året kom høring på verneforslag «Feren naturreservat», hvor Meråker kommune ga sin høringsuttalelse til verneforslaget. Feren naturreservat ble vedtatt opprettet i Statsråd 12.12. 2014. «Mellomrullering» av Trafikksikkerhetsplan for Meråker kommune ble behandlet i 2014. Meråker kommune har vært involvert i 2 forurensningssaker i 2014, en med oljeutslipp og en med ulovlig deponering av avfall. Det har foregått utredning av felles kompetansemiljø for landbruk, miljø, plan, byggesak, kart, oppmåling og geodata i regi av Værnesregionen. Miljøavdelingen har vært representert i arbeidsgruppa på miljøområdet. Oppgaver som ligger innunder miljø, som ikke har vært prioritert ut fra tilgjengelig kapasitet i 2014 er: Registrering av nedgravde oljetanker, og rutiner for oppfølging av oljetanker som er tatt ut av bruk. Dette iverksettes i 2015. Retningslinjer på motorferdsel i Meråker, og eventuell delegering for enklere saksbehandling. Planlegging av aktiviteter, eventuell tilrettelegging og informasjon rundt friluftslivets år 2015 Vannforvaltning i henhold til vanndirektivet. Et stort arbeidsområde hvor det skulle vært fulgt opp bedre både med fysisk kontroll av vannkildene og kontroll av hva som er lagt inn i registrene. Tilsyn og oppfølging av forurensing. Faglig oppdatering. Flere høringer på forskrifter og lovverk innenfor jakt, fiske, utmark og miljø er ikke blitt prioritert. Landbruk: Forvaltningsområdet landbruk har vært dekket av en 100 % stilling som jordbrukssjef og ca 20 % av stillingen som utmarkskonsulent (skogsaker). Jordbrukssjefstillingen var vakant fra februar 2014 og ut året. Stillingen er lyst ut, og det vil bli ansatt ny fagleder landbruk i løpet av 1. halvår 2015. I august 2014 var det 43 søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, 24 søknader til det regionale miljøtilskuddet. Det søkes nå i hovedsak elektronisk, og ordinær søknadsbehandling foregår på nettet. Dispensasjoner og klager behandles i kommunens saksbehandlerverktøy. Antallet brukere som søker om produksjonstilskudd har ikke gått ned dette året. Det er også kommet til noen yngre krefter i næringa. Antallet sauebruk har stabilisert seg, det samme gjør dyretallet. Det er nå sauehold på 20 bruk. Medlemmene i Meråker Beitelag er med i NordTrøndelag Radiobjellelag. Andelen radiobjeller på søyer som slippes på beite, varierer i de ulike besetningene fra 20 – 50 %. Videre ble det brukt lammenoder i en besetning med fare for store tap av lam til jerv. Teknologien gjør det mulig å følge dyra på egen PC over internett. Radiobjellene er et godt hjelpemiddel til målrettet tilsyn og sanking. Det blir lettere å finne både skadet og døde dyr og derav enklere å dokumentere tapsårsaker. Den praktiske anvendelsen begrenses av den dårlige mobildekningen i deler av beiteområdet i sør. En besetning i Stjørdal er også med i Meråker Beitelag. Det ble sleppt 1734 sau og 2.806 lam på utmarksbeite i Meråker i 2014. Tapet var på 56 sau (3,23%) og 350 lam (12,47%). Det er betalt ut rovdyrerstatning for 28 sau og 221 lam. Tapsstatistikken som ajourføres hvert år pr 1.11. viser at de prosentvise tapene av sau/lam på beite fremdeles er for høge. Tapene av sau var i 2014 lavere enn foregående år. Tapet av lam var på nivå med foregående år. Tapet av dyr på utmarksbeite var størst i grenseområdene i sør og i norddelen av kommunen. Det sleppes også en del storfe på utmarksbeite – 145 dyr. Det er meldt om tap av 1 storfe i 2014. Det foregår nå mjølkeproduksjon i regi av 1 samdriftsfjøs med 4 bruk tilknyttet og 1 enkeltbruk. Driftsomfanget er i størrelsesorden 80-90 mjølkekyr. Omfanget av rein kjøttproduksjonen på storfe har økt fra forrige år og har nå et omfang i størrelsesorden 170 ammekyr og i tillegg noe 41 oppfóring av innkjøpt kalv. Antall ungdyr av storfe har vært i størrelsesorden ca. 470. Det er registrert i underkant av 100 hest i Meråker. Grovfòrarealet er i størrelsesorden ca. 9.000 dekar. Kornproduksjonen er uendret i 2014 - ca. 800 dekar fordelt på 6 produsenter. Potetproduksjonen har økt noe, til ca. 170 dekar fordelt på 2 produsenter. Hovedplan for skogsbilveger i Meråker ble sluttført i 2014, og sendt inn til Fylkesmannen. I 2014 ble det i Meråker avvirket 17 542 m3 tømmer, Av dette utgjorde tynning ca. 300 m3 og mellomvanskelig terreng ca. 1000 m3. Det ble satt ned 60 190 planter i ordinær planting og 1 060 planter i suppleringsplanting. Det ble utført ungskogpleie på 255 dekar i kommunen i løpet av 2014. Stormen Ivar i medio desember 2013 førte til vindfall hos mange skogeiere i Meråker. Det ble økt aktivitet, og det meste av vindfellingene er ryddet opp i løpet av 2014. Det er ikke ferdiggodkjent noen nye skogsbil- eller traktorveier i 2014, men to skogsbilveger er under bygging. Disse antas å bli ferdigstilt i 2015. Videre er det kommet planer om opprusting av eldre skogsbilveger og traktorveger. Det ble i 2014 satt av 233 664 kr i skogfond i Meråker, det ble brukt 230 826 kr av skogfondet til skogkultur og 192 350 kr av skogfond til vegbygging og vedlikehold. Det er behandlet saker etter landbrukslovgivningen i samme omfang som tidligere år med 6 konsesjonssaker og 10 delingssaker etter jordloven. Arealopplysningene i søknadene om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd kontrolleres opp mot gårdskartene og areal- og ressurskartet (AR5) Fremdeles står det igjen arbeid med kvalitetssikring og ajourhold av opplysningene i gårdskartene. Dette er kommunens ansvar. Omløpsfotograferingen i 2014 (satellittfotografering)vil danne grunnlaget for ajourhold av AR5 i 2015. Arbeidet skal utføres av Skog og Landskap som en del av geovekst-avtalen. Det har i 2014 vært oppfølging av 3 bygdeutviklingssaker som ble innvilget foregående år. Det er dessuten innvilget ytterligere 1 sak om tilskudd til renovering av driftsbygning i løpet av året. Kommunens landbruksforvaltning har hatt kontrollfunksjon i disse sakene. Mobiliseringsprosjektet «Fjellandbruk i Meråker» ble påstartet i 2013. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Meråker kommune, Meråker Landbrukslag og Meråker Beitelag. Fylkesmannen i NordTrøndelag har gitt tilskuddsmidler til gjennomføringen. Hovedmålsettingen med prosjektet er økt volumproduksjon av melk og kjøtt basert på grovfôr, lønnsomme og robuste bedrifter innen melk- og kjøttproduksjon, klimatilpasset og bærekraftige produksjoner. Det ble gjennomført 3 kurskvelder og en feltdag, med fokus på grovfôrproduksjon. Det var bra oppmøte og engasjement rundt prosjektet med oppmøte var fra 17 – 27 deltagere på kurskveldene/feltdagen. Utifra responsen i 2014 og behovet for å styrke nærings- nettverket, vil prosjektet bli videreført i 2015. Det vil fortsatt bli fokusert på grovfôrproduksjon, men driftsplanlegging, mentorordning og driftsbygninger vil nå komme inn som tema. Landbruksnæringa lokalt har kommet med innspill om utarbeiding av en landbruksplan for Meråker. Landbruksplan er på plass i en rekke andre kommuner. Slik plan er ikke prioritert i kommunens planstrategi. På grunn av ressursmangel i sektoren har man heller ikke kunnet prioritere dette arbeidet. Når kommunens arealplan er fullført, ny fagansvarlig for landbruk er på plass, og planstrategien skal rulleres, kan det være på tide å prioritere fram nettopp en plan for landbruket lokalt. Kommunens rolle som lokal landbruksmyndighet omfatter forvaltning og kontroll knyttet til økonomiske virkemidler rettet mot jord- og skogbruk. Følgende er utbetalt i 2014: Produksjonstilskudd i jordbruket Regionalt miljøprogram Avløsertilskudd under ferie og fritid Avløsning ved sykdom Rovdyrerstatninger - sau Spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL Nærings- og miljøtiltak i skogbruket - NMSK Driftstilskudd - skog - tynning Investeringstilskudd - skog - vei Tilskudd - Innovasjon Norge Totalt kr kr kr kr kr 8 421 000 372 000 1 177 000 371 000 630 000 kr 36 000 kr kr kr kr kr 150 000 98 000 153 000 1 008 000 12 416 000 Vurdering av virksomheten siste år 2014 har vært et utfordrende år for alle ansvarsområdene i sektor for kommunal utvikling. Etterspørselen etter tjenester fra sektoren er sterkt økende og flere ansvarsområder og arbeidsoppgaver blir delegert fra sentralt hold ned til lokal forvaltning. Samtidig er handlingsrommene innenfor vedtatte budsjett betydelig strammere. Dette medfører at både publikum og ansatte opplever at ting tar for lang tid. Det er alltid en utfordring å foreta de prioriteringer av arbeidsoppgaver som må gjøres. Stillingen som jordbrukssjef var vakant fra medio januar og ut året. Jordbrukssjefen ble konstituert i sektorsjefsstillingen da den ble ledig like etter jul. Etter utlysing av stillingen som sektorsjef, ble denne tilbudt ekstern søker, som senere fant å ikke kunne tiltre. Jordbrukssjefen ble deretter i begynnelsen av oktober tilsatt som sektorsjef. Prosessen med utlysing og tilsetting i jordbruksstillingen har trekt ut i tid og inn i det nye året. Mot slutten av 2014 har også planleder sagt opp sin stilling. Også denne stillingen må besettes i det nye året. Ventelig vil begge disse stillingene være vakante fram mot sommeren 2015. Alle investerings- og driftsprosjekter er gjennomført innenfor eller tilnærmet innenfor budsjett. Fravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann 20014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Barns sykdom 1,0 0,5 0,0 % 0,0 % 4,0 8,0 0,1 % 0,2 % 5,0 8,5 0,1 % 0,1 % Egenm. 1 -24 d 25,1 54,7 0,8 % 1,8 % 12,4 21,0 0,3 % 0,5 % 37,5 75,7 0,5 % 1,0 % Sykem. 1 - 16 d 46,5 8,5 1,5 % 0,3 % 39,0 19,5 0,9 % 0,4 % 85,5 28,0 1,1 % 0,4 % Sykem. > 17 d 174,5 171,2 5,6 % 5,5 % 148,5 52,0 3,3 % 1,1 % 323,0 223,2 4,3 % 2,9 % Sum fravær 246,1 234,4 7,9 % 7,6 % 199,9 92,5 4,5 % 2,0 % 446,0 326,9 5,9 % 4,3 % Sykefravær Det ble ikke foretatt noen egen arbeidsmiljøkartlegging i sektor kommunal utvikling, da dette gjøres hvert 3. år og var gjennomført i 2013. Rapporten fra Bedriftshelsetjenesten viste at det er noen utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet også i Sektor kommunal utvikling, herunder belastningslidelser, innemiljø og stress. Det er også pekt på at informasjonsflyten internt kan bli bedre og at det avsettes for lite ressurser til kompetanseheving, faglig oppdatering og utvikling av organisasjonen. Totalt dager Totalt snitt Sykefraværet har økt med 1,6 %-poeng siste år og ligger over det som er satt som målsetting i IA-avtalen. For sektor kommunal utvikling er målsettingen å komme ned på et samlet fravær på 3,5 %. Økningen skyldes i hovedsak økning i langtidsfraværet. Kortidsfraværet er fremdeles gledelig lågt. Dette gjenspeiler oppfatningen av at ansatte i sektoren stort sett trives på jobb og er godt motiverte for å gjøre en god innsats. For de fleste faktorene på arbeidsmiljø er det mulig å oppnå forbedringer uten at det er behov for tilføring av 42 ekstra ressurser, for eksempel. når det gjelder informasjon, intern kommunikasjon, planlegging, oppfølging og involvering. Mye kan forbedres gjennom endring av rutiner. Økt fokus på kompetanseutvikling, vil sannsynligvis kreve ressurser. Vernerundene er gått i samsvar med rutiner for dette. En del avvik kan løses og er løst uten de store investeringene. Andre er må fremmes/er fremmet gjennom økonomiplan og budsjett. Noen utvalgte kostratall: Nøkkeltall Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Enhet : Kroner Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Enhet : Kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Enhet : Kroner Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a Enhet : Kroner Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Enhet : Kroner Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Enhet : Kroner Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (avløp) (innb/km) Enhet : Personer Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) Enhet : Persone Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Enhet : Antall år Beregnet gjennomsnittsalder for vann-ledningsnett med kjent alder Enhet : Antall år Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Enhet : Prosent Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Enhet : Prosent Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Enhet : Kroner Brutto driftsutg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innbygger for komm. veier og gater Enhet : Kr Stjørdal 2014 Kostragr. 3 116 97 108 108 79 9,9 5,3 4,9 7,5 5,6 6,2 712 775 2 060 1 833 893 839 724 8 690 8 690 9 352 12 117 8 461 8 182 10 989 20 010 20 010 23 690 31 009 .. .. . 440 450 433 478 500 483 439 2 833 2 947 3 513 3 110 2 676 3 127 2 485 4 040 4 040 - 2 596 3 467 3 414 3 252 4 910 5 199 5 309 3 795 3 644 4 049 3 604 22 22 39 192 .. 73 107 41 41 .. .. .. 42 88 13 13 18 22 .. 28 29 27 27 .. .. .. 29 33 73,6 74,7 76,8 97,3 .. 83,5 82,5 81,5 81,3 - 58,8 .. 67,9 82,1 56 294 49 029 85 857 103 353 52 358 66 717 91 037 1 499 1 303 1 374 765 1 028 971 766 Meråker 2013 Meråker 2014 95 87 9,9 Frosta 2014 2014 Landet u/ Oslo 2014 Fylket 2014 Tabellen viser nøkkeltall for år 2014 innenfor enkelte av sektorens tjenesteområder. Tallene kan være noe usikre grunnet manglende revidering fra SSB (kort tid etter innleveringsfrist). Ut fra de utvalgte kostratallene tilbyr sektoren kostnadseffektive tjenester. Kommunen har realtivt høye gebyrer for vann og avløp, men dette må sees i sammenheng med tilknytningstettheten på distribusjonsnettet, og at kommunen har et nyere ledningsnett enn de fleste andre kommuner. Videre er andelen av befolkningen som er tilkoblet kommunalt nett høyt når man tenker på at det er store bykommuner som påvirker statistikken i sammenlikningsgrunnlaget i de to siste kolonnene. Energikostnadene i kommunal eiendomsforvaltning i 2014 (kr 87,- pr. m2) er lavere enn i 2013 (kr 95,- pr m2) og er lavere enn i 2012 og 2011 ( Kr 108,- og 99,- pr m2). Nedgangen i energikostnadene sammenliknet med 2013 gir en viss indikasjon på at foretatte ENØK-tiltak og driftsomlegginger har bidratt positivt. Forholdet har nok også en sammenheng med at vinteren 2013/2014 var mildere enn de to forutgående. Brutto driftsutgifter eks. avskrivinger pr km kommunal vei er låge i forhold til sammenliknbare kommuner og sammenliknet med fylket og landet forøvrig. Brutto driftsutgifter på kommunal vei var i 2014 kr 7.265,- lavere pr km vei enn i 2013, dvs ca 13% lavere enn i 2013. Dette betyr en reduksjon i brutto driftsutgift på ca kr 500.000,- i forhold til foregående år. Dette har sammenheng med mindre brøytekostnader og mindre skader på grunn av tette stikkrenner og snøsmeltinga om våren 2014. I grisgrendte strøk med lågt folketall, må nødvendigvis de brutto driftsutgiftene til vei reknet pr innbygger bli høgere enn i områder med tett bosetting og større folketall. 43 Oppsummering Sektoren yter generelt et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere med de ressursene man har til rådighet, men i noen tilfeller har det vært alt for lang saksbehandlingstid. Det har vært vakanser i stillinger, og slik er det også i begynnelsen av det nye året, idet sektorsjefen sluttet i stillingen ved utgangen av januar måned. Det vil ta noe tid å få ansatt ny leder. Likevel er det en prioritert oppgave i 2015 å komme mer ajour med arbeidsoppgavene. Store planoppgaver er på gang ved årets slutt og skal videreføres i det nye året. Her nevnes arealplanen, revidering av 3 reguleringsplaner ved Funnsjøen og Feren, sentrumsplanen og detaljreguleringsplan for Nustadsenteret, revidering av reguleringsplanen i Kopperå. Kommunen rår om store verdier i tekniske anlegg, bygningsmasse, vei, maskiner mv. som må tas vare på og vedlikeholdes for at man skal unngå forfall. Dersom de sentrale rammebetingelsene for kommuneNorge blir strammere, må det forventes at det blir nødvendig å gjennomføre tilpassinger med hensyn drift og tjeneste-/ arbeids- og forvaltningsoppgaver for å få mere ut av budsjettmidlene. Dette er signalisert ut til ansatte og politisk ledelse i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2014. Organisasjonen pålagt å utrede forslag til innsparinger. Dette arbeidet vil iverksettes i det nye året. Det er på sin plass å gi en heder til de ansatte innenfor sektoren, som utfører sine arbeidsoppgaver på en overbevisende måte, er svært fleksibel til å løse de utfordringer som oppstår i arbeidsdagen, takler stress og høgt arbeidspress uten at dette f.eks. har gitt seg utslag i særlig økning i sykefraværet. Videre vil prosjekter som ligger i økonomiplanen for 2015, vil kreve at kommunen utarbeider reguleringsplaner. Plansaker som fremmes av private med tanke på utvikling av lokalt næringsliv, må saksbehandles av kommunen, og dette vil kreve ressurser. 44
© Copyright 2024