Sakspapirer - Oppegård kommune
MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.02.2015 Tema: 09.00-09.30 09.30-10.00 Tid: 09:00 Orientering om det nye vanndirektivet v/Anita Borge, PURA og Stig Bell, VAR Kultur for endring. Orientering v/rådmannen Anne Skau Forfall meldes på tlf. 66 81 89 62/66 81 89 61 eller til [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 13/15 Reglement for kommunale byggeprosjekter 14/15 Drøftingssaker FSK 25.02.2015 Kolbotn, 20 februar 2015 Ildri Eidem Løvaas (s) ordfører Sak 13/15 SAKSPAPIR Utvalg Formannskapet Dato: 20.02.2015 Møtedato 25.02.2015 Saknr 13/15 Sbh: Liv Karin Mathisen Ark: 033 15/533-2 Sak 13/15 Reglement for kommunale byggeprosjekter Vedlegg: 1. Reglement for kommunale byggeprosjekter i Oppegård kommune Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik Innstilling: 1. Reglement for kommunale byggeprosjekter i Oppegård kommune vedtas slik det fremkommer i vedlegg 1. 2. Rådmannen delegeres fullmakt til å gjøre mindre justeringer av reglement av ikke prinsipiell karakter ved behov Saksutredning: Sammendrag Rådmannen fremmer sak med forslag til byggereglement for byggeprosjekter i Oppegård kommune. Byggereglementet inneholder retningslinjer for hvordan Oppegård kommune som byggherre skal organisere og følge opp større byggeprosjekter. Med byggeprosjekter menes: Oppføring av nye bygg og anlegg Større ombygginger/rehabiliteringer av eksisterende bygg og anlegg Reglementet gjelder for alle relevante byggeprosjekt hvor virksomhetene Eiendom, VAR og Vei og Park er byggherre og gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Bakgrunn for saken Oppegård kommune har i flere år hatt et ambisiøst investeringsprogram. Vedtatt investeringsprogram for kommende fireårsperiode (HP 2015-2018) beløper seg til brutto 642 mill kr eks midler til startlån og kjøp av boliger. 513 mill kr av dette administreres av virksomhet Eiendom og relaterer seg til rehabilitering og oppføring av bygg og anlegg. Kommunen har i den senere tid hatt enkelte store byggeprosjekter som har hatt vesentlige kostnadsavvik i forhold til opprinnelige anslag og estimater. Dette krever grundig gjennomgang av rutiner for planlegging, gjennomføring og rapportering av prosjekter. Side 2 av 6 Sak 13/15 En av de store utfordringene ved bygge- og anleggsvirksomhet i Oppegård kommune er vanskelige grunnforhold. I enkelte prosjekter de senere årene har grunnundersøkelsene i en tidlig fase ikke vært tilstrekkelige i forhold til de utfordringene som har oppstått når byggearbeidene er igangsatt. Det vil derfor bli økt fokus på grunnundersøkelser i framtidige prosjekter. Politisk vedtak I forbindelse med behandling av Handlingsprogram 2015-2018 fattet kommunestyret i sak 74/14 av 8.12.2014 følgende vedtak: Rådmannen skal umiddelbart innføre rutiner der eiendomsutvalget holdes løpende orientert i større utbyggingssaker I vedlagte reglement punkt 4 fremkommer rutiner for løpende rapportering. Reglement for kommunale byggeprosjekter Det er ikke tidligere utarbeidet reglement for byggeprosjekter i Oppegård kommune. Vedlagte utkast til reglement for kommunale byggeprosjekter er utarbeidet med tanke på å gi retningslinjer for hvordan byggeprosjekter vedtas, organiseres og rapporteres politisk og administrativt. I økonomireglementet punkt 6.3 fremkommer retningslinjer for behandling av byggeprosjekter. Byggereglementet gir retningslinjer for hvordan Oppegård kommune skal gjennomføre større byggeprosjekter på en forsvarlig måte med hensyn til kvalitet, fremdrift, økonomi og rapporteringsrutiner. Økonomireglementet omtaler rådmannen/rådmannens ledergruppe som administrativ styringsgruppe. Reglement for kommunale byggeprosjekter benytter begrepet prosjekteier om rådmannen og prosjektets styringsgruppe rapporterer månedlig til prosjekteier. Økonomireglementet kan korrigeres for dette ved neste rullering. Prosjektfaser Et prosjekt består av fem faser: Beslutningsfase Skisseprosjektfase Prosjekteringsfase Byggefase Driftsfase Beslutningsfase Skisseprosjektfase Prosjekteringsfase Byggefase Driftsfase En gjennomføring av et prosjekt går i faser, med konklusjon og milepæl ved skifte av fase. Byggeprosjekter er, som andre typer prosjekter, i en viss forstand unike. Et byggeprosjekt involverer ulike mennesker, fag og bedrifter med forskjellig kompetanse og bakgrunn. Reglement for kommunale byggeprosjekter beskriver hva som er forventet resultat fra hver enkelt fase, hvem som er ansvarlig for gjennomføring av fasen, hvem som skal involveres i arbeidet og hvilke beslutninger som kreves. Side 3 av 6 Sak 13/15 Politisk behandling Bevilgninger til bygge- og anleggsprosjekter vedtas i hovedsak som en bevilgning i første året i handlingsprogramperioden. Kun unntaksvis legges det fram enkeltsaker om nye investeringer. Rapportering skal skje gjennom tertialrapporter, investeringssaken i juni og årsberetning, med mindre det er behov for å legge fram enkeltsaker av hensyn til framdriften på prosjektene. Interne rutiner Det er etablert rutiner for månedlig avviksrapportering fra byggherre til prosjekteier (rådmannen) på framdrift og økonomi. Interne rutiner omtales i saksfremlegg og i reglement til orientering. Det er utarbeidet faste administrative oppfølgingsrapporter for styring av prosjekter i virksomhet Eiendom, som innarbeides i alle nye større bygge- og anleggsprosjekter. Dette gjelder for prosjektmandat, referater fra møter med interne og eksterne, skyggeregnskap og månedlig avviksrapportering fra prosjektledere til eiendomssjef. Både avvik på kostnad inneværende år, total prosjektkostnad, forventet ferdigstillelsestidspunkt, HMS og andre forhold omtales i den månedlige interne avviksrapporteringen. Organisering og ressurstilpasninger i virksomhet Eiendom Oppegård kommune har i flere år hatt et svært ambisiøst investeringsprogram, hvor kommunens store rehabiliterings- og nybyggprosjekter har vært styrt av en til to interne prosjektledere. Det er i løpet av 2014 gjennomført flere tiltak som tilrettelegger for nye rutiner og som skal sikre utvikling av gode kompetansemiljøer. Det ble i 2014 gjennomført et organisasjonsarbeid i Eiendom for å skape et prosjektledermiljø som sikrer enhetlige rutiner. Hovedendringen i 2014 besto i å samle fagkompetansen med ingeniører i Eiendom i ett område. Resultat av endringer: Alle ingeniører ble samlet i en gruppe Eiendom Prosjekt Alle prosjekter styres i hovedsak ut fra en samlet ingeniørgruppe Er et større fagmiljø for ingeniører for å kunne levere gode tjenester på en effektiv og hensiktsmessig måte og samtidig ivareta medarbeideres behov for samspill, utfordringer og kompetanseheving Øke IKT kompetanse og utnyttelse av prosjektrelaterte fagsystemer Område Prosjekt består nå av følgende ressurser med tilhørende hovedområder: Leder for område Prosjekt med hovedoppgaver Eiendoms investeringsprogram og fellestjenester formålsbygg Fire ingeniører med hovedoppgaver forsikring, strøm, avfall, brann, VVS og prosjektledelse av mindre og større rehabiliterings- og nybyggprosjekter Side 4 av 6 Sak 13/15 Én landskapsarkitekt og én rådgiver– skjøtsel og prosjektledelse/utførende arkitekt uteområder formålsbygg, idrettsanlegg Én arkitekt – bygningstegninger, mulighetsstudier, skisseprosjekt Én IKT ressurs – drift og utvikling av FDVU verktøy I tillegg til gjennomført organiseringsarbeid i 2014 er følgende relevante funksjoner blitt styrket ved å omprioritere midler innenfor gjeldende ramme: Ansettelse av arkitekt i 2014 med hovedoppgaver knyttet til bygningstegninger, mulighetsstudier, skisseprosjekt og prosjektledelse. Ansettelse av juridisk rådgiver i 2014 med hovedoppgaver knyttet til kravspesifikasjoner, anbudsgrunnlag, utlysninger og protokollføringer for anskaffelser under kr 500 000, kontraktsoppfølging og det overordnede ansvar for innkjøp i Eiendom. Ansettelse av økonomisk rådgiver i 2015 med hovedoppgaver knyttet til oppfølging og kontroll av pågående investeringsprosjekter, administrativ og politisk rapportering, utarbeidelse av analyser og nøkkeltall og rådgivning av prosjektledere. Stillingen rapporterer direkte til Eiendomssjefen. Anbefaling Rådmann anbefaler at reglement for kommunale byggeprosjekt vedtas. Reglementet vil bli lagt til grunn for alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter i Oppegård kommune med total bevilget prosjektramme på mer enn 5 mill kr hvor virksomhet Eiendom, VAR eller Vei og Park er byggherre. Reglementet bygger på gjeldende økonomireglement og viser hvordan Oppegård kommune skal gjennomføre større byggeprosjekter på en forsvarlig måte med hensyn til kvalitet, fremdrift, økonomi, rapportering og prosedyrer. Ved endringer i økonomireglement endres reglement for kommunale byggeprosjekter tilsvarende uten ny politisk behandling dersom endringene i økonomireglementet får konsekvenser for byggereglementet og ikke medfører prinsipielle endringer. Anne Skau rådmann Eiendomssjef Liv Karin Mathisen Side 5 av 6 Sak 14/15 SAKSPAPIR Utvalg Formannskapet Dato: 19.02.2015 Møtedato 25.02.2015 Saknr 14/15 Sbh: Kristin Holler Ark: 033 15/1212-2 Sak 14/15 Drøftingssaker FSK 25.02.2015 1. Høring – Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Side 6 av 6 Organisasjon og tjeneste Saknr Løpenr Arkiv Serie Dato : 15/961-1 : 1028/15 : A41/&13/ : : 13.02.2015 N otat Til Fra FSK Rådmannen Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanninsvalg NOU 2014:14 er en utredning fra fagskoleutvalget som ble levert til Kunnskapsdepartementet i desember 2014. Kunnskapsdepartementet sender innstillingen på høring. Høringsfristen er 25.3.2015. Bakgrunn Fagskoleutdanningene er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse og har et omfang på mellom et halvt og to studieår. Fagskoleutdanning og høyere utdanning er to ulike alternativer til utdanning etter videregående opplæring, med hver sin lovgivning og formål. All fagskoleutdanning skal være godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Fagskolesektoren i Norge hadde høsten 2014 110 tilbydere/fagskoler, i underkant av 750 aktive utdanningstilbud og over 16 000 studenter. Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland hadde et stort antall fagskolestudenter. Kort sammendrag av utredningen Fagskolen har en styrke ved at utdanningstilbudet drives og utvikles i samarbeid med arbeidslivet. En betydelig del av tilbudet er fjernundervisning og deltid. Fagskolen fungerer både som en selvstendig utdanningsvei og som et videreutdanningstilbud. Fagskolesektoren spiller en sentral rolle for både rekruttering til og faglig utvikling i blant annet helsesektoren. Utvalget mener det ligger store gevinster i å se fagskoleutdanning og høyere utdanning som to sidestilte deler av det samme tertiære nivået. For å få dette til, trengs det strammere og tydeligere styring. Utvalget foreslår derfor statlig eierskap for alle offentlige fagskoler. Staten må fastsette spillereglene, strukturene og rammebetingelsene og legge til rette for kvalitetsutvikling gjennom lovverk og finansiering. Utvalget mener fagskolene og arbeidslivet må ha den konkrete styringen for å øke kvalitet og relevans i den enkelte utdanningen. Statens styring skal også hindre uhensiktsmessig vekst i studietilbud, slik det har vært klare tendenser til i universitet og høgskolesektoren. Over 50 % av finansieringen av fagskolesektoren kommer gjennom egenbetaling fra studentene. Utvalget ønsker at alle fagskoler, både offentlige og private, på sikt bør fullfinansieres av staten. Når det gjelder rettssikkerhet, velferdsgoder og studentbetaling, opplever fagskolestudentene forskjellsbehandling (høye studieavgifter, få velferdsgoder og stor egenbetaling sammenlignet med andre studenter i høyere utdanning). Utvalget foreslår derfor å sidestille fagskolestudenter med studenter fra universitet og høgskoler (UH) hva gjelder rettssikkerhet og velferd. Hva gjelder de private fagskolene mener utvalget at må det kunne stilles krav til private tilbydere av fagskoleutdanning om at deres utdanningstilbud er forankret i fagskolesektorens samfunnsmandat. De mener private aktører utfyller og komplementerer det offentlige tilbudet. Nasjonale myndigheter må etter utvalgets mening involvere seg sterkere i dimensjonering av fagskolesektoren. Antall studieplasser må defineres ut fra arbeidslivets etterspørsel etter arbeidskraft og ikke i like stor grad etter studentenes etterspørsel etter studieplasser. Det finnes i dag mange dyktige personer som underviser i norsk fagskoleutdanning. Utvalget mener at kompetansekravene til ansatte må bli tydeligere og dermed sikre en nasjonal standard på linje med alle andre deler av utdanningssystemet. Tydelige kompetansekrav vil også bidra til å heve fagskolens status. Utvalget ser for seg at framtidens fagskoler er robuste institusjoner som kan svare raskt på omskiftende kompetansebehov. De bør være pådrivere for fagutvikling og innovasjon innenfor sine fagområder. Utvalget ønsker ikke at det skal stilles krav til forskning på samme måte som for universitet og høgskoler. Utvalget fremmer til sammen 49 tiltaksforslag som først og fremst retter seg mot statlige myndigheter, fagskolene og arbeidslivet. Det ligger ingen signaler i utredningen om at kommunene skal ha noen innflytelse på fagskoler i fremtiden. Oppegård kommune tar ikke stilling til de 49 tiltakene i høringen, men ønsker at fagskoler skal spres ut over landet og at det ville være svært ønskelig at en fagskole ble plassert i Follo-regionen. Oppegård ville ønske en fagskole velkommen. Med hilsen Anne Skau rådmann Saksbehandler: Torill Strøm, rådgiver Jorunn B. Almaas kommunalsjef Reglement for kommunale byggeprosjekter Reglement for kommunale byggeprosjekter Oppegård kommune Februar 2015 1 Reglement for kommunale byggeprosjekter Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE ............................................................................................................................. 2 1. GENERELT ...................................................................................................................................................... 3 2. DEFINISJONER OG ROLLER………………………………………………………………………………3 3. PROSJEKTFASER........................................................................................................................................... 4 3.1 3.2 3.3 3.4 BEHOVSUTREDNINGSFASE ...................................................................................................................... 4 SKISSE-/FORPROSJEKTERINGSFASEN: ..................................................................................................... 5 PROSJEKTERINGSFASEN .......................................................................................................................... 5 BYGGEFASEN ......................................................................................................................................... 6 4. LØPENDE RAPPORTERING ........................................................................................................................ 6 5. SLUTTRAPPORT OG SLUTTREGNSKAP ................................................................................................. 6 2 Reglement for kommunale byggeprosjekter 1. Generelt Reglement for byggeprosjekter er politisk vedtatt og gir retningslinjer for hvordan Oppegård kommune som byggherre skal gjennomføre større byggeprosjekter. Administrative rutiner og retningslinjer blir ytterligere belyst i administrative dokumenter. Med byggeprosjekter menes: Oppføring av nye bygg og anlegg Større ombygginger/rehabiliteringer av eksisterende bygg og anlegg Dokumentet gir retningslinjer for hvordan et byggeprosjekt vedtas, organiseres og rapporteres administrativt og politisk. Reglementet bygger på gjeldende lovverk og kommunale reglementer. Bevilgninger til nye byggeprosjekter vedtas av kommunestyret som bevilgning første året av handlingsprogramperioden, unntaksvis som egne saker. I økonomireglement for Oppegård kommune vedtatt av kommunestyret 10.9.2012 fremkommer følgende om byggeprosjekter: 6.3 Byggeprosjekter og utbyggingsområder Kommunestyret fastsetter budsjettrammer og vedtar forprosjekter for byggeprosjekter over 40 mill kr. Formannskapet godkjenner forprosjekter og kan fastsette kostnadsramme for prosjekter som er inntil 40 mill kr og som kommunestyret har gitt nødvendig bevilgning. Rådmannen/rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe for alle byggeprosjekter og kan godkjenne forprosjekt for prosjekter for inntil 20 mill kr som kommunestyret har gitt bevilgning til. 6.3.1 Administrasjon Eiendom er byggherre/eier av investeringsprosjekter og har ansvaret for at den økonomiske styring og finansiering er i orden. I den grad det er nødvendig innhentes faglig bistand. Det skal utarbeides forprosjekt ved større investeringsprosjekter som sendes styringsgruppen for videre behandling. Faglige representanter for virksomhetene deltar også ved behov. 6.3.2 Prosjektstyring og økonomikontroll Styringsgruppen får forelagt rapporter om prosjektets fremdrift og prosjektregnskap. Rapportering til politisk nivå skjer gjennom tertialrapporteringen, revisjon av investeringsbudsjettet og årsberetningen. Vesentlige kostnadsavvik i forhold til kostnadsrammen rapporteres til styringsgruppen straks man er kjent med at slike forhold har oppstått eller vil oppstå. Behov for eventuelle tilleggsbevilgninger fremmes gjennom styringsgruppen og videre til politisk behandling. Styringsgruppen har ansvar for at sluttrapport/regnskap fremlegges. Dette legges til grunn for arbeidet med byggeprosjekter og dette reglementet skal bidra til en tydeliggjøring av hvordan vi jobber med gjennomføring av byggeprosjekter i Oppegård kommune. Reglementet er gjeldende for byggeprosjekter med en bevilget totalramme på mer enn 5 mill kr. Gjennomføring og oppfølging av kurante byggeprosjekter med en bevilget totalramme på under 5 mill kr er delegert fra rådmann til kommunalsjef for samfunn, teknikk og eiendom. 3 Reglement for kommunale byggeprosjekter 2. Definisjoner og roller Prosjekteier Rådmannen er administrativ prosjekteier for alle byggeprosjekter Styringsgruppe Styringsgruppe oppnevnes av rådmannen som prosjekteier Representant for tjenesteområdet, byggherre og hovedverneombud bør være representert i styringsgruppa Styringsgruppen bør ha både økonomisk og byggfaglig kompetanse. Ved store prosjekter bør representanter fra seksjonene Organisasjon og tjeneste, Jus og administrasjon samt IKT vurderes som medlemmer i styringsgruppen Styringsgruppen skal ha som mandat å sørge for gjennomføring av prosjektet innenfor vedtatte rammer Styringsgruppen rapporterer til rådmannen som prosjekteier Referanse-/brukergruppe En rådgivende gruppe for prosjektet i faglige spørsmål Bør ha relevant faglig kompetanse og bestå av representanter for sluttbrukere, lokalt verneombud og teknisk kyndige representanter med god innsikt i prosjektets fagområde (r) samt aktuelle eksterne interessegrupper/instanser Referanse-/brukergrupper brukes ved behov og utpekes av styringsgruppen i samarbeid med prosjektleder Byggherre Virksomhet som representerer Oppegård kommune som byggherre Ansvarlig for gjennomføring og rapportering, herunder økonomisk styring Byggherre/virksomhetsleder rapporterer til styringsgruppen Med virksomhet i reglementet menes: o Eiendom for kommunale bygg og anlegg o VAR for kommunale vann og avløpsanlegg o Vei og Park for kommunale veier med mer Prosjektleder Prosjektleder kan være en ansatt i Oppegård kommune eller en innleid person Byggherre avgjør hvem som skal være prosjektleder Prosjektleder skal sørge for at prosjektet blir gjennomført i tråd med prosjektgrunnlag Prosjektleder rapporterer til byggherre/virksomhetsleder 3. Prosjektfaser Et byggeprosjekt består av fem faser: Behovsutredningsfase Skisse-/ forprosjektfase Prosjekteringsfase Byggefase Driftsfase – omtales ikke i herværende reglement 3.1 Mål: Behovsutredningsfase Utarbeide beslutningsgrunnlag for nye byggeprosjekter. 4 Reglement for kommunale byggeprosjekter Kommunestyret er Oppegård kommunes bevilgende myndighet for byggeprosjekter, og byggeprosjekter kan ikke igangsettes før en bevilgning er gitt første året i gjeldende handlingsprogramperiode. 3.2 Mål: Kommunalsjef med investeringsbehov legger fram forslag til investeringer i forbindelse med arbeidet med mål- og rammesaken, senest i forbindelse med arbeidet med handlingsprogrammet på høsten. Kost-/nyttevurdering, anslag på investeringskostnad og driftsmessige konsekvenser må omhandles. Byggherre utreder i samarbeid med kommunalsjef for det aktuelle tjenesteområdet prosjektet videre med lokalisering og grov framdriftsplan. Hvis et prosjekt skal gå over flere år må prosjektet inndeles i faser, slik at den faktiske bevilgningen per år er i samsvar med prosjektets forventede fremdrift og faseinndeling Kartlegging av reguleringsmessige forhold må senest avklares i arbeidet med behovsutredningen. Ved årlig rullering av handlingsprogrammet skal byggherre gjøre en ny vurdering av kostnadsoverslag på alle investeringsobjekter Skisse-/forprosjekteringsfasen: Utarbeide prosjektgrunnlag for behandling av forprosjekt i samsvar med bestemmelsene i økonomireglementet. Tilrettelegge for vedtak om igangsetting av prosjektet. Når bevilgning er vedtatt og reguleringsmessige forhold er avklart, har rådmannen ansvaret for at prosjektet blir igangsatt og gjennomført. Oppdraget gis byggherre og det opprettes en styringsgruppe for prosjektet. Utarbeidelse av prosjektgrunnlag I skisse-/forprosjektfasen skal prosjektgrunnlag utarbeides. Prosjektgrunnlaget skal inneholde: Avklaringer i forhold til regulering, hovedplaner og infrastruktur Samlet arealbehov (også uteareal) Evt. romprogram/funksjoner som skal ivaretas Framdriftsplan (med faseinndeling) Omtale av grunnforhold Redegjørelse for ønsket entrepriseform Økonomisk vurdering som synliggjør hvordan bestillingen kan løses innenfor vedtatt økonomisk ramme. Så snart prosjektgrunnlaget er godkjent av styringsgruppen, skal prosjekteringsfasen starte opp. 3.3 Mål: Prosjekteringsfasen Utarbeide detaljert kravspesifikasjon for utlysning av byggeoppdrag I prosjekteringsfasen skal følgende hovedaktiviteter gjennomføres: Kontraktinngåelse med eksterne rådgivere Arkitekttegninger Kravspesifikasjon fra rådgivere Grunnundersøkelser Revidert kostnadsoverslag 5 Reglement for kommunale byggeprosjekter Rammesøknad Utlysning av byggeoppdrag Vedtatt, grovt kostnadsoverslag fra behovsutredningsfasen er et foreløpig kostnadsoverslag. Når revidert kostnadsoverslag og finansieringsplan foreligger, skal det vurderes om det er behov for å fremme politisk sak før utlysning av byggeoppdraget. Når tilbud etter utlysning av byggeoppdrag foreligger, skal det vurderes om det er behov for å fremme politisk sak før kontraktsinngåelse. Brukermedvirkning Parallelt med at prosjekteringsarbeidet påbegynnes skal det etableres referanse/brukergruppe. Ved større prosjekter bør referanse/brukergruppe vurderes etablert allerede i skisse/forprosjektfasen. Antall/størrelse på gruppen vil avhenge av prosjektets størrelse og omfang. Ved prosjekt som gjelder kommunaltekniske anlegg, må behov og eventuell sammensetning av brukergrupper vurderes fra prosjekt til prosjekt. 3.4 Mål: Byggefasen Gjennomføre byggeoppdrag, overlevere til bruker og foreta prøvedrift I byggefasen er de fleste beslutninger knyttet til løsninger og materialvalg gjennomført. Ressursgruppe blir involvert ved behov. Følgende hovedaktiviteter gjennomføres: Søknad om igangsetting Byggeoppdrag Opplæring av driftspersonell Overtakelse Overlevering til bruker Prøvedrift 4. Løpende rapportering Byggherre rapporterer månedlig på fremdrift og økonomi til styringsgruppen. Vesentlige kostnadsavvik i forhold til kostnadsrammen rapporteres til prosjekteier straks man er kjent med at slike forhold vil oppstå eller har oppstått. Ved eventuelle avvik skal det legges fram et forslag til prioriteringer og løsning innenfor vedtatte investeringsramme. I forbindelse med tertialrapportene, revisjon av investeringsbudsjett og årsberetning gis en løpende rapportering på investeringsprosjekter. Ved årlig rullering av handlingsprogrammet skal byggherre gjøre en ny vurdering av kostnadsoverslag på alle investeringsobjekter. Behov for eventuelle tilleggsbevilgninger fremlegges kommunestyret i forbindelse med handlingsprogram, revisjon av investeringsbudsjettet, tertialrapporter eller i egen sak. 5. Sluttrapport og sluttregnskap Når et prosjekt er avsluttet skal prosjektleder utarbeide en kortfattet administrativ rapport som beskriver hvordan prosjektet er gjennomført, kvalitetsoppfyllelse, erfaringer og hovedtall for prosjektregnskap til styringsgruppen. Rådmannen legger fram rapporten politisk som orienteringssak på forespørsel snarest mulig og senest innen ett år etter at prosjektet er overtatt. 6 Reglement for kommunale byggeprosjekter Kommunestyret beslutter disponering av mindre-forbruk eller dekning av merforbruk ved avsluttet prosjekt. 7
© Copyright 2024