1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Het'r' Aage Gy :31 er
ER DE KLaR OVER
Nils Juelsgt.38 l
os l o
at vi når langt og får
folk i hele landet 1 tale?
HAR DE NOE PA HJERTET
--\ cruk våre ~;;:':;-"'tl.((,::;palter
32 Øre pr. mm.
Reservert plass etter avtale.
Nr. 4
I
To!sdar 1. f~u::a:.r....::1~e9~Sl=--_.....-._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _--=-__S._år_g_._
Av Hans Nielsen Herstad
•
Sven Arntzen
l
t
d
t
I
k
t
1k
Ros
og
rIs
te se mO en 011 S· e o
og Kongens
til
proklamasjon
«8.
«
rOllhaugens Tass» - Aftenpostens vittige hund - var klokere enn den selv hadde noen anelse om da den i anledning av
strømrasjoneringen kunngjorde at !len tidligere hadde vært uvitende om at «vi var en nasjon av av lyseslukkere».
Det er nemlig nettopp det vi er. LyseSlukkere rett og slett. I
et hvert fall en god del av oss. Ikke bare i bOkstavelig men kan skje ennå mere i overfØrt betydning.
Alt fra okkupaSjonens fØrste dager var smarte, politiske lyseslukkere på ferde. Den ene bryteren etter den andre ble vridd
omhyggelig rundt, enkelte ble likefrem demolert. Og et tykt, 00skyttende mØrke spredte sin trygghet over mangehånde mørkets
gjerninger. Det folk ikke vet har de ikke vondt av, sa de vitende.
Og i den materie det her gjaldt. var det meget - særdeles meget
- som folk ikke måtte «vite noe om».
\
I de siste uker har El'statningst,1tektoratet gjennom sine lokaIe avd. sendt ut massevis av kr~rev til dem som ennå har
noe uoppgjort ifølge myndighetene
lyndringsdekreter.
Beløpene med eventuelle rent€'
g' omkostninger må være
betalt innen 14 dager, heter det. H,
ikke slipper en selveste
Fanden løs, med tvangsauksjonert& all annen uhumskhet som
en tror å ha til rådighet.
,7!"(
's
Hr. redaktØr.
Alle venner av sannhet og
rettferdighet har all grunn
til å være «8. Mai» dypt
takknemlig fordi dette blad
modig og utrettelig har
kjempet for å rense sam'funnet for alt det som i
den senere tid har skjem'met vårt offentlige liv og
bragt vanære over det norske folk.
Men nettop fordi «8. Mai»
lar seg 'lede av så høye idealer, er det desto mere påkrevet at bladet ikke bruker uverdige midler når det
angriper en motstander,
som f. eks. tilfellet var i bla
dets julenummer. Over en
artikkel om biskop Berggrav var det anbragt et fotografi av biskopen, hvor
negativen var anvendt, så
at hans ansikt var helt sort
Jeg er overbevist om at
mange reagerer overfor den
ne form for journalistikk
som ikke er «8 .. Mai» verdig.
SN
Skal
Erstatnin~d~rel{toratet
Lyseslukkerne var heldige. De trodde det i et hvert fall selv.
Så godt hadde de tettet ,til for forrederske åpninger, at de mente
avvil{U~S
seg trygge og forsikret mot overraskelser for tid og, evighet. At
deres egen trvgghet ble betalt med hundrede tusener av landsFormentlig er det slik å forstå Sis.t~ rest av luft ut av sine arme
menns liv, frihet og velferd, hadde lite eller ingen ting å si. Det I at Erstatningsdirektoratet ende- ofte;. Hjem skal igjen legges øde,
er hØyeste torm for demokrati - og har alltid vært det - å la lig er bestemt til avvikling og at fa~_ilier rives opp og folk som
egeninterel!lsen gå foran fellesnytten.
' det derfor nå gjelder å ta en kraf attel' hadde tatt til å fatte et
Litt betenkte er lyseslukkerne nok blitt etter hånden. Enkelte tig <dnnspurt» slik at avslutnin- slågs håp til tilværelsen, skal påuforskammede og forvorpne har tillatt seg å ripe av fyrstikker, gen kan skje med mest mulig nyt{, støtes ut i armoden og elen
digJ:leten. Den meget anvente tija, noen av særskilt format i retning av ureddhet og respektlØs- 'bravur. I det sjette året etter
raqe
om «landets gj enreisning»
«frigjøringen»
søker
myndighehet har endog Våget seg til å la sine lommelykter skjære gjener
åpenbart
et vidtfavnende betene
i
rettsstaten
Norge
i
et
nånom tussmØrket og kaste klart lys på skjulte' veggflater.
deslØst krafttak å klemme den gre11.
Den kraftigste av disse «blokadebrytere» har hittil vært den
r;amle sannhetskjæmper overlege Johan SCharffenberg. Hans dol·
tes åp~nbart at saken var pinlig.
Riktignok fant han å måtte sett~
yumentariske aktstykker til belysning av okkupasjonens forhi«erttatningen» til 20,000 kroner,
storie har satt en alvorlig støkk 1 lyseslukkerne. I dette øyeblikk
mt)) han tilføyde at det var med
ser de seg truet som aldri fØr. Hva i all verden er det mannen
TI
bekhgeise at han gjorde det. Da
har tatt seg til? Forstår. han da ikke noen ting? Begriper han
in.traff noe som antagelig gjorikke at det er den rene ma1estæt~r"'hrvtels~ å skape lys og klarhet der hvor hele den «nasjoneIe storhet» står og faller med at for en tid siden at en: gammel, de situasjonen ennå pinligere
aktverdig og alment respektert fornam og som fortjener å kjen
mØrket og uklarheten fortsatt får lov til å ruge?
bondekone sto innstevnt for il nes over det hele land.
Traust
Endog Stortingets preSidentskap har sam et annet older- motta dom på «erstatning»
på ogllli'ikk.er sto bondekonen foran
mannslaug 1 faget rYkket ut med en offentlig protest mot overle- ,'egne av mannen som var dØd 3 dell hØye dommer. «Nei, du skrige Scharffenberg. Han' hadde ikke lov til dette, heter det. Han år i forveien, og som hadde vært va."". sa hun, «eg visste ikkje
hadde ikke engang på forhånd sørget for å sikre seg et avslag! ulykkelig nok til å ha vært pas· fØr "id.a g at s~aten befatta seg
Det er jo aldeles utrOlig hva han 1 sin egenmektighet har tillatt sivt NS-medlem. Dommeren syn- mer!, hkl1lyndrmg!»
seg! Tenke seg til: å gi folk 1 hende dokumentariske aktstykker
som det høye råd hadde bestemt til evig henleggelse på mørkeloftet! Hvor forferdelig!
?
'Det 11endte,
en I
orsk rettssal
Det er nettop plyndring som foregår
Eystein Poulsen,
sOkneprest.
'En pers' onll·ghef
plyndring av levende og Plynd.j ~Jle-et seg totalt. Dag for dag
ring av døde. En øyeblikkautori- 5~~ ,~etll~larere f~J (den '10!~k=
.. ,de;l:\ detcJdag...ållDJrle~,k},e!,t".il:r:rin.{:k'lVld!:lir.ger.hy.gg,et ,pA,~rang~l1 : sert ply,ndring uten 1'0t i n{)t'~!<:.' r:1;,\&h-~!,;n at,. N",,-trlectle,.L,le, i'
til sannhet og rettferdi~hetf godtas ikke. Både sannheten og rett normal lovgivning eller i norS1<'1 ~es <\Sl'Yldbyr~e». bare ~ar et opp
ferdig-heten er sosialisert etter en normert landsplan i Norge i I rettsbevis~the~. ,Det. ~ille gru~m:, ~::pns.tr~~:,t" flk~lvt, ~~g:ep, satt
.Ja, slik låter idag sangen fra mØrkemennenes felleskor. Ve,
de formasteUg-e fra hvem forargelsen kommer! Her i Norge g.1el-
to ra tet
O
L YS E SLU KK E R E'P Iynd ri ngs d i re k
D· k
h ,t
t
b
efs Vl,. SOUle,:' en or ryT
j
l'
I
I
I
Den
,',
I «8 .. Mai» nr. 2 1951 omtales på.
siste side at Riksadvokat Arntzen
«burde h~ visst». etter professor Skeies brosjyre den riktige ordlyd av kongens proklamasjon av 7. juni 1940.
Jeg gjør Dem oppmerksom på. at
den riktige ordlyd, allerede i 1943 var
blitt offentliggjort i Harald K. Jo'
hansens bok: Den norska Tragedin,
som ble utgitt i Stockholm på. F'ederaUvs forlag.
Her står på sIda 186 «NorgeK
konung och Norges regering vIll
i denna stridens tid vara de frIe
talsmrennen før det norska rikets
s j re I v s tren g a li v, ,så att Ingen
av de rrettigheter som tilkommer.
en fri stat skal gå til spilla».
Om ikke Arntzen i 1945 hadde I~st
dmne bok - jeg kjenner ikke til
hans oppholdssted i 1943-45 - så
har dog ganske sikkert Andreas AuHe lest denne oppsiktsvekkende bok.
Han burde derfor ha rettet feilreferatet straks han kom i stillingen som
riksadvokat.
P. V.
H
«Har rettsstaten
opphørt
å eksistere ?»'
.
To bileiere l MOSjøen fikk under
krigen sine biler rekvirert av tyskerUP. Tyskerne tilbød dem betaling et-
konge
"t~J: taket,- men bfiele.rJle nektet' å _
k
I
imot betaUng og henholt seg til pa_
S rev se v
~venske
~ ",
,tJo..,
~,Ul\.
.1c:a."'C,L-
~uu.,
Ii:)QJ..lt5C,U ..l.LA
,1.I..L)t'I.Ll\.t;;.I.,u,,-,;;;,,",u.,n;'.I..I.\j,;;ll
IIl ~n,
... "' ........... ~~.., ....
BUl." ullec rt!!KVlCt:.r" av
de formastelige fra hvem forargelsen kommer! Her i Norge gjel- I ;i~g·-;~--dØd~. El~-ØY~blikk;utori-1 t.Hr . det l<larere for deIr"It1!~ke
1
ne.
Tyskerne
tilbød dem betaling etI
i"ertplyndring
uten
;rot
i
at.
NR:-.medlel!1me
-<
_ .d.fl~. d~t .. \dag.. . å.. ..h,oldiQ.,k,~e.ft.· ,tIroJ1Sk-vldu.inger, .bygg~t pl ... c!'range11
ter talJe, men bfielerne nekretA. 'Ul.
I
normal
lovgivning
eller
i
norsK
«skyldbyrde»
bare(var
e~
opp
til sannhet
og
rettferdi!~het
godtas
j,kke.
Både
sannheten
og
rett
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
imot betaling og henholt seg tU paferdi!!heten er sosialisert etter en normert landsplan i Norge i ! rettsbevissthet. Det lille grunn - l~f)nstruert, fiktivt begrep, satt
rolene fra London. .• .. .. ." "' •.
g
lag
man
for
6
år
siden
mente
å
inn
i
spillet
med
ats.killi
behendag. Innenfor den sirkelen har i).{ke uvedkommende noe å gjøre.
Qa frigjøringen kom fant de bUeha til å kunne gå lØS på NS-med dighet av folk som selv var beAt ikke folk som selv betegner seg som toppen på den demo
ne
sine igjen i Trondheim, de var da
lemmenes Økonomi, er idag full- tydelig svartere i sjelen enn de
kratiske kransekake, unn_ser seg for offentlig å skilte med at de stendig smuldr-et bort. Bildet hal' utpekte «forbrytere».
stand, og de ba om å få vogi
god
Av Tola.
er lyS€slukkere. At de ikke eier såpass skam i livet at de - nål
nene tilbake. Men myndighetene svarnå engang sannheten er kommet for dagen - avholder seg fra å
da kan det hende seg at plyn- er det ikl,e festlig å erfare, at den i te, at de nå tilhørte Kontoret for fisette offentlil; på prent at «dette skulle for pokker ikke folk hatt
dringsfondet, som dets opp
svenske konge - Gustav Adolf I entlig eiendom. Så ble bilene tatt j
kjennskap til!»
havsmenn el' så stolte av, kom, l - ikke . lot den svenske regjering bruk av frigjøringssoldatene og i Jømer til å lide av galloperende
få lov å skrive den trontale ban pet av noen måneder var de kjørt
, Vel, Scharffenbergs aktstykker er heldigvis kommet oss j
tæring.»
..
..
..
skull" lese opp? Den nye, svenske sønder og sammen og bavnet ut på
hende. Og ære være overlege Scharffenberg for det. Det har gitt
Det
er
mulig
at
de
besluttende
Ronge ville selv forfatte den tron- hausten 1945 på en bilkirkegård. Eloss ,en lysning som· vi lenge har måttet lengte etter forgjeves.
dette blad for 2., 11. og 18. de- log llt0ve"de statsorganer i Oslo
tale harr skulle foredra for folket. erne forsøkte påny å få vrakene utAt mØrkemennene til samme tid har kunnet rØk es fram, skal sember 1950 - har hØyesteretts- er så livs- og virkelighetsfjerne,
Han Yille ikke la seg diktere noe levert, men det var fremdeles nei,
vi også være takknemlige for. Idag har vi ogSå den ne fronten, advokat Gustav Heber viet sta - at d.e ikl~p' er blitt oppmerksom-, av den svenske, arbeider-regjering. bilene ble solgt og innbragte statssvart på hvitt på prent, i all sin ynkelighet. Og det er også noe. tens plyndringsvirksomhet
en me på det omslag som alt i la.n g ' Er det ikke stI'ålende at Yi ennå kassa 3300 kr. . . . ". . . . • . . . . . .
Slett ikke uten betydning for fremtidens historie forskning og av inngående behandling, og han tid har VC2Y't til båd,} å ta og f?le I ka.u si at det fins personligheter, .. Bileierne anla sak mot staten. _
vesetlig verdi for dem som i øyeblikket er opptatt med å berge konkluder€r med å si at
nå innen store kretser av vart
som vil hevde sine egne meninger Men såvel byretten som lagmanns«rettsoppgjørets» ofre.
«De uhyrlige feilg'rep eg retts-I folk. Om sa er, så får de samme i uten il servere de «demokratiske»' retten erklærte, at tyskerne hadde
brudd som her i tidens lØp
myndiq-hrtrr holde oss unnskylt
talemåter? ......... " ••.. " .. rett til å rekvirere vognene og at
KUJ,rere enn noen sinne ser vi idag hele opnlegget. Og bedre
begått
mot
en
reldl."e
personer
..
at
vi
fortelJ?f
dem
det.
Dcn bel gis k e Konge var en bileierne derfor skulle ha tatt mot
enn noen gang ser vi hvor bortkkastet det ville ha vært om vi på
monarI, av samme støpning og der den betaling som ble budt av Wehrvil den norske stat være an-I Idag ste-nmer folk seg når de
vår side hadde sluttet opp i den «altetende» flokken og ofret resvarlip,' for, o~ nl\1' vi er kom -I hørElr om (len freMferd som frem
for sImIle ild{e han få lov å være maeht. Når de ikke gjorde det, badspekt og tiltro på dem som hittil har spillet sine $elvvalgte roller
met
så
langt
at
folket
tvin~er
deles
Øvps
mot
narske
lands
Ronge for sitt folk, tiltross for at de de tapt retten til erstatning. Stasom folkets veiledere.
sine statsmakter til i (!isse m€nn, De tvier seg for å hØre
OVEr halvparten av folket hadde rø··, ten beholt de 3300 kr. og bileierne
Det har ringt fot' siste akt. MØrkemennenes tid er snart forsnØrsmål å oppføre seg ansten det. Helst vil de benekte at det
st~~, fO:, at ~lan. ~kulle innta sin fikk ik~e engang dekning av saksbi. Sannheten er underveis.
•
pL,s 1M tron.n Igjen. .. .. .. .., omkostningene.. _ . . . . . . . . • . ".
dig, vil alle disse erstatnings- skj~r.
på_regningen,
og
Ikke desto mi.ndre skjer det.
l'/Ied slil{e personligheter som
Men når en avis setter som titel
Herstad.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ Hans
_ _ _Nielsen
____
_ _ _ _ _ _krav
_ _ komme
____
______
n{)1'8!{.,j.'\~A;:'hrt;m
!l)eS
II
I
I tre glimrende
.l\.1:~~en
svenske konge.
skrev selv'
sin trontale
..
-"'Y~Kel'"
-I
artikler
I
I
el'l
I
O
I
d~~~.HverdagoZh~rtime
I
~"@~q~M~b~.i"~~nne~M~~:Tn~~
fortsetter tåpelighetene. Og akge yarer det vel iI,ke lenge før ~otl' NE TOK BILENE - NORS~ SOLkUl'at nu giØres altså opplegget standerne stempler ",em som fasei- DATER ØDELA DEl\I. BILEIERNE
til et 8.11e tiders knallnummer. ster?
SOM NEKTET A TA IMOT BETAI,Hele
Erst~\tllinZsd!rel{toratets
Jeg tar hatten av for den sven-, ING AV WEHRMACHT, FAR ~_
l<obbGJ. av utøvere skal frem på .ske Konge Gustav Adolf og (len GEN ERSTATNING _ ja så begynscenen, og sniller de sine roller belgislm Konge, som ild;:ø fikk 10\' ner det nok å gå litt i sur hos noen
godt så vet de at det Gundersen-· å være Konge, tiltrn!ls for folkeh, hver. For hvordan var tonep i 1940
skes departement vifter forjet In'av, hvor flertallets rett ble tram- og årene utover? Hva ble a~n ganl!
Det er ganske underlig en stil-\ ha bitt tungen ut av munnen på gang ga etter for sin skriveklØe, f,ende m ed store be10 V1 ninger . og
pet m1:kl føtter.
ansett for god nasjonal tone og hold----ning? Og hørte man om annet enn
le aftenstund å sette seg til å seg fordi de den «store» sommer må holde oss undskyldt at vi av feit~ bein, POl' en tid kan det
bla tilbake i «Morgenbladet»s år- begikk den dumhet å trenge seg interesse både for sak og -- fOl: l1.ndbrtideJ:1 være 10nnsomt ~- reg
tysk vandalisme og sadisme? .. ..
gang 1945. Utover sommeren var opp på offentlighetens podium. personer har notert oss det nØd- n.et lut i :=;"\",e kroner og- ør-er .. En ingeniør Høyer-Finne komml'ndette bladets spalter hovedmØteNu sier riktignok disse menne- vendige med hensyn til stoff og il b'-:,e h'v1,,+, av all SP:9.ffi. Det e"
'terer dommen i en avis på følgende
stedet for alle de «gode», - for skene idag at dengang «visste vi navn. Det er slett ikke utelukke~ nemlier det ne herrer har gjort,
måte:
alle dem som aven eller annen likke bedre!», - vi skrev slik som - tvert i mot meget sannsynlig og r;i3r. }:1~n lønrs"mh eten el"
re
Q
r.I··«l\Ie~·h~; ~~ ~~a;:n ';et~'t~'å'~e~~
personlig grunn fant det pi\- lVi trodde var riktig! Tja, tja, tja! - at det en dag kan bli anled - særc1o;es tlcV1jegrenset. Det s1l'al
handlinger, som ville påføre en hvilkrevd å 'sørge for at deres navn: «Visste ikke bedre!>}. Det er en ning til en fornØyelig konfronta- nok dt~ ',elI"lo'c» komme til å erAv Tola.
kensomhelst av den selvsamme stats
kom i aVisen, slik at de overfor I særdeles lett undskyldning, det.' sjon. Takket være «gode» nord-I f»re.
D,t kommer dager etter
borgere et lengere fengselsopphold?
sine omgivelser kunne opptre For lett til å holde "FØrer en menns nidkjærhet under okkupa disse.
lil:este jeg synes Churchild Når Staten Ikke lenger skJelner melmed trykksvertens beroligende fØrst store ord i munnen - eller sjonen har vi gått en god skole.
, _ . Fr'l/Settes side !1 har gjort, er at han tok ini- lom mitt og ditt, o&, enn ikke viker
garanti for «god, nasjonal hold- som 1 dette tilfelle i pennen Nettopp nu i juletiden må jeg! ~+- .-~'------.
tiativet til samling av Vest-Euro tilbake for i rettens navn å begå (len
ning». Etter de navn som fore - . og gjør en seg til ridder for «fol- med~i at den lesnin~ som jeg iskei særdomstoler og sl~yldstem- 1):! Men ~i11: de: ik~e ~nart og- mest nederdræktige urett bare for å
kommer. synes disse visitter på Ikets rettsfølelse», si\ bØr en he~st I her snakl\:er om, er mmdre opp- 1plet{ under den kunstige hetz-:u være pg tIde a orgamsere Eu- berike seg selv - da må det åpent
«Morgenbladet»s redningsstasjon ha i et hvert fall en snev av hyggelig enn ellers. Det oser hat, IbØlg~ som ble. pis!;:et opp av folk ropa uå samme må~e som U.S.A? og ærlig sies fra, at da har re t s"
l svært mange tilfe~le å ha vært kunnslmp om det en farer med. sadisme og onnsinnethet av de I som s.V he11s:,'n til s:tt eget etter-! .FØr ('ll~r senere. ma dette kom- sta ten o p P hør t å eks i ste r e!
endog særdeles nødvendig~.
Undermålerne kvalifiserer seg ik I gamle avissP~lter. Det bobler opp I mæle haode gjort klokere i å vi-' -'n". hVIS l1'an VII demme opp (Uthevelsen er gjort av hr. H-F.). VI
Nu lØnner det seg vanligvis ba- ke, for medlemsskap i de store. uhumskhet tIl overflaten som. el, se ~eskjedenhet og måtehold. I mot «Den gule fare» med støtt~ er rettsløse l et land, hvor Sl'lvc retts
re dårlig å betro seg til offentlig- profeters klubb - ja, ikke i de ,lers ligger trygt forvart bak nor-I dag, har vi' sett hvordan grunn~ ~~v det kommunistiske Sovjet- vesenett hJemler Staten rett til å beh€ten når fØlelsene - enten det smås heller - fordi om de får male hemninger.
lagElt under disse straffeforføy- 11 "sJ.and.
gå den blodigste urett. La 080: da tale
nå er redsel€n eller ekstasen - anledning til å bruke store og! «Straff, straff, straff!», heter ninger rakner fra .time til ti.m~,. Begynnelsen til invasjonen av sagte og varlig om Sovl;>t-RussJanll
har tatt makten fra en. I slike fine ord. Så store og så fine kan det. Ikke ordinære straffer, eks- hvofdan virl~eligheten brøyt.:;r,\"iDesere til Europa er allerede i og folkedemokratlene i øst» .. , ....
Øyeblikk mister en så altfor lett selvsagt ordene være at det lyk-I traordinære straffer! «Vi må! seg inn i det kunstige og oppkon I full gang. Tusener etter tusener
både selvkontroll og hemningp.r. kes å komme innenfor den etter' ikke føle oss bunnet av våre tid- struerte og hvordan det for hvert (l,inesere kommer nå til øst-so --En forskriver seg og forskrev seg I traktede ringen 'for en stund. Iigere begreper og oppfatninger». øye~1ikk mer og mer bekrefter, V1en i 'T'vskland for å slå seg ned' Den engelske avisen
.
på en måte som senerehen gjør· Men når det uundgåelige eksklu- «Folkets rettsfølelse må respek- seg ,.at det er v åre spådommer der. Det er Sovjet som driver
«Sunday Dispatch» tilbyr seg (21.
det vanskelig å komme i normal sJonssverdet SVinges, hØver det teres!»
som er i ferd med å oppfylles.
denne politikk.
Vil man ikke jan. 51) å gi 1000 pund (20,000 kr.)
form igjen.
dårlig for profeter å berge seg i
UVilkårlig må jeg tenke på at
Lfkevel sitter disse 197 ulyRke-1 demme opp mot denslags uØn- 1 til veldedige formål i Skotland, hvis
Det. er gått fem år siden som-! land med at «vi visste ikke bed",," ennå idag - i julen 1950 -.. sit- lige mennesker fremdeles inne.,- (skede? Det er på d.en måte Sov·· de menn som fjernet kroningsstenen
meren 1945, og i de fem årene' re».
ter det 197 mann innesperret 1 sperret i frihetens og fredens· ;et vil undergrave forholdene i fra Westminster Abbey, anonymt set
har meget hendt. Så meget at i Det er som sågt meget - sær- . norske, politiSke konsentrasjons- Norge. At de bærer sin skjebne T1iuropa for å bane veg;en for sin ter seg i forbindelse med redaktøren
jeg tror ikke jeg tar feil 1 at stor, deles meget - underlig å finne leirer, 197 mann med sammen - med hevet hode og rak ",>,"..-rr. er kommunIstiske politiklr. Er man slik at han kan underrette ScotlaM
parten av de bolde skribenter 1'1
«Morgenblads»-spaJtene fra. lagt noen, tusen års straffetid, l dere.s egen fortjeneste. Det har nå vald overfor dette undargrav- Yard, så stenen kan bli brakt tilbake
fra dengang idag gjerne kunne sommeren 1945, og de som den- dømt ved «frigjØringens» polit :
- Forts. side 8 ningsforsøk?
Tola.
til Westminster Abbey.
.,1
•
SN
Qc.OUd'l ue tanåem
EU ro pas
fO nes
t t te
I
I
i
Det
i
I·
I
I
I
,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
8. l\lAI
Redaktør
!<'onetningsfører
Arvid B.Arntzen
Per Kvendbø
rrORSDAG 1.
II
II REFLEkSJONER
Hva var det egentlig
dømte, ennå ikke henrettede 28, livssom h€ndte i de hektiske dager i jU- tidsdømte 240, 30 års straffarbeide 5,
ni 1940? Undersøkelseskommisjonen 25 års straffarbe!de 20, 20 års straffhar i hvertfall ikke gitt full beskjed arbeide 79, 15 [l:os :::traffarbeide 45
og så blir man henvist til å plukke og 10 års straffarbeide 1. - Hittil er
litt hist og her inntil man kan få. et 277 henrettet og 9 står for tur etter
helt billede uavhengig av den «syste- ennå ikke dementerte meldinger. Den
matiske historieforfalskning» som offisielle amerikanske forsvareren,
det har vært så megen tale om. Ka- oberst og advokat Willies M. Everett
pitulasjonspapirene vil jo ingen kjen- fra Atlanta i Georgia har forsøkt å
nes ved, selv ikke de som skulle ha hindre henrettelsene, men hittil fordet som sin soleklare plikt. Og de, gjeves. Nå. håper mange at Paven
som deltok i forhandlingene er for- Skal gjøre sin innflytelse gjeldende
bause11de tause, selv om det gjelder overfor den amerikanske brutalitet
'1orsk
historie. I vår søken etter kil· gjennom en appell til den amerikanen ves~lige ~er?e~s storopprustning til vern mot kommunismens lmpenahstlske drØmmer, er en sak som angår oss der, er vi kommet over et nummer ske presidents kristne samvittighet,
alle. Vi sier med hensikt oss alle, fordi vi som fØrst og klarest, av bladet «Kvinner og klær» for april men det er bare et håp uten grunnreiste dette vern og som takk for det ble straffet av dagens poli- 1949. Der finner vi et intervju !ned lag hittil. - Det er· vanskelig å. for
ti1>ke herrer og fradØmt både ære og rett til å verge egen grunn, sangerinnen Aase Nordmo L ø v berg stå, at tyskerne under slike omsten·
m. ed eller mot vår vilje vil bli revet med. Og her melder det seg som i juni 1940 bodde på Nordmq i digheter skulle være beredt til å.
kjempe for Atlantpaktens stater unMålselv. Hun forteller:
mange problemer.
«Generalstaben kom til Nordmo der ledelse aven amerikansk overbeVi konstaterer at det er en påtagelig mangel på befal i det natten til 4. mai, en skjønn somI1ler- f~lingsmann. Eller hva sier de nor1":orske forsvar, og med den bebudede Økte tjenestetid vil denne natt med sol over fjellet. Offisetene ske kristne om en slik framferd nemangel bU ennå større. For å bØte på dette akter de, som i dag ~ikk til sengs med en gang, de~'ar f'ten fem år etter dødsdommene ble
har ansvaret for tilveiebringelsen av et brukbart forsvar, å vel- utslitt og trengte hvile. Neste ~.'. '- avsagt?
ge ut befal blant vernepliktsmåssen og gi dem spesialutdannelse, ~en bad mor meg vekke dem 11' d
*
hvoretter de skal bli korporaler med sjanse til vidEre avanse- litt sang. Jeg satte meg ved husorg- Den sagnomspundne
tyslm statsøkon.,
ment. Dette er vel og bra, men det tar tid, SØrgelig ~ang tid og let og spilte og sang: Anders hene
dr. Hjalmar Schacht,
blir litt av et lappverk. Og så melder det store spØrsmål seg. du skal råde for de skatter' du meg som ble trukket for retten i NtirnHvorfor il;:ke ta i bruk de tusener av erfarne frontkjempere, hvor p,-av. Om litt begynte offiserene å berg, men slapp fra det med livet i
av mange er framrakende befalingsmenn? De er i dag berØvet komme ifln i stuen, de hadde våknet behold og senere er blitt frikjent ved
sin rett og sin plikt til å tjene i rikets forsvar, og vi har forsvars og ikke skjønt noe, var det ra~io? hele fem «avnazifiseringsdomstoler»,
departementets ord for at de fortsatt skal holdes utenfor i de En av dem sa at han trodde han ,var befinner seg for tiden i Abessinia
tilmålt'" ti år, etterat den icl0mte st.raff for fronttjeneste er av- i himm ølen ... , smiler Aase Nordmo. som økonomisk rådgiver for keiser
sonet .. '{vilket !l;pild a~ krefter og hvi·ken blodig irGni, såss.nt de f - De oppmuntret meg svært til li. Haile Selassie. Det er direktøren for
store og sterke ord om nødvendigheten av de nesten overmektige reise til Osio. særlig oberst Roseher Kreditanstalten for gjenoppbygingen
opprustninger og ofre overensstemmende med virkeligheten og Lund som selv hadde studert sang. i Frankfurt, som forteller dette un
komm unistiske imperia}isme er en så truende fare!
Offiserene oppholdt seg på N ordmo der et besøk i Holland. Dr. Schacht
Hva har så disse unge, målbevisste frontkjem~ere gjort? Jo, helt til kapitulasjonen. Kapitu!asjons var trollmannen som uten gull finande s å faren lenge fØr vår «forutseende utenriksledelse» drØmte napirene ble undertegnet i stuen vår sierte Tysklands enorme byggepro om den. Mens bisko~fn velsi!,-,net sov let fanen
ved
høyalteret, .. Jeg glemmer aldri da general Ru- gram i Hitlers første gode år og som
mens generalen tegna seg som medlem av Norsk-Sovjetrussisk ge kom inn mellom to svære tyskere, også skaffet midlene til Tysklands
men gjenopprustning. Men han var ikke
samband, og foruten dem også de som ble regnet til den hØyere han var rolig og behersket,
nasjonalsosialist og mctarbeidet på
intelIiCTens, lovpriste sovjets sak, satt disse frontk1empere inne- b~ek .... ».
DeUe var hva kvinnebladet kan- visse hold Hitler. Det reddet ham fra
sperret bak pi~gtrådhegnet i regjeringens politiske konsentra <;ionsle1rer med en beveonet kommunistgjeng som vakter. Den- skje helt ufrivillig har kunnet fortel- den amerikanske galge i NUrnbel'g.
*
slags bØr ikke og må ikke glemmes, men det er noe som veier le om de alvårlig~ dager. Men kunne
Dag etter dag
mere enn alt dette, og det er nødvendigheten av et mest mulig be ikke den hederkronede general selv
+ryggel'de forsvar; og da viI vel enhver ansvarsbevisst kvinne og 1'ortf'lle? Ja, er det ikke hans pli\tt å kommer det melding om, 3rt mar mann spørre: Hvorfor ikke ta hjelpen hvor den er å finne?
Vi la etterverdenen få vite, hva han ~pp- schaU Petain vil bli løslatt fra sitt
nar ca. 8000 tidligere frontkjempere, mange med lang erfaring: levet som Norges første mann da re- fengsel på den vind omsuste Atlantervirl~elig krigstjeneste og minst 20 pst. som brukbare
befalings- p,'jeringen var dratt av lande og had- havsøy Ile D'yeu, hvor den snart 95
menn. I dag er det vel ikke lenger noe vel bevart menneske som de lagt hele ansvaret på hans skul- år gamle helt fra Verdun, besettel drar d!:\res nasjonale sinnelag i tvil. Og selv om det er beskjem-· dre? Her er det ikltc bare tale om sestidens franske statssjef har sittet
mende for våre korts:vnte po11tikere, at det var disse unge som så nersonlige opplevelser, som ,enhver siden 1945. Det fortelles, at justis rett lenge fØr dem, så må da i hvertfall den hårde Virkelighet J,an holde for seg selv. Her gje1der minister Rene Mayer skal ha funnet
og den truende nød bringe dem til besinnelse. De har et tyngen- Get fnktiske b88'ivenhetf'r som burde I tilstrekkelig grunnlag til å gjenoppta Petains sak, men regjeringen over
de ans rar for landets vern og da får de finne seg i å bite i det være folkets eie. Om de ikke er
sure eple.
ærerike for regjeringen og POli.,.tik - veier «av politiske grunner» å be preVi tror også, at Eisenhower som øverstkommanderende over kcrne, så er det allikevel ingen plett sident Auriol om å benåde marschal<tUe Vestens forsvarsstyrker er informert om den skjulte reserve å sette på våre soldater _- fra øverst len for li. unngå en ny rettssak. Petains helbred går imidlertid stadig
som våre frontkjempere er i dag, og vi vet, at spørsmålet om an- t.il nederst, og de kl1n da heller1k:\re
'
så lenge etter være bundet av· noe nedover og det er tvilsomt, om han
vendelse av denne reserve blir aktuell. Men - og her er det et v..e-: ..
sentlig men. Det nytter ikke å få dem med et ullent amnesti, taushetsiøfte i overfor dem, ~om. ~og blir fri mann før døden kommer som
. med en nådeshandling ovenfra nedad, dertil har de litt for meg over Iiavet f))r å ventf! pli '~e~-ti.( befrier fra et utakknemmelig fedreet. De og vi krever fullt oppgjør og rent bord. Godtakelsen av et der. Vi reiser spørsmålet olt sldal:jI land. Men det forhindrer ikke, at det
mens gjøre vårt til at puslespillet i vil bli gjort alt for li. gjenopprette
""'........,,_n.C"I.f..; 'h.1"'I. ..... ,,'"
n. ...,.,..; ..... "_oI'\.l~n.
......,. "".,. .....1A nrto A.a4- l""c<o.,.. ;1rlrø lrnl1t.pn_
Fløyveien 25, Kr.sund. - Telef. 1330. Redaktøren 2918.
Abonnementspris kr. 16,00 pr. år
Utgitt av lnteressentskapet 8. Mai
Et skjebnespørsmål
•
l norsk politikli
ansval~.
-I
Ennå idag - 5 Yz år etter fri har vært hØyst tvilsom holder
gjØringen - er det tusener av nå med hård hånd og ubarmhjer
tidligere NS-folk som holdes bor- tig sinnelag NS-folk nede.
te fra de sWlinger de hadde unVi kan bare i denne forbindeIder krigen og mesteparten ogsa se nevne ekspedisjonssjefen som
fØr krigen. Stat og kommune er var med på å utvise elever for
oftest mer uforsonlige enn pri - demonstrasjoner mot det tyske
vate arbeidsgivere.
rikes fører! Han sitter fremdeles
I alle disse år har mange av i sin stilling!
Som nevnt er det ofte de pådem fØrt en økonC'misk fortvilt
t'1.værelse med dårlig betalt ar- rØrende som lider mest. Jeg snak
t ·1e som heller ikke i sin art ket nylig med en av disse ut ~
svarte til deres pralesis og utdan støtt0.. Han hadde fØr en god stil
neIse.
Ung i statens tjeneste. Hans sak
Ikke bare de selv - men også val" forlengst avgjort ved forederes familier har lidd ved å 1e- legg.
Familien hadde tatt seg meget
ve under disse forhold.
Våre myndigheter har ved sin 11ær av hans traff op; av at han
umenneskelige «utrenskning» og hadde mistet sin stilling.
«Det
bredt anlagte «rettsoppgjør» stil har forbitret tilværelsen for min
let seg side om side med de kom- 80 årige mor», sa han. Hun og
munistiske vasallstater. Likevel hans f:;tr hadde i sin tid strevet
taler disse selvsamme myndigh~ for å få sØnnen fram.
ter om menneskerett og menneOg slik kunne det nevnes nær
skeverd. De sammenliknes men ,'lagt utallige eksempler.
okkupaSjonstiden da tyskerne
Det er et forferdelig ansvar
rådde i landet - men nå er det våre myndi~heter tar på seg. fred og det skulle være nord - «Det skal gå en hård straff over
menn som styrer.
dem som ikke vfe:er barmhjertigPersoner i hØye stillinger hvis het» - sier skriften.
nasjonale framferd under krigen.
H. B.
SN
O
D
Et fJryl{ telig
!;'..c
:Jål
.
••
__ o
-
---..
-
-'------
.L~
_.--,
.....
_A~'
delige praksis av jussen etter bak- \ i Lausanne ble det reist flere protemennenes direktiver å si, at man ster.
handlet etter ordre. Men det gjelder
Det ble opplyst, at av de maksimalt
bare dem, som var på den annen side. 9 mill. tonns papir, som kan produAltså en lov for Låke og en for Tor, seres i verden for øyeblikket, bruker
- Av de 375 som ble myrdet av mot USA alene hele 6 mill. tonns til sine
standsbevegelsens håndlangere har 10, volumiøse aviser.
På denne mlten
fått full oppreisning etter undersø - blir det bare 3 mill. tonns igjen til
keIser, som er foretatt i samarbeide den øvrige verden. Hvis USA's formed motstandsbevegelsen, mens det i bruk, som i de siste 10 år er steget
20 andre tilfeller er truffet avgjøre}- med 2lh mill. tonns, fortsatt vil stige
se uten dens medvirken. Men ennå er i samme tempo, vil der i løpet av de
det langt igjen.
neste ti år ikke være noe igjen til de
Her hjemme er vi ikke kommet i dollarsvake land. Følgen vil bU, at
gang med dette opprenskningsarbei- avisene hos oss vil bli sA. dyre, at den
de ennå, men det kommer nok, bare alminnelige mann ikke vil ha penger
kreftene holder. Vi har nemlig sterke til A. kjøpe sin avis. Han vil derfor
motstandere og. de må møtes med lett bli bytte for de grupper, som
ugjendrivelige beviser. De døde kan hovedsakelig beskieftil',"er seg med
vi ikke få igjen, men deres minne underjordisk propaganda.
kan hedres. Og det er en oppgave
Hvis vi hadde hatt en Gunnar Knud
som ikke vil bli forsømt. En forsmak sen i ledelsen for vårt statsskip, ville
vil vi få i h.r.advokat Haugs søks - de ikke behøve å nære noen engstelmål mot Sam Knutzen i løpet av de se. Da det under den første verdensnærmeste uker.
krig ble smått om papir til det hiem•
1i<;e forbruk, gikk a.viseieme til lrnds
Så var det en liten historie fra FN. i'aderen og klaget. Vel, sa han, sA. Ur
På Trygve Lies ordre er det i Lake vi lage en lov, og det var giort i null
Success innrettet et lokale, dystert l{omma. null og avisene fikk det de
dekorert og svakt opplyst for de FN- trengte - til rimelig- pris. Idag etterdelegerte som ønsker å trekke seg lyser vi en slik landsfader.
tilbake fra denne verdens larm og
•
bolsjevikenes anklager en stunn, for
Så
skal,
vi tilslutt
å hengi seg til stille meditasjoner 0ver denne verdens og i særdeleshets ta med en liten historie fra søndagsFN's forgjengelighet. Imidlertid har skole\ i Tylldalen slik som den forsier en innviet, ingen av FN-folkenE' telles av «Østlendingen»:
n~~'"
h",,,,,,tt,,t n.,..,..,,, ...nlp.dnin2'_
02'
Søndae-sskolelærerinnen. en ung i-
nYHer IKKe a ra nem men et Ullent amnestI,
med en nådeshandling ovenfra nedad, dertil har de litt fot meg
et. De og vi krever fullt oppgjør og rent bord. Godtakelsen av et
Okkupasjonshistorie, 2014
amnesti Stiftelsen
betyr norsk
erkjennelse
av skyld, og det løser ikke knuten.
Hver eneste frontkjemper går i dag med forbryterstemplet på
seg og står skrevet i fengselsvesenets adressekalender som fOI'
bryter. En slik mann kan ikke settes til befalingsmann i norsk
forsvar. Han må først få full oppreisning, og deri ligger også erkjennelsen av at han i den gitte situasjon handlet rett. Det igjen
betyr fullbyrdelsen av den totale revisjon av hele det politiske
rettsopngj"ør. Uten det blir det ikke borgfred her i landet. Og dEmne revisjon bØr komme uten påtrykk utenfra, det anstår oss alle
best. Mere er det for tiden ikke å si om dette skjebnespill i norsk
indrepolitikk.
""aHU", UJt:ll. JJe~
luridiske betraktninger
vedl1ørende rettsoppgjøret
.............. ....,. .................... KJ .................. ...., .......
v ....
~~J.J.L,
.-;7V.lJ.J.
\.l L Vii,
.tit
' ....... .1.4
oL"'' '
-- -- ..._. ... ..,............... . .
~
J.,LJ.CL.l.lJ.l.
.L1UJ.
UIU""t;;.l.l
.n.vJ..U..l.l.l ... .l.
!O:JV.lJ.J.
over havet f"r å ventf~ pa roe~
der. Vi reiser spørsmålet og slral i
mens gjøre vårt til at puslespillet i
historien kan bli til en hel og fullgyldig tegning.
befrier fra et utakknemmelig fedre.land. Men det forhindrer ikke, at det
vil bli gjort alt for å gjenopprette
hans II:lre selvom det skal bli post
mortem.
Ol
Ol
Mens Atlantpaktens stater
strever med å overbevise tyskerne om
aktiv innsats for Europas forsvar
mot øst, gjør de amerikanske Il}yn digheter i Vesttyskland forberedelser
til nye henrettelser iLandsberg iengsel av dødskandidater, som er qømt
ved den såkalte krigsforbryterdom stol. Det er her nesten uteluklqmde
tale om soldater og offiserer, som i
den store krig deltok i kampen 'mot
bolSjevismen,
Ifølge offisielle oppgaver 22.11.50
viser militærdomstolen i Landsj>erg
følgende avsluttet regnskap: Døds -
I Danmark
er det imidlertid en forhenværende
motstandsbevegelse, som protesterer
mot slik æresoppreisning for dem,
som i den gale tid uten grunn Lie
myrdet på den skjulte ledelses befaling.
Motstandsbevegelsens ledere
framholder den reaksjon som må opp
stå hos dem, som fikk ordre om å utføre snikmordene, når de får vite at
deres handlinger gikk ut over uskyldige. Så ømskinnet er de blitt idag,
men de vil ikke tenke på de myrde·
des etterlatte og de. dødes minne. Forøvrig nytter det ikke i den almin·
ver dehneverdens og i særdeleshets ta med en liten historie fra søndagsFN's forgjengelighet. Imidlertid hat' skole\ i Tylldalen slik som den forsier en innviet, ingen av FN-folkene telles av «Østlendingen»:
ennå benyttet denne anledning, og· Søndagsskolelærerinnen, en ung piårsaken skal være, at en sterk møll- ke, strevde med li. forklare bA-rna om
preparatduft fra de opphengte gobe· ~ode og onde makter. Natur1iltVis vil.
liner har virket avskrekkende
og le hun i en samtale med barna søke
hindrende for enhver form for medi- å få et begren om barna absorbert
tasjon. Det kan vel også hende at noe av forklarinl>'en. Hun stilte noen
det er gått møll i menneskerettighe- spørsmål, men det var øvpnsynlig et
tene, fordi de har ligget ubenyttet, vanskelig tema. Så. p'ikk hun over til
mens de delegerte sloss om skvlden direkte spørsmål: «Du Per», !'la hun,
for Koreakrigen og andre skillende «kan du gi ek~empler pA. gode og
emner.
onde makter»? Per grublet lene-e. og
~ndellg kom det forsiktig: «Det måt·
Det er oppstått en ny fare for de- te vel vør amerikanaran. om døm tek
~okratiet. USA's stig-ende papirfor- oss». Dette var et uventet svar uten
bruk har lenge vært en torn i øyet om det bildet hun hadde søkt A. gt
nå de europeiske avisutgivere og pl hR,rna, og hun i'orh".,.te !lPg mpd Ola:
et møte i den internasjonale avIsutgi- «Det er vel helst russeran», kom det
versammenslutnings eksekutivkomite kjapt.
som nå. I sterk kontrast mot dis- rokkos «befrielse» 1 1943 av de
jse står den stigende irritasfon i all1erte, er mange tusen maroarabernes forhold ikke bare til kanere, tunesiere og algerter blit
tien anglo-amerikanske JØdestat masakrert av franske tropper
Israel, men også til FJ.'ankrilres under sine demonstrasjoner for
III
bevegelse mot den romerske oklrolonial.,elde i Afrika. Den ara- den frihet og selvbestemmelsesForræder og landsforræder el- kupasjonsmakt, og ved å bekjern
biske frihetsbevegelse 1 Tunnis rett, for hviIJ,:en 65.000 nordafrller endog hØyforræder er skjelds pe disse på andre områder fikk
under Destour sammen med Riff kanere ofret sitt liv 1 den siste
ord, som det er all grunn til å han skinn av å bekjempe selve ,
kabylerhøvdinp'en Abd-el Krim, krigen».
økonomisere endel med, men motstandsbevegelsen, hva Fari som forØvrig har asyl i Egypt.
På denne bakgrunn får man
som det til uplikt er Ødslet med sæerne søkte å utnytte i sin D et var nok ikke bare for fjJpa- iske betydning. I alle disse årene har inngått et triumvirat mM se det spansk-arabiske vennskap
nias skyld at hele den d~o- da vestmaktene for russisk reg- den kommnnistiske organisasjon for fremme av dette forhold som
i stor utstrekning etter den 8de kamp mot ham. Den reelle be
mai 1945. Et av de mest herostra grunneIse for hans domfellelse kratiske verden strakte våipen ning - det er vel alle klar over R. C. D. (R.assemblement demo- og det er ytterligere bekreftet
tisk berømte forræderier som hi- har derfor mere vært basert på overfor Franco og opphevet t>an- nå - har holdt Franco-Spania cratique africain) og dette trium ved Francos besøk 1 Nordafrika,
storien kjenner er helleneren beskyldninger for landsforræde- bullen, som stod ved makt i ti år utestengt fra fellesskapet, har virat kan komme til å snille en hvor han gjorde en ny innsats
Ephialtes's forræderi mot Spar- ro enn for kjetteri eller Gudsbe- uten å anrØre Francostyret det Spania i stigende grad dyrket de viss rolle. Riktignok har kommu- kan komme til å bli en politisk
tiakerne, idet han viste Perser- spotteIse. ' Enhver som tror seg ringeste - tvertimot styrket den sydamerikanske og arabiske for- nismen hatt vanskelig for å få realitet av stor betydning i fram
kongen vei over fjellet, slik at Skapt aven metaphysisk Gud må spaniernes hårdnakkede s It - J::lindelser, og Franco har selv ut· fotfeste i No"'dafrika, men i Vest tiden. Spania kan komme til l
han kunne falle Spartiakerne jo kunne kalle seg for et Guds het. Nei, det er nok dyper ig - trykfc dette i et intervju med det Afrika har det vært atskillig uro. spille en rolle som Europas bro
ved Thermopylai 1 ryggen. Mer barn, uten derfor å bli beskyldt gende årsaker, og den vesen lig- italier.ske blad «Roma» således: En batalion av senegal-tiraliØrer over til den arabiske verden og
eIm dØdsstraff kunne han ikke for kjetteri.
ste av dem er vel det, som vi kan «Spania vender sitt blikk mot som var bestemt for de fatale det er et forhold som veier mefå for et så skjebnesvangert for,
Bortsett fra beskyldninger for kalle det tredje standpunkt. Det de folk, med hvilke det er bun- kamper i Indochina, måtte såle- get for alle, som ser Europas redræderi men skulle man etter den høyforræderi, som ligger i et gan fremgår aven programtale, av det med blodets, språkets og tro- des 1 all hast sendes til Elfen· ning fra maktkolossene 1 øst og
ne målestokk gradere straffen ske annet plan enn landsforræ- Alfredo Sanchez BeIla, som I er ens bånd, folk uten vond vilje og benskystel for å «dempe» uroen, vest nettopp i dette tredje stand
for forræderiforbrytelser helt deri, er atskillige personer sene- sjef for Institutet for spansk kul imperialistiske ambisjoner, folk og samtidig har Frankrike måt,- punkt, som hittil har vært omned til passivt medlemskap av re i historien blitt beskyldt for tur i Sydamerika. Han sa bIl a.: som omkring sine idealer seg til tet forsterke sine besettels~strop hyggelig skjult for den alminneNasjonal Samling, så vil man se, landsforræderi, derunder spesielt
«I dagens verden finnes r 3 en tredje kraft, hvis eksempel per i Nordafrika. Nå har rrank- lige mann. Ingen må forstyrre
at det her er atskillig å lØpe på. ledere av større eller mindre hær standpunkter l velge mello
og opptreden kan utøve en be· rike på sin side SØkt å forbedre idyllen med Marshallhjelpen fra
Et annet vel så bekjent forræ- avdelinger, fordi det likeoverfor Det fØrste er USA's overhØ
stemmende innflytelse pl vel' - forholdet til de nordafrikanske storkapitalismens høyborg til de
deri er Judas Iskariots, men Yp- dem er blitt påstått, at de uten det annet er Sovjetunionen
dens skjebne. De arabiske -fOlk, kolonier, men spenningen er til- sosialisteksperimenterende vestpersteprestenes folk hadde vel tilstrekkelig grunn har kapitu - det tredie er det, om det kan k- preget aven ridderlighetens tra- tatt og har fått et betegnende ut vesteuropeiske stater, som kjØgreid å finne Jesus av Nazareth lert eller i et hvert' fall innlatt kes å forene Spania, Sydam ika dlsjon beslektet med vår egen er trykk i. en protestskrivelse fra rer på felo;en økonomisk sett. -på et til arrestasjonen bekvemt seg på forhastede kapitulasjoner. og araberstatene».
med vennskapets bånd forenet sultanen av Marokko, beyen av Men det blir alt tydeligere at
sted uten hans assistanse, så Historikerne synes å. være enige
Dette tredje standpun
l med det spanSke folk ved hvis Tunis og Abd-el Krim til «de tre dette forhold, som også «de stohvor motbytelig man enn måtte om at kapitulasjonen av Svea - spansk utformning er ikke i ~ør- side det levet l sl mange hun- stores» utenriksministre mot det re» hal' kjennSkap til, har tvunsynes, at dette forræderi var o~ borg i 1808 må karakteriseres ste rekke tenkt som en_~a~po- drede år, mens Europa forsvant franske styre i Algler. I skrivel- get FN-statene til å endre siglitlsk og Økonomisk fakto,~ hten i middelalderens mØrke. Arabisk sen sier de tre araberledere, at naler overfor Spania, mens det
spesielt måten, hvorpå det sk,ied- som opplagt landsforræderi.
de, så var det ikke en condicio Mere omtvistet er Bazaines ka mere som et kulturelt ol'lqde - Vitenskap og kunst blomstret i de vil utnytte alle de midler som f'nnå er tid. Det gielder jo å redsine qua non for det, som hendte pitulasjon av festningen Metz lig fellesskap omkring den h"to.- dette landet. Disse folk av vlrt står tU deres rådighet for å be- de Vesteuropa - intet mindre. _
etterpå. Når man nå ser på det den 27de oktobe::.· 1870 med en riske &rY og tradlajonerv r~a1t- eget blod og vlr egen rase har fri seg fra det franske kOlonivel-1 Tenk så på våre hjemlige tomathat fra den Israelistiske pøbel, innesluttet hær på 173,000 mann tet. Særlig fra PeroDl Arpnt.tna nA glemt den første skilsmisse - de og sikre sine uforanderlige krigere og høykva,rteret i LO,
som denne la for dagen under At situasjonen var helt håpløs er det bUtt møtt med I)'tllpa\l. og tendens bitterhet og kjenner seg rettigheter til frihet og selvsten- i som ville knekte Franco ved å
rettsforfølgningen mot Jesus av og at festningen før eller senere det Ugger bu es. 17damertlan- som brødre og sØnner bealektet dighet. - Denne skrivelse kan nekte å losse noen kasser tomaNazareth, så var dette neppe ho- måtte kapitulere, sYlles alle å ske stater. &bjoa for opp!\bel- med det gamle landet med hvtl- suppleres med et innleg!Z' 1 «NP'w ter til sultne kvinner og barn i
vedsakelig; begrunnet i, at den i være enige om. Det, det er dis- se av boykotteu av Spania. \
ket de forsterker aine, kulturelle York T1me.t') fra El Abed N01~ha.· Oslo! Det forteller litt om vår
likhet med Ypperstepresten anså sens om, er om kapitulasjonen Men al' kanak'. ennA Itf", In 0l Økonomiske forbindelser».
pa,!C'M et I)i"krf>tær i k('lm!~cr.n forutseende utenrikspolitikk og
ham for en kietter, men det var allikevel ikke var forhastet. Ba- tereae er 8pan1u :oUt tom~tOl'- Dette er ikke bare mundlVær. tor N'ofdafl~kt\R :!rihc·t, h ...·~li han om dem, snm fortsatt slt"al styre
snarere hovedsakelig begrunnet zaine synes altfor ensidig A ha bindend. elemen' mellom i:4iam JI'ra arabisk 8lde foreUner Ilk - skriver: flT~C.I5S c!P-~ ("f:::C':I:~:'/c jern og stelle i Norge. Det er ikke nØd
i hans etter dens mening man· sett utelukkende på. den situa - Ol yeaterlandenø. Dltttt er et lttwr· ntnde k1eerltg'hetserklæl1nger og t.l!'!PPS, 8:>41 ututf'n~er alle'! nv - vendig å si noe mere om den sa.
vpJ nå }1~~;on"'. l holdning. Fari-lSjOn, hvori han selv behnt seg. hold. 10m .. a!tw man.. lhar alårl 8lden moremec datter har he~.r.!'p.161t'ger f·a Nordafri~rl. ken.
sæerne var ledere av den under- uten å ta fornØden hensyn W,O·ft'..-:tt Oi ,l"*' kJ..zI k~ ttJ 'Irll!lrblndetaen mellom Spanta og -"et bo.~e vi Olr de<; fra~.slte tolk,
- Fort8. 8ide -+ ..... doD tJ)e~ Yerd.eDAIpOUt- araberfolkene veJ't Il lnt1me.at 61dtn TuniS. A:"~Ilf 8 og Majordiske IsracIitiske mot",tand$l-
,. Utenl'ikskronikk - - - - - - -••- -
SN
O
Landsforræderi
Av h.r.advokat Gustav Heber
__
..
De t
·esa
t nd
it
t re d 1
p un
{..
..I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Sa a vo'r I·Ig .som s·Itua'·
sJ on en
PLYNDRINGSDIREKTORATET
-
,\
FOTtS. ITa sUle l
Ol
i dette øyeblikk ilrier
seg for vårt land
Bondegutter l
Entreprenørforretning som innstillet da okkupasjonstiden
beiJ'nte, har siden 1947 gjenopptatt arbeidet og trenger en god,
t.ransportabel kompressor til rimelig pris.
, 'Tilbud under merke «Tidligere NS», nr. 30.
Et lite restopplag kan n! sendes mot kr. 10.-.
Arne Bergsvik, Billingstad.
Fhv. N.S. bonde i Østfold trenger en interessert bondegutt,
gjeme med landbruksskole. Tiltredelse mars-april etter avt.
Gården er på 280 da. innmark,
rasjonelt jord- og husdyrbruk.
Ferguson traktor og mod. redskap. Ans. med oppI. og lønnsforl.
Einar Kiserud, - Spydeberg.
PLANTESKOLEMANN
Liten leilighet,
I
«VI ER IKKE FORBRYTERE«
får plass som medhjelper. Må være øvet' okulatør. Søknad med
terium, selve rettsgrunnlaget.
opplysninger til
Plyndring er og bIlr plyndring
Anders Hafskjold, Grette, Lier.
Det hjelper ikke il. støtte oppunder med en haltende lovgivning
som folket har dØmt og fordØmt.
Plyndring blir aldri rettmessig.
Og den plyndring som Erstatningsdirektoratet går i sp~ssen
for, er en forbrytelse mot hele
det norske folk og tvers igJennom uverdig for en sivilisert
rettsstat.
,
Slutt av og gå inn for å rette
opp igjen det som ennå lar seg
rette opp!
II
tanåem
-
Forts. ITa side l
-
··opphold i tyske
~o n se n trasj o nsi e i re.
159.7 'mill. kr
U.drag fra den foreliggende litteratur gir
e~ innblikk i de kostmessige forhold
~ChenhaUSleiren var den stør men på blokk 3. Det var en sen• ste samUn,splass for nordmenn.. sasjon! Ingen annen nasjon
1
Ved kri,ens slutt var der 2000 leiren hadde egen blokk (bort n.ke falller.
sett fra jødene). Og blokk 3 , Før 1943 var antallet nord- den lå i fØrste ring, ut mot apmenn i denne leir 200. I 1941 oglpelplassen - en prominent blok!
19. var 19 dØde av sykdom og' Side 107: I begynnelsen av sep
Ved utgangen av 1950 var det til .2 ~slatt. Det største antall var tember 1942 fikk vi beskjed om
Erstatningsdirektoratet innbetalt ialt i de to første år ankommet i at vi kunne skrive hjem etter
1597 millioner kroner i forbindelse aanet kvartal 1942 med 167 nord I toalettsaker og undertØY. En mA.
me~ landssvikoppgjøret, opplyser se- mtp~. Disse 200 var i denne t~d! ned senere kom de fØrste pakkretær Horne til Vårt Land. Beløpet henVIst til å klare seg med lel-\ kene. Det var vel en opplevelse!
f d1
å bøter med 438 mil- rens kosthold.
Pakke hjemmefra med tykt, fint
l:neer,erin~~a~ninger 62 :millio~er og . Utenom denne leir var grup -, ullundertøy, strømper, ~enser,
erstatnin er 539 millioner kroner. per a~ nordmenn fordelt på an· såpe! - Omtrent sa.mtidlg fikk
g,
eIre leIrer.
vi et fat med tran som ble forBokfø.rte dommer og. forelegg med VI' refererer
delt likt pA alle. _ Noen uker
k
k
ut
·0 d
"
.. ~
ø_ onomlS ansvar
gJ r. e p.. S...... Fra boken: ««3 fra S hø nha
senere (ca.a. 1-11 1942) kom en
tid
kt 2729 ill
k
ac e u:;delt s~~ bøter ~e: 15;~lne~il1~:~
sen» av Carl .Takhelln, August eI?-dda mer sensasjonell beskjed:
inndragninger 1150 millioner og er _
. L!Ul~e, Olav Larssen.
Vl skulle legge Inn i brevene ~n
t t .
718
'11'
kr r
Forord I boken: «På en av de fo- lapp hvor det stod: «Det er tlls a mnger
, ___
ml lOner one.
h
res t'll'
I lOger (1 19 45 ) som Ila tt å mo tt a ma t varer t'l
l. en ver
· nbefalt tl"1 Erstat. In·
n'lngsdl'rektoratet
I
's nakke orsaml-Inger
I
flører
lekke fJrem'
o
I
I
o
bataljoDen"
Jeg søker forbindelse med
samtlige krigsinvalider, invalidegruppe n, ro og IV. Vennligst
send navn og adresse med opplysning om når og hvor og ved
hvilken enhet ~aden skjedde til bill. mrk. «Invalid», nr. 37..
I
ikke mli.nglet på forsøk på å. til «MQrgenhladet»s spalter fra
knekke dem. Enkelte har sittet: sommeren 1945. Til det jeg kan
med dødsstraffpåstand på seg i kalle den farisæiske orgasme,
årevis. De har gjennomgått ting det som viser hvor langt nede på
som ingen andre kan sette seg bunnen vår beVissthet og moral
inn i, aller minst de som så å si har vært. Jeg velger i fleng en
etter egen sØknad spilte noen artikkel i avisen for 18. juli 1945.
mån€derf.l gjesterolle på okkupa- skrevet av IngebjØrg Schwabe.
sjonstidens og tyskernes Grini Jeg aner ikke hvem hun er, og
for å. forsikre sin «nas1on~h» ta- har I'kke noe ønske om det hel. .
s9de. fngen ting har nyttet.
De ler. Hun presenterer seg ellers
197's gode samvittighet har holdt selv.
. .'
~
.Sachsenhausfangene had~e Itid og i ubegrenset. mengde.»
dem oppe. og vil også gjøre det Det virker forstemmende, sier I
l Detnye Teater
holdt EI-, Side 108: Pakketlllatelsen var
i framtiden.
denne eleverte dame, triSt og
. ' nar Gerhardsen en levende,. det store vendepunkt.
Bak (Usse 197 mann står imid- Uforståelig, at noen kan finne på
~umørfYlt -og dypt alvor- Side 123: En dag i slutte~ av
lertid like mange familier hu _ å si noe til fordel for landssvi hg tale. Han innprentet bå- november - 42 Skjedde det. den
struer og barn. Det er fO~ dem kerne, finne på :\ tale «disse med
. de sine medfanger og. publ1- fØrste sending med standardpak
'forholdene er vanskeligst. Uten menneskers» sak. «Jeg tror det
kum at en måtte ald~1 glem- ker fra Norges R. K. kom tUle1hjem, uten inntekter, forhånet er langt farligere å krenke et
. me det ~om virkehg var ren:
og trått under fot av (le (gode». helt folks rettferdighetsfølelse
! Skjedd, Ikke la minnegl~n 1h kg. meierismør, to små
fØrer disse familier som har vært' enn», fortsetter hun, «å gi en
o.'
•
sen og ka.merats~apet gjøre
pakker knekkebrØd, l stk.
splittet a.d i snart 6 samfulle år,: landssviker en straff som noen . FN. er na mne I ~en alvorhgdet hele til en fjern idyll.»
g,jeitost, en eske sukker, 1
en fortvilet kamp for å holde segl synes er for streng. Ja, det er mel s~ krIse. Ma ~an .gl opp ~orea
x
i
glass syltetØY, en boks tørroven van de. Nordmenn tar seg:get farlig å krenke et folks retts-I sa kan man hke sa. gO~t gl. opp
Side 74: S.S.postene var som
melk, - og tobakk!
Side 128: For nordmennene
av Afrikas svarte og Palestinas' følelse! Noen sier: Tehk på fa- ~el: FN som e~ utJenllg middel regel nokså uskadelige .. De bare
jørler, Vaterlands gatetøser og,milien, særlig på barna! Det erlbl a ordne opp ,l verden. og dem- sto. d der med geværet og kjedet var «den harde tia» slutt. I fealkoholiserte sed~li~hetsforbryte I svært trist at barn skal lide for rne opp mot nye ag~resJ?ner. Na s~g'.
bruar _ 43 kom den fØrste store
re. Det må gjøres folk av dem,1 foreldrenes misgjerninger. Vi sy- sionenes Forbund glk.k I vasken .' Side 81: Ukene gikk og vi be- sendingen med danske R. K. pak
heter det. Det er vel og bra. Men I nes synd på de uskyldige nazist- f?r sine. feilgrep og nå vandrer ~vnte ~ venne oss til dette, livet. ker som senere fortsatte månedhvem - hvem er det som til sam barna. Men selv den rettferdige slkkert FN den samme veg.
t Vi,.f'ar lkke lenger s,å forskremte lig så lenge vi var 1 Sachsen Det er med all tydelighet sl~t" Som de fØrste dage:t\e.
hausen.
me tid har ofret en tanke på li- Gud sier han vil hiemsllSke fedredende landsmenn - på nødliden nes misglerninger på barna inn-I ~.~~.t, ,~:'.~U!~.:.~:snTal~e~~l's~~,!~,. rlO~: ,~;~a:rel~Cl;~ s:~~::,. <>fl~~ .. ft~i.~~_~_~~~ ~~!?!i~iJ.....~e~:.~~~..:
i
1 rom og kjøk. kan skaffes fra
våren på gård på Eiker, til familie som vil være til hjelp pA. gården. - Bill. mrk. «Eiker», nr. 22
i Waffen SSl
~Iimt fra nordmenns Frontkjempere
Legionen og Skijeger·
SN
O
må selv Stortinget forstl at det ret ytterligere økes. Intet annet.
lL;.mer seg. det kriminelle å til- La oss for hele vårt samfunns
late at det vrØvl Erstatnir..gsdi- skyll håpe at fornuften omsider
rektoratet befatter seg med, fort må seire. At «gjenreisningen»
setter. Gi plass for sundt vett, blir en' effektiv realitet og ikke
ærede tingmenn!
Slutt med å bare munnsvær.
følge et kart som ikke gjengir Mens vi venter på dette får de
terrenget! Se virkeligheten i øy- truede sette seg i beredskapsstilnene! Den skade som Erstat - Ung. Norske bØnder har visst å
r:ingsdirektoratet ved pengegla- verne sin jord og heim fØr. De
de, men uduelige bostyrere har vil sikkert vite å gjøre det også
påfØrt vårt samfunn er uhyre. nå når det atter meldes at plynStatens reelle ansvar for denne drende sti'"Y'l~mn er j anmarsj.
saken har allerede - tallmessig
A verge seg her er å verge sin
beregnet - nådd astronomiske rett. Det er folkets dyptgående
høyder. Slutt av dEotte uverdige moralske anstendighet som setspillet mens tider erl A fortsette ter seg i forsvarsstUlingmot en
det, betyr ene og alene at ver- lovgivning og -,.en rettsutøvelse
dier ytterligere Ødes og at ansva-· som savner det vesentligste kri-
KOMPRESSOR
Kolportør
kan mot særlig god forlj. medta.
to gode bøker.
Bill. mrk. «Snaresb, nr. 35.
------------
Frakt. og kystfart.
35-~rig ~yst8kippe~ som har
erfarl~g
l kystnaVlgasjon og
fiskeri fra 1930, dessuten motorkyndig og godt farvannskj~nn.
skap Bergen-Vardø, ~øker Jobb
som fører eller bestm. l kystfart.
2nen kl. certifikat 1938.
A. Lockertsen
Sk"
h
S '
JerJe amn, ogn.
PI
I di
ass e g.
Plass ledig for en kar med litt
øvelse i skogs- og sagbruksarbeid
Bjarne Sandvik, Erøy i Ryfylke.
En Globe separator,
En Husqvarna symaskin
.
tilsalgs.
EINAR NYGARD, Y t
_~
gensfeber). kom tU og med de
fØrste svenske pakker (slutten
av mai 1943). - Vi åt Of sov.
Det var kommet norske bøker
til leirens bibliotek og vi leste
mye. Etterhvert kom det i gang
et regelmessig program med forelesninger og foredrag om for ..
middagen og lettere underholdning om ettermiddagen: kåsert,
avis, Visesang, musik~ og a11
sang. Ute begynte ungdommen
å drive idrett og leik.
lØ"S~~"~!~~l~; ble ikke slått el6
av Afrikas svarte og Palestinas følelse! Noen Sler: '!'enK pa !C:I.-I·~v,,:: ~... ~~... v: _••••--... .-.---- U:;5C~ LiU!'.;:'CI. Ul:>A.Cl.I.U::ll",t:. Ut: u .... c' Side 128: F'or noramennene
jørler, Vaterlands gatetøser og, milien, særlig på barna! Det er tIl a ordne opp ,l verden. og dem- stod der med geværet og kjedet var «den harde tia» slutt. I fealkoholiserte sed4'\1i~hetsforbryte l svært trist at barn skal lide for e opp mot nye ag~resJ?ner. Na seg,
bruar - 43 kom den fØrste store
Stiftelsen
norskfolk
Okkupasjonshistorie,
2014
re. Det må
gjøres
av dem,! foreldrenes
misgjerninger. Vi sy- sJone~es F~rbund gIkk l vasken
Side 81: Ukene gikk og vi be- sendingen med danske R. K. pak
heter det. Det er vel og bra. Men i nes synd på de uskyldige nazist- f?r sme feIlgrep og nå vandrer gvnpe å venne oss til dette livet. ker som senere fortsatte månedhvem - hvem er det som til sam barna. Men selV den rettferdige sIkkert FN den samme veg.
Vi' 'far 'ikke lenger sil forsklremte lig så lenge vi var 1 Sachsen me tid har ofret en tanke på li-! Gud sier han vil hiemsøke fedreDet er ed all tydelighet sl~tt som de fØrste dagene.
'
hausen.
dende landsmenn - på nødliden Ines misgierninger på barna inn- fast, at slike, «snakkeforsamlin .
Side 89: Men en søndag fra
Side 128: Samtidig (februar de familier - hvis hele Ulykke i til tredie og fjerde ledd.»
ger» ikke duger. Like så SikkeL denne våren (1942) husker alle 43) begynte det å komme private
livet er den at deres forsørger er Ja, slik talte Ingebjørg Schwa- som det trenges en klartseend~ nordmenn som var i leiren den matpakker til en del av nord blitt s'tlPrret inne på et no1itt~k be sommeren 1945. Som en full- og dyktig militær leder i krig sa gang særskilt godt - - Blokk - mennene, og de fØrste små brevgrunnlag som svikter? Falt ik- verdig elev av jødenes Jahve, den trenges det i politikken en ikk,E' eldste på en av blokkene hvor nakker dukket opp. Vi åt og åt,
ke julematen og . uledrammf;ne i behornede Moses og - den uunn mindre klartseende og dyktig ad der lå nordmenn, ga oss lov til å la jevnt og sikkert på oss og kom
vanqkelig å svelge' selv for de I værlige BergO'rav! Et ettermæle ministrator med utstrakt myn- samles på den ene fløyen i blok- etterhvert opp i normal vekt. «~one» no,,-dmenn når de tenker har hun skaut seg, - men nepne dighet - kall ham diktator eller ken hans 17. mai etter middag. Den fØrste virkningen av all den
på de mange us k y l d i gliden-I slik som hun selv hadde tenkt hva man vil for meg, ute~ en ø- Han hadde skaffet musikk - - gode maten var at vi svellet ut
de hndsme'l'n som ti. samme tid i seg det. Hun slipoer sikkert å bli 'rerste leder går det alldrl. Dette Øverland leste diktet «Deilig er og ble adskillig tykkere i ansikbenl(:es' om bord som er ribbet av registrert blant de «store profe- 'l)urde man snart ha lært enten den himmel blå». Det kunne ik- tet enn vi hadde vært noen ~ang
«fol1~et.s rettsbevissthet»?
ter». Desto sikrere er hun regi- man kaller de selskaueli~e sam- ke holdes noen tale, men rektor hjemme, og da det kom store
Hvor lenP.'e akter man å holde strert i et annet selskap.
menslutninger for NF eller FN. Sein og Einar Gerhardsen ledet fangetransporter fra Norge i fedette gående?
Ennu idag er det den Inge '
san'~en vekselvis og fikk sagt bruar-mars 1943, var de nye
For sent, er to kjedelige ord - b,iØrg Schwabe'ske ånd som sve- Vær klar over at en dag kan det noen ord nå den måten. Vi sang kamerater temmelig forbauset
Og for sent er det selvføhzelig. ver over va,ndene og: som beteg - komme til å skifte over til storm. «Ja, vi elsker» og et par andre over å finne oss i såpass godt
!Iften. trods alt er sent, ja, endJg ner normen for rettsmyndighe,- Værvarslingen er mindre gun - fedrelandssanger.
hold.
for sent - b~dre enn aldri. Nu tenes ooutreden.
stig enn noensinne. Og kommer
Side 91: Men s~ kom den store
Side 131: I 1943 falt 17. mai
må våre myndiP.'heter ta konse At «rettsoppgjørets» grunnlag rørst stormen, nytter det lite å hendingen som satte skille
i på en mandag, men vi feiret
kvensen av «det som VI vet 'dag» forgår, det ser vi, tyde1ilr,ere og stampe imot med splittede kref- nordmennenp,s tilværelse 1 lei- SØndag 16. istedet. Vi var n~ bort
og se til å gjøre en rask ende på tVdeligere. «Men oppp.:i~ret be - ter.
ren. En kvell innunder St. Hans imot 300 mann. Einar Gerhardall denne uverdigheten. Ida~ er står», sier mvndighetene.
Ja, Gjør en ende på uverdigheten! f194-2) fi~k vi bel'l1>:'i.ed om at al- sen holdt festtalen. Arnulf ØverNorp:e blitt en nigp:erstat blant mon net? ~'" leng:e har man nu Mf>n giør det straks!
le nordmenn skulle flyttes sam- land leste et par av diktene sine,
verdens rettsstater. Vi er en av- utfordret folkets virkelip:e rettsHverken som mennesker eller
--- og vi sang fedrelandssangen. gj. ort JU. mb. o 1 retning av rime- fØlelse at den har tatt til å rea- ~om. nordmenn har vi lov til å for all framtid må slippe å sel Dess.uten hadde vi et lite kor og
liCl'}'lp,t Og" humanltet.gere positivt. Det mumles ute fortsette dette lenger. La oss dem i virksomhet igjen. De har
__ ,1.'..
OP.: hermed kommer jeg tilba- mellom folk. Det hat' begynt som stene-e våre politiske kon sentra- gjort ulykke nok.
Side 132: M:tt hadde vi nok av.
ke til det som jeg begynte med, susen i kornet en høstens dag. sjonsleirer, og la oss håpe at vil
Helge Grønstad.
Midt i karantenetiden (skarla-
n:
SN
O
n:
t
Våre tapre gutters innsatts på østfronten.
fra Karl Holters østfrontbnl\.
Forfatteren Karl Holter har gitt oss tillatelse til å offentlig·
gjøre et avsnitt av sin bok bok fra Østfronten.
Boka skulle komme ut til jul men på grunn av atSkillige vanskeligheter lot dette seg ikke gjøre. Holter har imidlertid bebudet
::'et boka vil komme så snart han ser seg istand til å bestride de
. ;:5dvendige utgifter med trykkn:ngen. Han utgir boka på eget
forlag.
BQka er meget interessant og den har stor historisk betydning, og når det gielder Karl Holter skulle det være unØdvendig å
fortelle at han tidligere har gjort S83' atskillig bemerket som forfatter - ikke minst med sin pre"'1ie1::ok «Skil"nbrevet».
Vi henstiller til alle å være med på å støtte Holter i hans
arbeide med å reise våre front'-icmpere et verdig og varig minne ved denne hok. Holter selv var var krigskorrespondent på østfront.en og det er derfor s91vopplevte ting han skildrer.
Holters adresse
er Orrelia,
Am,rt på l\l!'·odnm.
Fjortende kompani har av,·
gitt to kanoner og toogtjue
mann til spanjerne ved Sch lUs
selburg.
Da kampene derborte var for
bi var der en kanon og ti mann
tilbake.
Ved fØrste kanon er Uscha
Meldell kommandØr.
Han har ti norske artillerister samt en liten tropp tyskere som infanteridekning.
Framrykkende russere blir
tatt under direkte beskytning
nå 1600 meters hold.
De norske artillerister skyter
glimrende. Under øvelser i Fallinbostl nådde de toppresultater.
De stanser russernes framgang i den sektor de holder
under ild.
Spanjerne kjemper som alltid tappert, men må tilslutt vike for overmakten. Ordren om
å trekke seg tilbake når ikke
nordmennene.
De har ordre om å bli stående.
Og de blir stående.
Kolonner av retirerende spansk
infanteri drar forbi dem og vin
ker at de skal komme med. Nordmennene blir stående.
Fienden kommer nærmere,
men det går langsomt mot den
velrettede ilden som første kanon holder gående.
Men nå har et russisk batteri peilet dem inn. Det er farligere. Ca. hundreogfemti meter
bak kanonen dukker der· opp
en tropp soldater i slike kvite
snØkapper som både tyskerne
og russerne bruker.
En tysk stemme roper på kanonkommandØren.
Meidell overlater ledelsen til
eneren (han som sikter inn
Skuddene) og springer bort til
den tyske offiseren, som har
ropt på ham. Da Meidell kom,·
mer fram, er det ikke tyskere,
Det er tredve russere. Meidell
må stå med armene i været,
mens hans våpen blir fratatt
ham og hans lomm-er ransaket.
Han sk.iønner, at der hvor
han står kan han ikke sees fra
kanonstillingen, og han kan ikke få varslet sine folk. Likesom
tilfeldill; flytter han seg et par
skritt til siden, slik at gutta ved
kanonen kan se ham stå med
hendene i været.
Lynsnart oppfatter artilleri-
el; regelmessig progr$m mea 10.
relesninge'r og foredrag om formiddagen og lettere underholdning om ettermiddagen: kåsert,
avis, visesang, musikk, og allsang. Ute begynte ungdommen
å drive idrett og leik.
Side 143: Vi ble ikke slått eller mishandlet.
Side 171: Hver 17. mai hadde
vi stor fest med nasjonalt program, taler for dagen, underhold
ning med musikk, opplesning og
sang. Vi hadde julefester og nytt
årsfester.
Side 172: Når en eller annen
feiret en stor fØtselsdag, holdt
vi ogSå fest med taler, allsang
og musikk. Jubilanten fikk blom
ster, taler og adresser og allsang
og kunne glad gå ut og få en
røyk med sine venner --o En
og annen søndagskvell holdt Vi
fest bare fordi tramg,lengen had
de et nytt program ferdig. Vi
sang 1 det hele mye 1 Sachsenhausen --o 'Hadde vi fest, stod
gleden alltid høyt i taket.
Side 177: Vi fikk en bordell
med 10-11 kvinner. Et besøk der
kostet to mark. En måtte gjøre
bestilling hos blockalteste og
når en fikk tur måtte en ha med
seg et schein.
(Mere).
I
De tredve russere er nedkjem der kyndig behandling.
stene situasionen, de forlater
kanonen og åpner ild med kara pet. Våre tap var en nordmann
Finner han den ikke snart,
binerne mot den flokken Mei· og fire tyskere.
så bUr det et farvel for alltid
Etter å ha fått en foreløbig han tar med sine gutter.
dell er omgitt av. Så raskt skjer
dette at russerne mister seks, forbinning for å stanse den
Han kan ikke tale, men han
syv, otte, ti mann fØr det går verste blødningen overtar Mei- får hvisket fram: «Forlat ikke
opp for dem at de står udekket dell igjen kommandoen.
kanonen!»
Russerne har rykket nær~t en drepende ild fra kloss
«Vær trygg»! svarer eneren
hold. Da hiver de seg ned og mere, mens kanonen tidde.
som nå tar ledelsen.
De marsj el'er framover i tetbesvarer ilden. Men en av dem
N å er retretten i full gang otar seg tid til å skyte et skudd te rader, og søker ikke dekning. ver hele linjen.
gjennom Meidells hode.
De tror vel at kanonen er
En melder kommer lØpende:
Meidell hadde kastet seg ned brakt til taushet av deres eget
--«Alles zurlick»!
da ilden begynte.
artilleri.
Infanteristene
trekker seg tilDet korte sekundet kostet
De får lære annet.
En velrettet hurtigiId - to- bake.
russeren livet.
Og Meidell er ikke drept. Kug ogtjue skudd i minuttet - stan
Artilleristene forlater ikke
len har gått inn ved venstre ser dem pånytt.
kanonen sålenge den er brukMen så kommer en nærgåen- bar. Det er uaragraf l punkt a
Øre og ut gjennom høyre unde granat som dreper to mann, for alle artillerister.
nerkjeve.
Og værst av alt, UtkastermeHan blØr voldsomt, men er
"DIe Norweger auch»! brøler
ved full bevisthet.
kanismen på kanonen svikter
melderen.
Forsiktig ser han seg om
Tomhylsene blir sittende fast
Die Norweger har annet li
uten å røre et lemm.
i lønet.
Et øyeblikks uro. Hva fan el' gjøre enn å retirere akkurat nå
To skridt fra ham ligger hans
Kanonen er framleis brukbandolær med pistolen, som en <lette?
bar,
men de er bare seks mann
russer har Slengt fra seg.
Da griper MeidelI kanonens
Russerne er opptatt av fekt- nussestokk og med den støter til å betjene den, og en av dem
må stil ved siden av kanonningen, ingen gir akt på Mei- han ut hylsen.
dell.
.
Bravo! Gutta kommer igjen munningen med pussestokken
og støte ut tomhylsene.
De tror han er dØd.
i humØr.
Kanonen kan ikke lenger gi
ForSiktig, rorsikti~ åler han
Enern sikter og ryrer, toern
hurtiryHd, men det går kjapt li· åpner og lukker mekanismen,
seg bortimot Pistolen.
treern temperer granatene og
'Han får tak i den og retter kevel.
seF: opp på kne.
Segneferdig
av blOdtapet skyver cem inn i kanonen. FlDa oppdager en av russerne hUl' Metdell stående nesten en rern og femmern bringer fram
ham 0/7 rett"r riflen mot ham. time i arheide med å støte ut amunisjon så svetten renner
hylsene og lede ilden.
Meldell SkjØt fØrst.
av dem, enda så kaldt det er.
Da orker han ikke mere.
'"-ran har ti skudd i ma.""R"'; Stundom må de kaste seg
net. Og han skyter ti skudd, og
Han må forSØke å finne en for nærg-ående granater, men
hvert av dem treffer sin mann. sanitetsavdeling og komme un- som oftest har de ikke tid. Fien-
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
, De idag en tilfeldig leser av «8. Mai» så bU imorgen en
Nr. 4 -
Torsdag l. februar 1951
Er fast abonnent.
S. årgang
NS-medlemmer er I; kesti l/et med
andre arbeidstakere Saken mot
lJtdi~ag
av Norsk Arbeidsgiverforenings Bjøl·nvil~
årsberetning for 1950
tale. Straks etter at avtalen var
blitt forandret, ble drosjekon .•
fUkten innbrakt for nemnda som
fØrste salt: Nenmda k,~~~ til det
resultat at den omtvistede dro·
sjesjåfør hadde full rett til å få.
kjØre som drosjesjåfør 1 Oslo. L.O
I'~8-medlemmer.
var meget misfornØyd med reDet heter her:
sultatet og sa avtalen opp straks
«Som meddelt i fjorårets beret det ble anledning til det pr. 12.
n;n~ ble avtalen om gjeninnta- april d. å.Arbeidsgiverforenin':;ls:; av tidligere NS':'medlemmer gen hac:lg~ i og for seg.J!),~~timot
T 10 F i revi~ert i august 1949 et- at hele avtalen bortfalt;'idet forter anmodning fra SosialdeTJarte eningen gjennom lengre tid har
. '2i'J"i;. Endringen fØrte til at vært av den oppfatning at de
":cr ble ouprettet en nemnd med tvister som mått.e oppstå på detr~mne?:lingsmannen som
for- te område, burde løses etter de
",;n2~, som i siste instans skulle alminnelige regler i Hovedavta"/g~øre de tVistigheter som måt- lens § 13.
te oppstå på dette område. ArEtter 12. april i år eksisterer
~aken. til at avtalen ble revidert, derfor ingen særavtale vedrØ ~
var de dros 1 estreil{er som hadde rende ansettelse av personer som
~ermet sted i Oslo i løpet av fØr- har vist unasjonal holdning unde halvår i fjor, og som man ik- der krigen. SUke personer er etk:e kunne få satt en definitiv ter dette tidspunkt fullt ut like"topper for 'etter den tidligere av stillet med andre arbeidstakere».
I
Juridisl{e
))ctral{tnin~er_
SKATT PA ELEKTRISITET!f UKEN
,ecu' .vitløftig
a8:ære
Av Tola
et ble her i landet fØr krigen
en storstilet kampan
je for å få folk til å nytte mere
elektrisitet til kokning og oppvarmning, Og kampanjen lykktes fortreffelig. Folk anskaffet
seg både elektriske ovner, elektrisk fyrte radiatorer og panell
ovner. Idet hele tatt så det ut
som om vi hadde kraft nok til
alle som nyttet elektrisitet. Vi
kunne derved innspare tusenvis av favner ved om vinteren,
og riktig var det. Her har vi jo
fossefall nok, bare vi sørget for
å utbygge våre fosser.
Dette
skulle jo
nasjonaløkonomisk
være av den aller største betydning for landet. Men dessverre
er det nok mange svære fossefall som. ennå ligger unyttet og
iar den kostbare vannkraft gå
i sjøen igjen. Det er også store
dele av landet som ennå ikke
har fått hØve til å. fØre elektrisiteten inn i hjemmene. Det bØr
D drevet
li'm'tsatt fra side fl -
._------------
)rin:ssituasjonen l Frankrik i si1'l.
helhet. Ved kapitulasjonen ble
c'.:~ stridsl:refter, som hadde in"esluttet festningen lØst fra dette hverv og kunne settes inn mot
:"}.'ansltmennene
annetsteds
1
• '('ank-rik, og det hadde da vært
'jazaines plikt å hindre dette
J.?l~p:st mtlli~ ved å holde ut i fest
r.;nrren så leng;e dette overhodet
"',11' h1111ig, selv om det endelige
resu1t8t ville vært gitt.
Av norske kapitulasjoner var
(',m mest for-hastet som fant sted
(,:n 1flae juni 1940. Ved den slap
man ut av kniuen de isolerte tyc:'~ere, S0m holt til mellom Nar'iil;: oq; ~i1rso:renc;pn, og som kun
'.nl"ne s':>:affes tilfØrsler gjennom
lc;ft011 og det i sterkt begrenset
~"',e!'o:de fra den fjerntliggende
flyplass v~d Værnes. Såvidt jeg
vet, var Finmark hplt. mnhili<>ø,.t.
Landssvik - statsadvokat
Bjørnviks sak har etter hva
statsadvokat Dorenfeldt i
Oslo opplyser vært ettelfor- ,
, sket i flere måneder og. maq .
driver på fremdeles. Han
. regner dog med 'at den' vit
~re ferdig et~forsket Ja
l~pet av januar og de retts"
lige forhør vil så finne sted
i Oslo byrett i februar. Man .
vil etter dette forstå at det'
er en nokså vidtlØftig affære man her har for seg,
Hvor mange kvinner som
er innblandet i saka vet Ik",
ke statsadvokaten, da han
ikke har sett listen i de si- '
ste dokumenter. Men han r
antyder at det nok dreier
seg om et to-slfret tall!
De norske aviser forfeiler ikke
Nye lovregler folket sannheten
for
retti ghefsfa p
straffelovkomiteen vil bare ha
tap av stemmerett ved landsforræderi.
Straffelovkomiteen har avgitt sin
innstilling om nye lovregler for rettighetstap. Den foreslår å frigjøre
rettighetstap ene fra en bestemt straf
feutmåling, og vil oppheve adgangen
til å idømme tap av stemmerett uten
ved landsforræderisaker. Etter komiteens forslag vil den som har vist seg
uskikket eller uverdig til å inneha
en bestemt stilling eller utøve en virk
somhet kunne fradømmes retten til
'
De utenlandske aviser gir et bedre
billede av ve rd e n ss i t U a s jon e n
HelsedJrektør Ey~ng sier sannheten
om den no,",ske dagspresse.
,
En av A-partiets store lys, :delsedirektør Karl Evang, har rB1.St
seg ti~ protest mot det ~tat~-:,
toriserte synf Det lykkedes fia~
fØr jul å. komme tilorde i Kringt
kastingens «Frimodige ytringer»
og for nqen dager siden talte
han i R.pli.<:t,fnl'ønh".. øn"
~, ...
,.-+'"'
hos indrekretsen da han talte i
Kringkastingen. Vi skal ikke referere hans utenrikspolitiske betraktninger, men vil gjerne ta
med et lite avsnitt som rØrer
ved noe av mere hjemlig betydning:
-Jugos\avia
I
l
derfor sees som den fØrste og
opphevde den 19. januar krigstil mest nærliggende oppgave for standen med Østerrike, og det ble
vårt landt å utbygge de fosser samtidig kwmgjort at et liknende
som lar seg utbygge, slik at al- skritt snart ville bli tatt overfor Tysk
le kan få den kraft de trenger.,' land.
Men ennå, fØr dette er skj edd,
bør det jo ikke bli· tale om å ~ Lie «skuffet»,
sel e elektrisk kraft til Dan
«Generalsekretær Trygve Lie, anma~k eller andre land. Det er kom til London Igårkveld. I dag skal
b · rd tankegang å drØfte han ha en konferanse med Bevln. en
su
l.
~Lie uttalte at han var «virkelig skufdet aspØrsma
Men det hender beller ikke .fet» over Peking's svar», skriver
sjelden at E-verkene selger «Daily Herald» (20.1.51.)
mere strøm enn de i Virkelig Under overskriften
heten har. Derfor ser man at .. «En rettssak som burde sette slnspenningen i vintermånedene, nene I kob, skriver Sir PhUip Jounår man best trenger lys og bert i «Sunday Dispatch» (21.1.51)
varme, at spenningen settes om den amerikanske dr. Gordon Seaned. Dette er m. a. o. tyveri fra grave som I august Ifjor ble arreabonnenten, hvis man ikke yter stert av de Burmesiske mYndigheter
gOdtgjørelse for spenningsta- for å ha gitt medisin til opprørerne i
pet.
distriktet hvor han arbeider. Dr. Sp,aMen at det også skulle bli grave ble for en tid siden l Rangoon
tale om li. skattlegge dem som dømt til 6 års tvangsarbeide. Sir Phinytter . elektrisiteten hadde vel· Hp Joubert lnnIeder sln artikkel slik:
de ferreste drØmt om. Prisen «Det synes som om det Ikke lenpå elektrisk kraft ligger alle re- ger fins mennesker I England som er
ed i forvegen alt for hØyt som istand til A føle brennende harme oden gjør. FØr vi er kommet ned. ver en alvorlig urettferdighet».
til en pris av 2 øre pr. kw-time
bØr man ikke slå seg tilro med Mandag 22. januar
at alt er som det skal og bør
ble den syda.frlkanske regjering
være. Og noen ekstra beskatt- j bedt om A anbefale at krigsforbryning for bruken av elektrisk e--, tere som framdeles holdes fengslet
nergi er så absurd at det bØr I av de allierte, blir løslatt. .. .. .,
reises en alminnelig opinion Dagen etter ble det satt igang en
mot denslags. Er det forresten kampanje for A s~ffe penger til
noe mere å beskatte her i lan- hjelp for de fengslede «nazi-Ieaders».
det? Jeg synes finansministe - (<<Daily Herald» 28.1.51.)
ren fra Valdres har vært svært (cBerllngske Tidende»
oPPfinso~ til å hitte ut. nye
bekjentgjør 23.1.51 navnene på de
skatteobjekter. Og folket fmner i fire faste danske offiserer i Eisenseg merkelig nok i alle. de nye: howers stab i Paris, og skriver
skattepålegg.
Det sku~le. ha i denne forbindelse følgende: «At der
vært en borgerlig regJermg, I bestilles noget, vll framgå av, at ar.
som hadde kommet fram med beidstiden i Staben er fra kl. 8,31)
slike skatter, som vi har opple- morgen til kl. 18 aften».
vet etter «frigjøringen» så skuI
le man hØrt låt. Men det er ik- 20,000 mann
ke vanskelig- heller nå fortiden vil bU utskrevet l Malaya, melde"
å høre gamle arbeiderpartitra- fra Singapore. De innkalte !!Ieal de!!'
vere forbanne de mange nye gjøre tjeneste i sikkerhetsstyrker,
skatter, samtidig som alt blir dels arbeide med landets g,jenoppdyrere og dyrere. Jeg traff for- bygging. Alle raser skal delta, og ca.
leden en slik mann som sver- "O pst. vll være klnesere.
get på at det var siste gang
i «Den suanske re~I"'I'in ...
han s k u Il p. .<: t,pmm4> mp".... ~~,.h-i_
~
SN
O
I «Arbeidsgiveren» som er or '('D. for Norsk Arbeidsgiverfore nluz, er 1 bladets nr. 2 for 1 år ofLl1tliggjort et utdrag av forenin
~ens årsberetning for 1950. Ett
~.vmitt av beretningen bærer tit3Ien:
Revisjon av avtalen om
bygges og ei med uløv ødes!
-I
I
o
-1
I
I
I..
seOlreKtør Karl Evang, har rels~ Kringkastingen. Vi skal ikke re- .... u"'~ "'. .5CUl1~t: CU.Ueluervarl;Ura-\ fra Singapore. De innkalte skal de!~
,',"ere. S01n holt til mellom Nar- til-å--id~-:~;"ta~- a~";t~~~e~~tt~~;~
vere fot banne. de mange nye gjøre tjeneste i sikkerhetsstyrker,
seg til protest mot det s,tatru-) ferere hans utenrikspolitiske be'" 1: 0';(' P',ikl';n:ren ,>("n, og som kun ved landsforræderisaker. Etter komi- torisel1te syn. Det lyk~edes :tm.m: traktninger, men vil gjerne ta skatter, samtIdig som alt blir dels arbeide med landets gjenopp _
dyrere og dyrere. Jeg traff for- bygging. Alle raser skal delta, og ca.
l:.cl"ne s'mffes
tilførsler
gjennom teens2014
forslag vil den som har vist seg
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
fØr jul å komme tilordei Kring- med et lite avsnitt som rØrer
leden en slik mann som sver- 40 pst. vil være kinesere.
l'jftcn og det i sterkt begrenset uskikket eller uverdig til å inneha
kastingens «Frimodige ytringer» ved noe av mere hjemlig betyd- get pa at det var siste gang
~-'1enr;de fra den fjerntliggende en bestemt stilling eller utøve en virk
og for noen dager siden talte ning:
han skulle stemme med arbei- «Den spanske regjering
nvplass vpd Værnes. Såvidt jeg somhet kunne fradømmes retten til ha.n IRelistforeningens vårmøte
er villig til å selge all den wolForedragsholderen sa at det dernartiet, som satte slike skat
vet, yar Finmark helt mobilisert det for' inntil fem år eller for alltid. i Oslo og gjentok der meget av
norske folk ikke blir skikkelig teflåere til makten. Da svarte I fram, som landet kan produsere til
eg TnUli"'.Gns også Troms fylke, En som har sonet fengselsstraff kan
det, som vakte slik forargelse
underrettet om forholdene ute. jeg: Dere har intet å beklag~ USA imot garantier for, at det verdiog fra dl'l~e steder måtte der nektes næringsbrev men innanke
Det slo ham bestandig at uten- dere over. Nå har dere fått det l fulle metall ikke blir gjenstand for
kunne s'mffes mannskap nok til nektelsen for rette~.
spekulasjon eller kommer de komlandske aviser ga et redelige- som dere har Ønsket det.
å lilrvidere de helt isolerte tyskeKomiteen mener at den ikke kan
munistiske stater til gode>" skriver
re bilde av verdenssituasjonen
re Ø?t:~nfor Narvik, og t~nk hva unnvære adgangen til å utelukke en stått siden 9de april 1940. Dette
forhold i våre aviser de senere Berlingske Tidende.
enn våre aviser. Papirknapp det ville ba vært for et prestisje- person fra militærtjeneste. Om en er jo også bekreftet ved en uttaår, var enten naiv eller blind. Til sammenlikning siterer' vi fra
tau... for Hitler, om dette hadde vernepliktig fradømmes retten til A lelse av den norske regjerings
heten var et unnskyldende mo
Man kunne bare ta for seg no- «Farmand» nr. 3 1951: « .. I Storbriment' for ikke å gjengi hele
lyktes oss.
Tyskernes tilfØrsleI gjøre militærtjeneste, bør han likevel sjef statsminister Johan NygArds
en engelske aviser av i da~ for tania er situasjonell den at briteni'
Visinskijs tale, men man bur~w jernmalm fra Narvik ville og- kunne pålegges å gjøre slik tjeneste vold, som gikk ut på at krigen
å bli overbevist. I stedet for å i de første måneder av 1950 solgte
de da finne plass for noe a v
sa derved være stoupet, og en - som det offentlige finner ham bruk- med Tyskland dermed var slutt.
s~rvere faktiske opplysning-er, maskinverktøytil en verdi av mange
hver hesteskotrafikk gjennom bar til.
Han må jo antas best å vite d.et.
den. En annen følge av ensSverige ville svenskene i så fall
og en slik uttalelse plikter riorrettingen var avisenes «over - ' sa Evang, er det en redaktøl' miIIioner dollar til Sovjet-Samveldet.
eller uten:i."iksmedarheiders op- Beløpet skal være ti ganger sl!, stort
skriftsdemagogi», Når fienden
ha rl10tsatt seg. Tyskerne ville 1
ske domstole og norsk admlnifatning av hvordan nyheten som verdien av verktøyeksporten til
så f?ll ildm ha greid å okkupere "9'åre allierte. Hva man nå. enn strasjon· å respektere. Straffeloble slått på flukt, avspeilet
resten av Norge lengere nord - måtte mene herom,kunne det 1 vens § 86 skulle etter dette ikke
skal servel"es, vi får se. O~ da I dette landet i hele 1949. Leveransene
stoltheten seg i store velvalgte
med tydelig tegn på sympati I av elektriske generatorer lå i samme
over enn til Mosjøen eller mul1- hvert fall ikke ha slik brennen- kunne bringes i anvendelse på
overskrifter,
når kineserne
eller antipati. ..
tidsrom 50 pst. over 1919-eI{sporten.
gens Rana, Resten av Nordnorge de hast med uten sverdslag A. o· bistand til Tyskland i råd eUer
gjorde et framstøt, het det de
Samtidig går en stadig strøm av
ville ha vært helt fritt og uok- verlate halvparten av det nor.. dåd etter .10. juni 1940, og derkinesiske hor der! Den som
britiske Diesel-motorer til Sovjet unhlpert, derunder den meffet vik- ake territorium til en fiende, som med bortfaller et særdeles viktig
N()rdmclr~pl)~tem; Trvkkeri
ikke hadde iakttatt dette mlsder en kontrakt på 15,4 mill. dollar,
tige Bardo-foss flyplass. Selv om der ikke hadde andre tropper fundament under det såkalte
og russerne kjøper dessuten Arlig opp
vi hadde risikert, at TromSØ var enn den forannevnte isolerte rettsoppgjør. Nå er det på 'tfet
240,000 tonn gummi fra britisk-konblitt bombardert, så hadde vi i gruppe oppunder riksgrensen ve- rene, at den·· norske eksilregjetrollerte områder.»
et hvert føJl unngått den brente sentlig bes~ående av havarerte ring støttet av norchnenn 1 ut10rds taktikk i Finmark. Sval - marinesoldater. At denne kap1- landet begynte ny krig med Tfsk
Norge
tard hadde det i så fall også tulasjon 1 et hvert fall var yterst land i de fØrste måneder av året
er de alliertes fremste post i Norvært unØdvendig å evakuere. - forhastet bØr der neppe være 1942, uten at det er nøyaktig på
et er dessverre endel av våre abonnenter som står tilden mot den voksende russiske sjø3:;lvfØlgelig vilIe det ha vært for mer enn en mening om.
Man det rene fra hvilken dato denne
makt, og landet viser en kampvilje,
rest med kontingenten for 1950.
bunnet med vanskeligheter å for kunne jo sett tiden an om den krig skal kumle regnes· å ha besom med amerikansk hjelp gir oss
,;7:,re Norp'e nordenfor Rana mot senere skulle vise seg mere på- gynt, men fra da av kan det jo
Vi henstiller til disse hvis de viI ha avisen fortsatt tilen god sJanse for å holde en vital
tvske an~reu, samt å forsyne krevet.
prosederes på at straffelovenS §
I skandinavisk base, skriver det kJente
sendt om å innbetale bladpengene snarest.
(':mne landsdel med hva den
Den eneste anstendige forkla- 86 igjen påny ble effektiv, men
. «u. S. News and World Rl'port's»
trenp-te, men det ville ikke være ring på denne forhastede kapt- også fØrst fra da av. Det okItuHusk at kontingenten er vår eneste inntektskilde.
Europa-korrespondent fra Oslo. (BerlwversW;elig, når den britiske tulasjon er, at man mente d.er- perte Norge var i et hvert fall
lingske Tidende 23.1.)
flåte bebersket havet og nærme- med å få slutt på krigen med ikke selv etter dette tidsPUnl't 1
ste fiendtlige flyplass var Vær- Tyskland og således skulle kom- noen krig med Tyskland o er
Kirsten Flagstad
Yl.esmoen. og deretter BardofoSS me i omtrent samme forhold til jorden, og hva som skjedde nden kjente norske sopran:sangerflyplass ble utbygget av oss og Tyskland, som Danmark ha.dde der jorden, må vel mere betr kinne, vil synge «IsoIde» på Metropotes som sabotaSje mot okku:palitan Operaen denne uke, etter et
sjonsmakten enn som. egentlig
fravær på nesten 10 år, skriver «The
den er kommet 1 rlfleskudds ten 'av forsvaret faller.
krig. Krigen her i Norge var 1 et
New York Times», (21.1.51.) og gjenErik Rishovd stod i lang tia hvert fall slutt den 10. juni 1940,
hold.
gir et bilde over to spalter av den
Det svirrer og svisser litt om alene på en sterkt utsatt post og forsåvidt har Nygårdsvold .siberømte sangerinne.
Ørene på dem, og femmern stu- og ble av den tyske offiser, som ne ord i behold, uansett hvilket
Senere meddeles, at ved første fo·
per. Bare en til å bære fram hadde ledelsen, omtalt som den ansvar der bØr hvife På ham lan
restiIling
var Metropolitan Operaen
tapreste av de tapre. Hans ka- ledning den- forhastede kapitula.,. en våken ung mann m/handels.praksis kontor, bedrift. Bilsert.
amunis.ion. Pokker ogSå.
besatt til siste plass, og Kirsten Flag
Da slår en granat ned rett merat falt.
sjon, selv om han hos oss ikke dog ingen bet. En ærlig kvikk u ngdom med adm. evne får god stad ble hyllet som aldri tidligere.
Erik får ordre om atter Il risikerer å dele marschall Ba- plass mindre fabr.
framfor dem.
De norske dagsaviser har gjengitt
Kanon nummer en og hele melde seg for fjortende kom- zains skjebne.
Bill. mrk. «Drammensdistrik tet», 'nr. 39.
denne melding uten kommentar _,
pani
1
den
norske
legion.
beti eningen blir kastet overmen slik var det ikke for knapt et år
Den ordren får han skriftlig,
ende.
siden - da de skamskjeldte henne på
og sammen med ordren følget
Slutt.
det groveste.
innstillingen
til
jernkorset.
Kanon nummer en har skutt
Jeg traff ham ved tilbake·
sitt siste skudd.
I
Og Meidells gutter ligger fal- komsten nede blant kameratene rundt den Ødelagte kanonen ne i bunkern og fikk hØre hans
Forpaktnin~ øn~kes.
rapport.
sin.
GårdbrukersØnn vant med gårds
Direktør Arne Bergsviks bok:
Seinere var det vanskelig å
Men nei.
drift øns!(er forpaktning aven
få et ord ut av ham.
n:ke alle er dØde.
gård
på ca. 20J mål, med redskap
Det er en kjennsgjerning, at
To mann reiser seg.
'og
besetning.
Garanti stilles. Bill
de
som
virkelig
har
vært
ute
1
Det er Eril{ Risbovd og en til
mrk. «Frontkjemper nr. 29».
(hvis n'lvn jeg Qessverre ikke hardt vær, de taler nødig om
det.
h8," notert).
Forbedret utgave etter det omstridte manuskript:
Så hvis noen skryter av sine
1":1 må die Norweger auch re«WE ARE NO CRIMIN ALS».
oerlrifter ved fronten, så vær
ti"'el"e.
gjerne litt eldre, søkes fra l.
ikke alt for snar til å feste lit
""i ","nn av elve.
,
Boken
sendes
omgående
portofritt
mot
innsendeJge
av
mars
til trivelig gård ved Rena 1
til
hans
ord.
p::, fIn""" t""'Tp"'~ I'~ snanjekr. 10,- til postgiro nr. 81827 eller direkte til «8.
Østerdalen. 4 voksne. Ikke folkePP, t:.:nlde har opplevd mer.
;"3 i ny;) stil'lnger lei1ger t.ilr,a ke
mai», Box 41, Kristiansund N.
husholdning.
T"", ("l~~-I·J..ar ~,....O'
f,il
d~P1
ocr Både de som er evig tause,' I
G. Helgesen jr.
SOrr} sår.
tier for ikke å rive
slås L'm Llfanteri.ster i en fel~t ~ ": degamle
__________________________________________________
Rena.
1,n,.;, hvor ····r,'> ",nn ralvpar-
SN
O
I
o
Meddelelse.
«8. MAI»
Vi søker
Z----------------------------------------,
Kjøp og les:
.
., Vi er ikke forbryferie"
Husholderske. Enepike
~~p
i
Il'
l~
=_~
_ _ _ _ _ _~_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _- :