Varslings- og lokaliseringsteknologi
Gro Anita Fosse
Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem
og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder
03.06. 2015
Samspill
Høsten 2013 godkjente RFF en søknad fra SINTEF og Oslo kommune i
forhold til oppstart av prosjektet Samspill.
Prosjektet er delfinansiert av Forskningsrådet.
Regionale Forskingsfond Hovedstaden, Oslofjordfondet og Agderfondet.
FoU partnere: SINTEF og NKAH
Kommuner: Oslo, Skien, Drammen og Kristiansand
Effektmål – ønsket virkning og nytte av prosjektet
•
Brukere får bedre livskvalitet i form av økt selvstendighet og deltakelse
på tross av utvikling av demenssykdom og kognitiv svikt.
•
Pårørende får trygghet og bedre livskvalitet
•
Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan redusere antall tilsyn og
leteaksjoner
•
Brukere kan utsette eller redusere etterspørselen etter sykehjemsplass
Behovskartlegging
Forberedelse til utprøving
•
•
•
•
•
•
•
•
Inklusjonskriterier
Workshop i prosjektverktøy og tjenestemodell
Prosjektmedarbeidere
Innkjøp av teknologi
Opplæring av ansatte og ledere
Dokumentasjon
Verktøy for brukerkartlegging: bruker, pårørende, ansatte
Skjema for samtykkeerklæring ved bruk av medisindispenser
Tjenestemodell
- beskriver et tjenesteforløp
Et tjenesteforløp sier noe om:
- aktørene som er involvert
- aktivitetene som utføres av hver enkelt
- prosedyrene som bør følges
Som tilsammen gjør det mulig å implementerer en trygg og god tjeneste for
en brukerne og pårørende
(Hentet fra rapportenTrygge spor, Sintef)
Utkast til tjenestemodell for bruk av GPS i
Kristiansand kommune
Visuell tjenestemodell for GPS
Vurderinger ved bruk av
lokaliseringsteknologi (GPS)
•
•
•
•
•
•
Lokaliseringsteknologi må vurderes opp mot hvilke andre tiltak som kan
benyttes for å forhindre at personer går seg bort
Er teknologi mindre inngripende enn for eksempel låsing av dører
Kartlegge individuelle behov og hensikt
Faglig kompetanse
Etiske vurderinger
Samtykkevurdering
Lokaliseringsteknologi
GPS funksjoner
•
•
•
•
•
Alarmknapp
Toveis kommunikasjon
Lytte- funksjon
Geofence/ geografisk gjerde
Sporing via web grensesnitt på pc eller mobiltelefon
Kriterier for beboer på omsorgssenter
•
•
•
Institusjonen tar ansvar for daglig drift (lading mv.) og sikrer at bruker har
med enheten ved behov.
Det er mulig å få til en avtale med pårørende/nær relasjon men ansvaret
for mottak av alarmer skal som hovedregel ligge hos ansatte i
omsorgssenter.
Det skal skrives en avtale med pårørende/nær relasjon og ansatte på
omsorgssenter om aksjon ved søk. Ansvar for oppsøking av bruker skal
som hovedregel ligge hos ansatte i omsorgssenter.
Kriterier hjemmeboende:
•
•
•
•
•
Bruker skal som hovedregel ikke bo alene, men sammen med pårørende
som kan sikre at enheten blir med når bruker går ut.
Lading av enheten kan sikres, enten av bruker selv, pårørende,
dagsenter eller av hjemmetjenesten.
Det må avtales med pårørende/ nær relasjon hvor ansvaret for mottak av
alarm og oppsøking av bruker skal ligge
Nattjenesten mottar alarmer ved behov på natten
Alle avtaler skal ha en aksjonsplan som dekker ulike tider på døgnet og
året.
Medisindispenser
Hvilke behov har vi?
•
•
•
At innbyggerne i Kristiansand kan mestre egen helse og føle seg trygg
ved hjelp av elektronisk medisindispensere
Medisindispensere og systemer som bidrar til at bruker tar rett medisin til
rett tid
Avlaste hjemmetjenesten ved å ta i bruk medisindispenser som
støttefunksjon
Betydelige effektivitetsgevinster
– færre/ raskere hjemmebesøk
– mindre kasting av medisiner
Høyere kvalitet i legemiddelbehandlingen
– mindre feilmedisinering
– medisinene blir tatt til rett tid
– Samstemming av legemiddellister
Tverrfaglig samarbeid mellom lege, farmasøyt og hjemmesykepleien
Dagens praksis….
Hva viser tidligere utprøvinger med
medisindispenser?
•
Økt selvstendighet, mestring og frihet
•
Redusert nytte for brukere med fysiske funksjonsutfordringer, for eksempel
brukere med redusert motorikk/finmotorikk eller svekket syn.
•
Vellykket bruk av medisindispenser er betinget av at brukeren klarer å
tilegne seg en grad av forståelse for hvordan denne fungerer
•
Brukerkartlegging
Forprosjekt: Sikker medisinering i hjemmet (Bjugn kommune, Innomed og SINTEF)
Vil det også gi en tryggere medisinhåndtering?
Et rammeverk for innovasjonsløp i offentlig sektor
Når innovasjonsprosessen skal ende opp med en ny praksis
Implementere, etablere ny tjeneste, anskaffe og sette i drift
EU- prosjektet, Dispill
Overordnet mål:
Utvikle kunnskap og ferdigheter innen innovative innkjøpsprosesser hos
kommuner og andre organisasjoner som leverer helse- og omsorgstjenester
gjennom felles innkjøp av medisindispensere og slik senke risikoen forbundet
med medisinering.
Øvrige mål:
• Bedre tjenester og økt pasientsikkerhet gjennom færre
feilmedisineringsepisoder
• Bedre kostnadseffektivitet i tjenestelevering
• Aktørene skal lære innkjøpsmetoden (PPI) og kunne
anvende den også på andre områder innen egen organisasjon
• Spredning av kunnskap om PPI-metoden og slik bidra til mer innovative
innkjøp av velferdsteknologi i europeisk
Faser i prosjektet
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Behovsanalyse
Test- og utprøving
Planlegging og organisering av en felles, evt. parallell innkjøpsprosess
Dialog med mulige leverandører
Gjennomføring av innkjøpskonkurranse
Oppfølging inkludert evaluering
Erfaringsspredning
Kristiansand har ansvar for behovsanalysen, samt delta på test- og
utprøvingen (WP2 og WP3)
Hvorfor er det nyttig for kommunen
å delta i prosjektet?
•
USHT og pasientsikkerhetsprogrammet
•
Prosjektet Samspill, hvor man kan trekke paralleller og bruker
erfaringene fra utprøvingen inn i EU- prosjektet
•
Samarbeid med flere nasjoner
•
Lære metoden innovativ offentlig anskaffelse
•
Øke fokuset på bruk av teknologi for å øke pasientsikkerheten