1. No category

Handlingsdel av
kommuneplan
og
Økonomiplan
2016 - 2019
Forvaltning, drift og investering
Rådmanns forslag
26. oktober 2015
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Side 2
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Innhold
1.
Innledning ....................................................................................................................................... 4
1.1
1.2
2.
Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem ................................. 4
Utforming av handlingsplan og økonomiplan ..................................................................................................... 7
Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan ................................... 8
2.1
Hovedmål og delmål ........................................................................................................................................... 8
2.2
Sentrale- og regionale myndigheters føringer til kommunen ........................................................................... 10
2.2.1
Administrasjon .......................................................................................................................................... 12
2.2.2
Oppvekst og kultur .................................................................................................................................... 12
2.2.3
Helse-, omsorg- og sosialsektoren ............................................................................................................ 15
2.2.4
Forvaltning og teknisk drift ....................................................................................................................... 18
2.2.5
Næringsliv.................................................................................................................................................. 20
3.
Utvikling ........................................................................................................................................ 21
3.1
Økonomiske nøkkeltall ...................................................................................................................................... 21
3.1.1
Andre forhold knyttet til kommunens økonomiske situasjon ................................................................... 25
3.2
Innbyggertall og prognoser fremover ............................................................................................................... 27
3.3
Folkehelseprofil ................................................................................................................................................. 35
3.4
Sektorvis utvikling ............................................................................................................................................. 37
3.4.1
Administrasjon .......................................................................................................................................... 42
3.4.2
Oppvekst og kultur .................................................................................................................................... 42
3.4.3
Helse og omsorg ........................................................................................................................................ 49
3.4.4
Forvaltning og teknisk drift ....................................................................................................................... 56
3.4.5
Næringsliv.................................................................................................................................................. 58
3.5
Oppsummering/konklusjon............................................................................................................................... 61
4.
Framskriving av budsjett 2015 i planperioden................................................................................. 62
4.1
5.
Tiltak i planperioden. ..................................................................................................................... 65
5.1
5.2
5.3
5.4
6.
8.
Prioriterte nye tiltak .......................................................................................................................................... 65
Ikke prioriterte nye tiltak – udekkede behov .................................................................................................... 70
Salderingstiltak .................................................................................................................................................. 79
Ikke prioritert salderingstiltak ........................................................................................................................... 84
Saldert økonomiplan ..................................................................................................................... 86
6.1
7.
Økonomisk oversikt drift – før tiltak er innarbeidet ......................................................................................... 64
Økonomisk oversikt drift ................................................................................................................................... 88
Investering i planperioden ............................................................................................................. 89
Vedlegg ....................................................................................................................................... 102
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
Prognosemodell rammetilskudd og skatt i perioden ...................................................................................... 102
Renter og avdrag ............................................................................................................................................. 103
Nøkkeltall – Sentraladministrasjon og økonomi ............................................................................................. 104
Nøkkeltall – Oppvekst og kultur ...................................................................................................................... 105
Nøkkeltall – Helse og omsorg .......................................................................................................................... 106
Nøkkeltall – Forvaltning og teknisk drift ......................................................................................................... 107
Generelle forutsetninger:
 Kommuneplan 2009 – 2020
 Økonomiplan 2015 - 2018
 Næringsplan 2015 - 2020
 Reiselivsstrategi for Trysil 2012 – 2020
 Regnskap, årsberetning og årsmelding 2014
 6 575 innbyggere pr. 1.7.15 og 6 509 innbyggere pr
1.1.2016.
 1,75 % rente i 2016 og stigende til 2,5 % i 2019
 Skattøre settes til det maksimale som Stortinget
vedtar
Side 3
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
1. Innledning
Kommunene driver et svært omfattende planarbeid. Mye av dette foregår forholdsvis isolert, innenfor en
sektor eller ett prosjekt. Samtidig har mye av planleggingen også økonomiske konsekvenser. Tiltakene som
forutsettes gjennomført må finansieres, uansett om det dreier seg om drifts- eller investeringstiltak. De
fleste tiltakene får dessuten konsekvenser ut over ett år. Det er således ikke tilstrekkelig å få disse inn i
årsbudsjett. For å opprettholde den økonomiske handlefriheten må kommunen ha en formening om
hvordan finansieringen kan sikres på sikt.
Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplanene er et redskap som skal gjøre det mulig å binde
planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe
seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det
er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn et årsbudsjett. Det betyr at det her
vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts- og utgiftstyper. Dette dokumentet er
dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt.
Dette dokumentet må sees i sammenheng med årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter.
Dette er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og
økonomiplaner.
1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplanens rolle i kommunens plan- og budsjettsystem kan
illustreres som vist i figuren under.
Sektorplaner
Kommuneplanens
Langsiktige del
Handlingsdel av
kommuneplan og
Økonomiplan
Fysiske planer
(Arealplanlegging)
Årsbudsjett
Årsregnskap
Årsberetning
Årsmelding
Rapportering og bruk av
årsrapporter er viktig i den
kontinuerlige
planleggingsprosessen
Kommunen har i dag tre hovedoppgaver:

Ansvar for å gi innbyggerne og samfunnet grunnleggende velferdstjenester som bl.a. skole, kultur, helse
og omsorg, kommunaltekniske tjenester og sikkerhet.

Forvalte lover og forskrifter der kommunen er delegert myndighet

Være samfunnsutvikler ved å engasjere seg i og påvirke utviklingen av lokalsamfunnet
Side 4
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Handlingsdelen og økonomiplanen skal bygge på de fysiske planene og de generelle og sektorielle målene
som er nedfelt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Visjon i gjeldene kommuneplan er:
”Trysil kommune - Stavtaket foran”
Kommuneplan med handlingsdel og økonomiplanen skal være premissleverandører for den øvrige
planleggingen og koordinator for de tiltakene som ønskes satt i verk.
Følgende krav stiller loven til handlingsdelen av kommuneplanen:
Plan- og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel.
PBL § 11-1 Kommuneplan
… Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år
eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.
Kongen kan gi forskrift om:
… d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven,
jf. §§ 11-2 til 11-12.
PBL § 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel
… Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og
samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.
PBL § 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel
… For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen innhente
synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i
handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før
kommunestyrets behandling.
Handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens
samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner,
strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete
prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske
handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå
prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er i samsvar med plikten
etter kommuneloven § 44, som stiller krav om at kommuner skal utarbeide en fireårig plan for sin egen
økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Dermed
åpner den nye plan- og bygningsloven opp for at planlegging av den daglige drift og prioritering av
tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til
kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter
kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Dette valget er opp til hver enkel kommune å ta stilling
til. Budsjett og økonomiplan kan bli sett på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang
sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for å nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene
innenfor de økonomiske rammene de neste fire år.
Kommunen er ofte avhengig av rammebetingelser som er utenfor deres kontroll. For å klare å fange opp
nye eller endrede behov, er det viktig å ha et system for å oppdatere handlingsdelen slik at den ikke blir
utdatert som styringsdokument. Derfor er det pålagt å gjøre årlig vedtak om oppdatering av
kommuneplanens handlingsdel. Dette er også i samsvar med plikten etter kommuneloven § 44, som stiller
krav om at økonomiplanen skal rulleres årlig.
Side 5
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Det er kommunestyret som vedtar kommuneplanens handlingsdel. Tilsvarende praksis er det for
økonomiplanen etter kommuneloven § 44. For å oppnå en best mulig samordning av prosess og innhold,
legger lovverket til grunn at det er formannskapet som innstiller til det samlede planvedtaket også når
kommuneplanens handlingsdel omfatter økonomiplanen. Dersom arbeidet med økonomiplanen
samordnes med kommuneplanens handlingsdel, skal innstillingen til økonomiplan legges ut på offentlig
ettersyn i minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
Når arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan integreres, forutsettes det at kravene
både i plan- og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Et viktig krav er at planleggingen av
virksomheten skal skje innenfor kommunens økonomiske rammer.
Følgende krav stiller loven til økonomiplandokumentet:
§ 44. Økonomiplan.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.
2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.
3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk
oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen
skal være satt opp på en oversiktlig måte.
4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og
oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6.
5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres
i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.
6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på
grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet
avgi innstilling som nevnt.
7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig
ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke
ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.
8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.
Økonomiplanen er primært et styringsredskap for kommunene, men vil også være viktig i den
nasjonaløkonomiske styringen.
Trysil kommunes økonomireglement kap. 3.1, vedtatt 25.10.02, stiller følgende krav til økonomiplan:
”I henhold til kommunelovens § 44 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan som omfatter fire år,
og som skal rulleres hvert kalenderår. Økonomiplanens første år tilsvarer kommende kalenderårs budsjett.
Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over kommunens forventede inntekter og utgifter i
planperioden. I tillegg skal den inneholde en oversikt over kommunens garantiansvar og gjeldsbyrde med
oversikt over renter og avdrag i perioden. Økonomiplanen oppstilles tilsvarende som årsbudsjettet, dvs. på
netto rammeområder slik at det av oppstillingen klart fremgår hvilke områder som prioriteres og rammene
for den økonomiske handlefriheten i perioden. Økonomiplanen skal også inneholde en investeringsplan,
med økonomiske konsekvenser innarbeidet i en 4-årig driftsoversikt.
I tillegg bør den inneholde et scenario hvor de økonomiske forutsetningene avviker med 3 - 5%, og hvilke
tiltak som da bør iverksettes.
Økonomiplanen skal vedtas i balanse innen utgangen av året før planens første gjeldende budsjettår.
Formannskapet innstiller til kommunestyret, men bør så langt råd er ta med seg utvalgsledere og politiske
representanter som ikke er representert i formannskapet i sitt arbeid med økonomiplanen.”
Det er viktig å merke seg at økonomiplanens rammebetingelser er sterkt førende på hva virksomhetene kan
regne med i rammetildelinger i årsbudsjettet. Det betyr at de prinsipielle og viktige prioriteringsvedtak bør
foreligge allerede innen 1. juli hvert år, slik at årsbudsjettprosessen kan bli betydelig mer rasjonell. Målet
må være å kunne styre utviklingen i Trysil ved hjelp av kommuneplan og økonomiplan.
Side 6
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Budsjettet skal presenteres slik at de enkelte rammene får frem de forskjellige de typer tjenester/behov
Trysil kommune skal produsere/dekke. Planer som er utarbeidet ute på sektorene og politisk vedtatt anses
som grunnlagsdokumenter til økonomiplanen.
1.2 Utforming av handlingsplan og økonomiplan
Kommuneplanens mål og føringer (kapittel 2)
Kommunens hovedmål og delmål som ligger i kommuneplanen skal være retningsgivende for kommunens
mer detaljerte planlegging, både når det gjelder den fysiske og den økonomiske planleggingen. Hovedmål
og delmål i kommuneplanen er gjengitt. I tillegg er det innarbeidet en beskrivelse av sentrale og regionale
myndigheters føringer overfor kommunen. Hensikten med kapittelet er å få frem de områder/forhold som
kommunen må ta innover seg i sitt plan og budsjettarbeid.
Kommunes utvikling(kapittel 3)
Dokumentet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske status ved inngangen til
planperioden, og utvikling i innbyggertall med en framskriving av innbyggertallet. Videre er det beskrivelser
av utviklingen i kommunen på de forskjellige sektorene kommunen har valgt å organisere sine tjenester på.
Avslutningsvis er det gjort en oppsummering/konklusjon i forhold til kommuneplanens føringer, sentrale og
regionale føringer og den utviklingen som kommunen er i.
Framskriving av innværende års budsjett i planperioden (kapittel 4)
Økonomiplanen bør inneholde en oversikt over hvordan kommunens økonomiske handlefrihet vil utvikle
seg dersom dagens aktivitetsnivå videreføres, og med ulike nøkkeltall og utvikling i disse. Konsekvensjustert
budsjett og utvikling i nøkkeltall er meget viktig i vurderingen om kommunens totale aktivitet er for høy
sett i forhold til påregnelige inntekter.
Tiltak i planperioden (kapittel 5)
For å kunne nå mål i kommuneplanen, gjennomføre sentrale-, regionale og kommunale føringer, samt
oppnå økonomisk balanse må det utarbeides tiltak som kommunestyret må prioritere og vedta. Tiltakene
sorteres inn i fire grupper;
 nye prioriterte tiltak,
 ikke prioriterte tiltak, dvs udekkede behov,
 prioriterte salderingstiltak
 ikke prioriterte salderingstiltak, dvs udekkede behov.
Når kommunens innbyggertall reduseres, reduserer også kommunens inntekter og aktivitetsnivået må
tilpasses de økonomiske rammer. Kommuneloven setter krav om økonomisk balanse. Det er naturlig at det
er listen over salderingstiltak som får mest fokus, men det er viktig å samtidig ha fokus på hva det er som
ligger igjen av aktivitet. Budsjettdokumentet beskriver hva som ligger i kommunestyrets bevilgning.
Saldert økonomiplan (kapittel 6)
Kravet til kommunens budsjett og økonomiplan er at det er samsvar mellom utgifter og inntekter og at
tiltak og tallgrunnlag er realistisk. Når alle tiltak i kapittel 5 og investeringer i kapittel 7 er prioritert og
vedtatt, innarbeides disse inn i de økonomiske oversikter slik at den økonomiske balansen i planperioden
synligjøres.
Innvesteringer i planperioden(kapittel 7)
Alle investeringer som skal gjennomføres i planperioden må prioriteres, vedtas og innarbeides i
økonomiske oversikter. De tiltak det ikke er mulig å prioritere legges også frem slik at udekkede behov blir
synliggjort.
Side 7
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan
2.1 Hovedmål og delmål
Hovedmålene i kommuneplanen er:
1. Trysil kommune skal yte gode tjenester og være en aktør som møter endringer og ivaretar rettigheter,
likestilling og deltakelse, og som er forutsigbare og langsiktige.
2. Trysil kommune skal bestå som en selvstendig kommune og styre over egne ressurser.
3. Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon.
4. Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale
ressurser.
Delmålene i kommuneplanen er:
5.1
Kommuneøkonomi og befolkningsutvikling
1. Trysil kommune skal etablere en økonomi som sikrer handlingsfrihet og at de økonomiske
verdiene som er opparbeidet brukes i et langsiktig perspektiv.
2. Trysil kommune skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet.
5.2
Innbygda
1. Innbygda sentrum skal videreutvikles og styrkes som kommunesenter gjennom å være sentrum
for dagligvare- og detaljhandel, offentlige servicefunksjoner, kultur og som bosted for både
fastboende og tilreisende. Det skal ikke etableres kjøpesentra utenfor ”indre sone”.
5.3
Grendene
1. Hovedlinjene i bosettingsmønsteret med utgangspunkt i grendesentraene Jordet, Nybergsund,
Plassen, Østby, Ljørdalen, Tørberget og Søre Osen skal opprettholde.
5.4
Oppvekst
1. Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn
og unge får gode oppvekstsvilkår.
2. Trysil kommune skal ha en framtidsrettet grunnskole med fokus på et godt læringsmiljø.
5.5
Kompetanse
1. Trysil kommune skal bidra til å heve kompetansenivået i befolkningen og det lokale
næringslivet.
5.6
Helse og omsorg
1. Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet
og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.
5.7
Kultur
1. Trysil kommune skal være en aktiv kulturaktør og en aktiv samarbeidspartner og tilrettelegger
for det frivillige og profesjonelle kulturlivet.
5.8
Næring
1. Trysil kommune skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv som bygger opp under
Trysil som bærekraftig helårig reiselivsdestinasjon.
2. Trysil kommune skal gi næringslivet forutsigbare rammevilkår for å sikre vekst og utvikling
5.9
Samferdsel, kommunikasjon og teknisk infrastruktur
Side 8
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
5.10
1. Utvikle en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og
befolkningens behov for transport og kommunikasjon
Miljø- og ressursforvaltning
1. Trysil kommune skal bidra til en bærekraftig utvikling som sikrer kommunens verdier og
ressurser for framtidige generasjoner
5.11
Langsiktig arealpolitikk
1. Bidra til en langsiktig forvaltning av arealer som er viktige for jordbruksproduksjon, rekreasjon,
kommersiell aktivitetsutvikling, biologisk mangfold, samt sikre arealer som har en egenverdi i
form av villmarkspreg eller mangel på større inngrep, eller som har viktige
kulturlandskapsverdier og beitemuligheter.
5.12
Samfunnssikkerhet og beredskap
1. Trysil kommune skal gjennom planlegging bidra til å forebygge uønskede situasjoner i form av
katastrofer og ulykker. Dette for å trygge innbyggerne, besøkende, miljøet og verdier.
5.13
Kommunen som arbeidsgiver
1. Trysil kommune skal utvikle kommuneorganisasjonens evne til å møte endringer og gi god
service.
Ved behandling av Kommuneplanen har kommunestyret også vedtatt tiltak knyttet til de enkelte delmål.
Disse tiltakene skal så langt råd er innarbeides i kommunens handlingsdel og økonomiplan.
Etter at handlingsdelen og økonomiplanen er vedtatt av kommunestyret, vil dokumentet være
retningsgivende for kommunens mer detaljerte planlegging (sektorplaner mv).
Side 9
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2.2 Sentrale- og regionale myndigheters føringer til kommunen
Kommunene er en leverandør av velferdstjenester, myndighetsforvalter og samfunnsplanlegger. Det er
Stortinget og Regjeringen som vedtar lover og forskrifter som kommunene må forholdes til ved sin utøvelse
av oppgaver. Når Regjeringen legger frem forslag til økonomiske rammer til kommunene gjøres dette i en
egen proposisjon for Stortinget på høsten før budsjettåret. På våren legger de frem en egen
kommuneproposisjon som forhåndsvarsler hva som vil legges til grunn ved fremlegging av kommende års
statsbudsjett.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å følge opp Regjeringens satsingsområder. I
Prop. 1 S (2015-2016) viser de til:

Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer
robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan
større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale
selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet.

En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den
enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil
Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og
virksomheter.
I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige
områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både med disse og departementets øvrige
ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.
Regjeringens fokus på kommunereformen, mindre byråkrati og reguleringer vil kunne få stor betydning for
Trysil kommunes aktivitet, utvikling og ikke minst fremtid.
Regjeringen har gitt kommunene en frist innen 2016 for å komme med forslag om frivillige
kommunesammenslåinger, og regjeringen vil i 2017 gjøre egne vurderinger for ytterligere
kommunesammenslåinger men da med tvang. Fylkesmannen i Hedmark har ansatt en prosessveileder i
arbeidet med å så på frivillige kommunesammenslåinger.
I forbindelse med distrikt og regionalpolitikk skriver regjeringen:
I mange vekstkommuner utenfor de store byene har ikke utfordringen vært mangel på arbeidsplasser, men
mangel på kvalifisert arbeidskraft. Bo- og flyttemotivundersøkelsen (NIBR, 2008) viser at tilgangen til arbeid
betyr mindre enn tidligere for folks ønske om å flytte til eller å bo et bestemt sted, og at stedstilhørighet, sosialt
miljø og fysisk miljø har økt i betydning. Samtidig ser vi at mange i kommuner som ellers ville hatt nedgang i
befolkningen, vokser som følge av innvandring. Innvandrere tilfører viktige ressurser for verdiskaping og for
lokalsamfunnet. Det er derfor avgjørende at kommunene løser utfordringer knyttet til boligtilbudet, sikrer tilgang
både til grunnleggende varer og tjenester og kultur- og fritidstilbud og jobber med inkludering av nye innbyggere.
Hovedmål 3, og i noe grad hovedmål 2, retter seg mot disse problemstillingene, jf. tabell 6.6.
Side 10
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Regjeringens fokus på robuste kommuner, og styrking av pressområder vil sette krav til kommunens
prioriteringer i planperioden. Neste års rammeoverføringer viser allerede en innstramming i kommunens
frie inntekter. Det å opprettholde økonomisk balanse og gode resultater fremover vil være krevende og
setter krav til omstillingsevne.
Sentrale myndigheters forventninger til kommunene er:
 en god og effektive tjenesteleverandør,
 fleksible og innovative,
 samfunnsansvarlig og har en drift tilpasset omgivelsene i et langsiktig perspektiv.
Med samfunnsansvarlig menes:
 kompetent ledelse,
 effektiv drift,
 sunn økonomistyring,
 en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk.
Kommunene må planlegge for fremtidige endringer. Regjeringen forventer at kommunene er robuste,
fleksible og tilpasser seg endringer i forhold til samfunnsutviklingen og andre rammebetingelser. Gamle
strukturer og rutiner må tilpasses fremtidige behov. Kommunen må tenke langsiktig og helhetlig i sitt
utviklingsarbeid, både for å trygge en sunn økonomi over tid og sikre innbyggernes velferd.
Trysil kommune har de siste årene hatt følgende netto driftsresultat:
Netto driftsresultat
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Sum driftsinntekter - i hele tusen
473 913
485 880
506 100
530 619
563 776
594 912
Netto driftsresultat
-4 482
-1 916
15 213
7 831
7 757
23 743
Netto resultatgrad
-0,95 %
-0,39 %
3,01 %
1,48 %
1,38 %
3,99 %
Under skudd er de årene med negative tall i netto driftsresultat (2009 og 2010), årene med positive tall er år med
overskudd.
Årsaken til et godt netto driftsresultat i 2011 skyldes engangsinntekter fra Eidsiva Energi AS (9,2 MNOK) og
Trysil kommuneskoger KF (3,2 MNOK). I 2012 var det en flere forhold som bidro til et akseptabelt netto
driftsresultat. Regnskap 2012-2014 fikk også et positivt netto driftsresultat, økt refusjon av særskilt
ressurskrevende brukere bidro til dette.
Side 11
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2.2.1 Administrasjon
Sentrale føringer
Sentrale myndigheter forventer at kommunene evner å administrere stab/støtte, forvaltningsoppgaver og
tjenesteområder så rasjonelt og effektivt som mulig. Det er klare signaler om behov for endringer i
kommune Norge i form av kommunesamarbeid og kommunesammenslåinger.
Regionale føringer
Regionrådet arbeider med å se på muligheter for kommunesamarbeid på forskjellige plan. Rådmennene i
regionen har blitt utfordret til å komme med innspill på områder hvor det er mulig å se på
kommunesamarbeid.
Kommunale føringer
Kommunestyret har alltid hatt fokus på administrasjon og har de samme forventninger på dette området
som sentrale myndigheter i forhold til rasjonell og effektiv drift. Det er naturlig at det er fokus på dette
området i fremtiden.
2.2.2 Oppvekst og kultur
Sentrale føringer.
a. Skoleverket.
Fra skolestart 2015 er det reviderte læreplaner i kroppsøving- svømming, utdanningsvalg og KRLE.
Endringene i svømmeopplæringen gjelder kompetansemålene etter 4., 7. og 10. trinn. Definisjon på
svømmedyktighet er lagt som kompetansemål etter 4. trinn. Utdanningsvalg er revidert ved at den
prosentvise fordelingen av hovedområdene er tatt bort, og det er tatt inn tekst som beskriver ordningen
med å ta fag fra videregående nivå. Revideringen gjelder fra 8.trinn. KRLE er endret fra RLE. I formålet er
setningen «kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvalitativt største andelen av lærestoffet»
endret til «om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal av den grunn brukes på
kristendomskunnskap».
Satsningen på ungdomstrinnet fortsetter. Trysil ungdomsskole forbereder 2015/16 seg på å delta i
«ungdomstrinn i utvikling». Ordningen med tilførte ekstra midler til styrking av lærertetthet fortsetter også
kommende skoleår. Trysil ungdomsskole vil ha tre lærerårsverk i styrkning ut skoleåret 2016/2017.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt flere endringer i regelverket. Noen eksempler:
 Nå er det foreldrene som avgjør om elevene får sykle på skoleveien eller ikke.
 Kravet til relevant utdanning i undervisningsfag er endret slik at det ikke er unntak for de som er
utdannet tidligere. Særregelen med små ungdomstrinn er opphevet.
 En elev som mobber kan flyttes over til en annen skole
Kvalitetskriterier for PP-tjenesten vil være klare i løpet av høsten. Fra 1. juli har psykologer i PP-tjenesten
henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten
Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet med å prøve ut nye evaluerings- og eksamensformer, forbedre
vurderingssystemet og lærernes kompetanse til å vurdere. Det er fortsatt sentralt trykk på reduksjon av
spesialundervisning og bedret tilpasset opplæring. Opplæringsloven § 1-3 poengterer at alle elever har rett
til en opplæring som er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Fra august 2013 er det nye føringer:
Skolen skal, der det er nødvendig, samarbeide om utarbeidelse og oppfølging av individuell plan. Ansvaret
for å utarbeide individuell plan ligger hos kommunehelsetjenesten. Videre skal skolen ha vurdert og
eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, før det blir gjort en sakkyndig vurdering
av PPT.
Side 12
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
b. Barnehagene.
Etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, rett til barnehageplass og innføring av
maksimalpris for foreldrebetaling rettes nå fokuset mot kvalitet og innhold i barnehagen. Fokusområder:
 Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager
 Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning
 Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende felleskap.
Det pågår prosess om ny barnehagelov og forskrift om rammeplan. Disse vil trolig iverksettes i løpet av
2016 og 2017 og kan gi nye føringer på bl.a. størrelse på barnegrupper og krav om mer formell
kompetanse. Dette kan medføre økte kostnader for kommunene.
c. Kulturområdet.
Det finnes en rekke stortingsmeldinger som legger føringer for kulturområdet – senest NOU 2013:4
Kulturutredningen 2014. Her konkluderes det det med at grunnmuren i kulturlivet må styrkes – det vil si
kulturskole og bibliotek.
For barn og unge ønsker regjeringen å styrke de kommunale kulturskolene og ulike ordninger som blant
annet Den kulturelle skolesekken, Rikskonsertene og Ungdommens kulturmønstring.
Barn og unge er den viktigste målgruppen i den statlige idrettspolitikken.
Det forventes fra Riksantikvaren at alle kommuner skal ha en egen Kulturminneplan innen 2017
Regionale føringer
a. Skoleverket
Skoleutviklingsprosjektet ”Læringslyst i Sør- Østerdal” er avsluttet i den forstand at samarbeidet med
firmaet Ringer i vann er opphørt. Det regionale samarbeidet er nå inne i en fase hvor det drøftes mulighet
for felles kompetanseutviklingstiltak. Et samarbeid som fungerer godt er RKUL – et samarbeidsprosjekt med
hovedmålsetning å bedre de digitale ferdighetene hos undervisningspersonalet i skoleverket.
b. Barnehagene
Kommunene i Sør-Østerdal samt Våler, jobber målrettet i utviklingsarbeidet «Lek gir læring». Hovedmålet
er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke
den enkelte barnehage som læringsarena. Satsingen pågår i første omgang ut barnehageåret 2016/2017.
c. Kulturområdet.
Hedmark fylkeskommune har en egen ”Strategisk kulturplan for Hedmark 2011- 2014”. Her nevnes blant
annet strategiske satsingsområder for kulturfeltet med en visjon om at Hedmark skal ha et mangfoldig
kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler.
Trysil kommune er medlem i Kulturskolerådet Hedmark, som driver utviklingsarbeid for kulturskolene i
fylket. Kulturskolerådet nasjonalt har utarbeidet veileder for ny rammeplan for kulturskolene i landet.
Ungdommens kulturmønstring arrangeres over hele landet. Fylket har ansvar for å koordinere
fylkesmønstringen, og følger opp de kommunale lokalmønstringene.
Hedmark fylkesbibliotek er et utviklings- og kompetansesenter for kommunale bibliotek i Hedmark.
Spillemidler til idrettsanlegg og kulturbygg – fordeles av fylkeskommunen, men kommunene innstiller
søkerne i en prioritert liste.
Side 13
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Teater Innlandet – er vårt regionale teater som turnerer med forestillinger og besøker Trysil og kulturhuset
Hagelund flere ganger i året. Det stilles krav til sikkerhetsgodkjente lokaler.
Trysilhallen – eies av fylkeskommunen og kommunen leier den til framleie for lokale idrettslag.
Planverk under utarbeidelse
Trysil kommune har 2014 og 2015 deltatt i KS’ nyutviklede program «Den gode skoleeier». Målsettingen
har vært å gi folkevalgte og administrativt tilsatte økt kunnskap og ferdigheter i dialogbasert styring av
skolen. Som resultat av denne skoleringen vil det i løpet av 2015 vil vedtatt en strategisk plan for
grunnskolen i Trysil for 2016 -2020.
Gjeldende barnehageplan er prolongert fra 2014 og fram til ny plan vedtas. Ny barnehageplan er lagt fram
for politisk behandling høsten 2015.
Kulturplan for Trysil kommune 2014- 2024 ble vedtatt av kommunestyret 16.12.2015.
Ny rammeplan for kulturskoler kommer og må implementeres i løpet av 2016.
Det forventes fra Riksantikvaren at kommunen skal utarbeide en egen kulturminneplan innen 2017.
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet må revideres i løpet av 2016.
Side 14
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2.2.3 Helse-, omsorg- og sosialsektoren
Delmål 1 i Langsiktig Plan definerer hva som skal være de bærende elementer for helse-, omsorg- og
sosialsektorens virksomhet:
Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling
på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.
Siden planen ble vedtatt i 2009 er forventningene til og føringene for sektoren økt betraktelig:
Nye kontekster sentralt:
I 2014 var mye preget av forslag og utredninger knyttet opp mot kommunereform. Sektoren leverte en nåanalyse av tjenesteproduksjonens nivå, kvalitet og utfordringer målt opp mot reformdokumentenes
kriterier for tjenesteyting og myndighetsutøvelse, som var med i rådmannens saksfremlegg for
formannskapet medio oktober 2014.
I løpet av 2015 har flyktningkrisen i Midt-Østen og Afrika nådd Europa og Norge. Trysil kommune har
vedtatt i juni 2015 å øke bosettingen med 10 ekstra i 2015 og 2016 som svar på dette. Sommeren og høsten
2015 har situasjonen eskalert dramatisk. Trysil kommune er nå vertskommune for såkalte pre-transitmottak. Situasjonen er uforutsigbar, og Trysil kommune må kanskje påregne å bosette atskillig flere enn
tidligere vedtatt.
2015 har gitt flere nye sentrale føringer. I løpet av forsommeren forelå regjeringens nye folkehelsemelding
med vekt på psykososiale forhold og videre den lenge lovede primærhelsetjenestemeldingen med vekt på
det samme samt nøkkelord som primærhelsetjenesteteam, tverrfaglighet, samlokalisering av tjenester,
fastlegenes rolle, integrerte tjenester o.s.v.. Ny nasjonal sykehusplan er lovet innen kort tid.
Primærhelsetjenestemeldingen presenteres som en retningsreform, som skal utfylle samhandlingsreformen (se nedenfor). Dessuten kom våren 2015 en oppdatering av omsorgsmeldingen, kalt Omsorg
2020, regjeringens plan for dette feltet. Føringer her nevnes i avsnittet om Hjemmetjenesten i kapittel 3. Et
videre viktig forhold blir å forme kommunens boligsosiale planer i henhold til disse føringer.
Ellers forblir den viktigste føring for HOS-sektoren Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester sammen
med den såkalte Samhandlingsreformen som trådte i kraft 01.01.2012. Den var den første som ble definert
som en såkalt retningsreform.
Samhandlingsreformens uttalte mål er å redusere utgiftsøkningen i spesialisthelsetjenesten (altså primært
sykehusvesenet), ha fokus på økt forebygging og folkehelse, og da især forbedre samhandlingen på alle nivå
mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette medførte bl.a. en ny kommunal
medfinansiering (såkalt KMF) av deler av pasientporteføljens opphold i sykehus samt deres henvisning
innen spesialisthelsetjenesten. KMF ble så opphevet i og med Statsbudsjett 2015. Innen samme system har
kommunen hatt plikt til mottak av såkalte utskrivningsklare (UK-) pasienter og videre krav om
forebyggende aktivitet. Kommunen vil fortsette å motta et tilskudd for disse UK-pasienter. Finansieringen
av det såkalte KAD-tilbudet (Kommunale Akutte Døgnplasser) blir lagt i rammen fra og med 2016.
(I Samhandlingsreformens ånd kom så 2012-2013 tre nye meldinger til Stortinget: God kvalitet-trygge
tjenester (Kvalitet og pasientsikkerhet), Folkehelsemeldingen og Morgendagens omsorg.)
Folkehelsearbeidet skal forankres sentralt i kommunen i henhold til Plan og Bygningsloven, og det er
meningen at hele administrasjonen skal anlegge et folkehelseperspektiv, enten gjennom en særlig
Folkehelseplan eller ved systematisk og pliktmessig inkorporere et folkehelseperspektiv i alle kommunens
analyser og planer. Det lovpålagte Oversiktsdokument for folkehelsesituasjonen i Trysil blir ferdig senhøstes
2015.
Innen omsorgsmeldingen legges det nå vekt på hverdagsrehabilitering, tekniske hjelpemidler
(«velferdsteknologi»), rekruttering av menn, osv. Det understrekes at pasienter med kompliserte lidelser
Side 15
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
har krav på koordinator og individuell plan. Videre blir det nå krav om med finansiering av utskrivningsklare
(UK) psykiatriske pasienter. Starttidspunktet er ikke avklart.
Fra 2016 er det en kommunal oppgave å ha dagsenter for demente.
Øyeblikkelig hjelp og observasjonssenger (KAD-plasser) er lovpålagt fra 01.01.2016. En ny akuttforskrift
kom i 2015. Denne har nye kompetansekrav til legevakt og ambulansetjeneste.
Når det gjelder meldinger til Stortinget gjenstår det å se hva som eventuelt blir gjennomført og lovpålagt,
spesielt av primærhelsetjenestemeldingen. Det samme gjelder oppgavefordelingen knyttet til
kommunereformen.
Dette kompliserer den langsiktig planlegging for Trysil kommune i den foreliggende situasjon.
Nye kontekster regionalt:
Prosjektet 5 kommuner i samhandling så på samhandlingsmuligheter og interkommunale løsninger etter
forankring i Regionrådet. Etter avslutning 31.12.2013 fortsatte det med en koordinator for 2014 som i et
noe mer spisset mandat arbeidet for rådmannsgruppen med oppgaver som deling av spesialkompetanse,
digitalt samarbeid, forskningsarbeid, samfunnsmedisin. Arbeidet ble avsluttet våren 2015, og det er forslag
om at det videreføres av en koordinasjon på interkommunalt sektornivå.
Det planlegges ny flyplass rett over grensen, og i samme grense-samarbeidskontekst er det avholdt møter
for å analysere/avklare konsekvenser for tjenesteyting på helseområdet og vedr akuttberedskap.
Samarbeid med Engerdal kommune er nå i implementeringsfase hva gjelder barnevern og KAD-plasser(fra
01.12.2015).
I sykehussaken er det egentlig lite nytt: Man gjentar derfor analysen fra 2014:
«Plassering av og planlegging av det nye store sykehus et sted ved Mjøsbrua synes nå mer usikkert enn før
grunnet fylkesmessig uenighet. Det er derfor nå uklart hva som skjer fremover, og den nye regjeringen har
heller ikke annonsert verken samtykke eller motstand.
Dersom planene om storsykehus realiseres, får det klare konsekvenser for Trysil kommune når Elverum
sykehus nedlegges og det eventuelt opprettes såkalte Lokal eller Distrikts-medisinske sentra. Det er ulike
definisjoner av innhold og kapasitet vedr det sistnevnte. Dersom det tar form av et mini-sykehus, synes det
klart at det må finansieres med sentrale midler. I tillegg får det konsekvenser for evt. ambulerende
spesialistteam, legevaktsorganiseringer og beredskapen (inkl. størrelsen og kapasiteten på de prehospitale
tjenester, hvori spørsmål om egne helikoptre inngår).»
Sykehuset Innlandet foretok høsten 2014 en hurtigutredning om hvilke funksjoner som skal være hvor,
rasjonelt vurdert for en venteperiode på 5-10 år. Forslagene avfødte debatt. Det ser ut til at alle nå venter
på hva som blir skrevet i Nasjonal sykehusplan.
Vi står altså over for et meget stort uavklart spørsmål med betydelige konsekvenser. En ting er hvordan vi
skal dimensjonere våre egne tjenester og vårt samarbeid med andre, en annen ting er hvilke konsekvenser
dette generelt får for våre innbyggere og deres opplevelse av kvalitet i tjenesteytingen.
Med dette som bakteppe foregår likevel betydelige planleggingsprosesser. En oppsummering av disse for
hele planperioden 2012-2015 ble gitt i eget saksfremlegg til hovedutvalgsmøte august 2015.
Planverk under utarbeidelse:
Fagplan for Kreftomsorgen og strategisk kompetanseplan ble vedtatt i løpet av 2013. Demensplanen ble
vedtatt i 2014, og Psykisk helsevern-plan er avklart høsten 2015.
Side 16
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Det er et hovedpoeng at alle disse planer må henge sammen, og også være klart forankret og både bli
informert av og informere den aktualiserte handlingsdelen av langsiktig plan (økonomiplan 2016-2019).
En overordnet sektorplan vil bli utarbeidet med disse føringer.
En styringsgruppe med utgangspunkt i rådmannens ledergruppe ble utnevnt i 2014 og leverer sitt forslag til
Oversiktsdokument senhøstes 2015.
Side 17
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2.2.4 Forvaltning og teknisk drift
Sektoren Forvaltning og teknisk drift har roller innenfor tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling og
myndighetsutøvelse. Myndighetsutøverrollen ivaretas gjennom å håndheve en rekke lover og forskrifter.
Flest saker ligger innenfor landbrukslovgivningen og innenfor avdelingen for plan, bygg og miljø. Det ligger
sterke krav til korrekt lovanvendelse. Lover og forskrifter endres og justeres. Derfor er det også viktig å
følge med på rettsanvendelse av lovverket.
Sektoren ivaretar samfunnsutviklerrollen først og fremst gjennom arealplanlegging, men også
samfunnsplanlegging er en del av sektorens oppgaver. Dette er både tidkrevende og kompetansekrevende
oppgaver. Det er viktig også å kunne jobbe på tvers i forhold til andre sektorer, og da spesielt med
samfunnsplanlegging. Kommuneplanlegging er arbeid som krever kontinuitet.
Sektorens tjenesteproduksjon er knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, service og utvikling av den
kommunale eiendomsmassen. Viktige kommunale kjerneoppgaver er å sørge for høy kvalitet og også
kapasitet innen vann og avløp, samt å holde det kommunale vegnettet i forsvarlig stand. På dette feltet
ligger det også lovverk som skal følges opp. Veg, vann og avløp er helt sentrale funksjoner for at et samfunn
skal kunne fungere.
Sektoren produserer årlig et stort antall saker til politisk behandling. Det er en viktig og også krevende
oppgave å sørge for at folkevalgte får saker som er godt og objektivt belyst til behandling, men i tillegg også
å kunne bidra til gode lokaldemokratiske prosesser.
Beredskapsansvarlig i Trysil kommune arbeider som teknisk sjef på sektoren. Beredskap krever meget god
planlegging og oppfølging. Når det kommer en krisesituasjon vil dette kunne medføre at mange blir
involvert i arbeidet. Både organisering og funksjoner må til enhver tid være klar for å kunne takle
krisesituasjoner.
Klima og energi
 Regjeringen forutsetter at kommunen tar hensyn til klimautfordringene og norsk
energiomleggingspolitikk i planleggingen. Klima og energiplanene vurderes minst hvert 4. år. Det
skal kartlegges områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risiko- og
sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvensene av klimaendringene.
By- og tettstedsutvikling
 Regjeringen forventer at kommunen legger opp til økt fortetting og transformasjon, en mer effektiv
og attraktiv kollektivtrafikk og bedre tilrettelegging for syklende og gående. Dette er nødvendig for
å oppnå en bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Ved å lokalisere forretninger, kontorer og boliger
sentralt eller i kort avstand til kollektivknutepunkter, reduseres transportbehovet og avhengighet
av bil.
Samferdsel og infrastruktur
 Areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget
for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges.
 Infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelvegnett og utbyggingsmønster vurderes i
sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere. Planleggingen skal bidra til et
sammenhengende og universelt utformet gangnett.
 Planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap
og dyrka mark, samt inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø.
Side 18
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Miljø











Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-,
kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i
planleggingen.
Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for
planlegging som berører naturmangfold. Forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arters
økologiske funksjonsområder innarbeides i planlegging på land og i sjø.
Kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale
jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og
redusere oppsplitting av viktige arealer.
Kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar
landskapshensyn i planleggingen.
Det langs vassdrag tas hensyn til allmenne interesser, og at kommunene vurderer behov for å
fastsette et byggeforbud i en sone på inntil 100 meter langs vassdrag i kommuneplanen.
Kommunene legger til rette for friluftsliv ved å ta vare på og videreutvikle grønnstrukturen.
Hensyn til naturområder uten tyngre tekniske inngrep vektlegges i planleggingen.
kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og
innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven.
kommunene sikrer gjennom planleggingen målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket.
Kommunene legger til rette for en mer miljøbasert utbygging av fritidshus, der hensynet til
landskap, naturmangfold, ressursbruk, energibehov og estetikk blir vektlagt.
Kommuner med et visst omfang av motorisert ferdsel i utmark tar dette opp som tema i
planleggingen.
Landbruk
Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting, sysselsetting, inntekter og verdiskaping. Målet er å gi
grunnlag for økt verdiskaping basert på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser.
Kommunene har en viktig rolle i å utvikle en lokal landbrukspolitikk innafor rammene av den nasjonale
landbrukspolitikken, og å se landbruket som en integrert del av samfunns- og næringsutviklingen i
kommunene. Kommunen er vedtaksmyndighet for mange juridiske og økonomiske virkemidler og
innstillende myndighet for bygdeutviklingsmidlene. Landbruks- og matdepartementet har inngått en
samarbeidsavtale med KS for å nå målene.
Dette innebærer:
 Utvikle et bærekraftig landbruk ved å sikre produksjonsgrunnlag, inntekter og miljøhensyn.
 Integrere miljøhensyn som en del av det utøvende landbruket.
 Sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon – Arealer, bygninger og kompetanse.
 Sikre eier- og brukerforhold og eiendomsstruktur som er gagnlig for næringa og lokalsamfunnet, jfr.
teigblanding, leiejord, sameier og lokalt eierskap.
 Videreutvikle næringsvirksomheten i jord- og skogbruk.
 Utvikle verdiskaping og sysselsetting med utgangspunkt i landbrukets ressursgrunnlag og
landbruksbaserte produkter. Sysselsetting sikres best ved å opprettholde og utvikle verdiskapinga.
 Sikre matproduksjonen og dyrevelferden i husdyrholdet.
 Utvikle nye næringer med utgangspunkt i landbrukets ressursgrunnlag (eiendommer, bygninger,
kompetanse, kultur og tradisjoner).
 Bidra for bedre klima: Plante skog. Ung skog har god vekst og binder CO2.
Avdelingen for veg, vann og avløp
 Forvaltnings- og vegvedlikeholdsansvar for et 220 km langt kommunalt vegnett
 Planlegge og gjennomføre utbygging av veganlegg
 Planlegging og gjennomføring av utbygging og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg
 Ivareta miljøhensyn knyttet til avløpsrensing og håndtering av slam
Side 19
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune

Sørge for og ha kontrollrutiner som til enhver tid sikrer høy standard på drikkevannskvalitet
Eiendomsavdelingen
 Forsvarlig forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service i fht bygg og eiendom
 Til enhver tid sikre et tilstrekkelig antall boliger til de som har behov for det
 Drive økonomisk forsvarlig utleievirksomhet
 Ivareta vedlikeholds- og servicefunksjoner på formålsbygg (skoler, barnehager, institusjoner osv)
 Planlegging og gjennomføring av utbygging og sørge for at dette skjer i tett samarbeid med de som
benytter byggene
2.2.5 Næringsliv
Sentrale og regionale føringer.
Gjennom regional og distriktspolitikken skal det sikres likeverdige levevilkår og muligheter for å utløse
verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. Styrket verdiskaping og utvikling av attraktive arbeidsplasser
skal skje gjennom å fremme innovasjon, omstilling og nyetablering. Fylkeskommunene har en viktig rolle
som regional utviklingsaktør og årlige oppdragsbrev fra Kommunal og regional departementet gir føringer
og rammer for arbeidet
Hovedmålet i fylkesplanen/samarbeidsprogrammet for Hedmark er: Attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer
som skaper identitet, bo-, utdannings- og etablererlyst. Hovedutfordringer er identifisert, politikkområder
definert og tiltak prioritert. Det er et uttrykt ønske om at antall innbyggere i Hedmark i 2020 skal være
220.000. Regionrådet for Sør-Østerdal har målsetting om 40.000 innbyggere i regionen innen 2020.
Innsatsen er samlet rundt de fire hovedområdene: Kompetanse, næringsutvikling, infrastruktur og
folkehelse.
Side 20
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3. Utvikling
Planlegging av aktivitet forutsetter at vi har et bilde av utviklingen frem i tid. Den historiske utvikling
kan gi en klar indikasjon på den fremtidige utvikling. De forhold som er av størst interesse i
økonomiplansammenheng er utvikling i antall innbyggere og bosetningsmønster. Også den
demografiske sammensetningen er viktig i forhold til planlegging av investeringer og fremtidig
tjenestetilbud.
SSB presenterer KOSTRA-tall på sine hjemmeside: http://www.ssb.no/kostra/. KOSTRA står for
KOmmunal STatlig RApportering, og det rapporteres både økonomidata og tjenestedate.
KOSTRA-tall sier noe om utviklingen i egen kommune, men også hvordan Trysil kommune er
sammenlignet med andre kommuner. KOSTRA-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være
forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere analyse.
Økonomiske nøkkeltall er også noe som må legges til grunn når en skal planlegge investeringer og
fremtidig tjenestetilbud. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i inntektssiden
(rammetilskudd). Utgiftssiden er mer statisk, til tross for nedgang i innbyggertall opprettholder vi
mange barnehager, skoler og institusjonsplasser. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan
kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilket handlingsrom kommunen har for
å møte fremtidige utfordring.
3.1 Økonomiske nøkkeltall
Kravet til budsjettet og økonomiplan er et det er balanse mellom inntekter og utgifter. Det å ha
positivt netto driftsresultat over tid er viktig, hvis ikke vil man ikke avsette midler til fremtidige
investeringer eller andre uforutsette hendelser.
Nedenfor er det en del økonomiske nøkkeltall hentet fra kommunens årsberetning for 2013. Dette er
viktig informasjon som må legges til grunn når en skal planlegge fremtidig tjenestetilbud og
investeringer. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier
samtidig som de viser hvilke muligheter kommunen har for å møte fremtidige utfordring.
Kommunens netto driftsresultat sier noen om kommunen økonomiske situasjon og styring. Netto
driftsresultat og netto resultatgrad gir et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom
den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer. Tabellen nedenfor viser
utviklingen i netto driftsresultat i perioden 2009 – 2014.
Netto driftsresultat
Sum driftsinntekter - i hele tusen
Netto driftsresultat
Netto resultatgrad
2009
473 913
-4 482
-0,95 %
2010
485 880
-1 916
-0,39 %
2011
506 100
15 213
3,01 %
2012
530 619
7 831
1,48 %
2013
563 776
7 757
1,38 %
2014
594 912
23 743
3,99 %
Tabellen viser utviklingen i kommunens netto driftsresultat og netto resultatgrad i perioden 2008-2013.
Årsaken til et godt netto driftsresultat i 2011 skyldes engangsinntekter fra Eidsiva Energi AS (9,2
MNOK) og Trysil kommuneskoger KF (3,2 MNOK). I 2012 var det en flere forhold som bidro til et
akseptabelt netto driftsresultat. Regnskap 2013 og 2014 hadde også positive netto driftsresultat, økt
refusjon av særskilt ressurskrevende brukere bidro til dette.
Netto driftsresultat 2012 og 2013 ligger under det Fylkesmann har som norm på hva som er sunn
kommuneøkonomi. I 2011 var det ekstraordinære inntekter som i hovedsak bidro til et positivt
netto driftsresultat, i 2012 er det noe merinntekter og mindre utgifter som er årsaken. Til grunn for
resultatet ligger det en bevist styring av ressursene og en stram budsjettdisiplin ute på sektorene.
Side 21
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
I kommuneplanen for 2009 – 2020 har kommunestyrer følgende delmål:
Trysil kommune skal etablere en økonomi som sikrer handlingsfrihet og at de økonomiske verdiene
som er opparbeidet brukes i et langsiktig perspektiv.
Tiltak:
Kommunens netto driftsresultat skal innen 2013 være 3% av brutto driftsinntekter.
For å nå dette målet må det iverksettes tiltak. Det er ikke nok med tiltak som bidrar til mer effektiv
og rasjonell drift, aktiviteter og tjenester må reduseres/fjernes.
Arbeidskapitalen og den likvide situasjonen påvirkes av nettodriftsresultat, bruk av fond og salg av
anleggsmidler mv. Nedenfor er en oversikt som viser utviklingen i arbeidskapitalen i perioden 2009 –
2014.
Arbeidskapital - tall i hele tusen
Omløpsmidler 01.01.
Omløpsmidler 31.12.
Endring i omløpsmidler
Kortsiktig gjeld pr. 01.01.
Kortsiktig gjeld pr. 31.12.
Endring i kortisiktig gjeld
Endring i ubrukte lån
Endring i arbeidskapital
Arbeidskapital 31.12.
Arbeidskapital i % av dr.inntekter
Arbeidskapital korrigert for akk.
premieavvik, bundne fondsmidler og
ubrukte lånemidler
Arbeidskapital korrigert for akk.
premieavvik, bundne fondsmidler og
ubrukte lånemidler
Tabellen viser arbeidskapital i 2008 - 2013
2009
2010
2011
2012
2013
2014
205 419
234 337
28 918
79 169
70 220
-8 949
51 809
37 867
164 117
34,6 %
234 337
202 958
-31 379
70 220
72 178
1 958
-17 564
-33 337
130 780
26,9 %
202 958
221 123
18 165
72 178
76 213
4 035
7 860
14 130
144 910
28,6 %
221 123
193 105
-28 018
76 213
88 090
11 877
-56 175
-39 895
105 015
19,8 %
193 105
212 330
19 225
88 090
92 115
4 025
7 940
15 200
120 215
21,3 %
212 330
205 140
-7 190
92 115
76 756
-15 359
-6 724
8 169
128 384
21,6 %
-34 313
-44 252
-44 650
-41 873
-43 129
-20 439
-7,2 %
-9,1 %
-8,8 %
-7,9 %
-7,6 %
-3,4 %
Arbeidskapitalen har økt i løpet av denne perioden, men fikk en nedgang i 2010. Det er spesielt tre
forhold som har bidratt en positiv endring, det ene er salg av anleggsmidler/tomter, ekstraordinær
uttak fra Eidsiva Energi AS/Trysil kommuneskoger KF og bokføring av premieavvik.
Trysil kommune har fått betydelig likviditet inn ved salg av Trysilfjellet, Trysil skog AS,
kapitalnedsettelse i Eidsiva Energi AS og tomter i Bittermarka og Trysilfjellet i sum utgjør dette ca 110
mill kr. Dette er midler som ikke kan disponeres til driftsformål. De kan kun anvendes til utlån eller
investeringer. 32 mill kr er lånt ut til Trysil kommune Holding AS, det som ikke er disponert er avsatt
på ubundet investeringsfond. Dette fondet var pr 31.12.14 på 19,4 mill kr og midlene inngår i
summen av omløpsmidler. Renteinntekter kan disponeres til driftsformål.
Ett annet forhold som har bidratt til økt arbeidskapital er endringer i regelverk for bokføring av
pensjonskostnader. Fra 2003 har kommunen bokført normalkostnad i regnskapet, ikke
premieinnbetaling som tidligere. Normalkostnaden fremkommer etter bokføring av et premieavvik.
Nedenfor er en oversikt over bokførte premieinnbetalinger, premieavvik og nette premiekostnad i
perioden 2008 – 2013.
Side 22
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Konto
Fast lønn
KLP
SPK
Storebrand
Premieavvik
Netto premiekostnader
Akkumulert premieavvik
Amortisering - tidl.års premieavvik
Netto pensjonskostnader
%-vis av fastlønn
2009
2010
2011
2012
2013
2014
B2015
B2016
215 678 537 222 607 434 226 262 197 226 034 906 226 184 252 248 599 873 258 184 000 281 763 000
4 129 455
3 992 138
4 891 189
5 156 665
3 764 851 28 893 659 45 190 000 40 796 000
4 297 529
5 091 002
4 312 529
4 691 518
4 860 923
5 026 874
28 131 399
31 835 931
28 875 282 37 990 590 39 860 360
-9 581 818 -13 700 005
-8 194 150 -14 286 759 -12 425 790
5 986 220
-7 000 000
0
26 976 565
27 219 067
29 884 850 33 552 014 36 060 344 39 906 753 38 190 000 40 796 000
46 478 807
2 937 587
57 635 196
3 576 375
61 691 962
4 489 709
71 536 640
5 309 124
77 791 634
6 733 800
62 308 653
7 976 379
7 968 000
7 968 000
29 914 152
13,9 %
30 795 442
13,8 %
34 374 559
15,2 %
38 861 138
17,2 %
42 794 144
18,9 %
47 883 132
19,3 %
46 158 000
17,9 %
48 764 000
17,3 %
Trysil kommune hadde pr. 31.12.14 et samlet premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift på 62,3 mill kr.
Dette er beløp som er inntektsført og som vi må tilbakebetale kommende år med 1/15 del, 1/10 del
og 1/7 del hvert år. Ordningen med premieavvik har frem til i dag bidratt til å svekke kommunens frie
likviditet.
I tillegg til å fokusere på arbeidskapitalen er det viktig å fokusere på hva som er den reelle frie
likviditeten. Dette fordi i arbeidskapitalen ligger det midler i form av premieavvik og midler som er
bundet. Nedenfor er en oversikt over fri likviditet i perioden 2009-2014.
Fri likviditet - tall i hele tusen
Totale betalingsmidler
Likviditetsplassering - Fiskefond
Ubrukte lånemidler
Bundne fondsmidler
Skattetrekksmidler
Div. ikke disp. midler
Fri likviditet
2009
126 288
12 703
-75 646
-35 015
-12 338
-1 581
14 411
2010
73 227
13 045
-58 082
-33 851
-13 022
-1 650
-20 333
2011
90 905
13 458
-65 942
-34 346
-13 105
-2 670
-11 700
2012
62 076
-9 767
-36 809
-13 823
-16 831
-15 154
2013
70 160
-17 707
-38 204
-14 097
-16 883
-16 731
2014
60 178
-10 983
-39 801
-15 051
-15 312
-20 969
Når vi korrigerer betalingsmidler (bankinnskudd) for midler som er avsatt til bestemte formål har den
frie likviditeten blitt redusert i perioden frem til 2009 - 2014. I samme har kommunen brukt av
fondsmidler for å finansiere årlige drifts- og investeringsbudsjetter. Dersom kommunestyret velger å
bruke ubundet investeringsfond til finansiering av investeringer vil det svekke kommunens frie
likviditet, men det vil bidra til å redusere sårbarheten i forhold til rentesvingninger.
Fri likviditet som defineres som langsiktig finansielle aktiva kan plasseres i pengemarked og/eller
aksjemarked. Hensikten med slike plasseringer er å få en høyere avkastning enn bankinnskudd, men
det er viktig å understreke at da må det ikke være behov for disse midlene i kommende 5-10 års
periode, verken til drift eller investeringer. Midler lånt ut til Trysil kommune Holding AS ansees som
langsiktig finansiell aktiva.
Gjeld - tall i hele tusen
Langsiktig gjeld pr. 1. jan.
- herav formidlingslån (startlån)
- herav Husbank (komp.tilskudd)
- herav gjeld knyttet til selvkost
Låneopptak
Ordinære avdrag
Ekstraordinære avdrag/refinansiering
Langsiktig gjeld pr. 31. des.
Ubrukte lån pr. 31. des.
Gjeld i kr. pr. innbygger
Gjeld i % av driftsinntekter
2009
325 371
14 532
2010
475 075
14 635
162 000
-12 296
475 075
75 646
70 246
100,25 %
64 000
-16 169
-2 673
520 233
58 082
76 923
107,07 %
Side 23
2011
520 233
14 617
59 619
272 864
42 000
-19 516
-2 301
540 416
65 942
80 038
106,78 %
2012
540 416
14 640
56 211
309 124
2 000
-19 458
-815
522 143
9 767
78 060
98,40 %
2013
522 143
16 064
54 406
317 360
59 915
-18 695
-786
562 577
17 707
84 969
99,79 %
2014
562 577
16 908
52 601
317 715
33 621
-20 718
-840
574 640
10 983
87 478
96,59 %
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Ubrukte lånemidler pr 31.12.14 var 11mill kr. Dette er midler som står udisponerte inntil planlagte
investeringer medfører utbetaling. På grunn av innstramninger i regelverket kan ikke kommunene
lenger kunne sitte med store ubrukte lånemidler ved årets slutt. Ubrukte lånemidler har i praksis
vært en form for «kassekreditt». Ved årsskifte 2014/2015 hadde kommunen kr. 87 478,- i gjeld pr.
innbygger.
Fylkesmann har flere ganger uttrykt bekymring for kommunens høye langsiktige gjeld i forhold til
driftsinntekter. 31.12.14 var det 387,2 mill i gjeld knyttet til formidlings lån og investeringer i botilbud
(omsorgsboliger og sykehjem), skole og innen vann og avløp. Dette utgjør 67,4 % av samlet gjeld og
betjenes med tilskudd fra Husbanken, avdrag fra lånetakere og gebyrinntekter innen vann og avløp
(selvkost).
Beregningsgrunnlaget til Husbanken på tilskudd for finansieringer innen botilbud og skole var 52,6
mill kr pr 31.12.14. Formidlings lån/startlån var på 16,9 mill kr. Innen vann og avløp var det 317,7 mill
kr som dekkes med gebyrinntekter. Resterende gjeld på 187,4 mill kr må dekkes av ordinære
driftsinntekter. Tilskuddsordningene knyttet til botilbud og skole dekker ikke 100 % av kommunens
renter og avdrag. I den delen av låneporteføljen som ikke betjenes med tilskudd og gebyrinntekter
ligger kommunens egenandel knyttet til disse investeringene.
Rente- og avdragsprosenten kom i 2013 under Fylkesmannens anbefalte norm på maksimalt 7 %.
Lånegjelden til kommunen er høy og en renteøkning vil endre dette bildet vesentlig.
Renter og avdrag
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Renter og avdrag i % av driftsinntekter *
Renter i % av driftsinntekter
Avdrag i % av driftsinntekter
5,4 %
2,8 %
2,6 %
6,6 %
3,3 %
3,3 %
7,7 %
3,8 %
3,9 %
7,3 %
3,7 %
3,7 %
6,5 %
3,1 %
3,3 %
6,3 %
2,8 %
3,5 %
Kommunens lånegjeld har hatt en sterk vekst de siste årene. 31.12.2014 hadde kommunen langsiktig
gjeld som tilsvarte 96,6 % av driftsinntektene. Dette er en nedgang sammenlignet med 2013.
Veksten de siste årene skyldes låneopptak på områder som ikke vil ha netto effekt på driftsresultatet,
da renter og avdrag dekkes av statstilskudd, i form av kompensasjonstilskudd i forbindelse med
investeringer innen vann, avløp, skole og eldre omsorg. Renter og avdrag på lån innen vann og avløp
skal dekkes av økte gebyrinntekter. Formidlingslån/startlån påvirker heller ikke driftsresultatet. 67,4
% av gjelden betjenes gjennom avdrag på formidlingslån/startlån, tilskuddsordninger fra Husbanken
(52,6 mill kr) og gebyrinntekter innen vann og avløp (317,7 mill kr).
Betalte avdrag i 2014 i forhold til lånegjeld pr 1.1.2014 gir en gjennomsnittlig tilbakebetaling på 27,2
år.
Gjeldene kommuneplan har følgende målformuleringer knyttet til lånegjeld:
”Siden kommunens lånegjeld er relativ høy vil framtidige investeringer kreve nye og utradisjonelle
finansieringsløsninger og strategiske partnerskap. Kommunen skal benytte utbyggingsavtaler som et
styrings- og finansieringsverktøy for å sikre gjennomføring av vedtatt utbyggingspolitikk og etablere
finansieringsordninger /avtaleverk mellom kommunen, offentlige myndigheter, utbyggere og brukere.”
Side 24
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.1.1 Andre forhold knyttet til kommunens økonomiske situasjon
Nedenfor er en del forhold som kommunen bør/må ta hensyn i tiden som kommer.
 Fylkesmannens brev av 11.2.2008, 10.3.2010 og 8.3.2012
Fylkesmannen har påpekt kommunens svake driftsbalanse og lånegjeld. Nettodriftsresultat bør ikke
underskride 3-4 % av driftsinntektene. Budsjettet for 2012 har et negativt netto driftsresultat med 4,5
mill kr. I forhold til normen burde denne vært på 11-15 mill.
Fylkesmannen avslutter sitt brev i 2008 med å skrive følgene:
”Budsjettet for 2008 får en uheldig profil når en ser den svake driftsbalansen opp mot de ekspansive
investeringene med tilhørende gjeldsøkning. Kommunen har de senere år hatt befolkningsnedgang. En
tilsvarende utvikling framover vil være negativ for inntektsutviklingen. Fylkesmannen forutsetter at
kommunestyret har disse forholdene til observasjon og sørger for tilstrekkelig driftsbalanse i årene som
kommer”.
Fylkesmannen avslutter sitt brev i 2010 med å skrive følgene:
”Fylkesmannen forutsetter at kommunen framover sørger for en økonomisk utvikling som gir
kommunen tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn økonomisk utvikling. Vi kan ikke se at det er utarbeidet
oversikter som viser utviklingen av netto driftsresultat i økonomiplan for perioden 2010-13. I årets
budsjett framgår det imidlertid at nevnte organisasjonsgjennomgang forutsetter å gi innsparinger på 2
mill kroner, stigende til 4 mill kroner fom 2011. Likeledes vil endringer av skolestruktur gi 2,1 mill kr i år,
stigende til 5 mill kroner fom 2011. Kommunen må ha løpende fokus på dette arbeidet. Det er på det
rene at den profilen de senere års budsjetter har hatt ikke kan videreføres. I denne forbindelse vises
også til brev av 11.02.08 vedr budsjettet for 2008.”
Fylkesmannen avslutter sitt brev i 2012 med å skrive følgene:
”Kort oppsummert er budsjettet for 2012 preget av svak driftsbalanse som kommer til
uttrykk ved negativt netto driftsresultat. Dette forsterkes ved at de frie inntektene synes å
være noe høyt anslått samtidig som reservene til lønnsvekst synes noe beskjedne. Positivt
er det at momskompensasjon vedr investeringer nå ikke er tatt inn i driften. Positivt er det
også at det er tatt grep for å begrense utgiftsveksten, jfr. nevnte innsparinger på om lag 16
mill kroner. Det er også positivt at investeringene er holdt på et nivå som ikke medfører
ytterligere gjeldsøkning.
Det er imidlertid klart at kommunen må ha sterkt fokus på å harmonisere forholdet mellom
utgifter og inntekter. En situasjon der bruk av fond er nødvendig for a balansere driften er
ikke bærekraftig på sikt. Driftsresultatet må bedres vesentlig for at kommunen skal komme
over i en stabil økonomisk situasjon. Samtidig må låneopptak begrenses. Dette vil måtte
stå sentralt i arbeidet med økonomiplanen som skal rulleres / behandles til sommeren.
Fylkesmannen forutsetter videre at kommunen følger den økonomiske utviklingen nøye
utover året og foretar budsjettjusteringer dersom det viser seg nødvendig, jfr Kl § 47.”
 Innbyggertall
Innbyggertall og sammensetning av disse kan gi store utslag på statlige overføringer. Det er svært viktig
å få til en økning i innbyggertallet, og for å få til det må det skapes flere helårs arbeidsplasser i Trysil.
Selv om kommunen klarer å stabilisere og eventuell øke innbyggertallet, vil kommunen likevel ha store
utfordringer. Dette skyldes at økningen i landet med all sannsynlighet vil ha relativ høyere vekst enn
Trysil, og da får kommunen en redusert andel av de frie inntekter som fordeles.
Trysil har og vil med all sannsynlighet ha en negativ utvikling i andelen av innbyggere i de aldersgrupper
som gir utsalg på frie inntekter. Eldrebølgen på landsbasis kommer for alvor nå, mens utviklingen i
Trysil er relativ stabil kommende 10 år.
 Fremtidig investeringsbehov
I økonomiplan er det en oversikt over innmeldte investeringsbehov. Listen er ikke uttømmende. Den
Side 25
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
viser at Trysil kommune har et betydelig behov for investeringer i årene som kommer. Under
forutsetning av at avdragstiden på lån settes lik avskrivningstiden på anskaffelsene (30-40 år) vil årlige
renter og avdrag på innlån ligge på ca 1 MNOK pr 10 MNOK i innlån. Ved gjennomføring av
investeringer må driftsbudsjetter i årene som kommer ta høyde for økte utgifter til renter og avdrag.
 Vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr
Midler til vedlikehold av bygg, anlegg og utstyr må stå i forhold til objektenes alder/livssyklus, og
gammel bygningsmasse krever økt vedlikehold. Det er strenge krav til hva som kan defineres som
investeringer, noe som har medført at vi må ta betydelig flere mindre anskaffelse over driftsbudsjettet.
Driftsbudsjetter i årene som kommer må ta høyde for dette.
 Fremtide pensjonsutgifter knyttet til AFP
Ansatt i Trysil kommune har en alderssammensetning som tilsier at vi må påregne økte utgifter knyttet
til AFP. Prognoser fra pensjonsleverandør tilsier at selv om uttaksprosenten ligger på samme nivå som i
dag (ca 30 %), vil vi få økte utgifter som følge av at det blir flere som kan gå av. Dersom
uttaksprosenten også går opp vil kommunens kostnader kunne øke med 6-10 mill kr i
økonomiplanperioden.
 Lønnsutvikling
Erfaringsmessig blir lønnsveksten for Trysil kommune høyere en det tallene på landsbasis er, og som
statsbudsjettene legger til grunn. Konkurranse om arbeidskraft i tiden som kommer vil også kunne
bidra til økte lønnskostnader for kommunen. Dette er noe driftsøkonomien bør og må ta hensyn til i
årene som kommer.
 Renteutvikling – sårbarhet
Trysil kommune har allerede i dag høy lånegjeld. Kommunens låneportefølje er delvis sikret mot
rentesvingninger ved at vi i dag har lån med fastrente. Når disse avtalene går ut, når nye
rentesikringsavtaler inngås og når vi tar opp nye lån vil rentebetingelsene fastsettes utfra de
betingelsene markedet har på det tidspunktet. Hva som skjer med rentemarkedet i årene som kommer
er vanskelig å forutse i dag. Rentenivået i den siste tiden har vært på historisk lavt nivå og en
renteøkning må påregnes.
I tillegg til innlån har økonomiplanen tatt høyde for renteinntekter/avkastning på midler som Trysil
kommune Holding AS forvalter. Størrelsen på disse inntektene vil svinge i takt med rentemarkedet. De
vil også bli borte dersom kommunen velger å finansiere investeringer med bruk av disse midlene.
Dette er noe driftsøkonomien bør og må ta hensyn til i årene som kommer.
 Bruk av frie inntekter, utover det Staten gir, som finansierer løpende driftsutgifter
(41,7 MNOK i budsjett 2016)
o Eiendomsskatt (26,5 MNOK)
o Overføringer fra Trysil kommuneskoger KF (8,7 MNOK)
o Utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7 MNOK)
o Konsesjonskraftsinntekter (1,7 MNOK)
o Renteinntekter på overskuddslikviditet – Trysil kommune Holding AS (1,1 MNOK)
Disse inntektene er det kommunestyret selv som disponerer. Ved å omprioritere ressursbruken vil en
kunne styrke driftsøkonomien og samtidig disponere midlene til å finansiere investering fremfor bruk
av lån.
Kommunen må fortsatt ha fokus på økonomistyring og prioritere/omprioritere kommunens ressurser slik at
disse blir forvaltet på en best mulig måte. Det må settes kravet til økonomistyring, omstillingsevne og
kompetanseutvikling Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke
minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Første forutsetning er at alle tar den
økonomiske situasjonen innover seg og viser måtehold, nøkternhet og kreativitet slik at ressursbehovet
reduseres. Organisering og ledelse må settes i fokus. Utfordringen vil fortsatt være å prioritere og
omprioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte.
Side 26
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.2 Innbyggertall og prognoser fremover
Bosetningsmønster og demografisk utvikling har alltid hatt stor betydning hvordan samfunn har utviklet
seg. Trenden med sentralisering har vært stabil, og vil med all sannsynlighet fortsette. Dette gjelder
internasjonalt, nasjonalt og lokalt. SSB og kommunaldepartementet har laget følgende illustrasjoner som
viser denne utviklingen:
Kilde: Kart 1 og 3 er utarbeidd av Statistisk sentralbyrå/Statens kartverk. Kart 2 og 4 er utarbeidet av departementet
med data fra Statistisk sentralbyrå og PANDA.
Sentraliseringsutviklingen styres av mange faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. For kommuner
som Trysil er det viktig å se på nye muligheter for endre utviklingen i innbyggertall. Har de tiltak som
kommunen har gjennomført de siste tiårene hatt ønsket effekt? Ser vi på utviklingen i innbyggertall har ikke
Side 27
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
tiltakene hatt ønsket effekt jfr målsetninger om økt innbyggertall i kommuneplan. Hvilke tiltak er det vi da
må gjøre for å øke innbyggertallet? Eller er dette en utvikling Trysil kommune ikke klarer å påvirke og
dermed må tilpasse seg en situasjon med færre innbyggere?
Østlandsforskning har sett på demografi og bosetningsmønster i kommuner som Trysil. I sin oppsummering
kommer de frem til at
 det er nykommerne som avgjør utvikling lokalt,
 vi må ta vare på de som er innom (før de flytter videre),
 Mye av veksten fremover vil måtte komme i innvandrerbefolkning.
Telemarksforskning, som kommunen har hatt samarbeid med i de senere årene, har sett på Trysil sin
utvikling og muligheter. Deres oppsummering er:
Trysil har hatt nedgang i både befolkning og arbeidsplasser. Hovedårsaken ligger i strukturelle forhold som
det finnes lite handlingsrom for Trysil å gjøre noe med selv, på kort sikt. Det viktigste er:
 En stor andel eldre gir fødselsunderskudd
 En lite gunstig næringsstruktur med få bedrifter i nasjonale vekstnæringer
 Lav vekst i statlige og regionale offentlige arbeidsplasser
 Trysil har vært attraktiv, både for besøk og bosetting
 Trysil har ikke vært attraktiv for øvrig næringsliv
Scenarieprognosene viser dette for Trysils framtid:
1. Vi ligger an til å få nedgang i folketall de nærmeste årene, både i normalscenariet (nasjonal
gjennomsnitt) og med en fortsettelse av dagens attraktivitet
2. Vi må bli mer attraktiv for både bosted, besøk og bedrifter for å stoppe nedgang i befolkning.
3. Vi må få en bedre attraktivitet som betyr at vi må skape en «statistisk unormal» god vekst. Det
betyr at Trysil må gjøre noe annet enn:
o Å fortsette som i dag med samme attraktivitet som de siste årene
o Å gjøre akkurat det samme som andre kommuner i Norge gjør
Telemarksforskning har fokus på kommunens arbeid innen attraktivitet, og ser på dette gjennom flere
faktorer. Modellen ser slik ut:
Side 28
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
For å demme opp for kommunens nedgang i befolkning må det i kommunen, i følge Telemarksforskning,
etableres 30 nye arbeidsplasser hvert år.
Det store spørsmålet da er: Hvordan gjøre seg attraktiv for nykommere fra inn- og utland og
bedriftsetablerere? Hvorfor skal folk flytte til eller fortsatt bo i Trysil?
Flyttemotiv ligger blant annet i følgende forhold:
 Jobb (i parforhold må begge ha jobb) med allsidig muligheter og karrieremuligheter.
 Bolig, er det rimelige og gode botilbud øker dette flyttelysten
 Kultur- og fritidstilbud, er dette bra øker flyttelysten
 Familie, er det familierelasjoner til et sted øker flyttelysten
Utviklingen i demografiske forhold er av stor betydning for Trysil kommune, denne må sees opp mot
utviklingen landet for øvrig har. De frie inntektene til kommunene fordeles gjennom et inntektssystem hvor
antall innbyggere og sammensetningen av disse har stor betydning. Det er ikke nok å se kun på kommunens
egne innbyggere, men en må se disse i forhold til landet for øvrig. Inntektssystemet som fordeler de frie
inntektene til kommunene er satt sammen av 25 kriteriedata, med forskjellig vekting. Innbyggertall og
sammensetning av disse utgjør svært mye i forhold til hvilke inntekter kommunen får. Ved beregning av
utgiftsbehov er innbyggertallet vektet med 2/3 av alle kriteriedataene.
Når innbyggertall utgjør så stor del av inntektssystemet er det viktig å følge med i denne utviklingen og
tilpasse kommunens aktivitet deretter. Utviklingen i samlet innbyggertall på landsbasis er økende, men den
for Trysil er synkende. Nedenfor ser vi denne utviklingen i perioden 2008 – 2014.
% - vis endring i innbyggertall 2008 - 2015
3,00%
2,50%
2,00%
1,50%
1,00%
Trysil
0,50%
Landet
0,00%
-0,50%
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Snitt
-1,00%
-1,50%
Kilde: SSB
Snittet i perioden 2008 – 2015 viser en økning på landsbasis 1,30 %, men for Trysil har det vært en nedgang
på 0,39 %.
Oversikten over viser utviklingen i samlet innbyggertall, men inntektssystemet ”graderer” innbyggerne i
forhold til alder. Utviklingen i de aldersgrupper som betyr mest i inntektssystemet har en utvikling som er
enda mer negativ enn samlet innbyggertall.
Side 29
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Kurvene nedenfor viser utviklingen i perioden 2008 – 2014 innenfor de forskjellige aldergrupper.
Trysil sin %-vise andel pr gruppe i forhold til landet
0,300 %
Alle innbyggere
0,250 %
0-5 år
0,200 %
6-15 år
0,150 %
16-66 år
0,100 %
67-79 år
0,050 %
80-89 år
0,000 %
over 90 år
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Kilde: SSB
Den prosentvise andelen går jevnt nedover. Nedgangen i kommunens andel av landet i aldersgruppene 016 år og de over 80 år gir mest utslag i beregninger av frie inntekter.
Denne utviklingen og forholdet mellom landet og Trysil er hovedårsaken til at kommunen sliter med
finansiere det tjenestetilbudet vi har hatt frem til i dag. For å opprettholde ressursgrunnlaget må Trysil øke
innbyggertallet på samme nivå som landet, innenfor alle aldersgrupper. Dersom kommunen ikke gjør det
må aktiviteten tilpasses deretter. Sannsynligheten for at kommunen vil klare å snu denne utviklingen er
svært liten. Skulle dette skje må enten Staten, en eller flere private aktør etablere en eller flere
virksomheter i Trysil som bidrar med mange nye helårsarbeidsplasser. Nye helårsarbeidsplasser er det
viktigste som på sikt kan endre flyttemønster og utvikling i innbyggertall.
Trysil kommune har i dag beskjedne midler til rådighet for å etablere private arbeidsplasser. Kommunens
rolle som samfunnsutvikler innebærer et allsidig arbeid i forhold for å skape attraktive samfunn og gode
levekår for befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og
innbyggerne, kan kommunen legge til rette for næringsliv, entreprenører og ildsjeler. Som plan- og
reguleringsmyndighet innebærer dette å tilrettelegge arealer for aktører som ønsker å utvikle områder som
kan gi arbeidsplasser. Kommunen er første linjetjeneste for etablerere og etablerte bedrifter. Dette
innebærer blant annet å gi veiledning, koble kompetanse og inneha henvisningskompetanse. Kommunens
kraft- og næringsfond nyttes til å stimulere til utvikling av helårs lønnsomme arbeidsplasser.
Nedenfor er en oversikt som viser utviklingen i fødselsoverskudd, netto innflytting og folkevekst i perioden
2003 – 2014.
20
-30
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-80
Fødselsoverskudd
Nettoflytting inkl. inn- og utvandring
Folketilvekst
Kilde: SSB
Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i årene som kommer, men den utviklingen som har vært frem til i
dag gir et godt grunnlag til å fremskrive noen tall som kan gi oss grunnlag for å planlegge for fremtiden.
Utviklingen i denne perioden 2003-2014 har vært negativ med 36 individer pr år, de tre siste årene har
Side 30
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
nedgangen i snitt vært på 61 individer hvert år. Det er viktig å planlegge kommunens tjenestetilbud og de
vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør vi gjør i dag slik at vi kan avsette midler til fremtidige behov.
Fremskriving av befolkning er vanskelig og SSB har mange forskjellige prognoser basert på litt forskjellige
forutsetninger. Det SSB tar hensyn til er fruktbarhet, levealder, innlandsk flytting og netto innvandring.
Gjeldene kommuneplan 2009 – 2020 bygger på en prognose som baserer seg på lav fruktbarhet, høy
levealder, middels innenlandsk flytting og lav netto innvandring (LHML). Nedenfor er en oversikt som viser
innbyggertall i perioden 1960 – 2010 og en fremskriving frem til 2040.
Innbyggere pr 1.1.
8 500
8 000
7 500
Fremskriving
7 000
6 500
6 000
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
Kilde: SSB
Fremskrivingen med LHML til SSB tar ikke innover seg etableringer av virksomheter som kan bidra til flere
helårsarbeidsplasser og eventuelt økt tilflytting. Etablering av hotellet ved Turistsenteret viser så langt ikke
noen endring i den negative utviklingen kommunen har hatt så langt, det er tegn som kan tyde på en
stagnasjon i den negative utviklingen.
Nedenfor er en oversikt over bosetningsmønsteret i kommunen (perioden 1960 – 2014) og en oversikt over
elevtall skoleårene 2002/2003 – 2018/2019.
Krets:
Ljørdalen
Østby
Søre Trysil
Nybergsund
Vestre Trysil
Innbygda
Nordre Trysil
Uoppgitt bosted
Sum innbyggere
Endring fra forrige periode
1960
706
734
792
911
1 511
2 279
1 258
8
8 199
1970 1980
1990 2000 2010 2015 Endr. 10-15
604
561
537
460
397
356
-10,1 %
678
639
608
527
442
417
-7,0 %
626
508
456
391
337
311
-7,1 %
870
869
774
757
687
716
6,0 %
1 199 1 099
945
820
756
697
-7,8 %
2 257 2 764 2 798 3 074 3 196 3 147
-0,9 %
1 135 1 159 1 051 1 019
946
901
-1,6 %
4
13
153
21
2
24
7 373 7 612 7 322 7 069 6 763 6 569
-2,1 %
-10,1 % 3,2 % -3,8 % -3,5 % -4,3 % -6,8 %
Kilde: SSB
Geografisk fordeling av innbyggere pr 1.1
4 000
Ljørdalen
3 000
Østby
2 000
Søre Trysil
Nybergsund
1 000
Vestre Trysil
1960
1970
1980
1990
2000
2010
Kilde: SSB
Side 31
2015
Innbygda
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Utviklingen i innbyggertall er synkende. De ti siste årene har nedgangen vært høy, noe som er dramatisk
med tanke på at innbyggertall har stor betydning på overføringer fra Staten. Utviklingen mellom grender og
Innbygda viser at grendene har et synkende innbyggertall mens Innbygda har hatt en vekst frem til 2010.
Innbygda har hatt en stagnasjon fra 2010. Det vil være krevende å endre den negative
befolkningsutviklingen. Det er flere faktorer som må påvirker den negative utviklingen, og mange
bestemmer ikke kommunen selv.
Oversikt over elevtall 2002/2003 – 2018/2019
Prognose
Skole
02/03 05/06 08/09 11/12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19
Trysil Ungdomsskole
246
249
271
223
211
217
194
196
183
192
Innbygda skole
287
267
226
265
303
291
295
316
315
314
Østby skole
45
34
36
Vestre Trysil skole
53
56
47
48
51
48
47
39
39
35
Søre Trysil skole
32
24
13
Nybergsund skole
72
47
42
55
Ljørdalen skole
37
26
27
Jordet skole
92
98
95
82
79
81
70
71
66
69
Sum kommunale skoler
864
801
757
673
644
637
606
622
603
610
Østre Trysil montessoriskole
26
26
25
23
23
23
23
Søre Trysil montessoriskole
20
26
23
23
23
23
Sum privat skoler
26
46
51
46
46
46
46
Sum elever i Trysil kommune
864
801
757
699
690
688
652
668
649
656
Kilde: Egne tall med bakgrunn i kjente tall i de forskjellige aldersgrupper.
Oversikten baserer seg på dagens oversikt over antall barn i de forskjellige aldersgruppene. Inn- og
utflytting vil kunne endre denne oversikten/utviklingen. Årsaken til nedgang i elevtall er at barnekullene
som begynner på skolene i perioden er vesentlig lavere enn de barnekullene som går ut.
Oversikt nedenfor viser en framskriving av demografiske forhold frem til 2030.
Uvikling i aldersgrupper perioden 2011-2040 (prognose LHML)
1 400
1 200
1 000
Førskole
800
Grunnskole
67 - 79 år
600
80 år +
400
90 år +
200
2011
2015
2020
2025
2030
2035
2040
Kilde: SSB
Utviklingen i alderssammensetning viser at antall barn under 15 år reduseres kraftig, mens antall eldre over
67 år øker dramatisk. I 2030 vil det være flere eldre over 80 år enn unger i skolealder. Denne utviklingen vil
påvirke fremtidige prioritering av ressurser. Kommunen vil få en betydelig økning inne pleie og omsorg.
Det er vanskelig å forutse hva som vil skje i årene som kommer, men den utviklingen som har vært frem til i
dag gir et godt grunnlag til å fremskrive noen tall som kan gi oss grunnlag for å planlegge for fremtiden. Det
er viktig å planlegge kommunens tjenestetilbud. I planperioden (2015-2018) og videre fremover vil det ikke
være grunnlag til å måtte øke omfang av tjenester innen førskole, grunnskole eller eldreomsorg.
Utviklingen er heller motsatt, det kan være grunnlag til å redusere på en del områder. Inntektssystemet og
Side 32
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
de frie inntekter tilsier også at kommunen må redusere sin aktivitet. Det store spørsmålet på sikt er hva
kommunen må gjøre for å håndtere økningen i aldersgruppen 67+ i årene 2025/2030. Hvilket botilbud og
tjenestetilbud er det kommunen da må ha for å dekke de lovpålagte tjenester. Dersom velferden i Norge
skal opprettholde omfang og kvalitet på tjenester mot denne aldersgruppen vil det koste betydelige beløp,
men også kreve økning i antall arbeidsplasser. Er det denne utviklingen som kan snu utviklingen i
kommunens innbyggertall?
Følgende innbyggertall er lagt til grunn ved beregning av rammetilskudd i planperioden:
Kriteriedata
IS 2012 med
folketall per
1.7.2011
Innbyggere ialt
6 728
Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 172
Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 197
Innbyggere 6-15 år
712
Innbyggere 16-22 år
594
Innbyggere 23-66 år
3 724
Innbyggere 67-79 år
828
Innbyggere 80-89 år
405
Innbyggere 90 år og over
96
IS 2013 med
folketall per
1.7.2012
6 690
113
257
682
591
3 713
861
381
92
IS 2014 med
folketall per
1.7.2013
6 647
98
252
685
571
3 680
892
385
84
IS 2015 med
folketall per
1.7.2014
IS 2016 med
folketall per
1.7.2015
6 577
89
228
700
541
3 611
928
398
82
IS 2017 med
folketall per
1.7.2016
6 575
113
227
684
537
3 581
960
389
84
IS 2018 med
folketall per
1.7.2017
6 514
114
220
679
517
3 529
985
387
83
IS 2019 med
folketall per
1.7.2018
6 485
115
216
676
508
3 503
998
386
82
6 456
116
213
673
498
3 477
1 011
385
81
Dette gir følgende utvikling i kostnadsindeksen, når landets innbyggertall er fremskrevet i forholdt til siste
års utvikling:
1000 kr
Sum skatt (inkl selskaps) og netto inntektsutjevning
Sum - endring i %
Rammetilsk kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning)
Skatteinntekter kr pr innb.
Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen)
2012
151 947
33 467
17 847
1,1275
2013
157 198
3,5
34 524
18 403
1,1287
2014
156 773
-0,3
36 004
18 576
1,1361
2015
160 937
2,7
35 824
19 229
1,1381
2016
169 705
5,4
36 050
20 471
1,1367
2017
167 949
-1,0
35 816
20 450
1,1429
2018
165 803
-1,3
35 650
20 280
1,1486
2019
163 429
-1,4
35 528
20 078
1,1557
Kostnadsindeksen sier noe om kommunens utgiftsbehov og påvirker størrelsen på overføring av midler fra
staten. En kostnadsindeks på 100 % er nivå på landsgjennomsnittet i utgiftsbehov. De som ligger over 100
% har behov for økte rammeoverføringer for å kunne levere tilsvarende tjenestetilbud. Trysil kommune vil i
planperioden få en økning i kostnadsindeksen. Årsaken til dette ligger i utviklingen i antall innbyggere i
aldersgruppen 0-15 år og 80 år og eldre sett i forhold til landet forøvrig.
I tillegg til innbyggertall og demografi er kostnadsindeksen satt sammen av 17 andre kriterier som også vil
endre seg i planperioden. Utvikling og framskriving av endringer er gjort med bakgrunn av de siste års
utvikling på de forskjellige kriteriedataene. Det er usikkerheten i framskriving av kriteriedata og det varslet
endringer i inntektssystemet i planperioden. Det ingen grunn til å tro at endringene vil slå positivt ut for
Trysil kommune. Dersom endringene slår positivt ut, bør mer inntekter avsettes til fond og/eller nedbetale
gjeld.
Med utgangspunkt i de økonomiske nøkkeltall ser vi at det er svært viktig å tilpasse dagens tjenestetilbud
slik at vi har evne til å møte fremtidens behov. Det er viktig at de beslutninger som kommunen må gjøre i
nær fremtid ikke utsettes lengre enn nødvendig. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra
til å redusere kommunens handlingsrom i fremtiden.
Side 33
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Nedenfor er utviklingen i Trysil fremskrevet i forhold til tre forskjellige scenarioer:
1. Trysil kommune har samme utvikling i innbyggertall og sammensetning som landet for øvrig.
2. Trysil kommune har en utvikling med en prognose som baserer seg på middels fruktbarhet, middels levealder,
middels innenlandsk flytting og middels netto innvandring (MMMM).
3. Trysil kommune har en utvikling med en prognose som baserer seg på lav fruktbarhet, høy levealder, middels
innenlandsk flytting og lav netto innvandring (LHML).
Side 34
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.3 Folkehelseprofil
Kommunen er gitt ansvar å fremme folkehelse gjennom sine virkemidler, jf. folkehelseloven § 4.
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer helse, forebygger sykdom og
utjevner sosiale helseforskjeller. En forutsetning for et målrettet og effektivt folkehelsearbeid er å ha
oversikt over helsetilstanden i befolkningen, herunder faktorer og forhold i samfunnet som påvirker
befolkningens helse, det være seg utfordringer eller ressurser. Kommunens plikt til å ha oversikt over
helsetilstand og påvirkningsfaktorer følger av folkehelseloven § 5 og forskrift om oversikt over folkehelsen.
Folkehelseprofiler for kommunene utgis årlig av Folkehelseinstituttet og er utarbeidet for å hjelpe lokale
myndigheter å identifisere sine folkehelseutfordringer. Kommunens oversikt skal blant annet baseres på
denne. Under følger noen trekk ved kommunens folkehelse med utgangspunkt i Folkehelseprofil for Trysil
2015 og Kommunehelsa statistikkbank (begge har sitt utspring fra Folkehelseinstituttet, men data er hentet
fra mange ulike datakilder):
Om befolkningen
Statistikk fra tidligere år viser at befolkningsveksten prosentvis har variert, men at Trysil de senere årene i
hovedsak har hatt en negativ befolkningsvekst (nedgang i innbyggertallet). Framskriving av befolkningen
viser likevel at antall innbyggere frem mot år 2040 holder seg stabilt (middels nasjonal vekst1). Det vil være
vekst i de yngste og de eldste aldersgruppene i tidsperioden, og en nedgang i antall personer i yrkesaktiv
alder (25-64 år). Størst vekst blir i den eldste aldersgruppen (80 år +). Allerede har Trysil en betydelig større
andel over 80 år i befolkningen enn i landet og fylket forøvrig. Statistikken viser også at Trysil har færre
unge under 18 år enn både landet og fylket. Statistikk fra tidsperioden 1990-2012 viser at Trysil har en
negativ trend hva angår antall fødsler. De senere årene har antall fødte ligget på ca. 55-60 barn, i 2012 og
2013 ble det hvert år født 46 barn og i 2014 ble det født 49 barn. I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen
som bor alene høyere enn i landet og fylket for øvrig.
I kapittel 3.2 er det grafiske fremstillinger av framskriving. Den mest sannsynlige framskriving for Trysil
kommune er prognose som baserer seg på lav fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og
lav netto innvandring (LHML).
Om levekår
Folkehelseprofilen forteller at andelen med videregående eller høyere utdanning i Trysil er lavere enn fylket
og landsnivået. Statistikken viser at andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er
høyere enn i fylket og landet som helhet (lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal
medianinntekt). I tillegg har Trysil høyere arbeidsledighet og flere uføretrygdede under 45 år enn landet for
øvrig. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra resten av landet.
Om miljø
Drikkevannskvaliteten ser ut til å være lavere/dårligere enn landsnivået, basert på den delen av
befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli (tall
fra 2013). Andelen som skades i ulykker er lavere i Trysil enn i fylket og landet forøvrig, vurdert etter
sykehusinnleggelser.
Om skole
Folkehelseprofilen forteller at andelen 10.-klassinger som trives på skolen ikke er entydig forskjellig fra
andelen i landet som helhet. Statistikk for 7. klasse vedrørende trivsel viser en lavere score enn landet og
fylket. Statistikken viser en noe høyere andel av mobbing på skolen i 7. og 10. klasse i Trysil enn i landet og
1
En framskriving av innbyggertall med bakgrunn i middels nasjonal vekst er svært usikker. I kommuneplanen for 2009 – 2020 er
utviklingen basert på en lav fruktbarhet, høy levealder, middels innlands flytting og lav innvandring, noe som viser en mer
sannsynlig framskriving i forhold til den faktiske utviklingen de siste årene. En framskriving basert på middels nasjonal vekst er mer
korrekt på større regioner og landsbasis.
Side 35
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
fylket. Trysil har en høyere andel elever på laveste mestringsnivå i lesing og regning enn fylket og landet for
øvrig. Trysil har lavere andel som faller fra i videregående skole enn i fylket og landet.
Om levevaner
Røyking i kommunen, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll, er høyere
enn i landet som helhet.
Om helse og sykdom
 Forventet levealder i Trysil samsvarer med landsgjennomsnittet, både for kvinner og menn.

Psykisk helse: Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er lavere enn i fylket og
landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Når det gjelder samme indikatoren i
aldersgruppen 0-74 år er andelen høyere enn i fylket og landet. Statistikken viser at færre bruker
legemidler mot psykiske lidelser i Trysil enn i landet og fylket for øvrig.

Hjerte- og karsykdom: Andelen med hjerte- og karsykdom er betydelig høyere i Trysil enn i fylket og
landet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tilsvarende viser også legemiddelbruk, jf. flere i
Trysil bruker midler mot hjerte- og karsykdommer enn i landet som helhet, men er omtrent på
fylkesnivå. Når det gjelder bruk av kolesterolsenkende midler er andelen høyere i Trysil enn i både
fylket og landet. Dødelighet i aldersgruppen 0-74 år (per 100 000 innbyggere per år) med bakgrunn i
hjerte- og karsykdommer viser at flere i Trysil dør av dette enn i landet og fylket for øvrig. Derimot er
andelen som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom lavere enn i fylket og landet for øvrig.

Kreft: Trysil har færre nye krefttilfeller enn i landet og fylket for øvrig, jf. i forhold til totalt alle
krefttyper og kjønn samlet. Dette gjelder også dersom statistikken for kvinner og menn isoleres.
Dødelighet i aldersgruppen 0-74 år (per 100 000 innbyggere per år) med bakgrunn i kreft viser at færre i
Trysil dør av kreft enn i landet og fylket for øvrig. Statistikken viser at kurven også er nedadgående i
perioden.

Type 2-diabetes: Andelen personer med type 2-diabetes er høyere i Trysil enn i landet, vurdert etter
andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), men lavere enn fylket.

KOLS/lungesykdom: Statistikken viser at flere bruker legemidler mot KOLS og astma i Trysil enn i landet,
men mindre andel enn i fylket. Dødelighet i aldersgruppen 0-74 år (per 100 000 innbyggere per år) med
bakgrunn i KOLS viser at flere i Trysil dør av KOLS enn i landet for øvrig, selv om statistikken viser en
nedadgående kurve for Trysil. Trysil har en lavere andel enn fylket og landet som legges inn i sykehus
med årsak i KOLS i aldersgruppen 45 år +.

Muskel og skjelett: Statistikken viser at plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet
(ekskl. brudd og skader) i alderen 0-74 år er mer utbredt i Trysil enn i landet, vurdert etter data fra
fastlege og legevakt. Trysil har færre lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) enn landet og fylket, vurdert etter
innleggelse på sykehus.
Lenke til helsedirektoratet sin helseprofil for Trysil kommune:
http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0428&sp=1&PDFAar=2015
Side 36
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.4 Sektorvis utvikling
SSB samler inn økonomi- og tjenestedata fra samtlige kommuner og bearbeider disse til KOSTRA-tall. Ved å
se på disse tallene kan en danne seg et inntrykk av hvordan egen kommune er i forhold til andre
kommuner. Det viser seg å være vanskelig for SSB å få alle kommuner til å rapportere ensartet, da det bak
hvert tall ligger individuelle vurderinger. Dette er moment det må tas hensyn til ved sammenligning. Men
kOSTRA-tallene kan, sammen med annen informasjon og erfaringer, være med på å gi en pekepinn på hva
kommunen gjør, hvordan den gjør det og hva en bør gjøre annerledes. KOSTRA-tall kan brukes til å stille
spørsmål, men en skal være forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere
analyse.
For å bruke KOSTRA-tall mer aktivt har kommunen tatt i bruk et analyseverktøy levert av Framsikt. Dette er
et Web-basert verktøy som henter tall fra flere forskjellige offentlige registre. Tallene blir presentert på en
ensartet måte og hvor kommunen kan sammenligne seg selv, og med andre, over tid. Nøkkeltallene som
hentes ut er sortert i forskjellige kategorier; prioritet, produktivitet, dekningsgrader, kvalitet, økonomi og
andre nøkkeltall. Verktøyet forenkler arbeidet med statistikk. På sikt vil dett gi verdifull informasjon med
tanke på ledelse og beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer.
Det vil bli utarbeidet analysedokumenter for hvert sektorområde. Rapportene vil i første omgang
inneholde tall for Trysil kommune i perioden 2011 – 2014. I tillegg er det tall for KOSTRA-gruppe 11,
Hedmark og Landet uten Oslo. Dokumentene utarbeides som vedlegg til økonomiplan og årsmeldinger.
Kommunene er plassert i KOSTRAgrupper og etter tre kriterier:
1.
Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5
000 innbyggere, mellomstore har fra 5 000 til 19 999 innbyggere, mens store kommuner har 20 000 eller flere
innbyggere
2.
Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og
lovpålagte oppgaver. Kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne
kostnader per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene.
Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader
per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter
bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader
3.
Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon
etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie
disponible inntekter per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene.
Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible
inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % høyeste kommunene
rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible
inntekter
Trysil kommune er plassert i KOSTRAgruppe 11, sammen med:
Spydeberg, Rakkestad, Stange, Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Tynset, Nord-Fron, Sel, Øyer, Gausdal, Nordre Land,
Nord-Aurdal, Hole, Notodden, Kragerø, Nome, Bø, Risør, Froland, Lillesand, Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Vindafjord,
Sveio, Bømlo, Kvinnherad, Voss, Kvam, Sund, Osterøy, Flora, Vågsøy, Eid, Gloppen, Ulstein, Volda, Giske, Haram,
Vestnes, Rauma, Fræna, Averøy, Surnadal, Rissa, Oppdal, Røros, Klæbu, Namsos, Nærøy, Inderøy, Narvik, Brønnøy,
Alstahaug, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Andøy, Målselv og Balsfjord
Når en sammenligner egen kommune med andre er det viktig å være klar over at kommuner har store
variasjoner i demografi, strukturelle (geografi) og sosiale forhold som igjen medfører forskjellige
utgiftsbehov. Bare i KOSTRAgruppe 11 er variasjonene store. Inntektssystemet mellom kommunene prøver
å ta høyde for variasjonen i kommunenes utgiftsbehov. Til grunn for beregning av utgiftsbehov er det for
Side 37
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2016 brukt 25 indikatorer som går på demografi, geografi og sosiale indikatorer. Det å sammenligne seg
med kommuner med lavt utgiftsbehov kan medføre feil. I KOSTRAgruppa 11 er det som nevnt store
variasjoner, Stange kommune har et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet (-0,25 %) mens Trysil
kommune har et tilsvarende utgiftsbehov på 13,67 % over landsgjennomsnittet. Demografi har stor
betydning og tabellene nedenfor viser hvordan Trysil kommune er i forhold til Hedmark, KOSTRA-gruppe 11
og landet uten Oslo.
Trysil har en høy alderssammensetning, ved at andelen av innbyggere mellom 0 – 24 år er lav og innbyggere
andelen over 67 år er høy sammenlignet med landet uten Oslo, Hedmark og KOSTRAgruppe 11.
Andel 0 åringer
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
0,9 %
1,2 %
0,9 %
1,1 %
2012
0,7 %
1,1 %
1,0 %
1,0 %
2013
0,7 %
1,1 %
0,9 %
1,0 %
2014
0,7 %
1,1 %
0,9 %
1,0 %
2011
4,7 %
6,2 %
5,2 %
5,7 %
2012
4,6 %
6,2 %
5,2 %
5,7 %
2013
4,5 %
6,1 %
5,2 %
5,8 %
2014
4,2 %
6,0 %
5,1 %
5,7 %
Andel 1-5 år
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
Side 38
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Andel 6-15 år
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
10,4 %
12,7 %
11,8 %
12,8 %
2012
10,3 %
12,6 %
11,6 %
12,6 %
2013
10,5 %
12,4 %
11,4 %
12,5 %
2014
10,5 %
12,4 %
11,3 %
12,4 %
2013
3,6 %
4,0 %
3,9 %
4,2 %
2014
3,2 %
4,0 %
3,8 %
4,2 %
Andel 16-18 år
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
4,2 %
4,1 %
3,9 %
4,2 %
2012
3,9 %
4,0 %
3,9 %
4,2 %
Side 39
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Andel 19-24 år
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
6,7 %
7,9 %
7,4 %
7,7 %
2012
7,0 %
8,0 %
7,4 %
7,8 %
2013
7,2 %
7,9 %
7,4 %
7,9 %
2014
7,0 %
7,9 %
7,4 %
7,9 %
2013
53,0 %
54,2 %
53,7 %
52,6 %
2014
52,8 %
54,2 %
53,6 %
52,5 %
Andel 25-66 år
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
53,3 %
54,4 %
54,2 %
53,0 %
2012
53,4 %
54,4 %
54,0 %
52,9 %
Side 40
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Andel 67-79 år
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
12,6 %
9,0 %
10,8 %
10,0 %
2012
13,0 %
9,3 %
11,2 %
10,3 %
2013
13,5 %
9,7 %
11,7 %
10,7 %
2014
14,2 %
10,1 %
12,2 %
11,2 %
2013
7,1 %
4,4 %
5,7 %
5,3 %
2014
7,3 %
4,4 %
5,7 %
5,2 %
Andel 80 år og over
Trysil
Landet uten Oslo
Hedmark
Kostragruppe 11
2011
7,2 %
4,5 %
5,9 %
5,5 %
2012
7,1 %
4,5 %
5,8 %
5,4 %
Side 41
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.4.1 Administrasjon
Regionalt
Administrasjon er et område som alltid har vært i søkelyset, kravet til dokumentasjon har økt i takt med
rettighetene til brukere og innbyggere. Det å holde orden i dette er ressurskrevende med tanke på
personell og datasystemer.
Etablering av felles datasentral (ASP) med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal er et grep som er gjort for å holde
kostnader knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av datasystemer nede. Felles datasentral gir denne
regionen muligheter for ytterligere samarbeid innen administrasjon, forvaltning og fag.
I 2005 ble det lagt frem en sluttrapport fra KPMG knyttet til ASP-samarbeid. Arbeidet med denne rapporten
startet med en kartlegging av mulige områder. Flere områder innen stab/støtte, forvaltningsoppgaver og
tjenesteområder ble vurdert, men styringsgruppen endte opp med kun se på lønn, fakturering, regnskap og
skatt. Sluttrapporten viste at regionen hadde et innsparingspotensial på 3-4 årsverk. Prosessen endte opp
med diskusjon om plassering og arbeidsplasser. Erfaringer fra dette interkommunale prosjektet viser at det
er avgjørende at arbeidet skjer med forankring i toppledelsen og det politiske miljø.
Arbeid med interkommunale løsninger kan være krevende og vil ta tid. I tillegg avhenger det av gode
prosesser i samarbeid med andre kommuner.
Lokalt
Stab/støtte, forvaltningsoppgaver og tjenesteområder har i større og mindre grad muligheter for å hente ut
noen gevinster på å se oppgaver under et. Det arbeides med å styrke fagmiljøer (inkl. stab og støtte), dvs
samle ressurser som arbeider med de samme oppgaver, dette for å styrke kompetansemiljø, kvalitetssikre
arbeidet og rasjonaliser/effektivisere.
Arbeidet er krevende ettersom det til dels er komplekse/spesialiserte oppgaver som utføres. Stillinger er
også satt sammen med flere oppgaver, noe som gjør at gevinstuttak i form av reduksjon i stillinger er
krevende.
3.4.2 Oppvekst og kultur
Sektoren ledes av kommunalsjef med ansvar for skoleområdet, barnehagesjef og kultursjef. Sistnevnte er
også kulturskolerektor. I stab er det tilknyttet en rådgiver, som særlig arbeider med skolefaglig spørsmål,
men også utfører arbeidsoppgaver for hele sektoren. Spesielt på økonomiområdet.
Langsiktig plan for 2009 – 2020 ble drøftet ved to anledninger i Hovedutvalg for oppvekst og kultur våren
2013. Her ble tre forhold særlig poengtert:
 En eventuell 1- 10 skole med samling av opplæringssektoren må løftes fram
 Det må på plass en kompetansekartlegging som gir et godt bilde av nødvendig kompetanse på
skolene, og sikres midler til nødvendig etterutdanning
 Det er viktig å tydeliggjøre sammenhengen mellom sektorene
Det ble i løpet av 2013 og 2014 tatt flere tverrsektorielle initiativ som det arbeides videre med i sektoren.
Her nevnes som eksempler: Tverrsektoriell handlingsplan mot mobbing og trakassering, etablering av
tverrsektorielt inntaksteam, samarbeid omkring logopedtjeneste, evaluering av organisatorisk plassering
(Sønsthagen SAO) samt bruk av kommunens bygningsmasse.
I 2014 har byggende team utviklet en håndbok for arbeid med sosial kompetanse for barn og unge i Trysil.
Denne håndboka er nå tatt i bruk innenfor alle virksomheter som arbeider med barn og unge i Trysil
kommune.
Side 42
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Kommunen har en avtale med Elverum kommune om logopeditjenester i et omfang av 20 %. Avtalen ble
inngått høsten 2014, og er forlenget i første omgang for skoleåret 2015/16.
Skole
De senere år har Trysil kommune foretatt større endringer i skolestrukturen ved at Østby, Ljørdalen, Søre
Trysil og Nybergsund skoler har blitt lagt ned. Trysil kommune har nå tre barneskoler i kommunal regi –
Innbygda, Jordet og Vestre Trysil skoler, samt at det er to privat drevne Montessoriskoler – Østre Trysil
Montessoriskole og Trysil Montessoriskole. Trysil ungdomsskole (TUS) er eneste ungdomsskole i
kommunen.
Personalsituasjonen er tilfredsstillende. Skolene har kvalifiserte lærere med generelt god kompetanse.
For ungdomstrinnets del har sentrale føringer omkring ekstra satsning medført at skolen våren 2013 fikk
tilført tre ekstra stillinger i fire år, under forutsetning av at skolen ikke beskjæres ressursmessig fra
utgangspunktet. Det er også innført nye valgfag på hvert trinn på ungdomstrinnet med en takt på et trinn
pr. år og ble ferdig innført skoleåret 2014/15.
Skolene er generelt tilfredsstillende vedlikeholdt. Ved TUS er det i den senere tid foretatt
vedlikeholdsarbeider som har medført en helrenovert klasseroms fløy, samt at dusj- og garderobeanlegget
er nytt fra høsten 2013. Innbygda skole har kapasitetsproblemer med et elevtall tett opp under 300 i
2014/15. Etter grundige vurderinger har Kommunestyret 23.september 2014 besluttet at en 1- 10 skole
ikke skal realiseres, men at Trysil ungdomsskole og Innbygda skole skal oppgraderes/renoveres separat.
Saken blir lagt fram for politisk behandling høsten 2015.
Alle skolene er inne i sitt fjerde år i arbeidet innenfor «Læringslyst i Sør-Østerdal». Dette regionale
skoleutviklingsarbeidet har som ambisjon å løfte resultatene, samtidig som det skal sikres at skolene gir
forutsigbare og like forhold for elever og foresatte. Prosjektet har gitt skolene og lærerne mange gode
verktøy for arbeid med elevene, samt at verdier og felles holdninger i skolene er tydeliggjort.
Kompetansekartleggingen og etter/videreutdanning av lærerne er i gang ved at kommunen både har
deltakere innenfor den statlige satsningen «Lærerløftet», og ved en kommunal ordning etter at
kommunestyret bevilget midler i budsjettet for 2014. Det er en målsetting å motivere lærere for ytterligere
deltakelse når ordningen videreføres i 2016.
Resultater
Grunnskolepoeng:
Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og
deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten
gyldige karakterer er ikke med i beregningene (Forskrift til opplæringsloven § 6-26).
Eksamenskarakterer
Karakterer i grunnskolen er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO.
Nasjonale prøver 2014/2015
Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne
resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten 2015. To prøver vil
aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold.
Side 43
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Måling av utvikling over tid
Resultatene i engelsk og regning i 2014 er startpunktet for å måle utvikling over tid. Det er derfor ikke mulig
å sammenlikne resultatene fra 2014 med resultater fra tidligere år. Fra og med neste års gjennomføring kan
resultatene sammenlignes mellom år slik at skoler og kommuner kan følge sine egne resultater over tid.
Leseprøvene er papirbaserte og foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Resultatene i
lesing vil inntil videre skaleres slik at det nasjonale snittet er 50 hvert år.
Mestringsnivåer
På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer. Til hvert mestringsnivå er det
laget beskrivelse av hva elever på mestringsnivået typisk mestrer. Grensene for mestringsnivåene i engelsk
og regning fastsettes høsten 2014 og vil deretter være like fra år til år. Det betyr at en endring i andel elever
på et gitt mestringsnivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring i andel elever på dette
mestringsnivået. En skole kan for eksempel over tid se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det
over tid blir færre elever på mestringsnivå 1.
Grunnskolepoeng
2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Hedmark
2014/2015
Nasjonalt
2014/2015
Trysil
40,3
38,8
42,3
41,7
39,1
40,0
40,8
Jenter
44,8
42,5
46,4
43,2
42,9
42,7
43,0
Gutter
36,2
36,3
38,3
40,2
34,8
37,5
2014-2015: Fra og med skoleåret 2014-2015 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av
grunnskolepoeng.
Skriftlig
eksamen
2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
38,6
Hedmark
2014/2015
Nasjonalt
2014/2015
Engelsk
3,9
3,5
3,8
4,0
3,9
3,7
3,7
Matematikk
Norsk
hovedmål
Norsk sidemål
2,7
3,0
3,1
3,5
2,9
2,8
2,9
3,1
3,2
3,6
3,1
3,3
3,4
3,4
2,6
3,2
4,0
2,7
2,8
3,0
3,1
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Nasjonalt
25,0
50,2
24,8
Hedmark
21,6
55,3
23,1
Trysil
31,7
49,2
19,0
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Nasjonalt
23,2
50,6
26,2
Hedmark
24,1
51,5
24,4
Trysil
21,0
53,2
25,8
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Nasjonalt
24,6
49,5
25,9
Hedmark
23,9
50,8
25,4
Trysil
26,7
58,3
15,0
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Mestrings
nivå 4
Mestrings
nivå 5
Engelsk 5.
trinn
2014/2015
Lesing 5.
trinn
2014/2015
Regning 5.
trinn
2014/2015
Engelsk 8.
trinn
2014/2015
Side 44
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Nasjonalt
9,3
19,2
40,1
19,9
Hedmark
10,9
22,2
40,6
17,5
8,8
Trysil
16,9
20,3
35,6
13,6
13,6
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Mestrings
nivå 4
Mestrings
nivå 5
Nasjonalt
8,8
17,8
40,6
21,7
11,1
Hedmark
9,7
18,0
41,0
21,1
10,2
12,5
20,3
28,1
17,2
21,9
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Mestrings
nivå 4
Mestrings
nivå 5
Nasjonalt
5,1
11,8
35,2
27,0
21,0
Hedmark
4,9
11,6
35,3
27,7
20,5
Trysil
6,5
16,1
30,6
25,8
21,9
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Mestrings
nivå 4
Mestrings
nivå 5
Nasjonalt
10,3
21,8
36,9
20,9
10,2
Hedmark
11,3
23,1
36,9
20,4
8,3
Trysil
16,4
16,4
27,9
26,2
13,1
Mestrings
nivå 1
Mestrings
nivå 2
Mestrings
nivå 3
Mestrings
nivå 4
Mestrings
nivå 5
Nasjonalt
5,3
15,2
33,2
26,4
20,0
Hedmark
5,5
16,1
34,4
25,5
18,6
Trysil
3,3
25,0
23,3
21,7
26,7
Lesing 8.
trinn
2014/2015
Trysil
Lesing 9.
trinn
2014/2015
Regning 8.
trinn
2014/2015
Regning 9.
trinn
2014/2015
Side 45
11,5
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Elevundersøkelsen 7. trinn
Elevundersøkelsen
7. trinn
2013-14
Nasjonalt
2013-14 Trysil
2014-15
nasjonalt
2014-15 Trysil
Trivsel
4,4
4,2
4,4
4,1
Støtte fra lærerne
4,3
4,3
4,4
4,2
Støtte hjemmefra
4,3
4,3
4,4
4,4
Faglig utfordring
3,9
4,0
4,0
4,1
Vurdering for læring
3,8
3,9
3,9
3,5
Læringskultur
3,8
3,5
4,1
3,6
Mestring
4,0
4,0
4,1
4,0
Motivasjon
3,9
4,0
4,0
3,8
Elevdemokrati og
medvirkning
3,7
3,7
3,8
3,7
Felles regler
4,3
4,2
4,3
4,2
Mobbing på skolen
Andel elever som har
opplevd mobbing 2-3
ganger i måneden
eller oftere (prosent)
1,3
1,2
1,2
1,2
5,4
4,4
4,8
*
Elevundersøkelsen 10. trinn
Elevundersøkelsen
10. trinn
2013-14
Nasjonalt
2013-14
Trysil
2014-15
nasjonalt
2014-15 Trysil
Trivsel
4,2
4,2
4,2
4,2
Støtte fra lærerne
3,9
3,8
4,0
4,2
Støtte hjemmefra
3,9
4,1
3,9
4,0
Faglig utfordring
4,1
4,3
4,2
4,3
Vurdering for læring
3,2
3,2
3,2
3,2
Læringskultur
3,4
3,3
3,7
3,8
Mestring
3,9
3,9
4,0
3,9
Motivasjon
3,5
3,6
3,5
3,4
Elevdemokrati og
medvirkning
3,2
3,4
3,2
3,3
Felles regler
3,8
3,9
3,9
4,0
Mobbing på skolen
1,3
1,3
1,2
1,2
Utdanning og
3,7
3,8
3,8
4,1
yrkesveiledning
Andel elever som har
opplevd mobbing 2-3
5,0
6,3
4,7
3,9
ganger i måneden eller
oftere (prosent)
Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013. I revisjonen la vi lagt vekt på at
undersøkelsen skal være oppdatert på forskning om elevenes læringsmiljø. Den skal være godt
egnet til lokal oppfølging, og skal ikke være for omfattende.
Side 46
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Barnehager
Etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, rett til barnehageplass og innføring av
maksimalpris for foreldrebetaling, rettes nå en særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen.
Fokusområder er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet som bl.a. innebærer:
- likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager
- alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning
- alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap
Forskning viser at det er sammenheng mellom barnehageopphold med god kvalitet og resultater i skolen.
Trysil kommune samarbeider regional for et systematisk kvalitetsarbeid i barnehagene som skal fremme
læring gjennom lek, og bl.a. se til at det er sammenheng mellom planverk og praksis.
Krav til økt kompetanse i sektoren vil med stor sannsynligvis komme som følge av sentral satsing for
utvikling av kvalitet i barnehagene. Dette gjelder både pedagogtetthet og fagarbeidere.
Lokalt sett vil det være ulike syn og målsettinger om kvalitet for barn, f.eks. ut fra faglighet, innbyggere,
økonomi etc. Over år har barnehagestrukturen blitt endret bl.a. som følge av nedgang i innbyggertallet og
en stram økonomi. I august 2015 har ca. 140 barn barnehageplass i Trysil plass i Innbygda. Resterende ca.
115 fordeler seg på 7 grendebarnehager.
Det er ønskelig å opprettholde barnehager i grender med tanke grendeutvikling, ønske om bosetting, og
barns kjøreavstand mellom hjem – barnehage, men ut fra barnehagefaglig syn er det behov for en viss
størrelse på barnegruppe og en alderssammensetning av barna for barns utvikling og kvalitet. For barna vil
det være flere jevnaldrende og være sammen med, og det er lettere å ha aldersinndelte grupper og
tilpassede pedagogiske opplegg. Større barnehager er mer robuste og vikarbehovet vil ikke være like akutt
som i små enheter. Når det er få barn i barnehagen er det utfordrende å opprettholde den faglige
kvaliteten på innholdet som barnehageloven og andre statlige føringer stiller.
Dersom det skulle bli akutt behov for barnehageplasser har arbeidet med optimalisering gitt utfordringer
med tanke på ledig kapasitet. Nybergsund barnehage er godkjent for flere plasser enn hva som benyttes til
daglig og kan i så måte representere en slik buffer.
I Trysil er det i dag 7 kommunale barnehager (ca. 170 barn) og 4 private barnehager (ca. 85 barn). Trenden
om at barna begynner tidligere i barnehage, og innehar stadig større plasser ser ut til å fortsette.
Kultur
Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 ble vedtatt i 2014. Den er et viktig styringsverktøy for de 13
områdene innenfor kultur som kommunen har et spesielt ansvar for. Kultur er en viktig nerve i et
lokalsamfunn, særlig for trivsel, utfoldelse, livskvalitet, tradisjoner og framtidstro. Kulturavdelingen skal
være en pådriver og tilrettelegger for både det frivillige- og profesjonelle kulturlivet. Barn og unge er en
satsingsmålgruppe. Byggende team er sentral i satsingen på barn og unge, og ungdomsklubben er et godt
tilbud som mange unge benytter seg av.
Trysil er kjent for å være ei kulturbygd. Vi har stolte tradisjoner innen litteratur, musikk, skog og natur.
Kulturarv og historie er viktig å forvalte for ettertiden, og kommunen har et ansvar for å bevare dette. Trysil
kommunes fotoarkiv får stadig inn nye fotos i databasen.
Biblioteket er en viktig avdeling for bevaring og oppdateringer, et viktig gratis lavterskeltilbud for utlån av
litteratur, samt essensielt i leseopplæring. Den nye bibliotekloven sier at bibliotekene skal utvikles til å bli
kulturhus med mer arrangementer og formidling, og Trysil folkebibliotek har lagt til rette for dette gjennom
oppgraderingen av lesesalen til en utstillings- og konsertsal. Biblioteket har fått prosjektmidler fra
Side 47
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Nasjonalbiblioteket og ved hjelp av disse midlene har Moren-salen et rikholdig kulturprogram, noe som
ønskes videreført. Skolebiblioteksfunksjonen må også evalueres og utvikles.
Trysil kulturskole har et jevnt, høyt elevtall og tilbyr et bredt og mangfoldig tilbud innen musikk, bilde og
dans. Kulturskolen må følge med i utvikling av tilbud innenfor alle kulturfelt, og det satset på tett samarbeid
med skoleverket. En nasjonal utviklet rammeplan for kulturskolen må implementeres i 2016. I tillegg til
undervisning arrangerer kulturskolen konserter og utstillinger og vil bidra fortsatt på prosjekter i
skoleverket med Korps i skolen, formidler i barnehager, på pleie-/aldershjem, musikkterapi, Ungdommens
kulturmønstring m.m. Trysil kulturskole har vokst ut av sine lokaler og mangler egnede rom til
gruppeundervisning og dans.
Aktivitetsskolen er i gang fra høsten 2015, og den har så langt vært en suksess som må videreføres og
utvikles til å kunne gjelde flere aldersgrupper og aktiviteter.
Kulturavdelingen gir tilskudd til kulturen og idretten gjennom kulturmidlene, samt er saksbehandlere på
Idrettsfond og spillemidler. Kommunens kulturavdeling arrangerer flere kulturarrangement årlig.
Kommunen deler hvert år ut kulturpris og annethvert år Skjærassenprisen, men Skjæraasendagene er årlig.
Økonomisk er det en utfordring å utvikle kulturtilbudet i Trysil takt med nåtidens krav. Det kreves
investeringer, særlig i bygg, det vil si renovering av kulturhuset Hagelund, samt å bygge danselokaler i
tilknytning til kulturskolen er nødvendig. Kulturhuset Hagelund brukes av mange aktører, her er det også
kino, og huset må oppgraderes for å gjøre bruken så god som mulig for mange uten for mye rigging og
kompromisser. Det ønskes å settes i gang et forprosjekt for renovering av kulturhuset Hagelund.
Side 48
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.4.3 Helse og omsorg
Utviklingen innen helse og omsorg deles i tre. Først en kort gjennomgang av den
kommunale/administrative kontekst. Deretter følger en bekrivelse av trekk ved det enkelte
virksomhetsområde i sektoren. Basert på dette så et kort forsøk på å aktualisere delmålet («tiltakene» i
Langsiktig plan).
Karakteristika ved de senere års utvikling av kommunale sammenhenger som legger rammer for
virksomheten er beskrevet i mer detalj i diverse andre dokument (2015-budsjettet, årsmeldingen for 2014
og forskjellige saksdokument). Vi begrenser oss derfor her til å nevne disse ganske stikkordsmessig.
2012 så innføringen av kommunalsjefnivået i Trysil kommune med ønske om bedre koordinasjon og styring
av sektorene, mer helhetlig tenkning og ansvar for strategisk planlegging. En konsekvens av dette som
allerede er tydeliggjort er et tverrsektorielt samarbeid i diverse tjenesteyting som nevnt annensteds.
Kommunens totale bygningsmasse ble utredet og det har foregått både en tverrsektoriell opprydning og
det gjøres vedtak om mer rasjonell fremtidig utnyttelse av eksisterende bygg. Det siste steg i denne
prosessen er ferdigstillingen av aldershjemsbygningen sommer 2016 og flytting av hjemmetjenestens
hovedbase til en renovert Nybergsund skolehøsten 2015.
Naturlig nok er det et ikke ubetydelig press på de tjenesteytende sektorer for å bidra til kravet om å drive i
økonomisk balanse. På grunn av de norske kommunale finansieringsregler og den demografiske utvikling i
Trysil har dette i praksis betydd svært stramme budsjetter. Økningen av tjenestebehovet i
hjemmetjenesten med ditto ressursøkning har bl.a. kunnet finansieres med full utnyttelse av
refusjonsordningen for særskilt ressurskrevende tjenester.
Samtidig er slike «trange tider» et insitament til å innovere, og vi er gode på utnyttelse av den nye
korttidsavdelingen ved sykehjemmet, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i hjemmetjenesten.
Det skal likevel ikke stikkes under stol at det ofte oppleves som en motsetning mellom planlegging av nye
aktiviteter (spennende og ofte lovpålagt) som faglig og brukerorientert utfordring på den ene side, og de to
økonomiske forhold som ofte dreier seg om kortsiktig, ekstern søknadsbasert finansiering pluss Trysilbudsjettets krav til kostnadskutt på den annen.
Øvrige kontekster dreier seg om behovet for en mye bedre organisert og strukturert integrasjon av nye
landsmenn, utvikle samarbeidet mellom privat og offentlig sektor og likeledes utnytte og fremelske
potensialet i frivillig sektor. I denne sammenheng blir satsingen på forebyggende arbeid og folkehelseperspektivet sentralt. 2015 er Frivilligsentralens andre år, basert i og arbeidende ut fra Sønsthagen-bygget.
Sektoren har opplevd store endringer i 2015 som bare understreker det dynamiske grunntrekk ved
sektoren. Vi viser her til bevilgnings-beskrivelsen i budsjett 2016.
Budsjett 2015 hadde som motto: Bygg, forebygging og kvalitet. Og det tror vi at man har levert opp mot.
Gjennom 2015 har vi sett ytterligere trykk på tjenesteyting, som har resultert i nødvendige justeringer med
en betydelig oppgradering av personalressursen særlig innen omsorg og pleie. Men også økningen av
sosialbudsjettet drar i samme retning og krever nå økt kapasitet for å ta unna saksmengden forsvarlig.
Summarisk: dette gjenspeiles i økte behov/endringer og nye statlige føringer, samt interne oppryddinger
innen rettighetskrav etter AML kap 14.9 5.ledd.
Demografi: Trysils registrerte befolkning synker sakte med sikkert. Like sakte, men sikkert, endres
befolkningens sammensetning. Hele nedgangen dreier seg om barn/ungdom og folk i reproduserende
alder, mens det faktiske antall mennesker over 67 år stiger betydelig, også i prognosene for årene
fremover. (Antall over 80 ligger dog stort sett uendret). Dette er det store nedslagsfelt for HOS-sektoren,
især omsorgstjenesten.
Side 49
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Folkehelsen: Hvordan står det så til med helsen (folkehelsen)? (Jfr. kap 3.3.). Trysil scorer ikke spesielt bra,
og har røde punkter innen KOLS, hjerte-kar-sykdommer, psykiatri og arbeidsledighet. Uten en betraktelig
endring her, vil fremtidens helse- og omsorg-behov ikke hjelpes av denne folkehelsesituasjonen.
Andre drivende faktorer:
a)
Den medisinske utvikling går med teknologisk ekspressfart jfr. nye og dyre operasjonsteknikker, nye
og dyre, spesialiserte medikamenter (f.eks. innen kreftbehandling).
b)
Staten pålegger kommunene nye oppgaver i form av utvidede rettigheter til befolkningen; det
gjenstår å se konsekvensene av kommunereformen og de meldinger til stortinget som er nevnt
annetsteds.
c)
Basert på disse to ovennevnte forhold og en utstrakt holdning i befolkningen om at vår velferdsstat
skal «sørge for oss» og at denne «omsorg skal være lik over hele landet» øker befolkningens
forventinger både til hva som er mulig og deres rettighet til dette mulige.
d)
Sykehusene vokser, dvs. deres ordrereserve (pasientkø) vil bidra til økt aktivitet, og dermed
ytterligere inntekt, idet sykehusene på toppen av et basistilskudd får betalt per behandlet pasient
(etter såkalte DRG-takster). Hva har det med Trysil kommune å gjøre? Samhandlingsreformen
innførte kommunal medfinansiering hvor det ble en kommunal plikt å betale en døgnpris for UKpasienter (utskrivningsklare pasienter) dersom man ikke kunne ta i mot en pasient som var
utskrivningsklar. Man mangler sikre forskningstall, men det synes som de fleste kommuner i denne
sammenheng har opplevet en reell økning i antall UK-pasienter, og, mer foruroligende og med
direkte konsekvens for antall vedtatte timer i hjemmesykepleien og behandlings- og pleiebehov i
sykehjem, en mer kompleks og krevende pasientgruppe. Kort og brutalt: sykehusene har incentiver
både til å skrive ut straks de mener «diagnosen» er behandlet, og deres økte aktivitet øker både
antallet av pasienter og kompleksiteten i deres kommunale behandlings- og pleiebehov.
f)
Bevilgninger til f.eks. folkehelse er nesten fraværende i statsbudsjettene.
Hvordan møter vi dette?
Vi ser på de to hovedpilarer: Forebygging og behandling.
Vi legger opp til en videre satsning på folkehelse. Allerede gjøres mye i Trysil, både innen frivillig sektor
(især idretten) og innen kommunal virksomhet (Frisklivssentral og Frivilligsentral). Samtidig styrkes
ytterligere direkte forebyggende arbeid f.eks. med hverdagsrehabilitering og fallforebygging. Innenfor
andre sektorer vil det også bli satset.
Innenfor behandling og omsorg har tjenesteutvidelse og politiske avgjørelser om bofelleskap og dagsenter
innen eldreomsorgen sørget for at vi ser slutten på mangelen på trinn i omsorgstrappen. Samtidig har den
nye korttidsavdelingen (KT-avdeling) siden november 2014 bidratt til å øke kvaliteten på rehabilitering og
minske innleggelsesbehov i sykehus. Noe tilsvarende mener vi å oppnå med de planlagte
Ø.hj./observasjons-senger fra 01.12.2015.
Økonomisk fortsetter vi å bidra til balanserte budsjetter ved fokus både på inntektsside og mulige
rasjonaliseringer i drift og organisering uten å forringe den nødvendige faglige kvalitet eller befolkningens
rettigheter. Likevel gjenstår det alltid et skjønn i en del vedtak og det arbeides kontinuerlig med å vekte
vedtakenes konsekvenser mot organisering og økonomi.
Vi har i dette året valgt å legge ved KOSTRA-analyser i et eget sektorvedlegg til dette dokument.
Ganske generelt kan sies at Trysil kommune har høye brutto driftsutgifter pr mottaker i pleie og
omsorgstjenesten. Som Kostra-vedlegget viser er kommunens utgifter til hjemmeboende brukere høyt,
Side 50
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
samtidig som man ser at dekningsgrad for institusjonsopphold er lavere enn sammenlignbare kommuner.
Sykehjemsplasser er redusert og korttidsavdelingen gearet mot rehabilitering. Dette er en villet utvikling.
Folk skal kunne bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Trysil har også en spredt bosetning på et meget
stort areal og bistandsbehovet er altså høyt.
Hjemmetjenesten
Avdelingene i Hjemmetjenesten må fortsette utvikling av tjenestetilbudet i takt med sentrale føringer, jf.
Samhandlingsreformen, Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste, Omsorg 2020 m.m. Man opplever at
pasientene skrives ut tidligere fra sykehus og at mer av behandlingen foregår i kommunehelsetjenesten.
Samhandlingsreformen gir økt trykk på kommunen, både faglig og økonomisk. Det blir derfor viktig å sette
fokus på hvordan hjemmetjenesten skal være en aktiv bidragsyter i kommunens behandlingskjede, både
med tanke på mestring, kvalitet og økonomisk gunstig drift.
Utfordringene i morgendagens omsorg krever et faglig omstillingsarbeid hvor man endrer fokus fra
behandling og pleie til egeninnsats og mestring. Hverdagsrehabilitering er spesielt nevnt i
omsorgsmeldingen, og hjemmetjenestens eldreomsorg har allerede startet dette tjenestetilbudet. Det
samme gjelder bruk av velferdsteknologi. Her har man allerede har tatt i bruk et heldigitalt system for
trygghetstelefoner og er i ferd med å ta i bruk andre løsninger i samme system (fallalarmer,
medisindispensere etc.)
Selv om man i langt sterkere grad enn tidligere må utvikle tjenestetilbudet til å omhandle en aktiv omsorg,
skal man fortsatt sørge for omsorg ved alle livets behov og spesielt i livets sluttfase.
Den frivillige sektoren er en ressurs som kan være et stort supplement til hjemmetjenesten og det må
legges til rette for systematisk rekruttering, organisering og veiledningsarbeid. Regjeringen vil utvikle en
nasjonal strategi for frivilligarbeid på helse- og omsorgsfeltet.
Når det gjelder avdelingene i boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede vil det være nødvendig å utvikle
tjenestetilbudet i takt med samfunnsutviklingen slik at nye unge brukere får et individuelt tilrettelagt tilbud
med fokus på mestring.
Sykehjem
Avdelingene i sykehjemmet må i likhet med øvrige deler av Helse og omsorg utvikle tjenestetilbudene sine i
takt med nye krav, jf. Samhandlingsreformen og endret helselovgivning. Dette handler blant annet om at
kommunen raskere må ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus og at mer behandling skal foregå i
kommunen. Som en konsekvens av dette fortsetter et betydelig endringsarbeid i sykehjemmet. Dette
omfatter bl.a. en tydeligere differensiering av tjenestetilbudene i sykehjemmet. Målsetningene med dette
er å sikre at korttidsavdelingen blir et effektivt og funksjonelt virkemiddel i behandlingskjeden, sikre kvalitet
i tjenestetilbudene ved alle avdelingene og en forutsigbar økonomistyring. Endringsarbeidet innebærer
avklaringer i forhold til kompetanse, bemanning, tjenestetilbudenes karakter, arbeidsmiljø mv.
Kommunen vil innen 01.01.2016 etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Målgruppen omfatter
pasienter som ellers ville ha blitt innlagt på sykehus.
Helsetjenesten
Helsetjenesten er et konglomerat av tjenesteområder; helsestasjon inkl. skolehelsetjeneste, jordmor og
familieterapeut, barnevern, avdeling for enslige mindreårige, legesenter med laboratorium og ekspedisjon
og avd. Rehabilitering som inkluderer psykiatriske sykepleiere, fysio- og ergoterapitjenesten, dagsenter- og
aktivitørtjeneste, frisklivskoordinator, kreftsykepleier og demenssykepleier. Tilsvarende for disse
tjenesteområdene er at det er nødvendig med et utviklingsfokus med bakgrunn i nye sentrale krav og
føringer, bl.a. Samhandlingsreformen og endret/ny helselovgivning.
Side 51
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
En fellesnevner innen helsetjenesten er forebyggende og helsefremmende arbeid selv om hovedansvaret
for folkehelsearbeidet er lagt til kommunen som sådan. I folkehelseloven § 4 angis kommunens ansvar hva
gjelder mål, oppgaver og virkemidler i folkehelsearbeidet. De ulike tjenesteområdene må utvikle tjenestene
med tanke på ivaretakelse av dette overfor sine målgrupper i befolkningen. Dette handler i stor grad om
forebygging og behandling av livsstilssykdommer. Klare aktører i dette arbeidet er helsestasjonen inkl.
skolehelsetjenesten, fastleger og Frisklivssentralen.
Barn og unge er et uttalt satsningsområde i kommunen. Skolehelsetjenesten har en sentral rolle i
kommunens folkehelsearbeid og skal i samarbeid med skolen fremme elevenes totale helse – fysisk, psykisk
og sosialt – og forebygge sykdom og skade ved å beskytte mot risikofaktorer. Det pågår et utviklingsarbeid i
skolehelsetjenesten som bl.a. innebærer systematiske helseundersøkelser, helseopplysning,
undervisning/veiledning mv.
Legevaktstjenesten er også i en opprustingsfase. Innføringen av det nye nasjonale sambandet (Nødnett) har
skjedd og man ser frem til en ytterligere profesjonalisering av legevaktsformidling.
Sosialtjenesten
Strategisk plan for NAV i Hedmark
Koordineringsgruppa for NAV i Hedmark, bestående av NAV Hedmark, Fylkesmannen og KS Hedmark, har
med strategisk plan for 2011-2015 foreslått en retning for det videre arbeidet i NAV i Hedmark for denne
perioden. Den strategiske planen identifiserer områder som skal prioriteres i planperioden. Dette er at
yrkesdeltakelsen, spesielt blant ungdom, skal økes, og at arbeidsgivere får rekruttert og beholdt
tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Sør-Østerdal regionen skal fortsette med strategisk plan i en ny
planperiode 2015-2019. Planen er under utarbeidelse.
Bidragskonto
Det er en økning i brukere av sosialtjenesten. Det er flere ungdommer som søker sosialhjelp enn tidligere.
Statlige føringer for rettigheter til stønader gir seg utslag i utbetaling av sosialhjelp.
Aktivitetsplikt er lovfestet fra høsten 2015. Det er etablert ca 15 praksisplasser i kommunen for å
imøtekomme kravet.
Rusomsorg
Man skal imøtekomme krav i henhold til Lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten skal gjennom råd,
veiledning og hjelpetiltak hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Er
ikke et lokalt tilpasset behandlingsopplegg tilstrekkelig, skal sosialtjenesten sørge for plass i egnet
behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Sosialtjenesten skal følge opp bruker i behandlingsopplegget
gjennom samtaler, hjemmebesøk og nødvendige hjelpetiltak ved avslutning av institusjonsopphold.
Ansvarsfull alkoholservering er et prosjekt i samarbeid med KORUS (kompetansesenter, rus avhengighet
helse sør-øst) politi, restaurantforeningen i Trysil, næringskonsulent og ruskonsulent. Dette bygges opp
etter en svensk modell som går ut på opplæring av ansatte og samarbeid med kommune og politi.
Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal rulleres i 2015 og kriterier i forbindelse med ansvarsfull
alkoholservering samt nye skjenkebevillinger skal inngå i kommunens plan.
Økonomisk bidrag
Man skal behandle saker og fatte vedtak i forbindelse med økonomisk utbetalinger. Man gir økonomisk råd
og veiledning. Det foreligger så vel frivillig som tvungen økonomisk forvaltning.
Tjenesten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en meningsfylt
tilværelse med andre, herunder økonomisk og sosial trygghet for alle.
Side 52
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Tverrgående anliggende
Demensomsorg er et satsningsområde hvor man må bryte ned den tradisjonelle områdetenkningen. Dette
utgjør allerede en stor utfordring og befolkningsframskrivinger viser at det vil være vekst i de eldste
aldersgruppene fremover, noe som vil gi flere personer med demens i tillegg til de yngre rammede. Ett av
hovedmålene i Demensplan 2015 er at kommunene skal ha et styrket dagaktivitetstilbud for personer med
demens innen 2015. I løpet av 2016 får man både 11 enheter i bofellesskap og eget dagsenter for demente.
Det blir utredet hvilke fremtidige boformer som det er mest aktuelt å satse på. 2016 vil se starten på
prosjekt Palliasjon og Demens, omsorg og smertelindring i livets sluttfase for denne pasientgruppen.
Psykisk helse er også et tjenesteområde som igjen vil få større fokus, ikke minst vedrørende
sykehjemstjenester. Kommunen må bl.a. klargjøre for mottak av utskrivningsklare pasienter fra psykiatrien i
2016, noe som vil berøre sykehjemmet. Samtidig er det et uttalt behov at også pasienter i eldreomsorgen
har behov for psykiske helsetjenester, jf. depresjon, angst mv.
Endelig har Trysil kommune et behov for en bedre koordinert psykisk helsetjeneste inklusive rus-arbeide,
idet det nå er aktiviteter for aspekter av psykisk helse innen alle områder. Fagplan for psykisk helse og rus
er levert høsten 2015 fra arbeidsgruppen.
Koordinerende enhet
Tjenestekontoret har funksjon som kommunens koordinerende enhet.
Koordinerende enhet har som målsetting å sikre koordinerte tjenester til de som trenger det. Enheten skal
være et sted å henvende seg til for tjenestemottakere og tjenesteytere/samarbeidspartnere.
Alle kommuner og regionale helseforetak er gjennom lov og forskrift pålagt å ha en koordinerende enhet
for rehabilitering og habilitering. Koordinerende enhet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten er i
samhandlingsreformen løftet fra forskrift til lov.
Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak skal ha et "overordnet ansvar for individuell plan, for
oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator".
Koordinerende enhet skal sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell
plan.
Både individuell plan, rehabilitering og habilitering forutsetter at det arbeides planmessig der en har fokus
på koordinering og samarbeid på tvers av fag, sektorer, etater og forvaltningsnivå.
Ansvaret går ut på å være synlige og tilgjengelig for både tjenesteytere og tjenestemottakere.
I 2014/2015 har det blant annet blitt jobbet med opplæring av koordinatorer og koordinatorrollen, bruk og
utarbeiding av støtteverktøy, få en oversikt over alle med IP og hvem som er koordinatorer i dag.
Videre fremover skal det jobbes videre med dette. I tillegg er det viktig å utarbeide en mere overordnet
plan i forhold til hvilken rolle koordinerende enhet skal ha i kommunen og hvordan det skal jobbes på tvers
av sektorer og avdelingene både på systemnivå og individnivå. Prosedyre/retningslinje for utpeking av
koordinator er et eksempel på hva som bør komme på plass. Samarbeid mellom kommune og helseforetak
er også viktige å jobbe med. Hva er kommunens ansvar? Hva er helseforetakets ansvar? Revisjon av
samarbeidsavtaler? Leder for Tjenestekontoret sitter i et kommunenettverk der dette er aktuelle tema.
Aktualisering av sektortiltak i langsiktig plan
Det overordnede Delmål 1 (se kapittel 2) i Langsiktig plan angir 7 «tiltak» for sektoren. Noen av disse kan
leses som delmålsettinger mens andre er mer konkrete. Hovedutvalget for Helse og Omsorg har i løpet av
Side 53
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
høsten 2014 diskutert hvor vi står i forhold til disse «tiltakene» og vel uttrykt en viss tilfredshet ved at de er
i ferd med å virkeliggjøres. Samtidig er man klar over at de siste 4-5 årene har brakt store endringer i
føringer og kontekster og at en kommende sektorplan må ta disse opp i seg og aktualisere «tiltakene» og
kanskje foreslå nye. For referansens skyld hitsetter vi disse 7 «tiltakene» med noen korte kommentarer der
det synes nødvendig, som en slags status-gjennomgang:
A) Etablere robuste fagenheter og bedre utnyttelsen av spesialist- kompetansen
Ideen bak tiltaket var knyttet til styrking av rehabilitering-avdelingen med bredere bruk av
høyskolepersonell med spesialistutdannelse. Dette har i stor grad skjedd og dette «tiltaket» videreføres
i den vedtatte strategiske kompetanseplanen.
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Kompetanseplan for sektoren vil rulleres.
• Differensiering av tjenestetilbud ved sykehjemmet, jf. korttidsavdeling mv. (inkl. øyeblikkelig hjelp
døgnopphold, observasjonssenger). Ny bemanningsplan er operativ.
• Knytte tjenesteområder med felles målgruppe/aktivitet sammen, jf. tverrfaglighet, samarbeid
(f.eks. barn og unge – helsestasjon, barnevern, psykisk helse). Her etableres nå faste
møtestrukturer og årshjul.
• Bruk av kommunale «spesialister», jf. kreftkoordinator/-sykepleier, demenskoordinator/-sykepleier,
koordinator for psykisk helse
• Utredning av interkommunalt samarbeid har nå ført til barnevernssamarbeid med Engerdal.
B) Etablere en omsorgsmodell som ivaretar innbyggernes ulike behov med et fleksibelt bo- og
tjenestetilbud
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning: Villa Sole er etablert som midlertidig tilbud.
Alderhjemsrenovering er vedtatt med 11 boliger og dagsenter, ferdig oktober 2016. Alle trinn i
omsorgstrappen er da etablert. Evt. vil man planlegge flere boliger etter gjennomgang av generelt
botilbud i kommunen. Dette henger sammen med det generelle botilbud i kommunen og
spørsmålet om en velreflektert, omforent boligpolitikk.
• Fungerende behandlingskjede innen eldreomsorgen (forvaltningspraksis, hverdagsmestring/rehabilitering, differensiering av institusjonstjenestene/korttidsavdeling (mottakskapasitet,
pasientsirkulasjon/-strøm, målrettethet, kompetanse)).
C) Videreutvikle og øke innsatsen på rehabilitering og fysioterapi
Her ligger Trysil kommune gjennomgående godt an så vel på private som kommunale tjenester
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Bedre fysisk miljø for rehabiliterings- og fysioterapivirksomhet, jf. restaurering av kommunale
fysioterapilokaler. Økte muligheter i Sønsthagen-bygget.
• Korttidsavdeling på sykehjemmet – Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten som representerer et
holdningsskifte i retning av mestring av egen hverdag, så lenge som mulig, i egen bolig.
D) Videreutvikle lavterskeltilbud for barn og unge både innen helse, omsorg og utdanning.
Her er mye bra arbeid allerede gjort og gode tilbud er etablert ved Sønsthagen, barnevernet,
helsestasjon, Byggende team og i rusarbeidet.
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Byggende team har levert Håndbok for arbeid med sosial kompetanse
• Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (åpen helsestasjon, ungdomshelsestasjon)
• Barnevern, interkommunalt sådan i 2015
• Strukturert tverrsektorielt samarbeid: Skole/barnehage – Helsetjenesten
Side 54
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
E) Stimulere til fysisk aktivitet som forebyggende folkehelsearbeid
Vi viser her til kapitlet om folkehelseprofil. Den nye Folkehelseloven gir et helt annet trykk enn før. Her
må det tenkes bredere enn bare «fysisk aktivitet». Alle kommunens planer og tiltak må ha en
folkehelse-tanke i seg. HOS sektoren har vært og vil være en pådriver her, men eierskapet her er hele
kommunens (plan og bygningsloven). Høsten 2014 var et nytt mandat for en styringsgruppe på plass.
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Frisklivssentral/-tilbud etablert (trening, undervisning, kurs)
• Frivilligsentral etablert
• Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (helseundersøkelser, individuell oppfølging, undervisning,
helseopplysning)
• Ivaretakelse av folkehelseperspektivet i alt planarbeid i kommunen
• Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, jf. folkehelseloven § 5 blir levert
senhøstes 2015
F) Bidra til å utvikle legesenteret med flere spesialistfunksjoner, jfr modellen med distrikts medisinske
sentra
Trysil kommune har et meget bra utbygget legesenter og en velfungerende legevakt. Nå er vi også etter
en utredning og søknad i ferd med å etablere Øyeblikkelig Hjelp og observasjonssenger i et renovert og
dermed oppgradert sykehjem. Dette skjer i et samarbeid med Sentralsykehuset Innlandet og vil for
2016 være statlig finansiert i rammen.
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Interkommunalt samarbeid med Engerdal er etablert.
• Forberedelse til utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse.
G) Lage retningslinjer for handtering av vold i nære relasjoner.
Aktualisering (pågående og planlagt aktivitet)
• Økonomisk støtte til Hamarsenteret (lovpålagt) og Senter mot incest og seksuelle overgrep
(Elverum)
• Utarbeiding av kommunal handlingsplan om vold i nære relasjoner: Dette startet høsten 2014 i et
interkommunalt samarbeid. (Jf. f.eks. handlingsplan fra Justis- og beredskapsdepartementet, Meld.
St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.)
Side 55
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.4.4 Forvaltning og teknisk drift
Trysil kommune er en attraktiv kommune for fritidsbebyggelse. Med ca 6 200 fritidsboliger, så har dette
medført at antall plansaker, fradelingssaker og byggesaker har vært stor i forhold til sammenlignbare
kommuner. Sammenlignet med andre kommuner, så må aktiviteten innenfor bygging av fritidsboliger sies å
være høy. I arealdel av kommuneplanen, vedtatt i februar 2014, er det lagt inn større utbyggingsområder
for fritidsbebyggelse. Sammen med nåværende reserve, betyr dette at det nå er tilrettelagt for i overkant
av 3500 nye enheter. Miljømessige hensyn knyttet til Naturmangfoldloven, er også et særdeles viktig arbeid
i forhold til utvikling av byggeområder. Utbyggingstakten vil være avgjørende for kommunens
ressursinnsats på området, men det er viktig at avdelingen som jobber med disse oppgavene har
tilstrekkelig med ressurser og kompetanse, slik at dette ikke blir en flaskehals for videre utvikling av
byggeområder.
Utenfor Innbygda sentrum, finnes det attraktive og bebyggbare boligtomter. I sentrum er det vanskelig å
finne boligtomter det er mulig å bygge på. Det blir viktig å kunne få på plass boligtomter det kan bygges på.
Trenden i flyttemønsteret over tid har vært at det er tilflytting til sentrum og fraflytting fra grendene. Med
bedre muligheter for bebyggbare boligtomter i sentrum, så vil dette øke sannsynligheten for at flere vil
bygge hus og bosette seg i kommunen. Det er forsøkt å utvikle boligtomter i Bygderberget i 2015. Dette ble
så kostbart at andre løsninger må vurderes.
Med den store utbyggingen som har vært i Trysil, så er det også et stort krav til vannforsyning og
avløpsrensing. Det er bygd nytt vannbehandlingsanlegg og renseanlegg til en pris av 181 mill. Det er også
bygget nye og lange ledningsnett. Ny teknologi krever god kompetanse for å drifte, vedlikeholde og bygge
ut nye anlegg. Kostra-tallene viser at gjennomsnittlig alder på vårt ledningsnett ikke er spesielt høyt. Nye og
lange ledningsstrekk trekker ned gjennomsnittsalderen på nettet. Kommunen eier likevel noe ledningsnett
som er gammelt og modent for utskifting. Det er viktig at dette skiftes ut før det blir for gammelt. Daglig
vedlikehold og drift av ledningsnett, renseanlegg, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg osv, krever høy
spesifikk kompetanse og kapasitet. På dette området er det absolutte krav til leveringssikkerhet og kvalitet.
Trysil kommune eier i overkant av 220 km med veg. Det meste av vegene er grusveger. Gode veger er viktig
i en kommune med relativt lange avstander mellom grender og sentrum, og også mellom bosted og
arbeidsplass. Det blir viktig å få lagt en plan med prioriteringer av ressursinnsats på vegnettet og en
fornuftig gjennomføringshastighet, slik at midlene som er til rådighet kan benyttes til en gradvis heving av
vegstandarden. Heving av vegstandard er noe det må arbeides systematisk og planmessig med.
Det blir også viktig både å planlegge for og å utføre gode veg- og trafikkløsninger. Dette er en utfordring,
spesielt for trafikken i Innbygda sentrum. Med foreslått utbygging av fritidsboliger i og rundt Trysilfjellet,
må nye trafikktiltak på plass i takt med videre utbygging. Dette vil gjelde både for kjøretøy og myke
trafikanter. Overordnet planlegging av trafikk ligger i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens
arealdel ligger de fysiske tiltakene. Det skal også utarbeides en trafikksikkerhetsplan der andre faktorer som
holdningsskapende arbeid også må legges inn. Kommunens utfordring er å få finansiert de gode
trafikktiltakene. Et godt utbygd nett med fortau, gang- og sykkelveger og i det hele tatt med gode
muligheter for alle til å ta seg fram uten bruk av bil, er også gode tiltak i et folkehelseperspektiv.
Kommunens eiendomsmasse skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes, slik at standarden tilfredsstiller de
nødvendige krav. På dette området vil det også være viktig med planer og prioriteringer knyttet til konkrete
tiltak, slik at det blir en gjennomføringsmulighet som står i forhold til de ressurser som blir bevilget. Nye
brukerbehov utløser også behov for bygging og restaurering. Prosjekt- og driftskompetanse ligger på
eiendomsavdelingen i dag. Dette blir også en meget viktig kompetanse inn i framtida. Kommunens
eiendomsmasse utgjør en stor kapital som også gir avkastning i form av leieinntekter. Det er viktig å kunne
beholde de bygg vi har behov for, men ikke flere enn nødvendig, ivareta disse byggene og sørge for en
avkastning som står i stil med den kapitalen som er bundet opp i eiendommene.
Side 56
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Trysil kommune har ca 1 800 landbrukseiendommer. Landbrukslovgivningen er relativt omfattende og
setter store krav til forvaltningen av lovverket og også tilskuddsordningene. Avdelingen har meget høy
kompetanse både innen jord og skog. Kompetansen er både viktig og nødvendig, ikke minst i forhold til
lovanvendelse og endringer som skjer på dette området, men selvsagt også å bidra med midler for å
stimulere til verdiskapning og utvikling innenfor næringa.
Lokal betydning av sentrale føringer innenfor landbruk
Sikre hensiktsmessig eiendomsstruktur - Rasjonalisere eiendomsstrukturen og redusere antall sameier.
Sikre hensiktsmessige bruker forhold. Lokalt eierskap og ryddige forhold for jordleie.
Samarbeide med landbrukets organisasjoner, jfr. Kontaktutvalgene for jordbruk og skogbruk.
Jordbruk:
Opprettholde mjølkeproduksjon.
Øke kjøttproduksjon – Ammeku.
Opprettholde saueholdet - Utfordring pga. rovdyrsituasjonen.
Utbedre standarden på landbruksbygg med husdyr.
Lokal foredling – videreføre prosjektarbeid.
Utvikle kulturlandskapet (arealer og bygningsmasse). Hindre gjengroing, opprettholde beiting.
Grøfting – Stort akkumulert behov pga mange år med lite grøfting.
Skogbruk:
Avvirking – Opprettholde og evt. øke dagens avvirkningsnivå på 200.000 m³ for å sikre inntekter,
arbeidsplasser og råstoff til industri.
Foryngelse – Sikre etablering av ny skog etter avvirking – Markbereding og planting.
Ungskogpleie – Skjøtte den nye skogen så den gir grunnlag for verdiskaping i framtida.
Infrastruktur – Over 1000 km skogsbilveger skal vedlikeholdes og noen steder utbedres.
Side 57
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.4.5 Næringsliv
Trysil kommune skal være en samfunnsutvikler ved å engasjere seg i og påvirke utviklingen av
lokalsamfunnet. Dette innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for
befolkningen. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne, skal
kommunen videreutvikle et godt lokalsamfunn.
Aktiv næringsutvikling er et av flere virkemidler for å nå kommunens mål om å være en attraktiv kommune
å bo i og flytte til.
Næringsavdelingen består av 1,5 årsverk.
Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene:
Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende.
Antallet varerier fra år til år, men har de siste årene ligget mellom 70-100 stk pr år. I tillegg til bedriftsbesøk.
Årlig gjennomføres det en etablererskole med oppfølgingskurs. Dette skjer i samarbeid med
landbruksavdelingen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge.
Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet og oppfølging av disse.
Antall saker varierer fra 20- 40 saker pr år, og totalt forvaltes det ca 1.2 mill kr
Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging:
Næringsavdelingen er prosjekteier og har oppfølgingsansvaret for Interregprosjektet Scandinavian
Mountains. For Campus Trysil har næringsavdelingen den daglige ledelsen og oppfølgingsansvaret ovenfor
studenter og studiesenteret.no. Også for Tilflytterprosjektet har næringsavdelingen vært prosjekteier. I
samarbeid med landbruksavdelingen er næringsavdelingen sterkt involvert i prosjektet lokalmatprosjektet
Trysilkost.
Planarbeid
Revisjon av rusmiddelpolitisk handlingsplan skal påbegynnes høsten 2015 og behandles av kommunestyret
i månedsskiftet februar/mars 2016. . Denne planen skal til grunn for behandling av skjenke- og
salgsbevillingene for kommende bevillingsperiode, dvs fra 2016-2020..
Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven.
Pr i dag er det 13 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger i kommunen. Årlig behandles det en rekke
søknader om leilighetsvise- og ambulerende skjenkebevillinger, ca 50 pr år. Skrifte av styrer og
stedfortreder i bevillingsperioden krever ny behandling, og skjer relativt ofte. Videre er det et betydelig
arbeid med innkreving av bevillingsgebyr og oppfølging av salgs- og skjenkekontrollene. Trysil kommune er
ansvarlig for tilrettelegging av kurset Ansvarlig alkoholhåndtering. Gjennomføringen skjer i samarbeid med
lensmannen, restaurantforeningen og KORUS-Øst.
Miljøfyrtårnsertifisering:
Som følge av at Trysil innehar merket som en bærekraftig destinasjon er det satt ekstra fokus på at lokale
bedrifter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for
å foreta miljøfyrtårnsertifisering. Antall sertifiseringer varierer fra 2-6 pr år.
Næringsutvikling er en viktig strategi for å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet.
Næringsplanen for 2015 -2020 har som målsetting en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, dvs 30 nye
pr år. Om vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet må det være et aktivt og godt samspill mellom
næringslivet og kommunen. Roller og ansvar må være avklart og forstått og det må legges til rette for
møteplasser som sikrer god dialog.
Side 58
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Reiselivsstrategien for Trysil for 2012-2020 som kommunen har sluttet seg til er i sin helhet lagt inn i
næringsplanen.
Vekst i arbeidsplasser skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av ny
virksomhet. Det skal satses bredere og satsingen innen de ulike næringene skal tydeliggjøres.
I næringsplanen er følgende tre innsatsområder beskrevet:
- Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv: Reiseliv, jord- og skogbruk, industri, bygg og
anlegg og handel og service
- Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer
- Utvikle en samspillkultur
I næringsplanen er det innenfor hvert innsatsområde beskrevet mål, strategier, tiltak og ansvarlige.
Det er en ambisiøs næringsplan som er vedtatt. For å nå målene i denne kreves fokus og et høgt
aktivitetsnivå. Å klare dette i tillegg til de ordinære forvaltningsoppgavene innenfor dagens ressurser vil
være en stor utfordring.
Trysil kommune skal være samfunnsutvikler ved å engasjere seg i og påvirke utviklingen av lokalsamfunnet.
Dette innebærer et allsidig arbeid for å skape attraktive samfunn og gode levekår for befolkningen.
Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne, kan kommunene
videreutvikle gode lokalsamfunn.
Næringsutvikling er en viktig strategi for å nå kommuneplanens mål økt folketall og flere
helårsarbeidsplasser.
Trysil kommune skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet.
Dette innebærer å forsterke og videreføre det arbeidet som gjøres i forhold til å tilrettelegge og
markedsføre Trysils kvaliteter som bo-, oppvekst og arbeidssted ovenfor som sesongarbeidere, hytteeiere
og utflytta tryslinger. Igangsatt tilflyttingsprosjekt må videreføres i 2014 og 2015.
Trysil kommune skal bidra til å heve kompetansenivået i befolkningen og det lokale næringslivet.
I samarbeid med Skistar Norge, avd Trysil er Campus Trysil etablert. Campus Trysil er et kompetansesenter
for lokalbefolkning, sesongarbeidere, etablerere og næringsdrivende. Campus Trysil skal være en fleksibel
leverandør og koordinator av kurs og høgskoletilbud basert på lokale behov. Trysil kommune er medlem av
Studiesenteret.no og betaler den årlige kontingenten, i tillegg til å inneha for prosjektledelsen. Dette er
definert som et toårig prosjekt, men må fra 2015 inn i ordinær drift.
Styrke entreprenørskapskompetansen i skolen.
I framtida må man i større skape sin egen arbeidsplass. Å bygge en entreprenørskapskultur er derfor viktig i
forhold til å øke verdiskapingen og sysselsettinga. Dette krever kompetanse og ferdigheter på ulike nivå.
Entreprenørskap må derfor settes på dagsorden fra barnehagen og opp til videregående skole. Det må inn i
den pedagogiske plattformen. Arbeidet må skje i nært samarbeid mellom skole og næringsliv. I 2014 ble det
satt i gang et forprosjekt «Entreprenørskap i Trysil skolen». Fra 2015 løftes dette inn i
destinasjonsutviklingsprosjektet SITE 2.
Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon.
Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale
ressurser.
Dette innebærer at kommunen skal:
- Bidra aktivt for å utvikle nye attraktive barmarkstilbud
Side 59
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
-
-
-
-
Dette skal skje ved samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, tilrettelegging via planverket
og finansiell bistand. Aktiv oppfølging av ulike prosjekt som Idrettsturisme og utvikling av
arrangement
Bidra til å etablere flere helårs arbeidsplasser gjennom økt samarbeid mellom reiselivsnæringen,
øvrig næringsliv og det offentlige
Dette skal skje ved synliggjøring av muligheter, aktiv dialog med arbeidsgivere lokalt og regionalt,
tilrettelegging for arbeidsforhold hos flere arbeidsgivere samtidig og tilrettelegging for arbeid og
videreutdanning. Dette skjer i et samarbeid med prosjektet «Utviklingssenter for reiselivet»
Stimulere til videreforedling og salg av produkter basert på lokale råstoff og lokal kultur og tradisjon
Forprosjektet for Lokalmat i Trysil er avsluttet og det arbeides med å sette i gang et hovedprosjekt.
Innhold, kostnader og framdrift er ikke definert. Prosjektet vil trolig kreve ressurser fra kommunen,
både faglige og finansielle.
Bidra til å opprettholde og videreutvikle produksjonsbedriftene
Dette skal skje ved å videreutvikle etablerte nettverk, sikre tilgang på kompetanse og synliggjøre
framtidig arbeidsmuligheter for ungdom ved å gjennomføre «Bedriftenes dag» i samarbeid med
lokalt næringsliv.
Følge opp og videreutvikle etablerte møteplasser/utviklingsarenaer; for ungdom, hytteeiere og
næringsliv
Avslutte prosjekt Destinasjonsutviklingsprosjektet SITE og forberede en videreføring av SITE 2
Avslutte prosjekt GREEN 2020 og formidle resultatene lokalt
Oppfølgingskurs for etablerere
I samarbeid med Restaurantforeningen sikre årlig gjennomføring av kurset «Ansvarlig Vertskap»
Utvikle en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for
transport og kommunikasjon.
Dette innebærer at kommunen skal:
- Bidra aktivt til etablering av Sälen- Trysil-Idre Airport
Dette skjer via deltakelse i utviklingsprosessen i samarbeid med lokalt næringsliv,
destinasjonsselskapene, kommunene og regionalt nivå. Dette arbeidet forventes å bli intensivert
framover og skjer i samarbeid med prosjekt SITE.
- Arbeide for å etablere et konkurransedyktig kollektivtilbud med miljøvennlig transport til og fra
Trysil og internt i Trysil.
Dette skal skje ved å etablere et pilotprosjekt i samarbeid med den lokale reiselivsnæringa,
Hedmark Trafikk, Hedmark fylkeskommune der målet er å integrere turisttrafikken som en del av
det totale trafikkgrunnlaget.
- Arbeide for å tilby gjestene gratis trådløs nettilgang i sentrale områder. Det arbeides med dette
spørsmålet i regionrådet for Sør-Østerdal i samarbeid med Hedmark fylkeskommune.
Side 60
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
3.5 Oppsummering/konklusjon
Det er viktig å se økonomiplanen inn i kommuneplan sammenheng. Økonomiplanen må ha en forankring i
det som ligger vedtatt i kommuneplan. Planen må også ta hensyn til de føringer staten gir gjennom lover og
forskrifter. I tillegg må det tas hensyn til planer på andre områder, det kan være planer innen førskole,
grunnskole, kulturskole, helse, pleie og omsorg.
Utviklingen i samfunnet generelt og i Trysil tilsier at kommunen må tilpasse seg endrede rammebetingelser.
Årsaken til utviklingen ligger i hovedsak på forhold/faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke.
Sysselsetting og arbeidsplasser er en viktig faktor i forhold til hvor folk bor. Kommunens evne til å
tilrettelegge for eksisterende og nye helårsarbeidsplasser vil være viktig.
Følelsen av ressursmangel vil være noe kommunen vil måtte håndtere i tiden som kommer. Utfordringen
blir å erkjenne den faktiske utviklingen og prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en
best mulig måte. Kravet til omstillingsevne og kompetanseutvikling må skjerpes. Det er nødvendig å få
ervervet og vedlikeholdt kompetanse i det å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået lovgiver gjennom
lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette vil kreve stor innsats både
fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i
kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må også reduseres som følge av
kommunens anstrengte økonomi.
Kommunens evne til å gjennomføre fremtidige investeringer er sterkt begrenset sett i forhold til
kommunens generelle driftsøkonomi og økonomiske nøkkeltall. Kommunens likviditet er anstrengt, og
kommunen er svært utsatt for rentesvingninger på grunn av den høye gjeldssituasjonen. Det må settes
fokus på å opprettholde kommunens netto driftsresultat i årene som kommer, slik at investeringer i større
grad finansieres med egenkapital og ikke nye låneopptak.
De omprioriteringer/vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør gjøres i dag slik at det kan avsette
midler til fremtidige behov. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra til å redusere
kommunens handlefrihet i fremtiden. Beslutninger må tas med et perspektiv som tar innover seg helheten
og en fremtidsrettet utvikling for Trysil kommune.
Side 61
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
4. Framskriving av budsjett 2015 i planperioden
Utgangspunktet for økonomiplan 2016 – 2019 er kommunens vedtatte budsjett og aktivitetsnivå høsten
2015. Oversikten nedenfor viser det økonomiske handlingsrommet når vi viderefører aktiviteten inn i
planperioden og hvor det er justert for kjente endringer i inntekter og utgifter. Eksempler på endringer i
inntekter og utgifter er rammetilskudd fra staten, skatteinngang, lønnsoppgjør og prisstigning.
Helårseffekt av tiltak i budsjett 2016 er beregnet som en del av grunnlagsendringene på de forskjellige
sektorene. Grunnlagsendringer i rammene er beskrevet i budsjettdokumentet for 2016.
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett før tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Planpriode
Budsjett
2016
-134 600
-237 031
-26 500
-1 600
-16 584
-416 315
2017
-133 207
-233 301
-26 500
-1 600
-16 584
-411 192
2018
-131 505
-231 172
-26 500
-1 600
-16 584
-407 361
2019
-129 622
-229 360
-26 500
-1 600
-16 584
-403 666
Budsjett
2015
-128 915
-233 487
-24 480
-1 600
-10 128
-398 610
Regnskap
2014
-123 487
-239 372
-24 465
-1 709
-13 163
-402 196
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
13 055
13 055
13 055
13 055
15 500
16 503
24 200
31 073
24 200
31 073
24 200
31 073
24 200
31 073
23 150
32 586
20 718
30 182
4
5
1 300
1 800
-5 000
1 200
1 800
-2 000
1 000
-5 000
21 406
2 455
-12 603
-
-1 900
1 200
1 800
-2 000
1 000
800
1 800
6
1 400
1 800
-5 000
-1 800
-2 400
11 258
-387 142
386 581
-561
-381 919
384 684
2 766
-375 288
384 884
9 597
-371 593
384 884
13 292
-368 424
366 976
-1 448
-360 756
348 528
-12 228
Note
1
2
3
4
5
6
Skatt på inntekt og formue *
Ordinært rammetilskudd *
Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering)
Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift)
Andre direkte eller ind.skatter
Sum frie disponible inntekter
7
8
9
10
11
12
Renteinnt. og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg, prov., andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/utgifter
13
14
15
16
17
18
19
Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk
Til ubundne avsetning
Til bundne avsetning
Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetning
20
21
22
23
Ovf. til investeringsregnskap
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer-/mindreforbruk
1
2
3
* skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det 6 575 innbyggere pr 1.7.2015 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016 i Trysil kommune.
Budsjett
Budsjett
Noter budsjettskjema 1A
2016
2017
2018
2019
2015
1
2
Ordinært rammetilskudd består av:
-237 031
-233 301
-231 172
-229 360
-233 487
-239 372
Rammetilskudd
-201 926
-198 559
-196 874
-195 553
-200 412
-206 072
Inntektsutjevning
-35 105
-34 742
-34 298
-33 807
-33 075
-33 300
Andre direkte eller ind.skatter består av:
-16 584
-16 584
-16 584
-16 584
-10 128
-13 163
Integreringstilskudd
-13 800
-13 800
-13 800
-13 800
-7 000
-10 000
-2 380
-2 380
-2 380
-2 380
-2 518
-3 163
-404
-404
-404
-404
-610
Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem)
Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg
3
4
Renteinnt. og utbytte består av:
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
Renteinntekter bankinnskudd
-900
-900
-900
-900
-900
-1 640
Renteinntekter formidlingslån
-500
-500
-500
-500
-400
-610
Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS
-1 120
-1 120
-1 120
-1 120
-1 280
-1 184
Utbytte Eidsiva AS
-2 400
-2 400
-2 400
-2 400
-2 222
-2 343
Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7%
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
Til ubundne avsetning er:
1 300
1 400
1 200
1 200
800
21 406
Avsetning til Idrettsfond
400
400
400
400
400
400
Avsetning til kommuneplan og reg.planer
400
500
300
300
400
650
Avsetning til kompetansefond og isgangsvern
500
500
500
500
600
Avsetning til fortau langs Bergevegen
1 000
Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond)
3 000
Avsetning resultat 2013
12 603
Avsetning buffer
5
3 153
Til bundne avsetning er:
1 800
1 800
1 800
1 800
1 800
2 455
Avsetning til kraftfond
1 600
1 600
1 600
1 600
1 600
1 770
200
200
200
200
200
685
Bruk av ubundne avsetninger
-5 000
-5 000
-2 000
-2 000
-5 000
0
Bruk av premieavviksfond
-5 000
-5 000
-2 000
-2 000
-5 000
-
Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm)
6
Regnskap
2014
Side 62
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Budsjettskjema 1B - før tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Endring
2016
2017
2018
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
-438
35 937
35 937
35 937
35 937
36 375
32 514
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
-438
35 937
35 937
35 937
35 937
36 375
32 514
Sekt o r
1
100
2
Oppvekst og kultur
200
210
221
240
3
2 335
121 880
120 608
120 608
120 608
119 545
108 613
-3 527
4 385
383
1 094
4 657
70 674
9 054
37 495
4 657
69 402
9 054
37 495
4 657
69 402
9 054
37 495
4 657
69 402
9 054
37 495
8 184
66 289
8 671
36 401
6 401
61 420
7 267
33 525
4 618
200 205
200 205
200 205
200 205
195 587
177 090
170
4 001
4 942
-1 008
-6 822
3 335
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
10 061
66 862
15 316
37 931
52 945
17 090
9 891
62 861
10 374
38 939
59 767
13 755
9 000
59 398
2 678
35 966
55 551
14 497
Forvaltning og teknisk drift
5 880
24 202
23 577
23 777
23 777
18 322
19 718
Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering)
Bygg og eiendom
Vei, vann og avløp
-278
-60
6 218
5 032
21 796
-2 626
5 032
21 171
-2 626
5 032
21 371
-2 626
5 032
21 371
-2 626
5 310
21 856
-8 844
4 176
15 542
Øvrig finans
7 210
4 357
4 357
4 357
4 357
-2 853
10 593
5 760
1 450
19 605
13 007
-8 650
386 581
13 007
-8 650
384 684
13 007
-8 650
384 884
13 007
-8 650
384 884
7 247
-10 100
366 976
19 374
-8 781
348 528
-561
2 766
9 597
13 292
-1 448
-12 228
Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler)
Grunnskolene i Trysil
Kultur og kulturskole
Barnehagene i Trysil
Helse og omsorg
300
310
320
330
340
350
4
400
600
601
8
850
851
Planperiode
Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv)
Institusjon, sykehjem
Omsorgstjenesten
Helse
Hjemmebasert tjeneste
Sosial
Øvrig finans (Premieavvik med mer)
Overføring fra Trysil kommuneskoger KF
Sum linje
Avvik mellom skjema 1A og 1B:
Pos i tivt tal l = unders kudd / Nega tivt tal l = overs kudd)
Inna rbei des i ra mme 850
Når alle kjente endringer i rammebetingelser er innarbeidet er det et positivt avvik på 0,6 millioner
kroner i 2016. På grunn av nedgang i innbyggertall i planperioden er negativt avvik og i 2019 vil avviket
være 13,3 millioner. Uten grunnlagsendring som følge av arbeidet i forbedringsprosjekt 2016 ville avviket
vært større. Den økonomiske balansen utover i planperioden svekkes. Årsaken til dette ligger i den
forventede nedgangen i innbyggertall, og dermed overføring av frie inntekter fra Staten.
Årsaken til negative avvik mellom skjema 1A og 1 B ligger i endring i innbyggersammensetning og beregnet
utgiftsbehov som staten har beregnet når de beregner overføring av frie inntekter til kommunen.
Utgiftsvekst er høyere enn inntektsveksten. Årsaken til endringene er kommentert nedenfor for hvert
enkelt rammeområde. Generelt kan det sies at kommunen har en høyere kostnadsstruktur enn det staten
har beregnet at vi trenger.
Budsjettskjema 1A har tatt høyde for
investeringer i økonomiplan 2015-2018 og
investeringer ved Innbygda barneskole og
Trysil Ungdomsskole. Kommunen har
fortsatt behov for investeringer innen pleie
og omsorg (boliger) og innen infrastruktur
(vei, vann og avløp).
Endring i sektorrammer fra 2015 til 2016 er
kommentert i budsjettdokumentet som
grunnlagsendringer.
6%
10 %
32 %
52 %
Side 63
Sentraladministrasjon
Oppvekst og kultur
Helse og omsorg
Forvaltning og teknisk drift
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
4.1 Økonomisk oversikt drift – før tiltak er innarbeidet
ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT
Budsjett 2016
Budsjett 2015
Regnskap 2014
-18 995 000
-61 853 000
-94 194 000
-237 031 000
-16 584 000
-8 662 000
-134 600 000
-26 500 000
-1 600 000
-600 019 000
-18 595 000
-62 011 000
-68 302 000
-233 487 000
-10 128 000
-10 112 000
-128 915 000
-24 480 000
-1 600 000
-557 630 000
-20 323 894
-64 891 374
-96 025 807
-239 372 124
-13 463 190
-11 174 737
-123 487 206
-24 464 648
-1 709 170
-594 912 150
330 866 000
85 947 000
86 436 000
36 510 000
47 360 000
32 686 000
-15 232 000
604 573 000
306 825 000
83 122 000
70 934 000
42 630 000
29 825 000
26 849 000
-148 000
560 037 000
303 125 294
84 118 840
75 845 965
41 540 999
42 216 705
26 851 247
-5 909 680
567 789 370
4 554 000
2 407 000
-27 122 780
Finansinntekter:
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
-6 182 000
-6 182 000
-6 064 000
-6 064 000
-7 120 654
-82 966
-7 203 620
Finansutgifter:
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
13 055 000
24 200 000
4 000
37 259 000
15 500 000
23 150 000
4 000
38 654 000
16 528 626
20 746 682
166 891
37 442 199
31 077 000
-32 686 000
32 590 000
-26 849 000
30 238 579
-26 851 247
2 945 000
8 148 000
-23 735 448
-5 617 000
-2 140 000
-7 757 000
-5 491 000
-6 095 000
-11 586 000
-12 602 783
-2 331 492
-4 402 251
-19 336 526
1 202 000
3 049 000
4 251 000
810 000
2 628 000
3 438 000
11 740
25 097 234
5 734 418
30 843 392
-561 000
0
-12 228 582
Driftsinntekter:
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts- og formuesskatt
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter:
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter komm tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Interne finanstransaksjoner:
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer-/ mindreforbruk
Før tiltak innarbeides er netto driftsresultat for 2016 negativt med 2,9 MNOK, men budsjettet har et positiv
resultat med 0,4 MNOK. Fylkesmanns norm på hva som er sunn kommuneøkonomi og kommuneplanens
delmål om 3 % netto driftsresultat er ikke ivaretatt. Avviket i forhold til dette er på hele 17,6 MNOK.
Side 64
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
5. Tiltak i planperioden.
Tiltakene i kapittel fem er tiltak som kan prioriteres og vedtas i forhold til når de skal gjennomføres.
Beskrivelsen nav tiltakene skal vise hensikten og konsekvensene, i tillegg vise hvilke mål og delmål i
kommuneplanens de bygger oppunder.
Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Dette kravet vil påvirke
prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i
planperioden er en politisk prioritering.
Det er lite som tyder på at kommunen vil få mere ressurser til disposisjon i årene fremover. Kommunen har
store økonomiske utfordringer i årene som kommer. Utfordringen blir derfor å prioritere kommunens
ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til økonomistyring, omstillingsevne og
kompetanseutvikling vil bli ytterligere skjerpet. Dette vil kreve stor innsats både fra den politisk og
administrativ ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen.
For å komme i budsjettbalanse er det utarbeidet ei liste over tiltak som må gjennomføres. Tiltakene i
budsjettdokumentet er mange og gir kommunen et økonomisk resultat som i realiteten kun er i balanse.
Det ingen stor reserver/buffere til uforutsette hendelser.
Arbeidet med økonomiplan er krevende ettersom kommuneøkonomien er svært anstrengt. Avvik mellom
disponible økonomiske rammer og ønsket aktivitetsnivå er stort. Det er svært krevende å utarbeide nok
tiltak til å komme i økonomisk balanse. Alle tiltak skal være realistiske og konsekvensutredet.
5.1 Prioriterte nye tiltak
Det er alltid behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige behov,
politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som
grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som medfører ny aktivitet i planperioden, noen
medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden.
Delmål i
Sektor/
ramme
Nr. kom.plan Forslag til nye tiltak
1
5.12
2
5.4
3
5.12
4
5.6
5
5.6
6
7
Sentraladministrasjon
Økt stilling personal, konsulent 50 % stilling
Oppvekst og Kultur
Grunnskolene
Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole
Barnehagene
To faste vikarstillinger i barnehagene
Helse og omsorg
100 % saksbehandler sosialtjenesten i NAV
kommune fra 01.05.2016
30 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i
hjemmetjenestens eldreomsorg
Forvaltning og Teknisk drift
Jurist – 100% stilling (01.04) og
sidemannskontroll
Driftsoperatør vann/avløp
Sum nye tiltak
2016
2017
2018
2019
100
141
141
281
281
281
281
281
281
2
200
200
200
200
210
200
200
200
200
240
0
0
0
0
350
820
400
1 020
600
1 020
600
1 020
600
340
420
420
420
420
4
550
550
660
660
660
660
660
660
0
1 711
0
2 161
0
2 161
0
2 161
3
400
601
Side 65
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Kommentarer:
1. Økt stilling personal, konsulent 50 % stilling
Trysil kommune, lønn- og personal har et stort utviklingsarbeid med elektroniske løsninger innen lønnog personal (Visma HRM) og innen oppbygging av et kvalitetssystem (KF- kvalitet) for hele Trysil
kommune. Det er startet et arbeid med KF kvalitet innen Helse, miljø og sikkerhet. Kvalitetssystemet
skal bygges ut til å dekke alle tjenesteområder innen Trysil. Lønn- og personal skal koordinere og følge
opp hele dette store området. Det samme gjelder Visma HRM for at det skal være et verktøy til nytte
for hele Trysil kommune. KF kvalitet ble kjøpt inn for å være et kvalitetssystem for hele Trysil
kommune. Oppfølging av KF kvalitet krever både opplæring, oppfølging og kvalitetssikring for at det
skal være funksjonelt. For å kunne gjennomføre dette, er det behov for en 0,5 % stilling ved Lønns- og
personalkontoret. Lønn – og personalavdelingen har 3 årsverk innen fagområdet personal inklusive 0,5
HMS – konsulent, IA/sykefravær og leder for avdelingen.
2. Innkjøp klassesett PCer Trysil ungdomsskole
Innkjøp 1-2 klassesett pc-er. Dette vil avlaste datarom der kapasiteten nå er sprengt. Samtidig må det
monteres flere aksesspunkt slik at flere elever kan være på nett samtidig. Pr i dag kan kun to klasser
være på nett, noe som f.eks kan gi problemer under eksamensgjennomføring dersom alle klasser på ett
trinn har eksamen samtidig. Dette tiltaket vil også frigjøre dagens datarom til annen undervisning.
Rommet er stort nok til å huse ei større klasse, i kabalen med å gå fra tre til to klasser på 9. trinn.
3. To faste vikarstillinger i barnehagene
Ved enkelte barnehager er bemanningssituasjonen svært sårbar ved fravær og det må settes inn vikar
raskt. Det kan være en utfordring å få tak i vikar på kort varsel, og styrer i barnehager bruker mye tid
for å skaffe vikarer og administrere rundt dette. 1/3 av bemanningen i barnehagene er pedagogisk
leder.
Barnehageloven stiller krav til pedagogisk bemanning i barnehagene ved en bemanningsnorm. Ut over
dette er det også et behov om flere pedagoger for å ivareta krav til barnehagens innhold og kvalitet. I
prosess med ny barnehagelov og rammeplan så er det signaler om at det skal mer formell kompetanse
inn i barnehagene. Stillingen barnehagelærer stiller krav om høgskoleutdanning. Trysil har ingen slike
stillinger i dag, men ser at det kan være hensiktsmessig å innføre denne stillingskategorien i tillegg til
stillinger som pedagogisk leder.
Tiltaket innebærer 2 årsverk som barnehagelærer med 10 års ansiennitet, inkl.sosiale utgifter. Tiltaket
om fast vikar i barnehagene kan settes rimeligere ved f.eks. å erstatte en eller begge årsverkene med
fagarbeider, men for å være framtidsrettet og lettere ivareta krav om pedagogisk kompetanse foreslås
å innføre stillinger som barnehagelærer. Tiltaket foreslås gjeldende fra 1.3.2016.
Tiltaket finansieres seg selv gjennom reduksjon i vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner.
4. 100 % saksbehandler sosialtjenesten i NAV kommune fra 01.05.2016
Behov for økning i bemanning ved Sosialtjenesten i NAV. Sosialtjenesten har pr. i dag 9,8 stillinger
fordelt slik:
1 flyktningkonsulent
1 gjeldsrådgiver
0,8 % stilling, saksbehandler kvalifiseringsprogrammet 50 % og startlån, gjeld og forvaltning 30 %
1 Ruskonsulent
1 miljøarbeider i rusteam
1 mottakskonsulent
1 saksbehandler som har førstegang samtaler og saksbehandling
1 saksbehandler med hovedansvar ungdom
1 saksbehandler med hovedansvar flyktninger
1 leder med saksbehandlingsoppgaver i tillegg til lederoppgaver
Stillinger ved sosialtjenesten har blitt redusert med en 50 % stilling innen kvalifiseringsprogrammet og
Side 66
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
50 % lederstilling i løpet av de siste år på tross av økning i utfordringer og arbeidsmengde de siste
årene. Fra gjennomsnittlig 79 brukere pr. måned i 2012 har det økt til gjennomsnittlig 89 brukere pr.
mnd i 2015. Tallet gjelder registrerte brukere. Det kommer ikke her frem det totale antallet personer da
ektefeller, samboere og barn ikke er med i tellingen. Men det viser likevel at det ikke er noen dramatisk
økning i antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av de siste 4 år.
Ungdomsgruppa 18-25 år
Vi ser en økning i antallet unge som søker sosialhjelp, pr. augus-15 er det 30 ungdommer som søker.
Dette er en gruppe som vi har særlig fokus på ved NAV da det er viktig å sette inn oppfølging raskt for
om mulig å få ungdom til å fullføre skolen og hindre «drop-out». Det er mange unge som har
sammensatt problematikk med psykiske problemer og rus. Det siste året har en saksbehandlerstilling
ved kontoret gått med til å følge disse ungdommene tett. Det er gjennomført 2 FROG kurs i samarbeid
med TEPAS. Kurset skal hjelpe ungdommene til å finne motivasjon til skole, jobb eller annen aktivitet.
Kursene kan vise til gode resultater. Oppfølging av ungdom har tidligere tatt en 50 % stilling mens det
nå er nødvendig å bruke en 100 % ressurs på ungdomsgruppen.
Gjeld-forvaltning-startlån-bostøtte
Det er en økning i antall gjeldssaker. Sakene er ofte alvorligere, mer omfattende og arbeidskrevende
enn tidligere da det er flere personer enn tidligere som står i fare for å miste bolig. 50 % stilling som er
tiltenkt kvalifiseringsprogrammet er i de to siste år brukt til å forberede gjeldssaker, frivillig og tvungen
forvaltning. I perioder er 30 % stilling til å arbeide med startlån, tilskudd og bostøtte for lite da det er
stor pågang med lånesøknader i begynnelsen av året. Tidligere har 50 % av denne stillingen avlastet
saksbehandlere med saksbehandling på sosialhjelp. 2-3 år tilbake i tid deltok også gjeldsrådgiver med
saksbehandling på sosialhjelp. Dette finnes det ikke muligheter for nå da gjeldssaker er mer krevende
enn tidligere.
Det er ca. 20 personer som er på frivillig forvaltning ved Sosialtjenesten men behovet er større.
Gjennom å forvalte brukerens økonomi i en periode og ha tid til oppfølging på dette området reduseres
utbetalinger på sosialhjelp.
Flyktninger
Ettersom det er en økning i antall flyktninger som skal bosettes i kommunen er det behov for økt
saksbehandler ressurs på dette området. Flyktninggruppen er en utfordrende og tidskrevende
brukergruppe å arbeide med da disse står langt utenfor arbeidslivet. Det er mye individuell oppfølging
på mange områder både når det gjelder barn, aktiviteter, kurs, skole og arbeid. Hovedtyngden av
oppfølging og saksbehandling ligger hos en saksbehandler. Det er nødvendig å sette inne en
saksbehandler i tillegg med oppfølging av flyktninger for om mulig å oppnå bedre resultater med flere i
arbeid og færre på stønad.
Mottakskonsulent
Kanalstrategien til NAV er at flere skal bruke nettbaserte løsninger og langt færre brukere skal innom
dørene på NAV. Kontoret har stengt 2 formiddager i uken og det er ønskelig fra den statlige siden av
NAV at det i tillegg skal stenges helt 1 dag. Utviklingen går i retning av at det er flest kommunale
brukere innom NAV kontoret. Dette gjør at det er stort påtrykk i åpningstiden selv om kundesenteret til
NAV avlaster også kommunale henvendelser i større grad enn tidligere. Mottakskonsulent avhjelper
med skriving av vedtak når mottaket er stengt. Det er likevel lite hensiktsmessig at mottakskonsulent
skal arbeide med oppfølging av brukere da det er en dårlig kombinasjon å sitte tilgjengelig for brukere
du er saksbehandler for.
Leder
Lederstillingen innehar saksbehandlingsansvar. I og med at leder skal være oppdatert på begge sider av
NAV (kommunalt og statlig), møter, utvikling av tjenesten og annet blir det for lite tid til å drive
oppfølging av brukere.
Side 67
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Med bakgrunn i ovennevnte problematikk ved sosialtjenesten og behov også meldt i 2013 har
Sosialtjenesten i NAV behov for en 100 % saksbehandler stilling i tillegg. Dette for å kunne ivareta
rettighetene til brukerne på NAV og yte forsvarlige tjenester. Det trengs en tettere oppfølging av bruker
for å få brukere over i arbeid, aktivitet eller på en rett varig stønad. Fra høsten 2015 er det et lovfestet
krav om aktivitet for alle brukere. Dette er ressurskrevende. Erfaringer viser at mer tid til oppfølging vil
gi positivt utsalg på sosialbudsjettet.
Tiltak
Det opprettes en ny 100 % saksbehandlerstilling i sosialtjenesten fra 01.05.2016
5. 30 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut i hjemmetjenestens eldreomsorg
Hjemmetjenesten arbeider fortsatt i prosjektfase med innføring av hverdagsrehabilitering. Arbeidet er
etablert som et prosjekt hvor man har fått statlige midler til prosjektledelse. Man er nå godt i gang i
alle tre avdelingene og så langt er det fattet vedtak på hverdagsrehabilitering til ca 25 brukere.
Erfaringen i vår kommune så langt viser gode resultater.
16% (3 brukere) er uten tjenester
68% (12 brukere) har mindre tjeneste hvor av 42% mye mindre og 26% litt mindre
16% (3 brukere) har like mye
Ingen har mer tjenester enn ved oppstart av HR
Målet vårt er 40 % uten tjenester og 30 % med mindre tjeneste.
Resultatet vårt så langt er 16 % uten og 68 % med mindre tjenester.
En annen effekt er at man har sett at det er trukket noen søknader om Korttidsavdeling/Rehab-opphold
i sykehjemmet, samt søknader om trygghetsalarmer.
Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering er bygget på en tanke om tverrfaglighet
mellom ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere hvor brukerens egne mål er det aller viktigste.
I løpet av høsten 2015 vil alle fast ansatte i hjemmetjenesten (gjennom ordinær økonomisk ramme) få
grunnleggende opplæring (tre kurs à 2 timer) i hverdagsmestring som tankesett for å bidra til at flest
mulig av hjemmetjenestens brukere opplever mestring og aktiv alderdom i henhold til sentrale
føringer.
I Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 – 2020 er et av hovedmålene å legge til rette for at
mennesker kan leve meningsfulle liv selv om de har alvorlige lidelser og sykdommer. Det er et mål å
styrke brukernes muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig.
Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom.
Hverdagsrehabilitering blir viktig for utvikling av nye og forebyggende tjenester.
I Meld. St 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg står følgende:
«Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne
selv har for å mestre hverdagen. Derfor må tidlig habilitering og rehabilitering være en naturlig og
sentral del av all omsorg og pleie. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og
rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.»
I de fleste kommuner som arbeider med hverdagsrehabilitering er hjemmetjenesten styrket med
ergo/fysioterapikompetanse og erfaring fra andre kommuner som har lykkes i sitt arbeid med
hverdagsrehabilitering er at hjemmetjenesten må styrkes med ergo/fysioterapikompetanse uten at det
går på bekostning av dagens omsorgspersonell.
I prosjektperioden har man knyttet til seg 50 % ergoterapeut og fra 01.09.2014 20 % fysioterapeut.
Side 68
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Man har i løpet av prosjektperioden erfart at både fysio og ergoterapikompetanse er en av de viktigste
suksessfaktorene for å lykkes med hverdagsrehabilitering. I en travel hverdag er det enkelt å bli «spist
opp» av ordinære pleieoppgaver og vanskelig å holde fokuset på hverdagsrehabilitering uten at noen
har et dedikert ansvar for veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner i tråd med nasjonale føringer og
brukernes egne målsettinger. Erfaringer så langt i Trysil kommunes prosjektperiode er at der blir
nødvendig å knytte til seg denne kompetansen. Det foreslås 40 % stilling som fysioterapeut og 30 %
stilling som ergoterapeut som arbeider på dagtid på tvers av avdelingene og med hovedfokus på
veiledning og utøving av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Disse stillingsprosentene er
kombinerbare med allerede eksisterende deltidstillinger
Tiltak:
Det opprettes 30% fast ergoterapeutstilling og 40 % fast fysioterapeutstilling i hjemmetjenestens
eldreomsorg fra 01.01.2016. Tiltaket vil ha en årlig lønnskostnad på kr. 420 000,- inkl. sosiale utgifter.
6. Jurist – 100 % stilling (01.04) og sidemannskontroll
Trysil kommune har i en periode hatt en juriststilling. Denne funksjonen var til svært stor hjelp i både
plan- og byggesaksbehandlingen, og i behandlingen av klagesaker. I tillegg hadde juristen en viktig rolle
som saksbehandler i større forurensningssaker. Grunnet kapasitetsmangel har disse sakene dessverre
ikke blitt fulgt opp i ettertid. Siden 2012 har denne stillingen først vært ubesatt og siden blitt trukket
inn.
Ved sektor for forvaltning og teknisk drift bruker både kommunalsjef og avdelingsledere, og til en viss
grad også enkelte saksbehandlere stadig mer tid på juridiske vurderinger, som en i utgangspunktet ikke
har spesialkompetanse på. Dette beslaglegger mye tid i sektoren. Frigjøring av tid kan brukes til
sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av byggesakstilsynet, herunder
inspeksjonstilsyn. Frigjøring av tid vil ikke være nok til å dekke ressursbehovet som rapporten
Systemgjennomgang av plan- og byggesaksprosesser i Trysil kommune avdekket og som
kommunestyret sluttet seg til i møte 16. juni 2016, men å opprette stilling som jurist vil avhjelpe noe av
denne situasjonen.
Ved plan, bygg og miljøavdelingen møter en et publikum som stadig utfordrer både planverket og
vedtatte bestemmelser og forskrifter, ofte med juridisk bistand. For å sikre både innbyggernes og
andres rettigheter på en riktig måte, og styrke kvaliteten på vår saksbehandling foreslår rådmannen
derfor at det på nytt opprettes en stilling som jurist, inntil videre plassert ved plan-, bygg- og
miljøavdelingen.
7. Driftsoperatør vann/avløp
I forbedringsprosjekt 2016 vises til behov for ny stilling som driftsoperatør ved fagområdet vann og
avløp. Kapasiteten på driftspersonell må økes, både for å ivareta driftsoppgaver på et ledningsnett som
er lengre enn tidligere og for å ivareta vedlikehold og driftssikkerhet på anlegg og utstyr som tilligger
avdelingen. Stillingen finansieres i sin helhet av gebyrer innen selvkostområdet vann og avløp.
Side 69
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
5.2 Ikke prioriterte nye tiltak – udekkede behov
Det er alltid ønsker og/eller behov for å endre aktivitet og rammer for bevilgning. Årsaken kan ligge i faglige
ønsker /behov, politiske føringer eller andre føringer fra andre myndighetskrav som ikke er meldt inn som
grunnlagsendringer. Listen nedenfor viser de tiltak som ikke er prioritert og som medfører ny aktivitet i
planperioden, noen medfører engangsutgifter i 2016 og andre har økonomisk effekt i hele planperioden.
Delmål i
Nr. kom.plan Forslag til nye tiltak (ikke prioriterte)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
5.8
5.8
5.8
5.8
Sentraladministrasjon
Samarbeid kommune- skole – næringsliv
Campus Trysil – varig drift og videre utvikling
Møteplasser for næringslivet
Entreprenørskap
Oppvekst og Kultur
Grunnskolene
Styrket bemanning PPT
Klassesett I-pads Innbygda skole
Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen
Barnehagene
Kompetansemidler til barnehagene
Kultur og kulturskolen
Forprosjekt renovering av kulturhuset
Hagelund
Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-,
møteplass og kultur i Moren-salen)
Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet
Sommerjobb for ungdommer: prosjekt
Gatemusikanter
Pilgrimsleden – bru over Grøna
Kulturmidler, økning tilskudd lag og
foreninger
Korps i skolen – korpsundervisning til alle
3.klassinger.
Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill
i grunnskolen
Kulturminneplan
Helse og omsorg
Avdelingslederstilling i 100 % i
hjemmetjenesten eldreomsorg fra
01.06.2016
Delfinansiering av 100 % psykologstilling
Stillingsøkning i helsestasjonen – 50 % stilling
som helsesøster fra 01.05.2016
POSOM vaktberedskap
80% merkantil stilling
Forvaltning og Teknisk drift
Økt tilsyn og sidemannskontroll – 40% stilling
Merkantil stilling Eiendomsavdelingen
Sum nye tiltak (ikke prioriterte)
Side 70
Sektor/
ramme
1
100
100
100
100
2
210
210
210
2016
2017
2018
2019
525
100
150
75
200
525
100
150
75
200
525
100
150
75
200
525
100
150
75
200
1 086
1 026
986
986
150
310
50
300
310
50
300
310
50
300
310
50
50
50
50
50
221
150
221
35
70
70
70
221
40
15
15
15
15
221
30
74
74
74
74
221
25
221
117
117
117
117
221
40
40
1 590
435
2 170
745
2 170
745
2 170
745
400
125
500
295
500
295
500
295
150
480
150
480
150
480
150
480
170
170
275
3 371
230
230
330
3 951
230
230
230
230
3 911
3 911
221
221
3
340
330
330
300
300
4
400
600
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Kommentarer:
1. Samarbeid kommune, skole og næringsliv
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene og det er fire fokusområder:
- Næringslivets dag i skolen
- Utdannings- og yrkesmesse/Åpen skole
- Rådgivernettverk
- Jobbmesse for sesongansatte
2. Campus Trysil – varig drift og videreutvikle
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene.
3. Møteplasser for næringslivet
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene.
4. Entreprenørskap
I kommunens næringsplan for 2015 – 2020 og Reislivsstrategien for Trysil 2012 – 2020 er dette et av
tiltakene og det er fire fokusområder:
- Arena for etablerere, innovasjon og utvikling
- Fadderordning
- Flere elev og ungdomsbedrifter
- Synliggjøre nye bedrifter
5. Styrket bemanning PPT
PPT ønsker å styrkes med en 50 % stilling som kan øremerkes til systemrettet arbeid i skolene. I tillegg
til å arbeide med gode læringsmiljøer, som er forebyggende antimobbearbeid i tillegg til å være en
viktig faktor for økt læringsutbytte, kan stillingen brukes til å støtte opp om aktivt antimobbearbeid og
tiltaksutforming når det fattes vedtak etter § 9 a i opplæringsloven. Det er en fordel at denne
fagpersonen har høy pedagogisk kompetanse, samt god kjennskap til opplæringsloven. PPT har allerede
kompetansen i hus og ønsker å bevare denne kompetansen neste skoleår. Fagpersonen er
inneværende år ansatt som vikar i en 100 % rådgiverstilling, vi ser et behov for å bevare denne
kompetansen videre når rådgiver i permisjon kommer tilbake i 50 % stilling fra høsten 2016.
I og med at PPT er interkommunal vil utgiftene til denne stillingen fordeles mellom Trysil kommune,
Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune og på den måten bli en rimelig løsning for å ivareta et
viktig satsningsområde.
6. Klassesett I-pads Innbygda skole
Klassesett med I-pad for å teste ut pedagogisk bruk av dette på de ulike trinnene på Innbygda skole.
Dette krever investering i 30 I-pads, ladestasjon, vogn for å trille mellom klasserom, deksel som
beskyttelse på hver enkelt I-pad, trådløst nettverk, opplæring av lærere.
7. Kompetanseutviklingstiltak i grunnskolen
Trysil kommune har de siste to åra deltatt i den statlige satsningen omkring «Lærerløftet».
Inneværende skoleår deltar fire lærere på skoleringen. Denne skoleringen av lærere fortsetter etter all
sannsynlighet også i skoleåret 2016/17. Det er tatt høyde for at vi også neste år kan delta i ordningen
med noen lærere i skolenes kursbudsjett.
Forsking og studier av «best practice» har vist at skoler som viser best resultater over tid har etablert
Side 71
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
en systematisk kollektiv kompetanseutvikling. Dette danner også basis for den statlige satsningen
omkring ungdomstrinn i utvikling, som Trysil ungdomsskole skal delta på fra skoleåret 2016/17. Det
foreslås å sette av en fastårlig sum på kr. 50.000 for å etablere relevante tiltak innenfor skolebasert
kompetanseutvikling, som utvikles i tett dialog med skolene og de ansatte. I første omgang vil disse
midlene bli benyttet på barnetrinnet siden ungdomstrinnet er med i satsningen «Ungdomstrinn i
utvikling»..
8. Kompetansemidler til barnehagene
Etter sentral satsing på nok barnehageplasser, er det nå kvalitet i barnehagene som prioriteres høyt.
For gjennomføring av «Lek gir læring» søkes det om eksterne midler, i tillegg til at det dekkes av egne
rammer. Det er behov for ny og oppdatert kompetanse/opplæring innen fagområdet. I budsjettet er
det kurs/kompetansemidler som tilsvarer ca 1000,- pr årsverk. Kurspotten er ikke økt på mange år, til
tross for at kursavgifter er økt betraktelig.
9. Forprosjekt renovering av kulturhuset Hagelund
Kulturhuset Hagelund ble bygget og sto ferdig i 1959. Etter den tidas standarder var nok kulturhuset et
flott og moderne bygg, med en storsal som rommet mange mennesker tatt i betraktning kommunens
befolkningsantall. Salen er fortsatt i dag stor og rommer 422 sitteplasser, men fasilitetene som
scenearealer, scenetepper, bommer og trekk, lagerplass, garderober, toalettfasiliteter, publikumsstoler
og tribune, samt teknisk utstyr som lyd og lys er ikke lenger tilfredsstillende. Kulturkonferansen i Trysil
den 3.oktober setter søkelys på dette, og ber brukerne av kulturhuset om å komme med innspill til
ønsker og behov for framtidas kulturhus. Det er ønskelig at disse innspillene tas med inn i et forprosjekt
som går gjennom året 2016, der det blir sett på behov for renovering og laget en plan for hvordan man
kan modernisere kulturhuset til å møte dagens krav.
Vi trenger bistand fra konsulenter innen bygg, arkitekt, tekniske løsninger, akustikk mm. Det kan også
søkes tippemidler inntil 1,5 mill fra fylkeskommunen til utbygginger i kulturhuset Hagelund, og det må i
så fall skrives en søknad med utførlige planer. Kostnadsberegnet til 150 000,10. Biblioteket-bygdas hjerte (debatt-, møteplass og kultur i Moren-salen)
Ny bibliotekslov sier at bibliotekene skal i framtida være debatt- og møtearenaer. Trysil folkebibliotek
ønsker å være i forkant av denne satsingen. Derfor ble det søkt og innvilget kr 240 000,- fra
Nasjonalbiblioteket til prosjekt på Trysil folkebibliotekt fordelt på 2 år (aug. 2014 til aug. 2016), der
målet er å gjøre biblioteket til en aktuell debatt- og møteplass i lokalsamfunnet = «Bygdas hjerte».
Ved hjelp av disse midlene har det vært ansatt en prosjektleder i 10% som har gjennomført veldig
mange arrangementer i Moren-salen. Eksempler er: forfatterkvelder, kunstutstillinger, politiske
debatter, barnas julemarked, kulturskolekonserter mm. Prosjektet har vært vellykket og ført til at
mange mennesker i alle aldersgrupper og målgrupper har besøkt biblioteket. Det har blitt skapt en ny
møteplass og befolkningen har fått et mangfoldige lavterskel-tilbud. Dette tiltaket bør videreføres og
inkluderes i den daglige driften av biblioteket. Arrangementer og debatter gjør seg ikke selv, og for å
kunne sette aktuelle temaer på dagsorden er det nødvendig at biblioteket tar en slik rolle. Det koster
35 000,- å videreføre prosjektet i 2016 og gjøre det fast. Da benyttes 35 000,- til en 10% stilling fra
august. Med denne stillingen vil man få mulighet til å søke eksterne midler til gjennomføring av
arrangementer, slik at biblioteket kan tilby arrangementer med lav inngangspris eller gratis til Trysils
befolkning.
11. Revisjon av plan for idrett og fysisk aktivitet
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble skrevet og vedtatt i 2012, og det er nå på tide å
revidere den. Planloven sier at kommunedelplaner skal revideres hvert 4.år. Denne planen er viktig for
kommunen, siden den gir grunnlag for prioritering i tildelinger av spillemidlene som fylkeskommunen
bevilger, og som idrettslag kan søke på.
Side 72
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Aktuelle punkter som må ses på er f.eks. oppdatering av status av idrettsanlegg og anlegg til fysisk
akivitet, noen nye har kommet til og noen har blitt borte. Revidering av egne målsettinger, statlige
målsettinger og hvilke tilskuddsmuligheter som finnes både statlig og fylkeskommunalt.
Det bør vurderes om også skyteanlegg og skytterbaner bør være med i planen, siden idrettsfondets
retningslinjer også har åpnet for at skytterlag kan søke om midler fra idrettsfondet.
Revideringen av planen vil gi utgifter til annonsering, reiser, møtevirksomhet med lag og foreninger.
Kommunen samarbeider med Idrettsrådet om å utarbeide planen.
12. Sommerjobb for ungdommer: prosjekt Gatemusikanter
De to siste årene har det vært et unikt sommerjobbtilbud i Trysil for ungdommer som spiller et
instrument: Gatemusikant på bygda.
Dette har vært veldig vellykket, og er et samarbeid mellom kommunen v/kulturavdelingen og
sykehjemmet og sentrumsforeningen.
Formålet er at ungdommene skal ha en meningsfylt og kreativ sommerjobb, få brukt sitt musikktalent,
får vist seg fram for publikum, skape mer liv på bygda i sommerturismen, og at de eldre på institusjoner
skal få ukentlige besøk med små konserter.
Kulturavdelingens andel har vært inntil kr 15 000,- som er tatt fra tilskuddskontoen til barn og unge.
Sentrumsforeningen har betalt tilsvarende. For å videreføre Gatemusikantordningen trengs det kr
15 000,-, forutsatt at det ikke lenger skal tas fra tilskudd til barn og unge.
13. Pilgrimsleden – bru over Grøna
Pilgrimsleden går gjennom kommunen vår, en flott vandringsvei helt fra Lutnæs i sør, forbi Plassen,
Nybergsund, Innbygda, Jordet og til Eltdalen der den fortsetter inn i Rendalen og videre til Nidaros i
Trondheim.
Kommunen har ansvar for at veien er farbar, og det trengs årlig vedlikehold.
Det er per i dag ingen bro over elva Grøna, ca 7 km nord for Lutnes, noe som gjør at Pilgrimsleden ikke
kan vandres kontinuerlig.
Det foreslås å sette av 30 000,- til arbeidet med ny bro i et forprosjekt, slik at men kan se på løsninger
og samtidig søke finansieringsmuligheter for å bygge broa.
14. Kulturmidler, økning tilskudd lag og foreninger
Kommunestyret vedtok ny Kulturplan i 2014 og et satsingsområde er at de kommunale
tilskuddsordningene til kulturformål skal økes årlig minst i takt med konsumprisindeksen, og bør opp på
et nivå med landsgjennomsnittet i KOSTRA-statistikken.
Per i dag er kulturtilskudd til drift for lag og foreninger på 74 000,- Dette fordeles på de lag og
foreninger som hvert år søker innenfor musikk, kor, dans og andre f.eks histiorielag, turforeninger, 4H,
velforeninger, foto og sjakk.
I fjor mottok kommunen søknad fra 22 lokale foreninger, med til sammen 1149 medlemmer.
Gjennomsnittlig tilskudd er dermed 3363,- per forening eller 3 kr per medlem. KOSTRA tallene viser ar
dette er langt under landsgjennomsnittet som ligger på 37 320,- (SSB: Kommunale driftstilskudd til lag
og foreninger pr lag som mottar tilskudd)
Det foreslås å doble kulturtilskuddene, dvs at den totale rammen på kulturtilskudd til drift blir 148 000,Ved samme søknadsantall vil tilskudd per medlem for kulturorganisasjoner ligge på ca 6 kr i tilskudd til
drift.
15. Korps i skolen – korpsundervisning til alle 3.klassinger.
«Korps i skolen» er et undervisningsopplegg i samarbeid mellom grunnskolen i Trysil og Trysil
kulturskole. Alle 3.klassinger ved Innbygda skole, Jordet skole og Vestre Trysil skole, ca 70 barn, får
ukentlig undervisning på korpsinstrumenter og samspill. Dette øker kvaliteten på
musikkundervisningen, ved at elevene får praktisk opplæring i musikk, samt at prosjektet kan bidra
med rekruttering til kulturskole og korps. Kommunen har fått instrumenter av den nasjonale
Side 73
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
foreningen «Korps i skolen», pluss at korpsene i kommunen har bidratt med utlån av instrumenter. Det
er ganske unikt at alle 70 elevene har fått hvert sitt instrument!
For å kunne utvide ordningen til å gjelde også elevene i montessoriskolene i Østre- og Søre-Trysil, samt
supplere med flere instrumenter totalt, vil det trengs kr 25 000 i kjøp av instrumenter til neste skoleår.
16. Styrking av slagverk på kulturskolen/samspill i grunnskolen
Per i dag har kulturskolen en 25 % stilling på slagverk. Det innebærer at 9 elever kan få undervisning på
slagverk, samt at vi kan tilby bandsamspill en gang i uka.
I forbindelse med at kulturskolen tilbyr «Korps i skolen» der alle 3.klasseelevene får korpsundervisning,
mangler det slagverkskompetanse. Her er det behov for å styrke denne. I tillegg er det ved en styrking
av slagverksstillingen, mulig å kunne tilby band/samspillsundervisning i f.eks ungdomsskolen. Det ble i
utredningen av samarbeid mellom skole/kulturskole konkludert med at samarbeidsprosjekter er noe
man skal fortsette med for å styrke musikkundervisningen i grunnskolen. Gjennom et samspillsprosjekt
vil man oppnå lærermål i Kunnskapsløftet som går på samspill og spill på instrumenter. F.eks skal
elevene etter ungdomsskolen kunne «øve inn og framføre et repertoar av musikk fra ulike sjangere
med vekt på rytmisk musikk» Dette kan vi oppnå, men må styrke slagverksstillingen med 20% stilling
med en kostnad på kr 117 000. Dette vil også øke muligheten til å få rekruttert denne kompetansen til
kommunen, siden det er vanskelig å få kvalifiserte søkere til små stillinger.
17. Kulturminneplan
Alle kommuner skal ha en Kulturminneplan innen 2017, dette er en forventing fra Riksantikvaren. Å ha
en kulturminneplan er viktig for å kartlegge verneverdige kulturminner. En kulturminneplan skal være
en egen kommunedelplan med eget plankart, eller et eget delplankart som blir en del av arealplanen
ved neste revisjon. For å få satt i gang skriveprosessen trengs det ekstra ressurser. Noe arbeidstid kan
avsettes både på kulturavdelingen og planavdelingen, samt at det søkes støtte fra Fylkeskommunen.
Kommunens ekstra utgift stipuleres til en 15 % stilling i prosjektperioden på 1 år, hhv 40 000-, i både
2016 og 2017.
18. Avdelingslederstilling i 100 % i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016
Hjemmetjenesten ble samlokalisert fra 01.12.2010 hvor da fire avdelinger ble sammenslått til to med
hver sin leder. Antall årsverk i hjemmetjenesten har økt fra 48,6 årsverk i 2010 til 77,70 årsverk i 2015.
Fra 01.09.2014 ble trygde/omsorgsboliger og bofellesskap i sentrum av Trysil skilt ut som egen avdeling
med 16,1 årsverk og 23 fast ansatte. Til tross for dette har avdelingslederne for avdeling 1 og 2 fortsatt
ansvar for store avdelinger. Det handler om ansvar for 30,8 årsverk og ca 45 fast ansatte hver. I tillegg
kommer vikarer slik at begge avdelingslederne har ansvar for nærmere 60 personer. Avdelingslederne
har også ansvar for tilrettelegging av opplegg for elever, studenter og praksiskandidater fra NAV. Dette
kommer i tillegg til fast bemanning og vikarer. Hjemmetjenesten er en tjeneste hvor brukerbehovet
endrer seg nesten fra dag til dag. Dette i seg selv er en krevende ledelsessituasjon med tanke på
ivaretagelse av den enkelte bruker, bruk av rett kompetanse og organisering av avdelingene.
Man har nå ca 5 års erfaring siden samlokaliseringen og ser at så store avdelinger er krevende (og mye
større enn man kunne forutsi i 2010, før samhandlingsreformens trykk på UK-pasienter og før
konsekvensene av nedlegging av Aldershjemmets plasser uten kompensasjon med de planlagte 16
omsorgsboliger.)
Ledelsestiden i disse avdelingene blir derfor i hovedsak brukt til personaloppfølging på bekostning av
tjenesteutvikling og pasient-/pårørendearbeid. Selve personalarbeidet blir oftest dominert av oppgaver
som sykefraværsoppfølging og medarbeidersamtaler, mens det blir lite tid til nærværsarbeid og
bygging av arbeidsmiljø.
Dagens ledertetthet i hjemmetjenestens eldreomsorg begrenser den videre utviklingen av
Side 74
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
hjemmetjenesten og oppleves som et for krevende tilsettingsforhold over tid for dem som har bekledd
stillingene. Gjennom hyppige skifter av ledere (hvor mange har opplevet en viss «fatigue») mister man
noe av kontinuiteten i tjenesteutviklingen og man bør derfor etterstrebe ledelsesområder som
oppleves som «levelige» for de som innehar lederstillingene.
Inntil nå har hjemmetjenesten vært inndelt i ansvar/avdelinger etter kommunens geografi. Framover vil
det bli nødvendig med en nytenkning i forhold til organisering/inndeling, hvor man i langt sterkere grad
enn ved tidligere omorganiseringer løfter fagutvikling, da spesielt med tanke på utskrivningsklare
pasienter fra sykehus/sykehjem. Pr. i dag ser man for seg at en ny avdeling i hjemmetjenestens
eldreomsorg kan utvikles til og organiseres som en såkalt «virtuell avdeling» eller etablere et
innsatsteam som skal ivareta utskrivningsklare pasienter, samt alvorlig syke og døende pasienter i
hjemmet. Denne måte å organisere seg på må drøftes videre mellom fagprofesjoner, tillitsvalgte og
ledere av tjenesten.
Hjemmetjenestens hovedbase flytter i løpet av høsten 2015 til et flott og nyrenovert bygg i tidligere
Nybergsund skole. Bygningsmessig representerer dette en betydelig forbedring hvor det fint er
mulighet for etablering av tre avdelinger. Gjennom etablering av tre avdelinger i hjemmetjenestens
eldreomsorg ved Nybergsund skole vil antall årsverk ved hver avdeling være ca. 20, noe som vil være
håndterlig for den enkelte leder.
Årlig lønnskostnad for en avdelingslederstilling er kr 745.000,- inkludert sosiale utgifter. Tiltaket
foreslått iverksatt fra 01.06.2016.
Det opprettes en ny 100 % avdelingslederstilling i hjemmetjenesten eldreomsorg fra 01.06.2016
19. Delfinansiering av 100 % psykologstilling
I Meld. St nr. 26 (2014 – 2015) pkt. 22.4 er det beskrevet rekruttering av flere psykologer i kommunene.
Siden 2009 har det vært gitt tilskuddsmidler til kommuner som rekrutterer psykolog i helse- og
omsorgstjenestene. Regjeringen vil innføre et krav i helse og omsorgstjenesteloven om at alle
kommuner skal ha psykologkompetanse i sin helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen tar sikte på at
lovplikten trer i kraft fra 2020. I mellomtiden vil regjeringen etablere et forutsigbart, øremerket tilskudd
til kommuner som rekrutterer flere psykologer enn i dag. Når pliktbestemmelsen trer i kraft vil midlene
legges inn i kommunens frie inntekter.
Trysil kommune har søkt om midler til psykologstilling med søknadsfrist 01.07.2015. Det ble innvilget
maksimalt tilskudd som er kr 510 000,- for en 100 % stilling. Tilskuddet forutsetter kommunal
finansiering på resterende beløp opp til 100 % stilling. Tilskuddsbeløpet gjelder for 1. driftsår.
I utlysningsteksten er det presisert følgende tildelingskriterier
For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumbeløp:
1. driftsår
2. driftsår
3. driftsår
4. - 6 driftsår
500.000 pr. år
400.000 pr.år
250.000 pr.år
200 000 pr.år
Kommuner som mottar tilskudd til modellforsøk vil kunne påregne innfasing av sitt tilskudd etter
modellen over. Det er en forutsetning at tilskuddet bidrar til å øke den samlede innsatsen av psykologer
i kommunen.
Kommunal delfinansiering:
1. driftsår (2015)
400.000,- pr. år
2. driftsår (2016)
3. driftsår (2017)
500.000,- pr. år
Side 75
650.000,- pr. år
4. - 6 driftsår (2018 –
2020)
700 000,- pr .år
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Organisatorisk plassering av psykolog vil man komme tilbake til i forbindelse med ferdigstillelse av
fagplan innenfor fagfeltet psykisk helse og rus.
Trysil kommune har mulighet til å få delfinansiert 100 % stilling som psykolog i den kommunale helse
og omsorgstjenesten i henhold til opptrappingsplan presisert i tildelingskriteriene. Kommunal med
finansiering for 2016 utgjør kr 400 000,20. Stillingsøkning på helsestasjonen – 50 % stilling som helsesøster fra 01.05.2016
Mer omfattende utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet (Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen) er et
nasjonalt fenomen. Dette er i stor grad knyttet til psykiske plager, som er en av de store samfunns- og
folkehelseutfordringene blant barn og unge i Norge i dag. En vet også at 15-20 % av barn mellom 3-18
år har nedsatt funksjonsevne pga. psykiske vansker. Årsakene til dette er flere, men ses hyppigst i
sammenheng med vold, omsorgssvikt, overgrep, mobbing, rus, opplevelse av prestasjonskrav mv.
I Trysil kommune er det en relativt stor gruppe barn som har oppfølging ut over det ordinære
oppfølgingsprogrammet. Som det fremgår av tabellen under avdekkes det ca 15 nye barn hvert år som
krever oppfølging i Helsestasjonsarbeidet.
Utvidet oppfølging av enkelte barn er knyttet til situasjoner som krever å styrke foreldrerollen,
konflikter i familier eller psykisk helse hos foreldre.
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten opplever også at barnehager og skoler etterspør mer veiledning
vedrørende utfordringer i barns oppvekstmiljø. I dag har helsestasjonen begrenset i kapasitet til å gi slik
veiledning.
I rapporten IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, utgitt av
Helsedirektoratet, angis nasjonal minstenorm for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Dette er differensiert som følger for helsesøster:
Anbefalingen i henhold til statlig norm innebærer at Trysil kommune bør være bemannet med 2,35
årsverk innen skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten har i dag ca. 1,6 årsverk.
I tillegg er det bemanningsmessige utfordringer knyttet til barselomsorgen ved at nyfødte skrives ut av
sykehus tidligere
De siste årene har det også vært store endringer i vaksinasjonsprogrammet jf. BCG ved seks ukers
alder, ROTA-virus-vaksine ved seks uker og tre måneders alder. Opp - vaksinering av flyktninger krever
spesielt mye oppfølging. (Her er det allerede i KS-møtet juni 2015 vedtatt en stillingsøkning på 20 % i
forbindelse med økt flyktningbosetting (Syria-flyktningene).
For 2015 har Trysil kommune et økende fødselstall jf. foregående år.
Side 76
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Ved å opprette en 50 % stilling som helsesøster, så vil tilbudet til barn og unge ivaretas bedre enn med
dagens bemanning. Dette utgjør kr 295.000,-/år inkludert sosiale utgifter.
21. POSOM vaktberedskap
POSOM-beredskapen er vurdert i forbindelse med revisjon av kommunens totale beredskapsplaner.
Sektoren oppdaterer og reviderer også p.t. sin egen beredskapsplan inklusive POSOM-planen. Det
ansees viktig å styrke sektorens beredskap ytterligere og det blir nødvendig å re-etablere et vaktsystem
som innebærer en viss godtgjørelse til de sentrale deltagere, samt andre relaterte aktiviteter. Dessuten
vil det være nødvendig med noen midler til å delta i kurs og arrangere øvelser. En sum på 150.000
vurderes å kunne dekke dette.
22. 80 % merkantil stilling
Merkantile ressurser i helse og omsorg har gjennom flere år blitt redusert gjennom naturlig avgang i
stillinger og som konkrete budsjettsalderingstiltak. I budsjettåret 2012 hadde sektoren 4,4 årsverk
fordelt på 5 stillingshjemler. For budsjettåret 2015 er dette redusert til 3,5 årsverk fordelt på 4
stillingshjemler. Denne reduksjonen har skjedd parallelt med at sektoren har økt, både i antall årsverk
og arbeidsoppgaver. Det skjer stadig endringer i lov og avtaleverk som krever mer skriftlighet enn
tidligere, som for eksempel endring i Forskrift om vederlagsbetaling på sykehjemmet.
For å kunne løse de sekretærutfordringene som ligger i sektoren pr. i dag har man siden 01.01.2015 leid
inn midlertidig/hatt tiltaksplass med totalt 0,6 årsverk for å kunne bistå ledere i tilsettingsprosesser og
arbeidsoppgaver tilknyttet tildelerenheten (skanning og pasientarkiv). I tillegg til dette har
stillingsinnehaver på sykehjemmet arbeidet ekstra ved behov i tilknytning til vederlagsberegning og
fakturering ved brukerbetalinger for hele sektoren. Til sammen utgjør dette ca 0,8 årsverk
Når man analyserer behovet for rekruttering framover ser man at man står overfor store utskiftinger i
pleiepersonell på grunn av avgangsalder. Rekruttering/tilsettingsprosesser framover antar man at vil
øke i omfang slik at midlertidig innleie av 0,6 – 0,8 årsverk vil være påregnelig framover.
Denne saken var beskrevet i Tertialrapport nr 1 til Hovedutvalget for Helse og Omsorg, men ble holdt i
bero til august 2015 i påvente av konklusjoner fra stab-støtte-prosjektet under rådmannens
forbedringsprosjekt. Det kan ikke påventes noen konklusjon fra dette før etter nye utredninger, som
neppe vil være ferdige før i 2016.
23. Økt tilsyn og sidemannskontroll – 40 % stilling
Kommunestyret behandlet i møte 16.06.2015 rapporten Systemgjennomgang av plan- og
byggesaksprosesser i Trysil kommune. Kommunestyret sluttet seg til kontrollutvalgets innstilling og ba
rådmannen følge opp de svakheter og mangler som ble avdekket. Noen av anbefalingene krever økte
stillingsressurser, som større grad av sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen og en styrking av
byggesakstilsynet, herunder inspeksjonstilsyn.
I 2015 har en i perioder ikke hatt kapasitet til å holde de lovpålagte tidsfristene innen byggesak og
heller ikke kunnet utøve tilsynsvirksomhet. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er et lovfestet krav til
kommunene i plan- og bygningsloven.
Som følge av forenklinger i byggesaksreglene har regjeringen lagt til grunn at kommunene må styrke
tilsynet og ulovlighetsoppfølgingen som del av byggesaksbehandlingen.
Forutsatt at en vil kunne oppnå en mindre ressursbesparelse som følge av noe færre saker, mener
rådmannen at en økt stillingsressurs på 40 % ved byggesaksavdelingen være et minimum for å kunne
styrke tilsynsarbeidet og bidra til i større grad å kunne holde tidsfristene. Dette vil ikke kunne dekke en
gjennomgående sidemannskontroll i byggesaksbehandlingen. Rådmannen mener en bør trekke
Side 77
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
erfaringer med de nye byggereglene og den ressursøkningen en her foreslår før en eventuelt vil foreslå
ytterligere ressursøkning. Ved å se dette tiltaket i sammenheng med juriststillingen, vil avdelingen
kunne ivareta kommunestyrets vedtak etter systemgjennomgangen av plan- og byggesaksprosesser.
24. Merkantil stilling Eiendomsavdelingen
Eiendomsavdelingen har i dag to merkantile stillinger på henholdsvis 60% og 50%.
Hjemlene knyttet til disse stillingen er i midlertid 100% og 50%, det betyr at det ligger en 40% stilling
som pr i dag er vakant. På grunn av arbeidsmengden ved avdelingen ønsker man nå å benytte denne 40
% stillingen. I tillegg ønsker vi å utvide denne slik at vi kan utlyse en stilling i 100%. Dette vil være en
merkantil stilling som i hovedsak vil få i hovedoppgave å følge opp alle rutiner og de praktiske sidene
rundt utleie av kommunale boliger. Stillingen vil også kunne bli pålagt økonomi- og
saksbehandlingsoppgaver knyttet til alle ansvarsområder innen eiendomsavdelingen. Vi mener at det er
riktig å utlyse denne stillingen nå slik at man oppnår en naturlig overlapping knyttet til de stillingene
som vil bli redusert de nærmeste årene på grunn av naturlig avgang. Forutsetningen er at stillinger som
blir borte på grunn av naturlig avgang da ikke blir erstattet.
Vi ser for oss en person med høyskoleutdanning fortrinnsvis innen økonomi.
En ber derfor at lønnsrammen for eiendomsavdelingen, ansvar 6000 økes med kr. 330 000 på årsbasis
f.o.m 01.01.2016. Det forventes at stillingen ikke vil være besatt før 01. mars 2016, dette betyr at den
budsjettmessige virkningen for 2016 blir kr. 275 000. Som nevnt vil de stillingen innen avdelingen som
forsvinner som følge av naturlig avgang ikke bli erstattet. Man forventer imidlertid ikke dette gir full
virkning før 2018.
Side 78
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
5.3 Salderingstiltak
Nedenfor er en tabell som viser tiltak som ble prioritert for at kommunen skal ha budsjettbalanse i 2016 og
årene fremover. Målet om 3 % netto driftsresultat jfr kommuneplan 2009-2020 krever betydelige tiltak på
områder som pt ikke er avdekket eller utredet.
Under tabellen følger en forklaring til hvert enkelt tiltak. Tiltak har direkte konsekvenser overfor brukere,
ansatte og samfunnet generelt. Forklaringene og utredningene beskriver i varierende grad alle
konsekvenser, men den aktiviteten som ligger igjen etter gjennomføring av tiltakene sikrer innbyggere et
forsvarlig tjenestetilbud.
Delmål i
Sektor/
ramme
Nr. kom.plan Salderingstiltak
1
5.1
Sentraladministrasjon
Innføring av eFaktura (inngående og utgående)
2
5.1
Oppvekst og Kultur
Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen
3
5.1
4
5
6
7
5.1
5.1
5.1
5.1
8
9
10
5.1
11
12
13
14
5.1
15
16
17
5.1
18
5.1
5.1
5.1
5.1
Helse og omsorg
Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved
koordinering av integrering samt kommunale
tiltaksplasser
Fallforebygging
Reduksjon av støttekontakt
Refusjon av formidlingstjenester
Ressurskrevende tjenester. Bolig- og
brukerdifferensiering
Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV
Forvaltning og Teknisk drift
Skolebygg - prosjektledelse
Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr
sluttrapport
Utskifting av sikringskurser
Salg av Liavegen 20B
Salg av Tingstua
Salg av Prestegården
Finans (skjema 1A)
Avsetning til kompetansefond
Avsetning til Idrettsfond
Bruk av premieavviksfond
2016
2017
2018
2019
1
0
-300
-300
-300
-300
-300
-300
2
-116
-116
-200
-200
-200
-200
-200
-200
-2 050
-400
-2 250
-400
-2 250
-400
-2 250
-400
320
-100
-300
-700
-500
-300
-300
-700
-500
-300
-300
-700
-500
-300
-300
-700
-500
350
-50
-50
-50
-50
-589
-150
-200
-465
-465
600
-415
-150
-200
-200
-200
600
-65
-130
-47
-62
-130
-47
-26
-62
-130
-47
-26
-62
-700
-500
-200
-200
-3 200
-3 200
-200
-200
-3 000
-200
-3 000
-500
-500
- 6 000
-6 000
- 8 000
-8 000
-11 800
-11 800
-3 781
-9 539
-14 415
-18 215
221
3
350
340
300
330
6
600
600
600
600
1A
Øvrig finans (Premieavvik med mer)
Endringer som følge av endringer i demografi og
løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering
Sum salderingstiltak
Kommentarer:
1. Innføring av eFaktura (inngående og utgående)
Arbeidet med innføring av eFaktura er igangsatt og dette, vil når leverandører og kunder selv benytter
seg av disse løsningene, redusere kommunens behov for ressurser til bemanning, giroblanketter,
Side 79
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
konvolutter, porto mv. Når leverandører sender kommunen eFaktura blir det færre leverandørbilag gå
skanne. Når kunder ber om eFaktura via sin bankforbindelse vil det bli færre utsendinger av fakturaer
noe som redusere arbeidet med utskriving, pakking, frankering og redusere utgifter til porto.
Innsparing på kr 300 000,- er beregnet med bakgrunn i stillingsreduksjon tilsvarende kr 160 000 (30 %)
og redusert porto med kr 140 000,-.
2. Kutt tilsvarende 0,5 årsverk på kulturskolen
Kutt vil være aktuelt fra 1. august 2016. Ved kutt i tilbudet på kulturskolen må man se på søknadene
ved opptaket til neste skoleår og vurdere tilbudet fra neste skolestart. Per i dag har kulturskolen 262
elevplasser samt ukentlig tilbud til over 70 3.klassinger. Et kutt vil bety at færre elever få plass.
Kommunen må eventuelt prioritere å ha færre tilbud på kulturskolen. Dette kan også medføre tapte
inntekter i form av færre elevkontingenter.
Kulturskolen har hatt en stabil elevmasse i mange år, og er et svært populært tilbud til barn og unge i
Trysil.
Å kutte 0.5 årsverk på kulturskolen vil bety ventelister og at inntil 60 elever kan miste tilbudet. 60 færre
elevplasser tilsvarer tapte inntekter på 150 000,- En halv stilling tilsvarer lønnsutgifter på kr 350 000,-,
og besparelsen vil bli kr. 200 000,Konsekvenser:
Elever vil miste undervisningstilbud. Det må vurderes å redusere antall fagtilbud.
Utenom undervisning, er lærerne involvert i en rekke prosjekter, se andre avsnitt over. Kutt vil medføre
at noe må avvikles. Dette går ut over bredden og mangfoldet i kulturskolens tilbud og virksomhet.
Kutt i driftsbudsjett vil gi færre midler til f. eks innkjøp av instrumenter, undervisningsmateriell,
kursavgifter m.m., som får konsekvenser for kvaliteten på kulturskolens tilbud.
Kutt i stilling medfører en reell risiko for oppsigelse.
Fragmentert arbeids- og kulturskolemiljø. Miljøet blir skadelidende fordi det blir ytterligere
fragmentert, lærere og administrasjon ser lite til hverandre utenom møter ca hver 5 uke da alle kan
være til stede samtidig ut i fra sin stillingsprosent.
3. Reduksjon av bidragskonto: Gevinst ved koordinering av integrering samt kommunale tiltaksplasser
En av arbeidsgruppene har utredet integreringssituasjonen i Trysil kommune og kommet med forslag til
mulige tiltak i forbindelse med forbedring av den tverrsektorielle situasjonen med vekt på kartlegging,
koordinering og tverrfaglig tjenesteyting og videre planlegging. I løpet av sommeren 2015 ble det
ansatt flyktningkonsulent i 100% stilling under NAV kommune/sosialkontoret med en viss
koordinerende funksjon hva gjelder integreringsarbeidet i kommunen.
Det var ikke forventet effekt av dette i 2015, men ved fremleggelse av omforente tiltak i forbindelse
med budsjett 2016, antar man en virkning for 2016 på 200.000 kr som mulig reduksjon i
sosialbudsjettet og en virkning med 300.000 kr i 2017.
Videre er det utarbeidet retningslinjer for samhandling om kommunale tiltaksplasser i NAV. Kommunen
definerer faste praksisplasser med forutsigbarhet i forhold til hvilken kompetanseervervelse det enkelte
praksissted kan tilby. Bakgrunnen er at det er en økning av brukere ved sosialtjenesten og spesielt av
unge. I helse og omsorgsutvalget ble det i 2013 vedtatt at kommunen skulle arbeide for å stille minst 10
plasser til rådighet for sosialtjenesten i NAV. Målet er at flest mulig av befolkningen er i arbeid eller
aktivitet og færre på stønad. Sosialbudsjettets mål om reduksjon er ikke nådd ved fremskrivning av tall
ut 2015, men dette har også andre årsaker og det er vanskelig å vurdere effekten av kommunale
tiltaksplasser. Det er likevel en forventning at dette arbeidet reduserer sosialhjelpsbudsjettet i
økonomiplanperioden 2016-2019 med 200 000 i 2016 og med en helårsvirkning på kr 200 000.
Det understrekes at begge tiltak dreier seg om målrettet arbeid for å redusere sosialbudsjettet.
Side 80
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Samtidig har man, ut fra de foreliggende fremskrivninger, lagt opp til en grunnlagsendring/økning her
på 900.000 kr, ikke minst på grunn av en dobling av antall flyktninger til bosetting i kommunen.
Finansieringen av dette må komme fra økt integreringstilskudd.
4. Fallforebygging
Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Rundt
80 % av alle skader og ulykker blant eldre over 65 år skyldes fall, de fleste skjer i og rundt hjemmet.
I Norge er det ca. 9300 personer (over 50 år) med hoftebrudd etter fall pr. år. Dette koster samfunnet
3. milliarder + individuelle konsekvenser for den enkeltes livskvalitet. Tall fra Trysil legesenter viser
13,7 hoftebrudd i gjennomsnitt pr. år. Uten at det foreligger noen ren proporsjonalitet i kost/spareratio, er det tankevekkende at disse bruddene har en prislapp på 2,1 mill. i sykehusbehandling, 2,0 mill.
i sykehjems- behandling og ca 1,0 mill. i kommunal rehabilitering.
Fallskader kan forebygges. For å nå ulike målgrupper av eldre med ulike forebyggende tiltak må mange
aktører samarbeide. Systematiske tiltak må settes inn i ulike sektorer og på flere nivåer; på individnivå,
- gruppenivå- og systemnivå (Helsedirektoratet).
Selv om det ikke er konkludert i en videre plan for fallforebygging, ei heller satt et konkret mål for
reduksjon, sendes det et signal om hvor seriøst dette tas ved å estimere en begynnende besparelse på
kjøp av sykehus/sykehjemsopphold med 100 000 kr i 2016, og 300 000 kr i videre årsvirkning.
5. Reduksjon av støttekontakt
Etter at man de siste år har hatt en sterk økning i vedtak om støttekontakt (lovpålagt tilbud) ble
Reduksjon av støttekontaktbehovet et salderingstiltak både for 2014 og 2015. (Det vises til utførlig
beskrivelse i budsjett 2014.)
Man klarte å snu utviklingen i 2014, men et fremskrevet årsresultat for 2015 viser at man ikke har klart
å nå målet, og at vedtakene om støttekontakt representerer et nivå som regnskap 2014.
Man foreslår likevel, i lys av det fokus som er satt gjennom 2014 og på bakgrunn av frivilligsentralens
arbeid med dette, at tiltaket videreføres med et mål for reduksjon i 2016 på 300 000 kr.
6. Refusjon av formidlingstjenester
Innføringen av refusjon fra Helfo m.h.t formidlingstjenester i legevakt har tatt noe tid, men blir operativ
fra 01.10.2015 .Taksten for telefonkonsultasjon er for tiden kr 62,- pr konsultasjon og Trysil kommune
har gjennomsnittlig 20 slike konsultasjoner pr dag.
Dette skal gi en årlig uttelling på kr 400.000. Dette er et foreløpig estimat. Det er sannsynlig at
tilsvarende mekanisme kan benyttes hva vedkommer formidling utenfor arbeidstid, og at dette vil
beløpe seg til ytterligere kr 300 000,-.
7. Ressurskrevende tjenester. Bolig- og brukerdifferensiering
I forbindelse med beregning av særlig ressurskrevende tjenester for 2013 etablerte kommunen en
annen beregningsmåte for refusjonsgrunnlaget.
Man gjør oppmerksom på at man i forslag til budsjett 2016 tar hensyn til budsjettjusteringer for 2015
som ennå ikke er formelt gjennomført og at det dreier seg om en kombinasjon av økte refusjoner og
bortfall av særlig ressurskrevende brukere med ditto tjenester. Totalt utgjør budsjettjusteringer i 2015
en inntektsforbedring på ca 5 mill NOK. Grunnlagsendringen for 2016 beløper seg til kr 1 265 000,-.
I tillegg til dette har en arbeidsgruppe beskrevet tiltak som innebærer løpende vurdering av brukeres
omsorgs/pleiebehov og adekvat bo- og personal-oppfølging. Dette kan ikke beskrives i mer detalj av
hensyn til mulig identifikasjon av aktuelle brukere, men man mener at man i løpet av 2016 vil se
Side 81
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
endringer som både gir mer adekvat omsorg og en viss økonomisk gevinst.
8. Etablering av eget lager for diverse utstyr ved NAV
Etablering av et felles-lager for utstyr, møbler og innbo ved sosialtjenesten. Den årlige besparelse er
beregnet til kr 50.000,-.
9. Skolebygg – prosjektledelse
Forutsatt at det bevilges midler for renovering av Innbygda Skole og Trysil Ungdomsskole kan deler av
lønn til ansatt ved Teknisk driftsavdeling finansiere gjennom investeringsbudsjettet. Årsaken til dette er
at kommunen bruker egne ressurser fremfor innleie av prosjektledelse i byggefasen.
10. Utleie kommunale bygg, optimere belegg jfr sluttrapport
Ref rapport vedr «Utleie av kommunale bygg» . Dette arbeidet konkludere med at man bør kunne
oppnå en inntektsøkning i størrelsesorden kr. 200 000 pr år med et stekt fokus på belegg og et godt
samarbeid mellom de etater innad i kommunen som er premissgivere for med hensyn til utleie av
boligmassen.
11. Utskifting av sikringskurser
Trysil elektro har vurdert alle inntektssikringer for kommunens formålsbygg. Tiltaket blir igangsatt i
2016, det forutsettes imidlertid ikke at dette gir besparelse kommende år. Årsvirkningen av tiltaket er
beregnet til 130 000, denne vil først tre i kraft fra 2018.
12. Salg av Liavegen 20B
Prosjektet «Salg av kommunale bygg» konkluderer med at vi kan selge Liavegen 20B i 2016. Reduserte
årlige driftsutgifter som følge av dette er beregnet til kr. 47 000.
13. Salg av Tingstua
Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Tingstua».
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og
at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den 18.02.14 vedtok kommunestyret at
voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen.
Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for
lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av
ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i
2016 og Tingstua kan selges i 2017.
14. Salg av Prestegården
Prosjektet «Salg av kommunale bygg» har også tatt for seg bygget «Prestegården»
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med
Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6.
Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og
kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester
opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og
med at boplikten for prester er opphevet fra 01.09.15, så har heller ikke kommunen lenger noe krav på
seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av 29.06.15 gis det mulighet for
bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som skal
sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke
tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger
trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke
inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene
Side 82
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi.
Prestegården har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller
kontorbygg. Skal bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med
universell utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og
om det er behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å
selge bygget slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt
eie, så må det avsettes midler til restaurering.
15. Avsetning til kompetansefond
I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering).
Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre
kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan.. Ved utgangen av 2015 vil
det stå ca kr 1 500 000 på dette fondet. Det å ikke avsette midler i kommende år ansees ikke som
nødvendig.
Rådmann vil be om fullmakt til å bruk av disse midlene, uten politisk godkjenning, for å gjennomføre
nødvendige tiltak for kompetanseheving og rekruttering i nøkkelstillinger.
16. Avsetning til Idrettsfond
I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr 200 000 til kr 400 000. Tiltaket innebærer
å redusere denne avsetning til det nivået det har vært på tidligere år.
17. Bruk av premieavviksfond
I økonomiplanen for 2015-2018 ble det vedtatt årlig bruk av 5 000 000 premiefond i perioden 20152017. Årsresultatet for 2015 ser ut til å bli positivt og det vil ikke være behov for inntektsføring av
5 000 000 i 2015. Ved utgangen av 2015 vil det være 23,3 MNOK på fondet som kan anvendes til
saldering av økonomiplanperioden 2016-2019. Bruk av dette fondet gir kommunen en svekket likvidtet
og reduserer kommunens handlingsrom.
18. Endringer som følge av endringer i demografi og løpende fokus på rasjonalisering og effektivisering
I økonomiplan for 2015-2018 ble det vedtatt å gjennomføre et prosjekt – «Forbedringsprosjekt 2016».
Resultatene av de prosjekter som har vært gjennomført viser at det er rom for rasjonalisering og
effektivisering som følge av endringer i demografi, organisering og rutiner mv. Administrasjonen vil at
prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av den daglige driften. Rådmann
forventer at alle sektorer, ledere og ansatte melder inn de områder de mener kan rasjonaliseres og
effektiviseres fortløpende når endrede driftsforutsetninger oppstår. Med endrede driftsforutsetningen
menes endring i bruker-sammensetning/behov, teknologi og bemanning og som ikke medfører endring
i den politisk vedtatte aktiviteten. Endringer i politisk vedtatt aktivitet legges frem for politiske organer i
henhold til reglement for budsjettmyndighet.
Tiltaket må også sees i lys av at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) har tatt høyde for
befolkningsnedgang, og Staten forutsetter at utgiftene også vil kunne reduseres tilsvarende.
Side 83
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
5.4 Ikke prioritert salderingstiltak
Ved saldering av budsjett kan kommunestyret foreta omprioritering av tiltak (salderingstiltak og nye tiltak).
Tabellen nedenfor viser salderingstiltak som kan prioriteres.
Delmål i
Sektor/
ramme
Nr. kom.plan Ikke prioriterte Salderingstiltak
1
5.1
2
3
4
5.1
5.1
5.1
Oppvekst og Kultur
Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra
01.08.2016
Finans (skjema 1A)
Eiendomsskatt - kontortaksering 10 %
Avsetning til kompetansefond
Avsetning til idrettsfond
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
2
-380
-380
-913
-913
-913
-913
-913
-913
1A
-200
-2 450
-1 750
-500
-200
-3 363
-2 450
-1 750
-500
-200
-3 363
-2 450
-1 750
-500
-200
-3 363
-200
-580
Kommentarer:
1. Nedleggelse av Søre Trysil barnehage fra 01.08.2016
Rådmann foreslår ikke å legge ned barnehagen i 2016, men har gjort følgende faglige vurderinger av
dette tiltaket:
Tiltaket innebærer at plassene overføres til Nybergsund barnehage i de godkjente barnehageplassene
som er ledig der. Her har det vært ledige plasser over tid, og i dag står det ca. 12 ledige plasser ut fra
godkjent leke-og oppholdsareal.
Søre Trysil barnehage har pr 15.9.2015: 11 barn derav 4 som skal begynne på skolen høsten 2016. I
Nybergsund er det pt.18 barn og 8 av disse skal begynne på skolen høsten 2016.
Tall fra folkeregisteret juni 2015 viser at det er få barn i Søre Trysil og Nybergsund som ikke har
barnehageplass.
Trysil kommune leier barnehagelokaler av Søre Trysil samfunnshus, på tomt til Montessori skole.
Barnehagelokalene er ikke optimale mht kontorplass, personalrom etc.
Barnehagene har åpningstid 9,75 timer pr dag, hver med 3 årsverk i tillegg til felles styrerressurs. Ved
fravær er dette en sårbar bemanningssituasjon, og vikar må settes inn raskt.
Bl.a. ut fra barnehageøkonomi, sikkerhet, faglige hensyn og bemanningssituasjon foreslås barnehagen i
Søre Trysil nedlagt.
Økonomisk innsparing tar ikke hensyn til barnehagens betydning for eventuell tilflytting, kjøretid for
barn mellom hjem-barnehage etc. Kartlegging høsten 2012 viste at pendlerretningen var fra grendene
til Innbygda.
Reduksjon i bemanning avhenger av den nye barnegruppens størrelse. I beløpet for innsparing ligger:
assistentstillingsreduksjon, reduksjon i vikarutgifter, kommunalt tilskudd til private barnehager etc.
Innsparing for renhold/vaktmestertjenester etc. kommer i tillegg.
Innsparing for salderingstiltak om barnehagestruktur forutsetter at det ikke opprettes private
barnehager i de områder barnehager nedlegges.
Regelverket for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager endres i 2016. Sum
Side 84
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
salderingstiltak gir derfor en pekepinn om innsparing.
2. Eiendomsskatt - kontortaksering 10 %
Viser til egen sak om eiendomsskatt for 2016. Kommunestyret skal for hvert år gjøre vedtak om
eiendomsskatt. I vedtaket skal det blant annet fremgå om takstgrunnlaget skal videreføres eller endres.
Kommunestyret kan velge å vedta kontortaksering. Dette vil øke kommunens inntekter med kr
1 750 000.
3. Avsetning til kompetansefond
I budsjettet er det videreført avsetning til kompetansefond (Opplæring, utdanning og rekruttering).
Dette en budsjettpost som har til hensikt at kommunen har midler til å gjennomføre
kompetansehevende tiltak blant ansatte i henhold til en kompetanseplan. Ved utgangen av 2015 vil det
stå ca kr 1 500 000 på dette fondet. Det ansees ikke nødvendig å avsette midler i kommende år. I
salderingstiltak for 2016 er bevilgningen foreslått fjernet, men den er tatt inn igjen for årene 20172019. Midlene kan fjernes i hele planperioden.
4. Avsetning til Idrettsfond
I budsjettet for 2015 ble bevilgningen til idrettsfond økt fra kr 200 000 til kr 400 000. Ett av
salderingstiltakene over innebærer en reduksjon av midler for 2016 til det nivået det har vært på
tidligere år. Også de siste 200 000 kan reduseres og bidra til å saldere budsjett og økonomiplan.
Side 85
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
6. Saldert økonomiplan
Nedenfor er budsjettskjema 1A og 1B når alle prioriterte tiltak er innarbeidet.
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett etter tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Planpriode
Budsjett
2016
-134 600
-237 031
-26 500
-1 600
-16 584
-416 315
2017
-133 207
-233 301
-26 500
-1 600
-16 584
-411 192
2018
-131 505
-231 172
-26 500
-1 600
-16 584
-407 361
2019
-129 622
-229 360
-26 500
-1 600
-16 584
-403 666
Budsjett
2015
-128 915
-233 487
-24 480
-1 600
-10 128
-398 610
Regnskap
2014
-123 487
-239 372
-24 465
-1 709
-13 163
-402 196
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
13 055
13 250
13 550
13 855
15 500
16 503
24 200
31 073
24 875
31 943
25 630
32 998
25 760
33 433
23 150
32 586
20 718
30 182
4
5
600
1 800
-5 000
1 000
1 800
-5 000
-2 200
-5 000
21 406
2 455
-12 603
-
-2 600
1 000
1 800
-5 000
-2 200
800
1 800
6
1 200
1 800
-5 000
-2 000
-2 400
11 258
-387 842
385 211
-2 631
-381 249
377 507
-3 742
-376 563
375 831
-732
-372 433
372 031
-402
-368 424
366 976
-1 448
-360 756
348 528
-12 228
Note
1
2
3
4
5
6
Skatt på inntekt og formue *
Ordinært rammetilskudd *
Skatt på eiendom (7 promille og 10 % økn. Kontortaksering)
Andre direkte eller ind.skatter (konsesjonsavgift)
Andre direkte eller ind.skatter
Sum frie disponible inntekter
7
8
9
10
11
12
Renteinnt. og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutg, prov., andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinntekter/utgifter
13
14
15
16
17
18
19
Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk
Til ubundne avsetning
Til bundne avsetning
Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk/fond
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetning
20
21
22
23
Ovf. til investeringsregnskap
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer-/mindreforbruk
1
2
3
* skatt og rammetilskudd 2016 er beregnet i forhold til at det 6 575 innbyggere pr 1.7.2015 og 6 509 innbyggere pr 1.1.2016 i Trysil kommune.
Budsjett
2016
2017
2018
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
Ordinært rammetilskudd består av:
-237 031
-233 301
-231 172
-229 360
-233 487
-239 372
Rammetilskudd
-201 926
-198 559
-196 874
-195 553
-200 412
-206 072
Inntektsutjevning
-35 105
-34 742
-34 298
-33 807
-33 075
-33 300
Andre direkte eller ind.skatter består av:
-16 584
-16 584
-16 584
-16 584
-10 128
-13 163
Integreringstilskudd
-13 800
-13 800
-13 800
-13 800
-7 000
-10 000
-2 380
-2 380
-2 380
-2 380
-2 518
-3 163
-404
-404
-404
-404
-610
Noter budsjettskjema 1A
1
2
Komp.tilskudd (skole, omsorgsboliger og sykehjem)
Rentekompensasjonstilskudd skoleanlegg
3
4
Renteinnt. og utbytte består av:
-6 182
-6 182
-6 182
-6 182
-6 064
-7 039
Renteinntekter bankinnskudd
-900
-900
-900
-900
-900
-1 640
Renteinntekter formidlingslån
-500
-500
-500
-500
-400
-610
Renteinntekter på lån til Trysil kommune holding AS
-1 120
-1 120
-1 120
-1 120
-1 280
-1 184
Utbytte Eidsiva AS
-2 400
-2 400
-2 400
-2 400
-2 222
-2 343
Renteinntekter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi - 7%
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
-1 262
Til ubundne avsetning er:
600
1 200
1 000
1 000
800
21 406
Avsetning til Idrettsfond
200
200
200
200
400
400
Avsetning til kommuneplan og reg.planer
400
500
300
300
400
650
500
500
500
Avsetning til kompetansefond og isgangsvern
600
Avsetning til fortau langs Bergevegen
1 000
Avsetning til disposisjonsfond (2013 og 2014: Landbruksfond)
3 000
Avsetning resultat 2013
12 603
Avsetning buffer
5
3 153
Til bundne avsetning er:
1 800
1 800
1 800
1 800
1 800
2 455
Avsetning til kraftfond
1 600
1 600
1 600
1 600
1 600
1 770
200
200
200
200
200
685
Bruk av ubundne avsetninger
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
0
Bruk av premieavviksfond
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-5 000
-
Avsetning til bundne driftsfond (renter på selvkost mm)
6
Side 86
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Budsjettskjema 1B - etter tiltak er innarbeidet
Alle tall i hele tusen
Sekt
or
1
Endring
2016
2017
2018
2019
Budsjett
2015
Regnskap
2014
-297
36 078
35 918
35 918
35 918
36 375
32 514
-297
36 078
35 918
35 918
35 918
36 375
32 514
2 419 121 964 120 608 120 608 120 608
119 545
108 613
4 657
69 602
8 854
37 495
8 184
66 289
8 671
36 401
6 401
61 420
7 267
33 525
3 388 198 975 198 975 198 975 198 975
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
100
2
Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd og næring
Oppvekst og kultur
200
210
221
240
3
Adm. Oppvekst og kultur (inkl. privatskoler)
Grunnskolene i Trysil
Kultur og kulturskole
Barnehagene i Trysil
-3 527
4 585
267
1 094
Helse og omsorg
300
310
320
330
340
350
4
400
600
601
8
850
851
Planperiode
4 657
70 874
8 938
37 495
4 657
69 602
8 854
37 495
4 657
69 602
8 854
37 495
195 587
177 090
-130
4 001
4 942
-1 288
-7 422
3 285
9 761
66 862
15 316
37 651
52 345
17 040
9 761
66 862
15 316
37 651
52 145
17 240
9 761
66 862
15 316
37 651
52 145
17 240
9 761
66 862
15 316
37 651
52 145
17 240
9 891
62 861
10 374
38 939
59 767
13 755
9 000
59 398
2 678
35 966
55 551
14 497
Forvaltning og teknisk drift
6 015
24 337
23 648
23 972
23 972
18 322
19 718
Forvaltningsavdeling (Landbruk, bygg, oppm., regulering)
Bygg og eiendom
Vei, vann og avløp
272
-475
6 218
5 582
21 381
-2 626
5 692
20 582
-2 626
5 692
20 906
-2 626
5 692
20 906
-2 626
5 310
21 856
-8 844
4 176
15 542
Øvrig finans
6 710
3 857
-1 643
-3 643
-7 443
-2 853
10 593
5 260
1 450
18 235
12 507
-8 650
385 211
7 007
-8 650
377 507
5 007
-8 650
375 831
1 207
-8 650
372 031
7 247
-10 100
366 976
19 374
-8 781
348 528
-2 631
-3 742
-732
-402
-1 448
-12 228
Adm. helse og omsorg (inkl. enhet forv. mv)
Institusjon, sykehjem
Omsorgstjenesten
Helse
Hjemmebasert tjeneste
Sosial
Øvrig finans (Premieavvik med mer)
Overføring fra Trysil kommuneskoger KF
Sum linje
Avvik mellom skjema 1A og 1B:
Pos i tivt tal l = unders kudd / Nega tivt tal l = overs kudd)
Inna rbei des i ra mme 850
Budsjettskjema 1A og 1B viser at når grunnlagsendringer og prioriterte tiltak i kapittel 5 er innarbeidet har
kommunen et lite overskudd på 2,6 millioner kroner. Midlene står som reserverte bevilgninger/
avsetninger, og kan brukes når uforutsette ting oppstår og det må bevilges midler, eller til fremtidige
investeringer. Uforutsette hendelser kan være endring i eksterne rammebetingelser, nye brukere, endrede
forutsetninger for drift av virksomheten etc. Sett opp mot resultatkravet er overskuddet for lite.
Overskuddet på 2,6 millioner kroner tilfredsstiller IKKE kommuneplanens mål om 3 % netto driftsresultat,
dvs 15,4 millioner kroner. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn
økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. Det å budsjettere med et nettodriftsresultat på 3 % setter
store krav til administrative og politiske prosesser.
Budsjett for 2016 inneholder frie inntekter
tilsvarende 41,7 millioner kroner utover det
staten gir oss av frie inntekter. Dette er
utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7
mill), inntekter fra konsesjonskraft (1,75 mill),
eiendomsskatt (26,5 mill), renteinntekter fra
Trysil kommune Holding AS (1,1 mill) og
overføringer fra Trysil kommuneskoger (7,5
mill + 1,25 mill).
Side 87
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
6.1 Økonomisk oversikt drift
Tabell innarbeides når prioritering og vedtak er gjort av kommunestyret
Side 88
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
7. Investering i planperioden
Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig
karakter. I merknadene til regnskapsforskriften § 7 presiserer Kommunal- og regionaldepartementet at
løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i
investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen
mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler.
Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 – Foreløpig standard (F) – Avgrensning mellom driftsregnskapet og
investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som
investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og
vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard
(NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning
(investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen
av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det
enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter.
Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr 100 000,- og
en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2015 ansees alle som
investeringer jfr KRS 4.
Oversiktene nedenfor viser budsjettskjema 2A og 2B. Skjema 2B vises en spesifisering av linje 1 i skjema 1B.
Budsjettskjema 2A - Investeringer 2016
1
2
3
4
5
6
7
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års underskudd
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
8
9
10
11
12
13
14
15
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
16
17
18
19
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidliger års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Budsjett 2016
Budsjett
2015
Regnskap
2014
99 184
2 000
76 389
2 000
101 184
78 389
68 904
2 194
3 360
840
510
75 808
-54 604
-2 200
-17 018
-15 135
-54 019
-8 441
-97 398
-7 093
-72 627
-11 515
-40 374
-395
-14 469
-9 867
-1 350
-66 455
-12
20 Udekket/Udisponert
Side 89
-3 787
-3 787
-5 762
-5 762
-3 910
-3 922
-
-
5 431
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Budsjettskjema 2B
Innmeldte investeringsbehov som ikke er prioritert inn i budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 er
satt opp i egen kolonne som udekket.
2015
Investeringer 2016 - 2019 (tall i hele tusen)
8
Sentraladministrasjon
Egenkapitaltilskudd KLP - ved flytting fra
Storebrand i 2014
Egenkapitaltilskudd KLP - 2016
SÅTE - IKT, Trysil kommunes andel kr 3 565'
Brannvarsling/ slukkeanlegg Ljørdalen kirke
Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC
brukere
Brannvarsling/ slukkeanlegg Tørberget kirke
Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen
kirke
Brannvarsling/ slukkeanlegg Søre Osen kirke
9
10
11
12
13
Helse og omsorg
Startlån
Adgangskontroll Sønsthagen
Takheis/pasientløftere
Vaktrom på Borgtun
Nedkjøling
1
2
3
4
5
6
7
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
2016
2017
2018
2 012
2 012
2 012
2 012
1 750
12 152
1 775
15 008
1 750
1 750
2019
Udekket
1 750
800
400
800
1 500
900
2 000
2 000
350
350
x
x
125
Forvaltning og teknisk drift
Vann/avløp
Vannledning for rundkjøring mellom
eksisterende og nytt boligfelt i Jordet
Slambehandlingsanlegg Kabbediket
Vikavegen - Sanering av VA-ledningsanlegg
Sanering av ledningsnett - Storvegen sør
m/avgreining Gamlevegen samt Liavegen
mellom Korsbergsvegen og Lundevegen
Søndre Moen - oppussing etter VA-anlegg 2015
Sanering av ledningsnett - Løkjavegen - ses i
sammenheng med veganlegg
Nødstrømsaggregat - 400 V - mobilt
Sanering av VA-ledningsnett - Hagebekkvegen
og Krokvegen
Ny mannskapsbil
Tørberget - nytt renseanlegg
Sanering av VA-ledningsnett - Grindbakken og
Haugavegen
Søre Osen - tilknytning av bebeyggelse øst for
Vesle-Osen
Tørberget - tilknytning av bebyggelse ved
Gardavegen
Nybergsund - Etablere ringledning
vannforsyning mellom Parkvegen - Furuvegen
Jordet - Etablere en øvre trykksone - nytt
hydroforanlegg
Jordet - ny pumpestasjon PA341
Sonevannmålere
5 300
Bygg og eiendom
Side 90
300
2 200
500
11 400 1 100
1 500 12 000
8 500
2 000
1 300
4 000
675
1 500
300
200
6 870
1 000
4 800
1 000
5 100
7 500
7 500
1 000
1 000
1 000
900
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
31
32
33
34
35
36
37
38
39
Investeringer 2016 - 2019 (tall i hele tusen)
2015
Skilting- vegnavn
Ombygging Aldershjemmet (totalkostnad 39
472 eks mva) - 11 boenheter
Utskifting av biler
Trysil ungdomsskole og Innbygda Skole
m/bassengbygget
Multimaskin snøfreser/plenklipper mm for
vaktmestere
Kjøp av borettsandeler i Antonsbakken
borettslag
Salg av Liavn 20B
Salg av Tingstua
Salg av Prestegården
500
17 003
1 000
2016
2017
2018
2019
1 000
1 000
Udekket
500
32 340
1 000 1 000
25 500 38 930
350
1 500
-2 750
-2 250
Trafikksikkerhet og vegvedlikehold
Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen opp
2 300
til Korsbergsvegen
41 Ny veghøvel
2 600
42 Brøytestikksetter
600
43 Overgang fra umålte til målte el.-abonnement
500
44 Strøsandtralle/-brett
150
45 Traktor
900
46 Kantklippeaggregat til traktor
400
47 Ny mannskapsbil veg (erstatter for MAN)
500
48 Ny mannskapsbil veg (erstatter for Merchedes 650
lasteevne 2 t)
49 Vegbelysning langs FV564 - Ljørdalsvegen på
Østby - kun deler av dagens strekning
50 Asfaltdekke - Vestre Tørbergsveg, Hallgeir
Brendens veg, Korsbergsvegen
51 Lyssignalanlegg - FV563/26
700
52 Løkjavegen - veganlegg
53 Gangveg langs Bygdervegen fra Trysilelva
camping til Øråneset
54 Fortau langs deler av Liavegen og
Skredderbakken, samt P-plasser ved
legesenteret
55 Ny bru over Vestre Grøna
56 Rekkverk langs kommunal gangveg inkl.
masseutskifting og asfalt - Bygdervegen
57 Asfaltering av reguleringsveg - Stenmovegen i
Jordet, samt ved Jordet renseanlegg
Sum investeringer
101 184 56 692 32 532 11 000
* Sum investeringer eksklusiv formidlings lån er 99 184’, jfr linje 1 i budsjettskjema 2A.
40
6 500
280
1 300
700
3 600
8 000
6 600
2 500
1 250
175
54 705
Kommentarer:
1. Egenkapitaltilskudd KLP – ved innflytting 2014
Trysil kommune byttet leverandør av tjenestepensjon til Kommunal Landspensjonskasse i 2014. Som
eier må kommunen inn med egenkapitalinnskudd. Som følge av overgangen var det behov for
innbetaling av 10 MNOK i egenkapitalinnskudd. Det er inngått en nedbetalingsavtale over 5 år. For
2016 skal 1/5 av summen innbetales, dvs kr 2 012 093. Beløpet dekkes inn med bruk av
disposisjonsfond. Egenkapitalinnskudd utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i kommunens
balanse.
Side 91
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
2. Egenkapitaltilskudd KLP – Årlig
Trysil Som eier i Kommunal Landspensjonskasse må kommunen inn med egenkapitalinnskudd, og
beløpet beregnes ut fra kommunens premiereserver i selskapet. For 2015 må Trysil kommune påregne
å betale 1,75 MNOK i egenkapitalinnskudd.
3. SÅTE – IKT, Trysil Kommunes andel 3 565’
Nedenfor er SÅTE sitt investeringsbudsjett som viser behov for finansiering av brutto investeringer og
andel til de enkelte kommunene.
4. Brannvarsling/slukkeanlegg Ljørdalen kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
5. Ombygging av toalett Trysil kirke tilpasset HC-brukere
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
6. Brannvarsling/ Slukkeanlegg Tørberget kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
7. Bygging av bårehus med HC toalett Søre Osen kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
8. Brannvarsling/slukkeanlegg Søre Osen kirke
Se fellesrådet saksutredning i vedlegg 5 i budsjettdokumentet
Helse og Omsorg
9. Startlån
Ordningene med startlån videreføres, noe som igjen vil kunne gi grunnlag for tilskudd fra Husbanken til
etablering av utbedringer av boliger. Trysil kommune registrerer en økning i saker hvor innbyggere
kommer i økonomiske problemer og må få hjelp til å få orden på økonomien. Et tiltak kommunene da
kan gå inn med er å refinansiere, men det under forutsetning om at stilles rimelig sikkerhet for lån.
Lån gis etter gjeldene retningslinjer fra Husbanken. De siste årene har utlånsrammen vært på 2 mill
kroner, med unntak av 2014 hvor fikk kommunen fikk innvilget 1,6 mill kr fra Husbanken. Behovet for 2
mill kroner er til stedet og dette nivået videreføres for 2016.
10. Adgangskontroll Sønsthagen
I forbindelse med vurdering av informasjonssikkerhet på Sønsthagen ble det våren 2014 avdekket store
svakheter m.ht til tilgangen til bygget. Dette handler om at det i dag ikke er kontroll over utdelte nøkler
både til kommunalt ansatte og leietakere i bygget. Dessuten har Lundevegen 10 og Skredderbakken 8b
hatt nøkler med tilgang til bygget, og det er delvis usikkert hvor disse nøklene befinner seg i dag.
Informasjonssikkerhetsutfordringen handler om
- Manglende sikring av utstyr og lokaler:
Mange personer mottar tjenester/tilbud i bygget fra mange og svært ulike tjenester. Dette
vanskeliggjør oversikt over hvem som oppholder seg i bygget til enhver tid og med hvilket ærend
-Utfordrende å sikre at bygget er stengt etter at daglig aktivitet opphører
Det er behov for å etablere et nytt adgangskontrollsystem i bygget.
11. Takheis/pasientløftere 4.avdeling
4 avdeling er en langtidsavdeling med 18 pasientrom. Av 18 rom er det montert 4 takheiser.
Vi ser et behov for flere takheiser på grunn av pasientgruppe som bor i 4 avdeling. Pasientene er
Side 92
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
langtkommet demente og har stort pleiebehov. Mange pasienter har ikke mulighet for å stå i aktiv
personløfter på grunn av forskjellige fysiske begrensninger. Med mulighet for takheis på flere rom, vil
det være en mindre arbeidsbelastning for ansatte og en mer skånsom forflytning for pasientene fra
seng til bad og fra seng til stol.
Vi ønsker utvidelse av takheis til alle rom. Utvidelse med 14 takheiser. Avdelingen samlet får takheiser i
alle rom. (Ønsker et minimum med utvidelse av 8 rom.)
Dette medfører tekniske og bygningsmessige ombygging.
12. Vaktrom på Borgtun, Nedkjøling
Vaktrom på Borgtun ligger mellom enhet Bog C, og er sirka 10 kv. meter stor, og har et lite vindu.
Ventilasjonen er dårlig ift. størrelsen og antall personell som oppholder seg der samlet under
rapportgiving mm. Vaktrommet skal fungere som personalets arbeidsrom, rapportgiving,
dokumentasjon, legevisitt, rom til pårørendesamtale, møter med samarbeidsparter, og undervisning
av personal.
Borgtun har per dags dato 27,05 årsverk som skal bruke vaktrommet. I tillegg har vi til en hver tid
elever(opptil 4 stk. om gangen) og ansatte på forskjellige tiltak.
Vaktrommet er altfor lite til dagens personalgruppe ved vaktskifte, daglig dokumentasjon mm. Det er
bare plass til 1 datamaskin. Det er ikke mulig å samle alt personalet på Borgtun i løpet av en arbeidsdag
annet en i korridorene eller på pasientens fellesrom. Dette er en uakseptabel situasjon.
Borgtun har heller ikke areal hvor det er mulig å gjennomføre en pårørende samtale med mer en 2
pårørende tilstede. Også legevisitten byr på utfordringer ift. plassmangel.
Vaktrommet på Borgtun oppfyller ikke krav til det fysiske arbeidsmiljø Aml. § 4.4 1 ledd krav om fysisk
arbeidsmiljø.
Saken er behandlet i Amu 10.09.14
Et nytt vaktrom må ha tilstrekkelig for areal for at 15 personer kan oppholde seg der samtidig. Dagens
kontorforhold for avdelingsleder og assisterende leder bør vurderes i denne prosessen. Vaktrommet
må etableres med tilstrekkelig PC plasser for gjennomføring av dokumentasjon i avdelingen.
I denne prosessen må også medisinrommet på Borgtun utbedres i forhold til ventilasjon og
temperatur. Det er foretas kontinuerlig temperaturmåling på medisinrommet, jf. forskrift om
internkontroll for medisinrom. Målingene viser ofte temperatur høyere enn grenseverdiene for
oppbevaring av medikamenter (25 grader C). Spesielt er det registrert avvik i sommerhalvåret.
Temperaturen har konsekvenser for medikamentenes holdbarhet og virkning. Det er forsøkt mindre
tiltak uten at det har vært mulig å senke temperaturen
13. Hurtignedkjølingsskap
Hurtignedkjølingsskap (blåsekjøler) anslått pris kr 125 000,- + . kr 40 000 dersom vi må ha nytt aggregat
ute til den.
Begrunnelse for innkjøp: Krav om nedkjøling av næringsmidler etter varmebehandling til en temperatur
som ikke innebærer helserisiko. (§EU-forordning 852/2004, vedlegg II, Kapitel IX, pkt 6). Vi har en
blåsekjøle fra ca 2000 som må byttes ut i nær framtid ettersom den ikke holder jf. dagens krav til
kvalitet.
Forvaltning og teknisk drift
Vann/Avløp
14. Vannledning for rundkjøring mellom eksisterende og nytt boligfelt i Jordet
Da det nye boligfeltet i Jordet ble bygd ble det p.g.a fallforhold og andre tekniske løsninger valgt å
kople seg til eksisterende ledningsnett ved Jordet skole. Dette medfører at en får en endeledning på
vannforsyningen dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant. (dårlig leveranse sikkerhet og
mangelfull levering ved brann og lekkasjer). Det er også så langt ikke bygd ut mange boliger på feltet
slik at det blir brukt forholdsvis lite vann noe som fører til at vannet blir stående rolig i ledningene og
Side 93
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
blir for «gammelt». For å løse dette må det legges ca 220 meter vannledning mellom kum J247 og J138.
Man bør også ta med avløp og overvannsledninger til planlagte områder B21 og B22 ca 125 meter.
15. Slambehandlingsanlegg – Kabbediket
Trysil kommune mangler pr i dag et godkjent langsiktig slambehandlingsanlegg. Det avvannede
slammet kjøres i dag til Kabbediket for deponering og tildekking av gammel søppelfylling. Vi har
tillatelse fra Fylkesmannen til å deponere slammet på Kabbediket til og med 31.12.2018. Prosjektet
ligger i hovedplan va i planperiode 1 (2010-2014). Det ble i 2008 utarbeidet 2 forskjellige
skisseprosjekter (Kabbediket og Seteråsen). Det er på Seteråsen utført meteorologiske målinger og
disse viser at Seteråsen ikke er egnet til formålet.
Vi står derfor igjen med Kabbediket som alternativ slambehandlingslokasjon.
Høsten 2015 startes et InterReg prosjekt – ecoINSIDE som blant annet omhandler slambehandling fra 4
grensekommuner.
16. Vikavegen – sanering av VA-ledningsnett
Ledningsnettet i Vikavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i
materialet PVC men av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er
derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området. Overvannet er derfor koplet til avløpsledningen. Dette medfører at
pumpestasjoner og renseanlegget blir unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store
driftsutgifter på pumping og rensing. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og
avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av
kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Vestsidevegen og til kumgruppe
I623 i Vikavegen må skiftes ut (ca 675 m). Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for va (I-57).
Prosjektering er gjennomført og arbeidet ligger inne som opsjon i prosjekt 06209.
25.10. 2014 kom det store mengder overvann inn i avløpsledningsnettet. Mye av dette kom fra
Vikavegen / Kjellås. Det ble registrert inn 9504 m3 på RA300. Qmax/d er 8000 m3/d.25.06.2015 ble det
konstatert kollaps på fellesledning ved Vikavegen 10. Denne medførte ikke skade på privat eiendom,
men vii har mottatt klager på setningsskader på grøntarealer og garasje.
Ihht. revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) skal kommune
utarbeide tiltaksplan mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016.
17. Sanering av ledningsnett - Storvegen sør m/avgreining Gamlevegen samt Liavegen mellom
Korsbergsvegen og Lundevegen
Ledningsnettet i Storvegen er gammelt og i dårlig stand. Det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i
materialet asbestsement og av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i
betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området, men det ligger en ledning fra Antonsbakken til Trysilelva gjennom området.
Denne er det påvist at det har oppstått feil på.
I løpet av få år har det vært 7 brudd på ledningsnettet i dette området.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann å avløp og eventuelt rehabilitere sine private
ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt
ledningsnett i Storvegen (kumgruppe I368 og frem til I428) må skiftes ut. Dette utgjør ca 530 meter. I
tillegg en mindre stekning opp i Gamlevegen (ca. 85 m) samt ca 170 i Liavegen mellom Korsbergsvegen
og Lundevegen. 785 m til sammen.
Det er i området gammelt og unøyaktig kartverk slik at man har ikke full oversikt over hva som befinner
seg i bakken. Det er derfor mange usikkerhetsmomenter i dette prosjektet. Det bør derfor iverksettes
prosjektering i 2016 slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet.
18. Søndre Moen – oppussing etter anlegg 2015
Sensommeren og høsten 2015 ble det skiftet ut store deler av ledningnettet på Søndre Moen og i deler
av Østlia.
Side 94
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
Det er behov for å legge asfalt og foreta sluttoppussing sommeren 2016.
19. Sanering av ledningsnett – Løkjavegen – ses i sammenheng med veganlegg
Ledningsnettet i Løkjavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1950-1955. Vannledninger er i
materialet asbest/betong og bør derfor skiftes ut. Avløpsledninger er i betong og er derfor forvitret og
lekker i noen grad avløpsvann til grunnen og overvann fra grunnen. Det er heller ikke utbygd
overvannsytem i området men det finnes noe felles overvann og avløp i området, disse må skilles. Det
kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine private
ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt
ledningsnett fra kumgruppe I275 i Løkjavegen og til kumgruppe I294 (ca 225 m) i Storvegen må skiftes
ut. Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for vann og avløp (I-54). Tiltaket er ferdig
prosjektert med et kostnadsoverslag på kr 4,54 millioner.
De siste ti årene har det ikke vært noen driftsforstyrrelser i Løkjavegen. Det har ikke vært mulig å regne
verken årlige besparing eller driftsutgifter i dette prosjektet. Det vil imidlertid øke leveringssikkerheten
til abonnentene og bedre drenering av overvann i området.
20. Nødstrømaggregat - 400 V – mobilt
For å sikre vannforsyningen ved et strømutfall bedre er det nødvendig å anskaffe et strømaggregat som
kan levere 400 volt da våre nyere installasjoner har denne spenningen. Dette gjelder blant annet:
 Grunnvannsbrønnene ved Djubo (GB004/GB005) som er nye grunnvannsbrønner for Innbygda
 Trykkøkere i Bjønnåsen (PV212/PV213)
 HB205/PV207 (høydebasseng og trykkøker) som forsyner hele turistsenteret.
I fremtiden bygges alle anlegg med 400 volt strømforsyning. Behovet vil derfor trolig øke.
Mattilsynet var innom temaet nødstrømforsyning ved siste tilsynsbesøk.
Hvis man går for et stort nok aggregat vil det i en kritisk situasjon også kunne drive 1 pumpe ved
overvannspumpestasjonen i flomvollen (PO314). Dette ble det tenkt på i sammenheng med
flommen i Trysilelva våren 2014 da Eidsiva Energi AS stilte med et stort nok aggregat i tilfelle
energitilførselen skulle bli brutt.
Dette momentet er også tatt opp i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen som ble
gjennomført sommeren 2015.
Investeringen bør, grunnet flomvollen, ikke i sin helhet belastes vann/avløp.
21. Sanering av VA-ledningsnett i Hagebekkvegen og Krokvegen
Ledningsnettet i Hagebekk- og Krokvegen er gammelt og i dårlig stand. Det er lagt ca 1960-1965.
Vannledninger er i materialet PVC men av dårlig kvalitet bør derfor skiftes ut.
Avløps/overvannledninger er i betong og er forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og har trolig også
en god del innlekk. Det er i store deler av området lagt opp til felles spill-/overvannsledning ved at
overvannet er koplet til avløpsledningen. Dette medfører at pumpestasjoner og renseanlegget blir
unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store driftsutgifter på pumping og rensing.
Sommeren 2015 ble det forsøkt å registrere et eldre overvannsystem i deler av området ved at kummer
ble kartlagt. Kvaliteten på ledningsnettet er ukjent.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine
private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Konklusjon er
derfor at alt ledningsnett fra Liavegen kumgruppe I154/I155 og til (kumgruppe I231/I400) i Bergevegen,
samt fra kumgruppe I1694 i Krokvegen frem til kumgruppe I224 i Hagebekkvegen må skiftes ut. Til
sammen ca 505 meter. Dette ligger pr i dag ikke i hovedplan for vann og avløp.
I henhold til revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) datert den 05.11.2014, skal
kommune utarbeide tiltaksplan mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016. Det gamle
overvannsystem i området må også ses på og oppgraderes i sammenheng med prosjektet.
Side 95
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
22. Ny mannskapsbil
Dagens VA-bil, Toyota Hiace 2007-modell må snart skiftes ut. Den er rusten. Vet ikke om den går
gjennom to EU-kontroller til.
23. Nytt renseanlegg på Tørberget
Det eksiterende anlegget på Tørberget har i perioder hatt dårlige renseresultater. Anlegget er forsøkt
utbedret, men en ser etter hvert ingen annen utveg enn å prosjektere og bygge et nytt.
24. Sanering av ledningsnett - Grindabakken og Haugavegen
Ledningsnettet i Grindbakken er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1960-1965. Vannledninger er i
materialet asbest/sement og av dårlig kvalitet bør derfor skiftes ut. Avløps-/overvannledninger er i
betong og er derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området.
Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og avløp og eventuelt rehabilitere sine
private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av kommunalt hovedledningsnett. Konklusjon er
derfor at alt ledningsnett fra Grindbakken (kumgruppe I1283/I1284 i Flendalsvegen) via I137/I138 fram
til I237 i Bergevegen må skiftes ut. I tillegg Dette utgjør ca. 480 meter. Prosjektet ligger i hovedplan for
vann og avløp i planperiode 2023-2026 og det er derfor ikke startet opp noen form for prosjektering
enda. Det bør derfor iverksettes forprosjektering slik at en kan få frem reelle kostnader på prosjektet.
25. Søre Osen – tilknytning av bebyggelse øst for Vesle-Osen
Tiltaket iverksettes for å tilknytte samfunnshuset og øvrig bebyggelse ved lille Osen. Området har i dag
utslipp til grunn. Prosjektet omfatter nye va ledninger og pumpestasjon. O-02 i hovedplan og ligger i
tidsperiode 2015-2018. Renseanlegget i Søre osen ble bygd i 1996 og er i dag dimensjonert for 250 pe
pr. i dag er det tilknyttet ca 60 pe så det er fortsatt mye kapasitet ledig. Det er behov for å legge ca 610
meter ny ledning. Dette gir da mulighet for tilknytting av ca. 70 hytter, fem hus, Søre Osen skole og
samfunnshus. En vil da kunne utnytte kapasiteten på Søre Osen ra fullt ut. Det er privat vannforsyning i
området og en bør se på mulighet for samarbeid slik at vann og avløp kan føres frem i samme trase.
Kostnadsoverslag fra 2013 var kr 6.9 mill. Rammen er økt med tanke på prisstigning.
26. Tørberget- tilknytning av bebyggelse ved Gardavegen
Tiltaket iverksettes for å legge nye avløpsledninger for å koble eksisterende bebyggelse langs
Galavegen til offentlig avløpsnett. Bebyggelsen i dag delvis tilknyttet privat vannverk og har utslipp til
grunnen.
27. Nybergsund – etablere ringledning – vannforsyning mellom Parkvegen – Furuvegen
Det er pr i dag ikke tosidig vannforsyning i Furuvegen. Dette medfører at en får en endeledning på
vannforsyningen. Dette gjør igjen at vannet bare kan forsynes fra en kant (dårlig leveranse sikkerhet og
mangelfull levering ved brann og lekkasjer). For å løse dette må det legges ca 130 meter vannledning
mellom kum N101 og N168.
28. Jordet – etablering av øvre trykksone – nytt hydroforanlegg
I dagens boligfelt i Jordet kunne det med fordel vært høyere trykk på vannforsyningen. Saken er vurdert
tidligere og en ser at den kan utsettes inntil det kommer høyereliggende tomter i det nye boligfeltet.
29. Jordet – ny pumpestasjon PA341
Pumpestasjonen PA341 er gammel og har ingen overbygg eller overvåkning. Pumpestasjonen har i dag
bare en pumpe. Pumpestasjonen fungerer (via en slamavskiller) som overløp for Jordet renseanlegg
RA340. Da det ikke er overvåking på stasjonen får man ikke varsel når overløp inntreffer og det blir helt
manuell registrering av data. Tiltaket iverksettes for å tilrettelegge for sikker og forskriftsmessig drift av
pumpestasjonen og for forsvarlige driftsforhold for driftspersonalet.
Tiltaket kan utgå dersom det monteres en ekstra overløpspumpe i renseanlegget.
30. Sonevannmålere – for overvåkning av vannforbruk i vannledningsnettet
Vi har pr i dag ikke oversikt over lekkasjeandelen på vannledningsnettet i kommunene, men bør
Side 96
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
intensivere dette arbeidet ved å skaffe oss bedre oversikt over det reelle forbruket. For drift av
vannforsyningssystemet i Trysil kommune og lokalisering av lekkasjesituasjonen, bør en ha løpende
oversikt over vannforbruk fordelt på soner ved hjelp av sonevannmålere.
Bygg og eiendom
31. Skilting av vegnavn
Trysil kommune jobber med å få gateadresser lagt til alle bolig- og hytteeiendommer i kommunen.
Adressering og skilting er foretatt i boligområdene. Stipulert kostnad innebærer ikke oppsetting av rene
henvisningsskilt for adressenummer.
Skilting av veger/områder for frititidsboliger vil skje i 2016.
Budsjettposten ligger inne i 2015, men det gjenstår å lage en skiltplan, og det pågår fortsatt avklaringer
i forhold til skilting i Trysilfjellet. Budsjettposten til dette på kr. 500 000 i 2015 vil ikke bli benyttet, men
må settes opp igjen i 2016. Skal dekke gjenværende skilting, for det meste i hytteområdene. Det blir
skilt som viser veg- og områdenavn. Samt henvisningsskilt til de enkelte hyttene der det benyttes
områdeadressering.
32. 06304 - Ombygging av Aldershjemmet
Tiltaket gjelder ombygging av Aldershjemmet til 11 omsorgsboliger med tilhørende fellesarealer. Det
etableres også en personalbase for hjemmebaserte tjenester og kontorlokaler for helse- og
omsorgstjenesten. Lunde 16(Søsterboligen) er revet og det er nye parkeringsplasser på denne tomta. I
tillegg er det utført en del oppgradering av infrastruktur ellers, slik som vann-avløp og brannvann.
Ferdigstillelse er planlagt okt 2016.
33. 06221 - Utskifting av biler
Tiltaket gjelder utskifting av biler, det legges opp til at det byttes ut 7-8 biler pr. år.
Trysil kommune har en stor bilpark. De bilene som har gått lengst skiftes ut for å opprettholde
driftssikkerhet og unngå for store utgifter til reparasjoner.
34. Utbygging av Innbygda skole, TUS og ombygging bassengbygget
Tiltaket gjelder renovering av Innbygda skole, Trysil u-skole og bassengbygget. Det er utarbeidet et eget
forprosjekt i denne saken som munner ut i 2 alternativ. Bevilgningssaken blir politisk behandlet i løpet
av november 2015. I økonomiplanen for 2016-2019, er tiltaket foreslått innarbeidet allerede med
oppstart i 2016.
35. Innkjøp av Multimaskin til vaktmesteravdelingen
Det er et stort behov for maskinelt utstyr for snøbrøyting og plenklipping. Det er mange meter med
gangveg som skal brøytes på vinterstid og det er store arealer som holdes ved like i form av
plenklipping om sommeren. Det er nå ønske om å få midler til å investere i en multimaskin som kan
benyttes både sommer og vinter. Dette for å gjøre snøryddingen, feiingen av gangveger og plasser,
samt plenklippingen mere effektivt.
36. Kjøp av borettsandeler i Antonsbakken borettslag
Tiltaket gjelder innkjøp av leilighet/er i Antonsbakken borettslag. Trysil kommune har forkjøpsrett på
leiligheter innen dette borettslaget. Det kan være aktuelt at kommunen benytter seg av denne retten
når det private leilighetseiere selger leiligheter. Det er ønske om at det bevilges en sum som kan brukes
til kjøp av leiligheter dersom det på aktuelt tidspunkt er behov/ ønske fra kommunens side om å gå til
anskaffelse av flere leiligheter.
37. Salg av Liavegen 20 B
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at det skulle iverksettes en prosess med å flytte PPT ut fra Liavn 20 B
og at bygget etter dette skulle selges. I planene som foreligger med restaurering av Trysil
Ungdomsskole, så er det lagt opp til at PPT flytter inn på ungdomsskolen. Noen av de hovedtillitsvalgte
og hovedvernombudet har også kontorplasser i Liavn 20 B, selv om noen av de nå midlertidig er flyttet
inn på Borgstad. Både hovedtillitsvalgte og hovedvernombud ønsker å samlokaliseres. Dersom det
Side 97
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
bevilges midler til omgjøring av Trysil ungdomsskole i budsjett 2016, så vil Liavn 20 B kunne bli ledig i
løpet av 2016. I prosjektrapport «Salg av kommunale bygg» foreslås det at Tingstua selges og at dette
skjer i 2016.
38. Salg av Tingstua
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at aktiviteten på Tingstua på sikt burde flyttes til andre lokaliteter og
at bygget skulle selges eller bygges om til utleieboliger. Den 18.02.14 vedtok kommunestyret at
voksenopplæringa skulle flyttes til Tingstua og at aktiviteten på Tingstua skulle flyttes til Sønsthagen.
Voksenopplæringa er nå planlagt flyttet til Trysil Ungdomsskole. Bakgrunnen for dette er at det er for
lite plass til voksenopplæring på Tingstua. Flytting vil være avhengig av bevilgning til restaurering av
ungdomsskolen. Blir dette lagt inn i budsjett for 2016, så kan flytting av voksenopplæringa også skje i
2016. I prosjektrapport «Salg av kommunale bygg» foreslås det at Tingstua selges og at dette skjer i
2017.
39. Salg av Prestegården
Kommunestyret vedtok 12.02.13 at administrasjonen får mulighet til å foreta et makeskifte med
Opplysningsvesenets fond (OVF) mot presteboligen i Gullarvn 6.
Det er forsøkt å gjøre makeskifte med OVF. Både Gullarvn 6 og Prestegården ble taksert. OVF og
kommunen kom ikke til enighet om makeskiftet pga mellomlegg i pris. I tillegg ble boplikten for prester
opphevet. OVF var etter dette helt tydelig på at de ikke var interessert i å overta Prestegården. I og
med at boplikten for prester er opphevet fra 01.09.15, så har heller ikke kommunen lenger noe krav på
seg til å holde bolig for prest. I rundskriv fra kulturdepartementet av 29.06.15 gis det mulighet for
bidrag til presteboliger i rekrutteringssvake områder. Ellers står det i rundskrivet at det er OVF som skal
sørge for tjenestebolig der dette er nødvendig for å rekruttere prester til området. Eier de ikke
tjenestebolig selv, så kan det lages leieavtale med eier. OVF vil for øvrig selge boliger som ikke lenger
trengs som tjenesteboliger og som de ikke ønsker å beholde pga kulturhistorisk verdi. Trysil ligger ikke
inne som et av de rekrutteringssvake områdene. Prestegården er heller ikke satt opp blant de byggene
OVF vurderer ifht kulturhistorisk verdi. For Trysil vil bygget være av kulturhistorisk verdi. Prestegården
har et relativt stort behov for restaurering før bygget kan benyttes som bolighus eller kontorbygg. Skal
bygget benyttes til kontorbygg, så må det også pusses opp og også tilrettelegges med universell
utforming. Det må tas stilling til om kommunen skal ta kostnaden med å ruste opp bygget og om det er
behov for å benytte dette til kontorbygg eller annet kommunalt formål. Alternativet er å selge bygget
slik det står. Uansett så kan ikke dette bygget stå og forfalle. Blir det fortsatt i kommunalt eie, så må det
avsettes midler til restaurering. Det vises for øvrig til vedlagte takstdokument. I prosjektrapport «Salg
av kommunale bygg» foreslås det at Tingstua selges og at dette skjer i 2017.
Trafikksikkerhet og vegvedlikehold
40. Fortau langs Bergevegen fra Flendalsvegen og opp til Korsbergsvegen
Ledningsnettet i Vikavegen er gammelt og i dårlig stand det er lagt ca 1955-1960. Vannledninger er i
materialet PVC men av dårlig kvalitet må derfor skiftes ut. Avløps/overvannledninger er i betong og er
derfor forvitret og lekker avløpsvann til grunnen og må skiftes ut. Det er heller ikke utbygd
overvannsystem i området. Overvannet er derfor koplet til avløpsledningen. Dette medfører at
pumpestasjoner og renseanlegget blir unødig belastet med store mengder ”rent” vann, dette gir store
driftsutgifter på pumping og rensing. Det kan bli aktuelt å pålegge abonnenter å skille overvann og
avløp og eventuelt rehabilitere sine private ledningsanlegg i forbindelse med rehabilitering av
kommunalt ledningsnett. Konklusjon er derfor at alt ledningsnett fra Vestsidevegen og til kumgruppe
I623 i Vikavegen må skiftes ut (ca 675 m). Dette ligger i planperiode 2015-2018 i hovedplan for va (I-57).
Prosjektering er gjennomført og arbeidet ligger inne som opsjon i prosjekt 06209.
25.10. 2014 kom det store mengder overvann inn i avløpsledningsnettet. Mye av dette kom fra
Vikavegen / Kjellås. Det ble registrert inn 9504 m3 på RA300. Qmax/d er 8000 m3/d.
25.06.2015 ble det konstatert kollaps på fellesledning ved Vikavegen 10. Denne medførte ikke skade på
Side 98
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
privat eiendom, men vii har mottatt klager på setningsskader på grøntarealer og garasje.
Ihht. revidert utslippstillatelse for Innbygda renseanlegg (RA300) skal kommune utarbeide tiltaksplan
mot tilførsel av overvann i avløpssystem innen 31.12.2016.
41. Ny veghøvel
Dagens veghøvel har passert 10000 driftstimer.
Av erfaring vil det oppstå behov for å skifte ut større enheter når en passerer dette timetallet.
Med nær 23 mil med kommunale veger har Trysil behov for denne type maskin på sommer så vel som
vinterstid. Årlig benyttes veghøvelen om lag 1375 timer.
Det er i flere omganger gjort kostnadsberegninger på hva hver høveltime koster ved bruk av egen
maskin kontra kjøp av tjenesten. Dersom vi skifter ut maskinen nå, vil vi ventelig spare store utgifter på
gearkasse og drivlinje, som vi har erfart med ved de to siste høvlene. Disse gikk for mange timer før de
ble byttet. Hver gang viser tallene at det lønner seg for Trysil kommune å eie framfor å leie.
Besparelsen er et større sekssifret beløp.
Dersom en hadde kommet til samme timepris ville det allikevel vært en fordel å disponere maskinen
selv med tanke på responstid/beredskap sett i relasjon til hvor enkelt det er å skaffe en veghøvel på
kort varsel.
42. Brøytestikkesettemaskin
Brøytestikksetting pågår i dag på en tradisjonell og manuell måte. Høsten 2014 ble det benyttet 39
dagsverk til dette arbeidet. I de fleste tilfeller er det to som går og setter brøytestikk, mens en kjører
bilen.
For uten å være tidkrevende, er det også et arbeid hvor man er utsatt for farlige situasjoner ved at
arbeidet pågår på/ved trafikkert veg.
Ved å benytte en brøytestikkesettemaskin montert på eksisterende traktor, kan en person utføre
arbeidet alene ved å kjøre og styre det hele fra inne i traktoren og i så måte i langt tryggere omgivelser.
43. Overgang fra umålte til målte el.abonnement
Trysil kommune har i dag over 70 umålte el-anlegg. Noen av disse er varmekabler på fagområdet VA,
men de aller fleste er varmekabler i tilknytning til stikkrenner og overvannsledninger samt vegbelysning
på vegavdelingen. Forbruket er for disse anleggene stipulert og avregnes deretter.
Det er krav om at samtlige anlegg skal koples opp mot målere, men det skal tas hensyn til
samfunnsnytten opp mot investeringskostnaden med å gjøre dette.
Trysil kommune har dialog med Eidsiva Energi i saken og kommer til å søke om utsatt frist for
sluttføring av arbeidet. Blant annet vil en komme opp i en situasjon der en må vurdere hvorvidt en skal
ha så vidt mange gatelyspunkter som en har pr i dag.
Beløpet representerer på ingen måte totalkostnaden med å føre opp målere ved samtlige anlegg.
44. Strøsandtralle/-brett
Dagens strøsandtralle er slitt og bør skiftes ut. Det tar tid å reparere på eldre utstyr og når det er behov
for å strø har man ingen tid å miste.
45. Ny traktor
Dagens traktor ved fagområdet veg har straks passert 7500 timer og er 7 år gammel. Det har vært en
del problemer med traktoren og større påkostninger kan komme etter hvert som antallet timer øker.
Traktoren benyttes både i snøbrøyting, kantklipping, og til skraping av veger og er i så måte et sentralt
redskap for vegavdelingens arbeid.
46. Kantklippeaggregat til traktor.
Dagens kantklippe aggregat begynner å bli gammelt og slitt og må om få år skiftes ut med et nytt.
47. Ny mannskapsbil veg (erstatter MAN)
Vegavdelingen disponerer to mindre lastebiler. Begge bør om få år skiftes ut for å opprettholde
Side 99
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
driftssikkerhet.
48. Ny mannskapsbil veg (erstatter Merchedes-lateevne2 t)
Vegavdelingen disponerer to mindre lastebiler. Begge bør om få år skiftes ut for å opprettholde
driftssikkerhet.
49. Vegbelysning langs Fv564 – Ljørdalsvegen på Østby
I sammenheng med oppgradering av fylkesveg 564 på strekningen fra Østby til Skjæhollavegdelet blir
en del av vegbelysningen tatt ned da den vil være til hinder for anlegget. Det er Trysil kommune som
eier og drifter denne belysningen og vi vil påføres kostnader med å skifte ut punker i sammenheng med
anlegget. Det har vært belysning to partier langs denne vegen. Å skifte ut samtlige koster om lag det
dobbelte.
Det legges med andre ord opp til å kun sette opp igjen belysning langs den sørvestre strekningen.
50. Asfaltering av Hallgeir Brendens veg og Korsbergsvegen, samt asfalt på et parti av Vestre Tørbergsveg
Asfalten på deler av Hallgeir Brendens veg på Tørberget ble for noen år siden revet opp da den og
underlaget var i svært dårlig forfatning.
Likeledes har det tidligere vært fast dekke i Helstadbakken på Korsbergsvegen. Begge disse partiene bør
reasfalteres da dette er veger med relativt mye trafikk og de ligger i hellinger slik at de er utsatt for
utgraving ved kraftige regnfall.
Det har også vært asfalt på en litt lengre strekning av Vestre Tørbergsveg enn det som er tilfelle pr i
dag. Også dette bør på plass igjen.
51. Lyssignalanlegg Fv 563/Fv26 (Innbygda vestside)
I samsvar med rekkefølgebestemmelsene er det behov for å etablere et signalanlegg i vegkrysset
fv26/563 med regulering også av Vestsidevegen.
Dette for å bedre kunne styre trafikkavviklingen i dette krysset slik at man reduserer farlige situasjoner
når biler bufrer seg opp mot fylkesveg 26 – Trysilvegen.
Trysil kommune har vært i dialog med Statens vegvesen. De skrive bl.a:
«Vegvesenet vil kunne yte et tilskudd på kr. 200.000 til tiltaket i 2016.
Tiltaket med lysregulering av krysset mellom påkjøringsrampe til Fylkesveg 26 og Fylkesveg563 er
oppført. som marginalprosjekt under programområdet «Trafikksikkerhet» ihandlingsprogrammet 201417.
I forbindelse med handlingsprogrammet for neste 4-årsperiode gjøres det en ny vurdering avalle
aktuelle trafikksikkerhetstiltak, og det er ingen automatikk i at marginalprosjektene blir prioritert.I og
med at det er knyttet rekkefølgekrav til Trysil kommune med hensyn til trafikaleproblemer som
forårsakes av utbygginger i Trysilfjellet, mener vi at det i prinsippet erutbygger som bør ta
hovedandelen av kostnadene til dette tiltaket.»
Trysil kommune ser ikke hvordan man kunne få dekket inn utbyggingskostnadene for dette tiltaket uten
kommunal finansiering – til det har utbygging kommet så vidt langt at nye tiltak uansett ville fått en
helt marginal andel så vidt geografisk langt unna utbyggingsstedet.
En merker seg Statens vegvesens forbehold om videreføring av rammen i kommende år.
Det er ikke avtalt noe vedrørende eierskap og drift. Trysil kommune har heller ikke erfaringer med
driftsutgifter for denne type anlegg.
52. Løkjavegen veganlegg
Det har over lengre tid vært et ønske fra næringsdrivende og grunneiere i Løkjavegen om å øke
sikkerheten for de myke trafikanter, forbedre vei og trafikksituasjon. Dette prosjekt er ment som et
samarbeid mellom Trysil kommune og grunneierne i Løkjavegen hvor også grunneierne bidrar
økonomisk. Denne jobben bør gjøres i sammenheng med opprydding etter VA-arbeidene. Ettersom det
ikke finnes en byggeplan for dette arbeidet, bør dette prosjekteres og denne være på plass innen en
starter opp VA-prosjektet (plassering av sluk, kantsteiner m.m.) Vi vet heller ikke hvor store kostnader
Side 100
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
dette medfører ettersom det ikke er beskrevet eller prosjektert. I budsjettsammenheng settes det av
inntil kr 4,54 millioner.
53. Gangveg lang Bygdervegen fra Trysilelva camping til Øråneset
Dette er en gangveg som har vært omtalt i en årrekke og som ligger som forutsetning for etablering av
boliger på Østgård. Det er mange som går og sykler langs denne strekningen.
54. Fortau langs deler av Liavegen samt etablering av parkeringsplasser ved legesenteret
Reguleringsplan for fortau langs deler av Liavegen og Skredderbakken ble behandlet i
kommunestyresak 15/67 den 22. september 2015.
I prosjektet ligger etablering av fortau langs Liavegen fra Lundevegen og fram til Skredderbakken videre
opp Skredderbakken til avkjøring til Sønsthagen. Videre ligger det inne en parkeringsplass vest for
dagens parkering ved legesenteret ettersom dagens parkering er for liten. I planen ligger det også
midler til etablering av en gangveg mellom Liavegen og ned til «Storvegen» som erstatter dagens trapp.
55. Ny bru over Vestre Grøna
Dagens bru over Vestre Grøna på Ny Jord-vegen er så slitt at bæreevnen er redusert. Aksellasten er satt
ned i påvente av utskifting.
56. Rekkverk langs kommunal gangveg inkl. masseutskifting og asfalt – Bygdervegen
Gangvegen langs fylkesveg 572 gjennom Østmosvingen sør for Innbygda sentrum er i dårlig forfatning.
Dels er det setningsskader mange steder. Et godkjent rekkverk mangler og på deler av strekningen bør
det foretas masseutskifting i henhold til rapport fra geolog.
57. Asfaltering av reguleringsveg – Stenmovegen i Jordet samt ved Jordet renseanlegg
Det mangler noen meter på at hele den kommunale Stenmovegen i Jordet er asfaltert. Det lille partiet
som gjenstår har ikke stor belastning, men tar noe tid i form av høvling og kan også bli glemt. Ved å
påføre fast dekke blir det i all hovedsak kun snøbrøyting som må utføres fra vår side.
Når en asfalterer i samme område bør en asfaltere også ved Jordet renseanlegg for også å slippe å
vedlikeholde denne grusvegen, samt lette arbeidet med å holde det rent og ryddig der.
Side 101
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
8. Vedlegg
8.1 Prognosemodell rammetilskudd og skatt i perioden
TRYSIL
0428
(faste år 2016-prisnivå i perioden 2016-2019)
1000 kr
Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb)
Utgiftsutjevning
Overgangsordning - INGAR
Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg)
Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd
Storbytilskudd
Småkommunetilskudd
Distriktstilskudd Sør-Norge
Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker
Veksttilskudd
Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg.
herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift
Skjønn - tap endringer av inntektssytemet
Endringer saldert budsjett 2014 / 2015
Kompensasjon Samhandlingsreformen
Ekstra skjønn tildelt av KRD
RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15)
Sum rammetilsk uten inntektsutj
"Bykletrekket"
Netto inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
Rammetilskudd - endring i %
Skatt på formue og inntekt
Skatteinntekter - endring i %
Andre skatteinntekter (eiendomsskatt)
Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)
2012
140 524
38 193
756
1 746
9 062
2 900
-
2015
147 488
40 555
1 993
412
7 864
2 100
-476
61
196 879
-764
1 828
157
206 021
1 214
201 150
201 926
198 559
196 874
195 553
345 244
34 083
230 963
2,6
123 115
2,5
354 078
33 300
239 322
3,6
123 473
0,3
362 795
34 466
235 615
-1,5
126 471
2,43
362 100
35 105
237 031
0,6
134 600
6,43
371 600
34 742
233 301
-1,6
133 207
-1,04
366 500
34 298
231 172
-0,9
131 505
-1,28
362 700
33 807
229 360
-0,8
129 622
-1,43
359 000
2,5
50
-0,2
400
2,6
-1,4
-1,0
-1,0
850
2,6
0
157 198
3,5
34 524
18 403
1,1287
156 773
-0,3
36 004
18 576
1,1361
160 937
2,7
35 824
19 229
1,1381
169 705
5,4
36 050
20 471
1,1367
167 949
-1,0
35 816
20 450
1,1429
165 803
-1,3
35 650
20 280
1,1486
163 429
-1,4
35 528
20 078
1,1557
31 870
225 167
120 077
-
2016
149 044
41 195
452
695
8 039
2 500
PROGNOSE
2017
145 466
42 150
695
7 998
2 250
2014
151 658
41 269
-409
194
9 588
2 500
116
193 297
2013
145 750
38 972
-62
9 358
2 800
-
2018
143 018
43 144
695
7 992
2 025
-
-
2019
140 556
44 505
695
7 974
1 823
-
(avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag)
Sum - endring i %
Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen
(ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - fordelt i løpet av året)
Sum skatt (inkl selskaps) og netto inntektsutjevning
Sum - endring i %
Rammetilsk kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning)
Skatteinntekter kr pr innb.
Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen)
151 947
33 467
17 847
1,1275
Tabellen over viser KS sin prognosemodell for rammetilskudd og skatt. Prognosen er basert på Regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2016. Når innbyggertall pr 1.1.2016 blir kjent vil tallene endres seg.
Kriteriedata
IS 2012 med
folketall per
1.7.2011
Innbyggere ialt
6 728
Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 172
Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 197
Innbyggere 6-15 år
712
Innbyggere 16-22 år
594
Innbyggere 23-66 år
3 724
Innbyggere 67-79 år
828
Innbyggere 80-89 år
405
Innbyggere 90 år og over
96
IS 2013 med
folketall per
1.7.2012
6 690
113
257
682
591
3 713
861
381
92
IS 2014 med
folketall per
1.7.2013
6 647
98
252
685
571
3 680
892
385
84
Side 102
IS 2015 med
folketall per
1.7.2014
6 577
89
228
700
541
3 611
928
398
82
IS 2016 med
folketall per
1.7.2015
6 575
113
227
684
537
3 581
960
389
84
IS 2017 med
folketall per
1.7.2016
6 514
114
220
679
517
3 529
985
387
83
IS 2018 med
folketall per
1.7.2017
6 485
115
216
676
508
3 503
998
386
82
IS 2019 med
folketall per
1.7.2018
6 456
116
213
673
498
3 477
1 011
385
81
Side 103
Sum innlån
Korrigering formidl.
FL
Låneopptak 2015
FL
Låneopptak 2016 - eksl. Selvkost FL
Låneopptak 2017
FL
Summer
FA
FA
FA
FA
FA
FA
FA
FA
Nordea-Sertifikat
Nordea-Sertifikat
Summer
Rentebytteavtaler
Nordea rentb I (29.12.16)
Nordea rentb II (28.06.19)
Nordea rentb III (31.12.21)
Nordea rentb IV (30.12.14)
Nordea rentb V (30.06.2015)
Nordea rentb VI (31.12.14)
Summer
FL
FL
FL
FL
FL
FA
FL
FL
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Kommunalbanken
Summer
KLP
KLP
Summer
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
FL
Rentetype
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Husbanken
Summer
Låneinstitusjon
13 054 447
778 750
-70 000 000
-622 433 485
778 750
2 712 095
-125 668 000
-30 000 000
-40 000 000
603 095
924 000
1 185 000
1 916 250
2 970 625
4 886 875
10 427
26 250
36 677
237 028
555 625
943 007
1 443 750
847 656
267 006
4 294 072
4 083
74 606
32 483
39 805
14 488
26 993
14 167
23 145
27 744
30 188
25 506
32 769
345 977
Renter
-39 418 000
-36 250 000
-50 000 000
-110 000 000
-171 000 000
-281 000 000
-794 450
-2 000 000
-2 794 450
-14 257 330
-32 000 000
-54 303 840
-83 600 000
-49 083 300
-15 257 500
-248 501 970
-266 664
-4 332 160
-1 886 178
-2 296 747
-838 440
-1 560 146
-857 142
-1 354 836
-1 609 752
-1 750 000
-1 485 000
-1 900 000
-20 137 065
IB 01.01
2016
Bud rente
Avdrag
24 155 474
0
-1 000 000
1 000 000
1 833 000
2 500 000
1 500 000
5 000 000
6 500 000
794 450
2 000 000
2 794 450
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
133 332
275 731
120 047
88 786
42 180
70 718
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
100 000
1 457 864
1,75 %
-631 778 011
-29 000 000
-40 000 000
-35 000 000
-104 000 000
-83 750 000
-33 750 000
-50 000 000
-108 000 000
-166 000 000
-274 000 000
0
0
0
-11 405 890
-31 000 000
-52 632 960
-79 200 000
-46 499 960
-14 360 000
-235 098 810
-133 332
-4 056 429
-1 766 131
-2 207 961
-796 260
-1 489 428
-666 666
-1 225 804
-1 512 190
-1 650 000
-1 375 000
-1 800 000
-18 679 201
IB 01.01
13 219 011
1 845 000
774 000
1 071 000
2 001 750
841 750
1 160 000
1 926 000
2 943 000
4 869 000
0
192 475
553 500
939 874
1 405 800
825 374
258 480
4 175 503
71 746
31 238
39 334
14 138
26 484
11 143
21 484
26 780
29 250
24 255
31 905
327 758
Renter
2017
Bud rente
Avdrag
24 874 821
1 000 000
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
2 500 000
2 000 000
7 000 000
9 000 000
0
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
133 332
282 055
122 800
90 878
43 158
72 368
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
100 000
1 471 661
1,80 %
-592 440 690
-28 000 000
-39 000 000
-35 000 000
-102 000 000
-81 250 000
-31 250 000
-50 000 000
-106 000 000
-159 000 000
-265 000 000
0
-8 554 450
-30 000 000
-50 962 080
-74 800 000
-43 916 620
-13 462 500
-208 233 150
-3 774 374
-1 643 331
-2 117 083
-753 102
-1 417 060
-476 190
-1 096 772
-1 414 628
-1 550 000
-1 265 000
-1 700 000
-17 207 540
IB 01.01
13 536 225
830 000
1 160 000
1 041 250
3 031 250
1 777 000
717 000
1 060 000
1 846 250
2 760 625
4 606 875
0
137 228
520 625
884 526
1 289 750
757 239
235 594
3 824 962
0
64 791
28 209
36 643
12 986
24 475
7 500
18 629
24 329
26 688
22 138
29 750
296 138
Renter
2018
Bud rente
Avdrag
25 629 612
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
875 000
1 875 000
2 500 000
2 500 000
2 000 000
7 000 000
9 000 000
0
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
0
288 132
125 446
92 808
44 082
73 914
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
100 000
1 351 452
2,00 %
-581 383 578
-27 000 000
-38 000 000
-34 125 000
-99 125 000
-78 750 000
-28 750 000
-50 000 000
-104 000 000
-154 000 000
-258 000 000
0
0
-5 703 010
-29 000 000
-49 291 200
-70 400 000
-41 333 280
-12 565 000
-208 292 490
0
-3 486 242
-1 517 885
-2 024 275
-709 020
-1 343 146
-285 714
-967 740
-1 317 066
-1 450 000
-1 265 000
-1 600 000
-15 966 088
IB 01.01
13 853 664
1 000 000
1 412 500
1 268 750
3 681 250
1 872 250
712 250
1 160 000
1 802 500
2 633 750
4 436 250
0
87 328
503 125
855 286
1 212 750
712 030
219 888
3 590 406
59 775
26 026
35 027
12 219
23 188
4 167
16 371
22 622
24 938
21 656
27 519
273 508
Renter
2019
Bud rente
Avdrag
25 759 821
-1 000 000
1 000 000
1 000 000
875 000
1 875 000
2 500 000
2 000 000
7 000 000
9 000 000
0
2 851 440
1 000 000
1 670 880
4 400 000
2 583 340
897 500
13 403 160
133 332
282 055
122 800
90 878
43 158
72 368
190 476
129 032
97 562
100 000
110 000
110 000
1 481 661
2,50 %
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
8.2 Renter og avdrag
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
8.3 Nøkkeltall – Sentraladministrasjon og økonomi
Vil bli ettersendt i løpet av november
Side 104
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
8.4 Nøkkeltall – Oppvekst og kultur
Vil bli ettersendt i løpet av november
Side 105
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
8.5 Nøkkeltall – Helse og omsorg
Vil bli ettersendt i løpet av november
Side 106
Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan 2016 – 2019 – Trysil kommune
8.6 Nøkkeltall – Forvaltning og teknisk drift
Vil bli ettersendt i løpet av november
Side 107