FLOMKARTLEGGING I
ASKER KOMMUNE
ØY STEIN RUSS K RISTIAN SEN
15. JANUAR 2015
HENDELSER I ASKER
Bankveien 12,
4. august 2007
Føyka, 19. sep. 2011
Bro over Askerelva,
19. sep. 2011
HVORDAN KAN ASKER KOMMUNE
TILPASSE SEG ET KLIMA I ENDRING?
AGENDA
• Terrengmodell
• Flomsoner, Stormflo, Flomveier (og forsenkninger)
• Utarbeidelse
• Resultater
• Demo i nye Gisline innsyn Web 3
TERRENGMODELL
Laserdata
2012
•
Dekningsgrad:
•
Minimum punktetthet
o hele Asker kommune
o
•
10.0 pkt/m2 på
bakken
294 las-filer og 65 GB
TERRENGMODELL
Fanger opp høydeforskjellen
mellom trafikkøy og vei
- Pixel value 109,47 m
- Pixel value 109,65 m
FLOMSONER
Anbefalingene i NVEs Retningslinjer 2/2011,
Flaum- og skredfare i arealplanar, s. 24 er lagt til
grunn for analysen:
«Det v il i dei fleste tilfelle v ere tilstrekkeleg å setje av soner på minimum 20 meter på kvar
side av bekker og 50–100 meter på kvar side av elvar for å dekkje område med potensiell
flaumfare. Unnataka er store, flate elv esletter der flaumen har større utstrekning. For slike
elv esletter kan ein setje av område som ligg lågare enn den estimerte maksimale
v asstigninga, som aktsemdsområde. I dei fleste vassdrag vil flaumen halde seg innanfor ei
stigning på 8 meter» (Flaum- og skredfare i arealplanar 2011, s. 24).
FLOMSONER
Blakstadelva: 50 m soner på hver side av elva. Områder innenfor denne sonen
som ligger høyere enn 8 meter over elvekanten er fjernet.
Aktsomhetskart: Det betyr at innenfor disse
sonene er det nødvendig med en nærmere
utredning før man kan ta stilling til arealbruk.
STORMFLO
Aktsomhetskartet er utarbeidet basert
på anbefalingene i rapportene:
• ”Havnivåstigning – Estimater av framtidig havnivåstigning i
norske kystkommuner. Revidert utgave 2009”
• ”Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging” (DSB
2009).
• I rapporten ”Havnivåstigning – Estimater av framtidig
havnivåstigning i norske kystkommuner, anslås
havnivåstigningen i Asker til 44 cm (24 – 79) frem mot år
2100 og en 100 års stormflohøyde på 236 cm (216 – 271).
I det videre arbeidet er det tatt utgangspunkt i maksimal
stormflohøyde med 100 års gjentaksintervall på 262 cm.
STORMFLO
Aktsomhetskart:
Det betyr at innenfor disse sonene er
det nødv endig med en nærmere
utredning før man kan ta stilling til
arealbruk.
Stormflo i 2100 (relativt til år
2000): 262 cm
FLOMVEIER
Målsetning:
Lage et aktsomhetskart med flomveier for hele
kommunen
• Flomveier
• Veier vannet vil ta på overflaten ved
ekstreme avrenningshendelser (forårsaket
av regn og/eller snøsmelting) der det
normale avrenningssystemet (rør og
bekkeløp osv.) ikke har tilstrekkelig
kapasitet til å håndtere dette.
FLOMVEIER
Datagrunnlag
• Digital terrengmodell (0,5 x 0,5 m) laget fra
laserdata fra 2012 (10 pkt/m2 i gjennomsnitt på
bakken)
• Høydegrunnlag: NN 2000
• FKB-data: 0220_BYGG
• Bygg (bygningsmassen som er med i matrikkelen)
• Annen bygning (i utgangspunktet bygninger som er mindre
enn 15 m2)
• Heve alle bygg for å lage en fysisk barriere for vann
HYDROLOGY
SURFACE WATER - ARC HYDRO TOOLS
ARCHYDRO TOOLS
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fill Sinks Fyller hull i modellen
Flow Direction Gir retning til laveste nabocelle
Flow Acummulation Antall celler som drenerer til en celle
Stream Definition Terskelverdi for når noe defineres som vannvei
Stream Segmentation Deler opp og nummererer elvenettet
Drainage Line Processing konverterer ”stream definition” til flomveier
Catchment Grid Delineation Avgrensning av nedbørsfelt i raster format
Adjoint Catchment Processing Slår sammen nedbørsfelt
Catchment Polygon Processing Konverterer nedbørsfelt fra raster til vektor
Drainage Point Processing Beregning av dreneringspunkter (laveste celle i
basseng)
FORSENKNINGER
• Forsenkninger er «groper» i terrengmodellen.
• Terrengmodellen må være ”hydrologisk korrekt” og ikke
ha hull eller forsenkninger.
• Ved beregning av flomveier vil flomveiene stoppe opp
da vann drenerer inn, men ikke ut av slike forsenkninger.
• Før beregning av dreneringslinjer må man derfor fylle alle
forsenkninger.
• Områdene som fylles angir forsenkninger som potensielt
kan oversvømmes ved store nedbørsmengder.
• Like fullt kan mange forsenkninger også være naturlige
deler av et dreneringsnett, slik som bekkeløp etc.
RØYKENVEIEN X VOLLENVEIEN
TOMRABYGGET, 19. SEPTEMBER 2011
AABY
FØYKA
ASKER SENTRUM
Passasje lukket i
modell
ASKER SENTRUM
Passasje åpnet i
modell
FORMÅL VED FLOMVEIKARTLEGGING
• Utarbeidelse av aktsomhetskart for flomveier i områder nær
bebyggelse har flere formål:
Angir teoretiske flomveier
Angir områder med potensiell fare for oversvømmelse
Angir sannsynlig nytt bekkeløp ved tilstopping av kulverter
Angir forsenkninger i terrenget
Flomveiene viser hvor vann drenerer ut fra terrengets form og helning.
Kartet som er på aktsomhetsnivå, sier imidlertid ikke noe om sannsynlighet for
oversvømmelse.
• Selv om dette er en grov forenkling av urbane avrenningsforhold, viser
erfaringer at dette samsvarer godt med flomveier og områder med økt fare
for oversvømmelse i forbindelse med intense nedbørsepisoder.
•
•
•
•
•
•
• Ivaretakelse av flomveier bør bli en naturlig del av all plan- og
byggesaksbehandling:
• Sikre bebyggelse og infrastruktur mot oversvømmelse
• Sikre at eksisterende flomveier opprettholdes
DEMO
• Flomveier, flomsoner og stormflo publiseres som egne kartlag i
kartdatabasen (Gisline Web3) som et aktsomhetskart.
• http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_Asker/Klient
/Vis/INNsidenKart?funksjon=VisPunkt&x=59,854158149313&y=10,48
89372783871&srid=4326&zoom=15&karttype=Samfu
nnssikkerhet