FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE
FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE ØY STEIN RUSS K RISTIAN SEN 15. JANUAR 2015 HENDELSER I ASKER Bankveien 12, 4. august 2007 Føyka, 19. sep. 2011 Bro over Askerelva, 19. sep. 2011 HVORDAN KAN ASKER KOMMUNE TILPASSE SEG ET KLIMA I ENDRING? AGENDA • Terrengmodell • Flomsoner, Stormflo, Flomveier (og forsenkninger) • Utarbeidelse • Resultater • Demo i nye Gisline innsyn Web 3 TERRENGMODELL Laserdata 2012 • Dekningsgrad: • Minimum punktetthet o hele Asker kommune o • 10.0 pkt/m2 på bakken 294 las-filer og 65 GB TERRENGMODELL Fanger opp høydeforskjellen mellom trafikkøy og vei - Pixel value 109,47 m - Pixel value 109,65 m FLOMSONER Anbefalingene i NVEs Retningslinjer 2/2011, Flaum- og skredfare i arealplanar, s. 24 er lagt til grunn for analysen: «Det v il i dei fleste tilfelle v ere tilstrekkeleg å setje av soner på minimum 20 meter på kvar side av bekker og 50–100 meter på kvar side av elvar for å dekkje område med potensiell flaumfare. Unnataka er store, flate elv esletter der flaumen har større utstrekning. For slike elv esletter kan ein setje av område som ligg lågare enn den estimerte maksimale v asstigninga, som aktsemdsområde. I dei fleste vassdrag vil flaumen halde seg innanfor ei stigning på 8 meter» (Flaum- og skredfare i arealplanar 2011, s. 24). FLOMSONER Blakstadelva: 50 m soner på hver side av elva. Områder innenfor denne sonen som ligger høyere enn 8 meter over elvekanten er fjernet. Aktsomhetskart: Det betyr at innenfor disse sonene er det nødvendig med en nærmere utredning før man kan ta stilling til arealbruk. STORMFLO Aktsomhetskartet er utarbeidet basert på anbefalingene i rapportene: • ”Havnivåstigning – Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave 2009” • ”Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging” (DSB 2009). • I rapporten ”Havnivåstigning – Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, anslås havnivåstigningen i Asker til 44 cm (24 – 79) frem mot år 2100 og en 100 års stormflohøyde på 236 cm (216 – 271). I det videre arbeidet er det tatt utgangspunkt i maksimal stormflohøyde med 100 års gjentaksintervall på 262 cm. STORMFLO Aktsomhetskart: Det betyr at innenfor disse sonene er det nødv endig med en nærmere utredning før man kan ta stilling til arealbruk. Stormflo i 2100 (relativt til år 2000): 262 cm FLOMVEIER Målsetning: Lage et aktsomhetskart med flomveier for hele kommunen • Flomveier • Veier vannet vil ta på overflaten ved ekstreme avrenningshendelser (forårsaket av regn og/eller snøsmelting) der det normale avrenningssystemet (rør og bekkeløp osv.) ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette. FLOMVEIER Datagrunnlag • Digital terrengmodell (0,5 x 0,5 m) laget fra laserdata fra 2012 (10 pkt/m2 i gjennomsnitt på bakken) • Høydegrunnlag: NN 2000 • FKB-data: 0220_BYGG • Bygg (bygningsmassen som er med i matrikkelen) • Annen bygning (i utgangspunktet bygninger som er mindre enn 15 m2) • Heve alle bygg for å lage en fysisk barriere for vann HYDROLOGY SURFACE WATER - ARC HYDRO TOOLS ARCHYDRO TOOLS • • • • • • • • • • Fill Sinks Fyller hull i modellen Flow Direction Gir retning til laveste nabocelle Flow Acummulation Antall celler som drenerer til en celle Stream Definition Terskelverdi for når noe defineres som vannvei Stream Segmentation Deler opp og nummererer elvenettet Drainage Line Processing konverterer ”stream definition” til flomveier Catchment Grid Delineation Avgrensning av nedbørsfelt i raster format Adjoint Catchment Processing Slår sammen nedbørsfelt Catchment Polygon Processing Konverterer nedbørsfelt fra raster til vektor Drainage Point Processing Beregning av dreneringspunkter (laveste celle i basseng) FORSENKNINGER • Forsenkninger er «groper» i terrengmodellen. • Terrengmodellen må være ”hydrologisk korrekt” og ikke ha hull eller forsenkninger. • Ved beregning av flomveier vil flomveiene stoppe opp da vann drenerer inn, men ikke ut av slike forsenkninger. • Før beregning av dreneringslinjer må man derfor fylle alle forsenkninger. • Områdene som fylles angir forsenkninger som potensielt kan oversvømmes ved store nedbørsmengder. • Like fullt kan mange forsenkninger også være naturlige deler av et dreneringsnett, slik som bekkeløp etc. RØYKENVEIEN X VOLLENVEIEN TOMRABYGGET, 19. SEPTEMBER 2011 AABY FØYKA ASKER SENTRUM Passasje lukket i modell ASKER SENTRUM Passasje åpnet i modell FORMÅL VED FLOMVEIKARTLEGGING • Utarbeidelse av aktsomhetskart for flomveier i områder nær bebyggelse har flere formål: Angir teoretiske flomveier Angir områder med potensiell fare for oversvømmelse Angir sannsynlig nytt bekkeløp ved tilstopping av kulverter Angir forsenkninger i terrenget Flomveiene viser hvor vann drenerer ut fra terrengets form og helning. Kartet som er på aktsomhetsnivå, sier imidlertid ikke noe om sannsynlighet for oversvømmelse. • Selv om dette er en grov forenkling av urbane avrenningsforhold, viser erfaringer at dette samsvarer godt med flomveier og områder med økt fare for oversvømmelse i forbindelse med intense nedbørsepisoder. • • • • • • • Ivaretakelse av flomveier bør bli en naturlig del av all plan- og byggesaksbehandling: • Sikre bebyggelse og infrastruktur mot oversvømmelse • Sikre at eksisterende flomveier opprettholdes DEMO • Flomveier, flomsoner og stormflo publiseres som egne kartlag i kartdatabasen (Gisline Web3) som et aktsomhetskart. • http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_Asker/Klient /Vis/INNsidenKart?funksjon=VisPunkt&x=59,854158149313&y=10,48 89372783871&srid=4326&zoom=15&karttype=Samfu nnssikkerhet
© Copyright 2024