1. No category

Jeg kan ikke fordra at….. •  Ta s2lling 2l hva du betrakter som det verste ved informasjonssamfunnet og digital teknologi, noe som er irriterende, frustrerende, vanskelig eller som får deg 2l å opptre på en måte du ”egentlig ikke ønsker”. •  Vurder om grunnen 2l at problemet oppstår eller ikke umiddelbart løser har mest med: –  Noe du oppfaBer sjøl å bære ansvaret for og gjøre noe med –  Noe som utvikler seg i din nære omgangskrets –  Noe i måten samfunnet eller systemer er ordnet på som du i liten grad kan påvirke –  Noe som grunnleggende seB har med sjølve teknologien og måten den fungerer på å gjøre 03.03.15 svein 1 Hensikt med forelesningen •  Hvordan er (nye) typer feil, problemer og risiko forbundet med informasjonssamfunnet •  Hva er be2ngelsene for at det som utgjør et potensiale og en ressurs i informasjons-­‐
samfunnet skal vendes 2l å bli et problem og bekymring? •  Hvorfor vurderingene av IT som problemløser og –skaper er omgiB av tvetydighet og usikkerhet 03.03.15 svein 2 Ansikter – skal en tro IPhoto 03.03.15 svein 3 Hva er så galt med gammel teknologi? Teknologi er omgiB av et fornyelsesjag Vintage Black and Decker Power Drill, s5ll works fine as the day it was made! Miljøvennlig å byBe 2l denne? 03.03.15 svein 4 Smarte hus? Huset eller hyBa er kun et tastetrykk unna Om du kan ringe 2l hyBa di og sørge for at den er varm før du kommer fram, sparer du da energi eller bruker du mer? Er det komfortgevinst eller miljøgevinst? hBp://www.smarthus.net/default.htm 03.03.15 svein 5 Feil og de andre nøkkelbegrepene ”Are you looking for trouble, you have come to the right place” Kontroll over datakra` og analyseressurser som kilde 2l dominans (Lanier, Morozov) Makt Informasjon overbelaster og filtreres og lager skjeve prioriteringer (Pariser) Valg Ureflektert Overvurdere teknologiutvikling og overforbruke og overdreven 2llit kvan2ta2ve indikatorer og 2l teknologi som klassifiseringer(Leigh Star & problemløser (Cerqui & Lampland, Aasarød) Warvick) Måling Ansvar Oppstykking av informasjon og flimmer2lværelse hemmer evnen 2l dypere tenkning (Carr) Læring 03.03.15 svein 6 Ting som kan gå (og går) galt En huskeliste for pessimister Oppmerksom-­‐ Bedre med Tvil om berejgelse hetssluket en robot som art Rastløshetens 2dsalder ”Vi morer oss 2l Aggresjon døde” Selvhevdelsens og mobbing 2dsalder Ulike e-­‐addic2ons Teknokra2sk Teknologi-­‐
maktmisbruk fascinasjon (forførelse) 03.03.15 Alene sammen Ensomhet i det sosiale mylder Robo2sering og Målemaniske massearbeids-­‐
organisasjoner løshet Konsum-­‐
samfunn og overforbruk Forurensning og klimakrise De digitale klø`ene Risiko-­‐
Overvåking, ”Cyber-­‐
samfunnet kontroll og Fleksibilitetens og deviancy” mobilitetens pris selvdisiplinering svein 7 Problemer som også er løsninger (1) 1.  Smart-­‐teknologi som generer økt forbruk 2.  Besnærende kommunikasjonsteknologi som skaper ”addic2on”. 3.  Mobil teknologi som gir frihetsfølelse, men også visker ut grenser mellom livsområder 4.  Big data som avdekker vik2ge mønstre, men også lager nye ulikheter 5.  Selvovervåking av helseparametre som forebygger sykdom, men kan føre 2l at en blir overopptaB av egen helse 03.03.15 svein 8 Problemer som også er løsninger (2) 6.  Robo2sering i arbeidslivet kan gi store rasjonaliseringsgevinster, men også skape massearbeidsløshet 7.  Overvåkingsteknologi som gjør oss tryggere og beskyBer mot kriminalitet, men også truer personvernet 8.  Intensivering av sosiale relasjoner, men potensielt svekkelse av fysisk og mental 2lstedeværelse 9.  LeB 2lgang 2l alle typer informasjon overflødiggjør personlig hukommelse, men kan svekke vår kogni2ve kapasitet langsik2g 10. Potensialet for skreddersøm av informasjon øker den umiddelbare relevansen, men kan henseBe oss i en personlig boble 03.03.15 svein 9 Risikosamfunnet: Hvordan samfunnet organiserer seg for å møte risiko •  Anthony Giddens: Risikosamfunnet er ”a society increasingly preoccupied with the future (and also with safety), which genrates the no8on of risk” (Giddens 1999, s.3) •  Ulrick Beck: Risikosamfunnet er ”a systema8c way of dealing with hazards and insecuri8es induced and introduced by modernisa8on itself” (Beck 1992, s.260) •  Det oppstår en (2lleggs)risiko som en følge av de teBe og komplekse koblingene som kjennetegner den moderne digitaliserte infrastruktur •  Hvilke nye former for sårbarhet og usikkerhetsfølelse skapes? •  Når mobilsignalene faller ut på et sted nevnes det på riksdekkende medier •  Hva om InterneB kollapser globalt? 03.03.15 svein 10 Oppmerksomhetssluket •  De nye medier er besnærende ved å 2lby fristende sosiale belønninger og gevinster •  …men kan også lage problemer med grensesejng og gjøre nære relasjoner mer utrygge •  Gode dataspill kan bli en honningfelle og det kan utvikles en patologisk avhengighet (”addic2on”) •  Full oppmerksomhet har bliB en luksus i moderne familier fordi ”alle” deler sin 2d mellom å engasjere seg online og være mentalt 2lstede ”her og nå” med de som er fysisk nære. Haugseth 2013 03.03.15 svein 11 Sherry Turkle: Alone Together hBp://www.youtube.com/watch?v=MtLVCpZIiNs 03.03.15 svein 12 Tvetydig sosialitet •  I selskap med sosiale roboter er folk alene, men kan føle seg teB forbundet med noe: In solitude, new in8macies •  Vi er i økende grad i kontakt Ung jente prøver å få med hverandre, men kan oppmerksomhet fra Kismet © Photo : Sam Ogden underlig nok føle oss mer ensomme: In in8macy, new solitudes Turkle 2011: 18-­‐19 03.03.15 svein 13 Innledende spørrefraser før og nå Hvordan har du det? Hvor er du? FØR NÅ Hvordan står det 8l? Hva skjer a’? Turkle 2011:19 03.03.15 svein 14 Hva gjør mobil teknologi så vik2g? People say that the loss of a cell phone can feel like a death (Turkle 2011: 16) •  Tingen i seg selv seBes høyt og blir en del av ens iden2tet og personlige s2l •  Avtaleregimene endres og forutseBer at vi er 2lkoblet •  Skillet mellom det som 2lhører det offentlige og det som er privat endres •  Folk er sammen (og adskilt) på nye måter •  Gir muligheter 2l å kontrollere sosial avstand •  Nye muligheter 2l å løsrive seg og 2l å bli overvåket (frihetsopplevelsen) •  Nye be2ngelser når det gjelder å oppleve trygghet og å føle seg redd (risiko-­‐opplevelsen) 03.03.15 svein 15 Alene sammen •  Teknologien framstår som en mulig løsning på våre nærhetsproblemer •  Vi aksepterer tanken om roboter som sosiable – noe som kan bli gjenstand for kjærlighet og være ansvarlig •  Teknologi er forlokkende når den 2lbyr noe som kan komme vår menneskelige sårbarhet i møte •  Teknologi skaper en nærhetsillusjon uten å avkreve det som er forbundet med menneskelig vennskap 03.03.15 svein 16 Del 1: ”The Robo2c moment” I ensomheten, nye nærhetsmuligheter –  Dreier seg om forskjellen på forbindelse og relasjon, mellom involvering med en 2ng og engasjement overfor andre subjekter –  Hvordan kan det ha seg at barn (og voksne) oppfaBer roboter som ”levende nok”? –  Hvordan kan vi forstå det faktum at noen foretrekker forbindelsen med en robot framfor relasjonen 2l et menneske? –  Vi har kommet 2l et punkt hvor digitale objekter betraktes både som maskiner og skapninger –  Vi lever i en simuleringskultur der betydningen av det auten2ske nedtones. Ideen om det originale har ingen plass –  Roboter er i mange henseende å foretrekke, de s2ller ikke så mange krav, de uuordrer oss ikke på samme måte, de dør ikke, de er helt og fullt 2l å stole på –  Vår 2d er ”the robo2c moment”. Det finnes mennesker som alvorlig overveier å betrakte roboter som potensielle venner, fortrolige og 2l og med partnere –  ”The performance of connec2on seems connec2on enough” (s.9) 03.03.15 svein 17 Del 2: ”Networked” I nærheten, nye ensomhetserfaringer –  Hvordan endres vi når vi teknologien 2lbyr alterna2ver 2l ansikt 2l ansikt kontakt? –  Vi gjenskapes som online-­‐vesener og gir oss nye kropper, nye hjem, nye jobber, nye former for roman2sk kjærlighet –  Teknologien gjør det både leB å kommunisere når vi ønsker det og koble fra når det faller oss inn –  Det å sende tekstmeldinger justerer avstanden 2l andre slik at den blir akkurat passe, ikke for nær, ikke for distansert –  Forenklede relasjoner i form av avstandskontakt via teknologi eller roboter ser ut 2l å bli mer og mer det vi ønsker –  På sosiale neBverk blir folk redusert 2l profiler. –  Vi er stadig mer forbundet med hverandre, men kan sam2dig ha en dyp ensomhetsfølelse –  Analysen handler mindre om hva vi kan presse ut av moderne teknologi, mer om hvordan vi utnyBer denne 2l å møte eller bøte på vår menneskelige sårbarhet 03.03.15 svein 18 Nødvendige samtaler •  When we are at our best, thinking about technology brings us back to ques8ons about what really maNers. (s.295) •  We deserve beNer. When we remind ourselves that it is we who decide how to keep technology busy, we shall have beNer (s.296) 03.03.15 svein 19 ”Cyberdeviancy” – noen observasjoner •  Menn i større grad enn kvinner, unge mer enn eldre •  De med lav impulskontroll, svakere arbeidsmoral og sosialt usikre er mer 2lbøyelige 2l å engasjere seg i kontraproduk2v bruk av teknologi på jobben •  Fenomenet er også forbundet med kollek2ve faktorer som at ”andre kolleger gjør også deBe” og vurderingen av om arbeidsorganisasjonen er preget av reverdighet og at de ansaBe behandles med verdighet •  Personlige og situasjonsmessige faktorer ser ut 2l å være mer utslagsgivende enn biografi (alder og kjønn) Weatherbee 2010 03.03.15 svein 20 Weatherbees typologi for ”cyberdivancy” Produksjonsavvik (uproduk2ve ak2viteter) Eieravvik (tyveri) Poli2sk mo2vert (fremme egen sak) Personlig aggresjon (ramme andre) 03.03.15 svein 21 InterneB på jobben •  Virkningene av åpen InterneB-­‐2lgang for ansaBe på en arbeidsplass er tvetydige. •  En eventuell regulering av deBe ville være nesten umulig å gjennomføre rent prak2sk og ha liten legi2mitet. •  Avhengig av at arbeidsgivere har 2llit 2l at ansaBe utviser ”måtehold” og selvdisiplin når det gjelder neBbruk 2l private formål i arbeids2da. –  Jfr. ar2kkel av undertegnede lagt ut på emnesidene om ”2dstyven” 03.03.15 svein 22 Weatherbee som ”ryddeguB” 03.03.15 •  Ar2kkelen er mo2vert av et ønske om å skape orden der det nå råder uklarhet og et mangfold av begreper, definisjoner og typologier •  DeBe ønsket er et utslag av kompleksiteten i den informasjons-­‐
messige infrastruktur på et konkret område •  Tanken er at forskningen ville bli bedre integrert, mer oversiktlig, mer fokusert og preget av at en ”snakker samme språk” •  Utvikle en ”cohering conceptual or theore8cal founda8on” (Weatherbee 2010: 35) Hva er be2ngelsene for at en slik opprydding skal lykkes? svein 23 Kontraproduk2ve ak2viteter på jobben – uuyllende perspek2ver •  Det ene drar det andre med seg. En liberal poli2kk når det gjelder ansaBes teknologibruk lager uklare grenser om hva som er en del av arbeidet og hva som hører privatsfæren 2l –  Eksempel: store sportsbegivenheter innebærer unntaks2lstander, 2llaB produksjonssvikt •  Kontraproduk2v jobbadferd et utslag av generelt manglende selvkontroll i bruken av teknologiske artefakter/InterneB –  Problemer knyBet 2l interneBavhengighet, spillavhengighet osv tas med over i jobbsfæren •  Kontraproduk2v jobbadferd kan tolkes som en form for protest –  Svar på opplevelse av ureverdighet, som uBrykk for instrumentalitet eller fremmedgjøring, som et resultat av at en er sterkere knyBet 2l grupper eller subkulturer, ikke arbeidsgiver. •  Det som fortoner seg som kontraproduk2vt kan fungere som avkobling, motvirke kjedsomhet og bidra 2l ”res2tusjon” 03.03.15 svein 24 Å ta 2lbake makt og kultur Astra Taylors ”The peoples plauorm” •  Mange så for seg InterneB som en stor, bugnende bu2kk, der en mer effek2vt enn før og fra sin egen sofakrok kunne bes2lle varer og tjenester. DeBe har delvis bliB en realitet. •  Den nye hovednæringen på neB er salg av vår sosiabilitet, alt vi liker og drømmer om, våre observasjoner og nysgjerrigheter, våre venneforhold og neBverk, alt deBe blir gravd fram, analysert og konvertert 2l penger og inntekter •  Web 2.0 handler ikke primært om brukere som kjøper produkter, brukerne er produktet. Innhold har bliB mindre vik2g enn forbindelser. •  ”A great web 2.0 site needs a mob of people who use it, love it and live by it. (….) They’ll frequently build the site for the founders for free.” These sites exist only because of unpaid labor, the millions of millions toiling to fill the coffers of a fortunate few. (Taylor 2014, s.
16) 03.03.15 svein 25 InterneB: Lekeplass eller fabrikk? InterneB er en underlig sammenblanding av et sted hvor en både jobber og leker, et sted der fornøyelse og arbeid overlapper på forvirrende måter. Noen kaller deBe fenomenet PLAYBOR. Når en er på neB – er en da bruker eller blir en brukt? 03.03.15 svein 26 Informasjonssamfunnet -­‐ en immateriell verden? •  For at en ar2kkel skal kunne leses må det først forskes og skrives. Et lerret må males før det kan vises som kunstverk. •  Vi lever i et samfunn som bare motvillig tar dets materielle forutsetninger med i betraktningen. •  Det fokuseres ikke på hvordan noe ble lagd, men at det kan utveksles og selges på et marked. •  Web-­‐utopister betoner det immaterielle, ideene som deles friB, men overser den håndfaste produksjonen, for eksempel av smarBelefonene som fysiske artefakter frambrakt gjennom ressurskrevende produksjon, o`e under høyst kri2kkverdige arbeidsforhold. •  Et symbolsk uBrykk for deBe er at du betaler kroner 0 for telefonen, men binder deg 2l å betale 5999 for et årsabonnement. Tingen er gra2s, men ikke tjenesten. 03.03.15 svein 27 Tyngde og leBhet •  Kultur har som alt annet materielle forutsetninger og gra2s kultur har i likhet med gra2s lunsj en skjult kostnadsside. •  Nye og gamle medier utgjør 2l sammen et hybrid kulturelt økosystem. Virtuelle og fysiske elementer spiller sammen og forutseBer hverandre. •  Der de tunge kulturins2tusjonene før var toneangivende skapes ”vår kulturelle hverdagsføde” nå i større grad av neBets fotsoldater •  Er den nye kulturproduksjonen bærekra`ig og hva består dens sårbarheter i? •  Klarer en å skape en kultur som ikke bare er ”fri”, men også ”fair” – som sikrer adgangsrejgheter, som er pålitelig og gjennomsik2g, noe en kan ha 2llit 2l? 03.03.15 svein 28 Allmenningens tragedie – mild versjon 29 En form for allmenningens tragedie ”There is no such thing as a public Internet: everything flows throug private pipes” (Taylor, s.224) …..the secre8ve methods of many Internet companies, the feudal business model of Web 2.0, the increasingly common expecta8on that people work without compensa8on, the persistence of inequality and intolerance online, and the disastrous consequences of high-­‐tech manufacturing techniques and the constant upgrading and disposal of s8ll func8onal, but no longer fashionable, gadgets on our natural world.. (Taylor 2014:2018) 03.03.15 svein 30 Endeløse skuffelser • 
• 
• 
• 
• 
(Taylor 2014:231) The Internet was supposed to be free and ubiquitous, but a cable cartel would rather rake in profits than provide universal service. It was supposed to enable small producers, but instead it has given rise to some of the most mammoth corpora8ons of all 8me. It was supposed to create a decentralized media system, but the shi_ to cloud compu8ng has recentralized communica8ons in unprecedented ways. It was supposed to make our culture more open, but the companies that dominate the technology industry are shockingly opaque It was supposed to liberate users, but instead facilitated all-­‐invasive corporate and government surveillance 03.03.15 svein 31 Fundamentale spørsmål Er det mulig å realisere en økonomi og en produksjonsmåte som: -­‐  Ivaretar det grunnleggende kapitalis2ske systemkravet om økonomisk vekst, avkastning 2l investorer, økt kjøpekra` og forbruk, full sysselsejng -­‐  Fremmer økologisk bærekra` ved å redusere energiforbruk, dempe forbruket av ikke-­‐fornybare ressurser og råvarer, reduserer klimaproblemer og forurensning av indre og ytre miljø -­‐  Bidrar 2l større sosial reverdighet lokalt, nasjonalt og globalt ved å utjevne forskjeller, løse problemer knyBet 2l utbyjng av arbeidere i ”nylig industrialiserte land” og løser grunnleggende problemer som sult og høy barnedødelighet -­‐  Ivaretar hensynet 2l demokra2, åpenhet, deltakelse og alle individers frihet og uuoldelsesmuligheter???? Er innovasjon og økt bruk av IKT svaret på disse uuordringene? 03.03.15 svein 32 Mer velfungerende samfunn? Fungerende markeds-­‐ mekanismer og -­‐insen2ver Demokra2, deltakelse og uuoldelsesmuligheter Bærekra`ige løsninger globalt og på lang sikt Effek2ve reguleringer og felleskapsløsninger Hvilken betydning har utvikling av ulike teknologiske løsninger og utbygging av den informasjonsmessige infrastruktur når det gjelder å realisere mer velfungerende samfunn i vid forstand? Er det nødvendig å tenke nyB om de ins2tusjonelle rammer for deBe samfunnet? 03.03.15 svein 33 Design, interaksjon og bruk Den teknologiske og poli2sk-­‐
administra2ve kontekst der ideer, ambisjoner og planer uuormes og materialiseres Produsenter, designeres og ”bes5lleres” bruksintensjoner og løsninger De erklærte, de implisiIe og de skjulte. De som lager kan ikke detaljstyre brukerne Brukernes preferanser, planer, mo5ver, verdier og iden5teter. Personens kontrakt med sjøl om bruksmåter Bruksmåtene: Den fak5ske, normale bruk av teknologi. Utvikling og prak5sering av et repertoar Den sosio-­‐kulturelle kontekst der mennesker lever, jobber, leker og lærer hver for seg og i forpliktende samhandling med andre Bruk i konkrete situasjoner og kontekster. Impulsive og improviserte, vanemessige og ru5niserte Brukerne har ikke maksimal valgfrihet