Sluttrapport - Evaluering av forskningssatsingen for Helse Nord RHF

Evaluering av forskningssatsingen
i Helse Nord RHF perioden 2002-2013
Sluttrapport
13. mars 2015
Denne rapporten er utviklet av Sirona AB (org. nr. 556804-5487). Materialet er ikke en
komplett gjengivelse av Sironas perspektiv. For mer detaljert informasjon, vennligst kontakt
Sirona via [email protected].
Innholdsfortegnelse
1
Innledning........................................................................................................................... 2
2
Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer?
4
2.1
Tildelte forskningsmidler fra Helse Nord har økt betydelig i perioden ...................... 4
2.2
Andelen midler til Somatisk forskningsprogram har økt i perioden 2005-2014 ......... 9
2.3
Tildelingene har bidratt til å skape både bredde og topp i Helse Nords forskning ... 10
2.4
Satsingen på infrastruktur har vært av stor betydning ............................................... 12
3
Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og
forskningskompetanse? ............................................................................................................ 15
4
3.1
Forskningsproduksjonen i Helse Nord har økt i perioden ......................................... 15
3.2
Forskningskompetansen i Helse Nord er styrket ....................................................... 18
Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken?
21
4.1 Forskningskompetansen har økt i Helse Nord, men resultatene synes å ha hatt
begrenset innflytelse på klinisk praksis ................................................................................ 21
5
6
4.2
Satsingen har i liten utstrekning bidratt til å sette innovasjon på dagsorden ............. 22
4.3
Det er fortsatt noen forskningssvake spesialiteter som krever styrking .................... 23
Avsluttende diskusjon ...................................................................................................... 25
5.1
Helse Nords forskningssatsing har hatt positiv innvirkning på forskningen ............. 25
5.2
Forbedringsmuligheter............................................................................................... 27
5.3
Anbefaling om neste steg .......................................................................................... 29
Metodikk og data .............................................................................................................. 30
6.1
Kvantitativ analyse .................................................................................................... 30
6.2
Intervjuer ................................................................................................................... 30
6.3
Spørreundersøkelse .................................................................................................... 31
6.4
Begrensninger ............................................................................................................ 31
7
Referanser......................................................................................................................... 33
8
Team for dette prosjektet .................................................................................................. 34
8.1
Sirona Health Solutions ............................................................................................. 34
8.2
NIFU .......................................................................................................................... 34
1
1 Innledning
Helse Nord Regionalt Helseforetak (her omtalt også som Helse Nord eller RHF) fordeler årlig
betydelige ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning, i samarbeid med Universitetet i
Tromsø og øvrige utdanningsinstitusjoner i landsdelen. Fra 2002 har budsjettene til forskning
gradvis økt hvert år fra ca. 20 millioner kroner (MNOK) i 2002 til 112 MNOK (2013). Totalt i
perioden har det vært brukt 847 MNOK til forskning over RHFs budsjett som har gått gjennom
USAM. I perioden 2003 til 2014 bevilget Helse Nord midler til 699 prosjekter til en verdi av
689 MNOK. Dette er prosjekter tildelt i konkurranse gjennom de årlige utlysningene.
Sirona Health Solutions (Sirona) ble etter en anbudskonkurranse tildelt oppdraget med å
evaluere forskningssatsingen i Helse Nord RHF for årene 2002-2013. Se kapittel 8 for en
beskrivelse av selskapet. I oppdraget inngikk å beskrive effekten i form av resultater, blant
annet antall publikasjoner og doktorgrader, samt å vurdere om innsats og resultater har hatt
betydning for klinisk praksis og kompetanse i helseforetakene. Vår analyse er basert på data fra
Helse Nord, annen ekstern data, samt intervjuer og dialoger med nøkkelpersoner. Perioden som
er analysert er 2002-2013, men i noen tilfeller er også 2014 tatt med der det er relevante og
gode data. For noen typer data er datagrunnlaget de første årene i perioden liten og i noen
tilfeller usikkert, og er derfor ikke tatt med i enkelte av analysene.
Totalt ble 22 personer intervjuet og ytterligere 139 forskere svarte på den første
spørreundersøkelsen og 64 avdelingsleder/klinikksjefer svarte på den andre
spørreundersøkelsen. Visse overlapp mellom personene som deltok i intervjuene og
spørreundersøkelsene forekom. For en nærmere beskrivelse av datakilder og metoder, se
kapittel 6.
NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har som
samarbeidspartner og underleverandør til Sirona gjennomført en bibliometrisk analyse av den
vitenskapelige publiseringen i Helse Nord. NIFUs rapport finnes i sin helhet i vedlegg 2, og de
viktigste konklusjonene fra analysen er inkludert i denne rapporten.
Helse Nord RHF har definert forskningssatsingen som:
”De ressurser som er tildelt fra RHF-nivå av både øremerkete midler fra
statsbudsjettet og midler avsatt av Helse Nord RHF, samt midler stilt til
rådighet som et spleiselag mellom Helse Nord og Det Helsevitenskapelige
fakultet (Helsefak), UiT”
I den perioden som evalueringen omfatter (2002-2013), har to forskningsstrategier lagt føringer
for RHFs arbeid. Forskningsstrategien er et førende dokument som legges til grunn både ved
utlysning og tildeling av forskningsmidler, og ved utpeking av satsningsområder.
2
I den første forskningsstrategien (implementert 2004) ble midlene fordelt mellom syv ulike
forskningsprogrammer1, der både klinisk og laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram var
inkludert samt tematiske satsinger. I henhold til denne strategien skulle forskningen både ha
topp og bredde. To til fire toppmiljøer skulle velges ut samtidig som forskningssvake
fagområder skulle støttes. I denne perioden ble det også etablert dobbeltkompetanseløp som
bidro til at personer innen forskningssvake områder kunne søke midler for å gjennomføre sin
spesialistutdannelse og doktorgradsprogram samtidig. (1) (2)
Den andre forskningsstrategien (2010-2013) hadde til hensikt å styrke den kliniske forskningen
innenfor helse. (3) I denne perioden ble det gjort noen endringer i de opprinnelige syv
forskningsprogrammene. Senter for aldersforskning (SAT) ble fusjonert med Somatisk
forskningsprogram (SFP) fra og med tildelingene fra 2010. Telemedisinsk forskningsprogram
(TFP) forsvant i 2009 og ble erstattet med Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling
og telemedisin (HST) fra 2010. Klinisk infrastrukturprogram (KIP) og Laboratoriemedisinsk
infrastrukturprogram (LIP) ble stoppet i 2011. Dette medførte at det fra 2010 gjenstod tre
forskningsprogram som tildelingene av midler fra Helse Nord er fordelt mellom: Psykiatrisk
forskningsprogram (PFP), HST og SFP.
Et annet viktig mål som finnes i begge strategiene er at forskningen skal understøtte og bedre
pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt. Implisitt betyr dette at forskningen i
Helse Nord skal bidra til å forbedre klinisk praksis, dvs. hvordan medarbeiderne tar til seg og
implementerer ny kunnskap og nye metoder i sitt daglige arbeid, til det beste for pasientene.
Med klinisk praksis i denne sammenhengen menes også større grad av kritisk tenkning og økt
fokus på fagutvikling. Av den siste forskningsstrategien fremgår det at forskningen også skal
øke samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og høyskolene for å fremme innovasjon.
Evalueringen har vært fokusert på tre hovedsakelige spørsmål:



Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede
føringer?
Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og
forskningskompetanse?
Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i
klinikken?
Disse tre spørsmål diskuteres i respektive kapittel 2, 3, og 4. I kapittel 5 finnes en avsluttende
diskusjon rundt styrker, forbedringsområder og mulige neste steg for Helse Nord RHF. Detaljer
om arbeidet og resultatene finnes i vedlegg:


Vedlegg 1: Kvantitativ analyse, spørreundersøkelser og intervjuer med nøkkelpersoner
Vedlegg 2: Vitenskapelig publisering ved Helse Nord (NIFU)
1
De syv forskningsprogrammene var: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Senter for
aldersforskning (SAT), Klinisk infrastrukturprogram (KIP), Laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram (LIP),
Somatisk forskningsprogram (SFP), Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) samt Telemedisinsk forskningsprogram
(TFP).
3
2 Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med
overordnede føringer?
I de to forskningsstrategiene fra 2004 og 2010 er flere overordnede føringer og mål beskrevet.
De overordene målene kan oppsummeres som følger:







Det er ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning; ressursbruken til forskning
i Helse Nord skal gradvis økes til 150 MNOK årlig
God forskning skal foregå i alle Helseforetak. Den relative andelen
forskningsbevilgninger fra programområdene til de fire helseforetakene utenom UNN
skal øke over en treårsperiode
Midlene skal fordeles med samme relative fordelingsnøkkel mellom programområdene
Helse Nord må satse både på topp og bredde
Infrastrukturtiltak skal etableres innen laboratoriefag og klinikk og i henhold til
strategien 2010 skal infrastrukturtiltak prioriteres på tvers av miljøer/institusjoner
Forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort
og lang sikt
Samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene skal styrkes og videreutvikles
Denne evaluering viser att Helse Nords tildelinger i stor grad har vært i overensstemmelse med
de overordnede føringene. I perioden har det vært en årlig opptrapping av forskningsmidler,
men målet på en årlig tildeling på 150 MNOK er ikke oppnådd. Alle helseforetakene er tildelt
midler, men den relative andelen forskningsbevilgninger til de fire helseforetakene utenom
UNN har ikke økt. Samtidig har midlene blitt fordelt relativt godt mellom
forskningsprogrammene, og satsningen på å fordele midler på både topp og bredde har Helse
Nord lyktes med. Satsingen på infrastrukturtiltak har vært verdsatt av intervjupersonene og to
infrastrukturprogram ble etablert i perioden.
De to siste målene med å understøtte og bedre pasientbehandlingen samt å styrke samarbeidet
med innovasjon diskuteres dypere i kapittel 4. Videre står det i forskningsstrategien fra 2010 at
Helse Nord skal tilstrebe å øke den eksterne finansieringen i forskningsprosjektene; dette
diskuteres videre i kapittel 5.
2.1 Tildelte forskningsmidler fra Helse Nord har økt betydelig i perioden
I henhold til forskningsstrategiene er det ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning.
Helse Nords tildeling av midler til forskning har økt hvert år (unntatt 2005), dette illustreres i
Figur 1. Ressursbruken til forskning i Helse Nord har derimot ikke nådd helt opp til målet om
150 MNOK i årlig satsning, som var ett av målene fra forskningsstrategien i 2010. I
gjennomsnitt har økningen vært på 18 prosent per år (CAGR). Fra 2013 til 2014 ses en betydelig
prosentuell økning, men dette beror delvis på at ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014.
4
TILDELTE MIDLER FOR FORSKNING HAR ØKT HVERT ÅR (UNNTATT 2005),
MEN HAR ENNÅ IKKE NÅDD MÅLET PÅ 150 MNOK PER ÅR
2003-2014
Tildelte midler fra Helse Nord
MNOK
111
79
+18%*
82
86
74
54
38
37
2005
2006
40
43
27
18
2003
2004
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
699 prosjekt har blitt tildelt
sammenlagt 689 MNOK
Note:
CAGR – dvs. gjennomsnittlig årlig økning
Ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014
Kilde:
Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse
*
Figur 1: Tildelte midler for forskning fra Helse Nord under perioden 2003-2014.
UNN er tildelt mest midler fra Helse Nord, og tildelingen til de øvrige fire helseforetakene
har variert mellom 8 % og 20 % i perioden
Helse Nord har som mål at det skal foregå god forskning i alle helseforetakene, og gjennom
stimulering av samarbeid mellom helseforetakene skal planmessig forskning i alle helseforetak
bygges opp. (3) Mesteparten av midlene er tildelt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN),
som står for 69 % av den totale summen, etterfulgt av Universitet i Tromsø (UiT) med 18 %,
se Figur 2. Et viktig poeng er imidlertid at alle helseforetak samt Universitetet i
Nordland/Høyskolen i Bodø har blitt tildelt midler i perioden, om enn i betydelig mindre grad
enn UNN og UiT. Dette er likevel et mønster som også gjenfinnes i de andre helseregionene i
Norge, eksempelvis har OUS (Oslo Universitetssykehus) en liknende posisjon i Helse Sør-Øst
RHF. (4) (5)
5
TOPP-TRE HF/UNIVERSITET STÅR FOR 95 % AV ALLE TILDELTE MIDLER OG
91 % AV ALLE PROSJEKT
2003-2014
Universitetetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetet i Tromsø
Tildelte midler for topp-3: 95 %
Nordlandssykehuset HF
Øvrige
Antall prosjekter for topp-3: 91 %
5%
9%
8%
8%
18%
15%
69%
69%
Totalt: 689 MNOK
Totalt: 699 st
Note:
Øvrige inkluderer Hålogalandssykehuset HF, Kvæfjord kommune, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord
RHF, Sykehusapotek Nord HF og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Bodø
Kilde:
Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse
Figur 2: Tildelte midler fordelt på helseforetak og universitet.
I forskningsstrategien fra 2004 var det et mål at den relative andelen forskningsbevilgninger til
de fire helseforetakene utenom UNN skulle øke over en treårs periode. Det fremkommer ikke
av strategien hva målnivået var, utover at andelen skulle øke. Av Figur 3 fremkommer det at
Helse Nord ikke har nådd dette målet fullt ut, men forskningsbevilgningene har økt i absolutte
tall fra 3,7 MNOK til 15,3 MNOK under perioden 2003 til 2014. Fra 2009 til 2010 ble andelen
redusert noe, men i perioden fra 2010 til 2013 som helhet økte andelen med 2-3 prosentpoeng
per år, for så å reduseres noe fra 15 % til 14 % i 2013-2014.
6
FORSKNINGSBEVILGNINGER TIL DE 4 HELSEFORETAKENE UTENOM UNN HAR
ØKT I ABSOLUTTE TALL, MEN IKKE I PROSENTANDEL AV TOTALEN
Andel forskningsbevilgninger til de 4 HF:ene utenom UNN
Prosent av total
20%
18%
15%
14%
13%
11%
10%
12%
11%
10%
8%
MNOK
8%
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
3,7
4,7
3,2
3,9
4,0
4,7
7,0
6,2
7,6
9,5
13,2
15,3
Forskningsstrategi 1: 2004-2009
Forskningsstrategi 2: 2010-2013
101 prosjekt tildeltes en
sum av 83 MNOK
Note 1:
Note 2:
I henhold til forskningsstrategien 2004 skal den relative andel av forskningsbevilgningene fra programområdene til de 4 helseforetak utenom UNN øker i treårs perioden.
Inkluderer data fra Helgelandsykehuset HF, Helse Finnmark HF, Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF
Kilde:
Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse
Figur 3: Andel forskningsbevilgninger til de 4 helseforetakene utenom UNN av totalt tildelte midler fra Helse Nord.
Det finnes flere mulige forklaringer på denne variasjonen. En mulig forklaring er at totalt
tildelte midler fra Helse Nord økte sterkt i perioden, og at andelen støtteverdige søknader ikke
var høy nok fra de små helseforetakene hvilket medførte at deres relative andel av
forskningsbevilgninger ble redusert. En annen mulig forklaring er at flere små prosjekter fikk
støtte de første to årene, mens det i de senere årene har blitt tildelt midler til noen store
prosjekter, og at dette har gitt et vedvarende fortrinn for UNN. En tredje forklaring kan være at
det er flere støtteverdige søknader også fra små helseforetak, men der ikke alle har nådd opp
innen den økonomiske rammen. Noen år har det vært en mindre andel ledige midler til nye
prosjekt enn foregående år, pga mange tidligere innvilgede flerårige prosjekt har bundet opp
midler. En annen måte å si det på er at det kan ha vært støtteverdige søknader, men som likevel
har ligget i nedre del av vurderingsskalaen. Uansett er det viktig å notere at økningen fra 8 % i
2010 for de fire mindre HF-ene, til 14 % i 2014 (6 prosentenheter) representerer en betydelig
absolutt økning fra 6,2 MNOK til 15,3 MNOK.
Andelen tildelninger til prosjekter utenfor Tromsø har økt noe i de siste årene
Mesteparten av de tildelte prosjektene går til Tromsø (hit regnes Senter for aldersforskning i
Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og
Universitetetssykehuset Nord-Norge HF) som står for mellom 78-92 % av alle tildelte midler.
Andelen tildelinger til prosjekter utenfor Tromsø har imidlertid økt noe de siste årene. I
perioden 2011-2014 kan en økning ses i andelen tildelte prosjekt til Bodø (hit regnes Høgskolen
7
i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF) fra 7 % til 11 %, men andelen til
andre HF er 5 % eller lavere i hele perioden fra 2010 og fremover. Dette illustreres i Figur 4.
MEST MIDLER ER TILDELT TROMSØ, MEN FRA 2010 KAN EN VISS ØKNING
SES I ANDEL TILDELTE MIDLER TIL BODØ
Øvrige
Andel tildelte midler fra Helse Nord oppdelt på Bodø respektive Tromsø
MNOK
Bodø
Tromsø
18
27
38
37
40
43
54
12%
10%
6%
5%
10%
7%
6%
5%
5%
6%
85%
88%
89%
87%
2006
2007
2008
2009
10%
11%
78%
79%
2003
2004
5%
89%
2005
74
2%
6%
79
3%
7%
82
2%
9%
92%
90%
2010
2011
7%
5%
86
111
3%
10%
11%
90%
86%
87%
2012
2013
2014
Note:
Til Tromsø regnes Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og Universitetetssykehuset Nord-Norge
HF. Til Bodø regnes Høgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF.
Kilde:
Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse
Figur 4: Andel tildelte midler fra Helse Nord delt inn i Bodø respektive Tromsø.
Antall søknader har variert i perioden
I perioden 2004 til 2014 har antallet søkende til samtlige fagområder variert fra 100 personer
til 184 personer. Andelen innvilgede prosjekter av totalt antall nye søknader har også variert,
og illustreres i Figur 5. Data fra 2004-2008 er noe usikre, men av figuren fremgår det at andelen
innvilgede har variert mellom 29 % og 57 % de siste fire årene. Variasjonen i antallet innvilgede
kan muligvis forklares med at kvaliteten på søknadene har variert i perioden, men kan også
være koplet til en variasjon av antallet små respektive store prosjekter, samt hvor stor andel
ledige midler det har vært det enkelte år til helt nye prosjekter. Eksempelvis kan den høye
innvilgelsesprosenten for 2014 skyldes på overførte midler – mange flere fikk penger enn
tidligere.
8
ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER
Ikke innvilgede
Antall nye søknader for samtlige fagområder
Innvilgede
184
160
160
151
148
129
125
132
62%
113
59%
106
100
4%
43%
71%
71%
58%
80%
62%
47%
75%
96%
41%
53%
2004
2005
20%
25%
2006
2007
2008
2009
Note:
Usikre data for 2004-2008 angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT.
Kilde:
Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse
57%
38%
38%
2010
42%
29%
29%
2011
2012
2013
2014
Figur 5: Andel innvilgede prosjekt av total søknadsmasse for samtlige fagområder.
Samme mønster kan ses når vi bare analyserer Somatisk forskningsprogram. Der varierer
antallet innvilgede mellom 27 % og 64 % i samme periode (2011-2014). Det er ikke identifisert
noen større forskjeller i andelen innvilgede mellom UNN, UiT og NLSH (Nordlandssykehuset
HF). Eksempelvis ble 59 % av alle nye søknader fra UNN innvilget i 2014, 64 % ved UiT og
50 % ved NLSH. Lignende mønstre kan observeres for andre år.
2.2 Andelen midler til Somatisk forskningsprogram har økt i perioden
2005-2014
I henhold til forskningsstrategien fra 2004 skulle forskningsmidlene fordeles med samme
relative fordelingsnøkkel som tidligere mellom de to programområdene; somatisk- og
psykiatrisk. I samme periode var det aktuelt med en avtagende andel tildelinger til klinisk- og
laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram fordi behovet for infrastruktur synes å være størst
de første årene, for så å avta. Fra 2011/2012 ble de to infrastrukturprogrammene lagt ned, og
helseforetakene skulle selv overta finansieringen av nødvendig fellesfunksjoner på
infrastruktur til forskning i hvert HF. (1) Den andre forskningsstrategien (perioden 2010-2013)
medførte et økt fokus på Helsetjenesteforskning og samhandling, hvor forskningsprogrammet
Helsetjeneste, samhandling og telemedisin ble introdusert og erstattet det gamle
forskningsprogrammet for telemedisin. (3) Fordelingen mellom de tre programmene er illustrert
i Figur 6.
9
Mesteparten av midlene i 2003-2014 er tildelt Somatisk forskningsprogram (SFP) som står for
58 % av den totale summen (i gjennomsnitt gjennom hele perioden). Deretter kommer
forskningsprogrammet for Helsetjeneste, samhandling og Telemedisin (HST) og til sist
Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) på 21 % respektive 15 %. Resterende 6 % har gått til
øvrige områder som eksempelvis dobbeltkompetanseløp og forskerlinjestudenter. Dette betyr
at tildelingene til de ulike forskningsprogrammene har vært i overensstemmelse med de føringer
som er identifisert fra forskningsstrategiene. Fordelingen mellom de tre
forskningsprogrammene er illustrert i Figur 6, der «øvrige områder» (dobbeltkompetanseløp,
forskerlinjestudent, miljøstøtte, nedtrapping av toppforskningsmidler, startstipend og
inkubatorstøtte) er ekskludert.
SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM ER KLART STØRST UNDER HELE
PERIODEN
PFP
Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram*
MNOK
HST
SFP
19%
18%
0%
0%
13%
2003
*
16%
18%
19%
17%
16%
17%
20%
21%
24%
23%
22%
62%
61%
60%
61%
61%
2009
2010
2011
2012
2013
18%
11%
21%
31%
81%
14%
30%
30%
26%
82%
2004
57%
56%
53%
56%
2005
2006
2007
2008
67%
2014
Note:
Eksklusive øvrige tildelinger til Dobbeltkompetanseløp, Forskerlinjestudent, Miljøstøtte, Nedtrapping av toppforskningsmidler, Startstipend og Inkubatorstøtte
Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP). Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble
erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010
Kilde:
Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse
Figur 6: Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram eksklusive øvrige tildelinger.
Av Figur 6 fremgår det at fordelingen mellom de ulike forskningsprogrammene har variert noe
i perioden 2005 til 2013. Andelen til Telemedisinsk forskningsprogram/HST har variert mellom
20 og 31 prosent, men det mest interessante er kanskje å notere at psykiatriforskningen (PFP) i
hele perioden er tildelt mindre enn 20 % av midlene.
2.3 Tildelingene har bidratt til å skape både bredde og topp i Helse Nords
forskning
I henhold til forskningsstrategien i 2004-2009 skal Helse Nord satse på både topp og bredde i
sin forskning. I forskningsstrategien fra 2010 står det også at det er ønskelig å finne en balanse
10
mellom topp og breddeforskning. (3) For å gjennomføre denne satsingen skulle to til fire
toppmiljøer velges ut samtidig som støtte skulle bli utstedt til såkalt forskningssvake
fagområder. (1) For å stimulere oppbygning av nye forskningsmiljøer skulle samarbeid med
etablerte forskningsmiljøer i forskningsnettverk stimuleres.
Frem til 2007 kunne forskere søke om midler til toppforskning. Denne satsning ble senere
omgjort til tematiske satsinger og deretter kom satsingen til miljøstøtte. Vår samlede vurdering,
basert på intervjuer og analyser, er at midler til toppforskning, tematiske satsinger og miljøstøtte
har bidratt til å bygge sterke forskningsmiljøer.
For å støtte de forskningssvake fagområdene ble det etablert et program,
dobbeltkompetanseløp, for å muliggjøre for kandidatene å få både spesialistutdannelse og
doktorgrad samtidig. I det første året (2004) ble fire kandidater inkludert, der minst en skulle
komme fra et såkalt rekrutteringssvakt fag. (1) Satsingen på dobbeltkompetanseløp fortsatte å
være et prioritert område etter at den nye forskningsstrategien ble implementert 2010. Antallet
dobbeltkompetanseløp summerer til ni i 2010-2014, de fleste syv innen somatisk
forskningsprogram.
Samtidig som det, i henhold til forskningsstrategiene, er ønskelig å tildele midler både bredt og
spesifikt, understreker flere intervjupersoner at dette bidrar til en utfordring. Intervjuene gir
ikke noe enhetlig svar på hvordan midlene bør fordeles. Noen av de intervjuede uttrykker at
flere områder bør tildeles midler, samtid som noen foretrekker økede tildelinger til spesifikke
forskningssvake områder.
Toppforskning, tematiske satsinger og miljøstøtte har bidratt til å bygge sterke
forskningsmiljøer
I forskningsstrategien fra 2004 foreslås det at Helse Nord går inn for to toppsatsinger for å
bygge opp enda sterkere og mer slagkraftige forskningsmiljøer. Den første toppforskningen
gikk til fagmiljøene som hadde funksjon som nasjonalt medisinsk kompetansesenter eller
medisinsk landsfunksjon ved UNN. Den andre toppforskningssatsningen gikk til å bygge storedyr-modell-laboratoriet ved kirurgisk avdeling ved UNN. (1)
Universitetssamarbeidet (USAM) foreslås i forskningsstrategien fra 2004 til å fremme forslag
om 3-5 tematiske satsinger. Totalt tildeltes ca. 30 MNOK til tematiske satsinger ved UNN og
UiT i perioden 2006 til 2009. Fem prosjekter fikk dele 16 MNOK for tematisk forskning ved
UiT og ytterligere fem prosjekter fikk dele 14 MNOK ved UNN.
Det overordnete målet med miljøstøtten var å bygge sterke forskningsmiljøer som kunne få stor
ekstern forskningsstøtte på et senere tidspunkt. Fem forskningsgrupper ble tildelt midler for
miljøstøtte i 2010-2012, til sammen noe over 27 MNOK. Midler for nedtrapping av
toppforskning ble også tildelt i 2010 og 2011 til en verdi av 3,5 MNOK.
Intervjuer med nøkkelpersoner indikerer at satsingene med toppforskning og miljøstøtte har
vært et godt initiativ og at tildelingene har gitt effekt. Toppforskningssatsingen anses å ha økt
forskningsaktiviteten og bygget opp en langsiktig investering. Det finnes likevel synspunkter
på at satsingen ble fjernet for tidlig før prosjektene hadde mulighet til å etablere seg fullt ut og
11
klare seg selv. Det er også en oppfatning av at det mangledes en tydelig evaluering som lå til
grunn for beslutning om hvilke prosjekter som skulle fortsette.
Intervjupersonene indikerer også at midlene til miljøstøtte har vært av stor betydning og det har
vært en viktig grunnlag for videre forskning, eksempelvis har det medført at store-dyrlaboratoriet har vært mulig å bygge. Bedømmingen fra noen av intervjupersonene er at
miljøstøtten har bidratt til å muliggjøre langsiktig planlegging og unngå langtekkelige
bevilgningsprosesser. Den bibliometriske analysen viser imidlertid at hverken miljøstøtte eller
toppforskning synes ha hatt noen avgjørende effekt på antall publiserte artikler.
Det finns gode eksempler på miljøer som har lyktes med å bli selvdrevne og generere
forskningsmidler samt kommersialisere sine forskningsresultater. Selv om det ikke er mulig å
vise at dette er et resultat av finansieringen fra Helse Nord, har midlene fra Helse Nord
sannsynligvis vært av stor betydelse for å bygge sterke forskningsmiljøer.
2.4 Satsingen på infrastruktur har vært av stor betydning
I forskningsstrategien for 2004 til 2009 står det at midler skal tildeles infrastruktursatsninger
basert på tesen om at optimal infrastruktur gjør det enklere for forskere å komme i gang.
Satsingen på infrastruktur beskrives i forskningsstrategien fra 2010 hvor det står at
infrastrukturtiltak på tvers av miljøer/institusjoner ved tildeling av strategiske forskningsmidler
skal prioriteres.
Fra 2002 til 2010 økte tildelingene til infrastruktursatsinger hvert år unntatt i 2006 (CAGR
44%) - dette illustreres i Figur 7. Etter 2010 ses det en redusering i tildelte midler, dette
overensstemmer med overordnede føringer. Universitetssamarbeidet etablerte et
infrastrukturtiltak innen laboratoriefag og klinikk (LIP og KIP) i 2003, men denne satsning ble
stanset i 2011. I 2011 fikk UNN og Nordlandssykehuset en halv bevilgning i et nedtrappingsår.
Dette forklarer hvorfor tildelingene til infrastruktur har minsket fra 2010, men den sterkeste
reduseringen ses fra 2011 til 2012. Innen infrastruktursatsningen for 2011 til 2013 er midler
tildelt klinisk forskningssenter, somatisk forskningssenter og forskningsleder innen telemedisin
respektive rus og helsefaglig forskning.
12
FRAM TIL 2010 HAR MIDLENE TIL INFRASTRUKTUR ØKT HVERT ÅR, DERETTER
ER TILDELINGENE REDUSERT I HENHOLD TIL AKTUELLE FØRINGER
2003-2013
Tildelte midler fra Helse Nord
TNOK
-16%
11 850
10 785
+44%
9 372
7 650
8 000
8 450
7 180
6 865
7 024
2012
2013
6 035
3 485
650
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Totalt er
infrastruktursatsninger
tildelt 87 MNOK
*
Kilde:
CAGR – dvs. gjennomsnittlig årlig økning
Tildelingsdokument og budsjettdata fra Helse Nord, Sirona analyse
Figur 7: Tildelte midler til infrastruktursatsinger i 2002-2013.
I perioden 2002-2013 har infrastruktursatsninger fått tilsammen 87 MNOK. Helse Nords totale
forskningsbudsjett for samme periode var på 847 MNOK2. Dette betyr at andelen midler til
infrastruktursatsninger var i gjennomsnitt 10 % av totalbeløpet. Andelen tildelte midler til
infrastruktursatsninger var relativt konstant i perioden 2004-2011, deretter ses en reduksjon til
6 % for 2012 og 2013.
Både intervjuene og spørreundersøkelsene tydeliggjør at satsingen på infrastruktur har hatt stor
betydning og at det er ønskelig å fortsette å investere i infrastruktur. Eksempelvis har midler fra
infrastruktursatsingen gjort det mulig å gjennomføre Tromsøundersøkelsen, som har bidratt til
viktige forskningsresultater.3 Det er en observasjon fra flere av intervjupersonene, og en
vurdering som også Sironas team deler, at forskning relatert til den type grunnleggende
populasjonsdata som Tromsøundersøkelsen utgjør, er ett av de forskningsfeltene der Helse
Nord RHF har en mulighet til å hevde seg fremover også internasjonalt. Respondentene fra
2
Dette er det totale budsjettet for forskning i Helse Nord som er gått gjennom Universitetssamarbeidet under 20022013. I denne summen inkluderes også blant annet tematiske satsinger, hvilket medfør at denne summen er
forskjellig fra summen fra Scrooge-data som ble presentert tidligere (689 MNOK for 2003-2014).
3
Helse Nord RHF har også gitt forskningsmidler direkte fra budsjettet til administrerende direktør, særlig til
Tromsøundersøkelsen, både til drift og investering. Disse midlene er ikke omtalt i denne rapportering og ikke med
i evalueringen.
13
intervjuene og spørreundersøkelsene understreker også at infrastruktursatsningen er viktig for
å bygge opp den tekniske infrastrukturen i helseforetakene.
Midlene fra infrastruktursatsingen har bidratt til å skape en base som legger bedre til rette for
forskerne og deres forskning. Eksempelvis har midler gjort det mulig å kjøpe inn maskiner som
for eksempel ultralydapparat, og støtten har også gått til nettverksbyggende konferanser og til
å ansette forskningsledere. Flere forskere i spørreundersøkelsen kommenterer at infrastruktur
for forskning, eksempelvis tilgang til vitenskapelige databaser, laboratorier og kontorplasser er
grunnleggende faktorer som bør forbedres.
14
3 Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon
og forskningskompetanse?
Vår samlede vurdering er at Helse Nords forskningssatsing har gitt gode resultater forskningsproduksjonen har økt, og forskningskompetansen er styrket. Det er spesielt UNN, og
i en viss grad Nordlandssykehuset, som har bidratt til denne forskningsproduksjonen, men
samtlige helseforetak har hatt en økning i antall publiserte artikler. En sammenligning på
nasjonalt nivå viser at Helse Nords andel av den totale publikasjonen av forskningsartikler i
norske helseforetak har vært stabil på rundt 10 %, hvilket betyr at Helse Nord RHF har beholdt
sin relative posisjon i Norge, men ikke styrket posisjonen, ettersom andre helseregioners
forskning har økt like mye i perioden. En annen indikator for vitenskapelig publisering er
publiseringspoeng4. Helse Nords andel av publiseringspoeng har variert mellom 5 og 8 % under
2004-2013. Når publiseringen måles på denne måten ligger Helse Nords andel av totalen noe
lavere enn når den måles i form av antall publikasjoner.
Tildelingene av midler til PhD-stipender og postdoc-stillinger har økt hvert år, og dette har
trolig bidratt til økt forskningskompetanse og vitenskapelig publisering fra helseregionen.
Analysen indikerer videre at forskningen ved UNN holder et høyt nasjonalt og internasjonalt
nivå, målt i siteringsgrad og publiseringsnivå. Disse konklusjonene utdypes i det følgende.
3.1 Forskningsproduksjonen i Helse Nord har økt i perioden
Totalt ble 2285 artikler publisert i perioden 2005 til 2013 med forfatteradresse ved et
helseforetak i Helse Nord RHF. I perioden 2006-2012 er det en generell tilvekst i antallet
registrerte artikler for helseforetakene i Helse Nord. En liten tilbakegang i antall registrerte
artikler kan ses for 2013. Analysen viser også at artikkelpubliseringen fra Det vitenskapelige
fakultet ved Universitet i Tromsø (UiT) har vokset i likhet med Helse Nord. (6)
Helse Nord står for ca. 10 % av det totale antallet publiserte norske artikler med minst
én forfatteradresse ved et norsk helseforetak
NIFU har gjennomført en analyse av Helse Nords andel av den nasjonale totalen av alle norske
artikler med minst én registrert forfatteradresse ved et norsk helseforetak. Denne analyse viser
at Helse Nords andel av totalen har vært stabil på rundt 10 prosent gjennom perioden etter 2007,
i perioden 2003-2006 varierer andelen mer. (6)
UNN har flest samarbeidspublikasjoner med Universitet i Tromsø (UiT), disse utgjør 77 % av
alle UNNs samarbeidsprosjekt, og deretter kommer samarbeid med Oslo Universitetssykehus
(14 %). Nordlandssykehuset har samarbeidet mest med UiT og UNN, men også med blant andre
Oslo Universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo. (6)
Samtlige helseforetak i Helse Nord har hatt en økning i antall publiserte artikler i 20062012
Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har desidert flest publiserte artikler med minst
én artikkeladresse fra helseregionen. Hele 87 prosent av alle artikler fra helseregionen som ble
4
Beregningen av publiseringspoeng er basert på forfatterandeler og publiseringskanalnivå samt at det gis ekstra
poeng for internasjonalt samarbeid (i form av medforfatterskap) og fra og med 2013 for samarbeid på tvers av
helseregionene. (6)
15
publisert i perioden 2005-2013 hadde hovedforfatter og/eller medforfatter(e) ved UNN. På
andreplass kommer Nordlandssykehuset som hadde hovedforfatter og/eller medforfatter(e) til
ca. 15 % av alle publiserte artikler fra helseregionen5 (6)
Av Figur 8 fremgår det at samtlige helseforetak har hatt en økning i antall publiserte artikler
med forfatteradresse fra helseforetaket i 2006-2012. Nordlandssykehuset står for den sterkeste
økningen, der antall publiserte artikler har økt med 285 % i perioden 2006-2012 (fra 13 artikler
til 50). I 2013 ses en nedgang i antall publiserte artikler for UNN, fra 313 til 284. Antallet
publikasjoner fra Helse Finnmark og Helgelandssykehuset er lavt i hele perioden.
SAMTLIGE HELSEFORETAK I HELSE NORD HAR HATT EN ØKNING I ANTALL
PUBLISERTE ARTIKLER UNDER 2006-2012
ANTALL ARTIKLER MED FORFATTERADRESSE VED ET HELSEFORETAK I HELSE NORD RHF
Universitetssykehuset Nord-Norge
Nordlandssykehuset
Helse Finnmark
Helgelandssykehuset
320
300
280
260
240
220
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
2005
2006
2007
2008
2009
Note:
Sykehusapoteket Nord og Valnesfjord Helsesportssenter er ekskludert fra analyse
Kilde:
NIFU analyse
2010
2011
2012
2013
Figur 8: Antall artikler med minst én forfatteradresse ved et helseforetak i Helse Nord RHF i perioden 2005-2013.
Den bibliometriske analysen gir et bilde av kvaliteten på forskningen gjennom å analysere
publiseringsnivå og siteringsgrad. Måling av publiseringsnivå baseres på at publiseringer i de
mest prestisjetunge journalene vurderes høyere enn de mindre publikasjonene (se detaljer
vedlegg 2). Publiseringene er delt inn i tre nivåer, hvor de to høyeste nivåene, nivå 2 og nivå
2A, representerer de mest prestisjefylte publiseringskanalene (nivå 2A benyttes imidlertid ikke
5
Procenttalen summer ikke til 100 % då artiklene som har hovedforfattere/medforfattere fra flere HF regnes
dobbelt.
16
lenger i målesystemet), og helseforetakenes profil når det gjelder publiseringsnivå og
utviklingen i løpet av perioden er analysert på bakgrunn av dette.6
Det er viktig og gledende for Helse Nord RHF å notere at den bibliometriske analysen viser at
UNN ligger over gjennomsnittet i Norge for andel artikler som publiseres i de mest
prestisjefylte publiseringskanalene, der UNN har publisert 448 ganger under 2005-2013.
Øvrige helseforetak ligger i det nasjonale nivået på 22 prosent. De minste helseforetakene
(Helse Finnmark og Helgelandssykehuset) har få artikler på nivå 2. (6)
En analyse av siteringsindeksen for vitenskapelig publisering i helseregionen viser at denne
også domineres av UNN (1,38). Siteringsanalysen av vitenskapelige artikler fra norske
helseforetak indeksert i WoS (Web of Science) i perioden 2005-2011 (7) (8) viser at de fire
regionale helseforetakene i Norge har siteringsindekser godt over verdensgjennomsnittet (1,0).
For perioden 2005-2011 hadde Helse Nord en siteringsindeks på 1,33 mens Helse Vest lå høyest
av de norske RHF-ene på 1,55 tett fullt av Helse Sør-Øst som også hadde det klart høyeste
antallet publiserte artikler. Den samlede siteringsindeksen for alle norske helseforetak var 1,51
for perioden.
Det internasjonale samarbeidet er begrenset
Ca. 38 % av alle artikler fra Helse Nord RHF hadde en internasjonal medforfattere, hvilket er
lavere enn det samlede tallet for alle fire norske helseregioner på vel 45 prosent. I perioden
2005-2013 hadde UNN 717 registrerte artikler med internasjonalt medforfatterskap og
tilsvarende tall for Nordlandssykehuset var 117 artikler. Øvrige helseforetak hadde kun 20
artikler med internasjonale medforfattere. Etter 2007 har andelen Helse Nord-artikler med
internasjonale medforfattere økt noe og utgjør ca. 40 %, mesteparten har medforfattere fra
Sverige, USA og Danmark. Helse Vest hadde den høyeste andelen internasjonal
medforfatterskap med 49 % målet i 2013, hvilket viser på en forbedringspotensial for Helse
Nord. (6)
Forskningsutvalget for helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin (HST-utvalget)
bemerker i den faglige rapporteringen for 2011 at flere av prosjektene mangler internasjonal
forankring eller kunnskap om internasjonal forskning. (9) Både intervjuene og
spørreundersøkelsene understreker viktigheten av en sterkere internasjonal kopling for
forskningsmiljøene. I dag støtter Helse Nord forskere som deltar i internasjonale konferanser
gjennom at de kan bruke forskningsmidler til internasjonale reiser. Til tross for denne satsingen
er det ønskelig å øke samarbeidet, både for å bidra til forskning på områder hvor Helse Nord
har unik kunnskap, og for å føre ny ekstern kunnskap inn i regionen. Flere respondenter fra
intervjuene og spørreundersøkelsene understreker at det er viktig å bygge miljøer som ligger i
kunnskapsfronten innenfor sitt forskningsfelt både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.
For å øke det internasjonale samarbeidet finnes det flere forslag som inkluderer å øke
involveringen av internasjonale eksperter gjennom hele prosessen fra tildeling til slutført
6
Nivået 2A består av seks generelle og spesielt betydningsfulle tidsskrifter; The Lancet, New England Journal of
Medicine, JAMA, Nature, Nature Medicine og Science. Nivå 2 består av ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20
% av publikasjonene. Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet tilhør Nivå 1. (11)
17
prosjekt og at flere forskningsgrupper skal hente kompetanse i utlandet. Et annet forslag er å
sette høyere krav til at postdoc-stipendiater skal forske minst ett år i utlandet for å bevilges
midler fra Helse Nord. Kompletterende informasjon fra spørreundersøkelsen finnes i vedlegg
1.
3.2 Forskningskompetansen i Helse Nord er styrket
Forskningen i Helse Nord har bidratt til at forskningskompetansen er styrket innen en rekke
ulike fagområder. Flere nøkkelpersoner fra intervjuene fremhever at antallet PhDstudenter/uteksaminerte har økt, hvilket har resultert i at forskningskompetansen har økt både
på individnivå og generelt i regionen.
Forskning på postdoc-nivå har også bidratt til å bedre forskningskompetansen i regionen. Flere
intervjupersoner mener det er ønskelig å ytterligere øke antallet postdoc-stipendiater for at unge
forskertalenter kan sikres gode betingelser før et fremtidig generasjonsskifte. Dette
fremkommer også av svarene fra spørreundersøkelsene.
Tildelingene av midler for PhD-stipender har økt
Tildelingene av midler til PhD-stipendiater og korttidsprosjekter for fullføring av PhD har økt
fra 4 MNOK til 51 MNOK i 2003-2014, hvilket har resultert i totalt 250 gjennomførte prosjekter
til en samlet verdi av 324 MNOK. Mesteparten av alle PhD-stipender går til forskning innen
somatikk (66 % av de tildelte prosjektene), helsetjeneste (16 %) og deretter til psykiatri (18 %).
Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om antallet tildelinger og de samlede midlene har økt
de seneste årene, så har andelen personer som har avlagt doktorgrad variert og har ikke økt
proporsjonalt med midlene, se Figur 9. Figuren viser antall tildelinger per år til PhD-stipendium
og antall stipendiater for respektive år som har avlagt doktorgrad (målet i desember 2014).
18
MANGE PHD-PROSJEKTER FULLFØRES IKKE, FLERE PERSONER TILDELES
MIDLER ENN ANTALLET SOM DISPUTERER
Antall tildelingar
Antall tildelte prosjekt for PhD vs. antall disputerte doktorer
Antall disputerte personer
24
25
24
22
18
17
16
15
13
13
12
10
9
8
6
4
2003
Note 1:
Note 2:
Kilde:
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Antall tildelinger angir antallet personer som har fått midler for PHD-stipend og for korttidsprosjekter for fullføring av PhD innen PFP (inkl. RUS), HST (inkl. TFP) og SFP
(inkl. SAT) for respektive år.
Antall disputerte doktorer angir antall personer med den samme start år for PhD og som deretter er registret som disputert senest desember 2014. Då personer som blitt
tildelt midler for PhD-studier etter 2010 ikke har hatt tilstrekkelig tid til å disputere har data fra 2011-2014 ekskluderts fra analysen.
Scrooge data fra Helse Nord, Data fra UiT, Sirona analyse
Figur 9: Antall personer som disputerer av totalt antall personer som tildelts midler for PhD per år.
Mellom 2007 og 2013 disputerte 96 personer fra Universitet i Tromsø innen somatikk,
psykologi og helsetjeneste med finansiering av midler fra Helse Nord. 72 % av Helse Nordfinansierte PhD-er disputerte innen somatikk, 21 % innen psykiatri og 7 % innen helsetjeneste.
61 % av alle PhD-stipendiater som har fått midler fra Helse Nord disputerer innen fem år,
hvilket betyr at det tar mer tid enn planlagt for en stor del av stipendiatene å ferdigstille sin
doktorgrad. Vi har ikke analysert om dette er høyere eller lavere enn landet for øvrig, men
erfaringen er at mange ikke avslutter innen den forventede tidsrammen. Av tilgjengelig data har
det ikke vært mulig å analysere årsaken til dette, en generell erfaring er personen ofte har en
deltidsansettelse samtidig som hun/han arbeider klinisk i virksomheten. Andelen stipendiater
som ikke har fullført sin PhD er høyere innen psykiatriområdet der tre av ni stipendiater i 2010
fullførte sin doktorgrad i tide. Her er imidlertid tallene små, og må tolkes med forsiktighet. For
somatisk forskningsprogram er tilsvarende tall 55 % (6 av 11 fullførte i tide) og for helsetjeneste
20 % (1 av 5). Utfordringene med å få gjennomført doktorgrader innen psykiatri er ikke unik
for Helse Nord, og forklaringen kan ligge i flere faktorer, eksempelvis mindre veletablerte
metoder/evidens innen psykiatri sammenlignet med somatikk, samt at psykiatri krever mer
tverrfaglig samarbeide, som også kan være krevende.
44 % av Helse Nord-stipendiatene er ansatte ved Universitet i Tromsø etter avlagt doktorgrad,
målt per desember 2014.
19
Antallet tildelinger til postdoc-stipendier har økt
I perioden 2009 til 2014 har tildelingen av midler til postdoc-stipend økt hvert år. Samlet har
92 MNOK blitt fordelt på 59 prosjekter i perioden. Mellom 2009 og 2013 ble det bevilget 7-10
postdoc-prosjekter per år, mens det fra 2013 til 2014 var en dobling av antallet. Under samme
periode er fire prosjekter tildelt midler for forskerlinjestudent til et verdi av 3,5 MNOK.
Flesteparten av prosjektene som mottok bevilgning i 2009-2014 for postdoc-studier tilhørte det
somatiske forskningsprogrammet, deretter kommer HST med ca. 22 % og PFP med ca. 12 %.
Før 2009 var det noen postdoc-tildelinger, men disse dataene er usikker og inneholder små tall,
derfor er tildelingene mellom 2004 og 2008 ekskludert fra analysen. Antallet postdoctildelinger i 2004-2007 er estimert til 17 stykker, men også dette tallet er usikkert.
For 28 av postdoc-stipendiatene er en bibliometrisk analyse gjennomført7. Denne analysen viser
at 116 unike artikler er registrert for perioden 2005-2013 hvor postdoc-stipendiaten fra Helse
Nord er ene-/medforfatter. Blant disse 116 artiklene er 6 artikler knyttet til PFP (Psykiatri og
rus), 85 artikler til SFP (Somatisk), 16 til HST (Helsetjeneste) mens resten ikke kan kobles til
et bestemt satsningsområde. Av de 116 artiklene ble 85 registret i perioden 2010-2013.
En ytterligere avgrensing av utvalget viser at det finnes 67 unike artikler hvor postdocstipendiatene er førsteforfattere, og 35 av disse artiklene er igjen registrert for fireårs‐perioden
2010‐2013. 25 av disse 35 artiklene er knyttet til Helse Nord‐satsningen SFP, 5 til PFP og 5 til
HST. 6 av postdoc-stipendiatene som har publisert i perioden 2010‐2013, har hatt medforfatter
fra et Topp‐10 miljø. Disse hadde alle post.doc‐stipend med oppstart i perioden 2009‐2011.
Denne analysen viser at tildelingene har økt og at postdoc-stipendiene har resultert i at forskerne
har publisert artikler, men noen fordypede analyse om hva denne satsning har medført er det
ikke mulig å si noe om med de begrensede dataene som er tilgjengelig. Intervjuer og
spørreundersøkelsene viser at satsningen på postdoc har vært nyttig og at det er ønskelig å
fortsette å tildele midler for postdoc for å bygge og ivareta forskningsmiljøer.
7
6 post.doc‐prosjekter med ukjent stipendiat er utelatt her: (SFP1009‐11, SFP914‐10, PFP1011‐11, SFP887‐09,
HST961‐10, SFP896‐09) da vi ikke kan identifisere evt. artikler når vi ikke kjenner identiteten. Vi har ellers utlatt
31 post.doc.‐prosjekter med prosjektnummer fra 2013 og 2014 siden svært få om noen av disse prosjektene vil
ha rukket å få registrert publiserte artikler ved utgangen av 2013 som kan være resultat av post.doc‐stipendiet.
20
4 Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og
forskningskompetanse i klinikken?
Intervjuer med nøkkelpersoner innen Helse Nord indikerer at forskningssatsingen har hatt stor
betydning for forskningskompetansen i Helse Nord, men at forskningsresultatene ikke har
påvirket klinisk praksis i vesentlig grad. Videre tyder både intervjuer og spørreundersøkelsen
med klinikksjefer og avdelingsledere på at det er vanskelig å implementere
innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten. Sist, men ikke minst, peker analysen på
noen forskningssvake områder hvor en styrking kan være ønskelig. Dette utdypes i det
følgende.
4.1 Forskningskompetansen har økt i Helse Nord, men resultatene synes å
ha hatt begrenset innflytelse på klinisk praksis
Det foregående kapittelet viste at forskningskompetansen i Helse Nord er styrket med de økede
tildelingene til PhD-prosjekter og at dette har medført en større grad av akademisk kompetanse
både i forskningsmiljøene og i de kliniske miljøene. Det finnes flere måter som
forskningskompetanse kan bidra til bedre klinisk praksis på – eksempelvis gjennom at
forskningskompetente medarbeidere og ledere stimulerer til at evidensbaserte metoder i større
grad faktisk benyttes i klinisk praksis, at nye metoder innføres raskere, at foreldede metoder
utfases raskere, at helt nye innovasjoner utvikles og implementeres, eller gjennom å stimulere
til ny forskning.
Flere intervjupersoner understreker at deres samlede vurdering er at den kliniske virksomheten
ikke direkte er påvirket i vesentlig grad av den økte forskningen, men at forskningen bidrar til
et mer kritisk og evidensbasert tankesett og at kompetansen hos klinisk aktive medarbeidere på
denne måten har økt. Som eksempel nevnes et prosjekt innen telemedisin som har hatt direkte
innvirkning på pasientbehandlingen. Den samlede vurderingen fra de intervjuede
nøkkelpersonene er likevel at koplingen mellom forskning og klinisk praksis ikke er så
omfattende og ikke så systematisk som man skulle ønske.
Spørreundersøkelsen med avdelingsledere og klinikksjefer viser samme bilde: at forskningens
innflytelse på klinisk praksis er begrenset. En svakhet som fremheves i flere intervjuer er at
virksomhetens ledelse ofte mangler forskningskompetanse, hvilket antas å påvirke deres
innstilling til forskningen og dermed også blir en bremsekloss i å videreutvikle klinisk praksis
i linje med forskningsresultatene.
Muligheter for å drøfte implementering av ny kunnskap med aktører utover egen organisasjon
løftes frem av noen som en viktig faktor, andre fremhever betydningen av at klinikksjefene
fokuserer på implementering av ny forskning og ny evidens som en del av de daglige rutinene
i klinikken, og mener at dette ikke krever mer tid eller ressurser. Visse ønsker å arrangere flere
møter mellom klinikker og forskere samt å øke ressursene til å omsette evidensbasert forskning
til klinisk praksis. Om det er ressurser eller ledelsesfokus som er den viktigste komponenten i
å få gjennomført denne forandringen kan det ikke konkluderes med på bakgrunn av denne
analysen.
21
Målet «forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort
og lang sikt» kan bare anses som delvis oppfylt, og dette er en utfordring som Helse Nord deler
med både norske og internasjonale helseforetak. I sum er vår vurdering at det finnes noen men
for få eksempler på at forskningssatsningen har ført til direkte forbedringer i
pasientbehandlingen. Vår vurdering er at forskningssatsningen indirekte har bidratt til å styrke
mulighetene til å bedrive en mer evidensbasert klinisk praksis, men at denne koplingen må
systematiseres og videreutvikles. Hvordan dette skal oppnås bør være en del i en fortsatt
strategi- og organisasjonsutviklingsprosess for Helse Nord RHF og alle helseforetakene i
regionen.
4.2 Satsingen har i liten utstrekning bidratt til å sette innovasjon på
dagsorden
Helse Nord strever etter å få innovasjon inn i klinisk praksis og hver søkende må oppgi hvordan
deres forskning skal bidra til innovasjon. Helse Nord RHF har definert innovasjon som «En ny
eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjør et
gjenbrukbart konsept», og skiller på denne måten mellom «vanlige» forbedringer i klinisk
praksis og innovasjoner.
Styrket samarbeid rundt innovasjon mellom Universitet i Tromsø og høyskolene er også med
som mål fra forskningssatsingen 2010-2013. Til tross for dette synes mange av de intervjuede
nøkkelpersonene at det ikke har vært noen vesentlig innovasjonsforbedring de siste årene.
Det kan være flere grunner til hvorfor innovasjon ikke har blitt implementert i den grad som
det er ønskelig. Intervjupersonene har fremhevet følgende årsaker til hvorfor det er vanskelig å
implementere innovasjonsprosjekter:



Innovasjon er fremmed i helsesektoren
Forskerne har for lite kontakt med industrien, både legemiddelindustri og
tjenesteleverandører som introduserer og bidrar til å implementere innovasjoner
Forskerne må gå utenfor sin komfortsone for at innovasjon skal skje
For å implementere innovasjoner i virksomheten fremhever en del intervjupersoner at nøkkelen
til suksess er å vise ledelsen hvordan innovasjon bidrar til ressursbesparelser og
kvalitetsforbedringer. Andre fremhever i tillegg viktigheten av kultur og rutiner i ledelsen for
at innovasjoner skal lykkes.
Av spørreundersøkelsen med avdelingsledere og klikksjefer fremkommer det at de ønsker økt
fokus på å få inn flere innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten, men bare 9 % (5 av
57) sier seg helt enig i påstanden «Forskningen i Helse Nord har bidratt til konkrete
innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten». Det er imidlertid viktig å påpeke at selv
om forskningen ikke kan påvise mange direkte innovasjonsforbedringer, så har tilegnelsen av
ny kunnskap definitivt hatt betydning. Telemedisin er et område der mange mener at Helse
Nord kan lykkes godt med å implementere flere innovasjonsprosjekter i fremtiden, og det gode
samarbeidet mellom tekniker og klinikker som en god forutsetning for å fremme innovasjon.
22
4.3 Det er fortsatt noen forskningssvake spesialiteter som krever styrking
I forskningsstrategien fra 2004 fremkom det at støtte til de mest forskningssvake fagene (bl.a.
Hud, Øye, Øre-nese-hals, Radiologi) skulle prioriteres. (2) Noen nevner psykiatri som et
forskningssvakt område som krever støtte, spesielt innen rus. At rus er et forskningssvakt
område er tidligere identifisert og fra 2007 har Helse Nord satset spesifikt på rusforskning
gjennom tildelinger til rusforskning innen Psykiatrisk forskningsprogram. Det er også stadfestet
i seneste forskningsstrategien at rus skal prioriteres fortsatt.
Både visse nøkkelpersoner i intervjuer og noen av de som besvarte spørreundersøkelsen mener
at øremerking av midler til forskningssvake områder har resultert i tildelinger til miljøer som
ikke har «god nok» kvalitet. Om dette er fakta eller en opplevelse som ikke er faktabasert, er
ikke mulig å konkludere med utfra de data vi har analysert her, og et relevant spørsmål er uansett
om alle miljøer kan eller bør ha samme nivå på kvalitetskravene i en oppbyggingsfase. Uansett
er det ønskelig å styrke forskningssvake områder gjennom virkemidler som ikke påvirker
kvaliteten negativt, og alternative metoder og veier for å styrke de prioriterte svake miljøene
bør vurderes i et videre arbeid med Helse Nords fremtidige forskningsstrategi.
I den faglige rapporteringen fra 2013 har representanter fra Psykiatrisk forskningsutvalg
kommentert at de er bekymret over at halvparten av søknadene var så svake at de ble vurdert
som «ikke støtteverdige». Komitéen er usikker på forskningsmiljøets læringspotensial med
tanke på utvikling og utforming av samarbeidsstrukturer, prosjekter og prosjektbeskrivelser.
Videre mener de at nye interessante prosjekter mangler, at søknadene generelt har vært svake
og at det er for få prosjekter som bruker kvalitativ metode. (10) Utvalget for Helsetjeneste,
samhandling og telemedisin rapporterer også om for få og forholdsvis svake søknader om
samhandlingsforskning. De ønsker mer samspill mellom samfunnsmedisin, primærmedisin og
distriktsmedisin i samhandlingsforskningen. Disse utfordringene er ikke et tema innen
somatikken – om dette er fordi behovet ikke finnes eller fordi det ikke er oppmerksomhet på
det blant somatikkens representanter, er ikke mulig å besvare, men det somatiske
forskningsutvalget rapporterte i perioden om god og økende kvalitet på søknadene de siste
årene. (9) (11)
En Førsteamanuensis med stilling på et helseforetak i Helse Nord anser att man bør «I større
grad stille krav om at sterke forskningsmiljøer knytter til seg forskere fra mindre sterke områder
- både geografisk og faglig; eksempelvis at helsefaglig forsking i større grad inngår i
tradisjonell medisinsk forskning. Tilsvarende at svakere miljøer må stimuleres/presses til å
knytte seg til sterke miljøer for å få støtte.» Dette er et eksempel på forbedringstiltak for å styrke
forskningssvake spesialiteter. I det videre arbeidet med å utvikle en god strategi for å løfte
forskningen bør dette tiltaket og andre mulige tiltak vurderes.
Den bibliometriske analysen viser at det er noen fagområder som har et omfattende
publiseringsvolum, men som er sitert vesentlig under verdensgjennomsnittet i perioden. Tre
fagområder som dette omfatter er cellebiologi, biokjemi/molekylærbiologi og psykiatri. Hvis
siteringsindeksen ses som en proxy for kvalitet, bør disse fagområder få ekstra styrking for å
oppnå høyere kvalitet. En annen mulig tolkning er at siteringsgrad ikke bare drives av kvalitet,
men at det i tillegg kan koples til hvor mye publisitet eller oppmerksomhet et forskningsteam
23
klarer å få rundt sine resultat. Økt oppmerksomhet kan eksempelvis oppnås gjennom at
forskningsmiljøet i Helse Nord koples til internasjonalt ledende miljøer eller forskere. Hva som
er det beste virkemidlet for å oppnå økt siteringsindeks bør analyseres videre i en fortsatt
prosess.
24
5 Avsluttende diskusjon
Helse Nords forskningssatsing har gjort det mulig for flere forskere å bedrive forskning innen
en rekke fagområder. Evalueringen viser at forskningssatsingen har hatt en positiv innvirkning
på forskningen, og at det fortsatt finnes forbedringsmuligheter å arbeide videre med fremover.
5.1 Helse Nords forskningssatsing har hatt positiv innvirkning på
forskningen
To forskningsstrategier har blitt implementert i perioden som omfattes av denne evalueringen.
Det overgripende målet med forskningsstrategiene er å fremme helseforskning i Helse Nord til
beste for pasientene, på linje med oppdraget RHF-et har fått fra eieren; Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD). I henhold til forskningsstrategiene i Helse Nord skal samtlige
helseforetak tildeles midler for å oppnå god forskningsaktivitet, og midlene skal fordeles
mellom de ulike forskningsprogrammene med en fordelingsnøkkel. Videre har
forskningssatsingen til hensikt å skape en balanse mellom topp- og breddeforskning. Satsningen
skal også styrke og understøtte pasientbehandlingen og øke samarbeidet om innovasjon med
UiT og høyskolene.
Resultatet av evalueringen viser at samtlige helseforetak er tildelt midler i perioden, og at det
har vært en opptrapping av midlene hvert år, med en gjennomsnittlig årlig økning i perioden
2003-2014 på 18 % per år8. Målet om en årlig tildeling på 150 millioner er ikke helt oppfylt –
i 2014 var tildelingene (identifisert fra Scrooge) på 111 millioner, dvs. 26 % under målet. UNN
har fått desidert størst midler i perioden (69 % i gjennomsnitt) og andelen til de fire andre
helseforetakene har ikke økt i henhold til målet. En viktig utfordring fremover er derfor å bygge
videre på den sterke forskningen som finnes ved UNN og parallelt styrke forskningen som
finnes ved de mindre helseforetakene.
Helse Nord har lyktes med å fordele midlene mellom de tre forskningsprogrammene (Somatisk
forskningsprogram, Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin og
Psykiatrisk forskningsprogram) og fordelingen har vært relativt konstant i mesteparten av
perioden. Satsingen på toppforskning og støtting til forskningssvake områder (for eksempel
satsingen på dobbeltkompetanseløp) har sikret at forskningen har fått både bredde og topp.9
Videre har satsingen på infrastruktur bidratt til å bygge opp en viktig base fremover, og denne
flerårige satsingen løftes frem av mange forskere som viktig fremover.
Evalueringen viser at Helse Nords forskningssatsing har hatt en positiv innvirkning på både
forskningsproduksjonen og forskningskompetansen i helseregionen. Antallet registrerte artikler
som hadde minst en forfatteradresse fra et helseforetak i Helse Nord har økt i perioden, og har
vært stabil på rundt 10 % av den nasjonale totalen. UNN og Nordlandssykehuset utmerker seg,
de står for en stor del av artiklene og har også en høy siteringsindeks. En økt bevilgning til PhD
og postdoc har medført at forskningskompetansen er hevet, dels på individnivå men også
generelt. Både de nøkkelpersoner vi har intervjuet og de som har besvart spørreundersøkelsen
8
9
Ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014.
Det bør imidlertid sees på hvilke fagområder som faktisk har fått midler på dobbeltkompetanseordningen.
25
indikerer at forskningen har bidratt til å skape et profesjonelt miljø hvor kritisk tenking og
evidensbasert praksis verdsettes i større grad, selv om dette ikke enkelt lar seg kvantifisere.
Det er imidlertid bred enighet om at forskningens betydning for og innflytelse på klinisk praksis
har vært begrenset. Dette er en nøkkelutfordring for Helse Nord RHF i den videre satsningen,
og en utfordring som RHF-et deler med andre helseregioner i Norge og internasjonalt. Det
finnes noen gode eksempler på forskningsprosjekter i Helse Nord som har lyktes med å endre
klinisk praksis, men antallet bør øke. Hvordan Helse Nord RHF skal lykkes med å øke
forskningens innvirkning på klinisk praksis er et nøkkelspørsmål fremover, og et av de viktigste
spørsmålene som bør analyseres og drøftes i forbindelse med utviklingen av en ny
forskningsstrategi for Helse Nord RHF. Satsingen har heller ikke bidratt til at innovasjon er satt
på dagsorden i noen vesentlig grad. Under intervjuerne fremkom det at en mulig forklaring kan
være at innovasjon er fremmed i helsesektoren og at forskerne har for liten grad av kontakt med
næringslivet. Hvilke virkemidler som skal til for å skape innovasjon og hvordan disse
virkemidlene skal prioriteres i Helse Nord, er viktige strategiske spørsmål å drøfte i det videre
arbeidet.
En oppsummering av konklusjonene per målområde er beskrevet i Figur 10.
Ikke oppfylt
KONKLUSJONER AV EVALUERINGEN PER MÅLOMRÅDE
Delvis oppfylt
Helt oppfylt
Det er ønskelig med en opptrapping av midlene til
forskning; ressursbruken til forskning i Helse Nord
skal gradvis økes til 150 MNOK årlig
• Tildelte midler for forskning har økt med 18 % per år i gjennomsnitt
• Målet om en årlig tildelning på 150 millioner er ikke helt oppfylt, i 2014 var
tildelingene (identifisert fra Scrooge) på 111 millioner, dvs 26 % under
målet
God forskning skal foregå i alle Helseforetak. Den
relative andelen til de fire helseforetakene utenom
UNN skal øke i en treårs periode
• Samtlige helseforetak er tildelt midler under perioden
• Andelen til de fire HF:ene utenom UNN har variert mellom 8 og 20 %
Midlene skal fordeles med samme relative
fordelingsnøkkel mellom programområdene
• Samtlige tre forskningsprogram er tildelt midler
• Andelen tildelinger til somatisk forskningsprogram har økt noe under
perioden og SFP stod for 67 % av alle tildelte midler 2014
Helse Nord må satse både på topp og bredde
• Helse Nords satsing på miljøstøtting, toppforskning og tematiske satsinger
har vært vel gjennomført
• Satsingen på dobbeltkompetanseløp ble etablert for å styrke
forskningssvake områder
Infrastrukturtiltak skal etableres innen laboratoriefag
og klinikk, og i henhold til strategien 2010 skal
infrastrukturtiltak prioriteres på tvers av
miljøer/institusjoner
• Fra 2002 til 2010 økte tildelingene til infrastruktursatsinger hvert år
• Både intervjuene og spørreundersøkelsene tydeliggjør at satsingen på
infrastruktur vært av stor betydelse og at det er ønskelig å fortsette å
investere i infrastruktur
Forskningssatsingen skal understøtte og bedre
pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang
sikt
• Den samlede vurderingen fra de intervjuede nøkkelpersonene er at
koplingen mellom forskning og klinisk praksis ikke er så omfattende og
ikke så systematisk som man skulle ønske
Samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene
skal styrkes og videreutvikles
• Mange av de intervjuede nøkkelpersonene mener at det ikke har vært
noen vesentlig innovasjonsforbedring de siste årene
• Telemedisin er et område med stort potensiale for innovasjon, og det
finnes eksempel på gode prosjekter på NST å bygge videre på
Kilde:
Sirona analyse
Figur 10: Konklusjoner av evalueringen per målområde
Samlet sett er vår vurdering at Helse Nords forskningssatsning har vært vellykket, med en
økning i omfang og en gjennomgående høy kvalitet, med både bredde og topp.
26
5.2 Forbedringsmuligheter
Forskningssatsingen har stort sett hatt positiv innvirkning og har i stor grad vært i
overenstemmelse med overordnede oppsatte føringer, men en rekke svakheter er også
identifisert og kan ses som innspill til fremtidens forbedringstiltak.
Sikre at kvaliteten er god nok innen samtlige områder
Mange opplever at det er et sprik i kvalitet mellom prosjektene og at kvaliteten ikke er god nok
i alle prosjekter. Eksempelvis synes noen intervjupersoner at det er for enkelt å få midler innen
visse fagområder, og at dette bidrar til varierende kvalitet. Dette bør det arbeides videre med.
Det gode samarbeidet mellom UNN og andre helseforetak har bidratt til kvalitetssikring av
prosjektene, men det er ønskelig at dette samarbeide videreutvikles.
Evaluere tildelingsprosessen og sett høyere krav på forskningen
Flere nøkkelpersoner understreker at det er ønskelig å evaluere tildelingsprosessen og stille
strengere krav til forskningen. Kriteriene for å søke midler er for mange og det er behov for å
vurdere disse kriteriene for å siden redusere antallet. Videre er det ønskelig at det fremgår
tydeligere i søknaden hvordan prosjektet har til hensikt å bidra til forbedring av
pasientresultater.
Satse på å skape karriereveier for forskere for å bygge en langvarig
forskningskompetanse i Helse Nord
Intervjupersonene syns det er viktig å fange kandidater som er genuint interesserte i forskning,
og sikre karriereveier for forskere for å bygge langvarig forskningskompetanse i Helse Nord.
En klinikksjef/stabsleder ga i spørreundersøkelsen et eksempel på hvordan karriereveier kan
sikres for seniorforskere: «Styrking og opprettholdelse av seniorforskningskompetanse
gjennom et rammeverk som omfatter forskningsledelse, karriereutvikling og et
forskningsfellesskap.»
Det er ønskelig å øke den eksterne finansieringen
Mesteparten av forskningen som utføres i Helse Nord er finansiert av Helse Nords midler. Kun
en liten del av finansieringen kommer fra eksterne kilder, som EU og Norsk forskningsråd.
Dette betyr at mange forskere er helt avhengige av midler fra Helse Nord for å kunne drive med
forskning. Andelen ekstern finansiering for de topp-10 forskerne som mottatt mest midler fra
Helse Nord varierer mellom 5-60 %.10
Det finnes også et sterkt ønske fra flere forskere og avdelingsledere om å utvide den eksterne
finansieringen av forskningen i Helse Nord. I forskningsstrategien fra 2010 står det at man skal
tilstrebe å øke den eksterne finansieringen i forskningsprosjektene. I intervjuene fremkommer
det at det er flere forslag til hvordan den eksterne finansieringen kan økes. To forekommende
eksempler er:
10
Et spesielt spørsmål om andel ekstern finansiering av total andel forskningsfinansiering ble sendt ut til de ti
forskere som har fått mest tildelte midler fra Helse Nord. 7 av 10 forskere besvarte spørsmålet.
27
 Bevilge midler til forskere som har søkt eksterne midler og som nettopp har kommet
under grensen for tildeling
 Stille krav til ekstern finansiering etter 6 år
Øke det internasjonale samarbeidet
Det er ønskelig å øke det internasjonale samarbeidet, dette viser intervjuene, og det er også en
del av forskningsstrategien fra 2010. Eksempelvis skal antall forskningsmiljøer som er en del
av den internasjonale forskningsfronten økes, i henhold til strategien fra 2010. Av intervjuene
fremkommer forslag for å øke det internasjonale samarbeidet gjennom å øke involveringen av
internasjonale eksperter gjennom hele prosessen fra tildeling til slutført prosjekt og få flere
forskningsgrupper til å hente kompetanse utenlands.
Fortsatt økt fokus på å styrke og bedre pasientbehandlingen gjennom å forbedre klinisk
praksis
Denne evalueringen viser et økt behov for å fokusere på å forbedre klinisk praksis, for at
pasientbehandlingen skal bli bedre. Intervjupersonene mener blant annet at det er ønskelig å
arrangere flere møter mellom klinisk aktive medarbeidere (leger/andre) og forskere for å øke
forskningens innflytelse i klinisk praksis. Dette er bare et eksempel på forbedringstiltak, og
hvordan pasientbehandlingen skal forbedres gjennom forskningen bør vurderes i et bredere
strategisk perspektiv.
28
5.3 Anbefaling om neste steg
Basert på lærdommene fra denne evalueringen bør en strategi for forskningens utvikling
fremover utarbeides. Det er viktig å fortsette å styrke de forskningsområder som er identifisert
som sterke, og samtidig systematisk arbeide videre med de forskningssvake områdene. Å
utvikle en ny strategi har ikke vært en del av dette oppdraget, men vi ønsker her å gi et innspill
på mulig videre arbeid for at forskningen i Helse Nord skal fortsette å levere gode resultater.
Samtlige av de forbedringsområdene vi har identifisert bør inkluderes i den videre
strategiprosessen.
For å utvikle en god forskningsstrategi fremover bør nøkkelpersoner fra helseforetakene,
inklusive de klinisk operative lederne, involveres i utformingen, og det bør utformes klare mål
for forskningen.
Tydeligere målformuleringer i den kommende forskningsstrategien vil både forenkle
tildelingsprosessen
og
evalueringen
av
kommende
forskningssatsinger.
Fra
forskningsstrategien i 2004 til den nåværende strategien har kravene blitt mer spesifikke, men
dette kan utvikles ytterligere. Eksempelvis er ett av målene fra 2004 formulert som «USAM må
tilse at den relative andel av forskningsbevilgningene fra programområdene til de 4
helseforetak utenom UNN øker i treårs perioden». Av dette målet er det ikke mulig å
identifisere i hvilken grad målet er blitt oppfyllet fordi målnivået ikke er oppgitt. Dette er
forbedret i forskningsstrategien fra 2010 da noen av målene er formulert som «Ressursbruken
til forskning i Helse Nord skal i løpet av strategiperioden gradvis økes til 150 millioner kroner
årlig». Det er imidlertid ønskelig å formulere samtlige mål ifølge dette prinsippet.
*
*
*
Vår samlede bedømming er at Helse Nord RHF har forbedret forskningens vilkår og resultat
under perioden 2002-2013. Vi håper at denne evalueringen er et nyttig innspill til det fortsatte
arbeidet med å forbedre forskningen, og derigjennom pasientenes helseresultat på lang sikt.
29
6 Metodikk og data
For å gjennomføre denne evalueringen av forskningssatsingen i Helse Nord, er det benyttet
flere datakilder. Mange av de kvantitative analysene er gjennomført med data som Helse Nord
har levert. De kvantitative analysene er komplementert med intervjuer av nøkkelpersoner og to
separate spørreundersøkelser blant forskere respektive klinikksjefer og avdelingsledere. Utover
dette har NIFU gjennomført bibliometriske analyser som delvis er inkludert i denne rapport,
men som også finnes i et separat vedlegg.
6.1 Kvantitativ analyse
Flesteparten av de kvantitative analysene er gjennomført med datautdrag fra Scrooge, som er
Helse Nords interne database for tildelte forskningsprosjekter. Tildelingsdokumenter og årlige
fagrapporter er også benyttet som dataunderlag. For å kunne analysere infrastruktursatsingen er
dessuten budsjettdokumenter for 2002-2014 benyttet.
Data fra Universitet i Tromsø har vært avgjørende for å analysere hvor mange doktorander som
har disputert etter ha mottatt finansiering fra Helse Nord for PhD-studier. Disse dataene har
også gjort det mulig å analysere hvor mange personer som arbeider videre i Helse Nord etter
avlagt doktorgrad og antall år fra bevilgning til avlagt doktorgrad.
6.2 Intervjuer
44 nøkkelpersoner innen Helse Nords organisasjon ble invitert til å delta i et 30-60 minutters
langt intervju om Helse Nords forskningssatsing. De inviterte personene ble identifisert av
Helse Nord som nøkkelpersoner ut fra følgende kriterier:
 Sentrale forskere
 Klinisk forskningsavdeling, UNN, Somatisk forskningssenter NLSH, Psykiatrisk
Forskningsavdeling UNN og NLSH
 Forskningsadministrasjonen RHF
 Ledere i forskningsutvalgene fra 2002 - 2012
 Sentrale personer USAM fra 2002 - 2012
 Andre – forskningsledere fra satsingsområdene (alle UNN)
Totalt ble det gjennomført 22 semistrukturerte intervjuer i løpet av desember 2014. Flesteparten
av intervjuene ble gjennomført ved et plassbesøk i Bodø og Tromsø, men personene ble også
tilbudt å delta i intervjuet via telefon. En person besvarte spørsmålene via e-post fordi det var
vanskelig å finne en intervjutid.
Alle intervjupersoner ble garantert anonymitet, og derfor er enkelte intervjusvar ikke publisert
ordrett og personens identitet vil ikke oppgis. Etter hvert intervju ble svarene sammenfattet etter
en felles struktur.
Ettersom antallet intervjupersoner er begrenset er det ikke mulig å kvantifisere resultatene.
Hensikten med å gjennomføre intervjuene vær å få en bedre forståelse av hvordan forskere og
andre nøkkelpersoner resonnerer i et bredere perspektiv om evalueringen av Helse Nords
forskningssatsing.
30
6.3 Spørreundersøkelse
To spørreundersøkelser er gjennomført innenfor rammen av dette prosjekt. Den første
undersøkelsen ble rettet mot forskere i Helse Nord, mens den andre undersøkelsen ble
gjennomført med avdelingsledere og klinikksjefer.
For å gjennomføre spørreundersøkelsene ble det elektroniske verktøyet SurveyMonkey brukt
og respondentene ble kontaktet via e-post. For begge undersøkelsene ble to påminnelses-eposter sendt ut til personer som ikke hadde besvart undersøkelsen.
Et standardisert spørreskjema ble utformet av Sirona og kvalitetskontrollert av Helse Nord.
Spørreskjemaet inneholdt flervalgsspørsmål med mulighet til å kommentere, og et par åpne
spørsmål hvor respondentene kunne uttrykke sine meninger med egne ord. Undersøkelsen med
forskere skilte seg noe fra det spørreskjemaet som ble sendt til klinikksjefer/avdelingsledere.
Se detaljer i vedlegg 1.
Spørreundersøkelse med forskere
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 344 personer som hadde fått tildelt forskningsmidler fra
Helse Nord i perioden 2003-2014. Totalt besvarte 139 personer undersøkelsen, hvilket gir en
svarprosent på drøyt 40 %. Respondentene gjennomførte undersøkelsen i perioden 30. oktober
til 13. november 2014.
Spørreundersøkelse med klinikksjefer og avdelingsleder
Den andre spørreundersøkelsen ble sendt ut til 205 personer som har en viktig posisjon i Helse
Nords organisasjon. Flesteparten av respondentene arbeider som avdelingsledere eller
klinikksjefer, men også stabssjefer samt direktører forekom. 64 personer besvarte
undersøkelsen, hvilket medførte en svarprosent på drøyt 30 %. Respondentene gjennomførte
undersøkelsen i perioden 17. november til 4. desember 2014.
6.4 Begrensninger
I henhold til kravspesifikasjonen er det ønskelig å beskrive tildelingene til en rekke ulike
forskningsområder, eksempelvis samisk-, helsefaglig-, farmasøytisk forskning samt
kvinnehelse. Ettersom denne type informasjon kun var tilgjengelig for 171 prosjekter av totalt
699 prosjekter, presenteres ikke denne analysen i detalj. Det sparsomme dataunderlaget fører
til vanskeligheter med å trekke konklusjoner om bevilgningene til disse gruppene, og i stedet
henvises det til analysene av de tre ulike forskningsprogrammene der flesteparten av områdene
er inkludert i noen av forskningsprogrammene.
Dataunderlaget for postdoc og PhD er begrenset. Det har derfor ikke vært mulig å analysere
andelen personal med doktorgrad på de forskjellige helseforetakene innen ulike medisinske
spesialiteter og helsefag fordi disse dataene ikke er tilgjengelige. Postdoc-tildelinger i 20042008 er ekskludert fra analysene fordi disse data er usikre ettersom Helse Nord ikke klassifiserte
prosjekter som postdoc i denne tidsperiode. For postdoc har det heller ikke vært mulig å
analysere hvor mange av kandidatene som har fast stilling etter stipendiet.
For dobbeltkompetanseløp er det ønskelig å analysere hvilken spesialitet/PhD som stipendiaten
oppnådde eller deres gjennomføringsgrad. Dette har heller ikke vært mulig å gjennomføre, men
31
antallet personer som har fått stipendium for dobbeltkompetanseløp er analysert. Videre har det
ikke vært mulig å analysere hvor mange startstipend som har resultert i PhD-prosjekter som er
pågående eller avsluttet.
Det mangler data om antallet støtteverdige søknader per år og forskningsprogram/søknadssted,
før 2011, hvilket gjør at denne analysen ikke har vært mulig å gjennomføre for hele perioden
(for 2011 og fremover, se vedlegg 1). I stedet er andelen innvilgede prosjekter av totalt antall
søknader analysert.
Avslutningsvis har det heller ikke vært mulig å kvantifisere hvor mange prosjekter som ikke
kom i gang eller ble stoppet underveis.
32
7 Referanser
1. Helse Nord RHF. Styresak 71-2004 Forskningsstrategi i Helse Nord. 2004. 20030050943.
2. Helse Nord RHF. Styresak 49-2004/5 Forskningsstrategi i Helse Nord. 2004. 200400120.
3. Helse Nord RHF. Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013.
4. Helse Sør-Øst RHF. SAK NR 095-2013 Fordeling av forskningsmidler for 2014. 2013.
5. Helse Sør-Øst RHF. 095-2013 Forskingsmidler 2014 - Vedlegg 3. 2013.
6. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Vitenskapelig
publisering ved Helse Nord - Underleveranse til evalueringen av forskningssatsingen i Helse
Nord RHF 2002-2013. s.l. : Link Grafisk, 2015. ISBN 978-82-327-0077-6.
7. Piro, F.N. og Aksnes D.W. Siteringsanalyse av vitenskapelige artikler fra norske
helseforetak 20015-11. Tidsskrift for Den norske Legeforening nr. 15. 2014.
8. Piro, F.N. og Aksnes, D.W. Publiseringsanalyse av Det helsevitenskapelige fakultet ved
Universitetet i Tromsø –Norges arktiske universitet. Vedlegg til Strategievalueringen av Det
helsevitenskapelige fakultet. Arbeidsnotat 4/2014. 2014.
9. Helse Nord RHF. Faglig rapportering 2011 - Hovedrapport. 2011.
10. Helse Nord RHF. Faglig rapportering 2013 Hovedrapport. 2013.
11. Helse Nord RHF. Faglig rapportering 2012 Hovedrapport. 2012.
12. Helsebiblioteket. Hva betyr «publiseringsnivåer»? Helsebiblioteket. [Internett] 20 06
2012. [Sitert: 06 02 2015.] http://www.helsebiblioteket.no/144363/hva-betyrpubliseringsniv%C3%A5er.
33
8 Team for dette prosjektet
8.1 Sirona Health Solutions
Teamet for dette prosjekt er ledet av Marit Vaagen, som har over 20 års erfaring fra strategisk
analyse, hvorav 14 år som partner og leder for McKinseys helsepraksis i Norden og fra 2010
som leder av Sironas team. Andreas Hörnell har vært operativ prosjektledere for prosjektet og
Emelie Håkansson har arbeidet som analytiker.
Sirona Health Solutions er en spesialisert konsulentvirksomhet som arbeider med
problemstillinger knyttet til strategi, analyse og virksomhetsutvikling innen helsesektoren. Vår
virksomhet er i dag likt fordelt mellom Norge og Sverige, der vi arbeider på oppdrag av
Socialstyrelsen, Socialdepartementet, Karolinska Universitetssjukhuset og mange
landsting/regioner i Sverige, samt Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst RHF og andre private og
offentlige aktorer i Norge. Vår ambisjon er å bidra med all vår kompetanse for å skape bedre
helse og omsorg. Vi er en organisasjon som ble grunnlagt på overbevisningen om at vi behøver
nye metoder og nye samarbeidsmodeller for å møte utfordringene sektoren står overfor de
kommende tiårene. Sirona Health Solutions representerer innovasjon, integritet og langsiktighet
og arbeider systematisk og faktabasert for å fremme innovative og resultatorienterte løsninger.
Sirona har gjennomført en rekke oppdrag siden starten i Stockholm i 2010, og har bevisst
utviklet en konsulentstab med kompetanse og erfaring fra en rekke ulike områder. Vårt team
består av strategieksperter, leger, IT-eksperter, økonomer og kvantitative analytikere som har
spesialistkompetanse innen analyse, prosess og strategisk utvikling. Våre medarbeidere har
bakgrunn fra ledende universiteter i Norge, Sverige og internasjonalt, for eksempel Norges
Handelshøyskole, Karolinska Instituttet, Stockholm School of Economics, Lunds Universitet,
KTH, Göteborgs Universitet og Harvard University.
Sirona Health Solutions etablerte allerede fra begynnelsen et medisinsk team med
seniorrådgivere med lang erfaring fra klinisk praksis, helseøkonomi og styring og ledelse i ulike
deler av helse- og omsorgssektoren. Ekspertgruppen er en integrert del av Sironas team og
fungerer som en ekstra ressurs i prosjektene. Vi legger stor vekt på å lytte til våre kunders
organisasjon og tilpasse alle våre metoder, verktøy og prosesser til våre kunders behov og unike
omstendigheter. Vi samarbeider ofte nært med våre kunder i hele arbeidsprosessen og er hele
tiden fokusert på å skape en god dialog. Vi er overbevist om at kombinasjonen av dyp
kompetanse og ydmykhet for de komplekse utfordringene som helsesektoren står overfor er en
medvirkende årsak til at alle Sirona Health Solutions utførte oppdrag har oppnådd meget høy
kvalitet i kundeevalueringer.
8.2 NIFU
NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har som
samarbeidspartner og underleverandør til Sirona gjennomført en bibliometrisk analyse av den
vitenskapelige publiseringen i Helse Nord. NIFUs team besto av Kyrre Lekve (prosjektleder
fra NIFU), Inge Ramberg (ansvar for den bibliometriske analysen) og Dag W. Aksnes. Gunnar
Sivertsen og Liv Langfeldt har vært faglige rådgivere.
34