1. No category

Aurskog-Høland kommune
MØTEINNKALLING
FOR
FORMANNSKAPET
TID: 07.04.2015 kl. 11:00
STED: FORMANNSKAPSSALEN
Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til [email protected]
eventuelt tlf 930 22 112
Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.
Gruppemøtene starter kl. 08:15
Orientering om status Bygdebokarbeidet v/ Karin Gulbrandsen
Kl 12:00
Lunsj
SAKSLISTE:
Sak nr.
Innhold:
58/15
REFERATER FORMANNSKAPET 07.04.2015
Formannskapet:
59/15
NORDISKE DAGER - SØKNAD OM MIDLER I FORBINDELSE MED
BESØK FRA VENNSKAPSKOMMUNER
60/15
HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV GRATIS KJERNETID
I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER
61/15
ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015
62/15
RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015
63/15
EVENTUELT FORMANNSKAPET 07.04.2015
Plansaker:
64/15
65/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR
FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ EIENDOMMEN 92/3 OG 6,
HELLEGÅRD SØNDRE, HEMNES
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR
FRADELING AV GÅRDTUNET PÅ EIENDOMMEN 110/3,
KRAGTORP NEDRE, LANGSTRANDA, HEMNES
66/15
FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BEKKODDEN
CAMPING, DEL AV 147/4, RØRVIK, MJERMEN
2. GANGS BEHANDLING
67/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS
AREALDEL - OPPFØRING AV GAPAHUKPLASSER - HÅØYA I
SETTEN OG HALSNES I MJERMEN
68/15
SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID FOR
MASSEMOTTAK PÅ EIENDOMMEN 13/21, HELGERUD, FOSSER
69/15
DISPENSASJON FRA PARKERINGSKRAV OG GARASJENES
LENGDE PÅ EIENDOMMEN 73/394 - VOLLAJORDET
70/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS
AREALDEL - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE EIENDOMMEN 65/47
71/15
SØKNAD OM RIVING AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 154/8
72/15
DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - NYBYGG BOLIG PÅ
EIENDOMMEN 73/396
Bjørkelangen, 18.03.2015
Jan A. Mærli
ordfører
SAK NR.: 58/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3790/15
Arkivsaksnr.: 15/897
Arkivnøkkel.: 033
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Rune A. Holter
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
58/15
REFERATER FORMANNSKAPET 07.04.2015
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
Høringer
Protokoll fra møte 090315 i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Protokoll fra møte 090315 fra eldrerådet
Protokoll fra barne- og ungdomsstyre, 040315
Rådmannens innstilling:
Referatene tas til orientering.
.
SAK NR.: 59/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3703/15
Arkivsaksnr.: 15/877
Arkivnøkkel.: 033
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Anne Flaen
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
59/15
NORDISKE DAGER - SØKNAD OM MIDLER I FORBINDELSE MED BESØK FRA
VENNSKAPSKOMMUNER
Vedlegg:
1.
Program for Nordiske dager 27. – 28. mai 2015
Saksopplysninger:
Nordenbesøket (fra vennskapskommunene Sippo, Fredrikssund og Kumla) i 2014 hadde
oppvekst og utdanning som tema. Under besøket ble det besluttet at sektor Oppvekst og
utdanning skulle gjennomføre en samling for mellomledernivået (rektorer, barnehageledere,
barnevernsledere osv.) i de samme kommunene i 2015.
Sektoren har arbeidet med et opplegg for denne samlingen som vil finne sted i mai i år.
Ankomst på kvelden 26.mai og hjemreise på kvelden 28.mai. Hovedhensikten med samlingen
er å utveksle erfaringer med de andre landene og få tips og ideer til videre arbeid. Temaene vil
i hovedsak dreie seg om tverrfaglig samarbeid, barnehagenes satsing på aktivitet og bevegelse
og skolenes reformarbeid. Danmark gjennomførte en stor skolereform i 2014 og det er
interessant å høre hvordan innføringen av denne har gått. For øvrig vises det til vedlagt
program.
Rådmannen mener dette vil gi nyttige bidrag til videre utvikling av sektoren. At temaene er
tverrfaglige er viktig for å belyse helheten i arbeidet med barn og unge. Her er det verdifullt å
få innspill fra land med andre erfaringer og prioriteringer. Dette kan igjen gi sektoren ideer til
satsingsområder på kort og lang sikt. Vår kommune har også mange vellykkede prosjekter å
vise til, og dette kan være til inspirasjon for de andre landene. Ved å samle ledere på denne
måten bidrar kommunen til å bygge nettverk mellom landene, noe som kan være svært nyttig i
forhold til det arbeidet som foregår innenfor de ulike virksomhetene i sektoren.
Økonomiske vurderinger:
Det er tenkt at utgiftene til Nordenbesøket fordeles mellom vennskapskommunene og
Aurskog-Høland kommune. Aurskog-Høland kommune bekoster utgifter til reise t/rt
Gardermoen-Bjørkelangen for de som kommer med fly, bespisning og reise innad i
kommunen. Deltakerlandene betaler for reise mellom hjemlandet og Norge, samt opphold.
Aurskog-Hølands andel av utgiftene vil beløpe seg til: 49.739,- totalt for hele arrangementet
Det søkes om at dette dekkes inn av Formannskapets tilleggsbevilgning.
Konklusjon:
Besøk fra vennskapskommunene gjennomføres slik det er skissert i vedlagt program.
Rådmannens innstilling:
.
Det søkes formannskapet om tilleggsbevilgning på kr 50.000,- for å dekke utgifter ifbm.
besøket.
5
SAK NR.: 60/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3701/15
Arkivsaksnr.: 15/719
Arkivnøkkel.: 231 A10 &13
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Anne Flaen
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
60/15
HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV GRATIS KJERNETID I FORSKRIFT
OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER
Vedlegg:
1.
2.
Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Innføring av gratis
kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt.
Høringsuttalelse fra Aurskog-Høland kommune: Forslag om endring av forskrift om
foreldrebetaling i barnehager.
Saksopplysninger:
I budsjettforliket mellom regjeringspartiene er det enighet om at det skal innføres gratis
kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Det har de siste årene
vært gjennomført flere ulike prøveprosjekter med gratis kjernetid i barnehage i områder med
sammensatte levekårsutfordringer og mange barn med innvandrerbakgrunn. Hovedmålet med
forsøkene med gratis kjernetid har vært å forberede barn til skolestart gjennom medvirkning
til sosialisering og å bedre norskkunnskaper hos minoritetsspråklige barn.
SSB og Fafo har evaluert disse forsøkene og de viser at foreldre med innvandrerbakgrunn i
økt grad søker barnehageplass. Videre har tilbudet en positiv effekt på skoleresultatene til
barn med innvandrerbakgrunn, målt på kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. og 2. trinn.
For å regulere ønsket målgruppe for gratis kjernetid må det fastsettes hvilket inntektsgrunnlag
som skal ligge til grunn for beregningene opp mot innslagspunktet for å ha rett på gratis
kjernetid.
Dagens forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke gratis kjernetid. Innføring av
gratis kjernetid for alle 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt nødvendiggjør derfor
endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager.
Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller 4 år, og det
barnehageåret som starter det året barnet fyller 5 år. Dette er for å sikre to barnehageår med
rett til gratis kjernetid.
Departementet foreslår nasjonal regulering av gratis kjernetid ved at kommunen forpliktes til å
gi fritak fra foreldrebetaling for 20 timer pr. uke til alle 4-og 5- åringer i familier med lav
inntekt. Det foreslås at inntektsgrensen årlig bestemmes av Stortinget på tilsvarende måte
som hvordan maksimalprisen settes. Inntektsgrensen er ved ikraftsettelse 1. august 2015 satt
til 405.000,- og følger Stortingets budsjettvedtak.
Departementet vurderer at det er fornuftig å benytte de samme inntektsdefinisjoner i
regulering av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt som ordning for
redusert foreldrebetaling, og foreslår å legge til grunn samme inntektsdefinisjon som i ordning
med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette vil bli fastsatt basert på
høringsinnspill til sistnevnte forslag av 1. desember med høringsfrist 23. februar. (Vedlegg 2)
Ordningen for gratis kjernetid skal være søknadsbasert, og det foreslås at det skal søkes for ett
barnehageår av gangen. Dokumentasjonen fra foreldre som søker om gratis kjernetid skal
være siste års selvangivelse.
Vurderinger:
Aurskog-Høland kommune stiller seg positive til å innføre gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i
familier med lav inntekt. Familier kan velge å kun benytte seg av de 20 gratis kjernetimene,
dvs. det stilles ikke krav om at disse timene er en del av en større plass. ( ex. full plass som er
50 timer pr. uke ). Det kommer ikke tydelig fram av høringen hvordan de 20 gratis
kjernetimene kan disponeres.
Aurskog-Høland kommune tilbyr kun hele dager til barn med redusert plass for å ha mulighet
til å tilby ledige dager til barn på venteliste. Dette er viktig for å drifte effektive barnehager
ifht. utnyttelse av areal og bemanning. Utfordringene for kommunen vil være at barn med
gratis kjernetid, som kun benytter seg av disse 20 timene, vil utløse samme pedagogressurs
som et barn på full tid.
Endringene som Departementet forslår vil omfatte både kommunale og ikke-kommunale
barnehager. Aurskog-Høland kommune mener at endringen som foreslås vil bety økt
arbeidsmengde for administrasjonen og de ikke-kommunale barnehagene i kommunen.
Det vil i tillegg kreve endringer i vårt nåværende administrasjonssystem.
Konklusjon:
Se rådmannens innstilling.
Rådmannens innstilling:
.
Aurskog-Høland kommune stiller seg positive til å innføre gratis kjernetid for 4- og 5- åringer
i familier med lav inntekt, slik at flere barn får mulighet til å benytte et barnehagetilbud
uavhengig av foreldrenes økonomi.
Aurskog-Høland kommune er også positive til at inntektsgrensen bestemmes av Stortinget.
20 timers gratis kjernetid bør være en del av et større barnehagetilbud da endring av forskrift
om foreldrebetaling i barnehager allerede har foreslått at foreldrebetalingen skal utgjøre
maksimalt 6 % av forsørgernes samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kap. 12.
Det er usikkert hvor mange familier som vil omfattes av denne ordningen i Aurskog-Høland
kommune, og hvilke konsekvenser dette vil få for kommunens barnehagekapasitet, jfr.
kommunens plikt til å gi alle barn med rett til plass tilbud om barnehageplass i kommunen.
((Barnehageloven § 12 a.)
7
Det er beregnet at kommunene vil motta 51 mill. kr i øremerket tilskudd til utvidelse av gratis
kjernetid til 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt.
Når det gjelder finansiering mener vi en ordning hvor kommunen sender refusjonskrav til
staten baserte på faktiske utgifter/reduserte inntekter vil være den sikreste måten å oppnå at
kommunene fullfinansieres. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er av eldre dato, og vi er
usikre på om disse gir en fordeling som hensyntar lokale variasjoner.
Høringen oversendes Kunnskapsdepartementet – frist 17. april 2015.
8
SAK NR.: 61/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3792/15
Arkivsaksnr.: 15/899
Arkivnøkkel.: 033
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Rune A. Holter
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
61/15
ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015
SAK NR.: 62/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3794/15
Arkivsaksnr.: 15/901
Arkivnøkkel.: 033
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Rune A. Holter
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
62/15
RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015
SAK NR.: 63/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3795/15
Arkivsaksnr.: 15/902
Arkivnøkkel.: 033
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Rune A. Holter
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
63/15
EVENTUELT FORMANNSKAPET 07.04.2015
SAK NR.: 64/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 4085/15
Arkivsaksnr.: 15/175
Arkivnøkkel.: GA 92/3,6
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
64/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV
GÅRDSTUNET PÅ 92/3 OG 6, HELLEGÅRD SØNDRE, HEMNES
Vedlegg:
1. Søknad datert 15.02.15
2. Oversiktskart
3. Detaljkart
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
 Uttalelse fra Statens vegvesen datert 29.01.15
Saksopplysninger:
Hellegård Søndre er en landbrukseiendom på ca. 55 daa dyrka mark og ca. 120 daa skog.
Landbruksarealene ønskes solgt som tilleggsareal til nabogården og tunet på ca. 5 daa ønskes
opprettet som en egen boligtomt. Dette er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk.
Overføringen av landbruksarealene som tilleggsareal til nabogården håndteres som en egen
sak av landbruksmyndighetene etter jordloven.
Opprettelse av tunet som boligtomt må behandles etter kommuneplanen. Eiendommen ligger i
et LNF-område med muligheter for fradeling av boligtomter på nærmere angitte kriterier.
Denne saken innebærer søknad om dispensasjon fra følgende to kriterier:
 Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter.
 Maksimal tillatt tomtestørrelse er 2 daa.
Søknaden innebærer ingen endringer i arealbruken, utover at eksisterende tun blir skilt ut som
egen boligtomt.
Uttalelsene fra overordnet myndighet inneholder ingen merknader.
Relevante bestemmelser:
Plan- og bygningslovens § 19-2.
«………Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra,
eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene
ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke
dispenseres fra saksbehandlingsregler…………….»
Vurderinger:
I og med at sammenslåing til større driftsenheter i landbruket er gjeldende landbrukspolitikk
er det klare samfunnsmessige fordeler ved å innvilge dispensasjonen. Ulempene er marginale i
og med at det er snakk om å fradele eksisterende bebyggelse.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges.
Rådmannens innstilling:
.
Formannskapet godkjenner søknaden datert 15.02.15 om dispensasjon fra kommuneplanens
arealplanbestemmelser punkt 3.2, vilkårene a) og b), for fradeling av gårdstunet på gnr.92,
bnr.3 og 6, på ca. 5 daa, som boligtomt.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2.
Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker.
13
SAK NR.: 65/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 4081/15
Arkivsaksnr.: 15/636
Arkivnøkkel.: GA 110/3
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
65/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV
GÅRDTUNET PÅ EIENDOMMEN 110/3, KRAGTORP NEDRE, LANGSTRANDA,
HEMNES
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
Søknad datert 12.02.15
Oversiktskart
Kart
Detaljkart
Saksopplysninger:
Kragtorp Nedre er en landbrukseiendom på ca. 80 daa dyrka mark og ca. 240 daa skog.
Landbruksarealene ønskes solgt som tilleggsareal til nabogården og tunet på ca. 2 daa ønskes
opprettet som en egen boligtomt. Dette er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk.
Overføringen av landbruksarealene som tilleggsareal til nabogården håndteres som en egen
sak av landbruksmyndighetene etter jordloven.
Opprettelse av tunet som boligtomt må behandles etter kommuneplanen. Eiendommen ligger i
et LNF-område med muligheter for fradeling av boligtomter på nærmere angitte kriterier.
Denne saken innebærer søknad om dispensasjon fra følgende kriterie:
 Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter.
Søknaden innebærer ingen endringer i arealbruken, utover at eksisterende tun blir skilt ut som
egen boligtomt.
Uttalelsene fra overordnet myndighet inneholder ingen merknader.
Relevante bestemmelser:
Plan- og bygningslovens § 19-2.
«………Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra,
eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene
ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke
dispenseres fra saksbehandlingsregler…………….»
Vurderinger:
I og med at sammenslåing til større driftsenheter i landbruket er gjeldende landbrukspolitikk
er det klare samfunnsmessige fordeler ved å innvilge dispensasjonen. Ulempene er marginale i
og med at det er snakk om å fradele eksisterende bebyggelse.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges.
Rådmannens innstilling:
.
Formannskapet godkjenner søknaden datert 12.02.15 om dispensasjon fra kommuneplanens
arealplanbestemmelser punkt 3.2, vilkår a), for fradeling av gårdstunet på gnr.110, bnr.3, på ca
2 daa, som boligtomt.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 19-2.
Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker.
15
SAK NR.: 66/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 4087/15
Arkivsaksnr.: 13/3041
Arkivnøkkel.: PLAN
22120130005
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
Kommunestyret
07.04.2015
66/15
/
FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BEKKODDEN CAMPING,
DEL AV 147/4, RØRVIK, MJERMEN
2.GANGS BEHANDLING
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Oversendelsesbrev datert 28.10.14
Planbeskrivelse datert 23.10.14
Forslag til detaljreguleringsplan datert 07.10.14
Forslag til reguleringsbestemmelser datert 07.10.14
Merknader fra Berit Karstensen datert 15.01.15
Uttalelse fra Akershus fylkeskommune datert 14.01.15
Merknader fra Iwona Johansen datert 15.01.15
Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 16.01.15
Saksopplysninger:
Vi befinner oss på et mindre nes nord i Mjermen, hvor det i tidligere tider var sagbruk. Etter
den tid har neset blitt et sted for campingvogner. Virksomheten har av kommunen blitt påtalt å
være i strid med plan- og bygningsloven, uten at kommunen har forfulgt dette videre. Ved
siste kommuneplanrullering fremmet hjemmelshaver ønske om å få formalisert campingen.
Kommunen vedtok å legge campingen inn på kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen
fremmet innsigelse. Kommunen tok ikke innsigelsen til følge, men opprettholdt sitt vedtak.
Saken gikk videre til Miljøverndepartementet som stadfestet kommunens vedtak på følgende
betingelser:
«Departementet forutsetter at det utarbeides en reguleringsplan for området som begrenser
omfanget av campingvogner og faste installasjoner. Det forutsettes også at allmennhetens
adgang til strandsonen sikres ved at campingvognene trekkes bort fra strandsonen.»
På bakgrunn av dette engasjerte hjemmelshaver landskapsarkitekt mnla Hanne Karin Tollan
til å utarbeide en reguleringsplan. Igangsetting av planarbeid ble varslet i november 2013.
Planarbeidet har blitt gjennomført i nær dialog mellom konsulent, hjemmelshaver, kommunen
og fylkesmannen, bl.a. har det blitt gjennomført flere befaringer, der alle har deltatt, inklusive
fylkesmannens representant. Fylkesmannens representant har vært veldig tydelig på at
Miljøverndepartementets forutsetninger må ivaretas i planforslaget.
Planforslaget innebærer at 6,5 daa reguleres til camping med et maks. tak på antall vogner satt
til 30. Planforslaget innebærer at 10-15 vogner må flyttes vekk fra strandsonen. Strandsonen
er regulert som et grøntområde for allmennheten med en bredde varierende mellom 15 og 40
meter.
For nærmere om innholdet i planforslaget og planprosessen vise det til vedlagte dokumenter.
Planforslaget ble vedtatt utlagt på offentlig ettersyn av formannskapet den 24.11.14, F-sak
210/14. Planforslaget lå ute på offentlig ettersyn fram til 16.jan d.å. Merknader og uttalelser
framgår av vedleggsliste.
Innkomne merknader og uttalelser
Hyttenabo Berit Bergsjø Karstensen ser det som positivt at planforslaget på flere punkt er
endret i forhold til det som ble sagt da planarbeidet ble varslet igangsatt. Hun mener
kommunen bør kreve at et renseanlegg på Bekkodden dimensjoneres for påkobling også av de
hyttene som ligger rundt campingen. Dette er et krav kommunen ikke kan sette i selve
reguleringsplanen.
Akershus fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget.
Fylkesmannen skriver:
«Miljøverndepartementet godkjente Aurskog-Hølands kommuneplan 15.juli 2013 herunder
Rørvik camping ved innsjøen Mjermen. I denne reguleringsplanen heter campingplassen
Bekkodden. Forutsetningen for godkjenningen var at det skulle utarbeides en reguleringsplan
for området som begrenser omfanget av campingvogner og faste installasjoner og at det
legges opp til en enkel campingform hvor campingvognene trekkes bakover for å sikre
allmennheten tilgang til strandsonen.
Fylkesmannen oppfatter at det i hovedsak er tatt hensyn til disse føringene da det i
reguleringsbestemmelsene § 5.6 Grøntområde langs Mjermen, sikres en bredde på 15-40
meter som allment tilgjengelig område.»
Etter offentlig ettersyn er reguleringsbestemmelsene rettet slik at det tillates 2 allment
tilgjengelige brygger for utsetting av småbåt/kano og bading. Fylkesmannen skriver:
«Med en slik begrensning av antallet brygger mener vi dette vil kunne være akseptabelt ut fra
Miljøverndepartementets føringer for området.»
Merknadene fra Iwona Johansen er satt opp i tre hovedpunkter. I første hovedpunkt påpekes
det at det ikke er satt noe tak på antall brygger. Som det framgår av ovennevnte er dette rettet
opp etter offentlig ettersyn.
Reguleringsbestemmelsene hjemler et service/toalettbygg på inntil 50 m2, og tillater at
tidligere sagbruksbygning brukes som lager/servicebygg for campingdriften. I sitt andre
17
hovedpunkt argumenterer Iwona Johansen for at dette er i strid med overordnede føringer fra
departementet og fylkesmannen. Fylkesmannens uttalelse inneholder ingen merknader til
reguleringsbestemmelsene på disse punktene.
Planens avgrensning er noe endret i forhold til kommuneplanens avgrensning. I tredje
hovedpunkt argumenterer Iwona Johansen for at dette er i strid med lovverket. Om dette står
følgende i plan- og bygningslovens § 12-3, tredje ledd: «Private forslag må innholdsmessig
følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende
områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4-2 andre ledd.» Avviket
framgår av kart i planbeskrivelsen, side 5. Vi kan ikke se at avviket er et vesentlig avvik. Det
vises også til ovennevnt siterte uttalelse fra fylkesmannen der ordlyden er «i hovedsak». Noe
som kan sies å være analogt med siterte paragrafs «følge opp hovedtrekk».
Når det gjelder siste del av hovedpunkt 3, der saksbehandlingen på Digerneset trekkes inn,
ligger det utenfor det som her er til behandling, som er reguleringsplanen for Bekkodden.
Relevante bestemmelser:
Plan- og bygningsloven.
Vurderinger:
Planforslaget er et resultat av en lang og grundig planprosess med flere befaringer og
arbeidsmøter. Det foreligger et planforslag som på Miljøverndepartementets premisser,
formaliserer og tilrettelegger for en mindre campingplass.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent.
Rådmannens innstilling:
.
Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Bekkodden camping, del av
gnr.147, bnr.4 med bestemmelser, datert 07.10.14.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12.
18
SAK NR.: 67/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3401/15
Arkivsaksnr.: 14/3459
Arkivnøkkel.: GA 149/1 og
144/2
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Kjetil Hauger
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
67/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL OPPFØRING AV GAPAHUKPLASSER - HÅØYA I SETTEN OG HALSNES I
MJERMEN
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
Brev fra Aurskog-Høland kommune, Plan og utvikling, datert 16. desember 2014 –
søknad om dispensasjon.
Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 14. januar 2015.
E-post fra Akershus fylkeskommune, mottatt 9. mars 2015.
Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 23. januar 2015.
Saksopplysninger:
Det foreligger en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet mot vassdrag, fastsatt i
arealdelen av kommuneplanen, for oppføring av to gapahukplasser for å tilrettelegge for
friluftslivet langs vannveien (vedlegg 1). Gapahukplassene vil bestå av gapahuk, bålplass og
utedo.
Gapahukplassene ønskes plassert på sørsiden av Håøya i Setten og på vestsiden av
Halsneshalvøya i Mjermen. Det foreligger avtale med privat eier av Håøya i Setten.
Kommunen er grunneier av stedet det er tenkt plassert gapahukplass på Halsneshalvøya, som
er et statlig sikra friluftsområde.
Søker begrunner sin søknad med at tiltakene vil bidra til at Regionalpark Haldenkanalen har
fått tildelt midler gjennom Gjensidigestiftelsen til å føre opp to gapahukplasser i hver av
vassdragskommunene. Tiltakene vil være tilgjengelige for allmennheten, være små og
reversible.
Verken Akershus fylkeskommune eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus er negative til
dispensasjonssøknaden i sine uttalelser (vedlegg 2 – 4). Fylkeskommunen krevde først
arkeologiske undersøkelser for å akseptere tiltakene, men trakk i ettertid dette kravet.
Relevante bestemmelser:
Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas
særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan
settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved
alminnelig høyvann.
Av naturmangfoldloven § 7 følger det at prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som
retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om
dispensasjon fra godkjente planer:
«Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis
dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
…
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer
og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens
bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har
uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.»
Vurderinger:
Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak
bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. De viktigste hensyn bak
kommuneplanens byggeforbud kan sies å være:
 Opprettholde vassdragene som et verdifulle og attraktive natur- og friluftslivsområder.
 Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet.
 Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar.
De aktuelle byggetiltakene vurderes å være svært positive tiltak som vil tilrettelegge for båtog kanotrafikk langs vassdraget på en flott måte. Tiltakene vurderes som relativt beskjedne
tiltak som verken framstår som ruvende eller sterkt påvirker landskapsbildet langs vassdraget.
Tiltakene vil ikke fortrenge allmennheten, snarere tilrettelegge for det allmenne friluftslivet.
Det er gjort søk i tilgjengelige databaser for natur, miljø uten å gjøre funn som vurderes å
kunne påvirke behandlingen av dispensasjonssøknaden. Rådmannen finner at vurderinger etter
naturmangfoldlovens §§ 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan
godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
Søker har ikke nabovarslet sin dispensasjonssøknad, men har innhentet tillatelse fra privat
grunneier på Håøya. Rådmannen mener ytterligere nabovarsling kan unnlates da ingen
nabointeresser kan sies å bli berørt, jfr. plan- og bygningsloven § 19-1, tredje setning.
Rådmannen kan ikke se at hensikten bak kommuneplanens generelle byggeforbud i 100meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges.
Rådmannen vurderer også at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn
ulempene.
20
Økonomiske vurderinger:
Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke
kostnader for kommunen.
Alternativer og konsekvenser:
Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter
hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud, og at fordelen ved å innvilge
dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge
dispensasjonssøknaden. Søker vil kunne gå videre med sine planer om å etablere
gapahukområdene.
Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes
med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. § 1-1 og/eller at
gjeldende arealplanbestemmelser blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med
at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Søker vil ikke
kunne gjennomføre sine planer om å etablere gapahukområder.
Konklusjon:
Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens
bestemmelser om byggeforbud i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt
dispensasjon er vesentlig større enn ulempene.
Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i
plan- og bygningslovens § 19-2.
Rådmannens innstilling:
.
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert 16. desember 2014.
Vedtaket er vurdert etter naturmangfoldlovens § 8-12 og fattet med hjemmel i plan- og
bygningsloven § 19-2.
21
SAK NR.: 68/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 4078/15
Arkivsaksnr.: 15/599
Arkivnøkkel.: PLAN
22120150001
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
68/15
SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID FOR MASSEMOTTAK PÅ
13/21, HELGERUD, FOSSER
Vedlegg:
1. Oversendelse datert 18.02.15
Saksopplysninger:
Formannskapet forespørres om hvorvidt det er tilrådelig å igangsette arbeid med en
reguleringsplan for et massemottak ved Nyveien, inntil Høland Betong & Pukkverk AS.
Forespørselen gjelder et område på ca. 50 daa, med et estimert mottaksvolum på
ca. 300 000 m3. På kommuneplanen er hoveddelen av omsøkte område omdisponert fra LNFområde til område for råstoffutvinning. For nærmere informasjon om prosjektet vises det til
vedlagte grunnlagsdokument.
Relevante bestemmelser:
§ 12-8.Oppstart av reguleringsplanarbeid:
«…………… Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal
planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan
planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.»
Vurderinger:
Massemottak er mangelvare. Masser på avveier er en utfordring. Det er stort behov for
massemottak. Vi har hatt flere henvendelser om massemottak, men det har vært på områder
og arealer der arealkonfliktene med andre interesser har vært for store. I vedtatt planprogram
for kommuneplanens arealdel er massemottak pekt på som et av de temaene som må få
spesiell oppmerksomhet ved rullering av arealdelen. Det er sagt at det er behov for innspill på
egnede områder for massemottak. Her har vi forslag på et egnet område, hvor det i
utgangspunktet ser ut som konfliktene er minimale.
Alternativer og konsekvenser:
Et alternativ kan være å avvente rullering av kommuneplanens arealdel, slik at dette området
kunne vurderes opp mot andre områder som måtte bli foreslått. Pr. i dag foreligger ingen
andre forslag. De som har meldt seg tidligere har som sagt vært uaktuelle på grunn av for store
arealkonflikter i forhold til andre interesser. Konsekvensen av å vente er at det vil drøye enda
lenger før vi kan få på plass et godkjent mottak i vår kommune.
Et annet alternativ vil være å si nei til igangsetting av planarbeid, fordi formannskapet ikke
ønsker massemottak på dette stedet. Et avslag bør i så fall grunngis.
Konklusjon:
Rådmannen tilrår at omsøkte planarbeid igangsettes.
Rådmannens innstilling:
.
Formannskapet tilrår at omsøkte planarbeid igangsettes i henhold til grunnlagsmateriale datert
18.02.15
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-8.
23
SAK NR.: 69/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3504/15
Arkivsaksnr.: 15/751
Arkivnøkkel.: GA 73/394
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Karina Høgnes Syversen
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
69/15
DISPENSASJON FRA PARKERINGSKRAV OG GARASJENES LENGDE PÅ
EIENDOMMEN 73/394 - VOLLAJORDET
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
Søknad om dispensasjon fra Alpha Arkitekter AS.
Oversikt parkeringsareal
Situasjonsplan
Utdrag fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Vollajordet
Saksopplysninger:
I forbindelse med utbygging av boligområdet på Vollajordet er det søkt om dispensasjon fra
reguleringsplan for Vollajordet punkt 3.1.2 og punkt 3.1.7. ( Se vedlegg 1 og 4 ) I søknadsbrev
står det punkt 7.3, men etter avklaring med søker 10.03.2015 rettes dette til punkt 3.1.7.
Dispensasjon fra punkt 3.1.2 søkes fordi carportene C2, C5, C6 og C7 i areal og lengde ikke
er i tråd med reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene sier at bebyggelsen for
sammenhengende carporter med boder kan være inntil 15 m lang og ha en grunnflate på inntil
125 m2. De planlagte carport- og garasjeanleggene er mellom 22 og 31 meter lange, og har en
grunnflate på opptil 217 m2. ( Se vedlegg 3 )
Dispensasjon fra punkt 3.1.7 søkes fordi det ikke vil bli tilstrekkelig mange parkeringsplasser
i garasje/ carport. Det totale antall parkeringsplasser for boligområdet er tilfredsstilt, mens
kravet om at minst 1 plass pr leilighet skal være i garasje/ carport ikke er innfridd. ( Se
vedlegg 2 )
Relevante bestemmelser:
Reguleringsplan for Vollajordet sier:
3.1.2 Bebyggelsen skal plasseres innenfor de byggegrenser som er vist i planen. Det tillates
etablert sammenhengende carporter med boder i en avstand på inntil 1 m fra formålsgrensen.
Carportene kan være inntil 15 m lange og ha en grunnflate på inntil 125 m2.
3.1.7 Det skal avsettes parkeringsplasser i hht. følgende for B1 og B2:
• min. 1.5 p-plasser for 1-2 roms leiligheter
• min. 1.8 p-plasser for 3-roms leiligheter
• min. 2.0 p-plasser for 4-roms eller større leiligheter
Minst 1 plass pr leilighet skal være i garasje/carport.
Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om
dispensasjon fra godkjente planer:
”
Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis
dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
…
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer
og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens
bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har
uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.
”.
Vurderinger:
De viktigste hensynene bak reguleringsplanens bestemmelser om parkeringsplasser bygger på
Plan- og bygningslovens § 28-7 - ”Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og
beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning
muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. ”.
Kravet om at alle leiligheter, uansett størrelse, skal ha egen parkeringsplass i carport eller
garasje er en lokal bestemmelse. Noen av leilighetene i boligområdet vil være små leiligheter
på +/- 45 m2. Disse leilighetene har avsatte parkeringsplasser på 1,5 p-plass per leilighet,
hvilket er tilfredsstilt innenfor boligområdet. Det totale antall parkeringsplasser som er
prosjektert for boligområdet er 188, mens det totale parkeringskravet er på 186,3 p-plasser.
Konkret i denne saken vil det være 8 boenheter av totalt 110 som ikke får parkering i carport
eller garasje. Med tanke på at dette er sentrumsnære leiligheter hvor behovet for egen bil vil
være begrenset kan det tenkes at en del av beboerne ikke eier egen bil. Behovet for
parkeringsplasser er uansett tilfredsstilt slik at det ikke vil oppstå problemer med feilparkerte
biler på området. I tillegg foreligger et forbud om bygging innenfor høyspentsone som ligger
på tvers av østre del av området, hvilket vanskeliggjør plassering av flere carporter/ garasjer.
Den samme lovbestemmelsen vil være aktuell ved vurdering av carportenes lengde og
grunnflate. De angitte størrelsene i reguleringsplanen er for å hindre at det blir svært lange
ensformige "vegger" på området. I dette konkrete tilfellet vil to av de lengste rekkene av
carporter ( C5 og C6) bli en naturlig avgrensning av boligområdet i nordvest, ut mot
Einerhaugveien, og i så måte være en fordel for utearealet snarere enn en ulempe. Carportrekke C7 vil skape en naturlig avgrensning mellom barnehagen og carport-arealene C9.
25
Carportrekke C2 vil bidra til at bebyggelsen L3 og L2 vil få et bedre begrenset uteareal i likhet
med utearealet mellom L2 og L1. ( Se situasjonsplan, vedlegg 3 )
Tiltakshaver ønsker å komprimere carport- og garasjeanlegg slik at det blir en mer
arealeffektiv utnyttelse av parkeringsareal og mer areal kan settes av til friareal for opphold og
lek. Utvendige sportsboder er lagt i tilknytning til carportene slik at frittliggende sportsboder
unngås i stor grad. Parkeringsanleggenes størrelser er på grunn av dette større enn fastsatt i
reguleringsbestemmelsene, på tross av at de er redusert til et minimum i størrelse og høyde.
For dette boligområdet vil komprimeringen av byggene være til fordel for
uteoppholdsarealene og til et felles beste.
Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader fra naboer til
omsøkte dispensasjoner.
Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at omsøkte dispensasjoner vil tilsidesette
hensynet bak bestemmelsene i vesentlig grad. Rådmannen har kommet til at fordelen ved å
innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene.
Økonomiske vurderinger:
Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon
innvilges eller ikke.
Alternativer og konsekvenser:
Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at
fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon.
Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at
fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt
dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge
dispensasjon er tilstede.
Konklusjon:
Rådmannen kan ikke se at hensynet bak bestemmelser i forhold til parkeringsplasser og
utforming av parkeringsareal blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkte dispensasjoner
innvilges. Rådmannen mener fordelen ved å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig
større enn ulempene, og at dispensasjon dermed bør godkjennes.
Rådmannens innstilling:
.
Søknad om dispensasjon fra punktene 3.1.2 og 3.1.7 i reguleringsbestemmelsene til
reguleringsplan for Vollajordet, godkjennes i henhold til søknad mottatt 02.03.2015.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.
26
SAK NR.: 70/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3694/15
Arkivsaksnr.: 15/657
Arkivnøkkel.: GA 65/47
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Kjetil Hauger
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
70/15
SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 65/47
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
Søknad om dispensasjon, brev fra Alf Gunnar Pedersen, datert 12. mars 2015.
Situasjonskart fra byggesøknad, datert 26. oktober 2014.
Fasadetegninger av omsøkte bolig- og garasjebygg, dokument som fulgte søknad om
tiltak mottatt 24. februar 2015.
Ortofoto som viser aktuell eiendom og nærområdet, datert 13. mars 2015.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Diverse dokument i forbindelse med byggesøknad, nabovarsling, mm.
Saksopplysninger:
Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for oppføring av
bolig- og garasje på eiendommen gnr. 65, bnr. 47 (vedlegg 1). Den aktuelle eiendommen er en
ubebygd eiendom i «Rudkroken» på Bjørkelangen, i område avsatt til Landbruks-, Natur- og
Friluftsområde (LNF-område) med mulighet for spredt boligbygging. Eiendommen ble
godkjent fradelt som boligtomt for «spredt bebyggelse» i 2009, i tråd med den gang gjeldende
arealdel av kommuneplanen.
Kriteriene for å tillate spredt boligbygging ble endret ved nytt kommuneplanvedtak i 2011,
blant annet kom det inn et nytt kriterium om at eiendom for spredt boligbebyggelse ikke skal
tillates nærmere dyrka mark enn 30 meter. Ettersom eiendommen ikke er etablert med
bebyggelse vil utbygging av eiendommen i dag være i strid med gjeldende arealdel og kreve
innvilget dispensasjon.
Søker begrunner sin dispensasjon med at planlagt byggeprosjekt i 2009 måtte utsettes og at
boligen som er planlagt på eiendommen ikke vil være i noen konflikt med landbruksdrift i
området (se situasjonskart og tegninger, vedlegg 2 og 3).
Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og alle naboer har samtykket i tiltaket. Søknaden er
ikke oversendt regionale myndigheter for uttalelse, da søknaden ikke er vurdert å berøre noen
regionale myndigheters interesser i vesentlig grad. Til grunn for denne vurderingen ligger at
utbygging av eiendommen i all hovedsak er i tråd med arealdelen av kommuneplanen – kun
vilkåret om 30 meter avstand til dyrka mark tilsier at eiendommen ikke ville kunne blitt
opprettet i tråd med dagens gjeldende kommuneplan.
Relevante bestemmelser:
Gjeldende arealdel av kommuneplanen har i planbestemmelse nummer 3.2 fastsatt en rekke
kriterier som skal være tilstede for at det kan etableres nye boligeiendommer i LNF-områder. I
«kriterium a» heter det blant annet at «Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark
enn 30 meter, dersom ikke topografi eller teknisk infrastruktur tilsier noe annet.».
Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om
dispensasjon fra godkjente planer:
«Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis
dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
…
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer
og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens
bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har
uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.»
Vurderinger:
Omsøkt tiltak vurderes i all hovedsak å være i tråd med kommuneplanens arealdel. Det er
relativt kort tid siden eiendommen ble godkjent fradelt til boligformål, og søker viser til at det
har vært gode grunner til at eiendommen ikke har kunnet blitt bebygd som planlagt. Søker
viser videre til at utbygging av eiendommen ikke vil være i konflikt med landbruksdriften i
området.
Hensikten bak kommuneplanens kriterium om avstand til dyrka mark vurderes å være å hindre
framtidig konflikt mellom landbruksdrift og boligbebyggelse i LNF-sonen ved at det
opprettholdes en buffer mellom aktivt drevet jordbruksareal og boligeiendommer.
I dette tilfelle er boligeiendommen allerede opprettet i et område med eksisterende
boligbebyggelse som i stor grad grenser mot dyrka mark. Dersom dispensasjon ikke innvilges
er det etablert en eiendom så seint som i 2009 som ikke kan utnyttes til det formål den ble
opprettet til.
Rådmannen er kommet til at omsøkt dispensasjon ikke vil tilsidesetter de hensyn de fastsatte
kriteriene for spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel skal ivareta. Rådmannen har
også kommet til at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er større enn ulempene, og vil
anbefale at formannskapet innvilger dispensasjonssøknaden.
28
Økonomiske vurderinger:
Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke
kostnader for kommunen.
Alternativer og konsekvenser:
Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter
hensynene bak kriterielista for spredt boligbebyggelse fastsatt i kommuneplanens arealdel, og
at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da
innvilge dispensasjonssøknaden. Gjeldende kommuneplan blir i så fall ikke til hinder for
omsøkte tiltak, og kommunen vil kunne godkjenne søkers byggesøknad.
Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes
med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. § 1-1 og/eller at
gjeldende arealplanbestemmelser blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med
at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom
søknad om dispensasjon avslås, vil ikke kommunen ha hjemmel til å godkjenne forliggende
byggesøknad.
Konklusjon:
Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak aktuelle
arealplanbestemmelser i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er
vesentlig større enn ulempene.
Rådmannens innstilling:
.
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, godkjennes i henhold til søknad fra
Alf Gunnar Pedersen, datert 12. mars 2015.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.
29
SAK NR.: 71/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3641/15
Arkivsaksnr.: 15/423
Arkivnøkkel.: GA 154/8
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Karina Høgnes Syversen
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
71/15
SØKNAD OM RIVING AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 154/8
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
Følgebrev til søknad, datert 05.02.2015
Rapport utarbeidet av ansvarlig søker
Situasjonsplan 1:500 med eksisterende og ny bolig
Uttalelse fra Akershus fylkeskommune
Uttalelse fra Setskog historielag
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Søknad om riving av bolig og oppføring av ny bolig datert 31.01.2015 og følgebrev datert
05.02.2015, kvittering på nabovarsel, situasjonskart, tegninger av eksisterende bolig,
tegninger av prosjektert bolig, rapport om bygningens stand utarbeidet av ansvarlig søker.
Saksopplysninger:
Det er søkt om rivingstillatelse for ett av de to våningshusene på gården Søndre Kinnestad,
Setskog, gnr. 154, bnr. 8. Bygningen er registrert i vernekategori 3 i kommunens
kulturminneplan og nevnt under delområde 63, Setskog Sentrum, Velta, Olberg og Kinnestad.
Vernekategori 3 tilsier at objektet har bevaringsverdi i lokal sammenheng. I tillegg til begge
våningshusene er bu og låve på Kinnestad Søndre inntatt i kulturminneplanen. AurskogHøland kommune har en etablert praksis på at rivningssaker for registrerte objekter i
kulturminneplanen oversendes fylkeskommunen og historielaget for uttalelse, samt legges
fram for formannskapet før videre behandling.
Tiltakshaver opplyser om at de først ville restaurere huset, men at dette ved en byggteknisk
gjennomgang foretatt av ansvarlig søker, viste seg å bli en omfattende og dyr prosess.
( Vedlegg 1 ) Ansvarlig søker konkluderer i vedlagte rapport med at boligen er i en slik
forfatning at en rehabilitering vil bli uforholdsmessig kostbar, og at eierne ikke vil oppnå sine
ønsker og behov. ( Vedlegg 2 )
Tiltakshaver ønsker å oppføre ny bolig på samme sted som boligen de ønsker å rive. Dette for
å beholde gårdens tun. Den nye boligen er prosjektert med form og fasader i tråd med de
eksisterende husene på gården. Fasadeelementer fra huset de ønsker å rive er videreført i
fasaden på den nye boligen. ( Vedlegg 3 )
Rivningsspørsmålet har vært oversendt Akershus fylkeskommune samt Setskog historielag.
Fylkeskommunen anbefaler at hovedbygningen bevares, men overlater til kommunen å ta
endelig avgjørelse i saken. ( Vedlegg 4 ) Historielaget finner ingen grunn for å nekte riving av
bygningen på bakgrunn av bygningens beskaffenhet og at det ikke finnes en vedtatt plan i
kommunen som gir grunnlag for å bevare komplette eiendommer for ettertiden. ( Vedlegg 5 )
Relevante bestemmelser:
Plan- og bygningslovens § 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at
historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt
mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler
bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen,
kommuneplanen og reguleringsplaner.
Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at
kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger
vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan – hvor første trinn må bli å fastsette
midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens § 13-1.
Vurderinger:
Det må erkjennes at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for fremtiden.
Kulturminneplanen må betraktes som et arbeidsverktøy - et grunnlag for saksbehandling, hvor
også andre hensyn enn kulturminnehensyn må kunne vektlegges i enkeltsaksbehandlingen.
I denne saken gjelder omsøkt rivning et bolighus i vernekategori 3. Søker opplyser at de
opprinnelig hadde ønske om å restaurere og bruke bygningen, men at dette etter vurdering
foretatt av ansvarlig søker/ prosjekterende av ny bolig, blir uforholdsmessig kostbart og ikke
nødvendigvis tilfredsstillende for en ny bolig.
En totalrehabilitering av bolig slik det i dette tilfelle ville blitt, ville slik regelverket tilsier
utløse at dagens tekniske krav til byggverk ( TEK 10 ) måtte tilfredsstilles i størst mulig grad.
Dette ville bli svært vanskelig å få til i praksis. Ønsket om at tiltakshaver heller ønsker en
velfungerende ny bolig bygget etter dagens tekniske krav og med mer forutsigbare
vedlikeholds- og driftskostnader er i dette tilfelle velbegrunnet.
Det er vanskelig å se for seg at bygningens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør
bruke ressurser på å få på plass en reguleringsplan med formål å bevare bygningen. Bygget ser
ut til å være relativt helt og ikke i kategorien «falleferdig», men vil kreve store ombygginger
og mye vedlikehold for å kunne tilfredsstille tiltakshavers ønske om en velfungerende bolig
for seg og sin familie.
Det er sannsynlig at tiltakshaver ikke vil finne det forsvarlig å bo i bygningen dersom en
rivingstillatelse ikke gis. Bygningen kan i så fall bli stående ubebodd og uten vedlikehold og i
løpet av få år havne i kategorien «falleferdig». Det er derfor ikke sikkert at en reguleringsplan
31
ville redde bygningen, såfremt eier ikke finner fornuftige bruksområder av bygningen som
forsvarer nødvendige vedlikeholds-investeringer.
Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale at formannskapet ikke motsetter seg rivning av
bygningen.
Økonomiske vurderinger:
Vern av kommunens samlede forekomst av kulturminner kan påvirke kommunens
attraktivitet, muligheter for næringsutvikling og bærekraft på langs sikt. Som enkeltsak har det
aktuelle rivningsspørsmålet ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen.
Dersom formannskapet er innstilt på å utarbeide en reguleringsplan hvor bygningen sikres
bevart vil planarbeidet medføre en økonomisk utgift for kommunen som ikke er beregnet i
denne konkrete saken.
Alternativer og konsekvenser:
Kommunen har mulighet til å fastsette midlertidig tiltaksforbud i området, slik at det
foreligger hjemmel for å nekte omsøkt rivning. Et slikt tiltaksforbud må følges opp av et
reguleringsarbeid hvor spørsmålet om bevaring må avklares endelig gjennom
reguleringsprosessen.
Såfremt kommunen ikke er innstilt på å igangsette en slik prosess, foreligger det ingen klar
hjemmel til å nekte rivning av bygningen.
Konklusjon:
Rådmannen vil foreslå at formannskapet ikke motsetter seg riving av ett av de to
våningshusene på gården Søndre Kinnestad, Setskog, gnr. 154, bnr. 8.
Rådmannens innstilling:
.
Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av ett av de to våningshusene
på gården Søndre Kinnestad, Setskog, gnr. 154, bnr. 8, i henhold til søknad datert 31.01.2015
og følgebrev fra tiltakshaver datert 05.02.2015.
32
SAK NR.: 72/15
Utvalg:
FORMANNSKAPET
Lnr.: 3688/15
Arkivsaksnr.: 15/396
Arkivnøkkel.: GA 73/396
Møtedato: 07.04.2015
Saksbeh.: Karina Høgnes Syversen
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
07.04.2015
72/15
DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - NYBYGG BOLIG PÅ
EIENDOMMEN 73/396
Vedlegg:
1.
2.
Søknad om dispensasjon fra tiltakshaver datert 12.03.2015.
Situasjonskart med tegning
Saksopplysninger:
Det søkes dispensasjon fra Reguleringsplan for gang- og sykkelstier langs Rv. 170/115 av
13.07.81, § 6 A og § 8. ( Vedlegg 1 )
Reguleringsplanens § 6 A lyder: "For de enkelte tomter skal forholdet mellom bebygd og
ubebygd grunnareal ikke overstige 0,2 jfr. bygningslovens § 26, pkt d, og utnyttingsgraden må
heller ikke overstige 0,16 jfr. kap. 25, pkt 1, om de statlige byggebestemmelser". For omsøkte
tomt med areal på 864 m2, vil dette tilsi et maksimalt bebygd areal på 172,8 m2. ( Utregnet
etter regler for u- grad på tidspunkt for reguleringsplanens stadfesting ) Det søkes om
dispensasjon for oppføring av ny enebolig opp til 190 m2 bebygd areal, som tilsier en U-grad
på 0,22. Tiltaket er tenkt bygget uten kjeller (pga. vanskeligheter med fall til avløp) og på ett
plan for å imøtekomme fremtidige behov for tilgjengelighet.
Det søkes i tillegg om dispensasjon fra reguleringsplanens § 8 hvor det står at bebyggelsen
skal ha ensartet takform og takvinkel for sammenhørende grupper. Tiltakshaver opplyser at
bakgrunnen for bygging med valmet tak er hensynet til vedlikehold med mindre veggflate å
behandle. Det er også andre boliger i nærheten med denne takutformingen, men disse tilhører
at annen gruppe i forhold til reguleringsplanen. Boliger i sammenhørende gruppe til omsøkte
tiltak er oppført med saltak.
Relevante bestemmelser:
Utdrag fra reguleringsplan for gang- og sykkelstier langs Rv. 170/115 av 13.07.81:
§ 6 A. For de enkelte tomter skal forholdet mellom bebygd og ubebygd grunnareal ikke
overstige 0,2 jfr. bygningslovens § 26, pkt d, og utnyttingsgraden må heller ikke overstige
0,16 jfr. kap. 25, pkt 1, om de statlige byggebestemmelser.
§ 8. Bebyggelsen skal ha ensartet takform og takvinkel for sammenhørende grupper.
Bygningsrådet kan for en gruppe her fastsette samme takform og takvinkel.
Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om
dispensasjon fra godkjente planer:
”Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis
dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.
…
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer
og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens
bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har
uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.”
Vurderinger:
Tiltakshaver ønsker å bygge boligen med alle funksjoner på et plan for å imøtekomme
fremtidige behov for tilgjengelighet. Dette er i tråd med og ønskelig etter dagens byggtekniske
forskrift ( TEK 10 ). Boliger som prosjekteres på en flate vil ofte ha et høyere bebygd areal
enn boliger med flere etasjer da alle boligens funksjoner skal inn på den flaten som utgjør
bygningens "fotavtrykk".
Tiltakshaver ønsker å bygge boligen med valmet tak istedenfor saltak. Dette for å lette
vedlikeholdet av bygningens fasader. Det er en bolig i tiltakets umiddelbare nærhet som er
utformet med valmet tak, men denne boligen ligger innenfor et annet planområde.
Både ønsket om å bygge boligen på ett plan og med valmet tak er tiltak som vil gjøre boligen
enklere å bruke og vedlikeholde i alle livets faser. ( Vedlegg 2 )
Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader fra naboer til
omsøkte dispensasjoner.
Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at omsøkte dispensasjoner vil tilsidesette
hensynet bak bestemmelsene i vesentlig grad. Rådmannen har kommet til at fordelen ved å
innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene.
Økonomiske vurderinger:
Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon
innvilges eller ikke.
34
Alternativer og konsekvenser:
Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at
fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon.
Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at
fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt
dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge
dispensasjon er tilstede.
Konklusjon:
Rådmannen kan ikke se at hensynet bak bestemmelser i forhold til utnyttelsesgrad og ensartet
takutforming blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkte dispensasjoner innvilges. Rådmannen
mener fordelen ved å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene, og at
dispensasjon dermed bør godkjennes.
Rådmannens innstilling:
.
Søknad om dispensasjon fra Reguleringsplan for gang- og sykkelstier langs Rv. 170/115 av
13.07.81, § 6 A og § 8, godkjennes i henhold til søknad datert 12.03.2015.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.
35