Renere Havn Bergen. Status, miljømål og

Byrådssak
161/15
Renere Havn Bergen. Status, miljømål og finansiering av tiltak i Byfjorden
PEVI
ESARK-630-201427635-9
Hva saken gjelder:
Kartlegging av Byfjorden viser at store deler av havbunnen er svært forurenset av organiske miljøgifter
og tungmetaller, og hele Vågen og Puddefjorden må ryddes for å begrense og stanse spredningen av
miljøgifter i Bergen havn.
Bergen havn er et av kyst- og fjordområdene som er prioritert for opprydding av forurenset sjøbunn i
«Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007). Sammen for et giftfritt miljø.»
Det er gjennomført tiltak i Kirkebukten på Laksevåg, og Forsvarsbygg planlegger tiltak ved
Ubåtbunkeren. Bystyret vedtok 20. mars 2013 en arbeidsplan som prioriterer tiltak i Vågen.
Videre vedtok bystyret at etter hvert som kommunen tilegner seg erfaringer med opprydding av
sjøsedimenter forutsettes det at det skal legges fram planer for resten av tiltaksområdet, Puddefjorden og
Store Lungegårdsvann.
I ettertid har Jernbaneverket tilbudt kommunen steinmasser fra driving av Ulrikstunellen med
tunellboremaskin (TMB). Dette er masser som ikke egner seg til fyllmasser/landvinning, men kan egne
seg til å dekke til forurenset sjøbunn.
I denne saken legger byrådet fram:
I. Bruk av TBM-masser. Omprioritering av tiltaksområde.
II. Status for tiltaksområde Bergen havn.
III. Forslag til miljømål.
IV. Tiltak i Vågen.
Byrådets anbefalinger:
Undersøkelser viser at spredning av forurensning fra havbunnen i Byfjorden utgjør et betydelig bidrag til
økt risiko for human helse gjennom opptak i sjømat i det utenforliggende fjordsystemet. Bergen havn er
påvirket av skipstrafikk og menneskelig aktivitet, og oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk er
den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter.
Den langsiktige visjonen for Byfjorden og Bergen havn om oppheving av lokalt kostholdsråd er koblet til
et gammelt vedtak om miljømål knyttet til tilstandsklasser i sedimentene, og er basert på rene kjemiske
analyser. Ut i fra foreliggende risikoanalyser anbefales nye miljømål basert på andre parametere som også
inkluderer vannforskrift, marin arkeologi og arealbruk som beskrevet i denne saken.
Byrådet slutter seg til de nye miljømålene som er utarbeidet gjennom en lang prosess med deltakelse fra
Bergen og Omland Havnevesen (BOH), prosjektleder Vannområde Vest, Fylkesmannens
miljøvernavdeling, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning
(NIFES), Mattilsynet, Forsvarsbygg, Bergen Sjøfartsmuseum og Bergen kommune.
De nye miljømålene er mer realistiske i forhold til kostnader, marin arkeologi og bruk av havnen. Byrådet
vil presisere at ved målkonflikter skal miljø prioriteres foran marin arkeologi og havnedrift. Tiltak i
1
Bergen havn er trolig heller ikke tilstrekkelig til at kostholdsrådet blir opphevet i fjordområdene rundt
Bergen fordi det finnes flere kilder utenfor tiltaksområdet i Bergen havn som bidrar til miljøgifter i
sjømat.
Det anbefales at forberedende undersøkelser og tiltak fortsetter som beskrevet i saksutredningen.
Prosjektet er utfordrende i forhold til økonomi. Kostnadene knyttet til prosjektet er et spleiselag mellom
staten, Bergen og Omland havnevesen og Bergen kommune. Byrådet anbefaler at Bergen kommune
fortsatt har prosjektlederansvaret, men at det lokale ansvaret og lokal finansiering knyttet til
opprydningen av miljøgifter deles likt mellom BOH og Bergen kommune.
Bergen kommune forhandler med jernbaneverket om mottak av TBM-masser fra Ulrikstunellen. Byrådet
mener at bruken av stein fra ny jernbanetunnel må vurderes helhetlig med tanke på å løse viktige
miljøutfordringer for bysamfunnet. Ettersom TBM-masser, pga av tidsperspektiv og egnethet, har
begrenset bruk, har byrådet vedtatt at massene nyttes i Kollevågen og aktuelle lokaliteter i Byfjorden
knyttet til prosjektet «Renere Havn Bergen». Også andre prosjekter med stort miljø og samfunnsansvar
kan være aktuelle. Kommunens andel er foreløpig ukjent, men må innarbeides i kommunens budsjetter
fra 2016.
Byrådet anbefaler at tilretteleggelse for oppstart av tiltak i Vågen gjøres i tett samarbeid med staten, BOH
og Bergen kommune. Ved utarbeidelse av søknader og rapporter det vises til i denne saken ble det lagt til
grunn at nødvendig finansiering, anskaffelser og tillatelser skulle foreligge for oppstart i 2016. De
økonomiske utfordringene Bergen kommune står over fremover tilsier imidlertid at byrådet anbefaler
oppstart i 2017, slik at kommunens andel da blir innarbeidet i kommunens budsjetter. Dersom kommunen
har sagt ja til å motta TBM-masser fra jernbaneverket anbefaler byrådet å utsette tiltak i Vågen. En slik
utsettelse er diskutert og klarert med Miljødirektoratet.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger skal legges fram for bystyret, jamfør § 3.2 i
sak 21-11, vedtatt av Bergen bystyre i møte 24. januar 2011, endret ihht vedtak 18. desember 2013, sak
294-13.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
1. Bystyret tar status for opprydning av miljøgifter i sedimentene i tiltaksområde Bergen havn til
orientering.
2. Bystyret vedtar følgende overordnet miljømål for tiltaksområde Bergen havn:
a. Tilstanden i sedimentene skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområdene til næringsog fritidsaktiviteter.
b. Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden.
3. Bystyret vedtar følgende miljømål for tiltak i Vågen:
a. Spredning av miljøgifter fra sedimentene i Vågen skal reduseres med 80 %.
b. Ny tilførsel av miljøgifter fra land skal minimaliseres.
c. Tiltak skal utføres skånsomt for å bidra til bevarelse av kulturminner i området.
d. Tiltak skal planlegges og gjennomføres på en måte som er til minst mulig hinder for daglig
havnedrift og til minst mulig sjenanse for nærmiljøet.
4. Ved målkonflikter skal miljø prioriteres foran marin arkeologi og havnedrift.
5. Forutsatt avtale med Jernbaneverket om mottak av TBM-masser fra Ulrikstunellen slutter Bystyret
seg til at massene nyttes i Kollevågen og aktuelle tiltak i Byfjorden knyttet til prosjektet «Renere
Havn Bergen».
2
6. Bystyret slutter seg til tiltak og budsjetter for Vågen som beskrevet i saksutredningen. Dersom
kommunen ikke tar imot TBM-masser forutsetter bystyret oppstart av tiltak i Vågen i 2017.
7. En forutsetning er statlige bidrag på 50 % av utredningsutgiftene. Videre forutsettes det 75 % statlig
finansiering av miljødelen av tiltakene. Resten av tiltakene forutsettes finansiert lokalt gjennom lik
fordeling av Bergen kommune og Bergen og Omland Havnevesen.
8. Kommunens andel av finansieringen forutsettes vurdert i forbindelse med Byrådets forslag til Budsjett
2016/Økonomiplan 2016-2019.
Dato:
28. april 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg:
1. Protokoll fra bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging».
2. Saksutredning bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging».
3. Notat «Intern korrespondanse fra Grønn etat til Klimaseksjonen «Bruk av masser fra ny
jernbanetunnel gjennom Ulriken»» datert 2. mars 2015.
4. Sluttrapport: Prosjektkoordinator opprydning miljøgifter. Bergen havn 2009-2013, datert 19. juni
2013.
5. Brev fra Miljødirektoratet «Tilsagn om midler til planlegging og forberedende tiltak for å begrense
spredning av miljøgifter i Bergen havn 2014. Avtalenummer 14028013», datert 16. desember 2013.
6. Pressemelding fra Jernbaneverket datert 17. juni 2014.
7. Rapport: «Analyse av sedimentkjerner fra Vågen 2012».
8. Rapport: Forurenset sjøbunn i Vågen. Oppdatert risikovurdering. Datert 14. oktober 2013.
9. Rapport Bergen Sjøfartsmuseum. «Marinarkeologisk miljøovervåking i Vågen. Andre fase:
Oppfølgende undersøkelser november 2012».
10. Notat «Prøvetaking sandfang Vågen 2012», datert 14. februar 2013.
11. Kildekartlegging Nordnes Fase 1 – Sandfang, datert 10.12.2014.
12. Rapport: «Risikovurdering av forurenset sediment i Store Lungegårdsvann, Bergen», datert 11. april
2014.
13. Rapport «Forurenset sjøbunn i Puddefjorden – Risikovurdering», datert 23. februar 2015.
14. NGI-rapport: Kirkebukten, Bergen havn – vurdering av overvåkingsresultater 2012, datert 3. juni
2013.
15. NGU Rapport 2010.051 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen.
16. Rapport: Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september 2014.
17. Rapport: Opprydding av miljøgifter i Bergen havn. Arbeidsplan 2015 -2017.
18. Søknad om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning
av miljøgifter i Bergen havn.
19. Brev «Tilsagn om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak i Bergen havn» fra
Miljødirektoratet datert 10. desember 2014.
20. Notat «Vurdering av kostnader og fremdrift for ferdigstillelse av miljøtiltak i Vågen» datert 14.
november 2014.
3
Saksutredning:
I 2002 startet arbeidet med en omfattende kartlegging av miljøgifter i havbunnen i de indre
havneområdene i Bergen. Arbeidet ble ledet av Fylkesmannen i Hordaland v/miljøvernavdelingen. Fra
2008 har dette arbeidet vært ledet av Bergen kommune.
Kartlegging av Byfjorden viste at store deler av havneområdet er svært forurenset av organiske
miljøgifter og tungmetaller. Dette førte til at det ble utarbeidet tiltaksplaner med diverse
tilleggsutredninger. Et viktig mål har vært å få best mulig kontroll på tilførsel av miljøgifter fra kilder på
land før eventuelle tiltak iverksettes på havbunnen.
Tidligere politisk behandling:
Bergen bystyre behandlet sak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging» i
møtet 20. mars 2013 og fattet følgende vedtak:
1. Bystyret tar status tiltak for opprydning av miljøgifter i sedimentene i Bergen havn til orientering.
2. I Bergen må hele Vågen og Puddefjorden ryddes for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter i
Bergen havn.
3. Forberedende tiltak og undersøkelser som beskrevet i «Arbeidsplan for Bergen havn 2012-2014» skal
være gjennomført innen utgangen av 2014, slik at konkrete tiltak i Vågen kan starte opp i 2015.
4. Det utarbeides en finansieringsplan for tiltak i Vågen, der det legges opp til en statlig finansiering av
tiltakene på 75 % av kostnadene. Restbeløpet søkes finansiert gjennom lokale ressurser gjennom
følgende fordelingsnøkkel: Bergen kommune (10 %), Bergen og Omland Havnevesen (10 %) og
utbyggingsavtaler (5 %).
5. Det er ingen budsjettmessige konsekvenser i 2013. Avhengig av statlig støtte vil kommunens andel
måtte innarbeides i budsjett for 2014.
6. Etter hvert som kommunen tilegner seg erfaringer med opprydding av sjøsedimenter forutsettes det at
det skal legges fram planer for resten av tiltaksområdet, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann.
Protokoll fra bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging» følger
saken som vedlegg 1.
Saksutredning bystyresak 53-13 «Miljøgifter på havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging» følger
saken som vedlegg 2.
I
Bruk av steinmasser fra Ulrikstunellen. Omprioritering av tiltaksområde.
Bergen kommune har fått tilbud fra Jernbaneverket om å ta imot stein fra boring med tunellboremaskin,
TBM-masser, fra Ulrikstunellen i Arna. En avtale må være på plass innen 1. juni. En forutsetning for en
avtale er at Miljødirektoratet formelt godkjenner TBM-masse som tildekkingsmasse for forurenset
sjøbunn i Kollevågen og Byfjorden.
For å få en best mulig samfunnsnyttig bruk av massene og best mulig avtale med jernbaneverket bør
kommunen ta imot alle massene fra Ulrikstunellen. Da må kommunen være klar til å ta imot masser
allerede fra oktober i år. Tidsaspekter er kritisk her i forhold til å få undersøkelser og tillatelser på plass i
lokaliteter som er egnet til formålet.
Byrådet behandlet sak om mottak av tunellmasser fra Ulriktunellen 11.12.14 i sak 1462-14 og fattet
følgende vedtak.
1. Bergen kommune stiller seg positiv til Jernbaneverkets tilbud om å motta overskuddsmasser fra Nye
Ulriken tunnel vederlagsfritt ved at følgende betingelser legges til grunn:
4
a) Kommunens primære alternativ er anvendelse av TMB-massene i Store Lungegårdsvann ved at disse
tas ut ved anleggsdrift fra «Fløensiden». Bergen kommune vil i såfall kunne stå som ansvarlig for
tildekkingsprosjektet.
b) Dersom Jernbaneverket fastholder sin beslutning om å ta ut massene i Arna, skal kommunen
forhandle med Jernbaneverket om mulig anvendelse av massene for tildekking av sjøbunnen i
Kollevåg, og på sikt i Indre Arna dersom mengden masser tilsier dette.
c) For begge alternativer skal Jernbaneverkets økonomiske tilskudd, ansvar og rolle i prosjektet
avklares nærmere. Når dette er avklart vil byrådet avgjøre om kommunen skal inngå avtale med
jernbaneverket om mottak av TBM-massene.
I denne saken konkluderes det også med at utfylling i Indre Arna er et alternativ dersom det blir masser til
overs etter Kollevågen. Miljøgeologiske undersøkelser og analyser i Indre Arna utført av Multiconsult
vinteren 2013/2014 viser forurensning, men generelt på et relativt lavt nivå, og med noen konsentrasjoner
ubetydelig over grenseverdien.
Arnavågen inngår heller ikke i det nasjonale programmet for forurenset sjøbunn, og sammen med
manglende utredninger, tidsaspekt og egnethet synes ikke bruk av TBM-masser i Indre Arna som aktuelt.
Byrådet foreslår derfor at massene nyttes i Kollevågen og aktuelle lokaliteter i Byfjorden knyttet til
prosjektet «Renere Havn Bergen».
Byrådet behandlet sak sak 1102-15 «Bruk av masser fra jernbanetunnel gjennom Ulriken» i møtet
260315og fattet følgende vedtak:
1. Bergen kommune mener bruken av TBM-masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken må vurderes
helhetlig med tanke på å løse viktige miljøutfordringer for bysamfunnet. Ettersom bruken av massene,
pga. tidsaspektet og egnethet, ikke synes aktuell i Arnavågen, søkes massene nyttet i (prioritert
rekkefølge):
a) Kollevåg til tildekking av forurensete masser på og ved kommunens avfallsdeponi.
b) Aktuelle lokaliteter i Byfjorden tilknyttet prosjektet «Renere Bergen havn».
c) Andre prosjekter med stort miljø og samfunnsansvar.
2. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø overtar oppfølgingsansvaret i nært samarbeid med
Grønn etat og forbereder en avtale med jernbaneverket om mottak av TBM-masser fra
Ulrikstunnelen.
3. Bruk av TBM-masser i Puddefjorden integreres i byrådssaken om status, miljømål og opprydning av
forurensning i Bergen havn (Renere Bergen havn).
Dersom det i anleggsperioden kan være aktuelt å bruke TBM-masser i Indre Arna for å dekke til
forurenset sjøbunn vil byrådet vurdere dette på nytt. I tillegg har det dukket opp nye opplysninger rundt
behov og muligheter i Kollevågen. Kollevågen er mer utfordrende enn tidligere antatt og kan ikke ta imot
TBM-masser før tidligst vinteren 2016.
Grønn etat har redegjort nærmere om dette i intern korrespondanse til Klimaseksjonen «Bruk av masser
fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken».
Notat «Intern korrespondanse fra Grønn etat til Klimaseksjonen «Bruk av masser fra ny jernbanetunnel
gjennom Ulriken»» datert 2. mars 2015 følger saken som vedlegg 3.
Bruk av masser i Store Lungegårdsvann er nå vurdert som mindre aktuelt siden Jernbaneverket holder fast
ved at tunnelen skal drives fra Arnasiden. Sammenlignet med å ta massene ut fra Bysiden vil dette være et
5
dårligere miljøprosjekt pga transporten, enten denne skjer på lastebiler eller sjøveien på prammer. Store
Lungegårdsvann kan imidlertid ikke helt avskrives fordi de fleste undersøkelser og tillatelser som er
nødvendige er på plass. I følge Fylkesmannen er det forholdsvis enkelt å overføre tillatelsen etter
forurensningsloven fra Jernbaneverket til Bergen kommune. Og uansett så bør det gjennomføres tiltak
her.
En tiltaksutredning for Puddefjorden vil være på plass i april 2015. Denne vil gi en oversikt over
kostnader og dele Puddefjorden inn i mindre områder med forslag til tiltak, en kombinasjon av tildekking
og fjerning av miljøgifter. Sammen med andre undersøkelser vil tiltaksutredningen være grunnlag for en
søknad etter forurensningsloven.
Det er viktig at bruken av TBM-masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken vurderes helhetlig med
tanke på å løse viktige miljøutfordringer for bysamfunnet. Kostnader knyttet til tiltak i Puddefjorden ved
bruk av gratis steinmasser, levert på prammer i Arna, er grovt estimert til 80 mill NOK. Jernbaneverket
har tilbudt kommunen 40 mill NOK dersom kommunen påtar seg å ta imot alle massene. Ved bruk av
samme finansieringsmodell som for Vågen som beskrevet lenger bak i denne saken, vil de resterende 40
mill NOK kunne dekkes inn ved at miljødirektoratet dekker inn 75 %, dvs. 30 mill. NOK og BOH og
Bergen kommune resten, dvs. 5 mill. NOK hver. I tillegg kommer eventuelle bidrag fra private
eiendomsbesittere. Det presiseres at disse beregningene er usikre, mer nøyaktige beregninger vil
fremkomme når tiltaksutredning er gjennomført og eventuell avtale med Jernbaneverket er på plass.
Kostnader for tiltak (45 mill. NOK) knyttet til Kollevågen er allerede dekket inn i budsjettet og holdt
utenfor her.
II
Status for tiltaksområde Bergen havn.
I perioden 2009-2013 har COWI vært Bergen kommune sin prosjektkoordinator og faglige rådgiver. I
forbindelse med at COWI sin kontrakt med Bergen kommune gikk ut i 2013 ble det utarbeidet en
sluttrapport som gir en oppsummering av prosjektet og en oversikt over produserte dokumenter i
kontraktsperioden.
Sluttrapport: «Prosjektkoordinator opprydning miljøgifter. Bergen havn 2009-2013», datert 19. juni 2013
følger denne saken som vedlegg 4.
COWI har etter en anskaffelsesprosess i 2013 fortsatt som Bergen kommunes faglige rådgiver for
prosjektet.
Innledning:
Bergen kommune fikk for 2014 tilsagn om tilsammen 2,5 millioner kroner i støtte fra Miljødirektoratet til
planlegging og forberedende tiltak for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn. Dette tilsvarer
om lag 50 % av utgiftene.
Brev fra Miljødirektoratet «Tilsagn om midler til planlegging og forberedende tiltak for å begrense
spredning av miljøgifter i Bergen havn 2014. Avtalenummer 14028013», datert 16. desember 2013,
følger saken som vedlegg 5.
Byrådet har tidligere lagt til grunn at forberedende tiltak og undersøkelser skulle vært gjennomført innen
utgangen av 2014 slik at tiltak i Vågen kunne starte opp i 2015. Tiltaksplanen for Vågen har imidlertid
blitt forsinket fordi arbeidet med miljømål og alternative løsninger for tiltak i Vågen har tatt lengre tid enn
planlagt.
Arbeidet i 2014 har også vært preget av Jernbaneverket sine planer for jernbanetunnel gjennom Ulriken
og eventuell bruk av tunnelboremasser (TBM) for tildekking av bunnen av Store Lungegårdsvann.
6
Jernbaneverket har imidlertid bestemt seg for å drive tunellen fra Arna siden og tilbudt kommunen å
motta TBM. Dette blir nærmere redegjort for senere i denne saken.
Pressemelding fra Jernbaneverket datert 17. juni 2014, følger saken som vedlegg 6.
Arbeidene i Puddefjorden er koblet opp mot Forsvarsbygg sine tiltak og undersøkelser i Nordrevågen
(Ubåtbunkeren på Laksevåg) og det har vært diskusjoner koblet til Marin Eiendom sine planer ved
Laksevåg verft.
I tillegg til Vågen vil det på grunnlag av arbeidene i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann i løpet av
2015 foreligge oppdatert kartgrunnlag, analyser og risikovurderinger for hele tiltaksområdet.
Kartet viser tiltaksområdet for Bergen havn.
Status Vågen.
Forurensning: Forurensningsomfanget i Vågen er kartlagt. I tillegg er et utvalg sedimentkjerner fra den
arkeologiske undersøkelsen i 2010 analysert for å øke prøvetettheten og avklare mektigheten (mengde
forurenset masse) av de forurensede sedimentene i de ulike delene av Vågen.
Rapport: «Analyse av sedimentkjerner fra Vågen 2012», følger saken som vedlegg 7.
Hovedkonklusjonene i denne rapporten er at mengden forurensede stoffer varierer og at tilførsel av
kvikksølv, kobber, bly og PAH (Tjærestoffer) har pågått lengst. Basert på resultatene i kjerneprøvene kan
det totale volumet forurenset sediment estimeres til ca. 150.000 m3.
Kunnskapen fra denne undersøkelsen er sammen med tidligere data brukt til å oppdatere en
risikovurdering for spredning av miljøgifter i Vågen.
7
Rapport: «Rapport: Forurenset sjøbunn i Vågen. Oppdatert risikovurdering. Datert 14. oktober 2013»,
følger saken som vedlegg 8.
I denne rapporten slås det fast at spredning av forurensning fra Vågen til Byfjorden anses som den største
risikoen. Denne spredningen utgjør et bidrag til økt risiko for human helse gjennom opptak i sjømat i det
utenforliggende fjordsystemet. Hele Vågen er påvirket av skipstrafikk, og oppvirvling av sediment på
grunn av skipstrafikk er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter.
I hvilken grad forurensing i sjøsedimentene utgjør en risiko for human helse er særlig avhengig av hvor
tilgjengelig miljøgiftene er for opptak i levende organismer (biota). Risikovurderingen viser at
miljøgiftene i sedimentene er til dels sterkt bundet, og det er ikke sammenheng mellom konsentrasjon i
sedimentene og opptak i organismer, noe som har konsekvenser for utarbeidelse av miljømål og forslag til
tiltaksplan.
Hovedkonklusjonen i miljørisikovurderingen for Vågen er at den beregnede risikoen ikke er akseptabel
og at det må gjennomføres tiltak.
Marin arkeologi: Hele Vågen er vernet og tiltak i sedimentene må ta hensyn til marinarkeologiske
forhold. Gjennomføring av tiltak i Vågen krever dispensasjon fra Kulturminneloven. Bergen
sjøfartsmuseum har i 2009 og 2010 gjennomført en marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen.
Denne rapporten er tidligere behandlet av byrådet i sak 1201-11 «Rapport Marinarkeologiske
forundersøkelse Vågen, Bergen 2009 – 2010» i møte 19. mai 2011, der byrådet fattet følgende vedtak:
1. Byrådet tar «Rapport Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergen 2009-2010» med vedlegg til
orientering.
2. Rapporten er grunnlag for eventuell søknad om dispensasjon fra kulturminnelovens § 4 og § 14 for å
gjennomføre tiltak i sjøbunnen i Vågen for å redusere spredning av miljøgifter.
3. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor.
Denne undersøkelsen er fulgt opp ved at Bergen Sjøfartsmuseum har overvåket området og belyst
hvordan gjenstander i indre del av Vågen forflyttes og eroderes.
Rapport Bergen Sjøfartsmuseum. «Marinarkeologisk miljøovervåking i Vågen. Andre fase: Oppfølgende
undersøkelser november 2012», følger saken som vedlegg 9.
Til sammen gir disse undersøkelsene kunnskapsgrunnlag for riksantikvaren til å sette konkrete vilkår i en
tillatelse etter kulturminneregelverket.
Aktive kilder på land rundt Vågen: Tidligere undersøkelser har vist at overvannsystemet kan være aktiv
kilde til spredning av forurensning fra land til sjø. Det er derfor gjennomført en undersøkelse av
miljøgifter i sandfangkummer rundt Vågen. Formålet var å avdekke mulige kilder til forurensning fra
avrenning fra land til sedimenter i Vågen.
Det er utarbeidet et notat som viser resultatene fra denne undersøkelsen. Notat «Prøvetaking sandfang
Vågen 2012», datert 14. februar 2013, følger saken som vedlegg 10.
Resultatene fra denne undersøkelsen viser at overvannsystemet samler opp og transporterer forurensning
fra overflateavrenning på land rundt Vågen. Sandfangene tømmes regelmessig, men i hvilken grad
forurensningen fra overvannsystemene vaskes videre ut i havnebassenget er ikke kjent.
8
Prosjektet er derfor fulgt opp med nye undersøkelser, der resultatene foreligger i rapport
«Kildekartlegging Nordnes Fase 1 – Sandfang, datert 10.12.2014. Rapporten følger denne saken som
vedlegg 11.
PCB- konsentrasjonen i utvalgte sandfang på Nordnes var hovedsakelig i sediment klasse 3 eller lavere.
Et område har utpekt seg med høyere PCB-konsentrasjoner. Dette området følges opp med målinger i sjø
og eventuelt prøvetaking av maling og overvann.
Det arbeides videre med dette prosjektet. Målet er å få økt kunnskapsnivå om avrenning fra land med
sikte på å foreslå avbøtende tiltak for å redusere sannsynligheten for ny forurensning (rekontaminering)
ved eventuelle tiltak i Vågen.
Status Store Lungegårdsvann.
I forbindelse med at Jernbaneverket vurderte Store Lungegårdsvann som mulig område for bruk av TBM
masser for å dekke til forurensede masser ble arbeidet med undersøkelser i Store Lungegårdsvann forsert.
Også kartlegging av Puddefjorden ble prioritert i denne perioden.
For Store Lungegårdsvann ble det utarbeidet en risikovurdering. Rapport: «Risikovurdering av forurenset
sediment i Store Lungegårdsvann, Bergen», datert 11. april 2014, følger saken som vedlegg 12.
I tillegg har Universitetet i Bergen satt i to gang masteroppgaver i maringeologi for å undersøke sediment
kjemi, sedimentasjonshistorie og kartlegge hvor det foregår erosjon eller sedimentasjon. Det er også
gjennomført sjøbunnskartlegging.
I risikovurderingen slås det fast at det foregår spredning til miljøet av både metaller og organiske
miljøgifter. Spredning av forurensning til utenforliggende fjordsystem kan bidra til økt opptak i
næringskjeden og på den måten bidra til økt risiko for human helse knyttet til inntak av sjømat. Men høye
konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i Store Lungegårdsvann kan også føre til opptak av
miljøgifter i stedegen lokal sjømat, og risiko for helse vurderes her som høy. Forurensningen utgjør også
en høy risiko for økosystemet.
Konklusjon: Forurensning fra sjøbunnen i Store Lungegårdsvann og spredning av miljøgifter utgjør en
risiko for human helse og negativ effekt på økosystemet. Det anbefales å gjennomføre tiltak som
reduserer spredningen.
Inntil videre planlegges det ikke aktiviteter i Store Lungegårdsvann fordi det må vurderes andre logistikkløsninger da det ikke lenger er aktuelt med TBM-masser direkte fra tunell. Dette kan imidlertid endre seg
dersom det viser seg å være hensiktsmessig å benytte seg av tilbudet om TBM i Store Lu8ngegårdsvann
fra Jernbaneverket, selv om dette miljømessig er en dårligere løsning enn om massene var tatt ut fra
Bysiden.
Status Puddefjorden.
Også arbeidet med Puddefjorden ble forsert pga tilbudet fra jernbaneverket, og det er utført
sjøbunnskartlegging og prøvetaking i det meste av fjorden. Det er også utarbeidet en risikovurdering av
Puddefjorden tilsvarende Vågen og Store Lungegårdsvann.
Rapport «Forurenset sjøbunn i Puddefjorden – Risikovurdering», datert 23. februar 2015 følger denne
saken som vedlegg 13.
Generelt er det et godt datagrunnlag for videre planlegging, I indre del av Puddefjorden, Solheimsviken,
har Rieber Eiendom AS utført fyllingsarbeider over forurensede sedimenter i forbindelse med
utbyggingsprosjekt.
9
Status Ubåtbunkeren på Laksevåg.
Nordrevågen (utenfor ubåtbunkeren) er utpekt som det området i Bergen havn med størst human
helserisiko (Fylkesmannen i Hordaland, 2005). Forsvaret har ansvar for opprydningen ved Ubåtbunkeren
og det er gjennomført tiltak mot landkilder med bla fjerning av forurenset slam fra kanaler og kulverter. I
tillegg er forurensningstilstanden i sedimentene i havbunnen utenfor ubåtbunkeren kartlagt og det er
gjennomfør risikovurdering. Forsvarsbygg arbeider nå med en tiltaksplan for Nordrevågen som bla vil
inkludere forslag om fjerning av forurensede sedimenter.
Forsvarsbygg har tatt ansvar for opprydning av forurensning i tilknytning til Ubåtbunkeren, og har
gjennomført utredninger og tiltak på eget initiativ. Området er imidlertid en del av tiltaksområde, og
fremover vil det være behov for økt samarbeid med Forsvarsbygg. Tiltak ved Ubåtbunkeren vil være en
del av prosjektet «Ren havn Bergen», og aktuelle tiltak vil bli samordnet med tiltak i Puddefjorden.
Status Kirkebukten.
Mudring og tildekking av forurensede sedimenter i Kirkebukten ble utført våren 2011. Formålet med
prosjektet var både å bedre miljøtilstanden lokalt og å skaffe erfaringer med metoder som kan være
relevante for Vågen. Det er iverksatt et overvåkingsprogram som skal fange opp effekten av tiltakene og
vurdere egnetheten av de ulike metodene som ble brukt.
NGI-rapport: Kirkebukten, Bergen havn – vurdering av overvåkingsresultater 2012, datert 3. juni 2013,
følger saken som vedlegg 14.
Overvåkingsprogrammet har vist at tiltakene i Kirkebukten har hatt god effekt så langt. Men samtidig er
der indikasjoner på at området tilføres ny forurensning fra land. Hyppigere tømming av sandfangkummer
er derfor iverksatt som strakstiltak, og det vurderes ytterligere tiltak på land, bla utprøving av ulike kum
løsninger for hindre rekontaminering av Kirkebukten.
NGU Rapport 2010.051 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen, følger saken som
vedlegg 15.
I henhold til overvåkingsprogrammet skal det gjennomføres ny prøvetaking i Kirkebukten i 2015.
III
Forslag til overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn.
Arbeidet med forurenset sjøbunn styres i stor grad av nasjonale føringer. I tillegg er det behov for
miljømål som er tilpasset lokale forhold som forurensningsgrad, spredningspotensiale til økosystemet,
arealbruk og hensyn til marin arkeologi.
Gjeldende miljømål for tiltaksområde ble vedtatt av byrådet i møte 9. april 2003. Byrådet i Bergen
behandlet da sak 1182-03 «Tiltaksplan for Bergen havn» og fattet blant annet følgende vedtak:
Tiltakene som foreslås skal føre til at statens intensjoner om at Byfjorden minst tilfredsstiller
tilstandsklassen II etter SFTs klassifiseringssystem skal følges. Det er et langsiktig mål at kostholdsrådet
for Byfjorden skal opphøre. Handlingsplanen skal være ferdig i løpet av 2004.
Den langsiktige visjonen for Byfjorden og Bergen havn om oppheving av lokalt kostholdsråd var koblet
opp til vedtaket om miljømål knyttet til tilstandsklasser i sedimentene, og var basert på rene kjemiske
analyser. Det er nå gjennomført risikoanalyser som viser at miljømål bør vurderes ut fra andre
parametere.
Som en del av arbeidet med tiltaksplanen er det gjennomført en prosess der det er formulert forslag til nye
overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn. Videre er det foreslått spesifikke miljømål med
tiltaksalternativer for Vågen.
10
Følgende etater og institusjoner har deltatt i dette arbeidet: Bergen og Omland Havnevesen (BOH),
prosjektleder Vannområde Vest, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt
institutt for ernærings og sjømatforskning (NIFES), Mattilsynet, Forsvarsbygg, Bergen Sjøfartsmuseum
og Bergen kommune.
Generelle miljømål for tiltak i Bergen havn og spesifikke miljømål for tiltaksalternativer for Vågen er
nærmere omtalt i rapport: «Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september 2014», og
følger saken som vedlegg 16.
Oppsummert er grunnlag for fastsetting av overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn basert på
Vannforskriften, forurensningstilstand, miljørisiko, forurensningsnivå i Byfjorden (kostholdsråd) samt det
faktum at Bergen havn er en travel trafikkhavn og at sjøbunnen i Vågen er vernet av kulturminneloven.
For å beskytte vannmiljøet har Norge implementert Vanndirektivet som skal sikre oss god økologisk og
kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Vannforskriften som er knyttet til Vanndirektivet gir føringer for
overordnet felles europeiske kvalitetsmål for vannmiljøet og omfatter også kystvann. Vannforskriftens
generelle miljømål er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand.
Enkelte vannforekomster kan imidlertid i henhold til veilederen til Vannsforskriften utpekes som sterkt
modifiserte, og for disse er det satt krav om god kjemisk tilstand og godt økologisk potensiale.
Bergen havn er en travel trafikkhavn. Mye industri og næringsvirksomhet langs vannkanten har preget
området i mange år. Tiltak for å bedre vannkvaliteten til god økologisk standard vil være
samfunnsøkonomisk ulønnsomt og praktisk umulig å oppnå.
Indre del av Byfjorden, tilsvarende sediment prosjektet «tiltaksområde Bergen havn», er derfor foreslått
definert som sterkt modifisert vannforekomst, som et innspill til tiltaksprogram for vassregion Hordaland,
dette har vært ute på høring høsten 2014, og skal være ferdigbehandlet av Fylkestinget i 2015.
Tiltak mot spredning av forurensing fra sjøbunnen vil da kunne bidra til å nå målene i Vannforskriften, og
gjennomføring av opprydningstiltak i Bergen havn er oppgitt til å være et viktig bidrag.
Det foreslås følgende overordnede miljømål for tiltaksområde Bergen havn:


Tilstanden i sedimentene skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområdene til næringsog fritidsaktiviteter.
Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden.
Dette betyr at de nye miljømålene er mer realistiske i forhold til kostnader, marin arkeologi og bruk av
havnen. I dag er det ingen restriksjoner for bruk av havnen i forhold til miljøgifter i sedimentene. Det er
ingen garanti for at dette vil vedvare så lenge risikovurderingen viser at det er nødvendig med tiltak.
Tiltak i Bergen havn er trolig heller ikke tilstrekkelig til at kostholdsrådet blir opphevet i fjordområdene
rundt Bergen fordi det finnes flere kilder utenfor tiltaksområdet i Bergen havn som bidrar til miljøgifter i
sjømat. Det gamle langsiktige målet om at kostholdsrådet for Byfjorden skal opphøre er derfor lite egnet for
gjeldende tiltaksormråde.
IV
Tiltak i Vågen.
For å oppnå overordnede miljømål må det utarbeides lokal miljømål og tiltaksplaner i de ulike
delområdene. Det er utarbeidet forslag til miljømål for Vågen.
Miljømål for tiltak vil også bli utarbeidet for Store Lungegårdsvann og Puddefjorden.
11
Ved utarbeidelse av forslag til miljømål er det tatt hensyn til risikovurdering av forurenset sjøbunn i
Vågen, nærings- og brukerinteresser, marin arkeologi og vanndirektivet. Miljømål vil igjen være styrende
for tiltaksløsninger som må balanseres i forhold til miljø, samfunn og økonomi.
Dette er nærmere omtalt i Rapport. Bergen havn. Forslag til miljømål for Vågen, datert 30. september
2014, vedlegg 16.
Det foreslås følgende miljømål for tiltak i Vågen:
 Spredning av miljøgifter fra sedimentene i Vågen skal reduseres med 80 %.
 Ny tilførsel av miljøgifter fra land skal minimaliseres.
 Tiltak skal utføres skånsomt for å bidra til bevarelse av kulturminner i området.
 Tiltak skal planlegges og gjennomføres på en måte som er minst mulig til hinder for daglig havnedrift
og til minst mulig sjenanse for nærmiljøet.
Kostnader for å oppnå miljømål.
Miljømålene som settes for et område har en kostnad knyttet til de tiltak som må iverksettes for å nå
målene. Dersom miljømålene settes høyt må en regne med høye kostnader.
Hovedprinsipp for vurdering av tiltaksalternativer for Vågen er at det skal være minst mulig konflikt
mellom miljø, fortidsminne og havnedrift:

Ut i fra miljørisikovurderingen for Vågen er det vurdert som uakseptabelt fra et miljøsynspunkt å ikke
gjennomføre tiltak.

Hele Vågen er vernet og tiltak i sedimentene må ta hensyn til marinarkeologiske forhold. Indre del av
Vågen har spesielt stor verdi. Dersom det er krav om utgravinger før eventuelle tiltak vil det gå svært
lang tid og medføre store kostnader.

Med tanke på havnedrift er det vurdert at tiltak som fører til mindre seilingsdyp vil være uakseptabelt
i deler av Vågen.
Ut i fra dette vil aktuelle tiltak i Vågen være en kombinasjon av mudring og tildekking av sedimentene.
Ved bruk av tildekkingsmateriale må det tas hensyn til at dette ikke skal skade eller ødelegge marin
arkeologi samtidig som materialet er sterkt nok til å tåle påvirkning fra propeller og vannjet-motorer, og
naturlige prosesser som strøm og vind.
Byrådet vil presisere at ved målkonflikter skal miljø prioriteres foran marin arkeologi og havnedrift.
Tabellen under beskriver hvordan alternativene er vurdert ut fra miljø, kultur, havnedrift og økonomi.





Kolonne 1 viser de ulike tiltaksalternativene.
I kolonne 2 er det en vurdering av om det er miljømessig akseptabelt.
Kolonne 3 viser om det er arkeologisk akseptabelt.
Kolonne 4 viser om det er akseptabelt sett fra havnedriftsperspektiv.
Vurderingene av kostnader i kolonne 5 legger vekt på forventede kostnader til arkeologiske arbeider.
Vurderingene går ut på at hvis det skal mudres i områder med store arkeologiske verdier så må det først
utføres arkeologiske utgravinger. Dette utgjør store kostnader.
Dersom det skal tildekkes så må det gjøres skånsomt for å ikke ødelegge underliggende kulturlag og
gjenstander. Denne type tiltak kalles tynnsjikttildekking, og det forventes mindre kostnader til denne type
tiltak enn ved mudring.
12
Alternative tiltak i Vågen. Beskriver hvordan alternativene er vurdert ut fra hensyn til miljø, kultur,
havnedrift og økonomi
Akseptabelt
Alternativ
0
Ingen tiltak
1
Mudring
i hele Vågen
2
Tildekking hele
Vågen
3
Tildekking innenfor
terskel. Mudring ved
Strandkaiterminalen,
fremfor Bryggen
samt på og utenfor
terskelen
4
Som alternativ 3
men uten mudring i
front av Bryggen
Ikke akseptabelt
Miljø
Arkeologi
Havnedrift
Gir ikke
ønsket
økning i
seilingsdyp
enkelte
steder
Tid- og
Stort
Lang periode
ressurskrevende funnpotenisale. med begrensanleggsperiode Svært tid- og
ning i skipsav hensyn til
ressurskrevende. trafikk og
arkeologi. Stort Ønsker primært bruk av
mudringsvolum. å bevare kultur- enkelte kaier
minnene på
pga arkeologi
stedet
Krever
Gir for lite
tilstrekkelige
seilingsdybde
hensyn til
enkelte
kulturminner
steder
Økonomi
Risiko for helse
og miljø
Medfører trolig
arkeologisk
utgraving ved
Bryggen. Tidog
ressurskrevende.
Det aktuelle
området ved
Bryggen utgjør
0,5% av totalareal i Vågen
Krever
tilstrekkelige
hensyn til
kulturminner
13
Konklusjon
Risiko for helse og
miljø
Forventet
svært høye
kostnader til
arkeologiske
utgravinger
Forventet svært høye
kostnader og lang
anleggstid/utgravingstid
Alternativ
med lavest
kostnad
Gir for lite
seilingsdyp enkelte
steder
Høye
Høye kostnader og
kostnader til lang anleggstid til
arkeologiske arkeologisk utgraving
utgravinger
Gir ikke
ønsket
økning i
seilingsdybde
ved Bryggen
Krever tilstrekkelige
hensyn til
kulturminner.
Beholder dagens
seilingdyp ved
Bryggen
I miljørisikoanalysen (Vedlegg 8) er Vågen delt inn i delområder med hensyn til ulike egenskaper som
dybdeforhold, sediment type, aktiviteter ved kai og kulturhistorisk interesse:
Det er hensiktsmessig å bruke disse delområdene ved vurdering og gjennomføring av tiltak.
Forutsetninger for tiltak og kostnadskalkyler er nærmere beskrevet i Rapport: Bergen havn. Forslag til
miljømål for Vågen, datert 30. september 2014, vedlegg 16.
Kostnadsestimat ved tiltak kan oppsummeres i ulike delområde (se figur for oversikt over delområde i
denne saken):
14
Område
Tiltak
Areal
(m²)
Strandkaien Mudring
1m
VÅG 1a
Tildekking Erosjonssikret
aktivt
materiale
Bryggen
Mudring
1m
VÅG 1b
Tildekking Erosjonssikret
aktivt
materiale
Indre
Tildekking Tynnsjikt
basseng
VÅG 2
Ytre
Tildekking Tynnsjikt
basseng
VÅG 3
Enhetskostnad Enhetskostnad Kostnad
eks arkeologi inkl arkeologi eks
(kr/m²)
(kr/m²)
arkeologi
(mill
NOK)
1100
1000
10000
1,1
Kostnad
inkl
arkeologi
(mill
NOK)
11
24800
700
800
17,4
19,8
1200
1000
50000
1,2
60
17400
700
800
12,2
13,9
27000
500
600
13,5
16,2
79000
500
600
39,5
47,4
Terskel
Våg 4
Mudring
0,7 m
36900
1000
1100
25,8
28,4
Skolten
Våg 5
Mudring
0,7 m
48800
1000
1100
34,2
37,6
145
234
SUM Mill NOK eks mva
Denne tabellen viser ulike kostnadsestimat for tiltak i hele Vågen både med og uten arkeologi.
Tiltaksområdene vil være avhengig av at det gis tillatelse fra riksantikvaren og av de vilkår som stilles
der. I områder som mudres må det normalt påregnes en tildekking etterpå.
Krav til tiltak langs enkelte kaifronter utover Vågen er ikke med i beregningene. Dersom mudring er
nødvendig i disse områdene må dette vurderes ut fra havnetekniske forhold.
Det anbefales ikke å gjøre mudring foran Bryggen, kostnadene for hele Vågen med arkeologi blir da
174,4 mill. NOK.
15
Kost-nytte verdi.
Det er gjort en sammenligning mellom estimerte kostnader og bidraget til spredningen av forurensning fra
de ulike delområdene. Dette er vist i tabellen under der delområdene er rangert etter kost-nytte verdi.
Spredning fra de ulike delområdene er beregnet i risikovurderingen.
Kost-nytte verdi er definert som kostnad i mill. NOK / prosent reduksjon i spredning av miljøgifter.
Tiltaksområder rangert etter kost-nytte verdi:
Område
Kostnad
(mill. NOK)
Spredning
av
miljøgifter,
% av total
spredning
KOST-NYTTE
Kostnad/reduksjon (mill. NOK/ %
reduksjon i spredning)
Indre basseng
VÅG 2
16
51
0,3
Ytre basseng
VÅG 3
47
23
2,0
Strandkaien
VÅG 1a
31
15
2,1
Skolten
Våg 5
38
5
7,4
Terskel
Våg 4
28
4
8,0
Bryggen
VÅG 1b
74
3
29,6
Resultatene fra tabellen er illustrert i følgende figur somviser akkumulerte reduksjoner i spredning av
miljøgifter og akkumulerte kostnader:
Forutsetningen for beregningen er at tiltaket med best kost-nytte verdi tas først, tiltak med nest best kostnytteverdi forutsetter at det beste tiltaket er gjort først, osv. Det er lagt til grunn at tiltakene har 80 %
effektivitet. Effektiviteten er skjønnsmessig vurdert fordi det alltid vil være forhold man ikke har full
kontroll over. I praksis betyr det at hvis miljømålet settes til 80 % reduksjon av spredning av miljøgifter,
må det gjennomføres tiltak i bortimot hele Vågen.
16
Tiltakene henger til en viss grad sammen. Om man rydder opp i et område uten å ta hensyn til nabofeltet,
kan man risikere at et allerede ryddet område blir forurenset på nytt. Derfor er det naturlig å dele Vågen i
to deler hvor et område er innenfor terskelen og ett er utenfor.
Spredning fra sedimentene kan skje via ulike mekanismer og vil kunne variere over tid.
Spredningsmekanismene som dominerer i dag kan derfor bli endret i fremtiden, f.eks. ved endringer i
skipstrafikk eller havnebruk.
Vurdering.
Den beste kost-nytte verdien får man ved tiltak i delområdene VÅG 2 og VÅG 3.
I den dypeste delen av Vågen viser regneverktøyet som er brukt at det foregår merkbar spredning.
Innholdet av organisk materiale i sedimentene er høyt og det er forholdsmessig dypt. Verdien av tiltak i
dette området (VÅG 3) er derfor noe usikkert.
På terskelen (VÅG 4) og Skolten (VÅG 5) er sedimentene mer eksponert og det er mindre organisk
materiale som binder forurensingen. Det er vist i laboratorieforsøk at det er størst opptak av PCB i biota
fra sedimenter hentet fra terskelen (VÅG 4).
Ut fra kost-nytte vurderingen synes det klart at indre deler av Vågen med unntak av en liten del av VÅG
1b (Bryggen) er tiltak som bør prioriteres. Av hensyn til fare for spredning mellom delområder både
under og etter tiltak bør tiltak i indre del av Vågen (VÅG1a, VÅG 1b, med unntak av kaifront av
Bryggen, VÅG 2 og VÅG 3) utføres samtidig. I den ytre delen av Vågen bør det gjøres tiltak i VÅG 4 og
5 samtidig.
Anbefalte tiltak er generelle, og det vil være lokale forhold som må håndteres spesielt. Det kan for
eksempel være aktuelt å mudre langs enkelte kaifronter og fjerne en PAH-hotspot ved Bradbenken i VÅG
2.
For terskelen (VÅG 4) og Skolten (VÅG 5) anbefales kun mudring av de løse sedimenter. I
kostnadsoverslaget er det antatt at det er løse sedimenter i hele området. Hvis det er begrenset areal med
løse sedimenter vil disse områdene få bedre kost-nytte verdi enn vist i tabellene over og gjøre tiltakene
mer aktuelle.
I VÅG 1b foran Bryggen er det beregnet at det legges aktive materialer med erosjonssikring i størstedelen
av området.
Mudring i VÅG1b Bryggen anbefales ikke på grunn av stor konflikt med kulturminneinteresser og høy
kostnad i forhold til nytteverdien. Mudring her vil være svært tidkrevende og forsinke prosjektet. Det er
kun ca. 1200 m² som er så grunt at det ikke er plass til tildekking av sedimentene uten at det mudres først.
Det arealet som anbefales å bli liggende uten tiltak er derfor i størrelsesorden 0,5 % av hele
tiltaksområdet. Det vil kunne være noe spredning av forurensning fra dette området til områder hvor det
er anbefalt tiltak, men dette bidraget er vurdert til å være svært lavt og uten praktisk betydning for tiltaket
som helhet. Alternativt må det aksepteres et mindre seilingsdyp fremfor Bryggen slik at også områdene
nærmest kaifronten kan tildekkes uten at det mudres først.
17
Oversikt over foreslått tiltak i Vågen i delområder:
Som en konsekvens av de anbefalte tiltak vil trolig sedimentene i hele Vågen komme i tilstandsklassen 3.
IV
Forslag til arbeidsplan med budsjett og finansiering av opprydding i forurenset sjøbunn.
Arbeidsplan med aktiviteter og budsjetter er nærmere omtalt i Rapport: «Opprydding av miljøgifter i
Bergen havn. Arbeidsplan 2015 -2017», og følger saken som vedlegg 13.
Aktiviteter:
For 2015/16 planlegges følgende aktiviteter:

Søke Riksantikvaren om tillatelse til tiltak i Vågen

Utforme detaljert tiltaksplan og søknad om tiltak i Vågen

Prøve ut tiltak mot landkilder med utslipp i Vågen og Kirkebukten

Aktiv dialog med interessenter og informasjon utad

Utrede mulige lokasjoner for strandkantdeponi (Dokken, Skolten, ubåtbunkeren)

Rydde opp i utslipp til Vågedalselva som har utslipp ved Ubåtbunker

Etablere miljømål og overordnet tiltaksplan for Puddefjorden

Fjerning av hotspoter ved Dikkedokken og planlegge fjerning ved Ubåtbunkeren og Bradbenken
18

Oppfølging av tiltak i Kirkebukten ved måling av effekt og tiltak på land

Utforme anbudsdokument for tiltak i Vågen
For 2017-2018 planlegges følgende aktiviteter:

Fjerne hotspot ved Bradbenken og Ubåtbunker

Tett ledning for å føre vann fra kulverter i Ubåtbunkeren til sjø

Gjennomføre tiltak i Nordrevågen

Gjennomføre innledende tiltak langs kaifront(er)i Vågen

Forberede tiltak i Puddefjorden
19
Budsjett:
Tabellen under angir aktiviteter og kostnader for de ulike aktivitetene:
Aktiviteter
Kostnader Mill NOK eks mva
Generelt
2015
2016
2017
2,2
0,7
0,3
1,3
11
80
SUM Puddefjorden
1,1
20,3
20,1
SUM totalt, mill NOK eks mva
5
32
100,4
Informasjon. Oppdatere nettside, organisere dialog med
interessenter
Prosjektere og søke om fjerning av hotspots
Fjerning av hotspot ved Dikkedokken
Utredning av lokalisering av strandkantdeponier
Testing av erosjonssikre matter med aktivt materiale
SUM, generelt, mill NOK eks mva
Vågen
Tilleggsundersøkelser som måling av strøm, partikkelspredning
mm
Utforming av tiltaksplan og søknad
Konkurransgrunnlag
Fjerning av hotspot Bradbenken
Oppstart helhetlige tiltak, indre del
SUM Vågen, mill NOK eks mva
Puddefjorden, Store Lungegårdsvann
Samlet risikovurdering, miljømål og overordnet tiltaksplan
Gjennomføring av prioriterte tiltak i Puddefjorden
Ubåtbunker. Avklaring av muligheter for tiltak med forsvaret.
Innledende tiltak på land og vurdering av strandkantdeponi
Ubåtbunker. Fjerning av Hotspot
Ubåtbunker. Tiltak i Nordrevågen
Kirkebukten. Overvåking av effekt av tiltak
Kirkebukten. Utprøving av renseløsninger i overvannssystem
20
Utgiftene som er estimert i arbeidsplanen er produkt av både undersøkelser og tiltak. Det forutsettes at
tiltaksutgifter er berettiget til 75 % tilskudd av miljøgevinsten av tiltaket fra staten. Utredningsutgifter er vanligvis
finansiert med 50 % fra staten og 50 % fra tiltakshaver som i dette tilfelle er Bergen kommune. En slik fordeling
mellom statlig og lokal finansiering av utgiftene er også vedtatt av Bystyret (Bystyresak 53-13: Miljøgifter på
havbunnen i Bergen havn, status og oppfølging, vedlegg 2).
Budsjett for 2015/16 er 5 mill. NOK eks mva. Estimert behov for midler i perioden 2017-2018 er i
størrelsesorden 130 mill. NOK eks mva.
Tabellen under gir en oversikt over kostnadsfordeling i perioden 2015 – 2018.
Utredning Tiltak
2015
2016
2017
2,6
1,2
0,3
2,4
20,8
90,1
Tiltak
F.B
10,0
10,0
Total
5,0
32,0
100,4
MD
75 %
støtte
Tiltak
1,8
15,6
67,6
MD
50 %
støtte
Utredning
1,3
0,6
0,2
MD
Sum
støtte
3,1
16,2
67,7
BK + BOH F.B
Lokal
finansiering
1,9
5,8
10,0
22,7
10,0
Tallene er oppgitt i millioner NOK
FB = Forsvarsbygg. BK = Bergen kommune. MD = Miljødirektoratet. BOH – Bergen og Omland havnevesen
Finansiering.
Det er i prinsippet den som forurenser som har ansvaret for å rydde opp og betale for dette. Etter
forurensningsloven § 7 fjerde ledd, kan forurensningsmyndigheten pålegge «den ansvarlige» å
gjennomføre tiltak. For Ubåtbunkeren på Laksevåg har Forsvarsbygg påtatt seg dette ansvaret.
For resten av tiltaksområde er imidlertid ansvarsområdene uklare og forurensningssituasjonen er
vanskelig å spore tilbake til spesifikke kilder. Det er vanskelig å si hvem som har ansvaret for havbunnen
i Byfjorden i forhold til forurensning.
I Trondheim er det enighet mellom kommunen og havnevesenet om en lik deling av ansvaret med
påfølgende lik deling av ansvar og kostnader knyttet til den lokale finansieringen av opprydningen. Det
antas at Staten og Bergen kommune sammen med Bergen og Omland Havnevesen vil måtte bekoste
opprydningen.
Det bevilges penger til opprydning av forurenset sjøbunn over statsbudsjettet kap. 1420 post 69 –
Opprydningstiltak. Miljødirektoratets bidrag skal utelukkende dekke deler av kostnadene knyttet til miljødelen av
prosjektet. Gjennom søknad kan Miljødirektoratet bevilge inntil 75 % tilskudd av miljødelen av tiltaket, mens
utredningsutgifter vanligvis er finansiert med 50 % fra staten. Resten må finansieres lokalt.
Bergen kommune er ansvarlig for utslipp fra eksisterende og tidligere avløp til Byfjorden. Det er sannsynlig at
avløpshistoriske overvannsnett har bidratt til utslipp av miljøgifter og at strømningsforhold og aktiviteter i fjorden
fører til at tilførte miljøgifter spres. Opprydningstiltak kan dekkes gjennom avløpsgebyret, men bare for den del av
opprydningen som kan føres tilbake til utslipp fra avløpssektoren.
Bergen og Omland havnevesen driver en travel havn med jevnlige skipsanløp. I området der havnen
ligger er sjøbunnen sterkt forurenset. Forurensningsforskriftens kapittel 3 om havner, jf
forurensningsloven § 7, innebærer at havna er ansvarlig for forurensning fra havnedrift med hensyn til
forurensede sedimenter. Havna er ansvarlig for å treffe tiltak forbundet med dagens drift så vel som å
bidra til opprydningstiltak forårsaket av spredning av sediment forurensning.
21
BOH har deltatt i prosjektgruppen fra starten av og havnedirektøren er fra 2014 blitt deltaker i
styringsgruppen. Til nå har Bergen kommune finansiert den lokale andelen av utgiftene. Fra 2016 foreslås
det at de lokale utgiftene til opprydningstiltak, både til utredning og tiltak, finansieres likt mellom Bergen
kommune og BOH.
Det er for 2015 søkt om økonomisk støtte fra Miljødirektoratet på kr. 3,1 mill. NOK.
Brev til Miljødirektoratet «Søknad om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak
for å begrense spredning av miljøgifter i Bergen havn», datert 30. september 2014, følger saken som
vedlegg 18.
I søknaden er følgende finansiering foreslått:
Tiltaksutgifter med 75 % støtte fra MD
Tiltaksutgifter Bergen kommune
Utredningsutgifter 50 % MD
Utredningsutgifter 50 % Bergen kommune
= 1,8 mill. NOK
= 0,6 mill. NOK
= 1,3 mill. NOK
= 1,3 mill. NOK
Miljødirektoratet behandlet søknaden fra Bergen og gitt et tilsagn på kr. 2,7 mill. for 2015.
Brev «Tilsagn om økonomisk støtte for 2015 til planlegging og forberedende tiltak i Bergen havn» fra
Miljødirektoratet datert 10. desember 2014 følger saken som vedlegg 19.
Dette er litt mindre tilskudd enn forutsatt, og planlagte aktiviteter må justeres. For Bergen kommune
innebærer dette at utgiftene blir 1,9 millioner NOK for 2015. Disse utgiftene kan finansieres gjennom
ordinære budsjetter. Det gjøres oppmerksom på at søknaden til Miljødirektoratet forutsetter oppstart tiltak
i Vågen 2016. Byrådet legger til grunn at tiltak i Vågen starter i 2017. Denne forsinkelsen er diskutert og
avklart med Miljødirektoratet.
Det påpekes at ved eventuelle tilskudd til miljødelen av tiltak krever Miljødirektoratet at lokal
finansiering må være innarbeidet i kommunens økonomiplan før statlige tilskudd bevilges.
En finansieringsmodell med 25 % lokalt bidrag til tiltak og 50 % bidrag til utredninger så tilsier et behov
for lokale ressurser i størrelsesorden 5,8 millioner NOK for 2017 og 22,7 millioner NOK for 2018.
Forutsatt at Bergen kommune og BOH deler disse utgiften likt mellom seg, vil bidraget fra Bergen
kommune bli 2,9 millioner NOK for 2017 og 11,35 millioner NOK for 2018 i investeringsutgifter. Dette
må eventuelt tas inn i investeringsprogrammet fra 2017. Investeringen er ikke innarbeidet i den sist
vedtatte økonomiplanen (2015-2018).
Det legges til grunn at budsjettmessige konsekvenser vurderes i forbindelse med Byrådets forslag til
Budsjett 2016/Økonomiplan 2016-2019..
Vurdering av kostnader og fremdrift for ferdigstillelse av miljøtiltak i Vågen.
I søknaden til Miljødirektoratet (Vedlegg 15) er det vist til kostnader i en treårsperiode, noe som i
utgangspunktet var et krav til innhold i søknaden fra Miljødirektoratet. Det er ikke realistisk at tiltak i
Vågen blir ferdigstilt innenfor denne treårsperioden og etter dialog med Miljødirektoratet er det utarbeidet
kostnader for ferdigstillelse av tiltak i hele Vågen.
Notat «Vurdering av kostnader og fremdrift for ferdigstillelse av miljøtiltak i Vågen» datert 14. november
2014 følger saken som vedlegg 20.
22
Dette notatet er ettersendt Miljødirektoratet som et vedlegg til søknaden.
Foreløpige fremdriftsplaner og budsjett for tiltak i Vågen er vist under: Alle kostnader er eks mva. og i
mill. NOK.
År
Område
Generelt
Strandkaiterminalen VÅG 1a
Bryggen
Indre basseng
Ytre basseng
Terskel
Skolten
VÅG 1b
VÅG 2
VÅG 3
Våg 4
Våg 5
Tiltak
Undersøkelser
og søknader
Mudring
Tildekking
Tildekking
Tildekking
Tildekking
Mudring
Mudring
SUM
2015
2016
2017
SUM,
NOK
eks
2018 mva
1,3
11
20
14
16
47
28
38
1,3
11
20
14
16
47
28
38
1,3
11
80
83
175,3
0,65
8
60
62
130,65
0,65
3
20
21
44,65
Kostnadsfordeling, Mill NOK eks mva
Miljødirektoratet, 75 % av tiltak, 50 % av
utredning
Bergen kommune og Bergen og Omland
Havnevesen, 25 % av tiltak, 50 % av utredning
Til sammen vil prosjektet i en fireårsperiode med ferdig opprydding av Vågen ha en kostnadsramme på til
sammen 175, 3 mill. NOK. Lokalt vil dette kreve en finansiering på tilsammen 44,65 mill. NOK fordelt
på BOH og Bergen kommune. Når tiltakene i Vågen er gjennomført må det i tillegg påregnes kostnader
knyttet til overvåking og eventuelt vedlikehold.
Byrådet vil presisere at framdriften for tiltak utsettes i ett år og at det dermed forutsettes at tiltak i Vågen
starter i 2017 og ikke i 2016 som antydet i vedlegg 16. Ved bruk av TBM fra Jernbaneverket vil tiltak i
Vågen bli utsatt.
Noen eksempler på opprydning i norske havner:
Miljødirektoratet har flere områder der det gis tilskudd for gjennomføring av opprydningstiltak. Her
følger noen områder der det er gjennomført tiltak. Kostnadene under gjelder selve miljø-biten av
oppryddingstiltaket.
Trondheim (fordeling 75 % stat og 25 % kommunalt):
Statlig bidrag til oppryddingstiltaket inkludert deponering av forurensede masser er kr 115 mill, og det
lokale bidraget (kommune og havn) er kr 38 mill. Kommunen og havnevesenet i Trondhjem har fordelt
ansvar og kostnader likt mellom seg.
Harstad (fordeling 75 % stat og 25 % kommune):
23
Statlige bidrag utgjør 60 mill fra Miljødirektoratet, 25 mill fra Kystverket, 63 mill fra kommunen (havn
og kommune) og 7 mill fra andre (3 verft + 1 tankanlegg).
Tromsø (fordeling 50 % stat og 50 % kommune):
Totalsum miljøbit kr 136 mill. Statlige bidrag utgjør 68 mill, kommunen brukte her 92 mill (kommunens
sum er inkludert en kjempefancy og til dels «overdimensjonert» ny kai, og denne summen kommer dels
fra havna, dels fra kommunen og dels fra fylkeskommunen).
Oslo (fordeling 50 & stat og 50 % kommune):
For miljøbiten av tiltaket bidro staten med 90 mill og kommunen (hovedsakelig havn) med 130 mill.
Kommunens bidrag inkluderer også en del farledsmudring (ikke del av miljøtiltaket, men litt vanskelig å
skille ut de riktige tallene akkurat her).
24