handlingsplan for elevenes psykososiale skolemiljø

Sist revidert: 05.02.2015
HANDLINGSPLAN FOR
ELEVENES
PSYKOSOSIALE
SKOLEMILJØ
Ihht. opplæringslovens § 9a-3
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
A
Handlingsplikt
B
Enkeltvedtak
1.
Innledning
2.
Rett til et godt psykososialt miljø - §9a-1
3.
Virkeområdet
4.
Opplæringsloven, kapittel 9a.
5.
Definisjoner – Begrepsavklaringer
6.
Avdekking og forpliktelser. Opplæringsloven § 9a – 3,
2. avsnitt
7.
Håndtering. Opplæringsloven § 9a – 3, 3. avsnitt
8.
Faser - problemløsning og enkeltvedtak
9.
Systematisk arbeid – forebygging og forpliktelser.
Opplæringsloven § 9a – 4
10.
Skolemiljø og brukermedvirkning
11.
Systematisk arbeid mot mobbing blant elevene.
12.
Saksgang
13.
Bakås skole – generelt
14.
Kontinuitet
Vedlegg 1 – Meldeskjema/registreringsskjema om bekymring for
elevenes psykososiale skolemiljø.
Vedlegg 2 – Melding som gjelder mistanke om at en elev blir utsatt
for krenkende ord og handlinger.
Vedlegg 3 – Enkeltvedtak
2
Vedlegg 4 – Rutine for oppfølging av mobbeplanen.
Vedlegg 5 – Spørreundersøkelse om mobbing.
Vedlegg 6 – Sosiogram.
Vedlegg 7 – Eksempler på gode samtaler med offer, plager og
foreldrene deres
Vedlegg 8 – Tiltak mot mobbing – årshjul
3
A HANDLINGSPLIKT
Alle ansatte ved skolene har en handlingsplikt som består av:



Plikt til å gjøre UNDERSØKELSE raskt:
Dersom den ansatte er i tvil om en elev blir eller har blitt utsatt for krenkende
ord eller handlinger, SKAL han/hun gjøre noe. Hva som gjøres vil avhenge av
det konkrete tilfellet. Plikten til å undersøke inntrer straks den ansatte får
kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller
handlinger. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest. Hvis
undersøkelsene viser at dette er forhold som bør følges opp, skal den ansatte
fylle ut meldeskjema om hva han/hun har gjort og hva han/hun har funnet ut,
og ledelsen skal varsles. (Se neste pkt.).
Plikt til å VARSLE rektor (ved bruk av meldeskjema, vedlegg 1):
Etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet til at det er forhold som
bør følges opp, skal skolens ledelse varsles. Dette gjøres ved at utfylt
meldeskjema gis til leder, og den ansatte og leder snakker sammen. Skolens
ledelse plikter å sikre at alle saker de blir varslet om, følges opp. Skolen ved
rektor plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette, og
om nødvendig sette i verk egnede tiltak.
Plikt til å GRIPE inn:
I tillegg til å undersøke og varsle har den ansatte også plikt til å gripe inn
dersom det er nødvendig og mulig. Hva plikten til å gripe inn innebærer,
avhenger av på hvilken måte eleven er krenket. Hensikten er å stanse
uønskede handlinger så rask som mulig for å unngå eller redusere fysiske og
psykiske skader hos de involverte. Det at ansatte straks griper inn, har også
betydning ved at det skjer noe ”der og da”. Den uønskede atferden blir slått
ned på og stanset med en gang, og eventuelle misforståelser kan oppklares.
B ENKELTVEDTAK
Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foreldre om forhold knyttet
til skolemiljøet, hvor det må igangsettes tiltak, skal besvares med enkeltvedtak. Ved
en henvendelse, skal foreldre få informasjon om sin rett til å få enkeltvedtak når de
ber om tiltak.
Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir
utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre
om det skal fattes enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er
inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak.
4
1 INNLEDNING
Alle Osloskoler skal utarbeide en handlingsplan for elevenes skolemiljø.
Handlingsplanen skal omhandle elevenes psykososiale miljø og skal ivareta
elevenes rett til å ha et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Psykososialt miljø har med mellommenneskelige forhold å gjøre, og er bestemt av
samhandling og kommunikasjon mellom alle i skolemiljøet.
Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er
utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringslovens § 9a, elevenes
skolemiljø.
I august 2012 startet skolen et viktig forarbeid i forhold til denne handlingsplanen.
Lærerne diskuterte krenkende atferd på en av planleggingsdagene før skolen
begynte. Elvene diskuterte krenkende atferd i elevråd i november og FAU arrangerte
et holdningsverksted i desember hvor krenkende atferd var hovedfokus.
Dette var en viktig og bred prosess hvor alle i skolesamfunnet kom med viktige
bidrag til en definisjon av hva krenkende atferd er på Bakås skole. (se 5
Definisjoner).
Holdningsverkstedet FAU arrangerte definerte krenkende atferd i 9 punkter med
underpunkter. Dette er et viktig innspill til hvordan foreldrene definerer krenkende
atferd og hva skolen må jobbe videre med på klassenivå i antimobbearbeidet.
Eksempler på områder FAU mener er viktig i forhold til å definere krenkende atferd
er:
 respekt og toleranse
 nedverdigelse og ekskludering
 rangering og forskjellsbehandling
 trusler og diskriminering
 negativ aktivitet på digitale medier (SMS, chat, facebook med mere))
Elevene på Bakås skole skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som
mobbing, diskriminering, vold, rasisme, trusler, seksuell trakassering eller
utestenging i skoletiden eller på skoleveien.
Retten til et godt psykososialt miljø gjelder også på aktiviteter i skolens regi og på
digitale plattformer som Fronter. Denne retten omfatter selvfølgelig også andre
digitale og/eller sosiale medier brukt i pedagogisk sammenheng.
Alle elever på Bakås skole skal oppleve respekt og toleranse.
Det fysiske miljøet er også viktig for elevenes trivsel. Her har grunnskolen helse- og
byggeforskrifter å forholde seg til og det er utarbeidet rutiner for internkontroll.
Skolen er en læringsarena og arbeidsplass for barn, unge og voksne. Alle har
et ansvar for hvordan skolemiljøet utvikles. Det er derfor viktig at både elever,
foreldre og ansatte bidrar for å skape et godt arbeids- og læringsmiljø på Bakås
skole.
5
Planen tar utgangspunkt i Opplæringsloven og inneholder beskrivelse av sentrale
prinsipper, tiltakslister til hjelp i det forebyggende arbeidet, så vel som i behandlingen
av observasjoner eller meldinger om krenkende ord og handlinger. Rundskriv Udir –
2 – 2010 (vedlegg 5) har gitt retning for arbeidet.
Planen gjelder i perioden 2015 – 2018 og revideres hvert år..
Handlingsplanen gjelder både skolen og aktivitetsskolen:
Handlingsplanen gjelder både skolen og aktivitetsskolen. Gjennomføring av planen
forutsetter et godt og nært samarbeid mellom alle ansatte på Bakås skole og
aktivitetsskole.
Bakås skole vektlegger:






at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø
at skolen, elevene og foreldre samarbeider om det forebyggende og
holdningsskapende arbeidet.
at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere
krenkende ord og handlinger.
at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og
gripe inn dersom de får kjennskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for
krenkende atferd.
at lærerne og de andre ansatte skal være tydelige voksne som
elevene kan ha tillitt til.
at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende
for at arbeidet skal lykkes..
MÅL: Alle elever på skolen skal oppleve et trygt og godt
arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkende atferd.
2 RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ - §9a-1
Opplæringsloven kapittel 9a kalles ofte "elevenes arbeidsmiljølov" og gir eleven blant
annet rett til et godt psykososialt miljø. Dette er en individuell rett og er viktig i forhold
til den enkelte elevs læringsutbytte.
I vurderingen av den enkelte elevs psykososiale miljø, og om retten er oppfylt, er det
viktig å se på hvilken virkning miljøet har på elevens helse, trivsel og læring.
Utgangspunktet for denne vurderingen er elevens subjektive opplevelse av det
psykososiale miljøet.
Elevundersøkelsen samt formelle og uformelle samtaler med eleven og
foreldrene vil være med på å avdekke brudd på disse rettighetene.
6
3 VIRKEOMRÅDET
MÅL: Alle elever på skolen skal oppleve et trygt og godt
arbeidsmiljø i skoletiden, på skolens område og på alle
aktiviteter i skolens regi.
Retten til et godt psykososialt miljø gjelder i skoletiden og når eleven er på skolens
område. I tillegg vil det gjelde på aktiviteter i skolens regi, på skoleveien og på
digitale plattformer som Fronter.
Retten gjelder også på andre digitale og/eller sosiale medier brukt i skoletiden, i
pedagogisk sammenheng og når det betraktes som en del av skolegangen. Elevenes
fritid faller som hovedregel utenfor reglene. Dersom det er direkte sammenheng
mellom skolegang og handlingen kan det falle inn under virkeområdet.
Avgrensinger for virkeområdet vil være tilsvarende de avgrensinger som er gjort for
skolens ordensreglement.
4 OPPLÆRINGSLOVEN, KAPITTEL 9A
§ 9a-1. Generelle krav.
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.1735).
§ 9a-2. Det fysiske miljøet.
Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke
omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.
Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som
fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse
normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande
verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.
Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal
innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har
funksjonshemmingar.
Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse
er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast
mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen
ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter
føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735).
7
§ 9a-3. Det psykososiale miljøet.
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt
miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at
ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing,
diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka
og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe
direkte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale
miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering,
vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om
enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke
stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i
forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735).
§ 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken
til elevane (internkontroll)
Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa,
miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir
oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette.
Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735).
§ 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet
Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske
arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette
for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna.
Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine
interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere.
Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det
systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem
skolemiljøet for elevane.
Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet
eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med
arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet
for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si
protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet
behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.
8
Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget,
så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.
Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå
undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735), endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005
nr. 660), 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609).
§ 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett
Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og
foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve – deriblant hendingar,
planar og vedtak – som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har
på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-,
miljøog tryggleiksarbeidet ved skolen.
Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast
med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har
rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for
skolemiljøet.
Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad
for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735), endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005
nr. 660).
§ 9a-7. Straff
Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som
forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det.
Medverknad blir straffa på same måten.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735). Vert endra med lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. frå den tid som vert fastsett ved
lov) som endra med lov 19 juni 2009 nr. 74.
§ 9a-8. Skolefritidsordninga
Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova
her.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr.
1735).
§ 9a-9. Forskrifter
Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolemiljøet til elevane.
9
5 DEFINISJONER – BEGREPSAVKLARINGER
Definisjonen av krenkende atferd er definert av lærerne, elvene i elevråd og FAU.
Psykososialt miljø
Krenkende atferd
Mobbing
Utestenging
Vold
Rasisme
Diskriminering
Seksuell trakassering
Med psykososialt miljø menes her de
mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale
miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette.
Det psykososiale miljøet handler også om elevenes
opplevelse av læringssituasjonen
Krenkende atferd på Bakås skole er:
Krenkende språkbruk, negativt kroppsspråk og annen
krenkende atferd. Dette beskrives som mobbing og erting,
diskriminering, rasisme, vold, trusler og utestenging.
Alle skal vise toleranse og respekt overfor hverandre.
I tillegg nevner vi seksuell trakassering.
I henhold til Osloskolenes ordensreglement aksepteres
ikke dette verken fysisk, verbalt eller digitalt.
”En person blir mobbet eller plaget når han eller hun,
gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger
fra en eller flere personer. Mobbing kan være av både
psykisk og fysisk karakter.
I et mobbeforhold eksisterer det en klar forskjell i
styrkeforhold mellom plager(e) og den utsatte eleven”.
Definisjon Olweus
Innebærer at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en
gruppe/klasse.
Definisjon
Utdanningsdirektoratet
Innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre.
Definisjon
Utdanningsdirektoratet
Innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for
eksempel fordi de har en annen hudfarge, annet språk.
Definisjon
Utdanningsdirektoratet
Innebærer at en person blir dårlig behandlet eller
trakassert, for eksempel på grunn av kjønn,
funksjonsevne, tro, hudfarge, opprinnelse.
Definisjon
Utdanningsdirektoratet
Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell
10
Individuell rett
Et enkeltvedtak
Opplæringsloven
§ 9a-3
AKTIVT
SYSTEMATISK
oppmerksomhet som er plagsom for den som
oppmerksomheten rammer
Eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø,
og det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om
noe er krenkende atferd eller ikke.
Er en avgjørelse truffet under utøving av offentlig
myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller
flere bestemte personer, her elever. Det stilles særlige
krav til saksbehandlingen når enkeltvedtak fattes
”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit
godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan
oppleve tryggleik og sosialt tilhør”.
Aktivt betyr i denne sammenheng at det settes av tid til
arbeid mot mobbing og antisosial atferd, blant elever og
personell.
Systematisk betyr at skolene skal jobbe over tid med det
psykososiale miljø og at det lages rutiner for arbeidet.
Arbeidet skal være planlagt og gjennomføres etter lokale
rutiner/prosedyrer.
6 AVDEKKING, FORPLIKTELSER - handlingsplikt
Opplæringsloven § 9a-3, andre avsnitt.
Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen og aktiviteter i skolens regi skal bli
avdekket.
Forpliktelser
Likesom §9a-1 gir rettigheter for eleven, gir §9a-3 skoleledelsen forpliktelser i
forbindelse med arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet for elevene. Disse
forpliktelsene skal, for å utøves i henhold til intensjonen, være kjent i hele personalet
på skolen. Loven beskriver det forebyggende arbeidet samt plikter i forbindelse med
avdekking av forhold, enten ved observasjon eller ved henvendelser.
Arbeidet med å sikre elevens rettigheter beskrives under som individrettet arbeid,
skolens systemrettede arbeid og skoleeiers forsvarlige system.
Individrettet arbeid
Det individrettede arbeidet deles i to; handlingsplikt og vedtaksplikt. Handlingsplikt
omfatter plikt til å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle rektor/ledelsen og plikt til å
gripe inn. Vedtaksplikt handler om det individrettede arbeidet, om plikten til å
behandle henstillinger fra elev eller foresatte.
Vakt og tilsynsordninger.
11
-
Lærerne og assistentene skal gå vakt en og en. Dette fordi man dekker et
større område og får bedre kontakt med elevene.
Tltsynsvakten skal være oppmerksom på:
- Ensomme elever
- Ansamling av elever
- Registrere kroppsspråk
- Notere det de ser/hører i forhold til nedsettende omtale/tiltale om/med
andre medelever.
- Ved fravær skal ledelsen ta ansvar for at disse vaktene blir dekket.
NB! Alltid slå ned på uønsket atferd. Alle må praktisere nulltoleranse! Se
inspeksjonsrutiner.
Handlingsplikt
”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev
blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller
rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og
dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn”.
Loven pålegger personalet ved skolen en handlingsplikt i forhold til å undersøke,
eventuelt varsle og eventuelt gripe inn om mulig og nødvendig. Plikten gjelder alle
ansatte også ikke-pedagogisk personale, midlertidige ansatte og vikarer.
Kontaktlærer har likevel et særlig ansvar for å avdekke mulige krenkelser gjennom
interaksjon og samtaler med elever, foreldre og faglærere.
Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av
problemene, i størst mulig grad må kartlegges. Av hensyn til elevenes rettssikkerhet
er det et mål at flest mulige forhold blir belyst før det eventuelt blir aktuelt med tiltak.
Det er viktig å poengtere at undersøkelser, samtaler og avtaler/vedtak skal
skriftliggjøres. Det må føres referat og/eller logg underveis i arbeidet med den enkelte
sak. Alle dokumenter og referater med taushetsbelagte opplysninger skal være
unntatt offentlighet, jf. Offentlighetsloven § 13, jf Forvaltningsloven §13, ledd nr. 1.
Dokumentene oppbevares i elevens mappe og lagring av elevinformasjon må være i
overensstemmelse med ”Lov om behandling av personopplysninger”
(personopplysningsloven).
For å synliggjøre prosedyren som skal følges er det utarbeidet en egen rutine for
dette (se under).
Bakås skole skal i sin daglige virksomhet arbeide med å avdekke
tilfeller av mobbing, diskriminering, vold og rasisme.
Alle ansatte ved skolene har en handlingsplikt som består av:



Plikt til å gjøre UNDERSØKELSE raskt.
Plikt til å VARSLE rektor (ved bruk av meldeskjema, vedlegg 1).
Plikt til å GRIPE inn.
Se utfyllende kommentarer på side 4
12
Skolens videre oppfølging.
Skoleledelsen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene,
bakgrunn for henstillingen, hva som har skjedd og hvem som er involvert i saken. På
bakgrunn av disse undersøkelsene, skal ledelsen ta stilling til om elevens rett til et
godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. Videre må skolen vurdere egnede tiltak
som kan settes inn for at eleven skal oppnå retten til et godt psykososialt miljø.
Skoleledelsen vurderer, eventuelt i samråd med aktuelle ansatte, om tiltakene er så
inngripende, at rektor må fatte enkeltvedtak etter opplæringslovens § 9a – 3. Uansett
må tiltakene skriftliggjøres slik at de er dokumentert.
Det er viktig at skoleledelsen sørger for god dialog og informasjon til foresatte
underveis i prosessen. ( se Faser for problemløsing og enkeltvedtak)
Avdekking kan altså være at ansatte, elever eller foreldre melder fra om hendelser
om at noen opplever krenkende ord og handlinger. Skolen skal sikre at elevenes
subjektive opplevelse kommer fram, og at tiltak settes i gang så raskt som mulig.
Dette skal dokumenteres.
Rutinebeskrivelse ved mistanke om eller observasjon av krenkende
atferd.
Tema: Elevenes skolemiljø
Kontrollområde: Opplæringsloven §9a-3, §9a-4
TID
AKTIVITET
Umiddelbart Gripe inn
Den ansatte som ser, hører eller får mistanke om
krenkende ord eller handlinger, utestengning fra sosialt
fellesskap eller liknende, griper inn i situasjonen.
Hensikten er å stanse uønskede handlinger så rask
som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske
skader hos de involverte. Det at ansatte straks griper
inn har også betydning ved at det skjer noe ”der og da”.
Dette gjelder derfor alle ansatte.
Undersøke
Ansatte som ikke jobber direkte med eleven skal varsle
kontaktlærer eller annen lærer på trinnet slik at de kan
gjøre videre undersøkelser.
Fortløpende Varsle
Hvis den ansatte som har undersøkt saken, har
kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal
skolens ledelse varsles. Dette gjøres ved å fylle ut
meldeskjema som gis til leder, og den ansatte og leder
snakker sammen. Det må ikke nødvendigvis bli en sak
selv om den ansatte har fylt ut meldeskjema og
snakket med ledelsen.
Fortløpende Meldeskjema leveres til ledelsen med kopi til
kontaktlærer
Fortløpende Kontaktlærer og ledelsen blir enige om hvordan saken
skal undersøkes videre
ANSVAR
Den som
observerer
Den som
observerer
Den som
observerer
Ledelsen
13
Fortløpende Saken undersøkes og klarlegges gjennom samtaler
med de impliserte hver for seg eller sammen. Det føres
referat fra samtalene som godkjennes av partene og
arkiveres i elevene mappe. Saken behandles i henhold
til skolens eget handlingsprogram mot mobbing.
Fortløpende På bakgrunn av undersøkelsen beskrevet i punktet
over, vurderes det om det skal fattes enkeltvedtak
Når det er
Eventuelt enkeltvedtak fattes i henhold til
vurdert av
forvaltningsloven
rektor
Den som
Observerer/
kontaktlærer
Kontaktlærer,
rektor
Rektor
Hvordan skolen arbeider for å forebygge og avdekke krenkende
atferd (bl.a. mobbing)
Bakås har følgende faste rutiner for avdekking:
Oppgave
Kartlegging av mobbing to ganger per år
gjennom elevsamtalen/utviklingssamtalen,
mobbeundersøkelse og sosiogram
Funn rapporteres til rektor.
Rektor bestemmer videre oppfølging
Ansvar for oppfølging
Kontaktlærer/rektor
Årlig undersøkelse av mobbing i skolen
gjennom elevundersøkelsen. Undersøkelsen
gjennomføres 5.-7.trinn
Rektor/kontaktlærere
Årlig tema på foreldremøter, elevråd og
skolemiljøutvalg
Rektor/kontaktlærere
Vakt- og tilsynsordninger
Rektor/alle ansatte
Informere om mulighet til å klage på det
Rektor/kontaktlærere
psykososiale miljøet. Dette kan informeres på
foreldremøte, gjennom annen informasjon og
evt. på skolens hjemmeside.
Ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord og
handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema. Foreldre kan også benytte skjemaet.
Dersom foreldre kommer med en muntlig bekymring, skal mottaker av meldingen
fylle ut meldeskjemaet (vedlegg 1)
Elevene har rett til et godt skolemiljø, som virker positivt på elevenes helse, trivsel og
læring, trygghet og sosial tilhørighet. Skolen har en tilsvarende plikt til å sikre at
elevene får denne retten oppfylt. Bakås skole har som mål at alle elever skal oppleve
et godt psykososialt miljø og et godt arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og
14
faglig konsentrasjon. Bakås skole har arbeidet for dette i mange år og skolen har
nulltoleranse mot mobbing, vold, rasisme og annen krenkende atferd eller språkbruk.
For å oppnå et godt læringsmiljø arbeider skolen både forebyggende, systemrettet og
individrettet, og har rutiner som kan være til hjelp for raskt å avdekke eventuell
krenkende atferd og mobbing.
Ledelsen







Ledelsen skolevandrer, med fokus på klasseledelse, å komme tidsnok til
timen, ro og orden, rask igangsetting av timen, gode relasjoner i klassen og
godt arbeidsmiljø.
Gjennomfører trinnsamtaler med lærerne.
Tilrettelegger og gjennomfører ønskede og obligatoriske undersøkelser
Tilrettelegger og gjennomfører sentrale foreldremøter.
Ledelsen besøker klassene også utenom skolevandringene
Ledelsen skal behandle alle henstillinger fra elever og/eller foresatte om tiltak
som berører det psykososiale miljøet, etter regler for enkeltvedtak.
Ledelsen prioriterer en inspeksjonsordning med god voksentetthet i
friminuttene. Alle som har inspeksjon, skal være kjent med instruksen for
inspeksjon og bære refleksvester som gjør dem synlige i skolegården/uteområdet. Alle må være presise til inspeksjon. Situasjoner som oppstår i
friminuttene, rapporteres til kontaktlærer for de involverte elever.
Sosiallærer



Sosiallærer har en sentral rolle når det gjelder arbeidet med elevenes
psykososiale miljø, og er skolens kontaktperson mot flere eksterne instanser.
Sosiallærer følger opp arbeidet med elevenes psyko-sosiale miljø i klasser og
grupper.
Sosiallærer samarbeider tett med team og lærere i det daglige arbeidet med
oppfølging av enkeltelever og elevgrupper.
Alle ansatte


Alle ansatte skal kjenne til skoles rutiner for arbeid med det psykososiale
miljøet, gjennom planer, kurs, veiledning, møtedeltagelse.
Alle nyansatte blir gjort kjent med skolens «Handlingsplan for elevenes
psykososiale miljø» (denne planen) og de ansattes handlingsplikt ved
ansettelse
Lærerteam



Lærerne er organisert i team og innenfor teamene samarbeider lærerne med
felles ansvar for elevene på trinnet.
Alle team skal jevnlig drøfte, vurdere og erfaringsdele arbeidet med elevens
psykososiale miljø. Felles tiltak skal om nødvendig avtales og iverksettes.
Tiltak skriftliggjøres og fremlegges for ledelsen.
På hvert team skal lærerne ha felles rutiner for oppstart, overganger og
avslutning av timer.
15

Teamene skal formulere tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø og
formidle disse til elever og foresatte.
Lærerne (også medregnet assistentene).























Kontaktlærer har en sentral rolle når det gjelder å skape et godt psykososialt
miljø i klassen og han/hun har et særlig ansvar for å sørge for at elevens rett
etter § 9a-1 er oppfylt.
Læreren må skape et inkluderende miljø og et godt læringsfellesskap blant
elevene Det er viktig at lærerne arbeider kontinuerlig med å bygge tillit mellom
seg og elevene.
Det er viktig at lærerne arbeider kontinuerlig med å bygge tillit og gode
relasjoner også mellom elevene.
Læreren skal gi tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både
faglig og sosialt.
Læreren skal følge skolens felles regelverk, standarder og strategiske plan.
Læreren skal være presis til å ta imot elevene når det ringer.
Læreren skal utarbeide klasseregler i samarbeid med elevene, og håndheve
disse konsekvent.
Læreren skal ta ansvar for at det er ro og oppmerksomhet i undervisningssituasjoner, være tydelig, trygg og ha god kontroll på elevene.
Læreren skal daglig registrere forsentkomming, fravær og uro.
Læreren skal følge saksgang for elevsaker og kjenne til handlingsplikten.
Ved elevsaker skal læreren gi hurtig, ryddig og systematisk oppfølging og
tilbakemelding til foresatte og dokumentere dette.
Elevsaker skal dokumenteres skriftlig.
Elever med alvorlig atferdsproblematikk(bl.a. mobbeproblematikk), meldes til
ledelsen (jfr. skolens saksgang for elevsaker). .
Lærerne skal gjennomføre minst to planlagte elevsamtaler (elev – lærer),
primært om elevens faglige og sosiale utvikling.
Lærerne skal planlegge og gjennomføre minst to utviklingssamtaler med elev
og foresatte årlig.
Lærerne skal i utviklingssamtalen bl.a. ta utgangspunkt i den skriftlige
vurderingen av den enkelte elev både faglig og sosialt (orden og oppførsel).
Nulltoleransene skal være fast punkt i elevsamtalene.
Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter skal inngå som opplæring i alle fag,
og eleven skal til en hver tid vite hvilke sosiale ferdigheter han/hun har som
mål.
Alle klasser arbeider med holdninger som å komme tidsnok, holde avtaler,
følge med i timene, ha arbeidsro.
Alle klasser gjennomgår skolens regler for orden og oppførsel ved skolestart.
Hver klasse utarbeider klasseregler ved skolestart.
Alle klasser skal arbeide med krenkende atferd som tema hvert år.
Alle klasser skal arbeide med tiltak mot mobbing gjennom å følge skolens
tiltak mot mobbing - årshjul.
16
Ansatte i aktivitetsskolen










Assistentene i AKS har en sentral rolle når det gjelder å skape et godt psyko sosialt miljø i avdelingene.
Assistentene, både i skolen og i AKS, har en sentral rolle og ansvar for å ta
opp og drøfte enkelt elevers oppførsel med kontaktlærer.
Assistentene må skape et inkluderende miljø blant elevene. Det er viktig at
assistentene arbeider kontinuerlig med å bygge tillit mellom seg og elevene.
Det er viktig at assistentene arbeider kontinuerlig med å bygge tillit og gode
relasjoner, både mellom elever og voksne, og mellom elever.
Assistentene skal følge skolens regelverk og felles standarder (regler for
orden og oppførsel, Oslostandarden for aktivitetsskoler, m.m.)
Assistentene må vise en tydelig struktur og forutsigbarhet for elevene ved å
følge AKS’ dags-, uke- og periodeplan.
Assistentene skal følge saksgang for elevsaker og kjenne handlingsplikten.
Elevsaker skal dokumenteres skriftlig og diskuteres med lærer eller skoleleder.
Assistentene gir relevant og løpende informasjon om elevens sosiale kompetanse både til lærer og foresatte, og særlig i forkant av utviklingssamtalene.
Assistentene viderefører klassenes arbeid mot krenkende oppførsel i AKS.
Elevene





Lærerne skal involvere elevene og gi dem mulighet for medvirkning gjennom
deltagelse i elevråd og skolemiljøutvalg.
Elevrådet drøfter jevnlig elevmedvirkning og elevenes eget bidrag til det
psykososiale miljøet ved skolen.
Fadderordning: - 5. trinnselevene er faddere for 1. trinnselevene de første
skoleukene, gjerne fram til høstferien
Elevene oppfordres til å si fra til en voksen person på skolen eller hjemme hvis
de ser en medelev som utsettes for krenkende atferd.
Elever som selv opplever å bli krenket, oppfordres til å si fra til kontaktlærer
eller en annen voksen i nærheten.
Samarbeidet skole/hjem:






Alle lærere skal gi foresatte tilbakemelding om uro, forsentkomming, ugyldig
fravær og krenkende atferd.
Foresatte skal delta på minimum to utviklingssamtaler årlig.
Elevens læringsmiljø og psykososiale miljø skal være fast punkt på
utviklingssamtalene og foreldremøtene.
Skolens handlingsplan for arbeid med elevenes psykososiale miljø skal tas
opp på foreldremøter hvert år. Den skal også ligge på skolens hjemmeside.
Foreldre skal gjøre seg kjent med denne.
Foresatte oppfordres til å melde fra til kontaktlærer ved bekymring for det
psykososiale miljøet til enkeltelever (egne eller andres barn). Slike
henstillinger skal alltid videreformidles til skolens ledelse, som oftest via
kontaktlærer.
Ved henstillinger fra elever og/eller foresatte om tiltak som berører det psykososiale miljøet, skal henstillingen behandles etter regler for enkeltvedtak.
17
7 HÅNDTERING OG PROBLEMLØSING - vedtaksplikt
Opplæringsloven § 9a-3, tredje avsnitt
MÅL:
Skolen skal ta ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter
som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen.
”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet,
deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme,
skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det
likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort
enkeltvedtak”.
En henstilling fra elev eller foresatte om å sette inn tiltak vil alltid utløse vedtaksplikt.
En henvendelse kan være skriftlig eller muntlig. Ved muntlig henvendelser er det
viktig å klargjøre om dette er en anmodning om tiltak. En henstilling bør rettes til
skolens ledelse ved rektor, men kan også rettes til kontaktlærer, faglærer eller andre
ansatte. Henstillingen skal alltid bringes videre til skolens ledelse. Det er rektor som
har myndighet til å fatte enkeltvedtak.
Henstillingene fra elev eller foreldre om å sette i gang undersøkelser eller sette i verk
tiltak, skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.
Det kan være behov for flere enkeltvedtak.
Det er viktig at skolen gir tilstrekkelig informasjon og veiledning til foreldre som har
behov for det, slik at saken blir tilstrekkelig opplyst. Dette kan være spesielt viktig for
foreldre fra språklige minoriteter jfr. Stortingsmelding 18, 2010-2011, Læring og
fellesskap.
Det bør understrekes for foreldre at henstilling om undersøkelse og tiltak bør være
skriftlig. Det er likevel viktig å påpeke at muntlige meldinger fra elever og foreldre må
tas på alvor og behandles etter retningslinjene gitt i forvaltningsloven.
På Bakås skole skal alle elever og foreldre oppleve å bli tatt på alvor hvis de
kommer til skolene med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller
handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Elever som har
opplevd å bli utsatt eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal
vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet.
Rektor har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder det
psykososiale miljøet.
Når elev, foreldre eller ansatte ved en skole har avdekket at elever blir utsatt for
krenkende ord og handlinger, skal skolen sikre en saksbehandling og oppfølging i
tråd med lover og forskrifter. Viser også til forvaltningsloven.
Saken skal undersøkes. Både den som plages og de som plager skal forklare seg.
18
Medelever og ansatte som har sett hendelsen skal forklare seg om det de har sett.
Hjemmene til de berørte kontaktes.
Dersom det oppdages at noen av våre elever mobbes, skal skolen kunne
dokumentere hvilke tiltak som er satt i verk. Det er viktig for skolens arbeid mot
mobbing, men også for å kunne dokumentere for ettertida hva skolen har gjort.
Enkeltvedtak:
Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foreldre om forhold knyttet
til skolemiljøet, hvor det må igangsettes tiltak, skal besvares med enkeltvedtak. Ved
en henvendelse, skal foreldre få informasjon om sin rett til å få enkeltvedtak når de
ber om tiltak.
Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir
utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre
om det skal fattes enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er
inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak.
Utfyllende beskrivelser om krav til innhold i et enkeltvedtak, henviser til rundskriv
2-2010 fra UDIR.
RUTINER – problemløsing og enkeltvedtak
NR.
OPPGAVE / HVA GJØRES
1
Skriftlig henstilling leveres /
muntlig henstilling formidles til
skolen. De bør være konkrete.
Journalføres
Meldingsskjema brukes for å
registrere henstillingen. Utfylt
skjema går i kopi til rektor. .
Rektor informerer
kontaktlærer som blir skolens
primærkontakt i forbindelse med
henstillingen.
Samtale mellom den som har
varslet og ledelse/sosiallærer
2
3
4
5
6
Ledelse/sosiallærer tar stilling til
om flere undersøkelser er
nødvendig.
Ledelse/sosiallærer lager en
KONKRETISERING/DOKUM ANSVAR
ENTASJON
Skriftlig henstilling
Elev/foresatt
Meldeskjema 1
(vedlegg)
Mottaker av
henstillingen
Rektor
Informasjonsutveksling.
Hva vet lærer? Hva er gjort?
Hvilken kontakt har vært
med foresatte?
Hva finnes av
dokumentasjon?
Avtale videre arbeid og
ansvarsfordeling.
Avklare hvem som eventuelt
gjør disse?
Rektor
Bruk eget skjema
19
7
8
9
10
11
plan over hvem som gjør hva
videre i saken
Samtaler med eleven som
opplever seg krenket for å
skaffe informasjon og gi støtte..
Skolen skal sikre at elevens
egen subjektive opplevelse
kommer fram.
Samtaler med foreldre til
eleven
som opplever seg krenket
Skolen har ansvar for å legge til
rette for et godt samarbeid når
det gjelder tiltak som kan/bør
gjøres
Samtale med eleven som
krenker
Er det flere som plager, snakkes
det med én om gangen.
Hensikten med samtalen er å gi
beskjed om at slik atferd er
uakseptabel og må stoppe
umiddelbart. Gjøre avtaler om
oppfølging
Samtale med foreldre til
krenker
Skolen har ansvar for å legge til
rette for et godt samarbeid når
det gjelder tiltak som kan/bør
gjøres.
Samtale med andre elever.
Samtale med andre ansatte
Observasjon
Referat
Rektor
Kontaktlærer
Informere om situasjonen.
Informere om den videre
saksgang – hva har skolen
tenkt å gjøre.
Søke info om foresattes
opplevelse av situasjonen,
hva eleven har fortalt
hjemme osv.
Innspill fra foresatte bør
lyttes til.
Referat
Referat
Rektor
Kontaktlærer
Informere om situasjonen.
Informere om den videre
saksgang – hva har skolen
tenkt å gjøre.
Søke info om foresattes
opplevelse av situasjonen,
hva eleven har fortalt
hjemme osv.
Innspill fra foresatte bør
lyttes til.
Referat
Referat
Rektor
Kontaktlærer
Rektor
Kontaktlærer
Rektor
20
12
Rektors vurdering etter
faktainnhenting
Ledelse/sosiallærer avklarer
hvem som eventuelt gjør videre
undersøkelser, hvilke tiltak som
skal settes inn og tidsfrister for
gjennomføring.
Samarbeid med kontaktlærer
er viktig.
Handlingsskjema/tiltaksplan
Rektor
sosiallærer
13
Ledelse/sosiallærer samtaler
med foresatte til offer om
tiltakene.
Ledelse/sosiallærer samtaler
med foresatte til utøver om
tiltakene.
Rektor fatter enkeltvedtak
raskest
mulig om elevens rett etter §
9a-1
er ivaretatt eller ikke
- Begrunnelse om retten er
ivaretatt eller Ikke.
- Nevne de faktiske forhold som
vedtaket
bygger på.
- Begrunne valg av eventuelle
tiltak
- Hvordan følge opp og evaluere
tiltakene.
- Konklusjonen må komme frem
klart og
tydelig.
- Klagerett sikres.
- Hvis det ikke iverksettes tiltak,
kan det også ses på som
enkeltvedtak og kan
klages inn til Fylkesmannen.
- Dersom det ikke er mulig å gi
svar innen
en måned, skal det gis et
foreløpig svar.
(se vedlegg)
Rektor må ta stilling til saken en
gang til før klagen sendes via
skolen og skoleeier til
Fylkesmannen
Hvis enkeltvedtak ikke fattes.
Innspill fra foresatte bør
lyttes til.
Referat
Innspill fra foresatte bør
lyttes til.
Referat
Dersom det settes inn tiltak
som er inngripende for de
elevene det gjelder, både
krenker og krenket, må det
fattes enkeltvedtak.
Vurdering av om tiltakene
krever enkeltvedtak gjøres i
ledermøte i samråd med
sosiallærer,
Rektor fatter vedtak.
Enkeltvedtak
Rektor
sosiallærer
Plan for eventuelle tiltak.
Rektor
14
15
16
Rektor
sosiallærer
Rektor
21
17
18
19
20
21
22
Eventuelle tiltak må likevel
dokumenteres.
Avviksmelding når det er brudd
på § 9a-1.
Ledelse/sosiallærer har ansvar
for at offer blir fulgt opp videre i
tråd med tiltakene.
Ledelse/sosiallærer har ansvar
for at utøver blir fulgt opp
videre i tråd med tiltakene.
Tiltakene evalueres etter avtalt
tid. Hvis negativ evaluering,
bringes rektor inn i saken. Nytt
meldingsskjema fylles ut.
Ledelsen/ sosiallærer har ansvar
for at alle ansatte som er
involvert i tiltakene er med å
evaluere.
Evalueringsmøte med offer og
foresatte (eventuelt over telefon)
Avviksmelding
Rektor
Gjennomføring av tiltakene
som står i enkeltvedtaket.
Tett kontakt med hjemmet.
Gjennomføring av tiltakene
som står i enkeltvedtaket.
Tett kontakt med hjemmet.
Referat/eventuelt
nytt enkeltvedtak
Meldeskjema
Ledelse
sosiallærer
Dato for evaluering skal
være synliggjort i planen for
saken.
Referat
Evaluering av tiltakene i
enkeltvedtaket. Referat,
eventuelt notat skrives.
Gjennomgang av saken med
tanke på hva den viser av
organisering og rutiner som
ikke fungerer godt nok.
Eventuelle endringer gjøres.
Referat / enkeltvedtak
Rektor
23
Ledelsen har ansvar for å
vurdere skolens rutiner og
eventuelt rette disse.
24
Sanksjoner må være i tråd med
ordensreglementet. Skolen må
dokumentere bruk av
sanksjoner. Skolen må vurdere
om det skal fattes egne
enkeltvedtak hvis sanksjonen er
inngripende.
Oppfølging
Referat
Problemsituasjonene følges inntil
de opphører helt. Alle involverte
elever skal følges opp. Det tar tid
å komme over alvorlige
krenkelser. Den/de som krenker
har også problemer
Dersom krenkende atferd ikke Evt. referat
opphører, skal andre eksterne
parter inn i saken, for eksempel
PPT, BUP, barnevern, politi.
Hvis det er voksne ved skolen
Referat
som plager elever, vil dette bli en
personalsak.
25
26
27
Ledelse
sosiallærer
Rektor
Rektor
Rektor
Rektor
Rektor
kontaktlærer
Rektor
Rektor
22
Eksempler på aktuelle tiltak hvis mobbingen ikke opphører:








Innesitting med tilsyn i friminutt.
Være i en annen klasse.
Være med inspiserende lærer ute i ett eller flere friminutt.
Assistenter holder øye med mobber i friminuttene.
"Time out" (isolasjon).
"Kriseteamet" sammenkalles av rektor. Det skal gi råd om hva som skal skje
videre. Teamet består av ledelsen, sosiallærer og kontaktlærer.
Områdedirektør varsles av rektor.
Eksterne parter varsles. (PPT, BUP, politi……)
9 SYSTEMATISK ARBEID – FOREBYGGING OG
FORPLIKTELSER
Opplæringsloven § 9a – 4
MÅL:
Alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø.
”Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa,
miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir
oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette.
Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet”.
Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være en rød tråd i
skolens arbeid og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner
eller ved oppstart av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives kontinuerlig, gjennom hele
skoleåret.
Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og
rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker
som vedrører det psykososiale miljøet til elevene.
Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske
arbeid. Skolens ledelse ved rektor skal følge med og har ansvaret for at det
systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig.
Skolen skal bruke rutiner, tiltak, planer, undersøkelser og annet materiell til å sørge
for at alle elever og ansatte skal oppleve et godt arbeidsmiljø.
Skolen skal skape en forutsigbar og trygg hverdag for alle, slik at elever og ansatte
vil trives i våre lærende organisasjoner.
Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Det er
elevene selv som vet og som bør si i fra om forhold ved skolemiljøet som bør bedres.
Elevene skal gis anerkjennelse, støtte og oppmuntring. Alle ansatte på skolen skal
23
framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold til
elevene.
Denne planen skal bidra til at elevene på Bakås opplever et trygt og sosialt
skolemiljø. For å sikre at dette blir et ”levende” plandokument, må planen være kjent
for alle parter i
skolemiljøet.
Viktige strategier i det forebyggende arbeidet:

















Faglig kompetanseheving når det gjelder mobbeproblematikk for skolens
ansatte.
Foreldremøter hvor tema er arbeid for å fremme et godt skole- og læringsmiljø
Satsing på god klasseledelse
Systematisk og langsiktig arbeid med sterk fokus mot mobbing
Elevmedvirkning gjennom manifest mot mobbing (se 13 Bakås skolegenerelt), elevråd og skolemiljøutvalg
Elevråd drøfter og foreslår tiltak mot mobbing
Foreldremedvirkning gjennom FAU og samarbeid hjem-skole.
Gjennomføre den statlige elevundersøkelsen fra 5. – 7.trinn
Trivselsundersøkelser.
God og aktiv inspeksjon. Styrke inspeksjonen ved behov.
Fadderordning
Arbeid i Skolemiljøutvalget
Formulere normer (skolens ordensregler, klasseregler, trivselsregler osv)
Hver klasse jobber med " Årshjulet – antimobbearbeid"
Elevsamtaler hvor bevisstgjøring om hva og hvordan eleven kan bidra til et
godt skolemiljø, er et av temaene
Gjennomgang av elever som trenger spesiell oppmerksomhet i friminuttene.
Gode problemløsningssamtaler.
Bakås skole har følgende rutiner- tiltaksliste – forpliktelser på skolenivå:
NR.
1
2
3
OPPGAVE/TILTAK
Handlingsplanen som omhandler elevens
psykososiale miljø gjennomgås,
oppdateres og revideres. Herunder
skolens anti-mobbe-årshjul og mobbeplan.
Fadderordning etableres våren før
skolestart
Skolens ansatte drøfter skolens syn på
(skriftliggjør ?):
 Psykososialt miljø
 Hva er krenkende atferd
 Hva er terskelen for å gripe inn
 Når skal skoleledelsen varsles
TIDSPUNKT
Årlig. På høsten
ANSVAR
Rektor
Ved skolestart
Rektor
Gjennomgang med alle ansatte:
 Forskrift til ordensreglement for
Ved skolestart
Rektor
24
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
grunnskolene i Oslo kommune.
 Gjennomgang av skolens
ordensreglement.
 Plan for å sikre elevene et godt
psykososialt læringsmiljø på skolen.
Opplæringsloven kap 9a og skolens
retningslinjer/rutiner i forbindelse
med loven gjennomgås i
personalet. Det vil være fokus på
felles begrepsforståelse jfr. kap 4.
Skolen markerer nasjonal "årlig
Uke 36
kampanje mot mobbing" i uke 36.
Kontaktlærere
Det gjennomføres minst to elevsamtaler,
to utviklingssamtaler og to foreldremøter .
Et av temaene skal være elevens
opplevelse av skolens psykososiale miljø.
Samtalene / møtene oppsummeres og ved
tendenser settes det i verk tilpassede
tiltak.
Involvere elever i arbeidet med et godt
psykososialt skolemiljø, avklare gjensidige
forventninger på alle nivå.
Skolens planer og tiltak for forebyggende
og holdningsskapende arbeid
gjennomsyrer skolehverdagen
Nye foreldre gjøres kjent med at planen og
ordensreglementet ligger på skolens
hjemmeside.
I henhold til
årsplan
Kontaktlærere
Årlig
Rektor
Kontaktlærere
Elevråd /SMU
Alle
ansatte/rektor
Første
foreldremøte,
høst
Kontaktlærer
Elever og elevråd informeres om
handlingsplan for elevenes skolemiljø og
ordensreglement
Tiltak og aktiviteter vedrørende skolemiljø
tas opp i elevråd
Gode overganger b.h.g-skole og b.skoleu.skole
Elevundersøkelsen, trivselsundersøkelsen
(to ganger) og utarbeidelse av sosiogram (
en til to ganger) gjennomføres og
resultatene benyttes som grunnlag for
skolens arbeid med skolemiljøet i
personalet, elevrådet, AMU og
skolemiljøutvalget. Dersom undersøkelsen
avdekker problemer, sørger skoleledelsen
for at sakene forfølges ned til laveste nivå,
slik at problemene finner sin løsning.
Antall brudd på kapittel 9a legges frem for
AMU og skolemiljøutvalg
Hver høst
Kontaktlærer,
elevrådskontakt
Løpende
Elevrådskontakt
Våren, tidligere
ved behov
Hvert år
Sosiallærer
rektor
Rektor
Rektor
I hvert møte
Kontinuerlig
25
14
15
16
Skolen skal evaluere sitt forebyggende og
holdningsskapende arbeid. Evaluering og
eventuelt revidering foretas i
personalmøte, elevråd, FAU, SMU og
DS
Inspeksjon- og tilsynsordning evalueres
hvert år
Internkontroll: Sjekkpunkter/praksis i
forhold til oppfølging av opplæringsloven §
§ 9a, 11-1a, 2-9 og 210 (vedlegg)
Hvert år
Rektor
Hvert år
Rektor
Løpende
Rektor
Verneombud
Bakås skole har følgende rutiner- tiltaksliste – forpliktelser for den enkelte
medarbeider:
OPPGAVE / TILTAK
Å holde seg orientert om og etterleve
skolens og skoleeiers definisjoner,
reglementer, planer og rutiner
Å holde seg oppdatert på lov- og
forskriftsverk, herunder gjennomføre kurs
og opplæring på 9a pålagt av skolens
ledelse.
Å forholde seg til undersøkelser og annet
arbeid i forbindelse med elevenes
skolemiljø
Å observere samspill, undersøke og gripe
inn ved problemer jfr. begrepsavklaringer
Å varsle skolens ledelse dersom det
kommer henstillinger fra elever eller
foreldre, eller dersom observasjoner av
læringsmiljøet tilsier dette.
Å gjennomføre elev- og foreldresamtale
med tanke det helhetlige tilbudet til
eleven, også elevens skolemiljø
Systemrettet arbeid i klasserommet
I følge årsplanen mot mobbing.
TIDSPUNKT
Fortløpende
ANSVAR
Alle skolens
ansatte
Fortløpende
Alle skolens
ansatte
Fortløpende
Pedagogisk
personale
Fortløpende
Alle skolens
ansatte
Alle skolens
ansatte
Fortløpende
Etter oppsatt
plan
Kontaktlærer
Kontinuerlig
Alle lærere
26
10 SKOLEMILJØ OG BRUKERMEDVIRKNING
Opplæringsloven pålegger alle skoler å ha et skolemiljøutvalg, jfr. opplæringsloven
§ 11-1a og 11-5a.
Skolemiljøutvalget skal bidra til å sikre elevenes og foreldrenes deltakelse i skolens
arbeid med å skape godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalget skal delta i planleggingen og gjennomføringen av skolens
systematiske arbeid for å utvikle og kvalitetssikre skolens psykososiale og fysiske
miljø.
Utvalget har en rådgivende funksjon overfor skoleledelsen, og det kan henstille om
at det iverksettes tiltak for å sikre et godt skolemiljø. Skolen skal da behandle
henstillingen etter reglene i forvaltningsloven etter enkeltvedtak.
11 SYSTEMATISK ARBEID MOT MOBBING BLANT
ELEVENE PÅ BAKÅS SKOLE – Kontinuitet
MÅL:
Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår
kontinuerlig.
«Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der
den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør» Opplæringsloven §9a-3 1.
ledd og §9a-4.
Gode rutiner i alle ledd er viktig for at elevenes psykososiale skolemiljø skal være
godt. Målet er et miljø som sikrer trygghet, trivsel og læring.
Det er viktig at skolen har et bevisst forhold til egen strategi i arbeidet for et godt
psykososialt skolemiljø, i det forebyggende arbeidet og i håndtering av saker der
elever opplever krenkende ord og/eller handlinger. Dette innebærer bant annet at
skoleledelse og hele skolens personale har en felles forståelse av hva et godt
psykososialt miljø er, jfr. begrepsavklaringene i kap 4, og hvordan skolen arbeider for
å oppnå dette. Her vil også ordensreglementet ha en viktig funksjon.
Resultater fra elevundersøkelsen bør brukes i skolens systemrettede arbeid etter §§
9a-3 første ledd og 9a-4.
Bakås skole må kunne dokumentere:
- mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet jf §9a-3 1. ledd og §9a-4
- organisering av skolen herunder fordeling av ansvar og oppgaver innenfor helse,
miljø og sikkerhet
27
- planer og tiltak for å sikre et godt skolemiljø
- kartleggingsrutiner
- evaluering og oppfølging av skolemiljøarbeidet
Undersøkelser og observasjon




En obligatorisk undersøkelse per år i alle klasser, høst.
Elevundersøkelsen på 5.-7. trinn hvert år.
Utarbeidelse av sosiogram.
Kontinuerlig observasjon i timer av lærer/assistent og i friminutt ved hjelp av
inspeksjon.
På skolevei til og fra skolen har vi ikke fysisk innsyn direkte, men
Undersøkelse omfatter også disse arenaene.
Oppfølging






Lærerne bruker spørreundersøkelsene i sin klasse til å avdekke alle tilfeller,
selv om besvarelsen i utgangspunktet er anonym.
Lærerne summerer opp resultatene på et trinnskjema. Her beskrives tiltak
som eventuelt gjøres i klassen. Leveres ledelsen.
Ledelsen summerer opp resultatene på et fellesskjema for Bakås skole og
ledelsen følger med i utviklingen.
Rektor tar opp resultatene av undersøkelsene i felles personalmøter.
Rektor informerer om utviklingen to ganger i året i skolens Driftsstyre.
Når det gjelder mobbesaker som blir avdekket eller varslet, følges dette opp
som nevnt tidligere.
Annet


Mobbing som tema/egen sak i personalmøte/fellestid
Lærerne brukes skolens årshjul – tiltak mot mobbing (se vedlegg),
mobbesirkelen og klassemøter som en del av antimobbearbeidet i klassen
(se også Fronter)
KORT HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BAKÅS SKOLE
1. Hva er mobbing?
Mobbing er noe som gjøres med vilje for å skade noen, som oftest mange
ganger.
Det kan være:
- slag, spark og annet som gjør vondt på kroppen
- å stenge noen ute
- å snakke stygt om noen
- å snakke stygt til noen
28
Det er ikke mobbing når to like sterke slåss.
2. Hvordan skal vi forhindre mobbing?
Det er viktig at:
- elevene har et utemiljø med gode lekemuligheter. (utemiljøet blir oppgradert i 2015)
- lærerne har tilsyn i friminuttene
- det går fram i ordensregler og samtaler at mobbing ikke aksepteres
- mobbeplanen gjennomgås hvert år med elever og foreldre
- lærerne bruker skolens årshjul og mobbesirkelen i antimobbearbeidet
Skolen skal alltid være i forkant og være raskt på banen når det er mistanke om
mobbing.
3. Tiltak ved mobbing
Den voksne som avdekker eller får vite mobbingen
1. Fyller ut skjema med beskrivelse av: HVEM, HVA og NÅR (se vedlegg).
2. Følger RUTINER- problemløsing og enkeltvedtak (se over)
4. Arbeid i etterkant av en mobbesak
Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det
være nødvendig å jobbe strategisk videre i forhold til de ulike partene: mobbeofferet,
mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de
kommer i noen av disse rollene seinere.
Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe:
a) Gruppesamtalene med plagerne bør holde frem til situasjonen er løst og
stabilisert, men tiden mellom møtene kan økes etter hvert.
b) Mobbeofferet må også følges opp, minimum ved at lærerne med jevne mellomrom
spør eleven hvordan det går.
c) En må også kommunisere videre med foresatte til plagerne og mobbeofferet.
Ansvar for å følge opp prosedyrene: Kontaktlærer i samarbeid med sosiallærer.
12 SAKSGANG OG KLAGEADGANG
Det er skolens plikt å opprette sak når noen klager på arbeidsmiljøet. En sak
opprettes når enkeltpersoner, eller utvalg som FAU, elevråd, skolemiljøutvalg osv.
påpeker mangler eller avvik i henhold til kapittel 9a. Dette kan skje muntlig eller
skriftlig. Det er skolens plikt å skriftliggjøre saken med de krav som stilles til
saksgang nedenfor.
Saksgang
Hver klagesak skal dokumenteres. Med dokumentasjon mener vi:
- Logg som viser hendelsesforløp
- Telefonsamtaler
- Møtereferater
29
- Oppfølgingsplan, handlingsplan
- Vedtak
Dokumentasjonen skal oppbevares i mappa til den eleven som opplever krenkelser
eller av en annen grunn har levert en klage på skolemiljøet. Der det er påvist
krenkelser, skal også dokumentasjonen ligge i mappa til andre involverte.
Krav til saksgang:
- Det skal være skriftlig eller muntlig henstilling fra foreldre eller elev.
- Rektor kan på grunnlag av en gitt situasjon opprette en sak.
Klageadgang:
Tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven
(fvl.) § 2. Vedtaket kan påklages med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt
du har mottatt brevet
jf. fvl. §§ 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal
sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen.
Klageren har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter jf. fvl. §§ 18
og 19. Skolen vil imidlertid opplyse om at de foreliggende dokumentene i saken
allerede er kjent og tilgjengelig for deg. Det vises samtidig til fvl. § 12, som blant
annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på
alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person
eller en organisasjon som vedkommende er medlem av.
13 BAKÅS SKOLE – GENERELT
Manifest mot mobbing, 2012 – 2014 (se Utdanningsdirektoratet)
Bakås skole har sluttet seg til den nasjonale satsingen for å styrke arbeidet
for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Vi skal
ha nulltoleranse for mobbing.
Vi vil følge opp arbeidet gjennom aktuelle undersøkelser og kartlegginger, blant
annet drøfting av den årlige Elevundersøkelsen og gjennom drøftingen av den årlige
tilstandsrapporten for grunnopplæringen, jfr. opplæringslovens § 13-10 andre ledd.
Skolens verdigrunnlag, menneskesyn og utviklingsmuligheter
”Bakås skole, inklusive aktivitetsskolen, skal bygge sitt arbeid på de
kristne/humanistiske og demokratiske grunnverdiene, menneskerettighetene og en
vitenskapelig tenkemåte. Det skal legges vekt på å fremme et positivt syn på
mennesket og menneskets muligheter i et trygt læringsmiljø som vektlegger
solidaritet og toleranse. Alle skal kunne utvikle seg som unike mennesker som tar
ansvar for seg sjøl og viser respekt for andre mennesker, natur og miljø. Det skal
arbeides slik at alle opplever trygghet, føler glede og entusiasme og får tro på
framtida”.
30
14 KONTINUITET
Årlig gjennomgang og revisjon av planen
DATO
REVIDERT AV
05.02.2015
Willy Olsen
31
VEDLEGG 1
MELDESKJEMA/REGISTRERINGSSKJEMA
om bekymring for elevenes psykososiale skolemiljø
Brudd på §9a-3
Den person som har vært utsatt for, eller utøvet krenkende ord eller
handlinger, jf. 9a-3:
Elevens navn:
Fødselsdato:
Elevens klasse/trinn:
Bekymring meldes til:
Melding om krenkelse er
mottatt av:
Krenkelsen observert av:
Bekymring meldes av:
Dato for melding:
Hva dreier bekymringen seg om?
(mobbing, vold, rasisme, diskriminering, utestenging)
Hvordan ble bekymringen oppdaget?
32
Eventuelle strakstiltak:
Annen faktainformasjon?
Samtale med offer:
Når:
Tilstede:
Tiltak:
Samtale med mobber:
Når:
Tilstede
Tiltak:
33
Ekstern støtte:
Evaluering:
Dato:
Hva:
Videre oppfølging:
Hva:
__________________
___________________
___________________
Melder underskrift
Kontaktlærers underskrift
Rektors underskrift
Kopi: Kontaktlærer
Foreldre
34
VEDLEGG 2
MELDING SOM GJELDER MISTANKE OM AT EN ELEV BLIR
UTSATT FOR KRENKENDE ORD ELLER HANDLINGER
Unntatt offentlighet, off.l. § 13
……………………………………. (foresattes navn)
foresatte til …………………………...
(elevens navn)
Foreløpig informasjon fra skolen.
Jeg/vi viser til ……………… ( tlf./e-post/brev) ………….. (dato) som gjelder …...….
(elevens navn og kort om hva saken gjelder)
Vi tar enhver slik henvendelse svært alvorlig, og vil selvfølgelig gjøre det vi kan for å
finne ut hva som har skjedd. Dette er også noe opplæringsloven pålegger skolen, slik
det kommer fram av følgende utdrag:
Opplæringsloven§ 9a-3 om det psykososiale miljøet lyder:
” Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø,
der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein
elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald
eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og
dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale
miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller
rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det
likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort
enkeltvedtak. ”
I løpet av 3 uker vil dere motta skriftlig informasjon om hvordan saken blir vurdert, og
hva som eventuelt blir igangsatt av tiltak og oppfølging.
Bakås, ………….
35
_________________
Rektor
VEDLEGG 3
Unntatt offentlighet, off.l. § 13
Mal for enkeltvedtak etter opplæringsloven § 9a-3
Tiltak for elevens psykososiale skolemiljø
Elevens navn:…………………………………………….Fødselsår:……………………….
Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen som ble sendt ….. (dato), hvor det kom
fram at …………
Eller
Vi viser til melding (dato) og foreløpig informasjon fra skolen (dato).
(se vedlegg 1 og 2)
Vedtak
Her må du fylle inn om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I
tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene.
-
Retten: Du må eksplisitt opplyse om retten til et godt psykososialt miljø er
oppfylt eller ikke.
- Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn eller
hvorfor du ikke setter inn tiltak.
- Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde.
- Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å
følge opp enkeltvedtaket.
- Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de
virker eller ikke.
- Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for
en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon
utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker.
Bakgrunn for saken
Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være
-
henstilling om tiltak fra foreldrene
undersøkelser skolen har gjennomført
hendelser på skolen eller skoleveien
36
Begrunnelse
Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene
er valgt.
Dersom du velger å ikke sette inn tiltak, må du begrunne hvorfor.
Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor.
Rettslig grunnlag for vedtaket
Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik:
I opplæringsloven § 9a-1 står det:
”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”
Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd fastslår:
”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet,
deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme,
skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det
likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort
enkeltvedtak.”
Klageadgang
Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik:
Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt
vedtaket. Klagen må være skriftlig og du må begrunne hvorfor du vil klage. Du
sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom
skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er
endelig klageinstans.
Hvis du mener tiltakene vi har satt i gang ikke fungerer, kan du ikke klage, men du
kan be om at vi setter i gang nye tiltak.
Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har
fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det.
Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn
i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en
organisasjon som du er medlem av.
Tiltak som angår elevens psykososiale miljø, er et enkeltvedtak, noe som betyr at det
er regelverket i forvaltningsloven § 2 som gjelder. Fristen for å klage er bestemt i
forvaltningsloven §§ 28 og 29. Regelverket for å se dokumenter i saken finner du i
forvaltningsloven §§ 18 og 19. Forvaltningsloven § 12 sier at du kan bruke en
fullmektig.
Hilsen
37
Rektor (signatur)
VEDLEGG 4
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Bakås skole
Rutine for oppfølging av mobbeplanen våren 2014-2015
Intern rutine
Agust 2014 Willy Olsen
Januar
Hva er gjort i klassen
av forebyggende
arbeid?
Har elever meldt om
mobbing/krenkende
atferd til
lærer/ledelse?
Hva har blitt
gjort i saken?
Har det blitt
gjort
enkeltvedtak
i klassen?
1
2
3
4
5
6
7
Februar
1
2
3
4
5
6
7
Mars
1
2
3
4
5
6
7
April
1
2
3
4
38
5
6
7
Mai
1
2
3
4
5
6
7
Juni
1
2
3
4
5
6
7
August
1
2
3
4
5
6
7
September
1
Fadderordning
Skolens ordensregler
Alle lærerne ute i
skolegården og tar
imot elevene 1.
skoledag.
Inspeksjon- og
tilsynsplan ferdig.
Fadderne møter
fadderbarna
Klasseregler
Åpning av
lekeapparatene
Plan for
lekeapparatene
Klasseregler
Klassemiljø
 Bli bedre kjent
med hverandre
 Vi er høflige
 Vi gir av oss
selv
 Oppmuntringer
39

Fei unna
drepende
kommentarer
 Trivselsregler
Foreldremøter hvor
handlingsplanen for
elevenes skolemiljø
blir tatt opp
Skolejogg
2
3
4
5
6
7
Oktober
1
Elev 7.trinn
Foreldre
involvert
Samtaler
Oppfølging i
friminuttene
Skal lages
enkeltvedtak
Følelser
 En regnbue av
følelser
 Å forstå
kroppsspråket
 Topper og daler
 Utbrudd
Selvbilde
 Kunne si noe
positivt om seg
selv
 Positive
opplevelser
 Alle snakker
med hverandre
 Vi lytter til
hverandre
 Vi viser at vi
liker hverandre
 Gi ros
 Dignity Day 15.
okt.
2
3
4
5
6
7
November
1
2
40
3
4
5
6
7
Desember
1
2
3
4
5
6
7
41
VEDLEGG 5
TRIVSELSUNDERSØKELSER
Skolemiljøutvalget har utarbeidet to trivselsundersøkelser:
1. 1.-3.trinn
2. 4.-7.trinn
I tillegg til disse svarer 5.-7.trinn på elevundersøkelsen.
42
VEDLEGG 6
HVEM VIL DU VÆRE
SAMMEN MED I
FRIMINUTTENE?
Hver elev skal skrive to navn som de har lyst til å være sammen med i friminuttene.
Det samme kan de gjøre med hvem de har lyst til å arbeide sammen med i timene.
Slik kan en finne ut om noen aldri blir valgt av andre i ulike sammenhenger.
43
VEDLEGG 7
Eksempler på gode samtaler med offer, plager og foreldrene deres.
Det er viktig å skaffe riktig info om det som har skjedd.
Den som er mobbet, skal få forsikring om at han/hun vil få hjelp.
Så snart som mulig holdes møte mellom partene, de berørte foreldre og
lærer/rektor. Mobberen må forklare grunnen til det som har skjedd.
Det skal også lages en plan med forslag til løsning som underskrives av begge
partene og foreldrene.
Det er viktig at planen også beskriver oppfølging/vurdering av tiltak.
1. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i ”Zero, SAFs program mot
mobbing. Lærerveiledning”.
- Lærer avtaler på en diskret måte et møte med mobbeoffer. Dette blir gjort på kort
varsel (for eksempel i friminuttet før møtet). En trenger ikke oppgi grunnen til møtet.
Samtalen er på en plass der en kan være uforstyrret og alene med eleven.
- Møtet starter med at læreren forklarer grunnen til samtalen, som er at eleven blir
plaget. Forutsetningen er at læreren har nødvendig oversikt over situasjonen –
unngå avhør! (NB! Ikke start med å intervjue eleven ved for eksempel å spørre
hvordan det går etc. – da skygger offeret ofte unna).
- Viktig at offeret opplever å få læreren sin støtte. Læreren sier klart i fra om at
han/hun ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter, og han/hun vil ta ansvar for å få
slutt på den. Dette utløser lettelse, men og et behov for å få vite hva som skal skje
videre. Mange vil frykte reaksjoner fra plagerne når lærer tar opp saken.
- Fortell offeret at han/hun på forhånd vil få vite alt som skal skje i den videre
prosedyren, og at han/hun ikke vil bli nevnt som læreren sin kilde når læreren
snakker med plagerne en og en. Si også at offeret sine foreldre blir kontaktet straks,
dersom disse ikke allerede er involvert.
- Vær lydhør overfor alt mobbeofferet vil fortelle om sin situasjon, uten å presse. Lytt,
vis forståelse og still oppklarende spørsmål. NB! Ikke omtal plagerne som personer
negativt; det er adferden en vil ha bort, ikke elevene.
- Avtal oppfølgingsmøte.
2. Oppfølgingssamtaler med offeret. Stabil kontakt med mobbeofferet er viktig fordi
eleven da opplever å få støtte av en voksen.
- I de oppfølgende samtalen bør en prøve å kartlegge litt. Finne ut om offeret sin
klasse, venner i skolemiljøet, navn på plagerne, navn på viktige statuspersoner i
miljøet og hvordan mobbesituasjonene arter seg.
44
- La gjerne offeret fortelle om sin egen atferd før, under og etter mobbeepisodene –
kanskje mindre skremmende å fortelle om seg selv enn om plagerne. En får da ofte
et inntrykk av om offeret sin atferd og reaksjoner kan stimulere plagerne og
opprettholde mobbingen. Disse kan en diskutere og gi offeret innsikt i, på en slik
måte at offeret ikke gis skylden for det som skjer.
- Mobbeofferet blir informert før samtaler med plagerne finner sted. Vanligvis er det
nok med to-tre møter med mobbeofferet før en tar kontakt med plagerne. Normalt vil
plagerne sine foresatte også bli kontaktet. Denne opplysningen blir gitt positivt til
offer. Kontakten med mobbeofferet fortsetter etter at plagerne er koblet inn i saken.
3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i ”Zero, SAFs program mot
mobbing. Lærerveiledning”.
Kunnskap om saken er viktig før en møter plagerne. En må ha mest mulig konkrete
fakta. Det er helt avgjørende før møtene med disse.
Vi må møte plagerne i individuelle samtaler først. Det forpurrer styrken i det å tilhøre
en gruppe. Er det flere plagere, blir samtalene gjennomført fortløpende, uten at
plagerne får sjanse til å snakke med hverandre før alle har snakket med læreren. De
individuelle samtalene, og en gruppesamtale med alle plagerne gjennomføres
fortløpende i en skoletime (dobbeltime), mens en annen lærer har klassen.
Er det bare en plager, blir samtalen gjennomført med han/hun etter samme
mal.
Mål med samtalene:
- konfrontere plageren med alvoret i den faktiske situasjon
- ikke gå i diskusjon
- få eleven med å ta avstand fra mobbingen
- og til å forplikte seg på positiv adferd ovenfor offeret
a) Etter avtale med kontaktlærer, gå inn i klassen og si du vil snakke med den
bestemte eleven. Gå med eleven til en uforstyrret plass uten å gå for dypt inn i noen
samtale. Ikke nevn saken. Si at eleven skal få vite årsaken til samtalen om et
øyeblikk.
b) Innled samtalen med å konstatere situasjonen. La eleven få vite at du kjenner til at
”Jens” blir mobbet. Innled for eksempel slik: ”Jeg vil snakke med deg om Jens, som
blir plaget en del. Jeg vet at du også deltar i plagingen”. NB! Ikke diskuter om dette
stemmer eller ikke. Du har bare slått fast et faktum som danner forutsetning for
samtalen. Gi plageren mulighet til å uttale seg. Legg opp til en bestemt, men ikke
uvennlig tone. Vær aksepterende i forhold til eleven uten å godta mobbingen. Da blir
det en mer verdifull dialog.
c) Vanligvis vil vedkommende prøve å rettferdiggjøre handlingene sine. Mange
plagere framhever offeret sin skyld og gjør offeret ansvarlig for mobbingen. Offeret
sine handlinger blir ofte fremstilte som provoserende, aggressive og tåpelige. NB!
Viktig at lærer ikke blir fristet til å gi plageren rett i disse synspunktene, selv om
han/hun evt. vet at han har litt rett. (det kan fort bli misbrukt senere). Ha en nøytral
holdning til hva plageren sier om seg selv, offeret og andre elever. Det skaper en
gunstig usikkerhet om hva og hvor mye læreren egentlig vet.
d) Gi plageren mulighet til å komme med en løsning. Sirkle det gjerne inn. Som for
eksempel: ”Jeg vet du er med på plagingen av Jens, og det kan jeg ikke akseptere.
45
Men vi har jo snakket fornuftig mange ganger før. Du er en grei kar, og jeg tror du vil
være med på å gjøre det lettere for Jens” (…) ”Har du sett noe for eksempel noen fra
andre klasser som er ubehagelige mot han?” (…). ”Hva vil du foreslå for å få slutt på
plagingen”.
e) Ta tak i gode forslag og konkretiser. Målet er at eleven forplikter seg til å slutte
med plagingen, og til å opptre oppbyggende når noen plager Jens.
f) Samtalen blir avsluttet, og lærer går sammen med plageren til klassen. Neste
plager blir hentet inn til tilsvarende samtale.
4. Oppfølgingssamtaler med plager(ne) Når samtalen med den siste plageren er
slutt, blir de andre plagerne hentet tilbake til grupperommet.
- Start samtalen med å referere hva som er kommet frem i de individuelle samtalene.
Konkluder med en positiv enighet i gruppa, som innebærer vilje til å gjøre noe med
situasjonen. Dersom for eksempel en av plagerne har vært negativ eller innesluttet i
den individuelle samtalen, skal ikke lærer pynte på denne samtalen. Si for eksempel
”Du Arne, virker usikker på hvordan du kan støtte Jens”.
- Den planlagte adferdsendringen blir konkretisert slik at gruppen samlet kan slutte
seg til den. Trolig vil Arne bli trukket med.
- Nå bør læreren si at saken er tatt opp med mobbeofferet, og at denne eleven vet
om den samtalen som nå finner sted. Få frem at det er du, og ikke mobbeofferet,
som har tatt initiativet. Videre skal en si at foreldrene til plagerne blir informerte
samme dag, og en kan oppfordre plagerne til selv å informere sine foreldre når de
kommer hjem.
- Gjenta hovedavtalen: Mobbingen tar slutt straks, og de skal i stedet støtte offeret.
Lærer sier at han/hun vil følge nøye med, og at rektor vil bli holdt orientert.
- Bruke forespeiling på slutten av samtalen, og få alle til å si høyt at de ikke vil bli
med på plagingen igjen. Da binder de seg sosialt i forhold til de andre i gruppa og til
læreren.’
- Avtal et nytt møte der lærer skal bli informert om hvordan det går. Det bør ikke gå
mer en 2-4 dager før lærer møter gruppa igjen.
5. Samtaler med foresatte til offer
Dersom skolen avdekker mobbingen, gjennomføres da samtale med
mobbeofferet først, og så kontakter en de foresatte samme dag.
Er det de foresatte som kontakter skolen må det alltid tas alvorlig og følges
opp. Lytt nøye og respektfullt til de foresatte. Garanter at skolen skal ta tak i
problemet og gjør en avtale om hvordan en skal gå frem videre. Det er viktig at de
foresatte aksepterer at det er skolen som har regien. Saken kan fort skjære seg
dersom de foresatte og skolen har hvert sitt opplegg. Det må avtales ett nytt møte om
noen dager.
6. Samtaler med foresatte til plager
Hovedregelen er at de foresatte til plagerne blir informerte samme dag som
samtalene med barnet deres finner sted. Samtalene kan gjennomføres med en
samlet foreldregruppe eller med ett foreldrepar om gangen. Dette må vurderes ut fra
hva som er hensiktsmessig i den aktuelle saken.
a) Kontaktlærer tar telefon hjem og kaller inn til et møte samme kveld. Spør om barna
deres har informert dem. Informer kort om saken og om samtalen med barna.
46
Mobbeofferet sine foresatte skal være informerte om at navnet på deres barn
kommer frem.
b) Ta vennlig imot de foresatte. Orienter kortfattet og presist om samtalene med
mobbeofferet, mobbeofferets foresatte og deres egne barn, og utfallet av disse
samtalene. Få frem på en nøktern måte at mobbing faktisk har hendt. Her er det
gunstig å si at elevene har lovet å slutte med mobbingen umiddelbart, og at de skal
prøve å støtte mobbeofferet. Fortell hvordan deres barn blir fulgt opp.
c) Gå direkte på videre samarbeid. Be de foresatte om å snakke alvorlig med sine
barn, og be de følge nøye med videre. En kan også diskutere tiltak for å inkludere
mobbeofferet bedre i klassen, bedre klassemiljøet etc. I noen tilfeller kan foresatte
stille spørsmålstegn om hvorvidt deres barn har deltatt i plagingen, og om mobbing i
det hele tatt har funnet sted. Det er ikke hensiktsmessig å gå inn i diskusjoner om
dette, men kort fastslå at situasjonen
videre er det viktigste. Hvis de aktuelle foresatte fortsatt skulle føle seg bekvemme
kan en foreslå et nytt møte.
d) Inkluder gjerne de foresatte til mobbeofferet på slutten av møtet. Da bør en være
sikker på at alle de foresatte kan håndtere en slik situasjon, og en må forberede de. I
alle fall vil de fleste foresatte til plagerne ha behov for å komme i kontakt med
foresatte til mobbeofferet. Det er viktig å få frem at foresatte til mobbeoffer trenger
støtte og ikke anklager.
e) Generelt er det viktig å fortsette å avtale kommunikasjon videre, og uansett
fastsette tidspunkt for et nytt møte etter en tid for å sikre en god utvikling.
7. Å samle plagere og offer.
- Ytterligere konkretisering: Når problemet nærmer seg en løsning som læreren er
fornøyd med, er tiden inne for å samle offer og plagere i felles samtaler med lærere.
Dette møtet må være godt forberedt. Tema i en slik samtale bør være å gå igjennom
det som har hendt, høre offerets opplevelse av om situasjonen er tilfredsstillende, og
evt. planlegge fremover. Både mobbeoffer og plagere skal da være orientert om at
den andre parten vil fortsette med parallelle samtaler med læreren.
- Ansvarlig: Kontaktlærer i samarbeid med sosiallærer.
47
VEDLEGG 8
Tiltak mot mobbing - årshjul
Skolens mål er en mobbefri skole.






Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at barn blir
utsatt for mobbing og rasisme.
Skolen skal ha rutiner som avdekker at mobbing foregår.
Skolen skal følge opp mobbeoffer og mobber.
Skolens rutiner skal sikre god dokumentasjon og best mulig samarbeid med
foreldre og ev.andre i mobbesaker.
Skolen skal ha mobbing som tema på foreldremøter.
Hvert trinn skal jobbe med årshjulet under.
Hva er mobbing?
Dan Olweus (1992) definisjon av mobbing: "Mobbing er gjentatt negativ
eller ondsinnet atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har
vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende
måte er også mobbing".
For at det skal kunne defineres som mobbing må dette foregå 2-3 ganger pr. måned
eller mer. Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom erting og mobbing.
Men det er helt klart at erting som foregår over tid er mobbing.
Vi kan snakke om tre forhold som kjennetegner mobbing:



En handling som oppleves som negativ eller ondsinnet av den som blir
utsatt for det.
Handlingen må foregå over en viss tid med de samme involverte.
Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom den som utsettes for
handlingen og den som utfører handlingen.
Vi kan skille mellom to hovedformer for mobbing, direkte og indirekte mobbing.
Direkte mobbing bli også i noen sammenhenger definert som typisk ”guttemobbing”.
Det kan være verbal mobbing, slag, spark og lignende. Dette er den formen for
mobbing som er mest synlig og kan være lettest å oppdage.
Indirekte mobbing, også kalt typisk ”jentemobbing”, handler om utestenging fra
gruppa, spredning av løgner og rykter, der målet er å få flest mulig til å mislike en
bestemt person.
48
Årshjul
Måned
Januar
Februar
Tema 1.-15.
Vinterleker –
 Aking, snøballkasting,
kongen på haugen..
 Vurdere på hvert trinn om
det er behov for å lage
nytt sosiogram.
Hvordan være mot hverandre
 Rollespill
 Tolking av kroppsspråk
Vinteraktivitetsdag
Mars
Munnbruk
 Utskjelling og banning
 Sårende bemerkninger
 Erting
 Kroppsspråk
 Sinne. Takle sinne.
Positive reaksjonsmåter
når de møter sinne hos
klassekamerater.
April
Hva vil det si å være høflig?
 Vær så snill, tusen takk,
holde opp døra, la andre
gå foran, vente på tur,
smile…
 Be om noe på en høflig
måte
Medløpere – bruker
Mai
Tema 15.-31.
Vi har ekstra fokus på orden
Å utvikle kritisk tenkning. Valg
 Verdier og beslutninger. Å
forstå hvordan verdier
påvirker beslutninger
 Å forstå at det vi trenger
bestemmer hva vi gjør
 Valg og konsekvenser. Å se
valg, konsekvenser og
risikoer som en del av
beslutningsprosessen.
 Å lære å ta gode og riktige
beslutninger. Totrinns
beslutningsprosess ”tenk og
velg”
 Rusmidler
Karneval?
Å sette seg positive mål
 Å lære å sette opp mål
 Å se fremover. Å se hvordan
vi utvikles, og hva vi håper å
få ut av livet
 Positive forbilder. Å snakke
om positive forbilder som har
valgt gode måter å leve på.
 Å sette seg mål ( og nå
målene)
 Å lære seg å takle nederlag
og skuffelser.
Medløpere – bruker mobbesirkelen
fra Olweus for å synliggjøre
medløpers rolle og hvordan det
påvirker mobber og mobbeoffer

Hvordan være publikum?
49
mobbesirkelen fra Olweus for å
synliggjøre medløpers rolle og
hvordan det påvirker mobber og
mobbeoffer.
Juni
August
September
Oktober
Utviklingssamtaler der
mobbing er et av temaene.
Vi lærer ”gamle leker”
 Hull i hatten, 7’ern,
dødball, boksen gård,
klappeleker, hoppe-tau…
Idrettsdag med fotballturnering
og leker
Gjennomgang av
inspeksjonsrutiner? (voksne)
Fadderordning
Skolens ordensregler samt
definisjon av mobbing
Kartlegging av det fysiske
utemiljøet med sikte på
forbedringer? (voksne)
Alle lærerne ute i skolegården og
tar imot elevene 1. skoledag.
Inspeksjon- og tilsynsplan ferdig.
Fadderne møter fadderbarna
Klasseregler – vi jobber med
klassereglene
Klassemiljø
 Bli bedre kjent med
hverandre
 Vi er høflige
 Vi gir av oss selv
 Oppmuntringer
 Fei unna drepende
kommentarer
 Trivselsregler
Foreldremøter hvor
handlingsplanen for elevenes
skolemiljø blir tatt opp
Skolejogg
Følelser
 En regnbue av følelser
 Å forstå kroppsspråket
 Topper og daler
 Utbrudd
Bli-med-dansen


Leirskole 6.trinn.
4.trinn får opplæring i
fadderrollen og forbereder
det første møtet med neste
års 1.klasse. Førskoledag
Vi lærer ”gamle leker”
 Hull i hatten, 7’ern, dødball,
boksen gård, klappeleker,
hoppe-tau…
 Sommeravslutninger.
 Fellessamling siste skoledag.
Klasseregler
 Vi lager klasseregler i
fellesskap som vi henger på
veggen
Kartlegging av mobbeområder
ute og inne? (voksne)
Leke sammen
 Hvordan er det å ikke få
være med? Utestengelse.
 Låne bort og dele med
andre.
 Vise hensyn
Skolen markerer nasjonal "årlig
kampanje mot mobbing" i uke 36.
Selvbilde
 Kunne si noe positivt om seg
selv
 Selvtillitens trebente krakk:
Jeg kan, jeg er, jeg vil. (”Det
er mitt valg 2”
 Positive opplevelser
50
 Alle snakker med hverandre
 Vi lytter til hverandre
 Vi viser at vi liker hverandre
 Gi ros
Hemmelig venn
Julekalender –
Vennskap
 Vi snakker om og lager
 Gode venner – Hvordan er
hyggelige lapper om
en god venn? Å se hva
hverandre som vi kan bruke i
vennskap er.
julekalenderen
(alternativ julekalender)
 Å forstå hva som gjør at
en person er en god venn.
Bli en venn som du selv vil
ha
 Gruppepress.
Å forstå litt om
gjengdannelse.
Å lære seg å stå imot
gruppepress.
 Bygg broer – ikke murer
Øve på å takle konflikter i
kameratflokken
 Å uttrykke følelser
 Være en god lytter
Julekalender
Julekalender
 Vi gir hverandre positive
 Vi gir hverandre positive
tilbakemeldinger
tilbakemeldinger
Juleverksted, aldersblandet, evt.
klassevis.
Dignity Day (15/10)
November
Desember
Annet:
Trivselsundersøkelse.
Elevundersøkelsen. 5.-7. trinn hvert år.
Mobbing som tema på foreldremøter.
Gjennomgang av elever som trenger spesiell oppmerksomhet i friminuttene?
Antimobbekontrakt? Alle elver undertegner. (se under)
Tips til programmer eller grupper som jobber mot mobbing, og som vi kan
hente gode tips fra er blant annet:
Olweus: Mobbesirkelen, bruk av drama og lek for å speile ulike hendelser
Connect: Tydelig klasseledelse, skolen som ’en organisasjon der alle voksne opptrer
likt
51
PALS: Positiv forsterkning av positiv atferd
Steg for steg: Bruk av bilder/plakater der man ser en situasjon og diskuterer ut i fra
bilde
Det er mitt valg.
Disse tegnene må foreldre og skolen være oppmerksomme på. Dette kan være
tegn på at et barn blir mobbet.










Det er vanlig at de gruer seg til å gå på skolen. De kan si de er syke uten å
være det.
Noen blir virkelig syke, på den måten ar de har vondt i hodet eller i magen,
fordi de gruer seg til det som venter dem.
Noen går omveier til og fra skolen for å unngå plagerne.
De kan begynne å isolere seg, de vil ikke gå ut om ettermiddagen eller om
kvelden
Klær, skolesaker og personlige eiendeler kan forsvinne eller bli ødelagt
unormalt ofte.
Barnet har uforklarlig skader og blåmerker.
Klær eller andre ting som de sterkt har ønsket seg, kan uten varsel bli lagt bort
fordi noen har ertet dem.
Pengeforbruket kan øke, fordi de må betale for å slippe å bli plaget.
Skoleprestasjonene kan bli svakere, fordi de har vanskelig for å konsentrere
seg.
De ønsker ikke å gå ut i friminuttene, eller de holder seg hele tiden i nærheten
av voksne.
Eks. på en antimobbekontrakt
Antimobbekontrakt
I dag.............. er det inngått flg. avtale mellom Bakås skole ved...................... og
elev..................................
Jeg ønsker å gjøre mitt beste for at Bakås skole skal forbli en skole der alle elever
trives og føler seg trygge.
Jeg skal derfor ikke erte, plage eller baksnakke medelever.
Videre skal jeg si ifra dersom jeg ser at noen mobber eller blir mobbet.
Jeg skal gjøre mitt beste for å være en god venn og en positiv medspiller i klassen.
Bakås skole.............
dato
....................................................
Elevens signatur
52
53