1. No category

35/8-6S Vikafjell North og
35/8-6A Robbins
Søknad om tillatelse til virksomhet
etter forurensningsloven for boring
av brønner
PL 248
Versjonskontroll
Vikafjell North og Robbins PL248
Revision Date
Reason for issue
01
06.11.2015 Issued for Comments IDC
01M
19.11.2015 Accepted
Prepared Checked Accepted by
by
by
ABM
TL/SC/
SvdW/GO
HMG
ABM
TL/SC/
SvdW/GO
HMG
Document Title:
Responsible
Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for Vikafjell North Party
og Robbins PL248
Wintershall
Norge AS
Wintershall Norge AS
Security
Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger
Classification
Internal
TAG No.
CTR No.
External Company Document Number
Registration codes
Contract Work
No.
Package
Document Number
Project
Originator
VI00
System
Area
WIN
Discipline Document Sequence
type
D
GA
VI00-WIN-D-GA-0001
0001
Document Approval
Co-checked by: Kåre Vargervik, Michael Lima-Charles, Eirik Enge, Ellen Braune.
Revision Updates
Revision
Changes from previous version
Hold Record
Hold
No.
Section
Description of Hold
Security Classification
Security Description of Security Classification
Public
Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or
released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'.
Internal Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be
classed 'Internal'.
Confidential Information that may only be disclosed to those employees who require such
information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed
'Confidential'.
Strictly Information to which only employees identified by name in a distribution list may have
Confidential access shall be classed 'Strictly confidential'.
Innholdsfortegnelse
1 Innledning og oppsummering ........................................................................................................ 1
1.1 Forkortelser ............................................................................................................................ 5
1.2 Barrierer.................................................................................................................................. 6
2 Områdebeskrivelse ........................................................................................................................ 7
2.1 Geografisk lokasjon av brønnene........................................................................................... 7
2.2 Havbunnsundersøkelse.......................................................................................................... 8
2.3 Fysiske forhold ....................................................................................................................... 8
2.4 Fiskeri ................................................................................................................................... 10
3 Aktivitetsbeskrivelse .................................................................................................................... 11
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier.................................................................................. 15
3.1.1 Borevæsker ................................................................................................................................. 15
3.1.2 Sementkjemikalier ....................................................................................................................... 15
3.1.3 Riggkjemikalier ............................................................................................................................ 15
3.1.4 Subtitusjon .................................................................................................................................. 16
4 Planlagte utslipp til sjø ................................................................................................................. 17
4.1 Borevæskekjemikalier .......................................................................................................... 17
4.1.1 Borekaks...................................................................................................................................... 20
4.2 Sementkjemikalier ................................................................................................................ 21
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting ................................................................ 22
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)........................................................................................ 23
4.4.1 BOP - kontrollvæske ................................................................................................................... 23
4.4.2 Vaskekjemikalier .......................................................................................................................... 24
4.4.3 Gjengefett .................................................................................................................................... 24
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann ................................................................................................... 24
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer ............................................................................................. 25
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer.......................................................................................... 25
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall................................................................................ 25
5 Utslipp til luft ................................................................................................................................ 26
5.1 Utslipp ved kraftgenerering .................................................................................................. 26
5.2 Utslipp ved brønntesting ...................................................................................................... 26
6 Avfallshåndtering.......................................................................................................................... 28
7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak .......................................................................................... 29
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Vikafjell North og Robbins ....................................... 30
8.1 Ankerlegging ........................................................................................................................ 30
8.2 Utslipp av borekaks.............................................................................................................. 30
8.3 Utslipp av kjemikalier ........................................................................................................... 30
8.4 Testing .................................................................................................................................. 31
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp.................................................................................. 32
10 Miljørisiko og oljevernberedskap ............................................................................................... 33
10.1 Akseptkriterier .................................................................................................................... 33
10.2 Naturressurser og sårbarhet .............................................................................................. 33
10.2.1 Fiskebestander og gyteområder................................................................................................ 33
10.2.2 Sjøfugl........................................................................................................................................ 34
10.2.3 Marine pattedyr ......................................................................................................................... 34
10.2.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna ........................................................... 35
10.3 Forutsetninger .................................................................................................................... 36
10.4 Utslippspotensial................................................................................................................ 38
10.5 Resultater - miljørisiko........................................................................................................ 42
10.6 Beredskap mot akutt forurensning..................................................................................... 46
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap .................................................. 48
11.1 Miljørisiko ........................................................................................................................... 48
11.2 Oljevernberedskap ............................................................................................................. 48
12 Oppsummering og konklusjon................................................................................................... 50
13 Referanser.................................................................................................................................. 51
14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering .................................................................... 53
14.1 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier...................................................................... 53
14.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier............................................................................ 56
14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing.................................. 58
14.4 Riggkjemikalier ................................................................................................................... 60
14.5 Beredskapkjemikalier ......................................................................................................... 62
Figurliste
1.1 Boreriggen Borgland Dolphin...................................................................................................... 1
2.1 Lokasjon for brønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins ......................................... 7
2.2 Strømforhold ved Vikafjell North/Robbins .................................................................................. 9
3.1 Brønndesign 35/8-6S Vikafjell North......................................................................................... 12
3.2 35/8-6A Robbins - boret som et sidesteg fra Vikafjell North .................................................... 14
4.1 P&A konsept for Vikafjell North og Robbins ............................................................................. 20
10.1 Høyt miljørprioriterte områder (SVOer) ved Vikafjell North/Robbins ....................................... 36
10.2 Emulsjonsmengder ................................................................................................................. 38
10.3 Overflate.................................................................................................................................. 40
10.4 Vannsøyle................................................................................................................................ 41
10.5 Strand ..................................................................................................................................... 42
10.6 Sjøfugl i åpent hav. ................................................................................................................. 44
10.7 Sjøfugl kystnært. ..................................................................................................................... 45
Tabelliste
1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Vikafjell North............................................... 3
1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Robbins ....................................................... 3
1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Vikafjell North og Robbins................................................. 4
1.4 Forkortelser brukt i søknaden ..................................................................................................... 5
1.5 Barrierer ...................................................................................................................................... 6
2.1 Basisinformasjon for Vikafjell North og Robbins ........................................................................ 8
3.1 Tidsestimat for boring av Vikafjell North ................................................................................... 11
3.2 Tidsestimat for boring av Robbins............................................................................................ 13
4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins
........................................................................................................................................................ 18
4.2 Kaks generert under boring av Vikafjell North og Robbins....................................................... 21
4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins
........................................................................................................................................................ 21
4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Vikafjell North og
Robbins........................................................................................................................................... 23
4.5 Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins - 156
dagers operasjon ............................................................................................................................ 23
4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Vikafjell North og Robbins 156 dager........................................................................................................................................ 25
5.1 Utslipp til luft under normal drift (156 dagers estimat).............................................................. 26
5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Vikafjell North ............................................... 27
5.3 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Robbins ........................................................ 27
5.4 Utslippsfaktorer for brønntesting .............................................................................................. 27
10.1 Strandingsstatistikk................................................................................................................. 39
10.2 Overlapp med gyteområder .................................................................................................... 43
11.1 Oljevernberedskapsressurser og planer for Vikafjell North og Robbins ................................. 49
12.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Vikafjell North og Robbins ....................... 50
14.1 Forbruk og utslipp av VBM - Vikafjell North............................................................................ 53
14.2 Forbruk og utslipp av OBM - Vikafjell North ........................................................................... 54
14.3 Forbruk og utslipp av OBM - Robbins .................................................................................... 55
14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Vikafjell North ......................................................... 56
14.5 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Robbins.................................................................. 57
14.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Vikafjell North.......... 58
14.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Robbins .................. 59
14.8 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Vikafjell North............................................................... 60
14.9 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Robbins........................................................................ 61
14.10 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Vikafjell North .......................................................... 62
14.11 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Robbins ................................................................... 62
14.12 Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske ............................................................... 63
14.13 Oversikt over beredskapskjemikalier - riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) ............................ 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
1 Innledning og oppsummering
Omfang
I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars
1981 §11 og Styringsforskriften §25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til
virksomhet ved boring av brønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins i PL248.
Søknaden er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med
tilhørende veiledning.
Wintershall hadde opprinnelig en intensjon om å bore de to prospektene Vikafjell North og
Robbins som to separate vertikale letebrønner. Men i lys av den utfordrende økonomiske
situasjonen i dagens oljemarked og det faktum at distansen mellom de to prospektenes
reservoarmål er relativt kort, har det blitt besluttet å bore disse to brønnene fra en felles
overflatelokasjon som har blitt plassert mellom de to reservoarlokasjonene. Ved å dele
infrastruktur for topphulle, kan begge brønnene bores mer kost-effektivt og med en mindre
total miljøpåvirkning. For praktiske formål har man laget et felles utslippssøknad for de to
brønnene siden de bores fra samme overflatelokasjon.
Tidligste forventet oppstart for boringen er i begynnelsen av mars 2016. Brønnene vil bli boret
med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1).
Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin
Side 1 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Boretiden for Vikafjell North er beregnet til 57 dager ved tørr brønn og opptil 93 dager dersom
det blir et funn og det besluttes å utføre en brønntest.
Robbins, som bores som et sidesteg under Vikafjell North 13⅜" foringsrør, er beregnet til 28
dager ved tørr brønn og opp til 63 dager ved funn og brønntest.
Boreoperasjonene medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av
borekaks og avfallshåndtering.
Vikafjell North er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i
topphullsseksjonene (36", 26" og 17½") som bores vertikalt. Deretter vil brønnen bores som
en avviksbrønn/vinkelboring ned mot reservoarsonen ved bruk av oljebasert borevæske (OBM).
Robbins bores som sagt som et sideteg fra Vikafjell North rett under 13⅜" foringsrørsko og
her vil det bli brukt OBM i hele brønnen.
Utslipp av kaks
Vikafjell North vil ha en total dybde på ca. 3933 mTVD/4311 mMD og Robbins ca. 3721
mTVD/3962 mMD. Utboret kaks fra 36" seksjonen vil gå til utslipp på havbunnen. På grunn av
fare for grunn vannstrøm planlegges det for å bruke MRR ("Mud Recovery without Riser") i 26"
seksjonen. Alt kaks som da genereres i denne seksjonen, vil føres opp til riggen og deretter
sluppet til sjø. Kaks fra 17½" seksjonen vil bores med riser og fraktes opp til riggen der det blir
sluppet til sjø. Utboret kaks fra seksjonene 12¼" og 8½" vil for begge brønnene bli transportert
til land for behandling på godkjent mottak. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 407 tonn.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er
inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.
Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. En oppsummering av Vikafjell North
er gitt i Tabell 1.1 og Robbins er gitt i Tabell 1.2.
Side 2 av 64
223,47
8,62
0,00
0,28
1682,71
1936,19
8,65
533,39
2,81
5689,81
Sementeringskjemikalier
Testekjemikalier (OBM)
Rensekjemikalier (slop)
4,80
5,84
0,00
0,19
10,84
388,34
5,86
533,39
1,90
2219,55
Sementeringskjemikalier
Testekjemikalier (OBM)
Rensekjemikalier (slop)
Totalt (tonn)
Riggkjemikalier
0,00
1290,06
Borevæskekjemikalier (OBM)
35/8-6A Robbins
Totalt (tonn)
842,74
0,38
131,84
0,14
18,02
592,43
99,93
77,50
0,00
0,28
10,96
12,24
54,02
0,00
659,20
0,26
131,84
0,07
5,58
521,46
57,25
0,00
0,28
7,43
1,86
47,69
Y2
1,33
0,00
0,00
0,00
1,33
0,00
Y2
58,47
0,00
0,00
0,00
2,00
0,00
56,47
Y3
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Y3
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Y1
8,68
0,00
0,00
7,62
1,05
0,00
0,00
0,09
0,03
0,00
0,00
0,06
0,00
Gul
5,14
0,00
0,00
5,12
0,03
0,00
Y1
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
77,36
0,04
0,00
0,01
3,27
0,00
74,04
Gul
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Y2
0,02
0,00
0,00
0,00
0,02
0,00
Y2
25,43
0,00
0,00
0,00
0,02
0,00
25,41
Y3
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Y3
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
10,04
0,00
0,00
0,00
0,00
10,04
Forbruk
stoff i rød
kategori
(tonn)
12,35
0,00
0,00
0,0004
0,00
12,35
0,00
Forbruk
stoff i rød
kategori
(tonn)
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Utslipp stoff i
rød kategori
(tonn)
0,0004
0,00
0,00
0,0004
0,00
0,00
0,00
Utslipp stoff i
rød kategori
(tonn)
Tabell 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under
boring av Vikafjell North
Forbruk stoff i Utslipp stoff i Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
grønn kategori grønn kategori
(tonn)
(tonn)
Gul
Y1
0,00
1435,11
Borevæskekjemikalier (OBM)
Riggkjemikalier
1450,52
1773,66
Forbruk stoff i Utslipp stoff i Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
grønn kategori grønn kategori
(tonn)
(tonn)
Gul
Y1
Borevæskekjemikalier (VBM)
35/8-6S Vikafjell North
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under
boring av Robbins
Side 3 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Utslipp til luft
Utslipp til luft under normal drift og under brønntesting er gitt i Tabell 1.3.
Tabell 1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Vikafjell North og Robbins
CO2
(tonn)
NOX
(tonn)
nmVOC (tonn)
SOX
(tonn)
CH4
(tonn)
PAH
(tonn)
PCB
(tonn)
Dioxiner (tonn)
Kraftgenerering boring - Vikafjell North
4769,04
40,24
7,52
4,21
-
-
-
-
Kraftgenerering boring - Robbins
3196,83
26,98
5,04
2,82
-
-
-
-
Brønntesting - Vikafjell North
4340,85
18,20
1,15
1,11
0,34
0,0039
0,0001
0,00000003
Utslipp til luft
Brønntesting - Robbins
Totalt
4340,85
18,20
1,15
1,11
0,34
0,0039
0,0001
0,00000003
15378,53
103,63
15,07
9,25
0,54
0,0078
0,0002
0,00000006
Sårbar bunnfauna
Basert på gjennomført borestedsundersøkelser i området er det ikke registrert sårbar
bunnfauna ved borestedslokasjonen, ref. /1/, /2/ og /3/.
Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og
beredskapsanalyse for brønnen (ref. /4/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger.
Resultatene viser at miljørisikoen for Vikafjell North/Robbins er høyere for regionale bestander
av sjøfugl i åpent hav enn for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Maksimalt utslag i åpent
hav er i konsekvenskategori "Alvorlig", med 14,2% av akseptkriteriet for alkekonge i
Norskehavet. Kystnært er det utslag i "Alvorlig" skadekategori med maksimalt utslag på 31 %
av akseptkriteriet for storskarv.
Beredskapsbehovet i åpent hav tilsvarer kapasiteten til 6 havgående NOFO system. Den
kystnære beredskapen skal ha en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem and 1 fjordsystem som
dekker antatt tilførsel på 84 tonn emulsjon per døgn innen korteste drivtid til land på 15,8 døgn.
Side 4 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
1.1 Forkortelser
Tabell 1.4 Forkortelser brukt i søknaden
Forkortelse
AFFF
APN
BAT
BEP
BSS
BOP
DFU
DST
EE
HI
HOCNF
IR
LOT
MD
MI
MIRA
MRDB
MRR
MSL
MEMW
NINA
NOFO
NOROG
NVG
NØA
OBM
OSCAR
P&A
PAH
PCB
PL
ppb
RKB
RKU
ROV
RT
SEAPOP
sg
SKIM
SVO
TD
THC
TVD
VBM
Betydning
Aqueous Film Forming Foam
Akvaplan-niva
Best Available Technique (beste tilgjengelige teknikk)
Best Environmental Practice (beste miljøpraksis)
Baroid Surface Solution
Blow Out Preventer
Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon
Drill Stem Test
Elektrisk og elektronisk
Havforskningsinstituttet
Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk
dokumentasjon)
Infrarød
Leak-off test
Målt dybde
Metrologisk institutt
Miljørisikoanalyse
Miljøressursdatabase
Mud Recovery without Riser
Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå)
Marine Environmental Modelling Workbench
Norsk Institutt for Naturforskning
Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
Norsk olje og gass (tidl. OLF)
Norsk vårgytende
Nordøst-arktisk
Oljebasert borevæske
Oil Spill Contingency And Response Model
Plug and abandon
Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner
Polyklorerte bifenyler
Produksjonslisens
Parts Per Billion
Rotary Kelley Board
Regional Konsekvensutredning
Remotely Operated Vehicle
Rotary Table
Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for sjøfugler
Specific gravity (egenvekt)
Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter
Særlig verdifulle områder
Total dybde
Total HydroCarbons
Sann vertikal dybde
Vannbasert borevæske
Side 5 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
1.2 Barrierer
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig
beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen.
Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til
Styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder
Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.5.
Tabell 1.5 Barrierer
UTBLÅSNING
Hindre Mudvekt
Robust brønndesign
Formasjonsstyrkekrav
Relevante prosedyrer
Oppdage Sveip hver 3. time når det operers i
reservoarsonen. Stand-by fartøy har
MIROS fjernmålingsutstyr.
Overvåknings- og varslingssystemer
ombord på riggen.
Stanse Stenge BOP
Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Begrense NOFO systemer
Dispergeringsmidler
Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere
Kyst- og strandrensing
KJEMIKALIEUTSLIPP
Stengte drain plugger
Oppsamlingsbakker/kanter
Oppsamlingsutstyr
Låste tankplugger/kraner
Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer
Måleinstrumenter
Sveip hver time
Sette på plass drain plugger
Lukk kraner
Granskning
Forbedringstiltak
Skifte deler
Oppdatere prosedyrer
Økt/bedre vedlikehold
Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom
disse.
Side 6 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
2 Områdebeskrivelse
2.1 Geografisk lokasjon av brønnene
Letebrønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins i PL248 er lokalisert i den nordlige
delen av Nordsjøen. Nærmeste avstand til land er 72 km (øygruppen Værlandet).
Borestedslokasjonen til brønnene ligger ca. 5 km sør for Vega Nord. I tillegg har Wintershall
boret en del brønner i området, bl.a. letebrønn Syrah 19 km sør for Vikafjell North/Robbins,
samt Skarfjellbrønnene 19 km øst/sørøst og Crossbill 29 km sørøst for brønnene (se Figur 2.1).
PL 638
Vikafjell North & Robbins
PL 788
Vega Nord - 5 km
!
PL 153
Skarfjell Nord - 19 km
GJØA
PL 153 B
PL 248 B
PL 683 VEGA
PL 248
PL 418
PL 787
Skarfjell - 19 km
!
PL 378
!
090 B
PL 090 C PLSkarfjell
!
!
!
!
!
Værlandet - 72 km
Crossbill - 29 km
Sør - 21 km
Syrah - 19
PL 055 D
PL 055 B
TROLL
Wintershall Licences
PL 055
Operator
0
Vikafjell_Robbins_Distances
7
14
Km
Partner
Figur 2.1 Lokasjon for brønnene 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins
Side 7 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
PL248 ble overtatt etter Statoil i 2013, og Wintershall er operatør med 60 % eierandel i begge
brønner. Basisinformasjon for brønnene er vist i Tabell 2.1.
Tabell 2.1 Basisinformasjon for Vikafjell North og Robbins
Parameter
Utvinningstillatelse
Lisenshavere
Sjøbunnslokasjonens lengde-/
breddegrad
Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater
Sone 31N
Vanndyp
Avstand til land
Planlagt boredyp
Varighet
Verdi
PL248
Wintershall Norge AS: 60 % (operatør), begge
brønner
Petoro: 40 % - begge brønner
3°20'17,11" Ø / 61°19'41,65" N
518097,5 mØ /6799557,5 mN
381 meter
72 km til øygruppen Værlandet
4311 mMD/3933 mTVD Vikafjell North
3962 mMD/3721 mTVD Robbins
85 dager ved tørre brønner og 156 dager dersom
funn og brønntest i begge brønner
2.2 Havbunnsundersøkelse
Det har nylig blitt gjennomført en havbunnsundersøkelse i blokk 35/6 (ferdig 23. oktober 2015).
Den foreløpige gjennomgangen av stillbilder indikerer en havbunn bestående av fint sediment,
hvor epifauna inkluderer sjøstjerner, anemoner, slangestjerner og sporadiske sjøfjær. Ingen
potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har blitt
identifisert, ref. /1/. En detaljert analyse av video og stillbilder utføres av Fugros marinbiologer,
og vil bli inkludert i den fullstendige habitatvurderingsrapporten som skal leveres i november
2015.
Det har tidligere blitt gjennomført en lokasjonsspesifikk undersøkelse i blokk 35/7 Vikafjell i
2015 (ref. /2/) og en havbunnsundersøkelse i Skarfjell prospekt-området i 2012 (ref. /3/). Disse
påviste ingen sårbare ressurser.
Vanndypet er 381 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett
fra en del fordypninger (pockmarks). Disse er mellom 25 m og 140 m lange, 15 m til 70 m brede
og opp til 5 m dype. Det er flere spor etter trål og ankere. Sedimentet bærer preg av å være
forstyrret i nærheten av ankersporene.
Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /1/, /2/ og /3/.
Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensene.
2.3 Fysiske forhold
PL248 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den
norske kyststrømmen.
Beliggenheter tilsier at influensområdet vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet. Noe påvirkning
av Barentshavet og Skagerrak kan forventes ved de mest langvarige hendelsene.
Figur 2.2 viser lokasjonen sammen med strømmene i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet.
Side 8 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Figur 2.2 Strømforhold ved Vikafjell North/Robbins
Brønnene er lokalisert i et område med nordgående strøm med vann fra sørlige Nordsjøen og
Skagerrak, der Den Norske Kyststrømmen går nordover langs kysten. Det dominerende
sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen vil være i nordlig retning, avhengig av vind. Vestfra
og nordvest for lokasjonen strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne
strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnene strømmer det atlantiske vannet
Side 9 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske
vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og
Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket.
I Nordsjøen ved 61°N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /4/). Det er
høyest frekvens av store bølgehøyder i vintersesongen. Dominerende vindretning er fra sør og
sørøst om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Gjennomsnittlig
vindhastighet i januar/februar ligger på 8,4-9,9 m/s, og tilsvarende tall for juli/august er 5,6-6,5
m/s. Årsgjennomsnittet ligger på 7,6 m/s.
2.4 Fiskeri
Lisensen , PL248, ligger ikke innenfor de vanlige fiskeområdene for noen fiskeriaktivitet med
fiskefartøy >15m. Noe lokal slukfiske eller dorging fra små båter (<15m) kan forekomme i juniaugust avhengig av makrellmigrasjonen, ref. /5/.
Makrellfisket skjer i overflate/øvre vannlag, så fiskeutsrtyr vil ikke komme i kontakt med
sjøbunnsutstyr som anker o.l., ref. /5/.
Side 10 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
3 Aktivitetsbeskrivelse
Istedenfor å bore Vikafjell North og Robbins som to separate vertikale letebrønner, er det
besluttet å bore brønnene som avviksbrønner fra en felles overflatelokasjon. Vikafjell North
brønnen bores først, og når reservoaret er forsvarlig tilbakeplugget, tillater det Robbins brønnen
å gjøre bruk av Vikafjell North brønnens topphullsinfrastruktur.
Vikafjell North
Formålet med boringen er å:
• Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Heather/Oxfordian formasjonen.
• Utføre brønntest for å vurdere reservoarkvalitet.
• Vurdere og fastsette verdien av Vikafjell North prospektet.
Hovedmålet er Heather/Oxfordian sandsteinsformasjon i Viking gruppen som forventes å
inneholde gass/kondensat eller evt. olje.
Vikafjell North brønnen er planlagt boret i følgende hull seksjoner: 36", 26", 17½", 12¼" og 8½
". Det bores vertikalt i de øverste seksjonene ned til 1950 m. Deretter vil 12¼" seksjonen bores
ut fra 13⅜" foringsrørsko i en vinkel på opp mot 48°, for så å droppe ned til 10° på slutten. 8½"
seksjonen bores gjennom reservoaret og til et totalt dyp på ca. 4311 mMD. Etter endt operasjon
vil reservoaret plugges tilbake og det klargjøres for å starte Robbins som et sidesteg under
13⅜" foringsrør. Brønnskisse over Vikafjell North er vist i Figur 3.1.
En brønntest (DST) kan bli utført i en funnsituasjon for å kunne teste reservoarkvaliteter og
grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres.
Varighetene for de forskjellige brønnscenariene er vist i Tabell 3.1 .
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i
boreprogrammet for brønnen.
Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Vikafjell North
Aktivitet
Tørr brønn Vikafjell North
Funn Vikafjell North (inkl. ekstra logging på kabel og
kjerneboring)
Funn og DST Vikafjell North (inkl. ekstra logging på kabel og
kjerneboring, 7" forlengelsesrør og DST)
Dager
56,9
67,5
92,8
Side 11 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Vikafjell North exploration well -AfD
0 m TVD
Rotary table
MSL
31 m TVD
± 411 m TVD
Seabed
30" conductor
± 500 mMD/mTVD
All depths
refer to
Rotary Table
20" casing
± 1200 mMD/mTVD
TOC 1650 mMD
Section
Mud System
Max MW(sg)
36"
26"
17 ½"
12 ¼"
8 1/2"
SW/sweeps
KCl/GEM WBM & MRR
Performadril WBM
Innovert NS OBM
Innovert NS OBM
1,65 displ mud
1,40
1,30
1,35
1,40-1,60
13 " casing
± 1950 mMD/mTVD
Max incl: 48º
TOC ± 3397 mMD
9
" casing
TOL @ ± 3600 mMD
± 3697 mMD /
3328 mTVD
Oxfordian Sst at ± 3797 mMD / 3428 mTVD
Incl: 10º
7" liner (contingency)
± 4310 mMD
8 ½" hole to ± 4311 mMD / 3933 mTVD
Figur 3.1 Brønndesign 35/8-6S Vikafjell North
Side 12 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Robbins
Formålet med boringen er å:
• Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Heather/Oxfordian formasjonen.
• Utføre brønntest for å vurdere reservoarkvalitet.
• Vurdere og fastsette verdien av Robbins prospektet.
Hovedmålet er Heather/Oxfordian sandsteinsformasjon i Viking gruppen som forventes å
inneholde gass/kondensat eller evt. olje.
Robbins brønnen vil starte som et sidesteg under 13⅜" foringsrør. Robbins 12¼" hull seksjon
bores med en vinkel på opp mot 45°, for så å droppe ned til 10° på slutten. Robbins 8½" seksjon
vil deretter bores gjennom reservoaret og til et totalt dyp på ca. 3962 mMD. Brønnene vil
plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over Robbins er vist i Figur 3.2.
En brønntest (DST) kan bli utført i en funnsituasjon for å kunne teste reservoarkvaliteter og
grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres.
Varighetene for de forskjellige brønnscenariene er vist i Tabell 3.2.
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i
boreprogrammet for brønnen.
Tabell 3.2 Tidsestimat for boring av Robbins
Aktivitet
Tørr brønn Robbins
Funn Robbins (inkl. ekstra logging på kabel og kjerneboring)
Funn og DST Robbins (inkl. ekstra logging på kabel og
kjerneboring, 7" forlengelsesrør og DST)
Dager
28,4
38,4
63,0
Side 13 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Robbins – Sidetrack drilled from Vikafjell North -AfD
0 m TVD
Rotary Table
(MSL)
All depths
refer to
Rotary Table
31 m TVD
411 m TVD
Seabed
30" conductor
shoe
Fluids & Cement Robbins Sidetrack
Section
Mud System
Max MW
12 ¼"
8 ½"
Innovert NS OBM
Innovert NS OBM
1,35
1,40-1,60
20" casing
shoe
Top Plug # 2 (KOP):
1850m
13 3/8" casing shoe
@ 1950 m
KickOff
Plug
Max incl: 45º
Base Plug # 2 (KOP):
2050m
TOC 3003 mMD
TOL= 3200 mMD
9-5/8" casing shoe
± 3333 mMD / 3101 mTVD
9-5/8" casing shoe
Oxfordian 3428 mTVD
Incl: 10º
Oxfordian 3201 mTVD
7" liner (contingency)
Incl: 10º
± 3960 mMD
8 ½" hole
± 3962 mMD / 3721 mTVD
Figur 3.2 35/8-6A Robbins - boret som et sidesteg fra Vikafjell North
Side 14 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier
Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til
sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier.
Kjemikalier kategorisert som gule, grønne og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som
utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3
medfører moderat miljøsiko. Begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesiell fokus.
De øvrige kategorier, røde og svarte kjemikalier, medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig
miljørisiko, og vil unngås brukt. Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for sine
kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med
kjemikalieleverandørene ved planlegging for bruk av, og substitusjon eller utfasing av, farlige
kjemikalier som går til utslipp.
3.1.1 Borevæsker
Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse de
utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnene. Da velges de mest miljøvennlige
løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/
barrierefunksjonen. Ulike sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man
har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før de blir brukt.
Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. teknisk og
miljømessig forbedring.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
BaraFLC IE-513 (tidligere kalt BDF-513): Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav
bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr,
og er nær grensen for svart klassifisering som er på <10 mg/l. Det har lite
bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og derfor er den på
substitusjonslisten. Til gjengjeld vil ikke produktet slippes sjø siden det benyttes kun i oljebasert
borevæskesystem.
Invertmul NT: Kjemikaliet inneholder en modifisert olje som er klassifisert i rød kategori. Den
er giftig for skalldyr (crustaceans) og er moderat giftig for fisk og alger. Den har potensial for
bioakkumulering (logpow >3) og lav bionedbrytbarhet. Dermed representerer kjemikaliet både
et akutt, og en langvarig miljørisiko og er identifisert for substitusjon. Imidlertid vil ikke dette
produktet slippes ut til sjø siden det benyttes kun i oljebasert borevæskesystem.
3.1.2 Sementkjemikalier
Ingen kjemikalie planlagt brukt er kategorisert å medføre høy eller alvorlig risiko for miljøet.
Og det kun ett sementkjemikalie planlagt brukt som er evaluert med hensyn på forbruk og
utilsiktet utslipp:
SCR-100 L NS: Kjemikaliet er kategorisert som gult Y2 og inneholder ca. 20 % av et polymer
som er ikke giftige eller bioakkumulerbart. Produktet viser moderat bionedbrytbarhet, og
dermed vil det bli værende noe lengre i miljøet uten å kunne beskrives som persistent. Det
finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare ett punkt for
nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensiell nedbrytning. Det er estimert
et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Føre-varprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon.
3.1.3 Riggkjemikalier
Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknikk (BAT), inkludert
teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (BEP).
Side 15 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i lukkede
systemer på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar
46), det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32,
men Borgland Dolphin har ikke fullført disse substitusjonene enda.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
Hyspin AWH-M 46 & Hyspin AWH-M 32: Begge hydraulikkevæskene har komponenter som
viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selv om mye av
produktene viser moderat nedbrytbarthet, ligger der et bioakkumulæringspotensial og dermed
utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliene er benyttet i
lukkede systemer og spred blant en del seperate systemer så volumene ved uhell er mindre.
Houghto-Safe NL1: Hydraulikkvæske klassifisert som rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet.
Kjemikaliet er imidlertid ikke giftig og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et
moderat miljørisiko ved å være persistent.
MS-200: Dette kjemikaliet benyttes ved problemer med trykktesting av K/C liner ved kjøring
av BOP. Det brukes ikke i normal operasjon, men kun ved feilsøking for å finne lekkasjer. Hvis
det blir nødvendig å ta dette i bruk, er det snakk om ca. 2 kg. Det jobbes med å få innført et
substitutt, se 3.1.4 Subtitusjon.
3.1.4 Subtitusjon
I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både
substitusjon og kvalitetssikring m.h.p. boretekniske problemstillinger og den totale
miljøgevinsten. Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000
i svart katagori med Houghto-Safe NL1 i rød kategori.
Det settes også stor fokus på gul Y3-kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (det
planlegges ikke for bruk av Y3 produkter under boring av brønnene). I tillegg vurderes også
gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp.
Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte
prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkeltbrønner
vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp
substitusjonsprosessene over tid.
Vannsporstoffet MS-200, kategorisert som rødt, skal etter planen erstattets av Houghto-Trace
Dye (gult Y2) i Q1 2016.
Wintershall har i lang tid vært i dialog med Borgland Dolphin angående substitusjon av
brannvannskummet Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som er kategorisert som svart. Formålet med
utskiftingen er å unngå utslipp av fluorkarboner til sjø. Forhåpentligvis vil riggen skifte ut dette
brannskummet i Q1 2016 med det mer miljøvennlig brannvannskummet RF3 LV - kategorisert
som rødt. Det vil si at under operasjon på Vikafjell North og Robbins, så vil det nye
brannvannskummet være på plass.
Side 16 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
4 Planlagte utslipp til sjø
HOCNF
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Vikafjell North og
Robbins er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av godkjent
økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62
og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp HOCNF mottatt fra de ulike
kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert
ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut
fra disse boreoperasjonene er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet
ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Unntaket er et
rødt riggkjemikalie som brukes ved feilsøking på BOP, men ikke under normal operasjon.
Kjemikaliegrupper
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende
grupper i henhold til bruksområde:
•
•
•
•
•
Borevæskekjemikalier
Sementkjemikalier
Testekjemikalier
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Kjemikalier i lukkede systemer
Forbruk og utslipp
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være
ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og
miljøklassifisering.
Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul og rød er blitt brukt ved
beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori,
der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved
overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av svarte stoffer.
4.1 Borevæskekjemikalier
35/8-6S Vikafjell North er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i
topphullsseksjonene (36", 26" og 17½"). På grunn av stabilitet i hullet og det at brønnene skal
bores i en vinkel på mellom 40° og 50°, vil resterende seksjoner i Vikafjell North og 35/8-6A
Robbins bores ved bruk av oljebasert borevæske (OBM). Ved bruk av OBM vil også
sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark, reduseres.
I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved eventuelt opphold i
operasjonen har i tillegg OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon.
Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet
reduseres også med OBM.
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
Det planlegges å bruke Innovert NS OBM. Denne type borevæske er er svært forskjellig fra
konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile
leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM.
Fordelene med Innovert NS borevæsken er:
• Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet;
Side 17 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
•
•
•
•
Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning;
God returpermeabilitet;
Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap;
Mindre forbruk av borevæske og baseolje(blant annet pga. bedre filterkake mot
formasjonen og mindre borevæsketap til formasjon, samt mindre vedheng på borekaks).
En oversikt over mengder av kjemikalier kategorisert som grønne og gule som planlegges
sluppet ut under boringen av brønnene er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier,
se 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins
Aktivitet
Vikafjell North - VBM
Vikafjell North - OBM
Robbins - OBM
Totalt
Forbruk
(tonn)
1930,06
2093,92
1869,25
5893,23
Utslipp av kjemikalier i Utslipp av kjemikalier i
grønn kategori (tonn)
gul kategori (tonn)
1450,52
99,45
0,00
0,00
0,00
0,00
1450,52
99,45
36" seksjon
36" seksjonen er planlagt boret til 500 m med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller.
Etter boring fylles hullet med 1,65 s.g. VBM. Et 30" lederør vil bli sementert på plass til havbunn.
VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen.
26" seksjon
26" seksjonen vil bli boret til ca. 1200 m med bruk av MRR (Mud Recovery without Riser)
system og 1,40 s.g KCl/GEM/Polymer VBM. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres
over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. Et 20" foringsrør vil bli sementert
på plass til havbunnen og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. BOP og riser system
vil installeres etter at foringsrøret er sementert på plass.
17½" seksjon
17½" seksjonen blir boret til ca. 1950 m ved bruk av 1,30 s.g. Performadril VBM. Et 13⅜"
foringsrøret vil bli sementert på plass med sement til ca. 300 m over sko. VBM og borekaks
vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til
sjø.
12¼" seksjon - Vikafjell North
12¼" seksjonen vil bli boret til ca. 3697 mMD ved bruk av 1,35 s.g. Innovert NS OBM.
Brønnbanen vil starte fra vertikalt, bygge opp til en maks vinkel på ca. 48° for så å droppe ned
til maksimum 10° på slutten. OBM og borekaks vil tas opp til riggen, og blir der separert over
shakere. Kaksen vil bli sendt til land forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet.
Et 9⅝" foringsrør vil bli sementert på plass med sement til ca. 300 m over sko.
8½" seksjon - Vikafjell North
8½" reservoar seksjonen vil bores til et endelig dyp på rundt 4311 mMD ved bruk av 1,40-1,60
s.g. Innovert NS OBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert
over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli
gjenvunnet.
Ved et funn planlegges det for å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7
" forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8½" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Brukt
OBM vil ledes til riggen og fraktes til land for forsvarlig behandling.
Side 18 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
12¼" seksjon - Robbins
Denne seksjonen vil blir boret som et sidesteg under Vikafjell North 13⅜" foringsrør. 12¼"
seksjonen vil bli boret til ca. 3333 mMD ved bruk av 1,35 s.g. Innovert NS OBM. Brønnbanen
vil starte fra vertikalt, bygge opp til en maks vinkel på ca. 45° for så å droppe ned til maksimum
10° på slutten. OBM og borekaks vil tas opp til riggen, og blir der separert over shakere. Kaksen
vil bli sendt til land forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. Et 9⅝" foringsrør
vil bli sementert på plass med sement til ca. 300 m over sko.
8½" seksjon - Robbins
8½" reservoar seksjonen vil bores til et endelig dyp på rundt 3962 mMD ved bruk av 1,40-1,60
s.g. Innovert NS OBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert
over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli
gjenvunnet.
Ved et funn planlegges det for å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7
" forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8½" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Brukt
OBM vil ledes til riggen og fraktes til land for forsvarlig behandling.
Tilbakeplugging
Hele 8½" reservoarseksjonen i Vikafjell Nord vil bli permanent tilbakeplugget med sement inn
i nedre del av 9⅝" foringsrør. Etter at 9⅝" foringsrør har blitt kuttet og trukket ut av hullet så
vil en sementplugg bli plassert i øvre del av 12¼" hullet og inn i 13⅜" foringsrør. Denne fungerer
som en base for Robbins sidesteg.
Etter at Robbins er ferdigboret så vil hele brønnen tilbakeplugges permanent ihht. P&A skisse
er vist i Figur 4.1.
Side 19 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Vikafjell North P&A – AfD Concept
0 m TVD
Rotary Table
(MSL)
31 m TVD
All depths
refer to
Rotary Table
411 m TVD
Seabed
30" conductor
shoe
TOC Plug 5: 950 m
BOC plug 5:1150 m
Plug 5
EZSV
20" casing shoe
TOC plug 4: 1600 m
BOC plug 4:1800 m
Plug 4
EZSV
13 3/8" casing
shoe @ 1950 m
Max incl: 45º
Kick-Off
Plug
TOC 3003 mMD
TOC plug 3: 3133 mMD
9-5/8" casing shoe
± 3333 mMD / 3101 mTVD
9-5/8" casing shoe
Max incl: 10º
Plug 1
Oxfordian 3428 mTVD
Oxfordian 3201 mTVD
8 ½" hole
8 ½" hole
± 4311 mMD / 3933 mTVD
± 3962 mMD / 3721 mTVD
Figur 4.1 P&A konsept for Vikafjell North og Robbins
4.1.1 Borekaks
Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller, VBM og kaks fra spudlokasjon og
riggen, og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. Basert på gjennomførte
borestedsundersøkelser i området (ref. /1/, /2/ og /3/), er det ikke forventet å finne sårbar
bunnfauna ved brønnene.
Side 20 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Det er forventet et utslipp på 407 tonn kaks ved boringen av brønnene (Tabell 4.2).
Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Vikafjell North og Robbins
Brønnseksjon
36" - Vikafjell North
26” - Vikafjell North
17 ½” - Vikafjell North
12 ¼” - Vikafjell North
8 ½” - Vikafjell North
12 ¼” - Robbins
8 ½” - Robbins
Totalt
Totalt til sjø (tonn)
Lengde (m)
89
700
700
1390
530
1235
479
5123
Totalt til sjø (m 3 ) 1
Borekaks (tonn)
175,3
719,3
325,9
317,1
58,2
281,7
52,6
1930,2
1220,5
406,8
4.2 Sementkjemikalier
Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og
grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. En oppsummering av forbruk og
utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3. For detaljer, se 14.2 Forbruk og utslipp av
sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.5 Beredskapkjemikalier.
Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins
Aktivitet
Boring av Vikafjell North
Boring av Robbins
Totalt
Forbruk
(tonn)
1968,45
397,10
2365,55
Utslipp av kjemikalier i Utslipp av kjemikalier i
grønn kategori (tonn)
gul kategori (tonn)
223,47
4,35
4,80
0,10
228,27
4,45
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og
brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom
de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. I tillegg benyttes det store mengder
sement for å forsvarlig plugge tilbake brønnenene etter at boreoperasjonen er avsluttet.
Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å
tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både
sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver
og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding
på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den
ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen
størkne.
Sementering av 30" lederør og 20" foringsrør
Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" foringsrør. Det er
planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 150 %
overskudd for sementering av 20" foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre
tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen. Det er
dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes
er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette
volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Side 21 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Sementering av 13⅜" foringsrør
13⅜" foringsrør for 17½" seksjonen vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke
bli utslipp av sement fra denne seksjonen.
Sementering av 9⅝" foringsrør (begge brønner)
9⅝" foringsrør for 12¼" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke
bli utslipp av sement fra denne seksjonen.
Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon ved eventuell brønntest for begge brønner)
Hvis det blir funn av hydrokarboner i en eller begge brønner, så planlegges det for brønntester.
Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering
av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert ut av brønnen for å sikre
at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas
tilbake til riggen og sendes til land for behandling.
Sementering under P&A
Det er planlagt at brønnene blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av
8-9 sementplugger. Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og
tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program
like før tilbakepluggingsoperasjonen starter.
Beregning av utslippsmengder
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
• Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn
et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til
sjøbunn.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet
kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det
pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp
av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne
utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre
den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement
samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
• I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet
et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten.Tiltak vil bli
iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak.
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting
Det planlegges å gjennomføre to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn.
Brønntestene planlegges i reservoarsonene dersom formasjonene er hydrokarbonbærende
med tilstrekkelig reservoarkvalitet i Vikafjell North og Robbins. Det er forventet å finne gass/
kondensat i begge brønner, men olje er også mulig.
Den endelige beslutningen om å teste brønnene vil være basert på kjerneprøver, wireline logger
og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntestene vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt.
Disse vil bli benyttet for videre studier.
Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest(er), vil et 7" forlengelsesrør installeres og
sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl2/
CaBr2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonene.
Side 22 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og
Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og rengjøringpillene vil bli sluppet til
sjø.
Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med
baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen
vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i
brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse
av hydrater.
En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer
se 14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og
beredskapskjemikalier i 14.5 Beredskapkjemikalier.
Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Vikafjell North og
Robbins
Aktivitet
Brønnopprensing og
testing - Vikafjell North
Brønnopprensing og
testing - Robbins
Totalt
Forbruk
(tonn)
665,50
Utslipp av kjemikalier i Utslipp av kjemikalier i
grønn kategori (tonn)
gul kategori (tonn)
0,00
0,00
665,50
0,00
0,00
1331,00
0,00
0,00
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler
og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og
rensekjemikalier. Kapittel 14.4 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk
og utslipp av riggkjemikalier under operasjon på Vikafjell North og Robbins, samt oversikt over
andelen kjemikalier kategorisert som grønne og gule. Tabell 4.5 gir en oppsummering.
Tabell 4.5 Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Vikafjell North og Robbins - 156 dagers
operasjon
Aktivitet
Vikafjell North
Robbins
Rensekjemikalier
Vikafjell North
Rensekjemikalier
Robbins
Totalt (tonn)
Forbruk
(tonn)
19,76
13,35
3,19
Utslipp av
kjemikalier i grønn
kategori (tonn)
8,62
5,84
0,28
Utslipp av
kjemikalier i gul
kategori (tonn)
7,63
5,12
0,04
Utslipp av
kjemikalier i rød
kategori (tonn)
0,0004
0,00
0,00
2,16
0,19
0,03
0,00
38,46
14,93
12,82
0,0004
4.4.1 BOP - kontrollvæske
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP.
Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som
gult. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50 og fungerer også som frostvæske.
Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt.
Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø.
Side 23 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
4.4.2 Vaskekjemikalier
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr
osv. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten
av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul Y1) til lettere rengjøring og CCTurboclean (kategori gul Y1) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 %
gå til slop og resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Marclean RC vil
gå til sjø.
Det planlegges for å teste et par nye vaskemidler ombord på Borgland under operasjon på
Vikafjell North og/eller Robbins. Dette gjelder Cleanrig HP og VK Kaldavfetting, begge
kategorisert som gule. Den mest egnede vil da erstatte Marclean RC. Det vil ikke bli utslipp av
disse kjemikaliene, da de skal testes under bruk av OBM. Kjemikaliene er lagt inn som
beredskapskjemikalier i kapittel 14.5 Beredskapkjemikalier.
4.4.3 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, foringsrør og marine stigerør for
å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås.
Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske
erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og
tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil
en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert
borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed
ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske.
Borestreng
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som
et gult kjemikalie (Y1). Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken
som vedheng til kaks. Wintershall bruker 10 % som utslippsfaktor for gjengefett som et
konservativt estimat, da det ikke vil bli sluppet ut noe gjengefett under boring med OBM.
Foringsrør
For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Bestolife 4010 NM,
kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt med
utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %, og utslipp vil
kun skje i 17½" seksjonen.
Marine stigerør
Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring
av bolter og koblinger på stigerør. Denne ble i mai 2013 erstattet med det gule gjengefettet
Jet-Lube Alco EP ECF. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 %.
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann
Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp.
Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment
Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m3/
time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende
rigg som Borgland Dolphin.
Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en
kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp
dersom målingene viser oljeinnhold på under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke
oppnås, vil slopvannet bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring
er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX
Side 24 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller
oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten.
Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste
stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for
videre behandling og deponering.
Man anslår at mellom 98 % og 100 % av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen" eller
går til slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene,
velger Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over
estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn og gul andel er vist i 14.4 Riggkjemikalier.
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av
aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes HoughtoSafe NL1 og Hypsin AWH-M 46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF
ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første
oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet
for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 12,2 tonn,
som omfatter forbruket i de 156 dagene operasjonene maksimalt vil vare, se Tabell 4.6.
Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Vikafjell North og Robbins - 156
dager
Handelsnavn
Houghto-Safe NL1
Hyspin AWH-36
Totalt (tonn)
Funksjon
Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske)
Hydraulikkolje
Fargekategori
Forbruk per år
(tonn)
Svart
6,3
22,3
28,6
8,2 %
-
%-andel av stoff i kategori
Rød
Gul
Grønn
18,5 %
7,4 %
74,1 %
91,8 %
-
Svart
0,00
0,78
0,78
Forbruk (156 dagers operasjon)
Rød
Gul
Grønn
0,50
0,20
2,00
8,75
0,00
0,00
9,25
0,20
2,00
Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av
navngitte produkter relatert til den enkelte brønn. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige
erstatninger av kjemikalier kategorisert som svarte.
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer
Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i
brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier,
men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64.
Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet
med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet
blir registrert.
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall
vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø.
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg
vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.
Side 25 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
5 Utslipp til luft
Under operasjonene på Vikafjell North og Robbins vil det være utslipp til luft som følge av
kraftgenerering under normal drift ved boring, samt ved eventuelle brønntester. Total mengde
utslipp til luft er vist i Tabell 1.3.
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med
kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for
kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 16,5 tonn (basert på
dieselforbruk på riggen siste 12 måneder).
Forventet forbruk av diesel for brønn Vikafjell North og Robbins under normal drift er totalt ca.
2579 tonn over 156 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning
av utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp,
med unntak av NOX som er riggspesifikk, refs. /6/ og /7/.
Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (156 dagers estimat)
Dieselforbruk (tonn)
Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn
Vikafjell North (93 døgn)
Robbins (63 døgn)
Totalt (normal drift)
1537,5
1041,53
2579,0
CO2 (tonn)
NOX (tonn)
nmVOC (tonn)
SOX(tonn)
3,17
0,02675
0,005
0,0028
4873,9
3301,6
8175,5
41,1
27,9
69,0
7,7
5,2
12,9
4,3
2,9
7,2
5.2 Utslipp ved brønntesting
Det planlegges for å utføre brønntester ved avbrenning av brønnstrøm ved eventuelle funn i
brønnene. Endelig avgjørelse for brønntest(er) vil bli baser på resultater av kjerneprøver, wireline
logging og væskeprøver fra reservoarbergarter. Den forventede brønnstrøm under testing er
264 Sm3/d kondensat og 1 000 560 Sm3/d gass (GOR 3790 Sm3/Sm3) i Oxfordian Fm både i
Vikafjell North og Robbins. Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene.
Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet
og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet, og har vist seg å være svært
effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle
brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen. Brennerhodene
skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av
brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske
som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for
destruksjon.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av
brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på
riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter
værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje
ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det
beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /6/. For disse
brønntestene vil det tilsvare et nedfall av på ca. 18,7 liter per brønn.
Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 37 timer per test. Dette omfatter
initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for
brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntestene er vist i Tabell 5.2 (Vikafjell
North) og Tabell 5.3 (Robbins). Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet
(Tabell 5.4), med unntak av SOX som er spesifikk i forhold til forventet oljetype.
Side 26 av 64
3
3
Utslipp av
Naturgass
Olje
Baseolje
Diesel
Totalt
Olje/diesel
Naturgass
Energivare
3
2,34 kg/Sm
3,17 tonn/tonn
CO2
NOx
3
0,012 kg/Sm
0,0037 tonn/tonn
3316,856
930,680
60,785
32,524
4340,846
nmVOC
3
SOx
0,010
0,998
0,065
0,035
1,108
3
SOx (tonn)
0,010
0,998
0,065
0,035
1,108
SOx (tonn)
CH4
CH4
0,340
0,340
CH4
0,340
0,340
0,000007 kg/Sm 0,000024 kg/Sm3
0,0034 tonn/tonn
-
nmVOC (tonn)
0,085
0,969
0,063
0,034
1,151
nmVOC (tonn)
0,085
0,969
0,063
0,034
1,151
0,00006 kg/Sm
0,0033 tonn/tonn
NOx (tonn)
17,010
1,086
0,071
0,038
18,205
17,010
1,086
0,071
0,038
18,205
3316,856
930,680
60,785
32,524
4340,846
CO2 (tonn)
NOX (tonn)
CO2 (tonn)
0,22 g/Sm3
-
PCB
PCB
0,0001
0,0000
0,0000
0,0001
PCB
0,0001
0,0000
0,0000
0,0001
12 g/Sm3
PAH
PAH
0,0035
0,0002
0,0001
0,0039
PAH
0,0035
0,0002
0,0001
0,0039
0,0001 g/Sm3
-
Dioxiner
Dioxiner
0,000000029
0,000000002
0,000000001
0,000000032
Dioxiner
0,000000029
0,000000002
0,000000001
0,000000032
Tabell 5.2 Utslipp til luft i
forbindelse med brønntesting
av Vikafjell North
Mengde (Sm )
1417460
374
25
12
-
Mengde (Sm )
1417460
374
25
12
-
Utslipp av
Naturgass
Olje
Baseolje
Diesel
Totalt
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 5.3 Utslipp til luft i Tabell 5.4 Utslippsfaktorer for
forbindelse med brønntesting brønntesting
av Robbins
Side 27 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
6 Avfallshåndtering
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med
retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /8/. Prinsippet om
reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av
materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Papp og papir
Treverk
Glass
Plast
EE-avfall
Metall (jern og stål)
Farlig avfall
Matbefengt/brennbart avfall (rest)
Restavfall
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og
sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet
foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og
avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og
slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering
og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene.
Side 28 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak
Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisikoog beredskapsanalysene har risikoen knyttet til de planlagte boreoperasjonene blitt vurdert,
både operasjonelt og med hensyn til HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av
operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust
operasjonell gjennomføring av aktivitetene.
Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonene:
• Det skal være fokus på å minimere kjemikaliebruk. Gjenbruk skal gjennomføres hvis
mulig. Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp.
• Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen, og til å samle
søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under
rigginspeksjoner og daglig operativ ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av
avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø.
• Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp.
• Brukt borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk hvis mulig.
• Brønnkonstruksjon for brønnene er optimalisert for å redusere den totale risikoen
forbundet til en eventuelt ukontrollert utblåsning. Bl.a. er program for setting av foringsrør
gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer
og Wintershalls styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet
med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under
boreoperasjonene.
• Minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med sementjobber så langt
praktisk gjennomførbart. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under
forutsetning av at den er teknisk akseptabel.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket
som en del av forberedelsene til operasjonene. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og
vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for
sjekking av kritiske ventiler osv.
• Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø.
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av
topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til plan, vil blir brukt for å justere anslåtte
mengder ved senere operasjoner.
• Bruk av borevæske med miljøforbedrede egenskaper.
Det planlegges for bruk av to røde kjemikalier i oljebasert borevæske (BaraFLC IE-513 og
Invermul NT) på brønnen. Per dags dato finnes det ikke noen gule produkter med lik ytelse
som disse da det er muligheter for relativ høy temperetaur og høyt trykk. Men det jobbes
kontinuerlig med å finne mer miljøvennlige produkter med tilsvarende egenskaper. Fordi det
kan oppstå et behov for å lekkasjeteste BOP, er det nødvendig å søke om bruk av MS-200
som er kategorisert som rødt. Det er små mengder som eventuelt må brukes og slippes til sjø.
Ellers brukes det og slippes ut bare kjemikalier i gul og grønn kategori.
Side 29 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Vikafjell North og Robbins
8.1 Ankerlegging
Borgland Dolphin bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli
gjennomført en ankringsanalyse av IOS Intermoor AS før operasjonene. Det ikke forventet å
finne noen sårbar bunnfauna eller habitater i nærheten til borelokasjonen, refs. /1/, /2/ og /3/.
ROV vil brukes under forhåndslegging av anker.
8.2 Utslipp av borekaks
Ved utslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse,
strømstyrke og retning, og vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen, avhengig
av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen. Kaks fra 36" seksjonen vil slippes ut på
havbunnen, og spredning anses å være lite påvirket av strømstyrke og -retning. Under boring
av 26" og 17½" seksjonene tas kaksen tas opp til riggen og slippes til sjø herfra. Da vil
spredningen være større pga. påvirkning av både strøm- og vind-, retning og styrke.
Det forventes sedimentering på opp til 10 cm innenfor de nærmeste 50-100 meterne fra
utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca. 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet med
kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten. Men det er ikke utført kaksspredningsanalyse
siden det ikke er forventet å finne koraller eller andre sensitive habitater i nærområdet til
brønnene.
Det er ikke forventet noe negativ påvirkning på fisk eller organismer på havbunnen som følge
av utslipp av kaks og vannbasert borevæske med lavt organisk innhold og lav toksisitet.
8.3 Utslipp av kjemikalier
Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes
prosentandel og mengder stoff er angitt i grønn, gul og eventuelt rød kategori. Det vil bli benyttet
et begrenset mengde av borevæskekjemikalier i rød under boring av Vikafjell North og Robbins.
De 'røde' kjemikaliene tilsettes den oljebaserteborevæsken og vil ikke gå som utslipp til sjø.
Det er planlagt utslipp av kjemikalier hvor omlag 92 % er i grønn kategori. Kjemikalier i grønn,
gul og gul Y1 kategori har en veldig lav risiko for miljøskade, kjemikalier i gul Y2 kategori
representere en lav miljørisiko, gul Y3 moderat miljørisiko, kjemikalier kategorisert som røde
gir høy risiko, mens de som er kategoriserte som svarte medfører veldig høy miljørisiko; dette
er basert på økotoksikologiske analyser, nedbrytbarhets testing og bioakkumulæringspotensial i tester. Kjemikalier planlagt benyttet for boring av Vikafjell North og Robbins er vurdert
og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser.
Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier
Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra
miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften
§56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor, ref. /9/.
Borevæske
Det planlegges for bruk av VBM i 36", 26" og 17½" seksjonene med utslipp av 156,4 tonn stoff
i gul kategori. Den vannbaserte borevæsken (VBM) inneholder kjemikalier klassifisert som
grønne og gule, disse ansees ikke å representere en miljørisiko.
Den oljebasert borevæsken som skal benyttes i 12¼" og 8½" seksjonene i begge brønner er
ikke vurdert til å representere en stor miljørisiko.
Sementkjemikalier
Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter
hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for 32,26 tonn utslipp
Side 30 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
av kjemikalier i gul kategori fra Vikafjell North og 8,76 tonn fra Robbins. Sementkjemikaliene
som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler
kan fraktes lenger avsted. Noen av komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i
vann ved utslipp.
Riggkjemikalier
Det vil bli benyttet gjengefett for borestreng og foringsrør, BOP kontrollvæske og
riggvaskekjemikalier i gul kategori. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet og en liten fraksjon
er beregnet å gå til utslipp. Fordi MS-200 er kategorisert som rødt, er det valgt å søke om
utslipp av dette selv om det kun vil benyttes for testing av BOP ved eventuell lekkasje.
Miljøkonsekvensene ved utslipp av disse kjemikaliene anses å være minimale.
Det vil bli benyttet røde og svarte kjemikalier i riggens lukkede hydraulikksystemer. Det forventes
et årlig forbruk av omlag 29 tonn med hydraulikkvæske på Borgland Dolphin. Intet av dette vil
gå til sjø, men ved evt. utskifting av væske i det enkelte system, vil dette behandles som farlig
avfall og håndteres forskriftsmessig.
8.4 Testing
En brenner av type Evergreen Burner med 12 brennerdyser vil bli benyttet ved en eventuell
brønntest. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig
forbrenning og har svært høy forbrenningseffektivitet.
Operasjonene vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning
av brønnstrømmen for å minimalisere nedfall, men det kan ikke utelukkes at det vil være noe
sot som vil falle ned på sjøen. Under rolige værforhold vil dette danne en tynn oljefilm. Det vil
bli brukt både gule og grønne kjemikalier under brønntest. Det vil ikke være utslipp til sjø av
kjemikalier i forbindelse med brønntesting.
Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert i henhold
til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass.
Side 31 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
NEMS Accounter skal brukes for innrapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier, diesel,
brannskum, samt utilsiktede utslipp, og vil ivareta at rapporteringen er i henhold til
myndighetskrav, (ref. /10/) og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører
som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnene. Rapportering utføres av
boreentreprenør, og kvalitetssjekkes/godkjennes av operatør.
Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
og HMS forskriftene.
Side 32 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
10 Miljørisiko og oljevernberedskap
En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er utført for Vikafjell North og Robbins, ref. /4/.
Analysen er utført iht. NOROGs veiledninger. Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen
tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate-/varighetsmatrise med Fram som
referanseolje for både sjøbunns- og overflateutslipp, refs. /11/ og /12/. Simuleringene er
gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.2), med rater og varigheter fra Blowout & Dynamic
Wellkill Simulations for Vikafjell North og Robbins (ref. /13/) og med strøm- og vinddata fra
SINTEF MEMW 6.2. Miljørisikoanalysen er gjennomført med nye datasett fra SEAPOP for
kystnære sjøfugl, ref. /14/. Disse har en ny anbefalt tilrettelegging basert på sensitivitetsstudier
i samarbeid med NINA (Skeie & Systad, in prep). Miljørisiko er beregnet for periodene februaraugust (primær analyseperiode), mai-november, august-februar og november-mai. Analysen
dekker dermed hele året og tar hensyn til eventuelle forskyvninger i borestart.
Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette
kapittelet.
10.1 Akseptkriterier
Den enkelte operatør skal ta stilling til hvilken risiko som ansees å være akseptabel for sin
aktivitet og hvilken sannsynlighet som aksepteres for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier.
I NOROG/OLFs veiledning for miljørisikoanalyser (ref. /15/) er det gitt et eksempel på hvordan
den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for
akseptkriterier. Prinsippet som er benyttet i NOROGs eksempel sier at restitusjonstiden skal
være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av en hendelse som fører til miljøskade. Dermed
aksepteres lavere sannsynlighet for at hendelser inntreffer som kan føre til miljøskade i de
høyere konsekvenskategoriene. Det er også gitt et eksempel på akseptkriterier i hver
skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (per operasjon), installasjoner (per år) og felt
(per år). Wintershall har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier, som også benyttes av
mange operatører for tilsvarende virksomhet, og har besluttet at de operasjonsspesifikke
akseptkriteriene vil være i tråd med deres miljømål for disse boreoperasjonene.
10.2 Naturressurser og sårbarhet
Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet for Vikafjell North og
Robbins er på et overordnet nivå beskrevet i RKU for Nordsjøen (ref. /16/), Forvaltningsplanen
for Nordsjøen og Skagerrak (ref. /17/) med tilhørende grunnlagsdokumenter, RKU-Norskehavet
(ref. /18/) og Forvaltningsplan for Norskehavet (ref. /19/) med tilhørende grunnlagsdokumenter.
10.2.1 Fiskebestander og gyteområder
I Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er det en rekke gyte- og utbredelsesområder for
kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. I foreliggende analyse forventes ikke Barentshavet
berørt. Datasett fra Havforskningsinstituttet er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp
med en eventuell oljeutblåsning og dens influensområde. Flere fiskearter har
utbredelsesområder som omfatter den nordøstlige delen av Nordsjøen og Norskehavet. Mange
av artene har store utbredelsesområder.
Følgende arter gyter i nærheten av lokasjonen:
•
•
•
•
Blålange (Molva dipterygia) (mars-mai)
Kveite (Hippoglossus hippoglossus) (desember-mai)
Norsk vårgytende (NVG) sild (Clupea harengus) (februar-mars)
Torskestammene (Gadus morhua): Kysttorsk, nordsjøtorsk (januar-april), norsk østarktisk
(NØA) torsk (februar-april)
• Norsk øst-arktisk (NØA) sei (Pollachius virens) (vinter, med topp i februar)
Side 33 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
•
•
•
•
•
•
•
NØA hyse (Melanogrammus aeglefinus) (mars-juni), Nordsjøhyse (mars-mai)
Øyepål (Trisopterus esmarkii) (januar-mai),
Vanlig uer (Sebastes marinus) (føder levende yngel i april-mai)
Snabeluer (Sebastes mentella) (føder levende yngel i mars-april)
Tobis (Ammodytes marinus) (vinter, rundt årsskiftet)
Nordsjøhyse (Melanogrammus aeglefinus) (mars-mai i Nordsjøen)
Nordsjøsei (Pollachius virens) (februar-mars)
Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som
områder der gyting kan foregå. I de østlige delene av Nordsjøen, med dybder på 50-100 m er
det oppvekstområder for sild og torsk og viktige leveområder for flatfisk. Det er også viktige
områder for tobis; både gyte- og utbredelsesområder, samt viktige fiskeområder (ref. /17/).
Gyteområdene for tobis er ansett som spesielt følsomme, det nærmeste ligger 82 km sørvest
for lokasjonen, men gytingen foregår dypt, og strømretningen i området er gunstig i forhold til
tobis. Kveitas gyteområde er meget stort og omfatter Nordsjøen, Norskehavet, områdene rundt
den nordlige delen av de britiske øyer, Shetland, Hebridene og Island. Flere av artene gyter
dypt og vil berøres i liten grad.
10.2.2 Sjøfugl
Sjøfugl er generelt spesielt sårbare for oljesøl, i åpent hav er de pelagisk dykkende artene mest
utsatt. Disse, og de pelagisk overflatebeitende artene kan også i hekkeperioden trekke ti-talls
kilometer bort fra koloniene for å søke etter føde, ref. /20/. Viktige beiteområder for sjøfugl i
Norskehavet er områdene langs kontinentalskråningen (Eggakanten). I vinterhalvåret benytter
mange pelagiske arter Nordsjøen og Norskehavet til overvintring og næringssøk, spesielt
frontsystemene i åpent hav og kystnært er viktige næringsområder.
Nordsjøen og Norskehavet omfatter derfor viktige overvintrings, trekk- og hekkeområder for
en rekke arter, også dem som hekker lenger nord i sommerhalvåret. I influensområdet for
Vikafjell North/Robbins er det en rekke kjente, viktige områder for sjøfugl langs kysten. Det er
rikelig med hekkeområder langs kysten av spesielt nordlige Nordsjøen og Norskehavet. Langs
kysten fra Rogaland til Nordland er det flere viktige fugleområder, bl.a. Utsira, Runde, Helgeland,
Trøndelagskysten, Froan og Vikna, ref. /4/. Men også kysten av Danmark har f.eks. viktige
Ramsarområder som benyttes til hekking og som rasteplasser for trekkende fugl i høst- og
vårperioden. Det er dermed helårlig sensitivitet, med variasjon i artssammensetning gjennom
året og med generelt høy artsrikdom.
Bestandene av flere av sjøfuglartene i Norskehavet har avtatt betydelig de senere årene.
Årsakene til de observerte endringene er delvis dårlig kjent, men det er meget sannsynlig at
endringer i næringsforholdene (dyreplankton, små fisk av pelagiske og bunnlevende arter som
sild, tobis og torskefisk) og en økning i havørnbestanden på rugeplasser på fastlandet har stor
betydning, ref. /21/.
10.2.3 Marine pattedyr
Sel
Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene i Nordsjøen og Norskehavet. Artene
er flekkvis utbredt langs hele Norskekysten. Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse
med forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse
periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater. Av disse er Froan (SørTrøndelag) vurdert som særlig verdifullt kasteområde for havert, mens området rundt
Boknafjorden (Rogaland) er et viktig kasteområde for steinkobbe, ref. /21/.
Side 34 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. For kystselene er
sårbarheten høyest i kasteperioden, hvor ungene er mest utsatt. Haverten er sårbar under
hårfellingen i februar-mars og i kasteperioden september-desember. Steinkobben har
kasteperiode i juni-juli, etterfulgt av hårfelling i august, ref. /21/.
Oter
Oter finnes i fjorder og elver i strand-/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for
oljeforurensning, med det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRAberegninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten.
Hval
Det er tre hvalarter som er tallmessig dominerende i Nordsjøen; kvitnos, nise og vågehval.
Kvitnos og nise er stedegne i Nordsjøen, mens vågehvalen kun kommer på næringssøk i
sommerhalvåret, ref. /21/. Vågehvalen oppholder seg for det meste nord i Nordsjøen og spesielt
rundt Storbritannia. Nisen finnes over hele Nordsjøen, mens kvitnos for det meste blir observert
i den vestlige delen av Nordsjøen, ref. /16/. Nordsjøen er et gjennomgående grunt havområde,
noe som gjør det til et mindre egnet oppholdssted for de store hvalartene.
Det finnes mange arter av hval i Norskehavet der utbredelsen er svært sesongavhengig. Blåhval,
finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom
forplantningsområdene i varmere farvann (vintermånedene) og sommerbeite ved polarfronten
og iskanten. De bruker området primært som beiteområde. Spermhval og nebbhval beiter
langs sokkelskråningen, mens arter som nise og spekkhogger er vanlige i de mer kystnære
områdene.
Det finnes ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse på hval, men det er i
samarbeid med HI laget datasett over viktige områder for enkelte av artene i et prosjekt for
Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, ref. /22/. Områdene er gjengitt med
tillatelse fra HI og overlappsanalyser foretatt for nise, spekkhogger og spermhval i den
miljørettede risikoanalysen for Vikafjell North/Robbins, ref. /4/.
10.2.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna
Basert på havbunnsundersøkelser i nærheten til brønnene (refs. /1/, /2/ og /3/), forventes det
ikke korallforekomster eller annen sårbar bunnfauna i området.
Områder som er definert som særlig verdifulle områder (SVO) er miljøprioriterte områder som
er viktige for biologisk produksjon og/eller biologisk mangfold. Figur 10.1 gir en oversikt over
SVO-ene i influensområdet til brønnene.
Side 35 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Figur 10.1 Høyt miljørprioriterte områder (SVOer) ved Vikafjell North/Robbins
10.3 Forutsetninger
Metoder for analyse av miljørisiko
En skadebasert miljørettet risikoanalyse er utført (ref. /4/) etter MIRA-metoden (ref. /15/) for
sjøfugl, kystsel og strand. For marine pattedyr hvor det ikke foreligger data som vurderes egnet
for kvantitative analyser av miljørisiko, er det gjennomført en overlappsstudie mellom viktige
områder for relevante arter i ulike perioder og oljens utbredelse (influensområdet).
For fisk er det gjennomført en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter
med oljemengder som overstiger 50 ppb og relevante arters gyteområder, ref. /23/. Se forøvrig
den miljørettede risikoanalysen for en mer utførlig beskrivelse av metode og gjennomføring.
Metode for analyse av beredskapsbehov
Beredskapsanalysen er utført etter NOROGs veiledning, ved bruk av Statoils metode, ref. /24/.
Analysen er gjennomført for å beregne beredskapsbehovet som møter de kravene som
Wintershall har satt for aktiviteten.
Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenariene og miljørisikoen er
fremhevet, blant annet ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko.
I tråd med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er strand og kyst adressert i analysen.
Side 36 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Analyseperioder
Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, mens miljørisiko er analysert for periodene
februar-august (primær analyseperiode), mai-november, august-februar og november-mai. De
fire periodene er valgt for å dekke først mulige borestart, mulige forsinkelser, samt for å ha
dekning for hele året. Etter gjennomføring av miljørisikoanalysen er første mulige borestart
forskjøvet nesten to måneder fra januar til mars, men analysen anses dekkende.
Naturressurser og sårbarhet til grunn for analysene
Miljørisiko er analysert for alle sjøfugl hvor det foreligger datasett fra SEAPOP. Boringen
planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med siste del av overvintringen,
vårtrekket, hekkesesongen og deler av høsttrekket.
Til analyse av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra MRDB (ref. /25/) for havert
og steinkobbe, egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. Oter har høy
sårbarhet hele året, men kan pr. dato ikke analyseres kvantitativt mht. miljørisiko (se under).
Flere arter av hval har næringsvandringer gjennom influensområdet som beskrevet i 10.2.3
Marine pattedyr. Mulige overlapp med influensområdet er analysert for artene nise,
spekkhogger og spermhval, som det foreligger data for i viktige områder.
Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som
områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, samt et gyteområde som
overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. En del arter gyter i nærheten av
lokasjonen (10.2.1 Fiskebestander og gyteområder).
Se den miljørettede risikoanalysen for flere detaljer.
Datasett til analysene
Som grunnlag for analysene av miljørisiko for sjøfugl kystnært er det innhentet oppdaterte data
fra NINA (SEAPOP). Akvaplan-niva (APN) har i mars 2015 gjennomført, sammen med NINA,
en sensitivitetsstudie for å finne en anbefalt tilrettelegging av de nye datasettene.
Tilretteleggingen tar hensyn til funksjonsområder/næringssøk ut fra koloniene i hekkesesongen,
samt flekkvis fordeling av sjøfugl. Sensitivitetsstudien er beskrevet nærmere i den miljørettede
risikoanalysen (ref. /4/) og dokumenteres i egen rapport (Skeie & Systad, in prep.). For sjøfugl
i åpent hav er det benyttet sist oppdaterte datasett fra SEAPOP, ref. /14/.
For marine pattedyr er det benyttet datasett fra Havforskningsinstituttet, tilrettelagt av APN for
kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Dataene bygger på hårfellings- og
kasteplasser for disse to artene. Til en kvalitativ studie av overlapp mellom viktige områder for
øvrige marine pattedyr og aktivitetens influensområde på overflaten er det benyttet datasett
tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå del av Miljødirektoratet) i samarbeid med
Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte disse datasettene i
forenklede miljørisikoanalyser, som den som er utført for Vikafjell/Robbins. For oter foreligger
det pr. dato ikke datasett over tetthet og tilstedeværelse som er egnet for miljørisikoanalyser.
For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er
tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I
tillegg foretas en analyse av lengden av de ulike kysttypene innen analyseområdet, noe som
vil gi viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon.
For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI, ref. /23/.
Det er også benyttet nylig oppdaterte data fra MI for vind og temperatur, samt de sist oppdaterte
forutsetningene fra NOFO vedrørende beredskap.
Side 37 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
10.4 Utslippspotensial
Referanseoljens egenskaper
Fram råolje er (refs. /11/ og /12/) er konservativt valgt som referanseolje for miljørisiko- og
beredskapsanalyse.
Fram danner emulsjon med et moderat høyt vanninnhold. Vannopptaket ved
emulsjonsdannelse sommerstid er maksimalt 65 % etter 2 døgn ved 5 m/s og etter 6 timer
ved 10 m/s. Vannopptaket vinterstid er raskere og høyere, ved 5 m/s vindstyrke maksimalt
73 % etter 12 timer, og etter 6 timer ved 10 m/s. Fordampningen er moderat langsom ved
sommerbetingelser og 5 m/s, maksimalt 31 % etter 5 døgn, noe høyere ved 10 m/s.
Fordampning under vinterforhold har ved 5 m/s vindstyrke en fordampning på 28 % etter 5
døgn.
Ved høyere vindstyrker er fordampningen raskere. Nedblandingen under sommerforhold er
svært lav ved 5 m/s. Ved 10 m/s er nedblandingen raskere og høyere, etter 2 døgn er maksimal
nedblanding nådd ved 50 %. Ved vintertemperatur er maksimalt 44 % nedblandet etter 5 døgn
ved 10 m/s. Emulsjonen har lang levetid på overflaten. Under sommerforhold er det ca. 64 %
igjen etter 5 døgn ved 5 m/s, levetiden avtar med økende vindstyrker. Under vinterforhold er
det ca. 68 % igjen etter 5 døgn ved 5 m/s. Ved 10 m/s er det 27 % olje igjen på overflaten etter
5 døgn. Oljen kan ha tidsvinduer der den er dispergerbar.
Vindhastighet og -retning varierer fra dag til dag. Det er derfor valgt å illustrere hvordan
vindhastigheten vil kunne påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av Fram
råolje innenfor det området hvor den havgående beredskapen vil ha sitt primære
operasjonsområde. Emulsjonsmengdene for vektet utslippsrate (overflateutslipp) er vist i Figur
10.2. Miljørisiko- og beredskapsanalysen viser forventede emulsjonsmengder også for lavere
og høyere utslippsrater.
Figur 10.2 Emulsjonsmengder
Emulsjonsmengder ved overflateutslipp av vektet rate Fram råolje ved ulike vindstyrker og
beredskapsrelevante tidssteg.
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse
Den dimensjonerende definerte fare- og ulykkessituasjonen (DFUen) er vurdert å være en
ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynligheten
for tap av brønnkontroll er 1,88 x 10-4, med en 10/90 fordeling av sannsynligheten for hhv.
overflate- og sjøbunnsutslipp.
Rater og varigheter
Acona Flow Technology (ref. /13/) har gjennomført simuleringer av utstrømningsrater fra Vikafjell
North og Robbins, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapittelet
beskrives grupperingen av disse ratene.
Side 38 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Vikafjell North/Robbins er slik:
•
•
•
•
391 Sm3/d (Rategruppen utgjør 60 % av overflateutslipp gitt hendelse).
7191 Sm3/d (Rategruppen utgjør 28 % av overflateutslipp gitt hendelse).
15140 Sm3/d (Raten utgjør 9,7 % av overflateutslipp gitt hendelse).
30032 Sm3/d (Raten utgjør 2,28 % av overflateutslipp gitt hendelse).
Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Vikafjell North/Robbins var slik:
•
•
•
•
367 Sm3/d (Rategruppen utgjør 60 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse).
7173 Sm3/d (Rategruppen utgjør 28 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse).
14297 Sm3/d (Raten utgjør 9,7 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse).
27212 Sm3/d (Raten utgjør 2,28 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse).
Vektet rate for overflateutslipp er 4404 Sm3/døgn og for sjøbunnsutslipp 4239 Sm3/døgn.
Vektet varighet er 12 døgn for overflateutslipp og 16 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona benytter
en statistikk over utblåsningers varighet hvor maksimal varighet er 75 døgn, i foreliggende
analyse har Wintershall vurdert at avlastningsbrønn kan bores innen 65 døgn, som settes til
lengste varighet. Sannsynligheten for varighetene av hendelsene som oppgis av Acona fordeles
på 2, 15 og 65 dager for oljedriftssimuleringer.
Resultater av oljedriftssimuleringer
Det er gjennomført 90 887 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og
overflateutslipp for hele året. 52 292 simuleringer er gjennomført med startdato i den primære
analyseperioden (februar-august). Av disse strander 37 615, noe som gir en sannsynlighet for
stranding på 72 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres
strandingssannsynligheten til 51,2 %.
Tabell 10.1 viser 100-, 99- og 95-prosentiler for korteste drivtid til land, størst strandede mengde
og antall strandruter som treffes av olje.
Tabell 10.1 Strandingsstatistikk
100- og 95-persentiler for minste drivtid, størst strandet mengde og antall berørte ruter i analyseperiodene
og hele året.
Side 39 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Aktivitetens influensområde, illustrert ved rate og varighet nærmest over vektet verdi (7191
Sm3/d i 15 døgn) for overflateutslipp, vises i Figur 10.3, Figur 10.4 og Figur 10.5. Denne raten
er svært konservativ ift. vektet rate.Å bruke Fram olje i analysene antas også å være konservativt.
For det er stor sannsynlighet for at reservoerene i brønnene inneholder gass/kondensat, så
ved å bruke olje har man ivaretatt verst tenkelig scenario.
Figur 10.3 Overflate
Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp
med rate og varighet nærmest over vektet verdi.
Side 40 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Figur 10.4 Vannsøyle
Sannsynlig THC-konsentrasjon i ppb i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate og varighet
nærmest over vektet verdi.
Side 41 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Figur 10.5 Strand
Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp
med rate og varighet nærmest over vektet verdi.
Side 42 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
10.5 Resultater - miljørisiko
Fisk
For artene som er beskrevet i ressursbeskrivelsen er det foretatt en analyse av overlapp mellom
influensområdet i vannsøyle for en overflateutblåsning med raten nærmest vektet rate og
varighet nærmest vektet verdi (7191 Sm3/døgn i 15 døgn) og gyteområdene. 179 ruter har
gjennomsnittlig THC-konsentrasjon over 50 ppb, av disse har 43 ruter over 100 ppb i
gjennomsnitt.
Analyseperioden februar-august overlapper med gyting for viktige fiskeressurser. Tabell 10.2
viser antallet ruter av totalen i gytefeltet som overlapper med området der oljedriftssimuleringen
ga en gjennomsnittlig THC-konsentrasjon på > 50 ppb og >100 ppb. Med ett unntak er det
begrenset overlapp mellom artene som er analysert og influensområdet i vannsøyle. Kun
blålange har et relativt stort overlapp med influensområdet i øvre del av vannsøyle i mars-mai,
men arten gyter meget dypt, og olje som slippes ut ved et sjøbunnsutslipp vil stige raskt til
overflaten for deretter å blandes ned. Miljørisiko for fisk konkluderes å være lav forøvrig.
Tabell 10.2 Overlapp med gyteområder
Antall ruter i gyte-/yngleområdet som overlapper med modellruter der gjennomsnittlig THCkonsentrasjon overstiger 50 ppb og 100 ppb.
For de andre artene som har nærliggende gyte-/yngleområder er det ikke overlapp (hvitting,
Nordsjøsei, NØA hyse, NVG sild, tobis, øyepål, samt Nordsjø- og NØA torsk).
Sjøfugl
En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre
at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse artene er gitt i
miljørisikoanalysen.
Primær analyseperiode (februar-august)
Februar til august omfatter en periode med avslutning av overvintringen, vårtrekk til
hekkeområdene, samt hekkesesongen. For en del arter avsluttes hekkingen i juli og august
regnes som høsttrekkmåned. I åpent hav er alkekonge i Norskehavet mest utsatt, med en
gjennomsnittlig høyeste miljørisiko i perioden på ca 14,2 % av akseptkriteriet i skadekategori
"Alvorlig", 11,4 % av akseptkriteriet i kategori "Betydelig", ca 7 % av akseptkriteriet i kategori
"Moderat" og 1,7 % av akseptkriteriet i kategori "Mindre". Lunde og lomvi i Norskehavet viser
Side 43 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
også høyeste utslag i en av de to mest alvorlige kategoriene. De høyeste utslagene finner vi i
Norskehavet, utslag i Nordsjøen er noe mindre, og lavest i Barentshavet, som treffes i færre
simuleringer og med lavere oljemengder.
Kystnært er utslaget i beregnet miljørisiko for analyseperioden høyere enn i åpent hav.
Analyseperioden består av både overvintring, vårtrekk, hekkeperiode og begynnelsen av
høsttrekk og det er månedsvise fordelinger for ulike arter. Høyeste utslag i de kystnære
datasettene finner vi for storskarv kystnært med 31 % av akseptkriteriet i skadekategori
"Alvorlig", 9 % av akseptkriteriet i "Betydelig" og 5,5 % av akseptkriteriet i "Moderat". Arter
som har høyeste utslag i skadekategori "Alvorlig" er bl.a. gråmåke (19 %), toppskarv (16,5 %),
lunde og alke (14 %), ærfugl og krykkje (ca 13 %), samt svartbak og gråstrupedykker (12 %),
dvergdykker og rødnebbterne (9 %), islom (8,5 %) og gulnebblom (8 %).
Miljørisiko i åpent hav er vist i Figur 10.6 og miljørisiko kystnært i Figur 10.7.
Figur 10.6 Sjøfugl i åpent hav.
Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter i åpent
hav som ga utslag i perioden februar-august.
Side 44 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Figur 10.7 Sjøfugl kystnært.
Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de sjøfuglarter kystnært
som ga utslag i perioden februar-august..
Øvrige analyseperioder
Mai-november: Utslagene i åpent hav er lavere enn i februar-august, og høyeste utslag er i
mindre alvorlige skadekategorier, med unntak for alkekonge i Norskehavet, der høyeste utslag
er 7 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Også kystnært er miljørisiko noe lavere i
denne perioden. Høyeste utslag i de kystnære datasettene finner vi for storskarv kystnært med
24 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig".
August-februar: I denne perioden er alkekonge i Norskehavet mest utsatt i åpent hav, med en
gjennomsnittlig høyeste miljørisiko i perioden på ca 26,5 % av akseptkriteriet i skadekategori
"Alvorlig". Også for lunde er miljørisiko om lag dobbelt så høy som i februar-august, men for
de øvrige artene i åpent hav synker miljørisiko ift. hovedperioden. Kystnært går miljørisiko ned
for storskarv ift. hovedperioden, men for mange kystbundne arter er miljørisiko lik.
November-mai: Høyeste miljørisiko i åpent hav finner vi i denne perioden. Alkekonge viser
høyeste miljørisiko med ca. 33,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig", 26,5 % av
akseptkriteriet i kategori "Betydelig", ca. 10 % av akseptkriteriet i kategori "Moderat" og 1,5 %
av akseptkriteriet i kategori "Mindre". Høyeste utslag i de kystnære datasettene finner vi for
gråstrupedykker kystnært med 27 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig", toppskarv
(19,5 %), gulnebblom (18 %), dvergdykker (17 %), storskarv (16 %), islom (14,5 %). Vinterstid
er tilstedeværelsen og dermed utslagene høyere for arter som lommer, dykkere, og dykkender,
og for disse artene har denne perioden høyest miljørisiko.
Side 45 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Marine pattedyr
Resultatene følger stort sett hårfellings- og kasteperiodene. Haverten har hårfelling i februarmars og kasteperiode i september-desember. Steinkobben kaster i juni/juli og feller hårene
umiddelbart etter (juli/august). Alle periodene har dermed noe utlag i miljørisiko for en eller
begge arter. Perioden februar-august omfatter hårfelling for havert og kaste/hårfelling for
steinkobbe, denne perioden kan dermed påvirke begge arter, men miljørisiko er nivåmessig
noe lavere enn for de andre periodene. Generelt er miljørisiko for kystsel meget lav, høyeste
utslaget er i underkant av 0,7 % av akseptkriteriet i skadekategori "Moderat" for RogalandLopphavet-bestanden av steinkobbe. Øvrige utslag på andre bestander av kystsel er under
0,01 % av akseptkriteriet i alle skadekategorier.
Miljørisiko ved overlappsanalyse av hvalartene, viste meget lav miljørisiko.
Strand
Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser
for hele året. Merk at datasettet kun dekker området fra Lista og vestover langs norskekysten.
Det var svært små utslag i miljørisiko i analyseperioden. Høyeste utslag er 0,02 % av
akseptkriteriet i skadekategori "Moderat".
10.6 Beredskap mot akutt forurensning
Anbefalt oljevernberedskap
Beredskapsanalysen for Vikafjell North/Robbins viser et behov for 6 NOFO-systemer i den
havgående beredskapen. Fullt utbygd barriere 1a og 1b skal være etablert innen 19 timer.
Kystnært etableres en beredskap med kapasitet tilsvarende 1 kystsystem og 1 fjordsystem
innen 95-prosentil av minste drivtid, dvs. 15,8 døgn.
Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av
operasjonsområdet for den havgående beredskapen, som er inntil omlag 10 km fra
innretningen. Den samlede reduksjonen er beregnet til ca. 47-84 % i den aktuelle perioden.
Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt
redusere inndriften av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i
filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen.
Oppsummering fra analysen
Brønnen har posisjon 61°19'41,65" N og 3°20'17,11" Ø og ligger 72 km fra kysten. Det
nærmeste feltet er Vega Nord (5 km lenger nord-nordvest).
Beregnede utstrømningsrater, ved tap av brønnkontroll under boringen, varierer. Den vektede
utstrømningsraten ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av
brønnen er beregnet til 4 404 m3/d.
Referanseoljen har en relativt lang levetid på havoverflaten under forventede vindforhold, og
strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er høy (51,2 % i analyseperioden).
Miljørisikoen er vurdert som moderat til høy. Den maksimale miljørisikoen er beregnet for
storskarv kystnært, med ca. 31 % av akseptkriteriet. Miljørisikoen, regnet som et gjennomsnitt
for hele analyseperioden, er lavere for sjøfugl i åpent hav (maksimalt ca. 14 % av akseptkriteriet).
Basert på beredskapsanalysen anbefales at det i forbindelse med boringen av brønnen
etableres en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. En slik løsning
vil møte operatørens ytelseskrav for aktiviteten.
Deteksjon og kartlegging
• Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (f. eks.
oljedetekterende radar, IR og satellitt) og visuelle observasjoner.
Side 46 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
• Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for
visuelle observasjoner må være implementert.
Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b)
• Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 7 timer (ORfartøy fra Gjøa).
• Fullt utviklet barriere 1a og 1b med ytelse tilsvarende 6 systemer vil kunne etableres innen
19 timer. Det legges til grunn at slepere mobiliseres via NOFOs avtaler.
Kystnær beredskap (Barriere 2 og 3)
• Gitt effekten av en havgående beredskap som møter de ytelseskravene som operatøren
har satt, så skal beredskapen i kyst- og strandsonen kunne bekjempe ca. 839 tonn
emulsjon (tall for analyseperioden).
• Konservativt antatt tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn, vil behovet være
ca. 84 tonn pr. døgn.
• I analyseperioden vil en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem dekke det identifiserte
behovet. Responstiden settes lik 95-persentilen for korteste drivtid til kysten (15,8 døgn).
Strandrensing
Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig
avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes.
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.
Beredskapsplan
En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil utarbeides i detalj
i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser
som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon.
Kompetanse
Det vil sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin
beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne
effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
Verifikasjon
Det vil gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med
utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette
planlegges gjennomført som en øvelse.
Side 47 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap
11.1 Miljørisiko
Ut fra en samlet vurdering konkluderer Wintershall med at for boreoperasjonene, vil påvirkning
på lokal bunnfauna og påvirkning på det marine miljø i området, være minimal.
For sjøfugl kystnært er høyest miljørisiko beregnet for storskarv, begge med 31 % av
akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Høyest miljørisiko i åpent hav er beregnet for
alkekonge (Norskehavet), med maksimalt 14,2 % av Wintershall sitt akseptkriterie i
skadekategorien "Alvorlig".
Miljørisikoen for fisk, marine pattedyr og strand har veldig lav risiko for skade.
De planlagte utslippene som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging
forventes ikke å påvirke ressurser i nærområdet. Wintershall har planlagt flere
utslippsreduserende tiltak (ref. 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak) som skal gjennomføres
og følges opp ved boringen av Vikafjell North og Robbins.
11.2 Oljevernberedskap
Wintershall har vurdert gjennomførte analyser og vil etablere en beredskapsløsning for boring
av Vikafjell North og Robbins basert på anbefalingene, samt innspill fra NOFO. Ved en eventuell
hendelse vil Wintershall alltid mobilisere de enheter som er tilgjengelig innen området, basert
på den aktuelle hendelsen og vurdering av situasjon.
Mekanisk oppsamling vil være primærvalg for bekjempelsesmetode. Beredskapsbehovet er
basert på de to periodene man entrer reservoaret (tidlig mars for Vikafjell North og tidlig april
for Robbins), men er også på samme nivå resten av året. Forventet oljetype (Fram) har et
redusert potensial for kjemisk dispergering. I og med at det er usikkerhet knyttet til forventet
oljetype vil man vurdere resultater fra feltanalyser før endelig konklusjon om egnethet for
dispergering kan tas.
Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak:
• Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet
• Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser
som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering
Dette vil bli nærmere beskrevet i en brønnspesifikk oljevernplan som vil bli utarbeidet i god tid
før oppstart av boreaktiviteten. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil
ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer
omfattende og med responstider som kan være kortere enn dimensjonert.
Side 48 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 11.1 Oljevernberedskapsressurser og planer for Vikafjell North og Robbins
Parameter
Deteksjon og
kartlegging
Beskrivelse
Systemene for overvåking av boreoperasjonene og brønntesting vil være
første ledd i deteksjon av en utblåsning eller oljelekkasje. Oljesøl vil også
detekteres ved hjelp av oljedetekterende radar/IR-kamera og visuelle
observasjoner fra riggen/beredskapsfartøy og helikopter i området, betjent
av kvalifisert personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte
rutiner. Det innføres rutiner for et sveip hver 3. time ved entring av
reservoarsonene.
Havgående
• Første system etter 7 timer (Gjøa OR).
beredskap
• Fullt utbygget barriere med totalt 6 systemer så raskt som mulig og
(Barriere 1a og
senest innen 19 timer.
1b)
• Slepefartøy mobiliseres via NOFOs avtaler.
Kystnær
Ressurser skal kunne mobiliseres innen 16 døgn, og skal ha tilstrekkelig
beredskap
kapasitet til å bekjempe 839 tonn emulsjon over utslippsperioden og
(Barriere 2)
etterfølgende oljedrift. Det vil si ca. 84 tonn olje per døgn. Dette krever
ytelse tilsvarende ett kystsystem og ett fjordsystem.
Akuttfase
Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov og senest innen .
strand
(Barriere 3)
Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov.
Dispergering
• Mekanisk oppsamling er primær bekjempelsesstrategi.
• NOFO vil teste den kjemisk dispergerbarheten av oljen in situ ved
ankomst.
• Hvis oljen er funnet å være kjemisk dispergerbar, og mekanisk
oppsamling er ineffektivt, kan kjemisk dispergering brukes for
bekjempning.
• Wintershall har tilgang til Oil Spill Response sine
dispergeringsressurser om nødvendig.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser vil bli startet senest 48 timer innen utslippet er varslet.
Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil
bli utarbeidet i detalj i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive
hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen. Med hensyn til
omfanget av kystnær beredskap vil beredskapsplanen adressere
eventuelle gap i forhold til etablert beredskap.
Kompetanse Det vil bli gjennomført nødvendig opplæring av Wintershall sin
beredskapsorganisasjon for at relevant personell skal være kjent med
analyser, planverk og forutsetninger slik at disse effektivt kan ivareta
strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
Verifikasjon
Det planlegges gjennomført verifikasjon av beredskapsløsningen som
etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk
beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne.
Side 49 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
12 Oppsummering og konklusjon
Totale mengder kjemikalier i grønn, gul og rød miljøkategori som planlegges forbrukt og sluppet
ut innen de ulike kjemikaliegruppene er vist i kapittel 14. Tabell 12.1 gir en oppsummering av
samlet mengde forbruk og utslipp som er planlagt for boring av Vikafjell North og Robbins.
Utslipp til luft er vist i Tabell 1.3.
Tabell 12.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Vikafjell North og Robbins
Forbruk stoff i Utslipp stoff i Forbruk stoff i gul kategori (tonn)
grønn kategori grønn kategori
(tonn)
(tonn)
Gul
Y1
Totalt begge brønner
7909,36
1693,55
1501,94
134,75
Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Y2
Y3
Gul
Y1
Y2
Y3
Forbruk
stoff i rød
kategori
(tonn)
59,80
0,00
77,45
13,82
25,45
0,00
22,39
Utslipp stoff i
rød kategori
(tonn)
0,0004
Risikoreduserende tiltak
Det er planlagt en rekke tiltak i forbindelse med operasjonen for å redusere miljørisikoen, blant
annet:
• optimalisert brønnkonstruksjon for å redusere den totale risikoen, også forbundet til en
eventuelt ukontrollert utblåsning
• utslipp av kun grønne og gule sement- og borevæskekjemikalier
• stor fokus på gjenbruk av borevæske
• gode kildesorteringssystemer for avfall ombord på riggen
• høy fokus på doble barrierer for å hindre uønskede utslipp til sjø
Resultat miljørisiko
Kystnær sjøfugl har den høyeste miljørisikoen med 31 % akseptkriteriet for "Alvorlig"
miljøskadekategori. Risikoen for pelagisk sjøfugl er 14,2 % akseptkriteriet for "Alvorlig"
miljøskadekategori. Risikoen for strandhabitater, marine pattedyr og fisk er begrenset.
Beredskap
Wintershalls plan for havgående beredskap er å ha fullt utbygd barriere 1a og 1b på 6 NOFOsystemer innen 19 timer. Wintershall vil etablere krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp
innen 3 timer etter at et utslipp har skjedd. For å ivareta dette har Wintershall et dedikert standby fartøy med deteksjonsutstyr om bord som blir aktivert når det skal bores i reservoarsonene.
For den kystnære beredskapen kreves en ytelse tilsvarende ett kystsystem og ett fjordsystem
for å bekjempe forventet oljeemulsjon til land.
Konklusjon
Med de tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer Wintershall det slik at leteboring på
både Vikafjell North og Robbins kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på
borestedet og havområdet forøvrig. Miljørisikoen er godt innenfor, og lavere enn, Wintershalls
operasjonelle akseptkriterier. Wintershall anser også at beredskapen blir ivaretatt på en god
måte for brønnene med den foreslåtte beredskapsløsningen.
Side 50 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
13 Referanser
/1/ Fugro Survey AS, 2015. Site Survey NCS Block 35/8. Under utarbeidelse. Kartleggingen
ble avsluttet 23. oktober 2015.
/2/ Gardline, 2015. NCS Block 35/7 Vikafjell Site Survey. WIN15302. Gardline Report Ref.
10568.2.
/3/ Fugro Survey AS, 2012. Skarfjell Regional Site Survey NCS Blocks 35/8, 35/9, 35/11 &
35/12, PL378 & PL418 / WIN15302. NPD Survey ID: 7648. Report no 9837.V00. Vol. II.
/4/ Akvaplan-niva AS, 2015. Wintershall ref. VI00-APN-D-KP-0001. Miljørisiko- og
beredskapsanlyse. Brønn 35/8-6S (Vikafjell North) i PL683 og brønn 35/8-6 (Robbins) i PL248.
Wintershall Norge AS. Rapportnr: 7785.01. 131 sider.
/5/ Proactima, 2015. Wintershall ref. VI00-PRA-D-RA-0002_01M_001. Fisheries in the PL683
and PL378 areas. Proactima rapport nr. 1072104. 29 sider.
/6/ NOROG, 2015. Retningslinje 044. Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering Rev.
02.03.2015.
/7/ Sjøfartsdirektoratet, 2011. Bekreftelse på utslippsfaktor, ”Borgland Dolphin” IMO
8756320. Arkivkode 201027143-5/671.6, 05.04.2011.
/8/ NOROG, 2014. Retningslinje 093. Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i
offshorevirksomheten. Rev. 12.03.2014.
/9/ Miljødirektoratet gjennom SKIM, Recommendation 2010/13. Harmonised Offshore
Chemical Notification Format - Supplementary guideline for the Norwegian sector. Sep 2013.
/10/ Miljødirektoratet, 2015. Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs.
Rapport nr: M107-2014.
/11/ SINTEF, 2013: Fram Crude oil - Properties and behaviour at sea. Report no.: SINTEF
A24707. Rev. 2. 69 sider.
/12/ SINTEF, 2005: Resjekk av Troll B Troll C, Troll Blend og Fram oljene sine
forvitringsegenskaper. SINTEF Rapport. 19 sider.
/13/ Acona Flow Technology, 2015. Blowout and Dynamic Wellkill Simulations Vikafjell
Exploration Well (PL248).Report No. AFT-2015-0854, rev. 0. 74 sider.
/14/ SEAPOP, 2015. Seapop nettsted: http://www.seapop.no
/15/ OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). DNV Rapport 2007-0063.
/16/ OLF, 2006. RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillings-rapport. Desember 2006.
/17/ Miljøverndepartementet, 2013. Meld. St. 37 (2012-2013). Helhetlig forvaltning av det
marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan).
/18/ OLF, 2003. RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for
petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Utarbeidet av Statoil på vegne av OLF.
/19/ Miljøverndepartementet, 2009. St.meld. nr. 37 (2008-2009). Helhetlig forvaltning av det
marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Tilråding fra Miljøverndepartementet av 8. mai
2009.
Side 51 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
/20/ Miljødirektoratet, 2014. Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for
Norskehavet. M-nummer: M140-2014.
/21/ Havforskningsinstituttet, 2007. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport
med miljø- og naturressursbeskrivelse.
/22/ Spikkerud, C.S., Skeie, G.M., Vongraven, D., Haug, T., Nilssen, K., Øien, N., Lindstrøm,
U. & Goodwin, H., 2013. Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder Harmonisering av verdi- og sårbarhetsverdier for marine pattedyr. Akvaplan-niva Rapport
5308.02, 92 sider.
/23/ Havforskningsinstituttet, 2014. Havforskningsrapporten 2014. Ressurser, miljø og
akvakultur på kysten og i havet. Fisken og havet, særnummer 1-2014.
/24/ Statoil, 2013. (Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S., Boye, A., Sørnes, T., Rasmussen,
S.E.). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Statoil
Document.
/25/ MRDB, 2010.
Side 52 av 64
Viskositet
Viskositet
pH buffer
Hindre tapt sirkulasjon
Leirskifterstabilisator
VBM hemmer
PAC-L
PAC-RE
Soda Ash
Steelseal
GEM GP
Performatrol
37
21
17
11
18
18
16
Produktet vil ikke ha potensiale for
bioakkumulering og har har middels
nedbrytbarhet. Produktet er klassifisert
som ikke miljøfarlig. Dette utelukker ikke
at tilfeldige større utslipp eller ofte
gjentatte mindre utslipp kan ha
forstyrrende eller skadelig virkning på
miljøet. Mobilt i vann.
Gul (Y2)
Gul
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
99930
9000
2780
2600
17550
262650
38330
14310
74040
4240
2260
2600
13930
200530
30560
14310
1163750
1549,97
1549970
Vektmateriale
KCl brine
18
18
1391530
5630
12710
1930,06
Væsketap
DEXTRID E
Grønn
6670
28240
1930060
Viskositet
Bentonitt
16
Grønn
Grønn
Utslipp
(kg)
TOTALT (tonn):
Vektmateriale
Barite
18
17
Forbruk
(kg)
TOTALT (kg):
Viskositet
Barazan
Fargekategori
25410
Hindre tapt sirkulasjon
Baracarb (all grades)
Funksjon Miljøvurdering
56470
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
100 %
100 %
-
-
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
%-andel stoff i
kategori
Gul
Grønn
0
0
9000
2780
2600
17550
262650
38330
14310
1391530
6670
28240
156,40
1773,66
156400 1773660
56470
99930
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
Gul
Grønn
99,45
99450
25410
74040
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1450,52
1450520
0
0
4240
2260
2600
13930
200530
30560
14310
1163750
5630
12710
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Gul
Grønn
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering
14.1 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier
Tabell 14.1 Forbruk og utslipp av VBM - Vikafjell North
Side 53 av 64
Fortykningsmiddel
Fortykningsmiddel
Emulgator
Hindre tapt sirkulasjon
Baseolje
Filtreringskontroll
Emulgeringsmiddel
BaraVis IE-568
BaraVis IE-570
EZ MUL NS
Tau-Mod
XP-07
BaraFLC IE-513
Invermul NT
22
17
29
17
22
17
17
17
Kjemikaliet er bionedbrytbart. Data om
kjemikaliets bioakkumulasjon er ikke
tilgjengelig. Ikke blandbar med vann.
Produktet er ikke lett nedbrytbart og
forventes ikke å bioakkumulere. Uløselig i
vann. Kjemikaliet inneholder ingen kjente
eller mistenkte hormonforstyrrende stoffer.
Rød
Rød
Gul
Gul
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
Grønn
Grønn
11370
567480
25590
42650
990
11370
2740
11660
1630
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00
0
Hindre tapt sirkulasjon
Steelseal
16
Grønn
56870
0
2093,92
Alkalinitet
Lime
17
Grønn
1274480
0
Utslipp
(kg)
2093920
Hindre tapt sirkulasjon
Driltreat
11
Grønn
87090
Forbruk
(kg)
TOTALT (tonn):
Viskositet
CaCl2
16
Grønn
Fargekategori
TOTALT (kg):
Vektmateriale
Barite
17
Miljøvurdering
0
Hindre tapt sirkulasjon
Baracarb (all grades)
Funksjon
1990
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
49,45 %
100 %
-
-
50,55 %
100 %
97,5 %
100 %
100 %
100 %
Gul
-
-
2,5 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Grønn
%-andel stoff i kategori
Rød
12,35
12354
984
11370
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
648,45
648446
1006
0
567480
24950
42650
990
11370
0
0
0
0
0
0
Gul
1435,11
1435110
0
0
0
640
0
0
0
2740
11660
1630
56870
1274480
87090
Grønn
Forbruk av stoff i kategori (kg)
Rød
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Grønn
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Rød
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 14.2 Forbruk og utslipp av OBM - Vikafjell North
Side 54 av 64
Emulgator
Viskositet
Baseolje
Filtreringskontroll
EZ MUL NS
Tau-Mod
XP-07
BaraFLC IE-513
17
29
18
22
17
Produktet er ikke lett nedbrytbart og
forventes ikke å bioakkumulere. Uløselig i
vann. Kjemikaliet inneholder ingen kjente
eller mistenkte hormonforstyrrende stoffer.
Rød
Gul
Gul
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Grønn
499430
22590
37650
10040
10230
10290
0
0
0
0
0
0
0
0,00
0
Fortykningsmiddel
BaraVis IE-568
17
Grønn
50200
0
1869,25
Hindre tapt sirkulasjon
Steelseal
16
Grønn
1131580
0
1869250
Alkalinitet
Lime
11
Grønn
87200
Utslipp
(kg)
TOTALT (tonn):
Viskositet
CaCl2
16
Grønn
Forbruk
(kg)
TOTALT (kg):
Vektmateriale
Barite
17
Fargekategori
0
Hindre tapt sirkulasjon
Baracarb (all grades)
Funksjon Miljøvurdering
10040
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
100 %
-
-
100 %
97,5 %
100 %
100 %
Gul
-
-
2,5 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Grønn
%-andel stoff i kategori
Rød
10,04
10040
10040
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Rød
569,15
569145
0
499430
22025
37650
10040
0
0
0
0
0
Gul
1290,06
1290065
0
0
565
0
0
10230
10290
50200
1131580
87200
Grønn
Forbruk av stoff i kategori (kg)
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Grønn
Utslipp av stoff i kategori (kg)
Rød
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 14.3 Forbruk og utslipp av OBM - Robbins
Side 55 av 64
Vektmateriale
Saltvann
Sement
Sement
Gasskontroll
Retarderende
tilsetningsstoff
Gasskontrol
Barite
Calsium Cloride Brine
Deep Water Flo-Stop NS
ExpandaCem Blend N/D/HT
Gascon 469
HR-5L
Skummiddel, sørger
for lettere sement
Unngå tap til
formasjon
Hindre væsketap
Felles
tilsetningsstoff
Skumdemper
Retarderende
tilsetningsstoff
Emulgator
Foamer 1026
Halad-300L NS
Musol Solvent
SCR-100L NS
Sem-8
227,81
1968,45
TOTALT (tonn):
111
65
1577
3082
1247
1317
337
1203
5183
466
2770
4376
4281
109218
2163
89524
Utslipp
(kg)
894
9999
65
6365
38091
11041
13100
1688
15619
14535
38642
24534
41904
413270
1027615
25841
282531
Forbruk
(kg)
227814
Gul
Gul (Y2)
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
Fargekategori
3607
Produktet er løselig i vann. Produktet vil
vise middels god nedbrytbarthet.
Bioakkumulering er ikke sannsynlig.
Produktet er ikke giftig.
Miljøvurdering
1968447
25
25
4
25
17
25
25
4
19
25
37
25
25
25
25
37
16
Funksjon
TOTALT (kg):
NF-6
Halad-350L
D-AIR 1100L NS
CFR-8L
Spacer
tilsetningsstoff
Dispergeringsmiddel
Skumdemper
Tuned Spacer E+
Microsilica Liquid
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
66,7 %
20 %
92,57 %
100 %
14,7 %
8,65 %
57,8 %
99,59 %
36 %
Gul
-
-
33,3 %
80 %
7,43 %
85,3 %
91,35 %
42,2 %
0,41 %
64 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Grønn
%-andel stoff i
kategori
32,26
32257
2406
2000
60
6365
5599
955
7568
1681
5623
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
1936,19
1936190
1201
7999
5
0
32492
10086
5532
7
9996
14535
38642
24534
41904
413270
1027615
25841
282531
Grønn
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
4,35
4346
596
22
60
1577
453
108
761
336
433
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
223,47
223468
298
89
5
0
2629
1139
556
1
770
5183
466
2770
4376
4281
109218
2163
89524
Grønn
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
14.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Tabell 14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Vikafjell North
Side 56 av 64
Hindre væsketap
Felles tilsetningsstoff
Skumdemper
Retarderende
tilsetningsstoff
Emulgator
Halad-350L
Musol Solvent
NF-6
SCR-100L NS
Sem-8
25
25
4
25
17
4
Produktet er løselig i vann.
Produktet vil vise middels god
nedbrytbarthet. Bioakku-mulering
er ikke sannsynlig. Produktet er ikke
giftig.
Gul
Gul (Y2)
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
6639
86
3656
7557
543
1846
7371
30698
85
1
40
104
6
26
81
423
4,91
397,10
Skumdemper
D-AIR 1100L NS
19
Grønn
Grønn
2399
1720
TOTALT (tonn):
Dispergerings-middel
CFR-8L
25
37
179883
156747
Utslipp
(kg)
23
Spacer tilsetningsstoff
Grønn
Grønn
Forbruk
(kg)
4908
Gasskontrol
Tuned Spacer E+
25
16
Fargekategori
2072
Sement
ExpandaCem Blend
N/D/HT
Microsilica Liquid
Miljøvurdering
397098
Vektmateriale
Barite
Funksjon
TOTALT (kg):
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
66,7 %
20 %
92,57 %
100 %
14,7 %
99,59 %
36 %
Gul
-
-
33,3 %
80 %
7,43 %
85,3 %
0,41 %
64 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Grønn
%-andel stoff i
kategori
8,76
8762
1382
1328
80
3656
1111
541
665
0
0
0
0
Gul
388,34
388336
690
5311
6
0
6446
2
1181
7371
30698
179883
156747
Grønn
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
0,10
104
15
17
1
40
15
6
9
0
0
0
0
Gul
4,80
4804
8
68
0
0
89
0
17
81
423
2399
1720
Grønn
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 14.5 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Robbins
Side 57 av 64
Hindre tapt sirkulasjon
Gelatinering
Vaskemiddel
Vaskemiddel
Skumdemper
Oksygenfjerner
Baseolje
Steelseal
WG-17
Baraklean Dual
Baraklean Gold
NF-6
Oxygon
XP-07
29
5
4
27
27
37
17
17
Gul
Gul
Gul (Y1)
Gul
Gul
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
3000
300
18000
6000
3000
2300
500
12000
450000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00
665,50
Hindre tapt sirkulasjon
N-Dril HT Plus
7
Grønn
45000
0
TOTALT (tonn):
Forebygging av hydrater
Glycol (MEG)
26
Grønn
4500
0
0
Væskebalanse
CaCl2/CaBr2 (1,70 sg)
16
Grønn
900
665500
Vektmateriale
Baritt
18
Grønn
Forbruk (kg) Utslipp (kg)
TOTALT (kg):
Viskositetsendrer
Baracarb
18
Fargekategori
0
Viskositetsendrer
BARAZAN
Funksjon Miljøvurdering
120000
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
100 %
100 %
92,57 %
30 %
-
-
7,43 %
70 %
57,27 % 42,73 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
%-andel stoff i
kategori
Gul
Grønn
132,11
132114
120000
3000
278
5400
3436
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
533,39
533386
0
0
22
12600
2564
3000
2300
500
12000
450000
45000
4500
900
Grønn
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Grønn
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing
Tabell 14.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt
under brønntesting av Vikafjell North
Side 58 av 64
Hindre tapt sirkulasjon
Gelatinering
Vaskemiddel
Vaskemiddel
Skumdemper
Oksygenfjerner
Baseolje
Steelseal
WG-17
Baraklean Dual
Baraklean Gold
NF-6
Oxygon
XP-07
29
5
4
27
27
37
17
17
Gul
Gul
Gul (Y1)
Gul
Gul
Grønn
Grønn
Grønn
Grønn
3000
300
18000
6000
3000
2300
500
12000
450000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00
665,50
Hindre tapt sirkulasjon
N-Dril HT Plus
7
Grønn
45000
0
TOTALT (tonn):
Forebygging av hydrater
Glycol (MEG)
26
Grønn
4500
0
0
Væskebalanse
CaCl2/CaBr2 (1,70 sg)
16
Grønn
900
665500
Vektmateriale
Baritt
18
Grønn
Forbruk (kg) Utslipp (kg)
TOTALT (kg):
Viskositetsendrer
Baracarb
18
Fargekategori
0
Viskositetsendrer
BARAZAN
Funksjon Miljøvurdering
120000
Bruksområde
Handelsnavn
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Grønn
-
-
100 %
100 %
92,57 %
30 %
-
-
7,43 %
70 %
57,27 % 42,73 %
Gul
%-andel stoff i
kategori
132,11
132114
120000
3000
278
5400
3436
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
533,39
533386
0
0
22
12600
2564
3000
2300
500
12000
450000
45000
4500
900
Grønn
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Gul
0,00
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Grønn
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 14.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Robbins
Side 59 av 64
Gjengefett for
foringsrør
Riggvask
Smøremiddel
slipjoint og WH
connector (BOP)
Gjengefett for
borestreng
Riggvask
BOP væske
Bestolife 4010 NM
Jet Lube Alco EP ECF
Pelagic 50 BOP Fluid
Concentrate
MS-200
16257
16,26
19756
19,76
7612
1388
73
6
2690
1
4485
Utslipp
(kg)
TOTALT (tonn):
Rød
7612
1388
726
61
5380
102
4485
Forbruk
(kg)
TOTALT (kg):
Produktets komponenter er ikke klassifisert
som miljøskadelige. Dette utelukker imidlertid
ikke muligheten for at store eller hyppige
utslipp kan være miljøskadelige. Iikke lett
biologisk nedbrytbart. Produktet inneholder
ikke stoffer som betraktes som
bioakkumulerbare. Løselig i vann.
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
Gul
Grønn
Fargekategori
2
24
10
27
23
24
27
23
9
Funksjon Miljøvurdering
2
Marclean RC
Jet-Lube NCS-30ECF
Vannsporstoff
Frostvæske
Pelagic Stack Glycol
CC Turboclean
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
20 %
0,92 %
-
-
-
80 %
60,67 % 39,33 %
17,65 % 82,35 %
99,08 %
100 %
100 %
78,46 % 21,54 %
0,0004
0,4
0,4
0
0
0
0
0
0
0
11,10
11103
0
4618
245
719
61
5380
80
0
Gul
8,65
8653
1,6
2994
1143
7
0
0
22
4485
Grønn
Rød
100 %
Grønn
Rød
Gul
Forbruk av stoff i kategori
(kg)
%-andel stoff i kategori
0,0004
0,4
0,4
0
0
0
0
0
0
0
Rød
7,63
7632
0
4618
245
72
6
2690
1
0
Gul
8,62
8625
1,6
2994
1143
1
0
0
0
4485
Grønn
Utslipp av stoff i kategori
(kg)
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
14.4 Riggkjemikalier
Tabell 14.8 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Vikafjell North
93 dagers varighet
Side 60 av 64
5156
10961
10,96
5156
13352
13,35
Smøremiddel slipjoint
og WH connector
(BOP)
Gjengefett for
borestreng
Riggvask
BOP væske
Pelagic 50 BOP Fluid
Concentrate
TOTALT (kg):
TOTALT (tonn):
Marclean RC
Jet-Lube NCS-30ECF
10
27
23
24
27
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Gul (Y1)
Gul
Gul (Y1)
Gul
940
492
36
3644
45
940
0
4
1822
0
3039
Jet Lube Alco EP ECF
CC Turboclean
23
3039
Gjengefett for
foringsrør
Riggvask
Grønn
Utslipp
(kg)
Bestolife 4010 NM
9
Forbruk
(kg)
Kjølevæske/ glykol
Fargekategori
Pelagic Stack Glycol
Funksjon Miljøvurdering
Bruksområde
Handelsnavn
-
-
60,67 %
17,65 %
99,08 %
100 %
100 %
78,46 %
Gul
-
-
39,33 %
82,35 %
0,92 %
21,54 %
100 %
Grønn
%-andel stoff i
kategori
7,50
7497
3128
166
487
36
3644
35
0
Gul
5,86
5855
2028
774
5
0
0
10
3039
Grønn
Forbruk av stoff i
kategori (kg)
5,12
5120
3128
166
0
4
1822
0
0
Gul
5,84
5841
2028
774
0
0
0
0
3039
Grønn
Utslipp av stoff i
kategori (kg)
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 14.9 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Robbins
63 dagers varighet
Side 61 av 64
Miljøvurdering
0,22
2,16
TOTALT (tonn):
128
88
Gul
1280
Utslipp
(kg)
216
27
Gul
Forbruk (kg)
884
Rengjøringsmiddel
PAX XL-60
11
Fargekategori
2164
pH-justering
MO-67
Funksjon
TOTALT (kg):
Bruksområde
-
-
99,59 %
80 %
Grønn
-
-
0,41 %
20 %
Gul
-
-
99,59 %
80 %
Grønn
%-andel stoff i kategori
-
-
0,41 %
20 %
Gul
%-andel stoff i kategori
2,81
2811
1299
1512
Grønn
0,04
38
1
38
Gul
0,28
281
130
151
Grønn
0,26
260
4
256
1,90
1904
880
1024
0,03
26
0
26
0,19
190
88
102
Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori
(kg)
(kg)
Gul
Grønn
Gul
Grønn
0,38
383
5
378
Gul
Forbruk av stoff i kategori Utslipp av stoff i kategori
(kg)
(kg)
Tabell 14.10 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier
Vikafjell North
93 dagers estimat
Handelsnavn
319
0,32
3,19
189
Utslipp
(kg)
3194
Gul
1890
Forbruk (kg)
TOTALT (tonn):
27
Gul
Fargekategori
TOTALT (kg):
Rengjøringsmiddel
PAX XL-60
11
Miljøvurdering
130
pH-justering
MO-67
Funksjon
1304
Bruksområde
Handelsnavn
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Tabell 14.11 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier
Robbins
63 dagers estimat
Side 62 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
14.5 Beredskapkjemikalier
Borevæskekjemikalier
Tabell 14.12 viser en oversikt over de beredskapskjemikaliene som kan benyttes i tilfelle boreog brønntekniske problemer oppstår. Det er etablert operasjonelle prosedyrer for bruk av
beredskapskjemikalier.
Tabell 14.12 Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske
Produktnavn
Bruksområde
Citric Acid
Alkalinitetskontroll/sementbehandling
Kategori
Grønn
Driltreat
Fuktemiddel
Grønn
Mica F/M/C
Ved tapt sirkulasjon
Grønn
Sodium Bicarbonate
Sement behandling/pH regulering
Grønn
Sugar
Sementhemmer/retarder
Grønn
Wall-Nut (all grades)
Ved tapt sirkulasjon.
Grønn
BaraKlean Dual
Vaskemiddel
Gul
BaraKlean Gold
Vaskemiddel
Gul
Baro-Lube NS
Smøremiddel
Duratone E
Filtreringskontroll
Esticlean AS-OF
Vaskemiddel
Gul
NF-6
Skumdemper
Gul (Y1)
Oxygon
Oksygenfjerner
Gul
Starcide
Biosid. Bakteriekontroll
Gul
Sourscav
Fjerner H2S
Gul
Gul
Gul (Y2)
Sementkjemikalier
Sementkjemikalier for aktuelle seksjoner er alltid inkludert som beredskap, og kjemikalier for
neste seksjon vil alltid være ombord på riggen. Dermed vil behovet til enhver tid være dekket
til å foreta en uplanlagt sementjobb. Beredskapskjemikalier er derfor ikke oppgitt i tabellform.
Wintershall vil under opersajon sikre at man opererer iht. utslippstillatelsen.
Brønntestekjemikalier
Under brønntesteoperasjoner blir beredskapskjemikalier injisert etter behov. Mengndene som
er oppgitt gjelder per test:
• EB-8785 (emulsjonsbryter - kategorisert som gul Y2), injiseres i brønnstrømmen for å
forbedre hydrokarbon/vann-separasjon. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt (20 liter).
• DF-519 (skumdemper - kategorisert som gul Y1), injiseres i brønnstrømmen for å hindre
skumming og for å stabilisere brønnstrømmen. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt
(20 liter).
• PI-7258 (voksoppløser - kategorisert som gul Y1), injiseres i brønnstrømmen til enten å
løse og fjerne voksavsetninger, eller for å kontrollere avsetning av voks i
brønntestsystemet. Kjemikaliet vil fakles hvis det blir brukt (20 liter).
• MEG (kategorisert som grønt). Sjøvann/MEG-blanding på 4m3 ville bli brukt til trykktest
før wireline operasjoner (ingen planlagt), ytterligere 4m3 for injeksjon i brønnstrømmen
på overflaten og under vann.
Side 63 av 64
Tittel: Utslippssøknad Vikafjell North og Robbins
Dok. Nr.: VI00-WIN-D-GA-0001
Dato: 19.11.2015
Rev: 01M
Riggkjemikalier
Det vurderes å teste ut et par nye vaskemiddel ombord på Borgland, for å se hvilken som
fungerer best i forbindelse med fjerning av OBM. Denne vil da på sikt erstatte Marclean.
Alternativene for testing er gitt i Tabell 14.13.
Tabell 14.13 Oversikt over beredskapskjemikalier - riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Produktnavn
Bruksområde
Kategori
Cleanrig HP
Vaskemiddel
Gul
VK-Kaldavfetting
Vaskemiddel
Gul
Brannskum faller også inn under kategorien beredskapskjemikalier. Forbruk og utslipp av dette
skjer ifm. testing av brannvannsystemet og ved en eventuell brann. Det vil være fokus på at
minst mulig skum blir brukt.
Side 64 av 64