Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark
Fylkesmannen i Telemark Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark Dato: 2015-02-11 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Fylkesmannen i Telemark Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 1 / 30. jan. 2015 015634 – Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark Wethal Bjørg Plan og analyse Konsekvensutredning Aud Wefald og Bjørg Wethal Nina Rieck www.asplanviak.no 2 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Fylkesmannen i Telemark for å utarbeide begrenset konsekvensutredning for Jomfruland nasjonalpark. Morten Johannessen har vært oppdragsgivers kontaktperson. Representanter for Stråholmen og Jomfruland har bidratt med verdifulle innspill. Aud Wefald har vært hovedansvarlig for utarbeiding av konsekvensutredningen. Skien, 30/01/2015 Bjørg Wethal Oppdragsleder Nina Rieck Kvalitetssikrer Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 3 4 5 6 7 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 1.1 Mål med nasjonalparken ......................................................................................................... 5 1.2 Avgrensing av Jomfruland nasjonalpark.................................................................................. 5 1.3 Stråholmen landskapsvernområder ........................................................................................ 5 Begrenset konsekvensvurdering ..................................................................................................... 7 2.1 Utredningstema....................................................................................................................... 7 2.2 Metode .................................................................................................................................... 7 Overordnet lovverk og gjeldende planer ........................................................................................ 8 3.1 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) ......................................... 8 3.2 Plan- og bygningsloven ............................................................................................................ 9 3.3 Statlige retningslinjer og andre aktuelle ordninger .............................................................. 10 3.4 Lokale planer i Kragerø kommune ........................................................................................ 11 Verneverdier og bruksinteresser ................................................................................................... 14 4.1 Verneverdier.......................................................................................................................... 14 4.2 Bruks- og næringsinteresser .................................................................................................. 20 Trusler og konflikter ...................................................................................................................... 23 5.1 Registrerte trusler mot verneverdiene ................................................................................. 23 5.2 Registrerte konflikter med bruksinteressene........................................................................ 24 Nullalternativet ............................................................................................................................. 24 6.1 Gjeldende forskrifter ............................................................................................................. 24 6.2 Gjeldende forvaltningsplaner ................................................................................................ 24 6.3 Dagens forvaltning ................................................................................................................ 25 Vernealternativet .......................................................................................................................... 26 7.1 8 9 Nytt regelverk og forvaltning ................................................................................................ 26 Vurdering av endringer i regelverk og forvalting .......................................................................... 29 8.1 Endringer i regelverk ............................................................................................................. 29 8.2 Endringer i forvaltning ........................................................................................................... 30 Konsekvenser for utvalgte tema ................................................................................................... 31 9.1 Tradisjonelt landbruk ............................................................................................................ 31 9.2 Ferdsel og bruk på Jomfruland og Stråholmen ..................................................................... 35 9.3 Bygge- og servicenæring på Jomfruland ............................................................................... 43 9.4 Kunnskapsformidling og attraksjonskraft ............................................................................. 45 9.5 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser ............................................................ 51 10 Avbøtende tiltak ............................................................................................................................ 54 10.1 Avgrensning av nasjonalpark og landskapsvernområder...................................................... 54 10.2 Forskrift ................................................................................................................................. 54 10.3 Forvaltningsplan med retningslinjer og tiltaksplan ............................................................... 55 11 Kilder.............................................................................................................................................. 56 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 5 1 BAKGRUNN Arbeid med Jomfruland nasjonalpark ble igangsatt i 2013 på oppdrag fra Klima- og miljøverndepartementet og Miljødirektoratet. Etter planen vil verneforslaget bli levert til sentral behandling i løpet av 2015. Det aktuelle området omfatter 17 eksisterende verneområder, hvorav 15 naturreservat og 2 landskapsvernområder, som vil inngå og bli erstattet av nasjonalparken. To mindre arealer på Stråholmen, som i dag inngår i Stråholmen landskapsvernområde, vil bli opprettholdt som landskapsvernområder. Nasjonalparken omfattes ikke av kravene i forskrift om konsekvensutredning og kun de mest relevante temaene ønskes utredet. Valg av tema er gjort på grunnlag av blant annet anbefalinger i bruksanalysen. 1.1 Mål med nasjonalparken Formålet er å ta vare på et større naturområde med geologiske særpreg med israndavsetninger og biologiske mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse og læring i naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 1.2 Avgrensing av Jomfruland nasjonalpark Nasjonalparken vil dekke et større, sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Arealet vil i følge verneforslaget bli på 124 905 daa. 1.2.1 Soneinndeling Innenfor områdene som omfattes av nasjonalparken er det avsatt to ulike soner, A og B: • • Sone A for Kulturlandskap omfatter alle landarealene innenfor nasjonalparken på Jomfruland og Stråholmen som har betydning for landbruksdrift. Dette gjelder både jord- og skogbruk. Det er et spesielt formål at kulturlandskapet i sonen, som grunnlag for viktige naturverdier, bevares og utvikles gjennom bærekraftig bruk og forvaltning. Sone B for Sjøfuglområder omfatter alle nåværende naturreservater hvor det er ferdselsrestriksjoner i hekketiden. På Stråholmen er avgrensingen endret og noe utvidet i forhold til dagens naturreservat. Det er lagt til et nytt område på Kråka på nordspissen av Jomfruland. Sone B omfatter landarealer og det tilstøtende sjøarealet i en bredde på ca. 50 m. Det er et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. 1.3 Stråholmen landskapsvernområder To områder på Stråholmen foreslås opprettholdt som landskapsvernområder. Dette gjelder områder der deler av arealene egner seg for fulldyrking med maskinell jordbearbeiding. De to områdene ligger i direkte tilknytning til det gamle klyngetunet på Stråholmen og vil i følge verneforslaget få et samlet areal på 64,8 daa. Formålet er å ta vare på kulturlandskap med økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi, samt kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 6 Figur 1 Kart over Jomfruland og Stråholmen med oversikt over gjeldende og nye vernegrenser blå stiplet strek og raster: ny nasjonalpark rosa stiplet strek: nye landskapsvernområder rosa strek: gjeldende landskapsvernområder grønn strek: gjeldende naturreservat Etter at kartet ble utarbeidet er det gjort en utvidelse av landskapsvernområdet på Stråholmen Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 7 2 BEGRENSET KONSEKVENSVURDERING 2.1 Utredningstema I oppstartmeldingen ble det gitt følgende vurderinger av konsekvensvurderingen: Verneplanen for Jomfruland nasjonalpark utløser ikke krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift etter plan- og bygningsloven. Begrensede endringer i restriksjoner på bruk, tilsier at det ikke må gjøres en ordinær konsekvensutredning. Det bør likevel gjøres en begrenset konsekvensvurdering for følgende interesser: • • • • • • Landbruk Fiskeri Reiseliv Friluftsliv (båtliv, fritidsfiske, bading, turgåing med mer) Naturverdier, kulturminner og forholdet til fastboende (påvirkning med mer ferdsel) Betydning for attraksjonskraft Kriterier for hvilke bruksformer som skal utredes er for øvrig at bruksformen/ interessen kan bli vesentlig berørt av vernet i positiv eller negativ retning, eller at bruksformen er viktig for å bevare og utvikle naturverdier og kulturlandskap. Tema «Fiskeri» er, på bakgrunn av avtale med fylkesmannen i Telemark, ikke nærmere utredet. Årsaken er at verneforslaget slik det nå foreligger vil få svært begrensede konsekvenser for næringsellers fritidsfisket i området. Forslag til avgrensing er tilpasset dagens fiskeinteresser. Bruksanalyse (Asplan Viak, 2014) gir følgende tilrådning om temaer skal tas med i en konsekvensvurdering: • • • • • Ferdsel og bruk (Jomfruland og Stråholmen) Tradisjonelt landbruk Forvaltning av nasjonalparken Bygge- og servicenæring (Jomfruland) Kunnskapsformidling og attraksjonskraft På bakgrunn av drøftinger med fylkesmannen i Telemark er det besluttet at bruksanalysens tilrådning skal legges til grunn for utredningen. Med unntak av fiskeri dekkes alle temaer som er listet opp i oppstartmeldingen. Tema «reiseliv» er omtalt under «servicenæring». Friluftsliv inngår i tema ferdsel og bruk. Naturverdier, kulturminner og forholdet til fastboende vurderes under hvert enkelt tema. Temaet «forvaltning av nasjonalparken» er innarbeidet i kap.6, 7, 8 og 9. 2.2 Metode Konsekvensutredningen er gjennomført to trinn: 1) Beskrivelse av status/verdi 2) Konsekvensvurdering av vern i form av nasjonalpark I trinn 1 beskrives verneverdiene og brukerinteressene for de ulike deltemaene basert på foreliggende rapporter og dokumentasjon. Det er også tatt hensyn til fremtidig utnytting basert på foreliggende planer. For verneinteressene er dette en omtale av dokumenterte naturverdier. Disse interessene er så langt det er mulig gitt en verdivurdering fordelt på lokal, regional, og nasjonal verdi med utgangspunkt i foreliggende fagrapporter. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 8 For brukerinteressene er det gitt en omtale av eksisterende interesser og bruk med utgangspunkt i bruksanalysen (Asplan Viak 2014). I trinn 2 vurderes en samlet konsekvens av vern i form av nasjonalpark. Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak medfører for berørte områder og interesser. Det er vurdert konsekvens for verneverdiene og bruksinteressene. Konsekvensene er vurdert etter følgende skala: Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ingen/Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 2.2.1 0-alternativet Konsekvensene vurderes i forhold til 0-alternativet som er utviklingen i utredningsområdet dersom foreslått nasjonalpark og landskapsvernområder på Stråholmen ikke realiseres. 0-alterantivet er en framskriving av dagens situasjon basert på gjeldende lovverk, forvaltningsplaner- og praksis samt kommunale planer etter PBL. 2.2.2 Avbøtende tiltak Hensikten med konsekvensvurderingen er å beskrive de positive og negative virkningene av verneforslaget og vurdere om forslag til verneforskrifter og utkast til forvaltnings- og tiltaksplan vil bidra til å redusere eller hindre de negative konsekvensene. På bakgrunn av konsekvensvurderingen skal det foreslås eventuelle ytterligere avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser av vernet herunder endring av geografisk avgrensning, verneforskrift og utkast til forvaltningsplan eller bruk av andre vernekategorier. 3 OVERORDNET LOVVERK OG GJELDENDE PLANER I dette avsnittet beskrives lovverk og planer som vil gjelde uavhengig av om vernet gjennomføres eller ikke og som er relevante for vernearbeidet. 3.1 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Naturmangfoldlovens målsetting er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Loven har i kap. 5 egne bestemmelser om områdevern som bl.a. omfatter landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater. Mål for områdevern er i hht § 33 å bidra til bevaring av: a) b) c) d) variasjonsbredden av naturtyper og landskap, arter og genetisk mangfold, truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter, større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv, Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark e) f) g) h) 9 områder med særskilte naturhistoriske verdier, natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene, økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller referanseområder for å følge utviklingen i naturen Kongen i statsråd fastsetter det enkelte verneområde ved forskrift. § 35 gir følgende bestemmelser om nasjonalparker: Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. Lovens § 49 omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde og hjemler at hensyn til verneverdier også kan vektlegges for tiltak på utsiden av et verneområde: Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelse av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. 3.2 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningslovens § 11-8 c omhandler hensynssone som en mulighet for å styre arealbruken inn mot verneområder. Randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder er spesielt omtalt i lovteksten: § 11-8. Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, kan markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det angis seks ulike hensynssoner. Sone C er aktuell for randsonen til nasjonalparker: c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 10 Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. 3.3 Statlige retningslinjer og andre aktuelle ordninger 3.3.1 Statlige planretningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning Målet med retningslinjene (fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2008) er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Forbud mot tiltak i 100-metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Forbudet gjelder heller ikke der kommunen har gitt bestemmelser etter loven § 11-11 nr. 4 om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. I tillegg til retningslinjene over videreføres her de tidligere rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993 med enkelte endringer. Retningslinjene gjelder i RPR-sonen som på land er avgrenset på kart, datert juni 1993. Retningslinjene gjelder i tillegg for alle øyer, holmer, skjær og lignende. I sjø gjelder retningslinjene for kommunenes samlede områder, herunder vannflate, vannvolum og sjøbunn, ut til grunnlinjen. Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Hele nasjonalparkområdet omfattes av RPR for Oslofjorden. 3.3.2 Skjærgårdsparken Nasjonalparkområdet omfatter 22 arealer som inngår i Skjærgårdsparken. Adferdsregler for skjærgårdsparkområder er fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1995, i medhold av § 15 annet ledd i lov om friluftslivet av 28. juni 1957 (friluftsloven). Disse inneholder bl.a. følgende regler: • • • • • Enhver skal opptre varsomt og hensynsfullt slik at ferdsel, opphold og aktiviteter ikke medfører ulemper for andre og skader på områdets natur. Det skal vises spesielt hensyn i områder der plante- og dyrelivet er sårbart for tråkk, slitasje og forstyrrelser. I områder som etter avtale også benyttes for landbruk og yrkesfiske, må alle vise hensyn overfor dette, f.eks. husdyr på beite, drift av dyrket mark, redskap i sjøen mv. Oppsetting av og opphold i mindre, bærbare telt er tillatt inntil to døgn om gangen på samme område. Det samme gjelder overnatting i båt ved tilrettelagt fortøyningsplass. Overnatting med bobil eller campingvogn er ikke tillatt. Bær, sopp, urter og blomster av art som ikke er fredet kan plukkes til personlig bruk i forbindelse med friluftsliv. Det er ikke tillatt å gjøre skade på trær og vegetasjon. Bruk av motorisert kjøretøy er kun tillatt på anviste steder som adkomstveg og parkeringsplasser. 3.3.3 Utvalgte kulturlandskap (UKL) Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt over hele landet vært med i ordningen som dekker et tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap ved kysten, ved fjorden, på fjellet og i innlandet. Utvalgte kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. UKL er ikke lovfestet, og det er heller ikke gitt en sentral forskrift om ordningen. Den er definert og lagt opp som et prosjekt, der frivillighet, samarbeid og avtaler mellom myndigheter og grunneiere er Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 11 sentralt. De grunneierne som er med – de aller fleste er gårdbrukere – mottar økonomisk støtte for å gjennomføre bestemte tiltak og virksomheter på sin eiendom. Det kreves en egeninnsats, men frivilligheten innebærer at det rent rettslig ikke er ansett nødvendig med lovhjemmel for dette. UKL er tatt i mot med engasjement på begge øyer og arbeidet er godt organisert med et fellesstyre. Ordningen har utgangspunkt i landbrukseiendommene, men det er også god deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret. Det blir arbeidet systematisk etter fireårige tiltaksplaner med blant annet: • • • • • • • Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter Gjerding, grøfting og beiting Stier, skilting og informasjon for besøkende Restaurering av bygninger Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhistorie Skogbruksplaner for Jomfruland Kontroll med beiting fra grågås på innmark På Stråholmen ble det i 2012 arrangert skjøtselskurs for 17 ungdommer fra begge øyene og disse har i 3 år hatt sommerjobb for å rydde nye områder. Det blir lagt vekt å drive etter gamle metoder. Mange har ikke lenger denne nedarvede kunnskapen og annet hvert år blir det holdt seminar med mennesker som kan formidle hvor natur- og landskapsverdiene best skal ivaretas. 3.4 Lokale planer i Kragerø kommune 3.4.1 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Områder innenfor nasjonalparkområdet er vist til følgende formål: Stråholmen: • Landskapsvernområdene (LV1 og LV2) og naturreservatet (N20) er vist som områder «båndlagt etter lov om naturvern». • Areal som foreslås innlemmet i nasjonalparken, men som ikke har noe vern i dag, er vist som LNF • Deler av den gamle bebyggelsen er merket med symbolet «fredede og foreslått fredede bygninger» på plankartet (dette er tatt ut i forslag til ny kommuneplan 2015-2026). Utsnitt av kommuneplanens arealdel Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 12 Jomfruland: • Landskapsvernområdet (LV3) og Sandbakken naturreservatet (N20) og Skadden sjøfuglreservat (N17) er vist som områder «båndlagt etter lov om naturvern». Øitangen (F14) er i tillegg angitt som sikret friområde • Saltstein (F15), Tårntjenna (F16), Skagerakstrand (F17) er vist som skjærgårdspark / sikrede friområder. Skagerakstrand er også merket «båndlagt etter lov om naturvern» • Areal som foreslås innlemmet i nasjonalparken, men som ikke er vernet i dag eller er vist som friområde, har arealformål LNF • Kommuneplankartet angir hvilke arealer som omfattes av reguleringsplanen som fortsatt skal gjelde (diagonale ruter) Utsnitt av kommuneplanens arealdel I planbeskrivelsen fremgår at «Jomfruland og Stråholmen (og et område rundt Tangen i Sannidal) er foreslått som kjerneområde for jordbruk og kulturlandskap. Dette innebærer at hensynet til jordvern og kulturlandskap skal vektlegges spesielt ved inngrep i området.» Det står videre under områder som er båndlagt eller skal båndlegges «Spesielt bør nevnes kulturlandskapet på Stråholmen og Jomfruland som regnes å være av nasjonal verdi.» Holmer og skjær, sjøarealer: • 12 sjøfuglereservater (N26 m.fl) er vist som områder «båndlagt etter lov om naturvern» • 14 områder (F28 m. fl) er vist som skjærgårdspark / sikrede friområder • Areal som foreslås innlemmet i nasjonalparken, men som ikke har noe vern i dag, er vist som LNF • Areal som foreslås innlemmet i nasjonalparken, men som ikke er vernet i dag eller er vist som friområde, har arealformål LNF • Viktige fiske og yngleplasser, blå felt med F Utsnitt av kommuneplanens arealdel Kommuneplanen angir en strandsone på 200 m fra strandlinjen. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 13 Pågående kommuneplanarbeid Arbeid med kommuneplan 2014-2026 pågår og høringsutkast foreligger. For arealene som omfattes av nasjonalparken er det gjort svært små endringer. Planen og arealformål er imidlertid tilpasset ny plan- og bygningsloven. Dette innebærer bl.a. at arealer vist som skjærgårdspark / sikrede friområder nå har arealformål grønnstruktur. Planbeskrivelsen viser til det pågående arbeidet med nasjonalparken og at det ikke er foretatt arealdisponeringer som skal kunne vanskeliggjøre etablering av nasjonalpark. 3.4.2 Reguleringsplaner Nasjonalparkområdet berører reguleringsplaner i sju områder. Det gjelder følgende planer (fra nord): Jomfruland − Reguleringsplan for området Tårnbrygga til Jomfruland fyr (vedtatt 2.2.1995) Området ved Tårntjenna som inngår i nasjonalparken er regulert til spesialområde friluftsområde/ naturvernområde, mens sjøområdene på utsiden er regulert til spesialområde friluftsområde i sjø. − Reguleringsplan Østre og Vestre Saltverksmyr (vedtatt 14.3.2002) Arealene på utsiden av hyttebebyggelsen er regulert til spesialområde friluftsområde. Friluftsområdet omfatter også deler av strandlinjen på fritidseiendommene gnr 29 bnr 39, 34, 37, 43, 44, 84, 143, 189 og første del av 29/28, jf. reguleringsbestemmelsene. Det er videre regulert grønne kiler mellom hyttebebyggelsen som blant annet ivaretar eksisterende stier. Friluftsområdet er underlagt et spesielt vern i forhold til vegetasjon og geologi. Inngrep i og fjerning av rullestein og masser skal unngås. I henhold til reguleringsbestemmelsene kan friluftsområdene brukes til beiting. Det fremgår av reguleringsplan hvilke steingjerder som skal bevares. Området utenfor strandlinjen er regulert til spesialområde friluftsområde i sjø. − Reguleringsplan Løkstad, Jomfruland gnr 29 bnr 4 m.fl. (vedtatt 22.6.1989) Arealene som inngår i nasjonalparken er regulert til jord- og skogbruk. Det samme gjelder arealet bakenfor og mellom hyttebebyggelsen. Det er i henhold til reguleringsbestemmelsene ikke tillatt å sette opp gjerder innenfor de enkelte byggeområder eller mellom disse uten i særlige tilfeller. Holmer og skjær − Reguleringsplan Engelshus-Braatøy og Korset (vedtatt 10.4.1981) Holmene som inngår i nasjonalparken er regulert til spesialområde friluftsområde. Sjøområdene er vist som vann/sjø. − Detaljregulering Ytre del av Portør (vedtatt 3.5.2012) Sjøområdene som inngår i nasjonalparken er regulert til ferdsel i sjø. Det kan ikke etableres tiltak utover diskrete og enkle innretninger for bading så som badetrapp og stupebrett, jf. reguleringsbestemmelsene. − Detaljregulering Portør pensjonat (vedtatt 19.5.2011) Holmene er regulert til friluftsformål med hensynssone naturmiljø. Områdene skal i henhold til bestemmelsene bevares som naturområder til bruk for fri ferdsel, rekreasjon og lek. Sjøområdene utenfor er regulert til friluftsområde i sjø og vassdrag. − Reguleringsplan for del av Portør «Karlstangen-Brunsvik» (vedtatt 19.5.1983) Holmene er regulert til spesialområde friluftsområde. Sjøområdene er vist som vann. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 14 4 VERNEVERDIER OG BRUKSINTERESSER 4.1 Verneverdier Det foreligger omfattende dokumentasjon av verneverdiene i det planlagte nasjonalparkområdet. I forbindelse med arbeidet med nasjonalparken, er det foretatt sammenstillinger og supplerende kartlegginger av naturverdier på land og i sjø i områder som tidligere ikke har hatt formelt vern. Det er også gjennomført en landskapsanalyse for hele utredningsområdet og registrering av nyere tids og automatisk fredete kulturminner. Følgende rapporter er utarbeidet: Vurdering av verneverdiene er basert på informasjon fra følgende rapporter: − − − − − − − − − − Oppstartmelding for Jomfruland, Fylkesmannen juli 2013 Sammenstilling naturverdier sjø, NIVA 2014 Sammenstilling naturverdier land, BioFokus 2014 Nyere kulturminner Jomfruland (under arbeid) Nyere kulturminner Stråholmen (Kiil 2014) Eldre kulturminner (under arbeid) Bruksanalyse, Asplan Viak 2014 Landskapsanalyse, Asplan Viak 2014 Sjøfuglområder, Asplan Viak 2014 Telemark kvartærgeologi II, Kvartærgeologisk verneverdige områder i Telemark (Ivar Johan Jansen, Institutt for naturanalyse, 1987) På bakgrunn av foreliggende rapporter er det gjort en verdivurdering av verneverdiene innenfor nasjonalparkområdet. 4.1.1 Naturmiljø på land En samlet vurdering for hele utredningsområdet sett under ett er at det har store naturverdier med sandkyst, havstrandvegetasjon og naturbeitemarker med nasjonal verneverdi. Området har også flere sjøfuglområder som er nasjonalt viktige. Det er i tillegg registrert en bestand på drøyt 100 steinkobber (sel) innenfor nasjonalparkens grenser. De største naturverdiene er på Jomfruland og Stråholmen. Begge øyene har stor andel arealer med truede naturtyper og mange rødlistearter. Det er få andre steder i Norge som har tilsvarende kombinasjon og mosaikk av naturkvaliteter. Områdene gir assosiasjoner til Öland og Gotland. Det er grunnlag for å hevde at de Jomfruland og Stråholmen samlet sett har internasjonal verneverdi. Få andre verneområder langs Skagerrak har tilsvarende åpne landskap med aktivt beite i strandsonen med ugjødslede beitemarker. Potensiale og muligheter for ivaretakelse og/eller restaurering av verneverdier tilknyttet slike naturtyper er stort, blant annet på bakgrunn av tilgang på beitedyr og gjengroingstilstand. Det er i forbindelse med verneprosessen registrert og kartfestet 23 naturtypeområder på land på utsiden av dagens verneområder. Av disse ligger 15 på mindre øyer og 8 på Jomfruland og Stråholmen. 3 er gitt A-verdi, 13 er gitt B-verdi og 7 er gitt C-verdi. Ved å utvide registeringene til også å omfatte dagens verneområder, ville antallet vært betydelig høyere. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 15 Figur 2 Kart som viser registrerte naturtypeområder på land på utsiden av dagens verneområder (kilde BioFokus) Totalt sju viktige sjøfuglområder i sjø er avgrenset innenfor utredningsområdet Jomfruland nasjonalpark. Spesielt områdene nord for Stråholmen-Stråholmstein og de nordlige og sørlige delene av Jomfruland er nasjonalt viktige. Den ytre kysten av Telemark har forekomst av flere sjøfuglarter som kun finnes i ytre deler av skjærgården og som ikke opptrer innover i fjordene og innskjærgården. Figur 3 Kart som viser viktige sjøfugleområder. Nordre del har betydelig sjøarealer med nasjonal verdi.(Kilde Asplan Viak) Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark Delområde Landområdene innenfor foreslått nasjonalpark Verdivurdering naturmiljø på land Nasjonal verdi 16 Begrunnelse Nasjonalparkområdet har mange allerede vernede områder i form av landskapsvernområder og naturreservater med store dokumenterte verneverdier. Det er i forbindelse med nasjonalparkarbeidet gjort nye registreringer og kartlagt en rekke nye lokaliteter med nasjonal eller regional verdi. Dette gjelder rødlistearter, naturtypelokaliteter og sjøfuglområder. 4.1.2 Naturmiljø i sjø Seks forskjellige naturtyper i sjø er registrert og beskrevet. Av et samlet sjøareal på ca. 120 000 daa dekker naturtypene ca. 25 000 daa eller 21 prosent. Ca. 15 000 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. Den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen både i nasjonalparkområdet og i nærliggende områder er tareskogen. Nasjonalparkområdet har spesielt store og rike tareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og ressurser og som bidrar med viktige økosystemtjenester, også utenfor nasjonalparken. Figur 4 Viktige marine naturtyper i utredningsområdet. Kilde: NIVA Delområde Sjøområdene innenfor foreslått nasjonalpark Verdivurdering naturmiljø i sjø Nasjonal verdi Begrunnelse Sjøarealene innenfor nasjonalparkområdet inneholder store og nasjonalt viktige naturtyper i sjø, spesielt tareskog. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 17 4.1.3 Landskap Landskapsanalysen konkluderer med at det på Jomfruland og Stråholmen finnes landskap som er sjeldne i nasjonal sammenheng. Den store Ra-avsetningen har gitt en landskapsform med tilnærmet flatt eller svakt skrånende terreng i et område som ellers er preget av knauser og svaberg. Mektigheten og fordelingen av løsmassene har gitt grunnlag for en variasjon i markdekke og frodighet som ellers er helt fraværende i den ytre skjærgården på Sør- og Østlandet. Dette har resultert i landskap som på yttersiden mot havet er preget av rullestein og strandvoller, mens en på innsiden mot land finner åpne kulturlandskap med store sammenhengende arealer med dyrka mark. Verdien er også i stor grad knyttet til særpregete bygningsmiljøer, aktiv bruk og skjøtsel av landskapene. De mest verdifulle delområdene på Jomfruland og Stråholmen er vurdert å ha nasjonal verdi og inngår helt eller delvis i det foreslåtte nasjonalparkarealet. Figur 5 Kart over Jomfruland og Stråholmen som angir landskapsverdi, Kilde: Landskapsanalyse Asplan Viak Delområde Del av Jomfruland og Stråholmen innenfor foreslått nasjonalpark Resten av arealet innenfor foreslått nasjonalpark Verdivurdering landskap Nasjonal verdi Regional verdi Begrunnelse Området har meget varierte landskap med kvaliteter som vurderes som sjeldne i nasjonal sammenheng. Landskapsmessige kvaliteter knyttet til varierte landformer og rom, samt estetisk vakre innhold. Det finnes flere sammenlignbare områder med tilsvarende egenskaper i den ytre ubebygde skjærgården langs kysten på Sør- og Østlandet. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 18 4.1.4 Kulturminner Automatisk fredete kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner med avklart vernestatus innenfor landarealene som inngår i foreslått nasjonalpark. En røys ved Friluftskirken på Jomfruland har uavklart status. 6 lokaliteter med skipsvrak har status automatisk fredet. Disse ligger spredt i sjøarealene. Flere lokaliserte skipsvrak har uavklart status. Nyere tids kulturminner Det er begrenset med nyere tids kulturminner innenfor foreslåtte grenser for nasjonalparken. Både på Stråholmen og Jomfruland finnes flere tangplasser hvor det er hentet og lagret tang til bruk for jordforbedring. Steingjerdene på Stråholmen er sentrale elementer i et verdifullt kulturlandskap. Det er knyttet sagn til Tårntjenna på Jomfruland. Kunstneren Theodor Kittilsen har flere kjente motiver fra området. Gårdstunet på Øitangen gård utgjør et særpreget kulturmiljø. Figur 6 Steingjerdene på Stråholmen er sentrale elementer i kulturlandskapet. Øitangen gård på Jomfruland til høyre Delområde Verdivurdering landskap Hele nasjonalparkområdet Lokal verdi Begrunnelse Området omfatter fredete skipsvrak og nyere kulturminner som vitner om stedets egenartede kulturhistorie. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 4.1.5 Geologi De store isrand-avsetningene fra kuldeperioden da Jomfrulandsryggen ble dannet kalles i Norge for Raet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten i Telemark og nabofylkene. Raet kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland. Jomfruland og Stråholmen er dermed del av et naturdokument av stor verdi både i norsk og internasjonal sammenheng. Rullesteinstranda og strandvollene på Jomfruland er den lengste, lett synlige og lett tilgjengelige strekningen av Raet langs Skagerrakkysten. Øyene er en av perlene i det geologiske mangfoldet i Norden. Raet Jomfruland Figur 7 Ra-ryggen med søndre del av Jomfruland (Kilde Ivar Johan Jansen / Asplan Viak) Verneverdiene er særlig knyttet til hevede strandvoller/rygger av grus og stein som danner et mønster over store deler av landområdet i nasjonalparkområdet, spesielt på Jomfruland. Strandvollfeltene utgjør en sjelden naturtype hvor de opprinnelige landskapsformene fortsatt er intakte. Området har stor pedagogisk verdi. Delområde Verdivurdering geologi Hele Nasjonal verdi nasjonalparkområdet Begrunnelse Naturdokument av meget stor verdi 19 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 4.2 20 Bruks- og næringsinteresser I forbindelse med arbeidet med nasjonalparken er det gjennomført en Bruksanalyse, Asplan Viak 2014, for å få oversikt over ulike bruksformer. Analysen er ikke begrenset til det framtidige nasjonalparkområdet og omfatter hele Jomfruland og Stråholmen. Brukermedvirkning har vært betydelig vektlagt og det er gjennomført dagsamling med prosjektgruppe og styringsgruppe, arbeidsverksteder på Jomfruland, Stråholmen og i Kragerø. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse sommeren 2014 hvor det kom inn totalt 607 svar. Bruksinteressene er ikke verdivurdert fordi det ikke foreligger fagrapporter med verdisetting etter samme kriterier som for verneverdiene. 4.2.1 Tradisjonelt landbruk Både på Jomfruland og Stråholmen har det vært drevet landbruk i lang tid. På Jomfruland er fire gårder fortsatt i drift, hvorav tre med dyr med til sammen 78 storfe, 29 hester og 48 vintersau (2013). Totalt jordbruksareal på Jomfruland er 618 daa, hvorav 440 daa fulldyrka, 40,5 daa overflatedyrka og 137,5 daa beite. Nasjonalparkområdet omfatter ca. 60 daa beite. I tillegg brukes store deler av øya til utmarksbeite. Landbruket på Jomfruland er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Det er imidlertid godt organisert, både gjennom Jomfruland Landbrukslag og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) der tidligere Jomfruland Beitelag inngår. De som har dyr bruker også beite og slått på de andre landbrukseiendommene. I tillegg blir det hentet grovfor fra fastlandet. Den lange vekstsesongen som er beregnet til mer enn 200 dager. Stråholmen har ikke lenger fast bosetting og etter 1954 ble det slutt på dyr og beiting. Resultatet var at beitemarkene grodde igjen med kratt. I 1995 ble det startet arbeid med rydding for å gjenskape kulturlandskapet med beiter og slåtteenger. Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk sau på helårsbeite. Om sommeren er det ca. 150 villsau, 60-70 av disse overvintrer. Sauene tilhører en gårdbruker fra Gumøy. I mange år har det blitt ryddet nye arealer til beiter og slåtteenger, et arbeid som pågår fortsatt. Arbeidet utføres i stor grad av grunneierne som ikke er fastboende, men bruker ferie og fritid til å arbeide på dugnad for å gjenopprette det gamle kulturlandskapet. Totalt jordbruksareal på Stråholmen er 220,5 daa, hvorav 1 daa fulldyrka, 110 daa overflatedyrka og 109,5 daa beite. I tillegg brukes store deler av øya til utmarksbeite. Figur 8 Beitedyr er nødvendige for å opprettholde det åpne kulturlandskapet. Til venstre storfe på Jomfruland (Foto: Aud Torild Stensrud). Til høyre Saueflokken på Stråholmen i november. Dyra går ute hele året.(Foto: FMT) Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 21 4.2.2 Ferdsel og bruk Friluftslivet på Telemarkskysten har lange tradisjoner og aktiviteten i dag er antagelig større enn noen gang. Det er et stort antall besøkende hvert år innenfor nasjonalparkområdet spesielt på Jomfruland, hvor det i tillegg til besøkende, er et stort antall hytteeiere. Oversikt over turer med ferge og registrerte passasjerer på taxi-båt i rute (Vest-Viken) viser ca. 14 000 passasjerer i juli/august. Av de besøkende som har svart på spørreundersøkelsen kom hele 60 % med egen båt. Det reelle tallet på besøkende til Jomfruland er derfor mye større enn statistikk fra fergene angir. Dette viser også ferdselstellerne som er utplassert nord på Jomfruland. I perioden 18.2-1.10.2014 passerte ca. 50 000 ferdselstelleren. Dette er en økning i forhold til 2013. Hovedattraksjoner på Jomfruland er: • • • Kulturlandskapet på Jomfruland med jordbruk og skogbruk i aktiv drift Geoparken – Jomfrulands spesielle geologi og kvartærgeologi Eikeskogen med hvitveisblomstring og hasselskogen Figur 9 Attraksjoner på Jomfruland: Skadden helt på sørspissen viser Jomfrulands spesielle kvartærgeologi, til høyre hvitveisblomstring i eikeskogen (Foto:FMT) Hovedattraksjoner Stråholmen: • • • Kulturlandskapet på Stråholmen med steingjerdene Geoparken - Stråholmens spesielle geologi og kvartærgeologi Landsbyen med de gamle husene, fuglelivet, blomsterengene Avkobling, naturopplevelser og nærhet til vakkert kulturlandskap og variert natur oppgis av besøkende som de viktigste grunnene for å besøke nasjonalparkområdet. Andre spesielle aktiviteter som angis er fugletitting og kiting. Områdene som er mest besøkt er de sentrale stedene på Jomfruland med Tårnbrygga, fyrene, Tårntjenna, Saltstein og Øitangen. Tilsvarende på Stråholmen er områdene rundt den gamle bebyggelsen og friluftsområdet på Østre øya. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 22 Figur 10: Kartfremstilling fra Bruksanalyse. Den største andelen av besøkende oppsøker områdene sentralt på Jomfruland og Stråholmen. Ca. halvparten oppgir at de beveger seg utenfor etablerte stier og veger. Det framgår av tilbakemeldinger fra alle grupper som er gitt i spørreundersøkelsen at området har stor betydning for mange mennesker: • • • Det som fascinerer mest er å sitte på utsiden av øya og se utover en ubrutt havflate, og kjenne litt på at en egentlig er koplet til resten av kloden gjennom havet!! Det spesielle lyset er magisk. Det viktigste er å oppleve Stråholmen slik det fremstår i dag med god skjøtsel og et veldig tiltalende kulturlandskap. Jomfruland er en eventyrøy, og et paradis for barn. Har vært på Jomfruland omtrent hver sommer siden jeg var barn, og giftet meg her, så mye personlig tilknytning. Været og landskapet er så fasinerende på Jomfruland, og man kan finne på så mye forskjellig uansett vær. Man går aldri lei av å være på Jomfruland.:) Figur 11 Det vakre kulturlandskapet på Stråholmen (Foto: Torstein Kiil) og det åpne havet på utsiden av Jomfruland fremheves av besøkende som spesielt positive elementer (Foto: FMT). På spørsmål om besøkendes generelle inntrykk av nasjonalparkområdet 75 % at de har et meget godt eller perfekt inntrykk av området (totalt antall svar 223). Alle grupper som har besvart undersøkelsen ønsker at dagens bruk skal opprettholdes og at denne skal styrkes. Fastboende, gårdbrukere og hytteeiere er i tillegg opptatt av å kanalisere og hindre uønsket ferdsel. De som er mest positive til å åpne for nye bruksmuligheter er gårdbrukere og andre fastboende. På Stråholmen er det uttrykt ønske om å ta i bruk tidligere fulldyrkede arealer til grønnsaker mm. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 23 4.2.3 Næringsinteresser De viktigste næringsinteressene på Jomfruland er: • • • • • Landbruksnæringen med fire gårdsbruk i drift, ca. xx årsverk. Flere driver i tillegg gårdsturisme med utleie av feriehus/leiligheter og båtplasser. Et av brukene har hestesenter. Landbruket har stor betydning for fortsatt fast bosetting Campingplasser som også har 100 villavogner som står på fast plass Byggmesterfirma med 8 ansatte har base på øya, men utfører oppdrag i hele skjærgården Café og kunstutstillinger, museum – bl.a. fyrene Sykkelutleie mm Næringsdrivende på Jomfruland er i all hovedsak fastboende. 5 TRUSLER OG KONFLIKTER 5.1 Registrerte trusler mot verneverdiene Gjeldende forvaltningsplaner og nye fagrapporter angir trusler mot verneverdiene. 5.1.1 Ferdsel, bruk og slitasje Ferdsel i området av både mennesker og dyr kan føre til slitasje som gir endrede forhold for sårbar natur. • • • • • • Mye tråkk, spesielt på våte stier, fører til slitasje på markdekket. Dette gjelder også sykling og hestetråkk. Beitedyr kan bli forstyrret For høyt beitetrykk kan gi endrede vekstforhold og føre til at sårbare arter går ut. Dette gjelder tidligere slåttemarker som nå nyttes til beite, men også i fuktige skogsområder hvor tråkk gir skader på bunnsjiktet. I eikeskogen hindres foryngelse fordi dyr beiter ned eikeskuddene Vardebygging og etablering av solgroper på rullesteinstranda endrer det karakteristiske landskapet med strandvoller Motorisert ferdsel, bl.a. med traktor kan gi kjørespor i områder med åpen rullestein og skader på vegetasjonsfelt Fjerning av planter ved plukking/høsting Manglende respekt for ferdselsforbud i sjøfuglereservatene 5.1.2 Gjengroing Gjengroing kan gi endrede forhold og ødelagte voksesteder for sårbare arter. Dette er også en trussel for landskapsverdier, som i betydelig grad er knyttet til delområdenes åpenhet. • • 5.1.3 Kantkratt langs beitemarkene som øker sin utbredelse gir mindre åpne arealer. Redusert størrelse på beitemarkene gir økt slitasje på gjenværende areal. Gjengroing skjer som følge av at beite, slått og manuell rydding har opphørt. Uønskede og fremmede arter En del uønskede og fremmede arter gir utfordringer. Dette gjelder i første rekke: • • • Grågås som beiter i så stort omfang at det nedsetter forproduksjonen vesentlig. Store bestander av mink kan ødelegge hekkesesongen for flere fuglearter Rynkerose som etablerer seg i strandsonen og utkonkurrerer naturlig vegetasjon. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 24 5.2 Registrerte konflikter med bruksinteressene Det har i arbeidsverkstedene og spørreundersøkelsen som ble gjennomført som en del av bruksanalysen blitt trukket fram konflikter innenfor det foreslåtte nasjonalparkområdet. De viktigste er: • • • • • • • • • • Manglende renovasjon og toalettforhold Mye søppel langs stranda, delvis skyllet på land, delvis lagt igjen av besøkende Moloen på Stråholmen: tømming av båttanker, grilling, søppel legges igjen Ferdsel tett opptil private hus og hytter, bl.a. i tunet på Stråholmen For mye ferdsel langs Hovedvegen på Jomfruland, spesielt gjennom tunet på Hovedgården Stengsler som hindrer ferdsel, turveger som stenges av hytteeiere, gjerder som hindrer ferdsel langs sjøen Manglende gjerder gjør at beitedyr går inn i hager og på hyttetomter Visuell forurensing med bl.a. stygge bryggeanlegg og annet rot i og rundt gårdstun For mye biltrafikk og bruk av ATV Støy fra båttrafikk på sjøen 6 NULLALTERNATIVET Nullalternativet er utviklingen i området hvis nasjonalparkvernet ikke gjennomføres. I så fall vil gjeldende forskrifter for dagens 2 landskapsvernområder og 15 naturreservat fortsatt gjelde. Det samme gjelder godkjente forvaltningsplaner for to landskapsvernområder (Jomfruland og Stråholmen) og tre naturreservater (Stråholmen, Sandbakken og Skadden). I tillegg gir kommuneplan for Kragerø og adferdsregler for Skjærgårdsparken føringer for området. 6.1 Gjeldende forskrifter Det er 17 ulike forskrifter i dag, 15 for naturreservater og 2 for landskapsvernområder. I utgangspunktet er landskapsvern den mildeste formen for områdevern og det framgår av forskrift at «Området skal bevares noenlunde i sin nåværende tilstand». Forskriftene for Jomfruland og Stråholmen har imidlertid enkelte bestemmelser som er strengere enn i andre landskapsvernområder. Det er bl.a. forbud mot motorisert ferdsel. På Jomfruland åpnes det også for at naturvernmyndighetene kan forby beiting i deler av edelløvskogbestandene. Det er krav om skjøtselsplan som skal gi føringer for skjøtsel. Forvaltningsmyndigheten bestemmer hvem som skal utføre skjøtselen. De 15 forskriftene for naturreservatene er relativt likelydende og har bestemmelser om at dyreliv og vegetasjon er fredet mot en hver form for skade eller ødeleggelse. Med unntak av Sandbakken naturreservat på Jomfruland har alle naturreservatene ferdselsforbud i perioden 15.april til 15.juli. Innenfor Skadden naturreservat er ferdselsforbudet begrenset til en sone helt i sør. 6.2 Gjeldende forvaltningsplaner Forvaltningsplan Stråholmen landskapsvernområde 2010 Forvaltningsplanen er et grundig dokument som legger detaljerte føringer for skjøtsel og tiltak, også for de arealene som ikke omfattes av landskapsvernområdet. Stråholmen er inndelt i 9 ulike skjøtselssoner. Hver sone er beskrevet med angivelse av naturverdier, bevaringsmål, tilstand og tiltak. Store deler av arealet nyttes i dag til beite og de fleste tiltakene er knyttet til dette, med bl.a. rydding, inngjerding og regulering av beitetrykk. I tillegg angir planen en del mål og tiltak som gjelder uavhengig av sone, som bevaring av steingjerder og uttak av mink. Det er også beskrevet en rekke tiltak for å tilrettelegge for friluftslivet, men det gjelder i hovedsak Østre øya og molo-området som ikke ligger innenfor landskapsvernområdet. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 25 Det er lagt vekt på at planlegging og skjøtsel skal skje i samråd og samarbeid med berørte grunneiere. Stråholmen Vel representerer alle de gamle gårdene og har ansvaret for skjøtselen. Nær hele arealet med overflatedyrket mark på Stråholmen ligger i landskapsvernområdet. Forvaltningsplan Jomfruland landskapsvernområde 2012 Nordre del av Jomfruland inngår i Jomfruland landskapsvernområde. Forvaltningsplanen oppsummerer kjente naturverdier, brukerinteresser og trusler. Området er inndelt i 6 skjøtselssoner. For hver sone er det angitt bevaringsmål og tiltak. Landbruksområdene skal i hht planen nyttes til beite eller slått. Et begrenset areal i sør kan nyttes til ordinær grasproduksjon. Planen er et omfattende dokument som gir detaljerte føringer for skjøtsel innenfor verneområdet. Hovedfokuset er de biologiske verneverdiene. Landskapsverdi er lite vektlagt. Det er imidlertid angitt bevaringsmål og tiltak knyttet til ferdsel og friluftsliv med sikte på å unngå slitasje på sårbare områder. Forvaltningsplan Sandbakken naturreservat og Forvaltningsplan for havstrender i Telemark, 2010 Planen for Sandbakken naturreservat er laget etter samme mal som Jomfruland landskapsvernområde og tar opp de samme temaene. Det samme gjelder plan for Skadden naturreservat på sørspissen av Jomfruland som inngår i Forvaltningsplan for havstrender i Telemark sammen med 7 andre områder. Konkrete tiltak på Skadden er uttak av mink, skilting med informasjon, kanalisering av ferdsel, vedlikehold og utbedring av stier. 6.3 Dagens forvaltning Myndighet til forvaltning av verneområdene etter verneforskriftene er tillagt Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannen står ansvarlig for utarbeidelse og godkjennelse av forvaltningsplaner, planlegging av skjøtselsoppgaver, utarbeidelse av informasjonsmateriell, samt behandling av søknader om dispensasjoner fra verneforskriften. Oppsyn og kontroll i verneområdet er tillagt Statens naturoppsyn (SNO). SNO utfører kontroll og tilsyn av at vernebestemmelsene blir respektert, og har ansvar for generell informasjon til publikum. De utfører også skjøtsel innenfor dagens verneområder. Skjærgårdstjenesten utfører drift og vedlikehold av friområdet på Øytangen. Grunneierne i verneområdet utfører skjøtsel på oppdrag fra Fylkesmannen. Også andre aktører kan utføre slik skjøtsel dersom grunneiere ikke kan påta seg dette. De fleste skjøtselstiltakene på Jomfruland og Stråholmen utføres i regi av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) som har felles styre for de to øyene. Samlet bevilgning til UKL i 2014 var 625 000 kroner. I tillegg bevilget fylkesmannen 116 125 kroner til tiltak øremerket verneområdene. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 26 7 VERNEALTERNATIVET Hvis nasjonalparkvernet gjennomføres, vil ny forskrift for Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder erstatte gjeldende forskrifter. Gjeldende forvaltningsplaner blir erstattet av ny forvaltningsplan når denne blir godkjent av Miljødirektoratet. Det vil bli opprettet et nasjonalparkstyre og stilling som nasjonalparkforvalter. 7.1 Nytt regelverk og forvaltning 7.1.1 Forslag til soneinndeling og forskrifter Det er utarbeidet forslag til to nye forskrifter, en for nasjonalparken og en for de to nye landskapsvernområdene på Stråholmen. Deler av nasjonalparkområdet foreslås avsatt som egne soner. I sone A for Kulturlandskap er det et spesielt formål at kulturlandskapet som grunnlag for viktige naturverdier bevares og utvikles gjennom bærekraftig bruk og forvaltning. Sonen er langt på vei sammenfallende med områdene som omfattes av dagens landskapsvernområder med følgende unntak: • • • • Nye landskapsvernområder på Stråholmen som ikke vil inngå i nasjonalparken Beitemark ved Saltstein og skogen ved Tårntjenna på Jomfruland legges til Sandbakken naturreservat legges til Den østre strandsonen med åpne rullesteinsområder innenfor Jomfruland landskapsvernområde legges ikke til sone A, men inngår i øvrige deler av nasjonalparken I sone B for Sjøfuglområder er det et spesielt formål å ta vare på sjøfugl og deres hekkeplasser. Sonen omfatter de 14 nåværende sjøfuglereservatene og Kråka nord på Jomfruland. og det innføres ferdselsforbud i perioden 15.april – 15.juli. På Stråholmen er avgrensingen endret og noe utvidet i forhold til dagens naturreservat. På Skadden sør på Jomfruland er avgrensningen av sonen den samme som den delen av dagens naturreservat der det er ferdselsforbud i hekketiden for sjøfugl. Figur 12 Nasjonalparkområde, soneinndeling og gjeldende områdevern på Stråholmen. På området sentralt på øya hvor hyttene ligger oppheves vernet. Etter at kartet ble utarbeidet er det gjort en utvidelse av landskapsvernområdet på Stråholmen Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark Figur 13 Nasjonalparkområde, soneinndeling og gjeldende områdevern på Jomfruland 27 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 28 Forslaget til verneforskrift for nasjonalparken § 3.1.1 har bestemmelser om at området vil bli vernet mot inngrep av enhver art, noe som er en standard formulering i nasjonalparker. Av konkrete inngrep er det bl.a. listet opp: bunntråling, mudring og dumping i sjø, graving, sprenging, uttak av masse, bygging av veger, legging av nye ledninger, oppføring av bygninger eller nye tilbygg, drenering, gjødsling, nydyrking, jordbearbeiding, tilplanting, fjerning eller flytting av rullestein, oppsetting av gjerder, skilt og merking av stier og løyper. § 3.1.2 inneholder en rekke unntak som åpner for normal bruk av området med vedlikehold av bygninger, gjerder og brygger, tilrettelegging for friluftsliv, beiting med oppsetting av gjerder for beitedyr og vedlikehold av eksisterende dreneringsanlegg i beitemarker, båtbruk og fiske. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for hvordan inngrep skal gjennomføres. Forslag til verneforskrift for Stråholmen landskapsvernområder er mindre restriktiv når det gjelder forbud mot inngrep, bl.a. fordi jordbearbeiding, drenering, gjødsling og nydyrking ikke inngår. I praksis åpner dette for at det drives ordinært jordbruk, f.eks. grønnsaksdyrking på deler av arealene. For øvrig henviser forskriften til forvaltningsplanens retningslinjer. 7.1.2 Utkast til forvaltningsplan med retningslinjer og tiltaksplaner Verneforslaget er fulgt av utkast til ny forvaltningsplan med retningslinjer. Når nasjonalparkstyret er etablert, overtar styret utkast til forvaltningsplan og skal bearbeide planen videre fram til endelig forslag som skal godkjennes av Miljødirektoratet. Foreliggende utkast er omfattende og gjennomarbeidet og gir godt grunnlag for å vurdere hvilke føringer som vil bli gjort gjeldende for forvaltning av nasjonalparken og landskapsvernområdene på Stråholmen. Det har vært et lokalt ønske at forslag til forvaltningsplan med retningslinjer skal følge verneforslaget på høring. Hensikten er at fremtidig bruk av nasjonalparken i størst mulig grad bør være avklart - både for å skape forutsigbarhet og for at det skal være rasjonelt for både eiere, brukere og forvaltningen. Forslag til nye forskrifter inneholder en rekke henvisninger til forvaltningsplanens retningslinjer. Dette innebærer at retningslinjene vil få juridisk virkning og stor betydning for fremtidig forvaltning og skjøtsel av nasjonalpark- og landskapsvernområdene. Forvaltningsmål, bevaringsmål og retningslinjer er utformet med utgangspunkt i gjeldende forvaltningsplaner for verneområdene. Planen legger opp til samme inndeling i skjøtselssoner som gjeldende planer. På Jomfruland er sonene supplert med arealer som ikke er omfattet av dagens verneområder. Dette gjelder områdene på Saltstein, rullesteinstranda og arealet rundt Tårntjenna. 7.1.3 Forvaltning av nasjonalparken Etablering av nasjonalpark vil utløse statlig finansiering av nasjonalparkstyret, forvalter og tiltak for å ta vare på verneverdiene og tilrettelegging for bruk. Flere norske nasjonalparker har også naturveileder er ansatt i Statens naturoppsyn. Det kan gis tilskudd til etablering av nasjonalparksenter og forvaltningsknutepunkt, samt driftstilskudd til autoriserte sentre. Nasjonalparkstyret er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Det blir sammensatt av representanter fra Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune, og det foreslås også at lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen blir representert. Miljødirektoratet fastsetter styrets sammensetning. Et rådgivende utvalg med representanter for ulike interesser skal kunne bidra med synspunkter og opplysninger og oppnevnes av styret. Det vil bli opprettet en fulltids stilling som nasjonalparkforvalter. Forvalteren har ansvar for drift av nasjonalparken og forbereder saker for styret. Styret kan delegere myndighet til å avgjøre saker på enkelte områder til forvalteren. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 29 Fylkesmannen i Telemark er regional statlig fagmyndighet innenfor naturforvaltning. Hovedoppgavene i forbindelse med nasjonalparken er: • • • Arbeidsgiveransvar for nasjonalparkforvalteren Gi faglige råd og veiledning til nasjonalparkstyret om forvaltningen Følge med på forvaltningen av området gjennom kopier av vedtak samt løpende dialog Oppsyn og kontroll i verneområdene vil fortsatt være tillagt Statens naturoppsyn (SNO). SNO utfører kontroll og tilsyn av at vernebestemmelsene blir respektert, og generell informasjon til publikum. Forslag til retningslinjer har følgende bestemmelse om skjøtsel: Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig inngå avtale med grunneieren om skjøtsel og tilrettelegging. Hvis grunneieren ikke selv ønsker å levere tjenesten, kan den leveres av andre. Det skal stilles krav til dokumentasjon av nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Alle leverandører må være registrert i foretaksregisteret eller oppført i merverdiavgiftsmanntallet. Som et alternativ til andre leverandører enn grunneieren, kan tjenestene leveres av Statens Naturoppsyn. Dette innebærer at tiltak i området fremdeles kan utføres av lokale aktører som i dag. 8 VURDERING AV ENDRINGER I REGELVERK OG FORVALTING 8.1 Endringer i regelverk Regelverket for verneområdene vil bli vesentlig forenklet når 17 verneforskrifter slås sammen til 2 nye, en for Jomfruland nasjonalpark og en for Stråholmen landskapsvernområder. Det samme gjelder forvaltningsplanene hvor fire gjeldende erstattes med en. Nye forskrifter og forslag til forvaltningsplan med retningslinjer er basert på dagens vernebestemmelser og forvaltningsplaner. Dette innebærer at endringene i praksis blir relativt begrenset for store deler av området. De mest konkrete endringene vil være: På sjø • • • Nasjonalparken vil omfatte sjøområder og sjøbunn. Disse arealene er ikke underlagt vern i dag og det innføres visse restriksjoner Forbud mot jakt på sjøfugl i et område nord for Stråholmen er en innskjerping Innføring av fartsgrense på 30 knop på sjøen er en innskjerping. Det samme gjelder forbud mot bruk av vannskuter. Landbruk • • Det kan ikke drives fulldyrking av arealer innenfor nasjonalparken. Ny forskrift har vesentlig strengere bestemmelser enn gjeldende forskrifter for landskapsvernområdene, med forbud mot jordbearbeiding. Skjøtsel og bruk av områdene i dag er imidlertid regulert av godkjente forvaltningsplaner. Disse åpner i svært liten grad for fulldyrking. Endringen er derfor liten i forhold til dagens praksis. Ønske om fulldyrking vil pr. i dag kreve en endring av forvaltningsplanen, men vil altså ikke være i strid med de to gjeldende forskriftene for landskapsvernområdene. Ny forskrift og retningslinjer for de nye landskapsvernområdene på Stråholmen legger til rette for at det kan fulldyrkes. Samlet areal utgjør ca. 65 daa, hvorav 53 daa er antatt å kunne være egnet til fulldyrking. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 30 Bebyggelse og anlegg • • • Påbygg på eller erstatning av bygg er i ny forskrift begrenset til inntil 80 m2. Dette er mindre enn retningslinjer i kommuneplanen som åpner for 100 m2. Praksis for byggesaker i området er allerede streng og den praktiske konsekvens vil være liten. Begrensninger i oppsetting av gjerder, med unntak av gjerder for beitedyr Forbud mot graving av grøfter, med unntak av vedlikehold av ledningsanlegg langs eksisterende veg som krever lite graving Ferdsel på land • Det er generelt forbud mot motorferdsel på land. For områder som ikke inngår i dagens områdevern, for eksempel langs rullesteinstranda på Jomfruland, er dette en innskjerping. I sone A kulturlandskap er det gjort unntak for landbruket og biologisk skjøtsel Friluftsliv • • • Vern mot inngrep i landskapet vil hindre etablering av steingjerder som ikke har betydning for dyrehold, varder og solgroper på rullesteinsområdene Forbud mot løse hunder innebærer en innskjerping på arealer som ikke inngår i dagens områdevern Det innføres forbud mot brenning av bål og grilling direkte på underlaget 8.2 Endringer i forvaltning Opprettelse av eget styre og forvalter i full stilling vil gi økte ressurser til forvaltning av verneområdene. Forvaltningsknutepunkt Det kan opprettes lokale forvaltningsknutepunkt som skal samle og styrke den naturfaglige kompetansen som finnes i nærområdet. Verneområdeforvaltere, naturveiledere, naturoppsyn og prosjektledere innen naturbasert verdiskaping er eksempler på aktører som kan samlokaliseres i et forvaltningsknutepunkt. I forbindelse med etablering av Ytre Hvaler nasjonalpark, er det opprettet knutepunkt hvor nasjonalparkforvalter, Skjærgårdstjenesten, samt oppsynsmann og naturveileder som er ansatt i Statens naturoppsyn har kontorfellesskap. Det gis tilskudd til opprettelse av knutepunktene. Økonomiske rammer For å kunne vurdere hva som er sannsynlig utvikling i den framtidige nasjonalparken, er det innhentet opplysninger om økonomiske rammer i de to nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Ytre Hvaler (tall er oppgitt av nasjonalparkforvalter) • • • • • • Ved oppstart ble det etablert et Interreg-prosjekt (EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid) på bakgrunn av samarbeidet med Kosterhavet nasjonalpark i Sverige. Ytre Hvaler mottok i denne forbindelse totalt 4,5 mill. Dette ga bl.a. mulighet til å etablere et «Bildespill av livet i nasjonalparkene» Budsjett avsatt til tiltak/prosjekt (skjøtsel, tilrettelegging, informasjon etc) hvert år har ligget på rundt 700 000 - 900 000 Tilskudd på 500 000 kr til å etablere nasjonalparksenter Årlig driftstilskudd på 850 000 kr som autorisert nasjonalparksenter Støtte på 2 millioner kr til å etablere forvaltnings-knutepunkt Lønn, kontorleie og drift av forvalter i underkant av 1 mill. kr pr år Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark • 31 Naturveileder og oppsynsmann er ansatt i SNO, men deres virksomhet er utelukkende knyttet til nasjonalparken Færder (tall er hentet fra budsjettforslag 2014) • • • • • • • • • • • Drift nasjonalparkstyret 200 000 kr Lønn forvalter og engasjert rådgiver 1,2 mill. kr Planlegging av utstillinger nasjonalparksenter 370 000 kr Investeringstilskudd nasjonalparksenter/knute-punkt 2,5 mill. kr Informasjonstavler og stativ 320 000 kr Supplerende kartlegging sjø og land, 160 000 kr Skjøtselsplaner 150 000 kr Skjøtselstiltak 150 000 kr Uttak av mink 25 000 kr Kulturlandskapsskolen 30 000 kr fra UKL og 30 000 kr fra Oslofjordens friluftsråd Kurs for nasjonalparkverter og trykking av buttons, klistremerker tavler, 90 000 kr fra Vestfold fylkeskommune. Vurdert på bakgrunn disse opplysningene, er det grunn til å regne med at tilskudd til nasjonalparkforvaltning vil øke betydelig utover dagens nivå. Det vil imidlertid være avhengig av fremtidige statsbudsjett. 9 KONSEKVENSER FOR UTVALGTE TEMA Hvert tema er vurdert opp mot konsekvenser for verneverdiene og bruksinteressene. 9.1 Tradisjonelt landbruk En stor andel av arealene som nyttes til landbruk, og som ligger innenfor nasjonalparkområdet, omfattes av gjeldende områdevern med landskapsvernområdene Stråholmen og Jomfruland. I kommuneplanens arealdel er områdene vist som LNF eller grønnstruktur. Beitemarkene representerer helt sentrale naturverdier. Landbruksdrift i framtida er en forutsetning for å bevare det åpne kulturlandskapet. Det forutsetter fortsatt beiting og manuell rydding. Erfaringer fra Stråholmen hvor beiting opphørte på 50-tallet viser at kulturlandskapet grodde igjen i løpet av få ti-år. Figur 14 Det åpne kulturlandskapet og beiting er avgjørende for å opprettholde verneverdier (Foto:FMT). Til høyre beitemarksopper Landbruket på Jomfruland og Stråholmen er sårbart, da ressursgrunnlaget er begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Fortsatt drift krever at det gis økonomisk tilskudd til gjennomføring av skjøtselstiltak som er beskrevet i forvaltningsplanene eller gjennom Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 32 UKL. På Stråholmen vil utviklingen også avhenge av at dugnadsånden og det positive lokale engasjementet videreføres. På Jomfruland utgjør den fremtidige nasjonalparken en liten del av det samlede landbruksarealet. Utviklingen innenfor nasjonalparken vil være avhengig av at gårdsbrukene som utenfor nasjonalparken fortsetter med beitedyr og kan nyttiggjøre seg beitemarkene i nasjonalparken. 9.1.1 0-alternativet Konsekvenser for 0-alternativet er vurdert på bakgrunn av kommuneplan, gjeldende forskrifter og forvaltningsplaner. Kommuneplanen gir klare føringer om at kulturlandskapet på Jomfruland og Stråholmen skal bevares. Forvaltning og skjøtsel av områdene vil fortsatt bli regulert av forskrifter og forvaltningsplaner for verneområdene. Arealene omfattes også av ordningen med utvalgte kulturlandskap (UKL). Hvis dagens situasjon med aktiv landbruksdrift opprettholdes i tiden framover, vil konsekvensene for verneverdiene innenfor landskapsvernområdene være ubetydelige. En viktig forutsetning er imidlertid at tilskudd gjennom UKL opprettholdes. Figur 15 De fleste skjøtselstiltakene i kulturlandkspene utføres i regi av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket(UKL) Et beiteområde ved Saltstein, hvor det er registrert 2 naturtypelokaliteter, naturbeitemark, med hhv A- og B-verdi, ligger på utsiden av Jomfruland landskapsvernområde og omfattes ikke av gjeldende forvaltningsplan. Det samme gjelder skogsområdet rundt Tårntjenna. Det kan knytte seg noe større usikkerhet til utviklingen på disse arealene som ikke omfattes av dagens verneforskrifter og godkjente forvaltningsplaner. Arealene skjøttes imidlertid etter samme prinsipper som resten av øya og inngår i tiltaksplaner knyttet til UKL. Det foreligger ingen konkrete planer knyttet til landbruksdriften som kan utgjøre en trussel for de registrerte verdiene. Konsekvensene for verneverdiene innenfor områdene som ikke er vernet i dag vurderes derfor også som små eller ubetydelige. 9.1.2 Vernealternativet Konsekvenser for vernealternativet er vurdert på grunnlag av forslag til nye forskrifter og forvaltningsplan med retningslinjer. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 33 Utkast til forvaltningsplan er i stor grad basert på gjeldende planer. Dette tilsier at landbruksdriften i hovedsak kan videreføres som i dag. Nye retningslinjer har samme inndeling i skjøtselssoner og regime for bruk av beiter. Beitetrykket skal være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. Dette er i utgangspunktet positivt for verneverdiene. Ved å innlemme detaljerte bestemmelser om bruk av beiter i juridisk bindende retningslinjer, kan det være fare for at regimet blir lite fleksibelt. Lokal erfaring tilsier at regulering av bruk av beiter avhenger av temperatur og nedbør. Retningslinjene åpner for at regulering av beiting kan fravikes, etter avtale med forvaltningsmyndigheten, dersom naturgitte forhold gjør det nødvendig. Hvis dette skal håndteres som en formell prosess med søknad og saksbehandling, vil det gi en negativ konsekvens for bruksinteressen. Ny forskrift for nasjonalparken har enkelte formuleringer som er strengere enn gjeldende forskrifter for landskapsvernområdene. Forbudet mot jordbearbeiding og nydyrking er nytt og reduserer teoretisk muligheten for utvikling av landbruket. Dette er imidlertid sammenfallende med føringene i gjeldende forvaltningsplaner og vil ikke innebære endring av dagens praksis. Det innføres forbud mot motorferdsel på land. For nødvendig transport for landbruksdrift og biologisk skjøtsel innenfor sone A gjøres det unntak. Det er også gjort unntak for opptak av tang og tare på angitte steder som ikke angår i sone A på Jomfruland og Stråholmen. Figur 16 Steingjerdene på innsiden av øya (bilde til venstre) rehabiliteres ved hjelp av stein som hentes på rullesteinstranda. Egnet stein bør ligge åpent i sola slik at overflaten er ru. Mulighetene begrenses hvis all stein må hentes samme sted. Det vil fremdeles være mulig å hente tang på de gamle tangplassene (bilde til høyre, Foto: FMT) Mulighet for uttak av stein til steingjerder på Jomfruland fra rullesteinstranda begrenses til Tangbukta sør for Saltstein. Den enkelte gårdbruker er avhengig av å hente stein til reparasjon av steingjerder. Ved å begrense muligheten til ett sted og en eiendom, vil øvrige gårdbrukere få redusert sine muligheter. Retningslinjen har ikke virkning for privatrettslige forhold slik som rettigheter til stein. Det er også usikkert og det vil finnes nok velegnet stein på stedet. For bruksinteressen gir begrensningen en negativ konsekvens. For verneverdien er konsekvensen positiv fordi transport og uttak av stein unngås på store deler av rullesteinstranda. Steingjerdene utgjør imidlertid sentrale elementer i det verdifulle kulturlandskapet. Hvis rehabilitering av disse hindres, vil det få negative konsekvenser for verdien knyttet til landskap og kulturminner. Utkast til forvaltningsplan har retningslinjer for landskapsvernområdene på Stråholmen som regulerer bruk av mineralgjødsel. Fosforholdig mineralgjødsel kan brukes som erstatning hvis bruk av tang og tare er uforholdsmessig kostbart eller arbeidskrevende. Erfaring viser imidlertid at det til tider kan være nødvendig å supplere med fosforholdig gjødsel for å få ønsket effekt av tang. Restriksjonen kan gi en negativ konsekvens for bruksinteressen. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 34 Vernet vil medføre en forenkling i regelverk som har betydning for landbruksdriften. Det blir en felles forvaltningsplan for hele området. Utkast til plan inkluderer også tiltaksplan med flere tiltak som skal bidra til å understøtte drift med beitedyr, f.eks. gratis bruk av statens beitearealer (som i dag), tilskudd til beitedyr, gjerder, slått, rydding av kantkratt og kjøp av tjenester. Det er også beskrevet program for overvåkning av sårbare arter, gjengroing og slitasje, samt kartlegging av rødlistearter. Under forutsetning av finansiering vil tiltakene gi en positiv konsekvens både for bruksinteresse og verneverdi. En profesjonell organisasjon med nasjonalparkforvalter i full stilling vil gi økte muligheter til en samordnet skjøtsel og overvåkning av verneverdiene innenfor nasjonalparkområdet. Det vil ha avgjørende betydning at det etableres et godt samarbeid med grunneiere hvor deres praktiske erfaring og inngående lokalkunnskap utnyttes. 9.1.3 Konsekvenser for tradisjonelt landbruk 0-alternativet Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene vurderes som ubetydelige. Dette begrunnes med: • • Føringer i kommuneplanen i Kragerø og ordningen med UKL tilsier at landbruksdriften på Jomfruland og Stråholmen vil bli opprettholdt. Dette forutsetter fortsatt økonomisk støtte gjennom UKL og midler øremerket verneområdene. Forvaltning og skjøtsel vil fortsatt være regulert av forskrifter og forvaltningsplaner for verneområdene. Arealene omfattes også av ordningen med utvalgte kulturlandskap (UKL). Nasjonalparkområder på Jomfruland som ikke omfattes av dagens områdevern har relativt liten betydning for landbruket og skjøttes etter samme prinsipper som resten av øya. Tradisjonelt landbruk Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene 0-alternativet Ingen / ubetydelig Forutsetning Det forutsettes fortsatt landbruksdrift og med offentlig tilskudd Ingen / ubetydelig Det forutsettes fortsatt landbruksdrift og med offentlig tilskudd Vernealternativet Konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten/middels positiv avhengig av økonomiske rammer. Bruksinteressene vil få ubetydelig - liten negativ konsekvens uten økte bevilgninger til tiltak, men liten positiv konsekvens med økte økonomiske rammer. Begrunnelse for vurderingen er: • • • Landbruksdriften vil i hovedsak kunne opprettholdes som i dag. Vernet vil i noen grad gi endrede forutsetninger med forbud mot f.eks. jordbearbeiding, bruk av mineralgjødsel og uttak av stein til steingjerder. Begrensningene vil ikke være så store at det truer fortsatt drift med dyrehold og beiting. Forenklinger i regelverk og økte ressurser til forvaltning kan i noen grad oppveie ulempene. Retningslinjer og tiltak i utkast til forvaltningsplan vil ivareta både verneverdiene og bruksinteressene gjennom støtte til dyrehold, gjerder, regulering av beite og rydding av kantkratt under forutsetning av finansiering. Økte bevilgninger til tiltak vil understøtte fortsatt landbruksdrift. Det er imidlertid avgjørende at driften opprettholdes på hele Jomfruland. Tilskudd bør også gis til tiltak på utsiden av verneområdene med sikte på at gårdsbruk med dyrehold kan bestå. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark • 35 Overvåkning og supplerende kartlegging av naturverdier som angis i tiltaksplan gir mulighet til å kartfeste sårbare arealer og tilpasse skjøtsel slik at verdiene ivaretas. Tiltakene vil samlet sett bidra til bedre forvaltning av de biologiske verneverdiene. Tradisjonelt landbruk Konsekvenser for verneverdiene Vernealtenativet Liten positiv Middels positiv Konsekvenser for bruksinteressene Ubetydelig - Liten negativ Liten positiv Forutsetning Vern som nasjonalpark uten økte bevilgninger til tiltak. UKL opprettholdes Vern som nasjonalpark og økte bevilgninger til tiltak - også på utsiden av verneområdet. UKL opprettholdes Vern som nasjonalpark uten økte bevilgninger til tiltak. UKL opprettholdes Vern som nasjonalpark og økte bevilgninger til tiltak - også på utsiden av verneområdet. UKL opprettholdes 9.2 Ferdsel og bruk på Jomfruland og Stråholmen Det er i dag stor tilstrømming av besøkende og hytteeiere til Stråholmen og Jomfruland. På Jomfruland er det i tillegg fast bosetting med ca. 75 personer. Jomfruland er relativt lett tilgjengelig med fergeanløp 2-3 ganger pr. dag. Kragerøskjærgården har også en rekke taxibåter. Tall fra bruksanalysen viser at 60 % av alle besøkende kommer med egen båt. Om lag halvparten oppgir at de overnatter, de aller fleste i egen båt ellet telt. Fordelingen mellom Jomfruland og Stråholmen og Jomfruland er hhv 61 og 34 %. De fleste besøkende besøker øyene om sommeren (70 %) eller våren (22%). 40 % oppga i juli at de hadde besøkt området mer enn en gang i løpet av 2014 og at de også var der i 2013. Bakgrunnsmaterialet fra spørreundersøkelsen viser at godt over halvparten av de besøkende kommer fra steder utenfor regionen, med hovedvekt på Oslo og det sentrale østlandsområdet. 9.2.1 Potensiale for økt besøk i området ved etablering av nasjonalpark Et vern som nasjonalpark vil gi området økt oppmerksomhet. Erfaringer fra andre steder tilsier imidlertid at det å være nasjonalpark ikke automatisk bidrar til mer besøk. Nasjonalparken må fylles med opplevelser for å tiltrekke seg besøkende. Dette krever tilrettelegging av service- og aktivitetstilbud og målrettet markedsføring. I hvilket omfang besøk til området vil øke er avhengig av hvordan muligheten nasjonalparken representerer utnyttes lokalt, i kommunen og regionalt. Nasjonale virkemidler Ved opprettelsen av nasjonalpark åpnes muligheter for å bli en del av nasjonale programmer med fokus på at verneområder skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Miljødirektoratet er ansvarlig for flere prosjekter som er relevante i denne sammenheng: Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark • 36 Naturarven som verdiskaper Formålet med prosjektet er å tilrettelegge slik at naturverdier kan brukes aktivt og bidra til samfunns- og næringsutvikling, som er bærekraftig over tid. Arbeidet tar utgangspunkt i politisk målsetning om å øke bruken av verneområdene til reiseliv. Å formidle kunnskap om naturarven, å ta bedre vare på den og tilrettelegge for økt bruk, har vært gjennomgående satsinger. 15 pilotprosjekter ble satt i gang i prosjektet, som Miljødirektoratet hadde ansvaret for i perioden 2009-2013. I alt var 653 bedrifter involvert i programmet. Totalt er det bevilget 110 millioner kroner til arbeidet fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det ble stilt krav om 50 prosent egenfinansiering fra aktørene som deltok. Viktige øvrige finansieringskilder har vært kommuner, fylkeskommuner og Innovasjon Norge. Programmet er evaluert av Telemarksforskning (Bent Aslak Brandtzæg og Per Ingvar Haukeland, TF-notat nr. 21/2012). Rapporten viser gode resultater. Prosjektene har skapt flere nyetableringer, økt omsetningen og gitt mange flere besøkende. Evalueringen av programmet viser at de prosjektene som bygger videre på tidligere satsinger, har gitt størst økonomisk verdiskaping. Lønnsomheten i de involverte bedriftene er sterkt varierende. Mange opererer med små marginer. Følgende kriterier for å lykkes med produktutvikling og verdiskaping knyttet til naturverdiene trekkes frem: • • • • • god lokal kunnskap om naturverdiene og evne til å formidle blant annet gjennom historiefortelling lokalt eierskap og forankring tverrsektorielt samarbeid mellom frivillige, private, det offentlige og kompetansesektoren, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå bygge markedsorienterte nettverk mellom bedriftene jobbe langsiktig - utvikling tar tid Forskerne bak rapporten påpeker at det er behov for en nasjonal politikk for bred verdiskaping som samordner virkemidler og virkemiddelapparatet. Slik kan verdiskapingspotensialet i natur- og kulturarven utnyttes bedre og på en bærekraftig måte. Miljødirektoratet kunngjør midler til nye prosjekter i januar 2015. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark • 37 Merkevarestrategi for nasjonalparkene Miljødirektoratet leder arbeidet med ny merkevarestrategi. Offentlige og private aktører med interesser i nasjonalparkene, bl.a. nasjonalparkstyrene, Innovasjon Norge og reiselivsaktører lokalt og nasjonalt er involvert. Strategien skal gi nasjonalparkene en tydeligere felles identitet, som gir oss alle et likere bilde av hva en nasjonalpark er. Informasjonen skal bli bedre og på sikt skal besøkende i parkene møte tilrettelegging og infrastruktur etablert etter samme mal og med høg kvalitet. Det forutsettes at arbeidet som nå er i gang vil gi økt interesse for nasjonalparkene og trekke flere besøkende. Det nødvendig for parkene å forberede seg og det er valgt ut 4 piloter for besøksforvalting. Pilotene skal skaffe kunnskap om hvilke for deler av parkene som er spesielt sårbare og må skjermes for økt besøk. Det skal utvikles strategier for å håndtere og styre økt besøk, bl.a. ved tilrettelegging og etablering av infrastruktur som innfallsporter til parkene for besøkende. Pilotarbeidet vil bidra til å skaffe verktøy som de andre nasjonalparkene kan nytte i tilsvarende arbeid seinere. Lokale nasjonalparkstyrer og Miljødirektoratet vil samarbeide tett i arbeidet med besøksforvalting. 9.2.2 0-alternativet Konsekvenser ved 0-alternativet er vurdert på bakgrunn av kommuneplan, reguleringsplaner, gjeldende forskrifter og forvaltningsplaner. Det finnes ikke statistikk som gir sikre holdepunkter for at antall besøkende har økt de siste årene. Opplysninger fra lokale informanter tilsier imidlertid at besøket er økende og at sesongen stadig utvides. Dvs. at flere besøker øyene utenom sommermånedene. Dette forklares med bl.a. høyere standard på båter og at risiko for dårlig vær ikke lenger er avgjørende. Bruksanalysen viser at de fleste er svært tilfredse som besøkende og at mange har et «kjærlighetsforhold» til øyene. Dette tilsier også at det er sannsynlig med økt besøk i årene fremover. For 0-alternativet forutsettes en liten øking i antall besøkende. 0-alternativet vil gi liten endring i forhold til dagens situasjon og konflikter og utfordringer det er vist til bruksanalysen vil bestå. En hovedutfordring er at en stor andel av ferdselen på Jomfruland skjer på Hovedveien som går fra nord til syd. De fleste beveger seg nordover til eikeskogen og Øytangen. Her går vegen gjennom flere gårdstun nær bolighus og fritidsbebyggelse. I regi av UKL er det igangsatt tiltak med å opparbeide en alternativ sti mellom nord og sør og store deler av traséen er ryddet. Konflikter med nærføring til fritidsbebyggelse har hindret fullføring av tiltaket. På Stråholmen er det tilsvarende konflikter med ferdsel nær private utearealer i det gamle tunet. Fastboende føler seg fortrengt fra molo og badestrand. På begge øyene er det utfordringer med knapphet på toaletter og søppelordning som ikke håndterer mengden besøkende. Det finnes ikke konkrete planer for å avhjelpe forholdene. Naturverdiene vil fremdeles være truet av ferdsel og slitasje. Innenfor dagens landskapsvernområder, på Jomfruland og Stråholmen, og naturreservatene er det fokus på forholdene og tiltaksplaner redegjør for tiltak og overvåkning. Flere av tiltakene som utføres i regi av UKL har også som formål å beskytte områder med sårbar natur, også på utsiden av gjeldende områdevern. Det rapporteres om forstyrrelse av fuglelivet på Kråka helt nord på Jomfruland. Dette håndteres i liten grad av gjeldende regelverk og kan bli en negativ konsekvens av 0-alternativet. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 38 Rullesteinstranda fra Saltstein og sørover er ikke underlagt områdevern etter naturmangfoldloven. Det sentrale partiet inngår i reguleringsplan. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at området er underlagt et spesielt vern i forhold til vegetasjon og geologi, og at inngrep i og fjerning av rullestein og masser skal unngås. Skagerakstrand lengst sør, som ikke inngår i reguleringsplan, er i kommuneplanen merket med «båndlagt etter lov om naturvern». Dette er antagelig formelt feil, men bekrefter inntrykket av folks generelle oppfatning om at stranda er vernet og at det er forbud mot fjerning av stein. På grunnlag av føringer både i reguleringsplan og kommuneplan er det grunn til å forutsette at kommunen ikke vil tillate noen form for inngrep. Det er imidlertid en realitet at det stadig gjøres mindre inngrep i stranda i form av vardebygging og graving av solgroper. Enkelte hytteeiere har bygget steingjerder som strekker seg ned på selve stranda. Mange har også mindre båter som trekkes opp på stranda. I den forbindelse etableres renner i vannkanten. Inngrepene i området kan over tid endre det karakteristiske landskapet med strandvollene og vil utgjøre en negativ konsekvens for landskapsverdi og områdets store betydning som naturdokument. Figur 17 Solgroper og varder på rullesteinstranda Naturbeitemarkene ved Vestre Saltstein, vurdert som naturtypelokaliteter med nasjonal/regional verdi, inngår heller ikke i dagens områdevern og omfattes ikke av forvaltningsplanen for Jomfruland landskapsvernområde. Området ligger relativt nær de sentrale partiene av Jomfruland lett tilgjengelig fra Tårnbrygga, og kan ved økt tilstrømning være utsatt for slitasje i form av tråkk og etablering av sitte- og bålplasser. Dette kan gi negativ konsekvens for verneverdiene. 9.2.3 Vernealternativet Konsekvenser for vernealternativet er vurdert på grunnlag av forslag til nye forskrifter og forvaltningsplan med retningslinjer. Det er lagt til grunn at tilstrømning til området over tid vil øke selv om det knytter seg usikkerhet til forutsetningen. Erfaringer fra andre nasjonalparker viser at opprettelsen utløser lokalt og regionalt engasjement med sikte på å tiltrekke besøkende til området. Sentrale myndigheter har, på grunnlag av politiske føringer, betydelig fokus på at nasjonalparker skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Hvis denne strategien lykkes, vil et av resultatene bli mer besøk. Det presiseres imidlertid at utviklingen i hovedsak vil være avhengig av lokale initiativ. Nasjonalparkområdet utgjør om lag en tredjedel av øya Jomfruland. Innfallsporten til området er de to fergeanløpene på østsiden som ligger flere hundre meter fra eventuell nasjonalparkgrense. Ved Tårnbrygga ligger også øyas gjestehavn. Det samme gjelder Stråholmen hvor besøkende ankommer til moloen eller Østre øya som begge ligger på utsiden av fremtidig nasjonalpark. Mer besøk til nasjonalparkområdet vil derfor berøre flere arealer enn de som blir underlagt vern. Det er også usikkert om besøkende vil oppfatte at nasjonalparken ikke omfatter hele øya Jomfruland. På bakgrunn av navnevalget hadde det vært naturlig. Verneverdiene knyttet til kulturminner, landskap og kvartærgeologi strekker seg langt på utsiden av vernegrensen. Det er helheten og kontrasten mellom øyas ulike deler som skaper det unike natur- og kulturdokumentet. Mange som besøker området i dag, beveger seg antagelig ikke så langt som fram til nasjonalparkgrensen. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 39 Dagens utfordringer, med at hovedtyngden av ferdselen på Jomfruland skjer nordover langs Hovedveien, vil bestå. Besøk om våren for å se hvitveisblomstringen i eikeskogen er et eksempel på en aktivitet som kan øke hvis området får mer oppmerksomhet. For å hindre at alle besøkende følger Hovedveien, må det gjøres konkrete tiltak med kanalisering av ferdsel. Forslag til forvaltningsplan har målsettinger om at det ikke skal være uakseptabel forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. I tiltaksplan inngår utarbeidelse av sti- og skiltplan for nasjonalparken med tilgrensende områder. Ett av tiltakene er to parallelle turveger i nordlige områder. Under forutsetning av at tiltaket gjennomføres, vil ferdsel på Hovedvegen kunne avlastes noe. Tiltaket berører arealer på utsiden av nasjonalparken og krever fremføring av stier over private eiendommer. Så langt har forsøk på å gjennomføre tiltaket ikke ført fram, selv om Kragerø kommune har gitt klare signaler. Figur 18 Oppslag i avisen TA om gjerde som sperrer stien i området rett bak fyret For å redusere ferdselen i de nordlige områdene, er det antagelig like viktig å kanalisere ferdselen til andre steder på øya, fortrinnsvis sørover. Dette krever at det etableres aktivitetstilbud, som f.eks. merkede rundløyper og sitte/bålplasser eller andre attraksjoner i sør. Tiltaksplanen har forslag om utbedring av stier ved Skadden og på rullesteinstranda. Dette er positive tiltak som kan bidra til å trekke ferdselen sørover. Skilting og merking av stier vil også bidra til at besøkende i større grad beveger seg på utsiden av dagens hovedvegnett. Tiltaksplanen har forslag om oppgradering av toaletter flere steder på Jomfruland og nyetablering på Stråholmen. I tillegg nevnes tømming av søppel på Jomfruland. Under forutsetning av at søppel blir tømt oftere på hele Jomfruland, er dette tiltak som vil redusere eventuelle negative konsekvenser ved økt besøk. På Stråholmen er det ikke offentlig renovasjon. Erfaringen er at de besøkende, som hyttefolket, er svært flinke til å ta med seg søppel tilbake til fastlandet og forsøpling er ikke noe problem. Det er derfor ikke ønske om offentlig renovasjon, men Velforeningen som hvert år samler inn flere traktorlass fra strandrydding, ønsker at kommunen skal hente dette ved moloen og bringe det til destruksjon uten kostnader for Velforeningen. Ved økt besøk vil ønsket om kostnadsfri henting av søppel aktualiseres ytterligere. Det er en målsetting at deler av nasjonalparken skal ha fullverdig universell utforming og det angis tiltak på stier blant annet rundt Tårntjenna, i tillegg til skilting med PCS symboler og blindeskrift. Forvaltningsplanen peker på behov for tiltak også på utsiden av nasjonalparken, men presiserer at ansvaret ikke ligger til nasjonalparkforvaltningen. Forslag til forskrift og retningslinjer legger begrensninger på hytteeieres bruk av rullesteinstranda på Jomfruland ved at det innføres generelt forbud mot inngrep. Det er imidlertid gjort unntak for opplag Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 40 og utsetting/opptak av småbåter på inntil 14 fot, samt skånsomt vedlikehold av utsettingssteder. På Stråholmen er vernegrensa tilpasset dagens opplagssted for båter. Forbud mot bygging av steingjerder, som ikke har betydning for dyrehold, kan neppe angis som en negativ konsekvens. Dette er i strid med bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner og for øvrig til hinder for andres bruk av stranda. Samlet vurderes foreslåtte tiltak som positive for bruksinteressene. Det stilles imidlertid spørsmålstegn ved om tiltakene på utsiden av verneområdene vil være tilstrekkelige for å hindre forsøpling og forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. Dette gjelder både kanalisering av ferdsel og renovasjonsordning på både Jomfruland og Stråholmen. Verdien av tiltak for universell utforming reduseres også hvis selve området ikke er universelt tilgjengelig. Forslag til forvaltningsplan inneholder mange målsettinger og forslag til tiltak som vil ha betydning for å ivareta verneverdiene. De viktigste er i denne sammenheng: • • • • • • • • Trykt informasjonsmateriell med kart og informasjonspunkt ved innfallsportene og på fergene Skiltplan med merking av stier, informasjonsskilt om ferdselsforbud i sone B, skilt om trusler mot naturverdiene, eget skilt ved Sandbakken Kanalisering av ferdsel ved Saltstein og Skadden Etablering av sitte- og bålplasser Fjerning av fremmede arter som rynkerose Målsetting om at de naturlige kvartærgeologiske formene på rullesteinstranda og strandvollene på utsiden av Jomfruland skal bevares og at tilfeldige byggverk ikke skal redusere natur- og opplevelsesverdien Supplerende kartlegging av naturtyper og rødlistearter i verneområdene vil gi økt mulighet for å beskytte de mest sårbare arealene Overvåkning av rødlistearter, gjengroing, slitasje, beitetrykk og forstyrrelse av fuglelivet Selv om ferdselen i nasjonalparken øker, vurderes det som relativt liten fare at verneverdiene skal bli vesentlig truet. Store deler av området er relativt robust og vil tåle økt ferdsel til fots. Unntak er bl.a. Sandbakken og strandsonen nordover hvor åpne sandarealer er sårbare. Fuglelivet er også utsatt for forstyrrelse i hekkeperioden. Det legges imidlertid opp til ferdselsforbud på vår og forsommer i alle områder som er viktige for fuglelivet. Ved Sandbakken planlegges særskilte informasjonstiltak. Åpne sandarealer er sårbare. Det samme gjelder hekkeområder for fugl som er utsatt for forstyrrelse i hekkeperioden Foto t.v: Anders Thylén Nye tiltak og eventuell etablering av attraksjoner og aktivitetstilbud innenfor nasjonalparkområdet må godkjennes av forvaltningsmyndigheten. Sentrale myndigheter har gitt føringer om at det skal tilrettelegges for økt besøk i nasjonalparkene, men at dette ikke skal gå på bekostning av verneverdiene. Erfaringer fra andre nasjonalparker, som Færder og Ytre Hvaler, vil være verdifulle ved planlegging og gjennomføring av nye tiltak. Det forutsettes at tiltak blir planlagt med særlig fokus på at verneverdiene ikke skal skades. Bevisst lokalisering av nye tilbud kan få positive konsekvenser for sårbare arealer fordi ferdsel flyttes til andre områder. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 41 Hvis det er aktuelt å etablere nasjonalparksenteret på Jomfruland, kan lokaliseringen brukes bevisst til å kanalisere ferdsel. For å avlaste den nordre delen av øya, ville en lokalisering i sør vært et godt alternativ med mulig positiv konsekvens både for verneverdiene og bruksverdi. Opprettelse av nasjonalparksenter i nord, f.eks. på Øytangen, ville bli en stor utfordring fordi det blir økt ferdsel på Hovedveien og ferdselen trekkes nordover og nær øyas aller mest sårbare arealer. Konsekvensen kan bli negativ både i form av potensiell forstyrrelse av fastboende og hytteeiere og økt trussel mot de store verneverdiene i nord. På Stråholmen er forslag til nasjonalparkgrense lagt på utsiden av bebyggelsen. For det gamle tunet innebærer det ingen endring, men hytterekka med 15 hytter ligger innenfor dagens landskapsvernområde og omfattes av gjeldende forskrift. Denne forbyr alle inngrep som i vesentlig grad kan endre landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger. Forvaltningsplanen angir viktige naturverdier med rike kantkratt og hekkende fugl. Kantkrattene skal opprettholdes på dagens nivå med forsiktig manuell rydding. Landskapsanalysen påpeker at det, på tross av mange enkelthytter, er trekronene som preger øyas silhuett i fjernvirkning. Når området ikke lenger skal ha noen form for vern, vil utviklingen bli styrt av kommuneplanens bestemmelser. Denne er restriktiv når det gjelder nybygg og utvidelse av dagens hytter, men vil ikke være til hinder for at vegetasjonen mellom hyttene fjernes og at markdekket erstattes med plen. Dette vil ha negativ konsekvens både natur- og landskapsverdi. Figur 19 Det er bevart så mye vegetasjon mellom hyttene på Stråholmen at det på avstand er trekronene som dominerer (bilde til venstre). Langs rullesteinstranda på Jomfruland er det også mye opprinnelig vegetasjon og markdekke mellom hyttene. Flere steder ligger åpne rullesteinfelt og strandvoller tett opp mot selve hytta (bilde til høyre). Situasjonen på Jomfruland er ikke helt sammenlignbar fordi hytteområdet som grenser inn mot nasjonalparkområdet ikke har noen form for vern i dag. Også her har randsonen til nasjonalparken med hytterekka langs rullesteinstranda stor betydning for opplevelsen av landskap og kvartærgeologiske former. Landskapsanalysen viser til at vegetasjonen i stor grad er bevart mellom hyttene og at bebyggelsen, med enkelte unntak, ikke dominerer landskapsbildet. Opprinnelig markdekke og de karakteristiske strandvollene er også bevart rundt og mellom hyttene. Endringer i området vil ha negativ konsekvens for verneverdiene. Dette utløses imidlertid ikke av det nye vernet som nasjonalpark, og forholdet er nærmere drøftet under kap. 10 Avbøtende tiltak. 9.2.4 Konsekvenser for ferdsel og bruk 0-alternativet Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som ubetydelige, mens konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten negativ. Dette begrunnes med: • 0-alternativet medfører liten endring av dagens situasjon. Mer besøk kan gi svakt negativ konsekvens som forsøpling og forstyrrelse av fastboende og hytteeiere. Dette forutsettes oppveiet av pågående arbeid med kanalisering av ferdsel i regi av UKL Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark • 42 For dagens verneområder vil forvaltning og skjøtsel være regulert av forskrifter og forvaltningsplaner. Områder på Jomfruland, med Saltstein og rullesteinstranda, som ikke omfattes av dagens områdevern, har imidlertid verneverdier som kan bli truet av ferdsel og uønskede inngrep i områder med rullestein og slitasje på naturbeitemarker. Ferdsel og bruk Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene 0-alternativet Liten negativ Forutsetning Det forutsettes fortsatt offentlige tilskudd til skjøtsel av verneområder Ingen / ubetydelig Det forutsettes fortsatt tilskudd til UKL og tiltak for å kanalisere ferdsel Vernealternativet Konsekvenser for verneverdiene vurderes som liten/middels positiv avhengig av økonomiske rammer. Bruksinteressene vil få liten negativ konsekvens uten økte bevilgninger til tiltak, men liten positiv konsekvens med økte økonomiske rammer til tiltak også på utsiden av nasjonalparkgrensen. Begrunnelse for vurderingen er: • • • Forenklinger i regelverk og økte ressurser til forvaltning vil gi bedre forutsetninger for å ivareta verneverdiene Målsettinger og tiltak i utkast til forvaltningsplan vil ivareta verneverdiene. Dette har særlig stor betydning for arealer som ikke inngår i dagens verneområder, men også for andre sårbare arealer. Informasjon og skilting vil bidra til at besøkende tar hensyn. Overvåkning og supplerende kartlegging av naturverdier gir mulighet til å kartfeste sårbare arealer og gjennomføre tiltak slik at verdiene ivaretas En rekke tiltak som foreslås gir positiv konsekvens for bruksinteressene. Dette gjelder tilrettelegging for universell utforming, informasjon og merking av stier, kanalisering av ferdsel, nye toaletter, fjerning av søppel mm. Det er imidlertid en stor utfordring at tiltak, spesielt på Jomfruland, også må omfatte arealer på utsiden av nasjonalparken. Alle tiltak krever tilskudd av offentlige midler. Uten finansiering av tiltak vil utfordringene med uønsket forstyrrelse og forsøpling på utsiden av nasjonalparkgrensen tilta ved økt tilstrømning til området Ferdsel og bruk Konsekvenser for verneverdiene Vernealternativet Liten positiv Middels positiv Konsekvenser for bruksinteressene Liten negativ Liten positiv Forutsetning Vern som nasjonalpark uten økte bevilgninger til tiltak Vern som nasjonalpark og økte bevilgninger til tiltak, herunder kanalisering av ferdsel Vern som nasjonalpark uten økte bevilgninger til tiltak Vern som nasjonalpark og økte bevilgninger til tiltak, herunder kanalisering av ferdsel - også på utsiden av verneområdet Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 43 9.3 Bygge- og servicenæring på Jomfruland Bygge- og servicenæringen på Jomfruland omfatter bl.a. byggmesterfirma, møbeltapetserer, café, utstillinger og museum, taxi-båter, campingplasser og gårdsturisme med utleie av ferieleiligheter. 9.3.1 0-alternativet Konsekvenser for 0-alternativet er vurdert på bakgrunn av kommuneplan, reguleringsplaner, gjeldende forskrifter og forvaltningsplaner. Det forventes små endringer i grunnlaget for bygge- og servicenæringen på Jomfruland. Fast bosetting og besøk til øya vil fortsatt gi grunnlag for å opprettholde dagens virksomheter. Byggeaktiviteten er liten når det gjelder nybygg fordi gjeldende planverk er restriktivt på hele øya. Det utføres imidlertid kontinuerlig oppgradering og vedlikeholdsarbeider på hus og hytter. Mange hytter har relativt enkel standard og det vil være et marked for denne type arbeider også i tiden framover. Arbeider på driftsbygninger på gårdsbruk inngår i tiltak som finansieres gjennom UKL. 9.3.2 Vernealternativet Konsekvenser for vernealternativet er vurdert på grunnlag av kommuneplan, reguleringsplaner, forslag til nye forskrifter og forvaltningsplan med retningslinjer. Vernealternativet medfører at det innenfor nasjonalparkens grenser blir generelt forbud mot byggeog anleggsvirksomhet. Konsekvensen er imidlertid liten fordi et meget begrenset antall bygninger inngår i verneområdet. Alle berørte bygninger på Jomfruland ligger innenfor gjeldende landskapsvernområde hvor det også i dag bestemmelser om at utforming og utseende på eksisterende bygninger ikke må endres vesentlig. Forslag til ny forskrift med retningslinjer åpner for at det etter søknad kan gis tillatelse til tilbygg på inntil 10 kvadratmeter tilbygg i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 m2 etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng. Dette tilsier at det fremdeles vil være visse muligheter til å oppgradere hytter, også på innsiden av vernegrensen, selv om de fleste av hyttene er større enn den arealgrensen i dag. Figur 20 Det pågår kontinuerlig arbeid med til dels betydelig oppgradering av hytter med hjemmel i kommuneplan og gjeldende reguleringsplan. Dette kan fortsette, men begrenses på innsiden av vernegrensen. Et nasjonalparksenter vil gi muligheter for oppdrag til lokal byggenæring. Omfanget vil avhenge av ambisjonsnivået for et slikt senter. Det kan være snakk om alt fra enkel tilrettelegging i en eksisterende bygning til et flott nybygg til flere 10-talls millioner. Etablering av ny bebyggelse vil være avhengig av at det gjøres endringer i kommuneplanen for Kragerø kommune. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 44 Økt besøk til området vil gi grunnlag for å utvikle servicefunksjoner knyttet til transport, overnatting, gårdsturisme, bespisning, utstillinger og nye aktivitetstilbud. Utvikling av gårdsturisme vil også ha betydning for å opprettholde landbruksdriften på øya. Nasjonale myndigheter har fokus på at verneområder skal gi grunnlag for sysselsetting og verdiskapning i distriktene. Det vil også være mulig å søke om midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter. Omfanget av utvidet virksomhet og verdiskapning vil være helt avhengig av i hvilken grad mulighetene nasjonalparketableringen gir utnyttes lokalt og regionalt. 9.3.3 Konsekvenser for bygge- og servicenæring på Jomfruland 0-alternativet Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene vurderes som ubetydelige. Dette begrunnes med: • • Verneverdiene trues i liten grad av bygge- og servicenæringen fordi disse omfattes av gjeldende områdevern som gir restriksjoner. Kommuneplanens føringer åpner ikke for økt aktivitet. Grunnlaget for næringsvirksomhet opprettholdes uendret Bygge- og servicenæring på Jomfruland 0-alternativet Konsekvenser for verneverdiene Ingen / ubetydelig Konsekvenser for bruksinteressene Forutsetning Ingen / ubetydelig Vernealternativet Konsekvensene for verneverdiene vurderes som ubetydelige. Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som ubetydelige hvis det ikke etableres nye attraksjoner og aktivitetstilbud på Jomfruland. På bakgrunn av betydelig potensiale for ny virksomhet og aktivitet ved etablering av nasjonalpark vil konsekvensen kunne bli middels positiv. Det presiseres at dette forutsetter at mulighetene utnyttes lokalt og at det oppnås økonomisk støtte gjennom nasjonale ordninger. I tillegg må kommuneplanen endres slik at det legges til rette for utvikling. Bygge- og servicenæring på Jomfruland Vernealternativet Konsekvenser for verneverdiene Ingen / ubetydelig Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Middels positiv Forutsetning Vern som nasjonalpark uten nye attraksjoner og aktivitetstilbud på Jomfruland Vern som nasjonalpark og etablering av nye attraksjoner og aktivitetstilbud på Jomfruland med bidrag fra offentlige midler Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 45 9.4 Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Bruksanalysens spørreundersøkelse viser at området oppfattes som meget attraktivt i dag. Dette gjelder både hytteeiere og besøkende. Mange, ca. 50 %, oppgir naturopplevelser eller nærhet til vakkert kulturlandskap som en hovedårsak til besøk, mens om lag 25 % angir rikt biologisk mangfold eller geologisk nasjonalarv. Andelen som kom med en forening eller klubb, som botanikere eller fugletittere utgjorde ca. 5 %. 9.4.1 0-alternativet Konsekvenser for 0-alternativet er vurdert på bakgrunn av kommuneplan, reguleringsplaner, gjeldende forskrifter og forvaltningsplaner. Kunnskapen om stedets verneverdier er antagelig relativt begrenset. Det finnes brosjyrer og en instruktiv utstilling ved fyrene på Jomfruland som formidler historien om øyas dannelse. Her gis også informasjon om Geoparken og andre verneverdier som flora og fugleliv. Innenfor nasjonalparkgrensen er det informasjonstavler om Geoparken ved Tangbukta på Jomfruland og på Stangnes, som ligger på fastlandet. Det er et generelt inntrykk at de aller fleste som ferdes på Jomfruland og Stråholmen har respekt for øyenes verneverdier. Ferdselsforbudet i fuglereservatene bidrar til en generell kunnskap om fuglelivet, men det er ikke alle som respekterer forbudet. Det er en alminnelig oppfatning at det er forbud mot å fjerne stein fra rullesteinsområdene. Det foreligger ingen planer eller andre trender som skulle tilsi at områdets attraktivitet eller funksjon som kunnskapsformidler vil endre seg i tiden framover. 9.4.2 Vernealternativet Opprettelse av nasjonalpark vil få mye oppmerksomhet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Utviklingen i andre nasjonalparker viser dette. Både Ytre Hvaler og Færder nasjonalpark har nylig fått sendetid på riksdekkende fjernsyn med til dels omfattende informasjon om områdenes verneverdier. Alle nasjonalparker har egen hjemmeside med opplysninger om verneverdier og aktivitetstilbud. Det arbeides for tiden med et nasjonalt prosjekt med merkevarebygging. Noe av formålet er å gi nasjonalparkene i Norge en tydeligere felles identitet (se kap. 9.2). Erfaringer fra andre nasjonalparker Samarbeid med andre nasjonalparker kan gi betydelig «drahjelp» i arbeidet med å øke nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler og attraksjonskraft. Ytre Hvaler nasjonalpark Nasjonalparken er opprettet samtidig og ”vegg-i-vegg” med Kosterhavet nationalpark i Sverige. Til sammen utgjør disse områdene nesten 750 kvadratkilometer kystnære og marine områder. Det særegne kystlandskapet i de vernede områdene har lite infrastruktur og domineres av svaberg og vindpåvirket kystskog. Det biologiske mangfoldet er stort og omfatter mange artsgrupper. Også sjøbunnen er variert og rik, med grunne ålegrasenger, hardbunnsområder og dyp ned mot 470 meter, dominert av salt og kaldt dypvann som kommer inn fra Skagerrak. Flere kaldtvannskorallrev finnes, og spesielle bunnfredningsregler gjelder. Sjøpattedyr som niser og sel observeres ofte, og det er egne regler som verner sjøfugler og kasteområder for sel (der selene føder ungene sine). Nasjonalparksenteret ligger i Skjærhalden, som er kommunesenter i Hvaler kommune, rett på utsiden av nasjonalparken. Senteret er anlagt i et eksisterende bygg med relativt lave kostnader til etablering (ca. 0,5 mill. kr) og er et av Norges 15 autoriserte nasjonalparksentre. Det ble åpnet 09.09.2009, samtidig med den offisielle åpningen av Ytre Hvaler nasjonalpark og Kosterhavets nationalpark i Sverige. Senteret har som mål å bedre forståelsen for kystens verdier og ønsker å bidra til kunnskap og forskning, og vil være et naturlig knutepunkt for ulike interessegrupper i Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 46 nasjonalparken. På senteret finnes utstilling med tekst og bilder, eksempler på forekomster fra naturen i nasjonalparken og bildeframvisning på skjerm. I Lilleputtsenteret i havnen finnes det også et utendørs akvarium som gir et lite innblikk i livet under havoverflaten. Besøkstallene til nasjonalparksenteret har hatt følgende utvikling: 2009: 2010: 2011: 1700 7700 7600 2012: 2013: 2014: 8500 8900 9200 Senteret mottok i løpet av 2014 nærmere 20 skoleklasser, 50 grupper og 15 turistbusser. I tillegg er Lilleputtsenteret meget godt besøkt, med anslagsvis 100 000 besøkende hvert år. Figur 21 Øverst: Hjemmeside for Ytre Hvaler nasjonalpark med opplysninger om nasjonalparkens verneverdier, regler, forvaltningsplan og aktiviteter som tilbys. Til høyre opplysninger om Skjærgårdens hus som rommer Ytre Hvaler nasjonalparkstyre, Statens naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten og Hvaler kommunes avdelinger for Kultur og Næring. Huset ligger på Skjærhalden med utsikt ut mot Ytre Hvaler nasjonalpark Under: Eksempel på enkle aktiviteter i nasjonalparken tilrettelagt både for barn og voksne med betydelig vekt på kunnskapsformidling. Samtidig med åpning av nasjonalparken ble det opprettet stilling som naturveileder og oppsynsmann som begge er ansatt i SNO. Nasjonalparkforvalteren understreker den store betydningen av disse stillingene. Naturveileder bidrar vesentlig til informasjon og formidling, spesielt til grupper som skoleklasser. Oppsynsmann er nødvendig, blant annet for å påse at ferdselsforbudet i sjøfuglområdene respekteres. Det foreligger ikke tellinger av antall besøkende ute i parken. Inntrykket er at det er svært mye mennesker på fine sommerdager. Det ligger en teltplass innenfor parkens grenser. Denne har fått økt utenlandsk besøk etter at nasjonalparken ble åpnet. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 47 Færder nasjonalpark I regi av Færder nasjonalpark, som ble opprettet i 2013, arbeides for tiden aktivt med prosjekter og tiltak, bl.a. etablering av nasjonalparksenter. Senteret vil inneholde følgende: (Iflg. Tønsberg blad 09.02.2014) • • • • Resepsjon på 43 kvadratmeter. Atrium med plass til 60 personer. Kan brukes til for eksempel undervisning. Restaurant på 103 kvadratmeter, pluss kjøkken (46 kvm) og bar (25 kvm). I tillegg blir det avsatt arealer til kontorer til nasjonalparkforvalter. Statens naturoppsyn vil trolig også ha en base i lokalet Figur 22 Færder nasjonalparksenter bygges der restauranten på Verdens Ende på Tjøme ligger i dag. Det skal omfatte utstilling og restaurant. Senteret skal også romme forvaltningsknutepunkt for nasjonalparken Kilde: Olaussen rådgivende ingeniørkontor AS Vestfold fylkeskommune, regionalavdelingen har tatt initiativ til prosjektet: «Færder nasjonalpark – kunnskap og næring». Budsjettet er på 425 000. Det gjennomføres for tiden en strategiprosess for næringsutvikling i randsonen av Færder Nasjonalpark. Det er definert fire delprosjekter: • • • • Merking i sjø: Utarbeide innspill til kommunene og staten om merking av skjær, grunner og plasser for landligge/ankring, med tanke på økt trafikk; spesielt av fritids- og lystbåter Merking og kommunikasjon: Kartlegge behov for fysisk merking og bruk av kommunikasjonskanaler Merkevaren: Utvikle grunnlag for merkevarestrategi Kunnskap og rammer: Kartlegge næringslivets ønsker, behov og satsningsvilje og samlet potensial. Beskrive muligheter og forutsetninger for å lykkes med næring Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 48 Utenlandske nasjonalparker Kosterhavets nationalpark i Sverige og Thy nationalpark i Danmark rapporter begge om økt besøk etter at parkene ble åpnet. Kosterhavet regner med at det nå er over 500 000 besøkende pr. år. Et nylig estimat for Thy er ca. 1,2 millioner besøkende pr. år. I 2005 var besøkstallet estimert til å være rundt 800 000, slik at det har vært en økning etter området fikk nasjonalparkstatus. De siste årene har derimot antall besøkende vært relativt stabilt. Dette kan bl.a. skyldes endring av fergeruter. Figur 23 Eksempel på aktiviteter som tilbys Kosterhavets nationalpark har opprettet «natursti» under vann. I Thy nationalpark i Danmark kan du booke en naturveileder som viser deg rundt i parken. Veiledere kan både være ansatte i den lokale naturstyrelsen eller private aktører som har inngått samarbeidsavtale med nasjonalparken, en såkalt «Nationalpark Partner». Studien av andre nasjonalparker viser at det stor forskjell på investeringsnivå ved etablering av parkene. Et generelt inntrykk er at mer besøk i første rekke ikke genereres av opprettelsen av nasjonalpark, men av grad av tilrettelegging og tilbud på aktiviteter. Det er derfor på denne bakgrunn vanskelig å fastslå om områdets attraksjonskraft vil øke ved vernealternativet. Når det gjelder nasjonalparken som kunnskapsformidler, viser eksemplene fra andre parker at det satses betydelig på informasjon om de verneverdiene den enkelte park representerer. Det finnes gode forbilder og maler for hvordan dette arbeidet bør legges opp. Dette arbeidet krever også at det tilføres ressurser utover «grunnpakka» som ytes ved opprettelse av nasjonalpark. Ansettelse av egen naturveileder vil kunne ha avgjørende betydning. Vurdering av forslag i utkast til forvaltningsplan og tiltaksplan I utkast til forvaltningsplan inngår forslag til tiltaksplan, tabell B «Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv». Disse er nærmere omtalt i kap. 9.2.3. Flere av tiltakene, som trykt informasjonsmateriell med kart, informasjon på fergene, informasjonspunkt ved innfallsporter, informasjonsskilt om ferdselsforbud og verneverdier f.eks. på Sandbakken, vil uten tvil bidra til økt kunnskap og respekt for verneverdiene i nasjonalparken. Virkningen vil være at folk i større grad tar hensyn og innretter sin adferd slik at sårbare arealer ikke skades. Forslaget inneholder relativt få tiltak som gir grunnlag for nye opplevelser for besøkende. Det skal opprettes flere merkede stier og bål/sitteplasser. Dette er positive tiltak, men ikke egnet til å gjøre området vesentlig mer attraktivt. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 49 Med unntak av informasjonstiltak foreslås det ikke tiltak på utsiden av selve nasjonalparkområdet. Spesielt på Jomfruland vil dette være en utfordring. Adkomstsonene både ved Tårnbrygga og Aasvikbrygga er preget av visuelt skjemmende partier. Mangelfullt renovasjonssystem er også en utfordring. For å gjøre Jomfruland nasjonalpark til et virkelig attraktivt besøksmål må det avsettes midler til tiltak på utsiden av vernegrensen. De konkrete skjøtselstiltakene i forslag til forvaltningsplan er i stor grad preget av hensynet til biologiske verneverdier. Et eksempel på dette er eikeskogen på Jomfruland hvor det fremgår at «Grov, død ved av eik og ved av hassel skal bli liggende». Dette vil ikke bidra til å skape de attraktive skogbildene som appellerer til folk flest. Det bør vurderes om en sone nærmest vegen kan ha en mer parkmessig behandling. Når det gjelder hasselskogen er det utelukkende fokus på gammel hasselveds betydning for det biologiske mangfoldet. Det er tidligere kulturmark hvor det har foregått produksjon av hasselnøtter. Foryngelse av et mindre parti av hasselskogen med informasjon om den historiske hasselproduksjonen er det eksempel på en mulig attraksjon. Figur 24 Hasselskogen helt nord på Jomfruland hvor det i sin tid foregikk produksjon av hasselnøtter. Til høyre åpen eikeskog med åpen gressflate under. Det er et stort potensiale for å tilrettelegge for ulike aktiviteter som kan gjøre nasjonalparken attraktiv. Dette er helt avhengig av hvordan muligheten gripes lokalt, på øyene Jomfruland og Stråholmen, og i kommunen. En forutsetning er at utbygging og tilrettelegging av virksomheter som vil kunne medføre konflikt i forhold til verneverdiene unngås. Utnyttelse av lokal kunnskap og erfaring er sentralt i denne sammenheng. Kulturlandskapsseminarene på Stråholmen er i så måte et godt eksempel. Etablering av nasjonalparksenter Etablering av nasjonalparksenter vil ha stor betydning for nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler. Erfaringene fra Ytre Hvaler viser at «stort og dyrt» ikke er nødvendig, men at det er viktig å fylle senteret med innhold som skaper interesse. Lokalisering av senteret er avgjørende for besøk og hvilke grupper en når fram til. En lokalisering på Jomfruland vil kunne gi mange positive ringvirkninger med positive konsekvenser for næringsutvikling. Det er likevel liten tvil om at en lokalisering på fastlandet, f.eks. nær fergekaia i Kragerø, vil gi mulighet til å nå fram til betydelig flere. Tilgjengelighet med bil, buss og offentlig kommunikasjon er sentralt, det samme gjelder potensialet for helårsdrift. Senteret kan bli et besøksmål for skoleklasser og andre grupper fra hele regionen og ikke bare et tilbud for dem som allerede har bestemt seg for å besøke nasjonalparken. Forvaltningsknutepunktet kan også legges til samme sted, slik løsningen er i mange andre nasjonalparker. Vurdert på bakgrunn av nasjonalparkens rolle som kunnskapsformidler, vil en slik lokalisering ha størst potensiale for positiv konsekvens. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 50 9.4.3 Konsekvenser for kunnskapsformidling og attraksjonskraft 0-alternativet Konsekvenser for bruksinteressene og verneverdiene vurderes som ubetydelige. Kunnskapsformidling og attraksjonskraft 0-alternativet Konsekvenser for verneverdiene Ingen / ubetydelig Konsekvenser for bruksinteressene Forutsetning Ingen / ubetydelig Vernealternativet Konsekvensene for verneverdiene vurderes som liten - stor positiv avhengig av omfang av bevilgninger. Dette begrunnes med: • • • Vernet vil medføre bedre informasjon om verneverdiene og den generelle kunnskapen i befolkningen vil øke. Etablering av nasjonalparksenter vil åpne muligheten til å nå ut med informasjon til flere enn dem som besøker parken Konkrete tiltak med kanalisering av ferdsel, skilting i terrenget og informasjon på ferger og ved innfallsporter vil bidra til økt respekt for verneverdiene slik at folk tilpasser sin adferd Tilrettelegging av aktivitetstilbud som har særlig fokus på verneverdiene vil gi økt positiv konsekvens. Dette gjelder spesielt hvis det også opprettes stilling som naturveileder og økt tilsyn med at ferdselsforbud og andre bestemmelser overholdes Konsekvenser for bruksinteressene vurderes som Ingen / ubetydelig - liten positiv avhengig økte bevilgninger/investeringer. Dette begrunnes med: • • Opprettelse av nasjonalpark vil ikke gjøre området utpreget mer attraktivt for besøkende hvis det ikke gjennomføres tiltak utover det som er angitt i verneforslaget. Mangel på tiltak på utsiden av vernegrensen bidrar til dette Nasjonalparken vil representere en betydelig mulighet for å etablere nye attraksjoner og aktiviteter som kan gi grunnlag for lokal verdiskapning og sysselsetting Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Vernealternativet Konsekvenser for verneverdiene Liten positiv Middels positiv Konsekvenser for bruksinteressene Ingen / ubetydelig Liten positiv Forutsetning Vern som nasjonalpark uten bevilgninger utover minimum Vern som nasjonalpark og økte bevilgninger, herunder etablering av nasjonalparksenter, ansettelse av naturveileder, økt tilsyn og aktivitetstilbud med fokus på informasjon om verneverdiene Vern som nasjonalpark uten bevilgninger utover minimum Vern som nasjonalpark og økte bevilgninger/investeringer til tiltak / aktiviteter - også på utsiden av verneområdet Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 51 9.5 Oppsummering og sammenstilling av konsekvenser 9.5.1 Oppsummering Verneforslaget vil medføre utvidet vern sammenlignet med dagens situasjon. Den største forskjellen er at store sjøområder og et stort antall holmer og skjær vil inngå i nasjonalparken. Mange holmer og skjær er vernet som naturreservater i dag og flere inngår i Skjærgårdsparken hvor adferdsregler begrenser annen bruk enn friluftsliv. Kommuneplanen for Kragerø kommune legger i svært liten grad opp til tiltak innenfor det foreslåtte nasjonalparkområdet. Planen har klare føringer om at kulturlandskapene på Jomfruland og Stråholmen, som er av nasjonal verdi, må opprettholdes. Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som omfatter 22 områder fordelt over hele landet. Utvalgte kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturmiljøer/-minner og naturmangfold. Gjennom ordningen mottas økonomiske tilskudd til mange ulike tiltak, for eksempel inngjerding, rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter. Dette har stor betydning for å opprettholde landbruksdriften som i utgangspunktet har svært marginale forhold. For øyene Jomfruland og Stråholmen vil nasjonalparken i stor grad omfatte arealer som inngår i gjeldende områdevern med landskapsvernområder på begge øyene og til sammen tre naturreservat, ett på Stråholmen og to på Jomfruland. Rullesteinstranda og Vestre Saltstein på Jomfruland, som ikke omfattes av dagens verneområder, inngår i det foreslåtte nasjonalparkområdet. Omfang av økonomisk støtte til nasjonalparken kan ikke angis med sikkerhet. Dette vil avhenge av politiske vedtak, men det vil uansett bli gitt tilskudd til etablering av ny forvaltning og lønn til nasjonalparkforvalter. Det vil også bli gitt tilskudd til opprettelse og drift av nasjonalparksenter. Støtte til konkrete tiltak ute i verneområdene vil avhenge av søknader som fremmes, men ligger i andre parker i 2014 på 700 – 900 000 kr. Verneforslagets forslag til nye forskrifter og forvaltningsplan er i stor grad basert på gjeldende regelverk og planer. Nasjonalpark er i utgangspunktet en strengere verneform enn landskapsvernområde men snillere enn naturreservat. Både gjeldende forskrifter og forvaltningsplaner har imidlertid relativt strenge bestemmelser om bruk av områdene og hensynet til de biologiske verneverdiene er i stor grad hensyntatt. Den praktiske forskjellen vil bli relativt liten. Verneforslaget innebærer en forenkling fordi 17 gjeldende forskrifter og flere forvaltningsplaner slås sammen. Forslag til nytt regelverk er omfattende, og vil tilsynelatende medføre større grad av bestemmelser som er juridisk bindende. Dette kan gi negativ konsekvens hvis mulighet for lokal tilpasning og fleksibilitet svekkes. For områder som ikke er vernet i dag, innebærer verneforslaget en innskjerping. Det innføres begrensninger på motorisert ferdsel og inngrep på rullesteinstranda, samt henting av stein til vedlikehold av steingjerder. For verneverdiene gir dette positiv konsekvens, mens bruksverdi for tradisjonelt landbruk kan bli noe negativ. Nasjonalparken vil bli inndelt i soner. Innenfor sone A kulturlandskap, foreslås det mange unntak fra generelle forbud for å legge til rette for fortsatt landbruksdrift. For å imøtekomme lokalt ønske om nydyrking av arealer på Stråholmen, opprettes det to landskapsvernområder. Verneforslaget følger godt opp registrerte trusler og konflikter som er påpekt i Bruksanalyse for Jomfruland nasjonalpark (Asplan Viak 2014). For verneverdiene vil forslaget gi positiv konsekvens. Tiltak som foreslås begrenses imidlertid i stor grad til områder som ligger på innsiden av nasjonalparkgrensen. Det er i konsekvensutredningen forutsatt at opprettelse av nasjonalpark vil medføre noe mer besøk til området. Spesielt på Jomfruland, hvor nasjonalparken bare vil omfatte en tredjedel av arealet, vil økt ferdsel berøre hele øya. For å unngå negative konsekvenser med fortsatt forstyrrelse av fastboende og hytteeiere og forsøpling av arealer på utsiden av vernegrense, må det i større grad angis tiltak på øyas sentrale og mest beferdede områder. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 52 Et generelt inntrykk, basert på erfaringer fra andre nasjonalparker, er at mer besøk i første rekke ikke genereres av opprettelsen av nasjonalpark, men av grad av tilrettelegging og tilbud på aktiviteter. Med utgangspunkt i politisk målsetning om å øke bruken av verneområdene til reiseliv, har Miljødirektoratet støttet prosjekter for å tilrettelegge slik at naturverdier kan brukes aktivt og bidra til samfunns- og næringsutvikling, som er bærekraftig over tid. Å formidle kunnskap om naturarven, ta bedre vare på den og tilrettelegge for økt bruk, har vært gjennomgående satsinger. Vernet utløser store muligheter for lokal satsing og det finnes mange gode forbilder for hvordan tilbud kan utvikles. Prosjekter som følger opp nasjonale føringer om aktiv og bærekraftig utnyttelse av verneverdiene, vil også kunne få vesentlig andel av offentlig støtte. Avhengig av omfang av nye tiltak vil konsekvensen av vernet kunne bli betydelig mer positiv. Dette vil kreve godt samarbeid mellom forvaltningsmyndighet og lokale aktører og evne til utvikling av tiltak som gir økt verdiskapning og sysselsetting, samtidig som verneverdiene sikres og utvikles. 9.5.2 Sammenstilling av konsekvenser Det er for alle tema gjort skille mellom konsekvens for verneverdiene og konsekvenser for bruksinteressene. Grad av konsekvens vil i betydelig grad avhenge av omfang av økonomiske tilskudd fra det offentlige og i hvilken grad mulighetene nasjonalparken gir til ny aktivitet og nye etableringer utnyttes lokalt. Konsekvensene er på denne bakgrunn vurdert på grunnlag av to scenarier: • • Scenario 1: Økonomiske tilskudd på minimumsnivå ved etablering og drift av nasjonalpark. Ordningen med tilskudd gjennom utvalgte kulturlandskap opprettholdes. Tiltak beskrevet i utkast til forvaltningsplan gjennomføres. Tilskudd til tiltak øremerket skjøtsel og annen tilrettelegging kan bli lavere enn erfaringstall fra andre nasjonalparker viser. Det forutsettes videre liten grad av aktivitet og satsing lokalt Scenario 2: Viser mulighetene opprettelse av nasjonalpark kan gi. Det forutsetter økt nivå på tilskudd, herunder til tiltak også på utsiden av vernegrense. Større grad av lokal aktivitet og satsing Konsekvenser scenario 1 Forutsetning: Minimum tilskudd, liten lokal satsing. Tiltak beskrevet i utkast til forvaltningsplan gjennomføres. Tema 0-alternativet Vernealternativet Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Liten positiv Ubetydelig -liten negativ Liten negativ Ingen / ubetydelig Liten positiv Liten negativ Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Liten positiv Ingen / ubetydelig Tradisjonelt landbruk Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ferdsel og bruk Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 53 Vernealternativet i scenario 1 gir en ubetydelig til liten negativ konsekvens for bruksinteressen for tema tradisjonelt landbruk og liten negativ konsekvens for tema ferdsel og bruk. Bakgrunnen for dette er: • • For landbruket vil vernet i noen grad gi endrede forutsetninger med forbud mot blant annet jordbearbeiding og uttak av stein til steingjerder. Det kan også virke negativt at retningslinjer, for eksempel for beite, blir så detaljerte at fleksibilitet og lokal tilpasning basert på kunnskap og erfaring hindres For ferdsel og bruk vil utfordringene med uønsket forstyrrelse og forsøpling på utsiden av nasjonalparkgrensen tilta ved økt tilstrømning til området Konsekvenser scenario 2 Scenario 2 viser mulig potensiale ved opprettelse av nasjonalpark. Dette forutsetter: • • Nivå på tilskudd betydelig utover minimumsnivå Vesentlig lokal satsing/investering, delvis med støtte fra nasjonale ordninger Tema 0-alternativet Vernealternativet Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Middels positiv Liten positiv Liten negativ Ingen / ubetydelig Middels positiv Liten positiv Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Middels positiv Ingen / ubetydelig Ingen / ubetydelig Middels positiv Liten positiv Tradisjonelt landbruk Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Ferdsel og bruk Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Bygge- og servicenæring på Jomfruland Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Kunnskapsformidling og attraksjonskraft Konsekvenser for verneverdiene Konsekvenser for bruksinteressene Vernealternativet i scenario 2 vurderes til å gi positive konsekvenser. Konsekvensene for verneverdiene er mest positive. Følgende forhold påpekes som sentrale for at konsekvensene skal bli så positive som scenario 2 indikerer: • • • • • Oppretthold av landbruksdrift er helt vesentlig for å ivareta verneverdiene i nasjonalparken. En forutsetning for dette er at landbruk og dyrehold opprettholdes på hele øya Jomfruland. Næringen her er helt avhengig av økonomiske tilskudd og annen tilrettelegging for å bestå. Det er like viktig for landbruksnæringen at ordningen med Utvalgte Kulturlandskap opprettholdes som at det opprettes nasjonalpark. Hvis ordningen bortfaller, må tilskudd utløst av nasjonalparken i betydelig grad nyttes til tiltak i landbruket, også på utsiden av vernegrensa Lokal kunnskap og erfaring om tradisjonell landbruksdrift og skjøtsel må videreføres og utnyttes Tiltak med kanalisering av ferdsel må omfatte hele Jomfruland, ikke bare nasjonalparken. Det samme gjelder tiltak for å øke attraksjonskraften. Supplerende kartlegging av naturverdier er nødvendig for å identifisere særlig sårbare arealer. Oppsyn må styrkes Nye tiltak må planlegges slik at verneverdiene ikke trues Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 54 10 AVBØTENDE TILTAK Samlet konsekvens vurderes i relativt liten grad som negativ. Det er imidlertid påpekt flere forhold i utredningen som isolert sett kan gi en negativ konsekvens, selv om temaet samlet sett ikke vurderes slik. Under gis innspill som kan bidra til å redusere mulig negativ konsekvens. 10.1 Avgrensning av nasjonalpark og landskapsvernområder 10.1.1 Områder utenfor vernegrensa Konsekvensutredningen påpeker at områder som ligger på utsiden av vernegrensa har stor betydning for landskapsverdi og for å ivareta verdien som kvartærgeologisk naturdokument. Verdien av kulturlandskapene er, spesielt på Jomfruland, knyttet til helheten av området. Det er foreslått at et område på Stråholmen (hytterekken) som ligger i et landskapsvernområde i dag, ikke tas med i nasjonalparken. Dette begrenser muligheten til å hindre at trevegetasjon og kratt, som har betydning for fugleliv og landskapsverdi, fjernes. Dagens grunneiere har antagelig stor forståelse for verneverdiene, men det er ikke sikkert at alle framtidens eiere vil ha samme holdning. Tilsvarende gjelder hytteområde på innsiden av rullesteinstranda, men på utsiden av vernegrensa på Jomfruland. Området har avgjørende betydning for opplevelsen av et av de mest særpregete områdene på Jomfruland. Formålet med nasjonalpark, som det fremgår av naturmangfoldloven, er å verne større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap som er uten tyngre naturinngrep. Dette er vanskelig forenlig med graden av bebyggelse og inngrep som preger Jomfruland og deler av Stråholmen. Det er også forståelse for at områder med hytter er lagt på utsiden av vernegrensa. Erfaringer fra andre nasjonalparker viser at det brukes betydelige ressurser på å behandle dispensasjonssøknader knyttet til hyttebebyggelse. Plan- og bygningsloven § 11.8 som omhandler hensynssoner, peker på muligheten til å avsette randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder som hensynssone. Dette kan skje samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde og det kan fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det anbefales sterkt at denne muligheten vurderes benyttet. Et eksempel på utvidet bruk av hensynssoner finnes i regional plan for kystsonen for Vestfold som peker på mulighetene i Plan- og bygningsloven § 11-8. Planen er vedtatt av fylkestinget 06.11.2014. I planen heter det at «I forhold til nasjonalparken vil det være hensiktsmessig å se spesielt på arealene som ligger rett utenfor grensen til parken (randsonen) slik at man får til en god lokalisering av knutepunkter som skal betjene parken, bl.a. båtskyss og overnatting. Kommunen bør i sitt kommuneplanarbeid ha fokus på dette og utarbeide utfyllende bestemmelser for randsonen». Det heter videre at «Kommunen skal utarbeide retningslinjer og bestemmelser som supplerer verneforskriften. Både innenfor nasjonalparken og i randsonen bør det innføres hensynssoner etter §11-8 c. I randsonen til nasjonalparken skal kommuneplanen vise arealbruk med retningslinjer og bestemmelser som ivaretar vernehensyn. Kommuneplan skal vise områder som kan utvikles som knutepunkter for verdiskaping og næringsutvikling rettes mot nasjonalparken». Her anbefales at hensynssoner også kan nyttes som virkemiddel for å lokalisere næring som betjener parken. For Kragerø kommune vil det være aktuelt å bruke hensynssoner på Jomfruland og Stråholmen, både for å ivareta viktige verneverdier i randsonene til nasjonalparken og for å legge til rette for næringsutvikling på arealer som ikke er i konflikt med verneformålet. 10.2 Forskrift Forslag til verneforskrifter er laget etter mal fra tilsvarende verneområder. For menigmann er den vanskelig tilgjengelig, både fordi den er lang og fordi den inneholder en rekke unntak fra generelle forbud. I tillegg er det mange henvisninger til retningslinjer i forvaltningsplanen. Det legges også opp Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 55 til at forvaltningsmyndigheten i stor grad må behandle søknader for å tillate tiltak. Dette vil kreve store administrative ressurser. Et mulig avbøtende tiltak vil være å tilstrebe en forskrift med mer konkrete bestemmelser hvor det i mindre grad legges opp til behandling av søknader. Det hadde også vært ønskelig at bestemmelser som angår sonene A og B i større grad var samlet i en og samme paragraf. Det anbefales at det så raskt som mulig lages en populærversjon av regelverket. Det er vesentlig at denne bygges opp slik at det klart fremgår hvilke regler som gjelder hvor. 10.3 Forvaltningsplan med retningslinjer og tiltaksplan Utkast til forvaltningsplan inkluderer et omfattende forslag til retningslinjer som skal være juridisk bindende. Et generelt inntrykk er at disse er meget detaljrike. Det bør vurderes som retningslinjene kan kortes inn og at deler av innholdet kan flyttes til veiledende informasjon. Et eksempel er retningslinjen til § 3.1.2: Beiting i sone A. Den innledende bestemmelsen gir klare føringer om hva som er målet med beitingen: På Jomfruland og Stråholmen skal beitetrykket være slik at årets tilvekst, inkludert oppslag av kratt holdes i sjakk, samtidig som det ikke skal overbeites med fare for at sjeldne eller truede plantearter går ut. De etterfølgende lange og detaljerte retningslinjene om bruk av de ulike beitene, gir god informasjon, men bør av hensyn til fleksibilteten ikke være juridisk bindende. Det må legges til grunn at grunneier og dyreholder vil respektere føringene som gis og for øvrig har den kunnskap som er nødvendig for å regulere beitet gjennom sesongen. Utover en generell oppfordring om å forkorte og forenkle retningslinjene, gis følgende innspill til endringer som vil redusere mulige negative konsekvenser: • • • • • • • Tiltak må i større grad omfatte områder utsiden av vernegrensen, spesielt på Jomfruland. Dette gjelder støtte til dyrehold, inngjerding av beitemarker, kanalisering av ferdsel, søppelhåndtering og generell opprusting av innfallsportene Bestemmelser om forbud mot henting av stein på rullesteinstranda bør vurderes med sikte på at det gjøres unntak for hver enkelt gårdbruker for henting av stein på egen eiendom for reparasjon av sine gjerder Bruk av fosforholdig mineralgjødsel i Stråholmen landskapsvernområde bør vurderes tillatt for å gi optimal effekt av bruk av tang Våtmarkenes betydning for fuglelivet er i liten grad omhandlet i forslag til forvaltningsplan, det samme gjelder sjøfuglområdene i sjø med nasjonal verdi i nordre del av nasjonalparken Etablering av f.eks. sitteplasser må lokaliseres til områder som ikke er spesielt sårbare. Et godt eksempel er området rundt Tårntjenna som allerede er opparbeidet Det må avsettes ressurser i tiltaksplan til økt oppsyn for å sikre at verneverdiene ivaretas. Dette gjelder bl.a. ferdselsforbud i sone B Generelt bør det bygges opp under og legges til rette for utnyttelse av lokal nedarvet kunnskap, dugnadsånd og engasjement til kunnskapsformidling Anbefalingene er delvis hentet fra bruksanalysen. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 56 11 KILDER • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Askeladden kulturminnedatabase, https://askeladden.ra.no/askeladden/ Asplan Viak 2009: Kartlegging av hekkende fugl i Stråholmen landskapsvernområde og naturreservat i 2007. Asplan Viak 2014: Landskapsanalyse Jomfruland nasjonalpark Asplan Viak 2014: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Asplan Viak 2014: Viktige sjøfuglområder Jomfruland nasjonalpark Biofokus 2007: Oppdatering av vegetasjonskart over Stråholmen landskapsvernområde og Stråholmen naturreservat, Kragerø, 2006. Biofokus 2010: Beitemarkssopp på Stråholmen, Kragerø. Innspill til forvaltningsplan. Biofokus 2013: Kartlegging av naturtyper i planområde for Jomfruland nasjonalpark, Kragerø, Telemark. Bjørvik, Tor 2013: Jomfruland, registrering av kulturminner 2013 Direktoratet for Naturforvaltning 2008. Områdevern og forvaltning. DN håndbok 17. Geoparken, http://www.geoparken.no/Geolokaliteter/Krageroe Feste Grenland AS 2007: Landskapsanalyse og skjøtselsplan for Jomfruland Beitelag Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde 2010-2019 Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan Sandbakken naturreservat Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for havstrender i Telemark Fylkesmannen i Telemark, 2012: Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde Jansen, Ivar 1987: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Telemark Jansen, Ivar 1982: Kvartærgeologisk kart for Jomfruland og Stråholmen, Kiil, Torstein 2014: Stråholmen - bosettingshistorien med nyere tids kulturminner Miljødirektoratet 2014: Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Norsk institutt for vannforskning 2014: Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Telemarksforskning v/ Bent Aslak Brandtzæg og Per Ingvar Haukeland, TF-notat nr. 21/2012 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen: Årsrapport 2014.
© Copyright 2024