1. tertialrapport 2015

1. TERTIAL-RAPPORT
Januar – april 2015
2
INNHOLD
INNLEDNING ........................................................................................................................ 4
ØKONOMISK STATUS PR. APRIL OG PROGNOSE FOR 2015 .........................................21
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL ..............................................................................39
PLANSTRATEGI ..............................................................................................................39
MÅL, STRATEGIER OG TILTAK ......................................................................................41
TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER ...................................................................57
RAPPORTERINGSOMRÅDER ............................................................................................59
RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER ..............................................59
BARNEHAGE ...................................................................................................................63
SKOLE..............................................................................................................................65
OPPVEKST ......................................................................................................................68
ARBEID OG KVALIFISERING ..........................................................................................73
HELSE OG OMSORG ......................................................................................................78
KULTUR OG BYUTVIKLING ............................................................................................85
TEKNISKE TJENESTER ..................................................................................................90
3
INNLEDNING
1.Tertialrapport er administrasjonens første rapportering i 2015 vedr. oppfølging av
Kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018 til kommunestyret. Det rapporteres status på
drift og tjenesteproduksjon og det fremmes forslag til tiltak for å sørge for fortsatt forsvarlig og
realistisk drift og utvikling.
Prognose for året er basert på tjenestenes tilbakemelding pr. april 2015.
Kommuneplanens samfunnsdel
En av hovedambisjonene i kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018 er å videreføre
kommunestyrets vedtak for budsjett 2014, herunder sette kraft bak kommunestyrets vedtak i
Kommuneplanens samfunnsdel:

Kontinuerlig og rask endring av tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår
befolkning har

Bred satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid

Investering i våre medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmiljø

Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus på kvalitet, effektivitet og
brukertilfredshet

Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra 2008 – 2013 skal være nedbetalt i 2018
Pr. 1. Tertial 2015 rapporteres det i hovedsak om resultat i tråd med vedtatte ambisjoner.
Økonomi
Rådmannen vurderer at den økonomiske situasjonen i Svelvik kommune er tilfredsstillende
og at den økonomiske kontrollen er gjenvunnet.
Utfordringen er et stort akkumulert underskudd fra tidligere år og mangel på reserver.
Kommunen er derfor ikke i stand til å håndtere store uventede kostnader som har oppstått i
1. Tertial gjennom 10 akuttplasseringer i barnvernet og stor skattesvikt.
Barnevernet
Perioden 1. Tertial 2015 har vært en meget krevende periode i barnevernet med en rekke
ekstraordinære hendelser/forhold:

10 akuttsaker i januar 2015 (ingen tre siste år)

Stor turn-over mht saksbehandlere

4 forskjellige barnevernsledere på 1 år
Denne ”Sorte svanen” (en rekke usannsynlige/sjeldne hendelser som inntrer samtidig) har
påført våre ansatte store belastninger og utfordrer vår mulighet til å drive et forsvarlig
barnevern - kraftig. Kommunestyret har tatt initiativ til, og vedtatt en rekke strategier for
området. Kommunestyret har videre satt ressurser til disposisjon for å bygge et sterkere, mer
4
robust og forebyggende barnevern. Forutsetningene for å lykkes med dette er tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse i barnevernet, noe vi pt. ikke har pga for lav bemanning.
Det er utarbeidet en strategi og handlingsplan for å sørge for forsvarlig drift, både på kort og
lang sikt. Det er også innledet samarbeid med bl.a. tillitsvalgte for å sette fokus på
arbeidsmiljø. Hovedoppgaven er å sørge for tilstrekkelig bemanning og ledelse av tjenesten.
Det pågår rekrutteringsprosesser kontinuerlig. Det er også nødvendig å kjøpe noen
konsulenttjenester gjennom sommeren 2015 for å sikre forsvarlig drift fram til kontoret er fullt
bemannet.
Rådmannen vil også bemerke at konsekvensen av den krevende situasjonen i
barneverntjenesten påvirker den økonomiske utviklingen også innen skole og barnehage.
Det er god dialog og veiledning fra BUF-etat og Fylkesmannen i arbeidet. Det gis råd og
veiledning og tilstøtende avdelinger/tjenester i kommunen bidrar inn med sine ressurser. De
ansatte i barnevernstjenesten har arbeidet meget hardt under ekstremt krevende forhold
siden januar. Til tross for at de fleste er nye i denne type tjeneste besitter de en meget høy
fagkompetase, og de leverer med god kvalitet i de sakene de arbeider med. Dette gir
trygghet og et fundament for videre arbeid.
Skattesvikt
Kommunesektoren har i 2015 opplevd en stor skattesvikt og regjeringen har anerkjent dette.
I revidert nasjonalbudsjett ble kommunene tilført om lag 950 millioner kroner for å
kompenser. For Svelvik kommune er skattesvikten beregnet til ca. 2,0 millioner kroner.
Endringen i rammetilskuddet kompenserer for om lag 50 % av dette. Kompensasjon for
Svelvik kommune beløper seg til kr. 1.028.000,- og foreslås disponert ved å redusere
skatteanslaget.
Konsekvensene av de vedtatte endringene i oppholdsbetaling for barnehagene er vanskelig
å fastslå og rådmannen foreslår at kompensasjon som gis gjennom inntektssystemet i sin
helhet tilfaller barnehagene. Hvorvidt dette er en fullfinansiering eller ikke må det kommes
tilbake til i 2. tertial.
I rammesak for 2016 vil rådmannen komme tilbake med en vurdering av konsekvensene av
kommuneproposisjonen for 2016. I hovedsak varsles det om en vekst i rammene på 4,5 5 milliarder kroner for kommunene og at dette innebærer en realvekst for sektoren. KS har
etter hensyntagen til økte pensjonskostnader, demografiske endringer, nye oppgaver etc.
anslått veksten til mellom 300 og 800 millioner kroner. Satsningene i 2016 er innrettet mot
forebyggende tiltak.
Brukere
Våre systemer for systematisk innhenting av innspill fra våre brukere er mangelfulle og det er
derfor en sterk ambisjon om å intensivere dette arbeidet, både med hensyn til brukerfora,
brukerdialog og brukermedvirkning. Det arbeides godt i enkelte avdelinger – men så langt i
2015 har det ikke vært mulig å avsette ressurser til et systematisk og målretta arbeid med
dette.
5
Organisasjon
Som en viktig del av vårt barnevern ble det 01.02.15 opprettet en forebyggende avdeling i
Oppvekst-tjenesten. Hensikten er å organisere oss slik at vi skal komme ennå tidligere i
kontakt med sårbare barn og familier og på det viset redusere muligheten for en negativ
utvikling.
Det er planlagt en større organisasjonsgjennomgang i 2015, med tilhørende plan for
utvikling. Arbeidet er startet opp i drøftinger med hovedtillitsvalgte. Hovedhensikten med
prosessen er todelt; Redusere kontrollspennet i helse-, sosial- og omsorgssektoren samt å
vurdere helhetlig organisering og struktur for de fire neste årene, før etablering av ny
kommune 01.01.2020. Noen av ambisjonene er å frigjøre ressurser til sterkere stab- og
støttefunksjoner, utviklingsarbeid og ledelse i tjenesteproduksjon og internkontroll.
Arbeidet med kompetanseutvikling er intensivert og rådmannen vurderer at det allerede er
synlige resultater av innsatsen, mest tydelig i Helse- og omsorgstjenesten.
Rådmannen er bekymret for utviklingen mht sykefravær, særlig innen skoletjenesten.
Utviklingen i både korttids- og langtidsfraværet i denne tjenesten har økt kraftig det siste året.
Det er meget gledelig at det er en reduksjon i fravær innen våre helse- og omsorgstjenester,
hele 32%. Det er viktig å få resultater av det igangsatte nærværsarbeidet; herunder
oppfølging av handlingsplanen for IA-arbeidet, kompetanseplanlegging, nye
arbeidstidsordninger, samarbeid om tilretteleggingstiltak med fastlegene, Medarbeiderskap,
internkontrollarbeidet og kursing av alle ledere og tillitsvalgte – i de store tjenestene som nå
har en krevende utvikling; skole og barnehage.
Kapasitet i Svelvikskolen
I forhold til prognosene i skolestruktursaken er det totale elevtallet i Svelvik som forventet på
790 elever, 2 færre enn i skolestruktursaken. Internt mellom barne- og ungdomstrinnet har
elevtallet på barnetrinnet økt med 7 elever, mens elevtallet på ungdomskolen gått ned med 9
elever.
Det er gledelig å kunne registrere en økning i elevtallet på 2.klassetrinn fra 79 elever i 201314 til 88 elever i dag pga. tilflytting til kommunen. Det er derfor nå en utfordring med
kapasiteten på trinnet og elevtallet medfører klassestørrelser på 29-30 elever.
Rådmannen mener det bør vurderes å etablere en ny klasse på 2.klassetrinn for sikring av
tilfredsstillende læringsutbytte og skolemiljø for elevene, samt fremtidig kapasitet til å ta imot
flere innbyggere med barn på det aktuelle klassetrinnet. Dette vil være i tråd med
vekststrategien til Svelvik kommune. For å få en god prosess, samt en helhetlig vurdering
mht økonomi bør delingen av trinnet tidligst gjennomføres fra 01.01.16, gjennom behandling
av Kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019.
På dagens 1.trinn er det også mange elever. Dersom denne gode utviklingen fortsetter, vil
det senere kunne være behov for å vurdere lignende tiltak også på dette trinnet.
6
Kommunereform
Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor,
nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre og trygge barnehager for
barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som
trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med
psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor.
Kommunereformen handler om en bedre organisering i områder der både innbyggere og
næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en
mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne.
Målet med reformen
Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for
kommunens arbeid:




Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Styrket lokaldemokrati
Kommunereformen handler også om å følge opp Stortingets vedtak i behandlingen av
kommuneproposisjonen 2015, 18. juni 2014. I Stortingets behandling understreket flertallet i
kommunal- og forvaltningskomiteen at ”det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale
prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen”.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 26. august 2014 invitert alle
landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt
å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i
brev av 24. juni 2014 gitt fylkesmennene oppdrag om å bidra til gode og lokalt forankrede
prosesser i kommunereformarbeidet.
Utredningsoppdraget
Alle kommuner har fått et utredningsoppdrag der de skal vurdere :










Tilstrekkelig kapasitet
Relevant kompetanse
Tilstrekkelig distanse
Effektiv tjenesteproduksjon
Økonomisk soliditet
Valgfrihet
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Høy politisk deltakelse
Lokal politisk styring
Lokal identitet
7
Den enkelte kommunes styringsdokumenter (Kommuneplanens samfunnsdel,
Kommuneplanens arealdel, Kommuneplanens handlingsdel og budsjett, Årsevalueringer
m.v.) gir grunnlaget for denne vurderingen og sårbarhetsanalysen.
En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å
kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et
grunnlag – både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne – for en mest
mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens framtid er ikke primært en
oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred politisk og demokratisk prosess.
Bruk verktøyet NY KOMMUNE / nykommune.no for å få oversikt over relevante nøkkeltall og
utviklingstrekk for kommunen og nabokommuner. Det siste er ikke minst viktig, for selv om
hver kommune bør gjennomgå systematisk egne utfordringer og sårbarheter, så er det raskt
nødvendig å bygge dette videre ut med å vurdere relevante svar på utfordringene og
løsningsmuligheter sammen med aktuelle naboer. Fellesutredningen for kommuner i
Drammensregionen gir et samlet faktagrunnlag for å vurdere mulighetsbilde og ambisjoner
for nye kommuner i regionen.
Gode politiske prosesser
I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016.
Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny
kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike
årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i
proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing
vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen.
Et viktig poeng her er at mange steder er det mer enn ett alternativ for større og mer robuste
kommuner som kan oppfylle reformens mål. Samtidig representerer dette en risiko for
framdrift, fordi det kan fragmentere prosessen. Derfor er det viktig å arbeide for å
utkrystallisere og samle politisk oppslutning om den mest aktuelle og lokalt foretrukne
løsning for en ny sterk kommune. Departementet legger til grunn at sammenslåingene, som
et utgangspunkt, vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.
Kommunene vil få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale
prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten
2014 og ut 2016. Det er viktig å reflektere over en del mulige hindre for tilstrekkelig framdrift i
arbeidet, f.eks.:



At de/den kommunen(e) som ikke ønsker eller ikke har behov for reformen og
dermed ikke har behov for tempo og framdrift i arbeidet, blir de(n) som legger
premissene for de kommunene som vil reform
At nye oppgaver for kommunene overskygger reformens viktigste utgangspunkt –
nemlig at dagens oppgaver har løpt fra dagens struktur og at endringer i
befolkning og bosetting siden krigen har gjort mange grenser svært
uehnsiktsmessige, både for folks hverdagsliv og for gode demokratiske
beslutningsprosesser
At jakten på den beste løsningen kommer i veien for en god løsning
8

At regionnivået og dets oppgaver må avklares samtidig. Primærkommunene er
byggeklossen og fundamentet i det norske forvaltningssystemet. Det er ikke
unaturlig at den strukturen kommer på plass først
Kommunereformutvalget i Svelvik (Formannskapet og gruppeledere) er opptatt av å bruke
tiden fram til ny kommune på best mulig vis. Det arbeides etter følgende fire strategier:
MÅL:
MÅL:
MÅL:
MÅL:
Demokratisk og effektiv
styring, planlegging og
forvaltning i ny
kommune
Bidra i en inkluderende
prosess der flest mulig
kommuner i
Drammensregionen får
avklart sitt retningsvalg
Bygge sterke lokale
møteplasser, idretts- og
kulturinstitusjoner,
fremme lokal identitet,
kunst og kultur
Mulighetsstudie. Felles
utredningsarbeid for
Lier, Drammen, Øvre
Eiker, Nedre Eiker,
Sande og Svelvik
kommuner
Strategiprosesser for å
for å tydeliggjøre
Svelvik sine kvaliteter
og identitet
Svelvik kommune skal
være likvid, ha en sunn
drifts- og
investeringsøkonomi,
være ute av ROBEKregisteret og kunne
avvikle eiendomsskatt i
2018
Søke samarbeid med
KS og UiO og invitere
kommuner til å delta i
FoU-arbeid med å
utrede og debattere
alternative arenaer,
institusjoner og
ordninger for styrket
lokaldemokratisk styre
Bygge på lokale styrker
(eks. Gjestebud) og
felles
ambisjoner/tradisjoner i
andre og
omkringliggende
kommuner
Prioritere innsats i
henhold til vedtatte
planer, strategier og
tiltak for området
Kunnskapsgrunnlag
med fokus på
potensiale for vekst og
utvikling i ny kommune;
gode tjenester og
større verktøykasse for
god regional- og
lokalsamfunnsutvikling.
Vurdere å bygge opp
under vedtatt
lokalsenterstrategi i
Drammen
9
Gjennomføre vedtatt
strategi fra
Kommuneplanens
handlingsdel 2014 –
2017 mht
rammestyring,
realisme, forsvarlighet,
omstilling og
effektivisering
Prioritere innsats i
henhold til vedtatte
planer for tidlig innsats,
forebyggende arbeid,
arbeidstidsordninger og
kompetanseutvikling
Reformstøtte
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst om at siste frist for
kommunestyrevedtak med søknad om sammenslåing må sendes inn senest 01.07.2016.
Reformstøtte, dekning av engangskostnader og innretning av inndelingstilskuddet betinger
dette.
Kommunestyret i Svelvik har allerede fattet sitt retningsvalg og intensjonsvedtak.
Rådmannen vurderer at det er viktig at Svelvik kommune bidrar til at andre samarbeidende
kommuner også tar sitt valg, uavhengig av retning på dette – da avklaring er viktig for alle
parter. Rådmannen vurderer derfor at det kunnskapsgrunnlaget som presenterers
fellesutredningen som er under utarbeidelse for kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker,
Nedre Eiker, Sande og Svelvik kan benyttes til å:



Skape debatt om kommunereformen i den enkelte kommune, i god tid for de fristene
som gjelder for kommunereformens framdrift, se seinere.
Bidra til at alle kommunestyrer i regionen fatter beslutning om retningsvalg.
Legge grunnlag for en god og inkluderende politisk prosess fram mot søknad om
kommunesammenslåing for de kommuner som fatter felles retningsvalg.
Modellen på neste side viser faser i arbeidet med kommunereformen, fram mot
fristen som er satt for når søknad må sendes, for å kunne motta reformstøtte.
10
VEDTAK
RETNINGSVALG
VEDTAK
INTENSJONSAVTALE
• Unikt vedtak i den enkelte kommune
• Vedtak fattet i Drammen og Svelvik sept. 2014 (Om kommuner i
Drammens-regionen)
• Avventer retningsvalg for Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande
• Felles utredningsarbeid iverksatt
• JUNI 2015
• Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner
• Vedtak fattet i Drammen og Svelvik des. 2014
• Avventer avklaring fra Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande – om
noen av disse ønsker å fatte tilsvarende intensjonsvedtak
• HØST 2015
• Felles anbefaling om sammenslåing til respektive bystyrer/
kommunestyrer utarbeidet av styringsgruppe (SG) bestående av
utvalg for samarbeidende kommuner.
• SG Drammen/Svelvik avventer videre arbeid inntil avklaringer mht
retningsvalg og intensjonsavtaler for samarbeidende/ tilstøtende
kommuner
FELLES
ANBEFALING OM
SAMMENSLÅING
• Det må settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og
arbeid mellom vedtak intensjonsavtale og vedtak om ny
kommune. Anbefalt tid min 6- 8 mnd. Oppstart av arbeidet må
skje rett etter valget 2015.
• HØST 2015 - MAI 2016
VEDTAK NY
KOMMUNE
• To likelydende vedtak i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra
styringsgruppen.
• Ett vedtak om sammenslåing, deretter felles kommunestyremøte før
endelig og nytt vedtak om sammenslåing fattes, for å stadfeste
enigheten.
• Utløser oversendelse av søknad om sammenslåing
• Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse innen 01.07.2016
• JUNI 2016
11
Eierskap
I arbeidet med kommuneplanens handlingsdel 2015 – 2018 ble det forutsatt en framdrift i
kommunereformarbeidet som tilsa ny kommune 01.01.2018. Det ble derfor lagt opp til at det i
samarbeid med kommunene i den nye kommunen i reformarbeidet skulle gjennomføres en
vurdering og gjennomgang av alle kommunens eierskap. Som følge av endret framdrift til
01.01.2020 må nå denne strategien revurderes. Det er ikke pt kapasitet til å prioritere
arbeidet, men dette vurderes fortløpende og fram mot 2. Tertial.
Prioriteringer i perioden
Det er vedtatt følgende prioriteringer for perioden 2015 – 2018:



Justere driften for å ivareta en bærekraftig økonomistyring
Sikre framtidig vekst- og velferdsutvikling
Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjonen
Rådmannen vurderer at det er riktig og god utvikling innen alle perspektivene, og at kvalitet
og framdrift i en rekke arbeid (eks. nærværsarbeidet) er betinget en økt satsing på sterkere
kapasitet og kompetanse i sentrale stab- og støttefunksjoner.
Særskilte vurderinger pr. 1. Tertial
Vestfold Fylkeskommune – finansieringsordning gang- og sykkelveier
Svelvik kommune har frem til og med 2014 finansiert egenandel for gang- og sykkelveier
over investeringsbudsjettet. I 2014 kom en presisering av regnskapsforskrift som innebærer
at denne kostnaden må tas over driftsbudsjettet. I dagens økonomiske situasjon har ikke
Svelvik kommune anledning til å ta dette over driftsbudsjettet.
Tekniske tjenester og politisk ledelse hadde i mai 2015 et møte med Vestfold
Fylkeskommune for å se på muligheten for å finne alternative finansieringsmuligheter. Det er
ikke kommet bekreftelse fra fylkekommunen, men alternativet som ble skissert er som følger:


Vestfold fylkeskommune forskutterer utgiftene
Svelvik kommune nedbetaler egenandel over 10 år
Dagens ordning med kostnadene over investeringsbudsjettet med en gjennomsnittlig
nedbetaling på låneporteføljen på 27 år gir en noe lavere kostnad i driftsbudsjettet.
Rådmannen vurderer at en nedbetalingsordning er hensiktsmessig og at dette vil sikre den
nødvendige fremdrift i forhold til de prosjekter som ønskes gjennomført.
En ordning som skissert over vil kreve godkjenning av fylkesmannen i forhold til anledningen
for Svelvik kommune å ta opp lån.
Gang- og sykkelvei - Markveien
Rådmannen gjør oppmerksom på at det i løpet av 2015 høyst sannsynlig vil komme en
reguleringsplan for Mariås til behandling og hvor forpliktelser mht opparbeidelse av
nødvendig infrastruktur (g/s-vei langs Markveien) vil være en del av denne.
12
Svelvik kommune er i forhandlinger med Sparebanken Øst og et utkast til avtale skal
behandles samtidig med reguleringsplanen.
Opparbeidelse av gang- og sykkelvei langs Markveien er stipulert til en investering på ca. 11
millioner kroner. Kommunestyret vil måtte ta hensyn til at dette vil belaste driftsbudsjettet i
2016 og fremover i forhold til finanskostnader og økte veivedlikeholdskostnader i arbeidet
med Kommuneplanens handlingsdel 2016 – 2019.
Lærlinger
Kommunestyret i Svelvik har vedtatt at det skal være en lærling pr. 1000 innbyggere og dette
har i alle år vært finansiert innen rammen til den enkelte tjeneste. I 2015 har alle tjenestene
vurdert at de ikke klarer å finne de nødvendige midler til å ta inn lærlinger. Rådmannen
vurderer at det er svært uheldig at Svelvik kommune ikke tar sitt ansvar for å gi lærlingene en
god opplæringsarena og mener at dette er uheldig i kampen om fremtidig kompetent
arbeidskraft.
Rådmannen innstiller derfor på at det avsettes kr. 100.000,- i 2015 til å finansiere inntak av
lærlinger høsten 2015.
Svelvik kirkelige fellesråd
Det ble i 2015 avsatt kr. 250.000,- til finansiering av ny vedlikeholdsrapport for Svelvik kirke
og i tidsrommet 2016-2018 er det avsatt 2,5 millioner kroner årlig til arbeidet. Rapporten fra
konsulentselskapet Castor er nå ferdigstilt og det er til dette arbeidet benyttet kr. 75.000,-.
Rådmannen anbefaler at restbevilgning på kr. 175.000,- benyttes til å forberede oppstart av
rehabiliteringsarbeidene i 2016.
Rapporten anslår et snarlig behov på ca. 1,0 millioner kroner eks. mva og behov på 6,2
millioner kroner innen 2018. Innen 2022 er det anslått et behov på ca. 17 millioner kroner
eks. mva. Investeringene frem til 2018 er innenfor kostnadsrammen som er avsatt i
kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 og rådmannen anbefaler derfor at
detaljplanlegging startes, men at kommunestyret skal legge følgende til grunn i sin bestilling:



Oppstart av prosjektet skal gjøres i nært samarbeid med tekniske tjenester
Synergieffekter skal forsøkes hentet ut ved å se byggeprosjekt i Lille Åsgata og
Svelvik kirke i sammenheng.
Det forventes at tekniske tjenester og Svelvik kirke i samarbeid finner frem til
løsninger for lagring av maskinpark etc. for Svelvik kirke slik at det unngås
kostnader til midlertidige bygninger.
Det rapporteres i 2. tertial om fremdriften i prosjekteringen.
Tilrettelegging for hørselshemmede i rådhuset
Rådet for funksjonshemmede har gjentatte ganger anmodet om at kommunestyresalen og
kommunetorget blir tilrettelagt for hørselshemmede. Rådet har arbeidet fram flere forslag til
løsninger og bidratt med å utarbeide kostnadsoverslag for tiltaket.
Rådmannen vurderer at dagens situasjon for hørselshemmede er i strid med bestemmelser
både i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Plan- og bygingsloven med tilhørende
13
forskrifter. Grunnen er mangel på universell utforming og tilrettelegging, særlig i
kommunestyresal og kommunetorg. Det bør også vurderes portable løsninger for bruk i
mindre møter og samtaler.
Økonomisk stilling – behov for saldering
Rådmannens vurdering pr. 1. tertial er at det er en total underdekning i budsjettet for 2015
med 2,5 millioner kroner, innebefattet tiltak foreslått i 1. Tertial. Rådmannen er samtidig av
den oppfatning at det er flere tjenester som i 2015 vil ha mindre forbruk enn forevist så langt.
Rådmannen vurderer derfor at det er forsvarlig å bruke tiden frem mot 2. tertial til å
identifisere salderingstiltak hvis det i inneværende år vil være nødvendig. Rådmannen
vurderer at det fortsatt skal være mulig å komme i balanse i 2015 ved bruk av midlertidige
tiltak og at det primære er at driftsnivået inn mot 2016 er i tråd med det inntektsnivået
kommunen har.
Rådmannen vil i sitt arbeid med saldering av budsjett 2015 legge følgende føringer til grunn:




Forebyggende tiltak skjermes i størst mulig grad.
Reallokering av ressurser mellom tjenester.
Bedre samordning av ressursbruk på tvers i organisasjonen.
Helhetlig gjennomgang av kontorfaglige ressurser i hele organisasjonen med
tanke på en effektivisering.
Rådmannen vil, hvis kommunestyret slutter seg til forslag til vedtak, igangsette dette arbeidet
så raskt som mulig i samarbeid med tjenestene og arbeidstakernes representanter.
Arbeidsmiljøloven
Det er ved 2 anledninger i kommunestyret fremmet interpellasjoner med den hensikt at
Svelvik kommune skal binde seg til den gamle arbeidsmiljøloven når det gjelder endring i
anledning for arbeidsgivere å benytte midlertidige ansettelser. Hovedelementene i
endringene som iverksettes 01.07.2015 er:
1. Dagens generelle adgang til å avslutte arbeidsforholdet uten krav til saklig grunn dersom det
er varslet senest 6 måneder i forkant heves fra 70 til 72 år, jf. arbeidsmiljøloven §15-13 a (1).
2. Arbeidsgiver gis en adgang til å tilsette midlertidig for inntil 12 måneder på generelt grunnlag
etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (1) f. Dette kan ikke omfatte mer enn 15 % av arbeidstakerne i
virksomheten. Når ansettelsesperioden med hjemmel i den generelle adgangen er avsluttet,
inntrer en karanteneperiode på 12 måneder.
3. Fireårsregelen for midlertidige ansatte omgjøres til en fireårs- og treårsregel jfr.
arbeidsmiljøloven § 14-9. Endringen innebærer at nåværende femte ledd ikke lenger er en ren
fireårsregel, men det vil gjelde en fireårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er første ledd
bokstav a) – arbeid av midlertidig karakter og en treårsregel når grunnlaget for
midlertidigheten er enten bokstav b) eller f) eller begge disse. Treårsregelen gjelder kun for de
arbeidsforholdene som er inngått etter 1.juli 2015.
4. Dagens hovedregel om at minst 1/5 av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige
arbeidstid, endres til 1/7, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (3). For øvrig videreføres dagens adgang
til å inngå avtale om en annen omregningsbrøk.
5. Det åpnes opp for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale gjennomsnittsberegning også av
den daglige arbeidstiden med inntil 10 timer. Det foreslås ikke endringer i den ukentlige
grense på 48 timer, men det åpnes opp for at grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes
slik at det enkelte uker kan arbeides 50 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 (1).
6. Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte lokalt om daglig arbeidstid inntil 12,5 timer ved
gjennomsnittsberegning, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 (2).
14
7. Grensene for å arbeide overtid pr. uke og fire uker ved avtale med tillitsvalgte lokalt, utvides til
hhv. 20 og 50 timer. De årlige rammene for hva som tillates av overtid, endres imidlertid ikke,
jf. arbeidsmiljøloven § 10-6(5). Arbeidstilsynets adgang til å tillate overtidsarbeid utvides til 25
timer i løpet av en uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (6).
8. Det er vedtatt en begrensning i samlet arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av den ukentlige
arbeidstid og overtid, må ikke samlet overstige 69 timer i noen uke, jf. arbeidsmiljøloven § 106 (8).
9. Adgangen til søn- og helgedagsarbeid utvides noe ved at arbeidsgiver og arbeidstaker kan
avtale en arbeidstidsordning som innebærer at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke – og
ikke som i dag hver tredje uke – skal falle på en søn- eller helgedag, jf. arbeidsmiljøloven §
10-8 (4).
10. Arbeidstilsynet har fått en utvidelse av dispensasjonsadgangen ved at arbeidsmiljøloven § 1012 (8) er vedtatt opphevet. Bestemmelsen innebærer i dag at Arbeidstilsynet kun kan gi
dispensasjon der partene ikke selv har kompetanse til å inngå tariffavtale om blant annet
arbeidstid utover 13 timer innenfor helse- og omsorgsarbeid der arbeidet er av passiv
karakter. Endringen innebærer at dagens dispensasjonsadgang etter arbeidsmiljøloven § 1012 (6) og (7), nå også får anvendelse i kommunal sektor.
Punkt 2 om anledningen til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder er det elementet som det
har vært foreslått å forholde seg til gjeldende arbeidsmiljølov på.
KS mener de viktigste endringene er:







Aldersgrensen blir hevet til 72 år
Tidsbegrenset generell adgang til midlertidig ansettelse
Avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid økes til
12,5 timer
Endring i omregningsbrøken for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
Økte rammer for ukentlig og månedlig overtid
Endring i Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang
Mulighet til å jobbe opptil tre søndager på rad
KS mener at endringene legger til rette for et arbeids- og samfunnsliv hvor flere kan jobbe
mer og at endringene i arbeidstidsbestemmelsene vil gi større mulighet til å organisere
virksomhetene med bruk av større stillingsprosent og mer heltid. KS mener videre at det er
viktig med arbeidstidsordninger som gir oss mulighet til å organisere tjenestene som ivaretar
brukernes behov, og som setter brukeren i sentrum i større grad enn i dag. KS er også
opptatt av at det er nødvendig å organisere arbeidet og arbeidstiden på nye måter for å
dekke kompetansebehovet i kommunesektoren, spesielt i pleie- og omsorgssektoren, og at
ny arbeidsmiljølov åpner for dette.
Rådmannens prinsipale synspunkt er at det er uheldig dersom Svelvik kommune skal vedta
å forholde seg til gjeldende arbeidsmiljølov når det i lovgivende forsamling er flertall for et
annet og nytt lovverk. Rådmannen mener det hadde vært ryddigere om kommunestyret
forsøker å påvirke det politiske flertallet i Stortinget og utfallet av framtidige endringer i loven,
evnt. gjennom sine partiorganisasjoner.
Rådmannen legger uansett til grunn at arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune har som
bærende element at faste stillinger og heltid skal være hovedregelen. Rådmannen kan ikke
se at endringene i arbeidsmiljøloven i stor grad vil innebære en omlegging av den praksis
som kommunen har hatt og ser ikke behov for at praktisering av gammel arbeidsmiljølov skal
vedtas i kommunestyret.
15
Tiltak mot sosial dumping
I interpellasjon fremmet av Arbeiderpartiet ble det foreslått at det skulle inntas spesifike tiltak
mot sosial dumping i kommunens kontraktsformularer. Rådmannen er helt enig i intensjonen
i de fremmede tiltakene, men mener at Svelvik kommune allerede dekker de forhold som tas
opp gjennom kontraktsformuleringer som benyttes (bl.a henvisninger til ILO-standarder) og
gjennom handlingsplaner mot sosial dumping som statlige myndigheter har utarbeidet.
Mottak av flyktninger
Svelvik kommune har i brev fra barne-, likestillings- og familiedepartementet mottatt en
anmodning om å motta 24 flyktninger i 2015. Det er et stort antall flyktninger som sitter i
mottak og som venter på bosetting i kommunene. Situasjonen i Syria innebærer at det kan
komme en anmodning om ytterligere mottak av flyktninger i 2015.
Rådmannen anbefaler kommunestyret om å si ja til anmodningen som er kommet om å
motta 24 flyktninger i 2015, men vil samtidig anbefale at tiden frem til 2. tertial benyttes til å
vurdere realismen i muligheten for å bosette så mange et presset boligmarked og med
mangelfull tilgang på kommunale boliger. En slik vurdering vil naturlig innebære at det tas
stilling til om Svelvik kommune må anskaffe boliger og nyttiggjøre seg av økt tilskudd til
utleieboliger som ble lansert i revidert nasjonalbudsjett.
Rådmannens vurdering vil også inneholde de økonomiske aspektene av det å motta 24
flyktninger, men er samtidig i hjertet av det samfunnsoppdraget som kommunene skal løse
og at eventuelle økonomiske utfordringer må spilles inn til sentrale myndigheter gjennom KS
og direkte gjennom de ulike partigruppene.
Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning som hjelper private og offentlige virksomheter
til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en
miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn.
Svelvik kommune har startet opp arbeidet med miljøsertifisering av virksomheter gjennom
miljøfyrtårn ved at barneskoler og barnehager starter opp som pilotvirksomheter.
Rådmannen vurderer at det pt ikke er ressurser til å drive en resertifisering som Miljøfyrtårn
slik kravet i sertifiseringsordningen tilsier. Det foreslås derfor å avvikle ordningen, men at
innarbeidede miljøvennlige løsninger videreføres.
Barnefattigdom
Regjeringen har lansert en strategi; ”Barn som lever i fattigdom” med tiltak som skal
forebygge at fattigdom går i arv.
8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år lever i en familie med vedvarende lav inntekt.
Det tilsvarer 84.300 barn. Tallet har steget de siste årene. Barn med innvandrerbakgrunn
utgjør over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. Større arbeidsledighet i
innvandrerfamilier, lavere utdanningsnivå og dermed lavere lønn, er blant årsakene.
16
At barnetrygden ikke har økt i takt med prisstigningen, er en annen årsak til barnefattigdom.
Norsk forskning viser at det er sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og lav
kroppshøyde, overvektighet, atferdsproblemer, søvnvansker psykosomatiske plager og
ADHD-diagnoser hos barna.
Barn og unge skal ha en trygg og god oppvekst i Svelvik. I kommuneplanens samfunnsdel er
en av hovedsatsingene gode levekår, særlig for barn og unge. Dette har kommunestyret fulgt
opp i sine årlige behandlinger av kommuneplanens handlingsdel med flere satsningsområder
og konkrete tiltak som i sum skal kunne bidra til å forhindre at barn og unge i Svelvik lever i
fattigdom.
Rådmannen er generelt skeptisk til bruken av tidsavgrensede og prosjektrettede
tiltak/finansiering av våre tjenester, da dette kan hemme en stabil og forutsigbar
tjenesteproduksjon. Det er også grunn til å være oppmerksom på at verken forebyggende
eller kompenserende tiltak kan hjelpe en familie som ikke har penger til å dekke
grunnleggende behov. Det kan bare økt inntekt sørge for.
Rådmannen vurderer derfor at det er av stor betydning summen av tjenester vi som
kommune kan tilby de familiene som strever. Tilgang på arbeid og bolig, samt stabilitet i
velferdsordningene er en forutsetning for å lykkes.
Svelvik kommune har allerede en rekke tiltak for å styrke utsatte barnefamilier. Eks.
opplevelseskort, utstyrsbank, Startlån, bostøtte, støtte til fritidsaktiviteter, sommeraktiviteter
osv. Rådmannen vurderer at regjeringens satsinger mht bekjempelse av barnefattigdom vil
være viktige for oss å følge. Dette for å styrke den satsingen vi allerede har for å sikre barn
og unge en god og trygg oppvekst i Svelvik. Det foreslås derfor å melde kommunestyret i 2.
Tertial nærmere om hvilke av regjeringens strategier og tiltak som vurderes i Svelvik.
MOT
Svelvikskolen ønsker en satsing på prosjektet MOT i Svelvik kommune. MOT er en
holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. MOTs målgruppe er alle
ungdommer der en skole eller kommune har inngått en partneravtale med MOT. Det vises
for øvrig til beskrivelse under rapporteringsområdet Skole. http://www.mot.no/. Rådmannen
anbefaler tiltaket.
Berger IL – lysanlegg skiløype
I tråd med kommuneplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, næringsmiljø og
friluftsliv vil rådmannen følge opp tiltak 3: ”Utbedre traseen i lysløype på Berger”.
Rådmannen tolker oppdraget til ikke bare å gjelde traseen, men også lysanlegg for at det
skal være en fullverdig lysløype. Dette betyr at spørsmål stilt i kommunestyret 11.05.2015
vedr. forlenget bruksrett og mulighet for spillemidler følges opp i 2015 av kultur og
byutvikling.
Foreslåtte endringer i handlingsdel, drift- og investeringsbudsjettet
Det foreslås tiltak for å justere innsatsen i forhold til den planen kommunestyret vedtok
15.12.2014; Kommuneplanens handlingsdel 2015-2018. Hensikten er å levere i økonomisk
17
balanse i 2015 i tråd med faktiske endringer og forutsetninger for drift og tjenesteproduksjon
pr. 1. tertial.
I henhold til gjennomgangen over foreslås følgende endringer i handlingsprogram for 2015,
drifts- og investeringsbudsjett:









Foreslåtte endringer i driftsbudsjettet:
o Skatteanslag for 2015 reduseres med kr. 1.028.000,- tilsvarende kompensasjon
gitt i revidert nasjonalbudsjett.
o Budsjettrammen for barnehager økes med kr. 96.000,- som følge av innføring av
nye moderasjonsordninger fra 01.05.2015 og 01.08.2015. Inndekning ved økte
rammeoverføringer.
o Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Vestfold Fylkeskommune om
finansieringsordning for gang- og sykkelveier. Finansutgifter kan økes med inntil
kr. 100.000,-. Inndekning innarbeides i 2. tertial når avtale er inngått.
o Det avsettes kr. 100.000,- til finansiering av nytt inntak av lærlinger i 2015.
Finansieres ved å redusere lønnsavsetning med kr. 100.000,-.
Foreslåtte endringer i investeringsbudsjettet:
o Ubrukte investeringsmidler 2015, kr. 175.000,- til Svelvik kirkelige fellesråd
benyttes til prosjektering av planlagte prosjekter i perioden 2016-2018.
o Tilrettelegging av rådhuset/kommunestyresalen for hørselshemmede innvilges
med inntil kr. 100.000,-. Finansiering fra prosjekt 01008 Inventar og utstyr.
o Avsatte midler til gang- og sykkelveier (fylkeskommunale veier) i
investeringsbudsjettet avvikles som følge av ny finansieringsordning.
Rådmannen skal fremme tiltak inntil 2,5 millioner kroner for saldering av antatt
underdekning i budsjettet for 2015.
o Forebyggende tiltak i alle tjenester skal søkes skjermet.
o Saldering av budsjett fremlegges i 2. tertial.
Ny arbeidsmiljølov, vedtatt i Stortinget 07.04.2015 og med iverksettingstidspunkt
01.07.2015, legges til grunn for arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune.
o Faste stillinger skal være hovedregelen.
o Det skal tilstrebes å tilby arbeidstakere hele stillinger dersom de ønsker det.
Svelvik kommune skal motta inntil 24 flyktninger i 2015.
o Mottak av flyktninger forutsetter at det er mulig å fremskaffe egnede boliger,
herunder kjøp av boliger innenfor de økonomiske rammebetingelser som staten
stiller til disposisjon.
o Rådmannen skal rapportere mht status for anskaffelse av egna boliger i 2. Tertial.
Svelvik kommune avvikler ordning med sertifisering av kommunens virksomheter som
miljøfyrtårn. Det forutsettes at kommunens virksomheter uavhengig av dette viderefører
det påbegynte arbeidet.
Rådmannen bes vurdere regjeringens strategi ”Barn som lever i fattigdom” og rapportere
i 2. tertialmelding hvilke tilskudd det søkes om.
Svelvik kommune tiltrer som MOT-kommune fra 01.01.2016. Økonomiske konsekvenser
innarbeides i budsjett 2016.
Rådmannen bes innhente nødvendig dokumentasjon i saken om Lysløype på Berger og
å vurdere tiltak for å søke realisering til evnt. behandling i 2. Tertial.
18
Drammen kommune har overtatt vår lønnskjøring i nytt HR-system etter avviklingen av
samarbeidet med Sande kommune. Overføringen virker å være vellykket. Rådmannen har
derfor håp om at vi pr. juni 2015 kan bruke våre krefter på innføring av ny versjon
økonomistyringssystemet og videre implementering av nytt sak- og arkivsystem.
Lunch © B.Lund/distr. strandcomics.no, gjengitt med opphavsmanns tillatelse
21.05.15
Gro Herheim
Rådmann
19
20
ØKONOMISK STATUS PR. APRIL OG PROGNOSE FOR 2015
Positive utviklingstrekk
 God kontroll over kostnadsutviklingen
 Utvikling i lønnskostnader følger forventet deflator
 Kostnadsbilde etter ny skolestruktur innenfor intervallene for det som ble anslått i
skolestruktursaken.
 Helse- og omsorgssektoren har bedret sine resultater betraktelig.
 Økt kompetanse i tjenestene vedrørende rammestyring.
Utfordringsbilde
 Skattesvikt i landet som helhet. Kompenseres delvis i revidert nasjonalbudsjett.
 Økte kostnader i barnevernet. Mange akuttplasseringer i 2015 som fører til økte
kostnader i skoletjenesten og barnevernet.
 Tendens til økte kostnader innen økonomisk sosialhjelp – økende arbeidsledighet
fører til ytterligere utfordringer utover i året.
 Færre barn som benytter SFO og dermed synkende inntekter.
 Nytt betalingsregime for barnehagene fra 01. mai og 01. august. Innføring av ny
maksimal oppholdsbetaling, utvidelse av gradert oppholdsbetaling og gratis
kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer.
 Stadig større andel av budsjettet bindes opp i enkeltvedtak.
Prognose pr. april
Prognoseutvikling 2015
Januar
Februar
Mars
April
Folkevalgte organer
Rådmannsfunksjon
200
200
300
Felles utgifter
100
100
200
Barnehage
Skole
-600
-600
-1 000
Oppvekst
-1 000
-1 000
-1 000
Arbeid og kvalifisering
Helse og omsorg
Kultur og byutvikling
Tekniske tjenester
Vann og avløp
Skatt, finans og årsoppgjør
-1 115
-1 115
-1 115
-700
Sum
-1 115
-2 415
-2 415
-2 200
Pr. april melder tjenesten om et merforbruk på 1,5 millioner kroner, mens det i tillegg er
stipulert et inntektstap i forhold til skatteinntekter med 2,0 millioner kroner og det er tatt
hensyn til kompensasjon til kommunesektoren for bortfall av skatteinntekter med kr.
1.028.000,-. I prognosen er det tatt hensyn til nedbetaling av akkumulert underskudd og
udisponert avsetning på kr. 385.000,-.
Folkevalgte organer
Foreløpig er det vurdert et budsjett i balanse for året, men som følge av at gjennomføringen
av kommunereformen går tregere enn planlagt er det sannsynlig at deler av avsetning til
21
formålet med kr. 600.000,- i 2015 vil bli stående ubrukt. Dette gjelder blant annet frikjøp av
tillitsvalgte og folkevalgte.
Rådmannsfunksjonen
Pr. april er forventet resultat et mindreforbruk med kr. 300.000,- i 2015. Årsaken til
mindreforbruket er blant annet stillinger som holdes vakante i en periode og stillinger hvor
det er sykefravær, men hvor det ikke tilsettes vikar.
Fellesutgifter
Forventet resultat i 2015 er et mindreforbruk på kr. 200.000,- som skyldes lavere utgifter enn
budsjettert under ansvar 8809 Regionalt samarbeid og næringsutvikling, samt at deler av
budsjett til beredskapsplanlegging holdes igjen. Usikkerhetsmomentet her er knyttet til
pensjonsavsetninger og lønnsoppgjør i 2015. Avsetning til pensjoner er gjort i henhold til
prognose fra KLP, men KLP har i april 2014 gitt beskjed til kommunene om at
premieprognosen for 2015 er satt noe for høyt. Endelig prognose for 2015 vil foreligge i
september 2015. Rådmannen vil frem mot 2. tertial vurdere om det er grunnlag for å
redusere avsetningen.
Barnehage
Barnehagene melder foreløpig om et budsjett i balanse, men det er flere forhold som gjør at
dette er et anslag som er heftet med stor usikkerhet:






Innføring av ny makspris fra 01.05.2015 og nye moderasjonsordninger for
husholdninger med lav inntekt.
Innføring av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer.
Lavere søkning til kommunale barnehager.
Økning i vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
Høyt sykefravær.
Mange barn i barnehager utenfor Svelvik kommune.
Rådmannen følger situasjonen i barnehagene nøye og vil i 2. tertial vurdere en endring av
tjenestens rammer hvis konsekvensen av endringene skulle tilsi det.
Antall barn med enkeltvedtak
Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp
Andel HELTIDSBARN under 3 år i %
Antall barn på venteliste uten tilbud
Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk)
Antall barn fra andre kommuner
Antall barn i andre kommuner




2014
11
9 326
34,5 %
9
100,4 %
0
14
Januar
11
9 326
32,3 %
11
100,9 %
0
14
Februar
11
9 326
32,3 %
11
100,9 %
0
14
Mars
12
9 715
35,5 %
10
101,4 %
0
14
April
15
11428
35,60 %
11
101.1%
0
15
Antall barn med spesialpedagogisk hjelp økende inn i 2015.
11 barn på venteliste (uten rettighet) på venteliste.
Et lite overbelegg i barnehagene. Årsaken er henvendelser fra barnevernet for å
kunne tilby tiltak til barn som har behov for det.
15 barn i andre kommuner som Svelvik kommune må betale for.
22
Skole
Tjenesten melder om et merforbruk på 1,0 millioner kroner i 2015 som følge av økte utgifter
til grunnskoleopplæring i andre kommuner. Økningen i utgifter kommer som en følge av
akuttplasseringer i barnevernet i andre kommuner og dette utløser en betalingsforpliktelse for
hjemstedskommunen.
Nedgangen i antall barn som benytter SFO er en utfordring for tjenesten og medfører en
markant nedgang i brukerbetalingene. Dette betyr at bemanningen må tilpasses og medfører
at ansatte må omplasseres i andre tjenester og andre type stillinger.
Tjenesten har fra høsten 2015 sagt opp avtalen med Drammen kommune om kjøp av
plasser ved Frydenhaug og vil bygge opp et tilbud for disse elevene i egen kommune. Dette
vil blant annet medføre at transportkostnadene reduseres betraktelig.
Rådmannen vurderer at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i
tjenesten og avventer til 2. tertial med å gjøre eventuelle endringer i rammen til tjenesten.
Antall klasser
Antall elever
Gjennomsnittlig antall elever pr klasse
Antall brukere SFO
Antall undervisningstimer (uke)
Antall spes.ped elever
Antall assistenttimer til spes.ped
Antall pedagogtimer til spes.ped
Andel pedagogtimer i % av undervisningstimetall
Antall elever språklige minoriteter - §2.8
Antall pedagogtimer til språklige minoriteter - §2.8
Andel pedagogtimer i % av til språklige minoriteter - §2.8




2014
32,0
793,0
24,8
98,0
1 068,0
91,0
376,0
207,0
19,4 %
34,0
52,5
4,9 %
apr.15
32,0
791,0
24,7
92,0
979,5
93,0
382,0
198,5
20,3 %
32,0
43,5
4,4 %
Tallene for 2014 er pr. desember
Antall brukere SFO redusert ytterligere fra 2014
Antall elever med vedtak om spesialundervisning økt fra 91 til 93
20,3 % av pedagogtimene benyttet til spesialundervisning
Oppvekst
Tjenesten har foreløpig et forventet merforbruk i størrelsesorden 1,0 millioner kroner.
Merforbruket er knyttet til 10 akuttplasseringer foretatt i barnevernet i januar/februar.
Merkostnadene i form av betaling for beredskapshjem beløpet seg til ca. kr. 30.000,- pr. barn
pr. måned.
Pr. utgangen av april er det 4 av de akuttplasserte barnas familier som har meldt flytting og
dermed er betalingsansvaret overført til ny kommune.
Situasjonen i barnevernet er sårbar og bemanningssituasjonen er bekymringsfull.
Innsparingene i lønnskostnader som følge av ubesatte stillinger kan fort spises opp ved at
oppfølgingen av tiltak blir mangelfull og tiltakskostnadene øker mer enn høyst nødvendig.
23
Forebyggende team er opprettet i tjenesten, men har foreløpig ikke fungert etter intensjonen
ettersom medarbeiderne her har måttet bistå inn i barnevernet.
Helsestasjon, eksterne helsetjenester og forebyggende team melder foreløpig om et budsjett
i balanse for 2015.
Rådmannen vurderer at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i
tjenesten og avventer til 2. tertial med å gjøre eventuelle endringer i rammen til tjenesten.
Pr. 21.05.15 arbeides det med en noe mer utfyllende rapport og analyse mht situasjonen i
barnevernet enn den ordinære rapporteringen på måleindikatorer jf. Årsevalueringen 2014.
Rapporten vil foreligge til Formannskapet og Kommunestyrets møter henholdsvis 01.06.15
og 15.06.15. Det har vært 10 akuttplasseringer i januar og 1 fristbrudd i mars.
Arbeid og kvalifisering
Pr. april er prognosen et budsjett i balanse. Utfordringen for tjenesten er først og fremst
knyttet til utviklingen med økning i økonomisk sosialhjelp, samtidig som det er en økning i
utgiftene til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.
Økonomisk sett er det bærekraftig i 2015 og 2016, men ettersom tilskuddsmidlene fra IMDI (
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) reduseres utover i perioden vil de økonomiske
utfordringene øke hvis ikke flere hjelpes over i vanlig lønnet arbeid.
Psykisk helse og rus har et budsjett i balanse, men må omstille tjenesten slik at ressurser
kan frigjøres til å være med å finansiere driften av nytt bofelleskap i ”Lille Åsgata”.
NAV
Total utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned
Antall samlet mottakere av sosialhjelp
Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned
Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Antall mottakere av sosialhjelp som har trygd
Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd
Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24
Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp 18-24
Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned)
Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned)





Jan
728 369
85
8 569
45
52,9 %
28
32,9 %
8
9,4 %
4
5
Feb
753 768
76
9 918
40
52,6 %
25,0
32,9 %
7
9,2 %
4
6
Mar
1 034 682
98
10 558
44
44,9 %
34,0
34,7 %
6
6,1 %
4
7
Apr
728 369
97
7 509
50
51,5 %
30,0
30,9 %
6
6,2 %
3
7
Antall mottagere av økonomisk sosialhjelp har variert fra 76 i februar til 98 i mars.
Gjennomsnittlig utbetaling pr. mottager har variert fra kr. 7.509,- i april til kr. 10.558,- i
mars.
Andel mottagere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde varierer fra
44,9 % til 52,9 %.
Om lag 1/3 av de som har mottatt økonomisk sosialhjelp har trygdeytelser i tillegg.
Andel langtidsmottagere (>6 måneder) av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 1824 år varierer fra 6,1 % til 9,4 % og utgjør 6-8 personer.
24
Økonomisk sosialhjelp - akkumulert
3 500
3 000
2 697
2 500
1 869
2 000
1 500
1 000
1 136
618
646
2 899
2 700
2 119 2 025
1 265 1 350
675
500
Januar
Februar
2014
Mars
2015
April
Bud. 2015
Pr. april er utbetalingene til økonomisk sosialhjelp 0,2 millioner kroner høyere enn for samme
periode i 2014. I forhold til budsjett er det et overforbruk med 0,3 millioner kroner.
Utviklingen viser at det er mange i Svelvik som i løpet av året er sosialhjelpsmottagere i
kortere perioder.
Økningen i utbetalinger kan i noen grad tilskrives stort mottak av flyktninger i 2014 og mange
personer med restanser knyttet til husleie og energiutgifter.
Kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad
1000
868
900
800
651
700
555
600
500
400
309
300
244
231
200
100
434
408
130
217
110
30
0
2014
2015
Januar
Februar
Bud 2015
Mars
April
Svelvik kommune har i liten grad benyttet ordningen med kvalifiseringsprogram og det har de
siste årene vært få nyankomne flyktninger til Svelvik kommune. I 2014 ble det tatt i mot 16
flyktninger og disse vil etter hvert komme over på introduksjonsordningen og dette vil
25
redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp noe. Pr. april er forbruket til
kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet 0,3 millioner kroner under budsjett og
veier opp for merforbruket på økonomisk sosialhjelp.
Helse og omsorg
Tjenesten melder om et budsjett i balanse. Det er gjennom 2014 og 2015 gjort betydelige
fremskritt i forhold til økonomistyring og internkontroll og dette er hovedårsaken til at de
økonomiske resultatene er forbedret. Hovedelementene i de økonomiske forbedringene er:





Bedre styring av innleide vakter
Salg av sykehjemsplasser
Bedret ressursflyt mellom avdelingene
Styring i forhold til budsjett og ikke aktivitet
Forbedret detaljbudsjettering slik at avdelingsledere kjenner sine budsjetter bedre
Helse og omsorg er sårbare i forhold til store variasjoner i antall brukere og pleiebehov for
den enkelte bruker. I 2015 har brukere med omfattende bistandsbehov hatt tilbud ved Ullevål
sykehus og dette har medført at kommunen i perioder har måttet stille med 1 til 1 bemanning
på sykehuset.
Pr. april har tjenesten en vekst i sine lønnskostnader i forhold til 2014 med 2,2 %, noe som
indikerer en reell nedgang med 1 prosentpoeng når lønnsvekst fra 2014 til 2015 tas hensyn
til.
Hjemmetjenesten
Antall vedtakstimer hjemmesykepleie
Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie
Antall snittbesøk pr mnd
Antall vedtakstimer Praktisk bistand
Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand
Antall brukere som mottar begge tjenester
Antall brukere som mottar tjenesten Tryghetsalarm


Februar Mars
1 464
1760
901
1 118
4 382
4 967
375
412
318
332
37
39
91
89
April
1 801
1 084
5 006
397
327
41
93
Gj.snitt
1 675
1 034
4 785
395
326
39
91
Gjennomsnittlig antall vedtakstimer pr. måned i 2015 er 1.675.
Av vedtatte timer er 1034 timer gjennomført. Dette indikerer en gjennomsnittlig
andel gjennomføring på 61,7 %. Årsaken til at en stor andel vedtak ikke
gjennomføres er at bruker er på sykehus, bruker ikke hjemme når
hjemmesykepleien er der eller at bruker er hos lege etc.
Kultur og byutvikling
Tjenesten melder om et budsjett i balanse pr. april. Midlene som tjenesten har er knyttet opp
til avtaler med eksterne, men er også aktivitetsstyrt slik at det er muligheter for å endre
ressursbruk på relativt kort tid.
Hovedutfordringen er knyttet til å oppnå planlagt aktivitet innen byggesaks- og
plansaksbehandling slik at budsjetterte gebyrinntekter oppnås. Pr. april ser det ut til at
inntektsnivået skal oppnås.
Tjenesten leverte i 2014 et relativt stort overskudd og vil høyst sannsynlig levere et positivt
resultat også i 2015.
26
Kultur og byutvikling
Plan og bygg
Antall igangsettelsestillatelser
Kultur
Andel deltakere Barn & Unge i Kulturskolen
Antall Barn & Unge på venteliste til Kulturskolen
Antall utlån av bøker og andre medier
Antall Produksjoner Den Kulturelle Skolesekken
Frivillighetssentralen
Antall registrerte Frivillige (aktive)
Antal deltakere på ulike aktiviteter i Frivilligsentralen ukentlig
Antall frivillige timer





2014
apr.15
11
23
50
0
16688
65
46
5
6279
22
100
110
8000
80
110
3000
Dataene er en kombinasjon av status pr. aktuelt tidspunkt og akkumulert for
perioden.
Antall igangsettingstillatelser i 2014 var 11, mens det hittil i år er gitt 23
igangsettingstilltaelser.
Utlån av bøker for 2014 er for hele året, mens for april 2015 er det hittil i år.
Antall produksjoner Den Kulturelle Skolesekken for 2014 er akkumulert for 2014,
mens det for 2015 er akkumulert for perioden januar til april.
Antall utførte frivillige timer er akkumulert for 2014 og akkumulert for perioden
januar til april for 2015.
Tekniske tjenester
Prognose for året er et budsjett i balanse. Tjenesten har de seneste årene levert store
overskudd grunnet:




Utsettelse av nødvendig vedlikehold
Ubesatte stillinger
Økte inntekter kommunale utleieboliger
Synkende energipriser
27
Sykefravær
Langtidsfravær januar og februar 2014/2015
25,0 %
21,4 %
20,0 %
18,3 %
14,6 %
15,0 %
13,6 %
13,4 %
12,4 %
11,3 %
10,0 %
8,7 %
9,3 %
8,5 %
6,2 %
5,0 %
12,1 %
11,8 %
4,0 %
5,6 %
4,2 %
1,6 %
0,0 %
0,0 %
Langtidsfravær 2014









Langtidsfravær 2015
I datagrunnlaget er det tatt med langtidsfraværet for januar og februar.
Datagrunnlaget for korttidsfraværet må kontrolleres grunnet at det er oppdaget at det
er mulig for medarbeidere å legge inn flere fravær på samme dag og dette dobler seg
da i statistikken.
Store utslag i fraværet fra 2014 til 2015 kan i noen sammenhenger skyldes at
enkeltavdelinger har endret tjeneste og dermed blir sammenligning mellom årene noe
unøyaktig.
Langtidsfraværet i januar og februar 2015 er 11,8 %, mens det for samme periode i
2014 var på 12,1 %. Dette tilsvarer en nedgang med 2,7 %.
Arbeid og kvalifisering har en nedgang i sykefraværet fra 2015 til 2014 med 52 % og
går fra 18,3 % til 8,7 %. Nedgangen er i stor grad knyttet til nedgang i fraværet ved
NAV. Tjenesten har relativt få ansatte og fravær for noen ansatte endrer prosenten i
stor grad.
Barnehagene har en relativt høy økning i langtidsfraværet (18 %) og er nå oppe i 13,4
%. Dette er en stor utfordring driftsmessig, økonomisk og kvalitetsmessig.
Helse og omsorg har den klart største nedgangen og hvor langtidsfraværet er
redusert fra 21,4 % til 14,6 %. Dette tilsvarer en nedgang med 32 %.
Kultur og byutvikling har en reduksjon i langtidsfraværet med over 50 % og hadde i
årets to første måneder et fravær på 4,0 %. Dette er en liten tjeneste med få
medarbeidere hvor de prosentvise utslagene blir store når enkeltmedarbeidere
endrer nærværsprosent.
Oppvekst hadde i januar og februar 2015 et langtidsfravær på 0 %. Dette er også en
tjeneste med få medarbeidere og i mars/april er fraværet betydelig høyere.
Rådmannsfunksjonen har en økning fra 1,6 % i 2014 til 6,2 % i 2015.
28


Langtidsfraværet i skole har øket fra 8,5 % til 12,4 % og det er særlig ved
barneskolene hvor økningen er sterkest. Dette er en økning på ca 45%.
Tekniske tjenester har en økning fra 5,6 % til 13,6 % og økningen er i stor grad
knyttet til renholdstjenesten.
Et langtidsfravær for organisasjonen som helhet på 11,8 % er alt for høyt og innebærer at om
lag 40 årsverk er borte hver eneste dag. Dette er en stor belastning for den enkelte
medarbeider, et stort velferdstap for Svelviksamfunnet og en økonomisk utfordring for
Svelvik kommune. Økonomisk koster sykefraværet mellom 6 og 7 millioner kroner når det er
tatt hensyn til refusjonene som gis etter arbeidsgiverperioden.
29
Investeringsprosjekter 2015
Prosjekt Prosjektnavn
09001
Avdrag startlån/etableringslån
09012
Egenkapitalinnskudd KLP
Sum
Regnskap
-1 969 236
-
-1 969 236


BSA Lille Åsgata 3
Sum

Regnskap
8 800 000
10 769 236
Budsjett
Avvik
16 855 758
144 242
17 000 000
16 855 758
Regnskap
Budsjett
Avvik
-
750 000
750 000
-
750 000
750 000
Midlene er så langt ikke benyttet. Samarbeid med Helsesamarbeidet i
Drammensregionen om ulike strategier for implementering av
velferdsteknologiske hjelpemidler.
01001
EDB-felles
01003
Elevmaskiner
01008
Inventar og utstyr
02008
Lærebøker
Sum
Regnskap
Budsjett
Avvik
-2 656 171
1 974 000
4 630 171
246 720
600 000
353 280
-
500 000
500 000
-
500 000
500 000
3 574 000
5 983 451
-2 409 451

900 000
17 000 000
Velferdsteknologiske hjelpemidler
Prosjekt Prosjektnavn

900 000
144 242
Sum

9 869 236
Prosjekteringsfase og søknad er sendt til Husbanken om tilskuddsmidler.
Forventet oppstart av byggearbeidene i 2. halvår 2015.
Prosjekt Prosjektnavn
04009
Avvik
7 900 000
Det er innbetalt større avdrag fra låntakere enn det som er betalt i avdrag til
Husbanken. Dette vil utjevne seg i løpet av året og budsjett er i henhold til
forventet forbruk.
Egenkapitalinnskudd til KLP betales i august/september.
Prosjekt Prosjektnavn
06022
Budsjett
Prosjekt 01001 EDB Felles har fått tilbakeført ubrukte investeringsmidler fra D-ikt
for tidligere år. Vurdering av budsjettramme for året tas opp igjen i 2. tertial.
Øvrige prosjekter er i rute og vil bli iverksatt i 2. halvår 2015.
Prosjekt Prosjektnavn
Regnskap
Budsjett
Avvik
05001
Opprustning Sentrum
-
1 000 000
1 000 000
05002
Egenfinansiering Spillemidler
-
250 000
250 000
06663
Fossekleiva - nytt tak
06673
Fossekleiva kultursenter - samarbei...
Sum

14 210
-
-14 210
-293 381
130 000
423 381
-279 171
1 380 000
1 659 171
Prosjektene 06663 og 06673 må sees i sammenheng. Tilskudd fra eksterne
aktører allerede betalt inn.
30
Prosjekt Prosjektnavn
06019
Parkklipper
06021
Vedlikeholdsrapport
06024
Snøscooter
06600
Gatelys oppgradering armaturer
06604
Påkostninger av bygninger
06622
Regnskap
-6 838
110 940
Budsjett
Avvik
-
250 000
-
6 838
250 000
-110 940
-
200 000
200 000
19 179
700 000
680 821
Asfaltering
-
500 000
500 000
06623
Trafikksikkerhetsprogram
-
1 320 000
1 320 000
06624
Bil Eiendom
-
250 000
250 000
06633
Bryggefront
-
100 000
100 000
06640
Intern byggeledelse
95 667
400 000
304 333
06642
Trafikksikkerhetsprogram
19 860
06654
Strøapperat Lastebil
-
200 000
200 000
06670
Kommunal Veigrunn
-
200 000
200 000
06675
Rådhuset - drenering
70 518
700 000
629 482
06676
Digitalisering tegninger bygg
-
100 000
100 000
06689
Ny skolestruktur 2014
06690
Nødstrømsaggr Sykehjem
06691
Ombygging Berger skole
06692
Nødstrømsaggr Tilfluktsrom
-
120 000
120 000
06693
Oppgradering Sandsilo Brenna
-
100 000
100 000
06694
Oppgradering SD
-
200 000
200 000
06695
Bergerbanen Forstøingsmur
-
30 000
30 000
09016
Salg av eiendom
-2 930 596
150 000
3 080 596
-2 795 395
5 570 000
8 365 395
Sum



-217 340
-
-19 860
-
217 340
-
50 000
50 000
43 215
-
-43 215
Prosjekter hvor det er regnskapsført utgifter, men hvor det ikke er budsjett er
prosjekter som skal overføres fra 2014 i tråd med vedtak foretatt i 2. tertial 2014.
Budsjett legges inn i mai 2015.
Prosjekt 09016 Salg av eiendom gjelder objekt som ble lagt ut for salg i 2014,
men hvor inntekten kom i januar 2015.
Tekniske tjenester har fortsatt en utfordring med kapasitet til å gjennomføre alle
de vedtatte prosjektene.
31
Prosjekt Prosjektnavn
Regnskap
Budsjett
Avvik
06003
Flomberegning av dammer
-
250 000
250 000
06006
Oppgradering Nett Vann
-
1 820 000
1 820 000
06016
Husvannmålere til alle
400 000
367 864
06025
Oppgradering Nett Avløp
-
2 700 000
2 700 000
06026
Vurdering avhending av dammer
-
120 000
120 000
06027
Pumpestasjoner
-
500 000
500 000
06312
Hovedvannledning Bokerøyveien
-
200 000
200 000
06316
Tilknytting avløp Storgata 59-65
-
400 000
400 000
06317
Bokerøya PLS
-
1 000 000
1 000 000
06318
Oppgradering nett - Nordre Brennaga...
482 042
-
-482 042
06319
Oppgradering nett - Nyveien /Fjordg...
10 411
-
-10 411
06656
Oppgradering Eikdammen
06684
Værstasjon Bokerøya
06685
Sonevannmålere
-
100 000
100 000
06696
Bil Avløp
-
350 000
350 000
7 990 000
7 333 376
Sum
32 136
132 035
656 624

150 000
-
150 000
-132 035
Prosjekter iverksatt uten budsjettdekning skal det overføres midler fra 2014.
32
Lønnskostnader
Lønnskostnader 2014/2015
80 000
70 000
68 545
66 290
60 000
51 195
49 256
50 000
40 000
33 913
31 710
30 000
20 000
15 884
14 297
10 000
2014
2015
Januar
Februar
Mars
April
Pr. april er de samlede lønnskostnadene, eksklusive sosiale utgifter, 2,25 millioner kroner
høyere enn i samme periode i 2014. Økningen tilsvarer 3,4 % og er i tråd med
lønnsstigningen fra 2014 til 2015 og viser at kommunen samlet sett har klart å stabilisere
lønnsutgiftene på et permanent lavere nivå enn tidligere år.
Skoletjenesten har fra 2014 til 2015 en nullvekst i lønnsutgiftene og dette innebærer i
realiteten at reduksjonen i lønnskostnader tilsvarer effekten av lønnsoppgjøret.
Helse og omsorg har en vekst i lønnsutgiftene for perioden januar til april med 2,2 %
sammenlignet med samme periode i 2014. Dette betyr i realiteten at lønnsutgiftene er
redusert med 1,1 %.
Samtidig betyr dette at tjenester som i 2014 holdt stillinger ledige og reduserte bruken av
vikarer maksimalt har hatt en mer normal driftssituasjon i årets 4 første måneder.
33
Pensjonskostnader
Akkumulerte pensjonskostnader
7 000
6 000
1000 kr.
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
-
Januar
Februar
Mars
April
2013
1 184
2 341
4 139
5 325
2014
1 347
2 814
4 446
6 040
2015
1 483
3 178
4 842
6 476
Utviklingen i pensjonskostnader er en av de store utfordringene for Svelvik kommune og
kommunesektoren samlet sett.
Pr. april 2015 er det regnskapsført 0,4 millioner kroner mer enn ved samme periode i 2014.
Dette tilsvarer en økning med 7,2 %. Årsaken til den sterke økningen i pensjonskostnadene
har vært økning i reguleringspremie for pensjon, avkortning av amortiseringstid for
premieavviket og gode lønnsoppgjør i kommunesektoren de senere årene.
For 2015 har KLP varslet at pensjonskostnadene kan bli noe lavere enn forutsatt i budsjettet.
Årsakene til dette er:



Lavere lønnsvekst i 2014 enn det som ble lagt til grunn i budsjett 2015.
Høyere avkastning på pensjonsmidlene i 2014 enn forutsetningene i budsjett for
2015.
Høyere avsetninger til premiefond.
Rådmannen vil frem mot 2. tertial vurdere hvor mye lavere pensjonskostnadene vil bli enn
forutsatt i budsjettet og eventuelt foreta en budsjettjustering da.
34
Finansforvaltning
Långiver
Svelvik og Strømm ungd.
Kommunalbanken
KLP
Husbanken Lån
Husbanken Startlån
Sum Lån:
Herav Fast rente
Herav Flytende rente
Sum Lån:
31.12.2012
700 000
212 776 448
552 972
51 433 517
265 462 937
31.12.2013
700 000
224 352 302
63 428 581
2 027 078
67 948 729
358 456 690
31.12.2014
700 000
214 529 877
91 707 682
1 784 077
73 675 398
382 397 034
30.04.2015
700 000
210 747 857
91 213 932
1 705 622
72 728 997
377 096 408
196 633 255
161 823 435
358 456 690
238 048 357
144 348 677
382 397 034
234 357 463
142 738 945
377 096 408
54,9 %
62,3 %
62,1 %
Andel Fast rente
35
Skatteinngang
Skatteinngang 2015 - akkumulert pr. april
44 500
44 139
43 904
44 000
43 500
43 000
42 500
42 030
42 000
41 500
41 000
40 500
2014-akkum.
2015-akkum.
2015-bud.
Skatteinngangen pr. april for Svelvik kommune ligger noe foran budsjett og veksten i forhold
til 2014 er på 5 %. I statsbudsjettet for 2015 er veksten i skatteinngangen stipulert til 5,6 % i
forhold til regnskap 2014 og det betyr at Svelvik kommune ligger noe under dette anslaget.
I landet som helhet har skatteveksten i perioden januar til april vært på 3,3 % og dette betyr
en skattesvikt på 1,9 prosentpoeng i forhold til statsbudsjettet. For Svelvik kommune vil den
manglende skatteinngangen i landet som helhet bety at kompensasjonen i form av
inntektsutjevningsordningen vil reduseres betraktelig.
Pr. mars har Svelvik kommune en skattevekst på 2,2 % etter inntektsutjevning, mens
anslaget i statsbudsjettet var på 5,6 %. I forhold til statsbudsjettets forutsetninger betyr dette
at Svelvik kommune ligger 1,1 millioner kroner etter budsjett pr. mars. En tilsvarende
utvikling resten av året innebærer en inntektssvikt på 3,2 millioner kroner på årsbasis.
36
Likviditetsutvikling
Likviditetsutvikling 2015
40 000 000
31 172 175
30 000 000
20 000 000
10 000 000
8 567 211
5 429 702
1 438 989
0
-10 000 000
-17 267 456
-20 000 000
-20 610 999
-30 000 000
30.04.2015
23.04.2015
16.04.2015
09.04.2015
02.04.2015
26.03.2015
19.03.2015
12.03.2015
05.03.2015
26.02.2015
19.02.2015
12.02.2015
05.02.2015
29.01.2015
22.01.2015
15.01.2015
08.01.2015
01.01.2015
Svelvik kommune har fortsatt en stram likviditet og må til tider trekke på kredittfasilitet som
kommunen har med DnB. Innvilget kassekreditt er på inntil 30 millioner kroner.
I årets 4 første måneder har det vært 86 bankdager og hovedtrekkene har vært:
 Gjennomsnittlig saldo kr. – 2.393.000,-. Dette er i hovedsak på samme nivå som i
samme periode i 2014.
 Kredittfasilitet har vært benyttet i 46 dager med et gjennomsnittlig trekk på 11,8
millioner kroner.
Likviditeten vil fortsette å være stram i flere år fremover, men positive driftsresultater over
flere år vil innebære at den akutte likviditetskrisen letter litt år for år.
Hovedutfordringen i forhold til likviditeten utover i 2015 er at rammetilskuddet utbetales i 10
like deler og hvor juli og desember er uten rammetilskudd og at reguleringspremie for
pensjon betales i september måned med ca. 15 millioner kroner.
Svelvik kommune har ikke plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd.
37
38
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Tabellen viser målene vedtatt i kommuneplanens handlingsdel og budsjett for 2015.
Trafikklys-metoden benyttes for rapportering på årsprognose;
= vil ferdigstilles i løpet av året
= er delvis gjennomført eller fortsatt under arbeid ved årets slutt
= vil ikke ferdigstilles i løpet av året
PLANSTRATEGI
Nr.
Planoppgave
Ansvar
Status
Kultur og
byutvikling
Under arbeid
Formannskapet får forslag til
kommuneplanens arealdelen til behandling
1. juni. Saken legges ut til 2. gangs høring
og offentlig ettersyn.
Kommuneplan
3
Kommuneplanens arealdel (delvis
revidering i 2015, evt ytterligere rullering
vurderes i fbm kommunal planstrategi)
Høringsperiode 3. juni – 5. august.
4
Kommuneplanens handlingsdel – med
årsbudsjett
Årlig rullering.
Rådmann
2. gangs behandling i kommunestyret 7.
sept.
Ikke påbegynt, starter med rammesaken til
høsten
Tema- og kommunedelplaner
5
8
9
Kultur og
byutvikling
Boligsosial handlingsplan (revideres)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Arbeid og
kvalifisering
10
Kultur- og utviklingsstrategi (ny)
Handlingsprogram rulleres årlig.
14
Reguleringsplaner – Kommunens
planer
Ny reguleringsplan Syversvollen
Formål: Nærsenter, kombinert
bolig/næring
15
Helse og
omsorg
Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk
handlingsplan) (ny)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Kommunedelplan for kulturhus, anlegg
og områder for idrett, nærmiljø og
friluftsliv (revideres)
Handlingsprogram rulleres årlig.
Endring av reguleringsplan Tømmerås Trostemyra (Brenna) B5. Formål: Bolig,
ny adkomst
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
39
Forberedelser til Omsorgsplan er påbegynt
Revidering av plan er ikke påbegynt,
starter høsten 2015.
Det jobbes etter handlingsprogrammet fra
gjeldende plan (jf KHD 2015-18)
Revidering av plan er ikke påbegynt,
starter høsten 2015.
Det jobbes etter handlingsprogrammet fra
gjeldende plan (jf KHD 2015-18)
Under arbeid
Det er til nå gjennomført fem møter i
kulturavdelingen med den hensikt å avklare
kultur sin rolle i fremtiden. Frivilligsentralen
sin rolle inngår som en del av strategien.
Ikke påbegynt
Syvertsvollen er konsekvensutredet etter 1.
gangs høring og offentlig ettersyn av
kommuneplanens arealdel jf.
komunestyrevedtak 7/14).
Under arbeid
Regulert til boligformål.
Eksisterende reguleringsplan for atkomst
er under ny vurdering.
16
17
18
19
Jf.
vedtak
k.st
64/14
Endring av reguleringsplan Tømmeråsen
Vest
Formål: Fornyelse av gammel
reguleringsplan. Bolig/boligsosiale
prosjekt
Ny reguleringsplan Isdamveien
Formål: Regulere fra industri til
boligformål
Endring av reguleringsplan for Berger,
Fossekleiva ref. bestemmelser for bruk til
bolig/næring.
Formål: Tydeligere bestemmelser for
kombinert formål næring/bolig.
Kultur og
byutvikling
Hovet (på grensa til Sande)
Formål bolig.
Kultur og
byutvikling
Endring av reguleringsplan for tidligere
Ebbestad skole
Formål: boliger for
unge/førstegangsetablerere.
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Kultur og
byutvikling
Målgruppe er unge i etableringsfasen.
Varsel om oppstart av endring av
reguleringsplan mars 2014.
Flere er interesserte i utvikling av området
til boliger.
Ikke påbegynt
Utsatt til 2016 jf. sak 64/14
Under arbeid
Kommunen skal ikke regulere selv. Blir lagt
for salg med krav om reguleringsplan.
Ikke påbegynt.
Det skal gjøres en ny vurdering i samråd
med Sameiet i Fossekleiva om det er
behov for en tydeliggjøring av
bestemmelsene for kombinert formål
bolig/næring.
Jf. oppfølging
av pkt.1
i Boligsosial
handl.plan
Åsgaten (tidl. Svelvik Barnehage)
Detaljert reguleringsplan for boligformål Omsorgsboliger.
Kultur og
byutvikling
Jf. oppfølging
av pkt.
3.1.4
under
samf.mål
Grunnane – tomtedelingsplan
Formål næring.
Kultur og
byutvikling
Arbeidet starter høsten 2015.
Ikke påbegynt.
Planarbeid skal skje i samarbeid med
Sande kommune. Er utsatt til 2018 (jf
kommuneplanens handlingsdel 2015-2018)
Ikke påbegynt.
Formål avklares i rullering av
kommuneplanens arealdel.
Prosjektet må defineres i henhold til vedtak
i kommunestyret (boliger for unge).
Konsulentbistand må lyses ut i henhold til
regler for offentlig anskaffelse. Det kan
være et alternativ med innbudt
arkitektkonkurranse.
Under arbeid
Oppstartmøte reguleringsplanarbeid sept.
2014.
Planforslaget er varslet og fristen er ute. En
del naboprotester. Orienteringsmøte for
naboer avholdes. Forberedelse til 1. gangs
behandling.
Under arbeid
Forhandling med interessenter pågår.
Taksering for igangsetting salg av del av
området er foretatt
Det er forhandlet frem salg om 2 tomter på
til sammen 6 daa. Det er utarbeidet en
fremdrift- og aktivitetsplan. Hovedmål med
salg er å få midler til å dekke
prosjekteringskostnadene for hele området.
40
MÅL, STRATEGIER OG TILTAK
Her gis status for tiltakene fra Kommuneplanens handlingsdel 2015-2018 som gjelder 2015.
Tiltak fra 2014 som ikke er gjennomført eller som skal videreføres er også tatt med (merket
2014 i første kolonne)
Vekst og utvikling
1
1.1
1.1.1
Samfunnsmål: Økt og balansert
befolkningsvekst
Ansvar
Status
Tilrettelegge for økt boligbygging
Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt
Kultur og
byutvikling
Formannskapet får forslag til
kommuneplanens arealden til behandling
1. juni. Saken legges ut til 2. gangs høring
og offentlig ettersyn.
Høringsperiode 3. juni – 5. august.
1.1
2014
1.2
1.2.1
1.2.3
Det er utarbeidet et konsept med
sikte på realisering av Svelvik Brygge
Rådmannen
Styrke kommunens rolle som pådriver
og tilrettelegger i boligutviklingen
Kommunens rolle i fht boligutvikling er
avklart Strateginotat framlegges
Kultur og
byutvikling
Videreføre dialog med
utbyggere/investorer
Kultur og
byutvikling
2. gangs behandling i kommunestyret 9/9
Svelvik kommune er i dialog med Sameiet
for Svelvik Papirfabrikk for å vurdere
grunnlag for å igangsette et prosjekt med
sikte på å utarbeide et helhetlig konsept for
området.
Kommuneplanens arealdel og kapittel
”Spille på lag” avklarer kommunens rolle i
forhold til boligutvikling. Det utarbeides av
den grunn ikke eget strateginotat.
Dialog med utbyggere/investorer er en
kontinuerlig prosess. Kommunens rolle og
virkemidler synliggjøres i kommuneplanens
arealdel i kap. ”Spille på lag”.
Det er utarbeidet en rutine for å sikre en
god og effektiv prosess internt i
organisasjonen ved planarbeid.
1.3
1.3.1
1.3.2
Sikre en variert boligmasse og
sirkulasjon i boligmassen
Det er utarbeidet en analyse over
boligtyper i kommunens ulike tettsteder
for å få en variert boligmasse samt sikre
sirkulasjon
Boligsosial profil er sikret i alle
utbyggingsprosjekter gjennom gode
interne rutiner og bestemmelser i
Kommuneplanens arealdel
Kultur og
byutvikling
Ikke påbegynt
Utsatt til 2016 jf. sak 64/14
Husbanken kontaktes for bistand.
Kultur og
byutvikling
Boligsosial profil er sikret gjennom forslag
til kommuneplanens arealdel –
planbeskrivelse og bestemmelser.
Rutine for ”boligsosiale prosjekter” er under
utarbeidelse av tjenesten arbeid og
kvalifisering.
1.4
1.4.1
Legge til rette for å få flere unge og
barnefamilier til kommunen
Det er avklart hvordan kommunen kan
bidra for å markedsføre boligprosjekt for
unge
Kultur og
byutvikling
Ses i sammenheng med arbeidet med
kommunens informasjon - og
kommunikasjonsstrategi.
Husbanken kontaktes for veiledning.
41
Det er ønskelig å se på nye måter å gjøre
dette på i tett samarbeid mellom plan- og
kulturavdelingen.
2
2.1
2.1.1.
2.1.4
2.2
2.2.1
Samfunnsmål: Svelvik skal være
attraktivt som bosted og
besøksmål
Tilrettelegge gode transportløsninger
for pendlere
Det er gjennomført en
pendlerundersøkelse for å kartlegge
markedspotensial for ekspressbuss til
Oslo
Fortsette samarbeidet om Fv 319
Prioritere Svelvik sentrum som
levende møteplass + ta vare på viktige
kvaliteter i eksisterende områder +
bruke kulturarven som ressurs i
stedsutviklingen + synliggjøre, bevare
og videreutvikle Svelviks
særegenheter knyttet til sentrum
Det er utarbeidet en mulighetsstudie med
sikte på samlokalisering av offentlige
publikumsrettede og frivillige aktiviteter i
området Kinogården/SBV/Storgata 55
Ansvar
Status
Rådmannen
Ikke påbegynt, oppstart til høsten.
Rådmannen
Planarbeidet er beregnet å skulle være
ferdig våren 2017.
Kultur og
byutvikling
Det er utarbeidet en prosjektplan.
Det er gjennomført samtaler med alle
tjenesteledere med ansvar for offentlige
publikumsrettede tjenester for å kartlegge
behov for areal samt se på mulig sambruk.
Det er avsatt tid for befaring med Kulturarv
i Vestfold fylkeskommune.
Jensen Eiendom AS som eier av Storgaten
55 har gitt innspill på mulige områder for
makeskifte. Det skal gjennomføres
taksering våren 2015 før kommunestyret
får saken til endelig avgjørelse.
Det jobbes med å få oversikt over tilstand
på sjøfronten.
2.2.2
Det er lagt planer for hvordan
Kirkeparken skal utvikles, inkl. forstudie
inv-/driftskostnader
Kultur og
byutvikling
Sak fremmes for politisk behandling 2015.
Under arbeid
LINK landskap ble invitert av
”bytorggruppa” til å bidra med forslag til
utvikling av byens sentrale møteplass,
Kirkeparken.
Bytorggruppa er en gruppe som har
utspring i næringsrådets strategi med
byutvikling i fokus. Svelvik kommune
samarbeider tett med gruppen.
22. januar ble det arrangert et åpent møte
med tema; ”Utvikling av sentrum – hva
videre?” På møtet ble forslag til videre
utvikling presentert. I overkant av 50
innbyggere deltok på møtet og
tilbakemeldingene var positive.
2.2.5
Det er lagt planer for hvordan
Snekkerbekken kan utvikles, inkl
Kultur og
byutvikling
42
Bytorggruppa vil stå for videre framdrift.
Snekkerbekken var et av flere tema på
møte 22/1; ”Utvikling av sentrum – hva
forstudie inv./driftskostnader
videre?”
Tilbakemeldingen fra innbyggerne på mulig
utvikling av Snekkerbekken var positiv.
Forstudie inkl. investering/driftskostnader
gjenstår.
2.2.8
Det er lagt planer for hvordan
branngatene i sentrum skal utvikles, inkl.
forstudie inv./driftskostnader
Kultur og
byutvikling
2.2.11
Mulighetene for gjestebrygger i sentrum
er kartlagt
Kultur og
byutvikling
2.2.15
Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til
kystledhytte
Kultur og
byutvikling
Svelvik kommune samarbeider med
foreningen Svelvik Bys Vel (SBV) og
firmaet Lettere Helse om en dugnad i deler
av bekken i mai. Svelvik kommune
samarbeider også med Lettere Helse om
arrangementet PULS 27/6 hvor deler av
bekken skal tas i bruk som turløype.
Branngatene var også et av flere tema på
møtet 22/1; ”Utvikling av sentrum – hva
videre?”
Tilbakemeldingen fra innbyggerne på mulig
utvikling av branngatene var positiv.
Forstudie inkl. investering/driftskostnader
gjenstår.
Gjestebrygger var også et av temaene på
møtet 22/1; ”Utvikling av sentrum – hva
videre?”
Kartlegging gjenstår.
Kystledhytta vil offisielt åpnes høsten 2015.
Arkitekt er engasjert av Oslofjorden
friluftsråd (OF) og tegninger er klare. Det er
gitt rammetillatelse til prosjektet.
Det ble hold åpent møte om Kystledhytta
24/3. OF informerte om ordningen med
Kystledhytte og arkitekt presenterte
tegninger.
Øvre Svelvik Vel ønsker å se på
muligheten for samarbeid med OF om en
driftsavtale. Svelvik museumsforening og
andre enkeltpersoner har meldt sin
interesse og følger prosjektet.
2.2.19
2.2.21
2.3
2.3.1
Det er utarbeidet en helhetlig strategi for
utvikling av kaifronten i sentrum inkl.
forstudie inv./driftskostnader
Det er utredet behov for formålsbygg.
Styrke fellesskapet og vi-følelsen i
Svelvik
Videreføre utgivelse av ”Årbok for
Svelvik” i samarbeid med historielag og
museumsforeninger
Kultur og
byutvikling
Rådmannen
Kultur og
byutvikling
Medlemmer i Svelvik museumsforening har
intervjuet innbygger med kjennskap til
byggets historie. Historien kommer med i
Årboka for Svelvik 2015.
Ikke påbegynt.
Arbeider starter høsten 2015
Ses i sammenheng med 14.7 2014 og
pkt.7 Boligsosial handlingsplan. Er omtalt
samlet under tabellen for Vekst og utvikling
Årets utgave skal være ferdig trykket
15/11.
Arbeidsgruppe bestående av Svelvik
museumsforening, Berger
museumsforening, Nesbygda historielag,
Den Gode Hensigt maritim gruppe og
Svelvik kommune gjennomfører faste
møter.
43
2.3.2
Videreutvikle samarbeidet med
foreninger/lag om gjennomføring av
historiske vandringer - ”Månedens post”
Kultur og
byutvikling
16/4 ble det arrangert åpent møte for
innsamling av historier og fotografering av
gamle bilder. Vestfoldmuseene var også til
stede og informerte om prosjektet ”En
smak av Berger – en smak av Europa” som
handler om innsamling av mattradisjoner
og gamle oppskrifter på Berger.
Det er planlagt 6 turer i 2015. Det legges
opp til fellestur med kjentmann og
arrangement i forbindelse med hver
månedens post.
Første vandring ble gjennomført 1. april og
turen gikk til Dramstadbukta. Thor Arne
Berg og Jørgen H. Marthinsen var med
som kjentmenn og fortalte om stedets
historie.
Andre vandring går til Mellomdammen med
mulig utvidelse av turen til nordenden av
Røysjø. Det blir arrangert fellestur mandag
4/5 med Vidar Olsen og Thor Arne Berg
som turledere.
2.3.4
2.3.5
2.4
2.4.3
2.4
2014
2.5
2.5.1
2.5.2
2.5.3
Videreføre markering og felles 17.mai-tog
i sentrum
Kultur og
byutvikling
Sette fokus på og videreutvikle positive
tiltak som styrker fellesskap og ”vifølelse”
Fremme gode bomiljøer i ny
bebyggelse og ta vare på viktige
kvaliteter i eksisterende områder
Kartlegge nærmiljøaktiviteter på Berger
og Ebbestad
Skole og
barnehage
Statuttene for byggeskikkprisen er
revidert.
Kultur og
byutvikling
Synliggjøre, bevare og videreutvikle
Fossekleiva og Bergers kulturmiljø
Videre ekstern finansiering er sikret
Rådmannen
Byggeprosjektene i Fossekleiva er
videreført i perioden (avhengig av ekstern
finansiering)
Berger museum er offisielt åpnet
Kultur og
byutvikling
Tekniske
tjenester
Kultur og
byutvikling
44
Berger og Svelvik O-lag er viktige
samarbeidspartnere og bistår med kart og
merking av løyper.
Under arbeid
Det er avholdt flere møter med FAU på
skolene, korps/kor og Vegard Sveiven som
blir årets konferansier.
Det er besluttet at arrangementet flyttes
tilbake til kirketrappen etter ønske fra
innbyggere og foreningsliv bl.a. i
forbindelse med møtet om utvikling av
sentrum.
Det er planlagt fellesmøte med rektorer og
styrere 21.mai for identifisering av tiltak.
Ikke begynt.
Gjennomføres i forbindelse med arbeidet
med Kultur og utviklingsstrategi.
Avdeling for plan og byggesak opplever
stor pågang i forhold til private
reguleringsplaner. I tilegg har kommunen
egne planer som skal prioriteres. Det er
viktig at vi holder en god flyt og dette
arbeidet prioriteres i perioden. Det er av
denne grunn usikkert hvilken framdrift som
er mulig mht evidering av
byggeskikkprisen.
Se samlet tekst i fht Fossekleiva under
tabellen for Vekst og utvikling
Se samlet tekst i fht Fossekleiva under
tabellen for Vekst og utvikling
Under arbeid
Berger museum åpner 20/6. Fylkesordfører
i Vestfold og ordførere i Svelvik og Sande
kommuner åpner museet. Det blir musikk,
kunstnerisk innslag og servering.
2.5.4
Fossekleiva kultursenter holder åpent fra
mai – nov:
24/5-18/8 – Nasjonalmuseets
vandreutstilling ”Under 40”
4/9-2/11 – Nasjonalmuseets
vandreutstilling ”Dysthe design”
Kultur og
byutvikling
I tilegg til den permanente utstillingen blir
det utstilling ved avgangselever fra
Høgskolen i Oslo (tekstildesign) og en
installasjon utarbeidet av studenter ved
scenografi fra Høyskolen i Østfold, og
museologi fra Universitetet i Oslo.
Daglig leder er ansatt i 50 % stilling fra
15.04.15.
Daglig leder samarbeider med
prosjektansvarlig fra Vestfoldmuseene for
planlegging av årets sesong. I tilegg er det
ansatt to sommerverter.
Det er inngått avtale med ”For smakens
skyld” om drift av Kafe Jebsen for 2015 og
2016.
Fossekleiva kultursenter åpner 24.5. Da
vises utstillingen ”Under 40 – ung norsk
arkitektur” fra Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design. Utstillingsåpning 24.
mai av Per Odd Bakke fra Nasjonalmuseet.
Detaljert program for hovedsesongen er
under utarbeidelse. Det planlegges blant
annet lørdagsjazz annenhver lørdag og
familiedager annenhver søndag.
Fullstendig program www.fossekleiva.no
Fram til 20.juni holder Fossekleiva
kultursenter åpent lørdager og søndager
fra kl.12 – 17, i tillegg åpnes det for
grupper på ukedagene. Tilbud om
omvisning er gitt flere skoleklasser i
forbindelse med Den kulturelle
skolesekken. Billedkunstner Berit Myrvold
er omviser.
Berger museum åpner 20. juni og fra dette
tidspunkt er både kultursenteret og
museum åpent hver dag unntatt mandager
fra 12 – 17 frem til 16. august.
Etter hovedsesong planlegges det
helgeåpent frem til slutten av november. I
denne perioden vil kultursenteret
gjennomføre noen arrangementer i Kunst
rett vest perioden. I tilegg vises utstillingen
”Dysthe design” fra Nasjonalmuseet.
2.5.5
Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på
Berger er stoppet
Kultur og
byutvikling
45
Under arbeid
Sikring er utført av eier etter pålegg fra
kommunen.
2.5.6
Digital informasjon om kulturmiljøet på
Berger er tilgjengelig
2.5
2014
Fornminner (gravrøyser,
gravkammere) er sikret, i samarbeid
med Sande kommune
2.6
Kultur og
byutvikling
Er påbegynt.
Historier er lagt inn i internettbasen
Digitaltfortalt.no, og er tilgjengelig via QRkoder. Vil videreutvikles.
Kultur og
byutvikling
Stilling for kulturminnevern er vakant.
Kontakt er etablert med avdeling
Kulturarv i Vestfold fylkeskommune for
bistand.
Under arbeid

Sentrumskalender
I samarbeid med Svelvik Bys Vel og
Svelvikportalen er det utarbeidet en
sentrumskalender som viser en samlet
oversikt over aktiviteter og opplevelser
i sentrum i perioden mai – september.
Sentrumskalenderen blir fulldistribuert
til alle innbyggere og hyttegjester
gjennom Svelviksposten 13/5. I tilegg
blir det trykket plakater.

Vi har fortalt om ”Gjestebud” på
Nasjonal Kommuneplankonferanse i
Narvik, på innovasjonssamling i regi
av Telemarksforskning, skrevet
artikkel til fagbladet PLAN (nr.1/2015)
og Svelvik og Gjestebud vil inngå som
eksempel i KMD’s veileder for hvordan
lokaldemokratiet kan utvikles i norske
kommuner.

Visuell profil til bruk for alle som
profilerer Svelvik utenfor kommunen vil
bli tilgjengelig i løpet av året. Dette er
en videreføring av arbeidet BIstudentene gjorde i 2014, og vil bidra
til en sterkere felles profilering av
Svelvik.
Under arbeid. Vi vil samle nyttig info om
Svelvik på SOA slik at besøkende kan få
kunnskap om hva som er verdt å se i
Svelvik. Vi lager også et eget
”Svelvik”vindu, slik at forbipasserende kan
se hva byen kan by på
Innholdsmessig er kvalitetsbrosjyren ferdig
utarbeidet. Det jobbes nå med layout,
oversettelse til engelsk og polsk, og
trykking. Arbeidet vil bli ferdigstilt før
sommeren.
Ha fokus på positiv omdømmebygging
2.6.1
Gjennomføre 10 tiltak som synliggjør,
bevisstgjør og videreutvikler Svelviks
kvaliteter, og for å framsnakke Svelvik
Kultur og
byutvikling
2.6.4
Det er etablert informasjonssentral for
besøkende til Svelvik i forbindelse med
SOA
Arbeid og
kvalifisering
2.6.5
Det er utarbeidet felles brosjyre om de
kommunale barnehagene, på flere språk
Barnehage
46
3
3.1
3.1.1
3.1.2
3.1.3
Samfunnsmål: Svelvik skal være
attraktivt for næringsvirksomhet
Styrke kommunens rolle som pådriver
og tilrettelegger i næringsutviklingen
Videreføre samarbeid i:

D5 (Drammensregionens
femkommune-samarbeid)

Vestregionen

Osloregionen

Buskerudbyen

DNF (Drammen næringslivsforening)

Næringssamarbeidet i Vestfold
Fortsette samarbeidet med Svelvik
Næringsråd
Fortsette samarbeidet med
Handelsstandsforeningen
Ansvar
Status
Rådmannen
Kontinuerlig arbeid.
Se for øvrig under innsatsområdet for
regional utvikling
Rådmannen
Svelvik kommune har fast observatørrolle i
styremøter og samarbeider gjennom
konkrete prosjekter som skiltgruppas
utsmykking av rundkjøringa, opplysing av
høyspentmaster m.v.
Tjenesten er tilgjengelig for
Handelstandsforeningen ved behov. Se for
øvrig pkt. 2.6.1
Kultur og
byutvikling
Arbeid og kvalifisering v/ SOA er medlem
av Handelstandsforeningen og vil delta på
fellesarrangementer.
3.1.4
Grunnane næringsområde er tilgjengelig
for næringsaktører som ønsker å kjøpe
næringsareal
Kultur og
byutvikling
Rådmannen
Det er forhandlet frem salg om 2 tomter på
til sammen 6 daa. Det er utarbeidet en
fremdrift- og aktivitetsplan. Hovedmål med
salg er å få midler til å dekke
prosjekteringskostnadene for hele området.
Sak fremmes for OO i mai, og målet vil
realiseres i løpet av 2015.
Fossekleiva
Prosjektet Fossekleiva består av Fossekleiva kultursenter (Sande og Svelvik kommuner) og
Berger Museum (Vestfoldmuseene), og er et samarbeidsprosjekt både med hensyn til drift
og investeringer mellom aktørene.
Prosjektet omhandler byggtekniske løsninger og utbededringer for både kultursenteret og
museet. Prosjektet er delt i 2 faser; der fase 1 ferdigstilles sommeren 2015. Fase 2
igangsettes når det er finansiert. I begge faser er hovedfinansieringen eksterne kilder.
Fase 1
Fase 2



Hoveddel av bygningsmessige tilpasninger
Nytt elektrisk anlegg for museet, oppdaterting i kultursenter
Ventilasjon i museum, heis og trapp fra kafe til museum
Kostnad: 6 mill. ¨




HC-adkomst ved kafe
Nytt teknisk rom
Energibrønner
Varme og ventilasjon
Kostnad: 6 mill
Finansiert.
Finansiering er
ikke avklart.
47
Prosjektet har møtt noen uforutsette utfordringer knyttet til bl.a. råte i taket som medførte
ekstra kostnader. Prosjektet har ikke avsatt buffer til uforutsette hendelser. Dette har ført til at
både Sande og Svelvik kommuner har økt sin andel av finansiering med kr. 300.000,-
Kommunale bygg og eiendommer
Følgende tiltak kan ses sammenheng:
 Samfunnsmål 2.2.21; ”Det er utredet behov for formålsbygg”
 Samfunnsmål 14.7 2014; ”Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og
eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert”
 Pkt.7 knyttet til Boligsosial handlingsplan; ”Kommunale boliger – Fremme sak om
avhending, evt. nye boliger som del av sak om Kommunale bygg og eiendommer”
Intensjonen om å presentere en samlet oversikt og strategi bør vurderes mht
hensiktsmessighet, da arbeidet med å arealeffektivisere og å vurdere kommunale behov er
et kontinuerlig arbeid hvor det stadig/til enhver tid vil være aktuelt å vurdere kommunens
arealbruk i fht tjenestene som tilbys.
Det foreslås derfor å gi en samlet årlig oversikt over status i årsevalueringen.
Refleksjon i fht satsningsområdet Vekst og utvikling :
Dette knytter seg til usikkerheten omkring kapasiteten til å ferdigstille enkelte prosjekter i
2015, og i hvilken grad enkelte prosjekter må videreføres til 2016. Noen av tiltakene
avhenger også av andre aktører enn kommunen, det betyr at det er vanskelig å forutsi
framdriften.
Svelvik kommune har store ambisjoner knyttet til sin rolle som samfunnsutvikler, og
prosjektene er mange. Det nedlegges mye arbeid uten at de store resultatene nødvendigvis
synes ennå, det krever litt tålmodighet fra Svelviksamfunnet. Det er fordi mye av arbeidet
handler om å legge grunnlag for at prosjekter skal kunne realiseres og bli gode, samt å rigge
organisasjonen for denne type arbeid, samtidig som driften skal opprettholdes.
I tillegg er engasjementet og iveren etter å skape aktivitet og resultater hos innbyggere i
Svelvik stort.
Alt dette til sammen krever at kommunen er aktiv og prioriterer samfunnsutviklingen,
samtidig som driften skal opprettholdes og organisasjonen skal rigges for å yte god service.
48
Klima og miljø
4
4.1
4.1.1
4.1.2
Samfunnsmål: Redusere behovet
for bilkjøring
Tilrettelegge for økt bruk av
kollektivtransport
Informasjonstiltak for å øke
kollektivbruken
Det er igangsatt prøveordning med
nattbuss
4.1
2014
Mulige virkemidler for nattbuss er
kartlagt
4.2
Tilrettelegge for å bygge gang- og
sykkelveier
Tiltak inngår i trafikksikkerhetsplanen.
4.2.1
4.2
2014
5
5.1
5.1.1
Det er utarbeidet strategier som
intensiverer arbeidet med bygging av
gang- og sykkelveier
Samfunnsmål: Bygge mer klima
og miljøvennlig
Redusere bruken av energi og
tilrettelegge for effektiv utnyttelse
av fornybare og lokale energikilder
Utrede mulig utnyttelse av
Svelvikstrømmen som fornybar
energikilde (Tidevannskraftprosjektet)
Ansvar
Status
Rådmannen
Ikke påbegynt
Rådmannen
Ikke påbegynt
Rådmannen
Ikke påbegynt
Tekniske
tjenester
Gjennomført.
Strategi er utarbeidet og behandlet politisk.
Ansvar
Rådmannen
Status
Under arbeid. Forprosjekt er i ferd med å
bli etablert i et samarbeid med
Papirbredden Innovasjon.
Det er søkt og søkes om midler til
forprosjekt og hovedprosjekt.
6
6.1
6.1.3
6.1.4
6.2
6.2.1
Samfunnsmål: Forvalte spesielt
verdifulle arealer og
naturressurser på en bærekraftig
måte
Sikre kulturlandskapet og verne
sårbar natur
Ansvar, roller og oppgaver i krise-,
samfunnssikkerhet- og
beredskapsarbeidet er gjennomgått og
implementert
Kriseplanen er rullert
Sikre verdifulle rekreasjonsområder
og sammenhengende grønnstrukturer
Det er utarbeidet oversikt over
rekreasjonsområder og allmenninger i
Svelvik. Prioriterte rekreasjonsområder
innarbeides i Kommunedelplan for
kulturhus, m.v.
Ansvar
Tekniske
tjenester
Rådmannen
Kultur og
byutvikling
Status
Under arbeid.
Arbeidsgruppe er etablert for rullering av
kommunens ROS-analyse.
Kriseplanen skal rulleres pr. tertial. Første
gang 2. Tertial 2015.
Oppstart høsten 2015.
Refleksjon i fht satsningsområdet Klima og miljø:
Klima og energitiltak er fortsatt ikke et høyt prioritert innsatsområde i fht de andre
satsningsområdene i kommuneplanen, men det gjøres viktige tiltak. Samfunnssikkerhet og
beredskap er prioritert.
49
Levekår
7
7.1
7.1.1
Samfunnsmål: Flere Svelvikinger
har god helse lenger
Legge til rette for fysisk aktivitet og
helsefremmende tiltak
Det er skaffet oversikt over innbyggernes
helsetilstand og kommunediagnose
7.1.3
Det er opprettet frisklivssentral
7.1.6
Skolenes uteområder er tilrettelagt slik at
de fremmer god fysisk aktivitet i ulike
årstider
Ansvar
Status
Oppvekst
Deltar i prosjekt om oversiktsdokument for
kommunen i regi av Fylkeskommunen.
Prosjektet er planlagt avsluttet juni 2015,
med mulighet for forlengelse av
prosjektperioden
Oppvekst
Under arbeid
Søker om midler hos FM som skal
brukes til opprettelse av
Frisklivssentral
Skole
Skolene har arbeidet med ønsker for eget
utemiljø. Disse er lagt til grunn for arbeidet
med skolenes uteområder.
Skisser og ideer for uteområdene vil
utarbeides i løpet av mai. Endelig plan vil
foreligge etter at brukerne av området har
uttalt seg.
7.1.8
Deltagelse i forskningsprosjekt for å
fremme inntak av grønnsaker blant
barnehagebarn
Barnehage
Opparbeiding av uteområde vil starte i
2015 og utvikles videre etappevis i fht til
økonomi.
Barnehagene har fått bekreftet deltakelse i
BRA- prosjektet, som omhandler barns
inntak av grønnsaker. 2015 - 2017
Det er utarbeidet egen
informasjonsbrosjyre for barnehagene.
”Bevegelsesglede, lek og
smaksopplevelse” . Denne skal trykkes
opp for utdeling til foresatte og ansatte ved
oppstart av nytt barnehageår.
Det ble avviklet felles
personalmøte/foreldremøte for alle
barnehager 22.04.15 hvor dette er tema.
Her ble det benyttet både eksterne
foredragsholdere og egne krefter.
Begge tiltakene er knyttet opp mot
kompetansemiljøer ved universitet og
høgskole.
8
8.1
8.1.1
8.2
8.2.1
Samfunnsmål: Innbyggerne trives
i Svelvik
Legge til rette for boformer og –
områder som fremmer sosial kontakt
og tilhørighet
Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid
skal brukes som aktivt virkemiddel
Styrke sosial nettverksbygging og
inkludering
Videreutvikle barsel- og foreldregrupper
Ansvar
Arbeid og
kvalifisering
Oppvekst
50
Status
Vil inngå i Boligsosial handlingsplan, som
utarbeides i løpet av året.
Helsestasjonen startet i mars åpent baby –
for nyfødte
8.2.2
8.2.3
Videreutvikle gruppetilbud for
småbarnsforeldre
Det er etablert aktive og felles rutiner for
arbeid med et trygt og inkluderende
skolemiljø i Svelvikskolen
og småbarnstreff på helsestasjonen hver
annen fredag. Dette som et forebyggende
tiltak mht nettverksbygging og
kompetanseheving. Også som et tiltak for
barn og foreldre som ikke har fått
barnehageplass. Vi har til nå hatt fire treff
hvor det har kommet fra tre til fem barn
med foreldre.
Oppvekst
Skole
Usikker framdrift grunnet kapasitet.
Programmet ”Mitt valg” fra Lions skal
utprøves ved barneskolene 2015-16. Dette
er et program for utvikling av skolemiljøet
og sosial og emosjonell kompetanse hos
elevene
Svelvikskolen har besluttet å innføre PALS
som felles program for et godt læringsmiljø.
PALS står for positiv adferd, støttende
læringsmiljø og samhandling og utvikler og
bygger et godt læringsmiljø for alle skolens
elever, ansatte, ledelse og foreldre
gjennom positiv handling og deltakelse.
Modellen er utviklet ved universitetet i
Oregon og videreutviklet og tilpasset
norske forhold av Atferdssenteret knyttet til
Universitetet i Oslo. PALS kan vise til gode
forskningsmessige effekter.
Barnehage
8.2.4
Det er igangsatt stimuleringstiltak for å få
familier til å søke barnehageplass – alle
barn i barnehage
8.2.7
Det er etablert brukerutvalg /
pårørendemøter
8.2.8
Det er etablert møteplasser, som er åpne
for alle, men spesielt rettet mot utsatte
grupper
Arbeid og
kvalifisering
8.2.9
Ordningen med ”Opplevelseskort” til barn
og unge er videreført.
Arbeid og
kvalifisering
8.2.11
Revidere rutiner for mottak av flyktninger
Arbeid og
kvalifisering
8.3
8.3.1
Legge til rette for bredde i organiserte
og uorganiserte aktivitetstilbud
Det er søkt eksterne midler med mål om
å utlyse ”Frivillighetsmidler 2015”
Helse og
omsorg
Kultur- og
byutvikling
Det ble i forkant av hovedopptak sendt ut
brev til alle foresatte med barnehageplass i
andre kommuner. Målet var å redusere
refusjoner til andre kommuner. Kun ett av
disse barna søkte plass i Svelvik.
Gjennomført.
Faste avtaler 3 ganger pr år
Under arbeid
Etablert en arena i Åsgaten 8 som er et
lavterskel aktivitetstilbud for brukere av
NAV, VO, psykisk helse/rus og bolig og
aktivitet
Pr. i dag er 14 av 30 kort delt ut til
barnefamilier
Under arbeid
Ferdigstilles høsten 2015
Under arbeid
Frivillighetsmidler er avsatt i budsjett 2015
og sak legges frem for OO i mai. I overkant
av 19 søkte frivillighetsmidler.
I tilegg vil tjenesten søke midler eksternt for
å kunne øke tilskuddet til frivillige.
51
9
9.1
9.1.1
Samfunnsmål: Flere bidrar til et
enda bedre lokalsamfunn
(frivillighet)
Ansvar
Stimulere frivillige til aktivt å bidra til
positive tiltak i lokalmiljøet
Det er avklart hvordan de som henvender
seg til kommunen med ønske om å bidra
frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i
nærmiljøet
Kultur og
byutvikling
Status
Under arbeid
Frivilligsentralen har gode rutiner for
ivaretakelse av frivillige medarbeidere.
Det jobbes kontinuerlig med forankring og
felles forståelse av hva frivillig innsats
innebærer i alle tjenester.
9.1.2
9.1.3
Frivillig Børs er videreført som et årlig
arrangement
Valgfagprogrammet ”Innsats for andre” er
videreutviklet, i samarbeid med Svelvik
ungdomsskole
Kultur og
byutvikling
Planlagt gjennomført 5. november 2015.
Kultur og
byutvikling
Under arbeid
Det er planlagt fellesmøte for skole,
barnehage, kultur, Frivilligsentralen. Ses i
sammenheng med pkt 2.3.5
Tjenestene avklarer videre utvikling og
samarbeid våren 2015.
10
10.1
10.1.1
10.1.5
Samfunnsmål: Barn og unge skal
gis et godt utgangspunkt for å
mestre voksenlivet
Legge til rette for at alle barn og unge
opplever faglig og sosial mestring
Sosial kompetanseplan for barnehagene
er revidert
Det er gjennomført en vurdering av
organisering og innhold i
spesialundervisning
Ansvar
Status
Barnhage
Arbeidet påbegynnes høsten 2015 og
sluttføres våren 2016.
Skole- og barnehagetjenesten har startet
opp prosjektet ”Fra spesialpedagogisk
hjelp til tidlig innsats”. Det er nedsatt ei
arbeidsgruppe med representanter fra
skole og barnehage. Rektor ved Tangen
skole leder arbeidet. Arbeidet er organisert
i Fase 1: internt arbeid, våren 2015, og
Fase 2: tilknytning av andre tjenester,
høsten 2015.
Skole og
barnehage
10.1.6
Svelvikskolen har nødvendig utstyr og gir
elevene god digital opplæring
Skole
Det er etablert en ressursgruppe i IKT som
skal ha fokus på digital utvikling og
kompetanse i Svelvikskolen. Gruppen har
startet med å definere oppgaver de skal
arbeide med framover. Representant fra DIKT deltar i gruppen.
10.1.8
Innføring av «Lærerløftet»
Pedagoger i Svelvikskolen tilbys etter- og
videreutdanning i basisfag
Skole
Alle lærere har fått tilbud om etter- og
videreutdanning gjennom statens satsing
”kompetanse for kvalitet”
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet for skole
10.1.13
”Åpen barnehage”, et gratis leke- og
samværtilbud for barn i alderen 0-6 år i
følge med en omsorgsperson, er etablert.
Barnehage
52
Arbeidet er ikke påbegynt.
Barnehagetjenesten vil vurdere muligheter
innenfor bevilgede rammer og mulige
kombinasjonsløsninger innen nasjonale
krav og lokale ønsker og behov.
10.1
2014
10.2
10.2.1
10.2.2
11
11.1
11.1.2
11.2
11.2.1
11.2.2
11.2.4
11.2.5
Kommunestyrevedtak 10/2:
Skole og barnehage i Svelvik skal lage
en plan for hjemmesiden til Svelvik
kommune, sosiale medier og
læringsplattformen Fronter skal brukes.
Dette er viktig for å bedre dialogen
mellom skole og hjem og med hensyn til
omdømmebygging.
Oversendes til Omsorg- og
oppvekstutvalget til håndtering.
Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal
kunne velge utdanning og arbeid, på
tvers av fylkesgrenser
Det er etablert en ordning slik at unge fra
Svelvik kan velge å søke videregående
skole i Buskerud på lik linje med unge
som bor i Buskerud, for linjer som ikke er
tilgjengelige ved Sande videregående
skole
Det er etablert en ordning som gir
arbeidssøkende som trenger bistand fra
NAV like rettigheter i Buskerud og
Vestfold
Samfunnsmål: Helhetlig innsats
for barn og unge med særlige
behov
Tidlig identifisering av behov og
igangsetting av tiltak for barn og deres
familier
PPT har styrket innsatsen for tilpasset
opplæring.
Utvikle gode organiseringsformer og
sikre koordinert og samordnet innsats
for barn og unge med særlige behov
Det er etablert lavterskel aktivitetstilbud
for sårbare unge
Det er etablert en struktur som sikrer tett
dialog med oppfølgingstjenesten
Utarbeide beslutningsgrunnlag for
helsefremmende og forebyggende arbeid
med fokus på å vurdere
levekårsindikatorene med
sammenlignbare kommuner.
Prosjekt ”Forebyggende barnevern”
videreføres
Barnehage
Barnehagenes arbeid med ny struktur på
hjemmesiden er i ferd med å sluttføres.
Barnehagene skal ikke benytte Fronter
Oppvekst
Arbeid og
kvalifisering
Alle som søker linje som ikke tilbys ved
Sande videregående skole skal nå få tilbud
om plass i Buskerud
Ble gjennomført i 2014
Ansvar
Oppvekst
Status
Del av satsingen i prosjektet ”Fra
spesialundervisning til tilpasset opplæring”
Arbeid og
kvalifisering
Under arbeid. Se tiltak Åsgaten 8
Arbeid og
kvalifisering
Under arbeid.
Oppvekst
Deltar i arbeidet med regional
folkehelseoversikt i Vestfold, både i
referansegruppa og som pilotkommune.
Oppvekst
Vil trolig ikke kunne bli prioritert i 2015
grunnet mangel på kapasitet.
Det er etablert en ressursgruppe med
representanter fra hver skole + PPT, som
skal ha særlig fokus på opplæring og
utbytte til elever med særlige behov.
Under arbeid.
Det jobbes med implementering og
opplæring av personal og brukere.
11.2.6
Det er etablert nettverk for ansatte i
skolene for utvikling av kvalitetsheving i
arbeid med barn og unge med særlige
behov
Skole
11.2.8
Verktøyet SAMPRO (for koordinering av
arbeid med individuell plan) er
implementert.
Helse og
omsorg
11.2.9
Delta som samarbeidskommune for
utvikling av oversiktsarbeid innen
folkehelse i regi av H.dir og Vestfold
fylkeskommune
Oppvekst
53
Prosjektet er planlagt avsluttet juni 2015,
med mulighet for forlengelse av
prosjektperioden
12
12.1
12.1.1
12.2
12.2.1
Samfunnsmål: Forutsigbare og
tilfredsstillende tilbud til en
voksende gruppe
omsorgstrengende
Helse- og
omsorg
Dette må ses på i sammenheng med de
øvrige tjenestetilbudene i Helse og
Omsorg. Helse og Omsorg har som mål å
starte opp dette arbeidet høsten 2015.
Gi riktig tjeneste på riktig
omsorgsnivå, og til riktig tid
(omsorgstrappa)
Det er opprettet forebyggende team for
eldre
Helse- og
omsorg
Prosjekt utsettes til 2016. Helse og Omsorg
har ikke kapasitet til å etablere flere
prosjekter pr. dags dato. Det jobbes i dag
med å styrke kvaliteten på de tjenestene vi
allerede yter.
Under arbeid.
I forbindelse med tilsyn fra fylkesmannen i
Vestfold, ble rutiner for vilkår tilknyttet
økonomisk sosialhjelp og sosialt lån
utarbeidet.
Implementering av rutine er under arbeid.
Målet er å sikre kontinuerlig vurdering i den
enkelte brukers bolig.
Det er utredet strategier og rutiner for
vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og
sosiallån
12.2.6
Det er utredet behov for velferdsteknologi
i private boliger og institusjon
12.3.2
Status
Kartlegge framtidige omsorgs- og
kompetansebehov
Det er kartlagt behov for rekruttering av
helsepersonell
12.2.3
12.3
Ansvar
Igangsette aktive tiltak for å utvikle,
rekruttere og beholde kompetanse
innen helse- og omsorgstjenesten
Det er etablert avtaler om
hospitering/utveksling av sykepleiere
med f.eks sykehuset.
Arbeid og
kvalifisering
Helse og
omsorg
Helse og
omsorg
12.3.3
Ansatte i Helse og omsorg har økt
kompetanse i bruk av velferdsteknologi
Helse og
omsorg
12.3
2014
Det er lagd en plan for å rekruttere og
ivareta lærlinger innen helse og
omsorgfaget
Helse og
omsorg
Dialogen er opprettet med Vestre Viken i
forbindelse FOU-samarbeidet. Vestre
Viken vil se på ulike løsninger
Tre ansatte starter opp videreutdanning i
velferdsteknologi høsten 2015.
Rekrutteringsplan vil utarbeides i løpet
2015.
Refleksjon i fht satsningsområdet Levekår:
Svelvik kommune har til dels omfattende utfordringer mht å ivareta alvorlige syke barn, når disse ikke
blir gitt et tilbud i 2. linjetjenesten. Deltagelse og arbeid i Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken
må intensiveres for å sikre denne gruppen et bedre tilbud.
54
Kommuneorganisasjonen
13
13.1
13.1.1
13.1.2
13.2
13.2.1
13.2.2
Samfunnsmål: Klare mål og
retninger
Bygge en organisasjon som arbeider
mot felles mål, og kontinuerlig
evaluerer og korrigerer retning
Overordnet organisasjonsutviklingsplan
/strategi for 2015 - 2018 legges fram for
administrasjonsutvalget til drøfting.
Det er utarbeidet melding til
formannskapet vedr. måleindikatorer for
rapporteringsområdene.
Etablere et plan- og
rapporteringssystem
Rutine for politisk behandling av
kommuneplanens handlingsdel er
evaluert.
Utarbeide årshjul for ordførers oppgaver
14
Samfunnsmål: En robust og
dynamisk organisasjon
14.1
Skape en vi-kultur
14.1.1
14.1.2
14.2
Gjennomføre samarbeidsprosjekt ”Økt
politisk gjennomføringskraft” i samarbeid
med KS.
Gjennomføre program ”Ny som
folkevalgt”
Nytt delegeringsreglement fremmes for
behandling til kommunestyret.
14.3
Sikre god informasjons- og
kommunikasjonsflyt, både internt og
eksternt
Det er laget en informasjons- og
kommunikasjonsstrategi for kommunen
som organisasjon.
14.5
14.5.1
14.6
14.6.1
Status
Rådmannen
Drøfting med Hovedtillitsvalgte planlagt i
mai. Påfølgende drøfting i ledergruppen og
med relevante samarbeidspartnere.
Indikatorsettene er lagt inn direkte i denne
rapporten; 1. Tertial.
Rådmannen
Rådmannen
Gjennomført i møte med Kommunestyret
19.01.15.
Rådmannen
Gjennomføres før kommunevalget.
Ansvar
Status
Rådmannen
Gjennomført i henhold til plan.
Rådmannen
Under planlegging.
KS er kontaktet. Forberedes høsten
2015. Opplegg avklares med nytt
kommunestyre.
Rådmannen
Under arbeid. Fremmes for nytt
kommunestyre vinteren 2015/2016.
Rådmannen
Tverrfaglig arbeidsgruppe er i gang å
utarbeide et utkast, som grunnlag for
diskusjon i organisasjonen. Endelig
strategi presenteres som melding for
kommunestyret.
Rådmannen
Gjennomført.
Plan utarbeidet i samarbeid med leder av
det enkelte utvalg. Framkommer på
dagsorden.
Rådmannen
Melding fremmes til
Administrasjonsutvalget 27.05.15.
Avklare roller på alle nivå
14.2.1
14.3.1
Ansvar
Gjennomføre gode prosesser som er
forankret hos ansatte og politikere
Det er utarbeidet plan for orienteringer i
alle råd og utvalg.
Videreutvikle et godt arbeidsmiljø og
redusere sykefravær
Strategi for nærværsarbeid drøftes i
Administrasjonsutvalget.
14.7
Skape rom for helhetlig og langsiktig
planlegging
Rådmannen
14.7
2014
Det er laget oversikt over alle
kommunale bygg og eiendommer,
langsiktige behov er definert og
effektiv arealbruk er vurdert
Rådmannen
55
Løpende
Ses i sammenheng med 2.2.21 og pkt.7
Boligsosial handlingsplan. Er omtalt
samlet under tabellen for Vekst og
utvikling
15
15.2
15.2.2
15.2
2014
15.4
15.4.1
15.4.2
Samfunnsmål: En offensiv
kommune med fokus på fremtiden
Definere Svelviks rolle i regionen og
utvikle gode samarbeidsrelasjoner
Det er utarbeidet sak om det Nordiske
vennskapsby-samarbeidet
Det er laget en oversikt over kommunens
regionale og interkommunale samarbeid
og samarbeidsavtaler
Legge til rette for involvering,
medvirkning og dialog med
innbyggerne
Involvering av råd, utvalg, ansatte,
brukere og innbyggere implementeres i
kommunens årshjul
Det er utarbeidet informasjonsmateriell
for brukere og rutiner for
Tjenestekontorets arbeid
Ansvar
Rådmannen
Fremmes for kommunestyret i juni
Rådmannen
Under arbeid, vil ferdigstilles i 2015.
Rådmannen
Ses i sammenheng med informasjons- og
kommunikasjonsstrategien, pkt.14.3.1
Helse og
omsorg
Under arbeid
Viser til mer informasjon under
rapporteringsområdet for
rådmannsfunksjonen
Målet er satt for 2016, men vil
igangsettes i 2015. Felles oppstartsmøte
med skolene og planavdelingen er under
planlegging.
Utkast til vedtekter er utarbeidet.
Vedtektene vil bli behandlet i skolenes
utvalg høsten 2015
Planlegges iverksatt høsten 2015
15.4.3
Barnetråkk er etablert som fast ordning
Skole
15.4.5
Det er etablert felles vedtekter for
skolenes rådsorganger
Skole
15.4.7
UngKom er etablert.
15.4
2014
Det er etablert rutiner for å sikre at
innbyggere involveres i saker som angår
dem og at brukere får de tjenester de
trenger
Vurdere fylkestilhørighet i løpet av
planperioden
Kommunereform – Fremme saker i tråd
med vedtatt framdrift i arbeidet.
15.6
15.6.1
16
16.3
16.3
2014
16.5
16.5.1
Samfunnsmål: Økonomisk
handlefrihet
Stimulere til økt samarbeid internt og
eksternt
Kommunestyrevedtak 10/2:
For å styrke likviditetssituasjonen bes
rådmannen utrede salg og tilbakeleie av
bygg. Sak legges frem for
kommunestyret i løpet av 2014.
Arbeide aktivt for å øke bruken av
tilgjengelige økonomiske
tilskuddsordninger
Det er utarbeidet strategi og årshjul for
tilskudds-søknader for utvikling av
tjenester og lokalsamfunn.
Status
Kultur og
byutvikling
Rådmannen
Ses i sammenheng med informasjons- og
kommunikasjonsstrategien, pkt.14.3.1
Rådmannen
Framdrift i arbeidet står i bero til
samarbeidende kommuner har fattet sitt
retningsvalg.
Kommunereformutvalget møtes fast og
holder fokus på bl.a. god forankring og
framdrift i arbeidet.
Ansvar
Status
Rådmannen
Vurderes fortløpende. Sees i
sammenheng med de andre sakene vedr
kommunale bygg og eiendommer og
mottak av flyktninger.
Rådmannen
Kultur og
byutvikling
Gjennomføres i løpet av 2015
56
TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER
Trafikksikkerhetsplan 2013-2016
Vedtatt i Kommunestyret 10.06.13. Sak 52/13
Nr.
2
Tiltak
Gang og sykkelvei Gamlehaugen Ferjeleiet (Fv.319-Fergeveien) er ferdig
Ansvar
Status
Tekniske
tjenester
Veien er ferdig prosjektert. Prosjektet er
planlagt gjennomført i 2015 men oppstart
er ennå ikke avklart.
Kommunedelplan for kul.hus, anl. og omr. for idrett, nærmiljø og friluftsliv 2005-2012
Vedtatt i Kommunestyret 13.12.04. Sak 80/04
Nr.
Tiltak
Ansvar
1
Oppgradering pistolbane (idrettsanlegg)
Svelvik sportsskytterklubb
Kultur og
byutvikling
Kommunedelplan for kul.hus, anl. og
omr. for idrett, nærmiljø og friluftsliv skal
rulleres i 2015.
Status
2
Støtte til løypemaskin på Berger
(idrettsanlegg)
Berger IL
Kultur og
byutvikling
3
Utbedre traseen i lysløypa på Berger
(idrettsanlegg)
Berger IL
Kultur og
byutvikling
Planene for oppgradering av pistolbane,
støtte til løypemaskin og utbedring av
traseen i lysløypa på Berger er godkjent
av kommunene. Det er avsatt
egenfinansiering på kr. 250 000,- fra
kommunen til løypemaskin.
Foreningene står selv ansvarlig for
søknad om spillemidler videre.
Det vil være aktuelt å søke spillemidler til uteområdet til skolene. At tiltaket er innarbeidet i
kommunens budsjett gir grunnlag for å søke midler. Allikevel vil det innarbeids i ”Kommunedelplan for
kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv” ved neste rullering.
Boligsosial handlingsplan
Vedtatt i Kommunestyret 29.09.14. Sak 43/14
Nr.
1
4
Tiltak
Ansvar
Status
Lille Åsgata 3 – 10 omsorgsboliger,
avlastningsleilighet, treningsleilighet,
personalbase og fellesareal
Eikveien 17 – 1:
Omsorgsbolig/Bofellesskap personer
med demens
Arbeid og
kvalifisering
Søknad om tilskudd til å bygge 6
utleieboliger i Lille Åsgata er sendt
Husbanken
Mål om åpning 01.07.15. Det er satt
sammen en ressursgruppe som vil jobbe
sammen for å etablere et godt tilbud for
demente som fortsatt kan bo i egen bolig.
Gjennomført: Det er i dag 5 brukere som
har flyttet inn i avdelingen, og det er
kapasitet til å ta i mot ytterligere så snart
det er flere ledig leiligheter. Avdelingen
har etablert gode og trygge rutiner og
omgivelser tilpasset brukergruppen.
Gjennomført. NAV har det siste året
disponert en kommunal bolig som
midlertidig bolig. Det var tenkt at denne
boligen skulle erstatte leie av hotellrom
og campinghytter. Pr. nå har vi to
personer i en kommunal bolig, og to på
5
Eikveien 17 – 2:
Omsorgsbolig/Bofellesskap Eldre med
psykisk utviklingshemming
6
Midlertidige boliger NAV: Benytte
kommunal bolig
Helse- og
omsorg
Helse- og
omsorg
Arbeid og
kvalifisering
57
camping. Dette er ikke en god løsning.
7
Kommunale boliger – Fremme sak om
avhending, evnt. nye boliger som del av
sak om Kommunale bygg og
eiendommer.
Rådmannen
Ses i sammenheng med 2.2.21 og14.7
2014. Er omtalt samlet under tabellen for
Vekst og utvikling
Risiko- og sårbarhetsanalyse 2009
Vedtatt i Kommunestyret 05.10.09. Sak 35/09
Nr.
1
3
Tiltak
Behov for mobilt strømaggregat er
utredet
Områder med risiko for jord- og leirras i
forbindelse med flom er kartlagt
Ansvar
Tekniske
tjenester
Kultur og
byutvikling
Status
Ikke påbegynt.
Administrasjonen ønsker bistand fra og
har vært i kontakt med NVE. Svelvik
kommune står ikke på NVE’s
prioriteringsliste for skredkartlegging per i
dag.
Prioriteringene til NVE bygger på en
kartleggingsplan fra 2011, der
kommunene ble bedt om innspill.
Administrasjonen vil sende forespørsel
igjen og be om å bli vurdert på nytt.
4
Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen
innarbeides i kommunens årshjul
Rådmann
Inntil videre vil det, i forbindelse med alle
nye planer, settes krav til
konsekvensutredning knyttet til blant
annet risiko for jord- og leirras.
Kriseplanen rulleres pr. tertial. Første
gang 2. Tertial 2015.
Strategisk næringsplan
Svelvik Næringsråd har ikke ferdigstilt sin Strategiske Næringsplan. Svelvik kommune vil
vurdere eventuelle bidrag for å styrke arbeidet når planen er ferdigstilt.
58
RAPPORTERINGSOMRÅDER
Innsatsområdene vil pågå i hele 4-årsperioden, her vil det gis status for første kvartal av
2015.
Under alle rapporteringsområder er det lagt inn eget punkt der tjenestene kort beskriver
forbedringsarbeidet, herunder HMS, avvik, kompetanseutvikling, kvalitetsarbeid.
RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER
Innsatsområder i perioden
Status
Fellestjenesten
Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv
og gjennomført opplæring og bevissthet på
rutiner ved bruk av alle fagsystemer for
ansatte
Det er innført elektronisk arkiv i hele kommunen
fra 01.01.15 og opplæring i rutiner og lovverk er
gjennomført.
Det er etablert system for håndtering av
eksterne henvendelser for tekniske tjenester
og byggesak
Systemet er implementert og har et større
brukspotensial.
Kommunenes hjemmesider er oppdatert
Kurs for ca 35 redaktører fra tjenestene.
Fått opp bevisstheten i organisasjonen om hvor
viktig hjemmesiden er.
Utfordring med gammel hjemmeside pga
integrasjon med gammel ESA. Ny leverandør
rydder i kode som vil gi mer stabile sider.
Mye er oppdatert og det jobbes kontinuerlig med
å kvalitetssikre innholdet.
Ifm sidene til skole og barnehage er det gjort en
større jobb. Dette er ikke synlig for publikum
enda. I løpet av kort tid vil ”nye” barnehagesider
være på lufta.
Fått opp statistikk på besøk på hjemmesiden og
informasjon om hvor vi får trafikk fra.
Kommunetorget er bygget om for å bedre
servicenivået for kommunens innbyggere
”Rett på nett-prosjektet”
Det jobbes med digitalisering av
søknadsprosesser for skole, SFO og barnehage.
I dag har disse prosessene mange manuelle
rutiner.
Eget prosjekt som jobber med å utvikle og utnytte
kapasiteten på rådhuset. Plan for ombygging vil
ferdigstilles før sommeren
Personal/HR
Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet
og implementert
Det jobbes kontinuerlig med utvikling av
systemet både med interne justeringer og opp
mot leverandør. Det foregår opplæring av
lønnsmedarbeidere i Drammen for overtakelse
59
av lønnskjøring for Svelvik kommune.
Overordnet HMS-system er gjennomgått og
ajourført
Under arbeid.
Økonomi
Implementere forståelse og kunnskap om
Rammestyring i alle tjenester
Under arbeid. Gjennomført kurs for alle med
økonomi- og budsjettansvar i januar 2015.
Implementert nytt økonomisystem (Agresso
M3)
Prosjekt iverksatt i samarbeid med D-ikt
kommunene. Ferdigstilles 2016.
Utarbeidet økonomihåndbok
Under arbeid.
Organisasjonsutvikling
Det er laget en strategi for utvikling av
medarbeiderskap og innføring av LEAN som
arbeidsform
LEAN skal ikke innføres. Det gjennomføres
Medarbeiderskapsamlinger i alle tjenester.
Kontinuerlig evaluering og utvikling.
Det er utarbeidet ROS-analyser for alle
tjenester og denne fungerer som verktøy for
prioriteringer i både administrative og politiske
beslutningsprosesser
Utarbeidet første gang i publikasjonen:
Årsevaluering 2014. Kontinuerlig forbedring og
utvikling.
Nye nettsider, med dialogverktøy og
selvbetjeningsløsninger er implementert
Følge framdriften i prosjektet Rett på nett.
Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og
styringssystem, der virksomhetsstyring,
internkontroll og kvalitetsarbeid inngår
Arbeidet er i god utvikling.
Styringsdokumentene, planmodell,
virksomhetsplaner, tjenestenes gjennomgang
og økonomistyring er godt implementert.
Gjenstående arbeider innen annen
internkontrollsystematikk og systematisk
kvalitetsarbeid.
System for systematisk brukerundersøkelser
er innført for alle tjenester
Innført i enkelte avdelinger og tjenester.
OU-plan utarbeidet for hele organisasjonen,
forankret i alle tjenester og organisasjoner
Under arbeid.
Årshjulsdokumentene; Det er utarbeidet maler
og veileder for alle prosessene, på EQS
Under arbeid.
LED-MED, verktøy for ledelse og
medarbeiderskap gjennomføres årlig
Implementert. Rapporteres i Tjenestenes
gjennomgang.
I forbindelse med kommunereformen vurdere
samordning av tjenester med Drammen
Det er innledet samarbeid på lønnsområdet.
Andre områder vurderes fortløpende.
60
kommune
Regional utvikling
Godt eierskap og oppfølging av eiermelding
Eiermelding utarbeidet. Det gjenstår å
etablere systematikk for oppfølging av
eierskapene.
Aktiv deltagelse i regionale samarbeid, med
særlig fokus på vekst- og utviklingsarbeid
For tiden arbeides det spesielt med:
 Felles BPA (brukerstyrt personlig assistent) –
ordning for alle kommunene i Vestregionen.
 Felles markedsføring av næringsområder i
D5 (Drammensregionenes femkommunesamarbeid)
 Innspill til ny profileringsstrategi for
Osloregionen
Bidra til framdrift i prioriterte næringsprosjekter



Samarbeid med Svelvik Næringsråd om
utsmykking av rundkjøringen og belysning av
høyspentmastene
Pådriver og samarbeidspartner i fbm
Tidevannprosjektet
Tilrettelagt for salg av næringsarealer på
Grunnane, for å frigjøre midler til å
prosjektere resten av området for salg til
næringsaktører
Tjenestekontoret
Utvikling av tjenestekontoret i samarbeid med
relevante avdelinger. Økt brukerfokus (bruk av
SAMPRO i samarbeid med eks. skole og
barnehage), god ressursstyring, kontinuerlig
forbedring av tildelingsprosessen og
evaluering av vedtak
Prosjekt under etablering.
Tilrettelegge for optimal bruk av kommunens
fagsystem, herunder SAMPRO og GERICA
Opplæring i SAMPRO er startet for
koordinatorer i Brinchsgate Bofelleskap.
Sikre tilgjengelig og publikumsvennlig
informasjon om tjenester
Grunnlag er utarbeidet, en del er publisert på
kommunens hjemmeside.
Ses sammen med kommunens øvrige
informasjonsstrategi.
Ferdigstilles innen utgangen av sept 2015
Det arbeides med å utvikle tjenestekontoret
som Koordinerende Enhet etter retningslinjene
fra direktoratet.
Videreføre arbeidet med prinsippet ”En dør
inn” med særlig fokus på unge med
omfattende omsorgsbehov
Koordinerende Enhet skal bidra til at alle de
ulike tjenestene blir sett i sammenheng, sikre
kontinuitet i tjenesteytingen, samt bidra til
samarbeid om planlegging og organisering av
tilbudene.
Ivareta den enkeltes rett til å få oppnevnt en
61
koordinator og få utarbeidet Individuell Plan.
Prioritere gjennomgang av vedtak i fht omfang
og behov hos den enkelte
Sikre optimal ressursbruk og bruk av
refusjonsordninger innenfor gjeldende
budsjettrammer
Videre vil det prioriteres å etablere struktur for
god samhandling på systemnivå
(koordineringsutvalg) innen utgangen av 2015.
Under arbeid
Vedtak revurderes løpende ved endrede
behov.
Alle vedtak om BPA og Omsorgslønn skal
revurderes innen utgangen av 2015
Kvalitetssikring av saksbehandlingsprosessen
for å legge til rette for at innbyggerne får riktig
tjeneste til riktig tid.
Tett samarbeid både med de ulike
tjenenesteområdene og
spesialisthelsetjenesten.
Sikre refusjon ved å rapportere antall personer
med psykisk utviklingshemming.
Dette er gjort innen fastsatt frist.
Søke opplærings- og stimuleringstilskudd, nå
Kompetanse – og innovasjonstilskudd ifbm
BPA ordninger.
Dette er gjort innen fastsatt frist.
Forbedringsarbeid
Avvik : Ingen endring.
Tilsyn : Pågående tilsyn fra Buskerud Kommunerevisjon mht Arkiv og informasjonssikkerhet.
Risikoanalyse: Ingen endring.
Tjenestens vurdering
 Tjenesten leverer godt til tross for liten kapasitet

Mangler rett kompetanse til å utføre en rekke oppgaver

Arbeidet med kommunereformen krever mye tid og ressurser

Uro mht om det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge nærværsarbeidet
tilstrekkelig; systematisk og tett
62
BARNEHAGE
Innsatsområder i perioden
Det er utarbeidet felles visjon, mål og
retningslinjer for barnehagene
Status
Ny visjon for barnehagene ble vedtatt i
februar, og er ”Lek er næring for all læring”.
Verdigrunnlaget er synliggjort gjennom
barnehagenes kvalitetsbrosjyre. Retningslinjer
og mål bygges fortløpende.
Det er gjennomført kompetansehevingstiltak
for ansatte
- Assistenter: 8 stk deltar i assistentopplæring
- Ped.ledere/styrere: Kurs i forhold til
lederrollen
- Alle: Felles stormøte om fysisk aktivitet og
kosthold
- Styrere: Deltatt i fellesopplæring for ledere i
regi av fellestjenesten
Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses
søkermassen
Det er ikke iverksatt særskilte tiltak dette året.
Hovedopptak viste at alle som ønsket plass
fra 1. august fikk plass. Også i år har mange
takket NEI til tilbud, og det er per i dag ledige
plasser fra høsten.
Øke rekrutteringen til kommunale
barnehageplasser
Det er sendt brev til foresatte med
barnehageplass i andre kommuner. Ytterligere
tiltak er ennå ikke iverksatt.
Økt kvaliteten på det spesialpedagogiske
tilbudet
Barnehagene deltar i arbeidsgruppa og
styringsgruppa for prosjektet ”Fra
spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats”
Videreutvikle tiltak for tidlig innsats
Ses i sammenheng med punktet over
Rullering av IKT/PC i barnehagene
Ikke påbegynt.
Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge
sykefravær, herunder arbeidstidsordninger
Tjenesteleder sitter i arbeidsgruppa for
nærværsarbeid. Det er laget en sentral
handlingsplan for dette arbeidet. Barnehagene
deltar i fellestiltak, og vil følge opp planen
internt.
Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til
å stå lengre i jobb
Arbeidet er ikke påbegynt
63
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke registrert nye tjenesterelaterte avvik for barnehagene i 2015. Barnehagene registrerer nå
klager i ESA. Det er rettet spørsmål rundt hygiene ved Støa barnehage, men gjennomgang viser at
det ikke er avvik.
I etterkant av hovedopptak ble det internt oppdaget et barn med rettigheter som ikke fremkom på
ventelistene ved opptaket, og barnet var således ikke med i vurderingen ved tildeling av plasser. Da
det var oppstått ledighet i etterkant av opptaket ble barnet tildelt plass ved sitt førstealternativ
umiddelbart etter at feilen var oppdaget. Feilen er relatert til automatiske funksjoner i fagprogrammet.
Dette er tatt opp med leverandør tidligere, men de har ikke klart å rette feilen. Vi har etablert interne
rutiner som gjør at risikoen for nye feil er redusert vesentlig!
Tilsyn
Det er ikke foretatt noen form for nye tilsyn i barnehagene i 2015.
Risikoanalyse
Beredskapsplan for terrorhandlinger i barnehagene er utarbeidet. Disse planene skal samordnes med
tilsvarende planer for skoler og behandles i AMU.
Tjenestens vurdering:
Barnehagetjenesten etterstreber å ligge ”tett på” og i forkant av samfunnsutviklingen i Svelvik, og det
nedlegges stor innsats i å nå de mål som er satt både for økonomi og kvalitet. Tjenesten har fortsatt et
stort fokus på brukertilpasning både i forhold til foresattes ønsker om plass og kvalitet i arbeidet med
barna. Barnehagene har et nært internt samarbeid rundt utviklingsprosjektene, og har koblet seg opp
mot sterke fagmiljøer i valg av foredragsholdere og søkt deltakelse i regionale utviklingsprogrammer.
Barnehagene er nå tilknyttet kommunens post og arkivsystem (ESA). Det er gitt grunnopplæring til
styrerne, og det utarbeides kontinuerlig nye interne rutiner. Dette innebærer øket ansvar og økte
oppgaver for styrerne. Spesielt for de største barnehagene er det behov for å vurdere en økning av
administrative ressurser!
Barnehagetjenesten kan ikke ha full forutsigbarhet i forhold til budsjett. Barnehage er en frivillig
ordning og vi aldri vite antall søkere/brukere i forkant. Vi vet ikke brukernes betalingsevne, og vi vet
heller ikke antall barn som søker refusjonsberettiget plass i andre kommuner. Endringer i
spesialpedagogiske behov, antall og omfang, varierer også. Innføring av nye regler for moderasjon av
foreldrebetaling fra 1. mai skaper ytterligere usikkerhet, og det er varslet et mulig gratis 20t
kjernetilbud for 4 og 5 åringer, i husholdninger med inntekt under kr.405.000, fra 1. august. Alle disse
forhold kan samlet gi vesentlige avvik i forhold til innkalkulerte premisser i budsjettet. Konsekvenser av
nevnte forhold er foreløpig ikke kjent, men det knytter seg stor usikkerhet til om barnehagetjenesten vil
være i stand til å holde bevilget budsjettramme i 2015.
Av andre forhold nevnes at det ikke har vært mulig å ta inn lærlinger fra høsten 2015 innenfor
bevilget ramme.
64
SKOLE
Innsatsområder i perioden
Fortsette arbeidet med
etablering av gode strukturer,
felles rutiner, kultur og
samhandling i Svelvikskolen
Status
Skoletjenesten har arbeidet med følgende fram mot 1.tertial:
Justering av driften i ny skolestruktur inn mot vedtatt budsjett for
2015.
Det er viktig å etablere riktige og forutsigbare driftsrammer for hver
enkelt skole, og arbeidet fortsetter gjennom 2015.
I tillegg til å justere driften i ny struktur har et vært stort frafall av
barn i SFO ordninger, som også har skapt behov for
driftsjusteringer våren 2015.
Barneskolene har videreført arbeidet fra høsten 2014, med
utvikling av felles praksis og rutiner. Det er utarbeidet utkast til
felles rutiner for fravær og ordensreglement for skolene.
Disse vil bearbeides videre gjennom året
Skolene og skoletjenesten arbeider med å bygge gode kulturer og
arbeidsmiljøer og har iverksatt ulike tiltak i forhold til dette.
Det er etablert en ledergruppe for Svelvikskolen som møtes hver
14.dag for felles utvikling og samhandling i skoletjenesten.
Gjennom felles satsinger og utviklingsprosjekter er målet å utvikle
felles forståelse og praksis mellom skolene.
I løpet av 2015 vil skolene har felles læreverk i basisfagene.
Tiltak i forhold til tidlig
innsats, samarbeid og
spesialundervisning
fremkommer i oppfølging av
kommuneplanens
samfunnsdel. Innsats for mer
tilpasset opplæring skal
prioriteres
Innen området er det satt i gang to store prosjekter:
”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats”, fra mars 2015.
Formålet med prosjektet er å gi barn og unge hjelp på tidligst
mulig tidspunkt for å motvirke behov for spesialpedagogisk hjelp
og å snu ressursbruk og innsats fra ”reparasjon til forebygging”.
I 2015 vil det være spesiell fokus på intern organisering og
ressursdisponering, samt samhandling med PPT (Pedagogisk/psykologisk tjeneste).
”Forsterket enhet til barn med særlig læringsutfordringer”
Skoletjenesten har fra skoleåret 2015/16 sagt opp elevplassene
ved Frydenhaug skole og arbeider nå med å opprette et tilbud på
Tømmerås skole fra skolestart i august 2015, til elever med
særlige utfordringer.
Videreføre og videreutvikle
mottaksgruppe for nye elever
uten tidligere kunnskaper i
norsk
Velkomstklassen er et nystartet tiltak fra november 2014 og har
vært under kontinuerlig utvikling.
Lærere er tilbudt
kompetansegivende
videreutdanning;
”Kompetanse for kvalitet”
I Svelvikskolen vil 5 lærere avslutte sin videreutdanning i juni 2015
innen matematikk og mat og helse.
Det er innført obligatorisk kartlegging av alle nyankomne elever språklige minoriteter, for oppfølging av deres språkutvikling
For skoleåret 2015-16 har 5 lærere søkt videreutdanning i
henholdsvis engelsk, norsk, spesialpedagogikk og ledelse. Alle
søkerne er godkjent av skoleeier og ligger nå til godkjenning i
Utdanningsdirektoratet. Endelig godkjenning ventes i juni 2015
65
Det er progresjon i skolens
resultater jf. indikatorer
Skoletjenesten har arbeidet med følgende fram mot 1.tertial:
Igangsatt to store utviklingsprosjekter for bedring av elevens
læringsutbytte; ”Veilederkorps” og ”Vurdering for læring” Det vises
til informasjon om prosjektene under.
Det innføres felles utviklingsområder for alle skolene fra og med
skoleåret 2015-16, og felles mal for dette arbeidet.
Det er igangsatt arbeid med utvikling av årshjul for flere områder
innen tjenesten.
Det er innført utviklingssamtaler for resultatoppfølging mellom
tjenesteleder og skolenes ledelse og plangruppe.
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke meldt avvik i tjenesten i perioden
Tilsyn
TØMMERÅS SKOLE:
Det er gjennomført ny inneklimamåling ved Tømmerås skole etter omlegging av skolestrukturen.
Konklusjonen fra denne sier følgende:
 Inneklimamålingene ved base 6 viser at luftvekslingen i klasserommene til klasse 7a og 7b
ikke er tilfredsstillende i forhold til personbelastningen. Ved base 5, i klasserommene til 5a og
5b, overskrides normen for karbondioksid i perioder og luftvekslingen er ikke tilfredsstillende i
forhold til personbelastningen. Overskridelsene er imidlertid ikke like store eller langvarige
som i base 6. Det er behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende forhold i base 5 og 6.
 Inneklimamålingene viser at normen for CO2 overholdes ved base 7 i klasserommet til 6a,
men CO2 konsentrasjonen ligger tett opptil normen når rommet er i bruk.
 Romtemperaturen er hovedsakelig tilfredsstillende i elevenes oppholdstid. Det bør vurderes å
°
senke temperaturen noe da temperaturen ikke bør overstige 22 C, særlig i fyringssesongen.
 Luftfuktigheten er normal i forhold til årstiden og ligger innenfor normen.
Følgene tiltak er/planlegges iverksatt: Gjennomgang av rapporten er foretatt, befaring med
ventilasjonsfirma vil gjennomføres i mai og evt konkrete tiltak vil bli gjennomført i sommerferien.
TANGEN SKOLE:
Ved Tangen skole er et gjennomført inneklimamåling etter henvendelse fra vernetjenesten.
Rapporten konkluderte med at det ikke var påvist noe skadelig muggsopp. Rapporten er lagret i ESA.
I forbindelse med skolestruktursaken har det vært planlagt å rive den gamle radiatorløsningen. Både
på grunn av plassen, men også på grunn av mistanke til mye oppsamlet støv. Dette skal utføres i det
andre klasserommet også.
Risikoanalyse
Ingen endring.
Tilstandsrapporten for skole vil være klar for presentasjon og gjennomgang i 2. Tertial.
Tjenestens vurdering
Det har vært stor aktivitet i skoletjenesten i løpet av de fire første månedene i 2015. Bygging og
utvikling av ”Svelvikskolen” og etablering av nye organisasjoner i barneskolene har hatt stort fokus.
Det er fortsatt et stort stykke arbeid som må gjøres med etablering av felles rutiner, organisering og
utvikling av nye kulturer, både i Svelvikskolen og i barneskolene spesielt.
Som et godt forebyggende tiltak i arbeidet med gode oppvekstvilkår for unge i Svelvik, ønsker
Svelvikskolen at det satses på prosjektet ”MOT” i Svelvik kommune. ”MOT” er en holdningsskapende
66
organisasjon som jobber for og med ungdom, og har en målsetting om å bidra til robuste ungdommer
og trygge ungdomsmiljø. Prosjektet kan vise til gode forskningsmessige resultater. MOT-prosjektet
retter seg mot ungdom både i skoletid og fritid og vil kunne involvere lag og forninger i en felles satsing
for ungdommenes oppvekstmiljø.
I en interpellasjon til kommunestyret 23.03.15 ble det spurt om det i forbindelse med
budsjettjusteringer i 1. tertial eller rammesaken for budsjett 2016 vil bli kartlagt behovet for en utvidet
åpningstid til l 17.00. Og om dette eventuelt er gjennomførbart innenfor de stramme økonomiske
rammer som eksisterer.
Dersom åpningstidene i SFO skal utvides, bør disse være de samme som for kommunens
barnehager, dvs fra kl. 6.45 – 17.00. (i dag 7.00 – 16.30) Det vil i løpet av mai/juni gjennomføres en
undersøkelse for å kartlegge behovet for utvidet åpningstid og muligheten for at flere vil benytte
tilbudet. Dersom det er tilstrekkelig behov og dette lar seg løse innenfor tjenestens rammer, vil dette
implementeres fra skolestart høsten 2015.
Svelvik kommune er gjennom statsbudsjettet tildelt kr. 700.000,- pr.år som et øremerket tilskudd til økt
lærertetthet på 1.-4.trinn. Dette tilsvarer 24 elevtimer til undervisning.
Timene vil bli benyttet til tidlig innsats og økt lærertetthet slik det er forutsatt i tilskuddsordningen.
Det er etter nyttår igangsatt fire store prosjekter for bedre tilrettelagt opplæring og økt læringsutbytte
for elevene; ”Veilederkorps”, ”Vurdering for læring”, ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats” og
”Etablering av en forsterket enhet til barn med særlig læringsutfordringer”.
Beskrivelse av prosjektene:
VEILEDERKORPS
Veilederkorpset er et tiltak initiert av Utdanningsdirektoratet for å støtte skoler/skoleeier i å komme i
gang med lokalt utviklingsarbeid og bedre læreprosessene i skolen. Svelvikskolen skal delta i denne
satsingen i perioden 2015- 2017.
VURDERING FOR LÆRING
Svelvikskolen er innvilget deltakelse i Utdanningsdirektoratets satsing på vurdering for læring, pulje 6 i
perioden 2015-2017. Tiltaket skal utvikle skolenes vurderingskompetanse og praksis, og etablere
systemer for vurdering og oppfølging av elevens læringsresultater i henhold til vurderingsforskriften.
Det tilsettes en prosjektleder i 20 % stilling fra 01.08.15 til å gjennomføre prosjektet i Svelvikskolen.
Planen for prosjektet ferdigstilles 01.07.15
FRA SPESIALPEDAGOGISK HJELP TIL TIDLIG INNSATS
Skole- og barnehagetjenesten har startet opp prosjektet ”Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats”
Formålet med tiltaket er å skape bevisstgjøring innen området, endring av organisering og opplæring
og en ressursdreiing og innsats fra reparasjon til forebygging.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra skole og barnehage, rektor ved Tangen skole
leder arbeidet. Arbeidet er organisert i en foreløpig fase 1, som er internt arbeid i egne tjenester i
2015. Arbeidet skal utvides i løpet av høsten 2015 mot fase 2, som også vil involvere andre tjenester.
Det vises i tillegg til pkt 10.1.5 i samfunnsmålene.
ETABLERING AV EN FORSTERKET ENHET TIL BARN MED SÆRLIG LÆRINGSUTFORDRINGER
Skoletjenesten har startet opp arbeidet med å bygge opp og etablere en ”forsterket enhet” med base
på Tømmerås skole for elever med særlige læringsutfordringer. Tiltaket retter seg mot tidligere elever
ved Frydenhaug skole og andre elever med særlig store utfordringer i barneskolealder. Tiltaket
planlegges iverksatt fra 01.08.15
67
68
OPPVEKST
Innsatsområder i perioden
Status
Oppvekst felles
Det er utviklet strategier slik at pedagogiskpsykologisk tjeneste bistår skolen og
barnehagene med kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling til beste for barn og
unge med særskilte behov
Under arbeid.
Det er utviklet strategier slik at arbeids- og
velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn
og unge og deres familier får et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud
Under arbeid.
Kvalitetssikring av rutiner mht
forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet
Følgende rutiner/tiltak er prioritert i 2015:
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge
som skal ferdigstilles i 2016
Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge
som skal ferdigstilles i 2016
Skoleeier – rutine innenfor § 13-10
(internkontroll opplæring) oppdateres i
sammenheng med prosjektet ”Veilederkorps” i
Svelvikskolen.
Bvt – videreutvikling av
internkontrollsystematikken
Helsestasjon – behandler sine saker i ESA8
Utarbeide samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet
Det planlegges felles opplæring i
”Samhandlende ledelse for sårbare barn og
unge” høsten 2015 i regi av KS.
Styrke skolene i arbeidet med å øke satsingen
på tilpasset opplæring
Avdelingene prioriterer deltagelse i tverrfaglige
møter med barnehager og skoler og
deltagelse i felles utviklingsprosjekt ”Fra
spesialundervisning til tilpasset opplæring”
Styrke den forebyggende innsatsen for barn
og unge – i både helsestasjon, barnevern og
andre tjenester
Under arbeid.
Revidere rutiner for praktisk oppfølging av
skoleeierfunksjonen
Ikke påbegynt. Arbeidet starter i etterkant av
konferanse i juni 2015
Revidere rutiner for praktisk oppfølging av
rollen som barnehagemyndighet
Ikke påbegynt.
69
Helsestasjon
Fortsatt sikre tilbud om hjemmebesøk til alle
innen 2 uker etter fødsel
Alle får tilbud om hjemmebesøk
Etablere tilfredsstillende systemer for
samhandling mellom sykehus og helsestasjon
Arbeidet med hensyn til elektronisk overføring
av opplysninger ligger på is. Dette er et
oppdrag som styres fra D-ikt i samarbeid med
helsestasjonene
Videreutvikle tilbudet om foreldreveiledning
Dette arbeidet utarbeides i samarbeid med
forebyggende avdeling
Samtaler og oppfølging av saker
Tverrfaglig fokus på livsstilsproblematikk hos
barn og unge
Ikke påbegynt.
Utarbeide strategier mot vold i nære relasjoner
Under arbeid.
Strategier vil inngå i Temaplan for barn og
unge som skal ferdigstilles i 2016
Tilrettelegge for å gjenopprette fast treffetid for
helsesøster på kommunens tre skoler, og å
opprette helsestasjon for ungdom
Fast trefftid er opprettet ved alle skolene.
Helsestasjon for ungdom er ikke opprettet,
men vil ses nærmere på i løpet av året. Men
ungdom som henvender seg tas i mot
Det vil i løpet av året vurderes en organisering
som kan sikre fast møteplass (tid og sted) for
ungdom.
Det er mulig å få konsultasjonstimer i Svelvik
med 2.linjetjenesten, siden BUPA er fast i
Svelvik en gang/mnd
Folkehelse
Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i
Svelvik kommune skiller seg negativt ut innen
noen områder, i fht kommuner det er naturlig å
sammenligne seg med. Årsaken til dette vil
undersøkes nærmere
Samarbeid med Arbeid og kvalifisering som
har følgende, tilsvarende innsatsområde: ”Økt
kunnskap om levekårsutfordringene i Svelvik”
og deltagelse i det regionale arbeidet med
folkehelseoversikt, som pilotkommune.
Igangsette tiltak i forhold til psykiske lidelser,
hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft, KOLS
og demens
Tiltak inngår i planlagt Frisklivssentral (jf
samfunnsmål 7.1.3)
70
Barnevern
Prosjekt: ”Forebyggende barnevern”;
Systematisere og utvikle nye former for
forebyggende barnevernsarbeid. Komme tidlig
inn med veiledning og tiltak i familiene
Arbeidet har stoppet opp grunnet manglende
kapasitet.
Høy kvalitet på saksbehandling og gode
rutiner for internkontroll
Kontinuerling arbeid og utvikling.
Deltar på prosjekt om egenevaluering hos
Fylkesmannen i Vestfold.
Avdelingen får gode tilakemeldinger fra
Fylkesmannen i Vestfold på systematikk og
orden i arbeidet.
Manglende saksbehandlerkapasitet utfordrer
kvaliteten i arbeidet.
Etablere kultur for mer åpenhet, bedre
brukermedvirkning og god håndtering av
klager
Under arbeid
Gode samarbeidssturkturer er etablert med
barnehager og skoler.
Forbedringsarbeid
Avvik: Det er meldt om et fristbrudd mht undersøkelse i mars.
Tilsyn: Ingen endring. Kontinuerlig dialog med Fylkesmannen mht oppfølging av tidligere tilsyn og
videre utvikling i tjenesten.
Risikoanalyse
Barnverntjenesten har høy/ujevn arbeidsbelastning, mange akuttplasseringer, og høy turn- over blant
ansatte. Ny barnevernleder sluttet 27. mars. Situasjonen medfører reell fare for avvik i perioder med
høy oppgavebelastning ved bla. forberedelse, oppfølgning og klagebehandling i retten.
Internkontrollarbeidet. Risiko: Oppgaver som ikke blir utført. Fare for lovbrudd, fare for varig skade på
liv og helse for sårbare barn/ unge. Tiltak: Utarbeide risikobasert handlingsplan med tiltak for å rette
situasjonen på både kort og lang sikt. Hovedfokus: sikre tilstrekkelig bemanning og ledelse.
Tjenestens vurdering
Helsestasjonen: Det er ved slutten av april født 22 barn i kommunen. I 2014 var det registrert 15
nyfødte. Det er godt samarbeid med andre tjenester og avdelinger. Eksempelvis har helsestasjonen
samarbeid med alle barnehagene, helsesøster deltar i faste møter. Alle helsesøstrene var også
tilstede på felles foreldremøte for alle barnehagene onsdag 22. april.
Forebyggende avdeling: For å styrke vårt forebyggende arbeid er det opprettet en forebyggende
avdeling for barn, unge og familie fra 1. februar 2015. Avdelingen bidrar for å sikre forsvarlig
barnevern fram til det er rekruttert ny leder og tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet. Ambisjonen er at
71
Forebyggende avdeling skal være en del av tiltaks-tilbudet i Svelvik kommune, med hovedfokus på
tidlig intervensjon for å hindre uønsket utvikling for barn og unge i sårbare livssituasjon.
Folkehelse: Oversiktsarbeidet tar mye tid. Folkehelsekoordinator (20 %) og kommuneoverlege (50 %)
har problemer med å holde tidsfrister i samarbeidet med fylkeskommunen
Eksterne helsetjenester: En av fastlegene sa opp sin avtale i 2014. Avtalen ble lyst ut 2 ganger uten at
stillingen ble besatt. Årsaken er at det dreier seg om en ”solo-praksis”. Det må vurderes muligheter for
å flytte hjemmelen til en av de andre legesentrene i kommunen. Det vil lette rekruttering av ny lege i
fremtiden. Fastlegen har nå trukket sin oppsigelse og fortsetter i sin ”solo-praksis” inntil videre.
Barnevern: Det er startet intervjurunder med ny barnevernleder og ledige saksbehandlerstillinger. I
budsjettseminar i begynnelsen av mai løftet man Barneverntjenesten som et av hovedtemaene, med
henhold til sårbarhet og risiko. Tjenesten har drevet omfattende informasjonsarbeid i andre tjenester
og i råd og utvalg. Til tross for den krevende situasjonen så arbeides det godt og sakene løses, men
stor turn-over øker risiko for alvorlige feil og er til hinder for å iverksette det nødvendige planlagte og
mer systematiske utviklingsarbeidet som kommunestyret har vedtatt. Oppfølging av 8 akuttsaker i
rettsapparatet er en stor utfordring, der sakene skal forberedes, behandles i nemnden og med
etterfølgende klagebehandling i tingsretten.
Prosjekter:
-
Kommunepsykolog, fått innvilget søknaden. Har ikke utlyst stillingen ennå
Erfaringskonsulent – avslag på søknaden fra Fylkesmannen i Vestfold.
SLT – koordinator, behandlet i formannskap 27. mars til behandling i førstkommende
kommunestyre.
SLT står for Samordning av Lokale kriminalforebyggende Tiltak. Politirådet og kommunestyret har
vedtatt at Svelvik kommune nå skal søke om tilskudd til delvis dekning av lønnstilskudd over en
femårsperiode. Søknaden ble levert i april, og dersom den blir innvilget vil denne forebyggende
samarbeidsordningen bli igangsatt fra høsten.
Samarbeid med politiet 
72
ARBEID OG KVALIFISERING
Innsatsområder i perioden
Status
NAV
Informere om plikter/rettigheter i NAV for
elevene i 10. klasse på ungdomskolen
Igangsatt, gjennomføres hvert år i løpet av
skoleåret
Bruk av introduksjonsprogrammet for
integrering av flyktninger
Gjennomføres for alle nye flyktninger som
kommer til Svelvik i samarbeid med
Voksenopplæringa og Sande kommune. Pr. i dag
deltar 7 personer på introduksjonsprogrammet.
Bruk av kvalifiseringsprogrammet (KVP) for
økt deltagelse i arbeidslivet
Har pr. i dag 1 person på KVP. Antallet ønskes
økt til 6 personer i løpet av 2015
Samarbeide med videregående skole for å
motvirke drop-out
For å forebygge deltar NAV på samarbeidsmøter
om enkeltpersoner, når det meldes behov.
Deltar også i utvidet samarbeidsarena sammen
med psykisk helse, barnevern og Sande
Videregående.
Ungdomskontakt som skal jobbe mer aktivt
med å få unge brukere ut i arbeidslivet
NAV har en ungdomskontakt som jobber aktivt
med å få de unge ut i arbeid, i tillegg er det et
fokusområde for hele avdelingen.
I fjor mottok åtte ungdommer i alderen 18-24 år
økonomisk sosialhjelp. Ved hjelp av riktige tiltak
tidlig, i det ungdommen tar kontakt, og tett dialog
og oppfølging er antallet nå redusert til fem.
Disse ungdommene er nå i udanning eller arbeid.
Dialog med næringslivet for å knytte kontakter
som igjen kan bidra til at NAV er i posisjon når
det kommer ledige stillinger i nærområdet, og
bidra med arbeidskraft
Økt fokus på barn av tjenestemottakere
Nav deltar aktivt i næringslivet gjennom felles
møteplasser og arenaer;
 Deltakelse på frokostmøter i regi av Svelvik
Næringsråd og Drammen
Næringslivsforening
 Deltakelse på ulike felles foredrag og kurs.
På den måten kommer NAV i tett og god
kontakt med næringslivet.
 Inviterer oss ut til arbeidsgivere for å knytte
kontakter. Alle 54 bedrifter med over 5
ansatte i Svelvik vil kontaktes, med mål om å
gi informasjon om NAV, hvordan vi kan
samarbeide og rekruttere flere ut i jobb
Vi har stort fokus på barn av tjenestemottakere
og følger disse tett opp;
 For å hindre stigmatisering får
foreldre/foresatte informasjon om
Opplevelseskortet og Utstyrsbanken, slik at
barna skal kunne delta på lik linje med andre
barn, for å øke deltakelse i sosiale
73
Avklare nærmere hvordan Svelvik kommune
kan bidra til å redusere husleieutgifter for den
enkelte. Herunder strategier for boligsosialt
arbeid og utleiepriser for kommunale boliger
Gjeldsrådgivning, råd/veiledning så tidlig som
mulig i prosessen for brukere som henvender
seg til NAV, gjøre gode kartlegginger av den
enkeltes økonomi
sammenhenger. Det innvilges også stønad til
ulike aktiviteter i regi av lag og foreninger
 Foreldre med barn får økt juletilskudd og
NAV informerer brukere om
gavehjelpordningen fra Røde Kors til jul.
Ses i sammenheng med Boligsosial
handlingsplan
Ca. 20 personer har til enhver tid behov for
råd/veiledning i fht økonomi. Dette er saker som
anses som ”lettere”, og som kan løses gjennom
råd og veiledning.
I tillegg til dette jobbes det for å komme tidlig inn i
familier/overfor personer med stor
gjeldsproblematikk, for å forebygge/ hindre bla
tvangssalg av boliger og for å unngå at det blir en
barnevernssak.
NAV Sosial får stadige økende henvendelser fra
personer med stor gjeldsproblematikk som følge
av uttalt spillavhengighet, iflg brukere selv.
Per i dag er 15 personer i behov av frivillig
forvaltning, 8 av disse har inngått en avtale med
NAV om økonomistyring. Dvs at NAV, i
samarbeid med bruker, har faste ukentlige
avtaler med gjennomgang av økonomi som fast
tema.
Voksenopplæring
Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er endret
for å møte et økende behov for kompetanse i
samfunnet
Voksenopplæringen har fast ressurs tilknyttet
lavterskeltilbud
Voksenopplæringens tilbud og voksnes
rettigheter er synliggjort for innbyggerne i
kommunen
Det er avholdt BKA-kurs (Basis – Kunnskap i
Arbeidslivet)
Det avholdes gratis datakurs og lese/skrivekurs for voksne
Innbyggere som har krav på voksenopplæring får
vedtak om dette. Det gjøres kartlegging av
elevenes behov i fht den enkeltes vedtak.
Hensikten er å vurdere om tilbudet samsvarer
med behovet og å utnytte ressursene mest mulig
hensiktsmessig. Arbeidet har åpnet opp for andre
grupper med større behov.
Igangsatt.
Det gis undervisning i lokalene i Åsgata 8.
Vi har fortsatt en del igjen før vi kan si at dette
målet er nådd. Vi må oppdatere informasjonen
om Voksenopplæringen på kommunens
hjemmesider, og vi må gå ut med informasjon i
media.
Innsatsområdet utgår da behovet for opplæring
for voksne med skrive- og lesevansker
prioriteres.
Planlagt oppstart høsten 2015.
Opplæringslovens § 4A-1 fastsetter voksnes rett
til opplæring i grunnleggende ferdigheter.
Tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter er
avgjørende om en skal mestre utfordringene i
74
dagens arbeids- og samfunnsliv, eksempel å
bruke nettbank, søke arbeid via internett,
orientere seg i samfunnet, håndtere
privatøkonomi.
De som trenger slik opplæring har rett til dette.
Det vil bli holdt kurs i bl.a. lese- og
skriveopplæring, privatøkonomi og bruk av data.
Bolig og aktivitet
Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett
oppfølging av leietakere i kommunale boliger.
Fokus på botrening og økonomistyring
Utarbeide klare mål og prioriteringer i arbeid
med startlån og tilskudd. Disse skal gjøres
kjent for innbyggerne. Rammen til utlån
vurderes til 1. tertial
Tverrfaglig boligtildelingsmøte avholdes hver 14.
dag. Gruppa har revidert rutine og kommet med
forslag til forbedring.
Vi ønsker også å utarbeide rutiner for hvordan vi
bedre skal følge opp alle de som får tildelt
kommunale boliger. Dette kan f.eks være i form
av praktisk bistand, økonomiveiledning, hvordan
man tar vare på boligen sin eller veiledning i
hvordan man forholder seg til naboer.
Husbankens ordninger, mål og prioriteringer
benyttes. Svelvik kommune søkte om 7 mill og
fikk 6,5 mill til utlån. Husbankens rammer for
2015 er fordelt.
Realisere byggeprosjekter i henhold til
Boligsosial handlingsplan for å møte behovet
for tilrettelagte boliger, samt styrke
kommunens evne til å levere tjenester vi i dag
må kjøpe av private helseforetak
Det er utarbeidet nye rutiner ”fra behov til bolig”,
som skal bidra til større gjennomføringskraft.
Viser for øvrig til ”Tema- og kommunedelplaner”
for status vedr boligsosiale prosjekter.
Utarbeide rutiner for årlig rullering og
oppfølging av vedtatte tiltak i Boligsosial
handlingsplan
Dette er ivaretatt gjennom at
handlingsprogrammet til Boligsosial
handlingsplan inngår fast som del av KHD
(Kommuneplanens handlingsdel og budsjett)
Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeidsog aktivitetstilbud både gjennom samarbeid i
organisasjonen, med frivillige og næringslivet.
Tilbudet skal være et tillegg til eksisterende
tilbud, og bidra til å fange opp de som faller
utenfor de tilbud man har gjennom NAV. Et
slikt tilbud vil kunne bidra til at den enkelte
raskt kan komme i målrettet arbeid og aktivitet
Startet med opprettelsen av det tverrfaglige
tilbudet i Åsgata 8. (tilbudet er ytterligere
beskrevet i Årsevaluering 2014)
Gjøre Utstyrsbanken bedre kjent for
innbyggerne i Svelvik
Utstyrsbanken har fått eget utstillingsvindu på
SOA hvor sesongens utstyr gjøres synlig.
SOA skal også ha stand på dager hvor det er
arrangementer i byen.
Videre planlegges info på Svelvikportalen
Sees i sammenheng med Oppvekst som har
følgende, tilsvarende innsatsområde:
”Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik
kommune skiller seg negativt ut innen noen
områder, i fht kommuner det er naturlig å
sammenligne seg med. Årsaken til dette vil
undersøkes nærmere”
Økt kunnskap om levekårsutfordringene i
Svelvik
Ses i sammenheng med arbeidet med
Omsorgsplanen, og i samarbeid med andre
tjenester.
75
Psykisk helsetjeneste og rusomsorg
Vurdere/utrede tilbud til særlig
ressurskrevende brukere i egen kommune
Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig
psykisk sykdom og rusproblematikk,
eksempelvis mht depresjonsmestring, gi
bistand raskest mulig og avslutte bistand
raskest mulig etter faglig vurdering
Øke oppmerksomhet på foreldre som har
omsorg for barn, for å redusere
levekårsutfordringene knyttet til barn og unge
Prosjektet ”Åsgaten 8” etableres i samarbeid
med NAV, voksenopplæring, Bolig og aktivitet
Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få
flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere
kan ønske seg deltakelse i arbeidslivet
Planlagt bygging av boliger (heldøgns omsorg) i
Lille Åsgata i 2016. Inntil da kjøpes tjenester
fortsatt fra private aktører for 3 brukere.
Målsettingen er å tilbakeføre brukere til
kommunen for på den måten både å redusere
kostnader og gi et kvalitetsmessig godt tilbud i
egen kommune

Planlagt igangsetting av kurs i
depresjonsmestring (KID) i september 2015.
 Det er etablert rutine for fortløpende
evaluering av tjenester som gis, dvs. hva
som er hensiktsmessige tiltak og hva som evt
bør avsluttes av tiltak for den enkelte bruker.
 Forpliktende samarbeid er formalisert, med
avdelingsledermøter hver annen
 Styrking av foreldre betyr styrking av omsorg
og bedre levekår for barn. Dette fordrer et tett
og godt samarbeid med barneverntjenesten
(etter samtykke fra foreldre), og at tjenesten
alltid er oppmerksomme på brukere som har
omsorg for barn.
 Vi bistår også foreldre hvor barnevernet har
overtatt omsorgen, med individuell
samtaleoppfølgning, og å sørge for
kontaktpunkter og oppfølging av foreldrene i
samarbeid med barneverntjenesten.
 Tiltak for å styrke foreldrenes psykiske helse,
slik at omsorgsansvaret kan ivaretas.
Tilbudet er etablert og beskrevet i Årsevaluering
2014.
Svelvik kommune har mottatt tilskudd til
prosjektstillinger som kan bidra til å gi prosjektet
er god start.
Det er et felles og tverrfaglig fokus på å få flere ut
i arbeid, men rutiner er ikke etablert ennå.
Tett oppfølging av brukere som får tjenester
fra andre leverandører enn Svelvik kommune
Det er planlagt 2 – 3 årlige møter med den
enkelte leverandør og bruker. I tillegg
gjennomføres møter etter behov.
Øke kompetansen mht flerkulturelt arbeid



76
Økt kompetanse gjennom arbeidet med
mottak og oppfølgning av flyktninger.
Gjennom samarbeid på tvers av avdelinger
opparbeides en bredere forståelse for andre
kulturer.
Behovet for kurs i flerkulturelt arbeid
vurderes fortløpende, i tillegg til at både
intern og ekstern kompetanse benyttes, jf.
kommunehelsesamarbeidet. Ingen kurs
avholdt pr. nå.
Forbedringsarbeid
Avvik: Ingen nye avvik registrert
Tilsyn: Tjenesten har ikke hatt noen tilsyn i denne perioden
Risikoanalyse: Ingen endringer.
Tjenestens vurdering
Noen avdelinger i tjenesten er små og sårbare. Det er derfor gjort en del endringer for å styrke
tjenesten samlet sett, og det er viktig hele tiden å ha fokus på hvordan jobbe mer effektivt med de
ressursene vi har.
Deler av tjenesten har høyt sykefravær, noe som medfører ekstra belastning på andre ansatte. Dette
skjer samtidig med at etterspørselen av tjenester er ekstra stor både på NAV og i psykisk helse og rus.
Avdelingslederne innenfor disse avdelingene opplever at de må bruke mesteparten av sin tid på
oppgaver direkte mot bruker, og at de får alt for liten tid til ledelse og administrative oppgaver. Dette
blir også over tid en belastning. Vi har stadig en gjennomgang av oppgaver internt i tjenesten hvor vi i
fellesskap prioriterer oppgaver ut i fra hva som haster mest og hva som er viktigst. Vi ser også på
ressursfordelingen samlet i tjenesten for å løse de oppgaver som er mest prekære. I NAV øker antall
personer som er i behov av sosialstønad. Tjenesten mottar et økende antall søknader om støtte til
tannbehandling, husleier både kommunalt og privat, og ser mange akutte saker hvor strømmen blir
stengt. Økning av henvendelser viser seg å gjelde hele landet. Det må derfor jobbes mer målrettet mot
brukere som har sosial stønad som hovedytelse.
Det jobbes aktivt med å videreutvikle samarbeidet i forhold til lavterskeltilbud slik at vi får flere over i
arbeidsrettede tiltak. Det blir derfor viktig å videreutvikle aktivitetstilbudet som er i gang i Åsgata 8 og
på Svelvik opplærings og aktivitetssenter - SOA. Alle avdelinger i tjenesten yter tjenester mot den
samme brukergruppen, og det har blitt etablert et enda bedre samarbeid på tvers for å gi et mer
helhetlig tilbud til denne gruppen. Aktivitetstilbudet knyttes sammen med Kvalifiseringsprogrammet i
NAV, samtidig som Voksenopplæringen øker innsatsen mot denne gruppen.
Svelvik kommune mottok i 2014 16 flyktninger, og 2 personer hittil i år. Det kreves tett oppfølgning i
etableringsfasen da de skal lære å forholde seg til en ny kultur, nytt språk, økonomi og de skal lære å
fungere i og forstå det norske samfunnet. God integrering av flyktninger er et arbeid tjenesten har
fokus på. Innen psykisk helsetjeneste og rusomsorg sees en økning i søknader og henvendelser, med
gjennomsnittelig 3 nye søknader hver uke som gjelder angstproblematikk, problematiske familieforhold
og overgrep som gjelder så vel unge som voksne brukere.
Saker som angår selvmordsproblematikk er urovekkende med flere nye tilfeller i mars og april. Dette
krever tett oppfølgning med tanke på brukeren selv og dennes familie. Dette vil være nødvendig for
tjenesten å prioritere dette.
77
78
HELSE OG OMSORG
Innsatsområder i perioden
Status
Helse og omsorg felles
Videreutvikle ny organisering
Helse og omsorg er en stor tjeneste i
døgnkontinuerlig drift. Vårt fokus er å gi riktig
tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett
bruker. Dette er et kontinuerlig arbeid, som
krever kontinuerlig endring.
Delta i KS-nettverk ”Helhetlig pasientforløp”
Tjenesten vurderer at dette ikke prioriteres, da
vi er aktive i KHS-DO
(Kommunehelsesamarbeidet i
Drammensområdet) og medfølgende
fagutviklingsnettverk.
Utarbeide ny helhetlig og hensiktsmessig
grunnturnus for tjenesten
Vi ser at prosjekt langvaktsturnus er for
sårbart, og vurderer ønsketurnus for deler av
tjenesten. Se nærmere beskrivelse under.
Utarbeide plan for kompetanseheving for å
sikre kvalitet i tjenesten
Gjennomført. Planen er lagt inn i et årshjul
med fokus på intern opplæring (er ytterligere
beskrevet i Årsevaluering 2014)
Videreutvikle arbeidet med Etisk
Kompetanseheving. Mål er økt fokus og
opplæring til hele tjenesten
Under arbeid;
 Fire medarbeidere har deltatt i KS nettverk
for Etisk kompetanseheving.
 Det arbeides med å implementere gode
trygge arenaer for etiske refleksjoner i det
daglige arbeidet
Gjennomgang av LEAN og medarbeiderskap i
hele tjenesten. Økt fokus på samhandling og
oppdrag
Det er gjennomført opplæring i
medarbeiderskap for alle avdelinger i
tjenesten.
Helse og Omsorg vil benytte LEAN som
metode for å effektivisere og kvalitetssikre
pasientflyten i tjenesten. Tjenesten har som
mål å sette i gang med dette arbeidet høsten
2015.
Det arbeides på tvers av alle avdelinger og
tjenester med rigging av fremtidens
omsorgstjenester - et omfattende
utviklingsarbeid
Etablere/revidere og implementere tidsriktige og
gode rutiner, prosedyrer for hele tjenesten
Det jobbes med å oppdatere tjenestens rutiner
og prosedyrer i kommunens kvalitetssystem
EQS. Dette er et kontinuerlig arbeid og en del
av daglig drift.
79
Videreutvikle tverrfaglig kvalitativt samarbeid i
hele tjenesten
Det er etablert ukentlige tverrfaglige
tildelingsmøter, hvor innkomne søknader
behandles. Det er også etablert egne
møtearenaer på tvers av avdelingene for å
sikre riktig behandling av våre pasienter og
brukere. Vi ser at tjenesten tenker mer
helhetlig, og jobber tettere sammen innad og
på tvers av tjenestene for øvrig.
Etablere et forebyggende team for tidlig
identifisering av hjelpebehov og tilrettelegging
Prosjekt utsettes til 2016, da tjenesten ikke
har kapasitet og ressurser til å etablere
forebyggende team inneværende år.
Implementering av velferdsteknologi
Under arbeid;
 Kompetanseheving/videreutdanning av tre
ansatte høsten 2015
 I gang å kartlegge muligheter
Etablere system for brukerundersøkelser og –
deltakelse i planlegging og evaluering av tiltak
I gang å undersøke ulike metoder/typer
brukerundersøkelser.
Fysio og ergo
Delta i utvikling av gode
rehabiliteringstjenester
Fysio har faste møter med hjemmesykepleien
og sykehjem hvor rehabiliteringspasienter
diskuteres. Det er pr. dags dato ikke etablert
overordnet organisering av
rehabiliteringstjenester.
Opprette ”hjelpemiddelkontakter” i hver
avdeling for bedret samarbeid og bedre flyt i
saker
Dette vil det settes fokus på frem mot høsten
2015
Etablere prioriteringsnøkkel for oppgaver
Ikke påbegynt ennå
Legge til rette for at brukere i større grad må
hente og levere hjelpemidler selv
Daglig fokus hos hjelpemiddelteknikker og
fysio/ergo. Har noen utfordringer i forhold til
mottak av telefonhenvendelser, men har mål
om at dette vil bedres i forbindelse med
oppdatering av informasjon på kommunens
hjemmesider og det arbeidet som gjøres der.
Se på mulighet for gruppebaserte tiltak i
stedet for individuelle tiltak
Har i gangsatt en treningsgruppe for henviste
barn. Dette er en behandlingsgruppe, ikke
lavterskel forebyggende trening.
Etablering av flere gruppetilbud ses på i
sammenheng med organisering av tjenesten
som helhet.
80
Døgnkontinuerlige tjenester
Innføre nye og moderne arbeidstidsordninger
Avdelingen har iverksatt ny turnus. Denne vil
evalueres etter sommeren og da eventuelt få
endelig godkjenning.
Frigjøre tid til nødvendig administrasjons- og
ledelsesoppgaver
Det er etablert primærgrupper i avdelingen, og
det jobbes med faglig kompetanseheving for å
trygge personalet i tjenesteutførelse.
Ny turnus og etablering av nye og gode rutiner
og prosedyrer vil også være et bidrag inn mot
å kunne etablere en god ledelse i avdelingen
Videreføre prioritering av kompetansetiltak og
fagutvikling for økt kvalitet i
tjenesteproduksjonen
Utføres som en del av plan for
kompetanseheving i hele tjenesten.
Hittil i år er det gjennomført medisinkurs,
opplæring i Alert, samt kartlegging av behov
for kompetanseheving i forhold til tjenestens
fagsystem.
Fortsatt arbeid på kvalitativ aktivisering av
beboere/pasienter i avdelingene
Det er ansatt ny aktivitør, denne vil få
opplæring gjennom sommeren og starte opp
sitt arbeid fra 1. august.
Hensiktsmessig utforming av avdelingen
Det er etablert kontorer og arenaer for
personell. Videre vil det være kontinuerlig
vurdering i forhold til plassering av de ulike
pasienter og deres behov i avdelingen.
Hjemmebaserte tjenester
Videreføre arbeidet med elektronisk samhandling
med fastlegene jfr. Pasientsikkerhetskampanjen
24/7
Oppstartsmøte gjennomført 03.03.15.
Oppstart tiltakspakke i september/oktober
2015
Videreutvikle Demens-dagtilbudet
Frem til april 2015 har tilbudet med 2 dager i
uka vært nok til å dekke behovet ifht
etterspørselen fra Tjenestekontoret. Den siste
måneden er det rapportert om økt behov, per i
dag står 2 søkere på venteliste og 1 søker
ønsker å utvide til flere enn 2 dager hvis
tilbudet utvides. Per i dag er det ikke kapasitet
til å ta i mot flere brukere grunnet
plassmangel.
Dagsenterdriften er satt i system og
målsetninger for året ble besluttet i
planleggingsdokument fra 19. januar 2015.
Driften går som planlagt og tilbudet er svært
81
populært blant brukerne.
Opplæringsplan for hjemmehjelpere innen
elektronisk dokumentasjon
Framdriftsplan er laget og igangsatt.
Fra 31.08.15 vil hjemmehjelperne benytte
smarttelefoner til å hente arbeidslister og for å
dokumentere relevant informasjon om brukere
i tjenestens fagsystem.
Tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede
arealer for personalet i hjemmebaserte
tjenester
Under arbeid
Prosjekt Hjemmerehabilitering er startet opp
Ikke gjennomført. Ett av flere tiltak som
kommer inngår i ”Tidlig innsats” og bør
samkjøres med innsatsområdet ”Opprette
forebyggende team”. Ledelsen i Helse og
Omsorg diskuterer løsninger. Oppstart tidligst
jan 2016.
Kartlegging mht innsats for unge med
omfattende omsorgsbehov
Helse og Omsorg har etablert samarbeid og
dialog med skole og barnehage, for lettere
kunne identifisere og forberede et godt tilbud
til barn med behov for ressurskrevende
tjenester. Helse og Omsorg kan i dag tilby
kommunal avlastning, men har ikke egnede
lokaler. Det planlegges ivaretatt når Lille
Åsgata ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt)
Bofellesskap
Det må etableres egnede arealer for kontorer,
samt personalbase i tilknytning til bofellesskapet,
og for avlastningsplasser
Det planlegges ivaretatt når Lille Åsgata
ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt)
Kjøkken og renhold
Merkevareforskriften er implementert
Det jobbes med iverksetting av
Merkevareforskriften
Ny programvare for næringsberegning er
implementert
Gjennomført
Modul for varebestilling fra avdelingene bør
være implementert i løpet av perioden
Gjennomføres i 2016
IKMattest.no en test som skal implementeres /
tas av alle i helse og omsorg som produserer
eller serverer mat. Dette for å oppfylle Forskrift
om næringsmiddelhygiene og
Matlovsforskriften
Gjennomført: Testen er distribuert til alle
ansatte i Helse og Omsorg.
82
Revisjon av Haccap (IK mat) er gjennomført
med alle ansatte i kjøkkenet. Flytskjema og
alle reviderte rutiner er lagt inn i EQS
Revisjon Haccap vil gjennomføres i 2016
Det er laget ny renholdsplan
Ny renholdsplan kommer når det er avklart mht
renholdsstillinger.
Det er gjennomført kompetanseheving på
smittehåndtering / smitteforebygging i
samarbeid med hygienesykepleier ved
sykehuset i Vestfold
Kompetanseheving smitte planlegges høsten
2015
Forbedringsarbeid
Avvik Hjemmebaserte tjenester har gjort en gjennomgang av metode for avviksbehandling. Dette
arbeidet vil implementeres inn i alle avdelinger i løpet av året 2015.
Tilsyn Siste utsjekk med fylkesmannen 1. september 2015. Fylkesmannen vil bli invitert tilbake til
kommunen i forbindelse med fremlegging av resultatet. Viser for øvrig til handlingsplanen/riggeplan for
fremtidens Helse og Omsorgstjenester.
Risikoanalyse Er under rullering. Tjenesten vil ha en totalgjennomgang i juni, og har som mål å få
dette arbeidet sluttført innen utløpet av Juni 2015.
Tjenestens vurdering
Helse og Omsorg har hatt som mål å etablere en mer hensiktsmessig og ressurseffektiv turnus for
tjenesten. Et av alternativene vi har sett på, har vært å etablere langvaktsturnus for hele tjenesten. Det
ble tidlig avklart at dette ikke ville være aktuelt for avdeling for døgnkontinuerlige tjenester. De har
allikevel etablert en ny og bedre turnus med fokus på bemanningsplan og behov i avdelingen. For å
etablere en langvaktsturnus må det søkes arbeidstilsynet/fagforbund, og turnusen må baseres på stor
grad av dokumentert frivillighet i personalgruppen. I en liten avdeling med få ansatte, blir det sårbart,
da flertallet må ønske å gå langvakter. Grunnet disse utfordringene, ser vi nå på andre fleksible
løsninger som for eksempel ”ønsketurnus”, som er godt utprøvet i blant annet Drammen kommune.
Ønsketurnus vil bidra til å skape dynamiske bemanning ut fra den enkelte avdelings behov. For
Brinchsgate Bofellesskap er det fortsatt fokus på langvaktsturnus, og det jobbes med å etablere en
god turnus. I bofellesskaper er det tradisjon for langvaktsturnus på landsbasis, og dette har vært
forsøkt i Brinchsgate tidligere. Flertallet av personalet i Brinchsgate Bofellesskap ønsker å gå
langvakter.
I forbindelse med utløp av leasingavtaler, har tjenesten vurdert hvorvidt det har vært behov for å
fornye disse avtalene, eller avslutte. Høsten 2014 ble det avsluttet en avtale om en bil for
hjemmesykepleien. Videre har det blitt vurdert å avslutte en bil til, men vi ser at dette kan by på
utfordringer, da etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester er uforutsigbar. Med fokus på stadig mer
behandling av pasienter i egen bolig, må vi vurdere antall biler, type biler og på hvilken måte vi ønsker
å benytte våre biler.
Helse og Omsorg bærer preg av å ha mye gammelt IKT-utstyr. Det jobbes med en oversikt over hva vi
har behov for å erstatte og fornye. Vi ser på fleksible og mobile løsninger.
83
Som nevnt i Årsevalueringen har avdeling for Døgnkontinuerlige tjenester solgt plasser til Sande
Kommune. Dette har vært en positiv erfaring, og bidrar til å skape handlingsrom og bedre økonomi i
tjenesten. De økonomiske konsekvensene gir oss blant annet muligheter til å etablere prosjekter som
hever den faglige kompetansen for vårt personell. Det er fortsatt høyt fokus på å gi de rette tjenestene
på riktig sted, i riktig mengde til våre pasienter og brukere. Vi har i dag gjennomsnittlig belegg på 36
plasser, hvilket gjør at vi fortsatt kan selge plasser til Sande kommune, uten at det får konsekvenser
for behandlingen av våre egne borgere.
Som nevnt tidligere, er Helse og Omsorg en stor og kompleks tjeneste i kontinuerlig drift. Dette er et
svært krevende arbeid for alle ansatte og ledere i tjenesten. For å kunne yte de beste tjenester for
våre pasienter og brukere, vil vi hele tiden være i endring. Noen ganger må vi prøve ut ideer og tanker
for at vi skal kunne vurdere effekten. Vårt mål vil hele tiden være å yte høy kvalitet i tjenestene vi yter,
innen for de rammene vi har fått. Ledere i Helse og Omsorg har i lengre tid vært en del av daglig drift,
og ikke hatt rom for å drive med tilstrekkelig ledelse. Vårt mål er nå å kunne etablere en god og trygg
ledelse i alle våre avdelinger.
84
KULTUR OG BYUTVIKLING
Innsatsområder i perioden
Status
Kultur
Kulturavdelingens oppgaver er gjennomgått og det er
foretatt en tydelig prioritering av fokusområde for
avdelingen
Det er utarbeidet en 4-årig kompetanseplan
Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og
utviklingsstrategi. Ferdigstilles i 2015
Biblioteket gir tilbud om ett arrangement pr. mnd. i
samarbeid med andre tjenester, lag/foreninger,
enkeltpersoner og grupper
Månedens post i april er gjennomført. Turen gikk til
Dramstadbukta. Thor Arne Berg og Jørgen H.
Marthinsen var med som kjentmenn og fortalte om
stedets historie.
Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og
utviklingsstrategi. Ferdigstilles i 2015
Andre vandring går til Mellomdammen med mulig
utvidelse av turen til nordenden av Røysjø. Det blir
arrangert fellestur 4.mai med Vidar Olsen og Thor
Arne Berg som turledere.
Berger og Svelvik O-lag er viktige samarbeidspartnere
og bistår med kart og merking av løyper.
Biblioteket har gjennomført brukerundersøkelse for å
få innspill til åpningstider og innhold
Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og
utviklingsstrategi. Ferdigstilles i 2015
Biblioteket har tilrettelagt for økt bruk av digitale
verktøy og opplæring av disse til befolkningen
Det er innkjøpt to nye PC’er for publikum da de gamle
var utdatert. Det arbeides med å arrangere
kurs/opplæring for innbyggere
Biblioteket har gjennomgått den totale boksamlingen
for å redusere antall bøker fremfor plass til
arrangement og tilstelninger
Kulturskolen har etablert dans som tilbud skoleåret
2014/2015
Det er gjennomført ulike kunst- og kulturprosjekt i
samarbeid mellom fritidstilbud barn og unge og
kulturskolen
Det er gjennomført ulike prosjekter og arrangement for
og med ungdom
Under arbeid
Planlagt igangsatt ved oppstart høsten 2015
Arbeidet igangsettes høsten 2015
LAN (dataparty) ble arrangert 24. – 26. april på
”Undergrunnen”.
Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof og Horten har i
mange år samarbeidet om felles gjennomføring av
Ungdommens kulturmønstring (UKM).
UKM hadde i år ikke deltakere fra Svelvik. Det har
vært en markant nedgang i antall påmeldinger over
hele landet. Svelvik kommune har sammen med
Sande, Holmestrand, Hof og Horten har gjort en
henvendelse til UKM Norge med innspill til videre
utvikling.
Det er gjennomført en arealeffektivisering av
kommunes kulturbygg med sikte på færre, men bedre
egnede arenaer for utøvelse og kunst, kultur og frivillig
arbeid
Det er utarbeidet en driftsavtale for Fossekleiva
Kommunene i nordfylket har valgt å avslutte
samarbeidet for å se på ande muligheter for utvikling.
Svelvik vurderer et evt. samarbeid med Drammen
kommune.
Gjennomføres i forbindelse med mulighetsstudie – se
pkt. 2.2.1 under samfunnsmål
Driftsavtale utarbeides i forkant av sesongen 2015
85
kultursenter, mellom Svelvik og Sande kommuner
samt Vestfoldmuseene
Det er utarbeidet reglement og rutiner for utleie av
Fossekleiva kultursenter
Det er utarbeidet ny avtale med drivere av Kafe
Jebsen
Under arbeid
Det er skrevet ny avtale med ”For smakens skyld” om
drift av Kafe Jebsen i 2015 og 2016
Plan og byggesak
”Byggsøk” er etablert for enklere saksbehandling og
dialog med innbyggerne
Det er utarbeidet flere maler i ESA som effektiviserer
saksbehandlingen
Det er gjennomført en gjennomgang av kart i forhold til
behov i saksbehandlingen
Det er gjennomført kartlegging av antall klagesaker
hvor vedtak omgjøres
Kommunens rolle som planmyndighet er tydeliggjort
både internt og eksternt
Det er gjennomført kompetanseheving innen miljø og
energispørsmål og flom/skred
Alle aktuelle tjenester har en felles plattform
vedrørende kommunens arealpolitikk
Vil ivaretas gjennom ”Rett på nett” prosjektet. Arbeidet
samkjøres med plan og byggesak i Drammen
kommune.
Det er utarbeidet flere nye maler, men effekten får vi
ikke ut før det gjøres endringer i ESA8.
Plankartet er digitalisert i henhold til ny planlov.
I tillegg er eiendomsgrenser rettet opp og andre
nødvendige endringer er gjort for å få et oppdatert kart.
Situasjonskart skal oppgraderes og våre
kvalitetsrutiner skal forbedres.
Antall klagesaker rapporteres i KOSTRA.
Rutiner og kvalitetssikring i enkeltsaker (planarbeid)
avklares i forhold til kommunens rolle. Herunder i
veiledning, prosess og øvrige handlinger i
saksbehandlingen. Kommunen tar ”styringen” ved
oppstart av planarbeidet.
Ikke igangsatt
Kommunens arealpolitikk vedtas gjennom
Kommuneplanens arealdel.
Kommuneplanens arealdel vil være tema i L50
(møtearena for kommunens ledere).
Det er utarbeidet rutiner som sikrer forankring og
involvering av aktuelle tjenester i plansaker og større
byggesaker
God framdrift i saksbehandling og arbeid med private
reguleringsplaner
Kommuneplanens arealdel settes på agendaen i faste
planmøter internt i kommunen. Aktuelle tjenester
inviteres med.
Rutiner er utarbeidet og under utprøving.
Fremdrift på igangsatte reguleringsplaner holdes fra
administrasjonens side.
En del planer returneres fra kommunen fordi de ikke
oppfyller kravene til innhold. Det jobbes derfor tett med
konsulenter for å sikre nok og riktig innhold, og med
det gode prosesser.
Frivilligsentralen
Sikre at alle som ønsker å delta frivillig får mulighet til
det ved å utarbeide rutiner for hvordan forskjellige
tjenester skal ta i mot de frivillige
Sikre god oppfølging av frivillige ved å utarbeide
rutiner for hva administrasjonen skal gjøre ved behov
for frivillig deltakelse, herunder HMS-hensyn
Frivilligsentralen har gode rutiner for hvordan frivillige
skal tas i mot. Det arbeides med forankring og felles
forståelse i alle tjenester.
Rutine utarbeidet. Det arbeides med forankring og
felles forståelse i alle tjenester.
Forbedringsarbeid
Avvik
Det er ikke registrert avvik for tjenesten i årets første fire måneder. Tjenesten har ingen tradisjon og
kultur for innmelding av avvik. Det er viktig å skape forbedringsarbeid og åpenhet rundt dette. Tema
settes på dagsorden.
86
Tilsyn
Tjenesten har ikke hatt tilsyn i årets første fire måneder.
Risikoanalyse
Tjenesten arbeidet med ROS-analyse i 2014. Arbeidet fortsetter våren 2015 og rulleres årlig.
Tjenestens vurdering
Tjenesten Kultur og byutvikling har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for
møte mellom mennesker både gjennom fysisk utforming og gode opplevelser. Årets første fire
måneder bærer preg av stor aktivitet innen hele tjenesten. Vi får til mye og det er vi stolte av!
Arbeidet med kommuneplanens arealdel er i innspurten. Forslag til kommuneplanens arealdel
fremmes for 2. gangs høring og offentlig ettersyn i formannskapet 1. juni, med høringsperiode fra 3.
juni til 5. august før endelig behandling i kommunestyret 7/9.
Som det fremkommer av tabellen som viser framdrift i private reguleringsplaner og større bolig- og
utviklingsprosjekter, er flere større planer under behandling. Det store aktivitetsnivået i Svelvik har blitt
lagt merke til. For å bidra til ønsket vekst har kommunen en aktiv dialog og samarbeid med aktuelle
grunneiere og utbyggere.
Som en konsekvens av det store aktivitetsnivået må tjenesten gjøre en vurdering av behovet for å øke
ressursene til plan- og byggesaksarbeidet for å kunne opprettholde og sikre god veiledning og
fremdrift videre. Dette er viktig for at grunneiere og utbyggere skal oppleve forutsigbarhet. Når flere
større planer nå godkjennes vil vi også merke pågang av flere byggesøknader. Behandling av flere
større plan- og byggesaker vil gi økte inntekter til kommunen, som igjen vil kunne dekke deler av
kostnadene for ekstra bemanning.
Avdelingsleder på plan og byggesak har søkt og fått innvilget permisjon fra 01.08.15 til 31.12.16. Vi
gratulerer med engasjementet knyttet til prosjekt for samordning av statlige innsigelser til kommunle
planer som seniorrådgiver hos fylkesmannen i Buskerud og ønsker lykke til i arbeidet. Stillingen som
avdelingsleder utlyses internt våren 2015.
Kapasitet og avsatte midler knyttet til naturforvaltning/friluftsliv er redusert i 2015, på grunn av store
utfordringer i andre deler av organisasjonen. En konsekvens av dette er blant annet at vi ikke har
startet arbeidet med oversikt over rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik samt rullering av
kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Det jobbes med å
finne løsninger og målet er at arbeidet starter høsten 2015.
Det meldes også om stor aktivitet innen kulturavdelingen og Frivilligsentralen. Spesielt nevnes
kulturskolens 20 års jubileum som ble markert på Svelvik samfunnshus i april. Rundt 80 besøkende
fikk med seg jubileumskonserten.
Det nærmer seg også åpning av årets sesong på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Ny
medarbeider er ansatt som daglig leder i 50 % stilling. Arbeidet med årets program er godt i gang og vi
gleder oss til årets sesong.
Flere arrangementer er gjennomført eller under arbeid i årets første fire måneder. Som eksempler kan
nevnes;
 Onsdagstreff på Fabrikkjordet aktivitetssenter. Tilbudet samler 30-40 mennesker hver uke.
Frivillige deltar med sang, musikk, underholdning og bevertning. Dette er en viktig møteplass i
hverdagen for mange mennesker.
 Venner av Eikveien er i gang med å bygge lysthus i Eikveien 17. Tekniske tjenester har bidratt
med grunnarbeidet.
87


Kulturskolen har gjennomført huskonserter i januar, februar og april. Det ble gjennomført
”etterpålag” for foresatte og elever i forbindelse med huskonserten i april, Det er gjennomført
samspillprosjekt i 2015 med avsluttende konsert og utstilling i mars, med 12 innslag og ca. 60
tilhørere.
Biblioteket har gjennomført 4 større arrangement i perioden; hobbyverksted og ”minikino” i
vinterferien. DKS bibliotekbesøk med Purriot barneforestilling samt åpen kveld i forbindelse med
Årboka for Svelvik 2015.
Arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien er i gang. Kulturavdelingen og Frivilligsentralen har
sammen vært i gjennom en ”reise” der vi har reflektert over kultur før og nå og hvilke faktorer som
påvirker oss. I tillegg har vi tatt et blikk rundt oss for å la oss inspirere av andre. Arbeidet med å lage
strategiens ”skjelett” er under arbeid og avdelingen ønsker høsten 2015 å ha dialog med innbyggere
for å avklare forventninger til kultur sin rolle i fremtiden.
Frivilligheten er stor i Svelvik. Engasjementet blir lagt merke til langt utover Svelviks grenser.
Tjenesten har reflektert mye over hva vår rolle i forhold til frivillighet er, og ser at tilstedeværelse,
tilrettelegging og ”kobling” av mennesker som ønsker å bidra er viktig. På denne måten bidrar
tjenesten frivillige til å lykkes i sine prosjekter.
Kulturavdelingen har hatt økt sykefravær i årets første fire måneder. I tillegg melder medarbeidere om
stor belastning i forhold til arbeidsoppgaver. Som en konsekvens av dette har vi vært nødt til å foreta
en tydelig prioritering av oppgaver. Undergrunnen tar tidlig sommerferie i år slik at medarbeidere kan
prioritere planlegging og gjennomføring av Sommersnacks. Tjenesten omdisponerer rammen og
styrker arbeidet med Den kulturelle skolesekken fra høsten 2015. I tillegg vil ansettelsen av daglig
leder for Fossekleiva kultursenter og Berger museum bli en avlastning.
Kommunestyret avsatte i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel 2015-2018, budsjett 2015
investeringsmidler til realisering av ulike sentrumsprosjekter som for eksempel branngatene,
Kirkeparken, Snekkerbekken og gjestebrygger. For å realisere de målene som er satt i handlingsdelen
ønsker tjenesten å disponere noe av midlene til å engasjere en prosjektleder, en ”midlertidig
stedskonduktør” som et ettårig prosjekt. På denne måten viderefører vi historien; etter bybrannen i
1887 ble det nemlig oppnevnt en «Midlertidig Stadskonduktør»» for å lede gjenoppbyggingsarbeidet
og komme med forbedringer til oppbygging av sentrum.
Makeskifte har flere ganger i det siste kommet opp som tema. Både i forhold til Storgata 55 + Berger
brygge/Berger barnehage + en sameier på Svelvik papirfabrikk som ønsker arealer på Grunnane. Et
makeskifte kan bidra til at kommunen får større eierandel i Svelvik papirfabrikk. For å kunne være en
god pådriver i vedtatte utviklingsprosjekt bør det vurderes om rådmann bør få delegert ansvaret for
avgjørelse i makeskiftesaker ved neste rullering av delegeringsreglementet.
I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel er det lagt inn en retningslinje;
7.3 Brannvern i trehusbebyggelsen i sentrumsområdet
Ved behov kan kommunen pålegge sprinkling eller andre brannhemmende eller brannhindrende tiltak.
88
Regulering og utvikling av private boligområder
Ansvar for framdrift påhviler grunneier/tiltakshaver, ikke kommunen som planmyndighet.
Svelvik kommune har som mål å være en offensiv kommune med fokus på fremtiden. Kommunen har
hatt tett dialog med grunneiere o.a. jf. kommunens aktive rolle som planmyndighet. Videre er det opp
til grunneierne/tiltakshaverne å realisere prosjektene. Svelvik kommunes rolle er å sørge for
veiledning, effektiv og god saksbehandling i tråd med overordnede planer og retningslinjer.
Brentåsen (Ebbestad)
Nøsterud (Nesbygda)
Søndre Ebbestad
Adax
Svelvik Marina Reima
Bjørnebråtan, Berger
Ebbestad/Sandkleiva
Bjørnstadsenteret
Støa – Sagkleiva
Mariåsen B 16
Juvesletta B22
Sand-Høien B1
Bergeråsen (Tyrivn.)
Isdamveien *
Myhresgate *
Ebbestad Nord
Helgerud/Stomperud
Sandsveien1, Berger
Storgt.88-90
Oversikten skal utvikles til å vise:
 Årstall for avklaring i Kommuneplanens arealdel
 Aktiviteter i blått er milepæler i planarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven
 Dato for når siste aktivitet ble gjennomført
89
Byggetillatelse gitt
Kunngjøring
Vedtak av plan (§ 12-12) Kommunestyret
2.gangs behandling (§ 12-12) - SU
Godkjent planmateriale til saksfremstilling
Møte vedr. bearbeiding av planforslag
Offentlig ettersyn (§ 12-10)
1.gangs behandling (§ 12-11)
Godkjent planmateriale til saksfremstilling
Gjennomgang av innlevert planforslag
med tiltakshaver
Innlevering av planforslag
Oppstartsmøte (§ 12-8)
Innlevering av planskisse
Planmøte – med tiltakshaver
Varsel oppstart av reg.planarb. (§ 12-8)
Formøte/prosjektmøte
Under oppstart
Område
Avklart i kommuneplanens arealdel
Grønne felt er endringen fra forrige rapportering i årsevaluering 2014.
90
TEKNISKE TJENESTER
Innsatsområder i perioden
Status
Teknisk drift og teknisk rådgiving
Det er utarbeidet en langsiktig plan for
grunnleggende vedlikeholdsoppgaver
Fokusere på langsiktig planlegging og tydelig
prioritering av grunnleggende
vedlikeholdsoppgaver
Søke løsninger for å sikre rydding/hogst i
friarealer og vedlikehold av parkarealer
Styrke og utvikle kommunens prosjektleder- og
byggherrefunksjon
Under arbeid.
Pågår, løpende arbeid.
Ikke påbegynt.
Det er vurdert flere modeller for å løse dette
innefor driftressursene til Tekniske tjenester uten
at det er funnet en løsning. Det vurderes nå som
en løsning å ansette en prosjektstyrer/-leder som
finansieres over investeringsbudsjettet.
Eiendom og renhold
Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold
for den kommunale bygningsmassen, slik at
eiendommenes verdier sikres best mulig, innenfor
gitte økonomiske rammer
Gjennomført.
Internhusleie er innført
Gjennomført.
Årshjulene til Eiendomsavdelingen er utviklet slik at
mest mulig av drift- og vedlikeholdsoppgaver kan
utføres av egne ansatte. Større tiltak legges inn i
vedlikeholdsprogram Facilit
Avtaler med brukerne er tegnet. Budsjettjusteringer
gjennomføres i mai.
Opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra
2
2
dagens ca 25,- kr/m til 100,- kr/m
Ikke avklart.
Nåværende nivå (budsjett 2015) ligger på ca 50 kr/
2
m (intern omdisponering budsjett, og
arealreduksjon). Videre opptrappingsplan må
innarbeides i kommende økonomiplaner.
Vaktmestertjenesten videreutvikles slik at
virksomheten kan utføre flere drift- og
vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser
Gjennomført
Fortsatt fokus på nærværsarbeidet
Løpende arbeid
Eiendomsavdelingen har i senere år utviklet seg
slik at de nå har bedre kompetanse innenfor
elektro, ventilasjon og bygg.
Tiltak utarbeides i samråd med HR-funksjon og
arbeidslivssenteret (NAV)
Stimulere til arealeffektivisering, deriblant innføre
kostnadsdekkende husleie på utvalgte bygg
Gjennomført.
91
Vann og avløp
Kommunens byggherrefunksjon styrkes og utvikles slik
at utskiftningstakten på ledningsnettet kan økes
Fokus på langsiktig planlegging og tydelig
prioritering av grunnleggende
vedlikeholdsoppgaver
Igangsatt.
VA-avdelingen har kjøpt mer ekstern
byggherrefunksjon og prosjektledelse, for å få
gjennomført flere prosjekter.
Årshjul utvikles løpende.
Godt samarbeide med lekkasjekontroll (GVD)
Veilede og stille tydeligere krav til vann- og
avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter
VA-norm er vedtatt.
Løpende arbeid/oppfølgning.
Etablere tiltak som sikrer at nødvendig lokal erfaring
og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte
Overlapping i arbeidsoppgaver, arbeidsrotasjon.
Bedre dokumentasjon og rutiner.
Forbedringsarbeid
Avvik: Ingen endring.
Tilsyn: Ingen eksterne tilsyn er avholdt.
Risikoanalyse: Tjenestens ROS analyse er oppdatert/ revidert i mars 2015. Her gjenstår jobben med å
lage risikoreduserende handlingsplaner for de største risikoområdene i tjenesten.
Tjenestens vurdering:
Vann:
Det er så langt i år registrert 10 lekkasjer på vannledningsnettet. Lekkasjesøker fra GVD har ved hjelp
av målere og lytteutstyr søkt frem 9 av lekkasjene, og også kunnet fastslå hvorvidt det dreide seg om
kommunale eller private stikkledninger. En lekkasje har vært meldt inn via teknisk vakttelefon. 5 av
lekkasjene har vært på privat stikkledning, hvor av 3 er utbedret. Av de kommunale vannlekkasjene er
4 av 5 utbedret. Den siste planlegges tatt i uke 19.
Avløp:
Det er så langt i år registrert inn 1 brudd på kommunal avløpsledning. Denne er utbedret.
Det har vært registrert inn 2 tette avløpsledninger, som har blitt spylt og åpnet.
Det er så langt i år ikke meldt inn noen tilbakeslag på avløpsnettet.
Bokerøya renseanlegg:
Ingen driftsforstyrrelser å melde så langt i år.
Værstasjon er nå i full drift, og måledata oversendes Glitre og Metrologisk Institutt.
Det er i år gjort tiltak for å redusere fare for oversvømmelse i kjeller på renseanlegget. Det er laget et
nødoverløp og montert lenseutstyr i kjelleren. Dette på bakgrunn av en driftsstans i 2014, som førte til
store ekstrautgifter. Driftsstansen førte til en oversvømmelse i kjelleren som gjorde store skader på en
del av prosessutstyret.
92
Vintervedlikehold Strøing – salting - feiing
Forholdsvis skiftende værforhold i januar og februar hvor mildvær, regn og kulde skiftet hyppig, førte til
at kommunale veier, fortau, gang/sykkelveier måtte gruses/strøs og saltes svært ofte. Over 500 tonn
grus ble kjørt ut på disse arealer, i tillegg anselig mengder salt. Den massive innsatsen på dette
område medførte høy grad av sikkerhet både for gående og kjørende, og fikk god respons fra
publikum. Unntaksvis fikk vi klage i forhold til strøing. Dette er viktig service for kommunens
innbyggere. Torsdag 26. mars falt det store mengder snø som lammet deler av Østlandet. I Svelvik
kom det også store snømengder, men egne mannskaper og vår innleide brøyte-entreprenører
håndterte denne situasjonen.
Den første feiingen startet tidlig i mars pga mildværet. Store deler av kommunen var feid før snøfallet
den 26. mars.
I løpet av april måned var alle 500 tonn grus primært fjernet av egne mannskaper, og hele kommunen
var ferdig feid og ryddig innen 1. mai.
Alle grusveier er skrapt og saltet for å begrense støvplager.
Trefelling langs rådhuset og sykehjemmet
Med bakgrunn i mildværet i mars ble det satt i gang oppryddingsarbeid ved rådhuset (Eikveien) hvor
både trær ved rådhuset og langs veien ble fjernet og området ble strammet opp.
Beskjæring
Gjennomført i Kirkeparken, alleen v/Berger kirke, nedre delen av allé i Myhresgt, samt i Lalla parken.
Generell beskjæring i hele sentrum.
Flytebrygge/gjestekai
I samarbeid med lokal næringsdrivende har kommunen fått etablert flytebryggen ved Dreggen
restaurant før påske. Flytebryggen er nå forlenget, slik at flere tilreisende båter kan legge til for å
benytte kommunens sentrumstilbud.
Eiendom
Eiendomsavdelingen har så langt i år hatt en uforutsett utgift på ca kr 90.000 i forbindelse med havari i
varmebatteriet på ventilasjonsanlegget ved Berger skole. Dette er dekket via vår forsikring. Her må
kommunen betale egenandel på kr 50.000.
Det er gjennomført el-kontroll ved Tangen skole i første tertial. Dette vil medføre krav om utbedringer
over investeringsbudsjettet i 2016. I tillegg vil det bli gjort prioriteringer i forhold til nødvendige
oppgraderinger av bygningsmassen i ”gamlefløyen” på skolen, som også må inn i investeringsplanen
for 2016-2019.
Kommunen har i forbindelse med reduksjon av sine arealer hatt en positiv utvikling i strømforbruket.
Totalt forbruk i 2014 var 5,8 mill kWh mot 6,4 mill kWh i 2013 (9 % reduksjon fra 2013). Noe av dette
skyldes en mild vinter i 2014/2015, men den positive utviklingen er også tydelig så langt i 2015, se graf
under.
93
Energiforbruk
Totalt forbruk i Svelvik kommune 2013, 2014 og så langt i 2015 (siste uke i april mangler i oversikten).
94
Skolene har samme positive utvikling. Her er det en reduksjon fra 1,6 mill kWh i 2013 til 1,4 mill kWh i
2014 (12,5% reduksjon fra 2013).
Totalt forbruk i skolene 2013, 2014 og så langt i 2015 (siste uke i april mangler i oversikten).
95
Gang- og sykkelvei Markveien
I tråd med tidligere politiske vedtak er det forhandlet fram et forslag til avtale mellom utbygger
Sparebanken Øst og Svelvik kommune mht finansiering av gang- og sykkelvei langs Markveien.
Ved utbygging av de gjenstående områdene på Mariås vises det til tidligere vedtak i saken:
VEDTAK: 14.03.2012. Formannskapet
Med henvisning til Plan- og bygningslovens kap. 19, gis dispensasjon fra følgende klausul i gjeldende
kommuneplans utfyllende bestemmelser (sitat pkt. 1.4):”
Utbygging av boligområdene Ebbestad, Mariås, Juve skal skje i følgende rekkefølge:
1. B16 Mariås(felt 7)
2. B 22 Juvesletta – Juve S.
3. B 21 Ebbestad (mot Klippa)
Utbygging av områdene tillates ikke igangsatt før kommunestyret har vedtatt bygging av ny hovedvei
mot nord til RV 319 ”.
Med henvisning til lovens § 19-2 foreligger overvekt av positive grunner for å imøtekomme en
dispensasjon. Det henvises i den forbindelse til administrasjonens vurderinger.
Vilkår for å gi dispensasjon:
a) Kommende utbyggere av boligfelt, må forplikte seg til økonomisk å bidra til at det etableres en
sammenhengende gang-/sykkelsti mellom Sverstadveien og Ebbestad.
b) Bygging av nye boligbygg i felt forutsetter at nevnte gang- og sykkelsti opparbeides (Jfr. Plan- og
bygningslovens § 12-7 pkt. 10)
Tilbakemeldingen fra styret kom 26/3:
”I styremøtet i dag besluttet styret å akseptere forslaget om en utbyggingsavtale som
forutsetter bidrag til gang-/sykkelvei på NOK 600’ ved regulering av tomter til 30 boliger i
Mariås.
Utbetaling av bidraget skjer når reguleringsplanen er sluttbehandlet i kommunestyret – ca.
14.12.2015.
Jeg tar utgangspunkt i forslaget til framdrift som fremgår av det interne referatet etter møtet
19.3. og avklarer datoer med arkitekt.
Da lager dere forslag til utbyggingsavtale hvor dette framgår, og at internveier og VA-anlegg
overtas av kommunen når anlegget er ferdig”.
Kultur- og byutvikling har under utarbeidelse en politisk sak til FSK og KST vedr. prinsippvedtak for
bruk av utbyggingsavtaler før saken med avtalen med Sparebanken øst fremmes.
Ved at Sparebanken Øst bidrar med 600`umiddelbart etter sluttbehandling kan disse midlene benyttes
til prosjektering av gang og sykkelveien. Kostnadene for etablering av gang og sykkelvei er foreløpig
kalkulert til kr. 11 mill, med en fordelingsnøkkel mellom kommune, fylkeskommune og privat.
Sparebanken øst bidrar med sin del nå (kr. 600 000) dvs. kr. 20 000 pr. bolig.
En kommunal overtakelse av veier innebærer økte drift og vedlikeholdskostnader for kommunen.
Dette må innarbeides i Budsjett 2016.
96
Vilkår for utbygging er at utbygger må forplikte seg til å bidra økonomisk til at det etableres en
sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Sverstadveien og Ebbestad. Det er ikke her nevnt hvor
denne veien skal gå. Alternativer langs Markveien eller en trasè via Ødegårdsgrenda kan være aktuell.
Gang- sykkelvei, Fergeveien
Veien er ferdig prosjektert. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2015 men oppstart er ennå ikke avklart.
Det er tildelt midler fra Fylkets trafikksikkerhetsordning på 1,7 mill i 2015 og forhåndstilsagn på
200.000 i 2016. Tekniske tjenester er i forhandlinger med fylkeskommunen ang. finansiering av
kommunens egenandel som må tas av driftsbudsjettet. Fylkeskommunen vil vurdere en løsning der
kommunen tar opp lån hos fylkeskommunen til å betale kommunens egenandel (900.000). I budsjett
for 2015 står disse midlene på investeringsbudsjettet og kan derfor ikke benyttes til drift. Endelig
prosjektkostnad er usikkert inntil det er utført anbudskonkurranse.
Trafikksikkerhet - skolestruktur
Opprinnelig trafikksikkerhetstiltak var tiltenkt Ebbestad skole, hvor det var tildelt midler fra Fylkets
trafikksikkerhetsordning. Tilskuddsmidlene ble omdisponert da skolen ble lagt ned.
Trafikksikkerhettiltakene er ferdigstilt, og Fylkeskommunens andel fra trafikksikkerhetsordningen er
utbetalt, kr 245 000 og blir nå benyttet i forbindelse med prosjekt ”Ny skolestruktur”.
Trafikksikkerhetstiltak langs FV319
Tekniske tjenester arbeider kontinuerlig med å forbedre trafikksikkerheten langs FV319. Strekningen
Kroksveien /Høyen /Sand er særlig i fokus. Statens vegvesen vurderer å sette ned fartsgrensen fra 80
km/t til 60 km/t men skal foreta trafikkmålinger først. Ny skilting vil forhåpentligvis være på plass i løpet
av 2015. Det presses også på for å få bygget en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Skjønheim
til Sand. Tekniske tjenester er i dialog med Fylkeskommunen, Statens vegvesen og politiet i
forbindelse med dette arbeidet.
97
98
2. TERTIAL-RAPPORT
ÅRSEVALUERING
Mai-august 2015
2015