1. No category

110VI3DFAGSOPPGAVE
MINERALOGI
OG PEZOGRAFI
UNIVERSITiTrfP
VARSE:,ESTI=T
I
OSLO
1971
•
EN GEOLOGISK
OG PETROGRAFISK
MED MALMGEOLOGISKE
I
OMRÅDET BERfl
-
BETRAKTNINGER
SOKNEDAL,
AV
PER AKSEL
•
UNDERSOKELSE
LiNDBERG
5011 - TRONDELAG
•
arbeide.
foreliggende
Videre
jeg
for
Geologi
og
bistand
okononisk
min
til
arEivet
•
og
meg
mine
under
Til
for
all
hjelp
Oslo,
-
pa
oppkold
vil
slutt
og-
mars
jeg
oppmuntring
Undal.
i
og
alle
takker
kone,
Karen-Elisabeth,
1971
(/Ldki
aksel
assistert
for
studietiden.
Per
9C
So
bjulpet
Jeg
1;dn
takke
J.J.Laose,
direktør
bercincenior
velvilje
stor
ned
har
oc
stotte,
okonomisk
I.Aune
stiger
ved
A/S,
Grubeselskab
med
bidratt
Derg
fra
lateriale
stillet
ha
for
disposisjon.
Dillingdal
har
å
for
bjelp.
Undersokelse
Geologiske
Norges
takbe
vil
Jeg
-
Trendi.eis
stor
til
va-t
bar
sEuKinarbeid
nmre
Det
feltet.
har
nylig
som
i
probleer
ou
rnd
nyttige
de
til
rette
lignende
red
arbcider
og
arbeidet
jeg
vil
takk
spesicll
En
studiekenerater
ned
bidratt
bar
som
ou
ansatte
alle
takke
vil
Institutt
vink.
det
i
"Rørusprosjektetu
fur
n
1±1
tifintelse
for
og
inslitettet
j_nuselet
:tateriale
benytte
ved
r)
oc
felt
i
bnde
veiledn
inspli-erende
for
J.A:W.Fugge
profes:Hc,r
veileder
-
bovedfags
min
til
Labk
en
rette
vil
Jeg
helLet
j)1
Usle.
Le ologi,
for
ImsLiuutt
po
forett
1
har
jteu;ftojde:Hen
1t7n.
soeren
prosjekteu"
"florns
for
under
insanleJ
:Intey1;,11(t
er
deler
lire
Oet:
1-1- ;
1Y6".).
ug
soLrc):0
ou:oTlet,
-
inn
a Ven
cHJ:
hi
til
Litriberg
hjelpon.
V
:or.rd
e_se
7--InUlsferte
111
ferIggielse
cvtg,-tc.Lellne
Peiu_.ccnele
over
X
11
•eliggerdet
eg geemorfelogiske
forhold
og hjelpenidler
Arheidsmetoder
cologisk
Generell
13
15
arheider
Tidligere
11
13
FensiII
Arbeidets
II:
X
vedlerg
geografis:,e
Topografise
IX
s'rzsjenr
ferleg;gslbe
Feltets
EAf.
Vi
oversikt
17
FF=CtnJAFI
19
rmysLi-w;rx
IT,VERIJOYN
19
iakttagelser
Feltgeolociske
19
Putelava
Pyroklasliske
Lapilli
bergarrer
22
22
tuff
Tuff
23
Agglomerat
23
Metasedirnenter
24
Sure
24
vulkanitter
Mineralsammensetning
og struktur
25
Lavabergartene
25
Netasec:imentene
26
De sure
97
vulkanitter
Dannelsesbetingelser
BUVAN
22
gronnsten
Massiv
ec avsetningsmiljo
32
FORMASJONE\
Feltgeologiske
Merk
iakttagelser
bituminos
fåndet
Pyllitt
30
slzifer
kvartsitt
- sandstens
leddet
32
33
31
35
3
Pyll;Iirmo
"cle
"evnrtsi
Fyliilt
t te r
. .
- s{:rdsteas
tis*e
lcd
sk-;2cro
ao,le
ch
9fl
cl.h
.Hen
Frer(_,
:cde
ses
r
t
sre d
elsor
c
......
iiLvse
es:
o
n
jo
.,1CL :"Cd'
i'eltecolociske
lakttacelser
Do basj.ske
vulIza_nittcr
:lark Liturrinos
skifer
kisho3dig
De basiske
rurke
44
kvartsitt,
"lin(:ralsmeeensetning
Den
43
oc s[ru'ctur
45
vulkanitter
Idturnirose
kisholdige
7'
)
skiferen
kvcrtsitter
DanneisesLelincelser
oc avsernin:snlijo
1;`-;
SJU FLH. IASJ0';E:\
Feligeoloc:iske
ia)cttagelser
4?
:aneralsansetning
og struktor
Dannelsesbetinu,elser
oc avsetnincsmiljo
5";AV LLA fl
ASJ
Feltcoolog,iske
51
iakttacelser
51
,:ineralsaHHensetning
oj struktur
Dan:eises"Jetingelser
og avsetninsmiljo
KALLDO":SRE
.........
IhTTRUSIVII,d;GARTE
Ia: Grovkornet
tronahje:litt
flineralsaHcensetninc
Ib: Trondhjemitt
ved
53
Shansjoon
og struktur
er struktur
- aplitt
ineralsr-ensetnin3
51
54
- porryritt
.iineralsansetn-inj
Ic: Trond:lje:itt
50
56
56
57
OJ struktur
..4:z,...#1.1111t+saiffil
57
i 1!
_ILK
'
1;011::luson
66
60
"fl
79
-rfl
KK:nst rtit uror
1:nding
70
Akseplanskifrici,
79
Sprokker
72
Linere
strelterer
Forste
72
sett line/-re struls,,nrer
72
AnI)et sett 1ine re stru. Lurer
ot; foldesil
72
Forste
72
Aenen
Analyse
:oldefase
reldefase
72
74
av struLturelle
data
KonKlusjon
76
79
KAP. IV• :IAL:CGEOLOGI
UNDAL C",11VE
Historisk
81
oversikt
Produksjonsdata
Malndeemets
81
og gehalter
fo=
og dir:ensjoger
:almens mineraloi
OVRIGE
Konklusjon
83
84
"GRUV;ii" UG SKJE2P
DISF,USJON AV
82
crvrsp
87
00
93
SA;T,L;NDRAG
LITEJIATURHENVISNING-11
96
TX
P
hterirtisk
i fjnskifric
r. puter
Fatelava
21
bLercrom
Hed
onte
?oto. bresset
20
.......
puter
;cd utvitrede
Vcis
Toto.
12
frondbeimsfeLet
t over
eversiTtsk
21
Lateriale
.5: Toto.
.J.
Looll
-Taff
73
nre,:reneer
m. elenjx.rte
?!1
av Gr=sten
?raGrenter
6:
Poto.
AGclem
rat.
7:
Poto.
FindeL
kvartsitf
34
8:
?cto.
Folder
i hf,ndet kvartsitt
131+
9:
Poto.
Fold
shifrigbet
og sekundr
Tarning
id[;-.10: Foto.
klastisk
hern
Foto.
Putelava
red
Sig.15:
Foto.
Sonarbyg
et plag.
Fig.12 4:
Poto.
Ganger
av trondhjeritt
1-;.15: Foto.
Rester
av prim,ar pyroksen
Flg.16:
med
biotitt
Fig.18:
Foto.
Faralellorienuering
Pic.19:
Foto.
:likrostrukturer
PiG.20:
Tegning
mellom
Sinilar
FiG.22:
Foto.
Lonsentrisk
Fig.23:
Strukturkart
Fi0.24:
Stereodiagrar,
F1-ahser
til
FiG.255:
poler
Fig.26:
F 2 -ahser
Fig.27:
Sprekkediacram
FiG.28:
Tredirensjonal
og deformasjonen
cjennom
71
relasjoncr
73
73
i sandstenslag
undersohte
det
•
70
71
kvartsitt
i bLndet
fold
over
s2 oc s3
fyllitt
son viser
- fold
Foto,
sl,
planstrukturer
forskjellice
Fig.21:
63
av glimmermineraler
i mark
av Fåndstvkke
område
mellom
relasjonene
ri9
i anfibol
inntecnet
son viser
57
i fyllitt
- isograden
Skisse
55
i trondhjemitt
undersokte
Fic.17:
44
puter
flattrykte
det
over
Oversiktskart
36
i fyllitt
sandcten
i grov
Foto.
FLc.11:
35
formasjenen
Luvann
i sandsten.
75
omradet
76
oc L1-lineasjoncr
s2
77
- plan
77
oc L 2 -lineasjoner
78
fremstilling
innen
malmen,
av foldestilen
80
feltet
nivå
84
44
Fig.29:
Snitt
ri.30A
Sammensetningen
Ficr.30B
Gaugart
medregnet
av nassivmalren
Sammensetningen
av rassivralmen
i Undal
gruve
86
uten
Gangart
86
X
.kkR.
(,12. 1: Analy5er
av basiske
vulkanirier
formasjenen
sa:gnlignet
crounstener
fra ardre ear,:der
med analyser
11
0versikt
over obseaverte
i beygarter
Lithpstratigrafisk
forskjellige
Takell
Symboler
Oversikt
av
46
mineral
-
innen feltet
korrelasjon
62
mellom
deler av Trondkeimsfeltet
for strukturelementer
undersokte
Tabell
aed analyser
fra åndre omrder
parageneser
iakell
av
fra UnPal
.:11,c112: Analyser av basise
foraasjenen saanligneL
groansiener
fra kevertjonn
68
i det
området
711
over målte egenskarer
hos
ertsmineralene
Tabell
86
eversikt over skjerp innen det
undersokte
omrLdet
POTEGXELSE
88
OVER VEDLXGC.
Plansje 1: Geologisk
kart over området Ferkålt - Soknedal,
Sør - Trøndelag fylke, -iålestokk 1:50 000
Plansje 2: Profil over de nordlige
Plansje 3: Horisontal
Målestokk
og vertikal
deler av det undersokte
projeksjoner
over Undal gruve. Målestokk
Plansje 5: Blokkdiagrarn over sentraldelen
området. nålestokk
Totalt
bakerst
av Undal gruve
1:2000
Plansje 4: Blokkdiagram
5 vedlegg,
område
1:1000
av det undersokte
1:50 000
alle innlagt i separat mappe
i oppgaven.
11
F-3
nnd-r
t
et
soLL
e rs re 1 ;et
k stasj,n
lleseer fleltet i det
,o
nliL,-
scfltrnIt
1.ed ferbindelf:c
eraflisht
til
r
belig
.flrensen
1173
Le=runnen
swrlic
Dot er her
delen
g, r Lrklas
slrokretning
på tvers
Soknas
med
parallell
forst
nordover
furnskoa
oa swrlig
til
1(1)11
sprsom,
300
- 700
og store
swrlir
ned
kraftig
dalforer
ddIfore,
er
oa
n.o.11..
myr-
i cmr,-.dene ost
for
Dovrebanen.
dalforene,vokser
storre
E å
snr,ufj0.11.
Konasvarden
lig :cr mellom
partiene,
fur
er
toppcne
er veetasjenen
av clissen
I dalsenkninaene,
Tre
-id
blettet.
av reltut
or-;nordvest
i de store
n,
ap eureoavei
Do hoyeste
eg :1isf:sen ned
godt
i de heyeste
Skaumsjoen
fl.vreLay
i vestc„-; nerdvest,
riv feltut
delen
en blanding
slrekninaer
i relLet,
7( 0 m.e.n..
m.o.h.
f(d-holdsvis
Storste
ende
er
,
ca.
I denne
tl
Trendkeim.
feltet,
*opiken
sent rale ,
i 11ne
nel
Ln del
dalfurer
cmt
de kultiverte
umråder
cr2,rn-hog.
skiller
seg ut.
Sentralt
i feltet
parallellt
Lied
ergnrtenes
hoved-
Derkr:k. Derfra
skjwrer
den
seg
vest-
av stroket.
dalfore,
clvene
som
Stavilla
stro!zet, mens
i sor er splittet
og Ila,
Hai-kas dalfore
er hele
opn i to mindre
tiden
skjwrer
sub-
sec ned
på tvers
av strokretni.n3en.
I alle
elvene
.nnor,
f.i( . 1
Le viti.ste
over
1 1
1eIII3C
flecicsL
m.o.h..
ei
flere
tre dalforer,
bteder
cro:ert
sarlig
temmelig
i de overste
dype
partier,
conyens.
har
12
(H
i
1111;
Ilt
f •3
z_5*
c
•
Trondheirn
L ksdal
0
••
•
0.°
•
Selbu
••
-
1(ken
,
•
uldal
0
•
Kjerti
!Itingdat
•
Overs;ktskart
over Trondheimsfeltet
flc--; u:-.dersckte område er rammet
gruver og skjerp er avrnerket
ei
:-.1Eokambrium
i malestokk
1:1000 000
inn med rødt.
med sorte punkter
Gulagruppe
Størengnippe
,
U.Hovingr.
og yngre
13
Dcn
kismi
c Had
deL
rt
,.atelse
pv
TI rallse
ne(ven:ip
de
T n
eopet_a
7c't
rn9ioc
9unbinc:p1He
en
ner
smcJ
dcLte
mepl
rd
tridMprieel
ishe
up'op-
em
feaflel-.
•Pridsm.otear
Som
-ichu
runnlp::
1220
i
OflO,
pa
1
tant
-
Under
rt rdestekk
f,de
i
1957.
1
:
50
i
De
par
foreliga-ende
ceologiske
"Standard
Zeiss,
også
p:kiontert
tivitetsum
stor
og
kartblad
den
serie
innlacct
koordin-ter).
flyfotourafier
Sincsas
med
(tilsvarer
nytt
aerpmaGnetiske
lon Gamma)
utfort
kart
son
yn,
utaa
elektroP:acnetiske
data
hjelp
av
Universal
ved
har
i
bakke-
omr(..der
sa=entegninc
"Photomikrosop
et
tymnslip
Pol".
Til
mikrofetoeter
7dinG-er
i
er
pad
av
sterk
det
Dette
sem
forbindelse
med
har
for
det
peste
brukt
:i.krofetograferina
Pol".
Ertsmikrosi:onerinGen
har
siste
vært
er
nikra&::o-aet
brukt
er
til
reflek-
ertsmikraskoperinGen.
ellers
vært
utfort
mad
et
Leitz,
Pol".
Hårdtetsivilincer
"Durimet
av
Pol"
Aksevinkler
tiontert
bar
omr:±er.
rtikrosopering
brukt
Leitz,
m..
kaYtet.
Ved
"Dialux
-
Jenyttet
Geofysiske
til
20
estekk
6020.
har
mindre
Nmsrt
(NATt
(kurveinLervall
malmletina
et
overdekinc
Zeiss,
000
i
er
oppmaven
32
:
/11,
kortene
jeG
i
:2enrehu
foreliLc-sr
Geofysisk
1incer
og
kprtblad
serie
felfler
kar
000
kartblad
2Tudal)
th,lestokk
scm
noen
35
:
i
sene
ledi
upublisp;-to
(lispe
rutenett
1
(e
IV
Iart
kart
ca.
karLbld
1629
p
Geoleciske
UT:;
i
'udel
:n'akt
bkvidistinen
Det
standard
eç
er
på
en
kar
vært
utfort
mikrohårdhetsmEller.
(2V)
Leitz,
ertsnineraler
er
"Dialux
bestemt
Pol".
ved
hjelp
av
universalbord,
ned
en
S
1-
(1
r.
1?
11(1
1
(.1
1.:111.
fl.flfl
e ;1v
fl(11t(:enS..ehtrcHrar
nandi
er ntfart
(H-?S) .
'!1.-.•rs
et
a tene
cc;
:
SeLvens
er gi. tL data;:asilml
"Contrul
Det a
1
30no-
1: Skaar
n
rina
er bruDt
til
identj f
jnn
ra 1er
av enkelte
Ved
inndfllin:
av f(J_(!-Ls sunr
den rettledninr;
Klas 3i.fikasjon
etter
tt,t
Jled en Sicenes,
i'l"k},;rn•
Si
Lenyttet
jer:
ler.
h;,aHTy:3
ci t t•r:
tynnslin
hynholdsvi
er gitt
av eruptive
s Streckeisen(
enLo ter har
av Q. Leinninr:smoen
og sedi:Tentre
1967 ) og rettijohn
(125T)) .
Lcrgarter
(1957 )
je(;
er
ere
LcUeldor.
er
ig
id
=1)01(er
Lehan(ler
(et
undcrsekto
T:a::ionn(1;;!t) beF,krivor
.ssivot
og Ler„72ote
ske
er
[fluve vod
i korte
i et vei-roffl
1uIr 0;;sL ou grovt
kLrt
sceu vier
tfleRL C,
cf;;gli=rskifre
1
frH Inset
:,rense
sort
-
inuc
t
til
r:J1lom "(1;s1',
pli-,seriHigen av
lnset,
Strcr:1',J,25)lic:ren k(rtfattet
i=en
se:2 i Fflon
201tet
med
Leskrive]se
rnglvelse
av bcved
CV et par
-
vel(erinerte
jrenser.
Lelland(1373)
kisforekomster
gir
en gr,nske inngende
i TrondheiEsfeltet,
Tkc,deUndal,
iv:knegruvene
er emtalt.
Arbeidet
ende profiler
fra
av cruvene,
belland
en del
er av den
sedimentære
oppfatninc;
Ork1as
"Iglijelds
innoLelder
av
:- -bergetog
en reH:e
iflustrer-
Undal
oc Yyberget.
deriblant
at kisforekomstone
opprinnelic
er
dannelser,
Kjerulf(1E76)
langs
beskrivolse
framstiller
ou Gaulas
dalforer.
gronsten",
sekunck,2re skifrighet
som har
den
storste
og lagreker,
deres
fold
henleder
ved
"Gulaskifrene"
med
sier
og
den
(sitat):
af le:ninc;en
alle
profiler
er et forhold,
sporgsm['1_ om leSer,-lag
og E,rcticLed."
han
etter
omtaler
kjerulf
uarhngigi:ed
betydnng
interessante
vankelighetene
i bergartene.
fulstærWige
ertsforekomstene
Han
og bemerker
"Shivingens
Vidre
en rekke
opprerksoEheten
hans
pL det
Eening
er knyttet
noen
lokaliteter
opp
retningslinjer
fenobien at
til
"eru,2tivernes
linier".
Reusch(1890)
linjen
ved
Storen
beskriver
jernhane-
stasjon.
Tornehem(1S96)
av TrondiTeirnsfeltet
petrorafisk
langs
trekker
i geologiske
beskrovet.
med tilhorende
profiler
er komr:et med
på senere
Det
enbeter.
vedlagte
kart
for
en inndeling
De enkelte
enketer
i målestokk
1:e00
inneh-)1der
en rekke
publiserte
kart.
Cetaljer
er
000
som ikke
(1z
er
Live ,
1
e
Hrej
i
Ie
r'U•
1
r
r:Sir
.Li
OfT
C
fe
ra..flieJ;
.
,Lriver
C.U.C;:rtc.:5(1fl2:
1 l'erk,
flc.)nes
(
r.,H ())
ncs,
or;
:Zefset
o (
) r.,,It )
r
i.
en(e
_1c
1=1.y7:ta
:: nk
rynn
ruuod cFi.siv
-rcn:ft:t
1
c
i-er
fjeln,j.
fin
ert
av
en
rehice
den
st
re
folder
behandler
e
deler
av
Trpndbei
Uolff(1267)
av
disn:Terer
i
t .
geelogien
stratifien
,
nfilestoh
Nilsen(1Y69/70
emf:5.de
kort
i
de
ou
sentralo
::;sfeltet
TrondLein:sfeltet
uveriktskart
ikne
(:n
sene
Strand(1960)
reler
n:
n[ni b:alen
seiltral
e stlig
vroril
k.
Th.Vo-t
li
et
og
1
P.0
. )
har
sn
0
: 5-)
Tir
og
:enteune
t
lektoniken
et
geclo(:i
i
ok
W.)0.
opplyning-er
on
r-eologien
i
Inset-
17
'n
1.oil
n 1]
-
I
(•'
ke
er
/
I
aveck-kJIT,
1H
•,sa
p 1
,
av
: s•a5
s
f
: ESj
V
F
Eedi
:.••arter
(:si;
le
ç- irsce
C-3 cy
rc:
1'
V.
a,nn
:
Stnr
«
inulsirc.He
r.etn:_rdi::enter
enset
V0R:310rifle
Lyse
or;
rerke
av
skifere
Lied (:rnfittiske(alun?)
skifre,
sanrlige
b,-nOete
e
WLFL
fyllittiske
sarHsteHer,
n-
sIa
fre
og
kvartsitter.
fcjumen:
GulaGrcnne,
baiske
vulkanitter
birnminase
og
skifre.
Iork
kvarlsitt.
Skatmslo
fle=:-jsrlen:
:orke
StnvilJa
fyllittiske
fo=sisnen:
Kaflrike
I
til
de
hayre)
henyttet
:;li=erskifre
strati(.:rafiske
fart
inn
bc,rgartsrup
feltet
flere.
den-e
skifor,e
cr
ketegnelsene
jog
mener
o
fy3Iitt—
oversikten
har
som
tradisjonelt
kunne
plassere
jec
ocs
er
(ytterst
brukt
bergartene
pa
inuen
i.
Navnat
Gula
fort
rv
nruppe
eller
Lj(m-ulf(1L71),
Gula
siden
skifer
av
grupme
Ternebem(1276)
har
vrt
med
1t,
;:z44-1
1f
t 1
'
,;(2(j.
Itc,ltet
ch,
\*;•eiTizr1
inttt;t
c;;
flntrale
()s ttTLi ft,(» del(,r
al
ksist,:erc,r
Level
forelopic
s
cre(r1
j)-1.5Se
r
av
en
ci
LrItve
0 fl
F:Or--11
i
Lrert
.
; rad
stc+rre
:tc
hevedS»1»
feltet
;.:1:K•;
Gruvev:it-1;s
(:(•t
-z,••-s-:‘(3‘Aakifti
5i
,FLiO
itc
fr
i
et;
jerp
Lar
on.
,
dltrflJet
er
sic
inter(]sse
ji
ror. asj
s.'rvestre
lig er i det
-cv
ra-\rnct:
s-m
una
rt
ie
:o
dv .fleltot. ! (a:r: 'et rundt
jorHet
in-aen
rter
lar
flesLe
de
er
v, u»i
fH.tt sitt
har
Forr:asjrna
v:diz-a.nske
de
i
F(-Cii:Jcnter
et
rer
1:11!ielLe
.
u-ter
i
ofyr:1
er:u
ure
iC
H1:0
11_,7
\-or:LHit]
zkv
FLIHHer
Hire
(-;
;
1 I :
A
utviklet.
Eelt -enloc;is7:2
og
finnes
også
1.1.;berc
.
a dele
er naturlig
Det
igjen
består
av
er tuffer,
grunnstenene
inn
i to
Lava-
bergarter.
oc massiv
Putelava
to typer:
rassive
og Her
:intelavaer.
nydelige
disse
t\-1111-
fine,
veksling
og pyroklastirke
Lavahergarter
hevedgrupper:
bergartene
som
utviklet
dels
til
lavaLenker
d Lalle
jog velger
som
antagelig
sum
sifre,
cronne
Inminerte
av en stadig
best:r
til
Teset
fra
eg
vulkanittene
De cron.,e hasis.e
grønnstener,
6
E
1ogs
sarover
skjEiringer
fine
reh):e
En
Lirle
Uennebu
-wt
vef,t,:ver
videre
Derk:1:,
For
VeS t
ba;J“•ne
av
bannen
fra
UrIcin
av
sider
veisrinf:er
i
ine
tilojeL[;n1
lett
er
blettnint;er
Gode
grønn-
sten.
Putelava
opp
nr,t
Bergartene
av C.Bncje(1,910).
vilje
fisere
den
bergartene
I tilleug
kart,
har
frå
jej
et og
kart
"variolittisk
innenfor
disse
funnet
putelava
Etter
diabas".
wrne
omradene
til de omr:.der som
omrdder
1910 er avmerket
fra
terinelogi
nuværende
beskrevet
er innjående
lokalitetene
disse
På hugges
kaller
det med
fra ?:erigardsvan
i
(fig.
Igifjellet.
nied det han
i veiskjaringer
utviklet
og i skrdningene
bercshu,
ved
Orkdalen
st-rtig Godt
finnes
putelava.
som
andre
å klassi-
naturlig
er avmorket
en rekke
beskrivelsene
pa C.Eugges
steder
i feltet.
20
Fig.2
Veiskjæring
ved Kirden Flå. Tydelige
etter utvitrede
merker i fjellvasgen
puter.
Over alt har putene,
sor beskrevet
av C.Eugge(1y10),
on
fasnng med en mengde sfla bulrem langs
kanten. Disse må antas d være blærerem. Det har ikke vrrt rulig
av en-)/ned n[t basis av
å korre fram til en entydig besteLelse
blwrero--,ene (fig. 3).
Putenes storrelse varierer fra 20 - 30 cm. og opp til
flatpresset,
elipsoidal
1 m. målt lanss lengste
jes har besokt lisger
akse. Gjennomsnittet
for de lekaliteter
ca. 50 cm.
mellom putene er i de fleste tilfelle fylt
med en finskifrig klorittisk masse (fiu. 4).
Cpebyguingen av putene ste--er overens med de beskrivelser
Nellomrercet
som er Gitt av C.EngT.e(1910), Th.vflgt(195) og H.Carstens(1955a):
En finkornig sentral del snm er .emgitt av et 3 - 5 cm.
t
tykt lag med epidot sor det dominerende morke rineral. Ytters
er det et 1 - 3 mm. tykt lag av 1:lorittisc materiale.
;71
_. ..
.. 4
._...
-• e
.».^.
5.4,
:.,;
-4i......4:
'
i-
Nr.
b.
,•f..i,
- -\,
,
.c
.:
..'
.--.7
‘?
N‹
1
.
• ,‘
t i
):.„--\ ., .--jr
e.
•
41.../.1»'4
.,
- -
)....år.
-
1
--:fi?
"a
Pressee
1 krn.
utvitrhig
med
;11te
kanten.
Ll=eron
nulens
av
nerke
Ler:c
Neriardsvatnet.
NV for
soutr:.le
Fra
un:elva
(en
til
r.
Lec,ynende
daler.
4.•
I.
fic.4
Putelava
ciateriale.
med
puter
Lekalitot
liwiende
i et
rIcz-rr tflppen
finskifric
av
klorittisk
22
nenne bergarten
-rnnnsten.
rinhornet
ofte
finkornet,
i Trondheimsfeltet:
arbeider
ute-a tegn til hverken
at alle skifrige varlanter
sladle være tuffer, og at et lignende resonnement
av gronnsten
lede til at alle massive,
da naturlig ville
stener skulle være lavaer. Han sier vidre
tural criterion
sustained
or inherited
features."
og/eller
tekstur
har kunnet registrere
for å være en metamorfosert
reanet bergarten
bergarter.
P roklastiske
Det er tuff,
sammen,
med lapilli-tuff
umiddelbart
finkornet
henholdsvis
ofte i rask veksling,
forekommer
det
aglomerater.
forekommer
materiale
Dat tre typene av pyroklastisk
har jeg
lava.
Innen crønnstenen
lapilli-tuff.oa
en
som jo indikerer
flytestrukturer
må ha vært en stivnet bergartsmelte,
at det opprinnelig
fleste tilfelle
struc-
composition
of the mineral
Der hvor jeg i mikroskopet
tre varianter.
(sitat):"This
cronn-
force unless
textural
blastofittisk
finkornige
seems to carry little evidnntial
by evidence
diagnostic
sem er gjort i. mange
peker pO Cen antagelse
T.Torshe(1965)
tidligere
liergarten er ogs[, i
var lavaer eller tuffer.
de opprimnelig
avgjore hvorvidt
av
Det er ikke alltid mulig
eller hnding.
ben]ning
sklfrighet,
strukturlos
fullstendig
-este meget
beste a.
at en skikkelig
er meget vanskelig
mineralsammensetningen
mange tilfelle
er for det
i de
slik at et lag
folges av 2 - 3 m. mel:tige lag av
gronn tuff og skarpkantet
aglomerat-
materiale.
La illi-tuff
er hovedsaklig
funnet i de nedre nivåer
formasjonen. Gode blotninger finnes særlig i
langs E 6 ca 1 km. S for Tosetberg gård.
innen Hevertjonn
veiskjæringer
Bergarten
fragmenter
karakter.
består
av eliptisk elongerte
i en finkornig
Fragmentenes
grunnmasse
tene er som 1:2:6. Elongasjonen
opp til 3 -
hos de elonaerte
lapillifragmen-
danner en linjestruktur
med
5)
Flere steder forekommer
laa med finkornede
av gronnstenslignende
.storrelse, målt langs midlere akse, ligger
på fra 1 - 6 cm. Aksefarholdet
fall mot SO.(fig,
pyroklastiske
tufflag.
m. mektige.
en alternering
av lapillirike
Lagene kan være fra ca. 50 cm, oa
2
13
'
›,,.e
ta
• '
Ps'' ,---
'
"--.:
a-
tuff,
steder
-
s=
r
fin
•••‘•
:. •--~
1-2''" '-'
_
mcd
ogsa
1 hm.
S for
allerede
flere
andre
er finkornet,
skifri(*etsflotene
sLifric
tett
gard.
assesiert
sted,_r innen
med
lati 3 li -
fevertjonn
form-
laminert.
Fange
ofte
Lesatt
10cm,
"k:-.>
fre:mentene.
Tosetherg
n-vnt
r
'
cydelif: elong-j-,sjenav
ca.
es som
fergarten
er
6.-:-
•
lohalitet
dessuten
asjonen.
-flir...
- -_,_,-,,,,,r.
._...,
-
Lapllli-tuff
Tuff
•
- ..;. ->.
-----=z-er-
--
fra
r- iiiai.k...----_-_-" "S'--
;.--7--.._,a,ras
--e
t-,--,'=----
-4,
.5
---"*"'
----
-2.,......._
-----
.44,4,!...::?...
... -..::E...
..
.-
,..,
;',
<‘:-.-
- ..r.'--. e
-
2 - 3 mm,
med
stere
pyrittkrystaller.
Agrjomerat
og tuFf.
Gode
er funnet
blotninger
i nt:Jrkontakt
kan
studeres
med
langs
bade
manillituff
E 6 litt
Çor Lofteu
lek.506,610.
Fercarten
sten
i en tett
,usortert,og
Uestar
gronn
det
av kantede
grunnmasse.
er ikke
mulig
fraenter
Frtigmentene
d iaktta
Storrelsen
på fracmentene
er svært
opp til
ern. in it
lengste(se
70
To steder
sten.
Det
langs
innen
er
av massiv
noen
variert,
formasjonen
ved
Lratset
Dratset
har
gronn-
cr fullstendig
form
for
lagning.
3 - h cm. og
fra
fig.6 rieste sidel
er det
card
forekemster
av LleLer-
oc lok.1s78,692
litt
N for Flasetran'.
Forekomsten
i omecnen,
særlig
men
verdi.
den
ved
er av for
darlig
vmrt
drevet
kvalitet
en. del
til
av bondene
f være
av
nocn
Fig.6
Agglorerat
finkornig
massiv grcnnsten
med kartede Cragmenler av
runrimasEe. Lok.506,610.
i
n formasjonen
Pre steder innon nevertjon
nolasedinter:
se best6r
ter med retapedimenter. Dis
er det funnet sma rAektighe
fylirtisk skifer red innardnert,
inl
k,f
mor
tv
nj
ndi
bla
en
av
d.
leirede lyse kyartsrike bHn
metalokalitetenc indikercr at
Beliggenhoten av de tre
i isolertc bassorger.
rent satidig
sedimontone er avsatt eti
omfatter alle de finitter: Denne betegnelse
kan
vnl
e
Sur
_
med albitt og kvarts sow
eller porfyriske bergarter
e
kerned
hovedmineraler.
funnet utelukkende i flover
Bergarter av denne type er
n og Rypho.
ge deler, rundt nevertjøn
tjønn'formasjoncnes vestli
wen
intrusive k.ultakter, (); sam
Det er ikke iakttatt noen
synes dette
trekning i strokretninaen,
ned bergartenes store uts
urlig å
rinnelse. Det har falt nat
å indikero en ekstrusiv opp
kvartsrtskeratofyr og porfyrisk
benytte hetegnelsene; kwa
tsvariantene.
keratofyr på de to bergar
der i
krevet fra flere andre ste
Lignende bergarter er bes
1960)
(Th.Vogt 1945, H.Carstens
Trondheimsfeltet
l»
:nli
1(y.
i'e
;H:
i
et
;-nter
i
Ler
--en
-H(•r
ett
H;t!
H
ort
(--tt
a samme.
L er:
sitt
-
nyritt
05
i.vanIS,
al;seyOnier.
jot
1 ys
itt
(,r(scri
0:,111rer
,
,
bietit
,
,en
kun
rreparater,
Stro'Hip
er
flnorni.g
lya
-
er utviklet
Yolysyntetisk
som
.villinu
sma
idoblastisk.
yero
last:ske
er skjel,:en.
hestent
p. U-1,01H (Slen
albitt,
An 6 - 7.
cns
17LC2)
•:ineraP.ornere
Lern.-
HirJralet
til
å ymre
er of:e
er
en
sterkt
sericittiert.
AmOibel
rerokenmer
Lounone
er
gronnliu
gronn
cAZ
egonfarge.
varierer
variasjoner
for
Eloritt:
xNy=
nongde
tav]eferoLge,
Y = lys
passe
i varierende
har
Pleo;:reisnen
cronn
nellem
10 - 15o.
nellom
:e3 - 78v.
roisnon
Ple
utsluk:ing.
D:lincer
Dataene
er svak:
(Derliner
Antacelic
Elinozejsitt:
Z
gul-
av 2Vx
synes
Det
har
ruelost
har
svak
er
av 2. orden.
relt
gir
å
utslukking
pleokroisme.
farueles
tonn
og tilaa-rnet
rett
en ponnin.
er fargelost
til svakt
optiskt
nesten
har
blå)
er dette
kineralet
Epidot:
Nineralet
er svak:
en aktinolitt.
interferensfarger
meget
svakt
Z = blåuponn.
svaid; ;:plijronn. kineralet
kroisne.
i slipene.
oc uten
og er optisk
uulfarget
nineral
1"tslukkinuen
pleo(+).
sem
er rett.
(-). Interferensfaruene
er
26
Lxs
lintee(neniciLt):
uten
plaorolnme.
serlig
sea
korn.
2V
90 - 40°.
og
Forekcmt=
rester
inne
i storre
cattlig, YZ
klori
= rod-
litun.
son
xenoblastiske
korn
mec
pent
tvillinustrincr.
av beruartens
a f5 palitelige
a representere
er
nr rarynlost
i plar.joklasen.
X = svakt
opptrer
utviklede
vanskelig
nom
fleeLroisme:
Karbonat
ur ea.
emvandlingsnroatikt
brun/brpn.
Pa grunn
2VN
forekom=
Diotitt
P-ralet
ekstreme
finkornetket
modalanalyner.
et Ejennomsnitt
for
Polgende
er det
antas
allikevel
lavabergartene:
Epidot/klinozoisitt
Amfibol
255
Kloritt
20.?;
Albitt+litt
kvarts
Karbonat+aksesorier
De pyroklantiske
xineralogiske
lituffene
sammensetning
og agglomeratet
av albitt,
som
kar
i grove
består
av en meget
kloritt
og
bestra- av lavaborgarter
mineralsammensetning
ou struktur
De enkelte
mincralers
trekk
lavabergrtenc.
epidot/klinozoisitt,
Fragmentene
artene.
berEarter
10;)
som
atriks
finkornet
i lapilmasse
biotitt.
og har
beskrevet
optiske
san
folgelig
for
sentrekk
samme
lavaberg-
er beskrevet
i
dat foregaende.
•
fletasedimentene
Strukturen
granoblastisk
er
skiller
i de mer
Kvarts:
Lrs
opptrer
2Vx
Kvarts,
ftar sterkt
mest
::ineralet
er middels
parallellorienterte
beskrevet
partier,
lys
gliranter, kloritt,
substans.
lineralet
glimmer;
Kloritt:
i de fylittiske
er folgende:
Det
kroisme.
ut fra vulkanittene.
kvartsrike.
albitt, bituminøs
king.
klart
lenidoblastisk
Mineralinnhaldet
- blotitt,
seg
tineralet
som
for kloritten
xenoblastiske
er uten
cgenfarge
30 - 400.
flak,
har
undulerende
ofte
de samme
Opptrer
boyd
eller
kjennetegn
i lavabergartene.
utslukkorn.
og pleomest
som
brukket.
som
; I '
il tefl
han
fLi.eherrec'e\
oleet
kraftic.
LL1t-
S: cedt
rer
mellem
som
Ib .tt
e:
vertsen
en
'nr
ParGeiene.
Struhteren
,lvs
Albit
Evorts,
cr folsond:
viser:
a• kergerten
hn rm)dalanalvse
ah-sescrier.
rfvrish,
eil
finornet
er
:rineraliam .enc:,etninen
Llorilt,
rarresentcr.
er kvarts
Penokrystallene
-si-
orv
norfyrrj
cr melleM
ovcr:
alle
fencfl:eys aller
innLeld
cvakt
-H-
a.
rIen
J
H
Hreer-inass
som
cL
ed
:r
o ;
tm. fer
Albitt
50»
Kvar:s
30;
Lys
Eloritt
Aksesorier
De enkelte
kjew:etegn
mineralers
Albitt:
Godt
bare
utviklede
fra
Ijineralet
cr hestemt
An
en albitt,
7 -
pa U-bord
i relieff.
(Slemnons
8.
er far,gelost og uten
o
lig,er mellom 30 - 40 .
kroisme.
2Vx
Kloritt:
Pleokreismen
XevY = svakt
gulgronn.
er svak:
Det
Z = nesten
dineralet
interferensflarger(herliner
rett.
til
1962)
;incralet
Lvs'rlim=:
tilnærmet
itineralet
skilles
forskjellen
ved
Lvartsen
nee
er
tvillimer
til Felle
c) i de fleste
ofte
1=jklet,
or aahedralt
Eernene
serieittisert.
sjeldne
er:
antas
blå).
viser
pleo-
fargelos
anomalt
UtslukLingen
å vE-2reen pennin.
blå
er
t
n
11: e.1
fi'
ejr-Se
e
fra
»re
j':
7
.
(k•IsF
t Ti,ed
1 'e
(:a
1 -rak'a-11,
e
forelni
v
firfi
I ;iri
r
fer.
fra
5
for
r
-
11
de
ini‘.
eF.
r.;:rtss1[2.:ar‹.
III
re.ke
i
i
alle
efler
n
tilfelle
(:flrfor
:lyseresuli
1-1±,Lrtens
v
jonale
're
Htandardnrv
:
en
e
she
L(c-era.
çeJ
Tes*n
indil:asjon
sa.;•Emetnin:;.
I
tabell
sz-v-:•:7211ifTnet
1 nedenfor
er
awtly:-er
Lc-ci
en
oversikt
over
tilsvte
av
a-lalysereultnif,ne
ber7;
rter
fra
a-dre
Gmr;_jer.
1.1-elli
Anaivse
1
2
1
4
Cz_u
N,0
::110
re,0
5
7,31") 17,73
7,::1
7,51
24,13
T21.2
15,59
15,06
15,00
4
6
)
1
55J5
1;6,T0
;),44
7
14,50
14,19
,93
0,51
0,61
1,22
0,03
1,01
1,9)
2,o5
6,49
:1,(.
75
0,T
0,15
0,20
(1,11
0,14
0,01
11,09
12,10
P2- 05
0,2
Sr0
Volat.
1
12,77
11,7
11,
7»2
2,05
1,20
1,75
0,20
0,21
0,05
n,01
0,05
0,01
-
-
1,24
0,21
2,52
2,44
10n,02
99,95
109,01
1L7,37
1,7
0
_
2,'“")
10,62
11,65
1ii3
0,23
3,0n
0,77
-
-
-
2,07
7,16
102,33
100,00
100,13
Preve
2:
Prove
Jotunlreimen,Elliot&Cowan
Prove
3:
3:
Gjersvik,Groznfeltet,
Strand
1956, Grow:sten
Prove
5:
Unkervann,flelgeland,
Strand
1958,
Prove
6:
Blåsjoomrdet,
Prove
7:
Gjennomsnitt
-0-
lok.(335,695),
Nassiv
gronn*ten
lok.(450,585),
1966,
Niisson
for
effusiv
1964,
Skifrig
anfibolitt
Gropnskifer
AlkMifattig
albali-hasalt,
,37
0,15
1:
Der)dlk-Soknedal
19
0,16
Prove
0flret
.77
1!!,65
_
1,05
3
,
7.1H1-
3,:Lc-- 5,'n
1 5,33
1 9,73
(
7
0,09
1,73
som
3
',50
7,12
0,08
Tig0
-
__
nr.
grGnnsten
Parth
1962
29
c
lion
v usei,
ltL(,,et
.31se
•:11.
Jj7s'a
n
O.7 L3
11rSC
13e
Lre=Hicn
r
I
v
av
svore
:a
1
ey.
i
forcld
de 1 er
Et
rrtE jrn-ions
jshc
lavaer
er
ty-H
s?,ze
ull
LEtsiske
n
nevnt
vi3kanisvcn
kortE
er
oT
hrn:ns-is-tencr
evenj:mn
v
f[n
For-
„
et
it
(-rLc.nr1
(1)62,s
vuhilallitI
er
cier
c
v•Ltt.:
- t. lavt
cHsL.sihre
LeT,11p3
at
11(711- ',:.rt
.218
er
)
kunne
Cel'for
h-.;raLteriseres
J:evc
rrjrn-in
.5()11
for-
;
1.1
dul.,
1
.
{±,111.'
'
fl
1.`1.
ffe
,••11
1
ic
"L1
CVL•rli.
cicu
u
CH1,
.k.11
o ILI)I'
i
dI
b:r rri
Ten
•
te rer
bes
terte
en
op:
se ttes
det
tene
vur:anit
nren
si
de tte
av
brL,runn
,
niv-er,
rfljl.
s
c F re;)resen-
s r
orj
to
de
cs
t
rct
s tralt-
cb.:;c
1 b.1 s
cnn
]njjs:i
av
Jnzen
.
I al ffjel]
aut
n i aiene
:
j
r I i
.r(. fl
kan
:
elava
Put
r.ed
vekslinr:
i
Pu te 1 bva
sont
hori
t isbe
las
pyrck
11vre
zrcnnsfin
rassiv
1
::etasedi=ter
isolerte
basseir:er
avsat
fje
1 lkjedes
folge
i
t
er
synorog.en
en
Den
vulkanske
tilsier,
,
orffat
er
Det te
stemner
om de
magmatiske
bbsaltiske
e 1 avaer
,
hvert
har
den
av
dann2lse
ned
son
(191-A
(eSitter
av
sies
de
ne
srlinarl
vart
ba
del
st or
en
ra , siden
Di sse
s.993)
orocenesan.
i
faser
.
lavaer.
for
det
ned
g-odt
of;så
Etter
eksplosiv
put
bekhe
en
av
rolige
forholdsvis
red
periede
en
av
inbledet
rekke-
ffi
straticra
don
som
,
blir,
fasen
dannelse
c)(
joner
baledabske
klinu.
utvj
ern:s
den
i
fase
vulkansk
s terkt
eu
be rH3rte
j enens
ffe=s
jenn
::evert
at
anta
i.
rimelig
er
g•runnsten
rassiv
Putelava
De t
borisont
.vrek1asti.ke
Undre
typer
forskjellige
mor
blitt
virksnnheten
vulkanske
nater-
pyroklastisk
iale.
indikerer
Metascditeitene
Gmfat
tidligere
serende
yulkr_nsk
-ende
å
ha
betingelser.
foreutt
01.1;e t .
virks
i
isolerte
en
Secliaen
jcasj
bassenger
onen
srlig
uten
periode
rolig
antas
delvis
s on
under
nevnt
rodu-
r
IL
I
ivt
ch-ii
; ;.1:L:
Lei
i L'
?fll
iS
;,V
;
lyse
LO>
'Le
rre,
t
(a3--
1
p,1
Lar
i CrLdalen.
Under
lad.
ut
er der:'or dekket
arbeidet
i felt
Ogs.1 denne
grov
it
av grensen
Det
her
til dels
sandsten,
par
mot
er det
steder
er flere
er invertert,
Uhdal
som
dette
yil
hli
etterfolc;es
Disse
fyllitter,
og morke
et
med
avsluttes
tynt
utviklet.
i nnrheten
kalkbenk
en tynn
funnet
nUservasjoner
men
lyse
konglomeratisk
overlig-,ende
den
mekLighet.
LaL;serien
oc sandi,ge skifre.
.andstener
foldet.
er
som
vekslende
med
lagpake
så av en mektig
liten
relativt
har
sonen
mektiet,
be,jeden
for:,01dHvis
en
fermnsjew,n,
Devertjonn
.ftandet kvarlsitt
med
en sone
durnest
ned
skifer
bitucJnos
er det
t i topp
rekk.efclr;e fra hunn
i tektonisk
n
mulir
vnrt
ledd.
eller
enketer
o=n.de
kultiverl
eller
an nyr
likevel
det
,:cderst, p6 (;rensen not
folgeade:
nork
kar
fin-
det
innenfor
arealer
Store
onfatter
fire kartleggbare
Tatt
lag
lelt.
eg forvitrer
kvantitativt
nr nvnrt
frn.anjonen,
innon
bergarter
er de viktigste
sem
fylitter
og morke
lvEe
De veRslende
fornasjonen
og
, mir.luver
b(.r.,
:ose.;
tet
i-.ktaTelner.
Feltnnologiske
skifrige
er iT,cdtHiot
rter
fra
6
fra
veien
lan:s
rnle
as jn:nns
r
j.L.H
i
1:11Hg1-507;Le
i
For
form:
t
iJ
, ,'S
Fu
11c'r
teL
intrms,j(-11i
,,-;.:1.1)nclide
•neste
(1.011
iS:tO.in7.
jey.is.
»rond:;
;:v
iv
nnne
t
H(.11
tt-
er
t
b.
,
frn
formasjonen.
at
tyder
noyere
lagfolgen
bekandlet
i kapitelet
om tektonikk.
Det
å sammenligne
geolog
allikevel
vil
denne
T. Torske
være
lafolgen
i hans
arbeide
av verdi
med
den
fra
på Oet
som
er satt
Selbustrand
tidsrankt
mivnrende
opp
av stats-
(T.Torske
1965)
33
og dulvLs også de data som forelig':er fra emråc'et rundt
1968) og traktene Tynset - Snvalen (T.flui p.c.)
dal grube
(se nedenfor).
nan beskriver
gruvren.
uiv(or for Drekkskifer
gre fyilitter som delv s
overveiende
Innleiret
grovere materiale.
estår av finere, delvis av
(T.Terske
morke
og kaLksten.
kvartsitt
Selbustrand-nostadmarka,
Derkk-Soknedal
sem
bergartene
i disse fyilitter forekommer
sukkorkornig
skifre,
bitucinose
i disse
1896) kaller bergartene
Tornebem- (Tornebom
Iden-Tynset
(I.Rui 1968)
1965)
hasiske vulk. Storen gr • Basiske vulk. Ant.
asiske vulk.
Storen gr.
Lork bitum.
Lys gronn fyllitt
.•;orkbitum. skifer
skifer
m. Diehtyonema
Polycikt
Lys båndet kvartssk.
fl/mdede kvartsitter
def.kongl.
Tynne kvartsitt
bz°:nd
'ekslende lys og mor Kalkforende
ylitt, sandsten
Gråvakke,
og
gråvakke
Sub-gråvakke
sandig skifer
Gråvakke-fy3litt
fynn benk grov sst.
Kalkforende
norke skifre m.
enkelte
kalksili-
sandsten
katbip:.nd,
Polycikt
arkose
kongl.
ays og mork fyllitt
Svartskifer
rynn kalkbenk
Tynn kalkbenk
Vi skal så se litt på de enkelte
Mork bituminos
Devertjonn
Svartskifer
Lys og mork fyllitt
ork fylitt
skifer finnes nesten alltid
formasjonen.
Bergarten
inneholdar'en
mot
på grensen
Bare et par steder synes den å mangle
varierer
helt. Mektigheten
lede innen for=sjonen.
fra 50 - 200 m.
har i friskt brudd
del magnetkis
en matt sort overflate.
(vasskis)
og på forvitret
Den
overflate
viser den som regel sterk rustdannelse.
Det knytter
Bergarten
seg flere mindre
har således
skjerp til denne sonen.
flere likhetspunkter
med den bituminese,
sulfidholdige morke skifer på grensen mellom basiske vulkanit.
sam er beskrevet
ter og fyldtter/glimmerskifer/sandstener
1(
(,1
)
1
•
7;,
r
:"(
fl
r
: :•
Fuji
ere,(•ert
Pig.7
\"; , , 'fl
SOITI
(Se
FiD.
,
elJ
tsr
i tttslj
JIS
I
er
7 or;
Ft.ndeL kvartsitt
.
1:d
fra lok. 498,715.
.
'
;.4-re-r
..;
•Arj-C-1
44‘.
--re5
3<r±
-417}-1.'
ct
H
-•
Folder i br;.ndetkvartsitt
tS2
Fiu.8
vitring.
Lok.
ifiedtydeliu soloktiv
for-
I :,•1-.1:c•
f.
',
t i s1c,
' , 1
1.\-,,
1: -
11,‘
-
( :
e
i- .1:u •LF• ry
t
I
I
tyt
1
e
( 1(
sccli
Lc,ri
nv
E•
F-1i11
s
ski
s(11,,re
scm
er
s
mosc:,korki
ikke
1:Rr
inkta
mn1 ig
pf,
Farcen
over
Vi tret
endiu;
full
undyrsokelsor
er
lysu
Gcn
t
r,
f-‘3Lit
ket•1
er
/Ut1.;
f 171te
noen
rorm
sanck-,
tenen
for
er
fri
r
r'et
struhmturer
seclily.entre
i
lv
fet
lo1rtij
norrn
Urndd
skt
ly1 fgri
for-
,
noe
er
bevart
r;odt
(se
fl
ar
gjort
har
karakter
ofte
omboyninuer
ck,-,•en
for
kraht
idsvis
lv
•
kor,o.,ene
(,[1: v i
fink“rni;--,e
revet
rek;e1
Sandstenens
ou
.
eni.r.
O(.;
fere
er
vin
.
faitiue
•‘.
1»:
3.."“ :1,
br•
111
ter
-
f o] deknc:r
u.9)
1/2m
•4•1-e
Piu
.9
Fold
i
sandstenslag
i
kuvann
formas
jonon
.
Lok
.517
,633
-
=)111 .1
4.2
v (•
etc33
.orhe
icri
s
':;:lt
o rotH:n.,or,
1 I
3
(
a Ft
e'l'
s
i 1:33):3,(33
atteo
<;, f 3
(:
t
Lagoin
fig
1
HIETC"
1.1.e
L.
.
.fl)
5(.1:;
-i1111;-3(33
SC
.
10 Crn.
Fig.10
Illustrasjon
brnd)
som
lommekniven)
formasjonen.
Lok.
534,7080
formasjonen
med
leiret
grov
den
foreke—cr
det
pri ncen
sandsten,
tll
dels
Dergarten
tldlic
ved
har
jernbaneskjzering
Et par
benk
cr
Rjorset
med
jeg
steder
gr
mellom
I onr3oot
(610,870)
for
50
lokaliteter
en tynn
inn-
skifere.
syd
for
fra
og i Virttrsen
Storen.
sorlig
pent
blottet
(T2E,639).
og 523,670)
kalksten.
overlig,J3nde
(516,778)
Rerk:.k stasjon
krystalin
i fyllitt fra
(C.Rtigge 1910)
bergarten
(532,(42
og lyse
konglomeratisk,
re beskrevet
iaktatt
syd
nesten
Igla
norke
tektonisk
og sandige
i elven
og Storskar(Isen
Selv
varierer
til
sandstener
(635,SE5)
tynn
av grensen
i finkornige
lokaliteter
(tynne
(ved
I /1rheten
benk
lagning
og skifrigLet
Buvann
Undal
viser
har
Tykkelsen
jeg
runHet
en
pr kalken
- 70 cm.
Tynset
- Postvangen
skal
det
(I.Rui
p.e.)
v=e
37
registrert
kalk i et tilsvarende
Nineralsam:.ensetnin,
bituminos
slciferen har felgende mineralinn-
nuskovitt(sericitt),
substans,../1sulfid
Struhturen
nivå.
or struktur.
Den morke hituHinese
hold: Kvarts,
stratigrafisk
kleritt,
(magnetkis),
albitt, rutil,
± bielitt.
er finliornet leeidoblastisk
til granobl--.stisk
med biotitt-porfyroblaster.
Dergarten
har vmrt utsatt for kraftige mekaniske
ninGer. Kvartskornene
muskovittflak
bar kraftig undulerende
utslukldng
og
er boyd og til dels brukket av i mikrofolder.
Det har vært vanskelig
bergarten,
påkjen-
å få Gjort en skikkelig
men følgende
modalanalyse
kan kanskje sies å representere
av
et
gjennomsnitt:
Kvarts
Muskovitt
35%
35%
Kloritt
20%
Albitt
Aksesorier
De enkelte
mineralers
Diotitt;
karakteristika
Forekommer
er folgende:
som porfyroblaster
akse opp -61.11,5 mm. Pleokroisme:
Yr/Z= rødbrun.
imersjonsmetoden
er antagelig
Kloritt:
Pleokroismen
er svak Z=nesten
ferensfarger(berliner
L-s
Antagelig
Kornene
utviklede
bestemt
fargeløs
har anomalt blå inter-
blå),og
tilnærmet
rett ut-
er dette en pennin;
limmer: Mineralet
Albitt:
til rren2=1,650
en lepidomelan
Xrly=svakt gulgrønn.Mineralet
slukking.
X= svakt gullig
2Vx er meget liten. prytningsindeks
er bestemt v.h.a.
Mineralet
ned lengste
er fargeløst.
2Vx er ca.350
er ofte sterkt sericittisert.
tvillinger
på u-bord
er skjeldne.
Mineralet
Godt
er
(Slemmons 1962) til en albitt
An 7-8,
Båndet kVartSitt:yUndersøkte
overenstenmelse
både hva struktur
med den kvarts-skiferen
Selbustrand
(r.Torske
slip'av bergarten
og mineralsammensetning
som er beskrevet
1965 8.17)
viser
god
angår,
fra området omkring
38
Strukturen
kvartsrike
kan beskrives
som granoblastisk
lagene og lepidoblastisk
nosaikk
i de
i de ner glimnerkoldigc
lag.
Mineralinnholdet er folgende: Kvarts, lvs glinner, kloritt
+
.
- blotitt, albitt, kalkspat, rutil. Kalkspat forekonner bare som
noen ganske ft korn.
KarakterisLika
for de viktigste
Lvs
Miw.ralet
kroisme.
gater. Antagelig
Kloritt:
stor
utviklet
og uten pleo-
30 - 400. Por det
som finkornige
er det overveiendc
(jgså her har kloritten
ferensfarge(Berlincr
er folgende:
er fargelost
2Vx er middels
meste er mineralet
nineralene
sericitt.
anomalt blå inter-
blå) og tilnærmet
slukking.
Pleokroismen
XNY=svakt
Gulgronn.
aggre-
rett ut-
er svak: Z.L=nestenfr,rgelos
Det er grunn til å anta at vi
også her, som i den morke bituminose
skiferen,
har en pennin.
Albitt:
Mineralkornene
sericittiscrt.
utviklede
Gehalten
Enkelte
er små og som regel sterkt
korn har forholdsvis
tVillinglameller.
etter Michel
Bestenmelse
- Levy - metoden
godt
av An (Bryhni
1966) gir,An 8-9.
Biotitt:
Mineralet
i enkelte
slip. Pleokroisme:
YA,Z= rodbrun.
Rutil:
Xm svakt gulaktig
som små nålformede
kneformede
Kalkspat:
som små spredte korn
2Vx er meget liten.
Forekommer
Enkelte
forekommer
tvillinger
er iaktatt
Mineralet er utviklet
xenoblastiske
krystaller.
som enkeltstående
korn med pent utviklede
tvilling-
striper.
F Ilitt-sandstens-leddet
'hensiktsmessig
å konsentrere
er meget emfattbncle'og'det vil være
beskrivelsen
til å omfatte
typiskø slip, et for hver av de tre hovedtyper
fylittiske
skifere,
dig beskrivelse
sandstener
De
trekk:
lIittiske
av bergarter;
og sandige skifere. En fullsten-
av alle bergartsvarianter
dette ledd i formasjonen
tre
som forekommer
innen
ville føre for langt.
skifete har følgendeHkårakteristiåkø-Sær-
39
Strukturen
er finkornet
lepidoblastisk - granoblastisk.
Karbonat:zorner samlet i uregelmessige slir
er. Det er flere små
uregelmessige kvartsårer med vesentlig
storre kvartskorn cnn i
grunnmassen. Disse representercr antageli
g sekundre
sprekLefyllinger.
:ineralinnT,oldet i bnrgarten er: Kvarts,
musknvitt,
albitt, kloritt, k:.rbonat, aksesorier (for
det meste kis).
Muskovitt: Mineralct er fargelost og uten
pleokroisme. 2Vx cr middels ca.30 - 400.
Kloritt:
Pleoroismen
er svak:
= nesten fargelos
XmY ='svakt gronn. lnren anomale interfer
ensfarger.
Skjev utslukking ca. 4 - 60. Dette
kan
en
prochloritt.
Albitt:
Mineralet
opptrer som små korn,som er nesten
fullstendig sericittisert. Enkelte korn,
innesluttet i kalkspatkorn, har unngått scri
cittisering.
En bestemmelse av disse kornene p U-bo
rd
(Slem.:.ons1962) gir An 7 - 8.
Karbonat:
enkelte
Forekommer
i uregelmessige
porfyroblaster.
slirer og som
De sistnevnte
kan vmre
opp til 1 mm. store. Mineralkornene har.
en poikiloblastisk struktur med inneslutninger
av albitt.
Sandstenene
er den:andre
hovedtype av bergarter innen
dette komplekset-. .
Beskrivelsen som følger kan sies å representere et gjennomsnitt.
Strukturen hos sandstenene
blastopsamittisk.
Bergarten
er finkornig
lenidoblastisk
-
er fullstendig
rekrystallisert siik
å finne sikkert klastiske korn. Enkelte
svffirtdiffuse bergartsfragmenter
forekommer.
Mineralinnholdet er: Kvarts, albitt, lys
glimmer, kloritt,
karbonat, rutil og aksesotier,
at det er vanskelig
Kvarts: Kornene er som regel ekvidimensjo
nale.
Primære
korngrenser
vanskelig
kvarts
å
hos klastiske
gjenkjenne
og korrosjon
korn er meget
på grunn av nydannet
av karbonat.
Rutil: Mineralet forekommer som nålformede
krystaller. Kneformede
tvillinger
er iakttatt.
14 0
bestrir av en finkornet blanding
Matriks
og sericitt.
kloritt
mineraler
for tilsvarende
som
for de enkelte mineraler
Ellers er karakteristika
beskrevet
av kvarts,
i de fylitLiske
skifere.
ski2ere fra:itrer med kensyn til minernlsa=enDe saLLdit-pe
etning og struktur, som et bindeledd mel3om de fylittiske skifere
og sandstenene.
Strukturen
blastisk.
mve matriks,
bestar kvartskorn,
Dergarten
Primære korngrenser
Evarts:
også her vanskelig
til lepidoen god del
rutil og opake mineraler.
feltsPat(albitt),
og aksesorisk
karbonat
granoblastisk
er massiv finkornij
korn er
for klastiske
å gjenkjenne
av de
på grunn
danaede kvartskorn,
sekundært
: Mineralet
albitt
Feltspat
klastiske
opptrer som spredte
korn, ofte sterkt sericittisert,
en finkornet,
Matriks-er
massiv blanding
av kvarts,
og sericitt.
kloritt
Optiske kjennetegn
for de enkelte mineraler
er som beskre-
vet for de tilsvarende mineraler i de fylattiske skifere.
En modalanalyse av de sandige skifere gir følgende resultat:
Den
rovkarnede
Kvarts
22%
Feltspat
Karbonat
3%
30%
Kvarts
ca.45%
Matriks
35%
Sericitt
ca.35%
Aksesorier
10%
Kloritt
ca.20%
sandstensbenken
logisk fra de øvrige sandstener
og sandige skifere. Strukturelt
sett skiller den seg fra sandstenene
antatte klastiske
gjennomgående
kvartskorn
skiller seg ikke minera-
bare ved et større antall
og bergartsfragmenter
er større enn i sandstenene(se
fig.11).
Kalken har ingen spesielle mineralogiske
karbonat
inneholder
og finfordelt
kalken.
bergarten
grafitt.
som.aksesotier
Grafitten
som også
særtrekk.
Foruten
noe kismineraler
er skyld i den grå fargen på
-
mm.
•
Fic.11
on7 a:vetniorrsujlio:
Dannelsesbeth=lser
Som
for
at dette
forst
kapitelet
om
tektonikk,
vil
nf!værende
tidspunkt
Til
•
tross
Buvann
sjonens
sjonen
har
sedimenture
ble
antauclig
fylitter
orcanismer
Den
lic
orocen
bassenget.
kan
for
kunnet
urove
fase
det
at
:,:stand om
ved
indikert
umid
over
elbart
forhold
ned
del
forma-
( crunt
rolice
med relativt
avsetnincen
Undal
forma-
Duvann
av de morke,
Lokalt
fornasjonen.
vann)
at kalkdannende
eksistere.
som
oc representerer
(deSitter
1964
den
til
en
tid-
sedimentasjnns- sands!ens-ledOet,
som meta-crLvakker
antauelic
- 320).
omkrinc
fylitt
tinorcr
klassifisercs
overgang
indikerer
av land
hevninc
grtrvakker
s.315
ved
representeres
sandstensbenken
SedienteHe
en stor
r
Devertjonn
under
av en periode
innledet
ve2rt slike
har
sem
fase
relieff,
og lavt
ous&
ligcer
i
beknndlet
framstillinen
en forelopiu
uodtar
on nan
Den
det
lette
onrflde.
vulkLnitter.
basiske
finskifrice
det
skikkelic
bli
slraticrafisk
forrasjonen
forhold
vil
undorsokte
det
innen
lagstillinu
observasjons-
saLlede
det
indikerer
.ere nevnt
tidli
en invertert
materiale
33x
nicols.
hryssede
ment.
i en finkrcartsfrau-
ct tyd2lig
kicit pa bi:det
matriks.
kornic
forma-
Puyan
kvartskern
klastiske
stere
Relativt
sjonen.
fra
sandsten
av crovkDrnet
Iiikrc,fotourafi
synorocene
eller
faoen
sub-
De morke bituminose
fornasjonens
skifere
delvis i begynnelsen
basiske
vulkanitter
tilcrte bassenaer
synklinalen.
indikerer
basiske vulkanitter,
kanskje
1); evergangen
med forholdsvis
betingelser
periode Oa de
må ha vflrt en rekke dårlig vonstor utstrekning
Mer har det da eksistert
alle nodvendige
at det like for oa
av den vulkanske
ble dannet,
til Mevertjonn
innen geo-
et reduserende
for dannelse
miljo med
av svartskifer.
143
tS3u\SN.
U‘DAL r,J
best(44-av basiske vulkanitter, mork bituminos
Dergartene
skifer (svartskifer), og nurk kisholdig kvartsitt.
Undal gruve som ligger 21c11,i bergartskonLar fatt navn et=
Formaejonen
plekset.
•
felt-reoloniske iakttagelser.
kan
. pergartene har for det meste små mektigbeter, men
gruvellok.
lokalt svulme opp. Snrlig er dette tilfelle ved Undal
ende
bvor de basiske vulkanitter nr opp i en tilsynelat
(536,660),
formasjonens tetale mcktigpå 700 m. Vanligvis
halvparten,
het på 100 - 200 m. hvorav vulkanittene utgjør ca.
som regel nce mindre.
rtenes
På grunn av de gjennomg.Plende små mektigheter og berga
mektighet
områder vært
spesielle karakter, har hele formasjonen 1 enkelte
benyttet som ledehorisont under kartleggingen.
del
Forståelsen av de tektoniske forhold er for en stor
g i de !:0
knyttet til kartleggingen av denne formasjonen. Særli
foldemonster.
delene av feltet har det kommet fram et intrikat
tsDe basiske vulkanitter. 2ergertene har mange likhe
fra Heverpunkter med de basiske vulkanitter som er beskrevet
tjønn formasjonen.
Vulkanittene
•
innen Undal formasjonen
er best utviklet
i
Undal gruve,
de to linseformede områdene (se plansje 1) rundt
tuff og massiv
Tre typer vulkanitter er representert: Putelava,
Gode lokaligrønnsten. Særlig putelava er ofte pent utviklet.
ved lok.539,655
teter finnes ved gården Nylykkja lok. 534,673 og
pute er
litt S for Undal gruve. Putene er flattrykte og hver
materiale (se
omgitt av en tynn sone med finskifrig kloritttikt
fig.12).
Tuff forekommer
sparlig i et område fra jernbanelinjen
finlaminert
lok.(528,658) og nordover ca.1 ki. Bergarten er meget
ighetsog finskifrig, ofte med små pyrittkrystaller på skifr
flatene.
Et spesielt
trekk ved vulkanittene
i Undal formasjonen
nesten forsVinner.
er at de ofte tynner ut i strokretningen
utviklet som en slags
Noen ganger er da vulkanitthorisonten
skarnlignende
bergart.
ern
r
1
-
2
ys
raaater.
c.;:i
:1_155 r•
fijar s•
1
11.
•
....
t... :
k&
r.
.•
li "nr
-:,=,--'"1/4"
,,....,
_
_
• , r-- - ,b,
,
.
-•
,. —.- '
...,e,i
,
- -
-,_,1/4.
''',..4,:"
'
Z• +`-`4..)
hk_
... ' -
-
-
'
•
flattrykte
sekrudmr
folder.
kan
hihen
repre5entere
forLirsaket
til mange
Priskt
er
ofte
en kraftig
av de
torre
omkring,
fremtredende
C.Prcie(1910
ved
Rognes
s.28)
Kisen
akseplLnene
bergarten
er ner
band
>:ange steder
Det bar
ofte
i omrndene
hergarten
litt
sort.
som
kar
kisinnholdet
igje:1 vrt
finnes
markerte
xn for
som
i
:JJJ muLgens
onakavet
i denne
:c..rgarten er betydelig
or danJer
beskriver
sort,
av mar.:netkis(vass',is)
og minO:re skjerp
er dette
i m±kro-
et Latt,
glinsende
anriket, i bestemte
rustdannelse.
on re:-et velut-
rvger
sonen.
kardere
i terrercet.
namstadsjoen.
fremtredende
i Gauldalen
Enkelte
ring.
med
innkold
kctsitt.
akiferene
Smrlig
brudd
princer lagning.
Merk
enn
:_flai.ferenhar
e
har
er et re]n•tivt hoyt
bergarten.
o.Jasitt nv fink:fr*g
parallell
overflate
utseende.
Det
C
Lek.(53,673).
skif•'re.
Hkifrighet
Pn forvitret
koksaktig
puter
materiale.
bitJujnose
viklet
-.
' ..... "<t,•
-,
med
kler:Ltrikt
-,.....i.,..sr
-
,
.....,
...t.
hutelava
$
—•-•
.
kar
steder
vitret
er det
finc
eksempler
ut og etterlatt
pa selektiv
et kvartsskjelett.
forvit-
:;ineralsymnsetninr
De
or struktur.
vulkanittelle har en utineralsammensetning
struktur
som ligger nær opp til den som er beskrevet
svarende
bergarter
innen Devertjonn
er ikhe oppdacet
pyroklastika
med hensyn
for
og
til-
flormasjonen.
noe skille mellom lavabergarter
til minerals=ensetninc,og
og
de behandles
derfor under ett.
Strukturen
er finkornig
til tett nemateblastisk
- lepido-
blastisk.
Mineralinnholdet er folgende: Albitt, kloritt, klinozoi+
sitt, - amfibol, karbonat, - kvarts, lys glimmer(sericitt),
- biotitt,
pyritt
og aksesorier.
Albitt:er
U-bord
utviklet
som små xenoblastiske
bestemielser
(SlemTons
med An 7 - 8. Kornene
Amfibol:
Mineralet
Pleokroismen
Målinger
har svak gronnlig
gulgronn,
cAZ varierer
mellom
av 2Vx gir variasjoner
Det er antagelig
Kloritt:
1962) gir
egenfarce.
Y = lys gronn
12 - 15°.
mellom
85 - 800.
en aktinolitt.
Pleokroismen
er svak: Z = nesten
XWY = svakt gulgronn. Utslukkingen
Ingen anomale
en albitt
er ofte sterkt sericittisert.
er svak: X
Z = blågronn.
korn.
interferensfarger.
fargeløs
er litt skjev.
Dette kan være
en prokloritt.
Klinozoisitt:
kroisme.
Lvs
2V
Mineralet
er fargelost
Det har rett utslukking
limmer: Fargeløst
og uten pleo-
og er optisk(+).
mineral uten pleokroisme.
er ca.30 - 40o.
Karbonat
opptrer som porfyroblaster,
pent utviklede
alltid med
tvillingstriper.
Det er utfort tre rontgenanalyser
på vulkanittene
fra
-Undal formasjonen. Analysene er beheftet med en ganske stor feilprosent
i innholdet
av Al203 da det forelopig
å oppnå en tilstrekkelig
Utslagene
grad av korrelasjon
ikke har lykkes
for standardkurven.
er særlig store for innhold av Al203 på over 15 - 16%,
-
-
46
ligger Rorrelasjonskoeffisienten
f'or ee a!iere elei:ftnItene
0,98 eller bc,-ere.
p
i alle tilfelle
for standardRurvene
gir derfor en ganske god pel:epnn
Resten av analyseresultatene
sammensetning.
om bergartens
satt opp sammen ned
tabell 2 er analyseresultatene
Analyse
Tabell 2
47,79
Si02
4
6
7
52,6fl $13,66 52,45
51,13
43,50
$0,65
3
8,48
8,34
4,31
7,12
6.71
6,60
5,61
Al20
20,57
15,28
14,54
15,00
17,23
16,16
12,59
Cae.
6,67
2,58
7,71
9,44
8,55
6,46
3,83
1(20
Na20
0,30
0,09
0,37
0,51
0,39
0,11
0,58
5,05
1,82
4,03
A5
2 ,„
4,94
5,23
3,07
lin0
0,33
0,21
0,12
0,11
0,08
0,10
0,21
12,71
16,85
10,51
12,77
9,87
10,08
13,63
0,38
1,65
2,38
0,26
0,24
0,73
2,77
2,74
106,11 102,93 101,05 100,02 100,78
99,91
99,95
Mg0
•
nr.
5
2
.1
Velct5i.
ira andre omrder.
typi:r.kearonnstener
av
analyser
Fe20.
Ii20
P205
1,7
2,37
2,71
2,05
0,20
0,22
0,64
0,29
Sr0
0,02
Volat.
2,23
Sum
Prøve 1:0mrådet
0,01
2,43
2,58
Derkåk-Soknedal
Prøve 2:
- " -
Prøve 3:
Prøve 4: Jotunheimen,
Prøve
5:
2,52
lok,(548,700),
grønnsten
lok.(543,665),
putelava
lok.(528,658),
gronnskifer(tuff)
1966, Skifrig
Elliot &Cowan
Sulitjelmafeltet,
amfibolitt
1927, Klorittførende
Vogt,Th.
epidot-
amfibolitt,
Prøve
6:
, Gronnsten
- " -
- " -
Prøve 2) Blåsjoområdet,
Nilsson,G.
vulkanitter
innholdet
analyseresultaten
og typiske grønnstener
tisk hornblende,
fink.
1964, Mettet gronnsten.
Ser en bort fra det unormale
enstemnielsen mellom
m.aktinolit-
av Al203' er over-
fra Undal formasjonens
ganske bra,
147
innhold:
Xyarts,
bur folgende mineral-
sbjferen
Den morke bituminose
bloritt,
lys glimmer,
bituminos
albitt,
substans,
btotitt.
magnetitt, pyritt),
opake mineraler(mr=etkis,
Strukturen er finkornet lepidoblastisk til grrnoblastisk,
med bietitt
- porf:roblaster.
cr xenomorfe
Kyr‘rts: Kornene
og Jur sterkt unduler-
ende utslukking.
biotitt'forekommer
store,
Pleokroismen
som porfyroblastor
opa til 1 mm.
er: X = svabt gulaktip-, Y67, =
best,
Brun. 2Vx er meget liten. Eryt&ngsindekser
= 1,633. Mineralet
ved imersjonsmetoden gir nevn
y z
befinner seg antagelig et sted mellom moroksen og
•
lepidomelan.
De andre mineralene
lene som er beskrevet
skiferen.
med de minera-
fra vulkanittene,
kvartsitt
lork kisboldir
bituminose
synes å være identiske
Xvartsitten
forekommer
spalter i
flere steder i den
5
3
cm. tykke
skiver etter soner med anrikning av Elimmer ou bituminost mate.
.
riale, Sonene representerer antagelig primær lagning.
Den morke fargen skyldes en anrikning av kismineraler
(pyritt, magnetkis) og magnetitt.
Strukturen er granoblastisk,
De enkelte
mineraler
over det som allerede
mineraler.
opake mineraler(pyritt,
0g 1% aksesorier,
•=1;7,-
tidligere
er: Kvarts(90%),
magnetkis,
vesentlig
kjennetegn
har ingen spesielle
er beskrevet
Mineralinnholdet
interlobat
apatitt
magnetittl
ut
for tilsvarende
lys glimmer,
til sann
og titanitt.
biotitt,
S-9%
48
Deunelsesbetinrelser
Undal
avsetninnsnil.ø.
efl,
::ormasjonens bergacter
tidlig vulkansk
er antagelig
periode i fjellkjedens
måte som nevertjønn
formasjonens
danaet i en
utvikling.
På samme
vulk:-nitter er de antagelig
synorogene.
Vulkanittene
bituminøse
er helt innleiret
kvartsittor.
over største
James
Iteduserende forkold må ha eksistert
(195)1) pcker på at svarte bituminøse
fra sterkt reduserende
opp i den geosynklinale
her begynt hevningen
miljøer
På dette tidspunkt
, men før land tørrlegges
framkomner
skifre og lig-
synes å dukke
syklus like etter sedimentene
dannet på kontinentalhyllen.
dannelsen
og mørke
delen av sedimentasjonsbassenget.
nende produkter
synklinalen,
i svartskifere
den halvisolasjon
av svartskifer,
som blir
, hvor øybuene
innonfor geo-
som er nødvendig
for
149
morke forholdsvis
av ujennomg:-.enc?e
att
g fylitter. Sedil.;enteneer ofte gjennoms
homouene skifere
av sm:::,surejuangforrige intrusiver.
umsjoen hvor
Jeg Lar uitt frirmasjonen n-:vn etter SI:a
langs bredden av sjoon.
bergartene er pent blottet flere stoder
ig blottet.
Denne delen av ieltet er ellers svært dErl
Formasjonen
bose
Peltrooloriske iakttar;e]ser..
glinsende,
Fyllittene er lyse til middels morke og
fyllittene og har ofte
Skifcrene er gjennomgi:ende morkere enn
geliu skyldes et vist
en rustbrun forvitringshud, noe som anta
sulfider.
innhold av bitumines substans og/eller
mer grovklastisk
Det er ikke iakttatt noen sedimenter av
natur.
gjerne i to retninger. Den cne retningen
.
et, parallell akseplanene
er'en meget velutviklet akseplanskifrigh
den primwre lagning i
i mikrofolder. Den andre kloven folger
er langt mindre fremtredende.
bergarten
kommer
efier akseplanskifrigheten
På skifrighetsflatene
ing.
det noen steder frem en meget fin krusfold
i fyllittene.
Segregasjon av kvarts er ganske vanlig
staver i foldeknmr,
Kvartsen er gjerne lokalisert som avlanue
r da foldeaksens retning.
såkalte "Quarts rods", Disse representere
s strokretningen,
hele formasjonen tynner ut nordover lang
ssen vest for Pamstadog forsvinner helt i området ved Amdalsfo
sjoen, lok.(655,830).
asjonen i direkte
Her er Undal formasjonen og Stavilla form
Dergartenc
klover
kontakt med hverandre.
o struktur.
Mineralsammensetninr
genitet over
På grunn av bergartenes store grad av homo
rsokelsen konsentrert
store avstander er den mineralogiske unde
om no n ganske få preparater.
Strukturen
er: Kvarts,
er finkornig
lys glimmer,
(ofte sulfider).
lepidoblastisk.
biotitt,kloritt,
Mineralinnholdet
karbonat
og aksesoric.-
Iddain
1<2I-
S
urdulereddn
vr-litativt
villigsge
s
Lys
diner,ilet
lrnisge.
ur
clke
bcyd
2Vxer
brytnincsizde,ks
nr.in = 1,d50.
y
z
Albitt:
korn.
stur
fra
cc uten
d t
ca.
Hflu-
550.
er mIddels:
X = cr lvs
(g‘rnrtliten.
Pestenkulser
imersjensg,etoden
Antagulic
Skilles
er dette
cr f[.11nst
v.h.n.
dnre:commer
st.crk-;
og/ellur
Plenkrnisnen
TA/Z,= rodkrun.
mcd
en ax ,yingaigjaeralera.
giddgls
bAntItt:
knrn
5Le
er detta
sTm
smW,
kvarts
gul
gir
en
dirlig
fortvil]ingede
pa crunnlag
relativt
relieff.
1,1oritt:
har
Pleokroisnen
svakt
culgronn.
ferensfarcer
Utslukkinc.
Lamellwre
glimmer
sam
Innen
sett
hverken
bla),
kan
envoksnin2er
farcelos,
anonalt
blå
og tilnærmet
passe
for
at- kloritt,
X,11{=
interrett
en pennin.
hiotitt
oc lys
Skaumsjo
mer
formasjonen
over
store
er bergartene
områder.
grovklastiske
Det
sedimenter
finkornige
er ikke
eller
og
funnet
nocn
form
spor
for
aktivitet.
Sammen
en rolig
tyder
periode
og rolie,
portort
og bare
bassenger
med
av de mer
bituminose
disse
vm?rt avsatt
i
stosynklinaldannelsen.
til
de finere
antagelic
reduserende
avsetningsstedet
kornfraksjener
soM
ha eksistert
betingelser
oc sulfidholdiee
ned
sedimentene
vkIassifiseres
har
mW ha vært
er blitt
trans-
som et leirsediment.
må det
I samsvar
på at sedimentene
av materiale
og avsatt
Lokalt
dette
under
Transporten
kan
(1derliner
har
ecenfarge.
orr avsetnin
homogene
etter
vulkansk
jevn
Z = nesten
ineralet
D-taene
cronnlic
er vanlic.
Da-nelsesbetincelser
stort
er svak:
svakt
beskrivelser
som
er fri
Miogeosynklinale.
som har
ventilerte
fremmet
dannelse
skiferhorisontene.
av Stille
for
darlia
hasiske
oa Kay
(Ray1947)
vUIkanitter
51
ST:d h; LA
,
Po=asjeoe:is
hoyt
eatvarcer
er
rake
ved
e; gerel
I
harbenatjnrhold.
herahterjstiek
Fergh.rteue
Stavilla
er bandede
er sarli g goCt
og fornasjonen
Felteoloadshe
Lar
representerer
til fyllitter.
av farge,
fatt
hlet
et langs
eavn
etter
breddene
av (nlee
den.
iehttegeleer.
Lergartene
skifore
re*ifee
nen
Oftest
everganger
er bergartene
fjronn.,:re
varianter
enkelte
Det mest
alle
ioyenfnllende
trekk
fra
middels
gliagertil
lys
r
forekeer.
er det ekstrent
heye
har!,e-
natinnholdet.
Karakteristisk
morkere
glimaerrike
er'ofte
ihke
mer
monsteret
band
og lyse
en 2 - 3 mm,
Pandingen
Svært
er ogse den ofte
kalkrike
særlig
godt
band.
antagelig
er bergartene
kommer
vekslingen
De enkelte
b on
tykke.
reoresenterer
ofte
intense
intenst
frem
der
en primær
lagning.
isoklinalfoldet.
hvor
båndingen
Folee-
er nest
fremtredende.
Eergartene
akseplanene
ning
har
en tydelig
i isoklinalfolciene.
er skjelden
har
partier
det
Klov
parallell
parallell
med
med
orimr
leg
utviklet.
Forvitringsfargen
steder
kloyeretning
er karakteris:tisk
foregatt
en utlutning
lys brunlig.
av de mest
EnkeLe
karbonatrike
i beflearten.
Et par
klastisk
steder
materiale.
er det
Også
registrert
disse
tynne
bergarter
har
benker
med
mer
gr-v-
et hoyt karbonat-
innhold.
Everken
sure
eller basiske
intrusiver
eller-ekstrusivor
'er iakttatt inren formasjonen.
Mineralsammensetninp.
Det forokommer
Grå
og grågrønne
_
forende gravakke.
o- struktur.
fire
hergartsvarianter
kalk-glimiderskifere,
innen
formasjon?n:
grå kalk-fyllitter
og kalh-
eralinnlioldet
vorionter:
hvarts,
trchh
Cet
sarce
for
alle
firc
harbonat,
ct]shevitt, bichtjtt, albitt
o(2: kloritt.
hord-uitc, ..
crskifcren
skillr- sog nt ved ct
Loys iirihoj d av kleritt.
rakterietlkn
for
enhelte olneraler
or:
fon
relativt
er i store
cragronne
f*rerts ferehesiceo
med
andulerchCe
harbonat:
sem
smO x(.nilastipDe
hcum
ofte
utsJukhin.
dineralet
i bercartene
cr dot kavahtitativt
hornene
her
mcget
vikticstc
velutviklede
tvil-
linclamclier.
2;ushovitt: farcelost
2Vx
Pleokroismen
= lys brun.
Kleritt:
men
er
svak:
Albdtt
ecenfarge.
XvY
DEt
er rimelig
forekommer
Ofte
= culeronn.
er vanlie.
å anta
mest
som
at det
snr:1korn
er kernene
biotitt
oc klcritt
opptrer
i climmerskifenene
i de climmerrike
De mere
ikke
oe granoblastisk
med
uten
tydelice
i
skjelden
i
Til
dels
har
er
lepido-
i de karbonat-
en lecidoblastisk
er strukturen
porfyre
-
karbonatporfyroblaster.
inneslutnineer
Lijnende
lengre
sedimentene
struktur..
Karbonatporfyroblastene
omrder
er en pennin.
innesluttet
oc fyllittene
partier
Erovklastiske
blastopsamittisk
blastisk
Utslukkincen
karbonatkorn.
rike.
til
Pleekrois-
sannvoksnincer.
Strukturen
blastisk
gronnlig
Z = fargelos,
tvillinestriper.
storre
2Vx
rutorferensfarger
er rett.
lamellære
pleokroismc.
er mickTels: X = lys gul,
er liten.
:ieget svak
Anomalt
?duskovitt,
uten
er 30 - 40°.
Siotitt:
TwZ
rineral
av små
kvarts-
kalkforende
nord
(T.Torske
er
ofte
og/eller
gråvakke
1965)
poikiloblastiske,
med
albittkorn.
bergarter
er beskrevet
fra
53
Dannelsesbetinmelser
Bergartene
om avsetninsmiljo,.
innen Stavilla
et hoyt karbonatinnhold.
Enkelte
formasjonen
har gjennomgående
steder dominerer
karbOnat over
i den grad (40 - 505, karbonat)
at det kan
å 1.arakterisere berartene
som lgminerte eller urene
de andre mineralene
være riktig
kalker.
Sedimentasjonsbassenget
må ha vært forl!oldsvis grunt slik
at det har vmrt gode levevilkår for kalk
dannende organismer.
Den intense vekslingen mellom glimMerrike
ou karbonatrike 13:".nd
kan tyde på en form for syklisk sediment
asjon.
De kalkforende
materiale,for
eksempel
mråvakkene
må skyldes
ved en kortvarig
tilførsel
/eriode
av grovere
med hoyere
relieff,
denne fasen med til.dels store
akkumulasjoner av kalker
kalkholdig materiale som stabil
plattform eller forlands facies.
Dei.er mulig at bergartene innen Stavilla
formasjonen,
som er det siste ledd i den ,stratierafi
ske kolonne jeu er
koMmet frem til, representerer innledni
nusfasen
i en geosynklinal sedimentasjonssyklus.
Pettijohn
(1957) beskriver
!".4
1
r
isuleo-ro
to
leslske,
rIl
rorl vol
:;ferrtiii
se:
de sore
r1iS
Vfl3'so:-e
ro
fol1er
f On:'
nsjorr
n !
r r(1
S
t,
tjIH'jf
n :Jse, l v
itt
!'
vccl,
fin!ss
Liii i C!:,..:!:r(!yeL
r vii
1 : froe
d
: „GFC)\*,
•
erfyrirt
Trondll jyri
- fl»litt
c: TrondHcslit:.
sin
s.75
- 191)
son
i oller
og jeg har
derfor
av de sure
seringen
bergartstynene.
4/
on-drringligjunde
definert.
Tre
faLttatt
er ikke
Det
sett
saor
noe
alt
og fremkaller
skarp
not
de
og vel-
kontaktonvandlirrger.
etter
på hverandre
vinkelrett
tllrirmet
sprekker
bergarten
gjenaomsetter
er ovor
og fyllitter
sklfere
Grensen
til Lvit.
grå
lys
av
i nordenden
massiv
i et sturre
opprer
l'arr;en er meget
Skaumsjøen.
SI:arnsi2on.
ved
Ta: GrevieTil-not trondhjeitt
Bergarten
ved
sanrie te:minelogi
den
benyttet
ondersekt,
ortr:,de jeg har
av det
i narheten
tyoolotalitoter
bonvttet
ottstreknjng
i slor
kloTrIfiseriag
til. i
Tor
trondhjonit-er.
som
klessifjseres
ijt
Goldsol:
etrer
og ic kon
falTb
De tro bergartstypone
(1916
ts,ta - gabjro
: :jiddelskurnet
II
en oppsprokking
i store
blokker.
:!leneralsam:-Ienserninr or struktur.
er
Struitoeen
er folgonde:
MineralinnkolCet
mikrohlin),
lys
idiomorf
glimmer,
Plogio1clasen
Ofte
er den
Tvillinger
vonlige.
kloritt,
er alltid
etter
(kalifeltspat,
Kvarts,
hiotitt,
ogsa
grovkornet.
til hypidiomflrf
mor
bade
flott
eller
epidot/klinozoisitt.
sonarbygget
mindre
periklin
(se fig.13)
saussnrittisert.
- og albittloven
er
Pe
ET
en
L:T•IL
kjny-TIL
Lterer
iei
•il
i en
-
n11.)1.
t
i y
L-etun
2C -
pin g.; o
sone
ay
t-nrt
Levy
er HicYuei.
1H6
l mm
da r-a
Fiu.13.ihrofotografi
som
viser
.
sonarbyr;7et
trondkjeLitt.hoh(570,680).Krysserle
Kalifelts-at:
forekom=
meflom
ferekommer
(soriciut)
ou uten
som
dolvis
plagioklaskorn.
plecieklaslister,
pleokroisme.
til
interferensrarcer.
YAfX = brun.
2Vxer
urene
horn
en hloritt
Pleokroismen
meuet
er fargelost
er middels
vesentlic
liten.
i plagioklas-
ans,nmlincer
Yineralet
2Vx
opfltrer som
omdannet
omvandlinr
og som enkelte
feltaL:elig er mineralet
Diotitt
flod halifeltspat
er en mikroklin.
Lys
storre
33 x
nicols.
smn korn
innehlemt
Mineralet
korn
Enkelte
plauioklas
ca.300.
dannet
sehundrt.
inileslnttet
i og
med
bla
er:
anomalt
X = farcelos,
ettt
(*:ht
kjoti
fl
er
terrol'j'nSfarr
norrvritt.
ik: Hr-n
.1)::TuJe
bdide
Cer novriti
S ofil
r
. i rcr;:tlet
:
f:Jor
kon
på 0,5
vånligvis
Parnen
(se fiG.11 4).
- 1 m.
5 - 6 m.,
tjl
og ope
20 cm.
fra
variere
jc
OC
OFIC
117C1-::;;Si
i
på Gangene
;;trer
burr,a.otstvne
kvit
or
til
on strnktur.
hinera1senconsetninn
ronokrcstz1tee
er idionerfe
bergorten
for
karakteristisk
cr vak.heet
Plagioklasen
grunnnosse.
av plEïgiolclas i en finkornig
trozdhjrncitt
på samne mdte som i den Grovkornode
sonarbygget
(se fig.13).
er stort
hineralinnholdet
hictitt,
glimner,
lys
grov-
i den
cr ikhe
Kalifeltspat
erts.
og litt
epdot/klinozoisitt
klOritt,
som
san'e
plagioklas,
Kvarts,
trondkjenitten:
kornede
det
sett
iakttatt.
trondhjenitten
i den
i ovkornede
plagioklasporfyroblastenc
sonert,
Son
Plagioklas:
noe
bli
kornede
kalkrikere
oligoklas.
Randsonen
7 - 8. Bestemnelsene
Nichel
- Levy
stikkprover
De andre
mineralene
metoden
er gjort
er som
den
grov-
en
en
ca 25 altså
Grovkernede
albitt.
har
i de porfyriske
randsonen
kjernen
d.v.s.
An
i den
er som
i grunnmassen
Plagioklasen
An
er An
An 7 - 8,en
trondhjemitten
til
opP
det vanlige
men
for
beskrevet
trondkjemitten,
andesin,
som
enn
kan
cH
hjerc
kaikrik
ned
stedor
Enkelte
randsonc.
eg surere
trondhjenitt.
porryrisk.
til hypidionorf
er idionorf
Strukturen
er for
(Dryhni
på U-bord
beskrevet
samne
sanmensetninG
plogioklaskornene,
det
meste
1966),
men
(Slcm-ons
for
Gjort
enkelte
1962).
grovkornet
ette'
Fig.14
av
fovatin
fornasjonen,
Tc:
-
trondLjenitt
0
til
StrrhIcen
er
P]ar7jeklasen
Sonarbygde
eg
karbenat
kleritt,
til
finkornet
tett
noe
er
neget
erts.
sukkerkornet
hypidiemorf
- tvillInuttriper
1“:1
kern
lys
plagiolas,
fogende:
er
I biotitt,
overflate.
forvitret
pft
rustflekYer
gir
flotitten
hiotitt.
del
ged
en
ogsO
plagiotlas.
og
hvarts
hovedsr,klig
i_neraliankoldet
glimmer,
den
for
struktur.
det
opirtrar
ganger
e
Ib.
inoeholder
fcuarten
r
og
-
fluvann
buskrevet
sen
er
::ektic:etene
.ensetnnu
ineralsao
i
ganuformig
fyrilten,
po
e
sa.
pi
epptuer
bergartsvarianten
varianten,
porfyriske
•
tt
IT1lJ
flrr:asjen
Shansjo
Noen
-
i
lot.(51:t,632)
finhornede
Denne
som
t
i
gra s.ifere
t:jennem
setter
trndLjemitt
Cotcer
alkiffloyen
etter
skjeldne.
I
de
f."1
sen
er
58
iakttatt
i kjernen
ligger
på ca. An 10
har sanne sarlimend.v.s. en oligoklas. Randnen
av plagic1:Inssetning som den alt overveiende del
en albitt.
kornene, An 7 U-bord (Slem ons 1962).
Destem-elsene er gjort
forekomE:er som sprekl:efyllin-;er og er
or.Trinnelse. rernene har pent
antagelig av sakundr
utviklede tvillingstriper.
Karbonat
Karakteristika
' for grovkornet
for de øvrige mincraler
trondhjemitt,
II: :addelskornet
er som beskrevet
Ia,
neta52-abbro.
denne bergartstypen
Foruten ved Skamfersetra forekomer
for Puvannet lok.(508,703).
også som en liten intrusivkropp NV
på berg-rtene fra de
Makroskopisk er det ingen forskjell
konsentrert om massivet ved
to lokalitetene og undersokelsen er
Skanfersetra.
Dergarten
•
ige partier
er middelskornig med enkelte grovkorn
er amfibol og plagioklas.
De mineraler som sees i håndstykke
forvitret overflate, får et
Dette gjør at bergarten, smrlig på
er:dette mindre frentredend
grønnspettet utseende.I. frihke prøver
i alle blotninger
Grensen mot de omgivende skifere er
skarp og veldefinert.
o struktur.
Mineralsamnensetnina
er av primær pyroksen),
. Hovedmineralene er: Amfibol(m. rest
sitt. Dessuten opptrer i
saussurittisert plagioklas, klinozoi
biotitt, I kvarts.
mindre mengde: Kloritt, lys glimmer,
elskornig. Enkelte
Strukturen er krystalloblastisk, midd
k struktur._
ganger sees spor etter primær .ofittis
eller tavleAmfibol opptrer som større stenglige
ksen i senformede korn. Rester etter primmr pyro
15).
trum av større korn er vanlig (se fig.
ioklas i
Innesluttede lister av.opprinnelig plag
er tydet som
restene av de primmre pyroksenkorn
en primmr ofittisk struktur.
Restene av de primmre pyroksener
er som oftest
(uralittisert). THen
eneec, kevar:. os b-idiTiereren
ar,ritt eller
1rlra
cksen,
nHlet
nesten
horn er noa
klino
diopsid.
n:-Pibol har lvs rr n
lys ,rulaktir,
er ra,asL:esvc.Cc:K=
pleokreisn
cAZ z 15 - 1,2)°
svak
"1"= lys
o
nar epp til Fildt i
. InteCerensfar.rene
2Vx
...'1,61;C)
orden. 1.rytninr,sindekser er ny,`
er (ett_e en alçtinolitt
1,67fl.
nz
Don sel\aac
'
tj
1rrrn
•
•
1,4
7
.1
rester av primær pyroksen innefig.15 Mikrofotografi som viser
x. Freven er
rrelse33
sluttet i amfibol. x nicolsforsto
, lok.(530,630)
fra metagabbroen ved Skamfersetra
Plagioklas:
individer.
lineralet er utviklet
Vanligvis er tdneralet
som listeformige
fortvillinget
er mineralkornene
etter albittloven, men samtidig
eller delvis omsterkt saussurittisert og helt
sitt oz lys
dannet til et aggregat av klinozoi
e korn gir anledglimmter. Enkelte mindere ondanned
av den maksimale utslukkingsning til bestemelse
r som gjennomsnitt
vinkel normalt (010). IL;lingergi
oklas.
100. Det skulle tilsvare en olig
60
I det
sier
at den
jeg
vil
folgende
hercart
beskrevne
= lys gronn,
2Vz er
liten.
en prokloritt,
er muligens
Det
(-).
er
Dlongasjonon
Z = fargelos.
XNY
er svak:
Pleokroismen
Kloritt:
i plagioklaskorn,
og aggrecnter
korn
listeformige
son
opptrer
lineralet
farger.
1. ordens
er anonale
Interferensfargene
og er optisk(+).
utslukking
rett
har
pleokroisme,
er uten
Mineralet
Klinozoisitt:
trekke
Cram
primært
har
gabbreid
hatt
til-
som
de argunenter
sain-
setning.
Forst
26..mriholned
Dowie
and
Zussnann
norit.
bor
grunnlag
pa dette
antagelig
roer
som
klinopyroksen
som hovedminoraler,
rekte
v=e
+ romhisk
ber:;arter
et •
(Deer,
som
en gab'ro
er identifisert
som
dlops1d.
og F.arth (1912,
inaeholdende
o3 noritt
som
s.55)
flLgiokla.s
+
l=holdende
Pyroksen.
fergarten
cm. alts
bete:gnelse
i dens
;7:eta-abHro.
5.170)
bergarter
gab
plagieklas
ellor
augitt
klassifiserer
betraktes
::yroksen
prinnre
(1)67,
HS.de Streckeisen
som
s.166).
cdestone av den
en klinopyroksen,
regnes
i basiske
av pyroksen
1967,
0 - 60.
cJ
sammensetning
aktinolittisk
prim=
av norke
er innholdet
Videre
index"
"Color
omvandlingsprodukt
Bercarten
eller
en
med
hoyt,
mineraler
etter
spor
steder
flere
struktur.
ofittisk
r.:3c1
pyroksen
vnnlig
er det
og fremst
prinnrt
nnvt:rgnde
ha Vnrt
neunmbrft
en 2:ab-ro, og den
tilsnud
synes
kor-
61
Den
og frerat
DirLler
felGa
de diskesjen
baseet
re
ny
orfesen
"Dot/n:renesis
of
i
er
etanoruLic
Fert
Doebs:: nv
(1967).
1 faLell
istiske
3, : ste
:ier:lLra
:de, er on oversikt
OOHOF
i de vILtiGte
oyer
de harater-
berearter
irnen
hyer
formesjon.
±nnen
kvarts
dut
+ kleriti.
netarorfosen
Dette
ikke
ikite er stabil
Granat
synes
undersoLte
sanren
son
av rarrovian
med
Da
observert,
ikLe
GrennsLifer
eller
hoyeste
Tabell
Stavilla
innenfor
fornasjonens
at biotitt
artene
(K20
kan
dannes
rette
dannelsen
for
Det
samne
formasjonens
til
(Dinkler
eller
A1.2.
1967,s.11s),
også
i feltet
subfacies
er
her.
skulle
derfor
D1.1.
jevnt
være:
eg j1.2.
fordelt
r:er:bare
beliggenheten
innen
i deler
av biotittisograden
området.
i liten
gtad
vulkanitter
Skyldes
tross
forhold
i den
som
delen
ligger
den lave.K
at P,T
av hevertjønn
innen
biotitt
--gehalt
0,1;4J), som gjor
for
av dette
basiske
+ epidot
formasjonene.
av storrelsesorden
vanskelig
fncies
for hoyeste
forrasjonene,
tilnærmet
opptrar
Dette
eg det
i gronnshifer
foreLommer
- og Undal
undersokte
basiske
isograden;
disse
berg-
at biotitt
- forholdene
ligger
til
mineral.
gjor
seg
også
vulkanitter,
som
Gjeldende
i sin
for
helhet
Undal
ligGer
innen-
biotittisograden.
For
B1.1.
har
A1.1.
16 viser
Diotitt
for
subftces
- og Devertjonn
det
facies
type,
3 viser
Figur
facies.
utelukkes
Darrovian
Skaumsjo
av Duvann
at
id;:t kloritt
plagioklas
tyre
subfacies
netamorfe
type,
(1967,s.DY;)
facies,
B1.3.
typisk
av Abnhuna
facies,
Abukuna
subfacies,
sen er
De aktuelle
enraGeneser
av paraGenesene,
mineralselskaeet
facies
kan
Dinkler
i hoyere
i noon
i alle
utelukkes.
hornblende/aktinolitr,
i-gronnskifer
Lvarts
on høyeste
eller
elfer
grounskifer
iakttatt
ty;:e kan
forehonner
indikerer
overskrider
er ikke
derfor
enråde
bergartene
eneste
noen
nulighet
subfacies
fri
vest
for
biotitrisograden
da gronnskifer
for biotitt,
facies
er subfacies
av Abukuna
ekvivalent
med
tvpe
Barrovian
ikke
•••
'1
3
.(3
v
v.
er
C
0
V-("I
7):(Clit
t C'
Li tu:dnos
skifor
skifer
flft7idc
ener
ci
Sange
skifore
Casiske
X
vulLanitter
Eitucjnos
k
0
skifor
ci
n
o
o
n
o
d
:Corke
k
o
fyllitter
skifere
X
og
Karbonatrik
glimmer.n
skifer
og
fyllitt
(J-1
Stav
illa
X = kineralet
over
alt
med
(X)= 24ineralet
bare
med
enkelte
i denne
bergartstype
steder
innen
Kv.=
Kvarts
Ab.=
Albitt
ku = ::uskovitt
Ep.=
Epidot
Ri.=
Kiotitt
Ksp.=
Kalkspat
derne
borgartstype
Akt .= Aktinolitt
65
11
te}.:
Sc
(d.:1;'1<•:
1,Lr
ler
t
i.;e
r.
Pdci
en:
ty'
tMCflLIO
ty::‘
u-tl,
en
l.Jet-
.1.
e•
c-r
b.
1
1
Le
1:67,5
nl; ler
Sel
sCIII
uelrs
jor
best
Gje31H,71,
Liotit
ty•
. ,
e ,
1r,r
den
v es t
t
\-k•
befinLer
rta
:C•J:
av
.:3)
i
rarr
for
k l
•re
Jel
Le
51.11/1-:'CILLS
syu
(:cL
( 7n
i
r
or
tand
niet;;;.:rfc
fer
so:t
irecics
2.
cr:1
(,no
LOS
ust
sotra(en.
Gawle,
Fig.16
Oversiktskart
isograden
over
inn11,[;t.
Skravoringen
rargekoden
det
som
markerer
er
den
undersøkto
tykk
emr;:de
som
Idotitt-
stiplet
usikherhoten
samme
med
i
fig.
ved
fastleggelsen.
23.
side
75.
64
I sitt siste arheid foresifr Winkler(1970) at beTrepet
metamerfe facies avskafres, og han vil i stedet innfore en on
,1Lfl
deling i fire sakalte "metamor.hic staues" og en klas,-ifikas
basert på isograder i vanlige hergarter.
De fire "staues" er foluende: Very - low - staue, low - stage og high - staffe.
OverganRen very - low - staue til low - sta e er definc,:begynner å opptre i
ved isouraden hvor zoisitt/klinozoisitt
presiserer at ".... due to the
bergartene. Winkler(1970,5.205)
stage, medium
of zoisite or of non - Fe - rich epidet(clino zoisite), a very characteristic assemblage of minerals is to Le
in,
observed in rocks when metamorphism of the low - tage sets
new formation
it is the assemblage:
quarts
+
chlorite
s.206:
Han sier videre
are not interested
+ zoisite/clinozoisite
"It should be rememberd
in the many different
complete
that we
set of
the classification of metamorohic
but we only have to make sure that in the area under
investigation rocks are found that have primary chlorite +
as a mineral assemblaue with
quarts + zoisite/clinozoisite
parageneses
when applying
mutual contacts
(contacting
mineral
paragenesis).
This is all that is necessary in order to decide whether
we are in the low - stage or very - low - stage,"
Bergartene i feltet skulle derfor etter dette klart
befinne
seg i low - stage metamorfose.
inn sin low - stage ved hjelp
av flere isograder. Man gir hver stage et nummer. Nummeret for
er
10w - stage er 2. De forskjellige isograder innen hver stage
Winkler(1970)
så a, b, c,
deler videre
o.s.v.
t'or low - stage er definert 4 isograder.
Stilpnomelan ut/biotitt inn
Almandinrik
Hornblende
An(17
Det er:
granat'inn
inn
- 20) + hornblende
Sett'i relasjon
til de mineraler
som er iakttatt
innen
tabell 3) er det bare isograd 2a som
er av interesSe i dette tilfelle. På bakgrunn av de observerte
skulle feltet etter Winklers nye klassifikasjon
mineralselskaper
befinne seg på overgangen 2/2a i low - stage metamorfose,
det undersøkte
område(se
--".
wwAs2rk-Npr
nirrar=
^
2,-2 ,rorl
s.
65
Konklusjon.
Hvis det klassiske
det undersøkte
facies
faciesbegrep
legges til grunn må hele
område sies å være metamorfosert
av Barrovian
type.
fletamorfosen er lavest i de vestlige
paragenesene
indikerer
I de østlige
seg i midlere
Tas det hensyn
•
•
laveste subfacies,
til Winklers
bergarter,
med biotitt-isograden
B:1.1
subfacies,
bergartene
"Zone des Chlorits"
B 1.2
må hele feltet plasseres
(2a) gående sentralt
i området
slik at berg-
nye klassifikasjonssystem
Dette er helt i tråd med GoldschMidt
bestemt
deler hvor mineral-
deler øker metamorfosegraden,
artene her befinner
for metamorfe
til gronnskifer
Gjennom
i low - stage
området.
(1915) som har
til å ligue på overuangen
og "Zone des Biotifs".
mellom
66
KAP.
TII:TEKTONIK
K.
STd.VIT1GRAVT r0 Ne1=LAS10\.
Under
Puvann
innen
petrografiske
formasjonene
det
mærmere
på det
den
er det
undersekte
postu/ert
området.
på de belegg
som
forEasjonens
geologiske
kartet)
ved
Idet
er
et polymikt
tektoniske
og jaspis.
basis
konGlotieratet.(Vogt,,I
De hnsiske
kontinuerlig
mot
Lok.(600H10)
grup-en
underrense
(ikke
har
av kalk,
identisk
i 1nd-re Uovin
iaktatt
vist
c1m,
bestrIr
cmonnsten,sure
med
det
polytilkte
gru:iue, Venna(StuRvola)
.19Y1)
vulkrnitler
i0 hvor
i lievertjonn
de no r grensen
hencer
(Kje:-ulf
bo1ler
er antacolic
danuer
antnr-else.
Konglomeratet
(keratofyr?)
konglcmerat
vi se litt
konclomerat.
intrusiver,
som
skal
jeg
rundete
- og
lacstilling
pa de steder
av av darlic
konclomerat
innvertert
fulcende
hov-edsaklic
Dette
av ITevertjonn
fint1,2s fur en slik
Ilevertjunn
reuresentert
beskrivelse
for
tfld Gronnsten
1375,
Tornebot.1 15)6,
fornasjonen
kan
foles
del, undarsokte
tilnurende
C2_rstens,C.W.
o=de
Storen
1)2n,
Vo:t,Th.194-5).
Dot
idn!ftisk
synes
Led
derror
den
he1t
k1assiske
klart
Storen
at I:evertjonn
cru!)°,
ro=sjonen
og at den
er
inver-
tert.
De bergarter
sjenen
sni
!:nn ogsr: folHes
J:jeruLf
kaller
tektonisk
nt
hvor
(1.173) becr01 .vn
fast
S
ved
1
er over
de G*.r over
rra prHfIlet
e. Son
Cula
jeg hold
navneu
sen
a!lerede
ce.-rirne
Nevert1enn
r=a-
i de Uer;:uter
(;jendom naulalen
og
nevrn: i
beteTuelse
ei 1.eholde
Cula
Lide
Gn.1;&grui
lebe:H (1.
Chs
c,;rur:
e) i u
tceis (
)
re'
e: 01(:ve er:1
Hrer
_;en
e3
01-1: en
de t
t
ovez'lerer.
Ly sa
1L»;6,s
o ferCntLere
;;Lui
:Nla
67
jrup).ens
overste
petrografisk
nivåer.
identiske
gronnstensbenker
C.rd.Carstens
med
Stnren
må tilsvare
(1920)
gruppens
Undal
beskriver
disse
jrnnnstener.
forLasjonens
som
Disse
basiske
vulka
-
overste
nivåer
nitter.
):e11cm jrønnstensbenkene
og Stnren
gruopen
(1919,s.63)
beskriver
vekslende
Disse
i Gula
Tornebom
grun.)ens
(11196,s.83)
lag med
rrå
skirere,
bergarter
nå svare
til
det
4
en oversikt
noen
jej har
og C.W.Carstens
steder
kalt
lçalk-
med
buvann
forma-
sjonen.
Tabell
deler
gir
av Tron6heimsreltet
over
sett
stratigrafien
i relasjon
til
i rorskjellice
det
undersakLe
411 onrådet.
De eldste
Stavilla
formr„sjenons
renresenterer
nivåer.
inren
kalkrike
kan
sentralsene.
likeledes
und
(191))
Rui
jlimmerskifere
(1)71
kalkrike
og/eller
cg fyllituer.
korreleres.fled
slike
og
bergarter
(1271
kalksilikatrike
henhol(!svis
grupp):)as laveste
er
Disse
laveste
Gol±schL:Ldt
1:alksili1catglimmer-schiefor".
(36aler
p.c.)
onrdet
crir.2de, Gula. gruppens
sansynlijvis
"halksilikatneise
CJI.Cårstens
det undersokte
det unc'ersoke
Tergartene
(1915)
Ojså
lier:tarter innen
fra
n.c.)
Orla
rg..H0rtorer
berjarter
i områdeae
jruppens
rra Gula
Tolza-Cs-Savalen
og Kvilcne.
•
Den
av huvahn
nitter
;rcvo
li:gor
(Jul
1261
niv(d.v.s.
forf att
i tils‘mrudc
hitr•
(ler:;
Gaul(KJ
Tlåb-11;66:-
rrn'
(StarLyr
11)6: ).
e
i ourrLdc
J :1.en -
sem
EorL,s.sjui-ns ov-rsrn
o,-så er Leskre\-Lr
Fler
d'n
-e
iii:ulinosc
1:c
dis
(J..L.Vo:f,"
c5ci.SJ,Jt
i huvann
10:11kor-; i_ros ned
I
et korclon-rt
(1:,-;.Cars(-ns 1?1),s.(1,C
nu grsnsyn
(:ni
hasis
Y.
grupp-n)
CH 1 H,s.
noL
de hasi.ske vulKa-
nei
pcssisjon
.'HUsre
i Gula
191C),s.:27) nor.
oprr
evor
rreleres
(se GgsT. teloll
ovrsb
kalKen
irtdddelbart
i 1:fliT11Fcr;..sjcinun, kan
Le svarte
son
cilkon og den
d.v.s.
formasjnnen
og en
Tynset
sudstens
c
1
iL un
i» i1,so1i?-1:9).
sK!it,ro
er Pr
-
c
Dicht
L
s)ås
•
•
Berkåk—Soknedal Mostadmarka—
Vestlige
Svorkmo—Lundamo Vestligc
Selbustrand
Trondheimsfelt Trondheimsfelt Lindberg(1971)
Th.Vegt(1915)
Torske(1965)
,lemstens(19(2) CarstenG(1919) Tørnebom(1896)
h
I
Crohnstenskg1.
(Yenna)
:1
k,
ct
Crsnrsten med
Hutelava og
H:eratofyr
Grennstenskg1. Gronnstenskg1. Gronnstenskg1.
(Stokvolabrek.
el.breksje
Crønnsten med
puLelava
keratofyr
Grønnsten med
putebava
Grønnsten med
putelava og
pyroklastika
Keratofyr
Glimmerskifer
LKvartnittkgi.
Glimmerskifer
alBsten
H
limmerskifer
Svart bitum0
skifer
jvart kulhold. 12vart bitum.
skifer
skifer
dndet kv.sitt
Alen - Tynset
Rui(1971 p.c.)
Grønnstenskg1.— — — — — — —
cl. breksje
Grønnsten med Grønne 11131.sk0
putelava og
pyroklastika
Keratofyr
Lys grnnn
fyllitt
Kvartsittsk.
Grayakke,
Bitum. skifer
Dichtyonema
Kvartsittkg1.
Gråvakkesst.
og gl.Gkifer
Vekslende lyse
Grå og brune
subgråvakke,
og mørke fyl.
skifere
gråvakkefylli
(Brekskifere) 1m. sst, og
sandige skifcre
Tynt kg1.
Grqy sandstan
Svartskifer
Lys og mørk fy1.
Kalkrik ark. Kalksten
Kalksten
Kalksten
Kalksten
Svartskifer
Lørk fyllitt
Amfibolitt
Crennstenslag Crønnsten/sk. Grønnsten/sk.
Vekslehde
Lys og mørk
Lyne og morke
Climnerskifer Gra.og brune
fyllitter og
fyllitt
fy11itter
skifere
sandstener m.
(Brekskifere)
Lalkrike 171.
enkelte kalk—
Lnlksilikat
og (r.l.skifere
berfTarter
Crå gl.skifer
L
Trondheirnsfe
Co
mellom
forskjelli
deler
69
Dette tilsier en Underordovicisk
basiske
vulkanisme
Gula grupeens
og en Kambrisk
alder på Storen gruppens
alder på storste delen av
berarter.
Disse konklusjoner
arbeider
som likeledes
Underordovicium
C.W.Carstens
er helt i tråd med de fleste tidligere
fastleger
Storen gruppens alder til
(Kjerulf 1375,Pornebom
1919, Th.Vogt
1896,C.flugge 1910,
194-5)
Konklusion.
Hevertjonn
formasjonen
synes å være identisk
med Storen
gruppen.
•
Den ove:-leirer tektenisk de yngre bergarter som tilhorer Undre kovin gruppe,or- lagrekken ca derfor være invert
ert.
Undal-,
herer Cula gruppon.
av Gulå gru»pen
være avKamd)risk
•
som
Skaumsjo-
og Stavilla
;:ele lagrekl:en lig7er
forgasjonene
invertert.
innen det undersokte
til UnderocdovicisK
aldar.
til-
Den delen
emråde synes å
70
begreper.
og
foltttes,
som
deCinisjoncr
de
omtale
jeg
vil
følgende
det
I
definerte
benytte
å
viktig
det
er
grunn
den
Xv
telatinololen.
om
uenighet
viss
en
det
bersker
strukturteologien
Innen
uttrykk
TAtt"tIAGEE
nG
DATA
STRITT=LLE
pranstrukturer.
av
enkelte
tilfelle
er
s
L;net
kete
tolket
er
og
grensene,
1
.
er
Akseplanskifrigettc
type
i
p1arn3tru'ctur
pictn
i
bete
:n
s
53 .(se
en
ved
clannet
Tolder
fig:.
Dc,n
anlat.
...-
---g-'
sf
7
-
5ii
dt-..i.t5o
t ert
en
andre
1_55.=
zz
/...-
.
..-.<'
4>,1 .-
vt.t-c»
i.
Ln:nrt
er
tidlig
a'cse-
cr
fase(D
senere
17).
--
t'erorr,asjon.
En
tilhnrendo
felder
s,.
bete;;nes
os
folderase(?1)
frerHerskende
grad
boy
/-- ,
2"---.
ved
mot
a:tseplansifrig:beter.
sett
al::sL.pLLni.
med
parallell
to
utvikl-t
er
Det
en
er
dette
indflaarer
emr:tdet,
floliasjons-
tendcrer
akseplan.ifrigket
Yir
defornasjon.
okende
foldcaTrseplan.
en
dete
cr
(lagningt„klov)
s-plan
tyrer
andre
som
retniu
(1263,s.99)
ct Ueiss
Turner
Etter
sett
ct
at
si
vil
(sub)rarallelt
foliasjon
en
har
bergarten
foliasjons-
vanli,ge
nest
den
Akseplanskifrighet
område.
undersokte
det
i
4-5"
pinnstruktur
Denne
Primmr
Son
formJsjons-
med
parallell
kontrolleres,
kan
det
kvor
alt
over
cr
Ttåndin:ten
dm.
storrelsCsorden
i
opp
den
ndr
I
cm.
rlere
til
opp
noen
fra
varierer
båt-tene
bredden
bergartene.
i
planstruktur
forekemmende
vånlig
en
er
litnding
1Y63,s.91)
Weiss
oporinuelse(Turner
metamorf
av
s-plan
typer
alle
om
benyttes
Doliasjon
sprekker.
og
foliasjon
opprinnelse,
premetamorf
av
plan
onfatter
plan
-
s
begrepet
-
--
)
og
dEse
71
omr:Lde felges
I det undersokte
ofte
viser
orientert
s2.
j‘arallell
basis
med
rig.18
Slinbildene
og 19
s,.
etter
av gli=ermineraler
paraliellorientering
er
Gii=ermin2raler
av mincralene.
av en parallellorientering
aksenlan5kifrighrten
ofte
4
-•f
-
1 m rn
I.
4:
-
mineraler,med
Skaumsjo
parallell
basis
formasjonen,
av gLir:,er-
parallellorientering
s-rn viser
s2.
Y;IrlzfylliLt
lys,
101c(56,6T-r7). Vanli;
fra
33 x.
•
rn
$4.74
•
'
••
,11,/
1
•
j :.j;iroflro rari
fra
sor. viscr
'Ajja for:
"Ordetnre
cirava
,on
Wnlig
lys,
's5y.
-
72
i gronnstenene.
betvdning
mellom
Vinkelen
Liner2re strukturer.
De vanligste
er foldeahser,
mellom
ideelt
av lineasjonen
halveres
og avlange
Dorste
sett
mellen
bånding
kvartsslirer
("rods").
struhtarr
defineres
lin=e
(s ) eller
i foliasjons-
ligger
mineraler
skjæriugs-
sum
ug akseplanskifrigheten
(s1)
De orienterte
minerallineasjoner.
skjrnrtngslinjer
av mineraler,
parallellorienturing
område
undersokte
i det
strukturer
lineære
s-plan
linjen
shal
opptrer
vanlia:vis
som
1963,5.101).
Weiss
(Turner
dem
er såkalte
er utviklet
er skj=sprekker
Det
joints".
"Conjugate
som
sprekketype
alninnelige
Den
i par.
av
strukturelement
målbare
eneste
er det
da det
område
nens
fornasjp-
Hevertjonn
innen
hehandlet
er særlig
'prekker
pinnet
mellom
bånding
med
bare
gjenukjennos
(f.eks.
strukterelenenter
antas
Retningen
relasjonen
viser
s2).
å tilhere
nollom
i bergartene
retntnger
nnr
sikkerhet
s],
os
den
sene
Ved
h::.'skrivelsen av
terminologi
henytto
retning
fyllit
Ht:Tur 20
i forhold
til
deros
sy
tri
t re-imet.
is:klinitic
(19(!3).
reldena
;
de npr
S:0.2°H.;_ ,0
sit1111-flt.
tytHe
es:ns
rolclCrsoLI
i
0I'
overroldet
er
tvt
stt-st fIILOL11d
21 er v" s:
ansi izyde
r fo TI i bande
re
S
\e'CI
115::
o
stil
og deres
ro Unr
fra Turner
Und:1. rornan
or
i;
er tilurnet
foldefase
s2 og 53 sett
hors:o
in
tidligere
defornerer
Strukturenes
Strukturen
(s31.
ot, roldesttl.
Puh'er
tt.nr
ved
er definert
den
gg
tilnaflet
og akseplanskifrighet
(si)
og
fyllitter
formasjonens
strukturer
linevr
sett
L1.
og betees
retning
sanme
er :aledons•,
Hetningen
skifere,
lirjen
i Tuvann
utviklet
godt
Po er serlig
sandige
har
strukturulementene
Disse
,
Po Ideaksen
5jjOC r
73
Sk
Sa.
sa
\\ N:*‘"
53
s43
s
,
sj
Fig.20 Tognin:, av erienert
mellom
hf:ndstykke som viser relasjonen
si, s2 og s3 • Preve fra lys fyllitt
formusjonen
Fi;,;.21T
lok(900,677).
sinilur
forHasjon7n.
typt,,flold
b(mr]et I:vartsit:t fra Luv,:mn
LoY515,L,2;).
»flvmln
i '
s,:
DeLtc
er \ -LLH
arrer.
De ui
i Duvwut
fedd-t
f:r rol(ier i r
i km-1,:l
joFflu ;ior ],-.07.T,c;:e.Y»..
•
-I '-.(-,
r,,J.,:(se fir.:.":7).
•1 o s-r!i i;ill,re
1/...y.
hcv,2dsci:ilL--; Isol.-:-,; l'.-,.
rn.-on
rtr-;
74
innesluttet
i
(Turner
en
annen
& Weiss
med
forskjellin:e
1963,s.112
-
mekaniske
egenskaper
113).
1/2 m
Fig.22
Kensentrisk
fra
veis:;j=in;
Anden
med
0-V
•
Coldr:t
rurd
akser
1.Ten
rot
de
E6
er
med
similar
VSV,
sandstensIng
lnics
tyoo
ARseplanot
mot
i
foldefase
gaende
ne tidlige
fase.
fold
(s 2 )
droier
i
\d:V.
fiizr
fnli
0
j
nordli:e
5
for
3
er
strd:ti:rt.1,
SyHoole:'
1
1
L1
33
tr
ved
tydelR;
vist
en
Lpile folder
(53 ) er
'eforiTnrt
dol
dc,ler
er
forflasjonen
AksenianeL
sydliu
cnter
tabell
0.
er
(!en
td:tonisd:e
er
knrakterisert
mob
25
Fuvann
1ok(913,623).
foliene
or
i
;tv
slic
et
i
fol,
steilt.
ern
erc,verfolc
1 dr1ier
foreH:le
er
,x:olnjsk
Lert
inntegnet.
cv.rrs1:-A
undrs-d.)
Lir
de
c
e.
seH
-
47
,
-
Gronnscen
F.crat
Lys
feverujoun
o fyr
fy ili
tt
in,
11.1
lr
.st
for
Kalh:r
si: i fer
,j enit
.
P1
Hilyann
Nork
frIme-ft
forni
linclnl
4
3
form.
jo
:31;av i.1.1.a
t
futriisi
(1a1)'”:
Fi
rt
rorm
2.1
\-nr
forn.
//‘
ru.:b i f.irt71
76
Analvse
av srukturelle
De strukturelle
halvkule.
data.
data er plottet
Det cr brukt 400g inndeling.
etler metode beskrevet
av Strand
I figur 24 er plot:et
pri Schflidt's nett, undre
Kontureairg
er foretatt
(1945).
og konturert
foldingsakser
(F.1)
lincasjoner
(L1) til forste foldefase, F1- fasen san betegnes
hovedfelftsretminren. Denne foldcretnitur faller saaa!en ned den
kaledonske
bovedrening.
Fra det astlige Irondheimsfeltet
hevect-elcleretning Hed tilmærriet
beskriver
Rui(1967)
en
retninr,
N AH
d(ld1a.!sasur
(F1) c: lirr.sjoner
(L1) 2ra Caastr fase
r,»Nntl
Fotalt -d?
t7/22.._
n:ro
fol.d!u,sni.
1±.
s . 1T';
ciidrane
s
.
i
23 ea
tur,!rt. !!!!!!:Ito
en
ss.n cr m a _1
! er
31('"
r
1:1
1ncrca
re1n!!!
77
Fig
Fic:
.25
.26
Poler
Plot
32
til
s,-
plan
E
plottet
5_
og
7±1
. n_
konturort
20•ffinner
•if.
ee.e
s ;Hit
.
t
- • - er
IL1CkSel
fol.rJea:iso
-
.
obs
>
nun:ct(
Undal
faso
150
20-30';')
rac!
observasjotlar.
or
. Totalt
t a
grove
.
78
Don statistisk
med plottede
heregnede
foldeaksep
L2 og F, strukturer
2
faller 'rodt sancen
som vist i figur 26. Malma.lcsen
i Undal gruve faller også sammen med denne retningen.
Det undersokte
forcasjonen
viser
sprehhesystem
i gronnstenene
som nevnt et konjugert
Sprekkediagrammet
fra
overtjonn
sprekesystem.
i figur 27 gir et bilde av sFrehkefordelingen
onradet. Det frengar av dianramnet
for don transversale
foldefase
tilnarnet
(r,)
stunpe vinkel mellom sprekkene.
at lineasjonsretningen
halverer
L,
den
Dette er et forhold som er vanlig
også andre steder i den Kaledonske
fjellhjede(Roziberg
1967).
rta
o_Ls4
Sprckee.13r,
Totalt
95
rra ,,Try;-cis:;e-Licr
i Levertj
so::
t i
t
flora
L.1.1ve
fvor vidt
er
;fl.sjon.
1.
occv::sj()/1-1-.
stdve t:a1c1(
tnit
ro
non
I;;LYtr
Ii II;
s;
,
r ce;
v LnIcalan
en
1i
a
1-7-11m-]t.1,cc
1
2
t;ci-,resen:_ereren tz-f-Hjr:ro I. c Csse
79
‘
KOnklusjon.
Det synes etter dette klart at den transversale folderetning må være den yngste da denne foldefase deformerer akseplanene
(s2) trl hovedfolderetningen,
Folgende
modell
F1- fasen,
antas å representere
det tektoniske
hendelsesforlop:
Fase 1:fleruartene foldes etter tilnærmet
Foldestilen er tette overfoldede,
N-S lige aksen
similar type folder.
Fase 2:Det gamle foldesystem refoldes i en transversal foldinu
med akseretning VNV - OSO, Her er foldene mer åpne.
•
i figur 28 er et forsok på å gi et tredimensjonalt bilde av deformasjonsstilen i området.
om
Profilet på plansje 2 i vedlegget Gir et beErep
FremstillinGen
foldestilen
i den NO delen av feltet.
80
F,-akse
Undal form asjonen
Grense mettom
Stzren gr./Gula gr
Ittustrerende Frakse
F,-akser
N&cemnd
da.Gvarflate
e
•
•
-c:LIcese
F i.;
3it
! Ls\t'st;
Er(t:
ti
I I
Col±Lsti
Isn
81
TV:
KAP.
en
16. Av disse
i alt
komster,
undersukte
det
Innen
kisfore
en rekke
område
er det
er det
bare
Undal
har
hatt
og har
at den
storrelsesorden
slik
I.
hALMGEOLOG
cr av
som
gruve
ii
ol.onot.
noen
interesse.
har
arbeidene
til
Eldre
data
gruve
skriver
scg
rap-
fra
i
er utlj,nt fra bergarkivet
son velvilligst
og kart
porter
Undal
vedrarende
vart
hjelp.
stor
til
1)26)
og
S.Foslie(1925
ellers)
i feltet,eg
&kde
forekomstene
ned
arbeidet
Uuder
N.G.U.
•
Sneno
og berginoniorene
alle
takke
vil
Jeg
i gruven.
arbeidet
under
neg
hjulet
bar
Aune
Inge
Stiger
og Greslien.
J.J.Janc-e
direktor
A/S ved
Gruher
ni'.digbet av Killingdal
til
stilt
fritt
er
og produksjon
drift
vedrorende
materiale
Nytt
for
hjelpen.
IFWAL GT2UVE.
overs:kt.
historisk
har vart
Forekonatcu
drevet
lave
•
som
har
son
dar
Senare
oc
- 76
1922 var
det
var
o3 grainu av den
til
tart
schi Ila.rdrevet
- 71
- 22.
ut ca.
I ficaJsencre
Unifteu
gru
var
en
shala.
i liren
for
nno
fra
1,0ha2
nt Ca glual
clno 5 sto
nt snerio(!fl
(!/-1
-
en borcd•
,
ris-ros
fcrekensr.
ri"
Jf=5~-Tra
-t1
lilLIrt illn
p,a kobbarLeprkedeL.
Grirdien kar
kiaN
oerie:ar
tEl
kis.
i to perleder
furela:liaj
kvoJal
i kortere
pn svoyclkis
!n) Pr10 tonn
tid bar
for.,•nsren
b_riftea
drevet
ved
kolFerverk.
firever av rvikne
vart
sJ'elte-
ved
deretrer
selv,
av verket
den
1715
sneltet
vart
tid
en kort
drovet
var
sweltehyt,re
1)66
uegnet
oc vL/T forst
kobberehalt.
Yalmen
bytte
1651
far
sideu
den var
kobberj,rnuve noc
sem
kjenr
ta~.147q--t
1 en ry
v 5;
;
82
Produks'onsdata
og gehalter.
Pram til 1922 ble det tatt ut ca. 40 000 tonn malm.
Driftsperioden
1952 - 59 ga
tonn, og i den siste perioden
en totalproduksjon
på ca. 145 000
gruva var i drift ble det tatt
ut i alt ca. 94 000 tonn malm. I alt er det drevet ut ca.
malm på Undal. Arsproduksjonen var i 1970 på
279 000 tonn
ca.
21 751 tonn.
Malmen kjores med jernbane til Killingdal
oppredningsanlegg
i Trondheim.
Grubeselskab
Det er en transportstrekning
A/S
på
ca. 85 km.
En generalanalyse
av Undal - malmen gir folgende
resultat:
33,4
Fe
34,8
cu
0,95
Zn
1,10
Pb
0,03
Co
0,009 F,
Ni
0,001 ;;
Bi
0,001
As
0,023 c,4,
Sb
0,005 5,
Se
0,091
5102
Analvrun
cf,
15,8
Al20
0,68
Ca0
4,9
Mg0
0,65
Au
0,1 gr./tonn
Aff,
7,0 L.;:-./tcnn
rUcaln
rå.salm
er utfort av 8tatf.,fsProvningsanstalf., Atockholm
i 1955.
rognes i stste driCtsneriode
snitt på ca. 0,9
Cu og.ca. 1
Zn.
å ha holOt ct, rjen.fem-
83
er
form
enets
Malnle
i
med
malmaksen,
godt
til
600
n.'etter
100
m.,
tverrsnitt.
stui)er
ca.50-
sammen
med
pk1 3 - 5 m„
j
70 m,
ca.
(F 2 )
var
i
m
-
60
mellom
regel
som
ligger
/
.kse
fasen.
ca.
på
ligger
2
tidligere
som
transversale
8 - lo m..
ri00
ca.
er
pa akseretningen
loddrett
faller
felt
i
opp
gå
lokalt
kan
men
retning
Mektigheten
middel,
som
akse
sammenhengende
i
Utstrekninjen
nalmen,
i
Lengste
fulgt
malmen
linjal
sral
lang,
en
den
for
foldeaksen
fallet.
med
Denne
ø.
mot
1970 var
sommeren
Fran
som
'form
har
gruve
Undal
linsefornet
tilntsrmet
nevnt
dinensjoner.
Molmarealet
3) . Storste
plansje
3.
i
dagen
til
avstand
vertikale
gruven
1970 mellen
eg
400
450 m.
Undal
og
i
hengen.(se
over
m.
120
3) , viser
(plansje
Disse
obs(sr‘o
tre
ealmen
Par
retning
men
OiS
sjoner,
n
imLv5er
6 -
spranjhavae
I
i
var
s:.eo
fertsetLelsen
m.
10
n:c;I
s tr.r:ue
1y6,-;
det
etJer
so.t.t
r<,1-1:dstr.r,
i
te
plansje
st
erin
nivA.
11,!re
for
er:,0117t
en svii.kisni_ne
r,
.ile;sc.r,
rer1;;:t
3).
ca .300
(2-.;
o 1Hlegt
.
to
ved
unjor
.r1;:se ,
f[idele
er
4) tY_)ts.
fig.2y).
rosolitt
so:-;
knn.
stoper
og
nermeste
dc
den
tidligere
nevnt
1Tfl
ni
inngs
ned
sa=bn
noye
er
son
malnen
maltsen
undulaajon
svak
277.
nivå.
over
larl;;s
s
av
av
kile
av
henger
ga r
tycic
3) er
like
"svar:tlins-i ttstImen.(s-
en
oLson7ert
det
neo
niva
p-
Særlig
er
i
LLreasj
cnv tektonikk.
sk[ret
tykk
igjen
ganske
en
undulasjonen
lineasjensretningen
skrå
- 5 m.
sannen
malmItnjalen
Denne
akse.
lenL,ste
malnen
horsonalprojeksjonen
av
fremgar
det
Som
plansje
2
en
av
loper
legeHer
to
De
sidestenen.
277 (se
niva
og
legemer
adskilte
to
i
splittet
105
niv:t
ellom
er
trondhjemitt-aplitt.
av
ganger
fin]cernige
277 m.f.)
(165, 227,
nivåer
flere
På
horisontal
3)
plansje
og vertikalprojeksjen,
4 og
plansje
blokkdiagram
100
ca,
gronnsten
fornasjonens
Undol
ned
formasjonen
tilhorende
svartskifer
i
helhet
sin
i
ligger
Malren
s
alnans
n1
1.,rij;do
ver
s
].;
115
H'eren
ni.
Fig.29
Snitt
gjeinnmi malmen
vinkelrett
pa lengste
akse
i nivå
44.
:,15.lestokk 1 : 1000.
flalnens mineraloEtx.
lalmlegemet
ikke
fra
iakttatt
heng
til
har
en svmrt
vesentlige
ligg
eller
variasjoner
mot
Mineralinnholdet
homogen
samnensetning.
i malmens
pet
mineralogi
er
1Fverken
dypet.
er fulgende:
Magnetitt
('e 0 )
Svovelkis
(To59)
.facnetkis
(FeS)
3 4
Zinkblende
(ZnS)
Kobberkis
(CuFeS2)
Narcasitt
(FeS2)
'agnotitt
er det
eldste
ineralet
o-ptrer
som
Krystallene
store
er sterkt
bevegelser
eller
nineralfasen.
ved
mineral
idionorfe
oppknust,
i kornene
hovedsaklig
krystaller.
enten
introduksjonen
Sprekkene
sulfidnineraler,
i forekomsten.
ved
tektoniske
av den
snIfide
er fvlt
svovelkis
mod
og nagnot-
kis.
Svoveltkis
_
r kv;t iuativt
for,keHsten.
idieerfe
_Ineralet
krystaller.
sulfidrason
og toualt
forekomsten.
det vilkcikste
omtrer
net
er deL
det
nest
Svov:ilkison
titicornenie
o
manotitten
fertnenzt
langs
for
rdcn
eg
fyller
det
oldse
eldste
re:_nera1_i
oesto
sen
mLnoral
min,ral
i
i
s:2rei.*or i ne:;ne
av serekono
rstattet
er
av svovelkis.
85
forekommer
i
Mineralet
fortrenser
ofte
enn
disse
mineraler
fortrenger
langs
sprekker.
Ofte
i
magnetkis
forekomster
malwen
Undal
-
Undal
iakttatt
satte
er
Jeg
som.
"Rorostype"
som
han
har
imidlertid
ikke
i
tilfelle
Marcasitt.
I
20
nivå
•
cellcm
iiiogorfe
fyller
stokke
t gjenrom
kobborkis
g,en
svovelkis,
do:y
freatr
på
de
csed
ag
er
fenemen
varltC
Lt
av
inaeslutniglger
alle
i
vanli
svovelkis
magnetitt,
bade
blareforgede
er
kobber'ais
Minegalet
svevelkis,
av
horn
magnethis.
og
nalgen
rettig.ere
rihere
rr
ortsHneraleue.
andre
oket
sv
isanhold
rs zirigdende
av
del
en"hpefyselignende"
forehcsg
Zink'gleg•H
crte
kar
K.Lnoralet
er
kara
p
sar:e1:1
SOH.
cfvp
eristis
rerleks,
I
som
er
tahell
iaktatt
6 er
og.
visL
de
en
vLktigste
ov
rsilct
ovor
rvorre
Co
daca
ertsg
for
c
og
er
ilerte
giagnetkis.
2H-).
nivå
uklar,
grundmssge
uregeircessig
son
forekom6e
Kobberkis
er
notstridende,
ofte
er
ofservasjonene
os kobkerkis
zjnkblende
cellom
Aldersrekkefolsen
og
Ofoten.
i
Hafjelistuva
fra
3.Foshie(1950)
av
beskrevet
er
forhold
Lignende
marcasitt
til
magnetkisen.
i
spalteflater
lanss
fra
preparater
ocv magnetkis
cm-vardlins
iakttas
d.v.s.
gruva,
enkelte
i
det
kan
opp,
os
mot-
Det
foresående.
av
deler
dasne
de
rra
preparat
noe
det
i
nevnt
son
ofte
derimot
klassifiserer
også
zinkblenden.
fortrener
enn
eldre
være
å
for
av
magnetkisen
at
inneslutnnger
blareformede
zinkblende
regner
C.W.Carstens(1930)
og
zinkblende
også
masnetkis.
av
korn
storre
i
6agnetkisen
steder
flere
opptrer
som
kobL;erkis
særlig
Fegge
kobberkis.
og
zinkblende
bade
eldre
tydelis
er
Magnetkisen
anisotropi-effekter.
sterke
mineralet
viser
Ofte
sprekker
lanss
svovelkis
korn.
idiomorfe
storre
i
malmen.
i
mengder
mindre
Magnetkis
sse,
sgrl.
86
Tabell
6
Vickers
Yineral
Andre egenskeper
Reflektivitet
hardhet
Jryst.
Raznetitt
21,0
Store idjomorfe
Svovelkis
5,5
Oftest idicriorfL utViklet
Sterkt anisotroot
42,0 -
::aznetkis
Zinkblende
250
196
17,6
hobnerkis
baS
44,2
red indrerefleks
Sekunch.rt orry. prod. langs
spalteflater i mag'netis
5217
nedenfor
de to trekantdiagra=ene
mineralo,iiske sanrensetning
er frenstilt
til nassivralren
i Undal
+
Zinkblene
Kobblicis
:agnetitt +
Andre sulfider
den
3 ,
Fig.3flA
Fig
, 30i;
Jt-rnsuifider
Jernsulfider
Gangart
VLset:
Viso
sc:!::
r- sit:::
isetnin:,:
av
mns-
iv:
n
c,t-tnin.,;(•;
t
ro,ter„
fl
1d on
p , TIo4-lanoti.
,:aa
ot
:ii:1_7-:en
gan;:art
.-;,:, av
.
12
-
-,art,
,
87
JVIZIGE "GRUVErt" CG SKJ:72P,.
Innenfor
Ved
noen
slik
det
skjerp
er det
utstrekniw
skjerpene
Syd
omtales
i hans
11.
crover
undersakte
folk
7 er citt
oversikt
men
ikke
anvendes,
i oistriktet
En
som
i en
del
av
gruver.
i S.Zoslies(1926)
ocsa kort
er
:elbladet
fortegnelse
omtalt
av C.fucce(1910)
Rennebu.
en oversikt
TaLellen
oven
kan
skjerp,
oc malmforekomster.
til rektan
onnade.
en rekke
provedrift,
gruve
er nevnt
av skjerpene
beskrivelse
koorcIinat,
en del
av
skjerpene
I taboll
det
utfort
likevel
- Norces
En del
omr.f.de ligger
at betecnelsen
De fleste
over
undersokte
over
onfatter
alle
skjorp
skjerpets
innholdet
av kismineraler
er omtalt
av
innenfor
navn,
kart-
og eventuelle
anmerkninGer.
for
nummer
han har
De skjera
For
igjen
men
Alle
skj-rpene
skjerp
n-=ore
og Vasli
og
rUsteY1
OP-
0-1
clin
kartet,
snm
omlale.
SDfln
er omtalt
lle
med
B.
om S,Foslie
av-
lv
sk
)Iekcrn
jec har
et nuflmor som
oGs-
ar
1.
i tabell
7, er det
skjerp,
plas3nn
er
Len
3
Eammerseer
en negor
;-en.
S1.-ar
intenst
en
ba
braH:
er
re
er
1.
e
v
1sra
v-.
-
hr;
talLe.c- er
-*
skjerp<
Det er Vcra
LekaILLeL
li
er merket
C.flogge
gitt
plansje
copfort.
crove.
1:( ,nrseten
for
or i tabellen
15 skjerpnne
fortjencr
om samme
cr det
fortecnelse
og de ondersokelser
dneic.,r seg
pa det Geolegise
i sin
anvender
besIrivelsne
at det
S.F'islle(1226)
av C.kug-,e(1910)
vedkenmenc!e
visnr
Av de
son
skjeig)et med
er omtalt
skjeres
navn,
Gjort,
sem
betecnet
sc,m1ecsn
et per
vikende
•
de skjorp
GEL e
steakt
r*
t
V
21.
Nr. Skjerpcts navn
Bergart Og
For=lon
125
124
1122
flo[-;.;t::1
'
-
F
2jerp
hcerael.(:)nes)f:kjer'.)
Cvartskifer
117
;Undal form.
:H:jerp
'DrceLer) skjerp.
:ern
Mørk skifer
Vorn.HI,Here
JTieer
rrube
'
Mineralinnhold
B
B
695,800
550,781
—. 572,75C
1 _
B 1550,707 '
— 556,674 I
ry,k,
Py,Mk,
B
510 723
Pv,Mk,
112
1B
118
B
—
512,778
488,662
116
:ivartskifer
rBuvann form.
I
121
INetw;edimenter
ifevertjønnform.
114 B
113
—
Liten røsk i skifer
Rustsone ca.15 m.
LL-Mk,
Py,i7:1(
—
—
Annmerkninger
—
— 541,644
— , 565,620
.
—j 568,u00
81].vann
for:n.
1
11 .1-7TiboiT
rruben
lflh=ereeLer
nkjerp
;Mt.OTteie
120
B Koordinat
Cu,
Mc
I kontakt m.Trond.apl.
Sedimentwrt utseende
Cu,
GTunnstoll+synk(6m.)
526,606
Mt,2Y,Mk, Cu,Mc
Py,Mk,Zn
Kort stoll(4-5 m.)
To synker,vannfylt
476,682
474,691
jlt,ry
Mt,Py
Jernverk nær ved
j'yritt,
rnetkis, Me = Marcasitt, Mt = Magnetitt, Cu = Kobberkis, Zn = Sinkblende
rir rarere fra S.Roslies(1926) fortegnelse over gruber og malmforekomster i Sør—Norge
ubr3.kkenfl beterner skjerp som er omtalt av C.Bugge(1910)
et miner-CHymbol scm er understrcket anrir forekomstens hovedmineral
~Wr".tg sk
mghmr'..~-~W
.
•
-1
89
Kobherkis
forekommer
bare i meget små mengder
ou helst som inneslutnjnger i litt storre korn
av svovelkis.
Vasli
7ruve. M.neraliseringen
er knyttet
til en mork
skifer i nuvann formasjonen. Den har muligens
sampenheng med
en 3 m. tykk gang av trondhjemitt - porfyr som
skjærer gjennom
skiferen ca.3 m. i det liggende av forekomsten.
Den mineraliserte sonen er ca. 25 - 30 m. langs
utgående
i strokretningen og ca. 1 - 1,5 m. bred. Strok
et ser ut til å
være parallelt med akseplanskifrigheen
(s2) i skiferen, X150
fall 60g mot 050.
net er utfnrt
en ferholdsvis
omfat tende provedrift.
nn
15 - 20 m. lang grunnstoll er anlagt samt en
6 m. dyp synk.
almen inneholder hovedsaklig svovelkis i en magne
tkis grunn masse. Svovelnisellopntrer til dels i store nryst
aller (2 - 4 mm.)
Det er observert SKI21mengder kobberkis.
Vora sk'ern.
Euvann formasjonens
formasjonens
Skjerpet
ligger
i svartskifer
tilhnrende
stratigrafisk
nverste nivå ec med ::evertjonn
ca. 200 - 300 m i det liggende av fore-
grOnnsoner
konsten.
:jineraliseringen er tilnrmet
parallell med den fremtredende s2 planstrukturen i omradet,
ON(1.
fall SOmot
Den mineraliserte senen har en tykkelse pa maksi
malt 2 m.
hvorav ca.
m. er impregnasjon i skiferen.
Ved dette skjeroet
er det utfort en noe mer omfattende
undersokelse enn ved cio to forega&nde. Det er
satt ned to snrå
synker. negge er fylt med vann. I strenretningen
det med ca.
15 - 20 m. mellomrom 3 rcsker,
Geojysisk nalmleting utforte i 1956 en geofvsisk
undersnnolse av 0erekomsten. ::alLngene (on
rapoort nr.1j6,125()
er ntrnrt ecter Turam - mrteCen. he gav ingen
rydeljg nosIt*ve
indikasjoncr cg resnitanet s6m helret
sjes å vere negativu.
ne to skjerpnie
i heverLjnnn
fo=asjonens
St. Olnys ,gruve cg Sliper skjern, er onnrtnneli
g
jerngruver, eg hovechtin?ealet, eg (9,-;sj:
1;in)
gammelt jnrnv
135): - 62.
St.hInvs
at viJ.:h211
skal vope
jernteern' ved Perdene
r taa
c
gny er,
vet sem
Titet ved er
Plan i årene
90
Diskus'on
av malmens
p-enese.
Trondheimsfeltet
problemene
omfattet
omkring
mcd
i årenes
lop,
om hvorvidt
dannelsen
stor
En rekke
er et av Norges
storste
av malrene
har
kisfelter,
i lang
tid
ou
_
vært
interesse.
tcorier
men
om forekomstenes
grovt
nalmene
sett
skal
har
genese
diskusjonen
klassifiseres
har
vært
frenmet
konsentrert
som
seg
syngenetiske
eller
epigenetiske.
Den videre
mal
som
momenter
å lette
som kan
de
i morke
framstillingen
ser
svartskifere.
også
skiferene
ut
skjerp
innleir3t
godt
frem
enn
har
område
en del
ligger
forekonstene
når
men
red
gruve
folger
13
ligger
Devertjonn
opotrer
syncs
F2-
henker
for
intenst
å liggc
Dette
borgarten
:eldet.
Juntagen
er
forhold
bandet
Dar
to
i områder
kislegemene
ced
å ligje
kom:
kvarts1tt
i storre
kenkerdant
sekundar
Lunkgste akse
annen
ut-
med
1
skifrijrbet
i malnlegemet
generasjons
foldingen
fallrr
Con
fasen.
av forc1tom.stene ligger
- eller
.arme(ly6a)
omradet
foldestrukturenc.
ikke
s2).
synes
foldet.
Denne
bevart
mindre
sttrk.
viser
I dette
omradet
skjurp),
en freintredende
foldeakson
transvarsalc
fle fleste
det undersokte
det
skjerp
karakter.
rclativt
som er intenst
(akseplanskifrigketen,
knyrnfl:
nevne
og Dovann
v:»rt sarlig
skiferen
kalt.:n i Undal
schists"
spors-
diskusjonen.
resterende
sedinontmr
av forekomstenc.
strekn:ng
sa=cnia
om dette
forst
unrsokte
skjerp
og Dovannet
i skifcre
i ntrrheen
samaen
det
til å vare
innen
deformasjenen
ningen,
jeg
under
De tre
Nertjonna
forekomstene
særlig
seg
skifere.
(Nertjonna
hvor
innen
pa å v:tre av primær
3, Alle
vil
vk:re av betydning
av skjerpeno,
tegn
konsentrere
hetydning.
16 forekemstene
i typiske
To
vil
er av fundamental
Fur
Av
diskusjon
Undal
er av don
i umiddelbar
fermaJjenones
eppFati
nrket
gronntener.
t er en
Uer,--,arr.rr
han
ro;:ekccster
til byeraa»rs.
ite
av smlfidma1mor
icr:
av enren
"....
da dissc
onc'Jrar
i til-
-
91
schists
its
ferm
the primary
modification
tectonIc
and
final
deform,:tions
I sin
kombinert
of the
suerke
påpeker
hun
tektenishe
Graphice
at metanorf
bevegelser
fullstendig
virket
som
et
Detne
ut under
i det
Forhold
understrekes
norfese
kan
vare
til
i Australia
Genflrelt
reg-ner dette
peker
Park
in r,otidn fro:1 burried
ssdirents
ra-7)..aor by reional
o,;sU videre:
a hydroth
i onr. dor
under
ha
red
sort neker
pa
og reta-
tilfelle
nod
Peko
s
sifutinfIcanco
to the
and
te reta-
actio,1 of uatnrs
by
tectonic
pa at:
the
hsnt
from
De saJ
processs
net=orphjc
a
forfattere
rav
fluid
set
nrovide
travel,
n1 systen,"
er av den
neiinng at
re::_i_enaletanorroson
bur(-arror.
Iy!CH
reaUive
P,T
"connate
g lutot
:»tallenc
Tle
ot ortsninera-
011ore
-.
-
,Jaters"
Loa,neatrent
fonTindelcd
b,aarter,
synca
at (
dermed
konsoliderihz
metamor:hisn..."
the retals
Gray(19)9h,),s,23 -24)
flra on
kan
63)
for å vnrc
either
"Aconpnnyinc:
which
avenre
akti.vurt
og det
drives
?: :-:acT:lar-lid(1)6!;,n.31 - 33)
esnecially
produciLJ
sedinent
N.T.
flori.hic :roc.,,ssos, and
spesielt
ved
; nurT,er of cjeolo,n4,-ists
attach
JI:OiA,-
ceoling
primme
en r,21:-.dannenda
hdlicton(1)66)
på
:aalne fore
i "sulyhide
av NoTle(1
trea.7ss ut av sedirenter
lenn
activily,"
transporterende
som
ble
vil
nietanorfosen,
at vann
sier
to the
rekrystallisasjon
av reta1lene
som var'tilstede
nesten
ni
to be ascrihed
but
Det vann
malren
are
naterial,
by hydrothurnal
konsentrasjon
en
oreformIns
de2osition
accompanied
dishusjon
med
source
0:ter
dct
nrnnan tas
n-11n H svnTu
er on
d2
t_
ti1sv,,nn
”sLl_
r ue
Sa1fid
sn
tis
-
sc:
s l:d foro
niln
0,
rly
AN.
'
Iy2'1),
92
Dåde
tektonisk
synes
;:larmo(1960) og Park
kontroll
til
stode
Innen
den
Ealedonske
at kisforekonstene
konster
Engge,
1967,
viser
folding
nellon
p.c.)
(nonent
3 og 4).
et vanlig
feno:en
kontrollert.
i nærheten
se også
hvor
alle
kjente
fcre-
av et skyveplan
J.A.TJ.Bugge,1964,s.129
sannenheng
av shyvesonen
oz Pui(1970
lokalisering
av d- orgivende
nellon
i de
- 121).
kisminera-
asLlige
p.c.)
deler
raoporterer
av kisforekomster
bergarter
i en sharp
Cjor
Svensk
onboynblz
fra
seg
side
ogsa
likeledes
innen
kan
trek.es
en
tydelig
og intens
onrallene,
fran
av grannstener
cjeldende
av crensen
Tilkny tni n en
et fenenen
l'ynset - flost-
for
(Poslie
1y57).Liznende
forekomsten
k0 for Jema
ligrer
at Jona-nalren
For-
i Stekeajokk
på
- feltet.
til
cronns tener
som
zjar
s
5, er
ne \rnt i noreent
se;; c-,jc
illende i regional
skal a
Trondhe ins Pc 1.Le t
Studerer
feltet
vist
nan
den
i fig.1,
i elle-
1 entyn
gjel::ea:!e inJen
Forholde
hetraktin,:
geole:jske
er det
hartskissen
i.,e.T;et
n r gronnhtan.
anire
over
Trondhelæs-
p;:fallencle na!lje kisforekoHster
deler
blir
av den
pula
(:a[a(Hin rra d,?n nyre
sem er utfcrt
i
Dishe
rerhald
haledeys!ce
u:nr slaende
når
Raytl»H.nr:
;ivr
gjea
fjelikjeHe
nan
tar
i
Gula
la 1),-.1dereLiP:nyttet
"Itorcs:-Fosj,cte L
1::fl p.c.,
1970
p.c.
YJ
ar:ifticfl
i tnr
iseros
red
l'nda
kilsti
170
p.c.,
de fils[fl
•innc,n C,nla :;ru ,
0:;
av
- Evikne.
Fra Grogn-Feltet
cgsP
er det
kontroll
fe 1te t .
sannenhenz
hold
onråde
fjellkjedc
en tydeliz
og boliccenheten
fl_lsen(197u
vancen
ligzer
modd.
Rui(1968)
Trondhe
undersokte
forutsetter
sJik•tektonisk
i Sulitjelnafeltot
av betydning
liscringen
i det
or tektonisk
er tilfelle
nuntlig
En
av kisforkomstene.
å vmre
Det
t4 Eacniarnid(1964)
1'
i
Ili•L'
Lin:±lyttlLrl
ri ,H);--yndt:
fy LH:
Lit
gru:yls t
Ran
(!cH,
ry...ral
1
son:
93
ler
kan
i gronnsteuere
av kis-
dannelse
ved
innvirkninj
ha hatt
av tungmetal-
innhold
om et primMrt
som
derfor
synes
Det
i gronnsten.
liuger
ou Skorovass
Tverrfjellet,
Joma,
Lokken,
våre„som
kisforekomstene
de storste
Alle
forekomstene.
n
the different
mentary
Leksdal
period.
We
Leksdal
pyrite.
folding
original
from
maLjmatic
which
sources,
etc.
zinc
of copper,
of "Che deusits,"
in some
found
added
contents
high
the rclatively
r:ay explain
gedi-
to the
been
ascendinj
solutions
other
solution
hds
thcre
Probably
the
is palbnjenetic
pyrite
crystaline
the
that
say
could
have
in the
processes
by metamorphic
pyrite
chain
from
originated
which
of solutions
out
erystallized
mountain
in the
deposits
pyrite
folrende:
til
det hele
konsentrerer
C.Pugge(1954,5.74)
Konklusjcn.
omr[olet betinf:et
sokte
prilp,re forekomster
.
tektonisk
netamorfc
"fluids"langs
screkker,
sklfrighetsflater,
fjellkjedefoldninjen.
Under
-;11nstim;efvskalsk
en en fei1it
ved
breIc
snm
sy,lfider.
Lovedsablij
det
slik
:nnlrer
for
\eCl T liv
L
(i-orelo5
f.cks.
iindensoIc:
I: g
V J
har
forhold
- hjemishe
som
foldoknmr
eller
logninme
det
innen
Yorekoms tene
snner,
av do mee::11forene
er avsatt,
at ten -etallene
fordelaktige
kndsningssoner
under
sted
i gronnsterene
av tungmetaller
snm
snmmen
i svartskifersedimentene,anriket
stede
til
var
primmrt
funhet
oj tek-
sulfider
er de sedimentmre
regionalmetamerfosen
Ved
dannot
av metamorfe
av en kombinasjon
under-
prosesAer.
toniske
mcd
det
inren
er kisfcrekemstene
oppfatninj
min
Etter
.
i
o
as s
.:eres
gemetisi: s.;m:
et
prosesser
onni.
telm
i et
iGini :eL;e rf•se
v'd
omlehs
,..v,Tenset I
r sum
rT-.y ?orl
:L re
e r irob 1
umid
t
(.r•
I I.mid i- re
-
C1'11,2/0,I.
li
911-
SA2•.ENURAG.
Onirdet
til
Derkr:ke-
det vestlicc
av svakt
rekke
til suprakrustalene
finnes
til
en.
opptrer
mindere
intrusjoncr
og trondhjemitt.
sjoner:
i feltet
nevertjønn
Buvann
Undal
nevertjann
Stnren
Gula
vesentlig
av kambrisk
shprakrustalene
Suprakrustalhercartene
mcd
bestdr
- bergarter
Elandt
henseende
kisforekomster.
I tillegg
av gabbro
i geolocisk
Derggrunden
shprakrustal
alder.
mindere
horer
Trondhjemsfelt.
metamorfe
under-ordovicisk
Soknedal
er delt
formasjonen
i 5 forma-
(yngst)
formasjonen
formasjonen
Skaumsja
formasjonen
Stavilla
formasjonen
formasjonens
gruppen,og
inn
(eldst)
bercarter
de øvrice
fire
kan
parallelliseres
formasjoner
horer
alle
til
gruppen.
Støren
i feltcts
grun .ens (Hevertjohn
vestlice
- østlitce deler
formasjener
Uergartene
morre
basaltiske
sure
nerdvestlice
best[Lr feltet
(Gula
erupsjoner
av bergarter
i Nevertjonn
L.vaer
synes
deler.
hercarter
I de sentrale
tilharehde
opplrer
oc
de ovrige
crupre).
vulkanitter
Vhlkanismen
formasjonen)
formasjcnen
og pyroklastika.
(keratofyrer)
a vere
lava
Underordnet
og innleircHe
en blanhinu;
av spilttisk
er vesenlic
av rolice
og eksplosive
metaceptrer
meLasedimehter.
suh-=:110
uthrudd
med
turier
oc acclomerator.
huvann
bestAr
samt
sjo
ay lyse
chkPlue
1
,!ete kvHrsiLter
:sjou;
-;jenLoHj.ende
med
represyn..erDr
benyttet
Alle
For:.-tsjun
le,
v
er vesentli
FtH(
-
j
jr,rn
i fjmIlkje(len
c!*(:c 0;;
v:
-Qut
1),:gy-L1-1*;'
i.1111 clut,
Irc,p:osrOL til
skircre
og
b-H;Ls::e vuILL!licter.
0;1 tidIL 7
sec.
sandLe
1:ar*in1Lh(ild.
løabjoed-D
en 5 I Ol i
ercarter
se;T
ne/T:artem.,
sedi=
formasjehen.-s
stri(!serler
la
St:tvffla
et
- og StvilLa
or.H.,'
mpta
-
95
Omradet har gjeanomgått
Hovedfoldefasen,
similar
minst to deformasjonsfaser.
eldste fase, har dannet
type folder som er overbikket
ligger invertert.
Feldeaksen
stuper mot S. Denne retning
hovedfolderetning.
liggende,
spisse,
mot V. Hele området
har tilnærmet
N-S retning
og
faller sammen med den Kaledonske
Akseplanskifrighet
er det mest fremtredende
strukturelement.
Annen foldefase,
deformert
den såkalte
hovedfoldefasens
boyningsfolder
strukturelementer
med akseretning
Største kisforckoust
og dannet slake
U-V og stupning
med tilnmrmet
Lengste akse i malmlegemet
aksen for den transversale
Kismineraliseringen
fase, har
mot O.
er Undal gruve som ligger sentralt
i feltet. ;almen har linjalform
tvørrsnitt.
transversale
linseformet
fulder sammen med folde-
foldefusen,
antas å være betinget
av en konbi-
nasjon av metumorfe
og tektoniske prosesser.
Under regtonalrtamorfosen
er primiere sulfider
svartskifersedimentene
basiske vulkanitter
tektonisk
- årsaket
tungmetallene
- kjemiske
betingelser
av de metallførende
er avsatt, hovedsaklig
navz,2rendeleicsteder,
"fluids"
i de
langs
soner.
fysikalsk
en fellinG
av tungmetaller
anriket som metamorfe
fordelaktige
Gunstige
og primninnhold
fra
har så for-
losningene
som sulfider,
slik at
pa sinn
96
LTTEdATI2ZHENVI
Darth, T. F. W.
(1966) :1ineralidentifikasjon.
tetsforlaget,
Dugge, C.
John Wiley,
1962.
New York
Erybni, I.
Petrology.
(1962) Theoretical
Universi-
Oslo 1966.
(1910) Fjeldby:;n1ngen inden rektangelbladet Wennebus
ortraade. N.C.U. nr.56
N.G.T. bd.27
(194H) Kisene i fjellkjedon.
h. 1 - 2.
(1954) nen Kaledonshe
fjellkjede
i Norge.
N.G.U. nr.
EI1JICe,J. A..W.
(1964) Hva ro
er fjellene vre?
Kjetti, flers:v.,Netallurgi
canoron, E. N.
New York
Carstcns, C. W.
1964, bd.24,nr.6-7.
Jobn
1:icroscopy.
(1961) Ore
1961.
(1919) r;eologisbe undersohelser
Xrbok
omegn.
(192)
TT,dsskr.
i Tronbeins
191? og1919
TrardH
itversli:tovc;t-
.:s feL
e ts
ksl.
bergbyc;Hin
Sels;:.5::r.1919 nr, 1.
(1921) ner
c:Hovicjsc*e
in dem TroniLjc
c
et. -
oho
Stib-11.on
b. 3 beur)1
(1o2))
b;obi
ot.
1.
r
-t
tQiit
1222, bj.
97
C. W.
Carstens,
des
der Kisvorkommen
(1936) Zur Genesis
Det Kcl. Norske
Trondhjensgebietes.
Selsk, Skr. 1935, nr.11.
Vidensk.
Deer, Mowie
(1967) An Introduction
Zussan
Elliot,
R• D.
Cowan, D. R.
J.
(1966)
grecnstone
The gcnesis of the Peko orrhody.
The Anstralian
institute
:1inera1ogy, Proccedincs,
Foslir,
S.
group,
Norway. N.G.T. bd. 26
Jotunhcimen,
Elliston,
of the anphibolites
(1966) The petrochemistry
of the holleindaten
11
1967.
Eondon,
Lencmens,
Ninerals.
Forning
to the Rock
of
no.21a,
june 1966.
(1925) Syd - Norges tgruber og 1-.1[:lnforckonster. N.G.U., nr, 126.
(1926) Norges svovelicisforekrmster.
127,
nr.
N.G.M.,
(1950) Swe
:ene ::arcasite ReplacLwg,
Fyrnhotite.
N.C.T., bd. 23.
kart:"Nansyatnet
(1956)-Ccolo
rcd en del
av flur,yningsflAg11"
Goldchi
it, V. :,:. (1915) Deolo
oc
Die
1:1ksLIIL
se
SLc.,
1,
Geol
j i-
:Nenslchu
TIT.
::n1H:HLI.iH;L:7*-H.ers.
.-Nat,
flHH7t.t
dgn
Geb:nge
V.des::.Sc1-;h.S
'
Ofl ::orr(nT;
des
schieCer
(1916)
(:,»ssfdiic
cbr:e
im
;
sh-p truj;rar.hische 3turiir:n
:v,,est
I
1•1 ,nr.ln.
98
(1959) The Future
Gray, A.
of !!ineral Exploration.
Inst. of Mining ånd Netallurcy
vol. 68, pt. 2.
Trans.,
(1873) Forekomster
Helland, A.
af Kise i visse Shifre i
Norge. Universitetsprogram,
Kenningsmoen,
G.
(1965) Vitonskapelig
1873.
1954.
forfattershap.
Universitetsforlagot,
(19510 Sedimen5ary
James, H. L.
Christiania
(1955) On navn pU sLratigraflishe en!_leter.
N.G.U. nr. 191, Årbok
Houg, 0. A.
(London)
1963.
facies of Ironfornation.
Econ. Geol., vol. !f9.
(1959) Optical
Korr, P. F.
Nineralogy.
1959.
New York
(1371) Om Trondhjems
Kjerulf, Th.
NcGraw - Pill,
stifts geologi. (I).
Nyt. Mag. for Naturvidesk.,
(1376) Om Trundhjens
hd, 1P , h.
stifts goologi
Nyt. Mag-. for YatLrvidesk.,
bd. 21, h. 1.
(1960) en the pos ible genetical
Narno, V.
between
sulphide
(II).
relationship
schists ahd ores, Inter. Geoh.
ConL,:ress.PArt XVI, Genetic
iZeport of the Tweuty-First
Problems
of Ores.
Sassien Forden,
Kjobenha-en 1)60.
Naumanh,
(1-,2:1)Fsitra:e
C. F.
Leipzig
Nilsson, G.
1
onntnis:a :.orlo,;ens
II
.
(196:it)
Ec,r-
\-(Isa; rrl
Jr!:Et
Lnom Pl2sjrorr1nst
ILen.
ti
(in65)
Li.On
i nord-
.C,
of ore
OeHt;1.
5
r
t
, vul.•
Park,Jr., C. F.
A.
(1)!j!) Go)
(1)';'))
jec!:
Yor•I:
. Erc]
PI
San Fraro!
Patfri
.
1 1P i.
aTt(1,
ar! Len!!.ca1)e
ntr:r.-
ro t
99
Pettijohn,
Ramberg,
Ramdohr,
F. J.
(1957) Sedimentary Rocks. Harper & Frothers
New York 1957.
"
(1967) Kongsfjell
I. B.
P.
- områdets
geologi,
petrografisk
og strukturell
i Helgeland,
Nord - Norge. N.G.U.,
en
undersokelse
nr. 240.
(1955) Die Ertzmineralien und Ihre Verwachsungen. Akademie-Verlag, Ferlin 1955
(1890) Geologiske
Reusch, H.
Trondhjems
Selsk.
1890, nr.7.
(1968) Geologiske
sokelser
fra
stift. forh. i Vidensk.
i Christiania
Rui, I. J.
inkttagelser
og petrografizke
under-
i traktene rundt Killingdal
grubeii
Alen, Sor - Trondelag.
Forsck på å lose genetiske
forbindelse
Universitetet
11.
L. U.
i mineralogi
i Oslo, vår
og petrografi,
1968.
(1962) Erzlagerståtten. Kurzverlesunen
EinfOrung und Wiederholung. 4. oppl.
Gustav Fischer
deSitter,
i
med kismineraliseringen.
Hovedfagseppgave
Schneiderhohn,
vroblemer
Verlag,
(1964) Structural
Stuttgart,
geology,
2.ed
zur
1962 .
• -cGraw -
Hill, New York
Slemmens,
D. F.
(1962) Determination
plutonic
of Volkanic
FlPgieclazes.
Four - Axis Universal
of America.
Using
and
a Trce - or
Stege. Geol.
Spesial Papers, ur. 69, :,ew Tork
1962.
Strand, T.
(1945) A meted of counting out petreflahmic
diagrams, N.G.F., bd, 2!t s.112 - 113
(1956) i..vatnet
fjell.
mnden
nv. 196
AHJ av
rititr;s-
100
(1958) Greenschists
Strand, T.
part of helgeland,
from the scuth-eastern
thcir chemical
mineral
facies and geological
N.G.U.,
nr 203,
(I 0.Holtedahl
Streckeiscn,
A. L.
setting.
1960) The central
part of the Trondheim
composition
and eastern
region.
nr.208
(1967) Classification and Uomenclature of
IL,leous Rocks. Noues Jahrhuch fdr Mineralogie
bd. 107, h. 2.
Strem, H. C.
(1825) Geognostiske
bemrkninger
i det norden:jeldske
Mag. for Naturv.
Pergymrksdistrikt.
V,1825.
(1965) Gnolo[;y of the :.!ostadLiarka and
Torske, T.
Selbustrand
Trer,
W. E.
(1959)
Area, Trondelag.
Schweizerbart'sche
Stuttgart
VerlagslnkchLandlung,
1959.
(1963) Stru'cteral Annivsi.s
Tectonitcs.
A. E.
:.:cflraw- ELI1,
)9ry[
16:(1.
A;cad. !:art(11.,Inl.
,
T h.
1.ed., 1963
(1899)
, nr.
1'.i3?‹91-0:(0Est:,
1:tn
(1i27) 3liLjtL»fllt
nr.
Scandi-
ve9s1c,J.Vetens*.-
Gell - Storea - jeind
Vo,p
c,,ta.c.orp:jc
(18T6) Gr L rIh 'a7en af det Centra1a
naelcns
J.
Yineralc.
• J.
Weiss, L. E.
Tbnieben,
nr.259
Tabe 1 1en zur opti schen Eestiztmun;-;
der Gesteisbildenden
Turner,
om Værkerne
5.
c
1 projck:
. 1-geb1a1 1 '9
r
171
5
petr.) -
101
Vogt, Th.
(1941) Geological
locality
notes on the Dictyonema
and the upper Culdal
the Trondheim
area.
District
in
1940 bd. 20,
h. 3 - 4.
(1945) The r;eolgy of part of the Holonda
Horg district,
a type area in the Trondheim
region. N.G.T.,
Winkler, fl. P. G.
bd. 25.
(1965) Petrogenesis
of YetaiJerphic Roc1cs.
Springer Verlag,
Derlin
(1970) Abolition
of Yetamorphic
Introduction
-
1965.
rncies,
of the four Divisions
of
:eta:Jorphic stage, and a Classirication
based on Iso,grads in Coon
Nencs Jahrbuch
Wolif, P. Chr.
Pncks,
ffir
nr. 5 1970
(1967) I "Studies in the Trondheim
Central
T.:orYegianCaledonides
Rejion,
JI." Ceoloy
or the :.:er.iker
area as a key to the eas(d-n
part of the Trendhein
region.
N00.U., nr.:»45
2
PLANSJE
350G
3000
/4 ,
;, I
''
207
i..
I'
1:,
1
,.. -
'50
/
/1
d,
i iti/
./ •
1,,
• , , "
,, ,i,rt
'
•
/
, /
/
/*#
',
,i
P
/
1
k
:•.1,
Malestokk
0 km.
1
2
3
4
/
/
,i;
is
•', , ;
;
,
/
1
'
i
...
/
- -.. /
, -
1 1
I I
1
I
I
I
I
1
,
'
1 i
I 1 1
i 1,
Elgshoug-',
tiemna1,
,
/
. ,/
•-
,
/
/
•;‘) ,
Hallgutu- (....
i
kjøten iff
1C00 1/N
/
/
/
/1
/
/
1 i
, •
,.../.
,,
,
i
,
1
1
I
/7'
I
‘
1
..
t i
;
I
.
, I 1
I
I
i
t . i
I
r I
I
ill
1
IM
I
;
i
0521.
1 ',3omI
.asen
,
1:50000
5
6
7
8
2/1
fra Sokna til Blomasen . Hiiryden overdrevet i forholdet
Profit AB,
kart, plansje 1 .
Fargekpde, som pa det geologiske
normalt pa foldeaksen
lagt tilnærmet
Foldeaksens fall : 331 motSSV. Prof itet
9km
PLANSJE
•
PLANSJE
5 K A UMA
3
111
GRØNNSTEN
.4SPInu
5VAPT5KIFER
fQ
UNDA L
N I VA?20"
HORISON TAL & VERTIKAL
PROJEK SJONER
M LESTOKK
1: 2 000
KJENT MALM
ARG
R
SAMM N EGN T
1
A V
PER AKSEL
LINDBERG
4.^1
- N1VÅ 4 4
N I VÅ 70
N VÅ 90
- 100 N1VÅ
N1 VÅ
ALL AN
I
1
130
150
N VÅ 165
FOR KAS7NIN
- 200 '
N1 VÅ 227
NI VÅ 240
- 250
N1VÅ
252
N VÅ 25
NI V2 177
-4-ci---
NIVI
250
- 300
NIVI
NIVÅ
335
—14-
- 350
FORKA 5 TNING
50A
0
100 A
/500
0
200
250t
60N t
40 N
20N
4
205
40 51
4
4
4
4
ce
em.
•••<
0
o‘
kr,
-
105
AL
-
GRUVE
v;)
in
h
h
h
300 ,0
315
T R
PLANSJE3,