Tekniske fag - Fagskolen Tinius Olsen

Tekniske fag
Vi utdanner
mennesker
Norge
trenger
Yrkesrettet høyere utdanning
Bedre
jobb­muligheter
med fagskoleutdanning
Opptakskrav
Det generelle grunnlaget for opptak til toårig
teknisk fagskole er:
a) Fullført og bestått videregående opplæring
med fagbrev/svennebrev.
b) Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev,
og med realkompetanse i felles allmenne
fag tilsvarende læreplanene i Vg1 til Vg3 og
yrkesfaglige studie­retninger.
c) Søkere som kan dokumentere at de skal
gjennomføre fag-/svenneprøve etter opp­
taksfristen, kan tildeles plass på vilkår om
bestått prøve.
Søknadsfrist
Søknadsfristen er 15. april for alle skolene.
Fagskolene er unike
Fagskolene er et yrkesrettet alternativ til høg­
skole hvor studentenes læring og kompetanse
utvikles i samhandling med hverandre. Prosjekt­
arbeid er en viktig arbeidsform i utdanningene.
Prosjektene er tverrfaglige, og studiet avsluttes
med et hovedprosjekt i samarbeid med
næringsliv og/eller kommune.
Tar du fagskoleutdanning, får du en kompetanse
som er sterkt etterspurt og du vil legge grunn­
laget for en spennende karriere.
Gjennom tekniske fordypninger tar studentene
teorien til mesterbrevet.
Etter en fagskoleutdanning i tekniske fag, har du
mulighet til å studere videre ved en høgskole.
Samarbeider om det faglige
På Østlandet er det fagskoler på følgende
steder: Oslo, Gjøvik, Horten, Porsgrunn,
Kongsberg og Fredrikstad.
Skolene på Østlandet samarbeider om det fag­
lige tilbudet for å sørge for at studentene får en
best mulig framtidsrettet utdanning.
Tett kontakt med næringslivet
Alle skolene har tett samarbeid med nærings­
livet og kommunene i sin region.
Faglig utvikling av studieplaner og bruk av
gjesteforelesere innenfor de enkelte fordypninger
involverer studenter, næringsliv og kommuner.
Dette er vesentlig for å kunne gi alle parter ønsket
kvalitet.
Heltid, deltid eller nettstudier
Utdanningen har en varighet på to år ved
heltidsstudier. De fleste skolene tilbyr også
deltids- og nettbaserte studier, da med lengre
studietid.
Generelt
Ta kontakt med den enkelte skole for å få
informasjon om deres opplegg.
Slik søker du
Det er et samlet nasjonalt opptak for alle
heltidstilbud innenfor teknisk fagskole. I tillegg
er det mulig å søke på en del nett- og deltids­
tilbud. Dette gjelder også helseutdanningene.
Når du søker på fagskoleutdanning gjennom
det nasjonale opptaket, søker du elektronisk på
www.vigo.no. Dette krever likevel at du sender
nødvendig dokumentasjon direkte til skolen du
har ført opp som ditt første ønske innen hver
fordypning.
På www.fagskoleopptak.no finner du
informasjon om elektronisk søking og hvilke
dokumentasjonskrav som gjelder.
For spørsmål om utdanningen og annen
informasjon om tilbudet, må du kontakte en
av skolene som har tilbudet. For spørsmål om
søkingen og om Vigo.no kontakter du:
Nasjonalt opptakskontor for fagskolen
[email protected]
Telefon 51 51 68 85
www.fagskoleopptak.no
Studielån og stipend
Utdanningene er godkjent av NOKUT
(Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen),
og studenter er dermed berettiget lån og
stipend i Statens lånekasse for utdanning.
Heltidsstudium ved de fylkeskommunale
to­årige tekniske fagskolene er gratis, men du
må selv bekoste læremateriell som bøker,
kalkulator, pc og spesiell programvare, kopie­
ring osv. I tillegg kommer eventuelle kostnader
til laboratoriemateriell. Noen skoler er med i en
studentskipnad som legger til rette for student­
velferd. Det er en liten kostnad for hver student
forbundet med det.
Velger du deltids- eller nettbaserte studier,
er det som regel en studieavgift for de ekstra­
kostnadene dette medfører. Ring skolen for
detaljer.
Husk at selv om du søker elektronisk, må du
sende all dokumentasjon til skolen.
– Fagskolene er viktige som tilbydere av etter- og videreut­
danning til fagarbeidere og studenter som ønsker seg
en yrkesrettet utdanning. LO er med på å utvikle fagskolenes
rolle i det norske utdanningssystemet.
ROAR FLÅTHEN, TIDLIGERE LEDER I LO
Yrkesret tet
høyere
utdanning!
Her finner
du oss
Fagskolen i Porsgrunn holder til
på Kjølnes. Nærmeste nabo er
Høgskolen i Telemark.
FREDRIKSTAD | GJØVIK | HORTEN | KONGSBERG | PORSGRUNN | OSLO
Fra kantina ved Fagskolen Innlandet, som ligger sentralt plassert rett utenfor
sentrum av Gjøvik.
4
Østfold fagskole i Fredrikstad er samlokalisert med høgskolen og benytter felles tjenester
innen bibliotek, kantine og laboratorier.
Den nybygde Kuben yrkesarena på Økern
i Oslo har et hyggelig studentmiljø med ca.
750 studenter.
Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med
Horten videregående skole.
Fredrikstad
Østfold fagskole er en del av et større
kompetanseområde med høgskole og andre
kunnskapsbedrifter. Skolen er samlokalisert
med høgskolen og benytter felles tjenester
innen bibliotek, kantine og laboratorier. Fag­
skolen er plassert sentralt i Fredrikstad, med
kort vei til blant annet offentlig transport.
Gjøvik
Fagskolen Innlandet ligger sentralt plassert
rett utenfor sentrum av Gjøvik. Det finnes 4000
studenter i dette området. Gjøvik-området er
ledende innen industri og handel på innlandet.
Næringsklyngen på Raufoss er internasjonalt
kjent og en god samarbeidspartner for fag­
skolen.
Horten
Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum
og er samlokalisert med Horten videregående
skole. Skolens maritime avdeling er samlokali­
sert og samordnet med Høgskolen i Vestfold.
Horten er med sine drøyt 4000 studenter en
attraktiv by og et viktig knutepunkt på Øst­
landet.
Kongsberg
Fagskolen Tinius Olsen kan fra sommeren
2015 tilby nye lokaler i Krona; Kongsbergs nye
kultur- og kunnskapssenter, som ligger i Has­
bergtjerndalen på Vestsida. Lokalene er plan­
lagt sambrukt med Høyskolen i Buskerud og
Vestfold. Lab’er og undervisningsrom er utstyrt
og designet med nyeste teknologi.
Teknologibyen Kongsberg er den interna­
sjonale småbyen med sterkt fokus på utvikling
og kompetanse. Her finnes noen av verdens
fremste teknologibedrifter.
Porsgrunn
Fagskolen holder til på Kjølnes. Nærmeste
nabo er Høgskolen i Telemark, som bidrar til et
bredt kompetansemiljø. I Grenland er det et rikt
industriliv med stort behov for arbeidskraft.
Oslo og Akershus
Fagskolen Oslo Akershus ligger i den nybygde
Kuben yrkesarena og har et hyggelig student­
miljø med ca. 750 studenter. Arbeidsmarkedet
i Oslo er svært godt for fagskoleutdannede.
Fagskolen Oslo Akershus har avdelinger på
Bjørkelangen, Strømmen og Rud.
Kongsberg kultur- og kunnskapssenter Krona ligger i Has­
bergtjerndalen. Nybygget skal bl.a. romme Høgskolen i
Buskerud og Fagskolen Tinius Olsen.
5
BYGG OG ANLEGG
– Vi stiller
sterkere
OLA SANDUM (24) fra Fyresdal, MADS KJÆRNES (21) fra
Nøtterøy og MADELENE HOLTAN (24) studerer bygg
Ola Sandum fra Fyresdal, Mads Kjærnes fra Nøtterøy og
Madelene Holtan fra Skien har alle klare ambisjoner med
byggutdanningen på fagskolen. Madelene har fagbrev som
maler og sikter seg inn mot en administrativ stilling som
salgsingeniør, byggesaksbehandler eller til­svarende. Ola
og Mads er begge tømrere og ønsker nye utfordringer etter
å ha jobbet et par år etter læretiden. Mads vurderer en
karriere innen forvaltning, ved­likehold og utvikling, mens
Ola ser for seg en framtid som byggleder, prosjektutvikler
eller konsulent.
– Det som er spesielt bra med utdanningen her, er at vi
lærer utrolig mye av erfarne medstudenter. Fagskolen åpner
mange dører, forteller Mads.
De tre vil trekke fram prosjektoppgaven som spesielt
givende. Her har de i fellesskap prosjektert en tomannsbolig
– fra stikking av tomt via søknadspapirer til markedsføring
av det ferdige prosjektet.
Bygg
Fagskolen Oslo Akershus
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen Telemark
Østfold fagskole Bygningsvern
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Bygg og treteknikk
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Anlegg
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
Klima,
energi og miljø
i bygg (KEM)
Fagskolen Oslo Akershus
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
BIM-tekniker
Forvaltning, drift og
vedlikehold av bygg
Fagskolen Oslo Akershus
Østfold fagskole
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
BYGG
KURSKODE FTB01H/D/N
Utdanningen vil kvalifisere deg til
jobber innen blant annet bygge­
ledelse, konsulentvirksomhet,
offentlig bygge­saks­behandling
eller selvstendig virksomhet.
Studiet er utviklet i samarbeid
med bransjeorganisasjoner og
tilrettelagt i henhold til behovet
for mellomledere innen bygge­
næringen. Arbeid med praktiske
prosjektoppgaver er en viktig del
av opplæringen. Prosjektene vil
i stor grad være tverrfaglige og
gjennomføres i nært samarbeid
med næringslivet. Studiet vil gi
deg det nødvendige grunnlaget
for å få mesterbrev.
BYGG OG ANLEGG
– Gir større
frihet
MAGNUS SVENDSEN (29) og​ JON ROALD
JOHNSEN (30) studerer BIM-teknikk
Med fagbrev som blikkenslager og 11 års
fartstid i arbeidslivet, valgte Magnus Svendsen
å ta ett års videre­utdanning. Han studerer til
BIM-tekniker sammen med Jon Roald Johnsen
fra Kristiansand. Målet er å stå friere og få flere
muligheter i arbeidslivet etterpå. Begge for­
teller at det er mye å lære av hverandre og
gjennom prosjektarbeidet. Studentene er enga­
sjerte, og prosjektløsningene er lagt tett opptil
hvordan det fungerer i næringslivet.
BIM-I tar imot søkere med fagbrev innen
elektro og VVS. Det betyr at man kan søke på
BIM-I som elektriker, rørlegger, VVS-montør
eller lignende. Studentene på BIM-I lærer å
modellere tekniske installasjoner i et bygg samt
å kvalitetssikre de digitale modellene. Det er
i markedet særlig stor etterspørsel etter
BIM-teknikere fra BIM-I.
BIM-TEKNIKER
KURSKODE FTB06H + FTE04H
En BIM-tekniker modellerer
bygningskonstruksjoner og tekniske
anlegg i 3D-modelleringsprogram.
I BIM-studiet får du opplæring i
DAK-modellering (Data Assistert
Konstruksjon). BIM kalles også for
BuildingSMART, og er den nye
elektroniske måten å samhandle
på. Gjennom BIM-studiet får
du blant annet kompetanse i
3D-modellering og 2D-tegning,
digitale verktøy, presentasjon,
byggfag, kommunikasjon og
matematikk, samt elektronisk
samhandling.
– Det er bra med så
mange forskjellige faggrupper som studerer
og jobber sammen.
Her sitter vi i åpent
landskap og er flinke
til å trekke hverandre
videre.
MAGNUS SVENDSEN
TEKNIKK OG
INDUSTRIELL PRODUKSJON
– Muligheter
offshore
TINA DESIREE MARTINSEN (21) studerer
mekatronikk
Tina Desiree Martinsen fra Skedsmo valgte seg
mekatronikk. Etter utdannelse og fagbrev som bil­
mekaniker ble hun tilbudt jobb hos lære­bedriften,
men valgte å satse på en yrkesrettet høyere
utdanning. Etter å ha startet på for­dypning bil­
teknikk, fant hun at mekatronikk samsvarte bedre
med ønskene hun hadde for en videre karriere.
– Det er alltid vanskelig å vite hvor man ender,
men med mekatronikk ser jeg for meg mulig­
hetene innen offshore. Det er en spennende
tanke.
– Fagskoleundervisningen er
veldig bra på mange måter.
Den gir gode muligheter og
har fokus på det praktiske,
samtidig som vi får en teoretisk
ballast.
TINA DESIREE MARTINSEN
Maskinteknisk
drift
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
Maskinteknikk
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen Telemark
Østfold fagskole Møbel og
innredning
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
Logistikk og
transport
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
Bilteknikk
Fagskolen Tinius Olsen
Mekatronikk
Fagskolen Tinius Olsen
Kompositt
og polymer
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
MEKATRONIKK
KURSKODE FTT06H/D/N
Fordypning i mekatronikk er en flerfaglig
utdanning som gir en bred kompetanse
innenfor elektro-, maskin- og IT-fag.
Produktutvikling og produksjonsteknikk
er viktige temaer i studiet. Utdanningen
er utviklet for å møte industriens økende
behov for personell som kan løse kom­
plekse arbeidsoppgaver. Fagdisiplinene
blir «bundet» sammen i en flerfaglig
forståelse, slik at studentene finner de
beste løsningene ved for eksempel
automatisering av produksjonsprosesser
eller ved deltagelse i produktutviklings­
prosesser. De administrative fagene vil
sette deg i stand til å inneha stilling som
mellom­leder. Studiet rekrutterer fra både
elektro-, automatiserings- og maskin­
fagene.
– Vi har store forventninger til det nye faget og
ser fram til å få dybde
kunnskap om lettvektsmaterialer.
TEKNIKK OG
INDUSTRIELL PRODUKSJON
MARKUS KANTON OG MALIN WANG
POLYMER OG KOMPOSITT
KURSKODE TT10/H
Kompositt- og plastmaterialer tas
i bruk på nye områder der metaller
tidligere var rådende. Trendene viser
vekst i bruk av plast- og kompositt­
materialer innen maritim sektor, olje
og offshore, sport- og fritidsproduk­
ter. Det er en lignende utvikling i
bygg- og anleggsbransjen. Fremst i
utviklingen er bil- og luftfartsindus­
trien. Utdanningen er praktisk lagt
opp med utstrakt bruk av laborato­
riearbeid, og industrien vektlegger
dette som det viktigste suksess­
kriteriet for å tilegne seg kunnskap
innenfor kompositt- og plastfag.
Med forbehold om NOKUTgodkjenning.
– Utdanning
for fremtiden
MALIN WANG (23) OG MARKUS KANTON (20) vil
videreutdanne seg i polymer og komposittfaget
Malin og Markus ser fram til
at det nå blir mulig å etterut­
danne seg i komposittfaget i
Norge.
Markus er for tiden lærling i
polymer og komposittfaget og
Malin var i 2011 landets første
polymer og komposittlærling.
De arbeider begge i Kongs­
berg Defence Systems med
komplekse deler for forsvarsog flyindustrien. Kompositt
tas i bruk på nye områder der
metaller tidligere var rådende,
og Markus og Malin ser mulig­
heter for å utvikle nye og
eksisterende produkter etter
videreutdanning på fagskolen.
Det er en rivende utvikling i
bransjen og et økende behov
for flere godt utdannede
personer i dette spennende
faget. Flyindustrien er et godt
eksempel. Der ser man nå
at deler til nye passasjerfly i
større og større grad produ­
seres av komposittmaterialer.
Nyutviklede passasjerfly har
i dag en komposittandel på
hele 50 prosent av flyets vekt.
– Dette vil vi være med på,
sier Malin og Markus i kor. De
er også opptatt av at bruk av
lettere materialer har en positiv
miljøgevinst gjennom redusert
energiforbruk i flyindustrien.
Maskinteknisk
drift
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
Maskinteknikk
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen Telemark
Østfold fagskole Møbel og
trevare
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
Logistikk og
transport
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
Bilteknikk
Fagskolen Tinius Olsen
Mekatronikk
Fagskolen Tinius Olsen
Polymer og
kompositt
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
TEKNIKK OG
INDUSTRIELL PRODUKSJON
– Ville lære
noe mer
CATHRINE ELLINGSEN (25) studerer
maskinteknikk ved Fagskolen Telemark
– Jeg ville lære noe mer
og valgte fagskolen, som
jeg mener er en solid og
bra utdanning. CATHRINE ELLINGSEN
Cathrine Ellingsen kommer fra Ulefoss og
går første året Maskinteknikk ved Fagskolen
Telemark. Med et fagbrev som laborant fra før,
har hun valgt en utdanningen tilpasset den
teknologien og de ledelsesformene som finnes
i dagens prosess- og produksjonsbedrifter.
Studiet skjer i nært samarbeid med det lokale
næringsliv, hvor studentene gjennomfører
realistiske prosjekter.
– Maskinfagutdannelsen gir meg først og
fremst varierte jobbmuligheter i fremtiden. Jeg
vil gjerne ha en jobb innen kjemi og prosess.
Denne utdannelsen gir meg muligheten til å
kunne søke på lederstillinger. Tar jeg et års­
studium i pedagogikk, vil jeg også kunne søke
på yrkesfaglærerstillinger.
Som fagskoleingeniør har Cathrine Ellingsen
muligheter til å søke stillinger innen konstruk­
sjon, drift, produksjon, vedlikehold, kvalitet og
HMS i moderne teknologibedrifter, nærings­
middelindustri, prosessindustri og offshorevirksomheter.
Maskinteknikk
KURSKODE FTT04H/D/N
Maskinteknikk gir deg gode
basiskunnskaper i en rekke
viktige tekniske, mekaniske og
administrative fag. Med disse
kunnskapene blir du en dyktig
medarbeider på alle nivåer i en
bedrift, og utdanningen vil sette
deg i stand til å fungere som
mellomleder. Du vil få kompetanse
til å ta ansvar for konstruksjon
og utvikling av produkter samt
ledelse av produksjonsprosesser
som ivaretar kravene til miljø og
kvalitet iht. nasjonale og inter­
nasjonale standarder. Gjennom
forelesninger, gruppearbeid, opp­
gaveløsing, laboratoriearbeid og
prosjektarbeid utvikles teoretiske
og praktiske ferdigheter fra idé og
konstruksjon til ferdig produkt.
MARITIM UTDANNING
– Sjøen
er livet!
SUNNIVA HØGSAND RØNNING (23) tar
dekksoffiserutdanning
Sunniva Høgsand Rønning fra Meløy har fått
mersmak på sjø. Etter halvannet år på fergene
i Oslofjorden, bestemte hun seg for å satse på
en karriere til sjøs. Målet er til syvende og sist
å bli kaptein, og første skritt på veien er dekks­
offiserstudiene ved fagskolen. Der­etter skal hun
jobbe seg oppover i gradene. Som kaptein vil
hun få ansvar for skipet.
Den maritime fagskoleutdanningen er sam­
lokalisert med den maritime utdanningen ved
Høgskolen i Vestfold. Studentene har felles
undervisning i de fleste fag, noe Sunniva synes
er veldig bra.
– Det er veldig bra miljø her, selv om vi kunne
trenge flere jenter. At vi samarbeider med høg­
skolen er veldig bra, ettersom de har teoretisk
styrke og vi har mye praktisk erfaring. Dermed
utfyller vi hverandre godt.
DEKKSOFFISERUTDANNING
KURSKODE FTM01H
Planer for dekksoffiserutdanningen i
fagskolen bygger på de regler og
kompetansekrav som er beskrevet i
internasjonal norm for opplæring,
sertifikater og vakthold for sjøfolk
(STCW-konvensjonen).
Bestått eksamen fra fordypningen
dekksoffiserutdanning vil gi deg
teoretisk grunnlag for å løse sertifikat
som styrmann/skipsfører.
Utdanningens mål er å utdanne
skipsoffiserer med moral, holdninger,
kompetanse og yrkesetikk som kjenne­
tegn på den kvalitet som kreves for å
møte morgendagens utfordringer.
– Sjøen er livet. Jeg skal
få meg jobb på tankbåt
i utenriksfart.
SUNNIVA HØGSAND RØNNING
Maskinoffiserutdanning
Fagskolen i Vestfold
Dekksoffiserutdanning
Fagskolen i Vestfold
MARITIM UTDANNING
– Maskin­sjefen
leder driften
HÅKON ARNTSEN (27) tar maskinoffiserutdanningen
Håkon Arntsen ville fortsette sin karriere til sjøs.
Før han begynte på fagskolen, hadde han vært
syv år på sjøen, hovedsakelig i utenriksfart. Han
har seilt med både Wilhelmsen og Color Line.
Nå trives han med studiene som skal gjøre ham
til maskinsjef og teknisk sjef om bord.
– Maskinsjefen leder driften og vedlikeholdet
av skipets maskineri og tekniske systemer.
Studiet er tøft, men jeg visste hva jeg gikk til.
Miljøet her er veldig bra, forteller han mens
han tester trykket i motoren under kyndig vei­
ledning av maskinlærer Helge Bård Lenes.
Opplæringen ved fagskolen baserer seg på
bruk av simulatorer og moderne datautstyr i
tillegg til forelesninger av lærere som har bak­
grunn som maskinsjefer fra ulike skipstyper.
– Arbeidsgiveren min var veldig
positiv. Nå er jeg i permisjon
mens jeg studerer.
HÅKON ARNTSEN
MASKINOFFISERUTDANNING
KURSKODE FTM02H
Planer for maskinoffiserutdanningen
i fagskolen bygger på de regler og
kompetansekrav som er beskrevet i
internasjonal norm for opplæring,
sertifikater og vakthold for sjøfolk
(STCW-konvensjonen). Bestått eksamen
fra fordypning Maskinoffiserutdanning
vil gi deg teoretisk grunnlag for å løse
sertifikat som maskinist/maskinsjef.
Utdanningens mål er å utdanne
skipsoffiserer med moral, holdninger,
kompetanse og yrkesetikk som kjenne­
tegn på den kvalitet som kreves for å
møte morgendagens utfordringer.
KJEMI
– Dypere
kunnskap
JAN-RUNE ASBJØRNSEN (27) OG MARIUS UGGE ELIASSEN (23)
studerer prosessteknikk
Etter 14 år som prosessoperatør på Gyproc,
ønsket Jan-Rune Asbjørnsen å bli prosess­
tekniker. Etter forslag fra arbeidsgiver valgte
han å studere ved fagskolen, siden han da
kunne kombinere jobb og skolegang.
Asbjørnsen og medstudent Marius Ugge
Eliassen har stort utbytte av undervisningen,
som gir dem dypere kunnskap om det de har
jobbet med til daglig. Marius har tatt permisjon
fra jobben i papirindustrien og sikter på en
høyere stilling når han vender tilbake.
PROSESSTEKNIKK
KURSKODE FTK01H/D/N
Yrkesutøvere fra fagskoleutdanning
i prosessteknikk kan gå inn som
førstefagretningsledere, arbeids­
ledere og skiftledere, tekniske
assistenter og driftsassistenter samt
faglærere og opplæringspersonell
på land og offshore. Utdanningen
gir opplæring i kjemiske prosesser
og driftsforhold, driftsutstyr,
prosess­apparatur, materialvalg
og vedlike­hold. Problemløsende
prosjekt­arbeid står sentralt.
– Fordypningsfagene er
utrolig lærerike. Jeg får
en mye større innsikt i
prosessene jeg jobber med.
JAN-RUNE ASBJØRNSEN
Matteknikk/
næringsmiddelteknikk
Østfold fagskole
Prosessteknikk
Østfold fagskole
ELEKTRO
– Krever litt
selvdisiplin
ERWIN LIAN (34) studerer automatisering
Erwin Lian fra Drammen sikter seg inn mot kontrollog engineeringsjobber etter endt fagskoleutdanning
i automatisering. Med bakgrunn som skipselektriker
og mange år i arbeidslivet på sjøen, ønsket han både
å friske opp de faglige kunnskapene og skaffe seg
en sterkere teoretisk bakgrunn.
– Studieopplegget her passer meg veldig bra. Det
er to dager skoleundervisning i begynnelsen av uka, og
så er det selvstudium de neste tre dagene. Det krever litt,
men fungerer bra om man viser selvdisiplin.
Erwin har jobbet parallelt med studiene de to første
årene, men tar det siste året på heltid. Med fagbrev fra
Bergen Maritime Verksted i 1997, har han mye erfaring
å trekke på.
– Det er et godt nivå på
fagene her, og både lærere og
studenter er veldig engasjerte.
ERWIN LIAN
Elkraft
Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen i Vestfold
Fagskolen Telemark
Østfold fagskole Automatisering
Fagskolen Innlandet, Gjøvik
Fagskolen Tinius Olsen
Fagskolen i Vestfold
Fagskolen Telemark
Bygningsautomatisering
Fagskolen Telemark
Elektronikk
Fagskolen i Vestfold
AUTOMATISERING
KURSKODE FTE01H/D/N
Fagskoleutdanning innen
automatisering gjør at du kan
ta ansvar for planlegging og
gjennomføring av arbeidet
i auto­matiserte anlegg. For­
dypningen omfatter praktisk
regulerings­teknikk, teknisk
kybernetikk, styring, prosess­
kontroll og overvåkning. I tillegg
gis det opplæring i bygnings­
automatisering. Utdanningen
kvalifiserer for arbeid innen
prosessindustri på land og
offshore, i produksjonsbedrifter,
teknisk rådgivning og salg.
ELEKTRO
– Klar for
nye studier
MARIT BJØRN OLSEN (25) studerer elkraft
Marit Bjørn Olsen diskuterer effektberegninger
med lærer Kristian Pettersen på fagstudiet
elkraft. Hun har bakgrunn som elektriker
gruppe L, men ble permittert rett etter lære­
tiden på grunn av nedskjæringer hos arbeids­
giver. Dermed var veien kort til fagskolen og
videre utdanning.
Og studiet har gitt mersmak. Med endt fag­
skole får hun også muligheten til å gå videre til
et høgskolestudium. Da er det klart for lys­
designstudier ved Høgskolen i Buskerud.
ELKRAFT
KURSKODE FTE03H/D/N
Fagskoleutdanning innen elkraft gjør
at du kan ta ansvar for plan­legging,
vedlikehold og installasjon av
elektriske anlegg, herunder teknisk
dimensjonering, vurderinger og valg
etter normer og forskrifter, kunnskap
om styringer i elektriske installasjoner
og en reflektert og oppdatert innsikt
i bedriftsøkonomiske prinsipper.
Fagskolen dekker kravet til
teoretisk utdannelse for å kunne bli
elektroinstallatør eller sak­kyndig
driftsleder ved energiverk, slik
kvalifikasjonskravene er beskrevet i
gjeldende forskrifter.
Fordypningen tar for seg strøm­
leveranser, lysanlegg, varmeanlegg,
enøk, linjebygging, dimensjonering
av tekniske installasjoner i bygg,
elektriske maskiner m.m.
– Det er et godt
­sosialt miljø i k
­ lassen
og lærerne har både
mye og bred kunnskap om fagfeltene.
Jeg trives veldig
godt.
MARIT BJØRN OLSEN
TEKNIKK OG
INDUSTRIELL PRODUKSJON
– Midt i
blinken
CHRISTINE STOKKE (25) studerer logistikk
Christine Stokke hadde jobbet fire år hos
Scania før hun bestemte seg for mer utdanning
innen transport og logistikk. Valget var enkelt.
Det ble fagskolen. Logistikk handler om hvor­
dan man kan styre varestrømmen i en bedrift
på best mulig måte, og dette var midt i blinken
for Christine.
– Undervisningen er morsom og lærerik og
det sosiale miljøet er flott.
Som student får hun god kontakt med både
transportbransjen og næringslivet.
– Jeg er glad i å jobbe med
lager- og transportløsninger.
Det er utfordrende, og her
lærer jeg mye.
CHRISTINE STOKKE
LOGISTIKK OG TRANSPORT
KURSKODE FTT03H/D/N
Logistikk handler om hvordan man
kan styre varestrømmen i en bedrift
på best mulig måte.
Fagene, som omhandler logistikk,
transport samt administrative fag
og samhandling, blir en viktig del av
studiet. Som student vil du få god
kontakt med både transportbransjen
spesielt og næringslivet generelt
gjennom fagseminar, bedriftsstudier,
ekskursjoner og ikke minst hoved­
prosjektet i andre studieår. Utdan­
ningen vil gi deg kompetanse til å
fylle mange funksjoner og arbeids­
oppgaver i så vel vare­handels- og
produksjonsbedrifter som i trans­
portbedrifter. Opplæringen skjer
ved forelesninger, gruppearbeid,
oppgaveløsing, laboratoriearbeid
og prosjektarbeid.
ØKONOMI OG LEDELSE
– Trengte
faglig påfyll
PER WIK (39) studerte økonomi og ledelse
Per Wik var deltidsstudent på økonomi og
ledelse ved fagskolen samtidig som han jobbet
som markedssjef ved Madshus skifabrikk på
Biri.
Med bakgrunn fra skibransjen i Sverige fikk
han seg jobb som racingsjef ved Madshus i
2001. De siste årene har han vært markedssjef,
men følte etter hvert at han hadde behov for
mer kunnskap. Fagskolens studietilbud gjør at
studentene og bedriftene kan øke sin kompe­
tanse på sentrale områder, og det passet ham
perfekt.
– Her får jeg påfyll og praktisk
kunnskap som jeg kan ta i
bruk dagen etter på jobben.
PER WIK
ØKONOMI OG LEDELSE
KURSKODE FAL01D
Studiet vil gi økt kompetanse i
• bedriftens forretningsprosesser med fokus på
ledelse, økonomi, logistikk og markeds­føring.
• utarbeidelse av analyser og beslutningsgrunnlag
for overordnet leder eller styret
• utarbeidelse og gjennomgang av salgs- og
markedsplaner
• rekruttering og personalutvikling
• ledelse
Fagets innhold vil relateres til egen jobb og egen
bedrift gjennom ulike prosjektoppgaver. Studentene
kan underveis i studiet bruke sin nye kompetanse og
sine prosjektoppgaver til å utvikle egen arbeidsplass
og egen virksomhet. Utdanningens faglige innhold vil
bli organisert med størst mulig tverrfaglighet. Gjennom
prosjektoppgaver vil økonomi, markedsføring, ledelse
og logistikk ses i sammenheng.
Økonomi
og ledelse
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
DATATEKNIKK
– Lønnsom
utdanning
TORE PETTER HOLØIEN (21) studerer
drift og sikkerhet
Tore Petter Holøien har holdt seg i skoleverket
så langt. Etter Vg1 elektro og på­følgende IKTdriftsfag på Kongsvinger, tok han læretiden sin
ved IT-avdelingen på skolen.
Vel ferdig med læretiden var veien kort til
fagskolen. Deretter er planen å gå videre til
en høgskole innen samme fagområde.
– Jeg vil jobbe innen datadrift en gang i
framtiden, men skal utdanne meg videre etter
fagskolen først.
DRIFT OG SIKKERHET
KURSKODE FTD02H/D/N
Hovedfokus er drift av små og mellom­
store datanettverk, såkalte lokale
nettverk, og drift av forretningskritiske
datasystemer og e-handelsløsninger.
Studiet gir et godt generelt grunn­
lag i IKT og legger vekt på både den
tekniske og den ikke-tekniske siden
ved fagområdet. I løpet av studiets to
år vil du lære å bygge opp og drifte et
moderne PC-basert datanettverk. Du vil
også lære om informasjonssikkerhet.
Som student innen datateknikk vil
du komme i kontakt med det lokale
næringsliv gjennom prosjektarbeid og
gjesteforelesere. Denne kontakten vil
være viktig for deg med hensyn til jobb
etter utdanningen.
Drift og
sikkerhet
Fagskolen Innlandet,
Gjøvik
– Jeg har fått masse ny og nyttig
kunnskap her på skolen. Synes
dette er så gøy at jeg tenker å
studere videre på høgskole når
jeg er ferdig her på Gjøvik.
Jeg skjønner at det lønner seg
med utdanning!
TORE PETTER HOLØIEN
Studier: Tekniske fag
BYGG OG ANLEGG
ELEKTRO
Bygg
Bygg og treteknikk
KURSKODE FTB01H/D/N
Utdanningen vil kvalifisere deg til
jobber innen blant annet bygge­
ledelse, konsulentvirksomhet,
offentlig byggesaksbehandling
eller selvstendig virksomhet.
Studiet er utviklet i samarbeid
med bransjeorganisasjoner og
tilrettelagt i henhold til behovet
for mellomledere innen bygge­
næringen. Arbeid med praktiske
prosjektoppgaver er en viktig del
av opplæringen. Prosjektene vil
i stor grad være tverrfaglige og
gjennomføres i nært samarbeid
med næringslivet. Studiet vil gi
deg det nødvendige grunnlaget
for å søke mesterbrev.
KURSKODE FTB10H/D/N
Studiet har store likhetstrekk med
fordypningen bygg, men har
spesialisering rettet mot trebaserte
byggevarer og bruk av tre i bygg
og byfornyelse.
Bygningsvern
KURSKODE FTB05D
Bygningsvern er et fagområde
som spenner vidt. Fagområdet
består av temaer som bygnings­
vern, bygningsfysikk, tradisjonelle
materialer og bygningskonstruk­
sjoner.
Studiet består blant annet av
bygningshistorie og stilretninger,
vurdering av skader og doku­
mentasjon, materialkunnskap,
vernefilosofi, lover og forskrifter,
klima- og miljøfaktorer i tillegg til
metoder og teknikker for rehabili­
teringsarbeid.
Mange oppgaver krever at man
forstår tidligere tiders kunnskap
og tradisjon innen husbygging.
Dette er kunnskap som blir stadig
mer etterspurt. Studiet er svært
relevant for tømrer-, murer- og
trevare- og bygginnrednings­
faget.
Klima, energi og miljø i bygg
(KEM)
KURSKODE FTB03H/D/N
Kompetanse om inneklima og om
energieffektive varme-, kjøle- og
ventilasjonsanlegg i bygninger vil
i fremtiden bli ettertraktet. Velger
du å studere KEM, vil du ha gode
arbeidsmuligheter ettersom
dagens byggebransje har mangel
på slik kompetanse. Studiet
er utviklet i samarbeid med
bransjeorganisa­sjoner for at det
skal være best mulig tilrettelagt
for arbeids­markedet. Undervis­
ningen vil variere mellom tradisjo­
nell klasse­romsundervisning,
ekskursjoner, gjestelærere,
gruppe- og prosjektarbeid.
Med denne utdanningen er du
godt kvalifisert til stillinger innen
prosjektering, beregning og
tegning, drift og vedlikehold av
VVS-anlegg, og som prosjekt­
leder og arbeidsleder innen disse
områdene. Studiet vil gi deg det
nødvendige grunnlaget for å få
mesterbrev.
Anlegg
KURSKODE FTB02H/D/N
Utdanningen gjør deg kvalifisert
for arbeid som anleggsleder
eller prosjektleder. Du vil kunne
arbeide med beregning, planleg­
ging og koordinering av produk­
sjon, innkjøp og personalressur­
ser i anleggsprosjekter. I studiet
vil du arbeide med alle typer
anlegg i jord og fjell, både når
det gjelder dimensjonering og
drift. Du vil blant annet arbeide
med landmåling og kommunal­
teknikk, anbud og kalkulasjon,
geoteknikk og fjellarbeid samt
anleggsdrift og prosjektstyring.
Arbeidsformene vil være fore­
lesninger, ekskursjoner/bedrifts­
besøk, praktiske oppgaver
både individuelt og i grupper,
problem­orientert undervisning,
veiledning og tverrfaglige pro­
sjekter i samarbeid med nærings­
livet.
BIM-tekniker konstruksjon
KURSKODE FTB06H
En BIM-tekniker modellerer
bygningskonstruksjoner
og tekniske anlegg i
3D-modellerings­program.
I BIM-studiet får du opplæring i
DAK-modellering (Data Assistert
Konstruksjon). BIM kalles også for
BuildingSMART, og er den nye
elektroniske måten å samhandle på.
Gjennom BIM-studiet får
du blant annet kompetanse i
3D-modellering og 2D-tegning,
digitale verktøy, presentasjon,
byggfag, kommunikasjon og
matematikk samt elektronisk
samhandling.
Ved gjennomført fagskole­
utdanning skal du ha tilegnet deg
breddekompe­tanse innen DAK,
solid praksis i BIM og overføring
av data mellom ulike formater.
Du lærer deg også profesjonell
presentasjon av prosjekter.
Det er stor etterspørsel etter
BIM-teknikere blant annet hos
arkitektfirmaer, ingeniørfirmaer,
større entreprenører, program­
vareleverandører, ferdighus­
fabrikanter og i under­visnings­
sektoren.
FDV-utdanning
KURSKODE FTB08N
Utdanningen retter seg mot alle
som ønsker seg en teoretisk og
praksis­nær utdanning innenfor
forvaltning, drift, vedlikehold
(FDV) og utvikling av større bygg
og eiendommer.
Utdanningen er todelt, og
den første delen har fokus på
det tekniske området og skal
gi studentene kompetanse til
å kunne ivareta teknisk drift
og vedlikehold av større bygg.
Studiet kan avsluttes etter denne
delen.
Den andre delen har et sterkere
fokus på ledelse, administrasjon
og forvaltning. Studentene skal
etter endt studium kunne ivareta
og lede forvaltning, teknisk drift,
vedlikehold og utvikling av større
bygg og eiendommer.
Automatisering
Elektronikk
KURSKODE FTE01H/D/N
Fagskoleutdanning innen auto­
matisering gjør at du kan ta ansvar
for planlegging og gjennom­
føring av arbeidet i automatiserte
anlegg.
Fordypningen omfatter praktisk
reguleringsteknikk, teknisk kyber­
netikk, styring, prosesskontroll og
overvåkning. I tillegg gis det opp­
læring i bygningsautomatisering.
Utdanningen kvalifiserer for
arbeid innen prosessindustri på
land og offshore, i produksjons­
bedrifter, teknisk rådgivning og
salg.
KURSKODE FTE02H/D/N
Fagskoleutdanning innen
elektronikk gjør at du kan lede
og være ansvarlig for produksjon,
installasjon, innkjøp, vedlikehold
og reparasjon av elektronisk
utstyr.
Elektronikk inntar stadig
større plass i industrien og
folks hverdag, og spenner over
hele spekteret fra hjemmeunder­
holdning til moderne styrings­
systemer basert på avansert
informasjonsteknologi.
Arbeid med elektronikk­
produkter krever nøyaktighet
og systematikk, og oppfordrer
til kreativitet både i løsing av
konkrete oppgaver og utvikling
av nye produkter og tjenester.
Elkraft
KURSKODE FTE03H/D/N
Fagskoleutdanning innen elkraft
gjør at du kan ta ansvar for
planlegging, vedlikehold og
installasjon av elektriske anlegg,
herunder teknisk dimensjonering,
vurderinger og valg etter normer
og forskrifter, kunnskap om styrin­
ger i elektriske installasjoner og
en reflektert og oppdatert innsikt
i bedriftsøkonomiske prinsipper.
Fagskolen dekker kravet til
teoretisk utdannelse for å kunne
bli elektroinstallatør eller sakkyn­
dig driftsleder ved energiverk, slik
kvalifikasjonskravene er beskrevet
i gjeldende forskrifter.
Fordypningen tar for seg
strømleveranser, lysanlegg,
varmeanlegg, enøk, linjebygging,
dimensjonering av tekniske
installasjoner i bygg, elektriske
maskiner m.m.
Bygningsautomatisering
KURSKODE FTE50H/D/N
Som fagskoleingeniør i bygnings­
automatisering vil du kunne lede
og være ansvarlig for planlegging
og gjennomføring av arbeid i
automatiserte anlegg i bygninger.
Dette inkluderer følgende:
• Planlegge og prosjektere auto­
matiserte anlegg og prosesser i
bygninger.
• Drifte og vedlikeholde auto­
matiserte anlegg i bygninger.
• Installere og reparere auto­
masjonsteknisk utstyr.
• Arbeide nøyaktig og systematisk
alene og i samarbeid med andre.
• For arbeid med bygningsauto­
masjon kreves en bred, tverrfag­
lig kunnskap og forståelse samt
en helhetstenkning som omfatter
teoretiske kunnskaper, kreativitet
og praktiske ferdigheter.
Flere kurs på
neste side
Studier: Tekniske fag
TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON
DATATEKNIKK
BIM-tekniker installasjon
Logistikk og transport
Maskinteknikk
Mekatronikk
Bilteknikk
Programmering
KURSKODE FTE04H
En BIM-tekniker modellerer byg­
nings­konstruksjoner og tekniske
anlegg i 3D-modellerings­
program.
I BIM-studiet får du opplæring i
DAK-modellering (Data Assistert
Konstruksjon). BIM kalles også for
BuildingSMART, og er den nye
elektroniske måten å samhandle
på.
Gjennom BIM-studiet får
du blant annet kompetanse
i 3D-modellering av tekniske
installasjoner i bygg, 2D-tegning,
digitale verktøy, presentasjon,
byggfag, kommunikasjon og
matematikk samt elektronisk
samhandling.
Ved gjennomført fagskoleut­
danning skal du ha tilegnet deg
breddekompe­tanse innen DAK,
solid praksis i BIM og overføring
av data mellom ulike formater.
BIM-I tar imot søkere med fag­
brev innen elektro og VVS. Det
betyr at man kan søke på BIM-I
som elektriker, rørlegger, VVSmontør eller lignende. Studen­
tene på BIM-I lærer å modellere
tekniske installasjoner i et bygg
samt å kvalitetssikre de digitale
modellene. Det er i markedet
særlig stor etterspørsel etter
BIM-teknikere fra BIM-I.
KURSKODE FTT03H/D/N
Logistikk handler om hvordan
man kan styre varestrømmen
i en bedrift på best mulig måte.
Fagene, som omhandler
logi­stikk, transport samt
administrative fag og samhand­
ling, blir en viktig del av studiet.
Som student vil du få god kontakt
med både transport­bransjen
spesielt og næringslivet generelt
gjennom fag­seminar, bedriftsstu­
dier, ekskursjoner og ikke minst
hovedprosjektet i andre skoleår.
Utdanningen vil gi deg kompe­
tanse til å fylle mange funksjoner
og arbeidsoppgaver i så vel vare­
handels- og produksjonsbedrifter
som i transport­bedrifter. Opp­
læringen skjer ved forelesninger,
gruppearbeid, oppgaveløsing,
laboratoriearbeid og prosjekt­
arbeid.
KURSKODE FTT04H/D/N
Maskinteknikk gir deg gode basis­
kunnskaper i en rekke viktige tek­
niske, mekaniske og administrative
fag. Med disse kunnskapene blir
du en dyktig medarbeider på alle
nivåer i en bedrift, og utdanningen
vil sette deg i stand til å fungere
som mellomleder. Du vil få kompe­
tanse til å ta ansvar for konstruk­
sjon og utvikling av produkter
samt ledelse av produksjonspro­
sesser som ivaretar kravene til
miljø og kvalitet iht. nasjonale og
internasjonale standarder. Gjen­
nom forelesninger, gruppearbeid,
oppgaveløsing, laboratoriear­
beid og prosjektarbeid utvikles
teoretiske og praktiske ferdigheter
fra idé og konstruksjon til ferdig
produkt.
KURSKODE FTT06H/D/N
Fordypning i mekatronikk er en
flerfaglig utdanning som gir en
bred kompetanse innenfor elektro-,
maskin- og IT-fag. Produktutvikling
og produksjonsteknikk er viktige
temaer i studiet. Utdanningen
møter industriens økende behov
for personell som kan løse kom­
plekse arbeidsoppgaver. Fag­
disiplinene blir «bundet» sammen i
en flerfaglig forståelse. Studentene
finner de beste løsningene ved
f.eks. automatisering av produk­
sjonsprosesser eller ved deltagelse
i produktutviklingsprosesser. De
administrative fagene vil sette deg
i stand til å inneha stilling som
mellomleder. Studiet rekrutterer
fra både elektro-, automasjonsog maskinfagene.
KURSKODE FTT01H/D/N
Bilteknikk gir deg gode basis­
kunnskaper i en rekke viktige
bil- og verksted­tekniske fag samt
administrative og mekaniske fag.
I samferdselssektoren settes det
strenge krav til teknisk standard på
kjøretøyene. Dette gir økt behov
for vedlikehold av kjøretøyparken.
For­dypningen ivaretar bransjens
behov for ledere og dyktige
medarbeidere på alle plan. Også
det offentlige har behov for teknisk
personell innen kontroll og utdan­
ning i videregående skole. Bilfag,
elektrofag, planlegging, ledelse,
logistikk og verksteddrift står
sentralt i fordypningen. Opp­
læringen skjer ved forelesninger,
gruppe­arbeid, oppgaveløsing,
laboratorie­arbeid og prosjekt­
arbeid.
KURSKODE FTD01H/D/N
Utdanningen gir deg mulig­heten
til å jobbe med nettbaserte TVkanaler, neste generasjons data­
spill, styrings­elektronikk samt
registrering av informasjon i data­
basesystemer, både lokalt og på
Internett. Fordypningen gir deg
en innføring i objekt­orienterte
metoder for modellering og
programvareutvikling.
Det settes fokus på grunn­
leggende strukturer, god plan­­­­legging, design og testing,
objektorientering, utviklings­
verktøy og hvilke arbeidsformer
som bør brukes.
Møbel og innredning
Polymer og kompositt
KURSKODE FTT07H/D/N
Møbel- og innredningsutdannin­
gen gir kompetanse til å arbeide
som mellomleder i virksomhe­
ter som produserer eller selger
møbler og trevareprodukter. En
del av de studentene som har
gått på fordypningen, har også
startet sin egen bedrift. Undervis­
ningen foregår i vesentlig grad i
klasse-rommet etter tradisjonelle
og nyere metoder. Bl.a. avsluttes
studiet med et stort prosjekt­
arbeid. Oppgavene her blir
hentet fra det lokale næringsliv.
Representanter fra næringslivet
blir også benyttet som lærere og
gjesteforelesere.
Studiet vil gi deg det nød­
vendige grunnlaget for å få
mesterbrev.
KURSKODE TT10/H
Kompositt- og plastmaterialer tas i
bruk på nye områder der metaller
tidligere var rådende. Trendene
viser vekst i bruk av plast- og
komposittmaterialer innen maritim
sektor, olje og offshore, sport- og
fritidsprodukter. Det er en lignende
utvikling i bygg- og anleggsbran­
sjen. Fremst i utviklingen er bil- og
luftfartsindustrien. Utdanningen er
praktisk lagt opp med utstrakt bruk
av laboratoriearbeid, og industrien
vektlegger dette som det viktigste
suksesskriteriet for å tilegne seg
kunnskap innenfor komposittog plastfag. Med forbehold om
NOKUT-godkjenning.
Maskinteknisk drift
KURSKODE FTT05H/D/N
Maskinteknisk drift gir deg god
teoretisk og praktisk kompe­
tanse i tekniske og administrative
fag. Kompetansen setter deg i
stand til å arbeide på alle nivåer
i virksomheter som bearbeider
produkter mekanisk. Gjennom
studiet vil du få kompetanse til å
drive en bedrift på en økonomisk
forsvarlig måte og ivareta kravene
til miljø og kvalitet iht. nasjonale
og inter­nasjonale standarder. De
administrative fagene vil sette
deg i stand til å inneha stilling som
mellomleder. Opplæringen skjer
ved forelesninger, gruppearbeid,
oppgaveløsing, laboratoriearbeid
og prosjekt­arbeid.
Drift og sikkerhet
KURSKODE FTD02H/D/N
Hovedfokus er drift av små
og mellom­store datanettverk,
såkalte lokale nettverk, og drift
av forretnings­kritiske datasyste­
mer og e-handelsløsninger.
Studiet gir et godt generelt
grunnlag i IKT, og legger vekt
på både den tekniske og den
ikke-tekniske siden ved fagom­
rådet. I løpet av studiets to år vil
du lære å bygge opp og drifte
et moderne PC-basert data­
nettverk. Du vil også lære om
informasjonssikkerhet.
Datateknikkutdanningen vil
sette deg i kontakt med det
lokale næringsliv gjennom pro­
sjektarbeid og gjesteforelesere.
Denne kontakten vil være viktig
for deg med hensyn til jobb
etter utdanningen.
Flere kurs på
neste side
Studier: Tekniske fag
KJEMI
MARITIME FAG
ØKONOMI OG LEDELSE
Prosessteknikk
Dekksoffiser
Økonomi og ledelse
KURSKODE FTK01H/D/N
Yrkesutøvere fra fagskoleut­
danning i prosessteknikk kan gå
inn som første­fagretningsledere,
arbeids­ledere og skiftledere,
tekniske assistenter og drifts­
assistenter, samt faglærere og
opplæringspersonell på land
og offshore. Utdanningen gir
opplæring i kjemiske prosesser
og driftsforhold, driftsutstyr,
prosessapparatur, materialvalg
og vedlikehold. Problemløsende
prosjektarbeid står sentralt.
KURSKODE FTM01H
Planer for dekksoffiserutdan­
ningen i fagskolen bygger på de
regler og kompetansekrav som
er beskrevet i internasjonal norm
for opplæring, sertifikater og
vakthold for sjøfolk (STCW-kon­
vensjonen). Bestått eksamen fra
fordypningen vil gi deg teoretisk
grunnlag for å løse sertifikat som
styrmann/skipsfører.
Utdanningens mål er å utdanne
skipsoffiserer med moral, hold­
ninger, kompetanse og yrkesetikk
som kjennetegn på den kvalitet
som kreves for å møte morgen­
dagens utfordringer.
KURSKODE FAL01D
Studiet vil gi økt kompetanse i
•bedriftens forretningsprosesser
med fokus på ledelse, økonomi,
logistikk og markedsføring
•utarbeidelse av analyser og be­
slutningsgrunnlag for overordnet
leder eller styret
•utarbeidelse og gjennomgang
av salgs- og markedsplaner
•rekruttering og personalutvikling
•ledelse
Matteknikk
KURSKODE FTK02H/D/N
Utdanningen gir kompetanse
om produksjon av mat fra råvare
inn i bedrift til ferdigvare ut til
markedet. Det vil være fokus
på selve produksjonsmetodene
og forhold rundt disse, som
for eksempel kvalitetsarbeid
og HMS. En del av studiet er
produktutvikling med fokus på
produksjonskvalitet og produk­
sjonshygiene. Studentene vil lære
om trender og metoder for pro­
duktutviklingsarbeid og få kunn­
skap og innsikt i næringsmiddel­
prosesser. Det gjennomføres
et hovedprosjekt i siste del av
studiet.
Maskinoffiser
KURSKODE FTM02H
Planer for maskinsoffiserutdan­
ningen i fagskolen bygger på de
regler og kompetansekrav som
er beskrevet i internasjonal norm
for opplæring, sertifikater og
vakthold for sjøfolk (STCW-kon­
vensjonen). Bestått eksamen fra
fordypningen vil gi deg teoretisk
grunnlag for å løse sertifikat som
maskinist/maskinsjef.
Utdanningens mål er å utdanne
skipsoffiserer med moral, hold­
ninger, kompetanse og yrkesetikk
som kjennetegn på den kvalitet
som kreves for å møte morgen­
dagens utfordringer.
Fagets innhold vil relateres
til egen jobb og egen bedrift
gjennom ulike prosjektoppga­
ver. Studentene kan underveis i
studiet bruke sin nye kompetanse
og sine prosjektoppgaver til å
utvikle egen arbeidsplass og
egen virksomhet. Utdanningens
faglige innhold vil bli organisert
med størst mulig tverrfaglighet.
Gjennom prosjektoppgaver vil
økonomi, markedsføring, ledelse
og logistikk ses i sammenheng.
LANDBRUKSFAG
Planteproduksjon og
driftsledelse
KURSKODE FPS02D
Landbruket står overfor store
utfordringer i årene framover
med økt etterspørsel etter mat,
usikker klimatisk utvikling og økte
krav til effektivisering innenfor
bærekraftige rammer. Det er
derfor avgjørende for matnasjo­
nen Norge at vi kan rekruttere,
utdanne og beholde dyktige
fagfolk som ser de gode løsnin­
gene basert på et bærekraftig og
landbruksfaglig fundament. God
kunnskap i agronomi og drifts­
ledelse er derfor avgjørende
både for bonden og rådgivere i
næringen.
Studiet har fokus på plante­
produksjon, energi og miljø,
drifts­ledelse og økonomi.
Etter endt utdanning skal en
agrotekniker innen «plantepro­
duksjon og driftsledelse» kunne
etablere, lede og drive et land­
bruksforetak med hovedvekt på
planteproduksjon. Agroteknike­
ren skal kunne utarbeide, vurdere
og iverksette nødvendige planer
og relevante styringsverktøy for
utvikling av landbruksforetak ut
fra både bedriftsøkonomiske
og agronomiske vurderinger og
innenfor vedtatte samfunnsmes­
sige målsettinger. Videre skal
agroteknikeren ha kompetanse til
å kommunisere og gi faglige råd
innenfor agronomi samt innen
miljø- og energiplanlegging i
planteproduksjon på foretaks­
nivå.
VEILEDNING
Veiledning av lærlinger
for instruktører og faglige
ledere med ansvar for
opplæring i bedrift
KURSKODE IKKE KLAR
Med forbehold om godkjen­
ning fra NOKUT vil dette være
et tilbud til deg med ansvar for
opplæring i bedrift uavhengig av
bransje. Kunnskapsløftet stiller
krav til innhold, dokumentasjon
og vurdering av den bedrifts­
baserte fag- og yrkesopplærin­
gen. Det stiller derfor krav til at
instruktører og faglige ledere
har tilstrekkelig kompetanse og
kan se opplæringen i et helhetlig
perspektiv. Studieplanen er utar­
beidet med bred representasjon
fra bransjehold i arbeidsgruppen,
der opplæringskontor, lærebe­
drift og lærling, har bidratt til at
veilederutdanningen for fagar­
beidere er utarbeidet av fagar­
beidere.
Formål med utdanningen er å
kvalitetssikre opplæring i bedrift
gjennom å tilby en formalisert
instruktøropplæring. Målet er
at studenten skal kunne utvikle
en reflektert holdning til egen
veiledningspraksis som gir best
mulig læringsutbytte for lærlin­
ger/lærekandidater innenfor alle
fagretninger, styrker kvaliteten
på arbeidsplassbasert opplæring
og hever status for instruktører
og faglige ledere med ansvar for
opplæring i bedrift.
Studiet er et halvt år fulltids­
studium, men organisert med
fire samlinger fordelt på ett år
(august til juni) og gir 30 fagsko­
lepoeng. Undervisningen vil bli
supplert med nettbasert støtte.
Denne organiseringen og under­
visningsformen gjør det mulig å
være i jobb samtidig som du tar
utdanningen.
Inntakskravet er fullført og
bestått videregående opplæring
med fag-/svennebrev eller vitne­
mål fra videregående skole samt
to års arbeidspraksis i eget fag
for å sikre relevant bransjekunn­
skap og erfaring. Det kan gjøres
opptak på grunnlag av realkom­
petansevurdering.
Studieoversikt
FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS
Kabelgaten 10–12, 0580 Oslo
[email protected]
23 46 41 00
BYGG OG ANLEGG
FTB01 HBygg
FTB01 D Bygg
FTB03 DKEM
FTB06 H BIM-tekniker,
konstruksjon
FAL02 N Verkstedsledelse
ELEKTRO
FTE03 HElkraft
FTE03 DElkraft
FTE04 H BIM-tekniker,
installasjon
VEILEDNING
Veiledning av lærlinger
for instruktører og faglige
ledere med ansvar for
opplæring i bedrift
D=deltid
N=nettbasert
FAGSKOLEN TINIUS OLSEN
Postboks 424, 3604 Kongsberg
Tinius Olsens gt. 1
[email protected]
32 86 76 00
FAGSKOLEN TELEMARK
Kjølnes ring 46
3918 Porsgrunn
[email protected]
35 91 77 50
ØSTFOLD FAGSKOLE
Postboks 884, 1670 Kråkerøy
Kobberslagerstredet 1
[email protected]
69 38 13 00
FAGSKOLEN I VESTFOLD
Postboks 365, 3193 Horten
Skippergt. 6
[email protected]
33 07 90 00
BYGG OG ANLEGG
FTB01 HBygg
FTB01 NBygg
FTB02 HAnlegg
FTB02 NAnlegg
FTB06 HBIM-tekniker
konstruksjon
FTB03 DKEM
BYGG OG ANLEGG
FTB01 H Bygg
FTB01 N Bygg
BYGG OG ANLEGG
FTB01 HBygg
FTB01 DBygg
FTB06 DBIM-tekniker
ELEKTRO
FTE01 HAutomatisering
FTE01 DAutomatisering
FTE02 HElektronikk
FTE02 DElektronikk
FTE03 HElkraft
FTE03 DElkraft
ELEKTRO
FTE01 HAutomatisering
FTE01 NAutomatisering
FTE03 HElkraft
FTE03 NElkraft
FTE04 HBIM-tekniker
installasjon
TEKNIKK OG INDUSTRIELL
PRODUKSJON (TIP)
FTT01 NBilteknikk
FTT04 HMaskinteknikk
FTT04 NMaskinteknikk
FTT06 HMekatronikk
FTT06 NMekatronikk
FTT10 H Polymer og kompositt
– For deg som ønsker en praktisk,
yrkesrettet vei mot arbeidslivet, er
fagskoleutdanning et svært godt
alternativ.
KRISTIN SKOGEN LUND, LEDER NHO
H=heltid
ELEKTRO
FTE01 HAutomatisering
FTE01 NAutomatisering
FTE03 HElkraft
FTE03 NElkraft
FTE50 HBygningsautomatisering
FTE50 DBygningsautomatisering
FTE50 NBygningsautomatisering
TEKNIKK OG INDUSTRIELL
PRODUKSJON (TIP)
FTT04 HMaskinteknikk
FTT04 NMaskinteknikk
ELEKTRO
FTE03 HElkraft
FTE03 DElkraft
KJEMI
FTK01 DProsessteknikk
FTK01 NProsessteknikk
FTK02 DMatteknikk FTK02 NMatteknikk
TEKNIKK OG INDUSTRIELL
PRODUKSJON (TIP)
FTT04 H Maskinteknikk
FTT04 D Maskinteknikk
FTT04 N Maskinteknikk
MARITIME FAG
FTM01HDekksoffiser
FTM02HMaskinoffiser
FAGSKOLEN INNLANDET, GJØVIK
Teknologiveien 12, 2815 Gjøvik
[email protected]
61 14 54 00
BYGG OG ANLEGG
FTB01 HBygg
FTB01 NBygg
FTB02 HAnlegg
FTB02 NAnlegg
FTB03 HKEM
FTB03 NKEM
FTB08 NFDV
FTB05 DBygningsvern
FTB10 H Bygg og treteknikk
FTB10 D Bygg og treteknikk
FTB10 N Bygg og treteknikk
Andre tilbud
Fagskolene
har flere typer
utdanning
med kortere
studietid. Sjekk
nettsidene via
fagskolene.no
for nærmere
informasjon.
DATA
FTD02 H Drift og sikkerhet
ELEKTRO
FTE01 HAutomatisering
FTE01 NAutomatisering
FTE03 HElkraft
FTE03 DElkraft
FTE03 NElkraft
TEKNIKK OG INDUSTRIELL
PRODUKSJON (TIP)
FTT03 H Logistikk og transport
FTT03 N Logistikk og transport
FTT04 HMaskinteknikk
FTT04 NMaskinteknikk
FTT05 H Maskinteknisk drift
FTT05 D Maskinteknisk drift
FTT05 N Maskinteknisk drift
FTT10 H Polymer og kompositt (kommer)
FTT07 H Møbel og innredning
FTT07 N Møbel og innredning
ØKONOMI OG LEDELSE
FAL01 D Økonomi og ledelse
LANDBRUKSFAG
FPS02 D Planteproduksjon og driftsledelse
DESIGN OG TEKST: Millimeterpress FOTO: Terje Heiestad
www.fagskolene.no