1. No category

radonlab
Rapport
Oppdragsgiver
Utførende enhet/lab.
Åsly borettslag
v/ Karl Erik Kvalsund
Olaf Bulls vei 9 - 23
0765 Oslo
Radonlab AS
Postboks 24 Blindern, 0313 Oslo
Tlf. 21 96 03 50, www.radonlab.no
Fax 21 96 03 55, [email protected]
Tittel
Rapportnr.
Radoninspeksjon av privatboliger.
Tiltak mot radon i Olaf Bulls vei 15, 21 og 23, 0765 Oslo.
4241-1
Dato
12.11. 2014
Kundens ref.
Antall sider
Ant. vedlegg
Karl Erik Kvalsund
31
3
Utførende
Kvalitetssikring
Daglig leder
Jostein Hoftuft,
Rådgiver
Aleksandar Birovljev, Dr.
scient.
Sammendrag
Radonlabs oppdrag gikk ut på å undersøke mulighetene for tiltak mot radongass i 8 boliger i Olaf Bulls vei 15,
21 og 23, 0765 Oslo. Befaring og målinger ble utført over flere dager i 2014.
Tiltak mot radon bør gjennomføres hvis årsmiddel radonkonsentrasjon i oppholdsrom er over 100 Bq/m3
(Statens Strålevern).
På grunn av boligens kompleksitet og tilstedeværelse av mange inntrengningsveier for radonholdig jordluft,
vil vi foreslå flere mulige tiltak som bør utføres alene eller i kombinasjon for å oppnå tilstrekkelig reduksjon
av radonnivåene.
Tiltakene er rangert etter hva vi oppfatter som mest effektivt og hensiktsmessig, men rekkefølgen kan
forandres på grunn av økonomiske, estetiske og andre hensyn. Etter innføring av tiltak bør det foretas
kontrollmålinger med sporfilm i alle rom med betydelig oppholdstid, for å se om ytterligere tiltak er
nødvendig.
Ut fra de opplysningene som foreligger vil det normalt være tilstrekkelig med tiltak som foreslått.
Beskrivelsene av tiltak i denne rapporten er kun skissemessige og det tas forbehold om behov for mulige
justeringer av foreslåtte tiltak som følge av tekniske hindringer, rehabilitering, oppussinger, estetiske hensyn
etc.
Utdrag av rapporten må ikke gjengis uten skriftlig godkjenning fra
Radonlab.
Forskningsvn. 1B, 0373 Oslo
Tlf.: +47 21 96 03 50
The report shall not be reproduced except in full, without the written
approval of Radonlab.
Bankgiro: 9615 12 93236
Org.nr. 914 119 057
E-post: [email protected]
Internett: www.radonlab.no
Rapportnr.: 4283-1
Side 2 av 31
Innholdsfortegnelse
1
Bakgrunn .................................................................................................................................................. 3
1.1
Oppdrag ............................................................................................................................................. 3
1.2
Opplysninger ..................................................................................................................................... 3
2 Generelt om tiltak som anbefales ........................................................................................................... 3
2.1
Radonsug ........................................................................................................................................... 3
2.2
Tetting av luftlekkasjer mot grunn .................................................................................................... 3
2.3
Ventilering ......................................................................................................................................... 4
3 Resultater av målinger, observasjoner og anbefalte tiltak .................................................................. 4
3.1
Målinger og observasjoner ................................................................................................................ 4
3.2
Olaf Bulls vei 15 ................................................................................................................................ 5
3.2.1
Leilighet U0301 ........................................................................................................................... 5
3.2.2
Leilighet U0303 ........................................................................................................................... 8
3.2.3
Anbefalte tiltak for Olaf Bulls vei 15: ......................................................................................... 8
3.3
Olaf Bulls vei 21 .............................................................................................................................. 11
3.3.1
Leilighet U0301 ......................................................................................................................... 11
3.4
Olaf Bulls vei 23 .............................................................................................................................. 14
3.4.1
Leilighet U0301 ......................................................................................................................... 14
3.4.2
Leilighet U0302 ......................................................................................................................... 17
3.4.3
Leilighet U0303 ......................................................................................................................... 19
3.4.4
Leilighet U0201 ......................................................................................................................... 22
3.4.5
Leilighet U0203 ......................................................................................................................... 23
3.5
Kommentarer til anbefalingene ....................................................................................................... 26
Vedlegg
Vedlegg 1: Radonsug – ventilering av byggegrunn.
Vedlegg 2: Tettetiltak – produkter og bruksområder.
Vedlegg 3: MiniVent – Fleksible friskluftsaggregater.
Rapportnr.: 4283-1
1
Bakgrunn
1.1
Oppdrag
Side 3 av 31
Radonlabs oppdrag gikk ut på å undersøke mulighetene for tiltak mot radongass i 8 boliger i Olaf Bulls vei 15,
21 og 23, 0765 Oslo. Befaring og målinger ble utført over flere dager i 2014.
1.2
Opplysninger
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i flere boliger i borettslaget vinteren 2014. Måleresultatene fra
hver enkelt leilighet er presentert i kapitel 3.
Statens Stråleverns anbefalinger for eksisterende boliger
Tiltak mot radon bør gjennomføres hvis årsmiddel radonkonsentrasjon i oppholdsrom er over 100 Bq/m 3.
Radonnivåer skal alltid ligge under maksimumsgrense på 200 Bq/m3. Radonnivåene skal være så lave som
praktisk mulig.
Strålevernsforskrift § 6. Grenseverdier
“Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember
1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3.
Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige
200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.”
2
Generelt om tiltak som anbefales
2.1
Radonsug
Tiltaket skaper undertrykk under betongdekket for å stoppe/redusere inntrengning av radonholdig jordgass.
Beskrivelse og prinsippskisse for installasjon av radonsug er gitt i vedlegg 1.
For innvendige radonsug etableres det er sugepunkt i byggets betongsåle, for utvendige radonsug etableres et
sugepunkt i yttervegg ned til fyllmassene under betonggulvet. Uavhengig av plassering av primært sugepunkt
hentes løse masser fra grunnen opp slik at det skapes et hulrom under betongdekket. Et rør tilpasses
sugepunktet og fører luften til et utkast mot friluft. Tiltaket drives av en tilpasset radonsug-viftemodul som
monteres på rørsystemet.
Dersom bærevegger i boligen danner et fysisk skille i grunnen, kan det være nødvendig med en forgrening
med kanal (by-pass) / sekundert sugepunkt fra primært sugepunkt til pukklag under andre deler av bygget.
Man bør forsikre seg om at det ikke er varmekabler eller andre tekniske løsninger i gulvet hvor sugepunkt skal
etableres. Generelt bør avkast fra et radonsug ha god avstand til nærmeste dør, ventil eller vindu.
Det gjøres oppmerksom på at det finnes flere typer radonsug som passer til forskjellige typer grunn og
konstruksjoner. Bestemmelse av type radonsug og dimensjonering må gjøres under forundersøkelse som
innebærer prøveboringer og testing som utføres av Radontiltak AS sine montører.
2.2
Tetting av luftlekkasjer mot grunn
Generelt kan man i eksisterende boliger ikke forvente å få tilgang til eller avdekke alle aktuelle lekkasjesteder.
Derfor er legging av en fast- eller smørbar radonmembran sammenhengende over hele grunnflaten mest
effektivt, men sjelden mulig/rimelig i eksisterende boliger. I tillegg befinner trolig flere utettheter seg i
sammenføyninger, bak kledning, gulvbelegg eller under andre overflater som det må gjøres en vurdering om
det er kostnadseffektivt å åpne disse for å tette.
Rapportnr.: 4283-1
Side 4 av 31
Alle tilgjengelige utettheter mot grunnen bør allikvel tettes. Prinsipielt bør alle tettetiltak utføres mot
grunnkonstruksjoner som betonggulv og betong/murvegger. Andre materialer er ofte for porøse og lite
dimensjonsstabile til at tetting kan utføres effektivt.
En del teknikker for tetting i forskjellige situasjoner er illustrert i vedlegg 2 kan benyttes for tetting.
Ved eventuell rehabilitering kan det utføres tettetiltak over større deler av gulvflaten. Alle gulvflater og gulvvegg overganger kan f. eks. behandles med radontett påstrykningsmembran (f. eks. RadonGuard). Tetting kan
forsterke effekten av andre tiltak som for eksempel radonsug.
2.3
Ventilering
Vesentlig økning av luftskifte uten at det skapes undertrykk i inneluften vil kunne redusere radonnivået.
Ventilering fortynner radonkonsentrasjon i inneluften. Det må i tillegg sikres god sirkulasjon og tilstrekkelig
luftskifte.
Alternativ 1.
MiniVent. Den beste ventileringsmetoden er mekanisk balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Som en
enklere form for denne type ventilering av enkelte rom kan MiniVent aggregater benyttes. MiniVent styrker
friskluftsventilering og har mulighet for varmegjenvinning og balanserte trykkforhold. Forslag til plassering
av MiniVent er inntegnet i vedlegg 1. For mer informasjon og bestilling av MiniVent se www.radonshop.no.
Det gjøres oppmerksom på at montering av MiniVent aggregatene alene vil ikke være tilstrekkelig for å løse
radonproblemet i boligen.
Naturlig ventilasjon. Boligen er utstyrt med enkelte passive ventiler. For å få gunstig effekt mot radon bør det
evt. monteres flere ventiler i vegger og alle ventiler må stå åpne hele tiden. Dette er vanskelig å opprettholde
om vinteren på grunn av kulde og trekk. Derfor er dette alternativet ofte minst effektivt, men kan benyttes i
evt. kalde rom som f. eks. kjellerboder og lignende. Se foreslått plassering i vedlegg 1.
Alternativ 2.
Boligventilasjon. Et balansert ventilasjonsanlegg består av et aggregat som plasseres i sekundære rom (bod,
loft etc.) og ett kanalnett med til- og fra-luftkanaler og ventiler i alle rom. Det gjøres oppmerksom på at
mekanisk ventilering som tiltak mot radongass ofte krever spesiell produktvalg og prosjektering for å
maksimere effekt. Et slikt system vil i prinsippet kunne erstatte tiltak nr. 1 (radonsug), men prisen vil være
vesentlig høyere og det kan oppstå problemer med plassering og kanalføring.
3
Resultater av målinger, observasjoner og anbefalte tiltak
3.1
Målinger og observasjoner
Det ble benyttet 2 stk. Rad7 måleinstrumenter for punktmåling av radonkonsentrasjon (såkalt
«radonsniffing»). Instrumentet suger kontinuerlig luft gjennom et kammer hvor måling av stråling fra radon
og datterprodukter foretas. Ventiler ble lukket i flere rom under inspeksjonen. Det ble gjort sniffermålinger i
flere rom i boligene. Måleresultatene og bilder fra inspeksjonen er vist i delkapitler for hver bolig.
Det gjøres oppmerksom på at foretatte korttidsmålinger med elektroniske måleinstrumenter ikke er direkte
sammenlignbare med langtidsmålinger med for eksempel sporfilm. Radonkonsentrasjonen er som regel langt
høyere i nærheten av inntrengningspunkter enn andre steder i rommet. Hensikten med denne type måling er å
lokalisere og kartlegge kilder til inntrengning av radon samt å vurdere ekshalasjonspotensialet av radon i
grunnmassene.
Rapportnr.: 4283-1
Side 5 av 31
Trykkforskjeller mellom innemiljø og byggegrunnen gir opphav til inntrengning av radonholdig jordgass som
produseres i steinmasser under sålen. Gassen siver inn gjennom utettheter i grunnkonstruksjonen. Setninger,
tørkesprekker, sammenføyninger, materialer med høy porøsitet, hulltaking i betong til tekniske anlegg er
typiske utettheter.
Inntrengning av radonholdig jordgass skjer i aktuelle boliger gjennom de utettheter som ble oppdaget, men
trolig også gjennom sprekker i betongdekket som ikke kunne observeres ettersom grunnkonstruksjonene er
skjult av gulvbelegg etc.
Ventileringen i boligene er generelt svak og utilstrekkelig, noe som bidrar til konsentrering av radongassen.
Det er målt høye radonnivåer i leilighetenes oppholdsrom og det anbefales derfor å iverksette tiltak for å
redusere radonnivåene i boligene. På grunn av boligenes kompleksitet og tilstedeværelse av mange
inntrengningsveier for radonholdig jordluft, vil vi foreslå flere mulige tiltak som bør utføres alene eller i
kombinasjon for å oppnå tilstrekkelig reduksjon av radonnivåene. Tiltakene er rangert etter hva vi oppfatter
som mest effektivt og hensiktsmessig, men rekkefølgen kan forandres på grunn av økonomiske, estetiske og
andre hensyn. Etter innføring av tiltak bør det foretas kontrollmålinger med sporfilm i alle rom med betydelig
oppholdstid, for å se om ytterligere tiltak er nødvendig.
3.2





Olaf Bulls vei 15
Type bolig: Terrasseblokk. Byggeår: 1982. Bygget har tre underetasjer. De to inspiserte leilighetene
ligger i tredje underetasje og har både gulv og hele bakveggen mot grunn. 3 leiligheter i tredje underetasje.
De to leilighetene er på ca. 110 m2 hver (brutto). Ingen kjeller.
Terreng: Bygning er oppført i skrånende terreng. Fjell finnes bak boligen og er observert bak trapp i
tredje underetasje. Trolig stein-fyllmasser under støpt gulv.
Konstruksjon: Terrasseblokk oppført med bærende konstruksjoner. Leiligheter har skillende dekker i
armert betong.
Type oppvarming: gulvvarme og panelovner.
Diverse: Betydelig oppholdstid i rom med forhøyet radonkonsentrasjon. Vannforsyning fra vannverk.
Vinduer ble byttet vår/sommer 2014 i leilighetene.
3.2.1
Leilighet U0301
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 1. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 2.
Rom
Radonkons (Bq/m3)
349
321
254
256
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Stue
Kjøkken
Gjesterom
Soverom
Årsmiddel (Bq/m3)
269
247
196
197
Tabell 1. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
2
Rom
Kjøkken
Bad
Målested
Rørføring under kjøkkenvask
Rørgjennomføring i vegg
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
495
682
Rapportnr.: 4283-1
3
4
Soverom
Stue
Side 6 av 31
Gulv/vegg-overgang
Gulv/vegg-overgang
429
1390
Tabell 2. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:




Gulvbelegg:
o parkett: stue, soverom, gjesterom, entré, bod og kjøkken.
o Fliser: bad og wc
Varmekabler på bad.
Leilighet har både gulv mot grunn og hele bakveggen (kjøkken, bad og bod) er mot grunn.
Ventilasjon:
o Naturlig ventilasjon: spalteventil over vinduer i kjøkken, soverom, gjesterom og stue.
o Mekanisk avtrekk på bad, wc, bod og kjøkken uten egen regulator.
Terreng
Rapportnr.: 4283-1
Side 7 av 31
2
Bod
Bad
1
Kjøkken
Gjesterom
3
Soverom
4
Stue
Figur 1: Plantegning av leilighet U0301 i Olaf Bulls vei 15 med målepunkter (grønne punkter) og forslag til plassering av
ventiler/minivent (blå rektangler).
Rapportnr.: 4283-1
Side 8 av 31
3.2.2
Leilighet U0303
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 3. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 4.
Rom
Kjøkken
Soverom FO
Soverom OL
Soverom AL
Stue
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Radonkons (Bq/m3)
307
357
340
308
371
Årsmiddel (Bq/m3)
236
275
262
237
286
Tabell 3. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
Rom
Kjøkken
Målested
Rørføring under kjøkkenvask
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
462
Tabell 4. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Leiligheten har et avtrekkssystem som hele tiden skaper undertrykk innendørs. Dette systemet har ingen bryter
og kan verken justeres i hastighet eller slås av. Et slikt avtrekkssystem er med på å øke inntrengingen av
radonholdig jordluft.
Inntrengning av radonholdig jordgass skjer jevnt over i hele leiligheten gjennom, men i hovedsak så ligger
hovedproblemet trolig mot ytterveggen ved kjøkken, bad og bod da denne ligger fullstendig under grunn og
går mot fjell.
Boligen er utstyrt med noen passive spalteventiler over vinduer.
3.2.3
Anbefalte tiltak for Olaf Bulls vei 15:
1. Radonsug: Primært sugepunkt foreslås plassert i på utsiden av blokken, under balkongen til leilighet
U302. Under balkongen vil viftemodulen være beskyttet for snø og regn. Det vil kreves termisk isolasjon
av viftesystemet. Generelt bør avkast fra et radonsug ha god avstand til nærmeste dør, ventil eller vindu.
For å lage sugepunktet bores det et hull i betongveggen skrått inn under leilighet U303 og løse masser fra
grunnen hentes opp slik at et hulrom skapes. Et rør tilpasses sugepunktet og føres horisontalt ut av
yttervegg i henhold til figur 2. Dersom bærevegger i boligen danner et fysisk skille i grunnen, kan det
være nødvendig med en forgrening med kanal (by-pass) / sekundert sugepunkt fra primært sugepunkt til
pukklaget under leilighet U301. Dette er tegnet med blå linje i figur 2. Tiltaket drives av en tilpasset
radonsug-viftemodul som monteres på rørsystemet.
Prinsippskisse for installasjon av radonsug er gitt i vedlegg 1.
Rapportnr.: 4283-1
U0303
Side 9 av 31
U0302
U0301
Figur 2: Prinsippskisse for plassering av radonsug under balkonger i Olaf Bulls vei 15. Rødt punkt markerer plassering av
borrepunkt/sugepunkt i under balkong gjennom vegg. Rørføring fra sugepunkt (gul linje) føres til pukklag under
betonggulv i leilighet U0303 og ut gjennom yttervegg til friluft. Alternative rørføringer og plasseringer kan være mulige.
Blå linjer markerer sekunder rørføring om primært sugepunkt ikke skaper undertrykk under U0301.
Vær oppmerksom på at skissen er laget etter omtrentlige mål og kan derfor avvike i forhold til virkelig
romløsning.
Bilde 1: Bilde mot balkong for U0302 hvor plassering av radonsug er planlagt.
Rapportnr.: 4283-1
Side 10 av 31
2. Tetting: Av de tilgjengelige utetthetene som bør tettes er alle rørgjennomføringer på kjøkken og bad/wc.
For å avgjøre om det er hensiktsmessig å tette gulv/vegg-overgang må man ta av listene for å vurdere om
man kan gjøre effektiv tetting.
I tillegg bør rørgjennomføringer i kassen i trappegangen i tredje underetasje tettes. Dette kan forsterke
effekten av eventuelt radonsuget.
3. Ventilasjon: Leilighetene er utstyrt med for få passive ventiler. Alle oppholdsrom i boligene bør øke
friskluft-mengden. For å få gunstig effekt mot radon bør det monteres flere ventiler i vegger for å få inn
mer luft.
Leilighetene bør få tilført nok luft til at det eksisterende avtrekkssystemet ikke skaper undertrykk. Dette
gjøres ved å lage flere ventiler, som drives passivt eller mekanisk. Forslag til plassering av ventiler (eller
evt. MiniVent) i leilighet U0301 er inntegnet i figur 1.
Rapportnr.: 4283-1
3.3





Side 11 av 31
Olaf Bulls vei 21
Type bolig: Terrasseblokk. Byggeår: 1982. Bygget har tre underetasjer. Den inspiserte leiligheten ligger i
tredje underetasje og har både gulv og vegg mot grunn. Det ligger 3 leiligheter i 3.underetasje. Inspisert
leilighet er på ca. 110 m2 (brutto). Ingen kjeller.
Terreng: Bygningen er oppført i skrånende terreng. Trolig stein-fyllmasser under støpt gulv.
Konstruksjon: Terrasseblokk oppført med bærende konstruksjoner. Leiligheter har skillende dekker i
armert betong.
Type oppvarming: gulvvarme og panelovner.
Diverse: Betydelig oppholdstid i rom med forhøyet radonkonsentrasjon. Vannforsyning fra vannverk.
Vinduer ble byttet vår/sommer 2014 i leilighetene i blokken.
3.3.1
Leilighet U0301
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 5. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 5.
Rom
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Stue
Kjøkken
Biblioteket
Soverom
Radonkons (Bq/m3)
116
144
117
118
Årsmiddel (Bq/m3)
89
111
90
91
Tabell 5. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
2
3
Rom
Kjøkken
Stue
Bibliotek
Målested
Gulv/vegg-overgang
Gulv/vegg-overgang
Gulv/vegg-overgang
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
1160
132
660
Tabell 6. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:
 Gulvbelegg: Parkett og fliser.
 Varmekabler på bad og wc.
 Ventilasjon:
o Naturlig ventilasjon: spalteventil over vinduer i kjøkken, soverom, stue og bibliotek. Veggventil i
stue.
o Mekanisk avtrekk på bad, wc, bod og kjøkken (uten egen regulator).
Rapportnr.: 4283-1
Side 12 av 31
Bilder fra inspeksjonen
Bilde 2 t.v. Slange fra radonsniffer går ned til overgang mellom gulv/vegg på kjøkken (målepunkt 1), og viste stor
inntrengning av radon. Bilde 3 t.h. Rundt rørgjennomføring i vegg ved siden av toalett bør det tettes mot luftlekkasje.
Utebod
3
2
Bibliotek
Stue
Soverom
Kjøkken
Bad
1
Bod
Terreng
Figur 3: Plantegning av leilighet U0301 i Olaf Bulls vei 21 med målepunkter (grønne punkter) og forslag til plassering av
ventiler/minivent (blå rektangler).
Rapportnr.: 4283-1
Side 13 av 31
Anbefalte tiltak for Olaf Bulls vei 21:
1. Ventilasjon: Leilighetene er utstyrt med for få passive ventiler. Alle oppholdsrom i boligene bør øke
friskluft-mengden. For å få gunstig effekt mot radon bør det monteres flere ventiler i vegger for å få inn
mer luft.
Leiligheten bør få tilført nok luft til at det eksisterende avtrekkssystemet ikke skaper undertrykk. Dette
gjøres ved å lage flere ventiler. Alternativt kan det monteres MiniVent aggregater. Forslag til plassering
av ventiler/MiniVent i leiligheten er inntegnet i figur 3
2. Tetting: Av de tilgjengelige utetthetene som bør tettes er alle rørgjennomføringer på kjøkken og bad/wc.
For å avgjøre om det er hensiktsmessig å tette gulv/vegg-overganger må man ta av listene og vurdere om
man kan gjøre effektiv tetting. For tetteteknikker se vedlegg 2.
3. Radonsug: Ovennevnte tiltak vi høyst sannsynlig løse problemet. Allikevel gis det herved beskrivelse av
en tilleggsløsning med radonsug. Primært sugepunkt for radonsuget kan for eksempel plasseres i bod eller
på utsiden av blokken under balkongen. For konkret plassering av radonsug bør det foretas en nærmere
befaring. Se generell beskrivelse av radonsug i avsnitt 2.1 eller i vedlegg 1 for flere detaljer.
Rapportnr.: 4283-1
3.4
Side 14 av 31
Olaf Bulls vei 23
Relevante opplysninger
 Type bolig: Terrasseblokk. Byggeår: 1982. Bygget har tre underetasjer. Tre av de inspiserte leilighetene
ligger i tredje underetasje og én ligger i andre underetasje. Ingen kjeller.
 Terreng: Bygning er oppført i skrånende terreng. Trolig stein-fyllmasser under støpt gulv.
 Konstruksjon: Terrasseblokk oppført med bærende konstruksjoner. Leiligheter har skillende dekker i
armert betong.
 Type oppvarming: gulvvarme og panelovner.
 Diverse: Betydelig oppholdstid i rom med moderat forhøyet radonkonsentrasjon. Vannforsyning fra
vannverk. Vinduer ble byttet vår/sommer 2014 i leilighetene.
3.4.1
Leilighet U0301
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 7. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 8.
Rom
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Stue
Kjøkken
Kontor
Soverom
Radonkons (Bq/m3)
114
159
119
123
Årsmiddel (Bq/m3)
87
122
91
94
Tabell 7. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
2
Rom
Kjøkken
Bad
Målested
Rørgjennomføring i skap under vask
Rørgjennomføring i vegg
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
297
580
Tabell 8. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:
 Leiligheten har både gulv mot grunn, og hele bakveggen (kjøkken, bad og bod) er mot grunn. Bruttoareal:
ca. 110 m2.
 Gulvbelegg: Parkett og fliser.
 Varmekabler på bad og wc.
 Ventilasjon:
o Naturlig ventilasjon: spalteventil over vinduer på kjøkken, kontor, stue og soverom. 1 stk.
veggventil i stue.
o Mekanisk avtrekk på bad, wc, bod og kjøkken uten egen regulator.
Rapportnr.: 4283-1
Side 15 av 31
Bilde fra inspeksjonen
Bilde 4. Pågående måling rundt rørgjennomføring under vask på bad (målepunkt 2). Disse rørgjennomføringene i vegg
bør tettes.
Utebod
Soverom
Stue
Kontor
Kjøkken
1
Bad
2
Bod
Terreng
Figur 4: Plantegning av leilighet U0301 i Olaf Bulls vei 23 med målepunkter (grønne punkter) og forslag til plassering av
ventiler/minivent (blå rektangler).
Rapportnr.: 4283-1
Side 16 av 31
Anbefalte tiltak:
1. Tetting: Av de tilgjengelige utetthetene som bør tettes er alle rørgjennomføringer på kjøkken og bad/wc. I
tillegg bør hullet i veggen over kranen på kjøkkenet tettes. For å avgjøre om det er hensiktsmessig å tette
gulv/vegg-overgang må man ta av listene og vurdere om man kan gjøre effektiv tetting.
2. Ventilasjon: Leiligheten er utstyrt med enkelte passive ventiler. Alle oppholdsrom bør øke friskluftmengden. For å få gunstig effekt mot radon bør det monteres flere ventiler i veggene for å få inn mer luft.
Leiligheten bør få tilført nok luft slik at det eksisterende avtrekkssystemet ikke skaper undertrykk. Dette
gjøres ved å montere flere ventiler, som drives. Alternativt kan MiniVemt aggregater (vedlegg 3)
monteres. Forslag til plassering er gitt i figur 4.
3. Radonsug: Ovennevnte tiltak vi høyst sannsynlig løse problemet. Allikevel gis det herved beskrivelse av
en tilleggsløsning med radonsug. Primært sugepunkt for radonsuget kan for eksempel plasseres i bod eller
under balkongen på utsiden av blokken. For konkret plassering av radonsug kan det foretas en nærmere
befaring. Se generell beskrivelse av radonsug i avsnitt 2.1 eller i vedlegg 1 for flere detaljer.
Rapportnr.: 4283-1
Side 17 av 31
3.4.2
Leilighet U0302
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 9. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 10.
Rom
Soverom
Stue
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Radonkons (Bq/m3)
265
272
Årsmiddel (Bq/m3)
204
209
Tabell 9. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
2
3
4
Rom
Kjøkken
Stue
Soverom
Bad
Målested
Rørgjennomføring i vegg under vask
Gulv/vegg-overgang
Gulv/vegg-overgang
Rørgjennomføring i vegg til toalett
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
990
958
786
917
Tabell 10. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:
 Leilighet har bare gulv mot grunn. Bruttoareal: 72 m2.
 Gulvbelegg: Parkett: soverom, stue og kott. Flis: bad og kjøkken. Laminat: entré.
 Varmekabler på bad og wc.
 Ventilasjon:
o Passiv ventilasjon: naturlig ventilasjon gjennom 1 stk. spalteventil over vindu i soverom og 1 stk.
veggventil i stue.
o Mekanisk avtrekk på bad uten egen regulator.
Bilder fra inspeksjonen
Bilde 5 t.v. Pågående måling i hull i vegg under vask på kjøkken (målepunkt 1). Dette hullet og andre
rørgjennomføringer bør tettes. Bilde 6 midten Rundt rørgjennomføring i vegg ved siden av toalett bør det tettes mot
luftlekkasje (målepunkt 4). Bilde 7 t.h. Måling ved gulv/vegg-overgang i stue (målepunkt 2).
Rapportnr.: 4283-1
Side 18 av 31
Bad
Kott
Entre
4
1
2
Kjøkken
Stue
3
Soverom
Bod
Terrasse
Figur 5: Plantegning av leilighet U0302 i Olaf Bulls vei 23 med målepunkter (grønne punkter) og forslag til plassering av
minivent (blå rektangler).
Rapportnr.: 4283-1
Side 19 av 31
3.4.3
Leilighet U0303
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 11. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 12.
Rom
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Kjøkken
Soverom ST
Soverom
Stue
Radonkons (Bq/m3)
289
98
66
93
Årsmiddel (Bq/m3)
223
75
51
71
Tabell 11. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
2
Rom
Målested
Vaskerom
Luke i vegg
Kjøkken
Under kjøkkenvask
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
2290
144
Tabell 12. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:
 Inntrengning av radonholdig jordgass skjer trolig jevnt over i hele leiligheten, men i hovedsak så ligger
hovedproblemet trolig mot ytterveggen ved kjøkken, bad og bod da denne ligger fullstendig under grunn
og går mot fjell. Dette indikeres også ved å se konsentrasjonen målt i målepunkt 2 (tabell 10), som er målt
ved denne veggen.
 Det foreligger planer om å pusse opp kjøkkenet i leiligheten.
 Leiligheten har både gulv mot grunn og hele bakveggen (kjøkken, bad og kott) er mot grunn.
 Ventilasjon:
o Naturlig ventilasjon: boligen er utstyrt med passive ventiler.
o Mekanisk avtrekk: leiligheten har et avtrekkssystem som hele tiden skaper undertrykk innendørs.
Dette systemet har ingen bryter, og kan verken justeres i hastighet eller slås av. Et slikt
avtrekkssystem er med på å øke inntrengnigen av radonholdig jordluft.
Anbefalte tiltak for Olaf Bulls vei 23 - U0302 og U0303:
1. Radonsug: Primært sugepunkt foreslås plassert under balkongen til leilighet U0302 på utsiden av
blokken. Her borres det et hull direkte inn veggen under leiligheten, og løse masser fra grunnen hentes
opp slik at et hulrom skapes. Et rør tilpasses sugepunktet og føres horisontalt ut av yttervegg i henhold til
figur 6. Tiltaket drives av en tilpasset radonsug-viftemodul som monteres på rørsystemet.
Dersom bærevegger i boligen danner et fysisk skille i grunnen, kan det være nødvendig med en forgrening
med kanal (by-pass) / sekundert sugepunkt fra primært sugepunkt til pukklaget under leilighet U303.
Dette er tegnet med blå linje i figur 6.
Under balkongen vil viftemodulen være beskyttet for snø og regn. Det vil kreve termisk isolasjon av
viftesystemet. Generelt bør avkast fra et radonsug ha god avstand til nærmeste dør, ventil eller vindu.
Prinsippskisse for installasjon av radonsug er gitt i vedlegg 1.
Rapportnr.: 4283-1
U0303
Side 20 av 31
U0302
U0301
Figur 6: Prinsippskisse for plassering av radonsug under balkonger i Olaf Bulls vei 23. Rødt punkt markerer plassering av
borrepunkt/sugepunkt i under balkong gjennom vegg. Rørføring fra sugepunkt (gul linje) føres til pukklag under
betonggulv i leilighet U0302 og ut gjennom yttervegg til friluft. Alternative rørføringer og plasseringer kan være mulige.
Blå linje markerer sekundær rørføring om primært sugepunkt ikke skaper undertrykk under U0303.
Bilde 8: Bilde mot balkong ene i Olaf Bulls vei 23, hvor undersiden av U0303 er nærmest og hvor plassering av radonsug
er planlagt under balkongen til U0302.
2. Tetting: De tilgjengelige utetthetene rundt alle rørgjennomføringer på kjøkken og bad bør tettes. For å
avgjøre om det er hensiktsmessig å tette gulv/vegg-overgang må man ta av listene og vurdere om man kan
gjøre effektiv tetting.
U0303: Dersom veggen på kjøkkenet fjernes under oppussing anbefales det å tette alle synlige sprekker i
betongen samt i gulv-vegg overgangene. Her kan sprekkene i vegg tettes med en butyl-basert fugemasse,
Rapportnr.: 4283-1
Side 21 av 31
mens gulv-vegg overgangene tettes med en påstrykbar smøremembran som for eksempel Radonguard.
Hullet i veggen på vaskerommet bør lukkes med en luke. Luken er helt tett, både i festet rundt luken og i
selve luken.
3. Ventilasjon: Leilighetene er utstyrt med enkelte passive ventiler. Alle oppholdsrom i boligene bør øke
friskluft-mengden. For å få gunstig effekt mot radon bør det monteres flere ventiler i veggene for å få inn
mer luft.
Leilighetene bør få tilført nok luft slik at det eksisterende avtrekkssystemet ikke skaper undertrykk. Dette
gjøres ved å lage flere ventiler, evt. MiniVenter (vedlegg 3). Forslag til plassering av minivent i leilighet
U0301 er inntegnet i figur 5.
Rapportnr.: 4283-1
Side 22 av 31
3.4.4
Leilighet U0201
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 13. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 14.
Rom
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Kjøkken
Soverom 1
Soverom 2
Soverom 3
Stue
Radonkons (Bq/m3)
144
68
77
75
75
Årsmiddel (Bq/m3)
111
53
59
58
58
Tabell 13. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
Rom
Kjøkken
Målested
Rørføring under kjøkkenvask
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
80
Tabell 14. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:
 Denne leiligheten ligger ikke på bakkeplan, men har en annen leilighet i etasjen under. Denne leiligheten
har sporfilmverdier som ligger under 100 Bq/m3 med unntak av kjøkkenet.
Anbefalte tiltak:
1. Ventilasjon: Ventilasjonen i boligen bør styrkes. Boligen er utstyrt med få passive ventiler. For å få
gunstig effekt mot radon bør det monteres flere ventiler på vegger for å øke mengden frisk luft i
leiligheten. Leiligheten bør få tilført nok luft slik at det eksisterende avtrekkssystemet ikke skaper
undertrykk.
2. Tetting: Alle tilgjengelige utetthetene mot grunn bør tettes. For å avgjøre om det er hensiktsmessig å tette
gulv/vegg-overgang må man ta av listene og vurdere om man kan gjøre effektiv tetting.
3. Radonsug: Ovennevnte tiltak vi høyst sannsynlig løse problemet. Allikevel nevnes det herved en
tilleggsløsning med radonsug. For konkret plassering av radonsug kan det foretas en nærmere befaring. Se
generell beskrivelse av radonsug i avsnitt 2.1 eller i vedlegg 1 for flere detaljer.
Rapportnr.: 4283-1
Side 23 av 31
3.4.5
Leilighet U0203
Det er utført langtidsmålinger med sporfilmer i boligen vinteren 2014. Resultatene fra disse målingene er
presentert i tabell 15. Radonmålinger utført med radonsniffer i løpet av inspeksjonen er presentert i tabell 16.
Rom
Tidsrom
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
21.01. – 26.03. 2014
Kjøkken
Stua
Soverom
Arbeidsrom
Gjesterom
Radonkons (Bq/m3)
288
250
55
279
294
Årsmiddel (Bq/m3)
222
193
43
215
226
Tabell 15. Resultater fra sporfilmmålinger utført målesesongen 2014.
Målepunkt
1
2
3
4
5
Rom
Kjøkken
Bad 1
Kjøkken
Bod
Bad 2
Målested
Rom under skap, under vasken
Under vask, rørgjennomføring
Overgang mellom gulv og yttervegg
Hull i vegg ved list
Ved list mellom gulv og vegg
Maks konsentrasjon
(Bq/m3)
1420
2250
1090
793
1460
Tabell 16. Resultater fra radonmålinger utført med Rad7 under inspeksjonen.
Observasjoner og kommentarer:
 Deler av leiligheten ligger over leilighet i etasjen under. Resten av leiligheten (kjøkken, bad 1 og 2 og
bod) ligger mot grunn og har hele bakveggen på kjøkken og bad 1 liggende mot terreng. Leilighet på ca.
110 m2 (brutto).
 Gulvbelegg: Parkett og fliser.
 Varmekabler på bad.
 Ventilasjon:
o Naturlig ventilasjon: spalteventil over vindu på kjøkken, gjesterom, stue og soverom og 1 stk.
veggventil i stue.
o Mekanisk avtrekk på bad uten egen regulator.
Bilde 9 t.v. Pågående måling i innkassing for rør til vask på bad 1 (målepunkt 2). Bilde 10 t.h. Måling ved gulv/veggovergang i kjøkken (målepunkt 3). Pga. utforede vegger og gulvbelegg er det vanskelig å foreta effektiv tetting i slike
overganger.
Rapportnr.: 4283-1
Side 24 av 31
Terreng
3
Del som står på
grunn
Kjøkken
1
Bad 1
2
4
Bod
5
Bad 2
Gjesterom
Del som står på
leilighet i etasjen
under
Arbeidsrom
Stue
Soverom
Figur 7: Plantegning av leilighet U0203 i Olaf Bulls vei 23 med målepunkter (grønne punkter) og forslag til plassering av minivent (blå
rektangler). Grønne punkter illustrerer målepunktene under inspeksjonen. Rødt punkt markerer plassering av sugepunkt
for radonsug i betonggulv. Rørføring fra sugepunkt føres opp mot himling og ut gjennom yttervegg (gul linje). Avkast
lages gjennom hull i yttervegg. Alternative rørføringer og plasseringer kan være mulige. Hvit stiplet linje angir skille for
hvilken del av gulvet som står på grunn og hva som ligger over leiligheten i etasjen under.
Vær oppmerksom på at plantegningen er laget etter omtrentlige mål og kan derfor avvike i forhold til virkelig
romløsning.
Rapportnr.: 4283-1
Side 25 av 31
Anbefalte tiltak:
1. Ventilasjon: Leilighetene er utstyrt med enkelte passive ventiler. Alle oppholdsrom i boligene bør øke
friskluft-mengden. For å få gunstig effekt mot radon bør det monteres flere ventiler i veggene for å få inn
mer luft.
Leilighetene bør få tilført nok luft slik at det eksisterende avtrekkssystemet ikke skaper undertrykk. Dette
gjøres ved å lage flere ventiler, som drives passivt eller mekanisk. Forslag til plassering av minivent i
leiligheten er inntegnet i figur 7.
2. Tetting: Av de tilgjengelige utetthetene som bør tettes er alle rørgjennomføringer på kjøkken og badene.
På kjøkkenet er det vanskelig å komme til gulv/vegg-overgangene og tette effektivt pga. gulvbelegg,
utforede vegger fastmonterte møbler.
3. Radonsug:
Ovennevnte tiltak vi høyst sannsynlig løse problemet. Allikevel nevnes det herved en tilleggsløsning med
radonsug. Det er foreslått et radonsug under balkongen i leilighet U0302. Om dette radonsuget ikke har
nok effekt på den delen av leilighet U0203 som står på grunn bør det installeres et radonsug som kan
skape undertrykk i den delen.
Tiltaket skal danne undertrykk under betonggulvet for å stoppe/redusere inntrengning av radonholdig
jordgass. Primært sugepunkt foreslås plassert i på utsiden av blokken. Her borres det et hull direkte inn
under leiligheten (se figur 7 for forslag til plassering). Viftemodulen må beskyttes for snø og regn. Det er
viktig at viftemodulen isoleres.
Alternativt kan sugepunkt etableres gjennom betonggulvet som går mot grunn i leilighet U0203 (for
eksempel i kjøkkenet). Sugepunkt kan også etableres i vegg mot grunn i leilighet U0303.
Se generell beskrivelse av radonsug i avsnitt 2.1 eller i vedlegg 1 for flere detaljer.
Rapportnr.: 4283-1
3.5
Side 26 av 31
Kommentarer til anbefalingene
Ut fra de opplysningene som foreligger vil det normalt være tilstrekkelig med tiltak som er foreslått.
Beskrivelsene av tiltak i denne rapporten er kun skissemessige og det tas forbehold om behov for mulige
justeringer av foreslåtte tiltak som følge av tekniske hindringer, rehabilitering, oppussinger, estetiske hensyn
etc.
Rapportnr.: 4283-1
Side 27 av 31
Vedlegg 1: Radonsug – ventilering av byggegrunn.
Virkningen av et radonsug er basert på endring av lufttrykkdifferansen mellom inneluften og luften i grunnen.
Det er ønskelig at trykket i grunnen er lavere enn trykket inne, slik at radonholdig jordgass ikke trenger inn i
bygningen. Dette oppnås ved installasjon av en elektrisk vifte (75 – 150 W) som gjennom et rørsystem suger
luften fra grunnen og fører den ut av boligen. Ofte vil kun ett tilpasset sugepunkt i betongdekket være
tilstrekkelig.
Prinsippskisse radonsug:
1-Lydfelle
2-Viftemodul
3-Transformatorregulator
4-Gasstett rør
5-sugepunkt/radonbrønn
En rekke variabler vil virke inn på oppnådd effekt og driftssikkerhet av et radonsug. Utførelsen av rørsystemet
bør være gasstett og planlagt med tilpassede dimensjoner. Omfattende fundamenter under betongdekket kan
medføre behov for flere rørforgreninger og sugepunkter. Sammensetningen av drenerende masser under såle
bør helst være av 20-30 cm løs pukk. Dårlig drenering rundt bygningen kan redusere effekten vesentlig, og
øke vedlikeholdskostnadene. Arealet rundt bygningen bør være dekket med relativt tette masser som f. eks.
jord eller leire. Radonsug i sin helhet bør monteres i oppvarmet innemiljø.
Radonbrønn. Skisse som illustrerer gjennomføring av rør
gjennom betonggulv i forbindelse med installasjon av
innvendig radonbrønn.
Prinsippskisse av et utvendig radonsug. Skisse
illustrerer gjennomføring av rør gjennom grunnmur
for å kunne skape undertrykk under sålen. Systemet
må termisk isoleres og evt. kasses inn.
Rapportnr.: 4283-1
Side 28 av 31
Vedlegg 2: Tettetiltak – metoder, produkter og bruksområder.
Tettemetoder
Tettetiltak er som hovedregel mest effektivt hvis man legger en fast- eller smørbar radonmembran
sammenhengende over hele grunnflaten. Mange utettheter befinner seg ofte i sammenføyninger, bak kledning,
gulvbelegg, under delevegger eller under andre overflater som det kan være nødvendig å åpne dersom tetting
skal gjøres effektivt. Ofte er omfang og utilgjengelighet på utettheter for omfattende til å prioriteres som første
tiltak mot radongass.
Ved utførelse av tettetiltak kan følgende metoder og retningslinjene benyttes:
- Større åpninger og hull i grunnkonstruksjoner bør først bygges opp ut fra hva som er vanlig for denne
type konstruksjon, før flatene tettes/forsegles med egnet radonmembran.
- Ved etablering av nye betonggulv er det mest hensiktsmessig å benytte faste radonmembraner på rull før
påstøp. I disse tilfeller bør også grunnventilering vurderes etablert samtidig.
- Tetting av sprekker i betong og mindre utettheter utføres best med elastiske fugemasser (basert på f. eks.
MS-polymer eller butyl) flytende eller smørbar radonmembran.
- Overganger mellom gulv og vegg må sikres med fuger som har god nok fleksibilitet til å tåle bevegelser,
som vil være normalt for den type sammenføyning.
- Generelt bør tetting av sprekker og sammenføyninger utføres med god overlapping mot hele, rene og
jevne overflater for å oppnå god tetthet og varighet.
Tettetiltak er viktig for å redusere inntrengning av radonholdig jordgass stedvis eller over større arealer. I
eksisterende bygg kan man likevel ikke forvente å få tilgang til eller avdekke alle aktuelle lekkasjesteder.
Tetting kan forsterke effekten av andre tiltak som for eksempel radonsug.
Produkter og bruksområder
Effektive tettetiltak mot luftlekkasjer, stiller store krav til produkter, konstruksjoner og utførelse. Ulike
konstruksjoner vil kreve forskjellige produkter og teknikker.
Under følger typiske produkter og bruksområder som benyttes til nybygg og eksisterende bygg.
Produkt
Anvendelsesområde
Eksempel
Fast radonmembran
Hovedsakelig før støpning av gulv
RMB 400 armert 0,4mm, Blackline 1,0 mm
Smørbar radonmembran
På eksisterende betonggulv
RadonGuard, 1-komponent påstrykningsmembran
Flytende radonmembran
Til sprekker eller mindre hull
Radonflex, 2-komponent smøremembran
Fugemasse
Til fuger i sammenføyninger
Icopal butyl fugemasse
Bilde 1: Radonflex flytende/selvutjevnende radonmembran
Bilde 2: Fugemasse i skjøt betonggulv
Rapportnr.: 4283-1
Bilde 3: Fast membran (rull) RMB 400 før påstøp
Side 29 av 31
Bilde 4: Radonguard smøremembran på betonggulv
Felles for alle radonmembraner er at de må beskyttes etter legging for å unngå skader. Den mest ideelle
beskyttelsen er ved overstøping, avretningsmasse eller andre forseglende masser. Ovennevnte produkter kan
bestilles i vår nettbutikk: www.radonlab.com.
Rapportnr.: 4283-1
Side 30 av 31
Vedlegg 3: MiniVent – Fleksible ventilasjonsløsninger.
Air Green Classic/Basic. Har meget effektiv varmegjenvinner (85% teoretisk gjenvinningsgrad). Er utstyrt
med god filtrering av til- og fraluft samt eget varmeelement på 750W for tilskuddsvarme på spesielt kalde
dager. Trinnløs styring av varme og viftehastighet. Drives med 2 stk. radialvifter. Lavt strømforbruk (ca.
10W). Mange bruksområder. Kan også felles inn i vegg. Enkel montering. To ekstra sett med filter følger
med. For å oppnå balansert ventilasjon må to aggregater benyttes og kobles sammen slik at de jobber
asynkront.
Alfa Quiet. Samme prinsipp som Air Green, men har større luftkapasitet og er mer stillegående. Kan benyttes
i de fleste tørre oppholdsrom. Teoretisk varmegjenvinning: 80%. To-trinns vifte og tre-trinns tilskuddsvarme.
Drives med tre stk. DC 12V vifter. Minimum strømforbruk 15W og maks strømforbruk 115W.
Elektrostatfilter gir god filtrering av de fleste forurensinger i luften. Enkel rengjøring. To aggregater bør settes
opp i asynkront modus for å oppnå balansert ventilasjon.
Rapportnr.: 4283-1
Side 31 av 31
Mitsubishi Lossnay – Gir balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Varmegjenvinner med virkningsgrad
på 75%. To-trinns vifte. Den har god luftskiftekapasitet, er meget stillegående på laveste trinn og egner seg
godt i soverom. Lavt strømforbruk (ca. 25W). Aggregatet leveres med luftfilter og har mulighet for lukking
mot uteluft når viften ikke er i bruk. Enkel montering.
Alle aggregatene leveres komplette. (Air Green Classic krever ventil i yttervegg). Se våre
hjemmesider www.radonlab.com for mer informasjon.
Generelt
All form for ventilering kan i perioder gi varmetap. I de kaldeste delene av året må dette kompenseres med
tilført varme dersom man skal opprettholde en like effektiv ventilering samtidig som man ivaretar
temperaturkravene i innemiljøet.
Air Green Classic serien og Alfa Quiet er testet ut spesielt for nordisk klima og vil på dager med
utetemperaturer ned mot -20 °C gi varme til tilluften. Mitsubishi Lossnay har en begrenset driftsanbefaling fra
produsent som går ved -10 °C. Aggregater som ikke har innebygget tilleggsvarme bør plasseres riktig i
forhold til varmekilder i boligen.