SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTB YGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 158 Ardalselva 02 Øvre Tysdalsvatn 03 Urdavatn ROGALAND FYLKE HJELMELAND OG FORSAND KOMMUNER Stavanger, november 1983 Per Frøyland PaHesen og KjeH-Ove Hauge Samlet-Plan medarbeidere, Rogaland ISBN 82-7243-304-4 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Ardalselva, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Utbygging av Ardalselva er vurdert i 2 alternativer, begge med 2 kraftstasjoner, en i dagen ved Urdavatn ved begge alternativ, en i fjell ved Øvre Tysdalsvatn ved alt.A og en i fjell ved Nes i alt.B. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventuell utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan-prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenliknes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Ardalselva i Samlet Plan. Stavanger, november 1983 Per Frøyland Pallesen Kjell-Ove Hauge INNHOLD 1. I.l. 1.1.1. 1.1.2. 1.1.3. 1.1.4. 1.1.5. 1.2. 1.2.1. 1.2.2. 1.2.3. 2. 2.0. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 2.5. 2.6. 2.7. 2.8. 2.9. 2.10. 2.11. 3. 3.1. 3.2. 3.3. 3.4. 3.5. 3.6. 3.7. 3.8. 4. 4.0. 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. 4.5. 4.6. 4.7. 4.8. 4.9. 4.10. 4.11. 4.12. 5. 5.l. 5.2. 5.3. 6. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting . Kommunale ressurser BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Is og vanntemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport VANNKRAFTPROSJEKTET Utbyggingsplan i 158 Ardalselva Hydrologi. Reguleringsanlegg Vassveier Kraftstasjon Anleggsveger. Tipper. Masseuttak . Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning Kostnader pr. 01.01.82 I VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet Virkninger for naturvern Virkninger for friluftsliv Virkninger for vilt Virkninger for fisk Virkninger for vannforsyning Virkninger for vern mot forurensirtg Virkninger for kulturminnevern Virkninger for jord- og skogbruk Virkninger for reindrift Virkninger for flom- og erosjonssikring Virkninger for transport Virkninger for regionaløkonomi side l l l 1 l 2 2 2 2 45 ·7 7 ., 8 10 11 11 12 13 13 15 1.5 15 16 16 19 22 24 28 30 30 32 35 3.5 36 37 37 38 39 39 40 40 41 41 41 42 47 OPPSUMMERING Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektornråde Konsekvenser ved eventuell utbygging . Tabell for områdeklassifisering, konsekvensvurdering og klassifisering av da tapåli tellghet 50 BIDRAGSLISTE 52 47 47 FOR'l'EGNELSE OVER KAR'rBILAG TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan 3.2.A/3.2.B Anleggsveier,tipper,linjer 3.3.A/3.3.B Bosetting,kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Kulturminnevern 8 Landbruk,flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 1 l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l. Naturgrunnlag 1.1.1. Årdalsvassdraget er lokalisert til heiområdene øst for Årdalsfjorden og nord for Lysefjorden henholdsvis i Hjelmeland og Forsand kommuner. 1.1.2. 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi Nedbørfeltet ligger i det sørnorske grunnfjellsområdet og består utelukkende av grunnfjellsbergarter, vesentlig granitt og gneis. Områdene helt nord i nedbørfeltet har mindre forekomster med skiferbergarter (fyllitter). 1.1.2.2. Geomorfologi I høyfjellstrøkene er gamle (paleiske) former bevart. Disse er representert ved heilandskapet i områdets østlige og sørøstlige deler. Heilandskapet er et bølgende fjellplatå preget av slakke, avrundete former. De mest markerte landformene er dannet ved breerosjon gjennom gjentatte nedisninger i Kvartær (bl.a. dypt ned skårne trauformete U-daler). I området fins eksempler på berggrunnens betydning for utviklingen av landformene (bl.a. sprekke-og forkastningsdaler ). 1.1.2.3. Kvartærgeologi Løsmassefordelingen er preget av at to brerandsoner krysser området. De største løsmasseakkumulasjonene består av morenemateriale og er knyttet til den vestligste av disse to sonene (en del av Raet). En del morenemateriale fins også langs den østlige sonen. Utenom de to randmorenesonene fins kun enkelte flyttblokker spredt omkring på flatheiene. De største breelvavsetningene fins i tilknytning til den store endemorenen som demmer Øvre Tysdalsvatn i vest. Elvemateriale fins hovedsaklig som grovkornete dalfyllinger eller som deltaer ved innosen til en del vann i området. Skredmateriale fins vesentlig som spredte urer nedenfor enkelte brattskrenter. Marin grense i området er 60-65 m.o.h. 1.1.3. Klimaet i nedbørfeltet er maritimt, men med store klimaforskjeller mellom lavlandsområdene ved Årdalsfjorden og de høyestliggende deler av nedbørfeltet. Det er ingen klimastasjoner i selve nedbørfeltet; de nærmeste målesteder er 4590 Fister og 4603 Ulladal-Fjellberg. Ved Fister varierer normal månedsmiddeltemperatur mellom +0.7 0 e i februar og ca. + 15 0 e i juli og august, mens tilsvarende verdier for Ulladal-Fjellberg er h.h.v. -2.6 og +13 0 e. Sommerstid kan det forekomme maksimumstemperaturer på ca. 30 0 e begge steder. Laveste målte minimumstemperatur er - 16.5 0 e på Fister, og -19.0 o e på Ulladal-Fjellberg. Temperaturforholdene i lavlandet ved Årdalsfjorden er omlag som ved 4590 Fister, men trolig kan maksimumstemperaturene sommerstid bli litt høyere og minimumstemperaturene vinterstid noe lavere enn ved Fister. De midlere temperaturdata for 4603 Ulladal-Fjellberg er representative for tilsvarende høydenivå (ca. 400 m. o.h.) i det aktuelle nedbørfelt. Med hensyn til temperaturforhold i de høyereliggende deler av nedbørfeltet, kan det grovt sett antas at måneds- og årsmiddeltemperaturene avtar med ca.0.6 oe for hver 100 m høydeøkning. 2 Normal års nedbør i området varierer fra ca. 1500 mm i lavlandet til over 2500 mm i høyereliggende områder. Vanligvis faller det mest nedbør i månedene september-desember, mens mai har den laveste månedsnormal. Ved pålandsvind og fuktige luftmasser kan det falle betydelige nedbørmengder (> 100 mm/døgn) i området. De delene av vassdraget som ikke er utnyttet til kraftproduksjon utgjør 66,8km 2 med et samlet midlere årsavløp på 156 mill. m 3/år. Sandvatn islegges vanligvis i løpet av desember og isen går opp i siste halvdel av mai. Urdavatn, Beinskjervatn og Viglesdalsvatn islegges i løpet av desember, men her kan isen gå opp i slutten av april. Øvre Tysdalsvatn er nesten alltid isfritt. Bare i kalde vintre kan deler av vatnet islegges. Nedenfor Øvre Tysdalsvatn kan elva være delvis islagt i kortere perioder, men er vanligvis isfri. Ovenfor Bergaland antas elva å være is dekt de fleste vintre. Årdalsfjorden kan islegge seg ut til holmene ved Døvika - Nordskår, men isdekket er ustabilt og brytes opp av båttrafikken. Bergartene i området er motstandsdyktige mot forvitring og lite vannløselige. Dette fører til at innsjøer og elver i noen grad er preget av forsuring. l de nedre delene er innholdet av næringssalter større p.g.a. påvirkning fra spredt bosetting og jordbruksvirksomhet. l. 1.4. y_<:.g~!~_sj.?_~ Mesteparten av nedbørfeltet ligger i regionen "Ryfylkes fjord-og heiområder", mens de østligste, høyereliggende delene ligger i "fjellregionen". Klima og berggrunn betinger en vegetasjon med markerte oseaniske trekk og en flora som vesentlig består av nøysomme arter. De viktigste naturtypene er lyngdominert bjørkeskog, furuskog, myr, fukthei, grashei og alpine lyngheier. På gunstige lokaliteter i de nedre delene av vassdraget fins mindre forekomster av edellauvskog av bl.a. eik,ask,alm og lind. l vatn og vassdrag er det svært lite vegetasjon. Hele vassdraget er tydelig påvirket av sterkt beitepress. Tabell l. Arealfordeling (grovt anslag) i reguleringsområdet (jfr. kap.3). km 2 km 2 km 2 km 2 km 2 Jordbruksareal (dyrka og beite) Produktiv barskog Produktiv lauvskog Vatn Fjell og annet areal 2,2 3,0 2,0 10,7 48,9 Totalt 66,8 km 2 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1. Vassdragets 66,8 km 2 fordeler seg med ca.57 km 2 i Hjelmeland og ca. 9,8 km 2 i Forsand kommune, h.h.v. 5,296 og 1,396 av kommunenes areal. Foruten Hjelmeland regnes også Strand kommune med til anleggets dagpendlingsområde. Disse kommunene betegnes heretter som "regionen". Tabell 2. Utvikling i folketall fra 1900-1982) utgangen av året. -Hjelmeland Ar Strand -_._._------_._--_. 1900 1946 1970 1980 1982 3316 2221 3lj.30 4·408 Regionen 5537 7838 9574- 2643 6931 2758 8472 11230 2841 8799 11640 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 3.Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82. Naturlig tilvekst Netto flytting Samlet tilvekst Hjelmeland Strand 0,4- 1,1 0,8 1,9 0,6 0,9 Fylket Kilde: Statistisk sentralbyrå Folketallet i Hjelmeland gikk ned etter andre verdenskrig og fram til begynnelsen av 1970-årene. SIden har folketallet steget jevnt, men samlet tilvekst er mindre enn fylkesgjennomsnittet. Tabell 4. Folketallet i kommunene pr.3 L 12.1982 og framskriving av folketallet i kommunene fordelt på aldersklasser. Alt.Kl 82 Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra f1yttetendensen siste 3 år. Kommune Tot 0- 1615 66 67+ 2000 1990 1982 Tot 0- 1615 66 67+ Tot 0- 1615 66 67+ .. _,----......... =~- 1-1 j e lme land Strand 2841 8799 27 55 18 30 61 9 2857 9986 25 58 18 28 62 10 2884 11294 24 62 14 27 63 10 ._-.._---_._---~.. =~~=.._ _.~~~~ .. ~.--~-~~-----------~- Eegionen 11640 29 59 12 312550 27 63 11 12843 27 61 12 14178 27 63 11 -----------------------_ .. ---------------------------------------------------------- Fylket 337584 24 64 12 363024 ~---- Kilde: Statistisk sentralbyrå 23 65 11 4 I Årdalselvas nedbørfelt er det bosatt ca.250 personer, mens tallet for hele Årdalsområdet er ca.530. Fra anleggsområdet til tettstedet Årdal er det ca. l O km og til kommunesenteret Hjelmeland ca. 25 km. Riksvei 13 går gjennom de nedre delene av vassdraget. Det er bilvei inn til Nes og til Lyngsvatnet. Kommunen har ferjesamband med Stavanger via Tau. Reisetiden er 40 min. og frekvensen er ca. 20 avganger daglig. Fra Årdal til Tau er det 29 km. Kommunesenteret Hjelmeland har også hurtigbåtsamband med Stavanger en gang daglig (reisetid l t og 25 min.). 1.2.2 Tabell 5. Tabpll Yrkesaktive. 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (l parentes) og 1980. Over 500 timer. S. Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjØnn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer. Prosent i Totalt _____________________ -Transp. Off/priv. nærin~ss~uEE~E PrImær---B~rg;~-----Bygg7-----Vareh~ Kvinner Menn KOlTlmUllf> næring indust. anlegg ID.ffi. - tjeneste t;t rdllll 646 1996 ( TlG) (1074 ) 289 856 (J 1 J) (632 ) 935 2852 11089) (2606) 34 (59) 7 (14) 16 ( 7) 30 (55) 12 ( 71 12 ( 6) 5 ( 4) 12 ( 6) 9( 7 ( 9) 8) 24 (13) 28 (10 I !~\'l Lon~'n 2642 (27501 1145 (9451 3787 (36951 14 (271 27 (411 12 ( 61 !O( 51 9 ( 81 27 (111 41566(312261 117373 (1040,961 9(151 24(271 10 ( 91 16 (131 9 (101 )](221 !-! jclmf'l,lIld Fy l kL' L 75807(733701 Kilde: F'ulke- og boligtellingene 1970 og 1980. SSB Tabell 6. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980. Tilbud arb. kraft -ArbeidslØshet Sysselsatte bosatt i kommunen -Utpendling +Innpendling Ettersp.arb.kraft Hjelmeland Strand 937 2 2951 99 935 75 118 978 2852 866 51 2037 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB Hjelmeland kommune har i tiårsperioden 1970-1980 hatt en betydelig reduksjon i antall sysselsatte innen primærnæringene. Samtidig har det skjedd en kraftig vekst av antall arbeidsplasser innen industri, bygg, anlegg og ikke minst tjenesteytende nær inger. 5 Primærnæringene Totalt jordbruksareal for regionen er 43228 dekar hvorav ca. 63% e r fulldyrket. Gjennom sn ittJig bruksstørre l se er ca. 59 dekar og 18% av brukene har mer enn 100 dekar jordbruksareal. 78% av eiendommene ha r mindre e nn 250 dekar produktivt skogareal, mens 5% har mer enn 1000 dekar skogarea l. Tabell 7. Prosentvis andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket (hele regionen), 725 <10 10-49 198 168 50-89 90+ 113 246 Kilde: LandbruksteIHnga 1979 Industri, bygg -og a nleggsvirksomhet Følgend e foretak i Hjelmeland kan tenkes å dra nytte aven eventuell utbygging: 6 bedrifter innen sand- og grusproduks jon (totalt ca.40 ansatte), et tital1s f irma innen bygge- og anleggsbransjen (totalt ca. 160 ansatte) og 2 transportselskap med ca. 20 a nsatte. Dessuten er det et sagbruk under e t ablering (4 ansatte). 1.2.3. Kommunale ressurser Tabell 8. Kommu neregnskaper 1981 Hjelmeland Folketa11 3J. 12.8 1 Skatter og alm. avgift. Skatteutjam n. Overf. til undervisn. Driftsinnt. * Driftsutg.** Utg.nybygg/nye a nlegg" Strand 2810 8634 (Kr .pr .innbygger) 4523 3711 1032 429 1322 942 10400 7524 9919 6754 4457 736 Fy lke t 308706 5171 120 648 8368 7497 1858 _____________________ L~~§L ______ ?_8.~~___________________ _ !-_å.~"ID!'J.9 Renter/avdr.i 96 av skatte r og skatteutj. % tilskudd undervisn. 33 65 33 70 Kilde : Statistisk se ntr albyrå * Inkl.skatter, overfør inge r, ekskl.kommune ns forretningsdrift * * Eksk l. kommunens forretningsd rift 6 Antall fullførte boliger l Hjelmeland var i 1980 33, i 1981 37 og i 1982 18. Boligbyggingen har i de senere år vesentlig foregått i sentraene Årdal, Fister og Hjelmelandsvågen. For tiden fins det tilsammen ca.60 boligtomter på disse stedene ferdig opparbeidet eller under opparbeiding (kommunale felt). Kommunen har fire eksIsterende industriarealer. På Melsøyrane i Årdal er alt disponert (65 dekar), men det foreligger planer om et nytt industriområde i Årdal(Svadberg). Pundsnes ved Hjelmeland har ledig kapasitet da kun 3 av totalt ca. 20 dekar er tatt l bruk. På Vikanes ved Randøyer ca. halvparten av områdets "effektive" areal på 55 dekar tatt i bruk. Det siste industriområdet ligger ved Vadla på nordsida av Jøsenfjorden. Her er 24 av totalt 43 dekar utbygd. I Hjelmeland sentrum kan skolekapasiteten karakteriseres som god, mens Fister har for dårlig kapasitet. I Årdal er kapasiteten også jevnt over god, men det skal bare li ten vekst i elevtallet til før det vil bli behov for utvidelser. Vann- og avløpsforholdene må betegnes som gode i de tre sentraene og vil neppe være begrensende for framtidig boligbygging. 7 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0. Is og vanntemperatur Det er opplyst at skiløyper over Beinskjervatn, Urdavatn og Sandvatn er mye benyttet på ettervinteren/våren. Adkomsten til hyttene i Viglesdalen går om vinteren over isen på Viglesdalsvatn. Is i Ardalsfjorden kan være til hinder for båttrafikken her når det foregår utskiping av sand og betongprodukter fra fjordbotnen. 2.1. Naturvern 2.1.1. Karakteristiske trekk ved området Vassdraget inneholder flere typer godt utviklete landformer. Gamle, avrundete landformer representert ved høytliggende flatenivåer i øst og sørøst står i sterk kontrast til yngre, skarpt markerte former dannet ved omfattende breerosjon. Området har godt utviklete randmorenerygger og blokkbelter. Relieff og kontrastvirkning i landskapet tilsvarer stort sett det som er vanlig for regionen. Viglesdalen skiUer seg imidlertid ut med meget kraftig relieff, særpreget dalbunn med kjempestore rasblokker og mektige urer. Dette området har en mangfoldig geologi med bl.a. taUrike, velutviklede rand morener, gjel, stup, deltaer og terasser. Vegetasjon og flora er som i tilsvarende næringsfattige deler av regionen. Området er meget sterkt påvirket av beiting. 2.1.2. '!5~.ED.~~_~t:.~~g~_9.&.l~!~L~~~~~!~_.?_~Lc!~~':_9.&.!.?L~~9~~!~! Området omkring Sandvatn har stor verneverdi i kvartærgeologisk sammenheng. Her fins en rekke eksempler på bre:fluktuasjoner som instruktivt viser hvordan en bredemt sjø dannes og hvordan sammenhengen er mellom isdemning, dannelse av strandlinjer og påtrykt smeltevannsdrenering. Her fins klare randmorener, strandlinjer og markerte smeltevannsløp. Spesielt markert er en 20_l~0 m høy og ca. 500 m lang kløft (canyon) som skjærer seg ned i det eUers flate, bølgende landskapet. Formasjonen er utgravd av overløp fra en bredemt sjø ("Jutulhogg").øvre Tysdalsvatn er et klassisk eksempel på en morenedemt sjø. En annen interessant forekomst er den såkalte Trollgaren-morenen, en blokkrik rygg i områdets østligste deler. Hiafossane i Viglesdalen (nær 300 m fall i en lengde av ca.l,5 km) og Rykanfoss stor landskapsestetisk og opplevelsesmessig verdi. i Lyngsåna ovenfor Nes (52 m fritt faU) har I botanisk sammenheng er det ikke registrert områder eller forekomster som peker seg ut som spesiel t interessante. B Vassdraget er hekkeområde for fuglearter som er uvanlige i Rogaland. Det slakt bølgende morenelandskapet huser en del vidde-tlJknyttede arter. Bestanden av heilo er interessant da denne arten er sjelden i det meste av Ryfylke. Fjellerke skal hekke i området og dette er i så fall den eneste kjente hekkeplass sØr for Hardangervidda. Boltit er tidligere funnet hekkende ved Sandvatn. Ellers er denne arten bare funnet hekkende to andre steder 2.1.3. j Rogaland. Referanseområder Områdene ved Sandvatn har stor verdi som referanseområde i kvartærgeologisk sammenheng. Trollgarentrinnet er brukt som referanse for betegnelsen og omtalen av det første markerte breframstøtet etter Ra-framstøtet for ca.IO 000 år siden. De to brerandsonene som krysser området er viktige som referanseelement da de gjør det mulig å knytte brerandtrinn i Lysefjordområdet til tilsvarende randtrlnn i Jøsenfjord-området. På grunn av den sterke kulturpåvirkningen og det begrensete utvalget av vegetasjonstyper, har området relativt liten verdi som botanisk referanseområde for regionen . 2. 1.4. Y_~~~~!l~K!l_'!._'!.~~~~!!lA~!_~!~Å~~~~l_~lt!:!,-_sj~_,!~~_s_~~T..,=~_':.~g Naturgeografisk ligger vassdraget dels i "fjellregionen" og dels i "Ryfylkes fjord-og heiområder". Landskapsmessig er området, med unntak av Viglesdalen, typisk for regionen. Viglesdalen skiller seg ut ved et særpreget landskap. I kvartærgeologisk sammenheng gjør randmorenene og de store moreneakkumulasjonene i tilknytning til disse at området kan karakteriseres som relativt atypisk for regionen. Enkelte områder må sies å ha stor verneverdi i kvartærgeologisk sammenheng. Det gjelder spesielt Viglesdalen, området omkring Sandvatn og Ra-morenen foran Tysdalsvatnet. Flora og vegetasjon har for det meste en sammensetning som er karakteristisk for de kalkfattige delene av regionen. Vassdraget oppviser en stor variasjon av biotoper fra lavland til høyfjell og har en rik fauna både når det gjelder hjortedyr, rovfugl, ugler og våtmarksfugl. Vurdert under ett har vassdraget stor verdi i naturvernsammenheng. 2.2. Friluftsliv 2.2. 1. Ardalsvassdraget og de omkringliggende naturområdene er meget godt egnet til ulike former for friluftsliv. Viglesdalen og de nordre deler av nedbørfeltet er svært attraktive turområder. Dalen kan karakteriseres som en naturperle med store estetiske opplevelsesmuligheter. Stien går dels over isskurte sva og dels i grov ur, men farbarheten er hele tiden svært god. De fleste vatna er typiske for regionen. Viglesdalsvatnet har særpreg m.h.t. speilvirkning og har en mengde store rasblokker/holmer som bryter opp vannspeilet og skaper variasjon. Området omkring Sandvatnet er svært bra egnet til skigåing om vinteren. Topografien og den sparsomme vegetasjonen gir muligheter for varierte vintersportsaktiviteter. Terrenget er åpent med relativt slake åsdrag uten for mange brattskrenter. 9 Sandvatnet er på grunnlag av sin beliggenhet og størrelse meget bra egnet til båtbruk og fiske. Bilvei til Nes (innfallsport til VIglesdalen) og bilvei inn til Lyngsvatnet gjør store deler av vassdraget lett tilgjengelig for friluftsllv, Vassdraget har stor verdi som ressurs for sportsfiske. 2.2.2. Strekningen Lyngsvatn - Sandvatn - Krokavatn er et populært utfartsområde både sommer og vinter. Området er mye brukt til skiturer om vinteren. Andre aktiviteter som drives i vassdraget er turgåing om sommeren, fiske og jakt, hyttebruk, båtbruk og bærplukking. Det arrangeres skiskole i Sandvatnornr~rlE't (ikke fast etablert). Vegen til Lyngsvatn nyttes en del til utflukter og bilturisme. Stavanger Turistforening har en hytte i nedbørfeltet. Viglesdalshytta ligger i østenden av Viglesdalsvatn. Hytta og rutenettet forøvrig nyttes både sommer og vinter.Stien inn Viglesdalen er opparbeidet og tilrettelagt for turgåing.! tillegg til merkingen, er det lagt klopper/broer over elvene. Fra denne hytta fører stien videre til Nilsebu, en annen av turistforeningens hytter (utenfor det aktuelle del feI tet). Området har både lokal og regional verdi i friluftssammenheng. Brukerne kommer hovedsaklig fra Strand og Hjelmeland kommuner. Deler av området fungerer også som utfartsområde for Stavangerregionen. Folk herfra nytter særlig tilbudene til Stavanger Turistforening. Det har vært en markert økning i bruken av området i de senere år. Dette gjelder spesielt de deler av nedbørfeltet som ligger langs anleggsveien inn til Lyngsvatnet. Det er imidlertid et problem at Lyngsveien ikke er offentlig og at den derfor ikke har tilfredsstillende brøyting og parkeringsforhold om vinteren. Det er planer om å oppruste veien tll fylkesvei. Sammen med planlagt hyttebygging i Risåsen, nordvest for Sandvatn, vil dette kunne bidra til økt bruk av vassdraget til friluftsformål. Stavanger Turistforening har planer om å knytte området sterkere til det eksisterende rutenettet, noe som vil gi vassdraget enda større regional interesse. Det er aktuelt å etablere sammenhengende løype med hytter ut til Strand. 2.2.3. Fjellplan for Setesdal Vesthel (1974) vurderer området ved Høgehei nordvest av Sandvatn som mulig turistsenter i randsone/nærsone til en større by (Stavanger). VIglesdalen og områdene nord for Lyngsvatnet er videre klassifisert som "Fjellområde av landsdelsinteresse som bør omfattes av generalplan - eller fy lkesplanvedtekt." Fylkesplan for Rogaland (1983-87) vurderer områdene rundt Sand vatn som "Turområde av region/fylkesinteresse hvor de allmenne friluftsinteresser bør gis pr iorl tet". Deler av nedbørfeltet, id-l' høy estetisk og opplevelsesmessig verdi og vassdraget er et relativt mye brukt friluftsområde både i lokal og regional sammenheng. Regionen er sterkt belastet når det gjelder vannkraftutbygging og det finnes relativt fålingen alternative likeverdige friIuftsområder i rimelig avstand. Vassdraget eller deler av det er høyt prioritert i plansammenheng på flere nivå og vurderes under ett til å ha meget stor verdi for friluftsinteressene. 10 2.3. Vilt 2.3.1. Generelt Rådyr etablerte seg i området i 1960-åra. Det viktigste rådyrområdet i nedbørfeltet er sørsida av Storåna fra Årdal til Risåsknuten. Dette området er også det viktigste helårsområdet for ~, som har etablert seg i Ardajsområdet de siste åra. Hjort etablerte seg l området like etter rådyret. De viktigste vinterområdene for hjorten l nedbørfeltet ligger omkring Ardal. Store deler av vassdraget brukes som sommerbeite. Villrein bruker store deler av området sØr for Øvre Tysdalsvatn i vinterhalvåret. Vinterstammen her er på 100-200 dyr. Jerv, gaupe og fjellrever observert i området. Trolig er det bare sporadisk streif av disse artene i nedbørfeltet. Oter observeres i vassdraget, men dette er også trolig streifdyr. Av skogshønsene er det relativt bra bestander av orrfugl og storfugl i området. Fjellområdene både nord og sØr for Øvre Tysdalsvatn er viktige vinterområder for fjellrype fra Setesdalsheiene, og her er også bra forekomster av l1rype. Det synes å være gode forekomster av rovfugl og ugler i vassdraget. Urdavatnet og Viglesdalsvatnet ser ut til å være gunstige for hekking av ender og vadefugl. Stor lom hekker i Sandvatnet. Området Urdavatnet/Sandvatnet er preget av bølgende morene landskap som er en uvanlig naturtype i Rogaland. Her er trolig hekking aven del fuglearter som er sjeldne så langt sørvest i Norge (heilo, boltit, fjæreplytt, fjellerke. Spurvefuglfaunaen i området er dårlig kjent. 2.3.2. ~'=I?!~_s..t!~!~}lYl!~~ Området har en relativt rik fauna både når det gjelder hjortedyr, rovfugl, ugler og våtmarksfugl. Andre dyre- og fuglearter synes også å være godt representert. Her er stor variasjon i biotoper fra lavland til høyfjell, der også uvanlige naturtyper for regionen er registrert. Totalt vurderes derfor området til å ha stor representativitet. 2.3.3. Referanseverdi Sørøstre del av området er som nevnt tidligere utnyttet til kraftproduksjon, og det går anleggsvei opp til Lyngsvatnet. Ellers er det en del jordbruksvirksomhet og sandtaksdrift i de lavereliggende deler. Det er ikke gjort systematiske studier av dyrelivet i området. Referanseverdien vurderes til middels. 2.3.4. ~!-,!.~~~..sJ~_~~,!~!;lJ Det er tillatt felling av både elg, hjort, villrein og rådyr i nedbørfeltet. Produksjonen av skogshønsene synes også å være bra. På grunnlag av tilgjengelig informasjon vurderes produksjonsverdien til å være stor. 2.3.5. Bruksverdi Området er i privat eie. Det løses ca. 250 vilttrygdavgiftskort i kommunen, og blant disse er det forholdsvis mange utenbygdsboende (vesentlig Stavangerområdet). Det er ikke jaktkortsalg for småviltjakt i nedbørfeltet i dag, men det er planlagt organisering av småviltjakta. Totalt vurderes bruksverdien til å være middels. 11 2.4. Fisk 2.4.1. Generelt /'\ v innlandsfisk er det bare aure innenfor reguleringsområdet. Ardalselva er laks- og sjøaureførende ca. 14 km oppover og er en av de beste lakseelvene i Rogaland. Fangstvekta på laksen er høy. Sandvatn har en uvanlig fin aurebestand som det blir høstet jevnlig av. Vatnet ligger i karrige omgivelser og har liten bufferkapasitet for sur nedbør, men fiskebestanden er fortsatt selvrekrutterende. Den generelle næringsdyrproduksjonen er lav, men på grunn av kort næringskjede ved beiting på plankton kan forventet avkastning optimalt ligge på 5-7 kg/ha/år. Urdav:"1t n /Beinskjervatn er produktivt og har uvanlig gode rekrutteringsforhold. Det siste gjelder også Viglesdalsvatn som er middels produktivt. Sportsfiske el1er innlandsfiske har i dag lite omfang, men dette vil trolig endre seg over tid, da forholdene ligger godt til rette for slik aktivitet. 2.4.2. Det aktuelle området er typisk for denne delen av Rogaland. I og med at de fleste av vassdragene l fylket allerede er påvirket av reguleringer, vurderes vassdraget å ha meget stor representativitet. 2.4.3. Referanseverdi Ardalselva er en av Rogalands beste lakseelver. Sandvatn er det eneste større, gjenværende, uregulerte vatn av denne type i regionen og aurebestanden har interesse l forskningssammenheng. Referanseverdien vurderes derfor tll å være stor. 2.4.4. Produksjonsverdien vurderes til stor både for vatna og Ardalselva. 2./+.5. Bruksverdi Bruksverdien for Ardalselva og Sandvatn vurderes til meget stor, mens Urdavatn,Beinskjervatn og VIglesdalsvatn har stor bruksverdi. 2,5. Bruksverdi l nedbørfeltet er det ca. 50 gårdsbruk mellom Å.se og Ardalsfjorden. I tillegg er det 10·-15 spredte bolighus og noen hytter. Va.nnforsyningen tll bebyggelsen i nedbørfeltet er med få unntak basert på grunnvannsuttak. De fleste av brønnene har et vannivå og/el1er en plassering som gjør en nær forbindelse med hovedvassdragets vannivå sannsynlig. Lokal erfaring og sakkyndige ved tidligere kraftverkskjønn har påvist at grunnvannstanden flere steder i Årdal er sterkt avhengig av vannstanden l Storåna fordi massene i jorda stort sett er grovkornet og lett gjennomtrengelige for vann. Det kommunale vassverket for nedre del av Årdal tar vann fra borebrønn ved elvebredden. Vassverket forsyner ca. 200 personer + gardsbruk, industri, forretninger og annen service, Til tross for uttak på stor dybde, 12-17 meter, var ierer brønnvannets temperatur i takt med elvevannets temperatur, noe som tyder på kommunikasjon gjennom grove løsmasser. Vannkvaliteten er god. 12 Vannuttak direkte fra Storåna skjer i liten grad. Elva er imidlertid drikkevannskilde for dyr på beite og reservekllde når brønnenes kapasitet ikke strekker til, eller ved strømstans, pumpereparasjoner, e.l. Jordsmonnet i Årdal gjør jorda utsatt for tørking. Det er derfor blitt vanlig med bruk av vanningsanlegg i store deler av dalen. Løsmassenes innhold av finstoff er minst nærmest elva, slik at behovet for vatning er særlig stort her. Ifølge Fylkeslandbrukskontoret fins det 9 vanningsanlegg som bruker Storåna som klIde. Samlet kapasitet er ca.280 m 3/t og utvidelser planlegges.Nåværende anlegg er bygget for vanning av ca. 1000-1100 dekar jordbruksareal. 2.5.2. Alternative kilder Alternativet til grunnvannet som hoved forsyningskilde er Øvre Tysdalsvatn. Dette ligger ca. 6 km fra det kommunale vassverket. Valavatnet nord for Årdal har også vært nevnt som alternativ vannforsyningskilde for den kommunale vannforsyning i Årdal. Valavatnet er nå planlagt som vannkilde for området Randøy-Hjelmelandsvågen. Den spredte bebyggelsen langs vassdraget i Årdal er fordelt over en strekning på 13 km og forsyning fra Øvre Tysdalsvatn eller en annen felles vannkilde vil kreve et stort ledningsnett i forhold til antall abonnenter. Fortsatt bruk av grunnvann ved dypere brønner er derfor det mest aktuelle alternativ. 2.6. Vern mot forurensing 2.6.1. Bruksverdi Det er ingen kommunale eller andre felles avløpsanlegg for bebyggelsen langs va.ssdraget. Avløp fra bolighus og driftsbygninger ledes ut i grunnen, og elva brukes derfor neppe direkte som resipient for slikt avløp. Jordbruket er basert på stort husdyrhold og intensiv drift. Vekst- og beitesesongen er lang. Vassdraget er resipient for avrenningen fra jordbruksarealene (og annet areal) enten direkte eller via grunnen. Det er ikke industri med avløp til elva. Det pågår omfattende sandtaksdrift i dalen spesielt nedenfor Øvre Tysdalsvatn. I perioder med stor nedbør er det fare for utvasking og transport av finstoff fra sandtakene til vassdraget. Det er en campingplass ved elva og et brakkeanlegg nedenfor Lyngsvatnet som brukes til leirskole (ikke permanent). Ellers er det ingen turistanlegg eller overnattingssteder langs vassdraget. Vannkvaliteten synes hittil lite påvirket av virksomheten i dalen. Unntak er utspylt finstoff fra sandtak og noe begroing i stilleflytende partier i hoved-eller sideløp. 2.6.2. Alternativ resipientmulighet for virksomheten hvor vassdraget munner ut. nedbørfeltet er Årdalsfjorden 13 2.7. Kulturminnevern 2.7.1. Ut fra tidligere registreringer i samme helområde (Lyngsvatn og Nilsebuvatn) er det høyst sannsynlig at en i det berørte området vIl finne minner etter fangstfolk fra steinalder og framover. Ved Sandvatn (nær utløpsosen) er det funnet en boplass med to adskilte kulturlag. Også ved Hiavatn er det funnet et kulturlag. Det er meget sannsynlig at en ved undersøkelser vil finne spor etter fangstfolk ved foten av Husarheia og rundt innløpsosene av bekkene her samt ved innløpsosen ved Kvelvaheia. Det samme gjelder på den store moreneflaten øst for Viglesdalsvatnet. Det er registrert to ødegårder som har vært forlatt i nyere tid. Viglesdal er et meget interessant anlegg. Bosetningen går sannsynligvis tilbake til middelalderen, muligens enda tidligere. Her er registrert tufter, røyser, steingjerder, geil, hellere osv. Fram til gården går en gammel, meget fint oppmurt driftevei med bro. T-merket løype følger den gamle veien. Videre kjenner en til at en på 17-1800-tallet forsøkte å sette i gang tamreindrift. På denne tiden bodde det også samer og jordløse folk fra bygda i gammer ved Lakkaknuten. De levde av fangst og gjeting av rein for bøndene nede i bygda. Rester etter jordgammene kan ennå sees. Folk i Lakkaknutområdet flyttet i 1874 til Livastøi hvor det i dag er bygninger fra siste halvdel av 1800-tallet, 2.7.2. Området er uberørt av moderne tekniske inngrep. Kulturminnene er typiske for denne delen av Rogaland, samtidig som det store gårdsanlegget og veien er sjeldne kulturminner. Turiststien gir kulturminnene stor pedagogisk verdi. Flere av kulturminnene har stor kunnskapsverdi. Opplevelsesverdien er stor. Alle de registrerte kulturminnene ligger nær elver og vann. 2.8 Jord- og skogbruk 2.8.1. -j' abell 9. Landbruket sitt omfang i Årdalsområdet l forhold til hele Hjelmeland kommune. TallmaterIalet omfatter også områder som ikke drenerer til Årdalselva. Det er derfor ikke full overensstemmelse mellom tabelldata og kartdata. NB. Tabell l (Arealfordeling) omfatter kun reguleringsområdet. Årdal --------Ardal i %--Hjelmeland av kommunen ------_._._------ - - - Antall bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i dr; f i: Jordbruksareal i drift( dekar) Jordbruksareal i drift pr .bruk(dekar) 92 70 425 22 24149 27 57 14 Tabell 9 forts. Bruk med minst 25 dekar skog Produkti v barskog( dekar) Produktiv lauvskog(dekar) Avvirkning 1978(m 3 ) 76 8151 7880 777 302 53247 45112 5107 25 15 17 15 1031 5823 20 2713 8360 4262 20785 78 13032 98587 24 28 26 21 8 11 197 761 9 2 30 375 1827 26 3 37 53 41 35 67 t!l1~9YL~<:?!~_ Storfe totalt Sau og lam Geiter Griser totalt Høns Y_~!~~'2~t _____ Bruk tilknyttet vatningsanlegg Samlet kapasitet(m 3 /time) Areal som kan vatnes(dekar) Bruk med god tilgang på vatn Tilgang på vatn ikke oppgitt 2.8.2 Jordbruk 2.8.2.1. Næringsmessig betydning Tabell 9 viser at for bruk med over 5 dekar jordbruksareal har en middels gard i kommunen ca.57 dekar jordbruksareal og i Årdalsområdet 70 dekar. Den dyrka jorda blir i stor grad brukt til grasdyrking. Det meste av kornet i kommunen blir dyrket i Årdal. Husdyrhold med storfe, sau og gris er også viktig, men det er lite av høns. Årdal har store og gode fjellbeiter for sauene. 2.8.2.2. U tviklingsmuligheter Gjennom en god utbyggingsperiode er produksjons- og driftsgrunnlaget blitt vesentlig bedre, med mange nye lØer og dyrking av jord. Det mangler oversikt over dyrkingsjorda innen området. Dette varierer mye fra bruk med mye dyrkingsjord til andre som er nærmest helt oppdyrket. I høyereliggende områder , ca.450 - 500 m.o.h. er det felt med dyrkingsjord, delvis veiløse. Av større felt i det aktuelle området kan nevnes Livastøismyrene, Beinskjer/Urdavatnområdet og Nystøldalen på totalt ca. 1000 dekar. 2.8.3 2.8.3.1. Næringsmessig betydning og utviklingsmuligheter Det er bare i nedre del av området (Tveit - Ullestad og rundt Årdal sentrum) at skogbruket som næring har og vil få noe å bety framover. Her er skogbildet naturlig furuskog, men også en del store plantefelt av gran som vil gi god produksjon framover. Det er idag en del hogst j området Tveit - Ullestad. Her er også et godt utbygd driftsveinett. I selve neddemmingsområdet og nærområdene øst for Nes, i Viglesdalen, langs Øvre Tysdalsvatn og i Tengesdalen, må en i dag si at skogbruket som næring har små eller ingen interesser. Lav bonitet, ur og stein kombinert med svært vanskelige driftsforhold preger dette området. De flate partiene mellom dalførene ligger for høyt til at skogbruk er interessant her. Skogen i disse områdene er mer å betrakte som verneskog. 15 2.9. Reindrift Det fins ikke reindriftsinteresser i området. 2.10. Flom- og erosjonssikring Vannføringen i avløpet fra Øvre Tysdalsvatn fram til samløpet med Ardalselva vil øke. Kapasitet og stabilitet på denne korteelvestrekningen må vurderes nærmere. Det er utført to forbygninger i nedre del av elva, og det er videre utarbeidet planer av NVE (J 983) om forbygning av i alt 6 parseller fra Nes til sjøen. Transport. 2.11 Garden 'Øvre Tysdal i nordøstre ende av Øvre TysdalsVatn er veiløs og er avhengig av båt transport på vatnet. Forøvrig er det ingen transportinteresser knyttet til vas~draget. , - ~ . ~ 16 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 utbyggingsplaner i 158 Ardalsvassdraget. utbyggingen er lokalisert til et område mellom tysefjorden i sør og Øvre Tysdalsvatn i nord i ~o9aland fylke. Nedbørfeltene som inngår i planeh, er restfelt~ne til Ardalsvassdraget. Øvre del av vassdraget er tidligere overført til Lysebotn kraftverk. Restfeltene er på 66,8 km 2 og har et sam1et midlere årsavløp på 156 mill. m3 • Planene omfatter kraftstasjon i dagen ved Urdavatn og kraftstasjon i fjell ved Øvre Tysdalsvatn .. Sandvatn demmes opp til kote 617 (regulering 9 m), magasinvolum 57 mill m3 , og tas inn i 03 Urdavatn kraftstasjon via tunnel og rørgate, utløp til Urda~ath. Sandvatn nedbørfelt (20,5 km 2 ) , Urdavatn nedbørfelt (8,3 km 2 ), Lyngsåi nedbørfelt (8,5 km 2 ) og NOh~fjell nedbørfelt (4,0 km 2 ) overføres til Viglesdalsvatn. Viglesdalsvatn demmes opp til kote 438 (regulering 25 m), magasinvolum 20 mill. m3 , og tas inn i 02 øvre Tysdalsvatn kraftstasjon gjennom tunnel, utløp til Øvre Tysdalsvatn, eller til Ardalselva ved Nes. Det er vurdert flere alternativet for 02 Øvre Tysdals. vatn kraftstasjon. ut fra kostnads- og produksjons w messige hensyn foreslås vassdraget utbygget som fø1ger. I alternativ A reguleres og utbygges vassdraget med to kraftstasjoner. 03 Urdavatn kraftstaSjon i den sydlige del av feltet, og 02 Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon i nord, med utløp til Øvre Tysdalsvatn. I alternativa foreslås vassdraget utbygd som i altern~tiv A, men 02 Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon foreslås pl~sseft under Himleknuten, med avløp til Ardaiselva sydvest av Nes gård. Hoveddata: Alternativ A. Sum installasjon Sum produksjon Sum utbyggingskostnad (01.01.82) 37,7 MW 151,2 GWh 245,0 rnilUkr. 17 Alternativ B. Sum installasjon Sum produksjon Sum utbyggingskostnad 3.1. A (01.01.82) 34,2 MW 137,5 GWh 225,0 mill-kr. Kraftverksprosjekter Alt. A Bilag 3.l.A - VU-skjema Bilag 3.2.A - Kart 3.1.1.A 03 Urdavatn kraftverk Hoveddata: Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad (01.01.82) 3,9 MW 15,8 GWh 35,0 mill-kr. Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i dagen, omlag 6 km syd-øst for utløpet av 0F, e Tysdalsvatn. stasjonen utnytter fallet mellom Sandvatn og Urdavain~ Brutto fall 146 m ved HRV i Sandvatn. Sandvatn demmes opp med en betongdam i elveleiet nedstrøms utløpet. Magasinets volum blir 57 mill. m3 ved en regulerin~ på 6 m. Inntaket til kraftstasjonen ligger like oppstrøms dammen. Avløp til Urdavatn. Driftsvassveien mellom inntak og kraftstasjon består av 700 m tunnel og 980 m rørgate. Svingekammer etableres ved overgang tunnel/rørgate. Avløpet tas via kanalisering og elv til selve Urdavatn. Utbyggingen krever omlag 2 km anleggsveger som skal bestå når anlegget er sluttført. Verkets kapasitet blir 3,9 MW ved 3,4 m3/sek. tilsvarende en brukstid på 4000 timer. Produksjonen på 15,8 GWh foreslås tatt ut gjennom vintersesongen. 18 3.1.2.A 02 Øvre Tysdalsv~tn kraftverk. Hoveddata: Installasjon: Produksjon Utbyggingskostnad (01.01.82) 33,8 MW 135,4 GWh 210,0 mill-kr. Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i fjell, 700 m rett nord av Nes gård. Stasjonen utnytter fallet mellom Viglesdalsvatn og Øvre Tysdalsvatn. Brutto fall 374 m ved HRV i Sandvatn. lTiglesdalsvatn reguleres 25 m , til dette overføres avløpej fra omlag 67 km 2 , magasinets volum blir 20 mill.ffi . Driftsvassveien mellom Viglesdalsvatn og Øvre Tysdalsvatn utføres som tunnel og råsprengt trykksjakt, 6g blir omlag 3,8 km lang. Utbyggingen krever f6røvrig spregning av ca. 5,5 km tunneler og sjakter i fQrbLhd~lse med overføringene til viglesdalsvatn. Det etableres omlag 7,5 km an1~ggsveger, som når anlegget er sluttført. skai bestå Verkets kapasitet blir 33,8 MW ved 10,8 m3/ se k. tilsvarende en brukstid på 4010 timer. Kraftproduksjonen blir omlag 135,4 GWh og foreslås tatt ut med 75% g~ennom vintersesongen. 3.l.B Kraftverksprosjekter 13ilag 3.l.B Bilag 3.2.B 3.1.1.B vU-skjema Kart 03 Urdavatn kraftverk So~ 3.1.2.B Alt.B for alternativ A , jfr. 3.l.1.A 02 Øvre Tysdalsvatn kraftverk Hoveddata: Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad (01.01.82) 30,3 MW 121,7 GWt1 190,0 mill-kr. 19 Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i fjell, 700 m syd av Nes gård. Stasjonen utnytter fallet mellom Viglesdalsvatn og Ardalselva sydvest av Nes gård. Brutto fall 338 m ved HRV i Viglesdalsvatn. Viglesdalsvatn reguleres 25 m. Magasinets volum blir 20 mill.m 3 • Driftsvassveier mellom Viglesdalsvatn og kraftstasjonen utføres som tunnel og råsprengt trykksjakt og blir omlag 4,3 km lang. Feltene Sandvatn, Urdavatn og Lyngsåi tas inn som bekkeinntak i Lyngsåi (omlag l km tunnel og sjakt). utbyggingen krever forøvrig etablering av omlag 7,5 km anleggsveger som skal bestå når anlegget er sluttført. Verkets kapasitet blir 30,3 MW ved 10,8 m3/s, tilsvarende en brukstid på 4010 timer. Kraftproduksjonen blir ca. 121,7 GWh og foreslås tatt ut med ca. 70% gjennom vintersesongen. 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg. 3.2.1 Vassmerker. Spesifikt avløp for feltene er vurdert etter avløpskart for Lyse-området for perioden 1910-50. Kartet er utarbeidet av NVE i 1970. I tillegg er VM577 Liarvatn i Jørpelandselva benyttet. Fordeling over året er vurdert etter VM580 Tveid. 3.2.2 Magasin l Magasin FØr regulering Areal NV I HR\! Etter regulering LR\! Voltml (mill rn3) DeIm. SenJm. Sum (km2) Sandvatn 6,3 611 617 608 47 10 57 Vigle sdal svatn i 0,8 414 438 413 19,2 0,8 20 66,2 10,8 77 !I Sum I ! I I I I I Mer knarder : Planimetrert fra topografisk kart M 1:50000. Ingen loddinger i forbindelse med senkingen er foretatt. Magasinprosent Sandvatn 116,3% Magasinprosent viglesdalsvatn 33,4% 20 3.2.2.1 Sahdvatn Por utløpsområdet i nordvestre del av magasinet et eksisterende kartgrunnlag mangelfullt (M 1:50000) , høydegrunnlaget likeså. NV oppgitt av Lyse kraftverk til kt.+61lm. Sandvatn dreneres naturlig gjennom et svært forvitret, oppsprukket og blokket elveleie. Omlag 80 m nedstrøms naturlig terskel (foss) 1 elveleiet etableres hvelvdam i betong. Damkronen blir liggende på kt. + 618 m, største høyde 21 m, total lengde av dam ca. 40 m. Grunnforholdene i damaksen er som ovenfor beskrevet og e~ del løsmasserensk og profilspren~ning må ~åregnes. Totalt damvolum ca. 1100 m3 . senking av magasinet skjer gjennom tilløpstunnelen og ved hjelp av kanalisering i det na~utlige utl~p. 3.2.2.2 Viglesdalsvatn Kartgrunnlag M 1:50000. Dammen etableres i vestre ende av Hiavatn. NV i Hiavatn er 413 m. Like oppstrøms utløpet til Hiavatn etableres m~ssivdam i betong. Damkronen blir liggende på kt. +438, største høyde 28 m. Total lengde 165 m. Grunnforholdene i damaksen synes gode, med fjell i dagen. Totalt damvolum , 27000 m3. senking av magasinet gjennom tilløpstunnelen. 21 Nedbørfelt - Avløp. 3.2. 3 ! Fe l t.ct~ .- : Ii:..'1 "avD tcJ.: S ~ ~~~tc , c:~ I :'creal ! : ~~n:2 S]J2sifikt I (l",løp I m.o.h. !, l/s kI11 2 i , 614 466 Urdavatn : Lyng-såi 20,5 , 450 450 , : Nonsfjell Viglesdalsvatn I 76 72,5 8,3 8,5 4,0 72 430 i I 25,5 l i m3/s I mill m3/år ! I , 1,6 0,6 i 0,6 19 19 I ! 49 I 72 i 0,3 9 75 l 1,9, 60 5,0 156 1,3 41 1,2 38 I ! Midlere avlØp I; , I , Sandvatn I --.------r -~-------r , 1 I Sum I I Restfe1ter i Viglesdalsvatn I Urdavatn I 66,8 I , J i , ! ,I I ! ,! ; J I I I I I 18,5 : 15,8 i I , i ! i 70 73 I Merknad: Inntakskote i magasin er beregnc~ i magasinets tyngdepunkt. De andre felter er beregnet ved høyde inntaksterskel, 3.2.4 Vassføring etter utbygging. Bilag 3.4.A Profil av vassdraget ved utbygging etter alt. A , Bilag 3:4.B Profil av vassdraget ved utbygging etter alt. B. utbyggingen vil medføre redusert sommervassføring og forhøyet vintervassføring i hovedelva. Ved utbygging til Øvre Tysdalsvatn vil hovedvassdraget til alle tider få sterkt redusert vassføring. på grunn av forholdsvis store magasiner vil flommene i vassdraget også dempes, men maksimal avløpsflom kan fortsatt forekomme. 22 J. J Vassveier: 3.3.l.A Ove rf ør inger al t. A Fra-til type lengde (m) '. r 3.3. l.B Inn tak Bei nskjerv. sjakt ~p.inskjecv.-Lyngsåi tunnel Innt ak Lyngsåi sjakt Lyngsåi-Nonsfjell t:.lnnel Inntak Nonsfjell sjakt Tverrslag Nonsfjell No nsfj ell-Hiavatn • I I • I I· (m 2 ) 11 4 1750 7 31 4 2350 7 49 4 tunnel 200 7 tunnel 1150 8 Overfør inger al t. B Fra-til type lengde (m) , t ve rrsnitt: tverrsnItt (m 2 ) Inntak Nonsfjell sjakt 127 4 Inntak Lyngsåi sjakt 127 4 Inntak Lyngsåi tunnel 900 7 Inntak Beinskjerv. sjakt 11 4 Innt ak Beinskjerv. tunnel 1750 7 Det er en . del markerte knusningssoner i områder, m~n .utenom disse ventes ikke spesielle stabilitetsproblemer • 23 J. 3. 2A ty re F'ra-til le ngde (m) sandvatn-svingekammer tunnel 700 Svingekammerk:raftstasjon rørgate 985 Kraftst.-Urdavatn kanal ViglesdalsvatnSvingekammer tunnel Svingekammerkraftstasjon KraftstasjonØvre Tysdalsv tverrsn. falltap (m 2 ) (m/100m) 7 0,79 0,03 1,16 50 4 2600 9 0,19 sjakt 467 7 0,34 tunnel 650 9 0,19 Enkelte markerte knysningssoner krysser tilløpstunnelen, forøvrig tilsynelatende bra fjell. 3.3.2.8 Driftsvassveier alt. B Fra-til type lell<Jde (m) tverrsn. falltap (m 2 ) (m/lOOm) Sandvatn - svingekammer tunnel 700 Svingekammer kraftstasjon rørgate 985 Kraftst.- Urdavatn kanal 50 4 Inntak viglesdalsv. sjakt 63 4 0,25 Viglesdalsv. Nonsfjell tunnel 700 7 0,06 tunnel 200 20 tunnel 1900 7 0,07 Lyngsåi-Svingekammer tunnel 940 9 0,13 Svinge kammerkraftstasjon sjakt 353 7 0,38 Kraftstasjon Ar.dalsel va tunnel 400 9 0,20 ~verrslag Nonsfjell Nonsfjell-Lyngsåi 7 0,79 0,03 1,16 24 Fallhøyder 3.3.3.A 1--- -- -------~ -------~ Kraftverk ! i 03 Urdalsv ! Overvill"'J1 r-;a:</rrin kote l'r.dcr,~:mn BnlttO fall, r:'iddel (11'.) :;ett c) fall, ciddel (m) 3.3.3.B I 02 Øvre Tvsdalsv. 617/608 471 143 438/413 64 365,7 133 359,2 Sum 508,7 492,2 Fallhøyder Kraftverk I 03 Urdav OVervann ma..x/min kote Under-vann Brutto fall, middel (m) Netto fall, middel (ru) 3.4 Kraftstasjon 3.4.1 Teknisk beskrivelse 617/608 471 143 133 I 102 Øvre Tvsdalcm Sum 438/413 100 329,7 .472~ 7 322,7 45S,"i Alt. A 03-Urdavatn kraftstasjon anlegges som stasjon i dagen, omlag 6 m syd-øst for utløpet av Øvre Tysdalsvatn. Stasjonen utnytter fallet mellom Sandvatn og Urdavatn. Det er regnet med at det installeres en Francis-turbin på 3,8 MW og slukeevne 3,4 m3/s, som tilsvarer en brukstid på 4000 timer. 02~ Øvre Tysdalsvatn er vurdert som stasjon i fjell omlag 700 m rett nord av Nes gård. stasjonen utnytter fallet mellom viglesdalsvatn og Øvre Tysdalsvath. 25 Det er regnet med montasje aven Francis-turbin med en installasjon på 33,8 MW og en slukeevne på 10,8 m3/sek., som tilsvarer en brukstid på 4010 timer. Alt.B 03-Urdavatn, som for alt. A. 02-Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon er vurdert som stasjon i fjell, 700 m syd av Nes gård. Stasjonen utnytter fallet mellom viglesdalsvatn og Ardalselva sydvest av Nes gård. Feltene Sandvatn, Urdavatn og Lyngsåi tas inn på tilløpstunnelen. Det er forutsatt en Francisturbin med installasjon på 30,3 MW og en slukeevne på 10,3 m3 /sek., tilsvarende en brukstid på 4010 timer. 3.4.2 Manøvrering. For begge alternativer forutsettes følgende: 03-Urdavatn kraftstasjon kjøres med tanke på høyest mulig vinterproduksjon. Sandvatn er overregulert og årsavløpet kan kjøres ut over sju vintermåneder. 02-Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon kjøres med tanke på høyest mulig energiproduksjon. Aagasinet i Viglesdalsvatn benyttes tilå regulere tilløpet nedstrøms Sandvatn. Sammen med'avløpet fra Urdavatn kraftverk blir da vinterproduksjonen tilfredsstillende. 3.4.3 Beregningsmetode for produksjon. produksjon er beregnet på bakgrunn av midlere avløp og månedsvis fordeling over året. Driftssimulering er ikke foretatt. 26 3.4.4.A Data Eor kraftvedrkene (uten resttiksjoner) Alt. A r--'---'---- , L___--.-_K_ra_f~t_v~e_rk_,_--=_~I,II --~,,---- I : !i In~ I , f1rn;:::m I I I ! 1.0 TIWjPSDATA I i; Nedb(;rfel t I i I I SUItl I (km2 ) II tlidlere tillØp inklu- I si ve flomtap ved inn -. l 20,5 66,8 66,8 i I I ! l I 1 , 49/15,7 -, takene (rnill m..)/O;·ih) Magasin (mill m3/"'c) l 102 Øvre ! rru c:r'I;:::, l ",u - 156/135,4 57,0/116,31 77/49,4 I 156/1j5,4 77/49,4 : 2.0 STASJONSDATA r.lidlere brutto fallh. Hidlere enerc;iekv. (n) 3 (k~·:'h/r.1 ) ! fallhØyde (I\1\;'1) f·1akS iJnal sl ukeevTl.e ved midlere fallhØyde (m3/s) ~BrukStid 369,7 0,868 ! ytelse ved midlere l 143 I 0,321 I I 3,9 33,8 Ii 3,4 10,8 l (tirrer) i 4000 37,7 4010 I I I i 3 • O ProDUKSJON" II : ~lidlere vinterprod. (a...h/år) ~lidlere sommerprod. (GWh/år) I I\lidlere produksjon (GWh/år) 4. ! I 15,8 I 116,0 35,2 100,2 35,2 135,4 151,2 35,6 2,21 210,0 245,0 1,55 1,62 III Il A Il B 1 2,5 2,5 O 15,8 UIBYGGINGSKOSI'NAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) Utbyggingskostnad (mill kr) (kr/k~'Ih) Kostnadsklasse Byggetid (ca år) 5. O NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kWh/m 3 ) r,zkt produksjon (G-lh/år) 27 3.4.4.8 Data [nr kraftverkene Alt. T3 , - - - - - - - - - - _ . -- --.--- (Qten restriksjoner) -------- i I\raftverk 102 Øvre b3 Urdav. ~ i ; I j' iI ; !, I ~.O TIL[ØPSD:WA ~eclb(i)rfelt i Sum (i:r.12 ) I 20,5 tlidlere tillØp inJ,-lu- I 66,8 66,8 I sive flomtap ved irJl..., takene (mill /Q'lh) Magasin (mill m3/%) 49/15,7 ll',J 156/117 ,E 156/117,8 57,0/ 77/49,9 77/49,9 I 2. O STASJONS DATA flidlere brutto fallh. (n) ~1idlere I ~. telse energiek:.v. (k\':h/m 3 ) ved midlere fallhØyde (Mhl) r.1aksiJrBl slukeevne ved midlere fallhØyde (m3Is) Brukstid (ti.rrer) I I i 143,0 329,7 0.321 0,755 3,9 30,3 34,2 I I II 3,4 I I 10,8 , 4000 4010 Midlere vinterprod. (Q-..h/år) 15,8 86,4 102,2 Midlere sorrrrerprod. (GWh/år) ° 15,8 35,3 35,3 121,7 137,5 (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) 35,0 190,0 225,0 Utbyggingskostnad (kr/k\'Jh) 2,21 1,56 1,64 I ! 3.0 ProDUKSJON ., Midlere produksjon (GWh/år) J 4. UI'BYGGINGSKOSTNAD '. Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden Kostnadsklasse Byggetid (ca år) 5.0 NEDENFDRLIGGENDE VERK Midlere energiek:v. (k\-..h/m 3 ) Økt produks jon (G-m/år) III lIA IIB l 2,5 2,5 28 3. 5 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. AnleggskraEt. Samband 3.5. l Anleggsveger. Alt. A og alt. B Bilag 3.l.A , Bilag 3.3.B Anleggsveger, som vil bestå etter anleggsperioden, blir bygget på disse strekninger: Adkomstveg til dam Sandvatn Adkomstveg til urdavatn kraftstasjon Adkomstveg til Beinskjervatn Beinskjervatn - Lyngsåi Adkomstveg til Øvre Tysdalsv.kraftst. ~dkomstveg til aam Viglesdalsvatn Adkomstveg tverrslag Nonsfjell Totalt ca. 8,0 km nyanlegg ~g 1,2 km (nyanlegg) 0,4 " " 1,0 d 2,5" 0,2 .. (dp~ru~t~~) (nyanH:!'1c:J) 3,5 " 0,2 " ti Il .1 ca. 1,0 km opprustrting. vegene vil bli byggetjoppruStet til skogsbilveg, klasse 3. standar~ tilsvate~d~ Benyttet kartgrunnlag, topografisk kart M 1:50000. 3.5.2 Øvrige transportanlegg. Det forutsettes at rørgaten ved 03-Urdavatn kraftstasjon kan bygges ved hjelp av terrengtransport. 3.5.3 Tipper. Masseuttak A1t.A Bilag 3.3.A Urdavatn kraftstasjon Overskuddsmasser i tilløpstunnel fra Sandvatn, fo~eslås arrondert og skjult under HRV i Sandvatn (ca. 5000 trm 3 ). Masser i forbindelse med damarbeider iSandv~tn arronderes nedstrøms damfot (ca. 1200 tfm 3 ). Masser i forbindelse med avløpskanal til urdåvatn Q9 masser i byggegropen til selve kraftstasjonen arronderes i kraftstasjonsområdet (ca. 1000 tfm 3 ). Beinskjervatn - Lyngsåi overføringstunnel. Overskuddsmasser fra overføringstunnelen etabletes som tipp langs Lyngsåi (ca. 1300 tfm 3 ). 29 Lyngsåi - Viglesdalsvatn overEøringstunnel. Overskuddsmasser fra tunnel og sjakter (ca. 28.000 tfm 3 ) etableres som tipp like nedstrøms dam vigles4alsvatn. Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon Overskuddsmasser fea tilløpstunnelen (ca. 24.000 tfm 3 ) skjules i viglesdalsvatn under HRV. Masser Era trykksjakt, avløpstunnel, adkomst og selve stasjonen (ca. 33.000 tfm 3 ) etableres som tipp ved Nes, evt. benyttes en del masser som vegbyggingsmateriale i forbindelse med adkomstveg til Viglesdalsvatn. 3.5.3 Tipper. Masseuttak Alt.B Bilag 3.3.B Urdavatn kraftstasjon Som for alternativ A. Beinskjervatn - Lyngsåi overfø~Lngstunnel Overskuddsmasser fra overføringstunnelen etableres som tipp langs Lyngsåi (ca. 1300 tfm 3 ). Lyngsåi bekkeinntak Massene etableres i (ca. 7000 tfm 3 ). tipp nedstørms dam Viglesdalsvatn Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon. Overskuddsmasser fra tunneler og sjakter (ca.32.000 tfm3), etableres i tipp nedstrøms dam Viglesdalsvatn. Masser fra trykksjakt, avløpstunnel, adkomst og selve stasjonen (ca. 25.000 tfm 3 ) etableres som tipp ved Nes, evt. benyttes en del masser som vegbyggingsmateriale i forbindelse med adkomstveg til Viglesdalsvatn. 30 i. S. 4 . AnlAggskraft - Samband 20 kV kraftlinje og telefon føres fram til områdene. 3. ( Kompenserende tiltak. 3.0.1 Terskler hoved~i~gs Plan for terskler er ikke utarbeidet, men det antas at det kan være aktuelt å bygge terskler i Ardalselva for Nes gård hvis avløpet legges til Øvre Tysdalsvatne Kostnader er medtatt etter grovt skjønn. 3.6. 2 Landskapspleie De i pkt. 3.5.3 beskrevne tipper terrengartonderes, slik at de faller inn som en naturlig del av de omkringliggende omgivelser. om nødvendig overflatebehandles tippenej slik at en naturlig vegetasjonsinnvandring er mulig. 3.6.3 Restriksjoner Det er ikke forutsatt avgivelse av minstevassføring til overførte elver eller andre restriksjoner i kjøtinge~ av kraftverkene. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning. 3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet. Det er forutsatt at kraftverkene skal kunne kjøres på separate nett og at de skal kunne drives i samkjøring med landets øvrige produksjonssystem. Kraftøkning på grunn av samkjøring med regionen forøvrig er ikke beregnet. 31 3.7.2 Linjetilknytning. Bilag 3.3.A Øvre Tysdalsvatn kraftverk kan tilknyttes det nettet som er bygd opp for å forsyne Midtre Ryfylke ved at det bygges en ca. 12 km lang linje fra kraftverket på sydsiden av Øvre Tysda1svatn. Linjen knyttes til Midtre Ryfylke Elektrisitetslags 50 kv's hovednett i Ardal. Urdavatn kraftverk vil bli tilknyttet Midtre Ryfylkes Elektrisitetslags 10 kV nett ved at det bygges en 10 kv linje fra kraftverket til Ardal. 32 3.8 Kostnader pr. 01.01.82 (7% rente i byggetid~n). 3.8.1 03 - Urdavatn kraftverk. Alt. A og alt. B mi11.kr. 1. Reguleringsanlegg: Andel Dam Sandvatn 1,4 2. Overføringsnalegg 3. Driftsvassveier 4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 1,0 5. Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk 6,0 6. Transportanlegg. Anleggskraft 1,5 7. Boliger. Verksteder 8. Landskapspleie 0,5 9. Uforutsett 4,5 10. Investeringsavgift 2,3 11. Planlegging. Administrasjon 2,0 12. Erstatninger. Ervervelse etc. 1,5 13,1 13 . . Finansieringsutgifter (byggetid l år) Sum utbyggingskostnad Kostnadsklasse Ill, 2,21 kr/kWh Beregnet etter midlere produksjon. 1,2 35.0 m.1.1Lkr. 33 3.8.2 02 Øvre Tysdalsvatn kraftverk. Alt. A mill.kr. l. Reguleringsanlegg: Andel dam Sandvatn Dam Viglesdalsvatn 3,6 26,1 Overføringsanlegg: Beinskjervatn - Lyngsåi Lyngsåi - Nonsfjell Nonsfjell - viglesdalsvatn 8,5 12,5 7,0 3. Driftsvassveier 28,1 4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 14,8 5. Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk 31,0 2. 6. Transportanlegg 8,0 7. BOliger. Verksteder 1,0 8. Terskler. Landskapspleie 2,0 9. Uforutsett 17,2 10. Investeringsavgift 13,4 11. Planlegging. Administrasjon 12,0 l2. Erstatninger. Ervervelse etc. 13. Finansieringsutgifter (byggetid 2,5 år) Sum utbyggingskostnad 7,5 17,3 210,0 mill-kr. Kostnadsklasse Il A, 1,55 kr/kWh Beregnet etter midlere produksjon. Utbygging etter alt. A, sett under ett gir følgende sum kapitalbehov 245 mill.kr. Kostnadsklasse Il B, 1,62 kr./kWh 34 3.2.8 02 - Øvre Tysdalsvatn kraftverk Alt. B mill.kr. 1. 2. Reguleringsanlegg: Andel dam Sandvatn Dam Viglesdalsvatn 3,6· 26,1 Overføringsanlegg: Nonsfjell-tilløpstunnel Lyngsåi - tilløpstuhnel Beinskjervatn - Lyngsåi 1,5 5,7 8,5 3. DriEtsvassveier 30,6 4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 13,8 5. Kraftstasjon. Maskinelt og elektroteknisk 30,1 6. Transportanlegg 8,0 7. BOliger. Verksteder 1,0 8. Terkler. Landskapspleie 1,0 9. Uforutsett 14,6 10. Investeringsavgift 13,3 11. Planlegging.Administrasjon 10,0 t2. Erstaninger. Ervervelse etc. 13. 6,5 Finansieri~gsutgifter Byggetid 2,5 åt) 15,7 ! Sum utbyggingskostnad ' 190,0 mill. kr. I Kostnadsklasse Il A, 1,56 kr/kWh Beregnet etter mid1erepr6duksjon. utbygging etter alt. B, sett under ett sum kapitalbehov 225 mill.kr. Ko~tnadsklasse Il B, 1,64 kr/kWh. ~ir f~lgende BILAG 3.1A ~\ SANDVATN 116,3 I 57 ~ 3.4 49 ---I 03 UROAVATN KRAFTVERK 0,321 2:1,189 ----I J-----, UROAVATN 1--_ _ \ LYNGSÅI J I 1-------\ NONSFJELL 1-------\ I VI GLESDALSVATN 33,4 77 02 I 33,8 10,8 156 ~ 0,868 bv TYSDALSVATN KRAFTVERK ~D.,868 ~ 15B /ÅRDALSVASSDRAGET ~ INSTALLASJON 37,7 L 85,2 GWh MAGASIN L TILLOr M'A • ·151,2 GWh LlliDaOIl SlYIUNGEH." lINOIIOE NIS: AAOOIVENDE INOEMIeflER . MAlF KAISTIAMSANØ S. TlF. O42flC111Gp BILAG SANDVATN 116,3 57 49 ~ 0,321 1: 1,101 3.4 03 UROAVATN KRAFTVERK UROAVATN LYNGSÅI NONSFJELL VI GLESDALSVATN 33,3 77 156 0,780 21),780 02 158 av TYSDALSVATN KRAFTVERk ARDALSVASSDRAGET ~ INSTALLASJON 342 L MAGASIN 78,4 GWh L TILLOP - 1.373 GWh Lill 3J9 BILAG 12.A ,~ ./ I i . . ' LYN GSVATN '~IGL~ SDAL~V.~~.O 438-4~~1 25,S/Sr L . /'~ ;.. ) <.," ', I '\ / r / ~ ') l / } r- (~I' \ \ I /"-.. ~./ \ .-- ~.Y ' ~(' (' \ _jr\ NoNSFJELL \ \ ( ' . . ( LYNGSÅI 8,5/19.0 \ I 02CN. TYSDALSVN . \. ~ TEGNFORKL ....,,,..., . . . TID. ..eG . VATN . " REGULERT VATN _ UREGULEIU VATN o INNTA!< --TUNNEL C KRAFSTASJON ,....... DAM - .GRENSE ~ELT \.\.- ....--. . . ( \ \ \ \ I I _ . _ . _.__ 0 SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT 158 I ) ÅRDALSVASSORAGET ROGALAND 02- (}.tRE TYSOAlSVATN KRAFTS.SJON 03- UROAVATN KRAFTSTASJON ' UTBYGGII'(;SALTERNATIV 2 3 4 LI BO. SIVILINGENIØR LIND80E A/8 AAooI'ÆNOf. INGENIØRER · ..... 1CR18T1ANIIAHD 8. TlF. 042/10 100 A 4445- 10 , BILAG 128 ) ) ? ) J~ ( ri r' y \ , ) / - ~ i ') ( (f / \ ! ) \ ;' I f ( <-) 2~O / VIGLESOAL SVN 438- 413 \ I 25,5/1 IL /'~ ..: <.,....- . ? '" \.<0 ( ') ~/ r- J / "'.,: 0 \ ,\ av \ PSDAL5VATN . \ ~ N; :SFJELL ~t.o \ ,~ . . ( ) ( J l , LYN Gc,vAT N 1'/ / //"", I~' \- . ,. .......... 'ro /--....Ol ,,-.Y ) '\0 ; ' \.'( LYNGs A l \, 8,5/19.0 ( ~~ \ \ \ \ \ 02 / av.TYiDALSV~ \ \ \ \~ ) \ <tJ UROA' TN- ' ~~y ,"O ,'" \ )\\ J \ "r "°___..'\ ~UROAVN / ./ (' ( 1// J-./'"'\ \ >----- 1 ,,--1 . . no. NEO . VATN )-'--'Y _ _ \ o C _- .,../ \' l ( \:\ ./ I 'J . 1se 2 --== J =='io_ VATN ICJW'STAIJON DAM OM'" . . . .ILT ÅROALSVASSORAGET "()(,ALAHO 02- &IRE TYSOALSVATN KRAFTSTASJON 03- U~""TN KRAFTSTASJON ) .- ' _ . - ~OUla, 'N'fTAiI< TUNNEL SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT . I . ./ _0/ 1 l'~ - = ' r=;;._ MGUlE,n VATN 4 ......= Skm ==={:f lJT8YGG,rc:;SALTE~ATlV LI DBOII IIV1lINOENttll' UHD80I AI' AAooIWfCIE INOfNIeAEA ° .... ICAISnAH8AHD • . lU'. Ot211O!OO B 4445-200 BILAG 301A ) ) ( ) / - '\ 0 ) / • \ I . I~IGLESDALS±\ ~o~ r L· /'~ J :) .I A ".~ "'. \ -. '\ \. \ ~Vf --~ , rI l (\ J I \ \\ t~SD~~ NoN SFJELL o ( \ av . LYN GSV"TN \ \ f \ /--- \ )..:.~o/ 1v. . ~, \ _ \ LY NGS ÅI \ \... \ VATN \. \ \ TEONFORKL --~. J ERN3ANE = EKS'ST VEG ===' : ANLEGOSVEG , . . . KRAFTLlNJI \ TIPP \ • _. _ . .....-- ,.../ ~o ) • . SAMlET PLAN FOR GJENVÆRENDE VA SSKRAFT o 1Se ÅROALSVASSORAOET ItOCiALMD 02- OvRE TY~L SVATN KRAFTS TASJON F=.:.....:.-F----=~~...,....~ 03- U~VATN KRAFTSTASJON UTIYGO,M;SALT EANATIV LI IlDaOIl SlYlLINOIENIØA LINDeOE All MDo!Y9C)f INGEN...... . ..., ICNIT1~ l . ni 100 4445-110 ~----------------------------==~--~~ 111 ) .) ( ) ./ c • LYN GSVATN TEONFORKL aNI"••l _ _ _o JERN:5ANE = EI(SIST VEG ==== ANLEGOSVEG ' ' ' . I(RAFTLINJE \ \ ,-/ / - '- ) . SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT 158 ÅROALSVASSDRAOET ROGALAND 02-BvRE TYS~LSVATN KRAFTSTASJON F~+-~~-fX-'=fL~ 03- U~VATN KRAFTSTASJON --""'" uT8VGGIN3SALT ERNATIV LlliDaOIl atVllIHOEHIØA UNOBOE AlS ~IVENOE lNOENlllÆR • MAlI' MlITlAN8AND.. TLF. 042110 !JOD 4445-210 • moh 700 _ _+KRÅKEHOLSVATN .630 -" s~ !·~Y,Jl.J'"'::t.:J VM 11'4 500,_--+- • .JO> ~ ,,~ 300--+ ",. av. TYSDALSVATN .. - LYNGSÅI 100_-++--KM FRA TVEIT- 10 15 20 RED. VASSF. P.GA TI DLiGERE UTBYGGING URDAVATN REG. r- -VATN --- -- ,- .... o- LI TEN --VASSF. - - -- --- "" li - -, LENGDEPROFI LÅRDALSELVA 700__--+- " URDAVATN ·471 ~. 500.~~ BEINSKJERVATN +466 -\ " ,- '" 300_-+ " ~ ,- . ARDALSELVA 100 f- i<M FRA ULLESTAD - 10 15 I % 5 I J -\, o r ~ UBERORT AV KRAFTUTBYGGING REG. VATN REG. VASSF. I - ,O - LI TEN LENGDEPROFIL AV ELV FRA UROAVATN VASSF. G } ): moh 700 -+ KRAKEHOLSVATN +630 ~ SDALSVATN +581 s ;& 500 I- ,,~ 300---+ CV. TYSDALSVATN-----".. LYNGSÅI 100_---4~ KM FRA TVEIT- tO 15 20 RED. VASSF. P.G.A. TI DLiGERE UTBYGGING URDAVATN I ~EG. VATN "' f -LI TEN ,REG. VASS~ OKET VINTERY.F. VASSF. 'li I LENGDEPROFI LARDALSELVA 700_-+ " UROA VATN + I. 71 BEINSKJERVATN +466 SOO,_--+- , " 300 •t ~,. ÅRDALS ELVA 100 +- i<M FRA ULLESTAO UBERORT AV KRAFTUTBYGGING 10 15 I REG. VATN 5 I REG. VASSF: \, I ~ G) ,0- LI TEN VASSF. r-- ~-- -_.~ LENGDEPROFIL AV ELV FRA UROAVATN il OJ r ~ ro 35 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0. Virkninger for naturmiljøet 4.0.1. Arealkonsekvenser Det neddemte areal vil bli like stort ved både alternativ A og B. Ca. 1500 dekar vil bli neddemt (1100 dekar ved Sandvatn og 400 dekar i Viglesdalen). 4.0.2. Ved alternativ A vil vintertemperaturen stige i Urdavatn og Beinskjervatn samt i elvestrekningen mellom dem, når Urdavatn kraftstasjon kjøres. I Øvre Tysdalsvatn ventes ingen endringer, men vintertemperaturen kan stige litt i elva mellom vatnet og fjorden. På elvestrekninger med redusert vannføring kan ventes større og raskere variasjoner i temperaturgangen både gjennom døgnet og fra dag til dag. Middeltemperaturen om våren og forsommeren kan bli litt høyere enn i dag. Ved alternativ B vil endringene i Urdavatn og Beinskjervatn bli som for alt.A. I elva nedenfor Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon vil temperaturen stige 1-2 0 C om vinteren og synke 2-5 0 C om sommeren når stasjonen kjøres. Disse endringene blir sterkt redusert nedenfor samløpet med elva fra Øvre Tysdalsvatn. På elvestrekninger med redusert vannføring blir endringene som for alt.A. Ved alternativ A vil Urdavatn, Beinskjervatn og elva mellom dem være isfrie eller bare delvis isdekte når Urdavatn kraft~1 tsjon kjøres. Når Sand vatn og Viglesdalsvatn tappes ned, vil isen sprekke opp i strandsonen og vanskeliggjøre ferdsel til og fra vatnet. Dette gjelder spesielt for Viglesdalsvatn som har bratte strender. På Sandvatn blir disse ulempene neppe store. Ved tunnelåpningene blir isen svekket eller det blir åpne råker. Nedenfor Øvre Tysdalsvatn vil elva være isfri når stasjonen kjøres. Ardalsfjorden vil få Økt ferskvannstilførsel, spesielt i kalde og nedbørsfattige vintre. Da elvevannet neppe vil blandes særlig med sjøvannet i elveosen p.g.a. det slake fallet i elvemunningen, må en regne med noe ferskere overflatevann i fjorden. Dette vil kunne gi hyppigere og mer omfattende islegging i den indre delen av fjorden. Det er grunn til å anta at islegging fortsatt vil være uvanlig utenfor øyene ved Døvika. Ved alternativ B vil konsekvensene bli de samme som for alt.A med unntak for elvestrekningen mellom utløpet fra Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon og elver17øtet ved Tveit. På denne strekningen vil elva bli isfri når stasjonen kjøres. 4.0.3. ~_~~~l~_~l~~~~~_~~~~g~! 4.0.3.1. Innsjøer/magasin Alt. A Urdavatn og Beinskjervatn vil ifølge NVE-Iskontoret være isfrie eller bare delvis isdekte når Urdavatn kraftstasjon er i drift. Over og like ved disse vatna vil det vinterstid bli høyere lufttemperatur og større mulighet for frostrøykdannelse i kaldværsperioder. Ved åpen råk ved tunnelutløpet i Viglesdalsvatn kan det i kaldværsperioder vinterstid dannes frostrøyk. Over og Ilke ved magasinene i Sand vatn og Viglesdalsvatn vil det om høsten bli litt høyere lufttemperatur og luftfuktighet. Ved Øvre Tysdalsvatn ventes ingen lokale klimaendringer av betydning. 36 Alt.B Klimakonsekvensene blir de samme som for alt.A, med unntak av at det blir Økt frostrøykhyppighet over Viglesdalsvatn. 4.0.3.2. Elvestrekningene Alt.A Bortsett fra ved selve elvebredden vil den forventede økning i villtertemperatur i Storåna mellom Øvre Tysdalsvatn og Ardalsfjorden ikke føre til lokale klimaendringer av betydning. Når Urdavatn kraftstasjon kjøres, vl! det vinterstid bli høyere lufttemperatur og større frostrøykhyppighet over og like ved elvene mellom Urdavatn og Beinskjervatn. Alt.B Elvestrekningen Nes-Tveit vil ifølge NVE-Iskontoret bli isfri når Øvre Tysdalsvatn kraftverk er i drift. På denne strekningen vil det bli høyere lufttemperatur og større mulighet for frostrøykdannelse i kaldværsperioder vinterstid. For øvrig blir konsekvensene de samme so;n for alt.A. 4.0.3.3. Fjorden Alt.A og B Ifølge NVE-Iskontoret kan reguleringene gi hyppigere og mer omfattende islegging i Ardalsfjorden innenfor Døvik. Isdekket fjord vil føre til lavere temperatur i lavlandet langs fjorden. Virkningen vil være størst i kaldværsperioder med lite vind og lite skyer. Virkninger for naturvern 4.1.1. Ved begge alternativ vil regulering av Sandvatn forringe/ødelegge bffirådets kvartærgeOlogiske kvaliteter. Oppdemming av Viglesdalsvatnet med 2.5 ll1 innebærer et betydelig negativt landskapsestetisk inngrep. 4.1.2. Konfliktområder Området omkring Sandvatn er et klart konfliktområde. Oppdemming til kote 617 vil medføre neddemming av verneverdige randmorener , strandlinjer og smeltevannsløp. Senking av Sandvatn med 3 m, vil medføre erosjon og sannsynligvis utsletting av deler av verneverdige randmorener. Hiafossane og Rykanfossen vil under normale forhold bli helt tørrlagte og vil representere en klar konflikt i forhold til naturverninteressene. 4.1.3. Det kan ikke påvises positive effekter. 4.1.4. Minstevannføring i regulerte elvestrekninger vil i noen grad kunne Kompensere for landskapsestetiske ulemper. 37 4.2. VirknInger for friluftsliv 4.2. t .. Naturområder med høy egnethet for tradisjonelle friluftsaktiviteter og med stor opplevelsesmessig betydning vil få redusert attraksjonsverdi. Enkelte områder mister helt bruksverdien og utbyggingen vil derfor totalt sett sterkt forringe områdets verdi for friluftsinteresser. 4.2.2. Konfliktområder Oppdemming av Viglesdalsvatn vil føre til at turistJøypa på nordsida av vatnet går tapt. Det vil sannsynligvis bli vanskelig (eller umulig) å etablere ny sti her. Dalen vil bli uegnet til skigåing vinterstid p.g.a. usikre isforhold. Regulering av Sandvatn vil p.g.a. områdets topografi føre til at relativt store arealer vil bli neddemt. Flere hytter og båtplasser blir berørt. Sandvatn dekker et større område og ferdsel over isen vinterstid er vanlig. Begrenses denne muligheten, vil området få redusert verdi for skiaktiviteter. 4.2.3. Det kan ikke påvises positive effekter for friluftsinteressene. 4.2.4. Små vannstandsvariasjoner i Sand vatn om vinteren vil kunne redusere ulempene for friluftslivet. 4.3. Virkninger for vilt 4.3.1. Viglesdalsvatnet som reproduksjonsområde for ender og vadefugl vil bli ødelalgt. I området Urdavatnet/Sandvatnet vil verdien for vann fugl bli sterkt redusert. Økende forstyrrelse kan få negative virkninger for villreinstammen i området. Kraftlinjene som er planlagt kan komme i konflikt med fuglelivet. Spes~e1t utsatt er rovfugler og ugler, men andre arter som for eksempel storfugl, orrfugl og ryper kan også bli berørt. ' 4.3.2. Eventuelle skader kan neppe kompenseres. 4.3.3. Det er i særlig grad områdets referanseverdi og representativitetsverdi som vil bli redusert. Begge alternativ vil gi middels negativ verdiendring for området. ! ! 38 4.4. Virkninger for fisk 4.4.1. Vannføringen i Ardalselva er i dag helt marginal m.h. t. oppgang og utøving av fiske. Nedslagsfeltet til elva er nå ca. 250 km 2• Det pågår anleggsarbeid i Grasdalsområdet for å overføre disse delfeltene nordover i forbindelse med Ulla-Førre utbyggingen. Etter at denne overføringen er gjennomført, vil restfeltene til A.rdalselva være 200 km 2• De før nevnte feltene i Grasdalen ligger høyest i vassdraget og smelter senest. Ved overføring innebærer dette enda kortere fiskesesong tidlig på året. Nedslagsfeltene som inngår i dette prosjektet utgjør 66,8 km 2 , d.v.s. 30% av nedslagsfeltet til Ardalsvassdraget etter at Grasdalsfeltene er overført. På grunn av høy magasinprosent i Sandvatn (111 %) vil kraftproduksjon og tapping bare skje i vinterhalvåret. For flsket innebærer dette i praksis bortføring av nedslagsfeltene. Fordi vannføringen i dag er marginal, vil denne reguleringen innebære tilnærmet totalt tap av Ardalselva for laks og sjøaureflske. Utleieverdien av fiskerettene i elva vil og bli minimal på grunn av at vannføringen og dermed fisket blir svært vanskelig å forutsi på forhånd. Øvre Tysdalsvatn med laks/sjøaureførende elvestrekninger vil og bli påvirket med hensyn til de nevnte artene. Ved at elvestrekningene nedenfor mot sjøeh får redusert vannføring, vil dette og redusere oppgangen av laks/sjøaure til denne delen av vassdraget. For de andre fiskeartene i Øvre Tysdalsvatn vil overføringen ha liten virkning. I Sandvatn vil reguleringen innebære at alle gyteplassene blir ødelagt og næringsdyrproduksjonen vil gå ned. Båthold og utøving av fiske blir vanskeliggjort. For sportsfiske vil det potensielt ha liten eller ingen verdi. En må regne med tap av fisk gjennom tunnelen. I Viglesdalsvatn vil gyteforholdene bli sterkt reduserte, og det er uvisst om en kan vente tilstrekkelig selvrekruttering etter reguleringen. Forøvrig blir skadevirkningene de samme som for Sandvatn, men en kan vente en viss demningseffekt. Urdavatn og Beinskjervatn vil få økt gjennomstrømming om vinteren og redusert vannføring i sommerhalvåret. Gyteforholdene vil bli reduserte, m~n trolig vil rekrutteringen fortsatt være tilstrekkelig. Det er sannsynlig at det blir tap av fisk gjennom tunnelen. Virkningene vil bli tilnærmet de samme ved begge alternativ. Hele den berørte delen av vassdraget er å betrakte som konfliktområde. Utbyggingen vil ikke Ut positive effekter for fiskeforholdene i reguleringsområdet. 4.4.2. ~~~~~_~~~~i~~~~i~!~~ Aktuelle kompensasjonstiltak er utsetting av fisk i de regulerte vatna. Bygging av terskler i Ardalselva, minstevannføring for fiskeoppgang og utøving av fiske. 4.4.3. Produksjonsverdien blir redusert i magasinene og tildels i elva. Brukerverdien av elva vil bH redusert til et minimum og mye redusert i magasinene. 39 4.5. Virkninger for vannforsyning 4.5.1. ~~~!~~~!?~~~~_<!~~_~g_P9_sJ!i~~_~J}_<:.~!~~ Fordi løsmassene er lett gjennomtrengelige for vann vil grunnvannsnivået nær vassdraget påvirkes av vannføringen i elva. De grove massene gjør dessuten brønnvannsuttak nær elva påvirkelig for elvevannets kvalitet. Vannforsyningsanleggene vil måtte ombygges dersom grunnvannsnivået endres ved vassdragsreguleringen. Medfører reguleringen endret vannkvalitet i brønnene, må større endringer i vannforsyningen til (flytting av brønner, bruk av andre kilder). Vannforsyning til dyr på beite blir vanskeliggjort på strekninger som tørr legges eller får forverret kvalitet. Konsekvensene for vanningsinteressene kan bli betydelige. Reduksjon av grunnvannsnivået vil øke arealene som trenger vanning og gjøre det nødvendig å øke vanningsfrekvensen for de arealer som nå vannes i spesielt tørre perioder. Dersom Storåna ikke fortsatt kan brukes som kilde for vanningsanlegg, må betydelige overføringsanlegg fra andre kilder bygges. Dersom det ved utbyggingen pålegges et vannutslipp og en slik manøvrering av magasinene at minstevannføringen blir forbedret i forhold til dagens situasjon, kan dette gi positive effekter for grunnvannstanden i tørkeperioder. 4.5.2. ~~!:2P~_~~~~i~~~!i~!~~ Det viktigste tiltak mot skadevirkninger er sikring av tilstrekkelig minstevannføring. Vannforsyningsproblemer kan kompenseres ved overføringsanlegg fra andre vannkilder, f.e:'~::,. Øvre Tysdalsvatn eller ved grunnvann (dypere brønner). For å dekke det økende vanningsbehovet kan det anlegges permanente vanningsanlegg. Virkninger av senket grunnvannstand kan motvirkes ved terskelbygning. Dersom kraftstasjonen plasseres i hovedvassdraget i stedet for ved Øvre Tysdalsvatn, vil de negative virkningene bli betydelig redusert. 4.5.3. Dette kan ikke vurderes før inngrepene er kjent i detalj. (Særlig vannføringsvariasjonene gjennom året, minstevannføring, erosjonsfare m.m.). 4.6. Virkninger for vern mot forurensing 4.6.1. Vannføringen i elva er direkte bestemmende for resipientkapasiteten. Størrelsen på minstevannføring og bruken av reguleringsmagasinene vil derfor bestemme i hvilken grad elva beholder tilstrekkelig resipientkapasitet for den tilførte avrenning fra areal og virksomhet i dalen. Reduksjon av nåværende vannføring vil begrense mulighetene for ny eller økt virksomhet, da bruk av alternative resipienter eller spesielle rensetiltak vil medføre ekstra kostnader. Særlig gjelder dette den Øvre delen av elva hvor vann føres vekk, men også den nedre delen dersom vannføringen fra Øvre Tysdalsvatn blir ujevn. Svekket resipientkapasitet vil gi redusert vannkvalitet og økt begroing i vassdraget. Erosjon i reguleringsmagasinene vil kunne gi slam transport, misfarging og økt 40 næringstiHørsel i vassdraget med økt fare for begroing. 4.6.2. ~<2~p~_r:~~~i<2~~~l!!~~ Det viktigste tiltak mot skadevirkninger er sikring av tilstrekkelig minstevannføring. Forurensingsvirkningene kan vanskelig motvirkes på annen måte. Avløp fra punktutslipp kan imidlertid føres til sjøen dersom det bygges ledninger dit. Dersom kraftstasjonen plasseres i hovedvassdraget i stedet for ved Øvre Tysda!svatn, vil de negative virkningene bli vesentlig redusert. 4.6.3. Dette kan ikke vurderes før inngrepene er kjent i detalj. (Særlig vannføringsvariasjonene gjennom året, minstevannføring, erosjonsfare m.m.). 4.7. Virkninger for kulturminnevern 4.7.1. For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er det gjort korte befaringer langs strekninger Nes-Viglesdal, omkring Urdavatn og nordenden av Sandvatn. Anleggsveien er bare delvis befart. Lokaliseringen av kraftstasjoner, tipper og overføringstunneller er ikke befart. 4.7.2. Konfliktområder Alt A og B Oppdemming av Sandvatnet vil ødelegge kulturminner rundt vatnet Oppdemming av Viglesdalsvatnet vil ødelegge kulturminner rundt vatnet, bl.a. det interessante gårdsanlegget på Viglesdal. Båd~ oppdemmingen og den planlagte anleggsveien vil ødelegge den gamle og meget sjeldne veien til Viglesdal. Tørrlegging av Lyngsåna og Rykanfossen vil få negativ innvirkning på kulturlandskap. Andre inngrep vil også kunne berøre kulturminner og kulturlandskap. 4.7.3. Reguleringen vil ødelegge kulturminner med meget stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. En del av kulturminnene er sjeldne. 4.7.4. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systema tiske undersøkelser. 4.8. Virkninger for jord- og skogbruk 4.8.1. Arealkonsekvenser Ved begge alternativ vil ca.600 dekar jordbruksareal skikket til dyrking og kultivering bli neddemt, ca.200 dekar ved Sand vatn og ca. 400 dekar ved Viglesdalsvatnet. Rundt Hiavatnet er det mye uproduktivt areal, men også noe beite. Da Viglesdalsvatnet skal demmes opp 24 m går all god beitejord bort nede i dalen. 41 ·4.8.2. For nedre del av Ardalselva, fra osen og opp til Bjørg (samløpet med elva fra Øvre Tysdalsvatn) blir vannføringen som før, men ved regulering blir vintervannføringen større og flomvannføringen mindre. Ved alternativ A vil elva fra Bjørg til Nes (ca.7 km) få så redusert vannføring at den blir omtrent tørrlagt og faller helt bort som sjølgjerde. Det er en del tørkesvak jord i området og naturlig nok er det størst behov for vatning i tørkeperioder når vannføringen er minst. Strekningen Nes-Bjørg er et klart konfliktområde ved alt.A da det er lite trolig at minstevannføringen vil være stor nok til å dekke vatningsbehovet. Ullestadåna, ei sideelv til Ardalselva vil ved begge alternativ også få redusert vannføring. I tørkeperioder vil den falle helt vekk somsjølgjerde. Ved Sand vatn og Viglesdalsvatn vil store arealer bli neddemt (jfr. 4.8.1.). Viglesdalen som beiteområde for sau og ikke minst som drlftevei for sauer fra store heiområder vil bli helt stengt for gjennomgang ved begge alternativ. Det kommer årlig nærmere 3300 sauer og lam gjennom dalen til skilleplass ved Nes. For skogbruket vil kraftlinjene fra Øvre Tysdalsvatn kraftstasjon og Urdavatn kraftstasjon ned til Ardal komme i konflikt med rasjonell skogsdrift i området. Forøvrig vil en eventuell utbygging ha svært små konsekvenser for skogbruket. 4.8.3. ~'2~p~_~~~~i'2~~~l~!~~ Det kan være aktuelt å bygge vei fra dam stedet ved Hiavatn langs en av dalsidene gjennom Viglesdalen og fram til drifteveien øst i dalen. Videre vil sikring av tilstrekkelig minstevannføring fo' vatningsbehov, gjerdehold og terskelbygging være aktuelle kompensasjonstiltak. For skogbruket kan det bli aktuelt å bygge veier som kan redusere ulempene i forbindelse med nye kraftlinjer. 4.8.4 Y_~r:~~<:~9!}!l]}_~r:_~f21_r:~9~_t Ved begge alternativ vil en utbygging føre til at området får en klar negativ verdiendring for landbruksinteressene. 4.9. Virkninger for reindrift Ingen. 4.10. Virkninger for flom- og erosjonssikring Virkningene ved en eventuell utbygging vil avhenge av hvordan manøvreringen foregår og hvordan flom løpet i dammen ved Sandvatnet utformes. Normalt vil reguleringen bety en reduksjon av vannføringen i Øvre del av vassdraget og en økning nedenfor utløpet fra Øvre Tysdalsvatn. Ved flom på fulle magasiner og uheldig utforming av flom lØp, vil imidlertid flommen kunne øke i vassdraget og derved øke faren for skader også i øvre del av vassdraget. 4.11. Virkninger for transport Transportinteressene vil neppe bli berørt ved en eventueU utbygging. 42 4.12. Virkninger for regional økonomi 4.12.1. j I Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi 1 utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng det me~t omfattende alternativ når det gjelder utbyggingskostnad og produksjon, det vil si alt.A. Alt B er noe mindre enn dette. Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 390 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år'. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. Tabell 10. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnlttssysselsettlng over året Arbeidsoperas jon Antall årsverk arb. Faser i anleggsperioden o l 2 3 4 anl.år * l 0% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer i I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettlnI;?r over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting ikke behøver bli så store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret. 43 4-.12.2 Anleggsarbeidere For yrkeskategoriene anleggsarbeidere, forskalingssnekkere og jernbindere, men også for enkelte kategorier maskinkjørere, har arbeidsmarkedet preg av å være nasjonalt, arbeidstakerne flytter med entreprenøren over hele landet eller tar jobb der hvor kompetansen etterspørres. Samtidig kan det for disse kategorier, sær lig tunnelarbeidere, være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 25 prosent av tunnelarbeidere. Den regionale rekruttering vil i så fall utgjøre ca.8, l prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av li ten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen. Anslagsvis vil 8-12 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Strand. Brakkepersonell Denne gruppen utgjøres primært av kokker og serveringspersonale, uten store krav til formell utdanning. Vi regner med at 90 prosent av disse rekrutteres lokalt/regionalt, og prognose for regional rekruttering blir som i tabell 11. Tabell 11. G jennomsni ttlig regional rekruttering pr .år. -----------Type personale Regional rekr.% Brakkepersonale Anleggsarbeidere 90 Sum 1 Anleggsår 3 4- 2 5 37 O O O O 4-6 O O 9 9 38 9 45 37 37 54- 4-6 Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Strand. Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig. 4.12.3. 12,,-!~9~_t_~y..s_s_~~S_~!!~~g A.Under anleggsperioden De deler av næringslivet som kan antas å tjene på anlegget er handel, sagbruksnæring, mekaniske verksteder og transportselskap. Erfaringer fra andre typer anlegg tyder på at ringvirkningene Jigger i størrelsesorden 10-25 prosent på regionnivå, avhengig av flere forhold som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I denne regionen forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.10 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 13 arbeidsplasser pr .år. 44 En usikkerhet i anslaget på +/- 50 prosent vil utgjøre ca. +/- 6 arbeidsplasser for regionen som helhet. B. Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, markedet vil falle vekk etter utbyggingens slutt. Enkelte foretak vil imidlertid kunne utnytte et marked lokalt eller regionalt etter anleggsfasen. Disse arbeidsplassene blir varige. Dette kan for eksempel skje hvis det lykkes å fange opp en tidligere kjøpelekkasje til steder utenfor kommunen eller regionen. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for ca. l person. 4.12.4. f_~r:~~l~l2g_~~_~~_~~C:I2~~_r:<:~~~_t_t..~r:~~!;L~g_~~}~_<!<:!_~~~~~~~~!!i~.KP_~ kommunene Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell fl har vi fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget , anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen. Tabell 12. Fordeling av regional rekruttering, innflytting mellom kommunene Kommune Strand Hjelmeland Sum Reg.rekr. %-ford. Sysselsetting pr. år 123 4 avledet sysselsetting og 5 50 50 37 37 33 33 33 33 o O O O 100 74 66 66 O O 4.12.5. Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap.1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. Som følge av anlegget vil innflyttingen til enkelte av kommunene, særlig Strand øke noe de første par år av anleggsperioden. Dette vil imidlertid være lite i forhold til normal innflytting. 4.12.6. A. Under anleggsperioden ~I!!~g.&.s_~~~~! Erfaringer tilsier at 35-40 prosent av totale anleggskostnader vil bli nyttet til kjøp av anleggsvarer. Hoveddelen av dette gjelder maskiner og utstyr produsert av store sentrale bedrifter (turbiner m.v.), men deler vil også kunne leveres lokalt eller fra bedrifter i regionen. Dette gjelder særlig materialer som trelast, sand, sement m.V. Vi forutsetter at la prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 10.0 mill. kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe 45 variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktiviteten. ~~gl~g~~!_~~_~g_~~~lg~_!~!_~~~~~y_~~~~ Gjennomsnittlig bruttofortjeneste ved anleggsarbeid var i 1982 ca. kr. 140.000 pr .år. Vi tar utgangspunkt i at 70.000 av disse nyttes til forbruk over året og at fordelingen mellom dagligvarer og øvrige forbruksvarer er ca.26 prosent og 74 prosent. Vi regner med at dagpendlere og innflyttere dekker 100 prosent og 60 prosent av behovet for henholdsvis dagligvarer og øvrige forbruksvarer innenfor regionens grenser, hovedsaklig i hjemkommunen. Ukependlere etterspør anslagsvis 60 prosent og 20 prosent av behovet for de samme varer innenfor regionens grenser. Samlet vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 3.1 mill.kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktiviteten. Strand vil få størstedelen av denne omsetningen. B. Etter anleggsperiodens slutt Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. 4.12.7. A. Under anleggsperioden Inntektsska tt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktiviteten. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.5 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over '1 år. dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik: Strand Hjelmeland 0.25 mill. kroner pr. år 0.25 mill. kroner pr. år Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidier kommunene får. idag. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kom m unale invester inger. B. Etter anleggsperiodens slutt Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 191,5 mill. kroner. Omtrent hele nedbørfeltet ligger i Hjelmeland kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre: Inntektsskatt fra ansatte Formueskatt fra kraftani. Inntektsskatt fra kraftani. Eventuell eiendomsskatt 0.0 1.0 0.6 0.4- 1.3 Sum skatteinntekter 2.0- 2.9 mill. kr. pr. år mill. mill. mill. mill. kr. kr. kr. kr. pr. pr. pr. pr. Eventuelt bortfall av skatteutjamningsmidier kan innteksøkning fra kraftanlegget blir tilnærmet null. år år år år innebære at netto 46 Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordah nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisnirlg) til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker. ~~~~~~j~~~~~~!J Ifølge nåværende regelverk kan berørte kommuner/fylker kreve avgivelse av inntil 10 prosent av kraftmengden i form av konsesjonskraft. Gevinsten med dette vil avhenge av prisen som kommunen må betale for konsesjonskraften og markedsprisen for kraft forøvrig. Det må likevel antas at verdien vil bli relativt beskjeden sammenlignet med de skatteinntekter kommunen får av kraftutbyggingen. Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestkraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter· og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise 1 sine krav. Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet i distriktet. 47 5. OPPSUMMERING 5.1. Kort beskrivelse av prosjekt og prosjektområde Ardalsvassdraget ligger øst for Årdalsfjorden og nord for Lysefjorden Hjelmeland og Forsand kommuner. Vassdraget omfatter både j større jordbruksarealer, skog, hei og fjellområder. Deler av vassdraget er tidligere regulert og utnyttet for kraftproduksjon (overføring til Lysebotn). Prosjektet beskriver en utbyggingsplan i to alternativer. Begge alternativ innebærer oppdemming av Sandvatn 6 m til kote 617 og oppdemming av Viglesdalsvatn 25 m til kote 438. Det er planlagt to kraftstasjoner, en stasjon i dagen ved Urdavatn (samme plassering ved begge alternativ) og en stasjon ved Øvre Tysdalsvatn. Ved alternativ A føres utløpet fra denne stasjonen til Øvre Tysdalsvatn, mens det ved alternativ B føres til Ardalselva sørvest av Nes. Kraftproduksjonen er beregnet til 151,2 GWh ved alternativ A og 137,5 GWh ved alternativ B. Utbyggingskostnadene ved alternativ A er beregnet til 1,62kr/kWh (kostnadsklasse I1B) og 1,64kr/kWh (kostnadsklasse IIB) ved alternativ B. 5.2. Konsekvenser ved eventuell utbygging ~~9~_s_~r:.!_~~~!l_f.tr:.i_,!g Utbyggingen vil medføre redusert sommervannføring og forhøyet vintervannføring i hovedelva. Ved alternativ A v" 1 hovedvassdraget til aUe tider få sterkt redusert vannføring. Neddemmet areal Utbyggingen vil medføre neddemming av ca.1500 dekar. !~_~g_~~!l_'!!~~I?~!_~!~~ Det blir manglende eller dårlig islegging på Urdavatn og Beinskjervatn og på elva mellom vatna. Dette er områder med mye skiferdsel i dag. På Sandvatn og Viglesdalsvatn kan det bli vanskeligere å ta seg til og fra vatna p.g.a. oppsprekking i strandsonen. I hovedelva nedenfor Øvre Tysdalsvatn vil vinter temperaturen øke noe og elva vil alltid være isfri. Ved alt. B gjelder dette også for strekningen fra kraftstasjonen til Tveit. Årdalsfjorden innenfor holmene ved Døvika vil kunne islegges hyppigere og mer omfattende enn i dag. Klima Ved de fleste regulerte vatn vil det bli økt dannelse av frostrøyk. Dette gjelder også elvestrekningen Nes-Tveit ved alt.B. Eventuell utbygging kan også gi lavere lufttemperatur i lavlandet langs Årdalsfjorden p.g.a. hyppigere og mer omfattende islegging innenfor DØvika. Naturvern Ved begge utbyggingsalternativ vil verneverdige kvartærgeologiske former som rand morener, strandlinjer og smeltevannslØp bli ødelagt/forringet. Oppdemming av Viglesdalsvatn med 25 m vil få store, negative landskapsestetiske konsekvenser, mens de direkte skadevirkningene for vegetasjonsforholdene i nedbørfeltet forøvrig synes å være små. 48 Friluftsliv En eventuell utbygging vil sterkt forringe omrAdets verdi for friluftsliv. Store deler av vassdraget vil få redusert attraksjonsverdi, flere hytter og båtplasser blir berørt og enkelte områder vil helt miste sin bruksverdi for friluftsformål. Vilt Regulering av ViglesdaJsvatn og Sandvatn vil redusere/ødelegge områdenes verdi for vannfugJ som ender, vadere og 10m. Villreinstammen i området kan bli påvirket negativt p.g.a. økende forstyrrelse. Fisk For Sandvatn, Urdavatn, Beinskjervatn og Viglesdalsvatn vil utbyggingen føre til at rekruttering og fiskeproduksjon blir skadelidende. Vatna vil miste mye av sin verdi som fiskevatn. For laks og sjøaurefisket i Årdalselva vil eventuell regulering føre til svært uheldige konsekvenser, da fiskeforholdene idag er helt marginale m.h.t. vannføring. Fiskeperioden ved snøsmelting vil bli kortere og flommene utover sommeren reduserte. En kan derfor vente redusert oppgang av fisk og mindre antall fiskedøgn. Senking av grunnvannstanden vil gi negative virkninger for grunnvannsbrønnene og øke behovet for vanning. Vannkvaliteten vil påvirkes negativt av redusert vannføring og av eventuell erosjon i reguleringsmagasiner og andre vassdragsavsnitt. Ovennevnte konflikter gjelder for begge utbyggingsalternativ, men den lokale fordeling av virkningene er noe avhengig av plassering av kraftstasjonen og bruken av kraftanlegget. Resipientkapasiteten blir redusert ved reduksjon av vannføringen, og blir borte på strekninger som evt. tørrlegges, (strekningen Nes-Bjørg ved alternativ A). Mulighetene for eksisterende, ny og økt virksomhet i dalen begrenses ved redusert resipientkapasitet. Vannkvaliteten blir påvirket negativt både ved redusert vannføring og ved eventuell erosjon i reguleringsmagasin og andre vassdragsavsnitt. Ovennevnte konflikter gjelder for begge utbyggingsalternativ, men den lokale fordeling er noe avhengig av plasseringen av kraftstasjonen og bruken av kraftanlegget. Kulturminnevern Området inneholder viktige og til dels sjeldne kulturminner. Mange av dem vil bli ødelagt ved en utbygging. Landbruk Ved begge alternativ vil ca. 600 dekar jordbruksareal skikket til dyrking og kultivering bli neddemt. Deler av Årdalselva vil ved alt. A bli bortimot tørrlagt, noe som får store konsekvenser for jordbruksvatningen. Viglesdalen vil bli helt stengt som driftevei for sau i tillegg til det direkte tapet av beiteområder. 49 ~E.:gl~!l_~~P_~~~~_I!'J En utbygging av kraftprosjekte t vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Hjelmeland kommune . I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegge t kan en regne med at Hjelmeland får mellom 2.0 og 2.9 mill. kr. pr. år. Dette tilsvare r det kommunen mottar i skatteutjamningsmidIer idag. Eventuelt bortfall av disse midler kan medføre at nettoeffekten blir mindre. I tillegg kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og eventueJle gevinster fra salg av konsesjonskraft . Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, l gjennomsnitt sysselsatte ca. 48 personer fra Hjelmeland og regionen forøvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. Transport. 50 Ximk!tPkln OMRAOEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENS KLASSIFISERING. DATAGRUNNLAG Prosjekt: 15802 og 15803 Fylke(r): Rogaland Maks_ytelse (MW): Alternativ: A Kommune(r): Hjelmeland og Forsand Spesifikk kostnad (kr./ kWh) ; 37,7 Midlere arsproduksjon (GWh/år): Brukerinteresse/tema Fr iluftsliv Kostnadsklasse: 1 51 .2 1 ,62 IlB 1 Områdets verdi før 2 Foreløpige konsekvenser ·3 Data- utbygging av evt. utbygging "g *** *** Naturvern Ardalselva Vassdrag: Vilt *** Fisk **** 4 Merknader grunn- c Meget st. B Store ve Vannforsyning B Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord - og skogbruk c st. ne Reindrift Flo m - og erosjonSSikring Transport Is og vanntemperatur Klima Aegionaløkonomi An t att byggetid er 3 å r og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette ca . 48 personer fra Hjelmeland og regionen forøvrig. E~ter anleggsperioden vil det bli 1 varig arbeidsplass . HJelmeland kommune antas å f A 2,0-2,9 mill. kr. i Økte skatteinntekt er pr. Ar, Dette tilsvarer det kommunen mottar 1 skatteutjamningsmidler i da9, OmrJdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prOSjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturvern og friluftsliv. KlassifiseringsnokkeI: •••• Meget høy verdi Høy verdi Middels verdi Liten/ ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert . Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet v urderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende ktassifiseringsnøkkel blir brukt: ~ 11 , t I S I O At M ID DELS INGE N PO SITI VE [LLff! NEGA1IV € KON SEKV ENSER Ml Gtl MI DDELS L _____ --'-_ _---'-_ _ _L -_ _--'-_ _-'--_ _ _L -_ • NfGAlIVE KONSEKVfNSE R PO SII IV{ KO NSlK V t.N Si A 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt . B : Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. • STORE _ STO RE - ' -_ _- ' 51 )amlc!t plan OMRAoEKlASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG Prosjekt: 15802 og 15803 Rogaland Fylkelr) : Alternativ: Vassdrag:Arda Isel va B Hjelmeland Kommune(r): Midlere årsproduksjon (GWh/år): Kostnadsklasse: 1 37 ,5 verdi før utbygging NalUfvern *** Friluftsliv *** *** Fisk **** lIB 2 Foreløpige konsekvenser 1 Områdets Vilt Forsand Spesifikk kostnad (kr./kWh) : 1 ,64 Maks. ytelse (MW) : 34,2 Brukerinteresse/tema og av evt. utbygging 3 Datagrunnlag 4 Merknader c ive c Store Vann forsyning Vern mol foru rensning Kulturminnevern st B Jord - og skogbruk Reindrift Florn- og erosjonssikring Transport Is Of) v<Jnntemperatur Klima Middels n Regionaløkonomi Kun alternativ A er vurdert . OmrJdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgang spunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturver n og frilufts liv. Kfasslfiseringsnøkkef: •• •• Meget høy verdi Høy verdi Middels verdi Liten/ ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vur.dering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjekt et vurderes sam men med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir bruk t: Mf(,~r SlUm. STOIlE MIDDElS SMÅ ING EN POSlTIV E EllEA NEGATIVE KONS EKVENSEA MIODELS STORE M[GET S I ORE ""'____~_____L_ ____ L-_ __- L____~____~____~__~ • NEG ATIVE IWNSHVENSER POSITiVE KONSEKVENS ER 3 Klassifisering av datagrunnlag. FølHende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. B : Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. • 52 6. BIDRAGSLISTE Bidragsytere til vassdragsrapporten: Geofag Vitenskapelig assistent Arne lauritz Holm-larsen, Universitetet i Bergen. Botanikk Konsulent Arvid Odland, Universitetet i Bergen. Naturvern Fylkesplanlegger Per Frøyland Pallesen og konsulent Kjell-Ove Hauge, Rogaland fylkeskommune. Friluftsliv Sivilarbeider Jan Sørensen, Universitetet i Bergen. Klima Statsmeteorolog Eirik J.Førland, Det norske meteorologiske institutt. Vilt Konsulent Ronald A.Bjøru og forsker John Atle KåJås, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Fisk Sivilarbeider Torgeir Eidnes og sivilarbeider Harald Sægrov, Fylkesmannen Hordaland. Jordbruk Herredsagronom Georg Vika, Hjelmeland kommune. Skogbruk Herredsskogmester Jens Arild Kroken, Hjelmeland kommune. Vannforsyning og vern mot forurensing Miljøvernleder Sigmund Hatløy, Fylkesmannen i Rogaland. Kulturminnevern Prosjektleder kulturminnevern Anne-Berit Ø.Borchgrevink, Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lit Gustafson, DKNVS-Museet. F lom- og eros jonssikr ing Sjefingeniør Haakon Haga, NVE - Forbygningsavdelingen. Is og vanntempEtratur Statshydrolog Arve M. Tvede, NVE - Iskontoret. Transport Overingeniør Oddbjørn Dammerud, NVE. Kap.3 Vannkraftprosjektet Sivilingeniør Lindboe A.S., Kristiansand S. Regionaløkonomi SP-sekretariatet i Rogaland og ASPLAN AlS, Sandvika. Vassdragsrapporten (unntatt kap.3) er maskinskrevet av Karin Birkeland, Fylkesrådmannen i Rogaland. j TEGNFORKLARING AL o o BOSETIING KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE KOMMUNENAVN (eks.) TEGNFORKLARING BOSETTINGSSIRKLER : ENKELTSJRKEL 10 PERSONER (TYNN STREK) GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL KRAFTSTASJON ENKElTSIRKEl50 PERSONER (TYNN STREK) KRAFTSTASJON. EKSISTERENDE TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTAllINNBYGG,ERE UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG . REGULERT SJø, EKSISTERENDE TEMANAVN: REGULERINGSHØYDER HRVfLRV KRAFTSTASJON, PLANLAGT RØRGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE 2000 _++__ 1000 -.J-J.I!---- 200 Rogaland: ARDALSELVA ALT.A 158 ARDALSELVA ) REGULER~ SJø, PLANLAGT RØRGATE f TUNNEL, PLANLAGT NR. NAVN OG YTELSE I MW pA KRAFTSTASJONEN ___ - ANLEGGSVEG, PLANLAGT VANNINNTAK Målestokk: 1: 100000. o BOSETTING/ KOMMUNEGRENSER TIPP, PLANLAGT Kar1bllag nr. DAM 1- KRAFTLEDNING, PLANLAGT 1 1 2>m KARTUTFORMINGIREPRO: "Prosjekt Temakar1, Telemarkn. Bø Papir og Trykk, 80 I Telemark. TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. Basiskart: NGO. serie M711, blad 1213 li og 1313111 TEGNFORKLARING OlIIIMotlI DU V(UH1l,JQ KOHn ... , UH 0l'I'l" .... ~~lAU "fO ,.01 ~ ...... 0MJtl ... (fl]J1I1I I -_._-, :::~'!' .., ! @ "'N''010••.,..., ........ '010,.",,", ,-, @ ,,,TI....... NP NR NM .. Eh ' ~ ...'u_....u ,............ .. LV ...........,.........11.1.. p, "'.Ml... 'O""","""'U" @Ill SAMLET PLAN FOR VASSDRAG @ -, Roga land: ARDALSELVA 158 ARDALSELVA FOREKO"ST Z B 00" .'" L LA",,"". D' .,,",.,_OMJtl.. ' ......010.......... ' .. u,o_TNOUIIOS.I'"'' ''"'''' , .,."...,. .." t A TEMANAVN: .. ~ ...'oorc l """ ..... G -~ , . ....... ""OIO<()Q, ALT. • .-". 2 , ". ,,--...,,,- ........ '_ .. ''''K . NATURVERN -_ - • . . , "'''' .... '''''''' . .110' 1o.,••• ..... rI : NOO. " ~ . 11'11. bOl d 121311 O\I I ~ U III TEGNFORKLARING OIOfI.lDl::';"R VRI·-/ ,10 ~O"~lIlCT ~"'N o,.,.,A M ~~EIII!' MED RØDT 1...(1. M........ ' ILt ", ,..YU". "'''''' ~ SKJ, • • •• r ,m.y.. 0 .......-........ ~ IIOm.LftNS.JOtOAT ~"...",,.,..,. ... E3 ......... ' 110'"" -O "yn..", .. ...........,..".." " L'D <II'D'"Y"" 6. c................ . . " @[ * , , SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland~ROAlSELVA ALT. A U"..".""'" C .... _ _ _ _ _ " . . Kl...." M' • • AIIU ... .. . . . . (EJ .......".,...uFf....'"" @ .._. . ".......OOII"""'" <!lIlIll1111 ::'=oo •• ~. ......""".......-0 'IL ",.,"".........os..oo;..., ....... , ""'_H.' 158 ARDALSELVA 1U.tI TEM ANAVN: M!I. .!oIck : 1 : '00Il00. _. FRILUFTSLIV 3 - • 'u".,._, _, ,,.... ._,,,"".... '-,,-. ... .. .... -"'--'T" •• , 1 •• I_on: .. GO ....10 M711 . blod 1213" 00 1113 III TEGNFORKLARING O .. IIAIIOI DEN YE$ØlnlCl kOHn.U KAN Dl'l'$TA ..... AKE/IU 11[0 "'OT YIKna YllTOMRADE: ........, ",..., 0.,,01' "TO" .......... CJ YllTARTER : REGISTRERTE .RTEII ER UNDERSTREKET ..."'" ... E R H V ~ S ~ Ha .0." O "", .. LO~ ' .....m ,_ .10 .... ' EI H.".. G Ha.... ANo.,,"I'tKIU. SV ..OH,. GJ"'''' EN_ DY OY'''.' RY.'" LR _ FR "'"'"' SF ..",,,,, ST 01"·""'1 OF2!!!!!!!!I. JE " ... VA '""" MÅ :t"o::.oc AF 0'0"""" DU ....... SPE ...m. SP ..".... OOl KF 'IOA... "", FK '''''''OOLL Ha FUNKSJON: å Hru._.... Of. S _ - - " " , .. h ...,""'...... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: ÅRDALS ELVA ++ .''''''''AL' _nG ""'...... ++ .0"""<1.' .....'" ""'...."" ALT. A 158 ARDALSELVA TEMANAVN: ""Io...U: l : 100000. -_ - "----,'----~,, ..G.' OO ....... _ ... U'O'''''''''''''''''''''01 , , ,'-"' , ....... ..... .... ...'v,..,._, . ",,, ._,,_ ....,-... ... . .. '....... ',-- .. VILT , ..o., "_" 4 U .I .. .,,: NGO . •• ,10 Mr" . blod 12'~ ..... u og 1313 Ul TEGNFORKLARING OfIIUOf:~ Dl~ VUlNrUQ KONPl.IU lIAN o_rA "'''AUAEI "'lO lleor ___ GYTEIOPPVEKsrOt,mAQE R 00 UTØVING AV f lS ~ E I .~ "".oo~.._ " I • """ . . . . . . . D~ . . . .M _ I ,_ ..........- GI 11I11111Jl ' "'" ;::::=.~_... _. .......... EJISDoI ..... ~.~ .." ".....--...-. A i 4kØ<!" 5 "'" ... ' .. 0..,...",... ............ "" _ , .. 0MII.l00 ."" v ....UI •• . . . . . . . . .Ø ... H _ _ _ ...' .. o..,..,.....,..,"""'''''.'''', .... ""_, .. ""......."".'8...... Ekl' @R,_ SAM LET PLAN FOR VASSDRAG 4k L ~=:..."':~~~=_. ~ .•.. _ _o ~._n_. , .. ~. ~ ~~. FISKEAAnIl; ~ AI ......... _ .••- AROALSELVA ALT. A 158 ARDALSELVA TEMANAVN: "'.1••1"", I'U',UØI. Rb ••• ,""" •• A 5 As ......u.. R j .........-•• G H & .......... Å .......""'....."'" 'M. UTO'_......,.,....' ........ , •••,....... K. t """" ....,,,,,"". Roga l and: ..-.. .." • • "".'IIT'_' .........._..-"-' ,"""., _._..... - '" ,,-. FISK "_"'o 5 e......'" NOO. _ "',,, . blod 1213 " .... ' ln III _n_ TEGNFORKLARI NG OIIIIADIlR OD! WUEllTLID IlQNI'UKT UN OI'NTA IlAMDIQ .~D "DT V. ·...·---VO .._ - MUG<I, .........", A F O I .~ "'- .....' ••H_ * .pr I o ITAILEJIl a Ml ... ....... ""n"" .............,_ "..........,."" .. .~- on..... 'lH"" ---""'" ._ .... A .......... .... ~ "G ...... """.... ...... ""....""""....., ,....... @ " ............. ........... , ... ........ " .. ve .,""" _ UUIØO ~ ' ..L ......... o •• OG .... "" ".. vo ..............,.... _ _ o Eu : ® _ _A--. ... ' W"' NNFORSYNI~: MIH... OU ..... IQ] •M<oa"" ..,......••. U.H".. Q 0'"".""...."___ ... .. ......... W --,"" . ..". c::J OM.H'''''HI_ ,.................... * ................. K ~.••• -_... ...... , --- n_ ... M 1 \'11 _ _ ..,.~ .'......... .. "".,.". -TT1TTT ".,. .". r TTT .............. ""'............. B " ..... _ _ . .... L... ' • • M... _ _ . .......... "."'" 'OL ..."'0'.... _ ..... '" ........ . .....,..,AG HO ' ARDALSELVA ALT. A 158 ARD ALSELVA .-. S.... ~~ FOAUAENSNIN (I: S\7 ...... A. .... _ ........,..,... PU""-"" ....,..., AF .... ~..:.':PU... AD ...............,...- AF\7 ='.!..."';'"""....... LAGT SAMLET PLAN FO R VASSDRAG Roga l a n d: TEMANAVN: .. w.."",, ~ : _~ ,"""., . 6 b • •• • • ," N(lO. tt,;" " ' " . bl.d 100000. .._._ ...... ......._ '_'_' ..... - VANNFORSYNING . .: , .....• ,."....._...., 'l" ' Il .... 13 ' 3 '" ,,- ,,_. \ -t"~. ~.; """.lr ,,'. ,t;; 't~" r/',~ i' TEGNfORKLARING o OMlIJ.ot:A ~U Y(5ENTlJG KONFl .... ' UN Of>PSU .......... UU II(\! ""Dt • _...........-. _ ' u... '''''''''''''. ""'''' .................... _ ............ ,0S0lAS • . .."' ... "" ...... ..........' _......,."".L.. ....... 11 ... ........ 00. fU"..-......... 'fL"O""'''' e .....TO............ _ ... L. . . . " " ' .. ..... TUI ... .... tW.I5' H..UM"....",TU".''''''''''., .............. ........... ~ ....... 00I00 ........ . .... '0<-_.. '00..0.• 'il ~"''''' ... < l'lI .., •• , ..........., ... :::::...-:.-:! ...' ...... O"'..•...... ............. ......... ~ liiI ~~~~~~~~ X =-.::' ••••,..tnI"""". " : :I::'~':'" * . * =~~~=':...':'!':= O _.=. ~ ~'f:~':"::''':'~''''' ~~~':~.~~,':~oif,~ .'00l .............. ...... 8=.~~~~~ Il .................".". SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~ :.~.".:~;=:.. Rogaland: · ......1' .... " ~_"""""_""ON"'" , ........... u...,.-...... ~ lA'" ,... All _ RDALSElVA TEMANAVN: ... .. .... k:' :100000. AH''''' o.J. ." . '-----'--_". ....,.,,""..-.""", .-.,-..t,,_ _._" - ........ '.......,,- KUL TUAMINNEVERN .. u_ ......,..... "aH'"",,"'''•• ,"- ""',,,,,...,,,.....,....... ,. ' ........ , ."'."-AG ." 1 ALT. A 158 ARDALSELVA """ Bo.I._ort: NOO. "<10 IH " ..... d 'a" ..... Il og 1313 III TEGNFORK LARING 'Æ' ~ u.u.u..u.JJ ..--su,. " ..""'".....,. "",", ""'."0 .... .......... ._.... ---- 1_____.-_...... ...............'-... ",.""'_"'0_' "" .... , , ............. ""............. ,....,.. ,.. - .,.........."". , .OfWOO • • - _ _ _ _ _ UTT . .. _ ' . ' .~ S ........ -•• "'~ ~ A ............"" ......,........ ~- +H-t++H- ..... ' ....... { ...........,....... ~ "" A ! ...,_nu" H' I.I.nIosUO ~ ~ ""'" -}R H..... _ ' ...... TT .. ' ... '....-s> ....,.,.,.... M. . ."'"'''''' . . " . .G.... . . , _ .......... -"..,,- ........-sooolW>l! 'OII .ElN V _".0"'" o . AII . .... ". • .............. "..... h a_ ~ ......us•• t.,.. . . - - - - - . .M , _ _ , ..<1.,,,... - 'lO. "'.'QGDOCSHIOSJ...., .IN"" ....,......... , ............... ......."" -"" MI" ,,""' ,,,,,,,,. . . OII . . .-----------, H). . . . ",,~a .-----------, ,,)Il , . . . _ u.u..u...u.w ........0' 'OOOYG.ooGr O"'IlADl:M Dl:M VUI[ .. TUG KOIIHJKT ltAli O,"""TA "'Ar :MU "'ED MDT .. """',._..,..,. _ , El<. , c1:u -<D~ .....AUR.'.... ---ø-- ....... ---®-- ''''''''. ~...,........'" ... --ø-,--,,,,,,,... OMMAOU DU VESEXTlIll .OHFlIKT KAH OPP'STA ..... MU~n "'{O "'DT ~~,i ':,:~ '" ," " C) ....... . 11~·~,·,·_ulI.O<I "" .,...,,., •• , •• '.10lI0 _ . ... ,bY... ,.Ml ....... ,• ••"'",""'....,,"'.<1 ..:._•.. •...... * ........ " ......... - U F ....... ""." .011..,...""""" ,, ""","",...,, '' Æ '-=-' "" *" M'00_'" ...... _"" • ,AD_tt.,,,,, , '."." "'''_'N' Il "",.A.. OONJTHSA.I<(lIVELS~ : ANNA AREAL: .. . .. , M'. ( ) 00'"",, . " ."" . • SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Roga land : ARDALSELVA ALT. B 158 ARDALSELVA TEMANAVN: , ........ oIck:' :'0000II. LAtllD.a8UK. , ,,""".'"00_'110' .... ,_.. REIND RIFT ELOM:...D.G.. EBOSJONSSLKBI NG.. _ ... 9 B•• I,*m: "(lO. _ -,, ..... ... ,.......,.- -'-'-'"' - ..1" . .... d '2 ' 3 M<>Il 13'3111 T+ 'u... TEGNFORKLARING IT.'.N... _ ... • lI<;. Ol""". 'S<l"""~" "',. UT"'''''''. "" ....... ....... •ø. uto,""""'••. _ OUN •• ,I •• " . - " l ...... .A. HO< .... 0"" .. ...... ". 01'... ,.......n • • "" .... "" , . ... ,..""""'., • • U' · ... ..... .......... EllO._".OO ",o.".,•. u"..... •_,I •.,=, A ... .... ,suoo,"o .,,,. """ OSOO "" ............ , ....... .. ~ ~ ~ øø .1 ø ...... " .... . "". u,.,,,..""' •• 1) ... " . o .0' ,,0.........00 " , Tl _ .................'U. • ,. ""'-"'HIT FO' .. ,. T O. .IIOS' ...... .,.. N M l.OHO'R. . . . . . . . ' ...... CO •• ,. ""'",H" .011 10'."" '000'"'' ..,.,•••• "NO""''' OG .. " CO • • ' . ,,"'KlM"~ SAM LET PLAN FOR VASS DRAG ,.,. Roga la nd : ...... " ....... 'u • ARDALSELVA ALT. B 158 ARDALSELVA ..... .,. ,......"'H... " ...... "'. TEMANAVN: VIRKNING pA MiI • • 'oI<i: l : 100000. -", .. .......-. . . ..,- .... '------'----'" . ,S uoa_ , • • • ...,., .JO.DOM....... "".. ... " ...' ........0" •• _ . ""' ....A ........ • • "'ODU . . . ,......... ,,". • _ _' - ' : " ' _ OMSO" .....N.,.. .... ' • 10M ... . "" ..... ".H ", ...,......... ..,VOIl'N. . ...........'" ._ ,.,." ' .... " -~'" ...10 B• • ,,,, .. I: NGO • •• fIo _. ,."U' 'O."'OGlO' '''''· VA N NTEMPERATUR KLIMA MT11.bl.~ 1213" OR 1313 Il! ...
© Copyright 2024