Årsrapport 2014 - Buskerud fylkeskommune
Skaper resultater gjennom samhandling ÅRSRAPPORT 2014 VISJON, VERDIER OG OVERORDNEDE MÅL Visjon: Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling Verdier: Raushet - Åpenhet - Mot - Entusiasme Strategiske mål: Buskerud skal være et attraktivt fylke, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen. Buskerud fylkeskommune skal bidra til en fremtidsrettet forvaltning og fordeling av ressurser i god dialog med befolkningen. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av åpenhet, godt arbeidsmiljø og samspill. Hemsedal Ål Gol Hol Nes Flå Nore og Uvdal Ringerike Krødsherad Sigdal Rollag Hole Modum Flesberg Buskerud fylke: 14 927 kvadratkilometer 21 kommuner 272 228 innbyggere Lier Øvre Eiker Nedre Eiker Røyken D Drammen Kongsberg Hurum FYLKESRÅDMANNENS FORORD Fylkesrådmannen legger her fram årsrapporten som viser hva som er utført og oppnådd i 2014. Vår visjon, verdier og tre strategiske mål har vært styrende for aktiviteten. Strukturen med tre mål ble valgt i 2012, men formuleringene er utviklet over tid. Målene ble revidert i desember 2014. Årsrapporten er en orientering til fylkestinget der perspektivet er hva som er oppnådd i forhold til oppsatte mål. Den omtaler også aktiviteter som har vært vanskelige å gjennomføre som planlagt, og utfordringer framover. Årsrapporten følger målstrukturen i handlingsprogrammet 2014 - 2017. vern, kunnskapssamfunnet og verdiskaping og næringsutvikling • Utvikling av kunnskapsskolen • Etablering av det fylkeskommunale eiendomsforetaket, som overtok ansvaret for fylkeskommunens største investeringsprosjekt – ny Hønefoss videregående skole Jeg vil samtidig få takke alle medarbeidere i Buskerud fylkeskommune, som har brukt sin kompetanse og sine ressurser på å utvikle organisasjonen og våre tjenester ytterligere i 2014. Av fjorårets store oppgaver kan nevnes: • Utforming og samordning av nye regionale planer innen areal og transport, kulturminne- Runar Hannevold fylkesrådmann 1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Buskerud fylkeskommune utvikler buskerudsamfunnet. Det skjer gjennom fylkeskommunens rolle som tjenesteprodusent, eier, bestiller, planmyndighet og annen myndighetsutøvelse, intitiativtaker eller samarbeidspartner. Fylkeskommunen eier 13 videregående skoler, ett Arbeidsinstitutt, en fagskole og en folkehøgskole. Vi legger til rette for sunne levevaner gjennom aktivt folkehelsearbeid. 8.635 elever går i våre videregående skoler. Fylkeskommunen er ansvarlig for at kulturminner blir tatt vare på. I Buskerud er det mer enn 4300 fredete kulturminner. 1.798 lærlinger og lærekandidater får opplæring i bedrift. Buskerud fylkeskommune er den største vegeieren i fylket med 1.800 km veg. Tannhelsetjenesten behandler hvert år ca 75.000 pasienter. Vi fordeler spillemidler til bygging av idrettsanlegg i kommunene. Vi jobber for at alle sikres tilgang til naturområder i hele fylket – uavhengig av funksjonsevne. Sammen med stat og kommune bidrar fylkeskommunen til offentlig finansiering av museene. Museene i fylket forvalter 379 kulturhistoriske bygninger og omkring 170 000 gjenstander. Vi gir gratis kulturopplevelser til alle elever gjennom Den kulturelle skolesekken. Fylkesbiblioteket sørger for utvikling av folkebibliotekene. Vi støtter kommunene slik at vi sammen kan utvikle levende og attraktive tettsteder. FYLKESKOMMUNEN: • Det mellomste av de tre forvaltningsnivåene i Norge. De to andre nivåene er kommune og stat • En politisk styrt organisasjon med fylkestinget som øverste politiske organ ledet av fylkesordfører • Fylkesrådmann er øverste administrative leder INNHOLD Fylkestinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Politisk organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Utvalgene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Administrativ organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Bemanningsoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Helse/miljø/sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Administrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mål og gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalgte temaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ressursinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 12 15 15 Videregående opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mål og gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalgte temaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ressursinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 18 29 33 Regional utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Mål og gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Ressursinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Samferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Mål og gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Ressursinnsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finansielle forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenligninger med andre fylkeskommuner . . . . . . . . 53 54 56 57 60 FYLKESTINGET Høyre FYLKESTINGET Morten Eriksrød KONGSBERG Fylkesordfører, fylkesutvalget Høyre Terje Vegard Kopperud DRAMMEN Fylkesutvalget, kultur Elizabeth Skogrand RØYKEN Fylkesutvalget, utdanning Iselin Haugo ÅL Fylkesutvalget, kultur Christopher Wand HOLE Utdanning Gro Sel Tveito KONGSBERG Fylkesutvalget, utdanning Dag Fjeld Edvardsen DRAMMEN Kontrollutvalget Arne Jørstad LIER Samferdsel Daniel Torkildsen Turid Wickstrand Iversen HURUM Utdanning DRAMMEN Regionalutvikling Fremskrittspartiet Ana Maria Silva-Harper DRAMMEN Samferdsel Dag Øivind Henriksen RINGERIKE Regionalutvikling Egil Ax DRAMMEN Regionalutvikling Kristelig Folkeparti Dag Stenersen LIER Fylkesutvalget, samferdsel Trond Johansen Hege Irene Fossum Steinar Berthelsen Lola Awoyemi Børre Pettersen Sosialistisk Venstreparti Gotfred Rygh MODUM Kontrollutvalget 4 DRAMMEN Samferdsel MODUM Kultur HOLE Utdanning Ole Johnny Stavn ÅL Samferdsel Britt Homstvedt DRAMMEN Fylkesvaraordfører, fylkesutvalget Tom Erik Hauger RØYKEN Fylkesutvalget, regionalutvikling NEDRE EIKER Kontrollutvalget Knut Gjerde Lavrans Kierulf RØYKEN Utdanning Roger Ryberg Anne Sandum Bjørn Tore Ødegården Tonje Kristensen Tore E. Hansen Sissel Hovland Kjell Ålien Vera Henden HURUM Fylkesutvalget, kultur RINGERIKE Fylkesutvalget, samferdsel KONGSBERG Fylkesutvalget, utdanning NEDRE EIKER Fylkesutvalget, utdanning Ragne Buer Mathias Dannevig Nancy Amundsen Niclas Tokerud NEDRE EIKER Regionalutvikling Senterpartiet FLÅ Fylkesutvalget, samferdsel Torhild Helling Bergaplass DRAMMEN Samferdsel Arbeiderpartiet RINGERIKE Utdanning ROLLAG Fylkesutvalget, regionalutvikling Jon Hovland LIER Samferdsel RINGERIKE Regionalutvikling Venstre Else Marie Rødby HURUM Utdanning Kari Kolbræk Ask SIGDAL Regionalutvikling Helge Stiksrud RINGERIKE Kultur Runolv Stegane SIGDAL Fylkesutvalget ØVRE EIKER Utdanning DRAMMEN Kontrollutvalget NES Regionalutvikling HOL Kultur KONGSBERG Kultur FYKLESTINGET POLITISK ORGANISERING Per 31.12.2014 FYLKESORDFØRER FYLKESTINGET (43) Kontrollutvalget (7) FYLKESUTVALGET (15) Administrasjonsutvalget (5+3) Hovedutvalget for samferdselssektoren (15) Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur (15) Hovedutvalget for utdanningssektoren (15) Buskerud Kommunerevisjon IKS UTVALGENE MØTER 2014 2013 2014 2013 2014 UTGIFTER I HELE 1000 2013 UTVALG SPØRSMÅL SAKER 6 6 81 73 3 3 11 9 95 88 2 0 Forhandlingsutvalget 2 4 4 6 0 0 Administrasjonsutvalget 7 4 12 4 0 0 8 8 49 49 0 0 11 9 75 60 0 1 Fylkestinget Fylkesutvalget Kontrollutvalget Hovedutvalg for utdanningssektoren Fylkeskommunens klagenemnd Justert budsjett 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2013 15 636 15 596 827 817 1 961 2 067 2 051 SEKRETARIATS ANSVAR 16 424 Fylkesrådmann 858 Kontrollutv.sekretariat Fylkesutdanningssjef Fylkesutdanningssjef og fylkesrådmann 11 7 153 151 0 0 Hovedutvalg for regionalutvikling og kultur 8 8 116 121 0 1 1 940 1 798 3 013 Utviklingssjef Hovedutvalg for samferdselssektoren 6 7 43 53 1 0 1 419 1 526 1 662 Samferdselssjef Eldrerådet 6 6 17 12 0 0 273 498 524 Råd for likestilling av funksjonshemmede 5 5 17 13 0 0 159 243 379 Rådgivende utvalg Fylkesrådmann 5 ANSATTE ANSATTE ADMINISTRATIV ORGANISERING Per 31.12.2014 Fylkesrådmann Juridisk enhet Ass. fylkesrådmann Økonomi og administrasjonsstab Utdanningsavdelingen Samferdselsavdelingen - Eksamensseksjonen - Dokument- og utvalgsseksjonen - Drift av fylkeshuset - HR-seksjonen - IKT-seksjonen - Innkjøpsseksjonen - Kommunikasjonsseksjonen - Økonomiseksjonen Utviklingsavdelingen Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - Team Folkehelse, idrett og friluftsliv - Fagopplæringsseksjonen - Team Kunst og kultur - Kompetanse- og pedagogisk seksjon - Team Kulturminnevern - Inntaksseksjonen - Team Næring og næringsutvikling - Stab - Team Plan og ressurs - Stab - Buskerud fylkesbibliotek 6 - Arbeidsinstituttet Buskerud - Lier vg. skole - Ål vg. skole - Drammen vg. skole - Numedal vg. skole - Åssiden vg. skole - Eiker vg. skole - Ringerike vg. skole - Ringerike folkehøgskole - Gol vg. skole - Rosthaug vg. skole - Fagskolen Tinius Olsen - Hønefoss vg. skole - Røyken vg. skole - PPOT - Kongsberg vg. skole - St. Hallvard vg. skole - Fylkestannlegen - Avdeling for folkehelsearbeid - Drammen og Nedre Eiker tannhelsedistrikt 2 tannklinikker - Hallingdal tannhelsedistrikt 6 tannklinikker - Kjeveortopedisk klinikk - Lier, Røyken og Hurum tannhelsedistrikt 5 tannklinikker - Lågen tannhelsedistrikt 10 tannklinikker - Ringerike tannhelsedistrikt 6 tannklinikker Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF ANSATTE BEMANNINGSOVERSIKT Antall årsverk i fylkeskommunen gikk ned med 52 i 2013, mens det var en økning i antall ansatte med fire. Dette betyr noe større omfang i bruk av deltid blant de ansatte. Det var ved årsskiftet 2057 ansatte som utførte 1826 årsverk. Stillingskategori Rektorer og andre skoleledere Undervisningspersonale Andre ledere i vgs Andre kategorier i vgs PP-rådgiver Elevassistenter/elevassistenter med fagbrev Vernepleiere Bibliotekarer Assistenter Ledende renholdere Renholdere Renholdere med fagbrev Vaktmestere Fagarbeidere Arbeidsledere inkl. instruktører Ledere i sentraladm. Saksbehandlere Rådgivere Sekretærer Konsulenter Lærlinger Andre kategorier Sum antall Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner Antall menn Antall kvinner som ledere Antall menn som ledere Av de ansatte i fylkeskommunen er 56,9 % kvinner og 43,1 % menn. Gjennomsnittsalder var 48,1 år, som er noe høyere enn for 2012 (47,2 år). Gjennomsnittlig årslønn var 477 856 kr. Antall kvinner Antall menn Totalt 57 68 687 593 19 6 11 3 15 4 63 19 1 1 15 5 18 14 Årsverk 125 123,50 1280 1127,40 25 23,80 14 10,40 19 17,60 82 65,12 2 1,30 20 19,20 32 21,20 0 1 1 1,00 1 1 0,75 0 8 8 7,10 33 34 67 55,82 21 24 45 37,80 7 11 18 18,00 20 16 36 32,80 55 29 84 81,50 15 0 15 12,30 111 25 136 128,12 9 15 24 21,72 11 12 23 19,50 1170 887 2057 1825,93 2012 ANTALL %-ANDEL 1997 2197 1276 58,1 921 41,9 46,6 53,4 2013 ANTALL %-ANDEL 1945 2201 1278 58,1 923 41,9 47,2 52,8 2014 ANTALL %-ANDEL 1825,9 2057 1170 56,9 887 43,1 49,8 50,2 Pr 1.9.2014 ble 154 personer overført til eiendomsforetaket med i alt 116,42 årsverk. I tannhelseforetaket var det 170 ansatte med i alt 124 årsverk. 7 ANSATTE Pensjonsalder Gjennomsnittlig pensjonsalder gikk opp fra 63,8 år i 2013 til 65,0 år i 2014. 140 personer gikk av med hel eller delvis pensjon (inkl. AFP) i 2014. Disse personene fordeler seg slik: Hel alderspensjon 68 Hel uføre 5 Delvis alderspensjon 4 Midlertidig uføre 10 Hel AFP 25 Delvis uføre 9 Delvis AFP 19 Overtallighet Tre personer ble definert overtallige i 2014. Alle tre fikk støtte til videreutdanning (10-50 %). Jobbnærvær Buskerud fylkeskommune hadde en ønsket måloppnåelse på nærvær på 95 % for 2014. Sluttresultatet lå på 94,6 %, litt i underkant av målet. Det legemeldte sykefraværet for hele fylkeskommunen var på 4,7 %. Det egenmeldte sykefraværet for hele fylkeskommunen var på 0,7 %. Brorparten av diagnosene bak det legemeldte sykefraværet er psykiske lidelser og muskel/ skjelett-lidelser. Kjønnsmessig er sykefraværet 4,1 % for menn og 6,3 % for kvinner. Aldersmessig er det den yngste aldersgruppen som skiller seg ut med minst fravær, mens aldersgruppen 30-39 år har det prosentvis høyeste fraværet av alle aldersgruppene. Det totale nærværet virker å være stabilt over tid i Buskerud fylkeskommune. I perioden 2010 - 2014 har nærværet holdt seg mellom 94,4 % og 94,6 %. LIKESTILLING Blant fylkeskommunens ansatte er 56,9 % kvinner og 43,1 % menn. Utviklingen de siste årene viser en økende andel kvinner i fylkeskommunen. Ved årsskiftet var 4 av 8 i fylkesrådmannens ledergruppe menn, og 6 av 15 rektorer var menn. Blant assisterende rektorer/rektorers stedfortredere var det også flere kvinner enn menn. I en bredere ledergruppedefinisjon, der også seksjonslederne i sentraladministrasjonen m.fl. inngår, er 8 av 16 menn, tilsvarende 50 %. Administrasjonsutvalget har det overordnede ansvaret for retningslinjer og tiltak på likestillingsområdet. 8 HELSE/MILJØ/SIKKERHET – MÅL SOM IA-BEDRIFT Tiltakene i handlingsplanen for helse, miljø og sikkerhet i Buskerud fylkeskommune for 2014 understøttet følgende mål: • styrke fylkeskommunens helsefremmende arbeid med underliggende mål om jobbnærvær på 95 % • sikre at fylkeskommunen har et systematisk HMS-arbeid • strategisk kompetanseutvikling innenfor helse, miljø og sikkerhet Dette har vi oppnådd: Styrket fylkeskommunens helsefremmende arbeid Det styrkebaserte tenkesettet er et viktig ledd i det psykososiale og helsefremmende arbeidet. På BFK-konferansen, i ledertreninger og i andre prosesser brukes teknikkene i det styrkebaserte tenkesettet. Den helsefremmende effekten av fysisk aktivitet er lagt vekt på gjennom sykle til jobben-aksjoner og tilbud om aktiviteter innen ski, kajakk, løp, fotball m.m. Aktivitetene er søkt å nå flest mulig ansatte, og de har hatt bred deltakelse. Dette ANSATTE støtter opp under samspill virksomheter imellom. Sikret fylkeskommunens systematiske HMS-arbeid Det er gjennomført fem revisjoner av det systematiske HMSarbeidet ved årsskiftet 2014/2015. Alle virksomhetene blir besøkt i løpet av fire år. Generelt sett gjøres det mye godt og systematisk HMS-arbeid på virksomhetene. Elektronisk avvikssystem er i drift hos de fleste av virksomhetene i BFK. Arbeidet med innføring av ny modul for risikovurdering er påbegynt. Overordnede HMS-prosedyrer er nå tilgjengelig innenfor samme system. BFK inngikk ny avtale om Inkluderende arbeidsliv den 4. desember 2014. Strategisk kompetanseutvikling innenfor HMS Kompetanseutviklingen innenfor helse, miljø og sikkerhet har i 2014 hatt hovedfokus på grunnopplæring, samt opplæring innenfor avvik og varsling. Opplæringen har foregått i form av heldagskurs, kortere opplæringssekvenser, informasjonsmøter og oppfølging ved behov. 9 10 ADMINISTRASJON OG SENTRALE TJENESTER 11 ADMINISTRASJON MÅL OG GJENNOMFØRING Mål 1: Fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som utvikler dagens ansatte og rekrutterer de beste fagfolk Dette har vi oppnådd: ”BFK-akademiet” (internopplæring) er videreutviklet til å tilby kompetansetiltak basert på strategiske mål og lokale behov innen 2014 i tråd med planen. Tiltakene i vedtatt lederstrategi innen 2014 er fulgt opp. Det er avholdt ledertrening for 35 ledere med noe ekstern bistand. Ca 80 ledere gjenstår i 2015. Ny arbeidsgiverstrategi med tilhørende innsatsområder er ikke ferdigstilt i 2014 som planlagt. Forslag til ny strategi med aspekter som livsfase, helsefremmende arbeid samt rekruttering ble sendt på høring januar 2015. Mentorordning er etablert på alle videregående skoler som planlagt. Arbeidet med sykepengerefusjon har krevd stor ressursinnsats. Nye rutiner er etablert, og bemanning er styrket. I løpet av året er deler av tidligere avskrevet refusjon innhentet. Fylkeskommunalt foretak innen bygg og eiendomsforvaltning ble formelt etablert fra 1. januar, med full bemanning fra 1. september. Administrasjonen i foretaket er gitt tett bistand i etableringsfasen. Fylkestingets framskyvning av dato for full drift fra 1.1.2015 til 1.9.2014 ga betydelig merarbeid og økt risiko. Fylkeskommunens helsefremmende arbeid er styrket. Det underliggende mål er økt jobbnærvær, til målet om 95 %. Det er gjennomført diverse lokale tiltak: kurs i mindfulness, sykle-til-jobben-aksjon, padlekurs, skikurs m.m. Jobbnærværet var i 2014 rett under 95%. HMS tiltak er omtalt i eget avsnitt Helse/miljø/sikkerhet i kapittel om ansatte. Forbedringsområder: Eldre rutiner er ikke oppdatert som planlagt. Det gjelder bl.a. etiske regler og tilsettingsreglementet. Mål 2: Fylkeskommunen skal utvikle organisasjonen gjennom forankring av visjon og verdier ut fra et styrkebasert tenkesett og slik skape best mulig forhold for godt arbeidsmiljø, læring og samspill Dette har vi oppnådd: Organisasjonsutviklingen ivaretas nå i større grad av egne krefter. Visjon og verdier er sentrale referanser likeså godt arbeidsmiljø og deling av kunnskap.. Styrkebasert tenkning er bedre forankret i stabens oppgaveløsning i 2014. Arbeidet med organisasjonsutvikling er reorganisert slik at noen aktiviteter går over i driftsfase, mens nye prosjekter iverksettes (etablert prosessledernettverk internt). Teknikkene i styrkebasert tenkning brukes i mange lokale prosesser. Forbedringsområder: Ytterligere utvikling av organisasjonen. Mål 3: Fylkeskommunen skal ha økonomisk handlefrihet gjennom styring på netto driftsresultat, gjeldsbelastning, rente- og avdragsbelastning og egenfinansiering i investering Dette har vi oppnådd: Økonomiske nøkkeltall basert på fylkestingets vedtak følges opp. Avvik varsles og tiltak foreslås ved behov. Nøkkeltall i budsjett og regnskap for 2014 var: Nøkkeltall 2014 Budsjett Regnskap Netto resultatgrad > 2,0 % 2,4 % Rente- og avdragsbelastning < 6,0 % 4,9 % Gjeldsbelastning < 90,0 % 82,0 % Selvfinansieringsgrad i investering > 30,0 % 30,2 % Prosesser for budsjett og handlingsprogram i fylkeskommunen er lagt opp slik at god forvaltning og utnyttelse av fellesskapets ressurser kan støttes. I 2014 var store deler av 12 ADMINISTRASJON økte inntekter for 2015 allerede disponert gjennom tidligere politiske vedtak. Oppfølging av revidert investeringsstrategi reduserte også mulighetene for å fristille midler i budsjettet. I budsjettbehandlingen ble driftsfondet redusert vesentlig i langtidsperioden Fylkesrådmannens tertialrapportering er gjennomført etter planen. Skatt og rammetilskudd har vært nedjustert ved to anledninger som følge av nasjonal svikt i skatteinngangen. Endelig skatteinngang ble svakere enn justert budsjett. Fylkesrådmannen har et godt og krevende samarbeid med revisjonen. Dette sikrer god kvalitet på det fylkeskommunale regnskapet. Regnskapsboka er noe forbedret. Eierstrategi for fylkeskommunalt krafteierskap er fulgt opp gjennom eiermelding for Vardar AS og lagt fram for fylkestinget. I tillegg behandlet fylkesutvalget Vardar sin reviderte strategiplan for 2010 - 2020. Endrede markedsbetingelser i kraftmarkedet utfordrer fylkeskommunens forventninger om avkastning. Av andre selskaper eid direkte eller gjennom Buskerud fylkeskommune Holding AS gjennomførte Buskerud Kommunerevisjon IKS en selskapskontroll i Veien Kulturminnepark AS. Denne ble behandlet av fylkestinget våren 2014. Store underskudd i selskapet siden oppstart og svakere publikumsoppslutning har gitt bekymring. Situasjonen er under oppfølging. Fylkesrådmannen søker kontinuerlig å utarbeidet mer effektive rutiner innenfor økonomiforvaltningen. I 2014 er fakturasystem (Alusta) implementert. E-fakturaandelen er økende; opptil 70-80% i enkelte måneder. Dette gir godt grunnlag for å ta ut effektiviseringsgevinster. Fylkeskommunen har benyttet økonomisystemet Oracle siden 1995. Oppgraderinger og eventuell overgang til annet system vurderes fortløpende. Foreløpig er valget å avvente. Det er lagt rutiner for et godt samspill med eiendomsforetaket, herunder levering av interne merkantile tjenester og støtte. Husleieavtaler er inngått. Økonomirådgiver i økonomiseksjonen fungerer som økonomisjef i foretaket (50%). Foretaket og fylkesrådmannen følger opp gjennom eiermøte og jevnlig kontakt for øvrig. Det er en stor praktisk fordel å ha foretaket lokalisert i fylkeshuset. Forbedringsområder: Fylkeskommunens inntektsside (drift) er mer eller mindre låst. Den vil ikke vokse særlig mer enn prisstigning. Skal Buskerud fylkeskommune innfri store investeringsforventninger, må det sterkere prioriteringer til på utgiftssiden samt ekstraordinære finansieringstiltak. Alle formål kan ikke prioriteres like høyt. Budsjettildelingen må gjennomgås. Personaldata og økonomiske data bør koples tettere for å bedre økonomistyringen. Mål 4: Fylkeskommunen skal kontinuerlig forbedre effektivitet, kvalitet og robusthet på interne tjenester. Arbeidsdelingen mellom virksomhetene og staben skal understøtte en slik utvikling Dette har vi oppnådd: PC-ordningen for elever er vurdert til å fungere godt. Det gjøres ikke endringer i ordningen fra skolestart 2015. Delingsportalen med informasjon, prosjektrom og arbeidsrom er implementert. Det er også lagt til rette for å ta i bruk Lync til video og chat. Det arbeides videre i 2015 med å legge til rette for bedre dokumentdeling. Overvåkingen av IKT-systemene er bedret gjennom applikasjonen WhatsUp. Dette sørger for at hendelser varsles og registreres for raskere å kunne starte feilretting. IKT-drift følger prosessmetodikken ITIL og utvikler dette kontinuerlig. Dette har medført kortere responstid og raskere løsningstid på innmeldte saker. Det er igangsatt opprydding i HRM systemet som en forutsetning for å ta i bruk brukervennlig reiseregningssystem. Det har ikke lyktes å automatisere forhandlingsprosesser grunnet svært komprimert forhandlingsløp (streik påvirket tidsfrister). Innføring av obligatorisk ehandel er forsinket på grunn av nytt fakturasystem i 2014. Innføres i 2015. Arbeidet med en anskaffelsesstrategi for fylkeskommunen startet opp. Planlegging for tekniske og praktiske løsninger i forbindelse med politiske møter i kommende valgperiode er i gang. Det er igangsatt en innføring av elektronisk utveksling av forslag under møtene. De foreløpige tilbakemeldinger er positive. Et systematisk opplegg for å utnytte og utvikle utvalgssekretæreneskompetanse er på plass. Det er avlevert flere hyllemeter papirarkiv til IKA Kongsberg enn forutsatt. Dette gjelder også andre eiere av IKA Kongsberg slik at ytterligere avlevering avventes. Forbedringsområder: Dokumenterte rutiner for utvalgssekretærfunksjonen for å sikre lik praksis er ennå ikke på plass. Sak/arkivsystemet må oppgraderes. Regnskapsboka kan gjøres mer lesevennlig og tilgjengelig. 13 ADMINISTRASJON Mål 5: Fylkeskommunen skal tilrettelegge for god dialog, kommunikasjon og samhandling gjennom ulike kanaler med spesielt fokus på nettsidene og den nye ansattportalen Dette har vi oppnådd: Det er sørget for oppdatering og utvikling av bfk.no i samarbeid med alle fagavdelingene. Likeså er det sørget for utvikling og oppfølging av skolenes nettsider i samarbeid med alle skolene. Bfk.no og skolenes nettsider er lagt om til responsivt design. Det vil si at nettsidene tilpasser seg den enheten (mobil/pc/nettbrett) man bruker. Det er utarbeidet egne beredskapssider (kriseweb) for skolene og generelt økt samarbeidet rundt skolenes nettsider. Ansattportalen er teknisk ferdigstilt, og den brukes aktivt til formidling og samhandling. Det er gjennomført opplæring for medarbeidere i sentraladministrasjonen, og generell oppfølging og rådgivning i organisasjonen etter behov. Innføring av dokumenthåndteringssystem (Sharepoint) ble hindret av problemer rundt rekruttering av prosjektleder, men framdriften er nå god. Rundt 1 000 hyllemeter (500 flytteesker) med arkivmateriale ble sendt til IKA Kongsberg. 14 Forbedringsområder: Identifisere og bistå de deler av organisasjonen som ennå ikke har en aktiv bruk av ansattportalen. Mål 6: Fylkeskommunen skal øke synlighet og kunnskap om fylkeskommunens ansvarsområder, politiske vedtak og sikre en helhetlig kommunikasjon Dette har vi oppnådd: Det er arbeidet for å oppnå en helhetlig kommunikasjon med fylkeskommunen som tydelig avsender. Kommunikasjonsstrategien gir føringer for ekstern kommunikasjon mot ulike målgrupper. Rådgivning og kvalitetssikring av ekstern kommunikasjon er gjennomført med de enkelte avdelinger og virksomheter. Skrivekurs er gjennomført. Det er også produsert en film om fylket vårt – ”En smak av Buskerud.” Fylkeskommunen med skolene er sterkere profilert gjennom aktiv bruk av sosiale medier – i hovedsak facebook. Det muliggjør dialog med innbyggerne. ADMINISTRASJON En kommunikasjonsstrategi er utarbeidet for Kunnskapsskolen. Den skal materialiseres i konkrete tiltak i løpet av 2015. RESSURSINNSATS Regnskap sentraladministrasjonen (mill. kr) Mål 7: Fylkeskommunens skal ha en helhetlig IKT-løsning som støtter utvikling av organisasjonen og tjenester til befolkningen gjennom utarbeidelse av en IKT-strategi Dette har vi oppnådd: En IKT-styringsmodell ble ikke implementert i 2014 som planlagt. Dette skjer først i løpet av første halvår 2015. Arbeidet med en IKT-strategi, etter hvert kalt Digitaliseringsstrategi, startet opp og fullføres i løpet av første halvår 2015. Forbedringsområder: Bygge videre bruk av digitale løsninger på digitaliseringsstrategien. UTVALGTE TEMAER Råd for likestilling av funksjonshemmede Rådet har som visjon at Buskerud skal være det beste fylket for alle å bo i. Rådet har avholdt seks møter, behandlet 17 saker, inkludert høringsuttalelser, og fem referatsaker. Det er avholdt to dagskonferanser med de kommunale råd i tillegg til en to-dagers konferanse. Rådets fokusområdet i 2014 har vært, utdanning og arbeidsliv, samferdsel, universell utforming og folkehelse. Rådet samarbeider med de kommunale rådene gjennom årskonferanser og dagskonferanser. Rådet utarbeider eget handlingsprogram og årsmelding. Regnskap 2013 Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik 2014 Lønn 82,8 76,6 78,8 -2,2 Øvrige driftsutgifter 85,2 169,0 159,1 9,9 Sum driftsutgifter 168,0 245,6 237,9 7,7 Sum driftsinntekter -24,7 -88,7 -97,3 8,6 Netto driftsresultat 143,3 156,9 140,6 16,3 Administrasjonen Økonomi- og administrasjonsstaben kan vise til et mindreforbruk på 8,2 mill. kr av totalt 16,3 mill. kr på budsjettområdet. I all hovedsak kan dette tilskrives en ubenyttet buffer i forbindelse med PRI 50. Oppreisningsordningen ved omsorgssvikt er belastet med 1,65 mill. kr i utbetalte erstatninger. Noen prosjekter er forsinket og derved bruken av tilhørende budsjetterte midler. Dette gjelder blant annet 1,2 mill. kr til Digitaliseringsstrategien. For øvrig fordeler mindreforbruket seg over en rekke ansvar med både over- og underforbruk. Politikk I 2. tertialrapport ble det uttrykt usikkerhet rundt årets forbruk sett under ett. Ved årsslutt kan politikkområdet vise til et totalt underforbruk på 8,1 mill. kr. Dette består i hovedsak av ubenyttede omstillingsmidler (4,3 mill. kr). I tillegg kommer ubenyttede midler på fylkesutvalgets disposisjonskonto (2,1 mill. kr) og likestillingsarbeid (0,3 mill. kr.). Posten fylkesting/fylkesutvalg endte med et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Fylkeseldrerådet Fylkeseldrerådet har avholdt fem møter, behandlet 16 saker, inkludert høringer, og 14 referatsaker. Det er avholdt to dagskonferanser med de kommunale råd i tillegg til en todagers konferanse. Fokusområder er universell utforming, folkehelse og aldersdiskriminering. I tillegg til deltakelse i flere prosjekter/utvalg som er aktuelle for de eldre sine levekår, samarbeider de også med de kommunale eldreråd gjennom årlige konferanser, og Pensjonistforbundet. Rådet utarbeider egen årsmelding og handlingsplan. 15 16 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 17 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MÅL OG GJENNOMFØRING Mål 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp, som utløser ressurser og skaper læringsglede Dette har vi oppnådd: Overganger og samarbeidsavtaler med kommunene Utdanningssektoren har i 2014 startet et systematisk utviklingsarbeid innenfor fagområdet tilrettelagt opplæring og spesialundervisning. Målet er å bidra til best mulig kvalitet i opplæringstilbudet til elevene. Systemarbeidet vil fortsette i 2015. Røyken, Numedal, Rosthaug, Hønefoss, og Ringerike videregående skoler har inngått forpliktende samarbeid med nærliggende kommuner om skole og helse. Erfaringene vil spres til andre deler av fylkeskommunen. I tillegg er det etablert et samarbeidsprosjekt om forebyggende psykisk helse mellom Rosthaug videregående skole, Modum kommune og Modum Bad. Prosjektet Klar, ferdig, gå er et samarbeid mellom Hurum kommune, ungdomsskolene i Hurum og Røyken videregående skole som startet i februar 2014. Det går ut på å finne hvordan man kan skape gode opplæringsløp for ungdom som trenger ekstra tett eller mer praktisk tilrettelegging av sitt opplæringsløp. Fylkeskommunen har etter årsskiftet inngått en samarbeidsavtale med Drammen kommune om skolehelse-tjenesten. Grunnlaget ble lagt høsten 2014. De øvrige videregående skolene har fortsatt det gode samarbeidet med nærliggende ungdomsskoler. Nettverksrådgiverne i regionene er pådrivere i dette arbeidet og sørger for god informasjonsflyt på tvers av skoleslagene. I tillegg har nettverksrådgiverne hatt samarbeidsmøter med utviklingsveilederne i Buskerud. Utviklingsveilederne er ansatt av fylkesmannen for å jobbe med satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Innenfor fagfeltet karriereveiledning og rådgivning ble det arrangert en konferanse i desember 2014 med fokusområdene psykisk helse og framtidens arbeidsmarked. Her deltok rådgivere i ungdomsskolen og den videregående skolen (både sosialpedagogiske rådgivere og utdannings- og yrkesrådgivere) og veiledere på karrieresenterne og i oppfølgingstjenesten. Gjennom Partnerskap for karriereveiledning, et samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune, NHO, LO, VIRKE, NAV og 18 Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), har man satt i gang hospitering for rådgivere. HBV har også igangsatt masterstudie i karriereveiledning hvor fem rådgivere/veiledere fra Buskerud deltar. Prosjektet Utvikling av karrieresenterne i Buskerud fylkeskommune har opprettet arbeidsgrupper i regionene Hallingdal, Kongsberg, Drammen og Ringerike som skal utvikle en mer helhetlig løsning for karrieresentere i samarbeid med kommunene og NAV. Arbeidsgruppene har hatt noe ulik framdrift da fylkeskommunen har vektlagt at arbeidet skal være forankret i de ulike regionene og skal jobbes fram utfra regionenes behov. Arbeidet sluttføres i 2015. Fra høsten 2014 har det vært samarbeid med fylkesmannen for å planlegge konferanser for skoleledere og skole-eiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Plan for styrking, vedtatt av hovedutvalget for utdanningssektoren i oktober 2014 som en oppfølging av Kunnskapsskolen, skal sikre et godt og systematisk arbeid rundt elever og lærlinger innenfor hovedområdene: • Identifisering, kartlegging og oppfølging • Samarbeid med arbeidslivet • Samarbeid med kommunene Tilbudet om forsering av fag, dvs elever kan ta fag på et høyere trinn i opplæringsløpet, er videreført ved flere av fylkeskommunens videregående skoler. I skoleåret 2014/15 forseres fag ved Drammen, Ringerike, Eiker, Kongsberg, St. Hallvard, og Røyken videregående skoler. I tillegg gis det tilbud til elever som er tilknyttet ungdomsskoler, som ligger langt fra en videregående skole. Disse elevene får tilbud om nettbasert opplæring. Buskerud fylkeskommune har tilbud om forsering innenfor fagene matematikk (via den virtuelle matematikkskolen og engelsk via Nettskolen Buskerud). Det første kullet som startet med forsering på ungdomsskolen, teller 36 elever; 18 i engelsk og 18 i matematikk. De går nå i vg2, og tar fag på vg3-nivå. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Elevenes forutsetninger målt ved karakterpoengsum ved inntak til videregående opplæring i Buskerud 100 % 100 % 99 % 99 % 11,30 % 11,30 % 33,10 % 33,00 % 42,40 % 42,50 % 11,00 % 13,20 % 13,20 % 39,8 39,3 40,4 40,4 (2011-12) (2012-13) (2013-14) (2014-15) 11,90 % 13,30 % 35,40 % 37,10 % 40,90 % 38,60 % 11,80 % 98 % 98 % 97 % 97 % 96 % Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) God kompetanse (40,0 – < 50 poeng) Høy kompetanse (>= 50 poeng) Gjennomsnitt karakterpoengsum Figur 1 - Kilde: PULS (september 2014 for skoleåret 14-15) 97,4 97,1 97 97,1 97,2 96,9 96,8 96,6 96,4 96,2 96,3 96 95,8 Figur 2 - Kilde: 2009 SSB/KOSTRA 2010 juni 2014 2011 2012 Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med NAV og Nordic Academy videreført kurset ”Aktiv mot læreplass” for ungdom som ikke har læreplass. Det er i 2014 startet opp fem kurs med totalt 75 kursplasser fordelt på kursstedene Drammen, Hokksund og Ringerike og Hallingdal. Kursene hadde oppstart i oktober og november. Her vil søkerne få arbeidspraksis i inntil seks måneder og styrking i fellesfagene. Lier, Eiker, Hønefoss og Ål videregående skoler gjennomfører fellesfagsopplæringen norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. De tre førstnevnte skolene gjennomførte kurset med gode resultater allerede våren 2014, og fra høsten 2014 ble det besluttet å videreføre tilbudet samt opprette tilbud ved Ål videregående skole. I sluttfasen av formidlingen har dette tilbudet gått til søkere som ikke har fått avtale med bedrift. 60 ungdommer under 24 år tok i mot tilbudet for å styrke mulighetene for en læreplass på lengre sikt framfor å starte i fagopplæring i skole/ alternativt vg3. Erfaringen fra i fjor var at ca. 50 % av de som var med på kurset, fikk læreplass. Prosentandel elever med direkte overgang til videregående skole 97,2 Samarbeid med NAV Buskerud Fylkeskommunen har i 2014 revidert sin samarbeidsavtale med NAV Buskerud. Avtalen inneholder også rutinebeskrivelser som beskriver tiltakene. Samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) I 2013 startet fylkeskommunen et samarbeid med HBV om muligheter for elever innen studieforberedende studieprogram til å forsere fag på høgskolen. Det er nå utarbeidet et tilbud, slik at neste skoleår vil de 18 elevene, som da går på vg3 og har gjort seg ferdig med matematikken på videregående nivå, få tilbud om å forsere i matematikk på HBV. De 18 som har forsert på tilsvarende måte i engelsk får tilbud om forsering ved Universitetet i Oslo. 2013 19 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Samfunnskontrakten og flere læreplasser Det har vært gjennomført utviklingsdialoger med de åtte siste opplæringskontorene der ett av temaene har vært hvordan opplæringskontorene jobber for å innfri Samfunnskontraktens hovedmålsettinger. Opplæringskontorene er for tiden kontraktspart for om lag 70 % av lærekontraktene i Buskerud og er således den viktigste samarbeidspartneren for fylkeskommunen i arbeidet med å skape flere læreplasser. Opplæringskontorene har jobbet godt med å finne nye lærebedrifter innenfor sine respektive fagområder, samtidig som flere av opplæringskontorene har blitt godkjent som lærebedrift innenfor nye fagområder. Blant annet er det en positiv vekst i kommunesektoren, og flere av kommunene har hatt en formidabel økning i inntaket av lærlinger/lærekandidater de senere årene. En oppsummering av utviklingsdialogene med opplæringskontorene blir gjengitt i tilstandsrapporten for 2014. Gjennom et målrettet prosjekt for å skaffe flere lærebedrifter, er 2.000 virksomheter i Buskerud kontaktet. Det ble gjennomført om lag 135 møter, og 32 bedrifter har søkt om godkjenning som lærebedrift. Fortsatt er 31 virksomheter i tenkeboksen. Våren 2014 ble virksomheter innenfor lærefagene IKT Servicefag, tømrerfag, salgsfaget og elektrofag prioritert, mens det hovedsakelig var bedrifter innenfor bilfag og byggfag som ble besøkt på høsten. Med unntak av de kommunale fagene er dette lærefagene som har størst behov for læreplasser i Buskerud. Hospitering er videreført som et tilbud for fellesfaglærere, programfagslærere, instruktører og faglige ledere på alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Hospitering er et kvalitativt tiltak i Samfunnskontrakten som særlig bidrar til kompetanseheving, relasjonsbygging og felles forståelse mellom skole og bedrift. Tiltaket understøtter arbeidet med flere læreplasser. Nasjonale myndigheter forventer en ” robust og varig ordning” i alle fylkeskommuner fra 2016. I 2014 har det vært særlig fokus på hospitering innenfor restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon og for rådgivere i videregående opplæring, men også innenfor helse- og oppvekst har det vært mange hospiteringer. Fylkeskommunen kan være spesielt stolt av at 15 instruktører/faglige ledere har benyttet muligheten til å hospitere i skolen, noe som har vært en utfordring å få til i mange andre fylkeskommuner. Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen 260 av 1.643 løpende lærekontrakter følger en annen organisering av opplæringen, med mer opplæring i bedrift, enn det som er hovedmodellen for lærefaget. Vel halvparten av disse er voksne, mens 30 startet rett i lære etter grunnskolen. De 260 fordeler seg på over 40 ulike lærefag. Det gis opplæring i fellesfagene for lærlingene som har rett til det ved Åssiden vgs , eller nærmeste videregående skole med yrkesfag. Høsten 2014 startet 47 ungdommer i dobbelkompetanseløp ved henholdsvis Lier og Hønefoss vgs. Svært motiverte ungdommer opplever en spennende veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift og utfordrer både skolen og bedriftene på tett samarbeid. 40 av disse er fortsatt i løpet ved årsskiftet. Hønefoss vgs har samarbeid med Ringerike og Hole kommuner knyttet til helsearbeiderfaget, mens Lier vgs tilbyr dobbelkompetanse innen helsearbeiderfaget, salgsfaget, og kontor- og administrasjonsfaget i samarbeid med flere opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter. Hovedutvalget for utdanningssektoren vedtok i november å øke omfanget av fleksible opplæringsløp med veksling mellom skole og bedrift. Dette er en mulighet som ligger i 20 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING opplæringsstrukturen i dag, og som blant annet rørleggerfaget har utnyttet de senere årene. Senhøsten 2014 innledet også noen av de videregående skolene i Buskerud et samarbeid med anleggsmaskinførerbransjen om å utdanne flere fagarbeidere. Her tenker man blant annet å utnytte de gode mulighetene som ligger i det nylagde opplæringssenteret som Isachsen Entreprenør AS åpnet i desember. Forbedringsområder: Mer systematisk og helhetlig samarbeid internt i fylkeskommunen for å sikre gode samarbeidsavtaler med kommunene Utvikle ordningen der ungdom kan tegne lærekontrakt rett etter grunnskole. Det er behov for tettere samarbeid mellom grunnskole, videregående skole, og lokalt arbeidsliv for å legge til rette for fleksible opplæringsløp. Utvikle modellene for dobbelt kompetanseløp slik at disse utdanningsmodellene finner sin naturlige plass i strukturen for videregående opplæring. Bidra til at arbeidslivet kan bidra konstruktivt i alternative opplæringsløp og legge til rette for en riktigst mulig dimensjonering av skoletilbudet. Mål 2: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Dette har vi oppnådd: av Kunnskapsskolen, skal sikre den enkelte skoles arbeid med vurdering for læring. Se for øvrig punktet om Kompetanseutvikling. I november 2014 var det prøvenemndsskolering for utvalgte prøvenemnder hvor hovedtema var videreutvikling av vurderingspraksis knyttet til gjennomføring av fag- og svenneprøver. Nærmere 40 prøvenemndsmedlemmer i ulike fag deltok. Eksamensresultater fellesfag Eksamenskarakterer tre fellesfag, Buskerud Eksamenskarakterer fellesfag gjennomsnitt av alle eksamener 2011- 2012- 20132012 2013 2014 Engelsk 3,84 3,50 3,82 Norsk hovedmål 3,01 3,14 3,04 Matematikk (1P-1T-2P-2P-Y) 2,33 3,01 2,92 Tabell 1 - Kilde: PULS feb 2015. Tallene angir gjennomsnittskarakter for studieforberedende, yrkesforberedende, og påbygg. Årlig gjennomføring i videregående skole Gjennomføringen viser bedrede resultater. Måltallet på 82 % elever bestått inkluderer elever med alternativ plan. Resultatene for siste skoleår viser at måltallet er nådd. Resultatene omfatter elever som fullførte skoleåret. Elever som sluttet underveis, er ikke medregnet. Vurdering for læring Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring, politisk vedtatt i oktober 2014 som en oppfølging 21 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Fullførtkoder i videregående skole %-andel pr fullførtkode for elever som fullførte skoleåret (elever ved skoleslutt) Resultat 2011/12 Resultat 2012/13 Resultat 2013/14 Måltall 2014-17 Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 76,4 78,9 79,3 > 82,01) Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 11,7 9,4 9,5 < 10,0 Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 6,6 6,3 5,0 < 7,0 Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 2,4 2,6 3,4 - Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 2,9 2,8 2,8 - Tabell 2 - Kilde: Skoleadministrativt system Extens. Inkluderer elever som fullførte vgs eller holder på. Elever sluttet underveis er ikke medtatt. 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan. Sommerskole Rosthaug, Hønefoss, Røyken, og Åssiden videregående skoler gjennomførte sommerskole med påfølgende eksamen umiddelbart etter skoleslutt i juni 2014. Tilbudet ble gitt i matematikk vg 1 – yrkesfaglige utdanningsprogram. Totalt tok 45 elever eksamen. 16 elever besto, hvorav 14 med karakteren 2 og 2 med karakteren 3. Totalt har 109 elever deltatt på sommerskole i 2012, 2013 og 2014. 43 elever har bestått eksamen. relativt stabil i forholdt til året før. Nasjonalt mål er oppnådd, men det mangler litt på måloppnåelse for Buskeruds eget måltall. Tilsvarende for ordinær overgang fra vg2 til vg3 gikk tallene tilbake fra 77,7 % i 2012 til 75,5 % i 2013. Overgangen fra vg3 til studiekompetanse eller yrkeskompetanse har økt fra 67,2 % til 71 %. Buskerud nærmer seg nasjonalt måltall, men verken nasjonalt mål eller Buskeruds måltall er oppnådd. Progresjon og overganger i videregående opplæring Andelen elever med ordinær overgang fra vg1 til vg2 er Ordinær progresjon i videregående opplæring for 2013 100 95 91,8 95,2 90 85 Nasjonale og Buskerud måltall satt med utgangspunkt i 2010 resultatene. 87,0 Overgang vg1 til vg 2: Nasjonalt måltall: 85,8 %. Buskerud måltall: 87,6 % 81,9 80 75,5 74,9 75 71,0 70,7 70 65 60 60,2 55 50 YF SF vg1 til vg2 vg2 til vg3 Samlet Overgang vg2 til vg3: Nasjonalt måltall: 81,9 %. Buskerud måltall; 79,6 % Overgang vg3 til studiekompetanse, yrkeskompetanse, læreplass: Nasjonalt måltall: 72,8 % Buskerud måltall: 76,3 % fra vg3 Figur 3 - Kilde: Utdanningsdirektoratet B. Måltall er egne måltall for Buskerud. Diagrammet viser ordinær progresjon i 2012 i Buskerud samlet, for studieforberedende utdannings-program og for yrkesforberedende utdanningsprogram. Til høyre måltall 2013 Buskerud og nasjonalt. 22 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Ordinære overganger, og fullført og bestått videregående opplæring, Buskerud innen 5 år, samlet 90 86,7 85,6 87,6 87,0 86,6 85 80 79,2 77,6 79,6 77,7 75 69 70 75 71,0 69,9 68,6 67,6 68,4 67,4 76,3 75,5 74,3 65 60 2010 2011 2012 2013 Måltall vg1 til vg2 vg2 til vg3 vg3 til studiekompetanse/yrkeskompetanse/læreplass Fullført og bestått videregående opplæring innen fem år Figur 4 - Kilde: Utdanningsdirektoratet skoleporten 2014.. Måltall er egne måltall for Buskerud. Diagrammet viser utviklingen (andel) i ordinære overganger og fullført og bestått videregående opplæring innen fem år samlet for alle utdanningsprogram for en fireårs periode. Beståtte fag-/svenneprøver, kompetanseprøver og brutte lærekontrakter Samlet er det i 2014 avlagt 1.098 fag-/svenneprøver. Andelen samlet beståtte prøver er 90,5 %. Det er avlagt 54 kompetanseprøver for lærekandidater, der 53 av disse fikk resultatet bestått. Ved utgangen av 2014 er det registrert 1.798 løpende kontrakter i Buskerud, en økning på 35 fra 2013. Av dette er 1.643 lærekontrakter og 155 opplæringskontrakter. Det er registrert samlet 951 inngåtte kontrakter, av disse er 863 lærekontrakter og 88 opplæringskontrakter. Andelen brutte lærekontrakter har vært forholdsvis stabilt de siste årene og ligger i 2014 på 6,2 %. Prøveresultater opplæring i bedrift 102 100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 100 97,7 Brutte lærekontrakter og opplæringskontrakter 120 98,1 95,4 89,1 90,7 100 112 92 80 89,5 90,5 108 104 90 60 40 20 17 21 2010 2011 15 23 17 0 2011 2012 2013 2014 2012 2013 Andel beståtte fag- og svenneprøver Antall brutte lærekontrakter Andel beståtte kompetanseprøver Antall brutte opplæringskontrakter Figur 5 - Kilde: KOSTRA og lokal VIGO 2014 Figur 6 - Kilde: lokal VIGO 23 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kontrakter og prøver innen opplæring i bedrift Fagopplæring, resultater 2010 Andel brutte lærekontrakter 2012 2013 Styringstall 2013 2014 6,5 6,5 6,6 5,6 6,2 < 7,0 19,8 12,0 13,3 15,0 9,9 < 12,0 1.067 1.026 1.033 1.014 1.098 >1.000 91,1 89,4 88,1 89,5 90,5 36 44 41 45 54 65 100 97,7 95,4 100 98,1 > 98,0 Andel brutte opplæringskontrakter Antall fag- og svenneprøver 2011 Andel beståtte fag- og svenneprøver 1) Antall kompetanseprøver Andel beståtte kompetanseprøver > 93,0 Tabell 3 - Kilde: lokal VIGO 1) SSB/KOSTRA for 2010-2011-2012-2013 Kompetanseutvikling Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring, en oppfølging av Kunnskapsskolem, ble vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren i oktober 2014. Planen skal sikre den enkelte skoles arbeid med kompetanseutvikling. Planen definerer følgende kompetanseområder for systematisk innsats: • • • • • Pedagogisk bruk av IKT Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Yrkesretting og relevans av fellesfagene Styrkebasert tenkesett Den enkelte skole følger opp med egne kompetansetiltak lokalt for sitt lærerpersonale. De digitale verktøyene skal brukes på en læringsfremmende måte. Verktøyene skal understøtte gode læringsprosesser og bidra til at elever oppnår gode resultater i tråd med Kunnskapsskolens hovedmål. Målsetting for arbeidet har vært at alle lærere i samarbeid med eleven skal planlegge og lede læringsprosesser, der IKT og læringsstøttende vurdering fremmer elevens læring. Det satses på å utvikle lærere og skolelederes kompetanse i bruk av It’s Learning og blir.no, samt bruk av digitale læringsressurser som Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Fagnettverkene oppleves å være en viktig arena for felles kompetanseutvikling i et helhetlig opplæringsløp, for deling og kompetanseutvikling mellom skoler og mellom skole og bedrift. Mandat for nettverkene ble revidert i 2014 for å synliggjøre nettverkenes rolle i arbeidet med kompetanseutvikling. Instruktørkurs Kursene har samlet 501 deltakere fordelt på 19 spesialkurs i samarbeid med opplæringskontor/bedrift og/eller skole, og på sju kurs annonsert på www.bfk.no. Spesielt har kursene utviklet i samarbeid med skole og 24 opplæringskontor knyttet til alternative opplæringsmodeller - dobbeltkompetanse (Lier og Hønefoss videregående skoler), vært nye og spennende. Forbedringsområder: Mer systematisk og helhetlig arbeid med overordnede sektorplaner, virksomhetsplaner og ulike former for rapportering. Skape felles forståelse i hele utdanningssektoren om hospitering som et av flere kvalitative tiltak som bidrar til flere lærekontrakter slik at elevene fullfører sin opplæring. Mål 3: Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling Dette har vi oppnådd: Resultater skapes gjennom samhandling og gode relasjoner Fylkeskommunen inviterer både skole, arbeidsliv, tillitsvalgte og næringslivsorganisasjoner med for å skape de beste tiltak og sikre gjennomføring. Kompetansehevingstiltak og nettverkssamlinger inkluderer både skole og bedrift. To store samarbeidskonferanser samlet bred deltakelse i arbeidet med samfunnskontrakten. Oppfølging av opplæringskontorer og bedrifter Det er gjennomført møter med bedrifter og opplæringskontorer der hovedtema har vært kvalitetssikring av opplæringssystemene, intern plan og intern kvalitetssikring. Lærlingundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 blant lærlingene som har vært i lære ett år. Svarprosenten var 45. Hovedinntrykket er at lærlingene trives i lærebedriftene, er motivert for å lære og får god hjelp og veiledning av kolleger og veiledere. I april innledet Fylkesmannen ”Tilsyn med godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedriftene”. Tilsynet ble gjennomført i god dialog der blant annet begrepsforståelse, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING etterlevelse og praktisk utøvelse ble avstemt med formelle lovpålagte krav. Tilsynet ble avsluttet i september uten pålegg. I samsvar med opplæringslovens paragraf 4-7 og i samarbeid med opplæringskontor og lærebedrifter gjennomførte fylkeskommunen undersøkelsen ”årlig rapport” våren 2014. Spørsmålene er felles for hele Norge, og undersøkelsen genereres gjennom databasen VIGO. I underkant av 50 % av respondentene besvarte undersøkelsen. Forbedringsområder: Mer systematisk og helhetlig arbeid i hele organisasjonen for å koble utviklingsarbeidet med styrkebasert tenkesett opp mot konkrete oppgaver i arbeidshverdagen. Følge opp resultatene fra lærlingundersøkelsen og legge til rette for høyere svarprosent ved neste gjennomføring. Mål 4: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Dette har vi oppnådd: Opplæringen må være relevant for elever og lærlinger FYR-prosjektet (yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram) ble igangsatt i 2011 i fagene norsk, matematikk og engelsk. Fra 2012 ble også naturfag innlemmet. Åssiden videregående skole med fire FYR-koordinatorer er knutepunktskole i Buskerud. Alle de videregående skolene i Buskerud fikk også i 2014 midler til å styrke arbeidet med FYR på sin skole. I 2014 ble FYR-prosjektet redefinert for å sikre framtidig oppfølging og integrering av arbeidet i skolenes faglige tilrettelegging for elevene. Høsten 2014 startet en omfattende skolering av fellesfagslærere og programfagslærere ved fire av de videregående skoler. De kommende to år skal de øvrige skolene delta i denne kompetanseutviklingen. Læring for framtida – Nettskolen Drammen videregående skole står for prosjektledelse og drift av Nettskolen Buskerud. Høsten 2014 ble det gitt nettbasert opplæring for elever som ønsker fordypning i fremmedspråk nivå III (fransk, spansk og tysk), voksenopplæring i studiekompetansefagene engelsk, historie, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag, nettbasert forsering for elever i ungdomsskolen, samt noe utprøving av individuelt tilrettelagt opplæring. Ni fag ble tilbudt og hadde til sammen 166 elever/deltagere. Skolen har kommet langt når det gjelder utvikling av pedagogikk tilpasset nettbasert opplæring. Evalueringer viser at elevene er svært godt fornøyd med organiseringen av opplæringen, og ikke minst den individuelle oppfølging de får av sine nettlærere. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge Siden skoleåret 2011/2012 har forberedende kurs for minoritetsspråklige elever vært en del av det ordinære skoletilbudet. Tilbudet gis ved Åssiden, Drammen, og Hønefoss videregående skoler. Kursene forbereder for alle utdanningsprogram i vg1. Pr 1.10.2014 var det totalt 50 minoritetsspråklige elever som nyttiggjør seg tilbudet. 25 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Inntak til videregående skole Pr. 3. juli var det totalt 10.062 skolesøkere. 9.640 søkte til skoler i Buskerud, hvorav 9.279 hadde opplæringsrett. Av 3.664 primærsøkere til videregående trinn 1, var 670 søkere 17 år eller eldre. Klassetallet er 444 skoleåret 2014 - 2015. Det var 583 ledige plasser i de videregående skolene i Buskerud pr 1. oktober mot 797 forrige skoleår. Målet er under 700. Pr 1. oktober er 90,4 % av elevene i Buskerud kommet inn på sitt primært søkte programområde. 86,1 % er elever ved primært søkt programområde og skole. 361 fikk et inntak på grunnlag av fortrinnsrett eller individuell behandling. 181 ble tatt inn etter bestemmelser om fortrinnsrett. 61 av disse fikk inntak til vg1. Det er 136 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud pr 04.02.2015, hvorav 33 elever fra de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringen ved Arbeidsinstituttet. I private videregående skoler skoleåret 2014 - 2015 er 1.082 elever med opplæringsrett hjemmehørende i Buskerud. Av disse er 777 elever ved private videregående skoler i Buskerud. For skoleåret 2014 - 2015 betaler Buskerud fylkeskommune for 43 skoleplasser i andre fylker, og mottar refusjon for 169 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune. Inkludert i tallene over er 80 elever fra Jevnaker i Oppland som går på skolene i Ringerike. Fire elever fra Ringerike og Hole går på Hadeland videregående skole i Oppland. Nøkkeltall videregående skole 2011 2012 2013 Måltall 2013-16 2014 Antall elevplasser i videregående skoler 9.320 9.361 9.401 9.309 - Antall elever i videregående skoler 8.369 8.570 8.604 8.635 - Ledige plasser pr 01.10, 951 791 797 674 < 700 Ledig kapasitet i % 10,2 8,4 8,5 7,2 < 8 Andel elever inntatt på primært ønsket programområde % 89,0 90,0 89,2 90,4 > 88 Tabell 4 - Kilde: lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) Elevtall og plasser Skoleår 2012/13 2013/14 2014/15 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) 9 361 9 401 9 309 Elever i egne vg skoler per 1.10. 8 570 8 604 8 635 Lærlinger/lærekandidater per 31.12. 1 702 1 763 1 798 53 45 76 10 325 10 412 10 509 309 312 361* 14 12 12 983 991 1 082 86 75 43 195 170 169 Fagopplæring Vg3 i skole Sum elever/lærlinger/lærekandidater Særskilt inntatte elever Indiv. inntak min.språklige elever Elever i private skoler Buskerudelever i andre fylker Elever fra andre fylker i Buskerud Tabell 5 - Kilde: lokal VIGO, inntaksstatistikk *Forskriftsendring; 361 elever tatt inn med fortrinnsrett eller etter individuell behandling 26 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Formidling til læreplass og opplæringsplass Det var 1.166 søkere med læreplass som sitt førsteønske pr 1. november 2014. 841 av søkerne hadde opplæringsrett. Dette er en betydelig økning på over 100 søkere sammenlignet med 2013. Totalt 872 søkere har gjennom formidlingen 2014 startet på sin fagopplæring. Dette er det høyeste antallet i Buskerud noen gang. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass, fagopplæring i skole eller fagprøve. 792 søkere har fått læreplass. Dette er 49 flere enn i 2013. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole til 117 søkere i 8 lærefag. 80 søkere har takket ja til skoletilbudet. Totalt 13 søkere til dataelektroniker- og automatiseringsfaget har fått tilbud om å avlegge fagprøve. Åtte av disse har takket ja til tilbudet. 26 søkere uten opplæringsrett har ikke fått tilbud i bedrift eller skole. I noen lærefag har det vært flere søkere enn tilgjengelige læreplasser, og det har derfor vært nødvendig å tilby fagopplæring i skole / alternativt vg3 eller fagprøve. Søkere til opplæringskontrakt / lærekandidater Det var hundre som hadde søkt formidling til læreplass som lærekandidat hvor sluttmålet er grunnkompetanse. Dette er sju færre enn i 2013. 85 av søkerne hadde opplæringsrett. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i vg3 til totalt 12 søkere. To av søkerne takket ja til tilbudet og har startet. Andelen søkere til lærekandidatplass og andelen som har fått opplæringskontrakt, har vært forholdsvis stabilt i Buskerud de siste tre årene. Det er godt samsvar mellom antall søkere, søkernes mulighet til å nyttiggjøre seg tilbudet og disponible plasser for lærekandidater i Buskerud. Nøkkeltall fagopplæring 2010 Antall løpende lærekontrakter 2011 2012 2013 Måltall 2013-16 2014 1.423 1.517 1.597 1.610 1.643 1.650 Antall inngåtte nye lærekontrakter 2) 773 873 855 835 863 850 Antall løpende opplæringskontrakter 106 125 135 153 155 125 Antall inngåtte nye opplæringskontrakter 2) 70 81 90 102 88 100 Ant læreplassøkere u/læreplass eller annet tilbud 0 0 0 0 0 0 40 45 41 45 76 < 40 Antall elever i fagopplæring vg3 i skole Tabell 6 - Kilde: Lokal VIGO 2) Mottatte, ferdigbehandlede og godkjente lærekontrakter/opplæringskontrakter. Gjennomføring av videregående opplæring samlet I gjennomføring av videregående opplæring fem år etter påbegynt opplæring har Buskerud en liten forbedring. 69,9 % av 2008-kullet hadde i 2013 fullført og bestått offentlig videregående opplæring i Buskerud, mot 67,6 % for 2007-kullet. 27 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Gjennomføring av videregående opplæring Buskerud fem år etter påbegynt opplæring 100 % 90 % 24 27 24 25 26 5 6 5 12 13 26 27 27 25 5 5 4 5 12 14 13 13 15 29 80 % 70 % 4 10 60 % 4 4 11 12 58 59 57 56 55 55 55 56 55 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 50 % 40 % 30 % 62 20 % 10 % 0% 2004 Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Ikke fullført Figur 7 - Kilde: Skoleporten Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med som fullført og bestått i offisiell gjennomføringsstatistikk. 28 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Arbeidsinstituttet i Buskerud Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning 50 48,3 48 Skoleåret 2013/2014 gav AiB tilbud til totalt 171 ungdommer, hvorav 40 med elevstatus. Samlet viste årets etterundersøkelse at 85,2 % av ungdommene fra fjoråret enten var i skole eller arbeid. 74,4 % var i videregående opplæring. Hele 95,4 % var i en eller annen form for positiv aktivitet, folkehøyskole, barsel, NAV-kurs, institusjon eller lignende. 129 ungdommer besvarte undersøkelsen. 46,9 46 44,3 44 43 42 41,4 40 38 36 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 8 - Kilde: SSB/KOSTRA juni 2014 Forbedringsområder: Videreføre og styrke arbeidet med å øke gjennomføringen i den videregående opplæringen. UTVALGTE TEMAER Privatisteksamen Buskerud fylkeskommune har i 2014 avviklet totalt 8.553 privatisteksamener mot 7.991 i 2013 og 7.358 i 2012, en økning på 16 % på to år. Antall privatister har fortsatt å øke i Buskerud fylkeskommune som i resten av landet. Av de oppmeldte kandidatene møter bare ca. 25-30 % opp på eksamen. Årets eksamen ble avviklet på en kvalitativt god og forsvarlig måte til tross for de utfordringer det store volumet skaper. Høsten 2014 ble det for første gang avviklet digital eksamen også for privatister. Omfang privatisteksamen 6 000 5 000 4 000 3 000 4 960 4 701 4 240 2 690 2 000 1 550 1 000 3 118 1 937 3 290 2 994 3 237 3 593 2 386 2 171 1 723 1 707 1 181 1 207 1 119 0 Vår 2012 Høst 2012 Eksamensseksjonen Figur 9 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Seks privatisteneheter Det er 136 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud (AiB) pr 4.2.2015, hvorav 33 elever fra de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringa ved Arbeidsinstituttet. Høst 2014 Totalt Flere kursungdommer gikk opp til privatisteksamen og forbedret karakterene sine fra grunnskolen. Ordningen vil høyst sannsynlig kreve godkjenning fra Utdanningsdirektoratet for å kunne fortsette. AiB lager fleksible og tilpassende opplæringsløp for ungdommer med elevstatus, lærekandidater eller lærlinger. Kursdeltakere som ikke bruker av opplæringsretten sin, får tilpassede avklaringsløp. For å få til dette samarbeider AiB tett med de ulike enhetene i fylkeskommunen; videregående skolene, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten og utdanningsavdelingen, i tillegg til bedrifter. Det Norske Veritas gjennomførte også i 2014 en undersøkelse av hvordan AiB bygger sosial og psykologisk kapital hos ungdommen ved AiB. Undersøkelsen viste at for hver krone fylkeskommunen bruker i AiB, får samfunnet tilbake fem kroner. Resultatene var så gode at Kronprinsparet forlenget sin avtale med AiB til og med 2016. Det er stor ekstern interesse for AiBs tenkesett og resultater for ungdommene. AiB’s kompetanse etterspørres slik aktivitetene nedenfor viser: • Deltok i planlegging og åpning av Norges første nasjonale Vitensenter for styrkebasert læring. Senteret eies av fylkeskommunen og Lent AS. • Gjennomførte årets Ledelse for fremtiden-konferanse og bidratt til flere kurs og konferanser innen psykisk helse, drop out, skolerådgivning, mm. • Tatt imot grupper for informasjon om AiB og AiBs teknikker. • Undervist ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, høyskolen i Oslo og Akershus, og Diakonhjemmets høyskole. • Bistått Finnmark fylkeskommune ved tre videregående skoler til å bruke elementer i styrkebasert tilnærming, samt samling for skolelederne og utdanningsadministrasjonen. Tilsvarende for andre organisasjoner. • Sentral bidragsyter i Buskerud fylkeskommunes organisasjonsarbeid. • Bidratt til videreutvikling av AI-studiet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og Lent as. • Nettoutgifter for 2014 for Arbeidsinstituttet var 29,4 mill. kr. 29 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Voksnes læring Fylkestinget vedtok i juni 2013 Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv. Strategien omtaler de viktigste satsinger innenfor voksenopplæring og sier noe om hvordan man bør samhandle med kommuner, frivillige organisasjoner, NAV og andre institusjoner for å styrke voksnes læring. For å nå målsettingene i strategien, jobbes det aktivt med handlingsplanene både internt og med eksterne samarbeidspartnere. Det er inngått en partnerskapsavtale med VOFO (voksenopplæringsforbundet), og det pågår et samarbeid med NAV og karrierenettverket for å sikre gode rutiner når det gjelder veiledning og kunnskap om mulighetene for den enkelte voksne. Netto er det brukt 20,2 mill. kr til voksenopplæring i 2014, i tillegg kommer 2,0 mill. kr som utelukkende går til voksne uten rett, men som likevel av ulike årsaker bør få tilbud om videregående opplæring. Disse er fordelt på de ulike OPUSene og brukt etter intensjonen. Inntak og tilbud av opplæring for voksne er en kontinuerlig prosess og følger ikke det ordinære skoleåret på samme måte som for ungdomselever. Det er derfor hensiktsmessig å måle deltakelse basert på budsjettår. Tabellene under angir tall over deltakere som har vært i voksenopplæring i løpet av året. Realkompetansevurdering Rettsvoksne 2013 2014 75 137 Antall realkompetansevurderte voksne Tabell 7 - Kilde: Lokale OPUS-tall Antall realkompetansevurderinger har hatt en god økning fra 2013 til 2014. Dette er positivt og i tråd med nasjonale føringer om økt bruk av realkompetansevurdering og opplæring av voksne. Opplæringsaktivitet for voksne med rett til videregående opplæring Fagområde Med rett 2014 Totalt 2014 Opplæring i studiekompetansefag 265 357 Opplæring i div yrkesfag 102 109 Opplæring i helsefag 167 457 Opplæring i fellesfag i yrkesfag 295 335 Sum 829 1258 Tabell 8 - Kilde: lokale OPUS-tall Det er flere søkere enn tidligere år med et svakt grunnlag for å starte videregående opplæring. Derfor har det vært behov 30 for å øke undervisningstimetallet i flere fag og undervisningsgrupper. Det er foretatt en større harmonisering av tilbudsstrukturen for voksne i fylket, særlig når det gjelder antall timer undervisning som gis. For å oppfylle samfunnsansvaret og opplæringsloven er undervisningsgruppene også i skoleåret 2014/15 fylt opp av søkere uten rett til voksenopplæring, som dermed slipper å vente med å få fullført sin videregående opplæring. Nettskolen Buskerud gir nå tilbud i alle seks studiekompetansefagene og har i år gitt tilbud til 109 deltakere fra voksengruppen. Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten (PPOT) I Nedre Buskerud og Ringerike er PPOT organisert som en egen fylkeskommunal tjeneste. I Hallingdal og i Kongsberg/ Numedal er fylkeskommunen del av en interkommunal tjeneste organisert henholdsvis som et IKS og som et §27-selskap (§27 i kommuneloven). PP-tjenesten skal utarbeide sakkyndig vurdering når loven krever det, blant annet i forbindelse med behov for spesialundervisning og behov for utvidet opplæringstid. I tillegg skal PP-tjenesten bistå skolen i arbeidet med å legge til rette for elever med særlige behov, bidra i skolenes utviklingsarbeid og følge opp lærlinger og lærekandidater der det er behov for det. I arbeidet med elever og lærlinger i videregående skole og bedrift har tjenesten årlig i rundt 1.300 aktive saker. I all hovedsak gjelder det vurderinger av behovet for spesialundervisning. Tilrådningene i de sakkyndige uttalelsene varierer fra å gi timeressurser i spesifikke fag, til helhetlige og omfattende tiltak som tett oppfølging og annen organisering av opplæringen. Tallene for antall aktive saker er relativt stabile over de siste årene. Oppfølging skjer i tett samarbeid med skoler eller Arbeidsinstituttet i Buskerud, samt lærebedrifter der behov meldes. Samarbeid med elever, skoler og bedrifter og gi råd og veiledning er en viktig del av arbeidet. Tjenesten har møter med alle skolene på ukentlig basis. Oppfølgingstjenesten skal fange opp ungdom som enten er i ferd med å falle ut av opplæringen, ikke er i opplæring, eller avslutter sin skolegang eller læretid før den er fullført. Tjenesten tar også kontakt med ungdom som ikke nytter retten til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle som ikke bruker retten til videregående opplæring, men det er en klar utfordring å få kontakt med samtlige ukjente ungdommer for tjenesten. Figur 11 viser resultatet av den oppsøkende tjenesten gjennom 2013 og 2014. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Planlagt samarbeid på alle nivåer med institusjonene, foresatte, elevenes hjemskoler, kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste m.fl. er vesentlig for kvaliteten på opplæringen som gis ved Lerberg skole- og kompetansesenter. Utviklingen i antall ukjente ungdommer for PPOT 195 187 175 172 155 167 Lerberg skole- og kompetansesenter ivaretar Buskerud fylkeskommunes grunnskoleansvar for elever ved Geilomo barnesykehus, og elever ved Modum Bad. Ansvaret ivaretas ved å følge opp og kvalitetssikre samarbeidsavtaler med Hol kommune og Modum kommune. 154 144 135 137 118 115 105 95 15.11. 15.12. 15.01. 2013/14 15.02. 99 15.06. 2014/15 Figur 11 Som før erfarer PPOT at det er sammenheng mellom mestring og trivsel. God tilrettelegging, nærhet til lærere og det å bli sett, er alle sentrale virkemidler for å forebygge frafall og øke utbyttet av opplæringen. Et økende antall ungdom sliter med ensomhet, psykiske vansker og mobbeproblematikk. PPOT har nå inngått et nært samarbeid med mobbeombudet for å styrke beredskapen i arbeid med mobbing. Satsningsområdet ”Søkerverksted” som tiltak mot frafall fra videregående opplæringstilbud har gitt gode resultater i de fire årene det har vært prøvd ut. Søkerverkstedet blir en integrert del av opplæringen ved Lerberg skole- og kompetansesenter i årene framover. Netto utgifter for 2014 for opplæring i sosiale og medisinske institusjoner var 31,5 mill. kr. Fengselsundervisning Som forrige skoleår ser tjenesten en relativt stor gruppe ”gråsoneungdom”, der ikke nødvendigvis læreforutsetninger avgjør mulighetene for å nå kompetansemål, men heller motivasjon, sosiale forhold og hull fra tidligere skolegang. Samarbeid med helse- og sosialetat er derfor viktig, det samme er samarbeidet med skolehelsetjenesten. Fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen finansieres av statstilskudd, 2014 med 14,3 mill. kr. I Buskerud fylkeskommune har opplæringen vært ivaretatt av Drammen og Hønefoss videregående skoler. Fra 2014 har fylkeskommunen også hatt ansvar for grunnopplæringen som gis i fengslene. I sum ser tjenesten at opplæringssystemets evne til individuell oppfølging og fleksibilitet utfordres. Det er behov for i større grad å utvikle alternative løp for noen av elevene/ lærlingene for at de skal kunne få tilstrekkelig utbytte av opplæringen. Skoleavdelingen i våre tre fengsler gir tilbud både i yrkesfaglig opplæring og i fag for å få studiekompetanse, samt enkelte grunnleggende kurs. God informasjon om tilbudene, samt kartlegging og veiledning, ligger til grunn for tilbudene til den enkelte innsatte. Nettoutgifter for den samlede pedagogisk psykologiske tjenesten og oppfølgingstjenesten for videregående opplæring i Buskerud var i 2014 på 27,2 mill. kr. Fagskoletilbud Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Fylkeskommunen har ansvar for opplæring av barn og unge som er innlagt i helse- og barneverninstitusjoner i Buskerud. Dette gjelder for hele det 13-årige opplæringsløpet. Grunnskoleansvaret er midlertidig i periode for plassering eller innleggelse. Lerberg skole- og kompetansesenter gir grunnskoleopplæring til elever i helse- og barneverninstitusjoner i Buskerud. Opplæringen gis til elever i både langtids- og korttidsinstitusjoner. Fylkeskommunens grunnskoleansvar kan variere fra noen få dager til få uker i akuttinstitusjonene, til flere uker, måneder, eller også år i langtidsinstitusjonene. Senteret tilbyr opplæring på grunnskolens nivå, eller i fellesfag, for videregående elever etter avtale med den enkelte videregående skole. Helsefagskole Til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag hadde fylkeskommunen i 2014 9,3 mill. kr til disposisjon. Midlene er viderefordelt til private og offentlige tilbydere av fagskoleutdanningen. Ved utgangen av 2014 var det ca 207 studenter i helsefagskoletilbud. Fagskolen Tinius Olsen I skoleåret 2013/2014 har 276 studenter fullført utdanningen, herav 182 heltidsstudenter og 94 nettstudenter. 62 studenter eller 18 % avbrøt utdanningen i perioden 01.10.1320.06.14. 44 studenter møtte aldri opp til studiestart. 30 studenter var på skolen kun noen få dager, og ytterligere 11 studenter sluttet i perioden fram til 1.10.13. 27,2 % av studenter (75 pers) har strøket i et eller flere fag, mot 32,9 % året før. Høyest andel stryk er det i 1. klasse med 32,9 % (60 studenter) mot 15,9 % i 2. klasse (15 studenter). 31 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Forrige skoleår endret skolen vurderingsrutinene og innførte arbeidskrav i hvert enkelt fag. De nye reglene er godt implementer på fagskolen, og strykprosenten er blitt merkbart redusert. Skolen har som måltall at ikke flere enn fem prosent av studentene skal stryke eller ikke få emnekarakter i det hele tatt. For skoleåret 2014/15 avbrøt 23 studenter utdanning før studiestart, og 23 studenter avbrøt i perioden mellom 20.08. og 31.08. Ytterligere ni avbrøt fram til 1.10., mens 17 har avbrutt i perioden 01.10.14-31.12.14. De fleste studieavbrudd i de tidligere periodene begrunnes med valg av feil utdanning. Samlet nedgang i avbrudd i høstsemesteret 2014 sammenlignet med høstsemesteret 2013 er 32,8 %. Skolen har som mål at ikke flere enn 10 % slutter i perioden 01.10-20.06. Studenttall pr. 10. september 2014 var 340, hvorav 186 heltidsstudenter og 154 studenter i nettbasert utdanning. Fagskolen har lykkes godt med å etablere deltidsstudier som kan kombineres med arbeid. I skoleåret 2014/15 gis nytt studium i bygningsinformasjonsmodellering, BIM. En studentgruppe fra Fagskolen Tinius Olsen vant Utdanningsprisen 2014 og delte den med en student ved Universitetet i Stavanger. Prisen deles ut av Forbundet for Ledelse og Teknikk etter konkurranse mellom studenter ved fagskoler og universitet. Den går til arbeid som blant annet har i seg utdanning i ledelse, teknologi, innovasjon, økonomi og administrasjon . Netto utgifter for 2014 for fagskolen Tinius Olsen var 22,2 mill. kr. Ringerike folkehøgskole Ringerike folkehøgskole var i fjor en av de best søkte folkehøgskolene i landet. Elevene kom fra hele landet og hadde en snittalder på 19,2 år. Skolen tilbød følgende linjer: Musikk & Teater, Stand Up & Revy, Global Solidaritet, Design & Fashion, Multisport, Dans og Visual Arts. I tillegg ble det gjennomført kortkurs for funksjonshemmede og for seniorer i distriktet. For å sørge for en helårlig og økonomisk forsvarlig drift driver skolen sommerhotell i perioden juni-august. Sommerdriften er grunnlaget for heltidsstilling for alle ansatte. I 2014 arrangerte skolen konferanser, leirer, kurs og selskaper, men den hadde også Bed & Breakfast. I 2014 hadde skolen 24 årsverk. Ringerike folkehøgskole gjennomførte i 2014 en sommerskole for frafallsungdom i videregående skoler i Buskerud. Hensikten er å få flere i aktivitet og til å øke andelen som gjennomfører videregående skole. Dette er en god måte å utnytte folkehøgskolens ressurser på, og planlegges videreført med enda større kraft i 2015. 32 Sommeren 2014 ble skolens nye teaterbygg ferdigstilt. Prosjektet hadde en ramme på 27 mill. kr, og inkluderte i tillegg til teatersal med tilhørende fasiliteter, en full renovering av skolens mellombygg. I 2014 ble det også gjennomført ekstraordinært vedlikehold for sikkerhet og energiøkonomisering. Skolen mottar statsstøtte for inntil 136 elever årlig. Ringerike folkehøgskole – årselever 2014 Kurstype Hovedkurs Kortkurs Helsedans/Helsesport Årselever 110,5 15,7 Kortkurs Seniordans 0,5 Kortkurs aktivitetsseminar 3,2 Kortkurs fortellerseminar 0,1 Kortkurs Vinterleir 5,3 Kortkurs Sommerskole 1,2 Totalt 136,5 Tabell 9 Elev- og lærlingombudet i Buskerud Hovedfokus fram til medio august 2014 var å besøke lærlinger på arbeidsplassene, planlegge og gjennomføre elevrådsskoleringen og skolering for elevrådskontakter. Funksjonen som elev- og lærlingombud har vært ubesatt siden medio august 2014. Enkelte oppgaver har vært delvis ivaretatt av mobbeombudet. Elev- og lærlingombudet har samarbeidet med mobbeombudet både faglig og med planlegging av aktiviteter høsten 2014. Til medio august 2014 hadde ombudet registrert 18 henvendelser, hvorav de fleste fra lærlinger. Ombudet leverte halvårsrapport som ble behandlet i hovedutvalget for utdanningssektoren i september 2014. Ungt Entreprenørskap Buskerud Ved 11 av de videregående skolene har det vært entreprenørskapsaktivitet registrert av Ungt Entreprenørskap Buskerud (UE Buskerud). Totalt deltakerantall var 3.336 elever, 240 lærere og 199 frivillige. Det ble bevilget støtte fra fylkeskommunen til UE Buskerud med 1,4 mill. kr i 2014. 98 ungdomsbedrifter med 496 elever ble registrert, fordelt på ti skoler. UE Buskerud har i samarbeid med NAV arbeidslivssenter tilbudt opplæring i Inkluderende Arbeidsliv. 22 av ungdomsbedriftene valgte å IA-sertifisere seg. I samarbeid med Skatt Sør har UE Buskerud arrangert regnskapskurs for økonomiansvarlig i ungdomsbedriftene, og har i samarbeid med Høgskolen Buskerud og Vestfold holdt kurs i ledelse og markedsføring. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Fylkesmesse for ungdomsbedrifter ble arrangert i Mjøndalshallen 12. mars, felles for Buskerud, Telemark og Vestfold. Totalt deltok 165 ungdomsbedrifter med 797 elever. Wool UB, Rosthaug vgs vant Beste UB 2014 og tok også en knallsterk andreplass nasjonalt i Beste UB. Dette var Buskeruds beste resultat på mer enn ti år. 1.761 elever fra de videregående skolene har deltatt på Gründercamp. Mindreforbruk fordelt 25 000 20 000 15 000 10 000 I tillegg til elevrettede tilbud er det gjennomført innføringskurs i ungdomsbedrift for lærere, og arrangert felles nettverkssamling for UB-lærere i høst med 60 deltakere. 5 000 0 Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring as er etablert i et samarbeid mellom Lent as og Buskerud fylkeskommune. Hensikten er å spre kunnskap om styrkebasert tenkesett, Appreciative Inquiry, nasjonalt og internasjonalt. Tenkesettet er utviklet og tilpasset bruk i Norge av Lent as og Buskerud fylkeskommune ved Arbeidsinstituttet i Buskerud. Det har vært utfordringer med å få senteret over i daglig drift. Arbeidet videreføres i 2015. RESSURSINNSATS Regnskap utdanningssektoren (mill. kr) Regnskap 2013 Budsjett 2014 Regnskap 2014 1 191,2 1 212,9 1 207,3 5,6 Øvrige driftsutgifter 558,8 544,2 517,9 26,3 Sum driftsutgifter 1 750,0 1 757,1 1 725,2 31,9 Sum driftsinntekter -316,2 -293,4 -317,1 23,7 Netto driftsresultat 1 433,8 1 463,7 1 408,1 55,6 Lønn Avvik 2014 Utdanningssektoren har med et driftsbudsjett på 1,5 mrd. kr et samlet mindreforbruk på 55,6 mill. kr. Det gir et avvik på 3,8 % fra budsjett . I dette ligger 6,0 mill. kr avskrevne sykepenger som ble tilbakeført sektoren fra 2013. Figur 12 I virksomhetenes mindreforbruk på 22,0 mill. kr ligger meddratt mindreforbruk fra 2013 på 6,3 mill. kr. Virksomhetenes mindreforbruk 2014 er for øvrig knyttet til prosjektmidler for skoleåret 2014/2015, utsatte planlagte anskaffelser og i noen tilfeller vakante stillinger som følge av sykdom/ omorganisering. I utdanningsavdelingens mindreforbruk på 21,9 mill. kr ligger gjenstående PRI50-midler med 4,5 mill. kr, midler til utviklingsprosjekter, ubrukte midler til ordningen ”rett til påbygg etter fagbrev” mm. Tilskudd til gjestelærlinger ble høyere enn forventet, men er dekket inn av mindreforbruk i drift i avdelingen. Ordinær tilskuddsutbetaling til lærebedriftene har et merforbruk med 1,9 mill. kr, mens stimuleringstilskudd til bedrifter har et mindreforbruk med 2,5 mill. kr. Det skyldes at tilskuddet utbetales over to år, og første utbetaling var for kun tre måneder i 2014. Betydelig del av mindreforbruket er dermed knyttet til aktiviteter som er utsatt til gjennom-føring i 2015. Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 1,1 mill. kr, som inkluderer meddratt mindreforbruk fra 2013 på 0,7 mill. kr. Gjenstående midler på aktivitetsendring er blant annet øremerkede midler til kunnskapsskolen med 2,0 mill. kr, netto innsparte streikemidler med 2,7 mill. kr, og midler for ombygging av lokaler til ny klasse vg2 elektrofag ved Lier videregående skole. 33 34 REGIONAL UTVIKLING 35 REGIONAL UTVIKLING MÅL OG GJENNOMFØRING Forbedringsområder: Mål 1: Buskerud fylkeskommune skal styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv Tydeliggjøre etablerertjenestens rolle og ansvar og koble dette mot tema entreprenørskap i næringsplanen. Avklare videre prosess for rullering av FoU- og innovasjonsstrategien som utløper 2015. Dette har vi oppnådd: Regionalt innovasjonsprogram er opprettet som direkte oppfølging av FoUI-strategi, og har gjennomført første runde med utlysning og tildeling av midler fra Regionalt innovasjonsprogram. Det er mobilisert aktivt til regionale, nasjonale og internasjonale ordninger, noe som har resultert i flere søknader. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør på bedriftsrettede tiltak, og forvaltet sju mill. kr på vegne av fylkeskommunen. Innovasjonsselskapene spiller en viktig rolle for næringslivet i fylket. Regional plan for reiseliv har blitt fulgt opp med årlig handlingsprogram med satsinger på alle programområder. Markedsmidlene er avgjørende for destinasjonenes synlighet ,og har effekt på gjestedøgnstall som i perioden har steget. Kulturnæringssatsingen er evaluert og implementert i generell næring. Det er gjennom året utført vesentlig kunnskapsproduksjon i form av statistikk og analyser til fagfelt, planer og kommunene. Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling ble vedtatt i fylkestinget i desember. Planprosessen har krevd vesentlig ressurser i 2014, men har også betydd mye for videre arbeid i partnerskapet for verdiskaping og næringsutvikling. Resultatet danner grunnlag for fremtidig prioritering av satsing og virkemidler. Det er i 2014 utviklet nye partnerskapsavtaler med hver av de seks kommuneregionene i Buskerud og Buskerud fylkeskommune, gjeldende fra 2015. Det er gitt omstillingsstatus til tre områder i Buskerud: Hurum, Ringerike og Rollag. Disse følges tett opp. Oxford Research AS har på vegne av Buskerud fylkeskommune evaluert omstillingsprogrammet i Rollag. Oxford Research vurderer omstillingsprogrammet i Rollag som en vellykket bruk av virkemidler. 36 Skape en forankring for internasjonalt arbeid i egen organisasjon, kommuner, næringsforeninger og næringsklynger. Mobilisere ytterligere til søknader til egne tiltak, nasjonalt og internasjonalt, og bidra med gode råd til å forbedre kvaliteten. Kommunikasjon og presentasjon av statistisk materiale og analyser må moderniseres og utvikles. Flere partnerskap med næringsforeninger og spisse disse ytterligere Mobilisere til tiltak og samarbeid på tvers av bransjer og regioner for å muliggjøre større satsinger som kan utløse mer i samlet verdiskaping. Flere møtepunkt med næringslivet. Oppfølging og implementering av regional plan for verdiskaping og næringsutvikling vil utløse nye muligheter og gi tydeligere prioriteringer. Styrke strategisk samarbeid med partnere for å bedre muligheter for resultater for næringslivet og næringslivstilrettelegging i fylket. Mål 2: Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for et rikt kulturliv gjennom en målrettet satsing på profesjonalitet, kulturelt mangfold og publikumsutvikling Dette har vi oppnådd: Det er gitt faglig påfyll og inspirasjon , lagt til rette for nettverksbygging og satt viktige kulturpolitiske debatter på dagsorden gjennom ”Kulturkonferansen 2014 – Alle skal med?”. Konferansen samlet 160 kulturarbeidere over to dager i januar. Stiftelsen Buskerudmuseet er etablert. Konsolideringsprosessen i museene ble sett vel i havn fra Buskerud fylkeskommunes side, med den formelle opprettelsen av stiftelsen og ansettelsen av direktør. Det er nå fire museer i Buskerud. Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring er etablert. Tilbakemeldinger til etablering av Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring er svært positive. Det er gitt et variert tilbud innen litteratur, musikk, visuell kunst, REGIONAL UTVIKLING scenekunst, film og kulturarv. Alle elever i grunnskolen i Buskerud (33.000) har fått oppleve profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Totalt er 3.000 formidlinger gjennomført. I ordningen i grunnskolen er det gjennomført kulturvertkurs med stor suksess. areal- og transportpolitikk for Buskerud som ulike samfunnsaktører kan legge til grunn i den videre utvikling av fylket. Planarbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Fylkesmannen, Statens Vegvesen, alle kommuneregionene og Drammen Havn. Kommuner og aktører på kulturfeltet i Buskerud har fått et eierskap til ny kunst- og kulturstrategi. Det ble gjennomført en god og effektiv planprosess i utarbeidelsen av ny Kunstog kulturstrategi med bred ekstern involvering. Regional plan for vannforvaltning 2016-2021 for vannregionene Glomma, Sogn og Fjordane og Vest-Viken ble sendt på høring og offentlig ettersyn. Formålet med planarbeidet er å forbedre miljøtilstanden i våre vann og vassdrag, grunnvann og kystvann og sikre en helhetlig forvaltning av våre vannressurser. Buskerud fylkeskommune leder plan- og prosessarbeidet for vannregion Vest-Viken i nært samarbeid med kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og regionale etater. Buskerud fylkeskommune høstet nasjonal oppmerksomhet for sitt arbeid med utviklingen av en målemodell for publikumsutvikling. Forbedringsområder: Systemer og strukturer må kontinuerlig forbedres. Særlig kan fylkeskommunen bedre tilrettelegging av tilskuddordninger innenfor kulturområdet. Stikkord er digitalisering, tydeligere og mer differensierte krav til tilskuddsmottakere og enklere rutiner for rapportering. Videre bør det satses mer på forskning og utvikling. Mål 3: Buskerud fylkeskommune skal bidra til en bærekraftig areal- og ressursforvaltning Dette har vi oppnådd: Økt fokus på rollen fylkeskommunen har som regional planmyndighet, og betydningen rollen har for ønsket samfunnsutvikling og forbedret samarbeid i planprosesser. Regionalt planforum gjennomføres månedlig med formål å bidra til regional samordning i planprosesser. Fylkeskommunen har hatt tett dialog med fylkesmannen og kommunene om hvordan regionalt planforum kan styrkes. Antall saker til planforum har økt, og flere kommuner har tatt i bruk planforum i sine planprosesser. Regional plan for Nordfjella 2014-2025 ble enstemmig vedtatt av fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hovedformålet med planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Buskerud fylkeskommune er sekretariat for Hardangerviddarådet. Rådets oppgave er dialog, erfaringsutveksling og felles oppgaveløsning i oppfølging av Regional plan for Hardangervidda 2011-2025. Buskerud fylkeskommune varslet planoppstart av Regional areal- og transportplan for Buskerud med høring av planprogrammet. Hovedformålet med planarbeidet er å komme fram til målsettinger og prinsipper for god og samordnet Fylkeskommunens samarbeid med PAN Innovasjon AS og Treklyngen AS fortsetter med fokus på utviklingen av skognæringen i regionen i tråd med arbeidet med de regionale planene for næringsutvikling og areal og transport. Prosjektene følges opp med mål om å få til internasjonalt samarbeid og finansiering. Fylkeskommunen deltar i det treårige forskningsprosjektet ”Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon”. Kommunene Ringerike, Gol og Kongsberg deltar i prosjektet. Hovedformålet er å øke kommunenes forståelse og kunnskap om hvordan de kan styre og påvirke sin egen utvikling til målrettet stedsinnovasjonsarbeid. Fylkeskommunen fikk tildelt 1,8 mill. kroner til lokal samfunnsutvikling (LUK-programmet) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet ”Velkommen til oss” i samarbeid med kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes, Gol og Ål ble avsluttet i 2014. Prosjektet hadde fokus på lokal samfunnsutvikling for å stabilisere og øke folketallet, og var en viktig arena for læring og erfaringsutveksling for kommunene. I samarbeid med Hallingdalskommunene deltar fylkeskommunen i By- og regionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkeskommunen støtter også opp om arbeidet i Bolyst-prosjektene i Sigdal og Flå og aktiviteter i Krødsherad under Småkommuneprogrammet. Begge disse programmene er en del av stedsutviklingsarbeidet i kommunene. Forbedringsområder: Fylkeskommunen bør forbedre arbeidet som støtter opp om kommunale planprosesser. Regionalt planforum er spesielt viktig for å bidra til god dialog og kultur for samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og statlige fagetater slik at kommunenes planprosesser blir effektive og forutsigbare. Dette skal følges opp i et eget prosjekt. 37 REGIONAL UTVIKLING Mål 4: Buskerud fylkeskommune skal satse målrettet på kompetanseutvikling og skape møteplasser innen idrett, friluftsliv og folkehelse Dette har vi oppnådd: Buskerud fylkeskommune har bidratt til å spre forskningsbasert kunnskap og kompetanse samt formidlet erfaringer fra ulike tiltak og prosjekter. Statistikkpakker er publisert som et grunnlag for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Det har vært en økning i statlige midler til folkehelse, til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv. Strategi for idrett og friluftsliv og handlingsprogram til strategien er vedtatt i hovedutvalget for regionalutvikling og kultur, og fulgt opp i handlinger og tiltak. Regionale idrettssamlinger ”Din idrettshverdag” ble avholdt i 5 regioner, med deltakere fra kommuner, idrettsråd og idrettslag. Det ble gjennomført to friluftlivssamlinger for kommuner og friluftslivsorganisasjoner. Tema på samlingene var turskiltprosjektet i samarbeid med Gjensidigestiftelsen og ”Friluftslivets år 2015”. Folkehelsekonferansen ble avholdt i Drammen med ca. 120 deltakere. Vinterleir for psykisk utviklingshemmede med over 300 deltakere og ledsagere ble avviklet på Golsfjellet. I samarbeid med KS, Fylkesmannen og Høgskolen i Buskerud ble det avviklet dagsseminar med kommunene. Tema var planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Totalt ble det fordelt vel 47 mill. kr i statlige spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Etter forespørsel fra kommunene er det gitt veiledning og rådgivning innen folkehelse, friluftsliv og idrett. Prisen Årets idrettsanlegg ble for første gang delt ut, og gikk i år til 38 Hokksund IL for utvikling av Falkbanen i Øvre Eiker. Regionale statistikkpakker innen folkehelse og faktarapport folkehelse ble publisert. Mobbeombudets virkefelt hører til folkehelsen. Mobbeombudets toårige engasjement gikk ut ved årsskiftet, men ble i løpet av året vedtatt gjort om til fast stilling. Mobbeombudet leverer egen rapport over sin virksomhet. Forbedringsområder: Fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen er tillagt. Vi bør videreutvikle og systematisere arbeidet for å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. De regionale møteplassen for idrett bør videreutvikles. Mål 5: Buskerud fylkeskommune skal bidra til bevaring av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i fylket, og bruk av disse kulturminnene som ressurser i samfunnsutviklingen i Buskerud Dette har vi oppnådd: Arbeidet med en regional plan for kulturminnevern er startet opp, og en omfattende medvirkningsprosess er gjennomført i forkant av utarbeidelse av planprogram. Fylkeskommunen har tilrettelagt for medvirkning ved å bruke de største museene som arena for innspillsmøter. Alle regionråd har fått bred informasjon før offentlig ettersyn av planprogrammet. Planarbeidet har som målsetting å etablere en plan for hvordan buskerudsamfunnet skal sikre godt vern og bære- REGIONAL UTVIKLING kraftig bruk av fylkets kulturminner og kulturmiljøer. Med en regional plan ønsker Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud. Planarbeidet fortsetter i 2015 med planutredning og utarbeidelse av plandokument. ling til skolene er gjennomført. Skolene i Hurum bestilte minnefinnekurs – prosjektuke i kulturminnevern - til sine 7. trinn. Fylkeskommunen deltok på Skarveskolen i Hol med et arkeologisk formidlingsopplegg. Tiltakene bidrar til å skape forståelse for viktighet av bevaring av kulturarven vår. Fylkeskommunen deltar aktivt i utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner. Seks kommuner er nå i prosess med utarbeidelse av kommunedelplaner. I tillegg har fylkeskommunen støttet arbeidet med kulturhistoriske analyser og kontrollregistreringer av kulturminner i Hurum og Drammen. Dette er svært viktig i arbeidet med å redusere tapsprosenten for kulturminner i Buskerud. Metallsøkere gjorde et spennende funn i en åker i Øvre Eiker våren 2014. Det ble funnet svært sjeldne og verdifulle metallgjenstander. Blant funnene var et rektangulært dekorbeslag og et forseggjort låsbeslag i en helt spesiell stil, en stil som er kjent fra tidlig kristen kirkekunst fra Irland på 600- og 700-tallet. Funnstedet vil trolig bli nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum i 2015. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet retningslinjer for metallsøking i fylket og har god kontakt med metallsøkere. Det er nødvendig med dialog for å sikre at ikke verdifull kunnskap om funn går tapt. Buskerud bygningsvernsenter fullførte sitt tredje opplæringsprogram i tradisjonshåndverk. Sju håndverkere gikk gjennom 330 timers opplæring i gamle håndverksteknikker og prinsipper for antikvarisk istandsetting. Opplæringsprogrammet foregikk i samarbeid med Lier bygdetun. Tiltaket kan bidra til å redusere tapsprosenten for fredete og verneverdige bygninger. Det ble gjennomført fire fagdager i tradisjonshåndverk for elever fra Hønefoss, Røyken og Rosthaug videregående skoler og fra Arbeidsinstituttet avdeling Modum. Fagdagene er et kulturarvformidlingstilbud i samarbeid mellom Buskerud bygningsvernsenter og Den Kulturelle Skolesekken. Det ble gitt tilsagn om tre mill. kr i tilskudd til eiere av fredete bygninger fra statsbudsjettet. Til sammen en mil. kr ble fordelt til eiere av ikke-fredete kulturminner fra den fylkeskommunale tilskuddsordningen til verneverdige kulturminner. Disse midlene dekker en liten del av kostnadene ved istandsetting av fredete og verneverdige kulturminner, og de er viktige bidrag til arbeidet med å sikre viktige kulturminneverdier Fylkeskommunen mottok ca 240 reguleringsplansaker til uttalelse. Alle disse ble besvart med informasjon om kulturminneinteresser i planområdet. Fylkeskommunen sendte ut ca 320 skriftlige uttalelser til eiere og kommuner som ønsket råd og veiledning om verneverdige eller fredete bygninger og anlegg. Dette er viktige tjenester som ytes til eiere og forvaltere av fredet og verneverdig bebyggelse i Buskerud. Forbedringsområder: Plan- og bygningslovens frister styrer i stor grad virksomheten til kulturminneforvaltningen. Dette gjør det komplisert å få til langsiktige satsinger. Den regionale planen for kulturminnevern vil trolig bidra til at dette blir enklere å få til. Det er også en utfordring å holde framdrift i kompliserte fredningssaker der flere statlige etaters ansvarsområde berøres. Tre nye skilt ved kulturminner ble satt opp; en ved dyregrav ved Prestholtskarvet, et informasjonsskilt ved Halne i Hol og ved dyregravshalle i Nore og Uvdal kommune. Også formid- 39 Funn av dekorbeslag og låsbeslag kjent fra tidlig kristen kirkekunst fra Irland på 600- og 700-tallet. REGIONAL UTVIKLING Mål 6: Buskerud fylkesbibliotek skal medvirke til en planmessig styrking av bibliotekene i Buskerud Dette har vi oppnådd: Bibliotekstrategien er ført fram til politisk behandling. Utlånsløsningen eBib.no er ferdig utviklet i versjon 1.0 og benyttes i 17 kommuner i Buskerud. 15 av 21 folkebibliotek i Buskerud har blitt med i fylkesbibliotekets nettsatsing Webløft i 2014. Buskerud fylkeskommune fikk innvilget støtte på 1,2 mill. kr (tidenes største) fra Nasjonalbiblioteket til Webløft som et to-årig prosjekt i samarbeid med fem andre fylkesbibliotek. Fylkesbiblioteket har bygget opp, benyttet og delt sin kompetanse på videostreaming og -formidling. Fylkeskommunen har sammen med tre andre fylkeskommuner fått i oppdrag fra Nasjonalbiblioteket å komme med anbefalinger for en nasjonal løsning for analyse av bibliotekenes nettrafikk. Studiet ”Skolebibliotekets rolle for elevens læringsarbeid” med ni deltakere fra bibliotek i videregående skoler i Buskerud startet opp i november. Prosjektet ”Buskerudbibliotekene som møteplass” hadde samling med tema ”bibliotekrommet”. Det polsk-norske samarbeidsprosjektet ”Library as a meeting place for many cultures” ble fullført. Ungdomsbokgildet for bibliotekansatte og lærere ble arrangert i oktober. Fagforum/barn og unge i bibliotek ble arrangert i desember. Forbedringsområder: • Få eBib.no benyttet i alle kommunene i fylket. • Etablere forpliktende avtaler om Webløft. • Få med flere bibliotek som kan strømme og formidle videomateriale til publikum. • Egen spisskompetanse på områder som prosessledelse, bibliotekinteriør mm. • Kunnskap om bibliotekene, deres verdiskaping og omgivelser. 40 Mål 7: Utviklingsavdelingen skal være en effektiv og kompetent virksomhet som bidrar i utviklingen av Buskerudsamfunnet Dette har vi oppnådd: Nye partnerskapsavtaler med kommuneregionene er vedtatt. Fylkeskommunen er invitert inn i og ledet viktige prosesser på vegne av og i samarbeid med kommuner, institusjoner og organisasjoner. Flere rådgivere har gjennomført en omfattende opplæring i prosessledelse for å kunne fylle en slik rolle. Flere planprosesser er gjennomført med god medvirkning fra ulike aktører i Buskerudsamfunnet. Det er gjennomført forbedringer i saksbehandlingsrutiner innen kulturminnevern og plan. Revitalisering av regionalt planforum er påbegynt for å kunne gi kommunene bedre veiledning. Statsstøtteregelverket er implementert i søknadsbehandling. Forbedringsområder: Effektivisere søknads- og saksbehandling blant annet ved å legge til rette for elektronisk søknadsbehandling. REGIONAL UTVIKLING RESSURSINNSATS Regnskap for utviklingsavdeling (mill. kr) Regnskap 2013 Budsjett 2014 Regnskap 2014 50,7 46,8 49,3 -2,4 Øvrige driftsutgifter 284,6 262,0 278,1 -16,1 Sum driftsutgifter 335,3 308,8 327,4 -18,6 Sum driftsinntekter -210,2 -174,9 -194,9 19,9 Netto driftsresultat 125,1 133,9 132,5 1,4 Lønn Avvik 2014 Utviklingsavdelingens regnskap viser et mindreforbruk på 1,4 mill. kr i 2014. Avdelingen fikk overført 5,2 mill. kr fra resultatet 2013. Av dette ble 2,3 mill. kr overført hovedutvalgets disposisjonskonto. Her står det igjen 1 mill. kr. Merforbruk på lønn skyldes i hovedsak engasjement i prosjekter; musikere for Rikskonsertene og engasjement hos Norsk senter for Flerkulturell verdiskaping. Det er i regnskapet avsatt 31,6 mill. kr til disposisjonsfond og 56,1 mill. kr til bundne fond. Mye er knyttet til vedtatte tilskudd som ikke er utbetalt. Økte driftsinntekter skyldes bla. at utviklingsavdelingen på bakgrunn av prosjektsøknader og samarbeidsprosjekt er tildelt mer midler enn budsjettert. Folkehelsearbeidet skal bidra til økt fysisk aktivitet slik at alle kan få gode og aktive dager. 41 42 SAMFERDSEL 43 SAMFERDSEL MÅL OG GJENNOMFØRING Mål 1: Effektiv trafikkavvikling for alle trafikantgrupper på fylkesvegnettet Dette har vi oppnådd: Det ble i 2014 tatt igjen forfall på fylkesvegnettet med i alt 164 mill. kr. Det ble lagt 138 km nytt asfaltdekke på fylkesvegene i Buskerud, og dermed er målene knyttet til asfaltering og forfallsinnhenting nådd med god margin. Mange forfallstiltak er gjennomført, gang- og sykkelvegprosjekter er ferdigstilt, det er lagt mer asfalt enn målsatt, to store veganlegg er ferdigstilt og åpnet, og mange bruer er oppgradert. Det har generelt vært høy aktivitet, og fylkesvegnettet er driftet og vedlikeholdt på en god måte. Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet Innenfor drift og vedlikehold har det vært et relativt normalt år. Aktivitetene er gjennomført slik som beskrevet i driftskontraktene, det vil si generell vinter- og sommerdrift og vedlikeholdsarbeider som grøfterensk, skifte av ødelagte stikkrenner, kummer, slitte skilter, med mer. I tillegg er det utført vedlikeholdstiltak som forarbeider til dekkelegging, noe som bidrar til at holdbarheten på dekket forbedres på lokale deler av vegnettet. Det har vært høy aktivitet på utskifting av stikkrenner slik at man i størst mulig grad skal ha frie vannveier som skal sørge for god drenering av vegkroppen. Det er utført vedlikeholdsarbeider på i alt 42 bruer i 2014. Prosessen med fornyelse av driftskontrakt for Drammen er i gang, og ny kontrakt trer i kraft fra september 2015. Fergedrift Buskerud og Vestfold fylkeskommuner har delt ansvar og eierskap for fergesambandet Svelvik – Verket, men Buskerud administrerer driften. Sambandet driftes av fergeselskapet Fjord1 gjennom en åtteårig kontrakt fra 2013 til 2020, og Statens vegvesen Region vest forvalter kontrakten på vegne av fylkeskommunene. Fergedriften fungerer godt med få kansellerte avganger. I april 2014 ble det i hovedutvalgsmøter i Buskerud og Vestfold vedtatt å innføre en prøveordning med nattavganger på fergen om sommeren. Nattavgangene ble gjennomført fra 1. juli til 31. august, og trafikkdataene viste at de ble relativt lite benyttet. Det skal i løpet av våren 2015 avgjøres om nattavgangene skal videreføres. 44 Investeringer på fylkesvegnettet 2014 var et år med høy aktivitet på fylkesvegnettet. Det er omsatt for 262 mill. kr innenfor investeringsområdet. Mange store tiltak er gjennomført. Ny jernbaneundergang med tilstøtende veger ved fv. 35 (Jutebrua) i Øvre Eiker er ferdig utført. Også prosjektet fv. 40 Bogstrandhøgda i Rollag er ferdig og tatt i bruk, og prosjektene ble offisielt åpnet i henholdsvis oktober og desember 2014. Ombygging og utvidelse av fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen er startet opp med byggeplanlegging på grunnlag av vedtatt reguleringsplan. I tillegg er utbedring av fv. 50 Geiteryggtunnelen i Hol i gang. SAMFERDSEL I tillegg til fylkeskommunale investeringer på fylkesvegene er det gjennomført tiltak for belønningsmidler i Buskerudbyen. Det har i 2014 vært aktivitet ved om lag 70 prosjekter, fra store investeringsprosjekter og forsterkningstiltak til gangog sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak. Det har vært et mål å gjøre flere tiltak på samme strekning når det først er planlagt aktiviteter der, og denne samordningen gir positive effekter. helhet, bortsett fra prosjektet fv. 287 Strandgata- Kjøreplass bru i Modum (vanskelige grunnforhold), fv. 34 Skoger kirke ved kryss med fv.29 i Drammen kommune (gravesamarbeid med Drammen kommune/Glitrevannverket) og fv.283 Horgen- Lerberg i Øvre Eiker kommune (utvidelse av prosjektet/ eiendomsavklaringer). Forbedringsområder: Økt gjennomføringsevne for investeringer. Bedre varslingsrutiner ved mer- eller mindreforbruk. Leveranseavtale med Statens vegvesen er gjennomført i sin Åpning av fylkesveg 40 Bogstrandhøgda. 45 SAMFERDSEL Mål 2: Bidra til at antall hardt skadde og drepte halveres innen 2023 Dette har vi oppnådd: Tall fra Statens vegvesen viste at 18 mennesker ble drept og 576 skadd i trafikken i Buskerud 2014, fordelt på totalt 321 rapporterte ulykker. Antall drepte er én mindre enn i 2013, men Buskerud er fortsatt et av fylkene med høyest antall drepte og hardt skadde på vegnettet. Se figur for utviklingen av antall drepte i Buskerud. Av ulykkene som resulterte i omkomne, var det åtte møteulykker, fire utforkjøringsulykker, en velt og to kollisjoner. Ulykkene er spredt over store deler av fylket, men er i all hovedsak på riks- og fylkesveger. Utviklingen i antall drepte i trafikkulykker i Buskerud fra 2000 – 2014 13 19 18 2014 14 9 2012 13 2011 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 15 2010 14 13 Fylkets trafikksikkerhetsutvalgs (FTU) tiltaksplan for 2014 ble vedtatt 21.1.14, og fordeling av endelig budsjettramme ble vedtatt 24.6.14. Tiltaksplanen er fulgt tett opp av FTU og de fleste tiltakene på planen er gjennomført. Trafikkofrenes dag ble avholdt 12.1.14 på Norderhov kirke i Ringerike. Arrangementet var godt gjennomført og mange pårørende og etterlatte deltok. Den 12.-13.2.14 ble årets trafikksikkerhetskonferanse avholdt på Sundvollen hotell. Buskerud FTU var vertskap for årets konferanse som ble arrangert i samarbeid med Vestfold og Telemark FTU. Konferansen hadde over 200 deltakere, og kommunene i Buskerud var godt representert. Evaluering av konferansen viste god respons fra deltakerne. Tilskudd til frivillige og kommunale trafikksikkerhetstiltak ble behandlet i FTU 21.1.14. Ti kommuner og tretten frivillige organisasjoner fikk tilsagn om støtte til ulike trafikksikkerhetstiltak rundt omkring i fylket. Rapporteringen viste at alle kommunene unntatt én fikk gjennomført sitt tiltak. Også de aller fleste frivillige organisasjonene fikk gjennomført sine tiltak. 46 Det ble i mai 2014 gjennomført en undersøkelse om bruken av setebelter på bussrutene i Buskerud. Resultatene viste at svært mange ikke bruker belte selv om bussene har slikt sikkerhetsutstyr. Undersøkelsen omfatter ikke bybusser, som er unntatt fra krav om at alle skal tilbys sitteplass og plasser med setebelter. Resultatene fra undersøkelsene vil bli benyttet som grunnlag for tiltak for å få flere til å bruke sikringsutstyr i bussene. En modell for videreføring av holdningskampanjen Verditransport ble vedtatt i hovedutvalget for samferdselssektoren 20.11.14, og kampanjen skal utvides med flere idrettslag i 2015. Norges Toppidrettsgymnas på Geilo ble med i kampanjen i juni. Ved utgangen av 2014 var det totalt med åtte idrettslag, en folkehøgskole og en videregående toppidrettslinje. Forbedringsområder: 20 2009 20 27 2013 27 2008 24 2007 24 Arbeidet med prosjektet ”Trafikksikker kommune” ble startet opp. Prosjektorganisasjonen og prosjektplanen ble behandlet av FTU i juni. Ål kommune og Drammen kommune er valgt ut som pilotkommuner til prosjektet. Det bør gis mer informasjon og veiledning til kommuner og frivillige organisasjoner i forkant av søknadsfristen for tilskuddsordningene, slik at vi kan få inn flere gode og relevante søknader. Tilskuddsordningen for frivillige trafikksikkerhetstiltak bør annonseres bedre, slik at vi når ut til flere av de frivillige organisasjonene i fylket. Både de kommunale og de frivillige tiltakene bør følges godt opp i løpet av året, så FTU rekker å omdisponere midlene til andre prosjekter i tilfelle noen av tiltakene ikke blir gjennomført. Mål 3: Det skal bli enklere, mer attraktivt og (mer) miljøvennlig å bruke offentlige transporttilbud Dette har vi oppnådd: Kollektivtransport og skoleskyss Handlingsprogram for kollektivtransport 2014-17 og vedtatt budsjett med en styrking av kollektivtransportbudsjettet på 20 mill. kr fra 2013 er lagt til grunn for kollektivtransportens utvikling. Fylkestingets vedtak er fulgt opp i leveranseavtalen med Brakar. Utvikling i busstransporten i Buskerud 2014 (mill.) 2013 Antall passasjerer*) 10,73 2014 Endring Endring 0,11 1,1 % 10,84 *) Tallene er uten kommersielle ekspressbussruter SAMFERDSEL Fordeling av passasjerer etter områder 2014 (tilsvarende anbudsområdene) Midtfylket 11 % Hallingdal 4% Røyken/Hurum med Ruter 2% Røyken/Hurum med Brakar 7% Ringeriksregionen 7% Kongsberg/Numedal 6% Drammensregionen 63 % Tallene viser at det er byområdene som har en vesentlig del av busstransporten. Brakar har hatt en stor nedgang i antall solgte enkeltbilletter i 2014. Prisen økte med en krone på voksenbillett ved starten av året. Samtidig har salget av billigere billettprodukter som 30-dagers periodebilletter og ungdomsbilletten Brakar 20/25 økt. Dette er i tråd med en målsetting om overgang til at flere forhåndsbetaler reisen, og slik få mindre kontanthåndtering i bussene. Innføring av nytt pris- og sonesystem i Buskerud med færre og større soner har blitt utsatt til 1.6.15. Dette skyldes at rutetilbud finansiert av belønningsmidler ble videreført av Brakar høsten 2014 ved å redusere eller utsette iverksetting av enkelte tiltak fra Handlingsprogram for kollektivtransport 2014-2017. Følgende tiltak er gjennomført i 2014: Hallingbussen er videreført med en avgang tur/retur pr dag fra 1.7.2014. Fra samme tidspunkt har Sogn og Fjordaneekspressen, som betjener Hemsedal og Hallingdal, utvidet tilbudet og endret til ny trasé på rv. 7 direkte til Oslo i stedet for via Drammen. Flybussen mellom Ringerike og Gardermoen er videreført i samme omfang og som kommersiell ekspressbuss i 2014. Brakar har, i tråd med gjeldende regelverk, kunngjort at det vil bli forhandlet om tilskudd til et eventuelt utvidet tilbud fra høsten 2015. Overgang til kontantfrie busser: Gjennom 2014 har det pågått arbeid med etablering av både nettbutikk og betaling via mobiltelefon. Kostnader til dette arbeidet har kommet i 2014, men arbeidet med kvalitetssikring og testing gjør at nettbutikk og mobilbetaling (mobilbillett) blir lansert henholdsvis i januar og februar 2015. Bestillingstransport: Arbeidet med å anskaffe systemet ble startet opp i 2014 og sluttført i januar i 2015. Implementering av systemet vil skje stegvis gjennom 2015. Bedre informasjon på viktige holdeplasser: Det ble i 2014 anskaffet nye holdeplasstavler som ble satt opp i løpet av juni 2014, slik at alle de viktigste holdeplassene nå har 47 SAMFERDSEL tavler for ruteoppslag tilpasset Brakars trafikant- og designprogram (TID.) Bedre rutetilbud i bynære områder og Røyken/Hurum: Fra 18.8.14 er det gjennomført ruteendringer som hadde til hensikt å bedre korrespondansen mellom buss og tog, samt øke tilbudsomfanget i utvalgte områder. Korrespondanse mellom buss og tog ble prioritert i Kongsberg, Hokksund og Røyken. Samtidig ble tilbudet utvidet i Lier og Røyken/Hurum, der man også har fått en god passasjervekst. Utrede pendlerbuss: Utredningsarbeidet ble startet opp høsten 2014 og fortsetter inn i 2015. Det har blitt avholdt et møte i det nyopprettede forumet Kollektivråd. Dette rådet be besluttet etablert da fylkeskommunen overtok kommunenes aksjer i Brakar AS. Møtet ble svært godt mottatt, og det skal avholdes to nye kollektivråd i 2015. Rådet er en fin mulighet for kommuner og politikere til å møte Brakar og administrasjonen i fylket for å diskutere utfordringer knyttet til kollektivtilbudet. Det er viktig at dette forumet benyttes til å komme med innspill og tilbakemeldinger for å ha god dialog mellom tilbydere og kunder/ brukere. Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-tjenesten) TT-tjenesten er et tilbud om drosjetransport til innbyggere som har vesentlige problemer med å benytte ordinært kollektivtilbud. Hovedutvalget for samferdselssektoren godkjente endringer i TT-reglementet den 30.1.2014. Endringene gjelder for perioden 1.4.2014 – 31.3.2015. Kvoteordningen er endret slik at det kan godkjennes flere brukere i kommuner med dårligere busstilbud og færre i kommuner med bedre tilbud. Kvoten er på 4400 brukere. Ved utgangen av 2014 var det ca. 150 ledige kvoter i Buskerud Det er gjennomført en brukerundersøkelse i 2014 som viser at brukerne i hovedsak er fornøyd med tjenesten. Nøkkeltall for TT-tjenesten 2013 Antall brukere Antall reiser Økonomi/kostnad 2014 Endring i % 4 048 4 254 5,1% 90 118 97 345 8,0% 15,4 mill. kr 18 mill. kr 16,9% Underforbruket knyttet til budsjettet for 2013 ble overført til 2014. Brukerne er gitt 500 kr ekstra, og det var derfor et uvanlig høyt antall reiser de første månedene i 2014. Forbruket og kostnadene har stabilisert seg i løpet av 2014. 48 Kollektivknutepunkter Fylkeskommunen er representert i fire mulighetsstudier om utvikling av kollektivknutepunkter; Vikersund i Modum kommune, Hokksund i Øvre Eiker kommune, Mjøndalen i Nedre Eiker kommune og Lierstranda i Drammen og Lier kommuner. Forbedringsområder: Bedre kommunikasjon med kommunene og brukerne. Mål 4: Trafikkvekst i persontransport i byområdene i Buskerud skal tas av kollektivtransport, gange og sykkel Dette har vi oppnådd: Utvikling i kollektivtrafikken i byområder I Kollektivtransportplan Buskerud - utvikling mot 2030, er det et mål at kollektivtransporttilbudet skal øke betydelig i byer og sentrale tettsteder i fylket. I Hønefoss deltar fylkeskommunen i en konseptvalgutredning som skal avklare forholdet mellom restriktive tiltak for biltrafikken, satsing på kollektivtrafikk, gåing og sykkel, stimulerende tiltak for kollektivtransporten, videre utbygging av hovedvegsystemet gjennom Hønefoss og forhold knyttet til arealbruk og utbygging i Hønefossområdet. I byområdet ”Buskerudbyen” (som omfatter tre byer) utvikles disse transportformene gjennom et samarbeidsprosjekt med 280 mill. kr i statlige belønningsmidler 2010-13 og ytterligere 308 mill. kr for perioden 2014-17. SAMFERDSEL I Buskerudbyen har den samlede nedgangen i vegtrafikken fra desember 2013 til desember 2014 vært på 0,2 %. For busstrafikken i Buskerudbyen isolert sett, har det vært en nedgang på 0,52% i antall passasjerer. Det omfatter de fem kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. Samtidig har NSB hatt en økning i antall på- og avstigende passasjerer i Buskerudbyen på 7,3 % og Flytoget har økt med 5,3 %. Samlet sett for kollektivtrafikken med buss og tog, har det vært en økning på 1,0 %. Dette kan sammenstilles med en økning i befolkningen i Buskerudbyen, som til sammenligning har vokst med 1,2 % til 161 501 (alle tall er hentet fra Buskerudbyens statusrapport 2014 av 6.2.2015). Sykkel og sykkelbyer Tilrettelegging for sykkelbruk er en del av arbeidet innenfor Buskerudbyen. Alle kommunene i Buskerudbyen har vedtatt eller utarbeidet forslag til sykkelplaner i løpet av 2014. Forbedringsområder: Fortsatt stor innsats på tilrettelegging for kollektivtransport, gående og syklende i byområdene. Mål 5: Drive en effektiv løyveforvaltning for nærings- og persontransport Dette har vi oppnådd: Saksbehandlingen er gjennomført på en god og tilfredsstillende måte. Det er gjennomført flere drosjeundersøkelser høsten 2014 som har gitt økt kunnskap om utfordringer for drosjenæringen. Løyvemyndighet for gods- og turvognløyver opphørte 31.12.14 og er overført til Statens vegvesen. Etter dette har fylkeskommunen kun ansvar for de behovsprøvde transportløyvene. Forbedringsområder: Det er behov for en revidering av det lokale regelverket for drosjetjenesten. Dette vil det være fokus på i 2015, i tillegg til andre tiltak for forbedring av drosjetjenesten. Mål 6: Samferdselsavdelingen skal være en effektiv og kompetent virksomhet som bidrar i utviklingen av Buskerudsamfunnet Dette har vi oppnådd: Innen samferdsel har det vært en omsetning på nærmere en mrd. kr i 2014. Det er gjennomført drifts- og investeringstiltak på fylkesvegnettet som er viktige for Buskerudsamfunnet. Det er tilført midler til drift av kollektivtransport slik at lovpålagte krav om skoleskyss er innfridd, og det er et godt kollektivtilbud, primært i byområdene. Avdelingen deltar i prosjekt- og utviklingsarbeid på mange nivåer (arbeids-, prosjekt- og styringsgrupper) og innen ulike områder for å fremme og støtte opp om store samferdselsoppgaver. Tiltak for myke trafikanter støttes gjennom vårt arbeid med trafikksikkerhet, økt sykkelandel, trygge skoleveier og knutepunktutvikling. Avdelingen er opptatt av å lytte til brukerne og tilpasse oss utviklingen. 49 SAMFERDSEL RESSURSINNSATS Drift Drift og vedlikehold fykesveger 2014 Regnskap for samferdselsavdelingens ansvarsområder (mill. kr) Beløp i 1000 kr Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avdeling inkludert løyve og hovedutvalg 7,5 12,8 10,3 2,5 TT-tjenesten 15,4 18,5 18,0 0,5 Kollektivtransport 294,5 329,1 326,5 2,5 Fylkesveger 337,7 285,2 286,8 -1,6 5,5 5,5 4,8 0,7 *) 6,8 6,8 0 660,6 657,9 653,3 4,7 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Sum Regnskap 180000 Regnskap 2013 Ferge Til disposisjon Avvik 2014 160000 140000 *)Tallet er inkludert i regnskapet for fylkesveger 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Inkludert i regnskapstabellen er også prosjektet Verditransport og midler til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Udisponerte midler er avsatt til fond, totalt 1,8 mill. kr. Samferdselsavdelingens mindreforbruk på 2,5 mill. kr i 2014 kan henføres til stillingsvakans, noen forsinkede utredningsoppgaver som må videreføres i 2015 og mindreforbruk innen hovedutvalget. Hovedutvalget for samferdselssektoren har et positivt avvik på 0,1 mill. kr innen honorar og drift, samt 0,6 mill. kr som ikke er disponert av årets disposisjonskonto. Utgifter til fergesambandet Svelvik - Verket er i henhold til avtale med Fjord1. Mindreforbruket skyldes gunstig utvikling av fergeindeks i 2014. Denne indeksen forventes å stige, og vil dermed medføre en økt kostnad i 2015. Oppgjør for løyver i forbindelse med sammenslåing av flere Nettbuss-selskaper har resultert i utbetalinger på 0,4 mill. kr. Dette har medført et totalt merforbruk på 0,2 mill. kr. Investeringer fylkesveger Kollektivtransport har et positivt avvik på 2,5 mill. kr. Utbetalingene er i henhold til leveranseavtale med Brakar, og utbetaling av 4,1 mill. kr til skoleskyss grunnet fritt skolevalg. Til drift og vedlikehold av fylkesvegene i 2014 har Statens vegvesen hatt et budsjett på 285,2 mill. kr, som gir et merforbruk på 1,6 mill. kr. Merforbruket skyldes i hovedsak økte kostnader til vinterdrift. Mer- eller mindreforbruk på de ulike driftsområdene for fylkesvegene fordeler seg som figuren viser. 50 Regnskap investeringer fylkesveger (mill. kr) Budsjett 2014 Vedtatt Utgifter 296,8 Inntekter Sum 296,8 Justert Regnskap 2014 Avvik 2014 350,5 315,3 35,3 -59,9 -54,9 -5,0 290,6 260,3 30,3 Statens vegvesen har hatt et budsjett på 289,4 mill. kr til disposisjon for investeringsprosjekter på fylkesveger, inklusive Buskerudbytiltak. Disse tiltakene er midler fra belønningsordningen i Buskerudbyen. SAMFERDSEL Det er et samlet mindreforbruk på 25,3 mill. kr. Statens vegvesen har i sin rapport et høyere positivt avvik da deres rapport inneholder Buskerudbytiltak på 14,8 mill. kr. som fylkeskommunen inntektsførte i 2013. Mindreforbruket skyldes periodiseringsavvik og er ikke et reelt mindreforbruk. Inkludert i tabellen er 5,012 mill. kr fra Motorvegfinans som delfinansiering av Øvre Sund bru. Dette restbeløpet avsettes til ubundet investeringsfond for bruk i neste års handlingsprogram ved at låneopptak til veginvesteringer reduseres tilsvarende. Mer- eller mindreforbruk på de ulike programområdene for investeringer fordeler seg som figuren nedenfor viser. Investeringer fylkesveger 2014 Beløp i 1000 kr 250000 200000 150000 100000 50000 Til disposisjon Mindreforbruket skyldes i hovedsak de store prosjektene i tabellen nedenfor: Prosjekt Kommentar Fv. 40 Bogstrandhøgda Forsinkelse i fremdrift, sluttoppgjør og kompletterende arbeider 2015 Fv. 282 Bj. Bjørnsonsgate Forsinket oppstart prosjektering/ byggeplan Fv. 287 StrandgataKjøreplass bru Grunnforhold, vedtak reguleringsplan og fraviksbehandling av geotekniske forhold Fv. 35 Jutebrua Gjenstående sluttoppgjør og kompletterende arbeider 2015 Fv. 98 og fv. 107 flomtiltak Gjenstod ett tiltak og sluttoppgjør til 2015 Fv. 281 Tofte-Kana Forskjøvet anleggsdrift 2014/2015 Regnskap Prosjekter som har forsinket fremdrift i henhold til Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 er som følger: • • • • • • fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate (fra 2016 til 2018) fv. 287 Strandgata – Kjøreplass bru (fra 2015 til 2016) fv. 34 Skoger kirke x fv. 29 (fra 2014 til 2016) fv. 283 Horgen – Lerberg (fra 2014 til 2016) fv. 50 Geiteryggtunnelen (fra 2015 til 2016) fv. 319 Svelvikveien, forsterkning (fra 2016 til 2017) 0 -50000 51 52 ØKONOMI 53 ØKONOMI DRIFTSREGNSKAPET Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2014 viser pluss 85,1 mill. kr. Hovedtallene fremkommer i tabellen nedenfor. Hovedtall fra driftsregnskapet 2014 Driftsregnskap (mill. kr) Budsjett Regnskap Driftsinntekter Skatter 1444,3 1434,6 Rammetilskudd fra staten 1102,4 1106,0 Andre driftsinntekter 599,2 694,2 Sum driftsinntekter 3145,9 3234,8 Driftsutgifter Lønn- og sosiale utgifter 1375,3 1418,0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen 713,3 554,2 Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 739,2 767,6 Overføringsutgifter 363,8 378,5 Avskrivninger 101,8 101,8 0,0 -1,4 Sum driftsutgifter 3293,2 3218,6 Driftsresultat -147,4 16,1 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 117,2 117,8 Renteutgifter og låneomkostninger 70,7 72,0 Avdrag på lån 85,1 85,1 Netto finansutgifter -38,6 -39,2 Motpost avskrivninger 101,8 101,8 Resultat før interne finanstransaksjoner (netto driftsresultat) -84,2 78,7 84,2 6,4 0,0 85,1 Fordelte utgifter Finansinntekter og -kostnader Interne finanstransaksjoner Resultat etter interne finanstransaksjoner Drifts- og regnskapsresultater Mill. kr 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsresultat 138,6 272,1 183,5 194,8 191,1 78,7 Regnskapsresultat 77,2 98,6 101,0 70,1 56,1 85,1 54 ØKONOMI Netto driftsresultat ble 78,7 mill. kr før netto endring av fond og overføring til investeringsregnskapet. Det er en nedgang fra fjoråret på 112,4 mill. kr. Brutto driftsinntekter ble 17 mill. kr lavere enn i 2013, mens brutto driftsutgifter ble 140 mill. kr høyere. Et bedre regnskapsresultat i 2014 enn i 2013 skyldes følgelig betydelig lavere netto avsetninger til fonds og overføringer til investeringsregnskapet i 2014. Forskjellen utgjorde hele 141 mill. kr. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 6,2 mill. kr lavere enn justert budsjett og 24,7 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett ( januar 2014). Utvikling i rammetilskuddet Inntektsført rammetilskudd fra staten ble i 2014 1 105,9 mill. kr. Dette er 3,6 mill. kr høyere enn justert budsjett og 21,2 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett. Mill kr 1100,0 1090,7 1080,0 1071,9 1060,0 1040,0 1025,3 1020,0 1000,0 989,6 980,0 Utvikling i fylkesskatten Buskerud fylkeskommune mottok 1 434,6 mill. kr i skatteinntekter i 2014. Dette er 9,8 mill. kr lavere enn justert budsjett og 46 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. 960,0 940,0 920,0 2011 2012 2013 2014 Mill kr 1 600,0 1 400,0 1 200,0 1 334,0 1 191,6 1 412,5 1 434,6 1 225,9 1 000,0 800,0 Pga svakere skatteinngang enn landsgjennomsnittet fikk Buskerud kompensasjon gjennom inntektsutjevningen på 30,8 mill. kr. 600,0 400,0 200,0 0,0 Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. 2010 2011 2012 2013 2014 Hele kommunesektoren har opplevd skattesvikt i 2014 ifht hva Finansdepartementet anslo i statsbudsjettet for 2014. Buskerud fylkeskommune har revidert ned anslaget to ganger i løpet av året. Buskerud fylkeskommune hadde svakere skatteinngang ifht landsgjennomsnittet, målt per innbygger, i 2014 (97,0 %) enn i 2013 (98,4 %) (fremdeles landets femte høyeste). Landets fylkeskommuner hadde en skattevekst fra 2013 til 2014 på 2,9 %. For Buskerud fylkeskommune var veksten 1,6 %. Det er store variasjoner i sektorresultatene. Totalt har alle sektorer brukt 78 mill. kr mindre enn budsjettert. Tar man hensyn til resultatoverføringer på sektorene fra 2013 på 55,8 mill. kr, er ”årets avvik” på sektorene i realiteten positivt med 22,2 mill. kr. Fra 2013 blir deler av pensjonskostnadene (premieavvik, avskrivning av tidligere års premieavvik, reguleringspremie og ”ikke forsikringsbare ytelser”) ført på sentralt ansvar utenfor sektorene. Regnskapsbelastningen ble 11,3 mill. kr lavere enn budsjettet på 31,3 mill. kr (eksklusiv foretakene). På tannhelseforetakets regnskap er det ført slike kostnader med 7,4 mill. kr som etter budsjettforutsetningene skal dekkes av den sentrale budsjettposten. Fra Vardar AS mottok fylkeskommunen ca 97 mill. kr i utbytte og renter. 55 ØKONOMI Sektorene Sektorenes netto regnskapsresultat (1000 kr) Sektorer Regnskap 2014 1) Sentraladministrasjon Avvik fra budsjett Budsjett 2014 1) Beløp Prosent 140 627 156 923 16 296 10,4 % Utdanning 1 408 083 1 463 688 55 604 3,8 % Tannhelse 116 180 116 180 0 0,0 % Utviklingsavdelingen 132 534 134 004 1 470 1,1 % 10 289 12 821 2 532 19,7 % Kollektivtransport 344 557 347 601 3 044 0,9 % Fylkesveger inkl ferje 362 291 361 379 -912 -0,3 % Eiendomsforetak 32 000 32 000 0 0,0 % Pensjon (reg.premie og premieavvik) 19 888 31 141 11 253 36,1 % 2 566 449 2 655 737 89 288 3,4 % Samferdsel Avdeling Totalt 1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. Det vises til de respektive sektorkapitler i årsrapporten for kommentarer resultater. INVESTERINGER Investeringsbudsjettet viser det reelle budsjettet for 2014. Investeringer ført over investeringsregnskapet i 2014 (mill. kr) Årets mer- og mindre forbruk på de enkelte investeringsprosjekter vurderes og bevilges i neste års budsjett av fylkestinget. Sentraladministrasjonen utstyr /IKT Investeringene i 2014 summerte seg til 638 mill. kr som i all vesentlighet er knyttet til veginvesteringer og videregående skoler. Overført til Tannhelseforetak 5,9 Næringsvirksomhet 7,2 Fylkeskommunen opprettet eget Bygg- og Eiendomsforetak i løpet av 2014. Det nye foretaket samt tannhelseforetaket er kommentert i tabellen kun som overføringsposter da verdiaktivering foretas i foretakenes regnskap. Overført til Eiendomsforetaket 3,9 249,5 Undervisning utstyr/annet 36,0 Veger 330,0 Aksjer 5,5 Sum investeringer 638 Investeringer fordelt på type utgift Aksjer 1% Sentraladministrasjonen utstyr /IKT 0% Overført til Eiendomsforetak 39 % Veger 52 % 56 Næringsvirksomhet 1% Overført til Tannhelseforetak 1% Undervisning utstyr/annet 6% ØKONOMI FINANSIELLE FORHOLD Renter, avdrag og gjeld i 2014 Renteutgiftene totalt for 2014 ble på 71,9 mill. kr mot justert budsjett på 70,7 mill. kr. Avdragsutgiftene, eksklusiv forskutteringer, beløp seg til 85,1 mill. kr og ble avdratt i tråd med budsjettet. Styringsrenten er renten på bankenes innskudd i Norges Bank og er Norges Banks viktigste virkemiddel i finanspolitikken. Ved inngangen til 2014 var renten på 1,5 %. I desember 2014 ble renten satt ned med 0,25 % til 1,25 %. Gjennomsnittlig styringsrente i 2014 var på 1,49 %. Gjennomsnittlig tre måneders markedsrente (NIBOR) var på 1,7 % i 2014. Buskerud fylkeskommune får gunstige rentevilkår og kan til tider oppnå renter under nibor.. Grunnen til det er at fylkeskommuner og kommuner regnes som meget sikre betalere. Total gjeldsbelastning pr. 31.12.2014 var på 2 605 374 375 mill. kr. Det er kun hensyntatt rentebærende gjeld. Utvikling i rente og avdragsutgiftene 2009 - 2014 160,0 140,0 71,9 100,0 80,0 47,5 46,2 58,0 63,0 67,8 20,0 0,0 64,4 50,8 54,6 58,8 2009 2010 2011 2012 Avdrag Renter 71,8 2013 Utvikling i gjeldsnivået 2009 - 2014 Mill. kr 3000 2605,4 2500 2238,3 2000 1500 1273,4 1447,9 1613,2 1809,4 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ved årsskiftet var rentebindingen av låneporteføljen slik: Rentebindingstid 60,0 40,0 Gjeldsbelastning i Buskerud fylkeskommune har vært økende de senere årene grunnet investeringer i bl.a skolebygg og veger. I Finansreglementet er det vedtatt at minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). Gjennomsnittlig rentebindingstid på rentebærende gjeld er på ca. 2. år. Mill. kr 120,0 Gjeldsutvikling 85,1 2014 Andel av porteføljen 31.12.12 31.12.13 31.12.14 0-1 år 43 % 55,3 % 61,6% 1-4 år 18 % 13,4 % 11,5 % Over 4 år 39 % 31,3% 26,9 % Det har i løpet av 2014 ikke blitt inngått noen renteswapavtaler (fastrenteavtaler), Det har vært en synkende rente og nye historiske bunner. Fylkesrådmannen valgte i 2014 og vente med å inngå nye avtaler, pga et stadig synkende rentenivå. 57 ØKONOMI Tabellene under viser avkastningen i form av utbytte og renter på ansvarlige lån og diverse andre finansielle forhold. Renter og avkastning Mill. kr Regnskap 2013 Budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik 2014 Gjeldsrenter 67,8 70,7 71,9 1,2 Renteinntekter/avkast fond -23,3 -19,2 -20,9 -1,7 Refusjon skoleanlegg -5,1 -6,8 -5,3 1,4 Refusjon fylkesveger -6,4 -10,1 -10,4 -0,2 Renter Vardar AS -17,8 -17,0 -17,0 0,0 Utbytte Vardar AS -40,3 -72,4 -72,8 -0,4 -6,5 -4,0 -6,5 -2,5 Sum netto renteutgifter -31,7 -58,8 -61,0 -2,2 Avdrag 1) 71,8 85,1 85,1 0,0 Kraftinntekter Fylkeskommunens aksjebeholdning/andelsinnskudd (1000 kr) Firma Vardar AS Buskerud fylkeskommune Holding AS Bokført beholdning 1 000 000 13 577 038 Aksjer som eies av BFK Holding AS: Gol Skysstasjon AS 500 Enter kompetanse AS 114 Modum Industri AS Eiendomsselskapet Veien Kulturminnepark AS 29 1 Motorvegfinans BA 40 Brageteatret AS 50 Norsk kompetansesenter for fri programvare AS 20 Vegfinans AS 50 Hallingfisk AS 0 Viken Filmsenter AS 0 Biblioteksentralen 0 Buskerud Kommunerevisjon IKS 380 Th. Kittelsens hjem Lauvlia IKS 500 Innskutt egenkapital i Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 42 750 Vestviken Kollektivtrafikk AS 5 000 Buskerud Kollektivtrafikk AS 5 000 Innovasjon Norge AS Andre selskaper 58 505 11 ØKONOMI Fylkeskommunens garantiforpliktelser per 31.12.2014 er som tabellen nedenfor viser, på 1.122.796.149 kr, en økning på 110.501.860 kr fra 31.12.2013. Garantiforpliktelser per 31.12.14 Kreditorer Modum Sparebank Ringerike Sparebank Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Sum Kr 726 149 6 750 000 1 125 000 5 775 000 1 108 600 000 1 122 796 149 Utløpsdato 22.12.2018 01.07.2028 10.07.2019 15.10.2020 16.12.2030 Debitorer Stiftelsen Modums Blaafarveværket Veien Kulturminnepark AS Stiftelsen Vikersund Hoppsenter Stiftelsen Vikersund Hoppsenter Hallingporten Vegfinans AS 59 ØKONOMI SAMMENLIGNINGER MED ANDRE FYLKESKOMMUNER Tabellen gir en sammenligning mellom landets fylkeskommuner (ekskl. Oslo) basert på ulike økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltallene er forklart under tabellen. Fylkeskommune Netto res.grad Rente/avdr. belastning Dataene kan være beheftet med usikkerhet og feilkilder som følge av ulik regnskapsføring. Avdragsprofil Gjeldsbelastning Selvfin. grad Skatte- og rammedekn. Likviditet Finnmark 3,3 % 4,9 % 3,1 % 80,0 % 53,7 % 79,7 % Troms 0,7 % 4,1 % 4,5 % 53,2 % 41,7 % 73,7 % 8,5 % Nordland 4,7 % 4,7 % 8,4 % 44,5 % 42,0 % 79,4 % 15,1 % Nord-Trøndelag 1,0 % 6,5 % 4,8 % 82,1 % 39,4 % 73,8 % 11,5 % Sør-Trøndelag 4,4 % 5,4 % 3,5 % 107,6 % 38,7 % 79,1 % 5,7 % Møre og Romsdal 0,6 % 5,2 % 3,7 % 80,0 % 21,3 % 80,1 % 17,0 % Sogn og Fjordane 2,3 % 6,1 % 5,1 % 80,0 % 56,9 % 74,1 % 21,1 % Hordaland 0,7 % 7,5 % 3,6 % 105,9 % 16,3 % 72,4 % 11,2 % Rogaland 2,0 % 5,4 % 2,8 % 91,5 % 12,0 % 83,1 % 6,4 % Vest-Agder 5,1 % 4,1 % 4,7 % 52,5 % 25,8 % 81,7 % 11,5 % Aust-Agder 3,4 % 4,3 % 3,1 % 66,9 % 49,2 % 77,4 % 22,2 % Telemark 3,1 % 5,1 % 3,8 % 76,5 % 50,6 % 82,9 % 12,3 % Vestfold 4,1 % 6,6 % 3,5 % 88,2 % 3,1 % 88,8 % 18,4 % Akershus 2,5 % 2,3 % 2,2 % 39,2 % 4,2 % 73,8 % 15,9 % Buskerud 2,4 % 4,9 % 3,2 % 82,0 % 30,2 % 78,9 % 10,9 % Østfold 5,7 % 3,7 % 3,2 % 54,2 % 58,0 % 73,8 % 21,2 % Hedmark 7,4 % 4,0 % 4,7 % 56,9 % 79,1 % 82,2 % 22,2 % Oppland 5,8 % 4,2 % 5,8 % 52,2 % 49,4 % 78,4 % 15,0 % Gj.sn. 18 fylkeskommuner 3,0 % 5,0 % 3,9 % 72,5 % 27,8 % 77,8 % 14,0 % Kilde: Prosjektet «Styringsdata for fylkeskommunene» Definisjoner: Langsiktig gjeld er korrigert slik at pensjonsforpliktelser ikke er inkludert. Rammetilskuddene er korrigert slik at mva-kompensasjon ikke er inkludert. Driftsinntekter Sum inntekt ekskl. interne overføringer og renteinntekter Renter Brutto renteutgifter Avdrag Brutto avdrag Egenkapital Brutto investeringer + utlån + aksjer + andeler - tilskudd – bruk av lån Brutto investeringer Inkl. utlån, aksjer og andeler Arbeidskapital Omløpsmidler - kortsiktig gjeld - ubrukte lånemidler LG Lånegjeld LG/innb. Lånegjeld pr innbygger Netto resultatgrad Netto driftsresultat / driftsinntekter x 100 Rente- og avdragsbelastning (Renter + avdrag) / driftsinntekter x 100 Avdragsprofil Avdrag / langsiktig gjeld x 100 Gjeldsbelastning Langsiktig gjeld / driftsinntekter x 100 Selvfinansieringsgrad Egenkapital investeringer / brutto investeringer x 100 Skatte- og rammedekningsgrad (Skatt + rammetilskudd) / driftsutgifter ekskl. interne overføringer og renter x 100 Likviditet Arbeidskapital / driftsinntekter x 100 60 20,8 % ØKONOMI Diagrammene nedenfor viser utviklingen i noen økonomiske indikatorer i perioden 2012-2014 for utvalgte ”sammenlignbare” fylkeskommuner. Netto driftsresultat i prosent En oppnådd resultatgrad på 3 % eller bedre indikerte tidligere en sunn driftsøkonomi. Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for riksvegene 1.1.2010 med tilhørende finansiering av investeringer, som inntektsføres driften og overføres til investering, blir målet på 3 % for lavt. Den justerte normen for netto resultatgrad for fylkeskommunene er på 4 %. Fylkesgjennomsnittet for 2014 er 3,0 % mot 6,0 % i 2013. Det er store variasjoner mellom fylkeskommunene. Buskerud ligger som tolvte beste fylkeskommune med et resultat på 2,4 %. I 2013 lå Buskerud som den niende beste. Sør-Trøndelag hadde et resultatforbedring fra negativt resultat på 1,1 % i 2013 til et positivt på 4,4 % i 2014. For fylkeskommunene er gjennomsnittlig netto driftsresultat blitt redusert fra 223 mill. kr i 2013 til 114 mill. kr i 2014. Netto driftsresultat i prosent 2012 - 2014 I samme periode har Buskerud hatt en nedgang fra 191,1 mill. kr til 78,7 mill. kr. I 2013 ble skatt og rammetilskudd høyere enn justert budsjett. For 2014 ble disse inntektene samlet 6,2 mill. kr lavere enn budsjettert. Langsiktig gjeld pr innbygger Gjennomsnittet for samtlige fylkeskommuner viser at langsiktig gjeld pr innbygger fortsatt har en oppadgående tendens. I 2013 var gjelden pr innbygger 10.031 kr mens den i løpet av 2014 er økt til 10.933 kr. For Buskerud fylkeskommune har gjelden pr innbygger økt fra 8.399 kr i 2013 til 9.658 kr i 2014. Buskerud kan for 2014 vise til en vekst på 15 %, mens den for landsgjennomsnittet var 9 %. Blant fylkeskommunene vi sammenligner oss med er det kun Sør-Trøndelag som har en høyere vekst, og da på 15,6 %. Veksten i Buskerud har sammenheng med opptrappingen av skoleutbyggingen samt investeringer i fylkesvegnettet. Langsiktig gjeld pr innbygger i kroner 2012 - 2014 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Oppland Oppland Østfold Østfold Buskerud Buskerud Vestfold Vestfold Telemark Telemark Rogaland Rogaland Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 2014 2013 2012 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 2014 2013 2012 61 ØKONOMI Brutto investering pr innbygger i kroner Driftsutgifter pr innbygger i kroner Gjennomsnittlig for samtlige fylkes-kommuner har brutto investeringen pr innbygger vist en reduksjon fra 3.628 kr i 2013 til 3.394 kr i 2014. Driftsutgifter pr innbygger kan si noe om servicenivået i fylkeskommunene, men det kan også være store forskjeller i kostnadsstrukturen fylkene imellom. Generell lønns- og prisvekst fra 2013 til 2014 var 3,0 %. For samme periode kan Buskerud vise til en reduksjon fra 2.772 kr til 2.495 kr. Så også i Buskerud har investeringstakten vært avtagende sammenlignet med 2013. Reduksjonen var på 10 %. Grafen viser stor variasjon blant fylkeskommunene vi sammenligner oss med. Telemark har en vekst på 30,9 %, mens Sør-Trøndelag og Østfold har en vekst på henholdsvis 10,8 % og 2,8 %. Vestfold derimot hadde en reduksjon på hele 22,5 %. Gjennomsnittlig for de 18 fylkeskommunene var det for 2014 en reduksjon på 6,4 %. Brutto investering pr innbygger i kroner 2012 - 2014 For Buskerud har driftsutgifter pr innbygger økt fra 11.309 kr i 2013 til 11.715 kr i 2014. Det tilsvarer en økning på 3,6 % (+ 6,2 % i 2013). Blant de sammenlignbare fylkeskommunene hadde Sør-Trøndelag, som i 2013 hadde en vekst på 14,2 %, en reduksjon på 5,3 %. Østfold og Vestfold viser til en tilsvarende vekst som Buskerud på ca.3,6 %. Oppland hadde en noe svakere vekst og da på ca. 1,7 %. For 2014 var landsgjennomsnittet 14.843 kr, som innebærer en vekst på 3,4 %. Det betyr at Buskerud fylkeskommune for 2014 var ca. 21 % lavere enn landsgjennomsnittet, som er det samme som for 2013. Driftsutgifter pr innbygger i kroner 2012 - 2014 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Oppland Oppland Østfold Østfold Buskerud Buskerud Vestfold Vestfold Telemark Telemark Rogaland Rogaland Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag 0 1000 2014 62 2000 3000 2013 4000 2012 5000 0 3000 2014 6000 9000 12000 15000 2013 2012 Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen Besøksadresse Haugesgate 89 3019 Drammen Telefon 32 80 85 00 E-post [email protected] bfk.no
© Copyright 2025