Bergvesenet Rapportarkivet - Norges geologiske undersøkelse

Bergvesenet
Rapportarkivet
Posffloks 3021, 7002 Trondheim
Bergvesenet
rapport
nr
Intern Journal nr
BV 1664
Kommer fra ..arkiv
Rapport lokalisenng
Internt arkiv nr
BA 6101
Gradering
Trondheim
Ekstern rapport nr
Oversendt tra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
NGU 887
Tittel
Skiferundersøkelser
i området vest for Trondheimsfjorden
Sør - Trøndelag fylke, juni - juli 1968
Forfatter
Hatling,
Bedrift
Dato
Harald
Kommune
1968
Fylke
Bergdistrikt
Sør-Trondelag
Fagområde
NGU
Tron
Dokument type
Geologi
1: 50 000 kartblad
dh ei nl sk e
1250
15214
Forekomster
Selvenfjordens
nordside
Selvenfjordens
Åremsneset
sydside
Stibakken
n auhei a
Råstofftype
Emneord
Bygningstein
Skifer
Geitastrand
Skjenald
Gangåsvannets
Vaadaabekken
Ovnfiellet
Sammendrag
ostside
1+ flerel
000 kartblad
IMI
-
-
-
-
-
MIll
•011
I=1
I=
-
-
-
Iffil
-
=
-
-
-
-
Oppdragsgiver
: Norges
Oppdrag
nummer
:
Arbeidets
art
geologiske
887
; Skiferundersokelser
Sted
:
Området
vest
Tidsrom
:
26.
juni
- 5. juli
Saksbearbeider
:
Tekn.ass.
Harald
Ansvarlig
leder
undersøkelse
: Statsgeolog
Norges
geologiske
undersokelse
Leiv Eirikssons
vei 39
Postboks
3006,
7001 Trondheim
Tlf.:
20166
for
Øyvind
Trondheimsfjorden
1968
Hatling
Gvein
S:d
INNHOLDSFORTEGXELSE.
:NX I.EDXING
liNDERSOKELSESOMRÅDEXF
Selvenfjordens
nordside
li
Selvenfjordens
sydside
Til
Årernsneset
IV
Stibakken
V
Snauheia
Sunen
3
7
-i*io
Orkangerfjord
Lii
Geltastrand
VII
Almllen
Viii
Skjenald
:X
Gdngasvannets
X
Vaacidabekken
10
X1
Ovnijellet
11
XII
trykanten
innen
Onirå.det
- fjelltoppen
833 rn .0 .h.
XIII
Bykkyn
topp
Kv;t;ilesyter-Ovnfjellets
h
61.)8 i.
12
12
Kvaaleseter
ved
XIV
Ovre
XV
G runda:syannene
XVI
Ve:en
SAMMEXORAG
1d
osts:uy
og
Lersvann
i
A
Ork.-,
Sk:ifer's
12
brudd
1 -;
1
- Storodck:n
Kyrkswteror.,
13
OG KOXKI.LISJOX
I.: 1-1TRATLRFORTEGXV
Pl.
887-01
Kartsk:sse
PI
887-02
H.
Ra:::ber4s
Galedonides'.
I
over
kart
O\Ii:ltL
-Gy
son-.rdet,
ogical
Map
of thy
Central
INNLEDNING.
Undersokelsene
1068
av
Terje
tekn.ass.
ble
Haraid
furetatt
Hatling.
t:d
Som
.1) 2c.
jun:
feltass
stent
deltok
gamie
brudd
til
5.
jul:
prep.ass.
).den.
Undersokelsene
soner
som
pâ
omfatter
H.Rambergs
De
omtalte
lokaliteter
av
folgende
t000grafiske
er
kart
avmerket
kart
Terningen,
er
pa
kart.
1:100
orof:Ier
(P1.887-02).
Området
000
dekkes
:
4n C
Trondheim,
4c
Melhus,
46 B
Rindal
40 A,
med
kvarts:tt
vedlagte
malestokk
ryktangel
Kompass
betegnet
og enkelte
400
D
grader
innd
brukt
1
t I strok
fall
observasjoner.
UNDERSOKELSESOMRAIM:BNIC.
I.
Kords:M
n av
Selveinjordn.
Her
veiskj,eringene
å'rer
har
var
Pa
syds'den
ca.
3 km
100
m bryd.
som
fra
bergarten
av
Selvan
Bergartyn
liaayr
mellum
statsgeo:og
der
ayt
midt
Stensdal
steder
veien
myd
mot
mye
Agdenes.
I
glimmerlag,
kvarts-
ovenfor
til
120
m
er
er
og
sterkt
sone
Agdenes
er
det
VLerrafjorden
gkrden.
a ko:nme
yn kvartsittsone
foldet
med
a.
kvarts
710.
ved
beskrevet
er
tre
det
lokaliteter:
proveskutt
pa
Fore.onstt:ir
tmligere
befart
Det
ca.
fra
er
1 km
fire
forav
ga.rden,
ve:
stigyr
og dyn
det
set.
Tynsv:k
innerst
ut
Lensvik
fra
denne
Terrenget
bredd
mot
Chr.D.Thorkildsen.
iia ser
foldet
i ve.skjc•ringene
vestover
skjel:ige
sterkt
veikrvss
Skifersonen
garden
langs
SeIvenfjorden,
Innenfor
Pa
observert
265 . 50.
og knoller.
.
vi kun
gar
jevnt
til
strokretn:ngen.
begge
s:dyr
gradv:s
292
over
YO.
Sune
i sterkt
s
- 4
presset,
gra
gneis,
delvis
kvartsbiotittskifer,
pene
vanligvis
p1an.
vis
pa
1
skiferen
mest
er
sydsiden
sma
er
meter
fra
gneisen
odelegges
hvite
er
vei
og
det
her
sttkk
ser
av
som
bra
gar
er
tykkelse.
og
vanskelig
svakt
Det
tynne
hoydeavstand
det
grd
foldet.
lagene
som
del-
odelegger
kvartsarer
.
jeynt
for-
er
av
Ovenfor
dekket
er
at det
er
tynt
lag
et
anbefale
innenfor
en
det
ca.
uvre
også
pa
tkke
partter
med
at kyartsittsonen
nuen
fa
km
fra
tett
av
smu,
part:er
av
skiteren
for
a avdekke
rtksvei
for
710,
pa
bruddene,
;,)egge
c:t.'ictrisitet
den.
til
fram
skiferniv
bruddet.
med
cii
30 m.
skiferen
noe
mørkere
enn
kvartsknolter
tatt
sktfer
glimmer.
Mot
syd
og
viot
blir
o
i oyre.
sttkk.
(Ftg.
2).
Den
Sonen
med
brytbar
sktferen
mer
relstrokretningen
a danne
mose
og
rosk
at
seg
sota
pa
tuppen
et
nar
et
skifer
tyntspaltende.
furu
tvers
av
som
av
mellom
undersokt
at det
de
to
iiiele
soncn
er
otide
av
er
sktferen.
lett
Over-
a roske
sktfrigneten
et
sd
av.
Jeg
stykke
it.t.
De ubserviisoncr
indtkerer
blir
ca.
er
ni.
2,5
og
samt
a fjerne
i samme
groy
2 m bred
i sonen
ve:
steder
det
vanskeltg
Aremsneset
bare
Kvaliteten
er
granneieren
god
bruddet
bruddet
Steinindu-
1 cm.
Konklusjon:
og
to
ca.
har
her
pa
- 60
under
hgger
Det
skrotfjell
ligger
forholdsvis
50
riksyet
kvartsglirnniersicfer.
lagntngen.
fler
er
fra
Tonsberg
. 1),
mye
oruddet
ovre
pa
spaltes
overdekket
for
er
1 km
av A/S
Bruddet
tys
pa
bruddet
er
med
mektighet
kan
tvert
nedre
sktferen
spalteplan
drevet
kvartsknot
bruddene
det
Etn del
sma
brutt
mellom
Kvaliteten
er
ca.
10b.
blir
Det
ltgger
bruddet.
Åremsvannet.
det
en
og
andre
Det
ene
og
framtil
omtrent
drevet
Det
r en ganske
men
av
Årem,
enkelte
er
smainer
ujevn
orudd.
365
store
ut,
syciveststden
gard
mork
4 cm.
avdekket
er
kvartspyne
to
strom
syd,
Det
vil
til
en
sktfrigheten.
Sk1feren
har
fdr
av Åremsbekken
Det
pent
sum
helle
paralleit
stri.
Jarl
1,5
at det
er
set.
pa
som
gltmmer
derforDessuten
enkelt
Her
710,
pa
Sktferen
fra
sunen
blir
likevel
i bergarten,
Åremsnc
av
rner
0 0.
'
at hver
slik
av,
delt
in
rik
varierer
delen
2
feltspatuyne.
sa
Spaltetykkelse
Den
He1ter
med
lk,tn
som
v cre
giort
drtyverdtg
lokaltteter.
dens
er
Jeg
lengde.
veci
Stensdal
skifer
vit
derfor
anbefale
Fig.
Kvartsglinunerskift•r
ined
I
.
kv:irtsknollur.
l
Årcmsnestd.
j
Sydligstt•
iremsnest.d.
brudd.
Stibakken.
IV.
Dette
på
Vinteren
Donttli
fra
Oppdal
ut
skifer
her.
tatt
Enka
Kullgrens
har
år
senere
Fredrik
foretok
1939
761.
nr.
rapport
NGU
Sverdrup,
statsgeolog
og
760,
nr.
rapport
NGU
Skjerlie,
geolog
av
befart
tidligere
er
Forekomsten
kart.
Rambergs
kvartsitt
som
avtegnet
er
ikke
som
skiferfelt
et
er
ikke
tiden
for
er
Det
i de
og
pr9vedrift,
en
drift.
på
med
lia
man
må
ut
bryte
er
ove
, grunnet
brutt
er
Liggen
en
ea.
er
in
600
det
tatt
ligger
parti
(Fig.
ut
en
i den
åre
pent
et
ser
Skife
rens
e r
tnektighet
30
a.
mårk,
det
der
utenom
skifersonen,
iv
en
ni.
glimmerskifer.
sonen
er
det
3).
Omlag
350
mork
skifer
som
sydlige
Spredte
og
.
rdekke
granatforende
Innen
mån
er
Det
gneis.
ik
glimmer
har
mot
skiferen
grenser
NO,
mot
bruddene,
Ovenfor
og
tvnt.
spaltes
kan
Den
spalteplan.
da
driften
lys
er
Sktferen
side.
fra
skiferen
langs
går
sonen
at
vanskeliggjør
Dette
Ilestgrovheia.
under
inn
faller
og
slik
284/80,
er
fall
og
str9k
Sktferens
oppover.
bratt
ganske
skråner
som
i litt
opp
stykke
et
Ilestgrovheia
av
sydsiden
ligger
Bruddet
fram.
helt
(dårlig)
bilvei
er
Det
bruddet.
til
fram
dalen
Iler-
innoyer
7 km
eå.
det
er
Itensvik
ved
710
riksvei
Fra
del
in
i en
sktfer
brudt
stedvis
helt
seg
skiller
øvrige.
den
fra
av
åstligste,
Dette
sonen.
av
et
viser
blotninger
kvarts
av
innhold
hyt
r .
-t
4-$
'
6-kk
-e„;4•4
,
.
;",
‘, """/
"7.
Elg.
Brudd
det
som
hovedbruddet,
fra
lengde
3.
i Stibakken.
i linser
Snauheia.
V.
ved
lamsytk
ca.
300
steder.
forskjelltge
fire
pa
skutt
en
bar
det
TnE),
nr.
ranport
er
ger
ca.
tatt
ut
er
L;tt)
12-15
sk
mve
ut
brutt
ni i ostligste
og
oppsprukket
er
skiferen
foidet
7.1t) pa
riksve:
og
farve,
lengde
sk:fer
to ar
ci.
for
inntil
fer
er
Det
Thorki:dsen.
grahiaav
Skiferen
det
og
TO m ovenfor
kvartsghnumersk:fer,
sterkt
en
iiennom
veIen
befart
tidligere
er
Forekumsten
lier
den
men
tynt,
uren,
len.
VIl,AIml
sur)
sonen
av
40,
20
kvartsitt
og tyktspaltende
foldet
det
spaites
skjatrer
utlop
Orkdaisfiordens
av
i>1 nords:den
NGid
kan
del
Geitastrand
Vrai
sterkt
SV-Itge
- Ilembekjoten.
otirfjord
O
So:
Den
oppsprekrUng.
sterk
nor
og
smafolder
ay
odeleages
Skiferen
i NO.
erin
farve
morkere
Dtt
en
rr“).
285,
karakter.
ens
av
er
og
niyd.
sarnme
i det
ligger
to steder
dtsse
pa
Skiferen
et) m.
ca.
pa
hm,deforskjell
ni med
300
ca.
det
er
-skudd"
to nordligste
og
to sydligste
de
ca.
er
skifer
spaltbar
av
Nlektigheten
part:.
og utskutte
i det
observert
kun
er
og burgLtr,cn
overdekket
er
Sonen
roskede
prove-
det
er
og videre
rosking
en del
foretatt
det
er
m.o.h.,
av Snauhe:a,
toppen
for
NO
ktrken,
fra
5 km
og ca.
ktrke,
ut
renner
som
Lennaelyen
ay
syds:der:
pa
Bgger
Snaubeia
Tel
nr.
rapport
NGC:
Syerdrup,
statsgeolog
7r40,
nr.
rapport
NGli
Skjerlie,
geolog
av
befart
tidligere
er
Den
kart.
påll.Rambergs
Bensvik
for
syd
erinr.tegnet
som
kyartsittsonen
av
arm
sydligste
den
innenfor
sannsynligvis
ligger
Forekomsten
og
innst.:t.
er
at drtften
til
årsaken
yære
md
Dette
foldet.
og
oppsprukket
meget
er
part:er
og enkelte
arer,
og
smdt
er
odelegger
speshrlt
som
at det
man
ser
bruddene
kviirtsiinser
over.
jeynt
opptrer
og iinser
rer
kvarts
foldet
mer
sKI:t'ren
Og vestovr
noyeduruddet
Fra
av
statsgeologene
Syl'
vet
og elektrisitet
ttt
og tett
en
er
Sktferen
siden.
spalteplan.
boyde
Bruddets
7.0 m.
av
brud-
av Orkdaisfjorden.
nordstden
pent
med
rdrup
er
dei,
er
med
for
(3,5
tyktspaltende
inye
og innenuider
stikk
(F:g
1:nser
. 4).
av
- 5 cm)
: den
drnf:bol:tt.
og videre
vestlige
del
for
av
brud--
ket
for
er
gittnnotugaende
sont
bruddmor'tdet,
otenoto
skiferen
om
seg
ci uttate
vanskelig
r det
ovynik-kk
av
grunn
Pct
oppsprok-
Inye
tyktspaltende.
og
brilddet
tra
Oppsprukket
sktfer
Yorekomsten
yr
763,
i'horkMdsyn.
Sktenald.
NGU
den
nr.
rapport
inntil
buet
uu
60
lang.
tu
danne
til
kunne
2 in
brede),
gamle,
skifer.
gruame
Ut
dyrkot
gra
;tv
fra
i den
bruddet
i dette
oil
Det
ft,itt
ganske
1.t_H mon
-
syd
IIIL
nortiligt
i t.
tittger
e r av
Skiferen
siOen.
r
fra
og
tarve
Sicifcrvil
er
brudd
dette
er
1.)enne
det
for
det
Videre
Inot
brudd,
og
skrothaugyne
nord
300
Ic
kRn
nian
st
1
loddrett
motaite
;it
skiferyn
pd
stroket,
smal
for
dessuten
hicn:mot
hor
er
)rudd,
har
Produktet
skrothauger,
store
fro
t.tter
spalting
(under
(roskur
ir
svakt
men
grunnct
og
skif
endei
itt,
rOsk
en
igjengrodd
meste
Ca
tym
spalter
gruvd
ut
urutt
ortentert
olevnt
ht-rg;irtn-n.
svg
det
er
mitrK
Spaltcplanet
kloyvplan.
iggcndc
Fra
ca.
fra
oppsprukket.
sterkt.
Lett
Ilere
m
lys
er
I.)en
r
og
1 km
i Orkdalsfjor-
innerst
3).
OmLig
den
liggyr
liggi
sen
pruddet
forbt
tett
(se
terreng
.Dyn
AlmIten
mens
Sverdrup,
statsgeologene
belart
dessuten
kvartsittsoncn,
gardsvei
cii
c;1.
,
enn
karakter
;:v
gar
Almliyr,
som
dalside
i samme
og
t til Igo ru
sp,:nter
citt
vel
vært
tynt
og
takat
den
SKOGSVEI
•
A.44
0
/SKJENALD
,
,*
SKOGSVEI
BEKK
SKJÆRING
RØSK
VE!
100 m.
:
TEGNFORKLARING
TU7A DVRKET MARK
BLOTNINGER
bA
GAMLE
BRUDD
MELESTOKK
SKISSE
OVER
SKJENALDOMRÅDET,
tviLT
TEGN.
TRAC.
( viiiPEk
HOVEDKARTET )
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
H H
E H
Des -6B
KFR.
F
NR
887 - 05
KARTBLAD
(AMS)
- 10 -
tar
ujevne
spalteplan.
Nord
benket
er
og
for
masstv.
disse
Mut
urudd
ost
over
t dyrket
mark.
ser
man
fiellit
i dagen
f1ere
det
er
Sktferen
ut en
her
er
og oppover.
Ca.
skifer.
på
rn opp
s de
av
ket
for
ujevne
spa.teplan.
,X.Lang
sveien'not
( a.
fra
4 km
tti
er
Snt1Ifjord
Ved
som
Lengre
ogsa
denne,
6-700
tre
stedcr.
Skiferen
274
80.
og
fur
foidet
snakk
men
er
mark
00)
brythar
og
for
Dessuten
stroket.
dyrket
overdekket
Skienald
sterkt
sterkt
er
skogrik.
oppspruk-
det
ved
jevnt
ye:en
oppsprukket.
over
mot
80
er
gtkk
hele
i storre
og
småfoldet
Nydentor
Gjolme,
60.
bergarten
vannet
inIndre
p
er
er
fra
også
opp-
pene.
en
kvartsittiske
og den
ganske
lys
for
fra
bekkeskiLet.
beskrevet
tgjen
samme
er
tykt.
(Ramoergs
tidligere.
skiferhergart,
synbar.
er
det
en
det
foretatt
bekk
kvartsboller.
tjernet
gunsttg
ogsa
Den
70.
Bekken
er
bergarter.
jevnt
ca.
paral-
rosking
pa
virker
kommer
sktferen
spattetykkelse
fra
foldet
med
her.
foidet.
observasjoner
yirket
en
spalter
som
270
sktferen
det
bergartsgrensen
velen
vestl:gsty
det
ttl
renner
Oyntjellet
grad
stå.r
og
hekken
med
ikke
det
Ellers
tiden
det
lenge
bekken
er
over
Opp
Vaadaabekken
her
svds:denav
foldet
samme
sa
01)
I strokretntngen
Lop er
bruddflatene
og knoHer.
cr
100.
den
langs
er
(kartpl.
Den
75
Mdre
th opp
V:berc
men
fall
vestligste
(navnlose).
Pa
lenger
Gangasvatnet
ca.
og tyktspaltende
lelt
svartsarer
100.
skiferen
i bekkens
Vest
to taern
og
pa
toldet
tyktsoaltende
og
del
renner
strok
kval:teten
her
det
ikke
hvor
80„ 70.
fra
ves.
langs
60
Bekken
er
opp
på
ujevne.
av Chingasvatnet,
sydlige
bekken.
: bekkesk:Het
er
loddrett
skogsve:
tykkere
bratt,
dr
ioldet
ut i Vavatnets
kartutsititt).
kart)
gå1r en
Vaadaabckkl'n
kvartsIttskifer
(Sc
dalstde
N-S
foldet.
:nd.c
renner
ca.
renner
gradvis
ved
pa oststden
tyktspaitende,
og
som
(kb.
I yeiskjderingene
sprukket
er
a kunne
og en
bekken
ca.
tykk-
overdekket,
bruddflatene
sk:feren
Sktferen
vetkryss
kvartsitten
og
hekkedalen
tyntspaltende
mot
gradvis
det
20 in lengde
i bekken
Konklusjon:
er
ostre
ca.
spalter
500
Vestre
Vestuver
oppsprukket
hekken
ngen
steder.
skj(cring
sterkt
r kvartsitten
i strokrytn
straks
skutt
ene
grunnet
Hele
veien
take,
var
Ove r tyntspaltende.
sktfer
n
er
riksvei
(se
kartutsmtt).
Thorkildsen.
statsgeolog
av
belart
er
at
fortelle
stSr
feren
-
0,5
i
skiferparti
fra
111 ned.
som
loddrett
nesten
En
gjor
den
med
regne
dyrfor
mci
firmact
dagrjeltet
her
vil
at
den
skully
Dyt
hadde
ski-
Når
f3tt.
gripe
forvitringen
ikke
meteren
overste
kan
,
apne.
spaltene
av
sk,feren.
uearbeidelserl
fra
Nyhavita
mange
var
Ovnfjellet
sktfer
m.
50
ca.
vaare
Skiferindustri,
i Flatens
undyr
var
det
at
tyde
vel
Ylaten
problymyr
skapte
Dytte
er
i yt
Disponent
s
til
ut
ser
sonen
pa
Atektigheten
sonen.
langs
varierer
sprekketettheten
men
oppsprukket,
skiferen
er
lengde
bruddets
T hele
1 cm).
(ca.
tynt
spaltes
kan
Den
groykornet.
ganske
og
spalteplan
småruklete
litt
med
lys,
er
Skiferen
80/80.
6).
m
600
ca.
av
lengdy
iull
skifer
mye
ut
tatt
det
er
Iler
(Fig.
tidligere
er
Forekomsten
fram.
lagt
er
Elektrisitet
Ilundsvann
pyre
og
nedre
forM
bruddet
til
vet
det
er
710
Fra
Skifer.
Orkla
A, l
av
drevet
er
tidligery
som
skiferbrudd
et
det
01)
(kartpl.
Ovnfjellet
av
sydvest-siden
På
XI.
brukbar.
til
oppsprukket
seres
som
1111
gi
å kunne
ndre
for
er
"N,
,
Y,"‘:
••1"-----_-".c----••••k"'"F
—
'
,-
.-::.---:---iirS,
--
.
-
—
11
-1
•.-6"-:;,,,,a,,
--.,
. _
j
.- • " ,
.
— •"~„-,,
. frmr.”.
--
'- -4ers—
_
_ .._
.11.
,
Efg.
Vestlige
parti
sterkt
karakteri-
grunn
av denne
og
plater
store
brudd
Orkla's
1;od.
it,
..
i A/E
Skifyren
Konklusjon:
av
braddet
t1
0.
A
1. Orkla
Skityr,
Ovnfjellet.
- 12 -
det
for
skifer.
Partiet
men
oppsprukket,
lite
virker
tak-
småfoldet.
er
t.
Fig.
Ovnfjellet.
kvartsittskifer
Yoldet
ut en del
tatt
er det
780 m.o.h.
ca.
av Oynfjellet
toppen
Sydvest
7).
(Fig,
foldet
skiferen
er
Dessuten
mengde.
i varierende
hele
over
igjen
går
linser
og
Kvartsarer
karakter.
vekslende
av
skifer
farer
01.0.h.
698
- fjelltoppen
m.o.h.
833
topp
- Ovnfjellets
Kvaaleseter
trekanten
innen
Området
Kvaaleseter
Ved
det
15-20m
bred
tykkelse
ug den
er
ikke
560
ut til
å ha
Den
virker
betydning.
av
foldet
ser
soneR
Denne
skifersone.
er
m.o.h.
ca.
I bekken
fjellet.
fra
ned
bekk
en
kommer
en
spalte-
gunstig
Iite
også
en
det
oppspruk-
ket.
er
Det
foldet.
Både
ovenfor
kun
i bekken
er
nedenfor
og
er
sontil
synlig.
Og
tyktspaltende
skiteren
bor
Partiet
underspkes
nærmere.
Mellom
ligger
det
et
skiferen
arten
som
inprkere
Mellom
tjern.
men
overdekket,
bruddet
dette
tjernet
blotniuger
i spredte
i bruddet,
og
Og
lit'rsvann
Ovre
dog
noe
iner
til
A, 1 Orkla
og
bruddet
foldet.
er
den
observeres
Pci
Skifer
det
for
rneste
tyntspaltende
samme
sydsiden
det
av
tjernet
er
berg-
tykkbenket.
Bruddnivaet
kan
fçlgts
vestover
fra
tjernet
mot
Ovre
Lers-
- 13 -
vann.
Hele
årer.
Sonens
granitt.
veien
På
sydsiden
man
bergarten
tykkelse
280
skiferen
bredde
Folger
går
er
er
ca.
200
er
det
en
bekken
over
fra
fra
varierer
og
småfoldet
en
m.
og forer
Pci nordsiden
foldet
mot
er
for
til
mye
og
den
mork
ned
glimmerskifer
bergarten
kvartslinser
grenser
og glimmerrik
Grondalsfjellet
mork
små
mot
gneis-
skifer.
midten
av Grondalsvannet
kvartsittskifer.
foldet
og delvis
Spalte-
sterkt
oppsprukket.
1100.
I bekken
skiferen
er
det
fri
for
foldet.
På
for
en
skifersone
av
og årer.
Den
kvartsknoller
begge
fra
sider
til
av
er
dette
vann
er
skiferen
det
for
det
Veien
skjærer
lag
fra
en
kaledonider
er
av
med
omgivelser
vest
for
er
og innen
Åremsneset
er
utløpet
plan
skifer
oppsprukket.
videre
mot
Qst.
og tyktspaltende.
og langs
av
naermere
sydsiden
bekken
fra
undersokelse
f
rjcieict
Den
ved
er
av
Nedre
LersLers-
av den
orntalte
med
vekslende
Storoddan
uren
vi anbefale
observert
en orienterende
og
foldet,
som
i enkelte
(De
innenfor
store
bor
sonen
undersokes
videre
i bekken
på
de
av
om-
sentrale
Rambergs
Videre
brudd
ligger
kart
er
er
gamle
med
ett
unntak,
kvartsittsoneM.
e r det
i syd
i hele
undersokelser
som
over
snitt.
gamle
undersokelser
den
kart
bergartssoner
studert.
våre
skiferundersokelse
geologiske
undersøkt
Lensvik,
Etter
Den
til
De
bruddfelt
vil
en
H.Rambergs
kvartsitt
området
mye
folges
foldet
Lersvann
med
av Grondalsvannene,
foretatt
som
ene
bergarten
kvarts3ttsone.
inntegnet
fra
kan
strandkanten,
bergart.
anbefale
i Trondelag.
og vestover
m fra
er
OG KONKLUSJON.
dekkes
Stibakken,
ikke
ostenfor
80,80.
Det
som
heller
Vcd
100
m mektighet,
sonen
og Ovre
Kyrks<eterora
SAMMENDRAG
Sonen
er
og vannet
ca.
15-20
virker
foldet.
ostligste
gjennom
av gnels.
rådet
ca.
en gronnsteinslignende
nord
vannet,
Denne
partiet
mye
vil
Grondalsvann
ostligste
cm.
vannet
for
Jeg
sone
det
2,5
Mellom
vannet
midtre
Nord
imidlertid
Spaltetykkelse
mellom
renner
kun
at det
sin
av
forbi
i sonen
kan
være
lengde.
to
fra
Åremsneset
brukbar
Innen
det
15 m mektige
Kvaaleseter
(lok.
skifer
sydlige
soner.
XIII
.
vecilagte
vann
av
(Lok.
bruddsonen
kart).
XV
Den
på
vedlagte
andre
sonen
kart).
er
nord
for
det
Denne
er
sannsynligv
Geolog
i sk avdeling
i Ovnfjellet.
Harald
Hatling
tekn.ass.
ost.1
gste
Grondals-
s en
fortsettelse
- 15 -
LITTERATURFORTEGNELSE.
Skjerlie,
Rapport
Sverdrup,
Thor
L.
Rapport
Sverdrup,
Thor
L.
Thor
L.
Thorkildsen,
Chr.
nr.
nr.
(1964).
Rapport
D.
760 i NGU's
Rapport
fra
helle-
og skiferforekomst
Bergarkiv.
av skiferfelt
befaring
ved
Skje-
i Orkanger.
(1964).
Rapport
Sverdrup,
nr.
(1961).
naldhaug
av Lensvik
Befaring
(1958).
J.
Finn
nr.
763 i NGU's
Ad
Bergarkiv.
ved Stibakken.
Skiferforekomst
761 i NGU's
Bergarkiv.
i Orkdal-området.
Skiferunderscpke1ser
765 i NGU's
(1964-66).
og Sqsr-Trøndelag.
Rapport
Bergarkiv.
fra
skiferbefaringer
i Nord-
•
liPs
-
Irr:P
\-,
—
I: I,
IK ,
I' 8;)7 ‘S
,s1/4.4
.1‘ti
u
(
--::::
N....._
\
)
ÆJ
\\\
ta
faa
•••
-
ft(%ici,f)
i(s44144-0en,
64
(est)
o
Ci)
91
68
»
sJ
G.
~Willa_
•
•
To
•
•
•
2f
•
•••
am:
•
•
1.‘
fl
fl
5
I.
fl
fl
-
•
0
.
G.
Norges GeologiskeUnderzekelse
ergar ivet
Rapport nr.:6f0
TEGNFORKLARING:
Antatt fortep av skifersone.
Befaringsrute.
brytbar
Strøk og fall.
1:50000
OVNFJELLSOMRÅDET
Svakt foldet skifer.
Rett,mutig
01
MRLESTOKK
skifer
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
OBS.
H.H
TEGN
H.H.
TRAC
IP
FEB
1969
KFR.
TEGNING
NR
887- 01
KARIBLAD
NR
1521 IV
Lidmerephed
end printed
by HYGA OFFSET.1T0.0d ohveim
9° 30'
9000'
•
Beia n
Geological
Map of the
Central
Caledonides,
by Hans
TRÖNDELAG,
Fasenhe,
akvgg
NORWAY
Mafn es
ely,denes
__ ..c.....„.--.-:
::::se\"A\L
-,
-..,
Gorten
Rarnberg
ø
r
-
I
5 Km
:lorges GeologiskeUndersekelse
=
,
--M
liteivik
5
Low
sediments
metamorph.
Trondheim
Schist
green
Bergarkivet
schist,
•
in
Biotite
schist,
ond/or
hornbl.,
nr.:4oj-0/
Rapport
muscovite.
often
4
with
X^
Skiferbrudd
veins
I-XIV
cornmon.
„
/./
evt. Nevebrudd
Ha m båranese t
C=.
Skoryolne1
/
)
TEKSTREFERANSE
Tegnforklaring
>ert skiferundersekelsen
ond/or
•
i
gneissic
schist
flogstone
in
toward
the
the
south,
ø „l •
/
-rjs
Inclined
/
schistosity.
Elongation
especially
rich
in
of mineral
groins.
nnWohns
buktn
•
,
gneiss,
probably
Plunging
anticline.
Amphibolite,
sedirnentogeneous
as well
Plunging
syncline.
*Z3
as magrnatogeneous.
V>'
-G-
Mylonite
(Restey
and
Horizontal
Undifferentiated
==
Coarse-grained
granitic
Fault.
gneiss.
-
-
Uncertoin
dolerite.
Porphyroblastic
0
%
structure.
I
s
I
s
ø
Alluvium.
,•
,....,
...- //
-r,
Ii.
0
.
09
4
..,
i,
,
,`
- ,
-
Hemnskjel
-/j
i g,f
'''
•
-• i
leg
.
,
)).a‘
..-:--5.:‘;------.;;
--
0G.
-r
)
-
.
s
e
•
s
, •
.
00
i
Tyskay
,r
„‹
I
‘e.
ø
5
-../ .
•
S
4.g
.
i
g
•
Yi
ø
i
L sanes
#
ø
•
s
ed.
i
.
-
i
s
•
i
.
ii,
i
•
i
I
i
•
•
g
,
,
s
•
se
,,,
i
f
i
,
•
•
•
4.7
ø
Tynsey
4,
Mageroy
0
t:t
,i
cC
Kroknes
P
-
i
I,t)
s0.
...k.
/•
s ,
9
I
.
I
t I- ,,
°,9 j"
..›--
i
1.#.
--
, evs,i51‘I ewo
,y,.,
Kedands•-r
t
/
ø ø
St0k crune 4A:
0i)
N-Ne‘ns,iocl
...,_.....„
../-..,•
r/II
•
•
•-r.
•
ø
'
s
•
/
,i'l
/-
4.
-
1Ik
•
.
•
ø
ø •i
.•
i8 i i
e
s
•
ø
.
•
ø
e
•
„
i
g
,
I
/
s
•
•
i
i
i
I
i
•
•....
)13: .-41.3
.
i
-44,
.-te•
•
_r
r
•••.i
.f
r
f
ceter
V.
,,e".
f
f
Hes
y ..1 ./.
4/.#
s i
\L
I
r
..r
-r !
!
.,
r
r
r
,
:
•
g
g
..!
i
ø
.r
,
•
i
i
•
#•
Y•
•
ø ø
ø ø
/
gY ,
•
Aa.
•
i
i
•
I
s
i
i
•
,4,0
1
,
•
i
:
•
•
ø
•
S.#
i i
ir
•
•
i
###
g
•
i
i
#
i
•
_
• ø
i
i
##
I
,
.
•
s
•
•
•
•
Esskneset
Æ
.J-
rii3
_./
./
„.,--
*
i
,,,
i
itt
i
y
--1,--
.-
1,..0
art
_20 -
4,4
-
-
-/-
/
- --%-zr
--
-
-,-
•
k1
vateet
0
# •
‘
ø
•
XSS
ø
Bi
rk di
g
t
:,
•
•
a
Y
•
a
•
(:)
Storoaden
g
i
#
i
i
ii
i
ei
i
•
• •
_
, e s
_
• i
• ø .
/
..)Cr
sx
r
x ...-- z
„- ...‘;' "r
-4•"(‘
..1.
i . ,
s
ø
•
.
s
•
s
i
XV
ø
•
s
i
.
.
'-.
,
s
s
I
i
.
\- \-' shorild
.„
-,
\.),
5
._i_f
`-`
S
• 2
i
s
/<
i
I
.
i
•g S
,
i
st•
.„
a
. /a
-I ),
z
/
/
9
I
_..,
-I x r
/
jr
,
:
:
Berclat ,
ø
"
schists.
..
i
.
„.„,_
s •
64_
r
•
•
gneiss.
s
s
i'
64.
•
s
.
•
s
,
'
,
,
.
•
,
•
•
• 5/ tt
i
.
,,,,
/
r
r
i
:
.1"
r /r
x
...r
f i
r
5 ,
./.
e
kgb
x
y
z r
r
-
r z
i
r
!
11,
t
y
Jr
_r
J"
i
f
i
V
-r
r
7-,-
..f
,
z
d-
/C
-I-
f
-
x
y
..1"
,
,
r
-
..-.
r
r
- r -/- .t- ,
_4...
-,-,-
- --- --
1,4,
A• ,å,
Il•
r
! y
!
r
r
/
.I7
r
y
d-
-r
z
r
.>"
0.5....r.Spronget
-_._.- ,
-
_,. ,L,,,,,.y
-,
1.1e Furen
../-
r
:
r
r
33°11/J-r r
o
9° oo'
./
Xe
9
.4>V1
0
y
r-
r
r r_
,-:f
f
y
. r
z
f r f y
f
ff
, ,:'f
y J- ./- , rf
y..fiff'f
f f
,.'r
f
r
f
f f
<,&
•-.
`-• t\
L
„ry
„,...1- r
,'r
r r
i
il
..,-•
./
1--------________...-"-__
i
9030/
di-
.-:2-
/-
r
7717
r
f
r
f
f
r
X
X
f
f
r
/
j
r
r
r
f
r
J y
_f f
y
y
y.
y
y y
yr
r
f
f
J y
x
f r
f
f
/f
fy
f-fyyfy_Iff
r y
yz
- J
Xrf ffi. fff -fr
„J:Tyr iff,' /-fir: fi:1" ffff fff-rffff-rffiff/X yff.frf:j. ry-"r‘i
f J r
y f f
..zi-2/yir fjy:r f
r y
y
f
z f
y
y
..r y
f
r
r
y
r
J
f
y
f
X f
y
yf
-f
f
-r
fx-ff
-1-
/
r
f
j"
f
f
f
X
f
f
-I-
f
fy
f
f
f
f
fy
ff
X
f
f
;
J.
i
.1l
y
f
f
z
1. f
x f
f
f
f
'.
f
i
-ri
'i
if
.
.
f
,r y
-
f
r
r
ff
r
r
y
x
f
///z7.
Xf Xf xf
x
f
ff
df,
f
y
f
y f
iffyx
r f
iffiritif
\
z
y
f
r
y
z
r
_, z
f
z
f
r
f
.1" J"
zi. ff
z-
f
f
f
f
f
/
-r
-,
y-
fr
r
f
-r
zx --;
ff
r
z
f
f
.rj rs zfry,
-ry-
iyr
z
.
r
1
..r.ff-rif-/-
f
y
f
y
-rf
'"/
f
y
-/-
r-- •c,
y-----
'''
f
f
.1-
X
Y
f
X
Y
-r f
r r
f
.r
r
f
f
i f
zy z z
...ifffff fy xyy zfrd:r
/-
f
s-f-rffyy;,/
f
r fr r fr jj
jf f f
.., y' f..'
_c_fr:I...1_,
jri fj.J /
.f z.
f f
r
f _, f
...y Y i
,
y
-i-f z f
z _ri.„-r-ry,-ir=c-
X
../ ri.ify ,:ry :r..frxx-f fr,-rxx ifr,f/:://
f
-fyy
Y
r
y
X
Y
_fx
i
yf
f
r.
r
yf
i
f
`11
‘. -
I
yff
i
-•f•:y
fif
ff
.f
-I
fyii.X.ffx.ljx...1.ffx-rrilf firjy;r.
/ f
LrL
1-\jiff
J
s,,
f
/
I:j:f
1
,
i jtiffjyy_ftxcifil
\..• .- :
yx
f_f ff
-I. fj
f
i
/
Yy ,' ..:.- .•
f 1s .: . .•:
r
- f
f
fj,',I,0'::
ff__'-:-./...
-
.
,.
,.
y
-r
i f
i'y
f
f
1-1
•
',?r,,,..-
f
r
f
y
„ff
j.
Cry
z
if
„:"
ryf _rfx
J:r
-r"-rsNz"--r\f
' .., y
f
r z
-, r
y
y
y
-r- x r y
f
r y y
y
r
•
-/ff
Tr/
"1- -;
f
_f
r
ff
J-
.
y
y
-ry
f
" j_fj zff
r
r
„-rd,
Y
J
ff
y
Gongas
yff
J
21-r
y
7717
>al
"
-rff
.f
y
5.
IX
,-
f
ff
111;j"
crrsO
-1-
f
if
J"
xyz
y
.<1.0
ø
ø
XIII
rtri-i
r „•••
ze.
!
Orkanger°
#
7,5.-C:.
--
Y
thomshavn
r
ry
Ixjf.
Z
zrf
z
zyd.
Y Y
Y
fff
z
y
.i.;••‘")
Skole
77
y-#
,rj,f,
‹c‘b
r-1;firrrt:111:1
z
Kvstskeeret
-r
r
-r
r
tc:+
Nebben
‘416.‘io\nek
r
7777
r
benvo:
_,-pr
f
1
/
s'
o
o
30
r
-'-...•
.1
0
/
...- .>"-I" r
0
r
f
A#
-i--- ,---
x
--/-
-
...-. -7-.-
--
_,
50 Km
10.
oLO
Klomstein
Geitastrond
,
.,9„../
.„2.
..,-""-. /
-," ..1
40o0
P• Haugnes
.r
-r /
-9
XV
,„-
,
Q4i
VI
!
r
„;1/2/
.0- -.;
r
-,-
51
lity-;
xi
J
/
l'
Ituts•n
j
f
z
------:.--"---/
Kioren
On
r
vateel
r
00 ned
pQ
7
rif
te4
r
o°0
f
Jt
S'44
-r
r
Y
rz
...- z
r
r
r
f
-s-
z
r r
4)
o
.f
J,
f x, ,
x
r
y
d
z!
r
X
FA>
r...
f
TRONDHEIM
r
0 0
00
00
r
..r
X
"-/fl
r
00
x
f
r
i
/
z
r
/
J-
f
y
r
oci0
x
(
I.
r
r
z_z
J",
.4%‘i-
r
.1"
63.
X f
./. z
i
AR
L':
x
-r
.
..." - _,
„4,,,
I
r
)(
0
./- X z
r
I
I
...,-to
fit
I
.44)
/(
z
5
a
z
y
f
Gyhtnend
j
.1
/
,
X
,
/
f f
! y
f
z
r-
..,
1.,,N
r
.1
trY
ii
.1,0 ,K.
•
i
, 0-
i
ø /
ø
•
ø
•
•
•
f
i
f
f
z
r
øir
ie-
•
_ ...), i
s i
ta•
• ø • i
s i
• i_l_
# ø
5,),
• , ,...,” , i
-)C.1.--e...
.....,_;.• . •
•
• •
•
...•-g s
s
•
7
/
s.
s
..,-
z zr
z y -/
/../
5.?,
......»‘.''C.--"-....-.::
-r.
'-'
i
e
is-Y11-; f
r -r
r
s
I .
az r
J"
J-tir
f f
..K
r
ø
/ r
f
f
..,- .-'"
s..)-"
i ø
f
.r
#.
.
• 0...1,
x
t`27
-,
.r
f
_, y r f
y
r
f
• s
• s-e:
r
f
, i :
,
r
f
J- -1f
s
f
r
/
g• .,•"
I
f r
z- J
• • • Id•
i
•
i
s
Ingdalen
.1
:
r
•
s
s
i
•
r
1,
/
il
i
k1Usbeft)
r
5 5
ø
Vo(tasonden
f f.
e f
';
f
ut
r
r
•
•
••
g XSS1
i s dis
ie 1<bvsi
• i
• ,
g s
#41V, d
i isi
• i
f
i-
i
•
z-rxr
f
:
•
f
f
/
_#
#
•
øier
f
I,
I- f
r
f y
f •
?„-
i nr.
i :
•
f
f
f
ø
i
)C.
e
i 4,
ø
i
<
•
.
•
g
i
i
f
z Y
x
/
f f i f //
ir
f J. f
y i
f f
f J
i
z
z
y f z
f f J
f
ø
IC?.
‘
s
Seilles
14.
1
:
--;- ."1.
i I
. • • 'S'
•
.Sj....s
• i
er
• i
•
i s
Itialr.
ø.•,,•,-•
•
.
•
,
J
f
S
--t-
#
i
•• ,•
g •
g
•
r
f
f
f
f
,Aei
.-.1-
/
f
-r-
f
ø -1.
f
i
f
5
,...
iir:::itt:IS:
f
f
r
.r
X
f
r
k r
<,
0ø
btongs
5
r
..,-- --
Serlotneset
r y
f
r
, f f
,
tangvik
' f r ''' r
l f / / /
f '
r f
.1
f r r/ f"f
r
f .1 f
J -I
x
f
.r
_/- J/-
f
4.01,
fr•
yi
30'
f
/
f
:
63
p,
f
-,25
tt'
f
-
‹(‘
-L..
.i..-1._
#...
s
wenost•O
f
.
"
.z
Stordir
r
r
J-
7
So gha
„.
-r
Y
ye,
/
J-
ft.
12›
i
"
ifyf
..r f
i
-r
z
4 V:'
° °'
t
„-
y
z
_r
Lensvik
0*
00
n‘• 0
t -,
.._,
-
_r
/
-r.
--_
i
-r
r
•
i•
#4„, €0
I
Undifferen,iared
•
•
...--"-
•
0
/<
'‘
4
,
-,
k
.
1.!.3 -^<1/4-4
./. ji
••
-,
Ithi 7
i
I"
; o
ø
..._
•
•
ø
- i
ø ,
i s •i • i
ø i •
i i
• i
• s
- • • i
„
i
i
•
• ,
• i
g s ø
• ø
i ø
•
s øi1. •
ø
r
.
s
s •
•
.
•
••
• , s
i
- . s
g i .
• i
i si i •
. s
•
s
- ø
•
. s •
i •
. g
i . •• e
ce . si ae ..-r Se i
•
ø
,c,
s
• s i s• • i s
• ,
ø
to
• to,
i
i i
e
ø
•
• •
s i ...-•
I ....4,0
_ '• ø
1..„....ød.<
:
, i
di
i
i i• •
I
•
ø
i
i
ø
10*
Trondheim
i
ii
Y
•
ø
ø .
ø
ø
ø
•
y
d-
..)_r .Y.
./-j-
z
•
X
r
.1".,- /
"
•
Y,
•
s
fl
..••••
8
e) • ø
f
J" r
V2hb
--•
•
•
J- d-
Ort9,4,
•
•
i
•h I i i ii .8 ,,,,,,
#####
•
, . s :
•
).•
SAt
a
5Non
nurn
M.
i
e
#
•
.5
...---".
........--
o a 00"
0 000 0
•
#
:
i • sg g
ø
8
......-
,7
:,... c:" K er ristac
8."<r> , < ..i
, i i
...y
..%
° ° f tordalsora
I
ø
:f C t
Q.
• n
i
I
„. i
•
ø
.1„,t ,,,
i
S
•
•
•
Stokken
i
•
•
\
-
,
•
• , /-) •' •
###
i g
,,
r
##
i
" '
/-
ø
.0•
135 Ltt
I
•
r
r
/
S
x y
‘-teons
. '.
•
, 47/
je
s
ø
sig
#ge is :«
'
.-k"
•
i
I
i
•
s
.
•
•
... '---
•
rn
suss,
.r
o
Q.
r
:
# :
Vdges k
•
•
i
eI........::-I- j,
/
F ../- ..s..•
((‘.
I-
.
o
0
"
tn
u
z
..
i
59
Oter!
j
,
JE
Klu bbal el I
Y
-6-r x
Stavnes
i
;.•---
Aremsnes•t
o
Kj.
Röstdy
•
i
„s•-•
e--
0
Gronnrn gen
•
i
g
ø
,
s
•
5 (.,
I
se :
i •
-ff
.,551.:effircuserk
•
•
to
t,
ti
•
•
a
,
•
5,--f--
si
fd,1"00
f(
s
er--
g
•
00
Miones
•
•
,
••
a
r„
ss
I
si iniejt
f
I
i i
f/
-,...
Ytteroy
i
'.
a
a
•
i
s
e
ø ...i-
a 0
13
Otnes
s
' •
Fugtoy
•
i•
•
•
s
1. g
•
•
I
,
s
•
,
,
•
•
•
I i
i
i
.
r
i
g
•
s
ø
i
I
#
i
i
I , i
.e.
S
.
iii,.
I i
I
•
(<.;'
Ds
ø
i
.
•
•0
•
,
Ro rnsw,
si ,...
•
N.
ø
•
ø
i
•
1
,63°
,:plifV.'
tu.
s
.
/'f
.5
• •
s i
i
If
•
• .
'
,,,,
r,' ->•_-#
a
s „
2'
••••„4-
t'''
•
i
.5./
0
e
.
C>
/ ''
-.
.\
P
/
0<0 i
..., / ." _
_-_:"..-_--.
-.-:---,
9.'
4S
,4‘
---/„,...,„
J•
a•
Kellg
i
1.5
•
\
4
R
0‹
•
..1\'‘"?
issg
4
...".5:-' r ,, ,- ....-.....mt:
..
-
,
.\.«\
,
/
/
0
r‘oN
,
-, -,
/
lern'sng
4
.
•
a i
•• I
lr e *
•i
s
/
' -- -/ „:-F.5;---- ..- -'
ø
\\
rother
and
,
\
.
....,,, ......;.'e;>_f='' / :"..C.
"2,,
---/:.:'''''.
\I\
&
Meta-diabase
Trcethi. fr
S
*
gneiss,
0 0
0
//
// *
*
boundary.
hornogeneous.
0
//
/
/ /
gneits,
»
axb.
type.
Dioritic
•
7.1Z'r
r
_r
.--5.-,5,,,
»„; :„.. '
Byst, ng h I _.d.
\„,,
» //
•
I
•
gl
S
S
a i• #
•
•
.
...
O
r
,
r
axis.
gneiss.
hornageneous
Agdenes
synclinal
Horizontal
Fold
Rather
!...
g',.
.,-
"9
Srvertstik
gneiss.
Hornblende-bearing
di Steternes
Nprei(,
anis.
Hernnskjel)
-X-
•
•••
amidinal
49
i
S •
on
e
•
Gunnarey
sedimentogeneous.
,
ø
-40,
ø
/\
s
0
Hornblende-rich
.
-
•
e
,
fal•
81arn py
muscovite.
. gg
•
•
•.
•
...1.-
•
i
,
55.•
Gneiss
•
•
g
•••
,
-"ja.
•
•
ss
Grasken
north.
•
, i
•
Galgeneset
Quartzitic-arkosic
i
.
1r
. g
- •
••
•
•
a
S
•
•
- i
schistosity.
.
i
Årsotneset
N.G.U. 1969,0 GVEIN.
skam.
•
i
. as •
s
,
, )4.fa •
Owdkken
.
Stav
Horizontol
Marble
i
•
•
•
. ' •
' :
•
5
„
garnet
pegrnotite
ç.
s
•
•
, :
a
S' ,
•
, :
I
•
- ,
•
• .
S ••
•
i
.
a
•
ø
#
S
.
..)--•
•
i
/„ „ /
•
i
• i
ar
/
•
•
•
ø
•
g
•
i
•
•
5•W
L'Me
„".
area.
rich
/
s
.---.2‘ • ,
„ /./
Devonion
•
Hysneset
I
i
i
•
•
s
e •
•
ø
s
ø
•
••
ø e
4
‘,5>
, . :
•
•
•--
t-,
f
x
-J.,
r:
,-5.,
..,
„
f
yf ..1:::'
:
j....2. '-'
,-..
--, ,-- „
,,
s
,s
Sorte
Ski/er-
brudd har nel
pitt amselige
diPtC11.5)071CT.
Rift om bølgeskiferenfra Stjørdal
tjordal ha? gathle tradisjoner i
skiferproduksjon.
Nfrn det er nok
ukjent for de fleste at Man innen
kommuneos grenskr har skiferbrudd
som
årlig
produserer
omkring
20 000 kvadratmeter
skiferheller. og
at hele 93 plosent av modukspinen
går til eksport,
hovedsakellg
til
Tyskland, Sverige og Beigli. Bak
dettt står Ivar Leikvolls
skiferbrudd i Sorte og Elvran i tårike. I
dag finnes store byggverk i Bonn,
Bielefeld, Hannover
og •Hamhurg
med fasader prydet med grabla skiferslein fra Sorte Skiferbrudd
og
gulv med blåsvart skifer fra bruddet i Elvran.
Illeraverks
-
hlytt
4 69
det
alt
byggverk
annet
kan
museer
nevnes
Hamburg.
som
at
at
vinnes.
Nlåten
brudd
ovanlig.
kan
sager
man
svært
med
at. 99 prosent
tas ut blir
nevnes
og
far
ner
en
Fransat-
sted.
ved
sprengning
svinnprosent
Det
opp
Eivran.
For
knyuet
til
er
eneste
stedet
,fl•
denne
type
Si)111 oftest
men i
man
Leikvoll
tas ut
seg
blir
Sorte
ned
ommaten
svinn.
man
skifer.
noi
reg-
14' ilt
som
mens
regne
man
zned
40—.50
en
pro-
sent.
starter
skiferen
tidligere
I'a den
pa melidm
bolge-
(of, Ivar
lite
brukbar
te er skiferens
det
ut.
i
en meiode
i Bergverks-Nytt.
grabla
skifer
sprengt
stårste
ved
talt
den
overflate.
landet
de
lagene.
blant
I V-stasjonea
samme
formede
forteller
statlige
in.
av
særmerker
fra-Sur
ugså
og
Ellers
skiferen
ren
et
i I lamburg
storbygg
Det
seg
Bondespost-bygget
og radio-
baptistkirke
lantics
er det
dreier
i Bonn.
BieIefeld
i
vesentlige
det
ot-
pa er
skife-
var
i
1940
den
er
drift
det
arlig
i skifer-
ter
skifer
Ivar
hadde
Skiferb.rudd;
i Elvran,
som
cr
han
i
vært
anlegg
;-tre
hv.or det
i sommerhalvaret
omkring
Leikvoll
oduksjonen
i i'innmark
bruddet
skifer-
tid
Voss
i Friarfjorden
Ved
at
skiferp
ar.
bare
utvinnes
1 000 kvadratmeblasvart
i farven.
29
Denne er også meget populær og
går vesentlig til gulv.
Leikvolls skiferindustri
er i dag
en sikker arbeidsplass som i vinterhalvåret gir arbeid til åtte mann og
noen flere i sommerhalvåret.
FORSTENEDE
BØLGESLAGMERKER
Det var først i 1963 at Ivar Leikvoll fikk leie Sorte skiferbrudd.
Her var det allerede så tidlig som i
1880 virksomhet. Det var da Sivert
Sorte eller «Stein-Sivert» som han
også ble kalt, som sto for driften.
Produksjonen var naturlig nok ikke
så omfattende som i dag. I det alt
vesentlige var det taksteinproduksjon som pågikk den gang.
— Skifer har vanligvis slett over-
flate, hvorfor bølget i Sorte?
Tegningene i skiferen er de
samme som man finner i finsanden
langs sjokanten. Det er forstenede
bølgeslagmerker
fra den tld sjøen
gikk her. Et bevis for dette er de
mange fossilene som med jevne mellomrom blir funnet mellom skiferlagene. Blant annet er det funnet
fossil av en '.'s meter lang blekksprut og geologiske undersøkelser
har vist at den er millioner av år
gammel. Fossilet finnes i dag på
museum
i Trondheim,
forteller
Leikvoll.
STOR SUKSESS I TYSKLAND
Kan den store cksporten
at -Bolgeskiferem.
fra Sorte
har slått an i Norge?
bety
ikke
Foreløpig er nok dette tilfelle,
sier Leikvoll, som understreker
at
årsaken til skiferers popularitet
i
utlandet nettopp skyldes dens bølgeformede overflate. Utlendingene har
oppdaget hvilken spesiell effekt den
gir fasadene.
Det er ingen grunn til å klage
på etterspørselen?
Nei, heldigvis. I fjor sommer
greidde vi ikke å produsere nok.
Transporten
foregår med trailere
som sist sommer f.eks. gjorde en tur
til Tyskland
hver fjortende dag.
Trailersjåforene
kunne fortelle at de
stadig så flere og flere bygninger,
store og små som hadde fasader av
«bølgeskifer» fra Stjørdal, og hyggelig er det sier Leikvoll.
5000 KVM TIL
MUSEUM I BONN
De største leveransene har vi
hittil hatt til Tyskland. For tiden
har vi produksjon av fasadeheller
til et av televerkets bygg i Tyskland, en leveranse på 2 000 kvadratmeter. Vi er nettopp ferdig med leveransene av 3 400 kvm til Bundesposts nybygg i Bielefeld. For et par
tre år sider, leverte vi hele 5 000
kvm fasarkskifer
og gulvskifer til
et nytt museum i Bonn. Leikvoll kan
fremvise farvebilder av en del av de
bygninger som er prydet med skifer
fra Sorte og at byggherren og skiferleverandøren
kan være fornøyd
med resultatet er det ingen tvil om.
BARE SKJÆRING I SORTE
frar Leikroll
riser frem et
rksemplar nv
den meget
f7tterspurte
abølgeskiferen)
fra Sorte.
rbølgeskiferen,
afl€
Bergverks-Nytt
4169
Utvinningsmetoden
i Sorte og
Elvran
skiferbrudd
avviker
som
nevnt fra andre brudd. I stedet for
å sprenge ut fjellet, skjamer man
seg ned i skiferlagene. Sagene som
benyttes er av samme type som de
som benyttes på byggeplassene til
finskjaming av skiferen. Man skjærer ut store flater som er 14 centimeter tykke, disse slåes los og deles. Med denne utvinningsmetoden
unngår man også den store svinn-•
prosenten som man får ved sprengning. Leikvoll opererer med et svinn
på. 10 prosent.
STORE FOREKOMSTER
Det er ikke foretatt noen undersøkelse om hvor store skiferfore-
31
Skifernæringien
Alta inn i merindustrialiserform
te er?
Alta Sktferbrudd
Som
nevnt
i forrige
skiferdriverne
i
dustriselskap.
som
A,S
Industriell
ningen
side
dannet
har
Alta
at
man
får
er forsøksdrift
ell
basis
med
En
avtale
navnet
Skiferbrudds
en
langsiktig
med
det
nye
pa
varig
skapet
far
kroner,
en aksjekapital
fordelt
Under
på 21 aksjer.
de
mente
første
en at det
starte
opp
Dette
lot
seg
nye selskapet
straks
imidlertid
ta
Imidlertid
til
vanskelig
med
skapte
dette
til
et annet
ikke
bevilge
penger
til
et
i Sorte
at
og
til
frem
snittlig
i dag
drevet
vil
kvm,
eller
I littil
.11/ meter
har
finne
velegnet
ned
starte
fra
Leikvoll
man
og man
toppen
understreker
beller
ikke
lonnsom
dybdemalinger,
rene
at
pere
enn
tyder
skiferlagene
klart
gjort
på
motsatt
også
det
Med
side
den
etter
skulle
en
ay
noen
på
det
dy-
dreved
Alt
kvoten
er
Staten
vil
regler
sikte
Tredje
punkt
spurte
ansvar,
werene
kun
men
I. Alta
ined
takere
i samsvar
avtaler
periet
—
av
dog
tror
ikke
som
selv-
utmal
ha anhvor
blir
det
det
rede-
overtakelse
utgifter
landet
som
den
skal
ha
visse
mengder
mere
spesifisert
rett
prriduk-
pa andelslagers
av-
de gjeldende
at
A.5
samlede
Stensli-
produksjon
og plikt
til
skifer
som
å
overta
er
9 000
tape
er Sta-
også
må
er mange
slottet
bruddet
inn
— Jeg
prosjekter
er
i
så store
Huus-Ilans,'n
sin
1 debatten
skeptiske
takelse
i det
sjønstiden
bli
Knudse
slikt
selskapet.
minst
for
15 år.
emne
at den
Til
dette
er søkt
Olaf
orn kon-
25 år.
var
nytt
delKonse-
i Skiferlaged
n, at det
Flere
mange
også et sentralt
formannen
sesjon
var
og det hle hevdet
nå måtte
svarte
fulgte.
Stensliperiets
nye
var
i debatten.
mer-
i avtalen.
som
overfor
skeptiske
selskap.
og det
overfor
ble
et
i de-
skifer.
bgger
Eidumbniddet.
ettersporsel
som
i dag
fra
sikret
Sorte
drift
sa4eastaxy
i mange
fremover.
SVART GRANITT
Monumenter
leverer
og monterer
Monumentplater
alle sorter
naturstein
Bygningsplater
Ring
FIne 1145 eller skriv.
A/S FLISA.
2270
GRANITT
Tollbugt.
lagen
i
Den
mest.
mulighetene
her.
kroner
side.
inve_steringer.
det
ved
skiferla-
SKEPSIS OVERFOR
STENSLIPERIET
nye
sam-
egen
gjeld
lagets
vil
be-
aksjo-
av
omsettes
Skiferbrudd
med
sti-
innledning.
med
at det
skal
for
nødven•digvis
der
si at
meste
er
fra
betydelige
skal
A S Industri-
slik
risikere,
åksjekapital
med
andelslagets
g fordeles
kan
vil
Det
som
—
fast
at
til
Ft A S har
det
hefter
ten,
slar
midler
Huus-Hansen.
som eventuelt
av
oppfatning
inn
skiferdriften.
grenset
—
produksjon
gjennom
av
ha
ved
inn-
nadd.
aksjekapitalen.
gjøres
in id I ertid
dekning
av
produksjon
skyte
det
Videre
konomisk
I
forkjopsrett
alminnelig
andelshavere
a oyerta
for-
HVA RISIKERER
AiS ALTA SKIFERBRUDD?
get
skiferdrivere.
og
råski-
punkt
a fortsette
skal
er
Det
at
finner
som utav
«bolgeskifen,
vere
at
langt
bestar
nedlagte
råder
har
til
for
av
med
prodliksjon.
andre
avtalen
fliser
de
selskapets
tnulering
okonomisk
heller,
de onsker
stendige
sj,b
Ivar
fjellpartiet
Sortebruddet
OOo
igjen,
er
ordimer
i
Forste
og
at skiferlagets
så lenge
selskapets
varen
gar
hittil
pa at hele
gjør
år
mar
1963
fra
det
til
en
det
sveipede
har
nye
videre.
foretatt
men
i
produksjon
avtalens
drift.
imidlertid
har
teknisk
og hugne
til
omkring
vil
inn
forpliktelser.
form
flis
ledning
su 000
drevet
en
foregar
la ou0-12
man
i
Nar
i avtalen
mellom
de tre parble da at hensikten
med det nye
selskapet
skal
varre
ved forskrUng
fer.
av
det
punkt
pro-
gjennom-
omkring
deltaker
Industridepartementet
statens
kunne
fra
det
ut
kvadratmeter,
av
er
som
kommer
ell Skiferdrdt
forsoks-
er. I årene
seg
Utbyg-
proveperioden.
eventuellt
brudd
komstene
i
anledning
provedrift.
Industridepartementet
Distriktenes
stilte
selskapet
I
skulle
drift
men
gingsfond
på
og det ble derfor
skulle
selskap.
forhandlinger
ordinam
gjennomfore,
blem.
på 21 000
heter
A, I. Stensliperiet
edling
ter
drift.
slutt
forsvarlig,
overta
pa industri-
tanke
med staten og Stenshpertet
drift,
er inngått
med Staten og
Stensliperiet.
og det nye sel-
A 5
en
in-
Forutset-
og formålet
selskapet
har
et
fatt
Skiferdrift.
A L
konsesjon,
nummer
Alta
fra
er
går sammen
Til
dersom
11, Osb
Sereega
— Telefon
— Telefon
33 2214
68 21 92
PlIsa
32
Borgverks-Nytt
4,69