Bergvesenet Rapportarkivet - Norges geologiske undersøkelse
Bergvesenet Rapportarkivet Posffloks 3021, 7002 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr BV 1664 Kommer fra ..arkiv Rapport lokalisenng Internt arkiv nr BA 6101 Gradering Trondheim Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 887 Tittel Skiferundersøkelser i området vest for Trondheimsfjorden Sør - Trøndelag fylke, juni - juli 1968 Forfatter Hatling, Bedrift Dato Harald Kommune 1968 Fylke Bergdistrikt Sør-Trondelag Fagområde NGU Tron Dokument type Geologi 1: 50 000 kartblad dh ei nl sk e 1250 15214 Forekomster Selvenfjordens nordside Selvenfjordens Åremsneset sydside Stibakken n auhei a Råstofftype Emneord Bygningstein Skifer Geitastrand Skjenald Gangåsvannets Vaadaabekken Ovnfiellet Sammendrag ostside 1+ flerel 000 kartblad IMI - - - - - MIll •011 I=1 I= - - - Iffil - = - - - - Oppdragsgiver : Norges Oppdrag nummer : Arbeidets art geologiske 887 ; Skiferundersokelser Sted : Området vest Tidsrom : 26. juni - 5. juli Saksbearbeider : Tekn.ass. Harald Ansvarlig leder undersøkelse : Statsgeolog Norges geologiske undersokelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: 20166 for Øyvind Trondheimsfjorden 1968 Hatling Gvein S:d INNHOLDSFORTEGXELSE. :NX I.EDXING liNDERSOKELSESOMRÅDEXF Selvenfjordens nordside li Selvenfjordens sydside Til Årernsneset IV Stibakken V Snauheia Sunen 3 7 -i*io Orkangerfjord Lii Geltastrand VII Almllen Viii Skjenald :X Gdngasvannets X Vaacidabekken 10 X1 Ovnijellet 11 XII trykanten innen Onirå.det - fjelltoppen 833 rn .0 .h. XIII Bykkyn topp Kv;t;ilesyter-Ovnfjellets h 61.)8 i. 12 12 Kvaaleseter ved XIV Ovre XV G runda:syannene XVI Ve:en SAMMEXORAG 1d osts:uy og Lersvann i A Ork.-, Sk:ifer's 12 brudd 1 -; 1 - Storodck:n Kyrkswteror., 13 OG KOXKI.LISJOX I.: 1-1TRATLRFORTEGXV Pl. 887-01 Kartsk:sse PI 887-02 H. Ra:::ber4s Galedonides'. I over kart O\Ii:ltL -Gy son-.rdet, ogical Map of thy Central INNLEDNING. Undersokelsene 1068 av Terje tekn.ass. ble Haraid furetatt Hatling. t:d Som .1) 2c. jun: feltass stent deltok gamie brudd til 5. jul: prep.ass. ).den. Undersokelsene soner som pâ omfatter H.Rambergs De omtalte lokaliteter av folgende t000grafiske er kart avmerket kart Terningen, er pa kart. 1:100 orof:Ier (P1.887-02). Området 000 dekkes : 4n C Trondheim, 4c Melhus, 46 B Rindal 40 A, med kvarts:tt vedlagte malestokk ryktangel Kompass betegnet og enkelte 400 D grader innd brukt 1 t I strok fall observasjoner. UNDERSOKELSESOMRAIM:BNIC. I. Kords:M n av Selveinjordn. Her veiskj,eringene å'rer har var Pa syds'den ca. 3 km 100 m bryd. som fra bergarten av Selvan Bergartyn liaayr mellum statsgeo:og der ayt midt Stensdal steder veien myd mot mye Agdenes. I glimmerlag, kvarts- ovenfor til 120 m er er og sterkt sone Agdenes er det VLerrafjorden gkrden. a ko:nme yn kvartsittsone foldet med a. kvarts 710. ved beskrevet er tre det lokaliteter: proveskutt pa Fore.onstt:ir tmligere befart Det ca. fra er 1 km fire forav ga.rden, ve: stigyr og dyn det set. Tynsv:k innerst ut Lensvik fra denne Terrenget bredd mot Chr.D.Thorkildsen. iia ser foldet i ve.skjc•ringene vestover skjel:ige sterkt veikrvss Skifersonen garden langs SeIvenfjorden, Innenfor Pa observert 265 . 50. og knoller. . vi kun gar jevnt til strokretn:ngen. begge s:dyr gradv:s 292 over YO. Sune i sterkt s - 4 presset, gra gneis, delvis kvartsbiotittskifer, pene vanligvis p1an. vis pa 1 skiferen mest er sydsiden sma er meter fra gneisen odelegges hvite er vei og det her sttkk ser av som bra gar er tykkelse. og vanskelig svakt Det tynne hoydeavstand det grd foldet. lagene som del- odelegger kvartsarer . jeynt for- er av Ovenfor dekket er at det er tynt lag et anbefale innenfor en det ca. uvre også pa tkke partter med at kyartsittsonen nuen fa km fra tett av smu, part:er av skiteren for a avdekke rtksvei for 710, pa bruddene, ;,)egge c:t.'ictrisitet den. til fram skiferniv bruddet. med cii 30 m. skiferen noe mørkere enn kvartsknolter tatt sktfer glimmer. Mot syd og viot blir o i oyre. sttkk. (Ftg. 2). Den Sonen med brytbar sktferen mer relstrokretningen a danne mose og rosk at seg sota pa tuppen et nar et skifer tyntspaltende. furu tvers av som av mellom undersokt at det de to iiiele soncn er otide av er sktferen. lett Over- a roske sktfrigneten et sd av. Jeg stykke it.t. De ubserviisoncr indtkerer blir ca. er ni. 2,5 og samt a fjerne i samme groy 2 m bred i sonen ve: steder det vanskeltg Aremsneset bare Kvaliteten er granneieren god bruddet bruddet Steinindu- 1 cm. Konklusjon: og to ca. har her pa - 60 under hgger Det skrotfjell ligger forholdsvis 50 riksyet kvartsglirnniersicfer. lagntngen. fler er fra Tonsberg . 1), mye oruddet ovre pa spaltes overdekket for er 1 km av A/S Bruddet tys pa bruddet er med mektighet kan tvert nedre sktferen spalteplan drevet kvartsknot bruddene det Etn del sma brutt mellom Kvaliteten er ca. 10b. blir Det ltgger bruddet. Åremsvannet. det en og andre Det ene og framtil omtrent drevet Det r en ganske men av Årem, enkelte er smainer ujevn orudd. 365 store ut, syciveststden gard mork 4 cm. avdekket er kvartspyne to strom syd, Det vil til en sktfrigheten. Sk1feren har fdr av Åremsbekken Det pent sum helle paralleit stri. Jarl 1,5 at det er set. pa som gltmmer derforDessuten enkelt Her 710, pa Sktferen fra sunen blir likevel i bergarten, Åremsnc av rner 0 0. ' at hver slik av, delt in rik varierer delen 2 feltspatuyne. sa Spaltetykkelse Den He1ter med lk,tn som v cre giort drtyverdtg lokaltteter. dens er Jeg lengde. veci Stensdal skifer vit derfor anbefale Fig. Kvartsglinunerskift•r ined I . kv:irtsknollur. l Årcmsnestd. j Sydligstt• iremsnest.d. brudd. Stibakken. IV. Dette på Vinteren Donttli fra Oppdal ut skifer her. tatt Enka Kullgrens har år senere Fredrik foretok 1939 761. nr. rapport NGU Sverdrup, statsgeolog og 760, nr. rapport NGU Skjerlie, geolog av befart tidligere er Forekomsten kart. Rambergs kvartsitt som avtegnet er ikke som skiferfelt et er ikke tiden for er Det i de og pr9vedrift, en drift. på med lia man må ut bryte er ove , grunnet brutt er Liggen en ea. er in 600 det tatt ligger parti (Fig. ut en i den åre pent et ser Skife rens e r tnektighet 30 a. mårk, det der utenom skifersonen, iv en ni. glimmerskifer. sonen er det 3). Omlag 350 mork skifer som sydlige Spredte og . rdekke granatforende Innen mån er Det gneis. ik glimmer har mot skiferen grenser NO, mot bruddene, Ovenfor og tvnt. spaltes kan Den spalteplan. da driften lys er Sktferen side. fra skiferen langs går sonen at vanskeliggjør Dette Ilestgrovheia. under inn faller og slik 284/80, er fall og str9k Sktferens oppover. bratt ganske skråner som i litt opp stykke et Ilestgrovheia av sydsiden ligger Bruddet fram. helt (dårlig) bilvei er Det bruddet. til fram dalen Iler- innoyer 7 km eå. det er Itensvik ved 710 riksvei Fra del in i en sktfer brudt stedvis helt seg skiller øvrige. den fra av åstligste, Dette sonen. av et viser blotninger kvarts av innhold hyt r . -t 4-$ ' 6-kk -e„;4•4 , . ;", ‘, """/ "7. Elg. Brudd det som hovedbruddet, fra lengde 3. i Stibakken. i linser Snauheia. V. ved lamsytk ca. 300 steder. forskjelltge fire pa skutt en bar det TnE), nr. ranport er ger ca. tatt ut er L;tt) 12-15 sk mve ut brutt ni i ostligste og oppsprukket er skiferen foidet 7.1t) pa riksve: og farve, lengde sk:fer to ar ci. for inntil fer er Det Thorki:dsen. grahiaav Skiferen det og TO m ovenfor kvartsghnumersk:fer, sterkt en iiennom veIen befart tidligere er Forekumsten lier den men tynt, uren, len. VIl,AIml sur) sonen av 40, 20 kvartsitt og tyktspaltende foldet det spaites skjatrer utlop Orkdaisfiordens av i>1 nords:den NGid kan del Geitastrand Vrai sterkt SV-Itge - Ilembekjoten. otirfjord O So: Den oppsprekrUng. sterk nor og smafolder ay odeleages Skiferen i NO. erin farve morkere Dtt en rr“). 285, karakter. ens av er og niyd. sarnme i det ligger to steder dtsse pa Skiferen et) m. ca. pa hm,deforskjell ni med 300 ca. det er -skudd" to nordligste og to sydligste de ca. er skifer spaltbar av Nlektigheten part:. og utskutte i det observert kun er og burgLtr,cn overdekket er Sonen roskede prove- det er og videre rosking en del foretatt det er m.o.h., av Snauhe:a, toppen for NO ktrken, fra 5 km og ca. ktrke, ut renner som Lennaelyen ay syds:der: pa Bgger Snaubeia Tel nr. rapport NGC: Syerdrup, statsgeolog 7r40, nr. rapport NGli Skjerlie, geolog av befart tidligere er Den kart. påll.Rambergs Bensvik for syd erinr.tegnet som kyartsittsonen av arm sydligste den innenfor sannsynligvis ligger Forekomsten og innst.:t. er at drtften til årsaken yære md Dette foldet. og oppsprukket meget er part:er og enkelte arer, og smdt er odelegger speshrlt som at det man ser bruddene kviirtsiinser over. jeynt opptrer og iinser rer kvarts foldet mer sKI:t'ren Og vestovr noyeduruddet Fra av statsgeologene Syl' vet og elektrisitet ttt og tett en er Sktferen siden. spalteplan. boyde Bruddets 7.0 m. av brud- av Orkdaisfjorden. nordstden pent med rdrup er dei, er med for (3,5 tyktspaltende inye og innenuider stikk (F:g 1:nser . 4). av - 5 cm) : den drnf:bol:tt. og videre vestlige del for av brud-- ket for er gittnnotugaende sont bruddmor'tdet, otenoto skiferen om seg ci uttate vanskelig r det ovynik-kk av grunn Pct oppsprok- Inye tyktspaltende. og brilddet tra Oppsprukket sktfer Yorekomsten yr 763, i'horkMdsyn. Sktenald. NGU den nr. rapport inntil buet uu 60 lang. tu danne til kunne 2 in brede), gamle, skifer. gruame Ut dyrkot gra ;tv fra i den bruddet i dette oil Det ft,itt ganske 1.t_H mon - syd IIIL nortiligt i t. tittger e r av Skiferen siOen. r fra og tarve Sicifcrvil er brudd dette er 1.)enne det for det Videre Inot brudd, og skrothaugyne nord 300 Ic kRn nian st 1 loddrett motaite ;it skiferyn pd stroket, smal for dessuten hicn:mot hor er )rudd, har Produktet skrothauger, store fro t.tter spalting (under (roskur ir svakt men grunnct og skif endei itt, rOsk en igjengrodd meste Ca tym spalter gruvd ut urutt ortentert olevnt ht-rg;irtn-n. svg det er mitrK Spaltcplanet kloyvplan. iggcndc Fra ca. fra oppsprukket. sterkt. Lett Ilere m lys er I.)en r og 1 km i Orkdalsfjor- innerst 3). OmLig den liggyr liggi sen pruddet forbt tett (se terreng .Dyn AlmIten mens Sverdrup, statsgeologene belart dessuten kvartsittsoncn, gardsvei cii c;1. , enn karakter ;:v gar Almliyr, som dalside i samme og t til Igo ru sp,:nter citt vel vært tynt og takat den SKOGSVEI • A.44 0 /SKJENALD , ,* SKOGSVEI BEKK SKJÆRING RØSK VE! 100 m. : TEGNFORKLARING TU7A DVRKET MARK BLOTNINGER bA GAMLE BRUDD MELESTOKK SKISSE OVER SKJENALDOMRÅDET, tviLT TEGN. TRAC. ( viiiPEk HOVEDKARTET ) NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE H H E H Des -6B KFR. F NR 887 - 05 KARTBLAD (AMS) - 10 - tar ujevne spalteplan. Nord benket er og for masstv. disse Mut urudd ost over t dyrket mark. ser man fiellit i dagen f1ere det er Sktferen ut en her er og oppover. Ca. skifer. på rn opp s de av ket for ujevne spa.teplan. ,X.Lang sveien'not ( a. fra 4 km tti er Snt1Ifjord Ved som Lengre ogsa denne, 6-700 tre stedcr. Skiferen 274 80. og fur foidet snakk men er mark 00) brythar og for Dessuten stroket. dyrket overdekket Skienald sterkt sterkt er skogrik. oppspruk- det ved jevnt ye:en oppsprukket. over mot 80 er gtkk hele i storre og småfoldet Nydentor Gjolme, 60. bergarten vannet inIndre p er er fra også opp- pene. en kvartsittiske og den ganske lys for fra bekkeskiLet. beskrevet tgjen samme er tykt. (Ramoergs tidligere. skiferhergart, synbar. er det en det foretatt bekk kvartsboller. tjernet gunsttg ogsa Den 70. Bekken er bergarter. jevnt ca. paral- rosking pa virker kommer sktferen spattetykkelse fra foldet med her. foidet. observasjoner yirket en spalter som 270 sktferen det bergartsgrensen velen vestl:gsty det ttl renner Oyntjellet grad stå.r og hekken med ikke det Ellers tiden det lenge bekken er over Opp Vaadaabekken her svds:denav foldet samme sa 01) I strokretntngen Lop er bruddflatene og knoHer. cr 100. den langs er (kartpl. Den 75 Mdre th opp V:berc men fall vestligste (navnlose). Pa lenger Gangasvatnet ca. og tyktspaltende lelt svartsarer 100. skiferen i bekkens Vest to taern og pa toldet tyktsoaltende og del renner strok kval:teten her det ikke hvor 80„ 70. fra ves. langs 60 Bekken er opp på ujevne. av Chingasvatnet, sydlige bekken. : bekkesk:Het er loddrett skogsve: tykkere bratt, dr ioldet ut i Vavatnets kartutsititt). kart) gå1r en Vaadaabckkl'n kvartsIttskifer (Sc dalstde N-S foldet. :nd.c renner ca. renner gradvis ved pa oststden tyktspaitende, og som (kb. I yeiskjderingene sprukket er a kunne og en bekken ca. tykk- overdekket, bruddflatene sk:feren Sktferen vetkryss kvartsitten og hekkedalen tyntspaltende mot gradvis det 20 in lengde i bekken Konklusjon: er ostre ca. spalter 500 Vestre Vestuver oppsprukket hekken ngen steder. skj(cring sterkt r kvartsitten i strokrytn straks skutt ene grunnet Hele veien take, var Ove r tyntspaltende. sktfer n er riksvei (se kartutsmtt). Thorkildsen. statsgeolog av belart er at fortelle stSr feren - 0,5 i skiferparti fra 111 ned. som loddrett nesten En gjor den med regne dyrfor mci firmact dagrjeltet her vil at den skully Dyt hadde ski- Når f3tt. gripe forvitringen ikke meteren overste kan , apne. spaltene av sk,feren. uearbeidelserl fra Nyhavita mange var Ovnfjellet sktfer m. 50 ca. vaare Skiferindustri, i Flatens undyr var det at tyde vel Ylaten problymyr skapte Dytte er i yt Disponent s til ut ser sonen pa Atektigheten sonen. langs varierer sprekketettheten men oppsprukket, skiferen er lengde bruddets T hele 1 cm). (ca. tynt spaltes kan Den groykornet. ganske og spalteplan småruklete litt med lys, er Skiferen 80/80. 6). m 600 ca. av lengdy iull skifer mye ut tatt det er Iler (Fig. tidligere er Forekomsten fram. lagt er Elektrisitet Ilundsvann pyre og nedre forM bruddet til vet det er 710 Fra Skifer. Orkla A, l av drevet er tidligery som skiferbrudd et det 01) (kartpl. Ovnfjellet av sydvest-siden På XI. brukbar. til oppsprukket seres som 1111 gi å kunne ndre for er "N, , Y,"‘: ••1"-----_-".c----••••k"'"F — ' ,- .-::.---:---iirS, -- . - — 11 -1 •.-6"-:;,,,,a,, --., . _ j .- • " , . — •"~„-,, . frmr.”. -- '- -4ers— _ _ .._ .11. , Efg. Vestlige parti sterkt karakteri- grunn av denne og plater store brudd Orkla's 1;od. it, .. i A/E Skifyren Konklusjon: av braddet t1 0. A 1. Orkla Skityr, Ovnfjellet. - 12 - det for skifer. Partiet men oppsprukket, lite virker tak- småfoldet. er t. Fig. Ovnfjellet. kvartsittskifer Yoldet ut en del tatt er det 780 m.o.h. ca. av Oynfjellet toppen Sydvest 7). (Fig, foldet skiferen er Dessuten mengde. i varierende hele over igjen går linser og Kvartsarer karakter. vekslende av skifer farer 01.0.h. 698 - fjelltoppen m.o.h. 833 topp - Ovnfjellets Kvaaleseter trekanten innen Området Kvaaleseter Ved det 15-20m bred tykkelse ug den er ikke 560 ut til å ha Den virker betydning. av foldet ser soneR Denne skifersone. er m.o.h. ca. I bekken fjellet. fra ned bekk en kommer en spalte- gunstig Iite også en det oppspruk- ket. er Det foldet. Både ovenfor kun i bekken er nedenfor og er sontil synlig. Og tyktspaltende skiteren bor Partiet underspkes nærmere. Mellom ligger det et skiferen arten som inprkere Mellom tjern. men overdekket, bruddet dette tjernet blotniuger i spredte i bruddet, og Og lit'rsvann Ovre dog noe iner til A, 1 Orkla og bruddet foldet. er den observeres Pci Skifer det for rneste tyntspaltende samme sydsiden det av tjernet er berg- tykkbenket. Bruddnivaet kan fçlgts vestover fra tjernet mot Ovre Lers- - 13 - vann. Hele årer. Sonens granitt. veien På sydsiden man bergarten tykkelse 280 skiferen bredde Folger går er er ca. 200 er det en bekken over fra fra varierer og småfoldet en m. og forer Pci nordsiden foldet mot er for til mye og den mork ned glimmerskifer bergarten kvartslinser grenser og glimmerrik Grondalsfjellet mork små mot gneis- skifer. midten av Grondalsvannet kvartsittskifer. foldet og delvis Spalte- sterkt oppsprukket. 1100. I bekken skiferen er det fri for foldet. På for en skifersone av og årer. Den kvartsknoller begge fra sider til av er dette vann er skiferen det for det Veien skjærer lag fra en kaledonider er av med omgivelser vest for er og innen Åremsneset er utløpet plan skifer oppsprukket. videre mot Qst. og tyktspaltende. og langs av naermere sydsiden bekken fra undersokelse f rjcieict Den ved er av Nedre LersLers- av den orntalte med vekslende Storoddan uren vi anbefale observert en orienterende og foldet, som i enkelte (De innenfor store bor sonen undersokes videre i bekken på de av om- sentrale Rambergs Videre brudd ligger kart er er gamle med ett unntak, kvartsittsoneM. e r det i syd i hele undersokelser som over snitt. gamle undersokelser den kart bergartssoner studert. våre skiferundersokelse geologiske undersøkt Lensvik, Etter Den til De bruddfelt vil en H.Rambergs kvartsitt området mye folges foldet Lersvann med av Grondalsvannene, foretatt som ene bergarten kvarts3ttsone. inntegnet fra kan strandkanten, bergart. anbefale i Trondelag. og vestover m fra er OG KONKLUSJON. dekkes Stibakken, ikke ostenfor 80,80. Det som heller Vcd 100 m mektighet, sonen og Ovre Kyrks<eterora SAMMENDRAG Sonen er og vannet ca. 15-20 virker foldet. ostligste gjennom av gnels. rådet ca. en gronnsteinslignende nord vannet, Denne partiet mye vil Grondalsvann ostligste cm. vannet for Jeg sone det 2,5 Mellom vannet midtre Nord imidlertid Spaltetykkelse mellom renner kun at det sin av forbi i sonen kan være lengde. to fra Åremsneset brukbar Innen det 15 m mektige Kvaaleseter (lok. skifer sydlige soner. XIII . vecilagte vann av (Lok. bruddsonen kart). XV Den på vedlagte andre sonen kart). er nord for det Denne er sannsynligv Geolog i sk avdeling i Ovnfjellet. Harald Hatling tekn.ass. ost.1 gste Grondals- s en fortsettelse - 15 - LITTERATURFORTEGNELSE. Skjerlie, Rapport Sverdrup, Thor L. Rapport Sverdrup, Thor L. Thor L. Thorkildsen, Chr. nr. nr. (1964). Rapport D. 760 i NGU's Rapport fra helle- og skiferforekomst Bergarkiv. av skiferfelt befaring ved Skje- i Orkanger. (1964). Rapport Sverdrup, nr. (1961). naldhaug av Lensvik Befaring (1958). J. Finn nr. 763 i NGU's Ad Bergarkiv. ved Stibakken. Skiferforekomst 761 i NGU's Bergarkiv. i Orkdal-området. Skiferunderscpke1ser 765 i NGU's (1964-66). og Sqsr-Trøndelag. Rapport Bergarkiv. fra skiferbefaringer i Nord- • liPs - Irr:P \-, — I: I, IK , I' 8;)7 ‘S ,s1/4.4 .1‘ti u ( --:::: N....._ \ ) ÆJ \\\ ta faa ••• - ft(%ici,f) i(s44144-0en, 64 (est) o Ci) 91 68 » sJ G. ~Willa_ • • To • • • 2f • ••• am: • • 1.‘ fl fl 5 I. fl fl - • 0 . G. Norges GeologiskeUnderzekelse ergar ivet Rapport nr.:6f0 TEGNFORKLARING: Antatt fortep av skifersone. Befaringsrute. brytbar Strøk og fall. 1:50000 OVNFJELLSOMRÅDET Svakt foldet skifer. Rett,mutig 01 MRLESTOKK skifer NORGES GEOLOGISKE TRONDHEIM UNDERSØKELSE OBS. H.H TEGN H.H. TRAC IP FEB 1969 KFR. TEGNING NR 887- 01 KARIBLAD NR 1521 IV Lidmerephed end printed by HYGA OFFSET.1T0.0d ohveim 9° 30' 9000' • Beia n Geological Map of the Central Caledonides, by Hans TRÖNDELAG, Fasenhe, akvgg NORWAY Mafn es ely,denes __ ..c.....„.--.-: ::::se\"A\L -, -.., Gorten Rarnberg ø r - I 5 Km :lorges GeologiskeUndersekelse = , --M liteivik 5 Low sediments metamorph. Trondheim Schist green Bergarkivet schist, • in Biotite schist, ond/or hornbl., nr.:4oj-0/ Rapport muscovite. often 4 with X^ Skiferbrudd veins I-XIV cornmon. „ /./ evt. Nevebrudd Ha m båranese t C=. Skoryolne1 / ) TEKSTREFERANSE Tegnforklaring >ert skiferundersekelsen ond/or • i gneissic schist flogstone in toward the the south, ø „l • / -rjs Inclined / schistosity. Elongation especially rich in of mineral groins. nnWohns buktn • , gneiss, probably Plunging anticline. Amphibolite, sedirnentogeneous as well Plunging syncline. *Z3 as magrnatogeneous. V>' -G- Mylonite (Restey and Horizontal Undifferentiated == Coarse-grained granitic Fault. gneiss. - - Uncertoin dolerite. Porphyroblastic 0 % structure. I s I s ø Alluvium. ,• ,...., ...- // -r, Ii. 0 . 09 4 .., i, , ,` - , - Hemnskjel -/j i g,f ''' • -• i leg . , )).a‘ ..-:--5.:‘;------.;; -- 0G. -r ) - . s e • s , • . 00 i Tyskay ,r „‹ I ‘e. ø 5 -../ . • S 4.g . i g • Yi ø i L sanes # ø • s ed. i . - i s • i . ii, i • i I i • • g , , s • se ,,, i f i , • • • 4.7 ø Tynsey 4, Mageroy 0 t:t ,i cC Kroknes P - i I,t) s0. ...k. /• s , 9 I . I t I- ,, °,9 j" ..›-- i 1.#. -- , evs,i51‘I ewo ,y,., Kedands•-r t / ø ø St0k crune 4A: 0i) N-Ne‘ns,iocl ...,_.....„ ../-..,• r/II • • •-r. • ø ' s • / ,i'l /- 4. - 1Ik • . • ø ø •i .• i8 i i e s • ø . • ø e • „ i g , I / s • • i i i I i • •.... )13: .-41.3 . i -44, .-te• • _r r •••.i .f r f ceter V. ,,e". f f Hes y ..1 ./. 4/.# s i \L I r ..r -r ! ! ., r r r , : • g g ..! i ø .r , • i i • #• Y• • ø ø ø ø / gY , • Aa. • i i • I s i i • ,4,0 1 , • i : • • ø • S.# i i ir • • i ### g • i i # i • _ • ø i i ## I , . • s • • • • Esskneset Æ .J- rii3 _./ ./ „.,-- * i ,,, i itt i y --1,-- .- 1,..0 art _20 - 4,4 - - -/- / - --%-zr -- - -,- • k1 vateet 0 # • ‘ ø • XSS ø Bi rk di g t :, • • a Y • a • (:) Storoaden g i # i i ii i ei i • • • _ , e s _ • i • ø . / ..)Cr sx r x ...-- z „- ...‘;' "r -4•"(‘ ..1. i . , s ø • . s • s i XV ø • s i . . '-. , s s I i . \- \-' shorild .„ -, \.), 5 ._i_f `-` S • 2 i s /< i I . i •g S , i st• .„ a . /a -I ), z / / 9 I _.., -I x r / jr , : : Berclat , ø " schists. .. i . „.„,_ s • 64_ r • • gneiss. s s i' 64. • s . • s , ' , , . • , • • • 5/ tt i . ,,,, / r r i : .1" r /r x ...r f i r 5 , ./. e kgb x y z r r - r z i r ! 11, t y Jr _r J" i f i V -r r 7-,- ..f , z d- /C -I- f - x y ..1" , , r - ..-. r r - r -/- .t- , _4... -,-,- - --- -- 1,4, A• ,å, Il• r ! y ! r r / .I7 r y d- -r z r .>" 0.5....r.Spronget -_._.- , - _,. ,L,,,,,.y -, 1.1e Furen ../- r : r r 33°11/J-r r o 9° oo' ./ Xe 9 .4>V1 0 y r- r r r_ ,-:f f y . r z f r f y f ff , ,:'f y J- ./- , rf y..fiff'f f f ,.'r f r f f f <,& •-. `-• t\ L „ry „,...1- r ,'r r r i il ..,-• ./ 1--------________...-"-__ i 9030/ di- .-:2- /- r 7717 r f r f f r X X f f r / j r r r f r J y _f f y y y. y y y yr r f f J y x f r f f /f fy f-fyyfy_Iff r y yz - J Xrf ffi. fff -fr „J:Tyr iff,' /-fir: fi:1" ffff fff-rffff-rffiff/X yff.frf:j. ry-"r‘i f J r y f f ..zi-2/yir fjy:r f r y y f z f y y ..r y f r r y r J f y f X f y yf -f f -r fx-ff -1- / r f j" f f f X f f -I- f fy f f f f fy ff X f f ; J. i .1l y f f z 1. f x f f f f '. f i -ri 'i if . . f ,r y - f r r ff r r y x f ///z7. Xf Xf xf x f ff df, f y f y f iffyx r f iffiritif \ z y f r y z r _, z f z f r f .1" J" zi. ff z- f f f f f / -r -, y- fr r f -r zx --; ff r z f f .rj rs zfry, -ry- iyr z . r 1 ..r.ff-rif-/- f y f y -rf '"/ f y -/- r-- •c, y----- ''' f f .1- X Y f X Y -r f r r f .r r f f i f zy z z ...ifffff fy xyy zfrd:r /- f s-f-rffyy;,/ f r fr r fr jj jf f f .., y' f..' _c_fr:I...1_, jri fj.J / .f z. f f r f _, f ...y Y i , y -i-f z f z _ri.„-r-ry,-ir=c- X ../ ri.ify ,:ry :r..frxx-f fr,-rxx ifr,f/::// f -fyy Y r y X Y _fx i yf f r. r yf i f `11 ‘. - I yff i -•f•:y fif ff .f -I fyii.X.ffx.ljx...1.ffx-rrilf firjy;r. / f LrL 1-\jiff J s,, f / I:j:f 1 , i jtiffjyy_ftxcifil \..• .- : yx f_f ff -I. fj f i / Yy ,' ..:.- .• f 1s .: . .•: r - f f fj,',I,0':: ff__'-:-./... - . ,. ,. y -r i f i'y f f 1-1 • ',?r,,,..- f r f y „ff j. Cry z if „:" ryf _rfx J:r -r"-rsNz"--r\f ' .., y f r z -, r y y y -r- x r y f r y y y r • -/ff Tr/ "1- -; f _f r ff J- . y y -ry f " j_fj zff r r „-rd, Y J ff y Gongas yff J 21-r y 7717 >al " -rff .f y 5. IX ,- f ff 111;j" crrsO -1- f if J" xyz y .<1.0 ø ø XIII rtri-i r „••• ze. ! Orkanger° # 7,5.-C:. -- Y thomshavn r ry Ixjf. Z zrf z zyd. Y Y Y fff z y .i.;••‘") Skole 77 y-# ,rj,f, ‹c‘b r-1;firrrt:111:1 z Kvstskeeret -r r -r r tc:+ Nebben ‘416.‘io\nek r 7777 r benvo: _,-pr f 1 / s' o o 30 r -'-...• .1 0 / ...- .>"-I" r 0 r f A# -i--- ,--- x --/- - ...-. -7-.- -- _, 50 Km 10. oLO Klomstein Geitastrond , .,9„../ .„2. ..,-""-. / -," ..1 40o0 P• Haugnes .r -r / -9 XV ,„- , Q4i VI ! r „;1/2/ .0- -.; r -,- 51 lity-; xi J / l' Ituts•n j f z ------:.--"---/ Kioren On r vateel r 00 ned pQ 7 rif te4 r o°0 f Jt S'44 -r r Y rz ...- z r r r f -s- z r r 4) o .f J, f x, , x r y d z! r X FA> r... f TRONDHEIM r 0 0 00 00 r ..r X "-/fl r 00 x f r i / z r / J- f y r oci0 x ( I. r r z_z J", .4%‘i- r .1" 63. X f ./. z i AR L': x -r . ..." - _, „4,,, I r )( 0 ./- X z r I I ...,-to fit I .44) /( z 5 a z y f Gyhtnend j .1 / , X , / f f ! y f z r- .., 1.,,N r .1 trY ii .1,0 ,K. • i , 0- i ø / ø • ø • • • f i f f z r øir ie- • _ ...), i s i ta• • ø • i s i • i_l_ # ø 5,), • , ,...,” , i -)C.1.--e... .....,_;.• . • • • • • ...•-g s s • 7 / s. s ..,- z zr z y -/ /../ 5.?, ......»‘.''C.--"-....-.:: -r. '-' i e is-Y11-; f r -r r s I . az r J" J-tir f f ..K r ø / r f f ..,- .-'" s..)-" i ø f .r #. . • 0...1, x t`27 -, .r f _, y r f y r f • s • s-e: r f , i : , r f J- -1f s f r / g• .,•" I f r z- J • • • Id• i • i s Ingdalen .1 : r • s s i • r 1, / il i k1Usbeft) r 5 5 ø Vo(tasonden f f. e f '; f ut r r • • •• g XSS1 i s dis ie 1<bvsi • i • , g s #41V, d i isi • i f i- i • z-rxr f : • f f / _# # • øier f I, I- f r f y f • ?„- i nr. i : • f f f ø i )C. e i 4, ø i < • . • g i i f z Y x / f f i f // ir f J. f y i f f f J i z z y f z f f J f ø IC?. ‘ s Seilles 14. 1 : --;- ."1. i I . • • 'S' • .Sj....s • i er • i • i s Itialr. ø.•,,•,-• • . • , J f S --t- # i •• ,• g • g • r f f f f ,Aei .-.1- / f -r- f ø -1. f i f 5 ,... iir:::itt:IS: f f r .r X f r k r <, 0ø btongs 5 r ..,-- -- Serlotneset r y f r , f f , tangvik ' f r ''' r l f / / / f ' r f .1 f r r/ f"f r f .1 f J -I x f .r _/- J/- f 4.01, fr• yi 30' f / f : 63 p, f -,25 tt' f - ‹(‘ -L.. .i..-1._ #... s wenost•O f . " .z Stordir r r J- 7 So gha „. -r Y ye, / J- ft. 12› i " ifyf ..r f i -r z 4 V:' ° °' t „- y z _r Lensvik 0* 00 n‘• 0 t -, .._, - _r / -r. --_ i -r r • i• #4„, €0 I Undifferen,iared • • ...--"- • 0 /< '‘ 4 , -, k . 1.!.3 -^<1/4-4 ./. ji •• -, Ithi 7 i I" ; o ø ..._ • • ø - i ø , i s •i • i ø i • i i • i • s - • • i „ i i • • , • i g s ø • ø i ø • s øi1. • ø r . s s • • . • •• • , s i - . s g i . • i i si i • . s • s - ø • . s • i • . g i . •• e ce . si ae ..-r Se i • ø ,c, s • s i s• • i s • , ø to • to, i i i e ø • • • s i ...-• I ....4,0 _ '• ø 1..„....ød.< : , i di i i i• • I • ø i i ø 10* Trondheim i ii Y • ø ø . ø ø ø • y d- ..)_r .Y. ./-j- z • X r .1".,- / " • Y, • s fl ..•••• 8 e) • ø f J" r V2hb --• • • J- d- Ort9,4, • • i •h I i i ii .8 ,,,,,, ##### • , . s : • ).• SAt a 5Non nurn M. i e # • .5 ...---". ........-- o a 00" 0 000 0 • # : i • sg g ø 8 ......- ,7 :,... c:" K er ristac 8."<r> , < ..i , i i ...y ..% ° ° f tordalsora I ø :f C t Q. • n i I „. i • ø .1„,t ,,, i S • • • Stokken i • • \ - , • • , /-) •' • ### i g ,, r ## i " ' /- ø .0• 135 Ltt I • r r / S x y ‘-teons . '. • , 47/ je s ø sig #ge is :« ' .-k" • i I i • s . • • ... '--- • rn suss, .r o Q. r : # : Vdges k • • i eI........::-I- j, / F ../- ..s..• ((‘. I- . o 0 " tn u z .. i 59 Oter! j , JE Klu bbal el I Y -6-r x Stavnes i ;.•--- Aremsnes•t o Kj. Röstdy • i „s•-• e-- 0 Gronnrn gen • i g ø , s • 5 (., I se : i • -ff .,551.:effircuserk • • to t, ti • • a , • 5,--f-- si fd,1"00 f( s er-- g • 00 Miones • • , •• a r„ ss I si iniejt f I i i f/ -,... Ytteroy i '. a a • i s e ø ...i- a 0 13 Otnes s ' • Fugtoy • i• • • s 1. g • • I , s • , , • • • I i i i . r i g • s ø i I # i i I , i .e. S . iii,. I i I • (<.;' Ds ø i . • •0 • , Ro rnsw, si ,... • N. ø • ø i • 1 ,63° ,:plifV.' tu. s . /'f .5 • • s i i If • • . ' ,,,, r,' ->•_-# a s „ 2' ••••„4- t''' • i .5./ 0 e . C> / '' -. .\ P / 0<0 i ..., / ." _ _-_:"..-_--. -.-:---, 9.' 4S ,4‘ ---/„,...,„ J• a• Kellg i 1.5 • \ 4 R 0‹ • ..1\'‘"? issg 4 ...".5:-' r ,, ,- ....-.....mt: .. - , .\.«\ , / / 0 r‘oN , -, -, / lern'sng 4 . • a i •• I lr e * •i s / ' -- -/ „:-F.5;---- ..- -' ø \\ rother and , \ . ....,,, ......;.'e;>_f='' / :"..C. "2,, ---/:.:'''''. \I\ & Meta-diabase Trcethi. fr S * gneiss, 0 0 0 // // * * boundary. hornogeneous. 0 // / / / gneits, » axb. type. Dioritic • 7.1Z'r r _r .--5.-,5,,, »„; :„.. ' Byst, ng h I _.d. \„,, » // • I • gl S S a i• # • • . ... O r , r axis. gneiss. hornageneous Agdenes synclinal Horizontal Fold Rather !... g',. .,- "9 Srvertstik gneiss. Hornblende-bearing di Steternes Nprei(, anis. Hernnskjel) -X- • ••• amidinal 49 i S • on e • Gunnarey sedimentogeneous. , ø -40, ø /\ s 0 Hornblende-rich . - • e , fal• 81arn py muscovite. . gg • • •. • ...1.- • i , 55.• Gneiss • • g ••• , -"ja. • • ss Grasken north. • , i • Galgeneset Quartzitic-arkosic i . 1r . g - • •• • • a S • • - i schistosity. . i Årsotneset N.G.U. 1969,0 GVEIN. skam. • i . as • s , , )4.fa • Owdkken . Stav Horizontol Marble i • • • . ' • ' : • 5 „ garnet pegrnotite ç. s • • , : a S' , • , : I • - , • • . S •• • i . a • ø # S . ..)--• • i /„ „ / • i • i ar / • • • ø • g • i • • 5•W L'Me „". area. rich / s .---.2‘ • , „ /./ Devonion • Hysneset I i i • • s e • • ø s ø • •• ø e 4 ‘,5> , . : • • •-- t-, f x -J., r: ,-5., .., „ f yf ..1:::' : j....2. '-' ,-.. --, ,-- „ ,, s ,s Sorte Ski/er- brudd har nel pitt amselige diPtC11.5)071CT. Rift om bølgeskiferenfra Stjørdal tjordal ha? gathle tradisjoner i skiferproduksjon. Nfrn det er nok ukjent for de fleste at Man innen kommuneos grenskr har skiferbrudd som årlig produserer omkring 20 000 kvadratmeter skiferheller. og at hele 93 plosent av modukspinen går til eksport, hovedsakellg til Tyskland, Sverige og Beigli. Bak dettt står Ivar Leikvolls skiferbrudd i Sorte og Elvran i tårike. I dag finnes store byggverk i Bonn, Bielefeld, Hannover og •Hamhurg med fasader prydet med grabla skiferslein fra Sorte Skiferbrudd og gulv med blåsvart skifer fra bruddet i Elvran. Illeraverks - hlytt 4 69 det alt byggverk annet kan museer nevnes Hamburg. som at at vinnes. Nlåten brudd ovanlig. kan sager man svært med at. 99 prosent tas ut blir nevnes og far ner en Fransat- sted. ved sprengning svinnprosent Det opp Eivran. For knyuet til er eneste stedet ,fl• denne type Si)111 oftest men i man Leikvoll tas ut seg blir Sorte ned ommaten svinn. man skifer. noi reg- 14' ilt som mens regne man zned 40—.50 en pro- sent. starter skiferen tidligere I'a den pa melidm bolge- (of, Ivar lite brukbar te er skiferens det ut. i en meiode i Bergverks-Nytt. grabla skifer sprengt stårste ved talt den overflate. landet de lagene. blant I V-stasjonea samme formede forteller statlige in. av særmerker fra-Sur ugså og Ellers skiferen ren et i I lamburg storbygg Det seg Bondespost-bygget og radio- baptistkirke lantics er det dreier i Bonn. BieIefeld i vesentlige det ot- pa er skife- var i 1940 den er drift det arlig i skifer- ter skifer Ivar hadde Skiferb.rudd; i Elvran, som cr han i vært anlegg ;-tre hv.or det i sommerhalvaret omkring Leikvoll oduksjonen i i'innmark bruddet skifer- tid Voss i Friarfjorden Ved at skiferp ar. bare utvinnes 1 000 kvadratmeblasvart i farven. 29 Denne er også meget populær og går vesentlig til gulv. Leikvolls skiferindustri er i dag en sikker arbeidsplass som i vinterhalvåret gir arbeid til åtte mann og noen flere i sommerhalvåret. FORSTENEDE BØLGESLAGMERKER Det var først i 1963 at Ivar Leikvoll fikk leie Sorte skiferbrudd. Her var det allerede så tidlig som i 1880 virksomhet. Det var da Sivert Sorte eller «Stein-Sivert» som han også ble kalt, som sto for driften. Produksjonen var naturlig nok ikke så omfattende som i dag. I det alt vesentlige var det taksteinproduksjon som pågikk den gang. — Skifer har vanligvis slett over- flate, hvorfor bølget i Sorte? Tegningene i skiferen er de samme som man finner i finsanden langs sjokanten. Det er forstenede bølgeslagmerker fra den tld sjøen gikk her. Et bevis for dette er de mange fossilene som med jevne mellomrom blir funnet mellom skiferlagene. Blant annet er det funnet fossil av en '.'s meter lang blekksprut og geologiske undersøkelser har vist at den er millioner av år gammel. Fossilet finnes i dag på museum i Trondheim, forteller Leikvoll. STOR SUKSESS I TYSKLAND Kan den store cksporten at -Bolgeskiferem. fra Sorte har slått an i Norge? bety ikke Foreløpig er nok dette tilfelle, sier Leikvoll, som understreker at årsaken til skiferers popularitet i utlandet nettopp skyldes dens bølgeformede overflate. Utlendingene har oppdaget hvilken spesiell effekt den gir fasadene. Det er ingen grunn til å klage på etterspørselen? Nei, heldigvis. I fjor sommer greidde vi ikke å produsere nok. Transporten foregår med trailere som sist sommer f.eks. gjorde en tur til Tyskland hver fjortende dag. Trailersjåforene kunne fortelle at de stadig så flere og flere bygninger, store og små som hadde fasader av «bølgeskifer» fra Stjørdal, og hyggelig er det sier Leikvoll. 5000 KVM TIL MUSEUM I BONN De største leveransene har vi hittil hatt til Tyskland. For tiden har vi produksjon av fasadeheller til et av televerkets bygg i Tyskland, en leveranse på 2 000 kvadratmeter. Vi er nettopp ferdig med leveransene av 3 400 kvm til Bundesposts nybygg i Bielefeld. For et par tre år sider, leverte vi hele 5 000 kvm fasarkskifer og gulvskifer til et nytt museum i Bonn. Leikvoll kan fremvise farvebilder av en del av de bygninger som er prydet med skifer fra Sorte og at byggherren og skiferleverandøren kan være fornøyd med resultatet er det ingen tvil om. BARE SKJÆRING I SORTE frar Leikroll riser frem et rksemplar nv den meget f7tterspurte abølgeskiferen) fra Sorte. rbølgeskiferen, afl€ Bergverks-Nytt 4169 Utvinningsmetoden i Sorte og Elvran skiferbrudd avviker som nevnt fra andre brudd. I stedet for å sprenge ut fjellet, skjamer man seg ned i skiferlagene. Sagene som benyttes er av samme type som de som benyttes på byggeplassene til finskjaming av skiferen. Man skjærer ut store flater som er 14 centimeter tykke, disse slåes los og deles. Med denne utvinningsmetoden unngår man også den store svinn-• prosenten som man får ved sprengning. Leikvoll opererer med et svinn på. 10 prosent. STORE FOREKOMSTER Det er ikke foretatt noen undersøkelse om hvor store skiferfore- 31 Skifernæringien Alta inn i merindustrialiserform te er? Alta Sktferbrudd Som nevnt i forrige skiferdriverne i dustriselskap. som A,S Industriell ningen side dannet har Alta at man får er forsøksdrift ell basis med En avtale navnet Skiferbrudds en langsiktig med det nye pa varig skapet far kroner, en aksjekapital fordelt Under på 21 aksjer. de mente første en at det starte opp Dette lot seg nye selskapet straks imidlertid ta Imidlertid til vanskelig med skapte dette til et annet ikke bevilge penger til et i Sorte at og til frem snittlig i dag drevet vil kvm, eller I littil .11/ meter har finne velegnet ned starte fra Leikvoll man og man toppen understreker beller ikke lonnsom dybdemalinger, rene at pere enn tyder skiferlagene klart gjort på motsatt også det Med side den etter skulle en ay noen på det dy- dreved Alt kvoten er Staten vil regler sikte Tredje punkt spurte ansvar, werene kun men I. Alta ined takere i samsvar avtaler periet — av dog tror ikke som selv- utmal ha anhvor blir det det rede- overtakelse utgifter landet som den skal ha visse mengder mere spesifisert rett prriduk- pa andelslagers av- de gjeldende at A.5 samlede Stensli- produksjon og plikt til skifer som å overta er 9 000 tape er Sta- også må er mange slottet bruddet inn — Jeg prosjekter er i så store Huus-Ilans,'n sin 1 debatten skeptiske takelse i det sjønstiden bli Knudse slikt selskapet. minst for 15 år. emne at den Til dette er søkt Olaf orn kon- 25 år. var nytt delKonse- i Skiferlaged n, at det Flere mange også et sentralt formannen sesjon var og det hle hevdet nå måtte svarte fulgte. Stensliperiets nye var i debatten. mer- i avtalen. som overfor skeptiske selskap. og det overfor ble et i de- skifer. bgger Eidumbniddet. ettersporsel som i dag fra sikret Sorte drift sa4eastaxy i mange fremover. SVART GRANITT Monumenter leverer og monterer Monumentplater alle sorter naturstein Bygningsplater Ring FIne 1145 eller skriv. A/S FLISA. 2270 GRANITT Tollbugt. lagen i Den mest. mulighetene her. kroner side. inve_steringer. det ved skiferla- SKEPSIS OVERFOR STENSLIPERIET nye sam- egen gjeld lagets vil be- aksjo- av omsettes Skiferbrudd med sti- innledning. med at det skal for nødven•digvis der si at meste er fra betydelige skal A S Industri- slik risikere, åksjekapital med andelslagets g fordeles kan vil Det som — fast at til Ft A S har det hefter ten, slar midler Huus-Hansen. som eventuelt av oppfatning inn skiferdriften. grenset — produksjon gjennom av ha ved inn- nadd. aksjekapitalen. gjøres in id I ertid dekning av produksjon skyte det Videre konomisk I forkjopsrett alminnelig andelshavere a oyerta for- HVA RISIKERER AiS ALTA SKIFERBRUDD? get skiferdrivere. og råski- punkt a fortsette skal er Det at finner som utav «bolgeskifen, vere at langt bestar nedlagte råder har til for av med prodliksjon. andre avtalen fliser de selskapets tnulering okonomisk heller, de onsker stendige sj,b Ivar fjellpartiet Sortebruddet OOo igjen, er ordimer i Forste og at skiferlagets så lenge selskapets varen gar hittil pa at hele gjør år mar 1963 fra det til en det sveipede har nye videre. foretatt men i produksjon avtalens drift. imidlertid har teknisk og hugne til omkring vil inn forpliktelser. form flis ledning su 000 drevet en foregar la ou0-12 man i Nar i avtalen mellom de tre parble da at hensikten med det nye selskapet skal varre ved forskrUng fer. av det punkt pro- gjennom- omkring deltaker Industridepartementet statens kunne fra det ut kvadratmeter, av er som kommer ell Skiferdrdt forsoks- er. I årene seg Utbyg- proveperioden. eventuellt brudd komstene i anledning provedrift. Industridepartementet Distriktenes stilte selskapet I skulle drift men gingsfond på og det ble derfor skulle selskap. forhandlinger ordinam gjennomfore, blem. på 21 000 heter A, I. Stensliperiet edling ter drift. slutt forsvarlig, overta pa industri- tanke med staten og Stenshpertet drift, er inngått med Staten og Stensliperiet. og det nye sel- A 5 en in- Forutset- og formålet selskapet har et fatt Skiferdrift. A L konsesjon, nummer Alta fra er går sammen Til dersom 11, Osb Sereega — Telefon — Telefon 33 2214 68 21 92 PlIsa 32 Borgverks-Nytt 4,69
© Copyright 2024