1. No category

Bergvesenet
Posffloks
Bergvesenet
rapport
nr
Rapportarkivet
3021. 7002 Trondhenn
Intern Journal nr
Rapport lokalisenngGradering
Internt arkiv nr
BV 1480
Kommer fra
Trondheim
Ekstern rapport nr
Oversendt fra
Fortrolig pgaFortrolig
fra dato:
NGIJ 965 E
Tittel
Undersøkelser
av skifer og hygningsstein
i Nordland, Troms og Finnmark
Forfatter
Kommune
1970
Fylke
•Bergdistrikt
Nordland
Troms
Finnmark
Troms
og
Finnmark
,Nordlandske
Fagomrade
Dokument type
Geologi
Restofftype
Emneord
Bygningstein
Skifer
Klebersten
Sammendrag
Bedrift
Dato
Hultin, Ivar
Fareth, Eigin
1970
NGU
1: 50 000 kartblad
1433214331
1634415334
1834118342
19344
Forekomster
Beiarn
Balsfjord
Kvænangen
Loppa
Kautokeino
Kvalsund
Alta
1: 250 000 kartblad
Nr.:5
SKIFER
Nordland.
Rapport
oPple94:
NORGES
nr.
Under
sok e1ser
OG
for
av
I
BYGNINGSSTEIN
Troms
over
E
968
Oppdra
oL; :inomark
arbeidcne
arbeidene
GEOLOGISKE
i 1970
ou
i 1971
UNDERSØKELSE
Oppdragsgiver
:
Norges
Oppdrag
:
968 E
:
Undersøkelser
:
Nordland,
:
Vit. ass.
:
Geolog
nr.
Arbeidets
art
Sted
geologiske
undersøkelse
av skifer
Troms
og bygningsstein
og Finnmark
Tidsrum
Saksbearbeider
Ansvarlig
leder
Norges
geologiske
undersøkelse
Leiv Eirikssons
vei 39
Postboks
3006,
7001 Trondheim
T1L:
075
21066
Eigill
Ivar
Fareth
Hultin,
prosjektleder
fylker
INNHOLD
INNL
S de
EDNING
3
SKIFERUNDERSOKELSER
1970.
sammendra:
SKIFERUNDERSOKELSER
1971,
opplegg
3
UNDERSOKELSER
AV
sammendrag
BYGNINGSSTEIN
1°70,
UNDERSØKELSER
opplegg
BYGNINGSSTEIN
1971,
AV
7
I3ILAG
968
E - 00
Oversiktskart
o\-er
arbeidene
i Nord-Nor,re.
DELRAPPORTER
Nr.:
Si.L.(soe.trbeider:
Skifer
i Belarn,
med
hilag
Nordland
968 E- 01
Konstrulctör
Balsfjord,
med bilag
Troms
968E-02
Geolog
Iii r1tid
Ivar
Hultin
i Kvænangen,
Troms
med
bilag
968E-03,04
VIL ass.
Loppa,
Finnmark
med bilag
968E-05
Stat.sgeolo:
0.
Gvem
i Kautokeino,
Finnmark
med
bilag
968E-06
Statsgeolog
0.
G
i Kvalsund,
med bilag
Stat
0.
C, ein
Finnmark
968E-07
i Alta.
Finnmark
med
bilag
968E-08
Kleberstein
med
Kleberstein
med
- 012
i Sorreisa,
Troms
bilag
968E-013
i Lyngen,
Troms
bilau
968E-014
0.
syeolo‹,
it. ass.
E.
0\
ereng
Fareth
Geolo:
Iva r Hultm
Geolo:
iv=ir
liultin
ein
I1a!li-.y
3-
INNLEDNING
Rapporten
gir
stein
NGli
som
kortere
de
et
eller
enkelte
sk fer
sammendrag
har
utfort
lengre
lid
underspkelser
i Nord-Norge
i 1970.
er
for
gitt
undersokelsene
NG15-rapport
skifer
og bvgnings-
5 sakshearbeidere
arbeidet
Detaljerte
L 9 deirapporter
hvorav
har
resultater
7 umhandler
nr.
i 1971
939
som
gir
er
lagt
opp
oversikt
pa
over
grunnlag
av
rapportmateria
e
pr.
1969,
senere
de
innkomne
forelopige
re
istreringsskjernaer
resultater
av
SKIFERUNDERSPKELSER
NGU's
Dessuten
lokaliteter.
i de kjente
Kvænangen
og Loppa.
ogKvaisund-
mindre
forekomst
Nedenfor
se
Beiarn
(delrapport
er
Eiterjord.
fatt
tidligere
ovrige
Lte
anbefales
resultatene
har
av
befartnger
bedre
lite
undersoktc
spredte
til
lovende
Beiarn,
skiferparLer.
nærmere
enkelte
undersokelser
kvalt-
skifer:eltene
i Balsfjord
imidlertid
de
pa
kjennskap
lokaliteter
av
Kv;enangen
En
under
sokt.
For
de-
1)
undersokt:
Alle
drivverdige
kvalitet.
(delrapport
Malangen
drivverdig
spalteflater.
Storjord,
relativt
anbefales
Durmalshaugen
små.
og -arer
skiferens
Balsf
ikke
kvartslinser
feltet
til
Lokaliteten
er
Eiterjord-
kjennskap
ord
Strand;
forekomstene
grunnet
For
og ujevne
lle
omradene
omfattende
at man
men
om
delrapporter.
5 lokaliteter
skaper.
sentrert
mindre
inneholder
summeres
taljer,
SAMMENDRAG
0tfort
i Beiarn
kommhnene.
Norge-undersokelsene.
i 1970
er
reserver
Kautokeino
ansees
det
Hovedresultatot
og
i Alta,
var
ble
fra
Nurd
1970.
skiferundersokelser
og Alta.
teter
i dette
av
2 klebersten.
Program
1/6
de
deltatt
undersøkelser
og
av
De
og/eller
4 forste
dar
provebrvtning
Troaalien,
lige
for
ansees
ikke
spalteegenta ru, rmen;
2)
med
3 sma
i forste
brudd
rekke
er
pa
befart.
grunn
Kvartsittskiferen
av
smafoldning,
her
mve
stikk
Evtcnangen
Et
(delrapport
omrdde
vest
Cmrddet
har
for
De
blottet
en
den
mfdtre
del
av Kth;r,
s:Hard
3 skifersonef
"Sjofeltene"
kvalitet
3)
ved
ftiorden
aktuel:e
deter
mektighet
belvdelig
pa
drift
ca.
Dette
kvart
10
:ttskifer
ttY goct,
kn:
25 n:
men
SH)f
gjennen:skutt
sonen
har
Det
fortsatt
store
ol! har
:,)t-totar
ont ttl'(ft
kvanta
furegatt
iv god
skifer
,
Qveroerget
f1ere
Sonen
nedlagte
fore
t)rudd
tsttts;-:
Pd
gruhn
i*:
dg .iar
U,(2,17:SI
;:tt
,'
.:2, ht-LE2,;2.:':ilk.'t
i.n;2,‘',/
tki(- og
-;IISI:::S
Ikke
SnYfl
drivverdig
Sandnesdalen
meget
ftn
kvalitet
mindre
brudd
Loppa
(delrapport
Feltet
har
deler
av
er
som
Videre
undersokelser
brukbar
av
dag
ligger
plodekstan
ab-1D
anse;t
godt
til
:ette
som
skrfer
(delrapport
del
rapport
med
Universitetet
i Csio
over
onfradet
meltom
eksisterer
Altaskiferen
er
ikke
opptrer
kartlagt
brudd
var
6),
pd en
(delrapport
—t,Htplre
ttil:
bygger
Alta
selektk
att komm
Delrapporten
skiferforekomster
ter
5)
nordlige
sannsynliggjar
ttt;
anbefales
den
hold
Et
men
drives
(delrapport
lokalitet
Kvalsund
uttddelse
forholdene
Kautokeino
st.-prelsestird,,
sktfermengcter
men
:kke
startet,
tHeis
4)
store
feltet
s
Mektt.:±theten
stokk,
En
_
Sonen
en
rnnenfor
dr:vverd:ge
pa
ca
40 km.
vekten
er
laat
pa
men
foreke
gjennorpsnittug
hvorae
undersokelser
de
vare
fra
_
I
L.
lanneherg
og Revsu
cle ghne:
100
eidststef
'
nt
alle
Sma
gealug:seefor-
u mstmmr
, d
Ptssu
cand
H ,pparfjord
: on:radet
og mellom
lengde
kalt
IL ;);
t,t2
tilhddp;:::
partier
pienie
har
ortikbar
Foslt-
son:
ttOer
Denne
over
sk
en
Hoved
tto:.
trekk
ved
Folder
har
begrenser
omrader
nok
for
detaljerte
de
felter.
Stillafeltet
og
mulig
Qster
a finne
sammenheng
bor
oppsp:
er
de
meget
...erk.ttgsto
trlstor
in tiar
ogsa
Idene
for etatt
trekk
Altaskiferens
foresiaes
begrenset
finngs
unde:sok-lse:
fortsettelse
skifersonee?
Alta
syd-s)este
I noen
syd
bor
o?. K,Fainangen
unde:so.eas
like
±07?-släes
mot
til
undersokelser
ormader
Vid-r
ihvertfall
d
rekognoserende
Lovende
elvdalen
at Alta
fornuftrc
i bruddomr
nordOstflanken
veksier
ekking
rastoffreserene
felfene,
mellom
dessuten
av
er
skHer
Kvaliteten
utrA ttelse.
nærmeste
Det
de kjente
tett
for
undersokelser
prioriterte
,.urdert
og for
vurderrnc
skifer
utenom
er
mulighetene
skjonnsmess:g
Mer
om
enkelte
kvartsutfellonger
som
En
de
for
her
en
antatt
kartlegges
prof:ler
For
oct
svdost
for
risvei
6 Rafsbotn-Skatdr
SKIFERUNDERSQKELSER
Folgende
1
oppgaver
Befaring
av
Det
antas
reisetid.
foreslaes
de
orl
regnes
3.
Undersokelse
4.
Alta
til
ventes
av
og omegn
radighet
ä kr eve
Loppa-feltet
Her
men
er
av
multge
Kartlegging
av
sk:fersonens
Skaidir
1971.
omtalt
1 eller
for
Se kar tSgSH2 dager
2-3
pro
befar
i NGU
rapport
nr
939
3 uker
oppgaver
1.2
som
uker
kr ever
skulle
5-10
nx e skiferfeller
undersokelse
ler
mulige
sx dost
mer
være
tid
enn
vi har
folg-nd-
uker
Stilla-Qsterelvdalen
for tsettelse
fra
3-4
Alta
til
uker.
Kvænan2en.
for
i ks n ei 6 pa
strekn:ngen
Rafsbotn-
uker.
av
Ifolge
NGli
ga.
2 uker
00.
inkludert
.
Repvåg-omrardet.
En
6 uker
drsponering
Kartlegging
uker.
ea
i bruddomradone
Rekognoserende
5.
det
20 lokahteter,
pa
varighet
en
Detaljundersokelser
7-9
•a
undersokes
er
for
reg-streringsskjernae
ralt
med
Omradet
undersokelso
pa
kunno
det
Nordreisa-omradet
En
eindersokelsosprocrammet
og. Ftnnmark
fleste
Totalt
med
innmeldt
i Troms
at
OPPLEGG
tatt
lokaliteter
kommuner
2.
!971
rapport
s var'.ghet
nr
939
foreslaes
er
dette
et lovende
omrade
.
Mannska\
Fplgerdic
geolog
P.
furps1<k-s
K.
13
Zwa
Rvgliang
Farctli
elscr,
Vn
kienner
ogs2
er
lig
natur
Itor
de
ikisjOiiitt
vtt
Iss
o
Itathia
for
5
E
Far
tt SPSOIteen
ti
eth
ha:
kons-truktDr
11
Itatlthg
tpktt
ass
•d
ass
litt
at
tti
han
ovrige
Nt3t
tat
etsassatept
en
nnde:Sok/E.15E:ne
furoslaes
r
g i
tngsttuto:
t_n_t
t
her
uiunde
opptegg
SKIFERUNDERSQKELSER
oset
i
seat
s
tout
t
PLIRSONELL
i
;
)3•tpt
_
Betngc:
artd
T
Altaetaltal
)
b
Alta,m.
c
I3
4-i
-
cte1ter
-I- -
1d
I
Alta-
Kv
—1
t nacutat
i—
2
----1I
Skapt
-
1
Loppa
R cp,
Sum
Itt1218-14
uker
;
I
1-i
I-
1
it,
1
÷
I
_a
H
I
-4
I
I
'—'r
-
d
3
I
1
1
'
i
1'
I
1
1
1
-
i
I
d
I,
I
1
I
i7
L
Altu-
1
i
I
1.3;)
1---
312
I
I
-1I
I
1
I
7
1;
38
.±
x)rnkludtrtnniptringsper
tpdt.
xx)InnlagtaItnoi
Han
Ryghaugassrstu:
Qvc
r engNorpt.s
De
relativt
nt.h
t
mest
rsdene
ur
cide
den
rontsitge
i Alta
pn slot cl
ZwaanItteth
tnclsrarnrnnenuersatt
ned-endy,s
tid
ranaken
et
--(tt
er
mli
Opp
opun.h
satt
kno:
t
opp
det
huot
for
er
kk
langt
budet
detaltundp:spkHser
t oado
D2r:
oni
Det
forutsettes
seg
nordover
Zwaan,
den
at Hatl:na
til
Fareth
ved
gaver
som
åkreve
den
stot
er
tas.
tenkt
oa
de
da
tatt
med
uttott
på
r
Fateth
der
forestar
:orhold
sire
spes
senere
som
e-tlo
81
opp-
De unde:sokelser
bergarter
mellom
Ratsbotn
med
daltaaelse
sasonasn
o2
gruppen
sees:alle
orrnådets
OL p-ofolene
s\.d
haor
fastlegges
5110 er farireg
ipststeladalsa
oppgavene
etter
som
a
Alta
gssolog
plans;
_ nost
t..1 i'asts'n
utgangspunkt
Der
detalje,:ta
i Sttlla
seg
i crmadets
met
befa:ingene
silitter
sicferkastlegatna.
antas
Disse
han
med
ta:
innforina
etter
leggtngen
hvor
og R\ghaug
nOdvendige
viktrge
Alta
starter
.er karto2 Skatdt.
a-
begge
geologene.
UNDERSQKELSER
AV
Bl.:GNINGSSTELN
2 klebersteinsforekomster
fra
Nidaros
stein
trl
Nven
Domktrke
Bergarten
er
er
fylker
blot,
a undersake.
felter,
og det
mærhet
er
landtts
av
hi
a
fagk\
stotste
for ekonostere
a beasbeide
av
cm
storkt
tykke
neiddeis
ncige
representanter
t-o-btoksr
ansess
ko:net
Itnse'nede
oppsprukket
a:
som
kleber
di-tvoerdige
og rel.atvt
hatd
Den
mayinesttronnestutninger
kan
av
et
ottor:t
til
0vt
"ol-t aktuelt
xtar-e
oc, maaet
BYGNINGSSTEIN
:_kke NGU
aktuelt
rimelig
god
AV
og Finnma:k
kjenner
med
.
(de2rapport9.
UNDERSQKELSER
Troms
dag
a
SAMMENDRAG
)oort
imidle:ttd
i Lvngen
be
inEten
(deir
Kleberstetnen
Russelv
som
bvgningsformal
i Sirrersa
Odelegges
er
1970
trhomogen
1971
progr
for hkomster
torrdlert:d
OPPLEGG
tflmot
for
aa
bygn:ngsstein
oa.s:e
oppmarksorn
med
lokaltteter
1971
innen
som
Wsse
det
er
Pa- mulige
som
itaget
re-Osartitar
T:ondhetm
mi-ss
19 7 1
;
a:
Huhon
ittcdAEtzt11
Fareth
ti:
i Dpi
i t "6SE
Skifcr-hefaringcr
1.
1cfr
kokaI:teteri
.fold,c
I
,iv
kt:Pt
B t'C'S.:
kdt-rdnr.rt
,
I
itdn;
det
I
:»-
L,
ikke
ittit
:t
rio
pregrdinmel
•FoI,“
ride
.
itsk
t.kt
dpp1..s..
TtetyT `,.:1
at
s±cic
i
LeiTtikt
Pd`
d I
T
}-_€'(-
a befa,
e Eier
1,d1,,,:
t, t, ,-
,
Ickdi,tctttr
1AiktvdrIT
Ni-i-di
, it
ees
rd
be=d
knrnt-nure
d
TJI
t
,
2.‘„,))
b.K.strtilid,
ustkk
13c».8.;:ittrd
k=rr.
;
1).p...b
A
r_e=
;RE),
k t rt
Dersnrn
tld
teter
hiiflcjeit
Npt
Nerw;er
/tid
;
d• .!
der,
ettp:
bef
Ect,'(;
cue
I
yk
dyt- irotet
Brekke
ktirt
t).
knt-t;t
.
.frr
Sk
knmrbPr
,
t
refc‘r
Juv.k
Ilkt
, NL-c
t fjcild.,
i kntbn,.adIrbaci
-
I kninprktre
Traller-tuLn,kket
la2r,
kti
SoIvatIt2,
ivarsii
K rokvr,
, Fessheirn.
t
trtb
bc
rgum
r
t
'P
T
je-a,//
,X1912,
ar
liult_1-
prrb;tjekt.1eder
T TTi,
I
2
•
1
2137
2037
1937
Garnvik
„
masoy
av
\
., \
1
, 1
\- I
1736—
,
\
\
i
1
/
I°
.\•.)
20/
\
r •7
. i
.„....E.i
R.
FES
.5iirbystnidi,), HA
V
\ )./
i,\
,DELRAPPORT
pa -)
0
/
Repvågt-
.
4
l
(
stitstiord
(
.\-./
0
Lebesby
t.f
fi.
6
I
)
:
l'
(
I
L ppi
/,
.?, I
1.
\
‘Ivals:n9c1
2336
.1
• ,- -,
/
;
DELRAPPORT
.
a \Hasvik
243
c
1/93.
I \\
a
sund
fr
\
o
QD,
/erlevå9
1
.
.\
2135
243
2336
2235
se ssen
)
3
a
VAOS'Ø
Porsanger
(
1`)
2.
41P
C9
r
t
2534
••‘?"
Karlsay
u
MÅRK
isvrenangen
SO
ELR
DEL
\-
Rotun
' ' ij
1334
d
.-
6 \
I
,...
S
\
\
/
\ ,
afjord
Stor'slett
Kjosen
yngen
A—
Manndal
<
D LRAPkRT
H 1T ROMS
Torskeri
Lenvik
1333 -21yrian
6y 11')
,
Andoy •
14,
(
D
__),,
ksnes
? r r--
Hadsel
--1 -- \/— —C-1f
,
k 1
1-
J ,
i 16di
4---•
31 /„.
1
.71..9
Srl
Vågan
a,'
/ --
,
-s
enes
r..,
y
fir-v(;--r
\ tilestgb
,,
/ ,
/
/
k
:Lullebor
1633
-1
1933-x--
3-
)
\ i
2032
•
:1632
32
\
e
- —1737
1832
\
\
\.
/
sund
•T
••• ,
Evene
/
gi,n2--------"ST-'7.,('-' --i-
+
c
NAiVIK -\\,;(„-
B ala—r\ngemAnkenes-
''
o
1 231-S
—
1331 - -
• »
1
/
itj
\
Gr
a g
Ly j
Tt'Gnriemnjorci
I
Skanland
Tjel
23,3›
n
Kautokei
Dyrby
-13r3
s
-
: D
2.433
LRAPPORT
(
i i/
2
--: :
j7 A
Bardu
(.1--.
Salangen
H
7
r
e)
- ---.
- 2,,
, J
NA,
\-t.
ilbesta
((
Liveltskaret—
-1
1L.
ø‘ireSill
angen A,,._14
-i
,,,?7
Karas'ok
I
\r2Q\
!!I)
o•-•
DELRAPPORT
A,Svartnes
.,Sbrreisa
B arkb
Nordkjosbotn
magiseeilratn
2034:-
-
td;rgak
..,Baisfjord
1
1934 -
N
‘.,
S
Ltåri
3r.
Nia r anget
)
/
7
Vf
1233°
•
7
191(ELRAPPORY.
1734
\ . /rp\
(•
APPORT
;E---NHary(T.:24dy:uvt»
Li) :
i
c
Lt\--.
T
l
,_,
,P\ _
1531
I
1631
-`•
Ty-1/4(sfjo1rb
Steiged5
Irr
»
TEGNFORKLARING
ti7
1930.
Undersøkelser
2330
utført
i 1970.
Skifer
Kleberstein
Undersøkelser
Bodin
‘.
g.
i -
.LA
\
•‘&-c,
s
- Tj
5•111 ,,,
h(
•
192r9"
, fr\-(
- c
Gor,Ideskal
k
\'‘
\
<
1971.
/
..r-•
<
for
Skifer
Sörfold
b:Z7
p1onlagt
\----)
\
(
Beiar h
'
OL....
:-
Fauske)5
,/.
,..,
_2,129"-,
..•41cjersta.;d\
....-,.-.\
T
(
(Saltda I
.
J.,
—
•
NORDLAND
ar,
f.rii--'
ex A
Melby
, -- ---",
\
....,
1
\ ' --•
<
' A:DE
6
•
-
/
(
I
APPiORT 1
1 r)
MÅLESTOKK
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
I NORD-NORGE
UNDERSØKELSE
AV
BYGNINGSSTEIN
1970 -71
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
SKIFER
OG
UNDERSØKELSE
1:1 mill
MÅLT
TEGN
EF
Mars 1971
TRAC
ALH
Mars 1971
,KFR
TEGNING NR
968E - 00
KARTBLAC (AMS)
Oppdrag
nr.
968E,
SKIFERUNDERSØKELSER
Nordland
Juni
1970
delrapport
1
I BEIARN
Oppc't
Oppdt
.1g
LttiSE,
.
Sk
dt•tr
'Tt-tttcttoottOtteitet
Stiltoottt
tr
tIV.orgcs
LettPott.),)ks
Tt:.
gunlrigiskt
Eittik-Hsmts
11
k
lett.
ic\rt
DELRAPPORT
i.
SK:FER
I BEhARN
KOMMUNE
Innledning.
Undersokelsene
1970
i samråd
litsnitt
er
med
Beiardalen
lokal
gården
tet
1 på
vedlagte
eier
Torbj.
Strand,
en
sone
med
er
ca.
400
Beiardalen.
Skiferen
er
kvarts
opptrer
Videre
er
er
men
skiferen
ca.
den
årer
noe
3 m.
Over
spalter
i ;50000
med
kartutsni
t.
de
Hatling
Lden
omtalte
11.6
lokaliteter
14,6
avmerket
kommer
merskifer
med
ut
mye
ser
ut til
å spalte
sonen
er
det
er
ikke
av
onsket
Holmen,
syd
sydsiden
linser
samme
av
ng årer
0.mot
dårlig.
skogsvei
undersekt.
på
og faller
av
vet.
Sorers
mektig
glimmernke
bergart,
ca.
5 -
synlig
en
god
På
grunn
ujevnhet
er
meget
sonen
lIten
kvarts
-
mektighet.
brutt
noe
delvis
eg
på
den
straks
skifer.
og linser.
ujevnt,
180o
Storjord,
faller
redenfor
Det
Der
er
grunn
av
40o
mot
er
en
lys
der
glim-
grå
at lagene
vest.
av
kiler
Syn--
6 m.
foldet
av
ved
det
SSO
i elveleiet
del
i
veikryss
er
har
grunnet
kartutsnitt.
av kvartsårer
er
er
også
for
drivverdig
Dessuten
ved1agte
fjellet,
spaltep1anet
mektighet
er
ved
nord
området
ispreng
bar
stor
og
av
strokretning
Konk1usjon:
foldet
2 på
Skiferens
Den
planering
grunneeren
fylkesvei
spaltbarhet.
ut.
er
under
og granatforende,
stryker
og dårlig
Molnaaga
Skiferen
for
Den
my311e nordost
og
det
som
glimmerrIk
i dette
lokalitet
utseende
ble
ikke.
og linser
gammel
Steen,
og under
Skiferen
Storjord,
samt
Gvein.
m syd
hyppig.
Konklusjon:
me.
Oyvind
glimrnerskifer
Forekomsten
Ved
Harald
vedlagt.
avdekket
het
ay konstruktor
statsgeolog
av kartblad
Strand,
På
b1e foretatt
i forbindelse
hyppig
spalteplanet
og kvaliteten
forekommende
er
skIferen
ser
med
ut til
a 3e:6_ e den
sam
kvartslinsene.
kvartslInser
i dette
området
og arer,
:kke
brukbar.
•
Bilde
lJtskutte
Durmålshau
Ved
sone
en,
81k,
av
0 m mektighet
ca.
ca.
gneis,
gjennomsatt
100
skiferen.
synes
lagene
har
ikke
2.10°
mot
er
rimelige
om
Konklusjon:
veien
1 krn
er
beliggenhet,
40°
del
iinser,
det
en
det
også
i strok
en
er
partler
men
og
skifer
Sonen
er
oppsprukket,
kvitt
b1i alt
i Durrnalshaugen
og
som
og enkelte
både
er
Durmålshaugen.
Sidebergarten
nedenfor
å bli
tilfellet
av
Storjord
er
g:umnerr.k
en
spalter
de
tykt
enkehe
fallretning.
sk:fer
Den
stry-
vest.
gar
skifer
tungt
ut
mot
til
ved
ve.en.
vesentlig
at veien
vi1 i dette
på
sydlige
og
t 1 å kile
muligheter
Drift
veikrysset
fra
ikke
Storjord.
kartutsmtt,
tungtspaltende
og faller
det
for
i ha
og
tendens
SSV
ost
i den
virker
ved
vedlagte
kvartsarer
foldet
ofte
ulempe
ugunstig
av
i bruddet
3 pa
m oppover
lite
stor
legge
ca.
Skiferen
Sonen
En
lokalitet
riksvei
synbar
ker
blokker
1.
tyktspaltende
skiferforekomsten,
skroten
for
ved
slik
eventuell
at det
drift,
Å
kostbart.
kan
sk.fer
ikke
anbefales
og dels
utkilende
grunnet
lag.
-
Troaalien
,
loka1itet
Inne
i Beiardalen
ned
i Beiarelven.
tig
sone
av
ved
takskifer
bergarten
spalter
enkelte
soner
oppfliset
ca.
presset
herfra,
men
fgtrer
tykt.
de1vis
kvartsårer
ca.
stryker
sterkt
for
18 km
elveleie
Den
er
overflatefenomen.
og
linser,
er
er
mork
vanligvis
tungt
I Iy
..
k a i
9 R/
I sydvestlig
og det
Også
retning,
er
her
ger
og
er
tatt
det
provet
større
partier
ut
det
a ta ut,
da
og
og hellene
det
odelagt
far
er
grunnet
en
an
Ispreng
I
i Troaaga.
er
sone.
det
ogsa
Den
er
skifer
her
av
s4mme
tykkbenket
og
kar4kter,
foldet.
takskifer
i Troaalien
spalter
ble
.
11 .
skiferen
IIestaaga
samme
Skiferen
skiferen.
mot
sannsynligvis
Konklusjon:
foldet
av
sider
men
er
/
Parti
V.NV 60
foldet.
i r
Bilde
20 m mek-
mot
ar
Trnaaga
ng gl:mmerrik
oppspyukket,
partier
ca,
vanskelig
å spalte
mye
en
mange
er
ganske
renner
og faller
For
Store
og den
er
_0
synes
her
ku,
310
mengder
Sktferen
et
Tvervik
SSV
storre
Dagfjellet
fra
kalkstein.
Sk:feren
granat.
bruddflate.
tagelig
av
en
kartutsmtt
Tollaanes,
glimmerskifer.
er
litt
vedlagte
i Troaagas
Sidebergarten
hentet
4 på
egner
for
tykt.
seg
ikke
Mye
for
kvartsårer
drift
da der,
og
linser
er
for
mye
odeleg
-
Eiterjord,
og av bergmester
A.Vasshaug
Adkomstmulighetene
er
til
Skiferen
kan
er
til
grå
lys
skjærer
kvartsårer
ikke
Den
dette.
avgjøre
skifrig
av
grensen
overdekning,
så
en
gjennom
skrått
enkelte
spalteplan
5-10
cm tykkelse.
er
I nord
avrøsking
Bilde
Avdekket
parti
med
kvartsårer
ikke
der
Dette
viser
båndete
bånd
parti
gjeres.
sktfersonen
ved
vtl
prøvedrift
111.
fra
flere
kvartsårene
noyaktig
påvist
grensen
bor
en
først
felt
avdekkede
men
Disse
men
grad,
felt
og 8 m bredt
betydning,
skiferlagene.
over
av det
del
av
folder
grarater.
har
10 m langt
et
er
i vesentlig
sydlige
videre
og
uten
plan
skifersonen.
synes
bruddet
skiferen
av
bergart
skiferen
Den
homogen.
ganske
og
nederste
skiferen
ødelegge
kunne
farge
av
det
er
Her
avdekket.
vil
grå
mørk
ovenfor
meter
Noen
steder,
flere
takskifer
mengder
små
ut
tatt
er
Det
10 m mektighet.
i ca,
skifer
brytbar
mulig
fører
og
NNV
mot
800
(stuper)
faller
Sonen
retning.
og ca.
mark,
dyrket
ovenfor
straks
brudd
lite
et
li i VSV-lig
en
m oppover
500
fra
følges
skiferfeltet.
m fra
800
ca.
bilvei
med
gode
9 km.
ca.
er
kai
Avstand
1970.
våren
ganske
1941
sommeren
A.O.Poulsen
statsgeolog
av
befart
tidligere
er
Skiferen
Hansen.
Herbert
er
Grunneier
Eiterjord.
gården
fra
km
1,5
ca.
Beiardalen
av
sydsiden
på
beliggende
glimmerskifer,
en
er
Forekordsten
kartutsnitt
vedlagte
5 på
lokalitet
Eiterjord.
av
en
danner
grunnet
mørk,
syd-
- 6
Ved
prøvedrift
må det være
gunstigst
riktig
lige
grense
for
å komme
mot
nord.
Når
man
det
åpnet
etter
vårmening
på
etter
side
avrøsking
sprenges
å starte
har
et påhugg,
opp ved
av
skiferen
fått
lokalisert
en grøft
skifersonens
da den
langs
nord-
faller
steilt
nordgrensen
sonen
for
bør
å
et brudd.
Konklusjon;
Skiferfeltet
skiferens
spalteegenskaper,
kvartsårers
utbredelse
ved Eiterjord
bør
platetykkelse
prøvebrytes
og størrelse,
fer
å
samt
avklare
studere
og retning.
Trondheim
26.
MQ444/
Harald
november
zVært
Hatling
konstruktør
1970
få
20020220443bL8210
145.o
•
o
168
Bodb
1 0
ft°6
114
•
•
t.•
•
156 K 13
Anseklukbtatt
164
162
160
so
•
110-
5
•
414
G.
•
G.
G.
ft<
_
ifely,
47,A,
)
eg
-
,10-0
,
)
(,/,/
,
'
›-
2;
Kg7.'
<:•,*r
t
d
'
14
\
' , 2.-•
):
- -11,I;
/ 1:".
I /1,•
*
•
'
' '1
tN
//,'//*.;
t
r
/-1, -,
t
;
(..'„ •• ,,
• W
.
\ ,
..talit-' '
:L98 t/R.
i•
,--...\ --,- ,
c.4„/•,(.
\T_±,y»
/
C - X \ -\
I},
I
//
I.)
,.. •,.1.‘•
°
r---s,
o
•
- ' ''
l<
it
l'?"-. '
: 4
- -.- ---7.
-±
,ip
1,• ••
'7\•44.
'
.1r; „(I •
ote.
,
•4,, .
I ),.
'•
I
?
1atI 4.1
* • :2 •
/1/,• tr‘•‘ •UnaVeZ... •
I I 1.,,,y •
• :
i
i
‘ .
• IN•
'..»./ ,
/ •
11
(:)-()
1-
'
f i
S:Ci
il
-.
'-C'\ ---j
-td
?,)
. '-- .1-,-.: 8221
•,f 5
•• .
f
r--'-,d,‘._ j
/
N
737;ank
Befarte
/7
i %/51
. ' ' '.
4.(.../. ... ti
tokaliteter
m ÅLT
Skiferundersøkelser
i
Nord - Norge
BE1ARN, NORDLAND FYLKE
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
mÅlE ST OKs
TEGN
1:50000
RA C
NFR.
TEGNING
NR
968 E — 01
H.H.Juni
- 1970
Oppdrag
nr.
MALANGEN
Balstord
968E,
2
delrapport
KVARTSITTSKIFER
kommune,
September
Troms
1970
f Ike
Oppdragsgh
er
Oppdrag
nr
Arbeidet
s art.
im)a:
g
St ed
s..11
0
Tidsrom
Saksbehandlei
Ans
ar sha
Norges
Geolo;:zisi<
a delm,
PogtbOks
300o
7001 Trondheim
Tlf.
O 73 201bb
CMaim
mmers
n
NI ,
c
I r om s
07fl
Geoo
emie
e
.).TL
Nor
r
I
r
der
I Malangen
Skutt
(Lenvik
lk
1433
Balsilord
M1a
Itar
nr
tin
artsittskrteren
nest
fs:
-
kornet.
tykkeiser
sett
"Fre
mincire
disse
er
Lihornt
K
3u()
I trk
vinkelrett
idne
riks,
murmest
isr
sjeidenhet
en
he:
,rt
en
11ergtIten
S-c.zt
ren
ru
spar.
er
er
e/
men
trs
er
m eget
o
ste(-1,
1s
mePet
me
uje,
ppemrmet
c
ug
Sr,
It`
I )1,-
stry1,e1
Ps•-
sms1t
hAmnnenh_g
1.:Ue obser,
ef:
ut
dc:
rzen
sm,poLdet
InLg
it
den
og t.uhorer
Sps_
p stestorre
•
Kxa rrsittskuer
3:ind
storre
1:2b/P
m 1 monet
nie,nt
puptret
opprmnms
ug den
mur
streF.cningen
e:.te
Landmsri:
7 cm
,
pa
:
s!, :ter
struk-
01-01
32
ct n-ild
sktferbrudd
m eget
og derover
u
Kv.irtsitt
meilom
stort
1m2
oj
Troms
secamentær
bergattsre1<kem
middels
06- Ch 77
1-1o8 r
er
siluriske
med
4
kommune
kvartsittskifer
geolog
h
Det
er på det
slik
kvalitet
videre
rene
at det
at ku.artsit*mferens
spesifikke
ikke
for
undersokelser
kan
for
gi grunni,g
ec2ensKaner
Lonnsom
drift
.
er a
en
anser
unOdi
Trondheim
den
16,
mars
P\
ettr
Hultin
ueMog
LITTERATURLTSTE
Landmark,
K.
1966.
Troms."
"DescrIptIon
NGU nr247.
of the
c,eolo
cs1 maps
Tromso
and
LABUKT
MARTINHALS
Malongen
SAND
8°
SANDSVIK
SKUTVIK
Kvartsittskifer
RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE
MÅLT
IH
1970
EH
)971
MÅLESTOKK
TEGN
KVARTSITTSKIFER I MALANGEN
1:50000
»AC
KFR
BALSFJORD
TROMS
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR
968E -02
KARTBLAD
(AMS)
, 1433I.15331V
Oppdrag
nr.
Geologisk
968 E,
delrapport
3
undersøkelse
av
SKIFER,
SANDNESDALEN
S RSTRAUMEN,
Kvænangen,
juni,
Troms
august
1970
fylke
Oppdragswyyr
Oppdrag
nr.
Arbribcts
årt
:
Norg_es
geologiske
:
968E,
deirapport
undersokeise
3
skiferundersokelser
Stee
Sorstraurnen,
Sandnesdalen
"1",dsreln
jun1,
1970
SaksbeHrbeidur
Vit .ass
Ansvarl.g•ner
Statsgeolog
august
Norges
undersokelse
g ,olog:ske
Geolog.sk
avdeling
Postboks
3000,
7001 Trondhe1m
Leir
E:r.kssons
ve1 30
Tif,
2U1du
.
Odd
:var
rre
Overeng
Hult.n,
prosjektleder
ros
side:
INNHOLD
3
I
INNLEDNING
II
BESKRIVELSE
AV OMRÅDET
III
BESKRIVELSE
AV DE AKTUELLE
IV
3
SKIFERSONER
5
Sjofeltene
5
Qverberget
6
Sandnesdalen
8
9
KONKLUSJON
Bilag
Pl.
968E-03
Kartutsnitt
over
Kvænangen
Pl.
968E-04
Kartutsnitt
over
Seirstraumen
skiferfelt,
skiferfeIt,
M 1:50 000
M 1:25 000
:
INN1.EDNING
mulige
dhvbare
vit.ass.
Odd
-n sent
kjente
sk.fersoner.
langs
drivbare
sk:fersoner.
omradet
Navet
ble
Det
meg
kontinueritg
mtndre
eller
er
Idag
ningen
SorstrauBtenorttrodet.
stedet.
Bare
Av
) og
nr.
rapport
II
som
at
straumen,
ved
i bergark.yet
og
nr. . 1116
nr.
1161).
nandbarumeter
ikke
og må
eksakte.
Befaringene
burde
tit
sktg
n refererer
omradet.
skiferutvin-
storste
(rapport
Gyetn
denne
(rapport
Vasshaug
A,
etter
i dette
finnes
i Kyænangen
mer
området.
i dette
Drtvat
fortsatte
foredlingsanlegg
også
nar
stalsgeolog
undersokes
den
trede
innenfor
burde
le,ges
dette
ontradet
nærmere.
oppe
av
yeststden
langs
skiferundersokelsene
fjellet.
som
av
befaring
overfladtsk
klart
en
den
for
star
som
betydelig
sktferbrudd.
Spor
skrothaugene
s store
i
AV OMRÅDET
BESKR:VELSE
En
bergmester
i rapport
Hoydeangiyelsene
betraktes
skiferen
av
to forfattet
tre,
NGU
verdenskr.g.
dr:ves
brudd
om
rappurter
skrevne
stste
Firmaet
mtndre
ett
omkring
A S Granitt
Osloftrrnaet
det
1880
igang
c
og
mange
de
ved
sees
driften
kom
at driften
fortalt
nye
en
Voss
A/S
firmaet
av
og ledet
organisert
skiferproduksjon,
å paytse
968E-03).
ÉÏr siden
mange
for
det
var
Sorstraumen
rundt
omradene
ay
konsentrert
derfor
(Bilag
- Sandnesdalen
- Sorstraumen
ble
de
markarbe
Sommerens
muhg
om
for
Kyænangsfiorden,
av
yests:den
ontradet
allerede
befaring
geologisk
omfattende
mindre
en
Vtcere
de
og vurdere
i å kartlegge
bestod
oss
pAlagt
b:e
Oppg
1970.
august
av
og begynnelsen
juni
av
i slutter,
foretatt
ble
Markarbeidet
Solberg.
Dag
gymnasiast
av
assistert
delvis
Overeny
ay
utfort
er
Arbeidet
i Nord-Norge.
skiferforekomster
av
i kartleggingen
etledd
er
kommune
i Kvænangen
Skiferundersokelsene
veststben
To
gjorde
Kvænangsfjorden
til
av d.sse
området
munnet
ligger
ay Sandnesda.en.
Navet
ut i tre
området
det
- Kyænangsskifersoner
yed
Sor-
av
nerende
bergartstypene,
som
er
det
Et
markert
av
sprekKvIlL
En
annen
tat'
tretck
I 1:irt
sem
sprykyretna:g
NNV
enn
er
XC
\
nyn
ovenfor
550.
Ftg.
,
og dcfnlIvr
nverandre
krysser
rutenett.
-dtasen
av dtsse
sprek.ro
d.sse
hvordan
et fordretd
og
Hyppigheten
ut
er
sprekkeretmngene
utnyttelsesgrader
for
medbystemmende
av
r NNV
retr:ngeri
neynte
retntngyne
sem
sa- detydnerende
ikke
vtser
.
steder
faere
paylst
er
dtsse
lo:ngs
Diery
sprekkesoner.
SV gende
NO
bk-cr*sk'f
prohier
sa=tennengende
detaljerte
oppm:
oftest
losaysetn:r.ger
av
dertket
er
omrader
Story
- :;Og SV; .
(lug
hetningen
gjeider
s.-dattne
det
- 380g),
(360g
. strekretningan
m.h.t
var.asjort
liten
hare
viser
Bertzartene
vest.
mot
Itelring
med
mer
rytning,
i nordvestlig
stryker
Bergartene
Kva:nangsfiorden,
parallelt
domi-
og kvartsittsk:fer
Kvartsitt
Udir.
eekambrisk
avdeling
ens-
st;dst
storre
en
tEhorer
.tradet
undersekte
det
Berggrunnen
sktferen.
////
er
Berg2„rttnnen
svin
SSD
svinger
mellom
flatene
Mens
inte
res
knyttet
tt:
fyit:ttiag
desto
Dette
mtndre
er
nterket
tv
:nnilyteise
OgSd
av
pa kartat
pi
foldningene
uvr.engg
av
fylitttens
samt
t (13:1.:0
det
aystand
ia) storre
nar
og
storrelsesorden
mndre
Yktue
Beliggeneten
tdag
er
foldene
De
on8D-03).
de
de
fyr
som
sent
trav
oftest
er
rene
skiteriag,
mektigryt.
sktferens
bruddene
sym
epp-
sktiersonen,
bele
gjennomsetter
stupning
og odeleg
sktferen
fordreier
i skiferpakken.
kleherlag
selvfolge.:g
vt:
ne
unoersokets,
for
oftest
bestentte
bare
se
lagene,
sem
sprekkette
med
NNV-SSO
tilnatrmet
retniren
a.ndre
Den
0g.
omkring
Foldningen
Og - ZOg So
foldntngene
trer
er
g er
stapning
myd
NO-SV
ntc-rrnet
t
SV
akserytn:nd
ene
Den
trnalligens
to aksere
ent
feldet
sen
III
BESKRIVELSE
Som
AV
nevnt
det
på
a.
ble
folgende
SK1FERSONER.
markarbtndet
har
jeg
konsentrert
valgt
å bruke
om
tre
aktuelle
lokalbefolkningens
sk:fersonene.
Sjofeltene.
Sktfersonen
som
bukta
Den
Videre
sttyker
ere.
.
sonen
Den
delen
ca.
2 km.
en
av
ca.
markeres
er
opp
synes
tung.
i sjoen
ecg. mot
mot
SV,
på
ostsiden
av
Karvik-
nordstden
av
Bukta.
men
svakt
nordvest
like
nordlig
syd
Dessverre
ble
som
i strokretning
ligger
og
det
for
ikke
Raka-
anledning
til
den
Progliet
med
at fyllittlagene
mer
viser
av vtrkebg
hyppig
nevnes
oppover
og
et
grense
ligger
gjennomsnittsmektig-
kvartsitt.
Selve
til
tett
granater
hard
og
platene
spro
får
gren-
struktur.
av
storrelses-
og
spaltbarheten
tilneermet
1 - 3 cm.
oppover
2
slik
i toppen
årer
i skiferpakken.
proftl
reneste
på
De
samme
foretatte
un-
i sktferpakken,
ovre
på
deler
ngende
slik
Rundt
at det
er
ca.
11 m.
av
skiferpakken.
at
som
fleste
tiltar
ligger
nærmest
ser
sonen.
en
Deres
er
hvor
Av
(rap-
Fyllitten
fyilitthortsontene
sktferpakken.
aller
Bukta
Vtdere
hele
begrenset
av melkekvarts
De
av
Egger
gjennom
cm.
av
nordsiden
sk±ferhortsonten
denne
sammenh,
småfoldet,
Enser
opp
over
i .ntervallet
sktfer
så
tiltar
de
m:.ndre
god
ses
intervallet
at den
opptrer
oftest
en
middels
er
jevn,
målt
mektighet
eller
nedre
pa
strandltnjen.
en
Egger
som
Skferen
at platetykkelsen
port
den
benket
Stedvis
ligger
har
en
med
usedvanitg
Vasshaug
da
en utstrekning
fvlittiag.
permanent.
tverrsn:tt.
har
skiferpakken
ligger
kvartstttskifer
Bergmester
strandlinjen,
har
matt
ligger
idag,
bestemme,
sktfersonen
synes
viser
1116),
:kke
m mektig
Kloven
interesse
vannflaten
sklieren
stprrelse
går
på
strandltnien,
pa Skjervpy,
Platetykkelsen
kan
med
lar
3 mm
tynneste
heter
parallelt
et ca,
en gra,
dersOkelser
ta ut
igjen
av
Over
ved
til
tykkelse.
skiferen
multgens
ca.
Over
ievn
orden
mektighet
kommer
sktiersoner
23 rn,
er
fölces
i dagen
sktfersonen
Mektigheter
sen
kan
t,
sk:fersone.
på
Farven
stikker
sktfersone
vannflaten,
Skiferen
nær
faller
av
het
den
at
Sktferen
ovenfornevnte
i gger
sonen
betyr
befartng
under
bruddene
samme
Dette
nesset
til
AKTUELLE
nniedningsvls
sktfersoner
navn
DE
mye
andre
en
kan
uren-
hyppignet
parallelt
og
med
som
følger
markerte
man
s:
at
skifersonen
betydaM)"
viss
for
utnyttelsesgraden
over
vil
en
På
syds:der
storste
A/S
Granftt's
i de
småbrudd
rekke
at til
vlser
sokelser
ut,
går
idag
kvartsfttskifer
b.
Oyerberget.
den
for
nordvest
sees
som
skiferen
har
sonen
Over
s:tt
og under
skifer
dårifg
med
ligger
sittskiferen
og linser
fra
hoyeste
den
av
nær
seg
utviklet
i lange
meikekvarts
(ved
elv
fra
til
på
slake
ca.
varierer
ca , 70 ni hvor
den
folder
og karbonat.
en
ligger
er
og
mot
parallelt
sett
mot
900
ca.
på
av
Det
SV.
m.
7 - 8 m.
ca.
Kleven
har
den
m vfdere
300
30g
så
for
hvor
stort
ftelisiden
av
riksvegen
Karvia,
ved
ca.
med
hoyde
på
landet,
en utstrekning
å ha
skifersonen
klov.
på
fore
i sjoen.
Buktevann),
hellning
med
er
allerede
utvinningen
av
stryker
Skiferen
under
ovenfor
fortsetter
Sonen
kcnstant
toppen
punkt
aktuelle
vetkrysset
antas
i overflaten
avstand
Skifersonens
360g)
(ca.
holder
Mektigheten
ved
i ura.
forsvfnner
Kvænangsfiorden
av ura
m.o.h.
182
ca,
punkt
hoyeste
fjellsiden
bukta
for
midt
til
på
svakt
opp
den
stikker
steile
i den
llgger
foretatte
fullt
deler
andre
fra
markedsfores
De
er
menfng
min
etter
som
en kval:tet
og
går
skifersonen
for
i nord
f;g .
der
både
skifer,
av
forråd
en
(se
som
skifermengde
store
den
i syd
nordvest.
m mot
- 300
partiene
som
syd
Fra
å stige
med
for
skifersonen
kruelle
6),
av
her
er
den
sitt
tross
og i de urorte
Skiferen
Den
200
et betydelig
her
hgger
tatt
neste
OslofIrmaet
Bukta,
brudd
større
et
finnes
Her
brudd.
av
nordskien
på
foregår
uttunningen
Den
sonen,
av
deler
nordlfue
de
om
konsentrert
bli
nodvendigvis
må
vinningen
ut-
fortsatte
Den
skffer,
mengder
,`
nes
på
Også
oyerijell.
p,g,a.
stoppet
ut berydel:ge
tatt
det
er
Bdkra
for
nord
SV
mot
faller
oyerfieil.
driften
er
ey Karyika
Skifersonen
lagene
og ettersom
pdbyggende
fd raskt
dr:ft
ved
En
oppknusningen.
også
har
overdekket,
lite
områder
store
er
(E
sammenheng
av fyllittlagene.
hyppigheten
med
har
eartiene
ligste
-
ddr
De
skfferlag,
og dårlige
gode
både
inneholder
kan
Generelt
uvanlig.
ikke
heller
er
sprekkesoner
eg kvartsslirer
oppsprukket
kraftig
tildels
stedvis
er
Skderen
ufarlige,
forholdsvis
være
skulle
at de
storrelsesorden
slik
en
av
er
og
skiferen
fra
gdr
meget
Fyilittlag
hypp:g
av
6 m hvor
8
ura.
kvarts]tt
tyktspaltende
dessuten
med
ca
Kvart-
ujevn.
opptreden
storrelsesorden
av
slirer
opp
til
sonen,
gjennom
sn1tt
t sktemat:sx
st
kvartsatt
Benket
gra
Lys
for
sittski
kvart
-
kvartsttt
Benket
r
m el1
er
men
virkn:ngens
3 - 4 em.
Ilette
skiferhor:
trrt
underst
r:s
som
spalter
ievne
Fargen
sjofeltene.
flak.
synes
jevn
her
synes
Et
og permanent.
nb rinde
lettere
noe
snitt
gjelmon)
nedover
eur
detaljert
tiltok
spaltnflatene
r
kvdrtsittsk.
middelskornet
gra,
Kloven
mellom
at avstanden
r:ste
hor:sonten
pldne
en
av
bestar
nten
Den
ti
overliggendt-
og den
underliggende
den
for
bade
gje:der
rurndry
oftest
som
er
utbredelse
grr
pa
vr rkning
Foldningers
smafoldet.
fylEtten
e re r,
fnren
sesk
r`J.1
kvartsuttskifcr
Gra
v
0, 1 - 1 (
Fy11:tt
llen
:r .
- 1
0,1
relsesorden
stor
av
fyll:tthor:sont
'rggende
iked
to skiferhorisonter
av
opp
bygget
er
skifersonen
aktuelle
Den
utbredelsn.
begrenset
mer
med
knusningssoner
hyppig
opptrer
bredelse,
ut-
storrc
bar
som
disse,
til
j tillegg
.
åpnts
er
som
sprekker
SV gaende
XC
storre
av
ornra,det
giennemsettes
nnledrkngcn
So
scren.
akt
tr1 den
grenseomradet
vanlig
)0 einmektrgr.
20
3 em).
Den
,
middetskorro
f:n
god
er
K:oven
og
ntervdlle.
SpaltetykkttIst.n
flak.
pene
tnvne,
spalter
skiferen
grl
lys
en
og uforanderi:g,
tevn
synes
Fargen
kvarts:ttskrfer.
av
bestar
rhorisonten
skif
overste
errr.
har
1 dag
ha
maner
etter
nen
de
av
oppfatnrng
drives
A S Granitt
Osiothrmaet
store
En
fjells:den.
bli
ovtarfra
som
skrothaugene
bade
tung
og ned.
fortsatt
urunn
Ved
av
perler
av denne
utnyttelse
og kostbar.
Pa
som
ligger
sonen.
denne
pa
a domme
skiferproduksjon,
betyde1ig
en ganske
‘,Hert
drift
ct brudd
en
eventuell
sk1fersonens
pa
en
snor
skiferen
vil
utytnnrng
topogrdfiske
bun
langs
etterna
min
de
beliggen
het,
lagenes
bellrang
overfjell.
av
Dessuten
sleppesoner,
c
Lanos
leir
med
Der
er
Den
dalen,
r:stsoeien
granat
eller
er
De
grå,
seg
forbausende
bare
med
ID70
av
mot
50
over
20g
paral
yegetas
av
at
mcktigheten.
mekttghoten
.rvailet
pà
I z
20
grafittglimmersktfer
blettlagt
nedre
pe
ett
n:
med
(ostre)
sted.
en
sydvest
p.g.a.
ligger
en
mor
vurdering
Den
de
begrer.smng
her
funnet
glonalt
blottlagt
var
betonte
er
stdeoerg
ganske
fe
steder,
av
en
det
NV-SQ
M:neraldannelser
noen
er
er
bygget
blot
glinsende
og
ble
og
drives
derfor
den
som
3 cm
tatt
i de
er
:kke
og
da
pe:
sprekkene
i form
middels
ay
allt:d
til
ser
åror
uty,klet
finkornet
åt bearbeide,
ruklet,
forbmdelse
Vaddas
Kloyen
men
kan
var:erer
som
satt
H,
lett
i Litlelydalen,
pa.
jeg
hyor
den
uregelmesslg
synes
tykkeisen
nevne
glini
holder
at
en
g.å.r under
lignerde
ns-ref
gjennom
ytterverdidr,
i gang
Bruddet,
ay
opp
spaltefiatene
ut
det
sk:Jeren,
anberales,
rn
tnnærmes
og
imtdiertid
er
Platetykkelsen
skiferen
10g
ved
net
unntaks
pvist
tas
Hvis
giennomsettes
Dgger
d.v.s.
gjeldende
-.nser
vest
bariE
380g,
kont:nuerlig
glimmerskifersonen
- solvsk:feren,
den
400
konstant.
glimmersk:fer
mengder
hyppig
Kyænangstellet,
s-nen
foretatt.
mot
sktfersonen
tung.
irge
pebyggende
sikrIng,
mellom
forvitringsfarae.
Skiferen
le:tren,
raskt
sktfrigheten,
aktuelle
denne
som
mot
ca.
Sorstraumenområdet,
merskifer,
med
går
med
med
Våren
seg
300
er
fra
pakken
få
glimmersk:for
linser
Den
ble
og
aktueDe
rallelt
drift
kostbar
stryker
gjor
rustbrun
omtalt
slik
sonen,
ou
å folge
som
knusntngssoner,
er
en
denne
var:erer
vanskelig
:1"ersonen
der
ved
oppoyer
hellMngen
gUmmersksferen
Der
på
Sonen
dg
karaktertstisk
arten
drtft
Sandnesdalen
undsrsokelsene
fra
en
omfattende
vanskelighet
Glimmersk
av
av
rindlerttd
sonen
en
g±:mmerskifer.
samme
De
en
vi
n
stder
av
vi
kreve
5 andnesda
sone
nnoyer
dn
som
Hansen,
drft
nærmest
ltgger
oppe
som
I ha
Sorstrabmen.
ca.
en
200
sommer
provedr:ft,
m
var
vest
bare
Pa
for
same
ubetyde-
ut.
ovrtge
allerede
partter
er
utvunnet;
av
sonen
bor
en
fremviser
fortsatt
en
kvalitet
utnyttelse
påt hoyde
av
sk:fel
sonen
IV
KONKLUSJON
to er
hvorav
så
ligger
er
den
.A/S
Oramtt
en
har
Den
Rakanesset,
for
igjen
produksjon,
blot
solvglinsende
sine
på
brudd
andre
ligger
av
nordsiden
og videre
oppe
mot
av
av
glirnrnerskifer
7.
idag.
både
i det
januar
Her
ti1 sonen
etter
min
oppfatning
god
ventelig
firmaet
i sjoen
kan
Skiferen
Sandnesdalen.
meget
går
det
er
området
nord
tildels
to øvrge,
Av de
utenkelig.
i drift
Bukta,
i vestsiden
Trondheim
er
som
skifersonen
er
idag
som
i Sorstraumen,
Øverberget
tredje,
drift
"Sjofeltene'
såkalte
de
reserver
store
at lønnsom
til
3 skdersoner,
inneho1der
Kvænangsfjorden
Den
drivverdige.
antatt
vanskelig
ene
for
vest
området
undersokte
Det
syd
for
anbefales
her
er
kvalitet.
1971
_var Hultin
statsgeolog
Odd Overeng
vit ,ass ,
\andne,
Ds
T.s
.\nAlan
Etrerint*rget
•
54
)
\\
29
28
rVçii
s
36(1
1
\
'
\
\
,
;
kk
(
Bankenes
ey
Steinne+
\
\
I
\
t
one
\
\
nnrnD
.WkkeInta
kakkent,
'
'
34
33
I
y
Bankent•
53
:
I
\
in Nntilan
311
ene,
RuA
\
\
";
=
-
3
‘lyrvoll
N
•
je lne.
52
13kmkersgi&as
350
I 1‘
1
"51
50
N
36
,:kBer
lkikta
ti
r - ---S,1/47--,\
rk
\
I
.
1
\
\
__,›
\
-4‘
\---,
\
(1)•‘4\
\
\
,2
50
•-.\ <,.,
s
.
30
rd
\
•ri
rid
rd
ri
340
fl.
ri,
rd
\
rd
.
‘ordnest
A'd
49
40
//
Y
•,,„
.
t rp
.1{:A Are
/
1
,
••••
S
rn
rua
At
Mr7t-statl
er.
liu
48
50'
tr:
Pis.4
romTerhu
49
idr-e"#•
ene>
-
1
,
/
`1"ordstrautn.,
s
Gry f;eil
SWiteollen
"47
SkfigSfad
•
Nordstrdu
"46
Joil• •••
Nord
Sk i• 1
2 ,4
29
Nai
TEGNFORKLARING
kvartsitt
Feltspatrik
Kvartsitt
Kvartsittskifer
Granatglimmerskifer
Strek /fall
Glimmerskifer
Foldningsakser
Amfibolitt
Forkastninger
Gabbroide
intrusiver
'5c5 Skiferbrudd
MALT
MÅLESTOKK
Råstoffundersokelser
Kartutsnitt
Kvænangen
Troms
i Nord-Norge
over Kvcenangen skiferfelt
' TEGN
1:50000
kommune
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
TRAC
KFR
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR.
968E-03
KAR TBLAD
AMS)
Rakkeneset
ub
350
30 \
0
o
4060
‘›e0
50
0
fl
3380
36\
Bukta
0
°
"fr
f(;:"
44
0
\ug
\350
340\
Karvika
6)/
•5t\
20)40
Z-.)
1
0
Sørstraumen
05,50
TEGNFORKLARING
Feltspatrik
kvartsitt
Kvartsittskifer
Råstoffundersekelser
Strek /tall
Kartutsnitt
Kvcenangen
Troms
$54
i Nord-Norge
over Sorstraumen
skiferfett
MALT
14LESTOKK:
TEGN
1:25000
kommune
KFRQ
Skiferbrudd
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
TRAC
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR
968E-04 '
Øt
KARTEILAD
IANSI
Oppdrag
nr.
968 E,
delrapport
Skiferunderafikelee
På
LOPPA ØY
Loppa
kommune,
Juli
Finnmark
1970
fylke
4
Opodragsgiver
:
Norges
Oppdrag
:
968E,
:
skiferundersOkelser
Sted
:
Lc=a
Tidsrom
:
20.
Saksbearbeider
:
statsgeolog
nr.
Arbeidets
Ansvarlig
art
leder
Norges
geolociske
Geologisk
avdeling
Postboks
3006
7001 Trondheim
Tlf.:
073 20166
geologiske
delrapport
oy,
juli
: geolog
undersokelse
Loppa
undersokelse
4
kommune,
1970
Ivar
gyvind
Gvein
Hultin,
prosjektleder
Finnmark
fylke
Oppdrag
968
Delrapport
E
4.
SKIFER
PÅ
LOPPA
Loppa
struktor
öy ble
over
finnes
pa
er
ova
på
som
den
er
1970
geologisk
ajengitt
i bilag
nord1ige
30-g - 40-g mot
et felt
bet,
dels
av
del
av
ved
Yttervær.
100
m,
geologene
Gve
pd
lar
n,
Fareth
og kon-
er
sea,
brekke,
a aå
sider
og
Derimot
bor
sonen
stryker
nordöst-
takskifer
i en
for
drift,
Oya
Deres
skiferberaarten
som
på kartet
er
sydvestlig
med
glimmerrik
dels
grunnet
aktue1t
var
innenfor
avsatt
enhelnina
bergart
feltets
lenge
beskaffen-
produkt.
3 mann
i arbeid
en betydelia
kvartsittskifer
at
kan
om
i en
provedrift
mektighet,
partier
havvannet,
vel
skiferplate
brekkus
etter
innebærer
anslaosvis
snes
etter
rissing
rissesporet.
at
en for
finnes
er
odelagt
av
denne
å --ære
i motsetning
tilAltamed
en hard-
Oppdalskiferen
endel
anvendelsesområder
av materialet.
parti
som
ikke
ligae
en
som
diamantskjæring
strandflate
det
grå
provedrevne
endel
lavtligTende
med
aktuelle
den
et mindre
hvilket
veien
det
problem
er
d. v, s.
egenskap,
dc-ne
skiferbenker
brutt
provebrutt
en vanlig
begge
trenger
Den
geologer.
1).
vi besokte
er
engelske
strandflaten.
rnetallsniss
oaså
E - 05.
egnet
i dag
tidspunkt
Her
nede
er
en gruppe
innenfor
fia
vr.trt
ikke
takskifer
det
968
oya,
bildet
det
i daa
Skiferen
skiferen
ise
har
fordi
av
Bergarten
59
som
På
ikke
FYLKE
20/7
kvarts-feltspatskifre.
syd,
Den
befart
kartlagt
Tidligere
har
FINNMARK
Hatling.
Loppa
kart
OY,
enkelte
ved
for
små
brudd
til
, for
stiger
terrenget
foldninger
grunn,
egnet
relativt
og kvartsårer.
og fordi
anlegg
av
med
tyktspaltede
en også
storre
brudd.
2 - 3 mann
på
vil
få
de
(L,,ode
skiferpartier.
Fra
platå
(Bilde
fig.
strandflaten
bratt
kan
strandflaten
både
og ulendt
dette
faktorer
1 ).
bare
vurderes.
I lia
står
finne
å tillate
sted
gode
på
platået.
til
i dagen
- og darlige
en praktisk
oppe
opp
skiferbergarten
ti1svnelatende
til
bratt
og lyngkiedd
og viser
som
partier.
og rasjonel1
Her
et mose-
må.
drift,
selvsagt
Denne
og etter
også
lia
vårt
på
er
for
syn
klimatiske
r
sørrt
—
asit,
t
4.r
k'S
>1,
I
-
•
Vig.
I.
Skitcromrftdene
1<1 Qstsidcn
:ty
mordre
del
Loppa
(py.
Sett
mot
SSV.
4
Kjernen
ner
er
det
i problemet
som
nevnt
overdeknin,jen
provedrive.
finne
fram
tiortsette
til
inn
bergarten
Veien
å ga
et godt
karakter
fra
uroveOruådene
inn
plataet.
arbeid
i 1970,
åocit
organiserte
var
,,eologer
ntforer
Konklusjon:
Provedri
en
rekke
steder,
at det
å tetne
::orst
en fordel
for
flere
at
for
anlegg
med
den
nartier
muligheter
bratte
som
bör
fortsette,
lia
opn
kan
angrides
Trondheim,
For
statsgeolog
over
opp
i ha
arbeid
ou
til
sa
et
studier
opptrer
piatået
j trtier
at
for
herigjennon:
toppen.
den
8.
Fareth
ass.
en
febru,
(»Yind
videre
slikt
å la den
at
en ay
av
god
brudcl.
slik
ira
av
a Loppa
av mindre
men
ma
strandflaten
opphold
y
Eioill
vit.
kart
a
og
Vi forutsetter
det
for
i ha
geologisk
nå,rmere
i - å ukers
mot
i Ila
skiferfirmaut
anledning
ornrader.
nten
skiferpartier
gjores
vi ikke
Under
brvtning
for
hadde
Yttervær
viss
et detaljert
viser
ved
overdekket.
gode
kan
ten
provebrythinc,
drivverdiue
som
er
pa platået.
ä bedomme
en opprave
ved
en
til
at
karteringsarbeid
0:1 ondersokelsesarbeidet
t-rorn
vi det
partier
en
fortsettelsen
få avdekke
e?, her,
viss
ved
prioriteringshensyn
nroyedrift
1071.
således
å skissere
så
å foreta
forutsette
sannsynlig
side
og
og viderc
forsommeren
sktfer
NGU's
der,
Av
det
er
gode
og vanskelig
å være
en må
Dette
eller
og ber,zarten
forvitret
synes
idet
er
et godt
veoetasjon
her
niva,
Nå
å finne
vsere
platået.
skiferarbeiderne.
positiv
en viss
vil
pa
er
å,pintidig
1»71.
Gvein
fot etar
a
••tne.
..1.. ••••
..••••
ne,
1•41t l
,, !: it bt
13"I
••.......,••
•••••
•
17
415
f
19
20
o ,
o
(,9
o'
;
",1
1/7elotalli
r —
‘ø,.kkk C
,tillopyi
i35
el
'
.10
'. ht di,olityl
'
T
ti
1
1
•
11, 7 (7:
"n
\
\
¥('W'
-
rn.
'Ihier
ø
eN
eyø-21
re.
eee
_
P
N
7
:•tselspelts,
d, v.e,d
lerercen
G acclingdv
c.c'teKe
e-s,
--
te
-
!scctsK
, 4 e,
ge
'-e
K Vo' t
51 t sk
,(vorts'e
Ispatsk.'recg
- sk'cergd,t
s'e—e:
-ed
dz—e
feunnf
bcG
1
'tese 4e^d^cdc'
.5
e
,Etter
13a, ,
G
n,
Hocce
og
43,
1953;
G
RÅSIORFUNDERSØKELSER
SKIFER
LCPPA,
FINNMARK
I NORD— NORGE
:d 5
1:50 000
FYLKE
968E-051735
fl
Oppdrag
nr.
968 E, delrapport
Skife runde r s Økel s e r
KAUTOKEINO
Finnmark
August
KOMMUNE
fylke
1970
5
Oppdragsgiver
:
Oppdrag
: 968 E,
nr.
Arbeidets
art
Norges
geologiske
undersøkelse
delrapport
5
skiferunder
s (pkels er
Sted
: nordlige
Tidsrom
: august
Saksbearbeider
:
statsgeolog
(Pyyind
Gvein
:
geolog
Hultin,
prosjektleder
Ansvarlig
leder
Norges
geologiske
Geologisk
avdeling
Postboks
3006
7001 Trondheim
Tlf.:
075
20166
undersgskelse
del av Kautokeino
kommune,
1970.
Ivar
Finnmark
fylke
Oppdrag
nr.
Delrapport
968 E
5
SKIFERUNDERSØKELSER
Befaringen
Peder
er
Haugen,
nordlige
egenskaper
Alta
av statsgeolog
har
del av Kautokeino
Begrensningen
innenfor
foretatt
I KAUTOKEINO
av området
dette
.
felt
Det
søkt
Gvein.
om konsesjon
for
skiferdrift
fig.
968E-06.
på et område
i
kommune.
er
er tykkbenkede
er ikke
KOMMUNE
mulig
angitt
på kart
kvarts-feltspatbergarter
å drive
skifer
her. .
Trondheim
30.12.1970
‘,7
z'
yvind Gvein
statsgeolog
Bergartene
- uten
skifer.
-
Undersøkt
omr3de
2
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
3
NORED-NCRGE
1.50000
SKIFER
Kautokeino
I
, E
kommune
968E-06
1834
IL
Oppdrag
nr.
968 E,
delrapport
6
Skife r
i området
MELLOM
Kvalsund
REPPARFJORD
kommune,
OG REVSUND
Finnmark
1970
fylke
er
0
:
Noraes
eo1oiskeundersoke1se
: 9o8 E. aelr
0:0:r
:
sokelser
:Qnraciy
Kvalesi,
s:, •
:(
:
1970
:
statsL:e1)
:
oloyiske
(kuleeisi<
aecie1in
Pust.,(nc. 5 3006
7 711 I r ora-ihe im
201 oo
por
#eolo:2
ur.dersoke1st•
me1lon.
Remmune,
R
ijore:
a
k felke
Gyvb
Tr.9t r
og Reesund,
-ies.docer
Oppdrag
nr.
968
OtUrapport
E
6
SK:FER.
ONtRiNDET
KON1MENE,
rapport
nr.
kartiagt
939
gs
berg
innenfor
er
vedlagt
angitt
snrtver
langs
: stn
sterk
sjunlen
yært
nar
stn
en
olge
aktu,
regre
ay
968E-07.
som
kvartsskifer.
deler
KVAIstePtaUNI)
flere
av omredet
lt i morådet
er
rapport
Repparfjord
nar
sKifrene
regner
Lagene
er
sterkt
det
seg
gjor
grov
under
30 mm.
med
- Revsund.
CIld:ielnr
30 . 1
//,
stat
egnet,
såvidt
vi ikke
nd Give in
s.,eolog
ferbergart
drevet
og kvartsittdårlig
tykkeiser
nå
i kvartsitt-
er
platetykkelsen
som
forspkt
gltromersktfer
og dessuten
av
vært
sktier.
i Oslo.
sk
av Repparijord
faktorer.
på
versitetet
potensielle
steder
både
fordi
å fd ut heller
Lynnebergs
flere
undersokt
- Revsund
lin
Den
nordsiden
ubetydehg
Videre
med
at. Uet
langs
ersak
oppsprekning.
kan
Repparfjord
i fig.
av Revsbotn
nar
og Erdal
Lynneberg,
suledes
nordi:gste
isi`r
og REVSUND,
Kokelv
området
rapport
sydsiden
Lv nneoerg
lokalttetene
cand.mag.
klaringen
nr/ften
Som
ligger
SKilt,rbrucid,
ug
iI
er
av
kart
-
yttv:^
(1969)
geologisk
onndre
REPPAREJORD
F1NNMARK
lokaitteter
SSe
MELLOM
. 1970
at
nvilket
foldet,
gjeldende
at en
skiferdrift
bare
er
••
-
•••
L_ •
-
4.,
".^
7
v--
o,
—1
---2-
' ..,...-
..-e•
....2
,...^
,...-4?
,
..,--
/
-
....- "----.--
....-.
'-----,
l!
-1-4\•,
l
•
2
( ,_,,c.
\.,
..-2
,....,
i ...,--
• '-''
.....-
‘r
.-.r
,...,
IN2
......"::
4,..1il ..r
1.1
......-'
---,- /
--'-' e.
ii
,
..r .t
--,• ...."-- ,`
...,-
-- -r -C.,,/
..,"'
...r.
..
•J.,
..-2 '
,..„-.
. ir
‘j"..
C9 j....,.,_,
..,
--2
-....
.6
t
-.-.`
....-'
.-..7r...-:-'
X -.. .„.......
,._......7
....,
...../......"
....ir .,
4)
(<6.
ja'q
•-....""
....2'
v----
1
`'(.1-2•IL
• ... r
-2
,..r.
.r.
:
/3
........,
,..2..,:„.....1
....t. --...-.
..."
—
...r
...
...,,,.
__„....-...2..."....,
-..-...-•-•
--,
a
v.-_,- ,r
— L
,
..r"
....r
it:C6
-----n.X._,-:r
,
_.-,
---":
---,...---‘2---,,,---17---------%-r---:
.-..--111Y-1
_--- 7-----2-----i---,-,-, .)-, ....„---.....
--_,,„
--,--,-...---... ..
,..,"
,
BERGGRUNN
ANTAI T
f----
;:s,
EOKAMBRIUM
--.2 --2 'i .-""- .-n•
- -,-;1±tr\,
-r•-p."..-r" ,.,...
,,r 7
Kvartsskifer
<1;:rir: _ _
Glimmerskiter
-••••
—
Kvartsitt
1 veksling
med
glimm•rskifer,
amfibolitt
i linser
Foluert
_
i .
_
_,
,...----r
,-----_,_----r
.,-"
,_‘._ _
_ _
I• • ..,..
,...r.
, /
,
••
(-:
gneis
øyegneis,
i 13/4
...-r•
—
-71
-•-•
—
X
Intrusiv
granitt
Prekambrium
0
T.E. Lynneberg
(Upublisert
kart,
offentliggjerelse
1
2
3 Km
Ekvidistonse
60m
videre
torbudt)
RÅSTOFFUNDERSØKELSER I
SKIFER I OMRÅDET
REVSUND.
FINNMARK
NORD-NORGE
REPPARFJORD -
MÅLESTOKK
1:150000
MÅLT
TEGN.
T.L.
TRAC.
K. B
Jan
1971
KFR.
FYLKE
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNI NG
NR.
968E-07
KARIBLAD
AMS
1935 1
1936 11
203512- 2036 Ill
Oppdrag
nr.
968E,
delrapport
SkiferundersØkelser
ALTA
Finnmark
15.
7 - 25.
fylke
8 1970
7
1
Oppdragsgiver
Oppdray,
Arbeidets
Nores
r.r
art
g,e^1r,grlske
'
°68E.
-
sicrferurdr—
Sted
Aia
delapper,-
,
r=rna?-1.-
Ldsrem
Ansvarl:g
Nerga
be:.der
aFs
leder
sarsgeelng
s gecie,g:ske
Eirl-c.seers
Posrboks
Tlf,-
7
fy1,1*,(
2H7/8
Saksbear
Leiv
unde*sokelse.
20166
3006,
undersokele
ve:
'00i
32
Trflndhe
Eig1i
ivar
Farerh
Huiir
prnsiektleder
NNHOLD
Innlgdni
side
n.g
3
G-8018gisk
r s Id
3
son.. n
Sk:ferurs
4
ggenskaper
1)( cnkelf(
brudcinni*Eid.,*
14
Rds!-.8.r.fre‘.serVF:r
16
undersok,,Iser
17
Konklusien
19
9
68E
08
Crcalrghsk
9
68E
09
Kay t-sk:=s(
kart
711rask,ferens
sk-Ht-rtnrer,P8,k-3
M ca,i-1E
qt38E
10
1{..,,t,E.H<Hr.,
L!g8E
il
Karts
`488E
KartsH=s0
ca,1;54
Largvann.
Per
cwrerDesiRa
rFrer\-aigar.as
caId
nrnr&cle,M
M ca,1:15
Tverrelvdalen.
nrn
zy -,--”crrerSt:11a.
000,
ca.1:15000.
000.
3
1.N.NLEDNING
Arbe'det
omfatter
Alta.
Feltarbeidet
Figill
Fareth
og konstr
også
statsgeolog
0
er
opplysninger
er
utført
000
er
laget
fotomosaikk
for
968E
bilagene
09-10
GEOLOG:SK
er
Olaf
fra
1918.
er
en
kart
viktigste
data
fra
under
har
både
har
ovre
det
folgende
1934
benyttet
2120.
3165,
400g
si.rke1).
med
deltok
endel
IV Gargia
i
(bilag
og er
963E-03)
kart
benyttet
over
som
flyfotos,
Alta
grunnlag
seriene
3166
det
er
vi en
geologiske
kartet.
g'itt
i skiemaet
sedLmentgruppen
avsnkt.
bilag
på
tid,
og overst
side
og fremst
968
4.
for
E
(NGU
08.
3 hovedledd:
sedimenter
oppå
de
(avsetandre
berg-
skyvedekkebergartene.
De
storkningsbergarter),
bergarter.
en ovre
bestående
vesentlig
finner
vi Altaskiferen.
gruppe
oa
1nnenfor
av
av omdannede
Denne
nr.
undersokelsen,
Vi har
skjoyet
og eruptiver
og
forst
geologi"
omdannede
såkalte
de ur.derliggende
kjent
hjelpemiddel
flte
- de
er
Finnrnarkens
derover
en undre
gruppe
til
et nyttig
sedimenter
enn
geologi
vaert
eokambr:sk
omdannet
mellomliggende
den
bidro
Okonomisk
er
fase
skiferdr'vere
og
000.
'Bidrag
fjellkjedefoldrf,ngen
omfatter
dekket
f1ere
av området
202.f.--
grunnfjellsbergarter
sterkere
1:54
Videre
publikasjon
for
ningsbergarter)
siste
innledende
Overs'ktskartet
i nygrader
grunnlag
De
artene
- 70 av vit.ass.
Vasshaig
i Alta
av Alta.nmrådets
Holtedahls
underst
skiferområdene
OVERS-KT
Holtedahls
og et godt
•11.
gt.t
av
1834
i ca.
1800,
Hovedtrekkene
ira
nytte
deler
I den
A
kvalitet
dekker
(-Fjellanger)
Gradtall
god
av
- 25
Hat1ing.
AMS-kart
en
1 5000
Wideroe
også
av ciårrig
i målestokk
15
Bergmester
begge
etter
Harald
Gyehl
foreUggende
indersdkelse
tidsrommet
iktor
Vi hadde
De
1:50
en geolog.sk
skyve-
sedimenter
med
eruptiver.
gruppen
omtales
84)
4
SKJEMATISK
Inndei
OVERS:KT
urg
ALTA
-ONIRÅDETS
Tykkeise
Onrtsed,flie
ruppt±
Skyvedekke,
Beskr
In
-tt`C
ECC`
r
GEOLOG:
•
etse
reholder
Deraliert
tekstf-D
Altaskiferen.
besknvelse
8P 0
antatt
eokarnbr
OVER
1220
rm
Granitt.
gnets
amfibo
gronnstein.
Linser
av ellvin
serpenrin,
Sener
au karbonatbergna
alimmerskifer
arter
E
600
Urdre
oec?. rn,r
(
Struppt"
fl
Vekslende
typer
av
irrge
bergarter
(ikke
nyttbare)
Bander
sk, fe r
skif
sktfer,
kvarts
gbmmerskifer
-
.
k
Eokanabrturn
Grunnfjell
(prekam
brum)
40
Bor rasgrappe
r
sekep
g r u pper
Bre
Raapas,
stnten
40
220
Ukjent
.frite
emdannede
sedimen*erkenglornerat,
tillitt
morenekongInmeraD,
.sandstein,
kvartsitt,
leirsk.for
(ikke
nyttbar).
Relativt
flat lagstilling,
Lite
orndannede
sedirnenter
og vulkanitter.
Rnrskifer
ilkke nyttbar),
sandstem,
dolomitt.
kalksreIn,
aronnstein,
Ste-_Irstaende
lag.
5
SKIIFERSONEN
str
å
Den
ti1horer
over
fi
bergartssorer
som
skyvedekkets
bunnen
o-re
O-re
Nederst
sidfer
ovre
være
opptrer
flere
mer
bare
fleste
ovre
steder
profilet:
og
like
under,
men
gnesakt..g
for
kvartsskifer
- 200
eg
m
vankg
kan
i stor
glimmerer
navn
eller
.r.171 :0
de
tynne
ved
steder
var.s-er.
skulle
sk.fersnner
er
der
mot
detre
melicm
mvreen
med
20 .T'o.glimmer
eg
oppover
eller
grense
Leks,
nord
gneisakitg,
regelmessig.
skulle
anslagsvts
ved
skarp
lagst".11Ingen
sannsyr.-g
meravgUmmernke
fastlegge.
gielder
stedet
Skiersoners
vaere
30 og
ganske
200
de
part:er
scm
hv^r
vå:-e
undersokelse-
syres
å u.t.jore
det:
er
fjernet
kke
samme
bergartstyper
bergarter.
En
m:.ddelskornet.
noe
har
en ganske
et
--ed
påvist
ep:_dot
stcre
sammenhengende
ernc.ion
m,
vcrdsom
foriop
ved
bryt
glimmerskifer-
en
er. ree
De
t.D.tar
Dette
samt..d.g
på
1 m
vanskel:g
rrLdlerLd
cronser
til
m under
at fcldntngen
rne-ridelsde
sett
-
bcraart.
Hr
er
av lagene
skjeregenskaper
rdet
=1.-:eren
Ett
utbredelse
fra
og
8-10
glimmerskifer'.
være
sIne
- opptil
få meter,
på
kan
mass:t.:
et antall
tvkkelse
iokait
mekt:ghet
Eller
noen
grads
bergart
nn.cmcntt
stort
andre
cverliagerd
F:vor
ved
på
Nner
skiersnnens
sk“er
skifersonen.
m
og glimmer-
Osterelvdalen
markert
skJersonen
mer
vesterde
av
Over
100
hverandre
av kartområdet
mekt:ghet
bergarten
skier
1"'e
et gj
skifersonen
ca
Egner
skifer
syd
er
de
for
å bl:
ghmmerbk
mål.r.gen
dele±:
ever.
oker.
Langvanns
Som
enr.
grense
ved
brytbar
eg
kalt
og begynner
bårdet
men
en
mister
enten
skjr..g
det
,kleber-
at glimmer'..nnholdet
for
- her
sedimentgruppe
skJersoner.
starter
Den
mellcm
m tve;
tykkere
skjerlag
De
er
10
storkieberen
lagene.
g undre
nordostlige
innerfor
endel
og kalies
mertgruppe,
de
til
glimmerskiferlag
gierne
.A0-askifer
spredt
Overgangen
er
'
gruppe
veksling.
skJrene
sed
på
av denno
Bergartene
grad.
brytes
forkastrger
lag
Detre
betyr
bertsett
ikke
at det
stor
-
6
Laget
foider
lines
utstrokn:ng
sonens
nely
er
fdr
dyt
foldyt
r mt>cl brythar
part:1'
yt holgyt
sklfe
forlop.
r.
To
finnys-
Vani:g
ooynIng
sfold
,
1.
-05C7
C.0550.
•k\
C`
0K\
<CO
Menokl,ral
feld-
yr
rd r:Fgav
Lgeny
s fJ11%. nkcl,
7
F; g . 2.
typer
av
storre
S EGPCSKPFI
r
na-d
crre-t:
Kled,"
der:
at-HyvIt—y
ut=dag
egenskaper
kan
sem
vdtiskelId
t r
1t
tt.
fe-
(i(;)1111):''
.
S
v
Itl
folt2,
t-snft:
'pr):2
't
tt,
att-
pet
hnhl
l'r
ay
De
rfted
t-tegt,
..tetnt
,flot
1kt,
tyarry=t,
i3rdd.u,t-ft
p:
r
t
drcterste
ttt-t-ttb
r
d
rnelletnt
kai
t
at
bettrdn
y ;
H
c't
ttft-
_tart
drren.
y:
t
drr
:ta
Edtider
d,
storre
tttlYtHtdrkken
få
feider
min
tt.:tfltg.sr
d
ot,d,
et
pdt-
yt
r
tdbtydl
assynte'r.sk,
er
felder
aluS
v
av
Licis
nt
icp,
Ett
dyt,
rt-t et
fra
flyr,tia
a «jr .-..
1).I
td-
:nn
terti
par
rpptryr
brudd
de
rt-trllem
l':atddanas-tt
feld
dit
ceryny
,
pprt-(
--tdrd
klbruke
d
. _
:_zar-ZR`e::•
.:•-:s..._
.
- -
......,
F.g.
-
ft. tyt
Fccw
O SSV
5:\
y-ttr.
dnly
dvi
ar:asjon,
tu,1:
NNG
r
FOLDEAKSER
s rn
J).cgram
oNe
folch:
t-ns
rvt:lihi.ger
ruppc rt
-ntt•r‘..a11.(Jr
-ø
63 observasjoner
•
LINEASJON
2517.
14 observasioner
V6
1—
Sp-ek»-er
dL
Sp:
or±g
digrtid
gIng
cy
d±r
Lir.Æ.hIngtIrdd.r4o.
to
cp:r.
Hgr-ety-
a
rctr-C
fh.Ed
r11.k
Fir
Efl
Ofh-gt
11
Ath
cmg,Du.
r\hiH,
Lg
OP1
OgghJC
figye
.
Stig
nrebr'fnrriwde
g;t11s
O fl
spreeretnrng
SPrekkeretntny
2
BC-93 g
_
SPREKKER
95 observasioner
13
Sprekkene
1)
er
av forskiellig
Vanilge
lett
syntige
.Stikk
små
tettstilte
Sprekker
fylt
Glideplan,
med
med
art;
sprekker
gjerne
sprekker
kvarts,
flere
som
kan
Av disse
glattpolerte
flater
meters
være
lengde.
vanskelig
har
flertallet
Dette
er
å se.
retnIng.
NNO
en
sjelden
type,
Kvarts.
Kvarts,
forme
1)
3)
Fig
kan
utfelt
i hulrorn
oct sprekker
i be rgarten,
opptrer
i flere
r:
I sorekker
tilnærmet
Som
tynne
lag
parallelt
Som
tynne
lag
som
Som
uregelmessIge
8 illustrerer
odelegge
loddrett
med
danner
bergart
ns
skifrighet.
sk:frigheten
en 11ten
vinkei
med
skifrigheten.
masser.
type
store
pa
1,
partier
2 og 4.
bade
Generelt
1 horisontal
er
type
og vertikal
-
ke,rj:
Fig,
Det
nærheten
8.
er
van1ig
av kvartsutfellinger
:
verste
fordi
den
retning,
3
:•••
tor
Kvartsutfellinger
en
3 den
i skifer,
erfaring
ifolge
,
Sti1la-feltet.
skiferdrivere
at klOven
er
dårlig
1
13
Flekker.
Dette
er
skjonnhersplotter
som
ikke
kan
kalles
Det
alvorl1ge
er
to typerSmd
(et
Storrr
par
rm),
(noen
cm
brunl1g,
ifolge
F:g.
Kalkspat
9 vser
Lokalt
karaktenstiske
sparsonit.
til
Gvein
s;sto
Flekket
sk
lag
av
flekker.
vesentlig
lar
flekker.
Farge
bestanddr1
flekkene
seg
Àrsak
se-nat:tmtfol
svart
nylt-spettet
gy disse
ikke
fjerne
FL,A,
flekkrne.
ved
polering
men
bortsett
fra
opptrer
do
typen.
fer
ersoner
kan
rode
runde
er
9
denne
Glimmorsk
meget
f<x dm).
statsgeolog
. 9.
den
uregelmessig,
Langvann.
(..klebers')
glinmlerskifer
forekomsten
nær
vsere
skifersonens
sjenerende,
undergrense
14
ENKELTE
BRUDDOMRÅDER
dette
treKK
ved
brudd.
rivert,
her
sem
Nedenfor
r det
Peska
sosn
-rt
entrade
er
emtalt
lagt
vestynden
at- Langvann
fjyrdedeler,
1 den
er
lagst:iitngen
folder
lokalt
opplrer
parter
oppspreksbng
den
typen
er
(bilag
Ndværende
yn: svakt
Den
store
:)rukt
det
god
dette
'skat
ntersktferen
for
,Iderav
Feltet
Oppsprakningen
har
litenom
bes!
langs
Men
forsteklasses
grad
oyeralt
omrdde.
del
er
mange
utbrydt
den
her
del
gode
i nesten
flekket
NV,
større
kvarts
partier.
Flekker
alle
ellers
foldene
fo:dn_ng,
sydltge
syd:ige
monoki:nst-
av d:sse
er
og
mot
mediorer
rnerheten
til
nordlige
regelsnessig
Forovr:g
det
agende
er
feltet
halvdel
brudd,
og
ay
(Osterly
Ogsa
nord
skifer.
mye
god
de
her
Endel
pa
sonen
forsenkning
lett
brudc:
danner
t underlaget,
ci folge
terrenget
drives
og kvarts
laget.
er
Flekket
eller
av hoydedraget
er
Sk:ft.
ogsa
og
under
er
gl:m
kartet).
Foldning
som
forekomster
i en
relativt
sterkeste
partiene
sydskråningen
tsolert
skifer.
t:ldels
betydelig.
er
pa Karryt.
.utyekstere
er
neas-
i Peskafeltet
de
nordi:ge
omrddet
glim:nersktiersonen
grense
de
hvert
fra
varlere
skifer.
for
nord
lagene
lagene.
sterkt
en
•
068E-10).
drift
buet
som
og her.
I den
og forekommer
er
kan
m:ndre
spes:fikt
sktfer
informasjdn
t
eller
konsentrert
faller
02;
perfek
lengst
smdfoldn:ng.
usedvsnlig
- Nordkapp)
Des:ka
fjerdedel
utytkiet,
dreyet
E• OL0 ,
smrlig
av
nar
er
vtert
egenskapyr
i storre
som
karaktenstEske
detalierte
sis.Hrens
Nordkapp
dr:ften
sterk
Langvann),
lialigerie-
fra
vekstende,
moderst
runde
(Peska
sonen
ambovning
-nt'd
868
har
mer
onnradyr
pa det
av de
elier
var
opptrer
Yekt
omtale
drtyys
1,d-t (h;
foran
sydEge
skarp
kort
det
4tgen
(b:lag
er
noks'at
hvor
es
see.81:g
lange
en
å gereralisese
noe
6 km
gis
ondradyr
Langvann
den
det
forsokt
8cadd.
fsktorer
skal
av de
V: lier
enke.te
tive
avsnittet
tkke
har
i nord,
sett.
vtert
opptrer
skifer
i drift,
og ved
i moderat
forekommer
synes
Qstenden
grad.
bist
mulighetene
av
vann
281.
.
Nalganas
Noen
med
få brudd
brukbar
drIves
skifer.
Mulighetene
1 .-1)
968E
for
i dette
Hele
å åpne
området
nye
ca,
fjellsiden.
lig
NO for
Beskjeden
drift
Stikk
13
drjt
km
omkring
pågår,
1:n god
sterkt
del
Dalforet
har
endel
fall
er
fra
brudd
i drift
ytterliLtpre
mellom
disse
NNV
nordlige
fall
drift
stOrste
svakt
godt,
innover
mye
er
mot
av
tak-
ulempene.
Lagstillingen
er
Småfoldinng
er
bolget
Endel
imidlertid
gior
temme
på
i den
store
for
(N)
(bilag
ostlige
plater,
kvalitet
Mulighetene
og fremst
for
av dette.
området
faller
utenfor
detalikartet.
Lagstiffingen
er
variabed.
I sydost
sett
soner
har
med
området
intens
bra
foldning,
skifer,
men
gjeldende.
oppover
inn
fjellsiden
Osterelvdalen
i drift,
Den
Stort
er
968 E -11) .
og tildels
del.
bra
moderat.
opptrer
lite
her
Veien
foldning,
forst
av
og lagenes
sett
fold.
Loka1t
.kke
området.
stort
av dette
seg
tiden
i dette
skiferen
sydover
- 11).
foldning
lagene.
er
begrenses
2 km
i bOlger,
Lokalt
partier
derimot
og
Sidfersoraigår
SS0.
monoklinal
stiger
av Osterelvdalen
sider.
beskjeden.
oppsprukket.
endel
av
småfoldning
11),
forekcmster
er
utviklet
er
opptrer
de
faller
klover
utlopet
eller
fierdedel
Skifersonen
bruddene
Skiferen
-
store
968E
gsterelvdalen
vestlig
Lagene
farnes.
for
begge
er
(bilag
en kraftig
lite
uttak
syd
på
gode
nåværende
relativt
finnes
968E
av oppsprekmng
Den
det
(bilag
odelegger
Borras
Den
skarer
mot
småfoldning
Graden
partier
minimale.
(5sterelvdalen.
bra
broen
overveiende
finne
av
små
utbredt.
Skomakerdalen
men
.
er
av
bare
skjemmet
som
Storvann.
og kvarts
finnes
11) .
pågår.
uticipet
Det
sterkt
ansees
968E
1,3
slalfertykkelse.
er
brudd
Tve rrelvdalen
At
området.
storste
I den
noe
mot
er
nederste,
tett
fordel
med
overveiende
vedlikeholdt,
vestlige
oppsprekning.
er
ikke
ost,
del
Den
at oppsprekningen
og
av området
beste
skiteren
tillater
-
16
Osterelvdalery.5•611ag
Omracet
er
iKKe
ier
wbd.1.:kbhnodt
langs
vn
langs
vestsider
unvttede
det
FErek"mbt.
r
kart
torode
db
er
sererv
dnftvr
er
arad
(1c r at
referance
vår
Men
skal
Err-vb
Omradet
Her
.tegmrg
yr
yr
unSE
myt
dekket
yar
av
dvt
nveste
gcd
Y
rprdbtder
med
ikke
cl,
ttb
dvt
nue
t,t
svdligrrc
av
m1ndre
av
er
relativt
partter
e r
ofigctnvert,
sk,fttn,
nov
Crukbart
god
k)-aFt.t,8
sktfcrnmrdene
En
fnrciel
t)rudd
orcr
st‘
stcre
250m,
St1:1,t
feltet.
(8),
gam
6td(11 n,ty
dalsd_de
.ht•rds
d,sse
dallkmnen
ntnr
purkt
rtnr
4-6
P1S
der
nunkt
dte
bet
bruddenv.
otnriluler
er
rartet
160
6-21.
k ktbert
Sktfersoners
helIer
ikke
,kart
På
fra
forlop
klarlagt
VER
Et
ElnÆrmet
ikke
mulig
en
:kk
er
•,d
bvtvdeEg.
rekdgrosenrgstur
det
elven,
dg:
piF ca.
Det
ikktt
langs
g der
RASTOFFRESER
er
under
ti
sammerhengen
sktfer
fold,
121.
av
fl
motsatt
vdme
lengde
men
Ennes
stor
ul.h.tydFITg,
fiekkt-t
s\ res
skaffell
Transfordalt
FIer
hvpr
av
i en
rvarts
Oet
d:sponert
kn1der
Alta
vrdel
Ostyrclvda:er
Bruddene
sider
del
helt
inr
dr1ft.
n ere
innergl.
er
felt,
Fivfotos
IKK.t•
d.
es
!t•rres
ernst.•
Veier
tIde
F"Idntng
-46 8E
Dette
ved
Ennall
er
for
danrer
sk:fvr.
sttkk
Omradyt
De
r
omknrtg:
pIar
pg
kvartsfr_e.
r !" pC:1 detalikart
C-addvrn
etven
rett
sprekker
08`
fiellrvgg,
aw
har
pgrvt
bg
NO-gs2terde
OmrSidvt
mye
u68k:
vtss
korrekt
å g:,
antydning
da
av
uttrykk
tallntersig
det
vite
kreve
et
fc‘r
ttnerml
storrelsesordemm
srulle
sidferreservyre
iA:ta
detaliarbHd
fremgå
i marken.
av
folgende
regnestykke
Sktfersoren
40
km
tykkelse
strekm.rigtbn
Regner
tuntmfor
k
en
rS1.:
rar
gitrrvnittl.g
trt
-teb
rd,
f(ilges
nEgtmt
:nrcvnr
t)vyr
Lengde
p:tft 100
vn
If
over
le llet
påt
plate
licic
ca.
1 7
100
-1() OCC
d
x
_T
.trtatt
ttelsesgrad
24
eller
b(10
OCO m
Det
pU
171),gir
t detro
Sl
for
de
en
1“11::
fulit
.g.
stot
i<
kS
2
m
li rastottniergdu
ut
er
lirrydeliJe
at
på
har
fo
4od
r
tall
våta
bel:.aringrr
rIkehgr
-od--nra
6
k- anta
t.ske
ri-ter
f å tiAr
nærm.-ste
Er
obr
c1 tte
bypnt,
ir:r1-rvick
ar:ft
skui
c
2
rn
skionra:nrss-ge
/tfall
-1 1-n111:
pt
IiiJpres.
Vcirt
Alta
2
1
er
unvurcie
sfr:ier
rr
for
sii
ar
ute
isond
at
at
reserver,
g l'orutsethhig
ftggt'S
hhicllert1d
at
med
reservene
nedskrotningen
idag
blir
sktult
under
iii!hdUgt•
ut
Res
vi se,ert
1:te
rf
i det
området
snm
968E
08
dekker,
kienner
t 1
121:\11DICRSOlifiLaSER
.nnen
.)rudcb,:nradere
undersokelser
skiferens
utbredels,
nytte,
har
iF
LI
man
gd
na
stort
sett
geologask
ramme
ma
valle
.1-tycliern_d
vet-rt
v,
Utenfor
har
girrt
detaliert
utfort
ti
av
sk
ttl
slak
la
gtt
arhtudet
tatrics
dette
ha
av
stprre
verd
mener
nve
A
likettel
1-.• nmrnder
peker
utvalgta
Alta
.
seg
ut
snm
de
mest
lovende
at
riiværende
emradene.
bruddemrndene
brudd
dr-vere
1nnen
til
ovar
prakt1sk
Erfarne
Va
andelsiag,
oeerstkt
etter
selv.
begrenses
sk.ferarvernes
viss
LetIngen
arbetdet
er
undersodse
in
skal
ferdrivarne
data1Liundersokke
nr
har
Dersnm
H-aiif.serre
vu‘re
pr.onter:ng
nn
nvalitet
111t•gc't
gt.t
fnrutgder
fOrcta
ng
mdt
utt
Det
til
underspkelses-
Områder,
Skiferbrudd,
,
18
Dalforet
vekslerd:
syd
ft— St:Ila
LigStil.ng
kartlegg,ng
av
Her
civt
ht.rgnfrtic
sCfn
er
:kk,
relativt
lett
grt'rsc'r
sterk
å folge
overdekning
sktfersonen.
1 1 sk:fersonen
vtl
Supplerende
noen
grad
være
nodvendt.
2
1
om::ade,
Dalforet
nom
mindre
bunnen
sdiciligt
ci::(ter
Dvi
sd
fersonene
Attd
Forholdene
Itgner
forovng
pa
Peska.
Selv
mrrmt
kartlagt
em
ste
den
av
artatte
er
dem
nedlagt,
forrige
er
dette
uto
sammenheng,
Det
er
sammenheng
med
hverandre.
trol
dette
på
lengre
bor
gv1c.re
å tro
På
fortsettelse
13 km
vest
uvetsomme
sikt
skie
fiord-
rtmelig
sannsynlige
77 51),
s igargsatt
Dette
til
gerlogisk,
Altasktferens
Isomt
i Alta
være
området
av betydning
forbindelse
vanskekg
for
med
d folge
å få
en
mer
skifersonen
r renget
-1'•
fer
`Ccrd
rddier
ferv
:mster
dr- hvtvdn
være
m.ndrt
::nt
ntnger
oentt
v11 det
Etbyelven
:tartroferanse
kar
dd etet
te
hdr
k,:nstatert
,kke
:ntld
n fra
ukient
Mdthisddivr
dr ift
frt
som
liv,undngert
har
ostsden
,,trekr:ng
godt
og
rekognoseringstur
d:rck
,S\!.
0=terelvdaler
Ltngt•
Kv,enangen
at sk
der
Osterelvdaler
aktnelt
3)
en
syd
ddri.g
riksve,
r
6 på
st
ek
Det
hor
svnes
mul:ghetene
kierinskap
tc
ttl
omrdder.
fnr,‘,/derde
k.ient
fier
R;Ifsbt-t.L
for
2 genloge
geolog:ske
.:\1 ‘r.også
ordersokes
ngen
de
nren
Ska'CL.
her
proffler
Lea.
for
er
mot
å finne
skJer-
forhold
å
store
strek-
sydost
fra
60 km).
Mannskapsstyrke.
llet
t v bt:htå
Den
ene
g 1 tek
sk
asststent
frr
ovennevnte
program.
Kvænanger
geolooer
bruddområdene,
samt
og
endelig
samarbeider
instruksion
n vedoppgave
omrddene
t:1 å utfore
er
stdr
Den
undersokelsor
den
Assistenten
kvalif:sert
som
ovenforl,
Alta
rekognoserer
fdr
til
enklore
å kartlegge
andre
utenfor
nord
tar
St:Ila
for
streantngen
detaliundersokelser
innen
1) og Osterelvdalen
Transfordalen
1:4).
Geoe1ogene
rodvendig.
disposisinn
for
begge
kartlegg:ngsrppgaver
geologene.
på
egen
Han
hånd
bor
med
være
noen
1
KONKLUSJON
Altask
eren
skyvedekket.
tive
trekk
for
tett
ligste
Kvaliteten
snm
begrenser
Peska
store
Det
stor
onsker
ansees
for
Kvænargen
Desika
sted
100
tf:1 sted.
m mektig
sone
viktigste
nega
De
folder,
kvartsutfelling
er
omtalt,
kort
og
de
betyde-
og Stilla.
overslag
:m:d1ertid
over
uten
v:.dere
for
undersokelser
de
i selve
råstoffreservene
slåes
fast
nærmeste
er
at
forelpig
reservene
få tiår.
bruddområdene
fra'AiLA11'.aSkiferbfud-d..:
undersokelser
og på
bruddornråder
tilstrekkelige
Ostereivdalen.
heng
enkelte
ca.
er
meget
Skrotproblernet
oppmerksrmhet.
Videre
,tuelle
kan
fra
utnyttelseer-
kvart:tat:ve
og :hvertfall
krever
De
meget
skiferens
Langvann
Påhtelige
mulig
i en gjennomsnittlig
veksler
oppsprekr:ng.
er
ikke
forekommer
syd
for
umf.ddelbar
Stillafeitet
Undersøkelser
lengre
Alta,
sikt
er
derrest
ng fremPt
rekognesering
har
mest
Interesse
kartlegging
av områdene
Rafsbotr
Trondheim
den
0
I
vit
E.gill
viL
Fareth
ass
februar
foretaes
nærhet
å være
som
forst
bør
1971.
av
etter
bruddområdene
aktuelle,
i en
av
even-
dernest
storre
syd
sammen-
strekningen
sydost
for
riksvei
6
-
0
0
0
0
ISL
0
0
CO
00\
0
0
0
o\
,
0
0
.
0 \
0
0
0
,
00
o
SI:)
s
).
o(-
ELVEBAKKEN
.., •
0
0
,‘?
0
0
0 i'
t
0 0 C\
bo 0
0 )
1-
0
-;\
\
0 ‘
0
-
Iø i
\ l
\
•
i
,>, \
TvERR,1.
0
0
'
0
,4
0
Ao
0
0 C?
(•\+-\ ,
•
z"
/
'
/
0
/
Gli
0 i 7-7
o
0
..--"" •
I•--r-
I
-I
t ..<7
•
•"' ,...,
--
r
r •
.
•
•
•
•
15
•
/ I /
e•II
///
0
•
I
•
•
•
•
•
C•
•
•
•
•
->1•
0
•
•
B
•
•
•
•
Å
•
•
7\ei
•
•
•
g 11
e
40
•
•
•
-
•
•
0
ø
,r) 0
•
1
•
41 •
Geologi •tter
•
GEOLOGISK
Holtedohl
•
•
LIVDALEN (5)
', ..,
20
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
\
\
ei\
•
A
\
\
• . `.
15
•
\\ •
/
•
- -
•
•
•
C-21
„C".
/
--Flig 912
,"
•
15
0
STILLA
_..A.-
•
6 ø
•
i '
...
•
•
....<
1;,:, 10
•
•
•
•
ng
Altaskrfersonen
Glimmerskifer
Øvre
sedimentgruppe
Karbonat bergar ter
0
0
0
uppe
-rr-m-rA20
•
0K‘o o o
o o o o
KART
ALTASKIFERENS
•
•
•
(13,
nr64) Fayn (N.G.0nr228) og egne observasjoner
•
- ,/
•
Grunn fj elI
•
•
15», / 30
Olivin / serpentin
Skyvegrense
St rek og fall (ny graded
Horisontale
\
•
Eokambrium
I
V.
I
•
•
>cp.
• A
,
,
,
'VA-NN
•
•
‘
z le
',..- •
•
Hav- og
elveavleiringer
Undre
sedimentgr
•
•
•
0,
•
• '''
•
•
6•••
Gneisgruppe
•
•
•
•
i
\
12
9
1
•
•
b() I
•
•
•
•
•
•
•
•
Forkastningssprekkesoner
Kart runnla
Bergartsgrenseltildels
usikker eller orntrentli
: Fotomosoikk
I NORD NORGE
OVER
OMRÅDE
ALTA,
Fl N N MARK
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
lag
L1,1:11
•
20),
•
•
ØSTE.,
•
•
(i-Y
•
\
•
A•
,
•\
•
r
g
•
-#;\
\
•
•
0
•
•
I..
10
•
•
40
.--/....
• z
l•
20
•
•
•
•
•
6?‘•
••
•
•
•
\
•
• ,
A. .
...•
\
4
•
•
20 •
• ---r•
CPG •
o ••••
.j:4Js-K
b
•
20
LA
•
•
\
\
•
RÅISTOFFUNDERSØKELSER
•
•
\
'\
•
•
•
•
•
\i*
•
\
•\
\ \
• \ \
•
."
•
•
15 jb
.3"; \
,
•
•
•
\<6
_e ---___•
-ØSTF RELVDALE
•
\
I- oNALGANAS
I
•
••
•
•
•
•
\
•
•
•
••
•
•
jmor 70.-
•
•
10
1).
•° PES KA
15
•
•
•
•
•
2
•
12
•
ELL
I
15
i \
•
Tegnforkiari
•
.PESKFJ
‘•
\
•
•••
9
•
1011
•
-...r..I \
•
%.
---
)
I
-\1\
•
,
•
•
1
•
•
•
•
•
Ii :: .
\ ...,
•
•
• ..%
•
1
\i•
\
\
•
-- -
•
•
I
,
rer
•
x;;•-\- -._
•
•
• o
•
ii
-
6
1111
•
6y‘
,
\
,1>
"•
Fig 10
`‘1510
‘
•
•
...
•
10
_
ø 6-1-J
\
• , ---1-
, - -
DAL EN
•
•
•
•
SKO MAKERI
•
•
•
‘41 \
..-
1
‘ •
•
/
'
•
•
•
20
•
• DESIKA
)
\
\
.\
20
•
\•
•
--•,'
8
.\ \ ...I-
•
•
....
‘i ,A\
10
-- •
•J‘
1
l
•
•
•
•
•
.
•
A
•
•
•
• `
,ø
,
\
A
4:3
\
r
1
'
\
•
).r be
---.
•
\ S
\
sQ
r
"4---20 -
RAI PAS
, „/
•
' -'
• • •
-\•
s. -._
0. •,_0.•
•
A.
\-)\• .. e_
,
•
Je,
\ \
• '.- • ' is\
•
N.a
7,
•
\
STORE
0
, All
\
•
S
'4.Sp
8 ..---,650
_
10 ee;'- - _
•
2
si?
•
•
•
•
\
.2' 1 •
' \x
-ri
r
30
0
0
0
0
i
•
\
•
ø
•
•
•
/
/IIIe
/
1
,
-1_o_-.712
0_ '
-------
o
0
0
/
•
fl
•
øøø
•
•
•
ill'•
i
/
e/
1
e-44
0
o
0
0
/
/
I
20
fr
•
•
\
f/511
0
0
0
o
0
0 t
\
(
0
•
`‘ :13ORRAS
eii•
1- sil
0
0
o
\
0
/
(;3
0
0
o Alo o
0
0
0
0
0
o
0
0
g
0
o
0
•
•
-7--.,
10
e
0(
0
41/ 0 0 0
0 0
0
T
.4
0
0
w
•
•
liP€ •
....
0
•
,,...,•,,,
A\ • • . \ •
0
•
•
z -»»
r ,-,--10 ----ri -'
"
A
•
•
•
•
esc
•
15_ e
,_, ,--- - ...
z •
e
• „ -- -1(---- re
•
------ ,- - ---- - - -II -- ,-----. \
•-• \ \e
•
\
•
/ V
c., •
-11- - "le
I.
\
//
\
‘)719
oP0A2:7,f
-I-
p.
,
1
0 /
/
0 e
TRANSFORDALEN
•
ø
o,
c o,i
-- 0
•
•
0 z
0 /
0
BOSSEKOP
•
•
)
2.•
Utskipningshavn
•
-.
.T.,-r - -
t
/-20 I
0
\
n
0
0
0
0
3,,
0
0
0
0
0
1934
0
0
0
0
1834 I
0
0
UNDERSØKELSE
og
MÅLESTOKK •; MÅLT
TEGN.
ca.
1: Sts 000
TRAC.
K B.
Jon 1971
LKER
TEGNING NR
968 E - 08
KARIBLAD (AMS)
'1 1834 I -1934
TS/
1
--
NORDKAPP\ . • •
• • •\
8•
k
4
/00
$o
•
PESKA
,
uh
so11-1
1
, .--,
.)
"'".
\
--I-
-I.-
•
Y:
.
•
F\\
• \-...)•
.\
•
,,,
i r 14
-1-
..
....
\.•••••(
.
>5\
.q.y
nci.,
. `)
RAFTESVARRE
15
' .
•8 •
•
•
•
•
•I°
.
I.
200
350
TEGNFORKLARI NG
.
Skifersonen
--C10
-I---I-
--I- -I"
' • • • '
.....(__a__,-'_.
'
ØSTERHAUdENE
• •
.
Ar2
Områder
med skiferbrudd
Lagenes
str0k og fall
Horisontale
lag
Sprekkesoner
20.
Mc
›tvi Akse for monoklinal
Områder
fold
med intens småfolding
Kartgrunnlag:
Økonomisk kart over Alta (forminsket og forenklet ), blad; GD 275 51,52,53 og
GD 276 51, 53, 54.
Ekvidistanse
25m
0
16,/
/%///' • "
28
6
2
2
22
RÅSTOFFUNDERSØKELSE I NORD -NORGE
KARTSKISSE OVER SKIFERSONEN
259
PESKA - LANGVANN
MÅLT
E F
ca.
TEGN
EF
1:15 000
LTRAC.
MÅLESTOKK•
I
1970
ÅL H.
Feb.1971
KFR.
ALTA, FINNMARK
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHE I M
UNDERSØKELSE
TE GNING
NR
968E- 09
KARTBLAD
1834 I
300
300
235
281
rcr—r5.••
. 1-20.
---yr
•
•
I;IA
300
•
10
12
881_
12
•
.
I PV
• ---1
-2c•
'2
213
12H
25 C)
200
T
E.ih.POKKLAR,N.C.
lUkifersonen
..)mrC:der
rned
agenes
strek
Horisortale
Kortgrunolog
olce
Råstof
sk
kro-t
3:2) 275
52
f undersøkelser
Kartskisse
over
ter
09
brudd
lalr
log
over
riE
ski
AHo
275
INord
skifersonen
51
ifo-on,r
Ekv
sket
d.sta-.se
-Norge
Desika
og
forenklet)
25m
MAu5.9F
MFLESTOKK
ca.
1:15000
TEGN
9F
TRACKRe191
ALTA
KFR
FINNM,4RK
NORGES
TRONDHEIM
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
TEDN:N3
NR
968E-10
KARTBL.O.;
IAMS)
1834 I
N BORRAS
N
N'
N.,.
\
10
\
.
300 - '
.
, • \
•
e
--\S'*•
...°
'
kde.
- Pn
#
250 ---j.
.--so,'
_J-----;
M
•
-
N.,(-)..
TVERRELVDALEN
,<
•
•
-
- •
C=2
•
1---
—
-
tvi
Ø—STERELVDA
t.:----
LEN(N)
eN •
1-•-
—
•
•
e
_
•
•
-
-o-
115
\
10
--...
\
•
\
N.
,
•
N
__,%
12:
/
N
•
-
13
1
c
i s.-
,
,
/
6-'•
/
/ci‘e
..-r.
-
‘0‘
c\ se
-•-•a•
,
;
1.1
,
•\
NN•
'
4._12
•
TEGNFORKLARING
• 1
25 e,
/
_ \
•
•
:."<i#
,
[•
't•
,
•%„*.
sØ
•
•\
•
1
i
4•
1 sS
r r1
f 2-- • C
I
\
å
'../
/
/
\
/
\
/
\ ,
1'»
K-E R--
.
\
;
i 1
r .
i
r
'
••'
rivic
'
41:
/ .
.
0
.
.
E N'•
-
strefk og fall
for monoklinal
TrT
•.1
0
1.4
kr
ta
0
\
ka
tr.
.N
'b
,
..
0
N
.
/
.
/
••
Y
/
• N
i
\
.
I
\ /
•N
•
fc-_
)rrir.
\
N.__ .
%0
/
i
i
.
•
1
/
,N
r
25 m.
/
1
•
\
fold
C•
Ekvidistanse
\
lag
Akse for større bøyningsfold
VIMIIIIIIIIIIfflOmråder rned intens småfolding
;"‘1, r0
, ' I
423
Lagenes
Nrs4
Akse
<I
,..
..... ..
7•r
med skiferbrudd
Sprekkesoner
is:
-
Områder
Horisontale
,(
•'
-
Skifersonen
/
, \
i
•
/
•
,
•
N:
•fi
- \
\ •
1<r& 13:• NALANAS
7
•
N -3
_
.
•
*.‘•
Kartgrunnlag:
Økonomisk
kart
over Alta (forminsket
RÅSTOFFUNDERSØKELSE I NORD-NORGE
KARTSKISSE OVER SKIFERSONEN
NALGANAS —TVERRELVDALEN
:••
og forenklet), blad GE 276 52
GE 277 52,54 GE 277 51,53
MALT
E F
, TEGN
EF
1970
LI ZLESTOKK
ca.
TRAC
1:15000 ,___
A.L H.
Feb 1971
KFR.
ALTA, FINNMARK
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHE I M
UNDERSØKELSE
TE GNING
NR
968E-11
KARTBLAD
1AMS1
1934IV
TEONFORKLARI
NO
Skifrsonen
Områlder
med
skiferbrudd
Lagenes
strk
og fall
Sprekkesoner
Kartgrunntog
Ftyfoto
RÅSTOFFUNDERSØKELSE
KARTSKISSE
OVER
FjetIonger-W!derte
I NORD - NORGE
SKIFERSONEN
EFTCKK
MÅLT
F F
197°
E F
CQ
1.15000
STILLA
ALTA,
3155 - G13 tforstrbrret)
.1
ze:
19—
KFP
FINNMARK
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
KAP*F..F.:
UNDERSØKELSE
968E -12
1934 IV
Oppdrag
NYENG
Sorreisa
nr. . 968E,
delrapport
8
KLEBERSTENFOREKOMST
kommune,
Juni
1970
Troms
fylke
Q68E„
delY appo.
Nyene,
kle be
ny.
Oppdyag
art
Arbeidets
.6
Tidsrom
geologiske
Geologisk
Postboks
s Yer fy-,Yekom
st
IS.U7 f
-
prcciek'leder
Ansvarshavende
Norges
8
.
genleg
Saksbehandier
t n.Y
sqkele
fylke
TY.cms
Sted
undeY
Eyeoloulske
Noroes
Oppdragsglver
avdeling
3006
7001
Trondheim
Tlf
075
Zeibb
urderso
else
SoY reiE
net
klebersfer
1q69,
oppdrar,
kut.
:
kommune
i
r ei
1 So).-
i
er
orn
3: t
Suul
Surd,,
r
1,,
(r‘,rirrrrtr
d,
te.rike
panv,
t
Videre
nodvend_g
i
C.
tmerte,,
ed
for
r
c'
volum-froee
under
F.
I
"t2
1Dem.k.-1<,
,,,p'Hyketettticti
saHdt
f ' v tnbe,
kn
frii
foice,
met.
t
tirde,
t=
ddel
.0 I
t
byt\
BefFtr
1 .
I,,
fliÇ
Sder
r
Suu
N.(Ltre,
cit..11-nk
r
,
,,,,
En'
St-d_11,
fn
hfide
titt
1-,
nppt
ore
fo.fme*1,
ti u
bit,
,
ike
° i (1)G ,
T
,trttk
'
sem
En
gurt.tig
r,..
2 En
stensber2et,
t Kleber
treke
L-11
ht.-1e
I
.r.`
Keberster-..?:“
J.
:
unctur
Sunciet
L:Dt eratu
1., t
r
iuJ.
,
[2r-t'(•,
kt•
e
Opp(tr
t
I
79-
78-
SØR-REISA
77
_
HEsTELmusvEs
RE\SE\‘‘F3ORDE.N
SMØRS-
'
NO4D73
GÅRD\
SØRSTRALMEN
LITLEENG
STRAUMEN
\
ELVELLIND
NYEN
STORELVM
83
8`,
KALKSTEIN OG DO:.ON/1!TT
CEBERSTE%
RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE
NYEN1G KLEBERSTEINFOREKOMST.
SØRREISA
NORGES
MÅLT
MÅLESTOKK
1:50000
TEGN
IH
FEB 1970
_ TRAC_
fiP
FE5
KFR
TROMS
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
1970
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR
968 E 13
KARTBLAD
1433 II
(AMS)
Occrira
RUSSEll.V
,
F.9
9
68F:
poort
KhEEKRSTKNFOREKO:\IST
Troms
Jurh
1070,
fylke.
9
OppdrJgsg,‘(Nd-ge,
ceo'd,i.skt
Oppdrvtgu6S
IT,
deir
:ippd!!
ArbeidetsKlebersterfdrekdrnst
StedLynger_
Tids
'rcernmluie
nnr)
Saksbeh:mdlerGcHngindt:1Ans\-:-.1sh-tverdrCle,
Norges
geoir
„
ske
Geologisk
Rvdeling
Postboks
(:)Oti)
7001
Tlf.-
T•o
LITE e-soke_se
I
)kt,'
Etter
arbejder,
av
±ra.-.\*.dsHes
Trordhe'im,
aeolocf
sentert
E.
anmednn
ivar
ved
Troms
Hultin
T.
Russerv,
ucfgef
(Lyrosrucca,
1.6-H1 I\
bilEg
nr,
linsefor
strok
met
fall
gjennom
©6
plan,
fag.
opptrer
kan
men
, serperlir
andre
4.
sk_fx-c
En.
tor
rti 3,0
it
t wdeit
Med
tanke
(-dr:c?:of
I-Eor
gnett
klebersrer
rg
5":(1“
-,kke
p y ti,
tO 1:tt
stn,
±M".
de=
Icd'Et -iktecce
der
se2
fc`r
mcfret
. der,
Ker
1midleJt.d
pâ
orde
Lic r mit
Eryukru*
ru.T.
utmerker
i km
ednx
ngretrtt
dnnrnerero
i forekomsten,
er
le
skify,p
som
bergarten
r_1 cvro
xojfjer
Pg
minex
part:ef
mindre
rmddelE
kleritt
klassifiseres
langt
det
4
2g txik
Eterkr
Omlao
mer.
:repre
1 x
r
er
glummer,
nordost
Sur
ar
1.
kieberstener
Innen
RuEs
E
s1..k
Bercartens
er
Uo,
150
Kiebersrener
Magnesrtt
rkes-be
-
lercEre
forekomster
blottet
s Dind
vnprse*
med
befsrt
som
Forekomster
fylke,
=
recont
X.dE
na dnEr,
delrok
R
kiebersterYn
3 6
Suuj
Elebersrerer
er
Russe.,_
den
ark:tekt
Hansen,
Russeiv
ble
flnmkakt
HEmncier»-et,
(E ,00E
C`pp(.:c:E?co:
foJufEl.ma
ra:rmef
klebef
ster.
e RuEssi,
.pprIc
.
-rde,
ErsEci.
K
i?
crdhe
ctf
cl.t -aELE
ger'1"g
Lb.
fa ceir„—H
1Q 7 C
FDrsk'_frer.t.
\
1.
s,
L'
k
r
kke
I
r
,-----,
,-----,
'
N
,-= ...#,''fr-. --•
S i
../....- ,,,,
..-
€' --& ,-`,(\\
i
s
---- s
-S
S
--$ - - Gos c'
--f
1/4 ‘0,0001C-d„„(
,
,frCi,,.:,
..2(
-":
\ et e's
s
s
2
^‘'
0&'"
„L
-
,L
,- s -_
71-
S' ---:
r,
-*
)1
,---:
I
I
I
I
I
LA
NGØRA:
I
(
RUSSEL1
z
I
7)
LL;
(_9
<1
L3
I
Z
Lia
i
J
ci
ao
LUND
A
1c u-,
tr,
s-‘•\
BERGLUND
cz0
: SELJESTAD
.7
•
Nl/
I
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
RUSSELV
I
LYNGEN i
I
111
:
I NORD-NORGE
KLEBERSTENSFOREKOMST
MÅLTH1970
MLESTOKK
TEGN
1:50000
,
TROMS
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGN•NONR
968 E -14
TRAC :=H
KER
1970
K4BLAO (AMS
1634
IV