Produksjon og drift av Edvard Grieg feltet

Lundin Norway AS
Postboks 247
1326 LYSAKER
Oslo, 01.07.2015
Att:
Deres ref.:
23380E-LUNAS-000-S-TA-00009
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2013/4081
Saksbehandler:
Angelika Baumbusch
Produksjon og drift av Edvard Grieg feltet
Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven
Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Lundin Norway AS om produksjon og drift av
Edvard Grieg-feltet og har fattet vedtak om tillatelse.
Tillatelsen omfatter:
- bruk og utslipp av kjemikalier
- injeksjon
- utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff
- utslipp til luft
- krav til beredskap mot akutt forurensning i driftsfasen
Lundin skal redegjøre for status for etablering av faklingsstrategi innen 1. september
2015. Miljødirektoratet forventer at faklingsstrategien også omfatter oppstarts- og
innkjøringsfasen.
Tillatelse for produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt.
Vi viser til søknad fra Lundin Norway AS (Lundin) datert 28. januar 2015 om tillatelse til
virksomhet etter forurensningsloven og tilleggsinformasjon mottatt 23. og 26. juni 2015.
Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med
hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i
forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73.
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen
hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må
anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
1
redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder
utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom
særskilte vilkår.
En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes
gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i
medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling
og en forsvarlig utredning av saken.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap
som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde
forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse
lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som
følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i
medhold av disse lovene, er straffbart.
1.
Bakgrunn
Edvard Grieg-feltet er lokalisert i blokk 16/1 i midtre del av Nordsjøen og omfattes av
produksjonslisens PL 338. Avstand til produserende felt er 40 km til Grane i nordøst og 57
km til Sleipner i sørvest. Avstand til land er 160 km og havdypet i området er ca. 110
meter. Det er ifølge Lundin ikke identifisert koraller eller annen sensitiv bunnfauna i
området.
Utbyggingsfasen omfatter forboringsperioden (2014), perioden med boring og produksjon
(2015-2016) og perioden med boring og produksjon samtidig som Edvard Grieg-plattform
mottar og prosesserer hydrokarboner fra Ivar Aasen (2016-2017). Kraftdistribusjon til Ivar
Aasen-feltet er planlagt utført fra Edvard Grieg.
Edvard Grieg-feltet blir bygget ut med en bunnfast plattform for prosessering av olje og
gass. Utprøving av plattformen er planlagt gjennomført i perioden mai til oktober 2015.
Oppstart av produksjonen er planlagt i 4. kvartal 2015 med en forventet
produksjonsperiode på ca. 20 år. 11 produksjonsbrønner og 4 injeksjonsbrønner er planlagt
boret med den oppjekkbare riggen Rowan Viking og boreaktiviteten er dekket av en egen
tillatelse fra Miljødirektoratet (gitt 29. august 2014).
Søknaden om produksjon og drift inkluderer forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn, gul
og rød kategori. Lundin søker også om bruk av kjemikalier i gul og svart kategori i lukkede
systemer, men forbruket overstiger ikke 3000 kg/år.
Produksjons- og driftsfasen vil også omfatte utslipp til luft fra kraftgenerering.
Utbyggingsfasen
Beredskap mot akutt forurensning i utbyggingsfasen er dekket av tillatelse til
produksjonsboring datert 29. august 2014.
2
I miljørisikoanalysen er det modellert et stort spenn i mulige utslippsrater og varigheter
avhengig av type og omfang av aktiviteter de ulike årene. Vektet rate er høyest i 2015 for
overflateutblåsning på 4161 Sm3/døgn og sjøbunnsutblåsning 4233 Sm3/døgn. I 2016 avtar
utblåsningsratene til 2849 Sm3/døgn for overflate- og 2208 Sm3/døgn for
sjøbunnsutblåsning for å øke i 2017 til ratene på henholdsvis 3645 Sm3/døgn for
overflateutblåsning og 4250 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet
til 10,3 døgn for en overflateutblåsning og til 14,6 døgn for en havbunnsutblåsning.
Miljørisikoanalysen viser at risikonivået ved akutt forurensning er høyest for sjøfugl i åpent
hav (pelagiske arter) i 2016 grunnet planlagt høy aktivitet på feltet, samtidig som flere av
produksjonsbrønnene og vanninjeksjonsbrønnene vil være i drift. I 2016 og 2017 er
risikonivået høyest for kystnære sjøfugl. Den høyeste årlige miljørisikoen er i kategorien
moderat miljøskade for sjøfugl i åpent hav i 2016 med 4,1 % av Lundins feltspesifikke
akseptkriterier. Lomvi er den enkeltarten som er mest utsatt, både i åpent hav i
vinterperioden og ved eventuell stranding av olje langs kysten (hekkebestand –
vår/sommer). Lundin vurderer miljørisikoen ved aktiviteten på Edvard Grieg til å være
akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier.
På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler operatøren i utbyggingsfasen en beredskap
mot akutt forurensning med ulik tyngde i ulike årstider. De anbefaler opptil 7 NOFOsystemer på åpent hav om høst og vinter med første systemet på plass innen 8 timer og
fullt utbygget barriere innen 25 timer om høsten og vinteren.
Driftsfasen
Frem til 2017 vil utbyggingen pågå parallelt med drift av feltet og ifølge Lundin er
miljørisiko i fasen etter at utbyggingen er ferdigstilt lavere enn nivået beregnet for 2017.
Det må imidlertid tas høyde for eventuelle risikobidrag fra en rørledning fra Ivar Aasenfeltet.
Forventede utblåsningsrater fra oljeprodusentene er i tillegg lavere enn beregnet og
benyttet for boreoperasjonene. Maksimal utblåsningsrate for brønner i produksjon er
beregnet til 3200 Sm3/døgn. Vektede utblåsningsvarigheter vil være de samme for alle
utbyggingsårene, henholdsvis 10,3 døgn for overflate og 14,6 døgn for sjøbunn.
Lundin har tatt utgangspunkt i lavere utblåsningsrater og har beregnet et systembehov i
driftsfasen med 4 NOFO-systemer på åpent hav med første systemet på plass innen 8 timer
og fullt utbygget barriere innen 15 timer om høsten og vinteren.
For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad.
2.
Saksgang
Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om
behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Søknaden om produksjon og drift av Edvard Grieg- feltet ble sendt på høring med
høringsfrist 20. mars 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på
uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og
operatørens svar i behandlingen av saken.
3
2.1 Høringsuttalelser
Det kom inn tre høringsuttalelser til søknaden.
Havforskningsinstituttet har ingen merknader til søknaden siden Lundin ikke planlegger
utslipp av kjemikalier til sjø.
Norges Fiskarlag mener det primært ikke bør forekomme utslipp til sjø av kjemikalier
dersom en ikke er sikker på at disse er uten negativ påvirkning på økosystemet. Det er fra
myndighetene akseptert at grønne og gule kjemikalier kan slippes til sjø. Allikevel krever
Norges Fiskarlag at disse utslippene bør begrenses til det absolutte minimum.
Fiskeridirektoratet forventer i området kun sporadisk fiskeriaktivitet med trål, not og
konvensjonelle fiskeredskaper. De mener utslipp til sjø, særlig utslipp av kjemikalier ikke
bør forekomme. Det forventes at beredskapen styrkes rundt håndtering av
kjemikalieutslippene, ettersom utslipp av kjemikalier har et akutt forurensingspotensiale.
Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå, eller redusere slike utslipp, så
anbefales det at dette gjøres. Når det gjelder ressursbiologiske vurderinger antas disse
ivaretatt av Havforskningsinstituttet.
2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene
Høringskommentarene er oversendt operatøren for kommentar.
Lundin noterer seg at Norges Fiskarlaget og Fiskeridirektoratet påpeker behov for
begrensning av kjemikalieutslipp til et minimum. Lundin svarer at de velger kontinuerlig
reinjeksjon som primærløsning for håndtering av produsert vann med målet om å
minimalisere miljøeffekter av egne aktiviteter. Injeksjon av produsert vann representerer
et effektivt tiltak for å redusere utslipp av oljekomponenter og kjemikalier til sjø. Videre
er kjemikaliene valgt på basis av data fra aksepterte miljøtester for de enkelte
handelsproduktene.
For driftsfasen vil det etableres rutiner for oppfølging av høy regularitet på
vanninjeksjonsanlegget og minimalisering av kjemikalieforbruket, samt periodisk vurdering
av kjemikalier med hensyn til substitusjon. Det vil bli gjennomført EIF-beregninger for å
etablere potensiell miljørisiko knyttet til de ulike komponenten i produsert vann.
3.
Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet
lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de
fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever.
Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av
beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn
for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i
stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg
(rammeforskriften) § 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser
at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med
lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og
4
økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle
eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en
generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til
ulempe for miljøet
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved
vurderingen etter forurensningsloven.
Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet
skriftlig under saksbehandlingen.
I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en
begrunnelse for fastsettelsen av disse.
3.1 Utslipp til sjø
Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne
eller redusere utslippene.
I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød
kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.
I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder
identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige
vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske
produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til
grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten
kan ha for naturmangfoldet i området.
Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller
sårbare i influensområdet til produksjonsbrønnene.
3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige
alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle
kjemikalier.
Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på
tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg
av materialer og løsninger for optimal dosering.
Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets
regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I
tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter
etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp.
Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for
miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og
svart kategori.
5
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som
bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.
Stoff i svart kategori
Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med
innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser
høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på
substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå.
Lundin søker ikke om forbruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori.
Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i rød kategori
Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering
og/eller er akutt giftige.
Lundin søker om bruk og utslipp av rødt stoff i to kjemikalier, en skumdemper og et biocid.
Skumdemperen inneholder en polydimethylsiloxane og skal forhindre skumdannelsen i
separatorene og forhindrer overføring av hydrokarboner i gassfasen. Ifølge Lundin jobbes
det med substitusjon, men alternative produkter viser lavere effekt og har høyere
helsefareklasse. Biocid planlegges brukt for behandling av (sulfatreduksjonsenhet) SRUmembraner og for preventiv behandling av drikkevann. Andelen rødt stoff i skumdemperen
er 9 % og Lundin søker om tillatelse til forbruk av 1944 kg og utslipp av 1 kg stoff i rød
kategori per år. Biocidet består av 21 % stoff i rød kategori og operatøren søker om forbruk
og utslipp av 399 kg/år.
Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og
dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er
gitt i den vedlagte tillatelsen. Vi understreker at plikten til å substituere til minst mulig
miljøfarlige kjemikalier gjelder generelt for alle kjemikalier og for alle aktiviteter, og er
nedfelt i produktkontrolloven som nevnt over. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren
prøver å finne produkter med miljømessig bedre egenskaper.
Stoff i gul kategori
Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint
miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige.
Operatøren har søkt om årlig utslipp av inntil 35 tonn stoff i gul kategori. Hovedandelen av
produkter som søkes utslipp av er 20 780 kg stoff fra SRU-avleiringshemmer og 5 142 kg
stoff fra biocid. I tillegg er det søkt om bl. a. utslipp av 1 731 kg stoff fra
avleiringshemmere nedihulls og 1 556 tonn stoff fra emulsjonsbryter.
Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å
gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet.
Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt
og sluppet ut skal også her minimeres.
6
Stoff i grønn kategori
For stoff i grønn kategori finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren
har søkt om årlig utslipp av 77,8 tonn stoff i grønn kategori. Av dette er det 27,7 tonn MEG
som benyttes som hydrathemmer. Lundin søker også om utslipp av 19,5 tonn stoff i grønn
kategori som inngår i en SRU-avleiringshemmer.
Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi
forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet
fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for
det marine miljøet.
Kjemikalier i lukkede system
Lundin har oppgitt i søknaden at forbruk av kjemikalier i lukkede system er under 3000 kg
per innretning per år. Det er derfor ikke krav til økotoksikologisk testing for disse
kjemikaliene, jf. aktivitetsforskriften § 62.
Lundin har søkt om bruk av kjemikalier i svart og gul kategori i lukkede system. To ulike
hydraulikkoljer vil bli benyttet, hvorav en er klassifisert som svart og en som gul kategori.
Et biocid i gul kategori planlegges tilsatt diesel og forbruket er stipulert til 550 kg. Videre
planlegger Lundin tilsetning av en korrosjonshemmer til varmemediet, produktet er i gul
kategori og forbruket er stipulert til 60 kg. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i
lukkede system.
Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet
kategoriseres som svarte.
Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for
gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt.
Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere
forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
3.2 Utslipp av oljeholdig vann
I henhold til aktivitetsforskriften § 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være
så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet
ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/L. Miljødirektoratet forventer at operatøren til
enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med
styringsforskriften § 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og
kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt.
Produsert vann
Utslipp av olje til sjø fra Edvard Grieg vil primært forekomme i forbindelse med utslipp av
produsert vann. I henhold til nullutslippsmålsetningen skal nye felt som hovedregel ikke
slippe ut olje og miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan gi miljøskade.
Miljødirektoratets forventninger til Edvard Grieg er høye når det gjelder rensing av
produsert vann.
7
Etter separasjon av brønnstrømmen ledes produsert vann fra separatorene og
elektrostatisk vannutskiller til behandlingsanlegget for produsert vann. Vannbehandlingen
skjer i to separate tog som omfatter hydrosykloner og avgassingstank med
avskummerenhet. Behovet for to separate tog skyldes at vann produseres fra to ulike
reservoarer (Luno og Tellus) som ved blanding vil resultere i utfelling og avleiringer.
Vannbehandlingssystemet for produsert vann fra Luno vil motta vann fra første-trinns
primær separator, andre-trinns separator, elektrostatisk vannutskiller og testseparator.
Vannbehandlingssystemet for produsert vann fra Tellus vil motta vann fra første-trinns
sekundær separator.
Oljeinnholdet reduseres til et så lavt som praktisk mulig nivå med et mål om lavere enn 15
mg/liter. Avskummet olje ledes tilbake til væskeutløpet i væskeutskiller for
lavtrykksfakkel og deretter til tredje-trinns separator. I tidlig fase med lite vannproduksjon
vil det være vanskelig å få vannrenseprosessen til å fungere optimalt. Av den grunn er
estimater for årlig mengde olje fra produsert vann utført på basis av en konsentrasjon på
inntil 30 ppm olje i vann.
Produsertvannanlegget er dimensjonert for en vannproduksjon på 13 000 Sm3/d fra Luno
og 7000 Sm3/d fra Tellus og øvrige tilknytninger.
Det er installert olje i vann-analysatorer plassert ved væskeutløpet til begge
avgassingstankene for å følge opp utslipp av olje og for rapportering til Miljødirektoratet.
Det er også installert prøveuttak for manuell prøvetaking for å verifisere on-line analysene.
Når Edvard Grieg har kommet i normal drift, vil Miljødirektoratet vurdere utslippet til sjø
på nytt, herunder behovet for ytterligere utslippsreduserende tiltak både med hensyn til
olje og naturlig forekommende stoffer. Lundin må også være forberedt på at
utslippskravene til sjø kan bli skjerpet som følge av ny kunnskap om mulige effekter,
teknologiutvikling eller som ledd i å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.
Tillatelse gis til utslipp av renset produsertvann som omsøkt. Da Edvard Grieginstallasjonen er en ny innretning forutsetter Miljødirektoratet at Lundin oppnår høy
renseeffekt og har kontinuerlig fokus på utslippsreduserende tiltak og
forbedringsmuligheter.
Drenasjevann
Miljødirektoratet legger til grunn at alt drenasjevann ved normal drift samles opp og
renses før utslipp til sjø, og at oljeinnholdet minimeres. Ifølge Lundin vil avløpsvann bli
behandlet i kompakt flotasjonsenhet med etterfølgende absorbsjonsfilter. Det er etablert
dedikerte oppsamlingstanker for avløpsvann fra henholdsvis farlige og ikke-farlige
områder.
Utseparert olje ledes til væskeutløpet fra væskeutskiller i lavtrykksfakkel og ledes videre
til tredjetrinns separator for resirkulering i prosessen.
8
Tillatelse gis til utslipp av renset drenasjevann som omsøkt og Miljødirektoratet forventer
at Lundin har kontinuerlig fokus på utslippsreduserende tiltak.
Kjølevann
For å unngå begroing i kjølevannssystemet vil en delstrøm av sjøvannet ledes til
elektroklorineringsanlegget som generer natrium hypokloritt og hydrogen ved elektrolyse
av sjøvann. Konsentrasjonen av hypokloritt i kjølevannet vil være mellom 0,5-2 ppm. Årlig
generert mengde hypokloritt i sjøvann er estimert til 7-28 tonn. Kjølevannsutslipp vil bli på
ca 1500 m3/t med en temperatur i kjølevannet på 33ºC. Utslippspunktet er på ca. 16
meters dyp.
Miljødirektoratet legger til grunn at kjølevannet raskt vil fortynnes til lavere
konsentrasjoner enn det som forventes å ha negativ effekt på marine organismer og gir
tillatelse til utslipp av kjølevann som omsøkt.
Sanitæravløpsvann
Lundin søker om et estimert årlig utslipp til sjø i størrelsesorden 4015 m3/år basert
på en bemanning på 55 personer med et antatt vannforbruk på 200 liter/dag.
Vanlig forurensning fra boliger, kontorer og lignende, inkludert sanitært avløpsvann er
tillatt etter forurensningsloven, jf. § 8 første ledd (jf. veiledning til aktivitetsforskriften §
66).
3.3 Injeksjon
Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler. Injeksjon av produsert vann kan bidra til å opprettholde trykket i
reservoaret samtidig som at utslippene til sjø minimeres.
Utbyggingsløsningen for Edvard Grieg-installasjonen omfatter kontinuerlig reinjeksjon av
produsert vann i reservoarene og Lundin vurderer reinjeksjon av produsert vann i
reservoaret som beste tilgjengelig teknikk (BAT). Injeksjon av produsert vann bidrar til
trykkstøtte og tilstrekkelig trykkstøtte oppnås ved å benytte sjøvann som supplementært
injeksjonsvann. Oppstart av vanninjeksjonen er planlagt med sjøvann og med gradvis
overgang til produsert vann etter hvert som vannproduksjonen øker.
Maksimal kapasitet for vanninjeksjon på plattformen er 24 000 Sm3/d. Operatøren har
valgt en konservativ tilnærming ved å benytte en nedetid for vanninjeksjonsanlegget på 5
% av produksjonsåret. Maksimal vannproduksjon er forventet i 2025 med 4 492 714 m3/år
og 5,7 tonn utslipp av olje (gitt 30 ppm olje i vann).
9
3.4 Utslipp til luft
Hovedkildene til utslipp til luft fra Edvard Grieg er kraftgenerering, fakling, kaldventilering
og diffuse utslipp. Det vil også være utslipp til luft i forbindelse med testing av
dieselmotorer (nødstrøms-, essensiell- og brannvannsgeneratorer).
Nedenfor følger en oversikt over omsøkte årlige utslipp til luft fra Edvard Grieg. Utslippene
er ifølge Lundin estimert med utgangspunkt i utslippsfaktorene i veiledning 044, Norsk olje
og gass.
Omsøkte årlige utslipp til luft
Kilde
Forbrenning av
gass i turbiner
CO2
NOx
CH4
NMVOC
SOx
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
147 973
92
48,1
13
13 603
113
Forbrenning av
diesel i turbiner
0,6
12,1
og motorer
Fakling
110 968
1)
42
6,1
1,5
28,2
10,2
82,4
25,3
Kaldventilering
og diffuse
utslipp
Totalt
1)
272 544
2016 (første driftsår)
247
12,1
Utslipp fra energianlegg
Kraft- og varmeproduksjonen på Edvard Grieg er basert på to gassturbiner
(generatorturbiner) av typen GE LM2500+G4 DLE1 DF2 med teoretisk ytelse på 33 MW ved
optimale forhold, dvs. 2x33 MW. Ifølge Lundin har turbinene en elektrisk virkningsgrad på
opp mot 40 %. Høyest virkningsgrad oppnås når turbinene går på tilnærmet full last.
Gassturbinene er utstyrt for gjenvinning av spillvarme i eksosgassen, dvs.
varmegjenvinningsenheter (Waste Heat Recovery Unit (WHRU)). Begge generatorsettene
kan levere ca. 30 MW elektrisk kraft og opp mot 22 MW varme ved maksimal nominell last.
Totalvirkningsgraden (kraft og varme) er oppgitt til om lag 60 % avhengig av relativ last.
Edvard Grieg er forberedt for mottak av kraft fra land via en kraftforsyningsenhet (hub).
Kraftforsyningsenheten er planlagt etablert i tilknytning til andre byggetrinn for Johan
Sverdrup-feltet. Enheten skal kunne dekke hele kraftbehovet til feltene på Utsirahøyden;
Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog.
Ifølge Lundin har Edvard Grieg kun behov for drift av én generatorturbin for å dekke kraft
og varmebehovet på innretningen. Kraftdistribusjon til Ivar Aasen-feltet er planlagt utført
1
2
DLE (Dry Low Emission)
DF (dual fuel), dvs. kombinert gass/diesel
10
fra Edvard Grieg. Begge turbinene vil bli benyttet når produksjonen på Ivar Aasen-feltet
starter opp.
Gassturbinene er utstyrt med lav-NOx brennkammer (DLE) og har et garantert NOx-utslipp
på 25 ppm (dvs. 50 mg/Nm3) i DLE-modus. NOX-utslippet fra gassturbinene vil bli bestemt
ved hjelp av et Predictive Emission Monitoring System (PEMS) for drift på henholdsvis gass
og diesel. Ifølge operatøren har PEMS-modellen med gass som brensel, en nøyaktighet på ±
15 % for alle laster over 5 MW. Operatøren opplyser at modellen vil bli kalibrert i
driftsfasen.
Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av
Industriutslippsdirektivet3, IED (direktiv 2010/75/EU), som trådte i kraft 6. januar 2011.
Turbinene på Edvard Grieg har en samlet innfyrt effekt på om lag 165 MW (dvs. 2x82,5
MW). Det følger av forurensningsforskriften kapittel 36 at beste tilgjengelige teknikker
(BAT) skal legges til grunn ved utforming av vilkår i tillatelser i medhold av
forurensningsloven. Forurensningsforskriften kapittel 36 er basert på IPPC-direktivet
(96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning), som inneholder
bestemmelser om anvendelse av BAT. Direktivet vil bli gjort gjeldende om kort tid i norsk
lovverk ved endring i forurensningsforskriften kapitlene 9 og 36 gjennom EØS-avtalen.
I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene
opereres i samsvar med BAT, legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument
for store energianlegg (LCP-BREF) som er under revisjon. Med grunnlag i BREFdokumentene vedtas og publiseres BAT-konklusjoner som beskriver teknikker og
forpliktende utslippsnivåer (BAT-AEL (BAT Associated Emission Levels)) for aktuell
bransje/sektor. Myndighetene er forpliktet til å følge BAT-konklusjonene når det skal
fastsettes vilkår for utslipp fra virksomheter som omfattes av konklusjonene.
Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av NOx som omsøkt. BAT-utslippsnivået for lav
NOx-turbiner ved bruk av gass er maksimalt 50 mg/Nm3 og lavere – ned mot 25-30 mg/Nm3
for nye generasjoner av turbiner. Etter en samlet vurdering har vi kommet til at bruk av
lav-NOx turbiner utstyrt med varmegjenvinningsenhet (WHRU) i dette tilfellet kan anses
som BAT. Hvilken BAT-utslippsgrense (korttidsgrense) som skal gjelde for turbinene på
Edvard Grieg, vil bli fastsatt når resultatet fra PEMS-beregningene ved normal drift
foreligger. Korttidsgrensen for NOx ved bruk av gass er derfor midlertidig fastsatt til 50
mg/Nm3 når turbinene kjøres på mer enn 70 % last.
For å sikre at de faktiske utslippene av NOx fra turbinene dokumenteres med
tilfredsstillende nøyaktighet, er det stilt vilkår om implementering av et måle- og
beregningsprogram. Programmet kan være basert på kontinuerlige beregninger (PEMS) som
er planlagt installert på Edvard Grieg, alternativt kontinuerlige målinger (Continuous
Emission Monitoring Systems (CEMS)) eller andre metoder som vil kunne bestemme NOxutslippet med en maksimal usikkerhet på ±15 %, jf. tillatelsens punkt 10.2.
3
DIRECTIVE 2010/75/EU OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 24 November
2010 on industrial emissions (integrated pollution prevention and control)
11
Usikkerhetskravet er knyttet til bruk av gass. Ifølge operatøren vil PEMS-modellen som
installeres på Edvard Grieg oppfylle kravet til usikkerhet for gass.
Edvard Grieg vil også ha utslipp av NOx fra dieselmotorer, dvs. en nød-, en essensiell- og
fire brannvannsgeneratorer, alle med en innfyrt effekt på 5,6 MW (totalt 33,6 MW).
Forventet årlig dieselforbruk er oppgitt til 130 tonn/år, som er basert på ukentlig testing
av motorene i en time. Ifølge operatøren oppfyller motorene Tier II-kravene for NOxutslipp.
Utslippene av SOx skyldes forbrenning av diesel i motorer og turbiner. Miljødirektoratet
forventer at Lundin benytter diesel med lavt svovelinnhold.
Gassturbinene gir også utslipp av uforbrente hydrokarboner. Lundin har anslått de årlige
utslippene av metan og NMVOC til hhv. 48,1 tonn og 13 tonn. Utslippene avhenger bl.a. av
operasjonelle forhold, hvordan utstyret driftes, forbrenningseffektivitet og vedlikehold.
Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til utslippenes størrelse. Dette gjelder for
gassturbinene på norsk sokkel generelt. Utslippene er ikke regulert per i dag.
Miljødirektoratet vurderer at det er behov for å se nærmere på utslippsfaktorene
(standardfaktorene) som benyttes i beregning av utslipp metan og NMVOC fra
gassturbinene, om de er representative for de faktiske utslippene. Vi tar sikte på å ha en
nærmere dialog med bransjen om dette om kort tid.
Utslipp fra fakkelsystem
Fakkelsystemet på Edvard Grieg består av en høytrykksfakkel (HP-fakkel) og
lavtrykksfakkel (LP-fakkel) som spyles kontinuerlig med nitrogen. HP-fakkelsystemet er
ifølge Lundin et lukket system som er designet for å minimalisere utslipp til luft ved at
gassen gjenvinnes (tilbakeføres til prosessen). Ved normal drift er HP-fakkelsystemet
isolert fra brenneren ved hjelp av en spesielt hurtig åpningsventil (FOV). LP-fakkelsystemet
er i motsetning til HP-fakkelsystemet, åpent mot atmosfæren (dvs. slukket system). Ved
normal drift forventer Lundin ingen kontinuerlige hydrokarbonkilder til LP-systemet.
Fakkelbrenner i LP-systemet tennes ved høyt trykk eller høy strømningsrate ved hjelp av et
automatisk tenningssystem.
Lundin forventer at fakling kun vil forekomme under oppstart av produksjonen, under
unormale driftsforhold og i nødsituasjoner. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til
mengden gass som vil gå til fakkel under oppstart av anlegget og inntil systemene for
rekompresjon og gasseksport er stabilisert (nærmere omtalt nedenfor). Utslippsestimatene
for fakling under normal drift er basert på en antakelse om at en prosent av den årlige
gassproduksjonen går til fakkel. Det er i denne antakelsen tatt høyde for mulige unormale
driftsforhold og eventuelle nødsituasjoner.
Edvard Grieg har også et atmosfærisk ventilasjonssystem, hvor gass ledes til et spesifikt
utslippspunkt (samlerør) plassert halvveis oppe i innretningens fakkeltårn.
12
Fakkelsystemet er en del av innretningens sikkerhetssystem. Miljødirektoratet vurderer
lukket fakkelsystem, der gassen gjenvinnes ved normal drift for å være forenelig med hva
som er å anse som BAT. Åpent fakkelsystem kan medføre utslipp av uforbrente
hydrokarboner (metan og NMVOC) ved lavt trykk og lave strømningsrater, dvs.
kaldventilering. Miljødirektoratet forventer at det ved normal drift ikke er kontinuerlig
kilder til LP-fakkelsystemet. Systemet vil bli gjenstand for nærmere vurdering når Edvard
Grieg er kommet i normal drift.
Lundin har anslått årlige utslipp fra fakkelsystemet til 110 968 tonn CO2 og 42 tonn NOx.
Fakling gir også utslipp av PAH/sot og andre uforbrente komponenter. Miljødirektoratet
vurderer det estimerte utslippet fra fakling for å være høyt. Utviklingen i faklingsvolumene
og tilhørende utslipp vil være gjenstand for ny vurdering, herunder behovet for regulering,
når Edvard Grieg er kommet i normal drift. Lundin skal redegjøre for status for etablering
av faklingsstrategi innen 1. september 2015.
Miljødirektoratet legger for øvrig til grunn at operatøren tilstreber en energioptimal
produksjon slik at faklingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som
mulig.
Diffuse utslipp og kaldventilering av metan og NMVOC
Kilder til utslipp av metan og NMVOC på Edvard Grieg er oppgitt å være diffuse utslipp fra
ventiler og flenser, lekkasjer fra henholdsvis lokal avlufting og samlerør til atmosfæren
(dvs. kaldventilering). Kilder til utslipp fra samlerør er identifisert til å være trykkavlasting
av drivstofflinjen for gass oppstrøms hovedgenerator, sekundær tetningsgass (N2) fra
kompressor, kalorimeter for brenngass og to duggpunktsanalysatorer i
gasseksportsystemet. Mens kilder til lokal avlufting omfatter en gassmåler og en
eksportgassanalysator.
Utslippet av metan og NMVOC er av operatøren estimert til henholdsvis 28,2 tonn og 10,2
tonn. Lundin opplyser at flere kilder til kaldventilering er blitt eliminert gjennom valg av
designløsninger. Dette gjelder bl.a. avdampet hydrokarbongass fra produsertvann-systemet
og fra TEG-regenereringsanlegget som gjenvinnes. Det framgår videre av søknaden at
nitrogen benyttes som dekkgass for tanker og som spylegass for instrumenter, og at
prøvetaking for analyse av brenngass vil bli utført i lukket kabinett. Lundin vurderer valgte
løsninger til å være BAT.
Det er stor nasjonal og internasjonal fokus på utslipp av metan og NMVOC fra petroleumsvirksomheten. Metan er en relativt kraftig klimagass, og NMVOC i kombinasjon med blant
annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger
på vegetasjon og helse.
Miljødirektoratet vurderer løsningene som er implementert for å redusere utslippene av
metan og NMVOC til å være i tråd med krav om bruk av BAT, og gir tillatelse til utslipp av
metan og NMVOC som omsøkt. Lundin har plikt til å redusere utslippene så langt dette er
13
mulig uten urimelige kostnader selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene.
Miljødirektoratet vil understreke viktigheten av vedlikehold og utskifting av utstyr og
lekkasjesøking.
Miljødirektoratet har satt i gang et VOC-prosjekt i nært samarbeid med bransjen for
nærmere kartlegging av kilder og utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering og diffuse
utslipp fra prosessen og hjelpesystemer. Prosjektet som etter planen skal være ferdig i
desember 2015, har identifisert vesentlig flere kilder til kaldventilering og diffuse utslipp
enn tidligere antatt, og flere av metodene som har vært benyttet for å estimere utslippene
er vurdert til å ikke være relevante. Nye metoder er derfor under utarbeidelse.
Diffuse utslipp og kaldventilering av metan og NMVOC fra Edvard Grieg, vil bli gjenstand
for nærmere vurdering når prosjektet er ferdigstilt og nye metoder for bestemmelse av
utslippene er på plass.
Utslipp av CO2
Utslipp av CO2 fra energianlegg (turbiner og motorer) og fakkelsystem omfattes av
kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse
utslippene omtales derfor ikke nærmere her.
Oppstart av produksjonsbrønner og innkjøring av prosessanlegget
Ifølge Lundin er det betydelig usikkerhet i de estimerte utslippene til luft i perioden fra
oppstart og fram til alle brønnene er satt i produksjon. Usikkerheten er knyttet til mulig
behov for fakling av gass både under oppstart av brønnene og ved innkjøring av
prosessanlegget. Det er også knyttet usikkerhet til forbruket av diesel i denne perioden.
Lundin har antatt en faklingsperiode på to uker for den første brønnen og syv dager for
brønn nummer to og tre, mens de resterende brønnene fakles i to dager hver. I estimatet
som gjelder innkjøring av prosessanlegget, har Lundin inkludert fakling ved eventuelt utfall
av eksportgasskompressor. Det er videre antatt at produksjonen strupes til 50 % for å
redusere faklingen ved utfall av eksportgasskompressor. Forbruket av diesel i oppstart og
innkjøringsperioden er ifølge Lundin basert på at hovedgeneratoren kjøres på diesel under
oppstart av den første brønnen, og at turbinen kjøres på halv last med diesel ved eventuell
utfall av kompressturbin.
Miljødirektoratet forventer at operatøren har fokus på å redusere utslippene under
oppstart av produksjonsbrønner og innkjøring av prosessanlegget, og at faklingsstrategien
også omfatter denne perioden.
3.5 Energiledelse
Operatøren opplyser om at prosessoptimaliseringstiltak er implementert for å sikre høy
effektivitet og lavt energiforbruk. Dette gjelder bl.a. gjennom dimensjonering av
kraftkrevende utstyr, implementering av turtallsregulering på kompressorer,
vanninjeksjons- og eksportgasskompressorer, optimalisering av ekstraksjonspunkt og
temperatur for brenngass til turbiner.
14
Miljødirektoratet anser tiltakene som er implementert for å være i tråd med krav om bruk
av BAT. For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt
vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og
målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv
produksjon og drift, jf. tillatelsens punkt 6.1. Et slikt system er en nødvendig forutsetning
for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Systemet for energiledelse skal følge
prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse, jf. NS 50001:2011.
System for energiledelse skal være på plass innen seks måneder etter at feltet er i regulær
produksjon, jf. tillatelsens punkt 6.1.
3.6 Krav til beredskap mot akutt forurensning
Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for
å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning.
Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste
områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand,
organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt
forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest
mulig effektiv bekjempning av forurensningen.
Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av
forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig
utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan
følge driften av oljeflakene.
Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest
mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk
beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal
bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og
strandsonen.
Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og
beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og
erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er
basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning.
15
Utbyggingsfasen
For Edvard Grieg vil boring foregå parallelt med start av produksjonen. Det er høyest risiko
knyttet til årene med samtidig boreaktivitet og de utblåsningsratene og varighetene som er
lagt til grunn for dimensjonering av beredskap i forbindelse med søknaden om og
tillatelsen til produksjonsboring er også dekkende for årene med samtidig boring og
produksjon.
I miljørisikoanalysen er det modellert et stort spenn i mulige utslippsrater og varigheter
som dekker alle aktivitetsfaser. Vektet rate er avhengig av planlagt aktivitet i de ulike
årene, og er høyest i 2015 med en vektet rate for overflateutblåsning på 4161 Sm3/døgn og
sjøbunnsutblåsning 4233 Sm3/døgn. I 2016 avtar utblåsningsratene til 2849 Sm3/døgn for
overflate- og 2208 Sm3/døgn for sjøbunnsutblåsning for å øke i 2017 til ratene på
henholdsvis 3645 Sm3/døgn for overflateutblåsning og 4250 Sm3/døgn for
sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet til 10,3 døgn for en overflateutblåsning og
til 14,6 døgn for en havbunnsutblåsning.
Miljørisikoanalysen viser at risikonivået ved akutt forurensning er høyest for sjøfugl i åpent
hav (pelagiske arter) i 2016 grunnet planlagt høy aktivitet på feltet, samtidig som flere av
produksjonsbrønnene og vanninjeksjonsbrønnene vil være i drift. Analyseresultatene viser
høyest miljørisiko for 2016 med 2.9 % og 4,1 % av Lundins akseptkriterier for henholdsvis
alvorlig og moderat miljøskade. Lomvi er den enkeltarten som er mest utsatt, både i åpent
hav i vinterperioden og ved eventuell stranding av olje langs kysten (hekkebestand –
vår/sommer). Lundin vurderer miljørisikoen ved aktiviteten på Edvard Grieg til å være
akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier. En utblåsning fra feltet kan medføre
stranding av olje langs kysten og kan gi negative effekter for sjøfugl kystnært. Risikonivået
er høyest for kystnære sjøfugl i 2016 og 2017.
Det er ikke forventet THC konsentrasjoner i vannsøylen høyere enn 100 ppb per 100 km2
rute ved en overflateutblåsning fra Edvard Grieg, men spredningsanalysen viser at det er
mellom 20 og 35 % sjanse for at oljen treffer Vestlandet. De mulige treffområdene på
Vestlandet strekker seg fra NOFO-eksempelområdet Lista-Loshavn og opp til
eksempelområdet Atløy-Værlandet.
Korteste drivtid til land er beregnet til å variere fra 9,9 til 24,5 døgn avhengig av sesong og
region. Mengde strandet oljeemulsjon er beregnet til å variere fra 22,7 tonn til 1659 tonn.
På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler operatøren i utbyggingsfasen en beredskap
mot akutt forurensning med ulik tyngde i ulike årstider. Lundin anbefaler opptil 7 NOFOsystemer på åpent hav om høst og vinter med første systemet på plass innen 8 timer og
fullt utbygget barriere innen 25 timer om høsten og vinteren..
Driftsfasen
Frem til 2017 vil utbyggingen pågå parallelt med drift av feltet og ifølge Lundin er
miljørisiko i fasen etter at utbyggingen er ferdigstilt lavere enn nivået beregnet for 2017.
Det må imidlertid tas høyde for eventuelle risikobidrag fra en rørledning fra Ivar Aasenfeltet.
Forventede utblåsningsrater fra oljeprodusentene er i tillegg lavere enn beregnet og
benyttet for boreoperasjonene. Maksimal utblåsningsrate for brønner i produksjon er
beregnet til 3200 Sm3/døgn med samme vektede varigheter som under utbyggingsfasen.
16
For dimensjonering av kyst og strandsoneberedskap ble ingen detaljert beregning for
driftsfasen utført. Korteste drivtid til land vil variere fra 8 til 14 døgn avhengig av sesong
og region med en strandet oljeemulsjonsmengde mellom 691 tonn til 1516 tonn.
Lundin har tatt utgangspunkt i lavere utblåsningsrater og har beregnet et systembehov i
driftsfasen med 4 NOFO-systemer på åpent hav med første systemet på plass innen 8 timer
og fullt utbygget barriere innen 15 timer.
Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 9,2 døgn være i stand til å håndtere
dimensjonerende strandet emulsjonsmengde til miljøsårbart område.
Lundin har foretatt en forvitringsstudie for Luno råolje. Forvitringsstudiet viser at oljen er
en middels tung oljetype med relativt høy viskositet. Dersom HiWax–skimmer må benyttes
skal kapasiteten være 1900 Sm3 pr. døgn. Råoljen har et godt potensial for dispergering og
et relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler. Beredskapsanalysen viser videre
god effekt av dispergering. Lundins hovedstrategi for bekjempelse av et akutt utslipp er
mekanisk opptak, men ved vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergeringsmidler bli
vurdert.
Kravene til beredskap er basert på Lundins foreslåtte beredskapsløsning. For
utbyggingsfasen finner Miljødirektoratet at det er godt begrunnet at
dimensjoneringsgrunnlaget for beredskapen i forbindelse med produksjonsboringen er
dekkende også for perioden med samtidig boring og produksjon. Kravene fra tillatelsen til
produksjonsboring, datert 29. august 2014, videreføres derfor i denne tillatelsen.
Eventuelt behov for å endre kravene til beredskap når feltet går over i ren drift og
utblåsningsfrekvenser og –rater reduseres vil bli vurdert på et senere tidspunkt.
Fjernmåling
I følge Lundin omfatter fjernmålingsplanen for Edvard Grieg ulike teknikker for deteksjon
av akutt forurensning. I dette inngår kontrollsystemer med trykkovervåkning og gassdeteksjon, massebalanse basert på sanntids strømningsmodellering i eksportrørledningene,
OSD-radar på henholdsvis installasjonen og beredskapsfartøy, rutinemessig bruk av
fastmontert IR-kamera på beredskapsfartøy, periodiske ROV-inspeksjoner av rørledninger,
samt visuell observasjon fra installasjonen, beredskapsfartøy og helikopter. Som Lundin
skriver har alle fjernmålingssystemer ytelsesbegrensninger som følge av iboende
egenskaper i anvendt teknikk og gjennom påvirkning av ytre forhold som lys og værforhold.
Ved ugunstige værforhold reduseres effektiviteten for både visuell observasjon og OSDradaren. Ytterligere vil utslippsraten og utslippets avstand til plattformen påvirke hvor
hurtig den aktuelle hendelsen blir oppdaget. Potensielt vil lekkasjer kunne inntreffe på
ethvert tidspunkt. Noen aktiviteter kan imidlertid medføre økt risiko for lekkasjer,
eksempelvis ved oppstart, innestenging og vedlikehold. Den aktuelle driftssituasjonen vil
kunne redusere funksjonen for anvendt deteksjonsteknikk.
I tillegg til dekning med OSD-radar basert på dempning av kapillærbølger har Lundin valgt
å prøve ut en nyutviklet OSD-radar på Edvard Grieg. Radaren benytter frekvensområdet 12
– 18 GHz (Ku-bånd) til forskjell fra eksisterende radarer som opererer mellom 8 – 12 GHz
(X-bånd). Det er betydelige forventninger knyttet til radaren med hensyn til økt
dekningsgrad, sensitivitet og tilgjengelighet. Blant annet om radaren vil kunne detektere
olje på flatt hav. Det er imidlertid behov for en kvalifiseringsprosess som Lundin planlegger
å utføre i samarbeid med Statoil.
17
Lundin legger til grunn følgende ytelseskrav til sitt fjernmålingssystem:
Utslippsrater
< 0,1 m3 / time
0,1 -1 m3 /time
1 -10 m3 /time
10 m3/time – 10 % strømning
Store rørledningslekkasjer/
utblåsninger
Deteksjonstid
Korteste drivtid til land > 9 døgn
Plattform
<500 sone
< 1 time
ROV
< 1 time
< 1 uke
< 1 time
< 12 timer
1 minutt
< 3 timer
1 minutt
< 1 time
Miljødirektoratet er kjent med at det har vært betydelige utfordringer med å møte våre
likelydende responstidskrav på 3 timer for deteksjon av akutt forurensnings fra bemannede
installasjoner. Vi behandler for tiden en søknad fra Statoil som tar i bruk Norsk olje og gass
sin retningslinje nr. 100 om fjernmåling. Denne søknaden var ment som en pilotsøknad for
å teste ut retningslinjene og mulighetene for å stille mer nyanserte krav. Retningslinjene
legger opp til en matrise med ulike responstider for ulike størrelser utslipp basert på at det
kan ta forholdsvis lang tid å oppdage små lekkasjer som ikke registreres av innretningens
kontrollsystemer og hvor det kan gå lang tid før det dannes et synlig flak som kan ses av
sensorer som overvåker sjøoverflaten (typisk radarer plassert enten på satellitter,
innretninger eller fartøyer).
Hvilke fjernmålingskomponenter som vil utgjøre et tilstrekkelige fjernmålingssystem vil
kunne variere fra felt til felt avhengig av plassering, oljetype, miljørisiko og tilgang på
sensorplattformer.
Edvard Grieg er et relativt ukomplisert felt med kun plattformbrønner og uten
fjerntliggende bunnrammer. Miljørisiko er moderat og avstand til land relativt lang.
Miljørisikoanalysen for feltet viste imidlertid at sjøfugl i åpent hav er dimensjonerende for
risikonivået. Det er derfor viktig at et utslipp oppdages raskt siden det kan gjøre skade i
løpet av kort tid. Lundin har gjort en grundig jobb ved planlegging av Edvard Grieg for få
på plass et robust fjernmålingssystem. Hovedelementene i systemet er etter vår vurdering
kontrollsystemene på innretningene som vil fange opp alle store hendelser innen 1-3 timer
og OSD-radar på innretningen og beredskapsfartøyet som vil fange opp mange av de mindre
hendelsene med forskjellig deteksjonstid, avhengig av utslippsrate og værforhold. Det er
imidlertid utfordrende å lage en tilsvarende kravmatrise som skal dekke alle typer
hendelser med forskjellige forutsetninger.
Det planlagte fjernmålingssystemet er etter vår vurdering tilstrekkelig robust og vi stiller
krav i tråd med Lundins foreslåtte matrise, men utelater krav til de laveste ratene og slår
sammen de øvrige til 2 nivåer og har videre valgt å ikke skille mellom deteksjon av utslipp
fra plattform og utslipp utenfor 500 meter sonen.
18
3.7 Utslippskontroll og rapportering
Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme
generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Edvard Grieg
er derfor likelydende med kravene til andre felt.
Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene
som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer
usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette
gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller
komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal
kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger.
I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det
legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig
betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom
usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige
kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene.
For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne
laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle
metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av
operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og
deltakelse i ringtester.
For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner fastsettes det egne krav i tillatelsen til
bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet.
4.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen
krever:
Tiltak
Frist
Rapportere status for etablering av faklingsstrategi
1. september
2015
Seks måneder 7.1
etter at feltet
er i regulær
produksjon
System for energiledelse
Henvisning til
vilkår
7.1
19
5.
Tilsyn
Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant
annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
6.
Gebyr
I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på
kr 118 100,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er
plassert i sats 1 under § 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret
forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
7.
Klageadgang
Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med
rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes
innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller
burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over
og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av
betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget
tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er
avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil
gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger
om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken.
Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold
til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Miljødirektoratet
Ann Mari Vik Green
fungerende seksjonsleder
Angelika Baumbusch
sjefingeniør
Vedlegg: Tillatelse til produksjon og drift av Edvard Grieg-feltet
20
Kopi til :
Oljedirektoratet
Petroleumstilsynet
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Norges Fiskarlag
21