Boring av letebrønn 6407/8
Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 15.04.2015 Att: Audhild Lofnes Deres ref.: AU-TPD DW ED-00036 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/445 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av letebrønn 6407/8-7 Bister, PL 348 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS (Statoil) om boring av letebrønn og fattet vedtak om tillatelse. Det er funnet spredte forekomster av koraller i området for den planlagte boringen. Miljødirektoratet har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men finner det sannsynlig at eventuell påvirkning på korallene vil være begrenset. Vedtaket omfatter videre bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø av borekaks, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS (Statoil) datert 30. januar 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og ettersendt informasjon datert 23. mars 2015. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| 1 En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Statoil planlegger å bore letebrønn 6407/8-7 i PL348. Letebrønnen er lokalisert i Haltenområdet i Norskehavet, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland. Vanndypet hvor brønnen skal bores er ca 260 m. Planlagt borestart er i begynnelsen av mai 2015. Estimert varighet for aktivteten er satt til 40 døgn for hovedbrønnen og toalt 66 døgn for de to sidestegene. Totalt gir dette en maksimal varighet på 106 døgn. Brønnen er planlagt boret med Transocean Spitsbergen. Boreinnretningen vil ligge på dynamisk posisjonering under boringen av letebrønnen. Statoil har i forbindelse med borestedsundersøkelser observert korallstrukturer i området rundt borelokasjonen. Brønnen er plassert i en markert renneformasjon og vesentlig sedimentasjon utover renneformasjonen forventes ikke. Statoil har i etterkant av innsendelse av opprinnelig søknad endret brønndesign. Endring i brønndesign innebærer et såkalt «slim-design», som i henhold til Statoil medfører en betydelig reduksjon mht. utslipp av borekaks og borevæske. Endring i brønndesign innebærer at hovedbrønnen vil bli boret i fire seksjoner (36″, 17 ½″, 12 ¼″ og 8 ½″)i stedet for fem seksjoner). Topphullsseksjonene (36″ og 17 ½″ seksjonene) er planlagt boret med sjøvann og polymerbaserte høyviskøse væskepiller. Utslipp vil skje på havbunnen da stigerør ikke er installert. Utslipp av overskytende sement vil i henhold til Statoil sedimentere i umiddelbar nærhet av brønnen og er vurdert til ikke å gi bidrag til spredning av suspenderte partikler. De nedre seksjonene (12 ¼″ og 8 ½″) vil bli boret med oljebasert borevæske og all borekaks fra disse seksjonen vil bli fraktet til land for avfallshåndtering ved godkjent anlegg. Statoil søker også om å bruke oljebasert borevæske dersom det blir aktuelt å bore sidesteg. Miljørisikoanalysen for Bister er utført som en referansebasert analyse mot letebrønnen Snilehorn 6407/8-6. Bister ligger 6 km fra referansebrønnen Snilehorn. Det forventes oljetype av tilsvarende kvalitet som Njord olje. Beregnet utblåsningsrater for Bister er mellom 4500 Sm3/d og 9500 Sm3/d. Vektet rate er 7740 Sm3/d. Maksimal utblåsningsvarighet er satt til 88 døgn. Korteste drivtid til land er 14 døgn. 2 Statoils beregnede beredskapsbehov mot akutt foruensning er 8 NOFO-systemer i åpent hav med responstid for første system på 6 timer og fullt utbygget innen 30 timer. I barriere 3 og 4 er behovet beregnet til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 16. mars 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Havforskningsinstituttet skriver at de forventer at Miljødirektoratet, som har tilgang til mer detaljert informasjon om kjemikaliene fra NEMS-databasen, gjør en mer grundig vurdering av mulige miljøpåvirkninger av kjemikaliebruken. Videre framkommer det at de forventer at det stilles strenge krav til at Statoil generelt tilstreber bruk av BAT for å reduser utslipp av kjemikalier til det marine miljø. Fiskeridirektoratet skriver at det forventes å være sporadisk fiske med konvensjonelle redskap i området. Prinsipielt mener Fiskeridirektoratet at det ikke bør forekomme utslipp til sjø, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Statens strålevern har ingen kommentarer til søknaden. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil har ingen kommentarer til høringsuttalelsene. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). 3 Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Det er avdekket korallforekomster i influensområdet til letebrønnen. Statoil identifiserte 54 mulige korallstrukturer under den akustiske kartleggingen av området. Visuelle undersøkelser ble gjennomført på de totalt 30 identifiserte mulige korallstrukturer innenfor 500 m sonen for brønnlokasjonen og for et forhåndsdefinert alternativt utslippsted. Tilstedeværelsen av levende koraller ble funnet på 18 av de 30 lokasjonene. Verdivurdering av identfiserte korallstrukturer er gjort i henhold til Norsk olje og gass’ retningslinjer. Av de identifiserte strukturene med innslag av levende koraller ble 72 % klassifisert som i dårlig forfatning. Tilstedeværelsen av levende Lophelia ble identifisert ved en lokasjon hvorav denne ble klassifisert som i dårlig forfatning. En korallstruktur ble 4 klassifisert som «excellent» (høy kvalitet) innenfor 500 m sonen. Denne strukturen ligger 171 m sør-øst for brønnlokasjonen. Brønnlokasjonen er plassert i en dyp renneformasjon. Det er ikke avdekket korallstrukturer i renneformasjonen. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Tillatelsen omfatter ikke utlsipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i et egne avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 27,4 tonn stoff i gul kategori. Stoff i gul kategori Y1 utgjør 27 tonn av omsøkt utslipp. Stoff i gul Y1 er lett nedbrytbare ikke bioakkumulerende og ikke giftige. I de produktene som Statoil søker om utslipp av er 5 det heller ikke patrikulært materiale som vil kunne gi en fysisk påvirkning på tilstedeværende koraller i influnsområdet. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 568 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 235 tonn er vannbasert borvæske og 276 tonn er sementkjemikalier. Normalt benyttes større mengder mineralbaserte vektstoff i vannbaserte borevæsker. Statoil vil her i stedet benytte tunge saltlaker, som gir mindre suspendert materiale fra borevæsken og mindre mulig påvirkning på sårbar bunnfauna. Av de 325 tonn stoff i grønn kategori er 300 tonn natriumklorid, som finnes i høy konsentrasjon i naturlig sjøvann. Miljødirektoratet har ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Statoil planlegger å bruke oljebasert borevæske for seksjonene under topphullet og eventuelle sidesteg. Det oljebaserte borevæskesystemet inneholder ett rødt produkt, Versatrol M. Bruk av denne oljebaserte borevæsken er av Statoil vurdert som den beste tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for boring av denne brønnen. Vurderingen er basert på erfaringene fra referansebrønnene i området. Miljødirektoratet gir tillatelse til nødvendig bruk av oljebasert borevæske og vurderer at slik bruk også er en god miljøløsning for denne boringen. Kjemikalier i lukkede system Operatøren har søkt om bruk av 20 000 liter kjemikalier i lukkede system, hvorav 21,1 liter stoff i svart kategori, og 278,9 liter stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Statoil søker om utslipp av 141 m3 (367 tonn) borekaks fra boring av 36″ og 17 ½″ seksjonene. Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Slike stoff er imidlertid ikke planlagt brukt her. Koraller og svamp er fastsittende (sessile) og filtrerende organismer. Det er derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for partikkeleksponering. Som beskrevet over er havbunnen rundt brønnen visuelt kartlagt og korallforekomstene innenfor 500 m sonen er verdivurdert i tråd med Norsk olje og gass’ retningslinjer. Det er flere korallforekomster innen denne sonen. En korallstruktur som ble klassifisert som høy kvalitet ligger 171 m sør-øst for brønnlokasjonen. Statoils spredningsanalyse viser at utslippet hovedsakelig vil samle seg nede i renneformasjonen. De kartlagte korallforekomstene vil derfor i liten grad bli eksponert av suspenderte partikler. Statoil har også vurdert utslipp av borekaks ved bruk av Cutting Transport System (CTS) til en alternativ lokasjon. På bakgrunn av resultatene fra spredningsanalysen har Statoil kommet til at revidert brønndesign er det mest optimale med hensyn til å minimere påvirkning som følge av utslipp av borekaks og borevæske. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om effekter på koraller, og etter Miljødirektoratets vurdering er det derfor viktig i størst mulig grad å unngå eksponering av koraller for borekaks og annet partikulært materiale. Resultater fra laboratoriestudier og overvåking kan tyde på at en eksponering i det omfang som beskrives, ikke medfører skade. Det er imidlertid store mangler i kunnskapsgrunnlaget, både når det gjelder effekter på andre arter enn Lophelia og grenseverdier for eventuelle langtidseffekter på dødelighet og vekst, samt reproduksjon. Det er også stor usikkerhet knyttet til verdien av de ulike forekomstene. OSPAR definerer hvilken tetthet av sjøtrær som utgjør en korallskog og som regnes som en viktig habitat. Tilsvarende omforente definsjoner for dekningsgrad og størrelse av levende Lophelia er ikke på plass. Brønnen er lokalisert i et område hvor det over store arealer finnes koraller i større eller mindre omfang. Det er derfor vanskelig å vurdere betydningen av at enkelte forekomster i et slikt område potensielt kan skades av eksponering for borekaks. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt. Beslutningen er basert på at sannsynligheten for skade på de enkelte forekomstene innenfor influensområdet trolig er liten og dersom de likevel skulle skades antar vi at dette vil få liten betydning for artenes utbredelse eller økologisk funksjon. Anslått mengde borekaks som tillatelse sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. 3.1.3 Utslipp til sjø av oljeholdig vann Statoil skriver at de ønsker tillatelse til utslipp av oljeforurenset vannbaserte kjemikalier som er brukt under boreoperasjonen. Det fremkommer at dette er sjøvann som pumpes gjennom brønnen etter gjennomført «vasketog» etter endt boring. Dette gjøres for å 7 bekrefte at det ikke er rester av oljebasert borevæske igjen i brønnen. Oljeforurenset sjøvann vil så bli renset av riggens renseanlegg. Den eventuelle oljeforurensningen vil stamme fra rester av oljebasert borevæske. Statoil opplyser om at oljekonsentrasjonen på det volumet som slippes til sjø vil være under 30 ppm. Miljødirektoratet tillater omsøkt utslipp for denne brønnen. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO2, NOx, VOC og SO2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 42 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 106 døgn (40 døgn for hovedbrønnen og 66 døgn for de to sidestegene). Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg) Utslipp (tonn) CO2 NOx nmVOC SOx 14 113 312 22 12 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette 8 dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Miljørisikoanalysen for Bister er utført som en referansebasert analyse mot letebrønnen Snilehorn 6407/8-6. Bister ligger 6 km fra referansebrønnen Snilehorn. Det forventes oljetype av tilsvarende kvalitet som Njord olje. Beregnet utblåsningsrater for Bister er mellom 4500 Sm3/d og 9500 Sm3/d. Vektet rate er 7740 Sm3/d. Maksimal utblåsningsvarighet er satt til 88 døgn. Korteste drivtid til land er 14 døgn. Etter gjennomgang av miljørisikoanalysen fremstår miljørisiko som akseptabel i forhold til Statoils operasjonspesifikke akseptkriterier for bringen av Bister. Resultatene er imidlertid hovedsakelig presentert som miljørisikoverdier i forhold til Statoils akseptkriterier. Selv om sannsynlighetsleddet er viktig i vurdering av miljørisiko mener Miljødirektoratet at konsekvensbildet bør komme bedre frem slik at det er lettere å vurdere effektene. Statoils beregnede beredskapsbehov mot akutt foruensning er 8 NOFO-systemer i åpent hav med responstid for første system på 6 timer og fullt utbygget innen 30 timer. I barriere 3 og 4 er behovet beregnet til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn. Miljødirektoratets krav til beredskap er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 9 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 54 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under § 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Mathilde Juel Lind senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Statens strålevern 10
© Copyright 2024