Boring av letebrønn 6407/8

Statoil Petroleum AS
4035 Stavanger
Oslo, 15.04.2015
Att: Audhild Lofnes
Deres ref.:
AU-TPD DW ED-00036
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2015/445
Saksbehandler:
Mathilde Juel Lind
Boring av letebrønn 6407/8-7 Bister, PL 348
Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS (Statoil) om boring av
letebrønn og fattet vedtak om tillatelse.
Det er funnet spredte forekomster av koraller i området for den planlagte boringen.
Miljødirektoratet har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men finner det sannsynlig at
eventuell påvirkning på korallene vil være begrenset.
Vedtaket omfatter videre bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til sjø av borekaks,
utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning.
Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt.
Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS (Statoil) datert 30. januar 2015 om tillatelse til
virksomhet etter forurensningsloven og ettersendt informasjon datert 23. mars 2015.
Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i
forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73.
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen
hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må
anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å
redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder
utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom
særskilte vilkår.
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo|
1
En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes
gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i
medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling
og en forsvarlig utredning av saken.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap
som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde
forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse
lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som
følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i
medhold av disse lovene, er straffbart.
1.
Bakgrunn
Statoil planlegger å bore letebrønn 6407/8-7 i PL348. Letebrønnen er lokalisert i Haltenområdet i Norskehavet, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland. Vanndypet hvor
brønnen skal bores er ca 260 m. Planlagt borestart er i begynnelsen av mai 2015. Estimert
varighet for aktivteten er satt til 40 døgn for hovedbrønnen og toalt 66 døgn for de to
sidestegene. Totalt gir dette en maksimal varighet på 106 døgn. Brønnen er planlagt boret
med Transocean Spitsbergen. Boreinnretningen vil ligge på dynamisk posisjonering under
boringen av letebrønnen.
Statoil har i forbindelse med borestedsundersøkelser observert korallstrukturer i området
rundt borelokasjonen. Brønnen er plassert i en markert renneformasjon og vesentlig
sedimentasjon utover renneformasjonen forventes ikke.
Statoil har i etterkant av innsendelse av opprinnelig søknad endret brønndesign. Endring i
brønndesign innebærer et såkalt «slim-design», som i henhold til Statoil medfører en
betydelig reduksjon mht. utslipp av borekaks og borevæske. Endring i brønndesign
innebærer at hovedbrønnen vil bli boret i fire seksjoner (36″, 17 ½″, 12 ¼″ og 8 ½″)i stedet
for fem seksjoner). Topphullsseksjonene (36″ og 17 ½″ seksjonene) er planlagt boret med
sjøvann og polymerbaserte høyviskøse væskepiller. Utslipp vil skje på havbunnen da
stigerør ikke er installert. Utslipp av overskytende sement vil i henhold til Statoil
sedimentere i umiddelbar nærhet av brønnen og er vurdert til ikke å gi bidrag til spredning
av suspenderte partikler. De nedre seksjonene (12 ¼″ og 8 ½″) vil bli boret med oljebasert
borevæske og all borekaks fra disse seksjonen vil bli fraktet til land for avfallshåndtering
ved godkjent anlegg. Statoil søker også om å bruke oljebasert borevæske dersom det blir
aktuelt å bore sidesteg.
Miljørisikoanalysen for Bister er utført som en referansebasert analyse mot letebrønnen
Snilehorn 6407/8-6. Bister ligger 6 km fra referansebrønnen Snilehorn. Det forventes
oljetype av tilsvarende kvalitet som Njord olje. Beregnet utblåsningsrater for Bister er
mellom 4500 Sm3/d og 9500 Sm3/d. Vektet rate er 7740 Sm3/d. Maksimal utblåsningsvarighet er satt til 88 døgn. Korteste drivtid til land er 14 døgn.
2
Statoils beregnede beredskapsbehov mot akutt foruensning er 8 NOFO-systemer i åpent hav
med responstid for første system på 6 timer og fullt utbygget innen 30 timer. I barriere 3
og 4 er behovet beregnet til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn.
For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad.
2.
Saksgang
Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om
behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 16. mars 2015. En
kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor.
Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med
vår behandling av søknaden.
2.1 Uttalelser
Havforskningsinstituttet skriver at de forventer at Miljødirektoratet, som har tilgang til
mer detaljert informasjon om kjemikaliene fra NEMS-databasen, gjør en mer grundig
vurdering av mulige miljøpåvirkninger av kjemikaliebruken. Videre framkommer det at de
forventer at det stilles strenge krav til at Statoil generelt tilstreber bruk av BAT for å
reduser utslipp av kjemikalier til det marine miljø.
Fiskeridirektoratet skriver at det forventes å være sporadisk fiske med konvensjonelle
redskap i området. Prinsipielt mener Fiskeridirektoratet at det ikke bør forekomme utslipp
til sjø, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke
konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av
Havforskningsinstituttet.
Statens strålevern har ingen kommentarer til søknaden.
2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene
Statoil har ingen kommentarer til høringsuttalelsene.
3.
Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet
lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de
fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever.
Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av
beste tilgjengelige teknikker (BAT).
3
Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn
for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i
stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg
(rammeforskriften) § 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser
at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med
lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og
økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle
eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en
generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til
ulempe for miljøet.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved
vurderingen etter forurensningsloven.
I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37
(2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet.
Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet
skriftlig under saksbehandlingen.
I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en
begrunnelse for fastsettelsen av disse.
3.1 Utslipp til sjø
Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne
eller redusere utslippene.
I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød
kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.
I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder
identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige
vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske
produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til
grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten
kan ha for naturmangfoldet i området.
Det er avdekket korallforekomster i influensområdet til letebrønnen. Statoil identifiserte
54 mulige korallstrukturer under den akustiske kartleggingen av området. Visuelle
undersøkelser ble gjennomført på de totalt 30 identifiserte mulige korallstrukturer
innenfor 500 m sonen for brønnlokasjonen og for et forhåndsdefinert alternativt
utslippsted. Tilstedeværelsen av levende koraller ble funnet på 18 av de 30 lokasjonene.
Verdivurdering av identfiserte korallstrukturer er gjort i henhold til Norsk olje og gass’
retningslinjer. Av de identifiserte strukturene med innslag av levende koraller ble 72 %
klassifisert som i dårlig forfatning. Tilstedeværelsen av levende Lophelia ble identifisert
ved en lokasjon hvorav denne ble klassifisert som i dårlig forfatning. En korallstruktur ble
4
klassifisert som «excellent» (høy kvalitet) innenfor 500 m sonen. Denne strukturen ligger
171 m sør-øst for brønnlokasjonen. Brønnlokasjonen er plassert i en dyp renneformasjon.
Det er ikke avdekket korallstrukturer i renneformasjonen.
3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige
alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle
kjemikalier.
Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på
tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg
av materialer og løsninger for optimal dosering.
Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets
regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I
tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter
etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp.
Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for
miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og
svart kategori.
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som
bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.
Stoff i svart kategori
Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med
innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser
høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på
substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå.
Tillatelsen omfatter ikke utlsipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart
kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i rød kategori
Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering
og/eller er akutt giftige.
Tillatelsen omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som
inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i et egne
avsnitt.
Stoff i gul kategori
Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint
miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige.
Operatøren har søkt om utslipp av 27,4 tonn stoff i gul kategori.
Stoff i gul kategori Y1 utgjør 27 tonn av omsøkt utslipp. Stoff i gul Y1 er lett nedbrytbare
ikke bioakkumulerende og ikke giftige. I de produktene som Statoil søker om utslipp av er
5
det heller ikke patrikulært materiale som vil kunne gi en fysisk påvirkning på
tilstedeværende koraller i influnsområdet. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt
mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet
ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor
brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her
minimeres.
Stoff i grønn kategori
For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren
har søkt om utslipp av 568 tonn stoff i grønn kategori, hvorav 235 tonn er vannbasert
borvæske og 276 tonn er sementkjemikalier.
Normalt benyttes større mengder mineralbaserte vektstoff i vannbaserte borevæsker.
Statoil vil her i stedet benytte tunge saltlaker, som gir mindre suspendert materiale fra
borevæsken og mindre mulig påvirkning på sårbar bunnfauna. Av de 325 tonn stoff i grønn
kategori er 300 tonn natriumklorid, som finnes i høy konsentrasjon i naturlig sjøvann.
Miljødirektoratet har ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi
forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet
fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for
det marine miljøet.
Oljebaserte borevæsker
Statoil planlegger å bruke oljebasert borevæske for seksjonene under topphullet og
eventuelle sidesteg. Det oljebaserte borevæskesystemet inneholder ett rødt produkt,
Versatrol M. Bruk av denne oljebaserte borevæsken er av Statoil vurdert som den beste
tekniske- og sikkerhetsmessige løsningen for boring av denne brønnen. Vurderingen er
basert på erfaringene fra referansebrønnene i området. Miljødirektoratet gir tillatelse til
nødvendig bruk av oljebasert borevæske og vurderer at slik bruk også er en god
miljøløsning for denne boringen.
Kjemikalier i lukkede system
Operatøren har søkt om bruk av 20 000 liter kjemikalier i lukkede system, hvorav 21,1 liter
stoff i svart kategori, og 278,9 liter stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av
kjemikalier i lukkede system.
Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet
kategoriseres som svarte.
Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for
gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal
minimeres.
Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere
forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
6
3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks
Statoil søker om utslipp av 141 m3 (367 tonn) borekaks fra boring av 36″ og 17 ½″
seksjonene.
Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke
spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske
komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks
fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres
for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Slike stoff er imidlertid ikke planlagt
brukt her. Koraller og svamp er fastsittende (sessile) og filtrerende organismer. Det er
derfor grunn til å tro at de kan være følsomme for partikkeleksponering.
Som beskrevet over er havbunnen rundt brønnen visuelt kartlagt og korallforekomstene
innenfor 500 m sonen er verdivurdert i tråd med Norsk olje og gass’ retningslinjer. Det er
flere korallforekomster innen denne sonen. En korallstruktur som ble klassifisert som høy
kvalitet ligger 171 m sør-øst for brønnlokasjonen. Statoils spredningsanalyse viser at
utslippet hovedsakelig vil samle seg nede i renneformasjonen. De kartlagte
korallforekomstene vil derfor i liten grad bli eksponert av suspenderte partikler. Statoil har
også vurdert utslipp av borekaks ved bruk av Cutting Transport System (CTS) til en
alternativ lokasjon. På bakgrunn av resultatene fra spredningsanalysen har Statoil kommet
til at revidert brønndesign er det mest optimale med hensyn til å minimere påvirkning som
følge av utslipp av borekaks og borevæske.
Det er fortsatt mangelfull kunnskap om effekter på koraller, og etter Miljødirektoratets
vurdering er det derfor viktig i størst mulig grad å unngå eksponering av koraller for
borekaks og annet partikulært materiale. Resultater fra laboratoriestudier og overvåking
kan tyde på at en eksponering i det omfang som beskrives, ikke medfører skade. Det er
imidlertid store mangler i kunnskapsgrunnlaget, både når det gjelder effekter på andre
arter enn Lophelia og grenseverdier for eventuelle langtidseffekter på dødelighet og vekst,
samt reproduksjon. Det er også stor usikkerhet knyttet til verdien av de ulike
forekomstene. OSPAR definerer hvilken tetthet av sjøtrær som utgjør en korallskog og som
regnes som en viktig habitat. Tilsvarende omforente definsjoner for dekningsgrad og
størrelse av levende Lophelia er ikke på plass. Brønnen er lokalisert i et område hvor det
over store arealer finnes koraller i større eller mindre omfang. Det er derfor vanskelig å
vurdere betydningen av at enkelte forekomster i et slikt område potensielt kan skades av
eksponering for borekaks.
Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt. Beslutningen er basert
på at sannsynligheten for skade på de enkelte forekomstene innenfor influensområdet
trolig er liten og dersom de likevel skulle skades antar vi at dette vil få liten betydning for
artenes utbredelse eller økologisk funksjon.
Anslått mengde borekaks som tillatelse sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen.
3.1.3 Utslipp til sjø av oljeholdig vann
Statoil skriver at de ønsker tillatelse til utslipp av oljeforurenset vannbaserte kjemikalier
som er brukt under boreoperasjonen. Det fremkommer at dette er sjøvann som pumpes
gjennom brønnen etter gjennomført «vasketog» etter endt boring. Dette gjøres for å
7
bekrefte at det ikke er rester av oljebasert borevæske igjen i brønnen. Oljeforurenset
sjøvann vil så bli renset av riggens renseanlegg. Den eventuelle oljeforurensningen vil
stamme fra rester av oljebasert borevæske. Statoil opplyser om at oljekonsentrasjonen på
det volumet som slippes til sjø vil være under 30 ppm.
Miljødirektoratet tillater omsøkt utslipp for denne brønnen.
3.2 Utslipp til luft
Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO2, NOx, VOC og SO2 fra forbrenning av
diesel til kraftgenerering for leteboringen.
Dieselforbruket er beregnet til ca. 42 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca.
106 døgn (40 døgn for hovedbrønnen og 66 døgn for de to sidestegene).
Aktivitet
Kraftgenerering (inkludert
evt. sidesteg)
Utslipp (tonn)
CO2
NOx
nmVOC
SOx
14 113
312
22
12
På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til
luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er
imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor
som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og
boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus
på energieffektivitet i driftsperioden.
Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som
skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp.
3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning
Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for
å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning.
Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste
områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand,
organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal
etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så
tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at
nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av
forurensningen.
For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette
spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk.
Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette
8
dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den
minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid
slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets
behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte
scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller
derfor krav om at dette gjøres.
Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av
forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig
utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan
følge driften av oljeflakene.
Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest
mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk
beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal
bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og
strandsonen.
Miljørisikoanalysen for Bister er utført som en referansebasert analyse mot letebrønnen
Snilehorn 6407/8-6. Bister ligger 6 km fra referansebrønnen Snilehorn. Det forventes
oljetype av tilsvarende kvalitet som Njord olje. Beregnet utblåsningsrater for Bister er
mellom 4500 Sm3/d og 9500 Sm3/d. Vektet rate er 7740 Sm3/d. Maksimal
utblåsningsvarighet er satt til 88 døgn. Korteste drivtid til land er 14 døgn.
Etter gjennomgang av miljørisikoanalysen fremstår miljørisiko som akseptabel i forhold til
Statoils operasjonspesifikke akseptkriterier for bringen av Bister. Resultatene er imidlertid
hovedsakelig presentert som miljørisikoverdier i forhold til Statoils akseptkriterier. Selv om
sannsynlighetsleddet er viktig i vurdering av miljørisiko mener Miljødirektoratet at
konsekvensbildet bør komme bedre frem slik at det er lettere å vurdere effektene.
Statoils beregnede beredskapsbehov mot akutt foruensning er 8 NOFO-systemer i åpent hav
med responstid for første system på 6 timer og fullt utbygget innen 30 timer. I barriere 3
og 4 er behovet beregnet til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn.
Miljødirektoratets krav til beredskap er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet
resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for
å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav
til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning.
4.
Tilsyn
Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant
annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
9
5.
Gebyr
I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på
kr 54 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er
plassert i sats 3 under § 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret
forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
6.
Klageadgang
Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med
rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes
innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller
burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over
og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av
betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget
tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er
avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil
gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger
om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken.
Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold
til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Miljødirektoratet
Hanne Marie Øren
seksjonsleder
Mathilde Juel Lind
senioringeniør
Vedlegg:
Tillatelse med vilkår
Kopi til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger
Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Statens strålevern
10