Tilbud fra TFoU. Nov-15
Inn-Trøndelagssamarbeidet J.nr.: Utg.062/15 Vår ref.: RS Deres ref.: 2015 Dato: 6. november 2015 Anbud 75 /15 – Konsulenttjeneste - Kommunereform Vi viser til e-post fra dere den 3.11.2015 med anbudsinformasjon for konsulenttjeneste til felles utredning av kommunereformen for de fire Inn-Trøndelagskommunene (Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer). Jf. mandatet fra 3.11.2015, skal utredningen belyse sammenslåing av de fire kommunene (4K-alternativet) opp mot at kommunene består som selvstendige kommuner. Sammen med våre samarbeidspartnere i Telemarksforskning og Østlandsforskning, tilbyr vi herved våre tjenester til en slik utredning. Utredningen vi tilbyr skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre kommunereformarbeid i Inn-Trøndelagssamarbeidet, i tråd med krav og forutsetninger i deres mandat fra 3.11.2015. Vi forstår det slik at det er tre ukers gjennomføringstid for utredningsarbeidet i mellom vedtak av leverandør den 10.11.2015 og godkjent sluttrapport senest 1.12.2015. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har gått sammen med Østlandsforskning (ØF) og Telemarksforskning for å bygge et slagkraftig prosjektteam innenfor de tre ukene man har til utredningsarbeidet. Kjerneteamet vi tilbyr, består av erfarne utredere innen de aktuelle tema hvor alle har kapasitet til minst 1,5 ukeverk utredningsarbeid i den aktuelle perioden: • • • • • • • • Roald Sand (TFoU) er samfunnsøkonom med 18 års erfaring som forsker/utreder innen kommunal organisering og hvordan ulike tiltak påvirker samfunnsutviklingen. Kjetil Lie (TF) er samfunnsøkonom med 20 års erfaring som forsker/utreder innen kommunefeltet og ledet arbeidet med en rekke kommunestrukturutredninger. Audun Thorstensen (TF) er statsviter med 8 års erfaring innen kommunefeltet. Thorstensen har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Per Olav Lund (ØF), siviløkonom med erfaring som rådmann og utredninger innen kommunal organisering og økonomi. Per Kristian Alnes (ØF), samfunnsøkonom med 20 års erfaring innen forskning og utredning. Håkon Sivertsen (TFoU) er erfaren samfunnsviter med betydelig erfaring i utredningsarbeid for blant annet kommuner. Inger Marie Bakken (TFoU), sosiolog, er en erfaren utreder/rådgiver med sju års erfaring som assisterende rådmann. Lisa Ekmann (TFoU) er geograf med fire års erfaring fra kommunal samfunnsplanlegging og ett år som forsker/utreder i TFoU. TFoU vil være ansvarlig kontraktspart med ØF og TF som underleverandører. Overordnet prosjektleder i utredningsarbeidet vil være Roald Sand i TFoU. I TFoU er direktøren Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon: 74 13 46 60 Bankgiro: 4202 28 40880 ________________________________________________________ Besøksadresse Steinkjer: Kongensgt. 42, Steinkjer Besøksadresse Trondheim: Dronningens gate 12, 4. etg. Trondheim http://www.tfou.no administrativt ansvarlig mens Morten Stene er faglig ansvarlig for utredninger. Disse vil sitte utenfor prosjektgruppen og kvalitetssikre arbeidet internt. Oppdraget stiller store krav til framdrift hvor man jobber parallelt med ulike tema. Vi foreslår følgende organisering rundt hvert tema i utredningen, jf. mandatet: • • • • • • • Tema 1. Befolkning og næring. Ledes av Roald Sand Tema 2. Økonomi. Ledes av Kjetil Lie Tema 3. Velferdsproduksjon og myndighetsutøvelse. Ledes av Per Olav Lund. Tema 4. Samfunnsutvikling. Ledes av Håkon Sivertsen. Tema 5. Demokrati. Ledes av Inger Marie Bakken. Tema 6. Anbefaling. Ledes av Roald Sand. Tema 7. Vurderinger. Ledes av Per Olav Lund. Temaledere er foreslått ut fra kompetanse og kapasitet. På hvert tema vil det være medarbeidere fra minst to av institusjonene (TFoU, ØF og TF). Bidrag fra TF og ØF vil ivareta eventuelt behov for distanse til Inn-Trøndelag. Temaledere og øvrige personer i kjerneteamet har god kapasitet i prosjektperioden. I tillegg har TFoU/TF/ØF andre personer med kapasitet og kompetanse til å bidra i konkrete undersøkelser som f.eks. spesialister i nettbaserte spørreundersøkelser, gruppeintervju, prosessmøter og intervju. TFoUs tilstedeværelse lokalt gjør at vi kan få dette gjennomført et betydelig antall møter og intervju med god kvalitet uten store reisekostnader i prosjektet. Prosjektledelsen bør minimum ha ukentlige møter med oppdragsgivers representant. TFoU forutsetter for øvrig god kontakt med oppdragsgiver, med bl.a. oversendelse av resultater fra tidligere utredninger og bidrag til å framskaffe kontaktinformasjon til aktuelle informanter. Vårt løsningsforslag innebærer en økonomisk ramme på kr 350 000 eksklusive mva til utredningsarbeidet, basert på 1100 kr eks. mva. i gjennomsnittlig timepris, dvs. kr 41250 pr ukeverk. I tillegg kommer forslag om innkjøp av data for utgiftsbehov fra SSB (ca. kr 6000) og opptil kr 4000 i kjøregodtgjørelse. Kjøregodtgjørelse dekker inntil 4 besøk i hver kommune basert på at TFoU vil gjennomføre møter/intervju. Reisekostnader for medarbeidere for ØF og TF kommer i tillegg etter avtale. Vi understreker at detaljer om bl.a. datainnsamling, analyse, rapportering og ramme må avklares nærmere i oppstartmøte. Vår kontaktperson for tilbudet er Roald Sand, tel. 98611087, e-post: [email protected]. Vedlegg 1: Anbudserklæring Vedlegg 2: Løsningsforslag med referanseprosjekt Vedlegg 3: CV for prosjektleder og temaledere Utredning av kommunereformen for Inn-Trøndelagskommunene (4K) Tilbud fra Trøndelag Forskning og utvikling, Østlandsforskning og Telemarksforskning Innhold side 1 Innledning....................................................................................................................................... 2 2 Oppdragsforståelse ....................................................................................................................... 4 3 Modell for utredning av kommunestruktur ................................................................................. 5 4 Gjennomføring og metode............................................................................................................ 7 4.1 Samarbeid og dialog med oppdragsgiver ................................................................................ 7 4.2 Fase 1: Oppstart ...................................................................................................................... 7 4.3 Fase 2: Datainnsamling ........................................................................................................... 8 4.3.1 Dokumentanalyser ........................................................................................................... 8 4.3.2 Intervjuer .......................................................................................................................... 8 4.3.3 Kartlegging og statistikk ................................................................................................... 9 4.3.4 Spørreundersøkelse ........................................................................................................ 9 4.4 Fase 3: Utredning .................................................................................................................. 10 4.4.1 Tema 1 – Befolkning, næring og framtidig utvikling ...................................................... 10 4.4.2 Tema 2 – Finansiering, kommuneøkonomi og kostnadseffektivitet .............................. 11 4.4.3 Tema 3 – Rollen som velferdsleverandør og utøver av myndighet............................... 13 4.4.4 Tema 4 – Rollen som samfunnsutvikler ........................................................................ 16 4.4.5 Tema 5 – Rollen som demokratisk arena ...................................................................... 18 4.4.6 Tema 6 – Drøfting og anbefaling ................................................................................... 19 4.4.7 Tema 7 – Vurderinger definerte tema............................................................................ 20 4.5 Fase 4 - Rapportering ............................................................................................................ 23 4.5.1 Sluttrapport .................................................................................................................... 23 4.5.2 Kompetanseoverføring og samarbeid ........................................................................... 24 4.5.3 Informasjonsstrategi overfor kommunene, innbyggere, folkevalgte, presse osv. ......... 24 5 Framdrift og milepæler ............................................................................................................... 25 5.1 Prosjektstyring og organisering ............................................................................................. 25 5.2 Faglige kompetanse og ansvarsområder .............................................................................. 26 5.2.1 Instituttene ..................................................................................................................... 26 5.2.2 Prosjektdeltakernes faglige kompetanse ....................................................................... 27 5.3 Leveranser ............................................................................................................................. 29 6 Budsjett ........................................................................................................................................ 30 7 Kvalitetssikring ............................................................................................................................ 31 Referanser ............................................................................................................................................ 33 REFERANSEPROSJEKT ..................................................................................................................... 34 Telemarksforskning ............................................................................................................................ 34 Trøndelag Forskning og Utvikling ..................................................................................................... 36 Østlandsforskning ............................................................................................................................... 36 1 1 INNLEDNING Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), Telemarksforskning (TF)og Østlandsforskning (ØF) har gleden av å tilby vår kompetanse til utredning av kommunereformen for Inn-Trøndelagskommunene (4K). Før vi presenterer vårt forslag til løsning, vil vi trekke fram tre faktorer som gjør oss til en kvalifisert, kompetent og leveringsdyktig tilbyder av dette oppdraget. Vi har detaljert innsikt i kommunesektoren og kommunereform TFoU, TF og ØF har gjennomført mange analyser på og innenfor kommunesektorens ansvars- og interesseområder og har arbeidserfaring som gir detaljert innsikt i de aktuelle problemstillingene til kommunereform. Dette er dokumentert gjennom våre referanseprosjekter (vedlagt) og CV-er (vedlagt) for kjerneteamet vi tilbyr for gjennomføring av utredningsarbeidet. I prosjektet har vi satt sammen et tverrfaglig kjerneteam med lang, relevant erfaring: • Roald Sand (TFoU), samfunnsøkonom og seniorforsker. 18 års erfaring innen • • • • • • • regionaløkonomi, kommunal organisering og hvordan tiltak innen næringsliv og offentlig sektor påvirker samfunnsutviklingen. Lang erfaring med kommunesektor og konsekvensanalyser. Prosjektleder med to ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Kjetil Lie (TF) er samfunnsøkonom med 20 års erfaring som forsker/utreder innen kommunefeltet og har vært oppdragsansvarlig for en rekke av Telemarksforsknings kommunestrukturutredninger. Lie har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Audun Thorstensen (TF) er statsviter med 8 års erfaring innen kommunefeltet. Thorstensen har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Per Olav Lund (ØF), siviløkonom med 20 års erfaring fra offentlig sektor, bl.a. som rådmann og økonomisjef i kommuner og arbeider mest med utredninger innen kommunal organisering og økonomi i ØF. Lund har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Per Kristian Alnes (ØF), samfunnsøkonom med 20 års erfaring innen forskning og utredning. Alnes har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Håkon Sivertsen (TFoU) er erfaren samfunnsviter med betydelig erfaring i utredningsarbeid for blant annet kommuner. Sivertsen har 1,5 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Inger Marie Bakken (TFoU), sosiolog, er en erfaren utreder/rådgiver med sju års erfaring som assisterende rådmann. Bakken har 1,5 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Lisa Ekmann (TFoU) er geograf med fire års prosjektledererfaring fra kommunal samfunnsplanlegging og arbeider nå som forsker/utreder i TFoU. Ekmann har 2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Kjerneteamet har til sammen om lag 14 ukeverk disponibelt i november til dette oppdraget. I tillegg har både TFoU og ØF en rekke personer med kapasitet og dublerende eller utfyllende kompetanse til å bidra i konkrete undersøkelser som f.eks. spesialister i nettbaserte spørreundersøkelser, gruppeintervju, prosessmøter og intervju. Vi kan Inn-Trøndelagsregionen Gjennom 30 år har TFoU, TF og ØF arbeidet med kunnskap og forståelse om utfordringer og muligheter for kommuner og regioner rundt om i landet. Telemarksforskning har f.eks. gjennomført en tidligere kommuneutredning i forbindelse med sammenslåing av Mosvik og Inderøy (Brandzæg et al. 2010), flere nærings- og attraktivitetsanalyser av regionen og de gjennomfører nå i 2015 en økonomiog kvalitetsutredning for Inderøy kommune. 2 TFoU har hovedkontor på Steinkjer og har årlig en rekke oppdrag fra eller om de aktuelle kommunene i Inn-Trøndelag. Dette inkluderer alt fra faktakartlegging om kommunene i regionen i forbindelse med kommunereformen (Sand 2014), til det siste ferdige prosjektet med gjennomgang og konsekvensanalyser av endringer innen fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser i Steinkjerregionen (Sand et al. 2015). I dette prosjektet ble det blant utviklet kunnskap og modeller som kan brukes til scenarier for videre utvikling i arbeidsplasser og befolkningsutvikling i InnTrøndelagskommunene. I en rekke av TFoUs prosjekter med relevans for Inn-Trøndelagsregionen, bl.a. det siste, har Østlandsforskning vært samarbeidspart. Vi tilbyr et solid utredningsdesign og sluttprodukt Strategisk utvikling for kommunene og regionen er en basis i vårt utredningskonsept. Det overordnede fokuset i vårt arbeid vil være å belyse hvordan kommunesammenslåing kan bidra til å nå lokale og regionale mål for oppdragskommunene samtidig som det ivaretar kommunereformens intensjoner. Tidshorisonten i arbeidet er derfor 20-30-40 år framover i tid. Vi har medarbeidere og organisasjon med relevant erfaring og et utprøvd system for kvalitetssikring. Utredningsdesignet er presentert i kapittel 3 og kvalitetssikringssystemet i kapittel 7. TFoU, ØF og TF har alle betydelig kunnskap og leveranser innen fagfeltet kommuneorganisering, og teamet som tilbyes er satt sammen med sikte på å kombinere forsknings- og utredningskompetanse med praktisk innsikt i kommunenesektoren. I dialog med oppdragsgiver vil de tre miljøene TFoU, ØF og TF bruke vår erfaring og kunnskap til å utforme en sluttrapport av god kvalitet sammenlignet med tidligere utredningsrapporter på området. 3 2 OPPDRAGSFORSTÅELSE De fire kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet ønsker bistand til utredning av framtidig kommunestruktur i regionen. I hovedsak skal referansealternativet («0-alternativet»), videreføring av dagens struktur, vurderes opp mot sammenslåingsalternativet for alle fire kommunen (4K). I tillegg vil vi vurdere andre alternativ om det framkommer at enkelte kommuner kan vurdere sammenslåing i andre retninger eller å bli stående igjen utenfor en sammenslåing av to eller flere kommuner i regionen. Som mandatet sier, vil vi vektlegge utredningsarbeidet om 4K-alternativet vs. 0-alternativet. Vi oppfatter at hovedformålet med utredningsarbeidet er å få vurdert hvordan de ulike sammenslåingsalternativene står seg mot kriteriene for god og robust kommunestruktur som ekspertutvalget har kommet med. Kriteriene fra ekspertutvalget er knyttet til fire overordnede oppgaver og funksjoner som kommunene er ment å ivareta av samfunnsmessige hensyn. Det gjelder kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratiforvalter. Vi ønsker derfor i utredningsarbeidet å disponere innholdet i en rapport slik at det blir et kapittel til hver av de fire overordnede oppgavene og funksjonene – og at det til hvert av disse kapitlene gis en vurdering av hvordan de ulike sammenslåingsalternativene står seg mot tilhørende kriterier. I tillegg foreslår vi å drøfte arbeidsgiverrollen – bl.a. når det gjelder hvilke utfordringer kommunene har med å rekruttere nok medarbeidere for framtiden med rett kompetanse. Drøftingen her vil også omtales i et eget kapittel i utredningen. Rapporteringen fra utredningsarbeidet, oppfatter vi, skal være et egnet underlag for beslutninger om retningsvalg og videre prosess i de enkelte kommuner. Vi ønsker derfor i utredningsarbeidet også å gi en faktabasert framstilling av hvilke regler og virkemidler som er gjeldende ved endringer av kommunestruktur. 1 En slik framstilling er da ment å kunne benyttes som informasjonsgrunnlag for beslutningstakere, som informasjon ved høringer og lignende. I rapporteringen fra utredningsarbeidet vil vi ellers gi en sammenfatning i et avsluttende kapittel der fordeler og ulemper ved sammenslåingsalternativene listes opp. Det vil da naturligvis også gjøre for 0alternativet, dvs. for alternativet med videreføring av dagens kommuneinndeling i regionen. Fordeler og ulemper ved de ulike alternativene vil bli spesifisert og oppgitt per hovedtemaene for utredningsarbeidet; tjenester, myndighetsutøvelse, samfunns- og næringsutvikling, lokaldemokratiet og arbeidsgiverutfordringene. Økonomi ønsker vi dessuten å ta med som et ekstra og naturlig hovedtema. I beregninger som vi ønsker å foreta i utredningsarbeidet, vil vi også ta sikte på beregne/illustrere en del konsoliderte størrelser, dvs. produktivitetstall, dekningsgrader og indikatorer generelt (herav økonomiske nøkkeltall for resultatgrader og soliditet) som om det var en sammenslått kommune. Vi kommer ellers til å bruke KMDs database i nykommune.no både for å få fram relevante nøkkeltall for den enkelte kommune og for sammenslåingsalternativet. 2 1 Vi vil her naturlig ta utgangspunkt i «Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)». 2 nykommune.no kan behandle inntil 10 kommuner i et tenkt sammenslåingsalternativ. Alle alternativene i utredningsarbeidet for Inn-Trøndelagskommunene skal derfor kunne håndteres og simuleres tall for i nykommune.no. 4 3 MODELL FOR UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR Vår utredningsmodell bygger på Ekspertutvalgets anbefalinger, Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrettelegger for informasjon og veiledning for arbeidet med kommunereformen på www.kommunereform.no, våre tidligere godt brukte utredningsmodeller på området og nyere publiserte utredninger på området. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som skal danne grunnlaget for kommunenes vurdering av muligheter for ny kommunestruktur. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne overta sine roller og oppgaveløsning. Dette må i neste omgang vurderes med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Innenfor hver av de fire rollene har kommunen samfunnsmessige hensyn. Sammenhengen mellom kommunens roller, samfunnsmessige hensyn og kriteriene kan oppsummeres slik: Tjenesteyting Samfunnsmessige Kriterier hensyn • Kvalitet i tjenesten • Effektiv bruk av samfunnets ressurser • Likeverdighet • • • • • Myndighetsutøvelse Samfunnsmessige Kriterier hensyn • Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Samfunnsutvikling Samfunnsmessige Kriterier hensyn • Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn • Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet • Tilstrekkelig kapasitet • Relevant kompetanes • Tilstrekkelig distanse Demokratisk arena Samfunnsmessige Kriterier hensyn • Funksjonelle samfunnsutviklingsområder • Tilstrekkelig kapasitet • Relevant kompetanse • Betydningsfulle oppgaver og rammestyring • Lokal politisk styring • Levende lokalt folkestyre • Aktiv lokal politisk arena • Høy politisk deltakelse • Lokal politisk styring • Lokal identitet • Bred oppgaveportefølje Figur 1: Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur. Ekspertutvalgets rapport, samt Kommunal- og moderniseringsdepartementet veileder «Veien mot en ny kommune» er nyttige verktøy i arbeidet med å utrede og analyseres ulike nye kommunemodeller. Strukturdebatter knyttet til kommunene går samtidig langt tilbake, og vi mener det kan være nyttig å se dagens verktøy og kriterier i sammenheng med tidligere analysemodeller. Svært mange tidligere utredninger er gjennomført med et opplegg tilsvarende Østlandsforsknings modell for kommunestrukturutredning fra prosjektet «Framtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling» fra 2003. Departementets analyseveileder ble på den tiden skrevet med bakgrunn i Østlandsforsknings arbeid og tidligere arbeider rundt kommuneinndelingen. Fra disse modellene fra 2003, så går det en linje fram mot Telemarksforskning modell for kommunestrukturutredninger de siste årene. 5 Det historiske bakteppet til kommuneinndelingen, og arbeidene som har ledet fram til dagens reforminitiativ, er viktig grunnlagsinformasjon i enhver kommuneutredning. Det gir en helhetlig forståelse for at lokaldemokrati og lokalt ansvar har vært i utvikling i nærmere 200 år, og trolig fortsatt også vil være det. Vi vil derfor innlede i rapporten med å redegjøre for inndelingshistorien på nasjonalt nivå, og utviklingen i Inn-Trøndelagskommunene og omlandet, samt vise enkelte relevante erfaringer og kunnskap fra tidligere kommunesammenslåingsprosesser. Hovedelementene og sammenhengen i vår utredningsmodell er sammenfattet i figuren nedenfor: Figur 2: Vår utredningsmodell. Figuren viser bl.a. at vi vil benytte metodetriangulering for å belyse problemstillingene i utredningen. Avklaringer i fase 1 og en fase 2 med målrettet dokumentanalyse som grunnlag for intervju og supplerende analyser for å belyse problemstillingene i fase 3, er vårt fokus i utredningen. I tillegg vil det være viktig å ta hensynet til lokal medvirkning. Dette går vi nærmere gjennom i neste kapittel med presentasjon av konkret gjennomføring og metode. 6 4 GJENNOMFØRING OG METODE I delkapittel 3 presenterte vi modellen vi vil legge til grunn for utredningsarbeidet. I dette kapittelet vil vi redegjøre nærmere for de enkelte aktivitetene i prosjektet. 4.1 Samarbeid og dialog med oppdragsgiver For å sikre en felles forståelse av informasjonsbehovet i sluttrapporten, vil vi starte arbeidet med å gjennomgå grunnlaget for arbeidet både fra kommunenes og fylkets side. I dialog med oppdragsgiver vil vi kartlegge nødvendig informasjon og rapporter, og samtidig få etablert en felles forståelse for hvilke områder som må behandles i rapporten. Vi vil til oppstartsmøtet ha gjennomgått relevante dokumenter. Det er ønskelig å ha dialog med oppdragsgivers representant så snart som mulig etter oppdragstildelingen, for å avstemme forventinger oppdragsgiver har til oppstartsmøtet. Med bakgrunn i tidsrammen for prosjektfasen må oppstartsmøte gjennomføres så snart som mulig etter tildeling. Av hensyn til tidsbruk vil det være en stor fordel om oppdragsgiver kan bidra til en effektiv gjennomføring av møter med sentrale nøkkelpersoner i kommunene. Vi vil utarbeide en liste over de personer vi ønsker å intervjue ved tildeling. Vi er opptatt å ha god dialog med oppdragsgiver og har lagt inn jevnlige møter med oppdragsgiver for gjensidig informasjonsutveksling, i tillegg til oppstartsmøtet og avrapporteringsmøtet. 4.2 Fase 1: Oppstart Oppstartmøte og en nærmere gjennomgang av utredningen med oppdragsgiver skal sikre en felles forståelse av informasjonsbehovet i sluttrapporten. Vår erfaring er at en grunnleggende felles forståelse og avklarte forventninger vil styrke tilliten til innholdet i rapporten. Flere arbeidstakerorganisasjoner har valgt en tydelig profil mot kommunesammenslåing. Konkurransegrunnlaget beskriver også i syv punkter tema/ områder/ synspunkter som ønskes behandlet i utredningsarbeidet. Vi mener det kan være fornuftig å gjennomføre et felles informasjonsmøte for hovedtillitsvalgte (HTV) i kommunene hvor gjennomføringen av prosjektet presenteres. Formålet med møte er todelt; Oppklarende effekt for ansattes organisasjoner Flere av punktene er uklart formulert noe som åpner for tolkning. Et felles møte legger grunnlaget for å drøfte hva som menes med f.eks. bedre/ dårligere tjenester. Hva som forventes belyst kan klargjøres, og nyanser som ikke framgår av de syv punktene blir tydeligere gjennom dialog. Diskusjon av selve gjennomføringen. Vi har erfaring med at tillitsvalgte ikke aksepterer resultatene fordi de er uenige i forutsetninger som er lagt til grunn, eller bare har en generell mistro til arbeidet som følge av en generell negativ holdning til formålet med oppdraget. En drøfting av metodiske valg og krav til dokumentasjon kan virke klargjørende for de tillitsvalgte, i tillegg til at vi som oppdragstager kan tilpasse vårt arbeid basert på de innspill som kommer. Et møte med tillitsvalgte bør gjennomføres i første uken av utredningsoppdraget. På bakgrunn av oppstartsmøte og et eventuelt møte med organisasjonene, vil vi justere gjennomføringen av oppdraget. 7 4.3 Fase 2: Datainnsamling Kort gjennomføringstid og den økonomiske rammene for prosjektet legger rammene for metodevalget og datainnsamling. I tillegg til kostnadseffektiv bruk av eksisterende kunnskap, foreslår vi å samle inn data på flere forskjellige måter for utredningen. Vår erfaring fra slike utredninger er at en kombinasjon av intervjuer, spørreundersøkelser og bruk av eksisterende data er hensiktsmessige for å få fram mest mulig relevant informasjon. Gjennom en spørreundersøkelse når man mange, og får gjerne fram kvantifiserbar informasjon. Informasjonen fra intervjuene vil videre bidra til økt forståelse for utfordringer og sammenhenger som vil styrke analysene og vurderingene av dataene fra spørreundersøkelsen. Vårt forslag til spørreskjema og intervjue forutsetter et samarbeid med oppdragsgiver. 4.3.1 Dokumentanalyser Formålet med dokumentanalysen er å utarbeide kunnskapsstatus om problemstillingene i prosjektet. Dette innebærer at regionale og lokale dokumenter, inkl. nylig gjennomførte analyser gjennom Byregionprogrammet, blir sett i forhold til forskning og utredninger om kommunesammenslåing først og fremst i Norge, samt rikspolitiske føringer om kommuneorganisering og sammenslåing. Dokumentanalysen innebærer å systematisere informasjon fra kommunene med tidligere forskningsog utredningsarbeider. Dokumentgjennomgang vil gi oss svar på eksisterende kunnskap om relevante lokale problemstillinger, hva som er tilstrekkelig til å gjøre faglige vurderinger, og hvor vi må hente inn nye data og gjøre nye analyser. Innenfor relevant forskning og politiske føringer har vi god oversikt over relevante dokument. I tillegg inngår ByR rapporten, samfunns- og næringsplaner, lokale utredninger, brukerundersøkelser og annen informasjon fra kommunene som kan ha betydning for analysene. Når det gjelder lokal informasjon og dokumenter, legger vi opp til at kontaktpersonene fra hver enkelt kommune bidrar til å identifisere viktige dokument av f.eks. typen saksframstillinger/vedtak i kommunestyret, årsmeldinger, tilsynsrapporter, osv. Erfaringsmessig oppstår det også oppklaringsbehov underveis i registerdata mv. Kommunenes kontaktperson bør derfor ha allsidig kunnskap om kommunen slik at uklarheter og spørsmål kan besvares raskt. Kommunenes planverk vil bli brukt som bakgrunnsinformasjon i forkant av gruppeintervjuene knyttet til tema 4, rollen som samfunnsutvikler. 4.3.2 Intervjuer Ved personlig intervjuer kan vi danne oss et godt bilde av hva som er viktig i hver kommune. Vi legger opp til at det gjennomføres tre gruppeintervju, hhv. et med ordførerne og et med rådmennene. I tillegg skal det gjennomføres et gruppeintervju i hver kommune med ordfører og rådmann mfl (dette er beskrevet nærmere i Tema 4 Rollen som samfunnsutvikler). Fordelen med gruppeintervju er at det åpner for diskusjon i gruppen, i tillegg til at antallet intervjuer reduseres (mindre tidsbruk). En ulempe kan være at noen tar mer plass i en gruppe enn andre, og ikke alle forhold kommer fram godt nok. Basert på gruppeintervjuene vil vi gjennomføre en-til-en samtale per telefon/skype/ videokonferanse med nøkkelpersoner som kan supplere informasjonsbildet fra gruppeintervjuene. Dette kan være personer som har deltatt i gruppeintervjuene, eller andre folkevalgte/ ansatte med spesialkompetanse innen et område som må få et bredere informasjonsgrunnlag for det videre arbeidet. Formålet med disse intervjuene er å belyse ulike sider ved kommunene både politisk, administrativt. Om mulig ønsker vi at gruppeintervjuene av ordførere og rådmenn gjennomføres på samme dag. 8 Vi vil utarbeide en intervjuguide som vil bli oversendt minst to dager før møtet slik at de som skal intervjues, kan gjøre nødvendige forberedelser. Som det framgår senere i tilbudet, har vi også lagt opp til en løpende dialog mellom oppdragsgiver og prosjektledelsen gjennom hele prosjektløpet. 4.3.3 Kartlegging og statistikk Dokumentanalysen vil vise behovet for supplerende analyser av tidligere innsamlede data og statistikk. På områder som ikke er tilstrekkelig belyst vi vil benytte KMDs faktabank på nykommune.no, registerstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, KOSTRA, osv. samt opplysninger fra kommunene og lokalisering av arbeidsplasser og tjenestetilbud, og analysere dette med vårt etablerte modellapparat. Dette vil brukes til å vise kommunal ressursbruk på ulike områder, nærhet til tjenester, kommunaløkonomisk soliditet, demografisk utvikling, næringsstruktur, bo- og arbeidsregioner (inkl. sentrale avstander), funksjonelle samfunnsutviklingsområder osv. Vi vil analysere utvikling i flytting, pendling og arbeidsplasser samt vise befolkningsframskrivinger som angir hvordan eventuell sentralisering av administrasjon kan påvirke samfunnsutviklingen på lang sikt i hver kommune. Vi vil bruke resultatene fra tidligere utredninger og analyser, så langt det er mulig. I tillegg vil vi bruke vårt eget modellapparat for denne type analyser, jf. prosjekter som skolestruktur og samfunnskonsekvenser i Nærøy kommune samt fylkessammenslåing og nærings- og befolkningsmessige konsekvenser i Inn-Trøndelagskommunene fra 2015. 4.3.4 Spørreundersøkelse For å kunne analysere og drøfte virkningene ved endrede kommunestørrelse, kommunegrenser, kommunens ansvar for tjenesteyting osv. i fase 3, må det innhentes informasjon som ikke er nedfelt i annen rapportering eller enkelt er tilgjengelig fra andre kilder. For å styrke utredningen vil vi innhente informasjon fra politikere og ansatte. Dette kan bli justert og tilpasset på bakgrunn av informasjon og innspill fra møtene i fase 1. Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet Enalyzer, foreslår vi å gjennomføre en spørreundersøkelse for å innhente synspunkter fra politikere, administrativ ledelse og tillitsvalgte i kommunene. Dersom det er ønskelig kan andre grupper også inkluderes, f. eks. ledere av interkommunale samarbeid. Spørsmålene vil blant annet inneholde temaene organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet og økonomi, samt sammenslåingsalternativ. Spørreundersøkelsen gjennomføres på samme måte som blant annet Telemarksforskning har gjort i tidligere undersøkelser rettet mot kommunesektoren. På grunn av den korte prosjektperioden er det en forutsetning at kommunene fremskaffer e-postadresser til respondentene. Vi vil ta utgangspunkt i spørreskjema fra andre kommunestrukturutredninger, slik at vi raskt kan få opp relevante spørsmål som lar seg enkelt behandle innen den tid vi har til rådighet. Dette betyr blant annet at vi primær har faste svaralternativer med lukkede spørsmål (med ja/nei som svaralternativer, flersvaralternativer og skalaalternativer (f.eks. helt enig, ganske enig osv.). Fordelen med denne typen spørsmål er også at de er raske å besvare, noe som medfører at respondentene svarer på skjemaet. De lukkede spørsmålene kan suppleres med åpne spørsmål og fritekst-muligheter for å sikre nødvendig nyansering. En annen fordel med web-baserte spørreundersøkelser er at de kan utvides til flere respondenter uten at det innebærer for mye arbeid fra vår side. Vi vil drøfte utvalgsmetoden med oppdragsgiver i oppstartsmøtet. Oppdragsgiver må oversende lister til oss med e-postadresser til respondentene i undersøkelsen. 9 4.4 Fase 3: Utredning På bakgrunn av dokumentanalysen, intervju og analyser, vil vi belyse hovedproblemstillingene. Ekspertutvalgets rapport, samt Kommunal- og moderniseringsdepartementet veileder «Veien mot en ny kommune» er nyttige verktøy i arbeidet med å utrede og analysere ulike nye kommunemodeller, der faktorene oppdragsgiver har definert, inngår. I oppdraget ønsker oppdragsgiver at tre alternativer utredes. Innledningsvis vil vi analysere og beskrive 0-alternativet på alle de 9 temaene. 0-alternativet gir oversikt dagens situasjon, og vil bli brukt som sammenligningsgrunnlag for de to øvrige utredningsalternativene. Alternativ 3 åpner for en rekke muligheter, og det vil bli behov for å drøfte hva som skal utredes her. Alternative muligheter vil bygge på resultatene fra alternativ 1 og 2, og kan derfor ikke konkretiseres full ut i tilbudet. I vår metodiske tilnærming har vi valgt analysemodeller som legger et godt grunnlag for å drøfte mulige valg med oppdragsgiver. Dette kommer vi nærmere innpå lengre ned i tilbudet. Kommunene driver med ulik effektivitet, og kommunen kan selv ta ut denne gevinsten uavhengig av endret kommunestruktur, f.eks. ved generell effektivisering, endre på ledelse eller styring, eller ved interkommunalt samarbeid. I rapporten vil vi forsøke å belyse dette effektivitetspotensialet på en slik måte at ulike alternativ til dagens situasjon blir et effektivitetsmål kommunene kan nyttiggjøre seg av uavhengig av gjennomføring av sammenslåing. 4.4.1 Tema 1 – Befolkning, næring og framtidig utvikling Under dette temaet skal befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling, bostedsattraktivitet, arbeidsplassvekst og sannsynlige og mulige scenarier for framtidig utvikling belyses. I følge mandatet kan dette være: • Kommunenes befolkningsutvikling sammenlignet med andre deler av landet/sammenlignbare • • • • kommuner Kommunens arbeidsplassutvikling Pendling og markedsintegrasjon i regionen Innovasjonsnivået i næringslivet Sannsynlige og mulige scenarier for framtidig utvikling På dette området har vi god erfaring med bruke registerdata og egne datainnsamlinger for status og endringer i befolkning, pendling, arbeidsplasser i lokale modeller for befolkningsframskrivinger. Med en slik modell, kan vi f.eks. vise alt fra utvikling i attraktivitet til hvordan sentralisering av administrasjon kan påvirke samfunnsutviklingen på lang sikt i hver kommune. Dette er viktig informasjon som må avveies mot de muligheter for positive effekter på andre områder. I rapporten vil vi sammenstille denne informasjonen i 0- og 4K-alternativet, slik at det går klart fram hva man å avveie. Et sentralt referanseprosjekt er prosjektet med kartlegging og analyse av konsekvenser for Steinkjer og Steinkjerregionen av fylkessammenslåing og eventuell flytting av arbeidsplasser til Trondheim. I dette referanseprosjektet dekkes i stor grad de fleste aktuelle spørsmålene over med unntak av innovasjonsnivå og utvikling i næringslivet i regionen. For å kunne gi en god framskriving på dette området, og også dekke innovasjonsnivået i næringslivet, bør det gjennomføres en egen datainnsamling i tillegg til det vi kan få ut av analyse historisk utvikling i registerdata og vurderinger i f.eks. NAVs bedriftsundersøkelser m.m. I tillegg til intervju av næringsforeninger, næringssjefer og ledelse i kommunene, foreslår vi her å intervjue nøkkelinformanter for de mest betydningsfulle 10 bransjene i de fire kommunene. Spørreskjema til næringslivet vurderes ikke som et aktuelt alternativ innen de tidsfrister som er aktuelle. 4.4.2 Tema 2 – Finansiering, kommuneøkonomi og kostnadseffektivitet Mandater sier her at alternative kommunestrukturmodellers påvirkning på finansieringsevne, kommuneøkonomi og kostnadseffektivitet, skal belyses. Dette kan være gjennom å se på den økonomiske situasjonen og framtidsutsiktene, samt hva innsparingspotensialet er innen: • Administrasjonsutgifter • På de ulike tjeneste områder • Investeringsoppgaver og framtidig gjeldssituasjon Kommunens økonomiske bærekraft over tid bygger på en balanse mellom tjenestebehov, finansiering og kommunen evne til omstilling. Prioritering av tilbudet vil alltid ta utgangspunkt i den samlede finansering, og omstilling er en naturlig del av budsjettprosessen. I den etablerte inntektsfordelingsmodellen er det innarbeidet to distriktstilskudd (3 kommuner) og småkommunetilskudd (2 kommune). Basistilskuddet i utgiftsutjevningen mottar alle kommunene. Inntektsmodellen er komplisert, og den er til en viss grad en orientert innretning. Omtrent hvert 5. år endres utgiftskriteriene. Årlig justeres vekter. Andre deler kan bli endret som følge av politiske satsninger. Eksempel på sistnevnte er at småkommunetilskuddet ikke er endres fra 2015 til 2016, eller endringer selskapsskatten som tilfaller kommunene. Vi vil drøfte økonomisk bærekraft ut fra et inntekts- og et kostnadsperspektiv, samt vurdere brukernytten nærmere. Inntekter Basert på modellen departementet har tilgjengeliggjort på nykommune.no vil vi estimere inntekter framover. Vi vil drøfte hvilke konsekvenser en omlegging av tilskuddsordninger som berører kommunen kan få. Dette vil ha særlig relevans for kommunene i 0-alternativet der en omlegging kan få betydelige konsekvenser for kommunenes inntekter. Basert på resultatene fra analysene av tjenester og framtidig behov vil vi drøfte hvor robuste kommunene vil være som tjenesteleverandør. I 0-alternativet kan slike scenarioanalyser belyse utfordringer kommunene ikke ser for seg i dag. Hvilke virkning vil eksempelvis en reduksjon i basistilskuddet innebære ved 0-alternativet? Vi vil legge stor evkt på å simulere det framtidige nivået for frie inntekter i en sammenslått kommune. I denne sammenhgeng vil vi altså bestille data fra SSB for «sammenslåtte verdier» på kriteriene sone og nabo. På den måten skal simuleringene/anslagsberegningene våre bli enda mer treffsikre. Vi har meget god innsikt i inntektssystemet og inngående kjennskap til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen, herunder inndelingstilskuddet. Så lenge en kommunesammenslåing vedtas i reformperioden (dvs. innen 1.1.18), har Regjeringen alt bestemt at det er verdiene i 2016 (og ikke for selve sammenslåingsåret) på aktuelle tilskuddselementer som skal legges til grunn ved utmålingen. Dette er spesielt verdt å merke seg, ikke minst siden de aktuelle tilskuddselementene fort kan reduseres i verdi fom. 2017 pga. nytt inntektssystem. Aktuelle tilskudd som vil inngå i inndelingstilskuddet for «4K» i Inn-Trøndelag, er basistilskuddet (som ifølge forslaget til statsbudsjett 2016 utgjør 13,180 mill. kr per kommune), småkommunetilskuddet (til både Verran og Snåsa, à 5,475 mill. kr), distriktstilskudd Sør-Norge for både Steinkjer og Inderøy (på hhv. 10,783 og 6,130 mill. kr i 2016) og Nord-Norge og Namdalstilskuddet til Snåsa (på 3,636 mill. kr i 2016). Vi har ellers merket oss det som nå også synes å være avklart, nemlig at økt arbeidsgiveravgift for aktuelle, «gamle» 11 kommuner også vil bli kompensert over inndelingstilskuddet. I Inn-Trøndelag. På s. 14 i Grønt hefte for 2016 står i alle fall at «Dersom heile eller delar av kommunen får auka arbeidsgjevarvgift som følgje av ei kommunesamanslåing, vil kommunen bli kompensert gjennom inndelingstilskotet for dei berekna meirkostnadene dette fører til for kommunen.» Snåsa er som kjent i sone 3 for arbeidsgiveravgift i dag, Inderøy og Verran i sone 2 og Steinkjer i sone 1. En eventuell sammenslått kommune ville vi tro kommer til å bli «kategorisert» til sone 1 (pga. Steinkjers «kjøttvekt». Inndelingstilskuddet for en sammenslått 4K forventer vi derfor også kommer til å inneholde kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Stordriftsfordeler ved kommunesammenslåing Det er forbundet transaksjonskostnader ved kommunesamarbeid, og ved kommunesammenslåing vil kommunene kunne hente ut rasjonaliseringsgevinster. Hvilke områder og hvor omfattende de vil være, vil vær et resultat av hvilke tiltak som gjennomføres, eller hvordan det nye kommunestyret vil organisere og prioritere kommunens organisasjon og tilbud. Rasjonaliseringsgevinster kan omsettes til et utvidet tilbud til innbyggerne, og vil derfor være viktig informasjon som kan drøftes i kommunereformprosessen. I vårt tilbud vil vi se nærmere på mulig innsparingspotensiale innenfor spesielt politisk og administrativ ledelse og styring. Rasjonaliseringsgevinster på øvrige områder vil være mer avhengig av hvordan kommunen innretter seg. Innsparingspotensiale i eksempelvis økonomisk sosialhjelp for en kommune kan ikke baseres på en sammenlignende analyse av KOSTRA-tall og hva som er gjennomsnittlig nivå for en kommunegruppe. En KOSTRA-analyse kan imidlertid gi indikasjoner på om det er et innsparingspotensiale. I rapporten vil vi derfor så langt det er praktisk mulig drøfte og belyse tjenesteområder det kan være rasjonaliseringsgevinster på for utredningsalternativene. Grunnlaget for disse vurderingene vil være intervjuer og analyser basert på registerstatistikk som KOSTRA mv. Dersom oppdragsgiver ønsker det kan vi gjøre mer inngående analyser i samarbeid med kommunen som tilleggsoppdrag. I utredning av storkommunealternativet til Lillehammer, Ringebu, Øyer og Gausdal er besparingspotensialet estimert til å ligge i intervallet 17 – 25 mill. kr. (Lund, 2015). Estimering av innsparingspotensiale kan gjøres på ulike måter. Dersom en legger til grunn at kommunene vil oppnå stordriftsfordeler, og at denne avtar med økende kommunestørrelse, må det bygges en framskrivningsmodell som også kan håndtere ulike kommunestørrelser. Modellen vil da inngå som sentralt verktøy i følsomhetsanalysen. I vår metode legger vi til grunn at modeller skal være signifikante, eventuelle statistiske utfordringer blir synligjort og grundig dokumentert. Figuren viser modellen som ble utviklet i oppdraget for Lillehammer, Ringebu, Øyer og Gausdal. Modellen er signifikant. 600000 400000 y = 3,4576x + 3430,8 R² = 1 200000 0 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 NETTO Drift Korr delkostnadsnøkkel adm Fremskrevet NETTO Drift Korr delkostnadsnøkkel adm Lineær (Fremskrevet NETTO Drift Korr delkostnadsnøkkel adm) 12 140000 Modellen peker samtidig på en annen utfordring med analyser basert på KOSTRA for store sammenslåtte kommuner. Kommunen med ca. 120 000 innbyggere er Bærum. Neste store kommune er Trondheim med ca. 185 000. En storkommune i Inn-Trøndelag blir på om lag 33 000 innbyggere og det vil derfor være naturlig å bruke kommunene i kommunegruppe 13 som basis for analysene. Se gjerne ØF notat 4/15 for mer informasjon, metode og resultatpresentasjon; http://www.ostforsk.no/wpcontent/uploads/2015/06/042015.pdf Investeringsbehov og fremtidig gjeldssituasjon Med utgangspunkt i tidligere budsjett og årsplaner og årsmeldinger vil vi sammenfatte utviklingen siste år. Denne informasjonen vil bli knyttet opp mot KOSTRA tall. Behov og utvikling fremover er mer komplisert. En grundig analyse må bygge på informasjon fra kommunene om vedlikeholdsetterslep, struktur på bygg og andre anleggsmidler, hvorvidt kommunene har ulike administrative støttesystemer mv. Dette vurderer vi som en uoverkommelig oppgave innenfor den tidsrammen som er satt for prosjektet. En kan og stilles spørsmål om nytteverdien, da et nytt kommunestyre kan gjøre helt andre prioriteringer enn det som kan synes fornuftig sett fra dagens politiske og administrative ledelse. Ved gjennomføring av kommunereformen er det naturlig at det også startes en prosess for å rasjonalisere tjenesteytingen i den nye kommunen. Dette kan innebære satsning på boligbygging, nye omsorgsplasser, eller om struktureringer av skolestrukturen som må harmoniseres ved sammenslåing for å nevne noen områder som må inngå i en vurdering av fremtidige investeringsbehov. Det for øvrig også være naturlig i reformprosessen at kommunene gjennom avtaler for en ny kommunen vil gjøre avtaler om fremtidige tiltak innenfor de tidligere kommunegrensene, f.eks. bygging av en idrettshall eller at skolestrukturen ikke skal røres i en visst tidsperiode. På bakgrunn av dette tror det derfor kan være vel så interessant i en rapport å få drøftet og belyst hvilke økonomiske virkninger ulike investeringsnivå fremover vil kunne medføre av utviklingspotensial, og økonomiske virkninger på kort, mellomlang og lang sikt. Vi ser derfor for oss at investeringsbehov og gjeldssituasjon innledes med en gjennomgang av tidligere investeringer og kommunens gjeldssituasjon i dag, hva som er igangsatt og vedtatt igangsatt, samt en samlet oversikt over fremtidige planer kommunene har vedtatt. Dersom kommunene har informasjon om vedlikeholdsbehov mv tas dette selvsagt med i oversikten. På bakgrunn av denne oversikten belyser vi de økonomiske virkningene og den nye kommunens sårbarhet relatert til ulike investeringsnivåsenarier fremover. 4.4.3 Tema 3 – Rollen som velferdsleverandør og utøver av myndighet Alternative kommunestrukturmodellers påvirkning på rollen som velferdsleverandør og utøver av myndighet kan i følge mandatet belyses ved å se på: • • • • • • Utfordringer i framtidig tjenesteproduksjon Kommunesammenslåings betydning for møte med framtidige utfordringer Kommunens evne til å ta imot oppgaver fra statlig og regionalt nivå Kommunenes utfordringer med tilstrekkelig kompetanse Kommunenes habilitetsutfordringer Interkommunalt tjenestesamarbeid Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggerne og mellom geografiske områder har vært et sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten. Alle kommunens innbyggere bruker kommunale tjenester, noen tjenester brukes til daglig, noen følger livssyklusen og andre tjenester brukes når spesielle situasjoner oppstår. 13 Tjenestene som ytes, er innenfor et bredt spekter. Spesialistutvalget deler tjenestene i «store tjenester» og «mindre, spesialiserte tjenester» og nevner fastlegeordning, sykehjem og hjemmetjenester, helsestasjon, grunnskole, skolefritidsordning, barnehage og sosiale tjenester som eksempler på de store tjenestene. Som eksempler på de mindre, spesialiserte tjenestene nevnes spesialundervisning, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), barnevern, brann- og eksplosjonsvern, renovasjon, rusarbeid og psykisk helsearbeid, kulturskole, krisesenter, sivilt beredskap, bibliotek, vei, vann og avløp. Kommunene er opptatt av hvor godt fornøyd innbyggerne er med ulike tjenester og mange utfører jevnlige brukerundersøkelser. Gjennomgående er brukerne fornøyd med de tjenester egen kommune yter. Dette er undersøkelser som fanger opp den subjektive fornøydheten til innbyggerne (primært produktkvalitet, dels resultatkvalitet) på det tidspunkt undersøkelsen fant sted. Fornøyde innbyggere er viktig for kommunen. Samtidig er det ikke tilstrekkelig for å beskrive andre sider ved kvaliteten i tjenestetilbudet (strukturkvalitet og prosesskvalitet), eller om kommunen er rustet til å levere gode og relevante tjenester framover. Kommunene har vært tilpasningsdyktig etter hvert som ansvar, behov, forventninger og muligheter har endret seg over tid. Megatrender i samfunnet som demografiske endringer, akselererende urbanisering og digitalisering samt økende forventninger fra innbyggerne til tjenestene, utfordrer kommunene framover. Et viktig ledd i kommunens utvikling mot bærekraftig velferdsproduksjon er det lovpålagte kravet om å integrere folkehelse i all planlegging, og å dreie utviklingen fra behandling og over mot forebygging og helsefremming. Å skape en slik utvikling er i praksis svært krevende for kommunene. Langt de fleste kommuner samarbeider nå med en eller flere nabokommuner om å yte kommunens innbyggere tjenester, for å øke kompetanse, kapasitet og robusthet innen et fagområde. Brann- og eksplosjonsvern samt renovasjon utføres ofte i egne selskap (IKS). Barnevernstjenester utføres ofte etter vertskommunemodellen. Vertskommunesamarbeid har blitt et vanlig element i organisasjonsmodellen for svært mange kommuner og vurdert som nødvendig for å kunne yte gode nok tjenester. Når kommunen utøver myndighet gjennom å fatte enkeltvedtak som gir en person en fordel (tildeling, tillatelse) eller som fratar en person en mulighet (forbud, påbud, avslag), gjelder dette også over et bredt spekter og er til dels sammenvevd med de tjenestene som kommunen yter. Innen temaet velferdsleverandør og myndighetsutøver vil vi ta utgangspunkt i de samfunnsmessige hensynene i ekspertutvalgets anbefalinger for tjenesteyting (kvalitet, effektiv bruk av ressurser, likeverdighet) og myndighetsutøvelse (rettssikkerhet), og drøfte disse med utgangspunkt i kriteriene utvalget har presentert (kapasitet, kompetanse for begge roller, effektivitet og valgfrihet i tillegg for tjenesteyting og tilstrekkelig distanse for myndighetsutøvelse). Vi vil gå nærmere gjennom de åtte tjenesteområdene definert i Ekspertutvalgets rapport: • • • • • • • • Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Barnehage Grunnskole Barnevern NAV/ Sosial tjenester Pleie og omsorg Kommunehelse (inkl. folkehelse) Tekniske tjenester 14 Vi vil drøfte med utgangspunkt i dagens situasjon og hvordan virkeligheten kan bli for kommunealternativene fremover. Dette temaet vil i stor grad bygge på analyser og resultater fra tema 1 og 2, der mulighetsrommet og utfordringene som følge av endret demografi kommer fram. I tillegg vil vi fra budsjett og økonomiplan kunne danne oss et bilde av prioriteringer framover. I arbeidet vil det stå sentralt å kunne drøfte hvor funksjonelt de ulike alternativene vil være i et 20-30 års perspektiv. Videre analyse vil vise hvordan disse forhold påvirker kommunen som tjenesteyter og myndighetsutøver. Vi vil også trekke inn digitalisering og innbyggernes økte forventninger til tjenestene son ytes. Tilstrekkelig kapasitet inneholder både en subjektiv og en objektiv vurdering. Kommunenes ulike prioriteringer av tjenesteområdene inngår i den subjektive vurderingen. I vårt arbeid må vi konkretisere mot et mer objektivt vurderingsnivå. Et slikt nivå vil være andel medarbeidere med fagutdanning innen ulike fagområder, turnover, fristbrudd, saker pr. saksbehandler innenfor f.eks. barnevern, eventuelle normtall osv. Vil eksempelvis kommunen kunne ivareta sørge-for pliktene på tjenesteområdene de har ansvar for. Evne til rekruttering og beholde kvalifiserte medarbeidere vil også stå sentralt. Bakkeli (2013) påviste at 40 prosent av kommunene manglet ingeniørkompetanse, og at mangelen var størst i de sentrale kommunene. Størst rekrutteringsutfordringer i de mindre sentrale kommunene var ledelse, strategi og organisasjonsutvikling. Lønnskonkurransen vil ha stor betydning for rekrutteringsmulighetene. Det er nødvendigvis heller ikke sikkert at det er en sammenheng mellom størrelse og sentralitet, eller sentralitet og attraktivitet. Rapporten påviste også at det var betydelige rekrutteringsutfordringer innenfor andre yrkesgrupper som sykepleiere (1/3 del av kommunene). Agenda (2006) påviste at det var betydelige kompetanseforskjeller innen kommuner av samme størrelse. Dette underbygger at det andre forhold som påvirker kompetansesituasjonen, som økonomi, lokale prioriteringer osv. Medarbeidere forventer spennende arbeidsoppgaver, mulighet til faglig utvikling og en viss grad av frihet til selv å velge konkret hvordan arbeidsoppgaven skal løses. Volum på hver enkelt type sak påvirker muligheten til både å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen. Ekspertutvalget har konkludert med at små forhold i hovedsak er en ulempe hva rettssikkerhet angår. Habilitetsproblematikk oppstår lettere i mindre kommuner enn i større hvor avstanden er større. Fordelen med mindre kommuner er at skjønnet kan utøves bedre enn i en stor kommune der saksbehandlingen i liten grad vil bygge på lokal kunnskap om søker og dennes sak. Habilitet blir ofte drøftet i mindre kommuner, og habilitetsproblematikk vil påvirke forsvarligheten i saksbehandlingen. Som vi har beskrevet ovenfor vil mindre kommune har større problemer med å få til forsvarlig bemanning på marginale tjenesteområder, noe som kan påvirke saksbehandlingen. Bl.a. har KS påvist at tilgangen til saksbehandlere med juridisk embetseksamen varierer med kommunestørrelsen. Hvordan kommunen ivaretar rettssikkerheten, forutsigbarhet, habilitet og likebehandling er sentrale tema i drøfting av de to utredningsalternativene. For å besvare disse temaene vil vi kombinere analyser basert på KOSTRA med svar fra intervjuene og spørreundersøkelsen. Vi vil da få fram hvordan saksbehandlere i kommunen opplever både seg selv og kommunen som myndighetsutøver, og om det vil endre seg ved kommunesammenslåing. Vi vil drøfte samarbeidet som er mellom kommuner, og hvordan hvilke gevinster, muligheter og eventuelle utfordringer som følger av etablerte §§27-28 samarbeid og IKS’er. Vår innfallsvinkel for tjenesteområdet vil være å analysere med utgangspunkt i funksjonelle tjenesteytingsområder for hver av kommunene i regionen, og hvordan kommunene som inngår i de 2 utredningsalternativene, og hvilke muligheter det åpner for rasjonalisering, kvalitetsutvikling og ikke minst frigjøring av ressurser. 15 Utøvelse av myndighet skal være forutsigbar og upartisk. Alle sammenlignbare saker skal i prinsippet behandles likt. I tillegg skal den enkelte innbygger være kjent med sine rettigheter, og skal kunne forsvare sine rettslige interesser. Som for de øvrige områdene, er vår tilnærming at vi kobler statistiske trekk ved kommunene mot normtall (f.eks. «standarder» for saker/ per saksbehandler), og sammenholder dette med forskningsbaserte resultater i andre studier og resultatene fra intervjuer. Med dette utgangspunktet kan vi belyse positive og negative virkninger på saksbehandlingen. Tilsynsrapporter fra fylkesmannen og forvaltningsrevisjoner er særlig viktige kilder for å drøfte virkningene på myndighetsutøvelse. Øvrige datakilder er spørreundersøkelse (ref. Kap 4.3.4), kommunenes årsmeldinger, samt registerstatistikk fra bl.a. SSB. 4.4.4 Tema 4 – Rollen som samfunnsutvikler Mandatet bes utrede: «Alternative kommunestrukturmodellers påvirkning på rollen som samfunnsutvikler • Kommunens utfordringer med tanke på langsiktig og helhetlig utvikling i regionen • I hvilken grad er det mulig å forene ulike utviklingsbehov i en felles kommune • Fordeler og ulemper ved å styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør gjennom kommunesammenslåing kontra en videreutvikling av det eksisterende interkommunale samarbeidet» Kommunenes rolle og virke som samfunnsutvikler er ikke sentralt definert, og fører sådan til ulik praktisering av rollen. For å skille fra kommunens lovpålagte oppgaver innen tjenestesteproduksjon, definerer vi her samfunnsutviklerrollen som det handlingsrammet har til utvikling utenfor de lovpålagte områdene. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel beskrives rammene for hvordan rollen kan forstås og utøves, mens hvordan det i praksis gjennomføres avhenger av mange ulike faktorer; regional kontekst, kommunestørrelse, næringsstruktur, ressurstilgang, kompetanse og politiske føringer for å nevne noe. Inn-Trøndelagskommunene har i dag hver sin rolle som samfunnsutvikler. Sentrale aktører i rolleutøvelsen av samfunnsutvikling i den kommunale organisasjonen er ordfører, rådmann, plansjef, utviklingssjef. Samfunnsutvikling skjer gjennom et samspill mellom kommunen og andre aktører. Hvordan denne rollen utøves vil være sentralt for forståelsen av kommunen som samfunnsutvikler. Vi har en todelt metodisk tilnærming til oppdraget På oppdrag fra Distriktssenteret gjorde TFoU i samarbeid med Østlandsforskning og fem andre institutt en analyse av 41 småkommuners samfunnsutviklingskapasitet (Cruickschank, Vasstrøm, Sivertsen, Haugum, Sand, 2014). Metoden bygger på Distriktssentrets avgrensing av begrepet utviklingskapasitet: • • • • • Utviklingsledelse Utviklingskompetanse Utviklingskultur Utviklingsøkonomi Tidsressurser 16 Figur 3: Figuren er en "bordduk" som benyttes i intervjuet, slik at informantene har oversikt over hvor man er i diskusjonen. (Haugum, 2014) Gjennom oppdraget ble det utviklet en metodikk som ble gjennomført i alle kommunene. Denne innebærer et gruppeintervju av personer som er sentrale i utviklingsarbeid i en kommune; ordfører, rådmann, næringslivsrepresentant, representanter fra frivillighet evt andre prosjektledere. Gruppeintervjuet følger en dokumentert 3 fastlagt mal og er egnet for en strukturert dialog mellom de deltakende personene. Man starter med en øvelse hvor deltakerne får legge frem sin forståelse av samfunnsutvikling i egen kommune – erfaringsvis viser det seg at det r mang ulike perspektiver på hva dette innebærer innenfor samme kommune. Dernest tar man for seg de nevnte fem områdene. I forkant av hvert tema blir deltakerne bedt om å sette en karakter fra 1-10 på hvor gode kommunen er. I starten av hvert tema blir deltakerne bedt forklare hvorfor de har gitt den karakteren. Videre stiller forskeren noen spørsmål som innleder en dialog om temaet. Avslutningsvis oppsummerer man ved å blir enige om en tallkarakter. På den måten har men arbeidet fram en konsensusbasert forståelse av hvordan man ligger på skalaen. Denne prosedyren gjentas for alle fem gitte tema. I og med at det skal vurderes en kommunesammenslåing vil vi dette prosjektet be deltakerne karaktersette sin egen kommune i et 0-alternativ (dagens situasjon), et fremtidig scenario uten sammenslåing og et alternativ med sammenslåing. Dette gjør at resultatet av intervjuene kan fremstilles komparativt, og i tre scenarier. Av andre forhold vi sikter på å belyse når det gjelder kommunens utviklingskapasitet, er: • • • • • Ambisjoner for utviklingsarbeidet internt i kommunen og strategisk overfor omgivelsene Innbyggernes verdier Sentrale aktører i samfunnsutviklingsarbeidet Utviklingsmiljø og utviklingskultur i kommunen Ressurser og kompetanse for samfunnsutviklingsarbeidet 3 http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=272 TFoU-notat: Statusvurdering av småkommuner Dokumentasjon av gjennomføring 2014:6. 17 Gruppeintervju Alle fire kommuner får tilbud om et intervju på ca. 2 timer med rådmann, ordfører plansjef/utviklingssjef og næringssjef sammen, representanter fra frivilligheten kan også delta. TFoUs tidligere forskning på kommuners samfunnsutviklingskapasitet (Cruicshank mfl, 2014) viser at rollene ordførere og rådmann, og deres samhandling, er sentrale aktører, og viktige i strategi og handling for samfunnsutviklingen, og hvordan samfunnsutvikling håndteres intern i kommuneorganisasjonen. Det betyr at de er avgjørende å ha med i intervjuene. TFoU vil stille med to eller tre forskere i intervjuene. Intervjuene blir tatt opp og referat blir skrevet på bakgrunn av opptak. Opptakene slettes etter prosjektslutt. Det foreslås følgende dato og tidspunkt for gruppeintervju: • • • • Verran: 17. november – 1300- 1530. Inderøy: 19. november 1300-1530 Snåsa: 20. november 1300-1530 Steinkjer: 23. november 1300-1530 Tidspunkt er tentative, men det er avgjørende å få intervjuene raskt gjennomført. Intervjuene holdes i rådhuset i de respektive kommuner. 4.4.5 Tema 5 – Rollen som demokratisk arena Alternative kommunestrukturmodellers påvirkning på rollen som demokratisk arena, kan i følge mandatet belyses ved å se på: • Den politiske organiseringen og representasjon i dag og i andre alternativer • De største politiske utfordringene i den enkelte kommune og i regionen som helhet • Hvilke konsekvenser vil et fortsatt/styrket interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet Kommunene er viktige demokratiske institusjoner, fordi innbyggerne kan stille de valgte politikerne til ansvar for sine beslutninger ved neste valg, og fordi det er i lokalsamfunnet interessen for å engasjere seg for/ mot enkeltsaker ofte vekkes og samfunnsengasjement kan vokse fram. Ekspertutvalget summerer opp mye av den forskningen som er gjort på kommuner og demokrati, så rapportene fra ekspertutvalget vil danne basisen i dokumentstudiene på demokratiområdet. Ekspertutvalget viser også til at demokrati også handler om å skape arenaer for deltakelse og meningsutveksling. Vi vil gå gjennom hvordan lokaldemokratiet fungerer i dag, bl.a. ved å se på stemmegiving fra politiske valg og hvordan kommunestyrene er politisk organisert, og hvordan lokaldemokratiet kan bli ved en sammenslåing. Dette vil også bli vurdert opp mot befolkningenes lokale og eventuelt kommunale og regional identitet og tilhørighet. Den viktigste kilden til informasjon her vil være resultatene fra datainnsamling rettet mot folkevalgte. Andre datakilder er intervjuene med nøkkelpersoner, registerdata fra SSB, kommunale dokumenter og rapporter om tidligere erfaringer fra kommunesammenslåinger. Formålet er å få belyst, og nyansert, hva som er viktig å få framhevet på det demokratiske området, og særlig hva som er de største politiske utfordringene i dag, og hvordan dette eventuelt vil endre seg i fremtiden. Vil f.eks. de de politiske utfordringene for kommunene endre seg når kommunestrukturen i Norge endres, og hvordan kan dette påvirke oppdragskommune ved de ulike utredningsalternativene? Vil flere større kommuner påvirke styrkeforholdet og maktbalansen, og dermed også mindre kommunens evne til å påvirke utviklingen i økonomiske rammebetingelser og ansvar/ myndighetsfordeling. Et annet sentrale tema vil være hvordan kommunene opplever samarbeid innad 18 og mellom kommunene. Er det spesielle erfaringer med tiltak som har fungert godt, og hva har eventuelt vært vanskelig å få til, og hvordan kan dette styrke eller svekke en sammenslått kommune? I oppdraget for Lillehammer og omlandskommunene ble kommunedelsutvalg drøftet som et alternativ for å sikre lokale politisk beslutningsmyndighet og økonomiske konsekvenser ved en slik modell ble estimert. Vi vil med basis i samme metode utrede kommunedelsutvalg som en alternativ modell for lokal politisk beslutningsmyndighet for utredningsalternativene som utredes. Kostnadsmessig ble en kommunedelsutvalgsmodell estimert til å koste i området 1,5 – 2,5 mill kroner pr år avhengig av organisering og ansvar/ myndighet. I tillegg vil vi på oppstartsmøtet å drøfte med oppdragsgiver om det er andre organiseringer eller tiltak som ønskes belyst i rapporten med tema lokaldemokrati og demokratiske arenaer. Det kan også gjennom intervjuene komme frem gode forslag til tema som bør utredes/ belyses i rapporten. Interkommunale samarbeid har økt de senere årene, og oppdragskommunene samarbeider på flere områder, jf. f.eks. oversikt i NIVIs rapport fra 2012 (Vinsand og Langset 2012).. Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener omfattende interkommunalt samarbeid svekker lokaldemokratiet. Endring i kommunestrukturen i Inn-Trøndelag vil påvirke de interkommunale samarbeidene og demokratiske perspektiver bør derfor drøfte som en del av utredningen. I tillegg til å kartlegge og drøfte interkommunale samarbeid i dag, vil vi presentere og drøfte mulige samarbeid basert på vår erfaring med kommunesektoren og den forskning som foreligger på området. Sentrale forskningsarbeider her er bl.a. IRIS forskning om interkommunale samarbeid fra 2013. Øvrige tema som det er naturlig å belyse under dette tema er: • Organisering av politisk ledelsesmodell. • Ansvar og myndighetsfordeling; kommunestyret, formannskap, hovedutvalg mv opp mot delegasjon til rådmannen. • Hvordan kan tiltak for innbyggerinvolvering organiseres i en ny kommunemodell? Drøfte opp mot erfaringer fra andre kommuner. • Konsekvenser som følger med endringer i interkommunale selskaper og verskommunesamarbeid kommunene er deltakere i. • Kommunedelsutvalg – et tiltak for styrket lokaldemokrati? 4.4.6 Tema 6 – Drøfting og anbefaling Med utgangspunkt i gjennomgangen av temaer, problemstillinger og spørsmål som er beskrevet i det foregående, vil vi i sluttrapporteringen foreta en samlet vurdering av følgende hovedspørsmål: • Hvilke fordeler og ulemper kan knyttes til de ulike inndelingsalternativer, herunder hva er fordeler og ulemper med dagens kommuner (0-alternativet) vs sammenslåing (4Kalternativet)? Sammenstillingen vil ha karakter av en argumentsamling i form av fordeler og ulemper som listes opp og beskrives. • Hva er mest aktuelle sett i lys av en samlet vurdering av nasjonale føringer og lokale forutsetninger for den enkelte kommune? De to inndelingsalternativene vil her bli vurdert kommune for kommune ut fra de faglige utredninger som foreligger – og gitt en poengscore hvor vi etter beste evne vil beregne scoren på ulike kriterier for det enkelte alternativ. Ved vurderingen av 0-alternativet for de fire kommunene kommer vi trolig også til å benytte oss av et særskilt scoresystem – basert på gitte kriterier innenfor hvert av de fire hovedtemaene samfunnsutvikling, økonomi, tjenesteyting og lokaldemokrati. Kriterie- og scoresystemet vises og omtales noe nærmere nedenfor.» 19 For den videre prosessen vil også trekke på erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger. Telemarksforsking gjennomførte en følgeevaluering av kommunesammenslåingene mellom Ølen og Vindafjord, Aure og Tustna, Kristiansund og Frei og Bodø og Skjerstad (Sunde og Brandtzæg 2006, Brandtzæg 2009). Formålet med disse evalueringene var nettopp å framskaffe kunnskap og erfaringer med overføringsverdi til andre sammenslåingsprosesser. Telemarksforsking har også gjennomført utredningsarbeid knyttet til sammenslåingen av Våle og Ramnes kommuner (Brandtzæg 2001) og Mosvik og Inderøy (Brandtzæg 2010), mens TFoU nå i 2015 har gått gjennom erfaringer fra sammenlåingene Inderøy, Harstad, Bodø, Aure, Vindafjord, Kristiansund og Re (Haugset og Stene 2015). Erfaringer fra alle disse kommunesammenslåingene vil være av relevans som grunnlag for avklaring av innhold og opplegg for videre prosess. I en evaluering av forsøk på kommunesammenslåing i Valdres så vi spesielt på aktuelle opplegg for involvering og innbyggerdialog i slike prosesser, bl.a. med bruk av erfaringer fra Danmark (Bolkesjø og Brandtzæg 2005). Ellers vil opplegget for videre prosess som nevnt også ta hensyn til milepeler for reformarbeidet som er fastlagt på nasjonalt nivå og de prosesser fylkesmannen legger opp til. Utredningstema Samfunnsutvikling Økonomi Tjenesteyting Lokaldemokrati Vurderingskriterium Befolkningsgrunnlag Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Økonomiske virkemidler Netto driftsresultat Frie inntekter, 1 – 15 år Frie inntekter, etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenester Endring i konsesjonskraftsinntekter Endring i demografikostnader Befolkningsgrunnlag Interkommunalt samarbeid Kapasitet og kompetanse Modeller for tjenesteyting Valgfrihet, distanse og framtidig tjenesteproduksjon Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgdeltagelse Størrelse på kommunestyret Politisk representasjon Innbyggermedvirkning Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom Interkommunalt samarbeid Lokal identitet Oppgavepotensial ved større kommuner Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati Samlet, maksimal score Høyest poengscore 20 10 20 10 10 10 20 10 20 10 20 10 5 5 20 20 10 10 20 10 10 10 10 10 10 10 10 10 20 10 380 4.4.7 Tema 7 – Vurderinger definerte tema I tillegg til de tema som oppdragsgiver har spesifisert vil det trolig komme opp flere tema i utredningsarbeidet som ikke naturlig faller under de øvrige kapitlene i utredningsarbeidet. I andre oppdrag vi har gjennomført har det vært spesielle områder som har vist seg å være spesielt viktige i en 20 kommune, eller for et område i en kommune. Dette gjelder bl.a. om og eventuelt hvordan håndtere innbyggerrettigheter til jakt og fiske. Basert på tilbudet ser vi for oss at en hensiktsmessig struktur på dette kapittelet kan være; a. Arbeidsgiverrollen og ansattes rettigheter Ansattes rettigheter følger av arbeidsmiljøloven, avtaleverket og øvrige bestemmelser og forordninger. Ved sammenslåing vil alle ansatte har rett til stilling i den nye kommunen. En naturlig konsekvens av sammenslåingsprosessen vil være at den nye kommunen vil gjøre grep som bl.a. sikrer en hensiktsmessig linjestruktur, noe som vil medføre at enkelte ledere i dagens kommunestruktur må belage seg på nye oppgaver. Under dette punktet mener vi det kan være hensiktsmessig å drøfte mulige konsekvenser ved en sammenslåing for ansattes både på et mer overordnet nivå, og hvordan det kan påvirke arbeidssituasjonen for ansatte på individnivå. Et suksesskriterium fra andre kommunereformer er også at kommunene beslutter at det ikke skal blir oppsigelser som følge av reformen. Vi mener det kan være hensiktsmessig å spørre de hovedtillitsvalgte samtidig som vi orienterer om oppdraget om det er spesielle tema de ønsker belyst under dette punktet. En kan da få løftet frem hva tillitsvalgte mener er lokale forutsetninger som bør hensyntas, eksempelvis lokal medvirkning eller om det er spesielle tema som må belyses for å unngå unødig støy i reformarbeidet. b. Interkommunale samarbeid I rapporten vil vi belyse de etablerte interkommunale samarbeidene, og drøfte mulige virkninger ved reformalternativene på disse. Vi vil videre drøfte om interkommunale samarbeid kan være et alternativ til sammenslåing på noen tjenesteområder som vi tidligere i arbeidet mener blir for lite robuste dersom sammenslåing ikke gjøres. Dette kan være særlig aktuelt innenfor de mindre, spesialiserte tjenesteområdene. Samtidig viser forskning (IRIS, 2013) at større kommuner i større grad samarbeider om tekniske tjenester så denne drøftingen må bygge på innspill fra kommunene om hva som er mulig å drøfte. I tillegg til oversikter fra kommunen over de interkommunale samarbeidsrelasjonene, vil informasjon fra intervjuene med nøkkelpersoner utgjøre drøftingsgrunnlaget. c. Kommunale særtrekk Innenfor kommunal særtrekk kan det ligge en rekke ulike forhold og hensyn. Det kan være spesielle kjennetegn ved en kommune, eller særtrekk som går mer på hvordan innbyggerne forholder seg til et tema. Gjennom utredningsarbeidet vil vi avdekke særlige kjennetegn på de mer fagrettede områdene i kommunene, så under dette punktet legger vi til grunn at det er ønskelig å få drøftet og belyst tema som ikke naturlig faller under ovenstående. I tillegg til hva som skjer med særlige rettigheter til jakt mv, eventuelle rettigheter til stats- eller bygdeallmenninger, vil det være naturlig å drøfte eventuelle virkninger for urfolk og nasjonale minoriteter under dette punktet. For å få en bedre oversikt over hva kommunene selv oppfatter som kommunale særtrekk vil vi i tillegg til oppstartsmøtet ta dette temaet opp i intervjuene. På bakgrunn av denne informasjonen og det som kommer frem gjennom det øvrige arbeidet vil vi belyse disse i rapporten. d. Komplementaritet - sentrum / distrikt. Vi tror det kan være hensiktsmessig å drøfte komplementaritet og sentrum/ distrikt i samme kapittel. I et verdiskapingsperspektiv oppstår komplementaritet ved at ulike aktører klarer å utnytte hverandres ressurser og kunnskap til å oppnå økt kvalitet og effektivitet. Ved kommunesammenslåing legges det til rette for økt samhandling og større kompetansemiljøer. Bortfall av kommunegrenser gir også et bedre grunnlag for en mer helhetlig vurdering av ressursbruk og organisering. Dette vil redusere 21 transaksjonskostnadene til kommunene. Samtidig vil det være behov for lokal tilpasninger for å sikre gode tjenester til innbyggerne Vi vil belyses brukernytte som et supplement til bedriftsøkonomiske rasjonaliseringsgevinster. Fordelen komplementaritet medfører kan også medføre ulemper for innbyggerene. Vi vil beskrives avstander og reisetid med bil og kollektivtrafikk for å vise sannsynlige endringer i brukertilgjengelighet til tjenesteproduksjon med de to hovedalternativene. I dette ligger også en tilhørende drøfting av fordeler/ ulemper for de berørte brukerne. Områder det er særlig aktuelt å gjøre dette for er tjenesteområder som det er naturlig å samle i en enhet, eksempelvis barnevern og rusomsorg. Disse tjenestene driver i stor grad oppsøkende virksomhet, samtidig som bruker/ klient har behov for å oppsøke kontoret. I tillegg til at økt transporttid for de ansatte påvirker tidsressursen til saksbehandling, kan lengre avstander påvirke både fagpersonalets tilbøyelighet til å reise ut, og bruker/ klients vilje til å oppsøke kontoret. I rapporten vil vi estimere virkningen av det først, og drøfte mulige utilsiktede insentivvirkninger med basis i fag og forskning for den siste. Vi vi også drøfte om det kan være hensiktsmessig å fordele samordnede støttetjenester (IKT, økonomi, personal osv.) mellom de ulike kommunene for å sikre lokale arbeidsplasser og styrking av de tidligere kommunesentra. Vi vil videre drøfte virkning ved kommunesammenslåing i et utviklingsperspektiv, noe som erfaringsmessig er et svært viktig tema i kommunereformprosesser (Brantzæg). e. «Forpliktelser» i Inn-Trøndelagsamarbeidet og intensjonsplan Det er publisert en rekke rapporter og notater om erfaringer fra kommunesammenslåinger. Blant de senere publiseringer har Telemarksforskning og Distriktssenteret vært sentrale bidragsytere. På generelt grunnlag er et godt råd til oppdragskommunene sette seg inn i disse erfaringene og samtidig legge til rette for dette i den kommunale planleggingen. Det som bl.a. kjennetegner kommuner som har gjennomført sammenslåing, har det vært tydelig politisk og administrativ ledelse i reformarbeidet. En har besluttet hva som er målene med reformen, og viktige beslutninger som hvor blir det nye kommunesenteret skal ligge. Vi vil drøfte med oppdragsgiver hvordan dette kapittelet skal utformes og inneholde. En mulighet er å sammenfatte resultatene fra tidligere reformarbeid og samtidig foreslår tema som bør inn i en intensjonsavtale. Kommunestyret er øverste organ og de hverken kan, trolig heller ikke ønsker, å låse seg til en fremtidig beslutning. Gode prosesser og åpen dialog er en forutsetning for at kommunene sammen etablerer beslutningsgrunnlaget for om det blir vedtatt en reform, og det er det kommunene bør fokusere mot for å sikre at intensjoner blir fulgt opp. Flere av prosjektmedarbeiderne i dette prosjektet har lang og bred erfaring fra omstillingsarbeid i offentlig sektor generelt og kommunesektoren spesielt. Disse kan bidra som diskusjonspartner i hvordan kommunene kan legge til rette for en god reformprosess. De kan også delta som prosessveiledere i reformarbeidet. Sistnevnte er ikke innarbeidet i tilbudet og må drøftes som et tilleggsoppdrag. f. Arbeidsgiverrollen og rekruttering Dette området henger delvis sammen med tema 3. En aktuell problemstilling i utredningen bør være om hvilke utfordringer kommunene har med å rekruttere nok medarbeidere med rett kompetanse mot framtiden. De to faktorene som primært skal vurderes i denne sammenhengen er arbeidskraftbehov og tilgang på relevant kompetanse. Mange små og mellomstore distriktskommuner erfarer at de har utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig og riktig kompetanse til å løse de oppgavene de tildeles av Staten. Dette har flere årsaker. Der kommunene konkurrerer med private virksomheter om samme kompetanse er det et vel-kjent faktum at kommunene ikke klarer å konkurrere på lønnsbetingelser. Samtidig opplever flere av de 22 mindre kommunene at tjenestene på områder som krever spisskompetanse og spesialutdanning ikke gir nok volum til at de makter å etablere et attraktivt fagmiljø. Slike utfordringer er en av flere årsaker til at mange har valgt å inngå interkommunale samarbeid for å skape mer attraktive fagmiljø og oppnå stordriftsfordeler ved mer effektiv drift. På denne måten håper de å oppnå noen av de samme gevinstene som forventes å skapes ved en sammenslåing. Til tross for at det er forsket relativt mye på kompetanse i kommunene, viser det seg imidlertid at det er vanskelig å kommefram til sikre svar på kompetansesituasjonen generelt i kommunene. Dette skyldes bl.a. at kunnskapen på feltet er fragmentert. Det er primært forsket på de tjenesteytende sektorene i kommunen, og mindre på administrasjon, ledelse og teknisk sektor. Ved framtidige utfordringer for å løse arbeidskraftbehov og rekruttering av riktig kompetanse, er det også viktig å ha et bevisst forhold til hvilken kompetanse som er nødvendig. Mye av forskningen på kompetanse i kommunene dreier seg utelukkende om formell kompetanse. Flere nye studier peker imidlertid også på betydningen realkompetanse har for å løse kommunale oppgaver på en god måte (Asplan Viak & Fafo 2010; Aspøy, Nicolaisen & Nyen 2013). I vurderingen av de ulike sammenslåingsalternativene vil det være aktuelt å se på: • På hvilke tjenesteområder opplever kommunene i dag utfordringer med rekruttering av arbeidskraft og tilgang på nødvendig kompetanse? • På hvilke områder samarbeider kommunene allerede i dag og løser disse samarbeidene framtidige utfordringer med rekruttering og kompetanse? • Hvordan antas kommunenes arbeidskraftbehov å utvikle seg de nærmeste 15 årene? • Hvordan antas en kommunesammenslåing å påvirke arbeidskraftbehov og tilgang på rele-vant kompetanse? For å belyse disse spørsmålene vil vi gå gjennom Inn-Trøndelagskommunens svar om rekrutteringsutfordringer i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor, 4 og få utdypende svar om problemstillingene gjennom intervju med kommunens administrative ledelse. g. Andre tema Identitet har vist seg å være helt sentralt i reformarbeid og lokal identitet på drøftes inni reformarbeidet. Andre tema kan være mulige virkninger av reformen på andre områder, det kan være av enten strategisk eller mer praktisk art. Eksempelvis kan en ny storkommune endre sin strategiske posisjon overfor fylkeskommunen, i Interreg-programmet Nordens Grønne belte, eller gi bedre tilgang til regionale FoU virkemidler (f.eks. i det som for tiden kalles VRI). 4.5 Fase 4 - Rapportering Rapporten vil dokumentere metodene, datagrunnlaget, vurderingene og analysene, og den vil utrede alle tema som er beskrevet i vårt løsningsforslag. 4.5.1 Sluttrapport Sluttrapporten vil svare tydelig på alle temaene i mandatet. Inndelingen vil være innrettet mot utredningstemaene. Ekspertutvalgets anbefalinger vil danne en naturlig basis for presentasjonene i rapporten, sammen med erfaringsorientert forskning utført av bl.a. Brandtzæg et.al (2014). Brandtzæg et al har gjennomgått erfaringer fra frivillige kommunesammenslåinger. Hvorvidt man lykkes er 4 http://www.ks.no/fagomrader/Arbeidsgiver/arbeidsgivermonitoren/kommunesektorens-arbeidsgivermonitor/. 23 avhengig av å få synliggjort at hele den nye kommunen får positiv utvikling, ikke bare det nye kommunesenteret. Vi vil drøfte og beskrive indikatorene, og redegjøre for hvordan de endres ved ulike valg. Drivere som påvises vil bli drøftet og beskrevet. For å legge til rette for oppdragsgivers bruk at resultatene i rapporten, vil vi redegjøre for alle momenter vi mener er av betydning. For å sikre leveransen vil vi drøfte innhold og inndeling i rapporten ved oppstart av prosjektet, og et rapportutkast oversendes oppdragsgiver for drøfting/ kommentarer før endelig ferdigstillelse. Rapporten vil inneholde sammendrag, innledning, bakgrunn, valg av metode, redegjøre for resultatene fra datainnsamlingen, og dokumentere analysene ved å redegjøre for drøfting. En omfattende rapport vil de færreste ta seg tid til å lese. Vi vil vi utforme et sammendrag som kan benyttes som et selvstendig dokument, f.eks. som trykt vedlegg til en saksframstilling. Rapporten kan leses av de som ønsker å sette seg grundigere inn i arbeidet. Som forskningsinstitutter er det underliggende krav til dokumentasjon av våre arbeider, og vi er klar over at konsulentbransjen håndterer dette litt ulikt. Vedlegg kan, om ønskelig fra oppdragsgivers side, legges i et eget dokument. 4.5.2 Kompetanseoverføring og samarbeid Vi ønsker å bidra til at den/ de nye kommunene utvikler egen kompetanse. Det sikrer bedre forståelse for analysearbeidet som ligger til grunn i vår leveranse, og det gjør kommunen(e) bedre rustet til å supplere rapporten med andre analyser. Det kan komme opp områder som ikke er tilstrekkelig belyst i den politiske behandlingen, og det vil med stor sikkerhet være behov for andre analyser framover, bl.a. i det årlige budsjett- og årsplanarbeidet. Vi vil derfor så langt det er praktiske mulig legge til rette for kompetanseoverføring gjennom muntlig dialog, og ved beskrivelser i rapporten. 4.5.3 Informasjonsstrategi overfor kommunene, innbyggere, folkevalgte, presse osv. Informasjon og involvering er særdeles viktig. Lokaldemokratiet bygger på medvirkning og innflytelse. For å kunne medvirke trengs informasjon. Vi har kommunikasjonsmedarbeidere som kan bidra med nyhetssaker og pressemeldinger med et lett forståelig språk om ulike aspekter ved utredningen. Det er opp til oppdragsgiver hvordan nyhetssaken skal utformes og publiseringsmedier. Kommunikasjonsstrategien i forbindelse med sluttrapporten og formidling av resultatene kan utarbeides i fellesskap med oppdragsgiveren, og etter deres ønske. Dersom det passer prosjektet, kan vi formidle forskningsresultater via den populære nettavisen forskning.no Vi lager ved sluttrapporteringen også et nyhetsoppslag til våre hjemmesider. Etter at oppdragsgiverens prosjektleder har godkjent sluttrapporten for offentliggjøring, blir den tilgjengelig for gratis nedlastning fra hjemmesidene. Det kan legges lenker til sluttrapporten fra kommunenes egne hjemmesider. 24 5 FRAMDRIFT OG MILEPÆLER Tentativ framdriftsplan er utarbeidet med utgangspunkt i vårt forslag til gjennomføring. Endelig framdriftsplan og prosjektskisse fastsettes i forbindelse med oppstartsmøte med oppdragsgiver. 5.1 Prosjektstyring og organisering TFoU, TF og ØF er tverrfaglige forskningsmiljøer med lang erfaring fra oppdragsforskning. Virksomheten til instituttene spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert utrednings- og rådgivningsvirksomhet. TFoU vil være ansvarlig kontraktspart med ØF og TF som underleverandører. Overordnet prosjektleder i utredningsarbeidet vil være Roald Sand i TFoU. I TFoU er direktøren administrativt ansvarlig mens Morten Stene er faglig ansvarlig for utredninger. Disse vil sitte utenfor prosjektgruppen og kvalitetssikre arbeidet internt i tråd med våre etablerte rutiner. I tillegg har både TF og ØF egne forskningsledere som kvalitetssikrer deres leveranser inn i utredningen. Det vises forøvrig til ROS analysen under kapittel 0. Oppdraget stiller store krav til framdrift hvor man jobber parallelt med ulike tema. Vi foreslår følgende organisering rundt hvert tema i utredningen, jf. mandatet: • • • • • • • Tema 1. Befolkning og næring. Ledes av Roald Sand Tema 2. Økonomi. Ledes av Kjetil Lie Tema 3. Velferdsproduksjon og myndighetsutøvelse. Ledes av Per Olav Lund Tema 4. Samfunnsutvikling. Ledes av Håkon Sivertsen. Tema 5. Demokrati. Ledes av Inger Marie Bakken. Tema 6. Anbefaling. Ledes av Roald Sand. Tema 7. Vurderinger. Ledes av Per Olav Lund. Temaledere er foreslått ut fra kompetanse og kapasitet. På hvert tema vil det være medarbeidere fra minst to av institusjonene (TFoU, ØF og TF). Bidrag fra TF og ØF vil ivareta eventuelt behov for distanse til Inn-Trøndelag. Det må understrekes at Sand og TFoU likevel har overordnet ansvar for utredningen og rapporten, inkludert de anbefalinger som gjøres. Temaledere og øvrige personer i kjerneteamet har god kapasitet til å gjennomføre prosjektet i den aktuelle prosjektperioden. I tillegg har TFoU/TF/ØF andre personer med kapasitet og kompetanse til å bidra i konkrete undersøkelser som f.eks. spesialister i nettbaserte spørreundersøkelser, gruppeintervju, prosessmøter og intervju. Vi har også avtaler med spesialiserte firma til å gjennomføre standardiserte telefonintervju. Prosjektledelsen bør ha ukentlige møter med oppdragsgivers representant. TFoU forutsetter for øvrig god kontakt med oppdragsgiver, med bl.a. oversendelse av resultater fra tidligere utredninger og bidrag til å framskaffe kontaktinformasjon til aktuelle informanter. Vi har satt sammen et bredt forskerteam som dekker ulike faglige perspektiv og metodiske tilnærminger. I det følgende presenteres instituttene og prosjektgruppen. CV for prosjektdeltakerne framgår av vedlegg. Prosjektplanlegging og prosjektstyring er viktig for å sikre framdrift og kvalitet. Vi har lagt til grunn at framdriftsplanen blir gjennomgått i oppstartsmøte. Detaljer i driftsplanen og gjennomføring for øvrig må konkretiseres i dette møtet. Innhold og form på rapport avklares i oppstartsmøtet. Dette for å sikre god kommunikasjon med oppdragsgiver. 25 Vi understreker at det i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet kan oppstå forhold som krever endring i bemanningsplanen, og vi forbeholder oss derfor retten til å gjennomføre endringer, så lenge dette ikke påvirker innhold og gjennomføringsevnen for prosjektet. For å garantere at vi kan levere på de angitte tidspunktene, er vi avhengig av at oppdragsgiver følger opp avtalte rammer for møtestruktur og at frister for nødvendige avklaringer følges opp. 5.2 Faglige kompetanse og ansvarsområder 5.2.1 Instituttene Østlandsforskning Østlandsforskning har pr. 31.12.2014 totalt 29 ansatte, hvorav 27 forskere med høyere grads utdanning. Fem ansatte har professorkompetanse og ytterligere 10 forskere har doktorgrad. Østlandsforskning (ØF) er et tverrfaglig forskningsmiljø med lang erfaring fra oppdragsforskning. Virksomheten vår spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert utrednings- og rådgivningsvirksomhet. Viktige oppdragsgivere er Norges forskningsråd, statsforvaltningen, fylker, kommuner og næringsliv. Den faglige virksomheten ved Østlandsforskning er organisert i to hovedområder som ledes av hver sin forskningsleder. Disse områdene er Velferd, organisasjon og kommunikasjon (VOK) og Næringsliv og regional utvikling (RN). Regional- og næringsforskning har vært sentralt for Østlandsforskning helt siden opprettelsen i 1984. På disse fagområdene arbeider forskere med ulik utdanningsbakgrunn, slik som geografer, økonomer, samt fra andre samfunnsvitenskaper. Ytterligere informasjon om Østlandsforskning: www.ostforsk.no Trøndelag Forskning og utvikling Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) ble stiftet i 2006 og er en videreføring av aktiviteten i Nord-Trøndelagsforskning. Trøndelag Forskning og Utvikling AS har pr 1. januar 2015 19 ansatte samt 4 tilknyttede personer, Trøndelag Forskning og Utvikling AS hadde i 2014 en omsetning på ca. 24,5 millioner kroner. Vi utfører oppdrag for næringslivet og offentlig sektor både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Trøndelag Forskning og Utvikling driver kunnskapsutvikling med relevans for regional utvikling og har som mål å være en viktig del av de samlede innovasjons- og kompetansesystemene. Trøndelag Forskning og Utvikling AS skal med kompetanse, forskning og nettverk være en foretrukket partner i utviklingsprosesser i næringslivet og offentlig sektor. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) er største eier i Trøndelag Forskning og Utvikling AS, og Trøndelag Forskning og Utvikling er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelag sin Steinkjeravdeling. I tillegg til vårt hovedkontor på Steinkjer har vi avdelingskontorer i Trondheim og Namsos. Trøndelag Forskning og Utvikling AS sine forskere og rådgivere har bred formell og erfaringsbasert faglig kompetanse som gir instituttet mulighet til å utføre forskning og utviklingsarbeid på mange områder. Uavhengig av bransjer er aktiviteten knyttet til ulike former for kunnskapsproduksjon og anvendelse, slik som næringsutvikling, utredningsarbeid, evalueringer, prosessledelse og forskning. Vårt nære og gode forhold til HiNT gjør at vi samarbeider tett i en rekke konkrete utredningsoppdrag. 26 Ytterligere informasjon om Trøndelag FoU: www.tfou.no Telemarksforsking Telemarksforsking er et forskningsinstitutt med for tiden 34 medarbeidere. Instituttet påtar seg oppdrag lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og har hovedfokus på 5 strategiske fagområder. Hvert av disse fagområdene ledes av en fagkoordinator: • Kommunalforsking – med spisskompetanse innen kommunestruktur, interkommunalt samarbeid, organisering og økonomisk styring av kommunesektoren • Regional utvikling, entreprenørskap og innovasjon – med spisskompetanse innen offentlig virkemiddelapparat, næringsanalyser, entreprenørskap og innovasjon • Helse- og velferdsforsking – med spisskompetanse innen organisering og tilrettelegging av offentlige tilbud til utsatte brukergrupper • Senter for natur- og kulturbasert nyskaping – med spisskompetanse innen kulturøkonomiske steds- og bygdeutviklingsstrategier • Kultur- og idrettsforsking – med spisskompetanse innen kulturpolitikk og kulturøkonomi Helt siden etableringen av Telemarksforsking for vel 25 år siden, har kommunalforskning vært et meget sentralt satsingsområde. Forskning og rådgivning har spesielt vært rettet mot kommunestruktur, interkommunalt samarbeid, statlige virkemidler og finansieringsopplegg overfor kommunesektoren, omstillingsarbeid, kompetanseutvikling og økonomistyring i kommunene. Telemarksforsking har i prosjektporteføljen sin et vell av utredninger knyttet til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Knapt noe annet miljø har stått bak så mange kommunestrukturutredninger som Telemarksforsking, og er for tiden også engasjert i flere utredninger rundt omkring. Telemarksforsking har bl.a. gjennomført kommunestrukturutredning for kommunene i Midt-Troms, for kommunene i Sogn Regionråd, Romsdal Regionråd, kommunene i Vest-Telemark Rådet, kommunene på Sør Helgeland, Sunnfjord og i Tromsøregionen. En av forskerne ved instituttet har da også vært representert i ekspertutvalget for kommunereformen. 5.2.2 Prosjektdeltakernes faglige kompetanse TFoU, TF og ØF har bemannet prosjektet med kompetanse og kapasitet for å ivareta prosjektleveranser gjennom hele prosjektperioden. Prosjektleder Roald Sand er utdannet samfunnsøkonom fra NTNU (1997) med spesialisering innen kommunal organisering. Han har lang erfaring som forsker og utreder innen kommunesektoren, evaluering av effekter av tiltak og samfunnsanalyse. Sand har bl.a. jobbet med større evalueringer av de to samkommuneforsøkene i Norge, forsøk som ble vurdert som alternativ til sammenslåinger. Han har utredet fakta om kommunene i Nord-Trøndelag i forbindelse med nåværende kommunereform. I tillegg er han blant landets mest erfarne innen lokal- og regionaløkonomiske analyser, bl.a. med sterk analysekompetanse innen hvordan strukturendringer virker inn på lokaløkonomisk og befolkningsmessig utvikling. Sand har kapasitet til 2 ukeverk i utredningen i den aktuelle perioden i november. For øvrig må vi komme tilbake til et anslag på de ulike prosjektmedlemmenes ressursbruk i prosjektet. Vi er opptatt av at hvert av prosjektmedlemmene får tildelt konkrete ansvarsoppgaver da dette bidrar til økt eierskap og følgelig bedre kvalitet på hva som leveres. 27 Tabell 1: oversikt over prosjekmedarbeidernes arbeidsfordeling Prosjektmedarbeidere Arbeidsoppgaver i prosjektet Roald Sand (TFoU), samfunnsøkonom og seniorforsker. 18 års erfaring innen regionaløkonomi, kommunal organisering og hvordan tiltak innen næringsliv og offentlig sektor påvirker samfunnsutviklingen. Lang erfaring med kommunesektor og konsekvensanalyser. Prosjektleder med to ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Kjetil Lie (TF) er samfunnsøkonom med 20 års erfaring som forsker/utreder innen kommunefeltet og har vært oppdragsansvarlig for en rekke av Telemarksforsknings kommunestrukturutredninger. Lie har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Audun Thorstensen (TF) er statsviter med 8 års erfaring innen kommunefeltet. Thorstensen har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Per Olav Lund (ØF), siviløkonom med 20 års erfaring fra offentlig sektor, bl.a. som rådmann og økonomisjef i kommuner og arbeider mest med utredninger innen kommunal organisering og økonomi i ØF. Lund har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Overordnet prosjektleder samt leder for tema 1 og tema 6. Er som prosjektleder involvert i alle tema. Per Kristian Alnes (ØF), samfunnsøkonom med 20 års erfaring innen forskning og utredning. Alnes har 1,5-2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Deltar i analyse og resultatvurderinger på tema 3 sammen med øvrig team. Spesiell vekt på fremtidige virkninger med basis i resultater fra tema 1. Leder tema 2, er sentral bidragsyter på tema 6, men deltar også på tema 3 og 7. Bidragsyter i hovedsak på tema 2 og 3. Hovedansvarlig tema 3 og 7. Ansvarlig og utførende av KOSTRA-analyser mv relatert til tema 3 og 7. Sammenstilling og resultatpresentasjon i samarbeid med øvrige teamdeltakere på tema 3. Uførende på deltemaene a, e og f under tema 7 Uførende på deltemaene b, c og d under tema 7 Håkon Sivertsen (TFoU) er master i kunnskapsledelse og erfaren samfunnsviter med betydelig erfaring i utredningsarbeid for blant annet kommuner. Sivertsen har 1,5 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Inger Marie Bakken (TFoU), sosiolog, er en erfaren utreder/rådgiver med sju års erfaring som assisterende rådmann. Bakken har 1,5 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. Lisa Ekmann (TFoU) er geograf med fire års erfaring fra kommunal samfunnsplanlegging og arbeider nå som forsker/utreder i TFoU. Ekmann har 2 ukeverk i kapasitet i prosjektperioden. 28 Tema 4: Ansvar for gruppeintervju i forbindelse med utredning av rollen som samfunnsutvikler. Deltar i alle intervju og leder analyse og sammenstilling av resultater for temaet. Leder av tema 5 , demokrati, og bidragsyter i tema , rollen som velferdsleverenadør. Tema 4: Deltar i gruppeintervju i forbindelse med utredning av rollen som samfunnsutvikler, analyser og sammenstillinger. 5.3 Leveranser • Prosjektleder sammen med en forsker eller ansvarlig fra TFoU deltar fysisk på oppstartsmøtet. • • • • • • • • Deltakere fra TF og ØF deltar ved behov på skype/ skype for business. Vi anbefaler et orienterings-/ drøftingsmøte med tillitsvalgte. Det gjennomføres to gruppeintervjuer tidligst mulig etter oppstartmøtet. Av hensyn til planlegging fra vår side, og forberedelser fra deltakernes side, bør gruppeintervjuene gjennomføres minst halvannen uke etter oppstartmøtet. Vi gjennomfører inntil 10 telefon/ skype/ videokonferanseintervjuer. Det gjennomføres nettbaserte spørreundersøkelser rettet mot hhv ansatte og folkevalgte i utredningskommunene. Oppdragsgiver setter opp epostlister over respondenter som skal motta spørreundersøkelsen på bakgrunn av drøftinger i oppstartsmøtet og gruppeintervjuene. Rapporten leveres senest 1. desember 2015. Siste utkast til sluttrapport oversendes oppdragsgiver til gjennomsyn 30.november. Vi kan tilby oss å presentere sluttrapporten for Inn-Trøndelagskommunene, samt i hver av de fire kommunene i januar-februar 2016. Prosjektleder deltar sammen med en forsker/utreder. Kommunene står fritt til selv å trykke opp rapporten i det antallet de ønsker. Etter at oppdragsgiver har godkjent sluttrapporten, blir den tilgjengelig for gratis nedlastning fra www.tmforsk.no, www.ostforsk.no og www.tfou.no. Det kan legges lenker til sluttrapporten fra kommunenes egne hjemmesider. Det stilles til rådighet journalistkompetanse fra TFoU til utforming av informasjonsstrategi og –materiell. Det utarbeides PP-presentasjoner for presentasjon i kommunestyret, folkemøter etc, og som kommunene selv kan bruke til senere informasjonsarbeid. 29 6 BUDSJETT Kjerneteamet har kapasitet ut over det som er dette prosjektets behov. Dette sikrer gjennomføringsevnen. Vi foreslår at utredningsarbeidet gjennomføres time for time innenfor en nærmere definert ramme. Vår erfaring fra denne type utredninger ellers i landet, er at kostnadsomfanget har ligget i størrelsesorden 400-600 000 kr eks. mva. Denne utredningen foregår i et avgrenset tidsrom, men samtidig er temaene som skal belyses mange. Vi tilbyr å gjennomføre prosjektet innenfor en ramme på kr 350 000 eks. mva for arbeidet i november. I tillegg kommer kjøregodtgjørelse (TFoU) innenfor en ramme på kr 4 000 og kr 6 000 for kjøp av spesialbestilte data om utgiftsbehov fra SSB. En tentativ ressursfordeling for de ulike aktivitetene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 2: Ressursfordeling i prosjektet Aktivitet Kort beskrivelse Kroner Prosentandel Fase 1 Forberedelse og prosess med oppdragsgiver 52 500 15 % Fase 2 Datainnsamling 70 000 20 % Fase 3 Utredning/analyse 140 000 40 % Fase 4 Rapportering og databasebygging 52 500 15 % Prosjektledelse 17 500 5% Kvalitetssikring 17 500 5% 350 000 100 % Sum Andelen er anslag på ressursforbruket og det tas forbehold om mindre omdisponering dersom kompleksitet, nye problemstillinger eller andre forhold tilsier at planen bør fravikes. Budsjettet er basert på en timepris på kr. 1 100,- eks mva. 30 7 KVALITETSSIKRING Formålet med vår mål og kvalitetssikringsrutine er at våre oppdrag gjennomføres i henhold til oppdragsgivers forventinger og de rammer og forutsetninger som er nedfelt i oppdragsavtalen. TFoUs kvalitetsstyringssystem er nedfelt i følgende dokumenter: • Kvalitetshåndbok • Strategisk plan • Forskningsetisk sjekkliste for oppdragskontrakter Følgende overordnede rutiner gjelder for kvalitetssikring hos Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU): • Kvalitetsansvarlig er direktør Øyvind Skogvold. • En vurderingskommisjon settes sammen av seniorforskere for å vurdere vitenskapelig ansatte (ref. lønns- og arbeidsvilkår). • Prosjektene bemannes av team, sammensatt med ulik kompetanse. • Det oppnevnes en faglig prosjektrådgiver med seniorkompetanse på alle prosjekter. Prosjektrådgiver fungerer som kvalitetsansvarlig for sitt prosjekt. • Ansvaret for prosjektstyring ligger hos prosjektleder. Dette innebærer bl.a. • Gjennom dialog med oppdragsgiver sikre at prosjektet gjennomføres i henhold til kontrakt. • • • • • • • • • • • • Oppstartsmøtet benyttes til å avklare mål og forventninger, og eventuelle justeringer som følger av ny informasjon diskuteres. Forholdet til datatilsynet gjøres i henhold til fastsatte krav Milepælsplanen. Framdriftsrapportering og rapportering til oppdragsgiver i henhold til kontrakt. Ressursdisponering og forbruk. Avviks- og tiltaksvurderinger Egne sjekklister skal benyttes før publisering av alle rapporter, notater og lignende. Dette innebærer bl.a.: Rapportutkast oversendes oppdragsgiver for tilbakemelding og justeringer Sluttrapporten godkjennes av forskningsleder ved dennes signatur TFoU innhenter tilbakemeldinger fra oppdragsgiver på prosjektgjennomføringen. TFoU er samlokalisert med HiNT (Steinkjer) og leier lokaler og IT-infrastruktur fra HiNT. Dette sikrer god kontorsikkerhet (sikring av utstyr og dokumenter i form av vakttjeneste og låssystem) og god IT-sikkerhet (sikkerhetskopiering, oppgraderinger og systemvedlikehold). TFoU er sertifisert som Miljøfyrtårn. TFoU er tilknyttet Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) som opptrer som personvernombud. Kontaktperson er Øyvind Skogvold. TFoU gjennomfører systematisk avvik- og tiltaksvurdering på våre prosjekter. For dette prosjektet har vi gjennomført ROS-analyse (risiko og sårbarhet). 31 ROS analyse: Hendelse Prosjektleder blir syk Sann- Konse- synlighet kvens Lav Lav Avbøtende tiltak Ved sykdom vil Per Kristian Alnes erstatte Roald Sand. Prosjektdeltakerne har spesialkompetanse på sine områder, og prosjektlederoppgaven er primært koordinering og gjennomføring. Prosjektdeltakernes Lav sykdom Lav/ TFoU, TF og ØF har flere kompetansepersoner på de fleste Middels deloppgavene i prosjektet. På fase 3 vurderes konsekvens som middels/lav, de øvrige som lav. Forsinkelser i Lav/ gjennomføringen Middels? høy Prosjektperioden til dette prosjektet vurderes som svært kort. I vårt løsningsforslag har vi lagt opp til løpende dialog med oppdragsgiver. Det er ikke rom for utsettelser mhp intervjuer og øvrige oppgaver der ansatte og folkevalgte i kommunene er involvert. Forsinkelser i gjennomføring av intervjuer, møter samt oversending av materiale fra kommunen vil påvirke gjennomføringen negativt. Manglende/ Lav/ Middels/ De økonomiske analysene forutsetter kvalitetssikrede ufullstendige Middels høy registerdata. Større feil og mangler vil påvirke registerdata sluttresultatet betydelig og vi vil derfor kvalitetssikre innrapporteringen til kommunene underveis i arbeidet. Uenighet med oppdragsgiver Lav Middels/ I prosjektet legger vi opp til å avklare nødvendige sider ved høy prosjektet og dets metode og gjennomføring. Vi er åpne for innspill, og vil legge vekt på hva oppdragsgiver forventer i sluttrapporten. Løpende møter med oppdragsgiver legger en god ramme for utveksling av informasjon og nødvendige avklaringer. 32 Referanser Agenda Utredning & Utvikling AS (2006). Kompetanseutfordringer i kommunene. R5472. Bakkeli, V, Steen Jensen, R, Moland, L.E. (2013). Kompetanse i kommunene, Fafo-rapport 2013:51. Oslo: Fafo Brandtzæg, B.A. (2014). Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. TF-Notat nr. 35/ 2014. Telemarksforsking. Ekspertutvalget (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport mars 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ekspertutvalget (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Sluttrapport desember 2014. Kommunalog moderniseringsdepartementet. Grefsrud, Reidun, Grimsrud, Gro Marit, Hagen, Svein Erik, Køhn, Espen (2005). Kommunestruktur i Hedmark. ØF rapport nr. 01/ 2005 Haugset og Stene(2015): Erfaringe fra fellesnemdas arbeid i sju sammenslåtte kommuner. Arbeidsnotat, Trøndelag Forskning og Utvikling. Lund, P.O. (2015). Innsparingspotensial – Politisk og administrativ ledelse og styring. (Østlandsforskning Notat nr. 04/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. KRD (2014). Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess. Kommunal- og regionaldepartementet Sand, R. et al. (2015): Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnseffekter av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning. TFoU-rapport nr 13 2015. Vinsand og Langset 2012). Revidert status for interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag. NIVI rapport 2012:2. 33 REFERANSEPROSJEKT Telemarksforskning År 2015 Utredningsoppdrag Utredning av endringer i Oppdragsansvarlig/ Kontaktperson/referanse hos prosjekt-leder ved Tf oppdragsgiver Ole Sverre Lund Ass. rådmann Paul Manger, tlf. 478 kommunestrukturen i «region 81 137 Bjørnefjord» (Os, Fusa, Tysnes, [email protected] Austevoll) (Pågåande prosjekt) 2015 Utredning av endringer i Ole Sverre Lund kommunestrukturen i Midt-Troms 2015 Kvalitetssikring og [email protected] Kjetil Lie 2015 2015 Kommuneplanlegger Inger analyser/utredningsarbeid for mulig Christensen, tlf. 907 72 245 sammenslåing av Hof, Re, [email protected] Holmestrand og Sande 2015 Rådmann Alf Rørbakk, tlf. 95458124 Utredning av kommunestruktur mune.no Kjetil Lie Rådmann Bjørn G. Andersen, tlf. 995 Nome kommune – status quo eller 63 301 fusjonering? [email protected] «Landkommune Sunnmøre» - Anja K. Hjelseth Administrasjonssjef Tone Roaldsnes, konsekvenser av endret tlf. 909 84 000 kommunestruktur [email protected] Utredning av endringer i Anja K. Hjelseth kommunestrukturen i Romsdal Daglig leder i Romsdal Regionråd, Britt Rakvåg Roald, tlf. 415 52 803 [email protected] 2015 Utredning av kommunestruktur i Bent A. Brandtzæg Numedal Rådmann Jon Gj. Pedersen, tlf. 400 08 521 [email protected] 2014 Utredning av kommunestruktur i Kjetil Lie Ofoten Dagleg leiar Elisabeth Storjord, tlf. 915 60 885 [email protected] 2014 2014 Utgreiing av aktuelle Bent A. Brandtzæg Rådmann Jan Myrekrok, tlf. 900 kommunestrukturalternativ for Vinje 28 016 kommune [email protected] Konsekvenser av alternative Bent A. Brandtzæg Dagleg leiar Sissel Hesjedal, tlf. 977 kommunestrukturmodeller på 66 511 Helgeland [email protected] 2013- Utredning av kommunestruktur i Kjetil Lie 14 Nordhordland (forstudierapport for 907 53 459 fase 1 og oppfølgingsrapport i eit [email protected] forprosjekt kalla fase 2.1) 34 Dagleg leiar Rune Heradstveit, tlf. År 2013 2011 2011 Utredningsoppdrag Konsekvenser av mulig Oppdragsansvarlig/ Kontaktperson/referanse hos prosjekt-leder ved Tf oppdragsgiver Bent A. Brandtzæg Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen, tlf. sammenslåing av Bjugn og Ørland 481 29 570 kommuner [email protected] Fordelar og ulemper ved Kjetil Lie Rådmann Rune Sjurgard, tlf. 900 kommunesamanslåing av Volda og 53 752 Ørsta kommunar [email protected] Utreiing av kommune-struktur i Bent A. Brandtzæg Ryfylke Dagleg leiar Nils Moldøen, tlf. 911 07 377 [email protected] 2010 Mosvik og Inderøy. Utredning av Bent A. Brandtzæg kommunesammenslåing Enhetsleder Lars Daling, tlf. 900 84 317 [email protected] For tiden er Telemarksforsking engasjert i en større kommunestrukturutredning for henholdsvis kommunene i Vest-Telemark, Sogn, Sør-Helgeland, Nordmøre og Sotra (kommunene Fjell, Sund og Øygarden) – i tillegg til en del analyse- og utredningsoppdrag for enkeltkommuner (som for analyse av 0-alterantivet for Sørreisa, Meldal, Agdenes og Rindal). Østlandsforskning og Trøndelag Forskning og Utvikling har gjennomført en rekke samfunnsanalyser både hver for oss og i fellesskap, bl.a: Samfunnsanalyse Ranaregionen (2014/15) En samfunnsanalyse i ByRegionprogrammet. Prosjektet ble gjennomført sammen med Østlandsforskning. Formålet med prosjektet er å danne grunnlag for vurdering og prioritering av tiltak som skal skape økt samspill og vekst i Ranaregionen. Vårt hovedfokus i prosjektet vil være å øke kunnskapen om lokale og regionale samhandlingstiltak som kan øke veksten i Ranaregionen. For å kunne nærme oss dette er det viktig å belyse byens betydning for omlandet, omlandets betydning for byen, utviklingsmuligheter i næringslivet, tidligere samhandling og hvordan framtidig samhandling kan påvirke utviklingen i Ranaregionen. Kontaktperson: Majken Hauknes, e-post: [email protected], tlf. 95 96 41 71 35 Trøndelag Forskning og Utvikling Utdrag relevante prosjekter: Prosjekt Brukerundersøkelse Kompetansesenteret for År Oppdragsgiver 2015 Kompetansesenteret for distriktsutvikling ved distriktsutvikling Kommunikasjonssjef Dan-Erik Aggvin (tlf. 92477147og e-post: dan-erik.aggvin @kdu.no) Erfaringer kommunesammenslåinger Harstad, 2015 Kompetansesenteret for distriktsutvikling ved Aure, Bodø, Inderøy, Kristiansund, Re og seniorrådgiver Geir Almlid (tlf. 97773521 og e- Vindafjord post: [email protected]) Kommunereform Nord-Trøndelag 2014 KS Nord-Trøndelag ved spesialrådgiver Marit Moe (tlf. 95222425 og e-post: [email protected]) Utredning demografisk utvikling, økonomi, rekruttering/kompetanse og identitet/tilhørighet i dagens 23 kommuner i Nord-Trøndelag Statusvurderinger i distriktskommuner 2013-2014 Kompetansesenteret for distriktsutvikling ved rådgiver Torbjørn Wekre (tlf: 48 16 82 78 og epost: [email protected]) Utredning om samkommune-deltakelse i 2013 Flatanger kommune ved rådmann Rune Strøm (tlf. Flatanger kommune 97169708 og e-post: [email protected]) Følgeevaluering av Midtre Namdal 2011-2013 samkommune. Revidert sluttrapport. Midtre-Namdal samkommune ved prosjektleder/assisterende rådmann Tor Brenne (tlf. 90963290 og epost: [email protected]) Østlandsforskning Kommunereform i Oppland – Funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Utredning og innsamling av relevant datagrunnlag som grunnlag for vurdering av aktuelle sammenslåingsalternativer innenfor to regioner i Oppland, hhv. Sør-Gudbrandsdal/Midt-Gudbrandsdal og Valdres. ØF bruker data fra sin omfattende database over ulike sider ved en kommunes struktur og funksjonalitet, som grunnlag for å belyse en del relevante konsekvensområder i forbindelse med kommunereformen. I to regioner skal det utarbeides bidrag til beslutningsgrunnlag for hvilke alternativer som ut fra et sett kriterier kan sies å være funksjonelle samfunnsutviklingsområder. ØFs bidrag til disse kriteriene vil være knyttet til våre tilgjengelige data, minst på kommunenivå: ØF-rapport 3/ 2015. http://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2015/03/032015_Funksjonelle-samfunnsomr%C3%A5der.pdf Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland. Kontaktperson: Anette Musdalslien, Fylkesmannen i Oppland 36 Grenseindeks og grenseanalyser Interreg Sverige-Norge. Faktaunderlag for ny programsøknad for 2014-2020 Rapport er en studie av regional utvikling og grenseregional samhandling i regioner innenfor geografien i det planlagte Sverige-Norge programmet i Interreg V A 2014-2020. Den inneholder en form for benchmarking – dvs. sammenlikning av strukturer og utviklingstrekk i grenseregionene innbyrdes og i forhold til omverdenen. Videre er det gjort en SWOT-analyse av grenseregionene. Hensikten er å gi beslutningsaktører på ulike nivå på begge sider av grensen en forbedret, og ikke minst felles, forståelse av fremtidige muligheter og utfordringer. Arbeidet skal bidra til å utvikle tydelige mål, strategier og satsingsområder for et nytt Sverige-Norge program i Interreg V A 20142020, med kopling til nasjonal politikk og EUROPA 2020. Oppdragsgiver: Interreg-Sverrige Norge samt Østfold, Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag og NordTrøndelag fylkeskommuner samt Region Värmland, Region Dalarna. Region Jämtland og Västra Götalandsregionen. ØF-rapport 07/ 2013. http://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2014/11/072013.pdf Kommunestruktur i Hedmark Østlandsforskning utredet fordeler og ulempler ved endringer i kommuneinndelingen i Hedmark på oppdrag fra KS Hedmark. Prosjektet var en del av prosjektet «Framtidas kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling» som ble initiert av kommunenes sentralforbund (KS) i samarbeid med Kommunal- og Regionaltdepartementet (KRD) høsten 2003. Prosjektleder: Reidun Grefsrud Oppdragsgiver: KS Hedmark Kommunestruktur i Hordaland Østlandsforskning utredet fordeler og ulempler ved endringer i kommuneinndelingen i Hordaland på oppdrag fra KS Hordaland. Prosjektet var en del av prosjektet «Framtidas kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling» som ble initiert av kommunenes sentralforbund (KS) i samarbeid med Kommunal- og Regionaltdepartementet (KRD) høsten 2003. Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Oppdragsgiver: KS Hordaland Regionale analyser: Sammen blir vi større. En samfunnsanalyse av Hamarregionen i Byregionprogrammet ØF-rapport 3/ 2015. http://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2015/04/022015-sammen-blir-vi-storre.pdf Denne rapporten inngår som et kunnskapsunderlag for Hamarregionen Utviklings sitt arbeid med Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet (ByR). I rapporten ser vi blant annet nærmere på temaer som befolkning, sysselsetting, pendling og Hamars rolle som regionsenter, før vi avslutter med en analyse av næringslivets konkurransekraft. Hamarregionen har hatt den raskeste befolknings- og sysselsettingsvekst i Hedmark i når til 37 sysselsettingsveksten også. Hamarregionen hadde en sysselsettingsvekst på 12 prosent fra årtusenskiftet og fram til i dag, mens Hedmark totalt hadde en vekst på 7 prosent. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Anette Musdalslien, Fylkesmannen i Oppland Regionale partnerskap – positivt for regional utvikling og utfordrende for kommunal forankring. En evaluering av partnerskapsinstituttet i Oppland Rapporten viser resultater fra evalueringen av partnerskapsinstituttet i Oppland. Metoder som er benyttet er intervjuer, spørreundersøkelse, teori- og dokumentstudier. Spørreundersøkelsen har gått bredt ut, mens det er gjennomført case-studier i Hadelandsregionen, Gjøvikregionen og MidtGudbrandsdal. Evalueringens hovedkonklusjon er at partnerskapsinstituttet og de regionale partnerskapene er en god arbeidsform i det regionale utviklingsarbeidet generelt sett. Regionrådene bidrar til å etablere felles forståelse av utfordringene regionalt. Evalueringen viser at arbeidet med partnerskapene har ført til en bedre og systematisk kontakt mellom regionene og Oppland fylkeskommune. Undersøkelsene tyder på at det regionale utviklingsarbeidet er blitt mer målrettet som følge av regionrådene og at fylkestingets styring er styrket. Formannskapets og kommunestyrets styring er derimot ikke styrket. Det er allmenn enighet om at særlig kommunestyre, men også formannskap, er for lite involvert i det regionale utviklingsarbeidet via regionrådene. ØF-Rapport 07/ 2014. http://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2014/11/072014.pdf Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune Kontaktperson: Anne Marie Sveipe, Oppland fylkeskommuner; e-post [email protected], tlf: 61 28 93 99/95 79 62 80 Gode i Hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland (2014) En samfunnsanalyse i ByRegionprogrammet. Lillehammerregionen, som i dette prosjektet favner kommunene Øyer, Gausdal, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron og Ringebu. "Lillehammer er byregionbyen for Gudbrandsdalen. Regionen har mye kunnskap, men aktørene må i større grad dele og utfordre hverandre", heter det i prosjektbeskrivelsen fra Lillehammer. På den måten vil vi skape en moderne og utviklingsorientert region som er beredt til å møte framtidas muligheter og utfordringer. ØF-rapport 10/ 2014. http://www.ostforsk.no/wpcontent/uploads/2015/01/102014_Gode_i_hop_Samspill_og_samarbeid_mellom_Lillehammer_og_omland.pdf Oppdagsgiver: Lillehammer kommune Kontaktperson: Hanne Mari Nyhus, e-post: [email protected], tlf: 61050526, mob: 48245683 Økonomisk samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen (2014/15) En samfunnsanalyse i ByRegionprogrammet. Prosjektet ble gjennomført sammen med Norut. Formålet med prosjektet er å identifisere flaskehalser og muligheter i samspillet mellom Harstad som regionhovedstad og resten av Sør-Troms, samt de øvrige kommunene imellom, som kan gi grunnlag for en målrettet handlingsplan for det videre arbeidet i fase II av programmet. Kontaktperson: Trine-Lise W. Fossland, e-post: [email protected], tlf. 77 02 60 08 38 Attraktive byer og tettsteder- Utredninger regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (2014) Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Analyse og Strategi på oppdrag fra Oppland fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsket å få gjennomført to analyser/utredninger. Den første analysen, «Del 1», er en oppdatert handelsanalyse som Analyse og Strategi sto ansvarlig for.. Den gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om dagens varehandel, herunder omsetning, struktur, dagens dekningsgrad og framtidige behov. I tillegg ønsket oppdragsgiver en analyse av betingelser for hvordan kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til å styrke byer og tettsteder, og om disse kan sies å øke etter utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppsummering til slutt evaluerer vi også om senterstrukturen i Oppland samsvarer med de overordnete målene i planprogrammet. Den andre analysen, «Del 2» ble utført av Østlandsforskning, og er en oppdatert analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. Den beskriver blant annet utvikling i sysselsetting, bosetting, pendling og bedriftsetableringer over de siste 10 årene. Videre drøfter analysen hvilke faktorer som har påvirket utviklingen og hva innbyggere, besøkende og bedrifter anser som attraktivitet. Kontaktperson: Per Erik Fonkalsrud, e-post, [email protected], tlf. 61289115/40222392 Kontaktperson: Erik Hagen, Hedmark Fylkeskommune Gjøviks rolle som regionsenter I rapporten gis en oversikt over befolknings- og næringsutviklingen I Gjøvikregionen. Videre drøftes Gjøviks rolle som regionsenter, Gjøviks rolle i Mjøsregionen og Gjøviks rolle som del av Stor-Oslos bo- og arbeidsmarked. ØF-rapport 18/ 2012. http://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2014/11/182012.pdf Oppdraggiver: Gjøvik Næringsforening Kontaktperson: Jan Tore Killi, e-post: [email protected], moB: 90764490 39 Vedlegg 3: CV’ene til prosjektleder og sentrale medarbeidere Curriculum Vitae for Roald Sand (f. 1969) PERSONALIA Navn: Stilling: Adresse: Telefon: Mobil: E-post: Roald Sand Seniorforsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501 7729 STEINKJER 74 13 46 60 (felles tlf.nr). 986 11 087 [email protected] UTDANNING 2012 2012 2011 1999 1998 1995–1997 1991–1994 1985–1988 Vitenskapsteori i samfunnsvitenskap (10 sp) Mikro- og paneldataøkonometri (15 sp) Doktorgradskurs, økonometri og paneldata (9 sp) Doktorgradskurs, ECN415 Efficiency and productivity (5 sp) Økonometri – diskrete valg, paneldata og mikrodata (15 sp) Cand. polit. Hovedfag sosialøkonomi Cand. mag. Grunnfag sosialøkonomi, mellomfag sosialøkonomi og sosiologi, samt statistikk og statsvitenskap Eksamen artium NTNU Seniorforsker Forsker II Sensor i BI-studiet: Management: Program i Næringsutvikling Timelærer og sensor i Miljø- og ressursøkonomi Forsker II Forsker III Forsker Trøndelag Forskning og Utvikling Trøndelag Forskning og Utvikling Handelshøyskolen BI NTNU NTNU UMB Universitetet i Oslo NTNU Frol videregående skole, Levanger PRAKSIS 2008– 2006– 2002 2000 2000–2006 1999–2000 1996–1999 Høgskolen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelagsforskning Nord-Trøndelagsforskning Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Utvalgte publikasjoner av Roald Sand RAPPORTER 2015 Sand, R., M. Lerfald, G. Nossum og M. Stene: Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnsvirkninger av endringer i fylkeskommunal og regional statsforvaltning. Rapport 2015:13, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R., M. Lerfald og M. Stene: Ringvirkninger av jakt og fiske i Lierne. Rapport 2015:12. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Sand, R. og E. Carlsson: Omstilling i Berlevåg. Sluttevaluering av omstillingsprogram. Rapport 2015:7, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R., Carlsson, E., M. Røhnebæk og T. Andersen: Samfunnsanalyse Rana-regionen Rapport 2015:5, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R. og L. Ekmann: Næringseffekter av idrettsanlegg: evaluering av effekter av tilskudd til idrettsanlegg i Nord-Trøndelag. Rapport 2015:4, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2014 Sand, R., Carlsson, E., M. Lerfald og H. Sivertsen: Samfunnsmessige virkninger av Lierne bakeri. Rapport 2014:13, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R., Solbakk, N og J.M. Vaag Iversen: Samfunnsmessige virkninger i Orkangerregionen av satsing på regional havn i Orkanger Rapport 2014:11, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Cruickshank, J., Vasstrøm, M., Sand, R., Sivertsen, H. og Haugum, M: Samfunnsutviklingskapasitet i småkommuner. En studie av 41 småkommuner. Rapport 2014:14, under arbeid, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2013 Sand, R., I.M. Bakken, J.M. Vaag Iversen og H. Sivertsen: Følgeevaluering av Midtre Namdal Samkommune. Revidert sluttrapport. Rapport 2013:4, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R. og J.M. Vaag Iversen: Samfunnsmessige virkninger av SÖDRA CELL AS i Follafoss og Verran kommune. Rapport 2013:5, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2012 Lerfald, M., G. Lien, P.K. Alnes, R. Sand, K. Stokke Folstad og S.K. Paulsen Rye: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. NILF Rapport 2012:1, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Oslo. 2012 Lerfald, M., G. Lien, P.K. Alnes, R. Sand, K. Stokke Folstad og S.K. Paulsen Rye: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. NILF Rapport 2012:2, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Oslo. 2011 Sand, R. og Sivertsen, H.: Markedsgrunnlag og samfunnsvirkninger av utvidet tilbud ved Namsos Lufthavn. Rapport 2011:3, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2010 Sand, R., M. Steen, E. Carlsson og S.K. Nilsen: Langtidseffekter av omstillingsprogram. Rapport 2010:1. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2009 Kjesbu, E., Sand, R. og O. Sjelmo: Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag. Rapport 2009:3. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2008 Sand, R. og H.M. Storø: Potensialet for et bioraffineri i Trøndelag. En analyse av miljømessige virkninger og bedriftsøkonomi ved produksjon av biodrivstoff basert på trevirke. Rapport 2008:2. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2007 Sand, R., R. Lysø og J. Aasetre: Evaluering av Innherred samkommune. Rapport 2007:1. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2006 Sand, R. & H.M. Storø: Hjørnesteinsbedriften Södra Cell Folla AS: en analyse av industripolitiske rammebetingelser og samfunnsmessig betydning. Rapport 2006:1. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2005 Bjørnstad, E., J. Grande, R. Sand & C. Wendelborg: Evaluering av tilskuddsordningen til varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer. NTF-rapport 2005:2, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2002 Døving, E., R. Sand, S-E. Jakobsen, M.H. Haugum, G. Rusten & A.G. Sand: Følgeevaluering av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. SNF-rapport 50/2002, Samfunns- og næringslivsforskning AS, Bergen. Sand, R. & E. Carlsson: Regional utvikling på Nord-Fosen. En analyse av utviklingen i næringsstruktur, sysselsetting og bosetting i kommunene Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid. NTF-rapport 2002:5, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2001 Sand, R.: Sparing i landbrukshusholdninger. NILF rapport nr. 8, 2001, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo Sand, R. & T. Nesheim: Innovasjon i norsk helseindustri. En evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed. NTF-rapport 2001:7, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2000 Hedlund, M. & R. Sand: "Evaluering av næringsutvikling i sykehussektoren". NTF-rapport 2000:4, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 1997 Sand, R.: Lokal arbeidsledighet og kommunale utgifter: en analyse av hvordan kommunal arbeidsledighet påvirker kommunale utgifter. Hovedoppgave i Sosialøkonomi, Institutt for Sosialøkonomi, NTNU. NOTAT 2015 Sand, R.: Handelsanalyse Flatanger. Notat 2015:11, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R.: Verdiskaping i skognæringa i Finnmark og Troms Notat, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2014 Sand, R.: Skognæringens verdiskaping i kystfylkene. Notat 2014:10, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R.: Egenkapitalsituasjonen i nettselskapene. Notat 2014:15, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Haugset, A.S, R. Sand og B. Ljunggren: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen, arbeidspakke 1. Notat 2014:2, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2012 Sand, R.: Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2011. Notat 2012:9, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper. Notat 2012:8, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2011 Sand, R. og S. Hynne: Kyststamveg på Fosen. Oppdaterte vurderinger av nytte av nye veger i Osen og Flatanger. Notat 2011:20, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R., Gran, S. og S. Hynne: Lokale virkninger av logistikknutepunkt i Stjørdal: En mulighetsanalyse. Notat 2011:6, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Hynne, S. og R. Sand: Evaluering av Midtre Namdal samkommune: undervegsrapport før valget 2011. Notat 2011:12, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R. , Hynne, S. og H. Sivertsen: Virkninger av utvidet tilbud ved Namsos lufthavn. Notat 2011:3, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2010 Sand, R.: Utviklingen i Meråker kommune i perioden 2001-2010. Notat 2010:3. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsvirkninger av utbygging i Vanvikan. Notat 2010:19. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Stene, M., A.S. Haugset og R. Sand: Evaluering av utviklingsprosjektet laksefiske i Namsen 2006+. Notat 2010:2. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. 2009 Sand, R. Effekter av endret fylkestilhørighet for Osen kommune. Notat 2009:10, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Samfunnsanalyse Vassmarka, Åsen i Levanger. Notat 2009:12,Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsregnskap NTE. Analyse av Nord-Trøndelag Everks samfunnsmessige betydning i 2008. Notat 2009:13, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune. Notat 2009:17, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Nærings- og samfunnsforhold i Bindal. Notat 2009:18, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Nærings- og samfunnsforhold i Nærøy kommune. Notat 2009:19, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Nærings- og samfunnsforhold i Vikna kommune. Notat 2009:20, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer 2008 Sivertsen, H. , Holder, B. og R. Sand: Rv17 Steinkjer – Namsos, med Rv720 Strømnestangen–Malm. Del 1: Prosjektforslag med bompengefinansiering. Del 2: Prosjektforslag uten bompengefinansiering Notat 2008:4, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Samfunnsvirkninger av skitunnel: en analyse av framtidige virkninger av en aktuell investering. Notat 2008:7, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R., M. Haugum og J. Aasetre: Evaluering av forsøk med felles Miljø- og landbruksforvaltning i Midtre Namdal. Notat 2008:8, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Wendelborg, C. , Sand, R. og J. Aasetre: Forsøk med felles barnevernstjeneste i Midtre Namdal. Sluttevaluering. Notat 2008:9, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Trønderbanen til Grong? En analyse av markedsgrunnlag, miljøvirkninger og regionale virkninger av å forlenge Trønderbanen nordover. Notat 2008:7, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R. og G. Nossum: Samfunnsvirkninger av utbygging på Levanger Havn. Notat 2008:11, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Midt-Skandinavisk samkommune: en forstudie av samarbeidsområder og muligheter. Notat 2008:13, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2007 Notat 2008:14, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Samfunnsanalyse av nytt næringsareal i Vassmarka i Åsen Notat 2008:15, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R.: Omstillingsbehovet i Meråker: en analyse av situasjonen i Meråker kommune etter nedleggelsen av Elkem Meråker. Notat 2008:16, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R. og H.M. Storø: Biovarme i Inderøy kommune En forstudie av muligheter for å realisere et bioenergianlegg ved tettstedet Straumen. Notat 2008:17, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R. og H.M. Storø: Analyse av omstillingsbehovet i Nærøy kommune etter stor nedgang i antall arbeidsplasser de senere årene. Notat 2008:18, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer 2007 Bjørnstad, E. og Sand, R: Erfaring med bruk av pelletskamin i norske husholdninger. Notat 2007:5, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer 2006 Sand, R: Evaluering av Innherred samkommune. Resultater vel halvveis i forsøksperioden. Notat 2006:6, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer Sand, R. & M. Haugum: Er næringslivet i Steinkjer blitt mer robust? En analyse av næringsutviklingen i Steinkjer i omstillingsperioden. NTF-notat 2006:2, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2004 Sand, R., J. Nordtug, C. Wendelborg & J. Aasetre: Tilhørighet, pendling og kommunestruktur. En analyse av hvordan tilhørighet og pendling kan påvirke den framtidige kommunestrukturen i NordTrøndelag. NTF-notat 2004:10, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R. & E. Bjørnstad: Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling. NTF-notat 2004:3, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2003 Nordtug, J. & R. Sand: Kyststamveg på Fosen. Utvikling av en funksjonell region. NTF-notat 2003:12, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R. & E. Bjørnstad: Krone for krone? Endringer i arbeidsgiveravgift og konsekvenser for kommunal sektor. NTF-notat 2003:8, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R. & M. Hedlund: Landbrukets likestillingsutfordringer. En kunnskapsoversikt om kjønn og regionale forskjeller. NTF-notat 2003:6, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R.: Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag. En analyse av sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. NTF-notat 2003:4, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer 2002 Sand, R., J. Aasetre, L.G. Aunsmo & F. Christiansen: Regioner med rovdyr. Effekter på regional utvikling av rovdyrpolitikk og annen offentlig politikk. NTF-notat 2002:8, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R. & S. Gran: Innovasjonsprosesser i Frostating. En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene. NTF-notat 2002:7, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Nordtug, J. & R. Sand: Transportkorridor Midt-Norden. Grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan 2006-2015. NTF-notat 2002:5, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2001 Sand, R. & C. Wendelborg: Ambulansetjenesten på anbud. En evaluering av anbudsprosessen i ambulansetjenesten i NordTrøndelag fylkeskommune. NTF-notat 2001:9, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Nordtug J., R. Sand, Nicolaisen & Andersen: Videreutvikling av jernbanen mellom Steinkjer og Trondheim. Passasjergrunnlag og økonomi. NTF-notat 2001:5, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer Sand, R. & J. Nordtug: Transport i Midt-Norden. NTF-notat 2001:4, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsmessige virkninger av oppdrettsnæring i innlandskommuner. NTF-notat 2001:2, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2000 Storø, H. M., F. Andersen & R. Sand: Skatte- og avgiftsmessige forhold ved småskala foredling av landbruksprodukter. NTF-notat 2000:9, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer Luktvasslimo M., J. Nordtug & R. Sand: Konkurranseflater innenfor kollektivtrafikken på aksen Steinkjer - Trondheim. NTF-notat 2000:8, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer Nordtug, J. & R. Sand: Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett. Steinkjer - Trondheim på 1 time. NTF-notat 2000:2, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 1999 Gustavsen, G. & R. Sand.: The marginal propensities to consume: an application to Norwegian farm households. Eksamenspaper i forbindelse med kurset: "Econometrics of Panel Data: Estimation, Specification Tests and Applications", ved NTNU, våren 1999. NILF-notat 1999:17, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo. Sand, R.: The marginal propensities to consume and implications for saving: an application to Norwegian farm households. NILF-notat 1999:12, Norsk institutt for landbruksforskning, Oslo. Sand, R.: Programpakken SAS, panelmetoder og data fra driftsgranskingene: analyser i SAS av paneldata fra driftsgranskingene med en dynamisk modell for konsumtilpasning som eksempel. NILF-notat 1999:2, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo. 1998 Sand, R.: GTAP and international trade liberalisation. NILF-notat 1998:16, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo. Sand, R. & G. Stokstad: Political preferences, CGE models and conditions for further reductions in agricultural support. NILF-notat 1998:13, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo. 1993 Sand, R.: Hvem investerer i egen opplæring? En analyse av rekruttering til yrkesorientert voksenopplæring. Mellomfagsoppgave i sosiologi, Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, Universitetet i Trondheim, høsten 1993. 1992 Sand, R.: Enøk i e-verkene: elektrisitetsverkenes rolle i energiøkonomiseringsarbeidet i brukerleddet ved markedsbasert kraftomsetning. Utredning i påbygningsstudiet i samfunnsøkonomi, Norges handelshøyskole, Bergen, våren 1992. ARTIKLER 2014 2011 Carlsson, E., Steen, M. Sand, R. & S.K. Nilsen (2014): Resilient peripheral regions? The long-term effects of ten Norwegian restructuring programs. Norsk Geografisk Tidsskrift-Norwegian Journal of Geography Vol. 68, Issue 2, pp. 91-101 (2014. Sand, R. Steen, M. Carlsson, E. & Nilsen, S.K. (2011). Regional omstilling og langtidseffekter. I Stene, M & Marnburg, E. (eds.) (2011): Forskning Trøndelag 2011. Trondheim, Tapir akademisk. Pp. 9-25 ANDRE PUBLIKASJONER 2014 Ryan, A.W., Sand, R., Carlsson, E. og R. Bye: Samfunnsanalyse Namdalsregionen. Utredning nr 164. Høgskolen i Nord-Trøndelag: Steinkjer.. Sand, R.: Fakta om kommuner i Nord-Trøndelag. Demografi, økonomi, rekruttering/kompetanse og identitet/tilhørighet. Presentasjon møte Tankesmie Kommunestruktur i Nord-Trøndelag, Stiklestad 18.2.2014. 2013 Sand, R.: Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2012. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2012. Sand, R.: Samfunnsvirkninger i Ørland og Bjugn av utvidet kampflybase. Arbeidsnotat som underleveranse til Rambøll og deres hovedrapport: Demografi og behov som følge av ny kampflybase, Utredningsrapport fra Rambøll 2013-0418 2012 Sand, R.: Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2011. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2011. 2011 Sand, R. og T. Dyrstad: Vurdering av erstatning ved tap av rettighet til å bygge småkraftverk. Arbeidsnotat i samarbeid mellom ROVAS AS og Trøndelag FoU til bruk i Salten lagmannsrett. Sand, R.: Samfunnsregnskap NTE. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2010. 2010 Sand, R. og T. Dyrstad: Vurdering av erstatning ved tap av rettighet til å bygge småkraftverk. Arbeidsnotat i samarbeid mellom ROVAS AS og Trøndelag FoU til bruk i Salten tingrett. Sand, R.: Markedsanalyse innen overflatebehandling og glass- og fasadebransjen. Arbeidsnotat til oppdragsgiver ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsregnskap NTE. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2009. 2009 Sand, R.: Utviklingen i Meråker kommune i perioden 2001-2009. Notat til oppdragsgiver. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R.: Markedsanalyse innen glass- og fasadebransjen. Arbeidsnotat til oppdragsgiver ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Markedsanalyse pellets. Arbeidsnotat til oppdragsgiver ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Ringvirkninger av nedgang i arbeidsplasser i eksportrettet virksomhet i Verdal kommune. Arbeidsnotat til oppdragsgiver Proneo AS ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Ny vekst i Inderøy. Forslag til tiltak for å gjenskape vekstevnen i Inderøy. Arbeidsnotat til oppdragsgiver Inderøy kommune ved Trøndelag FoU, Steinkjer Sand, R, G.T. Kvam og M. Haugum: Matsektoren i Trøndelag: en beskrivelse av verdikjedene innen matsektoren i Trøndelag. Arbeidsnotat til oppdragsgiver VRI Trøndelag ved Trøndelag FoU, Steinkjer 2007 Sand, R.: Kan man øke kvinneandelene i landbruket? En analyse av sentrale utviklingstrekk i ulike regioner i Norge. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Biovarmeanlegg. Forprosjekt: Flisbasert fyringsanlegg på Binde. Arbeidsnotat til oppdragsgiver ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Haugerud, V.T., G. Kleveland, R. Sand, N. Karlsen og S. Ömalm: Norsk-Svensk Næringsanalyse. Interreg 2007. Sluttrapport fra Interregprosjekt fra Handelskammern Mitt-Sverige, BIC Mid-Sweden, Næringsforeningen i Trondheim og Trøndelag FoU. Sand, R.: Samfunnsregnskap NTE. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2006. Sand, R.: Samfunnsanalyse av nytt næringsareal på Skogn i Levanger kommune. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Virkninger på Innherred av OL i Trondheim 2018. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU, Steinkjer. 2006 Sand, R. og E. Bjørnstad: Effekter av ny energiteknologi i NordTrøndelag. Arbeidsnotat til oppdragsgiver Nord-Trøndelag E-verk ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Bybusstilbudet i Steinkjer: en analyse av trafikkutvikling og tiltak i ruteområdene. Arbeidsnotat til oppdragsgiver Steinkjerbuss AS ved Trøndelag FoU, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsregnskap NTE. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2005. 2005 Sand, R.: Regional Utvikling i Midt-Norden Arbeidsnotat ved NTF, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsregnskap NTE. Arbeidsnotat ved Trøndelag FoU for publisering i Nord-Trøndelag E-verks årsrapport 2004. 2004 Sand, R.: Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2003. En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten i Nord-Trøndelag E-verk (NTE). Arbeidsnotat ved NTF, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2003 Sand, R.: Regional utvikling i Ytre Namdal. En analyse av sentrale utviklingstrekk. NTF-arbeidsnotat 2003:14, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R.: Samfunnsregnskap for NTE. En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til NordTrøndelag E-verk (NTE) NTF-arbeidsnotat 2003:5, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2002 Sand, R. & E. Carlsson: Infrastruktur i Steinkjer. En analyse av fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i og rundt Steinkjer. NTF-arbeidsnotat 2002:10, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 2001 Bjørnstad, E., R. Sand & J. Nordtug: Kommentar til Samfunnsøkonomisk analyse av Namsos Lufthavn. NTF-arbeidsnotat , Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. CURRICULUM VITAE FOR KJETIL LIE 1. Personlige data Navn: Kjetil Lie Født: 29.03.63 Oppvokst: Gvarv i Midt-Telemark Familiestatus: Gift, tre barn Bosted: Kåsinvegen 14, 3800 Bø Stilling: Forsker/fagkoordinator ved Telemarksforsking Telefon: 975 23 640 (a), 35 95 03 25 (p) E-mail: [email protected] 2. Utdanning • Eksamen artium, Bø vidaregåande skule, 1982 • Sosialøkonomisk embetseksamen av høyere grad (cand.oecon-eksamen, hovedkarakter 2,75), Universitetet i Oslo, 1987 • Bedriftsøkonom (20 vekttall) fra BI Oslo, 1990 3. Yrkeserfaring • Statistisk sentralbyrå: Konsulent og senere førstekonsulent ved Seksjon for offentlige finanser og kredittmarked, januar 1988 - april 1991 • Kviteseid kommune: Økonomisjef, april 1991 - august 1995 • Telemarksforsking-Bø: Forsker, august 1995 – d.d (leder for fagområdet kommunalforskning fra mai 2004) • Tinn kommune: Engasjement som budsjettansvarlig/controller, januar-juni 2002 4. Arbeidsområder og særlige interessefelter • Kommunaløkonomi Arbeidsoppgaver i SSB i hovedsak knyttet til kommuneregnskapsstatistikk Økonomisjef-stillingen gav meg inngående kjennskap til praktiske, kommunaløkonomiske problemstillinger og ytterligere innsikt i budsjett- og regnskapsprinsipper. Undervisningserfaring både i offentlig økonomi og mer ”privatrettet” økonomi og regnskap ved Høgskolen i Telemark, avd. Bø. Timelærer/kursansvarlig fra 1999, tilsatt i 20 % stilling fra 1.1.2015. Utstrakt kontakt med kommuner spesielt i forhold til inntektssystemet, tilskuddsordninger, styringssystemer og kommunaløkonomi generelt (gjennom rammeavtaler Tf-Bø har med for tiden nærmere 50 kommuner) • Samfunnsanalyser generelt (her listet opp bare prosjektoppdrag relatert til kommunestruktur) Våle og Ramnes - to eller én ? Utredning av et beslutningsgrunnlag for status quo, utvidet samarbeid eller sammenslåing (rapport 144/98) Økonomi, ressursbruk og tjenestetilbud før sammenslåingen. Kartlegging i forkant av kommunesammenslåingen mellom Våle og Ramnes (arbeidsrapport 4/02) Fakta og vurderinger omkring kommunestruktur i Telemark (notat nr 9/2004) Fakta og vurderinger omkring kommunestruktur i Buskerud (notat nr 10/2004) Bokn og Tysvær – single eller saman? Konsekvensutgreiing av ei eventuell kommunesamanslåing (rapport 230/2006) Granvin og Voss – framleis to? Konsekvensutgreiing av ei eventuell kommunesamanslåing (rapport 235/2006) Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Dalane (2010) Utredning av kommunestruktur i Ryfylke (TF-rapport 282/2011) Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland (notat 3/2011) Fordeler og ulemper ved kommunesammenslåing av Volda og Ørsta (2012) Utredning av kommunestruktur i Nordhordland (2013) Utredning av kommunestruktur i Ofoten (2014) Utredning av kommunestruktur Nome kommune, status quo eller fusjonering? (2015) Utredning av kommunestruktur i Romsdal (2015) Utredning av kommunestruktur i Midt-Troms (2015) Utredning av kommunestruktur i Sunnfjord. Samarbeidsprosjekt med PWC (2015) Utredning av kommunestruktur for «Stor-Tromsø». Samarbeidsprosjekt med PWC (2015) Analyse- og rådgivningstjenester for Sande kommune i Vestfold – sammenfatning av to sammenslåingsalternativer (2015) Utredning av kommunestruktur for «Bjørnefjord-kommunene» (Os, Fusa, Tysnes, Austevoll). Pågående prosjekt Curriculum Vitae Personalia Navn: Audun Thorstensen Født: 27.11.1978 Sivilstand: Samboer Adresse: Vesthagv. 18, 3830 Ulefoss Mobil: 991 50 690 E-post: [email protected] Utdanning 2004-2006 NTNU Master i Statsvitenskap Trondheim 2002-2004 NTNU Bachelor i Samfunnsvitenskapelige fag Trondheim 2001-2002 HIT Grunnfag i Historie Bø Relevant yrkeserfaring 02 /2007- d.d. Telemarksforsking Forsker/ Statsviter Kommunalforskning Profil Bø 09 /2006- 02 /2007 Vital forsikring ASA Rådgiver/ saksbehandler Innskuddspensjon Trondheim 03 /2003- 09 /2004 TNS Gallup Personlig intervjuer Markedsundersøkelser Trondheim Audun Thorstensen er utdannet statsviter fra NTNU, og har vært ansatt som forsker ved Telemarksforsking siden 2007. Ved Telemarksforsking arbeider han tett opp mot de mange kommunene som har rammeavtale med instituttet på økonomifaglig råd og dokumentasjon. Thorstensen arbeider med forskningsprosjekter innen kommunaløkonomi, med statistiske analyser og bruk av KOSTRA-data som spesialfelt. Han har ellers vært Telemarksforskings prosjektleder på typiske drifts- og organisasjonsgjennomganger for enkeltkommuner, hvor hovedmålet har vært å kartlegge og analysere med tanke på konkretisering av effektivitets- og kostnadsreduserende tiltak. Av skriftlige arbeider ved Telemarksforsking kan nevnes: Gjennomgang av kommuneorganisasjonen – Nome kommune (TF-notat 42/2015) Kommunereformen – Landkommune Sunnmøre. Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (TF-notat 29/2015) Kommunestruktur i Molde-regionen. Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (TF-notat 3/2015) Utredning av kommunestruktur for Horten kommune (TF-notat 14/2015) Utredning av kommunestruktur i Numedal (TF-rapport 348/2015) Skolestruktur i Stange kommune (TF-rapport 338/2014) Utgreiing av aktuelle kommunestrukturalternativ for Vinje kommune (TF-rapport 340/2014) Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland (TF-rapport 335/2014) Utredning av PRO-tjenestene – Målselv kommune (TF notat/2014) Fremtidens ORKidé - Evaluering av Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre (TF-rapport 336/2014) Drifts- og organisasjonsgjennomgang Lund kommune (TF notat 2014) Drifts- og ressurskartlegging Jondal kommune (TF notat 2014 Bindal kommune – drifts- og ressursanalyse (TF-notat 2014) Nordhordland kommunestruktur 2015 (TF-rapport 331/2013) Drifts- og organisasjonsgjennomgang av administrasjon, teknikk og kulturetaten i Flekkefjord kommune (TF notat 2013) Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune (TF notat 2013) Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Bjugn kommune (TF notat 2013) Evaluering av Dyrøy kommunes pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester (TF notat 17/2013) Utredning av skolestruktur og oppvekstsektor – Porsanger kommune (TF notat 9/2013) Evaluering av pleie- og omsorgstjenesten i Ørsta kommune (TF notat 15/2013) Konsekvenser av mulig kommunesammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner (TF-rapport 315/2013) Konsekvenser av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren (TF notat 5/2013) Utredning av skolestruktur – Birkenes kommune (TF notat 24/2013) Kapasitets og behovsanalyse oppvekst – Froland kommune (TF notat 2013) Kostnadsgjennomgang oppvekstsektoren – Rauma kommune (TF notat 2013) Kostnadsgjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene – Rauma kommune (TF notat 2013) Kostnadsgjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene – Åsnes kommune (TF notat 2013) Kostnadsgjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene – Grue kommune (TF notat 2013) Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO – Vega kommune (notat 1/2013) Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for de videregående skolene – Telemark fylkeskommune (notat 2012) Ekstern gjennomgang av Rygge kommunes tjenesteproduksjon – med spesiell fokus på levekårsområdet (rapport BDO 2012) Evaluering av pleie- og omsorgstjenesten i Volda kommune (notat 38/2012) Analyse av barnehagesektoren i Nittedal kommune (rapport 298/2012) Evaluering av pleie- og omsorgstjenesten – Lenvik kommune (TF notat 25/2012) Undersøkelse av selvkost i kommunenes byggesaksgebyrer (TF-rapport 292/2011) Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland (TF notat 3/2011) Utgreiing av kommunestruktur i Ryfylke (TF-rapport 282/2011) Kommunaløkonomiske konsekvenser av nytt regelverk på barnehagefeltet – Songdalen kommune (TF notat 2010) Utredning av barnehagestruktur – Tjøme kommune (TF notat 2/2010) Vurdering av skolestrukturen i Sauherad kommune. Telemarksforsking-Notodden (TF-rapport 02/10) Mosvik og Inderøy – Utredning av kommunesammenslåing (TF rapport 264/2010) Bosetting av flyktninger – Forslag til endringer i økonomiske virkemidler (TF-rapport 261/2010) Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid – ”Ulstein og Hareid kommune” (TF notat 12/2010) Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal - ”MidtGudbrandsdal kommune” (TF notat 10/2010) Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Mosseregionen – ”Moss og omland kommune” (TF notat 9/2010) Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Volda og Ørsta – ”Volda og Ørsta kommune” (TF notat 7/2010) Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Telemark – ”Norsjø kommune” (TF notat 6/2010) Gjennomgang av beregningsgrunnlaget for direkte og indirekte kostnader i kommunale barnehager, Sandefjord kommune 2009 (TF notat 23/2009) Bosetting, tilflytting og attraktivitet – Nome kommune (TF notat 16/2009) Kontroll med bruk av skjønnsmidler barnehager i 2006 (TF notat 2/2008) Svart økonomi i bygge- og anleggsbransjen – Med særlig vekt på Grenland (TF-rapport 242/2008) Økonomisk analyse av Lillesand kommune (TF notat 2008) 1.500 innbyggere i Iveland innen 2015 – hvordan er dagens kapasitet innenfor barnehage og skole tilpasset et slikt innbyggertall? (TF notat 4/2008) Presentasjon av nøkkeltall for Telemarkskommunene, KOSTRA 2007 (TF notat 2007) Næringsanalyse for Midt-Telemark (TF arbeidsrapport 2007) Næringsanalyse for Innherred (TF arbeidsrapport 30/2007) CURRICULUM VITAE Personalia: Navn: Stilling: Telefon: E-post: Utdanning: 2009–13: 2004-05: 1990–94: 1988–90: 1985: 1980–84: Per Olav Lund Forsker 2 97 67 07 11 [email protected] Høyskolen i Hedmark. Master of Public administration Handelshøyskolen BI. Masterprogram Strategisk ledelse Handelshøyskolen BI. Siviløkonom. Spesialisering: Anvendt Organisasjon og virksomhetsutvikling Universitetene i Oslo og Bergen. Matematikk, informatikk og fysikk Sjøforsvaret. Serviceelektroniker med Fagbrev Kristelig gymnasium. Realfaglinjen Praksis og yrkeserfaring: 2014–>: Østlandsforskning. Forsker 2008–14: Våler kommune (Hedmark). Rådmann 2005–08: Løten kommune. Stabssjef/ økonomisjef. 2001–05: Ullevål universitetssykehus. Økonomidirektør 1995–01: Oslo kommune (Bydel Bjerke). Div stillinger, avsluttet som økonomisjef 1994–95: Nordisk Kartro As. Innkjøper 1994: Handelshøyskolen BI , Institutt for strategi. Forskningsassistent. 1986-88: Tjeneste Ubåt/Ubåtvåpenet Publikasjoner Forskningsrapporter Alnes, P.K, Laurutzen, T og Lund, P.O. Pågående - Arbeidstittel Utredning skolestruktur i Hamar kommune, Overleveres i 2015. Alnes, P.K., Lund, P.O. (2015). Kommunedelplan for Tynset tettsted. Delutredning 1: Vekst og utvikling av regionsenteret. (Østlandsforskning Rapport nr. 06/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K., Lund, P.O. (2015). Kommunedelplan for Tynset tettsted. Delutredning 2: Samferdsel og transportanalyse. (Østlandsforskning Rapport nr. 07/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K. og Lein, K., Lund, P.O. (2015). Konjunkturrapporter fra Innlandet (2 rapporter). Norges Banks Regionale Nettverk. Ikke offentlig. Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K. og Lein, K., Lund, P.O. (2014). Konjunkturrapporter fra Innlandet (1 rapport). Norges Banks Regionale Nettverk. Ikke offentlig. Røhnebæk,M, Lauritzen, T og Lund, P.O. (2015). Sosialhjelp i Hamarregionen, (Østlandsforskning Rapport nr. 11/ 2015). Lillehammer: Østlandsforskning Forskningsnotater Lund, P.O. (2015). Innsparingspotensial – Politisk og administrativ ledelse og styring. (Østlandsforskning Notat nr. 04/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Andre forskningsrelaterte oppdrag/ oppgaver Agent for Norges Bank regionale nettverk i Innlandet siden oktober 2014. Prosjektleder for forskningsprosjektet VRI Innlandet fra 1. oktober 2015. VRI = Virkemidler for regional FoU og Innovasjon Andre faglige publikasjoner Andreassen, K og Lund, P.O.. (2013). Befolkningsendringer – hvordan omfordeles inntektene til kommunene. Masteravhandling HiHm. Hammer, S.V. og Lund, P.O.. (2005). Strategisk plan for Radiologisk divisjon. Masterprogramavhandling, BI. Foredrag, kronikker og medieoppslag mv Foredrag Lund, P.O. (2015, 27. April). Kommunereformen. Behov for reform? Gausdal Arena, Innlegg på folkemøte. Gausdal kommune Alnes, P.K. og Lund, P.O. (2015, 20. mars) Analyse rundt SSBs tall og statistikk for befolkningsgrunnlag i Oppland. Status, utviklingstrekk og implikasjoner for videregående utdanning. Foredrag for Oppland fylkeskommune, Fylkeshuset i Lillehammer. Lund, P.O. (2014, 13. mai ). Practical application of unified local government data base – 170 indicators: KOSTRA. How does it function? Foredrag for Ungarske lokalpolitikere, KS Hedmark/ Oppland Antonsen, R & Lund, P.O. (2013, 28. februar). “Bidrar dagens kommunale inntektssystem til sentralisering av befolkningen?” Vinterkonferansen 2013, Rena: Høyskolen i Hedmark Forskerdialog Lund, P.O. (2015, 20.mai). Hvordan kan kommunene bli enda mer attraktive? Paneldeltaker, Grenseforum 2015. Arr: Hedmark-Dalarna Samarbete - Gränskommittée. Trysil Medieoppslag Lund, Per Olav (2007, 25. september). – Et likeverdig offentlig tilbud? Kommunal rapport. Sensoroppdrag Ekstern sensor ved Helselederutdanningen (Modul 3 – Økonomistyring og virksomhetens kvalitetsutvikling), Høyskolen i Hedmark, fra vår 2014, Annet Solør Barnevernstjeneste. Etablering og oppfølging av vertskommunesamarbeidet i Solør (20092014), Hedmark. CURRICULUM VITAE Personalia: Navn: Stilling: Telefon: E-post: Per Kristian Alnes Forsker II 951 093 94 [email protected] Utdanning: 1994: 1988: 1987: 1987: 1987: 1986: Cand. Oecon, Universitetet i Oslo (UiO) Sosiolologi (10 vekttall), Universitetet i Trondheim Statistikk for samfunnsvitere, Universitetet i Trondheim Økonomisk og sosial historie (5 vekttall), Universitetet i Trondheim Ex phil, Universitetet i Tromsø Årstudium i historie, Høgskolen i Lillehammer Praksis og yrkeserfaring: 2007–d.d.: Forsker II, Østlandsforskning 2008-13: Foreleser og sensor, Høgskolen i Lillehammer 2000-07: Førstekonsulent /rådgiver, Samferdselsavdelingen, Oppland fylkeskommune 1996-00: Førstekonsulent, Seksjon for samferdsel og reiseliv, Statistisk sentralbyrå 1995-96: Førstekonsulent, Samfunnsplankontoret, Vegdirektoratet 1994-95: Konsulent, Statistikkontoret, Vegdirektoratet 1987-94: Miljøarbeider, Oslo kommune 1992-94: Hjelpelærer, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 1991-92: Seminarleder, Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo Publikasjoner Forskningsrapporter Alnes, P.K., Lund, P.O. (2015). Kommunedelplan for Tynset tettsted. Delutredning 1: Vekst og utvikling av regionsenteret. (Østlandsforskning Rapport nr. 06/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K., Lund, P.O. (2015). Kommunedelplan for Tynset tettsted. Delutredning 2: Samferdsel og transportanalyse. (Østlandsforskning Rapport nr. 07/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K. Lein, K. og Lund, P.O. (2008-2015). Konjunkturrapporter fra Innlandet (4 rapporter i året). Norges Banks Regionale Nettverk. Ikke offentlig. Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K. Lein, K. og Lund, P.O. (2008-2015). Nasjonale Konjunkturrapporter (Rapporter hver halvannet år). Norges Banks Regionale Nettverk. Ikke offentlig. Alnes, P.K, Ericsson B., Gløtvold-Solbu K (2015). Funksjonelle samfunnsutviklingsområder – Innspill til kommunereformarbeidet i Oppland (Østlandsforskning Rapport nr. 03, 2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Ringholm, T., Mikkelsen, E., Alnes, P.K., Hauge, A., Lie, I., Rapp Nilsen, H., Gløtvold-Solbu, K. (2015). Økonomisk samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen (Norut Rapport nr. 4, 2015). Tromsø: Norut. Gløtvold-Solbu, K, Hauge, A. Alnes, P.K. og Ørbeck, M. (2015). Sammen blir vi større – En samfunnsanalyse av Hamar i ByRegionprogrammet (Østlandsforskning Rapport nr. 02, 2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Halvorsen, K., Høibø, S.H., Alnes, P.K., Hauge, A., Mei, X.Y., Lerfald, M. og Gløtvold-Solbu, K. (2014). Attraktive byer og tettsteder. Utredninger regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. (Analyse & Strategi, Østlandsforskning og Geodata 2014). Oslo: Analyse & Strategi. Andersen, T. Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu K., Røhnebæk M., Hagen, A. (2014) Gode i hop. Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland (Østlandsforskning Rapport nr. 10, 2014). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. og Gløtvold-Solbu, K. (2014). Nasjonal konjunkturrapport. Norges Banks Regionale Nettverk. Ikke offentlig. Alnes, P.K., Ericsson, B., Lerfald, M. og Hagen, S.E. (2013). Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark. (Østlandsforskning Rapport nr. 10, 2013). Lillehammer: Østlandsforskning. Hauge, A., Hagen, S.E., Ericsson, B., Alnes, P.K., Aure, M., Kvidal, T. & Power, D. (2013). Evaluering av Intro - fond for kulturnæringen i Tromsø. (Østlandsforskning Rapport nr. 6, 2013). Lillehammer: Østlandsforskning. Lerfald, M. & Alnes, P.K. (2013). Rogaland; ringvirkninger av landbruk og landbruksbasert virksomhet. (Østlandsforskning Rapport nr. 3, 2013). Lillehammer: Østlandsforskning Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K., Hagen S.E. og Ørbeck, M. (2012). Gjøviks rolle som regionsenter. (Østlandsforskning Rapport nr. 18, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Lerfald, M., Lien, G., Alnes, P.K., Sand, R., Folstad, K.S. & Rye, S. P. (2012). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. (NILF Rapport nr. 1 2012). Oslo: NILF Lien, G., Alnes, P.K., Lerfald, M., Sand, R., Folstad, K.S. & Rye, S. P. (2012). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. (NILF Rapport nr. 2 2012). Oslo: NILF Overvåg, K., Alnes, P.K. & Hagen, S.E. (2011). Regional utvikling og trender i Hordaland i et Floridaperspektiv. (Østlandsforskning Rapport nr. 19, 2011). Lillehammer: Østlandsforskning. Bråtå, H.B., Alnes, P.K. og Lerfald, M. (2011). Villreinnemndene - en evaluering av deres struktur og funksjon. (Østlandsforskning Rapport nr. 11, 2011). Lillehammer: Østlandsforskning. Pettersen, I., Hval, J.N., Vasaasen, A. og Alnes, P.K. (2010). Globalt marked med nasjonale særpreg. Utredning om konkurransen i de nordiske mineralgjødselmarkeder. (NILF Rapport nr. 1 2010). Oslo: NILF. Ørbeck M., Alnes, P.K, Hagen, S.E., Skålholt.A. og Hauge A. (2010). Hamars rolle som regionsenter. (Østlandsforskning Rapport nr. 2, 2010). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K, Hagen, S.E., Vasaasen A. og Ørbeck M. (2009). Befolkning, næringsliv og attraktivitet i Hamar. (Østlandsforskning Rapport nr. 9, 2009). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K, Hagen. S.E. og Ørbeck M. (2009). Elverums befolkning og attraktivitet. (Østlandsforskning Rapport nr. 6, 2009). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K., Lein K. og Arnesen T. (2009). Skandinaviakrysset – Glåmdalsregionens infrastruktur i skandinavisk, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. (Østlandsforskning Rapport nr. 3, 2009). Lillehammer: Østlandsforskning. Hagen. S.E. og Alnes P.K. (2008). Grensependling og regional utvikling. (Østlandsforskning Rapport nr. 21, 2008). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. og Lerfald, M. (2008). Verktøy for golfklubber. (Østlandsforskning Rapport nr. 17, 2008). Lillehammer: Østlandsforskning. Haraldsen, T., Hagen. S.E. og Alnes P.K. (2008). Kulturnæringene i Norge. Muligheter og utfordringer – en oppdatering av kartleggingen fra 2004. (Østlandsforskning Rapport nr. 12, 2008). Lillehammer: Østlandsforskning. Selstad, T. og Alnes, P.K. (2008). Ringsaker mot 2030. Struktur og dynamikk blant næringsliv og befolkning. (Østlandsforskning Rapport nr. 10, 2008). Lillehammer: Østlandsforskning. Ericsson, B., Alnes, P.K., Andersson, K. og Arnesen, T. (2007). Rally Norway 2007. En evaluering. (Østlandsforskning Rapport nr. 12, 2007). Lillehammer: Østlandsforskning. Ørbeck, M., Alnes, P.K. og Hagen, S.E. (2007). Statlige utgifters geografi i 2005. (Østlandsforskning Rapport nr. 7, 2007). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. og Gilhus, K. (1995). Trafikkdata og analyser 1994. Oslo: Vegdirektoratet. Forskningsnotater Alnes, P.K. og Lauritzen, T. (2015). Skole- og barnehagestruktur i Lillehammer kommune. (Østlandsforskning Notat nr. 6/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Knutsen, H., Haukås, T., Olsen, A., Berger, M., Lerfald, M. & Alnes, P.K. (2015). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hordaland. (NILF Notat nr. 12 2015). Oslo: NILF Knutsen, H., Haukås, T., Olsen, A., Berger, M., Kårstad, S., Lerfald, M. & Alnes, P.K. (2015). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hordaland. (NILF Notat nr. 13 2015). Oslo: NILF Alnes, P.K. og Gløtvold-Solbu, K. (2015). Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. (Østlandsforskning Notat nr. 5/2015). Lillehammer: Østlandsforskning. Hauge, A., Gløtvold-Solbu, K., Lauritzen, T., Alnes, P.K. og Ørbeck, M. (2014). Befolkning, næringsliv og utviklingstrekk i Hamar - Innspill til strategisk næringsplan for Hamar. (Østlandsforskning Notat nr. 18/2014). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. og Krøll, E. (2014). Lett og tilfreds. Målinger av helseverdier-Et Easylife prosjekt ved Grande Rehabiliteringssenter. (Østlandsforskning Notat nr. 17/2014). Lillehammer: Østlandsforskning og Grande. Alnes, P.K., Johannessen, E. (2014). Intermodal bane og veiløsning for godstransport ved Kvam i NordFron kommune. (Østlandsforskning Notat nr. 7 2014). Lillehammer: Østlandsforskning. Knutsen, H., Lerfald, M., Øvren E., Rye, S. P. & Alnes, P.K. (2013). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud. (NILF Notat nr. 14 2013). Oslo: NILF Knutsen, H., Lerfald, M., Øvren E., Rye, S. P. & Alnes, P.K. (2013). Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Telemark. (NILF Notat nr. 13 2013). Oslo: NILF Alnes, P.K. og Hagen, S.E. (2013). Industriutvikling i Gudbrandsdalen. (Østlandsforskning Notat nr. 3, 2013). Lillehammer: Østlandsforskning. Lerfald, M. og Alnes, P.K. (2013). Oppdyrking av Haslemoen. Lokal og regional økonomi. (Østlandsforskning Notat nr. 2, 2013). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. (2012). Bygg- og anleggsnæringens geografi. Bygg- og anleggskompetanse i Indre Skandinavia. (Østlandsforskning Notat nr. 8, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. og Mathisen T. (2012). Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen. (Østlandsforskning Notat nr. 7, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Lerfald, M. & Alnes, P.K. (2012). Elevers kjennskap til naturbruksutdanning. Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland. (Østlandsforskning Notat nr. 3, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Hauge, A., Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K. og Ørbeck, M. (2012). Indre Skandinavia i et Floridaperspektiv. (Østlandsforskning Notat nr. 1, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Mathisen, T., Alnes P.K. og Skålholt, A. (2010). Fysisk aktivitet blant barn og unge i NordGudbrandsdal. (Østlandsforskning Notat nr. 11, 2010). Lillehammer: Østlandsforskning. Hauge, A., Alnes, P.K. og Skålholt, A. (2010). Hamar – Florida, tur/retur. – fungerer Floridas teorier om den kreative klassen som verktøy for regional analyser? En pilotstudie. (Østlandsforskning Notat nr. 1, 2010). Lillehammer: Østlandsforskning. Andersen, T., Lauritzen, T. og Alnes, P.K. (2008). Forstudie til fylkesplan. Barn og unge i Østfold. (Østlandsforskning Notat nr. 1, 2008). Lillehammer: Østlandsforskning. Vitenskapelige artikler og bokkapitler Alnes, P. K., Gløtvold-Solbu, K., & Hauge, A. (2012). Indre Skandinavia i et Florida-perspektiv. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen – interaktion, attraktivitet og globalisering i Inre Skandinavien (s.125-148). Karlstad: Karlstad University Press Alnes, P.K. og Marstein A. (2009): Det glemte Skandinaviakrysset. Artikkel i Samferdsel nr. 6 2009. Alnes, P.K. og Onshus, T. (2007). Dokumentasjon - Tallinnhenting for kulturmomsutvalget. Dokumentasjonsnotat (Vedlegg til NOU 2008:7). Lillehammer: Østlandsforskning. Naturressurser og miljø 1997, kap. 2. Transport og miljø. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Vitenskapelige papers presentert på konferanser, symposier og seminarer Sæther, B. & Alnes, P.K. (2014, april). Innovation in difficult times; the Wood working industries in Eastern Norway. Presententasjon på årskonferansen til The Association of American Geographers, Tampa, Florida. Johnstad, T. & Alnes, P.K. (2014, april). Sustainability, innovation and the Wood house industry. Presentasjon på årskonferansen til The Association of American Geographers, Tampa, Florida. Andre faglige publikasjoner Konjunkturbarometer for Innlandet. November 2014. Utarbeidet på oppdrag fra Sparebanken Hedmark. Innlandsindeksen 2008. Utarbeidet på oppdrag for Hedmark og Oppland Fylkeskommuner, Innovasjon Norge, Sparebanken Hedmark, NAV og Eidsiva Energi Vekst. Konseptvalgutredning E6 Kolomoen-Lillehammer (2007): Bistand til Statens Vegvesen Region Øst sitt arbeid med konseptvalgutredning. Innlandsindeksen 2007. Utarbeidet på oppdrag for Hedmark og Oppland Fylkeskommuner, Innovasjon Norge, Sparebanken Hedmark og Eidsiva Energi Vekst. Alnes, P.K. (2002 – 2007): Rapport kvalitetsmåling. Bybussen Lillehammer og Gjøvik. Oppland fylkeskommune. Per Kristian Alnes har analysert resultater og skrevet rapport fra brukerundersøkelser for bybussene i Lillehammer og Gjøvik for hvert år i perioden 2002 – 2007. Alnes P.K. m. flere. (2005): Konkurransegrunnlag vedrørende Offentlig Betalt Transport (OBT) innen områdene pasienttransport, skoletransport, TT – transport, service-/bestillingsruter og lignende. Oppland fylkeskommune Hedmark Trafikk FKF og Sykehuset Innlandet HF. Alnes P.K. m. flere. (2003): Organisering og samordning av offentlig betalte transporter i Oppland. Evalueringsrapport 2003. Alnes P.K. m. flere. (2003): Tiltakspakke Lillehammer - Gjøvik. Ny giv for kollektivtrafikken 1999 - 2002. Evalueringsrapport 2003. Alnes, P.K. (2003): Anbudsgrunnlag skoleskyss og transporttjeneste for forflytningshemmede med drosjebil og minibuss i Vestre Toten kommune. Oppland fylkeskommune. Alnes P.K. og Svendby, A.K. (2000-2001): Dokumentasjon av kostnadsindekser for lastebiltransport. Artikkelserie publisert i Aktuell lastebilstatistikk 12/2000 – 6/2001. Statistisk sentralbyrå. Aktuell lastebilstatistikk (1998-2000). Statistisk sentralbyrå. Månedshefte hvor undertegnede produserte i årene 1998-2000 alle tabeller og artikler i tilknytning til kostnadsindekser for lastebiltransport. Håkon Sivertsen Utdanning 01.01.2010 - 30.09.2012 Master i kunnskaps og innovasjonsledelse Handelshøjskolen i København 20.08.2003 - 31.12.2003 Grunnfag geografi Høgskolen i Nord-Trøndelag 20.08.1999 - 20.06.2003 Bachelor i IKT Høgskolen i Nord-Trøndelag 01.01.1999 - 20.06.1999 Mac-design Merkantilt institutt 20.08.1998 - 31.12.1998 Reklameskolen Merkantilt institutt 20.08.1998 - 20.06.1999 Grunnfag medievitenskap Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.1997 - 20.06.1998 Økonomi og administrasjon Høgskolen i Nord-Trøndelag 20.08.1996 - 20.06.1997 Grunnfag informatikk Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidserfaring 01.10.2005 - Seniorrådgiver Trøndelag Forskning og Utvikling 01.08.2005 - 01.03.2008 Rådgiver Sør-Trøndelag Fylkeskommune 01.01.2005 - 01.07.2005 Prosjektmedarbeider Høgskolen i Nord-Trøndelag 01.08.2004 - 01.02.2005 Koordinator Trøndelags Europakontor 01.08.2003 - 01.06.2004 Trainee Trøndelags Europakontor 01.01.2003 - 01.08.2003 Organisasjonssekretær Studentparlamentet i Nord-Trøndelag Verv 01.05.2014 - Styreverv Styremedlem: Steinkjer Håndballklubb 01.05.2013 - Styreverv Styremedlem: MKL Alumni 01.05.2010 - Styreverv Styremedlem: stiftelsen Kompetanseutvikling for fremtidens Nord-Trøndelag 01.05.2009 - 01.05.2011 Styreverv Styremedlem: Folkeuniversitetet i Midt-Norge 01.05.2008 - 01.05.2010 Styreverv Styremedlem: Folkeuniversitetet i Nord-Trøndelag 01.05.2006 - 01.05.2008 Styreverv Styremedlem: Steinkjer Montessoriskole Inger Marie Bakken Utdanning 01.02.2010 - 20.05.2010 Annet Høgskolen i Nord-Trøndelag International Business Communication and Global Management, 5 studiepoeng. 01.09.2009 - 20.12.2012 Annet Høgskolen i Buskerud og Vestfold EU-prosjektledelse: EU-engelsk, forhandlingsteknikk og kontraktspråk samt EUprogram og prosjektkunnskap, i alt 22,5 poeng. 01.11.2007 - 20.06.2008 Annet Høgskolen i Lillehammer Norsk kommunesektor og EU/EØS,15 poeng. 01.01.2000 - 20.12.2000 Annet Høgskolen i Lillehammer Europeiske Relasjoner og Internasjonale Relasjoner, i alt 10 vekttall. 01.09.1999 - 20.06.2000 Annet Handelshøyskolen BI Samspill og ledelse, anvendt organisasjonspykologi,10 vekttall. 01.09.1995 - 02.09.1996 Annet Høgskolen i Nord-Trøndelag Bedriftsøkonomi og Datafag, i alt 6 vekttall. 30.01.1995 - 30.11.1997 Annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prosjektstyring,Total kvalitetsledelse, Organisasjonsutvikling og IT, i alt 6 vekttall. 07.09.1976 - 10.01.1978 Annet Lunds universitet Økonomisk historie: i alt 40 svenske poeng. 01.09.1972 - 01.08.1980 Cand.polit. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sosiologi hovedfag, engelsk mellomfag samt samfunnsøkonomi (fra Lunds universitet). Arbeidserfaring 01.09.2010 - Avdelingsleder/seniorrådgiver Trøndelag Forskning og Utvikling AS Utvikling av samarbeid mellom TFoU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, deltakelse på konkrete prosjekter. 20.08.2003 - 31.08.2010 Kommunalsjef Verdal kommune Assisterende rådmann og ansvaret for samfunnsutvikling. Også driftsansvar for helse og velferd (inklusive omsorg) for en periode. 01.08.1996 - Valgobservastør Organisajonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE)/FN Observasjon av valg på Balkan, Kasakhstan, Bangladesh, Kirgisistan, Georgia, Armenia - oppdrag etter behov og muligheter, i alt 13 ganger fra to uker til tre måneder. 28.09.1992 - 19.08.2003 Administrasjonssjef/stabsmedarbeider Statens vegvesen Ansvar for økonomi, HR/lønn, IKT, jus, arkiv og fellestjenestene. Etter omorganiseringen arbeid med utvikling av styringssystem og rapporteringssystem i regionvegsjefens stab. 08.07.1987 - 27.09.1992 Personaldirektør NTNU, Norges tekniske høgskole Del av Høgskolens ledergruppe med ansvar for lederstøtte, tilsettinger, lønnsforhandlinger, kontakt med arbeidstakerorganisasjonene, opplæring. 08.10.1984 - 30.06.1986 Førstekonsulent/kst kontorsjef NTNU, Norges tekniske høgskole Ansvarlig for opplæring og NK på avdelingen, deretter kst leder. 01.10.1983 - 07.10.1984 Konsulent Trondheim kommune Organisasjonsutvikling på Sosialkontoret. 01.10.1981 - 30.09.1983 Studentsekretær Sambandet for norske studenter i utlandet (ANSA) Utdanningsspørsmål samt driftsstøtte til ANSAs lokalforening i US/Canada. 01.10.1978 - 30.09.1981 Vitenskapelig assistent NTNU, Institutt for organisajon og arbeidslivsfag Undervisning av studenter. 01.09.1975 - 31.12.1975 Studentassistent - deltid NTNU, Institutt for organisajon og arbeidslivsfag Også 01.09.1977-30.06.1978. Øvingsarbeid. 01.09.1974 - 10.01.1976 Forskningsassistent - deltid NTNU, Institutt for organisajon og arbeidslivsfag Samling og bearbeiding av data boligundersøkelse. 01.09.1973 - 31.12.1975 Timelærer - deltid Friundervisningen i Trondheim Også 01.09.1977-20.06.1981.Undervisning av engelsk på ulike trinn. Veiledning 01.09.1977 - 30.09.1981 Sosiologi i planl, Psyk i org og ledelse, Samfunn & bedrift Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Undervisning, øvinger og veiledning av studenter både som studentassistent og vitenskapelig assistent ved Institutt for organisasjon og arbeidslivsfag. 01.09.1975 - 31.12.1975 Særkurs "Sosiologi i planlegging" Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Enkeltvis og i grupper, ved Institutt for organisasjon og arbeidslivsfag. Verv 09.04.2014 - Styreverv Trondhjems kunstforening (TKF), varamedlem. 10.05.2012 - Styreverv Svartlamoen Kultur- og Næringsstiftelse, styreleder. 01.09.2011 - Styreverv Krisesenterets venneforening, styremedlem. 10.05.2011 - Styreverv Femmina Internasjonale Filmfestival (FIFF) SA, styreleder. 01.04.2007 - 20.04.2013 Styreverv Europabevegelsen i Norge, styremedlem. 01.01.2004 - 31.08.2010 Styreverv Verdal Boligselskap, styremedlem. 01.08.2000 - Styreverv TroNett, styremedlem. 01.06.1991 - 31.05.1992 Styreverv UNIT Reisebyrå, styremedlem. 01.10.1981 - 30.09.1985 Styreverv Stortinget, 1. varamedlem. 01.09.1980 - 31.08.1981 Styreverv Statens lånekasse, styremedlem. 01.10.1979 - 30.09.1983 Styreverv Bystyret i Trondheim, medlem. 20.08.1977 - 20.08.1979 Styreverv Sambandet for norske studenter i utlandet (ANSA), visepresident. 17.05.1975 - 31.12.1975 Styreverv Studentersamfundet i Trondhjem, formann. 01.02.1974 - 31.01.1976 Styreverv Interimsstyret ved Universitetet i Trondheim, studentrepresentant. 2015 Bakken, Inger Marie. Welfare technology (AAL) – interoperable and scalable. Experts in team - Mission possible; 2015-01-06 - 2015-01-06 TFoU 2014 Bakken, Inger Marie. Ambient Assisted Living (AAL) – opportunities!. Experts in team - Mission possible; 2014-01-15 - 2014-01-15 TFoU Bakken, Inger Marie. Fosen kan få barnevernvakt i samarbeid med Trondheim. NRK Trøndelag [Radio] 2014-04-05 TFoU Bakken, Inger Marie. Innovasjon – Muligheter for kommunene i Nord-Trøndelag. Fylkesmannens nyttårskonferanse; 2014-01-06 - 2014-01-06 TFoU Bakken, Inger Marie. Små- og mellomstore innovative kommuner i Nord-Trøndelag. Tankesmie kommunereform Nord-Trøndelag; 2014-01-28 - 2014-01-28 TFoU Bakken, Inger Marie. Teknologi for velferd. www.adressa.no 2014 TFoU Bakken, Inger Marie. Tjenesteinnovasjon. I: Innovasjon i praksis: veien til den andre siden. Oslo: Innoco 2014 ISBN 9788299926713. s.103-110 TFoU Bakken, Inger Marie. Velferdsteknologi - smarte måter for å heve og bevare livskvalitet. Innherred seniorforum; 2014-09-08 - 2014-09-08 TFoU Bakken, Inger Marie. Velferdsteknologi for pleietrengende. NRK Her og nå [Radio] 2014-11-27 TFoU Bakken, Inger Marie. Velferdsteknologisk laboratorium - vilje til handling. Erfaringer og kunnskap etter ett års drift. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling 2014 (ISBN 978-82-7732-194-3) 83 s. TFoU Bakken, Inger Marie; Skauge, Berit. Vaktberedskap Fosen barnevern. Utredning som grunnlag for politiske beslutninger. Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer2014 HIST TFoU 2013 Bakken, Inger Marie; Iversen, Jon Marius Vaag; Grøttheim, Bjørn Terje. Utredning om samkommunedeltakelse i Flatanger kommune. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Uvikling 2013 (ISBN 978-82-7732-184-4) 100 s. TFoU Bakken, Inger Marie; Skauge, Berit. Iverksetting av interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling 2013 42 s. HIST TFoU Sand, Roald; Bakken, Inger Marie; Iversen, Jon Marius Vaag; Sivertsen, Håkon. Følgeevaluering av Midtre Namdal samkommune. Revidert sluttrapport. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Uvikling 2013 (ISBN 978-82-7732185-1) 60 s. TFoU Stene, Morten; Bakken, Inger Marie; Wannebo, Trygve. Velferdsteknologi ny ressurs. Trønder-avisa 2013 s.3 HINT TFoU 2012 Bakken, Inger Marie. Norwegian perspective on development and use of AAL solutions. Ambient Assisted living (AAL) - The Norwegian and German Challenge; 201211-28 - 2012-11-28 TFoU Bakken, Inger Marie. Velferdsteknologi – en smakebit. Fredagsforum, Næringsforeningen i Trondheim; 2012-08-31 - 2012-08-31 TFoU Bakken, Inger Marie. Velferdsteknologi - hva er det?. Rotary-møte; 2012-10-01 - 2012-10-01 TFoU Lysø, Roald; Ness, Snorre; Bakken, Inger Marie. Kompetansekobling i offentlig sektor. Oppsummering av arbeidet. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Uvikling 2012 45 s. HINT TFoU 2011 Bakken, Inger Marie; Hynne, Sigrid. Evaluering av organisasjonsmodell Steinkjer kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer2011 TFoU CV for Lisa Ekmann PERSONALIA Navn: Lisa Ekmann Adresse: Martensvg 45 a, 7715 Steinkjer Fødselsår: 1972 E-post: [email protected] Telefon: 92 85 07 30 Stilling: forsker Grad: mastergrad i samfunnsgeografi UTDANNING 15.08.2007 - 20.05.2010 15.08.2003 - 15.06.2007 ARBEIDSERFARING 05.01.2015 - Geografi mastergradsstudium. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Geografi bachelorgradsstudium. Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fordypning innen regional utvikling, stedsutvikling, globalisering, sosiologi, næringsutvikling og prosjektledelse. Forsker. Trøndelag Forskning og Utvikling. 01.05.2013 - 31.12.2014 Prosjektleder. Utarbeide kommunedelplan for helse og omsorg for Levanger kommune. 01.01.2011 - 30.04.2013 Prosjektleder og prosjektmedarbeider. Revidere samfunnsdel og arealdel for Bjugn kommune. 01.05.2000 - 01.12.2002 Selvstendig næringsdrivende. Produksjon av glasskunst og utsalg fra egen butikk. 01.11.1996 - 01.04.2000 Gründer. Etablererkurs og arbeid med forretningsplan. Styreverv. Omsorgsarbeid for egne barn. 01.06.1992 - 01.06.1996 Diverse. Praktikant hos glassblåser, kunstnerisk produksjon, avløser på gård og vedlikeholdsarbeid. RAPPORTER Sand, Roald og Lisa Ekmann 2015: Evaluering av effekter av idrettsanlegg i Nord-Trøndelag. Rapport 2015:5, Trøndelag Forskning og utvikling. PÅGÅENDE PROSJEKTER NFR-prosjekt: Modeller for samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Prosjektmedarbeider. NFR-prosjekt: Tredjegenerasjons trygghetsalarm i forlengelse av masseprodusert forbrukerteknologi. Prosjektmedarbeider. Evaluering av oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Prosjektmedarbeider. Evaluering av treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag. Prosjektmedarbeider. Innovasjon i kommunal sektor, utviklingsprosjekt i Trøndelag Forskning og Utvikling. Prosjektleder.
© Copyright 2024