Oslo Havn KF

Oslo kommune
Oslo Havn KF
MØTEINNKALLING
Havnestyre
Møtested:
Møtetid:
Havnestyresalen
21.05.2015 kl.16:00
OBS! Det serveres et enkelt måltid varmmat i kantinen, skur 38, fra kl. 15.30
Forfall meldes til utvalgssekretær Anne Kjersti Steffensen tlf. 908 91 258.
E-post: [email protected].
Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling.
Sakspapirer følger vedlagt.
Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer.
Med vennlig hilsen
Anne Kjersti Steffensen
utvalgssekretær
Side1
Havnestyresaker Innhold
Lukket
I
Protokoll fra havnestyrets møte 21.04.2015
II
Habilitet
III
Rapport vedr. bruk av fullmakter
IV
Arbeidsutvalgets aktivitet
V
Havnestyresaker til behandling
ST 24/15
Tjuvholmen - Avslutning av prosjektet. Evaluering av
offentlige rom.
ST 25/15
Statusrapport økonomi 1. kvartal 2015
X
ST 26/15
Budsjett Oslo Havn KF 2016, Økonomiplan Oslo Havn
KF 2016 - 2019
X
ST 27/15
Skur 38 - oppgradering
ST 28/15
Oslo Havn KF - Investeringsstrategi 2016 - 2030
X
ST 29/15
Orientering om krananskaffelser/øvrige krantjenester i
Oslo havn
X
ST 30/15
Beredskap i Oslo Havn KF - Sydhavna. Status
X
ST 31/15
Sluttrapport Kongshavn
ST 32/15
Kongshavn nye kaier – orientering
ST 33/15
Fisketorg Rådhusbrygge 4. Kontrakt og drift.
X
ST 34/15
Hans Jægers kvartal - strategier for utvikling
X
ST 35/15
Hans Jægers Kvartal - utvikling
X
VI
Referatsaker
VII
Eventuelt
VIII
Informasjon
IX
Avgradering av saker
Side2
Protokollfrahavnestyretsmøte21.04.2015
Habilitet
Rapportvedr.brukavfullmakter
Arbeidsutvalgetsaktivitet
Side3
Havnestyresakertilbehandling
Side4
Havnestyresakertilbehandling
Side5
Oslo Havn KF
Havnedirektøren
Utv. nr.
24/15
Utvalg
Havnestyre
Saksbehandlende avdeling:
Saksbehandler / stilling:
Møtedato
21.05.2015
Byutvikling
Kathrin Pedersen / Byutviklingsdirektør
Dato: 06.05.2015
Saksnummer: 2014/492
Arkivref: 2099/2015
Sak: Tjuvholmen - Avslutning av prosjektet. Evaluering av offentlige rom.
Saken gjelder:
Tjuvholmen ble ferdig utbygget i 2014 som det første delområdet i den nye Fjordbyen, og
Havnestyret har underveis i prosessen hatt tett oppfølging i saker som vedrører regulering,
utbygging og de kontraktsforpliktelser som følger av «Avtale om salg og byutvikling av
Tjuvholmen, Oslo havn» mellom partene. Havnestyret tok sist stilling til gjenstående
forpliktelser og avslutning av prosjektet i sak 9/15 der det ble konstatert at kjøper,
Tjuvholmen KS (TKS), har oppfylt sine kontraktsmessige forpliktelser hva angår
gaveelementene «offentlige byrom, områder for offentlig aktivitet».
TKS (Selvaag og Aspelin Ramm) har i etterkant av prosjektet ønsket å gjennomføre en
uavhengig evaluering med vekt på uteområder og byrom. I fjor engasjerte de arkitekt Lin
Skaufel (tidligere Gehl Architects, DK), som har arbeidet med så vel utvikling som evaluering
av byrom og byområder til å gjøre en vurdering. Målet var å skaffe seg erfaringer med hva
som fungerer og hva som ikke fungerer, for å ta med erfaringene videre til pågående og senere
prosjekter. TKS påpeker at selv om Tjuvholmen er ferdig utbygget, så er området ikke ferdig.
Det er viktig for utbygger å evaluere og vurdere behov for videreutvikling i området; ta vare
på det som fungerer bra og eventuelt endre på det som ikke fungerer. Det ble derfor invitert til
et seminar der arkitekten presenterte sin rapport (vedlegg 1) med påfølgende diskusjon om
«Hvordan ble egentlig Tjuvholmen». Seminaret ble avholdt i Plan- og bygningsetatens lokaler
den 4. mai 2015.
Nedenfor gjengis kort temaer og hovedkonklusjon fra rapporten.
Avslutning av utbyggingsprosjektet vil markeres i forkant av styremøtet ved at utbyggerne
ved Aspelin Ramm og Selvaag overrekker en installasjon samt boken «Tjuvholmen» om
prosess og erfaringer fra et av de største byutviklingsprosjektene i Oslos historie.
Side6
Oslo Havn KF
Side: 2
Kort om rapporten:
Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av faglig skjønn, og vurderingene i rapporten er i stor
grad subjektive. Objektivitet er søkt løst ved intervjuer med besøkende, beboere og faste
brukere av Tjuvholmen. Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved den fulle
objektivitetsgehalten i undersøkelsen da befolkningsgrupper som ikke oppsøker, eller aktivt
unngår besøk av Tjuvholmen ikke er spurt. Rapporten belyser videre kun temaer ved
opplevde offentlighet/private byrom, og ikke de faktiske juridiske og eiendomsrettslige
problemstillinger knyttet til grad av offentlighet.
A) Temaer som er berørt:
Konsulenten har stilt følgende spørsmål i evalueringen om Tjuvholmen innfridde som
forventet:
1. Prosessen.
- Var det en god prosess etter konkurransen?
2. Bydelen.
- Er brukerne glade for bydelen og har Tjuvholmen gjort Oslo til en bedre by?
- Har Tjuvholmen gode møter med naboområder?
- Fremstår Tjuvholmen som for elitært?
- Er det bygget for tett?
- Fremstår Tjuvholmen som et unikt sted?
3. Mobilitet.
- Hvordan er fotgjengerkvaliteten?
- Hvordan fremstår Tjuvholmen som sykkel- bydel?
- Er det en god kobling til offentlig transport?
- Er Tjuvholmen trafikk-logisk?
4. Bylivet.
- Gir utbyggingen godt grunnlag for byliv?
- Byliv uten «bygaven»?
- Er Tjuvholmen et helårs/heldagssted (den såkalte novembertesten)
- Er det et bra byliv for beboere og de som arbeider?
- Gir Tjuvholmen et godt vann-byliv?
- Er det et (over)-styrt eller selvstyrt byliv?
5. Byrommene.
- Er det god byromsskala?
- Er det tydelige eierskap og bruk?
- Eksisterer et godt byroms-nettverk?
- Er byrommene varierte nok?
- Er det gode nok byromskanter?
- Er det gode nok byromsgulv?
- Er det gode byromsinstallasjoner?
B) Hovedkonklusjoner
Alt i alt konkluderes det med at Tjuvholmenutbyggingen har vært vellykket med gode og
tilgjengelige byrom av høy kvalitet. Beboerne og brukere av bydelen melder at de er svært
tilfredse med estetikk og byrom. Det er særlig bademuligheter, arkitektur, uterom og strand
som fremheves. Kun 3% av de spurte fremhevet museet i bidraget til å gjøre Oslo til en bedre
by. Videre fremheves det at tetthet (300% tetthet) ikke oppleves som for tett, men snarere at
dette gir en god, urban og intens skala. Fotgjengerkvaliteten fremheves som særlig god mens
sykkelmuligheter neppe er for «lycra-syklistene» (etappesyklistene). Det er god tilgang til
kollektiv transport mens biladkomsten oppfattes som privatisert (kjøpesenterlogistikk) og som
Side7
Oslo Havn KF
Side: 3
mindre god.
Videre fremheves det at bydelen nok kan oppfattes som «privat» i den forstand at den
fremstår som for «striglet» med mange påbud- og forbudsskilt og at flere områder oppfattes
som private eller «semi-public» selv om de er offentlig tilgjengelige. Publikum mener det er
flott med høy standard, men oppfatter ikke alle plasser/områder som tilgjengelige for
allmenheten.
Det er særlig to plasser, Olav Selvaagsplass og Albert Nordengens plass, som anbefales at
redesignes da disse byrommene fungerer mindre godt (lukkede fasader på bakkeplan og
inaktive funksjoner). Videre fremheves det i rapporten at flere av første etasjene i gatebildet
fungerer svært godt, mens det for andre områder med fordel kan vurderes nye inviterende
fasader og program.
Saken behandles i havnestyret iflg.:
Byutvikling.
Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:
Budsjettmessige forhold:
Havnedirektørens vurderinger:
Havnedirektøren mener at en evaluering av hvordan den nye bydelen ble, er et viktig ledd i
prosessen og er svært tilfreds med at utbyggerne har tatt et slikt initiativ.
Tjuvholmenutbyggingen har i all hovedsak innfridd forventingene og målsettingene som ble
satt av Oslo Havn KF og Oslo kommune i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget
«Utsyn» har stor gjenkjennelighet med dagens bydel og selve utbyggingsprosessen har vært
drevet frem i henhold til avtalt tid. Havnedirektøren er av den oppfatning at et av
suksesskriteriene har vært en presis og forpliktende kontrakt samt tett oppfølging av denne.
Det er mange aktører som har vært involvert i Tjuvholmenutbyggingen og mange som føler
eierskap til denne nye bydelen. Havnedirektøren gratulerer Oslo med en ny flott bydel!
Havnedirektørens forslag til vedtak:
Havnestyret tar saken til orientering.
Anne Sigrid Hamran
havnedirektør
Kathrin Pedersen
Byutviklingsdirektør
Vedlegg: Rapport: Hvordan ble det egentlig på Tjuvholmen
Side8
Oslo Havn KF
Havnedirektøren
Utv. nr.
27/15
Utvalg
Havnestyre
Saksbehandlende avdeling:
Saksbehandler:
Møtedato
21.05.2015
Eiendom / Utbygging
Bente Lie
Dato: 05.05.2015
Saksnummer: 2015/177
Arkivref: 2078/2015
Sak: Skur 38 - oppgradering
Saken gjelder:
Skur 38 ble oppført i 1915 og bygget om fra lager/skur til kontor i 1986-87 etter datidens
regler og standarder. Forventet levetid for tekniske anlegg er mellom 25 og 30 år. Siden
beslutning om ny lokalisering av administrasjon har dratt ut i tid, har nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg slik at kun akutte skader/mangler er blitt utbedret.
Lokalisering av Oslo Havn KFs administrasjon har vært oppe til behandling i havnestyret
flere ganger, senest i sakene 54/13 og 74/13. De to aktuelle alternativene; Kongshavn/Grønlia
og næringseiendom på Ormsund, er ikke er klare for utbygging før tidligst 2022,
sannsynligvis ikke før 2030. Mye tyder derfor på at Skur 38 vil være administrasjonsbygg for
Oslo Havn KF i minst 10-15 år til.
Etter omorganiseringen i 2014 fikk alle Oslo Havn KFs ansatte, unntatt teknisk avdeling og
farvannsseksjonen som er lokalisert på Sjursøya, kontorplass i Skur 38. Pga. kontorstørrelser
og en alderdommelig romløsning er Skur 38 dårlig utnyttet. Pr. i dag er det 85 kontorplasser
noe som gir en brutto arealutnyttelse på ca. 40 m2 pr. plass. Dagens normer tilsier ca. 26 m2
for arbeidsposisjoner ved cellekontor. Det vil samlet representere et arealbehov på ca. 2.225
m2 om en forutsetter dagens kontorløsning. En ombygging/fortetting vil da kunne gi plass til
HAV Eiendom AS og utleie til andre hvis ønskelig.
Det har ikke vært brukt økonomiske midler til oppgraderinger av tekniske anlegg og lokalene
siden ombygging i 1987, kun enkelt vedlikehold. Norconsult ble derfor engasjert til å foreta
en tilstandsvurdering (rapport datert 30.01.2015) av hele skur 38.
Tilstandsrapporten konkluderer med at selve bygget er i god stand noe som betyr at vi kan
energiøkonomisere uten at det gjøres noe med tak, yttervegger og i liten grad vinduer.
Side9
Oslo Havn KF
Side: 2
Energimerkingsrapport, utarbeidet av Energima AS datert 05.02.2015, foreslår derimot
utbytting av vinduer.
Selv om tekniske installasjoner, i følge tilstandsvurderinger, fungerer som forutsatt, må vi
forvente utskiftinger og reparasjoner. Ett eksempel på dette er el-kjele som omtales slik i
Norconsults rapport datert 30.01.2015: «Oppvarmingen av ventilasjonsluften er vannbåren.
En el-kjel på 90kW står plassert i 1.etasje (rom 109) er merket med produksjonsår, 1986. En
kontroll av kjelen, gjennomført 2014-11-06, konkluderte med at kjelen var i orden. (2014-1106, Rapport for elektrokjeler, Varmeteknikk AS). El-kjelen begynner imidlertid å nærme seg
forventet levetid. Og det kan forventes å oppstå behov for utskifting.»
Fredag 6. februar 2015 kokte denne el-kjelen. Hele Skur 38 ble evakuert til kjelen og vannrør
var nedkjølt. Kjelen må som et strakstiltak byttes. Lignende hendelser må forventes i årene
som kommer, selv om anlegg fungerer som de skal i dag.

Sammendrag av tilstandsrapport
Hovedkonklusjonene i rapporten er at tekniske anlegg nærmer seg forventet levetid og
det anbefales oppgraderinger/utskiftinger.
Varme, ventilasjon, sanitær
VVS-tekniske anlegg fungerer som forutsatt, men det meste av utstyret nærmer seg
forventet levetid. Bruken i bygget har endret seg mht. belastning i enkelte rom.
Isvannsanlegget bør utbedres.
o Ventilasjonsanleggene bør skiftes.
o System 04 som betjener 4. etasje prioriteres først.
Elektro og IKT-anlegg
o Levetid for elkrafttekniske installasjoner er stort sett vurdert i bransjen til
maks 30 år
o Elkraftanlegget er lite fleksibelt og tilpasningsdyktig mht. større endringer i
planløsninger.
Side10
Oslo Havn KF
Side: 3
o Hovedfordelingen i Skur 38 anbefales skiftet.
Brannteknikk
Brannsikkerheten er relativt godt ivaretatt. Noen tiltak er
likevel anbefalt:
o Oppdatering dokumentasjon
o gjennomgang branntettinger
o oppgradering trapperom
o sikre trapperom til det fri
o utvidet brann-alarmanlegg
o utfasing brannslangeskap i trapperom
o CO2-slokkere byttes ut
Bygningsfysikk
o Bygget er generelt i god teknisk stand.
o Utskifting av vinduer og etterisolering av fasade er ikke funnet lønnsomt ut
ifra et ENØK-perspektiv.
I tillegg er interiør og møblering i store deler av bygget gått ut på dato. Fargepalett og
design er i hovedsak fra 80-tallet, men enkelte deler er modernisert. Dette har resultert
i stor variasjon i gulvbelegg, møbler og gir et broket inntrykk. Enkelte deler av bygget
er også slitt f.eks. dører, lister osv.

Alternative tiltak i Skur 38 med kostnader (vedlagt)
Norconsult ble også gitt i oppdrag å se på 3 alternative tiltak til oppussing/
oppgradering av Skur 38, vurdere konsekvenser og kostnadsberegne tiltakene.
Alternativ 0:
Ingen tiltak
Kostnad: 0
Konsekvenser alt. 0: Kan oppstå driftsstans i de tekniske anleggene og
utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø. Risiko for personskader ved
brann dersom brannalarm og slukkesystem ikke utbedres.
Alternativ 1:
Oppussing. Vegger sparkles og males. Gulvbelegg byttes. Farger på dører og
innvendig vindussprosser endres. Utbytting av noe møblement og interiør.
Viktigste brannsikringstiltak som anbefalt i rapport.
Kostnad: ca. 8,5 mill.
Konsekvenser alt. 1: Kan oppstå driftsstans i de tekniske anleggene og
utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø.
Side11
Oslo Havn KF
Side: 4
Alternativ 2:
Nytt ventilasjonsaggregat og kjøleanlegg i 4.et., forskriftsmessige brannsikringstiltak, skifte ut tekniske anlegg med middels eller stor risiko. Oppussing som
alternativ 1.
Kostnad: ca. 15 mill.
Konsekvenser alt. 2: Kan oppstå driftsstans i de tekniske anleggene og
utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø.
Alternativ 3:
Utskifting og oppgradering av tekniske anlegg som har nådd forventet levetid i
tillegg til ombygginger og oppussinger som alt. 1 med hensikt at deler av bygget
kan leies ut.
Kostnad: ca. 53 mill. (ombygging 3. og 4. et. og utskifting av vinduer er ikke
medtatt)
Konsekvenser alt. 3: De tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse,
sikkerhet og miljø blir ivaretatt.

Kostnader og inntekter ved oppgradering Skur 38 kontra utgifter til leie/nybygg
Etter havnedirektørens vurdering er det tre alternativer til lokalisering av
administrativt personell: Skur 38, nytt bygg i/ved Sydhavna eller leie av kontorlokaler.
Disse tre alternativene må vurderes opp mot hverandre med hensyn til kostnader og
funksjonalitet. Dette vil bli gjort i et forprosjekt.
HAV Eiendom AS har i dag en husleie på ca. kr 1,8 mill. på ca. 600 m2. Dersom vi
legger en slik pris til grunn, vil vi kunne få en leieinntekt i Skur 38 på opp mot 3 mill.
pr. år ved utleie av 1000 m2.

Energi- og miljøvennlige bygg (jf. Havneplan 2013-2030 mål 5)
I havneplan 2013-2030 er en av strategiene i mål 5 (miljøvennlig havn og sjøtransport)
at miljøbelastningen fra havnedriften skal reduseres bl.a. ved å gjennomføre løpende
energieffektivisering av egne lokaler og oppfordre leietakere, kunder og rederier til å
gjøre det samme.
Et forprosjekt vil diskutere alternative energikilder; sol-, sjøvann-, jord eller luft. Det
antas store besparelser i energiutgifter ved å satse på ny type energi og vannbåren
oppvarming og kjøling. I tillegg er det mulig å få støtte fra Enova til fysiske tiltak som
reduserer energibruken og til omlegging til fornybare energikilder.
Saken behandles i havnestyret iflg.:
Lokalisering av administrasjonen til Oslo Havn KF har vært behandlet flere ganger i
havnestyret, jfr. Havnestyresaker nr. 54/2013 og 74/2013.
Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:
Oppgradering av Skur 38 vil være en betydelig investering, men framtidige drifts- og
vedlikeholdsutgifter vil reduseres og en evt. ombygging vil gi muligheter for inntekter ved
utleie. Dersom Oslo Havn KF fraflytter Skur 38 tidligere enn det vi tror nå, vil bygget ha en
større restverdi dersom det oppgraderes nå.
Budsjettmessige forhold:
I budsjett 2016, økonomiplan for 2016 - 2019, jfr. havnestyresak i samme havnestyremøte
Side12
Oslo Havn KF
Side: 5
21.05.15 – «Budsjett Oslo Havn KF...», er det foreslått satt av midler til en
oppgradering/ombygging av Skur 38.
Havnedirektørens vurderinger:
Havnedirektøren er av den mening at tilstanden på tekniske anlegg i Skur 38 tilsier behov for
større utskiftninger av teknisk infrastruktur. I tillegg anses det å være behov for modernisering
av interiør og mer fremtidsrettede og moderne løsninger mht. farger, materialvalg osv. De
ansatte har tatt godt vare på arbeidsplassen sin og nydt godt av at det ble gjort skikkelig arbeid
i 1987. Men nå er alt nedslitt, gardiner er morkne, solskjerming virker ikke og gulvbelegget er
et lappeteppe. Inneklimaet i bygget er ikke lenger tilfredsstillende og det kan forventes
driftsstans i tekniske anlegg noe som gir utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø.
Ved å skifte ut ventilasjonsanlegg vil vi kunne få et godt og tilfredsstillende inneklima for de
ansatte.
På bakgrunn av
 tilstandsvurderinger av tekniske anlegg
 et ønske om at HAV Eiendom AS flytter inn i Skur 38
 at lokalene i Skur 38 blir mer effektive og fleksible med mulighet for utleie
 Oslo Havn KFs egne visjoner om energi- og miljøvennlige bygg (jf. havneplan mål 5)
 at flytting nærmere Sydhavna ikke lar seg realisere før om 10-15 år
 å tilby moderne og attraktive lokaler for ansatte
foreslår havnedirektøren en oppgradering og ombygging av Skur 38 for å få et moderne og
framtidsretta, energieffektivt bygg med stor fleksibilitet som gir muligheter for utleie.
Oppgraderinger/utskiftinger av tekniske anlegg vil medføre store bygningsmessige inngrep.
Det anses derfor som hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig at vi samtidig foretar en
ombygging for å effektivisere bygget, både med tanke på energi/miljø og areal. Det bør også
vurderes å gå over til vannbåren varme iht. vedtatte målsetninger i Oslo kommune. Også Oslo
Havn KFs egne mål i havneplan 2013 - 2030 om at miljøbelastningen fra havnedriften skal
reduseres bl.a. ved å gjennomføre løpende energieffektivisering av egne lokaler og oppfordre
leietakere, kunder og rederier til å gjøre det samme, tilsier at vi bør gjøre tiltak i Skur 38.
Havnedirektøren innstiller på at administrasjonen blir værende i Skur 38 frem til 2025-2030,
alt ettersom hvilket alternativ som besluttes som nytt administrasjonslokale. Dette forutsetter
at lokalene i Skur 38 moderniseres og ombygges.
Selv om lokalene skal fraflyttes i 2025-2030 anbefaler havnedirektøren at det bevilges midler
til oppgradering/modernisering. Siden Oslo Havn KF flyttet inn i bygget i 1987 har det ikke
vært gjenstand for større utbedringer, kun vedlikeholdt på et nøkternt nivå.
Havnedirektørens forslag til vedtak:
 Havnestyret tar saken til orientering.
 Havnestyret gir sin tilslutning til at det utarbeides et forprosjekt for
oppgradering/ombygging av Skur 38 med ambisjon om å få et moderne, energieffektivt bygg med stor fleksibilitet som gir muligheter for utleie.
 Før igangsetting legges saken frem for havnestyret med løsningsforslag,
kostnadsanslag og fremdriftsplan.
Side13
Oslo Havn KF
Anne Sigrid Hamran
havnedirektør
Side: 6
Åsa Nes
Eiendomsdirektør
Vedlegg:
1 Energimerking, datert 05.02.2015
2 Kostnadsberegninger utført av Norconsult, datert 12.03.2015
3 HST-sak 54/13
Side14
Bygg/adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Driftsansvarlig:
Frode Rosenberg
Brutto areal:
Byggkategori:
Sett inn bilde
m2
3744
Sett inn bilde
Kontorbygg
Byggeår:
1916/-50/-87
Energibruk:
780,000
kWh/år
ENERGIMERKE:
Byggteknisk:
Det forligger ingen bygningsmessing informasjon. Bygget ble oppført i 1916 og har gjennomgått innvendinge rehabiliteringer både i 1950 og 1987. Det er antatt at det på et
tidspunkt ble etterisolert min. 50 mm innvendig og dette er lagt til grunn i beregningen. Tak og gulv er anslått basert på byggeår og befaring.
Vinduene i bygget er hovedsakelig fra 1986 og det foreslås å skifte ut disse til nye av typen "passivhuskvalitet". Dette tiltaket vil også oppleves som et inneklimatiltak som følge
av at trekk reduseres betraktelig.
Ventilasjon:
Bygget ventileres av 4 stk. balanserte venstilasjonsanlegg fra 1987. Alle anleggene er ustyrt med roterende varmegjenvinnere, reimdrevne radialvifter og vannbåren
varme/kjøl. Spesielt er anleggene 2 og 3, som betjener 1-3 etg. kraftig underdimensjonerte og som hovedsakelig et inneklimatiltak og kun delvis et energitiltak bør disse
vurderes oppgraderte.
Varme og kjøling:
Bygget oppvarmes med panelovner som styres sentralt med nattsenking iflg. driftspersonalet. Det er viktig å kvalitetssikre at denne automatikken fungerer og at pådrag
sperres utenom fyringssesongen. Det foreslås å etablere sekvensstyring mellom varme og kjøling mot et evt. nytt SD-anlegg.
Varme gjenvinnes fra datarom og benyttes til å forvarme tappevann. Dette systemet krever oppfølging og jevnlig rens av kondensator for å hindre unødvendig forbruk av
nettvann. Det anbefales å utarbeide instrukser for dette.
Det ikke funnet økonomi å erstatte kjølemskinen (R-22) i 1 etg. med en reversibelt varmepumpe på grunn av temperaturfohold og energibehov - dette foreslås derfor ikke.
Kjølemaskinen må like fullt skiftes ut/konverteres som følge av forbud mot R-22 fra 1.1.2015.
Det ble i tillegg observert kjøleenheter tilknyttet nettvann plassert i kontoravdelingen - dette er en svært kostbar måte å fjerne varme på og denne løsningen må byttes ut til
fordel for en konvensjonell kjøleløsning. Krav til redundans bør evt. løses av lik løsning i reserve.
HX35 er benyttet som frostvæske på isvannsmaskinen 370.01 - se kommentar vedr. driftsproblematikk i energivurdering.
Annet:
Bygget har timesavlest energimåler som legges inn i et webbasert EOS-system med en ukes forsinkelse. En ytterligere detaljering hvor spesielt ventilasjonsanlegg
og kjølemaskiner måles separat vil gjøre systemet langt mer effektivt og enklere å behandle potensielle feil for driftspersonalet. Dette anbefales vurdert.
I tillegg foreslås det å knytte anleggene til en web-basert fjernovervåking.
Driftspersonalet vil med AEOS og fjernovervåking av tekniske anlegg få et meget godt verktøy for kontroll med både energibruk og inneklima. Belysning er moderne type med
T5-rør med lysstyring og dette er svært energieffektivt, samtidig som det sender signal om energibevissthet.
Akershusstranda 15 - Skur 38
Tilt.no.:
Tiltak:
Tiltakskode
Besparelse
[kWh/år]
Besparelse
[kr/år]
Investering [kr]
Levetid [år]
Nåverdi [år] **
Inntjenings-tid
[år] **
Internrente [%]
**
1 Energioppfølgingssystem (EOS) - oppgradere
09BRK
31 100
24 880
134 000
10
58 117
6.4
13.2 %
2 Drift- og vedlikeholdsintr. (DV)
09INF
27 000
21 600
96 000
10
70 789
5.2
18.3 %
3 Vindu - utskifting
23VNY2
57 000
45 600
2 145 000
30
-1 444 016
> 30
-2.7 %
4 Sekvensstyring - varme/kjøl
32REG1
14 300
11 440
99 000
10
-10 663
11.6
2.7 %
5 Vannbehandling - isvannskurser og vent.varme
32REN
13 600
10 880
130 000
10
-45 988
18.6
-3.1 %
6 SD-anlegg - fjernovervåking tekn.anlegg
56REG
25 400
20 320
240 000
10
-83 094
18.3
-2.9 %
6 stk
168 400
134 720
2 844 000
SUM foreslåtte tiltak:
Dato:
Energimerking er utført av:
05.02.2015
Energima AS, ved energirådgiver
Thomas Sjøveian
Side15
-1 454 855
1.4 %
OPPSUM MERING OGANBEFALINGER
I henholdtil §14i forskrift til energiloven
Energirådgiver
og kompetanseerklæring
Hvisbyggethar flere system/anlegg,
benyttesett skjemapr. system/anlegg
Energirådgivers
navn:
Firma:
Adresse:
ThomasSjøveian
Telefon:
ENERGIMA
MERKING
AS
E-post:
Hoffsveien10, Pb 665 Skøyen,0214Oslo
90029586
[email protected]
Org.nummer
995182505
BYGNINGSINFORMASJON
Adresse:
Akershusstranda
19 - Skur38
Kontaktperson:
FrodeRosenberg
Bygningstype:
Kontorbygg
Antall ventilasjonsanlegg
med dx kjølesystem:
Bygg/anleggseier:
E-post:
0
OsloHavnKF
[email protected]
Byggeår:
1916/-50/-87
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
Telefon:
95874437
-1
Antall ventilasjonsanlegg
uten dx kjølesystem:
4
Antall varmeprod.enheterbasertpå el.kjel/varmepumpe/olje/gass:
0
Antall engagnsvurderinger
av varmeanlegg:
0
Antall kjøleproduksjonsenheter;
Isvannsamskin
(eller varmepumpe):
2
Antall kjøleproduksjonsenheter;
dx-maskin
0
Antall kjøledistribusjonssystem:
0
0
0
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
Ansvarligenergirådgiver:
ThomasSjøveian
0
0
0
Avtrekksanlegg
USANN
FORSLAG
TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARE
R
Følgendehastetiltak for ventilasjonsanlegganbefalesvurdert:
System2 :
System4 :
Utefølerer veldigustabilog rapporterertidvis helt galeverdier.Dette fører til at anleggetstemperaturstyringkommerut av kontroll. Må sjekkes/utbedres.
Styrekabeltil varmegjenvinnerer i ferd med å slitesi stykkerpgafriksjon.Kabelmå stripsesforsvarligfast i aggregatet.
Følgendetiltak for ventilasjonsanlegganbefalesvurdert:
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System1 :
System2 :
System2 :
System2 :
System2 :
System2 :
System2 :
System2 :
Anleggeter lite og har kort driftstid - dette gjør det mindre lønnsomtå skifte ut. Alder og tilstand tilsier imidlertid at det bør vurderesom < 5 år.
Genereltfor tekniskeanleggmanglersystemskjemai tekniskrom. Dette gjør systemeneunødvendiguoversiktligeog bør utbedres.
HF392-492-8-380-85
x 2 - tilluftsfilter bør skiftes
HF392-492-8-380-85
x 2 - avtrekksfilterbør skiftes
Utekomp.tilluftsreguleringhele året. Børvurderekaskadereg.om sommer.Dette gjelderalle anlegg.
Energioppfølging
anbefalesfor tekniskeanlegg
Pumpelogikkkan implementeresi automatikken.
Det bør vurdereså implementerekaskadereg.om sommeren.
Trykkslangerer gamleog løsnerenkelt fra måleniplene.Dissebør skiftes.
Bådeanalogeavlesningerog undersentralfor temp. Trykkavl.mangler.
Anleggeter underdimensjonert,i dårligtilstand og lite effektivt. Pågrunn av alder bør det vurderesutskiftet innen2-5 år.
Frostvæskei isvannskurser HX35.Det er kritisk å påseat anleggeter tett.
Lite effektivevifter i anlegget/høyttrykkfall i anlegget
Slitte børsterfører til at mye luft kortslutter varmegjenvinnerog virkningsgradenredusereskraftig. I tillegg smussog støv.
DagensEnergioppfølging,
EOSanbefalesutvidet til ogsåå dekketekniskesystemer.
Anleggetbærerpreg av å ikke ha vært rengjort på en stund.Mye smusspå ren sideav filter. I tillegg flere luftlekkasjersom bidrar til dette.
Pumperstyresmanueltav driftspersonalet.Dette virker å fungeregodt. Vedfremtidig utskifting av tekniskeanlegg,anbefalespumpelogikkog kontroll via et SD-anlegg.
System2 :
System2 :
System2 :
System3 :
System3 :
System3 :
System3 :
System3 :
System3 :
System3 :
System4 :
System4 :
System4 :
System4 :
Reguleringsform
anbefalesnormalt ikke utekompensertom sommer,men kaskade/romregulert.Dette kan vurderesimplementert.
Luftlekkasjeri selveaggregatetog kabelgjennomføringer.
Analogavlesningav temp. i tillegg til US.Trykkavl.manglerimidlertid. Dette anbefalesetablert for enklereoversiktved dagligoppsyn.
Anleggeter underdimensjonert,i dårligtilstand og lite effektivt. Pågrunn av alder bør det vurderesutskiftet 2-5 år.
Lite effektivevifter/høy kanalmotstand
DagensEnergioppfølging,
EOSanbefalesutvidet til ogsåå dekketekniskesystemer.
Mye smusspå ren sideav aggr.Anleggetbør rengjøres.
Reguleringsform
anbefalesnormalt ikke utekompensertom sommer,men kaskade/romregulert.Dette kan vurderesimplementert.
Trykkslangerer gamleog stive.Alle bør skiftesut. Flereluftlekkasjer.Selveaggregatetbør vurderesutskiftet ohg oppgradert.
Temp.kan lesesav analogtog i US.Trykkavl.manglerog dette bør etableres,somen enkelkontroll for driftspersonalet.
Driftstid til 1900kan vurderes,og evt løsesmed en overtidsbryteri tilknytning til møterom/fellesomr.
DagensEnergioppfølging,
EOSanbefalesutvidet til ogsåå dekketekniskesystemer.
Anleggetbærerpreg av å ikke ha vært rengjort på en stund.Mye smusspå ren sideav filter. I tillegg flere luftlekkasjersom bidrar til dette.
Pumperstyresmanueltav driftspersonalet.Dette virker å fungeregodt. Vedfremtidig utskifting av tekniskeanlegg,anbefalespumpelogikkog kontroll via et SD-anlegg.
System4 :
System4 :
System4 :
Reguleringsform
anbefalesnormalt ikke utekompensertom sommer,men kaskade/romregulert.Dette kan vurderesimplementert.
Selveaggregatkassen
er gammelog det er mangemindre lekkasjermellomtilluft og avtrekk.Dette er ikke til fordel for inneklimaet.
Temp.kan lesesav analogtog i US.Trykkavl.manglerog dette bør etableres,somen enkelkontroll for driftspersonalet.
Følgendetiltak for Isvanns-kjøleproduksjonsenheteneanbefalesvurdert:
370.01:
35.01.01:
FrostvæskeHX35- Obs!Spritbasertfrostvæskesomerfaringsmesssig
kan føre til skaderpå rør og pakninger.Luftlekkasjermå ikke forekomme!Væskenbør skiftesut til
tradisjonellfrostvæske.
Kuldemediumforbys1.1.2015.Maskinkonverteres(aldermå vurderes)eller utskiftes.
Si de 1 6
BYGNINGSINFORMASJON:
Adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Oslo Havn KF
Eier:
SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON:
VENT_S1_Anlegg_1
System nr.:
System 1
Type lokale:
Kontorbygg
1987
Antall pers.:
43
m2/ pers.
Kantine -plassert vent.rom 1etg.
Areal (m2):
215
Volum (m3):
Installasjonsår:
Systemet betjener:
Driftstider:
47,5
Timer pr. uke:
timer
Man-fre: 0600-1530
DOKUMENTASJON
Kommentarer
Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema
1
645
2470
Årlig driftstid:
Merknader:
5
NEI
Dokumentasjon om energibruk fra EOS system
0
FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv
JA
Områdedekning for anlegget
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for
filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og
lignende
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold
og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget
JA
Førstegangskontroll
Overordnet EOS
OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND
Kommentarer
Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
Spesifikk luftmengde
Spes.vent oppvarming
Spes. vent. energi
Energibruk viftedrift
14
m3/(h*m2)
37
kWh/(m2*år)
101
kWh/(m2*år)
13 776
Spes. vifteenergi
SFP-faktor
Luftskifte
Totalt Energiforbruk
kWh/år
64
kWh/(m2*år)
6,7
kW/m3/s
4,7
h-1
21732
Anlegget er lite og har kort driftstid - dette gjør det mindre lønnsomt å skifte ut.
Alder og tilstand tilsier imidlertid at det bør vurderes om < 5 år.
kWh/år
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
Funksjonskontroll m.m.
Sjekkliste 2 gjennomgått
Kommentarer
Kommentarer
JA
Generelt for tekniske anlegg mangler systemskjema i teknisk rom. Dette gjør
systemene unødvendig uoversiktlige og bør utbedres.
JA
Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning
x
Innregulering av ventilasjonsanlegget
Behovstyring av ventilasjon
x
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
Varmepumpe som henter varme fra uteluft
Skifte filter tilluft og avtrekk
Annet
x
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Anlegget er lite og har kort driftstid - dette gjør det mindre lønnsomt å skifte ut. Alder og tilstand tilsier imidlertid at det bør vurderes om < 5 år.
Generelt for tekniske anlegg mangler systemskjema i teknisk rom. Dette gjør systemene unødvendig uoversiktlige og bør utbedres.
Side17
x
Side18
SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET
Verdi/Status
Type ventilasjonsanlegg
1
CAV - Constant Air Volume
SYSTEM NR:
A=Avlest
B=Beregnet
M=Målt
N=Nominell
KOMMENTARER
A_
Bacho ABK 50.1100
System 1
Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert
3000
m3/h
A
Luftmengde: Tilluft i drift, Målt
3000
m3/h
N
Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert
3000
m3/h
A
Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt
3000
m /h
3
N
Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn.
B
Det er lite effektive vifter i anlegget.
A
FDV
Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert)
6,69
Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1 2/3&1/1 o.l.)
Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt)
Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt)
Tilluft Filter: type/kvalitet
Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall
Avtrekk Filter: type/kvalitet
Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall
Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter
Temp: Årsmiddeltemperatur
Temperaturregulering, Prinsipp
Normal tilluftstemperatur, Set punkt
Varmebatteri, type / brensel
Varmebatteri, effekt (max)
Varmebatteri, oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt varmebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Kjølebatteri: Type
Kjølebatteri: Effekt (max)
Kjølebatteri: Oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt kjølebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Gjenvinner: type
Gjenvinner: Virkningsgrad
1-hast.
2,2
/
3,5
kW
A/M
Påstemplet: 2,2 kW
1,5
/
2,0
kW
A/M
Påstemplet: 1,5 kW
A
HF 392-492-8-380-85 x 2 - tilluftsfilter bør skiftes
M
Ikke målt ved service
A
HF 392-492-8-380-85 x 2 - avtrekksfilter bør skiftes
_---/115
Pa
M
Ikke målt ved service
-21
°C
N
6,4
°C
N
F7
_---/145
Pa
F7
1
Utekompensert
15-21
°C
2
Vannbåren varme
Utekomp.tilluftsregulering hele året. Bør vurdere kaskadereg. om
sommer. Dette gjelder alle anlegg.
N
Anslått. Ser ikke kurve i automatikk.
A
Norsk kobling
A
kW/stk
A
K
A
0,044
kW
A
0,27
kW/(l/s)
B
Virker å styres manuelt av/på etter sesong
A
Norsk kobling
13,4
Analog
20
1
0
kW
B
kW/stk
A
K
N
0,25
kW
A
0,34
kW/(l/s)
B
A
Temp.virkn.grad leverandør 74%
%
N
Pga. alder - vurdert etter befaring.
15
Analog
5
Roterende
60
Virker å styres manuelt
A
Nei
Finnes utstyr for energimåling av alle
energibrukere på anlegget.
A
kW
Andre komponenter (vesentlig for energibruk)
Inngår anlegget i et overordnet EOS system
Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn.
A
JA
A
NEI
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Det er lite effektive vifter i anlegget.
HF 392-492-8-380-85 x 2 - tilluftsfilter bør skiftes
HF 392-492-8-380-85 x 2 - avtrekksfilter bør skiftes
Utekomp.tilluftsregulering hele året. Bør vurdere kaskadereg. om sommer. Dette gjelder alle anlegg.
Energioppfølging anbefales for tekniske anlegg
Side19
Energioppfølging anbefales for tekniske anlegg
SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll
SYSTEM NR.:
System 1
Verdi/status
Styring/temperatur-regulering - generelt
Mangel/kommentar
Oppdatert automatikk 2007 - DX9100
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i
0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal.
OK
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner,
og øvrig roterende utstyr
OK
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
OK
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft
fra avkasthetten?
Ja
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige
komponenter
OK
Normalt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til
varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved
behov.
OK
Ingen forsinkelse spjeld ->> viftestart. Ellers ok.
Urfunksjon sjekkes
Testet OK
Kontrollert funksjon
Ren side som normalt.
Ur kontrollert
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og
forriglinger.
OK
Mek.frostføler er montert på VB_retur, denne kunne med fordel vært montert
direkte i luftstrømmen. Frostvæske på KB og ok montert el.returvannsføler.
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt
OK
God dokumentasjon i tavle
Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for
dette?
Nei
Pumpelogikk kan implementeres i automatikken.
Funksjon - Heve temperatur:
Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle
andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal.
OK
Sekvens testet OK.
Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget
Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet)
Reim-radial
Ja
1987
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
Ja
Det bør vurderes å implementere kaskadereg. om sommeren.
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
Bra
Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter
tilhørende anlegget
Feil
Trykkslanger er gamle og løsner enkelt fra måleniplene. Disse bør skiftes.
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter
Ok
Både analoge avlesninger og undersentral for temp. Trykkavl. mangler.
Kommentar
Mek.frostføler er montert på VB_retur, denne kunne med fordel vært montert direkte i luftstrømmen. Glycol på KB og ok montert el.returvannsføler.
Pumpelogikk kan implementeres i automatikken.
Det bør vurderes å implementere kaskadereg. om sommeren.
Trykkslanger er gamle og løsner enkelt fra måleniplene. Disse bør skiftes.
Både analoge avlesninger og undersentral for temp. Trykkavl. mangler.
Side20
BYGNINGSINFORMASJON:
Adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Oslo Havn KF
Eier:
SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON:
VENT_S1_Anlegg_2
System nr.:
System 2
Type lokale:
Kontorbygg
1987
Antall pers.:
322
m2/ pers.
1 - 3 etg. sør-øst -. plassert vent.rom 4 etg.
Areal (m2):
1610
Volum (m3):
Installasjonsår:
Systemet betjener:
Driftstider:
55
Timer pr. uke:
timer
Man-fre: 0600-1700
DOKUMENTASJON
Kommentarer
Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema
1
3864
2860
Årlig driftstid:
Merknader:
5
NEI
Dokumentasjon om energibruk fra EOS system
0
FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv
JA
Områdedekning for anlegget
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for
filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og
lignende
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold
og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget
JA
Førstegansgkontroll
Overordnet EOS
Anlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder
bør det vurderes utskiftet innen 2-5 år.
OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND
Kommentarer
Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
Spesifikk luftmengde
Spes.vent oppvarming
Spes. vent. energi
Energibruk viftedrift
4
m3/(h*m2)
17
kWh/(m2*år)
38
kWh/(m2*år)
34 180
Spes. vifteenergi
SFP-faktor
Luftskifte
Totalt Energiforbruk
kWh/år
21
kWh/(m2*år)
6,6
kW/m3/s
1,7
h-1
61385
kWh/år
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
Funksjonskontroll m.m.
Sjekkliste 2 gjennomgått
Kommentarer
Kommentarer
JA
Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett.
JA
Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning
x
Innregulering av ventilasjonsanlegget
Behovstyring av ventilasjon
x
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
Varmepumpe som henter varme fra uteluft
Annet
Skifte filter tilluft og avtrekk
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Anlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet < 2 år.
Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett.
Side21
x
Side22
SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET
Verdi/Status
Type ventilasjonsanlegg
1
CAV - Constant Air Volume
SYSTEM NR:
A=Avlest
B=Beregnet
M=Målt
N=Nominell
KOMMENTARER
A_
Bacho ABK 70.1100
System 2
Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert
6500
m3/h
A
Luftmengde: Tilluft i drift, Målt
6500
m3/h
N
Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert
6500
m3/h
A
Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt
6500
m /h
3
N
Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn.
B
Lite effektive vifter i anlegget/høyt trykkfall i anlegget
Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert)
6,62
Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1 2/3&1/1 o.l.)
Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt)
Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt)
Tilluft Filter: type/kvalitet
Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall
Avtrekk Filter: type/kvalitet
Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall
Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter
Temp: Årsmiddeltemperatur
A
1-hast.
5,5
/
6,5
kW
A/M
FDV: 5,5 kW
4
/
5,5
kW
A/M
FDV: 4,0 kW
A
F7
Pa
A/M
_80/80
Pa
A/M
-21
°C
N
6,4
°C
N
_80/80
A
F7
Temperaturregulering, Prinsipp
1
Utekompensert
Normal tilluftstemperatur, Set punkt
Varmebatteri, type / brensel
Varmebatteri, effekt (max)
Varmebatteri, oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt varmebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Kjølebatteri: Type
Kjølebatteri: Effekt (max)
Kjølebatteri: Oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt kjølebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Gjenvinner: type
Gjenvinner: Virkningsgrad
18-21
°C
2
Vannbåren varme
Settp.18,6C ved T_ute=23,6C
A
Norsk kobling
A
K
A
0,11
kW
A
0,31
kW/(l/s)
20
B
1
0
A
kW
B
kW/stk
A
K
A
0,25
kW
A
0,16
kW/(l/s)
A
32
Analog
5
Roterende
50
%
Norsk kobling
A
Temp.virkn.grad leverandør 75%
N
Slitte børster fører til at mye luft kortslutter varmegjenvinner og
virkningsgraden reduseres kraftig. I tillegg smuss og støv.
A
Nei
Finnes utstyr for energimåling av alle
energibrukere på anlegget.
A
kW/stk
29,3
3 M-85 x 2
Vurdert. Kurve er ikke tilgjengelig uten PC. SD-anlegg anbefales for
jenvlig kontroll og vurdering med innstillinger.
A
Analog
3 M-85 x 2
A
kW
Andre komponenter (vesentlig for energibruk)
Inngår anlegget i et overordnet EOS system
Ingen gode målepunkter - dim.data legges til grunn.
A
JA
A
NEI
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Lite effektive vifter i anlegget/høyt trykkfall i anlegget
Slitte børster fører til at mye luft kortslutter varmegjenvinner og virkningsgraden reduseres kraftig. I tillegg smuss og støv.
Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer.
Side23
Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke
tekniske systemer.
SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll
SYSTEM NR.:
System 2
Verdi/status
Styring/temperatur-regulering - generelt
Feil (X3)
Mangel/kommentar
Uteføler er veldig ustabil og rapporterer tidvis helt gale verdier. Dette fører til at
anleggets temperaturstyring kommer ut av kontroll. Må sjekkes/utbedres.
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i
0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal.
Ok
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner,
og øvrig roterende utstyr
OK
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
Nei
Anlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av
filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette.
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft
fra avkasthetten?
JA
Inntak i fasade og avkast over tak
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige
komponenter
OK
Normalt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til
varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved
behov.
Ok
Kontrollert
Urfunksjon sjekkes
OK
Urkontrollert og funnet ok
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og
forriglinger.
Vurderes
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt
OK
Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for
dette?
Nei
Funksjon - Heve temperatur:
Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle
andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal.
Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget
Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet)
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
Testet OK
Kontrollert funksjoner.
Oppdatert automatikk 2007 - DX9100
Returvannsføler OK-plassert. Føler i luft i tillegg gir imidlertid alltid økt sikkerthet mot
frost. KB-kurs er fylt med frostvæske - HX35 (!) - vurderes
Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske
anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg.
Sekvens kontrollert og funnet korrekt.
Reim-radial
JA
Vurderes
1987
Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men
kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert.
OK
Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter
tilhørende anlegget
Delvis
Luftlekkasjer i selve aggregatet og kabelgjennomføringer.
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter
Delvis
Analog avlesning av temp. i tillegg til US. Trykkavl. mangler imidlertid. Dette anbefales
etablert for enklere oversikt ved daglig oppsyn.
Kommentar
Anlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette.
Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg.
Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert.
Luftlekkasjer i selve aggregatet og kabelgjennomføringer.
Analog avlesning av temp. i tillegg til US. Trykkavl. mangler imidlertid. Dette anbefales etablert for enklere oversikt ved daglig oppsyn.
Side24
BYGNINGSINFORMASJON:
Adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Oslo Havn KF
Eier:
SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON:
VENT_S1_Anlegg_3
System nr.:
System 3
Type lokale:
Kontorbygg
1987
Antall pers.:
222
m2/ pers.
1 - 3 etg. nord-vest - plassert - tekn.rom 4 etg.
Areal (m2):
1110
Volum (m3):
Installasjonsår:
Systemet betjener:
Driftstider:
55
Timer pr. uke:
timer
Man-fre: 0600 - 1700
DOKUMENTASJON
Kommentarer
Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema
1
2664
2860
Årlig driftstid:
Merknader:
5
NEI
Dokumentasjon om energibruk fra EOS system
0
FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv
JA
Områdedekning for anlegget
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for
filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og
lignende
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold
og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget
JA
Førstegangskontroll
Overordnet energioppfølging, EOS
Anlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder
bør det vurderes utskiftet innen 2-5 år.
OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND
Kommentarer
Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
Spesifikk luftmengde
Spes.vent oppvarming
Spes. vent. energi
Energibruk viftedrift
5
m3/(h*m2)
16
kWh/(m2*år)
38
kWh/(m2*år)
23 812
Spes. vifteenergi
SFP-faktor
Luftskifte
Totalt Energiforbruk
kWh/år
21
kWh/(m2*år)
5,4
kW/m3/s
2,1
h-1
42059
kWh/år
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
Funksjonskontroll m.m.
Sjekkliste 2 gjennomgått
Kommentarer
Kommentarer
JA
Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett.
JA
Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning
x
Innregulering av ventilasjonsanlegget
Behovstyring av ventilasjon
x
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
Varmepumpe som henter varme fra uteluft
Annet
Skifte filter tilluft og avtrekk
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Anlegget er underdimensjonert, i dårlig tilstand og lite effektivt. På grunn av alder bør det vurderes utskiftet < 2 år.
Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett.
Side25
x
Side26
SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET
Verdi/Status
Type ventilasjonsanlegg
1
CAV - Constant Air Volume
SYSTEM NR:
A=Avlest
B=Beregnet
M=Målt
N=Nominell
KOMMENTARER
A_
Bacho ABK 60.1100
System 3
Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert
5500
m3/h
A
FDV
Luftmengde: Tilluft i drift, Målt
5500
m3/h
N
Ingen gode målepunkt. Legger dim.data til grunn
Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert
5500
m3/h
A
FDV
Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt
5500
m /h
3
N
Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert)
5,45
Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1 2/3&1/1 o.l.)
Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt)
Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt)
4
/
4,6
kW
A/M
Påstemplet: 4,0 kW
3
/
3,7
kW
A/M
Påstemplet: 3,0 kW
F7
Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall
_50/134
Avtrekk Filter: type/kvalitet
Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter
Temp: Årsmiddeltemperatur
_40/40
Pa
-21
°C
6,4
°C
17-20
Varmebatteri, oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt varmebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Kjølebatteri: Type
Kjølebatteri: Effekt (max)
Kjølebatteri: Oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt kjølebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Gjenvinner: type
Gjenvinner: Virkningsgrad
°C
2
A
Kan ikke vurdere kurve i undersentral, kun via PC eller SD.
N
Vurdert - ser ikke kurve. Ved befaring settp.= 18,6C ved T_ute=20
A
3-veis ventil m/kortslutning - norsk kobling
A
kW/stk
A
K
A
0,09
kW
A
0,30
kW/(l/s)
Analog
20
0
28
B
1
kW
A
A
K
N
0,37
kW
A
0,27
kW/(l/s)
5
Roterende
60
%
Temp.regulert kurs - norsk kobling.
B
kW/stk
Analog
B
A
Temp.virkn.grad leverandør 72%
N
Vurdert basert på alder/tilstand/smuss
A
Nei
Finnes utstyr for energimåling av alle
energibrukere på anlegget.
3 M-85 x 2
kW
24,7
Andre komponenter (vesentlig for energibruk)
Inngår anlegget i et overordnet EOS system
A
N
1
Vannbåren varme
Varmebatteri, effekt (max)
3 M-85 x 2.
N
Utekompensert
Normal tilluftstemperatur, Set punkt
A
Pa
F7
Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall
Varmebatteri, type / brensel
Lite effektive vifter/høy kanalmotstand
A
1-hast.
Tilluft Filter: type/kvalitet
Temperaturregulering, Prinsipp
B
A
JA
A
NEI
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Lite effektive vifter/høy kanalmotstand
Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer.
Side27
Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke
tekniske systemer.
SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll
SYSTEM NR.:
System 3
Verdi/status
Styring/temperatur-regulering - generelt
Mangel/kommentar
Oppdatert automatikk 2007 - DX9100
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i
0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal.
OK
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner,
og øvrig roterende utstyr
OK
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
Nei
Mye smuss på ren side av aggr. Anlegget bør rengjøres.
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft
fra avkasthetten?
Ja
Inntak i fasade og avkast over tak
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige
komponenter
OK
Normalt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til
varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved
behov.
OK
Funksjoner kontrollert
Urfunksjon sjekkes
OK
Uret er kontrollert og starter/stanser anlegget korrekt.
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og
forriglinger.
OK
Returvannsføler OK-plassert. Føler i luft i tillegg gir imidlertid alltid økt sikkerthet mot
frost. KB-kurs er gycolfylt.
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt
OK
Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for
dette?
Nei
Funksjon - Heve temperatur:
Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle
andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal.
Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget
Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet)
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
Testet OK
Funksjoner kontrollert
Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske
anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg.
Sekvens er gjennomgått og testet.
Reim-radial
Ja
Vurderes
Delvis
1987
Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men
kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert.
Teknisk rom benyttes delvis som lager.
Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter
tilhørende anlegget
OK
Trykkslanger er gamle og stive. Alle bør skiftes ut. Flere luftlekkasjer. Selve aggregatet
bør vurderes utskiftet ohg oppgradert.
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter
OK
Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en
enkel kontroll for driftspersonalet.
Kommentar
Mye smuss på ren side av aggr. Anlegget bør rengjøres.
Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg.
Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert.
Teknisk rom benyttes delvis som lager.
Trykkslanger er gamle og stive. Alle bør skiftes ut. Flere luftlekkasjer. Selve aggregatet bør vurderes utskiftet ohg oppgradert.
Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet.
Side28
BYGNINGSINFORMASJON:
Adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Oslo Havn KF
Eier:
SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON:
VENT_S1_Anlegg_4
System nr.:
System 4
Type lokale:
Kontorbygg
1987
Antall pers.:
138
m2/ pers.
4 etg. - plassert tekn.rom 4 etg.
Areal (m2):
691
Volum (m3):
Installasjonsår:
Systemet betjener:
Driftstider:
65
Timer pr. uke:
timer
Man-fre: 0600 - 1900
DOKUMENTASJON
Kommentarer
Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema
1
1589
3380
Årlig driftstid:
Merknader:
5
NEI
Dokumentasjon om energibruk fra EOS system
0
FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv
JA
Områdedekning for anlegget
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for
filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og
lignende
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold
og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget
JA
Førstegangskontroll
Overordnet energioppfølging, EOS i bygget.
OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND
Kommentarer
Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
Spesifikk luftmengde
Spes.vent oppvarming
Spes. vent. energi
Energibruk viftedrift
8
m3/(h*m2)
30
kWh/(m2*år)
77
kWh/(m2*år)
31 912
Spes. vifteenergi
SFP-faktor
Luftskifte
Totalt Energiforbruk
kWh/år
46
kWh/(m2*år)
6,1
kW/m3/s
3,5
h-1
52929
kWh/år
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
Funksjonskontroll m.m.
Sjekkliste 2 gjennomgått
Kommentarer
Kommentarer
JA
Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett.
Styrekabel til varmegjenvinner er i ferd med å slites i stykker pga friksjon. Kabel
må stripses forsvarlig fast i aggregatet.
JA
Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning
x
Innregulering av ventilasjonsanlegget
Behovstyring av ventilasjon
x
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget - vurderes
x
Annet
x
Varmepumpe som henter varme fra uteluft
Skifte filter tilluft og avtrekk
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Styrekabel til varmegjenvinner er i ferd med å slites i stykker pga friksjon. Kabel må stripses forsvarlig fast i aggregatet.
Frostvæske i isvannskurs er HX35. Det er kritisk å påse at anlegget er tett.
Side29
Side30
SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET
Verdi/Status
Type ventilasjonsanlegg
1
CAV - Constant Air Volume
SYSTEM NR:
A=Avlest
B=Beregnet
M=Målt
N=Nominell
KOMMENTARER
A_
Bacho ABK 60.1300
System 4
Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert
5000
m3/h
A
FDV
Luftmengde: Tilluft i drift, Målt
5576
m3/h
M
_+/-15%
Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert
5000
m3/h
A
FDV'
4800
m /h
3
M
Usymmeri skyldes normalt separate avtrekksvifter.
B
Høy kanalmotstand/lite effektive vifter
Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt
Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert)
6,10
Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1 2/3&1/1 o.l.)
Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt)
Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt)
Tilluft Filter: type/kvalitet
Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall
Avtrekk Filter: type/kvalitet
Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall
Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter
Temp: Årsmiddeltemperatur
Temperaturregulering, Prinsipp
Normal tilluftstemperatur, Set punkt
Varmebatteri, type / brensel
Varmebatteri, effekt (max)
Varmebatteri, oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt varmebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Kjølebatteri: Type
Kjølebatteri: Effekt (max)
Kjølebatteri: Oppdeling
Vannbåren: Delta-T vannside
Pumpeffekt kjølebatteri
Spesifikk Pumpeffekt - SPP
Gjenvinner: type
Gjenvinner: Virkningsgrad
A
1-hast.
4
/
4,6
kW
A/M
Påstemplet: 4,0 kW
3
/
4,9
kW
A/M
Påstemplet: 3,0 kW
A
F7
Pa
A/M
_50/50
Pa
A/M
-21
°C
N
6,4
°C
_80/80
A
F7
°C
2
Vannbåren varme
N
Vurdert. Kurve er ikke tilgjengelig uten PC. SD-anlegg anbefales for
jenvlig kontroll og vurdering med innstillinger.
A
Norsk kobling
A
A
K
A
0,085
kW
A
0,26
kW/(l/s)
20
B
1
0
A
kW
B
kW/stk
A
K
A
0,25
kW
A
0,21
kW/(l/s)
25
Analog
5
Roterende
60
%
Nei
Finnes utstyr for energimåling av alle
energibrukere på anlegget.
Settp.=18,4C ved T_ute = 21,9C
kW/stk
Andre komponenter (vesentlig for energibruk)
Inngår anlegget i et overordnet EOS system
A
kW
27,5
Analog
3 M-85 x 2
N
1
Utekompensert
17-20
3 M-85 x 2
Norsk kobling - temperaturregulert.
B
A
Temp.virkn.grad leverandør 73%
N
Vurdert baser alder/tilstand/smuss på vgj.
A
Driftstid til 1900 kan vurderes, og evt løses med en overtidsbryter i
tilknytning til møterom/fellesomr.
A
JA
A
NEI
FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
Høy kanalmotstand/lite effektive vifter
Vurdert. Kurve er ikke tilgjengelig uten PC. SD-anlegg anbefales for jenvlig kontroll og vurdering med innstillinger.
Driftstid til 1900 kan vurderes, og evt løses med en overtidsbryter i tilknytning til møterom/fellesomr.
Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke tekniske systemer.
Side31
Dagens Energioppfølging, EOS anbefales utvidet til også å dekke
tekniske systemer.
SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll
SYSTEM NR.:
System 4
Verdi/status
Styring/temperatur-regulering - generelt
Mangel/kommentar
Oppdatert automatikk 2007 - DX9100
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i
0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal.
OK
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner,
og øvrig roterende utstyr
OK
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
Nei
Anlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av
filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette.
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft
fra avkasthetten?
OK
Inntak i fasade og avkast over tak.
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige
komponenter
OK
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til
varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved
behov.
OK
Kontrollert funksjoner - starter direkte, deretter spjeld.
Urfunksjon sjekkes
OK
Ur testet OK
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og
forriglinger.
OK
Returvannsføler OK-plassert. Føler i luft i tillegg gir imidlertid alltid økt sikkerthet mot
frost. KB-kurs er gycolfylt.
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt
OK
Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for
dette?
Nei
Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske
anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg.
Funksjon - Heve temperatur:
Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle
andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal.
OK
Sekvens kontrollert og funnet OK i energiøkonomisk rekkefølge.
Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget
Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet)
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
Reim-radial
Ja
Vurderes
1987
Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men
kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert.
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
OK
Teknisk rom benyttes delvis som lager.
Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter
tilhørende anlegget
Feil
Selve aggregatkassen er gammel og det er mange mindre lekkasjer mellom tilluft og
avtrekk. Dette er ikke til fordel for inneklimaet.
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter
OK
Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en
enkel kontroll for driftspersonalet.
Kommentar
Anlegget bærer preg av å ikke ha vært rengjort på en stund. Mye smuss på ren side av filter. I tillegg flere luftlekkasjer som bidrar til dette.
Pumper styres manuelt av driftspersonalet. Dette virker å fungere godt. Ved fremtidig utskifting av tekniske anlegg, anbefales pumpelogikk og kontroll via et SD-anlegg.
Reguleringsform anbefales normalt ikke utekompensert om sommer, men kaskade/romregulert. Dette kan vurderes implementert.
Teknisk rom benyttes delvis som lager.
Selve aggregatkassen er gammel og det er mange mindre lekkasjer mellom tilluft og avtrekk. Dette er ikke til fordel for inneklimaet.
Temp. kan leses av analogt og i US. Trykkavl. mangler og dette bør etableres, som en enkel kontroll for driftspersonalet.
Side32
I henhold til § 14 i forskrift til energiloven
BYGNINGSINFORMASJON:
Adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Oslo Havn KF
Eier:
Systeminformasjon
System nr.
370.01
Installasjonsår
2009
Type lokale:
Kontorbygg
Antall pers.:
660
Byggeår:
1916/1950/1987
Areal (m2):
3301
Systemet betjener
Ventilasjon x 4
Driftstider
Timer/døgn
Årlig driftstid
Merknader
1012
8,5
Volum (m3):
Døgn/uke
7
Uker/år
7922
17
timer
Driftstid estimert på full effekt
DOKUMENTASJON
Verdi
Kommentarer
Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema
Nei
Førstegangskontroll
Dokumentasjon om energibruk fra EOS system
Ja
Overordnet EOS i bygget
FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/teknisk underlag osv
Ja
Områdedekning for anlegget
Ja
Vedlikeholdsprotokoll for kjøleanlegget, inklusive protokoll for rensing av
varmeveksler, reperasjonsoversikt, lekkasjekontroll og påfyllingsoversikt for
kjølemedium
Ja
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold
Ja
Oppsummering av kjøleanleggets tilstand
Kommentarer
Verdier beregnes av inspektør basert på innfylte verdier i skjemaene.
Spesifikk installert kjøleeffekt
26
Energibruk kjøl
35645
Spesifikt kjølebehov (el.)
11
Energibruk isvannspumpe
1346
Spesifikk pumpeenergi(isvann)
0,4
W/m2
kWh/år
kWh/m2*år
kWh/år
kWh/m2*år
Sjekklistekontroll
Kommentarer
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
Ja
Dokumentasjon
Sjekkliste 2 gjennomgått
Ja
Fullstendighetskontroll
Sjekkliste 3 gjennomgått
Ja
Funksjon & dimensjonering
Sjekkliste 4 gjennomgått
Ja
Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Frikjøling via ventilasjon
Frikjøling av isvannssystem
Ombygging til mengderegulert kjølesystem
Utbedring / Utskifting av pumper i kjølesystem
Innregulering av kjøleanlegget
Solavskjerming
Gjennomgang av styringsanlegg for kjøleaggregat, slik at dette virker
som forutsatt
Ingen tiltak identifisert for anlegget
x
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
Andre forbedringspunkter for anlegget
Moderne isvannsmaskin - ingen spesielle tiltak funnet utover at anlegget bør tilknyttes et system for energioppfølging (EOS), HX35 (se kommentar), og generelt bør tekniske anlegg
energimåles separat.
EOS vil gi god kontroll på anleggets faktiske effektivitet og gjøre det langt enklere å optimalisere driften fremover.
Frostvæsken benyttet i systemet (HX35) gir erfaingsvis store problemer i røranlegg og anbefales utskiftet til tradisjonell ethylenglycol. Det anbefales i tillegg å etablere vannrensing på
isvannskursen.
Kommentarer
Side33
ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG
I henhold til § 14 i forskrift til energiloven
SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjøleanlegget
System nr.
370.01
Hvis anlegget består av flere anlegg, benyttes et skjema pr. anlegg
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
Verdi/status
Type kjøleanlegg
Isvannsanlegg Isvannsanlegg
Isvannsbatterier
Kjølelementer
Luftkjølt isv.maskin - 2 x scroll KM1 og KM2
Avlest
4
Antall kjøleelementer
Avlest
Kjøl
Varmepumpe/kjøleanlegg
kW
86
Kjølekapasitet
35,2
Motoreffekt
kW
R407c
Kuldemedium, type
Fordamp. temperatur
Kond. temperatur
Isvannstemperatur
Avlest
Mangel/kommentar
7
Avlest
FDV
Beregnet
Basert på oppgitte data - Maks. KM1 = 26,3 kW og KM2 = 26,3 kW
Avlest
6
0
C
N
40
0
C
N
0
C / 0C
N
Frostvæske HX35 - Obs! Spritbasert frostvæske som erfaringsmesssig kan føre
til skader på rør og pakninger. Luftlekkasjer må ikke forekomme! Væsken bør
skiftes ut til tradisjonell frostvæske.
/
12
0,47
kW
Avlest
Fast vannmengde.
Driftstid isvannspumpe
2864
h/år
Avlest
Styres av manuelt av driftspersonalet. Anslått driftstid.
SPP kjøleanlegg
0,11
kW/l/S
Effekt isvannspumpe
Effekt tørrkjølevifter
COP-faktor (angi også utetemp.)
Temperaturregulering (type og
prinsipp)
-2,44 /
Konst.turtemp
Beregnet
kW
20 - / 0C
Avlest
Luftkjølt kondensator - effekt 2 stk kondensatorvifter = 3,91 kW (tot.)
Avlest
N
Reguleres i to trinn. Antatt alternerende KM1/ KM2 alt. KM1 + KM2
Kommentar
Frostvæske HX35 - Obs! Spritbasert frostvæske som erfaringsmesssig kan føre til skader på rør og pakninger. Luftlekkasjer må ikke forekomme! Væsken bør skiftes ut til
tradisjonell frostvæske.
Side34
ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG
I henhold til § 14 i forskrift til energiloven
SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Verdi/status
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
System nr.
370.01
A
Type
Matrix R CRH008
A
Fabrikat/Serienr.
Emerson Liebert
HiRoss
A
Mangel/kommentar
Styring/temperatur-regulering
Kontroll av lampetest i automatikk-tavle
N/A
Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer
OK
Er der tilfredsstillende løsninger for frostsikring?
JA
Visuell kontroll av kuldemedium, sjekk i se-glass, se etter
tegn til kuldemedielekkasje, fuktighet og sjekk av oljenivå til
kompressor.
OK
Visuell kontroll av vannventiler, kuldemedieventiler,
transmisjon, pakkboks og kapasitetsregulering til
kompressor.
OK
Avlesning av tur/retur-temperaturer på isvannskurs(ene) og
kondensatorside, trykkfall over kond./ford. (om mulig) og evt.
glykolprosent i kretsen€
OK
Visuell kontroll av evt. vifte(r), kondenspumpe, dryppanne,
ekspansjonsventil og kapillarrør på fordamper.Videre
kompressoroppheng, ford. og kond.
OK
Visuell kontroll av synlig røropplegg og isolasjon på maskiner
samt ventiler og komponenter.
OK
A
A
Integrert
A
Frostvæske er HX35. Erfaring viser at denne frostvæsken kan gi
problemer for røranlegget - det anbefales å skifte denne ut med en
glycolbasert frostvæske.
A
Kontrollert
A
A
T_tur 9,6C - T_retur 13,3C. T_ute = 22C og kun KM2 inne.
A
A
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle. Visuell kontroll
med hensyn på skader, mangler og rust.
OK
Er det behov for endrede driftstider, styring, regulering og
automatikk?
Nei
Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det
hensiktsmessig?
Ja
VURDERES - kan varme fra kondensator utnyttes til
oppvarmingsformål?
Ja
Er innregulering av kjøleanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering)
A
A
A
OSO 51S1000 fra 1986 i serie på tur.
A
Teknisk mulig,men ikke praktisk/lønnsomt for denne maskinen som kun
leverer kjøling til ventilasjonsanlegg.
Ingen info.
A
Kommentarer/meldinger
Frostvæske er HX35. Erfaring viser at denne frostvæsken kan gi problemer for røranlegget - det anbefales å skifte denne ut med en glycolbasert frostvæske.
ISVAN_S3_Anlegg_5
Side35
Side 21
I henhold til § 14 i forskrift til energiloven
BYGNINGSINFORMASJON:
Adresse:
Akershusstranda 19 - Skur 38
Oslo Havn KF
Eier:
Systeminformasjon
System nr.
35.01.01
Installasjonsår
1997
Systemet betjener
Kontorbygg
Antall pers.:
660
Byggeår:
1916/1950/1987
Areal (m2):
3301
Lokal kjøling - kjølebaffler 1-3 etg randsone og 4 etg. randsone + midtsone
Driftstider
Timer/døgn
Årlig driftstid
Merknader
Type lokale:
1190
10
Døgn/uke
7
Volum (m3):
Uker/år
7922
17
timer
Driftstid er vurdert
DOKUMENTASJON
Verdi
Kommentarer
Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema
Nei
Førstegangsvurdering
Dokumentasjon om energibruk fra EOS system
Ja
Overordnet energioppfølging, EOS i bygget
FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/teknisk underlag osv
Ja
Områdedekning for anlegget
Ja
Vedlikeholdsprotokoll for kjøleanlegget, inklusive protokoll for rensing av
varmeveksler, reperasjonsoversikt, lekkasjekontroll og påfyllingsoversikt for
kjølemedium
Ja
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold
Ja
Oppsummering av kjøleanleggets tilstand
Kommentarer
Verdier beregnes av inspektør basert på innfylte verdier i skjemaene.
Spesifikk installert kjøleeffekt
14
Energibruk kjøl
22134
Spesifikt kjølebehov (el.)
6,7
Energibruk isvannspumpe
3723
Spesifikk pumpeenergi(isvann)
1,1
W/m2
kWh/år
kWh/m2*år
kWh/år
kWh/m2*år
Sjekklistekontroll
Kommentarer
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
Ja
Dokumentasjon
Sjekkliste 2 gjennomgått
Ja
Fullstendighetskontroll
Sjekkliste 3 gjennomgått
Ja
Funksjon & dimensjonering
Sjekkliste 4 gjennomgått
Ja
Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Frikjøling via ventilasjon
Frikjøling av isvannssystem
Ombygging til mengderegulert kjølesystem
Utbedring / Utskifting av pumper i kjølesystem
Innregulering av kjøleanlegget
Solavskjerming
Gjennomgang av styringsanlegg for kjøleaggregat, slik at dette virker
som forutsatt
x
Ingen tiltak identifisert for anlegget
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
Andre forbedringspunkter for anlegget
Kuldemedium er R22 og dette forbys totalt per 1.1.2015. Utskifting bør derfor gjøres før denne dato. Dette er å regne som et vedlikeholdstiltak, men forbedret teknologi vil bidra til å redusere
energibruken noe. Nytt system bør kontrolleres i sekvens mot romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft.
Det anbefales å etablere vannrensing på isvannskursen.
Kommentarer
Side36
ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG
I henhold til § 14 i forskrift til energiloven
SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjøleanlegget
System nr.
35.01.01
Hvis anlegget består av flere anlegg, benyttes et skjema pr. anlegg
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
Verdi/status
Type kjøleanlegg
Isvannsanlegg Isvannsanlegg
Avlest
Mangel/kommentar
Luftkjølt isvannsmaskin
Kjølelementer
Kjølebaffler
Avlest
I kontordel - 2-veis ventil m/romtermostat (ingen sekvens)
Antall kjøleelementer
113
Avlest
Ca. 100 stk åpen montasje + 13 stk innfelt i himling
Varmepumpe/kjøleanlegg
Kjøleanlegg
18,6
Motoreffekt
kW
Fordamp. temperatur
Kond. temperatur
Effekt isvannspumpe
Driftstid isvannspumpe
SPP kjøleanlegg
Effekt tørrkjølevifter
COP-faktor (angi også utetemp.)
Temperaturregulering (type og
prinsipp)
Avlest
Maksimal kapsitet 47 kW - normale forhold = 41,3 kW (oppbygning)
Avlest
Dok. i tavle.
Kuldemedium forbys 1.1.2015. Maskin konverteres (alder må vurderes) eller
utskiftes.
R22
Kuldemedium, type
Isvannstemperatur
Avlest
kW
47
Kjølekapasitet
_5-6
0
C
_35-40
0
C
7
/
0
12
0
C/ C
kW
1,3
Avlest
Prosjektert
Avlest
Prosjektert
Avlest
I sek.krets etter isv.tank 14/17C
Avlest
2 stk isv.pumper. Primærkrets 0,55 kW (konst.) + sek.krets 0,75 kW(Hz)
Anslått
2864
h/år
Beregnet
0,57
kW/l/S
Beregnet
2,50 /
kW
20 - / 0C
Konst.tanktemp.
Beregnet
Luftkjølt maskin - Motor påstemplet 3 kW - vifte 2 x reim-radial.
Avlest
Avlest
Settp. ca. 14C (tank) - Maskin settp. 7C
Kommentar
Kuldemedium forbys 1.1.2015. Maskin konverteres (alder må vurderes) eller utskiftes.
Side37
ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG
I henhold til § 14 i forskrift til energiloven
SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Verdi/status
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
System nr.
35.01.01
N
Type
30DY 010
A
Fabrikat/Serienr.
Carrier
A
Mangel/kommentar
KM1: Maneroup MT80 HP6 KM2: MT80 HP6
Styring/temperatur-regulering
Kontroll av lampetest i automatikk-tavle
OK
Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer
OK
Er der tilfredsstillende løsninger for frostsikring?
N/A
Visuell kontroll av kuldemedium, sjekk i se-glass, se etter
tegn til kuldemedielekkasje, fuktighet og sjekk av oljenivå til
kompressor.
OK
US OK
A
Tavle kontrollert
A
Ikke nødvendig
Visuell kontroll -
Visuell kontroll av vannventiler, kuldemedieventiler,
transmisjon, pakkboks og kapasitetsregulering til
kompressor.
OK
Avlesning av tur/retur-temperaturer på isvannskurs(ene) og
kondensatorside, trykkfall over kond./ford. (om mulig) og evt. OK
glykolprosent i kretsen€
Visuell kontroll av evt. vifte(r), kondenspumpe, dryppanne,
ekspansjonsventil og kapillarrør på fordamper.Videre
kompressoroppheng, ford. og kond.
A
A
OK
A
Visuell kontroll av synlig røropplegg og isolasjon på maskiner
OK
samt ventiler og komponenter.
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle. Visuell kontroll
med hensyn på skader, mangler og rust.
OK
Er det behov for endrede driftstider, styring, regulering og
automatikk?
OK
A
Godt isolert.
A
Systemskjema mangler i teknisk rom. Dette gjøre systemet undøvendig
uoversiktlig og dette bør utbedres.
A
Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det
hensiktsmessig?
Delvis
Pumpelogikk etablert inkl.mosjon (internt i KM) ref.FDV. Settpunkt OK.
Det er en relativt energikrevende avkjøling av kondensatorside - dette vil
gi lavere energibruk.
A
VURDERES - kan varme fra kondensator utnyttes til
oppvarmingsformål?
Er innregulering av kjøleanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering)
Luftkjølt kond. Baffelkurs avlest: 14,9C/16,5C.
1000l akkumulatortank OSO 51S
A
Bygget har kun et relativt lite behov for varmt tappevann og det gir lite
økonomi i gjenvinning av varme fra kjølemaskin.
A
1998
JA
JA
Kommentarer/meldinger
ISVAN_S3_Anlegg_6
Side38
Side 24
Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0 -3
Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: 3.1.1 Kontor- og administrasjonsbygg - 5000 m2
Arealer :
Plan 1
1000
Plan 2
1000
Plan 3
1000
Plan 4
640
Sum areal
3640
Alternativ 0 :
Foreløpig 12.03.2015, utarbeidet av Norconsult
Omfang:
Ingen tiltak. Tekniske anlegg skiftes bit for bit etter hvert som noe må skiftes.
Kostnad:
Ingen umiddelbart.
Driftskostnader:
Som dagens situasjon.
Konsekvenser:
Kan oppstå driftstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget.
Risiko for personskader ved brann dersom brannalarm og slukkesystem ikke utbedres.
Kommentarer:
Merkostnaden for å ikke utbedre de tekniske anleggene, men heller vente til utstyret ikke lenger virker som forutsatt, er vanskelig å kostnadsestimere.
Det vil være enklere og en god investering å planlegge en utskiftning/utbedring ved å innhente pristilbud fra flere leverandører før man står i en situasjon hvor det er prekært at det utbedres.
Den dagen for eksempel kjøleanlegget ikke lenger virker vil man ønske å foreta en utbedring umiddelbart og da kan man anta at prisen også blir en helt annen
enn dersom man har tid til å planlegge og innhente tilbud fra flere leverandører.
RIBR og RIE har påpekt at det er kritisk at brannalam og slukkesystem oppgraderes.
Side39
Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0 -3
Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: 3.1.1 Kontor- og administrasjonsbygg - 5000 m2
Arealer :
Plan 1
1000
Plan 2
1000
Plan 3
1000
Plan 4
640
Sum areal
3640
Alternativ 1 :
Omfang:
Foreløpig 12.03.2015, utarbeidet av Norconsult
Oppussing. Vegger sparkles og males. Gulvbelegg byttes. Farger på dører og innvendig vindussprosser endres. Utbytting av møblement og interiør. Forskriftsmessige brannsikringstiltak som anbefales av Norconsult.
Kostnad:
1
2
2a
2a
2a
2a
3
3a
3a
4
5
5a
Side40
8
8a
8b
8c
8d
8e
9
9a
10
10a
10b
Konto
Felleskostnader
Bygning
Invendig maling av innervegger
Gulvbelegg
Riving av gulvbelegg
Interiør
VVS
Brannslukking
Riving av eksisterende brannskap
Elkraft
Tele og automatisering
Brannalarm
SUM 1 - 6 HUSKOSTNAD
Generelle kostnader
Program
Prosjektering
Administrasjon
Forsikringer, gebyrer
Bikostnader
SUM 1 - 8 BYGGEKOSTNAD
Spesielle kostnader
Merverdiavgift
SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD
Reserverer og marginer
Reserverer (forventede tillegg)
Marginer (byggherrenens sikkerhetsmargin)
SUM 1 - 10 KALKYLE
Pris
Pris/m2
Areal
840 000
1 226 680
826 280
931 840
140
337
227
256
6000
3640
3640
3640
Maling av innervegger
Vinylbelegg
364 000
72 800
100
20
3640
3640
Brannskap
677 040
4 938 640
186
3640
Brannvarslingsanlegg
493 864
148 159
74 080
24 693
5 679 436
1 419 859
7 099 295
709 930
709 930
8 519 154
Driftskostnader:
Som dagens situasjon.
Konsekvenser:
Kan oppstå driftstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget.
Kommentarer:
Se kommentarer alternativ 0 med unntak av brannalarm og slukkesystem som utbedres i alternativ 1.
Kontorstol, skrivebord og skap
Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0 -3
Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: 3.1.1 Kontor- og administrasjonsbygg - 5000 m2
Arealer :
Plan 1
1000
Plan 2
1000
Plan 3
1000
Plan 4
640
Sum areal
3640
Alternativ 2 :
Omfang:
Foreløpig 12.03.2015, utarbeidet av Norconsult
Utskiftning ventilasjonsaggregat og kjøleanlegg i 4. etasje. Utføre brannsikringstiltak som anbefalt. Skifte ut tekniske anlegg som er vurdert å ha middels eller stor risiko. Mindre ombygginger. Oppussing som alternativ 1.
Kostnad:
Side41
1
2
2a
2a
2a
2a
2a
2a
2a
2a
3
3a
3a
3a
3a
3a
4
4a
4a
5
5a
8
8a
8b
8c
8d
8e
9
9a
10
10a
10b
Driftskostnader:
Konsekvenser:
Kommentarer:
Konto
Felleskostnader
Bygning
Invendig maling av gips innervegger
Gulvbelegg
Riving av gulvbelegg
Interiør
Himlinger
Riving av eksisterende himlinger
Bygningsmessige hjelpearbeider VVS
Bygningsmessige hjelpearbeider Elkraft
VVS
Brannslukking
Riving av eksisterende brannskap
Ventilasjonsanlegg plan 4.etasje
Kjøleanlegg plan 4. etasje
Sanitæranlegg plan 4. etasje
Elkraft
Basisinstallasjoner for elkraft
Lys
Tele og automatisering
Brannalarm
SUM 1 - 6 HUSKOSTNAD
Generelle kostnader
Program
Prosjektering
Administrasjon
Forsikringer, gebyrer
Bikostnader
SUM 1 - 8 BYGGEKOSTNAD
Spesielle kostnader
Merverdiavgift
SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD
Reserverer og marginer
Reserverer (forventede tillegg)
Marginer (byggherrenens sikkerhetsmargin)
SUM 1 - 10 KALKYLE
Pris
Pris/m2
Areal
840 000
1 226 680
826 280
931 840
229 760
56 960
148 480
149 760
140
337
227
256
359
89
232
234
6000
3640
3640
3640
640
640
640
640
Maling av innervegger
Vinylbelegg
364 000
72 800
950 400
896 000
158 720
100
20
1485
1400
248
3640
3640
640
640
640
Brannskap
332 800
511 360
520
799
640
640
677 040
8 372 880
186
3640
Kontorstol, skrivebord og skap
Ny systemhimling, 600x600 mm
Ventilasjonsanlegg system 36.04
Kjøleanlegg
Brannvarslingsanlegg
837 288
251 186
125 593
41 864
9 628 812
2 407 203
12 036 015
1 203 602
1 203 602
14 443 218
Driftskostnaden ved å utskiftning av ventilasjon- og kjøleanlegget på plan 4. er betydelig. Erfaringstall tilsier at det ved å installere behovstyrt ventilasjon vil man kunne redusere driftskostnaden med inntil ca 40 kWh/m2.
Normtall for et kontorbygg, Byggeforskrift 1987 er oppgitt til totalt 174 kWh/m2. Dette tallet vil da reduseres til 134 kWh/m2.
Kan oppstå driftstans i de tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget.
Se kommentarer alternativ 0 og 1.
Skur 38 - kostnadsestimat - alternativ 0 -3
Kilde:Norsk Prisbok 2014, Type 3.1 Kontorbygg, Konto: 3.1.1 Kontor- og administrasjonsbygg - 5000 m2
Arealer :
Plan 1
1000
Plan 2
1000
Plan 3
1000
Plan 4
640
Sum areal
3640
Alternativ 3:
Omfang:
Foreløpig 12.03.2015, utarbeidet av Norconsult
Utskiftning av tekniske anlegg som har nådd forventet levetid i tillegg til ombygginger og oppussinger med hensikt at deler av bygget kan leies ut.
Kostnad:
Side42
1
2
2a
2a
2a
2a
2a
2a
2a
2a
2a
3
3a
3a
3a
3a
3a
3a
4
4a
4a
5
5a
5a
5a
8
8a
8b
8c
8d
8e
9
9a
10
10a
10b
Konto
Felleskostnader
Bygning
Invendig maling av gips innervegger
Nye innvegger
Gulvbelegg
Riving av gulvbelegg
Interiør
Himlinger
Riving av eksisterende himlinger
Bygningsmessige hjelpearbeider VVS
Bygningsmessige hjelpearbeider Elkraft
VVS
Brannslukking
Riving av eksisterende brannskap
Ventilasjonsanlegg
Kjøleanlegg
Sanitæranlegg
Varmeanlegg
Elkraft
Basisinstallasjoner for elkraft
Lys
Tele og automatisering
Basisinstallasjoner tele og automatisering
Automatisering
Brannalarm
SUM 1 - 6 HUSKOSTNAD
Generelle kostnader
Program
Prosjektering
Administrasjon
Forsikringer, gebyrer
Bikostnader
SUM 1 - 8 BYGGEKOSTNAD
Spesielle kostnader
Merverdiavgift
SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD
Reserverer og marginer
Reserverer (forventede tillegg)
Marginer (byggherrenens sikkerhetsmargin)
SUM 1 - 10 KALKYLE
Pris
Pris/m2
Areal
840 000
316 000
1 226 680
826 280
931 840
1 306 760
323 960
844 480
851 760
140
158
337
227
256
359
89
232
234
6000
2000
3640
3640
3640
3640
3640
3640
3640
Maling av innervegger
Nye innervegger plan 1 og 2.
Vinylbelegg
364 000
72 800
5 405 400
3 640 000
902 720
2 853 760
100
20
1485
1000
248
784
3640
3640
3640
3640
3640
3640
Brannskap
1 892 800
2 908 360
520
799
3640
3640
2 912 000
1 401 400
677 040
30 498 040
800
385
186
3640
3640
3640
Kontorstol, skrivebord og skap
Ny systemhimling, 600x600 mm
Ventilasjonsanlegg system 36.01, 36.02, 36.03 og 36.04
Kjøleanlegg
Sanitæranlegg
Varmeanlegg
Brannvarslingsanlegg
3 049 804
914 941
457 471
152 490
35 072 746
8 768 187
43 840 933
4 384 093
4 384 093
52 609 119
Driftskostnader:
Driftskostnaden ved å utskiftning av ventilasjon- og kjøleanlegget i hele bygget er betydelig. Erfaringstall tilsier at det ved å installere behovstyrt ventilasjon vil man kunne redusere driftskostnaden med inntil ca 40 kWh/m2.
Normtall for et kontorbygg, Byggeforskrift 1987 er oppgitt til totalt 174 kWh/m2. Dette tallet vil da reduseres til 134 kWh/m2. For hele bygget vil dette utgjøre ca 150.000 kWh.
Konsekvenser:
De tekniske anleggene og utfordringer med tanke på helse, sikkerhet og miljø i bygget blir ivaretatt.
Kommentarer:
Det er ikke medtatt komplett ombygging i hele bygget. Forutsatt ombygging i plan 1 og 2 med tanke på bedre utnyttelse av arealene. Plan 3 og 4 beholdes som i dag men oppgraderes.
Omfattende arbeider. Man får et bygg som er tidsriktig med tanke på utnyttelse av arealene. Man kan vurdere å leie ut deler av arealet. Forutsigbart vedlikehold og kostnad i årene fremover.
Ved å ikke skifte de tekniske installasjoner som stort sett har nådd sin tekniske levealder, vil man få et uforutsigbart drifts og investeringsbehov i årene fremover.
Oslo Havn KF
Havnedirektøren
Unntatt offentlighet Offl § 23 første ledd
Utv. nr.
54/13
Utvalg
Havnestyre
Saksbehandlende avdeling:
Saksbehandler:
Møtedato
18.09.2013
Administrasjonsavdelingen/Stab
Heidi Omberg
Dato: 02.09.2013
Saksnummer: 2012/236
Arkivref: 2364/2013
Sak: Fremtidig lokalisering av ansatte i Oslo Havn KF samt «operativt
mannskap» (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og
lossearbeidere)
Saken gjelder:
1.
Hensikten med havnestyresaken
Lokalisering av administrasjonen i Oslo Havn KF har tidligere vært behandlet i havnestyret,
jfr havnestyresak nr 46/2006, hvor vedtaket var som følger:
«En endret lokalisering av HAVs administrasjon som omfatter hel eller delvis fraflytting fra Skur 38
avventes inntil flere av økonomiske og andre forutsetninger for den framtidige havnedriften er bedre
kjent eller realisert, herunder at Sjursøya er ferdig utbygget og stykkgodstrafikken er etablert der.»
Hensikten med denne havnestyresaken er å orientere havnestyret om status i arbeidet med
fremtidig lokalisering av ansatte i Oslo Havn KF og «operativt mannskap» (kranførere,
containerterminaloperatør samt laste- og lossearbeidere), uavhengig av
arbeidsgivertilknytning. Videre ønsker havnedirektøren havnestyrets tilslutning til det videre
arbeid.
2.
Hvorfor vurdere ny, fremtidig lokalisering?
Bakgrunnen er gjennomføringen av Fjordbyplanen og vedtatt reguleringsplan for Sydhavna.
Oslo Havn KF har over tid og vil fortsatt relokalisere den tunge havnevirksomheten - fra 11
km kaifront til 5,5 km kai i Sydhavna, med unntak av utenlands fergeterminalene på Hjortnes
og Vippetangen samt cruiseskipene og charterbåter i Byhavna. Hovedkontoret til Oslo Havn
KF (Skur 38 som lokaliserer i all hovedsak administrativt ansatte) ligger i dag i det gamle
tyngdepunktet.
Havnevirksomheten er ikke lenger hva det var – krever mindre tilstedeværelse på kaikant,
men fortsatt tett oppfølgning. Forretningsutvikling ved hjelp av ny teknologi har bidratt til og
kan bidra til ytterligere effektivisering. Forannevnte må utredes nærmere og faller naturlig
innenfor organisasjonsutviklingsprosjektet, jfr orientering i havnestyret 27.02.13
(havnestyresak 17/13).
Side43
Oslo Havn KF
Side: 2
Videre er Oslo Havn KF over tid blitt færre ansatte og flere kan ytterligere samlokaliseres. I
2003 var Oslo Havn KF lokalisert på 9 steder, mens i dag er man lokalisert på 3 steder
(Ormsundveien 9, verksted- og garasjebygningen på Sjursøya og Skur 38). Det nye hjertet til
Oslo Havn KF er i Sydhavna og det er derfor naturlig at ansatte lokaliseres her. Dette gjelder
både operativt ansatte og administrasjon.
Ny lokalisering skal videre bidra til at §3 i vedtektene (formålsparagrafen), eiers og
transportkundenes forventninger til Oslo Havn samt mål og strategier i Havneplan 2030
realiseres.
3.
Fremtidig lokalisering av «operativt mannskap», egne ansatte/funksjoner og
datterselskap til Oslo Havn
3.1. Samlokalisering av «operativt mannskap» (kranførere, terminaloperatør og lasteog lossearbeidere)
Samlokalisering av «operativt mannskap» (kranførere, terminaloperatør og laste- og
lossearbeidere) anses å kunne gi en mer effektiv havnedrift ettersom dette er ansatte som
jobber tett sammen i det daglige og som har behov for stort de samme fasilitetene (garderober
og kantine).
I dag er det flere firmaer (OLLK, OCT, SCT og Oslo Havn KF) som har arbeidsgiveransvar
for disse medarbeiderne, men dette er ikke til hinder for samlokalisering.
Når det gjelder å finne plass i Sydhavna er operativt mannskap prioritert foran de
administrative ansatte. Det ses også på ansattparkering samt kafé, kiosk og toalettfasiliteter
for lastebilsjåfører.
Totalt antall operativt ansatte pr. i dag:
Tot antall ansatte
Operative
Kontorplasser
OLLK
SCT
OCT
Kranførere Oslo Havn KF
46
13
36
38
42
6
28
34
4
7
8
4
Totalt
133
110
23
Tabell 1: Antall medarbeidere hos OLLK, dagens terminaloperatører (OCT og SCT) og Oslo Havn KFs
kranførere
Det planlegges nye velferdslokaler for alle som skal jobbe på containerterminalen på
Sjursøya. I tillegg tas alle laste- og lossearbeiderne med da disse trenger et felles
velferdslokale selv om de til tider jobber i andre deler av havna. Garderobefasiliteter må
dimensjoneres etter det personellbehov som antas ved full drift av en fullt utbygget
containerterminal mens dusj, wc og kantine dimensjoneres etter antatt antall ansatte som er på
jobb samtidig.
Det dimensjoneres ut fra full drift på alle kraner og maskiner i 3 skift (24/7) med
utgangspunkt i dagens operasjonsmønster. I tillegg legges det inn en reserve på ca.8 % for å
ivareta garderobebehov for vikarer og ekstrahjelp. Det er videre anslått en framtidig
Side44
Oslo Havn KF
Side: 3
effektiviseringsgevinst for personell i containerterminalen på ca. 30 %. Dette er lagt inn i
beregningen av antatt framtidig bemanning og dermed dimensjonering av velferdslokalene.
Det må imidlertid presiseres at det hefter stor usikkerhet ved å beregne antall fremtidige
ansatte. Blant annet vil fremtidig driftsform, åpningstider i terminalen, organisering operatør,
trafikk- og godsutvikling, eventuelle former for automatisering etc i stor grad påvirke
fremtidig antall operativt ansatte. Det vil også være behov for en nærmere utredning om det
vil være behov for 3 skift på alle kraner.
Antall fremtidig administrativt personell hos OLLK og containerterminaloperatøren antas å
bli det samme som i dag selv om containerterminalen dobles. Kontorplasser må ikke
nødvendigvis plasseres på samme sted som velferdslokale for det operative personellet, men
samlokalisering kan gi effektiviseringsgevinst og det søkes å finne løsninger som innebærer
samlokalisering.
En foreløpig oversikt over totalt antall framtidig ansatte (operative) med behov for
velferdslokale fremkommer i tabellen under:
Antall maskiner
Antall personer
5 STS-kraner
2 kranførere pr. kran
1 formann pr. kran
3 laste-/lossearbeider
pr. kran
1,5 kranførere pr. kran
1,1 fører pr. maskin
12 RTG-kraner
23 maskiner («shuttle carriers», «reach
stackere» og terminaltraktorer)
Til sammen i containerterminalen
Til sammen, med dagens
operasjonsmønster
Reserver ca. 8 %
Til sammen med en antatt framtidig
effektivisering på ca. 30 %
Antall
skift
3 skift
2 skift
3 skift
3 skift
3 skift
Tilsammen
30 kranførere
10 formenn
45 laste-/lossearbeidere
54 kranførere
78 maskinførere
217 personer
+ 5 laste-/lossearbeider
222 personer
18
170 personer
Tabell 2: Antatt antall operative medarbeidere hos OLLK, framtidig terminaloperatør og kranførere
Total framtidig bemanning i containerterminalen (samtidig):
Antall maskiner
Antall personer
5 STS-kraner
2 kranførere pr. kran
1 formann pr. STS-kran
3 laste-/lossearbeider pr.
kran
1,5 kranførere pr. kran
1,1 fører pr. maskin
12 RTG-kraner
23 «shuttle carriers», «reach stackere»
og terminaltraktorer
Til sammen. Dagens operasjonsmønster
Til sammen. Antatt effektiviseringsgevinst på ca. 30% er lagt inn
Antall
skift
1 skift
1 skift
1 skift
1 skift
1 skift
Til sammen
10 kranførere
5 formenn
15 last-/lossearbeidere
18 kranførere
26 maskinførere
74 personer
Ca. 52 personer i
terminalen samtidig
Tabell 3: Antatt antall operative medarbeidere hos OLLK, framtidig terminaloperatør og kranførere som er på
jobb i terminalen samtidig
Side45
Oslo Havn KF
Side: 4
Vurderingene fra prosjektet «Effektive terminaler. Valg av driftsform for Oslo Havns
fremtidige containerterminal på Sjursøya» er tatt hensyn til i beregningene av antall ansatte.
3.2. Totalt ansatte i Oslo Havn KF
Antall ansatte i Oslo Havn KF (inkl HAV Eiendom AS) er fordelt på følgende geografiske
områder pr 01.01.13 og pr 01.01.15 (sistnevnte uten endringer i antall ansatte, men kun
endring i geografisk plassering):
Geografisk område
Skur 38 – antall ansatte med behov for
kontorplass oppgitt i parantes
Antall ansatte
01.01.13
(kontorplassbehov
markert i
parantes)
Endringer
Antall ansatte
01.01.15
(kontorplassbehov
markert i
parantes)
83 (73)
-9
74 (64)
Ormsundveien 9
Sydhavna
Kranførere
Renhold
Sjursøya
Garasje/Skur 88 (verksted)
Fjellhallen
Visma-bygget (Hav Eiendom AS)
Totalt
6 (6)
38 (4)
3
6 (6)
38 (4)
-3
33
5
+17
-5
50
0
8 (8)
8 (8)
177 (91)
167 (82)
Tabell 4: Totalt antall ansatte i Oslo Havn KF og geografisk plassert pr 01.01.13 og prognose pr 01.01.15
basert på dagens ansatte og hensyntatt flytting i nevnte periode (endringer)
Når det gjelder trafikkledelsens plassering må behovet for «visuelt overblikk» vurderes
særskilt, jfr nærmere omtale i kapittel 5.1.4 i nærværende sak. Trafikkledelsen består i dag av
14 medarbeidere hvorav 12 er operative. 2 medarbeidere av de nevnte 12 er til enhver tid på
vakt (24/7). Det er behov for 4 kontorplasser til nevnte 14 medarbeidere. I tabellen over er det
medtatt 4 ansatte med behov for kontorplasser.
Ormsundveien 9 må fraflyttes innen 2019 ettersom området er regulert til spesialområde
buffersone. I hht inngått avtale mellom EBY og Oslo Havn KF skal området være ferdig
opparbeidet senest innen 31.12.20. Dette innebærer at Ormsundveien 9 må være fraflyttet
innen 2019. Ansatte på Ormsundveien 9 må derfor flytte og samlokaliseres med øvrig drift
(kranførere, OLLK og terminaloperatører) og administrasjon i Oslo Havn KF.
Samlokalisering av administrasjonen innebærer at administrativt ansatte i Skur 38 og
Sydhavna i Ormsundveien 9 flytter sammen. Inklusiv trafikkledelsens behov for 4
kontorplasser, men uten kranførere og dens ledelse med 4 kontorplasser (forutsetter
samlokalisering med OLLK og terminaloperatører, jfr kapittel 3.1), er det behov for totalt 70
kontorplasser.
Side46
Oslo Havn KF
Side: 5
Eventuelt vedtak om innføring av ny driftsform for kranvirksomheten vil kunne påvirke
behovet for antall kontorplasser for øvrig virksomhet.
Ansatte i Oslo Havn KF knyttet til drift og vedlikehold av havneinnretninger (kaier, skur og
bygg, arealer, jernbanespor, kraner, rullende og flytende materiell samt farleden med fyr og
merker) som i dag er lokalisert i verkstedet og den nye garasjen på Sjursøya, er forutsatt å bli
værende der.
3.3. Samlokalisering med datterselskap?
Samlokalisering med datterselskapet HAV Eiendom AS, det fremtidige datterselskapet for
utvikling av Filipstad og eventuelt et fremtidig selskap for byutvikling av Vippetangen må
utredes nærmere.
Felles administrative funksjoner, felles eiendomsforvaltning og samlokalisering er mulige
løsninger for å få en mer effektiv organisasjon totalt sett. Samlokalisering vil trolig kunne
resultere i bedre samhandling og samarbeid enn i dag, spesielt innenfor grensesnittet mellom
byutvikling og ordinær havnevirksomhet.
Forannevnte må vurderes og utredes nærmere i arbeidet med å revidere nåværende eierstrategi
for datterselskap. Planen er å fremlegge en revidert eierstrategi til beslutning for havnestyret i
havnestyremøte 5.desember i år, men i forkant av dette må disse temaene drøftes med
administrasjon og styret i HAV Eiendom AS.
Leiekontrakten mellom HAV Eiendom AS og Visma utgår 31.12.2016 (5 års kontrakt) med
opsjon på ytterligere 5 år. Leiekontrakten er uoppsigelig i leieperioden. Det må derfor tas
stilling til om Oslo Havn KF skal samlokaliseres med datterselskap eller ikke.
Inkluderes HAV Eiendom AS i beregningen over kontorplassbehov, jfr kapittel 3.2 foran, er
behovet på 78. Videre er det ikke hensyntatt antall ansatte knyttet til datterselskapet som skal
forestå byutvikling på Filipstad.
3.4. Behov for areal - administrative ansatte i Oslo Havn KF
Kontorplassbehovet er maksimalt beregnet til 78 plasser (inkl HAV Eiendom AS), jfr kapittel
3.3.
For å beregne arealbehovet er det tatt utgangspunkt i 85 kontorplasser a 15 kvm inkludert
fellesareal, men uten kantinefasiliteter. Dette gir et arealbehov på 1300 kvm. Med tillegg av
kantinefasiliteter er behovet i størrelsesorden 1400-1500 kvm.
4.
Fremtidig lokalisering «operativt mannskap» (kranførere,
containerterminaloperatør og laste- og lossearbeidere)
4.1.
Lang sikt («permanent» lokalisering)
Ulike lokaliseringer har vært vurdert både innenfor HAVs eksisterende bygningsmasse og
nybygg på HAVs eiendomsareal i Sydhavna. Av aktuelle eksisterende bygg er kun skur 89 og
«Forenede gårder» (Kongshavnveien 28) blitt vurdert som mulige. Når det gjelder sistnevnte
har Oslo Havn KF i dag to kontrakter med AS Ekeberganlegget (festekontrakt for leie av tomt
Side47
Oslo Havn KF
Side: 6
for kontor- og administrasjonsbygg samt lager og industrihaller i Ekebergfjellet). Begge
kontraktene utløper 31.12.14. Oslo Havn KF overtar både bygget og fjellhallene når nevnte
kontrakter utløper. Dette er meddelt leietaker.
Etter Norconsults anbefaling er imidlertid «Forenede gårder» falt bort som et reelt alternativ
da rehabilitering anslås å bli svært kostnadskrevende uten at det gir et framtidsrettet bygg.
Norconsult har vært engasjert til å vurdere mulighetene for å rehabilitere «Forenede Gårder»
(Kongshavnveien 28), både til «operativt mannskap» (med garderobe- og kantinefasiliteter
samt kontorplasser), administrative ansatte (kontorbygg) samt mulighetene for bruk av
fjellhallene til parkering. Når det gjelder rehabilitering konkluderer Norconsult med følgende:
«Vi anbefaler ikke å benytte Kongshavnveien 28 som et rehabiliteringsobjekt»
Mulighetene for å benytte fjellhallene til parkeringsanlegg er tilstede i flg Norconsult,
forutsatt enkelte overordnede tiltak. For øvrig vises det til vedlegg 1 som er Norconsults
mulighetsstudie av Kongshavnveien 28 samt bruk av fjellhallene til parkering.
Skur 89 ligger i et område som kan være en utvidelsesmulighet for containerterminalen i
framtida.
Lokaliseringer i randsonene både nord og syd anses som lite aktuelle pga. avstanden til
containerterminalen. Dette er dessuten tomter som ikke vil være disponible på lang tid.
I området ved «Forenede gårder» (Kongshavnveien 28) kan det være flere tilgjengelige tomter
som er aktuelle for et nytt bygg, men det avventes med å foreslå nøyaktig plassering til en ny,
helhetlig plan for Sydhavna er utarbeidet. Området anses som velegnet da det er lett
tilgjengelig for alle i Sydhavna. Det ligger i tillegg nært inntil containerterminalen,
fjellhallene for eventuell bilparkering og kollektivtrafikk på Mosseveien.
Nybygg, etter samme standard på garderobeanlegg som det nye garasjebygget på Sjursøya
(Skur 84), vil utredes. Utfordringen er å finne en aktuell tomt i Sydhavna før en revidert
helhetlig plan for Sydhavna foreligger.
Ekeberganlegget AS (fjellhallene) kan trolig benyttes til bilparkering for ansatte i
containerterminalen. I tillegg kan det tilrettelegges for noen gjesteparkeringsplasser inntil et
eventuelt nybygg.
4.2.
Fremtidig lokalisering – kort sikt (frem til «permanent» lokalisering er etablert)
Dagens velferdslokaler kan benyttes midlertidig til nytt bygg står ferdig:
Ormsundveien 9
Bygget rommer ansatte i Sydhavna, kranførere og laste-/lossearbeidere. Det består av
kontorer, velferdsfasiliteter med dusj, garderober og WC samt møterom og hvilerom. Alle
kranførerne og laste-/lossearbeiderne har pr. i dag sitt hovedtilholdssted i Ormsundveien 9.
Skur 92, Kongshavnveien 37
Kontorer og velferdslokaler for OCT i sydenden av skuret.
SCTs bygg, Sjursøya 9
Bygget inneholder kontorarbeidsplasser, møterom, arkiv, spiserom, kjøkken og garderober
Side48
Oslo Havn KF
Side: 7
med dusj, wc og skap og benyttes av SCT, kranførere og laste-/lossearbeidere. For kranførere
og laste-/lossearbeidere kommer disse lokalene i tillegg til lokalene i Ormsundveien 9.
Disse tre lokalene antas å kunne dekke dagens behov for velferdsfasiliteter for operativt
personell.
5.
Fremtidig lokalisering administrative ansatte
5.1.
Lang sikt («permanent» lokalisering)
Alternative lokaliseringsmuligheter («permanent» basis) er gjennomgått og systematisert som
følger:
-Innenfor HAVs eksisterende bygningsmasse
-Nyoppføring bygg innenfor HAVs eiendomsareal (inkl arealer som Hav Eiendom AS
disponerer)
-Leie/kjøp utenfor HAVs arealer
Alternativene er markert på vedlagte kart over Oslo Havn, jfr vedlegg 2.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å velge hvilke alternativer man skal gå videre
med:

Lokalisering er valgt ut fra nærhet til havnearealene, dvs «havnelangs» - definert nær
hovedtyngden av driften (godshåndtering, Sydhavna)

Behov for samlokalisering av administrasjon, dvs sitte i samme bygning med unntak
av teknisk drift og vedlikehold som vil ha tilhold i nytt verksted og garasjeanlegg på
Sjursøya

Ny lokalisering av administrasjonen skal ikke ha gjennomgang, eller være innenfor
ISPS-område

Ny lokalisering skal ikke fortrenge eksisterende eller planlagt ny havnedrift

Eksisterende bygningsmasse på Vippetangen er ikke aktuell for ny lokalisering,
ettersom området skal byutvikles, trolig med publikumsattraksjoner
Basert på disse forutsetningene, er de ulike alternativene gradert ut fra følgende fargekoder
Aktuell, foreslås
utredet videre
Aktuell under
bestemte
forutsetninger,
foreslås utredet
videre
Ikke aktuell,
foreslås ikke
utredet videre
5.1.1. Innenfor Havs eksisterende bygningsmasse
I dette alternativet er alle eksisterende bygg i HAVs eiendomsmasse blitt vurdert.
Side49
Oslo Havn KF
Side: 8
Bygg
Ref
kart
Størrelse
Kontraktsbindinger
Regulerings
Plan
Innenfor
Sydhavna
Merknad
Videre
utredning?
Kontor- og
adm.bygg, AS
Ekeberganlegg,
«Forende gårder»
1
Ca. 2127 m2
Grunnflate ca.
307 m2
(7.etasjer og
kjeller)
Inngått kontrakt
løper ut den
31.12.2014.
Sydhavna 2009
Reg.formål;
havn
Ja
Kan
ferdigstilles
som
adm.bygg i
2015.
Utgår – jmfr.
utredning fra
Norconsult, jfr
vedlegg 1
Kongshavnv. 28.
(Typisk kontorbygg i
armert betong fra
1950-tallet.)
Havnelageret
(Opprinnelig et av
Europas største
betongbygg og et av
Norges første
betongbygg med
prikkhamret
betongfasade.)
2
Bekkelagseiendommene
1) Bekkelagstunet
(Opprinnelig oppført
som forlegning av
tyske soldater.
Omgjort til
skipsfartens internat
etter krigen.- 5
soldatkaserner i to
etasjer med saltak og
vegger kledd i stående
panel, samt to en
etasjes bygninger
anlagt i vinkel
forbundet med
hverandre med et
overbygg og en
vaktstue. I tillegg er
det oppført en
barnehage og en
tomannsbolig på
tomten.)
3
Lagerhuset
dekker et areal
på140*24m, dvs.
3 360 m2.
Bygningen har
kjeller, 9 fulle
etasjer og 2
loftsetasjer med
en samlet
grunnflate på ca.
30 000 m2.
+
tilleggskontrakt
1531 m2
grunnflate (ifbm
tillatelse til
bygging av
kontorer under
lossebalkongen)
Tomts størrelse
er 22 000 m2.
Bebyggelsen er
spredt utover
arealet.
Dagens leietaker
har fortrinnsrett til
videre leie på
ellers like vilkår,
dersom bygningen
skal leies ut i sin
helhet.
Festeforhold med
Entra. Inngått
kontrakt løper ut
den 31.12.2030.
Kontrakt inngått
med Norsk
Folkehjelp.
12 mnd. gjensidig
oppsigelsesfrist.
Dette bygget
kan også
være aktuell
for
kranførere,
OLLK og
teminaloper
atørene(sam
lokalisering
av disse)
Bjørvika;
reg.formål
kontor,
forretning,
bevertning /
spesialområde
bevaring
Reg.plan 1982
reg.formål:
off.bygninger
Hybelhus (4 i
bruk og 1
nedbrent);
-1.etg. 180 m2
bta
-2.etg. 180 m2
bta
Nei
Betinger
leieavtale
fram til
2030.
Nei
Eiendom er
oppført på
BYAs gule
liste: BYA
vurderer
ytterligere
vern av
eiendommen.
Dette vil
påvirke
mulighetene
for videre
utvikling av
eiendommen.
Legekontor:
-76 m2
Lite
hensiktsmes
sig å sitte i
småbygning
er
Adm.bygg (innh:
møterom,
kontor,
oppholdsrom,
wc, garderobe,
lager.)
-kontordel 331
m2 bta
-lagerdel 53 m2
bta
Utgår –
jmfr. pkt 3.2:
nærhet Sydhavna
Gul liste, ikke
samlokalisert i
samme bygg og
utenfor
Sydhavnaplanen. Avventer
BYAs
meddelelse av t
fredning av
bygingsmassen.
Bygingsmasse
tilsier ikke
samlokalisering.
Uaktuell - utgår
Hovedbygning
(innh:
oppholdrom,
Side50
Oslo Havn KF
Side: 9
stue, kjøkken,
wc, 2 roms
leilighet, kontor,
lagerrom)
-1.etg. 462 m2
bta
-2.etg. 250 m2
bta
-kaldtloft 192 m2
bra.
2) Ormsundv 4
Villa med stall
Skur 39
(Vippetangen)
4
Skur 40
(Vippetangen)
5
Skur 41
(Vippetangen)
Skur 42
(Vippetangen)
Mohn-gården
(Filipstad)
Uaktuell som
admbygg.
-hovedbygning
421,6 m2
-stall 158,4 m2
6
7
8
5 113 m2, derav:
-4 442,1 m2
kontor
-458 m2 lager
Bekk, Snøhetta (6
mnds
oppsigelsesfrist),
Codfarmers
m.flere
Reg.plan 1952,
reg.formål
lagerhus
Nei
1 134,6 m2
derav:
-129,9 m2
kontor
-1 001 m2 lager
Toll og båtmann
Reg.plan 1942
Reg.formål
industri, lager
Nei
1 041,3 m2
derav:
- 819,7 m2
kontor
-192,2 m2 lager
-JCF: 3-6 mnds
oppsigelsesfrist
-Oslo losse og
lastekontor:
-skytehall
Reg.plan 1942
Reg.formål
industri, lager
Nei
5 248,3 m2
derav:
-3 243,3 m2
kontor
- 1 211,8 m2
lager
Byutviklingsplaner,
adm.bygg kan
kanskje integreres
i terminal?
Reg.plan 1942
Reg.formål
industri, lager
-Uvisst hvor
lenge det blir
stående, jfr.
byutviklingsplan
ene.
DFDS og Stenas
terminalbygg.
Leiekontraktene
med ulik
oppsigelsestid.
Kontrakten for
terminalarealene
er uoppsigelige
frem til 31.12.14.
Fra 01.01.531.12.19 er
leieforholdet
løpende med 1 års
oppsigelsesfrist.
Byutvikling
reg.plan 1998?
Reg.formål
off.trafikkområde
; havn
Byutviklings
område,
detaljplanleg
ging ikke
startet.
Byutviklings
område,
detaljplanleg
ging ikke
startet.
Byutviklings
område,
detaljplanleg
ging ikke
startet.
Uaktuell - utgår
Uaktuell - utgår
Uaktuell - utgår
Nei
Krever stor
ombygging
av gammelt
og dårlig
skur.
Nei
Uaktuell - utgår
Byutviklings
område,
detaljplanleg
ging startet.
Uaktuell – utgår
Byutvikling
medfører
riving av
bygget.
Coop-bygget
(Filipstad)/
9
-Joh.
Johannsson
delen av bygget
Byutvikling.
Uavklart når vi
overtar bygget.
reg.plan 1998?
Reg.formål
off.trafikkområde
Side51
Nei
Langt fra
Sydhavna
Byutviklings
område,
detaljplanleg
Uaktuell – utgår
Oslo Havn KF
Ny garasje (Sjursøya)
Side: 10
10
Gamle
verkstedsbygget
(Sjursøya)
11
Skur 74 (lager Bring)
12
Skur 75 (lager Bring)
13
blir trolig
stående. Fabrikk
og kontor. Mulig
alternativ?
Størrelse?
-1.etg. verksted
med mer:
585m2
-1.etg. garasjer:
380 m2
-2.- 3. etg.
kontorer,
garderober med
mer 1190m2
Forhandler nå om
forlengelse av
kontrakter.
; havn
Tekn. vedlikehold
+ Maritim
Sydhavna 2009
Sydhavna
Reg.formål havn
Ja
- 1.etg. verksted
mm 1828 m2
- 1. og 2.etg.
kontor,
garderobe med
mer 1452 m2
-Ca. 3034 m2
lager
-77,3 m2 kontor
(eksisterende
skur skal rives
og erstattes av
plasthall på
3000 m2)
-Ca. 3675,9 m2
lager
-ca.171m2
kontor
Tekn.
Sydhavna 2009
Reg.formål havn
Ja
Råskur, uisolert.
ging startet.
Langt fra
Sydhavna
Sydhavna 2009
Reg.formål havn
Gjennomgan
g ISPSsone.
Ja
Midlertidig
havneskur i drift.
14
-4852,8 m2
lager
-538,2 m2
kontor
Råskur
uaktuelt.
Fortrenging
av
havnedrift.
Uaktuell – utgår
Uaktuell – utgår
Uaktuelt til
adm.bygg
Havneskur i drift.
Uaktuelt til
adm.bygg.
Sydhavna 2009
Reg.formål havn
Ja
-kontrakten løper i
5års perioder.
Oppsigelsesfrist 1
år før utløpet av
den aktuelle 5årsperiode.
(inneværende
periode utløper
31.12.16)
Skur 90 (Møller)
Gjennomgan
g ISPSsone.
Uaktuell – utgår
Havneskur i drift.
Kontrakten utløper
31.12.2017
Lagerskur
forbeholdt
stykkgodslei
etagere.
Uaktuelt – utgår
Krever
storstilt
ombygging
av
lagerareal
Sydhavna 2009
Sydhavna
Reg.formål havn
Ja
Lagerskur
forbeholdt
stykkgodslei
etagere.
Uaktuell – utgår
Krever
storstilt
ombygging
av
lagerareal
Fortrenging
av
havnedrift.
Skur 91 (Møller)
15
-4615 m2 lager
-573 m2 kontor
Havneskur i drift.
Kontrakten utløper
31.12.2017
Sydhavna 2009
Sydhavna
Reg.formål havn
Ja
Lagerskur
forbeholdt
stykkgodslei
etagere.
Krever
storstilt
ombygging
av
lagerareal
Fortrenging
av
havnedrift.
Side52
Uaktuell - utgår
Oslo Havn KF
Skur 92 (Rieber
Salt/OCT)
Side: 11
16
-3958,3 m2
lager
-411,2 m2
kontor
Uaktuelt til
adm.bygg.
Aktivt havneskur
som skal rives på
sikt.
Sydhavna 2009
Reg.formål havn
Ja
Ulike
oppsigelsesklausul
er i kontraktene:
utgpkt. 6 mnds
oppsigelsesfrist
Lagerskur
forbeholdt
stykkgodslei
etagere.
Uaktuell - utgår
Krever
storstilt
ombygging
av
lagerareal
Fortrenging
av havnedrift
Skur 89
(Stykkgodsskur
Kneppeskjær)
17
- ca. 6558,2 m2
lager
- ca.
322,4+213,4
+31 m2 kontor
Havneskur i drift.
Uaktuelt til
admbygg,
Sydhavna 2009
Reg.formål havn
Ja
Lagerskur
forbeholdt
stykkgodslei
etagere.
Uaktuell - utgår
-BMC: 6 mnds.
oppsigelsesfrist
Krever
storstilt
ombygging
av
-Nor- Lines AS:
Lagerareal.
Fortrenging
av havnedrift
Ormsundveien 9
SCT-bygget
Skur 82 – gammelt
lagerskur med
diverse kontorrom
18
19
20
-906 m2
kontorareal
Bygget har et
bta på 330,9 m2.
-292,8 m2 utleid
til SCT
-15,2 m2 disp
HAV
-20,8 m2 disp
bryggearb
Totalt areal på
3258 m2
Brakkebygg. Skal
fraflyttes iht.
eksisterende
planer.
-Egen bruk
-Kontorer (ca.
190m2) utleid til
Oslo losse og
lasteforening,
oppsigelsesfrist:
6mnd.
Adm bygg for
Sjursøya
containerterminal.
Utleid til operatør.
HAV og
bryggearbeiderne
disponerer kun
enkeltrom.
Leieforholdets
varighet følger
«kontrakt vedr leie
og drift av
Sjursøya
containerterminal
fase 1» og
leieforholdet
utløper samtidig
med
hovedkontrakten
for drift av
Sjursøya
containerterminal
den 06.01.2018.
Utleid til
Felleslageret –
kontrakt utløper
14.07.14
Sydhavna 2009
Reg.formål;
spesalområde
buffersone
ja
Sydhavna
ja
Må fraflyttes
2019
Uaktuell - utgår
Fortrenging
av havnedrift
Sydhavna
Side53
Uaktuell - utgår
ja
Gjennomgan
g og
innenfor
ISPS-sone
Uaktuell – utgår
Oslo Havn KF
Side: 12
Kan være
aktuell for
kranførere,
OLLK og
teminaloper
atør (
Tabell 5: Bygg innenfor Havs eksisterende eiendomsmasse
Øvrige bygg i Sydhavna
Det finnes flere øvrige bygg i havneområdet som ikke omtales i tabellen foran, men disse er
ikke medtatt da disse ikke er realistiske for alternativ lokalisering av administrasjonen. Dette
gjelder bla skur 78 og 79 som er lokalisert på kaikanten på Nordre Sjursøykai. Skurene er leid
ut til Norcem. I skurene er det hhv. fabrikk og kontrollrom. Det finnes også div. brakker og
gatebygninger som eies av Oslo Havn KF i Sydhavna, men disse er uaktuelle som
administrasjonsbygg.
Det finnes videre div. bygg på Sjursøya som er oppført på festeareal av fester. Disse byggene
betegnes som uaktuelle, da de vil fortrenge eksisterende havnedrift. Dette gjelder:
-Skur 85 og 87 som eies av Felleskjøpet. Det ene skuret er en tidligere fabrikk med kontor
som nå i hovedsak benyttes til lager og det andre skuret er et lagerbygg. Langvarige
festeavtaler som utløper i 2021.
-Skur 83. Skuret er et siloanlegg som eies av Unikorn AS. Festforholdet utløper i 2020.
-Skur 86. Skuret eies av Rieber og benyttes til saltlager og kontor. Langvarig avtale.
-Shellbygget. Shells kontorbygg på Sjursøya. Oppført på del av en større festetomt. Løpende
festeforhold.
-Statoilbygget. Statoils kontorbygg på Sjursøya. Oppført på del av en større festetomt.
Løpende festeforhold.
-Yaras lagertelt. Teltet eies av Yara og benyttes til lagertelt. Løpende festeforhold.
Øvrige bygg i Vesthavna
Det er også flere bygg i Vesthavna som ikke er omtalt da disse ikke anses som realistiske
alternativ. Dette gjelder bla skurene på Rådhusbryggene, Pappabuene og de små skurene
langs Akershuskaia (skur 28, 29, 30, 32, 33, 34 og 34). Skurene er små og langt unna driften i
Sydhavna.
Det finnes videre flere bygg på Filipstad, bla. Norsteves bygg (leie og festeforhold) og Color
Lines terminal (festeforhold), men disse anses ikke som realistiske alternativ, da de ligger for
langt unna driften i Sydhavna. Norsteves bygg anses som uegnet i og med at Filipstad skal
byutvikles. Color Lines terminal skal brukes til fergedrift.
Side54
Oslo Havn KF
Side: 13
5.1.2. Nyoppføring bygg innenfor Havs eiendomsareal (inkl Hav Eiendom AS)
Mulige alternativer
Ref
kart
Reguleringsplaner
Innenf
or
Sydha
vna?
Merknad
Videre
utredning?
Buffersone
by-havn
Kongshavn/Grønlia
21
Sydhavna 2009, nylig
innsendt planinitiativ
nov.2012
Ja
Aktuell- foreslås
utredet videre
Buffersone Ormsund
22
Sydhavna 2009
Ja
Byutviklingsplaner.
Planinitiativ innsendt.
Utbygging ihht HAVE planer
klar 2021, krever evnt
framskyndelse av byggestart.
Nyoppføring bygg.
Ombyggingsplaner av
Ormsundterminalen er i
oppstartfase. Vil kreve
dispensasjon i reg.plan da
det ligger i buffersonen.
Utgår, jmfr. krav i
rekkefølgebestem
melsene i
reg.plan
Sydhavna om
krav om
opparbeidelse av
buffersone.
Tidshorisonten for
ferdigstillelse avhenger av
terminalområdets utbygging.
Anslått ferdigstillelse er trolig
nærmere 2025. Buffersone vil
trolig bli benyttet til
riggområde for
næringseiendom Ormsund.
Bjørvika eiendom,
Felt A4 (bak Havnelageret)
23
Bjørvika 2003.
Omregulering må
påventes
Nei
Byutviklingsplaner. Inngår i
HAVEs planer og anslått
ferdigstillelse er 2019.
Uaktuell – ligger
utenfor Sydhavna
Nytt terminalbygg i
Revierhavna (Vippetangen)
24
Fra 1942, reg.arbeid
pågår for Vippetangen
Nei
Krever samlokalisering med
ferjeselskapene.
Festningsallmenningen
25
Bjørvika 2003
Nei
Bjørvika (A9) – ved siden
av Deichmanske
26
Oslo Atrium
Nei
Uaktuell – jmfr.
pkt 3.2 –
Vippetangen skal
byutvikles
Uaktuell – jmfr.
pkt 3.2 –
Vippetangen skal
byutvikles
Uaktuell – jmfr.
Pkt 3.2 – ligger
utenfor Sydhavna
Filipstad
27
Reg.plan 1998?
Områderegulering
pågår
Nei
Bjørvika 2003.
Omregulering må
påventes.
Nei
Området er regulert til
bolig og sosialt formål.
ja
Bjørvika Eiendom
Felt D6 – Loalmenningen
28
Næringseiendom Ormsund
29
Bekkelagseiendommene
(bla Bekkelagstunet,
Ormsundveien 4,
parkeringsplass, tomter for
sigøynerboliger og
barnehage, friområde osv)
30
Anslått ferdigstillelse 2020-25
Byutviklingsplaner, vil kreve
disp. ifht allmenningfunksjon.
Inngår I HAVEs planer og
anslått ferdigstillelse er 2018
Byutviklingsplaner. Inngår i
HAVEs planer og anslått
ferdigstillelse er 2017
Byutviklingsområde. For langt
unna havnedriften
ByutviklingsPlaner. Inngår i HAVEs
planer.
VAV har signalisert
plassbehov for fremtiden til
renseanlegg. Dette
alternativet betinger at VAV
ikke trenger areal, men
bygger i høyden
Anslått ferdigstillelse er 2025.
Nyoppføre bygg i Havs regi
Uaktuell – utgår.
Ligger utenfor
Sydhavna
Uaktuell – utugår.
Ligger utenfor
Sydhavna
Aktuell – foreslås
utredet videre
Utgår
Alternativet er dermed
usikkert og det vil ta tid
for å avklare dette
Tabell 6: Nyoppføring bygg innenfor HAVs eiendomsareal (inkl HAV Eiendom AS)
Når det gjelder Vippetangen pågår det reguleringsarbeid for dette området –
byutviklingsplaner. Det er trolig ikke aktuelt med flere kontorbygg, men området vil trolig
reguleres for publikumsattraksjoner.
Side55
Oslo Havn KF
Side: 14
5.1.3. Leie/kjøp utenfor HAVs arealer
Kjøp av eiendom utenfor HAVs arealer foreslås ikke utredet nærmere før de fremlagte
alternativene innenfor eksisterende bygningsmasse, er vurdert.
Mulige
alternativer
Markering
Kart
Innenfor
Sydhavna?
Barcode/
Operakvartalet
31
Nei
Sørenga
32
Nei
Tjuvholmen
33
Nei
Størrelse
D1a,
Leiepris
Merknad
Videre
utredning
Leie
(HAVE 2500
kr/m2)
HAVE er i dag
lokalisert i
Visma-bygget
Uaktuell – utgår
ligger utenfor
Sydhavna
Leie
Veidekke kjøpt
eiendom
Uaktuell – utgår
ligger utenfor
Sydhavna
Leie
For langt unna
havnedriften
Uaktuelt – utgår
Ligger utenfor
Sydhavna
Tabell 7: Leie/kjøp utenfor HAVs arealer
Aker brygge er heller ikke vurdert som et alternativ da det ligger for langt unna havnedriften.
5.1.4. Visuell overvåkning (VTS)
Basert på utredninger fra en arbeidsgruppe internt i Oslo Havn KF har man konkludert med at
visuell overvåkning skal legges til grunn i det videre arbeidet for ny permanent lokalisering.
Samlokalisering er ikke nødvendig for VTS, men ønskelig.
Den statlige delen av VTS er uavklart, men Oslo Havn KF vil uansett ha 24/7 overvåkning.
Høsten 2013 skal det gjennomføres en virksomhetsros (sårbarhetsanalyse) for å avklare den
mest optimale lokaliseringen til VTS knyttet til de 2 alternativene som skal
konsekvensutredes, jfr kapittel 5.1.5.
En samlokalisering med politi, brann og ambulanse («blålysetatene») må vurderes og utredes
nærmere.
Interne utredninger følger som vedlegg 3 og 4.
5.1.5. Konsekvensutredning av 2 gjenstående alternativer
Basert på utredningene som har vært gjennomført, gjenstår 2 alternativer som skal
konsekvensutredes mht lokalisering av administrasjonen:
1. Lokale i kontorbygg Kongshavn/Grønlia med anslått ferdigstillelse 2021 i hht
utbyggingsplanene til Hav Eiendom AS og
2. Nyoppføring bygg på næringseiendom Ormsund med anslått ferdigstillelse 2025
Når disse konsekvensutredningene foreligger kan det tas stilling til hvor administrativt ansatte
i Oslo Havn KF skal «permanent» lokaliseres i fremtiden.
Konsekvensutredningene vil bla vurdere fordeler og ulemper knyttet til lokalenes
Side56
Oslo Havn KF
Side: 15
beskaffenhet (nybygg eller innflytting i eget leielokale), når lokalene kan innflyttes, optimal
plassering av VTS (visuell overvåkning 24/7), kollektivtrafikk- og parkeringsmuligheter,
attraktivitet (rekruttere og beholde ansatte), synlighet, omdømme, representasjon og
betydning av å komme nær driften. I tillegg vil det foretas økonomiske analyser knyttet til
hvert av alternativene.
5.2.
Fremtidig lokalisering – kort sikt (frem til «permanent» lokalisering er etablert)
Basert på forannevnte utredninger vil fremtidig lokalisering av administrative funksjoner være
enten Kongshavn/Grønlia, eller næringseiendom på Ormsund (Bækkelagseiendommene).
Som det fremgår av kapittel 5.1.5, må disse to alternativene konsekvensutredes. Anslått
ferdigstillelse av nevnte alternativer er hhv 2021 og 2025.
Sistnevnte innebærer at det vil ta flere år før man kan flytte administrasjonen inn i et
«permanent» lokale. Havnedirektøren foreslår derfor at Skur 38 fortsatt benyttes som
administrasjonslokale frem til 2021-2025 forutsatt at det foretas en radikal endring av
kontorlokalene slik at de blir mer fremtidsrettet, mer moderne og sikrer bedre
samhandling/samarbeid enn i dag.
En intern arbeidsgruppe har utredet 2 ulike alternativer hvor begge alternativene er tegnet ut
av sivilarkitekt Sindre Hakstad, jfr vedlegg 5. Utredningene har hensyntatt at datterselskap er
samlokalisert med øvrige ansatte i Oslo Havn KF og det er inntegnet 20 arbeidsplasser til to
datterselskap hvor datterselskapene kan sitte atskilt, jfr kapittel 3.3 «Samlokalisering med
datterselskap?».
6.
Alternativ bruk av Skur 38
Malling & co har gjennomført prisvurderinger knyttet til utleie og salg basert på ulike
alternativer knyttet til bruk av arealene i Skur 38 (næringsvirksomhet, boligformål,
publikumsattraksjoner og/eller annet). Hva er alternativ bruk av Skur 38 og hva er
inntektspotensialet?
Ulike reguleringsutfall avgjør fremtidig bruk av Skur 38. Scenarioene er vern (bevaring av
alle bygg), moderat (noen bygg rives + utfylling) og radikal (alle bygg rives og nye bygges). I
tillegg har de vurdert dagens bygg slik det fremstår nå. Konklusjonene er ulike basert på de
ulike alternativene. Rapporten fra Malling følger som vedlegg 6.
Prisvurderinger knyttet til utleie- og salg er nødvendig i forhold til de økonomiske analysene
som inngår i konsekvensutredningene vedr de to gjenstående alternativene for «permanent»
lokalisering av administrasjonen. Rapporten gir også et godt grunnlag for de ulike
reguleringsutfall på Vippetangen – utfall som trolig vil foreligge høsten 2013.
Saken behandles i havnestyret iflg.:
Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:
Budsjettmessige forhold:
I økonomiplan for 2014-2017, jfr havnestyresak 31/13 – «Budsjett Oslo Havn KF», er det satt
av midler til en eventuell oppgradering av Skur 38. Kostnadsrammen for ombygging/bedre
Side57
Oslo Havn KF
Side: 16
utnyttelse av Skur 38 er anslått til kr 30,0 mill. Det er planlagt at forarbeidet med prosjektet
starter i 2014 innenfor en kostnadsramme på kr 2,0 mill. Videre vil det være behov for
anslagsvis kr 13,0 mill i 2015 og kr 15,0 mill. i 2016.
Det må utredes nærmere hva som skal gjennomføres av modernisering og ombygging samt
tilhørende kostnadsoverslag.
Havnedirektørens vurderinger:
Gjennomføringen av Fjordbyplanen innebærer at all den tunge havnevirksomheten
relokaliseres - fra 11 km kaifront til 5,5 km kai i Sydhavna med unntak av utenlands
fergeterminalene på Hjortnes og Vippetangen samt cruiseskipene og charterbåtene i Byhavna.
Hovedkontoret til Oslo Havn KF (hovedsakelig administrativt ansatte i Skur 38) ligger i dag i
det gamle tyngdepunktet på Vippetangen, som er et område som i fremtiden trolig vil
byutvikles, slik som i Bjørvika og Filipstad. Havnevirksomheten er ikke lenger hva det var.
Den krever mindre tilstedeværelse på kaikant, men fortsatt tett oppfølgning og havnedriften
vil primært foregå i Sydhavna.
Det er derfor naturlig at «operativt mannskap», uavhengig av arbeidsgivertilknytning,
lokaliseres i Sydhavna, men også det administrative apparatet til Oslo Havn KF. Sydhavna vil
være hjertet i Oslo havn og det er naturlig at man lokaliseres der havnevirksomheten
hovedsakelig foregår. Utredningene så langt viser at det er 2 alternativer (Kongshavn/Grønlia
og næringseiendom på Ormsund) for lokalisering av administrativt personale. Disse må
konsekvensutredes slik at man har nødvendig beslutningsunderlag når man tar stilling til hvor
administrasjonen skal flytte. Nevnte alternativer vil etter planen først være innflyttingsklare i
2021 og 2025.
Sistnevnte innebærer at havnedirektøren innstiller på at administrasjonen blir værende i Skur
38 frem til 2021-2025, alt ettersom hvilket alternativ som besluttes som nytt
administrasjonslokale. Dette forutsetter at lokalene i Skur 38 moderniseres og ombygges. I
dag fremstår lokalene som umoderne og upraktiske.
Selv om lokalene skal fraflyttes i 2020-25 anbefaler havnedirektøren at det bevilges midler til
oppgradering/modernisering. For ordens skyld presiseres det at det ikke har vært brukt
økonomiske midler til oppgradering/oppussing av lokalene siden 1987.
Det må også utredes hvorvidt datterselskap skal samlokaliseres med Oslo Havn KF.
Eierstrategien for datterselskap skal revideres og det er derfor naturlig at også samlokalisering
vurderes, i tillegg til at man vurderer felles administrative funksjoner og felles
eiendomsforvaltning. Dette må gjøres i tett samarbeid med HAV Eiendom AS, både styre og
administrasjon.
Havnedirektørens forslag til vedtak:
Havnestyret tar saken til orientering og gir sin tilslutning til følgende:
1. Det «operative mannskapet» (kranførere, containerterminaloperatør samt laste- og
lossearbeidere) lokaliseres i Sydhavna på forskjellige steder i de ulike fasene.
2. Ansatte i Oslo Havn KF knyttet til drift og vedlikehold av havneinnretninger, som i
dag er lokalisert i verkstedet og den nye garasjen på Sjursøya, forutsettes lokalisert her
3. Lokale i kontorbygg Kongshavn/Grønlia og nyoppføring bygg på næringseiendom
Ormsund konsekvensutredes før det tas stilling til hvor administrativt ansatte i Oslo
Havn KF skal «permanent» lokaliseres (ferdigstillelse hhv 2021 og 2025).
Side58
Oslo Havn KF
Side: 17
4. Skur 38 benyttes som administrasjonslokale frem til «permanent» løsning er etablert i
nærheten av Sydhavna (2021-2025) og lokalene moderniseres og ombygges
5. Eierstrategien for datterselskap skal revideres og det utredes der om man skal ha felles
administrative funksjoner, felles eiendomsforvaltning og samlokalisering for å få en
mer effektiv organisasjon totalt sett.
Anne Sigrid Hamran
havnedirektør
Judit Østrem
fung. administrasjonsdirektør
Vedlegg:
1 Mulighetsstudie Kongshavnveien 28 («Forende gårder») gjennomført av Norconsult
2 Alternative lokaliseringsmuligheter vist på kart over Oslo Havn
3 Visuell overvåkning VTS – utredninger fra en intern arbeidsgruppe
4 Funksjoner innenfor visuell overvåkning VTS – utredninger fra en intern arbeidsgruppe
5 Radikal endring av skur 38. Utredninger fra intern arbeidsgruppe
6 Leiepris og verdivurdering av Skur 38 – gjennomført av Malling & co
Side59
Oslo Havn KF
Havnedirektøren
Utv. nr.
31/15
Utvalg
Havnestyre
Saksbehandlende avdeling:
Saksbehandler:
Møtedato
21.05.2015
Eiendom / Utbygging
Riyad Zen Al-Den
Dato: 05.05.2015
Saksnummer: 2015/180
Arkivref: 2085/2015
Sak: Sluttrapport Kongshavn - Forprosjekt
Saken gjelder:
Forprosjekt nye kaier Kongshavn, inkl buffersone Kongshavn, med forberedende arbeider,
grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av deformasjoner på dagens
fylling, er ferdig gjennomført. Siste del av prosjektet sto ferdig desember 2013. I henhold til
rundskriv 22/2006 skal det lages sluttrapport for bygg- og anleggsprosjekter. For de
kommunale foretakene godkjenner styrene sluttrapporter, og denne skal sammen med styrets
vedtak oversendes overordnet byrådsavdeling.
Saken behandles i havnestyret iflg.:
Rundskriv 22/2006
Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:
Se vedlegg
Budsjettmessige forhold:
Se vedlegg
Havnedirektørens vurderinger:
Med utgangspunkt i reguleringsplan for Sydhavna vedtatt 26.08.2009, ønsket Oslo Havn KF å
utrede muligheter og løsninger for bygging av nye kaier på Kongshavn. Hele området på
Kongshavn er fylt ut av masser på bløt leire av stor dybde til fjell som varierer fra 15-90
meter.
Gjennomført grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av deformasjoner
er nødvendig grunnlag for utarbeidelse av et forprosjekt som omfatter vurdering av tekniske
løsninger på området. I tillegg skal resultater fra grunnundersøkelsene danne basis for
fremtidige planer og utvikling av området på Kongshavn og Sjursøya Nord.
Side60
Oslo Havn KF
Side: 2
Havnedirektørens forslag til vedtak:
Sluttrapporten forprosjekt Kongshavn godkjennes.
Anne Sigrid Hamran
havnedirektør
Åsa Nes
Eiendomsdirektør
Vedlegg:
1 Nye kaier Kongshavn- Forprosjekt. Sluttrapport april 2015
Side61
Oslo kommune
Oslo Havn KF
Skur 38, Vippetangen
Sluttrapport
Nye kaier Kongshavn – Forprosjekt
Sluttrapport april 2015
Oslo, 5. mai 2015
Side62
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
Innholdsfortegnelse
KAPITLER
1.
2.
3.
Om prosjektet........................................................................................................................ 3
1.1.
Aktuelle politiske vedtak og styrende dokumenter ........................................................ 3
1.2.
Prosjektets art og omfang............................................................................................... 3
1.3.
Prosjektets gjennomføring.............................................................................................. 4
Resultater .............................................................................................................................. 6
2.1.
Kvalitet ........................................................................................................................... 6
2.2.
Økonomi......................................................................................................................... 7
2.3.
Tid .................................................................................................................................. 7
Læring................................................................................................................................... 9
Sluttrapport
Side63
Side2
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
1. Om prosjektet
1.1. Aktuelle politiske vedtak og styrende dokumenter
Reguleringsplan for Sydhavna ( S-4463) ble vedtatt av Bystyret 26.08.2009, byrådssak 148/09.
Etter flere 10-års diskusjon ble det vedtatt at Sydhavna skulle være Oslos permanente havn, og
hvordan denne skulle avgrenses til byen og Bjørvika i nord.
I reguleringsplanen er buffersonen på Kongshavn (felt K3) avgrenset til området rundt Alnas
utløp, og det gitt mulighet for buffersone (grøntareal), byggeområde for allmennyttig formål
(kultur, undervisning, idrett, serviceanlegg småbåthavn) /friområde i sjø. Dette betyr området
har blandet bruk, og et av endepunktene for Oslos havnepromenade. Reguleringsplanen krever
også at før det gis brukstillatelse til Kongshavn nye kaier skal buffersonen være opparbeidet.
På tidspunktet for utarbeidelsen og den politiske behandlingen av reguleringsplanen var
Hafslund tiltenkt leverandør av energi til Bjørvika, og det ble avsatt et areal like syd for
buffersonen i Kongshavn til «spesialområde - anlegg for ny energi».
Oslo havn KF er godt kjent med området og visste fra før at grunnforholdene for planlagt
utbygging var utfordrende. Hele området utenfor Østfoldbanen består av utfylte masser,
hovedsakelig utfylt gjennom de siste 45 år. Massene er fylt ut på bløt leire av stor dybde.
Dybdene til fjell varierer fra 15-90 meter ift. dagens nivå (ca. kote +2 m).
Når reguleringsplanen var vedtatt hadde Oslo Havn KF som ambisjon å så raskt som mulig
bygge ut containerterminalen på Sjursøya, buffersone Kongshavn samt Kongshavn nye kaier
for å befeste havna og utvikle viktige funksjoner for å erstatte arealer som skulle avvikles i
Bjørvika og på sikt Filipstad.
I HST 31/08, altså før reguleringsplanen var vedtatt, ble det bevilget kr 2,000 mill i 2009 til
oppstart av forprosjekt Kongshavn, med oppfølgende bevilginger i de øvrige årene i
økonomiplanperioden 2010-2012 kr 5,000 mill pr år.
Det er fattet budsjettmessige vedtak og gitt løpende rapportering om status i prosjektet i
følgende styresaker: HST 31/08, HST 21/09, HST 12/10, HST 27/09, HST 45/10, HST 67/10,
HST 11/11, HST 31/10, HST 21/11, HST 36/11, HST 46/11, HST 2/12, HST 3/12, HST 76/12,
HST 18/13, HST 19/13 samt HST 14/14.
Havnestyret har bevilget tilsammen kr 31,7 mill, hvorav kr 28, 2 mill er bevilget i budsjett og
3,5 mill i årsoppgjør disposisjoner.
1.2. Prosjektets art og omfang
Med utgangspunkt i reguleringsplan for Sydhavna vedtatt 26.08.2009, ønsket Oslo Havn KF å
utrede muligheter og løsninger for bygging av nye kaier på Kongshavn samt Kongshavn
buffersone. En viktig del av dette er å finne mer kunnskap om grunnforholdene som er
avgjørende for valg av utbyggingsmetode og kostnadsberegninger.
Det ble anskaffet byggetekniske og geotekniske konsulenter innenfor havneanlegg for å utføre
følgende hovedaktiviteter:
Sluttrapport
Side64
Side3
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
-
Utarbeidelse av forprosjekt som omfatter byggetekniske og geotekniske vurderinger,
samt plan for masseforflytning (mudring mm for hele området). Forprosjektet skulle i
tillegg avklare prinsipper for tekniske løsninger og fundamentering i forhold til viktige
usikkerhetsfaktorer knyttet til grunnforhold, samt vurdere løsninger for bygging av
kaiene på området og spesielt rundt den tidligere planlagte Fjernvarmeanlegget til
Hafslund (Energitomta).
-
Utarbeidelse av plan for grunnboringer/totalsonderinger for gjennomføring av
nødvendige grunnundersøkelser, for hele Kongshavnområdet og buffersone i nord.
-
Gjennomføring av nødvendige forberedende arbeider som skulle danne grunnlaget for
forprosjektet og bestod av delprosjektene:
Grunnundersøkelser på land og i sjø.
Miljøundersøkelser i sediment og på land.
Instrumentering for måling av deformasjoner av dagens fylling på Kongshavnområdet.
-
Bistand til konsulenter ved utredning av grunnforhold og havneanlegg ifm
detaljreguleringsplan for buffersonen.
I løpet av perioden ble prosjektet utvidet med midlertidig opparbeidelse av fyllingsområdet –
Myggbukta på Kongshavn (fremtidig buffersone). Dette hadde som hensikt å fremskaffe og
forbedre lagringsarealer.
1.3. Prosjektets gjennomføring
Forprosjektet er utarbeidet over en relativt lang periode, og igangsatt før reguleringsplanen var
vedtatt. Optimismen knyttet til faktisk bygging ble undervegs i prosjektet dempet, både av mer
kjennskap og ikke minst byggekostnader men også av at Hafslund trakk seg som
energileverandør i Bjørvika samt at byutviklingen i Bjørvika og Filipstad, og dermed behovet
for nye kaier, gikk langsommere enn først antatt.
Oslo havn KF er grunneier og byggherre. For gjennomføring av prosjektet er det gjennomført
følgende to hoved anskaffelser:
-
43HAV09 - Konsulenter for forprosjekt – Nye kaier Kongshavn: Anskaffelsen er basert
på konkurranse med forhandling under EØS-terskelverdi og omfatter utarbeidelse av
forprosjekt, prosjektering av bærende konstruksjoner, vurdering av tekniske løsninger
med mer. Til gjennomføring ble Dr. tech. Olav Olsen a.s valgt som hovedkonsulent.
Hovedkonsulenten hadde med seg to underkonsulenter for gjennomføring av oppdraget,
Norges Geotekniske Institutt og Det Norske Veritas.
-
26HAV10 – Grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering for måling av
deformasjon – Kongshavn. Anskaffelsen er basert på konkurranse med forhandling
under EØS-terskelverdi og omfatter gjennomføring av følgende tre delprosjekter:
• Delprosjekt 1: Grunnundersøkelser på land og i sjø
• Delprosjekt 2: Miljøundersøkelser i sediment og på land
• Delprosjekt 3: Instrumentering for måling av deformasjoner av dagens fylling
Sluttrapport
Side65
Side4
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
Kun ett tilbud for delprosjekt 2, miljøundersøkelser ble mottatt. Rambøll Norge AS ble valgt til
å utføre miljøundersøkelser i sediment og på land.
I og med at Oslo Havn KF i denne anskaffelsessaken ikke har mottatt tilbud for delprosjekt 1,
grunnundersøkelser og delprosjekt 3, instrumentering, ble det foretatt direkte anskaffelse for
delprosjekt 1 fra leverandør Entreprenørservice AS, og delprosjekt 3 fra leverandør AF
Gruppen Norge AS, for gjennomføring av de to delprosjektene.
Sluttrapport
Side66
Side5
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
2. Resultater
2.1. Kvalitet
Gjennomført grunn- og miljøundersøkelser
miljø
samt instrumentering for måling av deformasjoner
er nødvendig grunnlag for utarbeidelse av forprosjektet. I tillegg skal resultater fra
grunnundersøkelsene danne basis for fremtidige planer og utvikling av området på Kongshavn
og Sjursøya Nord.
Forprosjektet omfatter havneområdet i reguleringsplanen
reguleringsplanen og buffersonen no
nord for
reguleringsområdet. Området planlegges bygget ut i fire faser og utbyggingsfasene vil i store
trekk inkludere aktivitetene i fire soner:
-
Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet, planlagt som ei øy avgrenset av
utgravde kanaler med liggekaier for
f mindre fartøyer.
-
Nordlige kaiområde på Kongshavn der Alna-elva
Alna elva renner ut kan bygges opp med
pelefundamentert kaiplate eller alternativt kan bygges ut med frittstående dykdalber. I
dette området har det vært vurdert å etablere et anlegg for Ny energi ti
til Hafslund.
-
På midtre keiområdet er det ikke nødvendig med større oppfylling eller andre inngrep
for å etablere kai med bakareal.
-
Søndre delen av planlagte kaiområdet ligger nå på opptil 10 m dypt
ypt vann og det er
nødvendig med mektig oppfylling og jordforsterkning
jordforsterkning for å unngå utglidning og store
setninger i baklandet.
Forprosjektet presenterer en basisløsning som forutsetter at mudringsmassene transporteres ut
av området. Et alternativ (B) forutsetter at mudringsmassene brukes til oppfylling i sone lengst
sørr på Kongshavn, og et annet alternativ (A) forutsetter en enklere utbygging av nordlige
kaiområdet der kaifront og kaiplate faller bort og erstattes av to dykdalber for fendring og
fortøyning.
Det vises til egen HST sak fra møte 21.05.2015 hvor det er gitt
gitt en egen utdypende redegjørelse
for funn fra forprosjektet.
Sluttrapport
Side67
Side6
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
2.2. Økonomi
Kontrakten for anskaffelse 43HAV09, forprosjekt er rådgivningsoppdrag etter medgått tid.
Kontrakten er basert på estimert forbruk på kr 1,5 mill. På grunn av endringer i forutsetninger
og justering av planer under veis i prosjektet, ble det betydelig økning i forbruk av timer til
konsulentarbeidet, som medførte større kostnader enn opprinnelig antatt. Totalt forbruk ble til
slutt på kr 4,1 mill.
Kontraktene for anskaffelse 26HAV10, grunn- og miljøundersøkelser samt instrumentering er
for utførelse av bygg- og anleggsarbeider, som baseres på enhetspriser, som avregnes etter
faktisk dokumentert medgått mengder/forbruk.
Delprosjekt 1, grunnundersøkelser utgjør ca. 80% av utgifter for anskaffelse 26HAV10. Dette
er i hovedsak pga. prosjektets omfang og de store dybder til fjell. Delprosjekt 2,
miljøundersøkelser og delprosjekt 3, instrumentering utgjør de resterende 20% av utgiftene.
Tabell 2 nedenfor viser investeringsutgifter og sluttregnskap for prosjektet.
Sluttregnskap for prosjektet
Utgifter:
Sum investeringsutgifter
Prosjektspesifikk finansiering:
Kostnadsrammer
Opprinnelig
Kr 31 722 264
43HAV09- Forprosjekt:
Prosjekt nr.: 80900120
26HAV10 – Grunn- og
miljøundersøkelser, samt
instrumentering:
Prosjekt nr.: 80900150
Midlertidig opparbeidelse av Myggbukta
Prosjekt nr.: 80900100-80900103
Justert
Regnskap
Avvik
Kr 31 677 968,32
Kr 44 295,68
Kr 4 078 414,36
Kr 25 313 190,06
Kr 2 286 363,90
Kr 31 677 968,32
Sum finansiering
Tabell 1 Sammenligning mellom sluttregnskap og godkjente kostnadsrammer
2.3. Tid
Prosjektet startet med et miniseminar, Kongshavn – geoteknikk og byggeteknikk desember
2009. Hensikten med seminaret var å diskutere utfordringer ifm fundamentering av kaianlegg
og planlagte Fjernvarmeanlegg til Hafslund, mudring/nedgraving av rør til fjernvarme i
området og eksisterende fylling på Kongshavn.
Arbeidet med forprosjektet nye kaier Kongshavn ble igangsatt etter signering av kontrakten
med konsulent mai. 2010. Arbeidet med forprosjektet ble ferdigstilt april 2013.
Delprosjekt 2, miljøundersøkelser ble igangsatt august 2010 og ferdigstilt med avslutning på
lagring av sediment-prøver desember 2011.
Sluttrapport
Side68
Side7
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
Delprosjekt 3, instrumentering ble igangsatt august 2010 med planlagt oppmåling av
deformasjoner og rapportering frem til august 2015. Instrumenterings arbeid ble etter
anbefaling fra konsulenter avsluttet og siste oppmåling foretatt oktober 2013.
Delprosjekt 1, grunnundersøkelser ble igangsatt oktober 2010 og ferdigstilt med sluttoppgjør
desember 2013.
Sluttrapport
Side69
Side8
SLUTTRAPPORT – FORPROSJEKT KONGSHAVN
3. Læring
Samarbeidet mellom konsulenter, utførende entreprenører og byggherre fungerte utmerket. Det
skyldes at kravspesifikasjon med teknisk beskrivelse for grunnundersøkelsene var tydelig. Når
det dukket opp behov for nødvendige justeringer og endringer strakk konsulenten seg langt for
å finne alternative løsninger.
Videre kan det konstateres at det ligger mye læring og kunnskapsoppbygging i forprosjektet.
Grunnundersøkelser er nærmest å betrakte som verdidokumenter for utbyggingsområder. Når
tekniske løsninger for kaibygging og mudring, og et kostnadsbilde ble avklart har utbyggingen
blitt skjøvet på i tid.
Prosjektet ble igangsatt på et tidspunkt hvor mange parter hadde travelt for å få avklaringer på
sine utbyggingsbehov. Dette gjaldt blant annet Hafslund, Hav E, Statens vegvesen og Oslo
havn selv. Dette gjorde at programmeringen av forprosjektet ble forsert og ikke alle momenter
og innhold var klarlagt før oppstart. Selv om reguleringsplanen var vedtatt var det en rekke
forhold som fortsatt trengte prosess mot andre aktører, f eks nærmere utforming av
buffersonen. Det er en gjentagende erfaring at behov for tid og penger til prosess
undervurderes.
Sluttrapport
Side70
Side9
Oslo Havn KF
Havnedirektøren
Utv. nr.
32/15
Utvalg
Havnestyre
Møtedato
21.05.2015
Saksbehandlende avdeling:
Saksbehandler:
Eiendom / Utbygging
Jarle Berger
Dato: 05.05.2015
Saksnummer: 2015/180
Arkivref: 2084/2015
Sak: Kongshavn nye kaier – orientering
Saken gjelder:
Denne saken er en orientering om forprosjekt Kongshavn nye kaier. For tiltaket er det også
utarbeidet en sluttrapport i henhold til vedtatt rutine i Oslo kommune. Sluttrapporten fremmes
for havnestyret som egen sak i samme møte som denne orienteringssaken.
Historikk
Arealinnvinning på Kongshavnterminalen skjedde i hovedsak i 2 utfyllingstiltak i 2. halvdel
av forrige århundre. Fylling av masser foregikk fra tipp på landsiden, en metode som da var
vanlig. Sjøbunnen i området var bløt leire, og fyllmassene bestod av masser fritt levert fra
bygg- og anleggsprosjekter i nærområdet, i hovedsak stein og byfyll (friksjonsmasser).
Utfyllingen førte til at leirmassene ble fortrengt ut i fjorden, noe som førte til redusert
seilingsdybde. I sjøen utenfor Kongshavn har seilingsdybden blitt redusert fra 20 meter til
mellom 4 og 10 meter. En må her mudre for å tillate anløp av skip til den fremtidige
Kongshavnterminalen. Noe av leirmassene ligger fortsatt som et tykt lag av mellom
steinfylling og fjell, noe som har medført store setninger over tid.
Fyllinga i det siste utfyllingstiltaket ble avsluttet med en overhøyde på ca. 5 meter, som virket
som en forbelastning av underliggende fyllmasser (sørget for å komprimere/stabilisere
underliggende fylling). Overhøyden ble avgravet i 2006. Massene i overhøyden ble da
benyttet til gjenfylling av Sjursøybukta for å etablere et depot for Sjursøya containerterminal,
mens det planerte området på Kongshavn ble opparbeidet til containerdepot for Bring.
1947
1971
1984
1997
Side71
2005
2008
2014
Oslo Havn KF
Side: 2
Reguleringsplan og tilliggende områder
Kongshavn omfattes av gjeldende reguleringsplan for Sydhavna vedtatt av Bystyret
26.08.2009 (S-4463 «Endret reguleringsplan med konsekvensutredning og med
reguleringsbestemmelser alternativ 3 for
Sydhavna»). Arealene som omfattes av
planen er i hovedsak regulert til offentlig
trafikkområde – havn, og Kongshavn utgjør
den nordre delen av dette
reguleringsformålet. Mot øst grenser
reguleringsområdet til ny atkomst til
Sydhavna (egen reguleringsplan) og
Østfoldbanen/Mosseveien. Ny atkomst er
under gjennomføring i regi av Statens
vegvesen og forventes ferdigstilt i løpet av
høsten 2015. Mot vest grenser Kongshavn
mot sjøen, og mot nord grenser arealene mot
et areal avsatt til Ny energi og til
buffersonen mot Grønlia.
Spesialområde for ny energi var
tiltenkt varme- og kjølesentral for Hafslund.
Hafslund startet utredninger med tanke på
bygging av ny sentral i 2011, og dette var
årsaken til at Oslo Havn KF startet
forprosjektet for Kongshavn nye kaier
(behov for samtidig fundamentering av bygg
for varmesentral og tilstøtende kaier).
Hafslund har siden skrinlagt sine planer for
varmesentral her, og frasagt seg området.
Hva dette området nå skal benyttes til er ikke
avklart, men kravet til framdrift av
kaibygging pga. etablering av Hafslunds
fjernvarmeanlegg eksisterer ikke lenger.
Etablering av buffersonen mot
Grønlia er et samarbeid mellom Oslo Havn
KF og HAV Eiendom AS og er tidligere
forelagt havnestyret.
Etablering av en ny småbåthavn for
beredskapsbåter syd for Alnaelvas utløp
inngår i buffersonen, og må gjennomføres
før Kongshavn kaier kan tas i bruk, jf.
Utsnitt av reguleringsplan
reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser
(§ 17.1):
Før det gis midlertidig brukstillatelse for Kongshavnkaier innenfor den del av planområdet
nord for Søndre Kongshavnkai som er regulert til offentlig trafikkområde – havn, skal
spesialområde buffersone felt K3 syd for Alnaelvas utløp være opparbeidet i henhold ti1
gjeldende regulering.
Hva forprosjektet omhandler
Forprosjektet omfatter havneområdet i reguleringsplanen samt anleggstekniske tiltak i
buffersonen nord for terminalen. Havnestyret er tidligere orientert om buffersonen i egen sak.
Denne orienteringen omhandler derfor kun bygging av nye kaier på Kongshavn og tilhørende
tiltak (utdypning i sjø og landinnvinning).
Side72
Oslo Havn KF
Side: 3
Kostnadsestimatene inneholder ikke tiltak for bygninger på Kongshavnterminalen (riving av
eksisterende bygg eller nybygg).
Kaiene er beregnet for belastninger fra kraner
(containerkraner: 1000 tonn twin
twin-lift og
mobilkraner: 400 tonn) og øvrig
utrustning/bestykning tilsvarende den
standarden Oslo Havn KF har for
containerkaier. Kostnadsestimatene
inneholder ikke utrustning eller tekn
teknisk
infrastruktur for kranene (framføring av
høyspent, trafo, skinner mm).
Arealet innenfor kaiene (terminalområdet)
opparbeides med et enkelt system for
overvann med et dekke av belegningsstein.
Kostnads-estimatene
estimatene inneholder ikke annen
teknisk infrastruktur.
Det er ikke endelig fastsatt når en skal
gjennomføre prosjektene.
Utbygging
Bygging av kaier på Kongshavn innebærer
geotekniske og byggetekniske utfordringer.
Området kan naturlig deles inn i 4 soner fra
nord til syd, og i hovedalternativet for
utbygging vil utbyggingsrekkefølgen (i fire
faser) følge soneinndelingen, jf. fig. til
venstre:
Sone 0: Bufferområdet nord for
reguleringsplanområdet. Området er planlagt
som ei øy avgrensa av ca. 25 m brede
utgravde kanaler (Øy-grepet).
grepet). Langs bredden
av kanalene er det liggekaier for mindre
fartøyer. Mot syd, grensende til
Kongshavnterminalen, bygges en ny
småbåthavn for beredskapsbåter. Utbygging
av småbåthavnen før utbygging av
Kongshavn kaier følger av
rekkefølgebestemmelsene i
reguleringsbestemmelsene.. Utbygging av
bufferområdet er tidligere forelagt
havnestyret og omtales derfor ikke videre i
denne saken.
Sone 1: De nordligste 150 m av det
planlagte kaiområdet på Kongshavn. I denne
sonen ligger fjellet dypt (ned mot ca. kote 100 i nordvest) og det er et tykt lag leire
mellom fjell og fyllmasser. I denne sonen er
det ikke foreslått å innvinne land med
utfyllingsmasser, men å etablere dekke med
bæring til fjell. I og med at vi må forvente noe
Side73
Oslo Havn KF
Side: 4
setninger i fyllmassene og at
fjell her ligger svært dypt, må
det benyttes
«kombinasjonspeler»
(stålkjernepeler til fjell
forsterket/avstivet med
tradisjonelle stålrørspeler
mellom kai og sjøbunn). Det er
sett på et alternativ hvor kaiene
sone 1 erstattes med 2
frittstående dykdalber for å
redusere kostnadene.
Det er for tiden uklart hva
området som i
reguleringsplanen er avsatt til
Ny energi skal benyttes til,
men det er i forprosjektet antatt
(tatt høyde for) at området blir
brukt til havneformål.
Kostnaden for å etablere en
kaiplate i dette området er
derfor tatt med i overslaget.
Sone 2: De midtre 150 m
av det planlagte kaiområdet på
Kongshavn. Her er det ikke er
nødvendig med større
oppfylling eller andre inngrep
for å etablere kai med bakland.
Fjellet ligger her høyere enn i
sone 1. Fundamenteringen kan
derfor utføres med tradisjonelle
stålrørspeler til fjell, som
armeres og støpes ut med
betong. Skur 74 må fjernes før
mudringsarbeidene starter.
Sone 3: Den søndre delen
av planlagte kaiområdet på
Kongshavn. Her er det planlagt
alt 340 m kaier i øst-vest og
nord-sør retning. Området
ligger nå på opptil 10 m dypt
vann. I dette området
planlegges det å legge massene
som blir mudret i forkant av
fremtidig kai. Dette
strandkantdeponiet for
mudringsmasser krever store
investeringer i jordforsterkning
for å unngå utgliding og store
setninger i bakområdet. Disse
arbeidene må utføres før
mudringsmassene legges inn i
strandkantdeponiet, og inngår i
i
i
Side74
Oslo Havn KF
Side: 5
fase 1.
Hovedpunkter fra forprosjektet
Basert på geotekniske vurderinger av fyllinga etter kartlegging av fjell (grunnboringer),
fyllingas sammensetning og utførte helningsmålinger gir forprosjektet følgende
konklusjoner/anbefalinger:
 Gjennomførbarhet: Fyllinga er i dag såpass stabil at det kan bygges en konvensjonell
kai (betongkai fundamentert på spissbærende peler eller stålkjernepeler til fjell) uten å
få problemer med framtidige vertikale eller horisontale setninger. Fyllinga vil også
være stabil etter mudring av masser i forkant av framtidig kai for å oppnå nødvendig
seilingsdybde.
 Fundamentering: Forventede setninger der fyllinga er på sitt dypeste gjør at
fundamentering mot fjell må utføres med stålkjernepeler gjennom konvensjonelle
utstøpte stålrørspeler i nord, pga. påhengskrefter fra fyllmassene. Dette fører til store
kostnader for fundamenteringsarbeidene.
 Mudring/stranddeponi: Før bygging av kaier igangsettes, må det utdypes til HAV kote
-12 (sjøkart ca. kote -11) for å oppnå nødvendig seilingsdyp inn mot kai. Det må
mudres i alt ca. 180 000 m3 sedimenter, hvorav ca. 105 000 m3 er antatt å være
forurenset (opp til tilstandsklasse 5 for tungmetaller, PAH og TBT) og må behandles
spesielt. Før oppfylling i sone 3 (for landdeponi for mudringsmassene eller
steinfylling), må grunnen først stabiliseres (f. eks med kalksementpeler i grunnen og
sjete i front) og dreneres for å få ut porevannet for å forhindre utglidning og stabilisere
grunnen raskest mulig, jf. fig. under. Ved innfylling av masser i deponiet må dette skje
lagvis, med et drenerende sandlag for hver 2. meter av deponihøyden. I front av
fyllmassene må det etableres en steinsjete som holder de inntransporterte
mudringsmassene på plass. Hvert lag må få tid til å konsolidere før neste lag med
mudringsmasser kan legges inn. Konsolideringen må overvåkes løpende med
poretrykksmålere, og resultatene fra overvåkningen gir tidligste tidspunkt for
innfylling av neste lag med mudringsmasser. Hvor lang tid det vil gå mellom hvert lag
er vanskelig å anslå, men det antas at dette vil være styrende for framdriften av
mudringsarbeidene.
En skisse som viser prinsippet for oppbygging av fyllingen er utarbeidet av NGI:
Selv med disse tiltakene antas etablering av strandkantdeponi å være en klart billigere
løsning enn deponering av massene i landdeponi (Langøya/NOAH), men tidspunkt for
kaibygging i sone 3 må tilpasses arbeidene med strandkantdeponi. I hovedalternativet
vil det være behov for å disponere de rene mudringsmassene og halvparten av de
forurensede mudringsmassene andre steder enn strandkantdeponiet pga. krav til
Side75
Oslo Havn KF
Side: 6
tilgjengelighet til Nordre Kongshavnkai i anleggsperioden (krav om tilgang til denne
kaifronten). Dersom dette kravet til tilgjengelighet frafalles kan alle de forurensede
mudringsmassene (105 000 m3) og ca 5 000 m3 rene mudringsmasser legges i
strandkantdeponiet. Dette gir lavest kostnader for mudring, deponering og
landinnvinning.
Fyllingsarbeidene i sone 3 vil gi store setninger og må gå trinnvis med
konsolideringstid mellom hvert trinn.
Det blir betydelig graving og mudring i sone 1 og 2. Forprosjektet presenterer et
hovedalternativ som forutsetter at halvparten av de forurensede mudringsmassene fra
Kongshavn blir lagt i første del av et strandkantdeponi i sone 3. Dette deponiet er planlagt fylt
opp til kainivå og danner fundament for kaia i sone 3 lengst sør i Kongshavn. Øvrige
forurensede og rene mudringsmasser, må håndteres på annen måte (hhv NOAH og dumping
eller tildekking av sjøbunn).
Det er også vurdert et alternativ I som skiller seg fra hovedalternativet ved at alle
mudringsmassene blir transportert ut av området. I alternativ II forutsettes at deler av
mudringsmassene blir brukt i sone 3 som for hovedalternativet, men med en enklere
utbygging av område 1. Kaifronten og kaiplata erstattes av to dykdalber for fendring og
fortøying.
Sammendrag
I forprosjektet er det utredet et hovedalternativ og to alternativer I og II. Hovedalternativet og
alternativ II forutsetter at en fyller i sone 3 med leira som mudres bort foran kaiene. Alternativ
I forutsetter at en fyller med tilkjørte masser.
Prøvetaking av sedimenter i sjøen utafor planleggingsområdet (sone 1 og 2) viser variasjoner
mellom reine masser og lag på minst 2,5 meter forurensa sedimenter. Tungmetaller, PAH,
TBT og PCB er registrert opptil tilstandsklasse 5. Disse forurensa sedimentene kan deponeres
i et strandkantdeponi i sone 3 som foreslått i hovedalternativet og alternativ II. Det vil være
vesentlig dyrere å legge mudringsmassene i et godkjent landdeponi (f. eks. NOAH) som
foreslått i alternativ I. Hovedalternativet vil imidlertid medføre behov for å disponere de rene
mudringsmassene og halvparten av de forurensede mudringsmassene andre steder enn
strandkantdeponiet pga. krav til tilgjengelighet til Nordre Kongshavnkai i anleggsperioden.
All mudring foran områdene i sone 1 til 3 vil bli utført i fase 1. Dersom en vil bruke
mudringsmassene til oppfylling i sone 3 (hovedalternativet og alternativ II) vil disse
fyllingsarbeidene med grunnforsterkning og andre nødvendige tiltak også bli utført i fase 1.
For å ivareta stabiliteten og unngå omfattende grunnbrudd under utfyllingsarbeidet i sone 3,
og for å begrense setninger i ferdig tilstand, er det foreslått en løsning basert på trinnvis
oppfylling etter at det først er installert prefabrikkerte vertikaldren (PVD) i leira ned til kote 40. Dessuten er det lagt til grunn at det utføres stabilisering med kalk/sementpeler (KS-peler)
under og noe utenfor ytre del av fyllingen. Utstyret for setting av PVD kan ikke forsere stein
eller andre faste materialer. I overgangssonen mellom ny og gammel fylling må det derfor
bores gruspeler for å ivareta stabiliteten og for å unngå brå og ujevne overganger i setninger
mellom ny og gammel fylling, noe som er en vesentlig dyrere måte å drenere på.
Det er lagt til grunn at KS-stabiliseringen må gå ned til kote -30. Beregninger viser at
fyllingen av hensyn til stabilitet i permanentfasen må legges opp med overhøyde. Overhøyden
må ligge i minimum ca. 6 mnd. før arealene tas i bruk.
Side76
Oslo Havn KF
Side: 7
Etter oppfylling i sone 3 vil det oppstå terrengsetninger som kan variere mellom 0,4 og 1,5
meter avhengig av vekt av fyllmassene og mektighet av leirlaget under. Pelefundamentering
som foreslått er ikke særlig sårbar overfor slike horisontale bevegelser.
I sone 2 faller fyllingsfronten sammen med den planlagte kaifronten. Her er det ikke
nødvendig med grunnforsterkning for å opprettholde akseptabel stabilitet.
I sone 1 ved utløpet av Alna er grunnforhold omtrent som i sone 3. Da grunnforsterkning med
gruspeler er tids- og kostnadskrevende, foreslås det at sone 1 blir bygget ut med ei
betongplate på peler som står fritt i vannet uten noen form for jordforsterking eller oppfylling.
På ei slik plate kan en da også bygge anlegg for Ny energi.
Alle kaiene i Kongshavn er planlagt utformet som åpen pelekai. Kaifront og tverrsnitt er
forutsatt å være ens i hele lengden. Kaia er utforma med bærende betongelementer som ligger
på tverrgående bjelker. I bakkant av kaidekket ligger en setningssplate som er utformet med
ledd i begge ender slik at terrenget bak kan sette seg over en meter uten å skade
konstruksjonene. Setningsplata går over i en forankringsplate som tar opp horisontalkreftene
på kaia.
For sørligste delen av kaia (sone 3), der en skal legge ny fylling og det er moderate
fjelldybder, kan en fundamentere på spissbærende utstøpte 711 mm stålrørspeler til fjell.
Foruten egenvekt og nyttelast av kaia må disse pelene også bære kreftene som oppstår når
jorda omkring setter seg og henger seg opp på pelene. Disse påhengskreftene kan en redusere
ved å smøre pelene med bitumen. For å unngå at bitumenet blir skrapt av må en bore et
foringsrør gjennom steinfyllinga før en setter pelen.
Der det er større fjelldybder og der det er gammel fylling uten jordforsterkning er det forutsatt
brukt spissbærende stålkjernepeler til fjell. Stålkjernen er påført bitumen så påhengskreftene
på foringsrøret i svært liten grad blir overført til stålkjernen. Der pelene står fritt i vannet er de
forsterka med pilarer i form av et armert og utstøpt stålrør med diameter 800 mm. Disse
pilarene tar opp horisontalkrefter og gir innspenning i kaikonstruksjonen over.
Den aktuelle tidsplanen for utbyggingen er ennå ikke avklart. Foruten HAVs egne
prioriteringer vil geotekniske forhold legge føringer på rekkefølgen og tidsplanen for
arbeidene. Det vil gå minimum et år fra vedtak om bygging til igangsetting av arbeidene til
prosjektering og anskaffelse av entreprenør. Deler av fyllingsarbeidet i sone 3 må utstå så
lenge det er nødvendig med anløp av skip til Nordre Kongshavnkai. Fyllingsarbeidene i sone
3 vil gi store setninger og må gå trinnvis med konsolideringstid mellom hvert trinn. Det
anbefales å utsette byggingen av selve kaikonstruksjonene i sone 3 til det meste av setningene
er avsluttet, ca. 5 år. Kostnader og netto byggetid, uten prosjektering og setningstid, blir da
som vist i tabellen på neste side. Kostnader pr. juni 2012.
Byggetid, måneder
Byggekostnad MNOK
HovedAlternativ Alternativ II
HovedAlternativ Alternativ
alternativ
I
alternativ
I
II
Fase 1
30
24
24
610
448
473
Fase 2
14
14
14
156
156
156
Fase 3
24
24
24
238
432
238
Sum 1+ 2+ 3
86
80
80
1004
1036
867
Byggetiden i tabellen over beskriver kun periodene med anleggsaktivitet i området. Før
utbygging i sone 3 (strandkantdeponiet) må det påregnes en konsolideringsperiode (opphold
for setninger) som anslås til 60 måneder.
Side77
Oslo Havn KF
Side: 8
En mer detaljert oversikt over de ulike alternativene er vist under:
Hovedalternativ: Mudring og etablering av strandkantdeponi i sone 3. Bygging av kaier langs
hele terminalen (sone 1, 2 og 3).
Aktivitet
Byggetid måneder:
Byggekostnad
Aktivitet / akkumulert
MNOK
Anskaffelse/kontrahering
12 /12
Fase 1
30 / 42
610
Fase 2
14 / 56
156
1)
Konsolidering strandkantdeponi
60 / 116
Fase 3
24 / 140
238
Fase 1+2+3
68 / 140
1004
1)
Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av
mudringsmasser.
Alternativ I: Mudring og uttransport til eksternt deponi. Oppfylling med tilførte masser i sone
3. Kailøsningene tilsvarende som for Hovedalternativet, jf. ovenstående figur.
Aktivitet
Byggetid måneder:
Byggekostnad
Aktivitet / akkumulert
MNOK
Anskaffelse/kontrahering
12 /12
Fase 1
24 / 36
448
Fase 2
14 / 50
156
Konsolidering strandkantdeponi2)
60 / 110
Fase 3
24 / 134
432
Fase 1+2+3
62 / 134
1036
2)
Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av tilførte
masser.
Alternativ II: Mudring og etablering av strandkantdeponi i sone 3. Bygging av kaier i sone 2
og 3. Etablering av 2 dykdalber i sone 1 (i dette alternativet fjernes all kaibygging i sone 1 og
erstattes med 2 stk. dykdalber). Dette alternativet medfører behov for avstivning av
småbåthavn for beredskapsbåter syd for Alnaelvas utløp med skråpeler ytterst på utstikkeren
(gjennomføres i annet prosjekt). Området for Ny Energi bygges ikke ut i dette alternativet.
Side78
Oslo Havn KF
Side: 9
Aktivitet
Byggetid måneder:
Byggekostnad
Aktivitet / akkumulert
MNOK
Anskaffelse/kontrahering
12 /12
Fase 1
24 / 36
473
Fase 2
14 / 50
156
3)
Konsolidering strandkantdeponi
60 / 110
Fase 3
24 / 134
238
Fase 1+2+3
62 / 134
867
3)
Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av
mudringsmasser.
Andre alternativ: Det kan også tenkes andre alternativ for utbygging. Det billigste alternativet
vil være etablering av strandkantdeponi i sone 3 hvor alle forurensede sedimenter legges.
Rene masser dumpes i nærområdet (for et tillegg på ca. 8 mill kan de benyttes som
tildekking). Bygging av kai kun i sone 2. Etablering av 2 dykdalber i sone 1 og evt. i sone 3
(figur under viser 1) for å ivareta behovet for fortøyning og fendring. Dette alternativet
medfører behov for avstivning av småbåthavn, jf. alternativ II. Området for Ny Energi bygges
ikke ut i dette alternativet.
Dette alternativet er ikke utredet i forprosjektet, men tilsvarende tabell for tid og kost er
anslått under.
Side79
Oslo Havn KF
Side: 10
Aktivitet
Byggetid måneder:
Byggekostnad
Aktivitet / akkumulert
MNOK
Anskaffelse/kontrahering
12 /12
Fase 1
24 / 36
370
Fase 2
14 / 50
156
Konsolidering strandkantdeponi4)
60 / 110
Fase 35)
6 / 116
86
Fase 1+2+3
44 / 116
612
4)
Start av konsolideringsperioden avhengig av tidspunkt for innfylling av
mudringsmasser.
5)
Anslått tid og kostnad til 1 dykdalb i sone 3 samt opparbeidelse av området i bakkant
av fyllingsskråning.
Saken behandles i havnestyret iflg.:
Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:
Bygging av kaier på Kongshavn anses som en nødvendig del av utviklingen av
Kongshavnterminalen. Kostnadene til bygging av kaier på Kongshavn er store. Økonomiske
konsekvenser vil bli tatt opp i forbindelse med budsjett og økonomiplan.
Budsjettmessige forhold:
Havnedirektørens vurderinger:
Kongshavn er et svært viktig område for Oslo Havn KFs framtidige utvikling av havna. I dag
disponeres området i hovedsak av Bring, som har signalisert at de ønsker mer langsiktige
leiekontrakter. Områdets utnyttelse på kort/mellomlang sikt synes således avklart.
Hafslund sine planer om et varme- og kjøleanlegg på området regulert til ny energi på
Kongshavn var årsaken til at forprosjekt for nye kaier på Kongshavn ble igangsatt. Siden har
Hafslund skrinlagt sine planer om energianlegg på Kongshavn, og Oslo Havn KFs behov for
snarlig igangsetting av fundamentering/bygging av kai i dette området (i buffersonen og rundt
Hafslunds tomt) er bortfalt.
Av reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser følger at småbåthavn for beredskapsbåter syd
for Alnaelvens utløp må etableres før det gis brukstillatelse for nye kaier på Kongshavn. Ut
over dette er det Oslo Havn KFs egne behov for utvikling av terminalen som styrer framdrift
for bygging av kaier.
Uansett valg av utbyggingsalternativ vil kostnadene til bygging av kaier på Kongshavn bli
store. Utbyggingskostnadene for forprosjektets hovedalternativ er inntatt i Oslo Havn KFs
investeringsstrategi fram mot 2030 og lagt mot slutten av denne perioden. I tiden framover
planlegges optimal utnyttelse av terminalarealene når de får tilgang til kai (kan tilrettelegge
for kranbaserte terminaloperasjoner). Dette vil kunne ha betydning for valg av
utbyggingsalternativ før beslutning om utbygging treffes.
Havnedirektørens forslag til vedtak:
Saken tas til orientering.
Side80
Oslo Havn KF
Side: 11
Åsa Nes
Eiendomsdirektør
Anne Sigrid Hamran
havnedirektør
Vedlegg:
1 Forprosjektrapport Nye kaier Kongshavn. Uarbeidet av Dr.techn.Olav Olsen a.s, datert
24.04.2013
Side81
Kongshavn
Forprosjekt
Nye kaier Kongshavn
Forprosjekt
2
24 04 13 Til kunden
TEI/KK/AK SF
1
21 06 12 Til kunden for kommentar
TEI/KK
09 07 10 FORELØPIG FORPROSJEKT
Revisjon
Dato
Beskrivelse
SF
SF
SF
KTS
SF
Utført
Kontrollert
Godkjent
Oppdragsgiver : Oslo Havn KF
Dokument tittel:
Forprosjekt
Prosjekt navn:
Nye kaier Kongshavn
Dokument nr.:
11281
OO Prosjekt nr.
-
RE
Type
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 1 av 74
Side82
-
005
Løpenummer.
2
Revisjon
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Sammendrag
Med utgangspunkt i reguleringsplanen for Sydhavna vedtatt 26 08 09 er det planlagt omfattende
utbyggingsprosjekter i Kongshavnområdet:
Oslo Havn KF skal bygge ut nye kaier langs hele Kongshavn. Som ledd i dette arbeidet skal de også
etablere en buffersone mot planlagt utbygging i Grønlia. Statens Vegvesen skal bygge ny
innkjøringsrampe fra Mossevegen til Sydhavna. Hafslund Fjernvarme AS har vurdert bygging av et
anlegg for Ny Energi lengst nord i Kongshavn.
Disse prosjektene innebærer geotekniske og byggetekniske utfordringer. Det er ikke endelig fastsatt
når en skal gjennomføre prosjektene. Men på grunn av omfattende og komplekse grensesnitt er det
nødvendig å se planlegginga og prosjekteringa av dem i sammenheng.
Som et ledd i planlegginga har Oslo Havn KF fått utført dette forprosjektet. Forprosjektet omfatter
havneområdet i reguleringsplanen. Forprosjektet omfatter også buffersonen nord for
reguleringsområdet..
Planlagt kaifront ligger ca. 250 m vest for Østfoldbanen.. Den er 490 m lang i nord-sør retning. I
sørenden er kaiområdet avslutta med ei 150 m lang kai i øst-vest retning. Sammen med to 100 m
lange kaier lenger sør danner denne kaia ei vik, om lag 90 m brei og 120 m lang.
Området vil bli bygget ut i fire faser og utbyggingsfasene vil i store trekk inkludere aktivitetene i fire
soner, se oversiktsplan tegning 15227
0. Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet. Området er planlagt som ei øy avgrensa av ca.
25 m breie utgravde kanaler (Øy-grepet). Langs bredden av kanalene er det liggekaier for
mindre fartøyer
1. De nordlige 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn der Alna-elva renner ut. Området
kan bygges opp med ei pelefundamentert kaiplate eller det kan alternativt bygges ut med
frittstående dykdalber. I dette området har det vært vurdert å etablere et anlegg for Ny energi.
2. De midtre 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det ikke er nødvendig med
større oppfylling eller andre inngrep for å etablere kai med bakland.
3. Den søndre delen av planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det planlagt i alt 340 m kaier i
øst-vest og nord-sør retning. Området ligger nå på opptil 10 m djupt vann og det er nødvendig
med mektig oppfylling og jordforsterkning for å unngå utgliding og store setninger i baklandet.
Det blir betydelig graving og mudring i sone 0 og utafor kaifronten i sone 1 og 2. Forprosjektet
presenterer et hovedalternativ som forutsetter at halvparten av de forurensede mudringsmassene fra
Kongshavn blir lagt i første del av et strandkantdeponi i sone 3. Dette deponiet er planlagt fylt opp
til kainivå og danner fundament for kaia i sone 3 lengst sør i Kongshavn. Øvrige forurensede og rene
mudringsmasser, må håndteres på annen måte.
Det er også vurdert et alternative I som skiller seg fra hovedalternativet ved at alle mudringsmassene
blir transportert ut av området. Enda et alternativ II forutsetter at deler av mudringsmassene blir
brukt i sone 3 som for hovedalternativet, men med en enklere utbygging av område 1. Kaifronten og
kaiplata erstattes av to dykdalber for fendring og fortøying.
All mudring foran områdene 1 til 3 vil bli utført i fase 1. Dersom en vil bruke mudringsmassene til
oppfylling i område 3 (hovedalternativet og alternativ II ) vil disse fyllingsarbeidene med
grunnforsterkning og andre nødvendige tiltak bli definert som del av fase 1
Utbyggingsprosjektet vil dermed omfatte et hovedalternativ og to alternativer I og II som vist i
tabellen:
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 2 av 74
Side83
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Fundamentering
i sone 1
Plate på peler
Dykdalber
Pelefundament Ny energi
Deponering av mudringsmasser
Ut av området
Til sone 3
Alternativ I
Hovedalternativ
Alternativ II
Som det framgår av tabellen behandler ikke forprosjektet i detalj noe alternativ med pelefundament
for Ny energi eller med dykdalber og mudringsmassene sendt ut av området.
Sjøkart fra 1920 viser at terrenget da falt fra Ekeberg og bratt ned i sjøen. Sjøbotnen utafor, som var
bløt leire, lå i ca. kote -20 m. I siste halvdel av forrige århundre er et område som strekker seg opptil
250 m vestover ut fra banen fylt opp, fram til ca. 1987 mest med med jord, stein og byfyll, seinere
for det meste med stein. Ytterkant av fyllinga blei lagt opp med flere meters overhøyde, men er nå
redusert til ca. kote +2,5 m. Fyllinga har en mektighet fra 30 opp mot 60 m. Den har medført stor
massefortrengning. Mektigheten av leirlaget under er redusert til 5-20 m. Opptil 150 m utafor
fyllingskanten har sjøbotnen steget fra kote -20 m til mellom -4 m og – 10 m. Massefortrengningen
har medført styrkereduksjon i leira. Elva Alna renner ut gjennom en åpning i fyllinga. Fjellet under
det oppfylte området faller fra ca. kote -20 til -30 m nordvestover til kote -40 til -95 m. Det pågår
ennå noe setninger i fyllinga.
Lengst sør i området (sone 3) og også ved utløpet av Alna (sone1) ligger planlagt kaifront et stykke
utafor fyllingskanten. I sone 3 må en fylle opp fra under kote – 10 m så baklandet kommer opp i
kote + 3,0 m. I sone 1 vil en bringe baklandet opp i kote + 3 m ved å bygge ei pelefundamentert
plate.
Tegning 16273 viser plan for utfylling, mudring og stabiliserende tiltak.Hovedalternativet og
alternativ II forutsetter at en fyller i sone 3 med leira som mudres bort foran kaiene. Alternativ I
forutsetter at en fyller med masser fra eksterne kilder. For å ivareta stabiliteten og unngå omfattende
grunnbrudd under utfyllingsarbeidet i sone 3, og for å begrense setninger i ferdig tilstand, er det
foreslått en løsning basert på trinnvis oppfylling etter at det først er installert prefabrikkerte
vertikaldren (PVD) i leira ned til kote -40. Dessuten er det lagt til grunn at det utføres stabilisering
med kalk/sementpeler (KS-peler) under og noe utafor ytre del av fyllingen. Utstyret for setting av
PVD kan ikke forsere stein eller andre faste materialer. I overgangssonen mellom ny og gammel
fylling, markert med rødt i tegning16273 er det antagelig sprengstein som ikke lar seg penetrere med
PVD utstyr. I den røde sonen er dren likevel nødvendig for å ivareta stabiliteten og for å unngå brå
og ujevne overganger i setninger mellom ny og gammel fylling.
Det er lagt til grunn at KS-stabiliseringen må gå ned til kote -30. Beregninger viser at fyllingen av
hensyn til stabilitet i permanentfasen må legges opp med overhøyde. Overhøyden må ligge i
minimum ca. 6 mnd. før arealene tas i bruk.
Etter oppfylling i sone 3 vil det oppstå terrengsetninger som kan variere mellom 40 og 150 cm
avhengig av vekt av fyllmassene og mektighet av leirlaget under. Dersom en venter fem år etter
oppfylling med å ta arealene i bruk vil setningene bli redusert med om lag 25%. Det kan oppstå
horisontale bevegelser i grunnen av størrelse opptil 30% av setningene. Pelefundamentering som
foreslått er ikke særlig sårbar overfor slike horisontale bevegelser
I sone 2 faller fyllingsfronten sammen med den planlagte kaifronten. Det er ikke her nødvendig med
grunnforsterkning for å opprettholde akseptabel stabilitet.
I sone 1 ved utløpet av Alna er grunnforholda omtrent som i sone 3. Da grunnforsterkning med
gruspeler er tids- og kostnadskrevende har vi foreslått at sone 1 blir bygget ut med ei betongplate på
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 3 av 74
Side84
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
peler som står fritt i vannet uten noen form for jordforsterking eller oppfylling. På ei slik plate kan
en da også bygge anlegg for Ny energi. Det blir ingen stabilitets- eller setningsproblemer.
Alle kaiene i Kongshavn er planlagt utforma som åpen pelekai. Kaifront og tverrsnitt er forutsatt å
være ens i hele lengden. Kaia er utforma med et plattendekke, plasstøpt på prefabrikkerte bærende
betongelementer som ligger på tverrgående bjelker. I forlengelse av kaidekket i bakkant ligger ei 3,6
m brei avlastningsplate. Den er utforma med ledd i begge ender så terrenget bak kan sette seg over
en meter uten å overlaste plata. På innsida ligger avlastningsplata på ei 4 m brei forankringsplate
som foruten å bære avlastningsplata også tar opp horisontalkreftene på kaia.
For sørligste delen av kaia (sone 3), der en skal legge ny fylling og det er moderate fjelldybder, kan
en fundamentere på spissbærende utstøpte 711 mm stålrørspeler til fjell. Foruten egenvekt og
nyttelast av kaia må disse pelene også bære kreftene som oppstår når jorda omkring setter seg og
henger seg opp på pelene. Disse påhengskreftene kan en redusere ved å smøre pelene med bitumen.
For å unngå at bitumenet blir skrapt av må en bore et foringsrør gjennom steinfyllinga før en setter
pelen.
Der det er større fjelldybder og der det er gammel fylling uten jordforsterkning er det forutsatt brukt
spissbærende stålkjernepeler til fjell. Stålkjernen er påført bitumen så påhengskreftene på
foringsrøret i svært liten grad blir overført til stålkjernen. Der pelene står fritt i vannet er de forsterka
med pillarer i form av et armert og utstøpt stålrør med diameter 800 mm. Disse pilarene tar opp
horisontalkrefter og gir innspenning i kaikonstruksjonen over.
Massene som skal graves ut på land og mudres i sjøen i Øy-grepet (sone 0) er forurensa av
tungmetaller, PAH, PCB i tilstandsklasse 1-3 og og olje i tilstandsklasse opptil 4 - 5 som definert av
Klif. En må håndtere masser som skal fjernes som forurensa og tilfredsstille aktuelle
myndighetskrav. Masser av stein med diameter > 5 cm uten synlig belegg og som ikke er alunskifer
kan disponeres fritt på land.
Prøvetaking av sedimenter i sjøen utafor planleggingsområdet (sone 1 og 2) viser variasjoner
mellom reine masser og lag på minst 2,5 meter forurensa sedimenter. Tungmetaller, PAH, TBT og
PCB er registrert opptil tilstandsklasse 4-5. Disse forurensa sedimentene kan deponeres i et
strandkantdeponi, teks i sone 3 som foreslått i hovedalternativet og alternativ II. Det vil være
vesentlig dyrere å legge mudringsmassene i et godkjent landdeponi (NOAH) som foreslått i
alternativ I. Hovedalternativet vil imidlertid medføre behov for å disponere de rene
mudringsmassene og halvparten av de forurensede mudringsmassene andre steder enn
strandkantdeponiet pga. krav til tilgjengelighet til Nordre Kongshavnkai i anleggsperioden.
Den aktuelle tidsplanen for utbyggingen er ennå ikke avklaret. Foruten byggherrenes prioriteringer
vil de geotekniske forholda legge føringer på rekkefølgen og tidsplanen for arbeidene. Et foreløpig
forslag til tidsplan for Hovedalternativet er vist i bilag D. Det vil trenge ei prosjekteringstid på om
lag et år fra vedtak om bygging til igangsetting av arbeidene. Deler av fyllingsarbeidet i sone 3 må
utstå så lenge det er nødvendig med anløp av skip til Nordre Kongshavnkai. Fyllingsarbeidene i sone
3 vil gi store setninger og må gå trinnvis med konsolideringstid mellom hvert trinn. Det er videre
tilrådd å utsette byggingen av selve kaikonstruksjonene til det meste av setningene er avsluttet, ca. 5
år. Netto byggetid uten prosjektering og setningstid blir da som vist i tabellen på neste side.
Byggekostnadene er også vist i denne tabellen. Det er forutsatt at byggherren kan få tilført
fyllingsmasser eksternt til lav pris. Det ligger besparelser i å legge deler av mudringsmassene i sone
3 i stedet for å sende dem til eksternt deponi. Det framgår at hovedalternativet er ca. 32 MNOK
billigere enn alternativ I. Men forutsatt at eksisterende kaier i området er i bruk får en ikke plassert
all forurenset masse i sone 3. Et prosjekt med dykdalber i stedet for kai i sone 1, alternativ II,
reduserer kostnadene med ca. 140 MNOK.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 4 av 74
Side85
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Priser og kostnader er pr juni 2012 og vil stige i tida fram til start av prosjektet. Prisstigning fra 4.
kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 er etter SSBs byggekostnads indeks for veganlegg 2,4 %.
Fase 0
Fase 1
Fase 2
Fase 3
Sum,0-3
Byggetid, måneder
Hovedalternativ Alternativ Alternativ
I
II
18
18
18
30
24
24
14
14
14
24
24
24
86
80
80
Byggekostnad MNOK
Hovedalternativ Alternativ
Alternativ
I
II
223
223
223
610
448
473
156
156
156
238
432
238
1227
1259
1090
En vil oppnå en vesentlig bedre betalingsplan ved å utføre arbeidene i sone 2 (fase 2) sammen med
alle mudringsarbeidene i sone 1 før en utfører de andre arbeidene i sone 1 (fase 1). En kan da for
alternativ I få ei kai med 150 m lengde og full dybde for en kostnad av 315 MNOK. En kan så
seinere sette i gang arbeidet i fase 1 som da vil koste 289 MNOK. En kan få en tilsvarende
forskyvning av kostnader fra sone 1 til sone 2 for hovedalternativet og alternativ II, men endringene
vil bli mindre fordi en må gjøre jordforsterkningsarbeider i sone 3 før en legger ut mudringsmasser.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 5 av 74
Side86
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
1. BAKGRUNN ································
································
2. INNDELING I SONER OG FASER. ································
3. GRUNNLAGSMATERIALE································
······················
8
························
8
································
4. PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER ································
4.1
Dimensjoneringsgrunnlag································
4.2
Forhold på stedet ································
··············· 10
································
································
··· 9
······················
10
································
10
4.3
Kaiutstyr ································
································
································
·········· 10
4.3.1 Kongshavn ································
································
································
······ 10
4.3.2 Buffersonen ································
································
································
····· 11
4.4
Bærelag i baklandet ································
································
4.5
Dimensjonerende skip ································
4.6
Miljøkrav - miljøgeologi ································
·····························
11
··························
11
························
11
································
································
5. GRUNNFORHOLD ································
································
············· 11
6. STABILITETS OG SETNINGSVURDERINGER KNYTTET TIL
EKSISTERENDE OG NY FYLLING ································
····························
6.1
Generelt································
17
································
································
············
17
6.2 Sone 0- Buffersone og øygrepet i nord ································
································
············
18
6.3 Sone 1- Kaianlegg ved nordre del av Kongshavn fyllingen ································
6.4 Sone 2 – Kaianlegg midtre del av Kongshavn fyllingen ································
6.5 Sone 3 – Kaianlegg med ny utfylling i sør ································
···················
18
·······················
································
18
········ 19
6.6 Oppsummering av målte deformasjoner under dagens fylling ································
··············
7. KAILØSNINGER OG FUNDAMENTERING ································
············ 33
7.1
Alternative kai-løsninger ································
································
7.2
Valgt peletype ································
7.3
Dybder til fjell mindre enn 50 m: ································
7.4
Dybder til fjell større enn 50 m: ································
································
8. KONSTRUKSJONER ································
································
································
································
································
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 6 av 74
Side87
·······················
28
33
···· 33
·············
34
··············
34
········· 35
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
8.1
Sone 0 - Buffersonen ································
································
····························
8.1.1 Grunnarbeider ································
································
································
··
8.1.2 Kaier. ································
································
································
············
8.1.3 Bruer til øya ································
································
································
····
35
35
35
36
8.2
Sone 1, 2 og 3 - Kongshavn ································
································
····················
8.2.1 Hovedalternativet ································
································
······························
8.2.2 Alternativ 1 ································
································
································
·····
8.2.3 Alternativ 2 ································
································
································
·····
Sone 1 ································
································
································
·····················
37
37
38
38
38
9. MILJØVURDERINGER ································
································
······· 39
9.1
Landareal – Øy-grepet································
································
··························
39
9.1.1 Vurderingsgrunnlag ································
································
···························
39
9.1.2 Miljøtilstand ································
································
································
···· 39
9.1.3 Disponeringsmuligheter ································
································
·······················
40
9.2
Sjøsedimenter ································
································
································
···· 46
9.2.1 Vurderingsgrunnlag ································
································
···························
46
9.2.2 Miljøtilstand ································
································
································
···· 46
9.2.3 Disponeringsmuligheter ································
································
·······················
46
9.3
Referanser ································
································
································
10.
ANLEGGSARBEIDER ································
10.1
Kaidekket på peler ································
10.2
Peling ································
10.3
Mudring ································
10.4
Fylling i sone 3································
11.
TIDSPLAN ································
11.1
Forutsetninger ································
11.2
Hovedalternativ ································
11.3
Alternativ 1 ································
································
································
······· 53
11.4
Alternativ 2 ································
································
································
······· 54
12.
KOSTNADSOVERSLAG ································
12.1
Grunnlag for overslaget ································
12.2
Hovedmasser ································
12.3
Sammendrag ································
································
································
································
································
································
································
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 7 av 74
·····················
·· 53
································
·· 54
························
································
52
···· 52
································
································
52
···· 52
································
································
52
···········
································
································
································
51
···············
································
································
····· 51
······························
································
································
Side88
········· 51
54
····· 54
······ 55
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
1.
Bakgrunn
Med utgangspunkt i reguleringsplanen for Sydhavna vedtatt 26 08 09 er det planlagt omfattende
utbyggingsprosjekter i Kongshavnområdet:
Oslo Havn KF skal bygge ut nye kaier på Kongshavn. Som ledd i dette arbeidet skal de også etablere
en buffersone mot planlagt utbygging i Grønlia. Statens Vegvesen skal bygge ny innkjøringsrampe
fra Mossevegen til Sydhavna. Hafslund Fjernvarme AS har vurdert bygging av et fjernvarmeanlegg
lengst nord i Kongshavn.
Det er ikke fastsatt når en skal gjennomføre prosjektene. Men på grunn av omfattende og komplekse
grensesnitt er det nødvendig å se planlegginga og prosjekteringa av dem i sammenheng.
Oslo Havn KF vil greie ut muligheter og løsninger for bygging av nye kaier på vest- og sørsida i
Kongshavn. De vil også bidra til planlegging av buffersonen mot et boligområde nord for
Kongshavn
Utbygging på Kongshavn innebærer geotekniske og byggetekniske utfordringer. I det aktuelle
området er det opptil 50-60 m m djup steinfylling lagt opp på bløt leire til maksimalt 95 m
fjelldybde. På de djupeste partiene må en fundamentere på spissbærende stålkjernepeler på til dels
svært steil fjelloverflate. På grunnere partier kan en fundamentere på stålrørspeler til fjell. Det pågår
bevegelser i grunnen i form av vertikale setninger og horisontale forskyvninger.
Det er miljøgifter både i sedimentene på sjøbotnen og i jordmassene på land. Disse må håndteres
forskriftsmessig. En må mudre til planlagt seglingsdjup og arrondere terrenget i området til
formålstjenlige nivåer. Det blir et overskott av gravings-/mudringsmasser som i hovedalternativet og
alternativ II er forutsatt fylt ut i et strandkantdeponi i sone 3. Det er også vurdert et alternativ I som
forutsetter alle massene transportert til et godkjent landdeponi utafor planleggingsområdet.
Tiltakshaver er Oslo Havn KF.
På oppdrag fra Oslo Havn KF har Dr.techn.Olav Olsen as i samarbeid med Norges Geotekniske
Institutt utarbeida dette forprosjektet. Forprosjektet omfatter det området som er dekket av
reguleringsplanen for Kongshavnområdet og buffersonen nord for dette reguleringsområdet
Som underlag for forprosjektet har Entreprenørservice i 2010 til 2012 gjort omfattende
grunnundersøkelser, målinger og observasjoner. Rambøll har gjort miljøundersøkelser i det aktuelle
området. Disse undersøkelsene er supplert med vurderinger av tidligere undersøkelser og
observasjoner gjort før, under og etter tidligere oppfylling i området.
Hovedalternativet og et alternativ I forutsetter ei sammenhengende kaiplate på vestsida av
Kongshavn helt nord til reguleringslinja. I tillegg til disse alternativene er også presentert et
alternativ II med en åpen løsning basert på to dykdalber i sone 1 på de nordligste 150 m.
Hovedalternativet og alternativ II forutsetter også at grave og mudringsmassene i sone 0 og utafor
kaifronten delvis blir brukt til oppfylling i sone 3. Det er imidlertid ikke plass til all leira som skal
mudres i sone 3, så noe mudrede masser må uansett deponeres andre steder. På tilsvarende måte er
presentert et alternativ I som forutsetter betongplate i sone 1 og transport av overskottsmassene til
godkjent landdeponi utafor planleggingsområdet
2.
Inndeling i soner og faser.
For å forenkle presentasjonen er planleggingsområdet delt opp i fire soner som vist i tegning 15227.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 8 av 74
Side89
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Området vil bli bygget ut i fire faser og utbyggingsfasene vil i store trekk inkludere aktivitetene i fire
soner: Sone 1 vil bli bygget ut i fase 1.
Sone 0
Bufferområdet nord for reguleringsplanområdet. Området er planlagt som ei øy avgrensa av ca. 25 m
breie utgravde kanaler (Øy-grepet). Langs bredden av kanalene er det liggekaier for mindre fartøyer
Sone 1
De nordlige 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn der Alna-elva renner ut. Området kan
bygges opp med ei pelefundamentert kaiplate eller det kan alternativt bygges ut med frittstående
dykdalber. I dette området har det vært vurdert å etablere et anlegg for Ny energi.
Sone 2
De midtre 150 m av det planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det ikke er nødvendig med
større oppfylling eller andre inngrep for å etablere kai med bakland.
Sone 3
Den søndre delen av planlagte kaiområdet på Kongshavn. Her er det planlagt i alt 340 m kaier til
sammen i øst-vest og nord-sør retning. Området ligger nå på opptil 10 m djupt vann og det er
nødvendig med mektig oppfylling og, jordforsterkning for å unngå utgliding og store setninger i
baklandet.
Men det er her noen modifikasjoner. All mudring foran områdene 1 til 3 vil bli utført i fase 1.
Dersom en vil bruke mudringsmassene til oppfylling i område 3 (hovedalternativet og alternativ II)
vil disse fyllingsarbeidene med grunnforsterkning og andre nødvendige tiltak bli definert som del av
fase 1.
3.
Grunnlagsmateriale
Det foreligger følgende grunnlagsmateriale for forprosjekteringsarbeidet:
Entreprenørservice: Grunn- og miljøundersøkelser Kongshavn. Oslo Havn KF
Rambøll: Kongshavn. Miljøundersøkelser i sediment og på land. Rapport M-rap-001-1100501
15.okt 2010.
Rambøll: Kongshavn. Delrapport 2.-Miljøundersøkelser i sediment og på land. Rapport M-rap-0021100501 3.des 2010.
Oslo Havn KF: Konkurransegrunnlag: 43 HAV 09 Konsulenter forprosjekt. Nye kaier Kongshavn.
29 01 10

Tegninger av eksisterende Kongshavn-området

Kravspesifikasjon

Sydhavna illustrasjonsplan

Vedtatt reguleringskart og reguleringsbestemmelser
Referat fra miniseminar Kongshavn 17 12 09
Oslo Havn – Helhetlig regulering av Sydhavna Geotekniske vurderinger 02 06 06
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 9 av 74
Side90
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Oslo Havnevesen Vurdering av grunn- og fundamenteringsforhold 30 08 99
Teknisk notat utarbeidet av NGI for Hafslund. Egnethet av byggegrunn 16 11 09
Hafslund fjernvarme as. Ny varme- og kjølesentral i Sydhavna. Geoteknisk fagrapport 19 02 10
4.
Prosjekteringsforutsetninger
4.1
Dimensjoneringsgrunnlag
Dimensjoneringsgrunnlager oppsummert i Vedlegg A
4.2
Forhold på stedet
For hundre år sida falt terrenget fra Ekeberg bratt ned i sjøen rett vest for Østfoldbanen. Sjøbotnen i
området, som var bløt leire, var nokså flat og lå mellom kote -18 og -22 m. I siste halvdel av forrige
århundre er et område som strekker seg opptil 250 m vestover ut fra jernbanen fylt opp, for det
meste med stein og byfyll. Fyllinga blei lagt opp i flere meters overhøyde, men er nå gravet av ned
til ca. kote +2 m. Fyllinga har medført en stor massefortrengning ut i sjøbotnen utafor. Opptil 150 m
utafor fyllingskanten har sjøbotnen steget fra kote -20 m til mellom -4 m og – 10 m. En må her
mudre utafor planlagt kai ned til kote -12 m til -13 m for å tillate anløp av skip av planlagt størrelse.
Det oppfylte området blir nå brukt til lagring av, for det meste tomme, containere. Det står også noen
lette lagerskur i området.
Lengst sør i området er fyllinga smalere. Den strekker seg her ut til Søndre Kongshavnkai ca. 80 m
fra Østfoldbanen. Vannet er her for det meste mer enn 12 m djupt bortsett fra helt inntil kaia.
Elva Alna renner ut gjennom en åpning i fyllinga lengst nord på Kongshavn. Nordafor elva fortsetter
fyllinga et stykke nordover. På dette partiet strekker den seg over 200 m ut fra Østfoldbanen. Det var
her tidligere fylt med jord, stein og litt tilfeldige lagre av diverse avfall i flere meters høyde. Dette er
nå gravet av ned til ca. kote + 3 m.
Høyeste høyvann siste 30 år er +1,67m, men muntlige opplysninger tyder på at det i 1914 var
registrert et nivå på +2,20m. Laveste lavvann er opplyst å være –1,13m.
4.3
Tilgang til Nordre Kongshavnkai
Det er i gjennomsnitt ca 4 skipsanløp i måneden til Nordre Kongshavnkai. Denne trafikken kan bli
hindra av fyllingsarbeidene i sone 3. For å opprettholde denne trafikken må en holde åpent et område
50-60 m ut fra kaia der en ikke fyller over kote -8 m.
4.4
Kaiutstyr
4.4.1
Kongshavn
Kaiene i sone 1, 2 og 3 er forutsatt å være utstyrt med:
o Twinliftkran, vekt 1000tonn
o Mobilkran, vekt 400tonn
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 10 av 74
Side91
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
o
o
o
o
o
o
o
4.4.2
3 stk markeringslys
Tilrettelegging for framtidige kranskinner med ok=ok kaidekke
Kaifrontlist
Leidere pr. 50m
70 tonns pollere pr. maks 25m, dessuten en poller 40m nord og sør for enden av kaia
Min. 20 tm fendere pr. 15-20m
Drenering av for overvann
Buffersonen
Kaiene i buffersonen er forutsatt utstyrt med:
 Kaifrontlist
 Leidere pr. ca. 50 m.
 10 t pullere pr. 10 m
 Dumperdekk pr 7,5 m
4.5
Bærelag i baklandet
Bærelag er foreslått bygget opp med et 200 mm tjukt forsterkningslag av knust fjell, 80 mm asfaltert
grus, 30 mm settelag (velgradert knust stein fra middels sand til fin grus) og betongstein som
nærmere spesifisert i Statens Vegvesens handbok 018.
4.6
Dimensjonerende skip
o Deplasement 20 000 tonn
o Bredde 28m
o Djupgang 7m
o Anløpshastighet 0,2 m/sek
For å ta høyde for anløp av skip med større djupgang vil det bli mudra til kote -12 m.
4.7
Miljøkrav - miljøgeologi
Overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen, OMOP (Oslo kommune, Havnevesenet 2003),
skal ligge til grunn for HAV sin virksomhet i Oslo havn. I tillegg er det utarbeidet en miljøplan for
Sydhavna (Oslo Havn KF 2004) som konkretiserer føringer i OMOP. Miljøplanen slik den
foreligger, omfatter ikke spesifikt kaiutbyggingen på Kongshavn og etableringen av buffersonen,
men er relevant også for disse.
Sentralt for planlagte arbeider på land og i sjø er forurensningsforskriftens kap. 2 om opprydding av
forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, og kap. 22 om mudring og dumping i sjø og
vassdrag.
5.
Grunnforhold
Før utfylling av dagens fylling på Kongshavn startet lå sjøbunnen i henhold til gamle sjøkart og
tidligere geotekniske boringer opprinnelig på kote -18 til -22. Som det fremgår av blant annet
Tegning 16269 og 16 273 ligger sjøbunnen i dag vesentlig høyere som følge av massefortregning
forårsaket av utfyllingen. I hele området markert med gult i Tegning 16273 ligger sjøbunnen høyere
enn kote -12. Disse massene må mudres bort som del av planlagt utbygging.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 11 av 74
Side92
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
NGI har gjennomgått tidligere grunnundersøkelser som for det aller meste er utført før utfylling fant
sted på de aktuelle boresteder samt tolket og bearbeidet data fra de nye grunnundersøkelsene utført
av Entreprenørsevice AS.
Utfyllingen har foregått over lang tid ved utfylling fra land. Gamle kart viser at strandlinjen i 1921 lå
helt inne ved Østfoldbanen. Figur 5-1antyder fyllingens utstrekning på ulike tidspunkter. Det meste
av fyllingen er lagt ut i perioden 1980-1999.
Fyllmassene som har vært lagt ut har antagelig vært av ulik kvalitet. I tidlige faser (frem til ca. 1987)
ble det antagelig lagt ut en kombinasjon av stein, rivningsavfall og noe leire/jordmasser. Senere
antas fyllmassene i all hovedsak å ha bestått av sprengstein. Figur 5-1viser at mye av fyllingen ble
lagt ut i perioden 1987-1992. Utfylling har skjedd fra land ved dumping og utskyvning med doser.
Det er utført noe sprengning under arbeidet for å fortrenge leira. Det har også vært antydet fra HAV
at det har skjedd direkte utglidninger under fyllingsarbeidet, men det forligger ikke pr. i dag noe mer
konkret informasjon om dette. Det må derfor forventes at det kan være soner der utfylte masser har
blandet seg med leire, noe som også er funnet lokalt ved de nye grunnundersøkelsene.
Utfyllingen har medført en omfattende fortrengning av de opprinnelige eksisterende leiravsetninger.
Som vist i Tegning 16269 og 16273 ligger dagens sjøbunn nærmest fyllingskanten på kote -5 til -10,
men området der sjøbunnen ligger høyere enn opprinnelig sjøbunn (typisk kote -20) strekker seg så
langt ut som ca. 200 m fra dagens fyllingskant.
Dagen fylling ligger typisk på omkring kote +2,5 men lokalt høyere og opp til kote +6 for fyllingen
nord for Loelvas utløp. Tilsvarende fyllingsnivå, ca. kote +6, var det i perioden 1992-2006 også på
deler av fylling sør for Loevas utløp, jfr. Figur 5-1. Her ble fyllingen bevisst lagt ut med overhøyde
etter at den først var bygget opp til ca. kote +2,5. Dette antageligvis for å fremskynde setninger.
Tegning 16270 viser revidert fjellkotekart for det aktuelle utbyggingsområdet. Innenfor dagens
fylling på Kongshavn ligger fjellet på fra kote -40 til -95, med størst dybde nord- vest. Som det
fremgår av Tegning 16270 strekker området med store fjelldybder seg innover dagen fylling i nord. I
området for ny utfylling i sør ligger fjellet mellom kote -20 og -50.
Tegning 16271 sammenstiller tolket variasjon i mektighet av fyllmasser under og på utsiden av
dagens fylling, og Tegning 16272 mektighet av det underliggende leirlaget. Tykkelsen på
fyllmassene varierer fra 30 til opp mot 60 m. Tykkelsen på det underliggende leirlaget (under dagens
fylling) er stort sett i området 5 til 20 m. Mellom uk leire og fjell er det stedvis påtruffet et
morenelag med mektighet opp mot 30 m. Det er en klar tendens at morenlaget har størst mektighet
der dybden til fjell er størst. Der fjellet ligger grunnere enn ca. kote -50 er mektigheten på
morenelaget fra 0 til ca. 8m. Lengdeprofiler og typiske tverrprofiler vist i Tegning 16275 t.o.m
16280 illustrerer ellers typiske variasjoner i laggrenser.
Ut fra det som nå er kjent mht fyllingens mektighet viser Tabell 5-1 beregnet volum av leire som er
fortrengt av fyllingen, forutsatt at sjøbunnen i hele området opprinnelig lå på kote -20.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 12 av 74
Side93
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Figur 5-1
Oversiktskart med antydet utstrekning av fylling
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 13 av 74
Side94
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Tabell 5-1
volum av fortrengt masse og midlere nivå på uk fylling
Areal der sjøbunn
ligger over kote -20
Fortrengt volum (areal
der dagens sjøbunn
ligger over kote -20)
Utfylt landareal
Midlere tykkelse fylling under
kote -20
Midlere kote uk fylling
Volum fylling under kote -20
246,300 m2
1,607,000 m3
122,000 m2
20 m
-40 m
2,440,000 m3
Merk at tallene i tabellen er midlere verdier og legger til grunn at fyllmassene strekker seg
gjennomsnittlig 10 m utenfor dagens kote 0. Tabell 5-1viser at det er rimelig samsvar med beregnet
volum av fortrengt leire (1,7 mill m3) og volum av fylling som ligger under nivå av opprinnelig
sjøbunn (2,4 mill m3).
Tidligere grunnundersøkelsene tyder på at leira ned til kote -30 til -40 har gjennomgående høyere
vanninnhold og plastisitet enn leira i større dybde. Typiske verdier er som angitt i Tabell 5-2. Her er
også angitt antatte modultall anvendt ved setningsberegninger. Disse verdier er i rimelig
overensstemmelse med de nye ødometerforsøkene som ble utført på prøver tatt ved hull G10.
Tabell 5-2
Kote
-20 til -35
-35 til fjell
Typiske egenskaper av opprinnelig leiravsetning
Vanninnhold, w (%)
45-50
30-35
Plastisitetsindeks, Ip
(%)
20-25
10-15
Anslått
modultall, m
16
22
Utførte poretrykksmålinger under dagens fylling viser små poreovertrykk i forhold hydrostatisk
fordeling, Figur 5-2. Det innebærer at leira er tilnærmet fullt konsolidert for last av denne fyllingen
når det gjelder primærsetninger, men krypsetninger gjenstår.
Figur 5-3viser at det er et ganske betydelig poreovertrykk i leiravsetningene ute i sjøen opp til ca.
80 kPa over hydrostatisk i dybde på ca. 15 m. Dette poreovertrykket er dels en følge av de store
skjærdeformasjoner utfylling og brudd har medført i leira, kombinert med at sjøbunnen har hevet seg
(typisk 5-15 m) og derved økt vertikalspenningene i leira.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 14 av 74
Side95
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
300
400
Poretrykk (kPa)
500
600
700
-30
Dybde under terreng (m)
-35
Målt
-40
Hydrostatisk
-45
-50
-55
-60
-65
-70
Figur 5-2
0
Sammenstilling av poretrykk målt under dagens fylling
100
Poretrykk (kPa)
200
300
400
500
0
0
Poreovertrykk (kPa)
20
40
60
80
100
0
-10
Målt
Kote (m)
-15
-20
-25
-30
-35
-40
-45
-50
Figur 5-3
Dybde under sjøbunn (m)
-5
5
Målt
10
15
20
25
30
Sammenstilling av poretrykk og poreovertrykk målt i sjøen utenfor dagens fylling
Massefortrengningen må ha medført betydelig styrkereduksjon i leira som følge av de store
skjærdeformasjonene. Siden siste utfylling i 1999 har det under fyllingen skjedd en rekonsolidering
og betydelig styrkeøkning som vist i Figur 5-4. Dette er verifisert ved de nye CPTU sonderinger som
er gjort under fyllingen. Selv om det er en del sprik, ligger aktiv udrenert styrke, s uA tolket fra
CPTU-sonderingene nær hva man ville forventet hvis leira var fullt konsolidert for fyllingslasten, og
tilsvarende suA = 0,30∙σ’v0.
I sjøen utenfor fyllingen er udrenert styrke tolket fra CPTU sonderingene best korrelert mot dybde
under havflaten. Styrkeprofilet valgt som grunnlag for prosjektering er noe på konservativ side av
målingene og de 3 aktive treaksialforsøkene som er utført på prøver fra hull G10 og vist i Figur 5-5.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 15 av 74
Side96
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Merk at treaksialforsøkene ble utført på prøver som ble konsolidert for spenninger som var for høye
i forhold til de virkelige. Det skyldes at det ikke ble tatt hensyn til det betydelige poreovertrykket
som har vist seg å eksitere. Korrigeres de styrkene fra de aktive treaksialforsøkene til riktige in-situ
effektivspenninger gir de som vist i Figur 5-5meget godt samsvar med CPTU resultatene fra samme
lokasjon (G10).
Også 3 passive treaksialforsøk og 1 DSS forsøk ble utført for prøver konsolidert for antatte in-situ
spenninger. I forhold til de aktive styrkene viste de følgende verdier i forhold til styrkene far de
aktive treaksialforsøkene:
suP/ suA = 0,40 (0,37-0,43)
suD/ suA = 0,59
Et DSS forsøk utført på en prøve som ble konsolidert godt over antatt in-situ forkonsolideringstrykk
viste en normalisert styrke tilsvarende suD/σ’ac = 0,255. Dette er benyttet som typisk midlere styrke
under ny oppfylling i stabilitetsberegningene.
0
suA (kPa) - UNDER FYLLINGEN
100
200
300
0
Dybde under topp fylling (m)
10
D9
D11
20
E9
E22
30
F11
F15b
40
GH23
NC-leire
50
Valgt prosjektering
60
70
Figur 5-4
Udrenert aktiv styrke tolket fra CPTU under dagens fylling
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 16 av 74
Side97
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
0
10
20
suA (kPa) - SJØ
30
40
50
60
70
0
D3
D5
5
Dybde under havflaten (m)
80
D6
10
E20
15
F19
F9
FG18
20
G1
G15
25
G17
H9
30
I9
I20
35
J15
NC-leire
40
Valgt prosjektering
45
G10
50
G10-CAUA-korr. P0'
Figur 5-5
G10- CAUA-trekas
Udrenert aktiv styrke tolket fra CPTU i sjøen utenfor dagens fylling
6.
Stabilitets og setningsvurderinger knyttet til eksisterende og ny fylling
6.1
Generelt
Vedlagte tegning 16273-rev.1 gir en samlet oversikt over planlagt utbygging og geotekniske tiltak
for å ivareta stabilitet av områdene. Det er generelt lagt til grunn at landarealet og de nye kaiene skal
ligge på med ok på kote +3,0 i alle områdene når det er ferdig etablert.
Med unntak av buffersonen 0 er det for alle kaiområder lagt til grunn at baklandet i Sone 2 og 3
prosjekteres for en midlere nyttelast for bruddgrensebetraktning på 50 kPa. Dette er noe lavere enn
de 65 kPa som kaidekket dimensjoneres for. Bakgrunnen er at det er lite sannsynlig at de store flater
som et grunnbrudd som berører fyllingen vil oppleve like stor midlere last som kaidekkene lokalt. Ut
fra planlagt bruk bør det kunne diskuteres med Oslo Havn om ikke bruddgrenselasten på
landarealene kunne reduseres ytterligere. Det vil i tilfelle redusere noe på omfang av stabiliserende
tiltak.
Som midlere setningsgivende nyttelast last er det anslagsvis lagt til grunn q= 30 kPa fordi man da
må se på midlere last over enda større areal og uten lastfaktor.
Merk at setninger og deformasjoner knyttet til eksisterende fyllinger er beskrevet samlet i kapittel
6.6, mens det for ny utfylling i Sone 3 er tatt inn i kapittel 6.5.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 17 av 74
Side98
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
6.2 Sone 0- Buffersone og øygrepet i nord
Løsningene beskrevet i kapittel 5.1 innebærer ingen stabilitetsproblemer generelt. Det er likevel
gjort en kontroll av stabilitet av et snitt i akse 23 – med mudring til kote -12 ut mot sjøen. Som vist i
Figur 6-1viser beregningen en materialfaktor eller sikkerhetsfaktor på γm = 1,84 som er mer enn god
nok sikkerhet.
Fylling
Leire
Morene
Figur 6-1
Resultat av stabilitetsberegning buffersone 0, Akse 23
6.3 Sone 1- Kaianlegg ved nordre del av Kongshavn fyllingen
I dette området skal det ikke gjøre noen ny utfylling, bare mudring til kote -12 inntil planlagt
kaikant. Dette er kurant og innebærer ingen stabilitetsproblemer. Mudret skråning gjennom leira bør
imidlertid ikke være brattere enn 1:2.
6.4 Sone 2 – Kaianlegg midtre del av Kongshavn fyllingen
Dette dekker strekningen der det ikke er behov for mer utfylling, men lokalt noe fjerning av fylling i
ytterkant og det skal mudres videre ned til kote -12 utenfor enden av kaiplaten.
Figur 6-2 viser en materialfaktor etter mudring på γm = 1,78. Årsaken til at den er så høy er at leira
under fyllingen har vist seg å være nesten fullt konsolidert for fyllingslasten.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 18 av 74
Side99
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Figur 6-2
Resultat av stabilitetsberegning sone 1, Akse 15
6.5 Sone 3 – Kaianlegg med ny utfylling i sør
Det aktuelle området gjelder kaia på tvers mot Sjursøya og første ca. 150 m av kaia videre nordover,
Tegning nr. 16273. Landarealet som skal etableres her utgjør totalt ca. 20 mål. Oslo Havn KF har
uttrykt ønske om at man ved utfylling av området i Sone 3 skal holde adkomst til Nordre Kongshavn
åpen så lenge som mulig. Spesifikt innebærer dette kravet at en 60 m bred sone inntil Nordre
Kongshavn ikke får ha et vanndyp mindre enn tilsvarende kote -8.0.
Oslo Havn KF har også ønsket at all mudring i sjøen som er nødvendig i Sone 0, 1 og 2 skal gjøres i
én operasjon, og at så mye som mulig av leire/slam som skal mudres deponeres i Sone 3.
For å imøtekomme disse kravene er følgende prinsipper lagt til grunn for rekkefølge av
fyllingsarbeidene:
1. Alle stabiliserende tiltak i form av vertikaldren og KS-ribber (se etterfølgende) må
gjennomføres i en operasjon i hele Sone 3 som skal fylles ut. I den 60 m brede sonen
inn mot Nordre Kongshavn innebærer det at utstyr for setting av vertikaldren og KSpeler må trekkes ut i de perioder skip må kunne legge til for lossing på Nordre
Kongshavn. Dette vil kreve god koordinering mellom utførende entreprenører og
styring av skipstrafikken.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 19 av 74
Side100
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
2. Det lages en ny ”tverrfylling” av sprengstein mellom Akse C og D opp til kote +1
for å avgrense innfylling av med mudret slam/leire opp til ca. kote 0 i ”Utfyllingsfase 1”, jfr. tegning 16273 og Figur 6-3. For å gi mest mulig plass for mudret
slam/leire kan det alternativt være aktuelt å legge en mindre steinfylling til ca. kote 5, og slå en avskjærende spuntvegg gjennom denne som vist i skissen
3. I ”Utfyllingsfase 2” fylles det gjenstående området inn mot Nordre Kongshavn opp
med sprengstein eller annen egnet tilført masse. Dette gjøres når det er aktuelt å
avslutte bruk av Nordre Kongshavn.
Dette konseptet gir plass til 54,000 m3 med mudret slam/leire i Utfyllingsfase 1.
. Se nærmere beskrivelse av deponeringsalternativer for de øvrige massene i kapittel 8 og 9.
Figur 6-3
Tverrprofil langs akse 5 med skisse av tverrfylling
For både å ivareta stabilitet og unngå omfattende grunnbrudd under utfyllingsarbeidet, og for å
begrense setninger i ferdig tilstand, er det lagt til grunn en løsning basert på trinnvis oppfylling etter
at det først er installert prefabrikkerte vertikaldren (PVD) i leira ned til kote -40. I tillegg skal det
utføres stabilisering med kalk/sementpeler (KS-peler) under og noe utenfor ytre del av fyllingen som
skissert i Figur 6-4.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 20 av 74
Side101
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Figur 6-4
Prinsippskissefor fylling med mudret massemed stabiliseringstiltaki områdeA
Av setningsmessi
ge grunnerkunnedet vært ønskeligå satt dren til endastørredyp enn kote -40 (se
etterfølgende).Det kan væregjennomførbartmen vil i tilfelle kreve utstyr som ikke er tilgjengelig i
dag og som ganskesikkert ville medføreen megetvesentligkostnadsøk
ning.
PVD er ellers en kjent teknologi som også tidligere er benyttet i sjøen i Norge blant annet i
forbindelse med utfylling og skipsbarriererutenfor Operaen,for utfylling i Sjursøybuktaog for
skipsbarriereutenfor enden av Sørengakaia. For å få drenene så dypt ned som til kote -40 må
drensstikkerenantagelig ha påført en spyledyse i enden. Dette er det blant annet anvendt i
forbindelsemed setting av dren utenfor Sørengautstikkeren.Dette øker kostnadennoe utover hva
som er vanlig ved settingav dren på land.
Dreneneforutsettesi utgangspunktetsattmed senteravstand
på ca. 1,5 m for å sikre tilstrekkelig rask
konsolideringi takt med oppfyllingen. Med slik drensavstander forventettid for å oppnåti lnærmet
100 % konsolideringsgradca. 6 måneder.
Utstyret for setting av PVD kan ikke forsere stein eller andre faste materialer. I overgangssonen
mellom ny og gammelfylling, markert med rødt i Tegning 16273 er det antageligsprengsteinsom
ikke lar seg penetreremed PVD utstyr. I den røde sonener dren likevel nødvendigfor å ivareta
stabilitet.Det er derfor her lagt til grunnbruk av gruspelermeddiameterca. 60 cm.
KS-stabiliseringenlangs foten av fyllingen utføres i et ribbemønster,med to rader peler med
diameter 60 cm satt med 50 cm senteravstand(10 cm overlapp). Ribbene er forutsatt satt med
senteravstand
på 3m og må gå ned til kote -30. Det gir en midlere dekningsgradpå 33 % innen den
KS-stabilisertesonen.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/
Forprosjekt2012/Forprosjektrapport
desember2012Side
21 av 74
Side 102
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Av hensyn til stabilitet i permanent fasen og for å begrense omfang av grunnforsterkning er det lagt
til grunn at fyllingen legges opp med overhøyde på ca. 2,0 m. Overhøyden må ligge i minimum ca. 6
mnd. før arealene tas i bruk. Den overhøyden vil også bidra noe til å redusere fremtidige setninger.
Trinnene i anleggsarbeidene er forutsatt som følger hvis det benyttes sprengstein i hele fyllingen:
1.
2.
3.
4.
5.
Installasjon av grunnforsterking med KS-ribber langs for av planlagt fylling
Utlegging av armeringsduk/filterduk
Oppfylling med ca. 50 cm grus over hele det aktuelle arealet der det skal settes dren
Installasjon av PVD og gruspeler (hvor aktuelt)
Trinnvis oppfylling i lagtykkleser på ca. 3m. Neste trinn kan ikke legges opp før
foregående trinn har ligget i ca. 3 mnd. (viktigst mot slutten av oppfyllingen). Det
kan være ønskelig å legge ut fyllingen med en viss overhøyde for derved å bidra til
forbelastning og begrense fremtidige setninger.
6. Peling for kaia
7. Plastring av fyllingskant
8. Etablering av kaidekke og avlastningsplate.
Hovedalternativet forutsetter bruk av leire som skal mudres bort i deler av fyllingen. Det vil
si utforme det som et strandkantdeponi. Figur 6-4 viser også prinsippet for en slik løsning.
Skissen er noe idealisert og er primært ment for illustrasjon. Oppfyllingstrinn 5 beskrevet
over deles da opp som følger som følger:
5a) Det bygges trinnvis opp en ytre sjete av steinfylling. Trinnvis oppfylling i
lagtykkelser opp til ca. 3 m. Det må gå minst 3 mnd fra et lasttrinn er påbegynt et
sted til det neste.
5b) Fyllingsskråningen på innsiden av sjeteen dekkes med et lag filtergrus for å
hindre/begrense spredning av forurenset sjøvann gjennom fyllingen.
5c) Et første ca. 2 m tykt lag med mudret leire/slam fylles inn. Deretter spyles det inn
et ca. 0,3-0,5 m tykt lag med mellomsand, og så nytt lag med leire/slam etc. Siste
lag med mudret masse bør være ren leire. Det vil si leire mudret fra mer enn 2 m
dyp under eksisterende sjøbunn.
5d) Det legges til slutt steinfylling på toppen, eventuelt med overhøyde
Det kan være to ulike metoder for mudring og innfylling av leire/slam:
1. Det mudres med cutter/suction utstyr direkte inn bak steinsjeteen som er lukket
rundt det hele. Utløpsrøret flyttes rundt i bassenget innefor sjeteen for å sikre
god fordeling av massene og rimelig jevn lagtykkelse.
2. Det mudres med kassegrabb opp i en lekter. Massene transporteres så inn i
bassenget og lastes ut av lekteren med grabb som fører massene helt ned til
bunn. (Bruk av splittlekter vil kunne forstyrre/ødelegge sandlagene). Denne
løsningen krever at det er en åpning i sjeteen der lekterne kan komme gjennom.
Åpningen beskyttes med heldekkende gardin som bare åpnes i kort tid når
lekteren skal passere gjennom.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 22 av 74
Side103
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Bruk av deler av de forurensede massene i fyllingen innebærer en vesentlig besparelse i forhold til å
levere disse som spesialavfall, se kapittel 9.
Stabilitetsberegninger utført på grunnlag av disse forutsetninger er for tre utvalgte snitt vist i Figur
6-5 til Figur 6-7, og viser at krav til materialfaktor (eller sikkerhetsfaktor) på γ m ≥ 1,4 er tilnærmet
tilfredsstilt i ferdig tilstand. Det er også kontrollert at sikkerheten er tilfredsstilt i alle
byggetilstander.
Figur 6-5
Resultat av stabilitetsberegning sone 3, Akse 9 for ferdig tilstand (Fc=1,51)
Figur 6-6
Resultat av stabilitetsberegning sone 3, Akse 5-6 for ferdig tilstand (Fc=1,34)
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 23 av 74
Side104
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Figur 6-7
Resultat av stabilitetsberegning sone 3, Akse D for ferdig tilstand (Fc=1,36)
For noen profler ligger beregnet sikkerhetsfaktor (materialfaktor) litt i underkant av 1,4 for en
løsning, der KS-ribbene går ut til ca. 15 m utenfor fyllingsfot. Her vilenten en større lateral
utstrekning av KS (+15m) eller en motfylling med bredde på ca. 15 m opp til kote -12m bidra til
tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet.
En spesiell bemerkning skal knyttes til området mellom akse 7 og 13 hvor det er lagt til grunn
grunnforstrekning med gruspeler og KC-ribber. Her vil det være en del usikkerhet med hensyn til
om eller hvilken grad det er utglidde fyllmaser i grunnen. Det må derfor påregnes at man her må
tilpasse løsningene under arbeidets gang. Oppstår det store vanskeligheter kan det på deler av dette
området, og spesielt nordre del av det. være aktuelt og helt eller delvis erstatte fylling med kaidekke.
Forventede setninger av den nye fyllingen er avhengig av last fra fylling, som varierer med kote
sjøbunn og type fyllmasse. Lastene er oppsummert i Tabell 6-1 for endelig fyllingsnivå til kote +3,0.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 24 av 74
Side105
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Tabell 6-1
Estimerte fyllingslaster
Kote bunn
(m)
-8
-10
-12
-14
-16
Last fra fylling (kPa)
m/stein
m/leire
228
204
270
240
312
276
354
312
396
348
Figur 6-8viser beregnet fremtidig setning i leiravsetningen under fyllingen regnet fra tid da
fyllingsarbeidet er avsluttet og 50 år frem i tid. Fyllingsarbeidet er i den sammenheng antatt å
strekke seg over en periode på ca. 2 år. Denne beregningen tar ikke hensyn til effekt av forbelastning
til kote +5,0.
Setningene er avhengig av både den last på sjøbunn som fylling til kote + 3 medfører og av
mektighet på leirlaget (dvs kote fjell). Det er lagt til grunn at drenene er avsluttet på kote -40 og at
det gjenstår ca. 10 % primærkonsolidering i drenssonen når fyllingen er nådd kote + 3. I tillegg til
primærsetninger er det lagt til forventede krypsetninger. Merk at primærsetninger og kryp i leira
under uk dren er avhengig av tykkelsen på leira fra uk dren og til fjell. Som det fremgår vil
setningene i leira kunne variere fra ca. 40 cm til 150 cm avhengig av påført last og mektighet av
leirlaget.
Hvis man venter 5 år med å ta arealene i bruk vil setningene i leira som vist i Figur 6-9bli redusert til
30 til 110 cm, dvs. med typisk 35 %.
0
20
Fremtidig setning (cm)
40
60
80 100 120
140
160
0
Tykkelse leirlag (m)
10
20
Setning er beregnet fra
avsluttet oppfylling til
t= 50 år senere
30
q=200 kPa
q=250 kPa
q=300 kPa
q=350 kPa
q=400 kPa
40
50
60
Figur 6-8
Fremtidig setning etter oppfylling i leiravsetningene i sone 3 med dren til kote -40 regnet
fra avsluttet oppfylling og 50 år frem
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 25 av 74
Side106
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
0
20
Fremtidig setning (cm)
40
60
80
100
120
0
Setning er beregnet fra
tid t=5 år til t= 50 år
etter ferdig oppfylling
Tykkelse leirlag (m)
10
20
q=200 kPa
q=250 kPa
q=300 kPa
30
q=350 kPa
q=400 kPa
40
50
60
Figur 6-9
Fremtidig setning etter oppfylling i leiravsetningene i sone 3 med dren til kote -40 i
periode fra 5 til 50 år etter oppfylling
I tillegg til setninger i leira, vil det bli noen egensetninger i form av kryp i fyllmassesene. For en ren
steinfylling vil dette skjønnsmessig kunne utgjøre 5-10 cm i løpet av 50 år (se kapittel 6.6).
For en fylling med mudret leire/sand fylling må det forventes større egensetninger etter at fyllingen
er avsluttet, primært som følge av kryp. I løpet av en 50-års periode forventes dette å kunne utgjøre
10-20 cm, avhengig av dybde til sjøbunn (dvs. tykkelse på fyllingen).
Alle setninger vil tilnærmet utvikle seg logaritmisk med tid. Forløpet vil grovt skissert være som vist
i Figur 6-10. Setningen vist ved t=1 år er en ekvivalent tid når oppfyllingsarbeidet til kote +1 er
avsluttet.
Tid etter ferdig oppfylling (år)
Setning (cm)
1
10
100
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
Minste last og
leirtykelse
Største last og
leirtykkelse
Figur 6-10
Typisk forventet setningsforløp ved fylling til kote +3 uten forbelastning regnet fra tid etter
ferdig oppfylling
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 26 av 74
Side107
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Figur 6-11 illustrerer grovt hvordande totale setningeneetter 50 år vil kunnevariere langs Akse D
på tvers av dagensfylling. I sonenuten dren i overgangssonen
til dagensfylling vil setningenei
startenutvikle seg senere,men etter l ang tid antageligbli noe størreenn der man har dren. Dette
underellers sammenliknbareforhold.
Figur 6-11
Akse D
Illustrasjon av fordeling av setningerog horisontalforskyvningeretter 50 år langs profil
Langs ytre del av fyllingen vil det i tillegg til setningerogsåinntreffe horisontaldeformasjoner
som
vil kunnepåvirke kaikonstruksjonen(overgangkai-friksjonsplate).Maksimal horisontalforskyvning
forventes å kunne være ca. 30% av maksimal fremtidig setning. Figur 6-11viser hvordan
horisontalforskyvningenkan tenkeså bli langsindre kaikant etter 50 år. Mer at KS ribbeneer antatt
å reduserebådesetningerog horisontalforskyvningerut mot kantene.Dette i till egg til den naturlige
reduksjoni setningerut mot kantenav en fylling.
Maksimalt anslåttforskyvning er ca. 13 cm, og pilhøydenca. 10 cm. Med jevn krumning gir det en
krumningsradiuspå R= 2000 m. For å ta høyde for lokale variasjonerer pelenekontrollert for en
krumningsradius på R = 1000 m. En slik krumning er ikke av vesentlig betydning for
dimensjoneringav pelene,og er tatt høydefor. Kaikonstruksjonenog friksjonsplatenbør ogsåkunne
tilpasseset forskyvningsbildesomvist i Figur 6-11uten å ta skade.
Av hensyn til stabilitet er det som beskrevetover lagt til grunn at fyllingen legges ut med en
overhøydepå 2 m. Av hensyntil stabilitetsforholdenemå slik overhøydebyggesopp i to trinn av ca.
1 årsvarighet mellom trinnene. Med denneforbelastningenvil fremtidige setningeranslagsviskunne
reduseresmedca. 50 % i forhold til hva somfremgårav Figur 5-2 og Figur 5-3.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/
Forprosjekt2012/Forprosjektrapport
desember2012Side
27 av 74
Side 108
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Under oppfyllingsarbeidet vil det i drenssonen og underliggende leire inntreffe fra ca. 2,0 til 3,0 m
setning i leirlaget. Dette er tatt med i vurdering av volum fyllmasser som trengs. Ved bruk av mudret
leire i fyllingen vil man få en omrørings-og re-konsolideringseffekt som gjør at man antagelig ender
opp med et volum etter rekonsolidering som er ca. 10 % mindre enn fast m3 masse leire som er fylt
inn.
6.6 Oppsummering av målte deformasjoner under dagens fylling
Tegning 16274 viser de målepunkter som har vært etablert på fyllingen. Dette omfatter følgende:
a) Måling av setning og horisontalforskyvning (x-,y- og z-retning) av eksisterende
terreng i 16 punkter (betongklosser med en målebolt på toppen, med kumring rundt),
se Tabell 6-2.
b) Måling av setning i leira fra nivå underkant av dagens fylling i 5 punkter (inngyst
målepunkt som ble etablert like under overgangen mellom fylling og leire;
målestang av glassfiber), se Tabell 6-2
c) Måling av horisontalforskyvning i jorda gjennom hele jordprofilet til fjell på 5 ulike
steder (helningskanaler), se Tabell 6-3.
Tabell 6-2
Tabell 6-3
Punkt
nr.
Oversikt punkter for deformasjonsmålinger
Kum
nr.
Type
1
2
3
4b
5
6
7
8a
8b
9
10a
10b
11
12
13
14
15a
15b
16
17
a
a
a
b
a
a
a
a
b
a
b
a
a
b
a
a
a
b
a
a
Plassering
iht.
aksesystem
D7
D8
E9
D9
C9
F11
D11
Kommentar
utilgjengelig
F13
D13
F/G15
F15
E15
E/D15
D15
C15
E17
D17
C19
Oversikt helningskanaler
Plassering
iht.
A-retning
B-retning
Kommentar
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 28 av 74
Side109
Siste måling
foretatt
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
1
2
aksesystem
D7
D9
 akse D
 akse D
 akse 7
 akse 9
6
D/E 15
 akse 15
 akse E/F
8
10
F/G 15
E 17
 akse 15
 akse 17
 akse F/G
 akse E
19.03.2012
sluttet å fungere,
erstattet i mai 2012
sluttet å fungere,
erstattet i mai 2012
24.03.2012
23.03.2012
19.03.2012
sluttet å fungere,
erstattet i mai 2012
24.03.2012
Installasjon og avlesning av målere har vært gjort gjennom separat kontrakt mellom Oslo Havn og
AF Anlegg AS. Deformasjonsmålingene av terrenget og målingen av setning i leira er utført av
Geomatikk AS, helningskanalmålinger er utført av NGI (prosjekt nr. 20100703).
Målingene startet i desember 2010. Noen målepunkter har falt ut eller blitt ødelagt underveis. Det
gjelder 3 helningskanaler (nr. 2, 6 og 10) som ble ødelagt av korrosjon. Disse ble erstattet med nye
kanaler i mai 2012. Her ble det også utført en ”nullmåling”, og neste måling av helningskanalene er
planlagt utført nå til sommeren.
Enkelte terrengsetningspunkter har også blitt ødelagt, og/eller har vært periodevis utilgjengelige.
Siste måling ble utført ved Geomatikk AS den 28. mars 2012 (7. målerunde etter ”nullmåling” i
desember 2010). Siste måling av helningskanaler 1 og 8 ble foretatt den 19. mars 2012.
Figur 6-12 viser de totale setninger som er målt i hele måleperioden (dvs. fra desember 2010 til mars
2012) på de enkelte punktene. Generelt er måleverdiene i z-retning (setninger) lave, og verdiene
varierer fra ca. 2 mm hevning til 18 mm setning i måleperioden fra desember 2010 til mars 2012.
Målte setninger på de dype ankrene sammenliknet med hva som er målt på overflaten viser stort sett
verdier mellom ca. 0 og 3 mm og ligger dermed i samme størrelsesorden som målenøyaktigheten.
Den største verdien ble målt i punkt 4 med 5 mm totalsetning. Det antyder at det vesentligste av
setningene stammer fra fyllingen og ikke fra leira som ligger under.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 29 av 74
Side110
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Figur 6-12
Totale setninger [mm] i perioden 12/2010 til 03/2012 (røde tall), se tegning nr. 16274 for
forklaring av symboler
Når det gjelder målinger av horisontale forskyvninger i overflaten er det ikke mulig å finne en
entydig trend eller mønster. Størrelsesorden på maksimal forskyvning ligger mellom ca. 2 og 25
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 30 av 74
Side111
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
mm, i forhold til ”nullmåling” (14. desember 2010), og forskyvninger går i forskjellige retninger,
slik at en generell konklusjon ikke er mulig å dra, se grønne piler i Figur 6-13. Målenøyaktighet
antas å ligge i størrelsesorden på ca. 3-4 mm. Når man sammenlikner verdier fra påfølgende
målinger (f.eks. 6./7. gang) virker noen verdier ganske tilfeldige, se blå piler i Figur 6-13.
Figur 6-13
Horisontaldeformasjoner [mm] i perioden 12/2010 til 03/2012 (grønne piler) og fra
påfølgende målinger 08/2011 og 03/2012 (blå piler), se tegning nr. 16274 for forklaring av symboler
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 31 av 74
Side112
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Som vist i Tabell 6-3ble tre av de fem helningskanalene (nr. 2, 6, og 10) tapt på grunn av korrosjon
av disse kanalene som var i aluminium. De ble senere (mai 21012) erstattet med nye kanaler av
plast. De to kanalene (nr. 1 og 8) som har vært målt på gjennom hele måleperioden viser små
forskyvninger med maksimale verdier mellom ca. 5 og 10 mm på det meste. Et unntak er målingen
ved punkt 8 i akse A (som viser mot sjøen), der maksimalverdien er ca. 23 mm. Verdien har økt med
ca. 12 mm fra siste måling som ble utført i juni 2011, men forskyvningene antas å være lokale, fordi
det tilstøtende målepunktet 10b viser betydelig lavere forskyvninger som også viser i en annen
retning, jf. Figur 6-13. Generelt viser målingene i helningskanaler maksimale verdier i toppen. Figur
6-14viser eksemplarisk resultater fra to av disse.
Figur 6-14
Eksempler på forskyvningsbildet fra to helningskanaler
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 32 av 74
Side113
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Det samlede bildet av pågående deformasjoner av eksisterende fylling er at de er vesentlig mindre
enn hva man hadde forventet. Dette skyldes at fyllingen har penetrert vesentlig dypere ned i leira enn
tidligere antatt, og at primærsetningene i den underliggende leira langt på vei er unnagjort.
Det kan konkluderes at ut fra foreliggende målinger foregår det ikke store eller bekymringsfulle
deformasjoner i området, verken horisontalt eller vertikalt.
7.
Kailøsninger og fundamentering
7.1
Alternative kai-løsninger
Det er foreslått å fundamentere kaikonstruksjoner på spissbærende peler til fjell. Det er i prinsippet
alternative kai-løsninger som beskrevet og kort vurdert i det følgende:
Kai på friksjonspeler
Mest aktuelt i denne forbindelse vil være rørpeler. For å oppnå tilstrekkelig bæreevne for å ta laster
på pelene må de eksempelvis ha en diameter på 800 mm og gå ned til kote – 60. Hvis det er bløt
leire ned til fjell, vil det bli betydelige setninger.
Metoden er såpass usikker at den anbefales ikke.
Caissonløsninger
Bruk av nedsenkede caissoner kan være teknisk gjennomførbart. For å ivareta stabilitet vil det
antagelig kreve noe mer stabiliserende tiltak enn for pelekai. Man vil også få betydelige setninger på
en slik kai. Kostnadene kan bli større enn ved en pelekai.
7.2
Valgt peletype
Det er valgt å fundamentere kaikonstruksjonene på spissbærende peler til fjell.
Siden det fortsatt vil være setninger i området vil.peler gjennom dagens og fremtidig fylling vil bli
utsatt for negativ friksjon eller påhengslast langs hele sin lengde. Figur 7-1viser eksempel på
forventet påhengslast for en 700 mm stålrørspel. Laster er vist for typisk pel i forkant, midt og i
bakkant kai.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 33 av 74
Side114
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
0
Påhengslast (kN)
2000 4000 6000 8000 10000 12000
0,00
-10,00
Pel 1
Kote fjell (m)
-20,00
Påhengslast på
Ø=700 mm
stålrørspel
-30,00
-40,00
Pel 2
-50,00
-60,00
Pel 3
-70,00
-80,00
-90,00
Figur 7-1
eksempel på beregnet påhengslast på stålrørspel uten bitumen smøring
Avhengig av dybden til fjell er det valgt følgende peletyper:
7.3
Dybder til fjell mindre enn 50 m:
Her velges det å benytte stålrørspeler. For deler av pelen som står i sjø benyttes en diameter på 0,7
til 0,8 m mens den del av pelen som står i masse benyttes mindre diameter, 0,6 m, for å redusere
påhengskrefter.
Nødvendig pelekapasitet oppnåes ved å benytte godstykkelse på stålrør på 16 til 18 mm samt
utstøping av pel med betongkvalitet B55.
Det må benyttes tungt rammeutstyr for installasjon av pel.
Kapasiteten av pelespiss dokumenteres ved dimensjonering og ikke ved ramme-formel.
Denne type pel er aktuelt på søndre del av området, dvs. for sone 3.
7.4
Dybder til fjell større enn 50 m:
Da påhengskreftene øker betydelig med større dybder velges det her å benytte en stålkjernepel.
Denne er oppbygd som følger:
- Ett ytre foringsrør,406,8 x 8 , føres til fjell
- Indre foringsrør, 323,9 x 7, med påsmurt bitumen, føres 2 m ned i fjell. Den delen som står i
fjell har ikke bitumenbelegg.
- Sand mellom indre og ytre foringsrør
- Stålkjernepel, diameter 230 mm, føres 2 m ned i fjell.
- Mørtel mellom indre foringsrør og stålkjernepel
- Stålkvalitet med flytespenning ca. 350 MPa.
Det ytre foringsrøret blir utsatt for påhengskrefter og er ikke forbundet med kaidekket. Dette røret
har ingen bærende effekt etter at det er installert og benyttet i oppbyggingen av pelen.
Friksjonskrefter i bitumen gir påhengskrefter på pelen men disse er svært små, ca. 10 kN/m2 og er
derfor av mindre betydning.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 34 av 74
Side115
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
For peler som står i sjøen er det nødvendig med en forsterkning mot knekking. Her blir det rammet
et større rør, ca. 0,7 til 0,8 m diameter ned i sjøbunnen ca. 5 m. På det ytre foringsrøret, med
diameter ca. 0,4 m, blir det påsatt et plastrør med tilnærmet samme diameter. Dette plastrøret føres
til bunn av den rammede pelen.
Mellomrommet mellom dette plastrøret og røret i den rammede pel armeres og utstøpes.
8.
Konstruksjoner
8.1
Sone 0 - Buffersonen
8.1.1
Grunnarbeider
Gravings- og mudringsmasser
På vestsida av øya må en mudre ned til kote -12 m. Graveskråningen må sikres mot erosjon fra
skipspropellere og fra bølgepågang. I kanalene mot nord, øst og sør må en mudre ned til kote -6 m.
Mudringen utføres som en del av mudringen av hele Kongshavn og inngår i fase 1 for denne
utbyggingen.
Masser fra området er delvis forurensa. Behandlingen av disse masser og deponeringen er beskrevet
i Vedlegg B-C
I Hovedalternativet og i Alternativ 2 deponeres disse massene i sone 3. I Alternativ 1deponeres disse
massene i et godkjent landdeponi. Men denne løsningen er kostbar og derfor lite aktuell.
Grovplanering
Området vil bli grovplanert for at det siden kan bli beplantet og tilpasset rekreasjonsformål.
Kostnader for beplantningen er ikke medtatt i overslaget.
8.1.2
Kaier.
Langs ny- mudra kanal bygges det kaier. På den ytterste nord-vestlige delen er det en eksisterende
blokkmurskai som vil inngå i den nye kailinjen.
De nye kaiene har en vanndybde ved kaifront på 6 m og overkant kai er på kote 3,0.
Nyttelast på kaien er forutsatt til 20 kN/m2.
Det er vurdert spuntvegg- kai og pelekai.
Overslag viser at spuntveggkai er rimeligere enn pelekai.
I en anbudssituasjon vil man få belyst valg av alternativ løsning nærmere.
Siden det er steinfylling i området må det å forgraves for spuntveggen og masseutskiftes med
spuntbarelbare materialer.
Spuntkailøsningen består av:
- Spuntvegg i forkant kailinje
- Kaifrontdrager på topp av spunt og ned til 1 m under Oslo Havns kote 0
- Forblending av kaifrontdrageren med stein
- Forankring med stålstag til en bakenforliggende friksjonsplate
- Utstyr til kai slik som fender, poller, kaifrontlist og leidere.
- Planering av området bak kaifront
Fremgangsmåten ved byggingen er:
- Forgraving for spuntveggen
- Gjenfylling med grus/stein materialer
- Ramming av spunt
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 35 av 74
Side116
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
-
Utgraving for forankringsplate
Støp av forankringsplate
Innsetting av forankringsstag
Støp av front betongdrager
Fylling bak spuntveggen
Montering av utstyr
Kai for beredsskapsbåter
Denne kaien ligger ved grensa mellom buffersonen og Kongshavnområdet.
Denne kaien har en lengde på 140 m.
Den skal være base for beredsskapsbåter og kaien har derfor en noe varierende bredde, fra 25 m til
10 m på det smaleste.
Kaien er prosjektert for nyttelast 20 kN/m2 og er med betongdekke fundamentert på stålkjernepeler.
Kaien er dimensjonert som en utstikker og er avstiva med skråpeler i ytre del og med en
friksjonsplate i fylling på den indre delen
Kaien er dimensjonert for en påkjørsellastt på 2 MN (ulykkeslast)
For beskyttelse av beredskapsbåter mot strøm og bølger installeres en flytemolo som plasseres
parallelt med kailinja for Kongshavnutbygginga
Kaien inngår i den videre utbygging av Kongshavn og er integrert i denne.
Kaien inngår i den videre utbygginga av Kongshavnområdet og her er det foreslått 2 løsninger:
Hovedalternativ og Alternativ I:
Kai for beredskapsbåter er direkte sammenbundet med den nordre kai for Kongshavn, sone 1.
Alternativ II:
Nordre kai for Kongshavn blir ikke utbygd som sammenhengende kai men med 2 stk dykdalber.
Den ytre del av kai for beredskapsbåter er derfor en utstikker-kai for den ytre del av denne. For
beskyttelse mot bølger benyttes i dette tilfelle en flytemolo som plasseres parallelt med kailinjen for
Kongshavn.
Kaien vil for begge alternativene bli forbundet til en eventuell betongplate for Området for Ny
Energi
Flytebrygge ved søndre del av øya
Ved søndre del av øya vil det bli etablert ei flytebrygge, med lengde 75 m og bredde ca. 5 m. Denne
vil bli forankret til land med stålrør forbundet i betongblokker i fyllingen og den vil ha 2 stk.
landganger.
Rampe for fjordbåter
På landsiden av østre området etableres en opptrekksrampe for fjordbåter.
Det er forutsatt at denne har en bredde på 10 m og lengde på 15 m over vann og 10 m under vann.
Konstruksjonen er forutsatt å være en betongplate fundamentert direkte på eksisterende steinfylling.
8.1.3
Bruer til øya
Det vil bli etablert ei bru til øya ved nordre del av denne. Brua har en lengde på 25 m og bredde er
forutsatt 5 m. Det er forutsatt ei sprengverkbru av stål med fritt spenn på 25 m og betongdekke. Brua
er forutsatt fundamentert på stålrørspeler.
I tillegg blir det ei mindre gang- og sykkel-bru lengere mot øst ved utløpet Alna elva. Her er
spennvidden 10 m og bredden er valgt 4 m.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 36 av 74
Side117
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
8.2
Sone 1, 2 og 3 - Kongshavn
8.2.1
Hovedalternativet
8.2.1.1 Sone 1
Kaien er prosjektert med betongplate på stålkjernepeler.
I nordre del er kaien forbundet med kaien for beredsskapsbåter. Her er kaien forbundet med
betongdekket for et eventuelt område for Ny Energi. Den store bredden er gjort for å redusere
utfylling i området til et minimum slik at det ikke påføres betydelige større laster for dermed å unngå
store setninger i området.
Den søndre del av kaien, 100 m, er forankret inn i eksisterende steinfylling.
Her er kai-bredden 24 m.
Kaien er prosjektert for jevnt fordelt nyttelast på 50 kN/m2.
Kaien er prosjektert for en påkjørselslast på 11 MN.(ulykkeslast)
Kaien er også prosjektert for fremtidig kranspor. Skinner vil ikke bli installert i denne omgang og er
derfor ikke medtatt i kostnadsoverslaget.
Kaien er bygd opp av tverrbjelker med akse-avstand 6,5 m, med bredde 1,6 m og høyde 1,6. Dekketykkelsen er 0,6 m.
Ved bakkant går kaien over i en skråplate som er opplagt på bakre krandrager og
på en fundamentplate. Fundamentplaten er videre bakover forbundet med en friksjonsplate.
Kaien er utstyrt med fender, poller, leidere og kaifrontlist samt uttak for vann og el anlegg. De
tekniske installasjoner som vann og el anlegg er ikke med i overslaget.
I tillegg opparbeides området bak kaien.
Opparbeidelse av området bak kai
Dette området ligger ca. 0,5 m til 1 m under fremtidig prosjektert nivå.
Arbeidene som her skal gjøres er følgende:
- Tilføring av knuste steinmaterialer
- Planering med grus
- Asfalt
- Steinsetting
- System for drenering av overvann med et rutenett av drensrør i gjenfylte grøfter og kummer,
forutsatt i et rutenett på 15 x 15 m, vannet føres til sjø.
Området er planlagt horisontalt på kote 3,0.
Området for Ny Energi
Det er for tiden uklart om dette området vil bli benyttet til å etablere et anlegg for ny energi.
Dersom anlegg for Ny Energi ikke blir byget her vil området bli brukt til havneformål.
Kostnaden for å etablere området for havneformål er derfor tatt med i overslaget. På grunn av fare
for store setninger dersom området skulle bli utfylt i sin helhet er det forutsatt å etablere området ved
å bygge en betong-plate på peler.
På delen mot land forankres betong-platen med skråplate og friksjonsplate.
8.2.1.2 Sone 2
Sone 2 omfatter 150 m kai.
Kaien har tilsvarende tverrsnitt som den delen av kai fase 1som har bredde på 24 m.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 37 av 74
Side118
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Fjelldybden her varierer mellom ca. 50 og 80 m. I tillegg til kai-arbeider omfatter arbeidet her
opparbeidelse av området bak kaien.
8.2.1.3 Sone 3
Sone 3 omfatter resten av arbeidene i prosjektert. Kaien har samme tverrsnitt som benyttet for sone 2
bortsett fra at det benyttes stålrørspeler i stedet for stålkjernepeler. Dette gjøres fordi fjelldybden er
noe mindre her, mellom 30 til 50 m.
Området fylles opp med masser fra mudringen. Da det må regnes med store setninger vil det være
nødvendig med grunnforsterkninger og oppfylling i lang tid i forveien før kaien bygges.
Under byggearbeidene i dette området må det være adgang for skipsanløp til de eksisterende kaier
Kongshavn/Sjursøya. For tiden er det ca. ett skipsanløp i uka. Det må være tilgjengelig
seilingsbredde på ca. 60 m ved søndre ende av utfyllingsområdet som kan reduseres til ca. 50 m ved
den nordre ende av området. Denne restriksjonen medfører at arbeidene i dette området med
oppfyllingen må utsettes og kan ikke bli utført i forbindelse med mudringen. Oppfyllingen i dette
området avsluttes med en steinjete mot bassenget. Når kaiarbeidene i sone 3 skal utføres forutsettes
det at de eksisterende kaier Kongshavn/Sjursøya er tatt ut av drift og at oppfylling og kaiarbeider
kan utføres uhindret.
8.2.1.4 Mudring
Forut for byggingen av kaien vil alle områdene 0 til 3 bli mudra til kote -12 m.
Massene har tilstandsklasse som varierer mellom 1 og 5 etter Klifs definisjon.
Forurensede sedimenter vil legges i første del av strandkantdeponiet (54 000 m3). Dersom all
mudring skal utføres i én operasjon, må resterende forurensede (51 000 m3) mudringsmasser leveres
til godkjent deponi (NOAH), og de rene mudringsmassene (75 000 m3) enten dumpes eller benyttes
til tildekking av forurenset sjøbunn. Dersom mudringen kan utføres i flere trinn, kan samtlige
forurensede sedimenter disponeres i strandkantdeponiet (del 1 og 2), samt noe rene masser. Dette vil
gi besparelse i forhold til deponeringskostnad, men økt mobiliseringskostnad.
8.2.1.5 Plastring
I forbindelse med mudringen vil alle plastringsarbeider bli utført for hele prosjektet.
8.2.2
Alternativ I
Kailøsningene er tilsvarende som for Hovedalternativet, gjelder for alle soner.
Også for dette alternativet vil all mudring bli utført i sammenheng i forbindelse med fase 0 og fase 1
i utbyggingen. Mudringsmassene vil for dette alternativet bli ført til eksternt deponi og vil ikke bli
benyttet i dette prosjektet.
Oppfylling i sone 3 vil derfor bli med tilførte masser.
8.2.3
Alternativ II
Sone 1
I stedet for å bygge kai her i 150 m lengde bygges det kun 2 stk. dykdalber her som kan inngå i en
fremtidig kai. Dykdalbene er frittstående betongkonstruksjoner fundamentert på svevende
stålrørspeler.
Dykdalbene er utstyrt med fender og poller og har adkomst til land.
Dykdalbene er dimensjonert for en påkjørsellast på 2 MN.
Området for Ny Energi bygges ikke ut i denne fasen.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 38 av 74
Side119
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Mudringsmassene benyttes til oppfylling i Kongshavn syd, sone 3. Forurensede sedimenter vil
legges i første del av strandkantdeponiet (54 000 m3). Dersom all mudring skal utføres i én
operasjon, må resterende forurensede (51 000 m3) mudringsmasser leveres til godkjent deponi
(NOAH), og de rene mudringsmassene (75 000 m3) enten dumpes eller benyttes til tildekking av
forurenset sjøbunn. Dersom mudringen kan utføres i flere trinn, kan samtlige forurensede sedimenter
disponeres i strandkantdeponiet (del 1 og 2), samt noe rene masser. Dette vil gi besparelse i forhold
til deponeringskostnad, men økt mobiliseringskostnad. I dette området
utføres grunnforsterkningsarbeider i denne fasen.
Sone 2 og 3
For disse områdene er kaikonstruksjonene tilsvarende som for Hovedalternativet.
9.
Miljøvurderinger
9.1
Landareal – Øy-grepet
I forbindelse med etablering av buffersonen skal området kalt Myggbukta omgjøres til en øy,
heretter kalt Øy-grepet. Det skal innenfor dette arealet fjernes masser ned til kote -6. Dette innebærer
fjerning av ca. 85 000 m3 fyllmasse, hvorav ca. 45 000 er lett forurenset masse og ca. 40 000 m3
antas å være rene, grove masser (dvs. 47 %).
For fjerning av masser i forbindelse med Øy-grepet er det snakk om både tiltak i masser på land
(over kote 0) og tiltak i masser i sjø (under kote 0). Da det er vurdert som lite aktuelt med tørr
graving, vil oppgraving av masser i sjø defineres som mudring. Det er beregnet at ca. 21 500 m3 av
massene ligger på land (tørr graving) og ca. 63 500 m3 av massene er i sjø (mudring).
NGIs tekniske notat 20100237-00-17-TN datert 7. juni 2012 omhandler kostnadsvurdering for
disponering av masser fra Øy-grepet. Notater er lagt ved i vedlegg B. Oppsummering av
vurderingene er gitt i det følgende.
Foruten m assene fra Øygrepet vil det bli mudra for å gi nødvendig seglingsdjup foran kaiene i sone
1 og sone 2. Tabellen nrdafor gir en oversikt over massene.
Masser fra:
Øygrepet, m3
Sone 1-2, m3
9.1.1
Reine masser
40 000
75 000
Forurensa masser
45 000
105 000
Gravd ut på land
21 500
0
Mudra
63 500
180 000
Vurderingsgrunnlag
Rambøll utførte i 2010 miljøundersøkelse av massene i Myggbukta ned til kote -1 (Rambøll, 2010a
og b). Det ble analysert jordprøver fra 25 borpunkter. Det ble i tillegg høsten 2011 utført
supplerende prøvetaking av masser fra kote -1 til kote -7 i seks nye punkter i området som skal
fjernes i forbindelse med Øy-grepet (NGI, 2011).
9.1.2
Miljøtilstand
Prøvene fra Rambølls undersøkelse viser at massene over kote -1 er fyllmasser lettere forurenset av
tungmetaller, PAH og PCB (hovedsakelig tilsvarende Klifs tilstandsklasse 1-3). Det er registrert olje
i tilstandsklasse 4 og 5 i 4 av 30 analyserte prøver.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 39 av 74
Side120
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Massene fra kote -1 til kote -7 viser fyllmasser med tungmetaller, PAH og PCB hovedsakelig i
tilstandsklasse 1-2. Olje er registrert i tilstandsklasse 3-4 i 5 av 20 analyserte prøver, sink i
tilstandsklasse 3 i én prøve og PAH i tilstandsklasse 4 i én prøve.
Det er anbefalt at massene klassifiseres ytterligere ved utgraving dersom det kan være aktuelt å
sortere massene med hensyn på forurensningsgrad.
Det er påvist mindre mengder svartskifer i massene. Noe av dette kan være alunskifer. Mengdene er
så små at det ikke vil være aktuelt å sortere ut skiferen spesielt. Det anslås at andelen grove masser
(> 50 mm) er 40-50 %. Disse massene klassifiseres som rene.
9.1.3
Disponeringsmuligheter
Det er påvist forurensning som overskrider renhetsnorm for landmasser, samt tilstandsklasse 2 for
sedimenter for minst én parameter i hver av de analyserte prøvene fra massene over sjøvannsnivå. I
prøvene fra under sjøvannsnivå er det kun én av 20 analyserte prøver som tilfredsstiller både
renhetsnorm for landmasser og tilstandsklasse 2 for sedimenter. Dette innebærer at masser som skal
fjernes må håndteres som forurensede masser med dertil restriksjoner for disponering.
Følgende hovedscenarioer er vurdert som aktuelle:




Levere masser til deponi på land
Benytte rene masser i landprosjekt
Benytte rene masser til utfylling i sjø, for eksempel ved Kongshavn
Etablere strandkantdeponi
Det kan være aktuelt med kombinasjoner av de nevnte scenarioene, som for eksempel at forurensede
masser leveres til deponi, mens rene benyttes til prosjekt på land eller utfylling i sjø. Ettersom en
vesentlig andel av massene som skal avgraves inneholder fraksjoner > 50 mm, vil sortering av
masser i ren og forurenset fraksjon være hensiktsmessig for å redusere volumet som eventuelt
leveres til landdeponi. Videre vil masser > 50 mm uten synlig belegg og som ikke er alunskifer,
kunne disponeres fritt på land.
Å legge forurensede landmasser i et strandkantdeponi tillates ikke uten videre, da en ved landmasser
skal forholde seg til andre betingelser for deponi, blant annet krav om dobbel bunntetting
(Miljøverndepartementet, 2009). Deponering av landmasser i strandkantdeponi er likevel tatt med
som et av alternativene i de videre kostnadsberegningene.
Rene, grove masser kan disponeres som rene masser på land eller fylles i sjø. Muligheten for dette
avhenger av behov for slike masser. De kan blant annet benyttes i sammenheng med etablering av
strandkantdeponi.
En oppsummering av ulike disponeringsmuligheter for masser fra Øy-grepet er gitt i Tabell 9-1.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 40 av 74
Side121
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 41 av 74
Side122
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Tabell 9-1
Oppsummering av ulike disponeringsmuligheter for masser fra Øy-grepet
Scenario
1
Disponering
Levere alt til deponi NOAH
Aktiviteter
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til Sørenga
Båttransport og
deponiavgift NOAH
Etterkontroll mudring
Nødvendige tillatelser
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Kostnader (kr)
69 798 030
Fordeler
Enkel
håndtering,
enkel
oppfølging
Ulemper
Kostbart
2
Levere alt til strandkantdeponi
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til Sørenga og
strandkantdeponi
Innfylling
strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Etterkontroll mudring
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Tillatelse disponering i
strandkantdeponi
41 183 880
Kostnadsbesparende
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Sortering
Overvåking av mudring
Transport til Sørenga og
strandkantdeponi
Båttransport og
deponiavgift NOAH
Innfylling
strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Etterkontroll mudring
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Tillatelse disponering i
strandkantdeponi
59 971 130
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi,
spesielt for
forurenset jord
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksomhet
Opptar volum for
mer forurensede
masser
(Kongshavn)
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Opptar volum for
mer forurensede
masser
(Kongshavn)
3
Levere forurenset til deponi, rent til
strandkantdeponi
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 42 av 74
Side123
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Scenario
4
Disponering
Levere forurenset til deponi, rent til
disponering i sjø
5
Levere forurenset til deponi, rent til
landdisponering
6
Rene og forurensede mudringsmasser
til strandkantdeponi, forurensede
landmasser til deponi
Aktiviteter
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Sortering
Overvåking av mudring
Transport til Sørenga og
utfyllingsområde sjø
Båttransport og
deponiavgift NOAH
Utfylling i sjø
Overvåking utfylling
Etterkontroll mudring
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Sortering
Overvåking av mudring
Disponering land
Etterkontroll mudring
Nødvendige tillatelser
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Tillatelse til utfylling
Kostnader (kr)
58 923 440
Fordeler
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
57 191 840
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Sortering
Overvåking av mudring
Transport til
strandkantdeponi og
Sørenga
Innfylling
strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Båttransport og
deponiavgift NOAH
Etterkontroll mudring
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Tillatelse til disponering i
strandkantdeponi
43 526 490
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 43 av 74
Side124
sf 09.04.13
Ulemper
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksomhet
Mudringsmasser
opptar kapasitet for
mer forurensede
sedimenter i
strandkantdeponiet
(Kongshavn)
Kongshavn
Forprosjekt
Scenario
7
8
Disponering
Forurensede mudringsmasser til
strandkantdeponi, foruensede
landmasser til deponi, rene masser til
landdisponering
Forurensede mudringsmasser til
strandkantdeponi, forurensede
landmasser til deponi, rent til
disponering i sjø
Aktiviteter
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Sortering
Overvåking av mudring
Båttransport og
deponiavgift NOAH
Transport til
strandkantdeponi og
Sørenga
Innfylling
strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Avvanning og disponering
land
Etterkontroll mudring
Oppgraving forurenset
grunn
Mudring
Sortering
Overvåking av mudring
Båttransport og
deponiavgift NOAH
Transport til
strandkantdeponi og
utfyllingsområde sjø
Innfylling
strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Utfylling i sjø
Overvåking utfylling
Etterkontroll mudring
Nødvendige tillatelser
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Tillatelse til disponering i
strandkantdeponi
Kostnader (kr)
43 986 451
Fordeler
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
Ulemper
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksomhet
Mudringsmasser
opptar kapasitet for
mer forurensede
sedimenter i
strandkantdeponiet
(Kongshavn)
Tillatelse graving forurenset
grunn
Mudringstillatelse
Tillatelse til disponering i
strandkantdeponi
Tillatelse utfylling sjø
45 478 051
Rene masser
kan erstatte
masser som
ellers må
kjøpes inn
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksomhet
Mudringsmasser
opptar kapasitet for
mer forurensede
sedimenter i
strandkantdeponiet
(Kongshavn)
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 44 av 74
Side125
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 45 av 74
Side126
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Ettersom kapasiteten til strandkantdeponiet (54 000 m3 i del 1 og 56 000 m3 i del 2) ikke er nok til å
omfatte forurensede sedimenter både fra Øy-grepet og Kongshavn kaier, anbefales det å benytte
strandkantdeponiet til de mest forurensede sedimentene fra Kongshavn kaiene. Dette innebærer at
scenario 2, 3, 6, 7 og 8 er mindre aktuelle eller må justeres.
For kostnadsoverslaget er alternativ 1 valgt.
9.2
Sjøsedimenter
I forbindelse med etablering av nye kaier, stilles det krav til 12 m seilingsdyp. Dette utløser behov
for mudring av i alt ca. 180 000 m3 sedimenter, hvorav ca. 105 000 m3 er antatt å være forurenset og
må behandles spesielt.
NGIs tekniske notat 20100237-00-16-TN datert 7. juni 2012 og 20100237-18-TN revisjon 1 datert
18. februar 2013, omhandler kostnadsvurdering for disponering av mudringsmasser. Notatet er lagt
ved i vedlegg C. Oppsummering av vurderingene er gitt i det følgende.
9.2.1
Vurderingsgrunnlag
I Oslo havnedistrikt er det utført flere runder med prøvetaking av sedimenter. I tillegg er det i regi av
det kommunale oppryddingsprosjektet Ren Oslofjord, utført sedimenttiltak.
Rambøll utførte i 2010 miljøundersøkelse av sedimentene utenfor Kongshavn. Det ble samlet inn
sedimentprøver fra 42 stasjoner. Resultatene fra denne undersøkelsen er benyttet som
vurderingsgrunnlag for disponering av mudringsmassene utenfor Kongshavn.
9.2.2
Miljøtilstand
Undersøkelser utført av Rambøll i 2010 viser at sedimentene er forurenset opp til Klifs
tilstandsklasse 5 for tungmetaller, PAH og TBT. PCB er registrert opp til tilstandsklasse 4. I
underliggende leire er det i 6 av 12 prøver registrert PAH eller TBT i tilstandsklasse 4 og 5.
Det er registrert mektighet av forurenset lag fra 0 meter til mer enn 2,6 meter.
9.2.3
Disponeringsmuligheter
Aktuelle disponeringsscenarioer for forurensede sedimenter er levering til deponi (NOAH)
og disponering i strandkantdeponi. Massene kan bygges inn i det planlagte kaianlegget for
Kongshavn i kombinasjon med nødvendig fylling. Her kan samtlige forurensede masser
legges inn, eventuelt med rene overdekkingsmasser. Forurensede masser bør disponeres
godt under tidevannssonen for å redusere risikoen for utvasking.
Rene sedimenter forventes å bestå av silt og leire. Stedvis vil det også kunne være sand, grus og
stein. Massene utgjør ca. 75 000 m3. Det anses som lite aktuelt å sortere ut fraksjoner mindre enn
300 mm.
Rene masser kan disponere som overdekkingsmasser over forurensede masser i et strandkantdeponi i
kombinasjon med nødvendige fyllingsmasser. Rene masser kan også benyttes som
tildekkingsmasser for andre forurensede områder i Oslofjorden. Det vil da være aktuelt å dekke til
med tynne lag med leire (opptil 0,2 m tykkelse). Dette vil være aktuelt i områder med vanndyp
større enn 15 meter og i grunnere områder med liten propelloppvirvling fra sedimenter. Dette vil
kreve en bearbeiding av mudret leire, eksempelvis å kutte den opp i klumper < 100 mm.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 46 av 74
Side127
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
I forbindelse med senketunnelen, ble det gjort dumpeforsøk med ren leire i regi av Statens vegvesen
regions sør (SVRØ) mellom Sjursøya og Ormøya. Det er mulig at dette eller andre områder i kan
benyttes til dumping av de rene massene. Ved eventuell bruk av rene sedimenter på land må massene
avvannes før disponering.
En oppsummering av ulike disponeringsmuligheter for mudrede sedimenter er gitt i Tabell 9-2.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 47 av 74
Side128
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Tabell 9-2
Disp.scenario
1
2
3
4
Oppsummering av ulike disponeringsmuligheter for mudrede sedimenter. F: forurenset, R:rent.
Strandkantdeponi
(m3)
Land-deponi
(m3)
0
F:105 000
R: 75 000
R: 75 000
0
0
F: 105 000
F: 105 000
F: 105 000
Tildek-king,
rene
(m3)
Dumping,
rene
(m3)
Land, rene
(m3)
0
0
0
0
75 000
0
0
0
75 000
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 48 av 74
Side129
0
0
0
Kostnad
(NOK eks.mva.)
164 253 507
133 159 737
132 029 070
128 444 037
Nødvendige
Aktiviteter
tillatelser
Fordeler
Mudring
Mudringstillatelse
Enkel håndtering,
Overvåking av mudring
enkel oppfølging
Transport til Sørenga
Båttransport og deponiavgift
NOAH
Etterkontroll mudring
Mudring
Mudringstillatelse
Rene masser kan
Overvåking av mudring
Tillatelse
erstatte masser som
Transport til Sørenga og
disponering av rene
ellers må kjøpes
strandkantdeponi
masser i
inn
Båttransport og deponiavgift strandkantdeponi
NOAH
Innfylling strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Etterkontroll mudring
Mudring
Mudringstillatelse
Rene masser kan
Overvåking av mudring
Tillatelse til
erstatte masser som
Transport til Sørenga og
tildekking med
ellers må kjøpes
disponeringsområde sjø
rene masser i sjø
inn
Båttransport og deponiavgift
NOAH
Kutting av leire og utfylling
i sjø
Overvåking utfylling
Etterkontroll mudring
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til Sørenga og
dumpeområde sjø
Båttransport og deponiavgift
NOAH
Dumping i sjø
Overvåking dumping
Etterkontroll mudring
sf 09.04.13
Mudringstillatelse
Tillatelse til
dumping av rene
masser i sjø
Enkel håndtering,
enkel oppfølging
Ulemper
Kostbart
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Kostbart
Kostbart
Kongshavn
Forprosjekt
Som scenario 2
5
F: 54 000
F: 51 000
75 000
0
0
109 540 470
Som scenario 4
6
7
8
9
F: 54 000
F: 54 000
F: 105 000
F: 105 000
F: 51 000
F: 51 000
0
0
0
0
75 000
0
75 000
0
0
75 000
0
75 000
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 49 av 74
Side130
0
0
101 227 350
120 457 525
90 474 570
82 161 450
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til
strandkantdeponi og
landdisponering
Innfylling strandkantdeponi
Avvanning og disponering
land
Overvåking
strandkantdeponi
Etterkontroll mudring
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til
strandkantdeponi og
disponeringsområde sjø
Innfylling strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Kutting av leire og utfylling
i sjø
Overvåking utfylling
Etterkontroll mudring
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til dumpeområde
og strandkantdeponi
Innfylling strandkantdeponi
Overvåking
strandkantdeponi
Dumping i sjø
Overvåking dumping
Etterkontroll mudring
sf 09.04.13
Mudringstillatelse
Tillatelse til
disponering i
strandkantdeponi
Tillatelse til
tildekking med
rene masser i sjø
Mudringstillatelse
Tillatelse til
disponering i
strandkantdeponi
Tillatelse til
dumping av rene
masser i sjø
Mudringstillatelse
Tillatelse til
disponering i
strandkantdeponi
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Rene masser kan
erstatte masser som
ellers må kjøpes
inn
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Mudringstillatelse
Tillatelse til
disponering i
strandkantdeponi
Tillatelse til
tildekking med
rene masser i sjø
Rene masser kan
erstatte masser som
ellers må kjøpes
inn
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksom
het
To runder med
mudring
Mudringstillatelse
Tillatelse til
disponering i
strandkantdeponi
Tillatelse til
dumping av rene
masser i sjø
Kostnadsbesparend
e
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksom
het To runder med
mudring
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Kongshavn
Forprosjekt
10
F: 105 000
0
0
0
75 000
92 085 237
11
F: 105 000
R: 5 000
0
70 000
0
0
90 581 520
12
F: 105 000
R:5 000
0
0
70 000
0
82 820 400
13
F: 105 000
R:5 000
0
0
0
70 000
92 085 237
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 50 av 74
Side131
Mudring
Overvåking av mudring
Transport til
strandkantdeponi og
landdisponering
Innfylling strandkantdeponi
Avvanning og disponering
land
Overvåking
strandkantdeponi
Etterkontroll mudring
Som scenario 8
Mudringstillatelse
Rene masser kan
Tillatelse til
erstatte masser som
disponering i
ellers må kjøpes
strandkantdeponi
inn
Tillatelse til
Forurensede
disponering av rene
sedimenter
masser på land
behandles lokalt
Som scenario 8
Som scenario 9
Som scenario 9
Som scenario 10
Som scenario 10
sf 09.04.13
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Rene masser kan
erstatte masser som
ellers må kjøpes
inn
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Forurensede
sedimenter
behandles lokalt
Langvarig
søknadsprosess for
strandkantdeponi
Strandkantdeponi
kan gi negativ
mediaoppmerksom
het
To runder med
mudring
Kongshavn
Forprosjekt
9.3
Referanser
Miljødepartementet, 2009
Avfallsforskriften, FOR-2004-06-01-930
NGI, 2011
Vurdering av miljøprøver tatt i forbindelse med Øy-grepet, revisjon 1. Teknisk notat nr. 2010023700-11-TN, av 20. desember 2011
Rambøll, 2010a
Kongshavn. Miljøundersøkelser i sediment og på land. Rapport M-rap-001-1100501 datert 15.
oktober 2010.
Rambøll, 2010b
Kongshavn. Delrapport 2 - Miljøundersøkelser i sediment og på land. Rapport M-rap-002-1100501
datert 3. desember 2010.
10.
Anleggsarbeider
10.1
Kaidekket på peler
Fremgangsmåten ved byggingen er som følger:
- Det må foretaes mudring foran kaifronten og skråningen under kai må være klargjort med
erosjonsbeskyttelse.
- Pelingen utføres. For peler i sjøen benyttes pele-utstyr plassert på lekter.
For bygging av kaidekket foreligger flere alternativer:
- Armering og støp på stedet på forskaling av tverrdragere.
- Armeringh og utstøping på stedet på prefabrikerte betongdekke-elementer
Eller:
- Prefabrikering av kaidekket med dragere i store enheter som deretter, med flyte- kran,
monteres på peletoppene. Mellomrommet mellom elementer armeres og utstøpes på stedet.
Bakre del av kai.
Denne avsluttes med en skråplate, fundamentplate og friksjonsplate. Skråplaten er opplagt slik at
mindre differenssetninger mellom kaiplaten og fundamentplaten kan tolereres. Dette gjøres ved
spesiell utforming av opplegget samt at forankringsarmering er påsatt plaststrømpe over en del av
stangens lengde.
Forut for arbeidene planeres området og det legges ut et lag 50 mm tykt lag med magerbetong.
Utstyr til kai
Utstyret til kai, som er medtatt her:
- Poller
- Fender
- Leidere
- Kaifrontlist
- Bolter til fremtidig kranskinner
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 51 av 74
Side132
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Dette utstyret monteres etter at betongarbeidene er utført.
10.2
Peling
Det vil bli benyttet både stålkjernepeler og stålrørspeler.
For peling i sjø vil utstyret bli plassert på lekter. Da det er store dybder til fjell vil pelingen være
tidskrevende.
Installasjon for eksempel av en stålkjernepel vil kunne ta 1 til 2 dager pr pelerigg. Siden det er peler
både på land og sjø er det mulig å benytte flere , for eksempel 2 stk. rigger.
For ramming av stålrørspel, da disse er kortere enn stålkjernepeler, vil installasjon av 1 pel pr dag
kunne påregnes.
10.3
Mudring
Mudring er beskrevet i kap 9.
Mudringen kan foregå med grabb/bakgraver, sugemudring eller en kombinasjon av mekanisk og
hydraulisk mudring hvor massene løses opp mekanisk og suges opp fra sjøbunnen. Sugemudring
alene er ikke egnet for leire eller områder hvor det er mye skrot på bunnen. Sedimentene ved
Kongshavn består i hovedsak av leire, slik at sugemudring alene vil være uegnet. Metoder hvor en
bruker en kombinasjon av mekanisk og hydraulisk mudring gir mellom 70 til 90 % vann og
medfører behov for avvanningstrinn før massene kan disponeres Metoden gir lavere spredning av
finstoff enn ren mekanisk mudring.
Ren mekanisk mudring medfører normalt ikke behov for avvanning. Metoden medfører imidlertid
en del spredning av finstoff både ved sjøbunnen idet grabben slipper sjøbunnen og ved
vannoverflaten når vann renner ut av grabben idet den kommer opp av vannet.
Krav fra myndigheter vedrørende spredning av forurensede masser vil være styrende for valg av
mudringsmetode. Det vil være utførende entreprenør å velge den metoden som er beste egnet.
10.4
Fylling i sone 3
Fylling i sone 3 er beskrevet av NGI i kapittel 6.
11.
Tidsplan
11.1
Forutsetninger
Den aktuelle tidsplanen for utbyggingen er på det nåværende tidspunktet ikke avklaret.
Vedlagte tidsplan viser en utbygging hvor de definerte faser følger etter hverandre.
Forut for byggingen vil det være en prosjekteringsfase for tilbud.
Vi forutsetter at det vil medgå 1 år for denne prosjekteringsfasen da det er mange ulike instanser,
statelige og kommunale, som skal godkjenne planene.
Vi regner derfor med at alle godkjennelser foreligger når det etableres kontrakt med entreprenør.
I planen er det forutsatt at gjennomføringen er et totalprosjekt hvor tilbyder har kontrakt på både
detaljprosjekteringen og på utførelsen.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 52 av 74
Side133
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Det er i utgangspunktet lagt til grunn en framdrift der fasene vil bli utført i kronologisk rekkefølge
fase 1-4 som svarer til sone 1-4. Som nærmere omtalt i avsnitt 12 nedafor gir ikke denne rekkefølgen
en optimal betalingsplan. Dersom en ønsker en optimal betalingsplan bør en bygge sone 2 og utføre
all mudringa før en begynner på sone 1.
11.2
Hovedalternativ
Buffersone Fase 0
Mudringsmassene vil bli ført ut av området, benyttet alternativ 1 i tabell 9.1.
Plastring av skråninger vil følge etter mudringen slik at spuntarbeidene og pelearbeidene kan starte
før mudringen er avsluttet.
Vi ser for oss at arbeidet med spuntarbeider ved Buffersonen vil skje samtidig med arbeidene med
pelekai ved Buffersonen syd.
Samlet anslår vi nødvendig tid for denne fasen til ca. 18 mndr.
Kongshavn Fase 1
I denne fasen inngår hovedmudringen for hele kailinjen, benyttet alternativ 6 i tabell 9.2.
Massene benyttes til oppfylling i sone 3. Overskytende masser skal deponeres på annet sted og ikke i
området. På grunn av det forurensede materialet, ca. 60 %, vil mudringsarbeidet ta lang tid ca.1 år.
Også her vil plastringen av skråninger følge etter mudringen slik at pelearbeider kan begynnes før
mudringen er avsluttet.
I tillegg til mudringen inngår kai 150 lengde samt området for Ny Energi.
Samlet tid for denne fasen er anslått til 24 mndr.
Kongshavn Fase 2
Byggetid for denne fasen er anslått til 14 mndr.
Kongshavn Fase 3.
Fase 3 avslutter prosjektet med en kailengde på 340 m.
Siden det blir store setninger i området anbefales det å utsette byggingen av selve
kaikonstruksjonene til etter at en stor del av setningene er avsluttet, ca. 5 år.
Byggetid er anslått til ca. 2 år.
Samlet byggetid inkl tilbudsfasen som er ett år, blir da ca. 12 år.
11.3
Alternativ I
Fase 0
Denne er tilsvarende som Hovedalternativet.
Fase 1
Denne er som Hovedalternativet bortsett fra at mudringsmasser føres til eksternt deponi, benyttet
alternativ 4 i Tabell 9.2. Anslått byggetid er 24 mndr.
Fase 2
Denne er tilsvarende Hovedalternativet. Anslått byggetid ca. 14 mndr.
Fase 3
Forut for fase 3 forutsettes det at fyllingsarbeidene, utført etter fase 2, blir liggende i 5 år.
Byggetid for kaiarbeidene er anslått til 24 mndr.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 53 av 74
Side134
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Samlet byggetid for Alternativ I inkl. tilbudsfasen blir da ca. 14 år.
11.4
Alternativ II
Fase 0
Denne er tilsvarende Hovedalternativet.
Fase 1
Denne omfatter mudring, fylling i sone 3 samt kai samt 2 stk dykdalber. Anslått byggetid ca.18
mndr.
Fase2
Tilsvarende Hovedalternativet.
Fase 3
Kaiarbeidene starter først etter 5 år etter oppfyllingen som i Hovedalternativet. Byggetid for kaien er
anslått til ca. 24 mndr.
Samlet byggetid for Alternativ II inkl. tilbudsfasen er ca. 12 år.
12.
Kostnadsoverslag
12.1
Grunnlag for overslaget
Kostnadsoverslaget er basert på:
- Tekniske forutsetninger iht. denne rapport
- Priser og kostnader pr juni 2012
- Tekniske installsjoner som vann strøm etc. er ikke medtatt
- Kranskinner er ikke medtatt
- MVA er ikke medtatt
- Byggherrens kostnader til intern oppfølging og finanskostnader er ikke medtatt
12.2
Hovedmasser
Hovedalternativet Alternativ I
Mudring
Fylling
Pelekaier
- Arealer
- Betong
- Peler, antall
- Peler, lengde
Spuntkaier, lengde
Opparbeidelse areal
m3
m3
265000
370000
m2
m3
stk
m
m
m2
23100
27300
434
27200
210
94000
265000
370000
23100
27300
434
27200
210
94000
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 54 av 74
Side135
Alternativ II
265000
370000
17900
21700
354
19600
210
94000
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
12.3
Sammendrag
Hovedalternativet
Mill NOK
Buffersone Fase 0
Kongshavn Fase 1
Kongshavn Fase 2
Kongshavn Fase 3
223
610
156
238
SUM Hovedalternativet
1227
Alternativ I
Buffersone Fase 0
Kongshavn Fase 1
Kongshavn Fase 2
Kongshavn Fase 3
223
448
156
432
Sum Alternativ I
1259
Alternativ II
Buffersone Fase 0
Kongshavn Fase 1
Kongshavn Fase 2
Kongshavn Fase 3
223
473
156
238
SUM Alternativ II
1090
Oppsplitting Buffersone
Arbeider ved Øy-området
Kai for beredskapsbåter
SUM
144
79
223
En vil oppnå en vesentlig bedre betalingsplan ved å utføre arbeidene i sone 2 (fase 2) sammen med
alle mudringsarbeidene i sone 1 før en utfører andre arbeide i sone 1 (fase 1). En kan da for
alternativ I få ei kai med 150 m lengde og full dybde for en kostnad av 315 MNOK. En kan så
seinere sette i gang arbeidet i fase 1 som da vil koste 289 MNOK. En kan få en tilsvarende
forskyvning av kostnader fra sone 1 til sone 2 for hovedalternativet og alternativ II, men endringene
vil bli mindre fordi en må gjøre jordforsterkningsarbeider i sone 3 før en legger mudringsmasser
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 55 av 74
Side136
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg A. Dimensjoneringsgrunnlag
Pålitelighets- og kontrollklasser
Tiltaket skal prosjekteres iht. NS –EN 1990, NS –EN 1992 og NS-EN 1997
Det blir prosjektert i pålitelighetsklasse 2.
Kontrollklasse for prosjektering blir da normal kontroll iht. NS –EN 1990
Brannkrav.
Det er ingen brannkrav for konstruksjonen, men denne vil tilfredsstille R240.
Lydkrav
Det er ingen lydkrav til konstruksjonen.
Last og materialfaktorer
Lastfaktorer etter Eurocode, NS- EN 1990
Bruddform
Permanent last
Likevekt uavhengig av
materialstyrke
Brudd i
konstruksjonsmateriale
Brudd i grunnen
Annen variabel last
1,2/0,9
Dominerende
variabel last
1,5
1,35/1,0
1,2/1,0
1,0
1,05*
1,5
1,3
1,05*
1,05*
0,9**
1,05*
*For lager: 1,5
**For lager: 1,3
Jamt fordelt kailast er regna med faktorer som for lager
Materialfaktor for jord NS-EN 1997
Friksjonsvinkel og effektiv kohesjon: 1,25
Udrenert skjærfasthet:
1,4
Lastfaktor på egenvekt av jord:
1,0
Sikkerhetsfaktorer på bæreevne av peler
Etter pelevegledningen
Laster.
Egenlaster.
Egenlast armert betong
Egenlast fyllmasser
25,0 kN/m3
19,0 kN/m3
Nyttelaster.
Nyttelast på kaidekke
Generell punktlast fordelt på 1,0x1,0m
50,0 kN/m2
1000 kN
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 56 av 74
Side137
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Akseltrykk til containertruck med lastflate
0,5x1,5m og c/c 3,0m
1000 kN
Laster fra containerkran.
Kaia dimensjoneres for framtidig skinnegående containerkran med sporvidde 20m og avstand
mellom hjulrammer på 17m i lengderetning av kaien. Totalvekten på dimensjonerende kran er
1000tonn inkl. nyttelast. Hjørnelast fordeles på 8 stk hjul med c/c-avstand på 1,16m.
Følgende laster benyttes:
Egenlast pr hjul
444 kN
Nyttelast pr hjul
167 kN
Vindlast pr hjul
41 kN
For bruddgrensetilstand benyttes lastfaktor 1,6 for alle laster.
Skjevstillingslaster
Konstruksjonen beregnes med skjevstillings tilsvarende 1% av vertikale laster med tilhørende
lastfaktorer i bruddgrensetilstand.
Naturlaster :
Vindlast
Utgangspunkt for bestemmelse av laster er NS –EN 1991 Del 1-4
Dimensjonerende vindtrykk på konstruksjonen er avhengig av topografi, bygningstetthet,
vindretninger, samt byggets form.
Vindlast blir ikke dimensjonerende og neglisjeres i videre beregninger.
Snølast
Snølast på mark for Oslo er 3,5 kN/m2 for høyder 0 - 150 m.o.h.
Snølast blir ikke dimensjonerende last og neglisjeres i videre beregninger.
Islast.
Kaisøylene dimensjoneres for islast i.h.t prosjekteringsgrunnlaget for Bjørvikatunnelen.
Islast = 0,7MPa over en høyde på 0,5m med angrepspunkt kote –0,5.
Islast på søyler: Isøyl = 0,7x103 x D x 0,5 = 350 x D [kN]. D = Søylediameter [m].
For stabilitetsberegninger benyttes reduserte islaster.
Med is med tykkelse 0,5m kan ikke kaia fungere som mottakskai for containere, og en slik
lastsituasjon som ikke skal oppstå i levetida til kaia. I perioder med is, vil isbrytere holde
seilingstraseen åpen. For stabilitetsberegninger dimensjoneres kaien for en redusert istykkelse på
0,15m med samme fasthetsverdi som ekstremsituasjon.
Islast m.h.p stabilitet: Istab = 0,7x103 x D x 0,15 = 105 x D [kN]. D = Søylediameter [m].
Bølger.
I.h.t prosjekteringsgrunnlaget for Bjørvikatunnelen settes signifikant bølgehøyde til 0,5m.
Laster fra bølger har ingen innvirkning på dimensjoneringen av kaien og neglisjeres i videre
beregninger.
Strøm.
Det er svak strømningsbevegelse i området og disse lastene har ingen betydning for
dimensjoneringen av kaien og neglisjeres i videre beregninger.
Temperatur
Lufttemperatur:
+40/ -35 ºC
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 57 av 74
Side138
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vanntemperatur:
+22/ -2 ºC.
Den ferdige konstruksjonen er dimensjonert for store flatelaster og termiske effekter blir små og
neglisjeres m.h.p lokale effekter som temperaturdifferanse over tverrsnitthøyden.
Temperatur i betongkonstruksjoner: NS-EN 1991-5.Figur NA.6.2c betongbru:
Konstruksjonstemperatur: +30/ -32 ºC.
Konstruksjonens nøytraltemperatur = +8 ºC.
Lineær temperaturutvidelseskoeffisient T = 1,0x10-5/ºC
Seismiske laster
Konstruksjonen dimensjoneres i.h.t NS-EN 1991
Laster fra skip
Laster på fendere
Skip med deplasement 20.000t.
Anløpshastighet er satt til 0,2m/s.
Fendere c/c 15m med energiopptak 200kNm.
Statisk last fra skip inn/ut fra kai.
Skip med deplasement 20.000t.
NS3479.3.5.3 gir en innadrettet/utadrettet statisk last på 25kN/m langs hele kaifronten i retning
langs/på tvers av kaia, samt i retning ±45 grader vertikalt.
Pullere
Kraft pr. Puller = 700kN c/c 22,5m med retning inntil 0-60º vertikalt og ±90º horisontalt.
Kollisjon fra skip (ulykkesgrensetilstand).
Skip med deplasement 20.000t.
Kaia dimensjoneres for å tåle støt fra skip under normale driftsforhold og trenger derfor ikke å
dimensjoneres for ulykkeslaster fra skipstrafikk etter NS-EN 1991-1-7 pkt 4.6.1.6
Vi dimensjonerer likevel i.h.t NS3491-7.4.5:
Støtlast = 11.000/7.778 kN h.h.v 90º/45º på kaifront.
Ved støt i retning 45º på kaifront regnes friksjonsfaktor  = 0,4.
Høydekoordinater
Alle høydekoordinater brukt i forprosjektet refererer seg til Oslo Havnevesens nullpunkt.
Vannstand/kartgrunnlag:
Forhold mellom kotenivåer.
(Utdrag fra prosjekteringsgrunnlaget for Bjørvikatunnelen)
Oslo Oppmålingsvesen
0,110
0,212
0,395
Oslo Havnevesen
0,102
NGO
0,183
MV i år 2000
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 58 av 74
Side139
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vannstandnivåer i.h.t Oslo Oppmålingsvesen.
Returperiode
år 2000
år 2100
Høyeste høyvann
1 år
10 år
50 år
100 år
0,5
1,1
1,5
1,7
0,1
0,7
1,1
1,3
Middel vann
Middel høyvann
Middelvann
Middel lavvann
-0,3
-0,4
-0,6
-0,7
-0,8
-1,0
Laveste lavvann
1 år
10 år
50 år
100 år
-1,2
-1,4
-1,5
-1,6
-1,6
-1,8
-1,9
-2,0
I beregninger benyttes ugunstigste vannstand for år 2000/2100 med returperiode 50år.
Materialspesifikasjoner/levetid:
Konstruksjonens levetid settes til 100år.
Betongkonstruksjoner
Betong spesifiseres i.h.t NS3473, 6 utgave september 2003.
Eksponeringsklasser:
- Søyler
XC2, XS3, XF2
- Bjelker
XC4, XS3, XF2
- Underkant dekker
XC4, XS3, XF2
- Overkant dekker
XC4, XD3, XS3, XF4
Bestandighetsklasser
- Søyler
- Bjelker
- Underkant dekker
MF40
MF40
MF40
Betongfasthet
- Alle konstruksjoner
B45
Kloridklasser
- Alle konstruksjoner
Cl-0,1
Betongoverdekning
Minimum betongoverdekning = 60+ 15 mm.
Maksimal rissvidde = 0,3mm for alle konstruksjonsdeler
Stålkonstruksjoner
Stålkonstruksjoner spesifiseres i.h.t NS-EN 1993.
Overflatebehandling spesifiseres i.h.t NS-ISO 12944.Del 1-8.
Alle stålkonstruksjoner som ikke er innstøpt i betong plasseres i korrosivitetskategori C5-M.
Overflatebehandling skal tilfredsstille forventet holdbarhet H i klasse C5-M.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 59 av 74
Side140
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Materialvalg: S355 eller høyere.
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 60 av 74
Side141
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg B: Kostnadsvurdering for disponering av masser fra
Øy-grepet
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 61 av 74
Side142
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg C: Kostnadsvurdering for disponering av
mudringsmasser
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 62 av 74
Side143
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg D: Framdriftsplan
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 63 av 74
Side144
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg E. Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslaget er basert på:
Tekniske forutsetninger iht. denne rapport
Priser og kostnader pr juni 2012
Tekniske installasjoner som vann strøm etc. er ikke medtatt
Kranskinner er ikke medtatt
MVA er ikke medtatt
Byggherrens kostnader til intern oppfølging og finanskostnader er ikke medtatt
Sammendrag
Hovedalternativet
Mill NOK
Buffersone Fase 0
Kongshavn Fase 1
Kongshavn Fase 2
Kongshavn Fase 3
223
610
155
238
SUM Hovedalternativet
1227
Alternativ I
Buffersone Fase 0
Kongshavn Fase 1
Kongshavn Fase 2
Kongshavn Fase 3
223
448 (289)
156 (315)
432
Sum Alternativ 1
Tall i parentes gjelder dersom sone 2 blir bygget før sone 1
1259
Alternativ II
Buffersone Fase 0
Kongshavn Fase 1
Kongshavn Fase 2
Kongshavn Fase 3
223
473
156
238
SUM Alternativ 2
1090
Oppsplitting av Buffersone, fase 0
Arbeider i øy-området
144
Kai for beredskapsbåter
SUM Buffersone. Fase 0
79
223
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 64 av 74
Side145
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Oppsplitting av kostnader
Hovedalternativet
Tekst
Enhet Masse
Enhetspris
NOK
Sum
1000 NOK
Buffersone. Fase 0
Øy-området
Mudring. Tabell 9.1. Alt 1 Vedlegg F3.1
Slipp
Grov-planering
m2
Plastring
m2
Bruer, 2 stk
m
Kai, Spuntvegg
m
Flytebrygge
m
RS
RS
12000 200
8000 1500
40
150000
210
140000
75
50000
52000
2000
2400
12000
6000
29400
3750
Sum 1.a. Øy-området
107550
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1a
Tilrigging 20 % av Sum 1a
Uforutsett 10 % av Sum 1a
Sum Felleskostnader
36567
SUM Øy-området
144117
Kai for beredskapsbåter
Peler
Betong
Utstyr
Flytemolo
m
m3
m
m
3300
3400
170
90
9000
7000
5000
50000
29700
23800
850
450
Sum 1b. Kai for beredskapsbåter
58850
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1b
Tilrigging
20 % av Sum 1b
Uforutsett
10 % av Sum 1b
Sum Felleskostnader
20009
SUM Kai for beredskapsbåter
78859
SUM Buffersone. Fase 0
Øy-området og Kai for beredskapsbåter
222976
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 65 av 74
Side146
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Kongshavn Fase 1
Kai nordre del
Mudring. Tabell 9.2. Alt 6 Vedlegg F 3.2
Fylling Sone3 Se vedlegg F3.4
Peler
m
Betong
m3
Utstyr
m
Fylling
m3
Plastring
m2
Opparbeidelse området bak
m2
RS
RS
8100 9000
5600 7000
150
5000
5000 250
29000 1500
18000 1500
76000
120000
72900
39200
750
1250
43500
27000
Sum 1
380600
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1
Tilrigging
20 % av Sum 1
Uforutsett
10 % av Sum 1
Sum Felleskostnader
129404
SUM. Kai nordre del
510004
Området for Ny Energi
Peler
Betong
Plastring
m
m3
m2
4000
4200
6000
9000
7000
1500
36000
29400
9000
Sum 1
74400
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av sum 1
Tilrigging
20 % av sum 1
Uforutsett
10 % av sum 1
Sum Felleskostnader
25296
SUM. Området for Ny Energi
99696
Sammendrag Kongshavn. Fase 1
Kai nordre del 150 m
Området for Ny Energi
510004
99696
SUM Kongshavn. Fase 1
609700
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 66 av 74
Side147
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Kongshavn. Fase 2
Peler
Betong
Utstyr
Opparbeidelse området bak
m
m3
m
m2
4500
4500
150
29000
9000
7000
5000
1500
40500
31500
750
43500
Sum 1
116250
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1
Tilrigging
20 % av Sum 1
Uforutsett
10 % av Sum 1
Sum Felleskostnader
39525
SUM Kongshavn. Fase 2
155775
Kongshavn. Fase 3
Fylling, utført i fase 1
Peler
Betong
Utstyr
Opparbeidelse området bak
m
m3
m
m2
7300 7500
9700 7000
350
5000
350000 1500
54750
67900
1750
52500
Sum 1
176900
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1
Tilrigging
20 % av Sum 1
Uforutsett
10 % av Sum 1
Sum Felleskostnader
60146
SUM Kongshavn. Fase 3
237046
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 67 av 74
Side148
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Alternativ I
Buffersone. Fase 0
Som Hovedalternativet
SUM Buffersone. Fase 0
222976
Kongshavn. Fase 1
Mudring. Tabell 9.2. Alt 4.Vedlegg F3.4
Sum Hovedalternativet: 380600 + 74400
Minus: Mudring
Minus: Fylling
Minus:Plastring
Pluss: Plastring sone 1+2
m2
RS
15000 1500
96000*
455000
76000
120000
43500
22500*
Sum 1
334000
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1
Tilrigging
20 % av Sum 1
Uforutsett
10 % av Sum 1
Sum Felleskostnader
113560
SUM Kongshavn. Fase 1
447560
*Overføres til Fase 2 dersom fase 2 blir utført før Fase 1
Kongshavn. Fase 2
Som Hovedalternativet
SUM Kongshavn. Fase 2
155775
Kongshavn. Fase 3
Hovedalternativet
Fylling Se vedlegg F3.5
Plastring, 14000 m2
m2
14000
1500
176900
124000
21000
Sum
321900
Felleskostnader
Prosjektering 4 % av Sum 1
Tilrigging
20 % av Sum 1
Uforutsett
10 % av Sum 1
Sum Felleskostnader
109446
SUM Kongshavn. Fase 3
431346
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 68 av 74
Side149
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Alternativ II
Buffersone. Fase 0.
Som før
SUM. Buffersone. Fase 0
222976
Kongshavn. Fase 1.
Mudring. Tabell 9.2. Alt 6 Vedlegg F3.2
Fylling sone 3 Se vedlegg F 3.4
Dykdalber
stk
Plastring
m2
Opparb. Området
m2
Området Ny Energi
2
RS
29000 1500
18000 1500
76000
120000
12000
43500
27000
74400
Sum 1
352900
Felleskostnader
119986
SUM Kongshavn. Fase 1
472886
Kongshavn. Fase 2.
Som Hovedalternativet
SUM Kongshavn. Fase 2
155775
Kongshavn. Fase 3
Som Hovedalternativet
SUM Kongshavn. Fase 3
237046
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 69 av 74
Side150
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Referanser
Mudring Øy-grepet
NGI rapport 20100237-OO-17-TN
Benyttet alternativ nr 1: Leveres til deponi NOAH
Hovedmudring kaier
NGI rapport 20100237-OO-16-TN
Hovedalternativet og Alternativ 2: Valgt alt 6
Alternativ 1. Valgt alt 4.
Fylling sone 3
Budsjett pris fra NGI, vedlegg F1 og F2
Vedlegg F3:
Mudrings- og fyllingspriser
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 70 av 74
Side151
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg F. Kostnadsoverslag geotekniske tiltak
Vedlegg F1
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 71 av 74
Side152
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg F2
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 72 av 74
Side153
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg F 3. Mudrings og fyllingspriser
F.3.1 Mudring. Buffersone. Fase 0
Tabell 9.1. Alternativ 1.
SUM Mill NOK 69,8
Med 34 % påslag: Sum 1= 69,8/1,34 = 52,0
F.3.2. Mudring Kongshavn. Hovedalternativet
Tabell 9,2. Alternativ 6
SUM Mill NOK 101,3. Sum 1= 101,3/1,34 = 76,0
F.3.3: Mudring Kongshavn. Alternativ I
Tabell 9.2. Alternativ 4
SUM Mill NOK 128,5. Sum 1 = 128,5/ 1,34 = 96,0
F.3.4. Fylling Kongshavn. Hovedalternativet
Se Vedlegg F.1
SUM Mill NOK 161,9. Sum 1= 161,9 / 1,34 = 120,0
F.3.5. Fylling. Kongshavn. Alternativ I
Se Vedlegg F.2
SUM Mill NOK 165,4. Sum 1 = 165,4 / 1,34 = 124,0
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 73 av 74
Side154
sf 09.04.13
Kongshavn
Forprosjekt
Vedlegg G: Tegningsliste
15219
15220
15221
15222
15223
15224
15225
15226
15227
16269
16270
16271
16272
16273
16274
16275
16276
16277
16278
16279
16280
Plan for utfylling, mudring og stabiliserende tiltak
Profiler
Snitt og detaljer
Peler. Stålkjernepeler
Kai med stålrørspeler
Mudringsplan
Område D. Anlegg for ny energi. Alternativ utbygging
Tidsplan
Oversiktsplan
Boreplan
Fjellkotekart
Fyllmasser, mektighet
Leire, mektighet
Plan for utfylling, mudring og stabiliserende tiltak
Deformasjonsmålinger. Plassering av målepunkter
Profil akse 5
Profil akse 9
Profil, akse 15
Profil akse 18
Profil akse 23
Profil akse D-D
L/industri/112xx/11281Kongshavn/ Forprosjekt2012/Forprosjektrapportdesember2012Side 74 av 74
Side155
sf 09.04.13
Referatsaker
Side156
Eventuelt
Side157
Informasjon
Side158
Avgraderingavsaker
Side159