et gneis-amfibolitt kompleks i grunnfjellet i valdres

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 159
ET GNEIS-AMFIBOLITT
KOMPLEKS I GRUNNFJELLET
I VALDRES
SUMMARY:
A COMPLEX OF GNEISSES AND AMPHIBOLITES
IN THE ARCHAEAN OF VALDRES,
SOUTHERN NORWAY
AV
TRYGVE STRAND
MED 14 FIGURER I TEKSTEN
051.0 1943
I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.
Innhold.
nnlecining
Beskrivelse av bergartene
Kartbladet Slidre
vet Bsndre zrunnkjellZvindu vezt kor 3liclrekjorcien
Side
5
9
9
9
Det nordre grunnfjellsvindu mellom Øyangen og Fleinsen6in
Kartbladet Aurdal
\lminnelig del
Litteratur
English Summary
14
19
39
53
54
Fortegnelse
over beskrevne og omtalte bergarter.
Gabbroide bergarter.
Gabbroer: E3lø 373 s. 9. E3lø 379 s. 9. Hornblendegabbro (gang)
F32v 618 s. 24. Doleritt F32v 508 s. 36. Saussurittgabbroer: 531 302
s. 14, 531 334 s. 15, F32v 506 s. 36.
Z3ls 374 8. 9, 53W 304 8. 15, L3le> 226 8. 16, 532v510
8. 25, 532v649 8. 26. 532v638 3. 30 (anal^e), 532v635 8. 33, 532v
514 8. 37.
Anorthosittiske og ultrabasiske bergarter.
Anortbositter: E3lø 396 s. 13, F32v 511 8. 25, F32v 580 s. 38. Horn
blende-peridotitt: E3lø 314 s. 16.
KvartBlliorittiBlco derzarter.
Kv2ltBclwntter:
370 8. 11,
333 8. 15, f32v 615 8. 19 (anaI^e), 532v616 8. 23.
pl2Fiol<l2B3neiBel: 532v512 8. 24, ?32v 647 3. 26, s°32v 619 8. 27
(analvBe), 532 v621 8. 29 (analyBe), 532v326 8. 36, 532 v576 8. 37,
?32v 543 8. 39, 532v623 8. 39.
Plagioklasgranittiske og -aplittiske bergarter.
Plagioklasgranitt: E3lø 298 s. 15. Lyse plagioklasgneiser: E3lø
196—97 8. 16, E3lø 317 8. 18, F32v 490 8. 35. Mylonittskifrige bergarter:
E3lø 201—02 s. 18, F32v 327 s. 36.
splitter: 532v617 3. 23, 532v648 8. 26, 532v639 8. 34.
Granittiske og pegmatittiske bergarter.
Mikroklinførende gneiser: E3lø 224 s. 18. F32v 484 8. 34. Mylonitt
skifrig mikroklinførende bergart: F32v 542 s. 39. Pegmatitt: F32v 488
s. 34.
Ekstremt kvartsrike bergarter.
532v636 8. 35, 532v581 8. 38.
7130
S,
Innledning.
På
Aurdal
er mot
fjellgrunnen
K i kartbladet
den sydøstlige
delen,
nord blir utelukkende
grunnfjellet grunnfjell
dekket av
kambrisk skifer og overliggende alloktone bergarter tilhørende
den kaledoniske fjellkjede. Som det sees av oversiktskartet
strekker grunnfjellet seg oppover gjennom Begnas dalføre nesten
opp til kartbladets nordvesthjørne og et kortere stykke opp gjen
nom Etnas dal i øst. På kartbladet Slidre kommer grunnfjellet
i dagen i to vinduer, et nordre som strekker seg fra den nordlige
del av Øyangen nordvestover til Fleinsendin og et søndre som
strekker seg vestover fra vestenden av Slidrefjorden og som
skjæres av kartbladets vestgrense og først dukker under mot
vest ved den østlige delen av Vangsmjøsi. På kartbladet Gol
(C. Bugge 1939) har grunnfjellet en lignende utbredelse som på
bladet Aurdal østenfor.
QlunnhellBbelgaltene pa kartbladene Aurdal og 3lidre kan
deleB i Wlgende grupper i rekkewlge ira eldre til yngre etter det
man vet eller rna anta om dein innbxrdeB alder (8e tig. 1).
l.
80m Btr^ker over Legnadaltsret ved Lagn
og Bom viser Bcg a kile ut noen kilometer mot BvdveBt nertra,
menB den mot norde»Bt tinneB igjen i
dal. Lergartene er
mvlonittgnejBer og m^lonittBkjtlel, delB med ren brekBjeBtruktur.
De er delviB utviklet Bom vakre s^egneiBer med runde, opptil
valn«3ttBtore, rsde mikroklins^ne. vet er blant mvlonittene tunnet
reBter av en gralig grovkornet nalvpoltvliBk granitt.
2. 3upraklUßtalbergarter. pa nordveßtßiden av mvlonitt
gneißen pa e»Btßiden av dalen i Lagn Btikker det ut en linß6 av
Bkitrige og bandete, linkornete bergarter, Bom kiler ut mot Bvd
veßt og derior ikke nar ned til dalbunnen. latter Bin mineralBammenßetning er diß3e bergarter kor en del alminnelige Bedi
menter med Kvartß, glimmer, granat 08V. og underordnet teltßpat
6
(plagioklaß), delß er de rike pk plagioklaß og kar en mineralBammenßetning Bom Bvarer til en eruptivbergart.
dißße berg
arter delviß er lavaer er bevißt ved tunn av en livart^keratoivr
med vel bevarte HlbittinnZprengninger, i et annet tiltelle ved tunn
av blcererom. 3annß^nljgvi3 er imidlertid rlovedmaßßen av dem
tutter eller tilßvarende Bedimenter oppßtatt ved forvitring av vulKallßke bergarter. De vißer nemlig en utpreget banning Bom
beßt kan t^deß Bom lagdeling, og kar Baledeß noen liknet med de
tutter Bom Oolotri^
kar bedrevet tra Oaußta-Btre>l<et.
I grunn^ellBvinciuet vecl Gvangen er c!et en nor6—Bvcl
Btlvkencje Btripe av alminnelige Be6irnentbelgalter, clelB KvartB
rike glimmerBl<iiler, clelB t^nnbenkete glimmerrike kvartetter.
I 6ette Be6imentBtrsk er cket en iorekomBt av KleberBten Bammen
mccl Klorjtt-aktinolittBkiier, antagelig clerivater av ultrabaBiBke
intlUBivel.
mellom m^lonittgneiBen og 6e tilBt6tencle
BuprakruBtalbergarter i Lagn er 6et vanBkelig a trette noen Bikker
avg^'srelB6om.
3. De nevnte BUprakruBtalbergarter grenBer til og ligger kelt
eller 6elviB inneBluttet i et KomplekB av gneiger, amtibolitter og
clelviB rn2BBeiormete eruptivbergarter 80m Bkal beBkriveB nZer
mere i elet t«3lgen6e.
4. I 6en B^clGßtlige del av kartbladet Aurdal er det en
gneißgranitt, Bom med norde»Btlig til nordnorde»Btlig retning grenBer til m^lonittgneißen og i B^dveßt til bergartene i toregaende
avdeling. 3om inneßlutninger i k^lagranitten (8e nedentor) er
den kjent over praktißk talt dele den B^dlige delen av kart
området, ven er overalt i dette område planßtruert, men vekker
tra neßten maßßiv til utpreget Bkitrig. foruten planßtruktur vißei'
den otte ogßa banding med »wg« av noe vekkende mineral
innnold og targe. ven er I^B grk eller Bvakt rsdlig. Mineral
innnoldet er kvarw, plagiok!aß (^n 25—30), mikroklinpertnitt,
biotitt, i noen tiltelle ogßa mußkovitt, Bjelden nornblende. I de
tleßte underßskte txnnßlip er plagioklaßen overveiende over
mikrokNn, og det er like mange med utelukkende plagioklaß Bom
med overveiende mikroklin. venne gneißgranitt rna regneß til
Bom er de Btore maßßer av granitt Bom omgir
og Bom er )mgre enn denne (3e
Lugge
1928, 88. 31 ti. ). ven mk ogßa Bvare til de granittißke bergarter
7
Fig. 1 . Oversiktskart over grunnfjellet på kartbladene Gol, Aurdal og
Slidre Målestokk l : 515 000. Hvitt er kaledoniske bergarter,
1.—5. svarer til numrene i teksten.
8
pa Kartbladene I^lemßedal og 00l Bom er betegnet Bom »granitt
og gneißgranitt« og »gneiß, granittißk« av C. Lugge. ?a kart
bladet Aurdal blir den yngre alder av gnejßgranitt6n gjort BannB^nlig ved at den bade mot m^lonjttgneiß6n og mot gneißene og
amfibolittene (3) nar utviklet en BNlßkilt grenßefacieß og deßß
uten ved at den er mindre deformert enn dißße nya de mikroBkopißke Btlukturel angar, ven nar granoblaßtißk Btruktur, i
alminnelignet uten Bpor av Kataklaße.
5. l^ten tvil den vnABte
pa kartbladet
Aurdal er en IvB maBBetormet granitt. Den er na kjent under
navnet k^la^ranitt, men ble av lherult opprinnelig kalt 3p6rillenB
granitt, fia^lanitten danner i motBetning til de eldre eruptiv
bergarter i området en diBkordant batnolit. DenB
til
kan ikke trekkeB Bom noen Bkarp linje. Oar man
ut tra gneiB^ranitten kommer man inn i en ov6lFan^BBone Bom
te»rBt kan BieB a vZere
med tallrike intru^oner av
l^la^ranitt og Bom gar over i granitt med tallrike bruddBt^kker
av gnejBgranjtt6n.
nar Bom Olai
Bier om de tilBvarende torkold pa kartbladet I^la Be»nnentor en eruptivbrekBje
i kjempeformat. 3om kor nevnt er gneiBgranittbruddBtvkkene i
I^lagranitten ikke innBkrenket til grenBeBonen.
OneiBene og amtibolittene Bom er Bammeniattet i gruppe (3)
oventor tinneB i Legnadalen nordveBt tor mvlonittgnejBen opp
over mot nordveMMnet av kartbladet Aurdal, nvor grunnfjellet
dukker under de overliggende yngre bergarter, ve finneB ogBa
i et mindre omrZde B^dveBt for dalen og i Bideelven I^einaB dal
og i et mindre område i
i BtrskfollengelBen mot nord
e»Bt. I de to grunnfjellBvinduer pa 3lidrebladet er det, borwett
fra Bedim6ntene, bade maBBeformete eruptivbergarter og gneiBer
og amfibolitter. Lergartene ner er ikke nelt identiBke med dem
pk
men de nar 8a mange trekk felleB med diBBe
i mineralinnnold og Btruktur at de alle rna BammenfatteB til en
provinB av eruptivbergarter.
I tidligere litteratur er grunnfjellBbelgartene i ValdreB omtalt
i korte rewenotater (l^euBcn 1884, 1894, C. Lugge 1929). QoldBcnmidt nar leilignetBviB gitt noen bidrag til diBB6 bergarterB
petrografj i Bitt kjente arbeide »Konglomeraterne inden tte»jfjeld3KvartB6n« (1 9! 6, 8. 24, 8. 49).
9
LoBkrivelBor av bergartene.
Det Bkal i dette avBnitt giB beBkrivelBer av noen tvper av
diBBe bergarter i topogratiBk orden.
Kartbladet Slidre.
Det søndre grunnfjellsvindu vest for Slidrefj orden.
I dette området er det i den nordlige delen, i dalbunnen og
nordenfor, stripete og utpreget planstruerte amfibolitter, inne
sluttet i disse er en stor linse av mer eller mindre omvandlet
anorthositt, på sydsiden av dalen finnes det også masseformete
bergarter.
E3lø 373 » ved gården Brekkebakkan nedre er mørk gabbro
med enkelte megaskopisk synlige lyse feltspater, den har benking
og antydning til skifrighet. Mineralene er: Plagioklas med tynne
tvillingstriper etter (010) og (001) med utslukning a' A (010)
24 28°J_[100], An 45—50. Monoklin pyroksen, c/V 7^ 40°,
2 v -f omkl. 60°. ttvp6lBtken tydelig opi -4-, pleokroisme svak,
v grønlig, j3, a rødlig, i noen korn knapt merkbar. Begge pyrok
sener har mørke innleiringer parallell c-aksen, som er kraftigst
utviklet hos den monokline. Det finnes også brunlig hornblende,
jernets og apatitt. Plagioklasen er noe saussuritisert og også
pyroksenen delvis sterkt omvamdlet. Kornbegrensningene er noe
uregelmessig etter svakt bølgende linjer, enkelte større rektan
gulære plagioklaser har dog en tilnærmet idiomorf utvikling.
Jernertsen danner uregelmessige lappete korn omgitt av små poly
gonale hornblendekorn. Kornstørrelse omkring 1 mm, opptil
2—3 mm for de store plagioklaskorn. Pyroksen, hvorav over
veiende hypersthen, utgjør over halvparten av bergarten.
I^3 le» 374 er en grovkornet Bvart-nvitt Bpettet amiibolitt tatt
ikke langt tra toregaencle gabbro, ven beBtar av overveiende
blagrsnn nornblende Bammen mccl plagioklaB (^n 40—50), inne
nolder ogBa litt KvartB og titanitt.
I^3ls 379 ved Btien ned tra
omkring 700 m
0. n. NKr Kartomradetß V6Btgrenße er en lignende gabbro Bom
1 Håndstykkets nummer i N. G. U.s samling.
10
Fig. 2. Gabbro, E3 lø 379.
X9, nic. +.
373. Plagioklasen mangler for det meste tvillingstripning, i de
korn hvor den finnes er den uregelmessig med utkilende lameller
så at enkelte korn kan få et helt mikroklinlignende utseende. Den
kan bare bestemmes ved at den er merkbart opt. -j-, hva som
svarer til en sammensetning omkring An 50. Monoklin pyroksen
er grønnfarget, hypersthen har kraftig pleokroisme. Det er
videre gulbrun, for en mindre del også blågrønn, hornblende og
jernerts. Komene i denne gabbro har ingen antydning til icko
morf begrensning, men grenser til hverandre etter uregelmessige
linjer som om de skulde være klemt inn mot hverandre. Plagio
klaskornene er ofte langstrakt i snitt med en antydning til parallell
anordning. Kornstørrelsen er 0.5 1 mm for plagioklasen, noe
mindre for pyroksenene. Plagioklasen er frisk bortsett fra litt
saussurittisering etter korngrensene, derimot er pyroksenen delvis
omvandlet. I denne bergart er plagioklas overveiende over de
øvrige mineraler. Bergarten viser flere trekk som må tydes som
virkning av stress under intrusjon og størkning og således må
regnes som protoklastiske, selv om det ikke er skjedd noen
egentlig oppknusing. Foruten bergartens kornstruktur er det
undulerende uwlukninZ hos pi2Fioklaß6n. Denne har ingen reia
1
Fig. 3. Kvarsdioritt E31ø370. Øverst til høyre et linseformet parti av
kvarts med inneslutninger av bergartens øvrige mineraler.
X 20, nic. +.
sjon til korngrensene og kan således ikke være sonarbygning, den
minner om den kjente undulerende utslukning hos kvarts. Berg
arten er også gjennomsatt av uregelmessige årer som inneholder
et filter av et grønt stengelig som kan antas å være hornblende
da det står i forbindelse med hornblendepartier i bergarten.
E3lø 370 ved veien på sydsiden av Begna omkring 1 km
vest for brua over Begna ved vestenden av Slidrefjorden, er en
Bvart-nvitt spettet og stripet kvartsførende bergart, som på blot
ningen sees a være tydelig innomozen og veksle i kornstørrelse
og mineralinnhold. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas
med utslukning «'A (010) 18—20° J_ « ogj_ [100], An 35. Den
har tynne, delvis utkilende tvillinglameller av mikroklinaktig type.
Et av de større plagioklaskorn i det undersøkte tynnslip er anti
perthitt, idet det inneholder kantete omkring 0.02 mm store inne
slutninger av et klart mineral med tydelig lavere lysbrytning enn
plagioklasen. Hypersthen med pleokroisme y lys grønlig < /3 rød
lig < a rødlig, y— ~ 0.015, 2V-=- 55°. Hornblende med y brun
aktig grønn, p gulbrun, a lys gulaktig. Biotitt Kaßtanjedrun.
Dessuten jernerts, apatitt og antagelig også spredte små korn
12
Fig. 4. Håndstykke av stripet amfibolitt, ved sidevei til Hurumbygden,
w 390.
x
av
strukturen er xenomort mccl uregelmeßßige lappete
Kornglenßer. ve msrke mineraler nar en tenclenß til a Bamle 86g
i grupper, ttorndlencle forekommer i kontakt mccl nyperßtnen,
men kan ogßa clanne Bte»rre Belvßtencll^e kornzrupper. Kvartßen
Bamler Bez i tilnærmet linßetormete partier oz inne^utter 6e
«vri^e mineraler, den vißer unclulerencie utßlukninz. XolNßtslre!Be
vekßlen6e, alminnelig omkring 0.5—1 mm, men OZBa mccl mindre
korn. De msrke mineraler kan anßlaeß til a utgjsre omkring
10
av bergarten.
Hmiibolittene Bom er 6e kvantitativt tremnerBkencle ber^
arter kan BeeB i wtt til^en^eliFe blotninger etter rikBveien veBt
over tra 3li6reholclen. ve er utpreget planBtruert6 bergarter
otteBt mccl vek^lencle morke o^ I^Be bancl o^ Btriper (tig. 4). ve
er alminnelig gjennomBatt av lorgrenete IvBe årer av applittiBk
BammenBetning.
amtibolitter nar plagioklaB og grsnn, i noen
tilieller brunlig, nornblencle Bom nove6l>eBtanclcleler. Mineralene
ellerB er KvartB, biotitt, granat, epiclot, jernertB, apatitt, titanitt.
ve vekBler i BammenBetning tra kvartar! utpreget gabbroicle til
KvartBfe»rencle cljorittiBke til KvartBcliolittiBke typer,
gjennem
gaencie trekk veci alle ciiBBe amtibolitter er kraitig BauBBurittiBering
»
13
Fig. 5. Anorthositt med delvis saussurittisert plagioklas, E31ø396.
x 20. nic.
av plagioklasen. Også hornblenden kan i noen tilfeller være
avbleket og omvandlet. Epidot kan finnes i større korn og er
iallfall i de fleste tilfeller sekundær. De lyse applittiske årer i
amfibolittene er sammensatt av oligoklas og kvarts.
InneMttet i amiibolittene pa norclBi6en av 6alen er en opptil
2 km bre 6linBe av anoltnoBitt, Bom for 6et meBte er Bterkt om
van6let. ven nar retning >Vl<>V o^ kiler ut mot
innentor
Kartomra6et, menB 6on avBkjNreB av kartFrenBen i vest.
E3lø 396 i høgda syd for vestenden av Laglim-vatnet om
kring 660 mo.h. er omtrent uomvandlet anorthositt. Den er lys
Bvakt grønlig og viser antydning til planstruktur ved at horn
blende forekommer rikelig i enkelte striper. Mineralene er
plagioklas og hornblende. Plagioklasen har på spalteflak etter
(010) utslukning a' A (001) 23—25° og lysbrytning /> 1.565
> a, omkring An 65. Måling av utslukningsvinkler i tynnslip ga
høyere verdier for An-innholdet (70 75). Plagioklasen har
jevne brede tvillinglameller etter (010) og (001). Hornblenden
har svake absorpsjonsfarger y svakt blågrønn, /; lyst grønlig,
a nesten fargeløs, cAy 18°, 2 V 90°. Plagioklasen som utgjør
omkring 90 % av bergarten viser en struktur som best kan kalles
14
granoblaßtißk mccl kolNßte»rrelße 0.5 til 1 mm. I^ornblen^ekorn,
av Bt«3rrelße omkring 0.5 mm, tinneß clelß i kjsrnene mellem plagioKlaßkornene, clelß 80m inneßlutninger i cu'Bße. I ett tiltelle vißte et
nornblenclekorn inneßlutwt i plagioklas Krvßtallbegrenßning etter
Bpaltbarnetßplißmaet. ?lagioklaßen er i Bpreclte begrenßete par
tier Bterkt Baußßurittißert og en clel av nornblenclen er omvancllet
til aggregater av et korttibrig Bvakt clobbeltbrvtencle mineral mccl
noe karbonat. I^ignencle aggregater tinneß o^Ba uten reßter etter
nornblende eller noe annet mineral. Ler^artenß Btrul<tul vizer at
nornblencien er bannet zamticli^ mccl o^ 6elviß ticlli^ere enn
pla^iol<laßen, o^ elet er intet vecl kornblenclen Bom tvcler pa at clen
er pßeuclomort etter en ticlli^ere el<Bißterencle p^rol(Ben. L!n enkel
iorklarinZ pa clette er vel at anortnoßitten Bom cle om^ivencle
amtibolitter er Krvßtallißert (eller tullßtencli^ omkrvßtallißert) i
am7ibolitttacieß.
vet er innBamlet et
Btort materiale Bom viBer cle tor
3k^6lliFe
av anoltNoBittenB omvan6!in^. I noen tilfeller
er elet bare BauBBurittiBerin^ av pla^iol<laBen, i ancire er et nvert
Bpor av pla^iol<laBen IolBvunnet, elet er
tinkornete, me^et
Bei^e Bkitri^6 bergarter me 6xoiBitt Bom 6ominerencle mineral
Bammen mccl albitt o^ muBkovitt.
Det nordre grunnfjells vindu mellom Øyangen og Fleinsendin.
I clette omlacle, mellom 6e to vatn VvanZen oz
er me»rl<e bergarter, etter 6et innBamlete materiale meBt
overveiencle i clen B^6veBtli^e 6elen 0^ ljkeBa i clen Nol6veBtli^e
clelen NXrmeBt k^leinBen6in. I cliBB6 me»rke bergarter er elet intruBjoner av lvBe plaZiokla^ranittel. ve svri^e 6eler av omraclet
opptaB av utpreget Bkitri^e o^ tvnnbenkete lvBe
I cliBBe
er 6et partier av
bergarter, meBt Bom tolNol6BviB tynne
amtibolittbenker.
I^3 ls 302 vecl Btien mellom Ojipaßwl oz ttolußtsl er en
grovkornet Baußßuritt-uralitt-gabbro mccl opptil 5 mm Btore korn,
Btrukturen er Karakterißtißk ve6at plagioklaß 0^ pvrokßen 6anner
noe uregelmeßßige naketormete korn Bom er innvokßet i nver
anclre. I PBeuclomortoßene etter pvrokßen tinneß en reßt av n^perBtken. Ler^arten innenolcler iorr!olcißviß me^et rikelig apatitt i
opptil 2 mm lange prwmer, cleßßuten jernertß, Bterkt brun biotitt
15
0F litt Kvartß i kroker mellom o!e anclre korn. 3om reakßjoNß
mineral omkring pvrokßen tinneß en Bterkt bla^rsnn norndlencie,
Bom OZBZ cianner Bpre6te Belvßtencli^e korn i bergarten.
E3lø 334 øst for sørenden av l^leinBenclin er grovkornet
gabbro med rektangulære cm-store saussurittiserte plagioklaser
med uralittiserte pyroksener i mellom, foruten jernerts, biotitt
og apatitt.
Alle gabbroer som det er tatt prøver av fra dette område er
som de ovenfor beskrevne saussurittisert og uralittisert.
E3lø 304 i høgd 1093 vest for Holustøl er en svart-hvitt
spettet millimeterkornet amfibolitt. Mineralene i denne er en
blass grønlig hornblende og klar albitt med tallrike vel avgrensete
omkring 0.1 mm store korn av zoisitt eller klinozoisitt og noe
muskovitt. Ved sine store og vel individualiserte inneslutninger
skiller dette aggregat seg fra den vanlige saussuritt og må vel
ansees som oppstått ved omkrystallisasjonen av bergarten og
ikke ved en rent sekundær omdannelse av en kalkholdig
p!a^ioklaB.
E3lø 333 i lia øst for Raftestøl er en svart-hvitt spettet
kvartsdioritt. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med
utslukning a' A (010) 15° i snitt J_ a, omkring An 30. Av horn
blende finnes både en sterkt blågrønn og en lys aktinolittlBk.
Biotitt, sterkt gråbrun. Jernerts og i forbindelse med denne et
rødt stoff som også er spredt rundt i bergarten og som antagelig
er jernoksyd. Plagioklasen utgjør hovedmassen av bergarten i
opptil 2 mm lange korn med tilnærmet rektangulære snitt for
lenget etter (010) men med uregelmessig buklet begrensning.
Kvartsen fyller mellomrommene mellom disse. k^ornblenclen
forekommer i ganske små uregelmessige korn, ofte i forbindelser
med aggregater av tibri^e mineralkorn, som iallfall for en del er
hornblende. Disse aggregater forekommer i minst like stor
mengde som den tydelig individualiserte nornblen6e og er
muligens pseudomorfoser etter pyroksen.
Is 298 i bs^cl 1084 8vo! tar Ojipaßwl er en Ivß ByartBpettet berbart Bom er intru6ert i en msrk
berbart.
Nineralene i clenne er kvarts plaFioklaß (omkring
25), mikro
klinpertnitt, diotitt o^ jernertß o^ litt epi6ot, mußkovitt o^ titanitt.
Pla^ioklaßen tinneß bacle 3om omkring 2 mm Btore tilnærmet
16
rektangulære innsprengninger og som omkring 0.5 mm store korn
i mellommassen. I denne inngår også mikroklinperthitt og ganske
sparsomt med kvarts. Andre lignende bergarter med samme
forekomstmåte er meget kvartsrikere.
I Blåhovd nordvest for Øyangen er det partier av gabbroide
bergarter i de fremherskende lyse gneiser. I vesthellinga er
det således massiv saussurittgabbro (E3lø 228). E3lø 226 i
den nordøstlige topp, høgd 937, er en skifrig amfibolitt med
hovedbestanddeler hornblende med pleokroisme y blågrønn, 0
brunaktig grønn, a lys gulaktig og plagioklas, omkring An 40,
j omkring 0.5 mm store korn. Bergarten inneholder også noen
korn av monoklin pyroksen, dels Bom inneslutninger i horn
blenden. Det er dessuten en del store uregelmessige korn av
sterkt saussurittisert plagioklas og sammen med disse partier av
lyst grønlig aktinolittisk hornblende, Bom kan være omvandlings
produkt etter pyroksen. Disse store plagioklaskorn må være
relikter fra et gabbrostadium likesom pyroksenene.
vet er OFBa ultrabaBiBke berFarter i Bma men^6er Bammen
me 6 oz amtidolitter.
e> 314 ve 6tjernene pk Naten
veBt tor toppen av I^auclnorn er en msr berbart Bom er en linBe
j IvBe ZneiBer. I 6enne er 6et olivin (2V-^- 80°) i opptil 2—32 —3 mm
Btore rundete korn, alltid mer eller mindre BerpentiniBert. Om
krinF olivinkornene er det en mellommaBBe med Bterkt vekBlende
KornBt<3llelBe 0^ ure^elmeBBiz Btruktur av et IvBt mineral med
Btor negativ akBevinkel oz midlere dobbeltbrvtninz 0^ et annet
med p!eokriBme > wdbrun, /? noe «vakere rsdbrun, « IvB, neBten
tarzelsB, 2V-^- 88°.
BpalteriBB er ikke Bett i diBBe, men
det er liten tvil om at de to mineraler er nennoldBviB IvB aktino
littiBk kornblende 0^ antotvllitt.
1^31,3 196 0Z 197. 3om eksempel pa de lvße
Bkal
deßkriv6B to prsver tatt ved bekken
ved veien mellom
Leito 0^
ven ene av dißße er en lvß noe zulakti^ lin
kornet
med rnsrke Btreker Bom bare vißer Bez parallell Btrek
nin^Bretninzen. Mineralene er Kvartß, plazioklaß, mußkovitt, Bom
bare tinneß Bom inneßlutnin^er i pla^ioklaßen, epidot, biotitt med
tar^e o^ neßten nelt msrk parallell Bpalteretnin^en oz
granat. Pla^ioklaßen er en Baußßuritt med
av albitt,
med /3 tvdeli^ < cb, Bom wrer rikelig inneßlutnin^er av epidot
17
5i3. 6. cineis
IW.
X 20, nic. ->-.
og til dels også muskovitt. De større inneslutninger måler fra
omkring 0.02 til 0.06 mm eller noe mindre, dessuten er hele
massen full av inneslutninger av størrelse omkring 0.002 mm.
Som det sees ved sterk forstørrelse er også disse små inne
slutninger klart skilt ut fra grunnmassen og danner ingen
sammenfiltret masse. Epidot finnes også som selvstendige korn
utenfor plagioklasen, sammen med slike epidotkorn kan det fin
nes små korn av klar albitt. Plagioklasen danner runde omkring
1 mm store korn, mellom disse ligger kvarts i 0.2 0.4 mm store
korn med pflasterstruktur. Biotitten er ordnet i striper. Kvarts
partiel i bergarten er på enkelte striper gått over til en fingrynet
masse ved senere pressvirkning. Biotitten utgjør mindre enn 10 %
av bergarten, av resten er omtrent halvparten kvarts og halv
parten plagioklas. Granat forekommer sparsomt.
ven annen prsve er en mezet finkornet zraakti^
uten
tremtre6en6e Bkitriznet.
er 6en Bamme Bom
i tore^aencle. Pla^ioklaßen er me^et NNI ren albitt me6
utßluknin^
a/ V (010) omkr. 15" i Bnitt^«, /
cd, /3, « < cd, tv6eliZ opt.^-.
InneßlutninFene i clenne er veßentliz mußkovitt i korn av Bamme
Bt<3rrelßeßor6en Bom cle Btsrre inneßlutninzer i tore^aen6e berbart.
Norges Geol. Unders. Nr. 159.
2
18
partier mecl cie meget tingrvnete inneßlutninger tinnez tor clet
meßte bare i Korneneß kjerne og er omgitt av en rancl mecl nelt
klar albitt. plagiokl^kornene er av Bwlrelße omkring 0.5 mm
og er omgitt av Kvartßkorn av Btsrrelße omkring 0.2 mm mecl
uregelmeßßig Btruktur 03 Kornomrißß. Liotitttlak er Bpre6t runclt
i bergarten likeßom kornene av epiclot 03 granat. Nengcletornolclet
mellom mineralene er omtrent Bom i loregaencle bergart, men
granaten opptrer rikeligere.
E3lø 317 på vestsiden av Rauddøla ved stien omkring 1 km
nord for de nordligste Kjosastøler er en finkornet grå gneis.
Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning «'A
(010) 3° i snitt J_ [100] således nær An 20. I plagioklasen er
det tallrike forholdsvis store og vel individualiserte inne3lutnjn^er
av 2oiBitt eller Klino^oiBitt og muBkovitt. Liotitt med plekroiBme
blågrønn og lys gulaktig, således med helt hornblendelignende
farger, enakBet opt. ->. Granat opptrer sparsomt. Det er dess
uten jernerts og i forbindelse med denne litt sterkt dobbelt
brytende epidot. Bergarten har uregelmessig struktur og korn
omriss, alminnelig kornstørrelse 0.2 0.5 mm, kvarts kan også
finnes i større korn. Biotitten utgjør etter anslag omkring 10 %
av bergarten, resten er omkring halvparten kvarts og halvparten
plagioklas med inneslutninger.
?a e»BtBiclen av BeclimentBtripen norcl tor Gvangen er 6et kor
nolclBviB grovkornete IvBe gneiBer, blant cl,BBe iinneB ogBa berg
arter mecl KaliteltBpat.
s 224 vecl veien BvclsBt tor Leita er
1)^8 gneiB mecl omkring 0.5 mm Btore porfvrokla3ter av mikroklin
pertnitt og BauBBurittiBert plagioklaB, clet meBte av plagioklaBen er
eller granulert og viclere omvancllet uncler utBkillelBe av epiclot i
Bwrre korn. l<vartB me6 PilaBterBtruktul clanner en moBaik
omkring seltBpatene. OeBBUten innenolcler bergarten biotitt. Kali
teltBpaten er allticl kvantitativt uncleror6net plagjoklaB i cl,BBe
bergarter.
3om oventor nevnt er clet Bpor av mvlonittjßaßjon mecl clan
nelß6 av tingr^net Kvartß i gneißene vecl
/^nclre bergarter
norclentor clenne lokalitet (^3 ls 201 og 202) er linkornete mylo
nittgneißer eller m^lonittßkitrer, nvori all Kvartß er gatt over til
a clanne en »tlvtencle« tingrvnet maßße.
tinneß
ogßl 80M begrenßete 80ner i 6e Iv3e gnelßer, cle wrer otte Bvovel
19
kis og er derfor sterkt rødforvitret (herav navnene Rauddalen,
Rauddøla og Raudhorn). len mylonittskifer på toppen av Raud
horn er det også et lite linseformet parti med rikelig av Kopperå
og sinkblende (Raudhorn skjerp, I 83 på Foslies malmkart over
Sør-Norge). I fortsettelsen av strøket i nærheten av malmlinsen
er det spredte korn av sinkblende i mylonittskiferen.
Kartbladet Aurdal.
På kartbladet Aurdal består den nordvestlige del av grunn
fjellsområdene overveiende av kvartsdiorittiske gneiser, som i
sydøst grenser til mylonittgneisen (1 ). De har sin hovedutbredelse
etter Begnas dal og ved sideelven Reina og finnes også i Etnedal
i strøkforlengelsen mot nordøst. Likeså forekommer de sydvest
for Begnas dal, her grenser de i sydøst til gneisgranitten (4) og
avskjæres i vest av Flågranitten (5). Sammen med de diorittiske
gneiser er det overalt noe amfibolitt, som sjeldenhet forekommer
også anorthosittiske benker. Større masser av amtibolitt finnes
vest for Fløafjorden i det bratte berget som veien Leira Gol går
oppover i skjæringer.
ve KvartBcliorjttiBlie
nar Iol3kjelli^ Btrulctur o^
mineralutviklin^ i 6e iolBkje!liZe cleler av omraclet.
I den nordvestligste del av kartbladets grunnfjellsområder,
omkring Leira jernbanestasjon, er det overveiende grovkornete
uregelmessig stripete gneiser med lyse til grønnlige plagioklas
rike vekslende med brunlige biotittrike striper.
I^32v 615 pa svclziclen av Le^na vecl k'aBleiOBBen vecl veien
ovenfor clen elektrizlce KraitBtaBjon er maBBeiormet lcvartBclioljtt
Bom forekommer Bom en liten inneBlutnin^ i 6e parallelwtluerte
Ler^arten er me^aBkopiBk
med nelt friBkt
utBeencle, KvartB og feltBpat er noe lvBere enn cle msrke mineraler,
men Bkiller Bcg neller ikke Bkarpt ut fra cllBBe. 3aviclt elet kan Bee3
av nanclBtvkkene er bergarten ma^eformet, men den innenolder
noen biotittrike Blirer.
Mineralbestanden er kvarts, plagioklas, delvis med anti
perthittiske inneslutninger av orthoklas, monoklin pyroksen,
hypersthen, biotitt, hornblende, jernerts, apatitt og antagelig også
zirkon.
20
Kvartsen viser undulerende utslukning, men ikke av den type
som er karakteristisk for sterkt pressete bergarter med meget
skarpe striper etter c-aksen. Foruten oppdeling etter c-aksen
viser kvartsen i denne bergart også en oppdeling etter retning
loddrett på c-aksen, hvorved det fremkommer et sjakkbrett
mønster.
Plagioklasen bestemmes til omkring An 43 ved utslukningen
a A (010) i snitt J_[loo] som varierer mellom 22 og 27° (An
40 47). Den viser tvillinglameller etter (001) og (010), lamel
lene er smale og utkilende og skiller seg derved fra den vanlige
form av tvillinglameller hos plagioklasen. Korn som har denne
karakter sterkt utviklet får et helt mikroklinlignende utseende. De
antiperthittiske inneslutninger har tydelig lavere lysbrytning enn
den omgivende plagioklas. I snitt J_ [100] (hos plagioklasen)
er inneslutningene for det meste forlenget etter (010) med stør
relse 0.1 X 0.01 mm og mindre. En del større inneslutninger,
omkring 0.15 X 0.10 mm, er uttrukket etter (001), hos disse er
begrensningen rettlinjet etter (010), mens den er uregelmessig
hakket etter (001). I snitt loddrett ø (hos plagioklasen) sees
inneslutningene a være uttrukket i retningen a, dvs. i a-aksens
retning. let snitt av antiperthitt nær loddrett [100] viser en
antiperthittisk inneslutning spalteriss etter (001) (forutsatt paral
lell orientering med vertsplagioklasen). Hos denne inneslutning
sees bisektrix a i sentrum av synsfeltet med en aksevinkel 2V^
omkr. 50° og akseplan parallell (001). Etter dette er inneslut
ningen orthoklas.
Den monokline pyroksen er svakt grønlig uten lett merkbar
pleokrisme. Optiske data:
1.720, y — a 0.025, cAy 42°,
2V+ 55 63°, med merkbar aksedispersjon r > v, omtrent like
sterk for begge akser. Etter Winchells * diagram passer denne
pyroksen inn i diopsid-hedenbergittrekken med sammensetning
di6o he4o.
ttvpelBtn6nen nar pleokroizme 7 IvB
Bvakt rsciliZ,
« t^cleliz roclliz, 7
1.720, 7
«
0.016, 2V-^- 55—60°. Ztter
Lurri Bvarer 6ette til BammenBetnin^en en 55 18 45.
1 Am. Min. 1935, s. 567.
2 Schweiz. min. petr. Mitt. 21, h. 2, 1941, s. 177.
21
Fig. 7. Pyroksen-kvart&dioritt, F32v615, med et stort korn av
antiperthitt. X 20, nic. +.
ttornblenden har pleol<loi3me y skittengrønn, p gulbrun,
a lys gulaktig, merkbart opt. -f-. Det finnes også litt av en lyst
blågrønn hornblende.
Biotitten er kastanjebrun med n ~ 1 .660 på spaltetlak.
Jernerts finnes i uregelmessig begrensete korn, apatitt i av
rundete prismer. Zirkon finnes meget sparsomt.
Bergartens struktur utmerker seg ved at alle mineraler, unn
tatt apatitt, mangler i6iomort kornbe^renZninz og har til dels
meget uregelmessige grenser, særlig er dette tilfelle med plagio
klasen. De mørke mineraler har tendens til a samle seg i grupper.
Hornblenden danner sjelden større selvstendige korn, men finnes
omkring jernerts og ved biotitt og pyroksen. Kvarsen samler seg
i særskilte partier og fyller tilsynelatende mellomrommene mellom
de andre mineraler. Plagioklasen finnes dels som større korn,
størrelse2 4 mm, som alltid fører inneßlutnin^er av orthoklas,
resten av plagioklasen finnes i korn av størrelse omkring 0.2—
2
1.0 mm, samme størrelse som de mørke mineralers korn, disse
mindre plagioklaskorn mangler som oftest inneßlutninger.
De store korn av antiperthitt er ikke porfyriske innspreng
ninger. De har meget uregelmessige omriss og sees ofte å sende
utløpere inn mellom mindre korn som ligger ved deres rand, dess
uten inneholder de inneslutninger av bergartens øvrige mineraler.
De store antiperthitter må derfor være blant de siste korn som
ble dannet i bergarten, og de antiperthittiske inneslutninger kan
best tolkes som dannet ved samtidig utkrystallisasjon av plagioKlaß og orthoklas på et stadium da konsentrasjonen av kali var
øket. Det sees også ofte at orthoklasinneslutninger bare finnes
i randen av de store korn.
3om tezn pk pl6BBvirl<nlnz un6er ber^artenB 6annelBe rna
nevneB unclulerencie utBluknjn^ KOB pla^wklaZen. VeBButen er elet
ure^elmeBBi^e Bprel<l<er i pla^iol(laBl<olnene, Bprel<l<ene er tvilt av
et ZrsnliA mineral, Bom anta^eliz er nornblencle.
LerFlltenB KjemiBke BammenBetninz oz mineralBammenBetninF trem^ar av tabellen.
LerzartenB moclale mineralBammenBetninz ble beBtemt vecl
maling av mensen av c!e msrke mineraler i 4 torBl<jelli^6 tvnnBlip a^ utredningen av vektmen^clene etter antatte BpeBitil<6
vekter.
viBte noen varia^on i 6e tarBl<jellize Blip, BNr!ig utpreget tor clen monokline p^rol<Ben Bom
tanteB i en mengcle i vol.pBt. av liennolclBvjB 0.9, 3.7, 0.3 og 3.4
ide tolBl<j6llig6 Blip. va cle enkelte verdier er tar divergerende
til a kunne venteB a gi en pklitelig gjennomBnittBverdi og da
denne BvnteB lisv etter bergaltenB 3ammenBetning ble mengden
av monoklin pvrokBen anBlatt til l A> og mengden av de svrige
msrke mineraler ble Batt i overenBBtemmelB6 med malingene. Ved
kontrollregning Btemmer analvBenB
og t^eO-mengder meget
nZer overenB med denne mineralBammenBetning nar biotitten reg
neB
en analvBe av biotitt tra granodioritt og nornblenden
etter den teoretiBke BammenBetning
l^eBten gir da KvartB og teltBpat uten
vet er riktig
nok regnet med en meget
nornblende, men pa den annen
Bide er det mulig at en del
kan ga inn i pvrokBenene.
Tsuboi, Jap. Journ. of Geogr. and Geol. 12, s. 112, analyse (6).
23
Pyroksen-kvartsdioritt.
Faslefoss ved Leira jernbanestasjon, Valdres. F32v 615.
Analytiker: E. Kliiver.
Mol. kvat.
VektpBt.
3io«
7io«
62.39
0.61
17.51
Fe2O3
FeO
0 91
4.73
0.07
MgO
CaO
BaO
Na2O
2.55
5 73
0.05
3.79
l<«0
1.18
H2O-fH 2O-f- ...
H 2O+ ...
0.02
0.26
p«oz
0.18
CO2
S
neppe spor
0.02
1 .0388
76
1718
57
658
IU
632
1022
3
6N
125
Mode.
Norm.
() . . .
ys...
ab ...
an ...
17.06
6.96
32.04
27.32
XvartB
19.0
Plagioklas (An4l Abs4 Ors) 58.4
Orthoklas i antiperthitt ... 1.5
Monoklin pyroksen
1.0
Hypersthen
86
2^ 82l 83.38 Hornblende
37
en... 6.34
k8... 7.06
mt... 1.32
i1... 1.15
ap... 0.44
13
Liotitt
Apatitt
5.4
2.0
0.4
100.0
16.31
100.00
11, 4. 3, 4.
NiZLli: si 211, al 35 km 29 c 2l alk 15, mz 0.45, k 0.17.
stemmer således overens med den observerte mineralsammen
setning. Mengden av orthoklasinneslutninger i antiperthitten ble
målt ti 1.7 vol.pst. i et tynnslip.
Den masseformete kvartsdioritt er som før nevnt bare en
linse med noen meters mektighet og går på sidene over i en
parallellstruert bergart med helt samme mineraler (F32v616).
I nærheten av lokaliteten for kvartsdioritten 615 er det store
løssprengte blokker etter anlegget av kraftstasjonen. To gang
bergarter i kvartsdioritt skal beskrives herfra. F32v617 er en
gang av lys grovkornet plagioklasaplitt i mørk utydelig plan
struert kvartsdioritt. Som det sees av fig. 8 inneholder den lyse
aplitt kantete bruddstykker av kvartsdioritten. Grensen mellom
de to bergarter er ikke rettlinjet og heller ikke hårskarp, idet små
partier med lys feltspat av aplittens type går inn i kvartsdioritten
på tvers av grensen. Kvartsdioritten er sammensatt av kvarts,
plagioklas (omkring An 28) med samme undulerende utslukning
og samme type av tvillinglameller som i den masseformete kvarts
24
Fig. 8. Gang av lys grovkornet pl2Fiolil2Baplitt i planBtruert livart^ioritt.
Faslefoss ved Leira.
dioritt 615, dessuten gulbrun biotitt, jernerts og noe epidot,
kloritt og lys grønn hornblende. Kofnstørrelsen er 0.3 0.5 mm,
struktur og kornomriss uregelmessige. Biotitten forekommer
meget rikelig og ujevnt fordelt, den finnes også som inneslut
ninger i plagioklasen. Aplitten består av plagioklas i opptil smm
store korn med en mellommasse av kvarts. Plagioklasen (om
kring An 28) inneholder fine 3ntip6ltnittßpin6lei- og viser i mange
korn idiomorf begrensning etter (001) og 010) og også etter
flater som avskjærer disse. Den har smale og jevne, normalt
utviklete tvillinglameller. Plagioklaskornene er delvis gjennom
satt av uregelmessige sprekker, etter disse er det skjedd for
skyvninger som det viser seg på utslukningen.
1^32v618 er msrk finkornet amtibolitt eller Kornblen6eFabbro Bom forekommer Bom
eller Blirer j KvartB6iorittiBk
berbart. Den deBtar overveiencie av plaFioklaB (omkring
50)
0^ nolndlen6e (2V NNr 90°, pleokroiBme 7 Bkitten^rsnn,
zul
brun, « ZulaktiF) i omkring 0.5 mm Btore korn mcc!
Btluktur. Det tinneB noe monoklin pvrokBen 0^ nvperBtnen, tor
elet meBte inneBluttet i Korndlen6ekorn, cleBButen jernertB 0^
apatitt.
1^32v512 tra kszcla pa 87cle>8t8i6en av k^lsatjorclen Bkal beBkriveß Bom type pa Znewene omkring I^eira, 6en er i motßetninZ
til c!e vanlig forekommende tri tor BaußßurittißerinZ av pla^ioKlaßen oz andre «enere omdannelßer. ven er utpreget
25
Fig. 9. Kvartsdiorittisk gneis, 532v512, med et større korn av antipertkitt.
X 9, nic. +.
struert med brune biotittrike striper vekslende med lyse striper
og linser med feltspat. Hovedmassen av bergarten er plagioklas
(omkr. An 40) av samme type som i kvartsdioritten 615, noen
korn har også antiperthittiske innleiringer. Noe av plagioklasen
forekommer som korn av opptil 2 mm's størrelse, som tydelig
sees å være oppknust i kantene, det meste finnes i små korn av
størrelse 0.5 mm og nedover. Kvarts med pflaster-struktur finnes
på striper og linser. Det finnes videre grønn nornblen^e, kastanje
brun diotitt og noen zranatkorn. Også norndlen6en og biotitten
finnes som små korn. Videre finnes et korn av hypersthen i tynn
slipet. Endelig inneholder bergarten også jernerts og apatitt.
Ved elven ved utløpet av Fløafjorden fantes i gneisene for
uten en benk av amfibolitt (F32v510) med bevarte relikter av
pyroksen også en benk av en hvit bergart (F32v 51 1), som viste
seg å være en anorthositt med sterkt omvandlet plagioklas.
De grovstripete gneiser ved Leira kan følges så langt mot
sydøst som til nordenden av Aurdalsfjorden. Sydøst for sørenden
av Aurdalsfjorden er det gode blotninger av gneiser av en annen
type som skal beskrives i det følgende avsnitt. De gode blot
ninger er åpnet ved en vei under bygning som går sydøstover på
26
Fig. 10. Veis^Xnn3 like syd for Sundvoll. Mørk kvartsdiorittisk gneis
med lyse bånd av aplittisk gneis og svarte bånd av amfibolitt.
sydvestsiden av elven fra brustedet ved sørenden av Aurdals
fjorden. Hovedbergarten ved veien på stykket nærmest sydøst for
brußte6et er grå biatitt- og til dels også granatførende kvarts
diorittiske gneiser som inneholder rikelig med bånd og til dels
også noe større partier av ofte granatførende amfibolitt. Likeså
finnes det lyse aplittiske bånd og noe av granittiske gneiser og
pegmatitter. De kvartsdiorittiske gneiser er utpreget stripete,
idet mengdeforholdet mellom de lyse og de mørke mineraler
veksler. Bergartene er dog, betraktet i noe større deler, homo
gene og er skarpt begrenset mot de mørke og lyse bånd.
I alminnelighet er de innleirete bånd helt konkordante, men det
er sett amfibolitt som skjærer de øvrige bånd under spisse vinkler.
I snitt tvers på strøkretningen har gneisene med de innleirete bånd
stor likhet med typiske båndgneiser (fig. 10), dog er båndene her
ikke meget utholdende i strøkretningen, men synes å ha sin
lengste utstrekning i to!6nin^Bakßenß retning eller Btreknin^B
retningen.
1^12v647—49, bergartene i BkjNringen tig. 10 nar Bterkt
Baußßurittißerte plaFioklaßer 0^ kan clertor ikke beßtemmeß NXl
mere. ttoveclber^arten er en msrk Kvartß6ioljttißk gneiß mccl
27
Fig. 11. Granat-biotitt-plagioklasgneis, F32v619.
X 9, nic. +.
granat og rikelig biotitt, de lyse bånd er en plagioklasaplitt med
noe klorittisert biotitt og muskovitt, kornstørrelse omkring 0.5 mm
og de mørke bånd er amfibolitt med mineralene nolnd»len6e, xoizitt
og kvarts.
F32v619. Omkring 2 km sydøst for brua ved sørenden av
Aurdalsfjorden er det blottet en grå stripet gneis ved veien.
Bergarten er noe inhomogen med veksling av mørke biotittrike
og lysere feltspatrike striper og bånd. Foruten vel utviklet plan
skifrighet er det også tydelig lineærskifrighet eller streknings
struktur, i snitt loddrett på denne er stripningen mindre utpreget.
Bergarten sees ved veikanten å ligge foldet i en liten antiklinal
med foldingsakse, sammenfallende med strekningsretningen, hel
lende bratt mot nordvest.
Den er BammenBatt av wlzencle mineraler
XvartB.
Pla^ioklaB me6tvillin^lameller etter (001) o^ (010). I^or
utB!uknlN3Bvinkelen «'/V (010) i Bnitt
1100^ ble tunnet verclier
mellem 13° oz 19° (^n 30—35). In6ikatrixmalin^ viBte omkring
35, 2V^-88°.
28
Granat-biotitt-plagioklasgneis.
Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr. 2 km sydvest
syd\
for brua ved
sydenden av Aurdalsfjorden,
Valci7eB. ?32v 619.
Analytiker
L. Kluver.
Niggli: si 246, i, al 39 km 24 c 17V2 alli 19'/?, mz 0.42, k 0.24
Liotitt er nøttebrun
>run.
Granat er isotrop, rødlig, n^ 1.780.
Klinozoisitt kjennes på
på cden store aksevinkel (omkr. 90°) og på
de sonarbyggete korn med blålige interferensfarger stigende opp
til hvitt. Videre finnes apatitt (som kjennes fra klinozoisitt ved
den lave, rent grå interferensfarge), titanitt og jernerts.
Bergarten har Zl3nodla8tl8l( struktur med noenlunde runde
plagioklaskorn, opptil millimeterstore. Kvartsen har svake press
striper og viser mer uregelmessige lappete KolnomliB3. Biotitten
finnes i tilnærmet parallellordnete flak og granaten danner fra
0.5 opptil 2mm store porfyroblaster. Klinozoisitten danner om
kring 0.3 mm store korn som dels er uttrukket parallell mineralets
spalteretning. Den forekommer ofte sammen med biotitt eller
med apatitt og titanitt, men finnes også spredt blant bergartens
øvrige korn. Plagioklasen er noe saussurittisert, uten at dette
kan sees å ha noen sammenheng med klinozoisittens opptreden,
og biotitten er til dels svakt klorittisert.
29
Biotitt-muskovitt-plagiklasgneis,
Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr- I '/2 km sydøst for brua ved
sydenden av Aurdalsfjotden, Aurdal, Valdres. F32v 621.
uver.
na yti er:
VektpBt.
SiO2
66.37
TiO 2
0 58
A12 O3
17.14
Fe2 O3
0.58
FeO
3.14
MnO
0.03
MgO
1.39
CaO
3.57
BaO
0.12
Na20
4.45
K2 O
199
H2O-r . .H 2 O-r-.... 0.03
H 2O +
053
P2P2 O5
0 20
CO 2
spor
S
0.02
kvot.
1.1051
73
168!
36
437
4
345
637
8
718
21l
Norm.
() ...
0r...
ab ...
an ...
d...
en...
k8...
mt...
i1...
ap...
14
Mode.
Kvarts
26.7
Plagioklas (An26Ab69Ors) 54.8
Epidot
1.5
Biotitt
15.0
Muskovitt
10
Jernerts
0.3
89.18 Titanitt
0.2
Apatitt
05
3,46
100.0
4.38
084
1. 11
0,45
21.64
1170
37.64
16.63
1.57
10.24
100.14
I, 4, 3, 4.
l^izzli: si 2
>9, al 4l fl > 21 c 15>/2 al
22'/2, MZ0.40, Ic 0.23.
Bergartens kjemiske sammensetning og modale mineral
innhold fremgåi
fremgår av tabellen. For å sikre at analysematerialet
best mulig skulde; svare til bergartens gjennomsnittlige sammensetning ble flere store stykker sendt til analyse. Mineralinnholdet
ble beregnet på den måten at .P2O 5 ble beregnet som apatitt,
klinozoisitt, granat (med antatt sammensetning Ca20Mg25 Fe55 ),
jernerts (antatt magnetitt) og titanitt ble anslått å forekomme
i de oppgitte mengder. De øvrige mineraler ble derpå beregnet
etter de vilkårlige forutsetninger av 5 % Or i plagiolclaBen og
35 % SiO 2 i biotitten, dennes sammensetning blir da: SiO 2 35.1,
TiO2 3.1, A1 2O3 17.0, Fe2O 3 1.3, FeO 19.8, MnO 0.4, MgO 11.2,
K2O 9.6, H 2O 2.5, 2 100.0.
I^32v 621. Vel 1 km Bv6over tra brua zar veien over et mvr
6rag me6en bekk innentor en vik i Lezna (pslevik), i clen tredje
blotning Bv6over tra bekken er 6et et noen meter t^kt parti av
30
NOMOg6N 0g M3BBIV I^Bt gIK gNeiß P 2Bi6eN6 omgitt av BtelKt
Btripete bergarter.
Den I^BeglH gneiB er BammenBatt av tslgende mineraler:
KvartB.
PlagioklaB mccl tvillinglamellel etter (001) og (010), utBluk
ningBvinkelen «'/X (010) i Bnitt
1100) 10°,
27.
Liotitt, KaBtanjebrun, muBkovitt me62V^- omkr. 35—40°
Klinozoisitt og sterkere dobbeltbrytende epidot, som ofte har
en kjerne av et brunaktig mineral, antagelig orthitt-epidot.
Det tinneB cleBButen apatitt, noe titanitt o^ litt jernertB.
Lerzarten kar me6nenB^n til l<vartB, pla^ioklaB o^ biotitt
(liornBt,3llelBe 0.5— 1 mm) Barnme mikroBkopiBl(6 Btlulitulbil6e
Bom tore^aencke.
ckanner millimeterBtol6 pori^ro
blaBter Bom er tliket i enciene o^ otte
Klino?oiBitt
o^ epiclot er aBBoBiert mcc! biotitt. ?la^iol<laBen er Bvakt BauBBu
rittlBert.
6er^artenB I(jemi«lie BammenBetnin^ o^ modale mineralBammenBetninz trem^ar av tabellen,
b!e tor
apatitt, epiclot, muBkovitt, jernertB o^ titanitt uttsrt Bom tor toreberbart. LiotittenB men^cle ble malt iet tvnnBlip til 12.7
vol.pBt. o^ ble vecl beregningen Batt til 15
vekt og 6et ble
antatt 5
0r i plagiol(laBen.
clette tar biotitten BammenBetningen: Zj^ 31.5,
3.3,
21.1,
2.1, I"e0 20.4,
0.2,
9.2, l<2o 9.2, «^O 3.0,
100.0.
tinne« tor 6et meBte Bom ganger eller ban6 i
gneiBer av cle t^per Bom er beBkrevet oventor. ve to bergarter
Bom ner Bkal beBkriveB Bom t^per pa amtibolittene tinneB Bom
noe Bwrre Bammennengencle ma«B6r, Bom ti! c!el8 viBer 86g noe
innomogene og er blottet ved veien uten at clereB tornold til
Biclebergartene kan BeeB av blotningene.
k^32v638.
Bt^kke B^c! Tor lokaliteten tor clen I^Begra
gneiB (621) tinnet msrk amtibolitt. ven er megaBkopiBk Byart
mccl Bpreclte nvite Bpetter. PlanBkitrignet er lite tremtreclencle,
men elet er t^clelig lineXrBkitrignet mccl tenclenB til parallell
orclning av nornblenclenalene.
Lergarten innenolcler tslgencle mineraler:
KvartB.
31
?lagioklaB mccl tvillinglameller etter (010), clen maksimale
vercli av utBlukningBvinkelen «' /V (010) i 80nen
(010) tante3
mellom 15° 03 22°, i miclclel 17—18°,
35.
Zoisitten kjennes ved høyt relieff, —« ~ 0.005 og liten
positiv aksevinkel, antagelig p. g. a. den sterke ciiBperBjon kan
aksevinkelen ikke bestemmes nærmere. Mange korn viser tydelige
spalteriss parallell lengderetningen. Snitt J_ y og J_ spaltbar
heten viser dels a og dels p parallell spalterisset og kornenes
lengderetning, zoisitten er således for en del «-2oiBitt og for en
annen del /)-^oiBitt (eller muligens klinozoisitt).
Hornblenden har svak lysabsorpsjon med y, p gråaktig grønn,
a lys gulaktig, 2V-f-86°, 88° (2 målinger), cA y 16i/2 °, « ~
1.640, p~ 1.650
y—a ~ 0.026.
mineraler er ikke paviBt, bortsett tra BekunclZel6 om
van6linABplo6uktes.
ttorndlenclen 80M clanner Kove6maBBen av bergarten tinneB
i lan^Btrakte Bubparallelle korn av BtsrrelBe opptil 3 X 1 mm,
alminnelig omkring 1.5 X 0.5 mm eller min6re. ?oiBitten clanner
ior elet meBte lan^trakte BubpriBmatiBke korn av BtsrrelBe- opptil
1 X 0,3 mm, alminnelig omkring 0.5 X 0.2 mm.
liar en ten6enB til a Bamle Bcg i grupper. ?lagioklaB og KvartB
tiar korn av Bamme BtsrrelBeBor6en Bom xoiBitten. XvartB tinne3
Bom Bma korn 80m tviler mellomrommene mellom nornblen6ene,
en clel av KvartBen i bergarten tinneB ogBa pa millimetertvkke
Bprekker.
P!agioklaBen er c!elviB Bterkt BauB3urittiBert. vet er ogB2
obBervert en omvanckling av nornblen6e til epickot, Bom kar tor
trengt cieler av enkelte kornblenllekorn, i nZerneten av o!i88e tinneB
ogBa uregelmeBBige Bma korn av jernertB, Bom ellerB ikke er tunnet
i bergarten. LergartenB innnol6 av karbonat, Bom ikke er obser
vert i t^nnBlip, rna ogBa antaB a vZere oppstått ve 6clenne om
clannelBe av nornblenclen, elet er etter me6clelelB6 tra lir. ingenisr
Kluver magneBiakarbonat.
tinneB i denne bergart i rikelig mengcke Bammen
mccl en tolnolclBviB kalkrik plagioklaB og 6ens Btruktur og toreKomBtmate tvcler pa at 6en er clannet Bamti6ig mccl og like
berettiget mccl cle svrige mineraler, vet eneBte Bom kuncle tvcle
pa en BekunclXr clannelBe er at mineralet i noen tilteller tinneB
32
Plagioklas-zoisitt-amfibolitt.
Ved veien på sydvestsiden av Begna vel 1 '/2 km sydøst for brua ved
sydenden av Aurdalsfjorden, Aurdal, Valdres. F32v 638.
na lyti ;er:
uver.
VektpBt.
.iO*
51.52
iO,
031
il2O3
15 57
; e 22 08 .... 1.32
:eO
8 41
/inO
0 08
igO
8.57
>a0
10.38
>aO
spor
Ja2 O
1.46
: 2O
0.79
20-^ ... 0.02
hO+ ... 1.32
•2O»
0.03
:o2
012
Norm.
kvot.
.8578
39
1527
83
1171
11
2126
1851
236
84
2
<)...
0r...
ab ...
an . . .
2.53
4.68
12,37
33.58
53.16
Mode.
Kvarts
Plagioklas(An3s)
Zoisitt
Hornblende ...
Apatitt
10.1
5,8
7.2
76.8
0.1
100.0
14.79
en "^^j
... 21 34 >. on
no
fs... 13.98 )) h 2792
mt ... 189
il ... 0.60
ap ... 0.07
kem 45,27
99,91
111, 5, 4, 3—4.
Niggli: si 1 I !, al 21 >/2 l m4Bc 26 alk 4 Va, mg 1.62, k 0.26.
som inneslutninger i sterkt saussurittiserte plagioklaskorn, mens
den aldri er funnet i friske. Imidlertid er de zoisittkorn som
finnes i plagioklas av samme form og størrelsesorden som de
øvrige i bergarten, og det er ingen tegn på en tilsvarende ut
skillelse av albitt fra plagioklasen. De saussurittiske plagioklaser
er mørke i gjennomfallende lys, hva som må skyldes tallrike
små inneslutninger som virker til totalrefleksjon. Den sekundære
omvandling av plagioklasen har således ikke ført til dannelse av
store zoisittkorn. Forholdet med zoisitt som inneslutninger i
lignende saussurittisert plagioklas er også iakttatt i andre berg
arter fra nærliggende lokalitet. Det kan tydes på den måten at
tilstedeværelsen av zoisittkorn i plagioklasen har fremmet saussu
rittiseringsprosessen. ven tilstedeværende pla^iok!aB i bergarten
er også i alt for liten mengde til å kunne gi opphav til zoisitten,
og den epiciot som er observert som omvanclljn^Bploc!ukt etter
hornblende skiller seg skarpt fra bergartens zoisitt.
3
LergartenB KjemiBke BammenBetning og modale mineral
innnold tremgar av tabellen.
ble be
3temt ved maling i to preparater Bom viBte noe varierende verdier.
DeBtemmelBen av KvartBmengden er noe «bikker da en del av
kvartlen Bom nevnt tinneB pa Bprekkeivllinger. Ved beregning
av nornblenden ble plagioklaBen regnet uten kali og
etter
en analvBe av ?oiBitt tra amiibolitt av Qrip
ven reBulterende
BammenBetning av nornblenden er: 3i02 46.2,
0.4,
15.3,
1.6, keO 10.9,
0.1,
11.1, Cao 10.6,
1.3, K2<) 1.0, »^0 1.5,
100.0.
F32v 635, plagioklasrik amfbolitt er megaskopisk svartgrå
rned lyse spetter og striper av feltspat og fører spredte centimeter
store rødbrune granatporfyroblaster. Den har både planskifrighet
og IlneNlBl<l7ljFnet, loddrett på BkitrizrletBplanene og parallell
strekningsretningen er den stripet, derimot ikke loddrett på begge.
Ler^arten innenolcler wlzende mineraler:
KvartB.
Pla^iol<laB mccl tvillin^lameller etter (001) 0^ (010), ior
utBlul<njn^Bvjnkelen «'/v (010) i Bnitt
sloo^ ianteB verdier
17° til 25°, alminnelig omkring 20°,
37.
l^ornblenden liar Bval< IvBabBorpB^'on med 7, /3 gråaktig
gulgrsnn, « IvB gulaktig. k^lere malinger av akBevinkelen gir
verdier av 2V^-85—90°, c /V 7 14°, F
1.660, 7—« 0.022.
Biotitt er lyst nøttebrun, granat svakt rødaktig, n <>^ 1.775.
(eller Klino2oiBitt) er paviBt ved blålige anomale
interterenBtalger og ved IvBbrvtning Btsrre enn nornblende.
3ammen med biotitten 7inneB ogBa en Bterkere dobbeltbrvtende
epidot. ViBBe mineraler Bpiller kvantitativt ingen rolle. Videre
iinneB apatitt (lvBbrvtning mindre enn nornblende), sernertB og
et Berkt dobdeltbrvtende uklart mineral Bom rna antaB a vZere
titanitt.
PlagioklaB og kvarw danner et granoblaBtiBk grunnvev i
bergarten, dette avbrvteB av Btriper av noenlunde parallelle langBtrakte korn av liornblende og biotitt. Alminnelig KornBwrrelBe
er 0.5 til 1.5 mm. PlagioklaBen er noe BauBBurittiBert, Bjeldnere
er biotitten KloritiBert.
l LuII. UpB. 22. 8. 292.
Norges Geol. Unders. Nr. 159.
3
34
En geometrisk analyse av denne bergart viste omregnet til
vektprosent: Kvarts 6.1, plagioklas 36.0, hornblende 49.3, biotitt
1.8, granat 6.2, jernerts 0.5, titanitt 0.2, 2 100.1. Da bergarten
er grovkornet og antagelig heller ikke helt homogen og det bare
er gjort målinger i ett preparat er dette ikke noen sikker gjennom
snittsverdi, en utregning av den kjemiske sammensetning, idet
mineralene antas å ha samme sammensetning som i andre her
beskrevne bergarter, viser seg å svare til en gabbro eller gabbro
dioritt med 54 % SiO2 , utregnet i Niggli-tall er den: si 136, al 28,
fm 391/2, c 23, alk 91/2Bom
ogBa tinneB flere andre iorelioMBter
av i veiprotilet tilne»rer en av de to tvper Bom er beBkrevet oven
for.
er enten KvartB, plagioklaz,
og nornblencie, i noen mangler plagwl<laB. I andre tilfeller
mineralBammenBetningen KvartB, plagiolilaB, granat og oftezt ogBa
diotitt. I cliBBe finnen 6et 80m regel ogBa
(eller klino
2oiBitt) men cia bare i forBvinneno!e liten mengde. Malinger av
IvBbr^tning og akBevinliler i en rekke nornblencler fra c!iBB6 amfi
bolitter er fremBtillet grafiBk pa tig. 12.
Lergarter med KalifeltBpat er i det neie heidne i dele vart
bergartBkomplekB. Ved veien i NXrneten er granat-biotitt-plagioKlaBgn6isen 619 forekommer en IvB noe biotittBtlipet gneiB (I^32v
484) Bom ved geometriBk ana!vBe viBte Bcg a na følgende mineral
sammenBetmng (vol.pst.) : KvartB 25.7, pllgiokilB (omkr.
20)
38.0, mikroklinpertnitt 30.0, mvrmekitt 1.5, biotitt 4.3, muBkovitt
0.5,
100.0. vet er BaledeB en ganBke normal granittiBk gneiB.
P!agioklaB og KvartB danner omkring millimetelBtor6 runde korn
menB de Bte»rre korn av mikroklinpertnitt er mer lappete, plagioK!aBen er for det meBte BauBBurittiBert og biotitten KlorittiBelt.
DeBButen finneB finkornet pegmatitt (k^32v488) Bom like
80m de e»vrige bergarter er Bkifrige og preBBet og Bom er intrudert
konkordant med Bkifrigneten. Oe beBtar av KvartB, muBkovitt og
mikroklin med grabla farge. OiBBe pegmatitter finne3bare i liten
mengde, men er ogBa iakttatt i andre deler av området.
ve IvBe applittiBke band er allerede omtalt fra BkjXringen
B^d for 3undvoll. ven IvBt gra gneiB (621) er gjennomBatt av
et bare 5 cm bredt band av en grovkornet aplitt (k°32v 639) Bom
beBtar av plagjoklaB (omkr.
25) i opptil 2mm Btore rundete
35
ZVoL
Fig. 12. Lysbrytning og aksevinkler hos hornblender i amfibolitter fra
veiprofilet på sydvestsiden av Begna. Projeksjonspunktene samler
seg om en linje som heller nedover mot høyre, hva som etter
Du Rietz (1938) viser at Al-innholdet er nær overens
stemmende i de forskjellige hornblender.
korn sammen med rikelig kvarts og litt muskovitt, titanitt og
klinozoisitt. I den plagioklasrike amfibolitt (635) finnes et
tydelig avgrenset lyst parti som består av en kvartsrik gneisaktig
bergart (F32v 636). Etter målinger består den av i volumtornolcH
omkring 10 % plagioklas, utslukning i snitt _[_a f A (001) 17°,
/3 > co kv., omkr. An 35, 10 % granat, 1.5 % zoisitt og tilsammen
omkring 2 % biotitt og hornblende, og muskovitt, kloritt, jernerts
og karbonat, resten er kvarts. Som man ser inneholder denne
bergart de samme mineraler som sidebergarten med tillegg av
muskovitt, kloritt og karbonat, men mineralene forekommer i et
helt annet mengdeforhold.
Etter et dekket område blir det igjen gode blotninger i høgda
Stormyrhaugen og sønnenfor, hvor veien er sprengt inn og har
åpnet gode profiler. Her er lyse muskovittførende plagioklas
gneiser hovedbergarten. En slik lys gneis fra 3wrmvrnau^en
(1^32v490) har utpreget Un6Nrßkiiri^net med brunaktiFe biotitt
striper. En geometrisk analyse i t^nnßlip av denne bergart viste
følgende mineralsammensetning (vol. pst.) : Kvarts 38.7, plagio
klas (An 35) 54.1, zoisitt 3.6, biotitt 2.6, muskovitt 1.0, S 100.0.
Bergarten har granoblastisk struktur med opptil millimeterstore
avrundete plagioklaskorn og mer lappete kvartskorn. Zoisitt
36
finnes som mindre prismatiske korn av helt samme type som i
zoisittamfibolitten 638. Bergarten er etter sin sammensetning en
plagioklasgranitt med særlig kalkrik plagioklas. En utregning
av den kjemiske sammensetning viser 73 % SiO 2<, sammenset
ningen er uttrykt i Niggli-tall: 8i 370, al 47i/ fm 5, c 26,
alk2li/2 .
Ved jernbanen nord og syd for Bjørgo stasjon er det blot
ninger av gneiser og amfibolitter. Som eksempel på en kvarts
diorittisk gneis herfra skal tas en gneis ved gården Bjørgan
(F32v 326) som har tydelig lineærskifrighet og inneholder opptil
centimeterstore hvite feltspatøyne. Disse viser seg å være av en
sterkt saussurittisert plagioklas med forholdsvis store inneslut
ninger av klinozoisitt. Omkring plagioklasøynene er det en
mellommasse med kornstørrelse omkring 0.2 mm av hovedsakelig
kvars, plagioklas og homblende. Kvartskornene samler seg. i
linser og striper. Granat danner omkring millimeterstore por
fyroblaster.
Sammen med slike grovkornete bergarter er det også fin
kornete og utpreget skifrige, rent kvartsskiferlignende. En slik
bergart ved plassen Knutslii (F32v327) er megaskopisk hvitgrå
med mørke striper med utpreget planskifrighet og vel synlig
lineærskifrighet. Mikroskopisk viser den seg å bestå av kvarts
ordnet i 0.2 til 0.5 mm tykke striper, mellom kvartsstripene er det
en grøtet masse av saussurittisert plagioklas med noe granat og
biotitt. Granat danner utvalsete og oppdelte porfyroblaster, del
viB omvandlet til kloritt og muskovitt, samme omvandling finnes
hos biotitten.
Oißße I)?8e bergarter innenol^er ban6 av «kitri^e
tsrencle amtibolitter me6
Bamme mlneralutvilclinA Bom i veiprotilet
B)^6 tor Zunclvoll. 3ammen me 6ciißße amtibolitter er elet wnnet
Zabbroberzart mccl monolclin p^rol(Ben Bammen mccl Bterl(t BaußBurittiß6lt pla^joklaß (?32v506).
mer bemerlcelßeßvelcliz
er en cloleritt Bom Btar vecl jernbanelinjen omkring 4 lem B^cl tor
Ljsrzo Btaßjon (k^32v 508). Den beßtar av omkring 1 mm lan^e,
i 3nitt Ilßtetormete 30nalb^Fete korn av pla^ioklaß (omkring
50) 0^ mellom clißße korn av monolclin p^rol<Ben (2V-^- om
krinZ 35") elet er cleßßuten jernertß o^ kornblencle Bom reakßjon3
37
Fig. 13. Kvartsdiorittisk gneis i skjæring ved riksveien Bagn—Bjørgo
nedenfor Jukam-gårdene.
mineral omkring ertskornene. Bergarten viser ingen tydelige
tegn på pressing.
I skj æringene ved riksveien oppover fra Bagn er det stort
sett homogene lyst grå stripete gneiser (fig. 13) med enkelte
amfibolittbånd med boudinage-struktur. F32v 576 er en utpreget
plan^itriF grå gneis med biotittglinsende skifrighetsflater som
også viser lineærskifrighet. Den inneholde enkelte synlige større
feltspatøyne. Mineralsammensetningen er kvarts og plagioklas
(An —30) og noe klinozoisitt, muskovitt, biotitt og granat.
Kvarts og feltspat er noveclm3BBen av bergarten, komene har
uregelmessige lappete omriss med størrelse omkring 0.2, opptil
0.5 mm. Plagioklasen er delvis saussurittisert, ellers er bergarten
helt frisk. Denne gneis skiller seg fra gneisene ved veien sør for
Aurdalsfjorden (619 og 621) ved mer utpreget skifrighet og
mindre kornstørrelse og mer uregelmessige kornomriss.
F32v514 ved jenbanelinjen øst for Brenn (pkt. 631), et
stykke nordvestligere enn de sist beskrevne bergarter, er skifrig
granatførende amfibolitt. Mikroskopisk sees hornblende med
samme svakt grålige farge som i amfibolittene 638 og 620. Det
er dessuten kvarts, plagioklas (omkring An 23) og zoisitt (med
38
liten positiv aksevinkel). Hornblenden utgjør hovedmassen av
bergarten i omkring 0.5 mm store og mindre korn.
I Beteltrakten6 pk ByclveBtBiclen av 6alen omkring seterveien
La^n—tt<3vreBli 31. tinneB cliorittzne^er tilzrenBet av
granitten i BvclsBt 3a lan^t BvclveBtover Bom til elven Lsvi, nvor
oe^e avclelin^er av3kjXre3 av k^la^ranitten.
Bergartene i dette strøk er grå utpreget skifrige gneiser,
ofte med muskovittglinsende skifrighetsflater, og finkornete amfi
bolitter. Mikroskopisk viser de grå skifrige gneiser seg som
kvartsdiorittiske gneiser med mineralsammensetningen kvarts,
plagioklas, biotitt, ofte også muskovitt i store porfyroblaster og
til dels granat. De er dels finkornete bergarter, men også for en
del grovkornete med flere millimeterstore porfyroblaster av
plagioklas med kvartsmosaik omkring, og er således av lignende
type som gneisene ved Leira. Alle viser sterke sekundære om
dannelser, saussurittisering av plagioklas, klorittisering av biotitt
og granat, derimot er epidot eller zoisitt i større tydelig iakttag
bare korn meget sjeldne. Hos amfibolittene er det ofte sekundær
omvandling og blekning av hornblende med utskillelse av kar
bonat. I dette som i andre strøk av området er de finkornete
skifrige bergarter ofte meget kvartsrike og går over i bergarter
som kunde betegnes som feltspatførende kvartsitter eller kvarts
skifrer.
581 veci veien neclentor IBlancl Br., en IvB Bkitrjz msrlcBpettet berbart, beBtar overveiende av KvartB i tilnærmet polve
clri3ke korn av BtsrrelB6 0.1 —0.3 mm. I kvartBFlunnmaBBen er
6er innBtre»o!o! Icorn av Bterl(t omvancilet teltBpat mcci inneBlut
nin^er av muBliovitt eller et li^nen6e mineral, 6eBButen muBliovltt
i Btsrre BelvBten6i^e korn, kloritt o^ jernertB.
anal^B6 viBte nZer 85 vol.pBt. I(vartB, omkring 10 teltBpat, 21/2
liloritt 0^ I av kvert av muBkovitt oz jernertB.
k^32v580, en benk av Iv« tlintnarcl berbart i en ne»zcl pk
neclBiclen av Beterveien oventor Izlanci Br., mellom ne^ckelinjene
750 oz 780 m, viBer Be^ mikroBl<opjBl< Bom en anoltnoBitt BammenBatt av omkring mjlljmetelHtore korn av plazioklaB (omlcr.
25).
?la^iol(laBen er tor elet meBte BauBBurittiBert, av Bel(un6Nre mine
raler tinneB muBlcovitt oz !cljno2oiBitt i Bt<3rre korn.
39
I I^tneclalen tinneB ciet nord tor m^lonittgneiBen gra tin
kornete gneiser Bammen me 6amtibolitt.
En lys skifrig bergart herfra som danner et bånd i amfibolitt
(F32v542) inneholder opptil 5 mm store korn av mikroklin og
svakt saussurittisert plagioklas som ligger i en lepidoblastisk
skifrig grunnmasse av kvarts og feltspat, kornstørrelse omkring
0.05 mm, med parallellorientert muskovitt.
En finkornet grå bergart (F32v543) viser en ren mylonitt
struktur med 0.2 til 0.5 mm store linseformete korn av saussurit
tiBel-t p!azioklaB som »omtlyteB« av kvarts og feltspat og fin
grynet biotitt. Også granat finnes i uttrukne linser.
F32v623, en finkornet grå skifrig bergart, har mineralBammenBetnin^en kvarts, albitt, klinozoisitt-epidot, muskovitt,
kloritt og biotitt. Albitten danner dels 1 til 1.5 mm store korn
med inn6BlutnjnFer av muBkovitt og klinozoisitt, dels finnes den
i grunnmassen (dennes kornstørrelse 0.05 0.03 mm) sammen
med de øvrige mineraler. I kloritten er det enkelte partier av
biotitt 80M går over i den uten synlig grense, den har ikke det
utseende som er alminnelig for klorittisert biotitt. Kloritt og
KlinoxoiBitt forekommer 83311ig rikelig pa enkelte Btriper i derz
arten.
6el.
Bergartene som er beskrevet i det foregående finnes i tre
områder som er skilt ved dekkende yngre dannelser. De to
grunnfjellsvinduer på Slidrebladet ligger meget nær til hverandre,
fra de sydvestligste deler av disse til de nordvestligste deler på
Aurdalsbladet hvor grunnfjell går ii dagen er det en avstand på
30 km. Det er en rekke trekk ved bergartene i de tre skilte
områder som viser at de tilhører en naturlig sammenhengende
gruppe. Det er i sin alminnelighet et nært samband mellom de
gabbroide og de surere og sure bergarter i hvert enkelt område.
De danner feltgeologisk en enhet og de forskjellige bergarter
kan ordnes i rekker av den art som vanlig antas fremkommet ved
magmatisk differensiasjon. De kan også gis gode grunner for
at denne sammenheng mellom bergartene kan utstrekkes over
alle de tre områder. Disse er:
40
1. Den kjemiske og derav følgende mineralogiske sammen
setning først og fremst karakterisert ved lave gehalter av kali
også i de surere og sure bergarter. Bergartenes kaliiinnnolci
danner biotitt og antagelig også en del kalifeltspat som går inn
i plagioklasen derimot som regel ikke selvstendig kaliteltspat.
Unntagelsene tjener bare til å bekrefte regelen, idet kaliteltspat
førende bergarter finnes i liten mengde, og i de fleste av dem
spiller kalifeltspaten også en kvantitativt underordnet rolle. Det
finnes dessuten anorthositter, også i det sydlige område på
Aurdalsbladet, her riktignok i lite mektige benker.
2. o^Ba mcc! KenB^n til tektonikk 0^ mineraliacjeB er 6et
overenBBtemmelBe mellom berFartene i 6e skilte omrader. Det
er i norcl Bte»lre omracler mccl maBBive bergarter, men cliBBe
over i utpreget planBtru6lte ox bandete bergarter Bom er nerBkencle over BwrBte clelene av omra6et. 3om 6et Bkal benanclleB
normere i elet Wlzen6e er bergartene i alle omrader karakterart
vecl en Bterk vekBel av mineraliacieB ira ns^e til lave.
over
6NBBtemmelBe av mer BpeBieN art er tolekoMBten av kvart^ioritter
mccl P7lokBen 0^ antipertnittiBk plazioklaB ba6e i noret vecl veBt
enclen av 3liclreijor6en 0Z i Bycl vecl Leira.
Vecl cle nevnte karakterer er elet benancllete ber^artBkomplekB
o^Ba Bkilt fra cle svrige avclelinger i grunnhellet pa
blaclet.
liknet er elet mccl Znei^ranitten (4, 8. 6), 3om
o^Ba er kelt gjennom planBtruert. Denne er enBartet grov
kr^Btallin og B^N6B a na Bamme mineraliacies overalt. Den mang
ler ogBa cle utpregete petrogla7jBke vekBlinger Bom er karaktenBtiBk for gneiB- amsiboljttkomplekBet og veksler bare mellom
granittiBk til plagjoklaBgranjttjBk minerawammensetning.
novecltrekk vecl 6en kjem,Bke BammenBetning av bergartene i 6et
benancllete kompleks er som nevnt cle lave innnolcl av kali og
clen tilsvarencie sparsomme lorekomst av selvstenclig kaliteltspat.
vet er Bale6es meget utpreget kalk-alkalibergarter, eller kalk
natronbergarter, i virkeligneten av cle mest utpregete som i elet
neie iinnes. vette iremgar av en jevnisring mccl Lurris stati
stiske oversikt over alle kjente eruptivbergarter i elet pasitiske
omra6e mccl oppcleling i stammetyper (Lurri 1926). ven
stammetype som viser cle pasitiske karakterer mest utpreget er
etter Durri tWen pelee—bassen ?eak mccl en c-alk-incleks 250
41
_cal
Fig. 14. En del av variasjonsdiagrammet for stammetypen Pelée-Lassen
Peak etter Burri med inntegnete projeksjonspunkter for de her
beskrevne kvartsdiorittiske bergarter
F32v615, 619 og 621.
(etter Niggli-systemet). Dennes normaldiagram er gjengitt i
fig. 14 med inntegnete projeksjonspunkter for de tre her offentlig
gjorte analyser av kvartsdiorittiske bergarter. Som det sees av
figuren faller disse bergarters projeksjonspunkter meget nær inn
på normaldiagrammet, de viser dog noe lave c-ver6ier og høie
fm-verdier. Karakteristisk for typen Pelée Lassen Peak er
også sparsomt innhold av femisk kalk som følge av de høye
aluminiuminnhold. Mineralogisk viser dette seg ved forekomst
av rhombisk pyroksen overveiende over monoklin. Det samme
viser seg også i bergartene i vårt område, hos bergarter i amfi
boliittfacies kommer det samme frem ved rikelig innhold av granat.
Også ved en direkte sammenligning med de analyser som finnes
i Washingtons tabeller under avdelingene yeHowstonose og tona
lose finnes det mange som står nær til analysene av kvarts
diorittiske bergarter fra vårt område. En så godt som fullstendig
overensstemmelse er det således mellom kvartsdioritten fra Leira
og en andesitt fra Mt. Shasta, California (Washington nr. 72,
s. 379), den sistnevnte skiller seg vesentlig ved å ha noe diopsid
i normen.
42
Bergartene i området kan ordnes i en rekke hvis mest frem
tredende ledd er gabbro '-kvarsdioritt-plagioklasgranitt. Det fin
nes dessuten ultrabasiske bergarter, om enn bare i liten mengde,
og anorthositter, vesentlig iet større område. De sureste ledd
i rekken, plagioklasgranittene fra det nordre vindu på Slidre
bladet, må etter mineralsammensetniingen være bergarter med
omkring 75 % SiO2<, som kjemisk står nær trondheimittene. En
utpreget kalkrik plagioklasgranitt er den lyse gneis fra Stormyr
haugen (F32v490, s. 35) med omkring 40 % An i normplagio
klasen. Lignende bergarter er representert i Washingtons tabel
ler (s. 105) bl. a. ved vulkanske bergarter fra pasifiske strøk.
Det fiinmes videre kalifeltspatførende granittiske bergarter
som danner overgang til normale granitter, som også er påvist
i liten mengde sammen med pegmatitter.
LerZartene er wr en del eruptlvber^alter med maßß6tolmet
tekßtur 0^ mineralbeßtand Karaktorißtißk tor Blike (BNlli^ ved
torekomßt av P7lokß6n). l^oen av dem viser 038KBwrknin^B.
Btrukturer med mer eller mindre idiomort utvikling av plaFioKlaß6n.
Bom t. ekß. P7rokßen-kvaltßdi<)ritten ved Leira
vißer in^en Blike Btrukturer oz er karakterisert Bom eruptivberzart
bare ved den maßßetorm6te tekßtur oz mineralbeßtanden. Mineral
utvikllin^en med p^roksen, antjpeltmttißk pla^ioklaZ oz tor kvarts
dioritten ved Leira ozsk det me^a3kopißke utseende stiller en d^l
av disse bergarter i Klaßße med cnarnockittene.
dette passer
OABk aßßoßiaßjonen med anortNoßitter. 3ammenlizmnFen med
cnarnockittene gjelder tor min6ra!tacieß, ikke tor den Kjemißke
sammensetning, vet er i den nenseende t. ekß. ingen liknet
mellom vkre kvartZdioritter og Lergen.^otunZtammens bergarter,
i cnarnockittiske bergarter stemmer NNr over
ens med granulitttacies (^skola 1939), forskjellen er tor de ner
beskrevne bergarter at det opptrer biotitt i stedet tor granat.
Likesom granulittene er utpregete tektonitter, nar cnarnockit
tiske bergarter i dette område, som i andre kjente omrkder, proto
klastiske strukturer som viser at de er dannet under Btress med
bevegelser ide Bte»lknende bergartsmasser. vet mest påfallende
1 Eruptivbergartsbetegnelsen er her for lettvinthets skyld også brukt
om tilsvarende omkrystalliserte bergarter.
43
Plotoklaßtißke trekk 80M viB6B av bacle gabbroer og Kvartß6jolitter
er 6en un6uleren6e utßlukning NOB plagiokla^en.
kan
6en mandel pa ickiomorti Bom er Karakterißtißk tor mange av 6i886
bergarter ka Bamme arßak. Den lille linß6 av maßßetolmet kvarts
6ioritt vecl Leira el som nevnt omgitt av Bamme berbart i parallellBtruert 6rakt, likeså er Kvartß6ioritten ve6veßten6en av 3ll6le
tjoren (8. 11) p2lallellßtruelt.
Som neste trin i rekken kommer gneisene ved Leira som
viser utpregete oppknusingsstrukturer. Den opprinnelige anti
perthittiske plagioklas er oppmalt, men har ellers ikke gjennom
gått noen omvandling, det samme er tilfellet med biotitten. Der
imot er de øvrige mørke mineraler omkrystallisert, idet vi isteden
for pyroksen får hornblende og granat. Da vi får dannet granat,
kan vi si at vi er kommet over i amtibolitttacieB n<el!er enn i horn
blendegabbrofacies, men under forhold som dem vi har her blir
skillet mellom magmatiske og metamorfe facies mindre skarpt.
Disse gneiser ved Leira viser nemlig at omkl7Btal!iBaBjonen har
gått i ett med og som en videre fortsettelse av reaksjonene under
størkningen. vet er grunn til å oppfatte alle gneiser vi her har
å gjøre med som protoblastiske primære gneiser i motsetning til
de egentlige metamorfe gneiser, som engang har vært ferdig
størknet som eruptivbergarter (Eskola 1939, 8. 396).
vet neBte trin i 6en neclgaende taoieBrekke er amtibolitter
mccl granoblaBtjBk Btruktur, Bom Bale6eB er blitt tullBtenckg omKrvBtalliBert. 31ike bergarter nar vi i et Bammennengen6e om
ra6e i <sen nordlige 6ewn av elet Bsnclre glunntje!lBvin6u pa 3liclre
blaclet. l-loveclmineralene er ker plagioklaB og nornblen6e, elet
er veBentlig gabbroicle bergarter 6et 6reier Bcg om, til 6elB ogBa
KvartB, biotitt og granat.
I bergartene vecl veien pa Byclveßtßiclen av Legna (8. 26) er
mineralinnnolclet »om tor amtibolitttacieß mccl 6en tol3kjell at
elet i mange bergarter opptrer 20l8ltt Bammen mccl ganßke kalkrik
plagioklaß me635—40
I^or
opptreclen >i amti
bolitter er 6et ner clen regel (etter un6erßskel3e av tvnnßlip av
l 3 torßkjellige amtibolitter) at elet allticl tinneß 2oißitt i cle amti
boiitter 3om ikke nar anclre temißke mineraler enn norndlencle.
Enkelte av cliß3e er ogßa nelt uten plagioklaß. I amtibolitter Bom
tsrer granat eller biotitt, eller begge, er og«a xowitt (eller klino
4
2oi3jttepjdot) pavßt i de fleßte tilfelle, men da i forsvinnende liten
mengde. I alle amfibolitter som fører rikelig zoisitt viser plagio
klasen, for så vidt den fines og er frisk nok til å kunne bestem
mes, en An-gehalt på 35—40 %. I de øvrige finnes også mindre
kalkrik plagioklas. Den regelmessighet i zoisittens opptreden i
forhold til granat og biotitt, som synes å gjelde for de her be
skrevne bergarter, må være betinget av deres spesielle kjemiske
sammensetning. Regelen gjelder derfor sikkert ikke for amfi
bolitter i sin alminnelighet. I ikke hornblendeførende bergarter
finnes det også zoisitt sammen med plagioklas med samme An
innhold omkring 35 40, således i den lyse gneis fra Stormyr
haugen (F32v490, s. 35).
De to analyserte plagioklasgneiser inneholder, den ene klino
zoisitt og plagioklas omkring An 33, den annen epidot og plagio
klas omkring An 28. lallfall for sistnevnte bergart ligger plagio
klasens kalkinnhold under den grense som ovenfor ble nevnt.
Epidoten her kan være en mer tilfeldig bestanddel. Også i
eruptivbergarter kan det finnes noe epidot i tilknytning til biotitt
eller omkring orthitt-kjerner. Eskola har beskrevet slik forekomst
av epidot i Orijarvi-granittene og har diskutert dannelsesmåten
(1914, s. 43—44).
Det BM6B BaledeB a vZere en re^el kor mineralinnnoldet i
disse bergarter, i avnenZi^net av den kjemiske BammenBetnin^,
at det er et maksimalt innnold av
i pla^ioklasen pa 35 40
o^ det overskytende innkold av
danner
i den
utstrekning det ikke zar med til dannelse av nornblende eller
andre mineraler. LllerB Bvarer mineralinnnoldet til amtibolitt
tacies.
I den Bvdlige del av området i Legnadalen finnes amfibolitt<:l
og gneiser med klino-oisitt eller
sammen med plagioklas
omkring
20. Det s^nes ner a veere samme regel for mineral
sammensetningen med den forskjell at plagioklasens
ligger lavere. Bamme mineralkombinasjon nar gneisen
w 317
(8. 18), i den forekommer -oisitt (eller klino-oisitt) som inne
slutninger oligoklas. Dette er en slags Baußsuritt med oligoklas
grunnmaßße, som opprinnelig kan na VNrt en
plagioklaß.
3psrsmalet om bergarter Bom de ner beskrevne med -oisitt
og
til fornoldsvis
plagioklas Bkal betrakteß Bom
45
tilhørende en egen fa eies avhenger, etter Eskolas definisjon, av
om mineralinnholdet er lovmessig bestemt ved den kjemiske sam
mensetning, derimot ikke av det teoretiske spørsmål om det også
foreligger virkelige likevektsassosiasjoner. Den regel som må
gjelde i dette tilfelle er at det er en øvre grense for plagioklasens
An-innhold. Når denne grense er nådd kan zoisitt (eller klino
zoisitt-epidot) komme til, derimot kan de ikke finnes sammen
med plagioklas med lavere An-innhold. Denne regel synes be
kreftet ved det her fremlagte materiale, men den trenger selvsagt
å prøves videre før den kan sies å være fullt bekreftet. Det er
i beskrivelsen av plagioklas-zoisittamfibolitten F32v 638 (s. 30)
fremlagt beviser for at zoisitten ikke kan være sekundær i forhold
til plagioklasen. Vi får således etter alt å dømme en glidende
overgang mellom amfibolittfacies og epidot-amfibolittfacies med
albitt, hvori hvert trin er karakterisert ved en bestemt øvre grense
for plagioklasens An-innhold.
Bergarter med lignende mineralinnhold har tidligere vært
beskrevet og omtalt i litteraturen. Således sier Becke ien om
tale av facies-klassifikasjonen (1921, s. 224) : »Es gibt auch
Amphibolite mit Epidot und OMgoklas. vadei ist Epidot nicht
pathologisches Neubildungsprodukt. Es tritt vollkommen gleich
berechtigt neben den ånderen Gesteinsgemengteilen.« Carstens
har beskrevet en analysert glimmerskifer med zoisitt og oligoKlaB fra Skrikhø, Trollheimen (1928). Barth har iet arbeide
om skarnbergarter ved Kristiansand beskrevet opptreden av zoi
sitt (eller epidot) sammen med plagioklas (blant andre mine
raler) og regnet de beskrevne assosiasjoner til en egen facies
(Epidot-Kalkgesteine). I diagramform er dette gjentatt ved en
senere anledning (1936, s. 825).
Vo^t nar i 3,tt Bulitelmaardeide beßkrevet metamorte
mer^ewedimenter med Klinoxoißitt o^ pla^ioklaß med
mellom 16 o^ 34
Baledeß den analvßerte 3kje»nßta-zneiß (1927,
8.213). Vo^t nar o^Ba dißkutert dißße berFarterß Btillinz med
nenßM pa taoießklaß3itika^onen. ttan kommer til det re3ultat
at Klino^oißitten er et ZekundZert produkt i wrnold til plazioklaßen
oppßtktt ved tiltsrßel av kalk tra Kalkßpat eller nornblende.
k^slzeliz kan nan ikke anerkjenne mineralaßßOßiaßjonen Bom noen
tacieß. ttan er i dette dlitt tul^t av
i »vie I^nwtenunF der
46
Gesteine«. Som foran fremhevet kan Vogts tolkning ikke an
vendes på de her beskrevne bergarter, hvor zoisitt med Beckes
uttrykk er likeberettiget med plagioklas og de øvrige mineraler.
Epidotamfibolittfacies er representert ved den finkornete
kvartsdiorittgneis fra Etnadalen (s. 39), likeså ved de lyse plagio
klasgranittiske gneiser fra ved Tvørå (s. 16), disse inneholder
albit med inneslutninger av muskovitt og zoisitt. Disse må
opprinnelig ha vært An-holdige plagioklaser og viser at berg
arten tidliger har vært på et stadium hvor kalkholdig plagioklas
kunde dannes.
En særskilt fase i bergartenes mineralomdannelse er saus
surittisering av plagiokks, uraHttisering av pyroksen, klorit
tisering av biotitt og granat, i noen tilfelle også omdannelse av
hornblende med utskillelse av karbonat. Dette er prosesser som
er sekundære i forhold til bergartenes omkrystallisasjon og som
kan treffe bergarter på forskjellige faciestrin.
Det er en korreia^on mellom m!ineraltacjeB o^ Btruktur o?
KornBwrrelBe lioB bergartene. I amtibolitttacieZ er 6et txp'Bk
granoblaBtjBk Btruktur me 6KornBte>lrelBe omkring millimeter,
M6NB KornBte»rrelBen avtar og Btlukturen blir minclre regelmeBBig
vecl overgang til epiciotamtjbolittfaoie^. foruten 6e vanlige kr^>
BtalliBaBjoNBBtlukturel er elet pkviBt protoklaBtiBk Btruktur mcci
relikter tra elet magmatiBke Btadium i 6e grovBtripete gneiBer ve6
Leira (1^32v512, 8. 24) i amtibolitttacie^ I bergarter av 6e
laveBte tacieB tinnoB mylonittBki7rige Btrukturer me6oppmalt tin
grinet KvartB.
Noen Btecler kan bergarter av 7orßkjellig iacieß tinne3 like i
NXrneten av nveranclre, BXrlig B^neß 6ette k vZere tilfellet i elet
norclre grunnfjel!Bvin6u pa 31ic!rebla6et. Ner er cle lavere facieß
i 6et keie overveiende, BNrlig i cle I^Be gneiser. I cle andre om
rader Ber det ut til at en beßtemt facieß finnen i Bt«3rre omrader
og det er ogßa antydning il faciesKoner. I det Bsndre grunnheliß
vndu pa 3lidlebladet er det Baledeß overveiende amfjboljttfaojeß
bortßett fra Benere omdannewe ved Baußßurjttjßaßjon) med partier
av gabbroer i B^d. I profilet etter Legnadalen pa kartbladet
Aurdal er det i nordvest amtibolittfaci^ med Bma rester av
P7rokßenf«rende eruptivbergarter. 3yd for
trer den facieß Bom ovenfor er di3kutert Karakterißert ved
opp
47
sammen med plagioklas An 35 40 (den kunde kalles zoisitt
andesinamfibolittfacies), mens det videre sydover finnes plagio
klas omkring An 20 samen med zoistt, mot nordøst i Etnedalen
også bergarter i epidotamfiboMttfacies med albitt. Her synes
det å opptre lavere facies i retning sydøstover mot den innleirete
linse av suprakrustallbergarter.
Det er således en hel faciesserie som de ber beskrevne berg
arter viser oss. Overgangen mellom de forskjellige facies har
gått fra høyere til lavere. Dette vises klart av amfibolitter av
forskjellige faciestrin hvor det ofte finnes pyroksen som relikt,
den relikte natur er klar hvor pyroksenen er omgitt av horn
blendepanser. Overgangen fra høyere til lavere faciestrin vises
også ved forekomst av saussurittplagioklaser i gneisene E3lø
196 og 197 og 317 (s. 16). Disse skiller seg som nevnt 8. 17 fra
de helt sekundære saussuritter ved sine større vel individualiserte
innleiringer og kan best tolkes ved å anta at det på et tid
ligere trin i bergartens omdannelse har kunnet dannes An-rikere
plagioklaser.
Som før nevnt kan vi anse alle de her beskrevne gneiser og
amfibolitter som protoblastiske eller primære. Utgangsstadiet
for deres dannelse er det magmatiske og i en periode har berg
artene under dannelse bestått av mineralkorn med en omgivende
veske som har kunnet reagere med de utskilte mineraler. De
forskjellige mineralfacies som fremkommer betyr at reaksjonene
er blitt brakt til ende ved at hele bergarten er blitt fast, enten
på et magmatisk stadium eller på et høyere eller lavere metamorft.
Protoklastiske strukturer ma være oppstått på dette overgangs
stadium med mineralkorn og omgivende veske, likeså den blan
ding og stripning som er så karakteristisk for områdets bergarter.
ve 7VBikalBke tordolcl KoB et 3V3tem beBtaencle av taBte korn
omgitt av veBke er benan6let av Nea6 (1925). 3a len^e veBke
men^cien er Btor 8a kornene ikke kommer i bersrinZ me 6nvei
anclre vil elet liele vZere beve^eli^ Bom en veBke, annerlecleB nar
kornene kommer i bersrin^ mccl kveranclre o^ til Blutt kommer
i en anorcwinZ av clen tettet mulige pakning, va vi! elet neie
oppwre Bez Bom et taBt Bto^t 03 Bprekke opp vecl pHkjennm^er.
liar i 6et antsrte ardSicle
en forklaring pa clen
alminnelige lorekomßt av Ivße applittißke årer i morke bergarter
48
ut fra de samme forhold. Sprekker som oppstår i en delvis
størknet eruptivbergart antas å bli fylt med den gjenværende
veske mellom komene, som vil ha karakteren av en sur rest
magma og ved Btsrkning gi opphav til lyse applittiske bergarter.
Aplittiske årer sannsynligvis dannet på denne måten er alminne
lige i amfiboilittene i det søndre grunnfjellsvindu på Slidrebladet.
Til samme gruppe kan regnes de aplittiske bergarter 1^32v617
og 639 (s. 23, s. 34).
En annen type bergarter er kvartsittiske gneiser som er
ganske alminnelige i den søndre del av området på kartbladet
Aurdal. Disse inneholder de samme mineraler som de omgivende
gneiser, men skiller seg ved a være ytterst kvartsrike med 80
90 % kvarts. Etter mineralsammensetningen kunde man anta
dem som derivater av sandstener. De er i alminnelighet ikke
skarpt skilt fra de andre bergarter. Et eksempel på disse berg
arter er F32v581, 8. 38.
ven KvartBlike gneisaktige bergart Bom gjennoMBetter amii
bolitt (1^32v636, 8. 35) er egnet til a KaBte IyB over clannelBen
av cliBse bergarter. oenB mineraler er 6e Bamme Bom tinneB i
amtibolitten som clen gjennomsetter (mccl tillegg av muskovitt,
kloritt og karbonat), sale6eB ogBa plagioklas mccl Bamme
innnolcl Bom amtibolittenz. ven kan pa grunn av Bin sammen
setning neppe forklares som en ,intruBiv eruptivbergart, og vil
man betrakte clen som en senere livcirotliermal dannelse, blir elet
umulig a kinne grunn tor at clen består av eie samme mineraler
som clen bergart clen gjennomsetter. Derimot blir clenB c!ann6lBe
meget MleclBBtjllenc!e forklart rivis vi gar ut tra at 6et pa en
Bprekk i bergarten er blitt avBatt m/ineraler av clen veBke som
tanteB mellom bergarters mineralkorn og Bom var i likevekt me6
6isBe og matte avsette cle Bamme mineraler, venne veske rna na
vXrt rik pa KiBelByre og kvarts rna na utBkilt seg av clen pa et
Bent Btaclium og clertor blitt Bterkt anriket pa Bprekketvllingen.
clette Btemmer ogBa at KvartBen i mange av eie omgivencle
bergarter gir inntrykk av a vXre Benere clannet enn cle anclre
mineraler, otte linnes clen salecieB gjennomsettencle pa sprekker
som er i^lt mccl IsBrevne Btvkker av bergartenB svrige mineraler.
3amme clannelßeßmate kan vi ogßa anta tor 6e ovenkor
nevnte meget kvartslike bergarter Bom tinneß blant plagioklaß-
49
Zneißene. ?orßkMen tra aplittene er at mens dißße oppstod pk
et ma^matisk Btadium, ble de Kvartßlike ber^arer dannet pk et
metamorit Btadiuni da mel!omromßveßken val en vandig KlßelBvrerik opple>Bnin^.
er KarakteniBert ved tall av Bkitri^lietBtlater,
toldnin^BakBer o^ Btleknjn^Bretnjn^el overveiende mot veBt til
nordveBt. strskretnmFen er ellerB vekBlende, i Het Bsndre vindu
pk Wdrebladet er det overveiende veBt-nordveBtl^ Btre»k med
BteiltBtken6e Bk,jtrj^netBtlatel-. latter 3tluktulene er elet
til
k Blutte at maBBene3 beve^elBeBretnin^ nar vXlt tra veBt mot S3t
til tra nol-civeBt mot Bv6sBt.
ve beskrevne bergarter kan betraktes som tilhørende en stor
konkordant batholit. På området mellom de sydøstre deler på
Slidrebladet og de nordvestre deler på Aurdalsbladet vet vi selv
sagt ikke om det er sammenheng eller om det er større eller
miindre stykker av «edimenter eller av andre bergarter i mellom.
De to felter med suprakrustalbergarter og med molynittgneisen
i syd blir da å betrakte som deler av batholittens tak som er blitt
stikkende i de opptrengte masser. Det hele kan også oppfattes
som en fjellkjede med store masser av opptrengte eruptivberg
arter. ve kraftige bevegelser i massene har ikke bare gitt største
delen en utpreget skifrighet, men har også holdt metamorfe reak
sjoner i virksomhet, så at de for delers vedkommende først er
blitt ferdige på lave faciestrin, muligens også på et ganske høyt
nivå i jordskorpen. Gabbroide intrusjoner er også blitt utsatt
for en så rask avkjøling at de er størknet som doleritter med
pyroksen med mindre aksevinkel enn den vanlige gabbropyroksen
(F32v508, s. 36).
vet blir BkledeB utpre^ete BVnor,OFene eller primoro^ene
bergarter, oz med dette er de kjemiske karakterer i tull overenBBtemmeiBe. latter >Valil (1937) kan det blant tennoBkandiBke
8kille« mellom kaliiatti^e primorozene o^
kalirike BerolOAene.
I^va an^kr muli^keten av k forklare omrkdetß Kvartßdiorit
tißke o^ plaZiokla^ranittizke
Bom produkter av »^ranit
tißerin^« eller r,omo^enjßerm^ av et preekßißterende BuprakrußtalKomplekß, Bkal det bare Bieß at det ikke er Btsri-6
til a zk ut
tra en Bl<ik dannel3eßmkte tor de ner beßkrevne
enn tor
Norges Geol. Unders. Nr. 159.
4
50
tilsvarende maßßeformete eruptivbergarter i Bin alminnelighet, vet
er allereie ovenfor gjort rede kor at utgangßpunktet for det neie
nar vZert et Btadium mcc! magmatißk mineraldannelß6. vet er
ikke tunnet relikte Btrukturer av noen art fra mulige Btadier eldre
enn det magmatißke.
3uprakruBtalbergartene i Lagn (2, 8. 5) Bom Bammen med
m^lonittgneiBen danner B^d<3BtgrenBen for neie komplekst, nar
en mineralBammenBetning Bom kommer nZer til diorittgneiBeneB.
ve kan tolkeB Bom vulkanBke bergarter Bom genetizk Btar i
Bammenneng mccl 6iBBe. Lignencle torrlol6 mellom dagbergarter
og clvpbergarter er alminnelig i mange grunijellBomra6er. KleberBtenen og Klorjtt-tall<Bl<ltelen i 3e6imentene i elet nordre vindu
pa slidrebladet, Bom beBt tolkeB Bom omvandlete ultrabaBiBl<e
intruBiver, kan ogBa opptatte Bom genetiBk Bamnsrencle med de
eruptiver Bom Bedimentene ligger inneBluttet i. ve kan bringeB
inn under kategorien otiolitter i ijellkjedezoner.
vet er i det foregående gitt en overBlkt over de beBkrevne
diorittiBke gneiBerB kjemiske karakter og det er viBt at de nar
Btor overenBBtemmelBe med unge eruptivbergarter i paBitiBke fjellKjedeBoner. ogBa i det norBke og svrige fenno«kandiBke grunn
fjell er det kjent bergarter med overenBBtemmende KjemiBk og
mjneralogiBk BammenBetning, nya Bom vil fremgå av nedenBtaende tabell.
Kjemisk sammensetning av kvartsdiorittiske bergarter fra fennoskandisk
grunnfjell. 1,4,8. Kongsbergfeltet C. Bugge 1917. 2,5,7. Aurdal, Vadres.
3, 6. Østerbotten, Finnland E. Makinen 1916.
51
I Lesjas jernmalmfelt (Carstens 1928, s. 72 ff.) er hoved
bergarten en KvartBdiorit'tiBk (eller plagioklaBgranittiBk) gneis
med hovedmineralene plagioklas (An 22—25), kvarts og biotitt.
I denne finnes det i underordnet mengde og forbundet ved over
ganger gabbroide og anorthosittiske bergarter. Til de sistnevnte
er jernmalmen knyttet. I grunnfjellsområdet vest for Trond
heimsfeltet er det også forekomster av anorthosittiske gangberg
arter som Carstens anser for sannsynligvis å stå i genetisk for
bindelse med lignende diorittiske bergarter som i Lesja. Plagio
klasen i disse anorthositter har (normativt) omkring 50 % An.
Den diorittiske gneis fra Lesja står nær de lyse plagioklas
granittiske gneiser i det nordre grunnfjellsvindu på Slidrebladet.
Forekomsten av anorthositt sammen med kvartsdiorittiske berg
arter er en betydelig petrografisk likhet med Val6resomra6et.
I Kongsbergfeltet og ellers på områdene for kartbladene
Flesberg og Eiker (C. Bugge 1917, A. Bugge 1937) er det en
rekke kvartsdiorittiske gneiser med stor utbredelse, som kjemisk
er av samme type som de analyserte bergarter fra Aurdal. Den
mest iøynefallende likhet er de lave kaliinnhold, så det i begge
områder er overveiende plagioklasbergarter. Kvarts-biotitt
dioritt fra Kon^Bber^teltet er også analog med de plagioklas
granittiske gneiser i Valdresområdet. Blant diorittgneisene finnes
ifølge A. Bugge også pyroksenførende typer. I tektonisk hen
seende er det også likhet mellom Kongsbergfeltet og Valdres
feltet, idet det ,i begge områder er BuplaklUBtallbel^alter som
ligger innklemt konkordant blant gneisene.
I Hrendalieltet nar
Lu^^e (1940) bedrevet en rekke
bergarter, tra baBiBke (noritter) til Bure, Bom nar liknet med
enkelte av bergartene i Valdres i den nenBeende at de nar cnar
nockittiBk tacieB, bl. a. med antipertnittiBk pla^ioklaB. De er
utpreget plagjokl2Bbergalter med lave innnold av kali, men vwer
KiemiBk en tydelig torBkjell tra bergartene i KongBbergteltet og
i Valdre3 ved at de er ekBtremt natronrike, men til gjengjeld
ganBke kalktattige.
Lugge nar wr di»Be bergarter nevdet en
metaBomatiBk geneBiB, bl. a. av den grunn at nan nar paviBt
i dem en overgang ira lavere til nsvere tacieB.
52
I Midtre Østerbotten i Fdnnland har Måkinen (1916) be
skrevet en serie av eruptivbergarter som foruten basiske ledd
omfatter kvartsdioritter, mikroklinførende kvartsdioritter og
granodionitter. Disse finnes som Konkor6ante batnolittiBke intruBjoner i botniBke BuprakruBtallber^alter. l<varB6iorittene er som
det sees av tabellen kjemisk meget nærstående til bergartene fra
Valdres. Også fra Lavia-området vest for Tammersfors har
Makinen (1915) beskrevet en lignende serie bergarter, kvarts
diorittene er her noe kalirikere (med k-verdier omkring 0.30).
Til slutt skal aldersspørsmålet for de beskrevne bergarter
fra Valdres berøres ganske kort. Vi har her bare petrografiske
analogier å holde oss til, og disse sier i sin alminnelighet bare
at vi har bergarter med samme 860loFj8k-t6l(tonjBl(e stilling. Ved
sammenligningen med Kongsberggneisene har vi riktignok også
den korte avstand mellom feltene og den strukturelle likhet med
omtrent samme hovedstrøkretniing. Det er derfor en stor sann
synlighet for at kvartsdioritt-gneisene og med dem sammen
hørende bergarter i Valdres er samtidig med de tilsvarende berg
arter i Kongsbergfeltet. Etter A. Bugges fremstilling er det i
Telemarksformasjonens område vest for den store ,rivmn^B
breksje enkelte forekomster av bergarter som hører til de antatt
eldre dannelser i Kon^Bbel^-LamletormaBjonen øst for brek
sjen. Områdene i Valdres er imidlertid større enn de hittil
kjenn te felter.
Om anortnoBittene i Va!clreB kan elet sieB at cle er cle eneste
i I^olFe KviB Flunnh'ellBalcler er utentor enkver cllBkuBjon.
Det er el!erB ennk ikke leili^net til a Bette Val6reBomra6etB
bergarter inn i sin 3ammennenz mccl elet svri^e s^clnorBke
hell. Dertil er kor Btore omrader ennk lite kjent. I clette arbeicle
er elet tornapentli^ luktes a lezze krem materialet tra et mindre
omracle kor a
et fragment til et iremticli^ nelketBbil6e.
litteratur.
Andersen, O. 1921. En kort meddelelse om geologiske iakttagelser på
kartbladet Flå. N. G. T. 6, s. 277.
Barth, T. F. W. 1928. Kalk- und Skarngesteine im Urgebirge dei Kristian
sand. Neues Jahrb. f. Mineral., Geol., Palaontol., Beil.-Bd. 57, Abt.
A (1928), s. 1069.
1936. 3tructural and petrologic studies in Dutchess County, New
York. Part II: Petrology and metamorphism of the Paleozoic rocks.
Bull. Geol. 3uc. Am. 47, s. 775.
Becke, F. 1921. Zur Facies-Klassifikation der mefamorphen Gesteine.
I'Bcnei'mackB min. petr. Nitt. >3H, 8. 224.
Bugge, A. 1928. En forkastning i det syd-norske grunnfjell. N. G. U Nr. 130.
—
1937. Flesberg og Eiker, beskrivelse til de geologiske gradavdelingskarter. I^. O. U. I^r. 143.
Bugge, C. 1917. Kongsbergfeltets geologi. N. G. U. Nr. 82.
—
1929. Meddelelser om geologiske undersøkelser i Hallingdal og
Valc!reB.
Q. U. l>lr. 133, 8. 70.
—
1939. Hemsedal og Gol, beskrivelse til de geologiske gradteigs
karter. N. G. U. Nr. 153.
Bugge, J. 1940. Geological and petrographical investigations in the Arendal
district. N. G. T. 20, 8. 71.
Burri, C. 1929. Chemismus und provinsielle Verhåltnisse der jung-erup
tiven Gesteine des pazifischen Ozeans und seiner Umrandung.
Schweiz. min. petr. Mitt. 1926. 6, 8. 115.
Carstens, C. W. 1928. Petrologische Studien im Trondhjemgebiet. Det
Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 1928. Nr. 1.
Du kiL'rx, I'. 1938.
injection metamorpnigm ok tne
region.
3. O. U. ser. (2 Nr. 416 (^rBbok 32 (1938) Nr. 6).
LZxoi^, ?, 1914. On tne petrologv os tne Orijarvi region in 3^ sinnlan6
LuII. comm. geol. c^e l^inlancie Nr. 40.
—
1939. Die metamorpnen CeBteine. I Lartn, d!orrenB,
Die
Isnt3tenung der OeBteine.
Ooi.QZc^^ioi', V.
1916. Konglomeraterne incien tt«is,'eldBkvartBen.
N. 0. I^>. Nr. 77.
Ne^D, V/.
1925. Inc geolagic rale of dilatancy.
ok Qeol. H3, 8. 685.
54
Måkinen, E. 1915. Ein as<2naiBcneB Kon^lomei-atvorlcommen dei Lavia in
Finnland. Geol. Foren. Forn. 37, s. 385.
—
1916. Oversikt av de prekambriska bildningarne i mellersta Oster
botten. Bull. comm. géol. de Finlande Nr. 47.
Reusch, H. 1884. Geologiske optegnelser fra Valdres. Nyt Mag. f. Natur
vidensk. 28, s. 153.
—
1894. Mellem Bygdin og Bagn. N. G. U. Nr. 14, s. 15.
Vogt, Th. 1927. Sulitelmafeltets geologi og petrografi. N. G. U. Nr. 121.
Wahl, W. A. 1937. The granites of the Svecofennian Archaean moutain
chain. Bull. comm. géol. de Finlande Nr. 115 s. 489.
Wyckoff, D. 1933. Geology of the Mt. Gausta region in Telemark, Norway.
N. G. T. 13, 3. I.
English Summary.
A Complex of Gneisses and Amphibolites in the Archaean
of Valdres (Southern Norway).
The present paper deals with Archaean rocks in the map
areas Aurdal and Slidre (see outline map fig. 1). In fig. 1 areas
covered by Caledonian rocks are left white, (1) = mylonitic
gneisses of granitic derivation, (2) = various supracrustal rocks,
( 4 ) = gneissic granite and (5) = a light massive grandte, the
Flå granite. The object of the present paper is to describe the
rocks of division (3) in fig. 1 : a series of rocks ranging from
gabbros to quart^ cljol>teB and pilFioclaBe granites and meta^
morphic equivailents. Chemically the rocks are cnaraotei-i^ecl by
lime and soda strongly dominating over potash, potash feldspar
thus being absent in most of the rocks. The rocks make up
a series characterized by a very high lime-alcali index, amounting
to about 240 in the Niggli system. The rock series fits well into
the so called Pelée-Lassen Peak type of Pacific rock series of
Burri (1926). Fig. 14 on p. 41 shows a part of BurrFs variation
diagram with inserted projection points of the three analysed
quartzdioritic rocks from the present area.
Same of the rocks mapped are massive gabbros and quartz
diorites wiith a mineral development of igneous rocks, but more
common are ampnibolite^ and gneisses belon^in^ to a series ot
mineral facies from amphibolite facies to epidote amphibolite
tacieß witn albite as the only plagioclase. The intermediate facies
5
are verv jntereßtin^ in tnat tnev carrv
(or clino^oißjte
epi6ote) to^etner witn a råtner caloic pla^ioclaße.
exißtß
in tneß6 tacie>B an upper limit ot tne anortnite-albite ratio ot tne
plaFioclaße; an 6it can be clemonßtratecl tnat it tne anortnite
molecule i8available in exceßs ot tniß ratio, xoißite (or equivalent
c!ino2olßjte-epj6ote) wiill tonn.
ancl ampniboliteB are cliBtinctlv toliateci,
Btrealce6, anci Bomewnat innomo^en6oUB. In quart^ciioritic
BL3 tnere are 6arl< ban6B ot ampnidolite ancl li^nt ban6B ot aplitic
compoBjtion. 3ee ti^. 10 on p. 26 an 6ti^. 13 on p. 37.
The gabbroid rocks are normal gabbros and amphibolites,
otten with plagioclase saussuritized and pyroxene uralitized.
Fig. 2 on p. 10 shows a gabbro with undulating extinction of the
plagioclases, considered as .a protoclastic structure, Analysis,
norm and mode of a zoisite amphibolite are tabulated on p. 32.
The zoisite of this rock, occurring together with an andesine
plagioclase, is clearly not a secondary product formed at the
expense ot the plagioclase.
In tne Boutnern
area ot tne 3liclre map area tnere
i8a tie!6 ot anoltnoBite up to 2 km wicke, surrounclecl b^ ampni
boliteB.
anortnoBite in ti^. 5 on p. 13 conBiBtB ot pla^ioclaBe
(^n 65) ancl «ame ampnibole witn
Btructure. k^or
tne Zreater partB tke anortnoBitic rockB are metamorpNoBe6 into
touzn BcniBtB ricn in 2oiBite.
normB ana! mocleB ot quart^clioritic rocl(8 are toun6
on p. 23 (tiz. 7), p. 28 (ti^. 11) an 6p. 29.
tilBt ot tneBe
i3a maBBive p^roxene quart^ 6iorite witn antipertnitic plaFjoclaBe,
accor6in^ to mineral development ancl me^aBcopical appearance
it i8a cliarnockitic rock. I^tie two otnerB are pla^ioc!aBe
witli
Btructure. In cIo-86 tielc! connection witn tne
pvroxene quart^ ciiorite are Btreake6 ZneiBBeB ot tne t^pe exnibitecl
in ti^. 9 on p. 25, wnicn contain tne Barne antipertnite a 8tne
cliorite, tne
ot wnicn are
Bnowin^ BtructureB
to de cla»Be6 a 8protoclaBtic, wnile tne 6arl< mineralB are re
crvBtalli2ec! to ampnibole ancl garnet.
li^nt plaFioclaße
naß tne compo3ition: Huart? 38.7,
pla^ioclaße (^n 35) 54.1, ?oißite 3.6, biotite 2.6 ancl mußcovite
56
1.0.
in lime.
rock colleßpon^B to a pi3Fic»c3Be
verv licn
The most acid rocks in the series are light gneisses. Judging
from the mineral composition these rocks correspond to planla
clase granites with about 75 per cent silica and with about 20 to
30 per cent anorthite in the normative plagioclase fig. 6 on p. 17).
ancl pe^matiteB witn
blu^ miclocline occur in Bmall qu3ntitie>B.
Tectonically the whole rock complex forms a concordant
batholith, in which are included tectonic lenses of supracrustal
rocks. The chemical character of the rocks distinguishes them
as psjmoro^enic, i. e. torme6 in the be^innin^ of an oro^enetic
epocn. The zneiBBeB and ampniboliteB muBt be re^aro!e6 as
protoblastic, håving passed from the magmatic stage directly to
various metamorphic stages; this is indicated by the protoclastic
structures and by the occurrence of relics from higher facies,
Bucn as pvroxene in 3mpniboliteB. Movements in the M3BBLB
M3V have upne!6 le3ctionB detween mineral grains and intelBtitl3l
liquid until they were brought to an end, eitner in the ma^m3tic
stage or in ni^ner or lower metamorpnic Bt3^eB.
Trykt 30. april 1943.