et gneis-amfibolitt kompleks i grunnfjellet i valdres
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 159 ET GNEIS-AMFIBOLITT KOMPLEKS I GRUNNFJELLET I VALDRES SUMMARY: A COMPLEX OF GNEISSES AND AMPHIBOLITES IN THE ARCHAEAN OF VALDRES, SOUTHERN NORWAY AV TRYGVE STRAND MED 14 FIGURER I TEKSTEN 051.0 1943 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Innhold. nnlecining Beskrivelse av bergartene Kartbladet Slidre vet Bsndre zrunnkjellZvindu vezt kor 3liclrekjorcien Side 5 9 9 9 Det nordre grunnfjellsvindu mellom Øyangen og Fleinsen6in Kartbladet Aurdal \lminnelig del Litteratur English Summary 14 19 39 53 54 Fortegnelse over beskrevne og omtalte bergarter. Gabbroide bergarter. Gabbroer: E3lø 373 s. 9. E3lø 379 s. 9. Hornblendegabbro (gang) F32v 618 s. 24. Doleritt F32v 508 s. 36. Saussurittgabbroer: 531 302 s. 14, 531 334 s. 15, F32v 506 s. 36. Z3ls 374 8. 9, 53W 304 8. 15, L3le> 226 8. 16, 532v510 8. 25, 532v649 8. 26. 532v638 3. 30 (anal^e), 532v635 8. 33, 532v 514 8. 37. Anorthosittiske og ultrabasiske bergarter. Anortbositter: E3lø 396 s. 13, F32v 511 8. 25, F32v 580 s. 38. Horn blende-peridotitt: E3lø 314 s. 16. KvartBlliorittiBlco derzarter. Kv2ltBclwntter: 370 8. 11, 333 8. 15, f32v 615 8. 19 (anaI^e), 532v616 8. 23. pl2Fiol<l2B3neiBel: 532v512 8. 24, ?32v 647 3. 26, s°32v 619 8. 27 (analvBe), 532 v621 8. 29 (analyBe), 532v326 8. 36, 532 v576 8. 37, ?32v 543 8. 39, 532v623 8. 39. Plagioklasgranittiske og -aplittiske bergarter. Plagioklasgranitt: E3lø 298 s. 15. Lyse plagioklasgneiser: E3lø 196—97 8. 16, E3lø 317 8. 18, F32v 490 8. 35. Mylonittskifrige bergarter: E3lø 201—02 s. 18, F32v 327 s. 36. splitter: 532v617 3. 23, 532v648 8. 26, 532v639 8. 34. Granittiske og pegmatittiske bergarter. Mikroklinførende gneiser: E3lø 224 s. 18. F32v 484 8. 34. Mylonitt skifrig mikroklinførende bergart: F32v 542 s. 39. Pegmatitt: F32v 488 s. 34. Ekstremt kvartsrike bergarter. 532v636 8. 35, 532v581 8. 38. 7130 S, Innledning. På Aurdal er mot fjellgrunnen K i kartbladet den sydøstlige delen, nord blir utelukkende grunnfjellet grunnfjell dekket av kambrisk skifer og overliggende alloktone bergarter tilhørende den kaledoniske fjellkjede. Som det sees av oversiktskartet strekker grunnfjellet seg oppover gjennom Begnas dalføre nesten opp til kartbladets nordvesthjørne og et kortere stykke opp gjen nom Etnas dal i øst. På kartbladet Slidre kommer grunnfjellet i dagen i to vinduer, et nordre som strekker seg fra den nordlige del av Øyangen nordvestover til Fleinsendin og et søndre som strekker seg vestover fra vestenden av Slidrefjorden og som skjæres av kartbladets vestgrense og først dukker under mot vest ved den østlige delen av Vangsmjøsi. På kartbladet Gol (C. Bugge 1939) har grunnfjellet en lignende utbredelse som på bladet Aurdal østenfor. QlunnhellBbelgaltene pa kartbladene Aurdal og 3lidre kan deleB i Wlgende grupper i rekkewlge ira eldre til yngre etter det man vet eller rna anta om dein innbxrdeB alder (8e tig. 1). l. 80m Btr^ker over Legnadaltsret ved Lagn og Bom viser Bcg a kile ut noen kilometer mot BvdveBt nertra, menB den mot norde»Bt tinneB igjen i dal. Lergartene er mvlonittgnejBer og m^lonittBkjtlel, delB med ren brekBjeBtruktur. De er delviB utviklet Bom vakre s^egneiBer med runde, opptil valn«3ttBtore, rsde mikroklins^ne. vet er blant mvlonittene tunnet reBter av en gralig grovkornet nalvpoltvliBk granitt. 2. 3upraklUßtalbergarter. pa nordveßtßiden av mvlonitt gneißen pa e»Btßiden av dalen i Lagn Btikker det ut en linß6 av Bkitrige og bandete, linkornete bergarter, Bom kiler ut mot Bvd veßt og derior ikke nar ned til dalbunnen. latter Bin mineralBammenßetning er diß3e bergarter kor en del alminnelige Bedi menter med Kvartß, glimmer, granat 08V. og underordnet teltßpat 6 (plagioklaß), delß er de rike pk plagioklaß og kar en mineralBammenßetning Bom Bvarer til en eruptivbergart. dißße berg arter delviß er lavaer er bevißt ved tunn av en livart^keratoivr med vel bevarte HlbittinnZprengninger, i et annet tiltelle ved tunn av blcererom. 3annß^nljgvi3 er imidlertid rlovedmaßßen av dem tutter eller tilßvarende Bedimenter oppßtatt ved forvitring av vulKallßke bergarter. De vißer nemlig en utpreget banning Bom beßt kan t^deß Bom lagdeling, og kar Baledeß noen liknet med de tutter Bom Oolotri^ kar bedrevet tra Oaußta-Btre>l<et. I grunn^ellBvinciuet vecl Gvangen er c!et en nor6—Bvcl Btlvkencje Btripe av alminnelige Be6irnentbelgalter, clelB KvartB rike glimmerBl<iiler, clelB t^nnbenkete glimmerrike kvartetter. I 6ette Be6imentBtrsk er cket en iorekomBt av KleberBten Bammen mccl Klorjtt-aktinolittBkiier, antagelig clerivater av ultrabaBiBke intlUBivel. mellom m^lonittgneiBen og 6e tilBt6tencle BuprakruBtalbergarter i Lagn er 6et vanBkelig a trette noen Bikker avg^'srelB6om. 3. De nevnte BUprakruBtalbergarter grenBer til og ligger kelt eller 6elviB inneBluttet i et KomplekB av gneiger, amtibolitter og clelviB rn2BBeiormete eruptivbergarter 80m Bkal beBkriveB nZer mere i elet t«3lgen6e. 4. I 6en B^clGßtlige del av kartbladet Aurdal er det en gneißgranitt, Bom med norde»Btlig til nordnorde»Btlig retning grenBer til m^lonittgneißen og i B^dveßt til bergartene i toregaende avdeling. 3om inneßlutninger i k^lagranitten (8e nedentor) er den kjent over praktißk talt dele den B^dlige delen av kart området, ven er overalt i dette område planßtruert, men vekker tra neßten maßßiv til utpreget Bkitrig. foruten planßtruktur vißei' den otte ogßa banding med »wg« av noe vekkende mineral innnold og targe. ven er I^B grk eller Bvakt rsdlig. Mineral innnoldet er kvarw, plagiok!aß (^n 25—30), mikroklinpertnitt, biotitt, i noen tiltelle ogßa mußkovitt, Bjelden nornblende. I de tleßte underßskte txnnßlip er plagioklaßen overveiende over mikrokNn, og det er like mange med utelukkende plagioklaß Bom med overveiende mikroklin. venne gneißgranitt rna regneß til Bom er de Btore maßßer av granitt Bom omgir og Bom er )mgre enn denne (3e Lugge 1928, 88. 31 ti. ). ven mk ogßa Bvare til de granittißke bergarter 7 Fig. 1 . Oversiktskart over grunnfjellet på kartbladene Gol, Aurdal og Slidre Målestokk l : 515 000. Hvitt er kaledoniske bergarter, 1.—5. svarer til numrene i teksten. 8 pa Kartbladene I^lemßedal og 00l Bom er betegnet Bom »granitt og gneißgranitt« og »gneiß, granittißk« av C. Lugge. ?a kart bladet Aurdal blir den yngre alder av gnejßgranitt6n gjort BannB^nlig ved at den bade mot m^lonjttgneiß6n og mot gneißene og amfibolittene (3) nar utviklet en BNlßkilt grenßefacieß og deßß uten ved at den er mindre deformert enn dißße nya de mikroBkopißke Btlukturel angar, ven nar granoblaßtißk Btruktur, i alminnelignet uten Bpor av Kataklaße. 5. l^ten tvil den vnABte pa kartbladet Aurdal er en IvB maBBetormet granitt. Den er na kjent under navnet k^la^ranitt, men ble av lherult opprinnelig kalt 3p6rillenB granitt, fia^lanitten danner i motBetning til de eldre eruptiv bergarter i området en diBkordant batnolit. DenB til kan ikke trekkeB Bom noen Bkarp linje. Oar man ut tra gneiB^ranitten kommer man inn i en ov6lFan^BBone Bom te»rBt kan BieB a vZere med tallrike intru^oner av l^la^ranitt og Bom gar over i granitt med tallrike bruddBt^kker av gnejBgranjtt6n. nar Bom Olai Bier om de tilBvarende torkold pa kartbladet I^la Be»nnentor en eruptivbrekBje i kjempeformat. 3om kor nevnt er gneiBgranittbruddBtvkkene i I^lagranitten ikke innBkrenket til grenBeBonen. OneiBene og amtibolittene Bom er Bammeniattet i gruppe (3) oventor tinneB i Legnadalen nordveBt tor mvlonittgnejBen opp over mot nordveMMnet av kartbladet Aurdal, nvor grunnfjellet dukker under de overliggende yngre bergarter, ve finneB ogBa i et mindre omrZde B^dveBt for dalen og i Bideelven I^einaB dal og i et mindre område i i BtrskfollengelBen mot nord e»Bt. I de to grunnfjellBvinduer pa 3lidrebladet er det, borwett fra Bedim6ntene, bade maBBeformete eruptivbergarter og gneiBer og amfibolitter. Lergartene ner er ikke nelt identiBke med dem pk men de nar 8a mange trekk felleB med diBBe i mineralinnnold og Btruktur at de alle rna BammenfatteB til en provinB av eruptivbergarter. I tidligere litteratur er grunnfjellBbelgartene i ValdreB omtalt i korte rewenotater (l^euBcn 1884, 1894, C. Lugge 1929). QoldBcnmidt nar leilignetBviB gitt noen bidrag til diBB6 bergarterB petrografj i Bitt kjente arbeide »Konglomeraterne inden tte»jfjeld3KvartB6n« (1 9! 6, 8. 24, 8. 49). 9 LoBkrivelBor av bergartene. Det Bkal i dette avBnitt giB beBkrivelBer av noen tvper av diBBe bergarter i topogratiBk orden. Kartbladet Slidre. Det søndre grunnfjellsvindu vest for Slidrefj orden. I dette området er det i den nordlige delen, i dalbunnen og nordenfor, stripete og utpreget planstruerte amfibolitter, inne sluttet i disse er en stor linse av mer eller mindre omvandlet anorthositt, på sydsiden av dalen finnes det også masseformete bergarter. E3lø 373 » ved gården Brekkebakkan nedre er mørk gabbro med enkelte megaskopisk synlige lyse feltspater, den har benking og antydning til skifrighet. Mineralene er: Plagioklas med tynne tvillingstriper etter (010) og (001) med utslukning a' A (010) 24 28°J_[100], An 45—50. Monoklin pyroksen, c/V 7^ 40°, 2 v -f omkl. 60°. ttvp6lBtken tydelig opi -4-, pleokroisme svak, v grønlig, j3, a rødlig, i noen korn knapt merkbar. Begge pyrok sener har mørke innleiringer parallell c-aksen, som er kraftigst utviklet hos den monokline. Det finnes også brunlig hornblende, jernets og apatitt. Plagioklasen er noe saussuritisert og også pyroksenen delvis sterkt omvamdlet. Kornbegrensningene er noe uregelmessig etter svakt bølgende linjer, enkelte større rektan gulære plagioklaser har dog en tilnærmet idiomorf utvikling. Jernertsen danner uregelmessige lappete korn omgitt av små poly gonale hornblendekorn. Kornstørrelse omkring 1 mm, opptil 2—3 mm for de store plagioklaskorn. Pyroksen, hvorav over veiende hypersthen, utgjør over halvparten av bergarten. I^3 le» 374 er en grovkornet Bvart-nvitt Bpettet amiibolitt tatt ikke langt tra toregaencle gabbro, ven beBtar av overveiende blagrsnn nornblende Bammen mccl plagioklaB (^n 40—50), inne nolder ogBa litt KvartB og titanitt. I^3ls 379 ved Btien ned tra omkring 700 m 0. n. NKr Kartomradetß V6Btgrenße er en lignende gabbro Bom 1 Håndstykkets nummer i N. G. U.s samling. 10 Fig. 2. Gabbro, E3 lø 379. X9, nic. +. 373. Plagioklasen mangler for det meste tvillingstripning, i de korn hvor den finnes er den uregelmessig med utkilende lameller så at enkelte korn kan få et helt mikroklinlignende utseende. Den kan bare bestemmes ved at den er merkbart opt. -j-, hva som svarer til en sammensetning omkring An 50. Monoklin pyroksen er grønnfarget, hypersthen har kraftig pleokroisme. Det er videre gulbrun, for en mindre del også blågrønn, hornblende og jernerts. Komene i denne gabbro har ingen antydning til icko morf begrensning, men grenser til hverandre etter uregelmessige linjer som om de skulde være klemt inn mot hverandre. Plagio klaskornene er ofte langstrakt i snitt med en antydning til parallell anordning. Kornstørrelsen er 0.5 1 mm for plagioklasen, noe mindre for pyroksenene. Plagioklasen er frisk bortsett fra litt saussurittisering etter korngrensene, derimot er pyroksenen delvis omvandlet. I denne bergart er plagioklas overveiende over de øvrige mineraler. Bergarten viser flere trekk som må tydes som virkning av stress under intrusjon og størkning og således må regnes som protoklastiske, selv om det ikke er skjedd noen egentlig oppknusing. Foruten bergartens kornstruktur er det undulerende uwlukninZ hos pi2Fioklaß6n. Denne har ingen reia 1 Fig. 3. Kvarsdioritt E31ø370. Øverst til høyre et linseformet parti av kvarts med inneslutninger av bergartens øvrige mineraler. X 20, nic. +. sjon til korngrensene og kan således ikke være sonarbygning, den minner om den kjente undulerende utslukning hos kvarts. Berg arten er også gjennomsatt av uregelmessige årer som inneholder et filter av et grønt stengelig som kan antas å være hornblende da det står i forbindelse med hornblendepartier i bergarten. E3lø 370 ved veien på sydsiden av Begna omkring 1 km vest for brua over Begna ved vestenden av Slidrefjorden, er en Bvart-nvitt spettet og stripet kvartsførende bergart, som på blot ningen sees a være tydelig innomozen og veksle i kornstørrelse og mineralinnhold. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning «'A (010) 18—20° J_ « ogj_ [100], An 35. Den har tynne, delvis utkilende tvillinglameller av mikroklinaktig type. Et av de større plagioklaskorn i det undersøkte tynnslip er anti perthitt, idet det inneholder kantete omkring 0.02 mm store inne slutninger av et klart mineral med tydelig lavere lysbrytning enn plagioklasen. Hypersthen med pleokroisme y lys grønlig < /3 rød lig < a rødlig, y— ~ 0.015, 2V-=- 55°. Hornblende med y brun aktig grønn, p gulbrun, a lys gulaktig. Biotitt Kaßtanjedrun. Dessuten jernerts, apatitt og antagelig også spredte små korn 12 Fig. 4. Håndstykke av stripet amfibolitt, ved sidevei til Hurumbygden, w 390. x av strukturen er xenomort mccl uregelmeßßige lappete Kornglenßer. ve msrke mineraler nar en tenclenß til a Bamle 86g i grupper, ttorndlencle forekommer i kontakt mccl nyperßtnen, men kan ogßa clanne Bte»rre Belvßtencll^e kornzrupper. Kvartßen Bamler Bez i tilnærmet linßetormete partier oz inne^utter 6e «vri^e mineraler, den vißer unclulerencie utßlukninz. XolNßtslre!Be vekßlen6e, alminnelig omkring 0.5—1 mm, men OZBa mccl mindre korn. De msrke mineraler kan anßlaeß til a utgjsre omkring 10 av bergarten. Hmiibolittene Bom er 6e kvantitativt tremnerBkencle ber^ arter kan BeeB i wtt til^en^eliFe blotninger etter rikBveien veBt over tra 3li6reholclen. ve er utpreget planBtruert6 bergarter otteBt mccl vek^lencle morke o^ I^Be bancl o^ Btriper (tig. 4). ve er alminnelig gjennomBatt av lorgrenete IvBe årer av applittiBk BammenBetning. amtibolitter nar plagioklaB og grsnn, i noen tilieller brunlig, nornblencle Bom nove6l>eBtanclcleler. Mineralene ellerB er KvartB, biotitt, granat, epiclot, jernertB, apatitt, titanitt. ve vekBler i BammenBetning tra kvartar! utpreget gabbroicle til KvartBfe»rencle cljorittiBke til KvartBcliolittiBke typer, gjennem gaencie trekk veci alle ciiBBe amtibolitter er kraitig BauBBurittiBering » 13 Fig. 5. Anorthositt med delvis saussurittisert plagioklas, E31ø396. x 20. nic. av plagioklasen. Også hornblenden kan i noen tilfeller være avbleket og omvandlet. Epidot kan finnes i større korn og er iallfall i de fleste tilfeller sekundær. De lyse applittiske årer i amfibolittene er sammensatt av oligoklas og kvarts. InneMttet i amiibolittene pa norclBi6en av 6alen er en opptil 2 km bre 6linBe av anoltnoBitt, Bom for 6et meBte er Bterkt om van6let. ven nar retning >Vl<>V o^ kiler ut mot innentor Kartomra6et, menB 6on avBkjNreB av kartFrenBen i vest. E3lø 396 i høgda syd for vestenden av Laglim-vatnet om kring 660 mo.h. er omtrent uomvandlet anorthositt. Den er lys Bvakt grønlig og viser antydning til planstruktur ved at horn blende forekommer rikelig i enkelte striper. Mineralene er plagioklas og hornblende. Plagioklasen har på spalteflak etter (010) utslukning a' A (001) 23—25° og lysbrytning /> 1.565 > a, omkring An 65. Måling av utslukningsvinkler i tynnslip ga høyere verdier for An-innholdet (70 75). Plagioklasen har jevne brede tvillinglameller etter (010) og (001). Hornblenden har svake absorpsjonsfarger y svakt blågrønn, /; lyst grønlig, a nesten fargeløs, cAy 18°, 2 V 90°. Plagioklasen som utgjør omkring 90 % av bergarten viser en struktur som best kan kalles 14 granoblaßtißk mccl kolNßte»rrelße 0.5 til 1 mm. I^ornblen^ekorn, av Bt«3rrelße omkring 0.5 mm, tinneß clelß i kjsrnene mellem plagioKlaßkornene, clelß 80m inneßlutninger i cu'Bße. I ett tiltelle vißte et nornblenclekorn inneßlutwt i plagioklas Krvßtallbegrenßning etter Bpaltbarnetßplißmaet. ?lagioklaßen er i Bpreclte begrenßete par tier Bterkt Baußßurittißert og en clel av nornblenclen er omvancllet til aggregater av et korttibrig Bvakt clobbeltbrvtencle mineral mccl noe karbonat. I^ignencle aggregater tinneß o^Ba uten reßter etter nornblende eller noe annet mineral. Ler^artenß Btrul<tul vizer at nornblencien er bannet zamticli^ mccl o^ 6elviß ticlli^ere enn pla^iol<laßen, o^ elet er intet vecl kornblenclen Bom tvcler pa at clen er pßeuclomort etter en ticlli^ere el<Bißterencle p^rol(Ben. L!n enkel iorklarinZ pa clette er vel at anortnoßitten Bom cle om^ivencle amtibolitter er Krvßtallißert (eller tullßtencli^ omkrvßtallißert) i am7ibolitttacieß. vet er innBamlet et Btort materiale Bom viBer cle tor 3k^6lliFe av anoltNoBittenB omvan6!in^. I noen tilfeller er elet bare BauBBurittiBerin^ av pla^iol<laBen, i ancire er et nvert Bpor av pla^iol<laBen IolBvunnet, elet er tinkornete, me^et Bei^e Bkitri^6 bergarter me 6xoiBitt Bom 6ominerencle mineral Bammen mccl albitt o^ muBkovitt. Det nordre grunnfjells vindu mellom Øyangen og Fleinsendin. I clette omlacle, mellom 6e to vatn VvanZen oz er me»rl<e bergarter, etter 6et innBamlete materiale meBt overveiencle i clen B^6veBtli^e 6elen 0^ ljkeBa i clen Nol6veBtli^e clelen NXrmeBt k^leinBen6in. I cliBB6 me»rke bergarter er elet intruBjoner av lvBe plaZiokla^ranittel. ve svri^e 6eler av omraclet opptaB av utpreget Bkitri^e o^ tvnnbenkete lvBe I cliBBe er 6et partier av bergarter, meBt Bom tolNol6BviB tynne amtibolittbenker. I^3 ls 302 vecl Btien mellom Ojipaßwl oz ttolußtsl er en grovkornet Baußßuritt-uralitt-gabbro mccl opptil 5 mm Btore korn, Btrukturen er Karakterißtißk ve6at plagioklaß 0^ pvrokßen 6anner noe uregelmeßßige naketormete korn Bom er innvokßet i nver anclre. I PBeuclomortoßene etter pvrokßen tinneß en reßt av n^perBtken. Ler^arten innenolcler iorr!olcißviß me^et rikelig apatitt i opptil 2 mm lange prwmer, cleßßuten jernertß, Bterkt brun biotitt 15 0F litt Kvartß i kroker mellom o!e anclre korn. 3om reakßjoNß mineral omkring pvrokßen tinneß en Bterkt bla^rsnn norndlencie, Bom OZBZ cianner Bpre6te Belvßtencli^e korn i bergarten. E3lø 334 øst for sørenden av l^leinBenclin er grovkornet gabbro med rektangulære cm-store saussurittiserte plagioklaser med uralittiserte pyroksener i mellom, foruten jernerts, biotitt og apatitt. Alle gabbroer som det er tatt prøver av fra dette område er som de ovenfor beskrevne saussurittisert og uralittisert. E3lø 304 i høgd 1093 vest for Holustøl er en svart-hvitt spettet millimeterkornet amfibolitt. Mineralene i denne er en blass grønlig hornblende og klar albitt med tallrike vel avgrensete omkring 0.1 mm store korn av zoisitt eller klinozoisitt og noe muskovitt. Ved sine store og vel individualiserte inneslutninger skiller dette aggregat seg fra den vanlige saussuritt og må vel ansees som oppstått ved omkrystallisasjonen av bergarten og ikke ved en rent sekundær omdannelse av en kalkholdig p!a^ioklaB. E3lø 333 i lia øst for Raftestøl er en svart-hvitt spettet kvartsdioritt. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning a' A (010) 15° i snitt J_ a, omkring An 30. Av horn blende finnes både en sterkt blågrønn og en lys aktinolittlBk. Biotitt, sterkt gråbrun. Jernerts og i forbindelse med denne et rødt stoff som også er spredt rundt i bergarten og som antagelig er jernoksyd. Plagioklasen utgjør hovedmassen av bergarten i opptil 2 mm lange korn med tilnærmet rektangulære snitt for lenget etter (010) men med uregelmessig buklet begrensning. Kvartsen fyller mellomrommene mellom disse. k^ornblenclen forekommer i ganske små uregelmessige korn, ofte i forbindelser med aggregater av tibri^e mineralkorn, som iallfall for en del er hornblende. Disse aggregater forekommer i minst like stor mengde som den tydelig individualiserte nornblen6e og er muligens pseudomorfoser etter pyroksen. Is 298 i bs^cl 1084 8vo! tar Ojipaßwl er en Ivß ByartBpettet berbart Bom er intru6ert i en msrk berbart. Nineralene i clenne er kvarts plaFioklaß (omkring 25), mikro klinpertnitt, diotitt o^ jernertß o^ litt epi6ot, mußkovitt o^ titanitt. Pla^ioklaßen tinneß bacle 3om omkring 2 mm Btore tilnærmet 16 rektangulære innsprengninger og som omkring 0.5 mm store korn i mellommassen. I denne inngår også mikroklinperthitt og ganske sparsomt med kvarts. Andre lignende bergarter med samme forekomstmåte er meget kvartsrikere. I Blåhovd nordvest for Øyangen er det partier av gabbroide bergarter i de fremherskende lyse gneiser. I vesthellinga er det således massiv saussurittgabbro (E3lø 228). E3lø 226 i den nordøstlige topp, høgd 937, er en skifrig amfibolitt med hovedbestanddeler hornblende med pleokroisme y blågrønn, 0 brunaktig grønn, a lys gulaktig og plagioklas, omkring An 40, j omkring 0.5 mm store korn. Bergarten inneholder også noen korn av monoklin pyroksen, dels Bom inneslutninger i horn blenden. Det er dessuten en del store uregelmessige korn av sterkt saussurittisert plagioklas og sammen med disse partier av lyst grønlig aktinolittisk hornblende, Bom kan være omvandlings produkt etter pyroksen. Disse store plagioklaskorn må være relikter fra et gabbrostadium likesom pyroksenene. vet er OFBa ultrabaBiBke berFarter i Bma men^6er Bammen me 6 oz amtidolitter. e> 314 ve 6tjernene pk Naten veBt tor toppen av I^auclnorn er en msr berbart Bom er en linBe j IvBe ZneiBer. I 6enne er 6et olivin (2V-^- 80°) i opptil 2—32 —3 mm Btore rundete korn, alltid mer eller mindre BerpentiniBert. Om krinF olivinkornene er det en mellommaBBe med Bterkt vekBlende KornBt<3llelBe 0^ ure^elmeBBiz Btruktur av et IvBt mineral med Btor negativ akBevinkel oz midlere dobbeltbrvtninz 0^ et annet med p!eokriBme > wdbrun, /? noe «vakere rsdbrun, « IvB, neBten tarzelsB, 2V-^- 88°. BpalteriBB er ikke Bett i diBBe, men det er liten tvil om at de to mineraler er nennoldBviB IvB aktino littiBk kornblende 0^ antotvllitt. 1^31,3 196 0Z 197. 3om eksempel pa de lvße Bkal deßkriv6B to prsver tatt ved bekken ved veien mellom Leito 0^ ven ene av dißße er en lvß noe zulakti^ lin kornet med rnsrke Btreker Bom bare vißer Bez parallell Btrek nin^Bretninzen. Mineralene er Kvartß, plazioklaß, mußkovitt, Bom bare tinneß Bom inneßlutnin^er i pla^ioklaßen, epidot, biotitt med tar^e o^ neßten nelt msrk parallell Bpalteretnin^en oz granat. Pla^ioklaßen er en Baußßuritt med av albitt, med /3 tvdeli^ < cb, Bom wrer rikelig inneßlutnin^er av epidot 17 5i3. 6. cineis IW. X 20, nic. ->-. og til dels også muskovitt. De større inneslutninger måler fra omkring 0.02 til 0.06 mm eller noe mindre, dessuten er hele massen full av inneslutninger av størrelse omkring 0.002 mm. Som det sees ved sterk forstørrelse er også disse små inne slutninger klart skilt ut fra grunnmassen og danner ingen sammenfiltret masse. Epidot finnes også som selvstendige korn utenfor plagioklasen, sammen med slike epidotkorn kan det fin nes små korn av klar albitt. Plagioklasen danner runde omkring 1 mm store korn, mellom disse ligger kvarts i 0.2 0.4 mm store korn med pflasterstruktur. Biotitten er ordnet i striper. Kvarts partiel i bergarten er på enkelte striper gått over til en fingrynet masse ved senere pressvirkning. Biotitten utgjør mindre enn 10 % av bergarten, av resten er omtrent halvparten kvarts og halv parten plagioklas. Granat forekommer sparsomt. ven annen prsve er en mezet finkornet zraakti^ uten tremtre6en6e Bkitriznet. er 6en Bamme Bom i tore^aencle. Pla^ioklaßen er me^et NNI ren albitt me6 utßluknin^ a/ V (010) omkr. 15" i Bnitt^«, / cd, /3, « < cd, tv6eliZ opt.^-. InneßlutninFene i clenne er veßentliz mußkovitt i korn av Bamme Bt<3rrelßeßor6en Bom cle Btsrre inneßlutninzer i tore^aen6e berbart. Norges Geol. Unders. Nr. 159. 2 18 partier mecl cie meget tingrvnete inneßlutninger tinnez tor clet meßte bare i Korneneß kjerne og er omgitt av en rancl mecl nelt klar albitt. plagiokl^kornene er av Bwlrelße omkring 0.5 mm og er omgitt av Kvartßkorn av Btsrrelße omkring 0.2 mm mecl uregelmeßßig Btruktur 03 Kornomrißß. Liotitttlak er Bpre6t runclt i bergarten likeßom kornene av epiclot 03 granat. Nengcletornolclet mellom mineralene er omtrent Bom i loregaencle bergart, men granaten opptrer rikeligere. E3lø 317 på vestsiden av Rauddøla ved stien omkring 1 km nord for de nordligste Kjosastøler er en finkornet grå gneis. Mineralene i denne er: Kvarts. Plagioklas med utslukning «'A (010) 3° i snitt J_ [100] således nær An 20. I plagioklasen er det tallrike forholdsvis store og vel individualiserte inne3lutnjn^er av 2oiBitt eller Klino^oiBitt og muBkovitt. Liotitt med plekroiBme blågrønn og lys gulaktig, således med helt hornblendelignende farger, enakBet opt. ->. Granat opptrer sparsomt. Det er dess uten jernerts og i forbindelse med denne litt sterkt dobbelt brytende epidot. Bergarten har uregelmessig struktur og korn omriss, alminnelig kornstørrelse 0.2 0.5 mm, kvarts kan også finnes i større korn. Biotitten utgjør etter anslag omkring 10 % av bergarten, resten er omkring halvparten kvarts og halvparten plagioklas med inneslutninger. ?a e»BtBiclen av BeclimentBtripen norcl tor Gvangen er 6et kor nolclBviB grovkornete IvBe gneiBer, blant cl,BBe iinneB ogBa berg arter mecl KaliteltBpat. s 224 vecl veien BvclsBt tor Leita er 1)^8 gneiB mecl omkring 0.5 mm Btore porfvrokla3ter av mikroklin pertnitt og BauBBurittiBert plagioklaB, clet meBte av plagioklaBen er eller granulert og viclere omvancllet uncler utBkillelBe av epiclot i Bwrre korn. l<vartB me6 PilaBterBtruktul clanner en moBaik omkring seltBpatene. OeBBUten innenolcler bergarten biotitt. Kali teltBpaten er allticl kvantitativt uncleror6net plagjoklaB i cl,BBe bergarter. 3om oventor nevnt er clet Bpor av mvlonittjßaßjon mecl clan nelß6 av tingr^net Kvartß i gneißene vecl /^nclre bergarter norclentor clenne lokalitet (^3 ls 201 og 202) er linkornete mylo nittgneißer eller m^lonittßkitrer, nvori all Kvartß er gatt over til a clanne en »tlvtencle« tingrvnet maßße. tinneß ogßl 80M begrenßete 80ner i 6e Iv3e gnelßer, cle wrer otte Bvovel 19 kis og er derfor sterkt rødforvitret (herav navnene Rauddalen, Rauddøla og Raudhorn). len mylonittskifer på toppen av Raud horn er det også et lite linseformet parti med rikelig av Kopperå og sinkblende (Raudhorn skjerp, I 83 på Foslies malmkart over Sør-Norge). I fortsettelsen av strøket i nærheten av malmlinsen er det spredte korn av sinkblende i mylonittskiferen. Kartbladet Aurdal. På kartbladet Aurdal består den nordvestlige del av grunn fjellsområdene overveiende av kvartsdiorittiske gneiser, som i sydøst grenser til mylonittgneisen (1 ). De har sin hovedutbredelse etter Begnas dal og ved sideelven Reina og finnes også i Etnedal i strøkforlengelsen mot nordøst. Likeså forekommer de sydvest for Begnas dal, her grenser de i sydøst til gneisgranitten (4) og avskjæres i vest av Flågranitten (5). Sammen med de diorittiske gneiser er det overalt noe amfibolitt, som sjeldenhet forekommer også anorthosittiske benker. Større masser av amtibolitt finnes vest for Fløafjorden i det bratte berget som veien Leira Gol går oppover i skjæringer. ve KvartBcliorjttiBlie nar Iol3kjelli^ Btrulctur o^ mineralutviklin^ i 6e iolBkje!liZe cleler av omraclet. I den nordvestligste del av kartbladets grunnfjellsområder, omkring Leira jernbanestasjon, er det overveiende grovkornete uregelmessig stripete gneiser med lyse til grønnlige plagioklas rike vekslende med brunlige biotittrike striper. I^32v 615 pa svclziclen av Le^na vecl k'aBleiOBBen vecl veien ovenfor clen elektrizlce KraitBtaBjon er maBBeiormet lcvartBclioljtt Bom forekommer Bom en liten inneBlutnin^ i 6e parallelwtluerte Ler^arten er me^aBkopiBk med nelt friBkt utBeencle, KvartB og feltBpat er noe lvBere enn cle msrke mineraler, men Bkiller Bcg neller ikke Bkarpt ut fra cllBBe. 3aviclt elet kan Bee3 av nanclBtvkkene er bergarten ma^eformet, men den innenolder noen biotittrike Blirer. Mineralbestanden er kvarts, plagioklas, delvis med anti perthittiske inneslutninger av orthoklas, monoklin pyroksen, hypersthen, biotitt, hornblende, jernerts, apatitt og antagelig også zirkon. 20 Kvartsen viser undulerende utslukning, men ikke av den type som er karakteristisk for sterkt pressete bergarter med meget skarpe striper etter c-aksen. Foruten oppdeling etter c-aksen viser kvartsen i denne bergart også en oppdeling etter retning loddrett på c-aksen, hvorved det fremkommer et sjakkbrett mønster. Plagioklasen bestemmes til omkring An 43 ved utslukningen a A (010) i snitt J_[loo] som varierer mellom 22 og 27° (An 40 47). Den viser tvillinglameller etter (001) og (010), lamel lene er smale og utkilende og skiller seg derved fra den vanlige form av tvillinglameller hos plagioklasen. Korn som har denne karakter sterkt utviklet får et helt mikroklinlignende utseende. De antiperthittiske inneslutninger har tydelig lavere lysbrytning enn den omgivende plagioklas. I snitt J_ [100] (hos plagioklasen) er inneslutningene for det meste forlenget etter (010) med stør relse 0.1 X 0.01 mm og mindre. En del større inneslutninger, omkring 0.15 X 0.10 mm, er uttrukket etter (001), hos disse er begrensningen rettlinjet etter (010), mens den er uregelmessig hakket etter (001). I snitt loddrett ø (hos plagioklasen) sees inneslutningene a være uttrukket i retningen a, dvs. i a-aksens retning. let snitt av antiperthitt nær loddrett [100] viser en antiperthittisk inneslutning spalteriss etter (001) (forutsatt paral lell orientering med vertsplagioklasen). Hos denne inneslutning sees bisektrix a i sentrum av synsfeltet med en aksevinkel 2V^ omkr. 50° og akseplan parallell (001). Etter dette er inneslut ningen orthoklas. Den monokline pyroksen er svakt grønlig uten lett merkbar pleokrisme. Optiske data: 1.720, y — a 0.025, cAy 42°, 2V+ 55 63°, med merkbar aksedispersjon r > v, omtrent like sterk for begge akser. Etter Winchells * diagram passer denne pyroksen inn i diopsid-hedenbergittrekken med sammensetning di6o he4o. ttvpelBtn6nen nar pleokroizme 7 IvB Bvakt rsciliZ, « t^cleliz roclliz, 7 1.720, 7 « 0.016, 2V-^- 55—60°. Ztter Lurri Bvarer 6ette til BammenBetnin^en en 55 18 45. 1 Am. Min. 1935, s. 567. 2 Schweiz. min. petr. Mitt. 21, h. 2, 1941, s. 177. 21 Fig. 7. Pyroksen-kvart&dioritt, F32v615, med et stort korn av antiperthitt. X 20, nic. +. ttornblenden har pleol<loi3me y skittengrønn, p gulbrun, a lys gulaktig, merkbart opt. -f-. Det finnes også litt av en lyst blågrønn hornblende. Biotitten er kastanjebrun med n ~ 1 .660 på spaltetlak. Jernerts finnes i uregelmessig begrensete korn, apatitt i av rundete prismer. Zirkon finnes meget sparsomt. Bergartens struktur utmerker seg ved at alle mineraler, unn tatt apatitt, mangler i6iomort kornbe^renZninz og har til dels meget uregelmessige grenser, særlig er dette tilfelle med plagio klasen. De mørke mineraler har tendens til a samle seg i grupper. Hornblenden danner sjelden større selvstendige korn, men finnes omkring jernerts og ved biotitt og pyroksen. Kvarsen samler seg i særskilte partier og fyller tilsynelatende mellomrommene mellom de andre mineraler. Plagioklasen finnes dels som større korn, størrelse2 4 mm, som alltid fører inneßlutnin^er av orthoklas, resten av plagioklasen finnes i korn av størrelse omkring 0.2— 2 1.0 mm, samme størrelse som de mørke mineralers korn, disse mindre plagioklaskorn mangler som oftest inneßlutninger. De store korn av antiperthitt er ikke porfyriske innspreng ninger. De har meget uregelmessige omriss og sees ofte å sende utløpere inn mellom mindre korn som ligger ved deres rand, dess uten inneholder de inneslutninger av bergartens øvrige mineraler. De store antiperthitter må derfor være blant de siste korn som ble dannet i bergarten, og de antiperthittiske inneslutninger kan best tolkes som dannet ved samtidig utkrystallisasjon av plagioKlaß og orthoklas på et stadium da konsentrasjonen av kali var øket. Det sees også ofte at orthoklasinneslutninger bare finnes i randen av de store korn. 3om tezn pk pl6BBvirl<nlnz un6er ber^artenB 6annelBe rna nevneB unclulerencie utBluknjn^ KOB pla^wklaZen. VeBButen er elet ure^elmeBBi^e Bprel<l<er i pla^iol(laBl<olnene, Bprel<l<ene er tvilt av et ZrsnliA mineral, Bom anta^eliz er nornblencle. LerFlltenB KjemiBke BammenBetninz oz mineralBammenBetninF trem^ar av tabellen. LerzartenB moclale mineralBammenBetninz ble beBtemt vecl maling av mensen av c!e msrke mineraler i 4 torBl<jelli^6 tvnnBlip a^ utredningen av vektmen^clene etter antatte BpeBitil<6 vekter. viBte noen varia^on i 6e tarBl<jellize Blip, BNr!ig utpreget tor clen monokline p^rol<Ben Bom tanteB i en mengcle i vol.pBt. av liennolclBvjB 0.9, 3.7, 0.3 og 3.4 ide tolBl<j6llig6 Blip. va cle enkelte verdier er tar divergerende til a kunne venteB a gi en pklitelig gjennomBnittBverdi og da denne BvnteB lisv etter bergaltenB 3ammenBetning ble mengden av monoklin pvrokBen anBlatt til l A> og mengden av de svrige msrke mineraler ble Batt i overenBBtemmelB6 med malingene. Ved kontrollregning Btemmer analvBenB og t^eO-mengder meget nZer overenB med denne mineralBammenBetning nar biotitten reg neB en analvBe av biotitt tra granodioritt og nornblenden etter den teoretiBke BammenBetning l^eBten gir da KvartB og teltBpat uten vet er riktig nok regnet med en meget nornblende, men pa den annen Bide er det mulig at en del kan ga inn i pvrokBenene. Tsuboi, Jap. Journ. of Geogr. and Geol. 12, s. 112, analyse (6). 23 Pyroksen-kvartsdioritt. Faslefoss ved Leira jernbanestasjon, Valdres. F32v 615. Analytiker: E. Kliiver. Mol. kvat. VektpBt. 3io« 7io« 62.39 0.61 17.51 Fe2O3 FeO 0 91 4.73 0.07 MgO CaO BaO Na2O 2.55 5 73 0.05 3.79 l<«0 1.18 H2O-fH 2O-f- ... H 2O+ ... 0.02 0.26 p«oz 0.18 CO2 S neppe spor 0.02 1 .0388 76 1718 57 658 IU 632 1022 3 6N 125 Mode. Norm. () . . . ys... ab ... an ... 17.06 6.96 32.04 27.32 XvartB 19.0 Plagioklas (An4l Abs4 Ors) 58.4 Orthoklas i antiperthitt ... 1.5 Monoklin pyroksen 1.0 Hypersthen 86 2^ 82l 83.38 Hornblende 37 en... 6.34 k8... 7.06 mt... 1.32 i1... 1.15 ap... 0.44 13 Liotitt Apatitt 5.4 2.0 0.4 100.0 16.31 100.00 11, 4. 3, 4. NiZLli: si 211, al 35 km 29 c 2l alk 15, mz 0.45, k 0.17. stemmer således overens med den observerte mineralsammen setning. Mengden av orthoklasinneslutninger i antiperthitten ble målt ti 1.7 vol.pst. i et tynnslip. Den masseformete kvartsdioritt er som før nevnt bare en linse med noen meters mektighet og går på sidene over i en parallellstruert bergart med helt samme mineraler (F32v616). I nærheten av lokaliteten for kvartsdioritten 615 er det store løssprengte blokker etter anlegget av kraftstasjonen. To gang bergarter i kvartsdioritt skal beskrives herfra. F32v617 er en gang av lys grovkornet plagioklasaplitt i mørk utydelig plan struert kvartsdioritt. Som det sees av fig. 8 inneholder den lyse aplitt kantete bruddstykker av kvartsdioritten. Grensen mellom de to bergarter er ikke rettlinjet og heller ikke hårskarp, idet små partier med lys feltspat av aplittens type går inn i kvartsdioritten på tvers av grensen. Kvartsdioritten er sammensatt av kvarts, plagioklas (omkring An 28) med samme undulerende utslukning og samme type av tvillinglameller som i den masseformete kvarts 24 Fig. 8. Gang av lys grovkornet pl2Fiolil2Baplitt i planBtruert livart^ioritt. Faslefoss ved Leira. dioritt 615, dessuten gulbrun biotitt, jernerts og noe epidot, kloritt og lys grønn hornblende. Kofnstørrelsen er 0.3 0.5 mm, struktur og kornomriss uregelmessige. Biotitten forekommer meget rikelig og ujevnt fordelt, den finnes også som inneslut ninger i plagioklasen. Aplitten består av plagioklas i opptil smm store korn med en mellommasse av kvarts. Plagioklasen (om kring An 28) inneholder fine 3ntip6ltnittßpin6lei- og viser i mange korn idiomorf begrensning etter (001) og 010) og også etter flater som avskjærer disse. Den har smale og jevne, normalt utviklete tvillinglameller. Plagioklaskornene er delvis gjennom satt av uregelmessige sprekker, etter disse er det skjedd for skyvninger som det viser seg på utslukningen. 1^32v618 er msrk finkornet amtibolitt eller Kornblen6eFabbro Bom forekommer Bom eller Blirer j KvartB6iorittiBk berbart. Den deBtar overveiencie av plaFioklaB (omkring 50) 0^ nolndlen6e (2V NNr 90°, pleokroiBme 7 Bkitten^rsnn, zul brun, « ZulaktiF) i omkring 0.5 mm Btore korn mcc! Btluktur. Det tinneB noe monoklin pvrokBen 0^ nvperBtnen, tor elet meBte inneBluttet i Korndlen6ekorn, cleBButen jernertB 0^ apatitt. 1^32v512 tra kszcla pa 87cle>8t8i6en av k^lsatjorclen Bkal beBkriveß Bom type pa Znewene omkring I^eira, 6en er i motßetninZ til c!e vanlig forekommende tri tor BaußßurittißerinZ av pla^ioKlaßen oz andre «enere omdannelßer. ven er utpreget 25 Fig. 9. Kvartsdiorittisk gneis, 532v512, med et større korn av antipertkitt. X 9, nic. +. struert med brune biotittrike striper vekslende med lyse striper og linser med feltspat. Hovedmassen av bergarten er plagioklas (omkr. An 40) av samme type som i kvartsdioritten 615, noen korn har også antiperthittiske innleiringer. Noe av plagioklasen forekommer som korn av opptil 2 mm's størrelse, som tydelig sees å være oppknust i kantene, det meste finnes i små korn av størrelse 0.5 mm og nedover. Kvarts med pflaster-struktur finnes på striper og linser. Det finnes videre grønn nornblen^e, kastanje brun diotitt og noen zranatkorn. Også norndlen6en og biotitten finnes som små korn. Videre finnes et korn av hypersthen i tynn slipet. Endelig inneholder bergarten også jernerts og apatitt. Ved elven ved utløpet av Fløafjorden fantes i gneisene for uten en benk av amfibolitt (F32v510) med bevarte relikter av pyroksen også en benk av en hvit bergart (F32v 51 1), som viste seg å være en anorthositt med sterkt omvandlet plagioklas. De grovstripete gneiser ved Leira kan følges så langt mot sydøst som til nordenden av Aurdalsfjorden. Sydøst for sørenden av Aurdalsfjorden er det gode blotninger av gneiser av en annen type som skal beskrives i det følgende avsnitt. De gode blot ninger er åpnet ved en vei under bygning som går sydøstover på 26 Fig. 10. Veis^Xnn3 like syd for Sundvoll. Mørk kvartsdiorittisk gneis med lyse bånd av aplittisk gneis og svarte bånd av amfibolitt. sydvestsiden av elven fra brustedet ved sørenden av Aurdals fjorden. Hovedbergarten ved veien på stykket nærmest sydøst for brußte6et er grå biatitt- og til dels også granatførende kvarts diorittiske gneiser som inneholder rikelig med bånd og til dels også noe større partier av ofte granatførende amfibolitt. Likeså finnes det lyse aplittiske bånd og noe av granittiske gneiser og pegmatitter. De kvartsdiorittiske gneiser er utpreget stripete, idet mengdeforholdet mellom de lyse og de mørke mineraler veksler. Bergartene er dog, betraktet i noe større deler, homo gene og er skarpt begrenset mot de mørke og lyse bånd. I alminnelighet er de innleirete bånd helt konkordante, men det er sett amfibolitt som skjærer de øvrige bånd under spisse vinkler. I snitt tvers på strøkretningen har gneisene med de innleirete bånd stor likhet med typiske båndgneiser (fig. 10), dog er båndene her ikke meget utholdende i strøkretningen, men synes å ha sin lengste utstrekning i to!6nin^Bakßenß retning eller Btreknin^B retningen. 1^12v647—49, bergartene i BkjNringen tig. 10 nar Bterkt Baußßurittißerte plaFioklaßer 0^ kan clertor ikke beßtemmeß NXl mere. ttoveclber^arten er en msrk Kvartß6ioljttißk gneiß mccl 27 Fig. 11. Granat-biotitt-plagioklasgneis, F32v619. X 9, nic. +. granat og rikelig biotitt, de lyse bånd er en plagioklasaplitt med noe klorittisert biotitt og muskovitt, kornstørrelse omkring 0.5 mm og de mørke bånd er amfibolitt med mineralene nolnd»len6e, xoizitt og kvarts. F32v619. Omkring 2 km sydøst for brua ved sørenden av Aurdalsfjorden er det blottet en grå stripet gneis ved veien. Bergarten er noe inhomogen med veksling av mørke biotittrike og lysere feltspatrike striper og bånd. Foruten vel utviklet plan skifrighet er det også tydelig lineærskifrighet eller streknings struktur, i snitt loddrett på denne er stripningen mindre utpreget. Bergarten sees ved veikanten å ligge foldet i en liten antiklinal med foldingsakse, sammenfallende med strekningsretningen, hel lende bratt mot nordvest. Den er BammenBatt av wlzencle mineraler XvartB. Pla^ioklaB me6tvillin^lameller etter (001) o^ (010). I^or utB!uknlN3Bvinkelen «'/V (010) i Bnitt 1100^ ble tunnet verclier mellem 13° oz 19° (^n 30—35). In6ikatrixmalin^ viBte omkring 35, 2V^-88°. 28 Granat-biotitt-plagioklasgneis. Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr. 2 km sydvest syd\ for brua ved sydenden av Aurdalsfjorden, Valci7eB. ?32v 619. Analytiker L. Kluver. Niggli: si 246, i, al 39 km 24 c 17V2 alli 19'/?, mz 0.42, k 0.24 Liotitt er nøttebrun >run. Granat er isotrop, rødlig, n^ 1.780. Klinozoisitt kjennes på på cden store aksevinkel (omkr. 90°) og på de sonarbyggete korn med blålige interferensfarger stigende opp til hvitt. Videre finnes apatitt (som kjennes fra klinozoisitt ved den lave, rent grå interferensfarge), titanitt og jernerts. Bergarten har Zl3nodla8tl8l( struktur med noenlunde runde plagioklaskorn, opptil millimeterstore. Kvartsen har svake press striper og viser mer uregelmessige lappete KolnomliB3. Biotitten finnes i tilnærmet parallellordnete flak og granaten danner fra 0.5 opptil 2mm store porfyroblaster. Klinozoisitten danner om kring 0.3 mm store korn som dels er uttrukket parallell mineralets spalteretning. Den forekommer ofte sammen med biotitt eller med apatitt og titanitt, men finnes også spredt blant bergartens øvrige korn. Plagioklasen er noe saussurittisert, uten at dette kan sees å ha noen sammenheng med klinozoisittens opptreden, og biotitten er til dels svakt klorittisert. 29 Biotitt-muskovitt-plagiklasgneis, Ved veien på sydvestsiden av Begna omkr- I '/2 km sydøst for brua ved sydenden av Aurdalsfjotden, Aurdal, Valdres. F32v 621. uver. na yti er: VektpBt. SiO2 66.37 TiO 2 0 58 A12 O3 17.14 Fe2 O3 0.58 FeO 3.14 MnO 0.03 MgO 1.39 CaO 3.57 BaO 0.12 Na20 4.45 K2 O 199 H2O-r . .H 2 O-r-.... 0.03 H 2O + 053 P2P2 O5 0 20 CO 2 spor S 0.02 kvot. 1.1051 73 168! 36 437 4 345 637 8 718 21l Norm. () ... 0r... ab ... an ... d... en... k8... mt... i1... ap... 14 Mode. Kvarts 26.7 Plagioklas (An26Ab69Ors) 54.8 Epidot 1.5 Biotitt 15.0 Muskovitt 10 Jernerts 0.3 89.18 Titanitt 0.2 Apatitt 05 3,46 100.0 4.38 084 1. 11 0,45 21.64 1170 37.64 16.63 1.57 10.24 100.14 I, 4, 3, 4. l^izzli: si 2 >9, al 4l fl > 21 c 15>/2 al 22'/2, MZ0.40, Ic 0.23. Bergartens kjemiske sammensetning og modale mineral innhold fremgåi fremgår av tabellen. For å sikre at analysematerialet best mulig skulde; svare til bergartens gjennomsnittlige sammensetning ble flere store stykker sendt til analyse. Mineralinnholdet ble beregnet på den måten at .P2O 5 ble beregnet som apatitt, klinozoisitt, granat (med antatt sammensetning Ca20Mg25 Fe55 ), jernerts (antatt magnetitt) og titanitt ble anslått å forekomme i de oppgitte mengder. De øvrige mineraler ble derpå beregnet etter de vilkårlige forutsetninger av 5 % Or i plagiolclaBen og 35 % SiO 2 i biotitten, dennes sammensetning blir da: SiO 2 35.1, TiO2 3.1, A1 2O3 17.0, Fe2O 3 1.3, FeO 19.8, MnO 0.4, MgO 11.2, K2O 9.6, H 2O 2.5, 2 100.0. I^32v 621. Vel 1 km Bv6over tra brua zar veien over et mvr 6rag me6en bekk innentor en vik i Lezna (pslevik), i clen tredje blotning Bv6over tra bekken er 6et et noen meter t^kt parti av 30 NOMOg6N 0g M3BBIV I^Bt gIK gNeiß P 2Bi6eN6 omgitt av BtelKt Btripete bergarter. Den I^BeglH gneiB er BammenBatt av tslgende mineraler: KvartB. PlagioklaB mccl tvillinglamellel etter (001) og (010), utBluk ningBvinkelen «'/X (010) i Bnitt 1100) 10°, 27. Liotitt, KaBtanjebrun, muBkovitt me62V^- omkr. 35—40° Klinozoisitt og sterkere dobbeltbrytende epidot, som ofte har en kjerne av et brunaktig mineral, antagelig orthitt-epidot. Det tinneB cleBButen apatitt, noe titanitt o^ litt jernertB. Lerzarten kar me6nenB^n til l<vartB, pla^ioklaB o^ biotitt (liornBt,3llelBe 0.5— 1 mm) Barnme mikroBkopiBl(6 Btlulitulbil6e Bom tore^aencke. ckanner millimeterBtol6 pori^ro blaBter Bom er tliket i enciene o^ otte Klino?oiBitt o^ epiclot er aBBoBiert mcc! biotitt. ?la^iol<laBen er Bvakt BauBBu rittlBert. 6er^artenB I(jemi«lie BammenBetnin^ o^ modale mineralBammenBetninz trem^ar av tabellen, b!e tor apatitt, epiclot, muBkovitt, jernertB o^ titanitt uttsrt Bom tor toreberbart. LiotittenB men^cle ble malt iet tvnnBlip til 12.7 vol.pBt. o^ ble vecl beregningen Batt til 15 vekt og 6et ble antatt 5 0r i plagiol(laBen. clette tar biotitten BammenBetningen: Zj^ 31.5, 3.3, 21.1, 2.1, I"e0 20.4, 0.2, 9.2, l<2o 9.2, «^O 3.0, 100.0. tinne« tor 6et meBte Bom ganger eller ban6 i gneiBer av cle t^per Bom er beBkrevet oventor. ve to bergarter Bom ner Bkal beBkriveB Bom t^per pa amtibolittene tinneB Bom noe Bwrre Bammennengencle ma«B6r, Bom ti! c!el8 viBer 86g noe innomogene og er blottet ved veien uten at clereB tornold til Biclebergartene kan BeeB av blotningene. k^32v638. Bt^kke B^c! Tor lokaliteten tor clen I^Begra gneiB (621) tinnet msrk amtibolitt. ven er megaBkopiBk Byart mccl Bpreclte nvite Bpetter. PlanBkitrignet er lite tremtreclencle, men elet er t^clelig lineXrBkitrignet mccl tenclenB til parallell orclning av nornblenclenalene. Lergarten innenolcler tslgencle mineraler: KvartB. 31 ?lagioklaB mccl tvillinglameller etter (010), clen maksimale vercli av utBlukningBvinkelen «' /V (010) i 80nen (010) tante3 mellom 15° 03 22°, i miclclel 17—18°, 35. Zoisitten kjennes ved høyt relieff, —« ~ 0.005 og liten positiv aksevinkel, antagelig p. g. a. den sterke ciiBperBjon kan aksevinkelen ikke bestemmes nærmere. Mange korn viser tydelige spalteriss parallell lengderetningen. Snitt J_ y og J_ spaltbar heten viser dels a og dels p parallell spalterisset og kornenes lengderetning, zoisitten er således for en del «-2oiBitt og for en annen del /)-^oiBitt (eller muligens klinozoisitt). Hornblenden har svak lysabsorpsjon med y, p gråaktig grønn, a lys gulaktig, 2V-f-86°, 88° (2 målinger), cA y 16i/2 °, « ~ 1.640, p~ 1.650 y—a ~ 0.026. mineraler er ikke paviBt, bortsett tra BekunclZel6 om van6linABplo6uktes. ttorndlenclen 80M clanner Kove6maBBen av bergarten tinneB i lan^Btrakte Bubparallelle korn av BtsrrelBe opptil 3 X 1 mm, alminnelig omkring 1.5 X 0.5 mm eller min6re. ?oiBitten clanner ior elet meBte lan^trakte BubpriBmatiBke korn av BtsrrelBe- opptil 1 X 0,3 mm, alminnelig omkring 0.5 X 0.2 mm. liar en ten6enB til a Bamle Bcg i grupper. ?lagioklaB og KvartB tiar korn av Bamme BtsrrelBeBor6en Bom xoiBitten. XvartB tinne3 Bom Bma korn 80m tviler mellomrommene mellom nornblen6ene, en clel av KvartBen i bergarten tinneB ogBa pa millimetertvkke Bprekker. P!agioklaBen er c!elviB Bterkt BauB3urittiBert. vet er ogB2 obBervert en omvanckling av nornblen6e til epickot, Bom kar tor trengt cieler av enkelte kornblenllekorn, i nZerneten av o!i88e tinneB ogBa uregelmeBBige Bma korn av jernertB, Bom ellerB ikke er tunnet i bergarten. LergartenB innnol6 av karbonat, Bom ikke er obser vert i t^nnBlip, rna ogBa antaB a vZere oppstått ve 6clenne om clannelBe av nornblenclen, elet er etter me6clelelB6 tra lir. ingenisr Kluver magneBiakarbonat. tinneB i denne bergart i rikelig mengcke Bammen mccl en tolnolclBviB kalkrik plagioklaB og 6ens Btruktur og toreKomBtmate tvcler pa at 6en er clannet Bamti6ig mccl og like berettiget mccl cle svrige mineraler, vet eneBte Bom kuncle tvcle pa en BekunclXr clannelBe er at mineralet i noen tilteller tinneB 32 Plagioklas-zoisitt-amfibolitt. Ved veien på sydvestsiden av Begna vel 1 '/2 km sydøst for brua ved sydenden av Aurdalsfjorden, Aurdal, Valdres. F32v 638. na lyti ;er: uver. VektpBt. .iO* 51.52 iO, 031 il2O3 15 57 ; e 22 08 .... 1.32 :eO 8 41 /inO 0 08 igO 8.57 >a0 10.38 >aO spor Ja2 O 1.46 : 2O 0.79 20-^ ... 0.02 hO+ ... 1.32 •2O» 0.03 :o2 012 Norm. kvot. .8578 39 1527 83 1171 11 2126 1851 236 84 2 <)... 0r... ab ... an . . . 2.53 4.68 12,37 33.58 53.16 Mode. Kvarts Plagioklas(An3s) Zoisitt Hornblende ... Apatitt 10.1 5,8 7.2 76.8 0.1 100.0 14.79 en "^^j ... 21 34 >. on no fs... 13.98 )) h 2792 mt ... 189 il ... 0.60 ap ... 0.07 kem 45,27 99,91 111, 5, 4, 3—4. Niggli: si 1 I !, al 21 >/2 l m4Bc 26 alk 4 Va, mg 1.62, k 0.26. som inneslutninger i sterkt saussurittiserte plagioklaskorn, mens den aldri er funnet i friske. Imidlertid er de zoisittkorn som finnes i plagioklas av samme form og størrelsesorden som de øvrige i bergarten, og det er ingen tegn på en tilsvarende ut skillelse av albitt fra plagioklasen. De saussurittiske plagioklaser er mørke i gjennomfallende lys, hva som må skyldes tallrike små inneslutninger som virker til totalrefleksjon. Den sekundære omvandling av plagioklasen har således ikke ført til dannelse av store zoisittkorn. Forholdet med zoisitt som inneslutninger i lignende saussurittisert plagioklas er også iakttatt i andre berg arter fra nærliggende lokalitet. Det kan tydes på den måten at tilstedeværelsen av zoisittkorn i plagioklasen har fremmet saussu rittiseringsprosessen. ven tilstedeværende pla^iok!aB i bergarten er også i alt for liten mengde til å kunne gi opphav til zoisitten, og den epiciot som er observert som omvanclljn^Bploc!ukt etter hornblende skiller seg skarpt fra bergartens zoisitt. 3 LergartenB KjemiBke BammenBetning og modale mineral innnold tremgar av tabellen. ble be 3temt ved maling i to preparater Bom viBte noe varierende verdier. DeBtemmelBen av KvartBmengden er noe «bikker da en del av kvartlen Bom nevnt tinneB pa Bprekkeivllinger. Ved beregning av nornblenden ble plagioklaBen regnet uten kali og etter en analvBe av ?oiBitt tra amiibolitt av Qrip ven reBulterende BammenBetning av nornblenden er: 3i02 46.2, 0.4, 15.3, 1.6, keO 10.9, 0.1, 11.1, Cao 10.6, 1.3, K2<) 1.0, »^0 1.5, 100.0. F32v 635, plagioklasrik amfbolitt er megaskopisk svartgrå rned lyse spetter og striper av feltspat og fører spredte centimeter store rødbrune granatporfyroblaster. Den har både planskifrighet og IlneNlBl<l7ljFnet, loddrett på BkitrizrletBplanene og parallell strekningsretningen er den stripet, derimot ikke loddrett på begge. Ler^arten innenolcler wlzende mineraler: KvartB. Pla^iol<laB mccl tvillin^lameller etter (001) 0^ (010), ior utBlul<njn^Bvjnkelen «'/v (010) i Bnitt sloo^ ianteB verdier 17° til 25°, alminnelig omkring 20°, 37. l^ornblenden liar Bval< IvBabBorpB^'on med 7, /3 gråaktig gulgrsnn, « IvB gulaktig. k^lere malinger av akBevinkelen gir verdier av 2V^-85—90°, c /V 7 14°, F 1.660, 7—« 0.022. Biotitt er lyst nøttebrun, granat svakt rødaktig, n <>^ 1.775. (eller Klino2oiBitt) er paviBt ved blålige anomale interterenBtalger og ved IvBbrvtning Btsrre enn nornblende. 3ammen med biotitten 7inneB ogBa en Bterkere dobbeltbrvtende epidot. ViBBe mineraler Bpiller kvantitativt ingen rolle. Videre iinneB apatitt (lvBbrvtning mindre enn nornblende), sernertB og et Berkt dobdeltbrvtende uklart mineral Bom rna antaB a vZere titanitt. PlagioklaB og kvarw danner et granoblaBtiBk grunnvev i bergarten, dette avbrvteB av Btriper av noenlunde parallelle langBtrakte korn av liornblende og biotitt. Alminnelig KornBwrrelBe er 0.5 til 1.5 mm. PlagioklaBen er noe BauBBurittiBert, Bjeldnere er biotitten KloritiBert. l LuII. UpB. 22. 8. 292. Norges Geol. Unders. Nr. 159. 3 34 En geometrisk analyse av denne bergart viste omregnet til vektprosent: Kvarts 6.1, plagioklas 36.0, hornblende 49.3, biotitt 1.8, granat 6.2, jernerts 0.5, titanitt 0.2, 2 100.1. Da bergarten er grovkornet og antagelig heller ikke helt homogen og det bare er gjort målinger i ett preparat er dette ikke noen sikker gjennom snittsverdi, en utregning av den kjemiske sammensetning, idet mineralene antas å ha samme sammensetning som i andre her beskrevne bergarter, viser seg å svare til en gabbro eller gabbro dioritt med 54 % SiO2 , utregnet i Niggli-tall er den: si 136, al 28, fm 391/2, c 23, alk 91/2Bom ogBa tinneB flere andre iorelioMBter av i veiprotilet tilne»rer en av de to tvper Bom er beBkrevet oven for. er enten KvartB, plagioklaz, og nornblencie, i noen mangler plagwl<laB. I andre tilfeller mineralBammenBetningen KvartB, plagiolilaB, granat og oftezt ogBa diotitt. I cliBBe finnen 6et 80m regel ogBa (eller klino 2oiBitt) men cia bare i forBvinneno!e liten mengde. Malinger av IvBbr^tning og akBevinliler i en rekke nornblencler fra c!iBB6 amfi bolitter er fremBtillet grafiBk pa tig. 12. Lergarter med KalifeltBpat er i det neie heidne i dele vart bergartBkomplekB. Ved veien i NXrneten er granat-biotitt-plagioKlaBgn6isen 619 forekommer en IvB noe biotittBtlipet gneiB (I^32v 484) Bom ved geometriBk ana!vBe viBte Bcg a na følgende mineral sammenBetmng (vol.pst.) : KvartB 25.7, pllgiokilB (omkr. 20) 38.0, mikroklinpertnitt 30.0, mvrmekitt 1.5, biotitt 4.3, muBkovitt 0.5, 100.0. vet er BaledeB en ganBke normal granittiBk gneiB. P!agioklaB og KvartB danner omkring millimetelBtor6 runde korn menB de Bte»rre korn av mikroklinpertnitt er mer lappete, plagioK!aBen er for det meBte BauBBurittiBert og biotitten KlorittiBelt. DeBButen finneB finkornet pegmatitt (k^32v488) Bom like 80m de e»vrige bergarter er Bkifrige og preBBet og Bom er intrudert konkordant med Bkifrigneten. Oe beBtar av KvartB, muBkovitt og mikroklin med grabla farge. OiBBe pegmatitter finne3bare i liten mengde, men er ogBa iakttatt i andre deler av området. ve IvBe applittiBke band er allerede omtalt fra BkjXringen B^d for 3undvoll. ven IvBt gra gneiB (621) er gjennomBatt av et bare 5 cm bredt band av en grovkornet aplitt (k°32v 639) Bom beBtar av plagjoklaB (omkr. 25) i opptil 2mm Btore rundete 35 ZVoL Fig. 12. Lysbrytning og aksevinkler hos hornblender i amfibolitter fra veiprofilet på sydvestsiden av Begna. Projeksjonspunktene samler seg om en linje som heller nedover mot høyre, hva som etter Du Rietz (1938) viser at Al-innholdet er nær overens stemmende i de forskjellige hornblender. korn sammen med rikelig kvarts og litt muskovitt, titanitt og klinozoisitt. I den plagioklasrike amfibolitt (635) finnes et tydelig avgrenset lyst parti som består av en kvartsrik gneisaktig bergart (F32v 636). Etter målinger består den av i volumtornolcH omkring 10 % plagioklas, utslukning i snitt _[_a f A (001) 17°, /3 > co kv., omkr. An 35, 10 % granat, 1.5 % zoisitt og tilsammen omkring 2 % biotitt og hornblende, og muskovitt, kloritt, jernerts og karbonat, resten er kvarts. Som man ser inneholder denne bergart de samme mineraler som sidebergarten med tillegg av muskovitt, kloritt og karbonat, men mineralene forekommer i et helt annet mengdeforhold. Etter et dekket område blir det igjen gode blotninger i høgda Stormyrhaugen og sønnenfor, hvor veien er sprengt inn og har åpnet gode profiler. Her er lyse muskovittførende plagioklas gneiser hovedbergarten. En slik lys gneis fra 3wrmvrnau^en (1^32v490) har utpreget Un6Nrßkiiri^net med brunaktiFe biotitt striper. En geometrisk analyse i t^nnßlip av denne bergart viste følgende mineralsammensetning (vol. pst.) : Kvarts 38.7, plagio klas (An 35) 54.1, zoisitt 3.6, biotitt 2.6, muskovitt 1.0, S 100.0. Bergarten har granoblastisk struktur med opptil millimeterstore avrundete plagioklaskorn og mer lappete kvartskorn. Zoisitt 36 finnes som mindre prismatiske korn av helt samme type som i zoisittamfibolitten 638. Bergarten er etter sin sammensetning en plagioklasgranitt med særlig kalkrik plagioklas. En utregning av den kjemiske sammensetning viser 73 % SiO 2<, sammenset ningen er uttrykt i Niggli-tall: 8i 370, al 47i/ fm 5, c 26, alk2li/2 . Ved jernbanen nord og syd for Bjørgo stasjon er det blot ninger av gneiser og amfibolitter. Som eksempel på en kvarts diorittisk gneis herfra skal tas en gneis ved gården Bjørgan (F32v 326) som har tydelig lineærskifrighet og inneholder opptil centimeterstore hvite feltspatøyne. Disse viser seg å være av en sterkt saussurittisert plagioklas med forholdsvis store inneslut ninger av klinozoisitt. Omkring plagioklasøynene er det en mellommasse med kornstørrelse omkring 0.2 mm av hovedsakelig kvars, plagioklas og homblende. Kvartskornene samler seg. i linser og striper. Granat danner omkring millimeterstore por fyroblaster. Sammen med slike grovkornete bergarter er det også fin kornete og utpreget skifrige, rent kvartsskiferlignende. En slik bergart ved plassen Knutslii (F32v327) er megaskopisk hvitgrå med mørke striper med utpreget planskifrighet og vel synlig lineærskifrighet. Mikroskopisk viser den seg å bestå av kvarts ordnet i 0.2 til 0.5 mm tykke striper, mellom kvartsstripene er det en grøtet masse av saussurittisert plagioklas med noe granat og biotitt. Granat danner utvalsete og oppdelte porfyroblaster, del viB omvandlet til kloritt og muskovitt, samme omvandling finnes hos biotitten. Oißße I)?8e bergarter innenol^er ban6 av «kitri^e tsrencle amtibolitter me6 Bamme mlneralutvilclinA Bom i veiprotilet B)^6 tor Zunclvoll. 3ammen me 6ciißße amtibolitter er elet wnnet Zabbroberzart mccl monolclin p^rol(Ben Bammen mccl Bterl(t BaußBurittiß6lt pla^joklaß (?32v506). mer bemerlcelßeßvelcliz er en cloleritt Bom Btar vecl jernbanelinjen omkring 4 lem B^cl tor Ljsrzo Btaßjon (k^32v 508). Den beßtar av omkring 1 mm lan^e, i 3nitt Ilßtetormete 30nalb^Fete korn av pla^ioklaß (omkring 50) 0^ mellom clißße korn av monolclin p^rol<Ben (2V-^- om krinZ 35") elet er cleßßuten jernertß o^ kornblencle Bom reakßjon3 37 Fig. 13. Kvartsdiorittisk gneis i skjæring ved riksveien Bagn—Bjørgo nedenfor Jukam-gårdene. mineral omkring ertskornene. Bergarten viser ingen tydelige tegn på pressing. I skj æringene ved riksveien oppover fra Bagn er det stort sett homogene lyst grå stripete gneiser (fig. 13) med enkelte amfibolittbånd med boudinage-struktur. F32v 576 er en utpreget plan^itriF grå gneis med biotittglinsende skifrighetsflater som også viser lineærskifrighet. Den inneholde enkelte synlige større feltspatøyne. Mineralsammensetningen er kvarts og plagioklas (An —30) og noe klinozoisitt, muskovitt, biotitt og granat. Kvarts og feltspat er noveclm3BBen av bergarten, komene har uregelmessige lappete omriss med størrelse omkring 0.2, opptil 0.5 mm. Plagioklasen er delvis saussurittisert, ellers er bergarten helt frisk. Denne gneis skiller seg fra gneisene ved veien sør for Aurdalsfjorden (619 og 621) ved mer utpreget skifrighet og mindre kornstørrelse og mer uregelmessige kornomriss. F32v514 ved jenbanelinjen øst for Brenn (pkt. 631), et stykke nordvestligere enn de sist beskrevne bergarter, er skifrig granatførende amfibolitt. Mikroskopisk sees hornblende med samme svakt grålige farge som i amfibolittene 638 og 620. Det er dessuten kvarts, plagioklas (omkring An 23) og zoisitt (med 38 liten positiv aksevinkel). Hornblenden utgjør hovedmassen av bergarten i omkring 0.5 mm store og mindre korn. I Beteltrakten6 pk ByclveBtBiclen av 6alen omkring seterveien La^n—tt<3vreBli 31. tinneB cliorittzne^er tilzrenBet av granitten i BvclsBt 3a lan^t BvclveBtover Bom til elven Lsvi, nvor oe^e avclelin^er av3kjXre3 av k^la^ranitten. Bergartene i dette strøk er grå utpreget skifrige gneiser, ofte med muskovittglinsende skifrighetsflater, og finkornete amfi bolitter. Mikroskopisk viser de grå skifrige gneiser seg som kvartsdiorittiske gneiser med mineralsammensetningen kvarts, plagioklas, biotitt, ofte også muskovitt i store porfyroblaster og til dels granat. De er dels finkornete bergarter, men også for en del grovkornete med flere millimeterstore porfyroblaster av plagioklas med kvartsmosaik omkring, og er således av lignende type som gneisene ved Leira. Alle viser sterke sekundære om dannelser, saussurittisering av plagioklas, klorittisering av biotitt og granat, derimot er epidot eller zoisitt i større tydelig iakttag bare korn meget sjeldne. Hos amfibolittene er det ofte sekundær omvandling og blekning av hornblende med utskillelse av kar bonat. I dette som i andre strøk av området er de finkornete skifrige bergarter ofte meget kvartsrike og går over i bergarter som kunde betegnes som feltspatførende kvartsitter eller kvarts skifrer. 581 veci veien neclentor IBlancl Br., en IvB Bkitrjz msrlcBpettet berbart, beBtar overveiende av KvartB i tilnærmet polve clri3ke korn av BtsrrelB6 0.1 —0.3 mm. I kvartBFlunnmaBBen er 6er innBtre»o!o! Icorn av Bterl(t omvancilet teltBpat mcci inneBlut nin^er av muBliovitt eller et li^nen6e mineral, 6eBButen muBliovltt i Btsrre BelvBten6i^e korn, kloritt o^ jernertB. anal^B6 viBte nZer 85 vol.pBt. I(vartB, omkring 10 teltBpat, 21/2 liloritt 0^ I av kvert av muBkovitt oz jernertB. k^32v580, en benk av Iv« tlintnarcl berbart i en ne»zcl pk neclBiclen av Beterveien oventor Izlanci Br., mellom ne^ckelinjene 750 oz 780 m, viBer Be^ mikroBl<opjBl< Bom en anoltnoBitt BammenBatt av omkring mjlljmetelHtore korn av plazioklaB (omlcr. 25). ?la^iol(laBen er tor elet meBte BauBBurittiBert, av Bel(un6Nre mine raler tinneB muBlcovitt oz !cljno2oiBitt i Bt<3rre korn. 39 I I^tneclalen tinneB ciet nord tor m^lonittgneiBen gra tin kornete gneiser Bammen me 6amtibolitt. En lys skifrig bergart herfra som danner et bånd i amfibolitt (F32v542) inneholder opptil 5 mm store korn av mikroklin og svakt saussurittisert plagioklas som ligger i en lepidoblastisk skifrig grunnmasse av kvarts og feltspat, kornstørrelse omkring 0.05 mm, med parallellorientert muskovitt. En finkornet grå bergart (F32v543) viser en ren mylonitt struktur med 0.2 til 0.5 mm store linseformete korn av saussurit tiBel-t p!azioklaB som »omtlyteB« av kvarts og feltspat og fin grynet biotitt. Også granat finnes i uttrukne linser. F32v623, en finkornet grå skifrig bergart, har mineralBammenBetnin^en kvarts, albitt, klinozoisitt-epidot, muskovitt, kloritt og biotitt. Albitten danner dels 1 til 1.5 mm store korn med inn6BlutnjnFer av muBkovitt og klinozoisitt, dels finnes den i grunnmassen (dennes kornstørrelse 0.05 0.03 mm) sammen med de øvrige mineraler. I kloritten er det enkelte partier av biotitt 80M går over i den uten synlig grense, den har ikke det utseende som er alminnelig for klorittisert biotitt. Kloritt og KlinoxoiBitt forekommer 83311ig rikelig pa enkelte Btriper i derz arten. 6el. Bergartene som er beskrevet i det foregående finnes i tre områder som er skilt ved dekkende yngre dannelser. De to grunnfjellsvinduer på Slidrebladet ligger meget nær til hverandre, fra de sydvestligste deler av disse til de nordvestligste deler på Aurdalsbladet hvor grunnfjell går ii dagen er det en avstand på 30 km. Det er en rekke trekk ved bergartene i de tre skilte områder som viser at de tilhører en naturlig sammenhengende gruppe. Det er i sin alminnelighet et nært samband mellom de gabbroide og de surere og sure bergarter i hvert enkelt område. De danner feltgeologisk en enhet og de forskjellige bergarter kan ordnes i rekker av den art som vanlig antas fremkommet ved magmatisk differensiasjon. De kan også gis gode grunner for at denne sammenheng mellom bergartene kan utstrekkes over alle de tre områder. Disse er: 40 1. Den kjemiske og derav følgende mineralogiske sammen setning først og fremst karakterisert ved lave gehalter av kali også i de surere og sure bergarter. Bergartenes kaliiinnnolci danner biotitt og antagelig også en del kalifeltspat som går inn i plagioklasen derimot som regel ikke selvstendig kaliteltspat. Unntagelsene tjener bare til å bekrefte regelen, idet kaliteltspat førende bergarter finnes i liten mengde, og i de fleste av dem spiller kalifeltspaten også en kvantitativt underordnet rolle. Det finnes dessuten anorthositter, også i det sydlige område på Aurdalsbladet, her riktignok i lite mektige benker. 2. o^Ba mcc! KenB^n til tektonikk 0^ mineraliacjeB er 6et overenBBtemmelBe mellom berFartene i 6e skilte omrader. Det er i norcl Bte»lre omracler mccl maBBive bergarter, men cliBBe over i utpreget planBtru6lte ox bandete bergarter Bom er nerBkencle over BwrBte clelene av omra6et. 3om 6et Bkal benanclleB normere i elet Wlzen6e er bergartene i alle omrader karakterart vecl en Bterk vekBel av mineraliacieB ira ns^e til lave. over 6NBBtemmelBe av mer BpeBieN art er tolekoMBten av kvart^ioritter mccl P7lokBen 0^ antipertnittiBk plazioklaB ba6e i noret vecl veBt enclen av 3liclreijor6en 0Z i Bycl vecl Leira. Vecl cle nevnte karakterer er elet benancllete ber^artBkomplekB o^Ba Bkilt fra cle svrige avclelinger i grunnhellet pa blaclet. liknet er elet mccl Znei^ranitten (4, 8. 6), 3om o^Ba er kelt gjennom planBtruert. Denne er enBartet grov kr^Btallin og B^N6B a na Bamme mineraliacies overalt. Den mang ler ogBa cle utpregete petrogla7jBke vekBlinger Bom er karaktenBtiBk for gneiB- amsiboljttkomplekBet og veksler bare mellom granittiBk til plagjoklaBgranjttjBk minerawammensetning. novecltrekk vecl 6en kjem,Bke BammenBetning av bergartene i 6et benancllete kompleks er som nevnt cle lave innnolcl av kali og clen tilsvarencie sparsomme lorekomst av selvstenclig kaliteltspat. vet er Bale6es meget utpreget kalk-alkalibergarter, eller kalk natronbergarter, i virkeligneten av cle mest utpregete som i elet neie iinnes. vette iremgar av en jevnisring mccl Lurris stati stiske oversikt over alle kjente eruptivbergarter i elet pasitiske omra6e mccl oppcleling i stammetyper (Lurri 1926). ven stammetype som viser cle pasitiske karakterer mest utpreget er etter Durri tWen pelee—bassen ?eak mccl en c-alk-incleks 250 41 _cal Fig. 14. En del av variasjonsdiagrammet for stammetypen Pelée-Lassen Peak etter Burri med inntegnete projeksjonspunkter for de her beskrevne kvartsdiorittiske bergarter F32v615, 619 og 621. (etter Niggli-systemet). Dennes normaldiagram er gjengitt i fig. 14 med inntegnete projeksjonspunkter for de tre her offentlig gjorte analyser av kvartsdiorittiske bergarter. Som det sees av figuren faller disse bergarters projeksjonspunkter meget nær inn på normaldiagrammet, de viser dog noe lave c-ver6ier og høie fm-verdier. Karakteristisk for typen Pelée Lassen Peak er også sparsomt innhold av femisk kalk som følge av de høye aluminiuminnhold. Mineralogisk viser dette seg ved forekomst av rhombisk pyroksen overveiende over monoklin. Det samme viser seg også i bergartene i vårt område, hos bergarter i amfi boliittfacies kommer det samme frem ved rikelig innhold av granat. Også ved en direkte sammenligning med de analyser som finnes i Washingtons tabeller under avdelingene yeHowstonose og tona lose finnes det mange som står nær til analysene av kvarts diorittiske bergarter fra vårt område. En så godt som fullstendig overensstemmelse er det således mellom kvartsdioritten fra Leira og en andesitt fra Mt. Shasta, California (Washington nr. 72, s. 379), den sistnevnte skiller seg vesentlig ved å ha noe diopsid i normen. 42 Bergartene i området kan ordnes i en rekke hvis mest frem tredende ledd er gabbro '-kvarsdioritt-plagioklasgranitt. Det fin nes dessuten ultrabasiske bergarter, om enn bare i liten mengde, og anorthositter, vesentlig iet større område. De sureste ledd i rekken, plagioklasgranittene fra det nordre vindu på Slidre bladet, må etter mineralsammensetniingen være bergarter med omkring 75 % SiO2<, som kjemisk står nær trondheimittene. En utpreget kalkrik plagioklasgranitt er den lyse gneis fra Stormyr haugen (F32v490, s. 35) med omkring 40 % An i normplagio klasen. Lignende bergarter er representert i Washingtons tabel ler (s. 105) bl. a. ved vulkanske bergarter fra pasifiske strøk. Det fiinmes videre kalifeltspatførende granittiske bergarter som danner overgang til normale granitter, som også er påvist i liten mengde sammen med pegmatitter. LerZartene er wr en del eruptlvber^alter med maßß6tolmet tekßtur 0^ mineralbeßtand Karaktorißtißk tor Blike (BNlli^ ved torekomßt av P7lokß6n). l^oen av dem viser 038KBwrknin^B. Btrukturer med mer eller mindre idiomort utvikling av plaFioKlaß6n. Bom t. ekß. P7rokßen-kvaltßdi<)ritten ved Leira vißer in^en Blike Btrukturer oz er karakterisert Bom eruptivberzart bare ved den maßßetorm6te tekßtur oz mineralbeßtanden. Mineral utvikllin^en med p^roksen, antjpeltmttißk pla^ioklaZ oz tor kvarts dioritten ved Leira ozsk det me^a3kopißke utseende stiller en d^l av disse bergarter i Klaßße med cnarnockittene. dette passer OABk aßßoßiaßjonen med anortNoßitter. 3ammenlizmnFen med cnarnockittene gjelder tor min6ra!tacieß, ikke tor den Kjemißke sammensetning, vet er i den nenseende t. ekß. ingen liknet mellom vkre kvartZdioritter og Lergen.^otunZtammens bergarter, i cnarnockittiske bergarter stemmer NNr over ens med granulitttacies (^skola 1939), forskjellen er tor de ner beskrevne bergarter at det opptrer biotitt i stedet tor granat. Likesom granulittene er utpregete tektonitter, nar cnarnockit tiske bergarter i dette område, som i andre kjente omrkder, proto klastiske strukturer som viser at de er dannet under Btress med bevegelser ide Bte»lknende bergartsmasser. vet mest påfallende 1 Eruptivbergartsbetegnelsen er her for lettvinthets skyld også brukt om tilsvarende omkrystalliserte bergarter. 43 Plotoklaßtißke trekk 80M viB6B av bacle gabbroer og Kvartß6jolitter er 6en un6uleren6e utßlukning NOB plagiokla^en. kan 6en mandel pa ickiomorti Bom er Karakterißtißk tor mange av 6i886 bergarter ka Bamme arßak. Den lille linß6 av maßßetolmet kvarts 6ioritt vecl Leira el som nevnt omgitt av Bamme berbart i parallellBtruert 6rakt, likeså er Kvartß6ioritten ve6veßten6en av 3ll6le tjoren (8. 11) p2lallellßtruelt. Som neste trin i rekken kommer gneisene ved Leira som viser utpregete oppknusingsstrukturer. Den opprinnelige anti perthittiske plagioklas er oppmalt, men har ellers ikke gjennom gått noen omvandling, det samme er tilfellet med biotitten. Der imot er de øvrige mørke mineraler omkrystallisert, idet vi isteden for pyroksen får hornblende og granat. Da vi får dannet granat, kan vi si at vi er kommet over i amtibolitttacieB n<el!er enn i horn blendegabbrofacies, men under forhold som dem vi har her blir skillet mellom magmatiske og metamorfe facies mindre skarpt. Disse gneiser ved Leira viser nemlig at omkl7Btal!iBaBjonen har gått i ett med og som en videre fortsettelse av reaksjonene under størkningen. vet er grunn til å oppfatte alle gneiser vi her har å gjøre med som protoblastiske primære gneiser i motsetning til de egentlige metamorfe gneiser, som engang har vært ferdig størknet som eruptivbergarter (Eskola 1939, 8. 396). vet neBte trin i 6en neclgaende taoieBrekke er amtibolitter mccl granoblaBtjBk Btruktur, Bom Bale6eB er blitt tullBtenckg omKrvBtalliBert. 31ike bergarter nar vi i et Bammennengen6e om ra6e i <sen nordlige 6ewn av elet Bsnclre glunntje!lBvin6u pa 3liclre blaclet. l-loveclmineralene er ker plagioklaB og nornblen6e, elet er veBentlig gabbroicle bergarter 6et 6reier Bcg om, til 6elB ogBa KvartB, biotitt og granat. I bergartene vecl veien pa Byclveßtßiclen av Legna (8. 26) er mineralinnnolclet »om tor amtibolitttacieß mccl 6en tol3kjell at elet i mange bergarter opptrer 20l8ltt Bammen mccl ganßke kalkrik plagioklaß me635—40 I^or opptreclen >i amti bolitter er 6et ner clen regel (etter un6erßskel3e av tvnnßlip av l 3 torßkjellige amtibolitter) at elet allticl tinneß 2oißitt i cle amti boiitter 3om ikke nar anclre temißke mineraler enn norndlencle. Enkelte av cliß3e er ogßa nelt uten plagioklaß. I amtibolitter Bom tsrer granat eller biotitt, eller begge, er og«a xowitt (eller klino 4 2oi3jttepjdot) pavßt i de fleßte tilfelle, men da i forsvinnende liten mengde. I alle amfibolitter som fører rikelig zoisitt viser plagio klasen, for så vidt den fines og er frisk nok til å kunne bestem mes, en An-gehalt på 35—40 %. I de øvrige finnes også mindre kalkrik plagioklas. Den regelmessighet i zoisittens opptreden i forhold til granat og biotitt, som synes å gjelde for de her be skrevne bergarter, må være betinget av deres spesielle kjemiske sammensetning. Regelen gjelder derfor sikkert ikke for amfi bolitter i sin alminnelighet. I ikke hornblendeførende bergarter finnes det også zoisitt sammen med plagioklas med samme An innhold omkring 35 40, således i den lyse gneis fra Stormyr haugen (F32v490, s. 35). De to analyserte plagioklasgneiser inneholder, den ene klino zoisitt og plagioklas omkring An 33, den annen epidot og plagio klas omkring An 28. lallfall for sistnevnte bergart ligger plagio klasens kalkinnhold under den grense som ovenfor ble nevnt. Epidoten her kan være en mer tilfeldig bestanddel. Også i eruptivbergarter kan det finnes noe epidot i tilknytning til biotitt eller omkring orthitt-kjerner. Eskola har beskrevet slik forekomst av epidot i Orijarvi-granittene og har diskutert dannelsesmåten (1914, s. 43—44). Det BM6B BaledeB a vZere en re^el kor mineralinnnoldet i disse bergarter, i avnenZi^net av den kjemiske BammenBetnin^, at det er et maksimalt innnold av i pla^ioklasen pa 35 40 o^ det overskytende innkold av danner i den utstrekning det ikke zar med til dannelse av nornblende eller andre mineraler. LllerB Bvarer mineralinnnoldet til amtibolitt tacies. I den Bvdlige del av området i Legnadalen finnes amfibolitt<:l og gneiser med klino-oisitt eller sammen med plagioklas omkring 20. Det s^nes ner a veere samme regel for mineral sammensetningen med den forskjell at plagioklasens ligger lavere. Bamme mineralkombinasjon nar gneisen w 317 (8. 18), i den forekommer -oisitt (eller klino-oisitt) som inne slutninger oligoklas. Dette er en slags Baußsuritt med oligoklas grunnmaßße, som opprinnelig kan na VNrt en plagioklaß. 3psrsmalet om bergarter Bom de ner beskrevne med -oisitt og til fornoldsvis plagioklas Bkal betrakteß Bom 45 tilhørende en egen fa eies avhenger, etter Eskolas definisjon, av om mineralinnholdet er lovmessig bestemt ved den kjemiske sam mensetning, derimot ikke av det teoretiske spørsmål om det også foreligger virkelige likevektsassosiasjoner. Den regel som må gjelde i dette tilfelle er at det er en øvre grense for plagioklasens An-innhold. Når denne grense er nådd kan zoisitt (eller klino zoisitt-epidot) komme til, derimot kan de ikke finnes sammen med plagioklas med lavere An-innhold. Denne regel synes be kreftet ved det her fremlagte materiale, men den trenger selvsagt å prøves videre før den kan sies å være fullt bekreftet. Det er i beskrivelsen av plagioklas-zoisittamfibolitten F32v 638 (s. 30) fremlagt beviser for at zoisitten ikke kan være sekundær i forhold til plagioklasen. Vi får således etter alt å dømme en glidende overgang mellom amfibolittfacies og epidot-amfibolittfacies med albitt, hvori hvert trin er karakterisert ved en bestemt øvre grense for plagioklasens An-innhold. Bergarter med lignende mineralinnhold har tidligere vært beskrevet og omtalt i litteraturen. Således sier Becke ien om tale av facies-klassifikasjonen (1921, s. 224) : »Es gibt auch Amphibolite mit Epidot und OMgoklas. vadei ist Epidot nicht pathologisches Neubildungsprodukt. Es tritt vollkommen gleich berechtigt neben den ånderen Gesteinsgemengteilen.« Carstens har beskrevet en analysert glimmerskifer med zoisitt og oligoKlaB fra Skrikhø, Trollheimen (1928). Barth har iet arbeide om skarnbergarter ved Kristiansand beskrevet opptreden av zoi sitt (eller epidot) sammen med plagioklas (blant andre mine raler) og regnet de beskrevne assosiasjoner til en egen facies (Epidot-Kalkgesteine). I diagramform er dette gjentatt ved en senere anledning (1936, s. 825). Vo^t nar i 3,tt Bulitelmaardeide beßkrevet metamorte mer^ewedimenter med Klinoxoißitt o^ pla^ioklaß med mellom 16 o^ 34 Baledeß den analvßerte 3kje»nßta-zneiß (1927, 8.213). Vo^t nar o^Ba dißkutert dißße berFarterß Btillinz med nenßM pa taoießklaß3itika^onen. ttan kommer til det re3ultat at Klino^oißitten er et ZekundZert produkt i wrnold til plazioklaßen oppßtktt ved tiltsrßel av kalk tra Kalkßpat eller nornblende. k^slzeliz kan nan ikke anerkjenne mineralaßßOßiaßjonen Bom noen tacieß. ttan er i dette dlitt tul^t av i »vie I^nwtenunF der 46 Gesteine«. Som foran fremhevet kan Vogts tolkning ikke an vendes på de her beskrevne bergarter, hvor zoisitt med Beckes uttrykk er likeberettiget med plagioklas og de øvrige mineraler. Epidotamfibolittfacies er representert ved den finkornete kvartsdiorittgneis fra Etnadalen (s. 39), likeså ved de lyse plagio klasgranittiske gneiser fra ved Tvørå (s. 16), disse inneholder albit med inneslutninger av muskovitt og zoisitt. Disse må opprinnelig ha vært An-holdige plagioklaser og viser at berg arten tidliger har vært på et stadium hvor kalkholdig plagioklas kunde dannes. En særskilt fase i bergartenes mineralomdannelse er saus surittisering av plagiokks, uraHttisering av pyroksen, klorit tisering av biotitt og granat, i noen tilfelle også omdannelse av hornblende med utskillelse av karbonat. Dette er prosesser som er sekundære i forhold til bergartenes omkrystallisasjon og som kan treffe bergarter på forskjellige faciestrin. Det er en korreia^on mellom m!ineraltacjeB o^ Btruktur o? KornBwrrelBe lioB bergartene. I amtibolitttacieZ er 6et txp'Bk granoblaBtjBk Btruktur me 6KornBte>lrelBe omkring millimeter, M6NB KornBte»rrelBen avtar og Btlukturen blir minclre regelmeBBig vecl overgang til epiciotamtjbolittfaoie^. foruten 6e vanlige kr^> BtalliBaBjoNBBtlukturel er elet pkviBt protoklaBtiBk Btruktur mcci relikter tra elet magmatiBke Btadium i 6e grovBtripete gneiBer ve6 Leira (1^32v512, 8. 24) i amtibolitttacie^ I bergarter av 6e laveBte tacieB tinnoB mylonittBki7rige Btrukturer me6oppmalt tin grinet KvartB. Noen Btecler kan bergarter av 7orßkjellig iacieß tinne3 like i NXrneten av nveranclre, BXrlig B^neß 6ette k vZere tilfellet i elet norclre grunnfjel!Bvin6u pa 31ic!rebla6et. Ner er cle lavere facieß i 6et keie overveiende, BNrlig i cle I^Be gneiser. I cle andre om rader Ber det ut til at en beßtemt facieß finnen i Bt«3rre omrader og det er ogßa antydning il faciesKoner. I det Bsndre grunnheliß vndu pa 3lidlebladet er det Baledeß overveiende amfjboljttfaojeß bortßett fra Benere omdannewe ved Baußßurjttjßaßjon) med partier av gabbroer i B^d. I profilet etter Legnadalen pa kartbladet Aurdal er det i nordvest amtibolittfaci^ med Bma rester av P7rokßenf«rende eruptivbergarter. 3yd for trer den facieß Bom ovenfor er di3kutert Karakterißert ved opp 47 sammen med plagioklas An 35 40 (den kunde kalles zoisitt andesinamfibolittfacies), mens det videre sydover finnes plagio klas omkring An 20 samen med zoistt, mot nordøst i Etnedalen også bergarter i epidotamfiboMttfacies med albitt. Her synes det å opptre lavere facies i retning sydøstover mot den innleirete linse av suprakrustallbergarter. Det er således en hel faciesserie som de ber beskrevne berg arter viser oss. Overgangen mellom de forskjellige facies har gått fra høyere til lavere. Dette vises klart av amfibolitter av forskjellige faciestrin hvor det ofte finnes pyroksen som relikt, den relikte natur er klar hvor pyroksenen er omgitt av horn blendepanser. Overgangen fra høyere til lavere faciestrin vises også ved forekomst av saussurittplagioklaser i gneisene E3lø 196 og 197 og 317 (s. 16). Disse skiller seg som nevnt 8. 17 fra de helt sekundære saussuritter ved sine større vel individualiserte innleiringer og kan best tolkes ved å anta at det på et tid ligere trin i bergartens omdannelse har kunnet dannes An-rikere plagioklaser. Som før nevnt kan vi anse alle de her beskrevne gneiser og amfibolitter som protoblastiske eller primære. Utgangsstadiet for deres dannelse er det magmatiske og i en periode har berg artene under dannelse bestått av mineralkorn med en omgivende veske som har kunnet reagere med de utskilte mineraler. De forskjellige mineralfacies som fremkommer betyr at reaksjonene er blitt brakt til ende ved at hele bergarten er blitt fast, enten på et magmatisk stadium eller på et høyere eller lavere metamorft. Protoklastiske strukturer ma være oppstått på dette overgangs stadium med mineralkorn og omgivende veske, likeså den blan ding og stripning som er så karakteristisk for områdets bergarter. ve 7VBikalBke tordolcl KoB et 3V3tem beBtaencle av taBte korn omgitt av veBke er benan6let av Nea6 (1925). 3a len^e veBke men^cien er Btor 8a kornene ikke kommer i bersrinZ me 6nvei anclre vil elet liele vZere beve^eli^ Bom en veBke, annerlecleB nar kornene kommer i bersrin^ mccl kveranclre o^ til Blutt kommer i en anorcwinZ av clen tettet mulige pakning, va vi! elet neie oppwre Bez Bom et taBt Bto^t 03 Bprekke opp vecl pHkjennm^er. liar i 6et antsrte ardSicle en forklaring pa clen alminnelige lorekomßt av Ivße applittißke årer i morke bergarter 48 ut fra de samme forhold. Sprekker som oppstår i en delvis størknet eruptivbergart antas å bli fylt med den gjenværende veske mellom komene, som vil ha karakteren av en sur rest magma og ved Btsrkning gi opphav til lyse applittiske bergarter. Aplittiske årer sannsynligvis dannet på denne måten er alminne lige i amfiboilittene i det søndre grunnfjellsvindu på Slidrebladet. Til samme gruppe kan regnes de aplittiske bergarter 1^32v617 og 639 (s. 23, s. 34). En annen type bergarter er kvartsittiske gneiser som er ganske alminnelige i den søndre del av området på kartbladet Aurdal. Disse inneholder de samme mineraler som de omgivende gneiser, men skiller seg ved a være ytterst kvartsrike med 80 90 % kvarts. Etter mineralsammensetningen kunde man anta dem som derivater av sandstener. De er i alminnelighet ikke skarpt skilt fra de andre bergarter. Et eksempel på disse berg arter er F32v581, 8. 38. ven KvartBlike gneisaktige bergart Bom gjennoMBetter amii bolitt (1^32v636, 8. 35) er egnet til a KaBte IyB over clannelBen av cliBse bergarter. oenB mineraler er 6e Bamme Bom tinneB i amtibolitten som clen gjennomsetter (mccl tillegg av muskovitt, kloritt og karbonat), sale6eB ogBa plagioklas mccl Bamme innnolcl Bom amtibolittenz. ven kan pa grunn av Bin sammen setning neppe forklares som en ,intruBiv eruptivbergart, og vil man betrakte clen som en senere livcirotliermal dannelse, blir elet umulig a kinne grunn tor at clen består av eie samme mineraler som clen bergart clen gjennomsetter. Derimot blir clenB c!ann6lBe meget MleclBBtjllenc!e forklart rivis vi gar ut tra at 6et pa en Bprekk i bergarten er blitt avBatt m/ineraler av clen veBke som tanteB mellom bergarters mineralkorn og Bom var i likevekt me6 6isBe og matte avsette cle Bamme mineraler, venne veske rna na vXrt rik pa KiBelByre og kvarts rna na utBkilt seg av clen pa et Bent Btaclium og clertor blitt Bterkt anriket pa Bprekketvllingen. clette Btemmer ogBa at KvartBen i mange av eie omgivencle bergarter gir inntrykk av a vXre Benere clannet enn cle anclre mineraler, otte linnes clen salecieB gjennomsettencle pa sprekker som er i^lt mccl IsBrevne Btvkker av bergartenB svrige mineraler. 3amme clannelßeßmate kan vi ogßa anta tor 6e ovenkor nevnte meget kvartslike bergarter Bom tinneß blant plagioklaß- 49 Zneißene. ?orßkMen tra aplittene er at mens dißße oppstod pk et ma^matisk Btadium, ble de Kvartßlike ber^arer dannet pk et metamorit Btadiuni da mel!omromßveßken val en vandig KlßelBvrerik opple>Bnin^. er KarakteniBert ved tall av Bkitri^lietBtlater, toldnin^BakBer o^ Btleknjn^Bretnjn^el overveiende mot veBt til nordveBt. strskretnmFen er ellerB vekBlende, i Het Bsndre vindu pk Wdrebladet er det overveiende veBt-nordveBtl^ Btre»k med BteiltBtken6e Bk,jtrj^netBtlatel-. latter 3tluktulene er elet til k Blutte at maBBene3 beve^elBeBretnin^ nar vXlt tra veBt mot S3t til tra nol-civeBt mot Bv6sBt. ve beskrevne bergarter kan betraktes som tilhørende en stor konkordant batholit. På området mellom de sydøstre deler på Slidrebladet og de nordvestre deler på Aurdalsbladet vet vi selv sagt ikke om det er sammenheng eller om det er større eller miindre stykker av «edimenter eller av andre bergarter i mellom. De to felter med suprakrustalbergarter og med molynittgneisen i syd blir da å betrakte som deler av batholittens tak som er blitt stikkende i de opptrengte masser. Det hele kan også oppfattes som en fjellkjede med store masser av opptrengte eruptivberg arter. ve kraftige bevegelser i massene har ikke bare gitt største delen en utpreget skifrighet, men har også holdt metamorfe reak sjoner i virksomhet, så at de for delers vedkommende først er blitt ferdige på lave faciestrin, muligens også på et ganske høyt nivå i jordskorpen. Gabbroide intrusjoner er også blitt utsatt for en så rask avkjøling at de er størknet som doleritter med pyroksen med mindre aksevinkel enn den vanlige gabbropyroksen (F32v508, s. 36). vet blir BkledeB utpre^ete BVnor,OFene eller primoro^ene bergarter, oz med dette er de kjemiske karakterer i tull overenBBtemmeiBe. latter >Valil (1937) kan det blant tennoBkandiBke 8kille« mellom kaliiatti^e primorozene o^ kalirike BerolOAene. I^va an^kr muli^keten av k forklare omrkdetß Kvartßdiorit tißke o^ plaZiokla^ranittizke Bom produkter av »^ranit tißerin^« eller r,omo^enjßerm^ av et preekßißterende BuprakrußtalKomplekß, Bkal det bare Bieß at det ikke er Btsri-6 til a zk ut tra en Bl<ik dannel3eßmkte tor de ner beßkrevne enn tor Norges Geol. Unders. Nr. 159. 4 50 tilsvarende maßßeformete eruptivbergarter i Bin alminnelighet, vet er allereie ovenfor gjort rede kor at utgangßpunktet for det neie nar vZert et Btadium mcc! magmatißk mineraldannelß6. vet er ikke tunnet relikte Btrukturer av noen art fra mulige Btadier eldre enn det magmatißke. 3uprakruBtalbergartene i Lagn (2, 8. 5) Bom Bammen med m^lonittgneiBen danner B^d<3BtgrenBen for neie komplekst, nar en mineralBammenBetning Bom kommer nZer til diorittgneiBeneB. ve kan tolkeB Bom vulkanBke bergarter Bom genetizk Btar i Bammenneng mccl 6iBBe. Lignencle torrlol6 mellom dagbergarter og clvpbergarter er alminnelig i mange grunijellBomra6er. KleberBtenen og Klorjtt-tall<Bl<ltelen i 3e6imentene i elet nordre vindu pa slidrebladet, Bom beBt tolkeB Bom omvandlete ultrabaBiBl<e intruBiver, kan ogBa opptatte Bom genetiBk Bamnsrencle med de eruptiver Bom Bedimentene ligger inneBluttet i. ve kan bringeB inn under kategorien otiolitter i ijellkjedezoner. vet er i det foregående gitt en overBlkt over de beBkrevne diorittiBke gneiBerB kjemiske karakter og det er viBt at de nar Btor overenBBtemmelBe med unge eruptivbergarter i paBitiBke fjellKjedeBoner. ogBa i det norBke og svrige fenno«kandiBke grunn fjell er det kjent bergarter med overenBBtemmende KjemiBk og mjneralogiBk BammenBetning, nya Bom vil fremgå av nedenBtaende tabell. Kjemisk sammensetning av kvartsdiorittiske bergarter fra fennoskandisk grunnfjell. 1,4,8. Kongsbergfeltet C. Bugge 1917. 2,5,7. Aurdal, Vadres. 3, 6. Østerbotten, Finnland E. Makinen 1916. 51 I Lesjas jernmalmfelt (Carstens 1928, s. 72 ff.) er hoved bergarten en KvartBdiorit'tiBk (eller plagioklaBgranittiBk) gneis med hovedmineralene plagioklas (An 22—25), kvarts og biotitt. I denne finnes det i underordnet mengde og forbundet ved over ganger gabbroide og anorthosittiske bergarter. Til de sistnevnte er jernmalmen knyttet. I grunnfjellsområdet vest for Trond heimsfeltet er det også forekomster av anorthosittiske gangberg arter som Carstens anser for sannsynligvis å stå i genetisk for bindelse med lignende diorittiske bergarter som i Lesja. Plagio klasen i disse anorthositter har (normativt) omkring 50 % An. Den diorittiske gneis fra Lesja står nær de lyse plagioklas granittiske gneiser i det nordre grunnfjellsvindu på Slidrebladet. Forekomsten av anorthositt sammen med kvartsdiorittiske berg arter er en betydelig petrografisk likhet med Val6resomra6et. I Kongsbergfeltet og ellers på områdene for kartbladene Flesberg og Eiker (C. Bugge 1917, A. Bugge 1937) er det en rekke kvartsdiorittiske gneiser med stor utbredelse, som kjemisk er av samme type som de analyserte bergarter fra Aurdal. Den mest iøynefallende likhet er de lave kaliinnhold, så det i begge områder er overveiende plagioklasbergarter. Kvarts-biotitt dioritt fra Kon^Bber^teltet er også analog med de plagioklas granittiske gneiser i Valdresområdet. Blant diorittgneisene finnes ifølge A. Bugge også pyroksenførende typer. I tektonisk hen seende er det også likhet mellom Kongsbergfeltet og Valdres feltet, idet det ,i begge områder er BuplaklUBtallbel^alter som ligger innklemt konkordant blant gneisene. I Hrendalieltet nar Lu^^e (1940) bedrevet en rekke bergarter, tra baBiBke (noritter) til Bure, Bom nar liknet med enkelte av bergartene i Valdres i den nenBeende at de nar cnar nockittiBk tacieB, bl. a. med antipertnittiBk pla^ioklaB. De er utpreget plagjokl2Bbergalter med lave innnold av kali, men vwer KiemiBk en tydelig torBkjell tra bergartene i KongBbergteltet og i Valdre3 ved at de er ekBtremt natronrike, men til gjengjeld ganBke kalktattige. Lugge nar wr di»Be bergarter nevdet en metaBomatiBk geneBiB, bl. a. av den grunn at nan nar paviBt i dem en overgang ira lavere til nsvere tacieB. 52 I Midtre Østerbotten i Fdnnland har Måkinen (1916) be skrevet en serie av eruptivbergarter som foruten basiske ledd omfatter kvartsdioritter, mikroklinførende kvartsdioritter og granodionitter. Disse finnes som Konkor6ante batnolittiBke intruBjoner i botniBke BuprakruBtallber^alter. l<varB6iorittene er som det sees av tabellen kjemisk meget nærstående til bergartene fra Valdres. Også fra Lavia-området vest for Tammersfors har Makinen (1915) beskrevet en lignende serie bergarter, kvarts diorittene er her noe kalirikere (med k-verdier omkring 0.30). Til slutt skal aldersspørsmålet for de beskrevne bergarter fra Valdres berøres ganske kort. Vi har her bare petrografiske analogier å holde oss til, og disse sier i sin alminnelighet bare at vi har bergarter med samme 860loFj8k-t6l(tonjBl(e stilling. Ved sammenligningen med Kongsberggneisene har vi riktignok også den korte avstand mellom feltene og den strukturelle likhet med omtrent samme hovedstrøkretniing. Det er derfor en stor sann synlighet for at kvartsdioritt-gneisene og med dem sammen hørende bergarter i Valdres er samtidig med de tilsvarende berg arter i Kongsbergfeltet. Etter A. Bugges fremstilling er det i Telemarksformasjonens område vest for den store ,rivmn^B breksje enkelte forekomster av bergarter som hører til de antatt eldre dannelser i Kon^Bbel^-LamletormaBjonen øst for brek sjen. Områdene i Valdres er imidlertid større enn de hittil kjenn te felter. Om anortnoBittene i Va!clreB kan elet sieB at cle er cle eneste i I^olFe KviB Flunnh'ellBalcler er utentor enkver cllBkuBjon. Det er el!erB ennk ikke leili^net til a Bette Val6reBomra6etB bergarter inn i sin 3ammennenz mccl elet svri^e s^clnorBke hell. Dertil er kor Btore omrader ennk lite kjent. I clette arbeicle er elet tornapentli^ luktes a lezze krem materialet tra et mindre omracle kor a et fragment til et iremticli^ nelketBbil6e. litteratur. Andersen, O. 1921. En kort meddelelse om geologiske iakttagelser på kartbladet Flå. N. G. T. 6, s. 277. Barth, T. F. W. 1928. Kalk- und Skarngesteine im Urgebirge dei Kristian sand. Neues Jahrb. f. Mineral., Geol., Palaontol., Beil.-Bd. 57, Abt. A (1928), s. 1069. 1936. 3tructural and petrologic studies in Dutchess County, New York. Part II: Petrology and metamorphism of the Paleozoic rocks. Bull. Geol. 3uc. Am. 47, s. 775. Becke, F. 1921. Zur Facies-Klassifikation der mefamorphen Gesteine. I'Bcnei'mackB min. petr. Nitt. >3H, 8. 224. Bugge, A. 1928. En forkastning i det syd-norske grunnfjell. N. G. U Nr. 130. — 1937. Flesberg og Eiker, beskrivelse til de geologiske gradavdelingskarter. I^. O. U. I^r. 143. Bugge, C. 1917. Kongsbergfeltets geologi. N. G. U. Nr. 82. — 1929. Meddelelser om geologiske undersøkelser i Hallingdal og Valc!reB. Q. U. l>lr. 133, 8. 70. — 1939. Hemsedal og Gol, beskrivelse til de geologiske gradteigs karter. N. G. U. Nr. 153. Bugge, J. 1940. Geological and petrographical investigations in the Arendal district. N. G. T. 20, 8. 71. Burri, C. 1929. Chemismus und provinsielle Verhåltnisse der jung-erup tiven Gesteine des pazifischen Ozeans und seiner Umrandung. Schweiz. min. petr. Mitt. 1926. 6, 8. 115. Carstens, C. W. 1928. Petrologische Studien im Trondhjemgebiet. Det Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 1928. Nr. 1. Du kiL'rx, I'. 1938. injection metamorpnigm ok tne region. 3. O. U. ser. (2 Nr. 416 (^rBbok 32 (1938) Nr. 6). LZxoi^, ?, 1914. On tne petrologv os tne Orijarvi region in 3^ sinnlan6 LuII. comm. geol. c^e l^inlancie Nr. 40. — 1939. Die metamorpnen CeBteine. I Lartn, d!orrenB, Die Isnt3tenung der OeBteine. Ooi.QZc^^ioi', V. 1916. Konglomeraterne incien tt«is,'eldBkvartBen. N. 0. I^>. Nr. 77. Ne^D, V/. 1925. Inc geolagic rale of dilatancy. ok Qeol. H3, 8. 685. 54 Måkinen, E. 1915. Ein as<2naiBcneB Kon^lomei-atvorlcommen dei Lavia in Finnland. Geol. Foren. Forn. 37, s. 385. — 1916. Oversikt av de prekambriska bildningarne i mellersta Oster botten. Bull. comm. géol. de Finlande Nr. 47. Reusch, H. 1884. Geologiske optegnelser fra Valdres. Nyt Mag. f. Natur vidensk. 28, s. 153. — 1894. Mellem Bygdin og Bagn. N. G. U. Nr. 14, s. 15. Vogt, Th. 1927. Sulitelmafeltets geologi og petrografi. N. G. U. Nr. 121. Wahl, W. A. 1937. The granites of the Svecofennian Archaean moutain chain. Bull. comm. géol. de Finlande Nr. 115 s. 489. Wyckoff, D. 1933. Geology of the Mt. Gausta region in Telemark, Norway. N. G. T. 13, 3. I. English Summary. A Complex of Gneisses and Amphibolites in the Archaean of Valdres (Southern Norway). The present paper deals with Archaean rocks in the map areas Aurdal and Slidre (see outline map fig. 1). In fig. 1 areas covered by Caledonian rocks are left white, (1) = mylonitic gneisses of granitic derivation, (2) = various supracrustal rocks, ( 4 ) = gneissic granite and (5) = a light massive grandte, the Flå granite. The object of the present paper is to describe the rocks of division (3) in fig. 1 : a series of rocks ranging from gabbros to quart^ cljol>teB and pilFioclaBe granites and meta^ morphic equivailents. Chemically the rocks are cnaraotei-i^ecl by lime and soda strongly dominating over potash, potash feldspar thus being absent in most of the rocks. The rocks make up a series characterized by a very high lime-alcali index, amounting to about 240 in the Niggli system. The rock series fits well into the so called Pelée-Lassen Peak type of Pacific rock series of Burri (1926). Fig. 14 on p. 41 shows a part of BurrFs variation diagram with inserted projection points of the three analysed quartzdioritic rocks from the present area. Same of the rocks mapped are massive gabbros and quartz diorites wiith a mineral development of igneous rocks, but more common are ampnibolite^ and gneisses belon^in^ to a series ot mineral facies from amphibolite facies to epidote amphibolite tacieß witn albite as the only plagioclase. The intermediate facies 5 are verv jntereßtin^ in tnat tnev carrv (or clino^oißjte epi6ote) to^etner witn a råtner caloic pla^ioclaße. exißtß in tneß6 tacie>B an upper limit ot tne anortnite-albite ratio ot tne plaFioclaße; an 6it can be clemonßtratecl tnat it tne anortnite molecule i8available in exceßs ot tniß ratio, xoißite (or equivalent c!ino2olßjte-epj6ote) wiill tonn. ancl ampniboliteB are cliBtinctlv toliateci, Btrealce6, anci Bomewnat innomo^en6oUB. In quart^ciioritic BL3 tnere are 6arl< ban6B ot ampnidolite ancl li^nt ban6B ot aplitic compoBjtion. 3ee ti^. 10 on p. 26 an 6ti^. 13 on p. 37. The gabbroid rocks are normal gabbros and amphibolites, otten with plagioclase saussuritized and pyroxene uralitized. Fig. 2 on p. 10 shows a gabbro with undulating extinction of the plagioclases, considered as .a protoclastic structure, Analysis, norm and mode of a zoisite amphibolite are tabulated on p. 32. The zoisite of this rock, occurring together with an andesine plagioclase, is clearly not a secondary product formed at the expense ot the plagioclase. In tne Boutnern area ot tne 3liclre map area tnere i8a tie!6 ot anoltnoBite up to 2 km wicke, surrounclecl b^ ampni boliteB. anortnoBite in ti^. 5 on p. 13 conBiBtB ot pla^ioclaBe (^n 65) ancl «ame ampnibole witn Btructure. k^or tne Zreater partB tke anortnoBitic rockB are metamorpNoBe6 into touzn BcniBtB ricn in 2oiBite. normB ana! mocleB ot quart^clioritic rocl(8 are toun6 on p. 23 (tiz. 7), p. 28 (ti^. 11) an 6p. 29. tilBt ot tneBe i3a maBBive p^roxene quart^ 6iorite witn antipertnitic plaFjoclaBe, accor6in^ to mineral development ancl me^aBcopical appearance it i8a cliarnockitic rock. I^tie two otnerB are pla^ioc!aBe witli Btructure. In cIo-86 tielc! connection witn tne pvroxene quart^ ciiorite are Btreake6 ZneiBBeB ot tne t^pe exnibitecl in ti^. 9 on p. 25, wnicn contain tne Barne antipertnite a 8tne cliorite, tne ot wnicn are Bnowin^ BtructureB to de cla»Be6 a 8protoclaBtic, wnile tne 6arl< mineralB are re crvBtalli2ec! to ampnibole ancl garnet. li^nt plaFioclaße naß tne compo3ition: Huart? 38.7, pla^ioclaße (^n 35) 54.1, ?oißite 3.6, biotite 2.6 ancl mußcovite 56 1.0. in lime. rock colleßpon^B to a pi3Fic»c3Be verv licn The most acid rocks in the series are light gneisses. Judging from the mineral composition these rocks correspond to planla clase granites with about 75 per cent silica and with about 20 to 30 per cent anorthite in the normative plagioclase fig. 6 on p. 17). ancl pe^matiteB witn blu^ miclocline occur in Bmall qu3ntitie>B. Tectonically the whole rock complex forms a concordant batholith, in which are included tectonic lenses of supracrustal rocks. The chemical character of the rocks distinguishes them as psjmoro^enic, i. e. torme6 in the be^innin^ of an oro^enetic epocn. The zneiBBeB and ampniboliteB muBt be re^aro!e6 as protoblastic, håving passed from the magmatic stage directly to various metamorphic stages; this is indicated by the protoclastic structures and by the occurrence of relics from higher facies, Bucn as pvroxene in 3mpniboliteB. Movements in the M3BBLB M3V have upne!6 le3ctionB detween mineral grains and intelBtitl3l liquid until they were brought to an end, eitner in the ma^m3tic stage or in ni^ner or lower metamorpnic Bt3^eB. Trykt 30. april 1943.
© Copyright 2024