1. No category

Halden kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Formannskapet
Møtested:
Formannskapssalen, Halden rådhus
Dato:
11.06.2015
Tidspunkt: 16:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Side1
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
U.off
PS 2015/54
Godkjenning av innkalling
PS 2015/55
Godkjenning av saksliste
PS 2015/56
Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 2015/57
TV-Aksjonen 2015 - Valg av kommunekomite
2015/2613
PS 2015/58
Omdisponering av investeringsmidler VA maskiner
2013/8712
PS 2015/59
Prioritering av investeringsmidler VA 2015.
2015/2791
PS 2015/60
Halden bad - fremtidig behov for området.
2015/1094
PS 2015/61
Erverv av grunn ved Båstadlund
2012/5803
PS 2015/62
Omsorgsboliger , Tyska
2013/6363
PS 2015/63
Avslutning av 7 investeringsprosjekter
2009/1198
PS 2015/64
Allsang på Grensen, 2016-2018
2013/4781
PS 2015/65
Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale
Pensjonskasse
2013/6507
PS 2015/66
Saldering budsjett 2015
2014/4035
PS 2015/67
Gulv jentesal Rødsberg
2010/2339
PS 2015/68
Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets
budsjettvedtak 2015
2012/6838
Thor Edquist
ordfører
Side2
Arkivsaksnr
Side
nr.
PS2015/54Godkjenningavinnkalling
PS2015/55Godkjenningavsaksliste
PS2015/56Godkjenningavprotokollfraforrigemøte
Side3
Halden kommune
Arkivkode:
X03
Arkivsaksnr:
2015/2613-3
Journal dato:
08.06.2015
Saksbehandler:
Martin Vik
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/57
Møtedato
11.06.2015
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
TV-Aksjonen 2015 - Valg av kommunekomite
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Saksutredning:
Årets TV-Aksjon går til Regnskogfondet.
Aksjonen arrangeres søndag 18. oktober, og i den forbindelse skal det opprettes en kommunekomite.
Kommunekomiteen er avgjørende for å mobilisere organisasjoner, skoler, næringsliv, foreninger,
idrettslag og bøssebærere. Frivilligsentralen i Halden koordinerte TV-aksjonen i fjor, og er beredt på
å gjøre dette også i 2015.
I første omgang skal det opprettes en kommunekomite, og som tidligere inviteres ordfører til å lede
denne komiteen.
Det ligger ingen føringer på antall representanter, ei heller at de skal være folkevalgte. Det viktigste
er at de valgte representantene ønsker å bidra positivt inn i aksjonsarbeidet.
For 2014 valgte formannskapet inn 3 medlemmer inkludert ordfører, og overlot til rådmannen å peke
ut ytterligere 2 representanter.
Rådmannens innstilling:
Det opprettes en kommunekomite under ledelse av ordfører.
Som medlemmer i komiteen velges:
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Martin Vik
Side4
Halden kommune
Arkivkode:
M09
Arkivsaksnr:
2013/8712-3
Journal dato:
18.05.2015
Saksbehandler:
Ulf Ellingsen
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/48
Møtedato
28.05.2015
Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø
2015/49
02.06.2015
Formannskapet
2015/58
11.06.2015
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Omdisponering av investeringsmidler VA - maskiner
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut>
Sammendrag av saken:
I investeringsbudsjett 2015 ble det vedtatt å gå til innkjøp av hjulgraver og slamsuger;
Innkjøp hjulgraver har fått prosjektnummer P6426 og det er satt at 1,3 mkr til innkjøpet
Innkjøp slamsuger har fått prosjektnummer P6425 og det er avsatt 3,5 mkr til innkjøpet.
På bakgrunn av prognoser for nevnte investeringsprosjekter er det behov for å fremme saken
politisk.
Rådmannens innstilling:
1. Det omdisponeres 750 000,- fra P6425 – slamsuger
til P6426 – Hjulgraver.
2. Prosess vedr kjøp av slamsuger igangsettes og avsluttes ved leveranse av bil vinter/våren
2016. Rest midler fra P 6425 pr.31.12.15 overføres til 2016. P6425 får en totalramme på
fire mkr.
Kr.1 250 000,- legges inn i investeringsbudsjett 2016
Side5
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling:
Saken ble trukket fra sakskartet, jfr. PS 2015/39.
Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø - 02.06.2015
Behandling:
Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling.
Ved votering ble forslaget fra Holm enstemmig vedtatt.
Vedtak:
3. Det omdisponeres 750 000,- fra P6425 – slamsuger – til P6426 – hjulgraver.
4. Prosess vedr kjøp av slamsuger igangsettes og avsluttes ved leveranse av bil vinter/våren
2016. Restmidler fra P 6425 pr. 31.12.15 overføres til 2016. P6425 får en totalramme på 4
mkr.
Kr.1 250 000,- legges inn i investeringsbudsjett 2016
Saksutredning:
Bakgrunn
I investeringsbudsjett 2015 ble det vedtatt å gå til innkjøp av hjulgraver og slamsuger;
Følgende tekst beskrev prosjektene i vedtatt budsjett:
Hjulgraver:
Eksiterende gravemaskin er 14 år og det er store utfordringer knyttet til å holde denne operativ.
Gravemaskinen brukes både i anlegg og drift, men er også beredskapsmaskin ved lekkasjer, flom og
annet.
Slamsuger:
Eksisterende slamsuger er snart 14 år. Slamsuger brukes i beredskapssammenheng og er sentral i
forhold til lekkasjer, flom og kloakkstopper. Slamsuger fungerer også som beredskapsbil for brann.
Tanken rommer 11 000 liter vann. Bilen brukes ved driftsoppgaver som tømming av sluk, wc-brakker
ved festivaler og anlegg samt ved badeplasser. Videre er bilen et verktøy i arbeidet med vesentlige
oppgaver som spyling av avløpsledninger og tømming og rengjøring av våre ca 70 pumpestasjoner.
Halden kommune har i dag ca. 390 km med avløpsledninger, ca. 5000 sluk og ca. 70 pumpestasjoner.
Innkjøp hjulgraver har fått prosjektnummer P6426 og det var satt at 1,3 mkr til innkjøpet
Innkjøp slamsuger har fått prosjektnummer P6425 og det var avsatt 3,5 mkr til innkjøpet.
I prosessen knyttet til hjulgraver er det etter anbudsrunder klart for signering av kontrakt. Kjøpet
har en prognose på 2 050 000,-. Det er derfor behov for omdisponering av midler slik at kjøpet
kan sluttføres. Det foreslås at det omdisponeres 750 000,- fra P6425 – slamsuger
til P6426 – Hjulgraver
Prosessen knyttet til innkjøp av slamsuger skal nå igangsettes. Avsatt ramme før omdisponering
var på kr 3 500 000,-. Etter omdisponering kr 2 750 000,-. Det foreslås at kr 1 250 000,- legges
inn i investeringsbudsjett for 2016. Da innkjøp av slamsuger ikke har vært ute på anbud er det
Side6
utfordrende å gi en eksakt pris. Teknisk innkjøp mener at 3,5 mkr kan føre til en
underfinansiering av prosjektet. Prosjekt slamsuger får da en totalramme på 4 000 000,-. Prosess
vedr kjøp av slamsuger igangsettes og avsluttes ved leveranse av bil vinter/våren 2016.
Konklusjon
På bakgrunn av ovennevnte maskiners viktige og nødvendige funksjon anbefaler Rådmannen at
det overføres midler fra P6225 – slamsuger til P6226 – hjulgraver og at prosess knyttet til
innkjøp slamsuger igangsettes med totalramme på 4,0 mkr. Totalramme for innkjøp av hjulgraver
avsluttes med totalramme på 2 050 000,-.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Ulf Ellingsen
Side7
Halden kommune
Arkivkode:
M09
Arkivsaksnr:
2015/2791-1
Journal dato:
19.05.2015
Saksbehandler:
Marit Nilsen
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/49
Møtedato
28.05.2015
Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø
2015/43
02.06.2015
Formannskapet
2015/59
11.06.2015
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Prioritering av investeringsmidler VA 2015.
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: Thor Egil Sætre.
Sammendrag av saken:
Administrasjonen har ut fra godkjent budsjett til investering VA for budsjettåret 2015 og
godkjent hovedplan VA 2013-2016 foretatt prioritering av bevilgede midler som nevnt nedenfor.
Refinansiering av VA-prosjekt startet 2014, men ikke ferdigstilt kommer i tillegg til
prioriteringslisten under. Det er i hovedplan VA 2013-2016 vedtatt å utføre oppgaver på
vannledningsnettet for kr.30,85 millioner og på avløpsnettet for kr. 37,65 millioner i budsjettåret
2015. 50 millioner kroner er avsatt i budsjettet 2015. Det betyr at tiltakslista i Hovedplan VA
2013-2016 skal reduseres med kr. 18,5 millioner. I tillegg er det avsatt kr. 50 millioner til
oppgradering og utvidelse av Remmendalen avløpsrenseanlegg som i hovedplanen ligger inne
med kr.100 millioner. Det er vektlagt å fullføre oppstartede prosjekt og rask oppstart av prosjekt
der prosjekteringen og tegningsmaterialet er ferdig. Prioriteringen er satt opp etter handlingsplan
i godkjent hovedplan VA 2013-2016 som er laget ut i fra målsetting om separering av spillvann
og overvann og sanering som er funnet nødvendig etter innrapporterte avvik på avløpsnettet.
Kalkulerte summer til prioriterte anlegg baserer seg på erfaringstall og vil være veiledende.
Side8
Rådmannens innstilling:
Midler avsatt i investeringsbudsjettet for Halden kommune 2015 til investering VA disponeres
som nevnt nedenfor. Listen er hentet fra handlingsplan i godkjent hovedplan VA, redusert fra
68,5 millioner kroner til 50 millioner kroner som er vedtatt i budsjettet.
Dette vedtak frigir bevilgede investeringsmidler VA 2015 i h.h.t. listen fra handlingsplan i
godkjent hovedplan VA. 50 millioner kroner som er avsatt i budsjett for 2015 prioriteres som vist
i saksfremstillingen under.
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.05.2015
Behandling:
Saken ble trukket fra sakskartet, jfr. PS 2015/39.
Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø - 02.06.2015
Behandling:
Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling.
Ved votering ble forslaget fra Holm enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Midler avsatt i investeringsbudsjettet for Halden kommune 2015 til investering VA disponeres
som nevnt nedenfor. Listen er hentet fra handlingsplan i godkjent hovedplan VA, redusert fra
68,5 millioner kroner til 50 millioner kroner som er vedtatt i budsjettet.
Dette vedtak frigir bevilgede investeringsmidler VA 2015 i h.h.t. listen fra handlingsplan i
godkjent hovedplan VA. 50 millioner kroner som er avsatt i budsjett for 2015 prioriteres som vist
i saksfremstillingen under:
Skiveien – kr. 5,0 millioner (+ kr. 6.753.064,- fra 2014):
Separering av fellesavløpsledninger i BRA-veien inkl. utskifting av vannledning. Separering av
fellesavløpsledning fra BRA-veien over private eiendommer frem til Stigveien. Oppstart primo
august 2015. Utføres av teknisk drift.
Glenne – kr. 5,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014):
Første del av separering avløpsledninger på Glenne og området Blomsterveien/Rødsveien.
Prosjektet legges ut på Doffin før ferien 2015. Oppstart planlagt primo september 2015. Ekstern
entreprenør.
Vannmålere – kr. 0,5 millioner (+ kr. 0,897 millioner fra 2014):
Prosjektet pågår. Montert vannmålere på ledningene til Nexans. Planlagt vannmåler til Norske
Skog.
Knardal – kr. 10,0 millioner (+ 5,0 millioner fra 2014):
Pågår. Første etappe Knardal Hageby og Brønnhøyden planlagt ferdig oktober 2015. Etappe 2
fortsetter 2016. Separering av avløpsledninger.
Side9
Holvannet. Ny råvannsledning – kr. 9,0 millioner (+ 1,0 million fra 2014):
Prosjektet består av tre deler, en sjøledning, en ledning på land og en trykkøkningsstasjon. Landog sjøledning er ferdig prosjektert. Sjøledning blir lagt ut på Doffin før ferien 2015. Landledning
utføres av teknisk drift vinter 2015/2016. Trykkøkningsstasjon utføres samtidig av .
Utbedring av avløpspumpestasjon Sorgenfri – kr. 2,0 millioner (+ kr. 2 millioner fra 2014):
Prosjektet har vært ute på Doffin med innleveringsfrist 19.mai 2015. Anleggsstart primo august
2015 med ferdigstillelse 31.12.2015.
Oskleiva, Damhaugen – kr. 2,0 millioner (+ kr. 6,0 millioner fra 2014):
Prosjektering pågår internt. Prosjektet innebærer nye vann- og avløpsledninger på Damhaugen, i
Nystredet og i Oskleiva. Prosjektet legges ut på Doffin ultimo august 2015 med anleggsstart
oktober 2015.
Gimle, Næridsrød – kr. 3,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014):
Separering av området Asakveien, Næridsrødveien, Blokkveien og Fjellknattveien. Prosjektering
pågår internt. Anleggstart planlagt november 2015.05.19
Overvannsproblematikk – kr. 1,0 million (+ kr. 218000 fra 2014):
Pågår. Planlagte nye prosjekter er Nyveien i Sponvika og barneparken i Tistedal. Barneparken i
Tistedal – overvannsledning fra barneparken til Femsjøen. Kryssing av jernbanen.
Grønnerød/Tolvehaugen – kr. 5,0 millioner:
Prosjektering starter juni 2015. Anleggstart planlagt november 2015. Ferdigstillelse 31.12.2015.
Hofgårdløkka/Svalsrød – kr. 1,5 millioner:
Prosjektering starter juni 2015. Anleggsstart desember 2015. Fortsetter i 2016.
Kirkebakken/Borgergata – kr. 0,5 millioner:
Prosjektering pågår internt. Anleggsstart våren 2016.
Brattskott – kr. 1,5 millioner:
Overtatt av Halden kommune 20.04.2015.
Vannledning Leiren – kr. 3,0 millioner:
Prosjektet må gjennomføres på grunn av økt vannforbruk til nytt boligfelt Leiren. I tillegg er det
økt vannforbruk i Sponvika, Mørvika og Nordby(Sverige). Det legges ny 315 mm vannledning
Fra høydebassenget i Hellekleiva frem til pumpestasjonen Svinesundveien. Pågår – ferdigstilles
våren 2016.
Ferdigstillelse Tossehullet – kr. 0,3 millioner:
Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdig 01.07.2015. Ny pumpestasjon og spillvannsledning i
området Lilja - Tossehullet.
Ferdigstillelse Alfheim – kr. 0,7 millioner:
Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdigstillelse 01.07.2015. Separering av avløpsledninger
Alfheim/Hjortsberg.
Jørgen Bjelkes gate/Gimleveien – kr. 4,5 millioner (nytt prosjekt):
Separering av avløpsnettet i Jørgen Bjelkes gate og Gimleveien frem til Bodalssvingen.
Prosjektet ferdigstilles 01.07.2015.
Utvidelse av Remmendalen avløpsrenseanlegg – kr. 50 millioner (+ 30 millioner fra 2014):
Arbeidene pågår. Ferdigstillelse vannbehandling planlagt ultimo 2016.
Side10
Saksutredning:
Kort beskrivelse av prioriterte tiltak.
Skiveien – kr. 5,0 millioner (+ kr. 6.753.064,- fra 2014):
Separering av fellesavløpsledninger i BRA-veien inkl. utskifting av vannledning. Separering av
fellesavløpsledning fra BRA-veien over private eiendommer frem til Stigveien. Oppstart primo
august 2015. Utføres av teknisk drift.
Glenne – kr. 5,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014):
Første del av separering avløpsledninger på Glenne og området Blomsterveien/Rødsveien.
Prosjektet legges ut på Doffin før ferien 2015. Oppstart planlagt primo september 2015. Ekstern
entreprenør.
Vannmålere – kr. 0,5 millioner (+ kr. 0,897 millioner fra 2014):
Prosjektet pågår. Montert vannmålere på ledningene til Nexans. Planlagt vannmåler til Norske
Skog.
Knardal – kr. 10,0 millioner (+ 5,0 millioner fra 2014):
Pågår. Første etappe Knardal Hageby og Brønnhøyden planlagt ferdig oktober 2015. Etappe 2
fortsetter 2016. Separering av avløpsledninger.
Holvannet. Ny råvannsledning – kr. 9,0 millioner (+ 1,0 million fra 2014):
Prosjektet består av tre deler, en sjøledning, en ledning på land og en trykkøkningsstasjon. Landog sjøledning er ferdig prosjektert. Sjøledning blir lagt ut på Doffin før ferien 2015. Landledning
utføres av teknisk drift vinter 2015/2016. Trykkøkningsstasjon utføres samtidig av .
Utbedring av avløpspumpestasjon Sorgenfri – kr. 2,0 millioner (+ kr. 2 millioner fra 2014):
Prosjektet har vært ute på Doffin med innleveringsfrist 19.mai 2015. Anleggsstart primo august
2015 med ferdigstillelse 31.12.2015.
Oskleiva, Damhaugen – kr. 2,0 millioner (+ kr. 6,0 millioner fra 2014):
Prosjektering pågår internt. Prosjektet innebærer nye vann- og avløpsledninger på Damhaugen, i
Nystredet og i Oskleiva. Prosjektet legges ut på Doffin ultimo august 2015 med anleggsstart
oktober 2015.
Gimle, Næridsrød – kr. 3,0 millioner (+ kr. 5,0 millioner fra 2014):
Separering av området Asakveien, Næridsrødveien, Blokkveien og Fjellknattveien. Prosjektering
pågår internt. Anleggstart planlagt november 2015.05.19
Overvannsproblematikk – kr. 1,0 million (+ kr. 218000 fra 2014):
Pågår. Planlagte nye prosjekter er Nyveien i Sponvika og barneparken i Tistedal. Barneparken i
Tistedal – overvannsledning fra barneparken til Femsjøen. Kryssing av jernbanen.
Grønnerød/Tolvehaugen – kr. 5,0 millioner:
Prosjektering starter juni 2015. Anleggstart planlagt november 2015. Ferdigstillelse 31.12.2015.
Hofgårdløkka/Svalsrød – kr. 1,5 millioner:
Prosjektering starter juni 2015. Anleggsstart desember 2015. Fortsetter i 2016.
Kirkebakken/Borgergata – kr. 0,5 millioner:
Prosjektering pågår internt. Anleggsstart våren 2016.
Side11
Brattskott – kr. 1,5 millioner:
Overtatt av Halden kommune 20.04.2015.
Vannledning Leiren – kr. 3,0 millioner:
Prosjektet må gjennomføres på grunn av økt vannforbruk til nytt boligfelt Leiren. I tillegg er det
økt vannforbruk i Sponvika, Mørvika og Nordby(Sverige). Det legges ny 315 mm vannledning
Fra høydebassenget i Hellekleiva frem til pumpestasjonen Svinesundveien. Pågår – ferdigstilles
våren 2016.
Ferdigstillelse Tossehullet – kr. 0,3 millioner:
Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdig 01.07.2015. Ny pumpestasjon og spillvannsledning i
området Lilja - Tossehullet.
Ferdigstillelse Alfheim – kr. 0,7 millioner:
Noe oppryddingsarbeid gjenstår. Ferdigstillelse 01.07.2015. Separering av avløpsledninger
Alfheim/Hjortsberg.
Jørgen Bjelkes gate/Gimleveien – kr. 4,5 millioner (nytt prosjekt):
Separering av avløpsnettet i Jørgen Bjelkes gate og Gimleveien frem til Bodalssvingen.
Prosjektet ferdigstilles 01.07.2015.
Utvidelse av Remmendalen avløpsrenseanlegg – kr. 50 millioner (+ 30 millioner fra 2014):
Arbeidene pågår. Ferdigstillelse vannbehandling planlagt ultimo 2016.
Konklusjon
Med fokus på nødvendigheten av å få separert spillvann- og overvannsledninger for å unngå at
kloakk går i overløp ved regnvær og for å få skiftet ut utette fellesledninger ber rådmannen om at
budsjetterte VA-midler frigis som nevnt ovenfor.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Ulf Ellingsen
Thor Egil Sætre
Side12
Halden kommune
Arkivkode:
610
Arkivsaksnr:
2015/1094-4
Journal dato:
08.06.2015
Saksbehandler:
Espen Sørås
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/60
Møtedato
11.06.2015
Utsendte vedlegg
1
Halden bad - fremtidig behov for området.
2
Takst
Ikke utsendte vedlegg
Halden bad - fremtidig behov for området.
Denne saken er satt på sakskartet av ordføreren.
Saken har tidligere vært behandlet i HNE 4. mars og formannskapet 26. mars d.å.
Rådmannens innstilling:
Ingen
Saksutredning:
Bakgrunn
Saken er satt på sakskartet av ordføreren.
Rådmannen fremmet sak for HNE 04.03 som fattet flg vedtak:
Behandling:
Terje Lie (H) fremmet rådmannens innstilling.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Rådmannen får fullmakt til å inngå forhandlinger med eier av Halden bad for å sikre tilbakekjøp av
eiendommen. Fremforhandlet mulig kjøpsavtale fremlegges politisk myndighet dersom den går ut
over rådmannens fullmakter.
Formannskapet fattet slikt vedtak 26.03.2015:
Behandling:
Geir-Helge Sandsmark (V) fremmet forslag til vedtak:
Side13
Formannskapet ønsker ikke å gå inn i forhandlinger om Halden bad nå.
Vibeke Julsrud (MDG) fremmet rådmannens innstilling.
Ved votering ble det stemt separat over de to forslagene.
Forslaget fra Julsrud fikk 2 stemmer (MDG, FrP) og falt.
Forslaget fra Sandsmark fikk 12 stemmer (H, V, KrF, SV, AP) og ble vedtatt.
Vedtak:
Formannskapet ønsker ikke å gå inn i forhandlinger om Halden bad nå.
I saken til rådmannen kom det frem informasjon ang parkeringsarealene rundt badet og
avtaleforholdet for denne. For rådmannen er det viktig å påpeke at et salg av selskapet vil
medføre at alle rettigheter som dagens selskap har vil bli videreført til nytt selskap.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Roar Vevelstad
Side14
Halden kommune
Arkivkode:
610
Arkivsaksnr:
2015/1094-2
Journal dato:
27.02.2015
Saksbehandler:
Espen Sørås
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for næring og eiendom
Utvalgssak
Møtedato
Utsendte vedlegg
1
Takst
Ikke utsendte vedlegg
Halden bad - fremtidig behov for området.
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Sammendrag av saken:
Eier av Halden bad er skal flytte ut av bygningen og det har vært kontakt mellom eier og Halden
kommune angående ønske om å kjøpe tilbake Halden bad.
På bakgrunn av det pågående sentrumsplanarbeidet vurderer rådmannen det som interessant å
sikre seg arealet for en ny mulig sentrumsskole.
Rådmannens innstilling:
Rådmannen får fullmakt til å inngå forhandlinger med eier av Halden bad for å sikre tilbakekjøp
av eiendommen.
Fremforhandlet mulig kjøpsavtale fremlegges politisk myndighet dersom den går ut over
rådmannens fullmakter.
Saksutredning:
I forbindelse med sentrumsplanarbeidet har behovet for arealer til ny skole i sentrum kommet opp. Det
har vært sett på ulike alternativer og sentrumsplanforslaget lander på at det riktige vil være å beholde
de arealene som Os skole ligger på i dag til en fremtidig sentrumsskole. I denne forbindelse har det vært
laget en mulighetsstudie på om det er mulig å legge en skole med tilhørende utearealer i dette området.
Det er som grunnlag for skolen laget et dimensjoneringsgrunnlag på skolestørrelse 550 – 600 elever med
3 «hjemmeområder» for klassetrinn. En slik skole vil ha behov for bygg og på om lag 5 500 m2 og
utearealer på om lag 8 000 m2. I tillegg kommer idrettsfunksjon på om lag 4 000 m2. Os skoles område
er 11.400. Dette så en som lite i forhold til en ny skoles behov.
Side15
I mulighetsstudien åpnet en for å se på hele kvartalet som et skoleområde. Forslagene til løsning av en
skole viser at en kan løse en skole innenfor kvartalet og en kan beholde Os skolebygg og familiens hus
(Bårdsenbygget) som bygg i kvartalet og på resterende areal dekke skolens behov. Dvs at en ønsker å
benytte arealene som Halden bad ligger på til en fremtidig sentrumsskole.
I forbindelse med at eier av Halden bad ønsker å flytte sin virksomhet til Høvleriområdet er der åpnet for
salg av eiendommen. Eiendommen er ikke lagt ut for salg, men det det er åpnet for at kommunen kan få
tilgang til eiendommen. Det har vært avholdt møter med eieren og kommunen har foretatt en takst av
eiendommen.
Halden kommune solgte eiendommen i 2000 til dagens eier. Salgssummen var kr 3 000 000.
Halden kommune har fått en takst på eiendommen fra Verditakst. Det er utarbeidet en takst ut fra at
bygget i dag har en leie på 750 000 og en basert på antatt markedsleie. Den taksten som er på bygget ut
fra dagens leie er ikke interessant da eier og leier flytter ut av bygget. Dvs en ny eier må forholde seg til
en antatt ny markedsleie.
Ut fra en antatt markedsleie er bygningens verdi taksert til 7 600 000.
Bygningen ligger i et område med begrenset utviklingsmulighet for en ny eier, da tomten er relativt liten
ut over byggets grunnflate. Tomten er avhengig av at det er adkomst over annen manns grunn (i dette
tilfelle Halden kommunes). Ved dagens bruk har det vært inngått en avtale med dagens eier om
parkeringsanlegget rundt Halden bad. Dette er ikke en avtale som kan overskjøtes til en ny eier uten at
kommunen er villig til det.
Med de planene en har for utvikling av skoletomta ser rådmannen at det er strategisk viktig å sikre seg
Halden Bad. En ber derfor om fullmakt til å gå i forhandlinger med eieren av Halden bad på kjøp.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Roar Vevelstad
Side16
VERDITAKST AV DEL AV
EIENDOMMEN
Haakon VII’s plass 5
Gnr. 66, bnr. 820
Halden kommune
Februar, 2015
Side17
Innholdsfortegnelse
Mandat
Eiendommensbetegnelse
Beliggenhet
Markedsutvikling
Befaring
Dokumenter
Forutsetninger
Regulering
Tomt
Bebyggelse
Infrastruktur
Eiendommensvedlikehold
Leieforhold
Driftskostnader
Markedsverdi
Bilder
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
...........................................
...................................................
...........................
3
...........................
...................................................
...........................................
3
......................................
...................................................
................................
4
.................................
...................................................
.....................................
4
.........................................
...................................................
.............................
4
.......................................
...................................................
...............................
4
...................................
...................................................
...................................
5
.......................................
...................................................
...............................
5
.............................................
...................................................
.........................
7
.......................................
...................................................
...............................
7
....................................
...................................................
..................................
8
..........................
...................................................
............................................
8
......................................
...................................................
................................
8
..................................
...................................................
....................................
9
.....................................
...................................................
...............................
11
...........................................
...................................................
.........................
11
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side18
Side 2 av 14
VERDITAKST AV EIENDOMMEN
HALDEN BAD
HALDEN KOMMUNE
FEBRUAR, 2015
MANDAT:
EIENDOMMENS
BETEGNELSE:
Verditakst AS er av Halden kommune v/ Maria Hanto blitt anmodet om å
foreta en verditaksering av ovennevnte eiendom.
Taksten er utført i følgende 2 alternativer:
1. Dagens leieavtale lagt til grunn
2. Ledigstilt eiendom vurdert m/ markedsleie
Verditakseringen omfatter eiendommen gnr. 66, bnr. 820 i Halden kommune.
Eiendommen er bebygget med en svømmehall.
I henhold til opplysninger fra oppdragsgiver samt databasen til
Ambita AS, à jour pr. 21.01.2014, er det følgende opplysninger om
hjemmelshaver:
Øvrige opplysninger om hjemmelsforhold er ikke innhentet.
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side19
Side 3 av 14
BELIGGENHET:
Eiendommen ligger nær sentrum.
MARKEDSUTVIKLING:
Følgende historiske opplysninger er å finne om Halden Bad:
BEFARING:
Eiendommen ble besiktiget 08.12.2014.
Tilstede ved befaringen var:
fra Halden kommune
fra Verditakst AS
DOKUMENTER:
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
: Anders Viken
: Ole C. Torgersen
Følgende dokumenter er blitt overlevert fra oppdragsgiver:
• Tomtekart
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side20
Side 4 av 14
Verditakst AS har i tillegg innhentet følgende informasjon:
• Ambita AS, Eiendomsregisteret ajourført pr. 04.12.2014, angående
gnr/bnr., hjemmelsinformasjon og arealer
• Reguleringskart /bestemmelser fra Halden kommunes hjemmesider
FORUTSETNINGER:
REGULERING:
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Verditaksten er gitt på følgende generelle grunnlag og forutsetninger:
-
eier stiller seg positiv til salg av eiendommen
-
eiendommen kan fritt markedsføres for salg, over en normal periode
-
en ser bort fra kjøpere som er villige til å by unormalt høyt p.g.a.
"spesielle interesser"
-
opplysninger som oppdragsgiver er kjent med og som har betydning for
verdifastsettelsen av eiendommen, kommer oss i hende og er korrekte og
uttømmende
-
Verditakst AS har ikke innhentet økonomiske data om den enkelte
leietaker eller vurdert leietakers soliditet
-
Verditakst AS har ikke målt opp bebyggelsen, kontrollert fundamentering,
eller kontrollert hvorvidt det er asbest i bygningene
-
Verditakst AS har ikke fått fremlagt ferdigattest eller kontrollert om det
foreligger brannpåbud, offentlig påbud, eller om dagens bruk er tillatt
-
Verditakst AS har ikke kontrollert tinglyste servitutter eller eventuelle
ledningsnett i grunnen
Eiendommen er i henhold til reguleringsplan for Østre tangent – syd regulert
til: Område for særskilt angitt almennyttig formål
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side21
Side 5 av 14
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side22
Side 6 av 14
TOMT:
Tomten er i henhold til opplysninger fra Ambita AS på 809,2 m².
Tomten er tilknyttet offentlig vann og avløp.
BEBYGGELSE:
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Den vurderte bygningsmassen består av et bad (karbad, medisinsk bad,
badstue og svaømmebasseng) bygget i 1932. Bassenget ble stengt i 20110.
Matrikkelen har ikke registrerte bygningsarealer.
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side23
Side 7 av 14
INFRASTRUKTUR:
EIENDOMMENS
VEDLIKEHOLD:
Eiendommen ligger i Halden sentrum og er lett tilgjengelig med bil og
kollektivtransport.
Den vedlikeholdsmessige tilstand er kun skjønnsmessig vurdert, og det er
ikke foretatt vedlikeholdsinspeksjon av bebyggelsen på eiendommen.
Bygningsmassen fremstår i byggeteknisk i bra stand byggets alder tatt i
betraktning. Bygget huser et treningssenter. Senterets publikummedlemssarealer er godt ivaretatt og fremstå ryddig og rengjort. Fellesarealer
som lager, tekniske rom mm fremstår med lagring av mye utrangert teknisk
utstyr mm, og trekker helhetsinntrykket betydelig ned.
Bassenget som i dag ikke er i bruk representerer et utbyggingspotensial
dersom man etablerer gulv og tilkomst til arealene.
Byggets 2. etasje inneholder en trenings-sal som er oppusset og holder en
høyere standard enn byggets arealer for øvrig!
Energibruk:
Hovedpunktene i den nye energieffektiviseringsforskriften som trådte i kraft
01.01.2010 er som følger:
• Fra 01.07.2010 blir energiattest (klassifisering fra A – G, der A er
best) obligatorisk for alle som skal leie ut eller selge yrkesbygg
• Alle yrkesbygg over 1 000 m² skal senest innen 31.12.2011 ha gyldig
energiattest
•
•
•
•
•
Alle yrkesbygg under 1 000 m² må energimerkes ved salg eller utleie.
Eier av bygningen må kunne fremvise en energiattest til kjøper eller
utleier
Nye bygg kan maksimalt ha et energiforbruk på 165 kwh/m² pr år.
Det tilsvarer høyeste grense for energiklasse C
Tekniske anlegg over en viss størrelse i bygninger skal gjennomgå en
energivurdering
Industrianlegg og verksteder (kun de lokaler dette gjelder) der
energibruken en avhengig av prosessen som foregår i bygningen er
unntatt fra denne plikten til energimerking
Bygninger mindre enn 50 m² er unntatt ordningen
Det er ikke fremlagt energiattest for bygget!
LEIEFORHOLD:
Verditakst AS har fått fremlagt leieavtale med følgende opplysninger:
Leietaker
Halden Bad og
treningssenter AS
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
Årlig leie
kr
Leie start Leie utløp Notat
Opsjon 5+5 år til
750 000 01.01.2013 31.12.2022 samme vilkår
23 36 50 10
23 36 50 11
Side24
Side 8 av 14
MARKEDSLEIE:
Markedsleie vil si hva markedet er villig til å betale ved en standard
leiekontrakt og med lokalene ledige.
Markedsleie er etter Verditakst AS sitt syn ikke det maksimale en enkelt
potensiell leietaker er villig til å betale for et enkelt lokale, men den leie som
flere uavhengige interessenter anser som riktig leie. En enkelt leietaker kan
av spesielle årsaker være villig til å betale spesielt høy leie for å sikre seg
eiendommen. Dette er ikke markedsleie.
Markedsleie baseres på en ordinær leiekontrakt som kan indeksreguleres med
100 % KPI hvert år.
En ordinær leiekontrakt forutsetter at leietaker dekker den arealmessige andel
av felleskostnader til drift, vedlikehold og kommunale avgifter.
Innenfor eget areal dekker leietaker bl.a. kostnader til energi, rengjøring,
renovasjon, service og løpende innvendig vedlikehold.
Det legges til grunn at alle måleverdige arealer (måleverdige arealer er
definert i NS 3940) inkluderes i leiearealene, også tekniske rom og annet som
er nødvendig for eiendommens drift.
Alle arealer som leies ut måles i bruttoareal BTA.
Eiendommen er i løsningsalternativ 2 vurdert med markedsleie.
DRIFTSKOSTNADER:
Gårdeier vil bl.a. dekke følgende driftskostnader:
• administrasjon
• forsikring
• eiendomsskatt
• utvendig vedlikehold
• periodisk vedlikehold/utskiftninger av vesentlige tekniske anlegg
Gårdeiers andel av totale årlige FDV kostnader, er ca. 25 % av totale FDV
kostnader, forutsatt normal bruk av lokalene.
Gårdeiers andel av årlige driftskostnader er vurdert mot:
• nøkkeltall fra Holtes Forvaltningsnøkkel
• leiekontraktens utforming med tanke på leietakers andel av FDVkostnader
• Verditakst AS egne erfaringstall
• eiendommens tilstand og arealfordeling
Med basis i ovennevnte vurderes gårdeiers andel av årlige driftskostnader for
denne eiendommen å være kr 150 pr. m² BTA
NETTO LEIE ALT 1:
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Faktisk leie: kr
Markedsleie:
Vurdert leie:Tlf:
kr
Fax:
750 000
750
23
36000
50 10
23 36 50 11
Side 9 av 14
Den vurderte leien er basert på fakstisk leie
Netto leie er vurdert til:
Side25
Vurdert bruttoleie
kr
750 000
NETTO LEIE ALT 2:
Markedsleie: kr
Vurdert leie: kr
850 000
850 000
Den vurderte leien er basert på markedsleie
Netto leie er vurdert til:
Vurdert bruttoleie
- Antatt ledighet/leiesvikt
= Redusert bruttoleie
kr
kr
kr
850 000
102 000
748 000
- Vurdert eiers driftskostnader kr 150 m /år
= Netto leie
kr
kr
180 000
568 000
Avrundet til
kr
568 000
12 %
2
AVKASTNINGSVERDI:
Dagens avkastningsverdi fastsetter markedsverdien for eiendommen slik den
på befaringsdagen fremsto som et selvstendig omsetningsobjekt. Ved
vurderingen er det tatt hensyn til:
• eiendommens beliggenhet og eksponering
• tomten
• bygningens tekniske og vedlikeholdsmessige stand
• bygningens innemiljø
• bygningens effektivitet
• bygningens tilpasningsdyktighet og fleksibilitet
• leiekontrakter
Dagens leiekontrakter er vurdert i relasjon til dagens markedsleie og etter
følgende kriterier:
• leieinntekter
• reguleringsmuligheter
• varighet på leiekontraktene
• leietakersammensetning
• driftskostnader
Krav til kapitaliseringsrenten er vurdert mot:
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side26
Side 10 av 14
• realrente
• forretningsmessig risiko
• attraktivitet i markedet
Ut fra en samlet vurdering er kapitaliseringsrenten vurdert til
7,5 %
Alt 1:
Basert på ovenstående er kapitalisert verdi av netto leieinntekter
vurdert til:
570 000 * 100 /7,50 =
kr
kr
7 600 000
Alt 2:
Basert på ovenstående er kapitalisert verdi av netto leieinntekter
vurdert til:
MARKEDSVERDI:
kr
568 000 * 100 /7,50 =
kr
7 573 333
Avrundet til:
kr
7 600 000
Markedsverdi er verdien på takseringsdagen basert på et frivillig salg mellom
likeverdige parter, etter en normal markedsføringsperiode. En enkel
interessent kan av spesielle årsaker være villig til å betale en høyere pris,
dette er ikke markedsverdi.
Markedsverdi alt 1:
kr 7 600 000
Markedsverdi alt 2:
kr 7 600 000
Oslo, 24.02.2015
Ole C. Torgersen
Ingeniør/takstmann
BILDER:
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side27
Side 11 av 14
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side28
Side 12 av 14
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side29
Side 13 av 14
Hegdehaugsveien 31
0352 OSLO
Tlf.: 23 36 50 10
Faks: 23 36 50 11
[email protected]
www.verditakst.no
Hegdehaugsveien 31
0532 OSLO
[email protected]
Tlf:
Fax:
23 36 50 10
23 36 50 11
Side30
Side 14 av 14
Halden kommune
Arkivkode:
611
Arkivsaksnr:
2012/5803-11
Journal dato:
08.06.2015
Saksbehandler:
Åsmund Bråtekas
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/61
Møtedato
11.06.2015
Utsendte vedlegg
Saksframlegg med vedlegg til kommunestyrets møte 26.06.2014
Saksframlegg med vedlegg til kommunestyrets møte 11.09.2014
Ikke utsendte vedlegg
Båstadlundveien 36. Tidligere GNR 64 BNR 331
Kommunestyret behandlet sak om erverv av eiendommen, Båstadlundveien 36, tidligere GNR 64
BNR 331, i møte 11.09.2014. Saksbehandlingen endte med at det ikke ble fattet vedtak. Saken
kommer opp til behandling nå etter at ordføreren har satt saken på dagsorden.
De dokumenter som anses relevante for saksbehandlingen per juni 2015 ligger vedlagt.
Kort historikk:
Den aktuelle tomten var tiltenkt ervervet som tilleggsareal for nybygg ved Båstadlund arbeidsog aktivitetssenter. Tomten ble taksert av offentlig godkjent takstmann i 2010, stor kr. 750.000,Kommunen har ment at prisen var for høy og har forsøkt å forhandle denne ned. Underveis i
prosessen ble tomten regulert til offentlig formål, en reguleringsstatus som betyr at tomten kun
kan benyttes til offentlig tjenesteyting. I etterkant av den politiske saksbehandlingen har
rådmannen hatt møter med grunneier og dennes bisittere. Rådmannen har gitt veiledning om
grunneierens rettigheter og prosedyre blant annet med hensyn til straksinnløsning. Når grunneier
fremmer krav om straksinnløsning er kommunen pliktig til å påstevne skjønn for fastsettelse av
vederlaget, og kommunen er videre pliktig til å erverve grunnen i samsvar med vederlaget.
Grunneieren har ikke fremmet krav om straksinnløsning, men har søkt om dispensasjon fra
reguleringsformålet i den hensikt å utvikle tomten til boligformål. Det er tvilsomt om vilkårene
for å gi dispensasjon er tilstede.
Enhver privat grunneier kan kreve den pris han selv ønsker for sin eiendom, uavhengig av
takstmannens verdifastsetting. Grunneieren har ikke krevd mer enn verditaksten som ble
gjennomført i 2010. Dersom kommunen ikke ønsker å betale det som kreves, så kan man
naturligvis avstå fra å kjøpe. Denne saken har allikevel i seg andre momenter, ikke minst tiden
Side31
som har gått, og det faktum at kommunen har satt grunneieren ute av stand til å nyttiggjøre egen
grunn, gjennom reguleringsplanen.
Via grunneierens advokat, har rådmannen fått tilbakemelding om at tomten ikke lenger er til
salgs. Allikevel ønsker rådmannen å forhandle med grunneieren for å løse saken. Rådmannen
anser fortsatt at erverv kan være en løsning, men utelukker ikke at partene kan enes om et annet
resultat, som er egnet til å avslutte saken.
Rådmannen ber derfor formannskapet vedta en fullmakt og underbygge fullmakten dersom det er
ønskelig med et spesielt utfall eller retning i saken, eventuelt at fullmakten skal begrenses på
noen måte.
En løsning kan være at formannskapet ber rådmannen omregulere grunneierens tomt til
boligformål. Det vil innebære at kommunen frasier seg all fremtidige interesse og det vil gå
ytterligere tid før saken kan avsluttes.
Rådmannens innstilling:
Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle en løsning med grunneieren av Båstadlundveien 36,
tidligere GNR 64 BNR 331.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Ulf Ellingsen
Thor Egil Sætre
Side32
Side33
Side34
Side35
Side36
Side37
Side38
Side39
Side40
Side41
Side42
Halden kommune
Arkivkode:
G00
Arkivsaksnr:
2013/6363-40
Journal dato:
28.04.2015
Saksbehandler:
Kenneth Andre Johannessen
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester
Utvalgssak
2015/18
Formannskapet
2015/62
Møtedato
20.05.2015
11.06.2015
Kommunestyret
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Omsorgsboliger, Tyska
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Sammendrag av saken:
Kommunestyret har i en rekke saker behandlet spørsmålet om omsorgsboliger på Tyska.
PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen:
«Saken oversendes administrasjonen for videre behandling.
Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for
fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med
blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av
drifts og
vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto
leieforpliktelser.»
Fra vedtatt økonomiplan 2014-2018:
«Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved
Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitets – og avlastningstilbud på Karrestad foreslås,
med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad.»
Fra PS 2014/55:
1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med:
Side43
-etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska
Rådmannens innstilling:
1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og
fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for
fremtidige nye bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere
kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk.
Denne legges frem til politisk behandling innen anslagsvis oktober 2015.
2. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig
faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov
og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen anslagsvis
oktober 2015.
3. Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om
offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni 2015. Denne legges
frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og 2.
4. Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak
om ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital.
Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester - 20.05.2015
Behandling:
Else-Kathrine Hveding (H) fremmet forslag til vedtak:
5. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og
fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for
fremtidige nye bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere
kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk.
Denne legges frem til politisk behandling innen 31.08.2015.
6. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig
faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov
og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen
31.08.2015.
7. Med utgangspunkt i informasjonen som fremkommer i saksfremlegget bes
administrasjonen om å arbeide frem en hensiktsmessig løsning på god pasientflyt innenfor
dagens muligheter i sektoren. Dette som et tiltak til nye omsorgsplasser er etablert.
8. Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om
offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni 2015. Denne legges
frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og 2.
9. Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak
om ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital.
Forslaget fra Hveding ble enstemmig vedtatt.
Side44
Vedtak:
1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges
til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye
bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere kommunens fremtidige
behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk
behandling innen 31.08.2015.
2. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig faglig
vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov og krav til
tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen 31.08.2015.
3. Med utgangspunkt i informasjonen som fremkommer i saksfremlegget bes administrasjonen
om å arbeide frem en hensiktsmessig løsning på god pasientflyt innenfor dagens muligheter i
sektoren. Dette som et tiltak til nye omsorgsplasser er etablert.
4. Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om
offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni 2015. Denne legges
frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og 2.
5. Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak om
ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital.
Bakgrunn
Eventuell bygging og drift av nye omsorgsboliger er en kompleks og stor sak som innebærer
vesentlige forpliktelser for kommunen i lang tid fremover. Innretningen og valg av modell i de
ulike fasene innebærer også tilstøtende tematikk knyttet til b.la øvrig organisering av
organisasjonen. PS 2013/16 er en klar bestilling til Rådmannen om å foreta en helhetlig
vurdering av også innretninger som kan frigjøre kapital inn i en slik transaksjon.
I denne saken orienterer rådmannen om status på arbeidet knyttet til effektuering av ovennevnte,
relevante politiske vedtak. I tillegg bes det om klare politiske føringer og tilbakemeldinger for de
ulike momentene som det nå jobbes konkret videre med.
Oppsummering
Oppsummert er det rådmannens oppfatning at kommunen vil være i behov av fornye
infrastrukturen i pleie og omsorgstjenesten for å møte behovene de neste 20-30 år. Det er derfor
hensiktsmessig og nødvendig å gå videre med planene om å bygge nye omsorgsplasser.
Bakgrunnen for at det refereres til «omsorgsplasser» og ikke «omsorgsboliger» redegjøres det for
på et overordnet nivå i denne saken.
Nye tiltak vil også måtte ses i sammenheng med en langsiktig omstrukturering og endring av
pleie- og omsorgstjenestene og som erstatning av allerede eksisterende tiltak.
Rådmannen vil i denne saken påpeke og begrunne hvorfor nye tiltak vil måtte utformes og
planlegges og driftes med en noe annen karakter enn dagens omsorgsboliger.
Spesifikke vurderinger rundt kommunens behov for tiltak som øker fleksibiliteten, bedrer
pasientlogistikken og møter demografisk utvikling. Faglige vurderinger.
Den desidert største endringen de siste 25 år for kommunale helse, pleie og omsorgstjenester , er
innfasingen av den såkalte Samhandlingsreformen. I denne reformen er det igjen to sentrale
Side45
begrep som er innført, og som påvirker kommunen i større og større grad; oppgaveoverføring og
utskrivningsklare pasienter.
Bare for 3-5 år siden var hovedregelen i stor grad at pasienter ble på sykehuset til de var
ferdigbehandlet. Det var langt mer sjelden at behandling ble igangsatt på sykehuset og at
pasienten deretter ble overført til kommunen for å videreføre og avslutte denne. I dag er dette
hovedregelen for en rekke tilstander. I tillegg utvides listen over behandlinger som før eksklusivt
ble utført på sykehuset men som nå overføres til den kommunale helsetjenesten. Eksempelvis er
blodtransfusjoner (blodoverføring) og intravenøs antibiotikabehandling to behandlinger som for
bare 2 til 3 år siden kun ble utført på sykehuset, men som nå er overført til kommunen. Det er i
tidligere saker grundig redegjort for de utfordringer dette medfører for kommunehelsetjenesten
både knyttet til økonomi og kvalifisert personell.
Antall pasienter som kommunen mottar fra sykehuset til videre behandling i b.la
korttidsavdelinger på sykehjemmet er av ovennevnte årsak på et fundamentalt og grunnleggende
annet nivå enn for få år siden.
Dette medfører at den aller største utfordringen for kommunalavdelingen, både pr d.d. og i et
fremtidsperspektiv, er å klare å skape, vedlikeholde og etablere driftsformer som i sum bidrar til
det vi kaller for en effektiv pasientflyt. Det er en erkjennelse at man aldri vil kunne «bygge seg ut
av» utfordringen med stadig flere eldre, endret utskrivningspraksis fra sykehuset og nye
medisinske fremskritt som gjør at stadig flere tilstander kan behandles.
Nøkkelordet blir da å evne å lage systemer og strukturer som gjør at det er «bevegelse i begge
ender». Med dette menes at pasienter ikke blir værende på samme plass i systemet unødig lenge,
men overføres til det nivået i omsorgstrappa som til enhver tid er riktig ut fra ens faglige behov.
På den måten sikres sirkulasjon og plasser frigjøres til enhver tid slik at nye pasienter og brukere
kan komme inn. Dette kaller vi pasientflyt.
Kommunen mottar hvert år ca 400 pasienter fra sykehuset som etter endt sykehusopphold går
dirkete inn på en kort eller langtidsavdeling på sykehjem.
I tillegg mottar kommunen ca 800 pasienter årlig som tilbakeføres til sitt hjem med behov for
tjenester fra hjemmesykepleien. Til sammen mellom 1200-1500 pasienter.
Et av de absolutt viktigeste momentene som må hensynas ved planlegging, utforming og
iverksetting av nye omsorgsboliger / omsorgsplasser, vil være kommunens behov for fleksibilitet
i tjenestene, Dette må vektes langt høyere enn tidligere når nye tiltak nå skal utformes.
Rådmannen vurderer det som et nøkkelsuksesskriterium at politisk nivå er godt kjent med at
dagens situasjon, som nevnt ovenfor, nødvendiggjør at nye tiltak hensyn tar nettopp disse
utfordringene når vedtak om igangsetting gjøres.
Det er rådmannens klare oppfatning at dagens struktur rundt omsorgsboligene ikke bidrar på en
fullgod måte til å sikre en effektiv pasientlogistikk.
Ikke fordi at modellen er dårlig, men fordi de pasienter og brukere som i dag tilbys plass, i
vesentlig grad har for stort bistandsbehov til at de kan nyttiggjøre seg en omsorgsbolig etter
dagens struktur. Dette kommer en nærmere inn på nedenfor.
Med struktur menes at omsorgsboligen enten må kjøpes av ny beboer eller leies ut til ny beboer.
Side46
Med pasientflyt menes kommunens (og pasientens) behov for at når en behandling eller et
opphold på sykehus eller en korttidsavdeling på sykehjem avsluttes, skal vedkommende raskt og
effektivt ut av sykehjemmet og over til enten sitt gamle hjem eller til ledig omsorgsbolig. Da
frigjøres sykehjemsplassen til ny bruker som er i behov av den.
Man erfarer i dag vesentlige utfordringer rundt det forhold at personer som tilbys plass i dagens
omsorgsboliger ofte er svært gamle og syke. Dette skyldes i vesentlig grad at
samhandlingsreformen og endret utskrivningspraksis gjør at kommunen må ta imot nye – og flere
– pasienter som på mange måter «fortrenger» den tradisjonelle sykehjemsbeboer. Svært mange
av disse som tilbys plass i omsorgsbolig i dag, vil for 5-10 år siden fått plass på sykehjem.
Mange er i behov av vesentlig bistand, tilsyn og oppfølging av både praktiske gjøremål og
helserelaterte tilbud. Det er ofte svært utfordrende og vanskelig å sikre en god, hurtig og fleksibel
overføring mellom de ulike nivåer i «omsorgstrappa».
Som eksempel kan trekkes frem når en person på 80 -90 år, etter å ha vært på sykehus for å få
behandling eller en operasjon, endt opphold på rehabiliteringsavdelingen eller
intermediæravdelingen i kommunen, skal tilbys plass i en omsorgsbolig.
Slik det er i dag, med selveier eller leiemodellen, vil vedkommende da først tilbys en plass i
omsorgsbolig med en akseptfrist på en til tre uker. Tilbudet er i realiteten å kjøpe eller leie en
bolig.
Etter å ha blitt tilbudt bolig, må vedkommende deretter evt kjøpe andelen, sikre finansiering og
lån gjennom husbankens virkemiddelapparat og forestå alle nødvendige formaliteter knyttet til
dette, deretter møblere leiligheten helt fra bunn av, sørge for nødvendige innkjøp av mat og
medisiner, foreta avhending av gammel bolig, besørge flytting fra sitt gamle hjem for til slutt å
flytte inn.
Dette er ikke veldig enkelt å håndtere for et menneske i høy alder med til dels betydelige behov
for oppfølging.
I et slikt tilfelle går det lang tid, ofte mange uker, til utflytting fra institusjon til omsorgsbolig
finner sted. I mellomtiden blir pasienten i mange tilfeller værende på institusjon og opptar
dermed en plass unødig på høyeste nivå i kjeden – i tillegg til at den tildelte plassen i
omsorgsbolig opptas.
Så er det ofte slik at når vedkommende er flyttet inn, vil det etter relativt kort tid være behov for
ny sykehusinnleggelse, ny innleggelse på noen uker på korttidsavdeling osv. Det nye
korttidsoppholdet kan bli et langtidsopphold. Og i mellomtiden vil ikke vedkommende – eller
kommunen – kunne disponere omsorgsboligen. Den er jo vedkommendes hjem. Man legges
således belag på to plasser på nytt.
Satt i system, og i en større skala, er dette forsinkende og ødeleggende for en helt nødvendig og
effektiv pasientflyt.
Nye tiltak som kommunen planlegger, må derfor i svært stor grad bygges opp slik at
fleksibiliteten knyttet til pasientlogistikk ivaretas på en enda bedre måte enn i dag.
Oppsummering – faglige vurderinger:
Side47
Det er rådmannens klare oppfatning at kommunen bør jobbe aktivt for å fornye botilbudene og
infrastrukturen i pleie og omsorgstjenestene og gå videre med disse planene.
Det bør i dette arbeidet legges avgjørende vekt på at nye tiltak møter kommunens behov for
fleksibilitet knyttet til en effektiv pasientlogistikk. Mengden av nye brukere for kommunen og
bistandsbehovet deres er markant annerledes enn for 10,20, 30 år siden, da dagens
omsorgsboliger ble planlagt. Dette som en klar og markant følge av samhandlingsreformen og
endret utskrivningspraksis fra sykehuset.
Lov om offentlige anskaffelser – valg av lokalisasjon
I planverk, og tidligere vedtak, fremkommer det tydelig at nye botilbud i denne kategorien bør
lokaliseres sentrumsnært. Det er også, gjennom ulike prosesser, løftet frem at bygging av
omsorgsboliger kan fungere som en katalysator for videre bolig og byutvikling i enkelte områder.
Kommunen har blitt kontaktet av to konkrete utbyggere på to ulike lokalisasjoner som har
tilkjennegitt en interesse for å tilby kommunen tomt og entreprise knyttet til en evt bygging av
omsorgsboliger. Dette er Norske Helsehus v/ Fredrikshald Brygge som eier tomteområdene på
Tyska /Hollenderen samt Østby eiendom som disponerer/fester tomt tilstøtende til den såkalte
Coop tomta. Rådmannen kan ikke utelukke at det finnes flere interessenter i sentrumsområdet,
som kan imøtekomme kommunens behov for omsorgsplasser.
Kommunestyret har vedtatt at ønskelig vekstretning / sentrumsfortetting skal skje ved å utnytte
arealer i område Tyska -Hollenderen. Anleggelse av omsorgsboliger vil virke som en katalysator
på denne byutviklingen, som frem mot 2020 vil resultere i 300-400 nye boliger i sentrum.
Rådmannen har oversendt til ekstern advokat en forespørsel om en juridisk avklaring på
kommunens anledning til å gå til en direkteanskaffelse. Denne forventes å foreligge om kort tid.
Oppsummering – lov om offentlige anskaffelser:
Rådmannen er av den oppfatning at på bakgrunn av sakens kompleksitet og mange uavklarte
problemstillinger knyttet til hvordan tiltaket rent konkret og faktisk skal utformes, bør en klar og
tydelig kravspesifikasjon og utredning utarbeides. Denne skal konkret avklare de forhold som
tematiseres i denne saken.
Når kravspesifikasjon er utarbeidet er det rådmannens oppfatning at denne legges frem til politisk
behandling med en innstilling på hvorvidt den bør og kan kunngjøres for konkurranse i markedet,
eller om den egner seg for å gå til en direkteanskaffelse hos en nærmere bestemt leverandør
såfremt dette er lovlig – j.fr ovennevnte.
Likviditetsfrigjøring:
PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen:
«Saken oversendes administrasjonen for videre behandling.
Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for
fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med
blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av
drifts og
Side48
vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto
leieforpliktelser.»
Investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem tilfaller kommunen og inntektsføres i
kommunens investeringsregnskap. Kommunen står etter regelverket, fritt til å disponere disse
midlene til andre prosjekter.
Det er imidlertid Rådmannens klare anbefaling at investeringstilskudd, uansett valg av modell,
må tilfalle prosjektet i sin helhet.
Enten kommunen velger å bygge omsorgsboliger eller hjemle plassene som institusjon, eller
hvorvidt kommunen kjøper andelene fra utbygger eller leier dem for deretter å videreselge eller
fremleie dem til sluttbruker, må investeringstilskudddet i sin helhet bidra til å gjøre prosjektet
økonomisk bærekraftig.
Investeringstilskudd pr plass som hjemles som institusjon er ca. kr 1,6 mill. pr enhet mot ca. 1,3
mill. som omsorgsbolig.
Rådmannen oppfatter ovennevnte vedtak slik at det blant annet bes om at det gjøres en vurdering
av hvilke konstruksjoner og innretninger kommunen kan foreta seg for å frigjøre kapital i
forbindelse med en bestilling av nye omsorgsboliger.
For å sikre at HK ikke blir sittende med for mange omsorgsboliger og for å frigjøre kapital,
ønsker rådmannen vurdere nærmere å inngå avtale med utbygger om å kjøpe omsorgsboliger av
Halden kommune i tilsvarende antall som HK erverver.
Rådmannen vil utrede nærmere hvordan ulike organisasjonsformer kan bidra til å frigjøre likvide
midler fra salg gjennom b.la ovennevnte transaksjoner, inn i driften.
Ved et eventuelt valg av Tyska som lokalisasjon vil i tillegg følgende likviditetsfrigjøring kunne
finne sted:
Halden Byutvikling AS (HBU), et selskap som er 100 % eid av Halden kommune, inngikk i 2012
salgskontrakt med Norsk Helsehus AS (NHH) /Fredrikshald Brygge AS (FB), der HBU selger
områdene under gitte forutsetninger knyttet til fremdrift. Salget vil innbringe likvide midler til
HBU og senere HK. Tomteområdet som skal utbygges eies slikt sett av Fredrikshald Brygge.
Oppsummering likviditetsfrigjøring:
Frigjøring av kapital som i dag er bundet opp i fast eiendom kan gjennom ulike konstruksjoner
og transaksjoner frigjøres og disponeres i kommunens drift. Det er en rekke forhold som må
avklares nærmere for å kunne anbefale/fraråde de ulike alternativene. Rådmannen anbefaler at
det jobbes konkret videre med denne tematikken og fremlegges til ny politisk behandling egen
sak om dette når nødvendig utredning er gjort.
Side49
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Kenneth André Johannessen
Side50
Halden kommune
Arkivkode:
210
Arkivsaksnr:
2009/1198-87
Journal dato:
28.05.2015
Saksbehandler:
Cathrine Gjessing
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/63
Møtedato
11.06.2015
Kommunestyret
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Avslutning av 7 investeringsprosjekter
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: Thor Egil Sætre
Sammendrag av saken:
7 investeringsprosjekt bevilget i perioden 2010-2014 er i løpet av samme periode avsluttet og tatt
i bruk. Forbruket på samtlige prosjekt er finansiert hvert år ved bruk av lån og saken fremmes for
å få en formell avslutning på prosjektene. Mindreforbruk på kr 218 709,- har blitt avsatt til
ubrukte lånemidler.
Rådmannens innstilling:
7 investeringsprosjekt avsluttes med et mindreforbruk på kr 218 709,-
Saksutredning:
Bakgrunn
Kommunelovens økonomibestemmelser kapittel 8, som omhandler økonomiplan, årsbudsjett,
årsregnskap og rapportering gir føringer for hvordan den enkelte kommune skal følge opp og
rapportere sin økonomi. Dette gjelder også investeringsregnskap. Halden kommune har i tillegg
vedtatt egne retningslinjer for investeringsoppfølging i kommunestyret 13.02.97, sak 7/97.
Det fremgår av administrasjonens rutiner at ansvaret for investeringsprosjekter er to-delt.
Prosjektleder har hovedansvaret for prosjektet. I dette ligger ansvar for fremdrift, økonomisk
kontroll, rapportering og avvikshåndtering.
Økonomiavdelingen har ansvar for alle tekniske forhold knyttet til prosjektet. I dette ligger
Side51
opprettelse av prosjektet, åpning/sperring av prosjekter, samt vurdering/sammenstilling av
prosjektlederes rapportering på overordnet nivå til politisk myndighet. Videre skal
økonomiavdelingen bistå prosjektlederen med økonomisk oppfølging og kontroll.
Avslutningen av prosjektet skal presentere formålet med gjennomføringen (behov), hva
prosjektet omhandlet og om målsettingen har blitt nådd gjennom ferdigstillingen. Alle
investeringsprosjekter skal avsluttes senest 3 mnd. etter anskaffelsen er overtatt/tatt i bruk.
Prosjektleder er ansvarlig for at sak fremmes. Det tas ikke hensyn til ettårsbefaringer (jfr.
veileder fra KDR: «budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet».
Regnskapsavdelingen har etter de nye rutinene som det redegjøres for i FO 2015/12 ansvar for å
påse at investeringsprosjekt kommer til formell avslutning i kommunestyret etter gjeldende
reglement. Finansiering av prosjektet blir gjennomført i årsoppgjøret og vedtatt i forbindelse med
regnskapssaken.
I denne saken foreslår rådmannen avslutning av følgende prosjekt:
Prosjektnr. Prosjektnavn
P4042
Vestgård,tomter
Bev. år
2012
Regnskap
Budsjett
1 846 645,00
-
Mer-/mindreforbruk
1 846 645,00
P6243
Sanerings-/spyleplaner
2013-2014
501 121,00
1 000 000,00
-498 879,00
P6248J
Vann Skovveien Tistedal
2010-2013
2 546 836,00
2 561 355,00
-14 519,00
P6268
Forprosjekt Remmen Renseanlegg
2012-2014
1 148 827,00
2 000 000,00
-851 173,00
P6270
Prosjektering 2013
2012-2014
307 866,00
500 000,00
-192 134,00
P6345U
Rehab. Av avløpspumpestasjon
2011-2014
1 083 031,00
1 062 372,00
20 659,00
P6269
ROS-plan
2012-2014
545 205,00
1 074 513,00
-529 308,00
7 979 531,00
8 198 240,00
-218 709,00
TOTAL
Prosjektnummer
P4042
Prosjektnavn
Vestgård, tomter
Bevilgningsår
Regnskap
1 846 645,00
Budsjett
0
Formålet med prosjektet
Prosjektet ble iverksatt fordi det skulle opparbeides vei, vann og avløp til 6 industritomter på
Vestgård. Arbeidene ble utført av anleggsavdelingen teknisk drift Halden kommune.
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2012 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Resultat: 5 tomter er solgt.
Side52
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd. Det var ikke avsatt noe budsjett, men kostnadene dekkes ved salg av tomtene.
Vedlagte oversikt viser at det per 30.12.2014 er solgt tomter for kr 5 130 435. Som følge av
regelendringer i 2012 er alle prosjektfinansieringer ført på et prosjekt og fremkommer ikke på de
enkelte prosjekter. Dette prosjektet er selvfinansiert og skal ikke regnes med når det skal tas
midler fra låneopptak.
Gnr/Bnr
12/33
12/36
12/35
12/31
Kjøper
Saldo som overføres Dato for utbetaling
Auensen Bygg AS
kr 871 320,00
10.01.2011
Harald og Bjørn Eiendom AS
kr 1 840 515,00
07.08.2012
Geir Tommy Haraldsen
kr 1 442 480,00
03.07.2012
Anders Krog
kr 976 120,00
16.03.2010
kr 5 130 435,00
Prosjektnummer
P6243
Prosjektnavn
Sanerings-/
Spyleplaner
Bevilgningsår
2013-2014
Regnskap
501 121,-
Budsjett
1 000 000,-
Formålet med prosjektet
Prosjektet ble iverksatt fordi det er nødvendig med planer for spyling av vann- og avløpsnettet.
Planene iverksetter faste spylerutiner hvor man har avløpsproblem og hvilke vannledninger som
må spyles for at tilfredsstillende vannkvalitet skal opprettholdes
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2014 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Resultat: Spyleplaner har blitt laget.
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 50 % i forhold til budsjett.
Prosjektnummer
P6248J
Prosjektnavn
Vann Skovveien,
Tistedal
Bevilgningsår
2010-2013
Regnskap
2 546 836,-
Budsjett
2 561 355,-
Formålet med prosjektet
Prosjektet ble iverksatt fordi avløpsnettet i Skovveien skulle separeres og gammel, dårlig
vannledning byttes. Arbeidene har vært lagt ut på Doffin og Nickolaysen Transport ble valgt som
utførende entreprenør.
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2013 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Resultat er at Skovveien har fått ny vannledning og avløpsnettet er separert. Det vil bli sendt
pålegg til eiendommene om separering av stikkledningene.
Side53
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 1 % i forhold til budsjett.
Prosjektnummer
P6268
Prosjektnavn
Forprosjekt
Remmen
Renseanlegg
Bevilgningsår
2012-2014
Regnskap
1 148 827,-
Budsjett
2 000 000,-
Formålet med prosjektet
Prosjektet ble iverksatt fordi det er krav fra fylkesmannen om oppgradering av Remmen
renseanlegg. Forprosjektet legger grunnlaget for utbyggingen. Konsulentfirma Cowi har laget
forprosjektet.
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2013 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Resultat av prosjektet er nå at utvidelsen av renseanlegget er ferdig prosjektert og utbyggingen er
igangsatt.
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 43 % i forhold til budsjett.
Prosjektnummer
P6270
Prosjektnavn
Prosjektering 2013
Bevilgningsår
2012-2014
Regnskap
307 866,-
Budsjett
500 000,-
Formålet med prosjektet
Formålet med prosjektet var å samle alle kostnader knyttet til anbudsprosesser for
investeringsprosjekt innen VA.
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2013 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Resultat er at ekstern og intern prosjektering er belastet dette kapitelet.
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 38 % i forhold til budsjett.
Prosjektnummer
P6345U
Prosjektnavn
Rehab.
avløpspumpestasjon
Bevilgningsår
2011-2014
Regnskap
1 083 031,-
Budsjett
1 062 372,-
Formålet med prosjektet
Halden kommune har 71 avløpspumpestasjoner og 5 trykkøkningsstasjoner. Prosjektet ble
iverksatt fordi stasjonene trenger oppdatering og bytting av komponenter. Arbeidene har vært et
samarbeid mellom firmaet Guard AS og teknisk drift Halden kommune.
Side54
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2011-2014 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Resultatet er at 50 stasjoner er oppgradert. Det vil på sikt være nødvendig å starte et nytt prosjekt
for oppgradering av resterende stasjoner.
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd med et merforbruk på ca. 2 % i forhold til budsjett.
Prosjektnummer
P6269
Prosjektnavn
ROS-plan
Bevilgningsår
2012-2014
Regnskap
545 205,-
Budsjett
1 074 513,-
Formålet med prosjektet
Prosjektet ble iverksatt fordi ROS-planen skal være en del av Hovedplan VA. Det skal utarbeides
en plan for avløp og en for vann.
Sammendrag
Prosjektet er gjennomført i budsjettåret 2012 og ferdigstilt etter spesifikasjoner og ønsker.
Planen ble utarbeidet av konsulentfirma Aqua-partner i samarbeid med teknisk forvaltning
Halden kommune. Planene må revideres sammen med Hovedplan VA.
Er målsetningen nådd
Målsetting er nådd og budsjettet holdt. Mindreforbruk på ca. 49 % i forhold til budsjett.
Konklusjon
7 investeringsprosjekt avsluttes og mindreforbruk på kr 218 709,- blir avsatt til ubrukte
lånemidler.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Roar Vevelstad
Side55
Halden kommune
Arkivkode:
U01
Arkivsaksnr:
2013/4781-17
Journal dato:
02.06.2015
Saksbehandler:
Roar Vevelstad
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for næring og eiendom
Utvalgssak
2015/23
Formannskapet
2015/64
Møtedato
10.06.2015
11.06.2015
Kommunestyret
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Allsang på Grensen, 2016-2018
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: Martin Vik, Gina Finsrud.
Sammendrag av saken:
Halden kommune hadde i perioden fra 2006 til 2013 et samarbeid med TV 2 om å realisere
innspill av Allsang på Grensen. I 2013 trer kommunen ut av dette samarbeidet, som følge av svak
økonomi og en tro på at private aktører kan være i en annen situasjon i forhold til å videreutvikle
arrangement.
Grensearena AS trer i 2013 inn i samarbeidet med TV 2 og signerer avtale for 2014.
Arrangementet er vellykket, selv om arrangementet regnskapsmessig også i 2014 går i
underskudd. Til tross for dette tegner Grensearena AS under avtale med TV 2 for 2015. Dette er
mulig etter at eiere har gått inn med økt kapital.
Grensearena AS har gjennom 2014-arrangementet og planleggingen av Allsang på Grensen 2015,
opplevd at et slikt arrangement er vanskelig å arrangere uten betydelig støtte fra offentlige
virksomheter. Grensearena inviterer med bakgrunn i dette inn til dialog/samarbeid for å kunne
sikre Allsang på Grensen i et lengre perspektiv, 2016-2018. Grensearena AS har spilt inn et
behov, samlet fra offentlige virksomheter på årlig 3 mkr.
Allsang på Grensen har de årene det har vært arrangert bidratt med positive bidrag til Halden; økt
omsetning for lokalt næringsliv, god markedsføring, bidrag i omdømmebyggingen, økt
kompetanse på å arrangere større arrangement, økt stolthet, for å nevne noe.
Side56
Rådmannen mener det med bakgrunn i disse effektene er av stor verdi, ikke bare for Halden men
Østfoldregionen, at Halden kommune og andre offentlige etter i Østfold kan bidra til at
arrangementet i fremtiden også sendes fra Fredriksten Festning.
Rådmannens innstilling:
1. Kommunestyret ønsker å bidra til å sikre at innspillingene av Allsang på Grensen fortsetter i
Halden i tidsperspektivet 2016-2018. Det må settes av økonomisk bevilgninger i kommende
årsbudsjett.
2. Halden kommune arbeider aktivt, i samarbeid med Grensearena AS, om å få andre offentlige
aktører til å bidra for å sikre arrangementet ved Fredriksten festning.
3. I samarbeid med dagens eiere av Grensearena AS, vurdere hensiktsmessigheten og nytten av å
invitere flere medeiere inn i selskapet. Halden kommunes eventuelle eierskap fremmes i egen
sak høsten 2015.
Saksutredning:
Bakgrunn
Halden kommune inngikk i 2006 et samarbeid med TV 2 om realisering av innspillinger av
programmet Allsang på Grensen i Halden. Innspillingene ble gjennomført med Halden kommune
som tilrettelegger fra 2007 til og med 2013. Kommunens årlige kostand knyttet til arrangementet
var varierende, men totalt mellom 3 - 4,5 mkr årlig.
Sommeren 2013 foretok rådmannen en vurdering av om hvorvidt Halden kommune kunne
fortsette å være direkte part i Allsang på Grensen, som følge av kommunens økonomiske
situasjon. Rådmannen ønsket å se om private aktører kunne utvikle arrangementet i samarbeid
med TV 2 på en måte som ville gjøre dette selvfinansierende. Halden kommune var i dialog med
flere aktører, og ba disse om å ta kontakt med TV 2 for å se om det kunne lages en avtale med en
privat aktør. Kommunestyret vedtok å yte et bidrag på 1,6 mkr (rammen for bagatellmessig
støtte) som en engangssum til 2014-arrangementet.
Grensearena AS
I 2013 ble Grensearena AS etablert, og selskapet inngikk avtale med TV 2 om tilrettelegging av
Allsang på Grensen 2014-sesongen.
Grensearena har i dag fem aksjeeiere som alle eier 20% hver; GG-Gruppen, Kynningsrud AS,
Berg Sparebank, Communicate Norge AS og Ringstad Eiendom AS
Selskapets formål er:
«Tilrettelegge for kultur- og idrettsarrangementer gjennom å: Promotere Halden og
grenseregionen som arena for store arrangementer, samt å være bindeleddet mellom
arrangør, kommune og næringsliv. Styrke samarbeidet mellom næringsliv, kultur og
idrett. Bidra til å forsterke merkevarebygging av Halden og grenseregionen.»
Selskapet skal ikke ha erverv til formål
Grensearena AS har i dag ett prosjekt som er gjennomføring av Allsang på Grensen. Bakgrunnen
for at selskapet engasjerte seg i Allsang er at selskapet opplever det som viktig at dette
arrangementet blir i byen. Det inviterer til markedsføring, stolthet og omdømmebygging, for å
nevne noe.
Side57
Allsang 2014 hadde flere positive utviklingstrekk sett i forhold til tidligere år, og
arrangementsmessig var alle involverte godt fornøyd med sesongen. Grensearena AS tegnet
derfor tidlig høst 2014 en ny avtale med TV 2 om produksjon/tilrettelegging av Allsang på
Grensen 2015.
Driftsregnskap 2014
Regnskapet for Allsang 2014 er gjort opp. Resultatet er negativt, selv med et tilskudd fra Halden
kommune på 1,6 mkr. Underskuddet for 2014 utgjorde i størrelsesorden 2,6 mkr. Eiere av
selskapet har skutt inn betydelig egenkapital i selskapet, for å dekke underskuddet. Erfaringen
selskapet har gjort seg er at et slikt arrangement som Allsang ikke er mulig å gjennomføre uten
offentlig støtte.
Finanseringen av Allsang 2015 er ikke pr dato på plass, men det jobbes iherdig fra selskapets
side for å sikre dette.
Allsang 2016-2018
Med bakgrunn i erfaringen Grensearena AS har gjort i 2014 og så langt i 2015, inviterte
selskapets styre til møte i mai der Halden kommune v/ ordfører og rådmann og TV 2 var invitert.
Bakgrunnen for møtet var å diskutere mulighet for en forutsigbarhet knyttet til innspillingene av
Allsang på Grensen i en periode på 3 år fremover.
Grensearena AS er klare på at deres videre satsing på Allsang på Grensen, vil avhenge av i
hvilken grad offentlige aktører blir med og bidrar økonomisk. Med det offentlige menes i denne
sammenheng Halden kommune, Østfold Fylkeskommune og Nasjonale Festningsverk.
Grensearena AS utfordrer disse tre partene til å komme med en forutsigbarhet i støtte over et
lengre tidsrom. I møtet ble det signalisert et behov for en årlig støtte på 3 mkr fra nevnte parter.
Allsangs betydning for Halden og regionen
Markedsføring og omdømme eksternt
Allsang på Grensen er det mest sette sommerprogrammet på TV 2, kun Nyhetene har bedre
seertall. Markedsandelen i 2014 var ca 40%. Siden oppstart har programmet hatt over 4 millioner
seere, og programmet blir også vist på svensk tv.
Hvert program innledes med en vignett som viser innseilingen til byen, gjestehavna og
festningen, og i hvert program sier programledere og artister at innspillingene blir gjort i Halden.
Byen er således gjort kjent for hele nasjonen, samt i Sverige og Danmark. Halden omdømme
forbindes nå med sommer, sol og sang.
En rapport fra mediebyrået Retriever i 2012 viser at redaksjonell omtale av Halden kombinert
med Allsang på Grensen hadde en estimert annonseverdi på 10,6 millioner kroner. Verdien av
TV sendingene kommer i tillegg.
Økning i antall tilreisende
Under innspillingene strømmer det på med besøkende som er med på opptakene. Informasjon fra
billettkjøpet viser at publikum kommer fra samtlige fylker og fra utlandet, ca 75% er tilreisende.
I løpet av syv innspillinger pr sommer er det opp mot 45.000 besøkende, og markedsføringen
fører til at tilreisende også kommer resten av året. Fredriksten festning har nå over 300.000
besøkende årlig og er Norges 8. mest besøkte turistattraksjon.
Næringsutvikling og økonomi
Allsang på Grensen er en direkte årsak til at Kaserna ble gjenåpnet som overnattingssted, og det
Side58
er nå blomstrende aktivitet med nye tilbud i festningen. Sommershowet på Thon Hotel er også en
direkte følge av Allsang på Grensen. OMNI produksjon har fått et stort oppdrag i forbindelse
med overføring av innspillingene, og hotellene i byen fulle hele sommeren.
En Price Waterhouse Coopers rapport fra 2012 viste at 42.000 besøkende på Allsang
arrangementet sto for en netto verdiskapning lokalt på ca kr. 15,2 millioner i form av varehandel,
overnatting/servering og skatteinntekter.
Det er opprettet et arrangementsforum ledet av Halden Turist som sørger for god kommunikasjon
mellom næringslivet i byen og store arrangører med tanke på å få mest mulig igjen til
næringslivet i byen.
Fredriksten festning som kulturarena
Hver sesong kommer ca 100 artister til innspillingene, de fleste har med seg managere som også
jobber med andre prosjekt. Besøk under Allsang på Grensen er direkte årsak til at bl.a. Tons of
Rock, Landstreffet for russen, Boccelli, Leonard Cohen, Joe Cocker, Roxette m.fl. la sine
konserter til Halden.
Kompetanse lokalt, lag og foreninger
Halden som by har utviklet stor kunnskap på gjennomføring av store arrangement, og denne
kompetansen er etterspurt langt utover Haldens grenser. Gjennom Allsang på Grensen er det
utarbeidet dokumentasjon på sikkerhet, logistikk, kiosksalg, sponsorprodukter med mer som er
direkte overførbar til andre arrangement f. eks i regi av lokale idrettsklubber.
Lokale lag og foreninger har dugnadsarbeid på Allsang i størrelsesorden 8.000 timer pr år, og
dugnadsjobbing og kiosksalg har gitt en inntekt på ca kr. 800.000 årlig til lokale foreninger.
Intern markedsføring
Allsang på Grensen skaper et stort lokalt engasjement og de fleste av innbyggerne i Halden er på
en eller annen måte involvert som publikum, sponsor, leverandør, dugnadsarbeider eller
korsanger. Svært mange tilreisende og TV seere sier at Halden er en flott by, en gjemt perle, og
det at mennesker utenifra roser byen gir Haldenserne en ekstra stolthet. Når det gjelder
arrangement, har Halden blitt storebror i Østfold sammenheng.
Med bakgrunn i ovennevnte mener rådmannen at det er viktig for Halden at Allsang på Grensen
forblir her. Arrangementet er viktig for mange næringslivsaktører i byen og i noen tilfeller er de
arrangementene som er kommet til byen, først å fremst gjennom den markedsføring Allsang har
bidratt med, grunnlag for drift. Rådmannen tror at Allsang ikke har utspilt sin Rolle, men har
befestet konseptet enda mer – og den kan videreutvikles.
Rådmannen mener derfor det er viktig at Allsang på Grensen fortsetter og at arrangementet blir
sikret forutsigbarhet fram til 2018.
Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning

Egen og andre administrative enheters anliggende
Rådmannen mener det var et riktig grep å få en privat aktør til å inngå avtale med TV 2 om
videreføring av Allsang på Grensen. Rådmannen mener det også er viktig i fremtiden, med tanke
på å videreutvikle «de tilstøtende mulighetene» et slikt arrangement gir lokalmiljøet.
I dag er det fire eiere av Grensearena AS, som har utviklet seg til å bli en god samarbeidspartner
for TV 2. Rådmannen ønsker å utfordre selskapet til å åpne opp for flere mediere. Dette for å
Side59
styrke /bygge Grensearena AS som et omforent «Haldenprosjekt». Rådmannen tror dette ville
kunne gi enda mer kraft gjennom et økt samhold lokalt.

Økonomi
En målsetting må være at Allsang på Grensen utvikles slik at arrangementet blir
selvfinansierende og helst går med overskudd. Erfaringene som både Halden kommune og
Grensearena AS har gjort, viser at det krever utvikling nye inntektsområder og
finansieringskilder.
Grensearena AS signaliserer et årlig behov de nærmeste årene på 3 mkr årlig i offentlig støtte.
Rådmannen er positiv til at Halden kommune bidrar til å realisere dette. Halden kommune selv
må bidra med midler inn, og det må arbeides mot Østfold Fylkeskommune i fht den regionale
virkningen som også er stor. Rådmannen er videre enig med Grensearena AS at Nasjonale
Festningsverk får en betydelig markedsføring av Fredriksten festning som kulturarena og at det
bidrar til inntekter fra andre arrangører, flere besøkende til festningen og en styrking av
næringsgrunnlaget for leietakere/næringsdrivende i festningen. Det bør derfor være av interesse
for NFV å bidra i spleiselaget.
Rådmannen er altså positiv til å arbeide for et kommunalt bidrag, til tross for en anstrengt
kommuneøkonomi. Bakgrunnen for dette er viktigheten av arrangementet for Haldensamfunnet
som helhet og spesielt den omsetningsøkningen et slikt arrangement gir for kommunens
næringsliv.

Juridiske forhold
Halden kommune må forholde seg til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, i forbindelse med å
gi eventuelle driftstilskudd til Grensearena AS. Disse reglene gjelder selv om Halden kommune
skulle bli deleier i Grensearena AS.
Regelverket lister opp 6 forhold som alle må være tilstede, dersom tilskudd skal bli definert som
offentlig støtte;
o Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren
o Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form.
o Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet)
o Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester
(selektivitet)
o Støtten må vri konkurransen eller trur med å vri konkurransen
o Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene
Regelverket sier at alle 6 punkter må være oppfylt for at en støtte skal være omfattet av forbudet
om å gi støtte. Rådmannen kan ikke på nåværende tidspunkt se at de to siste punktene vil være
oppfylt ved å gi støtte til Grensearena AS for gjennomføring av Allsang på Grensen. En årsak til
dette er at Allsang på Grensen er et konsept som TV 2 eier, og som de selv velger
samarbeidspartner til.

Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a.
Det vises til redegjørelse «Allsangs betydning for Halden og regionen»

Betydning for kommunens næringsutvikling
Side60
Det vises til redegjørelse «Allsangs betydning for Halden og regionen»
Alternative løsninger og vurderinger
Som nevnt ønsker Grensearena AS og TV 2 en tidlig avklaring på videre satsning på Allsang på
Grensen. Ambisjonen er å ha dette klart i månedskiftet august/september 2015.
Alternativet til ikke å bidra aktivt til at Allsang på Grensen skal arrangeres fra Halden i 20162018, er å være passiv å håpe på at resultatet i 2015 blir så bra at Grensearena AS velger å kjøre
videre uten «offentlig medvirkning». Rådmannen mener at dette ikke er realistisk, og en
eventuell nedleggelse av Allsang på Grensen vil være svært uheldig. Verdien av å ha
arrangement i Halden er for stor ifht næringsliv, markedsføring, omdømmebygging og stolthet.
Det offentlige tilskuddet som Grensearena AS mener er nødvendig, årlig 3 mkr, kan komme fra
flere bidragsytere. Rådmannen mener det er viktig, i samarbeid med Grensearena AS, å arbeide
for dette.
Som nevnt tidligere vil rådmannen utfordre Grensearena AS til å invitere flere inn på eiersiden i
selskapet. Dette vil også kunne bidra til å sikre en egenkapital i selskapet i forhold til å tåle et tap
i en kortere periode.
Konklusjon
Rådmannen er positiv til å støtte og bygge opp under tiltak som sikrer at Allsang på Grensen blir
sendt fra Fredriksten festning i perioden 2016-2018. De kommende års budsjetter må reflektere
en slik satsning.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Roar Vevelstad
Side61
Halden kommune
Arkivkode:
614
Arkivsaksnr:
2013/6507-7
Journal dato:
03.06.2015
Saksbehandler:
Roar Vevelstad
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for næring og eiendom
Utvalgssak
2015/24
Formannskapet
2015/65
Møtedato
10.06.2015
11.06.2015
Kommunestyret
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale pensjonskasse
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut>
Sammendrag av saken:
Gjennom årene 2003-2005 overførte Halden kommune mange av sine kontorbygg til HKP for å
styrke kapitalen i selskapet, etter pålegg fra Kredittilsynet. Kredittilsynet påla samtid et
leieforhold mellom HKP og Halden kommune. Disse kontraktene kan bare sies opp av HKP.
Rådmannen ser gjennom de siste års drift, at kommunen har begrenset bruk for flere bygg som
leies, og videre at prisen for å komme ut av leiekontraktene bare øker. Rådmannen ønsker derfor
å kjøpe tilbake bygg fra HKP, for å stå friere knyttet til eiendomsdisposisjoner i fremtiden.
Rådmannen ser at tidspunktet for å gjøre et slikt tilbakekjøp kan være gunstig nå, med så vidt
lave renter.
Rådmannens innstilling:
a) Halden kommune kjøper tilbake følgende bygg fra HKP:
- Busterudgt 3, St Joseph
- Kino m/mellombygg
- Sommero, Øbergveien
- Bergheim Trygdehybler
- Tollboden
b) Det opptas lån på kr 60 900 000,- for finansiering. Lånet avdras med løpetid på 15 år.
c) Låneopptak oversendes Fylkesmannen for godkjenning
Side62
Saksutredning:
Bakgrunn
Bakgrunn:
Som følge av nedgangskonjunktur i aksjemarkedet i 2002/2003, tapte HKP store deler av sin
kapital. Halden kommune måtte da skyte inn kapital i HKP slik at denne ble tilfredsstillende i sett
i forhold lovkrav. Halden kommune hadde ikke fondsmidler til å dekke kravet, og fikk heller
ikke godkjent låneopptak for å finansiere dette. Av den grunn ble kommunal bygningsmasse
overført. Kredittilsynet satte imidlertid som krav at leiekontraktene mellom Halden kommune og
HKP for de bygg som ble overskjøtet, bare kunne sies opp fra HKP sin side. Kredittilsynet
krevde også at leieavtalene ikke hadde noen varighet/ sluttidspunkt. Videre hadde man fra
tilsynets side en forventning om at kommunen ville være en bedre forvalter av eiendommer enn
pensjonskassen, slik at det ble krevet at alt vedlikeholdsansvar skulle ligge til kommunen. Disse
kravene måtte innfris for at Kredittilsynet skulle akseptere overføring av eiendommer som
innskudd av egenkapital istedenfor kontante innbetalinger til pensjonskassen.
Ved fastsettelse av bokført verdi for en næringseiendom, er den husleieinntekten som en
eiendommen gir avgjørende. Eiendommene som ble overført for å styrke egenkapitalen i
pensjonskassen, ble overført på ulike tidspunkter; desember 2001, mars 2003 og desember 2005.
Som alle andre markeder, så svinger også eiendomsmarkedet. Det betyr at markedsvilkårene i
eiendomsmarkedet var ulike på disse tre tidspunktene. Tilsvarende har eiendomsmarkedet endret
seg fram til i dag. Utviklingen har vært at kravet til avkastning i eiendom (husleieinntektene i
prosent av markedsverdi på eiendommen) har fulgt rentemarkedet ned.
Denne utviklingen har medført at leiekontrakter som f. eks. ble inngått i perioden 2000 – 2003
har gitt en årlig avkastning på egenkapitalen til investor i perioden 2007 – 2012 på mellom 13 og
8 %. Tilsvarende har leiekontrakter som f. eks. ble inngått i perioden 2006 – 2007 gitt en årlig
avkastning på egenkapitalen til investor i perioden 2007 – 2012 på mellom 0 og 6,5 %.
Leiekontraktene som ble inngått mellom kommunen og pensjonskassen har alltid forholdt seg til
de gjeldene markedsvilkår på oppstartstidspunktet. På tidlig 2000-tall var leien pluss/ minus 10 %
av markedsverdien, i dag er den 6 – 7 %. Dette medfører at årlig leie for noen eiendommer kan
framstå som høy sammenlignet med kontrakter som inngås i dag.
I tillegg til eiendommer som ble overført for å styrke egenkapitalen i pensjonskassen ble det i
perioden 2008-2010 solgt eiendommer fra kommunen til HKP av ulike årsaker, samt at HKP
kjøpte en eiendom for å leie til Halden kommune.
Leieforhold
Pr juni 2015, er kommunen i et leieforhold på følgende bygg med HKP:
Bygg
Overført
Overf. verdi
Busterudgata 3, St.
Joseph
Rådhuset
Gamle rådhus
Fayegården,
Svenskegata 6
Sommero, Øbergveien
Des 2001
7 200 000
Mars 2003
Mars 2003
Mars 2003
48 352 144
12 800 000
7 100 000
84 400 000
14 000 000
16 300 000
5 923 880
1 018 075
1 115 102
Mars 2003
5 700 000
16 500 000
1 510 005
Side63
Bokført verdi Årlig leie 2015
311214
9 000 000
788 276
Brannstasjonen
Svenskegata 5/Jacob
Blochs fate 4
Kino m/Mellombygg
(Tordenskioldsgt 8)
Tordenskioldsgt 4
(Folkets hus) (1)
Bergheim
Trygdehybler (2)
Tollboden (3)
1)
2)
3)
Mars 2003
Des 2005
7 647 856
12 814 048
14 500 000
16 700 000
994 214
1 202 066
Des 05
9 739 048
14 700 000
1 039 034
Juni 08
11 648 400
31 000 000
2 129 283
Des 2010
10 251 000
15 200 000
1 117 366
Juli 2010
4 300 000
5 500 000
336 734
Folkets Hus ble kjøpt av HKP da Halden kommune hadde behov for arealet som følge av lokalisering av NAV.
Summen i kolonnen overf. verdi er kjøpesummen.
Bergheim Trygdehybler ble solgt til pensjonskassen av likviditetsmessige hensyn
Tollboden ble overført som et mellomoppgjør for at Halden kommune skulle komme seg ut av leiekontrakter i Olav V’s
gate 3, Torget 1 (politistasjon/fengsel) og Borgergata 4 (Kirkens hus), som HKP solgte til Torget Eiendom AS.
Leiekontrakter – utforminger og bindinger
Leiekontrakter mellom HKP og Halden kommune ble utformet som et ledd i å sikre en stabil
avkastning på pensjonistenes midler. Disse ble derfor gjort uoppsigelige for Halden kommune,
etter pålegg fra Kredittilsynet. Årlig leiebeløp og regulering av disse er fastsatt i leiekontrakter.
Årlig leie reguleres med årlig endring i KPI. Bokført balanseverdi i HKP sine regnskaper
fastsettes ved hjelp av uavhengig takstmann en gang i året. Til grunn for takseringen ligger
endring i husleie som følge av endring i KPI, samt en vurdering av slit/ elde og eventuelle
påkostinger på eiendommene.
Alle leiekontrakter, men unntak av Bergheim, Tollboden og deler av nye rådhus, er utformet over
samme lest. I leiekontrakten for Bergheim, Tollboden og deler av nye rådhus (den delen som
nylig ble rehabilitert) har HKP ansvar for ytre vedlikehold og tekniske installasjoner. For alle
andre bygg har kommunen alt ansvar.
Kommunens prioriteringer over en lengre periode har vært av en slik karakter at det har vært
minimalt med ressurser til vedlikehold, og markedsmessig sett har det vært en verdiforringelse av
byggene. Som følge av at Halden kommune har alt ansvar for bygget gjennom de uoppsigelige
leiekontraktene, reflekteres ikke verdiforringelsen inn i bokført verdi på bygg i HKP sine
regnskaper.
Uttreden av leiekontrakter
Halden kommune har i løpet av de siste årene forsøkt å komme seg ut av noen av leieavtalene
med HKP. HKP er imøtekommende på dette, men de vil ikke ta tap knyttet til en slik transaksjon.
Med andre ord, den bokførte verdien skal innbetales. Bakgrunnen for dette er etter det rådmannen
erfarer at leiekontrakter ble utformet i samarbeid med Kredittilsynet, og skulle være en sikkerhet
for pensjonistenes penger. I så måte har rådmannen forstått det slik at det derfor er vanskelig for
HKP å ta tap i forbindelse med disse kontraktene.
En situasjon med uoppsigelig leiekontrakt for Halden kommune, en bokført verdi og en årlig leie
som bare øker, samtidig som byggets realverdi reduseres som følge av endrede behov, er en
meget uheldig situasjon å være i. Rådmannen mener det derfor må vurderes å komme ut av
leieavtalene i enkelte bygg, spesielt bygg som kommune ikke lenger anser som varige lokasjoner
for kommunal tjenesteproduksjon. En årsak til at dette er mulig er dagens lave rentenivå.
Rentenivået kommunen kan oppnå på innlån er så lavt at kapitalkostnadene ved et lån, selv ved
valg av fast rente over hele nedbetalingsperioden, vil være lavere enn husleien som betales.
Side64
Aktuelle bygg for tilbakekjøp
Rådmannen mener at bygg som skal benyttes i et meget langt tidsperspektiv er aktuelt at forblir i
HKP med Halden kommune som leietaker. I disse tilfellene mener rådmannen leiekontraktene
må reforhandles ifht vedlikeholdsansvaret, og har iverksatt egne prosesser på det. Rådmannen
antar at dette også kan være stabiliserende for HKP.
Bygg Halden kommune ikke har behov for bør etter rådmannens syn kjøpes tilbake og eventuelt
klargjort for salg / utvikling.
Rådmannen vurderer de ulike bygg slik:
Bygg
Rådhuskvartalet,
(Storgata 6-8,
Tordenskioldsgate
4.)
Busterudgata 3
Fayegården
Sommero
Brannstasjon
Kino
m/mellombygg
Bergheim
Trygdehybler
Tollboden
Svenskegt
5/Jacob Blocks
Vurdering
Det ble i 2005 fattet vedtak om å sentralisere
publikumstjenester rundt Wiels Plass. Dette er
gjennomført. Rådmannen ser ikke på nåværende
tidspunkt at det er aktuelt å vurdere ny plassering for et
rådhus, og legger til grunn at det er i Storgata dette skal
vær i overskuelig fremtid.
Bygget, St. Joseph skal benyttes som lokaler for Halden
Kommunale kompetansesenter. Dette frigjør
leiekostnader i Os Alle 9 fra medio 2016.
Fayegården står i dag tom, og det er p.t. ikke planlagt
kommunal aktivitet i bygget. Det er imidlertid samtaler
mellom Østfold Museene og HKP om leie av deler av
bygget. Rådmannen vil forsøke å se dette som en åpning
på eventuelt å leie deler av bygget på ordinære kontrakter
og vilkår. I motsatt fall bør bygg kjøpes
Tilholdssted for Teknisk Drift og kommunen har ingen
planer om å endre dette. Bygget får i disse dager et
påtrengt vedlikehold.
Etter rådmannens syn må brannstasjonen sees på som en
del av Rådhuskvartalet. HKP bør i samarbeid med
Halden kommune utvikle kvartalet etter ny brannstasjon
har funnet sin lokalisering
Halden kommune selv har ikke virksomhet i selve
kinobygget med i tilstøtende areal der Kulturskolen
holder til. Det vil være viktig for Halden som by å ha en
Kino, og slikt sett betrakter rådmannen en langsiktighet i
byggets bruk.
Bygget vil inngå i en fremtidig utvikling av Bergheimområdet, der det planlegges opptil 100 demensboliger
som erstatning for andre. Bo- og eierform er ikke
besluttet i prosjektet enda, men rådmannen mener vi vil
stå friere ved selv å eie bygget, i forhold til videre
planlegging.
Tollboden ble som nevnt overført som et mellomlegg for
at kommunen skulle komme seg ut av andre leieforhold
med HKP. Tollboden og basarene bør være en sentral
plass i bybildet ved Torvet, som kommunen bør utvikle i
en sammenheng.
Halden kommune har forsøkt å komme seg ut av dette
forholdet i lengre tid, men ikke lykkes. Det foreligger
Side65
Tilbakekjøp
Nei
Ja
Nei
Ja
Nei
Ja
Ja
Ja
Nei
gate 4
vedtak på å inngå intensjonsavtale med HKP om
utvikling av området. Rådmannen vil anbefale at det
forsøkes å inngå en slik utviklingsavtale, før et eventuelt
tilbakekjøp skjer.
Med utgangspunkt i de valgte objektenes markedsverdi, kan netto kapitalkostnader (fratrukket
eventuelt leieinntekter) beregnes. Forutsetningene for beregningen framgår nedenfor. Det gir
følgende bilde av utviklingen i netto kapitalkostnader sett i forhold til leieutgifter til HKP. Det
legges til grunn at HKP oppnår tilsvarende avkastning på frigjort kapital, som leieinntektene fra
kommunen i dag, og at premieinnbetaling og arbeidsgiveravgift av denne grunn forblir uendret.
Rente:
Inflasjon:
Løpetid:
2,4 %
2,5 %
15 år
7 550 000
6 550 000
5 550 000
4 550 000
Husleie å betale
3 550 000
Netto lånekostnad
2 550 000
1 550 000
550 000
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10 11 12 13 14 15
Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning

Egen og andre administrative enheters anliggende
Dagens forhold mellom HKP som eier og Halden kommune som leier fungerer greit. Som
følge av at kommunen i de fleste tilfeller har alt ansvar på byggene, vil ikke et tilbakekjøp
vesentlig øke presset på egen organisasjon. HKP har som eier det formelle ansvaret knyttet til
sikkerhet i bygg, bl.a. knyttet til at taksten og andre legemer kan falle ned. Det at Halden
kommune ikke har etterlevet leiekontrakter har til tider vært problematisk for HKP. Ved at de
selger til kommunen blir ansvaret liggende her, på den part som også i dag egentlig har
ansvaret.

Økonomi
Som grafen over viser vil kommunen allerede det første året redusere sine driftsutgifter
dersom byggene kjøpes tilbake. Dersom transaksjonen finner sted med virkning fra 01.07.15
vil dette bidra positivt med 0,3 mkr i 2015, 1,5 mkr i 2016 og 4,1 mkr fra 2025. Effekten i en
nåverdiberegning over 30 år gir en effekt på 38 mkr. i reduserte kostnader.
Side66
Dersom nedbetalingstiden på lån forlenges til eks 20 år, vil den årlige effekten øke de første
årene. Effekt i 2015 vil være 1,2 mkr, 2,3 mkr i 2016 og 4,9 mkr i 2025.
Grunnen til en slik effekt er at rentenivå er rekordlavt, og etter slik bildet er nå, vil være det i
flere år fremover. Husleien i årene som kommer er relativt forutsigbar, det bør derfor velges
fast rente over hele lånets løpetid. Sett fra rådmannens ståsted hadde det vært ønskelig å
betale ned lån som opptas over enda kortere løpetid, men velger å ikke legge opp til det. Det
kan eventuelt gjøres dersom regnskap etter avsetninger og inndekninger skulle vise et mindre
forbruk.
Kommunen har ikke likvider til å finansiere tilbakekjøpet med egenkapital og finansieringen
må lånefinansieres. Fylkesmannen skal godkjenne investeringen.

Juridiske forhold
Formelt sett overføres ansvaret som byggeier har over til kommunen. Selv om kommunen i
dag har alle forpliktelser gjennom leiekontrakten, har de formelt sett ikke ansvar som
byggeier. Som nevnt har dette vært noe problematisk for HKP, da kommunen i enkelte
tilfeller ikke har etterlevet kontrakter knytet til ytre vedlikehold

Betydning for kommunens næringsutvikling
Isolert sett vil et tilbakekjøp ikke ha noen innvirkning på næringsutviklingen i Halden.

Betydning for kommunens miljøvernengasjement
Ingen.
Alternative løsninger
1) Forbli i dagens leiekontrakter
2) Inngå prosess med justering av løpetid for kontrakter
Vurdering av løsningsmulighetene
1) Forbli i dagens leiekontrakter
Rådmannen mener dette vil være uhensiktsmessig. Fremstillingen av kostnadsutvikling knyttet til
kjøp VS fortsatt leie, viser dette klart. Leieavtaler i bygg kommunen ikke trenger i et langt
tidsrom bør derfor avvikles.
2) Inngå prosess med justering av løpetid for kontrakter
Halden kommune inngår en dialog med HKP og Finanstilsynet med den hensikt å gjøre om
dagens leiekontrakter til en mer ordinær langsiktig leiekontrakt, med eks vis med 5-10 års
binding deretter oppsigelig med 1 års varsel. Innretning i fht en slik løsning må være at
overføringer og leiekontrakter var en redningsoperasjon – en vellykket sådan. Pensjonskassens
finansielle stilling er i dag god, og bedre enn gjennomsnittet av de kommunale pensjonskassene.
Gjennom en gradvis avhending og utfasing av leiekontrakter sikres mulighet for å jobbe med
andre leietakere for HKP eller salg.
Rådmannen opplever tilbakemeldinger fra HKP som delvis positive, men at Finanstilsynet har
større betenkeligheter med dette. Bakgrunnen for det er nettopp de leiekontraktene som
foreligger, som er en meget god garanti på avkastning på pensjonisters midler.
Side67
Rådmannen opplever det som vanskelig å gå videre på dette alternativet, etter de signaler som er
mottatt.
Konklusjon
Rådmannen mener det vil være hensiktsmessig å kjøpe tilbake flere bygg fra Halden kommunale
pensjonskasse, og på den måten få terminert evigvarende leiekontrakter. Dette vil medføre en
stor besparelse i et lengre perspektiv, men gir også økonomis effekt allerede fra år 1.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Roar Vevelstad
Side68
Halden kommune
Arkivkode:
151
Arkivsaksnr:
2014/4035-25
Journal dato:
01.06.2015
Saksbehandler:
Elin Cathrine Hagen
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/66
Møtedato
11.06.2015
Kommunestyret
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Saldering budsjett 2015
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Sammendrag av saken:
Det vises til kommunestyrets vedtak i forbindelse med økonomirapporten pr. mars og 1. tertial
hvor rådmannen bes om å fremlegge en egen sak med forslag til nye tiltak.
Halden kommunes økonomiske situasjon og prognose for 2015 har den siste tiden blitt vesentlig
forverret, blant annet som følge av Halden tingretts kjennelse om at de oppsagte ansatte får stå i
stilling under den rettslige behandlingen.
Rådmannen redegjør derfor om hvilke konkrete tiltak som iverksettes, hvilke prosesser som
pågår for å konkretisere ytterligere tiltak samt hvilke reserver som finnes i prognosen.
Rådmannens innstilling:
1. Saken tas til etterretning
2. Utbytte utover budsjett fra Østfold Energi inntektsføres i driftsregnskapet – avsettes ikke
til fond
3. Egenandelen for trygghetsalarm økes:
a. for inntektsnivå inntil 2G – fra 181 kr til 231 kr pr. måned
b. for inntektsnivå over 2G – fra 225 kr til 275 kr pr. måned
Saksutredning:
Bakgrunn
Kommunestyret behandlet økonomirapporten pr. mars 07.05.15, sak 2015/48 med følgende
vedtak:
«1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning.
Side69
2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning, men bes nærmere
konkretisert, samt tids- og tallfestet. Dette gjelder både rådmannens punkter 1 til 4 og arbeidet med
ytterligere nedbemanning.»
Formannskapet behandlet økonomirapporten pr. 1. tertial 28.05.15 i sak 2015/52 og vedtok
følgende:
«1. Økonomirapporten pr. 1. tertial tas til etterretning.
2. Rådmannen fremlegger forslag til nye tiltak for formannskapet 11. juni.
3. Utbytte fra Østfold Energi utover budsjett avsettes til disposisjonsfond.
4. Følgende budsjettendringer vedtas:
a. 2,0 mill. kr flyttes fra fellesinntekter til NAV
b. 4,5 mill. kr flyttes fra sentraladministrasjon til undervisning og oppvekst»
Rådmannen vil i denne saken besvare både kommunestyrets vedtak i økonomirapporten pr. mars
punkt 2 og formannskapets vedtak i økonomirapporten pr. 1. tertial punkt 2.
Nye igangsatte tiltak 2015
Kommunestyret behandlet økonomirapporten pr. mars 07.05.15, sak 2015/48. Rådmannen
informerte i saken om at det pågikk arbeid med nye tiltak innen følgende områder:
1. SFO – Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader
for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen
ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte.
2. Grunnskole – Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny
timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for 2016.
3. Reduserte leieutgifter – Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens
virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter.
4. Arbeidstiltak NAV – Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for
arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere.
Kommunestyrets vedtak
«1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning.
2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning, men bes nærmere
konkretisert, samt tids- og tallfestet. Dette gjelder både rådmannens punkter 1 til 4 og arbeidet med
ytterligere nedbemanning.»
Tiltak fra økonomirapporten pr. mars
1. SFO – Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader
for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen
ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte.
Bemanningen ved den styrkede delen av SFO er redusert med 0,8 mill. kr fra og med august
2015. Reduksjonen er inkludert i tertialrapporten.
2. Grunnskole – Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny
timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for 2016.
Arbeidet med ny budsjettfordelingsmodell har startet, men vil ikke være klart før i slutten av juni.
Arbeidet utføres i samarbeid med Agenda Kaupang og KOSTRA- rapporten som ble utarbeidet i
2014 danner grunnlaget for arbeidet. Målsettingen er å utarbeide en budsjettfordelingsmodell
som både er hensiktsmessig og rettferdig og samtidig kostnadsbesparende i forhold til dagens
modell. Skolene har allerede planlagt skoleåret 2015/ 2016, modellen vil derfor ikke kunne tas i
Side70
bruk før skoleåret 2016/ 2017. Ambisjonsnivået er en reduksjon i ressursbruken med 5 mill. kr
årlig.
3. Reduserte leieutgifter – Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens
virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter.
Halden kommunale kompetansesenter (HKK) og Skole- og miljøsenteret er i dag lokalisert i Os
Allè der kommunen har en ekstern leieavtale. Leieavtalen sies opp og det vil bli en økonomisk
effekt fra 01.06.16. Leiekostnaden pr. år er ca. 2,6 mill. kr. Det vil i 2016 bli en halvårseffekt på
ca. 1,3 mill. kr. HKK og Skole- og miljøsenteret flytter sin virksomhet til St. Joseph hvor
kommunen har en eksisterende leieavtale med Halden kommunale pensjonskasse.
4. Arbeidstiltak NAV – Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for
arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere.
Det er igangsatt et arbeidstreningsprosjekt, «Jobb- Halden», hvor brukere som mottar økonomisk
sosialhjelp skal ha en arbeidsplikt. Det skal til enhver tid være 20 arbeidstreningsplasser i ulike
enheter i Halden kommune. Disse plassene skal gi arbeidstrening. NAV er ansvarlig for
oppfølging av både brukere og arbeidsplasser. Ansatte i NAV brukes til gjennomføring av
prosjektet og det finnes ikke ekstra ressurser til tiltaket. Dersom 20 personer kommer over i andre
typer tiltak eller i arbeid, vil det ha en innsparing på 0,5 mill. kr i 2015. I tillegg vil det bli
gjennomført et arbeidsmarkedskurs for 30 sosialhjelpsmottagere høsten 2015 med statlige midler.
Målsettingen med alle tiltaksprosjektene er at brukerne skal få arbeidstrening slik at de kan bli i
stand til å søke arbeid både i Halden, Østfold og landet for øvrig.
Effekten av ovennevnte tiltak var ikke innarbeidet i marsrapporten. I 1. tertialrapport var tiltak nr.
1 (SFO) innarbeidet med 0,8 mill. kr. Arbeidstiltak i NAV får effekt i 2015 og vil bli innarbeidet
i økonomirapporten pr. mai. Ny timefordelingsmodell og reduserte leiekostnader får dessverre
ikke effekt før i 2016.
Ytterligere nedbemanning utover oppsigelsessaken er et kontinuerlig arbeid der naturlig avgang
brukes som virkemiddel. Rådmannen har stor oppmerksomhet på reduksjon av årsverk og følger
utviklingen månedlig. Ved naturlig avgang forsøkes det i størst mulig grad å omdisponere/ endre
arbeidsprosessene slik at nyansettelser ikke blir nødvendig. Stillinger som er avgjørende for å
opprettholde liv og helse blir erstattet, det samme blir stillinger som anses som viktige for å
opprettholde et forsvarlig driftsnivå. Samlet antall vikarer, engasjement og faste årsverk er
1713,1 pr. mai 2015. Tilsvarende antall årsverk pr. desember 2014 var 1748,4. Det betyr at det
har vært en reduksjon på 35,3 årsverk i perioden. Denne reduksjonen er innarbeidet i de ulike
enhetenes prognoser gjennom de månedlige økonomirapportene.
Større usikre elementer i prognosen
Endringer i prognosen fra 1. tertial
Nedbemanning
I budsjettet for 2015 er det forutsatt at nedbemanningsprosessen gir en effekt inneværende år på
til sammen kr 16,8 mill, med virkning fra og med mars måned. Halden tingretts avgjørelse forelå
imidlertid ikke før 27. mai 2015.
Rådmannen har i økonomirapportene pr. februar og mars klart å møte uteblitt effekt av
oppsigelsene gjennom andre tiltak og effekter. I økonomirapporten pr. 1. tertial (april) varslet
rådmannen at dette ikke lenger var mulig. På grunn av tingrettens manglende avgjørelse i saken,
rapporterte derfor rådmannen et negativt prognoseavvik innen kommunalavdeling helse og
Side71
omsorg på 1,8 mill. kr som følge av uteblitt effekt av oppsigelsene til og med mai 2015.
Rådmannen forutsatte imidlertid full effekt av oppsigelsene fra og med juni måned i
tertialrapporten.
Halden tingrett fastslo at de ansatte har rett til å stå i stillingene under den rettslige behandlingen
av saken. Effekt av oppsigelsene vil, slik saken står pr. i dag, utebli inntil saken er avgjort. Dom
forventes å foreligge innen utgangen av november 2015. Uteblitt effekt for perioden juninovember er beregnet til å utgjøre brutto 9,3 mill. kr.
Ansatte som nå står i stilling utfører i noen grad arbeid mot tjenesteområder som er delvis
refusjonsberettiget. En slik innretning vil forsøkes utøkt. Denne prioriteringen/ innretning gjør at
enkelte brukere får en midlertidig økt tjeneste sett opp i mot vedtatt bemanningsplan. Grunnlaget
for refusjonskrav for disse tjenestene vil dermed oppjusteres i forhold til prognosen i
tertialrapporten. Økningen utover tertialrapporten utgjør ca. 4,5 mill. kr.
Andre usikkerhetselementer
Økonomirapporten pr. 1. tertial viser totalt et prognoseavvik på -4,25 mill. kr ved utgangen av
2015. I tillegg til avviket i økonomirapporten pr. 1. tertial er det flere usikre forhold som gjør at
behovet for tiltak er langt større. Dette gjelder blant annet tilskuddet til private barnehager,
eiendomsskatt, og skattevekst.
Tilskudd private barnehager
Halden kommune har brukt de faktiske pensjonskostnadene for de ansatte i kommunens
barnehager ved beregningen av tilskuddet til private barnehager i 2014. Denne forutsetningen er
også lagt til grunn i budsjettet for 2015 og i prognosen for 1. tertial. Sarpsborg kommune har med
støtte fra KS (Kommunesektorens organisasjon) utmålt tilskuddet på tilsvarende måte.
Utregningen fikk støtte av Fylkesmannen, men ble senere omgjort av Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsdepartementet (KD) har støttet Utdanningsdirektoratet i saken. Sarpsborg kommune
og KS varslet i mars KD om søksmål for å få bekreftet utregningen. KD er av den oppfatning at
KS og Sarpsborg kommune ikke har søksmålskompetanse i saken og bestrider påstanden om at
Utdanningsdirektoratets vedtak ikke bygger på korrekt rettsanvendelse. KD har dermed stoppet
saken foreløpig. Sarpsborg bystyre skal ta stilling til videre behandling i sitt møte 18. juni.
Dersom Halden kommune skal korrigere pensjonen fra faktisk pensjonskostnad for de ansatte i
barnehagene til gjennomsnittssats for alle ansatte i kommunen vil det utgjøre en endring på 6,3
mill. kr for 2014 og 10,4 mill. kr for 2015. Til sammen 16,7 mill. kr.
Det er nå sendt ut til høring, forslag til ny beregningsmodell for tilskudd til private barnehager.
Høringsfrist er 20.08.2015.
Eiendomsskatt
Norske Skog Saugbrugs fikk i 2014 redusert eiendomsskatt med virkning fra og med 2013.
Bedriften klaget på virkningstidspunktet for den nye taksten og krever tilbakebetaling også for
perioden 2009-2012. Dette har ført til en rettslig tvist mellom Halden kommune og Norske Skog
Saugbrugs. Saken skal behandles av Halden tingrett høsten 2015. Dersom Norske Skog
Saugbrugs får medhold i saken innebærer det en tilbakebetaling på ca. 21 mill. kr inkl. renter for
perioden 2009-2012. Rådmannen er i dialog med Saugbrugs i forhold til dette og
eiendomsskatten for selskapet generelt. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å angi om
dette får konsekvenser for skatteinngangen i 2015.
Skattevekst
Skatteveksten har blitt omtalt som usikker det siste året. I løpet av 2014 ble veksten redusert
betydelig i prognosene gjennom hele året. Veksten ble på svake 0,4% for 2014. Den lave veksten
Side72
har fortsatt i 2015. I tertialrapporten er skatteveksten redusert fra 607,8 mill. kr til 599,0 mill. kr.
På nåværende tidspunkt anses dette som et realistisk anslag på skatteinngangen for 2015.
Rådmannen vil likevel påpeke at anslaget er heftet med usikkerhet og at nedganger ofte blir
betydelig større og mer langvarige enn først antatt.
Tiltak
Oppsummert er behovet for tiltak pr 1. tertial, justert for kjennelse fra Halden tingrett slik:
Prognoseavvik totalt pr. 1. tertial
Uteblitt effekt nedbemanning
Økning ressurskrevende tjenester 2015
Behov for tiltak 2015
4,3 mill. kr
9,3 mill. kr
- 4,5 mill. kr
9,1 mill. kr
Rådmannen presiserer at det er betydelig risiko knyttet til tilskudd til private barnehager, det er
derfor iverksatt et generelt tiltak som vil omtales nærmere i neste økonomirapport.
Forslag til saldering
Økonomiplanen for 2015-2018 legger vekt på enkelte store tiltak for å skape en ønsket retning
blant annet for demensomsorgen. Rådmannen har i løpet av 2015 utarbeidet forslag til
økonomiplan for 2016-2019. Forslaget er foreløpig ikke er politisk behandlet, men rådmannen
ønsker likevel å gjennomføre tiltakene i planlagt takt for å oppnå et best mulig resultat. De
tiltakene som er mulige å gjennomføre og få mest mulig effekt av i løpet av et halvt år, vil være
kortsiktige, generelle tiltak som i hovedsak «bremser» driften i størst mulig grad. Fortsatt
nedbemanning gjennom naturlig avgang vurderes av kommunalsjefene i forbindelse med den
generelle reduksjonen.
Organisasjonen jobber med å konkretisere hva et generelt kutt på 2% av det periodiserte
budsjettet for juni-desember vil medføre av reduksjoner. Det vil redegjøres nærmere for dette i
neste økonomirapport. Dersom denne reduksjonen ikke er tilstrekkelig er det mulig å bruke
rådmannens omstillingspott. I tillegg finnes formannskapets konto på 2,5 mill. kr og
disponeringen av mindreforbruket i 2014 som ble avsatt til fond. Rådmannens omstillingspott må
anses å være en marginal reserve post. Halden kommune har en omsetning på ca. 2 milliarder kr.
Når marginale reserveposter brukes til å saldere et forventet merforbruk allerede i midten av året
er sannsynligheten stor for at resultatet vil bli negativt ved utgangen av året. Rådmannen vil
imidlertid gjøre det som er mulig for å oppnå budsjettbalanse.
Generell reduksjon
Rådmannen har hittil i år rapportert skjør balanse, men med et tallmessig merforbruk dersom det
ikke oppnås effekt av nye tiltak. Nedbemanningen og sannsynligvis også pensjonsgrunnlaget for
tilskuddet til private barnehager gir ikke ønsket effekt, og situasjonen for 2015 er svært krevende
og til dels kritisk i forhold til å oppnå balanse. Rådmannen har ikke funnet det mulig å fremlegge
forslag til konkrete tiltak tilsvarende behovet på nåværende tidspunkt. For å oppnå balanse har
rådmannen derfor gitt kommunalavdelingene i oppgave å utrede tiltak tilsvarende reduksjon i det
periodiserte budsjettet for perioden juni - desember på ca. 2 %.
Kvalitetssikringen av enhetenes innleverte forslag pågår. Dette gjelder også gjennomgangen av
de ulike avdelingene ved Enhet sykehjem og aktivitet i helse og omsorg som ikke er lovbestemt,
jfr. økonomirapporten pr. 1. tertial for helse og omsorg.
Den generelle reduksjonen innenfor helse og omsorg vil eksempelvis kunne føre til tiltak som
blant annet:
 Reduksjon og endring av tilbudet til enkeltbrukere
 Omdisponering av personellressurser tilknyttet enkeltbrukere
Side73



Omgjøring av «korttidsplasser» i omsorgsboliger til utleieenheter
Økt tilkoblingsavgift trygghetsalarmer med 50,- kr pr. måned
Reduksjon av enhet basistjenester
Med gjennomføring av tiltakene over kan prognosen for 2015 for helse og omsorg reduseres med
om lag 1 mill. kr. Rådmannen vil informere om konkretisering av tiltakene over samt ytterligere
tiltak i forbindelse med økonomirapporten pr. mai. Det er dessverre ikke mulig å opplyse om alle
tiltakene i denne saken ettersom ikke alle ansatte er informert, det må også for noen tiltak
gjennomføres drøftinger med tillitsvalgte før tiltakene kan presenteres.
Utbytte Østfold Energi
I tertialrapporten ble det beskrevet en økning i utbytte fra Østfold Energi på 4 mill. kr ut over det
som allerede var budsjettert. Rådmannen foreslo å avsette det økte utbyttet til disposisjonsfond til
senere inndekning av akkumulert merforbruk. Kommunestyret vedtok rådmannens innstilling.
Situasjonen er imidlertid betydelig endret den siste måneden og rådmannen må derfor foreslå å
endre dette slik at utbyttet brukes til å dekke inn deler av forventet prognoseavvik.
Underskuddsinndekning
Det ble i forbindelse med økonomiplanen for 2015-2018 vedtatt en forpliktende plan for
inndekning av akkumulert merforbruk. Budsjettet for 2015 på 10 mill. kr er fastsatt i henhold til
planen. Rådmannen vil gjøre det som er mulig for å opprettholde inndekning i henhold til planen.
Fylkesmannen ble i møte med administrasjonen 5. juni 2015 orientert om den alvorlige
økonomiske situasjonen for 2015 og hvilke usikre elementer rådmannen ser på nåværende
tidspunkt.
Oppsummering nye tiltak med effekt 2015
2015 (kr)
9 100 000
Behovet for tiltak
Utbytte Østfold Energi
NAV – arbeidstiltak
Generell reduksjon helse og omsorg foreløpig anslag
Sum tiltak
4 000 000
500 000
1 000 000
5 500 000
Den generelle reduksjonen vil bli økt i takt med at tiltakene presenteres, blant annet i
økonomirapporten pr. mai.
Rådmannen ser budsjettrammene samlet og har balanse totalt som det overordnede målet.
Foreløpige tall for økonomirapporten pr. mai indikerer at den økonomiske situasjonen er
krevende og at behovet for konkretisering av tiltak er stort. Rådmannen fortsetter derfor arbeidet
og redegjør nærmere for arbeidet med tiltak i økonomirapporten pr. mai.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Roar Vevelstad
Side74
Halden kommune
Arkivkode:
440
Arkivsaksnr:
2010/2339-14
Journal dato:
04.06.2015
Saksbehandler:
Ulf Ellingsen
Utvalgssak
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
2015/67
Møtedato
11.06.2015
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Gulv jentesal Rødsberg
Sammendrag av saken:
Saken er ønsket satt på sakskartet av 1/3 av utvalgets medlemmer jfr kommunelovens paragraf
32.1
Innsendte dokumenter vedlegges
Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Ulf Ellingsen
Side75
Side76
Side77
Side78
Side79
Halden kommune
Arkivkode:
M61
Arkivsaksnr:
2012/6838-10
Journal dato:
24.05.2015
Saksbehandler:
Ulf Ellingsen
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø
Utvalgssak
2015/48
Formannskapet
2015/68
Møtedato
02.06.2015
11.06.2015
Kommunestyret
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad
Sammendrag av saken:
Fra 2008 og frem til i dag, har det jevnlig vært utredninger knyttet til driftsformer for Rokke
Avfallsanlegg. Ulike typer selskapsformer har vært vurdert, samt videre utbygging og drift i egen
regi. Rådmannen utredet sist saken til HPTLM sitt møte i oktober 2014. Saken ble enstemmig
vedtatt utsatt. I budsjett 2015 ble følgende vedtatt :
«Dersom Rokke avfallsanlegg i fremtiden skal kunne bli en mer lønnsom virksomhet for
Halden kommune, viser utredninger i 2014 at det i de nærmeste årene vil være behov for
oppgraderinger og investeringer.
Derfor vil Halden kommune i 2015 forberede salg/utleie av Rokke avfallsanlegg til en
ekstern aktør. En ny aktør skal tre inn i kommunens avtaler med grunneiere og overdragelse
av gjeldende konsesjon. Det forutsettes at ny aktør videreutvikler tilbud og service til
kommunens innbyggere og næringsliv. Sak om ny driftsform skal foreligge til politisk
behandling i løpet av første halvår 2015.»
Rådmannen tolker vedtaket slik at kommunestyret ønsker primært å få andre drivere av Rokke
Avfallsanlegg enn kommunen selv. Dette med bakgrunn i nødvendige investeringer. Rådmannen
vil påpeke at majoriteten av disse investeringene ville ha blitt finansiert gjennom økte
gebyrinntekter og samtidig bidratt til mer effektiv drift som ville ha medført lavere kostander og
gebyrer.
Side80
Vedrørende salg/ utleie av Rokke er det av vesentlig karakter å avklare forhold knyttet til
investering på sigevannsledning samt etterbruksfond for tilbakestilling av området. Når salg av
Rokke Avfallsanlegg nå skal vurderes, ønsker rådmannen en avklaring på hvorvidt investeringen
skal foretas av Halden kommune, eller om anlegget skal selges med en anleggelse av dette som
en forutsetning. Rådmannen innstiller på at denne investeringen foretas av Halden kommune.
Rådmannen mener videre at det er ny driver som foretar avsetninger eller stiller garantier for
nødvendig etterbruksfond for virksomheten.
Ved et evt salg eller utleie til annen aktør vil Halden kommune måtte lege ut anbud på kjøp av
tjenester i forbindelse med/knyttet til kommunens gjennomføring av tjenester utført på Rokke for
renovasjonsordningen.
I tråd med politisk vedtak vil rådmannen gjennomføre konkurranse knyttet til salg/utleie av
Rokke Avfallsplass med tilhørende tjenestekjøp for en avgrenset periode.
Rådmannens innstilling:
1. Saken tas til etterretning.
2. Anbudskonkurranse på salg av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg med tilhørende
infrastruktur, leieavtaler og konsesjon legges ut med forutsetninger om at
a. Halden kommune gjennomfører opparbeides av sigevannsledning i tilknytning til
Rokke Avfallsanlegg.
b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig
etterbruksfond for virksomheten i sin helhet.
c. Konkurransen inkluderer tjenestekjøp knyttet til kommunens renovasjonstjenester
utført på Rokke for 3+3 år
d. Det tas forbehold om fortsatt kommunal drift
Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø - 02.06.2015
Behandling:
Terje Lie (H) fremmet forslag til vedtak:
1. Det gjennomføres forhandlinger med aktuelle kjøpere til hele eller deler av virksomheten
ved Rokke avfallsanlegg, med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon.
Følgende forutsetninger skal gjelde for forhandlingen:
a. Halden kommune gjennomfører opparbeidelse av sigevannsledning i tilknytning
til Rokke avfallsanlegg.
b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig
etterbruksfond for virksomheten i sin helhet.
2. Det skal vurderes om selskapsmessige restruktureringer er hensiktsmessig i forkant av
gjennomføring av eventuell overdragelse. Dette kan skje parallelt med at samtaler med
eventuelle interessenter pågår. Forhandlinger må derfor gjennomføres med forbehold om
at slike selskapsmessige restruktureringer er mulige. Hovedutvalg for plan, teknisk,
landbruk og miljø ønsker særskilt vurdert muligheten for å omdanne virksomheten til et
nytt aksjeselskap eiet av kommunen. Det nye aksjeselskapet kan deretter tingsemitteres
inn i ett av de øvrige kommunale aksjeselskaper. Dette skal skje på en slik måte at
Side81
salgsgevinst på dette selskaps hånd skal kunne gi grunnlag for utbyttebetaling til Halden
kommune. Ved slik organisering skal det vurderes om Halden kommune kan være
aksjonær i selskapet sammen med eventuell ekstern interessent.
3. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø ber om statusrapportering i neste møte,
og vurdering av forholdene omtalt i punkt 2 over.
4. Eventuelt endelig fremforhandlet avtaleutkast forutsettes godkjent av politisk nivå.
5. Ved eventuelt salg av Rokke avfallsanlegg forutsettes kommunens tjenestekjøp knyttet til
renovasjonstjenester utført etter anbud slik loven krever.
Frode Tennebø (V) fremmet rådmannens innstilling:
3. Saken tas til etterretning.
4. Anbudskonkurranse på salg av virksomheten ved Rokke avfallsanlegg med tilhørende
infrastruktur, leieavtaler og konsesjon legges ut med forutsetninger om at
a. Halden kommune gjennomfører opparbeides av sigevannsledning i tilknytning til
Rokke Avfallsanlegg.
b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig
etterbruksfond for virksomheten i sin helhet.
c. Konkurransen inkluderer tjenestekjøp knyttet til kommunens renovasjonstjenester
utført på Rokke for 3+3 år
d. Det tas forbehold om fortsatt kommunal drift
Ved votering ble forslagene fra Tennebø og Lie satt opp mot hverandre. Forslaget fra Tennebø
fikk 1 stemme (V) og falt. Forslaget fra Lie vedtatt.
Vedtak:
1. Det gjennomføres forhandlinger med aktuelle kjøpere til hele eller deler av virksomheten ved
Rokke avfallsanlegg, med tilhørende infrastruktur, leieavtaler og konsesjon. Følgende
forutsetninger skal gjelde for forhandlingen:
a. Halden kommune gjennomfører opparbeidelse av sigevannsledning i tilknytning til
Rokke avfallsanlegg.
b. Ny eier / driver foretar avsetninger eller stiller garantier for nødvendig etterbruksfond
for virksomheten i sin helhet.
2. Det skal vurderes om selskapsmessige restruktureringer er hensiktsmessig i forkant av
gjennomføring av eventuell overdragelse. Dette kan skje parallelt med at samtaler med
eventuelle interessenter pågår. Forhandlinger må derfor gjennomføres med forbehold om at
slike selskapsmessige restruktureringer er mulige. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk
og miljø ønsker særskilt vurdert muligheten for å omdanne virksomheten til et nytt
aksjeselskap eiet av kommunen. Det nye aksjeselskapet kan deretter tingsemitteres inn i ett
av de øvrige kommunale aksjeselskaper. Dette skal skje på en slik måte at salgsgevinst på
dette selskaps hånd skal kunne gi grunnlag for utbyttebetaling til Halden kommune. Ved slik
organisering skal det vurderes om Halden kommune kan være aksjonær i selskapet sammen
med eventuell ekstern interessent.
Side82
3. Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø ber om statusrapportering i neste møte, og
vurdering av forholdene omtalt i punkt 2 over.
4. Eventuelt endelig fremforhandlet avtaleutkast forutsettes godkjent av politisk nivå.
5. Ved eventuelt salg av Rokke avfallsanlegg forutsettes kommunens tjenestekjøp knyttet til
renovasjonstjenester utført etter anbud slik loven krever.
Saksutredning:
Bakgrunn
Rokke avfallsplass har siden 1968 benyttet for deponering av avfall. Avfallsanlegget var frem til
2010 drevet av private aktører for Halden kommune. Rokke avfallsplass har etter 1.1 10 vært
drevet av Halden kommune som enhet under teknisk drift.
Fra 2008 og frem til i dag, har det jevnlig vært utredninger knyttet til driftsformer for Rokke
Avfallsanlegg. Ulike typer selskapsformer har vært vurdert, samt videre utbygging og drift i egen
regi. Rådmannen utredet sist saken til HPTLM sitt møte i oktober 2014. Saken ble enstemmig
vedtatt utsatt.
I kommunestyrets budsjettvedtak av 18.12.14 fremkommer følgende:
«Dersom Rokke avfallsanlegg i fremtiden skal kunne bli en mer lønnsom virksomhet for Halden
kommune, viser utredninger i 2014 at det i de nærmeste årene vil være behov for oppgraderinger
og investeringer.
Derfor vil Halden kommune i 2015 forberede salg/utleie av Rokke avfallsanlegg til en ekstern
aktør. En ny aktør skal tre inn i kommunens avtaler med grunneiere og overdragelse av
gjeldende konsesjon. Det forutsettes at ny aktør videreutvikler tilbud og service til kommunens
innbyggere og næringsliv. Sak om ny driftsform skal foreligge til politisk behandling i løpet av
første halvår 2015.»
Rådmannen tolker vedtaket slik at kommunestyret ønsker primært å få andre drivere av Rokke
Avfallsanlegg enn kommunen selv. Dette med bakgrunn i nødvendige investeringer. Rådmannen
vil påpeke at majoriteten av disse investeringene ville ha blitt finansiert gjennom økte
gebyrinntekter og samtidig bidratt til mer effektiv drift som ville ha medført lavere kostander og
gebyrer.
Videre i budsjettvedtaket nevnes «ekstern aktør/ny aktør». Rådmannen vurderer det slik at dette
også kan være et nyopprettet aksjeselskap, der kommunen er majoritetseier. En vurdering av et
kommunalt eid aksjeselskap vil imidlertid først bli vurdert av rådmannen dersom ingen
interessante eller gode nok tilbud skulle komme inn i konkurransen. I forbindelse med opprettelse
av et aksjeselskap vil rådmannen vise til PS 2014/108 i HPTLM 15.10.2014 «organisering –
Rokke avfallsanlegg, som ble enstemmig utsatt, altså ikke behandlet.
I forhold til salg/utleie, jf budsjett 2014, vil rådmannen vurdere
 salg av virksomheten med tilhørende leie og konsesjonsavtaler
 utleie av virksomheten med tilhørende leie og konsesjonsavtaler i 16 år
Dagens drift
Side83
Eiendom, infrastruktur og konsesjon
Driften av Rokke Avfallsanlegg skjer på leid grunn. Avtaleutkast ble utarbeidet i 2011, og
leieforholdet følger disse utkastene. Til tross for lang tid siden avtaleutkast, er det fremdeles
forhold som må avklares i 2 av de 6 avtaleutkastene. Avtalene har en avtaleperiode på 10 + 10 år.
Gjenværende avtaleperiode er nå 16 år. Avtaler skal reforhandles etter dette. Innenfor de arealer
som leies vil det være utvidelsesmuligheter i mange år fremover.
Avtalene, vil slik de er utformet, gir kommunen rett til å selge leiekontrakt videre til 3.part.
2 av grunnleieavtalene åpner for steinuttak på områdene. Ved salg eller utleie vil dette være et
anliggende mellom ny eier/driver og grunneier.
Kommunen har opparbeidet infrastrukturen i de leide områdene. Ved «fortsatt drift» vil denne
infrastrukturen ha en verdi, sammen med maskinparken ved virksomheten. Infrastrukturen det er
snak om er tilførselsvei til anlegget, interne veier og plasser, samt bygninger. Begrepet «fortsatt
drift» benyttes her i den sammenheng at når virksomheten ved Rokke Avfallsplass skal opphøre,
skal områder falle tilbake til grunneiere som primært dyrkbar mark. I en slik sammenheng vil
fjerning av infrastruktur bli en kostnad.
Halden kommune har konsesjon for deponivirksomhet knyttet til de leide områdene.
Konsesjonen har en varighet på 25 år fra 2008. Konsesjonen kan overføres til andre aktører,
under forutsetning av at de tilfredsstiller vilkår og trer inn i kommunens ansvar. Konsesjonen vil
kunne fornyes ved utvidelse av både masser og areal, innenfor avtaleområdet.
Dagens tjenester- næring og selvkost
Dagens virksomhet ved Rokke avfallsanlegg omfatter i dag flere funksjoner. Virksomheten
leverer tjenester til renovasjonsordningen til selvkost. Renovasjon er etter (lov/forskrift) et
lovpålagt selvkostområde og det er ikke tillatt med noen form for kryssfinansiering i denne
sammenheng. (Selvkostområdet kan ikke finansiere Rokke avfallsplass og Rokke avfallsplass
kan ikke utføre gratistjenester for selvkostområdet.)
Nedenfor en oversikt over oppgaver utført på Rokke i dag:

Avfallsmottak

Gjenvinningsstasjon

Deponi for ordinært avfall

Mottak og omlasting/sortering av restavfall og kildesortert avfall

Mottak og kverning av trevirke

Deponering forurensede masser og bunnaske

Drift av sigevannsanlegg og deponigassanlegg.
Rokke drives i dag nøkternt og det er ikke gjort investeringer på anlegget siste år. Dette i tråd
med politisk vedtak.
Side84
Ved et evt salg eller utleie til annen aktør vil Halden kommune måtte lege ut anbud på kjøp av
tjenester i forbindelse med/knyttet til kommunens gjennomføring av renovasjonsordningen. Dette
gjelder i hovedsak tjenestene:





Omlasting av restavfall
Håndtering av restavfall
Mottak og håndtering av farlig avfall - for eksempel E-avfall og PCB holdig materiale
Gjenvinningsstasjon med mottak av bla glass, metall, impregnert trevirke og trevirke samt
papp og papir
Evt hageavfall
Rådmannen har vurdert om det i anbudet burde/kunne legges inn også en konkurranse om
levering av disse tjenestene. Dette er etter forskriftene mulig. Imidlertid, en slik løsning vil
kunne avskjære mindre selskaper fra å levere tilbud på disse tjenestene, noe som er uheldig. På
en annen side er det grunn til å tro at en tilgang på slik tjenesteleveranse vil kunne gi seg utslag
på pris for anlegget, enten salg eller utleie. For rådmannen er det også viktig at tjenestene som i
dag leveres på Rokke består/finnes i nærheten/kommunen. Etter en avveining vil rådmannen
derfor anbefale at anbudet ifht salg eller leie også inkluderer leveranse av nærmere angitte
tjenester i en periode på 3+3 år.
Bemanning og omsetting
Rokke Avfallsanlegg har i dag 7,8 årsverk hvorav ca 4,0 årsverk er direkte knyttet til tjenester
som selges renovasjonsområdet.
Resultatet på Rokke for 2014 viste et overskudd på 5,4 mkr før skatt. Virksomheten er ikke
belastet med avskrivinger. Omsetningen mot renovasjonsordningen utgjorde ca 4,5 mkr.
Eksterne miljø omtaler driften ved Rokke Avfallsanlegg som meget god og kostnadseffektiv.
Et av kriteriene for vurdering i anbudsforespørsel vil selvfølgelig være pris, som etter
rådmannens vurderinger må sees i forhold til de løpende inntektene fratrukket
kapitalkostnader/avskrivinger, som virksomheten genererer.
Miljøutfordringer
Gjennom driften av Rokke Avfallsplass er det gjennom årene oppstått noen miljøutfordringer.
På kort sikt handler dette om å håndtere avrenning/sigevann fra avfallsplass. Sak om å anlegge
sigevannsledning har vært behandlet flere ganger, og HTPML fattet vedtak i sitt møte 03.02.15.
trasè for ledningen. Kostnadene er kalkulert til 4 mkr. Ved etablering av sigevannsledningen vil
Fylkesmannens pålegg om sikring og behandling være ivaretatt.
Når salg av Rokke Avfallsanlegg nå skal vurderes, ønsker rådmannen en avklaring på hvorvidt
investeringen skal foretas av Halden kommune, eller om anlegget skal selges med en anleggelse
av dette som en forutsetning. Rådmannen vil anbefale at kommunen foretar nødvendig
investering før salg, for å sikre at investeringen gjøres raskest mulig og i overenstemmelse med
godkjennelser fra Fylkesmannen som forurensningsmyndighet.
Etterbruksfond for deponivirksomhet
Forurensningsloven avfallsforskrifter stiller krav om etterbruksfond for å sikre avslutnings- og
etterdriftsprosedyren knyttet til deponivirksomheten ved Rokke Avfallsanlegg.
§ 9-10.Finansiell garanti og kostnadsdekning
Side85
Ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at
forpliktelsene som følger av tillatelsen, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren som
kreves etter § 9-15, kan oppfylles.
Samtlige kostnader til anlegg og drift av et deponi skal dekkes ved den prisen som den
driftsansvarlige krever for deponering av avfall på deponiet. Dette gjelder også kostnaden ved
finansgarantien eller tilsvarende sikkerhet som nevnt i første ledd og anslåtte kostnader ved
avslutning og etterdrift av deponiet i en periode på minst 30 år.
For deponier eid av kommuner selv gjelder at en kommune ikke kan slås konkurs. Halden
kommune har således ikke noe opparbeidet etterdriftsfond for Rokke avfallsanlegg idet
kommunen selv står som garantist.
SFT sin veileder om krav til finansiell garanti for avfallsdeponier – TA-2150/2006 sier i pkt.
2.1.5 om deponier som får endret tilknytningsform, for eksempel selges:
«2.1.5 Særlig om deponi som får endret tilknytningsform, f.eks. selges
Hvis et deponi blir solgt til ny eier, må den driftsansvarlige sørge for at deponiet
fortsatt har en sikkerhetsstillelse som er tilfredsstillende for
forurensningsmyndigheten. Hvis garantien er stilt i form av kontantbeløp satt av i
stiftelse, fond, som pant i bankkonto e.l., er det normalt uproblematisk.
Hvis garantien er i form av en kommunal garanti og deponiet er et kommunalt deponi
som blir skilt ut som et aksjeselskap, må kommunen enten fortsette å garantere for
selskapet eller driftsansvarlig må sørge for tilstrekkelig kontantbeløp i en stiftelse,
fond, bankkonto med pant e.l. ved overføringstidspunktet eller etablere annen garanti.»
I forhold til ovennevnte vil det være av betydning for en anbudskonkurranse om kommunen
ønsker å garantere for etterbruksfondet, eller om det skal være en forutsetning at ny leverandør
selv garanterer for dette.
Rådmannen ønsker primært at garantiansvaret/etterbruksfondet pålegges ny eier ved salg.
Dersom anlegget leies ut, mener rådmannen likeså at leietaker skal plikte å avsette 2 mkr til
etterbruksfond pr år i leieperioden. Bakgrunnen for dette er at kommunen ved slike
driftsalternativer ikke kan påvirke driften nevneverdig, og må ha garantier for opprydning.
Tilsyn ved enheten
Arbeidstilsynet hadde tilsyn ved enheten høsten 2014. Hensikt med tilsynet var å føre tilsyn med
virksomhetens arbeidsbetingelser i forbindelse med mottak, behandling og gjenvinning av avfall
og påse at det arbeides systematisk for å forebygge og redusere risikoen for at arbeidstakere blir
syke eller skadet av kjemiske og biologiske påvirkninger og fysiske belastninger ved utførelse av
manuelt arbeid og bruk av arbeidsutstyr.
Det ble varslet pålegg knyttet til følgende områder;
Arbeidsavtale i hht § 14.6 i arbeidsmiljøloven: Kopier oversendt Arbeidstilsynet
Plan for bedriftshelsetjenestens bistand til enheten: Oversendt Arbeidstilsynet
Tilsynet er avsluttet og varslede pålegg ble trukket, dvs ingen avvik funnet og ingen pålegg gitt.
Rådmannen mener dette vil ha betydning ifht ny eier/driver, ifht internkontroll. Rådmannen
forutsetter at salg eller utleie vil bli definert som virksomhetsoverdragelse. I så tilfelle vil
interkontrollen ha en verdi.
Side86
Anbudskonkurranse og forutsetninger
Rådmannen er kjent med at det i enkelte miljøer har vært stilt spørsmål om nødvendigheten av å
gjennomføre anbudskonkurranse VS å gå i dirkete forhandlinger med utvalgt(e) leverandører.
Rådmannen viser i denne sammenheng til reglene om såkalte tjenestekonsesjoner, jf foa §1-3 (2)
bokstav j.:
En tjenestekonsesjonskontrakt kjennetegnes ved at:
Kontrakten er slik at vederlaget for ytelsen består av retten til å utnytte tjenesten (rett til å drifte
deponiet), eller en slik rett sammen med betaling. Disse kontraktene kjennetegnes ved at det er
tjenesteyteren som bærer risikoen og utgiftene ved å etablere og drifte tjenesten. Leverandøren er
ikke garantert å få dekket sine investeringer eller driftskostnader knyttet til gjenstanden for
konsesjonskontrakten.
Gjeldende regler for tildeling av tjenestekonsesjoner:
Dersom tjenestekonsesjonen har grenseoverskridende interesse må de grunnleggende
prinsippene i EU retten følges, herunder offentliggjøring, og konkurranse som er forenlig med de
grunnleggende prinsippene.
Slike kontrakter er altså unntatt fra regelverket, men dersom tjenestekonsesjonen har
grenseoverskridende interesse må de grunnleggende prinsippene i EU retten følges, herunder
offentliggjøring, og konkurranse som er forenlig med de grunnleggende prinsippene. Det er også
nå kommet et nytt konsesjonskontraktdirektiv fra EU, som implementeres i norsk rett som en
egen forskrift, med antatt ikrafttredelse 01.06.16. Det blir bestemmelser om gjennomføring av
konkurransen i henhold til grunnleggende krav om gjennomsiktighet, likebehandling osv.
Rådmannen mener at det med bakgrunn i ovennevnte og kommunens verdier (tillit, åpenhet,
respekt og redelighet), må gjennomføres anbudsprosess.
Rådmannen vil arrangere en anbudskonkurranse med forhandlinger. Bakgrunnen for dette er
flere, bl.a. sikkerhet for en langsiktig utvikling av anlegget og rabatt ifht levering av forurensede
masser for igangsatte prosjekter
Etter lov og forskrift er det ikke tillatt å benytte en anbudskonkurranse som en utsjekking av
markedet. Rådmannen vil presisere at en slik tilnærming vil kunne medføre erstatningsansvar i
fht negativ kontraktsinteresse og selskapets kostnader i forbindelse med utarbeidelse av tilbud
Rådmannen har pekt på at kommunens egen drift i dag er effektiv. Med bakgrunn i dette vil det
for rådmannen være naturlig og viktig å ta forbehold om å videreføre kommunal drift, dersom
dette er mest lønnsomt for kommunen.
 Juridiske forhold
Det vises til betraktninger tidligere i saken.
 Personell og organisasjonsspørsmål
Salg eller utleie vil i vårt tilfelle medføre at vi etter arbeidsmiljøloven vil ha en
virksomhetsoverdragelse. Dette betyr at de ansatte vil ha rett til å være med over til ny eier/driver
jmf. arbeidsmiljølovens kapittel 16. Ansatte har etter det samme regelverket mulighet til å
reservere seg mot dette, og vil da på visse vilkår ha fortrinnsrett til stilling i Halden kommune i
ett år etter virksomhetsoverdragelsen. Dersom de ansatte som ikke blir med over til det nye
selskapet, vil ansettelsesforholdet hos kommunen i hovedregelen opphøre.
Side87
Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår ved virksomhetsoverdragelse vises til arbeidsmiljølovens
§ 16-2.
Ved tariffrevisjonen pr. 01.05.14 kom flg. bestemmelse inn i vedlegg VII Til protokoll pkt. e)
Anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/fristilling mv av oppgaver/tjenester:
I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan
innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFPog pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for
berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av
pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av
rett til AFP helt eller delvis.
Sak vedrørende salg/utleie av Rokke avfallsplass er oppfølging av vedtatt budsjett for 2015 og
inneholder forhold av stor betydning for ansatte. Dette medfører at saken skal drøftes med
tillitsvalgte. Saken tas opp til drøfting i møte med HTV 5 .juni 2015 og vil være drøftet før
sluttbehandling av saken.
 Betydning for kommunens næringsliv
Under alle omstendigheter legges til grunn at det vil være fortsatt drift ved Rokke Avfallsanlegg
som i dag. Betydningen for kommunens næringsliv vil slikt sett avhenge av hvem som får tilslag
på et eventuelt tilbud om kjøp og drift.
Lokale bedrifter vil kunne opparbeide seg flere «bein og stå på» og slik sett bli mer robuste.
 Betydning for kommunens miljøvernengasjement
Rokke avfallsplass har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. De «utestående» forhold
om sigevannsledning og etterbruksfond avklares og tas eventuelt høyde for i anbudskonkurranse.
Ved salg eller utleie vil det fremdeles være Fylkesmannen som har tilsynsmyndighet ved
anlegget/virksomheten. Rapporteringsrutiner fra virksomhet til tilsynsmyndighet vil ikke endres.
Kommunens miljøvernengasjement vil i det store og hele ikke endres, men kommunen vil ikke
lenger være ansvarlig for miljøtiltak og administrativt arbeid i forhold til dette.
Vurdering av salg vs utleie
Rådmannen har oppfattet at den interessen som har vært rundt Rokke Avfallsanlegg fra eksterne,
først og fremst har vært knyttet til deponiet og konsesjonen til å drive dette. Den øvrige delen av
virksomheten som drives, kan i prinsippet drives hvor som helst på en «opparbeidet» plass. Det
er imidlertid synergier og driftsfordeler ved å ha virksomheten samlet, som igjen vil gi utslag på
pris og gebyrer.
Kommunens ansvar for renovasjonsordningen etter lov og forskrift endres selvfølgelig ikke som
følge av salg eller utleie. Etter rådmannens vurdering vil et salg eller utleie med tilhørende
privatisering av tjenestene medføre et større behov for bestiller- og
kontraktsoppfølgingskompetanse. Denne vil imidlertid ikke variere ifht salg eller utleie isolert.
For rådmannen er det viktig at innbyggere og næringsliv har tilgang til de tjenester som i dag
tilbys ved Rokke Avfallsanlegg innenfor en akseptabel avstand. I så måte blir det en vurdering av
om utleie vs salg sikrer dette på en bedre måte. Usikkerheten knytte til langsiktighet er slik
rådmannen ser det knyttet til grunnleieavtaler som skal reforhandles om 16 år. Når det er rom for
utvidelse av deponi innenfor de områder som i dag omfattes av leieavtalen, anser rådmannen at
en videreføring av leiekontrakter kan være gode. Det samme gjelder også konsesjon for deponi.
Side88
Ved et utleiealternativ vil alle utleiers re- og investeringer mest sannsynlig avskrives i et kortere
tidsintervall. Dette vil medføre høyere kostander, som igjen vil kunne påvirke negativt på
omsetning og derigjennom driftsforutsetninger og langsiktigheten . Videre tror rådmannen at en
utleiemodell vil medføre komplikasjoner knytte til behov for investeringer i siste del av en
leieperiode og ikke minst verdivurderinger på opparbeidet infrastruktur, dersom andre aktører
igjen skal tre inn.
Med bakgrunn i ovennevnte mener rådmannen at utleie av infrastruktur, leiekontrakter og
konsesjon for deponi ikke er aktuelt.
Vurdering av andre løsningsmulighet
Som nevnt forholder rådmannen seg til den verbaldelen i budsjett 2014 som er gjengitt tidligere i
saken, og som ber rådmannen forberede Rokke Avfallsplass for salg/utleie. Rådmannen inviterer
til anbudskonkurranse med forbehold om fortsatt drift i egen regi, dersom en evaluering av tilbud
skulle vise dette som hensiktsmessig.
Dersom det skulle bli utfallet vil det allikevel kunne sees på mulig alternative løsninger;
- Tjenestekjøp knyttet til drift av Rokke Avfallsanlegg
- Etablering av aksjeselskap med kommunen som majoritetseier.
Rådmannen vil komme tilbake vurderinger i forhold til dette, dersom utfallet av konkurransen
skulle gjøre det aktuelt. På nåværende tidspunkt vises imidlertid til sak i HPTML PS 2014/108 i
møte 15.10.14, som ble utsatt.
Konklusjon:
Det gjennomføres konkurranse knyttet til salg/utleie av Rokke Avfallsplass med tilhørende
tjenestekjøp for en avgrenset periode.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Ulf Ellingsen
Side89
Halden kommune
Arkivkode:
M61
Arkivsaksnr:
2012/6838-9
Journal dato:
03.09.2014
Saksbehandler:
Ulf Ellingsen
Utvalgssak
Utvalg
Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø
Utvalgssak
Møtedato
15.10.2014
Utsendte vedlegg
Ikke utsendte vedlegg
Organisering - Rokke avfallsanlegg
Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling.
Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad, Anne Beate Olaussen
Sammendrag av saken:
Rokke avfallsplass har siden 1968 benyttet for deponering av avfall.
Avfallsanlegget var frem til 2010 drevet av private aktører for Halden kommune. Rokke
avfallsplass har etter 1.1 10 vært drevet av Halden kommune som enhet under teknisk drift.
Kommunestyret fattet 4.4.13 følgende vedtak i sak – Rokke avfallsanlegg – 2013/32:
1. Rådmannen innhenter ekstern bistand i det videre arbeidet med kartlegging av ulike
interne og eksterne driftsformer med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og
risiko.
2. Ekstern bistand finansieres med inntil kr 200.000,- eks. mva og dekkes over
formannskapets konto.
3. Saken fremlegges politisk behandling etter endt kartlegging og utredning innen juni
2013. Inntil utredningen er behandlet skal kostnader minimaliseres og avtaleinngåelser
avventes.
4. Rådmannen legger fram for kommunestyret en vurdering rundt videre kritikkverdige
forholdene som er avdekket.
Side90
Vedr pkt. 4 vises det til
forvaltningsrevisjonsrapport som ble fremlagt for kontrollutvalget 21.mai då og behandlet i KS.
Rådmannen har innhentet ekstern bistand i arbeidet for å kartlegge det videre arbeidet
med kartlegging av ulike interne og eksterne driftsformer med hovedvekt på miljø,
investeringsgrad, økonomi og risiko. Arbeidet ble gjennomført av Hjellnes Consult.
I arbeidet har det vært viktig å fremskaffe korrekt bakgrunnsinformasjon, underlag og
dokumentasjon. Rapporten fikk følgende tittel; «Utvikling av Rokke avfallsanlegg Vurderinger av virksomhet og organisering- Rokke avfallsanlegg. Rapporten følger vedlagt.
Vedrørende organisering og driftsform konkluderte Hjellnes sin rapport med følgende;
«Ut i fra dagens kjennskap til anlegget og til organisasjonen på anlegget og i kommunen, antas det at
virksomheten inntil videre bør videreføres med samme organisering som i dag, dvs. at anlegget inntil
videre fortsetter som en kommunal etat/avdeling. Begrunnelsen for dette er bl.a. situasjonen på
anlegget og forholdene i kommunen i forhold til de forutsetningene som er angitt ovenfor om
kompetanse, styring osv. Når kommunen på et seinere tidspunkt mener at både anlegget og
kommunen er moden for en endring av dette, bør det vurderes å gjennomføre en ny vurdering av
organiseringen.»
( Hjellnes Cons. 9.5.14)
I det følgende vil fremtidig driftsform vurderes og det legges frem innstilling for videre
organisering av Rokke avfallsanlegg. Ved vurdering av ulike driftsformer er det flere sentrale
spørsmål som er aktuelle. Rådmannen vil i utgangspunktet nevne to;
-
Om selskapet skal ta risiko og operere i et marked
Ønske om politisk styring og kontroll
De ulike driftsformer som er aktuelle er etter rådmannens syn;
-
Kommunal enhet (som i dag)
Kommunalt Foretak
Aksjeselskap
Privat driftsopperatør
Rådmannens innstilling:
Rokke avfallsanlegg drives videre som kommunal enhet under teknisk drift. Det legges til rette
for de investeringer som er nødvendige for at Rokke kan ta i mot slam fra Remmen RA og
hageavfall fra innbyggerne i Halden. Øvrige investeringer for utbedring av området sees i
sammenheng med budsjett og investeringsbudsjett 2015. Rådmannen vurderer ny driftsform og
fremlegger denne for politisk behandling om endringer i forutsetninger finner sted.
Side91
Saksutredning:
Bakgrunn
Halden kommune har siden 1968 benyttet Rokke avfallsanlegg for deponering av avfall.
Avfallsanlegget var frem til 2010 drevet av private aktører for Halden kommune. I PS 35/2008 i
Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift ble det vedtatt at kommunen selv
skulle ta over driften av anlegget fra 1. juli 2009. Følgende vedtak ble fattet:
Aktivitetene ved Rokke avfallsanlegg videreføres. Administrasjonen gjennomfører nødvendige
justeringer i aktivitetssammensetning i forhold til behov og økonomiske rammer.
Kommunen overtar driften fra 1.juli 2009. Det opptas forhandlinger med nåværende operatør
om overtakelse av maskiner og personell. Driften legges inn som en egen enhet under
kommunalteknikk.
Alternative driftsform tas opp til vurdering på et senere tidspunkt.
Det igangsettes arbeid med å regulere nødvendige arealer på og omkring Rokke
avfallsanlegg til kommunaltekniske formål.
Ovennevnte forhold skal tas opp til politisk behandling.
Av praktiske årsaker tok ikke kommunen over driften før 1. januar 2010.
Det ble egengodkjent reguleringsplan for området i 2011.
Det ble avholdt flere forhandlingsmøter med grunneiere i 2011 for å komme frem til enighet om
avtalens innhold og den økonomiske kompensasjonen. Det ble oppnådd enighet. Varighet på
avtalen er 10 med opsjon på 10 nye år. Etter dette skal avtalen reforhandles.
Konsesjon for driften av avfallsanlegget gjelder i 25 år fra 2008. Konsesjonen er gitt til anlegget
og kan videreføres inn i evt ny driftsform.
Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift vedtok i 2009 ( PS 52/2009) at det skulle utredes ny
fremtidig selskapsform enten i form av kommunalt foretak (KF) eller aksjeselskap.
Saken ble fremlagt 13.12.11 med følgende vedtak:
1. Rådmannen gis fullmakt til å etablere et aksjeselskap, Rokke Avfallsselskap AS, der
Halden kommune skal ha minimum 2/3 aksjemajoritet ved etablering.
2. Rådmannen får fullmakt til å stifte selskapet med en risikokapital på inntil 3 mill kr som
kan benyttes til aksjekapital og ansvarlig lån til selskapet.
3. Maskinparken og øvrige eiendeler leies/kjøpes av selskapet etter verdisettelse basert på
takst.
4. Rådmannen bes utarbeide stiftelsesdokumenter, herunder vedtekter som ivaretar
selskapet og eierne på en god måte. Dette legges fram for kommunestyret for
behandling.
5. Ansatte skal sikres de samme rettigheter som kommunalt ansatte til enhver tid har i
avtaleverket i KS-området.
6. Det utlyses stilling som daglig leder.
I kommunestyret 15.12.11 ble følgende vedtak fattet:
Saken utsettes i påvente av at administrasjonen bes å legge frem en vurdering av økonomiske
Side92
konsekvenser for Halden kommune ved overføring av virksomheten til eget aksjeselskap .
Dagens virksomhet
Dagens virksomhet ved Rokke avfallsanlegg omfatter i dag flere funksjoner. Avfallsmottak,
gjenvinningsstasjon, deponi for ordinært avfall, mottak og omlasting/sortering av restavfall og
kildesortert avfall, mottak og kverning av trevirke, deponering forurensede masser og bunnaske
og drift av sigevannsanlegg og deponigassanlegg.
Rokke drives i dag nøkternt og det er ikke gjort investeringer på anlegget siste år. Dette i tråd
med politisk vedtak.
Det er for 2014 budsjettert med inntekter på 23 mkr på Rokke. Dette i hovedsak budsjetterte
inntekter fra næringsavfall på 14 mkr og inntekter etter overføring fra renovasjonsordningen på
7,5 mkr. Prognosene tilsier et avvik i inntekt totalt på ca 4 mkr. Prognose inntekt næringsavfall er
pt på 11,6 mkr. Utregninger knyttet til overføringer fra renovasjonsordningen tilsier en
overføring på ca 5,9 mkr med fratrekk for inntekt på glass og metall som skal tilbakeføres
renovasjon.
Imidlertid har Rokke et positivt avvik på nær 2 mkr i andre utgifter. Anlegget drives nøkternt i
tråd med politiske vedtak. Regnskapsmessig leverer Rokke et resultat på ca 7 mkr mot et
budsjettmål på 9 mkr. Rokke har i dag 8 ansatte, totalt 7,8 årsverk.
Basert på gjeldende krav til anlegget og dagens status er det et udekket drift- og
vedlikeholdsbehov på anlegget. Oppgradering av anlegget og investering er påkrevd om driften
skal være i henhold til gjeldende krav og kunne tilfredsstille de behov som finnes for å sikre en
god og effektiv drift. Det foreligger flere skisser for utvikling på Rokke , bla ny
gjenvinningsstasjon, sorteringshall, lagerhall/verksted samt arrondering og tilrettelegging av
området for mottak av hageavfall. Videre er det påkrevd sikring av området ifht bom ved
innkjøring til området samt gjerder for generell sikring av området.
I hht politisk vedtak er arbeid med sigevannsledning fra Rokke nå i prosjekteringsfasen. En
overgang fra sigevannsanlegg på Rokke til sigevannsledning fra Rokke til Remmen er vesentlig
med tanke på videre drift på Rokke uansett driftsform.
Som nevnt har Rokke avfallsanlegg vært drevet som en kommunal enhet siden 2010. Før dette
tidspunktet var Kjell Harlem AS driftsoperatør ved anlegget. Grunnen til at driftsformen ble
endret var et ønske om at Halden kommune selv skulle være aktiv i avfallsmarkedet, og tjene
penger på dette, for å sikre gode tjenester for øvrig til felleskapet. Som organisasjonsform av
virksomheten ble det valgt en midlertidig form i 2010, som en kommunal enhet. Dette i påvente
av en vurdering av ulike alternativer og endelig valg.
Rådmannen er pr i dag noe mindre ambisiøs enn tidligere, i fht utviklingsplaner. Som nevnt
mener rådmannen at Rokke avfallsanlegg primære oppgave er å tilby Haldens innbyggere og det
lokale næringslivet, en effektiv behandling for all type avfall. Dette er imidlertid ikke til hinder
for at målsettinger om drift og økonomisk profitt kan endres over tid. Når dette endres bør
eventuelt selskapsform/driftsform vurderes på nytt.
Side93
Fra 01.01.2014, er aktiviteten ved Rokke knyttet til næringsvirksomhet, en skattepliktig
virksomhet. Regnskapsføring og skatteplikt vil slikt sett endres i fht tidligere år.
Evt videreutvikling av dagens virksomhet ved fortsatt kommunal drift
Halden kommune har i dag to avtaler som bør vurderes avsluttet. Renovasjonsordningen betaler
tre mkr pr år for at innbyggerne i Halden skal få levere hageavfall på Åsekjær. Videre betales det
over seks mkr på avløpsområdet for bortkjøring og bearbeiding av slam fra Remmen RA.
Begge fraksjonene er det mulig å behandle på Rokke i dag.
Det produseres om lag 3500 tonn slam pr år ved Remmen RA. Alt slam i klasse 1.
Det leveres i dag ca 2000 tonn hageavfall pr år til Åsekjær.
Ved utbygging av biologisk rensetrinn vil vi i tillegg til å fjerne kjemisk slam også fjerne
organisk slam. Når slammet behandles termofilt i biogassanlegget vil slammet brytes ned og vi
får mindre slammengder som skal avhendes. I tillegg kan det forventes at slammet blir enklere å
avvanne, noe som gir større mengder tørrstoff.
Fremtidig slam-mengde, økt innbyggertall tatt i betraktning, tilsier en slam-mengdeproduksjon på
ca 4300 tonn pr år. Dette er en økning på ca 15%. Rokke vil etter 2016 kunne brukes som
mellomlagringsplass for slam fra Remmen RA biogassanlegg.
Rokke kan ta i hht « tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven» ta i mot og bearbeide slam.
Opparbeidelse av asfaltplate på 6000 m2 for lagring av slam og tipp-plass vil, gjort i egen regi,
utgjøre en kostnad på ca 1,4 mkr. Årlig behandling av slam vil kunne utføres for ca 1,2 mkr årlig.
Totalt inkludert transport fra Remmen RA vil Rokke kunne motta og behandle slam til en
kostnad av ca 1,7 mkr årlig. Dette inkludert kostnad på ekstra påkrevd hjullaster ved anlegget.
I hht tillatelsen gitt Rokke kan også hageavfall leveres Rokke. Opparbeidelse av asfaltplate på
2000 m2 og nødvendig arbeid kan utføres i egen regi til en kostnad av ca 500 000,-.
Årlig kostnad knyttet til behandling av hageavfall inklusiv sluttbehandling og transport er
beregnet til 2,5 mkr.
Andre nødvendige investeringer som er nødvendige på Rokke er elektronisk port for bedre
adgangskontroll til anlegget, telt for mellomlagring av papp og papir, diverse asfaltarbeider, og
inngjerding av deler av området. Investeringene er stipulert til ca 900 000,-.
Rådmannen er av den oppfatning at primæroppgaven ved Rokke avfallsplass den nærmeste tiden
vil være å sikre et godt stabilt mottak og behandling av avfall knyttet til Haldens innbyggere og
lokale næringsliv. Selvkostområdene på avløp og renovasjon kan i tillegg unngå store utgifter
knyttet til avtaler med eksterne aktører med å behandle disse fraksjonene selv.
Kostnader for opparbeidelse av plass for slam og hageavfall kan belastes selvkostområdene.
Dette utgjør totalt 1,9 mkr hvorav 1,4 mkr belastes VA og 0,5 mkr belastes
renovasjonsordningen.
For kostnader knyttet til annen opprusting av området vil selvkostområdene belastes sin andel av
utgiftene. Totalt ca 0,9 mkr. Investeringene legges inn i budsjett 2015. Ved å inkludere disse
tjeneste på Rokke vil inntekter tilsvarende 3,7 mkr ( selvkost) genereres til enheten. Disse
tjenestene koster selvkostområdene 9 mkr i dag.
Side94
Om risiko og det å operere i et marked
Dersom Rokke avfallsanlegg skal ta risiko og operere i et marked, anbefales slik virksomhet fra
bl.a. KS og Norsk Avfall, og skilles ut i egen virksomhet med begrenset ansvar. Aksjeselskap er
den selskapsform som best begrenser ansvaret.
Virksomheten ved Rokke avfallsanlegg er beskrevet tidligere. Som det fremkommer utgjør
næringsinntektene i dag om lag 65%. Dersom oppgaver knyttet til mottak og behandling av slam
og hageavfall tillegges virksomheten, og dette henføres som husholdningsavfall, vil omsetningen
mot næringsområdet allikevel utgjøre betydelig mer enn 20% av omsetningen. Aktiviteten
knyttet mot næringsområdet kan sies å være heftet med risiko. Imidlertid, rådmannen mener som
nevnt at primæroppgaven ved Rokke den nærmeste tiden vil være å sikre et godt stabilt mottak
og behandling av avfall knyttet til Haldens innbyggere og lokale næringsliv. I et slikt bilde
utsettes virksomheten ikke for noe økt risiko, i forhold til dagens drift.
Ønske om politisk styring og kontroll
Spørsmålet blir om man gjennom en vedtatt eierstrategi, vedtekter og eget styre har en bedre
politisk styring og kontroll med virksomheten, enn om kommunestyret selv har dette ansvaret.
Rådmannen mener prinsipielt at den politiske styringen og kontrollen med virksomheten er større
når denne ligger hos kommunestyret.
Ulike drifts- eller organisasjonsformer for driften ved Rokke Avfallsanlegg vil kunne ha til dels
stor betydning for ulike forhold knyttet til driften på Rokke. I forhold til de ulike driftsformer
nevnt over, vil rådmannen peke på følgende elementer;
-Beslutningsmyndighet / Delegeringsreglement
-Styrings- og rapporteringssystemer
-Driftsøkonomi og gebyrfastsetting
-Kapitalbehov
-Lov om offentlige anskaffelser
Vurdering av driftsform – Rokke som kommunal enhet
Beslutningsmyndighet/Delegeringsreglement:
Beslutningsmyndigheten ligger hos kommunestyret, eventuelt den kommunestyret har delegert
myndighet til gjennom delegasjonsreglementet. I Halden er det Hovedutvalg for Plan, teknisk
drift, landbruk og miljø (HPTLM), som har delegert myndighet innenfor området. Videre har
rådmannen delegert sine fullmakter fra Kommunestyret innenfor tekniske forhold.
Fordelen med en virksomhet organisert som kommunal enhet, er at virksomheten blir styrt
direkte av det valgte demokratiet, som mandatfordelingen i kommunestyret er et resultat av.
Beslutningsprosesser kan ta noe tid, men tid er også viktig i fht det demokratiske prinsipp.
Styrings- og rapporteringssystem
Som en kommunal enhet vil virksom ved Rokke måtte tilpasse seg de gjeldene styrings- og
rapporteringssystem Halden kommune driver etter.
Side95
Inkludert i dette er å nevne budsjettprosesser og økonomiplanprosesser. Dette er viktige prosesser
som definerer rammebetingelser for virksomheten. Videre vil virksomheten måtte innrette sin
drift i pakt med vedtatte rutiner og retningslinjer, herunder rapportering til politiske nivå, bruker
– og medarbeiderundersøkelser, delegeringsreglement og HMS-systemer, for å nevne noe.
Kommuneloven ligger til grunn for enhetens drift.
Driftsøkonomi og gebyrfastsetting
Fastsetting av gebyr gjøres av kommunestyret i forbindelse med vedtak av årsbudsjett.
I forhold til det salg som Rokke gjør mot renovasjonsordningen, vil disse tjenestene måtte prises
til selvkost. Øvrig priser bør prises til markedspriser. Dette vi sikre at lokalt næringsliv har et
konkurransedyktig alternativ lokalt for disse tjenestene.
Når Rokke avfallsanlegg er organisert som en kommunal enhet, er det ikke behov for
renovasjonsordningen å gå ut på anbud med de tjenester Rokke gjør for renovasjonsordningen.
Kapitalbehov
Som det har vært pekt på tidligere, og nå siste i rapport fra Hjellnes Consult, vil det være behov
for investeringer. Som kommunale enhet må kommunen bære disse investeringene.
Investeringene vil kunne medføre en økning i gebyrer.
Lov om offentlig anskaffelse
En kommunal enhet er underlagt lov om offentlig anskaffelser og forskrifter fht dette.
Vurdering av driftsform - Kommunalt foretak
Beslutningsmyndighet:
Et kommunalt foretak har et eget valgt styre, som er ansvarlig for daglig drift av foretaket.
Kommunestyret er imidlertid det overordnede beslutningsorganet. Dette organet skal behandle
prinsipielle saker, samt saker av større økonomisk betydning.
Kommunestyret hefter ubegrenset for foretakets gjeld og forpliktelser, og foretaket er en del av
den juridiske enheten Halden kommune.
Det kommunale foretaket ledes av en daglig leder. Rådmannen i kommunen har ikke myndighet
over daglig leder i foretaket.
Styrings- og rapporteringssystem
I denne selskapsformen vil det være opp til kommunestyret å vedta styringsmål og
rapporteringssystem, på lik linje med en Rokke som kommunal enhet. Styret i selskapet vil være
ansvarlige for å gjennomføre i tråd med dette. Daglig leder skal operasjonalisere mål og gjennom
sin drift.
Foretakets skal ha sitt eget separate fullstendige regnskap.
Side96
De overordnede styrings og rapporteringsparameterer fastsettes med dette av Kommunestyret, og
detaljeres ytterligere i selskapet.
Kommuneloven ligger til grunn for foretakets drift.
Driftsøkonomi og gebyrfastsetting
Kommunestyret fastsetter rammer og gebyrer i forhold til driften i selskapet. Disse må være
forutsigbare.
Foretaket er den samme juridiske enheten som Halden kommune. Dersom renovasjonsordningen
skal kjøpe tjenester av foretaket, skal disse prises til selvkost. Dette kjøpet kan gjøres uten
forutgående anbudsprosess.
Kapitalbehov
Kapitalbehov til drift og investeringer må vedtas av Kommunestyret.
Ved dannelsen av selskap, med tilhørende overføringer av eiendeler og gjeld, skal eiendeler
overføres med den bokførte verdien i Halden kommune. (Foreningen for god kommunal
regnskapsskikk, 2004). Slikt sett kan ikke midler frigjøres i denne prosessen.
Lov om offentlig anskaffelse
Foretaket er den samme juridiske enheten som Halden kommune, og er underlagt lov om
offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter.
Vurdering av driftsform - Rokke drives av privat aktør
Med privat aktør menes her en aktør som tar over all drift av anlegget, mot et vederlag og
tilhørende avtale med Halden kommune.
Beslutningsmyndighet
Halden kommune vil ikke ha beslutningsmyndighet. Det som kan påvirkes, må gjøres gjennom
den avtalen som inngås med privat aktør
Styrings- og rapporteringssystem
Halden kommune vil ikke ha noe styrings- og rapporteringsbehov, bortsett fra en
avtaleoppfølging knyttet til de klausuler som avtalen inneholder.
Driftsøkonomi og gebyrfastsetting
Privat aktør er suverene ifht driftsøkonomi og gebyrfastsetting.
Dersom aktør skal utføre oppgaver knyttet til renovasjonsordningen, må dette gjøres etter
forutgående anbudskonkurranse og evt. tildeling.
Kapitalbehov
Kommunen vil ikke være påvirket av kapitalbehovet selskapet måtte ha, knyttet til drift og
investeringer for å utføre sitt arbeid.
Side97
Lov om offentlig anskaffelse
Kommunen vil ikke være påvirket i forhold til om selskapet er underlagt dette eller ei.
Andre forhold
Rokke har tidligere vært drevet av private aktører.
Fordelen ved å legge ut Rokke på private hender er at kommunen unngår store fremtidige
investeringer på anlegget. Drives Rokke i sin helhet, med dagens virksomhet og mottak, i privat
regi vil kommunen måtte kjøpe tjenester for mottak og behandling av husholdningsavfall av
ekstern driver. Dette må ut på anbud.
I vurderingen av om Rokke skal drives av en privat aktør bør to forhold vurderes ytterligere;
Settes hele driften av Rokke ut til en privat aktør må kommunen som nevnt kjøpe tjenester til
renovasjonsordningen i et privat marked. Det bør da vurderes om Halden kommune skal gå i
dialog vedr Åsekjær og drive gjenbruksstasjon der. En gjenbruksstasjon på Åsekjær vil kunne
driftes for renovasjonsordningen til selvkost. Ved denne løsningen vil all deponivirksomhet på
Rokke avfallsplass håndteres av privat aktør. Hageavfall vil da kunne leveres på Åsekjær for
kværning og bortkjøring.
Et annet alternativ er å videreføre deler av virksomheten på Rokke i kommunal regi, men å
avslutte eksisterende egen deponivirksomhet. Kommunen åpner da for at en privat aktør kan
utnytte ledig deponikapasitet på området og ansvare for denne. Den kommunale driften på
området må da avgrenses og områder frigjøres. Det må da inngås en avtale der ny privat aktør gis
rett til å etablere ny deponikapasitet og utnytte denne.
Vurdering av driftsform - Rokke som A/S
Beslutningsmyndighet
Beslutningsmyndigheten i aksjeselskap ligger til selskapets generalforsamling.
Generalforsamlingen delegerer fullmakter til styret, som igjen videre delegerer til daglig leder av
selskapet.
Selskapet er en egen juridisk enhet. Eierne av selskapet har et begrenset ansvar, avgrenset til sin
aksjekapital.
Kommunens innflytelse vil avhenge av kommunens eierposisjon i selskapet.
Styrings- og rapporteringssystem
Aksjeloven er styrende for selskapets drift. Aksjelovens bestemmelser for regnskapsføring må
følges.
Styret fastsetter kriterier for styrings- og rapporteringssystemer.
Driftsøkonomi og gebyrfastsetting
Selskapets styret fastsetter gebyrsatser / priser for de tjenester som selges.
Side98
Organiseringen av Rokke som et aksjeselskap innebærer at Halden kommune eventuelle kjøp av
tjenester fra selskapet må følge regelverket om offentlige anskaffelser.
Kapitalbehov
Selskapet må skaffe til veie nødvendig kapital knyttet til selskapets drifts- og investeringsbehov.
Det kan ikke påregnes mulighet for kommunal garanti på låneopptak, da kommunen ikke kan
garantere for næringsvirksomhet som ikke er i egen regi.
Ved eventuell selskapsdannelse og salg av anleggsmidler til selskapet, kan dette foretas til den
verdifastsettelse som måtte gjøres, normalt gjennom en takstforretning.
Regelverket om offentlig anskaffelser
Dersom selskapet er eid av Halden kommune og skal drive med næringsrenovasjon, vil det bero
på en konkret vurdering i forhold til om selskapet faller innunder anskaffelsesregelverkets
virkeområde.
Forskrift om offentlige anskaffelser (foa) gjelder for «offentligrettslige organer», jf. foa § 1-2
Dette begrepet er definert på følgende måte i forskriften § 1-2 (2):
"(2) Et offentligrettslig organ er ethvert organ:
a. som tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og
b. som er et selvstendig rettssubjekt og
c. som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis
forvaltning er underlagt slike myndigheter eller organers kontroll, eller som har et administrasjons-,
ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter
eller organer."
Et aksjeselskap vil utvilsomt være et selvstendig rettssubjekt., jf. bestemmelsens bokstav b.
Videre vil et kommunalt eid selskap også i «hovedsak» være finansiert av kommunen, jf. bokstav
c.
Ved vurderingen av selskapet i forhold til bokstav a, så vil avfallshåndtering typisk tjene
«allmenhetens behov».
Når det gjelder det andre vilkåret i bokstav a, jf. at virksomheten ikke skal være av «industriell
eller forretningsmessig karakter, vil det sentrale spørsmålet være om virksomheten er av en slik
karakter, og opererer på slike betingelser, at det samlet sett foreligger en risiko for at selskapet
kan ledes til å ta andre hensyn enn de rent økonomiske.
Sentrale momenter i konkret helhetsvurdering vil være, jf. EU-domstolens praksis:





Betingelsene for selskapets aktiviteter, herunder konkurransesituasjonen
Om selskapet utøver sin aktivitet på normale markedsvilkår
Om selskapet har til formål å skape inntjening
Kommersiell risiko. Vil et økonomisk tap måtte bæres av ASet selv, eller vil kommunen
redde selskapet ved en potensiell konkurs?
Premissene ved stiftelsen av ASet.
Side99
Dersom kommunen for eksempel vil bidra for å unngå en konkurs, vil dette tale sterkt for at
ASet ikke er av forretningsmessig karakter.
Tilsvarende konkrete vurdering, jf. foa § 2-1 og momentene ovenfor, vil måtte gjennomføres
dersom kommunen er deleier i et AS, i forhold til om ASet er et offentligrettslig organ, og
dermed underlagt regelverket om offentlige anskaffelser.
Rokke avfallsanlegg har et konkurransefortrinn ved at man innenfor regulert område har stor
utvidelseskapasitet. For å konkurrere i et kommersielt markedet er man avhengig av å i større
grad kunne drive under de samme rammebetingelsene som andre aktører i dette markedet
enn hva som er mulig som en vanlig kommunal driftsenhet. Ved valg av Rokke som et AS har
man samtidig valgt at hensikten med Rokke vil være å drive i det kommersielle avfallsmarkedet
og at driften har et finansielt formål.
Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning

Egen og andre administrative enheters anliggende
Renovasjonsordningen
Med hjemmel i forurensingsloven er kommunen pålagt å samle inn avfall fra boliger og
fritidsbebyggelse i kommunen. Kommunen praktiserer en ordning med tømming av beholdere
hver 14.dag. Beholderne er delt med en skilleplate. Det minste rommet er tiltenkt matavfall og
det største rommet er tiltenkt restavfall. Matavfallet ca. 1200 tonn omlastes i dag av Halden
Resirkulering på Åsekjær og sendes til Sverige for produksjon av biogass. Restavfallet, ca. 4500
tonn omlastes på Rokke Avfallsanlegg og sendes til forbrenning i Sverige.
Avfallsfraksjonene som papir, papp, plast, glass/metall og drikkekartong blir enten samlet inn
gjennom den såkalte grøftekantordningen, ca. 400 tonn, eller på miljøstasjonene. Det blir samlet
inn ca. 2300 tonn på miljøstasjonene.
Alt innsamlet avfall blir sendt til resirkulering. Dette representerer også verdier for Halden
kommune.
Det samles også inn avfall fra fritidsbebyggelsen i kommunen. Dette avfallet ble omlastet på
Rokke og sendt til forbrenning i Sverige.
Det er i 2012 og 2013 overført ca 6,2 mkr fra renovasjonsordningen til Rokke. Det er i løpet av
2014 gjort nye kalkyler for overføringen. Basert på gjennomgang av fraksjoner inn og ut på
Rokke, vektkontroll og bruk av årsverk knyttet til de ulike fraksjonene tilsier dette en overføring
på ca 5,9 mkr. En avregning for inntekt på glass og metall til Rokke skal tilgodesees
renovasjonsordningen og kan resultere i en noe lavere overføring . Utregningsmodell videreføres
og brukes som basis i budsjett 2015.
Side100
Ved å videreføre Rokke som kommunal enhet vil behandling av husholdningsavfall fortsatt
utføres til selvkost og således være en faktor for å forhindre en vesentlig økning av
renovasjonsgebyret.
Drives Rokke i privat regi vil HK måtte innhente priser på behandling av husholdningsavfall og i
langt større grad være avhengig av markedspris for behandling av avfallet.
VA-området
Selvkostområdet betaler i dag 6 mkr for behandling av slam fra Remmen RA
Rokke kan ta i hht « tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven» ta i mot og bearbeide slam.
Opparbeidelse av asfaltplate på 6000 m2 for lagring av slam og tipp-plass vil, gjort i egen regi,
utgjøre en kostnad på ca 1,4 mkr. Årlig behandling av slam vil kunne utføres for ca 1,2 mkr årlig.
Totalt inkludert transport fra Remmen RA vil Rokke kunne motta og behandle slam til en
kostnad av ca 1,7 mkr årlig. Dette inkludert kostnad på ekstra påkrevd hjullaster ved anlegget.
Rokke som kommunal enhet vil kunne ta i mot slam til en selvkost på 1,7 mkr årlig
Organiseres Rokke som et kommunalt AS må kommunens eventuelle kjøp av tjenester fra
selskapet må følge regelverket om offentlige anskaffelser.
Drives Rokke i privat regi vil HK måtte innhente priser på transport og behandling av slam, og i
langt større grad være avhengig av markedspris for behandling av slamavfallet.

Økonomi
De ulike selskapsformene vil på virke økonomiske forhold på ulik måte, spesielt i forhold til
muligheter for frigjøring av kapital, netto driftsoverskudd i kommunens regnskap og
gebyrfastsetting.
Kommunal enhet
Ingen kapital vil bli frigitt, ifht anleggene, da disse er en del av Halden kommune sine
regnskaper.
Som følge av at driften vil være i kommunal regi, vil inntekter tilfalle kommunens
driftsregnskap. Haldensamfunnet skal utvikles, og dette vil kunne generere økte inntekter til
Rokke, og derigjennom bedre driftsresultatet. Helt konkret kan en fremtidig utbygging av
Tyska og Hollenderen medføre slik inntekt. Håndtering av Slam fra avløpsområdet og
håndtering av hageavfall er andre områder. Rådmannen vil ikke være konkret hva dette
potensialet kan utgjøre på nåværende tidspunkt.
Ved en driftsform som kommunal enhet, vil kommunestyret være suveren i fht
gebyrfastsetting, og produksjon inn mot gebyrområder skal foregå til selvkost. Dette kan føre
til lavere gebyrer, og åpne opp mulighet for økning av andre, dersom det er en målsetting å
holde det totale gebyrpresset konstant.
Side101
Kommunalt foretak
Det økonomiske bildet nevnt over kan langt på vei videreføres til et kommunalt foretak.
Anleggsmidler vil bli overført til bokført verdi med tilhørende gjeld, og vil ikke «fristille
kapital». Et annet alternativ kan være at anleggsmidler leies ut fra kommunen til selskapet.
Leieinntekt kan sees mot renter og avdrag, som kommune i så tilfelle vil sitte igjen med.
En økning av løpende inntekter vil imidlertid ikke automatisk tilfalle Halden kommune, med
mindre det avkastningskrav kommunestyret måtte vedta, endres i takt.
Aksjeselskap
Dersom Rokke skal omdannes til aksjeselskap vil anleggsmidler overføres selskapet mot
betaling. Dersom takst er høyere enn gjeld, vil dette frigjøre kapital til Halden kommune.
En mulighet vil også være at selskapet leier anleggsmidler av Halden kommune. I begge
tilfeller vil en takst måtte ligge til grunn.
Dersom aksjeselskapet er mottakere av oppdrag fra de utviklingsprosjekter som skjer i
Halden, vil selskapets inntekter og med det overskudd øke. Dersom generalforsamlingen
vedtar det, vil dette kunne føre til utbetaling av utbytte. Kommunens andel av dette vil
avhenge av eierandel i selskapet. Dersom ikke kommunen eier 100%, vil kommunen andel
reduseres i fht det som er mulig å hente ut ved en organisering i kommunal enhet.
Gebyrer i selskapet vil fastsettes i selskapet av styret. Hva dette vil kunne bety sett i forhold
til gebyrfastsettelse i kommunestyret, er vanskelig å si. Imidlertid – de tjenestene som
eventuelt leveres fra selskapet til renovasjonsordningen, dersom selskapet har vunnet en
anbudskonkurranse om dette, må ikke leveres til selvkost. Dette kan derfor få innvirkning på
kommunale gebyrer.
Privat aktør
Ved valg av en privat aktør til å drive all virksomhet på Rokke, vil anleggsmidler kunne
selges eller leies ut til aktør. Prisgrunnlag vil være takst. For kommunen sin del vil det være
nærliggende å kreve en årlig leie tilsvarende gjennomsnittlig inntekt de siste 10 år, med
fratrekk av skatt.
Utover dette vil ikke kommunen automatisk ha «tilgang» til noen økonomiske forhold hos
aktøren, dersom dette ikke særskilt fremkommer i avtalen.

Juridiske forhold
Vedtatte grunneieravtaler har i seg følgende om leietakers rett til å overdra rettigheter til
andre;
Leietaker kan overdra rettigheter og plikter etter denne avtale til annet rettssubjekt, så langt
gjeldende regelverk tillater det.
Side102

Personal- og organisasjonsspørsmål
Det er i dag 7,8 årsverk knyttet til Rokke avfallsplass. 3,7 årsverk er tilknyttet
renovasjonsordningen. 4,1 årsverk er tilknyttet næringsavfall. Forholdet til ansatte må
hensyntas i vurdering av organisasjonsform. Dersom det blir opprettet et aksjeselskap eller
driften settes ut til en privat aktør vil dette være en virksomhetsoverdragelse i hht.
arbeidsmiljøloven. De ansatte vil ha rett til å være med over i det nye selskapet jmf.
arbeidsmiljølovens kapittel 16. Ansatte har etter det samme regelverket mulighet til å
reservere seg mot dette, og vil da på visse vilkår ha fortrinnsrett til stilling i Halden kommune
i ett år etter virksomhetsoverdragelsen. Dersom de ansatte som ikke blir med over til det nye
selskapet, vil ansettelsesforholdet hos kommunen i hovedregelen opphøre. Reservasjonsretten
innebærer at de ansatte kan reservere seg mot å få en ny arbeidsgiver, men dette innebærer
ikke at de kan velge og fortsatt være ansatt hos tidligere arbeidsgiver, her kommunen.
Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår ved virksomhetsoverdragelse vises til
arbeidsmiljølovens § 16-2.
Ved tariffrevisjonen pr. 01.05.14 kom flg. bestemmelse inn i vedlegg VII Til protokoll pkt. e)
Anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/fristilling mv av oppgaver/tjenester:
I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære
skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for
berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte
rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding
av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis.

Betydning for kommunens miljøvernengasjement
Rokke avfallsplass har tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven.
Forurensing fra Rokke beskrives utfyllende i Hjellnes-rapporten;
Sigevann på Rokke avfallsanlegg er vann som har vært i kontakt med deponert avfall og vann
som har vært i kontakt med annet avfall som håndteres på anlegget. For å minimalisere mengden
sigevann er det etablert avskjærende grøfter langs anleggets østside, dvs. mot ny planlagt ny
gjenbruksstasjon og mot fjell/skog i øst, og dette vannet ledes utenom sigevannsanlegget.
Mengde sigevann
Mengden sigevann på Rokke avfallsanlegg er grovt estimert eller målt med stikkprøver. Utstyr
for kontinuerlig overvåking av sigevannsmengde er ikke operativt/ikke montert per i dag.
Planlagt ny overføringsledning Remmen vil gjøre det mulig å foreta automatisk og fortløpende
målinger av sigevannsmengde på pumpeledning. Rapportert årlig sigevannsmengde de siste
årene er har vært i størrelsesorden 25.000 - 45.000 kubikkmeter.
Krav til sigevannshåndtering
I Fylkesmannens tillatelse til anlegget er det gitt følgende krav til sigevannet:
- alt sigevann skal samles opp
- redusere utslippene så langt som mulig (uten urimelig kostnad)
Side103
- rense sigevannet før utslipp for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet
- vurdere eksisterende renseløsning og foreslå eventuelle forbedringer
- måle sigevannsmengde (kontinuerlig)
- overvåke sammensetning/innhold av sigevannet og sigevannsedimenter iht. fastlagt kontroll- og
overvåkingsprogram.
Status for eksisterende renseanlegg for sigevann
Sigevannsrenseanlegget ble bygd om i 2010 og inneholder i dag en pumpekum, en luftekum, en
sedimenteringstank, et sandfilter og en utslippskum. Anlegget foretar ukentlig befaring av dette
renseanlegget og utfører vedlikehold. Rengjøring og spyling med slamsuger i renseanlegget
utføres minimum to ganger i året.
Planer for oppgradert rensing av sigevann
Overføring til kommunalt avløpsrenseanlegg (Remmen RA) er besluttet/vedtatt. Utvidet
forbehandling på Rokke må påregnes/vurderes. Remmen RA bygges om nå. Vurderinger av evt.
ulemper/skadeeffekter ledningsnett, pumper o.l. og evt. for Remmen RA skal foretas (f.eks. i
forhold til renseprosess, mengde, toksisitet o.l.).
Overvann – resipient Unnebergbekken
Beskrivelse av resipient - Unnebergbekken
Unnebergbekken er en relativt lang bekk med utløp til Iddefjorden vest for Halden sentrum.
Miljømål i Unnebergbekken (resipient)
Vannrammedirektivet/vannforskriften angir at bekken har mål om god tilstand, og at miljømålet
skal fastlegges første gang i 2015.
Tilstand - oppstrøms Rokke avfallsanlegg
Bekken er påvirket av landbruk og annen bebyggelse oppstrøms Rokke.
Tilstand - nedstrøms Rokke avfallsanlegg
Målinger viser at det er en økning i bekkevannets innhold av enkelte forurensningskomponenter
rett etter påslipp av renset sigevann fra Rokke.
Grunnvann
Grunnvannsbrønner for overvåking av deponiet er etablert. Prøvetaking av eksisterende
grunnvannsbrønner foretas i henhold til fastlagte rutiner og overvåking.
Utslipp til luft
Utslipp til luft på Rokke er både utslipp av deponigass (punktkilder og diffust), samt andre
utslipp i form av avdamping fra enkelte typer avfall som håndteres på deponiet. I tillegg kommer
utslipp av støv o.l. som følge av generell anleggsvirksomhet, transport o.l. Drift, vedlikehold og
overvåking av deponigassanlegget og av øvrige mulige utslippssteder til luft foretas i henhold til
fastlagte rutiner og overvåking.
Årlig rapportering
Rokke avfallsanlegg må årlig rapportere til Fylkesmannen (forurensningsmyndigheten) om status
for kontroll og overvåking av anlegget i løpet siste år. Rapporteringen skjer via et eget skjema i
Altinn, som omfatter: Avfall (mengder og typer), sigevann og sigevannssediment (mengder og
innhold), overvann, grunnvann, deponigass, avvik og akutthendelser, finansiell garanti og
vurdering av rapporterte data
Side104

Eiendomsforhold / IKT
Det ble egengodkjent reguleringsplan for området i 2011.
Det ble avholdt flere forhandlingsmøter med grunneiere i 2011 for å komme frem til enighet om
avtalens innhold og den økonomiske kompensasjonen. Det ble oppnådd enighet. Varighet på
avtalen er 10 med opsjon på 10 nye år. Etter dette skal avtalen reforhandles.
Reguleringsplanen og tillatelsen fra Fylkesmannen i Østfold gjør det mulig å utvide deponiet
ytterligere, slik at driften kan videreføres i mange år. En slik utvidelse medfører imidlertid uttak
av betydelige mengder stenmasser, og investeringer i etablering av forskriftsmessig infrastruktur
i nytt deponiområde.
Konsesjon for driften av avfallsanlegget gjelder i 25 år fra 2008. Konsesjonen er gitt til anlegget
og kan videreføres inn i evt ny driftsform.
Vurdering av løsningsmulighetene /konklusjon
Rådmannen ser at flere driftsformer kan være aktuelle, faktisk alle med unntak av Kommunalt
Foretak.
Rådmannen mener at driftsformen kommunalt foretak medfører få endringer fra å ha driften
organisert som en kommunal enhet. Den eneste, og som er negativ, er at rådmannen ikke vil ha
innvirkning på foretakets drift – kommunestyret vil fremdeles ha det.
Ifht aksjeselskap, mener rådmannen pr i dag, at kommunen ikke skal satse stort på
avfallsmarkedet. Det er ikke kommunens primærområdet. Dagens fokus, der målsettingen er å
kunne tilby en effektiv tjeneste til innbyggere og lokalt næringsliv, kan ivaretas godt i en
kommunal enhet. Det krever imidlertid en klar profil, klar målsetting og stram ledelse. I så måte
er det ikke nødvendig med en organisasjonsform der hensikten er å begrense det økonomiske
ansvaret.
Dersom det er ønskelig å legge til rette for at aktører skal komme til Halden, etablere bedrift med
arbeidsplasser, mener rådmannen at dette bør gjøres ved at private aktører blir forespurt om å
overta drift på gitte betingelser, gjennom en anbudsrunde.
Dokumentet er elektronisk godkjent av:
Gudrun Haabeth Grindaker
Ulf Ellingsen
Side105