1. No category

Oppsummering og evaluering av
Helsefaglig forskningssatsing
i Helse Nord
Tove Aminda Hanssen
Helsefaglig forskningsleder, PhD
Agenda
• Bakgrunn
• Nøkkeltall personale og publikasjoner
• Resultat av kartlegging av helsefaglige
forskere og stipendiater
• Hva fremmer og hemmer helsefaglig
forskning
• Status for helsefaglig forskning
• Utfordringer
• Anbefalinger og veien videre
Bakgrunn:
• Helsefaglig forskning et forskningssvakt område
•
Regionalt: Forslag til plan helsefaglig forskning ved UNN 2006,
Forskningsstrategi UNN 2008-2012, Helse Nord
forskningsstrategi 2010- (2013)2015), Forskningsstrategi for
2015-2025 NLSH
4
5
6
3. Det er av særskilt betydning å styrke forskning innen
helsefag og psykiatri/rus.
Bakgrunn:
• Helsefaglig forskning et forskningssvakt område
•
•
Regionalt: Forslag til plan helsefaglig forskning ved UNN 2006,
Forskningsstrategi UNN 2008-2012, Helse Nord
forskningsstrategi 2010- (2013)2015), Forskningsstrategi for
2015-2025 NLSH
Nasjonalt: Sykepleie og helsefag et forskningssvakt område
8
9
Bakgrunn:
• Helsefaglig forskning et forskningssvakt område
• Tiltak i Helse Nords forskningsstrategi:
– Styrke den helsefaglige forskningen i regionen bla gjennom de ordinære
forskningsmidlene
• USAM har siden 2007 bevilget strategiske midler til
stilling til forskningsleder i helsefag i samfinansiering med
UNN
– Ellen Blix 2008-2013
– Tove Aminda Hanssen 2014-2015
10
Nøkkeltall…..
Helsefaglig forskningskompetanse:
2008
2015
UNN_Phd stipendiater
3
17
UNN_Phd heltids/deltidsansatt
3/2
9/6
NLSH_Phd stipendiater
1
3
NLSH_Phd heltids/deltidsansatt
0/1
1/2
NLSH_Professorer (inkl i Phd ↑)
0
1
Finnmarkssykehuset_Phd stipendiater
0
3
Finnmarkssykehuse_Phd heltids/deltids.
1/0
1/0
Totalt stipendiater/ ansatte med Phd
4/3
23/19
11
12
Stipendiater i 2015 i HN:
• 12 sykepleiere
• 6 fysioterapeuter
• 2 bioingeniører
• 1 vernepleier
• 1 ergoterapeut
• 1 sosionom
Totalt 23 stipendiater i Helse Nord
13
Helsefaglige med phd i 2015 i HN:
• 11 sykepleiere
(8/3)
• 2 jordmødre
(2/0)
• 4 fysioterapeuter (0/4)
• 1 bioingeniører (1/0)
• 1 ergoterapeut
(0/1)
• Totalt 19 (11 hel-/ 8 deltid)
14
Oppsummering 1:
• I perioden jevn økning i antallet forskere og
stipendiater innen alle helsefag spesielt ved UNN
• Kritiske utfordringer:
– Oppbygging av forskningskompetansen i mindre foretak.
– Flere med mastergrad nødvendig for å rekruttere noen
til Phd
– Ingen helsefaglige forskere eller stipendiater ved
Helgelandssykehuset.
Antall Helse Nord tildelinger til helsefaglige forskere
frem til 2015
8
7
6
5
Helsefaglige
søkere *
4
Phd stipend
3
Postdoktor
2
1
* Søkere om phd/postdoc
har helsefaglig bakgrunn
0
- 2009 2010
2011
2012
2013
2014
2015
Antall vitenskapelige publikasjoner av
helsefaglige forskere
16
17
Kjønn i helsefaglig forskning:
Stipendiater:
• 3 menn
Forskere:
• 3 menn
• 20 kvinner
• 16 kvinner








18
Oppsummering 2:
• Jevn tildeling av fra 1-5 nye helsefaglige phd/postdok.-stipend per år
• I økende grad helsefaglige søkere bak innvilgede helsefaglige
phd/postdok. søknader
• Jevn stigning og gode vitenskapelige publikasjoner av helsefaglige
forskere
• Kjønnsbalansen som innen profesjonene
• Kritisk utfordring:
– Få postdok. stipend tildelt i perioden - kun 2 siden 2011*
– Oppbygging av forskningskompetansen i mindre foretak. Ingen
stipendiater eller forskere ved Helgelandssykehuset.
19
Kartlegging av helsefaglige
forskere i Helse Nord
• Questback
undersøkelse/survey i
juni 2015 hvor 30 av
totalt 42 (71 %)
helsefaglige ansatte
som er i gang med å
bygge opp eller innehar
Phd kompetanse har
svart.
•
Deskriptive statistiske
analyser og innholdsanalyse
med identifisering av
kategorier på åpne spørsmål
År siden avsluttet helse/sosialfaglig
grunnutdanning/bachelor (n = 30):
• Med Phd
kompetanse:
27,4 år (SD 7,7)
Totalt 5 eller 16 % som avsluttet grunnutdanningen for ≤15 år siden
• Phd stipendiater:
24,0 (SD 8,4)
Årstall for startet eller avsluttet phd (n=30):
2015
2014
2013
2012
2011
Disputert
2010
Startet
2009
2008
2007
2006
I tillegg en som startet i 1998
Inkludert de som har disputert
* Søkere om phd/postdoc
har helsefaglig bakgrunn
22
Ansettelsestid i foretak i Helse Nord*:
* Spsm: Har du vært ansatt i foretak i Helse Nord i følgende år……
Finansiering av Phd:
• Forskere (n = 14)
Annet: Fond fra fagforeninger, pasientforeninger,
Senter for aldersforskning, annet regionalt helseforetak
• Stipendiater (n=16)
25
Oppsummering 3:
• Jevn progresjon av disputaser og nye stipend
• Halparten av phd kandidatene forsinket
• Forskere og stipendiater har lang klinisk erfaring som kan
medføre en noe kortvarig akademisk karriere
• De aller fleste har vært ansatt i foretak i Helse Nord siste 8
år
• Helse Nord hovedkilde for finansiering av Phd for Helse
Nord ansatte
• Kritisk utfordring:
– Lang klinisk erfaring medfører dårligere muligheter for å
få ekstern finansiering til postdok fra f.eks. NFR
Regionale og internasjonale
samarbeidsparter*:
• Forskere (n= 14)
• Stipendiater (n=16)
• 10 (71 %) har regionale
samarbeidsparter
• 12 (75%) har regionale
samarbeidsparter
• 10 (71 %) har
internasjonale
samarbeidsparter
• 10 (63 %) har
internasjonale
samarbeidsparter
* Spørsmål: Har du/har du hatt regionale el internasjonale
samarbeidspartnere/medforfattere i din forskning?
Fagbakgrunn samarbeidsparter*:
25
21
20
15
10
5
14
12
8
7
4
5
0
* Spørsmål: Hvilken fagbakgrunn har dine eventuelle
samarbeidsparter i din forskning? (n= 30)
3
2
25
20
Metodologiske tilnærminger*:
20
15
10
10
7
7
8
5
2
0
* Spørsmål: Hvilke metodologiske tilnærminger bruker du/har du brukt i din
forskning? (hak av) (n=30)
1
1
29
Oppsummering 4:
• De helsefaglige forskerne og stipendiatene har i stor grad
både regionale og internasjonale samarbeidsparter
• Helsefaglige forskere bidrar til flerfaglig forskning og bruker
et bredt spekter av metodologiske tilnærminger selv om
kvalitative metoder dominerer
• Kommentar:
– Helsefaglige forskere bidrar til internasjonalisering,
flerfaglige prosjekt og bruk av ulike forskningsmetoder i
foretak i HN
Kjennetegn ved forskerne (n=14):
• Tid til forskning
– Gjennomsnittlig 30 % arbeidstid avsatt (SD 40,4 %)
variasjon 0-100 %
• Publikasjoner fra 2008
– Gjennomsnittlig 7 publiserte vitenskapelige artikler
(SD 5) Variasjon 3-22
- Gjennomsnittlig 4 innsendte vitenskapelige artikler per
juni 2015 (SD 4) variasjon 0-15
Antall vitenskapelige publikasjoner av
helsefaglige forskere:
31
Stillingsbetegnelser (m/ Phd):
• Forskningsleder
• Spesialfysioterapeut
• Seniorforsker
• Jordmor
• Rådgiver
• Spesialkonsulent
• Fag- og
forskningssykepleier
• Leder
• Spesialsykepleier
• Kreftsykepleier
Arbeidsoppgaver i foretaket*(n= 14):
10
9
9
8
7
9
8
7
6
5
4
3
3
2
1
0
Klinisk arbeid
Ledelse
Undervisning/
veiledning
Kvalitetsarbeid/
FoU
* Spørsmål: Hva innebærer din stilling i helseforetaket? (hak av)
Forskning
34
Oppsummering 5:
• De helsefaglige forskerne har i snitt 30 % av arbeidstiden
avsatt til forskning med en variasjon fra 0-100 %
• De helsefaglige forskerne har i snitt publisert en
vitenskapelig artikkel hver siden 2008 ; mange av god
vitenskapelig kvalitet
• Helsefaglige forskere arbeider både i kliniske og
administrative stillinger
• Kommentar:
•
De helsefaglige forskerne bidrar til HN
forskningsproduksjon og forskning og utviklingsarbeid i
klinisk praksis
Involvering av pasienter/brukere i forskningen:
• Forskere
• Stipendiater
36
Kliniske fagområder forskere og
stipendiater:
• Barn
• Psykisk helse
• Nevrologi
• E-helse/ E-journal
• Rehabilitering
• Flyktningehelse
• Kardiologi
• Gastrologi
• Kronisk somatisk sykdom
• Intensivmedisin
• Revmatologi
• Klinisk etikk
• Kvinnehelse
• Folkehelse
• Obstetrikk
37
Tematikk for forskere og stipendiater (1):
• Intervensjon til premature
inkl langtidsoppfølging
• Rehabilitering etter
hjerneslag
• PROM & PREM ved
kroniske sykdommer
• Barn til psykisk syke
• Fysioterapi til premature
• Pårørende til pasienter
med hjerneskade (PROM,
PREM)
• Sammenligning av
behandling til pasienter
med IBD
• Fysioterapi til MS pasienter • Brukererfaringer innen
psykiatri
• Brukererfaringer ved
arvelig kreft
PROM: patient reported outcome measures
PREM: patient reported experience measures
38
Tematikk for forskere og stipendiater (2):
• Etiske og praktiske
utfordringer innen
intensivmedisin
• Utvikling av nye
diagnostiske verktøy (lab.
Medisin)
• Kontinuitet i
helsetjenestene- erfaringer
ved kompliserte
helsetjenestebehov
• Epidemiologiske studier av
barn og ungdom (overvekt,
fedme, bentetthet)
• Psykiske belastninger og
kriseorientert intervensjon
hos fødekvinner tidligere
utsatt for overgrep
• Helsetjenester til
skrøpelige eldre
39
Oppsummering 6:
• Helsefaglige forskere og stipendiater involverer i stor grad
pasienter/brukere i forskningen
• Helsefaglige forskere og stipendiater forsker innen de fleste
fagområdene
• Helsefaglige forskere og stipendiater forsker innen klinisk
relevante og nyttige områder
Kommentarer:
– Helsefaglige forskere bidrar brukerinvolvering i
forskning, forsker innen de fleste fagområder og på
klinisk pasientrelevante problemstillinger
40
Hva hemmer din forskning*?
• Midler/tid
– Behov for frikjøpt tid for
å forske
– Vanskelig å nå opp og
få midler til videre
studier
– Finansiering/ mulighet
til forskningsmidler
• Bare de med Phd kompetanse
• Kultur /miljø
– Ledelse og
administrasjon som
legger til rette
– Forskning ikke prioritert
i klinikken/det kliniske
feltet
41
Eksempler andre barrierer:
• “For liten tid pga andre arbeidsoppgaver,
mangel på hjelp i gjennomføringen og
manglende finansiering”
• “Å finne en god kombinasjon mellom
forskning og andre oppgaver i klinikken”
• “Ingen bistilling ved UiT slik at jeg kan være
hovedveileder”
42
Hva kan fremme din forskning*?
• Tid
– Frikjøpt tid til å skrive
protokoll, søknad og til
forskning
• Forskningsmidler
– For å få frikjøpt tid
– Midler til gjennomføring
av prosjekt
• Bare de med Phd kompetanse
• Miljø
– Samarbeid mellom
forskningsmiljø
– Kultur for forskning for
alle profesjoner
• Karriereutvikling
– Kunne være
hovedveileder
Åremålsstillingen for helsefaglig forskningsleder opphører 1.
september. Er det etter ditt syn behov for en slik stilling i HN?
• Forskere
• Stipendiater
44
Oppgaver helsefaglig forskningsleder* (1):
• Plasseres slik at denne får bidra med input til både UNN
og i HN
• Sikre helsefaglig representasjon i råd og utvalg
(bedømmelseskomiteer mm)
• Lage nettverk for phd studenter og personer med phd
kompetanse
• Gi veiledning på forskningsprosjekt
• Bidra i planlegging og gjennomføring av relevante kurs
• Bare de med Phd kompetanse
45
Helsefaglig forskningsleder (2):
• Bidra i rekrutteringen av helsefaglige forskere
• Bidra med nettverk og samarbeid på tvers av
organisasjonene
• Formidle betydningen av og muligheten for
helsefaglig forskning
• Bidra med eksempler og stimulere til nye prosjekter
46
Oppsummering 7:
• Helsefaglige forskere og stipendiater involverer i stor grad
pasienter/brukere i forskningen
• Helsefaglige forskere og stipendiater forsker innen de fleste
fagområdene
• Helsefaglige forskere og stipendiater forsker innen klinisk
relevante og nyttige områder
• Det vurderes som fortsatt behov for helsefaglig
forskningsleder i HN
Kommentarer:
– Helsefaglige forskere bidrar brukerinvolvering i
forskning, forsker innen de fleste fagområder og på
klinisk pasientrelevante problemstillinger
47
Konklusjon og anbefaling:
• I HN har det skjedd en positiv utvikling over tid
innen helsefaglig forskning
• Satsingen har bidratt til å bygge opp kompetanse
som har vært/ er blitt i foretakene
• Det er behov for flere på MA nivå for å kunne
rekruttere gode Phd kandidater til foretakene
• For å konsolidere på UNN og bedre utviklingen
i øvrige foretak anbefales det en fortsatt
satsing på helsefaglig forskning i Helse Nord
Mulighetsbilde:
«Helse Nord er ledende
nasjonalt innen flerfaglig klinisk
helsefaglig forskning.
Den helsefaglige forskningen
som involverer brukerne er av
særskilt relevans for pasienter i
regionen»
49
Utfordringer:
• Hvilke stillinger passer best for helsefaglige
ph.d i helseforetakene?
• Hvordan optimalt utnytte kompetansen?
• Hvordan sikre flere med mastergrad i de
små helseforetakene?
• Fremover flere yngre stipendiater?
– (ny gruppe masterstudenter kommer)
50
Mulige tiltak i en fortsatt satsing:
– Satsing gjennom ordinære forskningsmidler
– Stilling(er) som helsefaglig forskningsleder
– Øremerkede midler til MA, Phd og postdoktor
– Karriereveier for helsefaglige forskere i foretak
– Bistillinger mellom universitet/høgskoler og
foretak