Bergvesenet Rapportarkivet - Norges geologiske undersøkelse

Bergvesenet
Postboks
Bergvesenet rapport
nr
Rapportarkivet
3021, 7002 Trondheim
Intern Journal nr
Internt arldv nr
Rapport lokalisering
BV 3596
Gradering
Trondheim
Kommer fra ..arkiv
Ekstern rapport nr
Oversendt
fra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Nteringsdepartementet
Tittel
Kartlegging av naturstenskvaliteter i Annfinnslett Stenbrudd, samt vurdering av
marmoruttak i distriktet.
Fortatter
Larsen,
Bedrift
Dato
Marit
Liv
30.12
Kommune
Fylke
Ledingen
Nordland
Bergdistrikt
Geologi
Sammendrag
Forekomster
Annfinnslett
Råstofftype
Bygn ingstei
1: 50 000 kartblad
Nordlandske
Dokument type
Fagornråde
NTH
SINTEF
1987
Emneord
n
Nautrsten
Stenbrudd
1: 250 000 kartblad
á
KARTLEGGING
AV NATURSTEINSKVALITETER
STEINBRUDD
I ANFINNSLETT
SAMT VURDERING
AV MARMORUTTAK
I DISTRIKTET
i Malmgeologi
Hovedoppgave
av
Marit Liv Larsen
1987
Geologisk
Institutt
Norges Tekniske Hegskole
Trondheim
17.09.81/bc
NORGES
TEKNISKE
2474
HØGSKOLE
• -
TNONDHE
BERGAVDELINGEN
EEEEE ON
,
M75) 048C
HOVEDOPPGAVEfor
Navn
Studieretning
Tekst
MARIT LIV LARSEN
MALMGEOLOGI
Kartlegging av naturstenskvaliteter i Annfinnslett steinbrudd samt vurdering av marmoruttak
i distriktet.
Utfyllendetekst :
Kandidaten skal med grunnlag i nermere definerte kvalitetskriterier som
blir gitt av bedriften foreta en detaljgeologisk kartlegging av Annfinnslett
steinbrudd. I hovedsak vil farge og struktur være kvalitetskriterier, men også andre parametre kan ha betydning.
Kandidaten skal også foreta en undersøkelse av mulighetene for marmoruttak
i bestemte lokaliteter i distriktet. Disse velges ut etter befaringer og vurdering av eksisterende kartgrunnlag. Tilknytning til veinett samt Nerhet til
sjø vil i tillegg til geologiske kriterier være viktige faktorer.
Kandidaten skal utføre petrografiske bestemmelser samt materialtekniske
tester av utvalgte prøver. Testene kan også omfatte overflatepoleringer for
vurderinger av farge og struktur.
Kandidaten skal med grunnlag i innhentete informasjoner og lit.undersøkelserforeta beskrivelse av tester for naturstein. Spesielt ønskesforskjelforskjeller.
med særlig vekt på eventuelle
beskrevet
standarder
ligenasjonale
langtesterforå bestemme
aktuelle
skalogsåsøkeå beskrive
Kandidaten
av naturstein.
i storbymiljø
tidsforvitring
to — eksemplarer til avdelln skontorel
Oppgaven innleveres i 2
+ eventuelle ekstra eksemplarer til instituttet etter avtale me<
faglærer.
Oppgaven utlevert
/- 7 - 47 7
Oppgaven innlevert
Kopi: Bergavd.
faglærer
ERKLÆRIN6
erklærer
med
hovedoppgaven
er
Jeg
og
i samsvar
med
dette
utfert
at
arbeidet
med
selvstendig
heyskolens
eksamensreglement.
Trondheim,
30.12.87
c,-.{, 32trty
Marit
Liv
Larsen
For Avdelin
NORGES
TEKNISKE
Dato: Lnstitutt:
HOGSKOLE
lx Skjemamottatt
mattatt .
2x Hdvedoppgaver
ver
2x Hoveddppga sendttil
institutt :
ansvarlig
BERGAVDELINGEN
Stud.techn -
toret:
MARIT
LIVLARSEN
HOVEDOPPGAVEN.
Du er tildelt følgende emne for hovedoppgaven:
samt
Kartlegging av naturstenskvaliteter i Annfinnslett Steinbrudd,
vurdering av marmoruttak i distriktet.
Lødingen og NTH
Arbeidet blir å utføre ved:
'87 .
mesteret
høstse......
.....
i tiden: .....
under ledelse av
F.M. Vokes og
T. Malvik
Kandidaten har krav på minst en ukentliq konferanse med faglarer
eller dennes stedfortreder.
nger
Kandidaten skal utføre arbeidet selvstendig. Litteratur, tegni
bei
angis
skal
det
eller andre kilder som er benyttet under arbei
kan
svarelsen. Forøvrig avgjør faglareren hvilken støtte kandidaten
få under sitt arbeid.
ning
Ved arbeider som utføres ute i bedrifter, har kandidaten anled
på
un
han/h
Hvis
nale.
til å søke opplysninger hos bedriftens perso
av
ng
løsni
for
ning
betyd
denne måten mottar råd eller vink som er av
oppgaven, må dette anføres i besvarelsen.
av
Besvarelsen som bl.a. skal inneholde en detaljert fremstilling ontore
ingsk
avdel
es
lever
skal
,
arbeidets art, utførelse og resultater
n
i 2 - to - eksemplarer innen den fastsatte tidsfrist. Besvarelse
vens
oppga
med
nt
forsy
og
ndet
(helst maskinskrevet) skal vare innbu
arbeidet
tittel på første side. Som side 2 inntas en erklaring om at gleme
nt.
ensre
eksam
olens
høgsk
med
ar
er utført selvstendig og i samsv
på grunn av
Søknad om utsettelse med innlevering av hovedoppgaven
s Avdelingen
sende
må
r,
ghete
skeli
tevan
m eller andre dokumenter
sykdo
god tid før innleveringsfristen.
§ 14 blir besvårelsenhøgskolens
I henhold til eksamensreglementets
undervisnings-og forskning
estil
eiendomog kan av høgskolenbenytt
l andre formal , f.eks.
testi
formål. Besvarelsenkan ikke benyt
esserteparter. Oppgav(
inter
de
m
økonomiske,uten etter avtale mello
ssamtykke.
ingen
Avdel
kan heller ikke offentliggjøresuten
Arbeidetoppbevaresi de respektiveinstituttersarkiv.
Kcpi:
Berlywdelincrn
innm 1.oktc**r.
faglærer
Til
FORORD
Det har vært
diplomoppgaven.
interessant
emne
som
naturstein
med
å arbeide
for
i Bodø og
årsmete
på SIL's
deltakelsen
i Ledingen,
Feltarbeidet
bakgrunn
fin
en
meg
gitt
har
i Fauske
hos marmorbruddene
besøk
at jeg er kommet
Jeg føler
om naturstein.
med stoff
til å arbeide
til de
forhold
i
bergindustrien
av
ny del
med en helt
i kontakt
lærerikt.
vært
har
det
og
til fra fer,
jeg kjente
Takk
til:
Malvik
-Terje
meg
skaffet
på
i bruddet
gutan
sommer
en trivelig
M.
Frank
professor
feltarbeidet
Ruth
Alf
Ahlbom,
B.
Waldum,
SIL
A/S,
Grønseth
-Johs.
prøver
av polerte
lån
for
til
hjelp
for
for
NBI
god
hjelp
under
- BergtekHov, SINTEF
Arne
på lab'en
arbeidet
under
NGU
Røste,
for
Vokes
som
hjelpsomhet
for
Anfinnslett
laboratorieingeniør
for stor hjelp
nikk
-Johannes
målinger
A/S
Steinindustri
og Lødingen
oppgaven
av
reflektans-
litteratur
klimatest
Larvik
for
rask
tilsendelse
og
INNHOLDSFORTEGNELSE
Si de
tittel
Oppgavens
Erklæring
for
Retningslinjer
Forord
Innholdsfortegnelse
II
III
IV
V
hovedoppgaven
1
SAMMENDRAB
INNLEDNING
ANFINNSLETT
3.1
3
Innledning
Green"
6
3.3
Feltarbeid
Frøvetaking
3.3.1
sam kartleggingsgrunnlag
Farge
3.3.2
Strukturmålinger
3.3.3
fra bruddet
Skisser
3.3.4
9
9
9
10
10
3.4
Bergarten
beskrivelse
Visuell
3.4.1
fra slip
lse
Beskrive
3.4.2
fra XRD
lse
Beskrive
3.4.3
polerte
fra
lse
Beskrive
3.4.4
kjemi
Bergarts
3.4.5
Oppsummering
3.4.6
12
12
12
14
15
15
16
3.2
3.5
3.6
4.
STEINBRUDD
Bryting
av
montonitt
"Arctic
Sprekkesoner
Innledning
3.5.1
geologiske
Struktur
3.5.2
prøver
17
17
18
målinger
19
Oppsummering
MATERIALTEKNISKE
TESTER
4.1
Innledning
4.2
Tester
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.2.4
4.2.5
4.2.6
4.2.7
4.3
for bestemmelse
Test
Innledning
4.3.1
Prøvemateriale
4.3.2
Beskrivelse
4.3.3
Resultater
4.3.4
AV
MONZONITT
"ARCTIC
22
GREEN"
23
4.0
23
31
32
33
34
36
egenskaper
av mekaniske
for bestemmelse
Frevemateriale
av testemetoder
Beskrivelse
Resultater
resultatene
som påvirker
Faktorer
resultater
med NBI's
Sammenligning
av resultatene
Vurdering
Konklusjon
av
av
reflektans
metode
hos
polert
stein
37
37
37
37
38
4.4
38
39
resultater
av
Vurdering
Konklusion
4.3.5
4.3.6
av klimamotstand
for bestemmelse
Test
Innledning
4.4.1
Prøvemateriale
4.4.2
av metode
Beskrivelse
4.4.3
Resultat
4.4.4
på klimatestprevene
av reflektans
Måling
4.4.5
resultater
av
Vurdering
4.4.6
Konklusjon
4.4.7
40
40
40
40
41
41
42
42
STEINBRUDD
43
5.1
Kriterier
5.2
Bruk
5.3
Resultat
5.4
Konklusjon
VURDERING
av
AV
I ANFINNSLETT
KVALITETER
AV
PRESENTASJON
for
43
kvalitetsbestemmelse
43
kvalitetskriterier
av
43
kvalitetskartlegging
43
for
44
I DISTRIKTET
MARMORUTTAK
44
oppgaven
6.1
Bakgrunn
6.2
Kriterier
6.3
Presentasjon
6.4
Prøvemateriale
47
6.5
- Nygård
1: Fjelldal
Lokalitet
beskrivelse
Geologisk
6.5.1
av forekomsten
Vurdering
6.5.2
48
48
50
6.6
- Ranheim
2: Fjelldal
Lokalitet
beskrivelse
Geologisk
6.6.1
av forekomsten
Vurdering
6.6.2
50
51
51
6.7
3: Trøsen
Lokalitet
beskrivelse
Geologisk
6.7.1
av forekomsten
Vurdering
6.7.2
52
52
54
6.8
4: Brokvik
Lokalitet
beskrivelse
Geologisk
6.8.1
av forekomsten
Vurdering
6.8.2
55
55
57
6.9
Oppsummering
Diskusjon
6.9.1
undersøkelser
Videre
6.9.2
57
57
58
6.10
Norske
6.10.1
6.10.2
6.10.3
6.11
for
valg
av
av
47
lokalitetene
marmorbrudd
Fauske
A/S,
Ankerske
Fauske
Marmorbrudd,
Koloritt
i Fauske
brudd
mellom
Sammenligning
i Ledingen-området
lokaliteter
søkte
Konklusjon
44
lokaliteter
59
60
61
og
under62
63
-VII-
TESTER
FOR
64
NATURSTEIN
64
7.1
Innledning
7.2
Innsamling
7.3
Standarder
og prøvemetoder
7.3.1
Definisjoner
7.3.2
Ulike
nasjonale
standarder
7.4
Beskrivelse
av materialtekniske
7.4.1
Innledning
7.4.2
Beskrivelse
av testetoder
7.4.3
Forskjeller
ved nasjonale
7.4.4
Konklusjon
TESTER
FOR
NATURSTEIN
av
64
tester
BESTEMMELSE
I STORBYMILJØ
AV
64
64
65
tester
standarder
LANGTIDSFORVITRING
65
65
68
73
74
AV
75
8.1
Innledning
75
8.2
Forvitring
75
8.3
Klima
76
8.4
Beskrivelse
av tester
8.4.1
NBI's
klImatest
8.4.2
Maling
av lysreflektans
8.4.3
Stenkontorets
klimatest
8.4.4
Andre
tester
76
76
77
77
77
8.5
Konklusjon
78
i storbyer
KONKLUSJON
79
BIBLIOGRAFI
80
1.
SAMMENDRAG
Oppgaven
inneholder
i hovedsak
tre
deler.
av Anfinnkartlegging
geologisk
omfatter
del av oppgaven
Første
strukturgjort
er
det
prøvetatt,
er
Området
steinbrudd.
slett
På en del
og vurdert.
er analysert
og prøvene
målinger
geologiske
ke
materialteknis
gjort
det
er
Anfinnslett
fra
t
av prøvemateriale
oppgaven.
i
beskrevet
er
resultater
og
Testemetoder
tester.
og
er undersøkt
øst for Ledingen
i området
Fire marmorforekomster
og
på mineralogi,
med hensyn
er analysert
Prøvene
prøvetatt.
er vurdert
rorekomstene
og diskuterr.
er beskrevet
resultatene
I den
til bygningsstein.
av marmor
uttak
på eventuelt
med hensyn
eksisteproduksjonsprosess,
egenskaper,
er tekniske
forbindelse
omtalt.
som bygningsstein
av marmor
og bruk
marmorbrudd
rende
og prøveStandarder
en litteraturdel.
også
inneholder
Oppgaven
fremskaffet.
er forsøkt
av naturstein
for testing
metoder
resultater.
har gitt
og databaser
i bibliotek
Litteratursøking
forskningsinstituog utenlandske
med norske
kontakt
Det er tatt
på
spesialister
og andre
universiteter
laboratorier,
tter,
naturstein.
som kan
frem til tester
med å finne
arbeidet
Det er i tillegg
i
av naturstein
av langtidsforvitring
i bestemmelse
brukes
med
har bidratt
forskningsinstitusjoner
Enkelte
storbymilje.
er beskrevet
av testene
Noen
av testemetoder.
omtaler
skriftlige
i oppgaven.
2.
INNLEDNING
som
kom i stand
Oppgaven
sin interesse
Bergteknikk
stein.
og SINTEF
av NTNF
følge
for et forskningsprosjekt
for
- Avdeling
på natur-
NTH
for Bergteknikk,
- Avdeling
ved SINTEF
Malvik
Terje
Dr.ing.
Teknisk-Naturvitenskape(Norges
med NTNF
kontakt
tok i 1986-87
i å
var interessert
for Bergteknikk
Avd.
lige Forskninmsrad).
til
sa seg villig
NTNF
på naturstein.
i gang med forskning
sette
ble det klart
Etterhvert
til et prosjekt.
støtte
a gi økonomisk
til
i tilknytning
å lage en diplomoppgave
at det lot seg gjøre
prosjektet.
Han kjente
ble kontaktet.
i Nordland
Ola Torsteinson
Fylkesgeolog
i å få gjort
A/S var interessert
Steinindustri
til at Ledingen
Bedriften
rundt.
og i distriktet
steinbrudd
i sitt
undersøkelser
for diplomoppgaven.
interesse
og den viste
ble forespurt,
ut
var jeg med på å plukke
ble planlagt,
i oppgaven
Da innholdet
av
ble utformet
Oppgaveteksten
med.
å arbeide
jeg ønsket
emner
i fellesskap.
Malvik
A/S og Terje
Steinindustri
Lødingen
kartlegen geologisk
ut på å gjøre
og fremst
går først
Oppgaven
av
testing
Matreialteknisk
steinbrudd.
ging av Anfinnslett
Bakgrunnen
lagt frem.
blir
og resultatene
også,
inngår
bergarten
1987.
juli
i
feltarbeid
langt
er et tre uker
delen
for denne
for vurdering
grunnlaget
legge
også
skulle
Feltarbeidet
I oppgaven
Ledingen.
rundt
i området
marmorforekomster
eksisterende
med
og sammenlignet
analysert
forekomstene
brudd.
av
blir
marmor-
matehar gitt
og databaser
i bibliotek
Litteraturundersøkelser
testing
for
standarder
og
prevemetoder
av
til beskrivelse
riale
for materialtekniske
tester
både
omfatter
Oppgaven
av naturstein.
av langtidsundersøkelse
for
tester
og
hos naturstein
egenskaper
forvitring.
3.
ANFINNSLETT
3.1
Innlednin-
STEINBRUDD
1
C 1 I
•
c
g.,enuc
booLi
ben
tt.Err,
ou
.
I
e.
,
uidt
i
f
17,1 I Trr
Ho.
IL
tt
rTSCI
ErrayrIet,
berg.skrten.
I
ejci
upol
Ett
det
Den
r t
pr 1 tit
,Ibetnen
h le
•JA- • ter
opp
1_IClLE
1 3u-ar
ene.
Ust
ble
bruddet
bis
1 en
per 1 ode
pa
ettt
produert
monumenttelr,
ba
p/it r'v inatt
i gang
dr i t
1 bruddet,
og
aqt
ned,
I ..12:1
bie
det
or
dene
gode„
Det
tas
ut
to
ar
etter
er- dr-14- ts -- but
t 1
and
og
ok:
pa
oppt.
1 11 t rirr jr
Eoffi sendc-,
I. I
LODINL:EN
,t2I
b
ETFININDUcC
gir
d
c»t
dr ald
Fl o.
rre.r
en
P1
gedl
br•uddet
pl
de
nærft‘e';it:e
Egt
GMal
I
nU 1 id
t
pa
,.E(dt
f di
det
cittl elen
i
Ledl
ngen
pa
Vartet.
.
ti 1 I
irOo rcrru. ett
,t1g
,I
g)rn
gt, oggni,JH
bedr-u
ge
stedet
det
og
1
t
itt
-f or•
cit„,j
t
31:11
t 1,4 .
1 Iggier
Lgtot
en
pci
gg
Å
_t*
,
sit
•
%-re. ;•\;.
.
f,
..")
.3,
C
.
.
/.
•
ele
-.,•
,
-r
4.
art
Fig.
3-1.
Pinr,,,H±le1.1
tJtt
Etgugbrudd
.
pa
-r
Liii
an
bildet
Jul
1
Vismnint-4en.
qcennoiïrr.[lÆrer
1927)
Bildet
er
o
10°E
— •
- XRN
9
.
•
LANGØYA
H I NNØYA
HADSELØYA
c:å
AUSTVÅGØYA
10°E
G I MSØYA
VESTVÅGØYA
£7°'
FLAKSTADThe Hocen
Massil
otot`'HAMARØYA
Mangermic roCks
• • •
SKENESØYA
Relrogracle mangerit C
rocks
pranites
CmhaMaotatanotthosite.
troctolite. Introxerne
Rkm
Unpatprovince.
rocks in the Lofoten-Vesterålen
map of the Intrusive
map and geological
Location
mainly includes the unretrograded
by basal gneiss. The Raftsund mangerite
terned areas are dominated
mangeriee includos
Lathien
and western Hinnøy. The ranthwest
rocks on eastern Austvågoy
mangeritic
on Vestvågoy and Gimsoy. Most of the mangeritic
and retrograded,
rocks, unretrograded
all mangeritic
mangeritic
is the dominant
mangerite
also belong to this group. A uswelgoy atilie
rocks on Flakstadoy
Austvågøy.
westent
on
retrograded,
and
d
rock, unrctrograde
Fig.
3-2.
Seclogisk
1977)
kart
aver
Lofoten
og
Vesterålen
(Ormaasen,
L
°Sj
-
Ved
odne
rc; „.
manndaten
amn
r\"
.raimstranda
9
oft
No
.‘‘‘
•
It
rknes
C",tiat*Joik
L,
„/ • -
90 '
fije
nesIth'
:
Btrauntåya
L
Vaukjeran
-Skjeloika
Forn
abben
,
163
35,
eoikklubben
My
3
an
ro
raget...:
roy
,
ForByai
i
/
1
.
Berg
2
ing,.
ese
,' ,1.app153
.
?/ . 117 .
i ,, •
), ./,' i
„‘I if /".--...,-.1 :
"C,,,,.
)1
,
el
.I'l
.
16
)
..." _
(
'
.
..../2
'll9
...±.
hoIsta . 20,-„I .fi .
'1
.%$
i.
.
•1
.2
i•-
Skagetranda.
folOygrunnen
13.,
.4:
ng
cr
Haugneeet
He
t-ra"
1.516%..1( ,
-
ardet
Stra
.
et
.,
-
•
'
47
\
,
"Ffii
e
Laadiva,
•
e/v6gt
sneshamn
.
,
...."/".
- i , 1-',
„ Ut/c,,,,-,
..,,,,
.Rerab*",i
-,/.-,
6• -,3,5-
Li;
'. '
°
6;,
6
‘,!:*
/
,-
u
I-
I
r
r--qe•
er
1
v'
••
''
.
-
911,/,‘
i
• N \ C-0 j ?
•
3... !;!. 4,0(fij
Lanb:444
" ° 0. •4'.c.
r'
StAl&
-),‘ •""---"
2.1 72, il.
--.--s-Cr
1
Tesohla
..‘•
,-
-.,s-.
0
or
_fryi ./mQ)
‘1.
f•ricrf.
•
•••
01.0
.11
510
oft
444471-
•°
'
,
r.
.)
/
,.?,\;'''R6
7.:
gessiad
.
":"-6/".1/2.1""./g
ikhl"
R
WestM"
nbergneeet
Skaro
(k:/".‘
Rar
n
‘Mciedya
:
•
tmen
Irta
inesei
Z-
o
oinåga
.to
2
.1:
Soinår
s
,-
-;:
llysl
76
1671.9nlau•hlea
.144nVe~
isse
30
"
Okedga
8
,?.:1(jertBya
..
,at
41
Ose
Hustady
e•Oke
Vt:
-14
6ya
y°
•
r,,
,
40
Fig.
3-3.
hege
o
Smitakjer*
SO
2/
rg-Rieholnetift
•78
-
.
•
•
I R
-r
,
Is
17
si
4 24
La shyielr;
I•
orman
..
t_
I
• en—, •
v,.—
_ . •-
-
0
84444
, 8,
*
1:1
nsilyer l'i
e
s•ch
orhymatle
(. ?
... .'.
cz•,
•1
79
hegeba
.st bolmen
...,2._
st Ær
fik
1
bitan
.
410
,TelåT
• 4
Is
,
•1
3.2
Drvtin-
gruddeg
av
hee
monzenitt
eg,
na
lee]ge,
ee
eeiefe
e]e.g.
ce-e
eeelne,.]ed
fee
I
t
eeecepge]Me]ng
eeee
beee-Leidinesbed]gi±t
eed
ev.
3
eici,kantege,
RS;b1o1-1:-..ons
plater
eq
.
leee.
etree—
dele]iere
m
,3tc,r-b cH-Er
N.Aukirrs
mgeep-reJ:tenei
tdreene
vertikei
øv
cg
haivk:1v)
(busti
sem
at
Egri.geer]
eeteing.
ut
hde*kene.
i c]]!et eEet
egl...1efer
etgr
;$•-
stsi
n
i
eller
.
ee
bersee
ie
nergigeøre
tillegg
mot.
har
eøre
j.gujen
Etter
eegeeeeer
Se pe
i
et
blokker
OE:t.
11.
Ci
--
tIICuncir.med
Be.,--gerten
cg
cet—
beegertee
Drytiggen
slippee
eee
g ]Jeye
fe+1,-et
tHl
:,.,
1 heerder]
eie tett
]]t
~,
41111
f
Fig
i
FeleHmetein
f rakte<s.
til
merumenterg
Nos
el]L
4egy e
hele
eerie.r.
k
I em] ee
N2,1-(1*'.
mcit
e.er
ge.,
]]_gge].-e,
eg
si
fl.t C-YEr
I b
heerbeedinm
til
tfle
lyeLlmed
eg
Her
tten
t,E,E
hgeheedteg
Legg-,]]..1e.f
her.- ejerinemeettende
eLni]ig
sem
ri]e]
tee].1
leger
os
T]..skiend
Er
hevedseklig
veel.er
hgriecgtel
ereg.ee
Meheideeppeevee
eLgeei,
hger]tekee
eig egiere
IciLlnds.kwrL."1<t
C1]....eriemd
eg-Hieneig'-]
leegeg
digeLte
13 emeg.
geeee
.ee
eggete
ge
enn]e];....
emlekapet„
Lsreen
eg.tujo,.r-efler-eejeeee
t .]t]r
ge
Arctic
Felde
ee
eteinhyudd.
pellreceg.de
Tre
e.g
i nerdVE..)
1 ever-brudd
de, +1Le
pgliheydene
ge." 1-uke]gm4:5negbeeeet.
Defl
lerde
i
ken
Me-fienslett
ses
yed
ener=.,, eevidt
g]er-
•
t ir"
'
I
I
,
1.
'
1,-,(Tr"
I
I
.r.,,11
JI
'
52a.
‘‘‘
—
t
ra
1.
111
er til nå blitt brukt til utfylling av vei og større
Wakstein
kaianlegg. Da bergarten er slitesterk, er det aktuelt å finne
alternative mater å utnytte vraksteinen pa.
Utformingen av bruddet endres stadig etterhvert som brytningen
skrider frem. Det drives nå i retning nord, videre langs fjellsiden på vestsiden av øya, som vist i fig. 3-1.
3.3
Feltarbeid
Det ble foretatt et tre uker langt feltarbeid i Lødingen i
sommer. Mesteparten av tiden ble tilbrakt på Anfinnslett med
I oppgaven inngikk imidlertid
kartlegging av monzonitt-bruddet.
distriktet, så noen dager ble
i
ogsa vurdering av uttak av marmor
brukt til marmorkartlegging.
"
1
Prøvetakin
Det er tatt prøver fra flere steder og av flere typer stein i
bruddet. Prøvene har vært fra 20x10x10 til 20x20x20 ciff (fra 2
til S dmrs).
Fra nedrebruddet er det tatt prøver av massiv bergart og bergart
fra oppsprukket parti.
Fra overbruddet er det tatt prøver av massiv bergart på ulike
steder og fra en oppknust sone i østveggen. Sonen er vist i fig.
i kap. 3.5. I tillegg er det tatt prøver fra den kileformede
oppknuste sonen i hjørnet mellom nordvegg og østvegg. Derfra er
det også tatt prøver til bestemmelse av materialet som er avsatt
på hovedsprekkene i bruddet.
Fra inngangen til den gjennomsettende klefta over øya er det tatt
prøve av tydelig forvitret bergart med den karakteristiske hvite
sonen ytterst.
Utenfor bruddet er det tatt prøver fra fire lokaliteter. Prevepunkt 1, 2, 3 og 4 ligger alle lenger øst enn bruddet, opp mot og
på toppen av øya. Det ble brukt en Cobra bormaskin til boringen,
og prøvestykker pa opptil 16 dm ble sprengt ut. Prøvene stammet
fra 1/2 til 1 m under overflaten.
I forbindelse med måling av refleksion på bergarten ble det
mottatt 4 skiver 10x10 cm2 polert monzonitt fra Johs. Grønseth &
Co. Prøvene stammet fra bergart tatt ut av den siste produksjonen, det vil si fra overbruddet.
"
Far e som kartle
in s runnla
-Det var lettere sagt enn gjort!
Omfattende prøvetaking og målinger gjort i bruddet har ikke
avslørt store fargeendringer pa steinen. I polerte prøver er det
imidlertid en viss forskjell på stein tatt ut i nedrebruddet (se
fig. 3-6) og i overbruddet (se fig. 3-4). Den opprinnelige ARCTIC
GREEN var tatt ut i nedrebruddet og hadde en dyp grønnlig farge i
polerte flater. ARCTIC BLACK, csom bedriften planlegger å kalle
den nye varianten, er en mørkere, mer gralig variant tatt ut i
når
som viser
i bergarten
Det er ikke noe skille
overbruddet.
Forandrinvariant.
til gråsort
fra grågrønn
går over
monzonitten
gradvis.
svært
gen er sannsynligvis
er
Fargeendringene
og i håndstykkestore
tydelige
prøver
men
å se
flater,
i polerte
er det vanskelig
i friskt
forskjell.
fjell
er
i bruddet,
på steinen
som opptrer
fargeendringen
Den eneste
grågrønn
til
stein
nybrutt
på
overflate
fra gråsort
overgangen
for et par dagers
utsatt
som har vært
på overflater
farge
og slett
kan rett
Endringen
med luft og luftfuktighet.
reaksjon
Det er
på steinen.
av overflatemineralene
en oksydasjon
skyldes
på fenomenet.
forklaring
funnet
ikke
bruddet,
utenfor
bormaskin
med Cobra
prøver
da det ble tatt
Først
3
fra punkt
bergartsprever
Polerte
igjen.
frem
kom fargeendringer
mens
fargen,
grønnlige
har den dype,
3-7)
i fig.
og 4 (se kartet
farge.
til gråsort
har grågrønn
fra overbruddet
prøver
polerte
3.3.3
er
Strukturmålin
som har
oppsprekkingssystem
av et markert
er preget
Bruddet
på
og fallretning
strøkøya. Det ble målt
hele
over
utstrekning
mot toppen
og oppover
i bruddet
som var tilgjengelige
de flatene
glimmeraktig
av et mørkt,
dekket
var ofte
av øya. Sprekkene
materiale.
er representert
og bust
halvkløv
klev,
Både
på bustflatene.
å få tatt målinger
vanskeligst
av småstein
var de ofte dekket
horisontale,
sto
bustflater
Andre
el.l.
til lagringsplass
å måle
lot seg gjøre
at det ikke
pallveggen
i måleresultatene.
underrepresentert
derfor
i kap. 3.5.2.
ag omtalt
presentert
3.3.4.
Skisser
fra
bruddet
flere
laget
feltarbeidet
Det ble under
i bruddet.
og oppsprekkingsmenstre
Skissene
er
vist
Det var
i målingene.
de er
Siden
brukt
og vrakstein,
på
oppe
så heyt
er
Bustflatene
dem.
er
Resultatene
i vedlegg
1,
2,
3 ag
skisser
4.
av
sentrale
flater
ra
0
I\
infinnspynte
)\\I , \S
' (85 4
"c://,
-- \
27"
KLE
NJINGEN
N
' 55
f)41 —;'
\\\
01
: 217
e7cs
Gru.
Fi g .
3-7.
4.4
E'mr-
I
[
.1:
mi
I
.•
I
,
I
gro
','[.
•1
til,
[11
[
[-[.1 omT.-2•1•1
m[ddmi•-:
: -
[ I -
[1"
.1.[,.•ir
mriI)
[M-
[[.[
•
ogirg
c.31[„.trg
•ft-
i
[..•[[TIVir.:[0111],[[le
I rier•
U-[•[.
1).1"
c-Er
flpt
[-m•
[bol
oc
lliCiEFiIltti.
11
1., 5
I I
.
[1[[_-„m-1-.-_,-.••.-
[mcif
[T,r
I
oppl„mmm
,[kr-.E.±[I[1...r.-M• 1
HE-M-J
i"C[1-r;
i
op[Dt
LininEri
vOKELI
mm.
Mor
(":1-
[
KI I"F,1»[..'"
no[Enm
[1,11
'p lEilt.rrllIEmE
og
c-sodt
t mor.
+1-C•Ch.
(-13ij
'
L.
•i•[(T1 IL:-[[
..."1
E-[[[.
mom.
Er• [lt
[14.1
„
4.-e:
MEEopEr't
og
tit
Or-
p 1 sLil.ot.
I EV}.
dominerende
fase
i slipene.
pleokroisme.
Pertittene
er
Interferensfargene
er lave
Det har
tydelige
1. ordens
lav egenfarge
og
i planpolarisert
grå.
svak
lys.
Ortopyroksen
Ortopyroksen
har ameboidale
korn på opptil
0,0 mm med buede
korngrenser.
Mineralet
er tydelig
pleokroittisk;
egenfargen
varierer
rundt
lys rosa-gul-svak
grønn-brun.
Parallelle
spalteriss
trer
godt
frem.
Interferensfargene
er høye
1. ordens
i skarp
rosa-brungult-fiolett.
Mineralkornene
har rett utslukning
0 og
90°.
Klinopyroksen
Klinopyroksen
opptrer
med subhedrale,
kortprismatiske
korn opptil
2,2 mm. Korngrensene
er rette
til svakt
buede.
Mineralet
er
pleokroittisk
og har egenfarge
lys grønn
til lys brun.
Pyroksenens
spalteriss
er tydelig.
Interferensfargene
er av 3. orden
bla til rosa og blå til mintgrønn.
Mineralet
har skjev
utslukning
450.
Inneslutninger
av ilmenitt
i form
av kortprismatiske
korn pa
0,1 mm finnes
i klinopyroksen-korn.
Amfibol
Amfibol
opptrer
med subhedrale
langprismatiske
korn
på opptil
0,4
mm. Korhgrensene
er svakt
buede.
Egenfargen
går fra lys gul
(N-S)
til lys gulbrun
(Ø-V).
Pleokroismen
er tydelig.
Interferensfargene
er 1. ordens
gul-gulbrun,
og kornene
har rett
utslukning.
Et sted er amfibol
abservert
voksende
ut fra et korn
ilmenitt
mot
feltspaten.
Biotiftt
Diotitt
opptrer
som amøboidale
korn opptil
1 mm med buede
korngrenser.
Mineralet
finnes
i sammenvoksning
med ilmenitt
rundt
ilmenittkorn,
der det er noe omvandlet.
Biotitt
er pleokroistisk,
og har egenfarger
lys olivengrønn
(0-V-retning)
til skarp
grønn
(N-S).
Interferensfargene
er av 2. - 3. orden
grønn-rosa
og
tildels
brungule.
Mineralet
har rett utslukning.
Titanitt
Titanitt
enkelte
opptrer
som
ilmenittkorn.
spisse,
kileformede
korn.
De
finnes
i
Ilmenitt
Noen
korn er euhedrale
og tavleformede
på opptil
0,5 mm, andre
er
amøboidale
korn av varierende
størrelse.
Korngrensene
er rette
og
buede.
Egenfargen
er lys grå, og mineralet
er tildels
pleokroittisk
lys gra-brunrød.
Polarisasjonsfargene
går fra grå til brun
og rødbrun.
Lamelller
av ilmenitt
opptrer
ner klinopyroksen
og
apatitt,
Ma2netitt
Magnetitt
opptrer
med subhedrale
tavleformede
korn på opptil
0,4
mm med rette
korngrenser.
Mineralet
er isotropt
med hvit
egenfarge
og grabrun
polarisasjonsfarge.
Magnetitt
opptrer
nær
ilmenitt,
klinopyroksen
og apatitt.
Det finnes
også
i form
av
runde
korn
i alkalifeltspat
og nær apatitt
og amfibol.
Maonetkis
Magnetkis
opptrer
med anhedrale,
runde
korn på opptil
0,1 mm med
runde
korngrenser.
Mineralet
er anisotropt
med lys gul til
kremhvit
egenfarge
og brun-grå
polarisasjonsfarge.
Mineralet
opptrer
i alkalifeltspat
og sammenvokst
med ilmenitt
(0,15 mm
korn)
i feltspat.
Beskrivelsene
sommer.
gjelder
slip
fra
frisk
bergart
tatt
i bruddet
i
I slip
av helt
omvandlet
monzonitt
er pyroksenen
grumsete.
Det er
tett
i tett med mikrosprekker,
og mye gult
stoff
er utfelt
trolig
et jernoksyd.
Det er spor
av begynnende
serisittisering
i
mikrosprekker
i feltspat
og i små punkt
i plagioklas.
Klinopyroksen er delvis
omvandlet
til amfibol.
Store,
oppsprukne
amfibolkorn er observert.
I bruddet
ses denne
omvandlede
sonen
som bark
og bergart
like under
bark.
Barken
er den everste
delen
av
fjellet,
der hvor
regn
og vind
har lutet
ut f.eks.
kalium
fra
alkalifeltspat
og etterlatt
seg en hvit
sone.
Fig.
3-8 viser
overgangen
mellom
bark
og friske
bergart
i en 0-V-gående
flate
som fører
inn i den store
kløfta
over
øya.
I sonen
er det spor
av
glidespeil,
et bevis
på at sonen
kan ha vært
forkastningsplan
systemet
av oppsprekking.
I slip
fra punkt
1, 2, 3 og 4 er mineralogien
stort
sett den
samme
som for frisk
bergart.
Plagioklasen
er imidlertid
i en
begynnende
serisittisering.
Klinopyroksenen
er tildels
omvandlet
til amfibol.
Prøvene
tatt
så langt
oppe
i overflaten
har også
tettere
med mikrosprekker
enn bergartsprøver
tatt
i bruddet.
3.4.3
Beskrivelse
Mineralene
følgende:
som
ble
fra
XRD
identifisert
ortoklas
albitt
(plagioklas)
diopsid
(pyroksen)
enstatitt
(pyroksen)
hedenbergitt
(pyroksen)
hypersten
(pyroksen)
ilmenitt
titanitt
magnetkis
apatitt
ved
bruk
av
XRD-analyse
var
3.4.4
Beskrivelse
Fremstillingen
fra
av
polerte
Det ble polert
4 prøver
punkt
3 og 4. Fra prøve
ningen.
Fra prøve
4 ble
hust,
kløv og halvkløv.
Fra Larvik
fikk
bruddet.
Prøvene
olerte
røver
prever
av bergart
3 ble det
det polert
vi tilsendt
var polert
er
omtalt
i kap.
4.3.
tatt
utenfor
bruddet,
ved
polert
en skive
i bustreten prøve
i hver av retningene
4 polerte
prever
på bustsiden.
av
bergart
tatt
i
Prevene
fra Larvik
er fra bergart
tatt
ut dypt
inne
i fiellet.
De
er mørke
i fargen,
nermest
oldgrå,
og har en jevn
struktur.
Mørke
korn opptrer
regelmessig
i de polerte
flatene.
Prevene
tatt
fra punkt
3 og 4 er hentet
overflaten.
De har dyp mosegrønn
farge,
Bergartskornene
er ikke regelmessige
av
ne" av utseende.
3.4.5
Ber
1/2 - 1 1/2 m under
og strukturen
er ujevn.
form,
men svært
"opprev-
artsk.emi
Monzonitten
på Anfinnslett
har samme
kjemiske
innhold
sam
beskrevet
for mangeritten
B7 i Malm
& Ormaasen,
1978
(E. Tvetenj
pers.
komm.
1987).
"Arctic
Green"
har to pyroksenvarianter,
men
ingen
spor av olivin.
B7 har ekvigranulær
tekstur
med kornstørrelse
5-10 mm på megakrystaller
og 2-5 mm på matriks
(Malm &
Ormaasen,
1978).
Her
følger
bergartens
-kvarts:
-alkalifeltspat:
-plagioklas:
-sum
feltspat:
-klinopyroksen:
-ortopyroksen:
-hornblende:
-biotitt:
-malmmineraler:
-apatitt:
-zirkon:
modalestimater
(Malm
& Ormaasen,
1978):
spor
54 %
31 %
85 %
4 %
4 %
1 %
1 %
3 %
1 %
spor
Modalestimatene
viser
at mangerittene
plotter
i Streckeisens
monzonitt-felt.
Bergartssuiten
der Ledingen-monzonitten
hører
kalles
de mangerittiske
intrusivene.
B7 er også
en del av
Raftsundmangeritten
(Malm & Ormaasen,
1978).
til
,
,
'
t
•
3
'
\ lt••
o
n
of.o,o}
ter
17.1t
..
Ltr
E,tteo
kommE,1-
/
•••
,
:••
•
05 ‘ti
••
:y
443
fI
f
Fig.
3-11
viser
den N-S-gående
klefta
over
øya. Sprekketettheten
sprekkene
star mer på skrå
enn
oppsprekningen
de
på sydsiden
av
pa 0,5 - 2 m opprettholdes,
gjør
nord for klefta.
men
Sprekkerosen
i fig.
3-12
viser
mengden
av malte
sprekker
plottet
i et kompasslignende
sprekkediagram.
Kløvflatene
kommer
godt
frem
og diagrammet
viser
at mesteparten
av dem har en strøkretning
på
like under
180°.
Halvkløvflatene
er også
greie
å finne
igjen
i
diagrammet.
De har en strekretning
pa rundt
260°.
Bustflatene
plotter
med en strekretning
på rundt
600.
De kommer
imidlertid
ikke sa godt
frem
i diagrammet.
I fig.
3-13 er alle målinger
av strøk
og fall plottet
i en
Lambert
flatetro
stereografisk
projeksjon.
Strekmalingene
plotter
langs
sirkelen
SOM
i et kompass,
og fallmålingene
plotter
innover
i sirkelen.
Horisontale
plan
plotter
nær sentrum
i sirkelen,
og
vertikale
plan
plotter
nær ytterkanten
av sirkelen.
I denne
figuren
kommer
bustflatene
bedre
frem.
De har strøkretning
på
350-80°
og fall på rundt
20°.
Sprekkene
har et belegg
av kloritt
og muskovitt.
Belegget
er
mørkeblått,
nesten
sort,
det har høy glans
og spalter
lett opp
flak.
Mineralogien
er bestemt
ved XRD-analyse.
Belegget
finnes
de aller
fleste
dyptgående
sprekkene
i kløyog halvkløvretning.
I følge
Broch
(1985)
kalles
det slepper
når sprekkene
er klare,
gjennomsettende
diskontinuiteter
og har mineralbelegg
eller
mineralfylling.
Sleppene
i fjellet
på Anfinnslett
kan kalles
glimmer-kloritt-slepper.
3.6
0
summerin
Under
feltarbeidet
på Anfinnslett
ble det gjort
en del målinger
og tatt
mange
prøver.
Prøvene
er analysert,
og resultatene
er
lagt frem
i dette
kapittelet.
Strukturmålingene
er plottet,
og
resultatene
er vist.
i
pa
"
F77-ir
13
ZO°
stse.
o°
BUST
iftb°
Gjermornsettetnrie
horisofritale
ru sprekker
8
1.0•
3to*
60'
16,-2V
ta°
HA LVKLØV1"'" H
V
lo
23!”
a
IS
cw°
Gjemornsettent
vektika!e
ylimmCNklokikt-
but5°
b1-88'
Slepper
240"
1,20
2/o•
t50°
K
'
K
n-r1
c
"s1,
nA09
744Å
‘
+1,.. W1
K
K
K
K
KL øV
Gjennomsetteride
vertikate
si;flirriefr -klokiktsiepper
Malestbkk:
13 mål n3er :51 mm
I m'citin
• 3 mm
'
Fig.
3 - 12.
dr-rskl.ernsa
r-ndt
briddet
scc
fall
i
,t;
•
•
co
••
•
,II1.1
•
•
Il
I:
r
.111
11.1
II
4 .1
41
1.1
4.
'
r I
11
4
C
4.
4.1
MATERIALTEkNISLE
TESTER
AV
MONZONITT
"ARCTIC
GREEN"
Innlednin
Materialtekniske
tester
omfatter
prøving
av bergartenes
mekaniske
egenskaper,
deres
motstandsevne
mot kjemisk
forvitring,
holdbarhet av polering,
motstandsevne
mot klimaforvitring
i sin alminnelighet
og andre
egenskaper.
Testene
utføres
gjerne
etter
bestemte
forskrifter,
kalt standarder,
og de varierer
fra land til land og
fra prøveinstitutt
til prøveinstitutt.
Avhengig
av hva slags
formal
er bergart
skal brukes
til,
er det
flere
typer
tester
den bør ga giennom.
Det stilles
ulike
krav t
stein
som skal brukes
til fyllmasse
i vei og stein
som skal
brukes
i form
av polerte
plater
på fasader
og gulv.
Stein
som skal brukes
til veimateriale
testes
med hensyn
på
mekaniske
egenskaper
som flisighet,
sprøhet,
pakningsgrad
og
abrasjonsverdi.
I tillegg
ser man på densitet,
humusinnhold,
lyshet,
evt.
belegg
og vedhefting
til bitumen.
En petrografisk
beskrivelse
herer
med,
og bergartens
reaksjon
med saltsyre
undersøkes
(Veilaboratoriet,
1987).
Stein
som skal brukes
til grovt
mate
med hensyn
på flisighet
og
laboratorium,
1978a).
betongtilslag
testes
pa
sprehet
(Ingeniorgeologisk
samme
I vurdering
av en bergarts
borbarhet
og sprengbarhet
testes
bl.a.
bergartens
sprehet,
Sievers
J-verdi
og slitasieverdiene
AV
(Abrasion
Value)
og AVS
(Abrasion
Value
Steel).
Borsynkindeksen
DRI
(Drilling
Rate
Index),
borslitasjeindeksen
BWI
(Bit Wear
Index)
og indeksen
for kutterringlevetid
CLI
(Cutter
Life
Index)
kån deretter
beregnes
ut fra de malte
verdiene
(Ingeniergeologisk
laboratorium,
1978a,c,
1985).
Stein
som skal brukes
til bygningsstein
vurderes
pa bergartens
bestanddeler
og fare
for misfarging
bd 1, 1983),
mekaniske
egenskaper,
motstand
mot
annen
forvitring,
holdbarhet
av polering
fargens
lysbestandighet
(Dorgstrdm,
1957).
I dette
kapittelet
skal
det'redegjøres
utført
pa monzonitten
"Arctic
Green"
Testene
er utført
ved Ingeniørgeologisk
Trondheim.
Fremgangsmåtene
er de som
bl.a.
med hensyn
(Stenhandboken
klimamessig
og
19
) og
for hvilke
tester
som er
fra Anfinnslett
steinbrudd.
laboratorium
på NTH i
brukes
ved laboratoriet.
1
4.2
Tester
4.2.1
for
bestemmelse
av
mekaniske
e enska
er
Prøvemateriale
De mekaniske
egenskapene
ble testet
på prøver
av monzonitten
hentet
et stykke
fra bruddet.
Det dreide
seg om 4 prøver,
hver
pa
5-6 dm's (10-16
kg), fra prøvepunkt
1, 2, 3 og 4 (se kartet
i kap.
3). Prøvene
ble merket
med klev,
halvklev
og bust
da de ble tatt
ut.
Av bergartsprøvene
ble det saget
ut kjerneprever
med diameter
21
mm og 31 mm. Prøvene
ble tatt
ut parallelt
kløvog bustretning.
31 mm-kiernene
ble saget
og planslipt
til 8,0 cm lengde.
21 mmkjernene
ble ikke
kappet
jevne
i endene,
men beholdt
sin ujevne
endeflate
og sin lengde
på 9-17
cm.
Prøve
1:
Prøve
2:
Prøve
3:
Prøve
4:
2
2
5
5
5
3
2
2
borkjerner
borkjerner
borkjerner
borkjerner
borkjerner
borkjerner
borkjerner
borkjerner
31
21
31
21
31
21
31
21
mm
mm
mm
mm
mm
mm
mm
mm
parallelt
parallelt
parallelt
parallelt
parallelt
parallelt
parallelt
parallelt
med
med
med
med
med
med
med
med
kløv,
klev,
bust
bust
bust
bust
kløv
kløv
normalt
normalt
på
på
bust
bust
Samtlige
prøver
ble vannmettet
far forsøkene.
Dette
ble gjort
for
å teste
egenskapene
i bergartens
antatt
svakeste
tilstand
(A.
Hov,
pers.
komm.
1987).
Kiernene
ble først
tørket
i terkeskap
ved
105°C
i 2 døgn.
Deretter
ble de avkjølt
i eksikator.
Prøvene
ble
så lagt ned i destillert
vann
i eksikator,
all luft
ble evakuert,
og undertrykket
ble ikke erstattet
med atmosferetrykk
før alle
luftbobler
var forsvunnet.
Det skjedde
først
etter
4-5 timer.
Prøvene
ble stående
neddykket
i 2 døgn
før testingen
begynte.
4.2.2
Beskrivelse
Vannabsor
(Norges
av
testemetoder
s'on
Byggforskningsinstitutt,
Materiale:
14 borkjerner;
1972)
diameter
d = 31
Etter
to døgn
i tørkeskap
ved 105°C
notert
til Mt. Prøvene
ble vannmettet
deretter
veiet
til vekten
M,.
Vannabsorpsjon
w,=
M
ved
. - m.
atmosfaeretrykk
x
10 0 %
:
(%)
mm
og
lengde
1 = 8,0
ble prøvene
veid.
Vekten
som beskrevet
ovenfor
cm
ble
og
1-6
S esifikk
(Norges
vekt
Byggforskningsinstitutt,
Materiale:
som
ovenfor
Diameter
d og lengde
1 av
av skyveler.
Tørr
vekt Mt
Romvekt
1972)
tørkede
kjerneprøver
var allerede
bestemt
ble
(se
målt
ved
ovenfor).
hjelp
:
9=
mtiv,
=
(g/cm)
(cina
1
Poresitet
(Norges
Byggforskningsinstitutt,
Materiale:
som
1972)
ovenfor
Vekt
av tørt prøvestykke
Mt og vått
prøvestykke
M, var allerede
bestemt
(se ovenfor).
Volumet
Vt av tørkede
prøver
var også
bestemt
(se ovenfor).
Porevolumet
V. ble bestemt
indirekte
ved
differansen
mellom
våt vekt
og tørr
vekt.
Porøsitet:
P = Vp/V,
=
M, - Mt
ir(d/2)2
x
100
Y.
(%)
1
Lvdhastighet
(Ingeniørgeologisk
Materiale:
som
laboratorium,
1978b)
ovenfor
Lydhastigheten
ble målt
på vannmettede
prøver.
Det ble brukt
Pundit
ultralydapparat
med digital
avlesning
av gangtiden
t.
Prøvestykkene
ble plassert
mellom
sender
og muttaker,
og det
målt aksielt
på borkjerner
med planslipte
endeflater.
Lengden
av prøvestykkene
var 8,0 cm.
et
ble
1
Lydhastighet:
v = 1/t
(m/s)
Trykkfasthet
(Norges
Materiale:
Byggforskningsinstitutt,
som
1972)
ovenfor
Trykkfastheten
ble målt
på vannmettede
prøver.
Det ble benyttet
en hydraulisk
presse
for testing
av bergarter
med en lastcelle
på
50 tann.
Prøvene
ble belastet
aksielt
inntil
brudd.
Se fig.
4-1.
Maksimal
bruddlast
PmalM
ble lest av. Arealet
av målt
trykkflate
var A. = fr(d/2)=.
Resultatene
er vist
i vedlegg
5.
Trykkfasthet:
6c =
Prnaw../A0
1 kp = 9,8 N
1 kp/cmr
= 0,098
(kp/cmr)
MPa
= 0,098
N/mmr
jr
F'g.
Bø
4-1.
Prinsippskisse
for
(Myrvang,
1987).
måling
av
enakset
trykkfasthet
estrekkfasthet
(Norges
Byggforskningsinstitutt,
Materiale:
12 borkjerner;
1972).
d = 21
mm
og
1 = 9-17
cm
Bøyestrekkfasthet
ble målt på vannmettede
prøver.
Det ble
benyttet
en LOSENHAUSEN
hydraulisk
presse.
Apparaturen
var
innstilt
på 1/20 av maksimalt
trykk
for a oppnå
en pAlastning
på
40 mm/min
eller
500 kp/min
inntil
brudd.
Kjerneprøvene
ble lagt
oppå to parallelle
knivformede
kanter
og belastet
med en knivformet kant parallelt
med de to under.
Se fig.
4-2.
Spennvidden
L
mellom
knivkantene
under
prøvestykket
var 3,5 x diameteren
D av
prøvestykkene,
dvs. 73,5
mm. Prøvene
ble belastet
inntil
brudd.
Maksimal
bruddlast
Pmak.
ble lest av.
Bøyestrekkfasthet
t=
(Myrvang,
G Pm.k.
D3
L
1987):
(kp/cmr
eller
MPa
= N/mmr)
•
C
1-,st
C
L•
Fig.
4-2.
a)
Måling
(Norges
b) Måling
1987)
av bøyestrekkfasthet
Byggforskningsinstitutt,
av bøyestrekkfasthet
på
på
stavformet
1972)
borkjerne
prisme
(Myrvang,
Punktlasttest
(Ingeniergeologisk
laboratorium,
1974b)
Materiale:
21 mm borkjerner
som ble avklippet
under
testing
av
bøyestrekkfasthet.
31 mm avkappede
ender
fra kapping
av plane
endeflater
på borkjerner
til testene
omtalt
tidligere.
Punktlasttest
er
fasthet
(Myrvang,
en indirekte
1987).
metode
for
bestemmelse
av
strekk-
Punktlasttesten
ble utført
på vannmettede
prøver.
Det ble
benyttet
en LOSENHAUSEN
hydraulisk
presse
og samme
pålastningshastighet
som ved testing
av beyestrekkfasthet.
Borkjernene
ble
påført
en punktlast
diametralt
og aksialt.
Se fig.
4-3.
Kjernene
ble belastet
inntil
brudd.
Bruddlasten
P ble lest
av. Punktlastindeksen
1
kan settes
tilnærmet
lik strekkfastheten
(Myrvang,
1987).
Punktlastindeks
(Myrvang,
1987):
15a 6. = K
K =
1 for
15
vanlige
Qt.=
(P/D=)
(kp/cm=)
borkiernediametere
P/D=
(Myrvang,
1987):
(kp/cm=)
. •
,• . I
I
"
•
.
„.•
F
g.
4-3.
Prinsippskisse
for
punktlasttest
(Myrvang,
1987)
Fallprøven
laboratorium,
(Ingeniorgeologisk
1978a)
av
maling
gjennomgått
som hadde
kjerner
Avklipte
Materiale:
Resterende
og punktlastindeks.
bøyestrekkfasthet
trykkfasthet,
i
var tørket
(Kjernene
av kjerner.
utboring
etter
materiale
ikke
hadde
Restmaterialet
vannmettingen.
etter
romtemperatur
vannmettet.)
vært
ble utfert
Knusingen
i kieftetygger.
ble knust
Bergartsmaterialet
på 11,2 og 16,0 mm kvadratsikt
ble siktet
Materialet
to ganger.
til
og på 8,0 og 9,5 mm kvadratsikt
til borbarhetsanalyse
mm og 8,0-9,5
(11,2-16,0
Mellomfraksjonene
veimaterialeanalyse.
(C) mm og
(B) og 8,0
11,2
henholdsvis
på stavsikt
mm) ble siktet
(C) mm.
(B) og 5,6
8,0
Flisighet:
i
>C ble plottet
materiale
>E1 ug prosent
materiale
Prosent
laboratorium,
(Ingeniorgeologisk
for flisighetstall
nomogram
et
ble det benyttet
6. Til beregningen
Se vedlegg
1987a).
7 og 8 for
Se vedlegg
- Bergteknikk.
ved SINTEF
dataprogram
resultater.
av
Flisigheten
bredde
midlere
et
og
materiale
tykkelse
mellom
som forholdet
er definert
f = b/t.
fraksjon:
en gitt
innen
Sprehet:
av vann
ved veiing
ble bestemt
av bergartsmaterialet
Densiteten
volum.
med kjent
i et glass
og vann
bergart
knust
og deretter
med
ble korrigert
av sprøhet
til bestemmelse
materiale
Mengden
1978a).
laboratorium,
(Ingeniergeologisk
på egenvekt
hensyn
og innveid
<C, 0-8 og >8 ble korssplittet
Stavsiktfraksjonene
korrigert
av
til prosentdel
mengde
av total
prosentdel
etter
serie
av hver
fire paralleller
Det ble kjørt
materiale.
mengde
sluppet
ble
4-4 og 4-5. Falloddet
fig.
Se
fallapparatet.
gjennom
notert
ble
på prøven
Pakningsgraden
20 ganger.
ned på hver prøve
III
(0 = løst pakket,
ble tatt ut av morteren
da materialet
hver
for
ble
materialet
Det knuste
hardpakket).
= fullstendig
på B mm kvadratsikt.
siktet
parallell
av prøven
delen
som den prosentvise
ble beregnet
Sprehetstallet
frakfor
siktet
passerte
i fallapparatet
nedknusing
som etter
ved
funnet
ble
sprehetstall
(8). Korrigert
grense
nedre
sjonens
et
benyttet
det
ble
beregningene
Til
for pakningsgrad.
justere
resultat.
for
9
vedlegg
Se
Bergteknikk.
ved SINTEF
dataprogram
å
•-11-1
W=14kg
20x
25cm
-1.16,0mm
11,2 mm
V
;
O11,2mm
Utstyr og prinsipp for bestemmelse av sprøhetstall (S) på et
materiale (R). Fallapparatet er skissert midt på tegningen,
sikteprosessen på sidene. Kornantallet, dvs. volumet av prøven
(V), er bestemt ved en innveiing av prøve lik med 0,5) 7/2,65 kg
hvor ir er bergartens egenvekt.
Fig.
4-4.
Prinsipp
geologisk
for
bestemmelse
laboratorium,
av sprohets
1978a)
all
(Ingenior-
FALLAPPARAT
Fall-lodd
14 kg
Follnd;1110 lgcm
Mortørirpel
Mortet
li
PrOve
,
F
g.
4-5.
Fallappa
t
8ETONGFUNDAMENT
(Ingeniorgeologisk
laboratorium,
1978a)
Slitasjeverdi
(Ingeniorgeologisk
Materiale:
laboratorium,
Bergartsmateriale
1985)
knust
i kjeftetygger
Det knuste
bergartsmaterialet
ble malt
til -1 mm. Fulveret
ble
helt
oppi
siloen
til slitasjeapparatet,
se fig.
4-6.
To prøvestykker
av hardmetall
ble slipt
og veid
med 0,5 g neyaktighet.
Prøvestykkene
ble montert,
et om gangen,
slik som vist
i figuren.
Maskinen
ble satt
i gang,
matingen
av pulver
startet,
og loddet
med prøvestykket
ble holdt
over
strømmen
av bergartspulver.
Den
roterende
tallerkenen
gikk med 200 omdreininger
per minutt
i 5
minutter.
Deretter
ble prøvestykket
tørket
rent
og veid.
Slitasjeverdien
for prøvestykket
AV (Abrasion
Value)
av hardmetall.
angir
Avsu ning
Lodd
10 kg
vekttapet
i milligram
Silo
ibrasnsmater
••-
Prøvestykke
Roterende
ståltalterken
20 omdr. pr. min.
Fig.
4-6.
Sievers
Slitasjeapparat
(Ingeniørgeologisk
laboratorium,
1985)
J-verdi
(Ingeniorgeologisk
laboratorium,
Materiale:
Fire
planslipte
prøvepunktene
1, 2, 3 og
prøver,
1978c)
en
fra
hver
av
de
fire
4.
Det ble brukt
et Sievers
miniatyrborapparat,
hardmetallbor
ag
mikrometer.
Apparaturen
er vist
i fig. 4-7.
Det ble boret
med et
hardmetallbor
to ganger
i hvert
prøvestykke.
Boret
ble slipt
på
nytt
for hvert
forsek.
Boret
gikk
med 200 omdreininger
på ett
minutt.
Deretter
ble hulldybden
i prøven
målt
med mikrometer.
Sievers
boringen
J-verdi
angir
hulldybden
i prøvestykket.
i tidels
millimeter
etter
Føring
Lodd
20 kg
Miniatyrbor
c§)
Bergartsstykke
200o/m1n. i 1 min.
Fig.
4-7.
Frinsippskisse
ørgeologisk
Differentialtermisk
(Ingeniergeologisk
Materiale:
Prøver
for måling
laboratorium,
anal
se
hvert
J-verdi
(Ingeni-
- DTA
laboratorium,
fra
av Sievers
1978c)
av
1974a)
de
fire
prøvepunktene.
Hver bergartspreve
ble knust
og malt
ned til en middelverdi
på
15-20
um. Prøvematerialet
ble pakket
i nikkeldigel
rundt
et
termoelement
koblet
til et tilsvarende
element
plassert
i Al203pulver.
Se fig.
4-8. Apparaturen
ble satt
inn i en oppvarmingsovn
og varmet
opp fra romtemperatur
til rundt
1000°C.
Ved visse
temperaturer
ble det avgitt
eller
tatt opp varme
fra spesielle
mineraler,
slik
at det gikk
strøm
mellom
elementene.
Strømutslagene ble registrert
på fotografisk
papir.
Kjøringen
tok 2 timer.
Eksempler
på DTA-kurver
er vist
i vedlegg
10. Resultatene
er vist
i vedlegg
11, 12 og 13.
golvanonneter
av ternperatur
for registrering
gladeovn
prävemiteriale
0pulver
differensialkoplete
terntoelernenter
golvanorneter
registrering
varrnetonin
Fig.
4-8.
Prinsippskisse
laboratorium,
for DTA-apparatur
1974a)
for
av
ene
(Ingeniørgeologisk
4.2.3
Resultater
Tabell
4-1.
Resultater
prøvepunkt
fra tester
1, 2, 3 og
1
Prøve
vekt%
Vannabsorpsjon,
g/cm3
vekt,
Spesifikk
volum%
Poresitet,
m/s
Lydhastighet,
MPa
Trykkfasthet,
(31 mm)
Beyestrekkfasthet,MPa
(21 mm)
MPa
Strekkfasthet,
31mm
diametralt,
2Imm
diametralt,
31mm
aksialt,
21mm
aksialt,
J-verdi,mg/10
Sievers
DTA:
DTA:
Tabell
kis
kvarts
4-2.
(%)
(%)
Middelverd
prøvepunkt
0,32
2,71
0,87
4608
77,1
utført
4.
Prøve
på
borkjerner
Prø
2
e 3
0,31
2,69
0,85
5046
67,7
0,31
2,69
0,82
5198
71,8
fra
v
P
4
0,36
2,71
0,99
4858
69,3
12,0
22.0
21,9
15,4
3,8
6,3
9,4
12,6
10,8
4,7
8,5
12,2
8,8
8,0
6,3
5,2
9,1
6,2
5,3
spor
0
spor
0
0,04
<1
0,1
1
er av
I, 2,
utførte
3 og 4.
tester
Middelverdi
vekt%
Vannabsorpsjon,
g/cm
vekt,
Spesifikk
volum%
Poresitet,
m/s
Lydhastighet,
MPa
31mm,
Trykkfasthet,
MPa
2Imm,
Boyestrekkfasthet,
MPa
31mm,
diam.
Strekkfasthet,
MPa
21mm,
diam.
Strekkfasthet,
MPa
31mm,
aks.
Strekkfasthet,
MPa
21mm,
aks.
Strekkfasthet,
mg/10
J-verdi,
Sievers
0,32
2,70
0,86
5011
70,7
20,2
8,3
11,5
9,3
7,5
5,5
på
materiale
fra
Tabell
4-3.
fra
Resultater
tester
fra
bergartsmateriale
1, 2,
prøvepunkt
Fraksion:
Flisighetstall
g/cm3
Densitet,
Sprehetstall
Pakningsgrad
sprøhetstall
Korrigert
mg
AV,
Slitasieverdi
og
knust
på
utført
-1
blandet
3 og
4.
3-11
11-16
1,34
fl
2,73
47,1
1,28
2,73
49,7
49,4
52,1
7
47
34
DRI
BWI
mot
J-verdi
Sievers
ved å plotte
DRI beregnes
Borsynkindeksen
DRI
ved å plotte
BWI beregnes
Borslitasieindeksen
sprehetstall.
14, 15, 16 og 17.
AV. Se vedlegg
mot slitasjeverdien
4.2.4
Faktorer
som
Avirker
resultatene
testing
under
forhold.
av
bergartsprøvene
Resultatene
kan ha vært
som er fremkommet
av flere
påvirket
Fremgangsmåten
Ved
utslag.
forskieller
rekke
vil i første
forsøkene
under
som er brukt
få
lett
man
vil
resultater
med andre
sammenligning
mate.
på ulik
er utført
testene
dersom
faktorer
Flere
1987:
Myrvang,
Ytre
faktorer
av
son
betydning
kan
påvirke
for
prøveresultatene
er
omtalt
qi
i
resultatene:
fuktighetsgrad
prevestykkets
beskaffenhet
kontaktflatenes
lengde/diameterforhold
prøvestykkets
volum
prøvestykkets
belastningshastighet
inn på styrkeegenskapvirker
fuktighetsinnhold
Bergårtsprøvens
så
halvparten
omtrent
bare
er vanligvis
prøver
ene. Vannmettede
porebergartenes
i
ligge
kan
Arsaken
prøver.
som tørre
sterke
det opp et porebygges
på vann
som er mettet
Med porer
volum.
Poretrykket
spenning.
av
påkjennes
den
når
inne i bergarten
trykk
gjelder
Dette
avtar.
ven
bergartsprø
i
til at styrken
vil føre
bergarter.
homogene
for tette,
også
et stykke
i anlegg
skal brukes
testes
som skal
bergarten
Dersom
de testes
før
vannmettes
ne
prøvestykke
bør
jordoverflaten,
under
grunnvannsunder
ligger
fjell
i
anlegg
De fleste
i laboratoriet.
Den store
vannmettet.
oftest
og her er bergartene
speilet,
vannmettet
i
bergarter
for
pavist
er
som
styrkereduksjonen
for Iddefiordsi trykkfasthet
35 % nedgang
(f.eks.
tilstand
av
ved planlegging
til
hensyn
ta
å
nødvendig
er det helt
granitt)
bergart.
for en gitt
bruksonråde
beskaffenhet
Kontaktflatenes
virker
inn
på
ved
testresultatene
på prøvestykEndeflatene
av bergartsprøver.
belastning
aksiell
Et
belastning.
skjev
for å hindre
må være planparallelle
kene
for
på borkierner
av lydhastighet
ved måling
brukes
smøremiddel
(Ingeniergeologisk
og elektrode
prøvestykke
mellom
gi god kontakt
ievnt
gir
materialer
ay myke
Mellomlegg
1978b).
laboratorium,
det
kan
plastisk
flyter
materialet
Dersom
laster.
fordelte
i prøvestykkets
strekkspenninger
laterale
utvikles
imidlertid
kan bli for lav trykkfasthet.
og resultatet
endeflate,
A
som
en faktor
er enda
lengde/diameterforhold
Prøvestykkets
en
går rundt
virkning
Endeeffektenes
endeeffektene.
pavirker
av
bestemmelse
til
Prøvestykker
ned i prøvestykket.
diameter
ganger
to
minst
pa
ha en lengde
bør følgelig
trykkfasthet
diameteren.
av testingen.
inn på resultatet
også
virker
volum
Prøvestykkets
enn et stort
trykkstyrke
høyere
har vanligvis
Et lite prøvestykke
sprekker
antall
et større
av at det kan finnes
Det kommer
stykke.
og de vil føre
enn i små,
bergartsstykker
i store
og svakhetsplan
reduseres.
til prøven
til at styrken
av bergartens
ved måling
er avgjørende
Pålastningshastigheten
belastningshastigvil øke med økende
og stivhet
Styrke
styrke.
som opptrer
og riss
kan være de mikrosprekker
En forklaring
het.
inne
vil deformasioner
Med høy belastningshastighet
i en bergart.
som ved
seg sA mye fer bruddet
å utvikle
ikke rekke
i bergarten
høyere
tilsynelatende
blir
Resultatet
lav palastningshastighet.
hos bergarten.
styrke
kan
brudd
etter
i bergartsprøven
av deformasioner
Utviklingen
i
spenning
Oppladet
i prøvemaskinen.
av stivhet
pavirkes
også
og forårsake
i prøvestykket
ved brudd
kan utløses
apparatet
av
delen
pa den resterende
enn antatt
deformasioner
større
prøven.
4.2.5
Sammenli
nin
med
NBI's
resultater
ved
ble i 1985 testet
fra Anfinnslett
av monzonitten
Prøver
av verdiene
En sammenligning
Byggforskningsinstitutt.
Norges
pA Ingeniergeologisk
hos NBI og ved testing
ved testing
oppnådd
nedenfor.
NTH følger
laboratorium,
Tabell
4-4.
hos
ved testing
fremkommet
Materialdata
NTH.
laboratorium,
Ingeniørgeologisk
In
NBI
MPa
Trykkfasthet,
MRa
Boyestrekkfasthet,
vekt%
Vannabsorpsjon,
g/cm3
Egenvekt,
mm
omdr.,
2000
Slitasjetap,
g
omdr.,
2000
Slitasjetap,
Slitasjetall
Varmeutvidelseskoeffisient
216,3
18,5
0,17
2,72
2,01
2 0,82
2,0
5,1 x
70,7
2 0.'"
0,32
2,70
10-t
NBI
eol.
og
lab
- 2,73
på
N
(NBI
har
testet
fra
stammer
tede prøver
trykk-
Pa
bruddet.
som er tatt
av
Vurderin
4.2.6
og
bøyefasthet
pa
0,5
bd
prøver
tørre
NTH er de egenskapene
i overflaten.)
testet
som
på
trolig
vannmet-
resultatene
de resultatene
bare
omtales
Først
laboratorium.
Ingeniorgeologisk
av NBI.
oppnådd
med resultatene
Vannabsorpsjon
enn
på mindre
(Stenhåndboken
på
som er
Deretter
oppnådd
trekkes
på
ved testing
sammenligninger
Ved vannabsorpsion
er en god verdi.
vekt%
0,32
frostbestandig
som
et materiale
regnes
vekt%
1, 1983).
på lys og
malt
verdier
tilsvarer
g/cm3
vekt på 2,73
Spesifikk
bergmens
egenvekt,
lavere
har
gneis
og
Granitt
larvikitt.
mørk
(Stenhåndegenvekt
heyere
har
er
glimmerskif
og
som gabbro
arter
bd 1, 1983).
boken
på granitt
målt
verdier
tilsvarer
volum%
pa 0,86
Porøsitet
middels
er
Det
(0,5-1,5).
gneis
og
(0,1-1,0)
basalt
1,5),
dighet,
frostbestan
for
betydning
størst
av
er
som
poreverdi
1973).
(Winkler,
her
den er ikke undersøkt
(0,5men
og
prekambriske
i norske
5000 m/s er vanlig
på rundt
Lydhastighet
de
er
monzonitten
på
verdiene
høyeste
De
bergarter.
paleozoiske
i en
høyere
er oftest
Hastigheten
i bustretningen.
som er målt
i
Spredninger
lett.
og
porms
en
i
enn
bergart
tett og tung
i
og sprekker
av mikroriss
fordeling
ulik
kan skyldes
resultatene
spredstørst
oftest
gir
bergarter
Srovkornede
vene.
bergartsprø
1978b).
laboratorium,
(Ingeniørgeologisk
verdier
i målte
ning
til middels
en liten
MPa angir
på 70,7
(enakset)
Trykkfasthet
i
er høyest
ten
Trykkfasthe
1987).
(Myrvang,
bergarten
på
styrke
bustretpå
normalt
og
en
kløvretning
med
parallelt
tatt
prøvene
med bustretningen.
parallelt
tatt
i prøvene
og lavest
ningen
på bustretnormalt
best
trykk
tåle
å
til
ut
dermed
ser
Bergarten
har trolig
forsøket
under
var vannmettet
At bergarten
ningen.
Trykkfasthet
lave verdier.
og gitt
ut på resultatet
sterkt
slått
på tørr
mAlt
MPa,
100-275
på
ligger
larvikitt
og
granitt
hos
(Stenhåndboken
bergart
bd
1,
1983).
må sies
bergart
MPa målt på vannmettet
på 20,2
Bøyestrekkfasthet
normalt
er oppnådd
verdiene
De høyeste
å være et godt resultat.
best
bøyning
ut til å tåle
ser dermed
Bergarten
på bustretningen.
og
hos granitt
Bøyestrekkfasthet
på bustretningen.
normalt
på tørr
målt
MPa,
og 10-24
6-15
på henholdsvis
ligger
larvikitt
bd 1, 1983).
(Stenhåndboken
bergart
og 7-9 MPa
MPa diametralt
på 8-11
ved punktlasttest
Strekkfasthet
De
.
resultatene
med de tidligere
overens
godt
stemmer
aksialt
Forholdet
en.
på bustretning
normalt
er oppnådd
verdiene
heyeste
1987).
1:2 (Myrvang,
er rundt
punktlaststyrke:bøyestrekkfasthet
for
verdien
av
1/7 - 1/11
er vanligvis
for strekkfasthet
Verdien
forholdet
ligger
tilfellet
I dette
1973).
(Winkler,
trykkfasthet
på
1/6
-
1/10.
plottet
og sprøhet
Flisighet
den beste
tett opptil
ligger
at
viser
mot hverandre
for
2)
(klasse
klassen
8-11
fraksjon
til
stein
_
3, og også den
i klasse
midt
plotter
11-16
Fraksjon
veimateriale.
skjemaet
etter
av materialet
Klassifisering
er av god kvalitet.
1978a)
laboratorium,
(Ingeniorgeologisk
til vegmateriale
Stein
asfaltdekker,
i de fleste
som tilslag
er brukbar
at steinen
viser
Se
betongtilslag.
og som grovt
i bærelag
grusdekker,
i enkelte
18, 19 og 20.
vedlegq
11(fraksjon
49,7
med sprøhet
på 5,5 gir sammen
J-verdi
Sievers
gir
i monzonitten
at boring
angir
på 47. Verdien
16) en DRI-verdi
for anleggsdrift,
(Institutt
borsynkindeks
av middels
i underkant
1979).
Slitasjeverdien
at boring
viser
for anleggsdrift,
AV gir sammen
i monzonitten
1979).
med
gir
DRI en
middels
på
BWI-verdi
borslitasje
34. Verdien
(Institutt
og kis i bergarten.
av kvarts
at det var spor
viste
DTA-analysen
pA
skade
volde
neppe
X vil kisen
som 0-0,1
I så sma mengder
finforden ser ut til å være
siden
som bygningsstein,
bergarten
av
enkeltkorn
større
(det er ikke observert
i bergarten
delt
545 kg/cma
pa opptil
et ekspansjonstrykk
kan skape
Kvarts
kis).
som ikke er uvanlig
en temperaturforskjell
40°C,
hvis oppvarmet
skade
vil kunne
ekspansjon
og en slik
byklima,
eller
ørkentil økt borbidra
kan også
Kvarts
1973).
(Winkler,
bergarten
av mineralet,
spor
er det kun påvist
men i monzonitten
slitasje,
17 viser
Vedlegg
innvirkning.
særlig
gi noen
og det vil neppe
i
et kvartsinnhold
mot BWI antyder
at DRI plottet
imidlertid
av
andelen
den høye
på 10-307.. Det kan skyldes
monzonitten
har f.eks.
Feltspat
i bergarten.
med høy hardhet
mineraler
7.
har hardhet
kvarts
6, mens
hardhet
i
var tatt et stykke
som ble testet
at prøvene
Det må påpekes
ut med Cobra
De var tatt
bruddet.
det eksisterende
ovenfor
ha
kan bergartene
Følgelig
dagen.
fra 0,5 - 1,5 m under
bormaskin
fra
tatt
bergart
enn frisk
svakere
og dermed
vært mer oppsprukne
av trykkved måling
gi seg utslag
vil dette
Spesielt
bruddet.
og flisighet.
og sprohet
poresitet
vannabsorpsjon,
fasthet,
fra NBI og fra NTH for de målte
av måledata
Ved sammenligning
resultatene.
frem at NBI gir de beste
går det klart
egenskapene
som
fra forsøk
tall
å sammenligne
ikke riktig
Det er imidlertid
måte.
samme
på nøyaktig
ikke er utført
et
tatt
pa stein
har testet
er at NBI trolig
poeng
Et annet
på
pA NTH er gjort
utført
testene
mens
i bruddet,
nede
stykke
har sannsynligvis
stein
Frisk
overflaten.
like under
tatt
stein
fra nær overflaten.
stein
enn svakere
egenskaper
bedre
i rapporten
NBI oppga
Dette
lignende.
eller
på bergartens
normalt
Middelverdiene
tester).
med kløvretning
ikke var merket
at prevene
er utført
kan ha ført til at alle forsøkene
NTH's
i følge
(bustplanet,
plan
sterkeste
bli høye.
vil dermed
har det trolig
utslag
Størst
på
forsøkene
mens
bergarter,
Den styrkereduksionen
arter.
i kap. 4.2.4.
omtalt
at
gitt
likevel
på
NTH er gjort
oppstAr
som ofte
på tørre
NBI testet
bergvannmettede
er
ved vannmetning
4.2.7
Konklusjon
Manzonitten
fra
og veimateriale.
Anfinnslett
er
godt
egnet
De gode
styrkeegenskapene
gjer
at vrakstein
kan utnyttes
i form
av pukk
til veimateriale.
bergarten
må også
kunne
brukes
til kantstein
foreslått
i Lødingen
i sommer.
både
av
til
bygningsstein
bergarten
med
Den slitesterke
til fortau,
som
hell
4.3
4.3.1
for
Test
av
bestemmelse
olert
hos
stein
Innlednin
fra dr.ing.
forslag
Etter
skiver
på polerte
målinger
Forsøket
Trondheim.
4.3.2
reflektans
ble
utført
ved
Malvik
Terje
av monzonitt.
NOU
(Norges
ble
det
geologiske
gjort
reflektans-
undersøkelse)
i
Prøvemateriale
Grønseth
Fra Johs.
i størrelsen
plater
(1-5)
graderinger
bustsiden.
4 ferdigpolerte
ble det bestilt
i Stavern
i flere
var slipt
Prøvene
10 x 10 cm2.
behandlet
var
Alle
d.
tinnoksy
med
og polert
på
på Anfinnbruddet
3 og 4 ovenfor
fra punkt
Av prevematerialet
x 10 cm2 og 1
10
på
skiver
4
opp
kappet
og
ut
ble det saget
slett
i bustretning.
en skive
3 ble det tatt
Fra prøve
cm i tykkelse.
bust,
ne
retninge
av
hver
i
prøve
en
tatt
4 ble det
Fra preve
med
slipt
deretter
og
t
planslip
ble
Prevene
og kløv.
halvkløv
og
min,
5
i
grit
320
ger:
Graderin
nskive.
på stopejer
karborundum
1987).
komm.
pers.
Monsøy,
(A.
min
2
i
grit
800 og 1000
så 600,
1200 grit
på glasskive;
med borkarbid
slipt
ble prøvene
Deretter
d.
tinnoksy
med
polert
skivene
fire
de
ble
Til slutt
i 2 min.
4.3.3
Seskrivelse
av
metode
apparat
et ELREPHOMAT
Det ble benyttet
s
vanligvi
ble
t
Apparate
til forsøket.
r.
produkte
andre
og
av papir
malinger
(Vest-Tyskland)
fra Zeiss
til hvithetsbrukt
ellers
Et rødt,
filtre.
fire
gjennom
reflektans
målte
Apparatet
under
benyttet
ble
filter
hvithets
et
og
blått
et
grent,
eret.
lysspekt
i
nm
557
på
malte
filteret
grønne
Det
gen.
på 457 nm.
begge
målte
og hvithetsfilteret
filteret
et
kjørinDet bå
Y
X (rød),
pa filter
med hensyn
kalibrert
ble ferst
Instrumentet
standard
hvit
Det ble brukt
(bla) hvithetsgrad.
og Z's
(grønn)
til
hvitheten
til
forhold
i
målt
var
Den
5033.
DIN
etter
SaSO4
Y
filter
,
standard
til 99,5 X av hvit
X ble kalibrert
Filter
Mg0.
Deretter
%.
til 99,1
Z og hvithetsfilteret
%, og filter
til 99,4
- "Dunkelkårper".
fløyel
sort
på
hensyn
med
t
kalibrer
det
ble
inn
stilt
standarden
med den hvite
var kalibrert
filtrene
Alle
med
glans.
av de 6
over hver
en diagonal
langs
i 10 felter
Det ble målt
Reflektestet.)
av de åtte ble ikke
(To prøver
prøvene.
polerte
av
lest
ble
som
Verdiene
glans.
med og uten
både
ble malt
tansen
funnet
ble
glans
for
Verdien
standard.
av hvit
var prosentverdier
med og uten glans.
malt
reflektans
mellom
som differansen
-394.3.4
Resultater
Tabell
4-5.
Filter
/
Reflektans
med glans:
Resultater
fra reflektansmaling.
Middelverdier
av
utslag
for rødt
(X), grent
(Y) og blått
(Z) filter
og hvithetsfilter
målt
med og uten
glans.
Middelverdier
av glans.
Prøve:
L1
L3
3B
48
4H
4K
X
7,51
7,50
7,19
7,20
7,62
7,61
7,21
7,23
8,77
8,63
7,67
7,70
9,06
8,87
7,67
7,68
9,04
8,86
7,63
7,65
8,99
8,83
7,68
7,69
X
Y
Z
hvit
2,83
2,83
2,45
2,46
2,93
2,91
2,44
2,46
4,25
4,12
3,10
3,12
4,57
4,38
3,14
3,16
4,67
4,49
3,25
4,43
4,26
3,03
3,04
X
Y
Z
hvit
4,69
4,68
4,74
4,75
4,69
4,70
4,77
4,78
4,52
4,51
4,57
4,58
4,48
4,49
4,53
4,53
4,37
4,36
4,40
4,40
4,56
4,58
4,65
4,65
4,71
4,74
4,55
4,51
4,38
4,61
målt
hvit
Reflektans
uten glans:
målt
Glans:
Snitt,
glans:
(Prøve
L1
bustretning
halvklev-
4.3.5
og
L3 er polert
fra punkt
3.
og kløvretning
Vurderin
av
i Larvik/Stavern.
Prøve
48, 4H og
fra punkt
4.)
4K
Prøve
3B er tatt
er tatt
i bust-,
i
resultater
Prøvene
polert
i Larvik
har høyest
glans
av de seks
som er
undersøkt.
Prøvene
polert
på NTH har lavere
verdier
for glans,
og
darligst
resultat
ble funnet
hos en prøve
polert
pA halvkløvsiden
(4K). Beste
verdi
for glans
blant
NTH-prøvene
var på en prøve
polert
på kløvsiden
(4K).
Den tydeligste
forskjellen
mellom
prøvene
tatt
fra bruddet
og
polert
i Larvik
og prøvene
tatt
utenfor
bruddet
(nær overflaten)
og polert
pa NTH er å finne
i utslagene
på rødog grennfiltrene.
De fire prøvene
tatt
nzer overflaten
viser
høye utslag
på redog
grønnfilter
sammenlignet
med prøvene
tatt
i bruddet.
Den lille
forskjellen
i glans
på prøver
polert
i Larvik
og prøver
polert
på NTH kan komme
av ulik
poleringsteknikk.
Det kan ha vært
brukt
ulik poleringstid,
-styrke,
-middel
el.l.
Forskjellen
kan
også
skyldes
at prøvene
tatt
i bruddet,
inne i fiellet,
tar
polering
bedre
enn prøvene
tatt utenfor
bruddet
og nær overflaten.
Årsaken
utenfor
til høyere
bruddet
og
redog grønnfilterutslag
nær overflaten
lar seg
på prøvene
godt
se på de
tatt
polerte
er
i fargen,
grabla
er mørkt
fra bruddet
Mens prevene
prøvene.
brun
Ettersom
i fargen.
brunlige
tatt nær overflaten
prøvene
bruddet
tatt utenfor
gir prøvene
og grent,
av rødt
består
farge
og grønnfilter.
på rødutslag
høye
hadde
skivene
at de polerte
Etter
i kapittel
omtalt
klimatestforsøk,
på dem.
reflektans
Fem av seks
Reduksjonen
prever
var på
lavere
fikk
%.
1,1-4,6
et 30 dager
gjennom
gått
ble det pa ny målt
4.4,
verdier
for
glans
etter
langt
forsøket.
forsøket.
etter
glans
0,2 % høyere
(4K) ble det målt
Fa en prøve
ble må14 r4 samme
sikkert
at det ikke helt
kan være
Arsaken
ikke var
at prøven
skyldes
kan også
økningen
som sist.
diagonal
og at den var
maling,
forrige
under
fri for støv/belegg
helt
at
skyldes
kan endringen
Endelig
måling.
til siste
renere
blitt
gjort
og at det ble
ennå,
utprøvet
ikke er skikkelig
metoden
øke i
skulle
pa prøven
at glansen
Det er usannsynlig
målefeil.
av klimatesten.
løpet
fra
hos en prøve
ble funnet
klimatestforsøket
etter
glans
Høyest
andre
den
og
4K
kom prøve
Deretter
i Larvik.
polert
bruddet
ut fra høyest
rekkefølgen
Den innbyrdes
i Larvik.
polert
prøven
ble lite endret.
glans
før
pa fargefiltrene
på utslagene
forandringer
Det var tydelige
Larvik,
i
polert
fra bruddet,
Frevene
klimatestforsøket.
og etter
tatt
Frøvene
forsøket.
etter
fargefilterutslag
lavere
fått
hadde
etter
g
i fargefilterutsla
økning
fatt
hadde
bruddet
utenfor
prøvene
De ikke friske
målefeil.
kan skyldes
Endringene
forsøket.
fargeendring
svak
en
ha gjennomgAtt
kan også
bruddet
tatt utenfor
undersøkt.
er ikke nærmere
men dette
forsøket,
under
4.3.6
Konklus.on
klev,
(bust,
retning
fra hver
på kun én prøve
gjort
Målinger
er et
bruddet,
fra
to
de
til
i tillegg
sted,
fra hvert
halvklev)
fremst
og
først
ble
Metoden
på.
slutninger
å trekke
grunnlag
tynt
prøver;
polerte
på
fikk
man
resultat
ut for å se hva slags
testet
la seg kvantifisere.
kunne
og polering
om farge
resultater
Ut fra forelebige
ved
kan tallfestes
skjeller
og endringer
Ulikheter
reflektansmalinger.
ser det
av
hjelp
i glans
ut til at visuelle
reflektansmalinger.
fremkommer
også
ved
bruk
fargefor-
av
nrn_
4.4
Test for bestemmelse
4.4.1
av klimamots
Innlednin-
Klimatestforsøket
ble utført
Trondheim.
Kontaktperson
ved
4.4.2
4.4.3
Norges
Byggforskningsinstitutt
var Alf B. Waldum.
i
Prøvemateriale
Prøvene
som ble
reflektansmålinger.
Det ble
prøvene
Stavern.
prøver).
ved
NBI
testet
Se
var de samme
kap. 4.3.
som
ble
polert
og
gjennomgikk
brukt
6 polerte
prøver
i størrelse
10 x 10 cm2.
To av
var tatt ut i bruddet
på Anfinnslett
og polert
i Larvik/De fire
andre
var fra prøvepunkt
3 (1 prøve)
og 4 (3
Beskrivelse
av
metode
Klimamotstanden
til materialet
ble observert
ved akselerert
testing
i et spesielt
apparat
hos NBI.
Motstanden
kunne
uttrykkes
i de endringer
eller
mangel
på endringer
som inntraff
under
forsøket.
Eksempler
på endringer
var ulike
typer
sprekker,
synlig
skade,
tap av glans
eller
fargeforandringer,
endringer
i vekt
og
mål,
endringer
i mekaniske
egenskaper
osv.
(NBI,
1983).
Prøvestykkene
ble montert
i apparatet
vist
i fig.
4-10.
I løpet
av fire
timer
gikk prøven
en gang
rundt
i apparatet.
Den oppholdt
se 1 time
under
sterk
lyssträling,
1 time
i slagregn,
1 time
i
kulde
og frost
og 1 time
i romtemperatur
(NBI,
1983).
Stråling:
fra sollyslamper
Osram
Ultra
Samtidig
oppvarming
til en høy temperatur.
2400 W/m2h.
Regn:
med
kvadratmeter
Kjøling
og
en
og
spray
av
time ved
frysing:
demineralisert
en temperatur
til
en
Vitalux
GUR 53 300
Strålingsintensitet
vann,
15+-2
på 291+-5
K
temperatur
på
253+-5
W.
liter
per
(18+-5°C).
K
(-20+-5°C).
Tining:
ved romtemperatur
296+-2
K (23+-2°C)
og 40+-10
% RH,
med muligheter
for å inspisere
og bytte
prøvestykkene
uten
å
stoppe
testapparatet
(NBI,
1983).
De polerte
prøvene
av
dager
i testapparatet.
monzonitt
gikk
gjennom
en
periode
på
30-31
6 2
%
COMIlt
nia
O
0.~
111‘
• PC1
•
1•1•01.
Fig.
4-10.
Skisse
(Nal
4.4.4
av
apparatur
for
klimatestmåling
,t9s3)
Resultat
Følgende
(Se også
beskrivelse
ble
vedlegg
21.)
levert
etter
at
klimatesten
var
ferdig:
"Ad prøving
av polert
stein.
Prøvetid
1 mnd
(31 dager)
tilsier
ca 1 1/2 Ars praktisk
eksponering.
Ingen
påviselige
mekaniske
skader.Noe
skjolding
på enkelte
prøver
(fukt bak poleringen
?). Forøvrig
ingen
merknader
som tap
av glans
etc.
NEI
4.4.5
14/12-87
Målin
av
Alf
8.
Waldum"
reflektans
Som beskrevet
i kapittel
4.3
både
før og etter
klimatesten.
å klimatest
ble
det
målt
røvene
reflektans
på
Etter
klimatesten
var glansen
på fem av prøvene
redusert
4,6 X. Den sjette
prøven
viste
en økning
i glans
på 0,2
økningen
kan skyldes
malefeil
eller
at prøven
var dårlig
fer den første
målingen.
prøvene
med
1,1%.
rengjort
-
_4.4.6
av
Vurderin
resultater
fått noen
ikke
hadde
Bergartsprøvene
forsterker
Testen
klimatesten.
under
bergart.
og holdbar
seg om en sterk
Skjoldingen
ingene.
4.4.7
på
flatene
kan
ha
gjort
mekaniske
av at det
paviselige
inntrykket
utslag
under
reflektansmål-
Konklus'on
"Arctic
Bergarten
klimaforvitring.
Green"
ser
ut
til
å ha
god
skader
dreier
motstand
mot
5.
.1
I ANFINNSLETT
KVALITETER
Kriterier
for kvalitetsbestemmelse
mineralogi
struktur,
Farge,
i kvalitetsbestemmelse
er brukt
5.2
STEINBRUDD
og
er
inntrykk
visuelle
av monzonitten.
som
kriterier
Bruk av kvalitetskriterier
gragrønne
Den mørke,
i bruddet.
lite
varierer
Fargen
ut. Prøver
jeg har sett bli tatt
hos all stein
finnes
tatt
enn prøver
er mer mosegrønne
overflaten
nærmere
fjellet.
ser ikke ut
Strukturen
oppsprekkingsretningene
hele
over
igjen
finnes
til å forandre
halvkløv
klev,
halvøya.
seg
og
mye.
bust
De
er
fargen
tatt
inne
dypt
markerte
utholdende
i
og
i
steder
tatt på ulike
lik i prøver
er forholdsvis
Mineralogien
større
viser
bruddet
1, 2, 3 og 4 tatt utenfor
Prøve
bruddet.
enn
og feltspat
av pyroksen
og omvandling
av mikrosprekker
grad
prøvene.
hos de friske
prøvene
de polerte
og fremst
er det ferst
inntrykk
Av visuelle
har
fra bruddet
prøver
Polerte
inn i bedømmelsen.
som trekkes
tatt
prøver
enn polerte
struktur
og mer homogen
farge
mørkere
av halvøya.
toppen
5.3
Resultat av kvalitetskartle
en
fra
in
grad
stor
kan skyldes
fra overflateprøvene
fargen
Den mosegrønne
som farger
av jernoksyder
og dannelse
av mikrooppsprekking
til
av pyroksen
omvandlingen
vil trolig
I tillegg
bergarten.
tatt ner overflaten.
på prøver
fargenyanse
gi en annen
amfibol
5.4
Konklus on
Alle kvalitetskriterier
dagfjellet,
struktur.
vil
bergarten
tilsier at så lenge man holder
fortsette
a ha
en
mørk
farge
seg unna
og jevn
6.
6.1
VURDERING
Bak
runn
AV
MARMORUTTAK
for
o
I DI
KT
aven
Etter
ønske
fra Lødingen
kommune
ble det sett
på mulighetene
for
å ta ut annen
bygningsstein
i distriktet.
Marmor
ble valgt
som en
aktuell
steinsort.
Lødingen
Steinindustri
A/S kjente
til noen
lokaliteter,
og geologiske
kart ble brukt
til å finne
frem
til
områder
a foreta
kartlegging
i.
Området
øst for Lødingen
består
av flere
store
marmorsoner.
Berggrunnskart
Narvik
1:250
000 viser
at det går flere
foldede
arer
av kalkspatmarmor
og tildels
fargebandet
kalkspatog
dolomittmarmor
fra Ballangen
over Ofotfjorden
og nordover
mot
Harstad.
Se fig. 6-1.
De to marmortypene
omtales
som mellomste
tektoniske
enhet
i de alloktone
lagrekker
av metasedimenter
og
gneiser
(Gustavson,
1974).
Marmorarene
er metasedimenter
av
kambro-silurisk
alder,
fra 600-395
millioner
år gamle.
Flere
av
de store
marmorforekomstene
har vært undersøkt
med henblikk
på
utnyttelse
(Gustavson,
1974).
Berggrunnskart
Ofoten
gradteig
M.9 i målestokk
1:100
000 viser
hvordan
marmorårene
er forkastet
4 km nordover
på vestsiden
av
Tjeldsundet.
Se fig.
6-1. Sonen
strekker
seg fra 1 km sør for
Tjeldsundbrua
til 3 km nord
for brua.
Her opptrer
linser
og årer
av hvit,
finkornet
dolomittmarmor
og fargebåndet
marmor
i en
større
pakke
med grå kalkspatmarmor.
På østsiden
av Tjeldsundet
er det i følge
kartet
stort
sett grå kalkspatmarmor.
6.2
Kriterier
for
val
av
lokaliteter
Ved utvelgelsen
av mulige
lokaliteter
for marmoruttak
ble det
lagt vekt på kort avstand
til vei og sjø. Transporten
av stein
fra et steinbrudd
til foredlingsbedriften/kunden
skjer
gjerne
i
flere
prosesser,
og hver prosess
er avhengig
av farbar
vei på
land eller
til sjes.
Se fig.
6-2.
Plass
til lager
mulig.
Lødingen
i Fauske
(marmor)
også
være mulig
slipper
å koste
av uttatt
stein
bør ligge
så nær bruddet
som
Steinindustri
A/S på Anfinnslett
og Ankerske
A/S
har blokklager
i en del av bruddet.
Det ber
å plassere
vrakstein
nær bruddet,
slik
at man
transport
på den.
Neste
hovedprosess
i fremstillingen
av bygningsstein
er transport
av stein
fra blokksteinlager
til kunde.
Den skjer
vanligvis
via
en foredlingsbedrift.
Mange
steinbrudd
har ikke utstyr
og kapasitet
til selv
å foredle
sitt produkt.
For Ledingen
Steinindustri
A/S sitt tilfelle
sendes
all stein
ut i form
av blokkstein
(1-17
tonn,
evt.
større).
Blokksteinen
fraktes
med bat til Larvik,
der
den sages,
slipes,
poleres
og kappes
opp etter
kundenes
ønsker.
Frakt
med bat er fortsatt
det rimeligste
alternativet
for transport
av store
volum
over
store
avstander.
Dersom
transporten
av
blokker
skal
skje med båt,
er det viktig
at bruddet
og i alle
fall
lageret
av stein
ligger
nær en utskipningskai.
Her bør sjødybden
ikke være
for liten
dersom
det kan bli aktuelt
med båter
som tar store
transporter.
Det kan være
lønnsomt
å ga sammen
om
j
E. •
rilt•
US
„
.
tt:-.::rfen
rkieb
-V4
•
;
ift•
."`
li,41,1a
•
/
1a.loblInInten
ItuLland
•
.-s,
-
mi
S
,
.
1",
,
•
•, \,
•
le•
ranyen
‘..
••• int
Y
F] g .
Innyta.19en
•••
I
n
V --"" 3
1
ile
;
• 144./tarr
Ir•7
l'41.
4%.
9
6-1.
'
"
Ti
-----
1: Of
;
9
ank
1,11C
ST E KLBZu.DD
trcmsport
trabisport
vRAK.sTeim
LAGER
- LAGER
LIZOlapel
-Evonspo
btvåFat
L iksTEPLASss
STEDVdR
v tbEtER)Reni
I KUNDE
I NJ‘
banspak
OTSN
SFED
STED
FOR
vi13eEFOEJNJkkS
ulsfril -raSSTel>
kvar6povt.
-Evanspovt
KUNDE
Fig. 6-2
-_
t
zt2ir.
t il
bedrifter
med andre
transport
kan
tilfelle
I et slikt
båt.
god sjedybde.
krever
kriteriene
Ut fra de omtalte
blotningene
hvor
lokaliteter
Det
til sjøen.
avstand
kort
vel 150
som lå i en dalside
6.3
Presentas'on
av
som også
i nærheten
større
det bli brukt
sender
bater
gods
som
per
på
sett
og fremst
ble det først
det
var
Oftest
vei.
fra
var synlig
fra en lokalitet
prøver
tatt
ble også
m fra vei.
lokalitetene
est for
i området
med marmor
lokaliteter
ut fire
Det ble valgt
og i
fylke
Nordland
i
kommune
Tjeldsund
i
ligger
De
Ledingen.
Avstan6-3.
fig.
Se
fylke.
Troms
i
Skånland
og
Harstad
kommunene
kjøreavstand.
i
mil
10-15
er
lokalitetene
til
Anfinnslett
den fra
til gravstettatt ut marmor
var det tidligere
På to av stedene
hadde
av veianlegg
der drift
to var veiskjæringer
De andre
ter.
marmorpartier.
til
inngangen
avdekket
6.4
Pravemateriale
på
fra én til fem prøver
er det tatt
lokaliteter
Fra samtlige
og
av XRD-analyse
ved hjelp
er analysert
dms. Prøvene
0,5-2,0
om mineraopplysninger
har gitt
Slipene
av slip.
mikroskopering
de røntgendiffraktometriske
mens
og tekstur,
kornstørrelse
logi,
mineralidentifikanøyaktige
forholdsvis
har gitt
resultatene
sjoner.
TRO S
NORDLAND FYLKE
Fig.
6-3.
ble funnet.
der marmorlokalitetene
Området
1332
(Kartblad
på kartskissen.
er markert
1982)
M 711;
1:50 000,
sundet
Forekomstene
III Tjeld-
6.5
Lokalitet
1:
F
elidal
-
Ns-ard
.
5
nr
r 1
ser
ncir
t-.1 [i
+.11
an
1.
<
1 LEt.",-1-1
sr
.1t1sd
int ddt
net
Li.:Ir
LILacLTjEj
.
csriCi
-Nbri
0H
iicIIIJ-.çi1I
.-JUbhEdr
=,1
-31E.
cHl.
(aprit..
delLH1111
'fle(1
J
l
Lei.
pr
i
i tr
IDCICr
4.+1-
L nvnn.
cHua-
tt,
I nr
ale
stic.:Lsdt-
e,
cipptit
fEffi
+
tr's;
1-.Df nst
r 111..JEdie
Him
4
-1- 1 sn'spt
;I]
ngpr
t
uppt
elades
Li
tesi
or
er
tr,r
iek.LLIjjHtenoiji
mnr-incLI
.
ini-
Jr
.:
L
CluT1.
,
,
t
.
aLbCDFiJnkI
:
Hci
-1
4,
.'•
1
i.
k
•
.
'
tI
In
-
*411+
12].
eL
atr
1
d
:
nste
la
est
den
sninieer
d
, g:i(r
-
Llct
4.
.8f•
414.
6-4.
Fag.
nicinen.
s'
sen
Ler
iijdet,
sna+
nellmter
tozesen/'...T".'
Th•
„347
'&1
1“4..
I
1
.
"
Vol3i.sitadheia
"\
\I"
a4Vartvan-
lhaug
"enn
-Assa
Ledanka
-•-
.
15
454
A
haugen
Leikoite-
vors
,!,1e,/lhau9en
LyNigkvitrtleset
*
Aohnan
Ko
to
vitnesveten
Beeccevai-n.
1-•
• •
•
1
\
s
)72
59
/
le
`,••••`,.."
erehola
63
64;
a
'
Titi
- tisa4v..
% • hauri
65
'
'
i •H e i a
' -,6
-
;,', 67,
i 94
.
Lywassetsen
t.
i
,..,
- 41
i
"
•
...„,„
,'
, ' Stpurneset
)
Ne
ta d
Rugjeoikneset
, i
iphm
•
•••7:
srd,
__
L
Ga
,
1.1
,
'
'
e.
../ ..
.54,-.4--, _- --
;
--
,
-
„,_.
sa
"fl
s2,
t..
'3
%ca‘re
\
_-i.
„
Ya
re
/I/ e wst
StiStr
953tfa
41
tS•
s)
.,, ig t
/3
/
. Tindhr
.;
n
T
,
, us ,
, ,
/
'&ukeRii
ISInesei
'
>,
c,
/ (ji
\
:
\
'
aotogari'dDyroikneset
Breidn
'
r?
'
' <
/-\
r
Finneset
-:
tjai
sa
•
)
Isa,,,,)
-')
-191(å71$1
Storneegninnen
-
'
rdbygetianen
*
o
'"
-. i
-
I -me
...
n
•\-Cuy-Ix
i‘f../
l .--
.
„
-
0
Lest
a
i
N
len
..*
,ze
"
se
,
.A
.1,
264,6
4
s ',
::
'
3
:
Rueneit
se
za•4
6
Fjeftdal
-
•
. o
•
jr.
•
n
.
Y 3
"
‘k
49
1•91.1
•
..RS
att
.
„..65
r
)
/
7'1,"*/
---.‘"s4
Al
il.
•
-
ti-
.\
iiii9(l fi-nV
ne...
li
n
•
'
•ie
..,,..,
n
to
a
0
'
ed•
.3 -
ir
\ ....k
Sok-Rniaa
,-_
n
.
4
,
P
"'"'
(kftZai(17°')
-
STar-1.
• 44
4,
. b a‘
•
•s
---.
o t, I .
'
x
li;.(..
-.
k \„
499• ‘i.
\\
3 -S,"4";
..
,,
•
••
/
,/,.- ,,,, )
...! (_-;
'lel I d al sh
(1,•\.,`,F"
,zie
,
k9441-,,
ni
k
Sa
ne
f-,_„...-/\„
'
le-,
\-..
---•,..)),„
,.)
i
ej-- --
\
'
"•,,,...:-"`,
..„/
---)1
\..\el..„...; '`-.
ire-,O,i1-
'LTS.-'>-. 5,.', ),
/
'
'--- \.
fi
båen
Nostikolseen
ae•••
c9 'y,,, r,‘,,a,,,. •.•
Re
Storolds;
...
x
elf;ildalshol
.
' :.'
..
-Newtates
,
• ,
'' I
.e•
• kohnan
1,
Itan
ei
.
to
.---
-C.,.j/
Skånland'
ÅrtkPig
Osz
,
iirRoyen
-4, _--,
',.,‘
\
‘ -'
s Skin
nd
:\
ezuda
ora
-
Evenskjer
_ 4
Allvena la.
'
."`‘
obbstein
=*
* St
årunnen
.
s
41,
Rntriad
,•••".
je
Ift.)arrn a '
\
...
(-----
cii.flie
Galten
S
'14atmai6
I
heia
Brenh,
oe
—
•• VOSS
-Ln7M-oetton'
-----,1
en '
77
--
-."
at .1/
a
t. t
/ r
' /1-Iårb
A.
ede
-"•__ -
Sdresalneen
nes•p.m.,..d,„•
......S.
erkekleioa:
:-.
, i).
,
i
Hambeuenr
2.
Ak
Ge."3/41.
Nordill°
Kalvåy
'
Ga
(
i',---1
. ••
:
Langh
I.
hohnon
,
).
_.) ,,.;‘),
,.)7..
t,
,
'',
0
Allbk
e----
,
i
Kvitfjellet
,
I
•
...
“1,9,,,,„
.
->,
,
n :
.
I')
,.)
,i
-
\ K \ \ 1:-----,
\
:
\ (:'
94-
Sid
133
/
T T
fl
000
1:5n
Bergarten
ligger
i lag med fall mot
1310/100
SV (malt oppå
blotningen).
tykke
og atskilt
av tynne
glimmerlag
se. Mikroskopering
av slip
viser
at
marmorlagene.
sørvest
på gjennomsnittlig
Lagene
av marmor
er 10-30
cm
på noen millimeters
tykkeldet er lite glimmer
spredt
i
I tillegg
til den horisontale
lagdelingen
har forekomsten
en
vertikal
oppsprekking
i vest.
Bergarten
kløver
skratt/vertikalt
70°-80°
ned mot est
(se fig.
6-4).
Vertikal
oppsprekking
ble
funnet
igjen
i grahvit
marmor
lenger
nordest.
også
Det ble tatt prever
fra flere
steder
i blotningen.
I vest
(til
høyre
for bildet
i fig. 6-4)
var marmoren
nærmest
lakserød
av
farge,
med et millimetertynt,
jordfarget
forvitringslag
utenpa.
I
øst
(til venstre
for bildet
i fig. 6-4)
var marmoren
red med mye
hvitt
i. De hvite
lagene
hadde
et redaktig
forvitringslag
utenpå.
Det røde belegget
ble også
funnet
på hvit,
ruhogget
marmor
brukt
som gravstein
på kirkegarden
på Fjelldal.
Gråhvit
marmor
ble funnet
i en mindre
blotning
100-200
nordest
enn lokalitet
1. Også
der hadde
det vært drift
til gravstein.
m lenger
på marmor
Marmoråren
går muligens
helt
app til Bukkan,
asen bak Nygård
(K.
Nygard,
pers.komm.
1987).
Fra blotningen
og ned mot veien
ble det
funnet
flere
delvis
overgrodde
blokker
av rød marmor
pA 0,5 m2 og
mindre.
Det er ogsa
funnet
hvit
marmor
med grå striper
lenger
sørvest,
inn mot Ranheim
(K. Nygård,
pers.komm.
1987).
6.5.2
Vurderin
av
forekomsten
Bergarten
ser ut til å ha homogen
struktur.
Det er ingen
tegn
til
foldning
av bergarten,
og lagdelingen
ser jevn ut. Fargenyansene
fra lakserødt
til hvitt
kan skape
dekorative
strukturer
i polerte
flater.
Den vertikale
oppsprekkingen
i blotningen
kan begrense
seg til
den øverste
delen
av forekomsten.
"Dagfjellet"
er gjerne
oppsprukket
som følge
av transport
av vann
fra overflaten
ned i
steinen
og påfølgende
fryse/tineprosesser
(Broch,
1985).
Utvidelse
av vann medfører
sterke
krefter
og mulighet
for oppsprekking.
Med
det
6.6
mindre
de apake
mineralene
inneholder
lettløselig
jern,
ikke ut til å være
skadelige
forurensninger
i bergarten.
Lokalitet
2:
F'elldal
ser
- Ranheim
Lokaliteten
ligger
ved rv. 824 på Fjelldal,
vel 1,5 km servest
for lokalitet
1 pA Nygard.
Se fig. 6-5.
Blotningen
av marmorforekomsten
befinner
seg bak forsamlingshuset
på Ranheim.
Det er
tidligere
tatt
ut stein
til gravstøtter
fra stedet,
men bruddet
er na delvis
fylt
igjen.
Seolo
6.6.1
Bergarten
er
eskrivelse
isk
hvit,
en
kalkspatmarmor.
middelskornet
-kalkspat
Mineralogi:
og jevnkornet.
er granoblastisk
Bergarten
og
euhedrale
er tilnærmet
Kalkspatkrystallene
spaltesett/tvillingkryssende
har tydelige
og har høye
er fargeløst
Mineralet
lameller.
er på 1,4Kornstørrelsen
interferensfarger.
2,0 mm. Korngrensene
2,4 mm; gjennomsnittlig
suturerte.
er tildels
Tekstur
ser
I handstykket
Den har velformede
grovkornet
bergarten
kalkspatkrystaller
ut
med
(>3mm kornstørrelse).
høy glans.
Det
marmor.
hvit
en ren,
veien
hele
m viste
på 10-15
Blotningen
bruddet.
i det gamle
å se nedover
sprekker
vertikale
var dype,
dem var på
mellom
og avstanden
i NV-Sø-retning,
gikk
Sprekkene
1 m.
rundt
stykke
ga et godt
lokalkjente
i følge
skal
marmoråren
Den hvite
har
Det ble sagt at bergarten
opp i asen mot Helldalselva.
ble også
Bergarten
i fjellet.
innover
også
oppsprekking
vertikal
vanskeligst).
der den kløver
(den retning
bust
å ha vertikal
sagt
vertikale
på den synlige
stå normalt
kan dermed
Bustretningen
oppsprekkingsretningen.
som
folk
var det tilstede
befaringen
Under
var blitt
Marmoren
marmoruttaket.
tidligere
og kile ut blokker.
med svartkrutt
sprenge
lett for å
hatt
hadde
marmoren
grovkornede
ble vitret
poleringen
til graystein;
brukt
til det
kjente
tatt ut ved å lade og
at den
Det ble fortalt
tape seg nar den ble
bort.
gravflere
der det fantes
på Fjelldal,
kirkegården
Vi besøkte
Pa en stein
fra Ranheim.
marmor
ogsa
marmor,
i hvit
steiner
glatt
flaten
var den polerte
satt opp senere)
(trolig
1927
datert
på av vær
tæret
var ru, tydelig
flaten
og fin. Den riflehamrede
var
steinen
på
Ytterflatene
av mose.
men ikke overgrodd
og vind,
rødfarget
et
og
lav
grått
av
dekket
og
De var ru
tilhugget.
grovt
angrepet
fått
hadde
marmor
av hvit
gravsteiner
Andre
belegg.
var dels
Poleringen
grad.
mindre
eller
i større
flater
polerte
vekk.
var den tæret
dels
skjoldet,
blitt
6.6.2
av
Vurderin
forekomsten
De
og struktur.
farge
homogen
har tilsynelatende
Bergarten
være
De kan også
kan være et dagfjellfenomen.
sprekkene
vertikale
kan da
blokkuttak
Et eventuelt
i forekomsten.
en kløvretning
flate
- den blir en åpen
kløven
i den naturlige
med støtte
gjares
eller
lagdeling
har ikke verken
Forekomsten
mot.
man kan bryte
på foldning.
som tyder
strukturer
Det er ikke
bergarten.
spor
bør man
Ellers
ter bar tydelig
av
merke
preg
ertsmineraler
som
kan
som
seg at marmoren
ute.
av a ha statt
gi
var
rustflekking
brukt
til
av
graystøt-
6.7
Lokalitet
3:
Trøsen
Trøsen
ligger
ved rv. 19, 8-9 km sørvest
for tettstedet
Evenskjær,
i Skånland
kommune
i Troms.
Se fig. 6-5.
Lokaliteten
er
veiskjæring
der det er tatt ut steinmasse
til veiformal
el.l.
Skjæringen
er vel 60 m lang,
20 m bred og 5-7 m høy. Langsiden
ligger
i NV-Sø-retning,
rundt
30 m fra riksveien.
6.7.1
Geolo
isk
beskrivelse
Bergarten
er en fierfarget,
mor.
Fargene
på bergarten
Glimmerlag
apptrer
i hele
sluttede
partier
på opptil
Mineralogi:
red
fin- til middelskornet
kalkspatmarer rød,
oransje,
gul,
gra og hvit.
skjæringen.
Kvarts
opptrer
som inne2 x 0,3 m2.
marmor:
hvit/grA
glimmerlag:
Tekstur
:
en
-kalkspat
muskovitt
-flogopitt
-opaker
:
CaCO2
KAl2(8i2A1)0t6(OH,F)2
KMg2(Si2F11010)(OH)2
-kalkspat
muskovitt
kvarts
flogopitt
(-dolomitt
-opaker
(se ovenfor)
(se ovenfor)
Si02
(se ovenfor)
CaMg(CO2)2)
kalkspat
flogopitt
dolomitt
muskovitt
-kvarts
(-flogopitt
opaker
(se ovenfor)
KM92(Si2A1010)F2
(se ovenfor)
(se ovenfor)
(se ovenfor)
KMg3(8i341016)(011)2)
Teksturen
er tilnærmet
lik i de ulike
delene
av
marmorlagene.
Kalkspat
opptrer
som anhedrale
korn på 0,8-3,0
mm, de største
i den røde
delen
og de minste
i glimmerdelen.
Mineralet
viser
tegn til begynnende
omvandling/oppløsning;
tvillingmensteret
er utydelig
og enkelte
steder
er kornene
fylt av en grumset,
mikrokrystallinsk
substans.
Flogopitt
og muskovitt
opptrer
som svakt
fargede
til ufargede
langprismatiske
korn på inntil
1,4 mm i marmor
og 2,0 mm i
glimmerlag.
Kornene
er tildels
vilkårlig
orientert,
men opptrer
også
i lange
kjeder,
spesielt
i glimmerlagene.
Kvarts
finnes
i form
av rundede
og anhedrale
korn på opptil
0,6 mm i
kalkspat.
Opakene
er rundede
og anhedrale
korn
pa opptil
0,4 mm spredt
i kalkspat
og i kjeder
med glimmer.
Bildet
i fig. 6-6 viser
et utsnitt
av den 60 m lange
Nø-veggen
i
skjæringen.
Det svarte
belegget
som dekker
deler
av skjæringen
er
trolig
utfelt
fra vann som har rent gjennom
jordlaget
ovenfor.
Belegget
er kun en millimeter
tykt,
og det ser ikke ut til å ha
trengt
inn i marmoren.
Enkelte
steder
har det grønn
farge.
-
T f''T
.4
41
111.4
i
)in
'1
i
q
pk,r1
=“5
,
T
,==.F\rITIIpro+
4
•
h
T T-1_
Tiji
3, ar
p OFfl
1,•41-,T
Tn+
T
;,-Dry
lq
T
_Le
lOjirirlo
yuil
1T1l..u11iA14.
od
-;
0
iJT.
hn
21t11.4
T
• L-9
1=-
t'd
Trw
.5TH
Jr)q
T
IF
11,
hri
iriipi
OIL
40
-111"t
-
tusipcnill.s.i
op
iy>"1
ri=u-v+
t.nrldr}
,=“vim
knt,
5
I
r
1k-vk,
_1h
!E
n.
t
I5q
Tn:
ap
2:,95
F
11.,z7,
.=
TC34"
I
'
;-3rhi3F0e1
k=d
.13
rl
k
111 '
1 TI
E•k_k fIj
.oi1nhi=r
1T.
ifkkk
rErrldr
!11,91- NUP
r
F.
1110-P,
4,edi‘T4'n
1
LI Il
.
,f
;
.4; / ksratti
,
Hovedsaklig
går foldningsaksene
parallelt
med langveggen
i
skjæringen,
dvs,
i retning
nordvest
- sørøst.
Målinger
gjort
på
langveggen
viser
at foldningsaksene
er ner horisontale
og har en
strøkretning
pa rundt
310°.
Berggrunnskart
Ofoten
gradteig
M.9
antyder
en VNV-ØSØ
horisontal
foldningsakse
for en fargebåndet
marmor
nord for lokalitet
3. Kartet
viser
ellers
at strøket
av
foliasjon/lagdeling
i marmor
gar fra en NS-retning
i sør ved
Ofotfjorden
til en mer 0V-retning
der marmorsonen
krysser
Tjeldsundet
ved Tjeldsundbrua.
Den observerte
NV-S0-retningen
som
er observert
pa foldningen
ved Trøsen
stemmer
dermed
godt
overens
med kartets
opplysninger.
I det nordlige
hjørnet
av skjeringen
(til venstre
på bildet
i
fig.
6-6)
er bergarten
mye oppsprukket.
Vertikale
sprekker
går
fra overflaten
og helt
ned til bunnen
av skjæringen.
Partiene
imellom
er oppknuste.
En liggende
foldning
er observert.
Den er
enda
et bevis
på de store
endringene
som er skjedd
med bergarten
siden
den ble avsatt
og konsolidert
til kalkstein.
Den sydøstlige
kortveggen
i skjæringen
er ikke så
Foldningene
som ble observert
i NV-veggen
er ikke
veggen.
Her er det følgelig
snakk
om store
lokale
bergartens
struktur.
oppsprukket.
a se i 80variasjoner
i
Marmoren
består
av tynne,
oppspaltede
lag øverst
i skjæringen
og
bredere
benker
nedover.
Dagfjellsonen,
dvs,
den sonen
der fjellet
er spesielt
mye oppsprukket,
er på vel 0,5 m. Sonen
er forholdsvis konstant
i tykkelse
over hele
skjæringen.
Marmoraren
strekker
seg innover
bak langveggen
i skjæringen.
Der
er den overdekket
med tildels
kraftig
vegetasjon.
20 m lenger
nordvest
for skjæringen
finnes
det fortsatt
fargebåndet
marmor,
foldet
og med innesluttede
boller
av kvarts.
Lenger
unna
blir
marmoren
ensfarget
grahvit.
Sørøst
for skjeringen
er marmoråren
gråhvit
av farge.
6.7.2
Vurderin
av
forekomsten.
Bergarten
har heterogen
farge
og struktur.
Foldede
glimmerlag
gjøre
det vanskelig
å ta ut gode blokker
av forekomsten.
Fig.
viser
hvordan
det har foregått
avskallinger
langs
glimmerlagene;
se på restene
av foldningene
som står
igjen.
kan
6-6
Bergarten
kan ha fAtt en parallellorientering
av bladige
eller
stenglige
mineralkorn
ved kompaksjon
av sedimentet
etterfulgt
av
metamorfose
og foldning.
Parallellorienteringen
gir bergarten
ulike
mekaniske
egenskaper
i ulike
retninger.
Bergarten
vil ofte
ha høy strekkfasthet
langs
planstrukturen
og lav strekkfasthet
normalt
på planstrukturen
(Broch,
1983).
En slik
anisotropi
kan
føre til ujevne
og skjeve
oppspaltinger
ved sprengning
og uttak
av blokk.
I neste
omgang
klare
svakheter,
Det er uvisst
marmoren.
kan fliser
spesielt
om
de
opake
og plater
fremstilt
i punkt
normalt
på
mineralene
kan
gi
av bergarten
planstrukturen.
rustflekking
få
av
_
6.8
Lokalitet
4:
Brokvik
Brokvik
ligger
ved rv. 83, 2-3 mil sør for Harstad,
i Harstad
kommune
i Troms.
Se fig.
6-9. Lokaliteten
består
av to motstående
veiskjweringer
langs
riksveien.
Skjæringene
er rundt
100 m lange
og 10-15
m høye
på det høyeste.
Fig.
6-8 viser
en forenklet
skisse
av den østlige
delen
av lokaliteten.
)
,
-
N‘
:(
?))/
_
Fig.
6.8.1
6 8.
-
Skisse
Geolo
av
isk
østlig
del
av
veiskjæring
farget
marmor:
glimmerlag
Tekstur
:
Brokvik.
beskrivelse
Bergarten
i skjæringen
er en fargebAndet,
kalkspatmarmor.
Marmoren
er hovedsaklig
oransje
og gule
lag innimellom.
Glimmer
spredt
innenfor
marmorlagene.
Mineralogi:
ved
fin- til middelskornet
hvit
og grå,
med røde,
opptrer
i hele
lag og
-kalkspat
-muskovitt
flogopitt
kvarts
opaker
:
(formler:
se
lok.
3)
-kalkspat
muskovitt
-kvarts
flogopitt
-dolomitt
-opaker
Kalkspat
opptrer
i anhedrale
korn på opptil
2,0 mm. Mineralet
viser
tegn på begynnende
omvandling/oppløsning
(utydelig
tvillingmenster
og grumsete
korn).
Muskovitt
og flogopitt
opptrer
som subhedrale
tynne
nåler,
tildels
beyde,
på opptil
2,0 mm (de største
i glimmerlag).
Kvarts
finnes
i rundede
og anhedrale
korn på opptil
1,6 mm. Noen
korn har inneslutninger
av glimmer,
mens
andre
opptrer
finfordelt
i små sprekker
sammen
med glimmer.
Opakene
•
•
y
reringn
kneset
enaneset
-"„: 194
'T
48
2.•
Ifilahla
Ftri
.sk.
ptMellet
Krykebljg
.
-
2
),4 0
'K.
.,
Y.)
s
.
4-$‘
---.
fitholiee
eset
u
.1
i1
•
n-
Forh
4:44t
22
•o
_.
-% it•
-
j
• \
1C
,
,
r
.
les
5 .
9111
.
Ia
C1
If1517 .
i
OktStlei
428
st
Lo
.1-1
"
34
LSrld
117dt.
$1,1
a
0
Skenzt
;4
2 4
'At"
ei'-inenzsecesn
28
42
‘,4
26
.
58
.„
trAter-.
3
.
Nnt
4
6.1
r
14,911.9
,
c>
(L14•97.:
65Nordo&kho
.2
_)
litlef
Sk
ofd,
zo
.zo
4Yerrz1ika
•
IS
95
.7‘X;yr
28 • S
S b rvik
Ernodzyneven
4.87
04,
52
Mulen
fl
t
"
21
27
S%
S
Nord
a
L9
'Cjerylpezet
enackttert
SI,
97
63
It‘Zt ht Qn
4
3
_ ithfee
nneean
'•.‘
",
.
r
84
.
,e4ki"
u
"
?o
ilan
28
Onzekolmen
„
i.7-2
107
Coo"C;
en
C4:
. 2:5
.
:4
eil
4
-
Fidalb
1
,ILL.
trip:mmi
131
;11;a1::
;
84 /
. #02392i111
88
14
.•1
.79
4
17
.1.1
N
L•11
•
Z2
2
4.
• 2
,r;ptos
•z*
at‘ai
klinda g
145
latr
.•
•
r•Sze.e_
,f
2
/
1
29
f
#en,
j0
4-387
\•
3At.
(5
Vollstladheia
framan
xy,tb.,-3•L
254
I ;
\
imas
haugen
^
,/
nelpeaugen
I-
H
(I
.24
z
N,
/
tk,,
vitnenvn
14gk.sr.
,
/
ank
C.;
,
1
/6414
,
z.,, ,
szI
•
63 -
a
/
zt,' hou
/65
t
64i
er
,
Lysvozattun
7
D
:
L.
111\al
Z":"
n
1
---4 _:- - -(( .-.2".
....Z
5 4-1
1
"
11,,-.
•
'
r. -I
t
/
1 : 5,0
:7„..._•
opptrer
som aksessoriske,
opptil
1,0 mm innesluttet
glimmerkorn.
anhedrale
i kalkspat
korn pa
og blant
Marmorlagene
har en tykkelse
på opptil
20-30
cm på fargede
lag.
Glimmerlagene
er 4-5 cm tykke.
Sørover
langs
vestsiden
av
skjæringen
kommer
en mer ensartet
marmorpakke
oppå.
Den er
finkornet
og grA/hvit
av farge.
En svak
banding
kan observeres.
Marmoraren
har vært
igjennom
flere
foldefaser,
noe som har gitt
seg utslag
i foldningsakser
i flere
retninger.
Skjæringen
hadde
ingen
synlige
og lett tilgjengelige
flater
å male
på. Begge
sidene
av skjæringen
er intenst
foldet.
Veien
er drevet
gjennom
et høydedrag
som faller
mot øst. Fargebandet
marmor
opptrer
utover
i begge
retninger
fra veiskjæringen.
PA vestsiden
av veien,
appover
i åsen,
er blotninger
av farget
marmor
observert
opptil
50 m fra skjæringen.
Fa østsiden
av veien
faller
åsryggen
bratt.
6.8.2
Vurderin
Bergarten
lagene
er
vanskelig.
av
forekomsten
har heterogen
farge
og struktur.
De omfattende
foldet
i flere
retninger
og kan gjøre
blokkuttak
Dette
er diskutert
i kap. 6.7.2.
Det er uvisst
om de opake
mineralene
løses
og gi bergarten
rustflekker.
inneholder
jern
som
glimmer-
kan
Siden
blotningen
ligger
like ved riksveien,
bør uttak
av marmar
finne
sted et stykke
unna blotningen.
Et egnet
sted
kan være
oppover
i dalsiden
pa vestsiden
av veien.
6.9
6.9.1
0
summerin
Diskus
-Er de utvalgte
rundt
Lødingen
on
lokalitetene
kan tilby
av
Det finnes
store
områder
med
massiver
i Ofoten.
Pa Hinnøya
Ramsund
og Evenes
er tallrike
blottet
i veiskjæringer.
representative
for hva
marmor
til bygningsstein
distriktet
?
marmor
i form av Arer
og større
og langs
rv. 19 fra Tjeldsundet
mot
flerfargede
og grå/hvite
marmorårer
I løpet
av tre uker
med feltarbeid
skulle
det drives
bade
kartlegging
og prøvetaking
i Anfinnslett
steinbrudd
og undersøkelse
av marmorforekomster
i distriktet.
Arbeidet
med marmor
ble i
første
rekke
konsentrert
om å finne
skjæringspunkt
mellom
kjente
marmorpartier
og vei.
Det var ikke regnet
med noe omfattende
feltarbeid
i områder
langt
fra hus og vei. Driftslederen
for
Ledingen
Steinindustri
A/S kjente
til noen
lokaliteter
det var
ønskelig
a få undersøkt,
og disse
ble valgt.
De store
avstandene
og den korte
perioden
gjorde
at det ikke ble anledning
til å
finne
frem til flere
lokaliteter.
Området
kan inneholde
både
flere
og bedre
kvaliteter
av marmor
enn de som er undersøkt.
For videre
arbeid
bør det nevnes
at
skjeringene
mellom
marmor
og vei er svert
iøynefallende,
og det
finnes
et start
antall
fylkesveier
og mindre
veier
i området
å
drive
kartlegging
langs.
-Det
ble kun tatt prøver
av handstykkestørrelse
fra forekomstene.
Under
kartleggingen
ble det lagt vekt på å vurdere
forekomstenes
struktur,
farge
og mineralogi.
Variasjoner
utover
det som er
synlig
i blotning
er ikke tatt med i bedømmelsen
av bergartene.
-
Bergartenes
-Bergartene
Innhold
av
1957).
6.9.2
mekaniske
egenskaper
er ikke testet
jern
og kismalm
Videre
med
kan
er
ikke
hensyn
til
gi flekker
testet.
kjemisk
av rust
forvitring.
(Borgström,
undersøkelser
Det bør tas ut blokker
fra forekomstene
til materialteknisk
testing.
Egenskaper
som trykkfasthet,
beyestrekkfasthet,
slitasjetall,
vannabsorpsjon
og varmeutvidelse
må testes
for å avgjøre
hvor
sterk
steinen
er. Bruksområdene
til steinen
avhenger
av
hvilke
egenskaper
den har. Som eksempel
nevnes
egenskaper
og
bruksområder
til ulike
marmorbergarter
fra Norge
(Stenhåndboken
bd 1. 1983)
og Polen
1980)
i tabell
6-1 og 6-2.
Tabell
6-1.
Materialdata
(Stenhåndboken
og
bruksområder
bd 1, 1983).
MATERIALDATA,
middelverdier
for
Norwegian
norsk
Rose,
Fauske
egenvekt,
kN/ms
trykkfasthet,
N/mm2
beyestrekkfasthet,
N/mm2
slitasjetall,
mm/2000
omdr
varmeutvid.
0-110°C,
10-°/°C
vannabsorpsjon,
7. av vekt
BRUKSOMRADER
fasader
innvendige
vegger
guiv
trapper
innv.
bygn.detaljer
utv.
bygn.detaljer
utsmykninger
monumenter
(Blå
27,0
115,5
12,5
7,0
4,0
0,1
Olav,
Snasa)
Norwegian
Rose,
Fauske
marmor
Tundra,
Bindal
28,2
105,5
19,0
..),.c..i
0,17
Tundra,
Bindal
X
X
X
X
X
X
X
X
Tabell
og
Materialdata
1980).
(Milller,
6-2.
MATERIALDATA
(1 kp =9,8
for
bruksområder
Zielona
Marianna
Biala
Marianna
N)
kp/dm3
råvekt,
kp/cm2
trykkfasthet,
mm
nedslitingsfasthet,
vekt%
vannopptak,
mot frost
motstand
in
blokkomfang,
maks.
171
plateomfang,
maks.
cm
platetykkelse,
min.
polsk
2,70-2,75
450-700
4,0-6,0
0,04-0,17
' fullkommen
1,5x1,5x1,0
1,3x0,8
2,0
2,70-2,74
600-1050
0,04-0,13
fullkommen
2,5x 1,5x 1,0
2,3x 1,3
2,0
marmor
Slawniowice
2,70-2,74
560-800
5,0-7,0
0,05-0,11
fullkommen
2,0x1,0x1,0
1,8x1,0
2,0
.BRUKSOMRADER
trappetrinn
frekventerte
sterkt
fasader
i
I (- angir
data
ikke
gulv
kjent)
har omtrent
marmortypene
at de ulike
av tabellene
Det fremgår
har høyere
Tundra
Norsk
for vannabsorpsion.
verdier
samme
er det kun
marmortypene
de polske
Blant
enn de andre.
egenvekt
i trykkfasthet
seg med de norske
som kan måle
Marianna
Zielona
at det kan
understrekes
(merk at 1 kp = 9,8 N). Det må imidlertid
egenskapav de mekaniske
ved testing
metoder
ulike
ha vært brukt
ene.
kan testresultatene
av bergartene
testing
materialteknisk
Etter
for produsenfrem
legges
av bergartene
prøver
og slipte/polerte
er i direkte
som
folk
kan
Spesielt
av marmor.
ter og forhandlere
egnet
hvor
om
seg
uttale
å
for
bakgrunn
ha
med kundene
kontakt
bygningsstein.
som
være
vil
steinen
den er et
o
av god kvalitet,
seg å være
viser
en bergart
Dersom
av
kartlegging
grundig
en
gjøres
det
bør
rodukt,
sal bart
for å se
diamantboring
foretas
bør
Det
utstrekning.
forekomstens
fjellet.
i
innover
og
nedover
seg
strekker
forekomsten
hvor dypt
i
homogenitet
studere
kunne
man
vil
kjernene
av
Ved logging
og
oppsprekning
av
grad
på
se
og
og tekstur,
struktur
farge,
lett
som
mineraler
bergarter,
andre
av
(innslag
forurensninger
fargekvaliteuønskede
bygningsstein,
en
skjemme
vil
og
forvitrer
ter o.l.).
6.10
Norske
marmorbrudd
til
Marmorbruddene
i høst.
ble besøkt
marmor.
Ankerske A/S og Koloritt
Begge
bruddene
drives
på
på Fauske
Marmorbrudd
flerfarget
lagdelt,
;
[il
.•
'
.
;
;_;
c;;
pc..
- ;:-
i-ili;12-1r1.-=;F-.),-r{
;
111
I
I
.1(21-
tttiJ,
[
.•
t
,r
cdi
H.G;r
r
p1ïH-11„
t
i ;II
21;-1;-';_wttL
i
1.•;,
1
;
;;;;
;,;113;»
[
;:,t,21
—
..?'
FIID.
'
.
..--......_
;
n ,
-2
I
4_
r;
LIII
p
L
F
b-
1..
Bergartens
handelsnavn
er
Koloritt/Krystalitt.
og
Marmori marmoren.
mellomrom
med jevne
opptrer
Glimmerlag
til desimeter.
fra millimeter
i tykkelse
varierer
glimmerlagene
avstander.
store
over
jevntykke
ser ut til å være
Lagene
sages
marmorblokkene
ut fra hvordan
kvaliteter
ulike
Det oppnas
på den gir
normalt
og saging
med bandingen
parallelt
Saging
opp.
på
et eksempel
viser
6-12
Fig.
produkter.
to vidt forskjellige
sorter.
begge
& Sønn
Braseth
monumentstein.
sjonen.
6.10.3
har et foredlingsanlegg
og andre
marmor
Både
Sammenli-nin
i Ledin
teter
brudd
mellom
en-omradet
- Nygård,
1, Fjelldal
Lokalitet
om den
minner
Fargen
av hvitt.
Bergarten
Se fig. 6-12.
brudd.
i bruddene
sa mate om marmoren
produserer
hvor de bl.a.
i produkbenyttes
bergarter
i Fauske
o
undersøkte
lokali-
med innslag
marmor
har lakserød
MarmorKoloritt
fra
i platene
i
minner
og
er lite oppsprukket,
pa Fauske.
marmor.
hvit
av en ren,
bestar
- Ranheim,
2, Fjelldal
Lokalitet
Antique
kalt
kvalitet
hvit
en
produserer
A/S i Fauske
Ankerske
har imidlertid
Fonce
Antique
bd 1, 1983).
(Stenhandboken
Fonce
mer
virker
den
og
hvite,
det
i
gratt
og
av lys rødt
innslag
fra Ranheim.
enn marmoren
finkornet
Fargene
marmor.
fargebåndet
har en foldet,
3, Trøsen,
Lokalitet
i
bildet
på
ut
tatt
blir
som
marmorblokken
i
om fargene
minner
er ikke
Marmorbrudd
til Koloritt
i bruddet
Marmoren
fig. 6-11.
lag.
utholdende
men har plane,
som den ved Trøsen,
foldet
grader
slike
ikke påvises
A/S kan det heller
til Ankerske
bruddet
har.
som Trøsen
av folding
som den i
marmor
av en tilsvarende
bestar
4, Brokvik,
Lokalitet
pa marmoren
Fargene
mer foldet.
3, men den er enda
lokalitet
til Koloritt
tatt ut i bruddet
på marmor
til fargene
svarer
og oppsprekav foldning
er graden
forskjell
En stor
Marmorbrudd.
king ved Brokvik.
ut i
best
1 og 2 faller
i lokalitet
bergartene
De homogene
inhomogeniteter
3 og 4 har for store
Lokalitet
sammenligningen.
(kraftige
og mineralogi
foldning)
(oppsprekking,
struktur
farge,
seg med Fauske-marmor.
mAle
til å kunne
glimmerlag)
i
6.
Konklus'on
Det er gjort
en foreløbig
kartlegging
av ulike
marmorforekomster
i distriktet
rundt
Lødingen.
Fire
lokaliteter
er prøvetatt
og
beskrevet.
Med vektlegging
på farge
og struktur
og sammenligning
med Fauske-marmor
ser det ut til at Fjelldal
- Nygård
og Fjelldal
- Ranheim
er interessante
lokaliteter.
Det må imidlertid
gjøres
flere
undersøkelser,
deriblant
testing
av bergartenes
mekaniske
egenskaper
og bestemmelse
av forekomstenes
utstrekning.
Når disse
forholdene
er avklart
kan det vurderes
å starte
opp drift
på
forekomsten.
7.
7.1
TESTER FOR NATURSTEI
Innlednin
Som nevnt
i kapittel
4 finnes
det mange
typer
tester
for naturstein.
De materialtekniske
testene
er viktige
for vurdering
av
bergartenes
mekaniske
egenskaper
og evne
mot kjemisk
og annen
klimamessig
nedbryting.
I tillegg
er det forsket
mye, spesielt
i
utlandet,
pa hva som skjer
med bygningssteinen
når den brukes
i
storbymilie.
Det er utviklet
tester
for å undersøke
forvitringen
i løpet
av kort tid.
Testene
omtales
gjerne
som akselererte
klimatester.
7.2
Innsamlin
av tester
Oppgaven
gikk ut på å samle
inn testemetoder
som omhandlet
naturstein.
Det ble forsøkt
flere
metoder
for å finne
ut av
oversikten
over
tester
befant
seg.
hvor
Litteratursøk
å bibliotek
Det aller
første
som ble gjort
var å oppsøke
bibliotekene
på NTH
og NGU.
Det ble funnet
noe litteratur
om naturstein,
bøker
fra
1896 og frem til 1970-årene.
Et par av bøkene
omtalte
ASTMog
DIN-standarder,
og slik ble det funnet
frem
til mulige
referanser.
Biblioteket
på NTH
(NTUB)
hadde
bade
ASTMog DIN-standarder.
Litteratursek
i databaser
Ved Dokumentasjonsavdelingen
databaser
etter
artikler
som
heldig
ut og skaffet
i løpet
Flere
av artikkelforfatterne
de ble tilskrevet
og spurt
om
naturstein.
4-5 av forfatterne
stoffet
ankom
såpass
sent
at
7.3
7.3.1
Standarder
o
Definis
oner
på NTUB
ble det søkt
i utenlandske
omhandlet
naturstein.
Søket
falt
av høsten
10 artikler
om emnet.
var spesialister
på naturstein,
og
de hadde
informasjon
om testing
av
svarte
på henvendelsen.
En del av
det ikke er blitt
gjennomlest.
røvemetoder
Standarder
omfatter
testemetoder,
definisjoner,
anbefalte
fremgangsmåter,
klassifikasjoner
og spesifikasjoner
(ASTM,
1978).
I
følge
ASTM
skal
standarder
være
formelt
tatt opp i stiftelsen.
ASTM
star
for The American
Society
for Testing
and Materials.
Prøvemetoder
egenskaper,
omfatter
testeprosedyrer
sammensetning
o.l.
(ASTM,
som brukes
1978).
i bestemmelse
av
r
nas
onale
standarder
7.3.2
Ulike
En del
fisere
Det
standarder.
land har sine egne
for å danne
standarder
utenlandske
å modivanlig
er også
egne prøvemetoder.
standarder.
på nasionale
på navn
eksempler
følger
Nedenfor
fra NTUB og Dokumentasjonsavdelingen
er hentet
Opplysningene
Bakken).
(ved Hilde
NTUB
ASTM
and
Testing
Institut
fur
Deutsches
NBN
Nasjonal
NBS
of Standards
Bureau
National
el.
(Storbritannia)
Standard
New British
NRC
Research
National
hva
(uvisst
tee
NS
Norsk
VDI
Materials
(USA)
(Tyskland)
Normung
DIN
RILEM
7.4.1
for
Society
American
Board
Industry
Concrete
el.
la Recherche,
pour
du Batiment
International
Conceil
Nederland)
(Rotterdam,
et la Documentation
l'Etude,
Research,
for Building
Council
(International
and Documentation)
Studies,
CIB
7.4
The
ved
Standard
(Belgia)
standard
belgisk
Center/Corporation/Council/Comitm. naturstein)
i forb.
som brukes
(Norge)
et
d'Essais
des Laboratoires
Internationale
Reunion
et les Constructions
sur les Materiaux
de Recherches
Laboraand Research
of Testing
Union
(International
and Structures)
for Materials
tories
Verein
Beskrivelse
av
Deutscher
Ingenieure
materialtekniske
(Tyskland)
tester.
Innlednin
Mennesket
i arhundrer.
som bygningsmateriale
har vert brukt
Stein
i
Akropolis
egenskaper
gode
med steinens
kjent
ble tidlig
(Gyldendals
e.Kr.
arhundre
i det 5.
av marmor
ble bygget
Hellas
med platebekledning
Teknikken
1965).
konversasjonsleksikon,
store
(Borgstrbm,
romertiden
i
allerede
i middelhavslandene
ble brukt
1957).
at det
er åpenbart
benyttet
er blitt
til at stein
En av årsakene
bestandig
er
Materialet
den.
på
tilgang
god
har vært
bestandig
gjør
Høy trykkfasthet
ikke.
og det brenner
vær og vind,
mot råte,
gode
Steinens
tak.
hvelvede
og
buer
i
kan brukes
at materialet
for et bygningsmateriale.
ugunstig
er derimot
varmeledningsevne
den
mens
bekledningsmateriale,
som
mest
nå
brukes
Naturstein
1957).
(Borgstrbm,
konstruksjonsmateriale
som
brukt
ble
tidligere
Egenskapene
som
nevnt
i kapittel
testes
ved materialtekniske
tester
er
4. Her følger
en liten
oppsummering:
vannabsorpsjon
spesifikk
vekt
(romvekt)
porøsitet
lydhastighet
trykkfasthet
boyestrekkfasthet
indusert
strekkfasthet
(ved
elastisitetsmodul
(E-modul)
slitasjeverdi
svelling
permeabilitet
varmeutvidelse
i hovedsak
punktlasttest)
Bygningsstein
bør ha liten
vannabsorpsjon,
fortrinnsvis
under
0,5
vektX
(Stenhandboken,
1983).
Lav grad
av vannabsorpsjon
gir et
frostbestandig
bygningsmateriale.
Av samme
grunn
bør porøsiteten
vie.re lav. Den angir
vannopptaket
i volumprosent
av bergartsvolumet.
Det som skier
ved steinsprengning
på grunn
av frostvirkning
kan
forklares
ved følgende:
1) Vann
som fryser
til is øker sitt
volum,
2) Porevann
forflyttes
vekk fra den fremskridende
frosten,
3) Porevann
omdannes
til bundet
vann,
4) Ufrosset
vann
øker
sitt
volum
ved temperaturer
under
frysepunktet.
I tillegg
ma det
nevnes
at en middels
porestørrelse
på mer enn 5 um gjør
bergarten
mer frostbestandig,
siden
vann
da kan dreneres
bort
fra det
frostangrepne
området
(Winkler,
1973).
Trykkfastheten
angir
den høyeste
pakjenning
steinen
kan utsettes
for uten
at det oppstår
brudd.
Høy,trykkfasthet
gjør
som neynt
tidlioere
at stein
kan brukes
i konstruksjon
av buer
og hvelvede
tak. En høy trykkfasthet
kan imidlertid
aldri
utnyttes
fullt
ut i
en konstruksion.
Man vil ha vanskelig
for å oppnå
en ievn trykkfordeling,
og det er alltid
en risiko
for at materialet
har usynlige stikk
og sprekker
som kan føre til brudd
(Borgstrbm,
1957).
Boyestrekkfastheten
uttrykker
motstanden
i et bergartsstykke
mot
bending
eller
boyning.
Med unntak
av leirskifer
har all stein
lav
bøyestrekkfasthet.
Spenninger
som følge
av sterk
vind
og tyngden
av store
snemengder
kan gi bøyepakienninger.
Eventuelle
skjulte
feil
i materialet
vil dermed
kunne
gi spesielt
alvorlige
virkninger ved bøyepakienninger.
Stein
bør derfor
bare
unntaksvis
brukes
i konstruksjonsdeler
som utsettes
for beyning
(Borgström,
1957,
Winkler,
1973).
Strekkfastheten
er en svært
viktig
estimere
en bergarts
motstand
mot
frysende
vann
(Winkler,
1973).
parameter
når man skal
ekspanderende
salter
og
Elastisitetsmodulen
uttrykker
bergartens
evne
til elastisk
formforandring.
E er forholdet
mellom
spenning
og tøyning
og
angis
ved uttrykket
E =
/ . Stein
har generelt
høy E-modul,
det
vil si lav elastisitet,
og dermed
god motstandsevne
mot dynamiske
påkjenninger.
Granitt
og syenitt
har E-modul
på henholdsvis
2-6
og 6-3
(kg/cm2)x1025
(Borgström,
1957,
Winkler,
1973).
Krypning
defineres
som
en
tidsmessig
deformasjon
av
en
bergarts-
Verdiene
spenningsforhold.
for konstante
som utsettes
substans
er
krypningen
E-modul;
av bergartens
er influert
for krypning
bergarter.
i ikke-elastiske
høy
og ved vannabsorpved oppvarming
kan forekomme
Lengdeutvidelse
til i
a ta hensyn
viktig
er spesielt
utvidelse
Termisk
sjon.
temperatursvingninger
for raske
er utsatt
der steinen
områder
varmesykluser.
daglige
i
et ekspansjonsprodusere
tidligere
kan som nevnt
-Kvarts
temperaturdenne
og
oppvarming,
ved40°C
på 545 kg/cm2
trykk
byklima.
eller
kan man få i ørkenforskjellen
av opphetingsom følge
har forekommet
på granitt
-Skade
der
observert
er vanligvis
Skadene
avkjøling-sykluser.
fuktighetsutvidelmed
kombinert
var
og avkjøling
oppheting
ser.
ekspankrystallorientering
med utpreget
i marmor
-Kalkspat
sammen
seg
trekker
og
C-akse
krystallens
med
parallelt
derer
under
temperaturer
ved
selv
skjer
Dette
på den.
normalt
som
så ekspansiv
halvparten
bare
er likevel
Kalkstein
100°C.
(Winkler,
20°C
til
-20°C
fra
temperaturer
ved
dolomitt
1973).
vann
ved at absorbert
skjer
ved vannabsorpsjon
Lengdeutvidelse
stor
relativt
er
Utvidelsen
steinen.
av
til volumutvidelse
fører
fuktes
plater
tynne
nAr
godt
spesielt
merkes
Den
hos kalkstein.
det er
Dersom
krokete.
blir
ved at materialet
på den ene siden
(Borgut
tørker
det
når
form
sin
tilbake
materialet
tar
mulig,
1957).
strdm,
reflekterer
ledningsevnen
den termiske
eller
Varmeledningsevnen
for stein
egenskap
viktig
en
er
og
stein,
en
til
isoleringsevnen
varmedårlig
har
Stein
bygningsmateriale.
til
brukes
skal
som
5-6
marmor
3-7,
basalt
4-8,
Granitt
Eksempler:
isoleringsevne.
verdier
sammenligning
til
har
vann
og
Luft
cm2 °C).
(cal cm)/(s
1973).
Winkler,
1957,
(Borgstrdm
og 0,0072
0,0057
på henholdsvis
7.4.2
Beskrivelse
av
testemetoder
Vannaborpajon
ASTM
C97-83:
Absorption
Building
and
Stone
Bulk
Specific
Gravity
of
Prøvestykkene
kan ha form
av kuber,
prismer,
sylindere
Minste
dimensjon
kan være
2 tommer
(50,8 mm),
største
tommer
(76,2 mm). Forholdet
volum:overflateareal
skal
0,3 til 0,5 tommer.
Prøvene
skal ha glatt
overflate.
Natural
el.l.
dimensjon
være
fra
Prøvene
tørkes
først
i ventilert
ovn ved 105+-r2°C.
De avkjøles
i
30 min i romtemperatur
og veies
til nærmeste
0,02
g (A). Deretter
senkes
prøvene
ned i filtrert/destillert
vann
ved 20+-5°C
i 48
timer.
Prøvene
tas ut en og en, terkes
med fuktig
håndkle
og
veies
på nytt
(B).
Vannabsorpsion
DIN
52103:
i vekt%
Bestimmung
der
=
((B-A)/A)
x
100.
Wasseraufnahme
Det benyttes
prøver
på 350 g og med mest
mulig
sammentrengt
form.
Vannopptaket
kan måles
på tre mater:
under
atmosfæretrykk
(vekt
under
150 bar trykk
etter
utlufting
av prøven
under
vann
(vekt
og under
150 bar trykk
etter
utlufting
av tørket
prøve
under
terking
(vekt
Fremgangsmåten
er omtrent
som
beskrevet
over.
Vekt
av tørket
prøve
mt, bestemmes
til slutt
etter
tørking
i varmeskap
og avkjøling
i romtemperatur.
Formlene
varierer
for hver
fremgangsmåte.
Det vises
til standarden.
NBI:
Vannabsorpsjon
(etter
Det benyttes
sylindere,
Antall
prøvestykker
er
ASTM
terninger
5.
C97-47
og
el.l.
DIN
med
52103)
vekt
150-350
g.
Prøvene
tørkes
24 timer
i varmeskap
ved 105+-2°C.
De avkjøles
i
30 min,
og veies
Mt. Deretter
senkes
prøvene
ned i filtrert/destillert
vann
ved 20+-5°C
i 48 timer.
Prøvene
tas opp,
tørkes
med
fuktig
klut,
og veies
M,. Vannabsorpsjonen
W, beregnes
slik:
W
,
=
M, - Mt x 100
%
Mt
Tetthet/romvekt
ASTM
C97-83:
Absorption
Building
and
Stone
Bulk
Specific
Gravity
of
Natural
Det benyttes
samme
prøver
som under
bestemmelse
av vannabsorpsjon.
De vannmettede
prøvene
veies
i filtrert/destillert
vann
rett
etter
at vannabsorpsjonen
er testet.
Vekten
av neddykket
prøve
finnes
som differansen
mellom
vekt
av nedsenket
veieglass
med bare
vann
og med vann
og prøvestykke.
Se fig.
7-1.
3
,-e
fl
e—Specimm
B—Sumensionbasket.
C—Brassring.
D—Bouom of basket of No. 13 B & S gage I.83 mm) brass wire tal1
tomts soldered
E—Bai1of basket of No. 13 13& S gage(1-83 ntm) beasswneF—Sumensionwire of No. 20 B & S Ilatte (0.812 mm) brass wire.
G—Loop for anachmem to stirrup of balance
Fig.
7-1.
Veiing
av
prøvestykke
neddykket
H—Cutaway section of basket.
f—Waterjar.
J—Water
K—Waserjar support.
L—Balance pan suspension md.
M—Balance pan.
N—Beam of balance.
i vann
(ASTM
C97-83)
Dersom
vannabsorpsjonen
ikke er testet
på forhand,
bestemmes
først
tørrvekt
(A) ved terking
(som nevnt
under
vannabsorpsjon).
Prøvene
senkes
ned i filtrert/destillert
vann ved 20+-5°C
i minst
en time
eller
til luftbobler
ikke dannes
på flaten
i løpet
av en
5 min periode.
Prøvene
tas opp, tørkes
med fuktet
håndkle
og
veies
(B). Deretter
tas prøvene
tilbake
i vannbadet.
Vekten
av
prøven
i vann
(C) bestemmes
før prøvene
har vært
i vannet
i mer
enn 5 min.
Romvekt
DIN
52102:
=
Bestimmung
der
Dichte
Det kan benyttes
regelmessige
geometrisk
enkle
prøver
skal
Uregelmessige
prøver
skal
ha
minst
3 prøver.
eller
uregelmessige
det være
minst
40 mm
et volum
på minst
50
steinprøver.
På
lange
kanter.
cm3.
Det trengs
Ved bestemmelse
av cåtetthet
(Rohdichte)
tørkes
prøvene
først
i
varmeskap
ved 110+-5°C
inntil
konstant
vekt
(maks 0,1 7. endring
i
løpet
av en 24 timers
periode).
Prøvene
avkjøles
i romtemperatur.
Man bruker
den siste
vekten
som ble funnet
ved kontrollmåling
av
om bergarten
hadde
fatt
bestemmes
ved geometrisk
konstant
vekt.
Volumet
beregning,
ved måling
V,
av
av prøvestykket
oppdrift
el.l.
m/V,..
Ved bestemmelse
av nettotetthet
(Reindichte)
bruker
man en 2 kg
prøve
av bergarten.
Prøven
knuses/males
ned til -10 mm, og en
fjerdedel
splittes
ut. De 500 g knuses/males
ned til -0,2 mm. En
fjerdedel,
125 g, av materialet
males
ned til -0,063
mm.
Materialet
tørkes
inntil
konstant
vekt
(se over).
Et pyknometer
fylles
1/4 - 1/2 fullt
med luftfritt,
kokt,
destillert
vann
(evt.
annen
fluid
om nødvendig).
Pyknometeret
veies.
Temperaturen
skal
være
litt under
romtemperatur.
10 cm3 has oppi,
og pyknometeret
veies.
Temperaturen
skal
holdes
konstant.
Differansen
mellom
vekt
av pyknometer
med vann
og pyknometer
med vann
og bergart
settes
lik E. For å fjerne
luftblærer
settes
pyknometeret
i vakuum,
f.eks.
i en eksikator.
Pyknometeret
fylles
nesten
til randen.
Det
skal sta i ro, f.eks.
over
natten,
til materialet
har lagt seg
fullstendig
pa bunnen
i pyknometeret.
Deretter
fylles
det
forsiktig
opp med væske
til randen.
Glasstopp
settes
på og
overflatevæske
på glasset
fjernes.
Pyknometeret
settes
under
termostat.
Det varmes
til 2+-0,2°C
over
romtemperatur,
og dette
defineres
som prøvetemperatur.
Væske
vil
trenge
ut av korken
på pyknometeret,
og når det tar slutt,
har
innholdet
nAdd prøvetemperaturen.
Tørket
pyknometer
veies
til ml.
Pyknometeret
tømmes
og rengjøres,
væske
has i, det settes
under
termostat
og veies
m2. Til beregning
av nettotettheten
brukes
vekten
E (se over),
tettheten
til benyttet
fluid
ved prøvetemperatur
mi og m2:
=
E
m2
Samtidig
+ E -
beregnes
tetthetsgrad
d og
totalporesitet
p:
d =
p =
NBI:
(1 -
Romvekt
5)./.90) 100
(etter
C97-47
% =
og
(1-d)
100
DIN
52102)
%
Testen
utføres
som en fortsettelse
av vannabsorpsjonstesten.
Mt
og M, forutsettes
kjent.
Rett
etter
at M, er funnet
, veies
prøvestykket
helt
neddykket
i vann
Mn.a med en hydrastatisk
vekt.
Differansen
(M, gir volumet
av prøvestykket
med porer.
Romvekten
beregnes
slik:
m, --mn.d
Parøsitet
NBI:
Porøsitet
Det benyttes
De ma ha et
(modifisert
prismer,
volum
på
DIN
52103,
52102)
terninger
eller
sylindrer
som prøvestykker.
minst
50 cm3.
Det trengs
5 prøvestykker.
Prøvene
tørkes
i varmeskap
ved 105+-2°C.
Deretter
avkieles
de i
30 min og veies
M.
Volumet
Ve måles
med mikrometer.
Prøvestykkene
legges
i vann
ved atmosfieretrykk
i 2 timer.
Så legges
de i
en trykkgryte
med destillert
vann,
og trykket
økes til 150 kp/cm2
inntil
prøvene
er fullstendig
nettet.
Etter
24 timer
tas prøvene
ut, tørkes
med fuktig
klut,
og veies
M„.t.
Vanntapet,
differansen
(M,pt - Mt) gir porevolumet
V.
Porøsiteten
beregnes
slik:
P = Ys. =
Vt
M.t
- Fl,.x 100
/.
Vt
Svelling
NBI:
Svelling
(egen
metode)
Det benyttes
prever
med
sylindere,
med et volum
ker.
form
som
på minst
prismer,
50 cm3.
terninger
Det trengs
eller
5 prøvestyk-
Prøvene
tørkes
i 24 timer
i varmeskap
ved 105+-2°C.
De avkjøles
til romtemperatur,
og volumet
Vt måles
med mikrometer
med 1/100
skala.
Prøvene
has i en trykkgryte
med destillert
vann,
og
trykket
økes til 150 kp/cm2.
Etter
24 timer
tas prøvene
ut,
tørkes
med fuktig
klut og volumet
V, males.
Svellingen
S beregnes
slik:
S =
V, - Vt x 100 %
Vt
Bø
estrekkfasthet
ASTM
C99-85:
Modulus
of
Rupture
of
Natural
Building
Stone
Det benyttes
prøver
på 4 x 8 x 2 1/4 tomme
(101,6
x 203,2
x 57,2
mm).Det
trengs
5 prøver
for hver
kløvretning
ag for hver
vat/tørr
tilstand
som skal
måles.
Tørre
prøver
skal terkes
i 24 timer
ved
105+-2°C.
Våte
prøver
skal neddykkes
48 timer
i vann
ved 25+-50C.
Prøvestykkene
legges
pa egger
som vist
i figur
7-2.
Alle
eggene
skal
være
parallelle
under
forsøket.
PAlastningen
er maksimalt
4450
N/min
inntil
brudd.
Beyestrekkfastheten
R beregnes
ut fra
bruddlast
(N), spennvidde
mellom
eggene
(mm), bredde
b (mm) og
høyde
h (mm) på prevestykket:
R = 3W1/2bd2
41
Fig.
DIN
7-2.
Opplagring
het (ASTM
52112:
b
av prøvestykke
C99-85,1SSS)
ved
maling
av
bøyestrekklast-
Biegeversuch
Det kan benyttes
prøver
av kvadratiske
tverrsnitt,
uregelmessige
prøvestykker
og plateformede
skiferprøver.
Kvadratiske:
kantlengde
50 mm, lengde
300 mm, uregelmessige:
100 mm, 600 mm,
skifer:
200 x 100 mm. Prøvestykkene
testes
i lufttørket
tilstand.
Det trengs
5 prøvestykker.
Prøvestykkene
pålastes
av en eller
to
kniveggformede
laster
normalt
på prøvelengden.
Palastingen
skal
være
ievn - 0,2 Nimma
per sekund
inntil
brudd.
Bruddlasten
leses
av i kN.
61.8 = 3
2
NBI:
1000F
bila
Bøyestrekkfasthet
(etter
ASTM
C99-52
og
DIN
52112)
Det benyttes
prøvestykker
formet
som staver
på 5 x 5 x 20 cm.
Flatene
skal være parallelle.
Det måles
på tørre
prøver
(24 timer
i varmeskap
ved 105-2('Ci.
Maten
prøvene
lagres
opp på ses av
fig. 7-2.
Pålastningen
er på 500 kp per min inntil
brudd.
Boyestrekkfastheten
6,32,beregnes
ut fra bruddlasten
Pendnk.,
spennvidden
L., høyden
H og bredden
B:
3pm.„
L.
2BHa
Trykkfasthet
ASTM
C170-85:
Prevene
kan ha
Diameter
eller
mm).
Forholdet
Compressive
Strength
of
Natural
Building
form
som kuber,
firkantede
prismer
eller
lateral
dimensjon
må være minst
2 tommer
høyde:diameter
må være
minst
1:1.
Stone
sylindre.
(50,8
Preven
sentreres
i maskinen
og påføres
startlast.
Se fio.
7-3.
Pålastningen
skal
være
maksimalt
690 kPa/s
eller
0,05
tommer
(1,3
mm) per min.
Trykkfastheten
C beregnes
som forholdet
mellom
bruddlast
W og palastet
aral A:
0 = W/A
-
•
Parollelto
BeddieporRift
Arpendicolorto
Addh,orRill
Skisse
Fig.
7-3.
DIN
52105:
(ASTM
trykkfasthetsforsøk
fra
C170-85)
Druckversuch
formede
uregelmessig
eller
sylindere
terninger,
Det kan benyttes
=
diameter
50 mm, sylindere:
kantlengde
Terninger:
steinprøver.
Det
100 mm lengder.
prøvestykker:
= 50 mm, uregelmessige
høyde
Det
luftterkede.
skal testes
Prøvene
5 prøvestykker.
trengs
ved
sentreres
og prevestykkene
en trykkprøvemaskin,
brukes
Palastningen
og ufettede.
må være rene
Trykkflatene
innsetting.
sekunder.
av 60-90
i løpet
og gi brudd
regelmessig
være
skal
Pmen/A0
Gag=
NBI:
ASTM
(etter
Trykkfasthet
og
C170-50
DIN
52105)
som
pa 50 x 50 x 50 mm eller
som terninger
kan ha form
Prøvene
5 prøve50 mm. Det trengs
50 mm og høyde
med diameter
sylindre
med lagdelingen.
parallelt
på eller
vinkelrett
Det males
stykker.
og
i gang,
settes
pålastning
i maskinen,
settes
Prøvestykket
bruk
ved
61- beregnes
av. Trykkfastheten
leses
Pmsk
bruddlasten
A. og bruddlasten:
trykkflate
av målt
6r
=zmaks
tester
materialtekniske
andre
Blant
permeabilitet,
slitasjestyrke,
nevnes
tetsmodul.
7.4.3
Forsk
eller
Det vil her trekkes
standardene
skrevne
ulikheter.
Prinsippene
for
ved
sammenligninger
DIN og
ASTM,
Ved krav til prevestykkenes
Det kan brukes
fleksible.
prøvestykker.
uregelmessige
prøvestykkene
til hvordan
Underveis
temperatur
110+-5°C,
av
NBI
og
kan
elastisi-
standarder
nas'onale
utferingen
ved
som utføres
varmeutvidelse
de
mellom
se
å
NBI for
forsøkene
er
og beomtalte
pa eventuelle
stort
sett
like.
og DIN-standardene
ASTMer både
form
og helt
former
geometriske
strengt
bade
krav
klare
helt
side
sin
på
har
NBI
utformet.
være
skal
forskjell
er det en liten
i forsøkene
prøvene.
av
tørking
under
i varmeskap
105+-2°C.
og NBI brukes
mens ASTM
til
med hensyn
med
DIN opererer
DIN-standarden
bruker
av tetthet
Ved maling
og NEI
ASTM
tettheter.
av ulike
beregning
tetthet.
og an sort
fremgangsmåte
for
metoder
flere
kun til an
viser
vekt.
konstant
begrepet
av testene
i flere
bruker
DIN-standardene
ikke
i vekt
endringen
skulle
på 24 timer
av en periode
I løpet
En slik
fortsette.
kunne
på mer enn 0,1 X for at forsøket
være
testi
NEI
eller
ASTM
ieg ikke hos verken
finner
nøyaktighet
beskrivelsene.
7.4.4
Konklus'on
(NEI bruker
DIN og NEI
er kun ASTM,
som er beskrevet
Standardene
med i sammenmen tas likevel
metoder,
og egne
standarder
andre
men det eksisterer
likt,
i hovedsak
utføres
Testene
ligningen).
etter
kan viere justert
Testemetodene
ulikheter.
mindre
enkelte
å
det er hensiktsmessig
synes
institusioner
hva de enkelte
med.
arbeide
Sammenligningen
tester
fra ulike
at man
viser
om hverandre.
ikke
uten
videre
kan
bruke
verdier
8.
TESTER
FOR
BESTEMMELSE
AV
LANGTIDSFORVITRING
AV
NATURSTEIN
I
STORBYMILJØ
8.1
Innlednin
Det har vært vanskelig
a skaffe
stoff
til dette
emnet.
Noen
av
personene
som ble tilskrevet
i forbindelse
med innsamlingen
av
standarder
har bidratt
med tester,
men det meste
av materialet
ankom
for sent til å bli gjennomarbeidet
i oppgaven.
Alt innkommet materiale
om standarder
og tester
er imidlertid
overlatt
til
dr.ing.
Terje
Malvik
ved SINTEFAvdeling
for Bergteknikk.
I Tyskland
og Sveits
ser det ut til å ha blitt
arbeidet
med
klimaforvitring
av bygningsstein
i flere
tiår.
Forløpere
til
tester
er omtalt
i bøker
skrevet
før århundreskiftet.
Det fremgår
videre
av det tilsendte
materialet
at forskningen
er i full gang
ogsa
i dag.
8.2
Forvitrin
Det opereres
med flere
typer
forvitring,
bl.a
mekanisk
kjemisk.
Forvitring
forårsaket
av klimaforhold
gir seg
både
mekaniske
og kiemiske
skader
på bygningsstein.
og
utslag
i
Temperatursvingninger
fører
ofte
til gjentatt
frysing
og tining
steinen.
Vann som fryser
til is og ufrosset
vann under
frysepunktet vil gi en utvidelse
av volum,
og bergarten
kan sprenges
i
stykker
(Winkler,
1973).
I første
omgang
dannes
det sprekker
og
riss der forvitringskreftene
får enda bedre
tak.
Vinden
kan komme
med sa
tvers
av. Det samme
kan
liggende
oppå steinplater
Planter
kan
utvikle
seg
pansjonstrykk
stor styrke
skje dersom
(Winkler,
ogsa
sprenge
steinen
innover
i sprekker.
(Milller,
19
).
at plater
av stein
kan
tunge
lass av snø blir
1973).
i stykker
Røtter
kan
dersom
utvikle
brekke
rotsystemet
store
eks-
far
Materialene
kan ogsa
ganske
enkelt
utmattes
gjennom
gjentatte
temperatursvingninger
sommer
og vinter,
natt og dag,
i kjølige
i varme
værlag
og i klart
og i skyet
vær
19
).
Videre
er det store
krefter
kan slås
løs fra bergarten,
i hardtslående
regnvann.
og polering
kan skades.
i
og
Mineralkorn
Av de kjemiske
forvitringsfaktorene
er forurenset
regnvann
av
stor
betydning.
Forurenset
luft gir fra seg skadelige
bestanddeler
til regn
og tåke.
Forurenset
fuktighet
som blir
liggende
pa
bergartsflater
kan gjøre
dype
edeleggelser
på steinen
(Winkler,
1973).
Oppløst
i vann
og luft finnes
bl.a.
aggressiver
som syrer,
baser
og salter.
Om temperaturen
i et utsatt
omrade
i tillegg
er
høy,
vil reaksjonene
mellom
aggressiver
og bergart
gå fortere.
Vann
kan i seg selv
virke
løsende,
selv
uten noen
form
for
kjemiske
stoffer
innblandet.
Kalkstein,
dolomitt
og gips
kan
løses
bort
av rent
vann.
Om vannet
i tillegg
er varmt,
øker
reaksjonshastigheten
(Müller,
19
).
lett
Kjemiske
syrer
fra dyr og planter,
f.eks.
humussyrer,
kan virke
edeleggende
pa bygningsstein
oq annen
stein
(Müller,
19
). Syrer
reagerer
spesielt
med sulfater
og karbonater
og løser
slike
opp.
forbindelser
i
verktøy
virksomme
er det mest
forvitringen
Den kjemiske
sulfater
og
Karbonater
av stein.
med ødeleggelse
forbindelse
til
rekrystalliserer
silikater
mens
helt,
app ag forsvinner
løses
av
følges
kanter
av
oppmyking
og
Misfarging
form.
en mer stabil
(Winkav steinoverflaten
og smuldring
og gropdanning
korrosjon
1973).
ler,
atmosfwre
for forurenset
utsatt
Stein
ved misfarging,
forvitring
begynnende
og Fe-Mg-silikater
hos feltspathardhet
8.3
Klima
i storb
kan
tap
på
tegn
vise tidlige
og nedsatt
av glans
(Winkler,1973).
er
og i uberørte
i storbyer
pa klimaforhold
forskjeller
Det er store
at
viste
siden
år
flere
for
gjort
analyse
kjemisk
En
områder.
klorid,
sulfat,
av
konsentrasjoner
høye
hadde
bymiljø
i
regnvann
innhold
med høyt
I områder
og nitrat.
natrium
magnesium,
kalsium,
surt
bli svært
vil regnvannet
i luften
og svovelsyre
av karbon(Winkler,
metaller
og
stein
overfor
korrosivt
ekstremt
dermed
og
1973).
av et
en sammenligning
har foretatt
(1973)
Winkler
var høyest
Temperaturen
klima.
landlig
og et typisk
varmekilder,
og tallrike
lysrefleksion
ganger
flere
i solstråling.
15 % reduksjon
byklima
typisk
pga.
i byen
for
til tross
av mer skyethet,
på grunn
i byen
var redusert
Solstralingen
steinflater
av utendørs
Tørkingen
støv.
og industrielt
smog
sollys.
mengde
av redusert
som følge
redusert
røyk,
ble
TAke
milje.
enn i landlige
i bymilje
oftere
langt
opptrådte
Tåke
pa 100 % relativ
duggpunktet
rekker
når atmosfæren
utvikles
i
suspendert
kan forbli
av take
drapene
De ørsmå
fuktighet.
dem
og avsette
suge app forurensninger
timer,
i mange
atmosfæren
pa steinflater.
Totalt
tilført
8.4
8.4.1
dårlig
byområdene
sett faller
til
at det er mulighet
uten
Beskrivelse
NBI's
av
tester
klimatest
opp et
Det er bygget
i Trondheim.
institutt
Testen
er
mer fuktighet
ut siden
den opp.
å tørke
omtalt
under
klimatestanlegg
kap.
4.4.
hos
Norges
Byggforsknings-
er
av
Målin
8.4.2
1 sreflektans
omtalt
Testen
er
8.4.3
Stenkontorets
eventuell
4.3.
kap.
under
på
å se
tor
flater
pa polerte
klimaforvitring.
måles
etter
kan
Lysreflektans
i glans
reduksjon
klimatest
A/S)
Landssammenslutning
Stenindustriens
(na: SILStenkontoret
forskning
Industriell
for
med Sentralinstituttet
har i samarbeid
satt
i Oslo
ved Universitetet
institutt
og biologisk
og geologisk
typer
6
av
plater
Polerte
.
klimaforsøk
et 25 Ar langt
i gang
er
Prevene
klimatyper.
ut i fem ulike
er satt
bygningsstein
norsk
mellomrom.
med jevne
undersekt
Undersøkelsesmetoder:
på preven
hinokular
på snitt
lysmikroskop
av
elektronmikroskopi
er det benyttet
.
i prevene
tillegg
strukturer
Prøvene
menster
er
og
bedømt
total
av preven
med
prøver
av
fotagrafier
overflate
polert
og
prevene
av
egenartede
oppsprekkings-
i mineralogi,
ut fra endringer
areal.
angrepet
mengde
ved
og noe kis forvitrer
nefelin
at kalkspat,
Det er funnet
del
stor
en
til
også
er
Glimmer
havvann.
i vann og
oppløsing
bort
revet
ha
slagregn
som
krefter
fysiske
kan
her
men
angrepet,
opp.
lest
blitt
er
de
at
istedenfor
korn
var
vind
sterk
inni tert
ag
med siøspreyt
i amråder
utplassert
Bergartene
utplassert
Bergarter
forvitring.
av
angrepet
mest
små tegn til forvitring.
viste
landsklima
8.4.4
Andre
tester
tar for seg
DIN 50018
a
-vekselklim
kondensvann
DIN
52104
behandler
omtaler
DIN 52106
bestandighet.
ulike
kjørt
bedemmelsesgrunnlag
ver krystallisasjonsforsøk
beskr
DIN 52111
VDI 3797.
gjør
samme
i Sverige
Provningsanstalt
Statens
om jernholdige
for testing
metode
1957).
(Borgstrem,
rustflekking
kan
i forbindelse
atmosfere.
korrosjonspreving
med svovelholdig
fryse-tine-forsek
som
tester
det flere
finnes
DIN-standardene
Blant
stein.
av
vitring
å se på langtidsfor
på
for
med
brukes
til
med
naturstein.
forvitrings-
natriumsulfat.
en
mate
har på samme
bergart
i en
mineraler
enkel
kan
Det
gi
8.5
Kanklus'on
Ut fra de fa testene
som er omtalt
i oppgaven
er det vanskelig
a
fremheve
noen
spesielt.
NBI's
klimatest
omfatter
testing
av fire
ulike
klimatyper.
Det kan imidlertid
være
gunstig
å kombinere
flere
tester
ved preving
av naturstein
mat forvitring
i storbyklima.
Det er ikke tvil
om at det finnes
mye materiale
om klimatesting
og annen
testing
av naturstein.
Min vanskelighet
i behandlingen
av emnet
var at jeg ikke fikk tak i metodene
tidsnok
til å gi dem
en grundig
behandling
i oppgaven.
Som nevnt
under
innledningen
har dr.ing.
Terje
Malvik
fått alt materialet
som er samlet
inn i
lepet
av diplomtiden,
og der finnes
det mye nytt og interessant.
-7cf-
9.
KONKLUSJON
ser jeg at det er mye å ta
er avsluttet,
at arbeidet
Etter
Prevematerialet
med naturstein.
som vil arbeide
på for andre
mot slutten
først
ankom
og Sveits
fra Tyskland
kom tilsendt
bearbeidet.
ikke
er
det
av
mye
så
diplomperioden,
fatt
som
av
flere
inneholder
at brevene
har vist
giennomlesing
En rask
for testing
av standarder
oppsummering
til klimatester,
forslag
og en
av standarder
til forbedringer
forslag
av bygningsstein,
å
man ønsker
dersom
aktuelt
er absolutt
Materialet
del annet.
klimatestet eget
på å utvikle
med henblikk
informasjon
samle
til
navn ag adresser
brevene
inneholder
I tillegg
laboratorium.
i Europa.
i naturstein-miljøet
midt
som arbeider
personer
Ledingen-monzonitten
testeresultatene
og
bygningsstein
bra ut av alle tester.
har kommet
godt
seg svært
steinen
egner
å dømme
til veimateriale.
som tilslag
Etter
som
både
og
er analysert
est for Lødingen
i distriktet
Marmorforekomstene
(hvit
og Fjelldal-Ranheim
(red marmor)
Fjelldal-Nygård
vurdert.
Dersom
tas ut til bygningsstein.
ut til å kunne
ser begge
marmor)
som
ser bra ut, er det bare markedet
testeresultater
fremtidige
ikke".
- skal
"skal
avgjør
i oppgaven
som er beskrevet
Testene
formål.
typer
til flere
stein
er
aktuelle
ved
testing
av
'
10.
BIBLIOGRAFI
ASTM
Absorption
1983:
C97-83,
Stone.
Building
Natural
3ss
1987,
val 04.03,
ASTM
1985a:
C99-85,
Book
I: Annual
ASTM
C119-86,
Stone
Modulus
of ASTM
of Natural
vol 04.08,
of Rupture
Standards,
- en
Stenhandboken
H., 1957:
BORGSTROM,
ionen
Institut
.
och byggnadstekniker
Tekniska
vid Kungliga
med Formlåra
108ss
Stenindustriferbund,
Fjellets
E., 1983:
R. og Broch,
Olsen,
215 15 Ingeniergeologi
2, 28ss
BROCH,
BROCH,
of
Strength
Compressive
1985b:
of
Gravity
Standards,
ASTM
Specific
of
Book
and Bulk
I: Annual
Stone.
Building
3ss
1987,
Natural
Building
för arkitekter
handbok
fdr Materialbehandling
och Sveriges
Hegskolan
I: Selmerog sprengbarhet.
borbarhet
for fag nr.
kompendium
E.: Forelebig
nr.
1983,
NTH
Inst.,
Geol.
- fjell.
materialtekniske
og fjellmassers
Bergarters
E., 1985:
E.: Foreløbig
Broch,
og
R.
lsen,
Selmer-O
I:
er.
egenskap
- fjell.
for fag nr. 215 15 Ingeniergeologi
kompendium
nr. 1, 64ss
NTH 1983,
Inst.,
ls
DIN
52105,
1965a:
Druckversuch,
DIN
52102,
1965b:
Bestimmumg
der
Dichte,
DIN
52103,
1972a:
Bestimmung
der
Wasseraufnahme,
DIN
1972b:
52106,
bestandigkeit,
DIN
52111,
DIN
im Kondenswasser-Wechselklima
Beanspruchung
1978:
50018,
455
Atmosphåre,
schwefeldioxidhaltiger
DIN
52104,
1982:
Frost-Tau-Wechsel-Versuch,
Teil
1,
6ss
DIN
52104,
1982:
Frost-Tau-Wechsel-Versuch,
Teil
2,
2ss
DIN
52105,
1985a:
Druckversuch,
455
DIN
52112,
1985b:
Biegeversuch,
7ss
GUSTAVSON,
M.9.
M.,
Nor.
1973:
geol.
3ss
000
GUSTAVSON,
1:250
til geologisk
Beskrivelse
1974:
M.,
unders.
geol.
Nor.
Narvik.
000,
GYLDENDALS
STORE
KONVERSASJONSLEKSIKON,
LABORATORIUM,
INGENIØRGEOLOGISK
NTH,
Inst.,
Geol,
analyse.
Verwitterungs-
2ss
1:100
Berggrunnskart
unders.
2ss
die
für
Beurteilungsgrundlagen
6ss
Kristallisationsversuch,
1976:
Geol.
bd
1,
Ofoten
kart
mit
gradteig
over
1965
Differentialtermisk
1974a:
6ss
Trondheim,
Norge
ri•
INGENIORGEOLOGISK LABORATORIUM, 1974b: Strekkfasthet
lasttest. Geol. Inst., NTH, Trondheim, Sss
ved punkt-
INGENIORGEOLOGISK LABORATORIUM, 1978a: Fallprøven (flis ghetstall
og sprohetstall). Geol. Inst., NTH, Trondheim, 755
INGENIØRGEOLOGISK LABORATORIUM,
NTH, Trondheim, åss
1979b: Lydhastighet.
Geol. Inst.,
LABORATORIUM, 1978c: Sievers J-verdi. Geol.
INGENWRGEOLOGISK
Inst., NTH, Trondheim, 4ss
INGENIØRGEOLOGISK LABORATORIUM,
Trondheim, 2ss
1982: Densitet. Geol. Inst., NTH,
INGENIORGEOLOGISK LABORATORIUM, 1985: Slitasjeverdiene
Geol. Inst., NTH, Trondheim, 6ss
AV og AVS.
INSTITUTT FOR ANLEGGSDRIFT, 1979: Borbarhet. Katalog over
borbarhetsindekser. Prosjektrapport 8-79, Inst. for anleggsdrift og Geol. Inst., NTH, Trondheim
IntruMALM, O.A. & ORMAASEN, D.E., 1978: Mangerite-charnockite
sives in the Lofoten-Vesteralen Area, North Norway: Petrography, Chemistry and Petrology. I: Nor. geol. unders. 338,
ss83-114
MULLER. F., 1980: Naturstein aus Polen. Folge 1. Gesteinskunde.
Naturstein, vol 35, nr 3, ss 213-219
MULLER, F., 19 : Internationale Naturstein
Ulm, Ulm/Donau, bd 1, 275ss
Kartei. Ebner Verlag
MYRVANG, A., 1987: Kompendium i Bergmekanikk.
drift, NTH, Trondheim, 255ss
Inst. for gruve-
1972: Rapport til Stenkontoret
NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT,
Metodebeskrivelse for prøvning av naturstein. NBI, Oslo,
15ss
om
1983: Building materials and
NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT,
components for exterior walls etc. Weather resistance,
cyclic short time test. NBI-83, NBI, Oslo, 2ss
1995: Rapport om prøving av
NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT,
naturstein (syenitt). Per Skare, NBI, Oslo (privat rapport)
ORMAASEN, D.E., 1977: Petrology of the Hopen mangerite-charnockite intrusion, Lofoten, North Norway. I: Lithos vol 10,
nr 4, ss291-310
STENHANDBOKEN
bd 1 og bd 2. 1983 Stavern, Stenkontoret,
VDI 3797, 1980: Salzsprengtest,
134ss
455
VEILABORATORIET, 1987: Steinmaterialers brukbarhet til vegformal.
Statens vegvesen, Oslo, Blankett nr. 412 B, 5/87, 2ss
WINKLER, E.M., 1973: Stone: Properties, Durability
Environment. Springer-Verlag, Wien, 230ss
in Man's
-
-
$k sse I
5L355iz_ over
sadcliveis
Teentt
(4) -vegg
rustkatree
bletSort
KJ--ueas nizeliebvudet
: en
enes+e
avscas,
stev
ove.# komfuesstvAbloicktoser,
ki e5v+1cite
vget)
irt.s-eptit
bei"j5
e
ru.St.kw,geE
1V-S-4(e..4C
nAg..beless
N-S
-17
84tisse ricw-
-
aoefriovudd
2
novd
st,
oppk bust
SOKL,
gafaa,
Cusilictsrat -sciAd
Kua isepst-)
ficat
vestvattit klpiflatt,
erat faxcia ) heik giuthsi)
Sleisse
an'
outitc»tuti
5
ajøvJ
IBIbke:cosit
Ca_lr
D51puismomy±
,
zu
sg.
-Brønn
G1 owkirtusk-
dt
(sett c 2o cni
u
st
'
"
/1
(It.clt
u,<4.ett
-t-tf
jAkte--
I t<i tut,
„tnt 4-4(
c
le&c.
j
opp-i"
,Latel
_
(25
kj us,
Tert
cid-2
ktlek
,Les- cycEp Ok-u<ad
+41, {tagavit
emks;pp
-vedleg;
3INTEF
AVDELING FOR BERGTEKNII
7034 TRONDHEIM,
NTH.
5-
V
87.12.01
.MARIT
LIV
LARSEN
1 1 MM. BORKJERNE.
k
'MONZONITT
VANNINNHOLD:
VANNMETTET
L/D=2.5
PROVE
NR.
1
2
3
4
5
6
7
TRYVKFASTHET.
MPa
385
381
382
4K2
BRUDDVINKEL.
304
1K182
1K.U51
263
79.3
61.3
53 . 5
54.8
60.3
69.0
56.1
69.0
88.3
76.7
77.4
74.8
264
1K1
78.0
0,
83.8
0
14 PROVER.
MIDDELVERDI:
70.7
0
STANDARDAVVIK:1-7.
15.5
a6k2
285
383
281
9
10
11
12
fl
14
LASTSELLE:
UTSLAG MM.
50 t.
252
mv/v:
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
•
vr-rdlo;g
-
Definisjonty or =orram
Verwenen,
i henhold til
Veglaboratoriet,Analyseforckrifter.
FALLPRVEN
NOMOGRAM
ANAl
Loc: r
LOG
t
40
f
FLISIGHETSTALL
VSI:FORSKR.
25.5.
741 711
1966
Ga-ae.J
1.04
20
50
40
•
2
4
LoG
54
I
l
9 4"
D
52
1.64
<
100
1,66
•
Co
8
t.or.
C
fl
t..0c
58
10
GO
12.
TY
BrC
!I,
A
nni'lLne
TyKw<L:;
Cf0
LOG
Or.
-
62
B
- )
LOGt
14•
64
16
66
18
G8
20
FASTE
rUNKTFIt
I.
50%
MAN rRin,
B
STAVLIOLT
PÅ
mrn
mAxece-
22
/
24
/•42
a
/2
•
1,19
LOt.2
;
74
/•40
7
!..?
76
1-
78
30
2.
50%
MAI
VennU
LOG
C
f
72
0.0752
28
f
• €14
k:
MM
26
LOG
44
En IA1
PÅ
STAYS
MUO
MASKr-
80
ur
32
Mw4
1 1
L rb“
34
0,2256
.
1.60
82
84
32/
35
r 8G
%
nnt/K
AV
NOKInGrANIME
INNvem
r.n
5 ig
parn
N,41 LI
cr.t
eLvArn
NIAgke:År141Nr.
rÅ
1,11
STØRni:
flt.i
I
Liro
eil
....“.exun
Unn
01.111,11:
111
90
71
wI.-11
n:
C`C•
-92
94
un
46
96
OG
/.2(-1/
w411:.
f.K.•4
1: L
00
.nwne,
Sw4I.Arut,
Y
siKtos
.;;•LL
MAt-.1<1
I VL
onnwin
40
421
1
MA!..eLl.v
rÅ
ruNKTUNir
runierr,
Mil
ErIAl
1:1•1hrblAvI•OL
88
rorouln0
Iss<I.
B
On
CLIAT
AV51:7
rÅ
hONI
E r uT
38
T
08
InG5"
1, 1
if;
100
- v2diegg
SINTEF,
AVDELING
FOR BEROTEKNIKK
7034 TRONDHEIM,
NTH.
7-
87.12.01
MARIT
LIV
LARSEN
SPROMET
OC FLISIGHET.
DENSI1FT:
?.73
FRAKSJON:
8-11
DELPROSENT
GRAM
GRAM
OVRL
NEDRE
BUNN
023
1239
• 430
33.0
49.7
17.3
SUM
2422
100.0
PROSENT
OVER NEDRE
FLISIGHET:
1.34
ANTALL SLAS:
20
REST
P4 RUTESIKT
PROVE
NR.
REST
PAKN
SIKT:
I GRAM
170.1
256.0'
88.9
515.0
02.7
OG PAKNINGSGRAD:
1
2
3
4
271
1
274
1
268
1
277
1
3
4
SPROMETSTALL:
PROVE
WR.
1
S-KOR
47.4
49.7
SNITT
SNITT
46.0
49.1
FOR UKOR.
FOR
KOR.
OPPDRAGSNR.:
SAKSBEHANDLER
SPROHET:47.1
SPROHET:49.4
87127A
I LAB:
A.HOV.
48.0
50.4
46.2
48.5
-vedlegg
SINTEF,
AVDELING FOR BERGTEKNIKK
7034 TRONDHEIM,
NTH.
S-
87.12.01
MARII
LIV
LARSEN
SPROHET OG FLISIGHET.
DENSITET:
2.73
FRAKSJON:
11-16
GRAM
OVRE
NEDRE
BUNN
. 1519
1845
462
39.7
48.2
12.1
204.4
248.3
62.2
3826
100.0
515.0
SUM
PROSENT OVER NEDRE
FLISIGHET:
1.28
ANTALL SLAG:
20
REST
PA RUTESIKT
PROVE
NP.
REST
PAKN
DELPROSENT
GRAM
V.
SIKT:
I GRAM
87.9
OG PAKNINGSORAD:
1
2
3
4
262
1
262
1
244
1
269
1
SPROHETSTALL:PROVE
NR.
S-KOR
SNITT
SNITT
1
49. 1
51.6
FOR
FOR
49.1
51.6
UKOR.
KOR.
OPPDRAGSNR.:
SAKSBEHANDLER
4
.L.
SPROHET:49.7
SPROHET:52.1
87129
I LAB:
A.HOV.
52.6
55.2
47.8
50.2
-
nAvdeling for bergteknikk
Division of Rock and Mineral Engineering
FLISIGHET-SPROHET
lfultprövel
LØDINGEN
Prövested/oppdrag:
87129
vart oppdrag nr :
Fraksjon
Dato
8,0 - 11,2mm
Symbol
0
å
11,2 -16,0mm
a
0
å
Provemerking
Bergart/matertaltype
ictizotu
M3NZONI
Humusinnhold, NaOH
Belegg
Densitet, g/cm'
2.73
2.73
Flisighetstall
1.34
1.28
Spröhetstall
48.8
49.7
1
1
49.1
52.1
Pakningsgrad
Korrigert spröhetstall
Merknad:
1D
1,1
let
1,9 1,4
Lo 3,It
1,1 1,2
1,9 1,4 1,N
PUBIONETSTALL
87.12.131
Lo
100
300
500
Nikkeldigelens
omvandling
700
900
1100
°C
magnetiske
\
iI Eksempel
nutt-linje
på
Kvarts
Kalkspat
Kloritt
Hydroglimmer
Kaolin
Montmorillonitt
Ks
Grafitt
Epidot
Hornblende
Pyroksen
Feltspatt
2TA-kurver
:Ingan:tr;acicgi
le?74&
Jotirnal
r.
OrSdr.
nr.
11,5r
rt,
Prøvebet
Lbd
Pufgrarti
H0(fik
Iv
nittrU LIV 1-*t4A
i
;
Hat.
XJ
sliftt-te4.
,
i
M4leornt.
Målehodie
Pap•rh4
• tY4To
g
Sign.
34,o
r
cLoPi
_
ICY
-
Sotirnat or.
Oppdr.
Prøvebet
•
Program
.
Siutt-temo.
Ivlåteomr.
?flo'mast
>
1Hast.
••
...X.
p
T
n
IV1M#hodt
se
`rdo
--1
Journal nr.;
---;--1
Oppdpr.nr.;
;
+ , 4
ii
,.
t
I
-4—
.- - - -
N.)
_
--i
.
2 -
34O
r>-;•(; Cl
..VATIaont
?
>
C
-a)
, a
»l(
J2Po
it.L_MEihode
;
- 1PrØvnbut»Lth4I-2/1 - D'h)fr :
Hast
i program 4
4
Slutt-temp.
; p'
i
---t --
I
i
-4-
i
-4
_
--.1
f•.)
7
1. BORBARHETSINDEKSENE
1.2
DRI
1.23 Diagram for beregning av DRI
Fig. 1.3 viser diagrammet som anvendes for
beregning av borsynkindeksen DRI ut fra sprøhetstallet S og Sievers J-verdi SJ.
Borsynkindeksen kan oppfattes som et sprøhetstall
korrigert for Sievers J-verdi. For Sievers J-verdi
lik 10, en verdi som er vanlig for f.eks. granitt
eller kvarts-syenitt, er DRI lik S.
100
2
c-
150
1
90
1
20
sc 80
iåj
Z
70
2
1
2
>
Cc
m
.
V1
10
5
60
50
40
30
20
10
10
20
30
40
50
60
70
SPRØHETSTALL S
Fig 1.3
Diagram for beregning av DRI
80
9
1. BORBARHETSINDEKSENE
1.32
1.3
BWI
Diagram for beregning av BWI
Fig. 1.5 viser diagrammet som anvendes for beregning
av borslitasjeindeksen BWI ut fra borsynkindeksen DRI
og slitasjeverdien AV. Borslitasjeindeksen BWI nyttes
som grunnlag for å bestemme levetid på borkroner og
borruller etc.
80
70
10
uJ
6,43
ai
-1
.1)21-g
A = 71
50
50
ra 40
1,0
0
10
m 30
130
20
90
10
aR11
0.5
1
2
3
5
10
20 30 50
SLITASJEVERDIEN
Fig. 1.5
Diagram for beregning av BWI
100
AV
9a
1. BORBARHETSINDEKSENE
1.3
Sammenheng mellom DRI og BWI
For de fleste bergarter er det en sammenheng
mellom DRI og BWI, slik at en bergart som har
lav DRI også har høy BWI og omvendt.
I fig. 1.6 er DRI plottet mot BWI for forskjellig kvartsinnhold i bergarten.
Sammenhengen mellom DRI og BWI som funksjon av
kvartsinnhold er vist i fig. 1.7. Kurvene er
tegnet på grunnlag av fig. 1.6.
Følgende tilnærming er brukbar for de fleste
norske bergarter med 10-40% kvarts.
BWI
DRI
Ekstremt høy
Meget høy
Høy
Middels
Lav
Meget lav
Ekstremt lav
21
28
37,
49
Ekstremt lav
Meget lav
Lav
Middels
Høy
Meget høy
Ekstremt høy
65
86
114
For andre kvartsinnhold må sammenhengen DRI -BWI
vurderes nærmere (fig. 1.7).
D
= 47
e),Aj
Z
t. dc t ct
Ltrielt)
C
in:kirtin
be..”
L.znsUi
1.Nic
63
53
43
33
23
13
3
BWI
80
Kvartsinnhold
•
%
%
%
%
%
%
%
%
'
‘x
.
%
\
%
.
%
\
‘%
%
\
•
%
.
%
%
k
%
%
'.
%
%
%
.
%
%
\
%
%
%
%
%
•%
\
%%
%
•
%
\
%
%
.
%.
%
%
%
%
%
.
%
%
%
‘
%
%
%
.
%
%.,
%.. '.%
-.4.
914%
4. 4% 4 %%
%
%%
‘•‘
i %% ,..,
%...
..
I
-%.
`..
%.
• ..
. ..
. ..
%..%.
..
1
.
.
.
... %.
....
%. . ....
...%...".
... "....
$%
...,„ •
.. ?
.%.
70
EH
60
MH
50
H
40
M
30
L
20
0 % cir<rm'^l
0
—.
i
w e
I)b I
-
10 %
10
- 20
% (.» S
20
- 30
% AI
30
- 40
%I.,1 (-;
40
- 60
964w
> 60
96,..(17
/4 /
I
1
10
I
i
i
..
.%
. ......4
...
.....
......
3
.............
Z
..si.
e......
e...
EL
DiqI
10
20
EL
Fig.
30
40
L
ML
1.7 Sammenheng
50
M
mellom
60
DRI
70
II
og BWI
80
som
MH
funksjon
90
100
av
kvartsinnhold
g
av '
I
MC
9")
i bergarten.
STEIN tiL
VEGMATERIALE
/
av
Rapport
arkivert:
PrØver
TET
FRAKSJON
1,0 - 11,2
under
FRAKsev,SJON
BERGART
PROVE SYMBOL
FRAKSJON
arkivert
19
19
/
Dato:
SAKSBEHANDLER
OPPORAGSGIVER/PROSJEKT
ANLEGG/LOKALI
GEOLOGISK INSTITUTT, NH
LABORATORIUM
INGENIØRGEOLOGISK
PAKN.
GRAD S
Szo
f
11,2 - 16,0
"/0
60
K1 4
50
ASFALTDEKKER
10 3
SPROHEISTALL
40
Trafikk
gruppe KLASSE
3 el.bedre
Asfaltbetong
K1 2
30
KORRIGERT
Sandasfalt
Asfaltert
og steinfylt
3
—
n
—
sandasfalt
1,20
1,30
1,40
1,50
1,60
1,10 1,20
1,10
1,40
1,50
Trafikk
gruppe og type
tung
>6000
3000-6000
Tung
Meget
Å D T
Sum motorkj.
lett
500
t.
Herav busser
1,5 t
og lasteb.
>1200
E
1,60
FLISIGHETSTALL
Meget
Grus og knust
3 el.bedr
stein
4
Asfaltgrusbetong
20
1,10
kpkeTgrrouf
KLASSE:
BERELAG
Asfaltert
3
Top eka
2
A
Asfaltstabilisert
grus
sand/
5 —"—
Overflatebehandlinger
A
9rus
Penetrasjonspukk
krav)
2 _,,_
(ikke
Oljegrus
-
B
-
B
krav)
E
2 — 11—
3_ —
4
—"
—
-o—
A B 3 -"
5
—
Ottadekke
BETONG (ikke
GRUSDEKKER
Ren grus
A
B
-
—
-
300-1200
25
pukk
f
S20
B 300
<1,50
<70
B 500-600(spennbetong)
<1,50
<50
6\4'exbio
„ StE1 P.) T1 L
Pid3r1 n
sr
01V
VGIMATEI2IALt.
PoLsci
,199ktitSiCIM
"
,C)-II , z
•
rcu oveit 1a
CA,1.
3 - (41 z
:
Prattf,jcin
rnAcut t'
11,21‘,0
14.) .
3
Sk,„z52,1
g,o-it,z
As
aik
arbti.kti/A-
:
A slcuUlkaraoti5
A
(
k I . 3 ei . L.Qcru-e)
vus Luzion9 (kr . 4 Ci kiect4e)
Q5ce.x)clai3
-(cLik
-+
( egi 3 ei kurla-)
+
stein +-9.1Å d o.
Ineincund I. ((d 3e1 icedx)
00241cds
Toralca,
3) G,vus claduzs-
:
R e-h crus
(
(aiat
Ufiter)
(til
.2
(fii
-f-
laecb-e)
.2
162die)
0
3 etiopc124.)
E (
4) aaiket 09. :
0
etsct4e
E (p)
cd.vun
G vtw og ktuatdat E.tul4s. ( » 3)
A5 .E0...ixak. Fulac.
A-s
AslaLtStobIlkattrs
A-s
As 1oktak
somd/sius
-
cieLtke
aQ.,tu%:
B at
-
I-
-
+
.+
( » 3)
-i-
+
(>5)
±
-i--
(»4)
-i-
+
( >5)
cf)
+
+-
--i-
+
+
t
A- 8 (2/3)
-+
-f-
(7,5)
-I-
+
4
+
+
0
(2,
Penekto&ionseut,14
I
( ," 4 )
A -113 (7,4)
Otta
0
)
( f < 1,0 , 5.20c .70)
8 501)1(000(tr,,,betes,(,; (4 ‹ frio , sx,<.56)
-
STATENS
STEINMATERIALERS
VEGVESEN
glainkett m Ø21)
Arkk nr.
BRUKBARHET
Bilag nr.
TIL VEGFORMÅL
Fylke:
Nordlond
Kartblad
nr.:
Materialtak:
Veg nr
Prøvested
i taket:
serie: M
II
Hp.:
Lab.pra.
Kommune:
L. din
UTM-koord.:
nr.:
E r:
Km/profil:
dybde, m:
en.
nr.:
Oppdr.
(Jttatt dato
nr.:
-n
- (37
VISUELL KVALITETSKLASSIFISERING: *)
Antall stk.
korn vurdert
Kvalitetsklassifiserin - %-vis fordelin
Meget sterke
Sterke
Svake
av korn vurdert
Meget svake
stk.
MEKANISKE EGENSKAPER:
Kornstørrelse mm
8 - 11 2
Tegnforklaring
•
•
•
Flisighetstall - f
i,34
Sprøhetstall - s
417,1
Pakningsgrad*)
i
Korr. sprøhetst. - st yq:
Materiale < 2 mm - %*)
Laboratorie ukket - %
Merket
: Slått 2 ganger
f/s1
Middel
o a /
2)
3)
Abrasjonsverdi - a: 1)
11 2 -16
Å
411
425
70
60
11-11.
gq ?
450
52,1
I
III
t./.0
30
025/
Middel:
Slitasjemotstand: a - V-s-1 =
ANDRE EGENSKAPER:
Densitet:ps:
g.73
Humusinnhold:
*)
Lyshet
klasse:
Vedheftning til bitumen:
*)
Belegg:
20
0•
1
1,201,301,40
1,50
1,60
— f
v/metode:
Tilleggsanalyse:
Merknad:
sion.
PETROGRAFISK BESKRIVELSE:
Reaksjon med HC1:
*)
Beskrivelse av materiale < 2 mm:
x) Se baksiden
STED:
sign.
DATO:
UNDERSKRIFT:
1.~
cria7 rit
f,‘/
n
4.
-nri-ns-2-9,12/
.4-2/nyi
•2y
n-to•
fln
ny
,Z4.1,1/
*
-57
6727,77
2
r75
rAzir
7rilre,,/
---Jrare
6.2
#32
/(27.~A
y
.
Å21444,/
,2W
-;c
e
(729
553;p9A-